d e s i g n o g s t i l h i s t o r i e

Nina M. Lind-Solstad og Marit Amdal

d e s i g n o g s t i l h i s t o r i ef r a 1 7 5 0 t i l i d a g

bokmål

Yrkeslitteratur as

© Yrkeslitteratur as, Oslo 2008

ISBN 978-82-584-0572-3

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverks-loven eller i strid med avtaler om kopiering som er gjort medKOPINOR, interesseorganisasjon for rettighetshavere tilåndsverk. Forbudet gjelder både hele verket og deler av det,medregnet lagring i elektroniske medier, visning på bilde-skjerm og innspilling på bånd.

Utgitt etter oppdrag og med støtte fra Utdanningsdirek to -ratet til bruk i videregående skole, programområdet designog håndverk, videregående kurs 2.

Boka er del av et undervisningsopplegg for design og hånd-verksfag i videregående skole utviklet av NRK og Yrkes-litteratur as.

Yrkeslitteratur asPostboks 5178, N-0302 OsloTlf. 23 27 59 00, faks 22 43 02 39post@yrkeslitteratur.nowww.yrkeslitteratur.nowww.nrk.no/skole/designoghandverk

Illustrasjoner og foto: Marit Amdal s. 18, 21, 24 (venstre), 40,58 (høyre) 59, 64, 65, 66, 67 (nederst) , 68, 69, 79 (nederst),90; Blomquist s. 19; Ellen Brandt s. 92; Anja Maria Brænd s. 33, 91 (øverst), 93; Rigmor Haugsand s. 82 (høyre); PålHermansen s. 39; Rune Jakobsen s. 35, 48 (nederst), 58(venstre øverst), 74, 91 (høyre nederst); JUPITERIMAGES s. 23, 24, 25, 27, 32, 34, 86, 87; Arne Kjeldstadli s. 42-43,73; Astrid Storaune Larsen s. 82 (venstre); Nina M. Lind-Solstad s. 12, 46, 48 (øverst), 54, 71, 72, 78 (øverst); Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum s. 60, 65; Peter Opsvik AS s. 88; Lotte Rasmussen s. 30; Yrkeslitteratursbildearkiv (øvrige illustrasjoner/foto)

Omslagsdesign og -illustrasjon: Hege Evensen Trykk: Interface Media AS, 2008

F o r o r d

5

Design og stilhistorie er skrevet for deg som harvalgt et videregående kurs 2 innenfor design og hånd-verk, f.eks. interiør og utstillingsdesign, design og tekstil, blomsterdekoratør, design og trearbeid, aktivitør, frisør, båtbygger, glasshåndverk eller smed.Andre håndverksfag er også aktuelle. Andre somønsker å bli bedre kjent med design- og stilhistorien,får oversikt og innsikt når de bruker Design ogstilhistorie. Denne boka og nrk-nettstedet for designog håndverk utgjør til sammen et læremiddel som erfelles for flere håndverksfag.

Boka tar for seg arkitektur, interiør, klesmoter, bruk avblomster og hvordan frisyrene har skiftet i takt med altdet andre. I kapittelet om historismen tar vi deg med tilOslo og byens paradegate: Karl Johans gate. Mange

kjente bygninger er bygd i historismens tid, og her kandu bli kjent med arkitekturen og bakgrunnen forhvordan byen ble til.

På nettstedet finner du filmopptak, bilder, intervjuer,tekster, oppgaver, reportasjer og nyttige klipp fra NRKsarkiv.

Vi takker for velvillig utlån av bilder, særlig gjelder det Nordenfjeldske Kunstindustrimuesum, Peter Opsvik AS, Anja Maria Brænd, Rune Jakobsen ogArne Kjeldstadli. Takk også til Ekbergrestauranten forvelvilje ved fotografering i deres lokaler.

Ski og Trondheim i juli 2008Nina M. Lind-Solstad og Marit Amdal

Bruk av bok og nett 8Wikipedia – et oppslagsverk 8

Google – en søkemotor 8

Internett – en kilde til informasjon 9

Stilepoker 10

Kulturen i vår del av verden 13Kulturhistorisk utvikling 13

Klassisisme 15Pompeii skaper mote 16

Klesmoten rundt revolusjonen i 1789 16

Interiør og dekor 17

Revolusjonen i Frankrike 18

Tilbake til naturen 19

Napoleon kommer til makten 20

Empire 21Klesmote 22

Hårmote 22

Bruk av blomster 23

Interiør og dekor 24

Arkitektur 25

Kunst 26

Den industrielle revolusjon 27

Mot en moderne tid 27

Biedermeier 28En stil for industriproduksjon 29

Klesmoten 29

Hårmoten 31

Interiør og dekor 32

Blomster 34

Arkitektur på midten av 1800-tallet 34

Livet i Norge 35

Historisme 37De forskjellige nye stilene 39

Klesmoten under historismen 41

Utforming og bruk av blomster 41

Historismen i Oslo 42Byutvikling i Oslo på 1800-tallet 43

Bygninger forteller om sin tid 48

Nasjonalromantikk 51Dragestilen 52

Blomster – en handelsvare 55

Hjemmets utvikling rundt år 1900 56Arts and crafts 57

Art nouveau – jugendstil 58Ålesund – byhistorie og arkitektur 59

Interiør 61

Moten 62

Norge på 1900-tallet 63

6

I n n h o l d

7

Art deco 64Ny tid, ny stil 65

Arkitektur 66

Moten i art deco 67

Interiør 68

1930–årene 70

Funksjonalismen 71Arkitektur, møbeldesign og funksjonalisme 72

Funksjonalismen i Norge 73

Modernisme 751950-årene 75

Norsk etterkrigsarkitektur 75

Påvirkning utenfra 77

Scandinavian Design 1950–1970 77

Stil og mote 81Klesmoten 1930–1950 81

Motebildet i 1950-årene 83

1960-årene 85

Postmodernismen 1965–1980 86

1970-årene 86

1980-årene 88

«Nyfunkis» 1990–2000 90

Arkitektur i 2000 91

Moteskapere og designere 92

Industridesign 93

Litteratur 95

Stikkord 96

Design og stilhistorie legger vekt på å utvikle degrunnleggende ferdighetene: å kunne uttrykke segskriftlig og muntlig og kunne lese og regne, og emnetpasser særlig godt til bruk av digitale verktøy. Boka giren oversikt over grunnleggende trekk i design- ogstilhistorien. Gjennom konkrete eksempler lærer vi åkjenne stiltrekk og karakteristiske detaljer i ulikeepoker. For at du som elev/lærling skal finne gode eksempler fra fag og yrker du vil fordype deg i eller erspesielt interessert i, er det viktig at du bruker Internettog oppslagsverk aktivt, spør på biblioteket, går påmuseer osv. NRKs nettsted for design og håndverks-fag har mye stoff til fordypning. I tillegg er det viktig atdu gjør deg kjent med andre nettsteder og digitalehjelpemidler og bruker de hjelpemidlene du finner på etbibliotek. Vanlige papirleksikon er svært nyttige.

Mange av oppgavene i boka forutsetter at du særligbruker digitale verktøy og Internett aktivt, f.eks.Google, Google bilder og Wikipedia.

Wikipedia – et oppslagsverkWikipedia er et fritt tilgjengelig oppslagsverk påInternett. Det skrives av frivillige bidragsytere fra hele

verden. Innholdet kan kopieres og brukes fritt. Du kanderfor hente inn bilder og tekst slik du vil i ditt arbeidsom skoleelev og lærling. I denne boka anbefaler viderfor å bruke Wikipedia som et arbeidsverktøy til for-dypning og illustrering av design- og stilhistoriskeemner. Helst skal du kontrollere at opplysningenestemmer, ved å bruke andre hjelpemidler også.

Google – en søkemotorI skolearbeidet, som lærlinger og senere i livet når vi erhåndverkere, trenger vi å finne ut mer om bestemteforhold eller emner. Ofte kan ikke Wikipedia eller andreoppslagsverk gi svar. Ved hjelp av Internett og et pro-gram som kan søke informasjon ut fra stikkord ellergrupper av stikkord, kan vi finne kilder til kunnskap. Ensøkemotor er en type dataprogram som henter framtekst som ligger på nettsider, fra hele verden.

Google har flere tjenester. Du kan søke etter tekst ogbilder. I yrkesfag er det ofte inspirerende å se hvordanandre har skapt produkter. Søk på Google bilder. Derkan du få mange treff. I denne boka anbefaler vi der-for å bruke Google som et arbeidsverktøy til fordyp-ning og illustrering av design- og stilhistoriske emner.

8

B r u k a v b o k o g n e t t

Internett – en kilde til informasjon

På Internett fins det mange andre steder enn Googleder du kan finne informasjon. På noen nettsteder mådu være registrert som bruker med brukernavn ogpassord. Brukernavn og passord er da din personligekode, din «nøkkel» til det aktuelle nettstedet. Da er duøkonomisk og juridisk ansvarlig for det som skjer pånettstedet når ditt brukernavn og passord blir benyttet.Personlig brukernavn og passord bør du derfor passepå og være forsiktig med slik du er forsiktig med etnøkkelknippe.

Når du bruker Internett, er det viktig å utøve kilde-kritikk. Det er flere grunner til at du skal være kritisk tilkilder på nettet: Alle kan legge ut hva som helst påInternett, og vi kan ikke vite om de opplysningene vifinner, har vært kontrollert og kvalitetssikret. Mangekan ha forandret på en annens tekst og så gitt inntrykkav at de har skrevet den selv. Da er den jo egentlig«stjålet». Et profesjonelt utseende, en fin layout, på ennettside kan få oss til å tro at det som står der, erpålitelig og seriøst. Det behøver ikke være tilfellet.

Her er noen nyttige spørsmål som du kan stille:• Er personen eller firmaet bak nettstedet troverdig? • Finner du opplysninger om hvem som er ansvarlig

for innholdet? • Finner du noe om når siste oppdatering fant sted

(dato, år e.l.)? • Er det mulig å få tak i den som har laget det (e-post,

telefon, organisasjonsnummer)? • Er det oppgitt kilder eller referanser til kilder? • Er informasjonen nøytral? Eller er det noen som

ønsker å selge noe? Er det politisk propaganda, ellerer det f.eks. offentlig informasjon?

• Sjekk URL-en. Hvis den inneholder tegnet tilde (~),kan det bety at det er en privat hjemmeside.

• Stemmer det som står på nettsiden, med det somstår i papirleksikonet?

På nettvett.no fiinner du informasjon, råd og veiledningom sikker bruk av Internett. Informasjonen er laget avPost- og teletilsynet.

På norge.no finner du veien til mye offentlig infor-masjon, f.eks. statistikk.

9

Klassisk stilAntikken, gresk-romersktid, 500 f.Kr.–500 e.Kr.

Klostergård, Italia ca. 600e.Kr.

Gotisk stilEuropeisk arkitekturstileller spissbuestil fra middelalderen, ca. 500–1500 e.Kr.(Norrøn tid eller vikingtid,700–1000 e.Kr.)

Trondenes kirke erverdens nordligste stein-kirke fra middelalderen.Kirkedør i spissbuestil.

RenessanseHenter fram elementer fraantikken, 1400–1500-tallet

BarokkStilart på 1600-tallet medsvungne og svulmendeformer

RokokkoStilart 1735–1770,interiørstil som er asymmetrisk og lett

I denne boka begynner vi med klassisismen

Klassisisme1750–1800, helt likantikken, etter utgrav-ingene i Pompeii

Empire1800–1815, Napoleonskeiserstil, som var klassiskpreget

10

S t i l e p o k e r

Biedermeierca. 1820–1850. Avledetav empire, mest møbel-og interiørkunst

Historismen1850–1900, de gamlestilartene blandes – stilfor-virringens tid

Møblement i nyrokokko –historismen

Dragestilenca. 1900, nasjona l -romantisk stil som ser til-bake til norsk middelalder

Art nouveau(jugendstil)ca.1890–1910, organisk(funksjonstilpasset) ogelegant

Art deco1920–1940, geometriskeog organiske linjer

Funksjonalisme1929–1960, geometriskeformer, stål og glass

Scandinavian Design1940–1970, funksjonalis-tisk stil i Skandinavia; brukav mye bøyd tre og teak

I vår del av verden går det et designmessig skille om -kring år 1750. Før det var det stort sett de adelige ellerde rikeste som hadde råd til å bygge store hus ogpalasser og utstyre dem med flotte møbler og vakkertinventar. De knyttet gjerne til seg de dyktigste hånd-verkerne.

Den stilen som var vanligst på 1700-tallet, gir påmange måter grunnlaget for de stilepokene somkommer senere. Det er i hovedsak de sammestiltrekkene som siden gjentar seg, men de blir dabrukt på en annen måte. Det ser vi på små forskjelleri uttrykksmåten, i utformingen av gjenstander ogdetaljer.

11

12

21

E m p i r ei M e l l o m - E u r o p a 1 8 0 4 – 1 8 2 5 ,

i N o r g e 1 8 1 0 – 1 8 4 0

Empire-interiør (Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum)

Klesmote

Napoleon forbød import av dyre og tynne silkestoffer,i stedet ble det brukt stivere stoffer. Det gjorde atkjolene måtte bli enklere og uten så mange draperiersom før. Kvinnene hadde enkle kjoler der kjolelivetendte under bysten, inspirert av antikken. De sånesten ut som levende søyler.

En typisk empirekjole. Høyt liv og lav utringning

Mennene hadde trange bukser, sjakett og halvhøyestøvletter. Mange brukte etter hvert lange bukser. Denkarakteristiske tosnutete napoleonshatten var påmoten.

Napoleons to koner, Joséphine de Beauharnais ogMarie Louise av Østerrike, bidro til sin tids mote og stil.Du finner eksempler på interiører, møbler, klær,smykker og frisyrer fra napoleonstida på mange avbildene av dem som fins på Internett. Google bilderhar et utvalg. Bilder finner du også på hjemmesidenetil museer og andre.

Borgervæpningen i Bergen i 1814 brukte uniform med tosnutet admiralshatt

22

Hårmote

Hårmoten i empiretida kan beskrives med stikkordenesmåkrøller rundt ansiktet, hårbånd og håret ellers bortfra ansiktet. Det var vanlig å klippe håret helt kort for dedamene som brukte parykk. Parykk var mote også påden tida. Etter napoleonstida ble frisyrene mer kunst-ferdige igjen, med oppsatt hår som ble dandert medfletter og blomster stukket inn i håret.

Mennene hadde kinnskjegg og lokker ned i panna.

OPPGAVER

Finn bilder som viser hvordan stil og motevar på denne tida. Prøv å finne bilder somforteller om interiører, påkledning, bloms-terekorering og hårmote.

Bruk Google bilder til å finne eksempler på gamle greske møbler og en moderneklismos stol.

En stil for industriproduksjon

Utover på 1800-tallet ble det vanlig å innrede stua somet koselig oppholdsrom. Stilen biedermeier kom påmoten. Navnet kom av sammenslåingen av to navn:biedermann (besteborger) og bummelmeyer (bummel= ranglefant), to tyske besteborgere fra et vittighets-blad.

Varer og møbler ble nå masseprodusert og var opp-nåelige for flere vanlige borgere. Idealet var å få det såfint hjemme som det var hos det rike borgerskapet.Selv om familiene hadde mange barn, var det vanlig åha en egen finstue til høytidelige anledninger. Det somble betraktet som fint, var ofte møblene fra århundrenefør. Nå kunne slike møbler produseres maskinelt ogkjøpes for en billig penge.

OPPGAVE – diskusjon

Hvilke grupper i samfunnet ble regnet medtil borgerskapet?

Hva ligger i ordet besteborgerlig?

For å delta i diskusjoner bør du ha satt deginn i den saken diskusjonen skal dreie segom. Bruk Wikipedia, leksikon, andre opp-slagsbøker osv. Når et emne skal diskuteresi klassen, bør noen ha som oppgave åpresentere temaet for diskusjonen slik atdere kan begynne diskusjonen på et fellesgrunnlag.

Biedermeierinteriør

Det nye borgerskapet ville også ha det mer komfor-tabelt. Enkelte fikk innlagt vann og vannklosett. Mangehadde råd til egen symaskin. Familien samlet seg rundtbordet, og det var vanlig med høytlesning underparafinlampene.

Klesmoten

Midjen ble synlig igjen, og det ble vanlig å brukekorsett for å stramme inn. Skjørtene hadde et vold -somt volum. Det ble brukt spiler i et spesielt under-skjørt som ble kalt krinoline. Ordet kommer av crin,som på fransk kan bety hestehår, og ordet for lin.Renningen var av lin, og hvalbein kunne brukes til av-stiving sammen med isydde hestehår. Utenpå der igjenvar det flere lag underskjørt i bomull.

Ellers var det mye bruk av silke i klesdrakten. Silkenvar lett å forme. Småjentene brukte mamelukker.

29

Brudebukett i biedermeierstil

På denne tida begynte det å bli vanlig at en brudhadde en blomsterbukett når hun giftet seg. Førdette ble blomster bare brukt i brudekronen, ellerbruden hadde pyntet drakten sin på forsiden. Da vardet gjerne blomster som luktet godt, f.eks. lavendel,rosmarin og timian. Brudebuketten rundt 1850 var litenog tett med en mansjett av tyll rundt.

Krinoline: Da det ble moderne med sværtvide skjørter i 1830-årene, kunne kvinnenebruke opptil elleve underskjørt. Det sier segselv at det var tungt å gå med noe slikt. I1864 ble krinolinen av stål oppfunnet ogpatentert. Dermed overtok stålspilene opp-gaven med å spile ut skjørtene, og under-skjørtene var en saga blott. Stativet holdtskjørtene ut fra kroppen som en klokke, ogomkretsen på et skjørt kunne være opptil timeter. Krinolinen fremmet også bruken avpossementer, kniplinger, broderier og stor-blomstrete stoffmønstre i all sin prakt,ettersom dekoren ikke forsvant i dypefolder.

Finn et bilde eller en tegning av krinoline.Tegn skisse av en krinoline i arbeidsboka.

En mamelukk var egentlig en slave somvar livvakt hos sultanen. Disse livvaktenehadde på seg løse buksebein som hangnedenfor en lang skjorte. På midten av1800-tallet ble slike plagg mote for små -jenter, og buksebeina ble kalt mame lukker.

Finn bilder av mamelukker, f.eks. påWikipedia eller i en bok om motehistorie.

30

Haute couture

Før 1850 ble det meste av klærne laget av skreddereeller sydamer som kom hjem til kundene. Paris varkunstens midtpunkt og ble også sentrum for moten.Engelskmannen Charles Frederick Worth åpnet i1857 en motesalong midt i Paris. Han designet og fikksydd de lekreste plagg som ble vist fram av vakredamer i salongen. Etter dette fikk vi uttrykket hautecouture – som oversatt betyr den ypperste motekunst – om klær designet, skreddersydd og solgt i en salong.Motehuset Worths kunder var fra hoffet og adelen, ogWorth visste å ta seg betalt.

Filmen «Tatt av vinden», med handling hovedsakeligfra borgerkrigen i USA (1860–1865), gir et godt bildeav stilen.

OPPGAVER

Finn ut mer om stilen biedermeier i Elsa Be-skows bok «Tante Brun, Tante Grønn ogTante Fiolett». Hva kan tegningene fortelledeg om livet på denne tida? Tenk på fagetditt.Finn ut mer om Charles F. Worth og hautecouture.

Innredningene fulgte datidas smak med inspirasjon frade europeiske hovedstedene. Malermestere somPeder Wergmann og Georg Marcus Nordraakdekorerte veggene. Møblene ble delvis bygd i Norge.Det ble anskaffet forgylte praktmøbler til de offisiellerommene fra Berlin og Stockholm. Stilen var louis-philippe og nybarokk. De kongelige leilighetene blemøblert i pseudostilarter som nyrokokko, nybarokk ognyrenessanse med enkel ornamental dekor. Bruks-møblene til spisesalene og værelser beregnet på hoffog stab ble utført i den borgerlige nordtyskebiedermeiertradisjonen. Mange av disse møblene erfortsatt i bruk.

Nye porselensbadekar avløste sinkbaljene på Slottet i1890. Elektrisk lys ble installert ved århundreskiftet1900. De gamle lysekronene ble solgt på auksjon ogdelvis gjeninnkjøpt under rehabiliteringen tidlig på2000-tallet. Den første personheisen kom i 1903, ogdet er senere kommet flere.

Louis-philippe-stil – fransk nyrokokko,oppkalt etter kong Ludvig Filip 1. Brukesogså om det vi kan kalle fransk bieder -meierstil.

Et av de flotteste og mest omtalte rommene er Fug-leværelset. Det ble malt og dekorert i 1841 av dendansk-norske maleren Johannes Flintoe (1787–1870). Rommet er i bruk som venterom ved audienserhos kongen. Kong Haakon og dronning Maud fulgtesin tids moderne smak og lot Slottet ominnrede mensde selv var på kroningsferd til Trondheim i 1906.Norges første kongepar valgte å innrede enfamilieleilighet. Det var noe nytt, for tidligere haddekonge og dronning hatt hver sin leilighet. Senere konge par har gjort tilsvarende valg og modernisertbygningen etter de funksjonelle behovene i sin samtid.

Slottsplassen

Slottsplassen er antagelig den plassen flest nordmennhar et forhold til, spesielt med tanke på 17. mai-feringen som blir vist på NRK hvert år. Karl Johan,både statuen og gata, er noe av det som gjør Oslo tilOslo.

På nrk-nettsiden finner du flere filmer fra Det kongeligeslott og fra Karl Johans gate.

45

Stortingsbygningen

Et av de andre betydningsfulle byggverkene som liggerved Karl Johans gate, er Stortingsbygningen, innviet5. mars 1866. Stilløsningen er basert på en blandingav italiensk og nordisk byggetradisjon, tegnet av densvenske arkitekten Emil Victor Langlet (1824–1898).Den lombardisk-romanske stilen som Langlet brukte,var ny, og bygningen som helhet hadde ikke noe kjentforbilde.

Løvebakken er oppkjørselen foran stortings - bygningen. De to løvene som vokter rampene opp tilinngangsplatået, har gitt navn til Løvebakken. De erformet av billedhoggeren Christopher Borch og hogdi grorudgranitt av straffangen Gulbrand Eriksen Mørstad. Han satt på Akershus festning og ventet påsin dødsdom. Som takk for arbeidet ble dommen om-gjort til livsvarig fengsel. Han fikk hjelp av en annenfange ved navn Sivert. Han ble senere billedhogger.Løvene var på plass da hele Stortingsbygningen stodferdig i 1866.

Universitetet i Oslo

Universitetsbygningene i nyklassisk stil øverst påKarl Johan stod ferdige i 1852 etter tegninger av dennorske arkitekten Christian Heinrich Grosch (1801–1865). Alle bygningene har interiør i senempirestil.Grosch var inspirert av klassisistiske bygninger i Berlinsom var tegnet av den kjente samtidsarkitekten KarlFriedrich Schinkel (1781–1841). Universitetsplassenmellom bygningene og Karl Johans gate bidrar til å gihele universitetsanlegget en stilmessig verdighet somuniversitetets plass for høytidelige anledninger.

Løvens betydningDet er ikke tilfeldig at to løver vokter inn-gangen til Stortinget. Løven er et sterkt ogutholdende dyr og har til alle tider stått formakt og styrke. Det er ikke for ingenting atden blir kalt dyrenes konge. Løven er ogsået stjernetegn, og det sies at mange som erfødt i dette stjernetegnet, er fødte ledere.Napoleon er født i dette tegnet.

Nationaltheatret

Nationaltheatret i Oslo er ved siden av Den NationaleScene i Bergen og Det Norske Teatret en av Norgestre hovedscener for teaterkunst. Bygningen – medfasader hovedsakelig i gult maskintegl og granitt – bletegnet av arkitekt Henrik Bull (1864–1953). Han vantarkitektkonkurransen om oppdraget i 1891. Teateretble åpnet 1. september 1899. Den opprinneligeteatersalen eller Hovedscenen er innredet i nyrokokko -stil. Det er i ettertid innredet tre andre scener i byg-ningen: Amfiscenen, Malersalen og Bakscenen.Bygningen ble fredet etter lov om kulturminner i 1983.

46

56

H j e m m e t s u t v i k l i n gr u n d t å r 1 9 0 0

Tapetmønsteret Pimpernell tegnet av William Morris

Med de nye byggemetodene ble det nå bygd ihøyden. Borgerklassen hadde tre til fire rom ogkjøkken, og det ble vanlig å ha egen spisestue. Familierfra arbeiderklassen med mange barn kunne bo på torom, med do i bakgården eller i oppgangen. Folk likteat de kunne skaffe seg masseproduserte ting rimelig,men flere var bekymret for hvordan det skulle gå medgode håndverkstradisjoner.

Masseproduserte varer ble stilt ut på verdensutstil-linger både i London, Paris, Barcelona, Wien og NewYork. Eiffeltårnet ble bygd til verdensutstillingen i Parisi 1889. Det var konstruert av jern, en byggemåte somfikk stor betydning for byggebransjen. Nå ble det muligå bygge hus i høyden. USA var tidlig ute. Den førsteskyskraperen, Home Insurance Building i Chicago,bygd i 1885, hadde hele 13 etasjer!

Den ideelle modellen for et møblert hjem på den tidavar å overlesse det med møbler og ting. Engelsk-mannen William Morris og flere med ham syntes atmassefabrikkerte produkter fra industrien stort sett varnoe forkastelig. Han mente at møbler og inventar

skulle designes og skapes av kunstnere. Enten må enting være nyttig, eller så må den være vakker. Det varhans syn.

Arts and crafts

William Morris var en multikunstner som sammen medJ. Ruskin og A. Pugin begynte å tenke annerledes. Detresulterte i en ny bevegelse som betegnes som artsand crafts-bevegelsen, dvs. kunsthåndverkbeveg-elsen. De protesterte mot alt det masseproduserte og– i deres øyne – de lite pene maskinlagde møblene.De framhevet det gode håndverket og ville inspirerefolk til å utvikle god smak. Morris designet og lagetmøbler, tekstiler og tapeter. Han mente at design varen kunstart, og engasjerte kunstnere til å lage god utforming på møbler og annet innbo.

Tegningene hans til både tekstiler og tapeter ble for-bilde for en helt ny stil, art nouveau, som betyr nykunst. Stilen er også kalt jugend, som betyr ung.

57

OPPGAVER

1. Diskuter hva som er stygt og pent. Hvorforsynes vi at noe er pent, og at noe er stygt?

2. Det sies at ornamentikken som Morris bruktei sine tapetmønstre, inspirerte til det som ble enegen stilart – art nouveau. Hvorfor tror du detteblir sagt?Gå f.eks. til google.org, søk på William Morris ogvelg bilder. I stedet for å skrive ut eller lagrebildene kan du lage en lenke fra din egen data-maskin til de tekstene og bildene du gjerne vilfinne igjen.

3. Denne tegningen av William Morris viserstiliserte tulipaner. Hvordan kan du bli inspirert avtegningen i ditt programfag?

Arkitektur

I arkitekturen ble art deco særlig brukt i stormagasinerog forretningsbygg, kinolokaler, skyskrapere og bolig-blokker. En hel by ble bygd i denne stilen, i likhet medjugendbyen Ålesund: I 1931 ble Napier i New Zealandtotalødelagt i et jordskjelv, og byen ble bygd opp igjeni art deco, som var aktuell stil akkurat da.

Hovedarkitekt for gjenoppbyggingen av Napier varLouis Hay.

Kumlokk i Napier, New Zealand

66

Bygning i Napier, New Zealand

Moten i art deco

Etter verdenskrigen 1914–1918 krøp skjørtene lengerog lenger oppover. Det var noe som hadde tvungetseg fram under krigen, da kvinnene hadde behov forpraktiske klær som det var lett å bevege seg i. Det varslutt på de trange korsettene, og det ble vanlig å brukeen stram hofteholder og separat brystholder.

Etter krigen ble det etablert flere motehus. Klær somvar på moten, ble da lettere å skaffe. Variasjonene varstore, både når det gjaldt stoffbruk og skjørtelengde.Dansen charleston kom fra USA, og dansekjolenekunne være svært så dristige. Brudebukettene varikke så store lenger. De skulle passe til de kortekjolene. Nå bar bruden noen enkle, langstilkedeblomster.

Mannsmoten forandret seg ikke så mye. Bare detaljerble forandret i den tradisjonelle dressen. Buksebeinavar svært vide; de kunne være hele 60 cm i omkretsved ankelen. Nikkersen er nå på vei inn i moten formannen.

Sporty herremote

Høyeste hårmote for damer var å ha det kort. Frisyrenble kalt bob, dvs. gutteklipp. For menn hadde hår-moten siden 1800-tallet vært helt kort. Variasjonenevar om de hadde håret til siden eller strøket bakoverved hjelp av pomade.

67

Historiske kostymer fra art deco, konkurranse under det årlige showet i Napier, New Zealand

Forslag til videre lesning og fordypning

Adams, Steven: The Arts & Crafts Movement. TigerBooks International, London 1992

Baclawski, Karen: The guide to Historic Costume. B.T.Batsford Ltd., London 1995

Broby-Johansen, R.: Krop og klær. Gyldendal, Kø-benhavn 1985

Danbolt, Gunnar: Norsk kunsthistorie. Bilde ogskulptur frå vikingtida til i dag. Det Norske Samlaget,Oslo 2001

Designmuseum: Det 20. århundrets design. Schibstedforlag A/S, Oslo 1999

Europeisk drakthistorie. Yrkeslitteratur as, Oslo 1995

Gusrud, Svein: Design mellom stoler – en fagbok ommøbeldesign. Gaidaros forlag, Oslo 2008

Hakonsen, Finn og Knut Einar Larsen (red.): Kledd itre. Tre som fasademateriale. Gaidaros forlag, Oslo2008

Hatt, Christine og Danuta Mayer: Klær i moderne tid.Esstess-Forlaget, Risør 2001

Haugsand, Rigmor: Sko før og nå. En liten stilhistorie.Yrkeslitteratur as, Oslo 1997

Hjelde, Gunnar: Stil og interiør. Vår stilhistorie fra oldtidtil nåtid. Novus forlag, Oslo 2004

Håberg, Kirsten Røvig: Den myke historien. Om tek-stiler, klær og moter. Tell forlag as, 2002

Jones, Sue Jenkyn: Motedesign. Yrkeslitteratur as,Oslo 2008

Opsvik, Peter: Rethinking sitting. Gaidaros forlag, Oslo2008

Palmer, R.R., J. Colton, L.S. Kramer: A history of themodern world. McGraw-Hill, Boston, Mass. 2007

Risåsen, Geir Thomas: Det kongelige slott. Andresen& Butenshøn, Oslo 2005

Rolness, Kjetil: Med smak skal hjemmet bygges. Inn-redning av det moderne Norge. Aschehoug & Co (W.Nygaard), Oslo 1995

Sinding, Karin og Jette Pedersen: Parisermoter i Nor-denfjeldske kunstindustrimuserum. Museet, Trondheim1992

Tostrup, Elisabeth: Wenche Selmer. Omtankens ar-kitektur – en biografi. Gaidaros forlag, Oslo 2002

95

L i t t e r a t u r

S t i k k o r d

96

AAalto, Alvar 70, 77Aarnio, Eero 89antikken 16Archer, Colin 35Arneberg, Arnstein 74Arneberg, Gro 69art deco 64, 65, 75art nouveau 57, 58arts and crafts 57Aukrustsenteret 76

BBacker, Lars T. 71, 73Baekeland, Leo 70bakelitt 70balansstol 88Ball-stolen 89Bauhaus 33, 72, 77Benneche, Peter Chr.

48biedermeier 28bonderokokko 40Borch, Christopher 46borgerskap 29Borgund stavkirke 36,

37, 53Bosschaert, Ambrosius

55Brandt, Marianne 72Breuer, Marcel 77budalsstol 34Bull, Georg Andreas 48Bull, Henrik 47bunad 16, 55Børresen, Carl Runar 69

CCafé Costes 93Chanel, Coco 62, 68Cinema Fashion 81Crystal Palace 48

DDahl, J.C. 51Dalí, Salvador 82Danielsson, AnnaDavid, J.-L. 20, 23Den Nationale Scene 46Den norske opera & bal-

lett 91Dior, Christian 82dragestil 38, 52, 53Dreier, Johan F.L. 51Duykinc, Evert A. 20

EEames, Ray og Charles

77Eckhoff, Tias 94Egget 79Eiffeltårnet 48

Ekebergrestauranten71,72

empire 16, 20, 21ergonomisk formgivning

88europeisk arkitekturstil

50Eventyrværelset 54

FFasting, Georg Fredrik

79Fehn, Sverre Olav 76Finlandiahuset 78Flintoe, Johannes 45Flor, Ellinor 92franske revolusjon 18Fredriksvern 20Frognerseteren 53, 54Fugleværelset 45, 55funkis 72funksjonalisme 61, 65,

71, 72, 75

GGlobe-stolenGokstadskipet 35, 52gotisk stil 34, 38, 50Gray, Eileen 69Grosch, Chr. Heinrich

46Gulbrandsen, Nora 65,

94gyngestol 33, 34

HHanno, Wilhelm von 48Hansen, Frida 59haute couture 30Hay, Louis 66Hedal stavkirke 52hippie 86historismen 37, 38, 42Holmenkollen

Turisthotell 54Hope, Terje 90Hvalstrand bad 73Hyllestad kirke 53Hølmebakk, C.-V. 91Håkonshallen 38, 54

Iindustridesign 93industrielle revolusjon 27Ingierstrand bad 73, 74intarsia 24, 68, 69interiørstil 13internasjonal stil 75

JJacobsen, Arne 79jugend 57, 58

Kkaféstol 32kalligrafi 39kannelyre 17, 48Karl Johans gate 43,

44, 45, 75kirkesymbolikk 52klassisisme 16, 18, 34Kleppe, Aina Nyberget

92klismosstol 24klunkestil 38Knag, Chr. 68Korsmo, Arne 75krinoline 29, 30, 62kubisme 65kultur 13kunstindustri 93

Llaminering 33Langlet, Emil Victor 45Larsen, Henning 91Laurent, Yves Saint 82Le Corbusier 72Linstow, Hans Ditlev 44louis-philippe-stil 45louis-seize 17

MMadame de Pompadour

16Madame Récamier 23mamelukk 29, 30Marie Antoinette 14, 19Marimekko 85Mathsson, Bruno 79Maya 94minimalistisk stil 33modern movement 65modernisme 75modernistisk 72Morris, William 56, 57,

59Munch, Edvard 58Munthe, Gerhard 54, 59Munthe, Holm 53

NNapier 66, 67Napoleon 20, 22nasjonalromantikk 51Nationaltheatret 46, 47Nebelong, J.H. 50New Look 82Nidarosdomen 38, 39,

51Nordraak, G.M. 45Norges gullalder 38Norway Says 90nybarokk 40nyempire 41

nygotikk 39, 50nyklassisisme 41, 44nyklassisk stil 46nyklassisme 41nyrenessanse 40nyrokokko 40

Oop art 85Opsvik, Peter 88organisk formgivning 89organisk modernisme

77Oscarshall 50Osebergskipet 52Oskar 1. 44, 50Oslo rådhus 43, 74Oslo sentralstasjon 48

PPanton, Verner 85, 86Peters, André 73pinnestol 33Pompeii 16popkultur 85pop-kunst 85postmodernisme 86, 88Poulsson, Magnus 74punk 87

QQuant, Mary 85

Rrenessanse 40Riks 79Rinnan, Frode 76rokokko 13, 40romansk stil 53romantikken 26, 34rosemaling 55Roslin, Alexander 55rotting 33Rousseau 19

SScandinavian Design

33, 77, 94Schiaparelli, Elsa 81, 82Schinkel, Karl Friedrich

46Schirmer, Heinrich E. 48senempirestil 46shakerne 33Skansen restaurant 73Slottet 25, 44, 45, 55slyngornamentikk 52Snøhetta 91Sohlbergplassen 91spissbuestil 50Spook, Per 92Spring 90

S-stolen 86Starck, Philippe 93stavkirker 36, 51Stiftsgården 43stilforvirring 34stilperiode 13Stoltenberg, Mathias 31Stortinget 45, 46strømlinjeform 70Studio 64 87Sture, Alf 78style moderne 65Sugawara, Seizo 69sveitserstil 53

TThiis, Jens 61Thonet, Michael 32, 33Tidemand, Adolph 26,

51Tiffany, Louis C. 61tournure 41trend 13Tripp-Trapp-stol 88Triumfbuen 25Trondheim 43trønderlån 19Tuneskipet 52Turner, William 27tysk renessanse 40

UUniversitetet i Oslo 25,

46Urnes stavkirke 53

VVelde, Henry van de 60,

61Victoria terrasse 50Vietnamkrigen 86vikingskip 35vikingtida 35, 51Viksjø, Erling 76viktoriatida 41Vågan kirke 39

WWassily-stolen 77Wergmann, Peder 45wienerstol 32, 33windsorstol 34Worth, Charles F. 30

ØØstbanestasjonen 48

ÅAadnes, Peder 17ådring 24Ålesund 59