Digital agenda for Norge - Forsiden - regjeringen.no · 34 Tingenes internett ..... 204 35 Forskning på elektronisk kommunikasjon ..... 206 Del V Økonomiske og administrative konsekvenser

Digital agenda for NorgeIKT for en enklere hverdag og økt produktivitet

Bestilling av publikasjoner

sjon

Meld. St. 27(2015–2016)

Melding til Stortinget

Digital agenda for N

orgeM

eld. St. 2

7 (2

01

5–2

01

6)

Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisaInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00

Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Illustrasjoner forside og delforsider: Kord AS

Trykk: 07 Aurskog AS – 04/2016

MILJØMERKET

241 Trykksak 379

2 Meld. St. 27 2015–2016Digital agenda for Norge

Innhold

Del I Innledning og bakgrunn ........... 9

1 Hovedprioriteringer i IKT-politikken ........................... 12

2 Utviklingstrekk og utfordringer 13

3 IKTs bidrag i økonomien ......... 15

4 Norges digitale tilstand ............. 174.1 Digitalisering av offentlige

tjenester .......................................... 184.2 Internasjonale sammenligninger .. 23

5 Sammendrag ................................ 29

Del II IKT-politikk for en brukerrettet og effektiv forvaltning ................ 35

6 Offentlige tjenester med brukeren i sentrum .................... 38

6.1 Brukernes behov – god bruks-kvalitet ............................................. 38

6.2 Helhetlige digitale tjenester – digitalt førstevalg styrkes .............. 40

7 Informasjon til forvaltningen skal leveres kun én gang .......... 44

7.1 Helhetlig informasjonsforvaltning i offentlig sektor ............................. 44

7.1.1 Dagens situasjon ............................ 457.2 God informasjonsforvaltning

styrker personvernet ..................... 467.3 Hjemmel som forutsetning for

gjenbruk .......................................... 477.4 Stegvis operasjonalisering av

«kun én gang» ................................ 487.4.1 Krav om orden i eget hus .............. 487.4.2 Gjennomgang av enkeltområder .. 507.4.3 Tilrettelegging gjennom felles

rammeverk og datakatalog ........... 50

8 Styring og samordning av digitalisering i offentlig sektor 51

8.1 Ansvar for samordning .................. 518.2 Bedre styring og samordning av

digitalisering ................................... 528.3 Regjeringens fagorgan for

digitalisering – Difi ........................ 528.3.1 Juridiske styringsvirkemidler ....... 538.3.2 Lovgivning som støtter

digitalisering ................................... 54

8.3.3 Samarbeid for digitalisering .......... 55

9 Én digital offentlig sektor – samhandling mellom kommune og stat ............................................. 57

9.1 Status og utfordringsbildet for digitalisering i kommunal sektor .. 57

9.1.1 IKT-kostnader i kommunal sektor 589.1.2 Stordriftsfordeler for IKT .............. 589.1.3 Kommunereform og IKT-området 619.2 Utfordringsbildet for samhandling

mellom statlig og kommunal sektor ............................................... 61

9.3 Nasjonale grep for bedre samhandling mellom statlig og kommunal sektor om digitalisering 62

9.3.1 Tjenesteproduksjon og digitale løsninger på tvers av forvaltnings-nivåer ............................................... 63

9.3.2 Bedre koordinering av digitaliseringen av statlig og kommunal sektor ........................... 65

10 Én digital helsesektor – en forutsetning for pasientens helsetjeneste ................................. 67

10.1 Nye, viktige nasjonale e-helsetjenester er lansert ............. 67

10.2 Fragmentert ansvar for utvikling av IKT-systemene ........................... 67

10.3 Høye ambisjoner, men svak styringsmodell ................................ 69

10.4 Regjeringens tiltak for økt digitalisering i helsesektoren ........ 69

10.4.1 Direktoratet for e-helse .................. 6910.4.2 Utredning av framtidens

helseinformasjonsystem ................ 7010.4.3 Økt bruk av fellesløsninger ........... 7010.4.4 Fellesløsninger i helsesektoren

krever nye finansieringsmodeller .. 7010.4.5 Økt samordning gjennom

porteføljestyring for sektoren ....... 7110.4.6 Krav til bruk av IKT-løsninger,

felles IKT-standarder og IKT-infrastruktur .................................... 71

11 Felles byggeklosser for digitalisering i offentlig sektor .. 73

11.1 Strategiske prinsipper for nasjonale felleskomponenter ......................... 74

11.2 De nasjonale felleskomponentene er i utvikling .................................... 75

11.2.1 Behov for nye felleskomponenter 7711.3 Elektronisk ID i offentlig sektor ... 7811.3.1 Bruk av eID for pålogging til

offentlige tjenester ......................... 7811.3.2 Nasjonalt ID-kort ............................ 7911.3.3 Felleseuropeisk lovgivning om

eID og tillitstjenester ..................... 8011.4 Felleseuropeisk infrastruktur ....... 8011.4.1 CEF Telecom ................................. 8011.4.2 ISA2 ................................................. 81

12 Bedre styring av digitaliserings-prosjekter i offentlig sektor ..... 82

12.1 Prinsipper for redusert risiko og større gevinster .............................. 83

12.2 Digitaliseringsrådet – kvalitets-sikring for statlige digitaliserings-prosjekter ........................................ 83

12.3 Finansiering av gode prosjekter ... 8412.4 Styring og gjennomføring ............. 8412.5 Realisering av gevinster ................ 8512.6 Bruk av markedet til effektiv

digitalisering av offentlig sektor ... 8612.6.1 Konsulenttjenester ......................... 8712.6.2 Strategisk samarbeid ..................... 8812.6.3 Lønnsomme IKT-anskaffelser

som bidrar til innovative og brukerrettede tjenester ................. 88

12.6.4 Skytjenester .................................... 90

Del III IKT-politikk for verdiskaping og deltakelse for alle .................. 93

13 Norge skal delta i EUs digitale indre marked ............................... 96

13.1 EUs strategi for et digitalt indre marked ............................................ 96

13.2 Nasjonal oppfølging av EUs strategi ............................................ 99

14 Datadrevet innovasjon og verdiskaping ................................. 101

14.1 Fremveksten av delingsøkonomi – muligheter og utfordringer ........ 101

14.2 Viderebruk av offentlige data ....... 10314.2.1 Status for arbeidet med videre-

bruk av offentlige data ................... 10414.2.2 Viktige sektorer for åpne data ...... 10414.2.3 Viderebruk i en datadrevet

forvaltning ....................................... 10614.3 Stordata – for mer effektiv

forvaltning og verdiskaping i næringslivet .................................. 107

14.3.1 Offentlig sektors rolle .................... 10814.4 Smarte byer .................................... 109

15 En digital hverdag for alle ........ 11415.1 Digital deltakelse og kompetanse 11415.2 Universell utforming av IKT ......... 11715.3 Velferdsteknologi – mer makt og

innflytelse til brukerne ................... 11915.4 Den digitale forbruker ................... 120

16 Digitalisering i mediesektoren 12316.1 Endrede medievaner ...................... 12316.2 Opphavsrett .................................... 12516.3 Modernisering av mediestøtten .... 12516.4 Allmennkringkasting ..................... 126

17 Digitalisering og IKT-basert innovasjon i næringslivet .......... 128

17.1 Gründerpolitikken .......................... 12817.2 Industriens rammevilkår i den

digitale økonomien ......................... 130

18 Avansert IKT-kompetanse og -forskning som grunnlag for kunnskapsøkonomien ............... 131

18.1 Kapasiteten ..................................... 13118.2 Behovene ........................................ 13218.2.1 Særlige behov for kompetanse ..... 13318.2.2 Behov for samarbeid mellom

utdanningsinstitusjoner og næringsliv ........................................ 133

18.3 Regjeringen styrker tilbudet av IKT-kompetanse ............................. 135

18.4 IKT- forskning ................................ 13618.5 IKT i grunnopplæring og

lærerutdanning ............................... 13618.5.1 Realfag ............................................. 13718.5.2 Lærerutdanningen ......................... 13718.5.3 Programmering .............................. 138

19 Personvern i en digital verden 14019.1 Innebygd personvern ..................... 14119.1.1 Å bygge personvern inn

i IKT-løsninger ................................ 14219.2 Kommersiell utnyttelse av person-

opplysninger ................................... 14319.2.1 Personopplysningers verdi ............ 14319.2.2 Informasjon og kontraktsvilkår .... 14419.2.3 Undersøkelse av avtalevilkår ........ 14419.2.4 Hvordan sikre brukerne? .............. 14519.3 Økende registrering av

personopplysninger ....................... 14519.3.1 Større registre – nye muligheter .. 14519.3.2 Personvern ved registerforskning 14619.3.3 Interessekonflikter ......................... 14619.3.4 Gode registersystemer .................. 14719.3.5 Anonymitet ...................................... 147

20 IKT-sikkerhet ............................... 14920.1 Organisering .................................. 14920.2 Trussel- og risikobildet ................. 15020.3 Risikobasert tilnærming ................ 15020.4 Strategiske prioriteringer

i «Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet» ................. 151

20.5 Høy kvalitet på nasjonal forskning og utvikling innenfor IKT-sikkerhet ................................. 154

20.6 Offentlig-privat samarbeid ............ 15520.7 Internasjonalt samarbeid .............. 15520.8 Fremtidige sårbarhets-

utfordringer .................................... 155

Del IV Nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon .......................... 159

21 Innledning .................................... 161

22 Elektronisk kommunikasjon for økt produktivitet og en enklere hverdag .......................... 163

23 Ekomsektorens økonomiske betydning ...................................... 164

24 Endringer i ekomnettene og i telefontjenesten ........................ 166

25 Reguleringsprinsipper og markedsregulering ..................... 168

25.1 Ekomlovens formål og reguleringsprinsipper .................... 168

25.2 Videre utvikling av ekom-reguleringen i Europa ................... 169

25.3 Videre utvikling av ekom-reguleringen i Norge ..................... 171

26 Nettnøytralitet .............................. 172

27 Endringer i leveringsplikten .... 17427.1 Tilrettelegging for brukere med

spesielle behov ............................... 17427.2 Tilgang til offentlig telefon-

tjeneste og digitalt elektronisk kommunikasjonsnett over hele landet ............................................... 175

28 Mobil og bredbånd for vekst og deltagelse ................................. 178

28.1 Nødsamband og nødnett ............... 18128.2 Mobildekning på tog ...................... 18228.3 Fiberkabler til utlandet og

utvikling av ny industri .................. 182

29 Sikkerhet og beredskap i ekomnettene .............................. 184

29.1 Håndtering av sikkerhet og robusthet i ekomnettene ............... 186

29.2 Flere nasjonale transportnett ........ 18729.3 Forskning, utvikling og faglig

samarbeid ........................................ 18729.4 Sikkerhet som krav ved kjøp av

ekomtjenester ................................. 18829.5 Bevisstgjøring ................................. 188

30 Frekvensforvaltning .................... 18930.1 Frekvenspolitikken ........................ 190

31 Styringen av internett og forvaltning av domenenavn ...... 194

31.1 Styringen av internett – «Internet Governance» ................................... 194

31.2 Forvaltning av domenenavns-systemet (DNS) i Norge ................ 197

32 Anrop til nødetatene .................. 199

33 Kommunikasjonsvern i ekomsektoren ............................ 201

34 Tingenes internett ....................... 204

35 Forskning på elektronisk kommunikasjon ........................... 206

Del V Økonomiske og administrative konsekvenser ............................... 207

36 Økonomiske og administrative konsekvenser ............................... 209

Vedlegg1 Oversikt over nye digitale

tjenester i staten ............................. 210

Meld. St. 27(2015–2016)



Tilråding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet 15. april 2016, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)


Figur 1.1 Del I

Del IInnledning og bakgrunn


2015–2016 Meld. St. 27 11Digital agenda for Norge

Innledning

En enklere hverdag og økt produktivitet

Formålet med denne meldingen er å presentereregjeringens overordnede politikk for hvordan vi iNorge kan utnytte IKT til samfunnets beste.

IKT-politikken må ta utgangspunkt i de storeog reelle utfordringene næringsliv og offentligsektor står overfor når det gjelder produktivitet,omstilling og effektivisering.

Regjeringens IKT-politikk har i lys av dette tohovedmålsettinger:1. En brukerrettet og effektiv offentlig forvaltning.2. Verdiskaping og deltakelse for alle.

Hovedmålsettingene er behandlet i meldingensdel II og del III.

Tilgang til elektroniske kommunikasjonsnettmed tilstrekkelig kapasitet er en sentral forutset-ning for å nå målene for IKT-politikken. Stortingethar bedt regjeringen om å legge frem en nasjonalplan for elektronisk kommunikasjon (ekomplan),jf. Stortingets vedtak 24. april 2014 i samsvar medinnstilling fra transportog kommunikasjonskomi-

teen (Innst. 164 S (2013–2014)). Regjeringenspolitikk for elektronisk kommunikasjon er omtalt imeldingens del IV. Samferdselsdepartementet erhovedansvarlig for denne delen av meldingen.

Digitalisering er sektorovergripende

Regjeringen har høye ambisjoner om å fornye, for-enkle og forbedre offentlig sektor, samtidig sominnbyggere og næringsliv har forventninger omen enklere hverdag. Bruk av IKT og bevisst utnyt-telse av digitaliseringens muligheter gjør at vi kanoppnå begge deler.

Digitaliseringen medfører utfordringer somsektorene ikke kan løse hver for seg. Regjeringenser derfor behov for å ta opp sektorovergripendeproblemstillinger knyttet til digitalisering som dethar en samfunnsmessig merverdi å ha en over-ordnet og koordinert tilnærming til.

Denne meldingen presenterer ikke status ogpolitikk på alle sektorområdene, men identifisererviktige felles forutsetninger og innsatsfaktorer.


1 Hovedprioriteringer i IKT-politikken

Regjeringen har fem hovedprioriteringer som girpolitikken retning og som tydeliggjør hva regjerin-gen ser som det viktigste å legge innsats i frem-over.

Brukeren i sentrum

Brukerne (innbyggere, offentlige og private virk-somheter, samt frivillig sektor) og deres behov,skal være det sentrale utgangspunktet. Offentligetjenester skal oppleves sammenhengende og hel-hetlige for brukerne, uavhengig av hvilke offent-lige virksomheter som tilbyr dem. Forvaltningenskal gjenbruke informasjon i stedet for å spørrebrukerne på nytt om forhold de allerede har opp-lyst om.

IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet

Effektiv bruk av IKT styrker næringslivets kon-kurranseevne og øker samfunnets totale produkti-vitet. Dette er en forutsetning for finansieringenav fremtidens velferdstjenester. Regjeringen villegge til rette for at næringslivet og samfunnet forøvrig skal utnytte mulighetene som digitaliserin-gen gir. Myndighetene skal legge til rette for øktdigital innovasjon. Dette gjennom et tilpassetregelverk, gode rammebetingelser, fjerne hind-ringer for digitalisering og tilrettelegge for en før-steklasses infrastruktur med elektroniske kom-munikasjonsnett og -tjenester av høy kvalitet.Norge skal være en del av det digitale indre mar-ked i Europa.

Styrket digital kompetanse og deltakelse

Digital kompetanse, fra grunnopplæringen oggjennom alle faser i livet, skal styrkes for å sikre

deltakelse og tillit til digitale løsninger. Digitaletjenester skal være lette å forstå og lette å bruke.Avansert IKT-kompetanse og IKT-forskning ergrunnleggende forutsetninger for digitaliseringav Norge.

Effektiv digitalisering av offentlig sektor

Offentlige digitaliseringsprosjekter skal planleg-ges og gjennomføres profesjonelt, og på en måtesom reduserer kompleksitet og risiko, slik atgevinster realiseres. Markedet skal brukes nårdet er hensiktsmessig. Stat, kommune og ulikesektorer bør benytte fellesløsninger for å dekkelike behov. Fellesløsninger skal benyttes til å lageeffektive og brukervennlige digitale tjenester forhele offentlig sektor. Det skal legges til rette forsamvirke med europeiske løsninger.

Godt personvern og god informasjonssikkerhet

Personvern og informasjonssikkerhet skal væreen integrert del av utviklingen og bruken av IKT.Den enkelte innbygger skal i størst mulig grad haråderett over egne personopplysninger. Behand-ling av personopplysninger skal baseres på godeforholdsmessighetsvurderinger med utgangs-punkt i behandlingsformålet. Informasjonssikker-het og IKT-sikkerhet er en nødvendig forutset-ning for tillit til digitale løsninger. Informasjons-sikkerhet skal ivaretas med en risikobasert tilnær-ming med utgangspunkt i oppdaterte trussel- ogsårbarhetsvurderinger og følges opp gjennom godinternkontroll.


2 Utviklingstrekk og utfordringer

Internett og digitalisering har de siste 20 åreneforandret samfunnet på en grunnleggende måte.Mens digital teknologi til å begynne med var enteknologi for en liten gruppe spesialister, har dennå blitt en allmenn teknologi og plattform for kom-munikasjon som gjennomsyrer både samfunnetog økonomien.

Internett fikk 50 millioner brukere i løpet avsine første tre år som kommersielt nettverk. I dager det rundt 3 milliarder brukere og nettet er ver-dens viktigste kommunikasjonsarena og marked.Det er ikke bare mennesker som er koblet tilinternett, det er også «ting», sensorer, forskjelligetyper utstyr og til og med klær. Derav benevnel-sen tingenes internett, et raskt voksende globaltnettverk med 15 milliarder tilkoblede enheter.

Samtidig er en annen trend viktig for tilvekstav brukere av internett, nemlig utbredelse avmobiltelefoner. I følge The Economist1 hadde omlag halvparten av verdens voksne befolkning i2015 en smarttelefon. Andelen er forventet åvokse til 80 prosent i 2020. Det betyr at 80 prosentav verdens befolkning kan være potensielle bru-kere av nettet med de muligheter og utfordringerdet bringer med seg. Andre har anslått at innen2020 vil 90 prosent av verdens befolkning overseks år ha mobiltelefon.2 Parallelt med dette utvi-kles mobilnettene verden over til å kunne leverestadig raskere datatrafikk.

Stor utbredelse av høykapasitets bredbåndlegger grunnlaget for konvergens av medier.Audiovisuelle medier (lyd og video), tradisjonellkringkasting og en mengde andre digitale tjenes-ter smelter sammen.

Samtidig skaper IKT-basert innovasjon grunn-laget for automatisering som kan bidra til at gamlearbeidsplasser forsvinner, mens nye kommer til. Idette ligger det også muligheter. Produktivitets-kommisjonen trekker frem at automatisering avsaksbehandling og muligheten for kommunika-sjon mellom IT-systemer vil kunne ha innvirkningpå hvordan offentlige oppgaver organiseres ogutformes i fremtiden.

Utviklingen av stordata («big data») er muligpå grunn av økende kapasitet i både datamaskinerog nettverk og den enorme datastrømmen som fly-ter fra alle enheter koblet til internett. Nye analy-semetoder skaper ny innsikt og forretningsmulig-heter, men utfordrer personvernet på nye måter.

Personopplysninger har blitt et nytt betalings-middel på internett. De fleste brukerne synes åakseptere dette i bytte mot «gratis» tilgang til sosi-ale plattformer og andre tjenester.

Skytjenester begynner å bli den dominerendemåten å levere IKT-tjenester på, særlig til forbru-kere og til næringslivet. Offentlig sektor følgeretter. Skytjenestenes skalerbarhet og «betal fordet du bruker-prinsippet» kan være gode løsnin-ger for kjøpere av IKT som ser etter kostnadsef-fektive løsninger.

Klimaendringer er en av de største utfordrin-gene verden står overfor i dag. Å utvikle og ta ibruk ny teknologi er en forutsetning for å nåklimamålene, både nasjonalt og globalt. Det finnesbetydelige muligheter innen IKT for å bidra tilmindre klimagassutslipp og bedre miljø. Smartanvendelse av digital teknologi kan blant annetmuliggjøre en bedre ressursutnyttelse og mereffektiv energibruk.

Den enorme framveksten av sosiale medier eret annet viktig utviklingstrekk. I forlengelsen avdette har vi den såkalte delingsøkonomien ogpopulære tjenester som overnattingstjenestenAirbnb og drosjeappen Uber. Det er anslått at stør-relsen på delingsøkonomien globalt er om lag 40milliarder kroner og at den vokser med 25 prosentper år.3 Delingsøkonomien representerer ofte enkonkurransemessig utfordring for etablertenæringer, men den gir også økte valgmuligheterfor brukerne og er en viktig mulighet for innova-sjon og nye arbeidsplasser.

Nettbaserte plattformer (for eksempel Google,Facebook og Amazon) spiller en stadig viktigeresosial og økonomisk rolle. Eierne av slike plattfor-mer får i kraft av sin størrelse en meget domine-rende posisjon og påvirker konkurransevilkårene

1 Planet of the phones. The Economist. 28. februar 2015.2 Ericsson Mobility Report. Ericsson. November 2014.

3 The Sharing Economy Goes Five Star. Forbes Magazine.2014.


for andre tjenestetilbydere på internett. Dette ska-per utfordringer for regulerende myndigheter,også fordi plattformene brukes over hele verden.

Nettnøytralitet handler om utfordringer knyt-tet til ikke-diskriminering av kommunikasjon oginnholdsdistribusjon på nett. Dette er et tema somblir viktigere i takt med økende mediekonver-gens, når om lag 150 nettsteder (som for eksem-pel Netflix og YouTube) står for hovedtyngden avall trafikk på internett.

De fleste kritiske infrastrukturer og sam-funnsviktige funksjoner er i dag digitalisert. Kom-pleksiteten i IKT-systemer og avhengigheter mel-lom systemer blir stadig større. Dette medførernye typer sårbarheter som må håndteres. Disseutfordringene forsterkes av et voksende gap mel-lom tilbudet av, og etterspørsel etter, avansertIKT-kompetanse.

Prioriteringene i den nasjonale IKT-politikkenpåvirkes av utviklingen internasjonalt. IKT-politik-ken er derfor et viktig område for internasjonaltsamarbeid. Norges innsats er særlig rettet motEU, OECD og det nordiske samarbeidet. I Europaer det enighet om at flere store utfordringer i IKT-politikken er felles, og best kan løses i fellesskap.Et eksempel er EUs satsing for å fremme et digi-talt indre marked i Europa.

Den teknologiske utviklingen medfører orga-nisatoriske og styringsmessige utfordringer, menogså muligheter. Teknologiutvikling og digitalise-ring av offentlig sektor er en drivkraft i forvalt-nings- og tjenesteutviklingen. Digitaliseringenendrer forholdet mellom offentlige tjenestetilby-dere og publikum på flere måter, blant annet vedat det legges til rette for nye samhandlingsformer.Med endringer i informasjonsflyt utfordres eta-blerte ansvarsgrenser mellom virksomheter ogsektorer og skaper styringsmessige utfordringer.

Norsk økonomi står overfor betydelige utfor-dringer. Lavere etterspørsel fra norsk sokkel dem-

per den økonomiske veksten. Nedgangen har blittforsterket av det kraftige fallet i oljeprisen.Arbeidsledigheten har økt, særlig i fylker med til-knytning til oljesektoren. Dette har også følger forandre næringer. Oljesektoren vil også framovervære en viktig sektor i norsk økonomi, men overtid vil Norge måtte omstille seg til mer kunnskaps-baserte næringer. Samtidig har veksten i produk-tiviteten gått ned. Asyl- og flyktningkrisen settervår omstillings- og produktivitetsevne ytterligerepå prøve. Også internasjonalt er det økonomiskeutfordringer. Teknologiutviklingen vil kunne bidratil å løse denne typen utfordringer. Dette forutset-ter at vi evner å finne nye måter å prosessereinformasjon på, at vi evner å ta i bruk nye arbeids-former og løse oppgaver på nye måter.

Boks 2.1 Blokkjede («blockchain»)

Blokkjede-protokollen er en metode for sikkeroverføring av verdier over internett. Metodenble utviklet for å understøtte en digital valuta,Bitcoin, men kan også benyttes til mangeandre formål, for eksempel innen finans- ogforsikringsbransjen, offentlig forvaltning, kon-traktsrett og forvaltning av opphavsrettighe-ter. En sentral egenskap ved blokkjede-tekno-logien er at den kan sikre tillit i digitale trans-aksjoner gjennom bruk av avanserte krypto-grafiske metoder og uten å måtte støtte seg tilen «tredjepart». En videre utbredelse avdenne teknologien er avhengig av at flereregulatoriske utfordringer og policyutfordrin-ger løses på områder som for eksempel regu-lering i finanssektoren, skattepolitikk og kri-minalitetsbekjempelse.


3 IKTs bidrag i økonomien

Egenskaper ved IKT

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)har noen særegne egenskaper.1 For det førsteomtales IKT gjerne som en generell brukstekno-logi, i den forstand at teknologien kan anvendes tilmange ulike formål. For det andre er IKT-godernettverksgoder, noe som betyr at nytten avgodene øker med antall brukere. For det tredjekan IKT brukes til å produsere digitale goder somikke kan produseres på annen måte. Slike goderkan reproduseres uten at det gir ekstra kostnader.Disse egenskapene ved IKT gjør at innføring avIKT i økonomien kan gi store produktivtetsgevin-ster.

Det er gjort en rekke studier av betydningenIKT har for økonomisk verdiskaping. Selv om dethistorisk har vært vanskelig å kvantifisere IKTsbidrag til produktivitetsveksten, er det slått fast atIKT har gitt betydelige bidrag til økonomiskvekst. En studie2 viser at digitaliseringen stod for30 prosent av produktivitetsutviklingen i Norge iperioden 1995–2005 og om lag 50 prosent i peri-oden 2006–2013. En internasjonal studie påpekerat mellom 2001 og 2011 stod digitalisering for 30prosent av veksten i BNP i EU.3 Flere studier indi-kerer også at det kan være sterke veksteffekterfra investeringer i IKT-infrastruktur (bredbånd).

Samtidig skjer det en utvikling som ofte ikkevil fanges opp i den offisielle statistikken. Eteksempel på dette er utviklingen innenfor kamera-og fotobransjen. Tidligere var dette en næringsom sysselsatte mange og som hadde utstraktestøttetjenester. Med digital fototeknologi og filde-lingstjenester er store deler av denne næringenforsvunnet. Til gjengjeld har produktene, fotogra-fering, og bildedeling nærmest blitt gratis for kon-sumentene. Bidraget til BNP fra tjenester knyttet

til fotografering har mest sannsynlig gått ned,mens bruken er mangedoblet og konsumentenefår bedre og langt billigere tjenester enn før.

IKT-næringen

Gitt betydningen av digitaliseringen, er det ogsåviktig å peke på at vi har en levedyktig norsk IKT-næring som leverer varer og tjenester til digitali-seringen, både innenfor offentlig og privat sektor.

Sammenliknet med annet næringsliv har IKT-næringen hatt en enorm produktivitetsvekst. I2013 sto næringen for 4,9 prosent av verdiskapin-gen i Norge og 3,8 prosent av fastlandssysselset-tingen. Skreddersydde IT-tjenester er Norgesstørste IKT-bransje med 36,6 prosent av verdiska-pingen i 2013, etterfulgt av telekom med 22,8 pro-sent av verdiskapingen. Av de fire store nordiskelandene har Norge den største IKT-næringen i for-hold til innbyggertallet.4

Også den norske IKT-næringen har blitt påvir-ket av nedgangen i den norske petroleumsnærin-gen, da IKT-næringen er en viktig leverandør tildenne sektoren. Av den grunn blir digitaliserin-gen av det øvrige næringslivet og offentlig sektorviktig som satsingsområde for næringen i årenesom kommer.

Framtidsutsikter

De siste årene har produktivitetsutviklingen iNorge stagnert etter en markant vekst på 1990- ogførste halvdel av 2000-tallet. Dette er en utviklingvi også finner i en del andre land, og det er bekym-ringsfullt for framtidig inntekts- og velstandsutvik-ling.

Regjeringen satte i 2014 ned Produktivitets-kommisjonen som fikk i oppgave å belyse produk-tiviteten i norsk økonomi. Produktivitetskommi-sjonen peker i sin første rapport på at mer ogbedre bruk av teknologi vil være avgjørende for

1 IKTs bidrag til økt verdiskaping i norsk næringsliv og detoffentliges rolle som fasilitator for vekst frem mot 2020.Menon-publikasjon nr. 26/2015.

2 IKT og produktivitet – betydningen av IKT for produktivi-tetsveksten i Norge. NyAnalyse AS. 2015.

3 Unlocking the ICT Growth Potential in Europe: EnablingPeople and Businesses. The Conference Board for theEuropean Commission. Van Welsum, D. et al. 2013.

4 IKTs bidrag til økt verdiskaping i norsk næringsliv og detoffentliges rolle som fasilitator for vekst frem mot 2020.Menon-publikasjon nr. 26/2015.


økt produktivitet både i offentlig sektor og inæringslivet (NOU 2015: 1).

Produktivitetskommisjonens andre rapport(NOU 2016: 3) peker på behovet for at Norge måomstille seg fra en ressursøkonomi til en kunn-skapsøkonomi. Ressursrikdommen har gitt Norgestore inntekter, men har samtidig hatt betydeligpåvirkning på næringsstrukturen og kan ha svek-ket insentivene til utdanning, forskning, entrepre-nørskap og innovasjon. En lite diversifisert øko-nomi er særlig sårbar for svingninger i prisene påenkeltvarer, noe Norge nå opplever med nedgan-gen i oljeprisen. Produktivitetskommisjonen leg-ger til grunn at oljesektoren også framover vilvære viktig i norsk økonomi, men at Norge overtid vil måtte basere seg på en omstilling til en merkunnskapsbasert økonomi. IKT vil måtte spille enviktig rolle i denne omstillingen.

Perspektivmeldingen (Meld. St. 12 (2012–2013) fremhever utfordringen med en aldrendebefolkning. I 2060 vil det være fire personer over67 år for hver tiende yrkesaktiv, mot 2,2 i 2012.Det er en tilnærmet dobling av forsørgerbyrdenper yrkesaktiv. Samtidig opplever Norge en kraf-

tig tilstrømming av asylsøkere og flyktninger. Deter grunn til å anta at flyktningene som nå kommeri gjennomsnitt vil ha en adskillig lavere arbeidstil-knytning enn befolkningen ellers, i hvert fall påkort sikt.5 Dette vil ytterligere bidra til å redusereandelen yrkesaktive sammenlignet med den ikke-yrkesaktive andelen av befolkningen.

De demografiske endringene medfører behovfor store omstillinger. Vi må bli mer produktive.Det vil si at vi blir i stand til å produsere flere varerog tjenester med gitt ressursinnsats. Økt automa-tisering av kommunikasjon og saksgang i og mel-lom virksomheter, og mellom virksomheter oginnbygger og næringsliv, kan bli et viktig grep. Etannet eksempel er velferdsteknologi som kanavhjelpe behovet for manuell bistand til eldre oghjelpetrengende. Både i Produktivitetskommisjo-nens rapport og i Perspektivmeldingen pekes detpå at bruk av teknologi står sentralt for å forbedreog fornye offentlig sektor i Norge, og at det er etstort uutnyttet potensial for effektivisering i for-valtningen gjennom bruk av IKT.

5 Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Finansdepartementet.


4 Norges digitale tilstand

En digital hverdag

Da den forrige stortingsmeldingen om IKT-poli-tikken – Digital Agenda for Norge – IKT for vekstog verdiskaping1 – ble lagt fram var Norge alleredeet modent internettmarked. En stor andel avbefolkningen hadde tilgang til internett, og en storandel brukte internett daglig. I tiden etter harNorge opprettholdt posisjonen som et av deledende landene på dette området2 og det harvært fortsatt vekst i nordmenns nettbruk. Endaflere har fått tilgang til internett, og flere brukernettet daglig.

I 4. kvartal 2015 hadde 97 prosent av befolk-ningen over tolv år tilgang til internett, entenhjemme, på jobb eller skole eller andre steder. 90prosent brukte internett daglig. I 2011 var det 92prosent som hadde tilgang og 79 prosent brukteinternett daglig.3

Gjennomsnittshastigheten for bredbånd harøkt markant. Samtidig har det skjedd en utviklingi hvilke enheter vi bruker til å komme oss på nett.Smarttelefonen og nettbrettet har for alvor gjortsitt inntog i denne perioden, se figur 4.2.

Veksten i den digitale infrastrukturen har lagttil rette for at bruken av digitale tjenester blir enintegrert del av hverdagen. Digitaliseringen girseg uttrykk i endret atferd og nye forventningerpå flere områder. For eksempel er vi på nett heledøgnet og vi forutsetter at informasjon er tilgjen-gelig på nett når vi måtte ønske det.

Tiden vi bruker på internett har også økt, fra112 minutter i 2013 til 120 minutter i 2014. Aldrifør har befolkningen brukt så mye tid i gjennom-snitt på internett per dag.4

Bruk av IKT i næringslivet

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer årlig tallfor bruk av IKT i næringslivet.5 Undersøkelsen

1 Meld. St. 23 (2012–2013). Fornyings og administrasjons-departementet.

2 Survey on ICT (information and communication techno-logy) usage in households and by individuals. Eurostat.2014.

Figur 4.1 Andel av befolkningen som har tilgang til nett, andel som bruker nett månedlig og daglig.

Kilde: TNS Gallup Forbruker & Media.

70

75

80

85

90

95

100

2011 2012 2013 2014 1. kvartal 2015

2. kvartal 2015

3. kvartal 2015

4. kvartal 2015

Tilgang Månedlig dekning Daglig dekning

3 TNS Gallups undersøkelse Forbruker & Media 2011 og 4.kvartal 2015.

4 Norsk mediebarometer. SSB. 2014.


viser klare forskjeller i IKT-bruk mellom store ogmindre bedrifter, med de største bedriftene somde mest aktive brukerne av IKT. SSBs undersøkel-ser viser videre at blant bedrifter med minst tiansatte har bruken av sosiale nettverk, som Face-book og LinkedIn, økt jevnt de to siste årene. I2015 brukte seks av ti bedrifter sosiale nettverk.Videre viser SSBs undersøkelse at andelen bedrif-ter som bruker skytjenester har økt fra 29 prosenti 2014 til 38 prosent i 2015. Andelen bedrifter medraskt bredbånd har også økt jevnt de siste årene. I2011 hadde 17 prosent av bedriftene bredbåndmed minst 30 Mbit/s i hastighet på nedlasting,mens andelen i 2015 var 37 prosent. 80 prosent avbedriftene hadde i 2015 egen hjemmeside.

4.1 Digitalisering av offentlige tjenester

Norge har lykkes på mange områder i arbeidetmed å digitalisere offentlige tjenester. Statligevirksomheter og kommuner tilbyr stadig fleredigitale tjenester og bruken av tjenestene økerbetydelig. Bruken av offentlige tjenester på netthar økt med 235 prosent fra 2010 til 2015.6

Sterk vekst i bruk av felles innloggingsløsning

ID-porten er en felles innloggingsløsning tiloffentlige tjenester på nett. I 2010 var det 20 millio-ner innlogginger til offentlig tjenester via ID-por-ten. I 2015 var antall innlogginger drøyt 67 millio-ner.

Figur 4.3 viser nøkkeltall for ID-porten de sistefire årene. Antall offentlige virksomheter sombenytter ID-porten som innloggingsløsning ogantallet digitale tjenester med innlogging via ID-porten, viser betydelig vekst. Difi, som forvalterID-porten, forventer en videre vekst på om lag 20prosent per år.

Tallene for ID-porten viser at det har skjedd enbetydelig digitalisering i offentlig sektor de sisteårene. Mange hundre tjenester er digitalisert ogtilgjengelig via innloggingsløsningen. 220 nyevirksomheter har tatt i bruk ID-porten for digitaletjenester i perioden og transaksjonstallene viser attjenestene brukes i stort omfang.

Stor bruk av elektroniske tjenester i næringslivet

Altinn ble åpnet i desember 2003 og har hatt storbetydning for utbredelse av elektroniske skjemaerog tjenester. Nesten ingen andre land kan vise tiltilsvarende utbredelse av elektroniske tjenester tilnæringslivet.7 Altinn er spesielt utviklet for å leggetil rette for å samordne digitale tjenester på tvers

5 Bruk av IKT i næringslivet. SSB. 2015.6 Antall innlogginger via ID-porten.

Figur 4.2 Andel av befolkningen som har tilgang til smarttelefon og nettbrett i 2011 og 2015.

Kilde: TNS Gallup Interbuss Q2 2011 og Q4 2015.

47

13

87

63

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Smarttelefon Nettbrett

Q2 2011 Q4 2015

7 Financing SMEs and Entrepreneurs. OECD scoreboard.2015.


av forvaltningen, slik at brukernes dialog med detoffentlige kan skje enklere og raskere. Altinnplatt-formen skal ivareta datautveksling med bedrifter,frivillige organisasjoner og privatpersoner. Bru-kerne kan sende inn skjemaer gjennom hvilkensom helst nettportal eller direkte fra virksomhe-tens datasystem. De offentlige virksomhetene kansende meldinger tilbake til brukernes meldings-bokser eller gi innsyn i aktuelle opplysninger.

Over 200 millioner digitale skjemaer og mel-dinger er sendt via Altinn siden starten. Figur 4.4

viser veksten de siste årene. I 2015 leverte dagenstjenesteeiere mer enn 28 millioner meldinger tilAltinns meldingsboks. Nesten 3,5 millioner per-sonlige brukere åpnet slike meldinger i 2015.

Fra samtykke til reservasjon

Endringer i forvaltningsloven og eForvaltnings-forskriften trådte i kraft i 2014. Kravet om å inn-hente samtykke fra mottakeren for å kunne hen-vende seg digitalt til innbyggere, næringsdri-

Figur 4.3 Nøkkeltall for ID-porten.

Kilde: Difi.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

2012 2013 2014 2015

Mill

ion

er

An

tall

Offentlige virksomheter som benytter ID-porten

Tilgjengelige digitale tjenester via ID-porten

Antall transaksjoner per år (i millioner)

Figur 4.4 Nøkkeltall for Altinn 2013–2015.

Kilde: Brønnøysundregistrene.

0

5

10

15

20

25

30

2013 2014 2015

Mill

ion

er

Transaksjoner inn Transaksjoner ut Antall unike brukere


vende og andre, ble opphevet. For innbyggere blekravet om samtykke erstattet med en adgang til åreservere seg mot å få enkeltvedtak og andre vik-tige meldinger fra forvaltningen digitalt. Nærings-drivende og andre brukergrupper har ikke en til-svarende reservasjonsadgang.

Det er få personer som har valgt å reservereseg. Per 31. mars 2016 var det 96 831 personersom hadde reservert seg mot å få enkeltvedtak ogandre viktige meldinger fra forvaltningen digitalt.Dette utgjør om lag to prosent av befolkningenover 15 år. Det beskjedne antallet som reservererseg, sammen med økningen i bruken av offentligedigitale tjenester, viser at innbyggerne er klare forå kommunisere digitalt med offentlig sektor.Overgangen fra krav om samtykke til en reserva-sjonsadgang, har også gjort digital kommunika-sjon med innbyggerne vesentlig enklere for for-valtningen.

Selvangivelsen

Overgangen fra samtykke til reservasjon har hattvesentlig effekt for Skatteetaten. Tre av fire skat-

teytere får nå selvangivelsen og skatteoppgjøretelektronisk.

Digitale tjenester i NAV

NAV er en etat som til enhver tid har kontakt meden stor del av befolkningen. Om lag 2,8 millionerinnbyggere får ytelser fra NAV, blant annet barne-trygd, sykepenger, pensjon og ytelser ved arbeids-ledighet.

NAV håndterte om lag 130 millioner henven-delser i 2014. Disse henvendelsene var av ulik

Boks 4.1 Digital post til virksomheter

Altinn er valgt som løsning for digital post fradet offentlige til virksomheter. Alle virksomhe-ter skal motta digitale meldinger fra heleoffentlig forvaltning i sin meldingsboks iAltinn.

Alle offentlige myndighetsutøvere skal fåmulighet til å sende post til virksomheter viaAltinn, også de som ikke eier tjenester i Altinnunder dagens samarbeidsavtaler.

Kilde: Difi.

Tabell 4.1 Digital postkasse til innbygger.

Årstall Q1 2016

Antall personer som har valgt postkasse 875 510

Sendte brev 1 000 000

Boks 4.2 Digital post til innbyggere

Digital postkasse til innbygger legger til rettefor at offentlige virksomheter kan sende postdigitalt til innbyggere på en enkel og sikkermåte.

Difi har på vegne av hele offentlig sektorinngått kontrakter med postkasseleverandø-rene e-Boks og Digipost. Innbyggeren velgerselv hvilken av disse postkassene hun vilbenytte. Når det kommer ny post i postkassenfra det offentlige, blir innbyggeren varslet perSMS eller e-post. Det er frivillig og gratis å haen digital postkasse. Per 31. mars 2016 hadde875 510 innbyggere valgt en digital postkasse.

Alle statlige forvaltningsorganer skal hatatt i bruk eller lagt en plan for bruk av digitalpostkasse innen første kvartal 2016.1 Skatte-trekksmeldingen og skatteoppgjøret skal sen-des til innbyggerens valgte digitale postkasse.Regjeringen tar sikte på at dette skal være påplass fra utskrivelse av skattetrekksmeldingenfor inntektsåret 2017 i desember 2016.

1 Digitaliseringsrundskrivet. Rundskriv H-17/15. KMD.

Kilde: Skatteetaten.

Tabell 4.2 Antall personer med elektronisk selvangivelse over tid.

Inntektsår 2012 2013 2014

Antall personer med elektronisk selvangivelse 552 620 871 721 3 432 177


karakter og om lag 64 prosent av henvendelseneble håndtert via nav.no.

Helsenorge.no – kvalitetssikret helseinformasjon

Helsenorge.no er helse- og omsorgstjenestensportal for helseinformasjon og selvbetjeningsløs-ninger for befolkningen. Portalen ble åpnet 15.juni 2011 og er en veiviser til helsetjenesten ogselvbetjeningsløsninger i helsesektoren. Portalenpresenterer også informasjon om forebygging,helse, sunnhet, sykdom, behandling og den enkel-tes rettigheter som pasient.

Helsenorge.no skal utvikles videre til å bli densentrale veiviseren til helsetjenester, med interaktivetjenester tilpasset den enkeltes behov. Fra hel-senorge.no kan man logge inn på «Min helse» og fåtilgang til personlige tjenester som blant annet«Mine resepter», «Mine vaksiner», «Mine egenan-deler» og «Min pasientjournal» (Helse Nord). Inn-byggerne får også tilgang til egen Kjernejournal8

etter hvert som den innføres i hele landet. Over halv-parten av Norges befolkning har fått Kjernejournalper mars 2016. Flere tjenester er under utvikling ognoen tjenester prøves først ut i utvalgte områder.

Figur 4.5 viser antall besøk på Helsenorge.nofra februar 2015 – januar 2016.

E-resept

Resepter er en tjeneste som nærmer seg full-digi-talisert. E-resept er både en viktig tjeneste for denenkelte innbygger og en samhandlingstjenestemellom aktører som håndterer resepter og lege-middelinformasjon. E-resept er i utstrakt bruk hosfastleger, bandasjister og apotek i hele landet. Inn-føring av e-resept på sykehus er godt i gang i allehelseregionene.

Kilde: NAV.

Tabell 4.3 Prosentvis andel digitale innsendinger til NAV 2015 for noen sentrale tjenester.

Tjeneste Prosent digitale innsendinger

Dagpenger 75 %

Meldekort 89 %

Registrering som arbeidssøker 82 %

Arbeidsavklaringspenger 58 %

Pensjon 58 %

Foreldrepenger (førstegangssøknad) 55 %

8 Kjernejournal samler de viktigste helseopplysningene oggjør disse tilgjengelig for helsepersonell ved behov og pasi-enten selv.

Figur 4.5 Besøk på helsenorge.no: februar 2015–januar 2016.

Kilde: helsenorgebeta.net

0

200 000

400 000

600 000

800 000

1 000 000

1 200 000

Feb 2

015

Mar

201

5

Apr 2

015

Mai

2015

Jun

2015

Jul 2

015

Aug 2

015

Sep 2

015

Okt 20

15

Nov 2

015

Des 2

015

Jan

2016


Brønnøysundregistrene – Digitale registertjenester

Andelen elektroniske innsendinger til Brønnøy-sundregistrene har vært økende over mange årog var samlet på om lag 80 prosent i 2014. Sidenmars 2014 har alle som sender inn digitalt tilEnhetsregisteret og Foretaksregisteret fått svardigitalt i Altinn, innen én time etter at vedtaket erfattet.

Fra og med 2015 skjer all innsending av års-regnskap til Regnskapsregisteret og utsendelse avvedtak fra Regnskapsregisteret elektronisk.

A-ordningen – én melding, tre etater

A-ordningen ble innført 1. januar 2015 og er eteksempel på digital samordning. Ordningenomfatter rapportering av arbeidsforholds- og inn-tektsopplysninger til Skatteetaten, Arbeids- og vel-ferdsetaten (NAV) og Statistisk sentralbyrå. Femskjemaer med til dels de samme opplysningenehar blitt til én månedlig innrapportering – a-mel-dingen. Tidligere rapporterte arbeidsgivere tildels de samme opplysningene til disse etatene, påforskjellige tidspunkter, basert på krav i forskjel-lige skjema. Rapporteringen skjer nå enten fralønnssystem eller via registrering i Altinn, ogtransporteres i en felles kanal til mottaksløsnin-gen i Skatteetaten. Det er kun unntaksvis mulig-het for bruk av papirskjema. Opplysningene distri-bueres deretter videre til den enkelte etat, basertpå etatens hjemmel til å motta opplysningene.

A-ordningen har medført at rapporteringen tiletatene i all hovedsak nå skjer elektronisk ogmuliggjort betydelige forenklinger og besparelserfor arbeidsgivere og andre opplysningspliktige.Ordningen er basert på et felles regelverk medfelles begreper for de tre etatene – a-opplysnings-loven.9

Figur 4.6 Andel pakninger solgt på e-resepter av totalt antall resepter i 2015.

Kilde: Apotekforeningen/FarmaPro.

74 %

75 %

76 %

77 %

78 %

79 %

80 %

81 %

82 %

83 %

84 %

Jan

2015

Feb 2

015

Mar

201

5

Apr 2

015

Mai

2015

Jun

2015

Jul 2

015

Aug 2

015

Sep 2

015

Okt 20

15

Nov 2

015

Des 2

015

Boks 4.3 Kort om e-resept

Legen skriver ut en e-resept i stedet for enpapirresept og pasienten kan hente ut medisi-nen på apotek over hele landet. Ved uthentingoppgis fødselsnummer eller navn og fødsels-dato. Legitimasjon må fremvises. Med full-makt kan man hente ut medisin for andre. E-resept bidrar til sikrere og bedre legemiddel-håndtering, bedre oversikt over legemiddel-bruk, færre forfalskninger, enklere økono-misk oppgjør og enklere fornyelse av resepter.Via tjenesten «Mine resepter» via hel-senorge.no får den enkelte oversikt overaktive resepter, legemidler som er utlevert desiste 30 dagene og antall utleveringer someventuelt gjenstår.

9 Lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- oginntektsforhold m.m. (LOV 2012-06-22-43).


Nye digitale tjenester i staten

Omtalene og tallene ovenfor viser utviklingen fornoen sentrale tjenester og fellesløsninger. Detpågår omfattende digitaliseringsarbeid i statsfor-valtningen. I vedlegg 1 er en liste over nye digitaletjenester rettet mot innbyggere, frivillig sektor ognæringsdrivende. Listen omfatter tjenester som erlansert etter 1. januar 2013.

4.2 Internasjonale sammenligninger

Norge scorer generelt høyt i internasjonale range-ringer for IKT-utvikling. Den raske utviklingen til-sier allikevel at vi hele tiden må forbedre oss for åkunne henge med blant de beste og for å kunneutnytte digitaliseringens potensiale for økt pro-duktivitet i enda sterkere grad.

EU

EUs Digital Economy and Society Index (DESI) eren indeks som måler europeiske lands digitaleutviklingsnivå. Indeksen er satt sammen av indi-katorer fordelt på fem hoveddimensjoner (jf. figur4.8):– Tilkoblingsmuligheter (connectivity),– menneskelig kapital (human capital),– bruk av internett (use of Internet),

– digitalisering i næringslivet (integration of digi-tal technology) og

– digitalisering av offentlige tjenester (digitalpublic services).

Basert på resultatene av disse indikatorene er lan-dene fordelt i fire grupper (figur 4.9): fallingbehind («sakker akterut»), catching up («i ferdmed å ta igjen forspranget»), lagging ahead («mis-ter forspranget») og running ahead («i ferd med åta ledelsen»). Norge er i gruppen «runningahead» sammen med Nederland, Estland, Tysk-land, Malta, Østerrike og Portugal. Dette er grup-pen for land som scorer over gjennomsnittet i EUtotalt sett, og som har utviklet seg raskere enngjennomsnittet av landene i EU siste år. Norgescorer godt over gjennomsnittet i EU på alle femdimensjoner i indeksen. Norge ligger også overgjennomsnittet av landene i gruppen «runningahead» på alle dimensjoner. Sammenlignet medde 28 EU-landene er Norge totalt sett nummer topå rankingen etter Danmark. På indikatoren forvekst siste år er Norge nummer tre etter Portugalog Ungarn.

EUs Digital Agenda Scoreboard10 viser blantannet at 88,7 prosent av innbyggerne (mellom 16og 74 år) i Norge var hyppige brukere av internetti 2015, mens gjennomsnittet for EU var 67,4 pro-

Figur 4.7 Andel elektroniske registreringer ved Brønnøysundregistrene 2011–2015.

Kilde: Prop. 1 S (2015–2016). NFD.

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Løsøreregisteret Regnskapsregisteret Foretaksregisteret Enhetsregisteret

2011

2012

2013

2014

2015

10 EUs indikatorsamling for den digitale økonomien.


sent. 81,3 prosent av innbyggerne i Norge har hattdigital kontakt med offentlige myndigheter desiste tolv månedene, mens gjennomsnittet for EUvar 46,2 prosent. EUs tall viser videre at kun 1,46

prosent av befolkningen i Norge (mellom 16 og 74år) aldri hadde brukt internett i 2015. Til sammen-ligning hadde 16,4 prosent av befolkningen i EUaldri brukt internett på samme tidspunkt.

I EU-kommisjonens eGovernment BenchmarkReport11 for 2015 blir Norge rangert i gruppen forteknologisk modne land, sammen med Danmark,Finland, Island, Nederland og Sverige.

FN-rangeringer

Også FN gjør internasjonale sammenligninger avlandenes e-forvaltning. Rapporten «United Nati-ons e-Government Survey»12 er en sammenligningav 193 medlemslands e-forvaltning.

I 2014 rangeres Norge som nummer 1313 totaltsett. Dette er en nedgang fra 2012, da Norge varrangert som nummer åtte. Norge scorer høyt påkompetanse og digital infrastruktur i 2014, mensscoren har falt for digitale tjenester. Fra å værerangert høyest på digitale tjenester i 2008 harNorge falt til 18. plass i 2014. Det er spesielt former avanserte tjenester14 norsk forvaltning sco-rer relativt lavt.

I Norge har de totale driftsutgiftene over stats-budsjettet økt betydelig siden 2007 som vist i figur4.10. Offentlig sektor investerer også flere milliar-der kroner i IKT hvert år. Se også omtale av utgif-ter til innkjøp av IKT i offentlig sektor i kapittel 12.

Produktivitetskommisjonen (NOU 2016: 3) visertil at en sterk drivkraft for mange av landene somhar hatt framgang, er at finanskrisen i 2008 hargjort det nødvendig med tiltak for å begrenseoffentlige utgifter. Det har vært satset på digitali-sering for å bidra til effektivisering av offentligetjenester og utgiftsreduksjoner i offentlig sektor.Den samme drivkraften har ikke norsk offentligsektor hatt. Her kan det være et betydelig potensi-ale som Norge må utnytte i det Norge også gårinn i strammere økonomiske tider.

Figur 4.8 Norges plassering på de fem dimen-sjonene i DESI-indeksen for 2016.

Kilde: EU-kommisjonen. 2016.

EU Average

NOAverage of countries running ahead

1 Connectivity

2 Human Capital

5 Digital Public Services

4 Integration of Digital Technology

3 Use of Internet

0 0.1 0.2 0.3 0.4 0.5 0.6 0.7 0.8

Figur 4.9 Norges plassering på DESI-indeksen for 2016 gitt totalscore og veksthastighet.

Kilde: EU-kommisjonen. 2016.

Lagging ahead

Growth

Running ahead

Falling behind Catching up

SE

DK

FI

BE

LU

IE EE DE

ATMT

LT

FRCZ

EU PT

ES

SILV

HUSK

PL

BG EL

RO

CY

ITHR

UK

NLNO

11 eGovernment Benchmark Report. EU-kommisjonen. 2015.12 United Nations E-Government Survey 2014: E-Government

for the Future We Want. UNPAC. 2014.13 Følgende land ligger foran Norge: Spania, Canada, Finland,

New Zealand, UK, USA, Japan, Nederland, Frankrike, Sin-gapore, Australia og Korea.

14 Avanserte tjenester innebærer toveis digital kommunika-sjon i forvaltningens kontakt med brukerne og tjenestersom er tilpasset den enkelte brukergruppes behov også påtvers av sektorer.


Figur 4.10 Driftsutgifter i Statsbudsjettet for årene 2007 og 2015 i NOK.

Kilde: DFØ, bearbeidet av KMD.

2007

2015

50 000 000 100 000 000 150 000 000 200 000 000-

109 356 245

170 455 114


Boks 4.4 IKT-politikken i utvalgte land

Kommunal- og moderniseringsdepartementethar fått kartlagt IKT-politikken i Danmark, Est-land, Nederland, New Zealand og Storbritannia.1

Kartleggingen har tatt utgangspunkt i status fordigitalisering, ambisjoner og styringsvirkemid-ler.

Alle landene som kartleggingen omfatter haroppnådd gode resultater på internasjonale ran-geringer av IKT-utvikling. Storbritannia viser enstigende tendens. Når det gjelder graden av digi-taliserte bedrifter er Danmark helt i front, menogså New Zealand har et næringsliv som utnyt-ter mulighetene som IKT gir. På denne indikato-ren gjør Storbritannia og Estland det relativt sva-kere enn de andre. Nederland har godt resultattotalt sett, men små og mellomstore bedrifterhenger etter.

Når det gjelder kompetanse er også Dan-mark i tet, tett fulgt av Nederland. Storbritanniahar høyest andel sysselsatte i IKT-næringen,men noe lavere andel befolkning med basiskom-petanse innen IKT.

Alle landene har gode tilkoblingsmulighetertil internett, men Estland har et forbedringspo-tensial på landsbygda. Danmark og Nederlander i front også når det gjelder tilgang til bred-båndsnettverk. Andelen av befolkningen sombenytter internett er høyest i Nederland og Dan-mark. Estland henger noe etter, særlig på grunnav store forskjeller mellom andelen yngre ogeldre som benytter internett.

Det er et klart fellestrekk mellom landene atdet er satset systematisk på bruk av IKT i offent-lig forvaltning. Alle landene har nedfelt satsin-gen i sentrale IKT-politiske dokumenter. Allelandene har også satset på å etablere infrastruk-tur i form av felles IKT-løsninger. Dette synes åha gitt gode resultater.

Alle disse landene har også satset på fellesportaler for inngang til digitale tjenester fra det

offentlige. Strategien om at alle brukerne skalfinne alle offentlige tjenester ett sted synes åvære lik i alle landene.

Alle landene har en offensiv politikk når detgjelder utbygging av bredbåndsnettverk. Det ernoe variasjon i hvordan dette organiseres ogfinansieres.

Et annet fellestrekk er at alle landene harlagt ansvaret for IKT-strategien og gjennomfø-ringen av denne til en sentral virksomhet. Desom har gått lengst i en «all of government» -til-nærming er New Zealand hvor det er etablert enegen rolle som «General Chief InformationOfficer» med lovfestet myndighet til å styre IKT-politikken i hele statlig sektor.

Flere av landene har gjort tiltak for å ha kon-troll over risikoen i offentlige IKT-prosjekter iform av veiledninger, rammeverk eller tilsva-rende.

Et annet fellestrekk synes å være satsingenpå bedre tilgang til offentlige grunndata. Neder-land og Danmark har pågående prosjekter somskal øke kvaliteten på grunndataregistrene ogsikre bedre tilgang til dem. I Estland er folkere-gisteret, kjøretøyregisteret, helseforsikringsre-gisteret og kartdata tilgjengelige gjennom X-Road.For nærmere omtale av Danmark og Estland, seomtale av informasjonsforvaltning i kapittel 7.

Denne kartleggingen gir noen vurderingerav hvor vellykket de ulike IKT-politiske grepenehar vært. Det er imidlertid utfordrende å adop-tere tiltak fra andre land, siden landene vil haulike forutsetninger og utgangspunkt. Valg avvirkemidler vil måtte ta hensyn til dette. Effekterav tiltakene er ofte heller ikke dokumentert. Deter derfor ikke gitt at å adoptere andre lands til-tak vil gi god effekt nasjonalt.

1 En sammenligning av IKT-politikken i utvalgte land.Vivento. 2015.



Figur 5.1 Sammendrag

Hovedprioriteringer

i IKT-politikken

Utviklingstrekk

og utfordringer

IKTs bidrag

i økonomien

Internasjonale

sammenligninger

Nasjonal plan for

elektronisk

kommunikasjon

En brukerrettet og

effektiv forvaltning

Verdiskaping og

deltakelse for alle

Digitalisering av

offentlige tjenester

DIGITAL AGENDA


5 Sammendrag

Del I Bakgrunn – utviklingstrekk og internasjonale sammenligninger

Del I beskriver regjeringens hovedmål og hoved-prioriteringer i IKT-politikken. Den omhandlerogså viktige utviklingstrekk og presenterer inter-nasjonale sammenligninger.

Regjeringen har høye ambisjoner om å fornye,forenkle og forbedre offentlig sektor, samtidigsom innbyggere og næringsliv har forventningerom en enklere hverdag. Bruk av IKT og bevisstutnyttelse av digitaliseringens muligheter gjør atvi kan oppnå begge deler.

Prioriteringene i den nasjonale IKT-politikkenpåvirkes av utviklingen internasjonalt. IKT-politik-ken er derfor et viktig område for internasjonaltsamarbeid.

Det er gjort en rekke studier av betydningenav IKT for økonomisk verdiskaping. Selv om dethistorisk har vært vanskelig å kvantifisere IKTsbidrag til produktivitetsveksten, er det slått fast atIKT har gitt, og fortsatt vil gi, betydelige bidrag tiløkt produktivitet og økonomisk vekst.

Produktivitetskommisjonen peker i sin førsterapport på at mer og bedre bruk av teknologi vilvære avgjørende for økt produktivitet både ioffentlig sektor og i næringslivet (NOU 2015: 1).Produktivitetskommisjonen legger til grunn atoljesektoren også framover vil være viktig i norskøkonomi, men at Norge over tid vil måtte basereseg på en omstilling til en mer kunnskapsbasertøkonomi. IKT vil spille en viktig rolle i denneomstillingen.

Norge er et modent digitalt marked. En storandel av befolkningen har tilgang til internett, ogen stor andel bruker internett daglig. Flere tjenes-teytende næringer, som bank, finans og reiselivhar i betydelig grad digitalisert sine forretnings-prosesser med store effektiviseringsgevinster.Norge har også lykkes på mange områder i arbei-det med å digitalisere offentlige tjenester. Statligevirksomheter og kommuner tilbyr stadig fleredigitale tjenester og bruken av tjenestene økerbetydelig.

Norge scorer generelt høyt i internasjonalerangeringer for IKT-utvikling. Den raske utviklin-gen tilsier allikevel at vi hele tiden må forbedre

oss for å kunne henge med blant de beste. Detteer essensielt for å kunne utnytte digitaliseringenspotensiale for omstilling og økt produktivitet ienda sterkere grad i tiden framover.

Del II IKT-politikk for en brukerrettet og effektiv forvaltning

Digitalisering kan gi store produktivitetsgevinster.Meldingens del II omhandler hvordan regjerin-gen, gjennom en sterk og strategisk satsing, villegge til rette for at offentlig sektor er i stand til årealisere disse gevinstene. Med denne meldingenvarsler regjeringen et digitalt taktskifte og høyereambisjonsnivå. Regjeringen setter brukerens behovi sentrum. Tjenester skal oppleves som helhetligeog sammenhengende.

Offentlige virksomheter har ulike utgangs-punkt for sin digitalisering. Mange sektorer erkommet langt i sitt digitaliseringsarbeid, men deter mer å hente. Regjeringen varsler i meldingenen styrking av digitalt førstevalg og fortsatt arbeid iretning av digital selvbetjening og det som ofteomtales som automatisert saksbehandling. Detinnebærer for eksempel at vedtak kan fattes ogtjenester tilbys uten at innbyggeren må søke om åfå tjenesten. Regjeringen vil at det skal arbeidessystematisk for å oppnå dette. De ulike sektorenemå kartlegge hvordan digitalt førstevalg best kanfullføres på deres områder og utarbeide konkreteplaner for dette.

Bedre digitale tjenester forutsetter at forvalt-ningen styrker arbeidet med informasjonsforvalt-ning. Dette kan gi store samfunnsøkonomiskegevinster. Fra å måtte spørre brukerne på nytt ominformasjon de allerede har levert til forvaltnin-gen, skal informasjon til forvaltningen kunne leve-res kun én gang. For å få dette til må forvaltningenha bedre oversikt over den informasjonen denbesitter. Denne meldingen varsler flere grep for ålegge til rette for dette.

Dette arbeidet forutsetter at forvaltningenogså gjenbruker informasjon eller løsninger somdekker behov som flere virksomheter har. Mel-dingen varsler at både stat, kommune og ulikesektorer bør benytte fellesløsninger for å lage bru-kervennlige og sammenhengende digitale tjenes-


ter. Meldingen presenterer strategiske prinsippersom skal ligge til grunn for dette arbeidet. Å leggetil rette for samvirke med løsninger i andre euro-peiske land er viktig. Dette gjøres blant annetgjennom norsk deltakelse i EU-programmet CEFDigital som understøtter etablering av en felleseuropeisk digital infrastruktur.

De fleste tjenestene som brukes fra offentligsektor er kommunale. Meldingen legger derforopp til at statlige virksomheter tar et større ansvarfor å utvikle tjenester som kommunesektoren kanbenytte. Difi og KS (kommunesektorens organisa-sjon) vil få en sentral rolle i å legge til rette fordette. Meldingen varsler også nasjonale overord-nede prioriteringer og veivalg for å fremme digi-tale løsninger i helse- og omsorgssektoren.

Meldingen beskriver den strategiske tilnær-mingen til styring og samordning av digitaliserings-arbeidet. Regjeringen vil opprettholde at denenkelte sektor har ansvar for egen virksomhets-utvikling. Samtidig skal Difi styrkes som samord-ningsorgan for digitalisering i offentlig sektor isamarbeid med andre viktige aktører, som KS ogBrønnøysundregistrene.

Regjeringen mener det er behov for å ta nasjo-nale grep for å få økt digitalisering av oppgaversom løses på tvers i forvaltningen og varsler i mel-dingen flere tiltak som skal understøtte dette. Stat-lige virksomheter vil på mange fagfelt ha et størresamlet kompetansemiljø og mer ressurser enn foreksempel den enkelte kommune kan ha. Statligevirksomheter har derfor bedre forutsetninger forå kunne være pådrivere og ta en koordinerenderolle i arbeidet med å lage gode digitale tjenesterpå tvers av forvaltningsnivåer.

Et forsiktig anslag over innkjøp av IKT i offent-lig sektor i 2014 er 16,6 milliarder kroner.1 Det erviktig å sørge for at vi får best mulig nytte av disseinvesteringene. Å sørge for mer profesjonalisertedigitaliseringsprosjekter i offentlig sektor er enviktig del av dette. Slik profesjonalisering vil ogsåkunne gi en sterkere innovasjonsimpuls til nærings-livet.

For å hjelpe statlige virksomheter i å lykkesmed digitaliseringsprosjekter har regjeringen fra2016 etablert Digitaliseringsrådet. Rådet tilbyr kva-litetssikring i alle faser av digitaliseringsprosjek-ter og skal bidra til at færre prosjekter overskridersine budsjetter. Fra 2016 er det også etablert enny medfinansieringsordning for statlige digitalise-ringsprosjekter. Dette er et stimuleringstiltak for å

øke digitaliseringstempoet og gi reell gevinstreali-sering.

Del III IKT-politikk for verdiskaping og deltakelse for alle

Del III beskriver hvordan den digitale økonomienkan bidra til vekst og sysselsetting. Regjeringenvil legge til rette for at Norge utnytter mulighe-tene IKT gir for verdiskaping og innovasjon gjen-nom tilpasning av regelverk, gode rammebe-tingelser og fjerning av hindringer.

Utfordringene knyttet til det digitale rom erglobale og internasjonalt samarbeid er en nødven-dig forutsetning for å lykkes med IKT-politikken.EU har etablert et velfungerende marked forfysiske varer og tjenester som Norge er del av. Detfinnes imidlertid fortsatt en rekke hindringer forfri flyt av digitale tjenester over landegrensene.Dette er bakgrunnen for EUs arbeid med en stra-tegi for det digitale indre markedet (DSM-strate-gien). EUs strategi for et digitalt indre marked er etviktig utgangspunkt for denne stortingsmeldingen.

Regjeringen legger vekt på betydningen digita-lisering og digital teknologi har for samfunnetsutvikling generelt, dets evne til innovasjon, og atde fremtidige mulighetene for økt produktivitet ogøkonomisk vekst blir utnyttet for å understøtteden omstillingen norsk økonomi må gå inn i etteroljealderen. Regjeringen vil derfor legge til rettefor at vi kan utnytte og forstå datadrevet innova-sjon og teknologibruk slik at vi kan hente ut gevin-stene og håndtere utfordringene. Eksempler pådette er fremveksten av delingsøkonomien, videre-bruk av offentlige data, bruk av stordata samtutviklingen av smarte byer.

I møte med denne utviklingen må myndighe-tene følge med på den raske innovasjonstakten ogsamtidig legge til rette for fremveksten av nye inn-ovative tjenester og produkter. Dette gjelder ikkeminst for delingsøkonomien hvor regjeringen eropptatt av å finne den riktige balansen mellom å tahensyn til samfunnsmessig viktige verdier og ååpne opp for innovasjon. Det er i den forbindelseviktig å være varsom med å pålegge nye delingstje-nester reguleringer og plikter som kan begrensepotensialet for innovasjon og økonomisk vekst.

Selv om Norge har høy bruk av IKT i befolk-ningen, er det mange som av ulike grunner ikkefår tatt del i den digitale utviklingen. Derfor er enav hovedprioriteringene i IKT-politikken økt digi-tal kompetanse og deltakelse. Digital kompetanseskal, fra grunnopplæringen og gjennom alle faser ilivet, styrkes for å sikre deltakelse og tillit til digi-tale løsninger. Universell utforming av IKT byggerpå tanken om at digitale tjenester skal være til-

1 Data fra DFØ bearbeidet av KMD. Interne IKT-kostnader,som lønn til egne ansatte, er holdt utenfor.


gjengelig for alle – uavhengig av alder, funksjons-evne og utdanningsnivå, og er et viktig element iregjeringens IKT-politikk.

For å unngå digitale skiller i befolkningen,mener regjeringen at alle kommuner bør ha et vei-ledningstilbud til innbyggere som har behov forhjelp til digital deltakelse. Dette kan for eksempelvære en del av folkebibliotekenes generelle vei-ledningstilbud, kommunens servicekontor ellerveiledning fra kommunale fagavdelinger. Meldin-gen varsler at regjeringen vil inngå en samar-beidsavtale med KS om et slikt konsept. Konsep-tet vil utvikles i samarbeid med KS og aktuellestatlige etater med mange innbyggerrettede tje-nester. Helse- og omsorgssektoren står overforstore utfordringer i årene som kommer. Meldin-gen varsler at regjeringen vil legge til rette for øktbruk av velferdsteknologi og mobil helseteknologi forå styrke brukernes mestring i hverdagen og gibedre utnyttelse av helse- og omsorgstjenestensressurser.

Digitalisering har hatt store økonomiske ogstrukturelle konsekvenser for mediebransjen.Samtidig skaper den teknologiske utviklingen nyeutfordringer, for eksempel for opphavsretten ogreguleringer på medieområdet hvor regjeringenhar pågående prosesser.

IKT-kompetanse og -forskning er en grunnleg-gende forutsetning for digitalisering av Norge.Grunnopplæringen i skolen må derfor legge tilrette for kunnskap både om effektiv bruk av IKTog om muligheter for å skape noe med IKT. Høykvalitet innen IKT-forskningen er med på å sikrekompetanse og tilgang til nye ideer i næringslivog offentlig forvaltning, og er på denne måtenmed på å gi grobunn for både nyetableringer ogøkt produktivitet.

Den digitale utviklingen utfordrer etablertepersonvernprinsipper. Samtidig kan ny teknologi ginye muligheter for styrket personvern. Person-opplysninger registreres og lagres i stadig størregrad. Opplysningene fremstår som mer tilgjenge-lige og kan enkelt kobles mot andre data. Godtpersonvern er en av regjeringens hovedprioriterin-ger. Personvern skal være en integrert del avutviklingen og bruken av IKT. Regjeringen villegge til rette for at den enkelte i størst mulig gradhar råderett over egne personopplysninger.Behandling av personopplysninger skal baserespå gode forholdsmessighetsvurderinger medutgangspunkt i formålet med behandlingen.

De fleste kritiske infrastrukturer og sam-funnsviktige funksjoner er i dag digitalisert. Dettemedfører nye sårbarheter i samfunnet. Digitalise-ring har medført at flere samfunnsområder er

gjensidig avhengig av hverandre og situasjonen erblitt mer kompleks. Det er derfor en forutsetningat digitale systemer er sikre og pålitelige, og at virk-somheter og privatpersoner har tillit til atsystemer og nettverk fungerer som de skal. Infor-masjonssikkerhet skal ivaretas med en risikoba-sert tilnærming med utgangspunkt i oppdatertetrussel- og sårbarhetsvurderinger. Informasjons-sikkerhet skal følges opp gjennom god internkon-troll.

Del IV Nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon – elektronisk kommunikasjon for økt produktivitet og en enklere hverdag

Stortinget har bedt regjeringen fremme en nasjo-nal plan for elektronisk kommunikasjon (ekom-plan). Stortingets bestilling er en god anledning forregjeringen til å presentere viktige deler av ekom-politikken. Ekomplanen omhandler derfor fleretema enn det som ble etterspurt av Stortinget.

Regjeringen legger frem en nasjonal plan forelektronisk kommunikasjon som både skal skapegode vilkår for konkurranse og innovasjon ogsamtidig sørge for at folk over hele landet får sikreog gode tjenester. Ekompolitikken må være fleksi-bel nok til å takle raske endringer, samtidig som visikrer trygge ekomtjenester for brukerne og sta-bile rammebetingelser for ekomtilbyderne somhvert år investerer store summer i raskere mobil-og bredbåndsnett over hele landet.

God elektronisk kommunikasjon legger tilrette for økt produktivitet og en enklere hverdag.De senere årene har det vært store endringer imåten ekomtjenester produseres på og ikke minsti hvordan folk bruker elektronisk kommunika-sjon. Fasttelefonen blir raskt erstattet av mobilte-lefoni og sosiale medier. Nye nettbaserte tjenesterutfordrer både ekomtilbyderne og ekommyndig-hetene. Regjeringen vil at reguleringsprinsippersom minimumsregulering, teknologinøytralitet ogforutsigbare rammebetingelser skal ligge fast, sam-tidig som reguleringen tar inn de store endrin-gene som bransjen er inne i.

Internett skal fungere likt for alle. Regjeringenvil arbeide for at internett fortsatt skal være åpentog ikke-diskriminerende for alle typer kommunika-sjon og innholdsdistribusjon.

Leveringsplikten på telefoni har vært en sen-tral del av ekompolitikken i mange år. Formålethar vært å sikre alle husstander og bedrifter overhele landet et minimumstilbud av kommunika-sjonstjenester. Telenor har hatt leveringsplikt påtjenester som telefoni, digital linje, betalingstelefo-ner, telefonkatalog og tjenester til funksjonshem-


mede og andre sluttbrukere med spesielle behov.Flere av de leveringspliktige tjenestene er ikkelenger etterspurt eller har blitt erstattet av nye tje-nester. Regjeringen går inn for å fjerne leverings-plikten for betalingstelefoner, elektronisk telefonka-talog og nummeropplysningstjenesten. Det skalogså vurderes om det er mulig å innføre bedre ogmer effektive ordninger enn de som leveres i dagfor grupper med ulike funksjonsnedsettelser. Pla-nen drøfter også om leveringsplikten på tradisjo-nell telefoni gradvis kan erstattes av bredbåndstil-gang.

Bredbåndspolitikken er viktig for at regjerin-gen skal nå målene som settes på en rekke sam-funnsområder. Det er fortsatt stor vekst i tilgangtil bredbånd og i bruk av bredbånd i både privat-markedet og i bedriftsmarkedet. Regjeringen villegge til rette for fortsatt utbygging av mobilt ogfast bredbånd. Mobilt bredbånd og bruk avekomtjenester på kollektivtransport blir en stadigviktigere del av bredbåndspolitikken og mobiltil-byderne bygger for tiden ut bedre dekning langsvei og for togreisende.

Ekomtilbyderne bærer store verdier for andre.Ekomnettene og -tjenestene må ha god sikkerhetog være robuste mot utfall og angrep. De norskeekomnettene er i dag sikrere og har færre utfallenn tidligere, samtidig som samfunnets stadigøkende behov for ekomnett og ekomtjenester gjørat sikkerhet og beredskap er en viktig del avekommyndighetens arbeid. Endringene i ekom-nettene og truslene mot kommunikasjonen må føl-ges opp av endringer i måten vi ivaretar sikkerhe-ten i elektronisk kommunikasjon. Videre er godtkommunikasjonsvern viktig for tilliten til ekomtje-nester.

Frekvenser inngår som en avgjørende innsats-faktor for tilbydere av mobilbaserte ekomtjenes-ter og for annen samfunnskritisk infrastruktur. Itillegg er tilgang på frekvensressurser viktig formange andre brukergrupper som for eksempelkulturliv, ideelle organisasjoner, industri, anleggs-virksomhet og forskning. Regjeringen vil legge tilrette for en effektiv utnyttelse av frekvenser sombedrer dekningen for mobile tjenester.

Styring og forvaltning av infrastrukturen forinternett blir viktigere i takt med internettsøkende betydning for kommunikasjon og handel.Regjeringen vil arbeide internasjonalt for åfremme gode forvaltningsprinsipper som åpenhet,ansvarlighet, transparens, representativitet og habi-litet i de organisasjoner som kontrollerer grunn-leggende deler av internett.

Stadig mer av trafikken i ekomnettene gårmellom automatiserte tjenester. Det finnes alle-

rede en rekke enheter og systemer som kommu-niserer med hverandre. Sensorer snakker medalarmsystemer og pulsmålere som igjen fortellermobilen din hvordan det står til med hus ogkropp. Dette kalles «tingenes internett» og er etområde i rask vekst. Norge er et meget digitali-sert land og folk er ivrige på å ta nye løsninger ibruk. Regjeringen vil legge til rette for en godutvikling av tingenes internett i Norge.

Regjeringen har satt følgende overordnede mål for ekompolitikken fremover:

Mobil og bredbånd for vekst og deltagelse

– Innen år 2020 skal 90 prosent av husstandeneha tilbud om minst 100 Mbit/s basert på kom-mersiell utbygging i markedet.

– På lang sikt er målet at alle husstander skal hatilbud om høyhastighetsbredbånd.

– Det skal være mobildekning der folk bor, job-ber og ferdes.

– Gode ekomnett skal være en konkurransefor-del for næringslivet over hele landet.

– Ekommyndigheten skal kartlegge etterspørseletter og tilgang til infrastruktur som kan nyttig-gjøres av datasentre.

– Det skal være enkelt å bygge bredbåndsnett.– Reglene for legging av bredbåndskabel langs

kommunal og fylkeskommunal vei skal væremest mulig ensartet.

– Ekomtilbyderne skal få rask tilgang til tilgjen-gelige frekvensressurser for sine behov.

Valgfrihet på internett

– Ekombrukere skal ha tilgang til innhold ogapplikasjoner over internett etter eget ønske.

– Norge skal arbeide internasjonalt for å beholdeinternett åpent og ikke-diskriminerende.

Sikre og robuste ekomnett

– Ekomnett og -tjenester skal være forsvarlig sik-ret mot uvær og feil.

– Ekomnett og -tjenester skal være forsvarlig sik-ret mot fysiske og logiske angrep.

– Det skal være trygt å kommunisere i ekomnet-tene.

– Ekomnettene skal kunne tilby framtidige tje-nester for nødetatene.

– Ekommyndigheten skal veilede forvaltningen ikjøp av ekomtjenester til samfunnskritiskefunksjoner.


Regulering som fremmer innovasjon og bærekraftig konkurranse

– Det skal være minst tre konkurrerende mobil-nett.

– Ekombrukere skal raskt få tilgang til nye tje-nester og teknologier.

– Det skal være lønnsomt å investere i ekom.– Det skal være enkelt å være ekomkunde.


Figur 6.1 Del II

Del IIIKT-politikk for en brukerrettet

og effektiv forvaltning



Innledning

En hovedprioritering i IKT-politikken er å settebrukeren i sentrum. Ved å ta utgangspunkt i bru-kernes behov, kan det offentlige i større grad tilbytjenester som brukerne har nytte av. Målsettingener å lage så gode og effektive digitale løsninger atde aller fleste velger å benytte seg av disse.

I tillegg må de digitale tjenestene være en delav digitale arbeidsprosesser i virksomheten.Offentlig sektor har mye å hente på ytterligeredigitalisering av arbeidsprosesser, og å drive virk-somhetsutvikling gjennom digitalisering. I dettearbeidet skal markedet brukes når det er hen-siktsmessig.

Produktivitetskommisjonen peker på1 at storeeffektiviseringsgevinster kan hentes ut i offentligsektor ved å velge beste praksis. Kommisjonenfremhever at økt og bedre bruk av teknologi eravgjørende for økt produktivitet i offentlig sektor.

Teknologiutviklingen åpner for nye muligheter tilorganisering og nye tjenesteformer som forutset-ter samarbeid med privat næringsliv. Kommisjo-nen peker videre på reformbehov knyttet til å fåstørre samfunnsøkonomiske gevinster ut avoffentlige investeringer. Dette gjelder spesieltorganisering av IKT-prosjekter.

Ansvaret for virksomhetsutviklingen, her-under digitalisering, ligger hos den enkelte offent-lige virksomhet og tilhørende sektordepartement.Regjeringen har gjennom Program for bedre sty-ring og ledelse i staten satt i gang et kompetansetil-tak for hvordan topplederne på en bedre måte kanutnytte mulighetene digitalisering gir for virksom-hetsutvikling – strategisk IKT-kompetanse.

Hver virksomhet har ansvaret for å bruke sinemidler effektivt. Brukerretting av virksomhetenstjenester er en del av dette. Denne delen av stor-tingsmeldingen omhandler hvordan regjeringenlegger til rette for virksomhetenes og sektorenesarbeid med digitalisering av offentlig sektor.

1 NOU 2015: 1 Produktivitet – grunnlag for vekst og velferdog NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi tilkunnskapsøkonomi.


6 Offentlige tjenester med brukeren i sentrum

Brukeren i sentrum er en av fem hovedprioriterin-ger i IKT-politikken. Dette innebærer at bruker-nes behov skal være det sentrale utgangspunktetved digitalisering av offentlig sektor. Med bruke-ren menes innbyggere, ansatte, offentlige og pri-vate virksomheter, samt frivillig sektor.

Offentlige tjenester skal fremstå sammen-hengende og helhetlige for brukerne, uavhengigav hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem.Sektorene må derfor samarbeide om å lage hel-hetlige brukerrettede løsninger der enkelttjenes-ter settes sammen i tjenestekjeder tilpasset bru-kernes behov og livssituasjoner. Tjenestene børvære tilgjengelige hele døgnet, og tilpasset mobileenheter.

6.1 Brukernes behov – god brukskvalitet

Det er et mål at alle skal ha en god brukeropple-velse når de benytter digitale tjenester fra offent-lig sektor. Gevinstene ved digitalisering av forvalt-ningen kan ikke realiseres uten at brukernebenytter de tjenestene som tilbys digitalt. Offent-lige tjenester må derfor svare på brukernesbehov, og ha god brukskvalitet. Tjenestene skalvære enklere å bruke og lettere tilgjengelige enn

papirskjemaer eller personlig fremmøte. Tjenes-tene skal også gi en reell merverdi, for eksempelved raskere saksbehandling, enklere innsyn iegne personopplysninger og redusert rapporte-ring ved gjenbruk av data som allerede er samletinn. For å få dette til må offentlig sektor involverebrukerne i den digitale tjenesteutviklingen, læreav andres erfaringer, jobbe på tvers av sektorer og

Boks 6.1 Regjeringens mål om forenkling for frivillig sektor

Regjeringen vil bedre vilkårene for frivilligeorganisasjoner, og gjøre hverdagen enklerefor frivillige. Frivillighetserklæringen leggerrammene for regjeringens dialog og samspillmed frivillig sektor, og skal bidra til en helhet-lig frivillighetspolitikk. Medvirkning, foren-kling, samordning og forutsigbarhet skalprege samspillet. En målrettet IKT-politikk villegge grunnlaget for en brukerrettet og effek-tiv offentlig forvaltning som kan styrke sam-spillet med frivillig sektor. Dette vil bidra til enenklere hverdag for frivillige.

Boks 6.2 Digitalt skifte i offentlig sektor

Teknologirådet1 har i et notat til Produktivi-tetskommisjonen identifisert teknologibaserteendringer som tiltar i omfang og styrke. Dissekan også påvirke offentlige tjenester på fleremåter:– Deltakende innbyggere: Interaktive tekno-

logier som smarttelefonen og tingenesinternett gjør at innbyggerne ikke barebenytter offentlige tjenester, men blir aktiveog deltakende aktører i utformingen ogleveransen av disse. Eksempelvis kan per-soner med kroniske tilstander gjøre målin-ger selv, og slik få bedre oppfølging.

– Persontilpassede tjenester: Nye offentligedata gir mer inngående kjennskap til hverinnbygger, og åpner for en offentlig tjenes-televeranse som er mer differensiert og til-passet den enkelte innbyggers unikebehov. Eksempelvis kan smarte læremidleri skolen gi hver enkelt elev tilpasset under-visning og tettere oppfølging.

– Forutseende institusjoner: Mer utstraktbrukt av dataanalyse i offentlige institusjo-ner dreier offentlige tjenester mot forebyg-ging, og vekk fra reaksjon og utbedring ietterkant. Skatteetaten kan for eksempelgjennomføre målrettede kontroller ved å tai bruk prediktive modeller som plukker utskatteoppgaver med høy sannsynlighet forfeil.

1 Denne gangen er det personlig: Digitalt skifte i offent-lig sektor.


forvaltningsnivåer og bruke teknologiens mulig-heter på smarte og innovative måter.

Norge har på mange områder kommet langt iarbeidet med å digitalisere offentlige tjenester.Likevel viser innbyggerundersøkelsen for 20152

at kun om lag 50 prosent av innbyggerne menerde største offentlige selvbetjeningsløsningene pånett er gode eller svært gode. Tilsvarende viserresultatene fra «IT i praksis 2015»3 en merkbarnedgang på innbyggernes tilfredshet med deoffentlige digitale tjenestene fra 2014 til 2015.Dette viser at forvaltningen sliter med å holde trittmed innbyggernes forventninger, og tilsier at deter et stort potensial i ytterligere brukerretting avoffentlige tjenester.

Involvering av brukerne

For å lykkes med digitaliseringen ønsker regjerin-gen reell brukermedvirkning, slik at tjenestenesikres god brukskvalitet og at brukernes reellebehov dekkes på nye måter. Undersøkelsen avkvalitet i digitale tjenester,4 gjennomført av Difi i2014, viser at det store flertallet av de kartlagte tje-nestene ikke er tilstrekkelig brukervennlige og ifor liten grad gjør bruk av smart teknologi for åforenkle oppgaveløsningen for brukerne. Detteunderstøttes også av andre undersøkelser.5 Bru-kernes opplevelser skal nå kartlegges nærmereved at statlige virksomheter skal gjennomførebrukerundersøkelser. I tildelingsbrevene for 2016er statlige virksomheter pålagt å kartlegge hvor-dan brukere opplever virksomheten. På bakgrunnav kartleggingen skal virksomheten vurdere ogeventuelt ta initiativ til tiltak som kan forbedre tje-nestene. I årsrapporten for 2016 skal resultatet avkartleggingen omtales, og eventuelle tiltak somplanlegges eller allerede er iverksatt skal beskri-ves.

I digitaliseringsrundskrivet6 er statlige virk-somheter også pålagt å hjelpe brukerne:

«Brukere skal få hjelp og veiledning til åbenytte virksomhetens digitale tjenester, foreksempel gjennom veiledning på nett, digitaldialog, direkte kontakt, eller medbetjening ved

personlig fremmøte. Virksomheter som hargrenseoverskridende ansvarsområder børsamarbeide, og gi brukerne et hensiktsmessigog helhetlig tilbud, uavhengig av måten forvalt-ningen er organisert på.»

2 Innbyggerundersøkelsen. Difi. 2015.3 IT i praksis 2015. Rambøll Management Consulting AS.

2015.4 Kvalitet på nett. Offentlige digitale tjenester og nettsteder.

Difi. 2014.5 IT i praksis 2015. Rambøll Management Consulting AS.

2015.6 Rundskriv H-17/2015.

https://www.regjeringen.no/digitaliseringsrundskrivet.

Boks 6.3 NAVs kanalstrategi

Gjennom ordninger som barnetrygd, syke-penger, ytelser ved arbeidsledighet og pensjonhar NAV til enhver tid kontakt med en stor delav befolkningen. Dagens brukermøter er pre-get av at for mange må oppsøke NAV-kontoreteller ringe for å utføre det de ønsker. Gjennomdigitalisering skal NAV gjøre brukermøtenemer effektive og frigjøre tid for å følge oppbrukere. Hovedtrekk i kanalstrategien er atbrukere med økonomiske ytelser og oppføl-gingsbehov enkelt skal kunne administreresitt forhold til NAV digitalt, med støtte på tele-fon ved behov. Brukere med sammensatteoppfølgingsbehov skal ha dialog med NAV omjobb via fysiske møter, telefon og digitale fla-ter.

Boks 6.4 Bygg uten å søke

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) leverertjenesten Bygg uten å søke. Tjenesten bleutviklet i forbindelse med forenklinger avregelverket i plan- og bygningsloven, sommuliggjør at en rekke byggeprosjekter nå kansettes i gang uten å søke kommunen. I utvik-lingen av tjenesten var brukerinvolvering sen-tralt. Når en testversjon av Bygg uten å søke varutviklet, ble den testet av personer som entenskulle, eller nettopp hadde, bygget garasje ogtilbygg. DiBK fikk på den måten tilbakemel-dinger på hvilke deler av tjenesten som var lettå forstå, og hvor endringer måte gjøres.

Etter lansering ble tilbakemeldinger sam-let inn via en tilbakemeldingsboks i selve tje-nesten. Spørsmålet; «Var veiviseren nyttig?»ble stilt. 91 prosent av de som har svart svarerat veiviseren er nyttig. Mange av de som synesat veiviseren ikke er nyttig, peker på at veivise-ren ikke svarer på det de ønsker å bygge. Påden måten får DiBK gode innspill til hvordaninformasjon kan suppleres og forbedres.


Virksomhetene må ha et bevisst forhold til hvilkekanaler de benytter for å nå ulike brukergrupper,og for å formidle ulik informasjon. Dette kan foreksempel gjøres ved at virksomhetene utarbeiderkanalstrategier.

Hvilke metoder og teknikker som brukes for åinvolvere brukerne vil variere fra prosjekt til pro-sjekt, blant annet basert på hva som skal utvikles.Tjenestedesign innebærer å utvikle, planlegge ogorganisere tjenester som skaper gode brukeropp-levelser, og er en metode som har vist seg effektiv.Regjeringen vil gjennom en støtteordning forgode, brukerrettede tjenester bidra til å øke utbre-delsen av denne metoden. Ordningen forvaltes avDifi.

Klart språk

Et klart språk i de digitale tjenestene gjør at tje-nestene blir tatt i bruk, noe som igjen er en forut-setning for gevinstrealisering. Det er helt avgjø-rende at arbeid med klart språk blir en del avutviklingen av de digitale løsningene. Klart språkvil også bidra til å redusere behovet for kunnskapom offentlig sektor blant brukerne, og redusereantall henvendelser. Erfaringer fra Danmark visereksempelvis at mange av de unge brukerne, desåkalt «digitalt innfødte», ikke forstår hva offent-lige virksomheter skriver eller hvordan de skalbruke offentlige digitale tjenester. På tross av høydigital kompetanse, klarer de ikke å bruke digitaleløsninger og møter opp på et kontor for å få hjelp.

Digital kompetanse og deltakelse

Digital kompetanse blant brukerne er en forutset-ning for å lykkes med digitalisering. Mange inn-byggere i Norge har ikke tilstrekkelig digital kom-petanse til å bruke digitale løsninger, og dermedbetjene seg selv på nett. Disse gruppene må fåmulighet til å tilegne seg den nødvendige kompe-tansen og få hjelp dersom de ikke behersker dedigitale kanalene. Program for digital deltakelse ogkompetanse og forskrift om universell utformingav IKT-løsninger, er konkrete initiativ som skalbidra til at alle som ønsker det kan delta digitalt.Det vises til del III kapittel 15.1 og 15.2 for nær-mere omtale av disse temaene.

6.2 Helhetlige digitale tjenester – digitalt førstevalg styrkes

Digitalt førstevalg innebærer at forvaltningen sålangt som mulig er tilgjengelig på nett, og at nett-baserte tjenester er hovedregelen for forvaltnin-gens kommunikasjon med brukerne. Innbyg-gerne må aktivt velge manuelle løsninger hvis deforetrekker det. Målsettingen er å lage så godedigitale løsninger at de aller fleste ønsker åbenytte disse, og velger bort manuelle kanaler.Brukerorientering er viktig for å oppnå digitaltførstevalg.

Bakgrunnen for digitalt førstevalg er todelt.For det første gir en digital forvaltning bedre tje-nester til brukerne, med enklere søknadsproses-ser og raskere svar. Dette er i samsvar med bru-kernes forventninger i en digital hverdag. Offent-lig sektor er kommet et stykke på vei, og detpågår omfattende digitaliseringsarbeid i en rekkesektorer. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å til-gjengeliggjøre skjema på nett – «sette strøm påpapir». Det må også vurderes om tjenestene i segselv kan forenkles eller fjernes. Et eksempel pådette er elektronisk frikort for helsetjenester. Istedet for å samle på kvitteringer og søke om fri-kort når egenandelstaket var nådd, får man nå til-sendt frikortet automatisk. Gjennom den digitaletjenesten «mine egenandeler» kan man logge innog følge med på de egenandelene som til enhvertid er registrert.

For det andre har digitalisering av forvaltnin-gen et betydelig innsparingspotensial slik at res-surser kan frigjøres og omdisponeres. Virksom-hetene må drive virksomhetsutvikling gjennomdigitalisering, og i tilknytning til fullføringen avdigitalt førstevalg skape effektive arbeidsproses-

Boks 6.5 Klarspråk

Med klarspråk menes «korrekt, klart og bru-kertilpasset språk i det offentlige». Vi kommuni-serer i klarspråk når ordlyd, struktur og visu-ell utforming er så tydelig at målgruppen fin-ner informasjonen de trenger, forstår den ogbruker den.

Kjennetegn ved klarspråk:– Setter leseren først.– Fokuserer på handling.– Gjør tekster mer transparente og forståe-

lige.– Formidler det viktigste først.– Sparer tid og penger.– Gir mottakeren en bedre opplevelse.


ser som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, kart-legge gevinstmuligheter og realisere gevinstene.

Hele verdikjeden som saksbehandlingenomfatter, fra en sak starter til vedtak er fattet, måvurderes i sammenheng. Dette forutsetter ogsåinvolvering av de ansatte. Et samspill mellomansatte, arkivtjeneste, teknologer og forretnings-siden i virksomheten er et godt utgangspunkt forå utvikle arbeidsprosessene og komme frem tilnye løsninger. Digitalt førstevalg har vært et målfra Digitaliseringsprogrammet «På nett med inn-byggerne» som ble lagt fram i april 2012. Regjerin-gen ønsker nå å ta arbeidet med digitalt førstevalget skritt videre.

Retningen og ambisjonen for regjeringenspolitikk kan formuleres slik:– Offentlig sektor spør deg ikke på nytt om noe

den vet.– Du trenger ikke søke om noe du har rett til.– Hvis offentlig sektor trenger informasjon fra

deg, skal du kunne gi den digitalt.– Du får svar digitalt.– Du får umiddelbart svar hvis det ikke er behov

for bruk av skjønn.– Du kan enkelt få vite hva offentlig sektor vet

om deg og hvem som har sett denne informa-sjonen.

Veien videre – digitalt førstevalg styrkes

Regjeringen vil at digitalt førstevalg skal fullføres,og at det skal arbeides systematisk for å oppnådette. Offentlige virksomheter har ulike utgangs-punkter for sin digitalisering. Mange sektorer erkommet langt i sitt digitaliseringsarbeid, men det ermer å hente. De ulike sektorene må kartlegge hvor-dan digitalt førstevalg best kan fullføres på deresområde, og utarbeide planer for dette.

Der det er mulig bør det legges til rette for«straks-avgjørelser» slik at brukeren opplever ensmartere og raskere service fra forvaltningen. Foreksempel ble det i 2015 fattet 86 000 automatiskevedtak i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

En styrket satsning på digitalt førstevalg inne-bærer også at innbyggerne, når tjenesten egnerseg for det, får det de har rett til uten å søke,såkalte «pushtjenester». Vedtak om barnetrygdfattes normalt uten at det er behov for mottakersmedvirkning, og frikort for helsetjenester tilsen-des automatisk når egenandelstaket er nådd. Tro-lig er det flere områder der det ikke er behov forat brukeren søker om tjenester. En annen varianter at brukeren får informasjon om offentlige tje-nester hun kan ha interesse av og hvordan hun itilfelle søker om disse – eksempelvis informasjon

om barnehager som ut fra bosted og foreldrenesarbeidssted kan være aktuelle, med informasjonom søknadsfrist og lenke til den digitale tjenestenfor å søke barnehageplass.

Boks 6.6 Tidligere satsing på digitalt førstevalg

– Endringer i forvaltningsloven trådte i krafti 2014, slik at forvaltningen ikke lengerbehøver be om samtykke til å kommuni-sere digitalt med innbyggere, næringsdri-vende og andre de henvender seg til. Nårdet gjelder henvendelser til forvaltningen,beholdt man bestemmelsen om at dettekan skje digitalt når forvaltningsorganethar lagt til rette for det.

– Da kravet om samtykke ble opphevet, bledet i stedet innført en reservasjonsrett forinnbygger. Reservasjonsretten innebærerat enkeltvedtak og andre viktige henven-delser skal sendes på papir til de som harreservert seg. Innbygger må altså aktivtreservere seg. Dette er en viktig del av inn-føringen av digitalt førstevalg.

– På bakgrunn av lovendringene har Difi eta-blert et register over innbyggeres digitalekontaktinformasjon og reservasjonsstatus.Registeret inneholder e-postadresse og/eller mobilnummer til mer enn 3,9 millio-ner innbyggere. Fra 1. januar 2016 må for-valtningen bruke kontaktinformasjon fradette registeret ved varsling om enkeltved-tak og andre viktige henvendelser som sen-des digitalt til innbyggere. Per første kvar-tal 2016 var det kun 96 831 personer somhar reservert seg mot å få enkeltvedtak ogandre viktige henvendelser fra forvaltnin-gen digitalt. Dette utgjør om lag to prosentav befolkningen over 15 år.

– I tillegg er digital postkasse til innbyggereetablert. Per første kvartal 2016 hadde875 510 innbyggere valgt en digital post-kasse. Både kontakt- og reservasjonsregis-teret og postkassen er etablert som felles-løsninger for å forenkle virksomhetenesdigitale kommunikasjon med innbygger.

– I tillegg har det i digitaliseringsrundskrivetblitt stilt konkrete krav til statlige virksom-heter om å digitalisere relevante søknader,skjemaer og rapporteringer med volum perår over fastsatte grenser.


Andre oppgaver som sett fra brukernesståsted bør samordnes er tjenester knyttet til livs-situasjoner. På norge.no er det lagt ut informasjonom tjenester knyttet til følgende livssituasjoner:«studere», «miste og finne jobb», «få barn», «flytte»,«ny i Norge», «inngå ekteskap», «skilsmisse»,«dødsfall og arv». I dag gir dette veiledning tilhvilke tjenester, fra hvilke offentlige virksomhe-ter, brukeren kan eller må benytte i de forskjelligelivssituasjonene. De berørte virksomhetene må nåse på forenkling og samordning slik at brukeren istørst mulig grad kan gjøre én henvendelse tiloffentlig sektor. Informasjonen må så delesinternt i forvaltningen og resultatet blir at bruke-ren får de tjenestene hun er berettiget til ut frasituasjonen. Tilsvarende for tjenester rettet motnæringsdrivende; hvilke tjenester fra forskjelligevirksomheter må benyttes i vanlige situasjoner ogkan utvikles til sammenhengende «tjenestekje-der»?

Når det gjelder tjenester med nær sammen-heng til tjenester fra andre virksomheter, sektorereller forvaltningsnivå, må berørte sektorer samar-beide. Når det gjelder tjenester på tvers av forvalt-ningsnivåene skal statlige sektoretater ta et størreansvar for at det utvikles helhetlige digitale løsnin-ger som også kommunesektoren kan benytte. Seomtale i kapittel 8.

Hver sektor må kartlegge hvordan digitalt før-stevalg best kan fullføres i sin sektor. Kartleggin-gen bør blant annet omfatte hvilke tjenester detgjenstår å digitalisere, hvilke tjenester som egnerseg for digital selvbetjening, straksavgjørelser,

automatisert saksbehandling og «push-tjenester».Det må også kartlegges hvilke tjenester som børses i sammenheng med hverandre, i «tjenestekje-der». Kartleggingen må også brukes til å vurdereom eksisterende digitale tjenester er brukerorien-terte og brukervennlige, eller om de bør redesig-nes, forenkles eller kanskje kan bortfalle. Rele-vant regelverk må gjennomgås, da justeringer iregelverk kan medføre forenklinger i arbeidspro-sesser og løsninger som gjør det enklere å oppnådigitalt førstevalg på området.

Automatiserte tjenester, «push-tjenester»,gode selvbetjeningsløsninger og «tjenestekjeder»der relevant informasjon er forhåndsutfylt, forut-setter at forvaltningen gjenbruker informasjonsom forvaltningen allerede har. Se kapittel 7,

Boks 6.7 Automatisering og kunstig intelligens

Vi må anta at nye teknologier for automatise-ring og kunstig intelligens kan gi endringer ihvordan tjenesteproduksjonen vil foregå ifremtiden. Utviklingen innen automatiseringvil endre arbeidsprosesser framover, eksem-pelvis hvordan saksbehandlingen utføres,hvordan sykdom i stor grad blir avdekket vedmaskinbasert diagnostisering eller hvordanulike kontrolloppgaver utføres maskinelt.Dette er en utvikling som også offentlig sektormå evne å dra nytte av. Blant annet påpekerProduktivitetskommisjonen at automatiseringav saksbehandling og muligheten for kommu-nikasjon mellom IT-systemer vil kunne ha inn-virkning på hvordan offentlige oppgaver orga-niseres og utformes i framtiden.

Boks 6.8 Tjenestekjeder – Bosiden

I 2008 ble Bosiden for konkurs etablert somen samhandlingstjeneste i Altinn. Bosiden eret komplett verktøy på nett der bostyrer hartilgang til informasjon fra relevante registre ogskjemaer, og kan kommunisere med kredito-rene. Hele konkursprosessen er dermed digi-talisert som én sammenhengende tjeneste.Ved avslutning av konkursbehandlingen blirkonkursboet automatisk slettet i Enhetsregis-teret. Denne tjenesten sparer alle involverte ien bobehandling for tid og kostnader.

Boks 6.9 Elektronisk tinglysing

Kartverket vil i løpet av 2017 etablere et nyttfagsystem for elektronisk tinglysing basert påinnsending av elektroniske dokumenter. Løs-ningen vil i første omgang dekke de mestbrukte rettsstiftelsene fra det profesjonellemarkedet. Kartverket vurderer å utvide løs-ningen med en publikumsportal for det privatemarkedet. Kartverket arbeider også med ådigitalisere de eldre tinglysingsgjenpartene.Omlag to av tre kopier kan nå hentes digitalt.Kartverket vil samtidig forenkle og forbedrebrukernes digitale tilgang til tinglysingsinfor-masjon både fra grunnboken og tinglysings-gjenpartene. Elektronisk tinglysing vil kommeden enkelte som skal skifte bank eller kjøpebolig til gode, men også profesjonelle aktørersom eiendomsmeglere, banker og advokater.


Informasjon til forvaltningen skal leveres kun éngang, hvor målsettingen er at forvaltningen ikkespør på nytt om noe brukeren allerede har opplystom eller som forvaltningen har kunnskap om fraandre kilder.

Målsettingen er at brukerne i langt størregrad enn i dag skal kunne forholde seg digitalt tilforvaltningen. Samtidig mener regjeringen attiden ennå ikke er moden for at dette gjøres obli-gatorisk for brukerne av offentlige tjenester. For-valtningen har ikke kommet langt nok i digitalise-ring av sine tjenester, slik at et pålegg til brukerneom å benytte de tjenestene som er digitale kanvirke noe urimelig. For de tjenestene som alleredeer fulldigitalisert, og som det derfor ville værtaktuelle å gjøre obligatoriske, vil et pålegg ombruk gi liten merverdi. Foreløpig er det få innbyg-gere som har benyttet seg av reservasjonsretten,og målsettingen om å lage så gode digitale løsnin-

ger at de aller fleste ønsker å benytte disse fasthol-des. Samtidig videreføres reservasjonsretten for åivareta de innbyggere som ikke ønsker å forholdeseg digitalt til forvaltningen.

Regjeringen vil:

• Ha reell brukermedvirkning for å sikre at bru-kernes synspunkter og behov ivaretas i dendigitale tjenesteutviklingen.

• Stimulere til flere forsøk med bruk av tjeneste-design for å bidra til flere gode, brukerrettedetjenester.

• Ta arbeidet med digitalt førstevalg et skrittvidere ved å kartlegge og legge planer for hvor-dan digitalt førstevalg best kan fullføres innen-for hver sektor, og på tvers av sektorer og for-valtningsnivåer.


7 Informasjon til forvaltningen skal leveres kun én gang

Forvaltningen skal gjenbruke informasjon i stedetfor å spørre brukerne på nytt om forhold de alle-rede har opplyst. Dette omtales gjerne som «kunén gang», og er en av regjeringens hovedpriorite-ringer i IKT-politikken.

«Kun én gang» er et langsiktig mål som vilkreve innsats over lengre tid. Målet er at innbyg-gere, næringsliv og frivillig sektor i sin kontaktmed offentlige virksomheter ikke må leveresamme opplysning mer enn én gang. Dette forut-setter at offentlige virksomheter skal dele og gjen-bruke informasjon om forhold som brukeren alle-rede har opplyst om, istedenfor å spørre brukerenpå nytt. Gjenbruk av informasjon bidrar til raskereog enklere saksgang for brukerne, og kan bidra tilenklere prosesser der flere offentlige virksomhe-ter må samhandle. En hensiktsmessig deling oggjenbruk av informasjon er ikke begrenset til detsom brukeren rapporterer inn, men omfatter ogsåinformasjon som forvaltningen selv produserereller henter fra andre kilder. «Kun én gang» forut-setter derfor god informasjonsforvaltning i offent-

lige virksomheter. Informasjonsforvaltning dreierseg blant annet om virksomhetenes evne til å haoversikt over og effektivt kunne nyttiggjøre infor-masjon som er tilgjengelig. God informasjonsfor-valtning bidrar også til at flere offentlige data kantilgjengeliggjøres for viderebruk av andre ennoffentlig sektor selv (næringsliv og sivilsamfunn),se kapittel 14.2 Viderebruk av offentlige data ogfigur 7.1 nedenfor.

7.1 Helhetlig informasjonsforvaltning i offentlig sektor

Korrekt og oppdatert informasjon er avgjørendefor saksbehandling og myndighetsutøvelse. Brukav korrekt informasjon øker kvaliteten i saksbe-handlingen, og styrker dermed rettsikkerheten tilden enkelte. Saksbehandling og digitale tjenesterkan forbedres, effektiviseres og automatiseresved god tilgang til kvalitetssikret informasjon fraegen og andre virksomheter.

Figur 7.1 Ekstern informasjonsutveksling: Flyt av informasjon inn og ut av offentlig sektor.

Kilde: Gevinstpotensialet i et felles konsept for informasjonsforvaltning i offentlig sektor. DNV GL. 2015.

Fra næringslivet

Fra innbyggere

Åpne data

Lukkede data

Skreddersøm

Offentlig sektor

Næringslivet

Innbyggere

Andre

Offentlige datakilder,lukkede data

Offentlige datakilder,åpne data

Fra andre

Offentligevirksomheter


Brukerorienterte digitale tjenester, omtalt ikapittel 5, vil være avhengige av rett utnyttelse avinformasjonen som allerede finnes om brukeren.

Informasjon er en av de viktigste ressursene ioffentlig sektor, og må forvaltes på en god måte.Den enkelte offentlige virksomhet har ansvar for åforvalte informasjonen virksomheten besitter.Dette innebærer blant annet at virksomheten skalha oversikt over hvilken informasjon den har, hvainformasjonen betyr, i hvilken sammenheng denble innhentet, hva informasjonen skal brukes til,hvem informasjonen kan deles med, hvordaninformasjonen skal sikres og hvor lenge den skalbevares.

En rapport fra Brønnøysundregistrene fra2015 viser blant annet til følgende effektmål forhelhetlig informasjonsforvaltning:1

– Redusert rapporteringsbyrde til det offentligefor innbyggere og næringsliv.

– Bedre gjennomføringsevne for reformer ogsamhandlingsprosjekter i offentlige virksom-heter.

– Raskere og enklere saksgang for innbyggereog næringsliv.

– Reduserte kostnader og bedre beslutningskva-litet for offentlige virksomheter.

– Bedre personvern og økt informasjonssikker-het for innbyggere.

7.1.1 Dagens situasjon

Digitaliseringsrundskrivet2 sier at «nye, digitaletjenester bør være så enkle som mulig for bruke-ren. Informasjon som allerede finnes i offentligevirksomheter bør derfor gjenbrukes i størst mulig

grad». Oppgaveregisterloven pålegger også allestatlige etater å samordne informasjonsinnhentin-gen fra næringslivet.3 Det er dermed et krav omgjenbruk av informasjon på tvers i forvaltningen. Idag spør offentlig sektor allikevel brukerne pånytt om forhold brukerne allerede har opplyst tilandre offentlige virksomheter. Både Riksrevisjo-nen,4 Difi5 og DNV GL6 har pekt på et gap mellomnå-situasjonen og målet om «kun én gang». OgsåProduktivitetskommisjonen7 er opptatt av potensi-alet som ligger i mer gjenbruk av informasjon ioffentlig sektor.

Det er flere årsaker til dette. Mange virksom-heter har ikke god nok oversikt over den informa-sjonen de besitter. Den enkelte virksomhet kjen-

1 Sluttrapport for utredning av informasjonsforvaltning ioffentlig sektor. Brønnøysundregistrene. 2015.

2 Rundskriv H-17/2015.

Boks 7.1 Definisjon av informasjonsforvaltning

Informasjonsforvaltning betyr eit heilskaplegsyn på aktivitetar, verktøy og andre tiltak for åsikre best mogleg kvalitet, utnytting og sik-ring av informasjon i ei verksemd. Organise-ringa av informasjonen skal vere systematiskog henge saman med verksemda sine arbeids-prosessar.1

1 Definisjonen er hentet fra Informasjonsforvaltning ioffentleg sektor. Difi. 2013:10.

3 Lov 6. juni 1997 nr. 35 om Oppgaveregisteret § 5.4 Riksrevisjonens undersøkelse av elektronisk informasjons-

utveksling og tjenesteutvikling i offentlig sektor. Riksrevi-sjonen. Dokument nr. 3:12 (2007–2008).Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner somer behandlet av Stortinget. Riksrevisjonen. Dokument nr.3:1 (2011–2012).

5 Informasjonsforvaltning i offentleg sektor. Difi. 2013:10.6 Gevinstpotensialet i et felles konsept for informasjonsfor-

valtning i offentlig sektor. DNV GL. 2015.7 NOU 2015: 1 Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd.

Figur 7.2 Andel av Brønnøysundregistrenes, SSBs, NAVs, Skatteetatens, Kartverkets og Difis anslåtte ressursbruk fordelt på informasjonsut-veksling og produksjon.

Kilde: Gevinstpotensialet i et felles konsept for informasjonsfor-valtning i offentlig sektor. DNV GL. 2015.

Ekstern informasjonsutveksling

Intern informasjonsutveksling

Produksjon

35 %

22 %

43 %


ner heller ikke til hvilken informasjon andre virk-somheter har fordi det mangler en felles oversiktover hvilken informasjon som finnes i offentligsektor. Dette gir dårlig grunnlag for gjenbruk avdata både i egen virksomhet og ved utvekslingmed andre offentlige virksomheter. Følgelig blirikke eksisterende informasjon gjenbrukt i detomfang den kunne. En annen årsak til lite gjenb-ruk er at få IKT-systemer er tilrettelagt for utveks-ling av informasjon på tvers av offentlig sektor.Dette gjør at mer ressurser blir brukt på gjenfin-ning og innhenting av informasjon enn nødvendig.

En undersøkelse8 av seks offentlige virksom-heter anslår at de bruker over 50 prosent av dettotale driftsbudsjettet til å finne informasjon, bådeinternt og fra andre virksomheter. Dette er infor-masjon som er nødvendig for virksomhetenshovedaktivitet som er saksbehandling og myndig-hetsutøvelse (produksjon), se figur 7.2.

7.2 God informasjonsforvaltning styrker personvernet

Oversikt og god forvaltning av informasjon er enforutsetning for forsvarlig håndtering av person-opplysninger, og for å kunne overholde krav tilinternkontroll og informasjonssikkerhet. Datatil-synet gjennomførte i 2014 flere kontroller medoffentlige virksomheter. Funnene viser at flere harutfordringer med å etterleve kravene til intern-kontroll og informasjonssikkerhet.9 Dette gjelderblant annet plikten til å ha oversikt over hvilkenbehandling av personopplysninger virksomhetenforetar, og å sørge for at den enkelte blir informertom hvordan opplysningene blir håndtert. Et godtstartpunkt for alt risikovurderingsarbeid inneninformasjonssikkerhet er å kartlegge vesentliginformasjon som behandles.10 Dette understrekerbehovet for at virksomhetene har god oversiktover hvilken informasjon de har og hvordan denhåndteres. God informasjonsforvaltning kan såle-des bidra til å styrke personvernet.

Informasjon om behandling av personopplys-ninger er sentralt i personopplysningsloven.11

Den enkelte skal få informasjon om hvilke instan-ser som lagrer, behandler og utveksler opplysnin-ger om dem, til hvilke formål. Dette er forutset-

ninger for at innbyggerne enkelt skal kunne hakontroll over egne personopplysninger. Medutstrakt utveksling og gjenbruk av informasjon påtvers av offentlige virksomheter, kan det værevanskelig for den enkelte å få oversikt over hvorog hvordan personopplysningene brukes. Virk-somhetene kan med fordel ta i bruk personvern-vennlig teknologi for å ivareta krav til innsyn iegne opplysninger.

Estland har en innbyggerportal hvor innbyg-geren får innsyn ikke bare i egne opplysninger,men også i hvilke etater som har brukt hvilke opp-lysninger; det vil si innsyn i logger. En tilsvarendesamlet løsning finnes ikke i Norge, men det er eta-blert digitale innsynsløsninger på enkeltområder.Blant annet har den enkelte innbygger innsyn i

8 Gevinstpotensialet i et felles konsept for informasjonsfor-valtning i offentlig sektor. DNV GL. 2015.

9 Datatilsynets årsmelding for 2014.10 Internkontroll i praksis – informasjonssikkerhet. Difi.

http://internkontroll.infosikkerhet.difi.no/11 Lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysnin-

ger (personopplysningsloven) kapittel III.

Boks 7.2 Mine inntekter og arbeidsforhold

A-ordningen er en felles innrapporteringsord-ning til NAV, SSB og Skatteetaten om inntekts-og arbeidsforhold fra arbeidsgivere og andreopplysningspliktige utbetalere av lønn, pen-sjon og trygdeytelser. Ordningen er regulertav a-opplysningsloven.1 Enhver det er rappor-tert opplysninger om til a-ordningen har retttil innsyn i opplysninger om egne forhold ettera-opplysningsloven § 9. A-ordningen har eta-blert tjenesten «Mine inntekter og arbeidsfor-hold» hvor arbeidstakere, pensjonister ogandre kan logge seg på Altinn, og se og henteut innrapporterte opplysninger om seg selv ia-meldingen. Det gir mulighet til løpende kon-troll med at innrapporterte opplysninger omegne inntekter, skattetrekk og arbeidsforholder fullstendige og korrekte, og at både Skatte-etaten og NAV har fått rapportert riktig grunn-lag for beregning av skatt og ytelser.

Den enkelte står fritt til å benytte opplys-ningene om seg selv overfor tredjeparter. Rap-porten fra tjenesten «Mine inntekter ogarbeidsforhold» kan skrives ut på papir ellervideresendes elektronisk som tekstvedlegg.Tjenesten for innsyn kan videreutvikles forbruk i andre smarte tjenester hvor innbyggerselv kan hente egne opplysninger direkte tilandre tjenester som krever dokumentasjon avinntekter eller arbeidsforhold, for eksempel tilelektronisk søknad om lån i nettbank.

1 Lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapporte-ring av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplys-ningsloven).


utvalgte helseopplysninger via helsenorge.no.Kommunal- og moderniseringsdepartementet harutarbeidet retningslinjer som gir anbefalinger omhvordan innsynslogging og innsyn i innsynslog-ger kan og bør gjennomføres.12 Retningslinjene erutformet med tanke på å motvirke uberettiget inn-syn i personopplysninger i viktige offentlige ogprivate registre, men kan også legges til grunn forvirksomhetenes arbeid med innsynsløsninger. Itillegg til innsyn og kontroll over egne opplysnin-ger, gir innsynsløsninger åpenhet om forvaltnin-gens prosesser og kan begrense snoking.

7.3 Hjemmel som forutsetning for gjenbruk

Hovedregelen etter offentleglova13 er at informa-sjon som forvaltningen besitter er offentlig. Myeav informasjonen er likevel underlagt taushets-plikt etter forvaltningsloven eller særlover. Taus-hetsplikten gjelder som utgangspunkt også over-for andre forvaltningsorganer. Utveksling av taus-hetsbelagt informasjon mellom offentlige virk-somheter kan derfor bare skje dersom det følgerav forvaltningslov eller annet regelverk at det erplikt eller rett til utveksling av informasjon utenhinder av taushetsplikt.

Det betyr at der hvor en virksomhet har behovfor taushetsbelagt informasjon fra en annen virk-somhet, må det foreligge hjemmel for enten inn-henting eller utlevering av informasjonen. Man-gler hjemmel, må virksomheten vurdere om deter mulig å etablere nødvendig hjemmel. Målset-tingen om «kun én gang» endrer ikke på dette.

Behandling av personopplysninger krever retts-lig grunnlag (behandlingsgrunnlag). I de fleste til-feller er hjemmel i lov det mest aktuelle behand-lingsgrunnlaget for offentlige virksomheter.14

Uten hjemmel må det foreligge et annet behand-lingsgrunnlag som samtykke eller nødvendighets-grunn, for eksempel at behandlingen er nødven-dig for å utøve offentlig myndighet. Mulighetenfor gjenbruk av personopplysninger er begrensetdersom den nye bruken er uforenlig med det opp-rinnelige formålet for innhentingen av opplysnin-gene.15 Dette gjelder ikke dersom det foreliggerhjemmel i lov for gjenbruk av opplysningene.

Hjemmelen vil være et nytt behandlingsgrunnlag,med et nytt formål, slik at de samme opplysnin-gene kan brukes til flere formål og av flere virk-somheter.

Det mest praktiske for offentlige virksomheterer å bruke lovhjemmel som behandlingsgrunnlag.Der hvor en offentlig virksomhet har behov forgjenbruk av informasjon fra en annen virksomhet,bør førstnevnte virksomhet vurdere behovet forlovhjemmel og eventuelt sørge for at slik blir eta-blert. Det er viktig at personvernkonsekvenseneer tilstrekkelig utredet og vurdert, slik at lovgiverkan ta stilling til om gjenbruken ivaretar hensynettil den enkeltes personvern.

For å sikre personvernet ved utveksling ogdeling av personopplysninger mellom ulike offent-lige virksomheter, må ansvarsforholdene væretydelige. Det må være klart hvem som har ansvarfor hvilke opplysninger og hvilke deler av behand-lingen. For at den enkelte skal kunne ivareta egetpersonvern, må vedkommende få informasjon omhvor opplysningene er og hvilke formål de kanbrukes til. Før en offentlig virksomhet får tilgangtil en annen virksomhets data, må det foretas per-sonvernvurderinger, det må foreligge behand-lingsgrunnlag og både tilgangsstyring og reglerfor hvordan informasjonen kan brukes må værepå plass.16

12 Retningslinjer om innsynslogg. Kommunal- og modernise-ringsdepartementet. 2015.

13 Lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument ioffentlig verksemd (offentleglova).

14 Personopplysningsloven §§ 8 og 9.15 Personopplysningsloven § 11 første ledd bokstav c.

16 Strategi for godt personvern i digitaliseringen av offentligsektor. Datatilsynet. 2014.

Boks 7.3 EU: «Once only»

EU-kommisjonen har trukket fram det såkalte«once only-prinsippet» som et av de bærendeprinsippene for digitalisering og brukerrettingi offentlig sektor.

EUs eGovernment Action Plan 2011–2015fastsetter en reduksjon av innbyggeres ognæringslivets rapporteringsbyrde som ethovedmål for å oppnå en effektiv og velfunge-rende stat. Det er forventet at «once only»fortsatt vil være prioritert i eGovernmentAction Plan 2016–2020.

Under EU-programmet «Horizon 2020» erdet planlagt å etterspørre prosjekter som ope-rasjonaliserer «once only-prinsippet» over lan-degrenser.


7.4 Stegvis operasjonalisering av «kun én gang»

Det er gjennomført en samfunnsøkonomisk ana-lyse av to ulike alternativer for et felles konsept forinformasjonsforvaltning i offentlig sektor.17 Føl-gende alternativer er vurdert:– Alternativ 1: Utarbeidelse av felles metoder og

standarder for beskrivelser og informasjons-forvaltning, inkludert veiledere.

– Alternativ 2: I tillegg til metoder og standarderfra alternativ 1, etableres felles tjenester oginfrastruktur.

Over en analyseperiode på 15 år anslår den sam-funnsøkonomiske analysen gevinstpotensialet forde to alternative konseptene til henholdsvis 13,2milliarder kroner og 30,4 milliarder kroner. Gevin-stene er i hovedsak redusert arbeidsbyrde ogredusert ressursbruk ved informasjonsutveks-ling. Et felles konsept for informasjonsforvaltninggir i tillegg til kostnadsreduksjon mulighet for åfrigjøre ressurser til nye oppgaver. Figur 7.3nedenfor er hentet fra den samfunnsøkonomiske

analysen og illustrerer årlig utvikling av gevinsterog kostnader.

Analysen påpeker at gevinstpotensialet eravhengig av noen sentrale forutsetninger. Disse erblant annet koordinering for å få etablert et fellesløsningskonsept for offentlig sektor, og at de virk-somhetene som forvalter store mengder informa-sjon tar løsningen i bruk.

Regjeringen ønsker mer målrettet arbeid ogfelles innsats for bedre informasjonsforvaltning ioffentlig sektor. Utredningene det er vist til i dettekapittelet og den samfunnsøkonomiske analysen,viser at gevinstpotensialet er stort. Det er et lang-siktig arbeid som må gjøres, og i første omgang vildet bli igangsatt noen tiltak som utgjør de førstestegene på veien mot bedre informasjonsforvalt-ning og målbildet om «kun én gang».

7.4.1 Krav om orden i eget hus

God informasjonsforvaltning i den enkelte virk-somhet er en nødvendig forutsetning for å jobbevidere mot målet om «kun én gang». Regjeringenvil legge vekt på og understøtte at virksomhetenehar oversikt over hvilke data den håndterer, hva

17 Gevinstpotensialet i et felles konsept for informasjonsfor-valtning i offentlig sektor. DNV GL. 2015.

Boks 7.4 Danmark: Tilgjengeliggjøring av grunndata

med felles datamodeller

En sentral satsing i Danmarks digitaliserings-arbeid er programmet for å gjøre grunndataom personer, virksomheter og eiendommerfra ulike registre bedre tilgjengelig. I dettearbeidet er informasjonsforvaltning sentralt.Formålet med grunndataprogrammet er å«sikre en effektiv anvendelse af offentligegrunddata gennem forbedret kvalitet, friadgang og fælles distribution af data. Bedreanvendelse af de offentlige myndigheders dataer en vej til betydelige effektiviseringer i detoffentlige og til serviceforbedringer for bor-gere og virksomheder.»1

Det lages ikke et sentralt register, men endatafordeler (en felleskomponent) som kandistribuere grunndata, samtidig som ansvaretfor grunndataene fortsatt ligger hos virksom-hetene.

1 Gode grunddata til alle – en kilde til vækst og effektivi-sering. Regeringen/KL. 2012.

Boks 7.5 Estland: Plikt til deling og gjenbruk av informasjon

X-road er infrastrukturen som brukes for åoppnå sikker informasjonsutveksling mellomoffentlige virksomheter i Estland. En helt sen-tral del av X-road er katalogtjenesten RIHAsom sørger for at alle data fra offentlige virk-somheter er tilgjengelige, beskrevet ogansvarsfordelt. Forvaltningsansvaret for data-ene ligger fortsatt hos hver enkelt virksomhet.RIHA og forvaltningsmodellen, som er hjem-let i offentlighetsloven, er de viktigste elemen-tene for å sikre «once only». Den estiskeoffentlighetsloven har blant annet forbud motduplisering av informasjon, plikt til å doku-mentere eksisterende systemer og informa-sjon, samt plikt til å gjøre tilgjengelig informa-sjon som andre har hjemmel til å bruke.

RIHA inneholder i dag beskrivelser av 500informasjonssystemer hvorav om lag 280 erkoplet på X-road, mens ytterligere 150 systemerer under registrering inn i RIHA. Over 2000tjenester er tilgjengeliggjort via X-road, og over900 organisasjoner bruker X-road daglig. Over50 prosent av innbyggerne bruker X-road viaden offentlige portalen portal.eesti.ee.


dataene betyr, hvilke begreper som er benyttet,hva de kan brukes til, hvilke prosesser de inngår iog hvem som kan bruke dem. Denne oversiktenmå dokumenteres og være tilgjengelig. Dette måtil for å ha «orden i eget hus».

Dette er krav som allerede følger av regelverkom internkontroll, informasjonssikkerhet, person-

vern og arkiv, hvor oversikt over egen informa-sjon er grunnleggende.

Bedre oversikt og rydding i eget hus er viktigbåde for lettere å kunne utnytte informasjoneninternt i virksomheten, utveksle informasjon medandre offentlige virksomheter og for å legge tilrette for viderebruk av den informasjonen som

Figur 7.3 Årlig gevinst- og kostnadsutvikling for alternativ 1 og 2 felles konsept for informasjons-forvaltning.

Kilde: Gevinstpotensialet i et felles konsept for informasjonsforvaltning i offentlig sektor. DNV GL. 2015.

Gev

inst

per

år

(i m

ill. N

OK

)

8 000 90

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

2022

2023

2024

2025

2026

2027

2028

2029

2030

80

70

60

50

40

30

20

10

0

7 000

6 000

5 000

4 000

3 000

2 000

1 000

0

Ko

stn

ad p

er å

r (i

mill

. NO

K)

Analyseperiode

Kostnader alternativ 1 Kostnader alternativ 2 Gevinster alternativ 1 Gevinster alternativ 2

Boks 7.6 Skate prioriterer informasjonsforvaltning

Virksomhetene i Skate har identifisert infor-masjonsforvaltning og -utveksling som et sats-ningsområde i arbeidet med å digitalisereoffentlig sektor. Våren 2015 ble det gjennom-ført en foranalyse om informasjonsforvaltningog informasjonsutveksling. Analysen beskri-ver behov med utgangspunkt i nåsituasjonen,ønsket situasjon og en gap-analyse. Foranaly-sen1 beskriver tre ambisjonsnivå: 1) fellesdataoversikt finnes, 2) data og tjenester er til-gjengeliggjort og 3) gjenbruk av data og tje-nester er hovedregel.

Høsten 2015 igangsatte Brønnøysundre-gistrene og Difi «Forprosjekt felles datakata-log» etter initiativ fra Skate. Forprosjektet erførste skritt på vei mot ambisjonsnivå 1.

1 Sluttrapport foranalyse informasjonsforvaltning og –utveksling. Skate. 2015.

Boks 7.7 Krav til god informasjonsforvaltning

Krav til god informasjonsforvaltning inne-bærer blant annet at:– Data er dokumentert. Den enkelte virksom-

het må i tilstrekkelig grad dokumenterehvilke data den har og hvilke arbeidspro-sesser som utføres. Dette er krav som alle-rede følger av regler for internkontroll,informasjonssikkerhet og arkiv. Dokumen-tasjonen er et nødvendig ledd i informa-sjonsforvaltning internt i virksomheten.Den danner også grunnlag for en felles ogsamlet oversikt over data i offentlig sektor.

– Oversikt over data er tilgjengeliggjort. Måletpå sikt er at oversikten over data i denenkelte virksomhet er tilgjengelig både forintern og ekstern bruk i maskinlesbare for-mater. Oversikten bør også indikere hvilkedata som er (eller kan være) åpent tilgjen-gelige, og hvilke som krever skjerming.


kan gjøres tilgjengelig, se kapittel 14.2.3 om Vide-rebruk i en datadrevet forvaltning.

Oversikt og forvaltning av virksomhetens dataer en kontinuerlig oppgave. Enkelte offentligevirksomheter har kommet langt med dette, mensandre vil ha behov for støtte og verktøy for gjen-nomføring. Arbeidet kan gjøres gradvis og i uliktakt, slik at dette ikke hindrer fortsatt oppfyllelseav forpliktelser som for eksempel tilgjengeliggjø-ring av offentlige data for viderebruk eller utleve-ring av data til andre virksomheter.

7.4.2 Gjennomgang av enkeltområder

I tillegg til orden i eget hus bør virksomheter prio-ritere å tilrettelegge for utveksling av informasjonsom andre virksomheter har krav på. Det er spesi-elt viktig å få på plass god informasjonsutvekslingmellom virksomheter der hvor utvekslingen i dager begrenset og nytteverdien er stor.

Virksomhetene må særlig ta for seg utvekslingav informasjon på enkeltområder hvor det erbehov, og hvor utveksling i dag ikke er på plasseller hvor prosessene kan forbedres. Dette inne-bærer å vurdere om det foreligger hjemmel forgjenbruk eller om det er behov for å etablerehjemmel. Videre må begrepsdefinisjoner og tek-nisk og organisatorisk tilrettelegging for utveks-ling av informasjon på plass. Samarbeid mellomvirksomhetene må til for å tilrettelegge for hen-siktsmessig utveksling.

7.4.3 Tilrettelegging gjennom felles rammeverk og datakatalog

For mange virksomheter vil det være utfordrendeå følge opp kravet om orden i eget hus. Disse vilha behov for verktøy og støtte.

Difi vil sette i gang et arbeid med å etablere fel-les rammeverk for helhetlig informasjonsforvalt-ning. Dermed kan virksomheter med ulik moden-het komme enklere i gang med strukturering av

egen informasjon. Rammeverket vil inneholde fel-les prinsipper, standarder, retningslinjer og veiled-ning. Det vil bygge på erfaringer fra virksomhetersom har kommet langt i arbeidet og alleredeeksisterende arbeid. Difi vil se rammeverket isammenheng med arbeidet med felles arkitekturpå tvers av offentlig sektor og standardiseringsar-beidet.

For å øke gjenbruk av informasjon som finnes,må gjenbruk gjøres enkelt for virksomhetene. Enfelles datakatalog vil gi oversikt over hvilke datasom finnes, hvordan dataene skal forstås, hvilkenvirksomhet som har det overordnede ansvaret fordet enkelte databegrepet og hvordan dataene ergjort tilgjengelig. Felles forståelse av begreper erhelt nødvendig for å digitalisere offentlige tjenes-ter som berører mer enn én forvaltningsorganisa-sjon. En datakatalog vil gjøre det enklere å finnefram til data som eksisterer, og som kan bli gjorttilgjengelige for gjenbruk og viderebruk.

«Forprosjekt felles datakatalog» som Brønn-øysundregistrene og Difi igangsatte høsten 2015vil legge planer for etablering av henholdsvis etfelles rammeverk og en felles datakatalog. Resul-tatene fra forprosjektet vil danne grunnlag for åvurdere videre innsats for helhetlig informasjons-forvaltning i offentlig sektor.

Regjeringen vil:

• At den enkelte virksomhet har oversikt overhvilke data den håndterer, hva dataene betyr,hva de kan brukes til, hvilke prosesser de inn-går i og hvem som kan bruke dem.

• At virksomhetene særlig tar for seg utvekslingav informasjon på enkeltområder hvor detteikke er på plass eller hvor prosessene kan for-bedres.

• Sette i gang et arbeid med å etablere felles ram-meverk for helhetlig informasjonsforvaltningog forprosjekt for felles datakatalog.


8 Styring og samordning av digitalisering i offentlig sektor

En av regjeringens hovedprioriteringer i IKT poli-tikken er en effektiv digitalisering av offentlig sek-tor, med brukeren i sentrum. Tjenestene skal opp-leves sammenhengende og helhetlige, uavhengigav hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem.Dette forutsetter at digitaliseringen av offentligsektor styres og samordnes.

Linjestyring og sektoransvar

Forbedring av den enkelte offentlige tjeneste vilalltid være innenfor ansvarsområdet til den enkeltevirksomhet og fagdepartement. Det samme gjel-der ansvaret for å initiere digitaliseringstiltak,foreta interne prioriteringer mellom konkurre-rende initiativ og gjennomføre tiltakene. Fagde-partementene og deres underliggende virksom-heter er også ansvarlige for å sørge for at gevin-ster som følger av digitalisering blir fulgt opp oghentet ut. Regjeringen vil opprettholde at denenkelte sektor har ansvar for egen virksomhetsut-vikling.

Samtidig har den enkelte sektor ansvar for åbenytte fellesløsninger og følge felles rammeverkog krav. Den enkelte virksomhet og sektor har etansvar for å lage løsninger som kommer helhetentil gode. Regjeringen forventer derfor at virksom-hetene bestreber seg på å finne løsninger sammen.Dette forutsetter god samordning og styring.

Riksrevisjonen har tatt opp utfordringene knyt-tet til manglende samordning.1 De har blant annetpekt på at selv om IKT-løsninger skal benyttes avflere sektorer, utformes disse for én etats opp-gaver og målsettinger. Det gir unødvendig inn-samling av samme data flere ganger, og kan med-føre at kostnadene til IKT blir høyere enn dehadde trengt å være.

Som omtalt i kapittel 4.2, ligger Danmark påførsteplass i EUs DESI-indeks, med Norge likeetter. Det er naturlig for oss å hente lærdom oginspirasjon fra den som gjør det best. Kommunal-og moderniseringsdepartementet (KMD) vil der-

for nedsette et ekspertutvalg som vil kartlegge oganalysere dansk organisering av digitaliserings-ansvaret og effekten av dette på utviklingen avdigitale løsninger i offentlig sektor, for deretter åkunne vurdere overføringsverdi til norske for-hold. Med dette følger regjeringen opp flertalls-merknaden fra Finanskomiteen i Innst. 2 S (2015–2016):

«Flertallet er enige om å be regjeringen settened et utvalg som skal vurdere en omorganise-ring av det statlige digitaliseringsansvaret slikat en sikrer en sterkere samordning mellomsektorer og med kommunene. Spesielt skal detvurderes om den danske måten å organiseredette på er riktig for Norge. Regjeringen orien-terer Stortinget om status for arbeidet innensommeren 2016».

8.1 Ansvar for samordning

For å realisere en mer effektiv offentlig forvalt-ning som oppleves som helhetlig for brukerne, erdet behov for samordning og sektorovergripendeinnsats.

Digitalisering på tvers av sektorer og forvalt-ningsnivåer er langt på vei basert på konsensus ogfrivillighet. Regjeringen ønsker sterkere styringog samordning der oppgaveutførelsen involvererflere virksomheter, forvaltningsnivåer eller sekto-rer. I kapittel 9 omhandles mål og tiltak for sam-ordnet digitalisering mellom statlig og kommunalsektor.

KMD har ansvaret for å koordinere arbeidetmed digitalisering i offentlig sektor. Samordnings-rollen innebærer blant annet at KMD skal identifi-sere sektorovergripende utfordringer, og initiere,koordinere og følge opp tverrgående tiltak.

Eksempler på hvordan KMD utøver sin sam-ordningsrolle er blant annet initiering av tiltak forstyrket digitalt førstevalg og helhetlige digitaleløsninger på tvers av kommunal og statlig sektor.Dette er omtalt i henholdsvis kapittel 6 og 9.

Videre foretar KMD bilaterale gjennomgangerav status og utfordringer på digitaliseringsområ-

1 Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontrollfor budsjettåret 2008. Riksrevisjonen. Dokument 1 (2009–2010).


det med hvert enkelt departement. I tillegg vurde-rer og anbefaler KMD satsingsforslag knyttet tildigitalisering som del av arbeidet med statsbud-sjettet.

I tillegg til ansvaret for å koordinere arbeidetmed digitalisering i offentlig sektor, har KMDoverordnet ansvar for den nasjonale IKT-politik-ken og den internasjonale IKT-politikken inn motEU og OECD.

8.2 Bedre styring og samordning av digitalisering

Digitalisering handler ikke primært om teknologi,men innebærer omlegginger av virksomhetensom endrer arbeidsprosesser, organisering, regel-verk eller teknologi. Digitalisering handler derfori stor grad om styring, organisasjonsutvikling ogledelse. Dette må understøttes av ulike virkemid-ler – juridiske, organisatoriske og økonomiske.

Bruk av felles tekniske løsninger, felles regis-tre, standarder og arkitekturprinsipper er ogsåvirkemidler for å styre og samordne digitaliserin-gen på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Strategisk IKT og ledelse

Undersøkelser2 viser at manglende teknologikom-petanse hos øverste leder i beslutningsprosesser,er en av de største barrierene i arbeidet med å digi-talisere offentlige tjenester. For å få økt tempo, erdet derfor behov for å utvikle strategisk IKT-forstå-else på toppledernivå.

Innenfor regjeringens Program for bedre sty-ring og ledelse i staten (2014–2017) ble det i 2015startet opp et utvidet og systematisk opplegg for

kompetanseutvikling for ledere i staten. Et av tilta-kene er å styrke den strategiske IKT-kompetan-sen hos ledergruppene i departementene og topp-ledelsen i underliggende virksomheter. Hensiktenmed tiltaket er å bevisstgjøre topplederne omhvordan digitalisering kan bidra til virksomhetsut-vikling, måloppnåelse og bedre tjenester for bru-kerne. Regjeringen tar sikte på at samtlige depar-tementsområder gjennomfører kompetansetilta-ket innen våren 2017.

8.3 Regjeringens fagorgan for digitalisering – Difi

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er regje-ringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvik-ling, offentlige anskaffelser og digitalisering avoffentlig sektor, og er underlagt KMD. Difi har,sammen med KMD, overordnet ansvar for styringog samordning av digitaliseringen i offentlig sek-tor. Politikkgjennomføring i sektorene er fagdepar-tementenes ansvar.

2 IT i praksis 2014. Rambøll Management Consulting AS.2014.

Boks 8.1 Med strategisk IKT-kompetanse menes

– Se muligheter digitalisering gir, og se hvadet kan skape av verdier for virksomheten.

– Kunnskap om hvordan man styrer og gjen-nomfører digitaliseringsinitiativer, og hen-ter ut gevinster av disse.

– Forstå hva som kreves for å sikre at tekno-logien utnyttes, og at digitaliseringsinitiati-ver styres og ledes riktig.

Boks 8.2 Kjennetegn ved digitalt modne virksomheter

Digitalisering krever god strategisk IKT-kom-petanse. Digitalt modne virksomheter kjenne-tegnes gjerne ved at de har:– En ledelse med høy digital kompetanse og

god IKT-strategisk forståelse.– En god IKT-strategi som følges opp

regelmessig.– Et velutviklet system for styring og oppføl-

ging av digitaliseringsprosjektene.– Brukernes behov i sentrum.– Tatt hensyn til andre virksomheters behov

for data.– En god dialog med sine leverandører.

På sektornivå spiller sektordepartementeneen sentral rolle. De digitalt modne departe-mentene kjennetegnes ved at de:– Har god forståelse av digitaliseringens

betydning for sektoren.– Følger opp virksomhetenes IKT-strategier

gjennom styringsdialog og fagdialog.– Bruker statsbudsjettet aktivt til å synlig-

gjøre digitalisering i sektoren.– Tar hensyn til andre sektorers behov for

data i utviklingen av egne løsninger.


Difis mandat og oppgaver på digitaliseringsområdet

Difi skal sette rammer og være premissgiver forsamordning og digitalisering av offentlig sektor.Målet er at digitaliseringen gjennomføres raskere,blir samordnet bedre og gir økte gevinster for bru-kerne og forvaltningen. En viktig oppgave er åsamordne utviklingen av fellesløsninger i offentligsektor.

Direktoratet er fagorgan for forebyggendeIKT-sikkerhet i statsforvaltningen. Direktoratethar ansvar for tilsyn med offentlige og privatevirksomheter etter forskrift om universell utfor-ming av IKT-løsninger.

Difi er rådgiver og utførende virksomhet forKMD. Som fagdirektorat har Difi et selvstendigansvar for å ha kunnskap om status og trenderinnenfor digitalisering og forvaltningsutvikling,nasjonalt og internasjonalt. Kunnskap utviklesblant annet i samarbeid med akademia, og formid-les både til overordnet departement og ut i forvalt-ningen.

Direktoratet forvalter fellesløsninger og skalsørge for at disse, når det er relevant, samvirkermed internasjonale løsninger.

Gjennom opplæring i metoder for prosjekt-gjennomføring og i strategisk IKT for ledere,bidrar Difi til bedre gjennomføring av digitalise-ringsprosjekter. Difi skal være en pådriver for til-gjengeliggjøring av offentlige data for viderebruk,og mer deling av data internt i forvaltningen.

Regjeringen har tydeliggjort Difi sin rolle, ogvil styrke Difi i deres arbeid som premissgiver.Difi har i 2016 derfor fått ytterligere virkemidler,som medfinansieringsordning for digitaliserings-prosjekter og sekretariatet for Digitaliserings-rådet (se omtale i kapittel 12). I tillegg skal Difiutarbeide en oversikt over planlagte og pågåendedigitaliseringsinitiativ i statlig sektor som påvirkerkommunesektoren (se omtale i kapittel 9).

8.3.1 Juridiske styringsvirkemidler

Juridiske virkemidler er sentrale forutsetningerfor å styre og samordne digitalisering. Noen av deviktigste er:

eForvaltningsforskriften

Forskrift om elektronisk kommunikasjon med ogi forvaltningen (eForvaltningsforskriften) harsom formål å legge til rette for sikker og effektivbruk av elektronisk kommunikasjon. Den skal

fremme forutsigbarhet og fleksibilitet, og legge tilrette for samordning av sikre og hensiktsmessigetekniske løsninger. Forskriften gjelder for allevirksomheter som er omfattet av forvaltningslo-ven.

Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger

Forskriftens formål er å sikre universell utformingav IKT-løsninger. Forskriften skal bidra til å fjernedigitale barrierer i samfunnet, og sikre likeverdigsamfunnsdeltakelse for alle. Forskriften setterkrav til utformingen av blant annet nettsider, oggjelder IKT-løsninger som retter seg mot allmenn-heten i Norge.

Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning

Forskriften skal, sammen med Referansekatalo-gen for IT-standarder, bidra til at forvaltningen tari bruk standarder som legger til rette for og frem-mer elektronisk samhandling med og i forvaltnin-gen. Bruk av standarder er også en forutsetningfor å kunne samarbeid med andre land. Forskrif-ten omfatter både stat og kommune.

Boks 8.3 Digital varslingsadresse i Enhetsregisteret

Etter eForvaltningsforskriften skal privat-personer varsles når det sendes digital post.Offentlige virksomheter skal benytte den digi-tale varslingsadressen i Kontakt- og reserva-sjonsregisteret. For enheter som er registrerti Enhetsregisteret skal en oppdatert elektro-nisk adresse som enheten har oppgitt, benyt-tes for å sende varsel.1 Forskriften gir ikkeanvisning på hvor det offentlige skal hentedigital kontaktinformasjon for virksomheter.

Nærings- og fiskeridepartementet vurde-rer behovet for å innføre tilsvarende hjemmelfor registrering av digital varslingsadresse iEnhetsregisteret. Sammen med gjennomførin-gen av prosjektet «Digital kontaktinformasjonog fullmakter for virksomheter», som er nær-mere omtalt i kapittel 11, er hjemmel for digi-tal kontaktinformasjon til virksomheter viktigesteg for å fullføre målet om digitalt førstevalg.

1 eForvaltningsforskriften § 8.


Forskrift om gjennomføring av forordning (EU) nr. 1025/2012

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr.1025/2012 om europeisk standardisering regule-rer samarbeidet mellom de europeiske standardi-seringsorganisasjonene, nasjonale standardise-ringsorganisasjoner, medlemsstater og Europa-kommisjonen. Forordningen gir regler for fastset-telsen av europeiske standarder og europeisketekniske spesifikasjoner for produkter og tjenes-ter som støtter Unionens regelverk og politikk.Forordningen er implementert i norsk rett.

Tekniske spesifikasjoner på IKT-områdetbehandles i kapittel 4 i forordningen. Kommisjo-nen kan beslutte å fastsette tekniske spesifikasjo-ner på IKT-området som det kan vises til vedoffentlige innkjøp, først og fremst for å sikreinteroperabilitet. Det er opprettet et europeiskeflerpartsforum om IKT-standardisering som fore-slår hvilke slike tekniske spesifikasjoner som kanbenyttes, og Kommisjonen fatter den endeligebeslutningen.3 Difi er Norges medlem i dennegruppen. Flerpartsforumet samarbeider medKommisjonen om å utarbeide en rullerende stan-dardiseringsplan som oppdateres årlig.4 Planengir en oversikt over pågående arbeider på euro-peisk nivå hvor IKT-standarder og tekniske IKT-spesifikasjoner kan spille en nøkkelrolle for imple-mentering av politikk.

Digitaliseringsrundskrivet

Digitaliseringsrundskrivet er en sammenstillingav pålegg og anbefalinger vedrørende digitalise-ring, og gir et helhetlig bilde av hvilke føringersom gjelder.5 Rundskrivet inneholder blant annetkrav og anbefalinger om bruk av nasjonale felles-komponenter, arkitektur og standarder, videre-bruk av offentlig informasjon, elektronisk faktura,informasjonssikkerhet, samordning med kommu-nesektoren, samt planlegging, styring og gevin-strealisering i digitaliseringsprosjekter. Rundskri-vet beskriver også prosessen knyttet til KMDsvurdering av IKT-relaterte satsingsforslag. Rund-skrivet gjelder for departementene, statens ordi-nære forvaltningsorganer, forvaltningsorganermed særskilte fullmakter og forvaltningsbedrifter.

Utredningsinstruksen

Ny utredningsinstruks trådte i kraft 1. mars 2016.6

Formålet med instruksen er å legge et godtgrunnlag for beslutninger om statlige tiltak, somfor eksempel investeringer og regelendringer.Instruksen skal blant annet sikre at alternative til-tak identifiseres, og at virkningene av aktuelle til-tak utredes. Instruksen skal også bidra til at desom er berørt av tiltaket involveres i utrednings-prosessen, og at berørte myndigheter samordnes.Instruksen gjelder for utarbeiding av beslutnings-grunnlag for statlige tiltak som utføres i, eller påoppdrag for, statlige forvaltningsorganer. Enbedre etterlevelse av utredningsinstruksen kanføre til bedre samordning av digitaliseringstiltak.

8.3.2 Lovgivning som støtter digitalisering

Regulering gjennom lov og forskrift er blant sta-tens sterkeste virkemidler, og må brukes bevisst.I tråd med regjeringens forenklingsinitiativer børikke regulering benyttes med mindre det erstrengt nødvendig. Når regulering er nødvendigmå lover og forskrifter være tilpasset den digitaletidsalder. Mye av dagens regelverk er skrevetmed tanke på saksbehandling på papir, og regel-verket tar i liten grad høyde for digitale arbeids-prosesser i offentlige virksomheter.

Regelverket legger premisser for saksbehand-lingen hos offentlige virksomheter. Det er derforviktig at både arbeidsprosessene og regelverketlegger til rette for digital saksbehandling. Konse-kvenser av gjeldende regelverk må kartlegges ogvurderes tidlig i et digitaliseringsprosjekt, sekapittel 12. Noen ganger er det behov for å endreregelverket.

Som ledd i digitalisering av offentlige tjenesterog arbeidsprosesser, kan det være aktuelt med heleller delvis automatisering av rettslige vurderin-ger. Automatisering av rettslige vurderinger forut-setter at rettsregler blir uttrykt i programkoder.Dette krever bestemmelser som egner seg for slikregelanvendelse.

Det er en målsetning at regelverk tilpasses slikat det på en best mulig måte understøtter digitali-sering, og at muligheten for digitalisering er inte-grert fra starten av når det utarbeides nytt regel-verk eller når regelverk revideres. I 2013 utarbei-det en tverrdepartemental arbeidsgruppe en rap-port om hindringer i regelverk for digital kommu-

3 European Multi-Stakeholder Platform (MSP) on ICT Stan-dardisation.

4 The Rolling Plan on ICT Standardisation. http://ec.europa.eu/growth/sectors/digital-economy/ict-standardisation/index_en.htm

5 Rundskriv H-17/2015. https://www.regjeringen.no/digitaliseringsrundskrivet

6 Forskrift 19. februar 2016 nr. 184 om instruks om utred-ning av statlige tiltak (utredningsinstruksen).


nikasjon.7 Rapporten inneholder blant annet enliste med sjekkpunkter for en digitaliseringsvenn-lig lovgivning.

8.3.3 Samarbeid for digitalisering

Det er den enkelte sektor og virksomhet som eransvarlig for utvikling av sine tjenester. Men for atdette skal bli effektivt og oppleves som helhetligfor brukeren, kreves stor grad av samordning.Derfor er samarbeid og involvering på tvers avsektorer og forvaltningsnivå viktig. Difi har etoverordnet ansvar for at de ulike samordningstil-takene virker i sammenheng. Noen sentrale områ-der hvor det foregår samarbeid er:

Skate (Styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning)

Skate er et strategisk samarbeidsråd sammensattav toppledere i offentlige virksomheter. Skate eret rådgivende organ, som skal bidra til at digitali-seringen av offentlig sektor blir samordnet og girgevinster for innbyggere, næringsliv og forvalt-ningen. Difi leder Skate og er sekretariat.

Arbeidet i Skate er basert på enighet mellomvirksomhetene som deltar i samarbeidet. I de til-feller hvor enighet ikke oppnås må dette synlig-gjøres og løses av Difi som premissgiver for sam-ordning eller i siste instans bringes opp til depar-tementene.

Standardiseringsrådet

Standardiseringsrådet er et bredt sammensatt rådmed deltakere fra statlig og kommunal sektor.Standardiseringsrådet skal bidra til at offentligsektor tar i bruk IT-standarder, fortrinnsvis åpnestandarder, på en måte som er til beste for bru-kerne av offentlig informasjon og tjenester, foroffentlig sektor selv og for samfunnet som helhet.Standardiseringsrådet gir råd til Difi om hvilkestandarder som bør gjøres obligatoriske elleranbefalte i offentlig sektor og skal prioritere områ-der som fremmer samhandling.

Arkitekturstyring

Difi har ansvar for å etablere og forvalte offentligsektors IT-arkitektur. Arkitekturen skal sikre atforvaltningen fremstår helhetlig overfor sine bru-kere og løser sine oppgaver på en effektiv og sam-menhengende måte. Arkitekturarbeidet må skje itett samarbeid på tvers av sektorer og forvalt-ningsnivå.

Nettverk for informasjonssikkerhet – NIFS

Difi har etablert Nettverk for informasjonssikker-het (NIFS).8 Målsetningen med nettverket er ådele erfaringer innen arbeid med informasjonssik-kerhet på tvers av offentlige virksomheter.Møtene avholdes om lag fire ganger hvert år, ogskal bidra til informasjonsutveksling og dialogmellom ansatte som jobber med informasjonssik-kerhet i forvaltningen. Møtene er åpne for alleoffentlige ansatte.

Nettverk for Altinn og Altinnsamarbeidet

Nærings- og fiskeridepartementet har det over-ordnede ansvaret for Altinn, som forvaltes avBrønnøysundsregistrene. Alle offentlige virksom-heter som er tjenesteeiere i Altinn utgjør Altinn-samarbeidet. Altinnsamarbeidet skal bidra til åsamordne virksomhetenes behov og realiseregevinstene av Altinninvesteringen. Nærings- ogfiskeridepartementet har opprettet «Nettverk forAltinn» som er en interdepartemental arena påembetsnivå der departementenes konkreteønsker, behov og erfaringer med Altinn diskute-res. Deltakelse er åpent for alle departementer.

7 Kartlegging av hindringer i regelverk for digital kommuni-kasjon. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartemen-tet. 2013.

Boks 8.4 Utvalg reviderer forvaltningsloven

Forvaltningsloven er fra 1967, og er skrevetfor en papirbasert forvaltning.1 Elektroniskkommunikasjon er eksplisitt tillatt i loven.Dette viser at lovverket behandler elektroniskkommunikasjon og digital saksbehandlingsom unntaket snarere enn hovedregelen.Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalgsom skal revidere forvaltningsloven. Å tilrette-legge forvaltningsloven for en digital forvalt-ning er en del av utvalgets mandat. Utvalgetskal levere sin innstilling innen 1. november2018.

1 Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvalt-ningssaker (forvaltningsloven).

8 Regjeringens møtearena «Nettverk for informasjonssikker-het» er omtalt i kapittel 20.


Regjeringen vil:

• Understreke at den enkelte sektor har ansvarfor å benytte fellesløsninger og følge felles ram-meverk og krav.

• Påpeke at den enkelte virksomhet og sektorhar et klart ansvar for å ivareta helheten oglage løsninger som kommer helheten til gode.

• At virksomhetene bestreber seg på å finne løs-ninger sammen der vellykket digitalisering for-utsetter et nært samarbeid.

• Ha sterkere styring og samordning der oppga-veutførelsen involverer flere virksomhetereller går på tvers av forvaltningsnivåer ellersektorer.

• At samtlige departementsområder gjennomfø-rer kompetansetiltaket strategisk IKT forledere, innen våren 2017.


9 Én digital offentlig sektor – samhandling mellom kommune og stat

Effektiv digitalisering av offentlig sektor er enhovedprioritering i IKT-politikken. Offentlige tje-nester skal oppleves som sammenhengende oghelhetlige for brukerne, uavhengig av hvilkeoffentlige virksomheter som tilbyr dem.

Gode IKT-løsninger i kommunal sektor er enforutsetning for en effektiv forvaltning, og for åskape gode tjenester til innbyggere og næringsliv.Derfor er det nødvendig med mer og bedre sam-handling mellom stat og kommune. Dette kanogså gi store besparelser.

I offentlig sektor er det bred enighet om beho-vet for å samordne innsatsen mer på digitalise-ringsområdet på tvers av virksomheter, sektorerog forvaltningsnivåer. Innen helsesektoren er deulike aktørene omforent om følgende standpunkt:

«der formål og funksjonelle behov er overlap-pende og det er av samfunnsøkonomisk inter-esse, bør regionale og lokale IKT-behov søkesløst nasjonalt».1

Kommuner og fylkeskommuner er selvstendigeforvaltningsnivåer, og er ikke en del av den hierar-kisk oppbygde statsforvaltningen. Kommunesek-toren har et selvstendig ansvar overfor sine inn-byggere for å løse oppgaver, yte tjenester, drivesamfunnsutvikling og utøve myndighet. Kommu-nen må selv gjennomføre gode digitaliserings- ogutviklingstiltak på sine ansvarsområder.

Det er på denne bakgrunn hensiktsmessig åskille mellom digitalisering av oppgaver og tjenes-ter som utelukkende løses i statlig eller kommunalregi, og oppgaver og tjenester hvor det krevessamhandling mellom kommunal og statlig sektor.

9.1 Status og utfordringsbildet for digitalisering i kommunal sektor

Norske kommuner har en bred og sammensattportefølje av oppgaver som bidrar til et stort antallspesialiserte IKT-fagsystemer. Dette gir høy gradav kompleksitet i styring og digitalisering av opp-gaver. En gjennomsnittlig kommune har mellom180 og 200 ulike IKT-systemer.2

Riksrevisjonen har gjennomført en undersø-kelse av digitalisering av kommunale tjenester.3

Undersøkelsen gjør rede for status for digitalise-ringen av kommunale tjenester, og i hvilken graddigitalisering av kommunale tjenester har betyd-ning for effektivitet og samhandling i kommunaltjenesteproduksjon. Undersøkelsen ser videre påmulige hindringer for digitalisering av kommu-nale tjenester, og hvordan Kommunal- og moder-niseringsdepartementets virkemiddelbruk bidrartil digitalisering av kommunale tjenester.

Undersøkelsen viser at norske kommunergenerelt er kommet kort i digitaliseringen avkommunale tjenester. Innbyggere og næringslivtilbys et digitalt førstevalg for drøyt en fjerdedel avde 19 kommunale tjenestene på sentrale saksom-råder som Riksrevisjonen undersøkte. 12 prosentav kommunene har ikke et digitalt førstevalg fornoen av de 19 undersøkte tjenestene.

Riksrevisjonen finner at det er færre små ennstore kommuner som har startet digitaliseringenav kommunale tjenester. Mens alle de store kom-munene har elektronisk søknad for én eller flerekommunale tjenester, har 23 prosent av de småkommunene ingen digitale kommunale tjenesterpå de undersøkte områdene.

Utfordringene med digitalisering i kommunalsektor omfatter mer enn bare økonomiske spørs-mål, og det er stor variasjon i IKT-systemene sombrukes i kommunene. Riksrevisjonen peker på atrundt halvparten av de undersøkte kommunene

1 Styrket gjennomføringsevne for IKT-utviklingen i helse- ogomsorgstjenesten. Helsedirektoratet. 2015.

2 Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering av kommu-nale tjenester. Riksrevisjonen. Dokument 3:6 (2015–2016).

3 Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering av kommu-nale tjenester. Riksrevisjonen. Dokument 3:6 (2015–2016).


har utfordringer med å tiltrekke og beholde nød-vendig teknisk og strategisk IKT-kompetanse forå utvikle gode digitale tjenester.

Tilsvarende peker undersøkelser på at utford-ringene med digitalisering i kommunene er knyt-tet til stor variasjon i kompetanse, modenhet ogIKT-løsningsvalg.4 5 Disse rapportene peker i til-legg på utfordringer med leverandørsituasjonenog en aldrende løsningsportefølje i kommunene.

I tillegg må digitale tjenester ivareta sentraleprinsipper som etterprøvbare vedtak, dokumenta-sjon av enkeltpersoners rettigheter, personvernog informasjonssikkerhet. Digitalt sårbarhetsut-valg6 peker på at mange kommuner mangler kom-petanse innen informasjonssikkerhet. Datatilsy-nets tilsyn med kommuner viser også mangelfulloppfølging av kravene til personvern. Riksrevisjo-nen har tidligere dokumentert at mange kommu-ner ikke etterlever kravene til dokumentasjon iarkivloven. Riksrevisjonen peker på at:7

«45 prosent av kommunene og fylkeskommu-nene vurderer at svakheter ved elektroniskelagringsmedier, formater og systemer i stor

eller svært stor grad kan føre til arkivtap ellermanglende tilgjengelighet.»

9.1.1 IKT-kostnader i kommunal sektor

Totale IKT-kostnader for kommunal sektor er for2014 beregnet til å være i overkant av 7.3 milliar-der kroner,8 sammenlignet med om lag 7 milliar-der kroner i 2012 og 2013.9

Fordeling av kostnadene på tjenestegrupperfor de innrapporterte kommunene er vist i figur9.2. Figuren viser at leverandører av «IKT-tjenes-ter» sammen med «interne årsverk» utgjør denstørste andelen av kostnadene. Innenfor gruppen«IKT-tjenester» er bransjen «Konsulentvirksom-het tilknyttet informasjonsteknologi» klart størstmålt i fakturerte kostnader. Fordelingen av faktu-rerte kostnader innenfor «IKT-tjenester» vises ifigur 9.3.

9.1.2 Stordriftsfordeler for IKT

Analyser viser at det er sammenheng mellomkommunestørrelse og IKT-kostnader per innbyg-

4 Framtidig organisering av IKT-samordning i kommunesek-toren – En utredning for KS. A-2 Norge AS, AgendaKaupang AS og Advokatfirmaet Føyen Torkildsen. 2015.

5 Felles IKT-utvikling i kommunal sektor. Devoteam daVinci.2011.

6 NOU 2015:13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn. Beskytteenkeltmennesker og samfunn i en digitalisert verden.

7 Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre ogtilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Riksrevisjo-nen. Dokument 3:13 (2009–2010).

Figur 9.1 Kommuner som mener de har tilstrekkelig IKT-kompetanse (tall i prosent).

Kilde: Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering av kommunale tjenester. Riksrevisjonen. Dokument 3:6 (2015–2016).

5 %

5 %

4 %

31 %

27 %

22 %

18 %

16 %

16 %

30 %

36 %

40 %

11 %

15 %

18 %

6 %

1 %

0 %

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Små kommuner: under 5000 innbyggere

Mellomstore kommuner: mellom 5000 og 20 000 innbyggere

Store kommuner: Mer enn 20 000 innbyggere

Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Ingen oppfatning

8 Analyse av IKT-kostnader i kommuner og fylkeskommu-ner. Concreto. 2015. Datagrunnlaget er faktureringsdata samlet i KommunalRapport Leverandørdatabasen (http://data.kommunal-rapport.no) og estimerte kostnader for øvrige kommuner.Tjenestegruppene er basert på leverandørenes nærings-kode i Brønnøysundregistrene. Kostnader interne årsverker basert på tall fra SSB.

9 Datagrunnlaget er faktureringsgrunnlag hentet fra Kom-munal Rapport Leverandørdatabasen, med rapporterteleverandørkostnader fra godt over 300 kommuner. Deresterende kommunene er det estimert kostnader for.


ger.10 Av figur 9.4 fremkommer det at IKT-kostna-den per innbygger er klart høyere for små ennstørre kommuner. Det ser altså ut til at det er stor-driftsfordeler på IKT-området.

Investeringer i IKT må sees i sammenhengmed kvaliteten på tjenesten som leveres. Kost-nadsanalysene referert ovenfor er sammenstiltmed IKT-Norges undersøkelse av kvaliteten på

norske kommuners nettjenester.11 IKT-Norge hargitt alle kommuner en poengsum basert på hvilkeelektroniske tjenester som er tilgjengelige.

Sammenstillingen viser en klar sammenhengmellom kommunestørrelse og hvor mange poengde skårer i IKT-Norges undersøkelse. Store kom-muner synes å bruke relativt sett mindre pengerper innbygger på IKT, samtidig som de har noehøyere kvalitet på de digitale tjenestene. Det er

10 Analyse av IKT-kostnader i kommuner og fylkeskommu-ner. Concreto. 2015.

Figur 9.2 Totale kostnader for de ulike tjenestegruppene (2014).

Kilde: Kommunal rapport, SSB og Concreto.

IKT-tjenester

Kostnader interne årsverk

Telekommunikasjon

Utgivelse av programvare

Engroshandel med IKT-varer

Databehandlingstjenester

Produksjon av IKT-varer

0

500 000 000

1 000 000 000

1 500 000 000

2 000 000 000

2 500 000 000

Totalt

Figur 9.3 Kostnader fordelt i tjenestegruppen IKT-tjenester (2014).

Kilde: Kommunal rapport og Concreto.

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

Programmeringstjenester Konsulentvirksomhet tilknyttet IT

Forvaltning og drift av IT-systemer

Andre tjenester tilknyttet IT

11 IKT-Norges kommunekartlegging 2014.


derfor rimelig å anta at små og mellomstore kom-muner vil ha store gevinster ved en konsolideringpå IKT-området til større enheter.

Analysene gir gode indikasjoner på at storekommuner realiserer stordriftsfordeler, og at IKT-samarbeid i kommunene gir kostnadsgevinster.12

Analysene gir indikasjoner på at små kommu-ner i noe grad kan kompensere for manglendestordriftsfordeler gjennom å delta i interkommu-nale samarbeid på IKT-området. Samarbeid kom-penserer imidlertid ikke tilstrekkelig. Små kom-muner i IKT-samarbeid har også vesentlig høyereIKT-kostnader enn større kommuner.

En annen rapport viser at det kan være bespa-relser i størrelsesorden 420 millioner kroner årlig

12 Analyse av IKT-kostnader i kommuner og fylkeskommu-ner. Concreto. 2015.

Figur 9.4 Gjennomsnittlige IKT-kostnader per innbygger inkl. interne IKT-årsverk, basert på følgende kategorisering av kommunene – liten (mindre enn 5000 innbyggere), mellomstor (mellom 5 000 og 19 999 innbyggere) og stor (over 20 000 innbyggere).

Kilde: Kommunal rapport, SSB og Concreto.

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

2000

Liten Mellomstor Stor

2012 2013 2014

Figur 9.5 Gjennomsnittlig IKT-kostnad i kroner per innbygger inkludert interne årsverk for kommuner fordelt på kategoriene «IKS-samarbeid» og «Ikke IKS-samarbeid» og størrelse.

Kilde: KS, Kommunal rapport og Concreto.

0

500

1000

1500

2000

2500

Ikke IKS-samarbeid IKS-samarbeid Ikke IKTS-samarbeid

IKS-samarbeid Ikke IKS-samarbeid IKS-samarbeid

Liten Mellomstor Stor

2012 2013 2014


om norske kommuner inngår tettere og mer for-pliktende IKT-samarbeid.13 Det er særlig de småog mellomstore kommunene som kan få besparel-ser.

IKT-samarbeid mellom kommuner byr imid-lertid på enkelte juridiske og organisatoriskeutfordringer. KS har fått utført analyser som pekerpå at kommunenes tradisjonelle syn på IKT somen støttefunksjon, bør endres.14 Samarbeidet måhandle om strategi, innovasjon og tjenesteutvik-ling mellom kommunene. Regelverket om offent-lige anskaffelser kan også ha innvirkning på hvorfritt kommunene står i å velge organisasjonsformfor IKT-samarbeidet.

Riksrevisjonen skriver i sin rapport:

«På den annen side synes ikke deltagelse i etinterkommunalt ikt-samarbeid å være tilstrek-kelig for å løse de store utfordringene kommu-nene står overfor. En rapport fra 2011 om ikt-utvikling i kommunesektoren viser at mangeikt-samarbeid sliter med å trekke ut stordrifts-fordelene av samarbeidet fordi samarbeidet erfor lite, samarbeidskommunene har ulikeambisjoner og opererer med ulike tekniske løs-ninger. Ifølge rapporten synes ikke samarbei-dene å være på et tilstrekkelig digitalt nivå til atkommunene klarer å trekke ut de gevinstenesom er mulig med felles håndtering av ikt-opp-gaver. I rapporten fra Nexia DA vises det til atmanglende finansiering, ulike mål blant samar-beidskommunene og liten grad av standardise-ring er årsaker til at ikt-samarbeidene ikke opp-når ønskede gevinster.»

Dette tilsier at IKT-samarbeid alene er utilstrekke-lig. Kommunene må også ta i bruk de samme løs-ningene og benytte løsningene på samme måte.

Produktivitetskommisjonen trekker også fremmulighetene for betydelige stordriftsfordeler ogsamordningsgevinster for IKT systemer som anven-des i kommunal sektor. Kommisjonen mener at KSeller staten bør være bidragsytere for å realisereslike samarbeid.15

9.1.3 Kommunereform og IKT-området

Kommunereformen forventes å ha en virkningogså på IKT-området ved at større kommuner kanha større kompetansemiljø, høyere modenhet ogoppnå stordriftsfordeler. I mars 2015 la regjerin-gen frem en stortingsmelding om oppgaver somkan flyttes til kommunene i forbindelse med kom-munereformen.16 En overføring av oppgaver vilofte medføre nye krav og behov for god sys-temstøtte og økt samhandling på tvers av forvalt-ningsnivå. Færre kommuner kan gjøre samhand-lingen mellom statlig og kommunal sektorenklere.

Reformprosessen tar utgangspunkt i at sam-menslåtte kommuner etableres som en ny kom-mune. Erfaringer fra tidligere kommunesammen-slåinger viser at samkjøring av ulike IKT-systemerer utfordrende, og et av de mest kostnadskre-vende enkeltområdene. Kommunene har et selv-stendig ansvar for selve gjennomføringsprosessenså snart denne er vedtatt i statsråd eller i Stortin-get. Anskaffelse av alle nødvendige IKT-systemerog -løsninger for den nye kommunen antas å væresvært tids- og ressurskrevende. Det er derforblant annet etablert økonomiske virkemidler forkommuner som ønsker å slå seg sammen (reform-støtte og dekning av engangskostnader). I tilleggbeholder den nye sammenslåtte kommunen til-skudd som om den fortsatt var flere kommuner i15 år etter sammenslåingen, før dette trappes nedover fem år (inndelingstilskudd). Det vises forøvrig til omtale av matrikkelen og kommunerefor-men i kapittel 11.2.

9.2 Utfordringsbildet for samhandling mellom statlig og kommunal sektor

På mange samfunnsområder er oppgavene deltmellom forvaltningsnivåene. Dette krever sam-handling for at tjenesten samlet sett skal værekostnadseffektiv for offentlig sektor. Et eksempelpå nærmest sømløst samarbeid mellom kommuneog stat er samarbeidet om felles etablering og til-gang til geografisk informasjon «Norge digitalt».

Oppgavedeling mellom forvaltningsnivåenekan gjøre det vanskelig å skape gode digitale tje-nester for brukerne. Den enkelte innbygger kanikke forventes å ha detaljkunnskap om deninterne organiseringen i offentlig sektor, og vil

13 Kommunale IKT-tjenester – muligheter for mer effektivdrift. Nexia International AS. 2015.

14 Interkommunalt samarbeid om IKT – rettslige rammer fororganisering. KS advokatene. 2015; IKT-samarbeid i kom-munal sektor – Modeller for organisering, styring og finan-siering. PWC. 2015.

15 NOU 2015: 1 Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd.16 Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye opp-

gaver til større kommuner.


ofte bruke mye tid og krefter på å søke informa-sjon og forholde seg til mange ulike offentligevirksomheter. Et eksempel på dette kan væreplan- og byggesaksområdet hvor det er behov forIKT-standarder og -løsninger som dekker proses-ser på tvers av forvaltningsnivåene. Den enkeltekommune er lokal plan- og bygningsmyndighet.Kommunen behandler reguleringsplaner og byg-gesaker, i tillegg til å være forvalter av lokale data.I saksbehandlingen vil en rekke myndighetervære involvert. Eksempelvis vil trafikk-, miljø-,grunn- eller verneforhold for en eiendom kunnevære underlagt andre myndigheters ansvarsom-råde. Det kan være vanskelig å ha oversikt overhvilke myndigheter som skal inn i plan- og bygge-prosessene. Dette gjør det krevende for brukerneog kommunene å etterleve regelverket.

Realisering av digitale tjenester som går påtvers av statlig og kommunal sektor krever godtsamarbeid og samhandling mellom aktørene.Riksrevisjonen viser i sin undersøkelse at kun etfåtall av kommunale ledere vurderer det slik atsamhandlingen på digitaliseringsområdet er god idag, se figur 9.6. En utfordring knyttet til sam-handling er at endringer i statlige systemer oftehar innvirkning på kommunale systemer. Kommu-nene må kunne håndtere endringer i flere statligesystemer parallelt. Når staten i tillegg opptrer uko-ordinert, blir summen av endringer krevende forkommunene å håndtere.

9.3 Nasjonale grep for bedre samhandling mellom statlig og kommunal sektor om digitalisering

Regjeringen mener det er behov for å ta nasjonalegrep for å få økt digitalisering av oppgaver somløses på tvers i forvaltningen. Produktivitetskom-misjonen skriver i sin første rapport at:17

«potensialet som ligger i bruk av IKT og digitalkommunikasjon må utnyttes bedre, bl.a. ihelse- og omsorgssektoren. Samarbeid mellomkommunene og mellom kommunene og statener nødvendig for å få effektive systemer for alledeler av kommunesektoren.»

Dette peker også Riksrevisjonen på i sin rapport:

«Riksrevisjonen mener at igangsatte tiltak ikkeer tilstrekkelige for å nå målet om helhetligedigitale offentlige tjenester for innbyggere ognæringsliv, og at det er behov for sterkerenasjonal, samordnet innsats for å bedre fram-driften i det kommunale arbeidet med digitali-sering.

For å oppnå bedre digitale kommunale tje-nester og en mer effektiv kommunal sektor, erdet etter Riksrevisjonens vurdering fra statensside nødvendig med– mer forpliktende samarbeid med kommu-

nesektoren

Figur 9.6 Andelen kommuner som opplever at stat og kommune har et godt samarbeid på digitalise-ringsområdet (tall i prosent).

Kilde: Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering av kommunale tjenester. Riksrevisjonen. Dokument 3:6 (2015–2016).

Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Ingen oppfatning

31 %

30 %

30 %

36 %

18 %

16 %

3 %

7 % 1 %

18 %

10 %

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Kravene til digitalisering i kommunene er godt koordinert

mellom sektordepartementer

Stat og kommune har et godt samarbeid om å skape helhetlige

digitale tjenester

17 NOU 2015: 1 Produktivitet- grunnlag for vekst og velferd.


– sterkere initiativ for utvikling av løsningersom kan brukes på tvers

– økt vektlegging av arbeidet med kompe-tanse- og erfaringsutveksling mellom kom-munene.»

KS har i gjeldende strategidokumenter som inter-essepolitisk standpunkt at:18

«framdrift og gevinst i digitaliseringsarbeidet ioffentlig sektor forutsetter at etablerte model-ler utfordres. KS aksepterer et prinsipp omsterkere nasjonal samordning av IKT-områdetunder forutsetning av at kommunesektorenhar reell innflytelse i disse samordningsproses-sene.»

Det synes dermed å være bred enighet om beho-vet for bedre samordning mellom stat og kom-mune på digitaliseringsområdet.

9.3.1 Tjenesteproduksjon og digitale løsninger på tvers av forvalt-ningsnivåer

Statlige virksomheter vil på mange fagfelt ha etstørre samlet kompetansemiljø og mer ressurserenn den enkelte kommune kan ha. Statlige virk-somheter har derfor bedre forutsetninger for åkunne være pådrivere og ta en koordinerenderolle i arbeidet med å lage gode digitale tjenesterpå tvers av statlig og kommunal sektor. Digitalise-ringsrundskrivet stiller krav om samordning medkommunesektoren:

«Virksomheter som forbereder IKT-relatertetiltak som i vesentlig grad berører kommune-sektoren, skal i en tidlig fase drøfte tiltaket medkommunenes interesseorganisasjon KS. Even-tuelle samarbeid håndteres mellom KS og denaktuelle statlige virksomhet.

KMD gjør oppmerksom på at virksomhetersom etablerer nye eller oppgraderer eksis-terende fagsystemer eller digitale tjenester, måta høyde for kommende endringer i kommune-strukturen, og sørge for at systemene er til-strekkelig fleksible.»

Ulike finansieringsmodeller

Det finnes gode eksempler på at staten har tatt enstørre rolle for å etablere fellesløsninger som dek-ker prosesser på tvers av stat og kommune, seboks 9.2 og 9.3 for eksempler.

Hvis staten skal ta ansvar for mer samordnetdigitalisering på tvers av statlig og kommunal sek-tor vil det være allikevel være slik at staten i litengrad kan fullfinansiere løsninger som også girstore gevinster for kommunene. Når gevinsteropptrer i både statlig og kommunal sektor er detto hovedmodeller for å finansiere utviklings- oginvesteringskostnader:1. Staten dekker investeringskostnadene.

– Når løsninger er utviklet og klar for bruk vileffektiviseringsgevinster kunne realiseres.Tilbakebetaling kan skje ved at statligevirksomheter og kommunene får redusertde økonomiske rammene når gevinsteneoppstår som lavere kostnader.

2. Staten og kommunene samfinansierer investe-ringskostnadene.– Utvikling av ny løsning finansieres ved at

aktørene dekker sin andel av investe-ringskostnaden. Fordeling av utgiftene bør

18 KS’ interessepolitiske posisjoner på digitaliseringsområdet2013–2016.

Boks 9.1 Arbeidsgruppe – samhandling om digitalisering

mellom statlig og kommunal sektor

En arbeidsgruppe med representanter fra KS,Oslo kommune, Bergen kommune, Hamarkommune, Difi og Kommunal- og modernise-ringsdepartementet (KMD) har på oppdragfra KMD vurdert hvordan samhandling omdigitalisering mellom statlig og kommunalsektor kan økes.1 Arbeidsgruppen avgrensetarbeidet til å vurdere utfordringer og foreslåtiltak for å oppnå økt digitalisering av tjenesterhvor det kreves samhandling mellom statligog kommunal sektor.

Arbeidsgruppen trekker fram, som ogsåRiksrevisjonen påpeker, at det som følge avsektorprinsippet i liten grad er samordning pånasjonalt nivå når det gjelder utvikling av digi-tale løsninger. Det er også stor variasjon ihvordan statlige virksomheter involverer kom-munene i utvikling av helhetlige digitale løs-ninger.

1 Økt samhandling om digitalisering av statlig og kom-munal sektor. KMD. 2015.


gjøres på bakgrunn av anslåtte gevinster istaten og i kommunene.

Valg av modell for å finansiere utvikling vil måttereflektere hvordan det enkelte digitaliseringstiltakvil gi gevinster både hos stat, kommune og bru-kerne. Store tiltak, og tiltak innrettet mot kvali-tetsøkning, vil normalt kreve at staten dekkerinvesteringskostnadene. For tiltak som kan givesentlige økonomiske gevinster i kommunenemå samfinansiering vurderes. Begge modellenevil derfor være aktuelle, og valg av modell for detenkelte tiltak må baseres på en konkret vurde-ring. Valget bør som hovedregel skje i forståelsemed kommunesektoren.

Kostnader til forvaltning, drift og vedlikeholdav nye løsninger kan finansieres gjennom en akti-vitets- og tjenesteprising til virksomhetene sombruker en ny løsning.

KS er opptatt av at staten og kommunene måfinne frem til samstyringsordninger. Staten skalstyre, men kommunal medvirkning og reell

påvirkning må sikres. Kommunalt engasjement ernødvendig for å sikre at kommunale premisserinkluderes i IKT-utviklingen, noe som bidrar til atgevinstrealisering i de kommunale tjenestene blirmulig og kan planlegges. KS har tatt til orde for atkommunale kostnader og gevinster skal væreutredet og beskrevet før kommunal sektor blirbelastet finansielt for arbeidet med løsningene.

Det er gjennomført flere digitaliseringstiltaksom kan gi gevinster i stat og kommune, eksem-pelvis overgang til digital postkasse for innbyg-gere og innføring av elektronisk faktura. Et anneteksempel er Folkeregisteret hvor kommuneneskostnad ved oppslag fra og med 2016 har falt bort.En synliggjøring og realisering av gevinstene avpågående tiltak vil gi økt trygghet for gjennomfø-ring av framtidige digitaliseringstiltak.

Boks 9.2 Elektronisk valgadministrativt datasystem

(EVA) – eksempel på statlig fellesløsning for

kommunesektoren

EVA er et fagsystem som brukes av kommu-nene, fylkeskommunene og det nye Valgdirek-toratet i den administrative valggjennomførin-gen. Systemet ble første gang benyttet ienkelte kommuner til forsøk med e-valg i2011, og tatt i bruk av alle landets kommunerog fylkeskommuner ved Stortingsvalget i2013. Det nye Valgdirektoratet har nå eier-skap, drift og forvaltning av systemet.

Et felles statlig eid og forvaltet system sik-rer offentlig kontroll med manntallet og resul-tater, samtidig som det sparer kommunene ogfylkeskommunene for selv å måtte gjøreoffentlig anskaffelse av et administrativ fagsys-tem fra private leverandører.

I tillegg til EVA som fagsystem, tilbyr Valg-direktoratet kommunene og fylkeskommu-nene rammeavtaler for trykking av stemme-sedler og bistand fra leverandører til maskinellopptelling. Tidligere hadde den enkelte kom-mune og fylkeskommune ansvar for utsen-delse av valgkort, men også dette er nå effekti-visert som en statlig oppgave.

Boks 9.3 ByggNett-strategien

I september 2014 lanserte Direktoratet forbyggkvalitet (DiBK) på oppdrag fra KMD stra-tegien ByggNett. Strategien viser vei motfremtidens digitale byggsektor. Digitaliseringskal bidra til enklere og mer effektive bygge-prosesser, større forutsigbarhet og økt innova-sjon og produktivitet i byggsektoren. Bygg-Nett-strategien baseres på brukerretting, selv-betjening og samhandling som tre grunnleg-gende føringer. Strategien peker ikke på énstor IKT-løsning, men skal løse utfordringenei sektoren gjennom summen av mange små ogstørre initiativ og prosjekter som jobber isamme retning.

I gjennomføringen av ByggNett-strategienstår to samarbeidsprosjekter med KS sentralt i2015: eByggeSak og eByggeSøknad. Prosjek-tene inngår i arbeidet med å etablere en felleskommunal IKT-arkitektur, og i utviklingen avdigitale og brukerorienterte selvbetjeningsløs-ninger. Prosjektene skal videreutvikles ogimplementeres i samarbeid med flere pilot-kommuner. Målet er enklere og mer effektivbyggesaksbehandling, men også lik behand-ling av like saker. DiBK vil tilrettelegge forstandarder, demonstrasjonsmodeller og krav-spesifikasjoner. Disse kan kommunene, aktø-rer i planprosessen, byggenæringen og sys-temleverandører bruke i utviklingen av sinesystemer.


Når statlige virksomheter gis et større ansvarfor at det offentlige har løsninger som dekkerbehovene på tvers av forvaltningsnivå, vil det gibehov for økt koordinering. Bedre koordineringog nasjonal prioritering av IKT-utviklingen påtvers av sektorer vil kreve utforming av nye meka-nismer for samhandling. Det nye Direktoratet fore-helse er opprettet for å ta en klar koordinerings-og pådriverrolle for å øke gjennomføringstaktenav e-helsetiltak i hele helsesektoren. Se nærmereomtale i kapittel 10.

9.3.2 Bedre koordinering av digitaliseringen av statlig og kommunal sektor

Bedre samhandling krever god oversikt overhvilke digitaliseringstiltak som pågår, og som erunder planlegging på tvers av sektorene. En slikoversikt vil gi grunnlag for en bedre og mer struk-turert dialog mellom stat og kommune. Viktigeeffekter kan være mindre dobbeltarbeid, bedreressursbruk og identifisering av ressurskonflik-ter. Regjeringen har på denne bakgrunn gitt Difi ioppdrag å utarbeide en oversikt over pågående ogplanlagte digitaliseringsinitiativ i statlig sektorsom påvirker kommunesektoren. Oversikten skalinkludere mulige gevinster i initiativene, og planerfor å realisere disse. Denne oversikten vil ogsågjøre det enklere å identifisere behovet for å eta-blere fellesløsninger som kan dekke like behov i

offentlig sektor. Sammen med KS skal Difi videreavklare om det er ressurskonflikter eller andreutfordringer mellom disse prosjektene. Derfor erdet også nødvendig at kommunal sektor får over-sikt over behovene for fornying av kommunale tje-nester og hvilke gevinster som kan realiseres.

En forutsetning for å lykkes med digitaliseringav offentlige tjenester på tvers av forvaltningsnivå-ene, er at kommunene er sterkt involvert både iutredning, utvikling og forvaltning av nye løsnin-ger. En tilnærming hvor staten tar en sterkererolle for digitalisering i kommunal forvaltning vilkreve at staten har god dialog med kommunalsektor, slik at nye løsninger dekker relevantebehov, blir tatt i bruk og gevinster realiseres.

Digitaliseringsrundskrivet er en sammenstil-ling av pålegg og anbefalinger vedrørende digitali-sering i offentlig sektor. Rundskrivet har et hel-hetlig perspektiv, og bidrar til å gjøre digitalise-ringsfeltet mer oversiktlig og forståelig ved å listeopp alle viktige krav og føringer som gjelder forstatlige virksomheter. Det finnes ingen tilsva-rende sammenstilling av pålegg og anbefalingersom gjelder for kommunene. En slik oversikt vilimidlertid kunne synliggjøre samordningen avstatlige aktiviteter og planer overfor kommunene,

Boks 9.4 Fellesløsninger for stat og kommune

Regjeringen har allerede tatt grep som bidrartil å gjøre det lettere for kommunene å digitali-sere tjenester. Når kommunene fra 2016 kangjøre gratis oppslag i folkeregisteret betyr detårlig rundt 30 millioner kroner spart. I tillegghar mulighetene for å søke i Folkeregisteretblitt bedre. ID-porten har lenge vært tilgjenge-lig, og 323 kommuner bruker den i dag.

Overgangen til digital postgang vil sparekommunene for post- og administrasjonsutgif-ter, og er et viktig steg på veien mot mer digi-tale tjenester. Det er nå lagt til rette for at bådestaten og kommunene kan sende digital posttil innbyggerne. Mer enn 50 kommuner harallerede koblet seg på siden nyttår. Kommu-nene har også gratis tilgang til kontakt- ogreservasjonsregisteret som blir benyttet veddigital kommunikasjon med innbyggere, i trådmed eForvaltningsforskriften.

Boks 9.5 Kommunene som tjenesteeier i Altinn

I januar 2016 inngikk kommunesektorensorganisasjon KS en samarbeidsavtale medAltinn. Samarbeidsavtalen åpner opp for atflere kommuner kan bruke Altinn til flere tje-nester. Avtalen er foreløpig avgrenset til mel-dingstjenesten KS SvarUt. Et koordinerings-råd med representanter fra kommunesektorenog Brønnøysundregistrene vil nedsette prin-sipper for kommunenes bruk av Altinn. Gjen-nom konkrete eksempler på pilottjenester skalkoordineringsrådet se nærmere på hvilke tje-nester som skal prioriteres. Enkeltkommunerkan også inngå egne avtaler med Altinn for åtilby andre digitale tjenester.

Med samarbeidet mellom Altinn og kom-munesektoren kan offentlig sektor gi bru-kerne enda enklere og bedre digitale tjenes-ter. I prosesser som krever data- og saksbe-handling i både statlige og kommunale orga-ner kan man nå se på muligheten for å tilbyflere helhetlige «tjenestekjeder» som er tilpas-set brukernes livssituasjon og behov.


og gjøre det lettere for kommunene å se helheteni den statlige digitaliseringspolitikken.

Regjeringen vil:

• For oppgaver som løses på tvers av statlig ogkommunal sektor, at de statlige virksomhetenetar et større ansvar for at det utvikles helhetligedigitale løsninger som også kommunesektorenkan benytte.

• At Difi skal utarbeide en oversikt over plan-lagte og pågående digitaliseringsinitiativ i stat-

lig sektor som påvirker kommunesektoren,inkludert en oversikt over mulige gevinster iinitiativene og planer for å realisere disse.

• At den enkelte statlige virksomhet skal sam-handle med Difi og KS på digitaliseringsområ-det.

• Utarbeide en helhetlig oversikt over viktigepålegg og anbefalinger vedrørende digitalise-ring i kommunal sektor.


10 Én digital helsesektor – en forutsetning for pasientens helsetjeneste

Utvikling av IKT i helse- og omsorgstjenesten gårraskt. IKT har bidratt til store endringer. Informa-sjonshåndtering blir stadig mer digitalisert ogautomatisert.

Gode IKT-løsninger skal bidra til å skape pasi-entens helsetjeneste. Moderne IKT-løsningerbidrar i større grad til at innbyggerne og pasien-tene gis mulighet til å ta aktive valg rundt egenhelse og til å påvirke eget helsetilbud.

Helse- og omsorgssektoren er en av de mestkunnskaps-, teknologi- og informasjonsintensivesektorene. Økt digitalisering vil bidra til bedrekvalitet og en mer effektiv helse- og omsorgs-tjeneste.

En forutsetning for en helhetlig helsesektor eret velfungerende samarbeid mellom statlig ogkommunal sektor.

10.1 Nye, viktige nasjonale e-helsetjenester er lansert

E-helse brukes som samlebegrep når vi snakkerom IKT i helse- og omsorgstjenestene. De sisteårene er det etablert viktige nasjonale e-helsetje-nester. Halve befolkningen har fått kjernejournal,helsenorge.no har over en million besøk i måne-den, og det går over to millioner e-resepter gjen-nom reseptformidleren hver måned. Dette harbidratt til betydelig forenkling og forbedring forbåde pasienter, innbyggere og helsepersonell.

Satsingene på e-helse gir gevinster for samfun-net. Et eksempel er e-resept, som har vært innførtpå legekontor og apotek i alle kommuner sidenfebruar 2013. Både pasienter og helsepersonell erfornøyd med løsningen. En samfunnsøkonomiskanalyse viser at innføringen av e-resept gir engevinst på om lag 800 millioner over 12 år.

Kjernejournal er en trygg og sikker elektro-nisk løsning hvor et begrenset sett med viktigehelseopplysninger er samlet i én kilde. Når inn-bygger blir akutt syk, har helsepersonell rask ogsikker tilgang til viktige opplysninger i pasientenskjernejournal. Dette kan redde liv.

Den nasjonale helseportalen, www.helse-norge.no, tilbyr digitale tjenester som gjør kontak-ten med helse- og omsorgstjenesten enklere, ogbidrar til at innbyggerne opplever tjenesten somtilgjengelig og helhetlig. Godt informerte pasien-ter er bedre skikket til å ta avgjørelser om egenhelse. Regjeringen vil arbeide for at det blirenklere for pasienten å ta aktiv del i eget behand-lingsopplegg.

Alle pasienter i Nord-Norge fikk i 2015 elektro-nisk tilgang til egen informasjon i pasientjourna-len på sykehuset. Dette er en milepæl for helse-tjenesten, og representerer et viktig skritt forpasientens helsetjeneste.

Innbyggere i Helse Vest-regionen fikk i 2015mulighet for elektronisk timebestilling, og å følgemed på status for egen henvisning. Helseperso-nell har fått løsning for oppfølging av pasientersom har timeavtale på sykehusene i regionen,blant annet ved å sende påminnelser når timennærmer seg. Løsningene er utviklet gjennom Hel-senorge-portalen. Dette er del av et prosjekt for åsikre at pasienter møter opp til avtalt time. Det vilsikre bedre utnyttelse av ressursene på syke-husene og kortere ventetid for pasientene.

10.2 Fragmentert ansvar for utvikling av IKT-systemene

Helse- og omsorgstjenesten er stor og kompleksmed over 300 000 ansatte fordelt på omkring17 000 virksomheter. Antall ansatte fordeler segjevnt mellom de kommunale helse- og omsorgstje-nestene og spesialisthelsetjenesten.

Spesialisthelsetjenesten

Det har vært en omfattende satsing på IKT-områ-det i spesialisthelsetjenesten det siste tiåret. Allehelseregionene har planer for videre utvikling ogfornyelser av teknologiske løsninger. De regio-nale helseforetakene har jobbet med samordningav IKT-systemene regionalt etter at staten overtok


eierskapet for sykehusene i 2002. Hver av de regi-onale helseforetakene har etablert regionale leve-randørenheter som sørger for IKT-tjenester tilsykehusene. I tillegg er det etablert et eget helse-foretak for samordning mellom helseregionene,Nasjonal IKT HF.

Til tross for felles statlig styring, finansiering,regelverk og store likheter i IKT-organisering, sådriver de regionale helseforetakene få felles gjen-nomføringsprosjekter, har få felles løsninger oglite standardisert utvikling og teknologivalg mel-lom regionene. De fire regionene er, på grunn avstørrelse og teknologisk utgangspunkt, på ulikestadier i arbeidet med fornying av sentrale IKT-systemer. Det har tatt tid å få innført elektroniskesamhandlingsløsninger med primærhelsetje-nesten og mellom helseforetak. Sykehusenesjournalsystemer har også hatt manglende funksjo-nalitet sammenlignet med tilsvarende internasjo-nale løsninger.

Kommunale helse- og omsorgstjenester

I den kommunale helse- og omsorgstjenesten hardet også skjedd god utvikling i bruken av IKT. Dealler fleste kommuner har tatt i bruk elektroniskesystemer for dokumentasjon, samhandling ogsaksbehandling. Mange kommuner tester også utinnovative løsninger for hjemmebaserte tjenesterog teamarbeid. Mangel på gode IKT-verktøy somkommuniserer på tvers av organisatoriske enhe-ter fører til at informasjonsflyten om pasientenevanskeliggjøres. Dette gjelder informasjonsflytenbåde innen hver enkelt kommunes ulike tjenester,og mellom nivåene i helsetjenesten. Dette harkonsekvens for undersøkelse, diagnostikk ogbehandlingen av pasienter.

Det finnes flere samordnings- og samarbeidsa-renaer for kommunene, blant annet gjennom KS.Flere kommuner har også inngått interkommu-nalt samarbeid om IKT. Likevel er ikke samord-ningen mellom kommunene god nok. KS ivaretarkommunenes interesser og kan utvikle kravspesi-fikasjoner og standarder, men ivaretar ikke detoperative ansvaret for IKT-utvikling i kommu-nene.

Leverandørene, som ofte er små, må forholdeseg til et stort antall kommuner, som hver for segrepresenterer kundene. I tillegg opplever leveran-dørene at ulike krav fra staten også er ukoordi-nert. I motsetning til regionale helseforetak harikke kommunene etablert noe overordnet samar-

beidsorgan for utvikling av IKT. Kommunenemangler en felles arena for å samkjøre og besluttefelles, faglige behov og koordinere bestillinger tilleverandørene.

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen har som mål å sikre merhelhetlige og koordinerte helse- og omsorgstje-nester. Det legges opp til at en større del av desamlede tjenestene skal ytes i kommunene. Dettefører til mer komplekse helsetjenester i kommu-nene, og at stadig flere pasienter og brukere vil habehov for helse- og omsorgstjenester fra flereinstanser på ulike nivå.1 Følgelig blir det stadigviktigere å sørge for god informasjonsflyt på tversav tjenestenivåene og mellom instanser innenforsamme nivå.

Primærhelsemeldingen peker på behov fornye arbeidsformer blant helsepersonell i kommu-nene.2 Kommunenes behov for bedre helsefagligesystemer blir også større med flere oppgaver ogtidligere utskriving av pasientene. Dette kommertydelig frem i Helsedirektoratet og KS sin kartleg-ging av status, utfordringer og behov knyttet tilpleie- og omsorgssystem i kommunene.3 Behovetfor bedre IKT-systemer for samhandling påpekesogså av Riksrevisjonen i deres undersøkelse avressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etterinnføring av samhandlingsreformen.4

Det vises også til at Akuttutvalget i NOU2015: 17 mener det er et påtrengende behov for ennasjonal elektronisk pasientjournal i alle ledd avden akuttmedisinske kjeden, herunder ambulan-setjenesten. Ifølge Akuttutvalget vil en fellesnasjonal elektronisk pasientjournal være det vik-tigste tiltaket for å sikre tilgang til målbare og påli-telige data fra den akuttmedisinske kjeden, ogutvalget foreslår at det på sikt bør etableres en fel-les, nasjonal prehospital EPJ, og at arbeidet sees isammenheng med utredning av målene i Meld.St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal.

1 Samhandlingsreformens konsekvenser for det kommunalepleie- og omsorgstilbudet. Iris. 2014.

2 Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste– nærhet og helhet.

3 Elektronisk pasientjournal i omsorgstjenesten. Status,utfordringer og behov. Helsedirektoratet og KS. 2014.

4 Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kva-litet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsre-formen. Riksrevisjonen. Dokument 3:5 (2015–2016).


10.3 Høye ambisjoner, men svak styringsmodell

Målene for bruk av IKT i helse- og omsorgstje-nesten ble beskrevet i Meld. St. 9 (2012–2013) Éninnbygger – én journal. Ambisjonene er høye oguttrykkes gjennom tre overordnede mål:– Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang

til pasient- og brukeropplysninger.– Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre

digitale tjenester.– Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbe-

dring, helseovervåking, styring og forskning.

Selv om det har skjedd mye god utvikling bådeinnenfor hver virksomhet og på nasjonalt nivå, ervi langt unna å nå målene.

Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helsehar sammen med aktørene i sektoren utarbeideten beskrivelse av utfordringsbildet for IKT i helse-og omsorgstjenesten. Det er særlig to utfordrin-ger som er sentrale for styrket gjennomførings-evne:5

1. Lav gjennomføringsevne. Dagens styringsmo-dell gir lav gjennomføringsevne med lite koor-dinert utvikling av IKT i helse- og omsorgstje-nesten. Det mangler en enhetlig og tydelig sty-ringsmodell med virkemidler til å sikre enfelles porteføljestyring av sektorovergripendeIKT-tiltak.

2. Lav utnyttelse av stordriftsfordeler. Dagens orga-nisering av IKT-funksjonene i sektoren utnytteri liten grad potensialet i stordrift og realiserer fåsynergier ved anskaffelser, drift, forvaltning ogutvikling av løsninger. Det konkurreres ombegrenset IKT-kompetanse, hvilket gjør organi-seringen sårbar med hensyn til dekning avframtidig kompetansebehov. Innenfor RHFeneer det en økende grad av konsolideringer.

Dagens styringsmodell er ikke tilpasset behovetfor å gjennomføre helhetlige og koordinerte IKT-tiltak som treffer «alle» aktører i sektoren. For åkompensere for manglende felles styringsstruk-tur og koordinering innen IKT i helse- ogomsorgstjenesten, er det etablert flere nasjonalee-helsefora som E-helsegruppen, Nasjonalt e-hel-sestyre, Nasjonalt utvalg for IT-prioritering ihelse- og omsorgssektoren og Nasjonalt utvalg forfag og arkitektur i helse- og omsorgssektoren.Disse foraene skal bidra til en prioritert og forut-

sigbar utvikling og innføring av nasjonale IKT-til-tak i sektoren. Foraene er likevel kun basert påfrivillighet og konsensus, og forplikter ikke aktø-rene til å følge felles beslutninger. Skal målenenås er det behov for å fatte nasjonale beslutningerom veivalg for bruk av IKT.

10.4 Regjeringens tiltak for økt digitalisering i helsesektoren

10.4.1 Direktoratet for e-helse

Direktoratet for e-helse er etablert fra 1. januar2016, ved å flytte ut divisjon for e-helse ut fra Hel-sedirektoratet. Direktoratet for e-helse skal væreen pådriver i utviklingen av digitale tjenester ihelse- og omsorgssektoren. Målene knyttet til «éninnbygger – én journal» skal være førende fordirektoratets arbeid. Direktoratet for e-helse skalstyrke den nasjonale styringen og koordineringenpå e-helseområdet i samarbeid med helseforeta-kene, kommunene, øvrige etater og andre rele-vante fagmiljø. Arbeidet skal utføres innen ram-mene av et godt og framtidsrettet personvern.Direktoratet for e-helse bidrar i oppfølgingen avforsknings- og innovasjonsstrategien Helse-Omsorg21, blant annet ved at den nasjonale utvik-lingen av e-helse skal danne grunnlag forforskning, nyskaping, bedre tjenester og nærings-utvikling.

5 Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- ogomsorgstjenesten. Helsedirektoratet. 2015.

Boks 10.1 Direktoratet for e-helse sine hovedmål

Direktoratet for e-helse har følgende hoved-mål, som ligger til grunn for oppdragene somer gitt gjennom hovedinstruks og tildelings-brev:– Enkle og sikre digitale tjenester for helse-

personell.– Enkle og sikre nasjonale e-helsetjenester

for innbyggerne.– Oppdaterte og tilgjengelige data for sty-

ring, finansiering, beredskap kvalitetsfor-bedring, helseanalyse og forskning.

– Bedre gjennomføringsevne og nasjonal sty-ring av e-helse.

– Nasjonal IKT-infrastruktur og felleskompo-nenter ivaretar behovet for sikker digitalkommunikasjon i helse- og omsorgssekto-ren.


Videre skal Direktoratet for e-helse etablere etaktivt samarbeid med Difi, og understøtte Difisarbeid med digitalisering av offentlig sektor.

10.4.2 Utredning av framtidens helseinformasjonsystem

Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse over-leverte i januar 2016 sin innstilling til Helse- ogomsorgsdepartementet om hvordan visjonen om«én innbygger – én journal» kan realiseres.6

Direktoratet anbefaler at en felles, nasjonal løs-ning for helse- og omsorgstjenesten bør væreførende for realisering av visjonen om «én innbyg-ger – én journal». Både den kommunale helse- ogomsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten måaktivt delta i denne utviklingen. Utredningenpeker på at eksisterende løsninger i kommune-sektoren har vesentlige funksjonelle mangler, ogat kapasitet og kompetanse gjør det svært utfor-drende for kommunene enkeltvis å løse sinebehov.

Helse- og omsorgsdepartementet skal vurdereog ta stilling til anbefalingene fra utredningen.Realiseringen av visjonen om «én innbygger – énjournal» vil ta mange år.

I det videre arbeidet med «én innbygger – énjournal» er det viktig at både kommunene og hel-seforetakene bygger opp kompetanse og får erfa-ring med statlig-kommunalt samarbeid og sty-ringsmodeller.

10.4.3 Økt bruk av fellesløsninger

Det er gode erfaringer å vise til ved bruk av felles-løsninger i helse- og omsorgssektoren, slik somautomatisk frikort, e-resept, kjernejournal og tje-nester på helsenorge.no. Erfaringene viser atslike nasjonale fellesløsninger gir økt gjennomfø-ringsevne, og at løsninger blir tatt i bruk på enenhetlig måte i hele sektoren. Det samme gjeldertverrsektorielle felleskomponenter, som ID-por-ten og Folkeregisteret. Det gir mer effektiv brukav ressursene. Virksomhetene får gjort mersammen, enn hver for seg.

Direktoratet for e-helse skal ha en pådriver-rolle for å identifisere behovet for nye fellesløsnin-ger, og hvordan eksisterende fellesløsninger kanutvides for å understøtte nye behov. Direktoratetskal sikre at helsefaget og de ulike brukergrup-pene er premissgivere for løsningene. Helseperso-nell, pasienter og brukere skal involveres syste-

matisk i arbeidet med å utvikle løsninger. For atløsningene skal understøtte behovene i sektoren,må virksomhetene som skal innføre og ta i brukfellesløsningene, som kommunene og helseforeta-kene, sammen definere, prioritere og bestille kravtil funksjonalitet.

Direktoratet for e-helse vil ha ansvaret fornasjonale anskaffelser og nasjonal utvikling av fel-lesløsninger, slik som på helsenorge-portalen forinnbyggerrettede tjenester. Ved å gjenbruke fel-lesløsninger kan de ulike delene i helsesektorentilrettelegge for nye tjenester uten at hver enkeltaktør må bestille, utvikle og anskaffe alle løsnin-ger fra bunnen av. På velferdsteknologiområdetetableres det en felles plattform for blant annetlagring og formidling av data, se omtale av velferd-steknologi i kapittel 15.3.

Dialog og involvering mellom helse- ogomsorgstjenesten og leverandører skal være etførende prinsipp i all utvikling av nasjonale løsnin-ger. Selv med økt vekt på sektorvise fellesløsnin-ger betyr det ikke at all aktivitet skjer sentralt elleri staten. Markedsaktørenes innovasjonskraft skalutnyttes bedre enn i dag og det skal legges tilrette for næringsutvikling.

10.4.4 Fellesløsninger i helsesektoren krever nye finansieringsmodeller

Økt bruk av fellesløsninger og felles bestillingerkrever også nye styrings- og finansieringsmodel-ler. For fastlegene har EPJ7-løftet vært en nyvin-ning som har sørget for felles utvikling hos fastle-geleverandørene siden 2014 (se boks 10.2). Deregionale helseforetak og Helsedirektoratet (nåDirektoratet for e-helse) har i samarbeid etablertog besluttet et målbilde for digitale innbyggertje-nester i spesialisthelsetjenesten (DIS-prosjektet).Arbeidet med målbildet har tatt utgangspunkt iinnbyggers behov og identifisert tjenesteområdersom kan øke pasientsikkerheten, få ned behand-lingstiden og understøtte spesialisthelsetje-nestens oppgaver. Prosjektet vil utvikle funksjona-litet på helsenorge-portalen, blant annet for digi-tale skjema, som kan brukes av pasienter og inn-byggere uavhengig av hvilke sykehus de har kon-takt med. Finansieringen kommer fra deregionale helseforetakene, mens utviklingen skjeri fellesskap og gevinster kan realiseres hos alleaktørene. Slike samarbeid om IKT-utvikling børogså vurderes på andre områder, og spesielt for

6 https://ehelse.no/nyheter/enighet-om-veien-mot-n-innbygger-n-journal. 7 Elektronisk pasientjournal.


grupper som ikke har noe felles koordinerings- ogbestillerapparat på IKT-området.

Som omtalt i kapittel 9, vil det i liten grad væreslik at staten kan fullfinansiere løsninger som harstore gevinster for kommunene eller for selvsten-dig næringsdrivende innenfor sektoren. Kommu-nene og de selvstendige aktørene må bidra i finan-siering og styring av felles IKT-løsninger, slik somfastlegene har gjort i EPJ-løftet. Som et ledd idette, kan det også vurderes om staten bør ta etstørre ansvar for å sikre koordinerte bestillingerpå vegne av kommunene og andre aktører sommangler et overordnet samarbeidsorgan for utvik-ling av IKT. Gjennom sin pådriverrolle, kan detvurderes om Direktoratet for e-helse kan ivaretaen slik rolle.

I helsesektoren bør investeringskostnadenefor løsninger som skal brukes av flere finansieresgjennom bidrag fra aktørene. Det kan lages ennøkkel for fordeling av investeringskostnadermellom sentrale myndigheter, regionale helse-foretak, kommuner og eventuelle andre brukereav fellesløsningene. For store nasjonale investe-ringer kan det være nødvendig at staten dekkerinvesteringskostnadene ved overføringer overstatsbudsjettet.

Regjeringen vil jobbe for økt bruk av fellesIKT-løsninger mellom aktørene og nivåene ihelse- og omsorgssektoren. Styrings- og finansier-ingsmodeller som kan understøtte utviklingenskal prøves ut.

10.4.5 Økt samordning gjennom portefølje-styring for sektoren

Nasjonal porteføljestyring er et virkemiddel forgjennomføring av tiltak som er viktige for å bliomforent i sektoren. Nasjonal porteføljestyringskal sikre en forutsigbar IKT-utvikling, og atønskede gevinster nås. Porteføljestyring inne-bærer blant annet at det utarbeides en oversiktover hvem som har ansvar for hvilke tiltak oghvilke gevinster som kan forventes av tiltakene.Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag å eta-blere porteføljestyring for e-helsetiltak av nasjonalbetydning, samt utarbeide strategi og handlings-planer. Direktoratet har etablert et nasjonalt e-hel-sestyre, bestående av virksomhetsledere i sekto-ren, som blant annet skal gi innstilling til priorite-ring og forvaltning av tiltakene i porteføljen.

Porteføljestyringen innebærer ikke delegertmyndighet til å endre prioritering på de oppdragsom er gitt, for eksempel av Helse- og omsorgsde-partementet. Ansvaret for gjennomføring av tilta-kene og uthenting av gevinster er heller ikkeendret av at porteføljestyring er etablert.

Porteføljeoversikten skal sikre at sektoren kla-rer å se tiltak i sammenheng, spesielt for de tiltaksom treffer de samme leverandørene, som foreksempel EPJ-leverandørene. En viktig rolle forporteføljestyringen er å utnytte sektorens sam-lede ressurser effektivt, slik at en løsning kangjenbrukes på tvers av kommuner eller helsefore-tak.

10.4.6 Krav til bruk av IKT-løsninger, felles IKT-standarder og IKT-infrastruktur

Investeringer i og prioriteringer av IKT er i hoved-sak et virksomhetsansvar. Det kan imidlertidvære nødvendig å bruke regelverk som virkemid-

Boks 10.2 EPJ-løftet

EPJ-løftet1 skal bidra til kvalitetsheving av fast-legers og privatpraktiserende spesialistersEPJ-system, og består av flere delprosjekter.Målet med EPJ-løftet er å utvikle IKT-verktøysom skal:– Skape pasientens helsetjeneste og ivareta

pasientsikkerhet.– Sikre kvalitet i pasientbehandlingen.– Understøtte samhandling og informasjons-

formidling mellom aktører i sektoren.– Understøtte mer effektiv ressursbruk.

EPJ-løftet har samlet mange enkeltståendeaktører, fastleger og privatpraktiserende spesi-alister om en felles satsing. EPJ-løftet er ogsået eksempel på et samarbeid hvor staten oglegene har gått sammen om å finansiere utvik-ling og innføring av prioritert funksjonalitet iEPJ-systemene.

Ved forhandlingene for fastsettelse avdriftstilskudd, basistilskudd og refusjons-takster våren 2014 og 2015, ble staten og Dennorske legeforening enige om å avsette midlertil IKT-utvikling i legekontorene. Funksjonali-tet utvikles basert på brukerstyrte behov. EPJ-løftet organiseres som et program som styresav en partssammensatt styringsgruppe medtre representanter fra Legeforeningen og trerepresentanter fra Helsedirektoratet (ivaretasnå av Direktoratet for e-helse).

1 https://ehelse.no/nasjonale-prosjekter/epj-loftet-program-for-epj-utvikling.


del for å sikre nasjonal koordinering, innføring,bruk og standardisering av IKT-løsninger.

Regjeringen ønsker å videreføre pasientjour-nalloven og helseregisterloven som rammeverkfor behandling av helseopplysninger og bruk avIKT-løsninger i helse- og omsorgssektoren.Begge lovene legger til rette for standardisering,og har regler som skal sikre tilgjengeligheten avrelevante helseopplysninger, den enkeltes person-vern og informasjonssikkerhet. Også helse- ogomsorgstjenesteloven har viktige bestemmelserfor nasjonal koordinering og standardisering ikommunal sektor.

Regjeringen vil løpende vurdere behovet for åregelfeste konkrete nasjonale standarder og funk-sjonskrav. Gjeldende lovverk hjemler i stor gradforskriftsfesting av slike krav. Det skal vurderesom det er nødvendig å bruke regelverket for åsikre at nye, helhetlige helseinformasjonssys-temer skal innføres og tas i bruk i den enkeltevirksomhet.

Regjeringen ønsker at alle skal ta i bruk oghente ut gevinster av elektronisk samhandling.Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt for-skrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstje-nesten. Fra 1. september 2015 har aktørene ihelse- og omsorgssektoren måttet benytte de ved-tatte standardene for å utveksle informasjon.Dette gjelder alle private og offentlige virksomhe-

ter som bruker behandlingsrettede helseregistre.Forskriften skal bidra til at elektronisk kommuni-kasjon skjer effektivt og på standardiserte forma-ter mellom relevante virksomheter og med pasi-ent eller bruker. Forskriften skal vurderes bruktsom ledd i utvikling av nasjonale løsninger påområder hvor det er behov for å sikre at alle aktu-elle aktører benytter løsningene.

Av pasientjournalloven følger at pasientjourna-ler skal understøtte pasientforløp i klinisk praksis.Helse- og omsorgstjenesteloven bestemmervidere at kommunen «skal ta hensyn til behovetfor effektiv elektronisk samhandling ved anskaf-felse og videreutvikling av sine journal- og infor-masjonssystemer». Dette gjelder tilsvarende forvirksomheter som har avtale med kommunen omå yte helse- og omsorgstjenester.

Regjeringen vil:

• Jobbe for økt bruk av felles IKT-løsninger påtvers av aktørene og nivåene i helse- ogomsorgssektoren. Styrings- og finansierings-modeller som kan understøtte utviklingen skalprøves ut.

• Løpende vurdere om dagens hjemler er til-strekkelige for å oppnå målene om felles IKT-funksjonalitet.


11 Felles byggeklosser for digitalisering i offentlig sektor

Figur 11.1 Nasjonale felleskomponenter og nøkkeltall 2015.

Effektiv digitalisering av offentlig sektor er en avregjeringens hovedprioriteringer i IKT-politik-ken. Felles IKT-løsninger for å dekke like behover et viktig effektiviseringstiltak. Stat, kommuneog ulike sektorer bør benytte fellesløsninger for å

lage brukervennlige og sammenhengende digi-tale tjenester i hele offentlig sektor.

De mest sentrale fellesløsningene omtales somnasjonale felleskomponenter. Dagens nasjonale felle-skomponenter er Folkeregisteret, Enhetsregisteret,

FOLKEREGISTERET MATRIKKELEN KONTAKT OG RESERVASJONSREGISTERET

ENHETSREGISTERET

3,4 mill.

28,5 mill.

18,9 mill.

875 510

123

1850

5 221 044

2,6 mill.

3,9 mill.

96 831

ALTINNIDPORTENDIGITAL

POSTKASSE

244 mill.

10 000

3,2 mill.

580 000

Unike brukere

Transaksjoner inn

Transaksjoner ut

67 mill.

525

915Tjenester*

Oppslag

Offentligebrukere*

1 mill.

1,5 mill.Digitale brev 2015

Offentligeavsendere*

Digitale brev1. kv. 2016

Registrertebosatte med

fødselsnummer

Oppslag ogoppdateringer

Brukere

1,1 mill.Registrerteenheter

Oppslag

Brukere

Registrerteeiendommer

2,1 mrd.Oppslag

Direkte brukere Reserverte*

Registrerte*

Personer med digital postkasse*

Enheter som bruker Altinn

*1. kv. 2016

38 mill.

28,5 mill.


Matrikkelen, Altinn, ID-porten, Digital postkasse tilinnbygger og Kontakt- og reservasjonsregisteret.

Fellesløsninger kan sees på som byggeklossersom offentlige virksomheter kan dra nytte av isine digitale tjenester. Løsningene utvikles éngang og kan deretter brukes av mange. Noen avløsningene er tilgjengelige for alle offentlige virk-somheter, mens andre er tilgjengelige for virk-somheter innenfor en sektor (for eksempel i hel-sesektoren eller justissektoren). Ved å bruke fel-lesløsninger kan offentlige virksomheter gjenb-ruke både funksjonalitet og informasjon. Samtidigkan bruk av fellesløsninger bidra til at tjenesteneblir mer gjenkjennbare for brukerne.

Digitaliseringsrundskrivet inneholder påleggog anbefalinger til statlige forvaltningsorganervedrørende bruk av de nasjonale felleskomponen-tene.

11.1 Strategiske prinsipper for nasjonale felleskomponenter

Regjeringen har fastsatt strategiske prinsippersom gir rammer og føringer for bruk og utviklingav nasjonale felleskomponenter. Prinsippene er pået overordnet nivå, og er førende for videre stra-tegi for den enkelte felleskomponent.

i. Nasjonale felleskomponenter forenkler og effek-tiviserer

Nasjonale felleskomponenter skal gjøredet enkelt for offentlige virksomheter å lageog tilby effektive og brukervennlige digitale

tjenester til innbyggere og næringsliv på enkostnadseffektiv måte.

Utvikling og forvaltning av felleskompo-nenter skal ha en helhetlig og tverrsektorielltilnærming, basert på sluttbrukernes behovfor tjenester og forvaltningens behov foreffektivisering. Samfunnsøkonomisk lønn-somhet er et viktig prioriteringskriterium.

ii. Nasjonale felleskomponenter skal kunne brukesav hele offentlig sektor

Nasjonale felleskomponenter skal kunnebrukes av virksomheter i hele offentlig sek-tor, både statlige og kommunale virksomhe-ter og andre som utfører myndighetsoppga-ver.

Alle offentlige virksomheter skal benyttefelleskomponenter i sin tjenesteutvikling derdette er hensiktsmessig og samfunnsøkono-misk lønnsomt, og ikke selv utvikle og forvalteløsninger med samme funksjonalitet. Virksom-hetens digitaliseringsstrategi må omtale hvor-dan felleskomponentene er tenkt tatt i bruk.

Offentlige virksomheter som utvikler elleranskaffer egne løsninger der en nasjonal felle-skomponent dekker de vesentligste funk-sjonsbehovene, må dokumentere hvorfor ennasjonal felleskomponent ikke vurderes somhensiktsmessig.

iii. Nasjonale felleskomponenter skal dekke likear-tede behov

Nasjonale felleskomponenter skal løselikeartede behov som mange offentlige virk-somheter har, og skal avgrenses mot det somtilhører oppgaveutførelsen i den enkelte virk-somhet. Felleskomponentene skal tilbyoffentlige virksomheter grunnleggende funk-sjonalitet og data der det er generiske behov,åpenbare stordriftsfordeler og sikkerhetshen-syn som tilsier behov for sentralisert utviklingog forvaltning.

Det bør ikke etableres nasjonale felles-komponenter som er i konkurranse med etvelfungerende marked. Der det er mulig børfelleskomponenter bygges på markedsløsnin-ger og unngå proprietære løsninger.

iv. Nasjonale felleskomponenters IKT-arkitektur erkompatible

Nasjonale felleskomponenter skal følge detil enhver tid gjeldende prinsipper for IKT-arkitektur og IKT-sikkerhet i offentlig sektor,og være kompatible med de andre nasjonalefelleskomponentene. IKT-arkitekturen skalunderstøtte samhandling mellom de ulike fel-leskomponentene og mellom felleskompo-

Boks 11.1 De nasjonale felleskomponentene

De nasjonale felleskomponentene:1

– Har en statlig virksomhet som forvaltnings-ansvarlig.

– Dekker behov på tvers av mange sektorerog/eller forvaltningsnivå.

– Vil være sentrale komponenter i en rekkedigitale tjenester.

– Er av stor samfunnsøkonomisk betydningsom felles mulighetsrom for digital tje-nesteutvikling og gevinstrealisering i virk-somhetene.

1 Nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor. Difi.2010:17.


nentene og de enkelte tjenesteeiernes løsnin-ger.

v. Nasjonale felleskomponenter samspiller medeuropeisk infrastruktur

De nasjonale felleskomponentene må ses isammenheng med europeisk infrastruktur ogfelleskomponenter, og må orientere seg mothva som gjøres i EU for samhandling på tversav landegrenser.

vi. Forvaltningen av nasjonale felleskomponenterskal tilpasses utviklingstrekk og brukerbehov

Felleskomponentforvaltere må ta hensyntil hva som muliggjøres av den teknologiskeutviklingen og brukeratferd innenfor IKT, oghåndtere disse som nye behov på linje medbehov som meldes inn fra tjenesteeiere.

vii. Nasjonale felleskomponenter tilrettelegger fordeling av informasjon

Nasjonale felleskomponenter må legge tilrette for økt deling av informasjon mellomoffentlige virksomheter, og praktisere godinformasjonsforvaltning.

viii. Forutsigbar forvaltning av felleskomponentfor-valternes nasjonale ansvar

Organisering, ansvar og tilhørende opp-gaver for hver felleskomponent er klart defi-nert og plassert hos en felleskomponentfor-valter. Felleskomponentforvalterne får tyde-lige styringssignaler fra eierdepartementenesom stiller krav til det nasjonale ansvaret somforvaltningen av en felleskomponent inne-bærer.

De overordnede prinsippene for nasjonalefelleskomponenter skal være førende for felle-skomponentforvalternes strategier.

Det er stabile og forutsigbare ramme-betingelser for drift, forvaltning og videre-utvikling av felleskomponentene. Vilkårenefor bruk og planer for vedlikehold og videre-utvikling er konkrete, slik at tjenesteeiernekan basere sine strategier og planer for tje-nesteutvikling på felleskomponentene.

ix. Forutsigbare finansieringsmodeller som bidrartil digitalisering

Finansieringsmodeller for felleskompo-nenter skal stimulere til rask og hensiktsmes-sig tjenesteutvikling innen den enkelte sektorog på tvers av sektorene, og gi forutsigbarekostnader for både tjenesteeiere og felles-komponentforvaltere.a. Finansieringsmodellene skal være enkle

og forutsigbare, med så lite administra-sjon som mulig. Likeartede felleskompo-nenter skal finansieres så likt som mulig.

b. Faste kostnader til drift, forvaltning oggrunnleggende utvikling av felleskompo-nentene skal dekkes gjennom bevilgnin-ger til felleskomponentforvalteren.

c. Felleskomponentforvaltere skal ikke tabetalt fra tjenesteeiere for tilgang tilgrunndata fra registre som er nasjonalefelleskomponenter.

d. Felleskomponentforvaltere som forvalterandre nasjonale felleskomponenter ennregistre, skal ta betalt for brukskostna-dene som påføres felleskomponentforval-teren. Tjenesteeiere betaler for en relativandel av felleskomponentforvalterens vari-able drifts- og forvaltningskostnader.

e. Felleskomponentforvaltere skal ha åpen-het om sine prioriteringer og kostnader,slik at det er klart hva som benyttes til driftog forvaltning og hva som benyttes tilutvikling.

f. Fakturering av tjenesteeiere skal værehovedregelen for brukerbetaling.

g. En eller flere tjenesteeiere kan sammenbetale for prioritet fra felleskomponentfor-valteren, så lenge dette ikke hindrer ved-tatte overordnede mål og prioriteringer.

x. Utviklingen av felleskomponentene er samord-net

Samordning og prioritering av utviklings-oppgaver for felleskomponentene drøftes ogkoordineres på tvers i et strategisk samar-beidsråd. Rådet kan beslutte felles rådgivendeinnstilling, men overstyrer ikke den enkelteansvarlige etatsleder. Samarbeidsrådets rollefølger av det til enhver tid gjeldende mandat.

xi. Styringen av felleskomponentforvalterne erkoordinert

Eierdepartementene skal samkjøre styrin-gen av felleskomponentforvalterne for å sikrekoordinering og samarbeid mellom felles-komponentforvalterne og innspill til budsjett-prosessen.

11.2 De nasjonale felleskomponentene er i utvikling

Felleskomponentene er i stadig utvikling. Noenaktuelle aktiviteter er omtalt nedenfor.

Gratis bruk av standardtjenester fra Folkeregisteret

Tidligere modell for prising og distribusjon av opp-lysninger i Folkeregisteret innebar, med få unntak,full brukerbetaling. Fra 1. januar 2016 ble stan-


dardtjenester i Folkeregisteret gratis for offentligeog private brukere. Standardtjenester omfatterblant annet oppslag på nett, vask og vedlikehold avregistre og de fleste former for uttrekk fra data-basen. Tjenester som ikke er standardtjenester ervidereført som betalingstjenester.

Gratis tjenester fra Folkeregisteret vil bidra tilå øke bruken av direkte oppslag i registeret, ogredusere bruk av såkalte skyggeregistre. Å brukeskyggeregistre innebærer at saksbehandling ioffentlige og private virksomheter ikke er basertpå oppdaterte data, og derfor kan gi lavere kvaliteti saksbehandlingen.

Modernisering av Folkeregisteret

Folkeregisteret omfatter nøkkelopplysninger omalle personer som er eller har vært bosatt i Norge,og andre personer som har en tilknytning tilNorge som gjør at de trenger et norsk identifika-sjonsnummer. Registeret har blitt sentralt for nær-mest all offentlig personrelatert saksbehandlingog planlegging. Både offentlige og private virk-somheter bruker opplysninger fra Folkeregiste-ret, med mer enn 100 millioner oppslag per år.Med utvikling av IKT og elektronisk kommunika-sjon har et korrekt og oppdatert Folkeregisterbidratt til store effektivitetsgevinster for hele detnorske samfunn.

Det blir stilt andre og større krav til innhold ogregisterkvalitet nå enn den gangen Folkeregiste-ret ble opprettet. Regjeringen har i 2016 satt igang en modernisering av Folkeregisteret.Moderniseringen skal støtte opp under krav ommer effektiv saksbehandling og samhandlinginnenfor offentlig sektor og med private virksom-heter. Moderniseringen er samtidig en forutset-ning for ny personidentifikator. Dagens to personi-dentifikatorer i Folkeregisteret, fødselsnummeretog D-nummeret, har begrenset levetid. Antallet til-gjengelige fødselsnummer vil være kritisk lavt fraår 2040, og antall tilgjengelige D-nummer vil værekritisk lavt fra år 2030. Skatteetaten har derforutredet ny personidentifikator, og rapporten harvært kvalitetssikret i henhold til KS1-regimet.1

Arbeidet med ny personidentifikator vil fortsette i2016. Skatteetaten vil i 2016 også arbeide med til-tak for å rydde i D-nummerdatabasen.

Det nye Folkeregisteret vil bli tilført ny funk-sjonalitet, blant annet støtte for samiske tegn.Sametinget vil i moderniseringsprosessen bli kon-sultert for å sikre at samiske interesser blir ivare-

tatt. Dette vil være et viktig bidrag for å sikre like-verd mellom samisk og norsk skriftspråk på digi-tale plattformer og tjenester i offentlig sektor.

I forbindelse med Skatteetatens pågåendearbeid med modernisering av Folkeregisteret skaldet vurderes om innbyggernes digitale kontaktin-formasjon skal inngå i Folkeregisteret eller opp-rettholdes som et eget register.

Matrikkelen og kommunereformen

Matrikkelen er landets offisielle register overeiendommer, adresser, bygninger og boliger.Matrikkelen er en nasjonal felleskomponent somsikrer entydig identifisering og stedfesting av fasteiendom på tvers av offentlig forvaltning og pri-vate brukere. Enkelte dataelementer i matrikke-len må endres når kommuner slåes sammen,blant annet for å unngå like adresser eller gatermed samme navn og for å kunne ta i bruk nyekommunenumre.

Kartverket utvikler et testsystem for å forbe-rede kommunene og statlige virksomheter påendringer som må gjøres i de ulike IKT-systemene som følge av nye kommuneinndelin-ger. Testsystemet vil være på plass i 2016 slik atdet kan fungere som en pilot ved den første kom-munesammenslåingen – Sandefjord, Andebu ogStokke – som gjennomføres fra 1. januar 2017.Erfaringene fra dette arbeidet vil være viktige forå kunne håndtere et større antall kommunesam-menslåinger som kan komme senere. Testsys-temet er også utgangspunkt for bedre koordine-ring av tilpasninger i IKT-systemene mellomberørte kommuner og statlige virksomheter.Dette vil omfatte blant annet detaljering og oppføl-ging av en aktivitetsoversikt for å forberede oggjennomføre sammenslåingsprosessene.

Nytt registersystem til Brønnøysundregistrene

Registertjenestene fra Brønnøysundregistrene ernødvendig for å kunne ivareta krav etter regel-verk, og for at bedrifter kan gjennomføre aktivite-ter som for eksempel etablering, inngåelse avavtaler og kapitalforhøyelse. I mer enn 35 år harBrønnøysundregistrene sørget for at oppdatertinformasjon om næringslivet er tilgjengelig foralle. Fra 1. januar 2016 ble opplysninger fraBrønnøysundregistrene gjort gratis for brukeresom laster ned opplysningene selv på nett. Sværtmange bedrifter benytter allerede løsningen for åvaske sine kontaktlister elektronisk.

For at vilkårene for å drive næringsvirksomhetskal være oppfylt, er det nødvendig å ha et velfun-

1 Ekstern kvalitetssikring av statlige investeringsprosjektermed antatt kostnad over 750 millioner kroner.


gerende registersystem. I dag har åtte ulikedepartementer ansvaret for registre som drivesgjennom Brønnøysundregistrenes registersys-tem. Registersystemet understøtter også Altinn,og er en avgjørende komponent for å fortsettedigitaliseringen og forenklingen for næringslivet.Et nytt registersystem har vært kvalitetssikretetter KS-ordningen, og viser til at det er behov forå få på plass et nytt registersystem for å tilfreds-stille lovkrav og forventninger til digitalisering.

Strategi for Altinn

I Sundvolden-erklæringen har regjeringen nedfeltet mål om å «videreutvikle Altinn og ha som prin-sipp at næringslivet bare skal behøve å rapporteresamme informasjon én gang til det offentlige.Flere offentlige tjenester skal gjøres tilgjengelige

på nett slik at de kan brukes uavhengig av konto-renes åpningstider».

Våren 2015 ga Nærings- og fiskeridepartemen-tet Brønnøysundregistrene i oppdrag å utarbeideen ny helhetlig langsiktig strategi for Altinn. For-slaget til strategi fra Brønnøysundregistrene kon-sentrerer seg om fire overordnede satsingsområ-der med følgende hovedmål; brukerorientering,støtte til myndighetsutøvelse, samhandling oginnovasjon og næringsutvikling. Forslaget til stra-tegi 2016–2025 «Altinn for en ny tid» var på høringførste kvartal 2016.

11.2.1 Behov for nye felleskomponenter

Deltakerne i Skate har besluttet at Skate skal ta ensterkere rolle på felleskomponentområdet. Seomtale av Skate i kapittel 8. Det er utarbeidet et

Boks 11.2 Brukerstyrt samtykke for deling av data

Basert på en idé i innovasjonsprogrammet Inno-vation@Altinn oppgraderes eksisterende funk-sjonalitet i Altinn, slik at brukeren kan gi sam-

tykke til at en tredjepart får midlertidig innsyns-rett i et spesifikt sett med opplysninger om bru-keren.

Figur 11.2 Skjermbilde Altinn.

Løsningen gjør det enklere for brukeren å deledata med private og offentlige virksomheter. Foreksempel kan det gis tidsbegrenset innsyn i inn-

tektsopplysninger ved en elektronisk lånesøk-nad.

Samtykke til bruk av virksomhetens data

Direktoratet for Byggkvalitet ønsker midlertidig innsyn i enkelte opplysninger

Følgende informasjon er omfattet av samtykket:

Direktoratet for Byggkvalitet ønsker midlertidig innsyn i informasjon i virksomheten.

Informasjonen hentes fra Skatteetaten og skal brukes til å vurdere om sentral godkjenning for

ansvarsrett kan innvilges. Informasjonen vil ikke bli distribuert videre. Innsynet går ut 20.11.2018

Informasjon om merverdiavgiftsoppgaver

Informasjon om restanser

Det vil bli gitt innsyn i om merverdiavgiftsoppgaver er levert i henhold til frist og om virksomheten er

oppført i merverdiavgiftsregisteret, slik det fremkommer av forskrift om byggesak § 13-1a

Gi samtykke Nei, jeg vil ikke gi samtykke


felles veikart med oversikt over behov ogutviklingsplaner, og en omforent strategi og hand-lingsplan for videreutvikling av nasjonale felles-komponenter og fellesløsninger.

På bakgrunn av veikartet og handlingsplanenkan det bli iverksatt analyser, utredninger ellerpiloter for å utarbeide omforente situasjonsbe-skrivelser, og anbefale eller teste ut tiltak forvidere håndtering av sentrale behovsområder.

Pilot for meldingsutveksling i offentlig sektor

Meldingsutveksling på papir og e-post mellomoffentlige virksomheter hindrer effektivitet,bidrar til dårligere etterlevelse av journalførings-plikten og kan føre til at taushetsbelagt informa-sjon kommer uvedkommende i hende. Hvert årutveksles om lag 1,5 millioner papirbrev og etukjent antall e-poster mellom offentlige virksom-heter.2

Brønnøysundregistrene, KS og Difi samarbei-der om en pilot for meldingsutveksling i offentligsektor. Formålet er å prøve ut hvordan eksis-terende versjoner av sak-/arkivsystem kan tas ibruk for å oppnå rask utbredelse av digital mel-dingsutveksling, til en lav kostnad. En forutsetningfor piloten er at den ivaretar sammenheng på tversav forvaltningsnivåer og leverandører. Som en delav piloten samarbeider Brønnøysundregistrene ogDifi om et generisk register for digital adresse-informasjon til virksomheter. Arbeidet med pilotenstartet sommeren 2015 og vil pågå utover i 2016.

Forprosjekt Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter

Virksomhetene i Skate har identifisert digital kon-taktinformasjon og fullmakter for virksomhetersom et område med behov for fellesløsninger.Våren 2015 ble det gjennomført en foranalyse somanbefalte en rekke tiltak for å dekke forvaltnin-gens og private virksomheters behov. Målsettin-gen er å etablere fellesløsninger som skal sikreenkel og gratis tilgang til autoritative og kvalitets-sikrede opplysninger om digital kontaktinforma-sjon og fullmakter. Det skal være enkelt og hen-siktsmessig for den enkelte virksomhet å regis-trere, oppdatere og få innsyn i egen kontakt- ogfullmaktinformasjon. Virksomhetene registrerersamme informasjon ett sted, én gang. I januar2016 igangsatte Brønnøysundregistrene et forpro-sjekt for digital kontaktinformasjon og fullmakterfor virksomheter.

11.3 Elektronisk ID i offentlig sektor

Elektroniske identitetsbevis (eID) benyttes for åbekrefte at man er den man utgir seg for å væreved kommunikasjon på nett, og gjør sikker brukav digitale tjenester mulig. Bruk av eID er engrunnleggende forutsetning for avanserte digitaletjenester. Et viktig suksesskriterium er bruker-vennlige eIDer som anvendes hyppig.

11.3.1 Bruk av eID for pålogging til offentlige tjenester

Regjeringen legger vekt på størst mulig utbre-delse av digitale tjenester, og det er viktig at valgav eID-løsninger bygger opp under dette. Dagensbruk av eID i offentlig sektor er basert på at mar-kedet skal benyttes der markedet kan levere til-fredsstillende løsninger. Dette er i tråd medhovedprioriteringene i IKT-politikken.

Pålogging til offentlige digitale tjenester gjøresvia ID-porten. Løsningen gjør det enkelt for bru-keren å autentisere seg overfor offentlige virk-somheter fordi innbygger kan bruke en eID hunallerede har, for eksempel MinID eller BankID.

MinID er en offentlig eID-løsning på mellom-høyt sikkerhetsnivå (nivå 3), som er tilstrekkeligfor pålogging til 95 prosent av offentlige digitaletjenester. For offentlige tjenester som krever høytsikkerhetsnivå (nivå 4), for eksempel helsetje-nester, kan innbygger velge mellom de markeds-baserte løsningene fra BankID, Commfides ogBuypass.

Det har vært svært vellykket å benytte eID framarkedet til innlogging til offentlige tjenester viaID-porten. Innbygger kan benytte samme eID fortilgang til både offentlige og private tjenester.Dette har sikret stor utbredelse, og gitt fortgang iutvikling og bruk av digitale tjenester i det offent-lige. Etter at BankID ble tatt i bruk i ID-porten i2012, har de fleste innbyggere nå en eID som girtilgang til alle offentlige digitale tjenester. Inovember 2015 ble også BankID på mobil mulig åbenytte til innlogging til offentlige tjenester via ID-porten.

Det er den enkelte offentlige virksomhet som ikraft av sitt ansvar for informasjonssikkerhet vel-ger virksomhetens risikonivå og sikkerhetsnivåfor eID til hver digitale tjeneste den tilbyr.

Det er per i dag ingen kjente behov verken forå endre på hovedtilnærmingen med bruk av mar-kedsløsninger, eller for å kreve høyere sikkerhets-nivå for innlogging til offentlige tjenester. Risi-koprofil og trusselbildet kan imidlertid endre segover tid. Regjeringen vil derfor fortløpende vur-2 Meldingsutveksling internt i offentlig sektor. Difi. 2013:13.


dere gjeldende rammeverk,3 og dagens strategifor bruk av eID i offentlig sektor i lys av den utvik-lingen som finner sted.

11.3.2 Nasjonalt ID-kort

Lov 5. juni 2015 nr. 39 om nasjonalt identitetskort(ID-kortloven) gir rettslige rammer for en ny ord-ning med nasjonalt ID-kort i Norge. ID-kortlovenlegger til rette for at passkontorene kan starte

utstedelse av nasjonale ID-kort til norske statsbor-gere i 2017.

De nasjonale ID-kortene vil bli utstedt vedbruk av samme infrastruktur og organisasjon sompassene, og holde samme sikkerhetsnivå. Øktbruk av sikre identitetsbevis vil kunne bidra til åstyrke den enkeltes vern mot identitetstyveri, ogtil å forebygge og bekjempe annen kriminalitetsom involverer falsk eller stjålet identitet. ID-kort-loven gir også hjemmel for å utvide ordningen til åomfatte utenlandske statsborgere med rettigheterog plikter overfor norske myndigheter, og for åutstede en tilknyttet elektronisk identitet.

3 Rammeverk for autentisering og uavviselighet ved elektro-nisk kommunikasjon med og i offentlig sektor. Fornyings-og administrasjonsdepartementet. 2008.

Figur 11.3 Transaksjoner i ID-porten per eID 2015 og Q1 2016.

Kilde: Difi.

-

1000 000

2000 000

3000 000

4000 000

5000 000

6000 000

jan.

15

feb.

15

mar

. 15

apr.

15

mai

. 15

jun.

15

jul.

15

aug.

15

sep.

15

okt.

15

nov.

15

des.

15

jan.

16

feb.

16

mar

. 16

MiniID

BankID

Buypass

Commfides

BankID mobil

Boks 11.3 Elektronisk signatur

Elektronisk signatur (esignatur) er en generellbetegnelse på teknikker som knytter en under-skriver til et elektronisk dokument. Teknikkenehar både fellestrekk og ulikheter sammenlignetmed håndskrevne signaturer på papirdokument.

Loggbaserte esignaturer kobler en innlog-ging med eID til dokumenter som er opprettetav den innloggede brukeren, slik at man i etter-tid kan dokumentere at en søknad ble levert.Slik esignatur brukes i de fleste digitale tjenes-ter fra offentlig sektor, og erstatter ofte hånd-skrevne signaturer, eksempelvis hvor det erbehov for å dokumentere innlevering av selvan-givelsen.

For to typer signaturer er det gjennom esig-naturloven gitt særlig regler, såkalte avanserte

og kvalifiserte signaturer.1 Esignaturer erstat-ter håndskrevne signaturer i en rekke løsninger,eksempelvis benytter Lånekassen avansert elek-tronisk signatur i forbindelse med låneavtaler.Det er fastsatt i esignaturloven at en kvalifisertelektronisk signatur skal ha samme rettsvirknin-ger som en håndskreven signatur, mens andresignaturer kan ha det. Selv om det i de flestedigitale tjenester kun kreves bruk av eID ogloggbasert esignatur, har flere forvaltningsor-ganer sett behov for avanserte esignaturer inoen tilfeller. Det utvikles derfor en egen sig-neringstjeneste for avansert esignatur i ID-por-ten som settes i produksjon i 2016.

1 Lov 15. juni 2001 nr. 81 om elektronisk signatur (esigna-turloven).


Regjeringen vil utstede nasjonale ID-kort fra2017. Det vil før utstedelse bli tatt stilling til om denasjonale ID-kortene skal utstedes med en offent-lig utstedt eID. En eID på det nasjonale ID-kortetvil eventuelt være et supplement til dagens privateløsninger.

11.3.3 Felleseuropeisk lovgivning om eID og tillitstjenester

EU har vedtatt en forordning om elektronisk IDog tillitstjenester for elektroniske transaksjoner idet indre marked, eIDAS-forordningen.4 Forord-ningen er EØS-relevant og gjelder for Norge.

Forordningen legger opp til at medlemssta-tene kan notifisere (melde inn) eID-løsninger somskal kunne brukes i andre medlemsland. En even-tuell norsk notifisering av eID-løsninger vil gimulighet for at en norsk eID kan brukes for pålog-ging til tjenester i utlandet og vice versa. En norskstudent skal for eksempel kunne søke opptak pået tysk universitet digitalt med MinID eller sinnorske BankID, gitt norsk notifisering av denaktuelle eIDen.

Forordningen definerer noen europeiske sik-kerhetsnivåer. Det vil fortsatt være et nasjonaltanliggende hvilket sikkerhetsnivå man vil krevefor pålogging til offentlige tjenester. DersomNorge bruker ett av de to høyeste europeiske sik-kerhetsnivåene for tilgang til offentlige tjenester,vil Norge for disse tjenestene få plikt til å aner-

kjenne eIDer fra andre EU/EØS-land som er noti-fisert på det aktuelle nivået eller på et høyere nivå.

Forordningen vil gjelde etter sin ordlyd. Detteinnebærer blant annet at esignaturloven, somgjennomfører esignaturdirektivet,5 vil bli opphe-vet og erstattet av en ny lov som også vil habestemmelser om eID.

11.4 Felleseuropeisk infrastruktur

EU-kommisjonen bruker IKT som et strategiskvirkemiddel for å akselerere EUs indre marked,og for å skape bedre offentlige tjenester. GjennomEØS-avtalen tas en rekke forordninger og direkti-ver inn i norsk lovgiving. Det er derfor viktig atdigitaliseringsarbeidet i Norge innrettes slik at detvil virke sammen med de europeiske løsningene.Samtidig må det tas høyde for den kompleksitetenav ulike nasjonale løsninger som allerede er i bredbruk og etablert gjennom flere år. Norge sam-arbeider med de andre nordiske landene i deler avdette arbeidet.

11.4.1 CEF Telecom

Norge har siden 2014 deltatt i EU-programmetCEF (Connecting Europe Facility) Telecom.6

CEF Digital er ett av to delprogram under CEFTelecom. Gjennom CEF Digital blir det bygd en

4 Regulation (EU) No 910/2014 of the European Parliamentand of the Council of 23 July 2014 on electronic identifica-tion and trust services for electronic transactions in theinternal market and repealing Directive 1999/93/EC.

Boks 11.4 Studie i regi av Nordisk ministerråd om eID

En studie initiert av Nordisk ministerråd er pre-sentert i publikasjonen Nordic digital identifica-tion (eID).1 Formålet har vært å kartlegge eID-relaterte forhold av særlig betydning for digitaloffentlig tjenesteyting på tvers av landegren-sene. Danmark, Finland, Island, Sverige ogNorge har deltatt i studien. Arbeidet er utført avet prosjektteam etablert hos Difi.

Bakgrunnen for studien er eIDAS-forordnin-gen som slår fast at landene skal akseptereeIDer utstedt i andre EU-land på linje med demman selv utsteder.

Sentrale spørsmål i studien har vært om denasjonale løsningene er tilgjengelige også fra

andre nordiske land, og om de har fellestrekksom peker mot synergier og mulig samarbeid.Studien fastslår blant annet at de nordiske eID-infrastrukturene er godt organisert ut fra nasjo-nale behov, men at nordiske sammenkoblingerpå eID-nivå er fraværende og at eIDAS-forord-ningen i seg selv ikke vil tvinge fram nordiskharmonisering. Rapporten anbefaler å videre-føre og videreutvikle nordisk samarbeid påområdet.

1 Nordic digital identification (eID). Survey and recom-mendations for cross border cooperation. Kjell Hansteen,Jon Ølnes, Tor Alvik. 2016.

5 Directive 1999/93/EC of the European Parliament and ofthe Council of 13 December 1999 on a Community fra-mework for electronic signatures.

6 Regulation (EU) NO 1316/2013 of the European Parlia-ment and of the Council of 11 December 2013 establishingthe Connecting European Facility.


felles europeisk digital infrastruktur for offentligforvaltning, arbeidsliv, helse, utdanning ognæringsliv.

Programmet er organisert i en rekke infra-strukturområder. Fire av områdene anses somsentrale for utvikling av tjenester på tvers av lan-degrensene. For områdene eID og esignatur harNorge allerede en velutviklet nasjonal infrastruk-tur gjennom ID-porten. Støtte for bruk av eID påtvers av landegrensene ble etablert i ID-porten i2015. Elektronisk fakturabehandling (eInvoicing)er utbredt i Norge både i privat og offentlig sektor.Gjennom sterk deltakelse i EU-prosjektetPEPPOL7 er Norge toneangivende for utviklingeni EU, og derfor godt tilpasset felles infrastruktur.EUs løsninger for sikker datautveksling (eDeli-very) er i dag basert på PEPPOL. Infrastrukturfor automatisk oversettelse av tekst (automatedtranslation) er viktig for å tilby tjenester på tversav landegrensene. Norsk språk er underutprøving, og videre bruk av infrastrukturen blirvurdert.

I tillegg til kjerneområdene er sektorbasertinfrastruktur på en rekke områder en del av CEF,blant annet områdene «safer internet», tilgang tiloffentlig informasjon (viderebruk og gjenbruk),cybersikkerhet, eHelse og online tvisteløsning.Kommunal- og moderniseringsdepartementet hardet overordnede ansvaret for norsk deltakelse iCEF Digital. Difi koordinerer den norske oppføl-gingen av programmet, mens ansvaret for norsktilpasning er gitt til virksomhetene som har nasjo-nalt ansvar på de ulike områdene.8 I 2016 utvidesinnsatsen i CEF med flere områder og byggeklos-ser. Norge vil ha et aktivt forhold til hvordan dissekan tas i bruk, og delta i EUs arbeid på området.

11.4.2 ISA2

EU-programmet ISA (Interoperability Solutionsfor European Public Administrations) løper fra

2016 til 2020, og har som formål å legge til rettefor elektronisk samhandling på tvers av lande-grenser og sektorer.9 Regjeringen har fremmetforslag for Stortinget om at Norge skal delta iISA2.10 Programmet er en videreføring av tidli-gere ISA-program som løp fra 2010 til 2015, oghvor Norge var med. Norge har også deltatt i for-løperne til ISA-programmet – IDA og IDABC – iperioden 1997 til 2009.

ISA er et komplementært program til CEF, ogfinansierer delvis utviklingen av nye digitale byg-geklosser. Som deltaker i ISA har Norge deltatt iarbeidet med et europeisk rammeverk for intero-perabilitet og en felles IKT-arkitektur. Erfaringerfra arbeidet er også brukt av Difi i utvikling avnasjonal samhandlingsarkitektur.

Se også kapittel 13 for en nærmere omtale avEUs IKT-politikk.

Regjeringen vil:

• Legge til rette for at nasjonale felleskomponen-ter kan brukes av hele offentlig sektor, bådestatlige og kommunale virksomheter og andresom utfører myndighetsoppgaver.

• At de strategiske prinsippene for bruk og utvik-ling av nasjonale felleskomponenter legges tilgrunn av felleskomponentforvaltere og tjenes-teeiere.

• Modernisere Folkeregisteret.• Bruke eID-løsninger fra markedet der marke-

det kan tilby gode løsninger, og der det forøvrig er hensiktsmessig.

• Utstede nasjonale ID-kort fra 2017 med eneventuell eID.

• Fortløpende vurdere dagens strategi for brukav eID i offentlig sektor i lys av den utviklingsom finner sted.

7 PEPPOL (Pan European Public Procurement Online)8 https://www.difi.no/veiledning/ikt-og-digitalisering/

cef-digital

9 Proposal for a decision of the European parliament and ofthe Council establishing on programme on interoperabilitysolutions for European public administrations, business,citiziens (ISA2). Interoperability as a means for moderni-sing the public sector.

10 Prop. 75 S (2015–2016) Samtykke til deltakelse i en beslut-ning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av EU-programmet ISA2 (2016–2020).


12 Bedre styring av digitaliseringsprosjekter i offentlig sektor

Regjeringen vil fornye, forbedre og forenkleoffentlige tjenester og effektivisere forvaltningen.Digitalisering er et virkemiddel for å få det til. Detkrever imidlertid en planlagt og godt ledet omstil-ling i den enkelte virksomhet.

Mange digitaliseringsprosjekter, både offent-lige og private, er krevende, har høyt ambisjons-nivå og stor kompleksitet. Dette gir høy risiko. Enav regjeringenes hovedprioriteringer i IKT-politik-ken er å profesjonalisere planlegging og gjennom-føring av slike prosjekter, slik at kompleksitet ogrisiko reduseres og man får realisert de planlagtegevinstene.

Offentlig sektor investerer hvert år flere milli-arder kroner i IKT. Et forsiktig anslag over inn-kjøp av IKT i offentlig sektor i 2014, er 16,6 milliar-der kroner.1 Det er viktig å sørge for at vi får mestmulig nytte av disse investeringene. Figur 12.1

viser hvordan beløpet fordeler seg mellom stats-forvaltningen, kommunal sektor og fylkeskommu-nal sektor.2

En rapport fra mai 2015 oppsummererforskningsbasert kunnskap om hva som fungerergodt og dårlig i offentlige digitaliseringsprosjek-ter.3 Rapporten viser til flere internasjonale under-søkelser som tilsier at om lag 10 prosent av inves-teringene i IKT-utvikling ikke gir resultater, og atmange prosjekter leverer vesentlig mindre nytteenn forutsatt.

Flere studier peker på de samme årsakene tilat digitaliseringsprosjekter ikke lykkes:4

– Mange prosjekter har høyt ambisjonsnivå ogstor kompleksitet, som igjen gir høy risiko.

– Enkelte prosjekter har feil resultatmål i forholdtil virksomhetens reelle behov.

– Virksomhetene mangler tilstrekkelig erfaringog kompetanse til anskaffelse og gjennomfø-ring.

– Anskaffelsesprosessen gjør ofte at den mestoptimistiske, og ikke nødvendigvis den beste,leverandøren vinner.

– Prosjektene går over flere år, med risiko for atvalgt teknologi er utdatert allerede før lanse-ring.

– Urealistiske gevinstberegninger og man-glende evne til å realisere gevinster etter endtprosjektperiode.

Produktivitetskommisjonen peker i sin andre rap-port (NOU 2016: 3) på at dårlige erfaringer medstore IKT-prosjekter bør brukes til å få større rea-

Boks 12.1 Definisjon av digitaliseringsprosjekt

Et digitaliseringsprosjekt er et utviklingspro-sjekt eller endringsprosjekt hvor IKT utgjør ensentral del, og som endrer arbeidsprosesser,organisering, regelverk eller teknologi.

Figur 12.1 Innkjøp av IKT i offentlig sektor 2014.

Kilde: Data fra DFØ bearbeidet av KMD.

Kommunal sektor:5,7 mrd.: 34 %

Statsforvaltningen:9,6 mrd.: 58 %

Fylkeskommunalsektor: 1,3 mrd.:

8 %

1 Data fra DFØ bearbeidet av KMD. Interne IKT-kostnader,som lønn til egne ansatte, er holdt utenfor.

2 Særlovsvirksomheter, som sykehus, og nettobudsjette-rende enheter, som universiteter og statlige høyskoler, erikke medregnet.

3 Suksess og fiasko i offentlige IKT-prosjekter. Magne Jør-gensen. 2015.

4 Blant andre: Utfordringer og gode grep i store IKT-investe-ringer i offentlig sektor. SINTEF. 2014; Kartlegging avfinansierings- og gevinstrealiseringsmodeller. Rambøll.2014; Cost overruns, delays and Terminations. EuropeanServices Strategy Unit. 2007; Digitalt Førstevalg, kartleg-ging av hindringer og muligheter. Difi. 2011; og flere rap-porter fra Riksrevisjonen.


lisme i planleggingen, bedre gjennomføring avprosjektene, unngå kostnadssprekk og oppnåetterfølgende gevinstrealisering.

Regjeringen ønsker større fart i fornyingspro-sessen og en mer effektiv, digital forvaltning.Dette skal skje gjennom:– Redusert gjennomføringsrisiko ved digitalise-

ringsprosjekter.– Realisering av flere og større gevinster i digita-

liseringsprosjekter.– Gjennomføring av flere lønnsomme digitalise-

ringsprosjekter.

12.1 Prinsipper for redusert risiko og større gevinster

Regjeringen mener det er behov for å etablere etnytt tankesett og en ny retning for hvordan offent-lig sektor driver virksomhetsutvikling understøt-tet av IKT. Det er nødvendig å redusere størrelsenog kompleksiteten i det enkelte digitaliseringspro-sjekt, og heller fokusere på kontinuerlig å lagebedre og mer brukervennlige tjenester.

Regjeringen anbefaler at noen enkle prinsip-per legges til grunn for alle digitaliseringsprosjek-ter i hele offentlig sektor.5 Det overordnede for-målet med prinsippene er å bidra til at flere digita-liseringsprosjekter lykkes. Det vil si at prosjek-tene gjennomføres på tid, kostnad og med plan-lagt kvalitet og at gevinstene realiseres.

Prinsipper for redusert risiko og større gevinster fra digitaliseringsprosjekter i offentlig sektor:

1. Start med behovStart prosjektet med å forstå hva de som

skal bruke løsningene trenger. Tenk sammen-hengende tjenester, uavhengig av sektor ogforvaltningsnivå. Husk også å vurdere regel-verket. Involver brukerne tidlig, og ha demmed i hele prosessen.

Finn ut hva som er mål og ønskede effekter.Vær mindre opptatt av hvilke løsninger somkan være aktuelle. Inviter markedet til å gi inn-spill om hvordan behovet kan dekkes.

2. Tenk stort – start småttSett ambisiøse mål og tenk helhetlig. Redu-

ser prosjektstørrelse og ambisjonsnivå i detenkelte prosjektet. Del større satsinger i min-

dre kompliserte prosjekter med hyppige leve-ranser. Slik blir risikoen lavere og gevinstenekan realiseres raskere.

Ta hensyn til framtidig forvaltning av løs-ningen allerede i planleggingsfasen.

3. Velg riktig samarbeidspartnerFor å få den beste leverandøren må du vite

hvor du vil, men være åpen for hvordan dukommer dit. Ikke ha alle svar på forhånd, menla leverandørene foreslå gode løsninger. Velgen kontraktsform som er tilpasset prosjektet,og som gir god styring.

4. Sørg for riktig kompetanse og god lederforståelseDigitaliseringsprosjekter er virksomhets-

og forvaltningsutvikling. Dette påvirker organi-sering og arbeidsprosesser, noe som krevertverrfaglig kompetanse, forståelse og for-ankring hos ledelsen.

Sørg for at prosjektet styres på en kompe-tent måte, og bruk en prosjektmodell basert pågod praksis.

5. Lever hyppig – skap nytte hele veienSørg for hyppige leveranser underveis i

prosjektet. Juster løsningen basert på tilbake-meldinger fra brukerne. Realiser gevinsterbåde i løpet av prosjektet og i etterkant.

12.2 Digitaliseringsrådet – kvalitets-sikring for statlige digitaliserings-prosjekter

Digitaliseringsrådet er etablert for å hjelpe stat-lige virksomheter med å lykkes med digitalise-ringsprosjekter, og for at virksomhetene skal læreav hverandre. Rådet skal bidra til at færre prosjek-ter overskrider sine budsjetter, og at gevinster avdigitaliseringsprosjekter blir realisert i form avkvalitet for brukerne og effektiv ressursbruk forstaten. Det er frivillig å bruke rådet.

Digitaliseringsrådet tilbyr kvalitetssikring ialle faser av et digitaliseringsprosjekt. Rådet gjen-nomgår beslutningsgrunnlag og styringsdoku-menter for planlagte digitaliseringsprosjekter somkoster mellom ti og 750 millioner kroner. Det vil siprosjekter som ikke er pålagt å benytte Finansde-partementets KS-ordning. Tiltaket skal bidra tilbedre styring og gjennomføring av digitaliserings-prosjekter ved å etablere et rammeverk for syste-matisk læring og dokumentasjon på tvers i staten.

Digitaliseringsrådet er uavhengig og hurtigar-beidende. Rådet skal behandle sakene innen treuker, og gjennomgangen skal ikke forlenge pro-sjektgjennomføringen. Difi er sekretariat for Digi-taliseringsrådet, og tilbyr rådgivning i det forbere-

5 Liknende prinsipper og erfaringer fra Danmark, Storbritan-nia og USA er lagt til grunn ved utarbeidelsen. Prosjektme-todikken PRINCE2 og Prosjektveiviseren er også sentralekilder.


dende arbeidet og i etterkant av gjennomgangen irådet.

Digitaliseringsrådet ble operativt 1. januar2016. Rådets medlemmer er oppnevnt av Kommu-nal- og moderniseringsdepartementet (KMD).

12.3 Finansiering av gode prosjekter

Betydelige midler er satt av i statsbudsjettene tildigitaliseringsprosjekter i ulike sektorer over flereår. Digitaliseringsprosjekter kan per i dag finan-sieres hovedsakelig fra tre kilder: virksomhetenseget budsjett, omdisponering innenfor departe-mentenes budsjett og satsingsforslag i statsbud-sjettet. Det er imidlertid en utfordring at ikke allegode digitaliseringsprosjekter blir igangsatt. Man-glende finansiering av små og mellomstore pro-sjekter er pekt på som en hindring for økt tempo idigitaliseringen.6 Det er krevende for statlige virk-somheter å finansiere små og mellomstore digitali-seringsprosjekter internt, selv om prosjektene harnytteverdi. Dette gjelder typisk prosjekter i størrel-sen fem til 50 millioner kroner som fort blir forstore til at de kan finansieres innenfor eget drifts-budsjett. Samtidig er de for små til å vinne fram iden omfattende statsbudsjettprosessen. Dettedilemmaet kan bidra til at virksomhetene gjør pro-sjektene større enn nødvendig for å få finansiering,noe som igjen øker risiko og kompleksitet og der-med faren for at prosjektet mislykkes.

Fra 2016 er det etablert en ny medfinansier-ingsordning for statlige digitaliseringsprosjekter.Dette er et stimuleringstiltak for å øke digitali-seringstempoet og for å gi reell gevinstrealisering.

Ordningen innebærer at statlige virksomheterkan søke om støtte til deler av prosjektenes inves-teringskostnader. Ordningen skal prioritere digi-taliseringsprosjekter som gir god samfunnsøkono-misk lønnsomhet, og dermed mer effektiv bruk avsamfunnets ressurser. I vurderingen av prosjek-tene vil virksomhetens plan for realisering avgevinster vektlegges.

Prosjektene som kan søke støtte er digitalise-ringsprosjekter med investeringskostnad fra femtil 50 millioner kroner (inkludert interne lønn-skostnader). Prosjektene kan gå over maksimalttre år, og hvert prosjekt kan få maksimalt 15 milli-oner kroner. Medfinansieringsordningen kandekke opp til 50 prosent av totale investe-ringskostnader. Kun prosjekter eller delprosjekter

som er selvstendige kan få midler. Med selvsten-dige menes at prosjektet vil gi samfunnsøkono-misk lønnsomhet og gevinster som kan realiseresuten avhengigheter til andre prosjekter eller del-prosjekter.

Difi administrerer medfinansieringsordnin-gen. For å bli vurdert må det utarbeides en søk-nad, en samfunnsøkonomisk analyse og en planfor realisering av gevinster.

Medfinansieringsordningen er tatt godt imot.For tildeling i 2016 har 36 virksomheter søkt omtotalt 387 millioner kroner i støtte for 44 forskjel-lige prosjekter med høy kvalitet og stor bredde.Prosjektene har en samlet anslag på samfunns-økonomisk nåverdi på 8,9 milliarder kroner, og vilved gjennomføring kunne gi store økonomiske ogkvalitative gevinster i samfunnet og offentlig sek-tor. Medfinansieringsordningen har en ramme på75 millioner kroner, som betyr at kun et fåtall avprosjektforslagene kan få midler fra ordningen i2016.

12.4 Styring og gjennomføring

Porteføljestyring

Offentlig sektor må bli bedre til å styre og gjen-nomføre sine digitaliseringsprosjekter. God sty-

6 Kartlegging av finansiering- og gevinstrealiseringsmodel-ler i IKT-utviklingsprosjekter. Rambøll Management Con-sulting AS. 2014.

Boks 12.2 Digitalisering i politiet

Politiet har et særlig behov for moderniseringfordi arbeidsprosessene i etaten har stått uen-dret svært lenge. Mange av tiltakene for å få tilmodernisering av politiet vil imidlertid inne-bære at IKT-området må gjennomgå grunn-leggende utvikling og utskifting. Dette skyl-des at systemløsningene i politiet driftes medhøy risiko for ikke planlagt nedetid og kom-promittering eller tap av data.

I forbindelse med gjennomføring av Nær-politireformen vil det bli gjennomført fleremindre prosjekter som setter brukere ogpublikum i fokus gjennom digitaliseringspro-sesser.

Det blir nå utarbeidet en langsiktig digitali-seringsstrategi for norsk politi som skal sikreendrede og mer effektive arbeidsprosesser,danne tydeligere grunnlag for investeringerog ressursbruk og støtte politiets samledemåloppnåelse. Digitaliseringsstrategien omfat-ter alle fagområder i politiet, også de som eiesav Den høyere påtalemyndighet.


ring av det enkelte prosjekt er likevel ikke tilstrek-kelig dersom prosjektet aldri burde vært igang-satt. Virksomhetene må også bli bedre til å velgede rette prosjektene som skal prioriteres med inn-sats, oppmerksomhet og ressurser.

Stadig flere offentlige virksomheter tar i brukporteføljestyring for å prioritere og følge opp demest strategiske prosjektene for virksomheten.Porteføljestyring bidrar til å prioritere og balan-sere virksomhetens totale portefølje, samt å styreden. Mens prosjekter og programmer er tidsav-grensede initiativer er porteføljestyring enløpende prosess.

Krav om prosjektmodell basert på god praksis

Statlige virksomheter er i digitaliseringsrundskri-vet pålagt å benytte en prosjektmodell basert pågod praksis ved planlegging og gjennomføring avdigitaliseringsprosjekter med anslått samlet inves-teringskostnad over ti millioner kroner. Påleggetgjelder ikke for digitaliseringsprosjekter som føl-ger Finansdepartementets ordning for kvalitets-sikring (KS-ordningen).

Prosjektveiviseren fra Difi er anbefalt prosjekt-modell for statlige virksomheter. Statlige virksom-heter som har en egen, helhetlig prosjektmodellbasert på god praksis, kan fortsette å brukedenne. Innenfor rammen av den valgte prosjekt-modellen, må ressursbruken ved planlegging ogstyring tilpasses størrelse og risikoprofil for hvertenkelt prosjekt.

Regelverk

Et digitaliseringsprosjekt vil endre arbeidsproses-ser, organisering, regelverk eller teknologi. I plan-leggingsfasen for prosjektet tar man ofte gjel-dende regelverk som en absolutt forutsetning, istedet for å vurdere hvorvidt justeringer i regel-verket kan resultere i forenklinger i arbeidspro-sesser og løsninger.

Kartlegging av relevant regelverk må være enav rammebetingelsene ved utarbeidelse av sty-ringsinformasjon for et prosjekt.7 Manglende kom-petanse til å se jus og teknologi i sammenheng tid-lig i planleggingen kan føre til unødig kompleksitetsenere i prosjektforløpet.

12.5 Realisering av gevinster

Digitalisering skal gi gevinster for innbyggerne,næringslivet og offentlig forvaltning. Gevinstreali-sering av digitaliseringstiltak krever en grundigog systematisk innsats over hele livsløpet for åhente ut de forventede gevinstene av tiltakenesom blir gjennomført. Gevinstrealisering har blittbeskrevet som å planlegge og organisere medtanke på å hente ut gevinster av et tiltak, og å følgeopp at disse gevinstene faktisk blir realisert.

Digitaliseringstiltak vil kunne effektivisereoffentlig sektor. Eksempler på gevinster av digita-liseringstiltak er redusert tidsbruk til for eksem-

Boks 12.3 Prosjektveiviseren

Prosjektveiviseren gir en overordnet ramme forstyring av prosjekter og dekker alle faser fra pro-

sjektets konsept til overlevering, samt realise-ring av gevinster.

Figur 12.2

Prosjektveiviseren spesifiserer hvilken styrings-dokumentasjon som inngår i de enkelte fasene.For eksempel skal det i konseptfasen utarbeidesprosjektforslag. I planleggingsfasen utarbeideset styringsdokument. Før gjennomføringsfasenskal det også være utarbeidet en gevinstrealise-

ringsplan, og denne skal oppdateres før realise-ringsfasen.

Prosjektveiviseren videreutvikles kontinuer-lig.

Kilde: prosjektveiviseren.no

1 2 3 4 5 6Konsept Planlegge Gjennomføre Avslutte Realisere

Idé, Behov, Mål Styringsunderlag Gjennomføringsfaser Overlevering, Evaluering Gevinster

7 Kartlegging av hindringer i regelverk for digital kommuni-kasjon. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartemen-tet. 2013.


pel saksbehandling, og reduserte utgifter til loka-ler. Dette kan gi innsparinger på budsjettene tiloffentlige virksomheter.

Når man arbeider for at gevinstrealisering avoffentlige digitaliseringstiltak skal bli bedre, måman også tenke på at gevinstene kan være merenn lavere kostnader. Gevinstene kan også værehøyere kvalitet og service i offentlige tjenester, atbrukerne er mer fornøyde og at personvern ogsamfunnssikkerhet beskyttes bedre.

Digitaliseringsprosjekter er veldig ofte knyttettil virksomhetsutvikling. Gevinstrealisering inne-bærer derfor typisk endringsprosesser med omor-ganisering av enheter, roller og ansvarsområder ivirksomhetene.

Riksrevisjonens undersøkelse av arbeid medgevinstrealisering i statlige IKT-prosjekter kon-kluderer med at statlige virksomheter ikke arbei-der tilstrekkelig systematisk og målrettet medgevinstrealisering.8 Undersøkelsen viser at fåvirksomheter kan dokumentere realiserte gevin-ster av investeringer i digitalisering, at det er svak-heter i virksomhetenes styring og oppfølging avgevinster og at kompetansen på fagområdenegevinstrealisering og samfunnsøkonomiske analy-ser er for lav.

Det offentlige investerer hvert år flere milliar-der kroner i IKT. Produktivitetskommisjonen harpekt på digitalisering som en viktig driver foreffektivisering i offentlig sektor. En rapport fra2015 om betydningen av IKT for produktivitets-veksten i Norge viser at digitalisering stod fornesten 50 prosent av produktivitetsutviklingen fra2006 til 2013.9

Ansvaret for å realisere gevinstene av digitali-seringsprosjekter ligger hos den enkelte virksom-het. For statlige virksomheter følger dette avreglementet for økonomistyring i staten, utred-ningsinstruksen og digitaliseringsrundskrivet.

Det er imidlertid behov for sterkere sentralevirkemidler for å få realisert gevinster. For ateffektiviseringspotensialet av statlige IKT-investe-ringer i større grad skal realiseres, er det behovfor bedre samordning, sterkere styring og meroppmerksomhet om resultatene.

Regjeringen har allerede iverksatt viktige til-tak for å understøtte gevinstrealiseringen:– Etablert Digitaliseringsrådet fra 1. januar 2016

med mandat til å kvalitetssikre og gi råd vedplanlegging og gjennomføring av digitalise-ringsprosjekter.

– Etablert medfinansieringsordningen for småog mellomstore digitaliseringsprosjekter i sta-ten, hvor det er stilt krav om forpliktende gevin-strealiseringsplaner.

– Prosjektveiviseren er nå anbefalt prosjektmo-dell for statlige digitaliseringsprosjekter, oginneholder maler og prosedyrer for gevinstrea-lisering.

– Etablert Program for bedre styring og ledelse istaten (2014–2017), blant annet med et tilbudom opplæring i strategisk IKT-kompetanse tilledergruppene i departementene og ledelsen ideres underliggende virksomheter.

– Revidert utredningsinstruksen, herunder inn-ført et nytt krav om spesifisering av forutset-ningene for en vellykket gjennomføring.

Produktivitetskommisjonen tar i sin andre rapporttil orde for sterkere samordning, og at det i størregrad bør være obligatoriske føringer og ikke bareanbefalinger. Kommisjonen mener at det er nød-vendig med større forpliktelse til å realisere gevin-ster av digitaliseringstiltak, og et større mot til ågjennomføre vanskelige omstillinger, for eksem-pel avvikle manuelt arbeid der digitale løsningerog automatisering kan overta. Gevinstrealiserin-gen kan sikres ved i større grad å budsjettere medforventede gevinster, og på den måten skapepress på både ledelsen og organisasjonen til fak-tisk å realisere gevinstene.

Regjeringen vil følge med på effekten av de til-tak som er satt i gang. Virksomheter som har fåttfinansiering til digitaliseringsprosjekter gjennommedfinansieringsordningen, skal utarbeide gevin-strealiseringsplaner for prosjektene. Regjeringenvil vurdere en utvidelse av medfinansieringsord-ningen. Regjeringen vil også vurdere nye tiltak forbedre gevinstrealisering, for eksempel uttak avgevinster fra allerede iverksatte IKT-tiltak. Regje-ringen vil vurdere å innføre krav om planer forgevinstrealisering for nye digitaliseringstiltak, foreksempel i digitaliseringsrundskrivet. Videre vilregjeringen vurdere utarbeidelse av en sentraloversikt over statlige digitaliseringsprosjekter.

12.6 Bruk av markedet til effektiv digitalisering av offentlig sektor

Ved utvikling, forvaltning og drift av digitale løs-ninger må offentlige virksomheter ta stilling tilhva en virksomhet skal utføre selv gjennom internorganisering og ansettelser, og hva som helt ellerdelvis skal overlates til eksterne aktører. Dissevurderingene gjøres gjennom en sourcingstrategi.

8 Riksrevisjonens administrative rapport nr. 1 2015.9 IKT og produktivitet – betydningen av IKT for produktivi-

tetsveksten i Norge. NyAnalyse AS. 2015


Det må også vurderes om det må utvikles nyeIKT-løsninger eller om det allerede finnes produk-ter i markedet som kan dekke det behovet som erder, eventuelt tilpasses. Det offentlige skal iutgangspunktet ikke gjøre selv det som markedetkan gjøre bedre og mer effektivt.

Oppgaver som er tett knyttet til virksomhete-nes formål og oppgaveløsning ønsker virksomhe-ten gjerne å ha kontroll over. Dette kan tilsi atvirksomheten utfører oppgaven selv. I vurderin-gen av om oppgaven kan utføres internt, har detbetydning om det finnes kompetanse i virksomhe-ten på de aktuelle områdene. Da har man mulig-het til å utnytte ledig kapasitet i et allerede eksis-terende miljø eller å styrke et fagmiljø.

En fordel ved å utføre oppgaver selv er mulig-heten for å styre egne ansatte direkte. Dette kanvære mer fleksibelt enn å bruke markedet, somforutsetter styring gjennom utforming og håndhe-ving av kontrakter. Å la egne ansatte utføre spen-nende oppgaver kan også virke motiverende ogha positiv effekt både på arbeidsmiljøet og rekrut-tering.

En ulempe ved ikke å bruke markedet er atvirksomheten ikke alltid selv har full oversikt overteknologisk utvikling og mulige løsninger. Ved åbruke markedet kan ekstern kunnskap trekkesinn. Dette fremmer innovasjon gjennom utviklingav nye løsninger, og ved at eksisterende løsningerspres til nye sektorer og bruksområder. Privatetjenesteleverandører kan også ha større mulighet

til å realisere stordriftsfordeler, slik at kostnadsef-fektiviteten øker for begge parter.

Muligheten til å opprettholde og utvikle internIKT-kompetanse kan reduseres dersom eksis-terende utviklingsmiljøer blir outsourcet til andre.Det er viktig å sikre at det er tilstrekkelig internaktivitet til at det er mulig å fungere som effektiveinnkjøpere i markedet. De strategiske valgene vilkunne variere mellom utvikling, forvaltning ogdrift av systemene. Ofte er det derfor ikke snakkom å velge enten marked eller egenproduksjon,men å finne den riktige balansen.

Fordi virksomhetene er forskjellige, vil effekti-viteten av å bruke markedet også variere mellomvirksomhetene. Det er derfor en viktig oppgavefor virksomhetene å utvikle en egen sourcingstra-tegi.

12.6.1 Konsulenttjenester

Intern arbeidskraft kan suppleres med eksternkompetanse og arbeidskraft i form av konsu-lenttjenester. En virksomhet som velger å gjørefor eksempel et utviklingsarbeid selv, kan samti-dig kjøpe tjenester fra markedet – eksempelviskonsulentbistand til et utviklingsprosjekt. Dettekan gi flere fordeler:– Håndtere midlertidige ressursbehov.– Anskaffe spesialkompetanse på kort eller lang

sikt.– Løse engangssoppgaver.– Kompetanse fra markedet kan bidra til å øke

intern kompetanse generelt.

Det er viktig å sikre at samme konsulenter ikkebrukes både som bestiller og leverandør av tjenes-ter til en virksomhet. Ledelseskonsulenter (mana-gement consulting) må være uavhengig av konsu-lenttjenester på leverandørsiden. Det må unngåsat konsulentselskaper kan få oppdrag senerebasert på hva tidligere bistand har vært.

Riksrevisjonen skrev i en rapport fra 2004 at:10

«skriftlige strategier og retningslinjer for nårog hvordan konsulenter skal brukes i virksom-heten, er viktige verktøy for ledelsen i virksom-heten. En skriftlig konsulentstrategi skal inne-holde beslutninger knyttet til hvilken kompe-tanse virksomheten bør ha på kort og lang sikt,og på hvilke områder konsulenter kan benyt-tes.»

Boks 12.4 Konkurranseutsetting av tjenester

Konkurranseutsetting av tjenester er omhand-let i produktivitetskommisjonens første rap-port.1 Som potensielle fordeler med konkur-ranseutsetting trekker kommisjonen fram«kostnadsreduksjoner og økt oppmerksomhetom kjerneoppgaver, økt fleksibilitet, bedre tje-nestekvalitet og tilgang til spisskompetanse.Negative konsekvenser kan oppstå hvis virk-somheten konkurranseutsetter kjerneoppga-ver, inngår dårlige kontrakter, overser perso-nalspørsmål eller mister kontroll over leveran-døren. Sistnevnte kan være særlig problema-tisk dersom virksomheten i løpet av prosessenhar mistet kompetanse og blir for avhengig avekstern leverandør.»

1 NOU 2015: 1 Produktivitet – grunnlag for vekst og vel-ferd, kapittel 15.3.2.

10 Riksrevisjonens undersøkelse av kjøp og bruk av konsu-lenttjenester i staten. Riksrevisjonen. Dokument 3:8 (2003–2004).


Undersøkelsen viser også at bare åtte av 74 under-søkte virksomheter hadde skriftlige retningslin-jer for konsulentbruk.

En sourcingstrategi bør i tillegg til dettebeskrive hva slags kompetanse virksomheten selvmå ha på IKT og digitalisering. Innkjøpskompe-tanse, kompetanse på kontraktsoppfølging og pro-sjektlederkompetanse vil virksomheten alltid habehov for.

12.6.2 Strategisk samarbeid

Virksomheten kan velge å inngå langvarig strate-gisk samarbeid med eksterne leverandører omutvikling, forvaltning og drift av tjenester. For detoffentlige kan et langvarig samarbeid gi mulighetfor lavere og mer forutsigbare kostnader, overhol-delse av budsjett og tidsfrister, bedre gjennomfø-ringsevne og utnyttelse av leverandørens tekno-logi, kompetanse og innovasjonsevne.

På den annen side kan langvarige kontraktergi innlåsningsproblemer. Problemet med inn-låsning til en bestemt leverandør kan være særligstort på IKT-området, hvor utviklingen går rasktog prisene på en tjeneste – for eksempel lagring –gjerne synker for hvert år. Innlåsning til en leve-randør kan hemme innovasjon, og gi dårligerekostnadseffektivitet enn virksomheten kan oppnåved hyppigere konkurranseutsetting. Før langsik-tige avtaler inngås må alltid risiko for innlåsningvurderes, og det må eventuelt legges en strategifor å unngå dette.

Rammeavtaler er også en form for strategisksamarbeid som kan være egnet for eksempel tilutvikling av et virksomhetsområde. Rammeavtalergir offentlige virksomheter større fleksibilitet ennfaste kontrakter.

12.6.3 Lønnsomme IKT-anskaffelser som bidrar til innovative og brukerrettede tjenester

Formålet med lov om offentlige anskaffelser ogtilhørende forskrifter er å bidra til økt verdiskap-ning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektivressursbruk ved offentlige anskaffelser basert påforretningsmessighet og likebehandling.11 Regel-verket skal også bidra til at det offentlige opptrermed stor integritet, slik at allmennheten har tillit

til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunn-stjenlig måte.12

Anskaffelsesregelverket, eller praktiseringenav det, oppleves av mange som for detaljert, for-malistisk og komplisert til å være et godt inn-kjøpsverktøy. Offentlig sektor utnytter imidlertidikke alltid de muligheter som ligger i regelverketnår det gjelder å trekke inn leverandørene tidlig ianskaffelsesprosessen. Så lenge samarbeidet medleverandørene skjer i et regime med åpenhet oginnsyn og på en ikke-diskriminerende måte, vilikke konkurransen forstyrres. Slikt leverandør-samarbeid kan fremme både kjøp av stan-dardsystemer der de kan dekke kundens behovog innovative anskaffelser. Difi arbeider systema-tisk med veiledning og andre tiltak for å øke kom-petansen om fordelene som ligger i tidlig leveran-dørinvolvering.

Som følge av at det er vedtatt nye direktiver foroffentlige anskaffelser i EU, er nytt norsk regel-verk om offentlige anskaffelser under utarbei-delse.

Produktivitetskommisjonen understreker i sinandre rapport at:13

«Innkjøpsprosedyrer som innebærer tetteresamhandling med leverandører (for eksempelinnovasjonspartnerskap) kan bidra til størreinnovasjonsgrad i offentlige anskaffelser, menstiller krav til innkjøpsfaglig kompetanse.»

I forslag til nytt anskaffelsesregelverk er det lagtopp til at innovasjonspartnerskap innføres som nyprosedyre for anskaffelser over EØS-terskelverdi-ene.14 Prosedyren legger til rette for at oppdrags-giver kan delta i utviklingen av et produkt, en tje-neste eller et bygge- og anleggsarbeid sammenmed én eller flere partnere, og deretter eventueltkjøpe løsningen. En slik prosedyre innebærer atoppdragsgiver kan kombinere utviklingsdelenmed selve innkjøpet i én og samme kontrakt. Pro-sedyren gir også utvikleren en større sikkerhetfor at løsningen blir solgt. Prosedyren er særligrelevant innen områder med stort behov for fleksi-bilitet, eksempelvis innen IKT-anskaffelser.

11 I Prop. 51 L (2015–2016) er formålet i loven foreslåttendret.

12 Lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser (anskaf-felsesloven) § 1.

13 NOU 2016:13.14 1,1 millioner for varer og tjenester for statlige myndigheter,

1,75 millioner for varer og tjenester for andre oppdragsgi-vere og 44 millioner for bygg- og anleggskontrakter.


Virkemidler for innovative innkjøp

Før-kommersielle offentlige innkjøp (Pre-commercial Procurement, PcP)

Før-kommersielle innkjøp er aktiviteter som hartil hensikt å kvalifisere leverandører for å møte detoffentliges behov i forkant av en ordinær anbuds-konkurranse. Slik kvalifisering kan brukes påsærlig krevende områder der innkjøpet kan kreveFoU-aktiviteter. Før-kommersielt samarbeid hand-ler om å stimulere til utvikling av produkter ellertjenester som enda ikke er tilgjengelige i marke-det. For eksempel kan et sett leverandører fåbetalt for å utvikle en prototype som legges tilgrunn for en vurdering av hvilken leverandør manønsker å gå videre med.

Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU)

Innovasjon Norge forvalter tilskuddsordningenOFU (offentlige forsknings- og utviklingskontrak-ter). Formålet med OFU er å utvikle nye varer ogtjenester som øker kvaliteten i offentlige tjeneste-leveranser eller effektiviserer driften av offentlig

sektor. Ordningen skaper et forpliktende samar-beid mellom leverandøren som mottar tilskudd ogden offentlige virksomheten.

Nasjonalt program for leverandørutvikling

NHO, KS og Difi driver i fellesskap et nasjonaltprogram for leverandørutvikling. Formålet medprogrammet er å gi praktisk bistand til å gjennom-føre anskaffelser på den samfunnsøkonomiskmest effektive måten. Det vil si at anskaffelsenegir bedre tjenester for innbyggerne, økt effektivi-sering av offentlig sektor og samtidig økt lønnsomnæringsutvikling. Programmet bistår med prak-tisk gjennomføring av markedsdialog, og gjør der-med at flere leverandører deltar i konkurranseneog at offentlig sektor får løsninger som man ellersikke nødvendigvis ville ha etterspurt.

Programmet etterstreber en varig kompetan-seheving hos kommunale og statlige virksomhe-ter og kompetanseoverføring mellom disse.

Leverandørutviklingsprogrammet har i perio-den 2010–2015 gjennomført 40 pilotprosjekter iegen regi, og inspirert ytterligere 40 pilotprosjek-ter i regional regi.

Figur 12.3 Innovativ anskaffelse i Stavanger kommune.

Kilde: Leverandørutviklingsprogrammet.

Stavanger kommune ønsket å samle alle tekniske systemer i en ny driftssentral. Anskaffelsen ble lagt på is fordi eksterne konsulenter estimerte 40 millioner kroner i kostnader. Gjennom innovativ offentlig anskaffelse endte kostnaden på kun 1,25 millioner kroner.

• Alle systemer samlet• Mer effektiv drift• Energibesparelse

Forankret prosessen i egen organi-sasjon. Søkte bistand i aktuelle fag-miljøer. Tverrfaglig prosjektgruppe utarbeidet en beskrivelse av dagens systemer og leverandørutfordringer.

Åpen dialogkonferansemed leverandører ogaktuelle bransje-foreninger. Lever-andørene sendte innskriftlig løsningsforslag.En-til-en møter.

Konkurransen ble gjennomført høsten 2013. Konkurranse med forhandling ble valgt som konkur-ranseform

mot tidligere estimerte40 millioner kroner

redusert energibruk

En felles inngangs-portal til tekniskesystemer ikommunens bygg

Feil som tidligereikke ble fanget opp,blir nå registrert ogrettet

Brukerene melderfra om feil via web– og kan følgehistorikken

Kommunen kanlettere sertifisereseg innenenergiledelse

DRIFTSMELDINGER OG ALARMER

millioner kroner millioner kroner


Fra 2015 har Difi gått inn som part i program-met. Difi støtter arbeidet gjennom å videreutviklemetoden. Difi organiserer også nettverk for erfa-ringsutveksling og bidrar med å høste erfaringerfra pilotaktivitetene.

I regi av programmet arrangeres nasjonalemøteplasser hvor offentlig sektor skal økeutviklingstempoet innen områder hvor det alle-rede er etablert utviklingsløp.

IKT og digitalisering er ett av tre prioriterteområder for slike møteplasser. Formålet medmøteplassene er utvikle nasjonale markeder fornye løsninger gjennom bruk av offentlige anskaf-felser som virkemiddel. Med utgangspunkt i plan-lagte og framtidige anskaffelser kan de nasjonalemøteplassene tilrettelegge for samarbeid oglæring aktørene imellom. Programperiode to er2015–2019.

12.6.4 Skytjenester

Skytjenester er skalerbare tjenester som leveresover nett. Den viktigste forskjellen mellom skytje-nester og mer tradisjonell tjenesteutsetting er for-retningsmodellen, der kunden bare betaler forden kapasiteten som er brukt. Viktige kjennetegnpå slike tjenester er:– De er lett tilgjengelige over alt (via nettverk).– De blir levert etter behov (on demand).– De kan anskaffes og skaleres raskt, og kunden

kan selv administrere tjenesten, oftest uteninvolvering fra tilbyderen (selvbetjening).

Både infrastruktur (Infrastructure as a Service,IaaS), som lagring og databehandling; plattformt-jenester (Platform as a Service, PaaS), som opera-tivsystem og databaser; og programvare (Soft-ware as a Service, SaaS) kan leveres som skytje-nester. Kjøp av programvare levert som skytjenes-ter har mye til felles med kjøp av annen standardprogramvare.

Våren 2016 vil Kommunal- og moderniserings-departementet legge fram en strategi for bruk avskytjenester. Målet med strategien er å synlig-gjøre hvordan virksomheter i både offentlig ogprivat sektor kan ha utbytte av å bruke skytjenes-ter, og når slike tjenester er egnet for bruk ioffentlig sektor.

I digitaliseringsrundskrivet er statlige virk-somheter pålagt å vurdere skytjenester på linjemed andre alternativer når de skal anskaffe nyeIKT-løsninger:

«Bruk av skytjenester kan gi økt fleksibilitet ogmer kostnadseffektiv bruk av IKT. Virksomhe-ter som etablerer nye eller oppgraderer eksis-terende fagsystemer eller digitale tjenester,eller endrer eller fornyer avtaler knyttet tildrift, skal vurdere skytjenester på linje medandre løsninger. Når det ikke foreligger spesi-elle hindringer for å ta i bruk skytjenester, ogslike tjenester gir den mest hensiktsmessigeog kostnadseffektive løsningen, bør en velgeslike tjenester. Spesielle hindringer kan foreksempel være særlige krav til sikkerhet ogsårbarhet, eller eksisterende systemer og infra-struktur som gjør at bruk av skytjenester ikkevil være kostnadseffektivt. Det er en forutset-ning at valgt løsning tilfredsstiller virksomhe-tens krav til informasjonssikkerhet. Dette kre-ver at virksomheten kjenner verdien av egnedata og systemer, og at det gjennomføres enrisikovurdering.»

Økt bruk av skytjenester på områder der dette erhensiktsmessig kan blant annet bidra til mer kost-nadseffektiv bruk av IKT i staten.

Regjeringen vil:

• Redusere størrelsen på det enkelte digitalise-ringsprosjekt, både i budsjettomfang og varig-het, for å redusere kompleksitet og risiko.

• Stille krav til offentlige virksomheter om brukav prosjektmodell basert på god praksis.

• Benytte Digitaliseringsrådet for å bidra til kva-litetssikring av statlige digitaliseringsprosjek-ter.

• Understøtte flere lønnsomme IKT-prosjektergjennom medfinansieringsordningen.

• Stille krav om at alle virksomheter har en sour-cingstrategi i det omfang det er relevant.

• Videreføre leverandørutviklingsprogrammet,og arbeide for at offentlige digitaliseringspro-sjekter utløser mer innovasjon.

• Legge fram en nasjonal strategi for bruk avskytjenester.



Figur 13.1 Del III

Del IIIIKT-politikk for verdiskaping

og deltakelse for alle



Innledning

Norsk økonomi og næringsliv står overfor betyde-lige utfordringer og vår omstillingsevne settes påprøve. Regjeringen vil bidra til å styrke næringsli-vets konkurransekraft og legge til rette for at dennødvendige omstillingen skjer så smidig sommulig.

Effektiv bruk av IKT styrker næringslivetskonkurranseevne og øker samfunnets totale pro-duktivitet, noe som er en forutsetning for finansi-eringen av fremtidens velferdstjenester. Regjerin-gen vil legge til rette for at Norge utnytter mulig-hetene bruk av IKT gir for verdiskaping og inno-vasjon gjennom tilpassing av regelverk, gode ram-mebetingelser og fjerning av hindringer. Å leggetil rette for en førsteklasses infrastruktur medelektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester avhøy kvalitet inngår også i dette. Det er også viktigå styrke innbyggernes digitale kompetanse for åsikre deltakelse og tillit til digitale løsninger.

Norge har et godt utgangspunkt med en kom-petent befolkning som ligger på verdenstoppen ibruk av internett og ny teknologi. Allikevel er detfortsatt mange som har liten eller ingen kunnskapom bruk av digitale verktøy. Når stadig størredeler av samfunnet baserer seg på at folk er pånett, er det en utfordring å sikre et tilstrekkelignivå av både grunnleggende og mer avansert IKT-kompetanse.

EU-kommisjonen slår i sin strategi for en dat-adrevet økonomi1 fast at vi er vitne til en ny indus-

triell revolusjon drevet frem av fenomener somtingenes internett, skytjenester, mobilrevolusjo-nen og en formidabel økning i datakraft. Norsknæringsliv og forvaltning må også utnytte poten-sialet som ligger i denne utviklingen.

Den digitale økonomien kan bidra til vekst ogsysselsetting ved å skape grunnlag for investerin-ger og innovasjon, senke terskelen for tilgang tilstørre markeder og redusere betydningen av geo-grafisk lokalisering. Digitale teknologier gjør atselv små bedrifter kan nå et stort antall kunderover hele verden uten betydelige merkostnader.Dette gjør at bedrifter vokser seg større langt ras-kere, noe som kan gi mer konkurranse og bidra tillavere priser for forbrukere. Dette er vesentlig forNorge som har et næringsliv preget av mangesmå bedrifter, et relativt lite hjemmemarked ogstor avstand til de store markedene.

EU har etablert et velfungerende indre mar-ked for fysiske varer og tjenester som Norge erdel av. Det finnes imidlertid fortsatt en rekkehindringer for fri flyt av digitale tjenester over lan-degrensene. Dette er bakgrunnen for EUs arbeidmed en strategi for det digitale indre markedet.

1 Communication from the Commission to the EuropeanParliament, the Council, the European Economic andSocial Committee and the Committee of the Regions.Toward a thriving data-driven economy. COM (2014) 442,2.7.2014.


13 Norge skal delta i EUs digitale indre marked

EU er vår viktigste handelspartner, og Norge sam-arbeider med EU på en rekke viktige samfunns-områder. Det EU gjør for det digitale indre marke-det får også direkte betydning for Norge. En avregjeringens hovedprioriteringer i IKT-politikkener at Norge skal være en del av det digitale indremarkedet i Europa. På samme måte som EUs stra-tegi Digital Agenda for Europe dannet et viktigutgangspunkt for den forrige stortingsmeldingenom IKT-politikken (Meld. St. 23 (2012–2013)), erEUs strategi for et digitalt indre marked viktig fordenne stortingsmeldingen.

13.1 EUs strategi for et digitalt indre marked

EU-kommisjonen presenterte i mai 2015 sin stra-tegi for utviklingen av det digitale indre marke-det.2 Målet er at næringsliv og privatpersonerenkelt og effektivt skal kunne samhandle digitaltover landegrensene. Det vil kunne åpne opp etdigitalt marked med mer enn 500 millioner men-nesker og utløse store gevinster. Kommisjonensstrategi har tre hoveddeler:

For det første å få et digitalt indre marked til åfungere i praksis, ved å gi bedre tilgang til digitalevarer og tjenester for både bedrifter og forbru-kere. Dette handler om å legge til rette for øktgrenseoverskridende e-handel ved å fjerne hind-ringer, blant annet ved å tilpasse opphavsretten tilen digital virkelighet.

For det andre å legge bedre til rette for digitalinfrastruktur og digitale tjenester. Det inkludererrevisjon av regelverk for elektronisk kommunika-sjon, sikkerhet og tillit, forbrukervern og person-vern.

For det tredje å skape et samfunn med et øko-nomisk klima hvor europeisk industri og nærings-liv kan vokse og bidra til å utvikle en digital øko-nomi i Europa. Dette inkluderer å legge til rette

for bruk av skytjenester og stordata, standarderog interoperabilitet samt å utvikle og iverksette enny plan for elektronisk forvaltning.

De tre hoveddelene skal realiseres gjennom16 tiltak som skal gjennomføres innen utgangenav 2016. Tiltakene består i hovedsak i å utviklerettsakter, standpunkter og politikk innenfor de 16områdene som er pekt ut.

Eksempler på områder som er omfattet avstrategien og som vil kunne få betydning forNorge er forbrukerrettigheter, elektronisk kom-munikasjon, stordata og skytjenester, samt opp-havsrett.

EUs DSM-strategi er nært knyttet til EUsindre markedsstrategi (Single Market Strategy3)og er på enkelte punkter også noe overlappende.

E-handel

E-handel er en sentral del av EUs strategi for etdigitalt indre marked. E-handel er med på å endremarkedene slik vi tradisjonelt kjenner dem. Både iNorge og de fleste EU-land ser man at andelensom handler på nett nasjonalt er stor, mens ande-len som benytter e-handel på tvers av landegren-sene er lav.

Ehandelsloven gjennomfører EUs direktiv omelektronisk handel og har som formål å bidra til atdet sikres fri bevegelighet for e-handel mellomEØS-landene. I forbindelse med oppfølgingen avDSM-strategien undersøker EU nå muligheten forå gjøre endringer i direktivets regler om ansvars-frihet. Disse reglene omfatter internettilbyderesom overfører eller gir tilgang til informasjon overet elektronisk kommunikasjonsnett eller lagrerannen persons informasjon. Reglene gjør at inter-nettilbydere på nærmere vilkår er skjermet fra åbli gjort straffe- eller erstatningsrettslig ansvarligfor sin befatning med ulovlig informasjon, foreksempel innhold som er gjort tilgjengelig i stridmed opphavsretten. Nærings- og fiskerideparte-

2 Communication from the Commission to the EuropeanParliament, the Council, the European Economic andSocial Committee and the Committee of the Regions. ADigital Single Market Strategy for Europe. COM (2015)192, 6.5.2015.

3 Communication from the Commission to the EuropeanPartiament, the Council, the European Economic andSocial Committee and the Committee of the Regions.Upgrading the Single Market: More opportunities for peo-ple and business. COM (2015) 550, 28.10.2015.


mentet følger dette arbeidet i EU, men det er fore-løpig ikke avklart om det blir endringer i direkti-vet, og i tilfelle hvilke.

Forbrukerrettigheter

Privat forbruk utgjør 57 prosent av BNP iEuropa.4 Å legge til rette for at forbrukerne kanutnytte mulighetene i det indre markedet er enviktig forutsetning for innovasjon og vekst. Dettegjelder også for det digitale indre markedet.

I kommisjonens DSM-strategi understrekesbehovet for å sikre forbrukeren en sterk stilling idet digitale indre marked, blant annet ved at de fårklarere rettigheter ved kjøp av varer og tjenesterpå nett, bedre beskyttelse av sin personlige infor-masjon, og god tilgang til klageordninger for kjøpav varer på tvers av landegrenser.

I europeisk sammenheng har Norge et sterktforbrukervern. Regjeringen er opptatt av å bevaredette vernet (se omtale i kapittel 15.4 Den digitaleforbruker). Norske synspunkter på forbrukerom-rådet blir ofte tillagt vekt i EU, og det er viktig åvære tidlig ute for å påvirke realiseringen av DSM-strategien i forbrukervennlig retning.

DSM-strategien inneholder to initiativ som be-rører kjernen av forbrukerpolitikken: (1) moder-nisering av kontraktsrettslige regler for kjøp avvarer og tjenester på nett; (2) styrket håndhevingav forbrukerrettigheter. Strategien omhandlerogså flere andre initiativ som påvirker forbru-kerne.

Modernisering av kontraktsretten for forbrukerkjøp på nett

Som en del av DSM-strategien la EU-kommisjo-nen 9. desember 2015 fram nye regler om kjøp avdigitale ytelser (som spill, apper, strømmetje-nester og sosiale medier) og fjernsalg av fysiskevarer (inkluderer blant annet netthandel). Når detgjelder kjøp av digitale ytelser er regjeringen posi-tiv til felleseuropeisk regulering på dette området,forutsatt at det sikres et tilstrekkelig høyt nivå påforbrukervernet.

Kontraktsrettslige regler ved kjøp av fysiskevarer på nett er mer problematisk. I Norge har vi,på visse vilkår, fem års reklamasjonsfrist på varersom er ment å vare vesentlig lenger enn to år.Dette vil typisk gjelde biler, mobiltelefoner, vaske-maskiner og så videre. For andre varer er rekla-masjonsfristen to år. Det er få land som har likegunstige regler. En fem års reklamasjonsfrist gir

ikke bare forbrukerne bedre rettigheter, menbidrar også til at produkter blir produsert medhøy kvalitet, eller blir reparert, i stedet for å kas-tes når de går i stykker.

Dersom EU-kommisjonen skulle gå inn fortotalharmonisering, risikerer Norge å måtte giavkall på fem års reklamasjonsfrist på varer somkjøpes på nett. Regjeringen ønsker å opprettholdedet sterke norske forbrukervernet, og har frem-met dette synet sammen med de andre EFTA-lan-dene overfor EU-kommisjonen.5

Håndhevingen av forbrukerrettigheter på nett styrkes

EU-kommisjonen vil revidere håndhevingsforord-ningen (Europaparlaments- og rådsforordning(EF) nr. 2006/2004 av 27. oktober 2004), for åstyrke nasjonale håndhevingsmyndigheter iEuropa (blant annet Forbrukerombudet i Norge).Målet er å gi bedre virkemidler og å forbedrekoordineringen mellom landene. Initiativet kanføre til bedre håndheving av forbrukerrettigheterpå nett, noe som vil være positivt for norske for-brukere.

EU-kommisjonen har utviklet en felleseuro-peisk nettbasert plattform for forbrukertvisterknyttet til netthandel over landegrensene. AlleEU-notifiserte klageorgan skal knytte seg til platt-formen, og forbrukerne vil ha enkel tilgang til«klikk og klag» via en nettside. Plattformen identi-fiserer rett klageorgan, for eksempel ved klage pået hotellopphold i Spania booket på nettet, og for-midler kontakt mellom den næringsdrivende, for-brukeren og klageorganet. Plattformen har vært idrift fra februar 2016. Det ventes at Norge vilkoble seg på plattformen i løpet av 2016.

Elektronisk kommunikasjon

I DSM-strategien fremheves digital infrastruktursom bredbånd og mobil som bærebjelker i detdigitale samfunn og den digitale økonomien. For åsikre pålitelige, troverdige og rimelige digitalekommunikasjonstjenester er det nødvendig meden sterk, konkurransedyktig og innovativ næringsom kan gjennomføre nødvendige investeringer.Det felles europeiske rammeverket for elektro-nisk kommunikasjon er nå gjenstand for revisjon.Norge følger dette arbeidet tett og har gitt innspilltil Kommisjonen både alene og sammen med de

4 National accounts and GDP. Eurostat. 2015.

5 EFTA-uttalelsen kan leses på følgende nettside: http://www.efta.int/sites/default/files/documents/eea/eea-efta-comments/2015/2015-11-16-efta-comment-on-draft-eu-online-consumer-sales-law.pdf


nordiske landene.6 Elektronisk kommunikasjoner behandlet i del IV i denne meldingen.

Stordata og skytjenester

EUs strategi peker på stordata («big data») ogbruk av skytjenester som sentrale områder somskal bidra til økt økonomisk vekst og styrket kon-kurranseevne i EU. For å få utnyttet disse teknolo-giene til fulle vil EU fjerne tekniske og juridiskebarrierer som finnes i dag, slik som manglendestandardisering og et fragmentert regelverk forpersonvern. EU-kommisjonen trekker spesieltfram betydningen av å unngå unødvendige nasjo-nale begrensninger knyttet til hvor data kanlagres innenfor EØS-området. Dette er problem-stillinger som er viktig for Norge. Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet vil våren 2016legge fram en strategi for bruk av skytjenester, seomtale i kapittel 12.6.4. Stordata er også omtalt ikapittel 14.3.

Personvern

Tillit er en viktig forutsetning for et velfungerendedigitalt indre marked. Ivaretakelse av personver-net er grunnleggende for denne tilliten. Høy gradav tillit blant borgerne kan i sin tur bidra til øktbruk av digitale tjenester. Norske borgere har ifølge undersøkelser relativt høy tillit til myndighe-tene. Dette er en viktig forutsetning for å lykkesmed digitalisering av offentlig sektor. For å sikretillit, må konfidensialitet og taushetsregler over-holdes. De grunnleggende rettighetene i person-vernregelverket må ivaretas og tjenestene må til-passes de krav en digital hverdag og en globali-sert verden innebærer, se omtale av personvern ikapittel 19 og kommunikasjonsvern i del IV.

Det er også av stor betydning at de som tilbyrtjenester opplever like vilkår i hele det indre mar-kedet. Ulike krav til ivaretakelse av personvernetkan innebære ulike konkurransevilkår. Et harmo-nisert personvernregelverk i hele EU-/EØS-områ-det er en forutsetning for et velfungerende digitaltindre marked. EUs personverndirektiv vil våren2016 bli erstattet av en forordning om beskyttelseav personopplysninger. Dette vil føre til betydeligeendringer i den norske personvernlovgivningen.

Opphavsrett

I DSM-strategien varslet EU-kommisjonen enreform av opphavsretten. Kommisjonen la idesember 2015 frem et forslag til forordning(COM (2015) 627 final) som regulerer grenseo-verskridende tilgang til online-tjenester ved mid-lertidig opphold i utlandet (portabilitet) og enhandlingsplan (COM (2015) 626 final) for moder-nisering av EUs opphavsrettsregler. Det er i 2016ventet flere tiltak og forslag som vil følge oppdenne handlingsplanen. Norge følger prosessentett. Fra norsk side er det viktig å finne en godbalanse i reguleringen mellom interessene til bru-kerne, kunstnerne og innholdsleverandørene.Samtidig må lovverket være tilpasset den digitaleutviklingen og støtte opp om den.

eForvaltning (eGovernment)

I DSM-strategien peker EU-kommisjonen påoffentlige tjenester på nett som vesentlig for å økekostnadseffektiviteten og kvaliteten på offentligetjenester til innbyggere og næringsliv. EU varsler iDSM-strategien at EU-kommisjonen vil leggefram en ny eGovernment Action Plan (2016–2020). Planen er per nå ikke lansert, men det ersignalisert at den blant annet vil initiere et pilot-prosjekt for medlemsland om «Once-Only» prin-sippet. Norge vil følge dette arbeidet tett.

Nettbaserte plattformer og delingsøkonomi

Nettbaserte plattformer spiller en stadig viktigererolle, både sosialt og økonomisk. Typiske eksem-pler på nettbaserte plattformer er hotels.com,finn.no, Google, Airbnb, Uber, Netflix og Spotify.Disse plattformene har på kort tid utfordret tradi-sjonelle forretningsmodeller innenfor en rekkebransjer som bank og finans, musikk og film, hotellog overnatting, så vel som tradisjonell varehandel.Denne utviklingen har muliggjort framveksten avden såkalte delingsøkonomien hvor kundene selvorganiserer og gjennomfører tjenesteytingen,gjerne med en tredjepart (plattform) som tilrette-legger. EU-kommisjonen understreker behovet foren felles regulatorisk tilnærming til delingsøkono-mien. Dette for å hindre et fragmentert indre mar-ked og for å realisere potensielle gevinster.

Som del av DSM-strategien gjør derfor EU-kommisjonen en grundig vurdering av hvilkenrolle online plattformer spiller, herunder ogsådelingsøkonomien. Temaer som berøres i EU-kommisjonens gjennomgang er blant annet trans-parens rundt søkeresultater fra globale søkemoto-

6 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-har-levert-innspill-til-revisjon-av-det-europeiske-ekomregelverket/id2466285/ og https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-har-sammen-med-de-nordiske-landene-estland-storbritannia-og-belgia-levert-innspill-til-revisjon-av-det-europeiske-ekomregelverket/id2472428/


rer, åpenhet rundt brukervilkår, personvern,interoperabilitet (samhandling) mellom plattfor-mer, plattformenes ansvarsfrihet for ulovlig inn-hold fra tredjepart, med mer. Norge følger dettearbeidet tett og har gitt innspill til EU-kommisjo-nens høring.7

IKT-sikkerhet

God IKT-sikkerhet er en grunnleggende forutset-ning for et velfungerende indre marked og derforogså et av elementene i EU-kommisjonens DSM-strategi. Norge har et etablert samarbeid med EUpå dette området som er av stor betydning. Regje-ringen vil dessuten intensivere samarbeidet ogdialogen med EU om å fremme cybersikkerhet ogutvikling av internasjonal politikk på dette områ-det. Regjeringen vil også arbeide for et tetteresamarbeid med EU og flere av EUs medlemslandhva gjelder forebygging av cyberkriminalitet iland utenfor EØS-området. Se også kapittel 20 omIKT-sikkerhet.

13.2 Nasjonal oppfølging av EUs strategi

Det EU vedtar som del av arbeidet med DSM-stra-tegien, vil få betydning for norske innbyggere ogbedrifter. En utfordring i tilknytning til EUs poli-tikkutvikling er at medlemslandene har full anled-ning til å drøfte sakene når de kommer til Råd ogParlament, mens Norges muligheter ofte ligger i åfremme synspunkter og analyser i forkant av pro-sessen. Dette utfordrer våre nasjonale prosesserda det forutsetter tidlig nasjonal politikkutforming.

Det første samlede norske innspillet til DSM-strategien ble overlevert mens strategien fortsattvar under arbeid i EU-kommisjonen. Erfarings-messig oppnår vi mest ved å engasjere oss tidlig,og med tydelige posisjoner, når EU er i en tidligfase av utvikling av nytt regelverk.

For å styrke Norges posisjon overfor EU, ogsikre en helhetlig tilnærming til oppfølging avstrategien, er det viktig at arbeidet med å følgeopp EUs DSM-strategi foregår i samarbeid mel-lom berørte departementer. Det er derfor etablertet eget faglig nettverk med deltakere fra berørtedepartementer. Nettverket skal søke å påvirke

utviklingen i EUs DSM-arbeid, utvikle og fremmesamarbeid om norske posisjoner og koordinereden overordnede nasjonale oppfølgingen.

Det er særlig viktig å samarbeide om å formu-lere felles posisjoner når saker dekker flere stats-råders ansvarsområder, slik tilfellet ofte er med EUsDSM-strategi. På den måten kan vi bedre delta i deteuropeiske ordskiftet, og sette norske representan-ter i forberedende grupper og ekspertkomiteer istand til å arbeide ut fra klare politiske føringer.

Regjeringen legger også vekt på å føre dialogmed berørte bransjer og grupper i samfunnet somkan bidra til utformingen av norske posisjoner.

Nordisk samarbeid om det IKT-politiske området

Også nordisk IKT-samarbeid er viktig for Norgesmuligheter til å påvirke aktuelle prosesser i EU,som DSM-strategien og tiltakene i kjølvannet avden. Norden er også et relativt homogent områdenår det gjelder digitalisering og forvaltningsutvik-ling. Et tettere IKT-samarbeid kan derfor legge tilrette for gjenbruk av løsningskonsepter og nær-mere teknisk samspill mellom de nasjonale løsnin-gene. Se også omtale av nordisk eID i kapittel 11.

7 https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/ikt-politikk/det-digitale-indre-marked/tidslinje-over-horinger/norges-svar-til-kommisjonens-horing-om-online-plattformer/id2470151/.

Boks 13.1 Nordisk IT-politisk forum

Målet med det nordiske samarbeidet på IT-området er å bidra til at den nordiske regionenkjennetegnes av å være et kompetent, innova-tivt, dynamisk og homogent marked for IT-relaterte produkter, service og kunnskap.

For å kunne forankre det nordiske IT-poli-tiske samarbeidet nasjonalt, har Nordiskembetsmannskomité for utdanning ogforskning etablert et uformelt IT-politiskforum. Dette forumet har vært i virksomhetsiden 2008, men har i 2014 blitt omdøpt til IT-direktørforum. Deltakere er embetspersoneransvarlige for koordinering av nasjonal IKT-politikk. Forumet møtes 2-3 ganger i året ogutveksler erfaringer med utvikling av nasjonalIKT-politikk, diskuterer mulige samarbeids-prosjekter og drøfter også aktuelle EU-rela-terte saker.

Forumet har blant annet initiert fellesnor-diske prosjekter om bruk av skytjenester, eIDog digitale postkasser.


Regjeringen vil:

• Fortsette å føre en aktiv europapolitikk på detdigitale området, følge de pågående proses-

sene i EU tett og bidra aktivt med forslag ogsynspunkter i tråd med norske interesser.

Boks 13.2 Internasjonal politikk for bruk av internett

Internett påvirker områder som sikkerhetspoli-tikken, utenrikspolitikken, utviklingspolitikkenog ikke minst påvirker det i stor grad den globaleøkonomiske utviklingen. Alt dette fordrer at ver-dens nasjoner bør enes om hvordan internettskal forvaltes, utvikles og brukes, nå og i framti-den. Med nesten 3 milliarder brukere i dag erinternett blitt en global maktfaktor, som øver inn-flytelse på flere andre politikkområder. Internetthar betydning langt ut over å være en kommuni-kasjonsinfrastruktur. Det er også et viktigmedium og verktøy for innovasjon, næringsutvik-ling og velferd i hele verden.

Internett har spilt en viktig rolle i flere poli-tiske hendelser, som for eksempel den arabiskevåren, og vist seg å være en viktig kanal forytringsfrihet og demokrati. Samtidig brukerenkelte stater kontroll over sine deler av inter-nett for å undertrykke ytringsfriheten og hindredemokratisk utvikling.

I 2011 la OECD fram «Principles for InternetPolicy Making» (IPP). Prinsippene ble forhandletfrem på et toppmøte om bredbånds- og IKT-poli-tikk avholdt av OECD i juni 2011. Formålet medprinsippene var å sette en standard for den inter-nasjonale utviklingen av IKT-politikken somberører internett.

OECDs prinsipper for internett-politikk går ikorthet ut på at medlemslandene skal:

1. Fremme og beskytte fri flyt av informasjonpå internett.

2. Støtte opp under en åpen, sammenkobletog distribuert arkitektur av internett.

3. Fremme investering og fri konkurranseinnen høykapasitets bredbåndsnettverkog -tjenester.

4. Fremme og gjøre mulig grensekryssendedigitale tjenester.

5. Oppmuntre til en internett-politikk sominvolverer alle berørte aktører.

6. Fremme og oppmuntre frivillige regler foroppførsel på internett («codes of con-duct»).

7. Utvikle målemetoder som gjør det mulig åutvikle internett policy på grunnlag av påli-telige data og kunnskap.

8. Sikre gjennomsiktighet, rettferdige prose-dyrer og ansvarsplassering når det gjelderregulering av tilgangen til internett.

9. Styrke beskyttelsen av personvernet påglobalt nivå.

10. Styrke individets selvbestemmelse sombruker av internett.

11. Fremme kreativitet og innovasjon på inter-nett.

12. Begrense ansvaret til internett-plattformerog ISPer for lovbrudd begått av andre par-ter.

13. Fremme samarbeid for digital sikkerhetog risikohåndtering.

14. Gi adekvat prioritet til håndheving av lov-og regelverk på internett.

Gjennom tilslutning til OECDs rådsrekom-mandasjon om disse prinsippene sluttet ogsåNorge seg til at prinsippene skal ligge tilgrunn for vår nasjonale policyutvikling pådette området. Norge deltar aktivt i internasjo-nale fora der internett drøftes, inkludertOECD.

Norge deltok også aktivt i den såkalte«London-prosessen», der vestlige land, anførtav Storbritannia, tok initiativ til flere globalemøter for å diskutere balansen mellom å iva-reta sikkerhet og personvern på internettsamtidig som innovasjon og fri flyt av informa-sjon får utvikle seg uten unødige hindre. Herstår enkelte land langt fra hverandre. Selv omsaken har vært drøftet i FN i plenum, har manikke kommet fram til enighet om felles reglerog normer for oppførsel på internett, utenomde grunnleggende internasjonale traktatersom ligger til grunn for alt globalt samkvem,herunder menneskerettserklæringen.

Det vil være svært viktig for Norge å følgeutviklingen framover, gitt vår store avhengig-het av IKT og internett. Således er IKT-politik-ken, herunder internett-politikken, et viktigområde også for utenrikspolitikken og sikker-hetspolitikken. Her viser vi også til Meld. St.37 (2014–2015) Globale sikkerhetsutfordringeri utenrikspolitikken, og særlig omtalen i kap6.4.


14 Datadrevet innovasjon og verdiskaping

Mer data blir produsert hver uke enn hva som harblitt produsert i løpet av det forrige årtusenet.1

Den store mengden av data påvirker måten viutfører alt fra forskning, produkt- og prosessinno-vasjon på, til måten vi utvikler organisasjoner,utformer forretningsmodeller, og måter vi sam-handler på. Dette beskrives ofte som datadrevetinnovasjon.

Utviklingen gir bud om økt produktivitet innenalle samfunnsområder. Studier, gjennomført blantannet av OECD, har pekt på at firmaer som base-rer seg på denne type innovasjon har økt sin pro-duktivitet om lag fem til ti prosent raskere enn desom ikke har det. Datadrevet innovasjon gir ogsånye muligheter i møte med samfunnsmessigeutfordringer, som for eksempel klima, naturka-tastrofer, helse og matforsyning. Samtidig styrkesvåre forutsetninger for, og kunnskaper om, hvor-dan vi håndterer og analyserer disse dataene.

Også måten offentlig sektor organiseres ogleverer sine tjenester på, vil i økende grad blipåvirket av utviklingen. I dette vil spørsmål knyt-tet til personvern, tillit og sikkerhet bli aktualisert,samtidig som det vil være nye muligheter for pro-duktivitetsgevinster.

En av regjeringens hovedprioriteringer i IKT-politikken er at myndighetene skal legge til rettefor digital innovasjon. Regjeringen vil derfor leggetil rette for at vi aktivt kan utnytte datadrevet ver-diskaping slik at vi kan hente ut gevinstene oghåndtere utfordringene. For å lykkes med dette erdet avgjørende at vi behandler utfordringene påen helhetlig måte.

14.1 Fremveksten av delingsøkonomi – muligheter og utfordringer

IKTs betydning for økonomisk vekst følger av atIKT øker produktiviteten i økonomien. Dette gjel-der alt fra automatisering av produksjonsproses-

ser i industrien og datastyrte varelagre til tjeneste-ytende næringer som har tatt i bruk IKT for åeffektivisere sine forretningsprosesser, gjerneved at arbeidet utføres av kundene selv. Dette harskjedd blant annet i finansnæringen og reise-livsnæringen.

Digitale prosesser er mer effektive og girgrunnlag for kostnads- og prisbesparelser. Der-med er de også mer ettertraktet for kundene.Mens vi før gikk på reisebyrået, fikk flybilletten iposten og betalte med bankgiro, kan vi nå kjøpeflyreiser fra mobiltelefonen hvor som helst og nårsom helst.

Kjennetegn ved delingstjenester

Digitalisering gjør det mulig å omsette varer ogtjenester i økonomien på en langt mer effektivmåte enn tidligere. Dermed kan privatpersonerdele eller omsette ressurser seg imellom på områ-der hvor store transaksjonskostnader knyttet tilblant annet informasjonssøk, annonsering ogbetaling tidligere gjorde dette ulønnsomt. Privat-personer kan selge, låne ut eller dele tid, kompe-tanse, gjenstander eller eiendom gjennom digitaleplattformer. De digitale plattformene drives avtredjeparter, som tar et mellomlegg i transaksjo-nen. Også bedrifter tilbyr tjenester og ledige res-surser gjennom delingsplattformer til andrebedrifter. Det finnes i tillegg en del ikke-kommer-sielle delingstjenester. De digitale plattformenesom gjør delingsøkonomien mulig, kan variere frasmå lokale initiativer til store internasjonale sel-skaper. Delingsøkonomien har særlig fått utbre-delse innenfor transport og overnatting, menbegynner også å gjøre seg gjeldende innenforandre områder som for eksempel utførelse avulike småoppgaver eller utleie av bruksgjenstan-der som hageredskaper og verktøy. Eksempler pådelingstjenester er Airbnb som er en nettside ellermobilapp for formidling av overnattingstjenester,og Uber som er en mobilapp for formidling avtransporttjenester. Et norsk eksempel er tjenestenNabobil.no som formidler leie av private biler.

1 Data-Driven Innovation for Growth and Well-Being. WhatImplications for Governments and Businesses? OECD.2015.


Muligheter og utfordringer

Digitale delingstjenester kjennetegnes ved at detikke er noen begrensning for hvor mange somkan benytte en plattform samtidig. I tillegg ermange av tjenestene mer attraktive for brukernejo flere andre brukere tjenesten allerede har.Dette fører til at slike tjenester kan vokse sværtraskt og at det er iboende tendenser til at tjenes-tene monopoliseres.

En fordel for forbrukerne er at de kan få tje-nester som er billigere, og i mange tilfeller bedretilpasset egne preferanser. For eksempel kan etopphold i en leilighet leid gjennom Airbnb imange tilfeller være vesentlig billigere enn et opp-hold på et hotell. Delingsøkonomiske tjenesterkan også representere bedre ressursutnyttelse i etsamfunnsperspektiv ved å ta i bruk underutnyt-tede ressurser, for eksempel personlige eiendelersom hus og biler. Arbeid innenfor delingsøkono-mien er fleksibelt, og kan skape nye jobbmulighe-ter for enkelte. Samordning av transporttjenesterog reduksjon av bilpark-behovet (som for eksem-pel gjennom tjenestene Uber POP og nabobil.no)kan også ha en positiv klima- og miljøeffekt. Sam-tidig kan denne typen tjenester utfordre eksis-terende forretningsmodeller og gjeldende regule-ringsregime på ulike markedsområder. Et eksem-pel er Uber som har utfordret både drosjenærin-gens forretningsmodeller og myndighetenesregulerings- og konsesjonsordninger over storedeler av verden.

I møte med delingsøkonomien må myndighe-tene følge med på den raske innovasjonstakten ogsamtidig finne den riktige balansen mellom regu-lering og å legge til rette for den nye utviklingen.

Mulighetene og utfordringene som følger medutviklingen av delingsøkonomien er sannsynligvisikke tilstrekkelig godt kjent og er dessuten i kon-stant endring. Delingsøkonomien kan synes åviske ut den tradisjonelle forståelsen av et markedbestående av forbrukere på den ene siden ognæringsdrivende på den andre siden. Dette gjørdet utfordrende å håndtere fenomenet innenforetablerte regelverk. Det kan for eksempel stillesspørsmål ved hvordan denne typen tjenestefor-midling via digitale plattformer skal håndteres setti sammenheng med ivaretakelse av arbeidstaker-rettigheter, skatteforpliktelser og forbrukerrettig-heter som, garanti og reklamasjon, samt sikker-hetskrav.

Et annet spørsmål er hvilke reguleringer ogplikter man eventuelt skal pålegge nye delingstje-

nester, uten å begrense potensialet for innovasjonog økonomisk vekst ved denne nye markedstren-den. Delingsøkonomien er mangfoldig og påvir-ker mange forskjellige sektorer og samfunnsom-råder, noe som vanskeliggjør en enhetlig regulato-risk tilnærming. Regjeringen er opptatt av å finneden riktige balansen mellom å ta hensyn til sam-funnsmessig viktige verdier og å åpne opp for inn-ovasjon. Det er i den forbindelse viktig å være var-som med å pålegge nye delingstjenester regule-ringer og plikter som kan begrense potensialet forinnovasjon og økonomisk vekst. Vi viser her tilgrunnleggende prinsipper som er førende forIKT-politikken (jf. Meld. St. 23 (2012–2013), kap.1.2, der det blant annet slås fast at:

«staten skal i sin politikk legge til rette for atdet kan oppstå ny virksomhet, og sørge for atinteressen til eksisterende virksomheter ogbransjer ikke virker hemmende for ny innova-

Boks 14.1 Delingsøkonomien: bruk og potensial

Flere internasjonale studier viser at deltakel-sen i delingsøkonomien allerede er høy i noensektorer og har potensial for å øke ytterligere iflere andre. En studie1 viser for eksempel atmer enn to av tre (68 prosent) på verdensbasiser villige til å dele sine egne eiendeler motbetaling. En studie2 fra USA viser at 51 pro-sent av de spurte kan tenke seg å tilby varereller tjenester via delingsplattformer de nesteto årene mens 72 prosent sier de kan tenkeseg å konsumere varer eller tjenester viadelingsplattformer de neste to årene. SIFOgjennomførte i 2015 en undersøkelse omnordmenns bruk av delingstjenester. Undersø-kelsen viser at bruken av delingstjenester iNorge foreløpig er beskjeden. Bare 6 prosentav de spurte oppgir at de er aktive brukere avdelingstjenester. Samtidig viser undersøkel-sen at forbrukere flest har en positiv innstil-ling til nye delingstjenester: 68 prosent av despurte tror at delingsøkonomien vil være øko-nomisk lønnsom for forbrukerne, 67 prosentmener den vil gi ressursbesparelser og etbedre miljø, mens 54 prosent tror tilliten ogden sosiale omgangen mellom fremmede viløke.

1 Is sharing the new buying? Nielsen. 2014.2 The Sharing Economy. PWC. 2015.


sjon» og videre at ..«myndighetene bør unngåforhåndsregulering som hindrer innovasjon ognye markeder fra å utvikle seg.»

Regulatorisk tilnærming

EU-kommisjonen har som del av sin strategi for etdigitalt indre marked satt i gang et arbeid med åvurdere muligheter og utfordringer som følger avdelingsøkonomien og utviklingen av digitale platt-former på internett. Samtidig er det varslet en«europeisk agenda for delingsøkonomien» i Kom-misjonens meddelelse om oppgradering av detindre markedet.2

For å motvirke et fragmentert indre marked,og for bedre å kunne realisere potensielle gevin-ster, understreker Kommisjonen behovet for enfelles regulatorisk tilnærming til delingsøkono-mien i Europa. Det vil derfor være uheldig omNorge skulle pålegge aktører innenfor delings-økonomien nasjonale reguleringer som er i utaktmed resten av Europa og som gjør Norge til etmindre attraktivt sted for den typen IKT-basertnæringsutvikling som delingsøkonomien repre-senterer. Dette kan også bidra til en forsterkningav den monopoliseringseffekten som enkeltestore internasjonale plattformer allerede nytergodt av, da deres lokale utfordrere vil ha en tyngreoppgave i å tilpasse seg nye nasjonale regulerin-ger.

Samtidig tilsier hensynet til effektiv res-sursbruk at reguleringer bør utformes slik at ikkeenkelte aktører i et marked oppnår urimelige kon-kurransefordeler. Nye aktører utfordrer eksis-terende aktører og vil kunne styrke konkurran-sen. En konkurransefordel som kun består av åvære unntatt fra eller kunne omgå lover og andrereguleringer, som eksempelvis skatte- og avgifts-regler, er ikke samfunnsmessig gunstig. Samtidigkan fremveksten av delingsøkonomien avdekkeom enkelte eksisterende reguleringer kan fjerneseller endres.

For å kunne treffe gode faktabaserte beslut-ninger er det viktig å følge den digitale utviklingentett og ha god tilgang på relevante data, blantannet ved å legge til rette for en dialog medberørte parter, både nasjonalt og internasjonalt.Regjeringen har derfor satt ned et ekspertutvalgmed deltakelse fra partene i arbeidslivet som skalvurdere utfordringer og muligheter som delings-økonomien reiser. Utvalget skal levere sin innstil-ling innen 1. februar 2017.

For å utvikle en bedre forståelse av delings-økonomien vil regjeringen også ta initiativ til stu-dier som skal kartlegge delingsøkonomien i etnorsk perspektiv, herunder pågående initiativerog det økonomiske og verdiskapende potensialet.

14.2 Viderebruk av offentlige data

Det offentlige produserer store mengder data i sinsaksbehandling og myndighetsutøvelse, og infor-masjon er en av de viktigste ressursene i offentligsektor. Viderebruk av offentlige data handler omå gi næringsliv, forskere og sivilsamfunn tilgang tildata fra offentlig sektor på en måte som gjør at dekan brukes i nye sammenhenger.

Med «offentlige data» menes alle typer infor-masjon som er produsert eller samlet inn avoffentlige virksomheter. Offentlige data er i allhovedsak informasjon som er eller kan bli digitali-sert og lagret elektronisk. Datasett kan være altfra enkle, statiske lister og tabeller, til avansertedynamiske databaser med informasjon fra fleredatasystemer.

Hovedregelen etter offentleglova er at all infor-masjon som forvaltningen besitter er åpen for inn-syn, og at loven skal legge til rette for viderebrukav offentlig informasjon. Mye av informasjonen erunderlagt taushetsplikt etter forvaltningsloveneller særlover. Personopplysningsloven kommertil anvendelse ved tilgjengeliggjøring og videre-bruk av offentlige data der disse dataene inne-holder personopplysninger. Med åpne data menervi strukturert informasjon som er gjort tilgjenge-lige slik at de kan leses og tolkes av både men-neske og maskin.3

Det er tre hovedgrunner til at tilgang på åpneoffentlige data er viktig for samfunnet:– Effektivisering og innovasjon: Når data blir delt

mellom virksomheter får vi bedre samhand-ling, mer rasjonell tjenesteutvikling og bedreoffentlige tjenester.

– Næringsutvikling: Næringslivet får mulighet tilå utvikle nye tjenester, produkter og forret-ningsmodeller basert på tilgang til offentliginformasjon.

– Et åpent og demokratisk samfunn: Tilgang tilgrunnlag for beslutninger og prioriteringer ioffentlig sektor gir bedre mulighet til å få inn-syn i hvordan beslutninger følges opp og hvaeffekten av politiske tiltak er.

2 Upgrading the Single Market: more opportunities for peopleand business, COM(2015) 550. 28.10.2015

3 Definisjon hentet fra Difi, 2013, Veileder i tilgjengeliggjø-ring av offentlige data


Med viderebruk menes at andre enn offentlig sek-tor selv (næringsliv og sivilsamfunn, her omtaltsom «viderebrukere») tar i bruk offentlige data.Data som viderebrukes kan være bearbeidet ellerkoblet sammen med andre data, fra private elleroffentlige kilder. Dette gir ofte bedre tjenester.

14.2.1 Status for arbeidet med viderebruk av offentlige data

Per i dag er det ingen lovpålagt plikt til å leggedata ut for viderebruk. Offentleglova har imidler-tid bestemmelser om hvordan offentlige data forviderebruk skal tilgjengeliggjøres.

I 2011 ble det gitt en fellesføring til alle statligevirksomheter om å tilgjengeliggjøre data for vide-rebruk. Fellesføringen forutsatte da at alle offent-lige virksomheter skulle gjøre data som det varenkelt å få ut, tilgjengelig i maskinlesbare forma-ter. Siden 2012 har viderebruk vært regulert gjen-nom Digitaliseringsrundskrivet (Rundskriv H-17/15). Rundskrivet pålegger blant annet offentligevirksomheter som etablerer nye eller oppgraderereksisterende fagsystemer eller digitale tjenester, ålegge til rette for at data fra disse tjenestene kangjøres tilgjengelige i maskinlesbare formater. Kra-vet om at offentlige virksomheter tilbyr data franye fagsystemer gjennom APIer (API: ApplicationProgramme Interface) gjør det lettere å tilgjenge-liggjøre data for viderebruk. Dette bidrar også tilen mer kostnadseffektiv ressursforvaltning.

I tillegg er det etablert noen virkemidler for åfremme tilgang til og viderebruk av offentlige data:– Tjenesten «data.norge.no», i Difi, som er en

nasjonal katalog over datasett som er tilgjenge-lig for viderebruk.

– Tjeneste for distribusjon av datasett («Dataho-tellet4«).

– Retningslinjer ved viderebruk av offentligedata.5

– Veileder i tilgjengeliggjøring av åpne data.6

– Utvikling av en norsk lisens for offentlige data(NLOD).7

– Ulike konkurranser, hackathons, der offentligedata er stilt til rådighet for aktuelle utviklings-miljø.

Siden begynnelsen av 2013 er antall tilgjengeligeoffentlige datasett økt fra 222 til over 1500. Mangeoffentlige etater integrerer nå åpne data i sinestrategier og måter å jobbe på. Rundt 70 statligeog kommunale virksomheter har registrert datapå data.norge.no.

Open Government Partnership (OGP) er etfrivillig internasjonalt samarbeid mellom myndig-heter og det sivile samfunn. OGP har som mål ågjøre offentlig forvaltning mer åpen, mer ansvar-lig og mer lydhør overfor innbyggerne. Norge vardet første landet i OGP som åpnet opp foretaks-data for viderebruk gjennom tilgjengeliggjøringav Enhetsregisteret.

Norge ligger på tiende plass på OpenKnowledge sin Global Open Data Index oversiktover tilgang til data for viderebruk for 2015, frafjerde plass i 2013.8 Manglende tilgang til data omoffentlige utgifter, valgresultat, vannkvalitetsdata,lovdata og utlysninger trekker ned.

Regjeringen vil i løpet av 2016 legge frem for-slag om enkelte endringer i offentleglovasbestemmelser om viderebruk. Disse endringenevil gjøre det enklere å tilgjengeliggjøre åpneoffentlige data med mål om å legge til rette for atflere datasett gjøres tilgjengelig og økt viderebrukav disse.

14.2.2 Viktige sektorer for åpne data

Regjeringen vil videreføre arbeidet med de tverr-gående virkemidlene som er nevnt ovenfor. Samti-dig vil regjeringen styrke arbeidet med å tilgjen-

4 Datanorge.no/datahotellet5 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Ret-

ningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data. 20126 Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data. Difi. 20137 http://data.norge.no/nlod/no 8 http://index.okfn.org/

Boks 14.2 Åpne data fra Enhetsregisteret

Brønnøysundregistrene har lagt ut opplysnin-ger fra Enhetsregisteret som åpne data bådepå data.brreg.no og hotell.difi.no. Med et merbrukervennlig grensesnitt (GUI: GraphicalUser Interface) for søk på nettsiden kan kom-plette datasett lastes ned i ulike format. I til-legg kan det benyttes andre brukergrense-snitt (API) både for å søke og laste ned kom-plette datasett. Enhetsregisterdataene fradata.brreg.no leveres i sanntid. Tjenesten kandermed også benyttes for å vaske eller oppda-tere egne data hos brukerne med helt ajour-førte opplysninger.


geliggjøre åpne offentlige data for viderebruk fraenkelte sektorer. Regjeringen har identifisert datafra fem sektorer som anses som samfunnsøkono-misk verdifulle. Regjeringen vil utarbeide strate-gier, og der det er hensiktsmessig, handlingspla-ner, for disse sektorene:

Kultur

Data fra denne sektoren er verdifulle for kulturba-serte næringer. Denne typen data vil være lette åformidle og ha bred appell til publikum. Data her-fra vil være lett å integrere med andre typeroffentlige og private data. Samtidig må man tahensyn til utfordringer knyttet til tredjeparts opp-havsrettigheter. Åpne data om ordninger på kul-turområdet vil kunne bidra til en mer transparentkulturforvaltning.

Forskning og utdanning

Det blir samlet inn og produsert store mengderdata i offentlig finansiert utdanning og forskning.Tilgjengeliggjøring og muligheter for å søke, gjen-finne og dele disse dataene er viktig for å økeeffektiviteten og kvaliteten i utdanning ogforskning. Innenfor utdanning må dette ses i sam-menheng med utvikling og utnyttelse av elektro-niske kunnskapskilder og digitalisering av under-visningen. Det er etablert et miljø innen lærings-analyse ved Universitetet i Bergen (SLATE), somblir viktig for utviklingen av dette feltet. Åpen til-gang til forskningsdata vil kunne bidra til økt kva-litet av eksisterende FoU, og som grunnlag for nyforskning. Ved å tilgjengeliggjøre forskningsdataåpnes det også opp for nye og innovative digitaletjenester med potensielt stor verdi for samfunnet.Forskningsrådet la i 2014 frem en strategi for til-gjengeliggjøring av forskningsdata. Denne danneret godt utgangspunkt for det videre arbeidet pådette området.

Statlige utgifter

Åpenhet om hvordan offentlig sektor forvalter fel-les økonomiske ressurser gir bedre etterprøvbar-het og mulighet for demokratisk kontroll. Interna-sjonale initiativ som Open Government Partners-hip legger stor vekt på åpenhet om bruk av sam-funnets felles ressurser. Finansdepartementet harsiden 2014 arbeidet med å legge til rette for at datafra statsregnskapet skal gjøres tilgjengelig for all-mennheten i maskinleselig format, og DFØ harsiden april 2015 publisert data fra statsregnskapeti et maskinlesbart format. På sikt bør det vurderes

om statlige virksomheter skal pålegges å gjøresine regnskapsdata og årsrapporter tilgjengelig imaskinleselig form.

Transport og samferdsel

Data fra denne sektoren benyttes allerede i dagfor å utvikle tjenester som gir en bedre utnyttelseav kollektivtransport, og til å gi innbyggerne nyt-tige digitale tjenester. Denne typen data vil ogsåkunne bidra til å løse klima- og miljøutfordringerknyttet til transport. Samtidig er denne typen datapreget av stor kompleksitet og dynamikk, noesom gjør arbeidet med tilgjengeliggjøring kre-vende.

Kart- og eiendom (Geodata)

Denne typen data er nødvendige for å bygge godelokasjonsbaserte digitale tjenester. Disse dataegner seg særlig for sammenstilling med data fraandre sektorer, slik at de får større verdi. Geo-grafisk informasjon (geodata) er informasjon omhvor noe, eller noen, er. Geografisk informasjons-teknologi åpner for ny bruk av tradisjonell kartin-formasjon, og gir også muligheter for å kombi-nere og analysere andre type data basert på geo-grafi som felles nøkkel.

Posisjonering og lokasjonsbestemte og perso-naliserte tjenester er i økende grad en forutset-ning for en innovativ serviceindustri. Mobile løs-ninger, skytjenester og nye teknologier gjør at depotensielle bruksområdene for geodata blir stadigflere. Utviklingen innebærer ikke bare økt brukav geodata. Vi får også et mer sammensatt aktør-bilde – hvor også andre aktører enn myndighe-tene bidrar til datainnsamling, forvaltning og til-gjengeliggjøring. FNs ekspertkomite for GlobalGeospatial Information Management (UN-GGIM)understreker betydningen av gode nasjonale infra-strukturer for geodata, men peker samtidig på enrekke utfordringer for å kunne forvalte og utnyttegeografisk informasjon på en effektiv og troverdigmåte.

Geodataloven setter krav til standardisert til-gang til geodata fra et stort antall temaområder.Regjeringen har startet arbeidet med å etablereen sammenhengende og detaljert digital høyde-og terrengmodell. Etableringen skjer i samfinansi-ering med flere fagetater over en fire til femårspe-riode. Dette vil gi bedre grunnlag for planleggingog prosjektering av infrastruktur og boliger,beredskap og klimatilpasning. Disse dataene vilbli gjort gratis tilgjengelige.


Det skal utarbeides en nasjonal geodatastra-tegi for en geografisk infrastruktur med nasjonaletjenester som dekker framtidens behov. Arbeidetvil favne bredt og berøre alle med interesser i dengeografiske infrastrukturen.

14.2.3 Viderebruk i en datadrevet forvaltning

Tilgjengeliggjøring av data for viderebruk er etmiddel, ikke et mål. Tilgjengeliggjøringen sikrertilfang av innhold som kan benyttes til mange for-skjellige formål.

Samtidig som mange datasett allerede er til-gjengeliggjort, besitter det offentlige fortsatt data-sett som er egnet, men ikke tilgjengeliggjort forviderebruk. God informasjonsforvaltning, somomtalt i del II kap 7, vil også gi virksomheteneoversikt over hvilke data som er egnet for videre-bruk.

Det er avgjørende at data tilgjengeliggjøres påen måte som gjør det trygt for det offentlige ådele, samtidig som viderebrukerne er klar overdataenes kvalitet. Regjeringen anbefaler derfor atdata deles under standardiserte, lett tilgjengeligelisenser, som for eksempel Norsk Lisens forOffentlige Data, eller Creative Commons (CC).For å legge til rette for at også næringslivet tar i

bruk data, bør ikke data tilgjengeliggjøres forviderebruk med begrensninger mot kommersiellutnyttelse, utenom i særlig spesielle tilfeller.

Det er viktig å tilgjengeliggjøre data løpende,selv om forvaltningsorganet selv kanskje ikkeanser informasjonen for å være feilfri eller kom-plett. Utgangspunktet for tilgjengeliggjøringen børvære hva som er praktisk mulig. Bruk av data avandre enn den offentlige virksomheten kan ogsåbidra til å heve kvaliteten på egne data gjennomtilbakemeldinger fra viderebrukere.

En viktig forutsetning for viderebruk er atdatasettene gjøres tilgjengelig i maskinlesbare for-mat. Forslagene til endringer i offentleglova skalforenkle dette. Regjeringen vil også følge opp kra-vet om maskinlesbare format gjennom en revide-ring av «Retningslinjene ved tilgjengeliggjøring avoffentlige data», som ble publisert av Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet 30.november 2012.

Difi har gjennom den nylig vedtatte delversjo-nen av «Referansekatalogen for anbefalte og obliga-toriske IT-standarder i of fentlig sektor9« gitt anbefa-linger for standarder for beskrivelse av datasett og

Boks 14.3 Geonorge – oversikt og tilgang til offentlige kart og geodata

– Geonorge er nettstedet for kart og annengeografisk og stedfestet informasjon (geo-data) i Norge. Her kan brukere av kart oggeodata søke etter og få tilgang til det som ertilgjengelig av slik informasjon

– Geonorge utvikles og driftes av Kartverket påvegne av partene i Norge digitalt-samarbeidetog er et samarbeid mellom statlige og kom-munale virksomheter og andre med ansvarfor å etablere og forvalte kart og geodata.Norge digitalt-samarbeidet består av over 600ulike virksomheter.

– Geonorge gir tilgang til både basis kartdataog en rekke ulike temadata. Geonorge girblant annet tilgang til geodata knyttet til fis-keri og akvakultur, olje og gass, landbruk,arealplanlegging, fritid og folkehelse, trans-port, meteorologi, beredskap og samfunns-sikkerhet.

– Geonorge er tuftet på lov av 3. september2010 nr. 56 om infrastruktur for geografiskinformasjon (geodataloven), og lovens krav

om elektronisk tilgang til og deling av geo-data.

– Geonorge tilrettelegger for verdiøkning ogtjenesteinnovasjon. Enkle tilgangsformer(programmeringsgrensesnitt – API), åpnestandarder og gode metadata skal gjøre detenklere å utvikle innovative løsninger basertpå oppdaterte data. Data.norge.no og Geon-orge samvirker med blant annet felles høs-ting slik at data blir synlige via flere kanalerog brukergrupper.

– Geonorge er under utvikling som en del avprosjektet Ny nasjonal geoportal. Geodatainngår i mange samfunnskritiske operasjonerog brukerløsninger. Disse krever tjenestermed høy kvalitet og driftssikkerhet. Geon-orge vil i årene som kommer utvides medflere data og kobles tettere mot nasjonaleregister og digitale arbeidsprosesser.

Kilde: www.geonorge.no

9 http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder/referansekatalogen-html-versjon


datakataloger. Slike standardiserte beskrivelservil gjøre både gjenfinning og bruk av data enklerepå tvers av fagområder og sektorer.

14.3 Stordata – for mer effektiv forvaltning og verdiskaping i næringslivet

Digitalisering og automatisering gjør at det gene-reres store mengder data – dette kan være alt fraden informasjonen folk selv legger ut på internett,data som genereres i bedrifter, offentlige data somkart og trafikkdata, til sanntidsinformasjon frasensorer rundt omkring i det offentlige rom.

Stordata er bruk av stor-volum datasett, somoppdateres med stor hastighet, fra kilder med storvariasjon for å kunne trekke ut verdi (innsikt ogkunnskap), og som er basert på kilder med sikkeropprinnelse og kjent kvalitet.

Hva kan stordata brukes til?

Analyser av store datamengder er ikke noe nytt.Uthenting av informasjon fra store mengderstrukturerte data, som ofte er samlet i en virksom-hets databaser, omtaler vi gjerne som dataanalyse,eller Business Intelligence. Mange av de løsnin-gene som omtales som stordataløsninger i dag, eri realiteten løsninger for analyse av strukturertedata. Stordata kan hjelpe oss å forutse fremtiden,mens Business Intelligence gir oss kunnskap omfortiden.

Stordata kan vise oss sammenhenger som ikke er åpenbare.

Mange mener at det store potensialet i stordataligger i å få ut informasjon man ikke kan hente utgjennom tradisjonell dataanalyse. Kombinasjonenav strukturerte, ustrukturerte og sanntids datakan gjøre at vi oppdager sammenhenger vi aldriville kommet på å lete etter – for eksempel innenmedisinsk diagnostisering, forbrukeratferd ellerkriminalitetsbekjempelse.

Stordata kan hjelpe oss å forutse adferd og hendelser

Med utgangspunkt i historiske data (hva andrehar gjort gitt samme omstendigheter) kombinertmed sanntidsdata (hva kunden, pasienten, den kri-minelle, eller innbyggeren gjør akkurat nå) kanman forutse hendelser eller behov. Man kan tenkeseg at stordata i fremtiden kan brukes for eksem-pel til å skreddersy tjenester til den enkelte inn-bygger, og å levere disse akkurat når det er brukfor dem.

Kommunal- og moderniseringsdepartementethar fått gjennomført en studie som vurderermuligheter og utfordringer med bruk av stordata,med særlig vekt på offentlig sektor.10 Utrednin-gen tyder på at offentlig sektor så langt i liten gradutnytter potensialet som ligger i denne teknolo-gien, men at flere offentlige virksomheter vurde-rer bruk av stordata framover.

Boks 14.4 Big Insight

Big Insight – Statistics for the knowledge econ-omy er et nytt senter for forskningsdrevet inn-ovasjon (SFI). Norsk Regnesentral er initiativ-taker, og de har med partnere som ABB,DNB, DNV-GL, Gjensidige, Norsk Hydro,NAV, Skatteetaten og Telenor. Formålet er åutvikle nye metoder innen statistikk og mas-kinlæring som kan håndtere store datameng-der. Metodene inkluderer det å forstå ufor-klarte mekanismer og sammenhenger,avdekke skjulte mønstre, og å fremsette spis-sede spørsmål. Gjennom dette ønsker man åbidra til dypere innsikt og bedre beslutninger. 10 Kartlegging og vurdering av stordata i offentlig sektor.

Vivento. 2015.

Figur 14.1 Stordata vs dataanalyse.

Kilde: The big data revolution. Kolb. 2013.

Ting du vet

Ting du ikke vet

Det du spør om

Det du ikkespør om

Business intelligence

Data discovery


14.3.1 Offentlig sektors rolle

Det offentlige har to viktige roller knyttet til stor-data:– Myndighetene påvirker rammebetingelser: Myn-

dighetene har ansvar for å sørge for nødven-dige rammebetingelser – både for å legge tilrette for bruk av stordata, men også for å sikreat teknologien ikke blir misbrukt.

– Stordata i offentlig tjenesteproduksjon: Detoffentlige leverer en lang rekke tjenester tilinnbyggere, organisasjoner og næringsliv.Bruk av stordata til analyser og for å forutseadferd, hendelser og behov kan gi bedre ogmer effektive offentlige tjenester.

Myndighetene kan påvirke en rekke rammebe-tingelser for stordata. Rammebetingelseromhandler spørsmål som eierskap og opphavsretttil data, tilgang på kompetanse innen dataanalyse,personvern, standarder, tilgjengeliggjøring avoffentlige data for viderebruk, bruk av markeds-løsninger.

Et lovområde som ofte utfordres av stordata erpersonvernet (se kapittel 19 for generell omtale avpersonvern). To viktige personvernprinsipper er

prinsippene om formålsbestemthet – det at databare brukes til det formålet de er samlet inn for –og dataminimalisering, som tilsier at man ikkesamler inn mer data enn det man trenger, og atdataene slettes etter bruk.

Disse prinsippene står i direkte strid med debehovene man har når man ønsker å gjøre storda-taanalyser: Poenget her er jo nettopp at man gjen-nom å bruke data til nye formål kan finne nye ogspennende sammenhenger man ikke hadde tenktpå. Man ønsker derfor å lagre mest mulig opplys-ninger, og å bruke opplysninger til noe annet enndet opprinnelige formålet. Datatilsynet har skre-vet en egen rapport om personvern og stordata.11

For å kunne utnytte potensialet i stordata er detviktig at personvernet ivaretas på en betryggendemåte.

Bruk av stordata krever ikke bare tradisjonellIKT-kompetanse, men også statistikk- og analyse-kompetanse og kompetanse på å visualisere møn-stre og sammenhenger. Dette kaller man «datavi-tenskap». Denne kompetansen skal gjerne kommei tillegg til fagkompetanse på det området hvoranalysen skal gjøres – for eksempel innen bygg,medisin eller arbeid med å avdekke trygdesvindeleller økonomisk kriminalitet. Kompetanse innenpersonvern, opphavsrett og informasjonssikkerhetvil også være viktig i stordata-sammenheng.

Andre relevante områder myndighetene kanpåvirke er krav til og utvikling av standarder ogspørsmål som eierskap og opphavsrett til data.Dette siste er spesielt relevant i forbindelse medtilgjengeliggjøring av offentlige data.

Tilgang til åpne offentlige data er en viktig for-utsetning for bruk av stordata. For at dataene skalvære til nytte i stordatasammenheng er det viktigat de tilgjenggeligjøres i samsvar med Retningslin-jer ved viderebruk av offentlige data12 som blantannet krever at datasett skal publiseres i maskin-leselig format og følges av en beskrivelse av deresinnhold (metadata). God informasjonsforvaltningi offentlige virksomheter vil gjøre det enklere ålegge ut data for viderebruk.

Særlig innen kultursektoren er det gjerneknyttet opphavsrett og databasevern til data somkan være interessante for stordataanvendelser.Dette kan for eksempel gjelde kataloger, slik somBIBSYS.

I en del sammenhenger er det også uklarthvem som faktisk eier dataene. Selv om eierska-

Boks 14.5 Eksempler på bruk av stordata i offentlig sektor

Vegdirektoratet er i ferd med å teste ut storda-tateknologi, både til planlegging av veivedlike-hold, trafikkavvikling og kapasitetsplanleg-ging i veinettet. Innen samferdsel gir databa-serte analyser mer effektiv ressursbruk gjen-nom vedlikeholdsplanlegging, men ogsåbedre datagrunnlag for å vurdere hvilke inves-teringsprosjekter som gir positiv samfunns-økonomisk effekt.

Direktoratet for byggkvalitet vurderer brukav stordata til å analysere norsk bygnings-masse for å få bedre kunnskap når de skalutarbeide regelverk. Mulige datakilder er:Loggdata fra forsikringsselskap, takstmenn,ettårsbefaringer, byggovertakingsdata fra kla-ger, data fra forvaltnings-, drifts- og vedlike-holdssystemer, informasjon fra eiendomsme-glere, tilsynsmyndigheter og skadearkiv hosByggtek/Sintef. Statsbygg samler i dag inn oganalyserer data fra egne bygg for å bedrekunne planlegge vedlikehold.

11 Big Data-personvernprinsipper under press. Datatilsysnet.2013.

12 Publisert av Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte-mentet 30. november 2012.


pet til datagrunnlaget er godt definert, så er detikke like åpenbart hvem som eier nye datasettsom oppstår som følge av at man setter sammenog analyserer datasettene. Det kan også væreuklart eierskap for data som produseres som følgeav en prosess der datainnsamling skjer via senso-rer og målere.

Stordata i offentlig tjenesteproduksjon

Det er naturlig å anta at stordata, sammen medteknologier som automatisering og kunstig intelli-gens, vil kunne endre hvordan det offentlige dri-ver tjenesteproduksjon i fremtiden. Utviklingeninnen stordata og automatisering vil kunne endrearbeidsoppgaver som saksbehandling, medisinskdiagnostisering eller ulike kontrolloppgaver. Pro-duktivitetskommisjonen peker blant annet på atautomatisering av saksbehandling og mulighetenfor kommunikasjon på tvers av IT-systemer vilkunne påvirke hvordan offentlige oppgaver orga-niseres og utformes i fremtiden.13

Stordata er et forholdsvis nytt felt og utviklin-gen av offentlige tjenester fremover vil måtte tahensyn til hvilke muligheter stordata gir. Vivento-studien, nevnt tidligere, peker på noen felt somdet er viktig at myndigheter har fokus på dersomman skal få utnyttet potensialet ved bruk av stor-data i offentlig sektor:– Behovet for ny kompetanse på området– Personvern og informasjonssikkerhet– Økt tilgjengeliggjøring av offentlige data– Eierskap til data og opphavsrettslige spørsmål– Behov for forskning– Markedsutviklingen innen stordata

Det er samtidig viktig å se sammenhenger mel-lom disse temaene, noe som EU-kommisjonenkaller for et «økosystem for stordata». Regjerin-gen vil vurdere behovet for å gå inn i disse pro-blemstillingene ut fra aktuelle anvendelsesområ-der og gevinstpotensialet for offentlig sektor ogsamfunnet for øvrig.

EU-kommisjonen mener europeisk industrikan øke sin konkurransekraft dersom den greierå utnytte det potensialet som ligger i stordata.Kommisjonen har derfor etablert en såkalt PPP –Public Private Partnership – for å koble sammenindustri, forskningsmiljøer og EUs storeforskningsprogram Horisont 2020 i arbeidet medstordata. Norge deltar i Horisont 2020.

Regjeringen vil stimulere til at norsk industriog norske forskningsinstitusjoner nyttiggjør seg

EUs forskningsprogrammer og deres finansier-ingsmuligheter. Det legges særlig vekt på å mobi-lisere offentlige virksomheter til deltakelse i Hori-sont 2020 for å utforske mulighetene med stor-data.

Også OECD, hvor Norge deltar, gjennomførerarbeid for å vurdere hvordan man bedre kanutnytte potensialet i stordata.14

14.4 Smarte byer

Urbanisering og byvekst er viktig for Norges øko-nomiske utvikling. Produktivitetskommisjonenpeker i sin første rapport15 på sammenhengenmellom byers attraktivitet og produktivitet. Stor-byen gir stordriftsfordeler i form av større marke-der, flere leverandører og større tjeneste- og infra-strukturtilbud. Et stort arbeidsmarked styrkerarbeidsgivers mulighet til å besette jobber medriktig kompetanse, og arbeidstakere har størremuligheter til å finne en egnet jobb. Storbyenesarbeidsmarked gir økte valgmuligheter, noe som isin tur gjør byene attraktive for både bedrifter ogpersoner. Begge disse faktorene gir en selvfor-sterkende produktivitetsvekst. Attraktive byersom lykkes i å tiltrekke seg næringsaktivitet oghøyt utdannet arbeidskraft vil også styrke sitt inn-tektsgrunnlag.

Samtidig byr urbanisering og byvekst på ulikeutfordringer. Det kan være i form av press påinfrastruktur, lokal forurensning, trengsel og kø itrafikken og press på kollektivtransport.

Smart anvendelse av digital teknologi

I smart anvendelse av digital teknologi ligger detmuligheter for å løse mange av byenes utfordrin-ger i fremtiden. Digitalisering vil spille en sentralrolle i å gjøre byene bærekraftige og attraktive åleve i. IKT har etter hvert blitt synonymt medbegrepet «smart», fordi IKT lar oss løse mangeutfordringer på nye og mer effektive måter.Begrepet «smarte byer» har slått rot internasjo-nalt som en samlebetegnelse på innovative, IKT-baserte måter å organisere små og store deler avlivet i byene.

Formålet med «smarte byer» er å fornye, for-enkle og forbedre byene både fra innbyggernes,næringslivets og offentlig sektors perspektiv.«Smarte byer» er et begrep som inkluderer

13 NOU 2016: 3

14 Data-Driven Innovation: Big Data for Growth and Well-Being. OECD. 2015.

15 NOU 2015: 1, kap. 7


mange fagområder, og begrepet forandres i taktmed den teknologiske og samfunnsmessige utvik-lingen. Derfor kan definisjonen på hva som er en«smart by» variere. Denne meldingen legger føl-gende definisjon til grunn:

En smart by bruker digital teknologi til å gjørebyene til bedre steder å leve, bo og arbeide i.Smartbyinitiativer har som mål å forbedreoffentlige tjenester og innbyggernes livskvali-tet, utnytte felles ressurser optimalt, øke bye-nes produktivitet, samt å redusere klima- ogmiljøproblemer i byene.

Bruk av stordata i smartbyutvikling

Bruk av stordata i både byer og distrikter kan hastor betydning for bedre ressursbruk, både medhensyn til infrastruktur, byplanlegging, mobilitet,helse, livskvalitet og mye mer. I byer mottas ogregistreres store datamengder fra ulike kilder.Disse kan for eksempel være sensorer som utplas-seres i byenes infrastruktur, satellitter, trafikkover-våking, kjøretøy, bygningers driftssystemer, værog klima, geologiske målinger og geografisk infor-masjon. Data kan sammenstilles og analyseres slikat de bidrar til en effektiv utnyttelse av byenes res-surser.

Figur 14.2 Smarte byer – eksempler på anvendelsesområder og tjenester.

Kilde: KMD.

Smartebyer

Energi-effektivisering

Infrastruktur-og drifts-

overvåkning

Vann- ogavløps-

overvåking(sensor)

Luftkvalitet-overvåkning

(sensor)

Drift avrenovasjon

(sensor)

Offentligetjenester isamarbeid

Info-tjenester

med åpneoffentlige

data

Åpen by-admini-strasjon

Prediktivesystemer(data fra sensorer)

Intelligentovervåkning(samle datai ett panel)

Intelligentetransport-systemer

(ITS)Sensor-basert

parkerings-styring

Digitalebilett- ogrutetid-

systemer

Lokal strøm-produksjon

Intelligentstrømstyring(AMS/Smart

grid)Elektriskebiler og

bildeling

Systemerfor by-

planlegging

Åpne data ogkollaborative

tjenester

Databasertbeslutnings-

støtte

Transport ogmobilitet


Internasjonal konkurranse

Konkurransen om å tiltrekke seg innbyggere ogbedrifter som bidrar til å øke skattegrunnlaget blirhardere, ikke bare mellom norske byer, men ogsåmellom europeiske byer. Et europeisk innova-sjonspartnerskap (EIP) på Smart Cities bidrarmed store ressurser fra Horisont 2020 tilforskning på området. Et fyrtårnprosjekt her erprosjektet «Triangulum» der Eindhoven, Man-chester og Stavanger er de tre ledende byene.

Bærekraftige og attraktive byer

Regjeringen legger til grunn at byene skal værebærekraftige og attraktive. Byene skal legge tilrette for innbyggernes og næringslivets behov.Bærekraftbegrepet har en sosial, økonomisk ogmiljømessig dimensjon. De store byene har storeutfordringer i arbeidet med samordnet bolig-,areal- og transportplanlegging. Noen utfordringermå løses innenfor et regionalt perspektiv, andre uti fra et hverdagslivsperspektiv, mens andre igjenkrever overordnet, nasjonal oppfølging og koordi-nering. IKT vil spille en viktig rolle.

Under Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentets program Plansatsing mot store byer bledet i 2015 lyst ut midler til prosjekter i de fire stør-ste byene under hovedtema bolig-, areal- og trans-portplanlegging for en bærekraftig og attraktivbyutvikling. Smartbyløsninger og smart bruk avIKT inngår som tema i denne ordningen og enrekke av prosjektene som fikk innvilget midler,har disse aspektene med.

Smarte løsninger innenfor energiog transportsektoren

Urbane områder står for omtrent 70 prosent avverdens energiforbruk og energi-relaterte klima-gassutslipp.16 90 prosent av Norges befolkningbor i byer og byregioner.17 Smartbyprosjekter vilkunne være kostnadseffektive virkemidler for åredusere klimautslipp fra byer. Spesielt gjelderdette prosjekter knyttet til energibruk, transportog arealplanlegging.

Antakelig vil rundt 80 prosent av de bygnin-gene som er bygget i dag fortsatt stå om 40 år.Eksisterende bygningsmasse utgjør den størsteutfordringen når det gjelder byggsektoren. Øktbruk av ny teknologi vil kunne bidra til energiopp-gradering av eldre bygninger som ikke tilfredsstil-ler dagens tekniske krav. For mange verneverdigebygninger hvor større bygningsmessige inngreper uheldig vil nye teknologiske løsninger innenenergi og sikkerhet være viktig. Spesielt interes-sant, både i nye og eldre bygninger, er systemermed smart grid, hvor bruk av intelligente målere(AMS – avanserte måle- og styringssystemer)brukes til både overvåking og styring.

Bruk av ny og fremtidsrettet teknologi vil bliviktig for å realisere de politiske målene for trans-portsektoren. Sektoren står overfor en rekke

Boks 14.6 Triangulum-prosjektet

Stavanger kommune, sammen med flere lokalepartnere fra næringsliv og akademia, har gjen-nom deltakelse i et større smartbyprosjekt iEUs rammeprogram Horisont 2020 fått statussom en av 11 europeiske fyrtårnsbyer. Lokalepartnere og eksempler på bidrag i Triangulum-prosjektet:– Stavanger kommune skal videreutvikle

systemer for energioppfølging og bidra til atbygg for offentlige formål blir enda smartere.Kommunen har valgt ut to byakser, nord-sør(Paradis – Hillevåg) og øst-vest (Forus).Disse områdene, som det allerede finnes ved-tatte planer for, vil være testområder for part-nerskapets løsninger. Kommunen skal ogsåbygge ny energisentral i sentrum

– Lyse Energi skal vise hvordan fiber kanutnyttes til energieffektivisering, hjemmeau-tomasjon og innovative løsninger for video-kommunikasjon og lading av elkjøretøyer.

– Rogaland fylkeskommune skal gjennomføreprøveprosjekt med batteridrevne elbusser.

– Greater Stavanger skal stå for regional kom-petansedeling og kommunikasjon i Stavan-gerregionen.

– Universitetet i Stavanger skal utvikle en nett-sky-løsning for å samle data og utvikle kunn-skap for hele prosjektet og bidra med kunn-skap om energieffektivisering.

16 Better Growth Better Climate, the New Climate EconomyReport, the Synthesis Report, part II. The Global Commis-sion on the Economy and Climate. 2014.

17 http://www.byerogdistrikter.no/hvorfor-en-melding-om-byer-og-distrikter/


store utfordringer knyttet til blant annet trafikk-sikkerhet, kapasitet, miljø og klima. Økt bruk avsåkalte intelligente transportsystemer (ITS) kanbidra til å løse flere av disse utfordringene. MedITS menes systemer for anvendelse av informa-sjons- og kommunikasjonsteknologi i transport-sektoren.

Hensikten med ITS er å påvirke atferd og for-bedre transportløsninger og trafikkavvikling slikat man oppnår bedre framkommelighet, trafikk-sikkerhet, miljø, klima, tilgjengelighet og bruker-tilfredshet. Eksempelvis kan gode ITS-systemerfor trafikkstyring for både vei og kollektivsekto-ren i urbane områder gi mer effektiv bruk aveksisterende kapasitet i infrastrukturen, bedretrafikkflyt, mindre lokal luftforurensning og min-dre utslipp. ITS bidrar til at transportinfrastrukturkan utnyttes bedre og kan gi mer effektiv, fleksi-bel, sikker og miljøriktig transport.

Stortinget vedtok mot slutten av 2015 en lovom intelligente transportsystemer (ITS-loven).Loven gjennomfører EUs ITS-direktiv i norsk rettog skaper et hjemmelsgrunnlag til å sikre at ITS-applikasjoner og tjenester skal kunne samvirkebåde innad i Norge og på tvers av landegrenser iEØS-området. Flere storbyer i Europa, blant disse Stockholm

og Amsterdam, ser utvikling av smartbyteknologisom en ny vekstnæring, og kobler gjerne aktivite-ten mot satsing på IKT-intensive gründermiljøer.Erfaringer fra byer som leder an i smartbyutvik-lingen i USA og Europa18 tyder på at de byenesom lykkes best er de som forankrer smartby-tenkning i sine visjoner og ordinære langtidspla-ner.

De fleste norske byer er for små til å investerei smartbykompetanse og -teknologi på sammenivå som store byer i Europa, USA og Asia. Nor-ske byer kan likevel bruke teknologi til å utnytteressursene bedre. Det kan ofte være en fordel atprosjektene er mindre; det innebærer mindrerisiko og større mulighet for prøving og feiling. Imange tilfeller er norske smartbyprosjekter finan-siert av FoU-midler. Dette er viktig og nyttig, mendet er viktig at byene leter internasjonalt etter vel-prøvde løsninger fra andre byer av samme stør-relse og med like utfordringer. Kompetanseover-føring mellom byer i Norge og byer med tilsva-rende utfordringer og forutsetninger både nasjo-nalt og internasjonalt er viktig.

Boks 14.7 Intelligente transportsystemer (ITS)

For å utløse potensialet i ITS til å nå transport-politiske mål er det viktig at ITS-applikasjonerog løsninger virker sammen og er interopera-ble («snakker sammen»), på tvers av uliketransportformer, på tvers av administrativegrenser, på tvers av offentlig og privat virk-somhet, og på tvers av landegrenser i EØS-området. Sistnevnte er en viktig grunn til atEU i 2010 vedtok Direktiv 2010/40/EU «omen ramme for innføring av intelligente trans-portsystemer innen veitransport og for gren-sesnitt mot andre transportformer». Direkti-vet skal understøtte gjennomføringen av hand-lingsplanen for ITS i Europa (ITS Action plan,COM(2008) 886) og gir EU-kommisjonen full-makt til å utarbeide spesifikasjoner og standar-der for å sikre kompatibilitet, samvirknings-evne og kontinuitet for ITS på tvers av lande-grenser i EU. Direktivet ble tatt inn i EØS-avta-len høsten 2011. 18 Getting smarter about smart cities. Brookings institution/

ESADE. 2014.

Boks 14.8 FRAM Smart Cities initiativ

Innovasjon Norge lanserte i 2015 programFRAM Smart Cities initiativ i Europa der åttelovende norske teknologiselskaper er med.Målet for programmet er å åpne dører ogfremskynde ekspansjonen inn i det europeiskemarkedet. Innovasjon Norges program gårover åtte måneder i Spania og Storbritannia,med fem intensive to-dagers seminarer sominneholder ferdighetstrening og erfaringsut-veksling. Både i Spania og i Storbritannia erdet etablerte kompetansemiljøer for urbaninnovasjon, og større byer som fungerer som«Living Labs» for teknologiselskaper somønsker å teste og synliggjøre sine løsninger.Disse miljøene tiltrekker seg ledende digitaleselskaper og er derfor unike kompetanse- ognettverksarenaer for norske gründere ogSMBer.


Regjeringen vil:

• Ta initiativ til studier som skal kartleggedelingsøkonomien i et norsk perspektiv, her-under pågående initiativer og det økonomiskeog verdiskapende potensialet.

• Understøtte arbeidet i, og vurdere oppfølgingav innstillingen fra, utvalget som er satt ned forå vurdere utfordringer og muligheter somdelingsøkonomien reiser.

• Gjøre enkelte endringer i offentleglovasbestemmelser om viderebruk. Disse endrin-gene vil gjøre det enklere å tilgjengeliggjøreoffentlige data med mål om å legge til rette forat flere datasett gjøres tilgjengelig og økt vide-rebruk av disse.

• Utarbeide strategier og handlingsplaner for økttilgjengeliggjøring av data innenfor kultur, geo-data og statlige utgifter innen utløpet av 2016.

• I kommende Nasjonal Transportplan, som skallegges frem i 2017, skal strategi for tilgjengelig-gjøring av data innenfor transportsektorenomfattes.

• Utarbeide strategi eller handlingsplan for økttilgjengeliggjøring av forskningsdata innenutgangen av 2017.

• Følge opp kravet om maskinlesbare formatgjennom en revidering av «Retningslinjene vedtilgjengeliggjøring av offentlige data»19.

• Følge med på den teknologiske utviklingeninnen stordata og vurdere behovet for en stra-tegi for bruk av stordata i offentlig sektor.

• Styrke mobiliseringen av norske offentligevirksomheter til deltakelse i relevant EU-forsk-ning.

• Komme tilbake til bruk av intelligente trans-portsystemer (ITS) i forbindelse med Stor-tingsmeldingen om Nasjonal transportplan2018–2029 som etter planen legges frem forStortinget våren 2017.

• Vurdere behov for tilrettelegging for smartby-utvikling i Norge.

19 Publisert av Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte-mentet 30. november 2012.


15 En digital hverdag for alle

Brukeren i sentrum er en av fem hovedprioriterin-ger i IKT-politikken. Med brukeren menes inn-byggere, offentlige og private virksomheter samtfrivillig sektor. Dette innebærer at brukerne, ogbrukernes behov, skal være det sentrale utgangs-punktet ved digitalisering av offentlig sektor ogstå sentralt i IKT-politikken for øvrig.

Selv om Norge har høy bruk av IKT i befolk-ningen, er det mange som av ulike grunner ikkefår tatt del i den digitale utviklingen. En av hoved-prioriteringene i IKT-politikken er digital kompe-tanse og deltakelse. Digital kompetanse skal, fragrunnopplæringen og gjennom alle faser i livet,styrkes for å sikre deltakelse og tillit til digitaleløsninger. Digitale tjenester skal også være lette åforstå og lette å bruke.

15.1 Digital deltakelse og kompetanse

Den teknologiske utviklingen går raskt og vil fort-sette i høyt tempo. Kunnskapsbehovene, både tek-niske ferdigheter og forståelse av hva nye løsnin-ger innebærer, vil øke tilsvarende. Dette skjer selvom tjenestene og produktene ofte blir enklere ogbilligere. Det vil derfor være behov for innsats ogprioritering fra myndighetene rettet mot befolk-ningens digitale kompetanse parallelt med at tje-nestene digitaliseres.

Regjeringen legger til grunn at heving av kom-petanse innen IKT, og bruk av digitale verktøy ogtjenester, må behandles i et livsløpsperspektiv.Brukernes kompetansebehov må ivaretas fragrunnskolen via høyere utdanning, gjennomarbeidslivet, og også omfatte seniorer, pensjonis-ter, hjemmeværende og trygdede.

I dag er det internett i de fleste norske hjem.96 prosent av de mellom 16 og 79 år har bruktinternett de siste 3 månedene.1 88 prosent av demellom 9 og 79 bruker internett daglig.2

Norge er på verdenstoppen når det gjelder til-gang til og bruk av internett, men fortsatt er detmange tusen som har liten eller ingen kunnskap

om bruk av digitale verktøy. Dette gjelder særskiltde over 65 år og førstegenerasjons innvandrere fraikke-vestlige land. Den økte tilstrømningen avasylsøkere og flyktninger gjør utfordringenestørre. Forhold som dårlig privatøkonomi, lavspråkkompetanse og lite kunnskap om offentligforvaltning bidrar også til å skape digitale skille-linjer.

Språkteknologi er en forutsetning for at språkskal kunne overleve som bruksspråk i et modernesamfunn. Samiskspråklige digitale tjenester ogprodukter er avgjørende for å gi samisktalendemulighet til demokratisk deltakelse og rett tilspråk.

Regjeringen har lagt fram en melding til Stor-tinget om utenforskap og voksnes læring som skalutvikle en samordnet og helhetlig politikk forvoksne med lite utdanning og svake grunnleg-gende ferdigheter inkludert IKT-ferdigheter.3

Målet er at den enkelte skal ha kompetanse ogferdigheter som kan danne grunnlag for en stabilog varig tilknytning til arbeidslivet. Meldingen serpå hvordan opplæringstilbudene i grunnleggende

1 SSB – IKT i husholdningene. 2015. 2. kvartal2 SSBs mediebarometer 2014

3 Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse –samordnet innsats for voksnes læring.

Boks 15.1 Tilskuddsordning for basiskompetanse i frivilligheten

Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk(Vox) lyste i 2015 for første gang ut opplæ-ringsmidler til frivillige organisasjoner gjen-nom tilskuddsordningen Basiskompetanse ifrivilligheten (BKF). BKF er et virkemiddel iregjeringens kompetansepolitikk, og er et sup-plement til tilskuddsordningen Basiskompe-tanse i arbeidslivet (BKA). Frivillige organisa-sjoner kan søke støtte til å arrangere kurs forvoksne i en eller flere grunnleggende ferdig-heter, det vil si lesing, skriving, regning, IKT-ferdigheter og muntlige ferdigheter i norsk.Målgruppen er primært voksne med kort for-mell utdanning.


ferdigheter, inkludert IKT-ferdigheter, kan gjøresmer attraktive og tilgjengelige.

Nasjonalt program for digital deltakelse – Digidel 2017

Ansvaret for å heve befolkningens digitale ferdig-heter og kompetanse er spredt. Kommunene haransvar for grunnskoleopplæring for barn, unge ogvoksne med rett til grunnskoleopplæring, mensfylkeskommunene har ansvar for videregåendeopplæring. Kommunene og fylkeskommuneneskal i denne sammenheng sørge for at digitaleferdigheter, som en av de fem grunnleggende fer-dighetene beskrevet i kunnskapsløftet (LK-06), eren del av skolegangen4. Arbeidsgivere som tren-ger ansatte med digital kompetanse gir egen opp-læring og benytter seg også av tiltak og kursopp-legg fra private og offentlige aktører. NAV harogså tiltak for de som trenger mer kompetanse førde kan konkurrere på arbeidsmarkedet på linjemed andre.

Disse tilbudene er med på å sørge for at Norgeligger på verdenstoppen når det gjelder tilgang til,og bruk av, IKT. Det er likevel flere som fallerutenfor disse tiltakene, og dermed ikke har mulig-heten til å tilegne seg den kunnskapen som trengsfor å være en digital innbygger.

I 2015 lanserte regjeringen Digidel 2017,Nasjonalt program for digital deltakelse. Program-met skal bidra til å øke antallet innbyggere somdeltar i det digitale samfunnet.

I regi av programmet er det satt i gang, oggjennomført, ulike tiltak og aktiviteter. Ett avdisse er etablering av et eget nettsted «Digi-del.no» hvor det er utviklet og publisert et utvalgopplærings- og veiledningsmateriale. Til bruk fordem som tilbyr, eller ønsker å tilby, kurs forutvalgte målgrupper. Dette er tilgjengelig på bok-mål, nynorsk og samisk, og prøves nå ut av flerekursansvarlige rundt omkring i landet. Digidel.nolegger til rette for å dele opplæringsverktøy medandre i hele Norge. Digidel.no skal på dennemåten bidra til å støtte de som allerede gjennom-fører denne typen opplæring og inspirere, tryggeog hjelpe de som ønsker å igangsette tiltak for øktdigital kompetanse.

I regi av programmet er det også gjennomførtegne samarbeidsarenaer som retter seg primærtmot kurs, og opplæringsansvarlige. Det skal ogsåbli utarbeidet et magasin for eldre som skal bidratil å inspirere flere til å bli med i det digitale sam-

funnet. Flere av programmets samarbeidsaktører,som for eksempel Seniornett Norge, Elkjøp, DNB,Telenor og Microsoft har også hatt ulike tiltak ogaktiviteter, sammen med viktige statlige aktørersom NAV og Skatteetaten. I regi av programmetvil det også i samarbeid med Forum for offentligservice utvikles tilrettelagte «nanokurs», korteinstruktive nettkurs, som retter seg mot ansatte ikommunenes førstelinjetjeneste.

Det å legge til rette for at læringsressurser ertilgjengelig og blir tatt i bruk, å utvikle formid-lingskompetansen hos ansatte som på ulike måterveileder brukere, for eksempel i bibliotek ellerkommunal serviceforvaltning og å kartlegge sta-tus når det gjelder befolkningens digitale kompe-tanse, er identifisert som viktige innsatser for detvidere arbeidet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementetvil også lyse ut tilskudd på 2 millioner rettet motopplæring i grunnleggende digital kompetanse ide delene av landet der det er få tilbud i dag.

Digidel 2017 samarbeider med ulike virksom-heter fra offentlig, privat og frivillig sektor somallerede driver med opplæring og kursvirksomhetslik at enda flere innbyggere kan få tilegnet segdigital kompetanse. Digidel 2017 har etablert etsamarbeid med DNB, Microsoft og Telenor knyt-tet til deling av opplæringsressurser og kunnskapinkludert samarbeidsarenaer for kurs- og opplæ-ringsansvarlige.

Opplæringsressursene som utvikles underDigidel 2017-programmet skal ivaretas og forval-tes slik at de er tilgjengelige også etter program-mets avslutning i 2017.

4 http://www.udir.no/Læreplaner/Grunnleggende-ferdigheter

Boks 15.2 Digidel 2017 – visjon og hovedmål

Norge skal være et av de fremste landene iverden når det gjelder antallet innbyggeresom deltar digitalt uavhengig av alder, kjønn,bosted, utdanning og yrkesdeltakelse.

Innen utgangen av 2017 skal Digidel-pro-grammet ha bidratt til en markant nedgang iantallet innbyggere som er svake brukereeller ikke-brukere av internett og digitaleverktøy. I programmet deltar Bufdir, Deltasen-teret, Difi, IKT-Norge, Nasjonalbiblioteket,NorSIS, Norsk Bibliotekforening, Seniornettog Vox. DNB, Microsoft og Telenor er hoved-samarbeidspartnere for Digidel 2017.


Folkebibliotekene bidrar til digital kompetanseheving

Et moderne bibliotek må være en digital kunn-skapsressurs. Det vil si at kunnskap og kultur skalgjøres gratis tilgjengelig for landets innbyggere,både fysisk og på nett. Mange folkebibliotek eraktive når det gjelder å bidra til digital deltakelseog heve den digitale kompetansen i befolkningen.

Den digitale utviklingen innebærer nye mulig-heter for, og krav til, bibliotektjenester. I henholdtil lov om folkebibliotek skal folkebibliotekenefremme opplysning, utdanning og annen kulturellvirksomhet. Ved en lovendring som trådte i kraft1. januar 20145, fikk folkebibliotekene et klareresamfunnsoppdrag som arena for læring og kul-turopplevelser. I lovendringen ble blant annet for-målsparagrafen endret slik at det nå er slått fast atfolkebibliotekene skal være en arena og møte-plass for formidling, offentlig samtale og debatt. Iforarbeidene til loven er det også tydeliggjort atloven er teknologinøytral og at digitale tjenesterskal være en del av folkebibliotekenes tilbud.

Kulturdepartementet la høsten 2015 frem ennasjonal bibliotekstrategi for 2015–2018. Strate-gien har konkrete løsninger for å styrke folkebibli-

otekene som aktive formidlere av kunnskap ogkulturarv, og legger til rette for folkebibliotekenesom aktuelle og uavhengige møteplasser og are-naer for offentlig samtale og debatt. Det er kom-munene som eier bibliotekene og hovedtyngden

5 Prop. 135 L (2012–2013) Endringer i lov om folkebibliotek.

Figur 15.1 Forside Digidel.no – Program for digital deltakelse.

Kilde: Digidel.no

Tips og råd til kursholdere

Bare peke, ikke røre En instruktør kan forklare og peke, men det er kursdeltageren som skal utføre handlingene. Dette bidrar til bedre opplæring og gjør deltakerne tryggere på seg selv.

Alle må få den hjelpen de trenger Gjør det tydelig at det er mulig å få assistanse underveis i kurset om man trenger det. Pass på at ingen føler seg dumme dersom de må spørre flere ganger eller gjør feil.

Ressurser

Ressursene på digidel.no er delt i to kategorier. Digidelpakkene erundervisningspakker utviklet under programmet Digidel 2017 mens Andre ressurser er nedlastbare pakker og lenker til ressurser utviklet av frivillige bidragsytere. Ressursene er delt inn etter nivå på innholdet. Alt materialet er fritt å bruke i egen undervisning.

For å laste opp ressurser du har laget til digidel.no trykker du her.

Som kursholder behøver du ikke å ha veldig høy digital

kompetanse - det viktigste er at du behersker temaet du skal

undervise i.

KURSHOLDER

DigidelpakkerDigidelpakkene er undervisningspakker som fokuserer på

grunnleggende digitale ferdigheter. Pakkene er nedlastbare

og er tilgjengelige på bokmål, nynorsk og nordsamisk.

Digidelpakkene

Boks 15.3 Nasjonal biblioteksstrategi

I Nasjonal bibliotekstrategi 2015–2018 leggesdet vekt på at folkebibliotekene skal være enlæringsarena og at bibliotekenes veilednings-tilbud for grunnleggende digital kompetanseskal styrkes gjennom programmet Digidel2017. Dette forutsetter økt kompetanse, menogså bevisst prioritering av ressurser til vei-ledningsarbeidet og tilgang på investerings-midler til nødvendige hjelpemidler som kanbenyttes i opplæringen. Nasjonal bibliotekstra-tegi peker ut infrastruktur som et viktig sat-singsområde. Det skal utvikles felles løsningerfor alle bibliotek, slik at ressurser som i dag erbundet i noen fellesoppgaver kan frigjøres tilandre formål, som f.eks. tilbud om digitalkompetanse.


av utviklingsarbeidet må drives frem av bibliote-keierne selv. Strategien angir hvilke grep statentar, som kan bidra til å stimulere til denne utviklin-gen.

For å bidra til et løft for utviklingen av bibliote-ket som møteplass, digital arena og den allmennebibliotekutviklingen, er det utviklet en ny modellfor tildeling av prosjekt- og utviklingsmidler somforvaltes av Nasjonalbiblioteket. Midlene skal dis-poneres til tre hovedområder: 1) Felles infrastruk-tur, 2) tiltak for utvikling av folkebibliotekene somdebatt- og læringsarena, møteplass og formid-lingsinstitusjon, samt 3) frie og nyskapende pro-sjekter.

Innbyggernes digitale deltakelse og kommunenes rolle

Digital deltakelse og kompetanse i befolkningener en viktig forutsetning for økt verdiskaping ogvekst i samfunnet. For å unngå digitale skiller ibefolkningen, mener regjeringen at alle kommu-ner bør ha et veiledningstilbud til innbyggere somhar behov for hjelp til digital deltakelse. Ut framålgruppen for dette tiltaket (de som ikke brukerIKT, eller har lav IKT-kompetanse) bør dette væreet eller flere fysiske steder i kommunen hvor inn-byggere som har behov for det kan få hjelp til å til-egne seg grunnleggende digital kompetanse, ogfå hjelp til å ta i bruk digitale tjenester, herundertjenester fra kommunen og viktige statlige etater.Et slikt veiledningstilbud er ikke tenkt å være ennyetablering i kommunene, men mer en videre-utvikling og samordning av den innbyggerservicesom kommunene allerede tilbyr sine innbyggere.Dette kan for eksempel være en del av folkebiblio-tekenes generelle veiledningstilbud, kommunensservicekontor eller veiledning fra kommunalefagavdelinger.

Det er behov for å klarlegge nærmere ram-mene for etableringen av et slikt kommunalt vei-ledningstilbud. Gitt at alle kommuner er pålagt åha et folkebibliotek er det nærliggende å tenke atfolkebiblioteket kan spille en sentral rolle i et sliktutvidet publikumstilbud i kommunen. Folkebiblio-teket er et etablert og gratis lavterskeltilbud medgodt omdømme og god faglig kvalitet. Folkebibli-otekenes beliggenhet er dessuten allmenkjent ibefolkningen.

Konseptet vil utvikles i samarbeid med KS ogstatlige etater med mange innbyggerrettede tje-nester. Nasjonalbiblioteket, fylkesbibliotekene ogrelevante fagorganisasjoner vil involveres i pro-sessen. Kommunene vil selv bestemme hvordandette tilbudet best kan organiseres lokalt. Regje-ringen legger ikke opp til statlige føringer som

pålegger kommunene tiltak som oppgraderingerav IKT-infrastruktur eller kompetanseheving forde ansatte som skal utføre oppgaver på detteområdet.

Fra statlig side vil det også bli vurdert om stat-lige etater med innbyggerrettede tjenester(eksempelvis Skattedirektoratet eller Arbeids- ogvelferdsdirektoratet) kan bidra. Utredningen vilinkludere en vurdering av de statlige etateneseksisterende kompetansehevende tilbud og envurdering av de økonomiske konsekvensene aveventuelle nye oppgaver til de statlige etatene. Frastatlig side vil det legges til rette for at relevantelæringsressurser og erfaringsutvekslingsarenaergjøres tilgjengelig for kommunene som en hjelp iå organisere og utføre veiledningen.

Opplæringsmateriell og samarbeidsfora innendigital kompetanse er utviklet under KMDs pro-gram for økt digital deltakelse (Digidel 2017).Regjeringen vil sørge for at ressursene og samar-beidsarenaene fra programmet blir ivaretatt,utviklet og gjort tilgjengelige for kommunene somen hjelp i å organisere og utføre veiledning i digi-tal kompetanse til innbyggerne. Det vil også blianledning til å søke om mindre tilskudd for åutvikle denne opplæringsfunksjonen.

Etablering av veiledningstilbudet skal basereseg på bruk av eksisterende ressurser i kommu-nen. Likevel kan det være behov for mindre juste-ringer i kommunenes organisering av innbygger-rettede veiledningstilbud. I noen kommuner kandet også være et behov for å prioritere ressursertil å oppgradere infrastrukturen, som for eksem-pel bredbåndskapasitet, datamaskiner eller nett-brett.

Utredningen skal også omfatte en vurderingav kommunesektorens eksisterende kompetanse-hevende tilbud overfor innbyggerne, og en vurde-ring av de administrative og økonomiske konse-kvensene av eventuelle nye oppgaver til kommu-nene ved etablering av en slik veiledningstjeneste.Utredningen skal også inkludere en nærmerebeskrivelse av mulige roller for folkebibliotekene,og hvilke administrative og økonomiske konse-kvenser dette vil føre til for kommunene.

15.2 Universell utforming av IKT

Universell utforming bygger på tanken om at tje-nester skal være tilgjengelig for alle – uavhengigav alder, funksjonsevne og utdanningsnivå. I ste-det for at det utvikles spesialløsninger, er målset-ningen med universell utforming av IKT at flestmulig skal bruke de samme digitale løsningene.


Digitale tjenester skal være lette å forstå, og letteå bruke. Dette er et prioritert område i regjerin-gens IKT-politikk.

Forskrift om universell utforming av IKT-løs-ninger6 har fra 1. juli 2014 stilt krav til at alle nyeIKT-løsninger som retter seg mot allmenheten,

som nettsider og automater, skal være universeltutformet. Eksisterende IKT-løsninger skal væreuniverselt utformet innen 1. januar 2021. Regelver-ket gjør Norge til et pionerland innen ikke-diskri-minerende digitalisering, da det retter seg motbåde offentlig og privat sektor.

For virksomheter som publiserer innhold ogtilbyr tjenester på nett, innebærer universell utfor-ming at kundegrunnlaget blir større og informa-sjon kommer enklere frem til flere. Nettsider vilogså bli mer synlig i søkemotorer. Offentlige ogprivate virksomheter må sette seg inn i hva uni-versell utforming betyr for dem, og de som haransvaret for innkjøp av IKT-løsninger bør tilegneseg kunnskap om regelverket. I likhet med andreelementer som må hensyntas i utviklingen av enIKT-løsning, er det nødvendig og kostnadseffek-tivt å tenke universell utforming allerede vedutvikling og design av IKT-løsningen. En univer-selt utformet IKT-løsning er nødvendigvis ikke endyr IKT-løsning.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) haransvar for å følge opp forskrift om universell utfor-ming av IKT-løsninger, og har opprettet en tilsyn-senhet. Gjennom tiltak som statusmålinger,undersøkelser og analyser, kartlegger Difi statusog utvikling på området universell utforming avIKT i Norge. Difi informerer og veileder om uni-versell utforming av IKT, inkludert regelverk ogbeste praksis. Den viktigste informasjonskanalener uu.difi.no.

6 Vedtatt 1. juli 2013, med hjemmel i diskriminerings- og til-gjengelighetsloven § 14.

Boks 15.4 Handlingsplan for universell utforming for 2015 –

2019

Regjeringens handlingsplan for universell utfor-ming 2015–20191 ble lagt frem i januar 2016.Handlingsplanen har hovedvekt på IKT og vel-ferdsteknologi.

Handlingsplanen har blant annet tiltak somomfatter regelverksutvikling, kompetansehe-ving, tilsyn med virksomheter, e-læring, e-bøker og audiovisuelle produksjoner. Hand-lingsplanen skal også bidra til økt kompetanseom universell utforming og nye, innovative tje-nester innen IKT i universitets- og høyskole-sektoren.

1 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/handlings-plan-for-universell-utforming/id2472380/

Boks 15.5 EU med forslag til tilgjengelighetsdirektiv

Europakommisjonen la i desember 2015 frem etforslag til direktiv som skal sikre universellutforming og tilgjengelighet til enkelte produk-ter og tjenester. Direktivforslaget stiller overord-nede og funksjonelle krav til hvordan medlems-statene skal sørge for tilgjengelighet av disseproduktene og tjenestene.

Det er i dag rundt 80 millioner innbyggere iEU som har ulike former for nedsatt funksjons-evne. Det er forventet at dette antallet vil øke tilrundt 120 millioner innen 2020 som følge avEuropas aldrende befolkning. EU vil derfor lov-feste krav til universell utforming av bestemteprodukter og tjenester. Dette vil skape en merenhetlig regulering av tilgjengelighetskrav i EU,og dermed bedre bevegelighet av produkter ogtjenester i det indre markedet. Dette vil være til

fordel for så vel produsenter og leverandørersom forbrukere.

De produktene og tjenestene som er dekketav direktivet omfatter:– banktjenester; datautstyr og operativ-

systemer;– minibanker, billett- og innsjekkingsautoma-

ter;– telefon- og mobilutstyr;– TV-utstyr relatert til digitale fjernsynstje-

nester;– telefonitjenester og relatert utstyr; audiovisu-

elle medietjenester (AVMS) og relaterte tje-nester;

– transporttjenester for fly-, buss-, tog- og mari-time persontransporttjenester,

– e-bøker og e-handel.


Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger – utdanningssektoren

Utdanningssektoren er i dag ikke omfattet av for-skrift om universell utforming av IKT. Regjerin-gens visjon er et samfunn der alle kan delta, ogdet er et viktig mål for regjeringen at personermed nedsatt funksjonsevne får mulighet til å deltai utdanningen på lik linje med andre. Digital infor-masjon og digitale tjenester kan være inklude-rende, dersom prinsippene om universell utfor-ming ligger til grunn. Regjeringen vil derfor leggetil rette for økt og inkluderende bruk av IKT iutdanningssektoren.

I forbindelse med arbeidet med ny, samlet like-stillings- og ikke-diskrimineringslov vil regjerin-gen vurdere å foreslå å utvide virkeområdet tilregelverket om universell utforming av IKT tilogså å gjelde for utdanningssektoren.

15.3 Velferdsteknologi – mer makt og innflytelse til brukerne

Helse- og omsorgssektoren står overfor storeutfordringer i årene som kommer. Den demogra-fiske utviklingen med flere innbyggere, flere eldreog flere med sammensatte og komplekse behov,vil i årene framover legge et betydelig press påhelse- og omsorgstjenestene. Utfordringene kanikke løses med kun å ansette stadig flere. Samti-dig er det slik at veldig mange eldre menneskerønsker å bo lenger hjemme dersom det er prak-tisk tilrettelagt, oppleves trygt og slik at noen blirvarslet dersom det oppstår et behov for hjelp.Helse- og omsorgstjenesten kan både lage etbedre tilbud og bruke ressursene mer effektivtved å tenke nytt i måten oppgavene løses på.

Regjeringen vil skape pasientens helsetje-neste. En helsetjeneste hvor makt og innflytelseflyttes fra systemet til pasienten, brukerne ogderes pårørende. Velferdsteknologiske løsningervil her spille en sentral rolle for å oppnå dettemålet.

Velferdsteknologi kan bidra til å styrke innbyg-gerne mulighet til å mestre eget liv og helse, bidratil at flere kan bo lenger hjemme, og mer effektivbruk av ressursene i helse- og omsorgstjenesten.Mange kommuner er i gang med å prøve ut vel-ferdsteknologiske løsninger for trygghet og mest-ring. Pasienter med diabetes og KOLS, og medpsykiske lidelser, kan eksempelvis få oppfølginghjemmefra via nettbrett og mobile sensorer.Trygghetsalarmer med GPS og elektroniskelåssystemer er eksempler på velferdsteknologi

som kan gjøre mennesker mer selvhjulpne, ogredusere behovet for hjelp.

Det pågår mye arbeid på velferdsteknologiom-rådet. Flere kommuner prøver ut ny teknologigjennom nasjonalt velferdsteknologiprogram.Målet er at velferdsteknologi skal bli en integrertdel av omsorgstjenestene i 2020. Velferdsteknolo-giprogrammet har i 2015 gitt støtte til 31 kommu-ner til utprøving av trygghetspakker, digitalemedisindispensere, GPS-lokalisering av personermed demens, digitalt tilsyn, elektroniske dørlåser,og verktøy for bedre ruteplanlegging i hjemmetje-nesten. Erfaringene skal danne grunnlag forspredning av velferdsteknologiske løsninger somhar effekt og gir gevinster. Spredning betyr her atløsninger integreres i kommunens helse- ogomsorgstjenester, og at kommunene realiserergevinster ved bruk av velferdsteknologiske løsnin-ger. Helsedirektoratet lanserte i januar 2016 enførste gevinstrealiseringsrapport (IS-2416) somblant annet viser at den viktigste gevinsten for bru-kere med mobil trygghetsalarm er økt trygghet tilå bevege seg utendørs. Det har også positive effek-ter på livskvalitet og aktivitetsnivå. Rapporten visersamtidig at riktig bruk av velferdsteknologiske løs-ninger er ressursbesparende for kommunene.

Regjeringen har innført det internasjonalestandardiseringsrammeverket Continua på vel-ferdsteknologiområdet. Rammeverket er ogsåanbefalt av Verdens helseorganisasjon (WHO) ogDen internasjonale telekommunikasjonsunionen(ITU) i deres satsing på mobil helseteknologi.Standardene skal bidra til en helhetlig tjeneste

Boks 15.6 Hva menes med velferdsteknologi?

Med velferdsteknologi menes først og fremstteknologisk assistanse som bidrar til økttrygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobili-tet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrkerden enkeltes evne til å klare seg selv i hverda-gen til tross for sykdom og sosial, psykiskeller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferds-teknologi kan også fungere som teknologiskstøtte til pårørende og ellers bidra til å for-bedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse ogkvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknolo-giske løsninger kan i mange tilfeller forebyggebehov for tjenester eller innleggelse i institu-sjon.1

1 NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg.


hvor ulike løsninger fungerer sammen uavhengigav leverandør og kommunegrenser, og at data kanmottas, lagres og distribueres på en sikker måte.Det er også viktig at data fra de velferdsteknolo-giske løsningene kan utveksles til, og lagres i, deelektroniske pasientjournalsystemene (EPJ-sys-temer) som benyttes i helse- og omsorgssektoren.Per i dag dekker ikke Continua alle forhold, og ien overgangsfase må det derfor legges til rette forå kunne bruke andre løsninger og standarder derdet ikke finnes alternativer som følger Continua-rammeverket.

Felles nasjonal plattform for velferdsteknologi

Som en del av den nasjonale satsingen på velferds-teknologi vurderes det å etablere en felles nasjo-nal plattform (arkitektur) for å legge til rette foren mer kostnadseffektiv implementering, drift ogforvaltning av velferdsteknologiske løsninger.Med en nasjonal arkitektur vil det bli enklere foraktørene å velge løsninger fra flere forskjelligeleverandører, samtidig som leverandørene lettkan orientere seg mot kommunene med sine løs-ninger. Det vil også gjøre det lettere for innbyg-gerne å innrette seg med løsninger de selv ønskerå anskaffe, og som de senere ønsker å ta med seginn i den kommunale omsorgen. Helsedirektora-tet (nå Direktoratet for E-helse) lanserte i desem-ber 2015 en rapport (IS-2402) om arkitektur foranbefaling og faser for realisering.

En effektiv bruk av velferdsteknologiske løsnin-ger betinger at brukere selv kan anvende dem med

begrenset bistand fra personale fra kommunensomsorgstjeneste. Det er derfor viktig at de teknolo-giske løsningene er universelt utformet med bru-kergrensesnitt som tilfredsstiller flest mulig. Direk-toratet for e-helse skal, i samarbeid med Barne-ungdoms- og familiedirektoratet, innarbeide anbe-falinger for universell utforming i «Samveis veikartfor tjenesteinnovasjon – velferdsteknologi».

Det er mange nyttige produkter i markedetsom innbyggerne selv kan anskaffe. Som en delav regjeringens handlingsplan for universell utfor-ming, utvikles det et informasjonsopplegg til for-brukerne om velferdsteknologi og praktiske løs-ninger. Informasjonsopplegget skal være i drift fra2017.

De nordiske landene er langt fremme på brukav velferdsteknologi. Sammen kan Norden væremed å styre utviklingen, og bidra til at standardersom utvikles i Norden vil kunne få et internasjo-nalt potensial. Norge vil derfor delta aktivt i detnordiske samarbeidet.

15.4 Den digitale forbruker

Internett og digitalisering har allerede forandretforbrukernes hverdag radikalt, og utviklingen serut til å fortsette fremover. Det er derfor viktig atforbrukermyndighetene holder seg oppdatert påden teknologiske utviklingen, og møter forbru-kerutfordringene i den nye digitale økonomien.

Teknologien driver en utvikling som utfordrerden tradisjonelle definisjonen av en forbruker som

Figur 15.2 Andel av befolkningen som bruker utvalgte sosiale medier ukentlig.

Kilde: TNS Gallup Interbuss.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Q1-11

Q2-11

Q3-11

Q4-11

Q1-12

Q2-12

Q3-12

Q4-12

Q1-13

Q2-13

Q3-13

Q4-13

Q1-14

Q2-14

Q3-14

Q4-14

Q1-15

Q2-15

Q3-15

Q4-15

Google+ Instagram Snapchat Twitter LinkedIn Facebook


en privatperson som kjøper og betaler for en vareeller tjeneste. Forretningsmodellen til noen avdagens mest suksessfulle bedrifter, som Facebook,Google, Snapchat eller Twitter, består i å tilby tje-nester som i utgangspunktet er gratis. Brukeren«betaler» i stedet med de personopplysninger somkontinuerlig hentes ut om for eksempel kontakter,venner, preferanser, posisjonsdata og brukerva-ner, og som i aggregert form har en betydeligkommersiell verdi for selskapet overfor tredjepar-ter, som annonsører og lignende. Det er videre enutfordring at vilkårene for behandling av person-opplysninger gjerne er utilgjengelige og uklare,og at selskapene forbeholder seg rett til å gjøreendringer i kundeavtalen. For en nærmere omtaleav personvernutfordringene, se kapittel 19.

Det foregår flere prosesser i EU som berørerforbrukernes digitale hverdag. I EU-kommisjo-nens DSM-strategi understrekes behovet for åsikre forbrukeren en sterk stilling i det digitaleindre marked, se kapittel 13 for en nærmereomtale av dette.

Digitale innholdstjenester

Medie-, kultur- og underholdningsprodukter, someksempelvis musikk, film eller bøker, tilbys iøkende grad som digitale innholdstjenester, somnedlastbare filer, eller abonnements- og strøm-metjenester. Særlig når det gjelder film og musikkgår utviklingen i retning av strømming og abonne-mentstjenester.

Netthandel

Gjennom netthandel får vi som forbrukere tilgangtil et større og bredere utvalg av varer og tjenes-ter, både i Norge og i utlandet. En ny trend blantnorske forbrukere de siste årene, er for eksempelå bestille matvarer på nett.

Utbredelsen av netthandelen gjør at forbruker-myndighetene må ha et særlig øye med netthan-

delen. Mange mindre næringsdrivende manglerkunnskap om egne plikter, og dermed også omforbrukernes rettigheter ved netthandel. Forbru-kerrådet gjennomførte i 2014 en undersøkelse av150 nettbutikker. Undersøkelsen viste at bare niprosent av nettbutikkene overholder reglene i dennye angrerettloven.

Smarttelefon og mobil betaling

Norske forbrukere benytter seg i økende grad avbetaling gjennom smarttelefon. Tilgangen tilsmarttelefon har økt kraftig de siste årene. 98 pro-sent av befolkningen har mobiltelefon i Norge, ogav disse har 87 prosent smarttelefon.7 Samtidig hartilbudet av nye mobile betalingsløsninger og tjenes-ter vokst raskt. Mobiltelefonen omtales nå i stadigstørre grad som «forbrukerens nye lommebok».

Til nå har mobil betaling i butikk, og mellomprivatpersoner, liten utbredelse i Norge. Mangemener imidlertid at disse betalingsformene snartvil slå gjennom hos norske forbrukere. Det finnesen rekke små og store tilbydere av slike løsninger.

Boks 15.7 Kjøp av software på nett – lisens og avtalevilkår

En undersøkelse indikerer at kun èn av 2000kunder ved kjøp av software på nett brukermer enn ett sekund til å se på lisens- eller avta-levilkårene.1

1 Does anyone read the fine print? Bakos, Yannis et. al.2009.

7 Forbrukstrender 2015, prosjektnotat nr. 5-2015. SIFO.

Boks 15.8 SIFOS undersøkelse av forbrukstrender 2015

I en årlig undersøkelse fra Statens Institutt forForbruksforskning (SIFO), viser resultatenefra 2015 en markant økning i mobil betaling påde fleste områder. De tre mest brukte formenefor mobile betalingstjenester; er (1) kjøp avdigitale innholdstjenester og app’er på mobilen;(2) bruk av mobilbank; og (3) kjøp av billett tilreiser på mobilen. Rundt 40 prosent av despurte oppga at de hadde brukt en eller flere avdisse betalingsformene de siste 12 månedene.1

SIFO-undersøkelsen viser også at mobilnetthandel (der kreditt- eller debetkort bru-kes til å handle på mobilen), og betaling fordigitale varer i app’er har hatt en betydeligøkning de siste årene. For de fleste typermobil betaling har bruken hatt en utpregetøkning i 2015 sammenlignet med 2013 og2014. Det er ganske markante aldersforskjel-ler i bruken av mobil betaling. Unge benyttermobilen til å betale i langt større grad enneldre.

1 Forbrukstrender 2015, prosjektnotat nr. 5-2015. SIFO.


Flere norske aktører har nå lansert nye løsningerfor mobil betaling av mindre beløp mellom venner.

Fra et forbrukerperspektiv er det viktig åarbeide for trygge og rimelige vilkår for bruk avmobil betaling. Tjenester som tilbys mindreårigebør også ha vilkår som er tilpasset aldersgruppen.Både Forbrukerrådet og Forbrukerombudet føl-ger aktivt med på utviklingen på området.

Andelen av nettbrukerne som har «svært»eller «ganske» god tillit til betalingsløsninger påinternett er i Norge høy, se figur 15.3

Digital forbrukerinformasjon

Internett har i stadig større grad blitt forbruker-nes primærkilde for informasjon om varer, tjenes-ter og forbrukerrettigheter. Det har også blitt etstadig større utbud av private og offentlige sam-menligningsverktøy på nett.

Det er viktig å fremheve det potensiale somIKT representerer når det gjelder forbrukerinfor-masjon. Det åpnes helt nye muligheter når detgjelder kostnadseffektiv innsamling, prosesse-ring og formidling av data. Den digitale forbruke-ren er stort sett alltid koblet til nett, med perma-nent tilgang til smarttelefon og PC. Rettighetsin-formasjon, markedsoversikter og andre sammen-ligningsverktøy vil slik sett alltid være lett tilgjen-gelig.

Barne- og likestillingsdepartementet har satt igang utvikling av flere informasjonsløsninger ret-tet mot forbrukerne de siste årene. En ny strøm-

prisportal, med informasjon om priser på strøm,er i drift fra 2015.8 En ny prisportal for dagligvarerskal utvikles i 2016, og være i drift fra 2017. Enhåndverkerportal, med informasjon om håndver-kernes seriøsitet, vil utvikles i 2016, og være i driftfra 2017.

Regjeringen vil:

• Inngå en avtale med KS om etablering av enveiledningstjeneste for innbyggerne som tren-ger hjelp til å bruke de digitale tjenestene ikommunene. Statlige publikumsetater invite-res til å delta i et slikt samarbeid.

• Legge til rette for at folkebibliotekene får ensentral rolle i arbeidet med å gi befolkningen etbedre veiledningstilbud i grunnleggende digi-tal kompetanse.

• Legge til rette for økt bruk av velferdsteknologiog mobil helseteknologi for å styrke brukerensmestring i hverdagen, og gi bedre utnyttelse avhelse- og omsorgstjenestens ressurser.

• Styrke innovasjon og næringsutvikling innenvelferdsteknologi gjennom bruk av åpne stan-darder og økt bruk av innovative anskaffelser.

• Følge opp regjeringens handlingsplan for uni-versell utforming 2015–2019.

• Vurdere å utvide virkeområdet til regelverketom universell utforming av IKT til skole- ogutdanningssektoren.

Figur 15.3 Andel av nettbefolkningen som oppgir at de har «svært» eller «ganske» god tillit til betalings-løsninger på internett.

Kilde: TNS Gallups undersøkelse Interbuss, 2. kvartal 2015. Tallene gjelder de som har tilgang til internett.

91 90 90 89 89 89 86

91 87 84 82 83

86 85 84 86 90 89 87 88

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Q1-11

Q2-11

Q3-11

Q4-11

Q1-12

Q2-12

Q3-12

Q4-12

Q1-13

Q2-13

Q3-13

Q4-13

Q1-14

Q2-14

Q3-14

Q4-14

Q1-15

Q2-15

Q3-15

Q4-15

8 www.strompris.no


16 Digitalisering i mediesektoren

Digitalisering har hatt store økonomiske og struk-turelle konsekvenser for mediebransjen. Medie-sektoren har blitt mer globalisert og preget avinternasjonale eiere, og internasjonale aktører harpå kort tid fått viktige posisjoner i det norskemediemarkedet. I tillegg har konvergens og platt-formekspansjon ført til at medieselskapene utvi-der tilbudet sitt til nye digitale medieplattformer.Det gjør blant annet at avis- og TV-hus i størregrad tilbyr lignende innhold. Et kjennetegn veddagens mediebilde er stor valgfrihet når det gjel-der når, hvor og hvordan man konsumerer medie-innhold. Digitaliseringen utfordrer også den tradi-sjonelle medieøkonomien og etablerte forret-ningsmodeller.

16.1 Endrede medievaner

Det digitale skiftet gir seg tydelig utslag når vi serpå befolkningens medie- og nyhetskonsum. Mens

man tidligere så tydeligere brukstopper i løpet avdøgnet er mediebruken på nett i dag tilnærmetkonstant gjennom store deler av døgnet.

Fra 2011 til 2015 har de største papiravisenemistet svært mange lesere på papir. VG har idenne perioden mistet 44 prosent av sine leserepå papir. Dagbladet har mistet 33 prosent ogAftenposten har mistet 18 prosent av sine papirle-sere i perioden 2011–2015. Se figur 16.2.

Lesertallene til avisenes nettog mobilutgaverhar imidlertid økt kraftig i denne perioden.

Den digitale utviklingen gir seg uttrykk ibefolkningens holdninger til de ulike mediekana-lene. I 2011 ble TV sett på som den viktigste kil-den til nyheter, mens i 2015 er internett viktigstekilde til nyheter. Som det framgår av figur 16.31

har både TV og radio fortsatt en sterk posisjon,men i løpet av de siste 4–5 årene har internett tattover som viktigste nyhetsmedium.

1 Det finnes ikke tall for mobil for 2015

Figur 16.1 Andel av nettbefolkningen som bruker internett til medieinnhold eller søk gjennom døgnet (ikke arbeid, epost, banktjenester, kalender etc).

Kilde: TNS Gallups undersøkelse 24 timer. Tallene gjelder de som hadde tilgang til internett i 2. kvartal i 2015 (96 prosent av befolk-ningen over 12 år).

0

5

10

15

20

25

30

06:0

0-06

:30

06:3

0-07

:00

07:0

0-07

:30

07:3

0-08

:00

08:0

0-08

:30

08:3

0-09

:00

09:0

0-09

:30

09:3

0-10

:00

10:0

0-10

:30

10:3

0-11

:00

11:0

0-11

:30

11:3

0-12

:00

12:0

0-12

:30

12:3

0-13

:00

13:0

0-13

:30

13:3

0-14

:00

14:0

0-14

:30

14:3

0-15

:00

15:0

0-15

:30

15:3

0-16

:00

16:0

0-16

:30

16:3

0-17

:00

17:0

0-17

:30

17:3

0-18

:00

18:0

0-18

:30

18:3

0-19

:00

19:0

0-19

:30

19:3

0-20

:00

20:0

0-20

:30

20:3

0-21

:00

21:0

0-21

:30

21:3

0-22

:00

22:0

0-22

:30

22:3

0-23

:00

23:0

0-23

:30

23:3

0-00

:00

00:0

0-00

:30

00:3

0-01

:00

01:0

0-01

:30

01:3

0-02

:00

02:0

0-02

:30

02:3

0-03

:00

03:0

0-03

:30

03:3

0-04

:00

04:0

0-04

:30

04:3

0-05

:00

05:0

0-05

:30

05:3

0-06

:00

Nettbefolkningen 18-29 år 60 år +


Tid og sted begrenser ikke lenger TV og film-seing. Gjennom strømmetjenester, som viser TVog film over internett, er det mulig å se når oghvor man måtte ønske.

Et viktig trekk ved medieutviklingen siden2011 er at seing av TV, film og levende bilder overnett har vokst kraftig. Se figur 16.4.

Regjeringen har konkludert med at det riks-dekkende radionettet i Norge som første land iverden skal digitaliseres i 2017. Digitaliseringen

har åpnet for et langt større mangfold av kanalersom vil være tilgjengelig i hele landet. Mens detriksdekkende FM-nettet kun hadde plass til femkanaler tilbyr DAB-nettet i dag 22 riksdekkendekanaler, med plass til ytterligere 20 kanaler. Aktø-rene i radiobransjen baserer seg ikke uteluk-kende på DAB+, men benytter flere digitale distri-busjonsplattformer. Den økte kapasiteten åpnerfor økt konkurranse og nye muligheter for innova-sjon og utvikling. Norsk mediebarometer viser at

Figur 16.2 Lesertall i tusen for de tre største papiravisene i Norge.

Kilde: TNS Gallups undersøkelse Forbruker & Media.

VG

Dagbladet

Aftenposten

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

88/8

9

90/9

1

92/9

3 93

94

95

96

97

98

99

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

Figur 16.3 Viktigste kanal for nyheter 2011–2015.

Kilde: TNS Gallup.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

2011 2012 2013 2014 2015

Avis er min viktigste nyhetskilde Internett er min viktigste nyhetskilde Mobil er min viktigste nyhetskilde

Radio er min viktigste nyhetskilde TV er min viktigste nyhetskilde


det økte kanaltilbudet har resultert i at radiolyttin-gen har steget betydelig siden 2011 og er nå til-bake på tilsvarende nivåer som tidlig på 90-tallet.

16.2 Opphavsrett

Digitalisering har medført at etterspørsel etter ogbruk av innhold som er beskyttet av opphavsretter økende. Kultur- og mediekonsumet flyttes tilnye digitale plattformer. Dette innebærer nye for-mer for distribusjon av innhold. Endrede bruks-mønstre utfordrer etablerte forretningsmodeller.Tradisjonelle verdikjeder i kulturnæringene opp-lever sviktende inntekter. Brukerne har høye for-ventninger til enkel tilgang til opphavsrettsligbeskyttet innhold, også over landegrensene. Sam-tidig er ulovlig distribusjon av opphavsrettsbe-skyttet materiale stadig et problem.

Den teknologiske utviklingen har med andreord gitt opphavsretten nye utfordringer. Noen avdisse utfordringene er av juridisk art. Andre erknyttet til hvordan markedet oppfører seg.

Den norske åndsverkloven er for tiden underrevisjon. Loven skal moderniseres og forenklesslik at den blir et lettere anvendelig verktøy forbåde brukere og rettighetshavere. Åndsverklovenskal balansere ulike hensyn. På den ene siden skalden verne rettighetshavernes grunnleggendebehov for å kunne leve av sitt arbeid. På den andresiden skal loven fremme samfunnets interesse for

tilgang til kultur i undervisning, i bibliotek ogmuseer og til privat bruk.

16.3 Modernisering av mediestøtten

Digitalisering og konvergens har utfordret platt-formspesifikke støtteordninger. Et eksempel pådette er produksjonstilskuddet til nyhets- og aktu-alitetsmedier som tidligere var avgrenset til publi-sering på papir, noe som innebar at aviser som lyk-tes i å bringe sine avislesere over til digitale publi-seringsplattformer mistet tilskudd. Regjeringenhar derfor endret kriteriene for tilskudd.2 I daggis det produksjonstilskudd for publisering på alleplattformer, med unntak av kringkasting. Regje-ringen legger til grunn at innføringen av den platt-formnøytrale tilskuddsordningen vil gi medie-bransjen bedre vilkår for innovasjon og fornyelse.

Aviser har vært fritatt merverdiavgift sidenavgiften ble innført i 1970. Fritaket omfatter i dagbare aviser som publiseres på papir. Dette betyr atelektroniske nyhets- og aktualitetsmedier omset-tes med full merverdiavgiftssats (25 prosent). Detavgiftsmessige skillet mellom papir og elektro-niske nyhets- og aktualitetsmedier har hittil værtet betydelig hinder for innovasjon i mediebran-sjen. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) godkjente

Figur 16.4 Andel av befolkningen som strømmer levende bilder totalt og hvor mange som strømmer TV og film.

Kilde: TNS Gallup.

19 20

23 25 28

30 32

36 35

39 37 38

34 36

5 6 8

6

15 15 19

17 16 19

17 20 20 20

0

10

20

30

40

50

60

Q2-12 Q3-12 Q4-12 Q1-13 Q2-13 Q3-13 Q4-13 Q1-14 Q2-14 Q3-14 Q4-14 Q1-15 Q2-15 Q4-15

Levende bilder på internett (daglig) TV-programmer, filmer og serier på internett (daglig)

2 Forskrift 25. mars 2014 nr. 332 om produksjonstilskudd tilnyhets- og aktualitetsmedier.


25. januar 2016 regjeringens forslag til merver-diavgiftsfritak for elektroniske nyhetstjenester, ogslike tjenester er fritatt fra merverdiavgift fra 1.mars 2016.

Konsekvensene av den store utviklingen påmediemarkedet og de raske teknologiske endrin-gene er uklare. Derfor har regjeringen nedsattMediemangfoldsutvalget, som blant annet skalvurdere hva statens mål for mediemangfoldet skalvære, og beskrive sentrale utviklingstrekk påmediefeltet og hvordan disse påvirker medie-mangfoldet. Utvalget skal også vurdere behov,omfang og offentlig finansiering av allmennkring-kasting og nyhets- og aktualitetsmedier.

16.4 Allmennkringkasting

Aldri før har det vært et større tilbud av TV-kana-ler, radiokanaler og audiovisuelle bestillingstje-nester i det norske mediemarkedet. Dette er like-vel ingen garanti for at markedet vil tilby såkalte«smale» programkategorier, som barne- kultur-eller nyhets- og aktualitetsprogram. Allmennkrin-gastingsmeldingen, Meld. St. 38 (2014–2015)Open og opplyst – Allmennkringkasting og medie-mangfald slår derfor fast NRKs særlige ansvar fordet såkalte smale programtilbudet. Det er likevelavgjørende at NRK også kan tilby publikum etbredt innhold for å kunne fylle funksjonen som all-mennkringkaster.

Allmennkringkastingsmeldingen slår også fastat NRK skal ha et selvstendig ansvar for å bidra tildet norske mediemangfoldet. Den kommersiellemediebransjen er i en utfordrende økonomisksituasjon, og det er derfor viktig at NRKs sterkeposisjon ikke svekker mediemangfoldet i Norgeeller bremser innovasjonstakten i det privatemediemarkedet. NRK må likevel kunne nå bre-dest mulig ut med sitt innhold, og være der publi-kum er. Det er derfor naturlig at NRK bruker denye medieplattformene for å gjøre radio- og TV-innholdet sitt tilgjengelig for publikum. Regjerin-gens vurdering er at det ikke bør legges plattform-begrensninger på NRK, men at nye tjenester ihovedsak skal ha redaksjonell karakter.

En revisjon av kringkastingsloven ble varslet iallmennkringkastingsmeldingen, og departemen-tet vil gjennomføre den varslede revisjonen i todeler. Del én omfatter forslag til oppmykning avkringkastingslovens bestemmelser om reklameog sponsing, og et forslag til endringer ble sendtpå høring 15. desember 2015. Del to vil omfatteforslag til en ny kringkastingslov og forskrift. For-

målet med del to vil være å legge til rette for etmer oversiktlig og mer moderne regelverk.

Digitalisering og nye medieplattformer utfor-drer også NRKs finansieringsmodell som i dag erknyttet til en «fjernsynmottaker». Regjeringen harderfor nedsatt et ekspertutvalg som skal vurderealternative modeller for fremtidig finansiering avNRK. Utvalget skal blant annet vurdere i hvilkengrad de ulike modellene ivaretar NRKs behov forredaksjonell uavhengighet, legitimitet i befolknin-gen, og finansiell stabilitet over tid. Ekspertutval-get skal avgi rapport til Kulturdepartementet 1.juli 2016, og Stortinget har bedt regjeringenfremme et forslag til ny finansieringsmodell forNRK innen utløpet av 2016. I behandlingen av all-mennkringkastingsmeldingen ble regjeringenogså bedt om å utrede en modell der «deler avmerkostnadene som er forbundet med forpliktelseneen kommersiell allmennkringkaster påtar seg, blirkompensert» (Innst. 178 S (2015–2016)).

AMT-direktivet3, som er gjennomført i norskrett, har som hovedformål å legge til rette for friformidling av audiovisuelle medietjenester overlandegrensene og styrke konkurranseevnen tilden europeiske TV-sektoren. Direktivet skal ogsåfølge opp den tekniske og markedsmessige utvik-lingen, og modernisere og forenkle det eksis-terende regelverket.

Gjennomføringen har hovedsakelig skjeddgjennom endringer i kringkastingsloven, kring-kastingsforskriften, åndsverklova § 25 og § 45 aog i lov om beskyttelse av mindreårige mot skade-lige bildeprogram mv.4 Den viktigste endringen idet norske regelverket som følge av AMT-direkti-vet er at virkeområdet for kringkastingsloven ogkringkastingsforskriften er utvidet til også ågjelde audiovisuelle bestillingstjenester (on-demand). EU-kommisjonen har varslet at det iløpet av 2016 skal foretas en revisjon av regelver-ket. Kommisjonen gjennomførte fra juli til septem-ber 2015 en bred konsultasjon om direktivet. Kul-turdepartementet avga i september 2015 et svarsom fokuserer på utfordringene med jurisdiksjonog senderlandsprinsippet når det gjelder regule-ring av reklame for spill og alkohol. For øvriginneholder svaret fra Kulturdepartementet syns-punkter om beskyttelse av mindreårige. EU-kom-misjonen har varslet at det vil fremmes et forslagtil nytt direktiv i løpet av 2016. Kulturdepartemen-

3 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/13/EU om audio-visuelle medietenester, innført med Prop. 9 L (2012–2013),jf. Innst. 143 L (2012–2013).

4 Jf. Prop. 123 L (2013–2014).


tet vil følge EU-kommisjonens videre arbeid medrevisjonen av regelverket. Regjeringen vil:

• Legge fram forslag til revidert åndsverkslov.• Legge fram et forslag om en ny finansierings-

modell for NRK innen utgangen av 2016.


17 Digitalisering og IKT-basert innovasjon i næringslivet

Digitalisering er et viktig redskap for innovasjon.Digitale teknologier skaper grobunn for innova-sjon og nye forretningsmodeller ved at informa-sjon er enklere tilgjengelig enn noensinne. Effek-tiv bruk av IKT styrker næringslivets konkurran-seevne og øker samfunnets totale produktivitet.Økt verdiskaping skjer først og fremst når men-nesker bruker ressursene på nye og smarteremåter. Teknologiske framskritt i kombinasjonmed endrede produksjonsprosesser er den viktig-ste drivkraften bak produktivitetsvekst. I et høy-kostland som Norge er det særlig viktig at vi girbedriftene rammebetingelser som gjør det mulig åvære både lønnsomme og omstillingsdyktige.

Innovasjon er en samlebetegnelse for vellyk-ket fornyelse. Når økonomier endrer seg raskt erinnovasjon nødvendig for å opprettholde ogutvikle vår konkurranseevne og vår velstand.Regjeringen har som ambisjon at Norge på lengresikt skal bli ett av de mest innovative landene iEuropa.

Norsk økonomi står overfor krevende omstil-linger de neste tiårene. De globale klima- og mil-jøutfordringene krever et grønt skifte og omleg-ging til mer bærekraftig produksjon i næringsli-vet.

Næringslivets IKT-bruk

Alle deler av norsk næringsliv er avhengig av IKT-verktøy, blant annet som støttesystemer for data-utvekslingsinformasjon både internt og eksternt ibedriftene. IKT-næringen bidrar til verdiskapin-gen gjennom å løfte produktiviteten og lønnsom-heten i egen næring og ved å legge til rette forandre næringer. Det er store forskjeller mellomulike næringer i hvilken grad IKT-verktøy brukes.En studie1 viser at IKT-næringen har høyest utnyt-telse av IKT-verktøy. Dette henger sammen medat dette er en næring med relativt høyt utdannetarbeidskraft og at IKT-produkter gjerne er i kjer-

nen av virksomheten. Annen tjenesteyting harogså høy utnyttelse av IKT-systemer, som tilbyrkommunikasjon med kunder og underleverandø-rer. De fleste næringene har en utnyttelse påunder 50 prosent på ulike IKT-verktøy, noe somtilsier at det ligger et stort potensiale i økt utnyt-telse av datautvekslingsinformasjon

Regjeringen foreslår i budsjettet for 2016 åbevilge totalt 7,4 milliarder kroner til næringsret-tet forskning, innovasjon og omstilling gjennomulike tiltak og satsinger.

17.1 Gründerpolitikken

Det er ofte gjennom nyetablerte og raskt vok-sende bedrifter at nye ideer, varer og bedre tjenes-ter kommer inn i markedet. De nye virksomhe-tene som kommer til vokser raskere og har høy-ere produktivitet enn virksomhetene de erstatter.Denne dynamikken fører til endring, vekst og øktproduktivitet i økonomien. Over tid vil nye og inn-ovative bedrifter stå for en stadig større andel avsamlet sysselsetting og verdiskaping.

Norge har mange fremragende gründermil-jøer. De vil vi bygge på i arbeidet for å gjøre Norgetil et attraktivt land for flere norske og internasjo-nale gründere. Regjeringen har en tredelt tilnær-ming til gründerpolitikken som til sammen skalskape og forsterke en kultur for gründerskap iNorge ved å legge til rette for:

– Bedre tilgang på kapital i tidlig fase: Regjerin-gen vil legge til rette for at private investorer plas-serer kapital i lovende gründerprosjekter, og atstaten bidrar med kapital slik at flere samfunns-økonomisk lønnsomme prosjekter gjennomføres.

– Økt tilgang på kompetanse: Det er behov foret utdanningssystem som bidrar til å skape en kul-tur for entreprenørskap og fremmer gründer-ferdigheter. Utdannings- og forskningsinstitusjo-ner skal ha tydelige strategier for teknologioverfø-ring og kommersialisering som skaper grobunnfor gründervirksomhet. Krevende kunder er ofteden beste læremester. Det er behov for bedre vei-ledning og nettverk som bidrar til bedre forret-ningskompetanse og mer markedsorientering.

1 IKTs bidrag til økt verdiskaping i norsk næringsliv og detoffentliges rolle som fasilitator for vekst frem mot 2020.Menon-publikasjon nr. 36/2015. Menon Business Econo-mics.


Mange gründere har også behov for økt kompe-tanse om internasjonale markeder når de skalvokse. Regjeringen ønsker også å legge til rettefor kommersialisering av forskningsresultater oget bevisst forhold til immaterielle rettigheter.

– At Norge blir et mer attraktivt gründerland foret mangfold av mennesker: Regjeringen vil fremmegründerskap i alle grupper av befolkningen, uav-hengig av alder, kjønn, etnisk opprinnelse og sek-tor. Det skal legges til rette for eksportsuksesser.Regjeringen ønsker at utenlandske gründere oginvestorer velger Norge som landet der de godeideene skal realiseres.

IKT-bedriftene hevder seg godt i alle de gene-relle ordningene til både Innovasjon Norge ogForskningsrådet. Enkelte ordninger er særligrelevante for IKT-gründere. Innovasjon Norgefremhever blant annet etablerertilskudd, forsk-nings- og utviklingskontrakter og tjenestene somer knyttet til programmet Globalt Entreprenør-skap. Programmet kan tilby trening for tech-sel-skaper i Silicon Valley, Singapore, Boston, Lon-don, New York og India. I Forskningsrådet er detsærlig Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) sompeker seg ut for den næringsrettede IKT-forsknin-gen.

I budsjettavtalen mellom samarbeidsparteneog regjeringen var det enighet om å foreslå å økebevilgningen til Brukerstyrt innovasjonsarena(BIA). BIA er i 2016 blitt styrket med 120 millio-ner kroner. IKT-delen av BIA er inkludert i forsk-ningsrådets satsing IKTpluss.

I Gründerplanen varsler regjeringen at denblant annet vil:2

– Styrke ordningen for pre-såkornfond med 100millioner kroner i 2016. I et pre-såkornfond del-finansierer staten prosjekter sammen med pri-vate investorer. Ordningen skal føre til at pri-vate aktører investerer i unge, innovativebedrifter.

– Styrke etablerertilskuddsordningen med 150millioner kroner. Ordningen gir tilskudd tilgründere som har nye ideer med stort poten-sial.

– Skape møteplasser som samler gründere, kom-petanse og kapital. Bruke 30 millioner kronertil å styrke Innovasjon Norges tjenester rettetmot gründere, blant annet mentorordningen,og støtte aktiviteter som fremmer gründerskapi næringsklynger.

– Styrke Forny2020-programmet med 90 millio-ner kroner. Programmet gir støtte til nystar-

tede bedrifter, og har som mål å gjøre resulta-ter fra offentlig finansiert forskning om til salg-bare produkter og tjenester.

– Opprette en stipendordning for studenter ogstipendiater som ønsker å bli gründere. Ord-ningen skal prøves ut i 2016 og får en ramme på25 millioner kroner innenfor Forny2020.

Deler av satsingene inngår i regjeringens sær-skilte tiltakspakke for økt sysselsetting for 2016.

Horisont 2020

Horisont 2020 er EUs forsknings- og innovasjons-program. Med et budsjett på 80 milliarder euro forperioden 2014–2020 regnes programmet for ver-dens største.

Målsettingen med programmet er å bedre denøkonomiske veksten og øke sysselsettingen iEuropa. Norge deltar som fullt medlem og norskebedrifter og forskningsmiljøer kan delta på linjemed kolleger og konkurrenter i andre europeiskeland. For at Norge skal lykkes enda bedre harForskningsrådet lagt til rette for ytterligere stimu-leringstiltak for norske forsknings- og innova-sjonsmiljøer. Noen av tiltakene som er iverksatt i2016 er en dobling i midlene til prosjektetablering,flere nye EU-nettverk og eget tiltak for å heve søk-nadsprosessen.

Horisont 2020 retter sin hovedinnsats på trefelter:– Fremragende vitenskap, der det europeiske

forskningsrådet ERC, mobilitetsprogrammer,fremtidsteknologier og infrastruktur vil ligge.

– Konkurransedyktig næringsliv. Her vil manfinne nøkkelteknologier som IKT, nano-, bio-og romfartsteknologi, finansieringsordningerfor risikokapital, samt innovasjon i de små ogmellomstore bedriftene (SMB).

– Forskning for å løse samfunnsutfordringene erden tredje foten i Horisont 2020. Sju slike sen-trale samfunnsutfordringer er utpekt:1. Helse og demografisk endring.2. Matsikkerhet, marin og maritim forskning,

bærekraftig landbruk og bioøkonomi.3. Sikker, ren og effektiv energi.4. Smarte, grønne og integrerte transportløs-

ninger.5. Klima, miljø, ressursutnyttelse og råmateri-

aler.6. Inkluderende, innovative og reflekterende

samfunn.7. Sikre samfunn.

2 Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser. Nærings- og fiske-ridepartementet. 2015.


Regjeringen ønsker at norsk næringsliv benytterseg av mulighetene i Horisont 2020.

17.2 Industriens rammevilkår i den digitale økonomien

Når det gjelder industribedrifter har det de sisteårene vokst frem et bredt utvalg av stadig meravanserte teknologier for industriell produksjon.

Automatisering, digitalisering og nye materia-ler blir stadig viktigere. Det skjer en markantøkning i digitalisering av produksjonssfæren, medsømløs integrasjon av design, produktutvikling ogproduksjon. Nye industriroboter tas i bruk og detskjer en utvikling av 3D-printere. Dette er med på

å endre premissene for hvordan varer utvikles ogproduseres, og det vil legge føringer for hvemsom kan drive med industriell produksjon, og forhvor slik produksjon kan lokaliseres.

Regjeringen vil fremme en stortingsmeldingom industriens rammevilkår. Det legges opp til entemabasert melding hvor effektivisering og avan-serte produksjonsformer i industrien ventelig vilbli et viktig tema. Dette vil i så fall blant annetomhandle automatisering og digitalisering avindustriproduksjon.

Regjeringen vil:

• Legge til rette for innovasjon og verdiskapingved å sørge for at de næringsrettede virkemid-lene også er tilgjengelige for IKT-bedriftene.

• Utarbeide en melding til Stortinget om indus-triens rammevilkår, som også vil omhandleautomatisering og digitalisering.

Boks 17.1 Horisont 2020 – norsk deltakelse

Forskningsrådet har oppsummert den norskedeltakelsen i EUs forsknings- og innovasjons-program Horisont 2020 så langt. 2078 norskesøknader er hittil sendt og 291 av disse er inn-vilget støtte på til sammen 192 millioner euro.Norske universiteter har mottatt 65 millionereuro (33 prosent av all norsk støtte), institut-tene har fått 59 millioner euro (31 prosent avall norsk støtte), mens næringslivet har mot-tatt 45 millioner euro (23 prosent av all norskstøtte).1

1 Faktaark Forskningsrådet, Høydepunkter Norsk delta-kelse i Horisont 2020.

Boks 17.2 Redusert elavgift for datasentre

Redusert elavgift med 0,48 øre per kWh forstore datasentre er iverksatt fra 1. januar 2016.Reglene er utformet etter en finsk modell oghar vært på høring. EFTAs overvåkningsor-gan (ESA) er informert om støtteordningen.Se nærmere omtale i Prop. 1 LS (2015–2016)Skatter, avgifter og toll 2016, avsnitt 9.6 ogInnst. 3 S (2015–2016) Innstilling fra finansko-miteen om skatter, avgifter og toll 2016, avsnitt9.6.


18 Avansert IKT-kompetanse og -forskning som grunnlag for kunnskapsøkonomien

IKT-kompetanse og IKT-forskning er en grunn-leggende forutsetning for digitalisering av Norgeog en viktig del av regjeringens satsing på utdan-ning og forskning. Evnen til å utvikle og ta i brukteknologi, og til å kunne omstille seg i et stadigmer krevende og omskiftelig landskap, vil væreavgjørende for Norges utvikling og velferd.

Regjeringen har som mål at både offentlig sek-tor og næringslivet skal ha god tilgang på IKT-kompetanse. IKT som fag, og som muliggjørendeteknologi, er i en rivende utvikling. God tilgang påavansert IKT-kompetanse er av avgjørende betyd-ning.

Produktivitetsutviklingen i norsk økonomi harvært svak de siste årene. God tilgang på avansertIKT-kompetanse i næringsliv og i offentlig sektorkan gjøre oss bedre i stand til å utnytte IKT, noesom også kan bidra til å øke produktiviteten. Der-for er satsing på digital kompetanse i skolen, og ihøyere utdanning og forskning sentralt i denbrede IKT-politikken.

Universiteter, høyskoler og andre forsknings-virksomheter blir viktigere enn noen gang for årealisere kunnskapssamfunnet, og for å bidra tilgod omstilling i norsk økonomi. Det vil kunnevirke hemmende for fremtidig produktivitet ogvelferd om vi i Norge får knapphet på kandidatermed avansert IKT-faglig kompetanse

Digitaliseringen i samfunnet gir også end-ringer i tradisjonelle arbeidsplasser. Vi ser enøkende automatisering – ikke bare i industrien,men også innen kundebehandling, for eksempel ibank og forsikring. Når innholdet i arbeidetendres, endres kompetansebehovet tilsvarende.Rutinepregede og automatiserbare jobber forsvin-ner og erstattes av mer spesialiserte og kunnskap-sintensive jobber i de fleste næringer. Dette ska-per et voksende behov for tilpasning av arbeids-styrken til den nye teknologien – vi kan få et kom-petansegap både i næringslivet og offentlig sektor.

18.1 Kapasiteten

Internasjonale sammenlikninger viser at det iNorge utdannes færre kandidater innen IKT enn imange andre land. Bare åtte prosent av norskebachelorstudenter omfattes av kategorien «natur-vitenskaplige fag, matematikk eller informasjons-teknologi».1 I land som Sverige, Finland, Frank-rike og Tyskland er antall studenter i denne kate-gorien om lag dobbelt så høyt. I Norge utdannesdet også færre kandidater innen tekniske fag ogingeniørfag enn i mange andre land.

Andelen sysselsatte IKT-spesialister i Norge erlav relativt til øvrige europeiske land. Figur 18.1viser bruken av IKT-spesialister for Europa. Herer Norge rangert som nummer 14. Totalt harNorge om lag 30 prosent lavere sysselsettings-grad av IKT-spesialister i forhold til Irland og Fin-land som topper listen.2 Dette understøttes ogsåav Produktivitetskommisjonens andre rapportsom trekker fram at andelen uteksaminerte medhøyere utdanning i matematikk, naturvitenskape-lige og teknologiske fag er svært lav i Norge sam-menlignet med andre land vi normalt sammenlig-ner oss med.

1 Studenters økonomi og studiesituasjon Norske resultaterfra Eurostudent V i et europeisk perspektiv». SSB 2015/50.

2 IKTs bidrag til økt verdiskaping i norsk næringsliv og detoffentliges rolle som fasilitator for vekst frem mot 2020.Menon-publiasjon nr. 26/2015. Menon.

Boks 18.1 Avansert IKT-kompetanse

Avansert IKT-kompetanse betegner utdan-ning innen IKT på bachelornivå eller høyere.Det omfatter flere ulike utdanningstyper, sominformatikere, ingeniører/sivilingeniører, ogandre utdanninger og fagområder hvor IKThar et viktig innslag, slik som helseinforma-tikk eller forvaltningsinformatikk.


Samtidig med at Norge har forholdsvis få studen-ter innenfor IKT-områder i et internasjonalt per-spektiv, vil vi ha økende framtidig behov for dennetype kompetanse fram mot 2030.3 Med dagensutdanningstakt antas det at det offentlige ognæringslivet vil kunne mangle mer enn 10 000personer med avansert IKT-kompetanse i 2030.Det forventes en sterkere etterspørselsvekst ettermaster og phd-utdannede enn bachelorutdan-nede.4 Behovet øker særlig i privat tjenestesektor,men også i offentlig sektor og industrien. I tilleggtil rene IKT-spesialister tyder samme undersøkel-

ser på at tverrfaglig IKT-kompetanse, og da særligIKT-ledelse, er mangelfullt utviklet i Norge. Det erfra et ledelsesperspektiv behov for å forstå hvilkeproblemer IKT kan løse, og hvilke oppgaver IKTkan effektivisere. Dersom ledere i bedrifter ikkeforstår potensialet i bruk av IKT, ser de heller ikkefullt ut hvilket behov de har for IKT-kompetanse.Mangel på IKT-kompetanse på ledelsesnivå kansåledes føre til en underrapportering om behovetfor IKT-kompetanse i næringslivet.

Samtidig ser vi også at den reduserte syssel-settingen i olje- og gassnæringen har bidratt til atsærlig arbeidsledigheten blant ingeniører øker.Dette kan på kort sikt bidra til å demme opp formangelen på IKT-kompetanse, men betyr ikke atvi på lengre sikt ikke vil kunne oppleve et økendebehov for denne typen kompetanse.

På nasjonalt nivå er det derfor viktig å økeantallet kandidater innen avansert IKT-kompe-tanse. Det er en rekke utdanningsveier som girulike former for avansert IKT-kompetanse. Detgjelder studier som informasjonsteknologi- oginformatikkstudier, ingeniør- og sivilingeniørstu-dier og andre IKT-studier innen humanistiske,estetiske-, økonomiske og samfunnsfag.

Tall fra Samordna opptak viser en økning fra2014 til 2015 på 17,5 prosent i antall søkere somhar informasjonsteknologi og informatikk som sittførstevalg fra 2014.5

18.2 Behovene

Fra 2000 til 2013 har antall sysselsatte med spesia-lisert IKT-kompetanse økt med over 80 prosent –fra om lag 17 000 ved årtusenskiftet til 31 000 i2013.6 Etterspørselen etter avansert IKT-kompe-tanse vil særlig kunne øke i privat tjenestesektor.7

Ifølge Statistisk sentralbyrås IKT-statistikkeropplevde sju prosent av foretakene i næringslivetutenom finans med minst ti ansatte, vanskelighe-ter med å rekruttere IKT-spesialister i 2014. For-delingen var forholdsvis jevn mellom industri ogtjenester. I 2014 meldte 25 prosent av foretakeneinnenfor IKT- og medietjenester at de hadde van-skeligheter med å rekruttere IKT-spesialister.

I staten var rekrutteringsutfordringene endastørre. Mer enn 44,6 prosent av statlige virksom-

3 Dimensjonering av avansert IKT-kompetanse. Damvad ogSamfunnsøkonomiske analyse. 2014.


Figur 18.1 Andelen av foretak med minst ti ansatte som sysselsetter IKT-eksperter i europeisk næringsliv utenom finans.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Eurostat (2015), fra rapportMenon publikasjon nr. 26/2015.

0 0,1 0,2 0,3

Polen

Romania

Italia

Frankrike

Litauen

EU

Sverige

Norge

Slovenia

Tyskland

Island

Storbritannia

Østerrike

Spania

Belgia

Nederland

Ungarn

Danmark

Irland

Finland

5 Tallene inkluderer ikke relevante ingeniør og sivilingeniør-studier i IKT eller IKT på andre fagområder.




heter opplevde utfordringer med å rekruttereIKT-spesialister i 2014. Antallet falt til 39,5 prosenti 2015, etter at nedgangskonjunkturen innenforoffshore leverandørnæring og IKT-næringen satteinn.

Tilstrekkelig avansert IKT-kompetanse er enforutsetning for vellykket gjennomføring av kom-plekse IKT-prosjekter i offentlige virksomheter.Organisasjonens evne til vellykket implemente-ring av slike løsninger er en forutsetning for åkunne ta ut de forventede gevinstene ved prosjek-tene.

Kommunene står også overfor utfordringernår det gjelder rekruttering av kandidater medIKT-kompetanse. Organisasjonen NITOs (Nor-ges ingeniør og teknologiorganisasjon) behovsun-dersøkelse for 20158 viser at behovet for ingeniø-rer er størst i kommunene. Syv av ti arbeidsgiverei kommunal sektor synes det er vanskelig årekruttere kvalifiserte ingeniører til sin virksom-het. Videre fremgår det at hver femte kom-muneingeniør er over 60 år, og bare en av 40 stu-denter ønsker å jobbe i kommunal sektor.

Problemet er størst i de små kommunene:Mens nesten seks av ti store kommuner er helteller delvis enige i at de har tilstrekkelig IKT-kom-petanse, er fire av ti små kommuner helt eller del-vis uenige i dette.

18.2.1 Særlige behov for kompetanse

Vi vil i framtiden trenge avansert IKT-kompetanseinnen de fleste områder i samfunnet. Spesielt vik-tige områder hvor det allerede i dag er utfor-drende å dekke kompetansebehovet er IKT-sik-kerhet, utvikling av velferdsteknologiske løsnin-ger og IKT-løsninger i helsesektoren. Vi ser ogsåat digitalisering av industriprosesser vil kreve enhelt annen kompetanse på prosesstyring enn idag.

I tillegg til rene IKT-spesialister, ser vi at tverr-faglig kompetanse – hvor IKT-kompetanse erkombinert med annen type fagkompetanse blirmer etterspurt. Utfordringer knyttet til utnyttelseog håndtering av store og komplekse datameng-der (se kapittel 14 om stordata) fører for eksempeltil behov for kompetanse innen statistikk og ana-lyse.

Informasjonssikkerhet

Regjeringen vil arbeide for at det er god nasjonalspisskompetanse innen IKT-sikkerhet, og at det

finnes robuste fagmiljøer på dette området iNorge. Kompetanse innen hendelseshåndteringer for eksempel svært etterspurt som følge av eta-bleringen av sektorvise responsmiljøer, og detteer en utvikling som trolig vil fortsette.

Grunnleggende kjennskap til potensielle sår-barheter og utnyttelsen av disse er viktig for allesom jobber med programvareutvikling. På flere avIKT-utdanningene er ikke IKT-sikkerhet et obliga-torisk emne.9 Grunnleggende kunnskap om infor-masjonssikkerhet og digital dømmekraft er imid-lertid en del av læreplanene for grunnopplærin-gen.

Avansert IKT-kompetanse i politi- og forsvarssektoren

Behovet for avansert IKT-kompetanse i politiet erfortsatt stort og økende. Politiet må ha nødvendigkompetanse og kapasitet til å bekjempe IKT-krimi-nalitet, behandle elektroniske spor og arbeide påinternett. Justis- og beredskapsdepartementetvurderer nå om det i politiet skal etableres etnasjonalt senter for å forebygge og bekjempe IKT-kriminalitet. Se også omtale i kapittel 20 om IKT-sikkerhet. Forsvarssektoren har også tilsvarendebehov for kompetanse innen IKT og IKT-sikker-het. Dette for å kunne evne å håndtere digitalehendelser som truer stassikkerheten og for åkunne løse forsvarets oppgaver i en digitalisertverden.

Helse og omsorg

En aldrende befolkning vil gi nye utfordringer fortilgang til arbeidskraft, og føre til endringer ibefolkningens etterspørsel etter varer og tjenes-ter. Kompetanse på utvikling og bruk av IKT-løs-ninger på velferdsområdet og i helse- og omsorgs-sektoren blir viktig for effektiv bruk av ressur-sene i sektoren. For å sikre en mer robust ogfremtidsrettet helse- og omsorgssektor, er det vik-tig at et IKT-faglig perspektiv er en del av utdan-nings- og opplæringstilbudet for alle ansatte ihelse- og omsorgssektoren.

18.2.2 Behov for samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv

Godt samarbeid og dialog mellom utdanningsin-stitusjoner og arbeids- og næringsliv bidrar til merrelevant utdanning. Kunnskapsdepartementet for-

8 Behovsundersøkelse 2015, NITO.

9 NOU 2015: 13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn.Beskytte enkeltmennesker og samfunn i en digitalisert ver-den.


utsetter at institusjonene samarbeider aktivt medrepresentanter for aktuelle bransjer og arbeidsli-vet når kapasitet og faglig innhold i studietilbudinnen IKT blir vurdert. Det er også viktig at insti-tusjonene i fellesskap vurderer om det er enkelteemner eller studieretninger som er særlig viktig åbygge opp i lys av framtidige behov. Dette kan foreksempel gjelde i forbindelse med anbefalinger iLysne-utvalget om IKT-sikkerhet. Se også boks18.2.

Næringsliv og offentlige virksomheter harogså et selvstendig ansvar for å sikre at de har til-strekkelig kvalifisert arbeidskraft til å dekke egnebehov.

Siden de fleste i morgendagens arbeidsliv alle-rede er i arbeidslivet er det viktig at arbeidsgivereprioriterer etter- og videreutdanning for sineansatte. Arbeidstakere med bransjeerfaring kangjennom videre- og etterutdanning tilegne segIKT-kompetanse særskilt tilpasset behovene i sinbransje. Det er både behov for å etterutdanneeksisterende IKT-personell, men også løfte IKT-kompetansen hos andre ansatte i sektorer medsærlig behov. Dette vil være med på å sikre tverr-faglig IKT-kompetanse.

Tett samarbeid mellom UH-sektoren ognæringslivet om IKT er nødvendig for å løseomstillingsutfordringene som samfunnet ståroverfor. I tillegg til at UH-sektoren bør ta del inettverkssamarbeid med næringslivet og offent-lige virksomheter, bør man også utvikle formelleog uformelle samarbeidsarenaer slik at virksom-hetenes behov på IKT-området er kjent i UH-sek-

toren, og at kompetansen tas i bruk, blant annetav næringslivet.

Næringslivet står overfor kontinuerlige omstil-lingsutfordringer som krever økt kunnskap ogkompetanse om bruk av IKT. Etter- og videreut-danning i bedriftene og tilgang på relevant kompe-tanse er avgjørende for bedriftenes konkurranse-evne. Regjeringen har besluttet at det skal lagesen nasjonal kompetansestrategi der læring iarbeidslivet er ett viktig område. Bedriftenes til-gang på relevant arbeidskraft både i ulike typernæringsmiljø og arbeidsmarkeder er avhengig avgodt samarbeid mellom næringslivet, utdannings-sektoren, og landets fylkeskommuner. Regjerin-gen vil oppfordre aktører med særlige kompetan-sebehov i næringslivet og offentlig sektor til å inn-lede en dialog med utdanningsinstitusjoner omrelevante etter- og videreutdanningstilbud.

Regjeringen detaljstyrer ikke hvilke studietil-bud eller hvor mange studieplasser universiteteneog høyskolene tilbyr innenfor de ulike studielø-pene. Det er institusjonene, som ut fra egen profil,prioriteringer og ressurser, har hovedansvar for ådimensjonere studietilbud i tråd med nasjonale ogregionale behov.

Nærings-ph.d. og offentlig sektors ph.d.

Nærings-ph.d. er en ordinær doktorgradsutdan-nelse som gjennomføres mens kandidaten eransatt i en bedrift. Forskningen har klar relevansfor bedriften. Ordningen med nærings-ph.d. skalsikre forskerrekrutteringen i næringslivet. Finan-siering av doktorgradsutdanning representerer et

Boks 18.2 Lysneutvalget

Regjeringen oppnevnte sommeren 2014 etutvalg som skulle foreslå konkrete tiltak for åstyrke beredskapen og redusere den digitalesårbarheten i samfunnet. Utvalgets rapport –NOU 2015: 13 Digital sårbarhet – sikkert sam-funn – ble overlevert regjeringen i november2015.

Utvalget vier kompetanse betydelig opp-merksomhet, og diskuterer hvilke kunnskaperog ferdigheter som må utvikles, videreformidlesog fordeles i samfunnet for å sikre mest muligtrygg bruk av IKT. Utvalget har fokusert pri-mært på den offentlige utdanningen. Her fore-slår de følgende tiltak:– Justisdepartementet og Kunnskapsdeparte-

mentet bør sammen utarbeide en overordnet

nasjonal strategi for å sikre en langsiktig opp-bygging av kompetanse innen IKT-sikkerheti det norske samfunnet. Strategien anbefaleså dekke tiltak for å bygge opp kapasitet innenbåde forskning og utdanning.

– Alle bachelorutdanninger innenfor IKT måinneholde minst 15–20 studiepoeng med fagsom omhandler IKT-sikkerhet. Tilbyderneav IKT-relaterte bachelor-programmer anbe-fales å gå gjennom studiene sine og sørge forat disse dekker vesentlige deler av informa-sjons- og IKT-sikkerhet.

– Kapasiteten på masterutdanning innenforIKT-sikkerhet må økes, primært ved de storeinstitusjonene som har slik aktivitet allerede idag.


stort løft for mange virksomheter. Nærings-ph.d.er ingen ny doktorgrad, men skal ivareta nærings-rettet langsiktig forskning med samme vitenska-pelige kvalitetsnivå som gjelder på ordinær dok-torgradsutdanning.

Ordningen styrker samspillet mellom bedrif-ter og forskningsinstitusjoner, bidrar til merforskning i næringslivet og utdanner forskeremed kunnskap som er relevant for bedriften de eransatt i. Tre parter nyter godt av ordningen:– Bedriften får ny kompetanse og bedre kontak-

ter innenfor akademia.– Gradsgivende forskningsinstitusjon får ny

næringslivsrelevant kunnskap og bedriftskon-takt.

– Kandidaten selv får både doktorgrad og forsk-ningsrelatert arbeidserfaring.

Bedrifter som inngår avtale om nærings-ph.d. fåret årlig økonomisk tilskudd fra Norges forsk-ningsråd som tilsvarer 50 prosent av stipendiatsat-sen i tre år. Det er en forutsetning at kandidatensom ansettes blir tatt opp på et ordinært doktor-gradsprogram. Ordningen kompletterer andreordninger i Forskningsrådet, og kan være et godtalternativ for bedrifter som ikke har ressurser til ådelta i større prosjekter.

Offentlig sektor-ph.d. ble startet opp i 2014,etter modell av nærings-ph.d. Ordningen har sommål økt langsiktig og relevant kompetansebyg-ging og forskningsinnsats, økt forskerrekrutte-ring i offentlig sektor og økt samspill mellom aka-demia og offentlig sektor.

Det ligger store samfunnsmessige gevinster iå ta i bruk nye IKT-løsninger på sentrale områderinnenfor offentlig sektor, blant annet innenforhelse- og omsorg, offentlig forvaltning, samfunns-sikkerhet og utdanning. I den første tildelingen avmidler innenfor ordningen er det finansiert 24doktorgradsprosjekter. To av disse er direkte rela-tert til IKT-området, som er knyttet til Kristi-ansand kommune, i samarbeid med Sørlandetsykehus og Universitetet i Agder. Det er nå åpnetfor nye søknader til ordningen, og interessen erstor.

Det er et stort behov for digitalisering i deoffentlige tjenestene på mange nivå. Regjeringenvil stimulere til at ledere i offentlige virksomheteri større grad benytter seg av kompetansefrem-mende virkemidler som ordningen med offentligph.d forvaltet av NFR. Fokus på kompetanseutvik-ling vil være en del av Difis tiltak knyttet til IKT-kompetanse for ledere. Samarbeidet med akade-mia kan være et viktig bidrag til å løse utfordrin-

ger og realisere potensialet IKT-dreven omstillingbringer med seg.

18.3 Regjeringen styrker tilbudet av IKT-kompetanse

I revidert nasjonalbudsjett 2015 besluttet Stortin-get å tildele om lag 520 nye studieplasser. Over230 av disse var prioritert mot teknologi og real-fag. 45 av studieplassene var rettet mot 2-årig mas-tergradsutdanning i informatikk og 40 studieplas-ser var innrettet mot femårig teknologiutdanningved NTNU.

Ved behandling av statsbudsjettet for 2016besluttet Stortinget å tildele ytterligere 550 nyestudieplasser. 50 av disse studieplassene er priori-tert mot bachelorutdanninger i informatikk og 50mot masterutdanninger i informatikk.

Videre har regjeringen i budsjettene for 2015og 2016 bevilget midler til 535 nye rekrutterings-stillinger. Dette er stillinger som er forbeholdtunge lovende kandidater som ønsker å arbeidemed forskning.

Stillingene er i hovedsak tildelt for å følge oppsatsingen på realfag og teknologi i langtidsplan forforskning og høyere utdanning, herunder behovetfor avansert IKT-kompetanse. 113 av stillingene erknyttet til en særskilt tiltakspakke for økt syssel-setting, og blir faset ut etter en stipendiatperiode.50 av stillingene tildeles lærerutdanningene, somen del av Lærerløftet. De øvrige 372 stillingene ervarige, og kan knyttes direkte til den varslede opp-trappingen av rekrutteringsstillinger i langtidspla-nen.

Regjeringens økning av studieplasser i 2015 og2016 har medført en tydelig økning av studiekapa-siteten innen IKT og realfag.

Strukturreformen

Norge har mange universiteter og høyskoler medsmå og sårbare utdanninger, og evalueringer viserat kvaliteten på forskningen mange steder ikke ergod nok. Regjeringen har derfor bedt høyskolerog universiteter om å finne partnere de kan fusjo-nere med, slik at vi får større institusjoner somkan levere den kvaliteten som kreves i årene frem-over.

Strukturreformen vil gi færre, større, og ster-kere IKT-fagmiljøer. Robuste fagmiljøer er særligviktig på et fagfelt som er i stadig endring. Det erallerede besluttet fem fusjoner som trer i kraft per1. januar 2016. En av disse er fusjonen mellomNTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i


Gjøvik og Høgskolen i Ålesund. Dette vil blantannet samle sterke miljøer innen IKT-sikkerhet isamme institusjon. Tilsvarende vil de tre fusjo-nene mellom UiT – Norges arktiske universitet,Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik, mel-lom Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesnaog Høgskolen i Nord-Trøndelag og fusjonen mel-lom Høgskolen i Buskerud/Vestfold og Høgsko-len i Telemark, alle bidra til muligheten for åskape nye og innovative IKT-miljøer.

18.4 IKT- forskning

IKT-forskning som holder et høyt internasjonaltnivå er viktig for å nå målene regjeringen har fornæringsutvikling og verdiskaping, og for at vi skalfå en effektiv og mer brukerrettet offentlig sektor.Høy kvalitet innen IKT-forskning er med på åsikre norsk kompetanse og tilgang til nye ideer inorsk næringsliv og offentlig forvaltning, og er pådenne måten med å gi grobunn for nyetableringerog tilvekst i nytt næringsliv, samt økt produktiviteti etablert næringsliv.

Adopsjon

Det meste av verdens forskning og innovasjoninnenfor IKT skjer likevel utenfor Norge. Adop-sjon av teknologi som allerede er utviklet er enviktig kilde til innovasjon og nyskaping i norsknæringsliv. UH-sektoren og instituttsektoren ersentrale aktører for å overføre kompetanse mel-lom akademia internasjonalt og norsk næringsliv.Gode mekanismer for arbeidsinnvandring for spe-sialister, som kan også gi tilgang til kompetanseog kunnskap om forskning og innovasjon somskjer utenfor Norge, kan også bidra til å utfyllebehovet for avansert IKT-kompetanse.

Nasjonale ambisjoner

Det er viktig at Norge ikke blir hengende etter, ogat vi som nasjon har et tilstrekkelig nasjonalt kunn-skapsnivå til å kunne absorbere, videreutvikle, ogta i bruk kunnskapen som utvikles internasjonalt.Det er viktig at nivået er så høyt at norske miljøerer attraktive samarbeidspartnere innenfor interna-sjonalt forskningssamarbeid, og gjennom dettebidra til å hente ut forskningsmidler fra Horisont2020 tilbake til Norge.

I 2015 og 2016 er det til sammen skjedd en styr-king av bevilgningene til muliggjørende teknologier(herunder IKT) på til sammen 90 millioner kroner.Dette er fordelt på 60 millioner kroner (10 millioner

kroner over NFDs budsjett og 50 millioner kronerover KDs budsjett) over relevant programvirksom-het og 30 millioner kroner til studieplasser.

På IKT-området skjer mesteparten av forsk-ningsaktivitetene innenfor de akademiske forsk-ningsmiljøene (næringslivet på området er ihovedsak involvert i utviklingsaktiviteter). Sommed annen grunnforskning har det offentlige etsærskilt ansvar for å utvikle det forskningsbasertekunnskapsgrunnlaget for innovasjon og nærings-utvikling basert på IKT. Teknologiområdet harogså stor potensiell betydning for å løse sentralesamfunnsutfordringer, gjennom bidrag til bedrehelsetjenester, økt samfunnssikkerhet medvidere. I tillegg er det en utfordring at andelenansatte med doktorgradskompetanse er lav i dennorske IKT-næringen.

Mobilisering av offentlige virksomheters del-takelse i IKT-FoU, både for å bidra til å dyktig-gjøre norske IKT FoU-miljøer og samtidig løsegrunnleggende langsiktige utfordringer offentligsektor står overfor der digitalisering er et sværtsentralt virkemiddel, vil være viktig for å styrkeinnsatsen og få bedre resultater på området.

Regjeringens langtidsplan for forskning oghøyere utdanning10 har muliggjørende teknolo-gier (deriblant IKT) som en av sine prioriteringer,og trekker fram to viktige prioriteringer innenIKT-forskningen:– Sterke fagmiljøer i grunnleggende IKT-

forskning og utdanning, og kobling mellomden grunnleggende IKT-forskningen med sek-tor- og temabasert forskning, som helse og vel-ferd, avanserte produksjonsprosesser, energiog andre viktige samfunnsområder.

– Nasjonal kompetanse innen informasjonssik-kerhet.

18.5 IKT i grunnopplæring og lærerutdanning

Den digitale utviklingen har endret mange av pre-missene for lesing, skriving, regning og muntligeuttrykksformer. Dette gir muligheter for nyelæringsstrategier, men stiller også økte krav til kri-tisk sans og dømmekraft. Læreplanen for kunn-skapsløftet (LK06) etablerer digitale ferdighetersom en av de fem grunnleggende ferdighetene somer nødvendige forutsetninger for læring og utvik-ling i skole, arbeid og samfunnsliv. Digitale ferdig-

10 Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høy-ere utdanning 2015–2016.


heter er derfor en naturlig del av grunnlaget forlæringsarbeid både i og på tvers av faglige emner.

Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digi-tale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessigog forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, inn-hente og behandle informasjon og å skape digitaleprodukter og kommunisere. Digitale ferdigheterinnebærer også å utvikle digital dømmekraft.

Ludvigsen-utvalget

NOU 2015: 8 Fremtidens skole, fornyelse av fag ogkompetanser (Ludvigsen-utvalget) drøfter hvordandigitale ferdigheter bør behandles i grunnopplæ-ringen i framtiden. Utvalget mener at dagensgrunnleggende ferdigheter vektlegger i for storgrad verktøyaspektet og i for liten grad hvordandigitale verktøy og medier er en integrert del avdet elevene skal lære i fagene. Teknologiutviklin-gen virker inn på alle fag, og utvalget anbefaler at

digital kompetanse må komme til uttrykk i alleskolefagene. Utvalget viser til at digitale kommu-nikasjonsverktøy og annen teknologi vil inngå isvært mange situasjoner, og elevene har behov forå utvikle digital kompetanse som en del av det fag-lige innholdet i opplæringen.

Regjeringen vil vurdere alle utvalgets forslagog innspillene som har framkommet i høringen.Regjeringen vil fremme en melding til Stortingetom innholdet i skolen. Digitale ferdigheter ogbruk av digitale verktøy i opplæringen vil bli vur-dert i forbindelse med dette.

18.5.1 Realfag

Regjeringen har utarbeidet Tett på realfag, ennasjonal strategi for realfag i barnehagen oggrunnopplæringen (2015–2019), med tilhørendeårlige tiltaksplaner. Med realfag menes her mate-matikk, naturfagene og teknologi.

Strategien skal bidra til bedre kompetanse foralle, og ikke minst til at det blir flere høyt preste-rende elever i realfag. Realfag – ikke minst mate-matikk – er en grunnleggende forutsetning for åstudere IKT på universitets- og høgskolenivå.Oppfølgingen av realfagsstrategien vil være et vik-tig virkemiddel også for å sikre bedre rekrutte-ring til IKT-fag.

18.5.2 Lærerutdanningen

En internasjonal undersøkelse av ungdomsskole-elevers digitale ferdigheter11 viser at norskeelever har en god digital kompetanse sammenlig-net med andre land. Når man spør elevene omhvor de har ervervet denne kompetansen svarerde imidlertid at det stort sett skjer alle andre ste-der enn på skolen. Den samme undersøkelsenviser at norske lærere ligger langt etter andre landnår det gjelder å ta i bruke digitale læremidler ogverktøy i undervisningen, bak land som foreksempel Polen og Slovenia.

Det kan tyde at såkalt profesjonsfaglig digitalkompetanse i lærerutdanningene er gjennomgå-ende svak.12 Følgegruppen for fireårig grunnsko-lelærerutdanning sier i sin rapport at lærerutdan-ningene ikke helt har tatt inn over seg den tekno-logiske utviklingen selv om man kan se en vissendring. Høgskoler og universitet har ikke beve-

Boks 18.3 IKTPLUSS

I 2015 lanserte Norges forskningsråd satsin-gen IKTPLUSS. Dette er forskningsrådetsstore satsing på IKT-forskning og -innovasjon.Satsingen inkluderer både grunnleggende oganvendt forskning, forskningsbasert innova-sjon og formidling av ressurser. Hovedfokuser på følgende IKT-faglige områder: «Kom-pleksitet og robusthet», «Data og tjenesteroveralt» og «Et trygt informasjonssamfunn».Det er et mål å få fram kunnskap og teknologisom skal bidra til IKT-løsninger som fremmerøkt produktivitet og effektivitet. Samtidig skalprogrammet bidra til løsninger på viktige sam-funnsutfordringer som helse og omsorg, sam-funnssikkerhet, offentlige tjenester og energiog miljø.

IKTPLUSS vil ha egne utlysninger, menogså bidra med øremerkede IKT-midler inn iandre virkemidler, blant annet fellesutlysningermed de åpne arenaene, forskerskoler eller sti-muleringsmidler til Horisont 2020. Budsjettetfor IKTPLUSS er på vel 150 millioner kronerårlig.

Den største andelen av IKT-forskningensom Forskningsrådet finansierer, ligger like-vel i andre satsinger og programmer, slik sombrukerstyrt innovasjonsarena (BIA), tema-tiske programmer på andre områder hvor IKTspiller en viktig rolle, slik som helse, energi ogpetroleum, og i SkatteFUNN.

11 ICILS-undersøkelsen, sammenfattet i rapporten: Digitaleferdigheter for alle? Norske resultater fra ICILS-undersø-kelsen, 2014. Senter for IKT i utdanningen.

12 På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? NIFU rap-port 20/2013.


get seg like raskt som videregående skoler nårdet gjelder digital eksamen, og grunnskolene harofte mye bedre og mer utstyr enn lærerutdannin-gene. Følgegruppen er særlig urolige for IKT somgrunnleggende ferdighet, og mener at det er storeutfordringer både når det gjelder utstyr og kompe-tansen til faglærerne. Følgegruppen tilrår at insti-tusjonene intensiverer arbeidet med å skaffe rele-vant IKT-utstyr som kan støtte opp om moderneundervisningsformer, og gi faglærerne opplæringi å bruke dette.

Femårig masterutdanning for grunnskolelærerutdanning

Regjeringen vil innføre femårig grunnskoleutdan-ning på masterutdanning fra 2017. Kunnskapsde-partementet har satt ned et rammeplanutvalg somhar utarbeidet utkast til forskrifter/rammeplanerfor de to utdanningene (for 1–7 trinn og for 5–10trinn). Rammeplanutvalgets forslag har vært på

høring og ny rammeplan vil bli gjeldende fra opp-tak til lærerutdanning i 2017. I rammeplanenevektlegges lærerkandidatenes kompetanse i defem grunnleggende ferdigheter (som inkludererdigitale ferdigheter). Kandidaten skal videre,ifølge rammeplanene, kunne anvende sine kunn-skaper, ferdigheter og profesjonsfaglige digitalekompetanse til å gjennomføre avanserte lærerfag-lige arbeidsoppgaver. Utvalget presiserer at kandi-datene skal ha avanserte digitale ferdigheter ogkunne bruke relevante digitale verktøy og ressur-ser for å tilpasse opplæringen i alle fag. Videreskal de kunne vurdere og utnytte teknologi- ogmedieutviklingen og veilede barn i deres digitalehverdag.

Nasjonalt råd for lærerutdanning vil utarbeidemer detaljerte nasjonale retningslinjer for de nyeutdanningene, med utgangspunkt i de nye for-skriftene. Rådet er et av fem sektorovergripendenasjonale råd, opprettet av Universitet- og høgsko-lerådet

Lærerutdanningen må også ivareta egnefagansattes behov for kompetanseutvikling ogevne til å anvende teknologi i eget fagdidaktiskarbeid, samt i FoU-arbeid.

18.5.3 Programmering

Programmering, eller koding, en viktig ferdighetsom barn og unge kan lære tidlig. NOU 2013: 2 –Hindre for digital verdiskaping påpeker man-glende kompetanse i programmering i befolknin-gen, og et behov for å legge til rette for at barn ogunge ikke bare er i stand til å bruke, men ogsåskape digitalt innhold og digitale tjenester.

Innsikt og kompetanse i programmering vilblant annet kunne motivere flere elever til å velgestudier innenfor teknologifagene. Det er behov forå øke kompetansen om programmering på skoler.

Valgfagene

Valgfagene på ungdomstrinnet har en praktisk,yrkesrettet innretning. Koding samsvarer godtmed den profilen regjeringen ønsker for valgfa-gene, og det vil derfor bli satt i gang et 3-årig pilot-prosjekt med programmering av IKT som valgfagfra skoleåret 2016/2017. Det er satt av 5 millionertil pilotprosjektet. Pilotprosjektet skal gi barn ogunge muligheten til å utvikle sin kreativitet ogskape produkter ved hjelp av programmering.Basert på erfaringene fra pilotprosjektet, vil detbli vurdert om faget skal innføres på linje med deandre valgfagene.

Boks 18.4 Senter for IKT i utdanningen

Senter for IKT i Utdanning har et mandat i åfølge opp regjeringens politikk på områdetIKT i lærerutdanning. Senteret forvalter enkunnskapsbase om digital kompetanse ogbruk av IKT i barnehagen, grunnopplæringenog lærerutdanningene. Det er relevant forpolitikkutformingen, for sektorene og fornasjonale satsinger i sektorene. Senteret haren veiledende og rådgivende rolle, og har desiste årene brukt en rekke virkemidler ogsamarbeidsformer for å få innsikt i lærer-utdanningenes arbeid og for å styrke lærer-utdannernes kompetanse på dette feltet.

Det finnes mange fortolkninger av hvadigital kompetanse og «bruk av IKT» inne-bærer i lærerrollen. Ett av senterets viktigebidrag er derfor utviklingen av et rammeverksom beskriver og operasjonaliserer lærerensprofesjonsfaglige digitale kompetanse. I til-legg har senteret prioritert å etablere samar-beid med ledende kompetansemiljøer, og åspre og dele ressurser for og om digital kom-petanse til lærerutdanningene gjennom sente-rets ulike tjenester. Senteret fasiliterer ogsådigitale og fysiske arenaer for deling avforskning, utviklingsarbeid og god praksis ilærerutdanningene.


Regjeringen ser programmering som valgfag isammenheng med den nye realfagstrategien «Tettpå realfag». Mangel på kompetanse hos lærerekan være et hinder til å se mulighetene for åbenytte programmering i andre fag. Det er derfor

et mål om at pilotprosjektet skal bidra til kompe-tanseheving og erfaringsdeling for lærere ombruk av programmering.

Det er også viktig å anerkjenne initiativ og kur-stilbud som drives frem av aktører fra næringslivog frivilligheten, som for eksempel initiativet «Lærkidsa koding».

Regjeringen vil:

• Igangsette pilotprosjekt med programmeringav IKT som valgfag på ungdomstrinnet somgrunnlag for å vurdere om faget skal innførespå linje med de andre valgfagene.

• Vurdere etablering av flere studieplasser innenIKT i de årlige budsjettprosesser.

• Oppfordre bransjen og offentlige aktører tildialog med utdanningsinstitusjoner om dimen-sjonering av grunnutdanningene, innhold iutdanningstilbudene og utvikling av relevantegode etter- og videreutdanningstilbud.

• Vurdere ytterligere økning av rekrutterings-stillinger knyttet til IKT i forbindelse medLangtidsplan for forskning (LTP) og høyereutdanning samt stimulere næringslivet til åutnytte Nærings-ph.d-programmet for å øke sinavanserte IKT-kompetanse og innovasjons-evne.

• Vurdere å ytterligere styrke satsingen påmuliggjørende teknologier innenfor langtids-planens virketid.

• Fremme en melding til Stortinget om innhol-det i skolen. Digitale ferdigheter og bruk avdigitale verktøy i opplæringen vil bli nærmerevurdert i forbindelse med denne meldingen.

• Legge fram en melding til Stortinget om kvali-tet i høyere utdanning i løpet av 2017. Her vilblant annet anvendelse av IKT i høyere utdan-ning være et tema.

Boks 18.5 Lær kidsa koding

Lær Kidsa Koding (LKK) er en frivillig beve-gelse som arbeider for at barn og unge skallære å forstå og beherske sin egen rolle i detdigitale samfunnet. LKK arbeider for at ungeikke bare blir brukere, men også skapere medteknologien som verktøy. I tillegg til å øke denallmenne forståelsen av informasjonstekno-logi, ønsker LKK å bidra til rekrutteringen tilIT-yrkene og realfagene.

En viktig del av virksomheten er å arbeidefor at alle unge i skolealder får mulighet til ålære programmering og bli kjent med informa-tikk som fag. Det er etablert lokale grupper ogkodeklubber over hele landet, blant annet påskoler (SFO/AKS), høgskoler, universiteter,hos bedrifter og på biblioteker, som tilbyr gra-tis kurs i programmering til barn og unge.LKK har også kurstilbud rettet mot lærere.

LKK fungerer som en inkubator, et stedhvor man kan gå for å få oversikt over aktivitetog tilgang til læringsmateriell, undervisnings-opplegg og erfaringer – som videre kan stimu-lere til nye, lokale initiativ. I desember 2015deltok nesten 50 000 norske elever på Kodeti-men, et konsept hvor alle elever skal få en sko-letime med programmering, ferdig tilrettelagtfor elever og lærere på alle klassetrinn. Påunder 3 år har de hatt over 100 000 barn ogunge som har deltatt på kurs. Mer informa-sjon: www.kidsakoder.no


19 Personvern i en digital verden

Den digitale utviklingen utfordrer etablerte per-sonvernprinsipper. Samtidig kan ny teknologi ginye muligheter for styrket personvern. Person-opplysninger registreres og lagres i stadig størregrad. Opplysningene fremstår som mer tilgjenge-lige og kobles mot andre data.

Viktige personvernprinsipper settes underpress, blant annet prinsippet om formålsbestemt-het. Dette prinsippet innebærer at personopplys-ninger kun skal benyttes til det formål de er inn-hentet for. Samfunnsutviklingen går derimot i enannen retning. Digitale tjenester i privatmarkedetbenytter stadig videre formålsangivelser. Muligeformål kan for eksempel være «å yte tjenester avgod kvalitet» eller «å gi en bedre brukeropple-velse». En så vid formålsangivelse vanskeliggjøren god avgrensning av hvilken bruk som er lovlig.

Samtidig er muligheten for sekundærbruk avopplysninger, det vil si bruk til annet enn det opp-rinnelige formålet eller av andre enn den somsamlet inn opplysningene, blitt teknisk enklere ogbilligere. Data kan enkelt kobles og utvekslesover landegrenser. Utviklingen går mot et øktønske om å kunne forske på personopplysningerog analysere data.

Også prinsippet om dataminimalisering, det vilsi at det ikke skal behandles flere opplysningerenn de som er nødvendige for formålet medbehandlingen, er under press. Data har fått enegenverdi som gjør det ønskelig å beholde dem.Vi har fått stordata som nytt marked, og person-opplysninger er blitt en verdifull vare.

Videre er anonymiteten blitt satt under pressav den digitale utviklingen. Det kan spørres omdet er mulig å være fullt anonym i den digitale ver-den, særlig fordi mulighetene for re-identifisering,som vil si å finne en persons identitet på bakgrunnav et sett opplysninger som i utgangspunktetfremsto som anonyme, er økende.

Godt personvern er en av regjeringens hoved-prioriteringer i IKT-politikken. Personvern skalvære en integrert del av utviklingen og bruken avIKT. Den enkelte skal i størst mulig grad ha råder-ett over egne personopplysninger. Behandling avpersonopplysninger skal baseres på gode for-

holdsmessighetsvurderinger med utgangspunkt iformålet med behandlingen.

Personvernutfordringer er internasjonale

Flyten av personopplysninger over landegrenseneøker i takt med internasjonal handel og bruk avtjenester på nettet. Personvernutfordringer blirinternasjonale og må løses med gode internasjo-nale regler og samarbeid.

Spesielt viktig for Norge er revisjonen av EUspersonvernregelverk, som vårt nasjonale person-vernregelverk bygger på. Personverndirektivetfra 1995 ligger til grunn for personopplysningslo-ven fra 2000. Direktivet erstattes i løpet av kort tidav en EU-forordning om beskyttelse av person-opplysninger. Forordningen søker å løse en rekkeav personvernutfordringene som de senere åreneer oppstått blant annet som følge av omfattendedigitalisering av både offentlige og private tjenes-ter. Samtidig legger forordningen til rette for at desom behandler personopplysninger skal bruketeknologiens muligheter for å ivareta personver-net. Forordningen vil føre til et ensartet person-vernregelverk i hele EØS-området. Dette vil giensartede personvernrettigheter og -plikter, ogdermed likere konkurransevilkår. På flere områ-der vil regelverket dessuten medføre en styrkingav personvernet. Det er oppnådd politisk enighetom forordningsteksten, og det ventes at den ved-tas formelt i EU i løpet av våren 2016.

Regjeringen vil vurdere hvordan forordningenkan gjennomføres på best mulig måte i norsk rett.En sentral del av arbeidet med å gjennomføre for-ordningen blir å identifisere sektorspesifikke per-sonvernregler som må tilpasses bestemmelsene iforordningen. Det er viktig at norske personvern-myndigheter får delta i det europeiske person-vernsamarbeidet fremover på best mulig måte, ogregjeringen vil arbeide for norsk deltakelse i desamarbeidsorganene som opprettes i medhold avforordningen.

I det følgende drøftes enkelte viktige utfordrin-ger og tiltak for å ivareta personvernet knyttet tilnoen av de områdene som meldingen omfatter.


19.1 Innebygd personvern

Innebygd personvern («privacy by design») er etbegrep som ofte brukes når man snakker om digi-talisering. I Digital Agenda for Europa definererEU-kommisjonen begrepet på følgende måte:

«Ifølge dette princip skal hensynet til privatli-vets fred og databeskyttelse indarbejdes i allefaser af en teknologis livscyklus, fra den førsteudformning til indførelse på markedet, brug ogbortskaffelse».1

Innebygd personvern betyr dermed at personvernskal være en naturlig del av alle systemene inn-byggerne møter i hverdagen. Det er ikke nok å

støtte seg til lovgivning og regulering for å sikrepersonvern. Personvern må integreres både i detdaglige arbeidet med løsninger og i brukerneshverdag. Når man skal vedlikeholde og oppdatereIKT-systemer, må personvernet sikres på en bestmulig måte. Automatiske forhåndsinnstillingerbør ta utgangspunkt i den mest personvernvenn-lige løsningen, såkalt «privacy by default».

I stortingsmeldingen om personvern, Meld.St. 11 (2012–2013), ble det satt et prinsipielt målom innebygd personvern i alle sektorer.2 Offent-

Boks 19.1 Sentrale elementer i EUs generelle forordning om behandling av personopplysninger

– Reglene vil, på visse vilkår, også gjelde forbehandlingsansvarlige etablert utenfor EØS-området.

– Rett til informasjon om og innsyn i behandlingav opplysninger videreføres og styrkes noe iforhold til gjeldende norsk rett.

– Den enkeltes rett til retting og sletting av opp-lysninger som er uriktige, eller som det ikkelenger er bruk for til innsamlingsformålet,videreføres. I tillegg innføres «retten til å bliglemt».

– Krav om foresattes samtykke ved behandling avopplysninger om barn når barna skal bruke endel nettbaserte tjenester. Foresattes sam-tykke kreves hvis barnet er under 16 år. Detenkelte landet kan fastsette aldersgrense nedtil 13 år.

– Informasjon til de registrerte skal gis på enklar og forståelig måte.

– Personvernombud blir i noen tilfeller obligato-risk. Dette gjelder blant annet for offentligevirksomheter og for virksomheter sombehandler sensitive personopplysninger istor skala.

– Forordningen legger opp til risikobasert regu-lering. Det vil ikke lenger være generell mel-deplikt til tilsynsmyndigheten for behandlingav personopplysninger. De behandlingsan-svarlige skal selv vurdere personvernkonse-kvenser og identifisere og iverksette risikore-duserende tiltak.

– Bruk av innebygd personvern og personvern-vennlige forhåndsinnstillinger reguleres.

– De behandlingsansvarlige får utvidet plikt tilå varsle om brudd på personvernreglene bådetil de registrerte og til tilsynsmyndigheten.

– Forordningen regulerer utarbeidelse og god-kjenning av bransjenormer, sertifiserings- oggodkjenningsordninger på personvernområ-det.

– Overføring av personopplysninger til landutenfor EØS-området reguleres.

– Sanksjonene ved brudd på reglene i forord-ningen er strenge. Datatilsynet kan foreksempel ilegge administrative gebyrer påinntil 20 millioner euro eller inntil 4 prosentav virksomhetens årlige, globale omsetning.

– Forordningen legger opp til et utstrakt sam-arbeid mellom de nasjonale tilsynsmyndighe-tene. Det opprettes også en felleseuropeisktilsynsmyndighet med et overordnet til-synsansvar («European Data ProtectionBoard»), som også vil kunne fatte bindendeavgjørelser i en del enkeltsaker. Den felleseu-ropeiske tilsynsmyndigheten skal også giuttalelser om tolkning av forordningen somde nasjonale tilsynsmyndighetene må for-holde seg til.

– De administrative byrdene for virksomheterskal forenkles og reduseres. Virksomhetersom behandler personopplysninger i flereland i Europa, skal derfor kunne forholde segtil bare én tilsynsmyndighet, i stedet for tiltilsynsmyndighetene i hvert enkelt land deopererer. Dette omtales gjerne som One-Stop-Shop.

1 KOM (2010) 245 Endelig: Meddelelse fra Kommisjonen tilEuropaparlamentet, Rådet, det Europæiske økonomiske ogsociale udvalg og Regionsudvalget – En digital dagsordenfor Europa.


lige myndigheter har et særlig ansvar her. De måsørge for personvernutredninger i forkant avregelverksarbeid, og de må stille strenge krav tilpersonvern ved anskaffelser av IKT-løsninger.Mange av tiltakene som gjennomføres som en delav Norges digitale agenda, gir god anledning til åbygge personvern tidlig inn i prosesser.

19.1.1 Å bygge personvern inn i IKT-løsninger

Å bygge personvern inn i tekniske løsninger erikke en ny idé. Man har lenge arbeidet med å lagetekniske løsninger som gir god personvern-beskyttelse. Temaet er likevel aktuelt, som følgeav at stadig flere tjenester digitaliseres. Innebygdpersonvern er som regel både rimeligere og mereffektivt enn å endre ferdiglagde systemer. Detkan derfor være lønnsomt å være bevisst på hvasom er godt innebygd personvern. Det er ogsåviktig å huske på at den digitale utviklingen girmuligheter for nye, gode personverntiltak i IKT-systemer.

Ved å tenke personvern tidlig i utviklingspro-sesser kan systemet designes slik at det tar hen-syn til viktige personvernprinsipper. God informa-sjonssikkerhet må være en del av løsningen.Systemer som muliggjør god tilgangskontroll, slikat opplysninger ikke endres utilsiktet og er tilgjen-gelige når det er bruk for dem, er sentrale ele-menter i god informasjonssikkerhet. Det kan ogsålages løsninger som logger bruk av personopplys-ninger og gjør det mulig å avdekke urettmessigbruk.3 Videre kan tekniske løsninger ta høyde forprinsippet om dataminimalitet. Det vil si atsystemet bygges slik at det ikke etterspør flereopplysninger enn de man faktisk har bruk for. Derarkivregelverket ikke er til hinder for det, kansystemene også designes slik at de legger opp tilsletting av opplysninger etter en viss tid, eventueltat det gis et varsel om at det er på tide å kontrol-lere om opplysningene fremdeles er riktige ognødvendige.

Innsyn og informasjon er grunnleggende forat borgerne skal kunne ivareta en rekke rettighe-ter i samfunnet. Også her kan innebygd person-vern være en god løsning. Elektroniske innsyns-løsninger kan designes slik at de registrerte trygtog enkelt kan kontrollere opplysninger om segselv og eventuelt rette feil.

I noen sammenhenger kan også gjenpartsløs-ninger være et godt informasjonstiltak. Gjenparts-ordningen i kredittopplysningsvirksomhet er eteksempel på innebygd personvern som har eksis-tert siden 80-tallet. Denne ordningen går ut på atregistrerte enkeltpersoner skal få kopi av opplys-ninger som kredittopplysningsbyrået skriftlig utle-verer om dem. På denne måten vet de registrertehva andre har fått vite om dem.

Datatilsynet har utarbeidet syv steg til inne-bygd personvern som skal hjelpe bestillere, krav-stillere og utviklere av IKT-systemer til å tenkepersonvern og ivareta personvernhensyn. Regje-ringen mener sjekklisten er et godt utgangspunkt

2 Meld. St. 11 (2012–2013) Personvern – utsikter og utford-ringar.

3 Personsopplysningsforskriften § 2-14 annet ledd: «Forsøkpå uautorisert bruk av informasjonssystemet skal registre-res.»

Boks 19.2 Mulig løsning for samtykke

Asker kommune, Senter for rettsinformatikkved Universitetet i Oslo, Karde og MORE sam-arbeider for tiden om utvikling av et systemder borgerne kan få informasjon om og gikommunen samtykke til behandling av per-sonopplysninger.1 Tanken er at borgerne, i eninnlogget løsning, skal kunne administreresine samtykker til behandling av personopp-lysninger i kommunen. Et element i en slikløsning vil være at borgerne enkelt vil kunnefå innsyn i og holde oversikt over samtykkenede har gitt, og på den måten ha større kontrollover behandling av egne personopplysninger.Løsningen gjør det også enkelt å trekke sam-tykket tilbake, noe som kan gjøre det mindrebetenkelig å avgi samtykke.

1 Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.

Boks 19.3 Datatilsynets syv steg til innebygd personvern1

1. Vær i forkant, forebygg fremfor å reparere.2. Gjør personvern til standardinnstilling.3. Bygg personvern inn i designet.4. Skap full funksjonalitet: Både – og, ikke

enten – eller.5. Ivareta informasjonssikkerheten fra start

til slutt.6. Vis åpenhet.7. Respekter brukerens personvern.

1 http://www.datatilsynet.no/Teknologi/Innebygd-personvern/


for alle som ønsker å ivareta personvernhensynbest mulig ved anskaffelse eller utvikling av nyesystemer.

Innebygd personvern kan gjennomføres påmange måter. Hva som er den mest fornuftigefremgangsmåten vil kunne variere fra virksomhettil virksomhet. Noen virksomheter har størstbehov for å bygge personvern inn i rutiner oginternkontroll, slik at de får oversikt over hvemsom behandler hvilke personopplysninger oghvordan – få orden i eget hus, se også kapittel 7.Andre virksomheter, blant annet virksomhetersom driver storstilt dataanalyse, vil ha behov former tekniske tiltak, som gode anonymiserings-verktøy, personvernvennlige forhåndsinnstillingeri programvare og gode loggverktøy. For brukernevil kunnskap om konsekvensene av lite person-vernvennlige løsninger og informasjon om hvor-dan de best kan ivareta eget personvern være detviktigste.

Informasjon er en viktig forutsetning for å ta ibruk innebygd personvern i samfunnet. Innbyg-gerne må få god opplæring i personvern, slik at dekjenner risiko, konsekvenser, rettigheter oghvilke virkemidler de har til rådighet. Virksomhe-ter og IT-utviklere må ha kjennskap til hvilke plik-ter de har og hvordan godt personvern kan byg-ges inn i tekniske og organisatoriske systemer.Det er ikke tilstrekkelig med Datatilsynets infor-masjons- og veiledningsarbeid. For å nå ut til allemå opplæring i personvern og personverntekno-logi inn i relevante studier. Det bør også tilbysetterutdanning i personvern for ansatte som arbei-der med systemer, enten som administratorer,utviklere, saksbehandlere eller ansatte som haransvar for innkjøp av systemer og tekniske løsnin-ger.

Offentlige virksomheter har et særlig ansvarfor å gå foran som gode bestillere av personvern-vennlig teknologi og innebygd personvern. Foreksempel kan logging av oppslag i offentligeregistre være et personverntiltak for å forebyggeog avdekke snoking. I innkjøpsprosesser bør detstilles krav om systemer som gir gode, forhånds-definerte personverninnstillinger og sørger for atpersonvernet ivaretas på en god måte. Det bør stil-les strenge krav til innebygd personvern vedutvikling av nye, og oppdatering av gamle, IKT-løsninger.

19.2 Kommersiell utnyttelse av person-opplysninger

Netthandel og bruk av digitale tjenester øker iNorge. Tjenestene benytter seg i stor grad av inn-henting av personopplysninger om brukerne.

Vi er i startfasen med å utvikle og legge tilrette for nye, digitale tjenester, og personopplys-ninger er i ferd med å bli en vare. Våre personopp-lysninger brukes til å lage en profil av hver enkelt,og disse profilene selges for bruk i direkte mar-kedsføring. I en slik utvikling må offentligemyndigheter være tydelige på de krav som stillestil ivaretakelse av brukernes personvern, og ogsågå foran med gode eksempler på hvordan dissekravene kan innfris.

19.2.1 Personopplysningers verdi

Som omhandlet i kapittel 15.4 Den digitale forbru-ker tilbys et økende antall tjenester som i utgangs-punktet fremstår som gratis, men hvor brukeren istedet «betaler» med personopplysninger.

Det ligger store verdier i personopplysninger,ettersom informasjonen kan selges videre til tred-jeparter, som for eksempel annonsører. Markedetfor mobilapplikasjoner (apper) er et område hvordet også i stor grad betales for tjenestene medpersonopplysninger.

Det er vanskelig å fastslå eksakt verdi av per-sonopplysninger. Verdien avhenger blant annet avhvilke typer personopplysninger det dreier segom, hvilken kontekst opplysningene samles inn i,hvem som samler dem inn og til hvilken bruk. I2013 ga OECD ut en rapport hvor de forsøkte åbeskrive og vurdere de forskjellige metodene forå beregne verdien av personopplysninger.4 Enmetode som resulterte i høye verdier, var å se påhvor mye folk var villige til å betale for å beskyttepersonopplysningene sine – dette lå i 2012 på mel-lom 100 og 155 amerikanske dollar per år. Enannen metode er å se på kommersielle virksom-heters inntekter knyttet til hver personprofil –dette lå på rundt 6 amerikanske dollar.

Uavhengig av hvordan en måler verdien avpersonopplysninger er det klart at det er lønnsomtå bruke personopplysninger i kommersiell virk-somhet. Kombinasjonen av de enorme mengdenedata som samles inn av kommersielle aktører, ogbrukernes antatt lave bevissthet om hva som

4 Exploring the Economics of Personal Data: A Survey ofMethodologies for Measuring Monetary Value. OECDDigital Economy Papers, No. 220. 2013.


registreres og hva informasjonen brukes til, utfor-drer personvernet.

19.2.2 Informasjon og kontraktsvilkår

En viktig forutsetning for å kunne ivareta egetpersonvern er at man har kjennskap til denbehandlingen av personopplysninger som foregår.Det er for eksempel umulig å ivareta retten til ret-ting eller sletting av opplysninger uten at du vetom, og hvordan, virksomheter behandler person-opplysningene dine og hvilke opplysninger somregistreres. Den behandlingsansvarlige virksom-heten har plikt til å informere de registrerte bru-kerne om disse forholdene.

Måten brukeravtaler på nett inngås på er enutfordring for personvernet til forbrukerne. Deter en kjensgjerning at de fleste ikke leser gjen-nom alle brukeravtalene de samtykker i – haddevi gjort det, ville det tatt mye tid. I 2008 ble detanslått at dersom vi skulle lest gjennom alle per-sonvernpolicyene som blir presentert for oss iløpet av et år, ville det gjennomsnittlig tatt oss 244timer i året – eller 40 minutter hver dag.5 Man kananta at mengden policyer har økt betydelig siden2008, og at dersom man også skulle sett på andretyper brukeravtaler hvor vilkår om behandling avpersonopplysninger inngår, ville tallet vært endahøyere.

Det er nesten ikke mulig å besøke en nettsideuten å måtte samtykke til en slags brukeravtale,enten implisitt eller eksplisitt. De fleste avtaleneinneholder mange juridiske og tekniske begreper,og er lange, detaljerte og dårlig tilpasset forbru-kere. Dette gjør at svært mange samtykker tilavtaler de faktisk ikke har forstått. En annen utfor-dring med de mange og lange brukeravtalene pånett er at mange brukere har gitt opp å lese dem.Dette fører til at de i realiteten ikke er informertom hva tjenestetilbyderne gjør med personopplys-ningene deres. Personopplysningsloven oppstil-ler krav om at et samtykke skal være informert forat behandling av personopplysninger er tillatt.

Ofte er også tilgang til nettsiden eller tjenestenavhengig av at brukeren samtykker til brukeravta-len. Hvis brukeren ikke gir sitt samtykke, gis detikke tilgang til tjenesten. Dersom tilgang til tje-nesten er betinget av at brukeren gir fra seg per-sonopplysninger, vil det være problematisk fra etpersonvernståsted. I slike tilfeller kan det stilles

spørsmål ved om samtykket er frivillig. Hvis sam-tykket ikke er frivillig, vil det ikke oppfylle kravettil gyldig samtykke etter personvernregelverket.

19.2.3 Undersøkelse av avtalevilkår

De siste årene har Forbrukerrådet gjennomførtundersøkelser av brukervilkår ved digitale tjenes-ter for å belyse hvorvidt tjenester som tilbys pådet norske markedet, ivaretar grunnleggende for-bruker- og personvernhensyn.

Forbrukerrådet gjorde i 2014 en undersøkelseav brukervilkårene til flere av de største norskeog internasjonale tilbyderne av skytjenester. Degjorde flere urovekkende funn. Blant annet forbe-holdt to av syv tilbydere seg retten til å bruke filertil andre formål enn skylagring. Videre forbeholdttre av syv seg retten til å endre brukervilkåreneuten å informere brukerne sine, fire av syv kunnese på innholdet i de lagrede filene, og fem av syvtilbydere informerte ikke brukerne sine om even-tuell utlevering av data til myndigheter.

I etterkant av Forbrukerrådets undersøkelsehar flere tilbydere endret vilkårene sine for ågjøre dem mer personvernog forbrukervennlige.Dette viser at undersøkelser som den Forbruker-rådet gjennomførte gir resultater, og at oppmerk-somhet, kunnskap og bevissthet kan bidra til enpositiv endring. På oppdrag fra Barne-, likestil-lings- og inkluderingsdepartementet har Forbru-kerrådet i løpet av 2015 og starten av 2016 ogsågjennomført en undersøkelse av brukervilkårenei et utvalg app’er som tilbys på det norske marke-det. Funn fra undersøkelsen har blitt lagt frem imediene i februar og mars 2016, og de viser flereeksempler på lite forbrukervennlig praksis. For-brukerrådet har funnet at mange av de under-søkte appene kan endre avtalevilkårene uten åvarsle forbrukerne, har lange og uklare vilkår påen rekke punkter, samler inn data som ikke erdirekte relevante for å drive tjenesten, forbeholderseg retten til å dele personlige data med uspesifi-serte tredjeparter og gjør oppsigelse av bruker-kontoer svært lite tilgjengelig. Også etter denneundersøkelsen har flere tjenester endret sine vil-kår.

I november 2015 ga Datatilsynet ut en rapportom hvordan kommersiell bruk av personopplys-ninger utfordrer personvernet, herunder om deninformasjonen brukerne får.6 Rapporten tar forseg datakappløpet i annonse- og medieindustrien,

5 Aleecia M. McDonald and Lorrie Faith Cranor: The Cost ofReading Privacy Policies. I/S: A Journal of Law and Policyfor the Information Society, 2008 Privacy Year in ReviewIssue.

6 Det store datakappløpet. Rapport om hvordan kommersiellbruk av personopplysninger utfordrer personvernet,november 2015. Datatilsynet. 2015.


og ser på hvordan innsamling og analyse av storedatamengder om enkeltindivider er i ferd med åendre annonsemarkedet. Basert på funn i arbeidetmed rapporten, har Datatilsynet utarbeidet sinvisjon for en ideell verden, der den enkeltes rett tilpersonvern blir respektert av alle.

19.2.4 Hvordan sikre brukerne?

Det er flere alternative fremgangsmåter for ågjøre brukerne bedre informert om hvordan tje-nestetilbyderne behandler personopplysninger. Vikan skjerpe de regulatoriske kravene som stillestil tjenestetilbydernes informasjonsplikt. Enannen mulighet er å utvikle gode tekniske løsnin-ger for å sikre at brukerne er godt nok informert.

En regulatorisk løsning kan være klarere kravtil gyldig avtaleinngåelse og samtykke enn det vihar i dag. Det kan også stilles konkrete krav tilutforming av brukeravtaler, som gjør det enklerefor brukerne å forstå hvilke opplysninger sombehandles og hvordan.

Også blant tekniske løsninger finnes flerealternativer. En mulighet er å støtte opp underutviklingen av standardiserte brukervilkår og per-sonvernpolicyer. En annen framgangsmåte er ågjøre tjenestenes brukergrensesnitt, både på nett-sider og i apper, mer leservennlige og intuitive forbrukeren. Noen foreslår også egne programmersom kan installeres på brukerens maskin ellersmarttelefon. Programmene analyserer person-vernimplikasjonene til en app eller en tjeneste, og

kan gi brukeren anbefalinger basert på brukerensønskede personverninnstillinger.7 Dette kan syn-liggjøre for brukerne hva tjenestene de brukerinnebærer for personvernet, og bidra til at bru-kerne gjør mer informerte valg av tjenester.

Regjeringen mener personvernet til forbru-kere som benytter digitale tjenester, må ivaretaspå en bedre måte. For å finne gode løsninger erdet nødvendig med et samarbeid mellom person-vern- og forbrukermyndighetene, og det er nød-vendig å vurdere både regulatoriske og teknisketiltak. Fordi tjenesteleverandørene er grenseover-skridende, må det arbeides med internasjonaleløsninger.

19.3 Økende registrering av person-opplysninger

I dag lagres data i større grad enn for bare noen fåår siden. Både mengden data som lagres, oglagringstiden har økt. Dette omfatter også datasom inneholder personopplysninger. Data kan hastor økonomisk verdi og være ettertraktet til ulikeandre formål. Det gir et insentiv til å beholde data-ene i stedet for å slette dem.

19.3.1 Større registre – nye muligheter

I Norge ser man utviklingen mot større registremed data på flere områder, for eksempel på justis-,skatte- og helseområdet. Store registre gir ofteøkonomiske fordeler, ved både enklere drift ogbruk. I offentlige virksomheter er det ofte hen-siktsmessig at opplysninger om borgerne finnessamlet. Det kan både effektivisere saksbehandlin-gen og gi bedre muligheter for kontroll.

Kobling av registre og sammenstilling av datainnebærer en forenkling både for brukerne og fordet offentlige, fordi brukerne ikke behøver å oppgiden samme opplysningen flere ganger, for eksem-pel til forskjellige etater, institusjoner eller kom-muner.

Store registre og omfattende koblinger kanimidlertid være utfordrende for personvernet.Opplysninger kan bli tilgjengelige for et størreantall personer. Samtidig kan store registre inne-holde mange opplysninger om den enkelte. Kon-sekvensen av en personvernkrenkelse kan der-med bli alvorlig. God tilgangskontroll er viktig forå redusere faren for snoking i opplysningene. God

Boks 19.4 Datatilsynets visjon for en ideell verden

I Datatilsynets visjon for en ideell verden, derden enkeltes rett til personvern blir respektertav alle:– ville vi kunne lese aviser og bruke andre

nettbaserte tjenester uten at et mylder avukjente selskap tittet oss over skulderen

– ville vi enkelt kunne velge hvilke opplysnin-ger om oss som samles inn og hva de kanbrukes til

– ville opplysninger vi la igjen i én tjenesteikke bli brukt til andre formål av en annentjeneste

– ville det finnes sporingsfrie alternativerenkelt tilgjengelig for alle

– ville vi enkelt kunne få vite hvordan profi-lene våre så ut.

7 Se for eksempel innlegg om «PrivMetrics» fra workshop(Privacy and User-Centric Controls) holdt av World WideWeb Consortium (W3C) i november 2014.


tilgangskontroll innebærer også en løpende opp-følging og vurdering av om de tilganger som ergitt er hensiktsmessige.

19.3.2 Personvern ved registerforskning

Som en del av effektiviseringen og digitaliserin-gen av samfunnet og for å få ny kunnskap, oppret-tes stadig flere og større personregistre. Satt isammenheng med lagring av større datamengderog bedre muligheter for å koble registre og sam-menstille data, gir dette nye muligheter forforskning som kan komme individ og samfunn tilgode. Registerforskning kan gi nyttig kunnskappå mange områder. Innenfor rammen av et godtpersonvern bør det legges til rette for forskningsom skaffer ny kunnskap ved bruk av register-data. Utviklingen mot store registre og økt mulig-het for kobling mellom registre, forenkler uthen-ting av data til formål ut over primærformålet.Større datamengder og muligheten til å forske påhele befolkningen, og ikke bare et utvalg, vilkunne øke kvaliteten på forskningen. Enkel til-gang på data kan også muliggjøre forskningspro-sjekter som før var for kostnads- eller tidkre-vende.

Det er økende etterspørsel etter tilgang tilregisterdata til forskningsformål. Ofte er det ogsåønskelig å ha forskning som en del av primærfor-målet med registeret. Bruk av registerdata tilforskning kan utløse bekymring med hensyn tilivaretakelse av personvernet. Økt ønske omforskning på registerdata kan komme i konfliktmed den enkeltes råderett over egne data. Vedforskning på data som inneholder personopplys-ninger, må personvernhensyn ivaretas. Dette kaninnebære vanskelige vurderinger, der forskningsom er viktig for liv og helse settes opp mot per-sonvernhensyn. Regjeringen mener det er viktig åvære bevisst denne problemstillingen. Ved oppret-telse av nye registre og bruk av eksisterende datamå de samlede personvernkonsekvensene vedforskning på dataene vurderes.

Det er viktig at enkeltpersoner ivaretas i denstore helheten. I mange av de offentlige regis-trene er det ingen valgfrihet om man ønsker åvære registrert eller ikke, for eksempel i Skattee-tatens registre, folkeregisteret og flere helseregis-tre. Det følger derfor et stort ansvar med regis-trene og vurderingen av hvem og hvilke formåldata fra registrene skal utleveres til. Innbyggernemå kunne være trygge på at personopplysningerblir forsvarlig behandlet. Ved opprettelse av nyeregistre må det legges vekt på avklaring av per-

sonvernutfordringer, slik at det er forutsigbarthvordan opplysningene vil bli behandlet.

Det er viktig med en helhetlig tilnærming tilbruk av personopplysninger til forskningsformål.Regjeringen mener at den enkelte i størst muliggrad skal ha råderett over egne personopplysnin-ger. Også når opplysninger er registrert i et regis-ter, skal den registrertes råderett ivaretas. Detskal være sikkerhet for at informasjon levert i énsammenheng ikke påvirker beslutninger av betyd-ning for borgeren i en helt annen sammenheng.Det er likevel grunn til å vurdere om endringen isamfunnet mot stadig flere registre og enklere til-gang til data bør medføre større adgang til å for-ske på opplysninger uten forutgående samtykkefra den enkelte. På helseområdet er det ønskelig åetablere registre med reservasjonsrett. Detteinnebærer at det ved registrering av helseopplys-ninger ikke kan kreves at samtykke innhentes,men den registrerte har rett til å motsette seg athelseopplysninger behandles i registeret. Pådenne måten kan den registrerte beholde mye avråderetten. Dette kan i noen tilfeller gjøreforskning enklere.

Det er viktig med gode vurderinger av begrun-nelser og tekniske løsninger til bruk av regis-trerte personopplysninger til forskningsformål,dersom registeropplysninger benyttes uten sam-tykke fra den enkelte. Selv om den høye kvalitetenpå norske registre utgjør en stor ressurs forforskningen og kan bidra med ny kunnskap forsamfunnet, kan ikke det at registeropplysningerfremstår som tilgjengelige, alene være tilstrekke-lig for å begrunne tilgang. I en tid der digitalise-ring åpner for enklere registrering, sammenstil-ling og kobling av personopplysninger er det vik-tig å vurdere på prinsipielt grunnlag hvor vidadgangen til å forske på ulike registre skal være.Det er også viktig å sikre at løsninger som tas ibruk begrenser mulighetene for identifisering avden registrerte, når opplysninger brukes utensamtykke fra de registrerte.

19.3.3 Interessekonflikter

Hensynet til personvern og hensynet til forskningkan stå mot hverandre når tilgang til forskning påregisteropplysninger vurderes. Regjeringenmener det er viktig å finne en god balanse mellomivaretakelse av personvernet og å legge til rettefor forskning. Det er et utgangspunkt at denenkelte borger så langt mulig skal ha råderettover egne personopplysninger. Slik settes denenkelte best i stand til å ivareta egne rettigheter. Idette ligger også en rett til å bestemme om opplys-


ningen skal brukes til forskning, og denne råder-etten bortfaller normalt ikke fordi om personopp-lysningen er registrert i et offentlig register.

Regjeringen mener utgangspunktet må væreat den enkelte registrerte selv skal kunnebestemme om det skal åpnes for å forske på egnedata. Dette innebærer at selv om personopplysnin-ger teknisk sett er lett tilgjengelig, må forskerelikevel som hovedregel be om samtykke fra deregistrerte dersom de ønsker tilgang til opplysnin-gene.

Ved forskning kan det være særlig viktig å hatilgang til en stor mengde data og så komplettedatasett som mulig. Det er derfor ønskelig å leggetil rette for registerforskning innenfor et godt per-sonvern.

For å vurdere om personvernet til den enkeltemå vike for fellesskapets interesser, må det fore-tas en interesseavveining. I dette ligger at hensy-net til samfunnet som helhet må vektes mot hen-synet til enkeltindividet. Kun når samfunnsnyttener særlig stor, kan det åpnes for forskning på datauten samtykke fra den registrerte. Slike avveinin-ger er foretatt flere steder i lovgivningen. Gjen-nom for eksempel helseforskningsloven og helse-registerloven er det gitt bestemmelser som leggertil rette for at opplysninger fra registre kan brukesi forskning. For å bøte på mulige personvernulem-per har disse lovene egne bestemmelser som skalivareta personvernet til de registrerte.

I mange tilfeller er det en god løsning å be denregistrerte om samtykke til utlevering av opplys-ninger til forskningsprosjektet. Dette er særligaktuelt der det er en mindre mengde personersom er omfattet. Også der samfunnsnytten avforskningen i seg selv ikke kan begrunne tilgangtil data mot den enkeltes vilje, kan samtykke væreen god løsning. For enkelte registre benyttesreservasjonsrett. Så lenge det gis god informasjonom muligheten til å reservere seg, kan dette væreen god løsning, særlig hvis det er ressurskre-vende å be om samtykke fra alle de registrerte påforhånd. I en slik reservasjonsløsning ligger imid-lertid en antakelse om at flertallet av de regis-trerte vil ønske å dele sine opplysninger medforskningen. Dersom det er opplysninger av enslik karakter at det må kunne antas at flertallet vilvegre seg mot utlevering av opplysningene tilforskning, fremstår ikke reservasjonsrett som engod løsning.

19.3.4 Gode registersystemer

Ved opprettelse av store registre må vi værebevisst de personvernutfordringer det skaper. Vi

må tilrettelegge systemene slik at god tilgangs-kontroll sikres. Innebygd personvern er et viktigstikkord i dette arbeidet. De nye teknologiskemulighetene åpner også for løsninger som gir etbedre personvern enn ved papirløsninger. Databør struktureres slik at forskjellig grad av konfi-densialitet muliggjøres, avhengig av opplysninge-nes sensitivitet, den registrertes ønsker og beho-vet for deling. Behovet for den enkeltes tilgang tildata må vurderes, gjerne jevnlig, slik at ingen gistilgang til data ut over det som er nødvendig. Desentrale helseregistrene er strukturert slik at kunet fåtall har tilgang til identitetsopplysninger ogdet er mulig å gjøre uttrekk mv. uten å måtte «leteseg gjennom» overskuddsinformasjon. På dennemåten kan det tilrettelegges for forskning på data,samtidig som hensynet til personvernet ivaretas.

Det er også viktig å iverksette tiltak for å fore-bygge snoking. Det bør utvikles verktøy og iverk-settes tiltak som er egnet for å oppdage snoking iopplysninger. Logging av oppslag, eller andre til-tak som øker muligheten for at snoking oppdages,vil kunne virke preventivt mot snoking. Loggingav oppslag er allerede et lovkrav etter helseregis-terloven.

Ved kobling mellom registre er det særlig vik-tig at kvaliteten på dataene sikres. Det er også vik-tig at den registrerte er informert om den delingsom foretas, slik at muligheten til å få innsyn i ogeventuelt rette egne personopplysninger ivaretas.For å tilrettelegge for størst mulig grad av råderettover egne personopplysninger, mener regjeringendet bør benyttes gode digitale løsninger for inn-henting av samtykke ved registerforskning,gjerne ved automatiserte prosesser, slik at inn-henting av samtykke blir enklere.

19.3.5 Anonymitet

En «personopplysning» er i personopplysningslo-ven definert som «opplysninger og vurderingersom kan knyttes til en enkeltperson».8 Dersomdata ikke kan knyttes opp mot en enkeltperson,regnes de ikke som personopplysninger og fallerutenfor personvernregelverket. Det er normalt åomtale dette som anonyme data. At anonyme dataikke trenger beskyttelse på samme måte som per-sonopplysninger er opplagt. De nye tekniskemulighetene setter imidlertid begrepet «anonym»på prøve. En ny problemstilling er at det ikke len-ger nødvendigvis er slik at hvis en enkeltopplys-ning fremstår som anonym, så kan den ikke knyt-tes til en enkeltperson. Opplysningen må ses i

8 Personopplysningsloven § 2.


sammenheng med andre tilgjengelige data. Detmå undersøkes om det er mulig å re-identifiserepersoner, det vil si å finne vedkommendes identi-tet ved å koble eller sammenstille tilsynelatendeanonyme opplysninger. Først når slik re-identifise-ring ikke lar seg gjøre, vil opplysningen kunnesies å være helt anonym. Å være sikker på at deter umulig å re-identifisere kan imidlertid værevanskelig i praksis. Etter hvert som teknologienåpner for store data som igjen åpner for størremuligheter for re-identifisering, vil behovet forpersonvern måtte vurderes også for tilsynelatendeanonyme opplysninger. Dette er en ny problem-stilling som ennå ikke har fått noen løsning. Deter imidlertid viktig å være bevisst på denne pro-blemstillingen, slik at vi kan møte de utfordringersom kommer på personvernområdet fremover.

Regjeringen vil:

• Aktivt sikre et godt personvern gjennom IKT-politikken.

• At IKT-systemer i offentlig forvaltning skal iva-reta prinsipper for innebygd personvern, her-under personvernvennlige standardinnstillin-ger.

• Styrke personvernet til forbrukere som benyt-ter digitale tjenester.

• Sørge for en god balanse mellom ivaretakelseav personvernet og tilrettelegging forforskning, slik at den enkelte i størst muliggrad kan råde over egne personopplysninger.

• Gjennomføre EUs nye personvernregelverk,herunder utarbeide forslag til nytt nasjonaltregelverk og vurdere behov for andre tiltakenn regelverkstiltak som kan styrke personver-net og bidra til å løse aktuelle personvernutfor-dringer. I dette arbeidet må personvernhensynveies mot andre viktige samfunnsinteresser.


20 IKT-sikkerhet

Norge er et av verdens mest digitaliserte land.1

IKT brukes for samhandling i og på tvers av sam-funnssektorer og landegrenser. Vår avhengighetav IKT i både samfunnsmessige, næringsmessigeog private sammenhenger er stor og stadig økende.

De fleste kritiske infrastrukturer og sam-funnsviktige funksjoner er i dag digitalisert. Dettehar medført nye typer sårbarheter som må hånd-teres for å redusere risikoen for uønskede hendel-ser. I tillegg er situasjonen blitt mer kompleks.Digitaliseringen har medført at flere samfunns-områder nå er gjensidig avhengig av hverandre,og at mange sentrale IKT-tjenester og tilhørendeIKT-infrastruktur driftes på tvers av landegrenser.

For at regjeringen skal kunne lykkes med sinedigitale ambisjoner, er det en fundamental forut-setning at digitale systemer er sikre og pålitelige,og at virksomheter og privatpersoner har tillit tilat systemer og nettverk fungerer slik de skal. GodIKT-sikkerhet er en forutsetning for å oppnådenne tilliten, og et viktig bidrag til en vellykketdigitalisering av samfunnet.

Ulike begreper blir brukt om det digitale sik-kerhetsarbeidet, som for eksempel informasjons-sikkerhet, cybersikkerhet og IKT-sikkerhet.Begrepene har definisjonsmessig noe ulikt inn-hold. I dette kapittelet benyttes begrepet IKT-sik-kerhet.

20.1 Organisering

Nøkkelen til å styrke beredskapen og redusereden digitale sårbarheten i samfunnet, er at detarbeides systematisk med IKT-sikkerhet i allesektorer. Dette innebærer at det må settes tyde-lige mål og prioriteringer, og med et klart definertansvar for oppfølging hos alle involverte aktører.

I 2013 fikk Justis- og beredskapsdepartemen-tet samordningsansvaret for IKT-sikkerhet i sivilsektor.2 Dette innebærer at det nasjonale ansvaretfor å utforme regjeringens politikk på IKT-sikker-hetsområdet deles mellom Justis- og beredskaps-

departementet på sivil side, og Forsvarsdeparte-mentet på militær side. Nasjonal sikkerhetsmyn-dighet (NSM) understøtter Justis- og beredskaps-departementet og Forsvarsdepartementet i deresarbeid. Alle fagdepartementer har et overordnetansvar for IKT-sikkerhet i sin sektor. I tillegg harfølgende departementer særskilte roller:– Forsvarsdepartementet har et særskilt ansvar

for militære operasjoner, etterretning og hånd-tering av situasjoner som truer statssikkerhe-ten. Departementet har etatsstyringsansvaretfor NSM, og forvaltningsansvaret for sikker-hetsloven.

– Kommunal- og moderniseringsdepartementethar et særskilt ansvar for å arbeide for en styrketog mer helhetlig tilnærming til informasjonssik-kerhet i statsforvaltningen. Direktoratet for for-valtning og IKT (Difi) er statsforvaltningenskompetansemiljø på informasjonssikkerhet, ogunderstøtter departementet med hensyn tilblant annet valg av standarder, utvikling av kurs,råd og veiledning.

– Samferdselsdepartementet har som sektorde-partement ansvar for IKT-sikkerhet knyttet tilelektroniske kommunikasjonsnett og -tjenes-ter, herunder internett. Dette reguleres gjen-nom lov om elektronisk kommunikasjon.Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)har, som myndighetsorgan under departemen-tet, et særskilt ansvar knyttet til sikkerhet ogberedskap i elektroniske kommunikasjonsnettog -tjenester.

– Utenriksdepartementet har ansvar for å koor-dinere Norges innsats og posisjoner på interna-sjonale arenaer for IKT-sikkerhet.

Arbeidet med IKT-sikkerhet følger opp nasjonalstrategi for informasjonssikkerhet3, samt de fire

1 Norge ligger på femteplass på «Networked ReadinessIndex 2015» som sammenligner digitaliseringen i 143 land.

2 Kgl.res. 22. mars 2013 «Overføring av samordningsansva-ret for forebyggende IKT-sikkerhet fra Fornyings-, admi-nistrasjons- og kirkedepartementet til Justis- og bered-skapsdepartementet».

3 Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet ble utgitt17.12.2012 av Justis- og beredskapsdepartementet, For-svarsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Forny-ings-, administrasjons- og kirkedepartementet.


beredskapsprinsippene: ansvar, nærhet, likhet ogsamvirke. Dette innebærer at den enkelte virk-somhet selv har ansvaret for å forebygge og hånd-tere uønskede hendelser innenfor egen virksom-hets bruk av IKT.

20.2 Trussel- og risikobildet

Den største andelen av uønskede hendelser somrammer IKT-systemer er utilsiktet. Feil og utfall iIKT-systemene kan oppstå på grunn avmenneskelige feil, programvarefeil, utstyrsfeileller som følge av naturhendelser. Ifølge Norsksenter for informasjonssikring (NorSIS) visererfaringen at menneskelige feil er årsaken tilminst 80 prosent av sikkerhetsbruddene.4 Feileneskyldes ofte lav IKT-kompetanse, eller mangelfullforståelse av systemene.

Som NSM viser til i «Helhetlig IKT-risikobilde2015», kan uønskede hendelser også være tilsik-tet. Et økende antall trusselaktører (statlige ogikke-statlige) benytter i dag flere og mer avan-serte metoder og virkemidler. Datanettverksope-rasjoner er avdekket mot norsk forsvars-, sikker-hets- og beredskapssektor, mot politiske proses-ser, norsk kritisk infrastruktur og enkeltvirksom-heter eksempelvis innen petroleum, kraft, ship-ping og elektronisk kommunikasjon. Målet fordisse angrepene kan være å skaffe informasjonsom stats- og forretningshemmeligheter, forsk-ningsresultater og teknologiske nyvinninger, stra-tegier og planer. Målet kan også være å skade enmotpart ved å påvirke, redusere eller ødeleggefunksjonalitet i produksjonssystemer, eller stjeleprivat informasjon fra enkeltpersoner.

Etterretningstjenesten5 har også observert atden teknologiske utviklingen gjør samfunnet merutsatt for fremmedstatlig etterretningsvirksom-het. Det er derfor rimelig grunn til å anta at tekno-logisk kompetente aktører har forsøkt, og ienkelte tilfeller fått, tilgang til vitale deler av detnorske samfunnets digitale infrastruktur. Dennetypen tilgang kan benyttes til å hente ut informa-sjon om politiske beslutningsprosesser, militæreforhold, økonomi og høyteknologi. Den teknolo-giske utviklingen gjør at metodene er i rask utvik-ling, og bidrar til at det er stadig vanskeligere åavsløre og identifisere hvilke stater, grupper og

personer som opererer illegitimt i det digitalerom.

Mørketallsundersøkelsen 2014, utført avNæringslivets Sikkerhetsråd, har sett på omfangetav datainnbrudd hos norske virksomheter. Under-søkelsen viser til at det er stor forskjell mellom detantallet innbrudd virksomhetene selv rapportererom, og hva de faktisk blir utsatt for. Undersøkel-sen viser videre at halvparten av de store virksom-hetene har blitt utsatt for datainnbrudd, og ikkebare fem prosent slik de selv har rapportert. Man-glende åpenhet om sikkerhetshendelser skyldessannsynligvis at mange virksomheter er bekymretfor eget omdømme. Trolig er også mange virk-somheter rammet uten å være klar over det.

20.3 Risikobasert tilnærming

Regjeringen legger til grunn at alle sikkerhetstil-tak som skal iverksettes skal være basert på enrisikovurdering. I tråd med ansvarsprinsippet erdet virksomhetene selv som vurderer om informa-sjon og systemer er godt nok sikret i forhold tilgjeldende regelverk, et oppdatert trussel- og risi-kobilde, samt kjente sårbarheter.

Virksomhetsledelsen skal gjøre nødvendigetiltak for å sikre at risiko er begrenset til et for-svarlig nivå. I dette ligger å bestemme hvilkenrisiko og restrisiko man anser som akseptabel.Utfordringen er å etablere kontrolltiltak som er til-passet den aktuelle risiko.

Flere regelverk pålegger virksomheter å ha etstyringssystem for informasjonssikkerhet. Dettefremgår blant annet av sektorregelverk og sektor-overgripende regelverk. Forskrift til personopp-lysningsloven gjelder både for privat og offentligsektor, e-forvaltningsforskriften gjelder for offent-lig sektor, og sikkerhetsloven gjelder for offentligsektor samt enkelte private virksomheter. I flereav regelverkene er det krav om at sikkerhetenskal være tilpasset risikoen.

IKT-sikkerhet konkurrerer om oppmerksom-het, og bruk av ressurser, med mange andre vik-tige områder i en virksomhet. For å få nødvendigprioritet, må IKT-sikkerhet integreres med virk-somhetens øvrige mål. IKT-sikkerhet må i størregrad anses som en forutsetning for å bevare virk-somhetens evne til å utføre sine oppgaver.

Det er et mål at hensynet til IKT-sikkerhet ermed fra starten av i planlegging, utvikling oganskaffelse av IKT-løsninger. IKT-sikkerhet børderfor inngå som et særskilt punkt i kost/nytte-vurderingene som ligger til grunn for virksom-heters valg av IKT-løsninger. Dette vil redusere

4 NorSIS, «Forprosjektrapport: Befolkningens kunnskap ogbevissthet om informasjonssikkerhet - En kartlegging, eva-luering og anbefaling», desember 2014.

5 Etterretningstjenesten, «Fokus 2016».


antall mulige sårbarheter i IKT-systemene. Kost-naden vil bli lavere hvis dette gjøres i en tidligfase. En annen viktig målsetting er at flere virk-somheter etablerer god internkontroll for IKT-sik-kerhet, slik at effekten av tiltak kan følges opp, ogat konsekvensen av manglende eller mangelfulletiltak synliggjøres for virksomhetens ledelse. Alleforvaltningsorgan som er underlagt eforvaltnings-forskriften er allerede pålagt å ha et slikt intern-kontrollsystem.

20.4 Strategiske prioriteringer i «Nasjonal strategi for informa-sjonssikkerhet»

Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet(2012) er et førende dokument for arbeidet medIKT-sikkerhet i Norge. Under følger status fornasjonal strategi for informasjonssikkerhets stra-tegiske prioriteringer, samt regjeringens tiltak forå møte utfordringene.

Helhetlig og systematisk ivaretakelse av informasjonssikkerheten

I Norge er det flere sektorvise samarbeidsmeka-nismer med ulike mandater og varierende grad avmyndighetsforankring. Samarbeidsmekanismenestyrker samarbeidet internt i den enkelte sektor,men utgjør samtidig en risiko for at ulike sektortil-nærminger kan gå på bekostning av tverrsektori-ell nasjonal samhandling.

Det nasjonale trussel- og risikobildet viser atutfordringene er tverrsektorielle, og at de kreveren helhetlig tilnærming. NSM har derfor utarbei-det et nasjonalt IKT-risikobilde6. Rapporten er etverktøy for virksomheter i deres arbeid med åutarbeide risikovurderinger, og skal blant annetfungere som et beslutningsgrunnlag for priorite-ringer og behov for risikoreduserende tiltak. Rap-porten skal utgis årlig.

Regjeringen har etablert en møtearena, kalt«Nettverk for informasjonssikkerhet hvor tverrs-ektorielle problemstillinger drøftes mellom depar-tementene. Nettverket ledes av Justis- og bered-skapsdepartementet i kraft av sin samordnings-rolle.

Norske virksomheter må forholde seg til ulikeregelverk om informasjonssikkerhet. Noen reglerer sektorspesifikke, mens andre er sektorovergri-pende. Sikkerhetsloven gir blant annet bestem-melser for håndtering av informasjon som er sik-

kerhetsgradert og som skal beskyttes av hensyntil rikets sikkerhet og andre vitale nasjonale sik-kerhetsinteresser. Det finnes imidlertid sværtmye informasjon i ugraderte systemer som ogsåkan være sensitivt og samfunnsviktig, i tillegg tilat de ugraderte IKT-systemene i seg selv kanvære viktige. Regjeringen ser behovet for å seregelverkene i sammenheng og har derfor ned-satt et utvalg («Traavikutvalget») som skal foreslånytt lovgrunnlag for forebyggende nasjonal sik-kerhet, herunder informasjonssikkerhet. Arbei-det skal ferdigstilles høsten 2016.

Styrking av IKT-infrastrukturen

Det er en målsetting i nasjonal strategi for infor-masjonssikkerhet at IKT-infrastruktur som under-støtter samfunnskritiske funksjoner, skal værerobust og pålitelig slik at uønskede hendelser oghandlinger i størst mulig grad unngås. Kraftforsy-ning og elektroniske kommunikasjonsnett er sær-lig viktige infrastrukturer.

Justis- og beredskapsdepartementet har etoverordnet ansvar for å følge opp forskrift omobjektsikkerhet i sivil sektor. Regelverket bidrartil en tverrsektoriell tilnærming til utvelgelse ogbeskyttelse av skjermingsverdige objekter, sometter sikkerhetsloven har avgjørende nasjonalbetydning. Departementene er ansvarlig for åfølge opp at sektorens virksomheter identifisererog foreslår IKT-funksjoner og -systemer som kanklassifiseres som samfunnskritiske etter objekt-sikkerhetsregelverket. NSM ivaretar koordine-ring i utvelgelsesprosessen, gir veiledning ogfører et overordnet tilsyn. Departementene rap-porterer regelmessig om sikkerhetstilstanden isin sektor til Justis- og beredskapsdepartementet.

Regjeringen vil sørge for en sikker og robustIKT-infrastruktur (se også Del IV Plan for elektro-nisk kommunikasjon). Forskrift om prioritet imobilnett etter ekomloven (fastsatt av Nkom)trådte i kraft 28. oktober 2013. Prioritetsordningeninnebærer at brukere med ansvar for særlig sam-funnsviktige oppgaver får bedre framkommelig-het i alle de kommersielle mobilnettene. I tilleggvil klassifiseringsforskriften, som trådte i kraft 1.januar 2013, og som retter seg mot tilbydere avelektroniske kommunikasjonsnett som benyttestil offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste(nettilbydere), bidra til å sikre nettutstyr i anleggmot uønsket ytre fysisk påvirkning.

Som en følge av ekstremvær og andre hendel-ser de siste årene har regjeringen startet etable-ring av forsterket ekom (tre døgns reservestrømog sikre linjer) til kommuner som er utsatt for6 Helhetlig IKT-risikobilde 2015. NSM. 2015.


utfall i mobilkommunikasjonen. De kommersielletilbyderne er også pålagt å etablere 2–4 timerreservestrøm i sine mobilnett over hele landet.Sammen vil disse tiltakene øke robustheten imobilnettene betydelig i årene fremover.

En annen vesentlig styrking av IKT-infrastruk-turen er oppnådd gjennom etableringen av Nød-nett, et felles digitalt sambandssystem for nød- ogberedskapsetater. Nødnett er realisert med egendekning (egne frekvenser), og er bygget for åvære ekstra sikkert og robust. Nødnett har funk-sjonalitet som er spesielt viktig i beredskapssitua-sjoner, som rask oppsett av gruppesamtale og sik-kerhetsalarm. I 2015 ble Nødnett tatt i bruk i heleNorge. Overgangen til Nødnett har økt samfunns-sikkerheten ved at nødetatenes kommunikasjons-løsninger er samordnet slik at etatene nå kommu-niserer effektivt og avlyttingssikret både innad iog på tvers av etatene. Andre organisasjoner kanogså bli brukere av Nødnett. Det kan være nøde-tatenes samvirkeaktører, eiere av kritisk infra-struktur eller kritiske samfunnsfunksjoner, utø-vere av svært betydningsfulle samfunnstjenesterog statlige og kommunale virksomheter med etdefinert samfunnsansvar. I 2016 vil Nødnett knyt-tes opp mot det svenske nødnettet (Rakel). Dakan norsk innsatspersonell kommunisere medsvenske kollegaer ved bistand til Sverige og mot-satt.

Regjeringen ser viktigheten av å trene påberedskap, ledelse og samarbeid ved angrep motsentral elektronisk kommunikasjonsinfrastruk-tur. I regi av Nkom ble det i desember 2015 gjen-nomført en IKT-øvelse for eiere av infrastrukturog berørte myndigheter innen ekom. I tillegg harregjeringen besluttet at det skal gjennomføres ennasjonal IKT-øvelse i 2016 hvor temaet er håndte-ring av et større IKT-angrep som rammer på tversav sektorer. Øvelsen er i regi av DSB med samar-beidspartnere.

En felles tilnærming til informasjonssikkerhet i statsforvaltningen

NSM, Datatilsynet og Riksrevisjonen har tidligereavdekket svakheter i statsforvaltningensrisikovurderinger, og påpekt at tiltakene ofte erfragmenterte og lite systematiske. En sentral mål-setting i nasjonal strategi for informasjonssikker-het er derfor å sørge for at forvaltningen har enfelles tilnærming til arbeidet med informasjons-sikkerhet.

Regjeringen anser det som fundamentalt viktigat befolkning, næringsliv og forvaltning har tillit tilat digitale tjenester i statlig sektor er sikre og påli-

telige. I samarbeid med Difi har Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet høsten 2015 lagtfram en to-årig plan for arbeidet med informa-sjonssikkerhet i statsforvaltningen. Handlingspla-nen har to formål. Det ene er å få en styrket fellestilnærming til informasjonssikkerheten i statsfor-valtningen. Det andre er å understøtte digitalise-ringsarbeidet i offentlig sektor. I sum skal planenbidra til å nå regjeringens høye ambisjoner om åfornye, forenkle og forbedre offentlig sektor gjen-nom å ta i bruk de mulighetene som teknologiengir. Regjeringen vil følge opp handlingsplanensmålsettinger.

Samfunnet skal ha evne til å oppdage, varsle og håndtere alvorlige IKT-hendelser

Regjeringen har som målsetting at det skal finnesresponsmiljøer i alle samfunnssektorer. Etablerin-gen av responsmiljøer er viktig for å styrke fore-byggings- og håndteringssamarbeidet. Respons-miljøene vil kunne bistå sin sektor med kompe-tanse samt være knutepunkt for informasjon oginformasjonsflyt til og fra sektorene.

NSM NorCERT7 er det nasjonale IKT-respons-miljøet, og koordinerer håndteringen av alvorligeIKT-hendelser mot samfunnskritisk infrastrukturog informasjon. Koordineringen innebærer blantannet å dele relevant og frigitt informasjon med desektorvise responsmiljøene, politiet, samfunnskri-tiske virksomheter, og andre aktuelle aktører.NSM har utarbeidet retningslinjer for etableringav sektorvise responsmiljøer som angir krav tilminimumsnivå av kapasitet og kompetanse. Ret-ningslinjene tar utgangspunkt i en nivådeling sominnebærer samarbeid mellom et virksomhetsnivå,et sektornivå og et nasjonalt nivå. Innretningenpå, og omfanget av, responsmiljøene må vurderespå grunnlag av egne risikovurderinger i denenkelte sektor. Den enkelte virksomhet og sektormå vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig åbesitte håndteringsevne og kompetanse i egetmiljø, om det bør innhentes eksternt fra kommer-sielle aktører, eller om virksomheten bør gåsammen med etablerte sektormiljøer for å sikrehøy kost/nytte-effekt.

I 2013 fikk NSM NorCERT tilført ressursersom medførte at de nå har et operasjonssentersom er bemannet døgnkontinuerlig (24/7). Samti-dig har alle virksomheter et selvstendig ansvar forå etablere og opprettholde tilstrekkelig sikkerhetfor egne systemer, herunder å håndtere IKT-hen-delser.

7 Norwegian Computer Emergency Response Team.


Flere sektorvise responsmiljøer er nå underoppbygging. Tre av de som er sentrale for norskinfrastruktur er Ekom-CSIRT, FinansCERT ogKraftCERT. Nkom er i ferd med å etablere Ekom-CSIRT i egen organisasjon, mens FinansCERT ogKraftCERT er opprettet som et spleiselag mellomulike aktører.8 Responsmiljøene har et stort poten-siale, men trenger tid og ressurser for å kunnevidereutvikles. Regjeringen har varslet en nasjo-nal IKT-øvelse i 2016. Et av målene med øvelsener å sette Norge i bedre stand til å håndtere alvor-lige tverrsektorielle hendelser, med særlig fokuspå offentlig-privat og sivilt-militært samarbeid.Øvelsen vil ta utgangspunkt i NSMs retningslinjerfor håndtering av IKT-hendelser, og gi trening iansvarsfordeling og rolleforståelse hos NSM Nor-CERT, sektorvise responsmiljøer samt de enkeltevirksomhetene.

Åpenhet om IKT-hendelser har stor samfunns-nytte. Informasjonsdeling bidrar til å sette virk-somhetene bedre i stand til å forebygge, avdekkeog håndtere hendelser. NSM har utarbeidet nasjo-nale anbefalinger for hvordan åpenhet om IKT-hendelser kan vurderes. Anbefalingene er sendttil alle departementer og regjeringen oppfordrertil at det legges til rette for at det utøves mer åpen-het i de enkelte sektorer.

Samfunnet skal ha evne til å forebygge og bekjempe IKT-kriminalitet

Regjeringens mål er å styrke beredskapen og inn-satsen for å forhindre IKT-kriminalitet og IKT-angrep. Politiet må ha evne og ressurser til å fore-bygge og bekjempe IKT-kriminalitet, behandleelektroniske spor, og arbeide på internett. Krimi-nelle skal ikke kunne forberede eller gjennomførekriminelle handlinger uten betydelig risiko for åbli oppdaget og straffeforfulgt.

Justis- og beredskapsdepartementet vedtok imai 2015 en strategi9 for å bekjempe IKT-krimina-litet. Med IKT-kriminalitet forstås kriminalitetsom retter seg mot datasystemer eller datanett-verk, eller kriminalitet der sentrale elementer avhandlingsforløpet begås ved hjelp av datautstyrog/eller datanettverk. Strategien omhandler ogsåelektroniske spor og politiarbeid på internett.

Strategiens visjon for det digitale rom, som forandre områder, er at Norge skal være trygt og sik-

kert. Norges innsats mot IKT-kriminalitet skalvære blant Europas fremste. Myndighetene ogandre samfunnsaktører og deres samarbeid, skalskape trygghet og forebygge, avverge, avdekke,etterforske og straffeforfølge IKT-kriminalitet.

Strategien angir retning, prioriteringer og til-tak for justismyndighetenes arbeid og inneholder15 operative tiltak. Ett av prioriteringsområdeneer at kunnskaps- og analysegrunnlaget skal styr-kes slik at det gir et realistisk situasjonsbilde,peker på utviklingstrekk og gir veiledning medtanke på hvordan innsatsen på IKT-kriminalitets-området skal målrettes. Et annet prioriteringsom-råde er å utrede et forslag om hvordan det i poli-tiet kan etableres et nasjonalt senter for å fore-bygge og bekjempe IKT-kriminalitet. Et senterkan gjøre politiet bedre i stand til å etterforskeIKT-kriminalitet, sikre bevisbildet, og håndtere demest teknologisk kompliserte sakene. Et slikt sen-ter kan også ta et fag- og metodeansvar for helepolitiet.

Strategien legger videre opp til at politiet skalfå styrket sin kompetanse og kapasitet på områ-det. Studieprogrammene i grunnutdanningen ogetter- og videreutdanningen skal i nødvendig gradvektlegge IKT-kriminalitetsbekjempelse, behand-ling av elektroniske spor og arbeid på internett.Politiets behov for nødvendig teknisk utstyr ogprogramvare skal også kartlegges.

I og med at IKT-kriminalitet er global i sinnatur, skal vårt internasjonale samarbeid på områ-det styrkes. Europarådets konvensjon mot IKT-kriminalitet (Budapest-konvensjonen) anses somet viktig grunnlag for dette samarbeidet.

Den raske utviklingen setter også lovverketunder press. Strategien vektlegger en løpendevurdering av behovet for endringer av straffelov-givningen slik at den skal bli et bedre virkemiddelfor å bekjempe IKT-kriminalitet.

Kontinuerlig innsats for bevisstgjøring og kompetanseheving

Som kapittel 18 i meldingen viser er det antatt atbehovet for avansert IKT-kompetanse vil øke frammot 2030.10 Behovet vil øke særlig innenfor privatsektor, men det samme vil også gjelde innenforoffentlig sektor og i industrien. Med utgangs-punkt i dagens tilbud av IKT-utdannelser og stu-denttilstrømming vil det bli et stadig større gapmellom tilbud og etterspørsel. Konsekvensen erat Norge kan gå glipp av et stort verdiskapingspo-

8 Andre eksempler er responsmiljøet til Forsvaret (Cyberfor-svaret/BKI), helsesektoren (HelseCSIRT), universitets- oghøyskolesektoren (UNINETT-CERT) og justissektoren(Justis-CSIRT).

9 Justis- og beredskapsdepartementets strategi for å bekjempeIKT-kriminalitet.

10 Dimensjonering av avansert IKT-kompetanse. DAMVADog Samfunnsøkonomisk analyse. 2014.


tensial, i tillegg til at det er en utfordring for IKT-sikkerhetsarbeidet i samfunnet.

Det er hard konkurranse om tilgjengelig per-sonell. Behovet for sikkerhetskompetanse vil økei tiden fremover. Det er utfordrende for offentligsektor å holde på ansatte i konkurranse med pri-vat sektor. Eksempelvis er kompetanse innen IKT-hendelseshåndtering svært etterspurt som følgeav etableringen av sektorvise responsmiljøer.

Data fra over 150 land viser at i 2014 var 60prosent av alle målrettede IKT-angrep rettet motsmå og mellomstore bedrifter.11 Disse virksomhe-tene har ofte færre ressurser å bruke på sikker-het, og er generelt dårligere rustet enn de storevirksomhetene når det gjelder å håndtere IKT-angrep. Det er derfor et behov for å sette inn merressurser og løfte kompetansen på IKT-sikkerhethos de mindre aktørene. I Norge består 95 pro-sent av næringslivet av virksomheter med færreenn 19 ansatte.12

Nasjonal sikkerhetsmåned gjennomføres hveroktober. Dette er en nasjonal dugnad for å skapeoppmerksomhet om informasjonssikkerhet somer relevant for både virksomheter og privatperso-ner. I 2015 fikk 364 000 ansatte tilgang til e-læringunder sikkerhetsmåneden (en økning på nesten100 000 fra 2014), og en rekke sikkerhetsrelaterteforedrag ble holdt rundt omkring i Norge. Arran-gementet koordineres av NorSIS, og støttes avregjeringen.

NorSIS gjennomfører nå et prosjekt for å kart-legge og måle sikkerhetskultur på individnivåblant innbyggere og i virksomheter. Bakgrunnenfor prosjektet er at eksisterende undersøkelser ogforskning ikke gir ansvarlige myndigheter detnødvendige grunnlaget for å vurdere tilstandenog utviklingen av befolkningens kunnskap,bevissthet og atferd når det gjelder informasjons-sikkerhet (såkalt sikkerhetskultur). Prosjektetstøttes av regjeringen, og skal være ferdig august2016.

20.5 Høy kvalitet på nasjonal forskning og utvikling innenfor IKT-sikkerhet

For å imøtekomme kunnskapsbehovet er det vik-tig å bygge opp et robust undervisningsmiljø medhøy kvalitet. På flere universiteter og høyskoler erikke IKT-sikkerhet et obligatorisk fag i IKT-utdan-

nelsen. Det digitale sårbarhetsutvalget (se fakta-boks 20.1) har fremmet anbefaling om å innføreIKT-sikkerhet som en obligatorisk del av studie-retninger i IKT for å lykkes med bred kompetan-seheving. Grunnleggende kunnskap om potensi-elle sårbarheter og utnyttelsen av disse er minstlike viktig for en programvareutvikler som for enbrannmurekspert. Samtidig er det viktig å se påom IKT-sikkerhet i større grad bør inngå i grunn-utdannelsen til barn og unge.

Det er IKT-miljøer på 23 utdanningsinstitusjo-ner i Norge.13 Ingen av forskningsmiljøene dek-ker alle områdene av informasjonssikkerhetsfa-get, men det finnes en rekke større og mindreinstitusjoner som dekker ulike deler av området.Det er derfor viktig med et godt samarbeid bådenasjonalt og internasjonalt. Et sentralt samar-beidsinitiativ i Norge er CCIS (Center for Cyberand Information Security) ved NTNU, avdelingGjøvik. Justis- og beredskapsdepartementet til-delte i 2015 fire millioner kroner til CCIS. Midleneskal brukes til å styrke samfunnets kunnskapsbe-hov for IKT-sikkerhet og bekjempelse av IKT-kri-minalitet. For 2016 tildeles CCIS fem millionerkroner som en basisbevilgning. Et annet viktig ini-tiativ er Simula@UiB som er et felles prosjekt mel-lom Simulasenteret og Universitetet i Bergen.Andre viktige institusjoner som jobber med IKT-sikkerhet er Forsvarets forskningsinstitutt, Uni-versitetet i Oslo, Norsk utenrikspolitisk institutt,NTNU og SINTEF IKT.

Forskningsrådets evaluering fra 2012, konklu-derte med at Norge investerer for lite i forskningpå IKT-sikkerhet.14 I 2015 startet Forskningsrådetopp IKTPLUSS som er en videreføring av VER-DIKT-programmet. IKTPLUSS vil gi 25 prosjektertil sammen 250 millioner kroner i støtte. I den før-ste tildelingsrunden gikk den største delen avmidlene, 150 millioner kroner, til åtte forsknings-prosjekter med mål om å bidra til å utvikle et trygtinformasjonssamfunn. Prosjektene skal blantannet forske på storskala digital etterforskning,nye metoder og verktøy for kryptologi, lagring inettskyen og sikkerhet i smarte nett (SmartGrids). Universitetet i Oslo og NTNU står somkontraktspartner for tre prosjekter hver, mensUniversitetet i Bergen og SINTEF fikk midler tilett prosjekt hver.

11 Internet Security Threat Report. Symantec. 2015.12 Antall virksomheter etter størrelse. SSB. 2016.

13 Dimensjonering av avansert IKT-kompetanse. DAMVADog Samfunnsøkonomisk analyse. 2014.

14 Research in Information and Communication Technologyin Norway. Forskningsrådet. 2012.


20.6 Offentlig-privat samarbeid

Offentlig-privat samarbeid er viet lite oppmerk-somhet i den nasjonale strategien for informa-sjonssikkerhet, men er et viktig satsingsområdefor regjeringen og løftes også frem internasjonalt.Offentlig sektor har tilgang til viktig informasjonog utformer nasjonal politikk på IKT-sikkerhets-området. Samtidig er det privat sektor som i storgrad eier og kontrollerer kritisk infrastruktur ogprogramvare. Et godt samarbeid mellom privat ogoffentlig sektor er derfor avgjørende for å øke sik-kerheten. Det finnes gode initiativ på dette områ-det, men de fleste omhandler operativ håndtering.

Et godt initiativ når det gjelder offentlig-privatsamarbeid om hendelseshåndtering er NSM Nor-CERTs Varslingssystem for digital infrastruktur(VDI). VDI er et nasjonalt sensorsystem som girmyndighetene varsel om alvorlige dataangrep motsamfunnskritisk infrastruktur. Det arbeidet somgjøres i forbindelse med etablering av sektorviseresponsmiljøer er et annet viktig eksempel idenne sammenheng.

20.7 Internasjonalt samarbeid

Utfordringene knyttet til det digitale rom er glo-bale, og internasjonalt samarbeid er en nødvendigforutsetning for å lykkes med IKT-politikken. Deter viktig å ha internasjonale fora og beslutnings-prosesser der myndigheter, næringsliv og ulikeorganisasjoner diskuterer felles problemstillingerog finner løsninger sammen. Handlinger i detdigitale rom er underlagt gjeldende folkerett.Norge vil arbeide internasjonalt for å sikre bredenighet om at det digitale rom ikke skal være etrettstomt område.

Nasjonal sikkerhet er et sensitivt område i inter-nasjonal politikk. Det er derfor viktig å delta i proses-ser som kan bidra til økt samarbeid, tillit og dialogmellom stater. Det er lite oppmerksomhet rettet motbehov for styrket internasjonalt samarbeid i nasjonalstrategi for informasjonssikkerhet, men dette er etprioritert område for regjeringen i det videre arbei-det. Betydningen av internasjonalt samarbeid omnasjonal IKT-sikkerhet gjenspeiles blant annet i øktdeltagelse fra Justis- og beredskapsdepartementetog underliggende etater og tjenester i formelle nor-ske delegasjoner til internasjonale møteplasser hvordigitale trusler og digital sikkerhet diskuteres. Detteer en utvikling som forventes å fortsette.

Norge er en aktiv deltaker i utformingen avNATOs politikk på IKT-sikkerhetsområdet, ogsamarbeidet er viktig for å trygge nasjonale inter-

esser. Samarbeidet med EU og ENISA er også avstor betydning for Norge. EU lanserte i mai 2015sin strategi for utviklingen av det digitale indremarkedet, hvor IKT-sikkerhet og tillit er viktigekomponenter. NIS-direktivet15, et EU-direktiv for åsikre et høyt felles nivå for nettverks- og informa-sjonssikkerhet i EU, er under utarbeidelse. Idesember 2015 oppnådde Det europeiske råd,Europaparlamentet og EU-kommisjonen uformellenighet om direktivteksten.16 Det antas at direkti-vet vil bli formelt vedtatt i løpet av våren 2016.Direktivet vil medføre en styrking av ENISA – EUsbyrå for nettverk og informasjonssikkerhet – somble etablert i 2004 og hvor Norge er tilknyttet.ENISA er tiltenkt rollen som faglig knutepunkt fordet nettverk av nasjonale fagmyndigheter somdirektivet etablerer. Norsk deltakelse i ENISA blirderfor enda viktigere enn i dag. Videre styrkes lov-givningen hva gjelder beskyttelse av data innenforEU/EØS.

En relativ ny utvikling som berører IKT-sik-kerheten i europapolitikken, er at både Norge ogEU er i ferd med å se på tettere koblinger mellomsikkerhetspolitikk og utviklingspolitikk. Føl-gende sentrale tiltak for det internasjonale arbei-det følger av Utenriksdepartementets Meld. St. 37(2014–2015) «Globale sikkerhetsutfordringer iutenrikspolitikken»:

«Regjeringen skal etablere en gruppe for koordi-nering av norske posisjoner for internasjonal poli-tikk for det digitale rom, med sikte på å styrkearbeidet med å fremme norske interesser og ver-dier. Regjeringen skal videre utarbeide en inter-nasjonal strategi for Norge som skal tydeliggjøreoverordnede mål innen hele spekteret av interna-sjonal politikk for det digitale rom, som dreier segom bl.a. sosial og økonomisk utvikling, bekjem-pelse av IKT-kriminalitet, beskyttelse av nettverk,forebyggende IKT-sikkerhet, militære aspekter,forvaltning av internett, utviklingssamarbeid, fri-het på nett og fremme av menneskerettigheterog demokratiske verdier».

20.8 Fremtidige sårbarhetsutfordringer

Det digitale sårbarhetsutvalget viser til at Norgeligger helt i verdenstoppen når det gjelder bruk avIKT. Dette gjør norsk næringsliv konkurransedyk-tig, og øker samfunnets totale produktivitet oginnovasjonsevne. En videreføring av denne situa-

15 Kommisjonens forslag: COM (2013) 48 final.16 15229/2/15 REV2


sjonen forutsetter imidlertid at samfunnet har tillittil at teknologien er trygg å ta i bruk. Som en følgeav digitaliseringen er vi også et av de landene derendringen i risiko- og sårbarhetsbildet er størst.En av utfordringene ved dette er at det ofte man-gler tydelige eksempler fra andre land å se hen til.Denne endringen krever at vi som samfunn vide-reutvikler og endrer måten vi forholder oss til sår-barheter på. Likevel er det klart at mange av deutfordringene som vi nå står overfor, bare kanløses i en internasjonal kontekst. For et lite landsom Norge vil det derfor være svært viktig å deltaaktivt på de internasjonale arenaene der relevanteproblemer diskuteres.

I NOU 2015: 13 fremgår det at i et overordnetsamfunnsperspektiv så vil en forsvarlig ivareta-kelse av utfordringer på sårbarhets- og sikker-hetsområdet være avgjørende for å opprettholderettsstatens og demokratiets grunnleggende ver-dier. På samme tid kan nettopp disse verdienekomme under press i møte med andre utfor-drende digitale muligheter, for eksempel overvå-king av enkeltindividet eller befolkningen somsådan. Det er et mål å kunne håndtere sårbarheterpå en slik måte at det ikke forrykker balansenmellom borgerne og myndighetene.

Det er en fundamental forutsetning at digitalesystemer er sikre og pålitelige, og at virksomheterog privatpersoner har tillit til at systemer og nett-verk fungerer slik de skal. Regjeringen vil derforfortsette med å se helhetlig og tverrsektorielt påde utfordringene som preger det norske samfun-

net. Det er også viktig at det tilrettelegges forbeslutningsprosesser hvor myndigheter, nærings-liv og ulike organisasjoner diskuterer felles pro-blemstillinger, og finner de gode løsningenesammen. Som et ledd i dette er NOUen sendt påen bred høring. NOUen og høringssvarene vilvære viktige innspill til den videre politikkutfor-mingen innenfor IKT-sikkerhetsområdet.

Regjeringen vil:

I tråd med oppfølgingen av nasjonal strategi forinformasjonssikkerhet vil regjeringen:• Styrke samordningen av IKT-sikkerhetsregel-

verket nasjonalt, og på tvers av sektorer.• Sørge for en sikker og robust IKT-infrastruktur.• Følge opp arbeidet med å styrke informasjons-

sikkerheten i statsforvaltningen.• Etablere sektorvise responsmiljøer.• Gjennomføre nasjonale IKT-sikkerhetsøvelser.• Arbeide for mer åpenhet om IKT-hendelser.• Arbeide for å styrke beredskapen og innsatsen

for å forhindre IKT-kriminalitet.• Ha en kontinuerlig innsats for bevisstgjøring

og kompetanseheving.• Bidra til at det er høy kvalitet på nasjonal

forskning og utvikling innen IKT-sikkerhets-området.

• Bidra til økt offentlig-privat samarbeid om IKT-sikkerhet.

• Øke den norske deltakelsen på internasjonaleIKT-sikkerhetsarenaer.

Boks 20.1 Det digitale sårbarhetsutvalget (Lysneutvalget)

Sommeren 2014 nedsatte Justis- og beredskaps-departementet et utvalg med mandat å kart-legge samfunnets digitale sårbarhet («Det digi-tale sårbarhetsutvalget») ledet av professor OlavLysne. Utvalget leverte sin utredning i form aven NOU (NOU 2015: 13 «Digital sårbarhet – sik-kert samfunn») til Justis- og beredskapsdeparte-mentet 30. november 2015. Utvalget foreslårkonkrete tiltak for å styrke beredskapen ogredusere den digitale sårbarheten i samfunnet.Under følger de anbefalinger utvalget anser somviktigst:– Redusere kritikaliteten av Telenors kjernein-

frastruktur.– Sikre balansen mellom personvern og et sik-

rere samfunn gjennom utredninger og offent-lig debatt.

– Bruk av kryptografi bør ikke reguleres.

– Styrke Justis- og beredskapsdepartementetstverrsektorielle virkemidler på IKT-sikker-hetsområdet.

– Etablere et helhetlig rammeverk for digitalhendelseshåndtering.

– Styrke politiets evne til å bekjempe IKT-kri-minalitet.

– Tydeliggjøre et myndighetsansvar for norskromvirksomhet.

– Styrke IKT-sikkerhetskompetansen i fleresektortilsyn.

– Etablere en overordnet nasjonal kompetanse-strategi innen IKT-sikkerhet.

Utvalget peker på en kraftig endring i samfun-nets risiko- og sårbarhetsbilde. Dette kommersom en direkte effekt av den digitale utviklingendet norske samfunnet har gjennomgått.



Figur 21.1 Del IV

Del IVNasjonal plan for elektronisk kommunikasjon



21 Innledning

Stortinget har bedt regjeringen om å legge framen nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon(ekomplan), jf. Stortingets vedtak 24. april 2014 isamsvar med innstilling fra transportog kommu-nikasjonskomiteen (Innst. 164 S (2013–2014)).Regjeringen mener Stortingets bestilling er engod anledning til å presentere et utvalg viktigedeler av ekompolitikken i en stortingsmelding oghar derfor valgt å gi en noe bredere tilbakemel-ding enn det som ble etterspurt i Stortingetsbestilling.

Norge er i dag et av de mest digitaliserte lan-dene i verden. Det har skjedd et teknologisk kjem-pesprang innenfor elektronisk kommunikasjon(ekom) de siste 10–15 årene. Næringslivet, fritids-aktiviteter, privatliv og de offentlige tjenestene vibenytter er avhengige av raske, sikre og tilgjenge-lige ekomtjenester. Mange av tjenestene vi brukerdaglig fantes ikke for fem år siden, og sånn vil detfortsette.

Til tross for dype fjorder, høye fjell og spredtbosetting har vi et av verdens beste tilbud avekomtjenester. Tilbyderne investerer store sum-mer hvert år i raskere mobil- og bredbåndsnettover hele landet. Faktisk er det nå flere husstan-der med fibertilknytning i Norge enn det er hus-stander med fiber i Tyskland og Storbritannia tilsammen. Det betyr at vi så langt har gjort mye rik-tig i den norske ekompolitikken, men det er nød-vendig å holde tempoet oppe for å beholde kon-kurransefortrinn, produktivitetsvekst og innova-sjonskraft som følge av digitaliseringen. Regjerin-gens målsetning er å gjøre landets infrastruktur tilet konkurransefortrinn for nasjonen, og det inklu-derer ekomnettene. Det handler om å knyttesammen og styrke landets bo- og arbeidsmarkeds-regioner.

De raske endringene i teknologi og tjenesterbetyr at et ekomnett aldri blir ferdig utbygd. Net-tene krever stadige oppgraderinger og nyinveste-ringer for å kunne levere det folk vil ha. Det erderfor nødvendig med en offensiv ekompolitikkfor tiden framover.

Nye kommunikasjonsformer og digitaliseringav stadig flere tjenester gjør det ekstra utfor-drende for privatpersoner og næringsliv som ikke

har et tilfredsstillende tilbud om bredbånd der debor, arbeider og ferdes. Vi må derfor ha en ekom-politikk som også legger til rette for utbygging iområder med få brukere og store etableringskost-nader.

Folk forventer i økende grad at ekomtjenes-tene er sikre og pålitelige. Kommunikasjonen skalvære trygg, og data vi gir fra oss skal behandlesforsvarlig. Behovet for sikre og robuste ekomtje-nester gjelder både for allmennheten og for kri-tiske samfunnsfunksjoner med særskilte behov,som for eksempel nødetater. Det krever ikke bareat teknologien kommer på plass, men politikken vifører og de regulatoriske virkemidlene vi brukermå også tilpasses den nye virkeligheten. Mangeav tjenestene som i dag kan leveres over internettutfordrer ikke bare ekomregelverket, men ogsåregelverk for personvern, konkurranse med mer.

Utbredelsen av smarte hjem, maskin-til-maskin-kommunikasjon, e-helse, automatiske strøm-målere, automasjon og intelligente kjøretøy ereksempler på at stadig flere «ting» skal kommuni-sere med hverandre og omgivelsene. Slike tjenes-ter setter nye krav til overføringskapasitet, flate-

Boks 21.1 Begreper i ekomplanen:

Ekom: Kommunikasjon ved bruk av et elek-tronisk kommunikasjonsnett.Ekomnett: System for transport av elektroniskkommunikasjon, for eksempel mobilnett,fibernett, kobbernett, kabel-TV-nett.Ekomtjeneste: Tjeneste som innebærer for-midling av signaler i ekomnett.Tilbyder: Virksomhet som tilbyr bruk avekomnett eller ekomtjeneste.Bruker: Person eller virksomhet som brukerekomtjenester.Nkom: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.SD: Samferdselsdepartementet.Ekommyndigheten: Samlebetegnelse for SDog Nkom.Mbit/s: Måleenhet for datahastighet.


dekning og lav ende-til-ende forsinkelse i ekomnet-tene.

Ekompolitikken må være fleksibel nok til åtakle raske endringer, samtidig som vi sikrer bru-

kerne trygge ekomtjenester og stabile betingelserfor tilbyderne som investerer store summer i detnorske ekommarkedet.


22 Elektronisk kommunikasjon for økt produktivitet og en enklere hverdag

Ekom og internett er en viktig innsatsfaktor inæringslivet, forvaltningen og ikke minst i daglig-livet for de fleste nordmenn. For å sikre at landetsekomnett forblir et av verdens beste må regjerin-gen både legge til rette for konkurranse og inno-vasjonskraft og samtidig sørge for at brukerne fårsikre og gode tjenester.

Regjeringen har satt følgende overordnedemål for ekompolitikken framover:

Mobil og bredbånd for vekst og deltagelse

– Innen år 2020 skal 90 prosent av husstandeneha tilbud om minst 100 Mbit/s basert på kom-mersiell utbygging i markedet.

– På lang sikt er målet at alle husstander skal hatilbud om høyhastighetsbredbånd.

– Det skal være mobildekning der folk bor, job-ber og ferdes.

– Gode ekomnett skal være en konkurransefor-del for næringslivet over hele landet.

– Ekommyndigheten skal kartlegge etterspørseletter og tilgang til infrastruktur som kan nyttig-gjøres av datasentre.

– Det skal være enkelt å bygge bredbåndsnett.– Reglene for legging av bredbåndskabel langs

kommunal og fylkeskommunal vei skal væremest mulig ensartet.

– Ekomtilbyderne skal få rask tilgang til tilgjen-gelige frekvensressurser for sine behov.

Valgfrihet på internett

– Ekombrukere skal ha tilgang til innhold ogapplikasjoner over internett etter eget ønske.

– Norge skal arbeide internasjonalt for å beholdeinternett åpent og ikke-diskriminerende.

Sikre og robuste ekomnett

– Ekomnett og -tjenester skal være forsvarlig sik-ret mot uvær og feil.

– Ekomnett og -tjenester skal være forsvarlig sik-ret mot fysiske og logiske angrep.

– Det skal være trygt å kommunisere i ekomnet-tene.

– Ekomnettene skal kunne tilby framtidige tje-nester for nødetatene.

– Ekommyndigheten skal veilede forvaltningen ikjøp av ekomtjenester til samfunnskritiskefunksjoner.

Regulering som fremmer innovasjon og bærekraftig konkurranse

– Det skal være minst tre konkurrerende mobil-nett.

– Ekombrukere skal raskt få tilgang til nye tje-nester og teknologier.

– Det skal være lønnsomt å investere i ekom.– Det skal være enkelt å være ekomkunde.


23 Ekomsektorens økonomiske betydning

Omsetning i ekomsektoren

I 2015 var det bortimot 170 tilbydere av ekom iNorge1. Antall tilbydere har gått noe ned de sisteårene. Dette gjenspeiler endringer i markedet vedat tilbydere er fusjonert, kjøpt opp eller avviklet.Samtidig etableres det færre nye tilbydere sam-menlignet med tidligere.

Den samlede omsetningen for alle tilbyderne isluttbrukermarkedet, altså beløpet tilbyderne fak-turerer egne sluttkunder, utgjorde i underkant av31 milliarder kroner2 i 2014. Beløpet omfatterhovedsakelig fasttelefoni, fast bredbånd og mobil-tjenester og har vært relativt stabilt de siste årene.

Tjenester knyttet til mobiltelefoni og mobiltbredbånd utgjorde om lag 17,6 milliarder kroner i2014, eller bortimot 60 prosent av den samledeomsetningen. Denne andelen har vært økende desiste årene. Også omsetningen for fast bredbåndøker og utgjorde mer enn 8,2 milliarder kroner i2014. Omsetningen for fasttelefoni har derimotavtatt i takt med nedgangen i antall abonnementpå tjenesten.

Investeringer i ekomsektoren

Tilbydere av offentlige kommunikasjonstjenesterog -nett bygger i all hovedsak ut sitt tilbud på mar-kedsmessig og forretningsmessig grunnlag. Tallsom Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)har innhentet, viser at de samlede investeringer ivarige driftsmidler3 utgjorde om lag 7,8 milliarderkroner i 2014. Det er noe mer enn i 2012 og 2013.Beløpet omfatter investeringer i fastnett og mobil-nett, samt øvrige investeringer som ikke kan hen-føres til disse. Investeringene i 2014 tilsvarte omlag 25 prosent av omsetningen samme år. Som det

framgår nedenfor, er de offentlige tilskuddene tilekomsektoren svært beskjedne sammenlignetmed de private investeringene. Dette er noe somskiller ekomsektoren fra en rekke andre sektorer,inkludert den øvrige samferdselssektoren.

Utbygging av fibernett og 4. generasjonsmobilnett (4G) utgjør den største andelen av desamlede investeringene i varige driftsmidler. I2014 ble det investert om lag 2,5 milliarder kroneri fiberbaserte nett. Det er omtrent det samme somi 2013, men betydelig mer enn i 2012. Investerin-gene i 4G utgjorde mer enn 1,4 milliarder kroner i2014. Tilsvarende tall i 2012 og 2013 var henholds-vis 270 og 625 millioner kroner.

Ekominfrastrukturens betydning for produktivitet og næringsutvikling

Effektive elektroniske kommunikasjonstjenesterog -nett er en forutsetning for bruk av informa-sjonsteknologi. Digitale tjenester har betydningfor produktiviteten i norsk økonomi, næringslivetskonkurransekraft, kvaliteten på tjenestene ioffentlig forvaltning og personers velferd og hver-dag. Gode ekomnett utvider og styrker bo- ogarbeidsregionene og øker fleksibiliteten i arbeids-livet.

Bruken av digitale tjenester krever en infra-struktur som er åpen for ulike anvendelser, stabilog robust. Internett er den globale bæreren avdigitale tjenester. Digital kommunikasjonstekno-logi omtales gjerne som en konvergerende tekno-logi ved at felles standarder og kommunikasjons-protokoller gjør det mulig å anvende digitale tje-nester på mange typer nett og utstyr. Videre omta-les digital infrastruktur ofte som en generellbruksteknologi, på linje med IKT, fordi den harmeget stor utbredelse og anvendelse.

De siste årene har det vært betydelig interesseog forskning knyttet til virkningene av IKT ogbredbånd.4 Spesielt har man vært opptatt av sam-menligninger mellom land, og i hvilken grad ulike

1 Kilde: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.2 Beløpet er eksklusive mva. I tillegg til de tjenester som er

nevnt, inkluderer det omsetning knyttet til overføringska-pasitet og datakommunikasjonstjenester. Beløpet inklude-rer ikke omsetning knyttet til distribusjon av TV. I 2014utgjorde dette mer enn 8,2 milliarder kroner.

3 I tillegg kommer kjøp av tilgang til frekvenser og investe-ringer i andre immaterielle eiendeler. Samlet utgjorde dettebortimot 1,2 milliarder kroner i 2014.

4 Se Økonomiske effekter knyttet til innføring og bruk avbredbånd, SSB (2015) for en oversikt over litteraturen pådette området.


land har tatt i bruk bredbånd. Spørsmålet harvært om bruk av digitale tjenester og bredbåndkan relateres til forskjeller i økonomisk vekst ogproduktivitetsutvikling. Forskningsresultateneviser gjennomgående at utbredelse av bredbånds-infrastruktur har hatt en betydelig positiv effektpå økonomisk vekst.

Forskningen viser også at den positive gevin-sten øker betydelig hvis anvendelsen av digitalteknologi og digitale tjenester følges opp med for-retningsmessige og organisasjonsmessige end-ringer, som endringer i arbeidsprosesser og kom-petanse, nye distribusjons- og salgskanaler ellernye forretningsmodeller. Normalt vil gevinsten fra

anvendelse av digitale tjenester også øke medøkende kompetanse hos medarbeiderne i bedrif-ter og organisasjoner. Det er derfor nær sammen-heng mellom anvendelsen av digital infrastrukturog digitale tjenester på den ene siden ogmenneskelig kapital på den andre siden.

Det har også blitt forsket på virkningen avbredbånd på utviklingen i yrkesdeltagelse og der-med på økonomisk vekst. Tilgangen til bredbåndøker fleksibiliteten i arbeidsmarkedet ved atmuligheten for å jobbe hjemmefra styrkes og gjørdet enklere å søke jobb. Se ellers del I av meldin-gen med statistikk over bruk av internett i Norge.

Boks 23.1 Elementer fra ekomsektoren i statsbudsjettet

Tilskuddsordning til utbygging av bredbånd

Ordningen med tilskudd til utbygging av bred-bånd skal bidra til at alle husstander får tilbudom bredbånd av grunnleggende god kvalitet.Ordningen gir også mulighet for tilskudd til åoppnå økt bredbåndskapasitet. I 2015 fikk 16 fyl-ker tilskudd på til sammen 110 millioner kroner,noe som gir nytt eller forbedret bredbåndstilbudfor ca. 9900 husstander. Tilskuddsmidlene for2016 utgjør 126,5 millioner kroner.

Tilskudd til telesikkerhet og beredskap

Tilskuddsmidlene tildeles tilbydere av elektro-niske kommunikasjonsnett og skal dekke mer-kostnader til pålagte sikkerhetstiltak, jf. ekom-loven § 2-10. I 2014 fikk tilbyderne tilskudd på tilsammen 89 millioner kroner. For 2015 var til-skuddsmidlene i underkant av 76 millioner kro-ner.

Samferdselsdepartementets bevilgning til forskning innenfor ekomsektoren

Samferdselsdepartementets bevilgninger tilforskning innenfor ekom ivaretas gjennom Nor-ges forskningsråds programmer. I 2014 ble detbevilget 60,4 millioner kroner, i hovedsak tilVERDIKT-programmet og til Simula ResearchLaboratory A/S. For 2015 er bevilgningen på55,8 millioner kroner.

Statens inntekter fra frekvensavgifter med videre

Ekomtilbyderne betaler årlige avgifter for brukav frekvenser til drift av system for mobilkom-

munikasjon. For 2014 utgjorde statens samledeinntekter 274,1 millioner kroner, mens det for2015 var budsjettert med 307 millioner kroner.Inkludert i beløpet er også 24,9 millioner kronersom gjelder avgift fra salg av femsifrede telefon-nummer.

Statens inntekter ved tildelinger og auksjoner av frekvenser

Tillatelse til bruk av bestemte frekvenser gis foren bestemt periode. Der det er overskuddsetter-spørsel foregår tildelingene ved bruk av auksjo-ner. Statens inntekter fra auksjoner vil varierebetydelig fra år til år, avhengig av om frekvenserauksjoneres ut og i så fall hvilke bånd og hvorstore ressursene er.

I 2015 ble det avholdt auksjon i 1800 MHz-båndet. Inntektene utgjorde 878 millioner kro-ner.

I 2014 ble det avholdt auksjon i 800 MHz-båndet offshore. Inntektene utgjorde 16 millio-ner kroner.

I 2013 ble det gjennomført auksjon i 800MHz-, 900 MHz- og 1800 MHz-båndene. Inntek-tene fra auksjonen utgjorde ca. 1,8 milliarderkroner.

I 2012 utgjorde statens inntekter fra auksjonav frekvensressurser 52,1 millioner kroner.


24 Endringer i ekomnettene og i telefontjenesten

Transportnett

Fram til 1985 var kobberledninger og radiolinjerdominerende i det norske telenettet. Fiberkablenegjorde sitt inntog på 1980-tallet og erstattetradiolinjer over større avstander i transportnettet.

I dag er fiberkabler dominerende i transport-nettene. I fibernettet sendes signalene som lys oggir stor kapasitet over avstander og symmetriskhastighet for opp- og nedlasting.

Faste aksessnett

Kobbernettet fikk ved digitaliseringen fram motslutten av 1990-tallet en teknologi for oppringtinternettaksess (ISDN), også kalt smalbånd. Frasent på 1990-tallet og inn i de første årene på 2000-tallet introduserte man en ny teknologi for utnyt-telse av høyere båndbredder over kobbernettet,da som Digital Subscriber Line (DSL), også kaltbredbånd.

Denne typen teknologi finnes etter hvert i enrekke ulike varianter, (xDSL), hvorav asym-metrisk DSL (ADSL) og Very High Bitrate-Versjo-nene (VDSL) er de vanligste. Ved å splitte opp dedigitale signalene i sender- og mottakerretning,kunne man oppnå mindre forstyrrelser (kryss-tale) og høyere effekt, hvilket også gir lengre rek-kevidde for signalene.

Fiberaksessnett til den enkelte kunde er blittbygget ut i Norge siden slutten av 1990-tallet.Dette kan gjøres ved at man har en fiber fra sen-tralen og ut til den enkelte kunde, eller at man haren fiber med mange bølgelengder fra sentralen ogut i aksessnettet. Fra distribusjonspunkter ute iaksessnettet har man en optisk splitter som tar utden enkelte bølgelengde på enkeltfibre ut mothver enkelt kunde. Fiber helt hjem til kundenomtales ofte som FTTH (Fibre to the Home) ellerFTTB (Fibre to the Building).

Kabel-TV-nettene, som opprinnelig ble byggetfor distribusjon av TV-signaler, har også blitt vik-tige bærere av ekomtjenester. Et moderne kabel-tv-nett kalles i dag HFC-nett (Hybrid Fiber Coaxialnett), der det benyttes fiberkabler ut til forskjel-lige ledd av nettet. Først på det siste strekket inn

til kunden benyttes koaksialkabler. 93 prosent1 avavstanden mellom en HFC-sentral og husstandener i dag fiber, mens de siste 7 prosent er koaksial-kabel. Sluttkunden får dermed høyhastighetsbredbånd over kabel-TV-nettet. Omorganiseringog omlegging til ny overføringsteknikk i HFC-net-tet innebærer at denne infrastrukturen vil gi langtmer kapasitet til sluttkundene. Allerede i dag til-bys 500 Mbit/s, men teknologien er i stand til ålevere kapasiteter på 1 Gbit/s eller mer. Denneteknologien overfører en stor mengde TV og film itillegg til den rene internettaksessen.

Utfordringer ved videre utvikling av kobbernettet

Høyhastighetsnett bygges ut i rekordfart, men detvil ta tid å nå alle husstander og bedrifter i landet.Derfor er det viktig å utnytte verdiene i eksis-terende infrastruktur. Veien til høyhastighetsbred-bånd kan variere, men det viktigste for landetshusstander og bedrifter er at vi benytter oss avalle muligheter for å få opp hastighetene over helelandet raskest mulig.

Utfordringen for kobbernettet som aksessin-frastruktur er at kobberlinjene mister effekt overlengre avstander, typisk bør man ikke ha mer enndrøyt 1–1,5 kilometer mellom sentral og hus-stand. For å oppnå full høyhastighetseffekt er detgunstig med avstander ned mot et par hundremeter. Ved ytterligere utbygging av fibernoderutplassert i nabolagssentralene (mikronoder), ikombinasjon med ny teknologi, vil man over kob-bernettet kunne tilby hastigheter som 100–400Mbit/s. I kontrollerte forsøk er det allerede opp-nådd kapasitet mot 1 Gbit/s med slike løsninger.

De kjente løsningene for å oppnå høyere kapa-sitet over kobbernettet kan imidlertid ikke tas ibruk av flere enn én aktør i nettet samtidig. Der-som flere introduserer slike løsninger, som foreksempel såkalt vektorisering og G.fast, vil deulike aktørene forstyrre («jamme») hverandre.Telenor har anført at eier og forvalter av infra-strukturen må stå for dette teknologiskiftet. For åsikre konkurransen i markedet vil en slik tilnær-

1 Kilde: Telenor.


ming imidlertid kreve markedsmessig aksept forandre tilgangsløsninger enn den tradisjonelle ope-ratøraksessen.

Ekommyndigheten vil, i samråd med tilby-derne, vurdere nærmere hvordan videre utbyg-ging av kobbernettet, til beste for sluttbrukerne,kan skje samtidig som hensynet til velfungerendekonkurranse ivaretas. Samferdselsdepartementethar bedt Nkom lede et bredbåndsforum med til-byderne for å finne gode løsninger for framtiden.

Fasttelefoni

Det blir stadig færre som abonnerer på fasttele-foni. Fasttelefoni leveres i dag over ulike tekniskeplattformer og teknologier. De tradisjonelle tele-fontjenestene PSTN/ISDN, som fortsatt er dendominerende bærer av telefonitjenesten i fastnet-tet, baserer seg på linjesvitsjing. Dette er en tek-nologi som blir avløst og erstattet med annen mereffektiv og framtidsrettet IP-basert teknologi.Endringene er nødvendig for at fasttelefonitilbu-det skal følge med i utviklingen i tråd med beho-vene i markedet og hva som er forretningsmessigforsvarlig.

Fasttelefoni har gjennom årene blitt brukt tilen rekke ulike tjenester, for eksempel forskjelligetyper alarmløsninger som trygghets-, heis-, tun-nelalarmer med mere. Ved en overgang til nyereIP-baserte løsninger i fastnettet er det ikke gitt atalle tjenester vil fungere uten at det gjøres egnetilpasninger.

Telenor har opplyst at selskapet vil starte enstyrt flytting av sine kunder fra tradisjonell fastte-lefoni over til andre produkter eller plattformermed tilsvarende funksjonalitet. Eldre teknologi vilfases ut på det enkelte sentralpunkt i nettet etterhvert som det blir nødvendig.

Mobilnett

I dag er tre ulike generasjoner av mobilteknologi ibruk i mobilnettene: 2G, 3G og 4G. Dagens mobil-nett ble utviklet med GSM (2G) for tale og SMS.Senere kom UMTS (3G) med tale og bredbånds-

kapasitet for dataoverføring. Det siste så langt erLTE (4G) som øker bredbåndskapasiteten videre.

Det går stadig kortere tid mellom hver gangdet gjøres større teknologiske endringer. En nygenerasjon mobilteknologi (5G) er ventet i marke-det innen få år. Standarden for denne teknologiener under utvikling, men vi må forvente endastørre kapasitet og hastighet for overføring avdata.

Innen overskuelig framtid er det like fullt klartat mobilnettet fungerer som en delt ressurs, derblant annet antall samtidige brukere avgjør hvil-ken kapasitet eller hastighet man opplever somsluttkunde. Dette gjør at mobilnett, særlig i tettbefolkede områder, i hovedsak vil være et supple-ment og ikke en erstatning til fastnettaksess forbedrifter og husholdninger.

Årsaken til at 2G og 3G fortsatt anvendes imobilnettene er at 4G ikke har kunnet leveretaletjeneste og at mange brukere fortsatt harutstyr som ikke kan bruke 4G. Utbyggingen av 4Gkrever dessuten stor kapasitet, normalt fibernett,ut til basestasjonene. Det gjør det kostbart og kre-vende å levere arealdekning med stor datakapasi-tet.

I løpet av 2016 er det forventet at de norskemobiltilbyderne vil levere taletjenester over 4G.Når tale over 4G er på plass, vil det bli aktuelt åfase ut bruken av 2G og 3G til fordel for nyere ogmer frekvenseffektiv teknologi (4G etc.) for åetterkomme etterspørselen etter nye tjenester ograske mobildataforbindelser. Utfasingen vil måtteta litt tid, ettersom mange fortsatt bruker utstyrsom ikke har støtte for 4G, og en rekke automati-serte tjenester, som alarmer og styringssystemer,bruker kun 2G-teknologi.

Kommunikasjonen mellom innsatspersonell inød- og beredskapsetatene er digitalisert gjennominnføringen av felles digitalt sambandssystem,Nødnett, basert på TETRA-standarden. Ved utgan-gen av 2015 har politiet og brann- og redningseta-tene i hele Norge byttet ut de analoge sam-bandsnettene med Nødnett, og innføring i helse-tjenesten vil fullføres i 2016.


25 Reguleringsprinsipper og markedsregulering

Markedsreguleringen er et kraftig virkemiddelsom ekommyndigheten kan bruke for å oppnåmålene for ekompolitikken. Nedenfor redegjøresdet nærmere for lovgrunnlaget og prinsippenesom myndighetene legger til grunn for reguleringav ekommarkedet.

25.1 Ekomlovens formål og regulerings-prinsipper

Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)har som formål å sikre brukerne i hele landetgode, rimelige og fremtidsrettede elektroniskekommunikasjonstjenester og å sørge for effektivbruk av samfunnets ressurser. Formålet skal opp-nås gjennom å legge til rette for bærekraftig kon-kurranse. Ekomreguleringen skal også stimuleretil næringsutvikling og innovasjon, herunderlegge til rette for sikre og robuste ekomnett.Lovens hovedformål er med andre ord å bidra tiloppfyllelse av nasjonale behov for ekom. Dette for-målet har ligget fast siden loven ble vedtatt i 2003.I omtalen av lovens formål i Ot.prp. nr. 58 (2002–2003) om ekomloven, fremgår det at «brukernesbehov, dvs. hva som anses som godt, rimelig ogfremtidsrettet vil endre seg over tid», og atbestemmelsen må forstås i samsvar med dette.Den norske reguleringen av ekommarkedet gjen-nomfører det felleseuropeiske rammeverket forekom1 fra 2002, revidert i 20092, i tillegg tilenkelte tilpasninger og nasjonale reguleringsbe-hov.

Minimumsregulering og teknologinøytralitet

Ekomloven bygger på prinsippene om minimums-regulering og teknologinøytralitet. Minimumsre-gulering innebærer blant annet at markedsinngre-pene fortrinnsvis skal skje ved regulering av gros-

sistmarkeder og i mindre grad på sluttbrukernivå.Sektorspesifikk konkurranseregulering skal ikkeanvendes dersom målene kan nås gjennom brukav generell konkurranserett. Teknologinøytralitetbetyr at reguleringen og virkemidlene ikke skalfavorisere bruk av bestemte teknologier, menoverlate teknologivalg til markedet. Prinsippet omteknologinøytralitet innebærer imidlertid ikke atreguleringen nødvendigvis skal praktiseres liktuavhengig av teknologi.

Prinsippene om minimumsregulering og tek-nologinøytralitet gjør at myndighetene ikke detalj-styrer ekomsektoren. Det er opp til ekombransjenselv å komme opp med løsninger og produkter.Utbygging av norske ekomnett er i hovedsakfinansiert og drevet av kommersielle utbyggeresom selv velger utbyggingsområder og utformeregne tjenester og forretningsmodeller. Dette harresultert i god tilgang til mobile og faste ekomnettover hele landet og et bredt og godt tilbud av elek-troniske kommunikasjonstjenester. Bransjen har iutgangspunktet bedre forutsetninger for å ta tek-nologiske og markedsmessige beslutninger ennmyndighetene. Regjeringen vil derfor videreføredisse prinsippene.

Forutsigbare rammebetingelser

Det investeres i dag store summer i ekomnett og -tjenester (jf. kapittel 23). For å legge til rette for attilbyderne fortsatt skal kunne investere må de haforutsigbare rammebetingelser. Det er utfor-drende å skape forutsigbarhet i et marked som erså dynamisk som ekommarkedet. EUs ekom-pakke, som er gjennomført i norsk rett, er endynamisk regulering som skal kunne tilpassesreguleringsbehovet i den enkelte situasjon. Særliggjelder dette den konkurranserettede delen avekomreguleringen, der tilbydere som har sterkmarkedsstilling skal pålegges plikter gjennomenkeltvedtak i forhåndsdefinerte markeder, foreksempel å gi tilgang til egen infrastruktur. Plik-tene som pålegges tilbyderne skal vurderes medhyppige mellomrom for at vedtakene skal være såoppdaterte som mulig. Dette innebærer at plik-tene kan endres med få års mellomrom.

1 EUs regelverkspakke består av rammedirektivet 2002/21/EF, tilgangsdirektivet 2002/19/EF, tillatelsesdirektivet2002/20/EF, USO-direktivet 2002/22/EF og kommunika-sjonsverndirektivet 2002/58/EF.

2 Gjennom direktiv 2009/140/EU, direktiv 2009/136/EU ogBEREC-forordningen nr. 1211/2009.


Med bakgrunn i de store og hyppigeendringene i markedet gir denne systematikkennødvendig fleksibilitet i reguleringen og bidrar tilat unødvendig og utdatert regulering ikke blir stå-ende. Ulempen er at reguleringen kan gi mindreforutberegnelighet over tid. Å sikre tilstrekkeligforutberegnelighet for tilbyderne er et hensynekommyndigheten legger stor vekt på og som viogså i framtiden vil søke å ivareta på en god måte.Nettopp fordi reguleringen bygger på virkemidlersom pålegges i den enkelte sak, er det viktig atreguleringsprinsippene står fast over tid og ergodt kjent i markedet.

Regulering av tilbydere med sterk markedsstilling

For å utvikle ekommarkedet til et marked medbærekraftig konkurranse og med flere tilbydere,har ekomloven en egen sektorspesifikk konkur-ranseregulering. Reguleringen pålegger Nkom ådefinere relevante produkt- og tjenestemarkeder,foreta markedsanalyser og identifisere om det fin-nes tilbydere med sterk markedsstilling innenfordefinerte markeder. Dersom en tilbyder har sterkmarkedsstilling, skal Nkom pålegge én eller fleresærskilte forpliktelser for å fremme bærekraftigkonkurranse (asymmetrisk regulering).

Markedsanalysene gjennomføres etter kon-kurranserettslig metode og tar utgangspunkt ianbefalinger fra EU-kommisjonen og EFTAs over-våkingsorgan (ESA) over markeder som ansessom aktuelle for forhåndsregulering. I tråd medforutsetningene som er lagt til grunn i regelver-ket, har antall markeder som inngår i anbefalin-gene blitt redusert fra 18 til fem etter hvert somkonkurransen og de teknologiske og markeds-messige forholdene har endret seg. Det gjenstårnå to markeder for terminering av tale i henholds-vis mobil- og fastnett, to markeder relatert tilbredbåndsnett og ett marked relatert til aksess-produkter for bedrifter. De nasjonale markedene iNorge inkluderer i tillegg grossistmarkedet for til-gang til mobilnett og samtaleoriginering i mobil-nett. Dette skyldes blant annet at vi i Norge, i mot-setning til de fleste andre europeiske land, sålangt kun har hatt to landsdekkende tilbyderesom har levert mobilnett med både tale- ogdatatjenester.

For å sikre harmonisering og like rammevil-kår på tvers av landegrensene i EU, konsulteres itillegg utkast til enkeltvedtak med Kommisjonen,europeiske myndigheter ansvarlig for elektroniskkommunikasjon og med organisasjonen Body ofEuropean Regulators for Electronic Communicati-ons (BEREC). Dette gjøres for å sikre en harmo-

nisert skjønnsutøvelse i vedtakene til de ulikeeuropeiske reguleringsmyndighetene ved påleggav virkemidler som skal tilrettelegge for konkur-ranse. For EØS/EFTA-landene skjer denne har-moniseringen foreløpig kun gjennom ESA. Nor-ske myndigheter har i lengre tid arbeidet med å fåen tilstrekkelig god norsk deltagelse i BEREC slikat også våre saker kan bli vurdert på samme måtesom andre land som er underlagt samme ekomre-gulering. Foreløpig er det ikke oppnådd enighetmellom EU-siden og EØS/EFTA-landene i dettespørsmålet. I forbindelse med revisjonen av detfelles europeiske rammeverket for elektroniskkommunikasjon (se nedenfor), vil Norge og EØS/EFTA-landene fortsette arbeidet med å prøve å fåendret BEREC-forordningen slik at den skal leggetil rette for fulle deltakerrettigheter i BEREC, utenstemmerett.

25.2 Videre utvikling av ekomregule-ringen i Europa

Ekomlovgivningen ble utformet tidlig på 2000-tal-let. Den gang utgjorde fasttelefon den største ogviktigste ekomtjenesten i Europa. I dag er bildetet helt annet. Det har vært en formidabel utviklingi tilbudet av ekomtjenester. På mange områder erdet sterk konkurranse som har ført til et stortmangfold av tjenester av god kvalitet og økt valg-frihet for sluttbrukerne. Prisene er redusert, ogkundene får mer for pengene enn før. Likevelinvesteres det mye i ny infrastruktur, jf. kapittel23.

Dagens lovgivning regulerer tilbydere av elek-troniske kommunikasjonsnett og -tjenester. Desiste årene har det imidlertid vokst fram en nygruppe internasjonale tilbydere som enten ikkefaller inn under definisjonen av ekomtilbydere,eller som av jurisdiksjonsgrunner ikke faller innunder reguleringen i EØS-området. Slike tilby-dere omtales ofte som over-the-top-tilbydere(OTT). Eksempler på slike selskaper er Google,Amazon, Facebook og Apple. Selskapene tilbyrtjenester som kan brukes istedenfor eller i tilleggtil de tradisjonelle ekomtjenestene, for eksempelkan man kommunisere på Facebook i stedet for åbenytte telefon eller SMS. I den senere tid harGoogle lansert en tjeneste som tilbyr kunder iUSA en kombinasjon av en OTT-tjeneste og enmobiltjeneste. Google har inngått avtale medmobiltilbydere om å bruke deres infrastruktur itillegg til å utnytte private og offentlige WI-FI-nettfor å levere tjenesten. En slik tjeneste gjør at bru-keren ikke lenger selv trenger å finne WI-FI-soner


og å slå av og på datatilgang i mobilnettet, foreksempel ved besøk i utlandet. Det er også andrelignende prosjekter på gang hos flere andre sel-skaper, noe som kan føre til at den tradisjonelleverdikjeden brytes ved at tjenestene separeres frainfrastrukturen i langt større grad i framtiden ennhva tilfellet er i dag.

Dette vil kunne føre til markedsmessigeendringer som vi ikke kjenner rekkevidden av.Den tekniske og markedsmessige utviklingen vilgjøre det nødvendig å oppdatere dagens lovgiv-ning, herunder å vurdere den sektorspesifikkekonkurransereguleringen. I tillegg har den regu-latoriske utviklingen ført til at stadig mer regule-res på et mer overordnet og generelt nivå, slik atsærreguleringen innenfor ekomlovgivningen børgjennomgås for å hindre unødvendig dobbeltregu-lering.

Utbygging av nye bredbåndsnett skjer både iområder med andre bredbåndsnett og på stederder det ikke finnes tilsvarende bredbåndsnett frafør. I mange områder vil det ofte ikke være lønn-somt å bygge ut flere parallelle bredbåndsnett.Dette gjør at den første som bygger kan oppnå ettilnærmet monopol på bredbåndstjenester, og atvalgmulighetene for sluttbrukerne blir begren-set. Det sektorspesifikke konkurranseregelver-ket åpner for at Nkom kan definere lokale marke-der dersom konkurranseforholdene varierer ibetydelig grad mellom ulike deler av landet.Nkom kan i så fall identifisere tilbydere som hverfor seg har sterk markedsstilling innenfor sittområde og pålegge særskilte forpliktelser. Dettekan for eksempel være plikt til å tilby andre tilby-dere grossisttilgang til nettet. Det sektorspesi-fikke konkurranseregelverket kan på den måtenbidra til å sikre tjenestekonkurranse i områderder det bare finnes én nettilbyder.

En geografisk oppdeling av det norske ekom-markedet vil imidlertid kunne bli svært omfat-tende og ha høye regulatoriske kostnader. Etalternativ kunne være å innføre «symmetriskregulering». En slik ny regulering vil kunne inne-bære at alle eiere av bredbåndsnett blir pålagt åtilby grossisttilgang til sitt nett. Symmetrisk regu-lering vil imidlertid ikke kunne gjennomføresinnenfor rammene av det gjeldende regulatoriskerammeverket. Symmetrisk regulering i deler avmarkedet, til erstatning for dagens asymmetriskeregulering av tilbydere med sterk markedsstilling,er en mulighet som har vært nevnt i EUs arbeidmed revisjon av ekompakken. Dette vil kunnelegge til rette for bedre konkurranse på ekomtje-nester til brukerne, men vil samtidig kunne hanegativ innvirkning på insentivene tilbyderne har

til å investere i utbygging av nye bredbåndsnettmed høy kapasitet. Regjeringen vil derfor foretaen grundig vurdering av mulige konsekvenser føren slik regulering eventuelt innføres.

Det europeiske rammeverket for ekom er nåunder revisjon som et av tiltakene i Kommisjo-nens «Digital Single Market»-strategi. Kommisjo-nen legger opp til en overordnet evaluering avhvordan gjeldende rammeverk fungerer og harfungert, samtidig som den ønsker å se på hvilkeendringer som er nødvendige i lys av den mar-kedsmessige og teknologiske utviklingen. Femulike politikkområder er særlig trukket fram; til-gangsregulering, frekvensforvaltning, kommuni-kasjonstjenester, universelle tjenester og institu-sjonell oppbygging og forvaltning.

Et revidert rammeverk vil trolig først være påplass i 2018/2019. Ettersom det europeiske ram-meverket danner grunnlaget for vår nasjonaleregulering på ekomområdet, vil et revidert ram-meverk medføre behov for å revidere ekomlovenmed tilhørende forskrifter. Regjeringen vil kommetilbake til Stortinget med dette.

Norge oversendte i desember 2015 et innspilltil Kommisjonens høring om det felleseuropeiskerammeverket for elektronisk kommunikasjon. Detvar et godt samarbeid mellom myndigheter ogbransjen i utformingen av det norske innspillet.Det sentrale i vår tilbakemelding er behovet for etregelverk som sikrer fortsatt investeringer i nett-verk og tjenester for å møte brukernes ognæringslivets behov, generell regelverksforenk-ling, fleksibilitet både når det gjelder nasjonal flek-sibilitet og når det gjelder fleksibilitet i regelver-ket for å møte framtidig utvikling og dereguleringgjennom å fjerne regulering som ikke lenger ernødvendig. Videre understrekes behovet for åoppdatere dagens regulering basert på aktørermed sterk markedsstilling. Symmetrisk regule-ring vil kunne være en mulig innfallsvinkel forregulering av tilgang til høyhastighetsnett frem tilhusstandene. Når det gjelder en felleseuropeisktilnærming for frekvensforvaltning, ble det i inn-spillet lagt vekt på at denne fokuserer på generelleprinsipper og mål. Nasjonal fleksibilitet må sikres.I innspillet diskuteres også kort tjenester levert avsåkalte OTT-tilbydere.

Tjenester leverte av disse tilbyderne oppfattesoftere og oftere som substitutter til tradisjonelleekomtjenester. Per i dag er imidlertid disse tjenes-tene gjenstand for ulik regulering og tilbyr ulikgrad av sluttbrukerbeskyttelse. Ofte leverer OTT-tilbyderne nye innovative tjenester som møterbrukere og næringslivets behov. Det er derfor vik-tig blant annet å ta hensyn til målet om legge til


rette for innovasjon når en vurderer om gjeldendesektorspesifikke regulering bør utvides til også åomfatte tjenester levert over internett. Utgangs-punktet bør være å redusere den regulatoriskebyrden der dette ikke skader forbrukernesinteresser eller går ut over nødvendig sikkerhet,snarere enn å øke den. I tillegg til vårt nasjonaleinnspill deltok norske myndigheter også i utarbei-delsen av et overordnet nordisk innspill sammenmed Estland, Storbritannia og Belgia.

25.3 Videre utvikling av ekomregule-ringen i Norge

Ekommyndigheten vil søke å legge til rette for atden positive utviklingen i det norske ekommarke-det skal fortsette. Brukerne skal få moderne,gode, sikre og rimelige ekomtjenester, og det skalfortsatt være attraktivt for tilbyderne å investere iekomsektoren. Markedsreguleringen skal bidratil at vi oppnår bærekraftig konkurranse i de ulikemarkedene, slik at den sektorspesifikke regulerin-gen gradvis fases ut.

Regjeringen ser det som viktig å legge til rettefor at det skal bli minst tre uavhengige mobiltilby-dere i det norske mobilmarkedet og dermed redu-sere behovet for særregulering. Mobilmarkedetpreges fremdeles av to store aktører med egnelandsdekkende nett.

Telenor og TeliaSonera har en samlet mar-kedsandel på over 90 prosent. Etter frekvensauk-sjonen i desember 2013 innehar ICE de nødven-dige frekvensressursene til å bygge et fullverdigtredje nett. Når ICE har oppgradert nettet sitt ogutvidet tjenestetilbudet, forventer myndigheteneet enda bedre tjenestemangfold, og at selskapersom tilbyr mobiltjenester basert på å leie seg inn iinfrastruktur vil klare seg bedre i markedet utenregulatoriske inngrep.

For at konkurransen i mobilmarkedet skalkunne fungere tilfredsstillende, og for utbyggingav bedre flatedekning, vil det også være sentralt atmobiltilbyderne kan oppnå rimelige vilkår for leieav transportkapasitet fram til sine basestasjoner.

I dagens digitaliserte samfunn er gode ogframtidsrettede bredbåndstjenester en forutset-ning. Per i dag er Telenor pålagt å tilby tilgang tilselskapets kobbernett og fibernett fra husstandog fram til nærmeste sentral (aksessnett). Dette

gjør det mulig for andre tilbydere å tilby tjenester ikonkurranse med Telenor også på fastnett, utenselv å rulle ut nett til husstander og bedrifter.

For at markedet skal kunne levere de bred-båndstjenestene brukerne og næringslivet harbehov for, er det viktig at grossistmarkedet forbredbånd mellom tilbyderne fungerer godt. For åløse potensielle konflikter mellom tilbydere så tid-lig som mulig, ga SamferdselsdepartementetNkom i oppdrag å etablere en møteplass, bred-båndsforum, der aktørene i bredbåndsmarkedetkan diskutere og løse aktuelle problemstillingerseg imellom. Det vises til kapittel 24 og problem-stillingene vedrørende vektoring og G.fast. Detteer problemstillinger som med fordel kan søkesløst gjennom bredbåndsforumet. Gjennom bred-båndsforumet vil man kunne sikre at alle berørteaktører blir hørt, at all relevant informasjon kom-mer på bordet og at man kommer fram til en løs-ning som på en god måte ivaretar de ulike interes-sene. Dersom problemstillingene ikke lar seg løsegjennom diskusjoner i dettet forumet, vil spørsmå-let kunne bli gjenstand for den alminnelige saks-behandlingen etter ekomlov og -forskrift.

Regjeringen vil:

• At den sektorspesifikke konkurranseregulerin-gen skal legge til rette for minst tre konkurran-sedyktige mobilnett.

• At prinsippene om teknologinøytralitet og mini-mumsregulering skal ligge til grunn for regule-ringen.

• At det skal være en god balanse mellom fleksi-biliteten som følger av reguleringen og forutbe-regneligheten tilbyderne trenger for å gjøresine investeringer.

• Opprette et bredbåndsforum for ekomtilby-derne, med mål om å legge til rette for godeavtaler om tilgang og modernisering av eksis-terende aksessnett. Bredbåndsforumet skalbidra til å redusere unødvendige konflikter ogbedre konkurransen i markedet. Forumetledes av Nkom.

• At ekommyndigheten bidrar med konstruktiveinnspill i det pågående revisjonsarbeidet av detfelleseuropeiske rammeverket for ekom for åbidra til et framtidsrettet og fleksibelt ramme-verk som kan tilpasses ulike markedsforhold.


26 Nettnøytralitet

Nettnøytralitet betyr at internett skal fungere liktfor alle. Nettnøytralitet og tilgang til ressurser påinternett er en grunnleggende forutsetning forøkonomisk, sosial, kulturell og demokratisk utvik-ling i et moderne samfunn.

Målet for regjeringens arbeid med nettnøytra-litet er å sikre at internett fortsetter å være åpentog ikke-diskriminerende for alle typer kommuni-kasjon og innholdsdistribusjon.

Norge er som nevnt tidlig ute med digitalise-ring og bruk av nye tjenester. Vi møtte derforogså tidlig ulike problemstillinger knyttet til nett-nøytralitet. Det førte til at myndigheter og tilby-dere sammen utviklet nasjonale retningslinjer fornettnøytralitet allerede i 2009. De fleste aktørene imarkedet er enige i at retningslinjene har fungertbra. De har sikret norske brukere tilgang til inn-hold på nettet på en god måte, samtidig som tilby-derne av nett og innhold har kunnet utvikle nyeforretningsmodeller og tjenester.

En større undersøkelse i det europeiske mar-kedet i 2012 viste flere brudd på nettnøytraliteten i

Europa og startet en politisk diskusjon om beho-vet for et felleseuropeisk regelverk for nettnøytra-litet. Prosessen har resultert i en forordning omregulering av nettnøytralitet som er EØS-relevantog vil bli gjeldende i Norge. BEREC skal utvikleretningslinjer for regulatørenes håndheving avforordningen. Retningslinjene skal foreliggeinnen ni måneder fra reguleringen trer i kraft. I ogmed at det er uklarheter i enkelte av bestemmel-sene, vil mye av effekten av den felleseuropeiskenettnøytralitetsreguleringen avhenge av innholdeti BERECs retningslinjer for nettnøytralitet.

Også etter at det nye regelverket er innført, vildet være nødvendig at ekommyndigheten følgerutviklingen nøye. Den årlige rapporteringen, somdet felleseuropeiske regelverket stiller krav om,vil gi god anledning til å vurdere om den nye regu-leringen fungerer tilfredsstillende i det norskemarkedet. Det felleseuropeiske regelverket fornettnøytralitet gir mulighet til å innføre nasjonaletilpasninger for å bedre nettnøytraliteten innenforvisse rammer. Selv om slike tiltak kan tenkes inn-ført allerede når det nye regelverket trer i kraft,synes det mest hensiktsmessig å la det nye regel-verket få virke en stund før man vurderer eventu-elle supplerende tiltak.

Regjeringen ønsker en reell nettnøytralitet ogat målet om å beholde internett som en åpen ogikke-diskriminerende plattform i størst mulig gradblir sikret gjennom en felleseuropeisk ordning.Utviklingen bør imidlertid følges nøye, og supple-rende nasjonale tiltak må vurderes ved behovinnenfor rammene som den europeiske nettnøy-tralitetsreguleringen gir.

Nkom har etablert Nettnøytralitetsforum somen nasjonalt møteplass hvor ekommyndighetenjevnlig møter internettilbydere, innholdsleveran-dører, bransjeorganisasjoner og forbrukermyn-digheten, for å utveksle erfaringer og synspunk-ter. Disse aktørene vil også videre være sentrale iarbeidet med innføring av forordningen. Videre erdet vesentlig at ekommyndigheten opprettholderet tett samarbeid med regulatører i andre land ogdeltar aktivt i relevante europeiske og internasjo-nale fagfora for å sikre en god forvaltning av nett-nøytralitet.

Boks 26.1 Prinsippene for nettnøytralitet i Norge:

1. Internettbrukerne har rett til en internettil-knytning med spesifisert kapasitet og kvali-tet.

2. Internettbrukerne har rett til en internettil-knytning som gir adgang til– å hente og levere innhold etter eget

ønske– å bruke tjenester og applikasjoner etter

eget ønske– å koble til utstyr og bruke programvare

som ikke skader nettverket, etter egetønske.

3. Internettbrukerne har rett til en internettil-knytning fri for diskriminering med hensyntil applikasjonstype, tjenestetype, innholds-type og hvem som er avsender eller motta-ker.


Regjeringen vil:

• Implementere den felleseuropeiske regulerin-gen av nettnøytralitet i norsk lovverk.

• At ekommyndigheten skal videreføre en aktivdialog om nettnøytralitet med ekombransjen,forbrukere, innholdstilbydere og andre inter-essenter.

• At ekommyndigheten skal bidra til utvikling aveuropeiske retningslinjer for håndheving avreguleringen og behov for nasjonale tilpasnin-ger.

• At ekommyndigheten skal delta aktivt for åfremme norske interesser i ulike fora hvormetoder for regulering av nettnøytralitet utre-des.


27 Endringer i leveringsplikten

Leveringsplikten har vært en sentral del av ekom-politikken i mange år. Formålet har vært å sikrealle husstander og bedrifter over hele landet etminimumstilbud av elektroniske kommunika-sjonstjenester. Den viktigste tjenesten har tradi-sjonelt vært telefontjenesten. Dagens leverings-pliktige tjenester er hjemlet i ekomloven kapittel 5med tilhørende forskriftsbestemmelser og imple-menterer krav i EUs såkalte USO-direktiv. Deleveringspliktige tjenestene har omfattet følgendetjenester:– Tilgang til offentlig telefontjeneste og digitalt

elektronisk kommunikasjonsnett over hele lan-det,

– offentlige betalingstelefoner og andre tilgangs-punkter til offentlig telefontjeneste,

– nummeropplysningstjeneste,– telefonkatalog og– særlige tjenester til funksjonshemmede og

andre sluttbrukere med spesielle behov.

Leveringspliktige ekomtjenester

Etter regelverket kan myndigheten utpeke éneller flere tilbydere for å sikre tilbud om leverings-pliktige tjenester eller inngå avtale om levering avdisse tjenestene. Slik avtale ble inngått mellomStaten v/Samferdselsdepartementet og Telenor i2004 (USO-avtalen). USO-avtalen har bidratt til åsikre et landsdekkende tilbud om tilgang til enoffentlig telefontjeneste med utgangspunkt i, menikke begrenset til, Telenors eksisterende kobber-nett. Avtalen gir ikke rett til bredbåndsaksess,men sikrer kun at sluttbrukeren skal kunne kobleseg til internett med lav hastighet via en telefon-linje (oppringt internett).

Av historiske grunner har Telenor fram til nådekket kostnadene for leveringspliktige tjenesteruten kompensasjon. Dersom selskapet påføres enurimelig byrde ved å tilby leveringspliktig tjenes-ter, kan selskapet anmode om at kostnadene dek-kes av et finansieringsfond, jf. ekomloven § 5-2 før-ste ledd. Telenor gjennomfører for tiden store,nødvendige oppgraderinger i fastnettet som påsikt trolig vil øke selskapets kostnader forbundetmed å opprettholde gjeldende avtale. Disse opp-

graderingene, samt generelle endringer i marke-det og endringer i folks bruk av elektronisk kom-munikasjon, har ført til behov for revisjon av avta-len om leveringspliktige tjenester.

Leveringsplikten for trykt telefonkatalog(hvite sider) ble opphevet fra årsskiftet 2009/2010. Samferdselsdepartementet har nylig opphe-vet leveringsplikten for telefonbokser, elektronisktelefonkatalog og nummeropplysningstjenesten.Telenor og Riksantikvaren inngikk i 2007 enavtale om vern av 100 telefonkiosker av typenRiks, tegnet av Georg Fredrik Fasting. Telefonki-oskene vil ikke ha fungerende telefonautomater.Telemuseet/Telenor kulturarv følger opp avtalenpå vegne av Riksantikvaren.

Nummeropplysningstjenester og elektronisktelefonkatalog kan utgå fra leveringsplikten fordidisse tjenestene i dag tilbys i konkurranse mellomflere tilbydere på ulike plattformer, herundermanuelt betjent nummeropplysning, SMS-søk,søk på internett og applikasjoner på smarttelefo-ner. Brukerne vil derfor klare seg bra uten påleggom levering av disse tjenestene.

Det gjenstår dermed å vurdere eventuellebehov for endringer når det gjelder leveringspliktfor tilgang til offentlig telefontjeneste, digitaltelektronisk kommunikasjonsnett og særlige tjen-ester til funksjonshemmede og andre sluttbru-kere med spesielle behov.

27.1 Tilrettelegging for brukere med spesielle behov

En positiv effekt av teknologiutviklingen er at denskaper nye muligheter for funksjonshemmede ogandre brukere med spesielle behov for ekomtje-nester. For personer med ulike funksjonshemmin-ger, for eksempel hørselshemmede, gir mulighetfor effektiv sanntids tale-, tekst- og bildekommuni-kasjon nye muligheter til deltakelse i arbeids- ogsamfunnsliv. Slike løsninger kommer også alleandre deler av befolkningen til gode.

Tale- og hørselshemmede har i dag tilgang tildøgnåpen teksttelefontjeneste levert av Telenor.Tjenesten er foreløpig kun tilgjengelig fra fast


bosted. Telenor arbeider imidlertid med å gjøreden tekniske plattformen for tjenesten tilgjengeligvia nettbrett og smarttelefon, men lanseringstids-punktet er ikke avklart. Telenor tilbyr i samsvarmed kravene i ekomforskriften også refusjons- ograbattordninger til egne kunder. I tillegg til tjenes-tene fra Telenor, har NAV en egen bildetolketje-neste som er tilgjengelig alle hverdager fra 08–20.

Regjeringen mener at tjenestene for sluttbru-kere med spesielle behov må gjennomgås samletslik at vi kan finne gode løsninger for fremtiden.

Funksjonshemmede og andre sluttbrukeremed spesielle behov vil ha stor nytte av velfunge-rende bredbåndstjenester. Det er ønskelig atdenne gruppen så langt som mulig sikres tilgangtil tilpasset terminalutstyr og tilrettelagte tjenestersom bidrar til en funksjonell og likestilt hverdag.For eksempel vil totalkommunikasjonsløsninger(det vil si samtidig bilde, tekst og/eller tale)kunne sikre brukergruppenes mulighet til åkunne kommunisere godt. Dette vil innebære enutvidelse av tjenesteleveransen som i dag foreståsav Telenor og NAV.

Samferdselsdepartementet vil, i samråd medNAV som fagmyndighet, vurdere hvilke løsningerfor elektronisk kommunikasjon som bør tilbysbrukere som har behov for spesialtilpassede løs-ninger, hvilke nye ordninger som eventuelt måetableres og hvordan løsningene eventuelt kandekkes innenfor eksisterende ordninger og ikkemedføre uforholdsmessige byrder for ekomtilby-derne.

27.2 Tilgang til offentlig telefontjeneste og digitalt elektronisk kommuni-kasjonsnett over hele landet

Økt tilgang til høykapasitetsbredbånd er et sen-tralt mål i EU og i Norge. Det er derfor også aktu-elt å vurdere om tilgang til bredbånd bør gjøres tilen del av de leveringspliktige tjenestene. USO-direktivet åpner for at det enkelte medlemslandkan innføre et slikt krav, men kun et begrensetantall land har så langt gjort dette. I Norge kan detstilles spørsmål om det er et reelt behov for leve-ringsplikt for bredbånd, eller om innbyggere ogvirksomheter allerede får et tilstrekkelig tilbudom bredbånd uten at det sikres med leverings-plikt. De aller fleste i Norge har i dag god tilgangtil telefontjeneste og bredbånd på kommersiellevilkår. Men det er fremdeles enkelte steder i lan-det som mangler et tilbud og hvor det ikke erkommersielt lønnsomt for tilbyderne å bygge ut.Spørsmålet er derfor hvordan vi kan sikre grunn-

leggende ekomtjenester også på steder der tilby-derne ikke ser seg tjent med å etablere eller å opp-rettholde et tilfredsstillende tilbud.

Regjeringen mener det er viktig å legge tilrette for tilgang til bredbånd for befolkning,næringsliv og offentlig sektor i hele landet. Digita-lisering i samfunnet, endrede brukervaner og øktkommunikasjon mellom offentlig sektor og inn-byggere aktualiserer behovet for at befolkning ogbedrifter får en minimumstilgang til bredbåndsom gjør dem i stand til å kunne benytte tjenestersom i dag anses som vanlige og nødvendige.Regjeringen legger til grunn at et minimumstil-bud av bredbånd til alle på sikt kan gi grunnlag forå revurdere behovet for leveringsplikt på telefon-tjenesten. Telefontjeneste kan leveres over enbredbåndsforbindelse. For satellittbasert bred-bånd er det imidlertid visse begrensinger pågrunn av stor tidsforsinkelse.

Bredbånd med grunnleggende kapasitet børogså være tilgjengelig over hele landet av likhets-hensyn og av hensyn til verdiskaping. Bredbånds-dekningen i Norge er generelt svært god. Ekom-bransjen investerer betydelig i infrastruktur oglegger med det til rette for et stadig bedre tjenes-tetilbud. Selv om befolkningen i all hovedsak haret tilbud om bredbånd, er det viktig også å sikre ettilbud til de husstander og virksomheter som per idag ikke har slik tilgang.1 Regjeringen har oppret-tet en støtteordning for bredbåndsutbygging somforvaltes av Nkom. Gjennom støtteordningen kankommuner søke om støtte til utbygging av bred-bånd i områder hvor det ikke er grunnlag for etkommersielt bredbåndstilbud.

Regjeringen mener at det er ønskelig å redu-sere regulatoriske byrder der det er mulig, og atleveringsplikt derfor eventuelt kun bør oppretthol-des i områder der markedet ikke sørger for å iva-reta brukernes og samfunnets behov for grunn-leggende ekomtjenester.

Nkom har på oppdrag fra Samferdselsdeparte-mentet utarbeidet rapporten «Leveringspliktigeelektroniske kommunikasjonstjenester for tidenfremover – Telefonitjenester og bredbånd». Rap-porten ble sendt på høring 3. juli 2015.

Gjeldende avtale om leveringsplikt omfattertelefontjeneste og oppringt internett. Etter ekom-myndighetens oppfatning bør innbyggerne sikreset bredbåndstilbud som minst dekker alminneligbruk av internett.

Tjenestene i tabell 27.1 vil kunne realiseresmed bredbånd på 4 Mbit/s nedstrømskapasitet,

1 I praksis områder som ikke anses kommersielt lønnsommeå bygge ut.


men særlig skytjenester og ulike typer velferds-teknologi vil også kreve en viss kapasitet på opp-lasting.

Ekommyndigheten har vurdert om minstekra-vet for nedstrømskapasitet bør ligge på 2 Mbit/seller på 4 Mbit/s. Forskjellen i dekning per i dagsynes imidlertid forholdsvis liten mellom 2 Mbit/s og 4 Mbit/s, og forskjellene i kostnader ved fulldekning vil være relativt begrenset. Kapasitetsbe-hovet kan forventes å være økende, og et minste-krav på 4 Mbit/s vil etter ekommyndighetens synderfor være hensiktsmessig. Disse kapasitetsbe-hovene er basert på dagens tjenester, og over tidvil behovene øke etter hvert som det kommer merkapasitetskrevende tjenester. Det må også kunneforventes at den tekniske utviklingen vil bidra til åøke kapasiteten i ekomnettene. Rapporten anbe-falte på dette grunnlag at leveringsplikten endresfra oppringt internettforbindelse til bredbåndsfor-bindelse med minst 4 Mbit/s nedstrømshastighetog 1 Mbit/s oppstrømshastighet (4/1 Mbit/s).Nkom anbefalte videre at satellittbasert bredbåndikke bør kunne benyttes til å oppfylle en eventuellleveringsplikt på bredbånd fordi taletelefoni ikkefungerer godt på grunn av forsinkelsen som opp-står ved satellittoverføring.

Det er per juni 2015 kun ca. 10 000 husstandersom ikke kan få minst 4/1 Mbit/s og de fleste harlangt høyere hastighet (Nexia 2015). Konsulent-selskapet Nexia har, på oppdrag fra Nkom, bereg-net at det samlede offentlige støttebehovet for åsørge for at 100 prosent av innbyggerne har detforeslåtte minimumstilbudet av bredbånd vil væremellom 262 millioner kroner og 445 millioner kro-ner, blant annet avhengig av når en eventuellutbygging gjennomføres.

Etter en totalvurdering av Nkoms rapport oginnkomne høringssvar, har regjeringen konklu-dert med at det i dagens marked ikke er behov foren leveringsplikt på bredbånd. Et tungtveiendemoment i vurderingen har vært at en slik leve-ringsplikt på det nåværende tidspunkt trolig kanbidra til å redusere investeringsviljen til kommer-sielle utbyggere.

Regjeringen vil derfor heller at målet om etgrunnleggende minimumstilbud til alle innbyg-gere og virksomheter skal søkes oppnådd gjen-nom den etablerte støtteordningen for bredbånd.

Regjeringen legger derfor opp til at den eta-blerte støtteordningen for bredbånd skal viderefø-res og være innrettet mot utbygging av bredbånd iområder hvor det mangler et grunnleggende til-bud, og hvor det ikke kan ventes å komme kom-mersielt tilbud om bredbånd i de nærmeste årene.Et mål for ordningen skal dermed være å bidra tilat husholdninger og bedrifter som ikke har etkommersielt basert bredbåndstilbud med minst 4Mbit/s nedstrømshastighet og 1 Mbit/s opp-strømshastighet, får et slikt bredbåndstilbud framinst én tilbyder. Dersom dette målet ikke nåsved kommersiell utbygging og ved hjelp av denetablerte støtteordningen, vil regjeringen eventu-elt vurdere andre tiltak for å sikre varig bredbånd-stilbud til alle.

Støtteordningen for bredbånd skal ikke erstatteannen bredbåndsutbygging, men først og fremstvære et «sikkerhetsnett» for brukere som ellersikke får dekket behovet for tilgang til elektroniskekommunikasjonstjenester. Selv om tilskuddsord-ningen for bredbånd skal bidra til å sikre alle etminimumstilbud, er det langsiktige målet fortsattat alle får tilgang til høyhastighetsbredbånd.

Samferdselsdepartementet vil ta initiativ til atTelenor opprettholder leveringsplikt for telefontje-neste og oppringt internettforbindelse for de somikke har et tilbud om bredbånd og/eller telefontje-neste. Telenors leveringsplikt gjøres teknologi-nøytral og kan oppfylles ved hjelp av mobilkom-munikasjon.

Regjeringen vil:

• At den etablerte støtteordningen for bredbåndfortsatt skal være innrettet mot utbygging avbredbånd i områder hvor det ikke kan ventes åkomme nye kommersielle tilbud i de nærmesteårene. Et mål for ordningen er å bidra til at hus-holdninger og bedrifter, som ikke har et kom-mersielt basert bredbåndstilbud med minst

Tabell 27.1 Eksempler på bredbåndstjenester

– Bredbåndstelefoni – E-post

– Grunnleggende surfing på internett – Nettbank og offentlige tjenester

– E-handel – Tilgang til læringsplattformer

– Strømmetjenester (musikk, video med middels kvalitet) – Bruk av skytjenester

– Distribusjon av kringkastingstjenester


4 Mbit/s nedstrømshastighet og 1 Mbit/s opp-strømshastighet, får et bredbåndstilbud framinst én tilbyder. Det legges til grunn at slikttilbud fortrinnsvis ikke bør være satellittba-sert.

• Eventuelt vurdere andre tiltak for å sikre varigbredbåndstilbud til alle dersom dette måletikke nås ved kommersiell utbygging og vedhjelp av den etablerte støtteordningen.

• Vurdere å opprettholde leveringsplikt for tele-fontjeneste og oppringt internettforbindelse forde som ikke allerede har et tilbud om bredbåndog/eller telefontjeneste.

• Vurdere om det er mulig å innføre bedre ogmer effektive ordninger enn de som leveres idag for grupper med ulike funksjonsnedsettel-ser.


28 Mobil og bredbånd for vekst og deltagelse

Digitalisering bidrar til økt produktivitet, økono-misk vekst og økt velferd for så å si alle samfunns-sektorer og næringer. Det skapes nye næringer,og forbrukerne endrer vaner og behov i raskttempo. En grunnleggende forutsetning forendringene er tilgang til gode bredbåndstjenester.

Befolkningens bruk av bredbånd øker fortsatt.SSBs kartlegging viser at private husholdningersbredbåndskapasitet har økt betydelig det sisteåret. Innbyggerne forventer at ekomtjenester skalvære tilgjengelig med god kapasitet til enhver tidog på ethvert sted. Den mobile hverdagen stillerdermed store krav til utbygging av infrastrukturfor å sikre pålitelig leveranse av nye tjenester ogtjenester som man tidligere kun hadde tilgjenge-lig i hjemmet og på arbeidsplassen.

Utbyggingen av digital infrastruktur i Norgehar vært massiv, men det finnes likevel områdermed begrenset eller ingen dekning. I tillegg er detfortsatt forskjeller mellom tilbudene som er til-gjengelig for innbyggere og bedrifter i byer ogbynære områder, og det som tilbys i grisgrendtestrøk. IKT-Norge1 anslår at potensialet for kom-mersiell dekning for 100 Mbit/s bredbåndsaksesser 80–90 prosent av husstandene.

Kravene til økt kapasitet og tilgjengelighet formobilt bredbånd har ført til et stadig økendebehov for frekvensressurser og da spesielt i delavere frekvensbåndene. Fra 2016 står hvert enkeltland fritt til å bestemme om 700 MHz-båndet fort-satt skal brukes til kringkasting eller om det skalbrukes til mobilt bredbånd.2 Trenden i Europa erat flere og flere land avsetter dette frekvensbåndettil bruk for mobilt bredbånd slik som i Norge.

Etterspørsel etter fast og mobilt bredbånd

Etterspørselen etter både fast og mobilt bredbåndmed god kapasitet er sterkt økende. I de senesteårene har vi i Norge, slik som i resten av Europa,sett en eksplosiv vekst i bruken av mobile tjenes-ter. Fra 2013 til 2014 økte bruken av mobildata

med 73 prosent, se figur 28.1.3 Mobiltelefoni har istor grad overtatt for fasttelefoni, og i første halvår2015 utgjorde taletrafikk fra mobiltelefoner nesten84 prosent av den totale taletrafikken.

Ved utgangen av 2. kvartal 2015 har i overkantav 80 prosent av norske husstander abonnementpå fast bredbåndstilknytning.4 I tillegg har mangeogså mobilt bredbåndsabonnement som gjernebetraktes som et supplement til fast bredbånd,men som i økende grad også kan være et fullgodtalternativ for noen brukergrupper. Figur 28.2viser volumutviklingen av bredbåndsabonnemen-ter og oppringt tilgang til internett siden 2000. Forfast bredbånd og oppringt internett vises antallprivatkunder. For mobilt bredbånd vises både pri-vat- og bedriftskunder ettersom mange av bedrifts-abonnementene også brukes privat.

1 IKT-Norge ekomplan 2015. 2 Vedtatt på ITUs radiokonferanse i 2012 og bekreftet av

ITUs radiokonferanse i 2015.

3 Nkom, Ekommarkedet 2015. 4 SSB, IKT i husholdningene, 2. kvartal 2015

Figur 28.1 Utvikling i total datatrafikk fra mobil-nettet.

Kilde: Nkom 2015.

0

10

20

30

40

50

60

70

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Mill

ion

er G

B


Tilbud om fast og mobilt bredbånd

De siste årene har det vært en sterk vekst i ande-len av befolkningen som har tilbud om raskt bred-bånd. Denne utbyggingen har i hovedsak værtgjennomført på kommersielle vilkår, men enkeltesteder har det offentlige bidratt med midler. Figur28.3 viser bredbåndsdekning i Norge for ulikehastighetsklasser – både fast og mobil – de sisteårene. Spesielt for høye hastigheter har deknin-gen økt relativt kraftig. Bare fra 2014 til 2015 økte

antall husstander som kan få fiberbasert bred-bånd med nesten 100 000.5 Samtidig er de geo-grafiske forskjellene redusert, og konkurransenmellom ulike aksessteknologier har økt. Deknin-gen med mobilt bredbånd (4G) har også økt kraf-tig. I dag dekkes over 96 prosent av husstandenemed denne teknologien, som normalt kan gi opp-levd nedlastningshastighet på mellom 10 og 20Mbit/s.

Figur 28.2 Utviklingen av bredbåndsabonnementer og oppringt tilgang til internett siden 2000 (Nkom).

Kilde: Nkom 2015.

0

500

1000

1500

2000

2500

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

1. h

alvår

201

5

Mobilt bredbånd

Fast bredbånd

Oppringt internett

Husholdninger

5 Nexia 2015.

Figur 28.3 Bredbåndsdekning, ulike hastigheter.

Kilde: Nexia 2015.

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

2/0,25 Mbit/s

4/0,5 Mbit/s

10/0,8 Mbit/s

25/5 Mbit/s

30/5 Mbit/s

50/10 Mbit/s

100/10 Mbit/s

50/50 Mbit/s

100/100 Mbit/s

2015 2014 2013 2012 2011


Ønsket utvikling – fast og mobilt bredbånd

Regjeringen mener at økt satsing på IKT og bred-bånd er en nøkkel til framtidig velferd og vekst iNorge. Digitalisering bidrar til innovasjon og ver-diskapning i alle sektorer. Både næringsliv, offent-lig forvaltning og husstander er derfor avhengigav tilgang til velfungerende bredbåndstjenester,noe som igjen krever god mobil- og bredbånds-dekning i hele landet.

Regjeringen setter derfor som et langsiktigmål at alle husstander og virksomheter skal ha til-gang til høyhastighets bredbånd. Dette er et ambi-siøst mål som det vil ta tid å oppfylle. Regjeringensetter derfor som et foreløpig mål at 90 prosent avalle husstander skal ha tilbud om 100 Mbit/sinnen utgangen av 2020. Målsettingen baseres påkommersiell utbygging i markedet.

Tilgang til mobilkommunikasjon blir stadigviktigere for husholdninger og bedrifter, og mobil-telefoni har i økende grad overtatt for fasttelefoni.Regjeringen ønsker å legge til rette for økt dek-ning med mobilt bredbånd til bedrifter og hus-stander, samt økt flatedekning. Regjeringen vilogså vurdere tiltak for bedre innendørsdekning ieksisterende og nye bygg.

Tilgang til gode mobiltjenester på tog gjør atreisende kan utnytte tiden sin bedre på reise. Forjobbpendlere betyr det at arbeidsdagen kanbegynne mens de reiser. For å gjøre togtransportenda mer attraktivt i framtiden, vil regjeringenlegge til rette for bedre tilgang til mobiltjenester itog.

God kapasitet i transportnettet i Norge og utav landet er en forutsetning for robuste ekomtje-nester. Regjeringen ønsker at Norge skal være etforetrukket land for etablering av datasentre ogannen næringsutvikling som krever gode høyhas-tighetskommunikasjonsløsninger.

I tillegg til mål om god dekning og sikre ogrobuste ekomtjenester, ønsker regjeringen ålegge til rette for valgfrihet for sluttbrukere ogkonkurranse som gir nye og bedre tjenester ogrimelige priser.

Regjeringen vil legge til rette for at innbyggereog næringsliv skal få god informasjon om både til-gjengelighet, pris og kvalitetsparametere formobil- og bredbåndstjenester.

Innsatsområder – fast og mobilt bredbånd

Regjeringen vil videreføre hovedlinjene i bred-båndspolitikken som har vært ført til nå, det vil sien markedsbasert og teknologinøytral politikk,fordi dette vil gi best utnyttelse av samfunnets res-

surser. Det skal fortsatt legges til rette for bære-kraftig konkurranse og markedsbasert utbygginggjennom effektiv sektorregulering. Det skal like-vel ikke reguleres mer enn nødvendig. Der myn-digheten griper inn i markedet skal det skje på entransparent og forutsigbar måte. Regjeringenmener at det bør utvises varsomhet når det gjel-der å bruke offentlige midler på bredbånd. Storgrad av offentlig finansiering kan forstyrre et mar-ked i rask vekst, skape uforutsigbarhet og inne-bære unødig bruk av skattebetalernes penger.

Utbygging av bredbåndsinfrastruktur repre-senterer ofte store kostnader. Bredbånd kan reali-seres med ulike teknologier og valg av løsning måtilpasses lokale forhold som terreng, befolk-ningstetthet og mulighet for tilgang til eksis-terende infrastruktur (trekkrør, stolper, master ogannet). Ved å legge raskt og godt til rette for bred-båndsutbygging kan kommunene og fylkeskom-munene gjøre mye for å sikre sine innbyggeregode og moderne tjenester.

I kablede bredbåndsnett kan fremføringskost-naden utgjøre opp mot 90 prosent av samletutbyggingskostnad. Noe av det viktigste myndig-hetene kan gjøre i den fasen markedet nå er innei, er å tilrettelegge for mest mulig kostnadseffek-tiv utbygging. Samferdselsdepartementet har star-tet arbeidet med implementering i norsk rett avEUs direktiv om kostnadsreduserende tiltak forutbygging av høyhastighets ekomnett. Dettedirektivet har blant annet som mål å redusereunødvendig graving ved å gi utbyggerne tilgangtil eksisterende infrastruktur. I følge EU-kommi-sjonen kan direktivet bidra til å redusere kostna-dene for utbygging av høyhastighets internettmed om lag 30 prosent.

Regelverk for legging av bredbåndskabler ioffentlig vei utgjør et viktig premiss for utbyg-gingskostnad. Slike regelverk må være basert påforutsigbarhet og forholdsmessighet, og inne-bære en samfunnsøkonomisk balansert avveiningmellom ledningseiernes behov og veieierensbehov. Veien er en viktig samfunnsinfrastruktur,ikke bare for trafikanter oppå veien, men også forframføring av signaler i ledninger i veigrunnen.Staten har fastsatt en veileder for legging av led-ninger i statlige veier. En stor andel av bredbånd-skabler legges i kommunale veier. Kommunesek-toren har startet et samarbeid med ledningsbran-sjen med sikte på et mer enhetlig kommunaltregelverk. Samferdselsdepartementet vil vurdereom et felles regelverk for kommunale veier på siktbør gis en mer formell status, for eksempel gjen-nom vedtak av departementet.


God konkurranse i markedet fører til at bred-båndstilbudet de fleste steder blir bygget ut i taktmed etterspørselen. For å legge til rette for kon-kurranse i bredbåndsmarkedet, har Norge i likhetmed EU-landene pålagt aktører med sterk mar-kedsstilling plikt til å gi tilgang, slik at andre tje-nestetilbydere kan benytte den dominerendeaktørens eksisterende infrastruktur for å tilbyegne bredbåndstjenester. Telenor har vært pålagtslik regulering i flere år. På den måten har slutt-kundene som er tilknyttet Telenors nett6 mulighettil å velge mellom ulike bredbåndstilbydere, selvom de fysisk er koblet til Telenors nett.

I tillegg til konkurransestimulerende tiltak vildet være nødvendig å gjennomføre selektive tiltakfor å oppnå alle målsettingene for bredbåndsutvik-lingen i Norge. Ett slikt tiltak er offentlige til-skudd til bredbåndsutbygging i områder sommangler eller har svak bredbåndsdekning. Ennasjonal, statlig tilskuddsordning forvaltet avNkom er allerede etablert og godkjent av EFTAsovervåkningsorgan. Etterspørselen etter midlerer stor, og det er betydelig konkurranse blantkommunene om støtte og mellom tilbydere om deutlyste prosjektene. Regjeringen mener at ordnin-gen fungerer godt og bør videreføres.

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å leggetil rette for tilstrekkelig med frekvenser til mobiltbredbånd. Med 700 MHz-båndet avsatt til mobiletjenester vil man kunne tilføre ytterligere spek-trum til mobilt bredbåndsnett i frekvensbåndunder 1000 MHz. 700 MHz-båndet vil komplemen-tere dagens 800 MHz-nett og øke kapasitetenbetydelig i frekvensbånd som er viktig for å sikregod flatedekning og bedre innendørsdekning.Regjeringen har derfor besluttet at 700 MHz bån-det tas i bruk til mobile tjenester. Regjeringen vil itråd med vanlig praksis vurdere bruk av eventu-elle dekningskrav i hvert enkelt tilfelle ved tilde-ling av disse frekvensressursene.

Se for øvrig omtale av regjeringens frekvens-politikk under kapittel 30.

Regjeringen vil:

• Legge til rette for sunn og bærekraftig konkur-ranse i bredbåndsmarkedet gjennom effektivmarkedsregulering.

• Videreføre ordningen med statlige midler tilbredbåndsutbygging. Midlene rettes primærtmot områder som ikke har bredbåndstilbud ogmot områder som har et bredbåndstilbud, men

hvor tilbudet ikke dekker framtidig behov.Midlene skal kun brukes der det ikke er grunn-lag for videre kommersiell utbygging. Ordnin-gen skal forvaltes av Nkom.

• For ytterligere å legge til rette for utbygging iområder som ikke er kommersielt attraktive,og for å redusere utbyggingskostnadene, vilregjeringen:– Bidra til mer gjenbruk av eksisterende

infrastruktur og samordning av anleggsar-beider mellom ulike infrastruktureiere.7

– Bidra til tilgjengeliggjøring av informasjonom hvor det finnes eksisterende infrastruk-tur og om planlagte anleggsarbeider.

– Arbeide for at offentlige bygninger og eien-dommer stilles til rådighet for utbyggernepå rimelige vilkår.

• Vurdere felles regelverk for framføring av led-ninger i kommunal og fylkeskommunal veimed sikte på en mest mulig ensartet praksis.

• Via ekommyndigheten veilede offentlige etaterog institusjoner vedrørende anskaffelse ogbruk av bredbånd sett i lys av at offentlig for-valtning er en betydelig kjøper av bredbånds-tjenester.

• At ekommyndigheten skal legge til rette forforbrukerportaler for ekomtjenester sominkluderer oversikt over bredbåndsdekning,aktuelle tjenestetilbydere i lokalområdet, pris-og kapasitetstilbud.

• Fortsette arbeidet med å legge til rette for til-strekkelig med frekvenser til mobilt bredbånd.

• For å sikre god innendørs mobildekning, spesi-elt for tale, legge til rette for etablering og frem-føring av infrastruktur i forbindelse med oppfø-ring av nye energieffektive bygg.

• Sørge for at ekommyndigheten vil se hen tilarbeidet som er gjort i andre land, og gå i dialogmed markedsaktørene for å oppnå en felles for-ståelse om hvordan man best kan oppnå bedredekning innendørs, i grisgrendte strøk og derfolk ferdes.

28.1 Nødsamband og nødnett

Høsten 2015 var Nødnett bygget ut i hele landet.Nødnett er et stort løft for norsk samfunnssikker-het og beredskap, og investeringen i Nødnett eren av de største satsinger innen samfunnssikker-het noen gang. Statens eierskap til Nødnett forval-tes av Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK).

6 Telenors tilgangsplikt omfatter ikke alle deler av Telenorsnettverk.

7 Dette vil blant annet skje gjennom implementering avdirektiv 2014/61/EU i norsk rett.


Politiet og brann- og redningsvesenet tok Nødnetti bruk i hele landet i 2015, mens helsesektorensinnføringsprosjekt fortsetter inn i 2016. I 2016kobles det norske Nødnett og det svenske nødnet-tet Rakel sammen slik at det legges til rette foreffektiv kommunikasjon på tvers av landegren-sene.

Det er utarbeidet flere alternativer til hvordan700 MHz-båndet kan utnyttes, alt etter nasjonalebehov. Man kan maksimere bruken av båndet tilmobilt bredbånd, eller man kan sette av ressursertil for eksempel utstyr for programproduksjoneller nød- og beredskapssamband. Nyere teknolo-gier som 4G (LTE) har langt bedre muligheter forressursstyring (QoS) enn eldre teknologier. Dettegjør det mulig å reservere kapasitet i nettet og giprioritet til spesielle brukergrupper.

Det er nødvendig å vurdere nærmere hvordanframtidens behov for gode løsninger for nød- ogberedskapskommunikasjon kan ivaretas. Mulig-hetene for å oppnå et optimalisert samspill mel-lom Nødnett og de kommersielle nettene bør utre-des nærmere. Det vises også til at det i Sverigepågår utredninger av behovet for kommunika-sjonsløsninger til nød- og beredskapsformål, her-under frekvensbehov.

Forsvaret og nødetatene har behov for å få til-gang til mobildatatjenester med tilfredsstillendekvalitet og sikkerhet. Myndighetene vil legge tilrette for at mobiltilbyderne skal kunne tilby tilpas-sede ekomtjenester med høy kvalitet og sikker-het, slik at samfunnsviktige brukere kan få dekketsine behov ved kjøp av tilrettelagte tjenester.Dette, sammen med at ekommyndigheten setterekstra krav om robusthet til mobiltilbyderne, vil gibrukere med samfunnskritiske funksjoner bedremulighet til å anskaffe tilfredsstillende løsninger.

Regjeringen vil:

• At ekommyndigheten, sammen med berørtedepartementer, skal legge til rette for godekommunikasjonsløsninger for nød- og bered-skapsetatene.

• Arbeide for at de offentlige ekomnettene istørst mulig grad skal kunne bære framtidigetjenester for nød- og beredskapsetatene.

28.2 Mobildekning på tog

Samferdselsdepartementet har fått utarbeidet enrapport fra konsulentselskapet Nexia: «Bedremobiltjenester på tog». I rapporten kommer detfram at det særlig er på de lange strekkene mel-

lom de største byene at det er betydelige hull idekningen. Dette skyldes blant annet dårlig dek-ning i tunneler, mangelfull dekning langs jernba-netraseene og at togkarosseriene i stor grad dem-per mobilsignalene.

Arbeidet med bedre mobildekning på tog ergodt i gang, og det er bevilget ytterligere midler tildette arbeidet i 2016. Jernbaneverket har ansvarfor signaler inne i tunnelene, ekomtilbyderne forsignalene utenfor tunnelene og togoperatørenefor å få signalene inn i toget. Etter innledendemøter i Samferdselsdepartementet i 2014 annon-serte NSB, Jernbaneverket og Telenor i mars2015 en felles innsats for å utvide 4G-nettet langslandets mest trafikkerte togstrekninger. Høsten2015 gjennomførte NSB en vellykket test av en nysignalforsterkerteknologi, firebåndsrepeatere, somgir godt signal for tale og internett. NSB vurdererå installere denne teknologien, i første omgang iFlirt-tog som trafikkerer InterCity og lokaltog-strekninger. Strekningen Skøyen til Oslo Lufthavnhar i dag 4G-dekning. Flytoget arbeider med å fåpå plass en ny WIFI-løsning i sine tog som fulltutnytter 4G-hastighet.

Rapporten fra Nexia inneholder anbefalingerom hvordan mobildekningen på tog kan bedres.Blant tiltakene er ytterligere installasjon av WI-FI-rutere eller signalforsterkere for å få mobilsignalinne i togene, utbygging av økt mobildekninglangs jernbanetraseene, tilrettelegging for gjen-bruk av Jernbaneverkets GSM-R-infrastruktur(for styring av togdriften) og vurdering av satellitt-basert aksessmetode der utbygging av mobildek-ning ikke er realistisk.

Regjeringen vil:

• At Jernbaneverket fortsatt skal legge til rettefor gjenbruk av Jernbaneverkets GSM-R-infra-struktur for å bidra til økt dekning langs jern-banen.

• At Jernbaneverket arbeider med bedring avdekningen i tunneler.

• Legge til rette for et best mulig samarbeid mel-lom Jernbaneverket, togselskaper og mobiltil-bydere for å bedre mobildekningen for togrei-sende.

28.3 Fiberkabler til utlandet og utvikling av ny industri

Datasentre er en ny næring som er i sterk vekstpå verdensbasis. Behovet for sentral datalagringog prosessering øker raskt i omfang og utbre-


delse. Norge har et godt utgangspunkt for etable-ring av datasentre fordi vi har et effektivt kraft-marked, god forsyningssikkerhet, kjølig klima,høyt utdanningsnivå, politisk stabilitet og et forut-sigbart investeringsmiljø. Regjeringen har lagt tilrette for den nye virksomheten ved at el-avgiftenfor store datasentre er satt ned fra ordinær tilredusert sats.

God fiberinfrastruktur mot utlandet er viktigfor store datasentre. Legging av fiberkabler kanskje som separate prosjekter, eller sammen medetablering av annen infrastruktur. Det kan væresynergieffekter på kostnadssiden ved å kombi-nere for eksempel framføring av strøm- og fiberka-bel, men samtidig har datasenteraktører uttryktbekymring for risiko forbundet med felles framfø-ring av kraftkabler og fiberkabler.

En undersøkelse Statnett SF fikk gjennomførtfant at å legge fiberkabel sammen med de kom-mende strømkablene til Tyskland og Storbritan-nia vil være teknisk krevende og ikke lønnsomtsett opp mot andre alternativer. En påfølgendemarkedstest fant at det kan være kommersiellinteresse for å gjennomføre frittstående fiberpro-sjekter.

Det finnes allerede flere alternative fiberveierut av Norge. Generelt er det god fiberkapasitet utav landet fra Østlandsområdet. Fra Sør-Vestlandeter situasjonen en annen, her er det begrenset medvalgmuligheter og konkurranse. Dette kan ha stor

betydning for internasjonalt orienterte datasentre.Datasenterindustrien legger vekt på flere aspekterved tilgang til elektronisk kommunikasjon i for-bindelse med lokaliseringsbeslutninger: lav latens(tidsforsinkelse) i linjene, tilgang til såkalt mørkfiber og flere uavhengige linjer for å minimererisiko for nedetid.

Markedet for fiberkapasitet til utlandet er iutgangspunktet et «fritt» marked, uten særskiltmarkedsregulering. Som utgangspunkt menerregjeringen at dersom det er et stort kommersieltbehov fra mange aktører, er det grunn til å tro attilbyderne ville være interessert i å etablere flerefiberkabler til utlandet.

Regjeringen vil:

• Innføre redusert sats for el-avgiften for storedatasentre fra 2016.

• At ekommyndigheten kartlegger etterspørseletter og tilgjengelighet til infrastruktur somkan nyttiggjøres av store datasentre.

• Vurdere hvordan det kan legges til rette forsamfunnsøkonimisk lønnsom etablering avfiberkabler til utlandet for å styrke grunnlagetfor store datasentre og annen databasertnæringsvirksomhet i Norge.

• Utarbeide en strategi for samfunnsøkonomisklønnsom utvikling av store datasentre i Norge.


29 Sikkerhet og beredskap i ekomnettene

Ekomnettene bærer store verdier for mange ulikeaktører. Det kan være alt fra styringssystemer iindustrien, finanstransaksjoner og kritiske nød-samtaler, til den første meldingen til en mulig kjæ-reste.

Digital sårbarhet er omtalt flere steder i dennestortingsmeldingen og i NOU 2015: 13 Digital sår-barhet – sikkert samfunn. NOUen peker på flereviktige forhold som gjelder sikkerhet i ekomnettog -tjenester som i stor grad er sammenfallendemed omtalen i dette kapitlet i ekomplanen. Denvidere oppfølgingen avhenger av høringsinstanse-nes innspill og vil bli fulgt opp i det videre arbei-det.

Samferdselsdepartementet har ansvaret forsikkerhet og beredskap i ekomnett og ekomtje-nester, herunder internett. Sikkerhet og bered-skap har alltid vært en viktig del av ekomregule-ringen. De norske ekomnettene er i dag sikrereog har færre utfall enn noen gang tidligere. Sam-funnets stadig økende behov for ekomnett ogekomtjenester medfører at sikkerhet og bered-skap fortsatt vil være en viktig del av ekomregule-ringen i tiden framover.

Årsaker til uønskede hendelser kan være bådevillede og ikke-villede hendelser og omfatter altfra uvær og uhell til terror, spionasje og cyberan-grep. Historisk sett, fra tiden med ett fastnett ogett statlig televerk, ble mye av innsatsen rettet motsikkerhet lagt i sannsynlighetsreduserende tiltakog sikring av fastnettet med fjellhaller, hemmelig-hold, strømforsyning og autorisasjon. I dag erekomlandskapet annerledes, med flere tilbydereav både faste og mobile ekomnett og et størrebehov for koordinering. Flere alternative nett ogtilbydere øker den samlede robustheten.

Selv om ekomnettene er sikrere enn noengang tidligere, og de fleste utfallshendelsene viser

at det er ekomnett tilgjengelig selv om nettene tilenkelte tilbydere faller ut, er likevel at mange avnettene avhengige av hverandre og av sentralefunksjoner i Telenors nett for å fungere. Det gjørat vi fortsatt må satse på sannsynlighetsreduse-rende tiltak, samtidig som vi må ha på plass tiltaksom øker robustheten og reduserer konsekven-sene for samfunnet når det neste utfallet i ekom-nettene kommer.

Flere hendelser de siste årene, særlig stormenDagmar 2. juledag i 2011, har vært en vekker forså vel ekom-, energiog beredskapsmyndighe-tene, som for kommuner, ekomtilbydere og kraft-selskaper over store deler av landet. Mange bleoverrasket over de store utfallene i ekom- og ener-giforsyningen og over hvor avhengige nødetater,kommuner og ikke minst folk flest var av funge-rende ekomtjenester. De siste årene har det ogsåvært en økning i nye typer sikkerhetstrusler ognye aktører som har gjort det nødvendig å settestrengere krav til sikkerhet og robusthet i ekom-nettet. Det er derfor gjennomført en rekke tiltakfor å bedre robustheten og beredskapen de sisteårene. Ekommyndighetene har pålagt tilbyderneå gjennomføre flere tiltak for å få en forsvarlig sik-kerhet i sine nett, og tilbyderne har sluttet godtopp om arbeidet. Resultatet er at ekomnettene ogtilbydernes driftsorganisasjoner er betydeligbedre rustet til å motstå påkjenninger og reparerefeil neste gang det oppstår lignende hendelser.

Nær sagt hele det norske nærings- og sam-funnslivet er i dag avhengig av ekom for å fungeregodt og kunne levere sine tjenester. Det sammegjelder i økende grad grunnleggende funksjoner isamfunnet, som energiforsyning, vannforsyning,helsetjeneste, samferdsel, beredskap og finansve-sen. Folks forventninger til kvalitet, kapasitet,robusthet og sikkerhet har økt betydelig de siste

Figur 29.1 Modellen benyttes ofte i sikkerhets- og sårbarhetsanalyser.

Årsaker til uønskede hendelser

Sannsynlighetsreduserende tiltak

Uønsket hendelseKonsekvensreduserende

tiltakKonsekvenser


årene. Vi forventer at ekomnettene skal fungerealltid og over alt. All ekom er avhengig av enfysisk infrastruktur. Infrastrukturen består avrutere, svitsjer, fiberkabler, basestasjoner og myemer. Dette utstyret er igjen avhengig av strømfor-syning. De siste årene er det gjort mye for åstyrke reservestrømkapasiteten og redundansen iekomnettene. Tiltak for videre utvikling av Nød-nett og styrking av ekomnettene må sees i sam-menheng for å oppnå synergier og sikre økt sam-funnssikkerhet gjennom riktig bruk av samfun-nets ressurser.

Før i tiden hadde telefoni, kringkasting ogdatatrafikk hvert sitt nett med spesialisert maskin-og programvare. I dag er nær sagt alle ekomtje-nestene basert på programvare som kommunise-rer over en felles fysisk infrastruktur. Felles platt-form for alle ekomtjenester er mer effektivt og girreduserte kostnader, men løsningene medførerogså en høy grad av kompleksitet og kan øke til-bydernes avhengighet til underleverandører. I til-legg introduseres nye sårbarheter knyttet til bådeutilsiktede hendelser som programvarefeil ogkonfigurasjonsfeil, og tilsiktede hendelser somcyberangrep. Økt sentralisering av tjenestepro-duksjonen fører dessuten til økt skadepotensialedersom det først skulle skje noe galt.

Utkontraktering og internasjonalisering

Tilbyderne benytter stadig oftere eksterne leve-randører til installasjon, drift og vedlikehold avsine ekomnett og ekomtjenester. Det fysiskeutstyret blir i økende grad plassert i eksternedrifts- og datasentre. En annen trend er det somkalles «managed services» der utstyrsleverandø-rer, i tillegg til å selge og installere selve nettutsty-ret, også står for den daglige driften av nettverket.

For å effektivisere driften sentraliserer tilby-derne ofte sin tjenesteproduksjon i ett land ogleverer ekomtjenestene på tvers av landegrenser.Dette foregår i stor utstrekning i de nordiske lan-dene. Produksjonen av norske ekomtjenester erderfor i større grad enn tidligere avhengig av inn-satsfaktorer fra flere virksomheter i flere land. Fraet sikkerhetsperspektiv er den omfattende utkon-trakteringen og internasjonaliseringen utfor-drende for de nasjonale tilbydernes kompetanse,evne til risikostyring av virksomheten og kontrollmed trafikkdata og kommunikasjon på tvers avlandegrenser. For regulerende myndigheter erdet også en del sikkerhetsaspekter knyttet til til-bydernes virksomhet som vil kunne ligge utenformyndighetens jurisdiksjon.

Boks 29.1 Robusthet i mobilnett

Det finnes ingen allment akseptert metode for åmåle og kvantifisere robusthet i mobilnett. Feil-frekvens i ulike nettverkskomponenter og støt-tesystemer, endringer i dekningsforhold, vedli-keholdsrutiner, stabilitet i tilkoblingen til nettet,pakketap og stabilitet i ytelse er alle parameteresom sier noe om den totale robustheten i etmobilnett.

Robuste nett-senteret (CRNA) på Simula harmålt robustheten i de norske ekomnettene desiste par årene. De måler opplevd robusthet påtre ulike nivåer. Stabilitet i tilkoblingen fangeropp hvor ofte og hvor lenge en mobilforbindelsemister kontakten med mobilnettet. Stabilitet idataplanet sier noe om evnen til å sende datagjennom mobilnettet når kontakten er etablert.Stabilitet i ytelse beskriver evnen til å levere enjevn og forutsigbar ytelse til to typiske applika-sjoner.

Den brukeropplevde stabiliteten i nettet harblitt bedre fra 2013 til 2014. Målingene viser

færre brudd i tilkoblingene, færre pakketap oghøyere og mer stabil ytelse. Målingene viser atdet arbeides godt med robusthet hos de norskemobiltilbyderne. Forbedringen gjelder alle tilby-dere på så godt som alle måleparametre. Det måimidlertid understrekes at det kun foreliggerdata for to år. Så langt er det derfor ikke grunn-lag for å konkludere med en trend som man kanforvente vil føre til ytterligere forbedringer itiden fremover. Fortsatte målinger de kom-mende årene vil kunne gi et datagrunnlag for enmer presis analyse av hvilke utviklingstrekksom styrer robustheten i nettene.

Det er videre interessant å merke seg atnedetiden for brukerne kan reduseres med enfaktor på 10 ved å koble seg til to ulike mobil-nett. Ved tilkobling til to uavhengige nettverk,kan over 50 prosent av målenodene som er spredtut over landet oppnå tilkobling til minst ett nett99,999 prosent av tiden.


Økt cybertrussel

De åpne trusselvurderingene fra E-tjenesten, PSTog NSM viser at norske virksomheter og norskeinteresser er under et økende press. Digitaliserin-gen av samfunnet og økt internasjonalisering harskapt nye arenaer for kriminelle handlinger medsikte på økonomisk vinning, spionasje og sabota-sje. Ekomnettene kan både være en bærer av kri-minelle handlinger i cyberdomenet eller være måli seg selv, enten hensikten er spionasje eller åramme kritiske samfunnsfunksjoner.

Både tilbyderne og myndighetene vil måtte til-passe seg et dynamisk trusselbilde som følge avsamfunnets avhengighet av ekom. Minst like vik-tig er det at brukerne av ekomtjenester selv erkjent med truslene og har forståelse for at det kanvære nødvendig med egne sikringstiltak tilpassetegen risikoaksept.

29.1 Håndtering av sikkerhet og robusthet i ekomnettene

Samfunnet er svært avhengig av sikre og tilgjen-gelige elektroniske kommunikasjonstjenester.Ekom og IKT er viktig premissgiver både for kri-tiske samfunnsfunksjoner og annen kritisk infra-struktur. Arbeidet med ekomsikkerhet og -bered-skap krever derfor et utstrakt samspill mellomekommyndigheten og aktører både innenforekomsektoren og på tvers av andre samfunnssek-torer.

Risikostyring

Vi må fortsatt ha et høyt nivå på den fysiske sikrin-gen av infrastrukturen. Avhengigheten mellomelforsyning og ekom gjør at ekomnettene må opp-rettholde grunnleggende reservestrømsløsnin-ger for perioder med bortfall av kraft. Videre måkritiske objekter i ekomnettene fortsatt sikres forå forebygge både utilsiktede og tilsiktede fysiskehendelser. Trendene som er beskrevet ovenfor ogde komplekse sikkerhetsutfordringene krever attilbyderne må se menneskelige, teknologiske ogorganisatoriske sikkerhetstiltak i sammenheng.Risikostyring må gjennomsyre hele tilbydersorganisasjon, og det må sørges for en god sam-handling mellom tilbyderne og regulerendemyndigheter for å identifisere trusler og håndterehendelser.

Utnytte sikkerheten i ny teknologi

Den tekniske utviklingen er en mulighet til åbedre sikkerheten i ekomnettene. De nye sikker-hetsutfordringene som følger av teknologiutviklin-gen er derfor ikke et relevant argument for åstoppe eller å reversere utviklingen. Sikkerhet børinngå i utvikling og bruk av ny teknologi for nettog tjenester. For eksempel bør økt diversitet ogmuligheten for dynamisk konfigurering utnyttestil å utvikle løsninger som er bedre enn de vi har idag. Vi ser allerede nye løsninger for ekomnett og-tjenester som raskt kan gjenopprette sikker funk-sjon dersom de utsettes for påkjenninger.

Sikkerheten styrkes ved å fase ut gammel tek-nologi som er sårbar for nye trusler til fordel forny teknologi med bedre sikkerhetsmekanismer.For eksempel er 4G-teknologien mye sikrere enn2G når det gjelder kommunikasjons- og person-vern i mobilnettene. Myndigheten bør derforlegge til rette for overgang til ny og mer sikkerteknologi, noe som blant annet kan gjøres ved atdet offentlige i økt grad benytter sin kjøpermakttil å stille krav om sikre løsninger når de skalanskaffe ekomtjenester.

Grunnleggende felleseuropeisk sikkerhetsnivå

Produksjon av norske ekomtjenester avhengersom nevnt i stor grad av fysisk infrastruktur og avinnsatsfaktorer fra leverandører utenfor landetsgrenser. Der infrastruktur eller innsatsfaktorer iutlandet er underlagt regelverk med tilsvarendesikkerhetsnivå som i Norge, vil det samlede sik-kerhetsnivået kunne opprettholdes på tvers av lan-degrensene. EU-reguleringen for sikkerhet iekomnett og -tjenester er imidlertid fortsatt på etsvært overordnet nivå, og det bør vurderes omreguleringen skal utvides slik at det etableres etgrunnleggende felleseuropeisk sikkerhetsnivåmed krav som kan møte nye trender og sikker-hetsutfordringer knyttet til utkontraktering oginternasjonalisering. Norge bør være en pådriver idette arbeidet. Videre bør norske bedrifter, virk-somheter og myndigheter stille krav til sikker-hetsnivået hos tilbyderne når de kjøper ekomtje-nester.

Krav til sikkerhet

Konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet iekomsektoren har tradisjonelt vært regulert medoverordnede metodekrav og bruk av rettsligestandarder, gjennom blant annet ekomloven.Dette gir på den ene siden et regelverk som er til-


passet et marked i utvikling, som tar inn over seget trusselbilde i endring og som gir tilbydernestor fleksibilitet i valg av løsninger. På den andresiden innebærer en slik regulering at det stillesstore krav til tilbyderne og de vurderingene tilby-derne selv gjør. Myndighetene pålegger kun tiltaki den grad tilbyderne ikke oppfyller ekomregel-verkets krav til sikkerhet og beredskap. Regule-ring forutsetter derfor stor grad av risikoforstå-else og ansvarlighet hos tilbyderne.

Sikkerhetshendelser og -trender de sisteårene har ført til at myndighetene har fått et øktbehov for å fastsette mer detaljerte krav påenkelte områder. Tilnærmingen står ikke i stridmed bruk av rettslige standarder, men vil kunneutfylle en rettslig standard, for eksempel der deter nødvendig at tilbyderne løser en problemstil-ling på tilnærmet lik måte. Utfyllende og langsik-tige krav til sikkerhet og robusthet bidrar til enmer forutsigbar regulering. Dessuten bør like tje-nester ha tilnærmet like regulatoriske vilkår uav-hengig av teknologisk plattform så lenge kravenetil sikkerhet og robusthet er oppfylt.

Regjeringen vil:

• Regelmessig videreutvikle regelverk og tilsynslik at det til enhver tid er oppdatert om trussel-bildet, den teknologiske og markedsmessigeutviklingen og samfunnets behov for ekomtje-nester.

• At ekommyndigheten skal drive aktiv veiled-ning og rådgivning. Ekommyndigheten skalveilede tilbyderne om innholdet i rettslige stan-darder knyttet til sikkerhet og robusthet.Denne rollen skal ivaretas også på cyberområ-det.

• At ekommyndigheten skal være en pådriver forå etablere en hensiktsmessig regulering påeuropeisk nivå som møter sikkerhetsutfordrin-gene knyttet til utkontrahering og internasjo-nalisering, og som blant annet omfatter tilsyn,kontroll og samarbeid på tvers av landegren-sene.

29.2 Flere nasjonale transportnett

Telenors transportnett bærer svært mye av dentotale elektroniske kommunikasjonen i Norge.Telenor har også et landsomfattende aksessnettsom de mindre ekomaktørene benytter seg av.Samtidig har også andre tilbydere som Broadnetog Altibox egne transportnett som dekker storedeler av landet. Selv om Telenors transportnett

bygges og driftes med en meget høy grad av sik-kerhet, representerer avhengigheten til en enkelt-aktørs nett en sårbarhet som bør håndteres.

For å ivareta sikkerheten i en tid med øktinternasjonalisering av nett og tjenester, vil detvære et økende kommersielt behov for uavhen-gige robuste sambandsføringer mellom Norge ogutlandet. Økt kapasitet og flere føringsveier ut avlandet vil også være nødvendig for å møte detøkende kommunikasjonsbehovet med utlandet.Dette vil også kunne stimulere til næringsutvik-ling innenfor eksempelvis skybaserte tjenester ogdatasenterdrift i Norge.

Regjeringen vil:

• At ekommyndigheten skal vurdere virkemidlersom legger til rette for etablering av landsdek-kende og reelle alternativer for transportnet-tjenester for å styrke den nasjonale ekominfra-strukturen.

• At ekommyndigheten skal utrede hvordan deulike landsdekkende nettene på best muligmåte kan utnyttes til å styrke robustheten i dentotale nasjonale ekominfrastrukturen.

• At ekommyndigheten og relevante bransjeak-tører skal utrede behovet og alternative løsnin-ger for å etablere flere sambandslinjer mellomNorge og utlandet.

29.3 Forskning, utvikling og faglig samarbeid

Ekomnett og -tjenester blir som nevnt stadig meravanserte, og truslene mot nettene er i stadig end-ring. For å ivareta en forsvarlig sikkerhet og nød-vendig beredskap for brukerne av ekom og nasjo-nale behov for sikkerhet i ekomnettene, er bådetilbyderne og ekommyndigheten avhengig av godfaglig beslutningsstøtte. Det er derfor viktig å haet høyt nivå på den nasjonale forskningen på sik-kerhet i ekomnett og -tjenester. I Norge er blantannet Simula, UiB, NTNU og NIS-LAB på Gjøvikviktige miljøer innenfor sikkerhetsforskning somer relevant for ekomsektoren.

Regjeringen vil:

• Arbeide for at myndighetene og bransjen skalbidra til forskning og utvikling på sikkerhet ogberedskap i ekomnett og -tjenester.

• At samarbeidet mellom sikkerhetsmyndighe-tene og bransjen skal videreutvikles for å hånd-


tere trusler blant annet knyttet til cyberdome-net og til internasjonalisering.

29.4 Sikkerhet som krav ved kjøp av ekomtjenester

For å redusere samfunnets sårbarhet når det gjel-der ekom er det viktig at forvaltningen ognæringslivet stiller relevante krav til sikkerhet ogrobusthet i sine kjøp av ekomtjenester. Relevantekrav til sikkerhet i kjøp av ekomtjenester til vik-tige samfunnsfunksjoner vil bidra til at tilbyderne istørre grad ser seg tjent med å investere i sikker-het i sine nett og tjenester, noe som igjen vilkunne komme alle brukere av ekom til gode.

Samfunnet, og særlig forvaltningens, avhen-gighet av tjenester som benytter eldre teknolo-giske løsninger gjør det vanskeligere å få til enrask overgang til nyere, tryggere og mer framtids-rettede tekniske løsninger. Eldre teknologi erdessuten typisk utviklet under et annet trussel-bilde og for andre tjenester. Det innebærer atutstyret har iboende sårbarheter som vil blieksponert for trusler som ikke var forutsatt dautstyret ble utviklet. En slik akkumulering av sår-barhet gir et unødvendig høyt risikonivå.

Nødnett dekker i dag sentrale behov hos bru-kere med samfunnskritiske funksjoner som etter-spør en høy grad av sikkerhet og robusthet i sinekommunikasjonsløsninger (brannvesen, politi,ambulansetjenesten med flere). Samtidig er nød-etatene også i stor grad avhengige av de kommer-sielle ekomnettene for mottak av nødsamtaler,kommunikasjon knyttet til daglig drift og ikkeminst for å kunne informere publikum og andreetater ved en hendelse. I takt med tiltakene somgjøres for at de kommersielle nettene skal bli merrobuste, blir de også i stand til å levere datakom-munikasjon og mobiltjenester av en kvalitet somkan dekke større deler av nødetatenes behov. Det

er viktig at nødetatene stiller krav om tilstrekkeligsikkerhet i sine anskaffelser av ekomtjenester frade kommersielle tilbyderne. Dette danner grunn-lag for at økt sikkerhet i offentlige nett med tilret-telagte tjenester for samfunnsviktige brukereogså kommer resten av befolkningens ekomtje-nester til gode.

Regjeringen vil:

• At ekommyndigheten skal utrede om og even-tuelt hvordan offentlige virksomheter børlegge økt vekt på relevant sikkerhet og bered-skap ved kjøp av ekomtjenester.

• At ekommyndigheten skal utarbeide veiledereom krav til sikkerhet i forbindelse med anskaf-felser av ekomtjenester.

• At ekommyndigheten skal jobbe aktivt for atgammel teknologi fases ut når ny og sikrereteknologi er tilgjengelig.

29.5 Bevisstgjøring

Nettvett.no er en informasjonstjeneste utviklet avNkom og rettet mot brukere av elektroniske kom-munikasjonstjenester. Nkom, Nasjonal sikker-hetsmyndighet (NSM) og Norsk senter for infor-masjonssikring (NorSIS) har nylig inngått avtaleom å bruke Nettvett.no som en felles arena forkoordinert og verifisert informasjon fra offentligeog private aktører som skal nå de samme mål-gruppene. NorSIS har overtatt ansvaret fra Nkomfor drift av nettvett.no.

Regjeringen vil:

• At arbeidet med nettvett.no videreføres gjen-nom utvikling av samarbeidet mellom Nkom,NSM, NorSIS og andre potensielle offentligeog private aktører.


30 Frekvensforvaltning

Frekvenser inngår som en avgjørende innsatsfak-tor for tilbydere av mobilbaserte ekomtjenesterog for annen samfunnskritisk infrastruktur. Ulyk-ker, naturkatastrofer, terroraksjoner og utfor-drende redningsoperasjoner har synliggjort hvoravhengige vi er av tilgang på god og robust radio-kommunikasjon. Gode radiotjenester er avgjø-rende for å opprettholde og videreutvikle velfun-gerende nødkommunikasjonsløsninger fra bådeoffentlige og private tilbydere. I tillegg er tilgangpå frekvensressurser viktig for mange andre bru-kergrupper innenfor eksempelvis kulturliv, ideelleorganisasjoner, industri, anleggsvirksomhet,forskning med videre. Når det er nødvendig, kanekommyndigheten tildele frekvensressurserdirekte til særskilte allmennyttige formål, foreksempel til bruk i nød- og beredskapstjeneste, tilForsvaret, til forskningsformål og til allmenn-kringkasting.

Frekvensforvaltning omfatter planlegging, til-deling og oppfølging av tillatelser til bruk av enbegrenset naturressurs, radiofrekvenser. Etter-som radiosignaler ikke forholder seg til nasjonalegrenser, omfatter frekvensforvaltning også inter-nasjonal koordinering og oppfølging av internasjo-nale forpliktelser. Frekvensforvaltningen skalbidra til at frekvensbruken gir størst mulig sam-funnsnytte over tid, med få restriksjoner, få admi-nistrative byrder og inngripen fra ekommyndighe-tens side kun der det er nødvendig.

Det har lenge vært et grunnprinsipp i norskfrekvensforvaltning at tilgangen til frekvenser ermarkedsbasert og teknologinøytral, det vil si atden som disponerer ressursen i stor grad selvavgjør hva slags teknologi og tjeneste som tilbys.Frekvensforvaltningen skal i utgangspunktetsette rammevilkårene og ellers gi bransjen mini-mal byrde gjennom enkle prosesser, enkel infor-masjonstilgang og hurtig tildeling av frekvenser.

Ved tildeling av frekvenser skal ekommyndig-heten ta hensyn til effektiv bruk av samfunnetsressurser ved å legge til rette for bærekraftig kon-kurranse, fri bevegelighet for tjenester og harmo-nisert bruk av frekvenser. Utvelgelseskriterieneved tildeling skal være objektive, transparente,ikke-diskriminerende og forholdsmessige. Det er

et grunnleggende prinsipp i norsk frekvensfor-valtning at frekvenser tildeles ved auksjon dersometterspørselen overstiger tilgjengelige ressurser.Norge startet tidlig å tildele frekvenser ved auk-sjon. Den første frekvensauksjonen i Norge blegjennomført allerede i 2001, og ekommyndighe-ten har gode erfaringer med å bruke auksjon somtildelingsmetode.

For å sikre en best mulig utnyttelse av fre-kvensspekteret er frekvenstillatelser stort settomsettelige i markedet. Norge har vært et fore-gangsland i Europa ved tidlig å tillate et kommer-sielt annenhåndsmarked for omsetning av fre-kvenser. Ekommyndigheten skal godkjenne over-dragelse av tillatelser.

Dekningskrav har blitt benyttet av ekommyn-digheten ved noen frekvenstildelinger. Et nyligeksempel er dekningskrav som ble knyttet til til-delingen av 800 MHz-båndet. Kravene skal sikreutbygging av konkurrerende nett og at minst 98prosent av befolkningen innen utgangen av 2018vil ha tilgang der de bor til mobilt bredbånd mednedlastingshastighet på minst 2 Mbit/s.

Harmonisert frekvensbruk innebærer at deter enighet mellom land om felles kriterier forbruk av frekvensene. Dette reduserer potensialetfor forstyrrelser. En harmonisert frekvensbruk erogså viktig for å oppnå samsvar mellom tildelingav frekvensressurser og utvikling av ekomutstyr.For å kunne påvirke harmoniseringsarbeidet tildet beste for norske interesser, og for å være opp-datert på utviklingen, deltar ekommyndigheten iulike europeiske og i utvalgte globale arbeids-grupper. I denne forbindelse ivaretas også norskeaktørers spesielle interesser. Ekommyndighetenarbeider for at harmoniserende tiltak skal være til-strekkelig fleksible og teknologinøytrale, slik atindustrien og aktørene selv i stor grad kanbestemme hva som er den mest hensiktsmessigeog effektive bruken av frekvensspekteret.

På grunn av de store båndbreddene somindustrien anser som nødvendig for neste genera-sjons mobilnett (5G), vil det by på store utfordrin-ger å allokere frekvensressurser under 40 GHz tilslik bruk. En del bånd som per i dag er avsatt tilradiolinjer kan være gode kandidater for 5G, da


det ofte er mobiltilbyderne selv som bruker dissebåndene til radiolinjesamband. Ekommyndighe-ten mener at mobiloperatørene selv bør vurdereom frekvensressursene de disponerer bør brukestil radiolinje eller til mobilt bredbånd i et bestemtområde.

Forbrukerelektronikk baserer seg i økendegrad på bruk av trådløs kommunikasjon. Mye avforbrukerelektronikken vil være harmonisertinnenfor EØS-området, og globale standardarderblir vanligere. Samtidig flyter forbrukerelektro-nikk relativt fritt mellom land og verdensdeler, ogdet medfører stadig oftere at utstyr som ikke er til-passet vår frekvensplan, blir benyttet og dermedforstyrrer lovlig bruk.

Kringkasting

Vanlig TV er fortsatt dominerende i Norge, og TVover fiber, kabel og satellitt er de største distribu-sjonsplattformene med over 87 prosent av abonne-mentene. Bakkenettet for TV har 12,5 prosent avde kundene som betaler for tilgang utover NRK-kanalene, og et fåtall av disse kundene befinnerseg i områder som verken har fiber-/kabel-TV-eller satellittdekning. Det er spesielt to plattfor-mer (i tillegg til satellitt) som er aktuelle for å gitilnærmet 100 prosent dekning for lineær-TV utenbruk av et bakkenett: Høykapasitets mobilt bred-bånd med forbedrede kringkastingsegenskaperog høykapasitets kabelsystemer (fiber/DSL). Deter trolig at det vil være behov for bakkebasert TV-distribusjon i en del år til etter at den nåværendekonsesjonen utløper i 2021. Overgang til andreplattformer, som fiberkabel, satellitt og ikke minstmobile teknologier for leveranse av TV-signaler,vil ligge noe fram i tid og er avhengig av den tek-niske utviklingen, kundeutvikling og den regula-toriske utviklingen i andre land. Allerede nå er detimidlertid viktig å begynne på vurderingen avhvor lenge det er hensiktsmessig å binde oppsåpass store frekvensressurser (470–694 MHz) tilbakkebasert TV-distribusjon for å gi TV-tilbud tilde relativt få som ikke har tilgang via andre platt-former. Det må blant annet vurderes om det vilvære bedre samfunnsøkonomi i å benytte andredistribusjonsplattformer for å nå disse seerne, ognår det etter hvert kan være realistisk å legge tilrette for alternative løsninger.

30.1 Frekvenspolitikken

Ekommyndigheten ønsker å opprettholde detgrunnleggende prinsippet om markedsbasert til-

gang ved tildeling av frekvensressurser. Det inne-bærer at ressursene som et utgangspunkt skal til-deles aktørene som verdsetter dem høyest, ogsom dermed forventes å kunne bidra til størstmulig samfunnsnytte.

Ekommyndigheten mener at det er viktig åsikre en enhetlig behandling av sammenlignbarefrekvensbånd ved at alle frekvenssøknaderbehandles av Nkom i første instans. Brukernebehøver bare å forholde seg til én instans, hvilketlegger til rette for en transparent og forutsigbarprosess for alle involverte. En slik løsning vil ogsåbidra til at markedsaktørene raskt får tilgang tilfrekvenser når det foreligger behov. En ytterligerefordel ved en slik tildelingsprosess er at rammenefor tildelingen vil bli vurdert samlet og utilsiktedekonsekvenser for tildelingen, som følge av atenkeltelementer i rammevilkårene besluttes iso-lert, vil dermed kunne unngås. Nkom vil involvereSamferdselsdepartementet og derigjennom regje-ringen på behørig vis i tildelingsprosesser deroverordnede samfunnshensyn skal ivaretas og detvil være nødvendige å fatte politiske beslutningersom del av prosessen.

Omsetningen av frekvenser i annenhåndsmar-kedet har så langt vært begrenset. For å oppnåøkt effektivitet i annenhåndsmarkedet, bør kriteri-ene som vil bli vektlagt ved vurderinger av slikeoverdragelser, klargjøres ytterligere og væretransparente for å redusere risiko og usikkerhetfor markedsaktørene.

Norge var blant de første landene i Europa til åtreffe beslutning om at 800 MHz-båndet skulleanvendes til mobilt bredbånd, men det tok tid ågjennomføre tildelingen av frekvensressursene ibåndet. Tilrettelegging for effektiv bruk av fre-kvensressurser og tildeling av ressursene når deter behov for dem vil bidra til å fremme innovasjonog legge til rette for utvikling av ny teknologi ognye tjenester i Norge. Ekommyndigheten skalframover være i forkant av utviklingen og være enoffensiv tilrettelegger for bransjen, slik at viktigeressurser kan gjøres tilgjengelige for markedsak-tørene når de trenger dem.

Økende behov for frekvenser

Kravene til økt kapasitet og tilgjengelighet tilekom har ført til et stadig økende behov for fre-kvensressurser. Overgangen fra analogt til digitaltbakkenett for distribusjon av TV-signalene fri-gjorde frekvenser i 800 MHz-båndet som ble til-delt mobilbruk. Regjeringen har allerede besluttetat en tilsvarende frigjøring av frekvenser også skalgjøres for 700 MHz-båndet med virkning senest


fra sommeren 2021. 700 MHz-båndet brukes i dagtil kringkasting av TV i det digitale bakkenettet.Forskjeller i henholdsvis varighet på tillatelsene tilkringkastingsnettene og hvor stor andel av befolk-ningen som ser TV via bakkenett, innebærer bety-delige variasjoner i de enkelte landenes tidsplanerfor frigjøring av 700 MHz-båndet til andre anven-delser. Fra 2016 av vil i utgangspunktet hvertenkelt land stå fritt til å bestemme om dette fre-kvensbåndet fortsatt skal brukes til kringkastingeller om det skal brukes til mobilt bredbånd.1 For-utsetningen for å gå over til mobilt bredbånd er atman ikke forstyrrer kringkasting i naboland. Deter derfor ønskelig at europeiske land koordinererovergang til mobilt bredbånd i 700 MHz-båndet.Trenden i Europa er at flere og flere land avsetterdette frekvensbåndet til bruk for mobilt bredbåndslik som i Norge. Både Tyskland og Frankrikegjennomførte i 2015 auksjoner av 700 MHz-bån-det, og Sverige har lagt opp til auksjon i desember2016.

Tilgang til mobile tjenester

Det vil ikke være kommersielt attraktivt for tilby-derne å bygge ut mobilnettene sine overalt, foreksempel langs deler av vei- og jernbanenettetmed lite trafikk og i områder med svært spredteller helt uten bosetting. Likevel har myndighe-tene lagt vekt på at det foretas utbygging og eta-bleres dekning for mobiltjenester også i slikeområder. Historisk sett har dekningskrav værtstilt for å sikre befolkningen tilgang til mobile tje-nester utendørs der de har bostedsadresse. Fram-over bør det fokuseres på tilgang til mobile tjenes-ter innendørs og der folk ferdes og oppholder segutenom bostedsadressen. Økt flatedekning vilogså være viktig dersom mobilnettene skal kunnetilby tilrettelagte tjenester for samfunnsviktigebrukere.

Ekommyndigheten vil vektlegge befolknin-gens tilgang til mobile tjenester. Bedre dekningmed mobilt bredbånd innendørs og i områderhvor det er lite kommersielt attraktivt å bygge ut,kan i tråd med vanlig praksis vurderes oppnåddgjennom bruk av eventuelle dekningskrav i for-bindelse med frekvenstildelinger og eventuellestøtteordninger for utbygging. Eksempelvis er deti Storbritannia, Sverige og i Danmark ved de sistespektrumstildelinger lagt vekt på å sikre tilgang tilbredbånd i områder hvor det er kommersielt liteattraktivt å bygge ut.

Tilgang til frekvensressurser vil i mange tilfel-ler være en nøkkelfaktor for å sikre tilfredsstil-lende bredbånd til alle. Frekvensbånd under 1000MHz har egenskaper som gjør dem velegnet til åsikre god flatedekning på en kostnadseffektivmåte. En utfordring med slike frekvenser er atkapasiteten i disse båndene er begrenset siden til-gjengelig båndbredde er relativ liten. 700 MHz-båndet vil øke spektrumsmengden som er tilgjen-gelig for mobilt bredbånd under 1000 MHz mednesten 50 prosent. I tråd med vanlig praksis kanekommyndigheten i hvert enkelt tilfelle vurdere åstille eventuelle dekningskrav i forbindelse medtildeling av ressurser i 700 MHz-båndet i den hen-sikt å forbedre tilgangen til mobilt bredbånd langsvei- og jernbanenettet og i områder hvor det ikkevil være kommersielt attraktivt å bygge infrastruk-tur. Frigjøring av 700 MHz-båndet til mobile tje-nester er derfor et viktig steg på veien for å oppnåat innbyggere og bedrifter i hele Norge skal få til-gang til gode mobile bredbåndstjenester.

Rambøll har i en rapport utarbeidet for detdanske Erhvervs- og Vækstministeriet og det dan-ske Kulturministeriet estimert at det samlet settkan være en samfunnsøkonomisk gevinst på mel-lom 2,5 og 4 milliarder DKK fram mot 2030 ved åanvende 700 MHz-båndet til mobilt bredbånd iste-denfor kringkasting.2 Analysen fra Danmark viserat det potensielt kan ligge store samfunnsøkono-miske gevinster i å anvende 700 MHz-båndet tilmobilt bredbånd. Gevinstene må forventes å væreenda større i Norge med vår topografi.

Samfunnskritiske funksjoner

Forsvaret og nødetatene har behov for tilgang tilmobildatatjenester med tilfredsstillende kvalitet ogsikkerhet. Bruk av kommersielle mobilnett for ådekke behovene til brukere med samfunnskritiskefunksjoner kan i framtiden være en mulig løsning.Dette vil blant annet kreve at disse nettene tilbyrprioriteringsmekanismer og eventuell annen nød-vendig funksjonalitet for nød- og beredskapsbru-kere, og at de er tilstrekkelig robuste og sikre forslike anvendelser. Det finnes også andre alterna-tive løsninger. Det kan eksempelvis etableres dedi-kerte nett for nød- og beredskapsbrukere iutvalgte områder, mens man i øvrige områderbaserer kommunikasjonsbehovet på nasjonalgjesting i kommersielle nett. Alternativt kan fre-kvensressurser enten tildeles en kommersiell til-byder som må anvende disse utelukkende forutvalgte brukere, eller tildeles forsvaret/nødeta-

1 Vedtatt på ITUs radiokonferanse i 2012 og bekreftet avITUs radiokonferanse i 2015. 2 https://erhvervsstyrelsen.dk.


tene. På ITUs internasjonale radiokonferanse i2015 ble nasjonale administrasjoner oppfordret tilå kartlegge behov for frekvenser til slike formål.Ekommyndighetene vil i denne forbindelse utar-beide forslag til frekvensplan og prosess for tilde-ling av frekvensressursene i området 694–790MHz.

Ekommyndigheten representerer Norge iinternasjonale arbeidsgrupper som jobber medfrekvensspørsmål. Ekommyndigheten er innstiltpå å finne harmonisert spektrum til 5G, men serogså viktigheten av å beskytte frekvensbånd somer viktige for norske interesser, både med tankepå kommersielle tjenester og til forskning ogutvikling.

For å legge til rette for bærekraftig konkur-ranse, spesielt i mobilmarkedet, er det et politiskmål å ha flere uavhengige og konkurransedyktigenetteiere med egne frekvensressurser. Ved noentidligere auksjoner er det fastsatt en øvre grensefor hvor store frekvensressurser én enkelt aktørkan tilegne seg, såkalt frekvenstak, for å sikre atflere aktører får tilgang til ressursene. Fastset-telse av frekvenstak kan også benyttes for å hin-dre at aktører med markedsmakt skaffer seg fre-kvenser for å begrense konkurransen fra konkur-renter eller for å hindre potensielle konkurrenter iå gå inn i markedet. Fastsettelse av frekvenstak eret inngripende regulatorisk virkemiddel som måanvendes med varsomhet og begrenses til beretti-gede tilfeller. Utfordringen med å sette frekven-stak ligger i vurderingen av hvor stor spek-trumsmengde en aktør har legitim interesse av åtilegne seg. Dersom frekvenstaket settes for lavt,vil myndighetene gripe unødig inn i markedet ogbegrense aktørenes strategiske valg og mulighe-ten til å levere videreutviklede ekomtjenester.Dersom det settes for høyt, kan det føre til svek-ket konkurranse i markedet. Begge deler kan føretil dårligere utnyttelse av frekvensressursene.

Dagens samfunn har gjort seg avhengig avtrådløs kommunikasjon. Ulovlig bruk av radiotje-nester vil kunne medføre at blant annet samfunns-kritiske radiotjenester ikke fungerer slik de skalog kan i ytterste konsekvens utgjøre en fare for liv,helse og sikkerhet. Myndighetene må være forbe-redt på å bruke mer ressurser på å legge til rettefor at de kommunikasjonstjenestene som samfun-net er helt avhengig av, skal fungere tilfredsstil-lende også i en tid hvor utstyr i økende grad for-flyttes på tvers av landegrensene. Kunnskap omfrekvenser og bruk av disse, og konsekvenser vedulovlig bruk, må også kommuniseres bedre til for-brukere og markedsaktører. Det økende antalletstøysaker i mobilnettene gjør at ekommyndighe-

ten må samarbeide med aktørene for å minimereproblemet.

Regjeringen vil:

Bedre mobildekning:

• 700 MHz-båndet tas i bruk til mobile tjenester.• Regjeringen vil jobbe aktivt for å sikre flatedek-

ningen for mobilt bredbånd i de områdenehvor aktørene selv ikke finner det kommersieltattraktivt å bygge infrastruktur, blant annet vedå legge til rette for samarbeid om utbygging,deling av nettverkskomponenter eller deling avfrekvensressurser.

• For å bidra til dekning i områder som ikke erkommersielt attraktive å bygge ut, herunderforbedret flatedekning, kan regjeringen i trådmed vanlig praksis vurdere bruk av eventuelledekningskrav i hvert enkelt tilfelle ved tildelingav frekvensressurser med gode dekningsegen-skaper.

Effektiv utnyttelse av ressursene:

• For å oppnå en mer effektiv bruk av frekvens-ressursene, vil ekommyndigheten vurderehvordan eksisterende tillatelsesinnehaverekan gis insentiver til å flytte sin frekvensbruk tilandre frekvensbånd eller benytte disponibleressurser mer effektivt.

• Når det er formålstjenlig, vil ekommyndighe-ten benytte frekvenstak som et virkemiddel forå legge til rette for bærekraftig konkurranse.

• Ekommyndigheten vil informere forhandlereog forbrukere om lover og regler og økebevisstheten om de uheldige konsekvenseneav å bruke radiotjenester og utstyr som benyt-ter frekvenser ulovlig.

• Ekommyndigheten skal etablere en arbeids-gruppe som vil se nærmere på forstyrrelsermot basestasjoner og annet utstyr. Målet er åfinne fram til metoder/bransjenormer forskjerming og plassering av basestasjoner somreduserer forstyrrelser og ivaretar dekningen.

Fremtidig bruk av frekvensressurser:

• Regjeringen vil ta initiativ til en politisk avkla-ring av hvor lenge bakkebasert TV-distribusjonskal opprettholdes. En framtidig endring avbruken av frekvensbåndet 470–694 MHz tilmobilt bredbånd eller andre tjenester må har-moniseres internasjonalt.

• Ekommyndigheten skal analysere hvor stordel av frekvensspekteret som skal avsettes til


ekomtjenester, herunder mobiltjenester, oghvilke effektiviseringstiltak som ekombransjenbør pålegges for å utnytte eksisterende spek-trum mer effektivt.

• Ekommyndigheten vil legge til rette for atmobiloperatørene selv kan avgjøre om noen avfrekvensressursene de disponerer bør brukestil radiolinje eller til mobilt bredbånd i etbestemt område.

• Ekommyndigheten skal gjennom aktiv delta-gelse i relevante internasjonale arbeidsgrup-per påvirke hvor mye ressurser og hvilke fre-

kvensbånd som skal allokeres til framtidige5G-tjenester.

• Ekommyndigheten vil utarbeide forslag til fre-kvensplan og prosess for tildeling av frekvens-ressursene i området 694–790 MHz.

• Ekommyndigheten vil vurdere mulighetene,behovet og kostnadene ved allokering avenkelte frekvensressurser til militære og nød-og beredskapsmessige forhold i forbindelsemed denne prosessen.


31 Styringen av internett og forvaltning av domenenavn

Både nasjonalt og globalt utgjør internett, inklu-dert applikasjoner og data som er tilgjengelig, engrunnleggende samfunnsressurs med storemuligheter for innovasjon og vekst på nær sagtalle samfunnsområder. God ressursforvaltning ogutarbeidelse av prinsipper for ønsket utvikling avinternett, betegnet som internettforvaltning,«Internet Governance», blir derfor stadig vikti-gere. Ekommyndigheten har det overordnedeansvaret for norsk politikk for ekomnett og -tje-nester, herunder internett. Tillit til at tjenestenesom leveres over internett er stabile og sikre ergrunnleggende for fortsatt utvikling av nett og tje-nester.

31.1 Styringen av internett – «Internet Governance»

Siden internett består av mange nett og er enkompleks infrastruktur, finnes det ingen egentligoverordnet aktør som styrer infrastrukturen. Enrekke land, organisasjoner og selskaper har for-søkt å utforme styringsregler, handlingsnormer,regelverk og andre former for regulering utenstørre hell.

Hovedregelen er imidlertid at nasjonal lovgiv-ning gjelder for sluttbrukere på internett. Det erogså verdt å bemerke at utviklingen av internetthar skjedd, og skjer fortsatt i noen grad, i en kul-tur med en viss skepsis mot myndighetsinnfly-telse.

Det eksisterer per i dag ingen internasjonalebindende avtaler som regulerer hvordan nasjonal-statene skal håndtere spesifikke utfordringerknyttet til utvikling av internett. Det er imidlertiden stadig økende interesse for å få etablert prin-sipper for god ressursforvaltning og administra-sjon innenfor organisasjonene som sitter på nøk-kelressursene på internett og mellom relevantemyndigheter. Både private aktører og myndig-heter deltar i dette arbeidet som er viktig for å hin-dre at internett blir fragmentert og mister sin glo-bale karakter.

Regjeringens politikk for utvikling av internettskal bidra til å sikre internett som en åpen, tilgjen-

gelig og robust plattform for vekst og sosial ogkulturell utvikling. Internettpolitikken skal stimu-lere til innovasjon og utvikling av innhold, applika-sjoner og tjenester. Det er derfor viktig at ekom-myndigheten og andre berørte aktører fortsettersitt aktive arbeid i internasjonale fora for å sikreNorges innflytelse i spørsmål som berører viktigesamfunnspolitiske forhold ved internett.

Det er økende nasjonal, regional og internasjo-nal aktivitet for å etablere prinsipper for utviklingav internett. Dialogen om god ressursforvaltningog administrasjon av internett bærer preg av atdet er stadig flere organisasjoner og interesse-grupper som ønsker innflytelse over utviklingen.For å finne en effektiv styringsmodell må detavklares hvilke roller ulike interessegrupper skalha når det gjelder politikk- og ledelsesområder.

Norge og andre land som er medlemmer iOECD er stort sett enige om at næringslivet børha det operative ansvaret for drift og utvikling avinternett, mens forvaltningen bør legges til detsåkalte «Multistakeholder Community» som inklu-derer både myndigheter, industri, organisasjonerog akademia. Det er imidlertid mange grupperin-ger innenfor G77-landene1 som er i tvil om detteer riktig grep for å sikre den riktige ressursfor-valtningen. Disse landene ønsker generelt mermyndighetsinnflytelse på forvaltningen av inter-nett.

ICANN og IANA Transfer

«The Internet Corporation for Assigned Namesand Numbers» (ICANN) har ansvaret for adminis-trasjon av domenenavnsystemet (DNS), somutgjør en av de mest sentrale delene av infrastruk-turen på internett. ICANN administrerer også«The Internet Assigned Numbers Authority»(IANA-funksjonen), som er kjernen i den tekniskefunksjonaliteten på internett og i bruken av dome-nenavnsystemet.

ICANN er en ikke-kommersiell, privat stiftelsei California etablert på initiativ fra amerikanskemyndigheter (US Government, USG) i 1998.

1 http://www.g77.org.


ICANN har siden opprettelsen vært kontrollert avamerikanske myndigheter gjennom kontrakt.USG annonserte 14. mars 2014 at de ikke ønsker åfortsette å ha rollen som overordnet myndighetfor ICANN. Norge deltar aktivt i ICANN gjennomden rådgivende myndighetsgruppen Governmen-tal Advisory Commitee (GAC), som ivaretaroffentlige interesser ved utviklingen av DNS.

En av de store aktuelle utfordringene vedutviklingen av internett er at USG ønsker å over-late kontrollen og beslutningsmyndigheten overICANN/IANA til det såkalte MultistakeholderCommunity. At USG ikke lenger ønsker å ha rol-len som overordnet ansvarlig for kontroll av kjer-nefunksjoner på internett må ses som et resultatav at internett er en stadig mer omfattende og glo-bal infrastruktur og gjenstand for tekniske, juri-diske og politiske diskusjoner med grupper ogregioner som ikke lenger ønsker en amerikanskkontroll og dominans.

USG har gitt Multistakeholder Community iICANN oppdraget med å utarbeide forslag til nymodell for styring/kontroll av ICANN/IANA der-som USG trer ut av kontraktsforholdet medICANN. Det er satt klare krav til en åpen og inklu-derende prosess med deltakelse fra hele Multista-keholder Community. Det er også satt krav om atforslag til ny styringsmodell for ICANN/IANAskal inkludere alle interessenter og balanseremyndighetenes innflytelse over framtidig utvik-ling av DNS og den tekniske funksjonaliteten påinternett. USG vil ikke godta en framtidig forvalt-ningsmodell som innebærer overføring av ansvarog kontroll over ICANN/IANA til et mellomstatligorgan som eksempelvis International Telecommu-nications Union (ITU).

Regjeringen er fornøyd med måten USA leg-ger til rette for en næringsdrevet utvikling avinternett i dag, men skulle gjerne hatt mer innfly-telse i beslutningene. Videre ser regjeringenutfordringer med at en ressurs som er så viktig forverdenssamfunnet faller inn under ett enkelt landskompetanse. Ønsket utvikling sett fra Norgesståsted er at myndigheter i den nye ICANN-modellen fortsatt skal kunne ivareta offentligeinteresser gjennom GAC, og at den nye ICANN-modellen vil ansvarliggjøre ICANN i større gradovenfor kundene av IANA-funksjonen.

The World Summit on the Information Society

FN ønsket tidlig å se på muligheten for «styring»av internett, og i perioden 2003 til 2005 ble detavholdt flere verdenskonferanser World Summiton the Information Society (WSIS). I WSIS ble det

besluttet å ikke vedta noen regulering, da FN ikkeanså seg selv til å ha tilstrekkelig kompetanse til åutøve myndighet over internett.

I sluttdokumentet etter WSIS-prosessen somblir kalt «The Tunis Agenda» er det nedfelt at detskal settes i gang en prosess for å forbedre inter-nasjonal innflytelse over styringen av viktige inter-nettressurser. Videre ble det bestemt å be FNsGeneralsekretær å opprette et multistakeholder-forum der en kunne fortsette dialogen om styrin-gene av internett, dette ble kalt Internet Gover-nance Forum (IGF).

Internet Governance Forum

Internet Governance Forum (IGF) er en globalarena for dialog mellom myndigheter og privateaktører når det gjelder internettutvikling og -sty-ring. I tillegg diskuteres det folkerettslige pro-blemstillinger knyttet til ytringsfrihet og person-vern i det digitale rom. I henhold til mandatet erIGF ikke noe organ med vedtak og beslutninger,men et organ for konsultasjon og drøfting.

IGF ble avholdt første gang i 2006 og har sidenden gang blitt arrangert i alle påfølgende år. I 2011bestemte FNs Hovedforsamling å videreføre IGF iytterligere fem år. Videreføring av IGFs mandatvar igjen oppe til beslutning i FN på WSIS+10 somble avholdt i New York 15.–16. desember 2015.Ekommyndigheten mente at IGFs mandat burdeforbedres og videreutvikles, og regjeringenuttrykte derfor sin støtte til at FNs hovedforsam-ling forlenget mandatet til IGF. Neste IGF er plan-lagt avholdt i Mexico høsten 2016.

International Telecommunications Union

Den Internasjonale Telekommunikasjonsunion,ITU, er et FN-organ. ITU koordinerer frekvens-bruk, satellittposisjoner, global standardiseringmed formelt ansvar for å lage verdensstandarderinnenfor ekomområdet, og også i noen grad forekomtjenester mellom landene. ITU bidra også tilutvikling av ekom i utviklingsland. Organisasjo-nen har i dag 193 medlemsland og mer enn 700medlemmer i privat og akademisk sektor.

ITU fungerte som sekretariat for WSIS-proses-sen og i gjennomføringen av møtene. ITU harinteresse av å være med i den globale styringen avinternett og prøver å definere arbeidsgrupper ogaktiviteter som er viet spørsmål knyttet til styrin-gen av internett. Flere av medlemslandene i ITUhar i lengre tid arbeidet aktivt for å gi ITU størreinnflytelse over ressursforvaltningen og utviklin-gen på internett, nærmere bestemt administra-


sjonen og forvaltningen av internettressurser somdomenenavn og IP-adresser. Dette er i motstrid tilstyringsmodellen i ICANN, der de ulike aktøreneer likestilt, slik at myndighetene fungerer sområdgivende overfor ICANN i deres beslutnings-prosesser om administrasjon av IANA og utviklin-gen av DNS.

Ekommyndigheten deltar i ITU, men støttersom nevnt synet om at ansvaret for drift og tek-nisk utvikling av internett skal ligge hos nærings-livet, og at ITUs rolle skal være i tilretteleggingenog koordineringen som en av flere interessenter i«The Multistakeholder Community».

Selv om Norge på generelt grunnlag støtteropp om arbeid i FN, er det vår holdning til ITUsarbeid er at det ikke vil tjene norske interesser åoverføre administrasjon og forvaltning av intern-ettressurser til ITU. Dette er både basert på desvært ulike oppfatningene mellom medlemssta-tene i ITU om hvordan internett skal reguleres,det faktum at de vestlige orienterte landene er isterkt mindretall i organisasjonen og at ITU somorganisasjon slik den fungerer i dag neppe eregnet til å treffe beslutninger i takt med den raskeutviklingen av internett.

OECD

Organisation for Economic Co-operation andDevelopment (OECD) er en organisasjon bestå-ende av 34 land med velutviklet markedsøkonomiog demokrati. Organisasjonen skal stimulere tiløkonomisk utvikling og verdenshandel.

Regulering av elektronisk kommunikasjon harvært en sentral del av OECDs arbeid siden opp-starten i 1961. Organisasjonen var tidlig ute med åanalysere den økonomiske betydningen internetthar og vil få for medlemslandene. OECD hararrangert ministerkonferanser med fokus påinternettøkonomien.

For å nå målsetningen om å sikre internettsom en åpen, tilgjengelig og robust plattform forøkonomisk vekst og sosial og kulturell utvikling,er det viktig å utvikle gode prinsipper for forvalt-ning av ressurser og styring av internett. OECDer en av organisasjonene som har utviklet slikeprinsipper. Internett påvirker viktige områder somsikkerhetspolitikk, utenrikspolitikk, utviklingspo-litikk og ikke minst påvirker den i stor grad denglobale økonomiske utviklingen. Etter OECDssyn fordrer alt dette at verdens nasjoner bør enesom hvordan internett skal forvaltes, utvikles ogbrukes.

Gjennom tilslutningen til OECDs Rådsrekom-mandasjon sluttet også Norge seg til at disse prin-

sippene skal ligge til grunn for vår nasjonalepolicyutvikling på området.

Kommende ministerkonferanse om den digi-tale økonomien sommeren 2016 vil også ha inter-nettpolitikk som et viktig tema på agenda. Styr-king av etterlevelsen av prinsippene for internett-policy utvikling er ett av konferansens uttalte mål.Norge vil være bredt representert på konferansen.

EUs High Level Internet Governance Group

Europakommisjonen har helt siden WSIS 2003–2005 vært svært aktive når det gjelder InternetGovernance, særlig gjennom sin hittil uformelleHigh Level Internet Governance Group (HLIG)som drøfter aktuelle spørsmål i tilknytning tilInternet Governance. Målet for HLIG har vært åsikre god koordinering på europeisk nivå for åfølge opp WSIS sine arbeidsmål.

Europakommisjonen laget i 2011 en minister-deklarasjon der de lister opp ti prinsipper som demener er viktige å ta hensyn til knyttet til styrin-gen av internett. EFTA/EØS-landene deltar somobservatører på HLIGs møter, og Nkom er for-melt oppmeldt som møterepresentant for Norge.Det er nylig opplyst at HLIG er under omdanningtil en formell ekspertgruppe under Europakommi-sjonen.

Regjeringen vil:

• Legge til rette for offentlig-privat samarbeidinnenfor prioriterte områder av internettpoli-tikken, og legge til rette for en nasjonal dialogmellom myndigheter og næringsliv.

• Fortsatt arbeide for å fremme informasjonsfri-het og grunnleggende menneskerettigheter pånett.

• At Norge, i samarbeid med andre europeiskeland, også i framtiden skal støtte at internettskal være åpent og fritt tilgjengelig (ytringsfri-hetssynspunktet).

• At ekommyndigheten skal være representertog delta aktivt i debatten om utviklingen avinternett på den internasjonale arena.

• At ekommyndigheten i det internasjonalearbeidet skal vektlegge å forbedre flerinteres-sent/multi stakeholder-modellen, samt godeforvaltningsprinsipper som åpenhet, ansvarlig-het, transparens, representativitet og habilitet ide organisasjoner som kontrollerer grunnleg-gende internettressurser slik som ICANN/IANA.

• At reguleringen av internett i Norge bør forblien minimumsregulering.


31.2 Forvaltning av domenenavns-systemet (DNS) i Norge

Norsk internettpolitikk er blant annet utformetved forskrift av 1. august 2003 om domenenavn(domeneforskriften). Domeneforskriften er fast-satt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lovom elektronisk kommunikasjon (ekomloven).

Domenenavnsforvaltning er grovt sett delt oppi forvaltningen av generiske toppdomener (.com,.edu etc) på den ene siden, og forvaltningen avlandkodetoppdomener (.no, .uk etc) på den andre.Tildeling og kontroll over generiske toppdomenerstyres via avtaler mellom ICANN og den enkelteregisterenhet. For eksempel har selskapet Veri-sign en avtale med ICANN for drift og forvaltningav toppnivådomenene .com og .net.

Landkodetoppdomene styres etter prinsippetom «selvråderett». Den norske stat har suvereni-tet over de tre norske toppnivådomenene .no, .bvog .sj. I dag benyttes i praksis kun .no.

Da UNINETT ble etablert som registre-ringsenhet for de norske toppdomenene ble dettegjort etter avtale med IANA. Rammevilkårene fornasjonale registreringsenheter ble dokumentertav Jon Postel fra IANA i RFC1591 i 1994. Sammenmed aksepten av UNINETT som norsk registre-ringsenhet i 1987, utgjør denne avtalen det retts-lige grunnlaget for UNINETT/Norids administra-sjon av de norske toppdomenene.

Norid er organisert etter privatrettslige reglerog driver sin virksomhet med hjemmel i privat-rettslige avtaler. Norid er i dag en del av UNI-

NETT-konsernet som eies av Kunnskapsdeparte-mentet. Tjenesten er regulert gjennom domene-forskriften med Nkom som tilsynsmyndighet.

Norpol er et rådgivende organ for Norid sombidrar i utviklingen av regelverket for .no-dome-net. Norpol har representanter fra privat sektor,myndigheter, internettbransjen, forbruker-myndigheter og andre relevante interessegrup-per. Selv om Norids virksomhet er regulert avdomeneforskriften, forvalter Norid selv regelver-ket for tildeling av domenenavn. «Navnepolitik-ken» er fastsatt sammen med myndigheten og girrammene for tildeling av domenenavn under land-kodetoppnivådomene .no. Regelverket skal sikreat administrasjon og tildeling av domenenavnunder .no skjer til allmennhetens beste og i trådmed de retningslinjer som gis av norske myndig-heter. Det er særlig de strenge kravene for tilde-ling som har gjort at .no gjentatte ganger har blittkåret til en av verdens sikreste og tryggeste topp-nivådomener.

Norpols oppgave er å gi innspill til regelverketfor .no-domenet. Norpol skal blant annet rådspør-res ved alle forslag til vesentlige endringer i regel-verket og før medlemmer til domeneklagenemndautpekes. Videre kan Norid be om at Norpol uttalerseg i saker der Norid ønsker rådets syn og tilbake-melding. Norpols uttalelser er kun rådgivende ogNorid står derfor i prinsippet fritt til å vurdere omde råd som gis skal følges helt eller delvis. Norpolskal til enhver tid være uavhengig av virksomhe-ten i UNINETT Norid AS.

Boks 31.1 UNINETT Norid AS

UNINETT Norid AS er et akronym for Norskregistreringstjeneste for Internett domenenavn.Selskapet driver i dag toppnivådomenet .no ogvedlikeholder den sentrale databasen for allenorske domenenavn. Selskapet behandler ogsådomenesøknader og sørger for at regelverket eri takt med behovene i samfunnet. Norid er etdatterselskap under UNINETT-konsernet. Til-deling av domener skjer etter privatrettsligeregler.

Registrering av et domenenavn gir kun enbruksrett, ikke en eiendomsrett til domenet.Bruksretten opprettholdes så lenge abonnemen-tet løper. For å søke om et domenenavn må

søker kontakte en registrar. Registraren senderså inn søknader om domenenavn og sørger forvedlikehold av informasjon om domenet påvegne av søkeren. Registrarene som kan benyt-tes har inngått en avtale med Norid om tilgangtil å sende inn søknader og endringsmeldinger.Det finnes omtrent fire hundre registrarer iNorge.

Per januar 2016 er det registrert 681.507domenenavn under .no. Selskapets formålsbe-stemmelse er fastsatt i «Vedtekter for UninettNorid AS» § 3 og sikrer at virksomhetens even-tuelle overskudd gagner det norske internett-samfunnet og sluttbrukerne i Norge.


Regjeringen vil:

• Fortsatt arbeide for å sikre at .no forblir en sik-ker og trygg ressurs som gir det norskenæringslivet insentiver til innovasjon ognæringsutvikling.

• At norske myndigheter skal arbeide for og fasi-litere nasjonal dialog mellom myndigheter ognæringsliv for å fastsette og forankre priorite-ringer for utvikling av nasjonale tjenester påinternett.

• At ekommyndigheten sammen med Noridarbeider med sikkerhet, stabilitet og robusthetfor internett, herunder sentrale infrastrukturerog viktige logiske funksjoner på internett.

• At norske myndigheter skal videreutvikle ogfortsatt ivareta nasjonale interesser i domene-navnsforvaltningen, samt arbeide for god glo-bal og regional forvaltning av internettressur-ser som domenenavn og IP-adresser.

Boks 31.2 Norid og ICANN (RFC1591)

Etter hvert som internett har blitt viktigere harforskjellige lands myndigheter ønsket å formali-sere forholdet mellom ICANN, registreringsen-hetene for de nasjonale toppdomenene og derespektive lands myndigheter

Forholdet mellom norske myndigheter ogICANN er i dag ikke regulert av noe avtaleverk.Når det gjelder forholdet mellom Norid ogICANN, så har ICANN søkt en mer formell til-knytning. Ettersom ingen registreringsenheterer like, har ICANN valgt å åpne for flere alterna-tiver. Noen registreringsenheter krever en for-mell kontrakt, mens det for andre ikke er muligå inngå en kontrakt med et privat amerikanskselskap. ICANNs nåværende løsning er derfor åtilby både formelle avtaler og en mer uformellutveksling av brev, avhengig av den enkelteregistreringsenhetens preferanser.

Det finnes med andre ord ingen formellavtale mellom ICANN og norske myndigheter

eller UNINETT Norid AS vedrørende forvalt-ning av .no, .bv og .sj. Norid utvekslet brev medICANN vedrørende de norske domenene i juli2006. Disse brevene fungerer ikke som enerstatning for RFC1591 som overenskomst, menutdyper den nåværende rollefordeling mellomNorid og ICANN og dokumenterer en felles for-ståelse av rollene.

Utvekslingen av brev understreker at UNI-NETT Norid AS og ICANN gjensidig anerkjen-ner hverandres oppgaver, roller og ansvar.Begge brevene bekrefter at de fleste problem-stillingene knyttet til et toppdomene er av lokalkarakter og bør behandles av det lokale inter-nettsamfunnet. Unntaket er når det kan slås fastat problemstillingene har globalt omfang og måavklares innenfor et internasjonalt rammeverk.Norid og norske myndigheter representert vedNkom betrakter dette som et av de viktigsteprinsippene i forholdet til ICANN.


32 Anrop til nødetatene

Tilbydere av ekomtjenester som gjør det mulig åringe opp norske telefonnummer har etter ekom-loven plikt til å sikre at brukerne også kan foretaanrop til nødnumrene. Bestemmelsen pålegger til-byder å overføre telefonnummer, brukers navn ognødvendige opplysninger for geografisk lokalise-ring ved anrop til nødetatene. De norske nødnum-rene er 110, 112, 113 og 1412 (tekstformidling).Tilbyderne har etablert en felles tjeneste underNasjonal Referansedatabase (NRDB) der blantannet nødetatene kan gjøre oppslag for å henteinformasjon. NRDBs driftsorganisasjon har ikke24/7-beredskap.

Et nødanrop kan være livskritisk. Det er der-for helt sentralt at befolkningen har mulighet til åkomme i kontakt med nødetatene og at relevantinformasjon følger med anropet. I dag er det etmisforhold mellom det som teknisk sett er mulig åoverføre av informasjon, hva som faktisk overfø-res og hvilken informasjon nødetatene kan mottaog benytte seg av. For å få til bedre tekniske løs-ninger er det behov for et utbredt samarbeid påtvers av sektorer. På innringersiden har Samferd-selsdepartementet og Nkom ansvaret for at tilby-derne etterlever ekomregelverkets bestemmelserom nødanrop. Mottakssiden for nødanrop omfat-ter flere etater og virksomheter underlagt Justis-og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgs-departementet, samt private aktører som 1412Mosjøen (teksttelefonformidlingstjenesten tilTelenor) og NRDB som eies av ekomtilbyderne.

«Program for forbedring av nødmeldingstje-nesten (PFN)» er en pådriverfunksjon i arbeidetmed forbedring og utvikling av nødmeldingstje-nesten. PFN er eid av Justis- og beredskapsdepar-tementet og styres i samarbeid mellom Justis- ogberedskapsdepartementet, Helse- og omsorgsde-partementet og Kommunal- og moderniseringsde-partementet. Nkom vil bli involvert i arbeidet medå forbedre teknologi.

Kravene til posisjonering av nødsamtaler framobiltelefoner ble innskjerpet ved endringene iekomforskriften i 2013. Posisjoneringsmetodene idagens regelverk gir imidlertid begrensedemuligheter for å identifisere innringers posisjon.For mange anrop med mobiltelefon oppgis det

kun hvilken basestasjon og hvilken sektor mobil-telefonen befinner seg i. Ved nødanrop fra fasttele-foner overføres informasjon om abonnentensregistrerte adresse. For anrop fra bredbåndstele-foni overføres det i tillegg et varsel fordi bred-båndstelefoni kan flyttes fra sted til sted og bru-kerne kan ringe over internett fra mobile enheter.Også for vanlig mobiltelefoni er trenden at mangår mot mer IP-basert kommunikasjon, og etterhvert vil kunne bruke trådløse nett (WI-FI) uten åbenytte mobilnettet. Dersom brukeren i slike til-feller foretar nødanrop vil det være vanskelig åposisjonere. Utbredelsen av smarttelefoner i denorske ekomnettene øker og var i 2014 på 80 pro-sent. Slike håndsett vil normalt ha mulighet fornøyaktig posisjonering via satellittbaserte tjenes-ter som GPS og WI-FI basert lokasjonsinforma-sjon. Bruk av tilgjengelig teknologi i håndsetteneog i ekomnettene vil kunne gi løsninger for nødan-rop som beskytter liv og helse på best mulig måte.

Det foregår en rask utvikling på håndsettsi-den, tjenestesiden, nettverkssiden og mottakssi-den for nødkommunikasjon. Det er også initiativerfor standardisering og harmonisering av tjenes-tene i Europa, blant annet som følge avnødsystemer i biler (eCall). En norsk løsning børbruke etablerte standarder der det finnes. Der-som det ikke finnes hensiktsmessige standarder,kan det være nødvendig å etablere nasjonale løs-ninger.

I mangel av koordinerte løsninger for posisjo-nering av nødsamtaler, har det dukket opp flereapplikasjoner som sluttbrukere kan laste ned ogbenytte til å gjøre posisjonsinformasjon tilgjenge-lig for nødetater og redningstjenester. Slike løs-ninger er isolert sett positive, men løsningene kanvære avgrenset til bestemte bruksområder og erikke tilstrekkelige for å styrke sikkerheten forsluttbrukerne. Det er i dag heller ikke noe fellesmottakssystem eller overføringsmetode for infor-masjonen som leveres. Utviklingen bør gå i ret-ning av tjenester som på en enkel måte kommerhele befolkningen til gode. Aktørene i ekomsekto-ren har få økonomiske insentiver til å gjennom-føre tiltak for å styrke nødmeldingstjenesten. Forå sikre en god utvikling på området er det derfor


nødvendig med tydelige bestillinger fra nødeta-tene og en tett oppfølging fra ekommyndigheten.Forbedring av kvaliteten på nødanrop og opprin-nelsesmarkering bør skje gjennom endring avkrav i ekomregelverket, men også gjennom dialogmed tilbydere, håndsettprodusenter, NRDB ogikke minst med nødetatene.

Nkom vil se hen til det internasjonale arbeidetsom finner sted, og løsninger som er harmonisertpå tvers av landegrensene. En slik tilnærming vilkunne legge til rette for bedre og mer kostnadsef-fektive løsninger. Samtidig vil det måtte vurderesom Norge bør gå foran ved å innføre nasjonalekrav som utnytter tilgjengelige teknologiske mulig-heter, selv om kravene ikke er harmonisert inter-nasjonalt. Ekommyndigheten vil delta aktivt påinternasjonale arenaer for å bidra til økt grad avharmonisering på området for nødkommunika-sjon.

Regjeringen vil:

At ekommyndigheten skal arbeide for å videreut-vikle og forbedre kvaliteten på nødanrop i Norge isamarbeid med andre berørte sektormyndig-heter. Mulige endringer som vil vurderes i dennesammenhengen, er blant annet:• Innføre krav som øker nøyaktigheten på posi-

sjoneringen av innringer. Overføring og mot-tak av posisjonsdata fra håndsettet bør være til-gjengelig.

• Styrking av posisjoneringen basert på ekom-nettet.

• Økt beredskap i NRDB og hos tilbyderne for åsikre bedre tilgjengelighet til opprinnelsesmar-kering.

• Styrke tale- og hørselshemmedes tilgang til åforeta nødanrop.

• Innføring av nødanropsløsninger i kjøretøy(eCall).

• Øke tilgjengeligheten til nødanrop og styrkeopprinnelsesmarkeringen for IP-baserte anrop(inkl. nødanrop fra OTT-telefonitjenester).


33 Kommunikasjonsvern i ekomsektoren

Brukere skal kunne stole på kommunikasjonsver-net i norske ekomnett og -tjenester. Prinsippet omvern av informasjon står sterkt i Norge og i deinternasjonale menneskerettighetskonvensjonene.Tilbydere av ekomnett og ekomtjenester erunderlagt både aktive plikter for å sikre sine nett,og en egen taushetsplikt for å ivareta borgerneskommunikasjonsvern. Taushetsplikten er minstlike aktuell i dagens digitale systemer som de varden gangen sentralborddamene hadde full over-sikt i bygda.

Bruk av ekom kan gi mye informasjon om denenkelte bruker. Dette kan være informasjon omgeografisk bevegelsesmønster, kontaktnett og lig-nende opplysninger som berører den enkeltes pri-vate sfære og personlige integritet. Kommunika-sjonsvernet har betydning langt ut over ekomsekto-ren. Dersom borgerne opplever at deres kommuni-kasjon ikke er tilstrekkelig vernet, vil det ha negativinnvirkning på den frie meningsdannelse og andreverdier som er grunnleggende i et demokrati.

Samfunnet har behov for å balansere kommu-nikasjonsvernet for den enkelte med tiltak for åbeskytte nasjonale interesser og borgernes sik-kerhet. Avveiningen mellom disse hensynene vilvariere med både ytre og indre omstendigheter isamfunnet.

Kommunikasjonsvern som begrep omfatterrettslig og faktisk beskyttelse av informasjon itransitt, på vei fra et sted til et annet. Begrepetomfatter også opplysninger om slik informasjoneller kommunikasjon, såkalte metadata. Kommu-nikasjonsvernet er ofte ansett som en del av detvidere begrepet personvern, siden man vanskeligkan tenke seg et effektivt personvern uten at ogsåkommunikasjonen mellom to eller flere parterkan være fortrolig. Samtidig kan kommunika-sjonsvernet også omfatte annen informasjonunder overføring selv om det ikke dreier seg ompersonopplysninger, slik informasjon kan væresensitiv forretningsinformasjon eller informasjonom den enkelte mobiltelefonbrukers fysiske plas-sering og bevegelser. Grovt sett kan en si at kom-munikasjonsvernet ivaretas gjennom tre kompo-nenter:1. Dataminimalisering: det skal ikke behandles

mer data enn nødvendig om brukers kommuni-kasjon.

2. Behandlingsbegrensning: dataene som behand-les kan bare benyttes til definerte formål.

3. Informasjonssikkerhet: sikring av data og tjenes-ter.

I enkelte tilfeller vil det, på grunn av kriminalitets-bekjempelse og sikkerhet, være gode grunner forå gripe inn i kommunikasjonsvernet. Slike inn-grep må imidlertid på ordinær måte ha hjemmel ilov, oppfylle et legitimt formål og anses for å værenødvendige i et demokratisk samfunn. Disse pro-blemstillingene er mer utfyllende omtalt av Lysne-utvalget i NOU 2015: 13 Digital sårbarhet – sik-kert samfunn, se spesielt kapitlene 11.5.6 og11.7.5. Regjeringen deler utvalgets vurdering.

Det er viktig at tiltakene som gjøres ses i sam-menheng. Dette gjelder også i forhold til våre kon-vensjonsforpliktelser. Kommunikasjonsverndirek-tivet artikkel 15 legger for eksempel opp til en vur-

Boks 33.1 Ytringsfrihetskommisjonens rapport NOU 1999: 27, Kap. 2.3.2:

«Privatsfæren er, og bør være, en frihetssfæreogså i den forstand at den er beskyttet motinnsyn såvel fra det offentlige som fra offent-ligheten. Disse to friheter, mot inngrep og inn-syn, er en forutsetning for dannelsesproses-sen og identitetsutviklingen frem mot detmyndige menneske. Dannelsesprosessen vilikke kunne fylle dette myndiggjøringsformålom man ikke var sikker på at man ikke bleovervåket av det offentlige slik det i praksisskjer i de lukkede samfunn. Man kan bareutvikles som menneske ved at man har et romder man kan føle seg fri fra å måtte stå tilansvar for hva man gjør eller sier overfor ytre,ukjente kontrollører. Den offentlige samtale iet fritt samfunn har sitt utgangspunkt i slikefrie og utvungne prosesser, den springer fremfra den beskyttede privatsfæren.»


dering som ligger tett opp mot inngrepsvurderin-gen etter EMK artikkel 8. Ulike tiltak for krimina-litetsbekjempelse og sikkerhet som griper inn iden enkeltes kommunikasjonsvern bør vurderes isammenheng med det samlede nivået på inngre-pene. Kommunal- og moderniseringsdepartemen-tets veileder i utredning av personvernmessigekonsekvenser er et godt utgangspunkt i et sliktarbeid.

Det er mange private og offentlige aktørermed til dels ulike interesser på området. Ekom-myndigheten har et sektoransvar for kommunika-sjonsvernet, mens Datatilsynet fører sektorover-gripende tilsyn med behandling av personopplys-ninger. I praksis har Nkom og Datatilsynet en storgrad av overlappende myndighet for person- ogkommunikasjonsvern i sektoren. Nkom og Data-tilsynet har likevel forskjellige mandater og skalivareta til dels ulike interesser i sitt arbeid.

Bransjen har en betydelig egeninteresse i åsikre et godt kommunikasjonsvern siden dette er

viktig for brukernes tillit til tjenestene de leverer.Samtidig kan kommunikasjonsvernet, særlig iform av behandlingsbegrensninger og krav tildataminimalisering, begrense muligheten ekom-tilbyderne har til å utvikle og tilby tjenester somer avhengige av data om brukernes kommunika-sjon.

Kommunikasjonsvernet er en barriere formyndigheter som har kontroll og etterforskningsom sin oppgave, ettersom det innebærer enbegrensning i tilgangen til informasjon som kanvære av stor betydning for kontroll og etterfors-kning. Informasjonssikkerhet er også en viktigdel av kommunikasjonsvernet, samtidig som tiltakpå området kan komme i konflikt med for eksem-pel prinsippet om dataminimalisering. Informa-sjonssikkerhetsfeltet har et komplekst aktørbilde,der Justis- og beredskapsdepartementet har etsamordnende ansvar.

Kommunikasjonsvernet har alltid vært viktig isentrale kommunikasjonsformer som post og

Boks 33.2 Bruk av kryptering i elektronisk kommunikasjon

Begrepet kryptografi er avledet fra gresk ogbetyr «skjult tekst». Kryptering innebærer atinformasjonen kodes slik at kun den som kjen-ner koden kan lese informasjonen. Samfunnetsbruk og avhengighet av tjenester på internettgjør at kryptering har blitt en nødvendig del avmange dagligdagse tjenester, slik som varekjøpog banktjenester. Krypteringsteknologi brukesogså for å godtgjøre at en er den en utgir seg forå være (autentisering) og for å beskytte kommu-nikasjonen mot innsyn eller endringer. Krypte-ringens styrke kan variere fra enkle løsninger tilavanserte algoritmer som nærmest er umulige åbryte.

Det eksisterer i dag ingen rettslige restrik-sjoner på utvikling, bruk eller import av krypto-grafi. Internasjonalt ser vi imidlertid nå enkelteinitiativ, for eksempel lovforslaget InvestigatoryPower Bill i Storbritannia, der det foreslås reglerfor å hindre bruk av kryptering som ikke kanavleses etter pålegg fra myndigheten. Initiativethar blitt kritisert for å være vanskelig å hånd-heve og for å kunne undergrave kommunika-sjonsvernet på internett. Ved å pålegge lovlig til-gang for myndighetene kan det også skapes«bakdører» som igjen kan benyttes av aktørermed ulovlige hensikter.

Folkerettslige forpliktelser kan også indi-rekte ha betydning for vurderingen av vår nasjo-

nale regulering vedrørende kryptografi. Bådeden europeiske menneskerettighetskonvensjo-nen (EMK) artikkel 8 og artikkel 10 kan tenkeså kunne understøtte slik bruk av kryptografi, iog med at både personvern og ytringsfrihet vilkunne fremmes gjennom tiltak for sikring avkommunikasjonskonfidensialitet.

Brudd på konfidensialiteten vil ofte værevanskelig å avdekke. Det må derfor etableresfysiske, personellmessige og/eller logiske sik-kerhetsforanstaltninger. Hva som er tilstrekke-lige sikkerhetsforanstaltninger vil måtte vurde-res ut fra informasjonens verdi.

Av personopplysningsregelverket følger detat personvernmyndigheten skal varsles ved sik-kerhetsbrudd og dersom personopplysningerkommer på avveie. Ekomloven stiller også kravom at tilbyder skal varsle bruker dersom sikker-hetsbrudd virker inngripende på dataene ellerpå abonnent eller brukerens personvern. Tilby-der plikter videre å varsle ekommyndigheten ogbruker ved særlig risiko for brudd på sikkerhe-ten eller ved sikkerhetsbrudd som har krenketpersonvernet til abonnent eller brukers trafikk-og lokasjonsdata eller innholdet i dennes elek-tronisk kommunikasjon. Etter ekomloven er detNkom som skal varsles, og tilsynet har enunderliggende samarbeidsavtale med Datatilsy-net på dette området.


ekom. Bruk av elektronisk kommunikasjon kan giinformasjon om en rekke forhold som berører denenkelte brukers private sfære og personlige inte-gritet, slik som geografisk bevegelsesmønster,kontaktnett, med videre. Presset mot kommunika-sjonsvernet øker også etter hvert som den kom-mersielle bruken av såkalte stordata øker. Regje-ringen mener at reguleringen skal legge til rettefor at brukerne av tjenestene i størst mulig gradblir informert om hvilke personopplysninger sombehandles og hva opplysningene kan brukes til.Informasjonen skal være lett tilgjengelig og gibruker reelle valg. Reguleringen skal være forut-sigbar, lette tilgjengeligheten for nye tjenester ogbehandle lignende tjenester likt, uavhengig av omtjenesten tilbys av tradisjonelle ekomtilbydereeller ikke.

Et forutsigbart, godt og ordnet regelverk forperson- og kommunikasjonsvern vil kunne væreen konkurransefordel for Norge i det internasjo-nale markedet, for eksempel ved plassering avinternasjonale tjenester, datasentre og annet data-basert næringsliv. Regjeringen vil legge til rettefor næringsutvikling på dette området.

Den nye personvernpakken i EU omfattet, i til-legg til ny personvernforordning, et direktiv formyndighetenes behandling av personopplysnin-ger i politi- og straffesektoren. Kommunikasjons-verndirektivet (e-Privacy Directive) skal i 2016revideres, og kommisjonen har blant annet uttaltat det bør vurderes om direktivet nå også børomfatte kommunikasjonstjenester over internettfra tilbydere som ikke er å anse som ekomtilbyder(for eksempel tjenester som WhatsApp, Skype,Facebook, Gmail med videre).

Regjeringen anser det som viktig at Norge del-tar aktivt for å påvirke innretningen til kommuni-kasjonsverndirektivet.

Dagens kommunikasjonsvern er bra i Norge,men begrenses av at regelverket retter seg mottradisjonelle ekomnett og -tjenester. Utviklingenav teknologi, tjenester og forretningsmodellerutfordrer dagens regelverk på kommunikasjons-vernområdet. Reklame og tjenester basert påinformasjon vi gir fra oss gjennom bruk av inter-nettjenester er allerede en integrert del av forret-

ningsmodellen til flere store globale selskaper.Flere tjenester leveres i dag mot «betaling» i formav informasjon som kan brukes til blant annetmålrettet reklame. Norsk regulering er derforikke tilstrekkelig dersom en ønsker å gjøre tiltakfor å ivareta personvernet og kommunikasjonsver-net til den enkelte bruker i Norge. Utfordringenemå løses på et internasjonalt nivå. Regjeringenmener at Norge, som ligger i front i digitaliserin-gen av samfunnet, bør bidra inn mot internasjo-nale løsninger.

Regjeringen vil:

Regulering av kommunikasjonsvernet for ekom-tjenester:• Norge skal bidra aktivt i revisjonen av EUs

kommunikasjonsverndirektiv, og i debattenom direktivets virkeområde.

• Ekommyndigheten skal vurdere om det erbehov for nasjonale krav til kommunikasjons-vern innenfor rammen av EØS-avtalen.

Kommunikasjonsvern som konkurransefordel:• Ekommyndigheten skal arbeide for at et sterkt

kommunikasjonsvern skal være en konkurran-sefordel for Norge ved valg av plassering avinternasjonal tjenesteproduksjon, datasentreog annet databasert næringsliv.

Forholdet mellom kriminalitetsbekjempelse, etter-retning og kommunikasjonsvernet:• Tiltak som griper inn i kommunikasjonsvernet

må dokumentere effektivitet og reelt behovmed hensyn til kriminalitetsbekjempelse ogetterretning.

• Myndigheten skal regelmessig gjennomgå dettotale nivået på inngrep i kommunikasjonsver-net.

Informasjon til brukerne:• Ekommyndigheten skal følge opp kvaliteten på

informasjonen som bransjen gir til brukerneom hvilke personopplysninger som behandlesog hvordan opplysningene skal brukes.

• Ekommyndigheten skal arbeide for å styrkebrukernes mulighet til å ta reelle og informertevalg vedrørende kommunikasjonsvern i ekom-nett og -tjenester.


34 Tingenes internett

Bruk av elektroniske kommunikasjonstjenesterhar tradisjonelt vært dominert av informasjonsut-veksling mellom personer (tale, SMS, e-post, sosi-ale medier etc.) eller ved interaktiv kommunika-sjon mellom en person og en tjenesteserver1

(internettsurfing, betaling av regninger, nedlas-ting av film etc.). Dette er imidlertid i endring, og iden senere tid er det utviklet og tatt i bruk enrekke nye «smarte» løsninger hvor også tingenekommuniserer med hverandre. Eksempler pådette kan være:– e-helse (fjernettersyn av eldre hjemme, fjerndi-

agnostisering, varsling om ulykker ved bruk avfall- og bevegelsessensorer etc.)

– smarthus og smarte bedrifter (monitoreringog styring av temperatur, strøm og vannfor-bruk, styring av alarmer, overvåking etc.)

– smarte byer (urban ressursforvaltning gjen-nom overvåking og styring knyttet til støy,vann, avfall, parkering, trafikk etc.)

– intelligent trafikkstyring (overvåking og sty-ring av trafikken, automatiserte biler som kankjøre uten fører etc.)

– smart miljø (overvåking av forurensing ogvarsling av naturkatastrofer).

Framvekst av slike smarte og innovative løsningervil være avgjørende for at vi skal kunne møteutfordringene innenfor blant annet velferds-,transport-, miljø- og energisektorene.

En velfungerende ekominfrastruktur medevne til å håndtere et svært høyt antall kommuni-serende enheter med strenge krav til responstid,kapasitet, kvalitet og sikkerhet er en grunnleg-gende forutsetning for å sikre vekst og utbredelseav denne type løsninger.

Kommunikasjon mellom enheter som er til-knyttet internett omtales ofte som «Tingenesinternett» (Internet of Things, IoT) eller maskin-til-maskin-kommunikasjon (M2M). Alle elektro-niske komponenter som skal kobles opp motinternett vil kreve en IP-adresse. Det finnes påverdensbasis snart ikke ledige IPv4-adresser, ogdette medfører at overgangen til IPv6 er nødven-

dig for å kunne realisere potensialet i Tingenesinternett. Foreløpig ser vi bare konturene avutviklingen. Bruksområdene er mange, og poten-sialet for innovasjon og næringsutvikling er stort.Se også meldingens kap. 17 om datadrevet innova-sjon.

Det legges opp til at de framtidige mobilnet-tene basert på 5G-teknologi skal være en bære-bjelke i Tingenes internett. Spesielt vil utsiktenetil svært små og billige radioenheter med sværtlavt energiforbruk kunne føre til en massiv vekstpå dette området.

Norge er i dag langt framme på dette området,både på bruker-, leverandør- og produsentsiden,og vi har flere virksomheter som produserer radio-brikker og smarte løsninger for denne type bruk.Norge bør delta aktivt i det regulatoriske arbeidetknyttet til Tingenes internett. At Norge tar enaktiv rolle her, vil kunne bidra til økt næringsut-vikling og innovasjon og styrke norske bedriftersmulighet til å hevde seg i konkurransen i et fram-tidig vekstområde med et stort potensiale.

Krav om interoperabilitet og kostnadseffektiveløsninger forutsetter bruk av standardiserte pro-dukter. Mange av produktene som per i dag tilbysinnenfor helse-, transportog kraftsektoren er pro-prietære lukkede løsninger som er låst til én ellerfå leverandører. Bruk av ikke-standardiserte løs-ninger vil kunne føre til innlåsing og redusert flek-sibilitet for brukerne. Ved innføring av nye løsnin-ger bør det derfor fremmes bruk av standardi-serte produkter, slik at brukerne får tilgang til løs-ninger som virker på tvers av utstyrsleverandørerog som vil kunne bli rimeligere på grunn av størrevolumer i utstyrsproduksjonen.

Også på områder med standardisert teknologikan det være utfordrende å velge. Dette er særligaktuelt på områder hvor det foreligger en rekkestandarder og hvor standardene mangler eller harbegrenset interoperabilitet. Det er derfor hen-siktsmessig at ekommyndigheten tar en aktivrolle som veileder for kjøpere av slikt utstyr.

De nye bruksområdene for radiobasert kom-munikasjon vil føre til en sterk økning i antallpotensielle støykilder. Ekommyndigheten børgjennom standardiseringsarbeid, hovedsakelig på1 Ofte betegnet med det engelske uttrykket «server».


europeisk nivå, også gjøre en målrettet innsats forå forhindre at produkter som skaper forstyrrelsertas i bruk i Norge.

Det store antall enheter som skal kommuni-sere med hverandre i framtiden stiller også høyekrav til effektiv frekvensutnyttelse og til effektivbruk av internettressurser. Tingenes internettaktualiserer derfor behovet for en hurtig over-gang til internettprotokollen IPv6 i Norge. Norskebedrifter ligger i dag langt framme i arbeidet medå sikre at overgangen til IPv6 skjer i sammenhengmed den jevnlige oppgradering av utstyr og nett-verkskomponenter.

For å møte kommunikasjonskravene fra etsmartsamfunn hvor alt og alle kommuniserer medhverandre, er det nødvendig å videreutvikle bådefaste og mobile bredbåndsløsninger slik at dissefår tilstrekkelig dekning, kapasitet, sikkerhet ogkvalitet. Ikke minst vil det være behov for mobil-nett med høy kapasitet og minimal forsinkelse ioverføringen for å kunne realisere for eksempelintelligente trafikkløsninger hvor biler kommuni-serer med hverandre og mot sentrale systemer.Utviklingen og standardiseringen av 5G vil ståsentralt. Det vil også være viktig å fjerne eventu-elle hindre for at den til enhver tid beste teknologikan implementeres og at gammel teknologi kanfases ut.

Når potensielt millioner av «smarte» objekterskal knyttes sammen i et kommunikasjonsnett ogutveksle store mengder data, skaper dette enrekke utfordringer. For å realisere et smartsam-funn vil det være nødvendig med stor grad av sam-handling mellom ulike etater og aktører innenforekom-, energi-, helse-, finans- og transportsekto-

rene. Ekommyndigheten har et særlig ansvar for ålegge til rette for at ny teknologi blir tatt i bruk ogat ekomnettene blir i stand til å levere i henhold tilsamfunnets krav til kapasitet, responstid, robust-het og sikkerhet. Det er også viktig at alle myn-digheter på tvers av sektorer sørger for at aktø-rene velger løsninger som ivaretar sikker hånd-tering, prosessering, overføring og lagring avinformasjonen.

Regjeringen vil:

• At ekommyndigheten skal bidra til at bransjentar i bruk felles standarder, for å sikre samtra-fikk og interoperabilitet mellom ulike produk-ter og utstyrstyper og fremme norske interes-ser i internasjonale standardiseringsorgan.

• At ekommyndigheten i samarbeid med bran-sjen skal forsere arbeidet med overgang fraIPv4 til IPv6.

• Gjennomgå regelverket på ekomområdet medtanke på å fjerne eventuelle hindringer sombremser utviklingen av Tingenes internett.

• Legge til rette for en velfungerende kommuni-kasjonsarkitektur og infrastruktur som eravgjørende for utviklingen mot et smartsam-funn i alle aktuelle sektorer. Ekommyndighe-ten vil ta initiativ til økt samhandling på tvers avsektorene (energi, finans, helse, transport ogekom).

• Legge til rette for informasjon og veiledningrettet mot både brukere og produsenter avsmarte løsninger om gjeldende krav til utstyr,stråling, sikkerhet og ivaretakelse av person-vern.


35 Forskning på elektronisk kommunikasjon

Forskning på ekom skal bidra til gode, rimeligeog framtidsrettede elektroniske kommunikasjons-tjenester i hele landet. Ekommarkedet er i stadigendring, og forskning kan bidra til god politikkut-vikling for sektoren, legge til rette for videre veksti markedet og ivareta sentrale nasjonale interes-ser. Ekomforskningen skal ivareta teknologiske,næringsmessige, sikkerhets- og samfunnsmes-sige problemstillinger i ekomsektoren.

IT og ekom er forskningsintensive bransjer ogbedriftene investerer i egen forskning for å møtekonkurransen. I 2010 ble framtidens internettvalgt som tematisk satsingsområde, med vekt påsosiale nettverk, mobilt internett og Tingenesinternett. Det nye store forskningsprogrammetIKTPluss følger opp tidligere satsinger og er Nor-ges største satsing innen IKT. Programmet favnervidt og stimulerer til forskning både på utviklingog bruk av teknologi. IKTPluss skal ivaretaforskningsbehov som ikke dekkes opp av denkommersielle forskningen på feltet og sikre konti-nuitet og utvikling i norsk IKT-forskning. De prio-riterte forskningsområdene for programmet erkompleksitet og robusthet, data og tjenester over-alt og et trygt informasjonssamfunn. Dette ertema som passer godt med Samferdselsdeparte-mentets sektoransvar og interesser.

Via Norges forskningsråd mottar Simula Rese-arch Laboratory en grunnfinansiering og støtte tilto forskningssentre fra Samferdselsdepartemen-tet. Simula driver grunnleggende forskning påsentrale områder innenfor IKT. Forskningsaktivi-tetene i Robuste nett senter (CRNA) utvikler blantannet systemer som gjør det enklere og raskere åfinne feil i nettverkskomponenter og utviklermetoder for ruting og selvkonfigurering som ermotstandsdyktige mot feil og sabotasje. Senteretdrifter også et nasjonalt sensornett som målerkvaliteten i ekomnettene. Prosjektet har oppnåddgode resultater og er nyttig både for enkeltbru-kere, myndigheter og bedrifter.

Fra 2015 støtter Samferdselsdepartementetoppstarten av et nytt forskningssenter i Bergensom er et samarbeid mellom Universitetet i Ber-gen og Simula. Simula@UiB skal forske på infor-masjonssikkerhet i ekom. Senteret vil kunne væreen viktig kilde til nasjonal kunnskap om informa-sjonssikkerheten i ekomnett og ekomtjenestermed tanke på cyberkriminalitet, overvåkning ogindustrispionasje.

Se også meldingens samlede omtale av avan-sert IKT-kompetanse og forskning i kapittel 18.

Del VØkonomiske og administrative konsekvenser



36 Økonomiske og administrative konsekvenser

Denne meldingen presenterer regjeringens poli-tikk for hvordan Norge kan utnytte IKT til sam-funnets beste. Politikkens innretning vil bidra tilat vi legger et bedre grunnlag for en brukerrettet,effektiv og omstillingsdyktig forvaltning samt øktverdiskaping for alle.

Produktivitetsveksten i norsk næringsliv haravtatt i årene etter finanskrisen. De demografiskeendringene vil medføre at offentlig sektor måomstille seg. Både Produktivitetskommisjonen ogPerspektivmeldingen påpeker at bruk av tekno-logi står sentralt for å forbedre og fornye offentligsektor i Norge. Digitalisering er et av de viktigstevirkemidlene for omstilling og produktivitet.

Det er gjort en rekke studier på betydningenav IKT for økonomisk verdiskaping. For eksempelviser en studie1 at mellom 2001 og 2011 sto digita-lisering for 30 prosent av veksten i BNP i EU. Enstudie2 av Norge kan tyde på at IKT-investeringerbidro til 30–47 prosent av produktivitetsveksten, iperioden 1995–2013.

Meldingen presenterer fem hovedprioriterin-ger med tiltak som angir retningen og fokus forIKT-politikken Det trekkes også opp overordnedeproblemstillinger og dilemmaer knyttet til digitali-

sering i offentlig sektor og digitalisering i samfun-net for øvrig.

Mange av tiltakene er pågående initiativ og sat-singer eller tiltak som gir konkrete rammeverksom legger til rette for reduserte kostnader, bedrekvalitet, tidsbesparelser, bedre styring og gevin-strealisering. Hvordan slike tiltak blir tatt i brukvil avgjøre kostnadene og nytten. Eksempler pådette er arbeidet med skystrategi og styring avIKT-prosjekter over ti millioner. Andre tiltak inne-bærer videre utredningsarbeider for å vurdereeventuelle politikkendringer. Utredningsarbeidetvil omfatte de økonomiske og administrative kon-sekvensene av de aktuelle tiltakene. Eksempler påslike tiltak kan være digitalisering i helsesektoren,økt IKT-samordning mellom stat og kommune,eventuelle tiltak for å sikre varig bredbåndstilbudtil alle, digitalt førstevalg, smarte byer og univer-sell utforming av digitale læremidler.

Kostnadene ved de tiltakene som fremmes imeldingen dekkes innenfor de berørte departe-menters gjeldende budsjettrammer.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

t i l r å r :

Tilråding fra Kommunal- og moderniserings-departementet 15. april 2016 om Digital agendafor Norge blir sendt Stortinget.

1 Unlocking the ICT Growth Potential in Europe: EnablingPeople and Businesses. The conference Board for theEuropean Commission. 2013.

2 IKT og produktivitet, betydningen av IKT for produktivi-tetsveksten i Norge, vekstregnskap. Rapport fra Ny Ana-lyse og Samfunnsøkonomisk analyse. 2015.


Vedlegg 1

Oversikt over nye digitale tjenester i staten

Oversikten omfatter nye digitale tjenester i staten,lansert etter 1. januar 2013. Tjenester som er satt iproduksjon før 2013 fremkommer derfor ikke idette vedlegget. Vedlegget omfatter tjenester ret-tet mot innbyggere, frivillig sektor og næringsdri-vende.

Oversikten over tjenester rettet mot innbyg-gere er utarbeidet med utgangspunkt i tjenestertilgjengelige på «norge.no». Tjenestene som lig-ger på «norge.no» har blitt sjekket opp mot Difirapport 2013:91 som omhandler digitale tjenester i

staten. Oversikten over tjenester rettet motnæringslivet og frivillig sektor er basert på etuttrekk av tjenester i Altinn som er produksjons-satt i 2013, 2014 og 2015. Tjenester rettet motnæringslivet og frivillig sektor tar primært for segtjenester med volum over 3000 transaksjoner perår, i tillegg til andre utvalgte tjenester.

Oversikten er ikke uttømmende, men gir etbilde over utviklingen av digitale tjenester i statligsektor siden lanseringen av den forrige stortings-meldingen om IKT-politikken Meld. St. 23 (2012–2013) Digital agenda for Norge – IKT for vekst ogverdiskaping.1 Digitale tenester i staten – statuskartlegging. Difi. 2013.


Arbeid- og sosialdepartementet

Nye tjenester rettet mot innbyggere

Virksomhet Tjeneste Type Beskrivelse

Arbeids- og velferdsetaten (NAV)

Dagpenger når du er arbeids-ledig eller permitert

Individuell tjeneste

Du kan søke om dagpenger en uke før den første dagen du har blitt helt eller delvis arbeidsledig. Nav kan ikke innvilge deg dagpen-ger før vilkårene for å få dagpenger er oppfylte.


Søke arbeids-avklarings-penger


Arbeidsavklaringspenger skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand fra Nav for å komme i arbeid. Skal du ha rett til AAP, må arbeidsevnen din være redusert med minst 50 prosent.


Gjenopptak av dagpenger


Dersom du tidligere har hatt dagpenger og skal søke på nytt etter en periode der du ikke har fått dagpenger, kan du sende en forenklet søknad.


Krav om kontantstøtte

Avansert individuell tjeneste

Dersom du har barn mellom ett og to år som ikke går i barnehage som har offentlig drifts-tilskudd, kan du få full kontantstøtte. Søknad kan sendes elektronisk.


Ditt NAV Samleside Her finner du oversikt over NAVs digitale tje-nester. Du har oversikt over dine saker og utbetalinger. I tillegg kan du administrere dine søknader til NAV og endre personalia. Du kan melde deg som arbeidssøkende, sende inn meldekort og oppdatere egen CV. I tillegg har du oversikt over din pensjon og uføretrygd.


Forenklet pen-sjonskalkulator


Her kan du gjøre en forenklet utregning av framtidig alderspensjon.


Søknad om forel-drepenger, mødre- eller fedrekvote ved fødsel


Dette skjemaet bruker du når du søker om foreldrepenger, mødre kvote eller fedrekvote ved fødsel. Når begge foreldrene har rett til for-eldrepenger, skal den som skal motta foreldre-penger først, søke først.

Statens pensjonskasse

Min side – Statens pensjonskasse

Samleside På Min side kan du søke om boliglån, se din opptjening, beregne alderspensjon og få over-sikt over saker som er til behandling hos Statens pensjonskasse. Lånesøknaden signeres elektronisk. Rentevarsler og varsel om års-oppgave lån distribueres elektronisk.

Pensjonstrygden for sjømenn

Søknad om pensjon


Søke pensjon, se lønnslipp og fartstid, endre personalia med mer.

Tjenester rettet mot næringslivet og frivillig sektor

Virksomhet Tjeneste Type Volum (i 2015)

Arbeidstilsynet Årlig melding for godkjent ren-holds virksomhet

– 3091


Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet



Forbrukerrådet Strømpris-kalkulator

Generell tjeneste

Her kan du sjekke hva ulike strøm avtaler koster, eller sammenligne avtalen du har i dag med de rimeligste leverandøravtalene.

Forbrukerrådet Flypassasjer – rettigheter

Generell tjeneste

Her kan du regne ut dine fly rettigheter. Legg inn hvor du skal, hvor lenge du har ventet og se rettighetene dine.


Finansdepartementet



Skatteetaten Bestille fødselsattest Individuell tjeneste

Fødselsattesten inneholder opplysninger om navnet, fødselsdatoen, personnumme-ret, kjønn, fødested og eventuelt navnet til foreldrene til en person. Når det gjelder nyfødte, sender Skatteetaten automatisk en fødselsattest til foreldrene etter at nav-net til barnet er registrert.

Statistisk sentralbyrå (SSB)

Navnesøk Generell tjeneste

He kan du søke på fornavn og etternavn og finne ut hvor mange i Norge som har navnet og hvordan bruken har vært over tid.

Statens innkrevings-sentral

Send inn dokumentasjon

Samleside Logg deg inn på Din side hos Statens inn-krevingssentral og last opp søknadss-kjema og dokumentasjon på opplysnin-ger.

Skatteetaten (tidligere Toll- og avgiftsetaten)

Årsavgift for kjøretøy – satser, betalingsstatus og KID-nummer


Her kan du sjekke om årsavgiften er betalt. Du kan finne KID-nummer for inn-betaling og hvor mye du skal betale i årsavgift. Du kan også opprette avtale om e-faktura eller avtalegiro.

Nye tjenester rettet mot næringslivet og frivillig sektor


Skatteetaten Brev til etterskudds-pliktige

Meldings-tjeneste

25 000

Skatteetaten A08 Mine inntekter og arbeidsforhold – bestilling

Innsendings-tjeneste

1 000 000

Skatteetaten A09 Oversikt over mine inntekter og arbeids-forhold

Meldings-tjeneste

1 000 000

Skatteetaten RF-1319 Skattefrie utbetalinger fra offentlige myndigheter – likningsoppgaver


1 150 000

Skatteetaten (A11) A-melding for portal


Ikke tilgjengelig

Skatteetaten Endre skattekort Innsendings-tjeneste

Ikke tilgjengelig

Skatteetaten Brev til personlige skatteytere

Meldings-tjeneste

Ikke tilgjengelig

Skatteetaten Brev til personlige næringsdrivende

Meldings-tjeneste

Ikke tilgjengelig

Skatteetaten RF1282 – Opplysnin-ger for beregning av ny likningsverdi for boligeiendommer

– 3 958


Skatteetaten RF-1307 Bestill elektro-nisk skattekort

– 471 799

Skatteetaten A05 Forenklet a-mel-ding for veldedig eller allmennyttig organisa-sjon

– 10 887

Skatteetaten RF-1318 Salg av bolig, fritidsbolig eller tomt

– 13 119

Skatteetaten A04 Melding om lønnet arbeid i hjemmet

– 52 263

Skatteetaten RF-1316 Attestbestilling – 127 260

Skatteetaten A01 a-melding – 303 838

Skatteetaten A06 a-melding bestill avstemmings-informasjon

– 364 761

SSB RA-0604 Finansiering av politiske partier


3 000

SSB RA-0744 Varestrøms undersøkelsen


4 300

SSB RA-0532 Utenriks-økonomi


6 000

SSB RA-0678 Ledige stillinger


32 000

SSB RA-0707 Kvartalsvis investeringer for detaljhandel


5 265

SSB RA-0293 Undersøkelse om driftsinntekter

– 6 289

SSB RA-0500 Lønns-statistikk

– 12 141

SSB RA-0187 Månedlig omsetning for detalj-handel

– 15 823

SSB RA-0182 Egenmeldt sykefravær


37 702

Tolldirektoratet RD-0009 Søknad om bindende klassifise-ringsuttalelse


Ca. 6 000


Virksomhet Tjeneste Type BeskrivelseVolum (i 2015)


Helse- og omsorgsdepartementet



Helse- og omsorgs-departementet

Min Journal Individuell tjeneste

Min Journal er et nettsted for kommunikasjon mellom pasient og behandler. Tjenesten gjelder så langt for noen av de som tilhører helse-regionen Helse Sør-Øst. Flere vil kunne ta i bruk tjenesten etter hvert.

Helse- og omsorgs-departementet

Vestlandspasien-ten


Alle som er pasient ved et av sykehusene i Helse Vest kan nå logge inn og se oversikt over timene sine. Dette gjelder også pasienter ved de private ideelle sykehusene. Du kan sende spørs-mål om timen, få endret timen eller gi beskjed om du vil avslutte behandlingen.

Direktoratet for e-helse

Mi helse Samleside Her kan du se egenandelene og reseptene dine, byte fastlege, bestille Europeisk helsetrygd-kort, se vaksinasjonsstatus for deg selv og barna dine og melde fra om bivirkninger av legemidler.

Direktoratet for e-helse

Kjernejournal Proaktiv tjeneste

Kjernejournalen samler informasjon fra flere kilder og gjør disse opplysningene tilgjengelige både for deg og for helsepersonell. Du kan legge inn egne opplysninger, avgrense hvem som skal ha tilgang til kjernejournalen, sperre deler av journalen for innsyn eller reservere deg mot å ha kjernejournal.

Norsk pasient-skadeerstatning

Søknad om pasi-entskadeerstat-ning


Her finner du skademeldingsskjema for å søke om pasientskadeerstatning.

Statens lege-middelverk

Legemiddelsøk Generell tjeneste

Søk i alle legemidler som er godkjent i Norge. Finn informasjon om riktig bruk, interaksjoner, blå resept, medisinbytte i apotek og varsler fra Statens legemiddelverk.



Helse-direktoratet

Helsepersonell-registeret


400 000


Justis og beredskapsdepartementet



Direktoratet for samfunns-sikkerhet og beredskap

Bekymrings-melding for pro-dukt og for-brukertjenester

Generell tjeneste

Hvis du har opplevd uønskede eller farlige hendelser knyttet til sikkerheten ved produkter eller forbrukertjenester, kan du sende melding her.

Politi-direktoratet

Anmelde tyveri til politiet


Dette kan du melde på nett: Tyveri av sykkel og mobiltelefon, tyveri fra privatperson på offentlig sted, skade på bygning og kjøretøy.

Politi-direktoratet

Elektronisk søknad om politiattest


Er du over 18 år, kan du søke om politiattest (vandelsattest) på nett. For å få attesten tilsendt elektronisk, må du ha digital postkasse. Hvis du er under 18 år, må du fylle ut søknad på papir og sende i posten.

Politi-direktoratet

Bestille/avbestille time for nytt pass


Mange politidistrikt tilbyr elektronisk timebe-stilling for å søke om pass, du finner oversikten på politiets pass-sider. Det er også mulig å avbestille elektronisk.

Politi-direktoratet

Tips politiet Individuell tjeneste

Innbyggere, næring eller andre forvaltnings-instanser kan gi tips til politiet om de har infor-masjon om et kriminelt forhold eller opplysnin-ger som kan forhindre en kriminell handling.

Sysselmannen på Svalbard

Søknadsportal til Svalbard miljøvernfond


Du kan søke på nett om støtte til prosjekter innen ulike fagområder og tilnærming til miljø-vern på Svalbard.

Sysselmannen på Svalbard (i samarbeid med Forsknings-rådet)

Søknad om tillatelse til aktiviteter som krever godkjen-ning etter sval-bardmiljøloven


Forskere som ønsker å utføre aktiviteter som krever godkjenning etter svalbardmiljøloven kan søke om dette på nett.

Sysselmannen på Svalbard (i samarbeid med Inatur)

Søknad om kvote til reins-dyrjakt på Sval-bard


Elektronisk søknad om å få kvote i årets reinsdyrjakt.

Sysselmannen på Svalbard

Rapport for jakt- og fangst-resultat


All som har hatt kvote i årets reinsdyrsjakt, eller hatt fangst som skal rapporteres kan gjøre dette på nett.


Klima- og miljødepartementet



Miljø-direktoratet

Betaling av fiskeavgift

Elektronisk beta-ling av fiskeavgift


Miljø-direktoratet

Tilskudd for bedring av fiske


Målgruppa er grunneiere og lag og foreninger på lokalt og regionalt nivå. Privatpersoner, landsdekkende organisasjoner, kommuner og institusjoner kan også søke om tilskudd.

Miljø-direktoratet

Høringer – Miljø-direktoratet


Her kan du sende inn svar i saker direktoratet har lagt ut på høring. Det gjelder blant annet utslippsløyve, tiltaksplaner og standarder.

Miljø-direktoratet

Tilskudd til tiltak i kulturlandskaps-områder


Det kan søkes om tilskudd til forvaltningstiltak i nasjonalt verdifulle kulturlandskap. Målgruppa er grunneiere, lag og foreninger på lokalt og regionalt nivå. Privatpersoner kan også søke.

Miljø-direktoratet

Kart med infor-masjon om natur, vatn, verne-område og vilt

Generell tjeneste

Du finner blant annet kart over inngrepsfri natur i Norge, utvalgte naturområder og frilufts-livsområder, villlrein, rovvilt og miljødata for vann.

Riksantikvaren Kulturminnesøk Generell tjeneste

På Kulturminnesøk finner du en oversikt over kulturminner i Norge. Du finner kartplasserin-ger og omtaler av kulturminnene.



Miljø-direktoratet

Avfalls-deklarering

Lenketjeneste 40 000


Kommunal- og moderniseringsdepartementet



Datatilsynet Oppslag i meldinger til Datatilsynet

Generell tjeneste

Her kan du søke etter virksomheter som har meldt om behandling av personopplysninger til Datatilsynet. Dette gjelder blant annet kamera-overvåking, adgangskontroll og ulike registre hos offentlige og private virksomheter.

Direktoratet for byggkvalitet

Bygg uten å søke


Du kan sette i gang en rekke byggeprosjekter uten å søke. For eksempel kan du sette opp en garasje på inntil 50 kvadratmeter eller et tilbygg på 15 kvadratmeter uten at du trenger å be om tillatelse fra kommunen først. Du må selv å sørge for at det du ønsker å bygge, er i tråd med lovverket. Veiviseren hjelper deg til å finne ut om du slipper å søke om å få bygge, eller om du må sende en byggesøknad til kommunen din.

Direktoratet for forvaltning og IKT

Reservasjon eller fjern reservasjon


Du kan gi beskjed dersom du ikke ønsker kom-munikasjon på nett. Vil du heller ha viktige brev på papir, må du legge inn en reservasjon.


Velg digital postkasse


For å få post digitalt må du opprette din egen postkasse hos e-Boks eller Digipost. Med en digital postkasse får du post fra det offentlige sikkert levert og tilgjengelig der du befinner deg. Den digitale postkassen er gratis.


Oppdater kontakt-informasjonen din


For å kommunisere med deg på nett må det offentlige ha tilgang på det rette mobilnumme-ret og e-postadressen din. Her kan du registrere deg og kontrollere eller oppdatere opplysnin-gene dine i kontaktregisteret.

Husbanken Mitt kunde-forhold – personkunder

Samleside Her kan du holde deg oppdatert på låneforhol-det ditt. Vær særlig oppmerksom på at startlån og andre lån som kommunene gir med midler fra Husbanken, ikke ligger i Husbanken sitt lånesystem. Du får derfor ikke oversikt over disse lånene i Mitt kundeforhold.

Husbanken Kalkulator for utregning av boliglån

Generell tjeneste

Her kan du finne ut hva et lån vil koste deg. I kalkulatoren kan du sammenstille låneutgifter med inntekter og satser for livsoppholdsutgifter. Du kan simulere ulike nedbetalingsalternativ slik som rentesatser, lånebeløp, nedbetalingstid mv.

Husbanken Søknad om startlån


Kommunen kan gi startlån til personer som ikke får lån i ordinære banker eller andre kre-dittinstitusjoner, eller ikke får nok lån til å finan-siere kjøp av bosted. Søknaden skal sendes til kommunen. Det er også kommunene som svarer på spørsmål om startlån.


Husbanken Søk bostøtte elektronisk


Dersom du har lav inntekt og høye boutgifter, kan du søke om bostøtte. På Husbankens nett-sider kan du søke bostøtte elektronisk eller på papir. Du kan også se hvem som kan få bostøtte, hva slags krav som gjelder for boligen og hvilke inntektsgrenser som gjelder. Bostøtte er en behovsprøvd statlig støtteordning.

Kartverket Gratis kartdata

Generell tjeneste

Har får du gratis tilgang til mange av Kartverkets kartdatasett, illustrasjonskart og historiske kart. Du kan se utvalgte digitale kart på nett og med litt mer teknisk kompetanse kan du bake karttjenestene inn i egne nettløsninger.

Kartverket Vannstands- og tidevanns-informasjon

Generell tjeneste

Finn informasjon om observert og varslet vann-stand, tidevann, landheving og framtidig hav-nivå ved å søke på ønsket sted.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Elektronisk søknad om separasjon


Du kan søke separasjon elektronisk. Hvis dere har barn under 16 år, må meklingsattest lastes opp i tillegg.




Kulturdepartementet



Lotteri- og stiftelses-tilsynet

LOTTERI-0002 – Godkjenning som lotteriverdig organisasjon


Ikke tilgjengelig


LOTTERI-0003 – Rapportering av regnskapstall for lotteri og bingo


4 387


Kompensasjon for merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg.


Ikke tilgjengelig


Kompensasjon av merverdiavgift for frivillige organisasjoner


Ikke tilgjengelig


Oppretting/registrering av ny stiftelse


Ikke tilgjengelig


Endring/omdanning av stiftelse Individuell tjeneste

Ikke tilgjengelig

Lotteri- og stiftelses-tilsynet (i samar-beid med Brønnøysund-registrene)

Sende meldinger til Enhetsregisteret og Frivillighetsregisteret. I 2016 blir det mulig å integrere medlemssystem mot Brønnøysundregistrene. Frivillige organisasjoner kan da sende meldin-ger til Enhetsregisteret og Frivillig-hetsregisteret fra eget medlems-system.


Ikke tilgjengelig


Kunnskapsdepartementet

Landbruks- og matdepartementet



Lånekassen Lånekassen – Dine sider

Samleside Du kan søke om stipend og lån for videre-gående utdanning og høyere utdanning. Dine sider gir deg informasjon om kundeforholdet ditt, søknader og brev fra Lånekassen.

Senter for IKT i utdanningen

Karakter-kalkulator

Generell tjeneste

I karakterkalkulatoren kan du legge inn dine fag og karakterer og få beregnet dine skole- og konkurransepoeng. Du kan også se hvilke studier du kan komme inn på.



Mattilsynet Blåskjellvarselet Generell tjeneste

Her kan du sjekke om det er trygt å spise blåskjell fra ditt distrikt.

Mattilsynet Bekymrings-melding til Mattilsynet

Generell tjeneste

Skjema for å melde fra dersom du mistenker at du er blitt syk av noe du har spist eller drukket, oppdaget dyrevelferdsproblem, manglende merking, feilmerking av allergener eller andre forhold du ønsker å melde til Mattilsynet.

Mattilsynet Kjæledyr-kalkulatoren

Generell tjeneste

Veileder for deg som reiser sammen med hund, katt eller ilder til Norge.

Mattilsynet Kostholds-planleggeren

Generell tjeneste

Gratis kostberegningsprogram der du kan beregne summen av næringsinnhold i matvarer og retter og sammenligne dette med norske anbefalinger for inntak av energi og nærings-stoffer.

Mattilsynet Smilefjes på kafé og restaurant

Generell tjeneste

Et smilefjes viser hvordan Mattilsynet vurderer viktige forhold som hygiene, rengjøring og vedlikehold ved siste tilsyn på en kafé eller restaurant.



Landbruks-direktoratet

Søknad om regionalt miljøtilskudd


17 292


Endring av bankkonto-nummer for land-bruksforetak


2 370


Innrapportering av kraftfôrsalg


421


Søknad om tilskudd til organisert beitebruk


663


Nærings- og fiskeridepartementet



Brønnøy-sundregistrene

Elektronisk stiftelse av aksjeselskap


Hel elektronisk løsning for stifting av aksje-selskap. Løsningen har integrasjon mot Sam-ordnet registermelding slik at registrerings-meldingen til Enhetsregisteret og Foretaks-register blir pre-utfylt med opplysninger og vedlegg.


Rolleoversikt på privatperson


Oversikt over egne roller som du har i frivillig organisasjonsliv og næringsvirksomhet.


Bestille utskrifter, attester og kopier


Her kan du bestille utskrifter og attester med opplysninger om foretak, enheter, personer og motorkjøretøy. Du kan blant annet få årsregn-skap, firmaattester, utskrifter, pantattester og oversikter over egne roller.


Samordnet registermelding


Gjennom Samordnet registermelding kan du registrere opplysninger til blant annet Frivillig-hetsregisteret. Du kan også registrere opplys-ninger til Enhetsregisteret, Foretaksregisteret, Merverdiavgiftsregisteret og NAV Aa-registeret med flere.

Fiskeri-direktoratet

Fiskeri-direktoratets statistikkbank

Generell tjeneste

Fiskeridirektoratets statistikkbank er en inter-aktiv statistikkbank for akvakultur og fiskeri. Her kan du kan lage dine egne tabeller og diagrammer.


Akvakultur-registeret

Generell tjeneste

Fiskeridirektoratets register over akvakultur-tillatelser er et interaktivt register hvor du kan søke etter informasjon om tillatelser og lokalite-ter samt få opplysninger om én bestemt tillatelse.


Rapportering om tapt fiske-redskap i fritidsfiske

Generell tjeneste

Enkelt skjema for melding om tapt fiskeredskap for fritidsfiskere.


Fisker-manntallet

Generell tjeneste

Her finner du lister over personer som er registrert i Fiskermanntallet på blad A (deltid) og B (heltid). Registeret blir oppdatert daglig.


Kjøperregisteret Generell tjeneste

Kjøperregisteret inneholder opplysninger om registrerte førstehåndskjøpere av fisk. Registe-ret blir oppdatert daglig.



Fiskeri-direktoratets fartøyregister

Generell tjeneste

Gjennom fartøyregisteret kan du hente ut opp-lysninger om enkeltfartøy, fartøy registrert i bestemte fylker og kommuner og fartøy med bestemt størrelse (største lengde) per dato. Man får presentert informasjon knyttet til selve fartøyet, eier, konsesjoner/deltakeradganger og kvoter.




Signerings-oppgave for Samordnet registermelding

– 689 655


FD-0005 – Søknad om opptak i fisker-manntall


Ikke tilgjengelig

Sjøfarts-direktoratet

Registrer utdanning og kurs

– 4 208


Send inn supple-rende dokumen-ter til søknad under behand-ling

– 5 724


Søknad om påtegning

– 6 567


Søknad om personlig sertifikat

– 13 131


Helse og Udyktighets-erklæring

– 50 464




Olje- og energidepartementet



Enova Søknader om støtte til helhetlig opp-gradering eller energieffektive nybygg


Støtte til helhetlig oppgradering er et tilbud til deg som er ambisiøs og tenker energi når du skal pusse opp. Støtte til energieffektive nybygg retter seg mot deg som strekker deg litt lenger.

Enova Enovatilskuddet Individuell tjeneste

Enovas nye rettighetsbaserte løsning for til-skudd til energitiltak i private boliger.


Samferdselsdepartementet



Samferdsels-departementet

Klage på jernbaneselskap

Generell tjeneste

Her kan du klage dersom du og togselskapet ikke blir enige i en klagesak. Det en forutset-ning at du først har forsøkt å løse tvisten med motparten på egen hånd.

Samferdsels-departementet

Klage på fly-selskap, flyplasser og reisebyrå

Generell tjeneste

Du kan klage til Transportklagenemnda – fly dersom du og flyselskapet eller flyplassen, even-tuelt reisebyrået, ikke blir enige om hvilke rettigheter du har ved forsinkelser, kanselle-ringer, overbookinger, bortkommen eller skadet bagasje og andre forhold som direkte knyter seg til flyreisen.

Statens vegvesen

Søknad om førerkort


Du kan sende inn søknad om førerkort for blant annet personbil, motorsykkel og moped.

Statens vegvesen

Melding om tap av vognkort


Du kan melde tap av vognkort på nett, få skrevet ut midlertid vognkort. Ditt nye vogn-kort vil bli sendt i posten.

Statens vegvesen

Påmelding til informasjons-møte om fører-opplæring og øvelses kjøring

Generell tjeneste

Statens vegvesen holder gratis informasjons-møter for foresatte til 16-åringer der de får råd om hvordan de kan medvirke i utviklingen av en ny, trygg bilfører. Her finner du en oversikt over møter, og foresatte melder seg på møtet som passer best for dem.

Statens vegvesen

Vegkart – nasjonal veidata-bank på kart i nettleser (beta)

Generell tjeneste

Her er alle data fra nasjonal veidatabank – vårt register over veinett, fartsgrenser, bom-stasjoner, skilt og alt mulig annet.

Statens vegvesen

Bevis på nett for øvelseskjøring


Du kan nå finne beviset ditt for øvelses kjøring på nett. Du kan logge deg inn via mobilen slik at du kan hente fram beviset hvis du blir stoppet mens du er ute og øvelseskjører. Du får beviset etter at du har gjennomført trafikalt grunnkurs.

Statens vegvesen

Søknad om avkjørsel eller dispensasjon fra byggegrenser


Nå kan du søke digitalt om avkjørsel og dispensasjon fra byggegrenser.


Statens vegvesen

Din side – dine kjøretøy, vogn-kort, førerkort, salgsmelding

Samleside På Din side har du tilgang til en rekke individu-elle tjenester. Du kan sjekke informasjonen om kjøretøy du eier, bestille nytt vognkort, søke om førerkort, bestille time for oppkjøring, se bevis for rett til øvelses kjøring og levere salgsmel-ding på nett. I tillegg kan du finne informasjon om hvilken tilhenger du kan bruke til ditt kjøre-tøy, informasjon om eier av kjøretøy med gitt kjennemerke, samt informasjon om godkjente trafikkskoler.



Kystverket Safe Sea Net – Ikke tilgjengelig

Statens Vegvesen

Periodisk kjøre-tøykontroll (PKK)


Ikke tilgjengelig




Bestilling av publikasjoner

Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00

Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Illustrasjoner forside og delforsider: Kord AS

Trykk: 07 Aurskog AS – 04/2016

MILJØMERKET241 Trykksak 3

79

Meld. St. 27(2015–2016)


Digital agenda for N

orgeM

eld. St. 2

7 (2

01

5–2

01

6)

Documents

Digital agenda for Norge - Forsiden - regjeringen.no · 34 Tingenes internett ..... 204 35 Forskning på elektronisk kommunikasjon ..... 206 Del V Økonomiske og administrative konsekvenser