Embed Size (px)
DESCRIPTION
Denne boken handler om drapet på Kennedy i 1963.
Citation preview
DRAPET PÅ KENNEDY
President John F. Kennedy
BAKGRUNNEN
O Hensikten med Kennedys besøk i Dallas var
blant annet å samle støtte til nominasjonen
før presidentvalget i 1964.
O I Texas var det vokst fram to motstridende
fløyer i det demokratiske parti.
O Hvis ikke Kennedy klarte å forene partiet,
kunne han neppe regne med å vinne Texas
på nytt i 1964.
Texas.
Logoen til Det demokratiske partiet.
DALLAS
O Kennedys besøk til Texas ble planlagt i
oktober 1963.
O I løpet av to dager skulle Kennedy og
Johnson besøke fem større byer, blant dem
Dallas.
O I Dallas skulle de kjøre i en bilkortesje
gjennom byen.
O Bilkortesjens rute sto på trykk i begge
Dallas-avisene.
Elm Street i Dallas i1942
Dallas skyline i dag.
BILKORTESJEN
O Air Force One ankom flyplassen Love Field utenfor Dallas kl. 11:40 CST.
O Planen var at presidenten skulle dra i en bilkortesje fra flyplassen gjennom byen til en varemesse, hvor han skulle holde tale.
O Kennedy og fru Jacqueline satt i baksetet på presidentens bil.
O Foran dem satt Guvernør Connally og fru Nellie på klappseter.
O I en bil lenger bak i kortesjen kom visepresident Johnson med fru Lady Bird og senator Yarborough.
Presidentens fly – Air Force One.
Presidentparet kommer ut av flyet.
Presidentparet blir tatt i mot på flyplassen i Dallas.
Det er mye folk på flyplassen.
Presidentens bil gjøres klar.
John Connolly ønsker Kennedy velkommen.
Presidentens bil setter kursen inn mot sentrum av Dallas.
Kennedy og Connally med fruer.
President Kennedy og kona på veg gjennom Dallas.
President Kennedy i sentrum av Dallas.
Det var mye folk som ville se presidentbesøket.
O Bilkortesjen ankom Houston Street like før
kl. 12:30 CST.
O Etter to kvartaler svingte kortesjen 120
grader inn på Elm Street forbi
skoleboklageret (Texas School Book
Depository).
Presidentbilen blir fulgt av politimotorsykler.
Secret Service folkene.
Presidentkortesjen kjører ned Houston Street.
Kortesjen kommer kjørende ned Elm Street.
Skoleboklageret i Dallas.
ATTENTATET
O Presidentens bil hadde bare kjørt ca 60 meter på Elm Street mot jernbaneundergangen (the triple underpass) før det smalt første gang.
O Det smalt to ganger til.
O Da det siste skuddet falt, hadde presidentens bil kjørt ca 80 meter på Elm Street.
O Abraham Zapruder stod på et betongelement på grasbakken (the grassy knoll) ved Elm Street.
O Han filmet attentatet.
O Zapruder-filmen, som først ble offentlig tilgjengelig i 1975, er studert bilde for bilde.
Presidentens bil nærmer seg drapsstedet.
Her blir Kennedy truffet.
Her blir presidenten truffet av geværskudd.
Secret Servicemannen Clint Hill klatrer opp i bilen.
Limousinen med en dødelig såret Kennedy.
Secrets Servicebilen .
Presidentens bil på full fart bort fra åstedet.
Folk flykter i panikk.
Et par med småbarn har søkt dekning.
Det råder fullt kaos.
Pressefotografene jobber hardt.
Bussen med pressefolk ankommer åstedet.
Folk stimler sammen.
Det hoper seg opp blomster der hvor presidenten ble skutt.
VITNER
O Det var flere vitner som observerte en
mannsperson i skoleboklagerets sør-østre
vindu i 6. etasje.
O Howard L. Brennan så at en person skjøt
(det siste skuddet) fra vinduet, og varslet
politiet.
O Han ga signalement, og beskrivelsen av
attentatmannen ble sendt ut på politiradio
flere ganger, første gang kl. 12:45 CST.
Oversiktsbilde over boklagret.
Skoleboklageret.
En politimann stikker hodet ut av der skuddet ble løsnet.
Folk samler seg utenfor boklageret.
En politimann titter opp på boklageret.
Rommet på boklagret hvor skuddene mot Kennedy ble fyrt fra.
Vinduet hvor skuddet ble avfyrt fra.
Spiserommet på boklagret.
En politimann holder rifla som drepte Kennedy.
Vitner blir avhørt av politiet.
MARRION L BAKER
O Politimannen Marrion L. Baker kjørte motorsykkel i presidentens bilkortesje i Dallas.
O Han kom bak pressebussen og var like foran skoleboklageret da han hørte det han oppfattet som geværskudd.
O Han hørte tre skudd, som han mente kom ovenfra.
O Han så at duer fløy opp fra taket på bygningen.
O Han parkerte umiddelbart foran skoleboklageret og løp inn.
Marrion L Baker.
O Skoleboklagerets direktør Roy Truly hjalp
Baker til å finne fram inne i bygningen.
O De løp opp trappene, og i 2. etasje traff de
på Oswald.
O Da hadde det gått knappe 2 minutter siden
skuddene falt.
O Truly sa at Oswald jobbet der. Baker forsto
det slik at Truly «gikk god» for Oswald.
Roy Truly
Lee Harvey Oswald.
Oswald som militær.
Huset hvor Oswald bodde i New Orleans
Oswald deler ut brosjyrer som støtter Cuba.
LEE HARVEY OSWALD
O En halv time etter attentatet fant politimenn
et gevær skjult mellom andre bokkasser i 6.
etasje i skolebokbygningen.
O Geværet ble identifisert som en 6,57
Mauser.
O Men ble dagen etter identifisert som en
Carcano M91 rifle i kaliber 6,5 x 52 mm
Carcano.
Carcanorifla.
POSTORDRE
O FBI fant det bevist at Klein Sporting Goods Co. hadde sendt en Carcano-rifle med serienummer C2766 til en person kalt «A.Hidell» med postboksadresse 2915 i Dallas.
O Denne postboksen hadde Lee Harvey Oswald leid fra 9. oktober 1962 under aliaset «A. Hidell».
O Skrifteksperter konstaterte at det var Oswalds egen håndskrift på postordren (og konvolutten) fra «A. Hidell».
O Oswald hadde kjøpt en Smith & Wesson .38 special revolver på samme måte i januar 1963, også denne i navnet til «A. Hidell».
Oswald kjøpte rifla si på postordre.
Ordreseddelen til kjøpet av rifla.
James Hidell var dekknavnet tilOswald.
Marina Oswald.
CARCANORIFLA
O FBI identifiserte Oswalds håndavtrykk på skjeftet og løpet av Carcano-rifla.
O Det ble også funnet fiber fra Oswalds T-skjorte på treskjeftet.
O Det ble funnet flere bilder av Oswald, der han poserte med den samme rifla i bakgården hvor han bodde.
O Oswalds kone, Marina, fortalte imidlertid Warren-kommisjonen at det var hun som hadde tatt bildene.
En politimann har fått tak i drapsvåpenet.
Carcanorifla som Oswald brukte.
Oswald poserer med en rifle
O Carcano-rifla ble i følge Warren oppbevart i
garasjen til Michael og Ruth Paine i Dallas,
hvor Marina Oswald bodde på det tidspunkt.
O Warren-kommisjonen mener at Oswald
hentet geværet i garasjen torsdag 21.
november, og at han dagen etter smuglet
våpenet inn i skoleboklageret i en
papirpose.
Michael and Ruth Paine.
Politiet i Dallas mener at dette er mordvåpenet.
VITNER
O Warren-kommisjonen fastslo at det var
avfyrt tre skudd mot presidentens kortesje.
O De baserte sine opplysninger på avhør av
vitner.
O Warren-kommisjonen fastslo videre at
skuddene kom fra skoleboklageret.
O Også denne konklusjonen var basert på
avhør av vitner.
PRESIDENTEN ERKLÆRES DØD
O Presidentens bil ankom Parkland Memorial
Hospital ca 5 minutter etter attentatet.
Guvernør Connally ble bragt inn først,
deretter presidenten.
O Presidentens liv sto ikke til å redde. Han ble
erklært død kl. 13:00 CST.
O Connally var hardt såret, men overlevde
etter operasjoner.
Bilen med president Kennedy ankommer sykehuset.
En sterkt såret president Kennedy.
Folk har samlet seg utenfor sykehusets dører.
Dr. Robert McClelland prøvde å redde Kennedy.
O Legene på Parkland konstaterte at
presidenten hadde to skuddsår: Et skudd
hadde truffet han i nakken og hadde gått ut
ved strupen.
O Det andre hadde truffet han i hodet.
O Legene konstaterte at Connally hadde flere
skader: Han hadde skuddsår i ryggen,
brystet, armen og låret.
Malcolm Killduff sier at Kennedy er død.
Ville tilstander på politistasjonen i Dallas.
Jaqueline Kennedy forlater sykehuset med sin avdøde mann.
Kennedys kiste blir ført om bord i presidentens fly.
Lyndon B. Johnson blir ny amerikansk president.
Kista blir lastet av på Andrewsflyplassen.
Amerikanerne kan nål ese om at president Kennedy er død.
Kista blir plassert i Eastroom i Det hvite hus.
DEN MAGISKE KULA
O Warren-kommisjonen mente at skudd nr. to, det som traff Kennedy i nakken, også forårsaket alle skader på Connally.
O Denne forklaringen – «the single bullet theory» – har vært gjenstand for omfattende debatt.
O Kritikere mener at kula må ha svingt flere ganger for å kunne forårsake alle skuddskadene.
O Det er lite sannsynlig, og de mener det derfor kun kan forklares med flere attentatmenn enn Oswald – altså: En konspirasjon.
Kula som traff Kennedy.
OBDUKSJONEN
O President Kennedys døde legeme ble fraktet
fra Parkland Memorial Hospital allerede kl
14:00 CST til Air Force One på Love Field-
flyplassen.
O Kisten ble fraktet med fly sammen med den
nye president Lyndon B. Johnson og
Jacqueline Kennedy til Washington, DC.
O Den døde presidenten ble deretter fraktet til
Bethesda Naval Hospital for obduksjon.
Liket av Kenndey.
PATOLOGENES KONKLUSJON
O Tre patologer på Bethesda gjennomførte obduksjonen, og slo fast at president Kennedy var drept av et skudd som hadde gått inn i bakhodet (lite hull) og hadde sprengt ut fremre, høyre del av hjernen.
O Dette er dokumentert ved foto og røntgenbilder.
O Patologene slo også fast at en kule hadde truffet Kennedy i nakken.
O Kulen hadde gått ut i strupen. Dette er dokumentert ved foto.
Foto av Kennedys kranium etter skytingen.
FLUKT
O Etter at politiet hadde sikret skoleboklageret, bad de om identifikasjon av alle ansatte.
O Direktør Truly oppdaget etter en tid at Oswald ikke lenger var til stede i bygningen.
O Han opplyste politiet om dette, og oppga deretter Oswalds signalement og hjemmeadresse.
O Oswald hadde forlatt skoleboklageret gjennom hovedinngangen ca kl. 12:33 CST.
O Oswalds senere bevegelser er dokumentert av vitner.
Earlene Roberts leide ut rom til Oswald.
Rommet som Oswald leide i Oak Hill.
DRAPET PÅ TIPPIT O Politikonstabel J. D. Tippit mottok kl. 12:45 CST ordre over radio
om å kjøre til området ved Oak Cliff i Dallas for å patruljere.
O Han fikk beskrivelse av en mistenkt fra attentatet på Kennedy, en
tynn og hvit mann i 30-årene.
O En knapp halvtime senere fikk han øye på en person som passet
beskrivelsen.
O Han kjørte opp til Oswald. De pratet sammen før Tippit gikk ut av
bilen.
O Da trakk Oswald revolveren og skjøt og drepte Tippit med tre
skudd i brystet kl. 13:15 CST.
O Det var en rekke vitner til hendelsen, som senere utpekte Oswald
som Tippits morder.
J D Tippit.
Tippits kone.
Tippits familie.
Stedet hvor politimannen Tippit ble skutt av Oswald.
O Oswald ble observert da han løp inn i kinoen
Texas Theater uten å kjøpe billett.
O Det er åtte kvartaler fra stedet hvor Tippit
ble skutt.
O Politiet ble varslet.
O Oswald ble arrestert kl. 13:50 CST i kinoen
etter et slagsmål hvor han forsøkte å skyte
en annen politimann.
Kinoen hvor Oswald ble arrestert.
Kinosalen hvor Oswald ble arrestert.
Oswald blir ført ut av kinoen.
Lee Harwey Oswald blir arrestert.
Lee Harwey Oswald møter pressen.
Lee Harwey Oswalds familie.
O Oswald ble brakt til politistasjonen, der avhørene startet nøyaktig to timer etter attentatet mot Kennedy.
O Oswald ble avhørt i 12 timer mellom kl. 14:30 CST 22. november og 11:00 CST 24. november.
O Det foreligger ingen stenografiske referat eller lydbåndopptak av avhørene, kun notater fra politifolk – herunder representanter for FBI og Secret Service.
Oswalds passfoto.
O Det ble utført en «paraffin-test» av Oswalds hender og
kinn for å klargjøre om han hadde avfyrt et våpen.
O Testen ga positivt utslag på hendene, men ikke
kinnene.
O Warren-kommisjonen la ingen avgjørende vekt på
disse tester (Det er normalt at parafin-tester ikke gir
utslag på kinn og hender etter bruk av rifler som
C2766).
O Det ble aldri gjennomført rettslige avhør av Oswald.
O Han fikk ikke juridisk bistand.
OSWALD MYRDES
O Oswald ble fraktet åpent inne på politihuset.
O Jack Ruby var blant de fremmøtte under den første fremvisningen av Oswald.
O Flere reportere kunne stille han spørsmål da han ble fraktet til og fra avhør under den første fremvisningen.
O Han sa at han kun var «syndebukk».
O Dette ble vist på TV.
O Reportere ble siden bedt om å ikke stille spørsmål.
Oswald føres til retten.
Oswald har pressekonferanse.
O Søndag 24. november 1963 skulle Oswald
flyttes fra politihuset til fengselet.
O Mens dette skjedde ble Oswald, mens han
var fastlenket til politietterforskeren Jim
Leavelle, skutt av nattklubbeieren Jack Ruby
i kjelleren på politihuset kl 11:21 CST.
O Hendelsen ble sendt direkte på TV.
O Oswald ble fraktet til Parkland Memorial
Hospital, der han døde etter kort tid.
Lee Harwey Oswald blir skutt av Jack Ruby.
En dødelig såret Oswald blir kjørt på sykehus.
Garasjen hvor Oswald ble drept.
Jack Ruby
O Den sjokkartede hendelsen ga øyeblikkelig
grobunn for spekulasjoner omkring en
konspirasjon.
O Jack Ruby forklarte i avhør at han myrdet
Oswald for å «spare» Jacqueline Kennedy for
påkjenningene med en rettssak.
Jack Ruby i nattklubben sin.
Jack Ruby
Kista hvor Lee Harwey Oswald ligger i.
Lee Harvey Oswalds begravelse.
WARREN-KOMMISJONEN
O Allerede 29. november 1963 satte president
Johnson ned en kommisjon som skulle
undersøke omstendighetene rundt
attentatet på president Kennedy.
O Høyesterettsjustitiarius Earl Warren ledet
dette arbeidet.
O FBI ble engasjert i kommisjonens
etterforsking.
Earl Warren
O Warren-kommisjonen la fram sin 888 siders lange rapport 24. september 1964.
O To måneder etter la kommisjonen fram det samlede underlagsmaterialet i 26 bind, herunder vitneforklaringer fra 552 vitner og over 3100 gjenstander og dokumenter.
O Spekulasjonene om en konspirasjon var for lengst i gang da kommisjonen offentliggjorde sine funn.
O Kommisjonens materiale ble overført Nasjonalbiblioteket, og ifølge arkivlovene skulle det upubliserte materialet først offentliggjøres etter 75 år (i 2039).
Lyndon B. Johnson mottar Warrenrapporten.
O Arkivlovene ble endret i 1966. Senatet
vedtok dessuten «JFK Records Act of 1992»,
og da ble 98 % av rapporten offentlig
tilgjengelig (bare person- og
skatteopplysninger er fortsatt unntatt
offentlighet).
Warrenrapporten
O Warren-rapportens konklusjoner var:
O Lee Harvey Oswald avfyrte tre skudd mot presidentens bilkortesje.
O Det første skuddet bommet på målet.
O President Kennedy og Guvernør Connally ble truffet og såret av den samme kula (skudd nr. to).
O President Kennedy ble truffet i hodet og drept av kule nr. tre.
O Warren-kommisjonen kritiserte sikkerhetstiltakene under presidentens besøk i Dallas.
