Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Namma:_________________________
2
VEAHÁŠ ÁIGODAGA BIRRA / LITT OM PERIODEN
Matematihkka/Matematikk Inga Anne Marit Juuso/ Jan Henrik Biti
Sámegiella I Inga Anne Marit Juuso/ Ellen Margrete Skum
Luonddufága/Naturfag Kirsti Monica Eira
Duodji Inga Anne Marit Juuso
Kirsti Monica Eira
Fremmedspråk/ Jan Henrik Biti (engelsk)
Inga Anne Marit Juuso (matematikk)
Maj Rita Storvik (spansk)
Ellen Margrete Skum (styrk)
Valgfag Johan Mathis Hætta(Fys)
Inga Anne Marit Juuso (des) Kroppsøving/ Espen Andre Eira
Svømming
Engelsk Jan Henrik Biti
Norsk Espen Andre Eira
OEE/RLE Inga Anne Marit Juuso
Samfunnsfag Jan Henrik Biti
Musikk Terje Aho
Utdanningsvalg Inga Anne Marit Juuso
Mat & Helse Marianne Husøy
Dárogiella/ Norsk Espen Andre Eira
Eará dehálaš beaivvit / Andre viktige dager
Vahkku/Uke Mii/Hva 46 Mánnodaga ja distaga: Friddja
Duorastaga: Seksualundervisning
2.-3.time jenter og 4.-5.time gutter
47
48 Distaga: Fágabeaivi sámegielas
Duorastaga: Fágabeaivi dárogielas
Bearjadaga: Friddja
49 Mánnodaga: Fágabeaivi eŋgelasgielas
Gulahallanoahpaheaddji/Kontaktlærer: Inga Anne Marit Juuso mob.tlf.91547305/78484810 e-post: [email protected]
3
Diibmoplána / Timeplan
Vahkku Mánnodat
Distat
Gaskavahkku
Duorastat
Bearjadat
1.
08.30-
09.30
Nat Krle
Eng
Mat (08.30-09.15)
Eng
Nor
2.
09.40-
10.44
Mat
Nor
Frem (09.25-10.10)
Sám
Frem
3.
10.50-
11.50
Sám
Mat
Sám (10.20-11.05)
Svøm
Krle
4.
12.20-
13.20
Duodji/
M&H
Nat
Krø (11.35-12.30)
Mus
VF
5.
13.30-
14.30
Duodji/
M&H
Saf
Saf
VF
Fuom!
Gaskavahkku gerget oahppit skuvllas beal ovttas (12.30)
På onsdager blir elevene ferdig halv ett(12.30)
Ávžžuhit buohkaid váldit niestti mielde
Oppfordrer alle til å ta med matpakke
4
Sisdoallu / Innhold
Veaháš áigodaga birra / Litt om periodeplan
Diibmoplána / Timeplan
Servvodat / Samfunnsfag
Matematihkka / Matematikk
OEE / RLE
Sámegiella
Engelsk
Engelsk fordypning
Norsk
Lášmmohallan / Kroppsøving
Luonddufága / Naturfag
Duodji
Suomagiella / Suomi fordypning
Fysisk aktivitet og helse
Sal og scene
Forskning i praksis
Musihkka/Musikk
Sámegiella čiekŋudeapmi
3
4
5
6
7
8
10
11
12
13
14
15
17
18
19
20
21
22
24
5
Servodatfága / Samfunnsfag Vahkku/Uke 46-49
Temá/Tema: Fágateaksta/Fagtekst
Árbevirolaš máhttu/Tradisjonell kunnskap
K- 06/ M-06:
MAID GALGABEHTET MÁHTTIT/ HVA SKAL DERE KUNNE:
MAID GALGABEHTET BARGAT/ HVA SKAL DERE GJØRE:
Vahkk
u
Skuvllas bargat / Gjøres på skolen:
46 Mo čállit fágateavstta? Hvordan skrive en
fagtekst?
https://prezi.com/qau7soy41bht/a-skrive-en-
fagtekst/
Čállit fágateavstta s.79-93/Skrive fagtekst s.
47
Čállit fágateavstta s.79-93/Skrive fagtekst s.
Čállit fágateavstta s.79-93/Skrive fagtekst s.
48 Giella ja árbediehtu/Språk og tradisjon s.308-
336
Giella ja árbediehtu/Språk og tradisjon s.308-
336
49 Giella ja árbediehtu/Språk og tradisjon s.308-
336
Giella ja árbediehtu/Språk og tradisjon s.308-
336
ÁRVVOŠTALLAN/ VURDERING: Mot barggat diimmuin, njálmmálaš oassálastin ja geahččaleapmi.
OAHPPOÁVDNASAT/GÁLDOT / LÆRESTOFF/KILDER: Servvodatoahppu 8-10/Samfunnskunnskap 8-10, Interneahtta, ohppiid ovdanbuktimat/elev
fremføringer, ságastallama/samtaler Mot barggat diimmuin, njálmmálaš oassálastin ja geahččaleapmi.
OAHPPOÁVDNASAT/GÁLDOT / LÆRESTOFF/KILDER: Servvodatoahppu 8-10, Interneahtta, ohppiid ovdanbuktimat, ságastallama
6
MATEMATIHKKA / MATEMATIKK Vahkku/Uke 42 - 45
Temá/Tema: Geometriija/ Logut ja mihtideapmi
Don galggat oahppat – ulbmilat:
- máhttit rehkenasttit latnjagovvosiid olggožiid
areálaid ja voluma
- máhttit mii poteansa lea, ja masa dan geavahit
- rehkenasttit poteanssaiguin ja loguiguin
standárdhámis
- rehkenasttit negatiiva loguiguin
- máhttit sullirehkenasttima ja oaivvisrehkenattit
MAID GALGABEHTET BARGAT/ HVA SKAL DERE
GJØRE:
Vahkku Skuvllas Leaksu
46 Mánnodaga: Friddja
Distaga: Friddja
Bearjadaga: Gosa dál?
47 Mánnodaga: Bargat ivdne válljemin 3 bihtá bargat distatahkii
Distaga: Bargat ivdne válljemin 3 bihtá bargat bearjadahkii
Bearjadaga: Bargat ivdne válljemin
48 Mánnodaga: Bargat ivdne válljemin Ráhkkanit geahččaleapmái
mii lea bearjadaga. S.194-199 Distaga: Fágabeaivi sámegielas
Bearjadaga: Geahččaleapmi kap 2
49 Mánnodaga: Fágabeaivi eŋgelasgielas
Distaga: Cuovka
Bearjadaga: Ráhkkanit matematihkka fágabeaivái
7
ROEE/ KRLE Vahkku/uke : 46-49
Temá/Tema: Jesus og evangeliene
M-06/ K-06: Fremme forståelse, respeket og evne til dialog mellom mennesker med ulike
oppfatninger i tros-og livssynsspørsmål.Ovddidit ipmárdusa, doahttaleami ja dáiddu
ságastallamii olbmuid gaskkas geain lea iešguđetlágan oskku-ja eallinoainnu ipmárdus.
MAID GALGABEHTET MÁHTTIT/ HVA SKAL DERE KUNNE:
- Kunne finne strale tekster i det nye testamentet
- Drøfte ulike syn på Bibelen
- Kunne inndelingen av Det nye testamentet
Vahkku Skuvllas bargat:/Gjøres på skolen: Leaksu/Lekse:
46 Friddja
47 Bargobihtát sameblod filbmii
48 Jesus og evangeliene
s.52 – 67
49 Fagdag engelsk
Árvvoštallan/vurdering:
Movt oassálastát ságastallamiin ja digaštallamiin, čálalaš barggut, loahppa bohtosat.
OAHPPOÁVDNASAT/GÁLDOT /
LÆRESTOFF/KILDER:
UNDER SAMME HIMMEL 2,
ALMMI SPEAJAL FILM,CD, INTERNETT
8
SÁMEGIELLA Vahkku/uke : 46-49 Temá/Tema: Lohkat romána
Kongrueansa ja nomenat
MAID GALGABEHTET MÁHTTIT:
- Máhttit kongrueansa ja nomeniid
- Máhttit lohkat jitnosiid
MAID GALGABEHTET BARGAT: Vahkku Bargat skuvllas Bargat vahkkus
46 Mánnodaga: Friddja
Gaskavahkku: Lohkat
Duorastaga: Seksualoahpahus nieiddain
47 Mánnodaga: Lohkat
Gaskavahkku: RIEKTAČÁLLIN
Bearjadat: Ráhkkanit juovlaloahpaheapmái
48 Mánnodaga: Lohkat
Gaskavahkku: RIEKTAČÁLLIN
Duorastaga: Fagdag norsk
49 Mánnodaga: Fagdag engelsk
Gaskavahkku: RIEKTAČÁLLIN
Duorastaga: Ráhkkanit juolvaloahpaheapmái
ÁRVVOŠTALLAN Oassálastin diimmuin, ulbmil oláheapmi sihke njálmmálaččat ja čálalaččat
OAHPPONEAVVUT/VEAHKKENEAVVUT: Sátnegirji, hárjehusat II, eatnigiella ja romána
Oanádusat: E.vg = eatnigiela váldogirji
Hárj.II = hárjehusat II
9
MUSIKK Vahkku :46-49 9. trinn
Temá/Tema:
M-06/ K-06: Fokus på bla.fagområdet musikkopplevelse og refleksjon
MAID GALGABEHTET MÁHTTIT/ HVA SKAL DERE KUNNE:
Vahkku
Uke
Skuvllas bargat:
Gjøres på skolen:
Leaksu:
Lekse:
46
47
48
Fagdag samisk
49
OAHPPOAVDNASAT/GÁLDOT / LÆRESTOFF/KILDER:
VI BRUKER ARBEIDSARK FRA VÅR MUSIKK FRA K-1 TIL K-18 OF NOEN ANDRE
ARBEIDSARK. DET VIL BLI PRØVE I TEMAET FØR JUL.
10
ENGELSK 9.kl Week 46-49
Tema: Classics
K-06 Språklæring: Eleven skal Utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk Kommunikasjon: Eleven skal Beherske et ordforråd som dekker en rekke ulike emner
Lære ord og uttrykk til temaene i kapitlet: reiser, oppdagelser og utstyr,miljøvern, Personlige egenskaper
Kultur, samfunn og litteratur Tema: Utforske verden
Week School To do list
46
Key English 9: Unit 2 B Classics Working with text: Grammars: Keep Talking:
47 Key English 9: Unit 2C Working with text: Write a character description Grammars: Adjectives and adverbs Keep Talking: Be abl to express
Write a character description
48
Key English 9: Unit 2 Classics Prepare to the test Working with text: Write a character description Grammars: Adjectives and adverbs Keep Talking: Be abl to express
Write a character description !
49
Key English 9: Unit 3 Classics Working with text: How to write a review. Grammars: Adjectives and adverbs Keep Talking: Be abl to express
Tema Refleksjonsspørsmål
Utforske
verden
Hva skal elevene lære av opplegget?
Hvilke kompetansemål/hovedområder kan jeg kombinere?
Hvordan kan jeg formulere læringsmålene slik at elevene forstår hva de skal lære, og hva som
forventes av dem?
Hvilke metoder egner seg best for å nå målene?
11
ENGELSK FORDYPNING 9.kl Week/Uke 46-49
Tema: Christmas traditions and customs
https://www.whychristmas.com/customs/
K-06: Utforsking av språk og tekst
beherske et ordforråd som dekker ulike emner som f.eks. dagligliv, skole
og fritid
identifisere noen språklige likheter og forskjeller mellom engelsk og eget
morsmål og utnytte dette i egen språklæring
Lære om forskjellige juletradisjoner og skikker i forskjellige land.
identifisere kjennetegn ved ulike teksttyper og bruke disse i egen
tekstproduksjon.
VURDERINGSKRITERIER:
Skriftlig og muntlig kommunikasjon ved bruk av ulike medier
Week: At school
46
Tuesday: Christmas traditions and customs https://www.whychristmas.com/customs/ Thursday: Christmas traditions and customs
47 Tuesday: Christmas traditions Thursday: Christmas traditions and customs
48 Tuesday: Christmas traditions and customs Thursday: Christmas traditions and customs
49 Tuesday: Christmas traditions and customs Thursday: Movie
VURDERING:
Deltakelse i samtaler
Arbeidsinnsats i timene
Skriftlige innleveringer
12
M-06/ K-06:
HVA DERE SKAL KUNNE:
HVA DERE SKAL GJØRE:
Uke Gjøres på skolen: Gjøres hjemme:
46 Tirsdag: Fri
Fredag: Prøve skjønnlitteratur
47 Tirsdag: Sammensatte tekster s.290-296
Fredag: Påvirkning gjennom språk, bilder og lyd
s.302-305
48 Tirsdag: Fagdag samisk
Fredag: Film
49 Tirsdag: Tegneserie s. 310-317
Fredag: Prøve Sammensatte tekster
Vurdering: Arbeidsinnsats i timene, evne til å lytte, muntlig deltagelse i timene.
LÆRESTOFF/KILDER:
NYE KONTEKST 8-10
NORSK II 9B Uke: 46-49
Tema:
13
Kroppsøving/ Lášmmohallan 9B Uke/vahkku: 46-49 Emne/
Fáddá:
M-06/ K-06: HVA DERE SKAL KUNNE:
- trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og
alternative rørsleaktivitetar
- praktisere fair play ved å bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar til å gjere andre gode -
Uke Gaskavahkku:
Lášmohallan
Duorastaga:
Vuojadeapmi
46
47
48
Fagdag Norsk
49
VURDERING/ ÁRVVOŠTALLAN:
Deltakelse, innsats, samarbeidsevne og mestring.
Oassálastin, áŋgirvuohta , ovttasbargu ja čehppodat.
14
VURDERINGSKRITERIER KROPPSØVING IDRETT OG DANS Kompetanse-
Mål Kompetanse-
nivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter
være med i et
bredt utvalg av
idretter
Høy Har høy grad av mestring i alle aktiviteter. Tar mye initiativ, hjelper andre og søker utfordringer, viser meget god samarbeidsevne, er selvstendig.
6 5
Middels Viser mestring i flere aktiviteter. Etterligner og tar til seg nye teknikker relativt raskt. Tar littinitiativ og samarbeider greit.
4 3
Lav Deltar i noen av aktivitetene. Kan utføre andre aktiviteter med aktiv støtte fra lærer ellermedelever.
2
utøve tekniske
og taktiske
ferdigheter i
utvalgte
lagidretter
Høy Teknikk: Behersker pasning, mottak, finter og skudd i skolens utvalgte lagidretter (f.eks fotball, basketball, håndball, innebandy og volleyball) svært godt. I volleyball gjelder dette fingerslag, baggerslag, serve, smash og blokk. Taktikk: forstår spillet svært godt og bruker regler og teknikk til å holde spillet i gang.Regler: Regler: kunne regler godt og følge dem i spill
6 5
Middels Teknikk: Behersker pasning, mottak, finter og skudd i noen av skolens utvalgte lagidretter (f.eks fotball, basketball, håndball, innebandy og volleyball) brukbart. I volleyball gjelder dette fingerslag, baggerslag og serve Taktikk: forstår en del av spillet og evner å bruke regler og teknikk til å bli med i spil. Regler: kjenner noen regler og følger dem stort sett i spill
4 3
Lav Teknikk: Klarer å treffe ballen og forsøker å delta i øvelsene. Taktikk: Forstår grunnprinsippet i spillet. Regler: Skjønner hovedreglene i spillet.
2
svømme på
magen og på
ryggen og dykke
Høy Kunne svømme 1000 meter uten stans med valgfri svømmeart (kan bruke flere svømmearter underveis) Bryst og crawl: kunne svømme bryst og crawl med høy teknisk ferdighet med pusteteknikk over 100m. Rygg: kunne svømme effektivt på ryggen
6 5
Middels Kunne svømme 500 meter uten stans med valgfri svømmeart (kan bruke flere svømmearter underveis) Bryst og crawl: kunne svømme bryst og crawl 25-50 med god teknikk Rygg: kunne svømme på ryggen med rimelig fremdrift
4 3
Lav Kan svømme 200 meter uten stans. Bryst og crawl: Kan svømme bryst.
2
FRILUFTSLIV Kompetanse-
Mål Kompetanse-
nivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter
praktisere ulike
former for
friluftsliv i ulike
naturmiljø
Høy Delta på turer i ulike naturmiljø (som f.eks vann, fjell, skog og strand) med hensiktsmessig bekledning og utstyr. Være aktiv i og ta initiativ til aktiviteter.
6 5
Middels Delta på turer i ulike naturmiljø (som f.eks vann, fjell, skog og strand) med hensiktsmessig bekledning og utstyr. Deltar i aktiviteter.
4 3
Lav Er med på tur. 2 AKTIVITET OG LIVSSTIL Kompetanse-
Mål Kompetanse-
nivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter
benytte ulike
treningsformer
med
utgangspunkt i
kjente
aktiviteter
Høy Ha meget god kunnskap om hvordan treningsformer kan forbedre fysisk aktivitet. Kunne benytte ulike treningsformer for å forbedre basisferdigheter som styrke, utholdenhet, spenst og koordinasjon. Kjenne til og kunne benytte prinsipper og eksempler for oppvarming og uttøyning.
6 5
Middels Ha noe kunnskap om hvordan treningsformer kan forbedre fysisk aktivitet. Kunne benytte noen av treningsformene for å forbedre basisferdigheter som styrke, utholdenhet, spenst og koordinasjon. Kjenne til og kunne benytte noen prinsipper og eksempler for oppvarming og uttøyning
4 3
Lav Kan vise enkle oppvarmingsøvelser og uttøyninger. Deltar i noen grad i egentrening.
2
15
NATURFAG 9. klasse Uke 46-49
Tema: Gárihuhttinávdnasat ja duhpát/ Rusmidler og tobakk
MAID GALGABEHTET MÁHTTIT/ HVA SKAL DERE KUNNE:
- Kjenne til lover og regler når det gjelder bruk av rusmidler og tobakk
- Fortelle om virkninger alkohol har på kroppen, sammenheng mellom
alkohol og ulykker
- Kjenne til skadevirkninger ved bruk av tobakk og rusmidler
Vahkku:
Uke:
Skuvllas bargat:
Gjøres på skolen:
Bargat vahkkus:
46 Dis: Friddja/ Fri
Gask: Bargat geahččalemiin/ Jobbe med prøven
47 Dis: Dokumentára/ Dokumentar
“Sannheten om stoff”
Gask: Dokumentára/ Dokumentar
“Sannheten om stoff”
48 Dis: Fágabeaivi sámegielas
Gask: Fágateaksta gárihuhttinávdnasiid birra/
Fagtekst om rusmidler
49 Dis: Bargat fágateavsttain/ Jobbe med fagteksten
Gask: Bargat fágateavsttain/ Jobbe med
fagteksten
ÁRVVOŠTALLAN/VURDERING:
- Innsats i timene, faglig muntlig deltagelse.
- Tilegnet forståelse av emnet
- Gjennomføring av forsøk og rapportskriving.
OAHPPOAVDNASAT/GÁLDOT /
LÆRESTOFF/KILDER:
Tellus 9, Utstyr på naturfagrommet
16
BIEBMU JA DEARVVAŠVUOHTA/
MAT OG HELSE 9B Uke 46-49
HUSK: FORKLE OG HODEPLAGG( hårstrikk, buffer el.)
MAID GALGABEHTET MÁHTTIT/ HVA SKAL DERE KUNNE: - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare hvilke næringsstoffer
matvarene inneholder. - Skape og prøve ut nye retter fra forskjelling råvarer, matlagingsmetoder og
matkulturer
- Sammenligne måltid man selv lager med kostrådene fra helsemyndighetene.
Uke Skuvllas bargat:
Gjøres på skolen:
Teori:
46
FRI
47
Duodji
48
Julekakebaking
49
Fagdag engelsk
17
DUODJI 9.klássa Vahkku 46-49
Temá: Niibi, sisteduoddji
FÁDDÁ/ EMNE: Garraduojis: Niibi
Dipmáduojis: Sisteduodji
M-06:
Oahppat duddjot atnubiergasiid árbevirolaš ja ođđaáigasaš ávdnasiiguin.
Bruke forskjellige materialer og teknikker/ Atnit iešguđetlágán ávdnasiid ja vugiid.
Garraduodji/Sløyd: Ráhkadit niibbi/ Lage kniv
Dipmá duojis /tekstil: Oahppat hábmet duoji / Lære å forme duodji
DÁN GALGGAT MÁHTTIT/ DETTE SKAL DU LÆRE:
Vahkku Garraduodji / Sløyd Dipmáduodji / Tekstil
46 Friddja
47 Válbmet dujiid
Gjøre ferdig salatbestikk
Álgit niibbiin
Joavku 1
Tevdnet ja vadjat málle /
Tegne og klippe ut mønster.
Goarrut gáfeseahka dehe sisteveaskku.
Joavku 2
48 M & H
49 Fagdag engelsk
ÁRVVOŠTALLAN / VURDERING:
Hámálaš vuođđu. Válmmas duodji.
Mot barggat diimmuin. Áŋgirvuohta, beroštupmi ja bohtosat.
Joavku 1 Joavku 2
Rávdná Gáren
Edvin
Sara Inga
Mia
Jonas
Anne Maggalene
Niklas
Sara Lea
Hilde
Sara Elin
Eskil
John
Nils Olavi
Sara Susannah
18
VALGFAGET:FYSISK AKTIVITET OG HELSE Uke: 34 -37
9.klasse
Kompetansemål; Kompetansemål;
Utveksle synspunkter om aktuelle råd og anbefalinger om kosthold
og fysisk aktivitet
Samtale om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, mestring og
bevegelsesglede
Delta i gruppeaktiviteter eller individuelle aktiviteter som
utfordrer både koordinative og fysiske ferdigheter
Gjøre sitt beste, samhandle og oppmuntre medelever
MAID BARGAT:
Vahk Bargat skuvllas: Ruovttus:
46 Bearj./fre.(16/11);
Mii leat skuvlagievkkanis/
Vi er på skolekjøkkenet.
NB! Muitte ahte don berret lihkadit
unnimusat 60 min. juohke beaivve. Daid
beivviid go dus ii leat lašmmohallan
skuvllas, berret fridjaáiggis hárjehallat.
Muitte maid borrat dearvvašlaš
biepmuid. Váhkkoloahpa gal lea lohpi
veaháš njálgaid borrat. 47 Bearj./fre.(23/11);
Fotball-turnering
Vi har 4 (eller 3 lag) som spiller
kamper på 8-9 minutter.
48 Bearj./fre. (30/11); Ii skuvla/
Ikke skole for elevene
NB! Husk at du bør ha minst 60
minutters fysisk aktivitet hver dag.
Spesielt de dagene du ikke har
kroppsøving på skolen, må du være
fysisk aktiv i fritiden.
Husk også å spis skikkelig mat. I helga
kan man spise litt godterier. 49
Bearj./fre.(7/12);
Utholdenhet og styrketrening.
Rulere på 3 eller 4 ulike
aktiviteter(ca.20 min på hver
aktivitet).
VALGFAGET:FYSISK AKTIVITET OG HELSE Uke: 46 -49
9.klasse. Vi er inne på Báktehárji.
19
Faget skal bidra til at
elevene utvikler økt
selvtillit og motivasjon ved
at de opplever mestring i
arbeid med meningsfylte
aktiviteter.
Formål med faget
Válljenfága: Matematihkka čiekŋudeapmi Vahkku 46-49
Tema: Tall og UngAbel
M-06:
MAID GALGABEHTET MÁHTTIT:
Undersøke og sammenligne ulike
algoritmer for regneoperasjoner og
presentere disse
MAID GALGABEHTET BARGAT:
Vahkku Bargat skuvllas
46 Ung Abel
47 Gruppearbeid
Subtraksjon og addisjon
med store tall, desimaltall og negative tall
48 Multiplikasjon og divisjon
med store tall, desimaltall og negative tall
49 Multiplikasjon og divisjon
med store tall, desimaltall og negative tall
20
Valgfaget design og redesign Vahkku/ Uke 46-49
Tema: Lokalt næringsliv, utvikle ett produkt
M-06:
MAID GALGABEHTET MÁHTTIT:
bruke arbeidstegning, materialskisser eller digitale verktøy og designe en eller flere
bruksgjenstander eller kunstprodukter
foreta bevisste valg av materialer og teknikker ut fra estetiske, funksjonelle, natur- og
miljømessige hensyn og mulighet for gjenbruk
beskrive ulike løsningsalternativer
bruke egnede teknikker, materialer og verktøy i produksjonen av en eller flere
bruksgjenstander eller kunstprodukt
utveksle synspunkter om verdien av design og redesign i et miljø- og
samfunnsperspektiv
MAID GALGABEHTET BARGAT:
Vahkku Bargat skuvllas
46 Utviklingen av ett produkt med utgangspunkt i egen idé.
Vurdere material til produktet
47 Utviklingen av ett produkt med utgangspunkt i egen idé.
Lage mønter
48 Utviklingen av ett produkt med utgangspunkt i egen idé.
49 Utviklingen av ett produkt med utgangspunkt i egen idé.