Fagbladet 2014 12 - HEL

Forsi

defo

to: W

erne

r Juv

ik

< S

EKSJ

ON

HEL

SE O

G S

OSI

AL

TEMA: Rus og jobb SIDE 10 Frigjør tid for helsepersonell SIDE 30

KLOKKERENT FRA RÅDHUSET

SIDE 44

www.fagbladet.no Nr. 12 - 2014 < For medlemmer i Fagforbundet

hel_01.indd 1 03.12.14 14.47

2 < Fagbladet 12/2014

INNHOLD

Tid til pasientenIngrid Torbjørnsen tar seg av tøyet på avdelingen. Sykepleierne på operasjons-avdelingen i Arendal får minst halvannen time mer hver dag til pasientene.

4 Fikk sparken og 250.000 i erstatning 10 TEMA: Rus og jobb 16 Vant ankesak om tjenestepensjon 18 Konkurranse på omsorg truer idealismen 20 PORTRETTET: Henning Holstad 27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Ringeren i rådhuset 50 Framfylkingen skyter knopper 52 75 år på de svakestes side 53 Ansatte til sak for å beholde jobben 54 Den lange ferden mot fred

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 40 FOKUS: Lokale akutteam redder liv 42 Seksjonslederen 57 Debatt 60 GJESTESKRIBENT: Hannah Wozene Kvam 62 Oss 64 Kryssord 66 ETTER JOBB: Strikkedilla

30

SnuoperasjonAnsatte ved Hobøl bo- og behandlingssenter mistrivdes på jobb, og sykefraværet var skyhøyt. Så fi kk de en tydelig leder som sammen med de ansatte er godt i gang med å få kontroll på kaoset.

36

Tverrfaglig heving av demensomsorgBærum kommune har knyttet til seg både høgskole og fagskole for å gjennomføre en unik videreutdanning i demensomsorg.

32

42

Foto

: Eva

Kyl

land

Akutteam som redder livProsjektet «Mens du venter på ambulansen» har hatt nærmere 500 oppdrag i 2014, og hundrevis av pasienter og pårørende har fått god hjelp, skriver fokusforfatter Tom Hanssen.

10

4

Tema

Kontrastfylt velgjørerFrp-eren har et frynsete rykte som forretningsmann, men blant storbyens utslåtte er han konge. Julaften åpner Henning Holstad døren til Alternativ jul for 46. gang.

Vant over kommunenChristian Brekke ble sagt opp på dagen og politianmeldt av arbeidsgiveren. Nå får han erstatning av Bærum kommune.

De færreste drikker på jobb, men én av fi re øl som lesker norske struper, drikkes i jobb-sammenheng. Vi har gått inn i gråsonene i norsk alkoholkultur.

DRIKKE-KULTUR

20

Foto

: Mon

ica

Lars

en

Foto

: Mon

ica

Lars

en

Foto

: Mon

ica

Lars

en

ISSN

080

9-92

51

hel_02.indd 2 03.12.14 14.58

Ansvarlig redaktør

Fagbladet 12/2014 < 3

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Medlemsblad for Fagforbundet

I forbindelse med høstens budsjettdebatter har det kommet bekymringsmeldinger fra mange kommuneansatte om kutt i lavter-skeltilbudet på rus- og psykiatrifeltet. Ikke minst er bekymringen stor i hovedstaden.

Tidligere i år ble beboere og ansatte ved Ila hybelhus informert om at hybelhuset skal nedlegges fra sommeren 2015. Dette kommunale tilbudet for rusavhengige i Oslo har i dag 38 korttidsplasser og 20 akuttplas-ser. Fagforbundet Helse, sosial og velferd har aksjonert mot nedleggelsen og krever at den utsettes så lenge et tilfredsstillende alternativ ikke er på plass.

Det kan være fl ere gode grunner til å legge ned hybelhuset, ifølge fagfolka. Blant annet at det er altfor stort, og at det ikke er hensiktsmessig å ha akuttplasser under samme tak som resten av botilbudet. Brukerne fortjener noe bedre.

Onde tunger vil imidlertid ha det til at nedleggelsen ikke skjer først og fremst for at de rusavhengige skal få det bedre, men fordi området rundt hybelhuset blir stadig mer

attraktivt for byens næringsinteresser. De siste årene er det bygd kjøpesenter og mange nye boliger i området, og en stilig restaurant har erstattet den brune kafeen Tranen i første etasje av hybelhuset. Beboerne på Ila hybelhus passer dårlig inn i dette bildet.

Uansett grunn, er det betimelig å spørre hvor de rusavhengige nå skal gjøre av seg. En del av dem havner kanskje på gata sammen med de altfor mange kronisk bostedsløse i hovedstaden. Det er en mangeartet gruppe av blant andre rusmisbrukere, psykisk syke og romaer. Felles for dem er at vi helst ikke vil ha dem i nærheten av oss.

Jeg må innrømme at jeg ikke er særlig begeistret over å fi nne madrasser og husgeråd under buskene i bakgården vår, og at jeg bidrar til at de uønskede gjestene må fl ytte på seg. Men jeg ser at forfl ytnin-gen ikke løser noen grunnleggende problemer.

Når kommunen legger ned sine tilbud på rusfeltet og samtidig reduserer de økono-miske tilskuddene til frivillige organisasjo-ner som forsøker å ta vare på sårbare grupper, er jeg redd for at hverdagen blir

enda tøffere for mange. Dommen over Ila hybelhus

faller idet Fagbladet går i trykken.

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Når det ikke fi ns rom i herberget

«Det er betimelig å spørre hvor de rusavhengige nå skal gjøre av seg.»

REDAKSJONEN AVSLUTTET: 3. desember 2014

fel_03.indd 3 04.12.14 11.06


FÅR 250.000 I ERSTATNINGVerden raste sammen da Christian Brekke fikk sparken og ble politi-anmeldt for grovt bedrageri av arbeidsgiveren sin. Nå har han vunnet en knusende seier over Bærum kommune i retten.Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: MONICA LARSEN

D et var innmari godt å bli trodd. De to siste årene har vært tøffe, forteller Christian Brekke.

Nylig kom dommen fra ankesaken i Borgar-ting lagmannsrett. Den tidligere lydteknikeren

ved kulturhuset i Bærum kan juble over full seier og er-statning på 250.000 kroner etter at han fikk avskjed på dagen for halvannet år siden.

– Kom som et sjokkBrekke var hjemme i foreldrepermisjon da varselet om avskjed dumpet ned i postkassa for snart to år siden.

– Det føltes som å bli tråkket på av en elefant da jeg leste brevet. Det var utrolig tungt, jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, forteller han.

Kommunen mente at Brekke hadde misbrukt sin stilling som lydmann ved kulturhuset til å oppnå personlige for-deler. Han hadde ved flere anledninger leid ut mikrofoner til kommunen fra sitt eget enkeltmannsforetak når leie-takerne av kulturhuset trengte ekstra mikrofoner.

– Utstyret leide jeg ut til langt under markedspris for å hjelpe leietakere av kulturhuset. De hadde fått beskjed av mine nærmeste ledere om å kontakte meg. Jeg var dessuten åpen om at fakturaene kom fra meg, forteller Brekke, som i en treårsperiode fakturerte kommunen for 50.000 kroner.

Ble politianmeldtÉn måned etter varselet, fikk han sparken på dagen. Se-nere på sommeren politianmeldte kommunen ham for grovt bedrageri, men saken ble henlagt allerede etter ei

uke. Politiet kunne ikke se at det hadde skjedd noe straff-bart. Likevel var det et hardt slag for Brekke og familien. Han kunne ikke ha anklagene hengende over seg.

– Jeg gikk ned ti kilo den sommeren; det var en stor påkjenning, forteller han.

Etter at han ble varslet om at han kom til å få sparken, tok Brekke kontakt med Fagforbundet i Bærum. De ba om et drøftingsmøte med kommunen, men kom ikke fram til en løsning. Etter nok et møte uten resultat, bestemte Brekke og advokaten fra Fagforbundet seg for å stevne Bærum kommune for retten.

Asker og Bærum tingrett kom i januar i år fram til at avskjedigelsen av Brekke ikke var gyldig som avskjed, men gyldig som oppsigelse. Det vil si at Brekke ikke kunne sparkes på dagen. Kommunen ble også dømt til å betale lydteknikeren 55.000 kroner.

Full seier i ankesakenChristian Brekke følte seg ikke helt renvasket, så han valgte å anke dommen.

– Jeg er utrolig stolt over at jeg har tatt denne kampen, sier han i dag.

I tillegg til erstatningen, ble oppsigelsen kjent ugyldig av Borgarting lagmannsrett. Bærum kommune må dessu-ten betale saksomkostninger på nesten 300.000 kroner. Lagmannsretten fastslår at Brekke i liten grad kan klan-dres for det som har skjedd.

– Det har vært ei så tøff tid at jeg er ikke sikker på om det var verdt de 250.000 kronene jeg får i erstatning. Men det var en prinsipielt viktig sak, sier Brekke.

TØFFE ÅR: – Det har vært veldig tøft, men jeg er veldig stolt over at jeg tok kampen, sier Christian Brekke.

Christianfikk

sparken

fel_4_5.indd 4 04.12.14 11.05


Takker FagforbundetDe to siste årene har vært et lite mareritt for 34-åringen fra Sandvika. Støtten fra tillitsvalgte i Fagforbundet Bærum og fra forbundets advokater har vært helt av-gjørende for å holde ut.

– Jeg vet ikke hvordan jeg skal få takket Fagforbundet nok. Ikke bare har jeg fått hjelp juridisk, de har også holdt meg oppe psykisk, sier Brekke.

Nå håper han seieren i lagmannsretten kan vise andre som havner i trøbbel at det lønner seg å være fagorgani-sert.

– Det hadde vært veldig vanskelig å ta kampen alene, mener han.

Det føltes som å bli tråkket på av en elefant da jeg leste brevet.

Christian Brekke

– Lå andre ting bakBrekke tror det lå helt andre grunner bak avskjedigelsen enn det Bærum kommune anklaget ham for. I de tre årene før han ble avskjediget, var Brekke fungerende tillitsvalgt.

– Jeg kjempet for en bedre arbeidstidsordning, noe som ikke var lett. Jeg merket at jeg ble holdt under oppsyn, sier Brekke.

Fagforbundet Bærum tok saken da de mente at kom-munen ikke hadde noen saklig grunn til å gi Brekke sparken.

– Begrunnelsen var etter vår mening helt uforståelig, og vi fikk raskt mistanke om at hans aktive rolle som tillitsvalgt kunne være den bakenforliggende årsaken. Dette hevdet vi også overfor kommunen i et av drøftings-møtene, sier Bjørn Johnsen.

– Jeg håper det er en lærepenge for kommunen at de ikke kan kjøpe seg fri fra ansatte som prøver å bedre arbeidsforholdene, sier Brekke, som har fått seg en ny jobb der han trives godt.

Kommunen anker ikkeKommunalsjef for kultur i Bærum kommune, Berit Inger Øen, skriver i en e-post at kommunen reiste avskjedigel-sessak på grunn av sammenblanding av roller som ar-beidstaker og selvstendig næringsdrivende.

– I tingretten ble saken omgjort fra avskjedigelse til oppsigelse. Lagmannsretten kom til et annet resultat. Det tar vi til etterretning, skriver Øen.

Når det gjelder Brekke og Fagforbundets mistanke om at det var hans rolle som tillitsvalgt som førte til av-skjeden, skriver Øen:

– Jeg vil presisere at avskjedigelsessaken ble reist på grunn av sammenblanding av roller som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende.

fel_4_5.indd 5 04.12.14 11.05


AKTUELT

526 årsverk kan forsvinneFra 2016 kan de kommunale konto-rene som driver med skatteinnkreving bli borte. Regjeringen bestilte en rapport fra Skatte direktoratet, der oppdraget var å se på hvordan kommunenes skatteoppkreverfunk-sjon kunne overføres til Skatteetaten.

Konklusjonen er at 526 årsverk vil forsvinne og at antall skatteoppkrevings-kontor reduseres fra 288 til 27.

Flere tusen fattige barn i NorgeI november fylte FNs barnekonvensjon 25 år. Samtidig lever fl ere tusen barn i styrtrike Norge i en hverdag uten nok penger til et fullverdig liv.

– Det er et åpenbart brudd på barns rettigheter når familien ikke har penger nok til at barnet får utnytte sitt fulle potensial, sier juridisk rådgiver i Unicef, Ivar Stokkereit.

Like før FNs barnekonvensjon fylte 25 år, ga Unicef ut en rapport om barn i fattige familier i Norge. Bak tallene om utvikling i lavinn-tektsfamilier og beregninger av fattigdom framkom helt konkret:

17.500 barn i Norge har ikke

økonomisk mulighet til å utvikle seg på en best mulig måte. • 4600 barn har kun ett par sko.• 3670 barn har ikke ett eneste

nytt klesplagg.Det er vanskelig å defi nere fattige

familier i Norge. Ulike rapporter fastslår alt fra at antallet øker til at det halveres. Rapporten fra Unicef konkluderer med at Norge er blant de beste i klassen, og at antall barn i fattige familier er halvert i perio-den 2008 til 2012.

– Det er helt åpenbart at mange tiltak har fungert. Det vi må spørre oss om, er hvorfor tiltakene ikke har nådd alle de fattige barnefami-liene, sier Ivar Stokkereid. OT

FATTIGDOM: 193 land har under-skrevet FNs barnekonvensjon, men mye gjenstår for å oppfylle konvensjonen, også i Norge.

Det er ikke hver dag at Kripos vil ha de tillitsvalgte i LO med på laget. Nå gjelder det noe så viktig som arbeidslivskriminalitet, og utsagnet kom i forbindelse med at Kripos med fl ere har lagt fram en rapport om utviklingen i det norske arbeidsmarkedet.

Rapporten sier tydelig at de tillitsvalgte på hver enkelt arbeidsplass er viktige for å slå tilbake mot den trusselen som arbeidsmarkedskriminalitet er. Kripos foreslår å etablere en ny, felles arena hvor arbeidstakerorganisasjonene er med. Det er en invitasjon vi må gripe med begge hendene.

Det er en anerkjennelse av det grundige arbeidet LO har gjort på dette området. Samtidig må vi plassere hovedansvaret der det hører hjemme,

hos regjeringa ved Justisdepartementet og Politidirektoratet.

Arbeidslivskriminalitet er et stort samfunnsproblem, og det er enighet både tverrpolitisk og blant partene i arbeidslivet om at det må bekjempes. Problemet har bare blitt større og større de siste årene, til tross for mange og gode tiltak mot sosial dumping som ble vedtatt

av den rødgrønne regjeringa. Selv om NHO og LO står sammen og ønsker en felles front mot arbeidsmarkedskriminalitet, er vi ikke helt enige om hvilke tiltak som vil fungere best.

I forkant av et toppmøte mellom partene i arbeidslivet

og regjeringen tidligere i høst, hadde LO lansert sju tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. LO peker blant annet på betydningen av at arbeidsgivernes mulighet til å ansette folk midlertidig ikke liberaliseres. Dessuten legges det vekt på det offentliges rolle for å sikre et seriøst arbeids- og næringsliv.

Det siste er viktig. I kommunene er det også et press for å ansette utenlandsk arbeidskraft, ikke som fast ansatte, men gjennom ulike former for arbeidskraftutleie med svært diffuse og ganske hemmelige avtaler om lønnsforhold og andre betingelser. Vi ser det for eksempel i helse- og omsorgssektoren og til renholds- og renovasjonsoppgaver. Vi i Fagforbundet må passe på og varsle dersom kommunene planlegger «nye måter å drive kommunale velferdstjenester på». Ofte er det snakk om sosial dumping.

Med Kripos mot arbeidslivskriminalitet

Mette Nord, forbundsleder

colo

urbo

x.co

m

fel_06_07.indd 6 04.12.14 11.05


Au pair-senteret reddetRegjeringen ville legge ned infor-masjonssenteret for au pairer, men senteret ble reddet i budsjettforhand-lingene.

Forslaget kom to år etter at sente-ret åpnet dørene. Her har de rundt 3000 au pairene i Norge og deres vertsfamilier hatt mulighet til å skaffe seg informasjon. Senteret drives av Fagforbundet og Norsk Folkehjelp.

Ap dobbelt så stort som HøyreArbeiderpartiet får 41 prosents opp-slutning på Vårt Lands partibarome-ter for november.

Ap går fram med 3,4 prosentpoeng på denne målingen og er alene større enn regjeringen og støttepartiene til sammen.

Høyre faller med 2,5 prosentpoeng til en oppslutning på 22,2 prosent, mens regjeringskollega Frp går til-bake med 1,9 prosentpoeng til 11,3 prosents oppslutning – 5 prosent mindre enn ved valget i fjor.

var medlemmer

i Fagforbundet 2. desember.

Det er 6746 fl ere enn

på samme tid i fjor.

341.911

120 blir sagt opp i HaldenFagforbundet varsler rettssaker etter at 120 ansatte i helsesektoren i Halden kommune har fått oppsigelsesbrev i posten.

– Det er snakk om deloppsigelser. De fl este er tilbudt en ren helgestilling, forteller hovedtillits-valgt Kirsti Rørmyr i Fagforbundet Halden.

Hun har vært i kontakt med fortvilte og frustrerte medlemmer som har fått oppsigelsen i posten. Til sammen 120 blir oppsagt fra 1. mars neste år. Ifølge Rørmyr er folk sinte og lei seg.

Vil gå rettens veiFagforbundet varsler at de vil kreve forhandlin-ger etter arbeidsmiljølovens bestemmelser.

– Vi oppfordrer medlemmene til å prøve oppsigelsene for retten. Da vil vi i mellomtiden kreve at de får stå i stillingen til det foreligger en rettskraftig dom, sier Rørmyr.

Hun mener de ansatte har en god sak, blant annet fordi kommunens lønnsbudsjett i helse-sektoren har økt i løpet av året.

– Det blir fl ere midlertidig ansatte, men hoved-regelen i Norge er faste ansettelser, sier Rørmyr.

– Det er feil at lønnsutgiftene har økt, og det har vi informert arbeidstakerorganisasjonene om, parerer personalsjef Torill Bjerkeli i Halden kommune.

Hun sier at grunnen til at de som er oppsagt

er blitt tilbudt en helgestilling, skyldes at disse vaktene er vanskelig å erstatte.

– Jeg har full forståelse for at folk er frustrerte, men vi har ikke lønnsevne til noe annet, sier personalsjefen.

– Manglende grunnbemanningKirsti Rørmyr mener det ikke fi ns logikk bak oppsigelsene. Bare i hjemmesykepleien ble det jobbet 734 ekstravakter fra 1. september til 19. oktober, ifølge Fagforbundet i Halden, som har hentet tallene fra kommunens register.

– Det utgjør 21 årsverk. Det forteller meg at vi har en manglende grunnbemanning. Der-med kan jeg ikke se at oppsigelsene er skikkelig begrunnet.

– Jeg har ikke sett disse tallene, sier perso-nalsjefen om Rørmyrs uttalelser, og legger til at Halden kommune har den grunnbemanningen den har råd til.

– Vi kan kanskje ikke gi det lille ekstra som vi gjorde tidligere, men vi mener bemanningen er god nok til å levere forsvarlige tjenester, sier Torill Bjerkeli.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

Foto

: Sis

sel M

. Ras

mus

sen

OPPSAGT: Fagforbundet Halden oppfordrer 120 helseansatte til å gå til rettssak mot kommunen fordi de blir oppsagt fra 1. mars neste år.

Foto

: Kar

i-Sofi

e J

enss

en

fel_06_07.indd 7 04.12.14 11.05


AKTUELT

Likestilling i reversRegjeringens forslag til endringer i arbeidslivspolitikken setter likestillin-gen i revers, mener likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik (bildet). Hun trekker spesielt fram forslagene om å øke grensen for daglig arbeidstid, overtid og mer arbeid på søn- og helligdager. Utvidet bruk av midlertidige ansettelser og fl ere unntaksbestemmelsene i fedrekvoten er også et angrep på familien, mener hun.

I 2013 var 70.000 nordmenn mellom 15 og 29 år verken i jobb eller utdanning. Det tilsvarer sju prosent av alle i denne alders-gruppa, ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Ande-len har økt med ett prosent-poeng siden 2006.

Langtidsledige, unge med alvorlige helseproblemer, hjemmearbeidende og personer som har valgt å ta et friår i utdanningsløpet er blant de 70.000.

I Europa er det bare Nederland som har like lav andel (NEETs) som Norge. I Sverige, Sveits og Danmark var andelen 8 prosent, mens andelen i Hellas, Italia og Spania var mellom 20 og 30 prosent.

SITATER FRA NETT

LOfavør blir bedre

De som har vært utsatt for et såkalt ID-tyveri, der en svindler bruker din identitet til å kjøpe varer og tjenester og du sitter igjen med regningen, vet at dette kan være vanskelig å nøste opp i. Etter nyttår kan du nå få juridisk hjelp til å ordne opp, og utgiftene dekket gjennom forsikringen din. Kollektiv hjem gjelder alt du eier, inkludert din identitet.

Egenandelen på 3000 kroner faller også bort hvis fl ere i husstanden har LOfavør Kollektiv hjem.

Andre forbedringer er at dekningen etter sykkeltyveri har fått en øvre grense på 30.000

kroner, mot tidligere 25.000. Det samme gjelder tyveri av løsøre fra bil og gjenstander fra balkong eller terrasse.

Du kan holde deg oppdatert på forsikringsvil-kårene på nettsiden lofavor.no. Der kan du også registrere deg og laste ned en app som gjør at du kan ha vilkårene på telefonen.

Det er også gjort en mindre endring når det gjelder Fagforbundets Stønadskasse, en forsikring som gir de etterlatte etter et medlem et engangsbeløp på 17.674 kroner ved dødsfall som en økonomisk førstehjelp.

Endringen gjelder utbetalingsrekkefølgen: Fjerde punkt i rekken nå er «dødsbo» i stedet for «øvrige arvinger». De tre første, ektefelle/samboer, livsarvinger og testamentarvinger, står uendret. Også dette gjelder fra 1. januar.

PF

Fra nyttår gjelder innboforsikringen i LOfavør, kollektiv hjem, også identitetstyverier.

70.000 unge uten jobb eller utdanning

Forslag til jule-gave til «den som har alt»: ingenting. Karen Golmen, pragmatisk idealist og blogger

Det som mangler i Nav-systemet, er penger, ikke pisk. Karin Andersen, stortingsrepresentant for SV

Ja, det var steiner igjen da steinalderen var ferdig. Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre

Foto

: Sis

sel M

. Ras

mus

sen

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

HJELP Å FÅ: Gode råd og bistand blir ikke så dyrt når du har rådgivning og hjelp etter ID-tyveri inkludert i forsikringen din.

fel_08.indd 8 04.12.14 11.04


Stor aktivitet i FagforbundsukaGjennom hele den første adventsuka har Fagforbundets tillitsvalgte over hele landet besøkt arbeidsplasser og medlem-mer og arrangert konferanser, drømmedager og seminarer.

Flere steder har det også vært julebord og andre typer samlinger med mye hygge og god stemning for pensjonistmedlemmer.

Siden det var første uka i advent, har tillits-valgte fl ere steder reist rundt og delt ut advents-lysestaker på arbeidsplassene. Og en vaffel eller

tre til medlemmer på tidligvakt eller seinvakt slår sjelden feil.

Noen steder slo fl ere foreninger seg sammen om større arrangementer, blant annet i Glåm-dalsregionen. Der fi kk rundt 180 medlemmer både faglig og menneskelig påfyll fra Eli Rygg i den nyoppussede rådhuskinoen på Flisa i Åsnes. I tillegg var det anledning til å være sosiale og treffe kolleger utenom jobb over en kaffekopp og et kringlestykke.

Medlemmer og tillitsvalgte sendte inn bilder til Fagbladets nettside fra ulike arrangementer. De kan du se på fagbladet.no. PF

GOD STEMNING: Sju fagforeninger hadde slått seg sammen om et felles arrangement på Flisa i Fagforbundsuka, og stemningen var upåklagelig.

Vold mot kvinner koster fem milliarderVold mot kvinner koster samfun-net mellom 4,5 og 6 milliarder kroner. Dette er kostnader knyttet til blant annet rettsvesen, krisesenter og barnevern. I tillegg kommer kostnadene for hver enkelt kvinne som blir rammet.

Likevel har arbeidet mot volden lav status. Og fortsatt er det ikke pensum på politiskolen.

Streiket for innsynTil sammen 296 Handel og Kontor-medlemmer i fagbevegelsen streiket i 12 dager i slutten av november før Arbeiderbevegelsens arbeidsgiver-forening gikk med på hovedkravet om å gi innsyn i de ansattes lønni forbundene. 73 av HK-medlemmene i Fagforbundet var blant de streikende.

Digitale og nyska-pende kommunerEnkelte liker å spre myten om at det offentlige er bakpå, sidrumpa og ineffektive. Men skjeler vi til den raskest voksende teknologien i dag, informasjonstekno-logien, stemmer bildet dårlig.

Norske kommuner har de siste årene blitt svært avanserte brukere av digitale hjelpemidler. Ikke bare er de allround-ere og bruker digital teknologi på mange ulike felter. De er også nyska-pende og utvikler eller tilpasser et utall av tjenester, rutiner og informasjons-kanaler, til beste for innbyggerne og de ansatte i kommunen.

Les mer om dette i temaheftet Digi-tale kommuner, som kan bestilles på fagforbundet.no.

Store kommuner kan ta over oppgaver fra stat og fylke, hevder ekspertutvalg. Fagforbundet frykter økt privatisering.

– Den største trusselen mot effektiv ressurs-bruk i kommunene og helhetlige tjenester til innbyggerne, er ikke at kommunene er for små, men at private selskaper tar over stadig fl ere kommunale oppgaver, sier nestleder Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundet.

Utvalgets leder Signy Vabo overleverte

sluttrapporten til kommunal- og moderniserings-minister Jan Tore Sanner, som skal bruke rapporten i arbeidet med kommunereformen.

Ekspertutvalget mener at større kommuner vil gi bedre tjenester, større politisk kontroll og mindre statlig detaljstyring.

– Rapporten viser at større kommuner kan få fl ere oppgaver og mer ansvar. I tillegg vil det gi kommunene bedre mulighet til å skape de lokalsamfunnene de ønsker, sier Jan Tore Sanner.

Eksperter anbefaler store kommuner og fl ere oppgaver

informasjonstekno-

Foto

: Per

Fla

ksta

d

fel_09.indd 9 04.12.14 11.04


JOBB + ALKOHOL=SANT

De fl este av oss syns at jobb og alkohol ikke hører sammen. Men én av fi re øl som lesker norske struper, drikkes i tilknytning til jobb.

TEMA: RUS OG JOBB

fel_10_14.indd 10 04.12.14 11.03


ALKOHOL OG JOBB• En av ti arbeidstakere har et

risikofylt alkoholforbruk.• I fi re av fem norske bedrifter

drikkes det alkohol i forbindelse med sosiale aktiviteter.

• Nesten en fi redel av all alkohol som drikkes i Norge, drikkes i tilknytning til jobb: julebord, sommerfest, lønningspils, kick-off, kurs, reiser.

• En av fi re arbeidstakere syns det drikkes for mye i jobb-sammenheng.

fel_10_14.indd 11 04.12.14 11.04


milene er brede, latteren sitter løst, og stemningen er god rundt langbordet på Kulturhuset i Oslo sentrum. Det er fredag og lønningsdag, arbeids-uka er over, og gode kolleger fra Statens vegve-sen nyter ettermiddagen og det som for de fl este

av dem føles som en velfortjent lønningspils.– Det er sosialt og hyggelig å gå ut med kolleger en gang

i måneden, sier Lise-Lotte Holm Bjarnadottir, og det nikkes i unison enighet rundt bordet.

Lønningspils med tradisjonerLønningspilsen er godt forankret i store deler av norsk arbeidsliv. Mange gleder seg til en avslappet ettermiddag med gode kollegaer, men forskningen viser at en slik alkoholkultur også kan forsterke problemene for dem som sliter med alkoholen.

På den andre siden underslår ikke forskerne alkoholens gleder. Slik førsteamanuensis Hildegunn Sagvaag fra Universitetet i Stavanger uttrykte det i forbindelse med lansering av boka «Alkohol + arbeidsliv = sant?»:

– Alkoholen har også positive sider. Om bruken er moderat og fornuftig, kan den bidra til at vi bygger gode kollegiale relasjoner.

Ikke drikkepressFor gjengen rundt langbordet på Youngstorget er det bare smørsida som råder. En etter en, uansett hva de har i glassene, sier det samme: Her er det absolutt ikke noe drikkepress. Og dessuten er ikke dette lønningspils, pre-siserer de. Det er lønningstreff. Ordbruken er viktig; den signaliserer at dette er for absolutt alle.

Ingunn Hillestad har valgt vann i glasset denne gangen.– Er det noen som spør hvorfor du drikker vann?– Nei, det har jeg aldri opplevd. Det er absolutt ikke

noe drikkepress her.

Pekefi ngrene er borteAndre ser bare moralske pekefi ngre når det er snakk om å takke nei til alkohol. Dette har ikke minst de som driver Akan-arbeid på arbeidsplassene fått erfare. Men pekefi n-geren har ingen plass i Akan-arbeidet, understreker en entusiastisk gjeng rundt møtebordet på rådhuset i Fauske.

Her er kommunens Akan-utvalg samlet, og pågangsmotet og gløden for arbeidet har fått et kraftig løft det siste året:

– Vi var gode på enkeltsaker, men systemet for det hele manglet. Nå har vi endret fokus fra reparasjon til forebyg-ging, sier personalsjef Ingrid Alterskjær.

Fra å ha hatt en litt tilbaketrukket rolle, går Akan-ut-valget nå aktivt ut. Før jula ringes inn, skal hver eneste arbeidsplass i kommunen ha hatt besøk av «sin» Akan-representant på personalmøte i enheten.

– Vi skal ikke være festbrems eller bruke pekefi ngeren, men hjelpe folk til å tenke selv, sier Irene Lund Rothe, som blant annet har barnehagene som ansvarsområde.

Egne fi lmerTre egenproduserte fi lmsnutter har også bidratt til å løfte Akan-arbeidet opp fra traurige og gamle arbeidsmåter:

– Om vi bare kommer med de gamle retningslinjene, så blir det bla bla. Nå har vi fi lmene og nye plakater, og det er mye lettere å prate og å få diskusjonene i gang, sier Irene Lund Rothe.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: MONICA LARSEN

TEMA: RUS OG JOBB

NÅR DET DRIKKES BLANT KOLLEGERMange opplever den jobbrela-terte norske alkoholkulturen som vanskelig. Følelsen av drikkepress fører til at mange unnlater å delta på sosiale arrangementer på jobben. Her er noen kjøreregler:• Ikke spør hva andre

drikker, eventuelt hvorfor de ikke drikker. Gi heller en kompliment.

• Dans mye!• Hvis det leveres ut bonger;

ikke gjør kollegaen en bjørnetjeneste å gi bort bonger du ikke bruker.

• Gi deg i tide!• Har du en konfl ikt på jobben,

så ikke ta den opp i lystig lag.

• Bruk alkovett, tenk deg om på forhånd hvor mye du vil drikke.

KOLLEGASAMHOLD: Å møte kolleger i uformelle sammen-henger styrker båndene på tvers av avdelingene, mener Vegvesen-ansatte Niklas Eriksson, (til venstre) Henriette Utklev og Michelle Andersson.

fel_10_14.indd 12 04.12.14 11.04


Mannen bak filmene, musikklærer Ørjan Olsen, legger spøkefullt til:

– Folk tenker ikke lenger at Akan-arbeidet handler om totalavhold. Alle vet jo at jeg liker å ta meg en øl.

De eldste uteblirÅpent for alle og frivillig er nøkkelord for lønningstreffet for kollegene fra Statens vegvesen. En fast kjerne sørger for plakater ved kaffemaskinene, og for at én ansatt får spesialbehandling:

– Vi henger alltid opp plakat på kontordøra til Øivind!Øivind Luke påberoper seg å inneha en uslåelig rekord.– Jeg har vært med i 28 år, smiler Luke, som fyller 60

år om ei uke, og dermed er en generasjon eldre enn de aller fleste rundt bordet.

– Problemet er at mine egne jevnaldrende er blitt så satte, sier han med et skjelmsk smil. – Men egentlig tror jeg ikke det er alderen i seg selv som er problemet, men mer at folk er sjenerte, at de ikke føler at de kjenner folk.

– Det er hyggelig å treffes på en uformell måte, og vi diskuterer også mye fag når vi sitter her. I dag har for eksempel mange vært på en stor plankonferanse, så vi har diskutert den rundt bordet her. Ellers er det mange aktuelle temaer som luftes. Statsbudsjettet og budsjettfor-handlingene er selvsagt noe vi som jobber i Vegvesenet er opptatt av.

– Vi har mange gode diskusjoner på jobben også, men det er mer spøkefullt og avslappet her, sier Øivind Luke.

På tvers av kulturerAt alkohol står på bordet i mange jobbrelaterte situasjo-ner, fører til at mange takker nei til å delta. For mange bunner dette i kulturelle eller religiøse holdninger som gjør det vanskelig å omgås berusede kolleger.

I andre tilfeller kan den uformelle og avslappede stem-ningen over en øl bidra til å styrke båndene på tvers av andre skillelinjer. Vegvesen-ansatte Sabrina Bayer har for lengst merket seg at nordmenns drikkekultur skiller seg fra den tyske som hun kommer fra.

– I Tyskland er det ikke så vanlig at folk drikker seg fulle, men tyskere drikker til gjengjeld oftere enn nord-

«Før hadde vi lønningspils (én gang i måneden), så kom fredagspilsen (én gang i uka), nå heter det «after work» (hvilken dag som helst).»

Fra boka Manda’ morra rus

GENERASJONSKLØFT? – Mine jevnaldrende er blitt så satte, spøker Øivind Luke (60). Selv prioriterer han hyggelig samvær og gode diskusjoner med yngre kolleger når det er lønningsdag.

fel_10_14.indd 13 04.12.14 11.04


menn. Vi går oftere ut etter jobb, men da også for å spise, ikke bare drikke som her i Norge, sier hun.

Kollega Tamara Lakic, som opprinnelig kommer fra Serbia, er hjertens enig:

– For meg er lønningstreffene en fi n måte å bli kjent med nordmenn på, og en mulighet til å praktisere norsk på en annen måte enn i fagsjargongen vi bruker oss imel-lom på jobben.

Gråsoner i arbeidslivetDessverre opplever ikke alle lønningstreffet eller julebor-det like uproblematisk som kollegene rundt bordet på Kulturhuset. Arbeidsrelaterte gråsoner der det drikkes alkohol blir stadig fl ere.

«Før hadde vi lønningspils (én gang i måneden), så kom fredagspilsen (én gang i uka), nå heter det «after work» (hvilken dag som helst). (...) Arbeidsliv og alkohol hører sammen. Norsk arbeidsliv har en ruskultur,» skriver for-fatterne av boka Manda’ morra rus.

Men hvilket ansvar har arbeidsplassene for å øke be-visstheten om alkoholbruk i jobbsammenheng? Og tar de dette ansvaret?

Nei, ifølge forfatterne er det bare unntaksvis at norske ledere og ansatte sammen har defi nert hva som er kon-struktive nivåer av alkoholbruk, og at det fi ns et arbeids-reglement som også omhandler alkohol i arbeidsrelaterte gråsoner.

Og selv om det fi ns et reglement, legges det ofte i skuf-fen så snart det er vedtatt. Men ikke i Fauske.

– Dere må ha gjort noe riktig for å få opp entusiasmen og engasjementet i Akan-arbeidet. Hva har dere gjort?

– Da vi var nyvalgt høsten 2013, dro vi samlet til Oslo på tre dagers Akan-kurs. Ved å dra sammen, fi kk vi rele-vant og samme kunnskap, vi fi kk gode råd, og ikke minst: Vi fi kk røsket opp i egne holdninger og økt bevissthet om jobben vi må gjøre, sier Ingrid Alterskjær, og får støtte av alle i Akan-utvalget. Og med denne erfaringen i bånn er det ikke tvil om hva andre arbeidsplasser som vil komme på offensiven i Akan-arbeidet bør gjøre:

– Start der vi startet, med å skape felles forståelse ved felles opplæring.

TEMA: RUS OG JOBB

Akan• Arbeidslivets

kompe tansesenter for rus- og avhengig-hetsproblematikk.

• Skal forebygge rus- og avhengig-hetsproblemer.

• Skal bidra til at ansatte med rus- og pengespillproblemer får tilbud om hjelp.

• Skal gjøre ledere i stand til tidlig å gripe fatt i, og ansatte til tidlig å ta opp, risikofylt rusmiddel-bruk og spilleatferd.

ALKOHOL OG SYKEFRAVÆR• En av ti arbeidstakere sier de har vært borte fra jobben

«dagen derpå».• 20 prosent av korttidsfraværet (maks 3 dager) og 40

prosent av éndagsfraværet har sammenheng med drikking. • Dette sykefraværet gir et tap for norsk arbeidsliv på ca. 15

milliarder kroner hvert år.

INGEN FESTBREMS: – Vi skal ikke være festbrems eller bruke pekefi ngeren, men hjelpe folk til å tenke selv, sier medlem-mene i Fauske kommunes Akan-utvalg. De har fl yttet fokus fra reparasjon til forebygging.

Foto

: Sid

sel H

jelm

e

fel_10_14.indd 14 04.12.14 11.04

Smart å samle

Dine gode forsikringer har

blitt bedre. Forbundene har valgt oss som en av sine samarbeidspartnere

og du kan blant annet nyte godt av gode forsikringer. Nå har disse forsikringene blitt enda bedre.

Les mer på lofavor.no/forsikring

Ved å samle forsikringene dine hos SpareBank 1 kan du få inntil 25% rabatt

som helkunde. Det er både smart, tidse� ektivt og enkelt.

SpareBank 1 er leverandør av forsikringer i LOfavør

fel_15.indd 15 04.12.14 11.03


K ort fortalt dreier det seg om ansatte i Vestvågøy kommune i Lofoten som på 1970-tallet reser-verte seg mot å bli trukket to prosent av lønna til pensjonskassa og bli innmeldt i kommunens

tjenestepensjonsordning. Arbeidsretten slo i mars 2011 fast at kommunen ikke

hadde anledning til å la ansatte reservere seg, og tre med-lemmer av Fagforbundet fi kk dermed et høyere pensjons-grunnlag, og de skulle ha både høyere pensjon og etter-betalt pensjon fra fl ere år tilbake.

Vant i tingrettenMen saken stoppet ikke der. Kommunenes interesseor-ganisasjon KS og Vestvågøy kommune ba Arbeidsretten gjenåpne denne saken og en tidligere sak fra Nissedal med mange likhetstrekk. De mente det var funnet ny do-kumentasjon som sannsynlig villa ha ført til et annet re-sultat.

Fagforbundet og LO motsatte seg dette, og Arbeidsret-ten besluttet ved en kjennelse at saken ikke skulle gjen-åpnes.

Deretter ble Fagforbundets medlemmer og kommunen uenige om Vestvågøy kunne foreta en motregning for pensjonsinnskuddet på to prosent som skulle vært betalt inn i pensjonsordningen. Så uenige ble de at saken havnet i tingretten. Der krevde Fagforbundet og LO at dommen fra arbeidsretten også skulle gjøres gjeldene for sju andre ansatte og tidligere ansatte i Vestvågøy.

De ti medlemmene vant saken i tingretten i februar i år. Kjennelsen slår fast at alle har krav på tjenestepensjon og etterbetaling som om de hadde vært innmeldt i 1977 da tjenestepensjon ble innført i kommunen, og at Vestvågøy ikke kan motregne manglende innbetalt pensjonsinn-skudd.

Denne dommen ble i sin helhet anket inn for lagmanns-retten, som nå har behandlet anken.

Ny seier i lagmannsrettenI lagmannsretten mente Vestvågøy kommune at Arbeidsrettens dom fra mars 2011 ikke er rettskraftig for de siste sju medlemmene av Fagfor-bundet. Hvis medlemmene likevel skulle få medhold, mente kommu-nen at de sju er rettslig forpliktet til å betale to prosent pensjonsinnskudd, eller at de blir erstatningspliktige si-den de har begått et tariffbrudd ved å reservere seg mot tjenestepensjonsord-ningen.

Lagmannsretten kom imidlertid til

Tekst: PER FLAKSTAD

Vant ankesak om tjenestepensjon

betale to prosent pensjonsinnskudd, eller at de blir erstatningspliktige si-den de har begått et tariffbrudd ved å reservere seg mot tjenestepensjonsord-

Lagmannsretten kom imidlertid til

Striden om tjenestepensjon for kommuneansatte som i sin tid reserverte seg, har gått fl ere runder i rettssystemet. Nå har Fagforbundets medlemmer vunnet fram også i lagmannsretten.

Faksimile fra Fagbladet nr. 4/2011

fel_16_17.indd 16 04.12.14 11.03


samme resultat som tingretten, og ga dermed Fagfor-bundets medlemmer medhold.

Kommunen er forpliktet til å etterbetale pensjon med samme begrunnelse som Arbeidsretten og tingretten.

Når det gjelder motkravet om at de ansatte må tilba-kebetale pensjonsinnskuddet på to prosent, alternativt betale erstatning for tariffbrudd, mener lagmannsretten at hovedansvaret for tariffbruddet og manglende beta-ling av pensjonsinnskudd må legges på kommunen. Det var den som burde hatt kjennskap til regelverket og som skulle forstått at det ikke var anledning til å la ansatte reservere seg.

Kommunen har heller ikke sannsynliggjort at den er påført økonomisk tap på grunn av manglende innbe-taling fra de ansatte. Derfor mener lagmannsretten at det er urimelig å kreve de ansatte for pensjonsinnskudd så lenge etterpå.

Vant ankesak om tjenestepensjon

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

Når du vil lære

Kurs• Grunnleggende turnuskurs• Ansettelse og oppsigelse i kommunal sektor• De evnerike elevene - elever med høyt potensial• HMS grunnopplæring 40 timer for kirken• Fremtidens arkiv og dokumentsenter• Saksbehandling og forvaltningsrett - 2 dager

Konferanser• Helsesekretærkonferanse• Tannhelsekonferanse

Studier (fra 5-60 studiepoeng)• Lederutdanning helse og omsorg• Høgskolestudiet Barne- og ungdomsarbeid

BestillingsoppdragFagakademiet er samarbeidspartner for utvikling av kompetanse i ulike organisasjoner og virksomheter. Vi tilbyr aktuelle kurs, studier og konferanser, som vi skreddersyr slik at oppdragsgiver får:• tilpasset innholdet til organisasjonens behov og mål• tilrettelagt gjennomføring av kurs og studier på tidspunkter og steder som passer organisasjonens ansatte og/eller organisasjonens prosesser• best mulig læring/utvikling i organisasjonen

Les mer på fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: [email protected] • Tlf.: 417 84 200

Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr bestillingsoppdrag, kurs, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

fel_16_17.indd 17 04.12.14 11.03


Konkurransen om anbudene i pleie- og omsorgssektoren blir tøffere. Forskjellene mellom de ideelle institusjonene og de kommersielle selskapene står i fare for å viskes ut når alle må sette økonomi først. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: ERIK M. SUNDT

F relsesarmeen har endret pensjonsordning og meldt seg ut av arbeidsgiverorganisasjonen Virke for å styrke muligheten til fortsatt å vinne anbud i omsorgssektoren.

Joakim Hugsted er miljøterapeut og tillitsvalgt på Den åpne dør, en institusjon i Frelsesarmeens rusom-sorg. Han tror han og kollegene må betale prisen når Frelsesarmeen skal bli mer konkurranse dyktig.

– Vi har blitt fortalt at vi selv kan velge risikoprofil på pensjonssparingen vår. Som om dette er en gave, sier Hugsted.

– Noen syns kanskje det er ålreit å kunne forvalte sin egen pensjon, men de aller fleste har ikke kunnskapen som trengs for å få det til.

– Ødelegger Frelsesarmeens merkevareHugsted er skuffet over at en så stor aktør som Frelses-armeen ikke sier klarere ifra hva de mener om kom-mersialiseringen av helse- og omsorgssektoren.

Frelsesarmeen ødelegger sin egen merkevare, et stort hjerte med plass til alle, ved å framstille dette som et rent økonomisk spørsmål, mener Hugsted.

– Å forlate Virke fordi pensjonsavtalen blir for dyr, er ingen videreføring av Frelsesarmeens sosiale enga-sjement, sier han.

Pensjonsavtalen i Virke er en hybridordning for de ideelle institusjonene som skal gi medlemmene god pensjon og arbeidsgiverne en billigere løsning. Ordnin-gen er forhandlet fram i samarbeid med Fagforbundet.

Går fra Virke til AbeliaIfølge Frelsesarmeen ble hybridordningen for kostbar og uforutsigbar.

– Frelsesarmeen må endre pensjonsordning for å få

forutsigbar økonomi og styrke muligheten til fortsatt å vinne anbud. Dette vil sikre arbeidsplasser og at Frel-sesarmeen fremdeles kan tilby gode omsorgstjenester. Konsekvensen av å endre pensjonsordningen er at vi måtte melde oss ut av Virke. Valget av ny arbeidsgiver-organisasjon falt på Abelia, sier informasjonssjef i Frel-sesarmeen, Andrew Hannevik.

– Er det pensjonsavtalene til de ansatte som gjør dere mindre konkurransedyktige?

– Ja, det er uforutsigbarheten og det høye kostnads-nivået i dagens pensjonsordning som gjør at vi ikke kan være konkurransedyktige. Årsaken er kostbare etter-reguleringspremier og store historiske kostnader som er påført oss gjennom mange år. I tillegg ser vi at denne dyre ordningen ikke nødvendigvis er den som gir best uttelling for våre ansatte, sier Hannevik.

Skyver risikoen over på de ansatteFrelsesarmeen skyver uforutsigbarheten fra seg og over på de ansatte, ifølge Fagforbundets pensjonsekspert, Steinar Fuglevaag.

– I alle ytelsesordninger, både i privat og offentlig sektor, har ansvaret vært delt mellom arbeidsgiver, for-sikringsselskap og de ansatte. Der hvor arbeidsgiver nå velger innskuddspensjon, må arbeidstakerne selv ta all risiko, sier Fuglevaag.

Usikkerheten blir størst for de yngste, som har langt fram til pensjonsalder.

Han understreker at innskuddspensjonen Frelses-armeen skal gå inn på, i utgangspunktet virker bra.

– Men det er trist at Frelsesarmeen ikke vil tariffeste pensjonsordningen. Da er faren stor for at den blir dårligere for hver runde Frelsesarmeen må konkurrere om anbud, sier Fuglevaag.

FRELSESARMEEN GÅR TIL NHO

KONKURRANSE SOM TRUER IDEALISMEN

KONKURRANSE OM OMSORG

fel_18_19.indd 18 04.12.14 11.02


PENSJONS ORDNINGERTjenestepensjon: Pensjon betalt av arbeidsgiver på toppen av folketrygden. Arbeidstakere i offentlig sektor får 66 prosent av tidligere lønn fra pensjonstidspunktet.

Innskuddspensjon: En spareordning der arbeidsgiver betaler et årlig beløp til pensjonsordningen. Minimumsinn-skudd er to prosent av lønna, men arbeidsgiver står fritt til å betale noe mer.

Ytelsespensjon: Sluttlønna ved pensjonsalder avgjør hvor mye du får. Vanlig nivå er rundt 60–70 prosent av sluttlønn.

Hybridpensjon: Ny type tjenestepensjon fra 2014. En kombinasjon av innskudds- og ytelsespensjon.

Kilde: Nav/Fagforbundet

Å forlate Virke fordi pensjonsavtalen blir for dyr, er ingen videreføring av Frelses armeens sosiale enga sjement. JOAKIM HUGSTED

Han mener skillet mellom kommersielle og ideelle institusjoner dermed viskes ut.

– Det er synd hvis det er konkurransen som driver de ideelle institusjonene også.

Tror på hybridmodellenMens Frelsesarmeen har takket nei til Fagforbundets hybridordning for ideelle institusjoner, har Kirkens By misjon tro på modellen.

– Vi har bestemt oss for å melde oss inn i Virke igjen under forutsetning av at alle vilkår for å skifte pensjons-ordning er til stede, sier personalsjef Kristin Holter i Kirkens Bymisjon.

Hun tror ikke Frelsesarmeens beslutning om å takke nei til pensjonsordningen vil påvirke beslutningen.

– Vi er nysgjerrig på hva Frelsearmeen har lagt vekt på, men jeg tror ikke dette vil påvirke oss, sier Holter. Hun understreker at Kirkens Bymisjon har gjort et grun-dig arbeid og tatt mange hensyn i sine vurderinger.

Hun legger likevel ikke skjul på at det beste ville være om alle store ideelle organisasjoner tok det samme valget.

– Vil hybridordningen gjøre dere mindre konkur-ransedyktige?

– Det gjenstår å se hvordan hybriden vil slå ut, men vi håper at den bidrar til at vi fortsatt skal kunne be-holde og vinne oppdrag der det er konkurranse.

Holter håper hybridmodellen vil vise seg bærekraftig og at den vil bre om seg blant andre organisasjoner som jobber med det samme, enten de er kommersielle, ideelle eller offentlige.

– Likere pensjoner vil gi likere driftsmuligheter og ram-mevilkår, uansett hvilken sektor vi kommer fra, avslut-ter Kristin Holter i Kirkens Bymisjon.

fel_18_19.indd 19 04.12.14 11.02


– Der er julepynten, sier Henning Holstad og peker mot en plastemballert pall i hjørnet av et goldt lagerlokale. I år venter han minst 2000 julegjester, og han har full kontroll.

Til lesere som kjenner julekvalmen stige, som kvier seg til gjestebud og overflod av marsipan, ribbe og juleøl, kan vi glede dem med at det fins et alternativ. Et alternativ med stor A, og det er den enøyde mannen på pallen foran oss som står for det hele.

Alternativ jul-generalen Henning Hol-stad arrangerer i år Alternativ jul for 46. gang, og det er nærliggende å tenke at enga-sjementet bunner i dårlige minner fra barn-dommens julaftener.

– Hvordan var din barndoms jul?– Vi var en vanlig norsk familie som feiret

på tradisjonelt vis, men jeg sluttet å feire jul hjemme da jeg var 14–15 år. De første årene opptrådte jeg med sang og tryllekunster for uteliggerne på Husbåten i Oslo og på Krigs-seilerhjemmet i Bærum.

– Hva slags reaksjon fikk du hjemme?– Dette var ikke noe vi diskuterte, det var

noe jeg bestemte selv. Men jeg tror de syntes det var hyggelig.

Men unge Holstads opposisjon mot tradi-sjonell julefeiring stakk dypere enn til trylle-kofferten:

– Jeg ville revolusjonere julefeiringen, få slutt på fråtsingen og gjøre verden til et bedre sted. Vi var en gjeng som arrangerte demonstrasjonstog mot jula, men vi måtte bare konstatere at demonstrasjonstog mot jula ikke virket.

Ideen om å arrangere jul for folk som falt utenfor den tradisjonelle familiefeiringen, skulle vise seg å bli langt mer vellykket.

– Oslo var en annen by den gangen. Hun-drevis av mennesker bodde på kaia, i contai-nere og under bruene. Mange av dem krigs-seilere som var blitt torpedert, og som slet med store psykiske problemer.

Disse menneskene ville Henning Holstad lage jul for.

– Vi fikk låne Jakobs kirke og inviterte ute-liggere, alkoholikere og krigsskadde inn fra gata, og det var et vellykket kaos. Men skik-kelig baluba ble det ikke før etterpå, da me-nighetsrådet fikk høre at vi hadde kokt sup-pe på alteret og at folk sov på benkene i kirken. Det ble med det ene året i kirken, så året etter fikk vi låne lokaler hos KFUM.

Etter noen år ble også dette for trangt. Men å finne et lokale midt i Oslo sentrum som var villig til å åpne dørene for en broket forsamling på mellom 2000 og 3000 men-nesker var en utfordring.

Knapt noen hadde forestilt seg at arbei-derbevegelsens høyborg på Youngstorget skulle bli neste stopp.

– Som profilert Frp-politiker og en som også hadde provosert fagbevegelsen gjen-nom årene, regnet jeg ikke med at jeg hadde en høy stjerne der i huset.

Gleden var stor da svaret kom: «Dette er Folkets hus. Hvis ikke du og dine gjester passer inn her, så kan vi ikke kalle oss Folkets hus.»

Blant de drøyt 2000 gjestene som feiret Alternativ jul i fjor, var det bare én som ikke

PortrettetTekst: SIDSEL HJELME Foto: MONICA LARSEN

Han har et frynsete rykte som forretnings-mann. Som velgjører i juledagene omfavnes Henning Holstad av de fleste – også av sine argeste politiske motstandere.

JulerevolusjonærHenning Holstad

Alder: 63 årFamilie: Gift med Katarina.

En sønn på 25, en datter på 5Jobb: Forretningsmann,

gründer, Frp-politiker.Aktuell: Arrangerer Alternativ jul

for 46. gang.

/VOLUMES/NEO_MAT/CM_PAGE/48/59/24859_.INDD/VOLUMES/NEO_MAT/CM_PAGE/48/59/24859_.INDD/VOLUMES/NEO_MAT/CM_PAGE/48/59/24859_.INDD

fel_20_22.indd 20 04.12.14 11.02


«Jeg ville revolusjonere julefeiringen, få slutt på fråtsingen og gjøre verden til et bedre sted.»

fel_20_22.indd 21 04.12.14 11.02


var så velkommen – og han banket på døra tredje juledag da Holstad og co holdt på å rydde og pakke seg ut av Folkets hus. Mat-tilsynets inspektører på julevisitt ga pålegg om at de måtte følge krav og regler for re-staurantbransjen. En umulighet, og et urime-lig krav, sier Holstad som garanterer at det blir Alternativ jul i år også.

Å kjempe mot regler han er uenig i, er in-gen ukjent øvelse for Henning Holstad. På 1980-tallet startet han «Folkeaksjonen for melk og brød» etter å ha irritert seg over butikkenes åpningstider.

– Alt var stengt når jeg skulle i butikken, og det irriterte meg. Hvem hadde bestemt at jeg kunne kjøpe så mye sigaretter og sjoko-lade jeg ville, men ikke melk og brød? jeg tenkte at det kan vi vel endre på, og gjorde om en bensinstasjon til storkiosk.

Holstad ble bøtelagt for brudd på åpnings-tidene, men boten la ingen demper på virke-trangen. Hvor mange selskaper han har vært involvert i siden den gang, har han ikke svar på på rede hånd. Heller ikke hvor mange ansatte han har hatt ansvaret for.

– Har dine ansatte vært fagorganisert?– Fagorganisert? Hva er det? ler Holstad

før han tar seg inn igjen.– Jeg drev barnehager i mange år. Det star-

tet jeg med da sønnen min, som nå er 25 år, var liten og vi ikke fikk barnehageplass.

Barne hage Gruppen hadde 200 ansatte, og tariffavtale gjennom PBL. Men det er ei tid for alt, også for å selge seg ut av barnehage-virksomheten, sier han.

Henning Holstad er i dag registrert med 14 aktive selskaper og 17 konkurser, men mange mener at han som stråmann er invol-vert i langt flere. Uansett – i dag handler det mest om å rydde opp, sier han selv:

– Mesteparten er tomme selskaper uten aktivitet. Jeg sitter og rydder i dette nå, og alle forretningsideer har ikke vært like gode. Å starte business i Togo, for eksempel. Jeg ble utsatt for lureri og kjeltringstreker, sier Holstad som satt 16 dager i fengsel i Togo, beskyldt for å ha vært involvert i både våpen- og diamanthandel, men ble løslatt etter 16 dager med full mediedekning.

– Er det noe du angrer på?– Jeg angrer ikke på noe. Jeg lever som

Edith Piaf synger: Je ne regrette rien – jeg angrer ingen ting. Det jeg har gjort, har jeg gjort med beste vilje og forstand der og da.

– Jeg har vært den jeg er, har turt å gå i gang selv om det har vært upopulære ting som mange ikke har likt. Jeg har fått trusler både som taxigründer, i mitt sosiale engasje-ment og i politikken.

– Hva har de truet deg med?– Det er mye forskjellig, men alle er av

typen «hvis du ikke gjør som vi sier, så går vi

til mediene». Skulle jeg latt meg styre av det, måtte jeg sluttet med alt for lenge siden.

– Du havner ofte i konflikt. Er det fordi du har problemer med å innrette deg etter andre, og etter lover og regler som du ikke liker?

– Jeg har innrettet meg etter mye, jeg, men autoriteter stoler jeg ikke på. Og med god grunn. Det er blant annet derfor jeg går rundt med ett øye i dag. Legen mente at infeksjonen ikke var noe å bry seg om, med det resultat at jeg mistet øyet.

– Jeg ser på meg selv som en hyggelig fyr som prøver å gjøre folk til lags, prøver å få til noe positivt, sier Holstad som i mange år satt i Oslo bystyre for Fremskrittspartiet, og der han også var leder i helse- og sosialkomiteen.

– Ditt dype sosiale engasjement kan vin-ne gjenhør i mange partier. Hvorfor valgte du Frp?

– Fordi jeg er en grunnleggende liberalist og frihetselsker.

– Men ingen ringte deg da partiet ditt kom i regjering?

– Jeg kan aldri brukes i en toppstilling. Jeg har ikke noe å skamme meg over, men jeg har vært med på mye rart. Det er bare å goo-gle navnet mitt. Jeg gjorde det selv her om dagen, og fikk 73.000 treff.

Toppjobben i Alternativ jul er det der-imot ingen som kan ta fra ham.

– Gleder du deg til jul?– Ja, jeg gleder meg veldig til jul. Dette er

min jul, og en fantastisk jul, sier Holstad, som understreker at en stor gruppe ildsjeler er nødvendig for å gjennomføre arrange-mentet. Rundt 600 personer stiller frivillig og hjelper til, og mange av dem kommer igjen år etter år. Noen av dem er fra hans nær-meste familie:

– Datteren min er fem år og har feiret Alternativ jul seks ganger.

Portrettet

fel_20_22.indd 22 04.12.14 11.02

Informasjon og bestilling:www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

• NYHET: Innebygd DAB+ radio med teleskopisk antenne • Bluetooth for avspilling av lydfi ler fra smartphone eller nettbrett• FM-radio og 75 Ohm husantenneinngang • Integrerte stereohøytalere 2 x 5W (RMS) som gir god lyd • Equalizer med 5 ulike valgmuligheter for klang• Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller for audio-CD og Mp3-CD

• USB-inngang for avspilling og lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett, Mp3-disc og Bluetooth • Inngang for eksterne avspillingsenheter• Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Fjernstyring av alle funksjoner via godt lesbart LED-vindu • Norsk bruksanvisning

• Språkvalg i display: norsk, svensk, engelsk, tysk, nederlandsk • Flott kabinett i massiv eikefi nér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet)For ekstra tilbehør, se småbildene med hvit bakgrunn

NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI

DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord

Kun:

199,-Kun:

199,-Kun:

299,-Kun:

899,-

BESTSELGER!

3.499,-Veil.: 4.199,-

Kun:

Inkl. DAB+ og Bluetooth!

Retro_7-i-1_Fagbladet_230x280.indd 1 27.10.14 18:25fel_23.indd 23 04.12.14 11.01

Terskel for skademeldingerSPØRSMÅL: Skademeldings-statistikken skal opp i arbeids-miljøutvalget (AMU). En av virksomhetene – tjenester for funksjonshemmede – står for nesten halvparten av alle skademeldinger. Hovedvekten er knyttet til brukeratferd, som for eksempel klyp og spark. Noen av skadene har et visst alvor, men mye er hendelser som, etter mitt skjønn, er bagateller og ikke til å unngå når vi jobber med brukergrupper som dette. Virksomhetsle-der oppgir at de i mange år har jobbet for å ha en lav terskel for å sende skade-meldinger. Hva tenker du rundt denne formen for skaderegistre-ringskultur?

L.F.

SVAR: Dette er en veldig viktig diskusjon å ta i AMU. Her skal dere bli enig om meldekultur og saksbehandling av de uønskede hendelsene. Antakelig er det for få meldte skader og uønskede hendelser ellers i kommunen. Folk i arbeid oppfører seg helt menneskelig og gjør små feil hele tiden. Heldigvis. Som regel fører ikke den lille feilen til andre konsekvenser enn at vi blir irriterte, får plaster på fi ngeren eller litt vondt.

Myten om at bak hver stor ulykke er det hundrevis av små uønskede hendelser – den såkalte skadepyramiden – byg-ger på feilaktig bruk av statis-tikk og ønske om å disiplinere arbeidstakerne (ref. Verneom-budet, 3. utg.). Det betyr likevel

ikke at vi ikke skal ta bagatellene på alvor.

Fysiske bagateller kan vi lett leve med. Derimot

viser forskning og erfarin-ger fra arbeid med mennes-

ker et klart bilde av at disse små klypene, spyttingen, klapsene og sårende uttalelser fører til utmat-

telse og høyere utskifting av personalet enn vi ønsker. Det fi ns for mange ansatte som er gått i kjelleren fordi virksomhe-ten ikke har tatt disse «bagatel-lene» alvorlig, og de har følt seg nedverdiget i yrkesutøvelsen. I fl ere tilfeller har ansatte blitt langtidssykmeldt og uføre. Da

er det viktig at dette er regis-trert som arbeidsrelaterte skader; det kan komme godt med i senere saksbehandling og erstatningsspørsmål.

Det er den enkelte virksom-het som må fi nne fram til de gode tiltakene. AMU bør spørre hvilke vurderinger lederen og verneombudet på stedet har foretatt, og hva som er gjort for

å redusere antall hendelser. En liknende institusjon innførte en forenklet avviksbehandling i en tidsperiode for å få tilgang til alle hendelser. (Altfor mange kvier seg for å fylle ut et skjema for hver liten sak). Gjennom den forenklede registreringen fi kk de fram et bedre mønster; det var slett ikke tilfeldig når hendelsene inntraff og hvem det gikk ut over. Særlig så man det i avløsningene mellom skiftene, det ble for få ansatte til stede og stor utålmodighet blant brukerne.

Når det avtegner seg et mønster, blir det også lettere å se nødvendige tiltak.

Ut fra en konkret vurdering kan AMU godt havne på at ters-kelen for avviksmel-dinger kan

variere fra sektor til sektor. Men det viktigste er å få fram tilstrekkelig informasjon om situasjonene bak hendelsene slik at dere kan fi nne fram til tiltak som reduserer antall hendelser og tiltak som reduserer arbeidstakernes belastninger.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv


Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.Eksperter i dette nummeret:

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte.

BARE SPØR

Arne Bernhardsen ArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Arne Bernhardsen

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Hans Christian MonsenJussAktuelt lovverk, inkludert ar-beidsmiljøloven og ferieloven.

Disse små klypene, spyttingen, klapsene og sårende uttalelser fører til utmattelse og høyere utskifting av personalet enn vi ønsker.

fel_24_25.indd 24 04.12.14 11.01


Seniorpolitiske tiltakSPØRSMÅL: I min kommune diskuteres det nå å innskrenke eller til og med å avvikle seniorpolitiske tiltak for å spare penger. Kan en kommune gjøre dette sånn helt uten videre?

Senior

SVAR: Etter hovedtariffavtalen med KS (HTA) kap. 3 punkt 3.2.3 om seniorpolitiske tiltak, er kommunene forpliktet til å iverksette tiltak for å motivere arbeidstakere til stå lenger i arbeid. Aktuelle tiltak kan være tilpasset arbeidstid, tilretteleg-ging av arbeidsoppgaver, tjenestefri med lønn, kronetil-legg, kontantutbetaling eller liknende, som det heter i pkt. 3.2.3. Hvilke virkemidler som skal brukes, skal drøftes med de tillitsvalgte, og de forankres gjerne i en plan for seniorpoli-tiske tiltak, vedtatt av kommu-nestyret eller et annet organ som har fått myndighet til det. Deretter får de som kvalifiserer for ordningen tilbud om å inngå individuelle avtaler om bruk av seniortiltak, typisk de som er 62 år og har rett til å gå av med avtalefestet pensjon (AFP).

Inngåelse av slike avtaler reduserer uttaket av AFP-pen-sjon, som er en vesentlig kostnad i kommuneøkono-mien. Det er derfor økonomisk rasjonelt for kommunene å inngå slike avtaler.

En vanlig variant er at seniorene får redusert arbeids-uke med en dag, men opprett-holder full lønn. I den senere tid har vi sett at flere kommu-ner finner slike ordninger for dyre, gjerne fordi de ikke har tilpasset ordningene sine med den forsikringsmodellen de har med KLP for AFP. Normalt står kommunene fritt til å avvikle slike ordninger som kollektive

goder for framtida, så lenge de er ensidig fastsatt av arbeids-giver (såkalt administrative ordninger) og ikke forankret i avtale med de tillitsvalgte. For å tilfredsstille kravene i HTA, må de likevel ha noen seniorpoli-tiske tiltak, men det behøver ikke være ordninger som er særlig kostnadskrevende.

I forhold til individuelle avtaler inngått med den enkelte seniorarbeidstaker, må kommunen selvfølgelig respek-tere den avtalen som er inngått. Det er et grunnleggende prinsipp i all avtalerett at avtaler er til for å holdes. Det kan bety at ordningen for den enkelte ikke kan avvikles før vedkommende går av med ordinær alderspen-sjon. Men det beror på en tolkning av den enkelte avtale om den er oppsigelig eller ikke, og eventuelt med hvilken frist den kan sies opp. Her kan det

variere hvordan den enkelte kommunen har utformet sine avtaleformularer.

Søre-Sunnmøre tingrett kom i en dom av 13. mars 2013 til at Ørsta kommunes oppsigelse av kommunens senioravtaler var ugyldige for arbeidstakerne i «AFP-alder» (62–67) år. Rettens begrunnelse var rent avtalerettslig. Avtalene måtte

forstås slik at kommunen hadde bundet seg til å respek-tere avtalene fram til oppnådd pensjonsalder på 67 år, og ikke hadde noen oppsigelsesadgang under avtalens løpetid. Av-talene var basert på en ytelse mot ytelse-tenkning: Seniorene forpliktet seg til utsatt avgang med AFP i minst ett år mot at kommunen ga redusert arbeids-

uke med full lønn uten angi-velse av noen tidsbegrensning. Dermed hadde seniorene oppfylt sin avtaleforpliktelse når de ble stående i stillingene etter fylte 62 år, mens kommu-nens motytelse hadde en løpetid til fylte 67 år. Kommu-nen kunne ikke da ensidig gå fra sin forpliktelse etter at seniorene hadde oppfylt sin. Seniorene i Ørsta fikk derfor fortsette sine ordninger med redusert arbeidsuke og full lønn fram til 67 år og alderspensjon, eller det tidspunkt de selv valgte å gå av.

Om kommunen velger å avvikle seniorpolitiske ordnin-ger på grunn av dårlig øko-nomi, er det derfor viktig å gå nøye gjennom de individuelle avtalene for å se om kommu-nen faktisk har rett til å avvikle disse, eller må leve med dem til seniorene går av med alders-pensjon.

Hans Christian Monsen, forbundsadvokat

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg har en datter på 12 år som skal ha tannregulering. Utgiftene blir ganske store, og jeg lurer på om det går an å få dekket utgiftene på en eller annen forsikring?

Y. A.

SVAR: Det er dessverre ikke dekning for utgifter til tannregulering gjennom din kollektive hjemforsikring. Så langt jeg kjenner til, dekker heller ingen fritids- eller ulykkesforsikringer slike utgifter.

Hjemforsikringen dekker skade eller tyveri av innbo og løsøre, og omfatter ikke utgifter i forbindelse med inngrep fra lege, tannlege eller liknende.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Ingen støtte til tannregulering

Det er et grunnleggende prinsipp i all avtalerett at avtaler er til for å holdes.

fel_24_25.indd 25 04.12.14 11.01


Bestill refi ll til Carpe Diem • 2015-utgavenSend mail til: [email protected]

Refi llen inneholder: Kalendarium for 2015, årsplanlegger og notatblokk.

Fagforbundet er LOs største

forbund, med over 340 000 medlemmer

❏ stk. (art. nr 1) refi ll á kr 50,- inkl. mva og porto

Navn: .......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: ......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Postnr.: ...................................................................... Poststed: .................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Medlemsnr.: .........................................................................................

Skriftlig bestilling sendes til: Fagforbundet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 OsloEller bestilles på: www.nettbutikk.biz/fagforbundet

Tilbudet gjelder Fagforbundets medlemmer.

(BRUK BLOKKBOKSTAVER)

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

fel_26.indd 26 04.12.14 11.00


Helse og sosial

«Den kulturelle spaserstokken sprer glede langt inn i hjerter

og sinn.» Side 42Seksjonsleder Raymond Turøy

� Rett person til hver jobbSørlandet sykehus overfører opp-gaver fra medisinsk personell til fagfolk som kan renhold, logistikk og dokumentasjon. Side 30

� Forener forskning og praksisSykepleiere og helsefagarbeidere bidrar til at demensforskningen blir mer praksisnær og praksisen mer forskningsbasert. Side 32

� Mens du venter på ambulansenFOKUS: Norsk Luftambulanse og Fagforbundet har samarbeidet om å opprette lokale akutteam rundt om i landet. Nærmere 1500 personer har fått opplæring i å gi livsviktig hjelp til mennesker i en kritisk situasjon, skriver Tom Hans-sen i Luftambulansen. Side 42 Kaoskontroll ga arbeidsglede

Ved Hobøl bo- og behandlingssenter var misnøyen stor og sykefraværet høyt. Etter at de ansatte en tilstedeværende og tydelig leder, flere teamledere og utarbeidet nye, gode rutiner, er det endelig greit å gå på jobb igjen. Side 36

Foto

: Ter

je H

anst

een

hel_27.indd 27 03.12.14 12.55


HELSE OG SOSIAL

Krever tillegg til alle i turnus

Pris til beste arbeidsgiverÅrets beste arbeidsgiver på sykehus blir kåret på Fagforbundets sykehus-konferanse i begynnelsen av mars neste år.

– Med denne prisen setter vi et positivt søkelys på helseforetak, avde-linger og ledere som legger til rette for medinnflytelse, godt arbeidsmiljø, kompetanseheving og høyere kvalitet på tjenestene til pasienten, sier Hans Martin Aase, leder for Fagforbundets sykehuskontor.

Han oppfordrer medlemmer til å foreslå kandidater via sine lokale fagforeninger. KES

Fagforbundet Bærum mener kommunen har lovt at alle i turnus skal få turnustillegg fra 2014. Men arbeidsgiver tolker avtalen annerledes.Berit Stokkehaugen og Anne Kari Baarli føler det er helt feil at de ikke får turnus-tillegg.

– Det er urettferdig at ikke alle som arbeider turnus, får turnustillegg. Ansatte i Bæ-rum med høgskoleutdanning eller fagbrev i helsearbeider-faget har hatt turnustillegg fra 2012. Nå trodde Stokke-haugen og Baarli at turen var kommet til dem.

Stokkehaugen er barne- og ungdomsarbeider og arbeider i en bolig for men-nesker med utviklingshem-ning. Anne Kari Baarli er miljøarbeider på et avlast-ningssenter for familier som har særlig tyngende omsorg for psykisk syke barn og

unge. De arbeider begge turnus.

Også lederen i Fagforbun-det Bærum var sikker på at kommunen ville gi turnus-tillegg til alle ansatte i turnus

i forbindelse med årets lokale oppgjør.

– Arbeidsgiver skrev i 2012 under på at alle som går i turnus, skulle få tillegget i 2014, sier Bjørn Johnsen.

– Men kommunen vil ikke vedstå seg innholdet i proto-kollen, sier han.

Fagforbundet i Bærum har derfor for første gang brutt de lokale forhandlingene.

Turnustillegget er ifølge Bjørn Johnsen å betrakte som en kompensasjon for ubekvem arbeidstid.

– Uansett hva du jobber som, er det like ubekvemt å arbeide turnus.

HR-direktør Gunvor Erdal, tolker proto-kollen slik at bare helseper-sonell blir lovet turnustillegg. Hun sier at kommunen vil

bruke turnustillegget for å rekruttere helsepersonell, og derfor ikke vil gi tillegget til ansatte uten formell kompe-tanse.

Du finner en mer utfyllen-de versjon på fagbladet.no

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

FORSKJELLSBEHANDLING: Berit Stokkehaugen og Anne Kari Baarli arbeider begge i turnus. For dem er det håpløst urettferdig at ikke alle som går i turnus, får turnustillegg.Mitt livs ABC

Fagforbundet har fått en plass i den rådgivende referansegruppa til Mitt livs ABC. Nina Tveit fra Sandnes skal representere forbundet. Det er Aldring og helse og Nasjonalt kompe-tansemiljø om utviklingshemning (NAKU) som skal utvikle opplærings-materiell. Målgruppa er alle ansatte i tjenester til personer med utviklings-hemning. KES

«Uansett hva du jobber som, er det like ubekvemt å jobbe turnus.»

BJØRN JOHNSEN

Uforsvarlig turnusArbeidstilsynet mener forsøksordnin-gen ved Bryneheimen i Time kom-mune er uforsvarlig. Ordningen åpner for opptil 13 timers vakter i inntil fire dager på rad. Forsøket er støttet av Sykepleierforbundet og Delta, mens Fagforbundets tillitsvalgte fraråder innføring av turnusen.

Svakhetene ved så mange langvak-ter på rad er at de ansatte ikke får mulighet til å ta seg inn mellom hver vakt. Tilsynet peker også på forskning som viser at risiko for feilbehandling øker sterkt etter åtte timers arbeid. I tillegg kommer økt risiko for alvorlige sykdommer hos de ansatte.

Påfagbladet.no finner du lenke til hele saken fra Stavanger Aftenblad. KES

hel_28_29_ny.indd 28 03.12.14 12.54


Brudd med NorlandiaFagforbundet og Norlandia Care Norge ble ikke enige da de møttes til forhandlinger om ny tariffavtale i eldreomsorgen. Fagforbundet har om lag 500 medlemmer på de sju syke-hjemmene som drives av Norlandia, og de krever en tariffavtale som er sammenlignbar med øvrige sykehjem.

Fagforbundet krever også at pen-sjon skal være en del av tariffavtalen og at partene i en periode framover skal utrede framtidig pensjonsfor-hold. Norlandia derimot, vil ha en avtale med minst mulig bestemmel-ser og at pensjon ikke skal være en del av tariffavtalen. Etter en og en halv dag med forhandlinger i midten av november ble det brudd mellom partene.

Fagforbundet står sammen med Norsk Sykepleierforbund, Delta, Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund i kravet om en god tariffavtale. Da Fagbladet gikk i trykken, skulle partene etter planen gjennomføre sentrale bistandsfor-handlinger tidligst i begynnelsen av desember.

Du fi nner oppdatert informasjon på fagbladet.no. KES

Oppdrag i gummistøvlerTre år etter at hun var ferdig utdannet syke-pleier reiste Emilie Ber-gene til Sør-Sudan for Leger uten grenser.

Sykepleieren presenterte sitt første oppdrag på Fagforbundets konfe-ranse for sykepleierstudenter.

Hun hadde ikke mye med seg til Sør-Sudan, men gummistøvler tok hun med.

– Da regntida kom, gikk vi i gjørme til langt oppå leggene, fortalte hun om leiren med 20.000

fl yktninger. Det var godt å få av seg støvlene etter en arbeidsdag i 50 varmegrader.

– De hygieniske forholdene var ikke gode, og i starten merket jeg godt de mange sterke luktene.

Da Emilie Bergene var halvveis ute i sitt tre måneder lange opp-drag, oppstod en koleraepidemi.

– Kolera er dødelig uten behandling og væsketilførsel. Vi opprettet et kolerasenter utenfor leiren for å stanse spredningen. De fl este som ble rammet, var små barn som fra før var underernærte og hadde dårlig immunforsvar.

Hun opplevde mest glede, men også mange tunge stunder.

– I blant fi kk vi inn barn som hadde hatt sykdommen for lenge, og vi klarte ikke å redde dem.

Men hun kunne vende hjem med en god følelse.

– En fi reåring kom inn med en kroppstemperatur på 34 grader dagen før jeg skulle reise hjem. Jeg satt i tre timer og sprøytet vanndråper inn i munnen hans. Neste dag var temperaturen nor-mal, og han frisk net til.

Nå er Bergene tilbake på Riks-hospitalet i Oslo, men allerede i

januar er hun klar for en ny tur, sannsynligvis til ett av landene som er rammet av Ebola.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Vil ha bachelorutdanning i ambulansefagHøgskolen i Narvik vil prøve ut treårig bachelorutdanning i ambulansefag. Bakgrunnen er et ønske fra Helse- og omsorgs-departementet om å styrke utdanningen av ambulanse-personell med en treårig høg-skole utdanning. Det regionale helseforetaket Helse Nord vil at den skal legges til Nord-Norge.

– Vi mener Høgskolen i Narvik (HiN) er beste lokalise-ring av en slik pilotutdanning, sier Wenche Falch, dekan for avdeling for helse og samfunn, til lokalavisa Fremover.

I dag tilbyr HiN bachelor både innenfor sykepleie og internasjonal beredskap. Siden 2002 har skolen utdan-

net fagfolk til de prehospitale tjenestene i Nord-Norge.

– Narvik har allerede et eta-blert fagmiljø som grunnmur i arbeidet med å bygge opp et bærekraftig og solid studium på bachelornivå i ambulanse-fag, sier dekan Wenche Falch til Fremover.

KES

Foto

: Frit

z H

anse

n, F

rem

over

JA TIL BACHELOR: Ambulansearbei-derne Linda Øien og Kjetil Janson håper på høg-skoleutdanning for ambulanse-personell i Narvik.

HJELPEARBEIDER: Emilie Bergene er klar for nye oppdrag i Afrika.

hel_28_29_ny.indd 29 03.12.14 12.54


FRIGJØR TIDIngrid Torbjørnsen er tekstilansvarlig og god på logistikk. Når hun holder orden på de hvite og grønne uniformene, kan pleierne konsentrere seg om pasientene.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EVA KYLLAND

F ør måtte pleierne laste traller med tøy og frakte dem opp på avdelingen. Deretter la de alt på plass i hyller og skap. Nå er det portørene som tar de tunge løftene nede i kjelleren, mens tekstilansvar-

lig Ingrid Torbjørnsen legger alt på plass på operasjons-avdelingen.

Fornøyd med ny løsningWenche D. Berg og Janne Jettestad, av-delingsleder og enhetsleder på opera-sjonsavdelingen ved Sørlandet sykehus Arendal (SSA), sier det er en stor lettelse at de nå slipper å ta de tunge takene. De ser også andre fordeler med den nye ar-beidsfordelingen.

– Vi er avhengig av kontinuerlig tilgang på rene tekstiler og forbruksvarer for ope-rasjon, forklarer Berg. Hun syns den nye oppgavefordelingen fungerer bra, og sier at det alltid er nok tøy og forbruksvarer på avdelingen nå.

De to sykepleierne på operasjonsavde-lingen er også fornøyd med at de ikke behøver å bruke tida på å hente og rydde inn rent tøy.

– Men det vi sparer av tid, blir spist opp av flere oppga-ver uten at avdelingen er tilført flere ressurser, mener Berg.

Mer effektivtPleierne på operasjonsavdelingen vet ikke hvor mye tid de sparer på at portører og tekstilansvarlig har overtatt levering av utstyr og tøy. Men Margaret Solheim, enhets-

leder på husøkonomavdelingen, har målt tida tekstilan-svarlig bruker til halvannen time dagen. Hun regner med at portørene bruker like lang tid.

– Jeg er ganske sikker på at personalet på operasjon sparer mye mer enn de tre timene vi bruker på disse opp-

gavene, sier hun. Grunnen er at plei-ere og andre utførte disse oppgavene en gang i blant og ikke hadde rutine på det. Nå er oppgavene overtatt av andre, som utfører arbeidet daglig og som derfor sannsynligvis gjør det ras-kere.

– Men det viktigste er at frigjort tid for helsepersonell betyr mer tid til pa-sientene og bedre tjenester, understre-ker Solheim.

Håper på mindre fraværJohn Gauslå, avdelingsleder i Hotell-service, en avdeling som omfatter for-syning, renhold, kjøkken, tekstil og portørenheten, tok initiativ til prosjek-tet Rett person på rett plass. Han laget

utkast til prosjektbeskrivelse og fikk full aksept fra syke-husledelsen våren 2013.

– Folk på hotellservice har hatt høyt sykefravær. Jeg tror det kommer av statiske oppgaver i tillegg til at arbei-det deres har vært ensidig og lite utfordrende, sier han. Han håper mindre monotoni, flere oppgaver og dermed en mer variert arbeidsdag vil redusere slitasjeskader og dermed også sykefraværet.

VARIASJON: – Flere oppgaver og mer ansvar gjør arbeids-dagen mer interes-sant, mener Ingrid Torbjørnsen.

AVLASTNING: Janne Jettestad og Wenche D. Berg er glad for å få frigjort tid til pasientene.

for helsepersonell

hel_30_31.indd 30 03.12.14 12.54


Vil ikke sløse med kompetanse– Mange av oppgavene på et sykehus krever ingen helsefaglig kompetanse. Likevel er det helseper-sonell som utfører dem. Det er et paradoks når vi vet at vi snart vil mangle tusenvis av sykeplei-ere og helsefagarbeidere, sier John Gauslå.

Derfor mener han det er helt nødvendig at sykehusene tenker kompetanseheving og opp-gaveglidning.

– Et annet argument for ny arbeidsfordeling er at våre folk er proffe på sine oppgaver. Det er derfor rasjonelt at vi overtar en del oppgaver som helsepersonell til nå har tatt seg av, sier lederen på Hotellserviceavdelinga.

Tillitsvalgt for Fagforbundet ved helseforetaket, Merethe Krogstad Hoel, syns det er flott at syke-huset har fått en leder som ser verdien av rett person på rett plass.

– Vi har i mange år brukt enhver anledning til å si at denne typen oppgaveglidning er både lønn-somt for arbeidsgiver og bra for ansatte, sier hun.

Mer variert dagIngrid Torbjørnsen kan underskrive på at arbeids-dagen hennes er blitt bedre.

– Jeg har fått mer å gjøre, men jobben er blitt mer variert og interessant, sier tekstilansvarlig på SSA. Hun har vært 31 år på sykehuset, først som renholder og sekretær før hun begynte i hotell-serviceavdelingen for ti år siden.

Torbjørnsen rydder nå hvite og grønne per-sonalklær fra tralle og legger det på plass på av-delingen. I tillegg henter hun engangstøy, senge-tøy og håndklær. Det er også hun som bestiller engangstøy til operasjonsavdelingen.

I Arendal er det ansatte i Hotell-service-avdelingen som henter og bringer og legger på plass personal-klær, grønt-tøy til bruk ved opera-sjoner og sengetøy på operasjons-avdelingen. Dette gjorde pleierne tidligere.

I Flekkefjord har Hotellservice overtatt forsyningstjenestene og renholdet av pasientarealene på medisinsk avdeling. I tillegg har to renholdsoperatører fått opplæring slik at de nå vasker skopene på avdelingen. Også disse oppgavene gjorde pleierne før.

I Kristiansand samarbeider driftsavdelingen med kirurgisk avdeling slik at portører henter og leverer instrumenter til og fra steriliseringssentralen.

– Min visjon er at vi skal overta oppgaver fra alle avdelingene ved de tre sykehusene, sier John Gauslå, initiativtaker og leder av styrings-gruppa. Han sier det er stor pågang fra avdelinger som vil være med i prosjektet.

Prosjektet i de tre avdelingene som allerede er med, skal evalueres og eventuelt utvides i løpet av 2015.

FLOTT INITIATIV: Margaret Solheim (t.v.) og Merethe Krogstad Hoel roser John Gauslå for prosjektet Rett person på rett plass.

En god begynnelse

hel_30_31.indd 31 03.12.14 12.54


Unikt studietilbudBærum kommune har utviklet videreutdan-ningen i demensomsorg for helsefagarbei-dere og sykepleiere sammen med Høgskolen i Vestfold og Buskerud og Fagskolen ved Rud videregående skole i Bærum.

Sykepleierne og helsefagarbeiderne har en felles undervisningsdag i måneden. Sykepleierne har i tillegg to dager på høgskolen hver måned. Helsefagarbeiderne er på fagskolen en dag i uka. Videreutdan-ningen for sykepleierne går over ett år, mens

helsefagarbeiderne tar utdanningen på halvannet år.

Utdanningstilbudet er forankret i Nasjonal demensplan. Kompetansehevingen er også forankret i kommunens ledelse.

Første kull består av 17 helsefagarbeidere og 11 sykepleiere fra kommunen samt ti faglærere ved fagskoler og ansatte i fl ere kommuner.

Alle studentene fra Bærum får permisjon med lønn og stipend til studiemateriell.

TILLIT FRAMFOR TVANG: – Hos oss brukes ikke tvang. Vi forsøker å skape samarbeid ved hjelp av miljøterapeutiske metoder, sier Jamila Olsen (t.v.) og Line Løvik.

DEMENSVENNLIG SPIRAL: – Vi trenger

tid for å etablere tillit og komme på

sporet av pasien-tens ressurser og gode følelser, sier

Kirsti Solheim.

hel_32_34.indd 32 03.12.14 12.54


Helsefagarbeidere og sykepleiere som tar videreutdan-ning i demensomsorg, har erfart at miljøterapi virker. Nå skal de sammen dokumentere dette.

K unnskapen faller til bakken som blader om høs-ten. Men det er de bladene som henger igjen, vi skal se etter og bruke, mener Kirsti Solheim, psykiatrisk sykepleier ved Geriatrisk ressurs-

senter i Oslo.Solheim er engasjert til en dag med felles undervisning

for helsefagarbeidere og sykepleiere som tar videreutdan-ning i demensomsorg i Bærum. Hun er overbevist om at også pasienter med moderat til langtkommen demens har muligheter for å mestre.

28 helsefagarbeidere og sykepleiere er snart ferdig med videreutdanning i demensomsorg ved Ressurssenteret i Bærum kommune. I løpet av en toårsperiode har de tes-tet ut en rekke miljøtiltak og på den måten bidratt til å dokumentere virkningen av blant annet individualisert bruk av sansehage, musikk og berøring.

Griper en flikKirsti Solheim forteller om kloke pleiere som er i stand til å gripe fliken av den emosjonelle hukommelsen hos pasienter med demens.

Hun deler historien om dama som stritter imot når plei-eren prøver å dra henne opp fra stolen. Den gamle kvin-nen skjønner ikke hva som skjer, hun klarer ikke lenger å tolke pleierens budskap. Hun blir redd og kjemper der-for imot. Da kommer en annen pleier forbi. Hun har gått på kurs om individualisert bruk av musikk i pleie, og hun vet at pasienten er gammel speider. Pleieren tar tak i kvin-nens hender og begynner å nynne Vi vandrer med freidig mot. Historien ender med at den gamle reiser seg opp og marsjerer ut av rommet sammen med pleieren.

– Det er uendelig stor forskjell på å bli dratt opp av en stol og å reise seg selv, sier Solheim.

Hun råder studentene til å bruke sang ved forflytning.– Men da er det helt nødvendig å kjenne livshistorien

og musikksmaken til ham eller henne som er rammet av demens, understreker hun.

Ved riktig bruk av musikk vil pasienten bruke egen kraft og bevegelsesevne. I stedet for kamp, blir det samarbeid. Og i stedet for at pasienten blir minnet om sin egen hjel-peløshet, dukker det opp gode minner og en følelse av å kunne mestre noe.

– Det handler om individualisert behandling, pleie og kreativitet, sier Solheim.

Livet skal bli bedre– Vi vet at miljøtiltak virker, men vi har lite dokumenta-sjon på det.

Anne Marie Hanson, spesialrådgiver i demens i Bærum kommune, er ikke i tvil om at mennesker med demens får det bedre når fagpersonene rundt dem har høy kom-petanse på individsentrert behandling, pleie og omsorg.

– Men vi må dokumentere det på samme måtte som somatikken må bevise at medisiner har en positiv effekt, legger hun til.

De 28 helsefagarbeiderne og sykepleierne som er i gang med videreutdanning, bidrar til mer forskningsbasert de-mensomsorg, de hever sin egen kompetanse, og pasien-tene skal merke det ved økt livskvalitet. Når studentene er ferdig med videreutdanningen, skal Hanson under-søke om samarbeidet på avdelingene er blitt bedre og om pasientene har fått det bedre.

For pasientens skyld– Vi bruker alle oppgavene til fordel for pasientene, fortel-ler Line Løvik, fagutviklingssykepleier i hjemmebaserte

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

PÅ SPORETav de gode følelsene

DEMENSOMSORG

<

hel_32_34.indd 33 03.12.14 12.54


tjenester i Sandvika. Løvik tar videreutdanningen sammen med helsefagarbeider Jamila Olsen og to andre fra samme avdeling.

Olsen forteller at de i forbindelse med studiet blant annet har opprettet ei turgruppe. Studentene målte livskvaliteten til deltakerne før første turen og etter seks turer. Resultatene var så overbevisen-de at tiltaket er blitt permanent. An-dre oppgaver har hatt tema som miljøtiltak og kommunikasjon, van-skelig stell uten bruk av tvang samt balansen mellom grensesetting og involvering.

Et luksusproblemLine Løvik og Jamila Olsen forteller om en avdeling som lenge har vært engasjert i demensomsorg.

– Mange pleiere med høy kompe-tanse står på venteliste for å arbeide med denne brukergruppa, forteller Løvik. Hun betrakter det som et luk-susproblem at interessen for demens er så stor at pleiere står i kø.

Pleierne i Bærum møtes med ujevne mellomrom i en refleksjonsgruppe, og de har en månedlig demens-lunsj.

– Demens er et tema vi snakker mye om. Vi bryr oss om brukerne, og vi er nysgjerrige, sier Løvik.

Selv om interessen er sterk og kompetansen høy, syns både Løvik og Olsen at det er en fordel at hele fire pleiere fra avdelinga nå tar videreutdanning. Og selv om de har innført en rekke miljøtiltak og har verktøykassa full for å unngå tvang, syns de at de

fremdeles har mye å lære.

Deler gjerneForskningsbasert behandling, pleie og omsorg er en av Anne Marie Hansons kjepphester. En annen er tverrfaglig-het.

– Her går sykepleiere og helsefagar-beidere sammen, og de kommer fra både sykehjem og hjemmebaserte tje-nester. Det er jo det som gjør denne utdanningen så spennende, sier hun.

Spesialrådgiveren følger studentene tett hele veien, fra fokusintervjuer om forventninger til studiet før opptak, via veiledning underveis til evaluering etter endt studium.

– Studentene har ulikt ståsted, og de er ikke redd for å dele sine erfaringer i veiledningsgruppene. Derfor har de så mye å gi hverandre, mener hun.

Tilbud til brukere med demensBærum kommune har samlet mye kompetanse og mange aktiviteter knyttet til demens i Atrium Ressurssenter i Sand vika. Her ligger utred-ningssenteret for demens, demensrådgivningstjenesten, pårørendeskolen, avlastnings-tjenesten for pårørende til hjemmeboende med demens-sykdom samt undervisnings-lokalene for videreutdanning i demens.

To ganger i året arrangerer kommunen en helg med undervisning og samtaler for pårørende av yngre personer med demens.

I november i år åpnet et dagakti vitetssenter på Atrium Ressurssenter. Senteret har ti plasser for yngre personer med demens pluss et lavterskeltil-bud med aktiviteter for bru kere uten vedtak.

Kommunen og Frivillighets-sentralen inviterer til turgrup-per, spill, kino og andre sosiale aktiviteter.

Vekt på miljøtiltakVidereutdanningen for helse-fagarbeidere og sykepleiere i Bærum er viet flere temaer som gir studentene verktøy for personsentrert pleie. Studiet er konsentrert rundt metoder som fremmer indivi-dualisert behandling, pleie og omsorg: berøring, musikk og reminisens.

De samme verktøyene blir også brukt i undervisning i palliasjon, utviklingshem-ning og demens, hverdags-rehabilitering og velferds-teknologi.

Foto

: Erik

M. S

undt

VITENSKAP: – Vi dokumen-terer resultatene av miljø - terapeutisk verktøykasse, sier Anne Marie Hanson.

DEN STORE FORSKJELLEN: – Tenk på forskjellen mellom å bli dratt opp av en stol og å reise seg på eget initiativ og ved hjelp av egen kraft, sier Kirsti Solheim til lydhøre studenter.

DEMENSOMSORG

hel_32_34.indd 34 03.12.14 12.54


Fagforbundet Seksjon helse og sosial inviterer til faglig konferanse for alle som arbeider innenfor ambulanse og AMK. På samme tid og sted arrangerer Fagforbundet nasjonal konferanse for barnepleiere og jordmødre. Fagakademiet er medarrangør av begge konferansene.

InnholdKonferansen tar opp sentrale temaer i ambulansepersonell og AMK-personell sin hverdag, sett i relasjon til dagens erfaringerog samhandlingsreformens utfordringer.

I tillegg får konferansen besøk av Pelle Sandstrak, som har ett viktig budskap til oss alle.

MålgruppeAlle som arbeider innenfor ambulanse og AMK.

KonferanseavgiftMedlemmer i Fagforbundet: kr 3.900Full pensjon med to overnattinger (onsdag 11.–fredag 13. mars)

Ikke-medlemmer: kr. 4900Full pensjon med to overnattinger (onsdag 11.–fredag 13. mars)

De som ønsker ekstra overnatting fra 9. – 10. mars, må selv kontakte hotellet, pris kr 910.

Vi gjør oppmerksom på at medlemmer i Fagforbundet har anledning til å søke Fagforbundets stipendordning.

PåmeldingSe www.fagakademiet.no/konferanserinnen 9. januar 2015

KontaktinformasjonHenvendelser vedr. spørsmål om konferansen til:Rune Ramsli, tlf. 958 53 006Odd Mandal, tlf. 416 77 510Roger Frostad, tlf. 417 84 300eller via e-post: [email protected]

Invitasjon tilNasjonal konferanse for ambulansepersonell og AMKStorefjell Resort Hotel, Gol, 11.–13. mars 2015

Fagforbundet Seksjon helse og sosial inviterer til den årlige nasjonale konferansen for barnepleiere og jordmødre på Storefjell Resort Hotel, Gol. På samme tid og sted arrangerer Fagforbundet nasjonal konferanse for ambulansepersonell og AMK. Fagakademiet er medarrangør av begge konferansene.

InnholdKonferansen tar opp sentrale og tidsaktuelle temaer:

• Fysisk barnemishandling. • Skademekanikk hos barn. • Kengurumottak og kengurupleie av

premature nyfødte barn. • Gleder og utfordringer når ikke alt er A4. • Dødfødsel – historie og erfaringer. • Psykisk sårbarhet og depresjon i svangerskapet og

perinatalperioden. • Tidlig hjemreise for premature med avansert sykehus. • Tegn på fødsel, og fremmedkulturelle kvinner og fødsel.

I tillegg får konferansen også i år besøk av Pelle Sandstrak, som presenterer del to av sitt foredrag «Mr. Tourette og jeg»

MålgruppeBarnepleiere og jordmødre.

KonferanseavgiftMedlemmer i Fagforbundet: kr 3900 Full pensjon med to overnattinger (onsdag 11.–fredag 13. mars)

Ikke medlemmer: kr 4900 Full pensjon med to overnattinger (onsdag 11.–fredag 13. mars)

De som ønsker ekstra overnatting fra 10.–11. mars må selv kontakte hotellet, pris 940

Medlemmer i Fagforbundet kan søke om støtte fra fra forbundets stipendordning.

PåmeldingSe www.fagakademiet.no/konferanserInnen 9. januar 2015

Invitasjon til

Nasjonal konferanse for barnepleiere og jordmødreStorefjell Resort Hotel, Gol, 11.–13. mars 2015

hel_35.indd 35 03.12.14 12.54


S ola skinner inn av de store vinduene på sykehjem-met på Knapstad i Hobøl kommune i Østfold. Fornøyde brukere tusler rundt med gåstolene sine i ankomsthallen, de ansatte har tatt seg tid

til en kaffe og en prat. Stemningen er god, og de ansatte har lyst til å gå på jobb og gjøre en god jobb. Men slik var det ikke for ett år siden.

To år med en daglig leder som på grunn av sykdom var mer fraværende enn til stede på jobben, førte rett og slett til kaos. Misfornøyde ansatte kom på jobb og gjorde mot-villig jobben sin. Så dro de hjem.

Turbulent arbeidsplassDet fantes ingen tillitsvalgt og ikke noe verneombud. Hel-ler ingen ledere.

– Alt fløt og det meste var ustrukturert. Uten en til-stedeværende leder ble det veldig kaotisk, forteller kokk Mai -Britt Voldseth (62).

– Arbeidsmiljøet var turbulent. Vi hadde mange små-sjefer, og vi visste ikke hva vi skulle gjøre på jobben, til-føyer Trude Skaug (40), konsulent for funksjonshem-mede.

– Vi har holdt på med snuoperasjonen i ett års tid, og jeg merker at det er en helt annen atmosfære her nå enn tidligere, sier Voldseth, som får bifallende nikk fra kol-legene. Noe har skjedd. Det merkes. Det legges ikke skjul på at stikkordet er en ny leder som våget å ta tak i ting.

Liker å rydde oppFor nøyaktig ett år siden ble Liv Høgås Steen ansatt som ny daglig leder ved Hobøl bo- og behandlingssenter. Sykepleieren ble fristet til å si opp jobben som soneleder i hjemmetjenesten i nabokommunen Ski for å rydde opp

i Hobøl. Fra en rolig og oversiktlig jobbsituasjon, kom hun til en arbeidsplass hvor det meste skrantet. Men dette hadde hun vært med på før, og hun gikk på med krum hals. Høgås Steen innrømmer at hun rett og slett liker å rydde opp.

– Det var ille her, så hvor skulle vi begynne? Ingen tok avgjørelser. Sykefraværet var på hele 27 prosent. Det var sterke klikkdannelser, ingen fagsykepleiere og mangel-fulle systemer på avdelingene. De ansatte ble verken sett eller hørt. I fjor så fylkeslegen på forholdene, og det var mye negativ omtale, sier Høgås Steen, som følte at hun nærmest ble tatt imot som en «frelser».

Fikk nye arbeidsoppgaverÅ få på plass to verneombud og en tillitsvalgt for de tret-ti medlemmene i Fagforbundet var noe av det første den nye lederen sørget for. Fagsykepleiere kom også på plass, og de ansatte ble tildelt arbeidsoppgaver. Teamledere ble valgt, og postene begynte å samarbeide. Flere nye ble an-satt.

Hjelpepleierne fikk hevet statusen ved at de ble spurt om å ta på seg arbeidsoppgaver som sykepleierne tidli-gere trodde at bare de kunne utføre. De fleste helsefagar-beiderne fikk hundre prosent stilling, og hver enkelt ansatt ble tettere fulgt opp.

Ved hjelp av AOF satte de også i gang med dokumenta-sjon, og i dag er tolv ansatte med på et dokumentasjons-kurs, takket være midler fra VOX.

Omstillingene fortsetterTakket være IA-midler (inkluderende arbeidsliv) har de ansatte kunnet dra på samlinger for å diskutere hvordan de skal bli bedre på jobben. Et eget etikkprosjekt er i gang,

over kaosetTok kontroll

Sykefraværet var svært høyt, de ansatte mistrivdes, og det var uklare arbeidsinstrukser. Så ble Liv Høgås Steen ansatt som daglig leder for å rydde opp ved ved Hobøl bo- og behandlingssenter for to år siden.

RYDDESJAU: Liv Høgås Steen tok fatt på en gedigen ryddejobb. Sykeplei-eren med lederut-danning føler at de har kommet godt i gang, men de skal bli enda bedre.

Tekst og foto: TERJE HANSTEEN

hel_36_37.indd 36 03.12.14 12.53


men de er ennå ikke i mål, ifølge Høgås Steen. Prosessen må fortsette.

– Vi har laget et fundament, men det er nå det skal job-bes. Min erfaring er at det tar et par år å normalisere ting og ytterligere to år før det er system i sakene, mener Hø-gås Steen.

– Har du møtt noe motstand?– Det har vært en del tunge samtaler, og noen har slut-

tet. Det er viktig for meg å si at ledelse er en profesjon, at det er jeg som er leder, men at døra inn til meg er åpen. Det er også viktig at vi gjør hverandre gode. I dag har vi begynt å få kontroll, sykefraværet er normalt, og jeg føler at de ansatte bryr seg og er stolt av jobben sin. Dessuten har vi blitt bedre enn nabokommunene, sier Høgås Steen.

Smittsom trivsel– Ledere må ta noen upopulære avgjørelser og stille krav. Det tar tid å snu skuta, men så merker vi jo at det blir tatt tak i ting. Brobygging og teambygging skaper motivasjon og samhold, forteller aktivitør Trine Strand Ludvigsen

(44) som tok på seg vervet som tillitsvalgt for de tretti medlemmene i Fagforbundet.

Hun innrømmer at det satt langt inne hos alle å ta på seg dette vervet.

– Hvordan vil dere beskrive den nye lederen?– Alltid positiv og blid, hun er til stede og har alltid åpen

dør. Jeg føler at hun ser oss og er imøtekommende. Det gir trygghet å kunne stille henne spørsmål, mener Vold-seth.

Mye positivt har skjedd.– Vi har fått på plass teamledere og ledige stillinger er

besatt. Tidligere brukte vi vikarbyråer veldig mye, og vi måtte stadig forholde oss til nye mennesker, sier helse-fagarbeider Åse Moe Stokke (21).

Også klubblederen føler at de er på god vei. – Prosessen er i gang, og det er en helt annen atmos-

fære. Folk er mer engasjerte og mer positive. Dessuten har vi åpnet en ny avdeling, og det betyr også mye. Og folk er på plass. Så vi er optimister, konkluderer Trine Strand Ludvigsen.

BEDRE PÅ JOBB: – Vi har blitt mer positive og er mer engasjert i jobben, mener fra venstre Trine Strand Ludvigsen, Mai-Britt Voldseth og Åse Moe Stokke.

hel_36_37.indd 37 03.12.14 12.53

temahefte

Fagbladets temahefter gir deg utfordringer,

kunnskap og inspirasjon

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS!

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 31LIVSLANG LÆRING

tema_aug_2013.indd 1 02.09.13 20.10

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 34

KONKURRANSEUTSETTINGFor medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 32

D I G I T A L E S P R A N G

Norske kommuner har de siste årene blitt

svært avanserte brukere av digitale

hjelpemidler. Ikke bare er de allroundere

og bruker digital teknologi på mange

områder. De er også nyskapende og

utvikler eller tilpasser et utall av tjenester,

rutiner og informasjonskanaler.

Les mer om dette i temaheftet

Digitale kommuner.

hel_38.indd 38 03.12.14 12.53


Vi skal bli best!

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

A tmosfæren ved Kvaløysletta hjemmetjeneste i Tromsø er spesiell, trolig med langt mer kollegaomsorg enn ved

de aller fleste arbeidsplasser. Nå tar avdelingen mål av seg til å bli den beste avdelingen for hjemmetjenester, kanskje den beste i landet.

God som gull– Vi har en helt fantastisk arbeidsplass, fastslår Mariel Roland, en av ildsjelene bak prosjektet om å gjøre Kvaløysletta hjemmetjeneste til den beste. Hun innså for fullt verdien av en god ar-beidsplass da hun kom tilbake etter sykefraværet.

– Det var så godt å komme inn her. Jeg senket skuldrene da jeg gikk over

dørstokken. Her har vi et miljø, en humor og omsorg for hverandre som er helt spesiell, forteller Roland.

Hun nøyde seg ikke bare med å si det, men tok med en sprayboks med gullmaling og malte symbolsk dørstok-ken i gullfarge.

Det gode arbeidsmiljøet skal danne grunnlaget for å bli den beste avdelin-gen for hjemmetjenester.

Definerer godHjelpepleier Roland, avdelingsleder Annie Skoglund og leder av Fagfor-bundet Seksjon helse og sosial i Trom-sø, Lillian Bakken, som selv har en

fortid fra denne avdelingen, ser på hverandre når de får spørsmålet om hvor god.

– Første mål er å bli best i kommu-nen, men det betyr ikke at vi stopper der. Nå skal vi formulere visjonen ek-

sakt. Et mantra er at alle skal med i prosjektet, forteller avdelingsleder Annie Skoglund.

Nå jobber ansatte og ledelse med å definere hva som skal til.

– Det viktigste er gode rutiner, pro-sedyrer og samarbeid med andre aktø-rer, fastslår de tre.

Et uvanlig distriktVed Kvaløysletta hjemmetjeneste er de i underkant av 40 ansatte fordelt på 27 årsverk. De er en av to avdelinger for hjemmetjenester med ansvar for bebo-ere på hele Kvaløya, Sommarøy, Hil-lesøy og deler av Ringvassøy.

– Kvaløya er stor, og logistikken er en utfordring, bekrefter Skoglund.

– Vi er lenge ute, og da er det desto viktigere å møte gode kolleger i et godt arbeidsmiljø når vi kommer inn igjen, legger Mariel Roland til.

GULL VERDT: Hjelpepleier Mariel Roland (foran) malte dørstokken i gull for å vise hva hun mener om arbeidsplassen. Nå vil hun og avdelingsleder Annie Skoglund (t.v.) gjøre avdelingen til den beste i landet. Leder av SHS Tromsø, Lillian Bakken, i midten.

En god arbeidsplass er GULL verdt

Da hjelpepleier Mariel Roland kom tilbake på jobb etter lang tids sykmelding, spraymalte hun dørstokken i gull-farge.

hel_39.indd 39 03.12.14 12.53


Lokale akutteam redder liv

FOKUS

Nettverket av lokale akutteam som Stiftelsen Norsk Luftambulanse har etablert i samarbeid med Fagforbundet, har reddet fl ere liv. Daglig er førstehjelperne ute på oppdrag for å ta hånd om hardt skadde og alvorlig syke pasienter.

Hele 75 kommuner har nå etablert en beredskap i regi av prosjektet «Mens du venter på ambulansen» for bedre å kunne gi hjelp til innbyggere i en livstruende situasjon. Det betyr at nærmere 1500 personer har fått nødvendig opplæring i å gi livsviktig hjelp.

I år vil vi komme opp i nesten 500 oppdrag. Det betyr at hundre-vis av mennesker, både pasienter og pårørende, i en alvorlig situa-sjon vil ha fått god hjelp. For noen av dem har innsatsen fra første-hjelperne vært direkte livreddende. Det har vært et bredt spekter av hendelser med pasienter i alle aldre og med en rekke forskjellige sykdommer og skader. Mann-skapene har vært alene med pasienten i alt fra noen få minutter til over en time.

I enkelte tilfeller har også første hjelperne blitt kalt ut for å bistå helsepersonell i situasjoner der det var bruk for fl ere ressurser. Tilbakemeldingene fra ambulanse-personell, lokale leger, luftambu-lansecrew, AMK og ikke minst pasientene og deres pårørende, er svært positive.

Vi er ubeskjedne nok til å påstå at «Mens du venter på ambulan-sen» er en suksess. Og fortsatt er vi så vidt kommet ut av start-blokka.

Norsk Luftambulanses oppdrag er å redde liv. I alvorlige situasjo-ner der det står om minutter, vil sjansene for å lykkes med dette oppdraget styrkes hvis pasienten får hjelp i påvente av at vi eller andre helseressurser skal komme fram. Vi bygger derfor opp en beredskap basert på lokale ressurser for å gi alvorlig syke eller hardt skadde pasienter hjelp mens de venter på ambulanse, lege eller luftambulanse.

Målet er å spare tid og på den måten redde liv og redusere helseskade. Et landsdekkende akuttmedisinsk sikkerhetsnett som et tillegg til den allerede etablerte akuttmedisinske beredskapen, er derfor en viktig ressurs.

I hovedsak består de lokale

akutteamene av brannmann -skaper tilknyttet de lokale brann-stasjonene, i noen kommuner supplert med helsepersonell. Det er fl ere grunner til at vi har valgt å sam arbeide med brannmann-skapene rundt om i landet for å få på plass denne livsviktige beredskapen.

For det første er dette mannska-per som står i beredskap døgnet rundt, året rundt, så å si i hver eneste bygd i Norge. Videre er dette personell vi gjennom en årrekke har hatt et nært og godt samarbeid med og som vi er trygg på vil utføre denne oppgaven på en utmerket måte. En tredje faktor er at dette er dedikerte mennesker som ønsker å bidra i sine lokal-samfunn og som er klar for å påta seg denne oppgaven.

Før de settes i beredskap gjennomgår mannskapene et intensivt kurs i regi av Norsk Luftambulanse som fokuserer på hvordan de skal ta hånd om pasienter som er i en livstruende situasjon. Kurset er praktisk rettet

og tar for seg prosedyrer knyttet til livreddende førstehjelp; hvordan de kan hjelpe den syke pasienten og den skadde pasienten.

Førstehjelperne øver også på hvordan de skal opptre i møtet med mennesker i en svært vanske-lig situasjon. Et sentralt stikkord i denne sammenhengen er å skape

Tom HanssenAssisterende regionsjef i Stiftelsen Norsk Luftambu-lanse og prosjekt-leder for «Mens du venter på ambulan-sen».

Vi er ubeskjedne nok til å påstå at «Mens du venter på ambulansen» er en suksess.

75 kommuner med beredskap:

hel_40_41.indd 2 03.12.14 12.57


trygghet. I tillegg til kunnskap, utstyres også førstehjelperne med blant annet hjertestarter, oksygen og en del annet førstehjelpsut-styr.

I samarbeidsavtalen med kommunene forplikter Norsk Luftambulanse seg til å retrene mannskapene årlig. I tillegg bygges det opp såkalte kollega-støtteordninger for å kunne følge opp mannskaper som har vært oppe i vanskelige situasjoner.

Det er stor nasjonal interesse for prosjektet. En rekke kommu-ner har signalisert at dette er en beredskap de ønsker å få på plass, noe som betyr at vi ser for oss en tidshorisont på dette som strekker seg over flere år.

Vi er nå i full gang med å forberede opplæring av mann-skaper og gjennomføring av denne typen beredskap i 2015. Mye tyder med andre ord på at vi takket være gode samarbeids-partnere og et brennende lokalt engasjement er i ferd med å finmaske sikkerhetsnettet av førstehjelpere som både redder liv og som skaper trygghet.

I tillegg til Fagforbundet støtter også Gjensidigestiftelsen prosjek-tet «Mens du venter på ambulan-sen».

colo

urbo

x.co

m

hel_40_41.indd 3 03.12.14 12.57


SEKSJONSLEDER

Raymond Turøy

Vi vil gjerne bli gamle – og vi vil være friske til det siste. Men skulle vi havne på sykehjem, kan vi nyte godt av et proft kulturtilbud. Enn så lenge.

Profesjonelle kulturaktører, gjennom den kulturelle spaserstok-ken, har kommet til institusjoner over hele landet i åtte år. Nå har imidlertid regjeringen foreslått å stryke denne posten på neste års budsjett. Hvis de gamle som har nytt godt av tilbudet kunne komme til orde, hadde de løftet spaserstokken opp i harme og sagt klart fra hva de mener om dette. Den kulturelle spaserstokken sprer nemlig glede langt inn i hjerter og sinn.

Det er mildt sagt beklagelig at et såpass lite tilskudd, som utgjør kun i overkant av 30 millioner kroner på budsjettet foreslås tatt bort.

Hva kan vi så gjøre for å påvirke en regjering som mener at de ansatte alene skal stå for sang og underholdning på institusjonene? Vi kan som en begynnelse fortelle om alle gladhistoriene tilbudet

har skapt. Om gamle som brått har funnet tilbake til godsmilet fordi sangen eller teateret traff en nerve som ingen lengre trodde

noen skulle nå. Om pårørende som får oppleve at deres demente foreldre og besteforeldre finner tilbake til et følelsesregister som de trodde var tapt for alltid – som lidenskapelig engasjement og gledestårer.

Hjertet husker det hodet glemmer, sier legen Audun Myskja. Han har forsket på hvordan musikk bokstavelig talt skaper gode vibra-sjoner hos demente. Angst, depresjon og uro kan snus til glede, tro og håp hos den syke, kan han dokumentere.

Vi må formidle at vi vinner mye mer ved å beholde den kulturelle spaserstokken enn ved å legge den vekk. Regjeringen foreslår å fjerne tilbudet, men saken er langt fra avgjort. Vi i Fagfor-bundet skal gjøre hva vi kan for at det suverene tilbudet ikke spaserer ut og bort fra institu-sjonene.

Ni faggrupper i seksjon helse og sosialSeksjon helse og sosial (SHS) i Fagforbundet har til sammen ni faggrupper innenfor barnevern, prehospitale tjenester, psykisk helse og rus, for helsefagarbei-dere, ernæringsfagarbeidere, sykepleiere, yrkesfaglærere, helsesekretærer og for hud-terapeuter, kosmetologer og hudpleiere.

Hver faggruppe består av mellom tre og fem yrkesaktive medlemmer. Styret i SHS har

i høst oppnevnt nye medlem-mer til en del faggrupper, og medlemmene er oppnevnt for resten av landsmøteperioden, altså ut 2017.

Faggruppene bidrar blant an-net til forbundets høringssvar på eget fagfelt. Sammen med administrasjonen i SHS utvikler de også medlemstilbud som faglige konferanser, informa-sjons- og diskusjonsmateriell samt hjemmesider. KES

Ikke fjern den kulturelle spaserstokken!

Den kulturelle spaserstokken sprer glede langt inn i hjerter

og sinn.

Nye faggrupperMona Bergersen (Akershus), Liv Krossøy (Vestfold), Jan Nesse, leder (Hordaland) og Sonja Johannessen Waagaard (Oslo) utgjør den nye faggruppa for helsefagarbeidere. Steinar Reksten (Hordaland) og Wen-che Irene Steen (Aust-Agder) er varamedlemmer.

I faggruppa for yrkes fag-lærere i helse- og oppvekst-fag har styret oppnevnt Olaug Finsrud, Aud Hope Knudsen (begge Buskerud), Gunn Karin Olsen (Sør-Trøndelag) og Mo-nica de Vito (Oslo).

Ny faggruppe for barne-vern består av Harald Berre (Telemark), Hilde Williamson Hembre (Akershus), Kirsti Hansen (Nordland), Kjell Arne Lien (Vestfold) og Torill Sakken Olsen (Østfold) med Bjørn Erik Lohne (Oslo) som vara.

I den nye faggruppa for sykepleiere sitter Anne Mabel

Nybakk, leder (Sogn og Fjor-dane), Unn Hansen (Finnmark), Solveig Hobetåsen (Aust-Agder) og Ingvar Skjerve (Oslo).

Ernæringsfagarbeiderne har også fått ny faggruppe. Her sitter Irene Heimtun, leder (Nordland), Erlend Elias-sen (Vestfold), Janine Fenne (Hordaland), Sigurd Løfgren (Finnmark) og Torill H. Herig-stad (Rogaland).

Faggruppe for prehospitale tjenester består av Thomas Rengård (Oslo), Line Ernestus-sen, leder (Nordland), Steinar Brekkan (Sør-Trøndelag), Erik Hox (Oslo) og Else Vigdis Moe (Aust-Agder). KES

Snart i mål med verveaksjonenAllerede ved utgangen av sep-tember hadde Seksjon helse og sosial (SHS) nådd sine vervemål for 2014 i 12 fylker. I tillegg hadde seks fylker passert 90 prosent av målet.

Etter tredje kvartal ledet Oslo, som lå 140 prosent over målet, mens Hordaland lå på

136 prosent. På tredjeplass lå Aust-Agder med 127 prosent.

SHS som helhet hadde pas-sert 110 prosent av vervemålet med nesten 18.000 nye yrkes-aktive medlemmer. Seksjonen hadde totalt 156.000 yrkesak-tive medlemmer ved utgangen av september. KES

Foto

: Jan

Lill

eham

re

hel_42.indd 42 03.12.14 12.52

ANNONSE

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavør.no

[email protected]

facebook.com/lofavor.no

@

Informasjon om LOfavør

Dobbelt så mange branner i julen

Med disse tipsene går du en tryggere høytid i møte. Julen byr på ribbe og pinnekjøtt, glitrende juletrær og koselige kvelder med levende lys. Vi synger julesanger, drikker gløgg og åpner gaver. Samtidig er også julen høytid for brann, med hele 50 prosent fl ere branner i desember enn ellers i året.

Vi kokkelerer og baker i timesvis, vi tenner lys i hjemmelagde lysestaker av fi lt og mose, og vi drikker gløgg, juleøl og eggelikør. Vi nyter tiden vi har sammen og tar alle hjelpemidler i bruk for å holde kulda ute. Og vi er uforsiktige.

- I følge statistikken øker brannfaren i høytiden, særlig uken mellom julaften og nyttårsaften. Brannene oppstår gjerne i stua eller på kjøkkenet, og dette har med menneskelig aktivitet å gjøre. Vi er mer hjemme i ferien, vi lager mat og koser oss med levende lys. Alt dette kan føre til brann, sier administrerende direktør i Norsk Brannvernforening, Dagfi nn Kalheim.

Det skal ikke mye til før det tar fyrSå hvis du vil være fl inkere i år enn i fjor bør du holde brennbart materiale langt unna stearinlysene og sørge for at asken i peisen er helt død før du kaster den i søpla. Et annet viktig sted å være påpasselig er kjøkkenvifta. Filteret skal være rent og pent - ikke fullt av fett som kan bidra til at en brann på kokeplaten raskt sprer seg gjennom huset. Det skal ikke mye til før ting tar fyr.

- 40 prosent av alle boligbranner skyldes elektrisitet, der halvparten oppstår på grunn av feil bruk, og den andre halvparten på grunn av feil på anlegget. Pass på komfyren, ikke tørk tøy på panelovnene, og ta et titt i sikringsskapet for å være sikker på at det ikke er varmgang, oppfordrer Kalheim.

I julen drikker vi også mer alkohol enn ellers i året, og med det senkes aktsom-heten. Har du kost deg litt ekstra og glemmer adventsstaken eller å slå av ovnen, kan det raskt bli en lei avslutning på feiringen. I nesten 50 prosent av dødsbrannene de siste 10 årene har nemlig alkohol vært involvert.

Sørg for at forsikringene dekker brannMen som Kalheim påpeker - det aller viktigste er at du har nok røykvarslere i boligen, og at du har et slukkeapparat tilgjengelig. Begynner det å brenne, er det viktigst å redde liv. Fra en fl ammebrann oppstår tar det ikke mer enn tre til syv minutter til full antenning. Da teller hvert sekund.

- Jeg leser også historier om folk som ikke har forsikringene i orden. Sørg derfor for at du har en husforsikring og en innboforsikring som dekker brann. Dette er spesielt en oppfordring til unge mennesker som strekker seg langt for å få råd til bolig og vil spare på forsikringene. Det meste kan erstattes, og har du hus- og innboforsikring i orden får du midler til å eventuelt bygge nytt tilsvarende verdien på boligen, samt erstattet verdien på innboet ditt.

- Statistisk sett brenner boligen din ned hvert 1000 år. Det kan være 950 år til, eller det kan være to år til. Man vet aldri, og derfor er det så viktig å alltid ta brann på alvor, avslutter han ■

Få fl ere gode råd til hvordan du enkelt kan unngå brann på lofavør.no

LOfavør Kollektiv hjemforsikringer en del av ditt medlemskap. Dette er den eneste innboforsikringen i Norge uten øvre forsikringssum. Forsikringen leveres av LOfavørs samarbeids-partner SpareBank 1 og gir deg blant annet følgende fordeler:■ Alt innbo og løsøre i hjemmet ditt er forsikret. Ingen øvre forsikringssum■ Dekker skade på innbo og løsøre i hjemmet i forbindelse med f.eks. brann, eksplosjon og vannledningsskade■ Typiske uhell dekkes■ Enkeltgjenstander er forsikret for inntil kr 300 000,-■ Lav egenandel, kr 3000 kroner

Innboforsikringen er inkludert i medlemskapet ditt med mindre du har reservert deg eller er elevmedlem.

fel_43.indd 39 04.12.14 11.28

fel_44-49.indd 44 04.12.14 12.46


FOTOREPORTASJENFoto: WERNER JUVIK Tekst: SIDSEL HJELME

Ringeren i rådhusetLaura Marie Rueslåtten Olseng har landets særeste jobb. Og landets største konsertpublikum. Møt klokkenisten i Oslo rådhus.

TIMESPILL: Hver time kan du høre klokkespillet fra rådhustårnet. Ritornellene, melodiene som markerer timeslagene, er programmert av klokkenisten på forhånd.

KLOKKESPILL: De 49 klokkene på rådhustaket er montert i fem plan, de største nederst og de minste øverst.

<KONSERT: Laura Marie spiller på klokkespillets mekaniske stokk-klaviatur. Vaierne over tangentene er koblet direkte til kolbene i klokkene på rådhustaket. I bakgrunnen et elektrisk stokk-klaviatur som ikke er koblet til klokkene, og som brukes til å øve på. Fagbladet 12/2014 < 45

fel_44-49.indd 45 04.12.14 12.46


FOTOREPORTASJEN

ALENE I TÅRNET: Fra det trange rommet i toppen av Oslo rådhus klinger klokketonene utover hele hovedstaden.

Klokkespillet i Oslo rådhus•Nordensstørsteklokkespill,installerttilOslos1000-årsjubileumi2000.Plassertpåtaketavrådhusetsøstretårn.

•Rådhusethaddetidligeretreoktaversklokkespillsomvardårligavstemt.Detnyespilletblebyggetutmedénekstraoktavidiskanten(dvs.desmåklokkene).

•Bestårav49klokkerstøptiklokkebronse;78%kobber,22%tinn.LegeringenstammerfraKinaogharværtbrukti5000år.

•Denstørsteklokkenveier4000kg,denminste14kg.

•Klokkespillkonserthversøndagisommermåne-deneogengangimånedenrestenavåret.

FINPUSS: Klokkespill krever spesielle arrangementer, og ikke alle melodier egner seg. Laura Marie har sju års klokkenistutdanning fra Løgumkloster i Danmark.

RO I SJELEN: Kanne på kanne med grønn te gir ro i sjelen foran en krevende solokonsert.


fel_44-49.indd 46 04.12.14 12.46


<

«I fjor mistet vi en fiss i det automatiske systemet, og hele oktaven med elektriske hamrer eksploderte. Da var klokkespillet taust i en hel måned.»


fel_44-49.indd 47 04.12.14 12.46


TANGENTKRAFT: Et mykt knyttneveslag sender lydbølger utover byen.

NYSKREVET: – Jeg liker å utfordre og sprenge grenser for instrumentet, og er glad i samtidsmusikk. Under Nobelprisutdelingen skal Laura Marie urframføre et nytt verk.

FOTOREPORTASJEN

FOTARBEID: Klokkespill er kroppsarbeid, og føttene har sitt eget klaviatur.


fel_44-49.indd 48 04.12.14 12.46


TRAPPELØP: For at klokkenisten skal høre hva hun spiller under konserten, legger hun en mikrofon med sender på rådhustaket. Klaviaturet er plassert i etasjen under klokkene.


fel_44-49.indd 49 04.12.14 12.46

46 < Fagbladet 12/201450 < Fagbladet 12/2014

– Uæææ! Jeg kan se nesten hele Norge!Margrete (5) har klatret opp på ryggen av en stor hval

i utskåret tre, og skuer utover Glomma og grøntarealene som omgir Norsk Skogmuseum på Elverum. Nei, ikke hele Norge, kunne vi sagt. Men et stykke norsk arbeider-historie, helt klart. For mens barna i Elverum Framlag springer på lette føtter mellom lekeapparatene, stavrer Framfylkingen seg framover. LOs barne- og familieorga-nisasjon fyller 80 år, og gjør sitt beste for å holde seg ung og vital.

Under taket på utepaviljongen sitter tre generasjoner Hangård – mamma Eva Kristin, pappa Erik, farmor Ma-rit, farfar Vidar, Margretes bror Jon Eirik og kusine Car-men. Det er pølser på grillen, noe varmt i termosen og et kjølig drag i lufta.

Landets største framlagDet var på juletrefesten for snart to år siden at familien Hangård ble introdusert for Framlaget gjennom noen venner som var aktive. Siden har de selv invitert andre med. Aktiviteten «Siste søndag», som – slik navnet til-sier – arrangeres den siste søndagen i måneden, trekker som regel en 40–50 framkamerater hver gang.

– Det er veldig sosialt. Dessuten er jo søndag en dag mange syns det er fint å gjøre noe sammen med familien, sier Eva Kristin.

Foruten svigerforeldrene har hun denne søndagen fått med seg kollega Hege Marcussen og hennes tre sønner. Og slik har Framlaget på Elverum vokst. Fra oppstarten i 2009 har antallet medlemmer steget jevnt og trutt. I slut-ten av september var framlaget landets største, med 235 betalende medlemmer. Det er gode resultater for et fram-lag anno 2014.

Men det var ei tid da «frammerne» var flere, da lokal-lagene var mange og store, og spredt over hele landet.

I jubileumsåret 1984, da Framfylkingen rundet 50, fantes det 23 framlag bare i Oslo. I dag fins 28 lokallag fordelt på hele Norge.

Nær døden «Hæ? Eksisterer dere ennå?»

Framfylkingens generalsekretær, Kurt Frantzen, har hørt det mer enn én gang.

– Det hender jeg møter tillitsvalgte som trodde at Fram-fylkingen ble lagt ned for 20 år siden.

Og ja, det har vært nære på noen ganger. På lands møtet i 1999 ble det vedtatt at Framfylkingen hadde tre år på seg til å øke medlemstallet, ellers ville hele organisasjonen bli lagt ned. Vekstmålet ble ikke nådd, men organisasjo-nens dødsdom ble ikke satt ut i livet.

I 2011 var medlemstallet «all time low» – snaut 1500 medlemmer. Nå har antallet medlemmer passert 2500, og Framfylkingen er i forsiktig vekst. Kurt Frantzen er igjen optimist på vegne av framtida.

Alternativ til speiderbevegelsenFramfylkingens historie begynner med et vedtak på Ar-beiderpartiets landsmøte i 1933. Inspirasjonen kom fra blant annet Tyskland og Østerrike.

Målet var å skape en «almen socialistisk friluftsorgani-sasjon» for de minste i arbeiderbevegelsen. Dels for å hindre at barna skulle havne i borgerskapets favn gjennom søndagsskolene og speiderorganisasjonene. Dels for å gi arbeiderklassens barn et fritidstilbud med friluftsliv som en viktig ingrediens.

Først i 1977 ble Framfylkingen LOs barne- og familie-organisasjon. Det skjedde gjennom et benkeforslag fra engasjerte tillitsvalgte på LO-kongressen. Utover på 1980-tallet var samarbeidet med fagbevegelsen tett man-ge steder i landet. Framfylkingen vokste til nye høyder.

Framfylkingen•Arrangererfritids-aktiviteterforbarn,ungeogfamilier.

•Girtilbudtilsamfunnsengasjertungdomgjennomblantannetinter-nasjonaltsamarbeidogsommerleirerimangeland.

•Arbeidetbyggerpåarbeiderbevegelsensverdierogtradisjoner.

•Engasjerersegibarnepolitiskesaker.

•Pålandsmøteti2009varénavtredelegaterunder18år.

•Medlemskapkoster50kroner.

skyter knopperFramfylkingen

80 år etter stiftelsen håper Framfylkingen at et tettere samarbeid med fagbevegelsen kan bringe organisasjonen inn i ei ny blomstringstid.Tekst: RAGNHILD HEYERDAHL og TRI NGUYEN DINH Foto: TRI NGUYEN DINH

fel_50-51.indd 50 04.12.14 11.27


1987 ble et historisk toppår med et medlemstall på 17.000. Så snudde pila.

Medlemsras på 90-talletGeneralsekretær Kurt Frantzen mener at Framfylkingen må finne tilbake til de tette båndene til fagbevegelsen dersom organisasjonen skal styrke seg.

Derfor er han så glad for det som nå har skjedd i Trond-heim, der sentrale fagforeningsmennesker som Kristian Tangen, Mona Bjørn og Pål Sture Nilsen står i spissen for det nystartede lokallaget. Framfylkingen trenger ildsjeler som kan drive lokallag, og ingen kan organisasjonsdrift

bedre enn folk i fagbevegelsen, påpeker generalsekretær Kurt Frantzen.

– Framfylkingen kan være et sted der travle fagfore-ningsfolk kan ta med seg familien sin i stedet for å stikke av fra den.

– Er det et mål at Framfylkingen skal være en innfalls-port til LO?

– Ja, men ikke bare LO. Det viktige for oss er ikke om ungdommene velger å gå inn i AUF, SU, Press, Solidari-tetsungdommen eller fagbevegelsen. Hovedpoenget er å skape samfunnsbevisste ungdommer som engasjerer seg i samfunnsutviklingen på en eller annen måte.

SØNDAGSTUR: Leiv Annar Tuveng viser Kristina (f.v.), Sol, Anna, Sebastian og Jonas den botaniske forsøkshagen på Norsk skogmuseum. På fem år har Elverum framlag vokst til å bli landets største.

Foto

: Tri

Ngu

yen

Din

h

Fagforbundet et eksempel til etterfølgelse– Vi er i vekst, men vi er fortsatt små i forhold til hva vi kunne ha vært.

Det sier Are Tomasgard, LO-sekretær og styreleder i Framfylkingen. Han viser blant annet til Oslo der det er lite aktivitet sett i forhold til folketallet.

Tomasgard mener det hviler et ansvar på forbundene for å gjøre Framfylkingen mer synlig, og trekker fram

Fagforbundet som et eksempel til etterfølgelse. De siste to årene har Fagforbundet og Framfylkingen sammen arrangert en familieleir på Ringsaker, der forbundet dekket transport og opphold for familiene.

– Vi ønsker at flere forbund gjør som Fagforbundet og ser at de aktivitetene Framfylkingen kan tilby har en verdi for egne medlemmer, sier Tomasgard.


fel_50-51.indd 51 04.12.14 11.27

48 < Fagbladet 12/201452 < Fagbladet 12/2014

G eneralsekretær Liv Tørres trakk fram organisa-sjonens røde tråder i et arrangement i Oslo i november, der jubileumsboka Folk forandrer verden ble presentert.

Samtlige av LOs over 900.000 medlemmer er kollektivt tilsluttet organisasjonen gjennom sine forbund. I tillegg har Folkehjelpa 12.000 individuelle medlemmer. LOs jubileumsgave var å bidra til å finansiere jubileumsboka.

Tar standpunktBoka er skrevet av Thor Viksveen, og den slår fast at Norsk Folkehjelp er trygt plassert på den politiske ven-stresida, men har alltid vært partipolitisk uavhengig. Fra tidlig på 70-tallet ble det internasjonale preget sterkere, ikke minst da Vietnam-krigen raste. I den forbindelse tok forfatteren ordet imperialisme i sin munn, for å markere Folkehjelpas syn på amerikanernes krigføring.

– De solidariserte seg også tidlig med det palestinske folket, sa han. Viksveen skriver at det startet med 25.000 kroner i 1981, til et palestinsk barnehjem i Libanon. Som den eneste solidaritetsorganisasjonen, har Folkehjelpa fortsatt sitt hovedkontor i Midtøsten i Gaza by, mens andre har trukket mot det noe roligere Vestbredden.

Tekst: STIG H. CHRISTENSEN

– Folkehjelpa står for organisering, frivillighet og handlekraft. I tillegg har organisasjonen tonet flagg, og båndene mellom LO og Folkehjelpa er tette. 75ÅRFOLKEHJELPERE I

MineryddereThor Viksveen mener organisasjonen var en stubbebryter de første tiårene etter krigen, da den gikk i spissen for miljø og helse i arbeidslivet, attføring for å få mennesker inn i arbeidslivet og sosial bistand til utsatte grupper. Dette var oppgaver som senere ble en del av velferdsstatens offentlige forpliktelser.

Ikke minst trekker Viksveen fram kampen mot miner og klasevåpen. Norsk Folkehjelp er nå en av verdens største humanitære organisa-sjoner innenfor rydding av disse våpnene. Den har skapt et teknisk miljø i verdens-klasse på et meget farlig og komplisert om-råde, heter det i boka.

Forfatteren er også imponert over Folke-hjelpas antirasistiske arbeid i Norge, som er langt mer omfattende enn han trodde. Det gjel-der både kampanjen rødt kort mot rasisme i fotbal-len og kampen for rasismefrie soner på arbeidsplassene. Norsk Folkehjelp har stått i sterk opposisjon til norsk asyl- og flyktningpolitikk, uansett om det har vært rød-grønn eller borgerlig regjering.

LIVREDDERE: Tretti prosent av de amerikanske klasebombene som ble sluppet over Laos under Vietnamkrigen, eksploderte ikke, men tar fortsatt liv. Minerydderne Phongsavanh og Kommaly er lært opp av Norsk Folkehjelp.

FOLK FORANDRER VERDEN: Jubileumsboka over Norsk Folkehjelps 75 årige historie er skrevet av forfatter Thor Viksveen, som her blir intervjuet av Arne Strand (t.h.).

Foto

: Sis

sel M

. Ras

mus

sen

Foto

: Ole

Mor

ten

Mel

gård

fel_52.indd 52 04.12.14 11.26


O slo kommune ville ikke ha med de ansatte da de i fjor overtok driften av hybelhuset for rusavhengige som Kirkens bymisjon har dre-vet i Oslo sentrum.

Nå har Borgarting lagmannsrett fastslått at rettig hetene og pliktene som fulgte arbeidsavtalene de fem hadde med Kirkens bymisjon, er overført til Oslo kommune.

– Dette er først og fremst fi nt for våre medlemmer som har fått tilbake jobbene sine som de er glad i, sier Kjetil Edvardsen, forbundsadvokaten som kjørte saken.

Viser hvilke regler som gjelderDommen er også viktig for arbeidet med rettighetene til Fagforbundets arbeidstakere i helse- og sosialsektoren, understreker Edvardsen.

Det har ikke vært så mange rettssaker om overdragelse mellom kommunale, private og ideelle arbeidsgivere i denne sektoren.

– Hvis dommen blir stående, må kommunen i de aller fl este tilfeller forholde seg til at enten de velger å sette ut eller ta tilbake virksomheter, er det snakk om en virk-somhetsoverdragelse, legger han til.

Frykter ikke ankeOslo kommune ble også dømt til å betale erstatning for økonomisk tap og oppreisning på til sammen rundt to millioner kroner for de fem Fagforbundsmedlemmene.

Foto

: Tor

gny

Has

ås

Det er av stor betydning å få slått fast hvilke regler som gjelder for de ansatte ved virksomhets-overdragelser.

Kjetil Edvardsen, forbundsadvokat

Oslo kommune har anket saken til Høyesterett. Da Fagbladet gikk i trykken, var det fremdeles usikkert om Høyesterett vil ta opp anken.

– Vi forholder oss rolig. En eventuell dom i Høyesterett blir i så fall en enda tydeligere og overordnet prinsipiell avgjørelse, sier Edvardsen.

Mener det er ny virksomhetKirkens bymisjon har siden 2006 drevet hybelhuset for rusmisbrukere med psykiske lidelser. De har drevet med tilskudd fra kommunen og i kommunens bygård.

I 2013 bestemte bydel St. Hanshaugen seg for å overta driften av botilbudet, men de ville lyse ut alle stillingene på nytt. Bymisjonens ansatte fi kk ikke fortrinnsrett.

De ansatte kontaktet fagforeningen, og sammen med Fagforbundet gikk fem av dem til sak mot kommunen. De mente den kommunale overtakelsen måtte betraktes som en virksomhetsoverdragelse, og at de dermed skulle ha rett til å beholde jobbene sine.

Først medhold til kommunenRett før jul i fjor ble dommen i Oslo tingrett avsagt. Der fi kk Oslo kommune medhold i at siden nye mennesker var ansatt og det var innført en del nye rutiner, var dette en ny virksomhet, og kommunen hadde ikke plikt til å ta med seg de ansatte.

Fagforbundets advokater mente det var en feilvurdering av retten å anse det som om Kirkens bymisjon bare had-de levert arbeidskraft. Nå har lagmannsretten gitt dem rett i at virksomheten i det store og hele ble videreført og at de ansatte er en del av dette.

ANSATTETIL SAK FORÅ BEHOLDEJOBBENDe fem ansatte som Oslo kommune nektet å ta med seg da de overtok driften av hybelhuset de jobbet på, vant jobbene sine tilbake i lagmannsretten, men kommunen har anket.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

fel_53.indd 53 04.12.14 11.26


Baskerne sliter med å få på plass en fredelig løsning på den langvarige konfl ikten i Baskerland. Snart fi re år etter at separatistbevegelsen Eta erklærte permanent våpenhvile, går fredsprosessen langsomt framover i Baskerland.Tekst: SISSEL HENRIKSEN

DENLANGEFERDEN

fel_54-56.indd 54 04.12.14 11.25


D et er stor støtte til fredsprosessen i det baskiske folk og i det internasjo-nale samfunnet. Men det er ingen vilje i Madrid til å delta i prosessen, sier Gorka Elejabarrieta, internasjo-

nal koordinator for det baskiske partiet Sortu.Baskerne er et ikke-indoeuropeisk folk som bor

nord i Frankrike og sørvest i Spania, i de spanske autonome regionene Baskerland og Navarra. Re-gionen Baskerland (Euskadi) omfatter provinsene Vizcaya, Alava og Guipuzcoa.

25 prosent av stemmeneSortu er en del av det såkalte abertzale-venstre, baskiske venstrenasjonalister. Etter at partiet Ba-tasuna ble forbudt i 2003 har abertzale-venstre opplevd at parti etter parti har blitt forbudt eller nektet å stille til valg. De har derfor stadig oppret-tet nye partier og valgallianser.

I regionparlamentsvalget i Baskerland i 2012 fikk venstrealliansen EH Bildu 25 prosent. Alli-ansen ble nest største parti, etter det moderate baskiske nasjonalistpartiet PNV, som fikk 35 pro-sent av stemmene.

Også i EU-valget i vår gjorde Bildu det svært godt. De ble største parti i Baskerland, med 20,9 prosent av stemmene, og sikret seg en representant i EU-parlamentet.

Sortu, som er største parti i Bildu-alliansen, har slitt med å få lov til å registrere seg som parti, men ble omsider offisielt registrert i fjor sommer. Parti-ets generalsekretær Arnaldo Otegi, tidligere tals-mann for Batasuna, sitter imidlertid fengslet, dømt til ti års fengsel for å ha «prøvd å reformere Bata-suna». Batasuna ble oppløst i 2013.

– Det er et paradoks. Otegi er rett og slett dømt for å ha vært med på å starte fredsprosessen, sier Elejabarrieta.

De siste årene har nemlig abertzale venstre kjørt en bred kampanje for en fredsløsning i Baskerland, som har vært rammet av konflikter mellom den spanske staten og den væpnede separatistgruppa Eta siden 1960-tallet.

Eta innledet sin væpnede kamp for baskisk uav-hengighet fra Spania i 1968. Ifølge BBC anslår baskiske myndigheter at Eta er ansvarlig for nesten 900 drap i løpet av konflikten, mens rundt 200 mennesker er drept av vold fra politiet og andre grupper knyttet til spanske sikkerhetstjenester.

I 2009 la abertzale venstre fram en strategi for ei fredsløsning etter nordisk mønster. I januar 2011 erklærte Eta våpenhvile.

Madrid og Paris avviserSpanske og franske myndigheter har konsekvent avvist dialog med Eta. Spanias statsminister Ma-riano Rajoy sa i 2011 at det var uaktuelt å snakke med Eta. Også Frankrike har holdt seg utenfor eventuelle samtaler, og har sagt at Spania må ta lederrollen for å løse konflikten, som i hovedsak har foregått på spansk jord.

BBC skrev i desember i fjor under overskriften «Spanias frosne fredsprosess» at selv om tidligere tiders vold fortsatt kaster en skygge over Spania, så går det svært langsomt framover i forsonings-prosessen, og at dette skyldes at Spanias regjering nekter å delta.

– Det startet bra, med konferanse og Etas vå-penhvile. Men etter hvert ser vi at Madrids blo-kade ikke var taktisk, men strategisk. Tre tidligere regjeringer har faktisk forhandlet med Eta, men disse rører seg ikke, sier Elejabarrieta, med henvis-ning til den konservative regjeringen som ble valgt høsten 2011. Baskisk venstreside har derfor prøvd å bevege prosessen i en annen retning.

– Vi tenkte først at den måtte foregå på to ulike arenaer: mellom Eta og Spania/Frankrike på den ene siden, og på den andre siden mellom politiske aktører i Baskerland, om konfliktens røtter. Nå ser vi at det ikke blir noen dialog mellom Eta og Madrid/Paris. Regjeringene er den sterke part. Fortsetter de å blånekte, kan det skape problemer for prosessen. Vi tenker derfor at vi må få dem på banen ved at det baskiske samfunnet presser på for å få Eta og regjeringene til å løse konflikten.

FREDSPROSESS I BASKERLAND

HÅP OM FRED: Baskerne i Donostia/San Sebastian, provinshovedstaden i den baskiske provinsen Guipuzcoa, ønsker at det skal bli varig fred i området, men fredsprosessen trekker ut.

<

Foto: Euskalduna/Wikimedia Commons

fel_54-56.indd 55 04.12.14 11.25


Stor støtte Elejabarrieta forteller at et absolutt flertall i Baskerland støtter fredsprosessen.

– Baskerne ser at dette er en politisk konflikt, og at den må løses politisk. Ei meningsmåling rundt årsskiftet viste også at bare en av ti mener at Spanias statsminister Mariano Rajoy har bidratt positivt til prosessen. Det er faktisk flere som mener at Eta har bidratt positivt.

Fortsatt sitter rundt 500 baskere i fengsel for reelt og påstått Eta-medlemskap, og kravet om soning i Basker-land har bred støtte.

I januar toppet det seg i Bilbao, da en lenge planlagt demonstrasjon for de bas-kiske fangenes rettigheter ble forbudt et døgn før den skulle holdes. Dette førte til at en bred allianse, med blant andre Bildu og det moderate PNV, gikk sammen om en ny demonstrasjon på et litt annet grunnlag, og samlet opp mot 130.000 demonstranter.

– Vårt hovedmål med å støtte demon-strasjonen var å holde liv i den skjøre fredsprosessen som foregår i Baskerland etter Etas erklæring om å stoppe sine kriminelle aktiviteter, skrev PNV til Klassekampen etterpå, og lovet at de ville holde oppe presset på den spanske regjeringen om komme med en ny politikk for fangene.

I juni i år dannet 150.000 baskere en 120 kilometer lang menneskelig kjede for baskisk selvbestemmelse.

Tortur og rettsfarser – Madrid møter fredsframstøtene med tøffere arrestasjo-ner, sier Elejabarrieta.

Han viser til at baskere som har representert fangene i fredsprosessen, har blitt arrestert, og at unge aktivister, arresteres og stilles for retten, anklaget for vanlig politisk aktivitet; løpesedler, organisering av valgkamp, demon-strasjoner.

Da jeg besøkte Baskerland i 2009 hørte jeg skremmen-de historier om tortur i fengsel.

– Både FN, Amnesty International og Europarådet har fordømt Spania for mishandling og tortur av baskiske aktivister. I oktober 2012 dømte Menneskerettsdomstolen

i Strasbourg den spanske staten til å be-tale erstatning til Egunkaria-redaktør Martxelo Otamendi for ikke å ha etter-forsket anklagene om tortur mot ham og andre ansatte i avisa, sier Gorka Eleja-barrieta.

– Vi anslår at over 7000 baskere har vært ofre for tortur fra myndighetene. Dette er forbrytelser som den spanske staten aldri har villet erkjenne. Basker-land er det stedet i Spania der undertryk-

kelsen er hardest, sier baskeren.I oktober i år fikk Spania nok en gang kritikk fra Stras-

bourg-domstolen for ikke å ha etterforsket torturanklager fra fengslede baskere. Ifølge nettstedet basquepeace-process.info har domstolen fordømt Spania for slik for-sømmelse seks ganger. Fem av tilfellene gjaldt baskere, ett tilfelle gjaldt katalanske aktivister.

– Uansett er fakta at Eta har bestemt seg for å avslutte væpnet kamp en gang for alle. Og at abertzale-venstre-bevegelsen har større politisk støtte enn noen gang, konkluderer Gorka Elejabarrieta.

Foto

: Sor

tu

Baskerne og Eta• Den baskiske separatistbevegelsen Eta

har drevet væpnet kamp siden 1960-tal-let, og er terroriststemplet av EU og USA.

• Flere venstreorienterte partier som ønsker økt baskisk selvstyre (abertzale-venstre), har blitt forbudt, anklaget for å støtte Eta.

• I 2009 la baskisk venstreside fram en ny strategi for fredelig løsning av konflikten. I januar 2011 erklærte Eta våpenhvile.

• Spanske myndigheter har avvist fredsprosessforslaget.

• I de valgene der baskiske abertzale-venstresidepartier har fått lov til å stille etter 2011, har de fått 20–26 prosent oppslutning i Baskerland.

MYNDIGHETENE TRENERER: Den spanske, konserva-tive regjeringen bidrar ikke til fredsprosessen i Baskerland, mener Gorka Elejabarrieta i Sortu.

«Uansett er fakta at Eta har bestemt seg for å avslutte væpnet kamp en gang for alle.»

En tidligere versjon av denne artikkelen ble trykket i Klassekampen 29. januar 2014. Sist oppdatert 2. november 2014.

fel_54-56.indd 56 04.12.14 11.25


OMSORGFra stoppeklokke til tillitsreformEt enstemmig bystyre i Oslo har sagt ja til SV-forslaget om tillitsreform. Dette er å bevege seg til fra stoppeklokkeomsorg til en omsorg som vektlegger faglighet og fleksibilitet.

Det er den hjelpetrengende selv som har best kompetanse på sitt hjelpebehov fra dag til dag. En god omsorg må ha nødvendig fleksibilitet, og ikke rigide skjemaer og stoppeklokker.

I forsøket på å profesjonali-sere velferden har vi endt opp med å avprofesjonalisere arbeidsstyrken. Det gir stress og et tungrodd byråkrati for de ansatte, og dermed dårligere tjenester til hjelpetrengende.

I Oslo bystyre har vi i SV foreslått, etter mønster fra København, at hjemmetjenes-ten gjennomfører et forsøks-prosjekt med en tillitsreform. Et system der detaljkontrollen av ansatte i hjemmetjenesten opphører. Det skal ikke lenger være slik at hver enkelt av de hjelpetrengende skal være låst til å få et visst antall minutter med hjelp.

En tillitsreform kan for eksempel innebære at alle med hjelpebehov blir delt inn i såkalte omsorgsblokker. For eksempel kan man ha «enkle støttebehov», «middels støttebehov» og «store støttebe-hov». Erfaringene i København er svært gode, og både den hjelpetrengende og de ansatte er langt mer fornøyd. Dette er ekte valgfrihet, hvor ikke minst de ansatte får mulighet til å tenke selv og å bruke sin kompetanse. En helhetlig omsorg er gjort til regel i systemet, ikke avvik.

De ansatte i hjemmetjenes-tene, representert ved Sykeplei-

erforbundet og Fagforbundet, heier på SVs forslag om en tillitsreform, og vil være med på forsøk. Brukerorganisasjonene heier, og byrådet er positive. Det er bra for Oslos omsorgstje-nester når et enstemmig bystyre vedtok vårt forslag. Her er det mulig å kombinere ønsket om mer fleksibilitet, bedre bruker-medvirkning, mer faglighet og myndiggjøring av de ansatte, og mindre byråkrati.

Utfordringen går derfor også til andre kommuner.Ivar Johansen, bystyremedlem for SV i Oslo

YRKESSTOLTHET«Bare» fagarbeider?Barne- og ungdomsarbeidere er ikke «bare», eller hører inn under «annen utdanning». De er fagfolk.

Det er nå på høy tid å få øynene opp for en yrkesgruppe som er en av bærebjelkene i oppvekstområdene skole, SFO og barnehage. En yrkes-gruppe som kan jobbe innenfor alle områder som har med barn og ungdom å gjøre. En allsidig, relevant, og viktig yrkesgruppe

som dessverre ofte opplever å bli omtalt som «bare» på arbeidsplassen, og i budsjett-postene ofte satt opp i en sekkepost kalt «ufaglærte og ansatte med annen utdanning».

Barne- og ungdomsarbeidere har faktisk fire års utdanning og fagbrev i arbeid med barn og ungdom – de er absolutt ikke «ufaglærte», men innehar verdifull kompetanse innenfor en rekke områder, blant annet: • Planlegging, gjennomføring, ledelse og evaluering av pedagogisk aktivitet.

ARBEIDSMILJØ

Kreftrisiko i feieryrketI forrige nummer av Fag-bladet roser Tor Arne Moan, brannsjef i Surnadal kom-mune, Fagforbundets engasje-ment og fokus på arbeids-miljøet i brann- og rednings - tjenesten og beredskaps-personellets økte kreftrisiko. Han etterlyser samtidig tilsvarende engasjement og fokus på arbeidsmiljøet i feiertjenesten.

Feiere er i sitt arbeidsmiljø særlig utsatt for sot og asbest, og tidligere gjennomførte undersøkelser har vist at feieryrket er en av yrkesgruppene med høy kreftrisiko. Dette er en problemstilling Fagforbundet er oppmerksom på, og den ble sist diskutert av faggruppen for feiereunder deres faggruppemøte 24. september. Gjennom Fag- forbundets deltakelse i den internasjonale feierorga- nisasjonen ICU arbeider vi også for å få igangsatt et europeisk forskningsprosjekt for å belyse denne problem-stillingen.

Fagforbundet vil på bak - grunn av dette ta initiativ til revisjon av sikkerhetshånd-boka for feiere, hvor vi ønsker at det kommer inn et kapittel om kreftrisiko i feieryrket og tips til hvordan man kan redusere eksponeringen for kreftfremkallende stoffer. Fagforbundet vurderer dessuten å lage et tipshefte for feiere liknende tipsheftet «Jobbe i farlig røyk». På denne måten får også arbeidet vi gjør og allerede har gjort for beredskapspersonellets

arbeidsmiljø, overføringsverdi til vårt arbeid med arbeids-miljøet til feierne.

Gjennom dette arbeidet håper vi å kunne gi nyttige tips og sette ytterligere fokus på problemstillingen. Vi håper dette også kan bidra til at feiernes arbeidsgivere, som er ansvarlig for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, tilgodeser dem med konkrete forebyggende tiltak som reduserer deres kreftrisiko.

Stein Guldbrandsen, leder i Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet

FOREBYGGER: Fagforbundet engasjerer seg for at feiere skal ha best mulige arbeidsforhold.

DEBATT

Foto

: Jan

Lill

eham

re

<


fel_57-59.indd 57 04.12.14 11.21


• Tilrettelegging for lek som gir læring og utvikling for barn. • Planlegging og gjennomføring av aktiviteter sammen med barn og unge innenfor kunst og kultur. • Å planlegge, gjennomføre og evaluere lek og friluftsaktiviteter. • Å bidra til å bygge sosiale nettverk for barn og unge. • Å styrke barns selvfølelse og sosiale kompetanse.• Lage mat og tilberede måltider sammen med barn og unge. • Legge til rette for trygghet og mestringsopplevelser. • Tilrettelegge og velge hensikts-messige pedagogiske metoder i arbeid med barn og unge i alderen 0–18 år i ulike livs-situasjoner.• Arbeide både ute og inne, i grupper eller med den enkelte – med lek, forming, musikk, drama, litteratur eller fysisk aktivitet. • Kommunikasjon med men-nesker med ulik kulturell bakgrunn, ulike livssyn og ulik sosial status.• Bidra til brukermedvirkning, forebyggende helsearbeid og sunt kosthold.• Synliggjøre konsekvenser av valg, løse konflikter, være voksenmodell og tydeliggjøre grenser.• Ulike observasjonsmetoder og kartlegging.• Tverrfaglig samarbeid og foreldresamarbeid.• Utviklingspsykologi/tilknyt-ning og relasjoner.• Erfaringskompetanse fra praksis/lærlingtid.• Å være en viktig ressurs i det daglige arbeidet med en helse- fremmende oppvekstarena.

Alt dette ligger inne i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Barne- og ungdomsarbeideren bør i større grad involveres, tas mer på alvor, og bli satt pris på. Barne- og ungdomsarbeidere tilhører en av de yrkesgruppene det i fremtiden vil være størst behov for.

Det er på tide å slutte med «klasseskiller» i arbeidslivet. Vi er alle avhengige av hverandre, enten en er høyskoleutdannet, har fagbrev eller er assistent.

For at barna og ungdommene våre skal få en så god hverdag og oppvekst som vi ønsker for dem, må ressursene barne- og ungdomsarbeiderne represente-rer tas i bruk og verdsettes.

Så til alle barne- og ungdoms-arbeidere: Vær stolt av yrket ditt og vis hva du kan!

Kenneth Solheim, seksjonsleder i Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet

Telemark og Kjersti Norwall-Nielsen, områdetillitsvalgt og seksjonsleder i Seksjon

kirke, kultur og oppvekst i Skien-Siljan

MIDTØSTENMå jeg melde meg ut?Observante lesere av Fagbladet vet at ikke alle medlemmer deler LOs og Fagforbundets syn på Midtøsten-konflikten. LO og Fagforbundet har åpent valgt side i denne konflikten og støtter konsekvent palestinaara-bernes side og fordømmer – like konsekvent – Israels side og bruker spalteplass på å oppfor-dre til boikott bl.a. av Soda-stream.

LO har 900.000 medlemmer, og av dem er 340.000 organisert i Fagforbundet. Det betyr at det som står i Fagbladet, når ut til 340.000 lesere for hver utgave. Det er derfor ikke uvesentlig hva som kommer i bladet.

LO/Fagforbundet har altså valgt ut én utenrikskonflikt og bruker mitt og ditt medlemskap til å tale palestinernes sak enten vi vil eller ei.

Det er mange andre, langt verre konflikter i utlandet som LO/Fagforbundet ikke tar stilling til på samme måte. Personlig tror jeg valget av Israel/Palestina-konflikten har sammenheng med at mange som i dag har ledende roller

i LO og Fagforbundet, i sin tid tilhørte et miljø der nettopp denne konflikten sto i sentrum, og dermed har en spesiell plass i hjertet til mange.

Og det er greit.Men er det dermed riktig

å bruke en fagorganisasjon for å ta stilling i konflikten? Er de ikke valgt inn for å drive fagforeningsarbeid på vegne av oss medlemmer? Ikke utenriks-politikk? Eller mener de at å bli valgt, også betyr at deres fanesaker på andre områder skal være med dem inn i fagorganisasjonen? Blir det ikke riktigere hvis medlemmer lager

sine egne undergrupper der de som er enige om å støtte eller ikke støtte en sak, kan organi-sere seg og drive arbeidet derfra?

Mitt problem er: Hva skal jeg, som ikke deler LOs og Fagfor-bundets syn på Midtøstenkon-flikten, gjøre?

Jeg kan ikke jobbe meg opp til en lederrolle der jeg kan påvirke eller bruke alle de andre medlemmenes medlemskap så mitt syn på konflikten får mer tyngde. Ikke synes jeg det er riktig, heller. Jeg ønsker bare å være organisert i en fagorgani-sasjon som passer på mine

DEBATT

På 1800-tallet var mange registrert i folketellingene som løsarbeidere. De hadde ikke fast arbeid, men tok på seg arbeid der det var behov for arbeids-kraft. De måtte gå fra gård til gård for å spørre etter arbeid.

Dagens regjering foreslår å øke adgangen til å ansette midlerti-dig, og de begrunner det blant annet med at arbeidsmiljøloven må tilpasses dagens samfunn og behov.

Det de i realiteten gjør er å legge til rette for flere «løsarbei-dere».

Vi har dessverre «løsarbei-dere» også i dag, for eksempel de som arbeider deltid, er ringevika-rer eller sesongarbeidere. Det er viktig for mange arbeidstakere å ha fast, forutsigbar arbeid, inntekt og fritid.

Fagforbundet Hedmark sier nei til flere «løsarbeidere», ja til faste og hele stillinger.

Alle «løsarbeiderne» på bildet ønsker større stillingsbrøker enn det de har i dag.

Bak fra venstre: Aina Borkhus, barnepleier i 51 % stilling, Elverum, Wigdis Bekkemoen, helsefagarbeider 80 %, Åsnes; Hanne Dalvang Trønnes, hjelpepleier 71 %, Tynset; Birgit Storaas Mælan, hjelpepleier 73 %, Tynset; Elin Johnsrud Grenheim, helsefagarbeider 80 %, Trysil og Tone Busch, omsorgsarbeider 75 %, Tynset.

Foran fra venstre: Kari Anne

HELTIDSSTILLING

Dagens «løsarbeidere»


fel_57-59.indd 58 04.12.14 11.21


rettigheter og muligheter som arbeidstaker på min norske arbeidsplass. Slik at jeg kan bruke min fritid til å ta stilling til og arbeide for – for eksempel – en utenrikskonfl ikt som ligger mitt hjerte nært.

Hver gang Fagbladet ligger i postkassa, synker hjertet i brystet, og jeg får en klump i magen: Hva står det denne gangen? Blir det denne utgaven som kommer med så graverende påstander om Israel/Palestina-konfl ikten at jeg må komme ut av skapet mitt og si ifra – så 340.000 andre får vite hvor jeg står? Kommer jeg til å stå helt

alene? Det er så mange som tier – samtykker de med bladet?

Eller skal jeg bite det i meg, igjen, og holde munn og penn, og forbli i de anonymes rekker. Kanskje jeg bare skal trekke meg stille tilbake og melde meg ut? Være uorganisert? Er det prisen jeg betaler for å ha et annet syn på Israel enn LOs og Fagforbundets lederskap har? Det blir ensomt, men hvordan kan jeg fortsette i en fagforening som til de grader taler og arbei-der mot det jeg er og tror på?

Så til alle dere blant de 340.000 i Fagforbundet som – kanskje akkurat som jeg – egentlig bare er ute etter å være fagorganisert og trygg på arbeidsplassen: Kan vi ta de internasjonale konfl iktene i andre sammenhenger?

Og så til dere som leder oss: Kan dere tenke over om det er riktig å bruke oss medlemmer som brekkstang for deres egne politiske meninger i én eneste utenlandsk konfl ikt? Det er ikke greit at dere bruker mitt medlemskap i Fagforbundet til å støtte den ene siden i denne internasjonale konfl ikten.

Nå vi jeg gjerne høre hva andre synes om dette – så jeg kan ta stilling til om jeg må melde meg ut.

Trude Sandberg Oiknine, Oslo

PRIVATISERINGBarnevern har gitt en privat utbyttefest!Aftenposten skrev i høst om sju private aktører som til sammen har tjent 550 millioner på barnevern.

I 2013 kjøpte Barne-, ung-doms- og familiedirektoratet institusjonsplasser for 1,3 milliarder fra det private. Dette utgjorde 46 prosent av alle utgiftene til institusjonsplasser,

og tallet har vært økende de siste fem årene. Vi er i ferd med å kjøpe oss helt ut av noe som burde være et offentlig ansvar.

Pengene skulle ha blitt brukt til å gi barna et bedre tilbud, og ikke til profi tt, sier Mimmi Kvisvik i FO. Jeg er helt enig med forbundslederen i FO.

Vi snakker ikke om ideelle organisasjoner. Vi snakker om private, kommersielle aktører og investorer. Flere har til-knytning til styrtrike konsern i utlandet. Dette handler om store lønnsomme anbud, konkurranseutsetting og omfattende byråkrati med økonomi i fokus.

Private ser lønnsomhet i å tilby andre og rimeligere arbeidsavtaler til de ansatte sammenlignet med det offent-lige. Pensjonsavtalene er også ofte betydelig dårligere. Dette alene burde bekymre oss!

Bufetat er ikke i stand til å tilby de tjenestene de skal etter barnevernsloven uten private aktører, sier en gründer innenfor barnevern.

Barnevern er med andre ord blitt «big business». Det har gitt en privat utbyttefest!

Statssekretær i Barne-, likestilling og inkluderings-departementet Kai Morten Terning (Frp) synes det er uproblematisk at det tjenes store penger på barnevern. Han sier videre at det ikke skiller seg fra at for eksempel entrepre-nører bygger veier for staten.

Vi har mange nok historier der barn forteller at de har

fl yttet titalls ganger under oppveksten. Samtidig vet vi at forutsigbarhet, relasjoner og tilknytning er sentrale faktorer for å etablere en god oppvekst.

Det å verne om barna burde være et offentlig samfunnsan-svar med høyeste prioritet! Det gir på sikt god økonomi i alle ledd. Det er forebygging, omsorg og ansvar for hveran-dre. Det er også kjærlighet, et ord som barnevernsbarna selv etterlyser.

Fremfor å investere i et godt offentlig og robust barnevern, privatiseres en gruppe sårbare barn. Det er nettopp det dette handler om. Vi mister kompe-tanse og viktig kunnskap underveis. Dette må vi kjøpe tilbake!

Alt handler om marked og markedskrefter. Det er enkel logikk. Er dette virkelig en ønsket utvikling? De selska-pene som ser at det er store penger å tjene, benytter seg bare av mulighetene.

Det gjør noe med menneske-synet når barn blir store inntektskilder, har tidligere barneminister Inga Marthe Torkildsen uttalt til Klasse-kampen.

Situasjoner kan oppstå der barna ofres til fordel for lønnsomhet. Jeg har meldt min bekymring til LO-leder Gerd Kristiansen. Hun lovet å jobbe videre med saken, det skal jeg også gjøre, og jeg håper du som leser dette, gjør det samme.

Sammen er vi sterke!Cecilie Agnalt, gruppesekretær Østfold Ap

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Foto

: Fag

blad

et

Pettersen Hoel, sykepleier i 75 % stilling, Ringsaker; Trude Kåven, helsefagarbeider 50 %, Kongsvinger; Terese Snekker-sveen, helsefagarbeider 80 %, Stange og Laila Ødegård, helsefagarbeider 50 %, Rings-aker.

Hilsen ufrivillige løsarbeidere

LØSARBEIDERE: Alle jobber deltid, og alle ønsker større stillingsbrøker.


fel_57-59.indd 59 04.12.14 11.21


O jul med din glede…

GJESTESKRIBENT

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed OmerJournalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg GjærumMiljøverner og student.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter, SV-politiker, kommen-tator og debattant.

Det starter med reklamen midt i oktober. Med små hint om at det er lov å begynne å tenke på jula. Det begynner å krible under føttene. Denne ubehagelige følelsen fordi jula starter så altfor tidlig.

Det skrur seg opp cirka tre uker senere når jeg går i Bogstadveien og ser at de har hengt opp julepynten i gata. Uten lys. Nok et hint. Det nærmer seg med stormskritt nå. Snart kimer det til julekveld. Ikke skyld på handelsstanden hvis du ikke er i mål når det kimer inn til julekveld.

Og så kommer den ultimate beskjeden som liksom sparker julestria skikkelig i gang. Det skjer som regel på Dagsrevyen med et nyhetsanker som kan fortelle oss at så og så mye tror bransjen vi vil bruke på julegaver. I år er det snakk om at vi kommer til å bruke 53 milliarder på jula. Det er ifølge Virke en økning på fem prosent fra i fjor. Jeg tror knapt det er sant. Hvordan greier vi det?

Svaret får jeg fra nyhetsankeret som smilende forkynner at det er grunnet en ekstra handledag i år som vi ikke fi kk i fjor. Ja vel. Jeg lager min egen forklaring som jeg selv syns høres mer sannsynlig ut. Det kalles kjøpepress. Utpressing. Den langsomme innfl ygningen til desember måned som får de fl este, meg selv inkludert, til å fyke rundt som hodeløse kyllinger med løse lommebøker fordi vi bare må, må, må ha det. Det er tross alt jul bare én gang i året.

Selv får jeg dragetendenser. Det betyr at jeg visualiserer meg selv med fl ammer ut av kjeften mens jeg svinger en enorm gedigen hale over hele julehandelen for deretter å utløse det rene Armageddon. Åh, hvor godt det hadde vært å kunne stoppe hele greia.

Du syns kanskje jeg er litt vel surmaga. Det er sant. Jeg er det. Det er jeg den første til å innrømme. Men det skal sies at førjulstida og jula selv fører til en form for

personlighetsforstyrrelse hos meg. Jeg kan, som dere sikkert har skjønt, ikke fordra denne tida av året. Samtidig får følelsesregisteret mest utløp rundt jul.

Da jeg var liten, elsket jeg å våkne på julaften. Det var lukta av stivelse, røkelse, nelliker og appelsiner, hjemmebakt og et hus kledd i hvitt og rødt. Nøye planlagt og gjennom-ført av min mor som pusset vinduer og sølvtøy, bakte sju slag, lagde hjemmelaget leverpostei og skrubbet gulvene skinnende rene. Hun brygget juleøl i kjelleren og sørget

for at vi fi kk den store juleopplevel-sen hvert år. Jeg husker spenningen over julegaver, og lykken over å få akkurat det jeg ønsket meg. Jeg likte å høre juleevangeliet bli lest før julemiddagen, spent og glad med «Og det skjedde i de dager».

Far lagde magiske julekonserter i Oslo Domkirke, og jeg gråt hvert år når en ung klokkeklar guttestemme sang Pie Jesu. I år blir det ekstra nostalgisk når min far holder sin siste julegudstjeneste etter lang og tro

tjeneste. Han blir pensjonist. Jeg skjønner ikke helt hvor

disse følelsene ble av. Når var det jeg gikk fra juleglad til et hjerte fylt av julekval?

Selv har jeg reist vekk de fl este juler siden jeg var tjue

år gammel. Til steder hvor jula kun er et blaff. Steder hvor folk feirer sammen istedenfor å bure seg inne med seg og sine. Etiopia er den suverene vinneren. Der feires jula 7. januar. Da slakter vi lammet, lager god mat, spiser til vi nesten sprek-ker, våkner mett og fyllesjuk dagen etter. Ferdig.

Nå i ny jobb som kultur- og nær -miljøleder på Ammerudhjemmet bo- og kultursenter, er jeg igjen tilbake til den nostalgiske jula. Jeg fi nner fram julesanger, jeg plan legger

Hannah Wozene KvamKultur- og nærmiljø-leder, artist, skribent og slam-poet.

Vi trenger ikke å gjøre det alle andre forventer av oss, men dyrke vår egen jul.

fel_60-61.indd 60 04.12.14 11.21


julekonsert, jeg booker artister hvor jula står skrevet i stor skrift over hele repertoa-ret. Jeg hører beboerne synge julesanger med en tåre i øyekroken, og da kjenner jeg på en ektefølt glede.

Kirkens Bymisjon sparker i gang aksjo-nen med navnet «Gled en som gruer seg til jul», og hele Ammerudhjemmet har strikka oransje skjerf som henger rundt i byen. Det planlegges pynting. Lucia, barnehagene kommer og synger jula inn. Snørr og tårer kommer til å renne. Det vet jeg. Og jeg merker at jeg snur blikket vekk fra meg selv og til dem som faktisk blir glad av at vi bryr oss om jula. Og at vi gjør det hyggelig for dem som bor på hjemmet.

Og så har jeg en kjæreste som elsker jula. Som minner meg på at jeg faktisk kan gjøre noen egne grep for å sette pris på juletida. At jeg kan gjøre det jeg selv setter pris på og droppe resten. At vi ikke trenger å gjøre det alle andre forventer av oss, men dyrke vår egen jul. Kanskje det blir venner på julaften i år? Eller kanskje det blir bare oss to? Her er det ingen begrensninger. Det en tid hvor jeg kan hente meg inn etter en hektisk høst. Med alle de bøkene jeg ikke har fått lest og alle de filmene jeg så gjerne skulle ha sett.

Kanskje det til og med blir et juletre i år. Litt sånn Bollywood-style med sterke farger og bling. Så når min kjære 1. desember setter på Elvis Presleys juleplate, ja da kryper jeg opp i sofaen og lar alle negative tanker fly ut vinduet. For da er det jul. Jeg lover. God jul.

col

ourb

ox.c

om

fel_60-61.indd 61 04.12.14 11.21


OSS

40-ÅRSJUBILANTER: Bak fra venstre: Astri Bærøe Mathisen, Astrid Emilie Hansen, Bjørg Thorsen Løvendahl, Nanny Hetmann og Solveig Isaksen. Foran fra venstre: Astrid Larsen, Aud Turid Golden og Bjørg E. Olsen.

25-ÅRSJUBILANTER: Bak fra venstre: Marit L. Borgen, Cecilie Røed, Kim Roger Svendsen, Marianne Pedersen og Karin Richardsen. Foran fra venstre: Grete Selenius, Grethe Røhmesmo og Gro Lie.

Fagforbundet Sykehuset Østfold avd. 440 har arrangert fest for årets jubilanter. Det ble delt ut jubileumsmerker for 25 års medlemskap i Fagforbundet og for 40 års medlemskap i LO. I

sin tale til jubilantene understreket avdelingens leder, Christin Andersen Löfman, viktig heten av å være organisert for å kunne ivareta og bedre de ansattes vilkår og rettigheter.

Niklas Skjelin underholdt med selvkompo-nerte sanger og gitarspill, og jubilantene koste seg med snitter og kaker.

Tekst: Christin Andersen Löfman

I sommer hadde vi møte i Fagforbundet Røst avd. 514, og i den forbindelse hadde vi gleden av å dele ut diplom og gullnål til Helga Hansen, som har vært organisert i 40 år.

Helga er en sprek 88-åring som møter oss med et smil. Hun sluttet å jobbe på begynnel-sen av 90-tallet etter mer enn 20 år som nattevakt. På bildet er hun omkranset av leder Hilde-Beate Johansen og pensjonisttillitsvalgt Magnor Arntsen. Vi gratulerer!

Sprek 40-års-jubilant på Røst

Jubilanter i Østfold

007 gjorde stas på jubilantene

25-ÅRSJUBILANTER: Fra venstre: Anne Haugerud, Kai Hansen, Else Gylseth Franzen, Roger Edvardsen, Eirin An-dersen, Geir Sundby, Hildegunn Jektvik, Iren Vollstad, Sol-veig B. Paulsen og leder Sissel-Anne Clausen.

40-ÅRSJUBILANTER: Fra venstre: Dagrunn Witzøe, Lill-Evy Bregge, Haldis S. Dalhaug, Laila Lænd Hansen, Astrid Johansen, Astrid Pettersen, Astrid S. Johansen og LO-leder Bengt Ole Larsen.

Fagforbundet Narvik avd. 007 hedret medlemmer med langt medlemskap i Fagforbundet og LO i høst. Det ble delt ut gullnål for 40 års medlemskap i LO og sølvnål for 25 års medlemskap i Fagfor-bundet. Tekst: Børre Liebeck

fel_62-63.indd 62 04.12.14 11.20


Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Oslo Sporveiers Arbeiderforening holdt jubileumsfest med merke- og diplomutdeling i oktober.Av de 65 inviterte, meldte 19 seg på, og 15 av jubilantene med 25 års medlemskap i

forbundet og 40 år i LO møtte opp. Tekst: Øystein Wiik

I midten av oktober gjennomførte Fagforbundet St. Olavs Hospital vår årlige merkeutdeling for 25- og 40-årsjubilan-tene. Gratulerer til alle jubilanter.

Tekst: John Olav Berdahl Foto: Sigmund Eidem

Da Fagforbundet St. Olavs Hospital arrangerte sin årlige merkeutdeling, ble Unni A. Aasen og Ingebjørg Nordbakke takket av som mange-årig tillitsvalgte i foreningsstyret. De har nå valgt å gå inn i pensjonistenes rekker. Tusen takk til dere begge for den innsatsen dere har lagt ned. Tekst: John Olav Berdahl

Trofaste tillitsvalgte

Jubileumsfest i Sporveien

I slutten av oktober hadde vi vår årlige fest for alle våre medlemmer. Det ble servert middag, kaffe og kake, og det var dans til levende musikk.

Medlemmer som har vært med i Fagforbundet i 25 år eller 40 år i LO, ble spesielt invitert. Dessverre var det mange som var forhindret fra å komme, men de som deltok, fikk merke og diplom. De som fyller 50 og 75 år i 2014 ble også invitert, og møter de på festen, får de en oppmerksomhet av fagforeningen. Tekst: Ragnhild Oppegaard

Fagforbundet Eidsvoll hedret sine medlemmer

25- og 40-ÅRSJUBILANTER: Aase Wigdis Fosshaug, Inger Sjåeng, Synnøve Bodin, Mona Lill Bakken og Bent Berger.

50 ÅR I ÅR: Mona Tanem, Ann-Kristin Leonsen, Berit Smedsrud og Arnfinn Hjell.

Stolte helseansatte

fel_62-63.indd 63 04.12.14 11.20


Løsningen på kryssord nr. 12 må være hos oss innen 10. januar!Merk konvolutten med «kryssord nr. 12» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

Vinnere av kryssord nr. 9

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Nina Bjørnrud 1388 Borgen

Grethe Dybedahl 1870 Ørje

Arne Jacobsen 8660 Mosjøen

B P T UE P I D E M I L E V EG O D T I L G A N GI L E U B S PV S M I A I N A ÅE R T E E K S I R F

U N A N G R E S T Ø TS O L E I E H L Y R T U S E NK A N T I N E L Ø U E T DS I D R E T T S N A R L U R

V E L T E D Å M U N D S U T R ES A B T E L E S A L V E ST T E R R I E R A A U A K S

B E H A G Y L U K E B L A D EK A K E K R I B L E E M A R R

T R U T G E R G R E M Y E

Ab- strakt

Hevde

Mål Møbel Inn-

gående

Rett

Skepsis

Sjødyr

Husdyr

Kort Nedbør

Blomst

Skjells-ord

Bakverk

Rett Rett

Djerv

Bestå

Ost Pålegg

Inn- samling

Kvinne

Gutte navn

Gi Behen- dig

Skrott Gløde

Fugl

Teppe

Avis

Over- komme

Tekke

Artik- kel

Meddele

Person.pron.

Polit. parti

Løvtre

Kom- pakt

Etter- lyst

Bildel

Menig- het

Hoved- stad

Hær- sette

Kjerre Gutte navn

Juvel Kna

Slik- keri

Toneart

Vinner

Dorsk

Over- hode

Norsk elv

Splitte

Tau- ende

Skjær Mot

Selv

Nynorskart.

Fugle- lyd

Lever Streben

Belegg

Hyl

Rappe Mynt fork.

Lege fork.

Titte- skap

Kjør Ikke Polit.-

parti

Hermod© 46611-2013

KRYSSORD


fel_64.indd 64 04.12.14 11.20


ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen [email protected] Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg [email protected] Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun [email protected] Telefon 23 06 44 29

Per Flakstad [email protected] Telefon 23 06 44 28

Simen Aker Grimsrud [email protected] Telefon 23 06 44 37

Sidsel Hjelme [email protected] 23 06 44 48

Nina Monsen [email protected] Telefon 23 06 44 33

Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon

Karin E. Svendsen [email protected] Telefon 23 06 44 32

Ola Tømmerås [email protected] Telefon 23 06 44 50

Vegard Velle [email protected] Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen [email protected] Telefon 23 06 44 69

Knut Erik Hermansen [email protected] Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lars-Kristian Berg [email protected] Telefon 930 03 338

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Det fins en historie om en travel forretningsmann og en gammel dame som traff hverandre på en pendlerbuss inn til byen.

Hver dag kjørte mannen inn til kontoret, og han var for un- dret over den gamle damen, som alltid satte seg ved vinduet, åpnet det og kastet noe ut i lufta.

Til slutt kunne han ikke dy seg: Hva er det du driver med?

– Jeg syns det er så tomt og trist langs veien, så jeg kaster ut blomsterfrø, svarte damen.

Forretningsmannen ristet på hodet: – De fleste frøene faller på asfalten, blir knust av bilene

eller spist av fuglene. Og de som er igjen, vil jo trenge vann for å vokse opp.

– Jeg vil bidra med mitt, så får naturen bidra med resten, sa damen.

Mannen ristet på hodet og tenkte at hun der er ikke helt god…

Han ble utplassert et annet arbeidssted en periode, men året etter var han tilbake på den samme pendlerbussen. Til sin overraskelse så han ut av vinduet, og oppdaget alle de fargerike og vakre blomstene som sto i veikanten. Den gamle damen hadde greid det!

Men hun var ikke å se, og han spurte bussjåføren hvor hun var blitt av.

– Hun var ikke bare gammel, men også veldig syk. Hun døde ikke så lenge etter at du snakket med henne, svarte sjåføren.

Da forstod forretningsman-nen. Hun hadde ikke gitt en gave til seg selv, men til alle andre som brukte veien. Alt vi høster, må først såes. Og det vi selv ikke kan høste, har verdi fordi andre kan høste av det.

Dagen etter satte mannen seg ved vinduet. I veska hadde han en pose blomsterfrø…

Per Flakstad

Den gamle damen og blomstene

NYBERG


fel_65.indd 65 04.12.14 11.19

66 <Fagbladet 12/2014

Å strikke er min måte å slappe av på, sier May-Britt Heitmann. Moren lærte henne å strikke da hun var sju, og siden den gang har hun knapt latt hendene ligge stille i fanget.

Fra den første grytekluten avanserte May Britt raskt til større utfordringer. Det er mange år siden hun mistet tellinga på hvor mange votter, vanter, luer, sokker og skjerf hun har på samvittigheten. Men én ting er hun sikker på:

– Jeg har sikkert strikket over 100 gensere.

Med stor familie, døtre og svigersønner og sju barnebarn i voksealderen er det aldri noe problem med etterspørselen. Ønsker de seg en Marius-genser, får de en Marius-genser. Hun er akkurat ferdig med to – til to av døtrene sine. Og det gikk unna i en fei:

– Jeg brukte vel cirka to uker på de to genserne.

Så var det svigersønnene. Alle tre hadde bursdag på forsommeren, og fra svigermor var det Marius-genser til alle sammen. Å få tid til all strikkingen ved siden av hektisk jobb på sykehuset i Kirkenes, er ikke noe problem:

– Jeg strikker fort! Hver dag etter middag er det fram med strikketøyet. Jeg strikker mens jeg ser på tv, og jeg strikker når vi kjører bil. Når mannen min kjører og jeg sitter ved siden av, altså, ler May-Britt.

I tillegg til at hun er storforbruker av eksisterende strikkemønstre, har hun også utviklet sitt eget. De mønstrede sokkene i dobbeltstrikk er blitt en hit blant både små og store.

– Se her, de er veldig varme. Nå har jeg strikket fire par herresokker på litt over ei uke.

Da May-Britt for fem år siden var med på å dra i gang julemesse på sykehuset, måtte hun for første gang sette prislapp på strikkearbeidene sine. Det var en høy terskel å komme over etter å ha gitt bort arbeidene sine i 50 år.

– Det var forferdelig å sette på prislapper. Jeg hadde bare lyst til å si at hvis dere vil ha det, så ta det. Men da jeg først hadde kommet over terskelen, gikk det greit.

Og May-Britts strikk er etterspurt på julemessene.

– Jeg aner ikke hvor mye jeg har solgt, men det er mange, mange hundre plagg. Til julemessen i fjor strikket jeg 50 par sokker og 30 par tøfler. Jeg hadde en av hver igjen. Og jeg vet at de er spredt over hele landet, og også sendt som julegaver langt ut over landegrensene.

De som måtte frykte at May-Britt går lei og legger ned strikkepinnen, kan bare slappe av.

– Jeg kommer til å strikke så lenge jeg kan puste, forsikrer hun.

Etter jobbTekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

Som sjuåring strikket hun en gul gryte-klut. Siden har hun vært hekta. May-Britt strikker støtt.

StrikkedillaMay-Britt Heitmann

Alder: 63 årFamilie: Gift, tre døtre, sju barnebarn.

Jobb: Boligsekretær, Finnmarkssykehuset Kirkenes.

Hobby: Strikking.

fel_66.indd 66 04.12.14 11.19

Documents

Fagbladet 2014 12 - HEL