Fagbladet 2013 03 - HEL

Fagbladet 12/2010 < 49

Bertha Regine Serigstad stortrivdes i jobben

som assistent for skoletannlegen i Time

kommune. Lite visste hun om giftgassene

hun daglig pustet inn mens hun bearbeidet

kvikksølvet.

«Jeg var jo så ung»

Allerede etter ett år i jobben fikk hun

smerter og søvnproblemer.

– Jeg skulle jo ikke hatt så mye vondt når

jeg bare var 18–19 år, men jeg tenkte ikke

på at det hadde noe med jobben å gjøre,

forteller hun.Etter noen års pause fra tannlegekon-

toret, ble plagene mindre. De kom raskt til-

bake etter at hun begynte å jobbe som

assistent igjen. Hun var utmattet, hadde

smerter i bein og armer – og etter hvert

kom konsentrasjons- og hukommelses-

problemer.

Forsto ikke ordene

I 15 år lente Serigstad seg over kvikksølvet

for å se når det kokte.

– Jeg sto over arbeidsbenken. Det var

ikke langt mellom nesa og den kokende

dampen. Spesielt ikke for meg som er så

lav.Hun ble stadig dårligere. Fikk pauser

gjennom sykmeldinger. Og stilte på jobb

igjen. Ingen koblet plagene til kvikksølvfor-

giftning. – Jeg var en dyktig assistent. Tannlegen

og jeg trengte ikke å snakke i det hele tatt.

Jeg visste alltid hva og når noe trengtes, for-

teller hun.– Med årene endret dette seg. Det hendte

til og med at tannlegen sa hva hun

Bertha Regine var 17 år gammel første gang hun pustet

inn kvikksølvdamp på jobb. I 15 år kokte og knadde hun

kvikksølv daglig. Uten munnbind og uten hansker.

Tekst: TITTI BRUN Foto: HELLE AASAND

<

LANG KAMP: Bertha Regine Serigstad må slåss i retten for yrkesskadeerstatning etter å ha blitt forgiftet av kvikksølv.

Forgiftet av kvikksølv

8 < Fagbladet 3/2011

Ute i Ål

esunds gater d

aler snøen

vakkert ned, m

en klabber seg

så

ille under Jorun

ns rullestol at hu

n

ikke kommer seg

ut. Det er mang

e

år siden hun ku

nne trosse brøyt

ekanter og gå

tur når hun vil. I

kke siden hun b

le båret ut fra

arbeidsplassen s

in for snart fem

år siden.

Systematisk sk

jevfordeling

Reglene for hvil

ke yrkesskader s

om gir rett til

erstatning, er li

te endret siden

1957. Fortsatt

bygger de på sk

ader som opps

tår på manns-

dominerte arb

eidsplasser. Re

glene tar lite

hensyn til at i

dagens samfunn

utføres mye

fysisk hardt og

belastende arbe

id på typiske

kvinnearbeidspl

asser innenfor he

lse og omsorg.

Det fikk Jorunn

Elin Rørstad br

utalt erfare i

2006. Hun var p

å jobb i boligen

for psykisk ut-

viklingshemmed

e, der hun hadde

jobbet fulltid

i 14 år, og stortri

vdes.

Hva er unormalt?

Morgenvakta den

20. november 2

006 starter

omtrent som d

en pleier. Det

er ikke helt

unormalt at en a

v beboerne ikke

vil stå opp.

– Han hadde væ

rt litt uggen i he

lgen, og det

satt nok litt i. H

an prøvde å kly

pe og slå meg

da jeg skulle hj

elpe ham opp. Je

g måtte passe

meg, forteller Jo

runn.

Akkurat da had

de det kanskje v

ært lurt om

hun hadde bedt

om hjelp.

Men kollegaen er

opptatt med å a

ssistere den

tredje beboeren.

Han har så kraft

ige og hyppige

epileptiske anf

all at han ikke

kan etterlates

alene.

Flere er de ikke

på jobb.

Vridd arbeidss

tilling

Jorunn stryker,

klapper og snak

ker med både

mild og bestem

t stemme, mens

hun verger seg

mot klyp. Og ly

kkes etter hvert

med å få be-

<

Det går ikke

alltid overDe flest

e tror at hvis de

blir alvorlig skad

et på arbeid, så e

r

det en yrkesskad

e. Spesielt hvis

det skjer akutt m

idt i en

arbeidsoppgave.

Det trodde ogs

å omsorgsarbeid

er Jorunn

Elin Rørstad. H

elt til hun ble lam

etter en skade p

å jobb.

Tekst: TITTI BRUN

Foto: ANDRÈ PEDERS

EN

Dagny Gjøse (55)

, Sandnes

Skadefri hjelpepleier i 20 år. På tampen av en

usedvanlig hektisk nattevakt hjelper hun en

kollega på naboavdelingen med å løfte en

120 kilo tung pasient. Hun kjenner en

vanvittig smerte, men kan ikke slippe taket,

for da kan pasienten og kollegaen bli skadet.

Fem år senere er hun fortsatt helt ufør.

Ingen yrkesskadeerstatning, og dermed heller ikke støtte til

behandling og medisiner hun er avhengig av.

Tema: Yrkesskade

Sissel Mortensen(60), Oslo

Tannlegeassistent Sissel Mortensen knadde

kvikksølv daglig i flere tiår. Hun fikk etter hvert

vondt i ledd, sliter med svimmelhet, søvn-

problemer og konsentrasjonen. Hun har vært

gjennom massevis av tester og undersøkelser,

som bekrefter at hun ble utsatt for kvikksølvfor-

giftning fra 1967 fram til 1990-tallet. Søkte om å få yrkesskade-

erstatning. Søknaden ble avslått, og saken ble anket av

Fagforbundets advokater. Etter fem års saksbehandling ligger saken

fortsatt i trygdeetaten.

Gry Hansen Knuts

lien (47),

Nord-Aurdal

Knutslien var alene på jobb på et hybelhus

innen rusomsorg. Hun følte seg presset av

arbeidsgiver til å levere en bekymringsmelding

på en som arbeidsgiver visste hadde en truende

oppførsel. Han fikk vite om meldingen og opp-

søkte henne og truet henne på jobb og privat, fotfulgte henne, tok

bilder og ringte. Hun turte etter hvert ikke bevege seg utendørs, ut-

viklet også hjerteproblemer som Feiring-klinikken mener ble fram-

provosert av påkjenningene. Yrkesskadeerstatning er avslått.

Bertha Reg

Stavanger

I 15 år kokte o

kvikksølv dagl

hansker. Etter

store smerte

sjons- og hu

ble hun ufø

skade av N

stadfestet

nå staten


Hjelpepleier Dagny Gjøse er livsvarig ufør etter en løfte -

ulykke på jobb. Men hun får ingen yrkesskade erstat -

ning. Staten mener det er en skade hun må regne med

fordi hun jobber i helsevesenet. Nå tar Fagforbundet

saken til Høyesterett.Tekst: TITTI BRUN Foto: HELLE AASAND

G jøse ble skadet i løpet avnoen helt bestemte minut-ter i september 2005,mens hun løftet en pasi-

ent. Nav har avslått søkna-

den om yrkesskadeerstatning. Nåprøves saken for retten. Jeg følger med

i Gulating lagmannsrett i Stavanger –

som skal avgjøre Dagnys framtid.88 prosent går til mennKvinner i omsorgsyrker får sjeldenyrkesskadeerstatning. Selv om allstatistikk viser at så mange som åtte

av ti i omsorgsyrker blir uføretrygdet.

Bare to av ti makter å stå i jobben til

de blir pensjonister.Normalt arbeidspress, mener staten.

Faktisk går 88 prosent av all yrkes-

skadeerstatning til menn.En rørlegger som forløfter seg fikk

erstatning fordi han ble overrasketover at rørene var lengre enn hanregnet med. Asfaltarbeideren fårerstatning når musklene er ødelagtetter bruk av vibrerende maskiner. Hjelpende håndTilbake til septembernatten 2005.

Inne på Rovikheimen sykehjem iSandnes kommune går Dagny natte-

vakt – alene med 19 pasienter. De aller

fleste er demente. Dette kan hjelpepleier Dagny. Hun

har jobbet i 25 år, uten en skade. Hun

elsker jobben sin. Hun har mangevakre minner. Til tider er jobben tøff; når hun er

alene med døende. Når hun må bein-

fly hele vakta for å trøste og stelle sine

demente pasienter. Pasienter som er

din og min mor, far, tante eller venn.

Morgenstellet er slitsomt, men det

pleier å gå greit. For de hjelper hver-

andre på tvers av avdelingene.Rødt’ lysMen denne vakta er uvanlig. De gamle

ringer i ett, ringer fordi de trenger noe

eller noen. Både på de andre avdeling-

ene og på Dagnys. Samtidig.

Ekstra ille er fru X. Hun vil stadig ut

av senga hele natta igjennom – hunhar glemt at hun ikke lenger er i stand

til å stå. Kommer hun seg ut av senga,

så faller hun om. Men det skjønnerhun ikke – for hun husker det ikke.

Dagny bekymrer seg for at fru X igjen

skal brekke beina. For å sikre henne,

har Dagny festet snora i pyjamasenhennes. Og fordi fru X er ekstremt

«Jeg så påansiktet hennes at det

gikk galt». K<

ODDNY OSBERG

-Grete ot urett- er


Iløpet av ett sekund i 2005, ble Dagny

Gjøse ufør. Et fatalt løft av en 130 kilo

stor, delvis lam pasient, i en svært stresset

nattevakt ble skjebnesvangert. I dét sekundet

hjalp det ikke at Gjøse hadde vært skadefri

gjennom 25 år i yrket.

Likevel har det tatt sju år og like mange

rettsrunder, før hun endelig har fått medhold

i kravet om yrkesskadeerstatning.

Arbeidsgivers ansvar

Denne dommen er enstemmig. Gjøse ble

skadet under en arbeidsprosess som pågikk

under spesielt vanskelige og risikofylte

arbeidsforhold. Skaden oppsto plutselig, og

er ikke en belastningslidelse.

– Rettens avgjørelse betyr at når arbeids-

rutinene er så nære faregrensen for skade, er

arbeidsgiver ansvarlig for den risikoen som

de ansatte utsettes for, forklarer Anne-Gry

Rønning-Aaby, Fagforbundets advokat som

har fulgt Gjøse den lange veien.

– Dette er et ekstremt viktig gjennombrudd

for erstatningsskader som oppstår på typiske

kvinnearbeidsplasser. I tillegg viser den at

arbeidsgiver er pliktig til å organisere

arbeidet på en forsvarlig måte, sier hun.

Sju lange år

I Sandnes sitter Dagny Gjøse og holder

pusten. Nå håper hun dommen blir stående,

så hun får erstatning og får dekket støtte til


– Jeg er glad, og fatter ikke at det er sant.

Men jeg tør ikke juble før ankefristen er ute

i desember.

Hun er dypt takknemlig for støtten fra

advokat Rønning-Aaby og Fagforbundet

gjennom de tunge årene.

– Jeg har mange ganger hatt lyst til å gi opp

og hadde aldri stått løpet ut uten Fagfor-

bundet, sier Gjøse.

Risikoyrke

Dommerne har alltid vært enige i at Dagny

Gjøse ble alvorlig skadet akkurat i det øye-

blikket den septembernatta i 2005. Men i og

med at Gjøse har eget valgt å jobbe som

hjelpepleier, er det hennes ansvar ikke å få

skader. Nå sier dommen at løft av mennesker er

forskjellig fra gang til gang. Dessuten kunne

ikke Gjøse velge bort arbeid. Hun måtte løfte

den 130 kilo store pasienten og måtte løpe

da alarmen ble utløst av den nyopererte,

demente pasienten. Denne natta var

situasjonen så spesiell at retten ikke fri-

kjenner arbeidsgiver for erstatningsansvaret.

Les mer om Gjøse og yrkesskader på fag-

bladet.no

KVINNER OG YRKESSKADER

• 88 prosent av all yrkesskadeerstatning

går til menn. Lov om yrkesskade-

erstatning bygger på menns skade- og

sykdomshistorie fra industrien. Kvinner i

omsorgsyrker er ekskludert. Staten

regner alle ulykkesskader som noe

kvinnene må regne med når de jobber i

helsevesenet.

• En asfaltarbeider får erstatning for be-

lastningslidelser etter langvarig bruk av

vibrerende maskiner. Typiske kvinne-

skader som belastningslidelser er rett og

slett unntatt.

• Samtidig viser statistikk at innenfor helse

og omsorg starter 80 prosent sin pen-

sjonisttilværelse som uførepensjonist.

• Fagforbundet jobber aktivt for å få

endret lovverket slik at også skader i for-

bindelse med tunge løft og belastnings-

lidelser skal regnes som yrkesskader.

ENDELIG gjennombrudd

Etter sju år og sju runder i rettslige instanser, har en

enstemmig tingrettsdom gitt henne medhold: Hjelpepleier

Dagny Gjøse (bildet) har rett på yrkesskadeerstatning.

Tekst: TITTI BRUN

jobben. Altså en ytre påvirkning. Menskvinner muligens oftere skylder på seg sjøl.Feil årsakForskning viser at allmennleger er lite opp-merksomme på sammenhengen mellomarbeidsmiljø og sykdom, og minst bevisst pådenne sammenhengen når de møterkvinnelige pasienter.En norsk studie av arbeidsrelatert astmabekrefter at arbeidsmiljøet undervurderes avlegene, og at det er et spesielt problem i for-hold til kvinner.

– Faktisk ble kvinners yrkessituasjonundersøkt så sent at de ble kronisk syke,mens det i ettertid viste seg at enkle grep,kunne hindret dette, påpeker Nielsen.Ingen endring i sikteNår regelverket inkluderer flere typiske

kvinneyrkesskader og -sykdommer, så vil an-tallet kvinner som får erstatning øke.Problemet er at kjønnsforskjellene vil bestå.– Hvis regelverket også omfatter kvinne -

man ser på kvinner og lønnsforskjeller, finsdet ingen tilsvarende diskriminerende re-sultater, sier forskningskoordinator Roy A.Nielsen i Fafo.

Ulik legepraksisNielsen peker på mulige forklaringer pådenne diskrimineringen. Den viktigste er atdet er tydelig at leger behandler kvinner ogmenn forskjellig. Og en annen side avsamme sak: Kvinner og menn oppfører segforskjellig hos legen, som legger grunnlag forå søke yrkesskadeerstatning.– Når legen spør en mann hva lidelsenkommer av, svarer mannen kanskje oftere;jeg har det greit hjemme, så da er det noe

yrker, skulle den negative effekten av å værekvinne bli svakere, at det ville føre til enjevnere fordeling av yrkesskadeerstatning.Men det vil trolig ikke skje, sier Nielsen.Han innrømmer at funnene var så opp-

siktsvekkende at hans team gravde stadigdypere i materialet for å finne en årsak tildisse funnene. Men resultatene består:Samme diagnose gir menn langt oftere er-statning enn kvinner.Må tidlig i journalenDet er svært viktig at leger journalfører muligyrkesskade, helst ved første undersøkelse,bekrefter advokat Anne-Gry Rønning-Aabyi Fagforbundet. Hun har jobbet med mangeyrkesskadesaker for kvinner.– Kvinner får avslag på grunn av regel -verket, og i tillegg blir det henvist til mang-lende årsakssammenheng. Det er ofte fordikvinner ikke får journalført mulig yrkes-skade på første legebesøk. Det kan føre tiltap i retten. Her må leger og arbeidsgivere taansvar. I tillegg til at kvinner må blitydeligere, sier Rønning-Aaby.

F ra før vet vi at menn stikker avmed 70–80 prosent av all yrkes-skadeerstatning. Regelverket erbasert på skader som oppsto iindustrien, og er aldri blitt til-passet skader som oppstår på typiskekvinnearbeidsplasser. Nå varsler regjeringen endringer i regel -verket. Men ny forskning viser at det ikkeholder bare å endre regelverket slik at skaderog sykdommer på kvinnedominerte arbeids-plasser kommer med.For diskrimineringen stopper ikke der.Selv når det tas hensyn til næring, alder, ut-danning og diagnose, består kjønnsfor-skjellen; menn får – kvinner får ikke, tross

samme diagnose. Det er forskningsstiftelsenFafo som har gjennomført undersøkelsen påoppdrag av Fagforbundet.Dobbel forskjellsbehandlingSelv garvede forskere på likestilling og lønnfår hakeslepp av forskningsmaterialet. – Det er et svært overraskende funn. Vi

trodde det meste av kjønnsforskjelleneskulle bli borte når vi tok hensyn til alder, ut-danning og yrke, men slik er det ikke. Jeg vetikke om noe samfunnsområde der det å værekvinne har like voldsom negativ effekt. Hvis

Jeg vet ikke omnoe samfunns-område der det å værekvinne har like voldsomnegativ effekt.ROY A. NIELSEN, FORSKNINGSKORDINATOR

Menn får erstatningKvinner får ingentingN

lo Fa

re do pl

ni

ar

av

tid

sk ni do og

sæ in

sy

ni

he

en sa

sk fe fo

lo

Ny forskning viser at når helsefagarbeider Ola og Kari

skader nøyaktig samme muskel på jobb, får Ola to til

tre ganger så ofte yrkesskadeerstatning som Kari. Tekst: TITTI BRUN

Nr. 3 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet

d skandalen Side 16 < Renholdere satser på fagbrev Side 30

Jobben tok helsa– ingen erstatning Side 8–15

<SE

KSJ

ON

SA

MFE

RD

SEL

OG

TEK

NIS

K

www.fagbladet.no Nr. 3 - 2013 < For medlemmer i Fagforbundet

Tema SIDE 8–13

Fors

idei

llust

rasjo

n: K

nut E

rik H

erm

anse

n<

SEK

SJO

N H

ELSE

OG

SO

SIA

L

hel_01_Layout 1 06.03.13 12.35 Side 1

Alltid fremst i bussenOle Roger Berg har frontet kampenfor bussjåførene i en mannsalder.Men de tøffeste kampene har fag-foreningskjempen hatt i privatlivet.

God oppfølging avlærlingene på SUSMaren Horvei og Kristine Erfjord setterpris på læretida i helsearbeiderfaget vedStavanger universitetssykehus. Hvert årtar sykehuset inn 25 nye lærlinger i helsearbeiderfaget.

Helseinformasjon med noen tastetrykkHelsebiblioteket.no er et bibliotekhelt uten bøker. Ved hjelp av noen tastetrykk kan helsearbeidere finne viktiginformasjon.

Står midt i tideneskonkurransestormAmmerudlunden sykehjem skal nok en gangdrives kommersielt. Deretter følger åtte syke-hjem, som er eller skal ut på anbud. Det eruro blant de ansatte i Oslos eldreomsorg.

8 TEMA: Normalt å bli ufør på jobb14 Vant pris og de ansattes hjerter16 Eldreomsorg på anbud i ekspressfart20 PORTRETTET: Ole Roger Berg26 Gahr Støre lover tett samarbeid27–42 HELSE OG SOSIAL44 FOTOREPORTASJEN: Dødens fabrikk50 Kampen for et gjenforent Irland62 Ønsker ny uførepensjon på plass i år

FASTE SPALTER4 Aktuelt4 Jans hjørne

24 Bare spør28 Seksjonsaktuelt40 FOKUS: Multikulturell demensomsorg42 Seksjonslederen54 Debatt56 Gjesteskribent: Mohammed Omer58 Oss60 Kryssord61 Tilbakeblikk66 ETTER JOBB: Hekta på fluer68 EN AV OSS: Ingen dager er like

Helse og sosial Innhold


ISSN 0809-9251

Foto: Ole Morten Melgård

20

16

8

30

38

Alltid mulig å være sammenPasientene sitter aldri alene på stua. Og pleierne isolerer seg ikke frapasientene for å slappe av på avdeling 4 Lys og Varme i Namsos.

34

God demensomsorgAnsatte og ledelse ved norske sykehjem trenger økt kunnskap om personer med demens som har en etnisk minoritetsbakgrunn, skriver fokus-forfatter Ingrid Hanssen.

40

Foto: Ola Tømmerås

Nesten 90 prosent av all yrkesskade-erstatning går tilmenn. Typiske kvinne-arbeidsplasser er unntatt i loven. Nåkommer et nytt lovfor-slag, men det gjenstårå se om det også skal omfatte kvinner ijubileumsåret 2013.

Kvinner utensikkerhetsnett

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Foto: Kjetil Alsvik

hel_02_Layout 1 06.03.13 12.36 Side 2


Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493

Medlemsblad for Fagforbundet

Med jevne mellomrom er det noen som ut-taler seg i mediene om debatter vi må tørreeller er nødt til å ta. Det siste utspillet dreierseg om siling av asylsøkere, at Norge børåpne mer for asylsøkere som viser vilje ogevne til å integrere seg, til å arbeide ogbidra i samfunnet.Jeg kjenner at det rykker litt i rettferdig-

hetsgenet ved tanken på å vurdereasylsøkere ut fra hvilke ferdigheter de besitter, hvilke yrker de har og hva Norgetrenger av arbeidskraft. Når jeg likevelvelger ikke å følge opp denne diskusjonennå, vil jeg understreke at det ikke er fordijeg ikke tør.Det er nemlig noe spesielt med de

debattene «vi må tørre å ta». De dreier segofte om asylsøkere, narkomane, sosial-klienter eller tiggere. Budskapet er at vi måslutte å være så norske, blåøyde og naive,og heller sette i verk noen tiltak eller vedtanoen nye, strenge lover som holder dissegruppene i ørene eller ute av landet.

Nå har det seg slik at få saker blir de-battert så mye her til lands som nettopp forhold som angår asylsøkere, narkomane,sosialklienter eller tiggere. For meg

harmonerer dette dårlig med denkollektive redselen for menings-utveksling noen stadig forsøker å tillegge oss. Derimot er det flere andre debatter

jeg gjerne skulle ha sett mer av. Hvorfortennene ikke er å regne som en del avkroppen, for eksempel. For noen tiårsiden var det bare to land i Europa

som ikke hadde offentlig tannhelseordningfor voksne personer, og det var Norge ogAlbania – en gang de fattigste i klassen.Men hvorfor vi nå ikke klarer å få en ord-ning på plass, går over min forstand. Det erpå høy tid vi blir modige nok til å ta dennedebatten.En annen sak er hvorfor det er nesten

umulig for norske kvinner å få tilkjentyrkesskadeerstatning. Nesten nitti prosentav alle erstatninger går til menn. Kvinnersskader regnes som en del av normalarbeids-

dagen.Det er på tide at vi tør å ta den

debatten også. På alvor, vel ogmerke.

«En annen sak er hvor-for det er nesten umuligfor norske kvinner å fåtilkjent yrkesskade-erstatning.»

Debatter vi må tørre å ta

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 06.03.13 12.07 Side 3


Vi har hørt tallene før, men detskader ikke å gjenta dem – 42 prosent av kvinnelige lønns-mottakere jobber deltid, mot 13prosent av de mannlige. Veldigmange av disse kvinnene jobber ipleie- og omsorgssektoren. Til trossfor faglig og politisk oppmerksom -het i mange år, jobber fortsatt altformange kvinner deltid.

Utfordringen er todelt, minst. Detaller viktigste er å få arbeidsgivernetil å tilby hele og faste stillinger.Den andre utfordringen er å fåkvinner til å tenke nytt, blant annetkan de kreve tilrette -legging av arbeidet somsetter dem i stand til åjobbe hel stilling uten åslite seg ut. Jeg møtermange medlemmer somsier at de ikke orker åjobbe fullt – jobben er

for tøff. Da er det viktig å snu påflisa og kreve at arbeidsdagen måorga niseres slik at det blir likenaturlig for kvinner som for menn å ha hel stilling.

For Fagforbundet er kampen forhele, faste stillinger en av de allerviktigste. Når arbeidstakerne har enhel og tett tilknytning til arbeids-livet, er det lettere å få gjennomslagfor andre viktige krav for dem somarbeider i lavlønte og kvinnedomi -nerte stillinger. Ta kravet om ut -telling for kompetanse. Det burdevære en selvfølge at lønna øker når

kompetansen heves,enten det skjer gjennomutdanning eller langfartstid i yrket. Slik erdet dessverre ikke, menFagforbundet tarkampen med arbeids-giverne, enten i sentrale

tarifforhandlinger eller i lokale opp-gjør. Vårt hovedmål er at alle skalha en lønn å leve av. Alle arbeids-takere i hel stilling skal ha høy nokinntekt til å etablere seg, få lån tilegen bolig og nedbetale studielånet.

Arbeidslivet – nøkkelen til like -stilling var tema på kvinnedagen 8. mars. Et utsagn Fagforbundetselvfølgelig stiller seg bak. Kanskjeburde vi lagt til det organisertearbeidslivet. Både historisk og i dager det slik at det er fagbevegelsen,sammen med kvinnebevegelsen,som har gått i bresjen for kvinnersrettigheter i arbeidslivet. Det blirikke likestilling uten hele stillinger,likelønn, gjensidig respekt for kompetanse og likeverdige pen-sjonsordninger.

Arbeidslivet er nøkkelen til likestilling

Jan Davidsen, forbundsleder

Det blir ikkelike stilling uten

hele stillinger,likelønn, gjensidigrespekt for kom-petanse og like -verdige pensjons-ordninger.

Harsvik er til vanlig leder for sam -funnsavdelingen i Fagforbundet.Boka «Blåkopi» viser et Sverige ettersnart sju år med borgerlig styre.

Blått Sverige– Sverige har den raskest økendearbeids løsheten i EU, skoleresul -ta tene er drastisk forverret, hvertredje arbeidsløse mottar ingenytelser, og millioner av skattepen gerforsvinner til skatteparadiser somfølge av en privatiseringsbølge, sier Harsvik.Høyreleder Erna Solberg avviser

at Høyre har laget sin politikk etteroppskrift fra Moderaterna i Sverige.

Vil ha norsk politikk I forbindelse med boka fikk Harsvikforetatt en rekke meningsmålinger,

der folk i Sverige og Norge blespurt om de foretrakk norske ellersvenske løsninger i velferdspoli -tikken og i den økonomiske poli -tikken. Folk i Norge vil beholde vårmodell, framfor de svenske høyre -løsningene. Et klart flertall av svenskene vil

også heller ha den norske innret-ningen på politikken.– Jeg er egentlig ikke overrasket.

Det har aldri vært noe folkekrav å bygge ned velferdsstaten ogprivatisere helse, skole og omsorg,sier forfatteren.

Tekst: NINA HANSSEN,FriFagbevegelse.no

Høyre på politisk harryhandel

SVENSKEKOPI: Wegard Harsvik harskrevet boka «Blåkopi».

Fagforbundets Wegard Harsvik har skrevet bok om hvordan Høyre punkt forpunkt kopierer svenskenes valgkampretorikk, deres nye omsorg for velferd ogde samme enkeltutspillene.

Flere får 365egenmeldingerÅtte nye arbeidsplasserskal teste om 365 dagersegen melding har positiveffekt på sykefraværet.

I forlengelse av IA- avtalen (inkluderendearbeidsliv) har Arbeids-departementet satt i ganget forskningsprosjekt for åstudere effekten av egen -meldinger året rundt. Nåer åtte nye arbeidsplasseri offentlig og privat sektorplukket ut. I tillegg deltarfire virksomheter i et littannet løp.

I Fagbladet nr. 1 i årskrev vi om Mandal kom-mune som har gode er-faringer med 365 egen-meldingsdager når detkombineres med tillit ogrask oppfølging. TiB

AKTUELT

Foto: Sidsel Hjelme

fel_04-05_Layout 1 06.03.13 12.00 Side 4


– Å lovfeste offentlig pensjon vil gjøre det nestenumulig å tjene penger på velferd, sier SV-lederAudun Lysbakken til Klassekampen.

Lovfesting – en av flere muligheter– Det er flere måter å løse pensjonsutfordringenepå når private selskaper overtar driften av en offentlig tjeneste. Lovfesting av pensjonsrettig -hetene er én vei, kollektive avtaler og tariffestingav rettighetene er en annen, sier Klemet Rønning-Aaby, som er leder i LO Kommune.– I fjor høst streiket helsefagarbeidere og assi -

stenter ved privatdrevne sykehjem for å få desamme pensjonsrettighetene som sykepleiernemed sine lovfestede rettigheter. Det endte medtvungen lønnsnemnd og en kjennelse fra Riks-lønnsnemnda som fullt og helt fulgte arbeids-givernes argumentasjon, sier Rønning-Aaby.– Med det som erfaringsbakgrunn, er vi positive

til å se på en lovfesting av pensjonsrettighetene.

Viktig med like ordninger– Hvis vi ser på situasjonen for de ansatte på foreksempel Ammerudlunden i Oslo – der private

selskaper har vært inne som drivere, så ute, og nåskal inn igjen – snakker vi om stor usikkerhet forde ansattes pensjonsrettigheter. Dette fører også til blant annet stor turnover og

mange nye ansatte å forholde seg til for beboerne.Samtidig svekkes mulighetene for en stabil driftog systematisk kvalitetsutvikling. På den måtenmener jeg at dårligere lønns-, pensjons- ogarbeidsvilkår for de ansatte til sjuende og sist førertil dårligere kvalitet på tilbudet til brukerne, sierRønning-Aaby.

Ekstra urimelig– Betydelige tap av pensjonsrettigheter er ekstraurimelig når det ikke skjer etter eget valg avarbeidsgiver, men på grunn av politiske vedtak omkonkurranseutsetting av kommunens tjenester.– Kommunene bruker konkurranse fordi de tror

de skal spare penger, mens de kommersiellevelferdsselskapene vil tjene penger. Det er ikkerimelig og rettferdig at det er de ansatte som måbetale for dette gjennom å få lavere pensjon, sierKlemet Rønning-Aaby.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

PRØVDE TARIFFVEIEN: I fjor streiket helsefagarbeidere og assistenter ved private sykehjem, men detga dem ikke bedre pensjonsrettigheter. Nå vil SV lovfeste at de får med seg pensjonsrettighetenehvis private overtar.

SV vil lovfeste offentlig pensjonSV foreslår i sitt nye partiprogram at offentlig ansatte skal få med segpensjonsrettighetene hvis private overtar driften. – Vi er positive til enslik løsning, sier leder i LO Kommune, Klemet Rønning-Aaby.

Staten ankerkvikksølvdom Staten/Nav aksepterer ikke Gulating lag-mannsretts avgjørelse om at tidligere tann -helsesekretær Bertha Regine Serigstad erkvikksølvforgiftet, og at det er en yrkes-sykdom. De har anket dommen til Høyes-terett.

Dommen slo fast at arbeidet som helse-sekretærene utførte i de årene det ble bruktmye kvikksølv, er helseskadelig. Staten av-viser dermed vitneforklaringene fra storedeler av det norske arbeidsmedisinske miljøetsom dommen bygger på. TiB

331.963var medle

mmer i Fagforbunde

t

1. mars. Det er 6776

flere

enn på samme tid i fjo

r.

Følg utviklingen i dit

t fylke på:

http://bit.ly/UVyDEY.

Over 1,3 millioner tilsyriske flyktningerHittil er det kommet inn 1,35 mil lioner kronerfra fagbevegelsen i innsamlingsaksjonen forsyriske flyktninger som Fagforbundet startet i desember. 135 lokale foreninger og fylker i Fagforbundet hartil nå bidratt med525.675 kroner.

Aksjonen pågårfortsatt, og måleter å samle innover halvannenmillion kroner.

Flyktning-strømmen fra Syriaøker raskere ennnoen hadde ventet, og internasjonale hjelpe-organisasjoner melder at det er stort behovfor beredskap og hjelp.

Det beløpet som hittil er samlet inn frafagbevegelsen, tilsvarer 4500 nødhjelps-pakker som inneholder tørrmat, tepper ogklær til flyktningene. PF

Foto: Norsk Folkehjelp

fel_04-05_Layout 1 06.03.13 12.00 Side 5


AKTUELT

Den nybakte pappaen velgerfamilien framfor pendling og firenye år i LOs ledelse. LO-sekretær Kristian Tangen har gitt beskjed omat han ikke stiller til gjenvalg i LOs ledelse.

Farsrollen Den tidligere lederen i Fagforbundet Ungdomlegger ikke skjul på at det å bli far gjorde valgetenklere. – For meg er dette det eneste riktige alter -

nativet. Skulle jeg fortsatt i LO-ledelsen, ville detbetydd fire nye år med pendling mellom Trond -heim og Oslo. Det ville begrenset muligheten tilå ta del i sønnen min sin oppvekst disse årene,sier han til LO-Aktuelt/FriFagbevegelse.no. Og han påpeker at det også ville ført til en

skjev arbeidsfordeling hjemme. – Det føles ikke riktig for meg at familien skal

komme i andre rekke. Det betyr ikke at Tangen mener det er umulig

å kombinere et topptillitsverv i fagbevegelsenmed å være småbarnsforeldre. – Men som bosatt i Trondheim, føles det nå

mest riktig å være tett på familien, sier han.

Distriktssekretær Kristian Tangen ble valgt inn i LOs ledelse på kon-gressen i 2009. Han fikk da permisjon fra jobbensom LOs distriktssekretær i Sør-Trøndelag. – Jeg er jo i en fantastisk situasjon hvor jeg i

dag har kjempeinteressante oppgaver i LO-led-elsen og har muligheten til å gå tilbake til enflott jobb i Trondheim.

Valgkabaler Kristian Tangen er 37 år gammel og er ett avnavnene som blir flittig nevnt når det gjelderframtidige topplederverv i både LO og Fagfor-bundet. På spørsmål fra LO-Aktuelt om dagensbeslutning betyr at han i framtida ikke er kandidat til sentrale posisjoner i fagbevegelsen,svarer han at det ikke er noen aktuell problem-stilling i dag. – På den første arbeidsdagen etter at jeg ble

far, følte jeg at det var riktig å fortelle at jeg ikkestiller til gjenvalg ved kongressen i mai. Någleder jeg meg til å gå tilbake til jobben min somdistriktssekretær. Og ikke minst være far forSigve, fastslår Kristian Tangen.

Tekst: SVEIN-YNGVE MADSSEN, LO-Aktuelt

Kristian Tangen tar ikkegjenvalg i LO-ledelsen

TAR IKKE GJENVALG: LO-sekretær KristianTangen tar farvel med LO-ledelsen og reiserhjem til familien i Trondheim.

SITATER FRA NETT

«Vi er stolte av alt unntatt navnetKollektivtransport-produksjon AS.»

Administrerende direktør Cato Hellesjø i Sporveien

til Aftenposten

«Storbankenedriver en finan siellterror som rammerhele samfunnet.»

Investor Øystein Stray Spetalen til Manifest Analyse

«Carema så seg leipå at man byttetbleier på de eldrefør de var blitttilstrekkelig våte.»

Leder for samfunnsavdelingen iFagforbundet, Wegard Harsvik

Omvendt integreringHørende ungdommer ved en fritids-klubb i Trondheim tok initia tiv til etkurs i tegnspråk. Resultatet ble et attraktivt møtested for ungdom medvanlig, redusert eller ingen hørsel.– Her er det de hørende som har til-passet seg de døve og ikke omvendt,sier Nova-forsker Ida Hydle som harfulgt prosjektet tett.

Flere tar ut helefedrekvotenI alt 28 prosent av nybakte fedre tokut hele fedrekvoten på 12 uker ellermer i løpet av 2012. Bare åtte prosentgjorde det samme i 2011. På lands-basis mottok 58.400 menn foreldre -penger i 2012, en økning på seksprosent fra året før, ifølge Nav.

Taper fortsatt pengerpå ubygd sykehjemIfølge Kommunal Rapport harOslo kommune så langt tapt 30 millioner kroner på syke-hjemsprosjektet i Altea i Spania.De siste fire årene er det bruktfem millioner kroner på å få enbyggetillatelse på tomta og åforberede en straffesak mot demsom svindlet kommunen.

Foto: B

jørn A. G

rimstad

Illustrasjonsfoto: c

olou

rbox

.com

Ber om fred rundtforetaksmodellenLOs nestleder Gerd Kristiansen menerkampen mot foretaksmodellen ihelsevesenet må legges ned.– Politisk tror jeg ikke det er realis-

tisk å få en ny modell, men vi vil fort -satt ha sterkt fokus på å forbedre den,sier Odd Haldgeir Larsen i Fag for -bundet.

fel_06-07_Layout 1 06.03.13 12.02 Side 6


Hilde Torgersen, leder Fag-forbundet Moss og Våler – Det er kjempebra at han vilsatse enda mer på heltid. Å tatak i profesjonskampen vil for-håpentligvis føre til riktig brukav kompetanse og ressurser.

Ivar Romundstad, Fagforbundet Akershus: – Jeg er positiv, spesielt til detå utnytte utstyr utover kjerne -tida. Legeforeningen er imot,for at mange leger jobberprivat etter arbeidstid.

Elisabeth S. Arntsen, lederFagforbundet Drammen:– Støre svarer godt på dettemed heltid og deltid. Jeg likerogså det han sier om smartereoppgavefordeling og hvemsom er best til å løse opp-gavene

MENER DUHVA ?

Hva mener du om JonasGahr Støres planer forhelsenorge?

Over 26 millioner arbeidsløse i EuropaVed Nav-kontorene var det ved utgangen av februar registrert 70.000 helt arbeids-løse, totalt 2,7 prosent. I tillegg var 18.400 personer midlertidig sysselsatt på ulikearbeidsmarkedstiltak. Det gir en brutto arbeidsløshet på 3,4 prosent. Samtidig viser tall fra EUs statistikkbyrå, Eurostat at det var 11,9 prosent arbeids-

løse i landene i euro-sonen i januar, mens tallet for alle de 27 EU-landene er 10,8prosent. I alt 26,2 millioner EU-borgere er nå uten arbeid, 5,7 millioner av dem erunder 25 år. FriFagbevegelse.no

Kommunene svikter lærlingene

– Ingen skal gå 12 år på skole, for så ikke få en læreplassder de får praksis fra arbeidslivet. Alle skal ha like mulig -heter til å komme ut i arbeid. Praksisplassen er en dør-åpner for mange, sier Ola Harald Svenning, leder forFagforbundet Ungdom.

Gjøre seg lekkerAv de 2573 som fikk lærekontrakt i Rogaland i 2012, var319 i offentlig sektor.– Mens det private næringslivet ser gevinsten i at

lærlingene produserer varer og tilbyr nytenkning, ser detoffentlige på lærlingene som en utgift, sier fagopp-læringssjef Kjell-Reidar Hetland i Rogaland til StavangerAftenblad.Han oppfordrer kommunene til å legge bort gammelt

tankegods om kostnader som skal kuttes, og heller syn-liggjøre kommunen som en attraktiv arbeidsgiver.

Deltid undergraver rekrutteringKommunene tilbyr kommende helsefagarbeidere lære-plasser, men ikke i det antallet som kreves for å møte eldrebølgen.– Det er klart at vi vil ha behov for mange flere folk

framover. Det er en utopi å tro at de arbeidsplassene skalfylles av bare sykepleiere, påpeker Hetland.Han frykter også at mangelen på hele stillinger skader

rekrutteringen.– I helsesektoren har de små stillingsbrøkene tatt over-

hånd. Kommunene skaper med det sin egen ulykke.Tekst: TITTI BRUN

Bare en av ti lærlinger i Rogaland fikk lærekontrakt i offentlig sektor. Detoffent lige bør være lokomotiv i arbeidet med å tilby alle lærlinger en godpraksisplass, og Fagforbundet Ungdom krever lovfestet læreplass.

colourbo

x.co

m

TAR IKKE ANSVAR: Kommunenebruker ikke lærekontrakter ikampen om god arbeidskraft.

Illustrasjonsfoto: K

arin E. S

vend

sen

fel_06-07_Layout 1 06.03.13 12.02 Side 7


Iløpet av ett sekund i 2005, ble Dagny

Gjøse ufør. Et fatalt løft av en 130 kilo

stor, delvis lam pasient, i en svært stresset

nattevakt ble skjebnesvangert. I dét sekundet

hjalp det ikke at Gjøse hadde vært skadefri

gjennom 25 år i yrket.

Likevel har det tatt sju år og like mange

rettsrunder, før hun endelig har fått medhold

i kravet om yrkesskadeerstatning.

Arbeidsgivers ansvar

Denne dommen er enstemmig. Gjøse ble

skadet under en arbeidsprosess som pågikk

under spesielt vanskelige og risikofylte

arbeidsforhold. Skaden oppsto plutselig, og

er ikke en belastningslidelse.

– Rettens avgjørelse betyr at når arbeids-

rutinene er så nære faregrensen for skade, er

arbeidsgiver ansvarlig for den risikoen som

de ansatte utsettes for, forklarer Anne-Gry

Rønning-Aaby, Fagforbundets advokat som

har fulgt Gjøse den lange veien.

– Dette er et ekstremt viktig gjennombrudd

for erstatningsskader som oppstår på typiske

kvinnearbeidsplasser. I tillegg viser den at

arbeidsgiver er pliktig til å organisere

arbeidet på en forsvarlig måte, sier hun.

Sju lange år

I Sandnes sitter Dagny Gjøse og holder

pusten. Nå håper hun dommen blir stående,

så hun får erstatning og får dekket støtte til


– Jeg er glad, og fatter ikke at det er sant.

Men jeg tør ikke juble før ankefristen er ute

i desember.

Hun er dypt takknemlig for støtten fra

advokat Rønning-Aaby og Fagforbundet

gjennom de tunge årene.

– Jeg har mange ganger hatt lyst til å gi opp

og hadde aldri stått løpet ut uten Fagfor-

bundet, sier Gjøse.

Risikoyrke

Dommerne har alltid vært enige i at Dagny

Gjøse ble alvorlig skadet akkurat i det øye-

blikket den septembernatta i 2005. Men i og

med at Gjøse har eget valgt å jobbe som

hjelpepleier, er det hennes ansvar ikke å få

skader.

Nå sier dommen at løft av mennesker er

forskjellig fra gang til gang. Dessuten kunne

ikke Gjøse velge bort arbeid. Hun måtte løfte

den 130 kilo store pasienten og måtte løpe

da alarmen ble utløst av den nyopererte,

demente pasienten. Denne natta var

situasjonen så spesiell at retten ikke fri-

kjenner arbeidsgiver for erstatningsansvaret.

Les mer om Gjøse og yrkesskader på fag-

bladet.no

KVINNER OG YRKESSKADER

• 88 prosent av all yrkesskadeer

statning

går til menn. Lov om yrkesskade

-

erstatning bygger på menns skad

e- og

sykdomshistorie fra industrien. K

vinner i

omsorgsyrker er ekskludert. Stat

en

regner alle ulykkesskader som no

e

kvinnene må regne med når de j

obber i

helsevesenet.

• En asfaltarbeider får erstatning

for be-

lastningslidelser etter langvarig b

ruk av

vibrerende maskiner. Typiske kvin

ne-

skader som belastningslidelser e

r rett og

slett unntatt.

• Samtidig viser statistikk at inn

enfor helse

og omsorg starter 80 prosent sin

pen-

sjonisttilværelse som uførepensjo

nist.

• Fagforbundet jobber aktivt for

å få

endret lovverket slik at også skad

er i for-

bindelse med tunge løft og bela

stnings-

lidelser skal regnes som yrkesskad

er.

ENDELIG gjennombrudd

Etter sju år og sju runder i rettslige instanser, har en

enstemmig tingrettsdom gitt henne medhold: Hjelpepleier

Dagny Gjøse (bildet) har rett på yrkesskadeerstatning.

Tekst: TITTI BRUN

58 < Fagbladet

6-7/2012

Fra fø

r vet vi a

t menn s

tikker av

med 70–8

0 prosent

av all yrk

es-

skadeerst

atning. Re

gelverket

er

basert på

skader so

m oppsto

i

industrie

n, og er a

ldri blitt

til-

passet s

kader so

m oppst

år på ty

piske

kvinnear

beidsplass

er.

Nå varsle

r regjerin

gen endr

inger i re

gel -

verket. M

en ny for

skning vis

er at det

ikke

holder ba

re å endre

regelverk

et slik at s

kader

og sykdom

mer på kv

innedom

inerte arb

eids-

plasser ko

mmer me

d.

For diskr

iminering

en stopp

er ikke d

er.

Selv når d

et tas hen

syn til næ

ring, alde

r, ut

danning

og diagno

se, bestå

r kjønns

fo

skjellen;

menn får

– kvinne

r får ikke

, tro

samme d

Fafo so

oppdr

Dob

Selv

får

t

Menn får ers

Kvinner får i

Ny forskn

ing viser a

t når hels

efagarbei

skader nø

yaktig sam

me muske

l på job

tre gange

r så ofte yr

kesskadee

rstatni

Tekst: TITTI BRUN


/2011

U te i Ålesunds gater daler snøen

vakkert ned, men klabber seg så

ille under Jorunns rullestol at hun

ikke kommer seg ut. Det er mange

år siden hun kunne trosse brøytekanter og gå

tur når hun vil. Ikke siden hun ble båret ut fra

rbeidsplassen sin for snart fem år siden.

ystematisk skjevfordeling

glene for hvilke yrkesskader som gir rett til

atning, er lite endret siden 1957. Fortsatt

er de på skader som oppstår på manns-

nerte arbeidsplasser. Reglene tar lite

n til at i dagens samfunn utføres mye

hardt og belastende arbeid på typiske

rbeidsplasser innenfor helse og omsorg.

kk Jorunn Elin Rørstad brutalt erfare i

n var på jobb i boligen for psykisk ut-

mmede, der hun hadde jobbet fulltid

stortrivdes.

Hva er unormalt? Morgenvakta den 20. november 2006 starter

omtrent som den pleier. Det er ikke helt

unormalt at en av beboerne ikke vil stå opp.

– Han hadde vært litt uggen i helgen, og det

satt nok litt i. Han prøvde å klype og slå meg

da jeg skulle hjelpe ham opp. Jeg måtte passe

meg, forteller Jorunn. Akkurat da hadde det kanskje vært lurt om

hun hadde bedt om hjelp. Men kollegaen er opptatt med å assistere den

tredje beboeren. Han har så kraftige og hyppige

epileptiske anfall at han ikke kan etterlates

alene. Flere er de ikke på jobb.Vridd arbeidsstilling

Jorunn stryker, klapper og snakker med både

mild og bestemt stemme, mens hun verger seg

mot klyp. Og lykkes etter hvert med å få be-

NY LIVSSITUASJON: – Jeg føler

meg så synlig i rullestol, det

holder å fortelle min historie, sier

Jorunn Elin Rørstad. Hun ønsker

ikke å vise ansikt på foto.

<

Det går ikkealltid overDe fleste tror at hvis de blir alvorlig skadet på arbeid, så er

det en yrkesskade. Spesielt hvis det skjer akutt midt i en

arbeidsoppgave. Det trodde også omsorgsarbeider Jorunn

Elin Rørstad. Helt til hun ble lam etter en skade på jobb.

Tekst: TITTI BRUN Foto: ANDRÈ PEDERSEN

Dagny Gjøse (55), Sandnes










Tema: Yrkesskade

Sissel Mortensen (60), Oslo











Gry Hansen Knutslien (47),

Nord-AurdalKnutslien var alene på jobb på et hybelhus









Bertha Regine Serigstad (69),

StavangerI 15 år kokte og knadde tannlegeassistenten

kvikksølv daglig. Uten munnbind og uten

hansker. Etter hvert ble hun utmattet, fikk

store smerter i bein og armer, og konsentra-

sjons- og hukommelsesproblemer. I 1981

ble hun uføretrygdet. Serigstad fikk godkjent saken som yrkes-

skade av Nav lokalt, men fikk avslag hos Nav sentralt. Nylig

stadfestet Trygderetten avslaget. Fagforbundets advokat stevner

nå staten ved Nav for lagmannsretten.

TEMA: Yrkeskader – IKKE for kvinner


YRKESSKADER• Loven om yrkesskader skal gi et sikkerhetsnett for skadersom skjer på jobb.

• 426.000, dvs. hver tredje sysselsatte kvinne, jobberinnenfor helse- og omsorgssektoren.

• Skader på typiske kvinnearbeidsplasser og belastnings-lidelser er unntatt i loven.

• Statistikk viser at i helse og omsorg starter 80 prosent avde ansatte pensjonisttilværelsen som uførepensjonist.

• 88 prosent av all yrkesskadeerstatning går til menn. Lov

om yrkesskadeerstatning bygger på menns skade- ogsykdomshistorie fra industrien.

• En asfaltarbeider får erstatning for belastningslidelseretter langvarig bruk av vibrerende maskiner.

• En kokk som løftet 10 kilo egg forkjært fordi et knustegg limte seg fast, får erstatning.

• Fagforbundet har i årevis arbeidet for å få endret lov-verket slik at også skader i forbindelse med tunge løft,belastningslidelser og psykiske lidelser kan regnes somyrkesskader.

å bli ufør på jobbNORMALT

fel_08-13_Layout 1 04.03.13 19.42 Side 8

Fagbladet

6-7/2012

< 59

gbladet 6-7

/2012

jobben.

Altså en

ytre påvir

kning. M

ens

kvinner m

uligens of

tere skyld

er på seg

sjøl.

Feil årsa

k

Forsknin

g viser at

allmennl

eger er lit

e opp-

merksomm

e på sam

menheng

en mellom

arbeidsm

iljø og syk

dom, og m

inst beviss

t på

denne samm

enhengen

når de

møter

kvinnelig

e pasiente

r.

En norsk

studie av

arbeidsre

latert ast

ma

bekrefter

at arbeids

miljøet un

dervurde

res av

legene, og

at det er

et spesiel

t problem

i for-

hold til k

vinner.

– Faktisk

ble kvi

nners yr

kessituas

jon

undersøk

t så sent

at de ble

kronisk s

yke,

mens det

i ettertid

viste seg

at enkle

grep,

kunne hin

dret dette

, påpeker

Nielsen.

Ingen en

dring i s

ikte

Når regel

verket in

kluderer

flere typ

iske

kvinneyrk

esskader o

g -sykdom

mer, så vil

an-

tallet kv

inner so

m får e

rstatning

øke.

Probleme

t er at kjø

nnsforskje

llene vil b

estå.

– Hvis re

gelverket

også omf

atter kvin

ne -

man ser

på kvinn

er og lønn

sforskjelle

r, fins

det ingen

tilsvaren

de diskri

minerend

e re-

sultater, s

ier forskn

ingskoord

inator Ro

y A.

Nielsen i F

afo.

Ulik lege

praksis

Nielsen

peker på

mulige

forklaring

er på

denne dis

krimineri

ngen. Den

viktigste

er at

det er tyd

elig at leg

er behand

ler kvinn

er og

menn fo

rskjellig.

Og en a

nnen sid

e av

samme sak

: Kvinner

og menn

oppfører

seg

forskjellig

hos legen

, som legg

er grunnl

ag for

å søke yrk

esskadeer

statning.

– Når leg

en spør

en mann

hva lidel

sen

kommer

av, svarer

mannen

kanskje o

ftere;

jeg har de

t greit hje

mme, så

da er det

noe

yrker, sku

lle den ne

gative effe

kten av å

være

kvinne b

li svaker

e, at det

ville føre

til en

jevnere fo

rdeling a

v yrkessk

adeerstat

ning.

Men det vil

trolig ikk

e skje, sie

r Nielsen.

Han innr

ømmer at

funnene

var så op

p-

siktsvekk

ende at h

ans team

gravde s

tadig

dypere i

materiale

t for å fin

ne en års

ak til

disse fun

nene. M

en result

atene be

står:

Samme d

iagnose gi

r menn la

ngt oftere

er-

statning e

nn kvinn

er.

Må tidlig

i journal

en

Det er svæ

rt viktig at

leger jou

rnalfører

mulig

yrkesska

de, helst

ved først

e undersø

kelse,

bekrefter

advokat A

nne-Gry

Rønning-A

aby

i Fagforbu

ndet. Hu

n har job

bet med m

ange

yrkesskad

esaker fo

r kvinner

.

– Kvinne

r får avsl

ag på gru

nn av reg

el -

verket, o

g i tillegg

blir det h

envist til m

ang-

lende års

akssamm

enheng. D

et er ofte

fordi

kvinner

ikke får

journalfør

t mulig y

rkes-

skade på

første le

gebesøk.

Det kan

føre til

tap i rette

n. Her m

å leger og

arbeidsgi

vere ta

ansvar. I

tillegg

til at kv

inner m

å bli

tydeligere

, sier Røn

ning-Aab

y.

tik

ker av

all yrkes-

elver

ket er

om

oppsto i

aldri blit

t til-

på

typiske

dringer i

regel -

viser at

det ikke

rket

slik at ska

der

dom

inerte arb

eids-

n stopper

ikke de

r.

n til

næring, a

lder, ut-

e, b

estår kjø

nnsfor-

kv

inner får

ikke, tros

s

samme dia

gnose. De

t er forsk

ningsstift

elsen

Fafo som

har gjenn

omført un

dersøkelse

n på

oppdrag a

v Fagforbu

ndet.

Dobbel f

orskjells

behandlin

g

Selv garve

de forsker

e på likes

tilling og

lønn

får hakes

lepp av fo

rskningsm

aterialet.

– Det er

et svært o

verrasken

de funn. V

i

trodde de

t meste

av kjønn

sforskjell

ene

skulle bli

borte når

vi tok hens

yn til alde

r, ut-

danning o

g yrke, me

n slik er de

t ikke. Jeg

vet

ikke om n

oe samfun

nsområde

der det å v

ære

kvinne h

ar like vol

dsom nega

tiv effekt.

Hvis

Jeg vet ikke om

noe samfunns-

område der det å være

kvinne har like voldsom

negativ effekt.

ROY A. N

IELSEN, F

ORSKNINGSKORDINATOR

r erstatning

får ingenting

Ny arbeidsskade -

lov neste vår

Fagforbundet har i årevis arbeidet for at

regelverket skal omfatte skader og syk-

dommer på de kvinnedominerte arbeids-

plassene.

Nå har regjeringen varslet at belast-

ningslidelser skal omfattes. Det vil si at

arbeidstakere som mister helsa på grunn

av tunge eller ensidige belastninger over

tid også skal få yrkesskadeerstatning.

Liste over godkjente yrkessykdommer

skal oppdateres løpende med ny forsk-

ning, og det opprettes et fast yrkessyk-

domsutvalg for å følge den nye ordningen

og initiere forskning på sykdommer som

særlig rammer kvinner. I tillegg vil det

innføres en sikkerhetsventil for yrkes -

sykdommer for å sikre samme rettigheter.

Regjeringen skisserer også en ny ord-

ning for yrkesskader. I dag er det to uav-

hengige ordninger, en i folketrygden og

en i forsikringsselskapene. De slås

sammen til én. Vedtakene om erstatning

skal treffes i en uavhengig enhet i of-

fentlig regi, mens forsikringsselskapene

foretar utbetalingene.

Regjeringen tar sikte på å legge fram

lovforslaget våren 2013.

helsefaga

rbeider O

la og Kari

muskel p

å jobb, får

Ola to til

skad

eerstatnin

g som Kari

.

Illustrasjon: co

lourbox.com


Fagb

TEMA YRKESSKADE

Hjelpepleier Dagny Gjøse er livsvarig ufør et

ulykke på jobb. Men hun får ingen yrkesskad

ning. Staten mener det er en skade hun må re

fordi hun jobber i helsevesenet. Nå tar Fagforb

saken til Høyesterett.Tekst: TITTI BRUN Foto: HELLE AASAND

G jøse ble skadet i løpet avnoen helt bestemte minut-ter i september 2005,mens hun løftet en pasi-ent. Nav har avslått søkna-den om yrkesskadeerstatning. Nåprøves saken for retten. Jeg følger medi Gulating lagmannsrett i Stavanger –som skal avgjøre Dagnys framtid.88 prosent går til mennKvinner i omsorgsyrker får sjelden

yrkesskadeerstatning. Selv om allstatistikk viser at så mange som åtteav ti i omsorgsyrker blir uføretrygdet.Bare to av ti makter å stå i jobben tilde blir pensjonister.Normalt arbeidspress, mener staten.Faktisk går 88 prosent av all yrkes-

skadeerstatning til menn.En rørlegger som forløfter seg fikkerstatning fordi han ble overrasketover at rørene var lengre enn hanregnet med. Asfaltarbeideren fårerstatning når musklene er ødelagtetter bruk av vibrerende maskiner. Hjelpende håndTilbake til septembernatten 2005.

Inne på Rovikheimen sykehjem iSandnes kommune går Dagny natte-vakt – alene med 19 pasienter. De allerfleste er demente. Dette kan hjelpepleier Dagny. Hunhar jobbet i 25 år, uten en skade. Hunelsker jobben sin. Hun har mangevakre minner. Til tider er jobben tøff; når hun eralene med døende. Når hun må bein-

fly hele vakta for å trøste o demente pasienter. Pasien din og min mor, far, tante e Morgenstellet er slitsomt,

pleier å gå greit. For de hjelp andre på tvers av avdelingen

Rødt’ lysMen denne vakta er uvanlig. D ringer i ett, ringer fordi de tren eller noen. Både på de andre avene og på Dagnys. Samtidig.

Ekstra ille er fru X. Hun vil stadig utav senga hele natta igjennom – hunhar glemt at hun ikke lenger er i standtil å stå. Kommer hun seg ut av senga,så faller hun om. Men det skjønnerhun ikke – for hun husker det ikke.Dagny bekymrer seg for at fru X igjenskal brekke beina. For å sikre henne,har Dagny festet snora i pyjamasenhennes. Og fordi fru X er ekstremt

«Jeg så påansiktet hennes

at detgikk galt».

ETT ØYEBLIKK ER NOK<

ODDNY OSBERG

ALVOR: Advokat Anne-GreteRønning-Aaby slåss mot urett-ferdigheten som rammerDagny Gjøse.


Iover 25 år har utvalg og statistikk vist at yrkes-skadereglene ekskluderer kvinnearbeidsplasser.Skader som skjer i løpet av arbeidsdagen i helse-sektoren, regnes ikke som «nok» ulykke til å utløse

erstatning. Inntil nå har også belastningslidelser i helse-vesenet vært unntatt. Etter dagens regler løper arbeidsgiver i helse- og om-

sorgssektoren ingen risiko for å måtte betale erstatning,selv om arbeidet er for tungt eller dårlig organisert.Kvinner i helsevesenet må selv bære risikoen.

Årelang kamp– Det er forferdelig tungt å høre at vi ikke er verdt noenår vi blir skadet, sier hjelpepleier Dagny Gjøse. I løpet av ett sekund i 2005 ble Gjøse ufør. Et løft av

en 130 kilo stor, delvis lam pasient, på en svært stresset

nattevakt, ble skjebnesvangert. I det sekundet hjalp detikke at Gjøse hadde vært skadefri gjennom 25 år i yrket.I retten sa motparten at den som velger et sånt yrke,

må regne med å bli skadet.– Hvordan kan noen si noe sånt? undrer Gjøse. Jeg

tenkte ikke på at jeg kunne bli skadet da jeg valgte enjobb i helsesektoren. Jeg brenner for eldreomsorgen.Hun er en av hundrevis av helsearbeidere som blir

alvorlig skadet på jobb, men ikke får erstatning. I tillegggår tusenvis av helsearbeidere av med uførepensjon pågrunn av belastningslidelser. Heller ikke de får erstatning.

Dom: Risikofylte arbeidsforholdGjøse har fått avslag etter avslag i rettssystemet. Så, i densjuende runden på like mange år, fikk hun endeligmedhold i fjor høst. >

3 Åtte av ti helsefagarbeidere blir arbeidsuføre. Ingen annenyrkesgruppe får så mye skader og sykdom gjennom arbeidslivet.

3 Hvorfor aksepterer norske politikere dette? 3 I vår kommer enda et nytt lovforslag til yrkesskadeerstatning. 3 Skal kvinnearbeidsplasser endelig likestilles med menns?Tekst: TITTI BRUN og NINA BERGGREN MONSEN

fel_08-13_Layout 1 04.03.13 19.43 Side 9


ertha Regine Serigstad stortrivdes i jobben

om assistent for skoletannlegen i Timemmune. Lite visste hun om giftgassene

n daglig pustet inn mens hun bearbeidet

kksølvet.

g var jo så ung»ede etter ett år i jobben fikk huner og søvnproblemer. g skulle jo ikke hatt så mye vondt når

jeg bare var 18–19 år, men jeg tenkte ikke

på at det hadde noe med jobben å gjøre,

forteller hun.Etter noen års pause fra tannlegekon-

toret, ble plagene mindre. De kom raskt til-

bake etter at hun begynte å jobbe som

assistent igjen. Hun var utmattet, hadde

smerter i bein og armer – og etter hvert

kom konsentrasjons- og hukommelses-

problemer.

Forsto ikke ordeneI 15 år lente Serigstad seg over kvikksølvet

for å se når det kokte.– Jeg sto over arbeidsbenken. Det var

ikke langt mellom nesa og den kokende

dampen. Spesielt ikke for meg som er så

lav.Hun ble stadig dårligere. Fikk pauser

gjennom sykmeldinger. Og stilte på jobb

igjen. Ingen koblet plagene til kvikksølvfor-

giftning. – Jeg var en dyktig assistent. Tannlegen

og jeg trengte ikke å snakke i det hele tatt.

Jeg visste alltid hva og når noe trengtes, for-

teller hun.– Med årene endret dette seg. Det hendte

til og med at tannlegen sa hva hun

Bertha Regine var 17 år gammel første gang hun pustet

inn kvikksølvdamp på jobb. I 15 år kokte og knadde hun

kvikksølv daglig. Uten munnbind og uten hansker.

Tekst: TITTI BRUN Foto: HELLE AASAND

<

LANG KAMP: Bertha Regine Serigstad må slåss i retten for yrkesskadeerstatning etter å ha blitt forgiftet av kvikksølv.Forgiftet av kvikksølv


Ute i Ålesu

nds gater daler snøe

n

vakkert ned, men kla

bber seg så

ille under Jorunns rull

estol at hun

ikke kommer seg ut. D

et er mange

år siden hun kunne tr

osse brøytekanter og g

å

tur når hun vil. Ikke si

den hun ble båret ut f

ra

arbeidsplassen sin for

snart fem år siden.

Systematisk skjevfordeling

Reglene for hvilke yrk

esskader som gir rett t

il

erstatning, er lite end

ret siden 1957. Fortsa

tt

bygger de på skader

som oppstår på mann

s-

dominerte arbeidsplas

ser. Reglene tar lit

e

hensyn til at i dagen

s samfunn utføres m

ye

fysisk hardt og belast

ende arbeid på typisk

e

kvinnearbeidsplasser i

nnenfor helse og omso

rg.

Det fikk Jorunn Elin R

ørstad brutalt erfare i

2006. Hun var på jobb

i boligen for psykisk u

t-

viklingshemmede, der h

un hadde jobbet fulltid

i 14 år, og stortrivdes.

Hva er unormalt?

Morgenvakta den 20. n

ovember 2006 starter

omtrent som den ple

ier. Det er ikke hel

t

unormalt at en av beb

oerne ikke vil stå opp.

– Han hadde vært litt u

ggen i helgen, og det

satt nok litt i. Han pr

øvde å klype og slå me

g

da jeg skulle hjelpe h

am opp. Jeg måtte pas

se

meg, forteller Jorunn.

Akkurat da hadde det

kanskje vært lurt om

hun hadde bedt om h

jelp.

Men kollegaen er opptat

t med å assistere den

tredje beboeren. Han h

ar så kraftige og hyppig

e

epileptiske anfall at

han ikke kan etterlat

es

alene.

Flere er de ikke på job

b.

Vridd arbeidsstilling

Jorunn stryker, klappe

r og snakker med båd

e

mild og bestemt stemm

e, mens hun verger se

g

mot klyp. Og lykkes et

ter hvert med å få be-

<

Det går ikke

alltid overDe fleste tr

or at hvis de blir alvor

lig skadet på arbeid, så

er

det en yrkesskade. Spe

sielt hvis det skjer akut

t midt i en

arbeidsoppgave. Det tr

odde også omsorgsarbe

ider Jorunn

Elin Rørstad. Helt til h

un ble lam etter en ska

de på jobb.

Tekst: TITTI BRUN Foto: ANDRÈ PE

DERSEN

Dagny Gjøse(55), Sandne

s










Tema: Yrkesskade

Sissel Mortensen (60), Oslo











Gry Hansen Knutslien (4

7),

Nord-AurdalKnutslien var alene på jobb på et hybelhus









Bertha Regine Serigstad (

StavangerI 15 år kokte og knadde tannlegeas

kvikksølv daglig. Uten munnbind o

hansker. Etter hvert ble hun utmat

store smerter i bein og armer, og

sjons- og hukommelsesprobleme

ble hun uføretrygdet. Serigstad f

skade av Nav lokalt, men fikk avs

stadfestet Trygderetten avslaget

nå staten ved Nav for lagmanns


Dommen fastslo enstemmig at Gjøse ble skadet underen arbeidsprosess som pågikk under spesielt vanskeligeog risikofylte arbeidsforhold. Dessuten kunne ikke Gjøsevelge bort eller utsette oppgaven. Skaden oppstoplutselig og er ikke en belastningslidelse.

Dommen påpeker også at løft av mennesker er for-skjellig fra gang til gang. Rettens avgjørelse betyr at nårarbeidsrutinene er så nære faregrensen for skade, erarbeidsgiver ansvarlig for risikoen som de ansatte ut-settes for.Til Fagbladet fortalte Gjøse at det er viktig endelig å bli

trodd.– Jeg fatter ikke at det er sant. Men jeg tør ikke å juble

før ankefristen er ute, sa hun til Fagbladet like etter athun fikk dommen.

Nytt tilbakeslagDagny gjorde rett i å holde jubelen tilbake. Forsikrings-selskapet anket saken rett før fristen gikk ut. Ny sak erberammet til januar 2014. Gjøse må forberede seg på enda en runde i retten. Hun

må fortsette med selv å betale behandlinger og medisinerhun er blitt avhengig av etter ulykken. Og selv bære detøkonomiske tapet ved at hun er delvis ufør – som igjenvil føre til at hun også får en lavere pensjon.

Helseskadelig normalarbeidsdagHvis åtte av ti arbeidstakere i en industribedrift ble uførfør normal pensjonsalder, ville det ført til en svært dyryrkesskadeforsikring. Da måtte bedriften gjort noe medarbeidsorganiseringen for å forebygge yrkesskader, ogdermed spare forsikringsutgifter. Slik er det ikke i helse- og omsorgssektoren, fordi

lovene politikerne har vedtatt ikke omfatter belastnings-lidelser og skader på typiske kvinnearbeidsplasser.Dersom en helsearbeider skulle bli alvorlig skadet i etbasketak eller løft, gir det ingen yrkesskadeerstatning.Nesten 90 prosent av alle erstatninger går til menn.

Kvinnene taper i rettsvesenet fordi så å si alle skaderregnes som en del av normalarbeidsdagen. Men nå lover regjeringen bedring. Politikerne påpeker

stadig at det er viktig å forebygge skader og sykdom. Devarsler en arbeidsgiverfinansiert yrkesskadeordning medrisikoavhengig premie for å stimulere arbeidsgiver til åforebygge.Det gjenstår å se om loven i jubileumsåret 2013 også

skal gjelde kvinner.

SKADET PÅ JOBB:Dagny Gjøse er delvisufør etter et løft aven 130 kilo tungpasient. Politikernegir Gjøse ansvaret ogsier det er en del avhennes normal-arbeidsdag.


På fagbladet.no kan du lese mer om Dagny Gjøseog yrkesskader, og om Jorunn Elin Rørstad som blelam fra brystet etter en arbeidsskade.

fel_08-13_Layout 1 04.03.13 19.44 Side 10


NY LIVSSITUASJON: –

Jeg føler

meg så synlig i rullest

ol, det

holder å fortelle min h

istorie, sier

Jorunn Elin Rørstad. H

un ønsker

ikke å vise ansikt på f

oto.

ne Serigstad(69),

knadde tannlegeassistenten

g. Uten munnbind og uten

hvert ble hun utmattet, fikk

bein og armer, og konsentra-

ommelsesproblemer. I 1981

trygdet. Serigstad fikk godkjent saken som yrkes-

lokalt, men fikk avslag hos Nav sentralt. Nylig

ygderetten avslaget. Fagforbundets advokat stevner

d Nav for lagmannsretten.

Fagbladet 6-7/2012 < 59

58 < Fagbladet 6-7/2012

jobben. Altså en ytre påvirkning. Menskvinner muligens oftere skylder på seg sjøl.Feil årsakForskning viser at allmennleger er lite opp-merksomme på sammenhengen mellomarbeidsmiljø og sykdom, og minst bevisst pådenne sammenhengen når de møterkvinnelige pasienter.En norsk studie av arbeidsrelatert astmabekrefter at arbeidsmiljøet undervurderes avlegene, og at det er et spesielt problem i for-hold til kvinner.

– Faktisk ble kvinners yrkessituasjonundersøkt så sent at de ble kronisk syke,mens det i ettertid viste seg at enkle grep,kunne hindret dette, påpeker Nielsen.Ingen endring i sikteNår regelverket inkluderer flere typiskekvinneyrkesskader og -sykdommer, så vil an-tallet kvinner som får erstatning øke.Problemet er at kjønnsforskjellene vil bestå.– Hvis regelverket også omfatter kvinne -

man ser på kvinner og lønnsforskjeller, finsdet ingen tilsvarende diskriminerende re-sultater, sier forskningskoordinator Roy A.Nielsen i Fafo.

Ulik legepraksisNielsen peker på mulige forklaringer pådenne diskrimineringen. Den viktigste er atdet er tydelig at leger behandler kvinner ogmenn forskjellig. Og en annen side avsamme sak: Kvinner og menn oppfører segforskjellig hos legen, som legger grunnlag forå søke yrkesskadeerstatning.– Når legen spør en mann hva lidelsenkommer av, svarer mannen kanskje oftere;jeg har det greit hjemme, så da er det noe

yrker, skulle den negative effekten av å værekvinne bli svakere, at det ville føre til enjevnere fordeling av yrkesskadeerstatning.Men det vil trolig ikke skje, sier Nielsen.Han innrømmer at funnene var så opp-siktsvekkende at hans team gravde stadigdypere i materialet for å finne en årsak tildisse funnene. Men resultatene består:Samme diagnose gir menn langt oftere er-statning enn kvinner.

Må tidlig i journalenDet er svært viktig at leger journalfører muligyrkesskade, helst ved første undersøkelse,bekrefter advokat Anne-Gry Rønning-Aabyi Fagforbundet. Hun har jobbet med mangeyrkesskadesaker for kvinner.– Kvinner får avslag på grunn av regel -verket, og i tillegg blir det henvist til mang-lende årsakssammenheng. Det er ofte fordikvinner ikke får journalført mulig yrkes-skade på første legebesøk. Det kan føre tiltap i retten. Her må leger og arbeidsgivere taansvar. I tillegg til at kvinner må blitydeligere, sier Rønning-Aaby.

Fra før vet vi at menn stikker avmed 70–80 prosent av all yrkes-skadeerstatning. Regelverket erbasert på skader som oppsto iindustrien, og er aldri blitt til-passet skader som oppstår på typiskekvinnearbeidsplasser. Nå varsler regjeringen endringer i regel -verket. Men ny forskning viser at det ikkeholder bare å endre regelverket slik at skaderog sykdommer på kvinnedominerte arbeids-plasser kommer med.For diskrimineringen stopper ikke der.Selv når det tas hensyn til næring, alder, ut-danning og diagnose, består kjønnsfor-skjellen; menn får – kvinner får ikke, tross

samme diagnose. Det er forskningsstiftelsenFafo som har gjennomført undersøkelsen påoppdrag av Fagforbundet.

Dobbel forskjellsbehandlingSelv garvede forskere på likestilling og lønnfår hakeslepp av forskningsmaterialet. – Det er et svært overraskende funn. Vitrodde det meste av kjønnsforskjelleneskulle bli borte når vi tok hensyn til alder, ut-danning og yrke, men slik er det ikke. Jeg vetikke om noe samfunnsområde der det å værekvinne har like voldsom negativ effekt. Hvis

Jeg vet ikke omnoe samfunns-område der det å værekvinne har like voldsomnegativ effekt.

ROY A. NIELSEN, FORSKNINGSKORDINATOR

Menn får erstatningKvinner får ingenting

Ny arbeidsskade -lov neste vår Fagforbundet har i årevis arbeidet for atregelverket skal omfatte skader og syk-dommer på de kvinnedominerte arbeids-plassene.

Nå har regjeringen varslet at belast-ningslidelser skal omfattes. Det vil si atarbeidstakere som mister helsa på grunnav tunge eller ensidige belastninger overtid også skal få yrkesskadeerstatning. Liste over godkjente yrkessykdommerskal oppdateres løpende med ny forsk-ning, og det opprettes et fast yrkessyk-domsutvalg for å følge den nye ordningenog initiere forskning på sykdommer somsærlig rammer kvinner. I tillegg vil det innføres en sikkerhetsventil for yrkes -sykdommer for å sikre samme rettigheter. Regjeringen skisserer også en ny ord-ning for yrkesskader. I dag er det to uav-hengige ordninger, en i folketrygden ogen i forsikringsselskapene. De slåssammen til én. Vedtakene om erstatningskal treffes i en uavhengig enhet i of-fentlig regi, mens forsikringsselskapeneforetar utbetalingene. Regjeringen tar sikte på å legge framlovforslaget våren 2013.

Ny forskning viser at når helsefagarbeider Ola og Kariskader nøyaktig samme muskel på jobb, får Ola to tiltre ganger så ofte yrkesskadeerstatning som Kari. Tekst: TITTI BRUN

Illustrasjon: colourbox.com

Nr. 3 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet

< Får lønnsløft etter Ade

cco-skandalen Side 16

< Renholdere satser på

fagb

Jobben tok helsa

– ingen erstatning Side 8–15

<SE

KSJ

ON

SA

MFE

RD

SEL

OG

TEK

NIS

K


Knapt en måned før den nyeloven om yrkesskader leggesfram, vil ikke statssekretærNorvald Mo bekrefte at den om-fatter belastningslidelser. ForFagforbundet er dette avgjørende.

– Skal vi bli kvitt forskjellsbehandlingen i arbeids-livet, må sikkerhetsnettet også fange opp typiskekvinnearbeidsplasser, sier Jan Davidsen. Fagbladet har gjentatte ganger prøvd å få be-

kreftet fra Arbeidsdepartementet at belastningslid-elser og plutselige løfteskader ikke lenger skalunntas som yrkessykdom. Det har det ikke værtmulig å få et klart svar på.

Ingen garantiStatssekretær Norvald Mo sier at regjeringen fore -slår et opplegg for å ta nye sykdommer opp på yrkessykdomslisten basert på vitenskapeligekriterier.Samtidig skal forskning på yrkessykdommer

økes, også på sykdommer i yrker dominert avkvinner.

– Ulike muskel- og skjelettlidelser som fyller devitenskapelige kriteriene, kan tas opp på yrkessyk-domslisten, sier Mo. – Det er vel og bra, men det har vært forsket på

dette feltet i 30 år, sier Jan Davidsen.– Det arbeider over 500.000 mennesker i bran-

sjer som renhold og helse og omsorg. Vi akseptererikke at ansatte i disse tunge yrkene er ekskludert.

Fagforbundets ultimatumMo påpeker at lovforslaget om hvilke skader og sykdommer som skal omfattes, kommer først.Dernest kommer et lovforslag om å forandredagens organisering av yrkesskadeoppgjør. Regje-ringen ønsker å samle Navs regler og yrkesskade-forsikringsloven i en uavhengig enhet i offentligregi. Davidsens minner om forutsetningen fra 2009.

Da slo han fast at Fagforbundet bare støtter en omorganisering av yrkesskadeordningen dersombelastningslidelser kommer inn under yrkesskade-loven.– Vi lever utmerket med et tosporet løp. Det vi

ikke kan leve med, er at ansatte som blir skadeteller syke av jobben, ikke får erstatning, sier for-bundslederen.

Kvinner utensikkerhetsnett

Ny lov omskadeoppgjøri 2014I 2014 tar regjeringen siktepå å slå sammen loven omyrkesskader/sykdommer(2013) og den varslede lovenom skadeoppgjør.

Dagens to ordninger:Folketrygdlovens særreglerved yrkesskader (håndhevetav Arbeids- og velferds -etaten) og yrkesskadeforsik-ringsloven (håndhevet avarbeidsgivers forsikrings -selskap) forenes i én lov.

Målet er å samle juridiskog medisinsk spisskom-petanse i én uavhengigenhet i offentlig regi, somskal behandle krav om erstatning.

§

§

Ny lov omyrkesskader/syk -dommer i 2013Omhandler hovedsakeligreglene for rett til erstatningetter ny lov.

Systemet med en yrkes-sykdomsliste videreføres,men med en unntaksregelsom innebærer at syk-dommer som ikke er oppførtpå listen, likevel vil kunnegodkjennes som yrkes-sykdom.

Et system med mulighetfor løpende revisjon avyrkessykdomslisten etab-leres.

Partene i arbeidslivet vildelta i et nytt, fast yrkessyk-domsutvalg.

>

fel_08-13_Layout 1 04.03.13 19.45 Side 11


I Danmark ville hjelpe-pleier Dagny Gjøse sann-synligvis sluppet åtte utmattende rettssaker.Både Danmark og Sverigeendret for flere år sidenreglene for godkjenningav yrkesskader og syk-dommer.

I Danmark er belastningslidelser pålisten over yrkessykdommer. Der harde også greid å lage kriterier for hvilkeløfteskader eller andre yrkesskader ihelsevesenet som kan utløse er-statning.

Kriterier for løfteskadeKriteriene for løfteskader vurderes utfra pasientens vekt, om pasienten varlam eller selv hjalp til, plasshensyn,tidspress og kroppsstillingen til densom løfter. Over 100 kilo regnes auto-matisk som ekstrem belastning. Alttilsier at Dagny Gjøses sak ville blittanerkjent som en yrkesskade iDanmark.– Hun ville sluppet de ydmykende

rettssakene. Det var en ekstremtstresset nattevakt, situasjonen somoppsto ble akutt, og Gjøse måtte løfte130 kilo i en svært vanskelig arbeids-stilling, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet.Hun har fulgt Gjøses sak siden starteni 2005.

Løfter tonnI Danmark ville Gjøse sannsynligvisogså fått erstatning etter kriteriene foryrkessykdom. Hun har løftet over 20ryggbelastende personløft daglig i over25 år. Det danske kravet er tunge løft iminst 8–10 år.– Helsefagarbeidere løfter pasienter

opp og ned – ut og inn av dusj-, toalett-og rullestol og sengsituasjoner utalligeganger hver dag. Faktisk løfter, skyverog drar de ofte flere tonn daglig.– Ingen stiller spørsmål om en

snekker etter mange skadefrie år får enyrkesskade etter en løfteulykke. Hanfår erstatning. Mens Dagny i helse-vesenet ikke får. Alle ser den urett-ferdigheten. I 2013 må politikernegjøre noe med dette, mener Rønning-Aaby.

Godkjent i Danmark

TUNGT ARBEID: – Helsearbeidere løfterofte flere tonn i løpet av en arbeidsdag,påpeker advokat Anne-Gry Rønning-Aaby.

– Regjeringen vil foreslå et opplegg for å tanye sykdommer opp på yrkessykdomslistenbasert på vitenskapelige kriterier. Det koblessammen med et opplegg som vil sikre øktforskning på yrkessykdommer, også på syk-dommer i yrker dominert av kvinner. Hvis ulikemuskel- og skjelettlidelser fyller disse viten-skapelige kriteriene, kan de tas opp på yrkes-sykdomslisten.

– Det legges opp til at yrkessykdomslistensuppleres med en «sikkerhetsventil», sominnebærer at alle sykdommer som ikke er pålisten likevel vil kunne godkjennes som yrkes-sykdom på visse vilkår og etter en konkretvurdering. «Sikkerhetsventilen» vil også gjeldefor muskel- og skjelettlidelser.

– Regjeringen ønsker å innføre en ny regel somgjelder skader ved personløft. Den sikrer atvisse akutte fysiske skader i forbindelse medløft av person kan godkjennes som yrkesskade,selv om det ikke skjer noe unormalt. Hvis enhelsearbeider ødelegger ryggen idet hun løfterpå en pasient, kan skaden gi rett til erstatning.Det kan den ikke uten videre i dag.

– Gjennom en arbeidsgiverfinansiert yrkesska-deordning med risikoavhengig premie,stimuleres arbeidsgiver til å motvirke skader ogsykdommer på arbeidsplassen.

Et rettferdig regelverk for yrkesskader harkvernet i papirmølla i årevis. Forvent-ningene er store til at ord blir til lov i detnye regelverket som foreslås til våren. Meni en e-post er statssekretær Norvald Mo fortsatt lite forpliktende:


Uendeligdrøvtygging

fel_08-13_Layout 1 04.03.13 19.45 Side 12


1949: Første yrkesskadedom.

NOU 1976: Foreslår kraftig utvidelse av yrkes-skader. Forslaget blir ikke fulgt opp av lovgiver.

1984–85: Behandling av skadeserstatningslovenpå Stortinget.

NOU 1988: Erstatning og forsikring ved yrkes-skade innførte objektivt ansvar ved yrkesskader ogobligatorisk forsikringsplikt. Fortsatt unntak forbelastningslidelser, psykiske belastninger over tidog «det som anses normalt for arbeidet».

1998: Stortingsrepresentantene Olav GunnarBallo, Karin Andersen og Kristin Halvorsen fra SVforeslår å endre folketrygdloven slik at yrkes-betingete slitasje- og belastningslidelser blir side -stilt med øvrige yrkessykdommer.

NOU 1999: Kvinners helse i Norge konkluderermed at bestemmelsene er kjønnsskjeve fordi be-lastningslidelser og psykiske lidelser er unntatt.Henviser til svensk ordning, som omfatter belast-ningslidelser.

1999: Statens arbeidsmiljøinstitutt sier at det ikkefins gode nok kriterier for å vurdere belastningslid-elser. NOU 1999:13 stilles i bero.

Lang vei motlikestilt lovverk

NOU 2004: Arbeidsskadeforsikring foreslår ingenøvrige endringer i hovedregelen. Belastningslidelser erfortsatt unntatt. Fagforbundet/LO forutsetter i høringssvaret at be-

lastningslidelser må inn, og at psykiske lidelser som erarbeidsrelaterte bør vurderes.

Mars 2007: Fagforbundet og Norsk sykepleierforbundleverer et felles skriv i møte med daværende arbeids-og inkluderingsminister Bjarne Haakon Hansen omskjevhetene i regelverket.

NOU 2008: Yrkessykdommer foreslår at løft av pasientskal omfattes, at yrkessykdomslisten utvides og å in-kludere en sikkerhetsventil for lidelser som ikke står pålisten. Foreslår å opprette en arbeidsskade nemnd.LO/Fagforbundet er positive til endring, men opp-

rettholder sitt krav om at belastningslidelser må inn ogat reglene må tilpasses dagens arbeidsliv.

Revidert statsbudsjett 2012 påpeker at det er «klaresvakheter i dagens system og ikke lenger tidsmessig»,og varsler en yrkesskadereform.

Sommer 2012: FAFO-rapporten: Yrkesskade – mestfor menn.

Vår 2013: Ny lov om yrkesskader.

2014:Ny lov om organiseringen av yrkesskadeoppgjør.

1949

1976

1984

1988

1998

1999

2004

2007

2008

2012

2012

2013

2014

1999

fel_08-13_Layout 1 04.03.13 19.45 Side 13


– Hei, Per! – Hei, hvordan går det? Per Skaugen Bleikelia er på sin faste runde gjennom

korridorene på Ringerike sykehus, slik han er hvereneste dag, lørdag og søndag inklusive. Her delerdirektøren daglig ut brede smil, glade hilsener og fastehåndtrykk, her låner han øre til de ansattes utfordringeri sykehushverdagen. Og her snapper han opp stemningerog situasjoner, og kommer tett på hver og en av de drøyt900 ansatte som alle er på fornavn med sjefen. Da Per Skaugen Bleikelia begynte i direktørjobben i

januar i fjor, ble han møtt av oppgitte og omstillingstrøtteansatte. Ett år seinere er stemningen en annen:«Han fikk snudd det negative til det positive. Han

vekket til live lagånden og fellesskapsfølelsen,» skriverFagforbundet Vestre Viken i sitt nominasjonsbrev tilårets arbeidsgiverpris som han fikk på sykehuskon-feransen i Bodø 20. februar.

Renholder i frontI sin begrunnelse for å gi prisen til Skaugen Bleikelia,peker juryen blant annet på hans evne til å trekke allemedarbeidere med. Noe som også er tydelig der vi følgeri hælene på direktøren rundt i sykehuset.– Så fint det blir, sier han idet vi passerer renholder

Jane Moseeg som er i full sving med renholdstralla iførste etasje.– For meg som leder er det viktig å kunne møte renhol-

derne, si til dem at de bidrar til å hindre sykehusinfek-sjoner, at de har betydning for hele sykehuset. Når folkkommer hit, kan jo renholderen være den første ansattede møter. Derfor er det viktig at vi har blide og fornøyderenholdere, sier direktøren som blant annet tok pengerfra «egen» pott for å kunne finansiere videreutdanningtil fagbrev for renholdere som ønsket det.

Kokken skaper helse– Gode medarbeidere i front sørger for at sykehuset errent, at maten kommer når den skal, at sengene er reneog at det er varmt i huset, sier Per Skaugen Bleikeliamens han nikker, hilser og smiler til høyre og venstregjennom korridorene.På kjøkkenet i fjerde etasje har Ruth Lindahl så vidt

rukket å trekke pusten etter at dagens lunsj er servert tilpasientene på kreftavdelingen..– Her gjør de en fabelaktig jobb, sier sykehus-

direktøren. – Mat er kjempeviktig for pasientene, ogmange av pasientene som kontakter meg, skryter avmaten her.

Stoler på de ansatteTillit er sterkt undervurdert som ledelsesfilosofi, menerPer Skaugen Bleikelia.– Jeg stoler på folk og de vurderingene de gjør.– Her skal ingen ha dårlig samvittighet for å innkalle

ekstramannskaper av hensyn til budsjettet. Budsjettet ermitt problem, ikke de ansattes. Jeg ser ingen som mis-bruker tilliten og innkaller ekstramannskap uten at deter nødvendig.

Under jorda– Det er imponerende hva som skjer under bakkenivå iet sykehus, sier sykehusdirektøren på vei ned i syke-husets underetasje. Her hadde han for øvrig selv ekstra-jobb som ambulansesjåfør i studietida. – Jeg stikker ofte innom her om kvelden, for da lukter

det ofte så godt av kakene inne hos dem som jobber påambulansene, ler han. – Og jeg lærer mye av å snakkemed dem som henter pasientene.Lenger borte i korridoren roper direktøren plutselig til:– Kom hit et sekund, gutter, sier han og trekker i

Bare ett år etter at han inntok direktørstolen, harPer Skaugen Bleikelia vunnet de ansattes hjerter.Nå har han fått Fagforbundets arbeidsgiverpris.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

Vant pris og deansattes hjerter

fel_14-15_Layout 1 04.03.13 17.45 Side 14


jakke ermet til teknikerne Svein Kristiansen og RobertHalvorsen.– Disse to er et godt eksempel på hvor viktige tek-

nikerne er i sykehuset. Takket være at de stilte opp ogreparerte utstyr i frihelga si, kunne alle operasjoner gåsom planlagt på mandag.

Livet som lederskolePer Skaugen Bleikelia kom til direktørjobben på Ringe -rike fra Helse- og omsorgsdepartementet. Tidligere harhan vært avdelingsleder ved Politihøgskolen og vise-administrerende direktør ved Radiumhospitalet. Menden viktigste utdanningen har han fått gjennom livetsskole, som han sier.Alvorlig sykdom og åtte måneder i rullestol har preget

sykehusdirektøren for livet.– Erfaringene som pasient har forandret meg. En opp-

levelse som sitter i ryggmargen, er da jeg ble klappet påhodet av en sikkert velmenende dame i svømmehallensom spurte om jeg hadde hatt det moro i dag.

Ingen prioriteringPrisen som årets arbeidsgiver tar han som en bekreftelsepå at han er på rett spor, og en inspirasjon til viderearbeid med de ansatte i sentrum.– Alt vettet sitter hos de ansatte. Min jobb er å sys-

tematisere, og så må vi sammen bli enige om hvilken veivi skal gå. Du kan lede og styre så mye du vil – det hjelperikke om du ikke får de ansatte med slik at skuta går fram-over.– Hvordan klarer du å prioritere å være så mye ute

blant de ansatte i en travel hverdag?– Jeg trenger ikke å prioritere. Det er en selvfølge. Alle

ledere har tid til det hvis de vil.

«Jeg stoler på folk og devurderingene de gjør.»

PRISUTDELING:Per SkaugenBleikelia fikkoverrakt Fag -forbundetsarbeidsgiverprisav nestlederGeir Mosti.

ÅRETS ARBEIDSGIVER Prisen på 25.000 kroner deles ut av Fagforbundet hvert år.Direktør Per Skaugen Bleikelia ved Ringerike sykehus fårprisen for 2012 for en rekke tiltak: • Avtale om helsefagarbeidere i sykehus, flere helse-sekretærer til å avlaste leger og sykepleiere, og for å ha skapt lagånd og fellesskapsfølelse på sykehuset.

• Han donerer mesteparten av prispengene til innkjøp av et håndholdt ultralydapparat til bruk på sykehusetsakuttavdeling.

• Tidligere prisvinnere er Barneklinikken i Helse Bergenog Sykehuset i Vestfold.

fel_14-15_Layout 1 04.03.13 17.45 Side 15


Unicare omsorg overtar driften av

Ammerudlunden sykehjem 2.april. Ammerudlunden harvært drevet i kommunal regi

siden Adecco-skandalen for to år siden.Deretter følger Manglerudhjemmet ogUranienborghjemmet som ble lagt ut påanbud i vinter. Rødtvet sykehjem og Tåsen-hjemmet er vedtatt konkurranseutsatt ogblir lagt ut i disse dager. I løpet av neste årskal ytterligere fire sykehjem ut på anbud.Hvilke er fortsatt ikke avgjort.

I løpet av 2013 vil antall sykehjem medkommunal drift i Oslo være i mindretall. I

løpet av neste år kan 20 sykehjem værekommersielt drevet i hovedstaden.

– Et sjokkPå Manglerudhjemmet er det et halvt årsiden de ansatte ble innkalt til allmøte. Fåvisste hvilken sak ledelsen hadde på møte-planen; arbeidsplassen deres skulle kon-kurranseutsettes.

– Vi fikk beskjeden slengt rett i trynet.Det var et sjokk, sier plasstillitsvalgt UrdBjerk. Hun og de andre tillitsvalgte ble informert to timer før møtet.

– Vi visste at fire sykehjem skulle tas utfor konkurranseutsetting, men hadde ikketrodd at Manglerud ville være blant dem. Vier et spesialhjem for demente. Det er enkompetanse vi skulle tro kommunen villebeholdt, men det ville de altså ikke.

I likhet med staben på Uranienborg-hjemmet, så har Manglerudhjemmets an-satte ventet seks måneder på å få vite hvemsom skal bli deres arbeidsgiver og hva somvil bli deres framtidige betingelser.

– Det skaper mye uro og usikkerhet. Vimister vår offentlige pensjonsordning, vi vetat den framtidige drifter må ha profitt somigjen legger press på lønn og personale. Deter vanskelig å holde humøret oppe på jobb,sier Bjerk.

Mister ansatte– For noen lønner det seg å gå av med pen-sjon nå, selv om de gjerne vil jobbe lenger.Andre søker seg over til sykehjem som fort -satt er offentlig drevet, mens enkelte slutteri helsevesenet. At man mister ansatte kan

Ni sykehjem går fort-løpende ut på anbud i Oslo.Aldri har så mange kon-trakter rullet ut i norskeldreomsorg på så kort tid.Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

<

ANBUD

Rødtvet sykehjem: Byråden har avgjort at sykehjemmet sk

Tåsenhjemmet: Byråden har avgjort at sykehjemmet sk

Eldreomsorg på

Sykehjem på konkurranse• Fra 1997 til 2012 var det 47 anbudsrunderpå sykehjem i til sammen 15 kommuner iNorge. 38 kontrakter ble vunnet av kom-mersielle driftere.

• 11 forskjellige selskaper vant kontraktene.Etter salg og omstruktureringer, var det i2012 fem aktører igjen. Ett av disse, Adecco,er på vei helt ut av markedet etterskandalene ved Ammerudlunden i 2011.

SKAL PÅ

ANBUD

SKAL PÅ

ANBUD

OVERTAS

2. APRIL

Ammerudlunden sykehjem: Unicare Omsorg vant k 450 millioner kroner.I EKSPRESSFART

fel_16-18_Layout 1 06.03.13 09.15 Side 16


met skal ut på anbud.

et skal ut på anbud.

– Vi måler kvaliteten

Uranienborghjemmet: Anbudsvinner overtar 3. juni. Kontraktens verdi er 550–600 millioner kroner.

Foto

: Per

Fla

ksta

d

UTE PÅ

ANBUD

UTE PÅ

ANBUD

Manglerudhjemmet: Anbudsvinner overtar 3. juni. Kontraktens verdi er 400–450 millioner kroner. t kontrakten med en verdi mellom 350 og

Oslo har ikke evaluert effektog konsekvenser ved å settesykehjem ut på anbud. Menbyråd for eldre, AudKvalbein, understreker atkvaliteten måles fortløpende.

Sykehjemsetatens fagforeningstiller spørsmål ved at milliard-kontrakter anbudsutsettes isterkt økende omfang uten atkonse kvenser og effekt blir målt.

– Vi har ingen egen om-

fattende evaluering, men vi haret eget system for måling avkvalitet ved alle sykehjemmenevåre. Dette systemet består avrevisjonsbesøk, innrapporter -inger av kvalitetsindikatorer,brukerundersøkelser og analyseav ansatteundersøkelser, sierKvalbein.

Hun legger til at tilbydernekonkurrerer om både kvalitet ogpris i anbudsprosessene.

– Sykehjemsetaten vekter

kvalitet med 60 prosent og prismed 40 prosent ved valg avleverandør, opplyser hun.

Når det gjelder forslaget frablant annet SV om å kreve pen-sjonsavtaler for de ansatte til -svarende dem de har nårkommersielle aktører overtar,svarer Kvalbein:

– Byrådet vurderer ikke å stillekrav om offentlige pensjonsvil-kår ved anskaffelse av drift vedkonkurranseutsatte sykehjem.

fel_16-18_Layout 1 06.03.13 09.15 Side 17


bøtes på ved å ta inn rimelig arbeidskraft frautlandet, men er det virkelig slik man ønskerå drive? Jeg vet ikke helt om politikerne for-står hva de holder på med, sier Bjerk.

Milliarder uten evalueringBesparelsen er minimal. Forskjellen mellomtilbudet fra det kommunale foretaket OsloOmsorg og Unicare Omsorg på Ammerud -lunden sykehjem er på knappe 300.000kroner, men da tilbød anbudsvinneren treflere årsverk enn Oslo Omsorg KF.

Byråd for eldre i Oslo, Aud Kvalbein,legger vekt på at besparelser ikke er driv-kraften, men forbedring av kvalitet.

Nestleder i Sykehjemsetatens fagforeningi Fagforbundet Oslo, Per Egil Johansen,stiller seg undrende til hvordan dennekvaliteten er målt. Han har fulgt de ansattetett i både anbudsprosesser og i opprydningetter private aktører.

– Byrådet bruker milliarder av våre

skattepenger på kommersielle selskaper utifra en oppfatning om at det skal gi øktkvalitet, samtidig som det ikke fins noenevaluering av konkurranseutsettingen, sierhan.

Når NHO Service hevder at det uteluk -kende er positive erfaringer fra konkurranse -utsatte sykehjem, så beskriver de en annenvirkelighet enn den fagforeningen opplever.

– Politikerne må komme seg ut av byråds-kontorene. Og de må gjennomføre engrundig og reell evaluering av kon-sekvensene av at sykehjemmene settes ut påanbud, oppfordrer Per Egil Johansen.

Fagforbundets beregninger for Ammerud -lunden sykehjem viser at en kommersielldrifter sparer mellom fem og sju millionerkroner årlig på å overføre de ansatte til privatpensjonsavtale. Det er langt mer enn for-skjellen i tilbudene fra anbudsvinner ogkommunens eget foretak.

Etter oppkjøp og omstruktureringerer det hovedsakelig fire kom-mersielle aktører på markedet.

Aleris Omsorg AS• Kom inn på det norske eldreomsorgs-markedet i 2005, etter oppkjøp av virk-somheten til ISS Health og CarePartner.

• Morselskapet ble solgt for fire milliardertil investeringsselskapet Investor i 2010.Er eid av den svenske Wallenberg-familien.

• Drifter fem sykehjem i Oslo, Bergen ogStavanger.

Attendo Norge AS• Tidligere Partena Care. Selskapet kjøpte i 2004 Capio Omsorg, som da hadde kontrakt på drift av tre sykehjem i Norge.

• Driver i dag fire sykehjem i Oslo, Bærumog Tønsberg, i tillegg til hjemmetjenester i ni bydeler i Oslo.

• Eies av Attendo Care AB, som er Nordensstørste selskap innen eldreomsorg. Blekjøpt opp av Bridgepoint i 2005 ogvideresolgt til IK Investment Partners i 2007.

Norlandia Care AS• Etablert i 1997, og hadde per 2012vunnet 11 anbudsrunder. Driver i dag firesykehjem i Norge og ti i Sverige.

• Eies av hotellkongene brødrene Adolfsenog siden 2012 av barnehagegründerneEven Carlsen og Ben Harald Eidissen, med25 prosent hver.

Unicare Omsorg AS• Vant anbudsrunden for drift avAmmerudlunden sykehjem, som selskapetovertar 2. april.

• Driver fra før St. Hanshaugen sykehjem oghjemmetjeneste i 11 bydeler i Oslo. Over-tok virksomheten da svenske CaremaVärd och Omsorg overførte virksomheteni Norge til Unicare Helse AS for et år siden.

• Eies av Una Aas og Tom Erik Tidemann-Andersen, gjennom selskapene Una A ASog Toti Holding AS.

Kilder. For Velferdsstaten, Brønnøysundregistrene, Proff Forvaltning

– Vi er ydmyke i forhold til Ammerudlundensykehjems historie. Vi ønsker en myk overgangog et godt samarbeid med de ansatte, sier ad-ministrerende direktør Anne Bråthen i UnicareOmsorg.

Selskapet driver fra før St. Hanshaugen syke-hjem og hjemmetjenester i Oslo. De overtokdriften etter at Carema trakk seg ut i fjor.

Carema ga opp etter underskudd og tap i anbudsrunder.

– Markedsbiten gikk nok tregere enn for-ventet for Carema, sier Bråthen, men mener de har et mer solid utgangspunkt nå.

– Med flere sykehjem og større omsetning,så blir det lettere og tryggere å drive, påpekerhun.

– Ydmyke når vi overtar

Konkurrerer omeldreomsorgen

UROLIG TID: Jobben gjøres, men ansatte er urolige. Tillitsvalgt Urd Bjerk, sykepleier Slavica Doricog pleierassistent Hanif Javed på Manglerudhjemmet er på anbud.

fel_16-18_Layout 1 06.03.13 09.15 Side 18

Spar opp til 25 % - på popuære modeller til arbeid og fritid!

Azur Lilla Lime Sort Rød

Modell 98891Formsydd dame-jakke.Str. S - 3XL

- Når du er med på motenVattert damejakke i myk nylonkvalitet med kanalsydd fyll.Denne modellen er designet i et moteriktig look og sitter perfekt.

Fritt valg

kr. 399,-2 stk. kun

kr. 700,-

Modell 96302Damebukse med strikk og regulerbare stropper i livet og ved ankelen.Størrelse: XS/36 - 4XL/50

Modell 96306Dame knickers med strikk i livet og regu-lerbare stropper i livet og ved kneet.Størrelse XS/36 - 4XL/50

Stretch Sport- Sporty og funksjonell

Topp modell - med ekstra myke såler

Miks som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden, og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 deler. Tilbudet gjelder til 15.04.2012 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Praxis

Sjøtun Næringspark6899 Balestrand

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no- hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid!

Modell 25180 - Monaco Dame-/herresandal med borrelåslukkingKvalitet: Imitert skinnFarge: Sort og hvitStørrelse: 36 - 46

Modell 25090 - Paris Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinnFarge: Sort - Hvit - Blå/gråStørrelse: 36 - 42

Modell 25200 - VeronaDame sportssko med elastisk snøring med stropper.Kvalitet: Imitert skinnFarge: Sort og HvitStørrelse: 36 - 41

Størrelse: 36 - 42

Fritt valg

kr. 329,-2 par kun

kr. 500,-

Fritt valg

kr. 449,-2 par kun

kr. 800,-

Fritt valg

kr. 329,-2 par kun

kr. 500,-

Fritt valg

kr. 369,-/399,-2 par kun

kr. 700,-

fel_19_Layout 1 04.03.13 17.48 Side 19


Frontkjemperen

Han tar tøffe konflikter og taler maktamidt imot uten å blunke. Men sitt livstøffeste tale holdt Ole Roger Berg i sinsønns begravelse.

PortrettetTekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

– Noen må ta fighten, sier Ole Roger Berg.«Noen» er svært ofte ham selv.Han kan trygt kalles en fagforenings-

kjempe. Ikke bare fordi han måler nesten tometer på strømpelesten, men fordi han i enmannsalder har frontet trønderhovedstadensbussjåfører i kampen mot ustanselige an-budsrunder, privatiseringstrusler og fusjoner.– Det er en kamp hele tida, sier han så lavt

at vi må ake oss framover til vi sitter ytterstpå stolkanten for å høre hva han sier. I offentligheten derimot, bærer stemmen

dit den må. Bare et image, ifølge ham selv:– Jeg føler noen ganger at jeg framstår litt

for sint og hard. Men jeg følger bareFantomets jungellov, og er hard mot deharde. Noen ganger er det nødvendig å brukeharde virkemidler for å trenge gjennom hospolitikere og arbeidsgivere.– Når jeg vet jeg har full backing fra med -

lemmene og at det jeg slåss for er viktig forfolk, så tåler jeg det meste. Men egentlig erjeg beskjeden og konfliktsky.

At eldstesønnen i familien Berg påByåsen skulle bli bussjåfør inngikk verken ihans egne eller farens drømmer. Når man«hadde lett for det» i Trondheim, var dethelst sivilingeniørstudier som gjaldt. Slikogså for unge Ole Roger. I hvert fall nesten.– Jeg begynte på skipsteknisk avdeling på

NTH, men det var rett og slett feil studium.

Ikke passa jeg inn i miljøet, og i tilleggskjønte jeg raskt at jeg ikke var så god i mattesom jeg hadde trodd, så jeg slutta etter korttid.– Ble foreldrene dine skuffa?– Nei, det var ikke noe press. Og dessuten

tok jeg jo utdanning etter hvert. Jeg tok fag-brev som bussjåfør.

Da han etter militærtjenesten gikkinnom Trondheim kommunale busselskapfor å forhøre seg om jobbmuligheter, fikk hanbare spørsmålet «Når kan du begynne?» Oghan hadde knapt blitt varm i bussetet før hanble engasjert i fagforeningsarbeid.– Det var mye action på den tida. Kon-

frontasjoner, krangling og årsmøter somvarte hele natta.Som frontfigur for bussjåførene har han

stått støtt i mange stormer, den kraftigsteunder streiken i 1993.– Det var et sinnssykt kjør som toppet seg

da arbeidsgiver sendte brev med bud hjem tilalle medlemmene våre om at de ikke haddejobb hvis de ikke møtte på jobb nestemorgen. Det var ei nervepirrende natt.Neste morgen var det bare en håndfull av

sjåførene som gikk inn porten og på jobb.Det store flertallet backet fagforeningen ogOle Roger Bergs strategi som var å fortsettestreiken. Streiken gikk helt til Høyesterett der buss-

Ole Roger BergAlder: 58 år

Familie: Gift med Gunn-ThereseThalseth. Til sammen har de fire

gjenlevende barn og seks barnebarn.Yrke: Bussjåfør og Leder for Buss-

og Sporveisbetjeningens forening i Trondheim.

Aktuell: Ustoppelig i kampen for faglige rettigheter

når busselskapene fusjonerer og privatiserer.

fel_20-22_Layout 1 06.03.13 10.54 Side 20

fel_20-22_Layout 1 07.03.13 08.45 Side 21


sjåførenes fagforening tapte og ble dømt til åbetale erstatning.– Det går ei stund før slikt slipper. Men har

du tatt en fight og tapt, så er det et nytt ut-gangspunkt.

Å stå opp mot urett har han gjort helelivet.– På skolen ble jeg mobbet fordi jeg hadde

rødt hår, og da jeg begynte med briller i tiårs-alderen, ble det virkelig ille. Den gang var detingen andre som tok tak i slikt, jeg måtteordne opp selv. Så jeg ga ham som var versten skikkelig øreteve, og da ga det seg.– Noen ganger tror jeg det virker best. Jeg

er ikke sikker på at et møte om saken haddehjulpet. Noen må rett og slett dunkes ihodet.– Har du noen gang hatt lyst til å gå like

håndfast til verks som fagforeningsleder?– Det har nok hendt at jeg kunne ønske

meg andre virkemidler, både lovlige og ulov-lige for å stoppe faenskapet.

Men de hardeste smellene har Ole RogerBerg fått i privatlivet. I 2004 tok eldste -sønnen Christian sitt eget liv, 24 år gammel. – Det er den ultimate sorg, å begrave sitt

eget barn. Det tøffeste jeg har gjort noengang, var å holde tale i Christians begravelse.Det var viktig for meg å si noe der. Si til allesom lurte på om de kunne gjort noe mer, at

de hadde gjort det de kunne. At de ikkeskulle ha dårlig samvittighet.– I dag skjønner jeg ikke at jeg klarte det. Sammenbruddet kom da begravelsen var

over.– Jeg kollapset totalt, satt under kjøkken -

vifta og røyka i tre måneder. Det var deteneste jeg klarte å gjøre. – Uten støtten fra familien hadde det gått

galt. Det som fikk meg opp igjen, var at jeg

hadde en sønn til, og at jeg hadde barnebarn.Han valgte å være åpen om sønnens selv-

mord.– Jeg følte det var riktig å snakke om det.

Folk lurte jo. På hvorfor jeg plutselig varborte. Ved å være åpen fikk jeg mye tilbake.Et klapp på skulderen, en klem, en tekst-melding. Selv den minste ting hjalp meg medå komme gjennom den verste tida.Sønnens selvmord var starten på et ras i

familien Berg. I løpet av få år døde en yngrebror og begge foreldrene. Samtidig kom nye

generasjoner til, både egne barnebarn ogbonusbarnebarn skapte glede midt i sorgen. Men så kom en ny smell. To meter mann

knekker sammen når han forteller om barne -barnet Mathea, om svigersønnen som holdtfram det døde, nyfødte barnet og sa stille:«Se den lille prinsessa vår.»Tanken på dem som er borte, slipper aldri

helt.– Jeg kommer nok aldri over det. Plutselig

dukker tankene og følelsene opp. Spesielt ifamiliesettinger tenker jeg på hvordan detkunne vært.

Men seks barnebarn sørger for liv og latteri hverdagen og i tomannsboligen han delermed noen av dem. Sikre kilder røper at derett og slett forguder n’Ole, som de kallerham. Så når n’Ole tar hammeren fatt for åfikse opp i hus og hage, lærer han barne -barna kunsten i samme slengen.De fleste helger og ferier går med til

snekring og vedlikehold, bådehjemme og på hytta i Soknedal.– Hytta er ren rekreasjon. Der

lader jeg livsbatteriene, går påtur, fisker og sørger for at vi harmolter i hus. Og det er alltid noe som skal gjøres. Nå har jegmontert vannledning, og i fjorvar det gassanlegg under hytta.Og en skigard. Det blir ikke all-

tid så pent – men det funker.Ved siden av alle verv, kjører Ole Roger

Berg fortsatt buss en dag i uka. Og han erikke like nøye med å telle egne arbeidstimersom han er med å sørge for at tariffavtalenefølges for sine kolleger.– Jeg jobber mye, og det hender jeg lurer

på om jeg har sittet for lenge. Problemet erat når du har holdt på så lenge som meg, fårdu en slags guru-status. Og hver gang jegtenker på å gi meg, så dukker det opp en nykrise.

«Det har hendt at jeg kunneønske meg andre virkemidler,både lovlige og ulovlige for å stoppe faenskapet.»

fel_20-22_Layout 1 06.03.13 10.55 Side 22

Fagbladet mars 2013

Navn: ................................................................................................................................................

Adresse: ...........................................................................................................................................

Postnr/sted: ...................................................................................................................................

Telefonnr: ........................................................................................................................................

e-post: ..............................................................................................................................................

Art.nr 111 Tynn elastisk bomullsokk

Kløfri merinoull - svært slitesterk 60% merinoull, 35% polyamid, 5% Lycra®

Kløfri merinoull 80% merinoull, 15% polyamid, 5% Lycra®

Art.nr 113 Tynn ullsokk

Art.nr 115 Ullsokk

Fyll inn din bestilling og navn/adresse. Klipp ut og postlegg, svarportoen er allerede betalt.

Klip

p ut

>>

VARENE SKAL SENDES TIL:

<< Klipp ut

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

................5-pk................5-pk................5-pk................5-pk................5-pk

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

................5-pk................5-pk................5-pk................5-pk................5-pk33-3536-3940-4445-48

FargeStørrelse

Hvit

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

................5-pk................5-pk................5-pk................5-pk................5-pk

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

................5-pk................5-pk................5-pk................5-pk................5-pk33-3536-3940-4445-48

FargeStørrelse

Hvit

Organisasjonsnr. 878684702Postboks 333 - 7301 ORKANGER

Nettbutikk: www.ametrine.no

SOKKERIKKE

Lett og behagelig - slitesterk80% bomull, 15% polyamid, 5% Lycra®

GRATISved bestilling av 5 pakker sokker

eller flere. Ved mindre antall kr 69,- i frakt/omk.

................2-pk

................2-pk

................2-pk

................2-pk33-3536-3940-4445-48

Størrelse

Vent litt, jeg vil gjerne ha en prøvesokk før jeg bestiller, send prøve på

Bomullsokk

Tynn ullsokk

UllXtra sokk

For én pakke med 5 par:

,tillsvarer kun 33,80 pr par





Ypperlig også

for personer med diabetes

KKSOKKIKIK

KERKERKKEKKE

. 878684702ganisasjonsnrOrostboks 333 - P ANGER7301 ORK

IKIK

KKEKKE

:

lipp ut og postlegg. Kessevn/adryll inn din bestilling og naF

kNettbutik.no.ametrinewww

,,t uner karrer killsvvar 33, 0 pr par80

y

ede betaltoen er allertporar, svpp ut og postlegg

<< Kl

F

5-pk 5-pk 5-pk

................ kp-5 ................ kp-5 ................ kp-5 ................33-3536-39

gearFeelserørtS

Hvit

. betalt

ipp ut<< Kl

5-pk 5-pk

................ kp-5 ................ kp-5

erkestt slitærløfri merinoull - svKacry, 5% Lamid, 35% polyinoull60% mer ®

erkestett og behagelig - slitLa®cry, 5% Lamid, 15% poly80% bomull

t uner karrer killsvvar 33, 0 pr par80

p p


y

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................

................ kp-5 ................ kp-5 ................ kp-5 ...

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................

................ kp-5 ................ kp-5 ................ kp-5 ...33-3536-3940-4445-48

gearFelserørtS

Hvit

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................

................ kp-5 ................ kp-5 ................ kp-5 ................

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................36-3940-4445-48

................5-pk ................5-pk

................ kp-5 ................ kp-5

................5-pk ................5-pk

................ kp-5 ................ kp-5

................5-pk ................5-pk

................ kp-5 ................ kp-5

................5-pk ................5-pk

løfri merinoullKacry, 5% Lamid, 15% polyinoull80% mer ®

ne

, jeg vil gjert littenVha en ør jeg k fesokvø pr

e på d prb tiller

komullsokB

ynn ullsokT

p p


TISAATISGRv 5 ed bestilling av

r 69,- i frtall ke aned mindrV. eeller fler

k

kynn ullsok

pp g

å Y or personer medpperlig ogsåY

fesdiabet

v 5 p kerpak ker sok.akt/omkr 69,- i fr

................2-pk

................ kp-2

................2-pk

................ kp-233-3536-3940-4445-48

elserørtS

vn:Na ..........................................................................................................................................

esse:drA ..........................................................................................................................................

ed:ostnr/stP ...................................................................................................................................

:onnrelefTTelef ........................................................................................................................................

-post:e ...........................................................................................................................................

TIL:SENDES SKALARENE VVARENE

e påvø, send prbestillerr, send prka sokUllXtr

..........................................................................................................................................

..........................................................................................................................................

...................................................................................................................................

........................................................................................................................................

...........................................................................................................................................

r 69,- i frk

................................................................................................................................................

...........................................................................................................................................

...................................................................................................................................

........................................................................................................................................

..............................................................................................................................................

r 69,- i fr

-post:

Klip

p ut

>>

AM

ETRIN

E AS

arsending 9086vS0098 O

slo

Fagbladet mars 2013

FAGSKOLE Utviklingshemning og aldring

NYTT STUDIETILBUD

L

Utviklingshemning og aldringFAGSKOLE

TIETUDISNYTT

Utviklingshemning og aldringFAGSKOLE

BUDL

Utviklingshemning og aldring

ttt i lt t tudieSak fra 1. mars.tOpp

t.ak fra 1. mars.

rt i slu

ysninger tlfplpe oligererttYYtingo.aldrringogwwww.aldr

øknadsskjema:ssktakppn, ormasjoofIn

en av augusttt i slutarstudieS

33 34 19 50. ysninger tlfe.noshelingog

ier og eritrsk

t.en av augus

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Informasjon og bestilling: [email protected]

LANGS PILEGRIMSRUTEN TIL SANTIAGO DE COMPOSTELA

– og mer enn 1000 års historie

Les mere på www.albatros-travel.no/fag

fel_23_Layout 1 07.03.13 14.00 Side 23


Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Anne-Gry Rønning AabyJussAktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angåendeLOfavør og Sparebank1.

SPØRSMÅL: Jeg harlett etter bestem -melser som sier noeom det er ulovlig for osssom jobber som hjelpe -pleier/vernepleier å ha et for-hold til en pasient eller bruker.Jeg tenker ikke på misbruk ellerovergrep, men forhold hvor deter ekte kjærlighet. Og hvordanman skal forholde seg til dettehvis det skjer på egen arbeids-plass. Hvor kan jeg finne reglerom dette, og hva skjer hvis enpleier har innledet et forholdtil en bruker?Anonym

SVAR: For det første er det ikke forskjell på leger og hjelpe-pleier/ vernepleier når detgjelder dette spørsmålet. Helse-personell er definert i helse-personelloven, og loven gjelderalt helsepersonell. Du finner ikke regler som

direkte sier at det er forbudt åinnlede forhold. Dette følgerimidlertid av forsvarlighets-kravet. Forsvarlighetskravet ernærmere definert i helseper -sonelloven §4 hvor det blantannet heter følgende:«Helsepersonell skal utføre

sitt arbeid i samsvar med dekrav til faglig forsvarlighet ogomsorgsfull hjelp som kan for-ventes ut fra helsepersonelletskvalifikasjoner, arbeidetskarakter og situasjonen forøvrig...»I forarbeidene til denne

bestemmelsen har lovgiver be-skrevet hva som ligger i forsvar-lighetskravet, og det du spørom er spesielt kommentert. Herfremgår det at forsvarlig yrkes-utøvelse også innebærer athelsepersonell ikke utnytter detavhengighetsforholdet som kanoppstå mellom pasient og be-handler/ pleier. Helsepersonell

har ansvar for å skille mellomprivate og profesjonelle rela-sjoner. Plikten til omsorgsfullhjelp, som er spesielt inntatt iforsvarlighetskravet, viser at detsærlig i noen yrker, slik som i psykiatrien og arbeid medpsykisk utviklingshemmede,kreves en særlig respekt og

omsorg for pasienten for at be-handlingen eller pleien skal sieså være forsvarlig.Det er uansett ikke forsvarlig

helsetjeneste å innlede eller haet forhold med en pasient ellerbruker. Dersom det oppdages athelsepersonell har innledet etslikt forhold, kan dette medføretilsynssak på grunn av brudd påforsvarlighetskravet. Helsetilsynet har uttalt

følgende: «Enkelte pasienter vil

i løpet av en behandling kunneoppleve at helsepersonell representerer en unik form for forståelse, bekreftelse ognærhet. Dette kan medføre atpasienten blir tiltrukket avhelsepersonellet på et personligplan. Det er ikke uvanlig atpasienter i slike situasjoner

ønsker å omgjøre en slik relasjon til en personlig, intimrelasjon. Det er helseperso nellets opp-

gave å ha kunnskap om, oginnsikt i, at dette kan skje, og å iverksette relevante tiltak forå beskytte pasienten når detteoppstår. I situasjoner der helse-personell erfarer at egne følel seroverfor en pasient er til hinderfor å opprettholde et profe-sjonelt forhold, forventes det at

Kjærlighet mellom pleier og brukerFagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

«Dersom det oppdages at helse-personell har innledet et slikt forhold,kan dette medføre tilsynssak på grunnav brudd på forsvarlighetskravet.»

fel_24-25_Layout 1 27.02.13 18.03 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

helsepersonellet tar initiativ tilå søke råd og veiledning og til åavslutte relasjonen. Et følelsesmessig forhold

mellom pasient og helseper -sonell kan i utgangspunktetoppleves som likeverdig av deinvolverte. Det er likevel slik atpasienten befinner seg i etavhengighetsforhold til helse-personell, og helsepersonelletkommer i en maktposisjonoverfor pasienten. Dersom helsepersonellet ut-

nytter en slik posisjon ved åprivatisere eller seksualisererelasjonen, vil dette utgjøre etgrovt tillitsbrudd og et svik motpasienten. Pasienten kanpåføres alvorlige psykisketraumer i tillegg til allerede eksisterende problemer. Ingen årsak, situasjon eller

omstendighet vil derfor kunnelegitimere eller begrunne etab-lering av private eller seksuellerelasjoner/handlinger mellomhelsepersonell og pasient. Dette gjelder uavhengig av

om det er snakk om pågåendeeller avsluttet behandling, omdet er helsepersonellet ellerpasienten som tar initiativ til åinnlede slike relasjoner, ellerom pasienten opplever rela-sjonen som positiv.»I saker som Helsetilsynet har

behandlet i slike tilfeller, er detlagt til grunn at man harhandlet i strid med kravet tilforsvarlig virksomhet, og utvist grov mangel på fagliginnsikt. Helsetilsynet mener at denne typen handlinger i betydelig grad er egnet til åsvekke den allmenne tilliten tilhelsepersonell og helsetje-nester. Resultatet vil være atman får vedtak om tap av auto-risasjonen, jf. helsepersonell-loven §57. Hvis du som helsepersonell

oppdager at et slikt forhold er iferd med å utvikle seg, eller atdet er pasienter/brukere som erintense overfor helsepersonell,er det viktig å gripe inn. Somkollega bør du gi råd til ved-kommende, og dermed for-hindre at dette skjer. Det erogså viktig å være tydelig over-for pasienten, slik at ogsåpasienten forstår at dette eruaktuelt. Man vil også kunneha plikt til å varsle om slike forhold, jf. den plikten man hartil å varsle etter helsepersonell-loven, og da i første omgang tilarbeidsgiver slik at arbeidsgiverkan iverksette tiltak, eventueltorganisere arbeidet for å hindredette.

Anne-Gry Rønning-Aaby, forbundsadvokat

Sykmeldte skal hjelpestilbake i arbeidTakket være iherdig kamp fra arbeidstakerorganisa-sjonene, har vi i dag gode ordninger for dem som blirsyke. Trygden gir en garanti for inntektsbortfall, og defleste virksomheter som har tariffavtale, har bestem -melser som sikrer hundre prosent lønn.Gjennom avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-

avtalen) er det inngått et samarbeid for å få ned syke-fraværet, hindre utstøting og frafall og sørge for øktinkludering. Mange arbeidsplasser, blant andre allenorske kommuner, har sluttet seg til denne avtalen. Til tross for mulighetene for tilrettelagt arbeid, er det

likevel noen som ikke er friske nok til å gå tilbake iarbeid etter at sykmeldingsperioden er over (ca. ett år).Er arbeidsevnen fraværende, skal det vurderes om manskal over på arbeidsavklaringspenger. Formålet med enslik stønad er å sikre inntekt for arbeidstakere mens de får aktiv behandling, deltar på et arbeidsrettet tiltakeller får annen oppfølging. I dag er det ca. 170.000 personer som mottar arbeids-

avklaringspenger. Av disse kommer rundt én av tre segut i jobb når stønadsperioden er over.For å sikre at så mange som mulig kommer seg tilbake

i arbeid, er det etablert en forsøksordning i noen fylker,der deler av arbeidsavklaringspengene gis som tilskuddtil arbeidsgivere. Arbeidstakeren kan jobbe hel- ellerdeltid inntil tre år på samme vilkår som andre ansatte.Intensjonen er å gjøre det enklere for arbeidstakere mednedsatt arbeidsevne få prøve ut sin arbeidsevne.I saker der den sykmeldte åpenbart ikke kan gå tilbake

i samme jobb, anbefales det ofte fra Nav at man sier oppstillingen. Dette kan i enkelte situasjoner være greit.Men hvis du vet at du har dårlig helse, og det er usikkerthvordan framtida vil bli, må du ikke si opp. Det måsøkes om arbeidsavklaringspenger som kan være med åavklare denne usikkerheten. Har du offentlig pensjons-ordning, kan det ha vesentlig betydning for deg at duikke har sagt opp stillingen din i en slik kritisk fase iarbeidslivet. Det er derfor viktig å søke råd hos for-bundets tillitsvalgte eller rådgivere for å ha full kontrollpå konsekvensene rundt en eventuell oppsigelse.

Lov og rett på jobben

Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene

i Fagforbundet

VåpenforsikringSPØRSMÅL: Både mannen min og jeg er jegere og sportsskyttere,og derfor har vi en del våpen i huset. Disse står innelåst i godkjentvåpenskap. Dekkes disse av vår kollektive hjemforsikring?

Nina

SVAR: Ja, våpen er dekket av kollektiv hjemforsikring når de oppbevares hjemme. Men når våpnene er i bruk på jakt eller trening/konkurranse, er de ikke dekket. Merk deg at en eventuell erstatning er begrenset til 75.000

kroner ved tyveri eller hærverk fra annen bygning enn boligen,som lofts-/kjellerbod i blokk, andre boder eller garasje.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i

fel_24-25_Layout 1 27.02.13 18.03 Side 25

helsetjenesten. Derfor er det naturlig at vi blir tatt med iet slikt arbeid. Ikke minst organiserer vi helsesekre -tærene som er viktig for rapportering og dokumentasjon,sier Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundets politiske ledelse.

Bedre rutinerSissel M. Skoghaug, leder for sykepleiernettverket i Fagforbundet, skal sitte i gruppa.– Vi skal kartlegge omfanget av dokumentasjon, regi -

strering og rapportering. Ikke minst blir det viktig å sepå hvem som gjør hva, sier hun.– Målet med kartleggingen er å få kunnskap om

omfanget av rapportering, og på grunnlag av dette vur dere forslag til tiltak for å forenkle og effektiviserearbeidet slik at det blir bedre tid til pasientbehandling,sier Skoghaug.– Det er heller ikke sikkert at det er rett person som i

dag sitter med ansvaret for rapportering og dokumenta-sjon. Mye av den tida sykepleiere og leger bruker pådette, kunne de brukt på pasientene hvis for eksempelhelsesekretærer i stedet hadde fått mer ansvar for doku -mentasjon og rapportering, sier Sissel M. Skoghaug.


Det var på forhånd høye forventninger knyttettil hva helseministeren ville si om treparts-samarbeid da han møtte nær 200 ledere ogtillitsvalgte på Fagforbundets sykehuskon-

feranse. Og forventningene ble innfridd.I januar presenterte Gahr Støre ti punkter han vil jobbe

etter for å få et bedre helsevesen. Da han gjentokpunktene på sykehuskonferansen, ga han Fagforbundetet klart løfte. – Partene i arbeidslivet er en ressurs som vi trenger for

å løse framtidas utfordringer, fastslo Gahr Støre.

Helsesekretærenes rolleHelseministerens ti punkter for et bedre helsevesen erlengre åpningstider, redusert deltidsbruk og mer heltid,bedre oppgavefordeling, fjerning av unødvendig rap -portering, avvikle kvotefordeling av legestillinger, raskerediagnostisering, mer forskning og utprøving av ny tek-nologi, bedre metoder for prioritering og bedre ledelse.Fagforbundet skal være med i en arbeidsgruppe som

skal se om rapportering og dokumentasjon kan gjøresmer effektiv.– Vi har medlemmer i alle yrkesgruppene i spesialist-

TIDSBRUK: – Mindrepapirarbeid frigjørlegers og syke-pleieres tid til bestefor pasientene, sierSissel M. Skoghaug.

Gahr Støre villytte til de ansatteFagforbundet setter pris på at helseminister Jonas Gahr Størevil involvere de ansatte i utviklingen av framtidas helsevesen.Tekst: PER FLAKSTAD og OLA TØMMERÅS

RETT PERSON:Kanskje kan helse-

sekretærene få utvidet sitt arbeids-

felt i framtidassykehus.

Illus

tras

jons

foto

: colou

rbox

.com

Foto

: Ing

er M

arie G

rini

fel_26_Layout 1 06.03.13 12.03 Side 26


– Vår erfaring er at de fleste ønsker å være i aktivitet selv om de blir eldre. Mangehar lett for å kjede seg når de ikke har noe å gjøre, sier Tove Haukø, som har tid tilå lese lokalavisa sammen med Arvid Arntsen. Side 34

Aldri for gammel

� Hun har fulgt 120 lærlinger Inga Landsvik har ledet opp-læringskontoret på Stavanger universitetssykehus i fem år. Hvert år får 25 lærlinger i helse-arbeiderfag begynne sin toårigelæretid ved sykehuset. Side 30

� Helsebibliotek på nettNå kan helsearbeidere finne viktiginformasjon ved hjelp av noen tastetrykk. Det digitale biblioteketHelsebiblioteket.no har gjort detmulig. Side 38

� Personer meddemens er ikke likeFOKUS: Helsearbeidere må være i stand til å se de særegne be-hovene personer med demens har,ut fra pasientenes kulturelle ogeventuelle religiøse bakgrunn,skriver professor Ingrid Hanssen.Side 40

Helse ogsosial

«Vi må bruke de ansatte på enklokere måte.» Side 42

Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

Foto

: Tho

r N

iels

en

hel_27_Layout 1 05.03.13 07.58 Side 27


Stine Kipperberg er klar forVM i helsearbeiderfaget.Sammen med 20 andre skalhun representere Norge iYrkes-VM.

Det norske yrkeslandslaget på21 deltakere skal konkurrere i19 yrkesfag under Yrkes-VM iLeipzig til sommeren. De møterom lag 1200 deltakere fra over60 land.

Individuelle øvelserHittil har helsefagarbeidernegjennomført alle konkurransersom lag. Stine Kipperberg fraÅlesund ble i høst norgesmestersammen med Amalie Henriksen.De to har hele tida vært for-beredt på at bare én av demskulle videre til VM i Tyskland. I likhet med deltakerne i deandre yrkesfagene, skal helse-fagarbeiderne i år konkurrere individuelt, i flere moduler og i lengre tid.Den norske ekspertdommeren

Yvonne Soggemoen er enig i atden nye konkurranseformen ermer realistisk enn den som tidligere har vært brukt.– Jeg syns derfor det har vært

verdt å forsøke, men vi har ikkebestemt oss for å endre kon-kurranseformen i Norge, sier

hun. Før hun gjør seg opp enmening om hvordan framtidaskonkurranser bør legges opp, vilhun se hvordan det fungererunder årets VM.– Vi må også ta i betraktning

at det er vanskelig å rekrutterehelsefagarbeidere til konkur -ranser. Det kan bli enda merkrevende om deltakerne skalkonkurrere individuelt, sier hun.

Mentalt sterkYvonne Soggemoen har trentalle Norges deltakere til EM ogVM i helsearbeiderfaget.– Årets VM blir knalltøft, men

jeg tror Stine har mental styrketil å gjøre det godt. Hun har ensterk indre motivasjon. I tillegger hun både praktisk dyktig ogveldig positiv, sier Soggemoen.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Alene til Yrkes-VM

VINNER: Norgesmester i helsearbeiderfag Stine Kipperberg skal representere Norge i Yrkes-VM til sommeren.

Helse og sosial

Ideelle leverandører i barnevernetslipper nå anbud. De kommersielleaktørene protesterer, mens de ide -elle organisasjonene jubler sammenmed FO og Fagforbundet.Barne-, likestillings- og inklu -

deringsdepartementet vil skjermede ideelle organisasjonene fra

tidsavgrensede kontrakter, ogsåkalt anbud. Disse skal erstattes avlangsiktige avtaler som løper til enav partene sier dem opp.Leverandørene må fortsatt kon-kurrere med hverandre når nye avtaler skal inngås. Dette fram-kommer i det årlige tildelings -

brevet fra departementet til Barne-,ungdoms- og familie direktoratet.– Nå kan vi komme bort fra de

kortsiktige avtalene og begynne å tenke langsiktig igjen, fastslårAsbjørn Sagstad i Kirkens sosial -tjeneste .

Tekst: SOLFRID RØD, Fontene

Dropper anbud for ideelleFoto: Werner Juvik

Sykepleiere som arbeider turnus,sliter med søvnproblemer i formav innsovning, oppvåkninger, tid-lig morgenoppvåkning eller dårligsøvnkvalitet. Nesten 68 prosent avsykepleiere som arbeider i tre -skiftsordning, har søvnproblemer.Av dem som kun arbeider natt,har om lag 42 prosent problemer.Det kommer fram gjennom en

studie av blant annet Elisabeth Floved Nasjonal kompetansetjenestefor søvnsykdommer. Nær 1600sykepleiere deltok i studien, ifølgeDagens Medisin. KES

Utviklingshemning og psykiskhelse er tittelen på et hefte somNasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning (Naku) og Nasjonalt fagnettverk om psykiskutviklingshemning og psykiskhelse står bak. Blant temaene som tas opp, er

hva god psykisk helse innebærer,økt sårbarhet og utredning. Andretemaer er betydningen av miljø-arbeid, egen innsats for å fremmepsykisk helse og betydningen avarbeid og aktivitet. Pårørende ogandre nærpersoners rolle, sam-arbeid mellom ulike aktører oglovgrunnlaget for helse- og om-sorgstjenestene tas også opp.Heftet er gratis og kan bestilles

hos [email protected] eller lastes nedfra Nakus hjemmeside. KES

Psykisk helse ogutviklingshemning

Dårlig søvn med tre skift

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

hel_28-29_Layout 1 05.03.13 14.21 Side 282


Kristin Halvorsen ber Utdann-ingsdirektoratet prøve ut envekslingsmodell på helse- ogoppvekstfag.

– I virksomhetene ønsker dere å fåtak i ungdommene tidligere, der-for ønsker vi å gå inn på flerevekslingsmodeller, sa Kristin Hal vorsen til nær 300 deltakere på NHOs yrkeskonferanse.

Mer praksisHun viste til den såkalte Vekslings-modellen, hvor elever veksler mel-lom praksis i bedrift og teori -undervisning på skolen alleredefra første halvår i Vg1.

– Vi vet at det er gjort positiveerfaringer med Vekslingsmodellen,og vi vil be Utdanningsdirek -toratet prøve ut en tilsvarende

ordning i helse- og oppvekstfagfra høsten, sa kunnskapsminis-teren.

Ekstra påbygningsårKristin Halvorsen sa også at regje-ringen vil foreslå en utvidet rett tilvideregående opplæring for ungeunder 23 år.

Unge som ønsker å velge etannet utdanningsløp etter å hafullført fag- eller svennebrev, skalifølge forslagene få rett til ett påbygningsår for å få studiekom-petanse til videre studier på universitet eller høgskole.

I tillegg vil regjeringen foreslå åinnføre et halvt års forkurs somkan gjøre elever bedre rustet tilenten å bli lærlinger eller å ta detforeslåtte påbygningsåret.

Tekst: SIDSEL VALUM

Kan bli mulig å vekslemellom skole og praksis

Sju av åtte sykepleiere i hjemme-tjenesten ved Vardafjell omsorgs-senter i Haugesund har sagt oppstillingene sine. De ønsker å settesøkelys på arbeidsforholdene ihjemmetjenesten i kommunen.

– Vi er overarbeidet. Vi har værtfor få sykepleiere over mange år.Nå er begeret fullt, sier HildeHelgesen Boland til HaugesundsAvis. Boland er tillitsvalgt i Fagfor-bundet for sykepleierne i hjemme-tjenesten på Vardafjell. Fire av tolvsykepleierhjemler ved avdelingenstår ledige.

– Vi har fremmet lønnskrav på50.000 kroner i håp om at syke-pleiere skal søke seg til de ledigestillingene. Dersom rekrutteringenblir bedre, vil alle stillingshjemlene

bli besatt. Da vil vi alle få bedrearbeidsforhold, sier Boland.

Hun understreker at problem-stillingen også gjelder de andreavdelingene i hjemmetjenesten ikommunen.

Lønnskravet er fremmet gjen-nom Fagforbundet i særskilte for-

handlinger. Det er foreløpig blittblankt avvist av kommunen. I etsiste forsøk på å bli hørt, setter nåsykepleierne jobbene sine på spill.Dersom kommunen ikke kommerdem i møte, slutter de sju påVardafjell når oppsigelsestida gårut 30. april. KES

Nesten allesier opp

PÅ OPPSIGELSE: Åshild Underhaug (t.v.) Heidi Fjellheim, Kjersti Kvåle,Hilde Helgesen Boland, Ingrid Valen og Bente Jorunn Kristiansen setterjobbene sine på spill.

Krever medisin-frie tilbudFem brukerorganisasjoner gårsammen om å kreve medisin-frie behandlingstilbud ipsykiske helsetjenester i allelandets helseforetak.

De understreker at medisin-frie behandlingsforløp ikkehandler om å være for ellermot medisiner, men ommuligheten til at pasientenkan velge en behandlingsform.

Statssekretær i Helse- ogomsorgsdepartementet, KjellErik Øie, sier til nettsida til Nasjonalt kompetansesenterfor psykisk helsearbeid at detå sørge for medikamentfrietilbud er en av hovedutford-ringene på det psykiske helse-feltet. KES

Foto

: Har

ald

Nor

bakk

en, H

auge

sund

s av

is

23. – 24. april Oslo

Erfaringsutveksling, drøfting av strategier og løsninger, dialog og debatt

Klinikere, IT-folk og andre fagspesialister deltar både som foredragsholdere og deltakere.

Sjekk dnd.no/eHelse

Ditt eget hjemmesykehus?Pasientens krevende rolleMer teknologi - dårligere pasientsikkerhet?Eldrebølgen - nye muligheter!Struktur eller fritekst?Én journal løser alt!For mye informasjon?Nytt system, men ingen jubler?SPONSOR:

ARRANGØR:

hel_28-29_Layout 1 07.03.13 13.55 Side 29


ristine Erfjord (19) og Maren Horvei (20) er toav 50 lærlinger ved Stavanger universitets-sykehus (SUS).

– Vi har alle en kontakt på opplæringskon-toret, og de tar seg godt av oss og gir oss den hjelpen vitrenger i læretida, forteller de to andreårs-lærlingene.

Planer for framtidaMaren Horvei og Kristine Erfjord arbeider nå begge iKvinne- og barnedivisjonen – Horvei på Barselenhetenog Erfjord i Barnemedisinsk seksjon. Erfjord skal snart

tilbake til Observa-sjons- og behandlings-avdelingen (OBA) forå avslutte læretida ogta fagprøven.

– Jeg trives godt her,men det er på OBA jegønsker å fortsette, sierErfjord. Hun håper åfå full stilling, menanser det som mersannsynlig at hun måspe på med ledige

vakter på avdelingen eller fylle opp med vakter på andreavdelinger.

Horvei har planer om å skaffe seg studiekompetanseog ta sykepleierutdanning.

– Sykepleiere har større muligheter til å få jobb påsykehus, og de har større utfordringer enn helsefag-arbeidere, mener hun. Selv har hun hatt deler av læretidapå Sandnes Distriktspsykiatriske senter og vil gjerne tilbake dit.

Større stillingerInga Landsvik, faglig leder på sykehusets opplærings-kontor, er mer optimistisk på vegne av helsefag-arbeiderne.

– Heltidsprosjektene våre åpner muligheter for størrestillinger for helsefagarbeiderne. Dessuten skal vi se påfordelingen av arbeidsoppgavene for å sikre at vi får rettperson på rett plass. Jeg tror det vil bidra til at yrkes-gruppa vil vokse, sier hun.

SUS har hatt eget opplæringskontor i fem år. Landsvikvar den som forberedte opprettelsen av kontoret fra2007, og hun har vært leder siden åpningen året etter. Istarten var hun eneste ansatte, men har etter hvert fått tokolleger.

Flere helsefagarbeidereFørste året tok sykehuset imot 20 lærlinger i helse-arbeiderfaget, siden har de tatt inn 25 hvert år. Opp-læringskontoret tar seg derfor av til sammen 50 første-og andreårslærlinger. Lederen på opplæringskontoretmener helsefagarbeiderne blir stadig viktigere på syke-huset.

– For noen år siden opplevde vi også på SUS at stillinger for helsefagarbeiderne ble omgjort. Men nåmangler vi 200 sykepleiere og har derfor måttet stengeen avdeling. Da blir det jo bedre plass for helsefag-arbeiderne, sier Inga Landsvik.

Hun har også registrert en endret holdning til helsefag-arbeidere siden det første kullet var ferdig i 2008.

– Den gang var det mange som mente at de ikke kunnenok, og at de var for unge. Nå er det større aksept for atde er nybegynnere når de kommer hit – akkurat som vihjelpepleiere var da vi begynte, sier hun.

Stavanger universitetssykehus harlandets eneste opplæringskontor påsykehus. De støtter til enhver tid 50 ungdommer fram mot fagprøven.

trengs i sykehusetHelsefagarbeiderne

BEDRE OG BEDRE: – Lærlingene fårgod opplæring påsykehuset, og deblir sett og verdsattfor sin fagligedyktighet, sier Inga Landsvik.

Tekst: KARIN E. SVENDSENFoto: KJETIL ALSVIK

hel_30-31_Layout 1 05.03.13 08.24 Side 30


HELDIGE: MarenHorvei (t.v.) og KristineErfjord syns de harfått mye ut av lære -tida på sykehuset.Blant annet setter depris på at de kan opp-søke opplæringskon-toret hvis det er noede trenger hjelp til.

Blir verdsattLederen for opplæringskontoret understreker at helse-fagarbeidernes faglige dyktighet er den viktigste grunnentil at andre profesjoner og ledelsen på alle nivåer nåverdsetter denne yrkesgruppa høyt.

SUS får hvert år 75 søkere til 25 læreplasser. Ungdomsom i utgangspunktet er blant de beste, er ettertraktetarbeidskraft etter to års læretid på sykehuset. Mange haretter hvert fått fast stilling på sykehuset, og enda flere fårtilbud om faste stillinger i kommunene.

– Folk vet at lærlingene våre er flinke, sier Inga Lands-vik. Takket være heltidsprosjektene ved sykehuset, fåralle som begynner her, tilbud om full stilling. Det gjør deogså i Stavanger kommune.

– Arbeidsgivere ser etter hvert at de må kunne tilbyhele stillinger for å få tak i flinke folk, sier Landsvik somhåper og tror at flere kommuner kommer etter.

To år på sykehusetKristine Erfjord og Maren Horvei er storfornøyd medlæretida på SUS. De har egen opplæringsbok som opp-læringskontoret har utviklet i samarbeid med nær-liggende kommuner, de har instruktører på alleavdelinger, og de får to studiedager i måneden.

– Vi får veldig god oppfølging, sier de to lærlingene.Inga Landsvik sier samhandlingen med kommunene

er viktig.– Vi besøker kommunene, og vi samarbeider om å

arrangere studiedager her, forteller den faglige lederen oglegger til at sykehuset har mange sykepleiere som erflinke til å undervise.

– Men også instruktørene og hver enkelt avdeling gjøren fantastisk jobb for lærlingene. Og det er vi jo heltavhengige av for å kunne gi dem god opplæring, sier IngaLandsvik.

hel_30-31_Layout 1 05.03.13 08.24 Side 31


Med styrkedrikk hver morgen, annen godmat og alltid dessert, blir jeg ikke så trøttog slapp. I lang tid satt jeg i rullestol – nåbruker jeg bare rullator, stråler Astrid

Nordahl (79), beboer på Nygård sykehjem.

Bedre ernæringHver tredje eldre person, enten de bor hjemme eller påsykehjem, er undervektig. Under- og feilernæring gir dår-ligere helse og livskvalitet, og øker faren for svimmel het,bruddskader ved fall og økt risiko for liggesår.Nygård sykehjem, som er Utviklingssenter for institu-

sjon og hjemmetjeneste i Vestfold, har i flere år satset påå bedre ernæringsarbeidet, til tross for uendrede bud-sjetter.Nå bærer det bokstavelig talt frukter.

Får «shots» med fett og fruktEtt eksempel er kjøkkenets egenlagde frukt- og bær -holdige «styrkedrikker». Kreftpasienter eller andre somikke har matlyst, er underernært og/eller har dårligsvelgefunksjon, får servert næringsrike «shots».– Det er også veldig effektivt i sårbehandling, for

proteinene gjør at sår gror mye raskere enn ved bruk avsalver, sier Erlend Eliassen, avdelingsleder ved kjøkkenetpå Nygård.Når sår gror raskt, kortes liggetiden. Det er best for

pasienten, og kommunen sparer penger. Dessuten koster

kjøkkenets egen «styrkedrikk» bare en tredel av den somkjøpes på apoteket.

– Livskvalitet viktigst– Men sparte penger er bare en bonus. Det aller viktigsteer den enkelte pasients livskvalitet. Det er dem vi jobberfor, understreker Eliassen.Han tar ikke hele æren for bedret helsetilstand hos be-

boerne.– Det viktigste vi i sektoren gjør, er å jobbe tverrfaglig.

Det er helheten av varme hender, medisiner og riktigernæring som skaper bedre helse, sier Eliassen.Kjøkkenet på Nygård produserer mat for andre institu-

sjoner i Sandefjord. Så flere drar nytte av kjøkkenets fagkunnskap.

Rullestolen er parkert. Hun orker mer. AstridNordahl og andre syke eldre i Sandefjord får bedrehelse takket være kokker som lager riktig mat.Tekst og foto: TONE MERETHE UDE

styrkedrikkog fett

Lever på

KosthåndbokaHelsedirektoratet utga nylig en ny versjon av «Kosthåndboken»,en 270 siders nasjonal veileder i ernæring i helse- og omsorgs-tjenesten. Den skal være rettesnor for bl.a. sykehjem, sykehus,fastleger og helsestasjoner/skolehelsetjeneste i Norge.

Avdelingsleder Erlend Eliassen ved Nygård sykehjem harbidratt sterkt i det redaksjonelle arbeidet. Flere av bildene iboka er tatt på Nygård sykehjem.

Boka kan bestilles eller lastes ned på helsedirektoratet.no

hel_32-33_Layout 1 05.03.13 08.22 Side 32


Tilpasses hver enkeltAvdelingslederen brenner for individtilpasset kost forpasienter og beboere. Dette jobbet han med blant kreft -pasienter på Radiumhospitalet for 10–12 år siden og påSagenehjemmet i Oslo.Erfaringene hans derfra og på Nygård gjorde at han ble

headhuntet av Helsedirektoratet til å sitte i redaksjonenfor den nasjonale «Kosthåndboken».– Vi har brukt to og et halvt på boka, og det har vært

mange faglige uenigheter om hvordan matproduksjonenskal være, om hva som er best og riktig. Men hovedinn-delingen er at det nå er en standardkost for friske og egenkost for syke, sier Eliassen, som representerer Fagfor-bundet i arbeidet med boka.– Å bli spurt om å bidra, er en seier, en fjær i hatten.

Jeg ble nok sett på som litt rar da jeg løp rundt i gangenepå Radiumhospitalet og ville veie pasienter og vite hvade spiste, smiler han.

NæringsdrikkDenne energidrikken gistil syke personer som harliten eller ingen matlyst.Gir åtte porsjoner à 1,5 dl. Hver porsjon erpå 390 kcal. Kan opp-bevares tre dager i kjøleskap. Bruk blendereller stavmikser.6 dl kremfløte 1 dl helmelk 50 g bær/frukt (f.eks.frosne) 4 egg 1 dl sukker 2 dl iskrem

Bruker du barebær/frukt og Biola elleryoghurt, blir det en sunnenergidrikk for friske.Med litt havregryn,metter det mer.

ENERGIBOMBE: Syke og svakemed liten matlyst eller dårligsvelgefunksjon har god nytteav næringsdrikker fulle avkalorier, proteiner og antioksi -danter.

MATEKSPERT: Fagansvarlig Kjell Severinsen vedNygård sykehjems kjøkken bruker fløte, iskrem,sukker og egg som viktige energikilder til eldreog syke.

hel_32-33_Layout 1 05.03.13 08.22 Side 33


En eldre dame nærmer seg bordet vårt. Litt subb -ende og skeptisk til fremmedfolket, men ogsåundrende – særlig til fotografen og fotoutstyrethans.

– Har du lyst på en kopp kaffe sammen med oss, Anna,spør den ene pleieren.

– Nei, hva skal jeg med kaffe, svarer Anna på trønderskvis.

Etter litt fram og tilbake ender hun likevel opp med aten liten kopp sikkert kan gå an.

Avdeling 4 har klart å skape så gode hverdager at folksom har greie på slikt, betegner sykehjemmet som etfyrtårn.

Tove Haukø, som er fagsykepleier på avdelingen 4 Lysog Varme, har ført oss inn i fellesstua og til to andre

pleiere. Og kanskje ligger nøkkelen til suksess nettoppher; gjestene blir ikke plassert på et kontor eller etmøterom, men geleidet inn på fellesstua. Det er her detforegår, og de som har sitt hjem her, sitter i samme stue.Og hvis en av dem nærmer seg bordet vårt, får vedkom-mende tydelige signaler fra pleierne om at han eller huner hjertelig velkommen.

Før den store endringenFor noen år siden var det vanlig at pleierne fulgte fasterutiner, bestemte dager for dusjing og fastsatte klokke -slett for måltidene. Rutinene var overordnet den person -sentrerte sykepleie. De hadde lært rutinene og krysset avetter hvert som oppgavene var unnagjort.

– Tema på morgenmøtene var hva som var gjort og hva

På avdeling 4 Lys og varme ved Namsos sykehjem bestemte de seg for å endre sin egen praksis for å bedre pasientenes livskvalitet. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

Forandring fryder –et t

ERINDRING: – På rommene er det lett å finneet samtaletema, mener sykepleierstudentMaria Wester. Her ser hun på bilder sammenmed Hjørdis Romstad.

hel_34-35_Layout 1 05.03.13 08.26 Side 34


som skulle gjøres. Vi hadde nesten glemt hvorfor vi varher. Vi snakket knapt om hvordan den enkelte pasientenhadde det som menneske, minnes sykepleierne ToveHaukø og Nina Almås.

Fra oppgave til personFlere og flere i personalgruppa kjente behov for endring.De ønsket å arbeide mindre oppgaveorientert og merpersonorientert. Prosessen var så vidt i gang da en stordel av de ansatte fikk anledning til å høre en forelesingmed psykologen Lise Næss. Hennes budskap stemtegodt med de ansattes tanker om hvordan et sykehjemburde og kunne drives.

– Vi ble veldig inspirert og var virkelig tent på å fort -sette endringsarbeidet her, forteller Tove Haukø. Det erikke alltid like enkelt å få til endring. Det har tatt tid å fåtil bevisstgjøring og fokus på refleksjon for å komme ditvi er i dag.

Støtte fra lederTove Haukø og Nina Almås forteller om en vei som sakte,men sikkert førte fram mot mer individuell pleie og enhverdag preget av miljøterapeutisk tenkning og praksis.

– Flere og flere tok videreutdanning i geriatri. Dessutenhar vi en avdelingsleder som er helt på linje med oss.

Støtte og stimulering fra en leder somer interessert i faget, er helt avgjørende,mener de to.

Høy kompetanse og en motiverende leder kan ifølgepleierne delvis forklare at de har lykkes med å innføreen mer personorientert kultur på sykehjemmet.

Mindre medisinMiljøterapautisk tenkning og praksis fører ifølge ToveHaukø til mindre bruk av medisiner.

– Mange av medisinene som gis for uro, utfordrendeatferd og depresjon, har sjelden effekt. Ofte har vi sett atsymptomer bare har forverret seg, forteller hun.

– Økt kunnskap om medisiner til denne pasientgruppahar stor betydning. Tilsynslegen har derfor jevnlig gjen-nomgang på pasientenes medisinkort, legger hun til.

Ved seponering av medisiner er det viktig å observereog dokumentere endringer hos pasienten.

– Når uro og utfordrende atferd oppstår, er kom-petanse og tilstrekkelig bemanning avgjørende for åkunne ivareta pasienten på en god måte, sier Haukø.

Aldri alenePå avdeling 4 Lys og varme har de organisert dagen slikat ingen av pasientene behøver å være alene. Dennemåten å jobbe på bidrar ifølge Tove Haukø og NinaAlmås til en trygg og forutsigbar hverdag for pasientene.

– Vi kjenner hver enkelt godt, og ser for eksempel hvisdet bygger seg opp til uro. Siden vi er til stede bestandigog kjenner hver enkelt pasient godt, kan vi gripe inn slikat det ikke utvikler seg til konflikt mellom pasientene.

Refleksjon over praksisHver dag setter pleierne på avdelingen av tid til etisk refleksjon. De bruker sykehjemmets handlingsplan for åkunne gi en best mulig personsentrert sykepleie.

– Hver dag dukker det opp situasjoner og temaer somegner seg for etisk refleksjon. Når vi møtes til refleksjon,tar vi for oss episoder som vi har taklet bra, ogsituasjoner vi har opplevd som utfordrende, fortellerTove Haukø og Nina Almås.

– Daglig felles refleksjon gir ansatte en trygghet på egneverdier og handlinger. Dessuten bidrar etisk refleksjon tilegenutvikling og kompetanseheving, og dermed en bedrehverdag for pasientene.

Miljøbehandling dreier seg om hvordan fysiske,psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges for åoppnå optimal trivsel, mestring og personlig vekst.

KJERSTI WOGN-HENRIKSEN, psykiater og forsker

PASIENTBEHOVPsykolog Lise Næss vedSenter for gerontologier opptatt av at institu-sjonene skal værehjemmet til hver enkeltbeboer. Mange syke-hjem har brukt Næsssom inspirasjonskildenår de har ønsket åbedre hverdagen påsykehjemmet sitt. Ietterkant har mangeendret rutiner og turnusfor å drifte mer i trådmed pasientenes behov.

t ter hvert

HJERNETRIM OG TRIVSEL: – Vi bruker fellesstua til å hyggeoss, sier Tove Haukø. Arvid Arntsen leser lokalavisa for åholde seg oppdatert, og han setter pris på selskap.

DAGLIG VEDLIKE HOLD: – Gamle kunster måbrukes for å holdesved like, mener NinaAlmås. Solvor Løe haringen ting imot åsamar beide påkjøkkenet.

hel_34-35_Layout 1 05.03.13 08.26 Side 35


Kurs

Bli HELSEFAGARBEIDER – med ABC til fagbrev

Det er nå mulighet for ansatte i helse- og omsorgtjenesten som ikke har helsefaglig utdanning, å bli helsefagarbeider gjennom bedriftsintern opplæring. Deltakelse i studiegrupper med Demensomsorgens eller Eldreomsorgens ABC, gir mulighet for å starte på utdanning som fører fram til godkjenning som helse-fagarbeider.

Utdanningen er en satsing i Kompetanseløftet 2015 og er gratis for deltakerne.

Ta kontakt:Prosjektleder Marta Reggestad, tlf 977 50 643Mail: [email protected] telefon 33 34 19 50www.aldringoghelse.no/?PageID=4034

OrganiseringUkesamlingerNettforlesningerOppgaveløsning og selvstudiumVeiledning på egen arbeidsplass

TidsperspektivAvhenger av deltakerens tidligere kompetanse

www.aldringoghelse.no

folkeuniversitetet.no tlf: 03838

Fagskoleutdanning kombinert med jobb

Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus

Gratis utdanning!

Fortløpende opptak.

Gratis fagskoleutdanninginnen helse!NKI tilbyr nå høyaktuelle NOKUT-godkjentefagskoleutdanninger innen helse. Styrk din fag-kompetanse med en relevant og fleksibel utdanning.

• Psykisk helsearbeid• Helse, aldring og aktiv omsorg• Demensomsorg og alderspsykiatri• Kreftomsorg og lindrende pleie

Velg Nordens største nettskole!Finn mer informasjon på www.nki.no

Opptaksfrist 1. april 2013. Ring 08999 eller benytt [email protected].* Med forbehold om at din fylkeskommune har tilgjenglige plasser

*

BYGG VIDERE PÅ DET DU HAR...FAGSKOLEUTDANNING INNEN HELSEFAG Yrkesrettet høyere utdanning for deg med yrkesfag fra videregåendeskole eller lang relevant praksis.

Fra høsten 2013 har skolen følgende tilbud over 2 år på deltid:

Jobb og studer samtidig!En dag og en kveld pr. uke:

• Psykisk helsearbeid• Helse – aldring og aktiv omsorg• Helseadministrasjon• Barsel og barnepleie (deltid og nett)• Kreftomsorg og lindrende pleie• Livsstils- og kroniske sykdommer

Ta kontakt med skolen for nærmere opplysninger og søknadsskjema.Søknadsfrist 15. april 2013. (Tilbud igangsettes når tilstrekkelig antall søkere)

Østfold Fagskole, PB 884, 1670 Kråkerøy, eller på telefon 69381300.Alle planer er NOKUT-godkjent, og berettiget lån og stipend i Låne-kassen.

Se også vår hjemmeside: http://fagskole.ostfoldfk.no

hel_36-37_Layout 1 06.03.13 10.37 Side 36

Det vil bli gitt kurs i IKT og studieteknikk ved oppstart. Krav til opptak er fullført videregående opplæring på utdanningsprogrammet Helse- og oppvekstfag. Søkere kan også tas opp til studiet etter kriterier for realkompetansevurdering.

Søknadsfrist er 15. april på www.vigo.no, eller på papirsøknad direkte til skolen fram til 1. juni. Søknadsskjema for de ulike fagskoleutdanning-ene finner du på www.bjorkelangen.vgs.no, på www.rud.vgs.no og www.strommen.vgs.no

HELSE- OG OPPVEKSTFAGfor bl.a. hjelpepleiere, helsefagarbeidere og omsorgsarbeidere

KREFTOMSORG OG LINDRENDE PLEIE REHABILITERING HELSE OG ALDRING, -AKTIV OMSORG DEMENS OG ALDERSPSYKIATRI OPPVEKSTFAG, MED FORBEHOLD OM NOKUT GODKJENNING

Møt utfordringene i samhandlingsreformen med fagskoleutdanning i:

Fagskolen Innlandet tilbyr i samarbeid med Bjørke- langen, Rud og Strømmen videregående skoler fag-skoleutdanning som deltidsstudium over to år finansiert av Akershus fylkeskommune. Fagskole er yrkesrettet høyere utdanning som bygger på videregående opplæring.

For å få tilsendt søknadsskjema eller mer informasjon, kan du kontakte:Anne Kongshavn på Bjørkelangen vgs. 63854430, Anne Liv Bjerkreim på Rud vgs. 67176321 og Bente Dretvik på Strømmen vgs. 64845104

Fagskoleutdanning i

Ingen kursavgift!-Meld deg

på!


Kurs

hel_36-37_Layout 1 06.03.13 10.37 Side 37


Med et klikk kan Helsebiblioteket.no ta degfor eksempel til det internasjonalt aner-kjente oppslagsverket «UpToDate». Ellertil nasjonale retningslinjer for behandling

og rehabilitering av hjerneslag.Biblioteket er heldigitalt og har en stor samling av alt

fra internasjonalt kjente medisinske tidsskrifter og Lege -vakthåndboken, til en samling fagprosedyrer utarbeidetav og for det norske helsevesenet. All informasjon liggerpå nettet, og biblioteket fins også i mobilvennlig utgave.Mange av ressursene fins dessuten som egne «apper» formobiltelefon og nettbrett.

Riktig og rasktHensikten med et helsebibliotek er at helsepersonell ogstudenter på helsefag raskt skal kunne finne påliteligkunnskap. Tilleggsgevinsten av bibliotekets nasjonale avtaler er at det også har gjort helseinformasjonen tilgjengelig for alle med en norsk IP-adresse.

– Et mål er å gjøre informasjonen lettest mulig til-gjengelig for brukerne våre, sier bibliotekets redaksjons-sjef Hege Underdal til Fagbladet.

FarmasøyterBiblioteket er organisert som en redaksjon og består for-uten bibliotekarer også av leger, farmasøyter, folk medmarkedsføringsbakgrunn og webeksperter. De flestefagfolkene fra helsesektoren er tilsatt i mindre stillingerog veksler mellom å stå i en klinisk hverdag og arbeideti redaksjonen. Dermed sikrer biblioteket seg oppdatertmedisinsk ekspertise og forankring ute i tjenesten.Alle i Norge har fri adgang til mesteparten av biblio -

tekets innhold, mens brukere i helsevesenet har adgangtil alt innhold. Dette er regulert via IP-adresser.

– Sitter du på en IP-adresse på et norsk sykehus eller etnorsk universitet eller høgskole, er du som regel auto-matisk innlogget og har adgang til hele innholdet, sierUnderdal. Hvis ikke er det mulig å opprette brukernavnog passord.

Unngå dobbeltarbeidEtt av løftene Helsebiblioteket har bidratt i, er å samlekunnskapsbaserte fagprosedyrer i nettbiblioteket.

– Undersøkelser har vist at det fins mange prosedyrerfor en og samme behandlinginnenfor ett eneste sykehus. Disseer kanskje ikke en gang basert påforskning. Hensikten med å skapeet nasjonalt nettverk for fag-prosedyrer, er å utvikle og delekvalitetssikrede, kunnskapsbaserteprosedyrer, sier Underland.

Sykehus kan unngå dobbelt-arbeid ved å ta i bruk prosedyrersom er utviklet av et annet syke-hus. Det er opp til hvert enkelt foretak å godkjenne bruk av

prosedyrene ved sin institusjon, men en felles prosedyre -samling bidrar likevel til at sykehusene sparer tid og til åheve kvaliteten på helsetjenestene.

Omfattende innholdBasen inneholder alt fra prosedyrer for svangerskaps-avbrudd til strålebehandling av kreftpasienter og risikofor hudsykdommer. Biblioteket har også samlet retnings-linjer for helsevesenet. Eksempler er blant annet ret-ningslinjer for behandling av bipolare lidelser, hjerneslagog tykktarms- og endetarmskreft.

I Helsebiblioteket.no kan helsearbeidere finne viktig informasjon baremed et par tastetrykk. Informasjonen er valgt ut av bibliotekets bredtsammensatte redaksjon som består av så vel leger som bibliotekarer.Tekst: WENCHE SCHJØNBERG Illustrasjon: TORA MARIE NORBERG Foto: WERNER JUVIK

Helse på nett

PÅ NETT: Hege Under-dal er redaksjonssjefi Helsebiblioteket.no.

hel_38-39_Layout 1 05.03.13 08.54 Side 38

Helsebiblioteket.no• Offentlig finansiert nettsted.• Organisert som en seksjon

i Nasjonalt kunnskapssenterfor helsetjenesten.

• Drives som en redaksjon bestående av nesten 14 års-verk.

• Mange ressurser er kjøpt inn som nasjonale avtaler. Det innebærer at informasjonen er tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse, og at det ikke er nødvendig å gå om Helsebiblioteket.no for å få tilgang.

• Inneholder flere emnebibliotek, blant annet om psykiskhelse, folkehelse og legemidler.

• Har kjøpt blant annet nasjonal adgang til Legevakthånd-boken og to av verdens beste oppslagsverk. Tilbyr ogsåLegevakthåndboken som app.

• Abonnerer på internasjonalt kjente medisinske tidskrifter.• Inneholder en samling med fagprosedyrer og retningslinjer.• Fikk prisen som «Årets bibliotek» i 2011.


I tillegg har biblioteket kjøpt abonnement på aner -kjente medisinske tidsskrifter.

– Eksempelvis kan alle som har en norsk IP-adresselese anerkjente tidsskrifter som «BMJ» og «The Lancet»helt gratis, sier Hege Underdal.

KvalitetskontrollKildene er valgt ut fra kriterier om at informasjonen skalvære pålitelig, brukervennlig og hensiktsmessig.

– Innholdet skal egne seg i en klinisk hverdag, sierUnderdal.

Siden starten i 2006 har biblio -tekets samling vokst jevnt og trutt,selv om det ikke kan sies atvolumet på bibliotekets innholdhar ekspandert enormt, ifølgenettredaktør Hans Petter Fossengog redaksjonssjef Underdal.

– Vårt mål er å ha en basis-pakke for universiteter, høgskolerog landets sykehus og helsein sti -tusjoner, sier de.

LydhøreBiblioteket er lydhøre for ønsker fra brukerne.

– Vi tar gjerne imot tips om for eksempel hvilke andretidsskrifter som kan inngå i samlingen, sier Underdal.

Hun er fornøyd med at arbeidet med å inngå avtalermed store forlag stort sett har gått smertefritt for seg oger spesielt fornøyd med de nasjonale avtalene.

– Det har vært en vinn-vinn situasjon for alle parter.Våre brukere får enkel tilgang, og forlagene kan sendefaktura ett sted, til en sikker betaler. At innholdet blir tilgjengelig for hele befolkningen, er en bonus.

Hans Petter Fossenger nettredaktør oghar ansvar for åholde orden i dedigitale bokhyllene.

hel_38-39_Layout 1 05.03.13 08.54 Side 39


Fokus

God demensomsorg i etmultikulturelt samfunn

Helsearbeidere må være i stand til å se den enkelte som et unikt ogverdifullt menneske, uavhengig av kulturell, religiøs og sosial bak-grunn, og de må se de særegne behovene vedkommende har ut frasin kulturelle og eventuelle religiøse bakgrunn.

Dette er utgangspunktet forprosjektet God demensomsorg i etmultikulturelt samfunn. Vi harspurt samiske og ikke-nordiskepleiere og pårørende om hva demener er god omsorg for pasientermed demens, og hvordan vi bestkan legge til rette for dementepersoner med etnisk minoritets -bakgrunn i norske sykehjem.Prosjektet var tenkt å være

toårig, men utviklet seg til å bli etinter nasjonalt prosjekt, mulig-gjort ved KulturdepartementetsGandhi-stipend for 2010. Studiener gjennomført blant pleiere ogsamiske pårørende til demente iKarasjok, pleiere med innvandrer-bakgrunn som har omsorg fornorske pasienter med demens iOslo, og pårørende og pleiere tildemente i Montenegro, Serbia og Sør-Afrika.

Antallet innvandrere i Norge i alderen 67–79 år er fortsatt lavt(totalt 18.418 personer pr. 1. januar2012), men har økt med nesten6000 personer siden 2001. Antallet i alderen 80 år og over er økt medknapt 2600 personer, ifølge Statis-tisk sentralbyrå. Ennå finner vi fåinnvandrere med ikke-skandinaviskbakgrunn på norske sykehjem, menantallet synes å være langsomt økende.Etter studien sitter vi med et stort

og rikt materiale, og det vil fortsattta flere år før alle funn er publisert.Det framkommer imidlertid alleredeinteressante temaer som vi ønsker å arbeide videre med, blant annetproblemer relatert til språk og samhandling når pleieren ogpasienten med demens har ulikspråk- og kulturbakgrunn. Kognitiv svikt går ut over pasien -

tenes evne til å forstå det som blirsagt, spesielt når den som snakkerhar en uvant uttrykksform og/elleraksent/dialekt, samtidig som deselv kan benytte ord og vendingersom er vanskelig å forstå. Dettegjelder uansett om pasienten erutenlandsk og pleieren norsk, eller omvendt.

Vi begynner også å få et bilde avkjerneområder i god demensomsorgi et multikulturelt samfunn, oghvilke karaktertrekk vi finner hospleiere som særlig lykkes i sittarbeid med pasienter med demens.

Gjennom studien har vi også setten manglende forståelse for demenssom sykdom og ikke «normal» aldring. Dette er noe vi så langt

særlig klart har funnet i Sør-Afrika.Flere, særlig blant de pårørende,satte ord på manglende kunnskapom demens. Men selv om behovetfor mer kunnskap kom særligtydelig fram i denne delen av stu-dien, er behovet for økt kunnskapog kompetanse stort alle steder,også i Norge, ikke minst relatert til pasienter med annen kulturell bakgrunn enn oss selv.Et annet universelt fenomen er

pårørendes sorg ved å se sine for-eldre forsvinne inn i demensen, og opplevelsen av å svikte sinefamiliemedlemmer med demens nårde ikke lenger klarer å ta vare pådem hjemme. Denne sorgen finnervi uttrykt i alle deler av studien,

mens stigma og skam knyttet til institusjonalisering av dementefamiliemedlemmer, har så langt særlig kommet til uttrykk påBalkan.De ovennevnte faktorene kan

hver for seg eller sammen væremedvirkende til at vi i Norge i dagfremdeles har få sykehjemspasientermed demens som har innvandrer-bakgrunn.

«Målet med våre studier er å tilføre kunn-skap om sammenhengen mellom kulturellbakgrunn og demente personers behov.»

Ingrid HanssenProfessor ved Lovisen-berg diakonale høgskole.

hel_40-41_Layout 1 27.02.13 18.37 Side 40


Forskningsmetoden vår er såkaltnarrativ, med dybdeintervjuer av informanter med ulike kulturellebakgrunner. Forskningsmessig erdet en utfordring å studere fenome-ner i andre kulturer enn sin egen.Det gjelder ikke bare det rent språk-lige, men også kulturspesifikke uttrykksmåter og henvisninger. Det har vært viktig å knytte til seg

både såkalte døråpnere for å slippetil på det feltet vi ønsker å studere,og lokale samarbeidspartnere somkan være kulturelle guider. I tillegger dyktige tolker helt nødvendig. På Balkan benyttet min med-

forsker Anne Lene Sørensen (Lovisenberg diakonale høgskole)og jeg medbrakt tolk, mens våre tremedforskere ved Medunsa-univer -sitetet i Pretoria i Sør-Afrika fun gertesom tolker når dette var nødvendig,

både på afrikaans (et nederlandsk-basert språk, morsmålet til alle dehvite vi intervjuet i Pretoria), ogdiverse lokale afrikanske språk. I dette delprosjektet er også HildeØieren, Høgskolen Diakonova,medforsker.

Inntrykket er at vi er lite klar over den kulturelle bakgrunnensbetydning for atferden og behovettil demente personer med etniskminoritetsbakgrunn, og at ansatteog ledelse ved norske sykehjemtrenger kunnskap om dennepasient gruppa som kommer til ågjøre seg stadig mer gjeldende iårene som kommer. Slik kunnskap er nødvendig for

å kunne skille mellom tilstandensuniverselle elementer som skyldessykdommens art og utvikling, og de

sidene ved pasientens atferd, ønskerog behov som er påvirket av kul -turelle og/eller religiøse normer, for-ventninger og personlige erfaringer. Målet med våre studier er derfor

å tilføre kunnskap om sammen -hengen mellom kulturell bakgrunnog demente personers behov, slik atpleiere som har ansvaret for dendaglige pleien kan gi god demens-omsorg i vårt multikulturellesamfunn.

MULTIKULTURELT:Det er viktig atdemente forstår hvapleierne mener, uan-sett om pasienten er utenlandsk ogpleieren norsk, elleromvendt.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

LES MER:Hanssen, I. (2011): «A song of identity: Yoik as example of the importance of symbolic cultural expression in interculturalcommunication/health care». Journal of InterculturalCommunication (e-tidsskrift), oktober.Hanssen, I. (2012): «The influence of cultural background in intercultural dementia care: Exemplified by Sami patients».Scandinavian Journal of Caring Sciences.

hel_40-41_Layout 1 27.02.13 18.37 Side 41

Hjelpepleiere og helsefagarbeidere skal være en kjernegruppepå sykehusene. De skal spille på lag med sykepleiere, leger,helsesekretærer og en rekke andre yrkesgrupper. Til det bestefor pasienten. Dette er en klar bestilling fra Fagforbundet – og Jonas Gahr Støre.

Men veien mot målet synes lang.Mange hjelpepleiere melder om at deblir fratatt arbeidsoppgaver som dehar utført i årevis. Og ved ned-bemanninger og omgjøringer avstillinger, er det altfor oftehelsefagarbeiderne somtrekker det kortestestrået. Slik vil vi ikke hadet! Fagforbundet jobberaktivt for å sikre flerfag-lighet og tverrfaglighet.Yrkesgruppene skal sam-arbeide og få nødvendig opp-læring for å løse oppgaver påstadig nye områder.

«Vi ønsker oss en bedre ogsmartere oppgavedeling mellomansatte i sykehusene. Det betyr atarbeidsoppgaver som tidligere harvært tilknyttet en særskilt profesjon,også skal kunne utføres av andreyrkesgrupper for bedre utnyttelse avsamlet kompetanse og ressurser.»

Ordene er ikke mine. De erhentet fra regjeringens ferskemåldokument «ti nye grep forbedre sykehus». Jonas GahrStøre understreker at vi måbruke de ansatte på en klokere måte. Jeg kunne ikke vært merenig. Fagforbundet skal være med på å sikre helsefag-arbeidernes plass på sykehusene. De kan for eksempel gjørearbeid som kan frigjøre tid for sykepleiere og leger.

Men ingen av våre mål blir mulig å nå uten at sykehuslederneer med på laget. Per Skaugen Bleikelia, klinikkdirektør vedRingerike sykehus, ble nylig kåret til årets sykehusleder. Hanhar bidratt til å vekke til live lagånd og felleskapsfølelse blantde ansatte – og for å sette rett person på rett plass. Det er åbruke de ansatte på en klokere måte!


Fagforbundet på karrieredag i HarstadFagforbundet Troms deltok påkarrieredagen ved Høgskolen iHarstad for andre gang.

– Vi fortalte om verdien av åorganisere seg, pluss at vi in-formerte om studentmedlem-skap og forsikringer, sier RandiSteinli Pedersen, leder i TromsSHS.

– Interessen for Fagfor-bundet var stor, og mangemeldte seg inn.

Sammen med Hilde

Bernhardsen og Knut HaraldEriksen besøkte hun auditorierfor flere studieretninger. Hele30 studenter i økonomi ogsamfunn møtte opp for å høreom forbundet.

– Det høye antallet viser atinformasjonsbehovet er stort,mener Steinli Pedersen.

Karrieredagen er en møte-plass for studenter og arbeids-givere. KES

Seksjonsleder

KJELLFRID T. BLAKSTAD

Ny utgave om sosial dumping

helsefagarbeidere + sykehus = sant

«Vi må bruke de ansatte på en klokere måte.»

Håndboka for tillitsvalgte «Sosial dumpingfra A til Ø» er kommet i ny utgave. Bokatar for seg hvilke redskaper fagforeningerog tillitsvalgte har for å motarbeide sosialdumping på sine arbeidsplasser. PF

Seksjon helse og sosial (SHS) i hvert fylke velger i løpet av februar og mars nytt seksjons-styre. Etter at halvparten avfylkene har hatt sine kon-feranser, har seksjonen fått nyleder i fire fylker. Lene Myrstader ny i styret til SHS Møre ogRomsdal. Hun skal fortsettesom ungdomstillitsvalgtsamtidig som hun går inn somleder i SHS-styret.

– Ungdommen hadde sinegen konferanse parallelt medseksjonskonferansen, så jeg blebare henta inn til seksjonen iforbindelse med valget, for-teller hun. Hun kom, ble en -stemmig valgt til leder før hungikk tilbake til ungdommen.Også Øygunn Varpe er ny istyret i Møre og Romsdal.

SHS Hedmark fikk ny leder iThomas Aaslund. Ny nestlederble Oliv Lundeby.

Nina Simonsen er ny leder i

SHS Akershus. Nye styre med -lemmer her er Mirian Englund,Jannecke Olsen og Siv IreneNesse.

Store utskifting har det ogsåvært i Vestfold hvor TatjanaBozinovski er ny leder, mensElisabeth Brekkedalen og TrudeK. Pauli er nye styremedlemmer.Finnmark SHS fikk ny nest -

leder med Gunn Inger Skog.Bente Grøtte og Bjørn HaraldOlsen er nye styremed lemmer.

I SHS Vest-Agder er MaryAnn Nybakk og Birgitte Spång-berg nye i styret.

Styret i SHS Buskerud harfått ett nytt medlem; AudJorun Finnerud.

I Hordaland, Oppland,Østfold og Sogn og Fjordaneble hele styret gjenvalgtbortsett fra at det har værtnoen utskiftninger blantvaramedlemmene i de flestefylkene. KES

Fire nye fylkesledere i SHS

hel_42_Layout 1 05.03.13 08.55 Side 42

Årlig avkastningen av Fagforbundetssolidaritetsfond disponeres til inter-nasjonalt solidaritetsarbeid. Forbundetsfagforeninger og fylkeskontor kan søke.Tildeling fra fondet vil som utgangs-punkt ikke overstige egne avsatte midlertil prosjektet.

Målsettingen med tiltakene må være åfremme solidaritet med hovedvekt på åutvikle fagforeningsarbeid i andre land.Prosjektet kan ha til hensikt å gi selvhjelpi form av utvikling av arbeidsplasser,faglig tiltak, utvikling av faglige rettig-heter, opplæring og faglig organisering.

Det kan gis støtte til:• Prosjektutgifter • Reise- og oppholdskostnader tilprosjekter hvor samarbeidskontraktallerede er inngått.

• Reise- og oppholdskostnader tilstudiebesøk for representanter framottakerorganisasjonen iprosjektlandet til Norge. Fagforbundetsorganisasjonsledd må være vertskap.

Søker må fylle ut søknadsskjema.Budsjett vedlegges søknaden.Førstegangssøkere må i tillegg vedleggeinngått samarbeidskontrakt medmottakerorganisasjon.

Utlysning av midler til solidaritetsarbeid 2013/2014

Søknadsskjema og retningslinjer for Fagforbundetssolidaritetsfond fås ved henvendelse til:Ingunn Eriksen,Tlf 23 06 46 16e-post: [email protected]

Søknadsfrist: 1. mai 2013

Søknaden sendes til:Fagforbundet,v/Ingunn EriksenPb 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo

Bilforsikring

Gjennom LOfavør tilbyr vi nå fordeler på alle forsikringene våre, kun til deg som er medlem i et LO-forbund. Bytt til SpareBank 1, og få de fordelene du fortjener. Ring oss på 815 32 600, eller besøk lofavor.no

med fordeler utenom det vanlige

Raskere opptjent bonusLavere egenandel etter skade

SB1 halvside 230x135.indd 1 08.02.12 14.09

fel_HELSE_KIRKE_43_Layout 1 07.03.13 10.58 Side 43


FotoreportasjenFoto: GMB AKASH/PANOS/FELIX FEATURES Tekst: PER FLAKSTAD

Søndag 25. november i fjor brøt det ut brann i en

åtte etasjers klesfabrikk i utkanten av Dhaka i

Bangladesh. 117 fabrikkarbeidere døde i brannen.

Siden 2006 har flere enn 500 ansatte mistet livet etter

branner i tekstilfabrikker, ifølge organisasjonen «Clean

Clothes Campaign».

Bygningen i Dhaka hadde tre etasjer som var lovlig

bygd, pluss fem ulovlige. For mange av de 1400

arbeiderne ble den en dødsfelle, med vinduer som

var blokkert og ingen nødutganger å flykte gjennom.

Bangladesh har rundt 4500 tekstilfabrikker, og

eksporterer årlig klær for 110 milliarder kroner. De

ansatte er ofte unge kvinner fra bygdene som finner seg

i å jobbe for luselønn. Klærne produseres for verdens-

omspennende selskaper som blant andre Calvin Klein,

H&M, Zara og Marks & Spencers.

I Norge og Vesten sukker vi og syns det er forferdelig

trist. Og så går vi ut og kjøper enda flere klær.

DØDENSFABRIKK

fel_HELSE_KIRKE_44-49_Layout 1 07.03.13 10.52 Side 44


Razib kastet seg ut fra femte etasje da brannen brøt ut, ogskadet seg alvorlig i hodet og hoftene. Men han overlevde. Han dro tilbake til fabrikken for å få ut lønn han hadde til gode.Det fikk han ikke. Han har heller ikke fått noen erstatning.



Fotoreportasjen

24 år gamle Salma Begum (over) brakk begge beinada hun hoppet ut fra femte etasje for å unnslippeflammene. Også Amena Begum (under) ble hardtskadd, og trengte omfattende medisinsk behandling.



Shirina Begum gråter for sin eneste datter som omkom ibrannen. Dagen etter tragedien demonstrerte over 1000 fabrikk-arbeidere i Dhaka og krevde at de ansvarlige måtte straffes.



Fotoreportasjen

Nelufa Begum viser fram bilder av foreldrene sine, broren og svigerinnen.Alle omkom i branntragedien.

I 2011 importerte Norge klær fra Bangladesh for ca. 780 millioner kroner,ifølge Statistisk sentralbyrå.



De ber for sine døde slektninger. Flere av brannofrene var umuligå identifisere. Pårørende av dem som fortsatt er savnet, regnerderfor med at de omkom i flammene.


Unionister og nasjonalister i Irland


Det er sant at sekterisk strid har vært et gjen-

nomgangstema i hele den irske historien,men det er langt fra hele sannheten. Påslutten av 1500-tallet ble Irland kolonisert

av England, og protestantiske nybyggere erobret stadigstørre deler av den katolske øya. Dette førte til konflikteri det irske samfunnet mellom en britisk, protestantisklandadel og en irsk, katolsk lokalbefolkning med liteeller ingen jord. Slik kom forholdet mellom kolonisteneog de koloniserte til å tilsvare forholdet mellom prote -stanter og katolikker.

Dette vedvarte fram til tidlig på 1900-tallet, da Irlandutkjempet sin uavhengighetskrig som førte til opp-rettelsen av republikken Irland på den sørlige delen avøya. Den nordøstlige delen ble, og er fremdeles, under-lagt Storbritannia, selv om noe makt er delegert til Dennordirske forsamlingen. Den såkalte Langfredagsavtalenfra 1998 sier at de seks fylkene i det nordøstre Irland skalforbli under britisk herredømme til en majoritet av be-folkningen der ønsker et samlet Irland.

Mer enn religionNiall Ó Donnghaile fra Sinn Féin var borgermester iBelfast 2011–2012. Da han ble valgt, var han med sine25 år den yngste som noensinne som hadde fått dettevervet. Ó Donnghaile er klar på at det som splitter folk iden nordlige delen av Irland, dreier seg om mye mer ennreligion.

– Hele Irland ble kolonisert av britene. Fra mitt syns-punkt som irsk republikaner er dette roten tilproblemene i dag. Vi kommer ikke unna det historiske

bakteppet for delingen av landet, og hvordan dennestaten som de kaller for Nord-Irland ble som den ble medhensyn til arbeids- og boligsituasjonen. De som fikk mestut av det, var i all hovedsak protestanter.

Et skritt i retning av økt likhetDen tidligere borgermesteren har en like klar formeningom gateopptøyene som unge lojalister og unionister,oppildnet av unionistpartiene, har stått bak.

– Unionistene ser på byrådets beslutning om å redusereden daglige flaggingen med unionsflagget til 17 utvalgtedager, blant annet kongelige fødselsdager, som et angrep.Jeg ser imidlertid på det som et skritt i retning av øktlikhet. Mitt parti, Sinn Féin, jobber for likhet og nøy -tralitet – det vil si å respektere både britiske og irske tra-disjoner. Vi foreslo derfor at flagget skulle tas ned helt ogfullt. Vi fikk støtte av det sosialdemokratiske partietSDLP. Unionistpartiet Alliance la imidlertid fram etkompromiss, som Sinn Féin og SDLP valgte å gå medpå.

Bruker ikke det irske flaggetBefolkningen i Belfast har endret seg i de siste 10–15årene, og byen er nå delt ca. 50-50 mellom de to ret-ningene. Men dette gjenspeiles ikke i rådhuset, ifølgeDonnghaile.

– Det irske flagget, som jeg sverger troskap til og somen stor majoritet i byen regner som sitt, vaier ikke fra råd-huset i det hele tatt. På Buckingham Palace heisesunionsflagget bare på utvalgte dager. Her i Belfast blirsamme praksis av mange oppfattet som en forvitring av

Den siste tidas gateopptøyer i Belfast skyldes at byrådet har vedtatt å redusereantallet dager det britiske unionsflagget skal vaie over rådhuset. Yngrelojalister og unionister har sett på denne endringen som en trussel motbritisk identitet.Tekst: DR. JUDE COLLINS

Kampen for etgjenforent Irland

DEMONSTRASJONER:I Belfast ble det bråkda byrådet vedtok atdet britiske flaggetbare skal heises påutvalgte dager. PåBuckingham Palacehar de en liknendeordning.

Foto

: Jud

e Co

llins



det britiske. Når jeg går rundt i rådhuset, ser jeg debritiske regimentsflaggene. Når jeg går opp og ser tobritiske unionsflagg i hallen – ja, da tenker jeg at detblir helt feil når enkelte hevder at denne bygningenikke domineres av en britisk unionistisk tradisjon.

«Fredsmurene»En gruppe studenter ved Ulster-universitetet er imid-lertid ikke opptatt av grensespørsmålet. Gruppa erblandet – noen har bakgrunn fra unionistene, andrefra nasjonalistene. Jeg spør dem om de mange«fredsmurene» i Belfast som i arbeiderstrøkeneskiller nasjonalister fra unionister.

– Jeg har selv en slik fredsmur bak boligen min, ogjeg ville følt meg truet om den ble fjernet. Ikke fordijeg ikke vil leve sammen med andre, men et parganger i året kan det oppleves truende, sier en avstudentene.

En annen viser til at ting er annerledes ute pålandet.

– Jeg bor på landet, og alt er veldig annerledes derenn i byen – det er mer blandet. På landet er detfredeligere, og folk tar livet mer med ro.

Et delt samfunnStudentene nevner det segregerte skolesystemet.Bare seks prosent av skolene har både katolske ogprotestantiske elever.

– Jeg ville ikke likt at barna mine skulle gå på enprotestantisk skole, sier en ung protestantisk kvinne.– Selv vokste jeg opp svært beskyttet; jeg kjente ikkeandre enn protestanter før jeg begynte på uni-versitetet. Slik vil jeg ikke at barna mine skal ha det.

En ung mann er bare delvis enig.– Selv på blandingsskoler har det vært ungdom

som har endt opp i IRA eller i den lojalistiske

IRSK MOT BRITISK: Sosial -demo kratene og Sinn Féinville helst fjerne det britiskeflagget fra rådhuset i Belfast. <



paramilitære organisasjonen UDA. Det er samfunnetsom er delt. Integrerte skoler vil ikke endre samfunnet,men her har foreldrene enorm innflytelse.

Hvert år foregår det om lag 3000 parader med korpsog marsjerende mennesker i Nord-Irland. Det er langtflere britiske lojalistmarsjer enn irske republikanske, menbegge deler fins. Hovedgruppa er Oransjeordenen. Defeirer årlig sin britiske, unionistiske tradisjon og kultur.Mange marsjerer i sitt eget område, men noen bevegerseg også inn på andres, noe som skaper stor uro.

Vanskelig å diskutere politikkStudentgruppa på Ulster-universitetet mener at de er mertolerante og fordomsfrie enn foreldrene sine, som levdegjennom den politiske uroen på 1970- og 1980-tallet.Men på mitt spørsmål om de er komfortable med åsnakke om politiske forskjeller, svarer de at dette bare ermulig når folk kjenner hverandre.

En student sier at han liker å diskutere politikk oglegger til at det å ta ned unionsflagget eller forby om-stridte marsjer, ikke er veien å gå. Folk må lære seg å for-holde seg til hverandre og opptre mer forsonende, menerhan.

Selv om studentene er enige i at «protestantisk» og«katolsk» er begreper som brukes til å beskrive kulturelle

og politiske forskjeller, ønsker de ikke som Niall ÓDonnghaile å ta opp spørsmålet om delingen av Irlandeller en avstemning om grensen skal opprettholdes.

Et gjenforent IrlandDet endelige målet til partier som Sinn Féin og SDLP eret gjenforent Irland, fritt fra britisk kontroll. Sinn Féinsleder, Gerry Adams, har foreslått en grenseavstemningfor å la folket i konfliktområdet få si sin mening i dettespørsmålet.

– Dette støtter jeg, sier Niall Ó Donnghaile. – Jeg villefølt meg oppglødd, jeg hadde løpt ut og banket på såmange dører som mulig for å prøve å vinne av-stemningen. Og hvis vi ikke hadde vunnet, ville jeg ståttopp neste morgen og startet arbeidet med å få til en nygrenseavstemning. Slik er all politisk aktivisme. Et gjen-forent Irland er logisk – økonomisk, sosialt og politisk.

Den som tier, samtykker?Ulster-studentenes taushet rundt dagens styringsform, etdelt Irland, kan bety at de er tilfreds med tingenes til-stand. På den annen side kan tausheten rundt spørsmåletom å beholde eller bryte forbindelsen til Storbritanniaogså skyldes en uvilje mot å ta opp grunnleggendeskillelinjer og risikere å skape mistrivsel i gruppa.

Det som gjelder for disse studentene, gjelder imidlertidetter alt å dømme også for allmennheten i den nordligedelen av Irland. I begge grupper er det en motvilje mot åstille de to sentrale spørsmålene: «Hvorfor opprettholdeunionen med Storbritannia?», og «Hvorfor ønsker vi etgjenforent Irland?» Først når disse spørsmålene kandrøftes rolig, i stedet for gjennom vold og uro, er detsnakk om en reell framgang.

«På Buckingham Palace heises unionsflaggetbare på utvalgte dager. Her i Belfast blirsamme praksis av mange oppfattet som en forvitring av det britiske.» NIALL Ó DONNGHAILE

FREMDELES EN DELTBY: Arbeiderstrøkene

i Belfast er fortsattdelt av såkalte freds-

murer som skiller nasjonalister fra

unionister.

Foto

: Edd

ie W

hyte

Foto

: Jud

e Co

llins

ØKT LIKHET: Niall ÓDonnghaile fra par -tiet Sinn Féin, og tid-ligere borger mester i Belfast, ser på by-rådets beslutning omå redusere bruken avdet britiske unions-flagget som et skritt iriktig retning.

Unionister og nasjonalister i Irland


Mange fordeler for den reiseglade

dtf-travel.no/klub/logginn

NORDENS STØRSTE REISEKLUBB

Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Ekspedisjonsavgift maks. kr 89,-. Se betingelser på www.dtf-travel.no. Pristillegg i perioder.

Bestill på dtf-travel.noeller 800 300 98Annonsekode: FAGBLADET

GODE FERIETILBUD VIA FAGBLADET

Sydenferie på Pula i Kroatia

Topp resort ved Gardasjøen

1 UKE FRA

KR 2.478for 4 personer i

2-ROMSLEILIGHETpriseksempel 13/4-20/4

PARK HOTEL & RESORT+ PARK PLAZA VERUDELA

Velg 3, 5 eller 7 netter, alle med ankomstdag lørdag

Begge destinasjoner ligger helt ute ved vannetFine b assengområder o g kort vei til r estauranter

og butikkerUnderholdning i høysesongen

Ankomst på lørdager 13/4 - 25/10.

**** HOTEL ROYAL VILLAGE, LIMONE SUL GARDA, ITALIA

5 overnattinger med frokostbuffeer5 lette lunsjbuffeer inkl. utvalgte drikkevarer5 ettermiddagskaffe5 kveldsbuffeer inkl. utvalgte drikkevarerGratis selvbetjening av drikke fra kl. 10.00 - 18.00

Ankomst: Valgfri ankomstdag 11/5 - 4/10.

Velg mellom

Park Hotel &

Resort og Park

Plaza Verudela

FRA

KR 6.355for 2 voksne og barn under 15 år

17/7-22/7

SPAR KR 4.380



Debatt

TRAKASSERINGMIDTØSTEN

Okkupasjon på anbudPrivate selskaper har blitt en integrert del av den israelskeokkupasjonen av Vestbredden.Og Statens pensjonsfond erinvolvert.I mai 2012 lanserte Norsk

Folkehjelp og Fagforbundetrapporten «Farlige forbindelser,norske bånd til den israelskeokkupasjonen». Rapportenviser at norske myndigheter ogselskaper, gjennom finansielleinvesteringer og handel, erinvolvert i virksomheter sombidrar til Israels brudd på folke-retten under okkupasjonen avVestbredden og Gazastripen.Hva har skjedd i de okkupertepalestinske områdene som gjørat det er enda viktigere atnæringslivet presses til å ta ansvar, og at norske myndig -heter gir klar beskjed til inves-torer og eiere om å kutte debåndene de har til den israelskeokkupasjonen? Globalt har multinasjonale

selskaper fått mer makt og blittvanskeligere å holde styr på.Parallelt med multinasjonaleselskapers økende makt, hardet vokst fram et fokus påCorporate Social Responsibility(CSR). Men til tross for at CSRer på moten, er det krevende åfinne ut av eierstrukturer ogstille selskaper til ansvar formedvirkning til brudd påmenneske rettighetene.Multinasjonale selskapers

økende makt har fått konse -kvenser for hvordan Israeldrifter okkupasjonen av depalestinske områdene. Den israelske økonomen Shir Heverdefinerer perioden fra 2002 ogfram til i dag som en «privati -zed occupation», og skriver at,«…[the new structure] didcreate numerous business opportunities for private

security companies.» Det erflere enn nitten israelske indu -strisoner på Vestbredden, ogselskaper som etablerer seg påokkupert område, nyter godt avsubsidier i form av lave skatterog avgifter fra den israelskestaten. Private selskaper utøverflere aktiviteter på vegne avokkupasjonsmakten – fravakthold til bygging av bose t -ningene. Selskapene er ogsåmed på å gjøre okkupasjonenog bosetningene økonomiskbærekraftig for Israel.Globaliseringen av nærings-

livet og finansmarkedene, ogansvarsfragmenteringen dettehar medført, har ført til at BDS-bevegelsen følger stadig tetteremed på private selskapers virk-

somhet på okkupert område. Det er ikke bare opp mot

private selskaper det er behovfor at solidaritetsbevegelsenjobber for en bedre sammen -heng mellom CSR-strategier ogpraksis. Dessverre er det ogsålangt igjen før den norskestatens investeringspraksis er itråd med norsk utenrikspoli -tikk. Norge har konsekvent fordømt israelsk bosetnings -politikk på Vestbredden.Samtidig investerer Statenspensjonsfond utland (SPU) i 50 selskaper som på ulikt viser involvert i okkupasjonen. En bred global allianse av

solidaritetsmiljøet, fagbeveg-elsen og medlemsorganisa-sjoner har klart å legge et pressmot selskaper som profittererpå okkupasjonen. Dettearbeidet har båret frukter. Kos-metikk-kjeden Vita her i Norgebesluttet i mars 2012 å slutte åselge Ahava-produkter pågrunn av selskapets råvareut-vinning fra okkupert område.Målrettet arbeid av Student -parlamentet ved Universitet iOslo (UiO), PalestinakomiteenBlindern og Norsk Tjeneste -mannslag, førte til at UiOnektet å fornye kontrakten medG4S på grunn av selskapets aktiviteter på okkupert område.Det er tjue år siden Oslo-

avtalen, og vi er mange som erlei myndigheters og selskapers ansvarsfraskrivelse. Sammenhar solidaritetsbevegelsen vist

at vi klarer å gjøre det dyrt forselskaper å tjene på okkupa-sjonen – og det skal vi fortsettemed. Ingeborg Moa, politisk rådgiver i Norsk Fol-

kehjelp og Ingvild Skogvold, rådgiver«Norge og den israelske okkupasjonen», etsamarbeidsprosjekt mellom Fagforbundet

og Norsk FolkehjelpKilder: Hever, Shir (2010):The Political Econ-

omy of Israel’s Occupation,Nordby, Kristin Jonassen, «Vita boikotter

Ahava»,Universitas, «G4S ut av UiO»

Innlegget er en forkortet ver-sjon av en tekst først publisertpå Radikal Portal.

MOBBING

Mange former for mobbingMobbing på arbeidsplassentrenger ikke nødvendigvis væresynlig. En kan mobbes bådedirekte, men også indirekte.Indirekte mobbing kan være ut-frysing, isolering og utelatelseav informasjon, klare forbi -gåelser der folk som er mindrekvalifisert går foran dem somhar høyere utdannelse og bedreog lengre ansiennitet, og utelat-else av arbeidsoppgaver.Ofte består indirekte mobb-

ing av at den som mobbes unnlater å gjøre noe en ellersville ha gjort fordi vedkom-mende ikke får vite om denneoppgaven. Mobbingen kan være rettet

mot deg som person eller mot

Vil berre takke for eit fantastisk godt debatt-innlegg i siste nummer av Fagbladet, der leiaren i sjukepleiarnettverket i Fagforbun-det tek opp trakassering av hjelpepleiarar. Eg kjenner meg godt igjen i det ho beskriv.Eg jobba i heimetenesta i fleire år, og damålte eg både blodsukker og blodtrykk. Detå gi insulin var heilt vanlege og daglegdagseoppgåver.

No jobbar eg på ein sjukeheim, og desseoppgåvene er det no berre sjukepleiarar somkan gjere. Enkle sår får me heller ikkje røre.Det skal stellast av sjukepleiar.Dette blir rett og slett litt for dumt, syns eg. Kvifor skal me jobbe mot kvarandre når

me kjem så mykje lenger med å jobbesaman, og til det beste for pasienten?

Hilde Rambjør, Hordaland

BOIKOTT: Generalsekretær LivTørres i Norsk Folkehjelp takketVita-kjeden da de sluttet å selgeAhava-produkter med råvarer fraokkupert område.

Foto

: Nina Han

ssen

Kjenner diskriminering i kvardagen



kompetansen din. Mobbing avkompetanse kan dreie seg omurimelige frister, meningsløseoppgaver eller at du får opp-gaver som ligger langt underditt kompetansenivå.Summen av hvordan vi

vurderer oss selv på forskjelligeområder utgjør selvoppfat-ningen vår. Slike områder kanvære fysisk helse, utseende,akademiske prestasjoner osv.Vi kan utsettes for negative

handlinger på forskjellige om-råder, noe som former et in-divids selvoppfatning. Jobbenbetyr for de fleste mye for iden-titeten. Det betyr at angrep påpersonlig kompetanse kan fåstor innvirkning på vårtpsykiske velbefinnende.Mange blir syke av indirekte

så vel som direkte mobbing påarbeidsplassen. Det er blantannet en sammenheng mellommobbing og skjelett- og muskel-plager. Mobbing aktivererstress, håpløshet og engstelse.På sikt fører det til hodepine,magesmerter og kvalme, og denforsterker en allerede lav selv-oppfatning. Dette kan gi oss enopplevelse av at vi ikke mestrer,noe som igjen kan påvirkeatferden vår slik at vi faktiskmestrer dårligere. Vi utsettesikke bare for negative hand-linger, men kan også oppleve atpersonlige muligheter for mest-ring svekkes.Det er ikke bestandig mob-

bere selv er klar over det degjør. Vi kan ubevisst stenge folkute eller la være å invitere noenuten å tenke over det. Den somikke inviteres eller stenges ute,kan sitter der og føle segmindre verdt. Dersom en ledermobber, må du gå til andre ogsøke bistand. Det er vanskelig åta opp mobbing med den somfaktisk mobber, særlig hvis detgår lang tid før du innrømmeroverfor deg selv at du mobbes.Mestring kan bidra til å bygge

opp en nedbrutt selvoppfat-

ning. Det samme gjelder aner -kjennelse og bekreftelse fraandre i relasjoner på arbeids-plassen. Hos noen er selvopp-fatningen så ødelagt at det kanvære nødvendig å gå i terapi forplager ledere eller andre harpåført dem på arbeidsplassen.

Arnstein Vada

UTTALELSE

Boikott G4SFagforbundet Oslo støtter Rødtog SV i bystyre når de krever atOslo kommune ikke skal inngåavtaler med selskaper somdriver økonomisk virksomhetpå okkuperte landområder. Dette kravet har aktualisert

seg med at Oslo kommune harkontrakter med G4S og haranbud ute på sikkerhetstje-nester som det er naturlig atG4S legger inn anbud på. Fagforbundet Oslo mener

G4S må ekskluderes fra an -buds rundene. G4S har i fleretiår levert tjenester og utstyr tilden israelske okkupasjonen avPalestina og bidrar dermed tilbrudd på menneskerettigheteneog Genèvekonvensjonene. G4S sin deltakelse i den

folke rettsstridige okkupasjonenav Palestina omfatter leveranserav utstyr og tjenester til ulovligeisraelske bosetninger, politi ogmilitære på Vestbredden, samt

leveranser til israelske fengslerder palestinske fanger holdes i strid med Genèvekonven-sjonene. Oslo kommune tilsluttet seg

i 2012 FNs Global Compact,som er et initiativ fra FN omsamarbeid med næringslivet omen bærekraftig utvikling. Prin -sippene som Oslo kommunehar tilsluttet seg dreier seg ommenneskerettigheter, standardfor arbeidslivet, miljø og be-kjempelse av korrupsjon. Det første og andre prin -

sippet i FNs Global Compact er at bedrifter skal støtte og re-spektere vern om internasjonaltanerkjente menneskerettig -heter, og påse at de ikke med -virker til brudd på menneske -rettighetene. Kommunen for-plikter seg også til å ta aktivegrep for å støtte opp om prin -sippene i FN Global Com pact ikommunens anskaffelser. Gjennom sin tilstedeværelse

og aktive støtte til okkupa-sjonen viser G4S at de nettoppikke respekterer internasjonalt anerkjente menneskerettigheterog aktivt er med på å brytedisse. Hvis Oslo kommunemener alvor med å tilslutte segFNs Global Compact, må deogså følge det opp med å eks-kludere selskap som G4S fra åfå oppdrag for Oslo kommune. I begynnelsen av desember

2012 sa Universitetet i Osloopp avtalen med G4S, på grunnav selskapets involvering i denisraelske okkupasjonen. Detteskjedde etter et sterkt press fraStudentparlamentet på Blin -dern, Palestinakomiteen påBlindern og NTL. Sistnevntevar også ute i media og rettetkritikk mot gigantkontrakten

som nylig var tildelt G4S påOslo lufthavn Gardermoen. Fagforbundet Oslo krever at

Oslo kommune skal ha likehøye etiske krav som Univer si -tetet i Oslo og følge deres eksempel overfor selskaper somG4S.

Fagforbundet Oslo

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

UTTALELSE

Fagskole bidrar til etterspurtkompetanseFagforbundet HordalandSeksjon helse og sosial opp-fordrer kommunene til åbidra slik at det opprettes ettilstrekkelig antall fagskole-klasser i Hordaland fylke. Samhandlingsreformen

setter større krav til kom-munenes ansvar og behovfor kompetanse. Dette kanlangt på vei ivaretas gjen-nom de tolv nåværende fag-skoletilbud som finnes.Til budene omfatter blantannet fagskole innenforpsykisk helse, eldreomsorgog miljøarbeid rettet motmennesker med funk -sjonsnedsettelse med mer.Blant områdene vi spe -

sielt vil peke på, er helse -fagarbeidere som jobbermed utviklingshemmede.Behovet for en bedre kompetanse gjennom et fagskoletilbud vil gi gode resultater i oppfølging ibarnehage, skole, arbeid og fritid.

Uttalelse fra Seksjon helse og sosial i Fagforbundet Hordaland

Foto

:Ø Sca

npix



Palestinerne i Gaza har alltid fulgt nøye med på valgene i Israel,fordi valgresultatet kan få stor innvirkning på deres liv i kom-mende år. Valget i slutten av januar vakte imidlertid ikke særlig interesse.

Tidligere kjente de fleste inn-byggerne i Gaza de ulike israelskepartienes politiske ståsted, og deresfortid og framtidsplaner. På 1990-tallet fulgte palestinerne prosessenog resultatene fra de israelskevalgene gjennom israelske nyhets-sendinger på arabisk. Men nå, med så mange arabiske tv-kanaler, radiostasjoner og sosiale medier å velge mellom, virker interessen å være på retur.

Overraskende nok vet bare enliten del av Gazas befolkning at deti det hele tatt har vært noe valg – ogde som vet det, bryr seg ikke stortom utfallet. Mange ignorerer ikkebare valgresultatet, men også fram -veksten av nye partier og ansikter i israelsk politikk.

Denne plutselige mangelen påinteresse kan skyldes at det poli -tiske og militære standpunktet tilsamtlige israelske partiledere stortsett er det samme. Det ser også ut tilå være bristende kommunikasjonog samhandling mellom Israel ogGaza-stripen, der israelerne fort-satt driver en økonomisk andels -blo kade overfor palestinerne.

Før den andre intifadaen i 2000fulgte flere tusen palestinske arbei dere, den gang med større

bevegelsesfrihet, siste nytt fra Israelmed stor interesse.

30 år gamle Abue labed Youniesfra Rafah forklarer endringen medat palesti nerne har levd under be-leiring i så mange år at de ikkelenger har noen tro på at Israel vilprøve å oppnå fred. Uansett hvemsom styrer, vil det neppe føre til atden 64 år lange israelske okkupa-sjonen tar slutt, mener han. Mangepartier har prøvd seg, men til ingennytte. Ingen er villig til å gå tilbake

på Israels okkupasjon og brudd på menneskerettighetene, tror 30-åringen.

Ibrahim Al Najjar jobbet rundt 20 år i Israel, helt til intifadaenstartet. Siden den gang har hanvært arbeidsløs. Han forteller at deisra elske valgene ikke interessererham.

Al Najjar har alltid har fore-truk ket det høyreorienterte Likud-par tiet fordi det har virket som ompartiet har akseptert økt bevegelses-frihet for palestinere som jobber iIsrael, i motsetning til det venstre -orienterte israelske arbeider partietHaAvoda.

Ifølge Al Najjar har HaAvodasom mål å kontrollere alle sider veddagliglivet til tusener av palestinskearbeidere, slik at de ikke kan jobbei Israel. Dette har de gjort ved åstenge den israelskkontrollerte

Erez-grensen på helt vilkårlige tidspunkter. Det har ført til at AlNajjar ikke er interessert i hvilketparti som vinner israelske valg. De praktiserer den samme hardepolitikken overfor den palestinske befolkningen uansett, mener Al Najjar.

Da han jobbet i Israel, diskutertehan gjerne israelsk poli tikk med sin

Gjesteskribent

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,SV-politiker, kommen -tator og debattant.

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

HannahWozene KvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Liten interesse for detisraelske valget

«Overraskende nok vet bare en liten del avGazas befolkning at det i det hele tatt harvært noe valg – og de som vet det, bryr segikke stort om utfallet.»



israelske arbeidsgiver, men nå erden daglige kommunikasjonen ogkritiske debatten ikke lenger mulig.

Politisk kommentator dr. KamalAlshaer sier at Israels krigføring iGaza i 2009 og 2012 har økt pale -stinernes likegyldighet. Uansett administrasjon i de store politiskepar tiene, enten de er høyreori-enterte «duer» eller venstreorien -terte «hauker», har de gått til krigmot Gaza.

Ifølge dr. Alshaer kan en slikmangel på interesse oppfattes somet naturlig fravær av forventninger:

Uansett hvem som er valgvinner, vil det ikke gjøre situasjonen bedrefor de 1,7 millioner palestinerne iGaza.

De tidligere israelske statsminis-terne Ehud Olmert og Tzipi Livni ernå de partilederne som går klarestut og snakker om «fred» med pale -stinerne – selv om heller ikke devekker stor tillit eller interesse blant Gazas innbyggere, som fort -satt leger vonde sår etter traumer og tap av familiemedlemmer i denmilitære operasjonen Cast Lead i Gaza i 2008–2009. Under opera -

sjonen ble 1500 palestinere ble drept,blant dem mange barn; mer enn 5000ble skadet, og skoler, sykehus, mos-keer, UNRWA-lagre, hus og gårder bletilintetgjort.

Flere jødiske bosettinger, annek teringav illegale utposter og en stadig reduk-sjon av vannrettigheter, bevegel ses -frihet og tilgang til jordbruksland,bidrar også til likegyldig heten blantGazas innbyggere.

Folk er mye mer opptatt av forson-ingsdialogen mellom Fatah og Hamas,der samtalene mellom partene i detminste har gitt et lite glimt av håp forframtida.

LIKEGYLDIGHET: Gazas innbyggere har aldri brydd seg så lite om hvem som skal styre Israel som ved valget nå i januar.

Foto

: Sca

npix


Årsmøte, sangspill og hederFagforbundet i Halden og Aremark har 2000 med -lemmer, og på årsmøtet i slutten av januar fikk 100frammøtte synge med i sangspillet om arbeider-bevegelsens historie, DenRøde Trådenmed skue -spillerne OddvarMyklebust, NinaAndresen-Borudog Heidi Løkken.Veteranene

med 40 og 25års medlemskapble hyllet med merker og diplomer (øverste bildet)og så mottok våre hverdagshelter, de plasstillits-valgte applaus og en enkel gave. Et møte som gaoss styrke og optimisme.

Tekst: Anders Wingren


Oss

Jubilerende trøndereFagforbundet Holtålen avd. 429 hedret medlemmer som har 25 års med -lemskap i Fagforbundet eller 40 års medlemskap i LO med jubileumsnål ogdiplom. Fylkesleder Arne Jan Skjeringstad i Fagforbundet Sør-Trønde lag stodfor utdelingen. Vi gratulerer jubilantene. Tekst: Kjell Magnar Hov

Trofaste bussjåførerPå vårt årsmøte ble noen av våre medlemmer hedret for å ha vært 40 år i LOog 25 år i forbundet.På bildet er 40-årsjubilantene Arne Jensen og Olav Jarle Strøm og 25-års-

jubilantene Jonny Sørensen, John H. Johansen og Jørn Johansen. I midtenforeningsleder Lars Gundersen.Dessverre var ikke 25-årsjubilantene Morten Bakkeby og Magne Kristiansen,

og 40-årsjubilantene Harald Eilertsen, Odd Friis og Martin Skoglund til stedepå markeringen. Tekst: Lars Gundersen

ErkjentlighetsfestFagforbundet Fredrikstad arrangerte erkjentlighetsfest for medlemmer med 25 og 40 års medlemskap i forbundeteller LO i slutten av januar. Det var bådemiddag, underholdning og overrekkelseav blomster, diplom og nål.Det var 27 frammøtte av til sammen

115 jubilanter. Tekst: Kristin Gjerløw25-årsjubilanter i Fagforbundet. 40-årsjubilanter i LO.


Feiring i NordlandFagforbundet avd. 359 Nordlandssykehuset arrangerte julebord i desemberder de som har vært medlem i Fagforbundet i 25 år ble hedret med nåler, diplom og blomster.Vi hadde lotteri der vi fikk inn ca. 3800 kroner som går til Fagforbundets

barneby i Angola der vi har et hus. Takk til alle som bidro. Avdelingen arrangerte også julelunsj for pensjonistene. Der ble også

medlemmer som har vært med i 25 år hedret med nåler, diplom og blomster.Disse var May Leinan, Lovise Ellingsen og Reidun Opheim. De som skulle hanål for 40 års medlemskap i LO kunne ikke møte. Tekst: Anne lise E. Løvli

25-ÅRSJUBILANTER: leder Beate Christensen(t.v.), Marit Utne Jensen, Marit Lomudal ogMona Fagerheim.

JUBILANT: Siv Bente Gun dersenfikk sin 25-årsnål utdelt påfødeavdelingen som erhennes arbeidsplass.


Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Heder og ære på NamsosÅrsmøtet i Fagforbundet Sykehuset Namsos var godt besøkt,og en fyldig årsberetning vitner om en aktiv forening.På møtet ble det også delt ut heder, i form av merker og

blomster, til medlemmer med 25 års medlemskap i for-bundet og 40 år i LO. Tekst: Hege Trana

F.v. Hanne Sexe Olsen (25), Heidi Berg (25), Anne Lise Sveberg(40), hovedtillitsvalgt Annie Wennevik, Laila Nynes (40),Nora Aakervik (40) og leder Trine Haugan.

Merkeutdeling i RingsakerTotalt var det 10 medlemmer som har 40-årsjubileum og 40 medlemmer som har 25-årsjubileum i FagforbundetRingsaker 264, men mange var forhindret fra å komme.De frammøtte jubilantene fikk en flott blomsteroppsats

i tillegg til merke og diplom.Merkeutdelingen ble foretatt av Line Hagenborg fra

Fagforbundet Hedmark og leder Janne E. Pettersen i Fag forbundet Ringsaker.

Tekst: Elin A. Nereng

Bak fra venstre: Sissel Alstad, Liv Jonas, Kari Skåden, GerdEli Bakke og Helene Torp. Foran fra venstre: Martha GerdViken, Astrid Margrete Dalseng og Ester Ihle.

I slutten av januar ble 13 jubilanterinvitert til overrekkelsesseremoni i for-bindelse med årsmøtet i FagforbundetNamdalseid. Sju mottakere hadde anledning til å

delta, og de fikk utdelt merke, diplomog blomster som påskjønnelse for sittlange medlemskap i forbundet. Flere

av jubilantene har også lang fartstid idiverse verv for lokallaget.25-årsjubilantene Brynhild Øie,

Kjellfrid Waade, Leif Kolstad, LailaAnita Berre, Hild Marna Ingvaldsen ogLisbeth Bruun hadde ikke anledning tilå delta på tilstelningen.

Tekst og foto: Bernth-Erik Øien Fossli

JUBILANTER: Anne Gunn Lie, Kari Brit Flenstad, Bodil Kolstad, Bodil Helene Furre,Ida Alte, Ulla Therese Buvarp og Ingrun Asklund. Til høyre leder Siv Anette Helland

25-årsjubilanter i Namdalseid



Ete Bark

Rett- skaffen

Norsk elv

Skjønn

Almin- nelig

Dyr

Skue- spill

Slag- sted

Slingr e

Innven-dig

Pendle

Nett

Grønn- sak

Vrim- mel

Hyrde

Fille

Bekreft-else

Tabbe

Grunn- stoff

Pappa Oppbrus-ende

Innfall

Rede Feste Streben

Tall

Over- vekt

Patte- dyr

Bonde redskap

Gutte navn

Haugen

Måne- fase

Vasse

Båt Side

Ungarn

Jord- bruker

Øvelse Frata

Gutte navn

Inklu- dere

Buden Hjerte-lig

Lagre Affek- tert

Dra

Gemytt-lig

Fort- satt Gli

Norsk forfat.

Bonde Note

Mangt

Tøv

Yter

Rabiat Organ

Nynorskart.

Gutte navn

Orket Beite

Tekke

Lakke

Tall fork.

2000 Skjells-ord

Titte- skap

Konkur-ranse

Drikk

Tall

Donert e

Besitte

Tall

Italia

Thai- land

Hermod© 39412-2012

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Jorunn Skorgevik6013 Ålesund

Bjørg Ramsdal1410 Kolbotn

Liv Dahl1771 Halden

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 8. april!Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

UV I Ø N S K E R S Y

N A R R E R I V Y E RN E K K O K Å R D EI B S T A U R E

D R O S E I L ED R O S S Y R K I T

U D D E V A L L A V A R E F U G EO R G E L Ø K A L E N E NG A G N E S E L O S M I G R E

P D B E D O L K N A U TF I S K E G A R N N O E N R I S

M T A L E R S L E N EU S A N T S G O D J U L R E

U N N A T A K G R E I N E R R UN O M D N A G R I N E T

VINNERE av kryssord nr. 12

Kryssord



Viktor Jensen var den viktigste av fagbeveg-elsens kurerer mellom LOs eksilsekretariati Stockholm og det illegale Faglig Utvalg i

Oslo. Kurervirksomheten over grensa mellom detokkuperte Norge og det frie Sverige var blant demest farefulle oppdragene under krigen, og Jensengjorde en uvurderlig innsats for å knytte infor-masjonslinjer mellom Stockholm, London oghjemmefrontens ulike avsnitt.Ingen gjorde flere turer over grensa enn Adolf,

et av mange alias for denne senere lederen avNorsk Kommuneforbund. En av hans mange oppgaver var å bringe penger fra eksil-LO til detillegale arbeidet, og han ble legendarisk for sinevne til å unnslippe tyske grensepatruljer og deresblod hunder. Flere ganger var han på nippet til å bli fanget og skutt. Konrad Nordahl, som ledetLondon- sekretariatet, uttrykte i sine memoarer stor takk til Jensen for hans innsats, ikke minstfordi hans punktlige leveringer også innebar at LO-lederen kunne utveksle livstegn med sin familie.

Preget av to verdenskrigerViktor var født i samme år som Landsorganisa-sjonen ble stiftet. Som forgjengerne Torbjørn Henriksen og Arthur Karlsen var han den siste avNKF-lederne som fikk hele sitt voksenliv og sinpersonlighet preget av begge verdenskrigene ogmellomkrigstidas kriseår. I 1914 dro han til sjøs, og gikk som mannskap på

både seilskuter og dampskip i fart mellom Europaog Amerika under hele krigen. Viktor unnslapp såvel torpederinger som forlis, og kunne med livet ibehold gå i land for godt i 1920.I Kristiania fikk han jobb som verkstedsarbeider

i sporveien, der han ble fagorganisert. I 1930-åravar han i flere år formann i Oslo Sporveisarbei -deres Forening og leder av NKFs stedsstyre. Underneste krig, da forbundets Oslo-sekretær ErlingOlsen var blitt NS-medlem og lot seg friste til å gåinn i den «nyordnede» og nazifiserte LO-ledelsen,

ble han etterfulgt av Viktor Jensen så lenge detvarte. Etter at Viktor måtte flykte til Sverige, vardet få her hjemme som hørte noe mer til hamunder hans virkelige navn.

Inntok gamle kontorerDen 8. og 9. mai 1945, før noen i LO-ledelsen fraLondon og Stockholm hadde rukket å kommehjem, ble Folkets Hus på Youngstorget og NKFslokaler i Storgata 39 igjen overtatt av nye makt -havere. Men den Adolf som nå sto i spissen forannekteringen, var en annen enn ham som nett-opp hadde skutt seg i en bunker i Berlin. I tillegghadde Viktor Jensen sine fullmakter i orden da han inntok de gamle kontorene.Senere, da både Torbjørn Henriksen og hans

etterfølger Arthur Karlsen i tur og orden falt framens de ennå satt som forbundsleder, ble detViktor Jensen som overtok som formann i 1961.Han ble gjenvalgt på landsmøtet året etter, og satttil han falt for aldersgrensen.Du kan få et glimt av ham i foajeen i Folkets Hus

i Oslo. På et av maleriene står han i skogkanten,halvt skjult, i skyggen av et tre.

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Kodenavn AdolfUnder krigen gikk det gjetord om ham på begge sider av Kjølen.Folk i grensetraktene omtalte ham hviskende under dekknavnetAdolf, mens tyskerne forgjeves drev klappjakt på ham.

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 06 44 48

Nina [email protected] 23 06 44 33

Ingeborg Vigerust RangulPermisjon

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 6-70

Vegard [email protected] 23 06 44 6-73

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

ALIAS: Et av Viktor «Adolf» Jensens (1899–1969)mange falske grenseboerbevis. Viktor ble senere lederav Norsk Kommuneforbund.



Nye regler for uførepensjon skal tilpasses ny

folketrygd og gjelde fra 1. januar 2015. Der-for mener Klemet Rønning-Aaby at det blirfor sent å forhandle om dette i hovedopp-

gjøret neste år. Han ønsker at partene i årets mellomopp-gjør blir enige om å forhandle fram en løsning i sommer,eller senest til høsten.

– Vi ønsker å forhandle om uførepensjonen med denstreikeretten som vi har etter avtaleverket. Vi vil ikkemiste streikeretten på dette viktige temaet, sier han.

Må opprettholde kjøpekraftenIfølge Rønning-Aaby haster det ikke med nye pensjons-avtaler før en uførepensjon er på plass.

– Vi fikk et brukbart resultat i offentlig sektor i 2009,og vi har ikke dårlig tid når det gjelder å bli enige om enframtidig ordning for alderspensjon. Derfor er det førstog fremst viktig å få på plass gode ordninger foruførepensjon tilpasset ny uføretrygd i folketrygden. Vårthovedkrav er at kjøpekraften må opprettholdes for allesammenliknet med dagens ordning.

– Får vi på plass dette, vil det også kunne gi føringerpå framtidig offentlig tjenestepensjon, sier han.

På en konferanse i regi av «Forsvar offentlig pensjon»redegjorde han for LO Kommunes hovedkrav til enframtidig tjenestepensjon i kommunesektoren:

– Nivået for å gå av ved 62 år skal være omtrent som idag, det må ikke bli vesentlig vanskeligere å kvalifisereseg til AFP, og pensjonen må utgjøre minst 66 prosent avsluttlønn ved 30 års opptjening.

I tillegg må samordningsfordelene videreføres, det vilsi at de som har ligget lavt i lønn eller jobbet mye deltid,får igjen noe for det de har betalt inn i tjenestepensjons-ordningen, sa han

Neppe store tilleggI årets mellomoppgjør blir hovedoppgaven å sikremedlemmenes kjøpekraft.

– Jeg tror ikke det kan forventes store lønnstilleggdenne gangen. Det har blant annet å gjøre med at viflyttet virkningstidspunktet fra 1. mai til 6. juni for lønns-tilleggene i hovedoppgjøret i fjor, og det får vi igjen nå iform av et høyere lønnsoverheng på ca. 2,5 prosent.Dermed blir den disponible økonomiske rammen trangi år, sier Klemet Rønning-Aaby.

Samtidig blir mellomoppgjøret en diskusjon omhvilken profil oppgjøret skal ha.

Klemet Rønning-Aaby, leder i LOKommune.

Ønsker ny uførepensjonpå plass i årVårens mellomoppgjør kommer bare til å dreie segom penger. Men leder i LO Kommune, KlemetRønning-Aaby, vil også at partene skal bli enige omå forhandle ny uførepensjon i løpet av året.Tekst: PER FLAKSTAD



– Ved siden av å trygge medlemmenes kjøpekraft, måvi også se på innretningen i forhold til problemstillingersom lavlønnsprofil, krone/prosenttillegg eller en kom-binasjon av disse, og likelønnsprofil, sier Klemet Rønning-Aaby.

Foreløpige tall fra det tekniske beregningsutvalget forinntektsoppgjørene viser at lønnsveksten for lønnstakeresamlet i Norge var på fire prosent i fjor. Det er litt lavereenn året før, men samtidig gikk prisene opp med bare 0,8prosent, slik at kjøpekraften ble sterkt forbedret.

Offentlig ansatte hadde den samme lønnsutviklingensom gjennomsnittet, med unntak av dem som arbeider iSpekter-organiserte helsevirksomhetene. Her ble tillegget3,75 prosent.

I løpet av de siste fem årene har kommuneansatte hatten lønnutvikling på mellom 25 og 26 prosent, ifølgetallene fra beregningsutvalget.

ENGASJERER: Pensjon er noe somengasjerer mange,og det kan bli etviktig tema ihovedoppgjøretneste år. Men LOKommune vil ha påplass en tilpassetuførepensjonallerede i år.

Ordliste

� Mellomoppgjør: Her forhandlesdet bare om lønnsregulering. Grunnlagetfor forhandlingene er tariffavtalensbestemmelser om at det midt i periodenmellom hovedoppgjørene skalforhandles om å regulere lønningene i forhold til pris og lønnsutviklingen detførste avtaleåret og de økonomiskeutsiktene for det neste.

� Lønnsoverheng: Dette erforskjellen på gjennomsnittsinntekten i etkalenderår og det faktiske lønnsnivåetved slutten av året. Hvis alle lønnstilleggble gitt fra 1. januar, ville overhengetvært null. Men fordi tilleggene blir gitt fraulike datoer, må det beregnes etoverheng som forteller hvor myelønnsveksten blir fra ett år til det nesteuten lønnstillegg i mellomoppgjøret.Lønnstillegg fra en dato sent på året girstørre overheng enn lønnstillegg tidlig påvåren. I år er overhenget i kommune -sektoren beregnet til 2,5 prosent.

� Offentlig tjenestepensjon: I staten er tjenestepensjonen lovefestet,og i kommunene forplikter tariffavtalenarbeidsgiverne til å ha en tjeneste -pensjonsordning for sine ansatte. I begge sektorer er de ansatte garanterten samlet pensjon på minst 66 prosentav tidligere lønn ved full opptjening.

Pensjonsoppgjør i 2014LOs representantskap vedtok i februar hovedlinjene forårets mellomoppgjør:Her heter det at oppgjøret må sikre kjøpekraften til

medlemmene, og at en lavlønnsprofil fortsatt måprioriteres. I sin innledning til representantskapet ga LO-leder

Roar Flåthen ros til regjeringen for den økonomiske politikken som han mener har holdt Norge unna denkrisen som mange andre europeiske land er rammet av. Han sa også at hovedoppgjøret i 2014 bør bli et pensjonsoppgjør. NHO avviser dette: – Vi vil ikketariffeste pensjon slik at alle bedrifter må ha ett system,sier administrerende direktør Kristin Skogen Lund.

Illus

tras

jons

foto

: Sid

sel H

jelm

e



Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenOdd Haldgeir Larsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 9118, Grønland, 0133 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 OsloBesøksadresse: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 BergenBesøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)– inngang fra buenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,7011 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloTlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandPostboks 612, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudØvre Storgate 9, 3018 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 10, Nygårdstangen, 5838 BergenBesøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post:[email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagDronningensgt. 10, 7011 TrondheimTlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 49 90E-post: [email protected]/

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 4 2. APRIL 19. APRIL

NR. 5 29. APRIL 24. MAI

NR. 6/7 4. JUNI 21. JUNI

NR. 8 6. AUG. 23. AUG.



Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

På tross av bred erkjennelse av problemene med New Public Management, målemani og markedsorientering, opplever vi at disse styringssystemene fortsatt dominerer i o�entlig sektor. Velferdskonferansen 2013 skal brukes til å øke presset og mobilisere for nødvendige alternative organisasjons- og styringsmodeller basert på demokratisering, de ansattes erfaringer og kompetanse, samt brukernes og befolkningens behov.

Sted: Oslo Kongressenter (Folkets hus) Tid: 15. april kl. 09-16

Pris: 750 kr. (inkl. lunsj) Arbeidsløse, studenter og trygdede betaler 200 kr. Åpent kveldsmøte: kl.18.30-20.30 «Valg 2013: Fra målemani til demokratisk styring»

Påmelding og mer informasjon: www.velferdsstaten.no

Bli med i kampen

ed erkjennelse av bross aå trPedsorienog mark

ortlig sekteno�endige altnødv

faringer og kes erttde ansa

oblemene med Nev pred erkjennelse aer vi av, oppleeringtedsorien

ansen 2013 skeronfdskerelfV. ganisasjons- og ste ortivernaompetansefaringer og k

SS ed:ted:t Oslo Kid Ti d

ublic Mw Poblemene med Nestyringssyt disse ster vi a

es til å økal brukansen 2013 skyringsmodeller baserganisasjons- og st

ernes og beft bruk, samompetanse

ets hus)olker (FtessenrongOslo Kl15. april k

, målemanitanagemenublic Mtt dominertsaoremene fst

esset og mobilisere pres til å øktiseringart på demokyringsmodeller baser.vningens behoolkernes og bef

ets hus)

, målemanier itt dominer

ore fesset og mobiliser,tisering

.

ris:Pris:P 750 keldsÅpent kveldsvt k kv kv kvenpÅ

PP

id: Ti d : T

rbeidsløse. lunsj) Al. (inkr750 ke: smøte : smøt .18.30-20.30 lk

PP g mer inå m e l d i n g og m e r i nåmelding o

Bli med i k

: : . 09-16l15. april k

er og trt, studenrbeidsløsea målemaralg 2013: F FrVValg 2013: F«

elf fo r m a s j o n : www.velf.vwwormasjon: w f

enampli med i k

gdede betaler 200 kyer og tryatisk st tyring»rni til demoka målema

en.noferdsstaten.notdsstaerf

en

.rgdede betaler 200 kyring»



Hekta på fluer

For Johan Jakob Eriksen handler livetom de tre s-er. Snelle, snøre og stang.

Etter jobbTekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

Johan Jakob har det som fisken i vannet iLevanger. Laksen han liker å fiske er ogsåkjent for å være hjemmekjær. Men densvømmer likevel hundrevis av kilometer ut i havet før den returnerer til fødestedet for å gyte.

Johan Jakob, som til daglig jobber sombrannkonstabel i Levanger, ser ikkepoenget med den slags utfart.

– To timers kjøretur sørover eller nord-over fra Levanger er det lengste du kan fåmeg til å reise, sier han.

Det kommer noen spydigheter frasamboeren i sofakroken. Hun vil ut iverden. Han vil heller ta oss med ned iførste etasje for å se på fluesamlingen. Ogder, inne på gjesterommet, under trappa oggodt skjult bak noen pappesker, har JohanJakob sin krok for produksjon av kroker.

Et lite host, og fjær og hår i alle regn -buens farger virvler opp.

Tretti år som fluebinder har skaffet hamen imponerende samling materialer og fluer.Noe, som de umiskjennelige prikketefjærene til ei afrikansk perlehøne, er bestiltlangveisfra. Men Johan Jakob er ogsåobservert krumbøyd og mysende rundt fugleburene på Levanger zoo. På jakt etterfristende fjær.

– Det fungerer helt sikkert å kjøpe flue,men å komme ned til elva med enhjemmelaget kreasjon, og få napp, det erfantastisk!

Hobbyfiskeren gliser om kapp med stein-biten på t-skjorta.

– Jeg fisker ikke for å fylle opp fryseren,sier han diplomatisk. Det han mener å si erat han ikke liker fisk.

For slekt og venner er det en fordel. Defår stadig flotte fiskefileter i gave.

For 20 år siden var målet med fisketurenå ta med seg noe hjem. Nå er fiske terapi.Det hjelper mot vanskelige arbeidsdager, og det er en måte å være nær sin gamle far.I tillegg til hundene A-sjure og Nav, somogså er far og sønn, og Johan Jakobs jakt-kompiser, blir hans egen far på 84 år alltidmed på fisketur.

– Det er viktig for meg å være sammenmed pappa. Ingen vet hvor lenge vi harhverandre, sier Johan Jakob.

I det han setter seg til for å skape en nyflue, utfordrer han Fagforbundets med -lemmer til å lage den fineste «Fagforbunds-flua». Herved er det gjort.

Johan Jakob EriksenAlder: 47 år

Jobb: Brannkonstabel vedInnherred brann og

redning, avd. Levanger.Hobby: Fluebinding,

jakt og fiske.


hel_67_Layout 1 28.02.13 07.49 Side 67

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Ole

Mor

ten

Mel

gård

Fagforbundet har over

330.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

IKKE TO DAGERER LIKE

– Å gi pleie og omsorg til eldremennesker, er utrolig givende.

Jeg lærer noe nytt hele tida, sierLiza Mari Lauritzen (31). Hun erhelsefagarbeider på Brundalen

helse- og velferdssenter i Trondheim og en av 5149

helsefagarbeidere organisert i Fagforbundet.

hel_68_Layout 1 06.03.13 13.12 Side 68

Documents

Fagbladet 2013 03 - HEL