Fagbladet 2015 10 - HEL

Forsi

defo

to: W

erne

r Juv

ik

< S

EKSJ

ON

HEL

SE O

G S

OSI

AL

SIDE 10

MANGE FÅR HØYERE LØNN

NÅR VALGLØFTENE INNFRIS:

www.fagbladet.no Nr. 10 - 2015 < For medlemmer i Fagforbundet

fag1510hels1.indd 1 25.11.15 13.48

2 < Fagbladet 10/2015

20

56

34

38

40

Tema

Frivillig solidaritetUnder bølgen av solidaritet med fl yktningene fra Syria, ble Maren-Anne Haslie en viktig koordinator av innsatsen til landets frivillige.

Varm velkomstIldsjel Gyri Mentzoni holder dørene åpne for fl yktninger som kommer til Vågan. Sammen med andre frivillige gjør de integreringen og hverdagene mye enklere.

TILBAKE TIL KOMMUNEN

30 4 Lønnsomme tiltak for gravide 10 TEMA: Flere sykehjem blir kommunale 16 Fagforbundet truer med søksmål 20 PORTRETTET: Flyktninghjelperen 27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Åpen omsorgskirke 50 Bestefar med mye på hjertet 52 Afrikas største jordreform 56 Velkomsten

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 40 FOKUS: Mange rammes når noen slår 42 Seksjonslederen 59 Kryssord 60 GJESTESKRIBENT: Mohammed Omer 62 Oss 64 Debatt 66 ETTER JOBB: FanemakerenAlle får hjelp til tannpuss

Ansatte på sykehjemmene og i hjemme-basert omsorg følger de samme rutinene for godt munn- og tannstell i Sør-Varanger.

Viktig veiledningBåde pasienter og personalet lider når oppgavene blir for store. Arnhild Lauveng mener alle som arbeider i psykiatrien, trenger veiledning.

God nattMonica deler sine erfaringer fra en alenevakt på en demensavdeling. Der trengs både erfaring og tålmodighet.

Uønsket vold i helsevesenetUndervisning, trening med simulering og strategier for risikovurdering kan bidra til å forhindre at pasienter og ansatte i helsevesenet rammes av vold, skriver fokusforfatterne Kjell Arne Bakke og Øystein Flesland.

10

INNHOLD

ISSN

080

9-92

51

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

Foto

: Chr

istia

n Va

ssda

l

Foto

: Kris

tin F

olsl

and

Ols

en

De nye byrådene i Oslo og Bergen vil ha de private sykehjemmene tilbake i kommunal drift når kontraktene går ut. Det betyr en ny hverdag og nye arbeids-betingelser for de ansatte.

Foto

: Len

e St

avå

Jens

en

fag1510hels2.indd 2 25.11.15 11.30

Ansvarlig redaktør

Fagbladet 10/2015 < 3

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Medlemsblad for Fagforbundet

Det er ikke alltid så lett å orientere seg i dagens nyhetsbilde og vurdere de ofte høyst forskjellige konklusjonene som trekkes av politikere og fagfolk.

Når Statistisk sentralbyrå melder om 128.000 arbeidsløse, og norske partiledere nesten uten unntak stadig uttrykker sin bekymring for hvordan vi skal klare å sysselsette bølgen av fl yktninger som kommer i 2016, er det ikke særlig lystelig.

Da er det vel ikke så dumt av forbunds-lederen i Fagforbundet å foreslå å prøve ut sekstimersdagen og dele på jobbene, slik de har gjort med stort hell på sykehjem i Sverige? Men både LO og arbeidsgiver-foreningen Spekter syns dette er en dårlig idé. Alle må jobbe mer, ikke mindre i årene framover.

I 1950 var det sju yrkesaktive bak hver pensjonist; i 2060 vil det være bare 1,7. For å opprettholde velferden, må alle i snitt jobbe 165 timer mer i året, sier forskerne. Og vi må heve pensjonsalderen, sier regjeringen, til tross for at vi ligger høyest i Europa på denne statistikken.

En Fafo-rapport viste i fjor at 40.000 unge lever uten jobb, studier eller noen form for støtte. Kunne vi kanskje la de eldre få nyte sitt otium og slippe ungdom-men til? Kunne vi gjøre det attraktivt å ta en utdannelse som velferdsstaten har bruk for? Tilby folk hele stillinger og brukbar lønn?

Det er her jeg aner snusfornuftens øyebryn heve seg opp til hårfestet. Det går øyensynlig ikke an å være så naiv. Samfunnet er ikke så enkelt.

Men om vi gjorde det så enkelt, da? Om vi organiserte oss slik at alle fi kk en jobb? Vi trenger visstnok 90.000 til bare i helse- og omsorgssekto-ren de neste tiårene. Vi kunne

sette i stand veier, jernbaner og offentlige bygg. Vi kunne øke bemanningen i barne-hager og skoler. Vi kunne ansette folk til å drive mottak i kommunal regi og bosette fl yktninger.

På øya Seiland utenfor Alta ser det ut som om de har klart en nesten umulig oppgave – å ta imot seksti fl yktninger på et sted med seks fastboende. I starten var det et sjokk for begge parter, men nå er de nyankomne med på fi ske og i sving med motorsag for å rydde småskog.

Hvis det er vilje til det, er det mulig å løse utfordringene i framtidas arbeids-

liv også. Men da må vi konsen-trere oss om hvordan vi skal få det til, og blåse i om noen prøver å avfeie oss som naive godfjotter.

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

På sporet av et bærekraftig samfunn

«Hvis det er vilje til det, er det mulig å løse ut-fordringene i framtidas arbeidsliv også.»

REDAKSJONEN AVSLUTTET: 25. november 2015

fag1510fels3.indd 3 26.11.15 12.17


I det høyloftede fellesrommet på Bjørnholthagan bo-liger står Rachel Harviken og holder hendene på sin svakt bulende mage.

Her, på Rachels arbeidsplass, bor det åtte per-soner med utviklingshemning eller psykiske lidel-ser. Noen av dem har det som på fagspråket kalles

utfordrende atferd. I dagligtale betyr det at de i enkelte situasjoner kan gå fysisk til angrep på de ansatte.

– Vi har en klar policy. Når du er gravid, blir kommu-nens jordmor umiddelbart koblet inn for å bistå med til-rettelegging. Ett av tiltakene kan være å skjerme den gravide fra enkelte av beboerne, forteller Rachel.

Tidlig innsatsFordi hun jobbet med beboere som kunne være utage-rende, måtte Rachel fortelle kollegene at hun var gravid lenge før det var naturlig å spre den glade nyheten til alle andre.

– I første svangerskap ble jeg skjermet fra noen av be-boerne, og i tillegg søkte jordmor om 20 prosent svanger-skapspenger for meg. Det innebar at jeg ble fritatt fra langvaktene i helgene, og at jeg fi kk full lønn i stedet for sykepenger.

Da Rachel ble gravid igjen, hadde hun byttet stilling til fagkoordinator. Det innebar at hun jobbet på kontor halv-parten av arbeidstida, og dermed ble behovet for skjer-ming mindre.

– Jeg hadde fortsatt helgestilling med 13-timersvakter. Langvaktene ble for mye, så jeg fi kk også denne gangen svangerskapspenger for 20 prosent av stillingen. I begge de to svangerskapene jobbet jeg fram til tre uker før ter-min.

Lønnsom innsatsRælingen kommune startet innsatsen for å redusere sy-kefraværet blant gravide i 2010. På det tidspunktet var 40 prosent av de gravide sykmeldt. De ansatte jordmor i ti prosent stilling, og allerede det første året så de resultater. Sykefraværet falt som en stein til det halve – og kommu-nen gikk 1,8 millioner i pluss bare på denne ordningen.

– Så snart vi får beskjed om at en ansatt er gravid, møter jordmora den gravide og lede-ren hennes, og vi vurderer utfordringene på den enkelte arbeidsplassen. Noen syns kanskje det er rart å ha møte med leder og jordmor, så det er viktig å presisere at dette kun gjelder oppføl-ging i forhold til jobb, ikke andre ting som har med graviditeten å gjøre, sier personalrådgiver Lisbeth Fauske, som var med på å få ordningen i gang for fem år siden.

Alltid 28 gravideGraviditet er ikke noe som kommer uventet på en arbeidsgiver. Demografi ske data gir god for-utsigbarhet, og derfor kan Rælingen planlegge ut fra at det til enhver tid er 28 gravide blant de ansatte i kom-munen.

– De fl este av disse vil trenge en viss form for tilretteleg-ging, men tiltakene varierer ut fra hva slags arbeidsplass det er. Noen jobber med utagerende personer og skal ha skjerming, andre jobber på kontor der det kanskje holder å legge inn ekstra pauser, mens andre igjen kan trenge utstyr av forskjelllig slag, sier personalrådgiveren.

Ekstra tiltak for gravideEkstra tiltak for gravideLØNNER SEGRælingen kommune ansatte bedriftsjordmor og halverte sykefraværet blant sine ansatte. Allerede første året ga satsingen 1,8 millioner ekstra i kommunekassa.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

• Mer enn hver femte gravide er syk-

meldt i svangerskapet.

• Sykefravær blant gravide er ca fi re ganger så høyt

som for ikke-gravide i samme aldersgruppe.

• Sykefraværet er høyest blant de yngre

aldersgruppene (20–24). Av disse er

sykefraværet 24 prosent. Blant gravide

i alderen 35–39 år er sykefra-

været 21,6 prosent.

SYKEFRAVÆR

BLANT GRAVIDE

Kilde: nav.no

fag1510fels4-5.indd 4 26.11.15 12.17


Vil ikke være til bry– Som gravid vil du helst være til minst mulig bry. Skal du skjermes fra enkelte beboere, er det lett å føle at du blir en merbelastning for kollegaene dine. Derfor er det en stor fordel at det er arbeidsgiver som bestemmer hvor-dan du skal skjermes og hvordan det skal tilrettelegges, at det ikke er du selv som skal gjøre den vurderingen, sier Rachel.

I dag er Rachel konstituert som avdelingsleder på Bjørn-holthagan boliger, noe som er en ren administrativ stilling. Dermed har hun heller ikke behov for tilrettelegging så langt i svangerskapet.

Som leder ser Rachel nå problematikken fra en annen side enn hun gjorde før.

– Vi har 35 årsverk i boligen, og har opptil tre gravide samtidig. Det er klart det skaper utfordringer på en ar-beidsplass. Men vi får god hjelp av jordmor. Jordmødre har generelt bedre kompetanse enn fastlegene på dette området, mener hun.

– Jordmor kan hjelpe oss med vurderingene, samtidig som det er vi som jobber her som vet hvor mye miljøet kan tåle.

– Det har mye å si hvordan vi som er ledere tenker. Vi må si til den gravide at det er ikke hun som skal velge. Hun skal slippe å tenke at hun sluntrer unna, slik mange gjør hvis de ikke kan utføre alle arbeidsoppgaver som står i stillingsinstruksen, sier Rachel Harviken.

SKJERMER GRAVIDE: Da Rachel Harviken ble gravid, ble kommunens jordmor umiddel-bart koblet inn for å bistå med tilrettelegging på jobben.

SLIK HALVERTE KOMMUNENSYKEFRAVÆRET BLANT GRAVIDE• Ansatte bedriftsjordmor i 10

prosent stilling. Utvidet til 20 prosent etter to år.

• Gikk aktivt ut med informasjon til alle ledere om at de ønsket tilretteleg-ging tidlig i svangerskapet for å forebygge sykmelding.

• Jordmor møter den gravide og lederen, og vurderer utfordringene på den enkelte arbeidsplass.

• Leder tar ansvar for tilrettelegging etter innspill fra jordmor og den gravide selv.

• Har redusert sykefraværet blant gravide fra 40 til 28 prosent.

• Tallene varierer noe fra år til år, men tjenesten har hele tida gått i pluss.

fag1510fels4-5.indd 5 26.11.15 12.17


AKTUELT

Få innvandrere blir tillitsvalgteDiskriminering i norsk arbeidsliv skjer ved inngangen til arbeids-livet. Samme hindring gjelder for å bli aktiv i fagbevegelsen, ifølge en Fafo-undersøkelse.

Dårlige språkkunn-skaper og mangel på kunnskap om den norske modellen er et hinder – for eksempel forskjellen mellom forhandlinger og drøf-tinger, og kunnskap om trepartssamarbeidet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og det offentlige.

Rett til utdanning uten oppholdUnge som dropper ut av videregående skal slippe å vente til de er 25 år for å få en ny sjanse hvis kunnskapsministeren får det som han vil.

Til våren skal kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) legge fram en melding om livslang læring og utenforskap. Som en del av dette arbeidet foreslår han å endre opplæringsloven slik at det blir en direkte overgang mellom ungdoms-retten og voksenretten til videre-gående opplæring.

Dette mener han vil hjelpe ung-dom som har mistet eller brukt opp retten til videregående opplæring uten å ha fullført.

Fagbladet skrev tidligere om Anna Simonsen, som var lei av

skolen, alenemor for to barn og droppet ut av skolen da hun var 21. Hun mistet retten til å fullføre videregående skole, og måtte vente til hun fylte 25.

Det er denne gruppen statsråden vil fange opp og gi en ny sjanse.

– Mange unge får et avbrudd på tre-fi re år, slik det er i dag. Vi øn-sker å tette dette hullet. Samfunns-økonomisk er det bedre å gi dem utdanning enn at de går på Nav, sier Røe Isaksen til Dagsavisen.

Forslaget fra Kunnskapsdeparte-mentet omfatter ikke ungdom som

har fullført videregående uten å stå, kun de som har droppet ut.

Tekst: VEGARD VELLE

NY SJANSE: Nytt regelverk kan hindre at skoletrøtte elever må vente i fem år før de kan fullføre videregående slik Anna Simonsen måtte.

Flyktningene kunne så klart ha kommet til landet på et gunstigere tidspunkt, men vil det noen gang «passe»? Mange frykter at et allerede stramt arbeidsmarked, blir enda strammere. Siden oljeprisen kollapset, har fl ere tusen mistet jobbene sine. Når jobbene i olja forsvinner, får det ringvirkninger for resten av arbeids-markedet. I følge SSBs siste arbeids-kraftundersøkelse, er arbeidsledigheten oppe i 4,6 prosent. Mange unge står også klare til å gå ut i arbeidslivet, men med det tøffe arbeids-markedet, er det ekstra vanskelig for dem å få jobb.

I denne situasjonen ankommer tusenvis av fl yktninger. Uansett hvor mange som kommer, uavhengig av tidspunkt og situasjonen i arbeidsmarkedet, skal vi ta i mot mennesker som

kommer til landet på en anstendig måte. De skal mottas med respekt, få en rask avklaring av sin søknad, rask integrering, språk opplæring og jobb. Og ikke minst skal de ha et sted å bo. Med sin kompe-tanse og fagkunn skap, har medlemmene i Fagforbundet mye å bidra med i dette arbeidet.

Vi må snu oppfatningen om at fl yktningene kun er en belastning for

samfunnet. Som et av verdens rikeste land, er vi godt rustet til å ta i mot mennesker som fl ykter fra krig og under-trykking, terror og frykt. I tillegg til at vi både må ha

hjerterom og husrom, er dette en gyllen sjanse til å få folk

uten arbeid inn i arbeidslivet. Mange av dem har kompe tanse om norsk samfunns- og arbeidsliv som er viktig å bruke i integrerings arbeidet.

Samfunnet har mange uløste oppgaver. De mest åpenbare er i omsorgsyrker, på institusjoner som sykehjem, skoler og barnehager. Eller til vedlikehold av offentlige bygninger, park- og idretts-anlegg og veibygging.

Fagforbundet mener at alle har krav på en sjanse og at arbeid til alle er jobb nummer én. Vi må få på beina arbeids-markedstiltak som er tilpasset dagens utfordringer. Regjeringen må snarest gi kommunene og Nav virkemidlene de trenger, slik at de kan ta ansvar for mottak, integrering og arbeidsplasser til fl yktningene.

Snart er det jul, og mitt ønske er at alle skal få en fredelig avslutning på et urolig år og gå trygge, varme og håpefulle inn i 2016.

Gi alle en sjanse

Mette Nord, forbundsleder

Foto

: Jun

e W

itzøe

fag1510fels6.indd 6 26.11.15 12.17


Kan miste akutt-funksjonerSykehusene i Narvik, Lofoten, Volda, Stord og Flekkefjord kan miste akuttfunksjoner, ifølge regjeringens Nasjonale helse- og sykehusplan.

Helseministeren understreker at dette er et scenario, men at spørs-mål som dreier seg om blant annet transport, geografi sk tilgjengelighet og lignende, må besvares før det tas noen avgjørelser.

Foreslår «solidarisk lønnskutt»

Den nylig avgåtte Høyre-ordføreren i Hjelmeland, Trine Danielsen (bildet), mener alle ansatte i kommunen bør få kuttet lønna med fem prosent for å styrke kommunens økonomi. Neste år må kommunebudsjettet kuttes med 16 millioner kroner.

Eks-ordføreren mener dette kan skaffe kommunen et økonomisk pusterom mens de utreder mer varige løsninger for å få kommuneøkono-mien i balanse.

var medlemmer i

Fagforbundet

1. november. Det er

6157 fl ere enn på

samme tid i fjor.

347.620

Du betaler ekstra for avfallselskapenes profi tt

FORDYRER: Oslos innbyggere har fått økt renovasjonsutgiftene aller mest, sammenlignet med 19 andre byer. Hovedstaden har hatt avfallshåndtering på anbud i mer enn 20 år.

Bor du i en kommune som har satt innsamling av avfallet ditt ut på an-bud, betaler du trolig ekstra mye for tjenesten. Det viser en fersk over-sikt over utviklingen i avfallsgebyrer i landets 20 største kommuner.

Innsamling av avfall fra husholdningene er en lov-pålagt kommunal oppgave, som derfor skal utfø-res til kostpris – det vil si at kommunen ikke har lov til å tjene penger på å utføre oppgaven. Det hindrer ikke private selskaper i å ta ut profi tt, en profi tt du betaler gjennom det kommunale reno-vasjonsgebyret.

Dyrere med anbud Det politiske argumentet for å sette renovasjon ut på anbud, er at det skal bli billigere. Det har det ikke blitt, tvert imot, viser en fersk rapport fra forskningsstiftelsen DeFacto.

Stiftelsen har gjennomgått utviklingen i de 20 største kommunene gjennom de ti siste åra. Tal-lene er entydige; rapporten dokumenterer både at gebyrene er høyest i kommuner med anbuds-utsatt renovasjon og at kostnadsveksten har vært størst i disse kommunene fra 2004 til 2014.

– Vi ser at gebyrene er markant høyere i kom-munene der renovasjon er anbudsutsatt. Veksten

i gebyrene gjennom de ti siste åra har også vært størst i disse kommunene, bekrefter utreder Idar Helle i DeFacto.

Dårligere lønn og pensjonDet er tidligere påvist negative utslag for ansatte i anbudsutsatt renovasjon, med sterkt press på lønns- og pensjonskostnader for å vinne anbuds-konkurransen. Lokale renovasjonsarbeidere fi n-ner gjerne annet arbeid. Ofte blir renovasjonen vi-dereført med innleid arbeidskraft fra Øst-Europa.

– I denne rapporten har vi tatt for oss og doku-menterer prisutviklingen for innbyggerne i kom-muner der husholdningsrenovasjonen er satt ut på anbud, sier Helle. Til tross for lavere lønninger, reduserte pensjonskostnader og sterkt press på arbeidsvilkåra, så har altså tjenesten ikke blitt bil-ligere, men heller dyrere for innbyggerne, ifølge rapporten.

Tekst: OLA TØMMERÅS

LES MER på fagbladet.no

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

GEBYRØKNING fra 2004 til 2014: Oslo (RenoNorden og Norsk Gjenvinning) fra 1462 til 3449.Bergen (interkommunalt foretak) fra 1722 til 1929.Trondheim (interkommunalt foretak) fra 1241 til 1388.Stavanger (interkommunalt foretak) fra 1493 til 2224.Kristiansand (RenoNorden) fra 2162 til 3140.

fag1510fels7.indd 7 26.11.15 12.16


AKTUELT

Regjeringen bevilger i år 17,5 millioner til arbeid mot radikalisering i kommunene. Østre Toten, Sel, Kvam, Gjerdrum, Eidsberg og Kvinnherad er blant distriktskommunene som har søkt om og får penger til konkrete tiltak.

Utfordringene er særlig å hindre at folk drar til Syria, og å vite hva man skal gjøre om de kommer tilbake, ifølge Norsk institutt for by- og regionforskning.

Fagforbundet vil for alvor løfte kampen for sekstimersdag i Norge, ifølge forbundsleder Mette Nord. Det blir i tilfelle den første endringen i arbeidstid siden 1986, da vi gikk fra 40 til 37,5 timers uke. – Det er så mange gode argumenter for å innføre sekstimersdag at vi har startet et arbeid for å løfte det inn i hovedopp-gjørene de neste årene, sier Mette Nord til VG.

– Vi har hatt dette som mål i mange år, men det er først nå vi for alvor me-ner det er på tide å sette på dagsordenen. – Vi skal ikke ta alt i et jafs; det bør skje over tid, men vi er overbevist om at det er riktig vei å gå, sier hun.

Kan godta nulloppgjørArbeidet starter allerede ved hovedoppgjøret til våren, men Mette Nord presiserer at først må

pensjonen på plass, og på veien kan det bli aktu-elt å godta et lønnsoppgjør som går i null.

Fagforbundet har 345.000 medlemmer, og for-bundet jobber hardt for å få satt seks timers ar-beidsdag på dagsordenen. Nord mener kortere arbeidstid kan bremse forbruksveksten. I tillegg kan det gjøre at fl ere kan få jobb, fl ere vil kunne jobbe heltid og fl ere vil kunne jobbe lengre.

Ønsker økt skattenivåForbundslederen understreker også at seks timers arbeidsdag er en bedre løsning for familier, hvor det blir enklere for begge foreldre å jobbe heltid.

– Men for å få til denne ordningen, må det generelle skattetrykket opp. Nordmenn betaler 28,8 prosent i inntektsskatt, mens de til sammen-likning betaler 38,4 prosent i Danmark og 39,5 prosent i Tyskland, sier Nord til VG.

Tekst: KNUT A. NYGAARD

PRESS: Mette Nord og Fagforbundet vil for alvor starte kampen for seks timers arbeidsdag.

Tiltak mot radikalisering

«Jeg ble klasserom-mets representant for en milliard muslimer.»

Warsan Ismail, student

«Når demokratiet rystes i møtet med hensynsløs terror, vokser kravet om autoritær kontroll fram som sopp etter regn.»

John Olav Egeland, kommentator i Dagbladet

Vil forenkle mottak av fl yktningerGeneralsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp vil forenkle mottakssyste-met. Hun mener eksempelvis at syrere og eritreere, som nesten alle får innvilget opphold, bør få en forenklet behandling slik at de raskt kan komme seg ut i samfunnet.

Tørres mener også at de 5000 som bodde i mottak før fl yktningstrøm-men startet for alvor, bør få lov til å bosette seg selv. Det vil redusere kostnadene og øke integreringen.

Ny Midtøsten-rådgiver i LONadia Shabana (36) fra Palestina er Landsorganisasjonens nye forlengede arm i den arabiske verden, med kontor i Jordans hovedstad Amman.

Jobben hennes blir blant annet å koordinere arbeidet med LOs partnere. Hun skal også holde LO løpende orientert om den sosiale og økonomiske utviklingen i hele den arabiske regionen.

Foto

: Tri

Ngu

yen

Din

h

colo

urbo

x.co

m

Vil kreve sekstimersdag

SITATER FRA NETT

fag1510fels8.indd 8 26.11.15 12.16


Stress koster

UNGDOM PÅ FRAMMARSJUngdomskonferansen i Fagforbundet valgte et sentralt ungdomsutvalg for perioden 2015–2017. Det består av: Bak f.v. Are Alfsen Ødbehr, Mihajla Ilincic og Ana Myrlund. I midten f.v.: Ina Dorthea W. Olsen og Liz Yvonne Aslaksen. Foran f.v.: Mats Monsen (nestleder), André Thingvold Boberg, Martin Fægri og Christina Beck Jørgensen (leder).

Pris til HaugesundÅrets Gi rasisme rødt kort-pris er tildelt fotallklub-ben Vard Haugesund. Fotballklubben har i fl ere år jobbet systematisk med integrering av barn med innvandrer-bakgrunn, fl yktninger og asylsø-kere. Målet har vært å inkludere i et aktivt klubbmiljø med de rettighe-ter og plikter det medfører.

Siden 2000 har idretts-utøvernes fagforbund Niso arrangert avstemning blant landets spillere for å kåre vinnere i ulike kategorier.

I Sarpsborg har de hovedtillitsvalgte og den poli-tiske ledelsen i kommunen laget et handlingspro-gram for heltidskultur.– Vi kan ikke være med på den nedadgående spiralen små stillinger skaper for kvinner i helsesektoren, som dårlig økonomi og lav pensjon, sa rådgiver i HR-avdelingen Rebecca Skauge da hun presenterte kommunens handlingsprogram for politikere, rådmenn og hovedtillitsvalgte fra Songdalen, Lunner, Øvre Eiker, Bømlo og Høyanger.

I Sarpsborg er målet en gjennomsnittelig stillingstørrelse på 80 prosent i løpet av neste år.

– Vi har hundre ledere innenfor helse og sosial. De må få klare

signaler om hva de skal gjøre, ikke bare at de bør gjøre noe, sa Skauge, som understreket det gode samarbeidet med de tillitsvalgte.

Ifølge Skauge er turnuskunn-skap avgjørende for å få til en heltidskultur, og den hadde de tillitsvalgte, som ga gode råd til enhetslederne.

– Enhetslederne er redde for budsjettene sine, men de bør se på utgiftene de har som følge av sykefravær og bruk av vikarer, sa hovedtillitsvalgt Eva Elisabeth Johansen i Fagforbundet.

Skauge innrømmet at det var

krevende å bli enige om de 15 tiltakene i handlingsprogrammet.

– Men det er nå, når vi skal sette i gang med tiltakene, at den virkelige jobben begynner, sa rådgiver Rebecca Skauge.

Tekst og foto: NINA MONSEN

VELLYKKET: – Tett samarbeid gjør heltidssatsingen mer effektiv, sa HR-rådgiver Rebecca Skauge.

Foto

: Mar

tine

Gry

myr

Rundt halvparten av alle europeiske arbeidstakere mener at stress er utbredt på deres arbeidsplass, og at halvparten av alle tapte arbeidsdager har sammen-heng med stress.

Ifølge Statens arbeidsmil-jøinstitutt er det en positiv utvikling i det norske arbeidsmiljøet. De fl este trives og er motiverte i jobben, men innenfor helse, sosial, undervisning og serviceyrker er det arbeids-miljøutfordringer og helse-plager som kan knyttes til arbeidsrelatert stress.

Sammen for heltid

39.127 medlemmer i Fagforbundet er under 30 år. De utgjør mer enn ti prosent av medlemsmassen.

fag1510fels9.indd 9 26.11.15 12.16


TEMA: Flere sykehjem blir kommunale

NÅ SKAL VALGLØFTENE INNFRIS

GRUNNLØNN: 390.962 KRONER.Hadde 25 års ansiennitet da sykehjemmet der hun jobbet ble an-budsutsatt. Nå har hun vært to år i privat sykehjem.Pensjon: Klouman mistet AFP-mulighet ved fylte 62 år og særalders-grensen på 65 år for to år siden. Nå får hun rettighetene tilbake.

GRUNNLØNN: 316.200 KRONER. Pensjon: To prosent innskuddsbasert pensjon. Vil få tjenestepensjon, AFP-rettighet og sær aldersgrense på 65 år når kommunen overtar. 16 års ansiennitet fra privat sykehjem i Oslo.

Kristi Klouman 231 kroner i timen Chander Rekha 186 kroner i timen

fag1510fels10-14.indd 10 26.11.15 12.15


Foto: Werner Juvik

Foto

: Wer

ner

Juvi

kD e er kolleger på samme arbeidsplass, har samme arbeidsgiver og gjør samme jobb. De har begge lang erfaring i yrket, men lønna er

vesentlig forskjellig. Kristi Klouman kommer nylig fra et

kommunalt drevet sykehjem. Hun ble virksomhetsoverdratt til Norlandia etter at Tåsenhjemmet i Oslo ble satt ut på anbud. Chander Rekha har hele sin fartstid i privat omsorg. Det har satt sitt preg på lønnsslippene. Lønnsforskjellen er mer enn femti kroner i timen.

Fikk en vekkerEtter at Norlandia vant anbudet på Tåsenhjemmet, ble en del av staben overført til Madserudhjemmet, som også er drevet av Norlandia på kontrakt fra Oslo kommune.

Det ble en vekker for ansatte og tillitsvalgte.– Vi visste at det var forskjell på lønn i offentlig og privat

sektor, men vi var ikke klar over hvor stor forskjellen var før vi fikk inn kolleger fra Tåsenhjemmet, sier plasstillitsvalgte Jan Heimoen og Elin Kristiansen.

Derfor var de ansatte på Madserudhjemmet mer spent enn folk flest da stemmene ble talt opp etter valget i Oslo. Valgresultatet ville gripe direkte inn i deres arbeidshverdag. Neste år går nemlig kontrakten med Norlandia Care AS mot slutten. Hadde det forrige byrådet sittet ved roret, skulle ny anbudsprosess, med ny usikkerhet for de ansatte, ha startet i disse dager.

– Norlandia er trolig en av de bedre private arbeidsgiverne, men anbud skaper usikkerhet. Med et annet valgresultat ville vi snart vært ute på konkurranse i markedet igjen. Hvem ville vunnet anbudsrunden og

blitt vår neste arbeidsgiver? Attendo, Aleris, Unicare, spør Jan Heimonen.

Han og kollegene forteller at fleksibiliteten er stor i et privat selskap – trolig bedre enn i kommunen.

– Vi kan enkelt bytte vakter, og vi har stor frihet med ferieplaner. Det er positivt, men det betinger også våkne tillitsvalgte. Fleksibilitet kan medføre at regler pushes, medgir Heimonen.

Forventer like lønnsvilkår– Vi er spent på hvordan det vil slå ut på lønningene når kommunen overtar, sier Kristi Klouman og Chander Rekha.

Klouman har lang ansiennitet og tilleggsutdanning. Hun ville uansett hatt høyre lønn enn Rekhas, men kollegene konstaterer at forskjellene er større enn de liker.

Rekhas grunnlønn ville vært minimum 61.150 kroner høyere pr. år hvis hun hadde jobbet i et kommunalt

I Oslo og Bergen vil politikerne ta sykehjemmene tilbake til kommunal drift. Det betyr høyere lønn og bedre pensjon for mange ansatte. Men noen av dem er også bekymret for å miste fleksibilitet og gode rutiner.

Tekst: OLA TØMMERÅS, SIDSEL HJELME og SIMEN AKER GRIMSRUD

NÅ SKAL VALGLØFTENE INNFRIS

STORE FORSKJELLER: Jan Heimonen og Elin Kristiansen er plasstillits-valgte ved Madserud sykehjem, som har vært på anbud i 13 år. De ble overrasket over hvor store lønnsforskjellene var blitt.

>

fag1510fels10-14.indd 11 26.11.15 12.15


sykehjem, i tillegg til AFP, særaldersgrense og tjeneste-pensjon.

– Når vi gjør samme jobb, så bør lønna være ganske lik, sier Klouman. Hun begynte i yrket på slutten av 80-tallet, før omsorg ble et marked for flere aktører.

– Den gangen hadde vi likt betalt. Ferdig med det.

Overgang i BergenPå Odinsvei Bosenter i Bergen har de ansatte foreløpig bare lest i avisen at sykehjemmet skal over på kommunal drift.

I ti år har sykehjemmet vært drevet av Aleris. 1. april går driftsavtalen ut, og den blir ikke fornyet. Erklæringen fra Bergens nyvalgte byråd er soleklar: «Sykehjem som er drevet av kommersielle aktører skal drives av kommunen eller private ideelle aktører når kontraktene går ut.»

– Det er ikke tvil om at kommersielle aktører kan levere gode tjenester, men på lengre sikt vil det gå ut over noen når de skal tjene penger, sier Rebekka Ljosand (KrF), byråd for helse og omsorg i Bergen.

Lavt sykefraværOm sykehjemmet drives privat eller offentlig er ikke det viktigste, mener hjelpepleier Bjørg Hopland (67), som

også er tillitsvalgt for de ansatte. I likhet med mange av sine kolleger, har Bjørg jobbet på Odinsvei siden sykehjemmet åpnet i 2003. Hun sier at trivselen blant de ansatte er svært god. Nå er både hun og kollegene Inga Fanavoll (57) og Eva Gjæringen (64) bekymret for at mye av de gode rutinene og resultatene de har bygget opp skal forsvinne når ny arbeidsgiver overtar ansvaret om noen måneder.

– Grunnen til at vi er her år etter år, er at vi kan gi omsorg for de gamle slik den skal være. Vi kjenner selv at det er bra, og vi ser at beboerne trives, sier Bjørg.

Sykefraværet blant ansatte i pleie og omsorg er rekordhøyt mange steder. Ifølge Fafo-rapporten Fra fravær til nærvær var den i 2013–14 på 9,7 prosent. På Odinsvei har ledelse og ansatte jobbet aktivt for å redusere sykefraværet, og konstaterer fornøyd at det nå er på 5,2 prosent.

Tett på avgjørelseneInga har jobbet på Odinsvei siden sykehjemmet åpnet i 2003. Hun bekymrer seg ikke for skifte av arbeidsgiver, men framholder betydningen av raske beslutninger.

– Nå har vi det veldig greit, for eksempel om vi trenger vikar. Vi får ta det som det kommer, men for meg er


VARM MAT: Gunlaug Johannessen og Hans Christian Pettersen nyter hjemmelaget tomatsuppe på Odinsvei Bosenter i Bergen. – Her har vi mulighet til å gi omsorg for de gamle slik den skal være, sier hjelpepleier Bjørg Hopland (i midten).

fag1510fels10-14.indd 12 26.11.15 12.15


>

16 av 27 kommersielle sykehjem fins i Oslo og Bergen. Når kontraktene går ut, vil de nye byrådene at kommunen selv eller ideelle organisasjoner overtar driften.

Sykehjem Driver Kontrakt går ut:Søreide sykehjem Aleris omsorg April 2016Odinsvei bosenter Aleris omsorg April 2016Madserud sykehjem Norlandia Care September 2016Ammerudlunden Unicare Omsorg April 2019Manglerudhjemmet Unicare Omsorg Juni 2019Uranienborghjemmet Aleris omsorg Juni 2019

Kommunevalget i 2019 avgjør framtida for disse sykehjemmene:Tåsenhjemmet Norlandia Care Desember 2019Kantarellen bo- og rehab. Aleris omsorg Juni 2020Smestadhjemmet Unicare Omsorg September 2020Rødtvet sykehjem Attendo September 2020Hovseterhjemmet Unicare Omsorg Oktober 2020Paulus sykehjem Attendo Oktober 2020Lambertseter sykehjem Aleris omsorg Februar 2021Fagerborghjemmet Unicare omsorg April 2021Oppsalhjemmet Norlandia Care Mai 2021Romsås sykehjem Attendo September 2021

trivsel viktigere enn lønn og pensjon. Jeg er redd det store apparatet skal styre, at det for eksempel ikke blir rom for raske avgjørelser, sier hun.

Kommunen vil lære av de ansatteByråd Rebekka Ljosland mener de ansatte ved Odinsvei Bosenter ikke skal bekymre seg for at arbeidshverdagen skal bli dårligere hvis kommunen tar over. Ljosland sier kommunen gjerne vil lære av de ansatte.

– Kommunen tilbyr gode helsetjenester, men vi kan alltid bli bedre. Kommunen sitter ikke på alle svarene, og vi skal lære av dem som har klart å få lavt sykefravær og kort vei til ledelsen. Vi vil ha med dem som jobber der videre, og videreføre det som fungerer godt. Det er ikke bare kommersielle som har lavt sykefravær, det har også mange ideelle stiftelser, sier Ljosland.

På nivå med kommunenOm de ansatte vil tjene eller tape økonomisk på at Odins vei går over på kommunal drift, er vanskelig å få oversikt over.

Sammenligner vi minimumslønna i kommunen og Aleris, er lønna for faglærte gjennomgående høyest i kommunen. Samtidig gir ikke minimumslønn et korrekt

bilde av faktisk lønnsnivå. Ansatte både i privat sektor og i kommunen har lokale og også individuelle tillegg som gir et mye mer sammensatt bilde.

Aleris har en innskuddsbasert pensjonsordning, hvor arbeidsgiver betaler inn tre prosent av lønna og arbeids-taker to prosent. Ansatte på kommunale sykehjem har offentlig tjenestepensjon, hvor de ansatte er garantert en sum i pensjon, ofte 66 prosent av sluttlønna.

– Det kan være noen forskjeller, men ifølge beregninger gjort av Norwegian Insurance Partner, som har høy kom-petanse både på offentlige og private pensjonsordninger, så vil de unge vil få en bedre ytelse med vår pensjonsord-ning. De godt voksne får omtrent den samme ytelsen som hvis de hadde hatt offentlig tjenestepensjon. Vi har også en mer fleksibel AFP-ordning og en bedre uføredekning enn i offentlig sektor. Vi ønsker å være konkurranse-dyktige på lønn og pensjon, sier Geir Lægreid, direktør for Omsorgstjenester i Aleris, som driver to sykehjem i Bergen og tre i Oslo.

– Vil få bedre pensjon i kommunenFagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag mener derimot at de aller fleste vil komme best ut med offentlig tjenestepensjon.

Sju prosent av nor-ske kommuner har konkurranseutsatt eldreomsorg. Antallet plasser i profitt-drevne sykehjem økte fra rundt 1600 til nesten 2600 mellom 2011 og 2014, en økning på nær 60 prosent. De største omsorgsselskapene er Unicare, Attendo, Norlandia og Aleris.

«Velferdsprofitørene», Linn Herning (2015),

«Konsekvenser av konkurranseutsetting»,

Fafo (2013)

Hvis en ny arbeids-giver overtar arbeidsplassen din, sikrer arbeidsmil-jøloven deg noen rettigheter. Du kan blant annet velge å fortsette hos opprin-nelig arbeidsgiver hvis skiftet medfører vesentlige endringer i arbeidsvilkårene dine. Blir du med, skal du få beholde din individuelle arbeidsavtale og pensjonsordning. Tidligere tariffavtaler overføres også til ny arbeidsgiver, som imidlertid kan reservere seg.

Eldreomsorg på

anbud

Virksom-hetsover-dragelse

Foto: Ingvild Festervoll Melien

Kontrakter med private sykehjem

fag1510fels10-14.indd 13 01.12.15 11.33


– Ingen har blitt søkkrike ved å drifte sykehjem. Kommunen burde heller spørre seg om kostna-dene ved å rekommu-nalisere. Kommersielle plasser koster 828.000 kroner, mens kommunens egne koster 941.000.

15 sykehjem er drevet av kommersielle aktører i Oslo, 13 av ideelle organi-sasjoner uten profittkrav og 28 av kommunen selv. Kontraktene for samtlige av de ideelle og fire av de kommersielle går ut i inneværende periode.

Direktør Dag Ekelberg i NHO Service og finansbyråd Robert Steen (Ap), har svært forskjellig oppfatning av hvem som bør drifte dem.

om sykehjems-kontraktene

– Kommersielle aktører kan ikke vise til høyere effektivitet enn syke-hjem drevet i egenregi, og prisforskjellen er marginal. Forskjellen er

at de tar ut profitt som finansieres av dårligere

pensjon for de ansatte.

– Oslo kommune er fortsatt den største og mest erfarne sykehjemsdrifteren. Omsorg er ikke bare

bygninger og pasien-ter, men også ansatte.

– Det er nok å gjøre for alle typer aktører. Det må være positivt at flere kan foreslå løsninger for utfordrin-gene i sektoren.

– Vi har ikke akseptert premissene NHO legger

til grunn for å definere et samarbeid med kun ideelle aktører som ulovlig. Utgangspunk-tet vårt er at ingen flere

ansatte skal utsettes for at jobbene deres settes på

anbud.

– Vi mener det er ulovlig forskjellsbehandling at kun ideelle aktører får delta i anbudskonkur-ranser. Det er nok å gjøre for alle, uansett eierform. Flere typer aktører fremmer mangfold.

DRAGKAMP

Oslo vil fortsette samarbeidet

kun med ideelle organisasjoner. NHO har klaget

slik praksis inn for ESA.

Oslos nye politiske ledelse vil ikke la skattepenger gå til profitt for kommersielle

aktører.

Det blir stadig flere eldre, og utfordringene i

omsorgssektoren øker.

!ROBERT STEENDAG EKELBERG


– Når du sammenligner private pensjonsordninger med dagens offentlige tjenestepensjon, vil de unge komme bedre ut i det private. Det er fordi dagens offentlige tje-nestepensjonsordning er for dårlig, og derfor jobbes det

nå med å endre den. Vårt utgangspunkt er at den vil endres innen dagens unge når pen-sjonsalder. Når det gjel-der eldre arbeidstakere, vil de i det store og hele komme bedre ut med offentlig tjenestepen-sjon, sier Fuglevaag.

– En privat AFP-ordning er kanskje mer

fleksibel for dem som har jobbet lenge nok og har en bra lønn, men lavlønte og deltidsansatte vil komme bedre ut ved å være ansatt i kommunen.

De ansatte vil få flere goder hvis sykehjemmet tas over av kommunen.

– I dag har ikke hjelpepleierne på private sykehjem særaldersgrense som gjør at de kan gå av når de fyller 65 år. Den retten vil de få hvis de blir kommunalt ansatt. De får også en bedre etterlattepensjon og gruppelivsforsik-ring. I tillegg har kommunens ordning bedre regulering av pensjoner som utbetales, enn det private selskaper har. Generelt oppfatter vi den offentlige uførepensjonen som bedre og mer fleksibel enn hos private aktører, sier Steinar Fuglevaag

«I de fleste tilfeller vil du få mer i pensjon ved å job-be på et kommu-nalt sykehjem enn på et privat.»

STEINAR FUGLEVAAG

SPENT PÅ OVERGANGEN: – Vi får ta det som det kommer, men for meg er trivsel viktigere enn lønn og pensjon, sier Inga Fanavoll, her sammen med beboer Valborg Glambek på Odinsvei Bosenter.

Foto

: Ing

vild

Fes

terv

oll M

elie

n

fag1510fels10-14.indd 14 26.11.15 12.15

VARME OG GODE VINTERSKO. . .

Ring og bestill på tlf. 0 46 46, kom innom en av våre mange butikker, eller besøk oss på vår nettside:

Oppgi kode

«FFB» og få

200,-avslag på

piggsko

• Vanntette sko med foring så du holder deg varm gjennom hele vinteren

• Velg mellom sko med brodder, eller sko med IceLock-teknologi, et piggfritt antisklimateriale

• Benytt sjansen i dag! Ska deg en av våre bestselgere!

Gå med trygghet!SafeWalker med brodder eller IceLock

899,-

Best-selger

Åretsgave-tips!

Se og bli sett i vintermørket!X-cap - Lue med lys

299,-

Kanskje årets morsomste gave!Egg Master Omelettlager

299,-

Perfekt etter en lang arbeidsdag!Kozy Pillow

699,-

fag1510fels15.indd 15 26.11.15 12.15


B ergen kirkelige fellesråd driver i dag 20 barne-hager i Bergen. Noen av dem er allerede egne aksjeselskaper som er kjøpt opp av fellesrådet, andre er rene menighetsbarnehager. For å fi-

nansiere oppkjøp og nybygg har fellesrådet tatt opp 420 millioner kroner i lån.

Nå planlegger fellesrådet å skille ut driften i en kon-sernstruktur med Akasia Holding AS som konsernspiss med fem aksjeselskaper: Akasia Barnehage AS, Akasia Eiendom AS, Akasia Eiendomsforvaltning AS, Akasia Regnskap AS og Akasia Kirke og Gravplass AS.

Mange av Fagforbundets medlemmer som i dag er ansatt i Bergen kirkelige fellesråd, vil etter planen få overført ansettelsesforholdet sitt til et av disse sel-skapene.

Konsekvenser ikke avklartFagforbundet reagerer på fellesrådets planer, og i et brev til Bergen kirkelige fellesråd skriver forbundsadvokat Børge Benum at selskapsdannelsen er i strid med kirkelovens paragraf 14, og at drøftingsplikten med de tillitsvalgte ikke er oppfylt.

Benum skriver også at prosessen overfor menighets-

rådene er kritikkverdig. Etterforbundets oppfatning er rådene bedt om å gi tilbakemelding på om de ønsker å være med på selskapsdannelsen uten at de økono-miske og juridiske konsekvensene er tilstrekkelig avklart.

Fagforbundet har varslet søksmål hvis fellesrådet går videre med planene.

Betydelig gjeldDet nye selskapet vil overta en gjeld på over 500 mil-lioner kroner, og ifølge Fagforbundet er det uklart

hvilke konsekvenser dette vil kunne få for menighets-rådene og deres medlemmer.

Forbundet mener også at oppgaver som fellesrådet er pålagt å gjøre, ikke uten videre kan overføres til andre rettssubjekter, for eksempel aksjeselskaper. Ved å gjøre dette, forsvinner blant annet beskyttelsen mot å kunne gå konkurs.

Forbundet vil stoppe planene«Menighetsrådene kan ganske enkelt ikke ta stilling til selskapsdannelsen før de helt sentrale spørsmål om lovlighet i forhold til kirkelovens § 14, og om eventuelt på hvilke vilkår DnB samtykker til gjeldsovertakelse og hvilke konsekvenser dette kan få for menighetsrådene er nærmere redegjort for,» skriver forbundsadvokat Benum.

Fagforbundet mener derfor prosessen må stanses inn-til menighetsrådene kan få avklart dette.

Fellesrådet avviserBergen kirkelige fellesråd bestrider anførslene og på-standene til Fagforbundet i et svarbrev:

Tekst: PER FLAKSTAD

SØKSMÅL: Dersom Bergen kirkelige fellesråd fortsetter sine konsernplaner for blant annet barnehagedrift, truer Fagforbundet med å saksøke dem.

Hvis Bergen kirkelige fellesråd velger å gå videre med planene om å skille ut deler av virksomheten i aksjeselskaper, varsler Fag- forbundet søksmål.

Fagforbundet:

SØKSMÅLTRUER BARNEHAGE-

GIGANT MED

fag1510fels16-18.indd 16 26.11.15 12.14


«Å opprette aksjeselskap ligger innenfor det et sokn kan gjøre. BKF har således lovlig adgang til å overføre virksomheten, som Akasia BKF i dag driver, til Akasia AS,» skriver fellesrådet.

Fellesrådet vil ha konsernPå spørsmål om hvorfor Bergen kirkelige fellesråd mener det er fornuftig å etablere en konsernstruktur med flere aksjeselskap, svarer kirkeverge Kjell Bertel Nyland slik:

– Når vi har spredd virksomheten vår på denne måten, mener vi denne formen for selskapsdannelse er den beste måten å skille de ulike formene for drift fra hver-andre på en ryddig måte. Etter min mening vil en slik selskapsdannelse få oss helt à jour i forhold til kirke-lovens bestemmelser, sier Nyland.

ULOVLIG: Bergen kirkelige fellesråd vil organisere driften på en måte som strider mot kirkelovens paragraf 14, mener Fagforbundets advokat Børge Benum.

«DET ER FØRSTE GANGEN VI SER EN SLIK KOMMERSIELL TENKNING FRA ET FELLES-RÅD, OG VI ER SVÆRT BEKYMRET FOR HVILKE KONSEKVENSER DETTE KAN ÅPNE OPP FOR.» Trude Haukås, Fagforbundets

kompetansesenter i Hordaland

<

fag1510fels16-18.indd 17 26.11.15 12.14


Kirkevergen opplyser at 18 av 25 menighetsråd er positive til å gå inn i en selskapsdannelse slik fellesrådet legger opp til.

– Ingen har så langt sagt nei, men en håndfull av me-nighetsrådene er ikke klare ennå. Vi har satt en beten-kningstid på to år, slik at det er fullt mulig å slutte seg til senere, sier Nyland.

Sier de må legge ned eller selgeIfølge Bergen kirkelige fellesråd er det nødvendig å skille ut deler av virksomheten i ulike aksjeselskaper fordi da-gens virksomhet er lite forenelig med kirkelovens bestem-melser. I dag er BKF Akasia underlagt fellesrådet, mens Akasia AS er et privatrettslig selskap. Driften er underlagt ulike juridiske og økonomiske rammebetingelser. Ved å samle virksomheten, vil hele Akasia kunne styres etter samme juridiske regelverk og økonomiske rammevilkår.

Alternativet til å flytte virksomheten vil ifølge fellesrådet være at deler av dagens virksomhet i Akasia BKF enten må legge ned eller selges. Salg er lite realistisk, siden bar-nehagene er små og ligger delvis på kirkelig grunn.

Bekymret for konsekvenseneDe tillitsvalgte i Fagforbundet og Delta i Bergen har len-ge vært skeptisk til at menighetene skal bli aksjeeiere og at mange av de ansatte vil bli overført fra fellesrådet til de nye aksjeselskapene.

– Vi mener våre medlemmer står i fare for å miste ret-

tigheter, blant annet i form av lavere pensjon siden de går fra en ytelsesordning til en dårligere innskuddsordning. I tillegg vil alle som er over 55 år miste retten til AFP, sier rådgiver Trude Haukås ved Fagforbundets kompetanse-senter i Hordaland.

– Det er første gangen vi ser en slik kommersiell tenk-ning fra et fellesråd, og vi er svært bekymret for hvilke konsekvenser dette kan åpne opp for, sier hun.

– Tenker ikke kommersieltKjell Bertel Nyland avviser at de tenker kommersielt:

– Vi mener tvert imot at etableringen av en slik selskaps-struktur vil bidra til å sikre arbeidsplasser for de ansatte. Våre menighetsbarnehager går i dag med underskudd, og ved å samle barnehagedriften i et aksjeselskap sørger vi for gode rammebetingelser for driften, sier kirkevergen.

– Selvsagt erkjenner vi at det handler om tariffavtaler og pensjoner når ansatte skal overføres fra fellesrådet til et aksjeselskap. Men vi har vært tydelig på at ingen an-satte skal tape noe på dette, sier han.

Ønsker rask avklaringFellesrådet skriver i svarbrevet til Fagforbundet at ingen av partene vil være tjent med en langvarlig prosess for domstolene, og avslutter med at det er helt nødvendig å gjøre endringene raskt for å rydde opp i fellesrådets mis-forhold til kirkeloven og for å sikre fortsatt virksomhet i menighetsbarnehagene.

GRAVPLASS AS: Ett av aksjeselskapene vil være Akasia Kirke og Gravplass AS.

FORNUFTIG: Kirkeverge Kjell Bertel Nyland mener Fellesrådet har funnet en organisering som er både lovlig og fornuftig.

Foto

: col

ourb

ox.c

omFo

to: S

canp

ix

fag1510fels16-18.indd 18 26.11.15 12.14

Fagbladet 4/2015 < 19Informasjon og bestilling:www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

• Innebygd DAB+ radio med teleskopisk antenne • Bluetooth for avspilling av lydfi ler fra smartphone eller nettbrett• FM-radio og 75 Ohm husantenneinngang • Integrerte stereohøytalere 2 x 5W (RMS) som gir god lyd • Equalizer med 5 ulike valgmuligheter for klang• Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller for audio-CD og Mp3-CD

• USB-inngang for avspilling og lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett, Mp3-disc og Bluetooth • Inngang for eksterne avspillingsenheter• Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Fjernstyring av alle funksjoner via godt lesbart LED-vindu • Norsk bruksanvisning

• Språkvalg i display: norsk, svensk, engelsk, tysk, nederlandsk • Flott kabinett i massiv eikefi nér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet)For ekstra tilbehør, se småbildene med hvit bakgrunn

NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI

DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord

Kun:

199,-Kun:

199,-Kun:

299,-Kun:

899,-

BESTSELGER!

3.699,-Veil.: 4.199,-

Kun:

Inkl. DAB+ og Bluetooth!

Retro_7-i-1_Fagbladet_230x280.indd 1 25.03.15 18.26fag1510fels19.indd 19 26.11.15 12.14


Maren-Anne Haslie har alltid hatt vanske-lig for å motstå utfordringer. Et eksempel er da hun mislikte musikken en kveld hun var ute på byen, og lirte av seg at den jobben kunne hun gjøre bedre selv. Dagen etter fikk hun en telefon fra innehaveren av utestedet. Han kunne meddele gårsdagens gjest at hun nå sto oppstilt på en ledig slot som DJ på utestedet to uker etter. Maren-Anne tok ut-fordringen, stilte ved miksebordet med for-kjærlighet for gammel funk, og har siden fortsatt å være DJ på si.

Det er muligens den samme spontaniteten som kastet henne inn i høstens flyktning-abeid. Men det var respekten for med-mennesker som fikk henne til å fortsette.

– Respekt for andre, det å behandle andre som du vil de skal behandle deg, ligger til grunn for alt. Jeg har aldri opplevd å møte mennesker med respekt uten at den blir gjengjeldt. De gangene jeg har smilt til en flyktning, har jeg klart å bryte isen. Det skal ikke mer til. De er mer redd meg enn jeg er dem.

En bølge av solidaritet har preget Norge denne høsten. Den har tatt form av beste-mødre som har strikket sokker og gensere, mødre og fedre som har samlet inn ullpledd, klær, leker og medisiner, frivillige som har arrangert fotballturnering, flyktningkafé og konsert, familier som har meldt seg som fos-terforeldre, folk i lokalmiljøet som har stilt

opp som flyktningguider og fagforeninger som har gitt økonomisk støtte.

Maren-Anne har tidligere jobbet som pro-sjektleder, og så behovet for en som kunne samle trådene. Hun tok saken i egne hender og organiserte en kjørepool, koordinerte og ivaretok de frivillige administratorene i Fa-cebook-gruppene til Refugees Welcome to Norway og satte opp nettsiden rwtn.no.

Facebook-gruppen Refugees Welcome to Norway hadde ca. 85.000 medlemmer i midten av november.

Den nybakte flyktningaktivisten stilte med roen sin, med et avvæpnende smil og et ja. Alltid ja. Hennes mantra er: «Ja, det kan jeg sikkert!» Det kan heldige venner fortelle om. De har en barnevakt som gjerne stiller opp på kort varsel. For eksempel den gan-gen hun tok på seg å være reserveforelder for datteren til et vennepar som reiste til New York en ukes tid.

De siste månedene har hun løftet vekten av skuldrene til et talløst antall flyktninger. Aktivister som har brukt fritida si på å være sammen med nye landsmenn kan bevitne at mye ville vært annerledes uten medmennes-ket Maren-Anne. Hun har vært til stede høyt og lavt, sent og tidlig, online, telefonisk og fysisk siden slutten av august. I september sov hun i snitt tre timer per natt, enda hun vanligvis trenger åtte.

På dagtid jobbet hun hos Dell, på etter-

PortrettetTekst: VEGARD VELLE Foto: CHRISTIAN VASSDAL

Hun er en som aldri sier nei, ifølge sine venner. Hun er medmennesket som ikke klarte å se vekk da syriske asylsøkere begynte å strømme til Norge i tusentall.

FlyktninghjelperenMaren-Anne Haslie

Alder: 36 årAktuell med: Arkitekt bak

ny paraplyorganisasjon, som springer ut av Welcome

to Refugees Norway

fag1510fels20-22.indd 20 26.11.15 12.14


Foto

: Chr

istia

n Va

ssda

l

fag1510fels20-22.indd 21 26.11.15 12.14


middager, kvelder, netter og tidlige morgener var hun til stede for alle som ville bidra uten-for politiets utlendingsenhet på Tøyen i Oslo. Spørsmålene haglet inn. De frivillige spurte, pressen presset på og folk flest ønsket svar på hva som skjedde, hvor det skjedde og hvordan de kunne bidra?

Først i slutten av oktober, da en slekt-ning døde, merket hun hvor trøtt og sliten – og hvor sulten – hun var. Fem kilo var borte, og hun slet med plagsomme tanker – hele høsten virket som en grøt. Det oppadgående adrenalinrushet tok slutt.

– Jeg følte jeg ikke fortjente å sove i ei varm seng når andre frøs og trengte meg. I stedet fortalte jeg andre at de måtte ta vare på seg selv, forteller hun.

Da var det godt å ha familien. Tantebarna er vant til at til Tante måne, som hun kalles, stikker innom og ablegøyer. Spesielt om hun har hatt en dårlig dag på jobb. Da reiser hun hjem til søsteren og holder den lille nevøen sin i armene. Det er den beste formen for meditasjon. Da løser alt seg. Hun er på lag med barna og tar ikke ting så nøye. Tante måne ber ikke barna rydde etter seg, siden

hun selv foretrekker å spille gitar framfor å plukke opp klær fra gulvet.

Unge Haslie vokste opp med lærerforeldre i Rygge i Østfold og siktet seg også selv inn mot læreryrket. Men én ting kunne hun ikke akseptere – barn som ikke ble behandlet or-dentlig av foreldrene sine. Da hun ble fortalt etter endt praksisperiode at barnevernssaker var noe hun som lærer ville venne seg til, la hun like godt vekk hele lærerkarrieren før den var begynt.

– Rettferdighetssansen min er så sterk at barn som ikke blir behandlet som barn, ønsket jeg aldri å bli vant til.

I studietida reiste Maren-Anne til Vest-bredden og opplevde trakassering fra israel-ske soldater med maskingevær. I Cape Town besøkte hun cella til Nelson Mandela. Enga-sjementet mot urettferdighet ble ikke noe mindre av disse erfaringene.

Maren-Anne er også kjent for å ha mange jern i ilden. Hun flyttet til Oslo for å satse på innebandy, og vant både norgesmesterskap

og trente med landslaget. Hun jobbet med dubbing av barne-tv og lånte stemmen sin til dinosaurtoget. Men etter noen år i Oslo gikk hun lei.

– Jeg følte jeg levde som i filmen Groundhog day, der Bill Murray spil-ler værmelderen som gjør de samme tingene hver eneste dag, sier de sam-

me tingene til de samme menneskene, på de samme stedene.

Under voldtektsbølgen i Oslo i 2011 fant Maren-Anne ut at det fikk være nok. Hun følte seg ikke lenger trygg på gatene i hoved-staden, og flyttet like godt til København og fikk seg jobb.

Etter noen år kom hun seg hjem for å være der for foreldre og familie. Og i tide for å være til stede for flyktningene.

– Flyktningstrømmen krever at vi må be-stemme oss for hvem vi skal være som nasjon, som mennesker. Jeg ønsker å være en som bidrar til at nye naboer føler seg velkomne, fastslår hun.

Neste prosjekt er å få en ny organisasjon for migranter opp å stå. Organisasjonen skal koordinere og bistå det frivillige arbeidet tusenvis av aktive legger ned for flyktninger og asylsøkere over det ganske land. Og der-etter… Etter det skal hun finne seg en mann å elske og få barn med.

– Mennesket er ikke skapt for å leve alene, mener Maren-Anne.

Portrettet

«Jeg følte jeg ikke for-tjente å sove i ei varm seng når andre frøs og trengte meg. I stedet fortalte jeg andre at de måtte ta vare på seg selv.»

fag1510fels20-22.indd 22 26.11.15 12.14

Vendbar!

Gir deg to for èn!

fag1510fels23.indd 23 26.11.15 12.13


SPØRSMÅL: Vi har en person som er i arbeidstrening (fra Nav) hos oss. Hun har store atferdsproblemer, virker aggressiv og har problemer med å innrette seg etter instrukser. Mitt arbeidsmiljø har blitt betydelig forringet av det ekstra presset. Hovedverneombudet har avvist mine meldinger og ivaretar bare kvinnen i arbeids-praksis. Er det forenelig med hovedverneombudets oppgaver også å være kontaktperson? L.L

SVAR: Vi er for et inkluderende arbeidsliv. Alle må få minst én sjanse, og det må også gjelde dem av oss som har atferdspro-blemer. Nav har ansvaret for tiltaksdeltakeren; legge til rette for at utprøving og praksis-trening foregår på en forsvarlig måte. Arbeidsgiveren har ansvar for at alles arbeidsmiljø er ivaretatt. Før noen kommer ut på arbeidstrening, skal Nav ha vurdert vedkommendes mulig-heter og behov på den ene siden, og hva virksomheten har av tilbud og muligheter på den andre siden. Sjansene for at det blir en god match må være til stede.

Hvem som skal være kontakt-person i virksomheten er opp til arbeidsgiveren å bestemme. Før beslutning må det selvsagt ligge til grunn en vurdering av nødvendig kompetanse og egnethet. At hovedverneombu-det blir valgt som kontaktper-son, kan skyldes at vedkom-mende er særlig godt egnet. Men du stiller et viktig spørsmål; kan dette oppfattes som en uheldig dobbeltrolle?

Verneombudet/hovedverne-ombudet skal se til at arbeids-miljøet er tilrettelagt slik at unødvendige belastninger unngås. Når vi inkluderer arbeidstakere med særlige behov og tilrettelegger oppgaver for dem, skal det ikke gå på bekostning av alle andres forsvarlige arbeidsmiljø. Vi strekker oss vanligvis langt for å gi folk en sjanse, men grensen er overskredet om noen blir skadelidende og sykmeldt grunnet overbelastning.

En som er oppnevnt som kontaktperson må være særlig lydhør for innspill fra omgivel-sene, slik at det blir en vellykket praksistid. For mange i arbeids-trening er bare det å være i faste

arbeidsformer helt spesielt, og de trenger ofte mer enn vanlig tett oppfølging. Det er ikke noe i lovverket som tilsier at hovedverneombudet ikke kan ha denne dobbeltrollen, men det krever en stor grad av åpenhet om situasjonen og behovene. Til sjuende og sist er det alltid arbeidsgiveren som har ansvaret for hvordan arbeidsmiljøet utvikler seg, og Nav som har ansvaret for oppfølging og tilrettelegging for tiltaksdeltakeren.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt. Det er derfor hun eller han er der.

BARE SPØR

Arne BernhardsenArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Kjetil EdvardsenJussAktuelt lovverk, inkludert ar-beidsmiljøloven og ferieloven.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Bør hovedverneombudet være kontaktperson?

SPØRSMÅL: Må jeg avslutte BSU-kontoen og bruke pengene som egenkapital når jeg kjøper bolig? Eller kan jeg fortsette sparingen i BSU til jeg har nådd grensen på 200.000 kroner? A. C.

SVAR: I utgangspunktet skal du ha 15 prosent egenkapital ved lån til bolig. Svaret på spørsmålet ditt avhenger av hvor mye egenkapital du har totalt og om du har mulighet for å stille ekstra sikkerhet for boliglånet.

Mitt råd er å ta dette opp med rådgiveren din i banken for å få en konkret vurdering av hvilke muligheter du har. For deg er det utvilsomt en fordel å spare lengst mulig i BSU for å utnytte skattefradraget maksimalt. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Boligsparing

fag1510fels24-25.indd 24 26.11.15 12.13


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Undertegnede har kontrakt som støttekon-takt, den ble undertegnet da jeg var 69 år.

Sitat fra kontrakten: «Opp-dragstaker er ikke arbeidstaker. Ferie- og arbeidsmiljøloven gjelder ikke. Oppdragstaker gis rett til ferie, men kommunen betaler ikke feriepenger eller godtgjøring i ferie.

Kommunen betaler ikke godtgjørelse under sykdom, men oppdragstaker har rett til sykepenger fra Folketrygden fra og med 17. fraværsdag.»

Saken er den at jeg i april 2014 ble hofteoperert og sykmeldt i tre måneder. Etter kontrakten skal jeg fra og med 17. fraværsdag ha sykepenger. Svaret på dette, etter å ha snakket med konsulenten for støtteordningen, Nav og Fagforbundet lokalt, er de samme: Jeg fylte 70 år en måned før operasjonen, og etter fylte 70 år har jeg ikke krav på sykepenger.

Dette er det ingen opplys-ninger om i kontrakten. Hvordan kan det ha seg at en slik tilleggsopplysning kom-mer inn på et senere tids-punkt. Er dette riktig og lovlig?

Hvis jeg hadde blitt operert

eksempelvis en måned før jeg fylte 70 år, vil dette også si at jeg da bare hadde hatt rett på sykepenger fram til jeg rundet 70?

Jeg mener at jeg har rett til sykepenger i tråd med min kontrakt. G.K.

SVAR: Norske kommuner benytter seg av et stort antall støttekontakter i en svært viktig omsorgsfunksjon. Det har lenge vært strid om avlastere, støttekontakter og lignende skal behandles som arbeidstakere eller som oppdragstakere. Arbeidsmiljø-loven sier at alle som arbeider i annens tjeneste skal være omfattet av arbeidsmiljøloven. For kommunalt ansatte betyr det at man samtidig blir omfattet av det kommunale tariffavtalesystemet. I sum tilbyr arbeidsmiljøloven og tariffavtalene et godt utbygget vern på en rekke områder – blant annet ved sykdom.

Høyesterett avsa en dom i 2013 som slo fast at en avlaster i Oslo kommune var arbeidstaker. En nylig dom fra Frostating lagmannsrett slår fast at en støttekontakt i Ålesund kommune er arbeids-taker.

Det første spørsmålet av betydning for deg er følgelig om du egentlig skal behandles som arbeidstaker. Jeg mener du skal det – og at du da er omfattet av det samme vernet som andre kommunalt ansatte. I så tilfelle skal du ha sykepenger på samme måte som alle andre kommunalt ansatte – fra første dag.

I ditt tilfelle – hvis du skal forholde deg til kontrakten din – er du henvist til folke-trygdloven. Du har her fått til svar at du ikke får sykepenger etter fylte 70 år. Folketrygd-loven § 8-3 sier blant annet følgende: «Det ytes ikke sykepenger til medlem som er fylt 70 år.» Det ser derfor ut til at du har fått riktig svar fra dem du har snakket med. Spørsmålet er da om de kommunale tariffavtalene gir deg bedre rettigheter – og som du ville kunne gjøre gjeldende dersom du blir behandlet som arbeidstaker. Spørsmålet om sykepengerettigheter etter hovedtariffavtalen for arbeids-takere over 70 år kan jeg ikke gå nærmere inn på her.

Kjetil Edvardsen, forbundsadvokat

SPØRSMÅL: Gjelder LOfavør Studentforsik-ring for meg som studerer i Nederland? H. B.

SVAR: Student- og lærlingforsikringen består av en ulykkesforsikring og en standard reiseforsikring. Reiseforsikringen gjelder for reiser på inntil 60 dager. Ulykkesforsik-ringen gjelder for midlertidige opphold utenfor Norden i inntil ett år. Som utenlandsstu-dent er ikke dette den rette forsikringen for deg.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med Ansa, organisa-

sjonen for norske studenter i utlandet. De har en studentforsik-

ring som dekker reise, innbo og sykdom. Finn ut mer på www.ansa.

noMagne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

SPØRSMÅL: Jeg er svært dårlig til bens, og bruker elektrisk rullestol når jeg er utendørs. Jeg har ikke en egen forsikring for dette, derfor lurer jeg på om eventuelle skader som jeg ved et uhell måtte påføre andre med min elektriske rullestol vil være dekket av innboforsikringen min? O. A.

SVAR: Ja, forsikringen dekker rettslig erstatnings-ansvar for skade du i egenskap av privatperson påfører andre eller andres gjenstander. Forutsetnin-gen er at rullestolen ikke kan gå fortere enn 25 km/t. Samlet erstatningsansvar er inntil 5 millioner kroner for hvert skadetilfelle. Egenan-delen er 3000 kroner.

Det som dekkes er personskade, det vil si død, skade eller sykdom som er påført en annen person. Ansvarsdekningen gjelder imidlertid ikke for skade på familiemedlemmer.

I tillegg dekkes ting- skade, det vil si løsøre, dyr og fast eiendom som tilhører andre og som er påført fysisk skade. Her er det noen begrensinger i dekningen, blant annet for ting som du eier sammen med andre eller som du ikke eier, men som dispo-neres av eller på vegne av deg.Magne Gundersen, forbrukerøkonom

i Sparebank 1

Skader etter uhell med elektrisk rullestol

Sykepenger til støttekontakt

Student i utlandet

fag1510fels24-25.indd 25 26.11.15 12.13


ANNONSE

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavør.no

[email protected]

facebook.com/lofavor.no

@

Julen er en familiehøytid, men også en høytid for brann

Samtidig er også julen høytid for brann, med hele 50 prosent fl ere branner i desember enn ellers i året.

Visste du at som medlem har du allerede Norges beste innboforsikring – LOfavør Kollektiv hjem i medlemskapet ditt?

Økonomisk trygghet hvis ulykken er ute er bra, men det beste er jo at det aldri skjer. Derfor vil vi gjerne hjelpe deg å gjøre hjemmet ditt så trygt som mulig. Her får du råd og tips om hvordan du kan sikre deg og familien din mot brann.

Sjekk alle fordelene dine i appen eller på lofavør.no

Julen byr på ribbe og pinnekjøtt, glitrende juletrær og koselige kvelder med levende lys.

Tips og råd■ Vær sikker på at elektrisk utstyr, ildsteder og piper er i forskriftsmessig stand.■ Slå av kokeplater. Trekk ut kontakten av kaff etrakter/strykejern når disse ikke er i bruk.■ Begrens bruken av skjøteledninger. Bestill elektriker hvis det er behov for fl ere stikkontakter.■ Forlat aldri rom med stearinlys tent og hold brennbart materiale unna levende lys.■ Flytt søppelkassen vekk fra huset, slik at brann i søppelkasse ikke sprer seg til boligen.■ Kontrollér røykvarslerne jevnlig, og bytt batterier.■ Sørg for at brannslokkingsutstyret er lett tilgjengelig og i god stand.

Flere gode tips og råd fi nner du på hoytidforbrann.no

fag1510fels26.indd 26 26.11.15 12.13

Helse og sosial

«Aktivitørene har sin merke-dag den andre tirsdagen i juni

og portørenes dag er den 4. februar.» Side 42

Seksjonsleder Raymond Turøy


� Den uunnværlige planen i psykiatrienTilgjengelige tiltak kan ikke være avgjørende for hvordan vi hjelper pasienter med psykiske utfordrin-ger. – Enhver plan må begynne der pasienten er eller der han eller hun vil, sier Arnhild Lauveng. Side 34

Tar ansvar for tannhelsenKathrine P. Strønen (t.v.) og Linda Reiersølmoen har plassert en tannhelsekoffert på alle sykehjem og baser for hjemmebasert omsorg i Sør-Varanger. Side 30

Foto

: Len

e St

avå

Jens

en

� En lang natt på jobbBeboere på demensavdelingen skal ut og lete etter barna sine eller se etter fiskegarna midt på natta. Det skaper utfordringer for de ansatte. Side 38

� MeldepliktFOKUS: Spesialisthelsetjenesten plikter å melde fra dersom andre pasienter eller ansatte blir utsatt for vold, skriver Kjell Arne Bakke og Øystein Flesland. Side 40

fag1510hels27.indd 27 24.11.15 11.26


HELSE OG SOSIAL

Støttekontakter er fast ansatt

Startskudd for mesterskap

Ærespris til Fjell kommune

Frostating lag-mannsrett har opp-rettholdt tingrettens dom om at en støtte- kontakt og avlaster i Ålesund kommune ikke skal betraktes som oppdragstaker.

Barne- og ungdomsarbeide-ren mente hun hadde krav på syke- og feriepenger som arbeidstaker selv om hun hadde skrevet kontrakt som oppdragstaker.

Medhold i rettenDa hun ikke fikk dette, gikk hun, med støtte fra Fagfor-bundet, til sak mot kommu-nen. Hun fikk fullt medhold da tingretten behandlet saken i fjor. Men kommunen anket avgjørelsen.

Nå har også lagmannsret-ten gitt henne medhold i at

hun skal betraktes som ansatt.

I domspremissene sier lagmannsretten blant annet at avtalen mellom barne- og ungdomsarbeideren og Ålesund kommune bekrefter en personlig arbeidsplikt.

ArbeidspliktHun har plikt til å være avlaster, ikke plikt til å sørge for avlastning. Hun må også gi beskjed til kommunen hvis hun ikke kan gjennomføre arbeidsoppgavene sine ved for eksempel ferier, sykdom, reiser og liknende. Hun har med andre ord ikke anled-ning til å la andre ta over jobben for seg.

Lagmannsretten mener også, i likhet med tingretten, at hun har et klart ansvar for å underordne seg kommu-nens ledelse. At kommunen har valgt ikke å ta styring over arbeidet, er ikke

avgjørende for om hun er arbeids- eller oppdragstaker.

Uenige om konsekvenserBåde KS og Ålesund kom-mune mener at hele tjenesten må omorganiseres, og at både brukere og støttekontakter og avlastere vil miste frihet og fleksibilitet hvis tingrettens dom skulle bli stående.

Da saken var oppe i tingretten, bestred Fagfor-bundet at konsekvensene vil bli så store som KS frykter. Tingretten mente at eventu-elle konsekvenser ikke kunne tillegges vesentlig betydning, og lagmannsretten er enig i dette.

Konklusjonen i lagmanns-retten blir dermed at kommunens anke forkastes, og barne- og ungdomsarbei-deren skal regnes som fast ansatt i kommunen som støt-tekontakt og avlaster. Tekst: PER FLAKSTAD

Tida fram mot oktober 2016 og neste års norgesmesterskap i helsearbei-derfaget går fort for dem som skal arrangere fylkesmesterskap og kåre fylkesmestre.

Derfor var tillitsvalgte, lærere og ansatte på opplæringskontorer fra hele landet nylig samlet i Fagforbun-dets lokaler i Oslo. Her markerte de startskuddet for neste års Yrkes-NM.

Toril Brodahl i Bli helsefagarbeider og ekspertdommer Yvonne Sogge-moen presenterte en veileder med mange gode tips for dem som skal arrangere mesterskapene.

Helsedirektoratet, Fagforbundet, Delta, Norsk Sykepleierforbund, Virke, KS og Spekter bidrar alle i forberedel-sene til Yrkes-NM. KES

Faglig utviklingsarbeid har ført til et mangfold av tilgjengelige tiltak for mennesker med ulike psykiske utfor-dringer. Derfor fikk Fjell kommune i Hordaland Schizofrenidagenes ærespris for 2015 i regi av Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helse-arbeid.

– Kommunen har sikret seg høy kompetanse på kartlegging, på for-eldreveiledning og på å forstå sårbare barn. Det har ført til et mangfold av tilgjengelige tiltak for mennesker i ulik alder, i ulike kontekster og for ulike psykiske vansker, sa Elin Skogen da hun overrakte prisen. KES

Foto

: Fje

ll ko

mm

une

NY DOM: Støtte- kontakter og avlastere har krav på både syke-penger og feriepenger.

colo

urbo

x.co

m

fag1510hels28-29.indd 28 24.11.15 11.26


God hjelper i AurskogMay Kilde fra Aurskog-Høland fikk nylig prisen Den gode hjelper under en nasjonal konferanse om omsorg ved livets slutt. Hjelpeplei-eren fikk i tillegg til heder og ære også 10.000 kroner til egen faglig utvikling.

Kilde fikk prisen for sitt utretteli-ge arbeid for døende personer og deres pårørende på Aurskog syke-hjem. Hun har gjennom mange år tatt av egen tid og egne midler for å videreutdanne seg.

«Vi som arrangører konferan-sen synes det er ekstra hyggelig å kunne tildele prisen til en hjelpe-pleier, som er en yrkesgruppe som ofte ikke får så mange videreut-danningsmuligheter i en trang kommuneøkonomi,» heter det i en pressemelding fra JobbAktiv.

Det tok ikke mange dager før prisvinneren hadde bestemt seg for hvordan prispengene skulle benyttes.

– Jeg har meldt meg på et kurs

om arbeid med pårørende i regi av JobbAktiv. De har alltid gode forelesere, syns hun.

– Jeg er en av storforbrukerne av Fagforbundets stipendordning, for jeg søker om å få dekket halv-parten av avgiften til ett kurs i året, forteller hun.

Når Fagforbundet arrangerer kurs, reiser hun gjerne sammen med flere kolleger.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Rekordmange lærlingar i Setesdal

BEST I FYLKET: Dei to lærlingane Gunnbjørg Skjeggedal Bø (t.v.) og Ingvild Olsen frå Evje og

Hornes tok gull i fylkesmeister-skapet for helse-arbeidarar i Aust-Agder i 2014.

TRENGER PÅFYLL: May Kilde går gjerne på kurs selv om det koster. Halve kursavgiften får hun dekket gjennom Fagforbundets stipendordning.

Regjeringen vil ha flere yrkesfaglærere

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presenterte i slutten av oktober yrkesfaglærerløftet. Uten alvorlige tiltak vil man-gelen på yrkesfaglærere være proppen som hindrer at det blir nok fagarbeidere i framtida. Samtidig er yrkesfaglærerne en aldrende gruppe. I sju av ti utdanningsprogram er flertallet av yrkesfaglærerne over 50 år.

I fjor la regjeringen fram lærerløftet. Nå er tida inne for å lansere yrkesfaglærerløftet. Det mest konkrete er to stipend-ordninger og utbygging av kapasiteten.

I dag er det én stipendord-ning for lærerne som underviser på yrkesfag, men som ikke har formell lærerkompetanse. Denne skal videreføres. I tillegg skal det innføres et rekrut-teringsstipend til fagarbeidere som kan tenke seg å utdanne seg til yrkesfaglærere.

Størrelsen på stipendet er ikke klart, men Røe Isaksen antyder at det vil være på nivå med dagens stipendordnin-ger som er på 100.000 eller 200.000 kroner avhengig av hvilken utdanning som tas. Torgny Hasås, LO-Media

Mangelen på yrkesfaglærere gjør at regjeringen legger 20 millioner kroner på bordet i tillegg til en strategi for rekruttering.

TRENGER FAGARBEIDERE: Vi vil mangle 90.000 fagarbeidere i 2035 hvis utviklingen fortsetter uten at vi gjør noe, ifølge Kunnskapsdepartementet.

Evje og Hornes har om lag 3500 innbyggjarar og 15 lærlingar i offentleg sektor. Alt over ein læreplass per 1000 innbyggjar blir rekna som akseptabelt. Den vesle setesdalskommunen har mest fire per 1000 og ligg truleg på topp i landet.

– Eg er imponert over kom-munen. Dei har verkeleg skjønt kva ansvar dei har, seier Torunn Bjoraa, dagleg leiar på Setesdal opplæringskontor. Ho opplyser

at kommunen også har planar om å ta inn endå fire lærlingar neste år.

Dei fleste ungdommane er lærlingar i helsearbeidarfaget, men kommunen har også lærlingar i barne- og ungdoms-arbeid og IKT.

Setesdalsregionen med Bykle, Valle og Byglandsfjord i tillegg til Evje og Hornes har for tida 30 lærlingar.

– Setesdal er eit førebilete for heile landet, seier Fred Ska-gestad, utdanningsrådgjevar i NHO Agder til heimesida til Evje og Hornes kommune. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Foto

: Tor

unn

Bjor

aa

Foto

: col

ourb

ox.c

om

fag1510hels28-29.indd 29 24.11.15 11.26


E lin Karlsen husker ikke sist hun hadde hull i tennene.

– Jeg har tatt godt vare på tennene hele livet, for jeg liker ikke å gå til tannlegen, sier den tidligere hjelpepleieren som fikk diagnosen MS i 2002. Hun forteller at hun bruker elek-

trisk tannbørste, tanntråd og fluor slik hun alltid har gjort. Karlsen gjør mye selv, men trenger litt assistanse fra Ce-cilie Pedersen, helsefagarbeider i hjemmetjenesten i Bjør-nevatn.

Forskjellen mellom før og nå for den tidligere hjelpe-pleieren er at hun før pusset tennene etter hvert måltid, mens hun nå gjør det en gang i døgnet. For, som hun sier, hun liker ikke å mase, og på grunn av helsen er det ikke like lett å komme seg inn på badet som tidligere.

– Og så er jeg kanskje litt doven, legger hun smilende til.

De glemte noe viktigSykepleier Kathrine P. Strønen, leder Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Finnmark og Linda Reiersøl-moen, hjelpepleier og prosjektleder, har vært engasjert i Munn- og tannhelseprosjektet i Sør-Varanger siden 2012.

En kartlegging avslørte mangelfulle rutiner i hjemme-tjenestene. Flere ansatte kjente ikke til lovverket og visste ikke at brukerne hadde rett til gratis tannpleie. Noen ble også overrasket over at kommunen har et juridisk ansvar for munn- og tannhelse til brukere og beboere.

– Det blir nesten ramaskrik om en ansatt glemmer å ta med søpla fra brukeren, men tennene var det mange som

glemte uten at det ble notert, sier Reiersølmoen for å sette det på spissen.

Den siste bøygen– Før prosjektet fikk brukere som sa de trengte det, hjelp til tannstell. Nå hjelper vi også dem som trenger hjelp uten at de må be om det, for-teller Kathrine P. Strønen.

Hun sier neste fase i prosjektet er å se på ruti-ner når tjenestemotta-kere motsetter seg inn-blanding.

– Noen mener de kla-rer seg selv. Andre vegrer seg på grunn av smerter. Har du tilløp til tann-verk, trekker du deg spontant unna hvis noen nærmer seg munnen din, for-klarer hun.

På grunn av kognitiv svikt er det mange pasienter og brukere som ikke forstår hva som skjer når en pleier kom-mer med tannbørsten, og som derfor kan bli både skremt og sint.

– Men helsefarene er så alvorlige at vi må gjøre noe selv om en bruker motsetter seg tannstell. Vi har faktisk et ansvar også for munnhulen. Etter bare tre måneder uten tannstell er det risiko for både soppinfeksjon, lungebetennelse, hjer-teproblemer, råte og underernæring, sier Strønen.

EGET TANNKORT: Elin Karlsen og en tannpleier

har funnet ut hva hun trenger for å ta vare på

tennene sine, og et munn- og tannstellkort er laget for at alle i hjemme-

tjenesten skal vite hvilke rutiner som gjelder.

«Etter bare tre måneder uten tannstell er det risiko for både soppinfeksjon, lunge-betennelse, hjerteproblemer, råte og underernæring.»

Kathrine P. Strønen, leder for UHT Finnmark

Alle taransvar

for godttannstell

Ansatte i hjemmebasert omsorg og på sykehjemmene i Sør-

Varanger følger de samme rutinene for munn- og tannhygiene.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: LENE STAVÅ JENSEN

TANNHELSE

<

fag1510hels30-33.indd 30 24.11.15 11.25

fag1510hels30-33.indd 31 24.11.15 11.25


I tillegg kommer en mindre sosial tilvæ-relse som gjerne følger dårlig ånde og brune tannstubber. De som har proteser, kan også få problemer med å snakke hvis ikke protesen er godt tilpasset.

– Vi har derfor dannet ei ny arbeidsgruppe som skal jobbe med personsentrert omsorg og miljøbehandling. De skal se på muligheter for tilpasset tiltak overfor dem som motsetter seg hjelp til munn- og tannhygiene, sier Strø-nen.

For å ivareta brukere som utsetter seg for helseskade, skal UHT også øke kunnskapen hos helsepersonell om tvangsbestemmelsene i Pasient- og brukerrettighetsloven.

Et veldig privat hullLinda Reiersølmoen har erfart at både plei-ere og brukere opplever munnen som et svært privat område. Det kan skape usikkerhet hos personell og motstand hos bruker.

– Flytter du inn på et sykehjem, er du ofte institusjonalisert etter tre måneder. Da godtar du kanskje tannpuss selv om det gjør vondt. Bor du hjemme, kommer derimot helseper-sonellet hjem til deg mer som gjester. Derfor støter hjemmetjenesten på ekstra utfordringer

hos beboere som trenger bistand til munn- og tannhygiene, sier hun.

– Det er i noen tilfeller faktisk enklere å stelle noen nedentil. Munnhulen føles enda mer privat.

Hjelpepleieren hadde 20 års erfaring fra hjemmebasert omsorg samt videreutdanning i psykisk helse og veiledning da hun begynte i prosjektet. Hun har sett at tannsettet til mange brukere har blitt lite ivaretatt i mange år, samt at det ikke fantes rutiner, bortsett fra den årlige samarbeidsavtalen mellom tann-helsetjenesten og kommunen, men som den enkelte ansatte ikke kjente til, og langt min-dre brukerne.

– Vi måtte forankre rutinene på et mye la-vere nivå, sier hun.

Tannkontaktene er bærebjelkenIfølge prosjektleder er det tannkontaktene som sørger for at alle nye rutiner fungerer.

– Vi har derfor fulgt opp tannkontaktene tett i implementeringsfasen, forteller Linda Reiersølmoen.

Kriteriene for å bli tannkontakt er at den ansatte har minst 50 prosent stilling, er enga-sjert og har evne til å organisere.

Når en bruker får vedtak om hjemme-tjenester i Sør-Varanger kommune, får han eller hun i vedtaksbrevet informa-sjon om rettigheter som angår tannhelse.

Etter tre måneder får bruker anledning til å takke ja eller nei til gratis tannbehandling. Svaret legges inn i rapporteringssystemet Profi l. Innmeldingsskjema og samtykke-erklæring sendes den offentlige tannhelse-tjenesten.

Tannhelsetjenesten innkaller deretter bruker for tilsyn og behandling, for deretter å lage et individuelt tilpasset munn- og tannstellkort.

Munn- og tannstellkortet sendes tann-kontakten i den enheten bruker tilhører.

Tannkontakten legger prosedyren for brukers tannstell inn i Profi l som tiltak.

Munn- og tannhelsekortet fi ns deretter lett synlig hjemme hos bruker og er et verktøy som helsepersonell bruker daglig.

Tannkontakten skal sørge for at bruker til enhver tid har riktig utstyr, og at prose-dyrene blir fulgt.

Tannkontakten er kontaktperson mellom enheten som bruker tilhører og tann-helsetjenesten, og skal gi nødvendig informasjon mellom enheten og tann-helsetjenesten.

Tannkontakten har ansvar for opplæring av ansatte og vikarer på sin enhet.

Helsepersonell som er ute hos bruker, har som regel med seg et nettbrett hvor de daglig rapporterer i Profi l om prosedyrene for tannstell er fulgt.

Dersom rutinene ikke blir fulgt, meldes det som avvik. Tannhelsetjenesten får melding om avvik i form av problemer, og bruker får da time til kontroll.

Nye rutiner i hjemmebasert omsorg

Ansatte i alle enheter har ansvar for tannhelsenUtviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Finnmark gjennomførte i 2012 og 2013 et prosjekt for å bedre tannhelserutinene for hele pleie- og omsorgssektoren i Sør-Varanger kommune. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med pleie- og omsorgstjenesten og Tannklinikken Kirkenes.

Tiltakene som ble innført etter prosjektperio-den, omfatter 20 enheter. Helsepersonell følger nå de samme rutiner uansett om de arbeider i hjemmetjenesten, tjenester for funksjonshem-mede, psykisk helsetjeneste eller sykehjemmene.

Prosjektet ble driftet av midler fra Helsedirek-toratet.

fag1510hels30-33.indd 32 24.11.15 11.25


Kathrine P. Strønen og Linda Reisersølmoen i Utviklingssenter for hjemmetjenester i Finnmark har utviklet en tannhelsekoffert for pleie- og omsorgssektoren. Kofferten innehol-der lovverk og prosedyrer samt eksempler på vedtak, samtykkeerklæring og tannkort pluss opplæringsmateriell for helsepersonell. Her ligger også utstyr og hjelpemidler som kan være nyttig for brukere.

– Denne kofferten og de nye rutinene kunne vi ikke ha utviklet og implementert uten et faglig nettverk, hevder Kathrine P. Strønen.

– Tannhelsetjenesten i Sør-Varanger har vært positive og interessert heile tida. Dessuten har vi kunnet bygge på arbeidet til Utviklingssenteret i Hordaland og professor i klinisk ontologi Gunnhild Strand.

– Det geniale med utviklingssentrene er at prosjektene legges ut på våre felles nettsider slik at alle virksomheter kan plukke det de trenger, sier hun.

– De som ønsker å starte opp med dette i sin virksomhet, må også gjerne ta kontakt med oss om de trenger veiledning i en oppstartsfase, sier Kathrine P. Strønen.

FRITT FRAM: – Det er artig å bygge opp rutiner som gagner mange mennesker, syns Kathrine P. Strønen. Sammen med Linda Reisersølmoen har hun utviklet en koffert med verktøy for bedre munn- og tannhygiene.

En av dem som oppfyller kriteriene, er helsefag-arbeider Monica Bjørklund, tannkontakt i hjem-mesykepleiens base Bjørnevatn som Elin Karlsen tilhører.

Hun forteller at daglig tannstell er blitt en natur-lig del av jobben.

– Når først alt er på plass, krever det ikke så mye av oss. Det eneste vi må passe på, er at vi fanger opp nye brukere når det har gått tre måneder.

Bjørklund mener rutinene er blitt bedre, og at kvalitetssikringen er slik at tannhelsen blant bru-kerne er blitt bedre.

Nyttig faglig nettverk

fag1510hels30-33.indd 33 24.11.15 11.25


P sykolog Arnhild Lauveng har en sterk og tyde-lig stemme i spørsmål som angår psykiatri-ens ansatte, pasienter og rutiner.

– Du som bruker mest tid sammen med pasientene, vet mer om dem enn jeg. Og du skal ikke kimse av dine egne faglige kvali-

fikasjoner, sa hun da hun møtte helsefagarbeidere og an-dre medlemmer av Fagforbundet i Drammen.

Psykologen har gjerne en ukentlig time eller to sammen med pasienten.

– Etter et par timer vet jeg ikke mer enn dere som er sammen med ham eller henne resten av døgnet, sier Arnhild Lauveng. Etter hennes mening hadde det vært godt for pasientene om hierarkiet i Helse-Norge måtte vike for teamarbeid.

Den gode hjelperLauveng har dypere og bredere kjennskap til psykiatrien enn de fleste. Hun fikk tidlig diagnosen schi-zofreni. Ungdomsårene tilbrakte hun i bofellesskap av-brutt av tvangsinnleggelser. Med god hjelp og en god plan begynte hun på veien gjennom videregående via univer-sitet til ferdig psykolog. I dag er hun klinisk psykologspe-sialist og samfunnspsykolog, og arbeider nå med doktor-graden. På veien har hun skrevet en rekke bøker; blant annet I morgen var jeg alltid en løve.

Den gode hjelpen kom etter åtte år i bofellesskapet, i en samtale med en ansatt ved datidas Arbeidskontor.

– Hun spurte hva jeg ville bli når jeg ble frisk. Jeg sa jeg ville bli psykolog.

Det avgjørende for den unge Arnhild var at rådgiveren så tvers gjennom innpakningen og skimtet ressurser langt

der inne. Hun svarte for eksempel ikke at det var umulig.– Tvert imot, hun spurte om jeg ville studere i Bergen

eller i Oslo.

– Truck er ikke for alleDeretter la de to en plan som begynte med å ta ett praktisk fag på videregående. En av Lauvengs kjepphester er nett-

opp gode planer.– Vi må alltid ta utgangspunkt i hvor pasi-

enten er og hvor han eller hun vil. Tiltakene velger vi deretter, er hennes oppskrift.

Å arbeide med en alvorlig syk pasient uten en plan kan ifølge Arnhild Lauveng sammen-liknes med å kjøre fra Lørenskog til Drammen og slå mynt eller kron i hvert veikryss for å bestemme seg for om man skal svinge til høy-re eller venstre.

– Enhver plan må begynne med å finne ut hvor pasienten er eller hvor han eller hun vil.

Deretter bestemmer vi tiltakene, mener Lauveng, som understreker at hvilke tiltak Nav har til rådighet – for eksempel datakort eller truckførerkurs – ikke må være utslagsgivende.

– Få tak i pasientenes drømmer. Har han ingen, er det kanskje fordi han har resignert. Eller fordi han vet at de ikke er i overensstemmelse med Navs ønsker.

Pasienter og ansatte liderMen psykolog Lauveng har ikke bare gode minner fra tida som pasient i bofellesskapet.

– Jeg tror ikke pleierne var onde, sier Lauveng om plei-erne som blant annet dro henne etter håret over dørstok-ker. Hun vil ikke bidra til å individualisere personalets

Tekst: KARIN E. SVENDSEN ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX

Lever og arbeider medDYP SMERTE

SMERTEFULLT: Å leve med en alvorlig psykisk lidelse er tøft, og de ansatte trenger god veiledning for ikke å trå feil.

Arnhild Lauveng er mest opptatt av de pasientene i psykiatrien som er mest skadet. Og av de ansatte som møter mennesker med størst smerte.

Arnhild Lauveng

fag1510hels34-35.indd 34 24.11.15 11.25


manglende empati like lite som pasiente-nes lidelser.

– Det å arbeide med pasienter som bærer på mye smerte, gjør noe med personalet. Det er mishandling av både pasienter og pleiere når oppgavene blir for store.

Trenger veiledningAlternativet til avmaktsfølelsen som kan føre til både neglisjering, kynisme, utbrent-het og mishandling av pasientene, består blant annet av veiledning.

– Vi blir skadet av å stå i for mye smerte med for lite veiledning, mener Arnhild Lauveng.

– Ingen er for flink til å bli veiledet. Og

uten veiledning kan vi lett trå feil, sier hun. Blant annet på grunn av overføring; altså at pasientens følelser smitter over på om-givelsene. For å forklare begrepet, siterer hun Lars Thorgaard:

«Når vi som personalgruppe mister em-pati med pasienten, er det ofte et tegn på at pasienten har mistet empatien med seg selv.»

Å jobbe med de sykeste i psykiatrien uten veiledning, er omtrent som å arbeide som tannlege uten å rengjøre instrumen-tene, mener Lauveng.

– Jeg syns dere skal kreve tilstrekkelig veiledning om dere ikke allerede har det, sa hun til deltakerne på fagdagen til Sek-sjon helse og sosial i Buskerud.

– Dette var et utrolig godt kurs, syns Berit Halvorsen, klinikktillitsvalgt ved Ringerike

sykehus, etter fagdagen med Arnhild Lauveng.– Jeg kjenner det koker i meg når jeg hører

historiene om pasientbehandling som ikke fungerer. Temaet er stort; det berører pasientenes

menneskeverd. Men også de ansatte blir rammet. De vil gjøre mer for pasientene, men det fins ikke ressurser til det.

En god dag på kurs

Så et lys i Helse-NorgeFarzin Asefi syns det var godt å høre at Arnhild

Lauveng omsider fikk god hjelp.– Mye fungerer ikke, men alt er ikke mørkt,

sier helsefagarbeideren og tillitsvalgt i Ringerike kommune.– Det var fint å høre om hva hun har opplevd

og å se hvor hun er i dag, sier Asefi.

– Alle trenger veiledningAv alle de store temaer som Arnhild Lauveng

berørte, framhever Laila Jakobsen behovet for veiledning. Hun arbeider selv som

helsefagarbeider i hjemmetjenesten i Drammen og møter mange ulike brukere.

– Med litt mer informasjon om pasienten og systematisk veiledning

kunne vi gjort en bedre jobb, mener hun.

• Samarbeid om pasientene. Du kan ikke ta på deg alt ansvar.

• Ta pauser. Skru av mobilen. Du må ikke opprette din egen legevaktordning for pasientene.

• Bruk tid på det som gir deg påfyll.

• Sørg for nok mat, søvn og mosjon.

• Snakk pent til deg selv – slik du ville ha gjort til en god venn.

Ansatte som møter så stor smerte at den kan rive i stykker et menneske, må ifølge Arnhild Lauveng ta godt vare på seg selv for ikke selv å bli skadet. Deltakerne på fagdagen i Drammen fikk servert ei liste med tips til hvordan:

Tips til ansatte

fag1510hels34-35.indd 35 24.11.15 11.25


Bestill Fagbladets temahefter på

fagforbundet.no. Gå inn i

Nettbutikken,Yrkesfagligetemahefter.

Heftene er GRATIS!

temaI temaheftene går Fagbladet dypere inn i

problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen til medlemmer i Fagforbundet. Du kan også ha god

nytte av hefter som tidligere er utgitt.

FAGBLADETS

TEMAHEFTER

GIR DEG

UTFORDRINGER,

KUNNSKAP

OG INSPIRASJON

GRØNNE LØSNINGERFor medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 38

LIVSLANG LÆRINGFor medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 40

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 35LÆRING PÅ JOBBEN

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 36

DIGITALE KOMMUNERTemahefte nr. 36

DIGITALE KOMMUNER

Uunnværlige sosialarbeidere

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 38

PROFESJONELL NÆRHET

fag1510hels36.indd 36 24.11.15 11.25


D enne erfaringen gjorde hun i en liten dansk småby, og hun tok den med seg tilbake til Norge hvor hun har bodd hele sitt

voksne liv. Her fikk hun også ideen om erindringsverktøyet «Byen da jeg var ung» i form av bilder.

Fikk demensprisSom danse- og gymnastikklærer gjennom mange år har Jette Fuglsang et stort nett-verk i Oslo. Hun forteller at om lag 400 personer bidro med opplysninger som hun selv sorterte og komprimerte til et hendig format. For dette arbeidet fikk Fuglesang i 2009 Demensprisen, som

hvert år deles ut av Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Nå har Geriatrisk ressurssenter i Oslo kommune (Geria) overtatt konseptet.

Gamle bilder og adresserErindringsverktøyet består av en mappe med 21 laminerte ark med hvert sitt tema, som for eksempel danserestauranter, konditorier og frisører. På hvert ark er et bilde fra den gang dagens gamle var barn eller unge samt en liste over den tids eta-blissementer på hvert område.

– Hvert ark er en erindringsnøkkel, og de kan gjerne brukes sammen med sit-tedans, sier Fuglsang, som innførte den-

Da Jette Fuglsangs mor flyttet inn på sykehjem, oppdaget hun at de unge pleierne ikke kjente byen slik den var før. Dermed falt mange temaer for samtaler bort.

Nøkler til gode minnerne danseformen i Norge i 1994. Hun har observert at mennesker med de-mens våkner opp når de hører musikk og beveger seg.

Dansepedagogen mener rytmer styr-ker konsentrasjonen, musikk virker beroligende, og viser og dans framkal-ler erindringer hos mange mennesker.

– Dermed ligger alt til rette for en samtale med utgangspunkt i et tema som interesserer deltakerne.

Alle kan bidraJette Fuglsang håper helsearbeidere og andre med interesse for livskvaliteten til eldre innbyggere vil overta ideen og tilpasse den lokalt.

– Det ville vært fantastisk om andre fanger opp ideen. Min erfaring er at mange eldre, også de som bor på syke-hjem, har mye å bidra med til et slikt verktøy.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

FRA GAMLE DAGER: Et laminert ark med foto og fakta fra byen eller bygda kan gi næring til samtaler og nøkkel til minner.

fag1510hels37.indd 37 24.11.15 11.24


En nattevakt starter og det meste er kjent – begynner med en eldre mann som har blitt svært dement. Han «må ut på havet, har garn å passe på». Det er helt reelt for ham – jeg minner om den tiden som er nå. Vil gjerne gi en trygghet til denne herremann, så bruker alle midlene som jeg har lært og kan.

Jeg forteller også hvor vi er og at alle sover, jeg skal bli for å passe på og er på vakt – hjelper i seng og ønsker god natt.

Begynner så på våre nattevaktsrutiner, går inn på første rom og ser til at alt er bra, endrer sengeleie og går derifra. Jeg hører pasient som nettopp er lagt, er på leting – vil ikke ledes tilbake og viser det med makt. Jeg tilbyr mat og drikke, men pasienten ønsker ikke. Forteller hvor vi er og at alle sover, jeg skal bli for å passe på og er på vakt – hjelper i seng og ønsker god natt.

Kommer ut av rom to idet jeg observerer, han som just ble lagt igjen, inn døra til en annen spaserer. Jeg bortover gangen løper, håper å hindre at noen får forstyrret sin nattero – lykkes ikke, nå vandrer det to. Den eldre som vil sine garn passe på, ledes ut og tilbake til sitt rom han må.Jeg forteller hvor vi er og at alle sover, jeg skal bli for å passe på og er på vakt – hjelper i seng og ønsker god natt.

Tilbake til den som ble vekket, følger på wc og til sengen nå – hun vil bare finne sine barn som er små. Dette er en realitet for henne – tenk den fortvilelsen hun må kjenne! Forteller hvor vi er og at alle sover, jeg skal bli for å passe på og er på vakt – hjelper i seng og ønsker god natt.

Jeg fortsetter min påbegynte runde, må forlate en fortvilet mor som vil finne sine barn, og på gangen igjen jeg møter han som vil se til sine garn. Forteller hvor vi er og at alle sover, jeg skal bli for å passe på og er på vakt – hjelper i seng og ønsker god natt.

Tilsyn gjort på rom fire og fem, da noen på alarmen ringer – vil jeg skal komme til dem. På min vei møtes enda en som har våknet, leter etter do, men finner ikke frem. Jeg hjelper til og ser behov for en vask, henter utstyr, stresser og prøver å være rask, mens jeg forteller hvor vi er og at alle sover, jeg skal bli for å passe på og er på vakt – hjelper i seng og ønsker god natt.

Pasient som ringer må vente, da jeg atter møter den mann, som må på havet for å redde sine garn. Jeg følger tilbake til rommet og forteller hvor vi er og at alle sover, jeg skal bli for å passe på og er på vakt – hjelper i seng og ønsker god natt.

Jeg vender mot rom hvor det ringer på, når akkurat frem idet jeg hører trinn – småløper for å hindre at pasient på naborom går inn. Idet jeg skal fortelle hvor vi er og at alle sover, at jeg skal bli for å passe på og er på vakt, så ringer telefonen – noen trenger lege i natt. Bruker litt tid på pasient på tråden, og går tilbake for å se

at pasient ligger trygt i sin seng, så ringer telefonen igjen.Fortsetter på min tilsynsrunde, en på sitt rom er svært urolig – jeg gjør mitt beste for å gjøre det godt, tenker at alene på vakt er helt utrolig. Jeg tilbyr mat og drikke, pasient takker ja og jeg går for å fikse. Møter igjen pasient som sine garn redde må, følger tilbake til rom, han kan ikke forstå.Forteller hvor vi er og at alle sover, jeg skal bli for å passe på og er på vakt – hjelper i seng og ønsker god natt.

Kommer fra kjøkken med drikke og mat, ser den som ble vekket, skynder meg inn til den som trenger mer omsorg enn

servering på fat. Må tilbake å ivareta den mor, som har glemt at

hennes barn har vokst seg selvstendig og stor. Forteller hvor vi er og at alle sover, jeg skal bli for å passe på og er på vakt – hjelper i seng og ønsker god natt.

Vurderer ei stund å bakvakten vekke, men tenker at roen vil komme – før hun hit vil

rekke. Tror nå at alle sover og ser på klokken at to timer av vakten er over. Fortsetter min ferd og

har ett rom igjen da jeg på ny hører vandring og ser en dør stå på klem. Jeg hjelper tilbake og serverer litt

mat mens jeg forteller hvor vi er og at alle sover, jeg skal bli for å passe på og er på vakt.

På siste rom er den gamle våken, smiler søtt og rekker ut hånden. Hun vil at jeg skal sitte, men jeg kan ei denne stund, lover å se innom – ber den gamle ta en blund. Forteller hvor vi er og at alle sover, jeg skal bli for å passe på og er på vakt – må slippe hånden og ønske god natt.

En time igjen til rutinerunde to, det er stille – jeg tror alle har funnet ro. Ser da pasient som ble vekket i kveld, er oppe og vandrer, har kledd på seg selv. Forteller hvor vi er og at alle sover, jeg skal bli for å passe på og er på vakt – hjelper i seng og ønsker god natt.

Assistansesignal på akuttrommet ringer, må forlate avdeling – ned til første etasje jeg springer. En av bygdas kvinner er syk og ligger inne, hun har smerter så medisiner til henne jeg må finne. Stresset i kroppen jeg tydelig kjenner, tenker på dem oppe og ønsker flere hender.

Snart er vakten over, sliten kan jeg gå hjem og sove. Men det er ikke alltid at søvnen kommer når man er sin egen dommer. Samvittigheten skjærer, slik var ikke teorien – undervist av skolelærer. En dag frem i tiden er du og jeg der hvor vi leter, men kan ikke finne de vi har kjær. Kan heller ei skjønne hvorfor pleier er sene, men de beklager – de jobber alene.

Men, jeg elsker min jobb, som gir så mye av både sorger og gleder, Ønsker vel ikke å jobbe noen andre steder? Natt går mot dag og ute det lysner – å være nattevakt er ikke for pyser.

Av Monica,sykepleier og nattevakt

FORTELLING FRA EN NATTEVAKT

fag1510hels38-39.indd 38 24.11.15 11.24


fag1510hels38-39.indd 39 24.11.15 11.24


Mange rammes når noen slår

FOKUS

Voldelig og aggressiv atferd rammer ikke bare helsepersonell og pasienter, men også den som slår. Også den dimensjonen må være med når helsetjenesten tar tak i denne problematikken.

I løpet av halvannet år har helse personell varslet om 385 tilfeller av vold og aggresjon i spesialisthelsetjenesten. De aller fl este er rapportert fra psykisk helsevern, men helsepersonell, medpasienter og pårørende blir utsatt for slik utagerende atferd også i andre deler av helsetjenesten – når pasienten hentes hjemme, under transport til sykehus, i mottak og på poliklinikker og i somatiske avdelinger.

Det viser en ny publikasjon fra Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten. Det er usikkert hvor store mørke-tallene er, men det er ingen tvil om at voldelig og aggressiv atferd er et problem som både spesialist- og primærhelsetjenesten må ha en beredskaps- og forebyggingsplan for.

Det er oppskakende å bli trukket inn i en voldsepisode, men også den som slår blir rammet. Når volds-episoden er over, vil pasienten selv ofte oppleve det som negativt å ha utøvd vold eller ha kommet med trusler.

Sykehus og andre spesialisthelse-tjenester som oppdager at en pasient er skadet eller kunne ha blitt det som følge av oppholdet, skal melde fra om dette. Meldeordningen ana lyserer de mottatte meldingene i lys av dokumentert kunnskap, peker på forbedringsområder og foreslår tiltak gjennom publikasjoner

(læringsnotater). Det er ikke tvil om at ofrene for vold og aggresjon er blitt utsatt for en uønsket hendelse, men hva med den som utøver vold mot andre?

Dette høres umiddelbart ut som å snu alt på hodet, men når en pasient utøver vold, er det nærliggende å spørre: Har pasienten fått riktig eller god nok behandling for sin lidelse – inkludert riktig diagnose og riktig medisinering – er han eller hun behandlet unde r riktige fysiske forhold, og har det vært riktig bemanning? Dersom volden kunne ha vært unngått med bedre behandling, har ikke da også voldsutøveren vært utsatt for en uønsket hendelse?

Også denne siden av problema-

tikken bør tas med når helse-tjenesten arbeider for å forebygge uønskede hendelser.

Å bli vitne til vold kan være alvorlig for pasienter som allerede er utrygge i behandlingssituasjonen. Dette gjelder spesielt dersom de har begrenset mulighet til å rømme fra situasjonen eller til å tilkalle hjelp.

Her må det også settes inn tiltak

for å redusere skaden og for å hindre ny vold. Her er vi på linje med for eksempel Mayoklinikken i USA, som har oppfølging av vitner som ett tiltak i sin sjekkliste for å følge opp voldsepisoder.

I læringsnotatet omtaler vi også vold eller trusler mot andre pasien-ter. Det er helsetjenestens ansvar å hindre at en pasient blir utsatt for vold fra andre, og det fi ns tiltak som har vist seg effektive.

Meldeordningen har identifi sert fem områder som helsetjenesten kan bli bedre på: ressurser og bemanning; samarbeid; rutiner, retnings linjer og utstyr; erfaring og kompetanse; informasjon og kommunikasjon.

I læringsnotatet peker vi på tiltak som kan redusere omfanget av vold og aggresjon i helsetjenesten:• Vurdere inntakskriterier, triage

(vurdering, sortering og priorite-ring av pasienter) og risiko.

• Identifi sere risikopasienter og -situasjoner.

• Undervise og utføre simulerings-trening.

• Lage sjekklister for kontroll av

Kjell Arne Bakke Nasjonalt kunn-skapssenter for helsetjenesten

Øystein FleslandNasjonalt kunn-skapssenter for helsetjenesten

«Det er ikke tvil om at ofrene for vold og aggresjon er blitt utsatt for en uønsket hendelse, men hva med den som utøver vold mot andre?»

fag1510hels40-41.indd 40 24.11.15 11.24


utstyr og påse at alarmer for å tilkalle hjelp virker.

• Informere om aggresjon i henvisning til andre avdelinger.

Noen av forbedringene er omfattende og kostnadskrevende. Andre kan gjennom-føres raskt, slik som undervisning, trening med simulering og innføring av strategier for risikovurdering.

Meldingene vi har mottatt viser at spesialisthelsetjenesten har mange utfor-dringer knyttet til pasientenes og persona-lets sikkerhet – i et behandlingsmiljø og en arbeidssituasjon som til tider kan oppleves som dramatisk.

Meldeordningens oppgave er å rette oppmerksomheten mot mulige systemfor-bedringer. Det er viktig å forebygge vold og aggresjon, ikke bare av hensyn til medpasienter og personale, men også av hensyn til den som utøver vold – for det er mange som rammes når noen slår.

Spesialisthelsetjenesten har plikt til å melde fra om betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ført til betydelig personskade.

Under mottoet Melde for å lære lager Meldeordningen læringsnotater som skal være til hjelp under forbedringsarbeidet. Det vurderes om Meldeordningen skal utvides til å gjelde primærhelsetjenesten, og om også pasienter kan melde fra om uønskede hendelser.

Referanse: Krogstad U, Saastad E, Enger Ø, Kolseth A, Hafstad E, Flesland, Ø. Meldinger om vold og aggresjon i spesialisthelsetjenesten – et pasientsik-kerhetsperspektiv. Læringsnotat fra Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten 2015. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2015.

Foto

: Ola

Tøm

mer

ås

OPPLÆRING: Det arrangeres kurs i konfl ikthåndtering for at ansatte skal være bedre i stand til å takle vanske-lige situasjoner.

fag1510hels40-41.indd 41 24.11.15 11.24

Raymond Turøy

SEKSJONSLEDER

Det er nærmere 70 yrkesgrupper i Seksjon helse og sosial i Fagforbundet. Jeg vil trekke fram to av dem – aktivitører og portører.

Mange yrkesgrupper har egne merkedager for å gjøre litt ekstra stas på deg og den jobben du gjør. Aktivitørene har sin merkedag den andre tirsdagen i juni, og portørenes dag er den 4. februar.

Aktivitører legger til rette for meningsfulle aktiviteter for mange grupper i helse- og sosialsektoren. Pasienter og brukere motiveres og inspireres til et rikere liv gjennom ulike kulturelle, sosiale og fysiske aktiviteter.

Fagforbundet ser med bekymring på at enkelte virksomheter kutter ned på aktivitørstillinger når budsjettene er trange. Det er svært kortsiktig tenkt. Aktivitørene bidrar til mestring og rehabilitering – og er derfor en lønnsom investering. Innsatsen for å bedre brukernes livskvalitet og funksjonsnivå både fysisk, psykisk og intellektuelt, bør verdsettes enda høyere.

I januar i år ble endelig portør-faget godkjent i norsk utdanning. Fagforbundet var tungt inne i prosessen for å få det på plass. Nå er både ansatte og ledere klare for å få fram de første til fagbrev.

Det er ikke nok med en læreplan for å bygge et nytt fag. Derfor har Fagforbundet, Spekter og Delta tatt initiativ til et pilotprosjekt for å få utviklet undervisningsopplegg for ansatte i sykehusene som ønsker å ta fagbrevet. Piloten foregår ved Helse Bergen, Stavanger Universitetssykehus og St. Olavs hospital i Trondheim. Vi håper mange fra videregående opplæring vil søke læreplass i portørfaget.

Aktivitører og portører – vi setter stor pris på den viktige jobben dere gjør!

Ny rådgiver i seksjonenAina Larssen (33) begynte nylig i et ettårig vikariat som rådgiver i Seksjon helse og sosial (SHS). Hun er utdannet hjelpepleier, og begynte sin yrkeskarriere i Bolig og avlastning for barn og unge med psykisk utviklingshemming.

Larssen har vært plasstillitsvalgt i mange år og hovedtillitsvalgt i Barne- og familieetaten de siste seks årene.

I samme etat hadde hun tidligere en merkantil stilling

ved Aline barnevern-senter. Hun har dessuten vært tilsynsfører for barn og ungdom i fosterhjem og beredskapshjem. En periode arbeidet hun også på en akutt

barnevernsinstitusjon.Som rådgiver skal Aina

Larssen primært arbeide med barnevern, integrering, psykisk helse og rus. KES

«Aktivitørene har sin merkedag den

andre tirsdagen i juni og portørenes dag er den 4. februar.»


To nye merkedager for yrkene våre

Kommer gjerne tilbake neste årOm lag 100 helsesekretærer, helsefagarbeidere og sykeplei-ere deltok på den niende samspill-konferansen i slutten av oktober. Over halvparten av dem som svarte på evaluerings-skjemaet, var storfornøyd med innholdet. Michael Anderson (som er født uten armer og bein) og Pål Eikrem (som er rammet av ALS) høstet mange godord i oppsummeringen. Det gjorde også Per Fuggeli.

– Foredragsholdere som

bidrar med sine egne historier, gjør inntrykk og gir kunnskap som ingen lærebok kan måle seg med, sier Iren Luther, nestleder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS). Hun er derfor ikke overrasket over at nettopp disse slo godt an.

Samspillkonferansen arrange-res årlig av Fagforbundets faggrupper for helsefagarbei-dere, for sykepleiere og for ledere i helse- og omsorgssektoren. KES

Kritiske til enda mer registrering– Når vi oppretter et helse- register, må vi veie hensynet til personvern opp mot mulige gevinster for samfunnet og for tjenestekvaliteten, sier Raymond Turøy, leder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS).

Slik kommenterer han forslaget fra Helse- og omsorgs-departementet om å opprette et nytt register for kommunale helse- og omsorgstjenester: kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).

Sammen med Norges Handikapforbund og Pensjonist-forbundet har Fagforbundet sendt et høringssvar hvor de uttrykker bekymring for at det

nye registeret vil legge ytter-ligere press på ansatte forå registrere og rapportere uten at gevinsten er tilsvarende stor.

– Vi er også redd for at pasientenes og brukernes rettigheter svekkes, sier Turøy.

Kvaliteten på dataene i slike registre kan ikke bli presise nok til å få den nytteeffekten de er tiltenkt, mener de tre forbun-dene.

– Ikke fordi ansatte registrerer for dårlig, men fordi virkelighe-ten i kommunal helse-, pleie- og omsorgstjeneste ikke lar seg fange i et slikt register, hevder SHS-lederen.

KES

Aina Larssen

/Users/vidareriksen/temp2/36010.indd

fag1510hels42.indd 42 24.11.15 11.23


Når du vil lære

Kurs• Stressmestring ACEM• Trivsel på jobben• Hodet kaldt og hjertet foran • Eldrerådet i arbeid• Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne• Byggdrifterfaget - teori til fagprøve - nettbasert• Arbeidsrett og konstruktiv kommunikasjon

Konferanser• Skolesekretærkonferanse• Helsesekretærkonferanse

Studier• Veiledning og coaching• Lederutdanning helse og omsorg• Kompetanseheving i barne- og ungdomsarbeid (KIBU)

BestillingsoppdragFagakademiet er samarbeidspartner for utvikling av kompetanse i ulike organisasjoner og virksomheter. Vi tilbyr aktuelle kurs, studier og konferanser, som vi skreddersyr slik at oppdragsgiver får:• tilpasset innholdet til organisasjonens behov og mål• tilrettelagt gjennomføring av kurs og studier på tidspunkter og steder som passer organisasjonens ansatte og/eller organisasjonens prosesser• best mulig læring/utvikling i organisasjonen

Les mer på fagakademiet.no

Fagakademiet ønsker alle en god jul og godt nytt år!

fagakademiet.no • E-post: [email protected] • Tlf.: 417 84 200

Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr kurs, bestillingsoppdrag, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

veitserapi- og HelsereiserTveitserapi- og Helsereiserveitsveitsveitserapi- og Helsereisererapi- og Helsereisererapi- og HelsereiserT

TUREN GÅR TIL UNGARN

Hjertelig velkommen for en hyggelig og uforpliktende turprat eller om du ønsker å få tilsendt en brosjyre!

41 76 42 79 95 99 45 20

[email protected] www.tveitshelsereiser.no

Tveits Terapi- og Helsereiser as ønsker Fagbladets lesere velkommen med til Ungarns varme termalkildevann og avslappende massasjer

– et interessant, rimelig og avstressende feriemål!

Fagbladet: 1/8side B97xH56mm

Kurs/Teambuilding for grupper i kombinasjon med bading, avslappende massasjer og fine opplevelser Helsereise – et påfyll av energi i en travel hverdag

fag1510fels43.indd 39 26.11.15 14.07


FotoreportasjenFoto og tekst: BENTE HAARSTAD

omsorgskirkeÅpen

en gamle middelalderkirka Vår Frue kirke midt i Trondheim sentrum er landets eneste åpne omsorgskirke som har åpent hver dag, hele året. I helger og høytider er den også åpen om natta. Julaften venter de 300 gjester.

Kirka vil være en inkluderende brobygger, en varmestue midt i byen. Rundt 170.000 per-

soner var innom i fjor. Det er Kirkens Bymisjon som driver åpen kirke

i samarbeid med Nidaros Domkirke og Vår Frue menighet. Målet er alltid å være åpen, og åpen for alle. Også for mennesker som slettes ikke forventer å bli ønsket velkommen inn i varmen.

Kirka startet med varmestue og suppeservering tidlig på 1990-tallet, og var i over 800 år en vanlig kirke. Siden 800-årsjubileet i 2007 har den vært åpen kirke.

fag1510fels44-53.indd 40 26.11.15 14.07


fag1510fels44-53.indd 41 26.11.15 14.07


Fotoreportasjen

Vår Frue er også Trondheims mest brukte kulturkirke, og var hovedarena for NRKs direktesendte maratonsending «Salmeboka minutt for minutt» høsten 2014. Det vil si 899 salmer, framført av rundt 200 kor, og med 17.000 besøkende i løpet av helga.

Mange er innom bare for en kopp kaffe, og prest og seksjonsleder i Bymisjonen, Jon Henrik Gulbrandsen, slår av en prat med Morten og Alestair i kirkas kafé.

fag1510fels44-53.indd 42 26.11.15 14.07


– Kirka er Trondheims gode side. Livet går i bølgedaler, og det gjør så godt å være her, sier Bairam. Han er blant de mange som har fått utdelt matpakke og nyter maten i fellesskapet, det vil si i kafeen og varmestua i kirka.

Rundt 250 frivillige bidrar for at Vår Frue kirke kan være åpen. Frivilligansvarlig Mette Moen Baatvik (t.v.) hører hvordan det går med dem som er på vakt, Javed-David Zeerak og Greta Alfredsson. De frivillige er alltid to sammen.

fag1510fels44-53.indd 43 26.11.15 14.07

Foran den barokke altertavla er det et kors formet av brostein. Brosteinsalteret er et symbol på Kirkens Bymisjons arbeid blant gatefolket i Trondheim. Alle som vil kan tenne et lys utem at noen spør dem om hvorfor. Rundt 50.000 lys tennes på dette korset årlig.

fag1510fels44-53.indd 44 26.11.15 14.07


Fotoreportasjen

– Rausheten gir troverdighet til kirka, men noen føler kanskje at de har mistet noe i og med at det er mange med rusproblemer, utslåtte mennesker og fattige tilreisende som bruker kirka. Etter min mening er det ingen bedre måte å være kirke på, sier Siv Limstrand, gateprest i Kirkens Bymisjon og fagansvarlig for åpen kirke.

Bildet er fra en minnestund for en av kirkas gjester.

Dumidru og Mihai fra Romania er ofte

gjester i Vår Frue kirke, og de setter

stor pris på tilbudet.

fag1510fels44-53.indd 45 26.11.15 14.07


B arnebarnet er et resultat av grenseløs kjærlighet. Nå bor treåringen med moren og faren i Qatar.

– Det er sårt å ha ham så langt borte, selv om jeg ofte reiser på besøk, og han og moren kom-

mer på besøk hit. Det er en gutt jeg er kjempeglad i, sier låtskriveren, vokalisten og gitaristen i Bjølsen Valsemølle.

Å bli bestefar endret hans perspektiv på ting. Også synet på Norge. Tittelsporet på Bjølsen Valsemølles plate, Tider skal komme, har Ingebretsen skrevet til barnebarnet i Qatar. Det var en sang 67-åringen måtte skrive.

– Når du kommer i en prosess med familiegjenforening, oppdager du at ting ikke er lett. Her snakker vi om en mann som har bodd og tatt utdan-ning i Norge, men som har vært her en stund uten lovlig opphold. Da tar det lang tid før han kan komme til-bake igjen. Jeg har mistet noen illu-sjoner om Norge, spesielt om hensy-net til barn og barns rettigheter, sier Ingebretsen.

Politisk på sine eldre dagerHan sitter på en trapp på et gammelt industriområde ved Akerselva. Bjølsen Valsemølle er mest kjent for å skildre livet øst for elva i hovedstaden, med tekster om røtter og tilhørighet. Sangen Vålerenga kjerke er han mest kjent for, en kjærlighetssang til bydelen hvor faren vokste opp.

– For meg er røtter viktig, og Oslo er byen min. Jeg håper jo en dag at barnebarnet mitt skal få et forhold til

SANG TIL BARNEBARNET: Trond Ingebrigtsen, frontfi gur i Bjølsen Valsemølle, har laget en sang til barnebarnet som bor i Qatar – født i kjærlighet på tvers av landegrenser.

Trond Ingebretsen har mistet noen illusjoner om Norge etter at faren til barnebarnet ikke fi kk opphold i Norge. Nå er Bjølsen Valsemølle ute med sin mest politiske plate noensinne.

hjertetmye på

Bestefar medTekst: SIMEN AKER

GRIMSRUDFoto: KATHRINE GEARD

Utdrag fra låta Tider skal komme

Jeg ser glimtet i ditt øyekjenner styrken i din hand.Jeg ser veien som venterlille mann.Du blei født i kjærlighetover grenser mellom land.Kasta inni en storm og en brann.

Oslo, men det er vanskelig å vite hva som vil skje.

Nå har Trond Ingebretsen og bandet tatt fram politisk skyts som har ligget lagret i fl ere år. På det nye albumet tar han et oppgjør med norsk våpenindustri og Isra-els okkupasjon i Palestina, og han hyller sabotørene i Osvald-gruppa.

– Det har vel litt med at jeg har blitt eldre og ikke lenger er så redd for å legge fi ngrene mellom. Jeg vil at folk skal få øynene opp for sakene jeg synger om på denne plata.

Fikk hjelp av Mikael WieheAllerede tidlig på 1970-tallet bestemte Ingebretsen seg for å skrive på norsk.

– Påvirkningen fra svensk rock, og spesielt Mikael Wiehe og Hoola Bandoola Band, var viktig. De skrev låter på mors-målet sitt, og det traff meg mye mer enn engelske tekster.

Nå har sjefen i Bjølsen Valsemølle også tatt etter Wiehes politiske engasjement, og fått hjelp av et av sine forbilder. Da Ingebretsen skrev en sang i solidaritet med palestinerne til den nye plata, stoppet han opp da han kom til refrenget, «Israel, det rekker nå». Hvor hadde han det fra?

– Så kom jeg på at Wiehe sang Det räcker nu på 80-tallet. Ingebretsen ville skrive en låt om Palestina for å vise at det

er folk i verden som fortsatt bryr seg, selv om andre konfl ik-ter får mer oppmerksomhet i mediene nå.

fag1510fels50-51.indd 46 26.11.15 14.06


Hyller sabotøreneI ungdommen likte Ingebretsen å snoke i bokhylla til foreldrene i hjemmet på Bislett. Han hadde lest Max Ma-nus’ fortelling om motstandskampen under krigen, men det var først da han fant en bok som het Menn i mørket lenger ned i hylla, han ble bergtatt.

– Var boka til Max Manus spennende, var dette en kil-ler, sier han.

Boka var skrevet av Asbjørn «Osvald» Sunde og hand-let om sabotørenes innsats under krigen. Sabotørene i Osvald-gruppa sprengte blant annet Østbanehallen, men havnet i skyggen av andre motstandsfolk etter krigen på grunn av sin kommunistiske overbevisning. Først for tre år siden ble sabotørene offi sielt takket av regjeringen.

– Behandlingen de fi kk etter krigen er forferdelig. Dis-se gutta gjorde den harde jobben, men fi kk ikke anerkjen-nelsen de fortjente. Dette er en historie jeg har hatt i meg

i mange år, og det var en sterk sang å skrive, sier Ingebretsen.

– En tøff verdenTilværelsen som bestefar har fått In-gebretsen til å tenke mer på framtida og hvilken verden barnebarna skal vokse opp i. Han tror det er derfor tekstene er blitt mer politiske. Inge-bretsen syns ikke framtida ser særlig lys ut.

– Det er en tøff verden ungene vokser opp i. Jeg har selv jobba som lærer i mange år, og ser at de unge opplever press.– Hva er rådet dit til barnebarn og andre unge?

– Du må stå imot. Det er mange krav, og mye du skal gjøre, men du må fi nne din egen vei og følge hjertet, ikke la deg knuse av systemet, sier den plateaktuelle bestefaren.

BJØLSEN VALSEMØLLE• Rockebandet ble startet av blant andre Trond Ingebretsen i 1975.• Navnet er tatt fra en kornmøllebedrift i Oslo.• Kjente låter: Vålerenga kjerke, Vaterlands bru og Soria Moria.• Nåværende medlemmer: Trond Ingebretsen, Leif Ottesen, Lars Aas Hansen, Endre Christiansen og Finn Lilleseth.

• Tider skal komme er bandets niende studioalbum.

Se video på Fagbladet.no:

http://tiny.cc/6v5n6x

fag1510fels50-51.indd 47 26.11.15 14.06


KONTROVERSIELL REFORM

V iola står i døråpningen og myser mot dusk-regnet. I en fei bytter hun ut det fargerike skjørtet med overall og gummistøvler og går ut på gårdstunet.

Kyr og geiter stamper rundt i den røde gjørma som regntida har skapt. Kakling fra høner og perlehøns blan-der seg med klukklatter fra barnebarn på skoleferie.

Fra arbeidsledig til tobakksbondeFram til 2003 var Chigaro arbeidsløs og strevde med å få mannens inntekt til å strekke til. Huset de bodde i tilhørte arbeidsgiveren til ektemannen Bernard, som var vaktmester på en kostskole 60 kilometer utenfor hovedstaden Harare. Mye av jorda rundt kostskolen tilhørte en hvit bonde. Da gården hans ble tatt som en del av regjeringens jordreform, søkte Bernard og Viola om å få tildelt jord. Det fi kk de innvilget, og for første gang kunne ekteparet dyrke sin egen mat.

Jorda er svært fruktbar. Der hvor det for ti år siden bare var viltvoksende gress og beitemark for kyrne til én hvit bonde, dyrker Viola mais, peanøtter, tomater og gresskar. Etter kort tid hadde de mer enn nok mat til å brødfø familien, og de bygger sitt første hus, to rom og kjøkken, for penger de tjener på å selge mais.

Viola ville merViola foreslo for familien at de skulle forsøke å dyrke tobakk, slik den hvite godseieren hadde gjort. Mannen og sønnene ristet på hodet. De som aldri hadde drevet med jordbruk, burde være fornøyd med at de fi kk dyr-ket mais, sa de, og lo rått av forslaget.

– Jeg lot meg ikke stoppe, sier Viola og smiler lurt. Hun begynte å dyrke tobakk på en liten del av gården

i smug. Den første avlingen gjorde henne til den beste småskala-tobakksbonden i regionen. Tobakken var av ypperste kvalitet, og hun fi kk godt betalt. I 2014 pro-duserte familien fi re tonn mais og tre tonn tobakk.

Det opprinnelige godset, som var eid av én hvit fami-lie, er i dag delt inn i 50 smågårder lik den Chigaro har. Tidligere gårdsarbeidere på storgården jobber nå som selvstendige konsulenter som gir opplæring til de ferske, uerfarne småbøndene.

Det børsnoterte selskapet Tobacco Sales Limited, tar imot tobakken til Viola og naboene hennes.

Bedre liv– Jordreformen har endret livene våre totalt, sier sønnen Ernest Chigaro.

Da han var ferdig med ungdomsskolen, reiste han som så mange andre inn til byen for å lete etter arbeid. Alt han fi kk var dårlig betalte strøjobber.

Arbeidsløsheten er svært høy i Zimbabwe. Ifølge styresmaktene er den på rundt 15 prosent, mens inter-nasjonale organisasjoner har rapportert om 80–90 prosent i fl ere år. Den internasjonale arbeidslivsorgani-sasjonen ILO mener at begge tallene er usikre.

Den formelle sektoren er liten. At folk har egen inn-tekt gjennom jordbruk, bidrar til at arbeidsløsheten i realiteten ikke ligger på 80 prosent, mener ILO.

– Inntekten vi får på gården gir oss en mye høyere levestandard enn vi ville hatt hvis vi hadde jobbet i byen, sier Ernest.

Kontroll over jorda har alltid vært et viktig tema i Zimbabwe. Da landet ble selvstendig i 1980, satt 6000 hvite farmere – under én prosent av befolkningen – på 46 prosent av jorda, som også var den beste.

Da regjeringen i Zimbabwe tok gårder fra hvite storbønder, protesterte det internasjonale samfunnet. For småbonden Viola Chigaro har den kontroversielle reformen sørget for at hun kan brødfø familien sin. Tekst og foto: NINA BERGGREN MONSEN

JORDREFORMAFRIKAS STØRSTE

AUSTRIAFRANCE

GERMANY

ITALY

MALTA

GREECE

SPAIN

M.C.

AND. VATICAN

S.M.

LIECHT.SWITZ.

TURKEY

CYPRUS

GEORGIAAZERBAIJAN

ARMENIAPORTUGAL

ISRAEL

NIGERIA

BURUNDI

RWANDA

ALGERIA

BURKINA

LIBYA EGYPT

SUDAN

ETHIOPIA

KENYA

TANZANIA

ANGOLA

ZIMBABWE

SWASILAND

SØR-AFRIKA

NAMIBIA

BOTSWANA

DR KONGO

CENTRAL AFRICAN REPUBLIC

Uganda

CONGO

CAMEROON

CHAD

Gabon

NIGER

GAMBIA

GUINEA BISSAU

SIERRA LEONE

LIBERIA

COTE D'IVOIRE

GHANA

DJIBOUTI

TUNISIA

ERITREA

MOROCCO

MAURITANIA MALI

SENEGAL

BENINTOGO

HONGARYMOLDOVA

SLOVAKIA

ROMANIASLOVENIA

ALBANIA

F.Y.R.O.M.

BOSNIA & H.

BULGARIA

IRAN

SAUDI ARABIA

IRAQSYRIA

JORDAN

KAZAKHSTAN

UZBEK.

TURKMEN.

KUWAIT

LEBANON

QATAR

UKRAINE

BAHRAIN

CROATIA

RUSSIAN FED.

GUINEA

WESTERN SAHARA

WEST BANK

YEMEN

OMAN

U.A.E.

ZAMBIAMALAWI

SOMALIA

MADAGASKAR

MOSAMBIK

EQUAT.

SERBIA

KOSOVOMONTENEGRO

Folketall: 14 millionerForventet levealder: 60 årSelvstendig stat: 1980Hovedstad: HarareSpråk: engelsk, shona, ndebeleJordfordeling: Ved selv -s tendigheten satt 6.000 hvite farmere på 46 prosent av jorda. 13,5 millioner hektar land har blitt overført fra hvite storbønder til svarte bønder siden frigjøringen.

Kilder: Verdensbanken

ZIMBABWE

fag1510fels52-51.indd 48 26.11.15 14.06


En jordreform delvis støttet av Storbritannia sørget for at 75.000 svarte familier fi kk tildelt land da Zim-babwe ble fritt. Jordreformen ble Afrikas største, men var likevel for liten i forhold til behovet. Den beste jorda var fortsatt på hvite hender.

En del av avtalen var at hvite landeiere som ikke ønsket å selge jord frivillig, skulle slippe å gi fra seg jord de første ti årene etter selvstendigheten.

Stor motstand mot jordreformenDa ti år hadde gått var det svært få hvite som var villig til å selge jorda. Det var også stor motstand blant befolkningen mot å betale for jord de følte de hadde krav på.

Mot slutten av 1990-tallet tok noen krigsveteraner saken i egne hender og organiserte fattige og jordløse mennesker til å okkupere jord. Da de ulovlige okku-pasjonene av hvit jord startet, var regjeringen og presi-dent Robert Mugabe imot aksjonene. Men de endret

AUSTRIAFRANCE

GERMANY

ITALY

MALTA

GREECE

SPAIN

M.C.

AND. VATICAN

S.M.

LIECHT.SWITZ.

TURKEY

CYPRUS

GEORGIAAZERBAIJAN

ARMENIAPORTUGAL

ISRAEL

NIGERIA

BURUNDI

RWANDA

ALGERIA

BURKINA

LIBYA EGYPT

SUDAN

ETHIOPIA

KENYA

TANZANIA

ANGOLA

ZIMBABWE

SWASILAND

SØR-AFRIKA

NAMIBIA

BOTSWANA

DR KONGO

CENTRAL AFRICAN REPUBLIC

Uganda

CONGO

CAMEROON

CHAD

Gabon

NIGER

GAMBIA

GUINEA BISSAU

SIERRA LEONE

LIBERIA

COTE D'IVOIRE

GHANA

DJIBOUTI

TUNISIA

ERITREA

MOROCCO

MAURITANIA MALI

SENEGAL

BENINTOGO

HONGARYMOLDOVA

SLOVAKIA

ROMANIASLOVENIA

ALBANIA

F.Y.R.O.M.

BOSNIA & H.

BULGARIA

IRAN

SAUDI ARABIA

IRAQSYRIA

JORDAN

KAZAKHSTAN

UZBEK.

TURKMEN.

KUWAIT

LEBANON

QATAR

UKRAINE

BAHRAIN

CROATIA

RUSSIAN FED.

GUINEA

WESTERN SAHARA

WEST BANK

YEMEN

OMAN

U.A.E.

ZAMBIAMALAWI

SOMALIA

MADAGASKAR

MOSAMBIK

EQUAT.

SERBIA

KOSOVOMONTENEGRO

TOBAKKSBONDE: Viola steller godt med tobakks-plantene, og inntektene brødfør storfamilien

FAMILIBEDRIFT: Eldstesønnen Ernest har fått sin egen jordlapp på gården. >

ZIMBABWE

fag1510fels52-51.indd 49 26.11.15 14.06


Drømmen som brastVed frigjøringen i 1980 var Zimba bwe blant de mest utviklede landene i Afrika, og i det første tiåret utviklet landet seg videre. Utdanningsnivået var det høyeste i Afrika ved århundreskiftet og helsevesenet et av de beste.

Dette har endret seg dramatisk. De viktigste næringsveiene – jord-bruk, gruvedrift og turistnæring – er sterkt redusert som følge av økonomisk kaos, politisk uro og den kontroversielle jordreformen.

Zimbabwe var en stor tobakks-produsent i mange år, men da nesten alle de hvite storgårdene ble overtatt under jordreformen stupte produksjonen, og økono-mien i jordbrukslandet kollapset. Zimbabwe har opplevd enorm inflasjon, matmangel og drivstoff-krise siden jordreformen startet.

EU og USA har innført visse sanksjoner overfor medlemmer av regjeringen. Mens sanksjonene har bidratt til å bremse utenlandske

investeringer og turisme, har de så langt ikke ført til demokratisk reformer.

Mange zimbabwere er avhengig av nødhjelp for å overleve. Enda flere får sin hovedinntekt fra slektninger i utlandet. To millioner zimbabwere flyktet innen 2007, halvparten til Sør-Afrika. I helsevesenet har mer enn 80 prosent av dem som ble utdannet etter frigjøringen flyttet fra Zimbabwe, ifølge UNDP.

Samlingsregjeringen mellom opposisjonspartiet MDC og Mugabes parti Zanu-PF fra 2009 til 2013 førte til en viss bedring. Men i 2013 ble Mugabe gjenvalgt. Hans parti fikk igjen to tredels flertall i parlamentet, og samlingsregjerin-gen ble droppet.

Mugabe har ledet landet siden 1980 og fortsetter å lede en nasjon i dyp økonomisk krise, med utbredt fattigdom, arbeidsløshet, og hvor politisk undertrykkelse er vanlig.

raskt politisk taktikk, omdøpte jordokkupasjonene til «den raske jordreformen», og tok æren for den.

– Press fra tidligere krigsveteraner, ungdomsorganisa-sjonen til regjeringspartiet Zanu-PF og opposisjonspar-tiet Movement for Democratic Change gjorde at Mugabe snudde og slo politisk mynt på okkupasjonene, sier Alfonce Mbizwo, nyhetsredaktør i the Source, et uavhen-gig nyhetsbyrå i Zimbabwe.

Siden 2000 har 169.000 familier fått jord under denne såkalt raske reformen.

Omstridt reform – Det er ikke tvil om at landfordelingen som ble etablert under kolonitida var urettferdig, sier menneskerettighets-advokat Chris Mhike, som mener forsøket fra regjeringen på å gjøre noe med jordfordelingen var positivt.

– De enorme fordelene hvite farmere hadde i tiår før og etter frigjøringen, måtte justeres før eller siden,

Måten det ble gjort på er problemet, mener han. Land-overtakelse preget av korrupsjon og vold er ikke bære-kraftig, ifølge juristen. Han frykter at det mest positive med reformen, at familier som Chigaro fikk jord, kan bli annullert.

– De nye farmerne kan fort miste jorda de dyrker hvis den politiske vinden snur, sier Mhike.

Han tror jordspørsmålet må tas opp igjen i framtida på en ny og demokratisk måte. De farmerne som mistet jord burde fått kompensasjon, og de som ble tildelt jord skulle fått juridiske dokumenter som sikrer eierskap, mener juristen.

– Ved å respektere internasjonale lover og regler ville reformen hatt større verdighet og blitt mer langsiktig, sier Mhike.

STERKT TROENDE: Gud er barmhjertig, står det på oksekjerra, som familien kjøpte etter sin første tobakksavling.

BESTEMOR: Viola sammen med barne-barna på gårdstunet.

KONTROVERSIELL REFORM

fag1510fels52-51.indd 50 26.11.15 14.06


Ja

Ja

Da trenger dere ikke forandre noe.

Vil dere ha en pensjonsordning som gir livsvarig

utbetaling?

Nei

Hybridpensjon er en ny type pensjonsordning som er utarbeidet i samarbeid med fagbevegelsen, slik dere vil ha det. Vil du vite mer?

Ring oss på telefon 21 02 57 04 eller les mer på sparebank1.no/pensjon/hybrid

Vil dere ha en pensjonsordning

som sikrer lik pensjon for kvinner og

menn?

Da trenger dere hybridpensjon!

Nei Ja

Vurderer din bedrift å endre

pensjonsordning?

fag1510fels55.indd 51 26.11.15 14.06


I VÅGAN I LOFOTEN TRÅR

DE FRIVILLIGE TIL FOR

FLYKTNINGENE.

K abelvåg, 1. september 2015. Laura Johanne Olsen ser på nyhetene. Det er fortsatt flyktningkrisa i Syria som preger nyhetsbildet. Som for mange andre, er det ett bilde som brenner seg inn på

netthinnen hennes. Bildet av den tre år gamle syriske gutten som ble skyllet død i land på ferieøya Kos i Hellas.

– Nå må vi bare gjøre noe! Det var det jeg tenkte. Jeg hadde også nylig fått vite at den nye syriske gutten i klassen til sønnen min, skulle sitte ved siden av ham. Da blir det personlig. Det blir viktig for meg at den nye gutten skal ha det bra.

Samme kveld, i samme tettsted, har Gyri Mentzoni til-svarende opplevelse. Hun klarer ikke å sitte passivt og se på det som skjer. Hun bretter opp ermene og starter Facebook-gruppa «Refugees welcome to Vågan» (RWTV).

Laura får med seg Gyris aktivitet på Facebook, og ringer henne umiddelbart.

Velkomstbutikk med gratis varerNeste steg er å avklare hva som er behovene, og hva som kan gjøres av frivillige. De to tar kontakt med kommunen og får vite at det er et stort behov for ryggsekker til barna som skal starte på skolen. Det blir det første de tar tak i, gjennom etterlysninger på Facebook-gruppa. Etter kort

tid vokser antallet frivillige, og «Velkomsten» blir stablet på beina i et utflyttet biblioteklokale i Kabelvåg. «Vel-komsten» skal være et sted hvor flyktningene kan få ting de har behov for, gratis. Planen er at det etter hvert også skal bli et sosialt samlingssted, med et eget kaféhjørne.

Innsamlingsaksjon av klær og utsyr er snart i gang, og «Velkomsten» fylles opp med skolesekker, klær, sko, le-ker, hygieneartikler, sengetøy, senger, madrasser og annet.

– Suksesshistorien vår er at vi klarte å administrere det fra første stund.

En av de frivillige hadde erfaring med å drive loppe-marked, det var til god nytte for organiseringen. Dessuten har vi faste åpningstider, forteller Gyri.

Stort lokalt engasjementGyri, som til daglig jobber som vinekspert med kurs og foredrag, fikk sponset mat, vin og lokaler til å holde et kurs i Kabelvåg. De 500 kronene i deltakeravgift, gikk uavkortet til formålet. Det kom inn 25.500 kroner.

Tekst og foto: KRISTIN FOLSLAND OLSEN

IMPONERT: Leder for Vågan innvandrer- og opplærings-senter, Gard Eide Larsen er imponert over den frivillige innsatsen i lokalmiljøet.

fag1510fels56-58.indd 52 26.11.15 14.05


Samme kveld arrangerte RWTW en idédugnad.– Det møtte opp over 80 stykker, og halvparten sa seg

villig til å bidra med forskjellige ting, forteller Gyri.De to initiativtakerne skryter av sine sambygdinger.– Det har vært så enkelt å få folk med, sier Laura.– Mange er med på å gjøre en innsats. Jeg tror fl ere har

hatt en overmoden følelse av å ha sittet på gjerdet. Nå gir vi folk en mulighet til å bidra. Vi kan ikke redde hele verden, men vi kan gjøre noe for dem som er her.

Laura mener solidaritetstanken i Kabelvåg er sterk.– Innstillingen er at vi skal trå til og hjelpe.

Bakeriet i Kabelvåg gir bort brød som ikke blir solgt. Anonyme givere ordnet tv og pc for to barnefamilier, et nettselskap bidrar med gratis nettleie i ett år. En lokal revygruppe vant en publikumspris, og donerte 5000 kro-ner til «Velkomsten».

– Vi har hatt mye fokus på at det er like viktig å stille opp med tid og et smil som med klær og utstyr. Det betyr enormt mye for dem som kommer, sier Laura. Selv har hun hjulpet noen av de bosatte fl ytningene med jobbsøk-nad, og da sønnen hadde bursdagsfeiring, inviterte hun også storebroren til den syriske klassekompisen, sånn at

ÅPENT: Gyri Mentzoni og frivillig velkomst-vert Samer Elias i lokalene til Velkomsten i Svolvær. Her kan fl yktninger komme og hente seg det de behøver av klær.

>

fag1510fels56-58.indd 53 26.11.15 14.05


det skulle bli litt tryggere for 6-åringen som ikke snakker norsk ennå.

Allerede integrerte fl yktninger og innvandrere bidrar som frivillige.

– De stiller opp som tolker, verter på «Velkomsten», eller som sjauere på dugnader. Mange av dem kjenner nesten ingen her, de har kanskje ikke jobb, men har masse å bidra med. De har virkelig stått på. forteller Gyri.

I samspill med kommunenVågan har i overkant av 9000 innbyggere. Kommunen ligger i norgestoppen i å bosette fl yktninger, regnet i for-hold til innbyggertallet. Både i år og til neste år skal 63 fl yktninger bosettes. Omtrent ti prosent av befolkningen er innvandrere. Leder for Vågan innvandrer- og opplæ-ringssenter, Gard Eide Larsen, har fått med seg den blom-strende frivilligheten.

– Innsatsen er helt fantastisk. Dette handler om inklu-dering og om å behandle hverandre som medmennesker.

Kommunen har vært i kontakt med RWTW, Røde Kors, Svolvær Soroptimistklubb, Frivillighetssentralen og Sanitetsforeningen. Sammen skal de ha et fl yktningforum, og intensjonen er å ha regelmessige møter som kommunen skal ha ansvaret for.

– Det er behov for å koordinere innsatsen, informere hverandre om hva vi gjør, og avklare mulige problemstil-linger, for eksempel rundt personvern.

Press på tjenesteneKommunen har fått merke trykket av den økte tilstrøm-ningen av fl yktninger.

36 enslige mindreårige kom hit i august og september, og fl yktningmottaket i Svolvær er i ferd med å utvide med ytterligere 70 plasser. Disse menneskene har krav på skole- og helsetjenester.

Helsesektoren får den største belastningen. I tillegg til fl yktningene som er bosatt, eller er på mottak, ble det for kort tid siden opprettet et transittmottak i Svolvær. To av hotellene huser rundt 80 fl yktninger. De har også krav på helsetjenester.

Midlertidig transittmottakMens det jobbes på politisk nivå for å håndtere situasjo-nen, fortsetter de frivillige sitt arbeid. Da ca. 50 nyan-komne fl yktninger ble innlosjert på Scandic Svolvær, var fem re-presentanter for RWTW på plass for å informere om sitt til-bud. Tre av dem med bakgrunn fra Palestina og Syria. De vet hvor-dan det er å komme hit som fremmed.

KOSEDYR: Refugees welcome to Vågan har med velkomstgaver til barna på det midlertidige transittmottaket på Scandic i Svolvær.

VÅGAN KOMMUNE• 9285 innbyggere. • Ca. ti prosent av innbyggerne har

innvandrerbakgrunn.• Er i Norgestoppen i å bosette

fl yktninger ut fra eget folketall.• Næringslivet består i hovedsak av

fi skeri, turisme og verkstedindustri.Kilde: Store Norske Leksikon og Vågan

innvandrer- og opplæringssenter.

STÅR PÅ: Laura Johanne Olsen, Siri Bjerke og Gyri Mentzoni har lagt ned

et ukjent antall timer med frivillig arbeid for at fl yktningene i Vågan

skal føle seg hjemme.

RWTV

Refugees welcome to Vågan (RWTV)• Ble startet opp 1. september 2015• Har rundt 1000 medlemmer.• Driver «Velkomsten», som er en gratisbutikk

for fl ykninger.• Driver aktivt frivillig integreringsarbeid i

lokalsamfunnet.

fag1510fels56-58.indd 54 26.11.15 14.05

Løsningen på kryssord nr. 10 må være hos oss innen 10. januar!Merk konvolutten med «kryssord nr. 10» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

Vinnere av kryssord nr. 7

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Arnold Hansen 7820 Spillum

Agnes Larsen 2385 Brumunddal

Yngve Olsen-Ryum 3403 Lier

F V S AR E L I G I O N L Ø SV I S A T S E R SE I U D P A I

E K S T R A S L Å S SD O T E S I L T

Å R S A K J Å F R AS A V N E T U T R O O S T I O NV E R D I G G R I N E T N E SL I K E E G T K T EE N E I R E F I R Æ V G

B I S K U T U R U T S E Y T R ER A U S U N K A T U E I NI K L E N N L L Æ R LN D E G V A R I E R E U L EG J E R D E N O A R O T E T

Feit

Norsk by

Erklær-ing

Dom

Kryping

Natur- kraft

Skjær

Opp- læring Søk

Rett Tokt

Hige

Ned- betale

Bekvem

Adels- mann

Rette- snor Stifte

Røk

Lekker

Agi- tasjon

Fiske utstyr

Sinn

Fortvi-lelse

Drikk

Likevel

Par- tikkel

Fugl

Pine

Løfte

Ytret

Titte- skap

Artik- kel Bjelke

Romme

Måne- fase

Bolig

Hast Artik- kel

Ukjent Polit.- parti

Yttrium

Bark

Aggre- siv

Eksem- pel

Belegg For- bilde Frem-

deles

Pike navn

Opp- merksom

Isola- sjon

Gutte navn

Skritt Isola- sjon

Opp- varter

Innfall

Fugl Mishag

Drive

Frese

Yter

Tøy

Rykke Rom

Myldre

Inter- jeksjon

Padle Legems-del

Byge

Donerte

Tekke

Nasj. bilm.

To konso.

Hermod© 50512-2014

KRYSSORD


fag1510fels59.indd 55 26.11.15 14.05


En ny, fryktløs generasjon

GJESTESKRIBENT

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Ingeborg GjærumMiljøverner og student.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter, SV-politiker, kommen-tator og debattant.

HannahWozene KvamKultur- og nærmiljø-leder, artist, skribent og slam-poet.

Mens jula nærmer seg, er atmosfæren i Gaza svært spent, og alle vet at de unge menneskene som demonstrerer her nå, risikerer å bli drept.

Demonstrantene vil fortsette å protestere mot den israelske okkupasjonen, provokasjonen fra jødiske bosettere og Israels økono-miske blokade av Gaza.

– Enten lever vi med verdighet, eller så dør vi, sier 18 år gamle Mamoun Alkhatib. Det er første gang Alkhatib drar ut i gatene for å demonstrere og gi uttrykk for sin frustrasjon og sitt sinne over situasjonen som stadig blir dårligere i det okkuperte Jerusalem, på Vestbredden og i Gaza.

– Det kan ikke fortsette på denne måten, sier en svett, ung mann kledd i hvit t-skjorte som er dekket av blod etter at han forsøkte å redde sårede personer rundt seg. – Enten lever vi i frihet, eller så dør vi stående mens vi forsvarer mennes-kerettighetene våre.

Til tross for risikoen de tar, virker denne unge generasjonen palesti-nere fryktløse. De nekter å leve under mer okkupasjon, men de nekter også å leve under de splittede paraplyene til Fatah eller Hamas.

Israelske militærstyrker har skutt og drept 75 palestinere og såret mer enn 6915 personer i Gaza og på Vestbredden siden den første uka av oktober. Ifølge Euro-Mid Human Rights Monitor, en menneskerettig-hetsgruppe som har sitt hovedsete i Genève, er de fl este som har blitt drept langs Gazas inngjerdede grense mot Israel, ungdommer eller

barn. Blant dem er barn i alderen 12 til 15 år, sier palestinsk medisinsk personell ved Shifa sykehus.

De første to ukene med voldelig-heter har vekket bekymring for en ny palestinsk intifada.

Ifølge den palestinske presiden-ten, Mahmoud Abbas, er det voldelige provokasjoner fra jødiske bosettere, inkludert den dødelige brenningen av hjemmet til familien Dawabsheh på Vestbredden, som har forårsaket den palestinske reaksjonen og gjengjeldelsen.

– Israel skapte denne situasjonen, så de får ta konsekvensene, sier Alkhatib. – Vi har bare kjent krig, ødeleggelse, separasjon, hjemløshet, blokade, lidelse og våre kjæres og naboers smerte eller død på krop-pen, legger han til mens granatene fortsetter å falle, og skarpe skudd treffer mengdene av demonstranter i nærheten.

Han har mistet sandalene mens han kryper langs bakken med et palestinsk fl agg fl ekket med blodet til 13-årige Marwan Barbakh, som ble skutt og drept 16. oktober.

– Fins det virkelig et slikt sted som Washington D.C. – en ledestjerne for frihet og demokrati – eller er det bare fantasi og propaganda på TV? undrer Alkhatib.

– Hvis den amerikanske demokra-

tietikken er virkelig, hvordan kan de være så hjerteløse at de i så lang tid kan se en nasjon og dens barn være fanget av Israels militære okkupa-sjon og splittet av fraksjoner som Fatah og Hamas uten å si noe? spør han.

Skytingen øker i østre Khan Younes. Flere sårede ungdommer evakueres til sykehuset og erstattes av andre som er på vei til fronten. De kaster steiner på de tungt bevæpnede israelske soldatene og skarpskytterne som er på vakt langs grensegjerdet. Ambulansemann-skaper er ikke i stand til å nå fram til sårede demonstranter som ligger i åpne områder, på grunn av den kontinuerlige skytingen.

– Alt vi har av våpen er disse steinene, men vi har også våre håp og drømmer om frihet, sier Ahlam Al-Sharief, en 20 år gammel

kvinnelig demon-strant.

Unge kvinner som protesterer er et nytt fenomen. Det startet på Vestbredden, men

sprer seg nå til Gaza. Hender – man-ge av dem med fargerike negler – griper steiner, og luften er fylt med den svarte røyken fra brennende bildekk.

– Vi har vært frustrert så lenge over at ikke noe blir gjort for å hjelpe oss mens Israel gjør Gaza,

Mohammed OmerJournalist og fotograf fra Gaza.

«Unge kvinner som protesterer, er et nytt fenomen.»

fag1510fels60-61.indd 2 26.11.15 14.04


med sine 1,8 millioner innbyggere, til en fengselsøy omringet av militære gjerder. Kysten patruljeres av israelske krigsskip, og himmelen er sperret av jagerfly og droner over hodene våre, sier Ahlam. Det er bare de skarpe øynene, framhevet med øyen-skygge, som er synlige gjennom keffiyehen – palestinaskjerfet som hun har rundt hodet.

Et annet uvanlig trekk er at disse demonstrantene ikke har blitt inspirert av palestinske politiske partier. Disse ungdom-mene synes ikke å trenge partipolitisk

oppfordring for å ty til gatene for å gi uttrykk for sin indignasjon.

Med høy arbeidsløshet og få framtidsut-sikter kan selv Fatah og Hamas bare stå på sidelinjen og se på at vanlige palestinere konfronterer den israelske militære okku-pasjonen, de ekspanderende jødiske bosettingene og deres gjennomgripende undertrykking.

Euro-Med Human Rights Monitor sier det fins bevis for at israelske soldater «praktiserer bevisst skyting mot demon-strantenes overkropp». Men det endrer ikke ting noe særlig for Ahlam og de hundrevis

av andre demonstrantene at de vet at de kanskje ikke vil komme tilbake til familiene sine i live. Ahlam innrømmer at alle er klar over det sannsynlige kortsiktige resultatet for unge palestinske sivilister som kaster steiner mot tungt bevæpnede israelske styrker.

– Israel kan ha USA, en militær Goliat i verdenssammenheng, bak seg, sier Ahlam Al-Sharief, – men vi har vår tro, vår beslutt-somhet, vår nasjonale identitet og våre ambisjoner. Vi er en ny generasjon som vil fortelle Israel, Fatah og Hamas at det er på tide at ungdommen blir hørt.

Foto: Scanpix

fag1510fels60-61.indd 3 26.11.15 14.05


OSS

Fagforbundet Vestre Toten avd.334 arran-gerte høsttur til Møre og Romsdal for uføre og pensjonister i samarbeid med A/S Snertingdal Auto.

De 46 deltakere fi kk blant annet se det rasutsatte fjellet Mannen på nært hold da vi tok en stopp i Romsdalen på vei til Molde.

Vi overnattet i rosenes by i tre netter, men tok dagsturer til både Ålesund og Kristiansund.I Ålesund fi kk vi fantastisk guiding av byhistoriker Harald Grytten. På vei til Kristiansund kjørte vi innom Bud og Hustadvika før vi kjørte Atlanterhavsvegen.

På vei hjem til Toten kjørte vi via Geiranger,

Dalsnibba, Dypvasshytta, Grotli, ned Ottadalen til Gudbrandsdalen. Vi hadde en fl ott tur med god stemning og trygg og god kjøring av Brede Klæthe, og med Rolf og Terje som gode reiseledere. Vi takker for en god og minnerik tur. Tekst: Tordis og Kari

Pensjonistgruppa til Fagforbundet Barn og Oppvekst avd. 072 hadde fi n tur til Rudshøgda i september. Vi var 46 alders-, uføre- og nesten-pensjonister som fi kk omvisning med gode opplevelser på Prøysen-huset og i Prøysenstua. Guidene fortalte om Alf Prøysens oppvekst og livet på husmannsplassen, og de sang og leste stubber innimellom – en herlig opplevelse. God mat fi kk vi også på denne dagsturen som gikk via Gjøvik på returen til hovedstaden. Tekst: Marianne Nesse-Aarrestad

Fagforbundet Vestre Toten avd.334 arran- Vi overnattet i rosenes by i tre netter, men tok

Totninger på høsttur

Fagforbundet avd. 359 Nordlandssykehuset delte ut epler og refl eks en tidlig morgen i midten av oktober. Vi stod ved sykehuset i sentrum og ved psykiatrisk avdeling i Rønvik. Mange satte pris på å få eple og refl eks. Noen trodde det var kontroll siden vi stod der i refl eks-vester, så litt latter ble det også.Tekst: Anne Lise E. Løvli

Lyser opp i mørket

Flotte opplevelser i Prøy senstua

fag1510fels62-63.indd 58 26.11.15 14.04


Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Norsk-polsk kameratskapI oktober besøkte fem tillitsvalgte fra Fagforbundet i Halden og Aremark styret i Solidarnosc Warszawa. Vi utvekslet både felles og forskjellige erfaringer av faglig kamp under markedsliberale regimer.

En felles erfaring er at både høyreliberale og venstreliberale regimer holder på å rive ned demokratiet og politikkens og fagbeve-gelsens muligheter. Midlertidige ansettelser

skaper svært forsiktige ansatte som helst forblir uorganiserte. New Public Manage-ment svekker politisk styring, og kommersia-lisering av offentlig sektor forringer politik-kens muligheter til styring og kontroll. Demokratiets arena minsker i små, hyppige trinn der som her.

Tekst: Bente Helle Quanfouh, Bente Magnussen, Sidsel Skaug, Otto Gøperød og Carl Anders Wingren.

UTVEKSLING: Styret i Solidarnosc Warszawa sammen med tillits-valgte fra Halden og Aremark.

Lærte å spørreFagforbundet avd. 359 Nordlandssyke-huset Bodø, arrangerte kurset «Tørre å spørre» der tillitsvalgte, styret og seksjonsledere deltok. På medlemsmøtet om kvelden informerte vi om blant annet verving, Sparebank1 fortalte om forsikringstilbud, og vi så film fra Fagforbundets barneby i Angola. Tekst: Anne Lise E. Løvli

Fagforbundet Sarpsborg hedret sine medlem-mer med 25 års medlemskap i Fagforbundet, samt medlemmer med 40 års medlemskap i LO.

Av de totalt 28 40-årsjubilantene, var det 13 medlemmer som kunne delta: Jan Erik Kalnes, Arne Kristian Andersen, Bente Dahle, Guru Iris Villadsen, Anne-Lise Andersen, Kristian Holm,

Olive Kroken, Arnfind Oliversen, Lise Segols-son, Bjørn Skaar, Kari Langgård Jenssen, Frøydis Rostad Johansen og Alf-Rune Løkke-bråten.

Det var 48 av 98 medlemmer med 25-års-jubileum som kunne delta: Lillian Adolfsen, Bente Bekkevold Andersen, Ella Bjerketvedt, Else Lill Borgen, Grete Engseth, Gunnar Falck,

Anne Kjæraas Hansen, Arne Ivar Hansen, Nina Katrine Sandbakken, Mariann Søndreli, Bente Oliversen Granli, Inger Groth, Kari Larsen, Jorunn Anita Smaaberg, Torgeir Solberg, Britt Laila Stensgård, Siri Beate Ødegård, Bjørg Tomta, Elin Tveter, Finn Egil Stubberud, Unni Jensen, Wenche Johansen, Grethe Løken,

Wenche Johansen, Nils Jørgen Komperud, Jostein Koppang, Anne-Katrine Moe, Karin Anita Kristiansen, Irene Kroken, May Brith Lindgård, Bente Lystad, Lisbeth Lystad, Ann Charlott Nilsen, Ann-Kristin Andresen, Gudrun Elise Nilsen, Olaug Olsen, Tone Pettersen, Tove Pettersen, Magne Bjørnstad, Beate Jensen, Mona Nordtug Karlsen, Tove Elise Vatn, Wenche Brit Andersen, Aud Eli Belsby, Inger Johanne Berg, Lilian Hornskov Pettersen, Monica Kalnes, Marit Synnøve Eriksen, Eva Elisabeth Johansen (leder av Fagforbundet Sarpsborg) og fylkesleder Oddbjørg Strømme.

Tekst: Christin Knold Hansen

Jubilerende sarpinger

fag1510fels62-63.indd 59 26.11.15 14.04


HJEMMETJENESTERFru Ibsens ripsbuskerDette er et eksempel fra virkelig-heten på Vegårshei eller en liknende kommune. Eller historien om ordføreren som fi kk smake sin egen vin

Nei da, dette er ingen språk-øvelse, og for alt jeg vet het ikke fruen Ibsen, men det rimer jo så godt på rips. Og rips er det historien handler om, ikke andre buskvekster. Det vil si den startet med ripsvin og en ordfører som var på hjemmebesøk hos fru Ibsen (la oss fortsatt kalle henne det) som ledd i valgkampen for noen år siden. Og fru Ibsen tok vel imot ordføreren og inviterte ham inn for å smake på ripsvi-nen hans, for det var fru Ibsen tydelig på: Det var kommunens vin hun kunne servere.

Ordføreren syntes ikke han kunne avslå en invitasjon, selv om det var tidlig på dagen. På Vegårshei er det ikke vanlig å drikke vin på formiddagen, slett ikke i det hele tatt, spør du meg – i hvert fall ikke i dagslys. Men ordføreren skulle verve stemmer, og da blir prinsippene litt mer tøyelige. Og dette med at det skulle være en kommunal ripsvin, måtte han fi nne ut av.

Da de vel hadde satt seg ned og glassene var fylt med en rødgyllen væske, kunne fru Ibsen fortelle at det hadde seg slik at kommunens hjemmehjelp, en veldig dyktig omsorgsarbeider som vi for anledningen kaller fru

Mo (de fl este hjemmehjelpere på Vegårshei heter Mo, men denne hjemmehjelpen het det riktignok ikke).

Hjemmehjelp Mo hadde spurt fru Ibsen hva hun trengte aller mest hjelp til, hva som var det viktigste for henne. Og da måtte hun innrømme at hennes store sorg denne høsten var at ripsen ikke var plukket. Hva ville vel naboene si? Det var så fl aut å innrømme at hun for første gang i sitt 85 år lange liv ikke hadde greid å få ripsen i hus og dermed heller ikke satt sin berømte ripsvin. Ryggen og beina hadde rett og slett vært for skrale. Hjemmehjelp Mo forsto veldig godt at hun ble skikkelig deprimert av å se ripsen henge der uplukket og ensom i høstreg-net. Men hun var også litt redd for at hennes sjef på kommune-huset ville rynke på nesa hvis hun plukket rips i arbeidstida.

Det sto jo ikke i veiledningen fra Helsedirektoratet at de eldres rips må berges før frosten.

Men hjemmehjelpen var en meget klok dame. Hun forsto hvordan det plaget fru Ibsen å se ripsen henge der ute, så hun gikk i gang med plukkingen. Og da kunne ikke fru Ibsen være dårligere enn at hun ble med for skams skyld. Da naboen så dette, så syntes han også at han måtte hjelpe til. Han kunne jo ikke la damene holde på alene i kulda. Han fi kk en stor kurv med rips som takk, og når fru Ibsen kunne legge vin av ripsen, så kunne vel han også.

Dermed ble det altså både ripsplukking og vinlegging. Naboene ble bedre kjent og bidro til å holde hverandre i vigør i mange år framover med hyggelige ripsvin-kvelder for fru Ibsen og naboen. Ordføreren fi kk smake på sin kommunale vin, og den satte ham i skikkelig godt valgkamphu-mør. En ny velger hadde han også kapret. Men siden denne historien er fra Vegårshei uten å være det, i hvert fall ikke bare fra Vegårshei, så skal jeg ikke røpe om ordføre-ren var fra Ap, Høyre eller KrF. Det skulle tatt seg ut om det kom ut at han hadde drukket vin midt på formiddagen på kommunens regning.

Men omsorgsarbeider Mo hadde hjulpet fru Ibsen med det som var det viktigste for henne. Hun hadde stolt på sin egen vurdering og prioritering, ja hun hadde også fått fart på nabo-vennskapet.

I det lange løp har hun spart kommunen for større utgifter enn selv rådmannen kunne forestille seg i sine våteste drømmer. Men om det fi nnes en kode for ripsplukking i direkto-ratets manualer, se det forteller denne historien ikke noe om, og jeg tror folk på Vegårshei ikke er så interessert i å vite det heller.

Vegårshei fan-club v/sjåføren

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 908 95 206

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 905 49 278

NETTREDAKTØRKnut Andreas [email protected] 911 58 222

JOURNALISTER Titti BrunPermisjon

Per Flakstadper.fl [email protected] 907 78 397

Kathrine [email protected] 906 17 786

Simen Aker [email protected] 477 01 635

Sidsel [email protected] 951 09 839

Ingeborg Vigerust RangulPermisjon

Ellen [email protected] 959 65 980

Karin E. [email protected] 991 54 314

Ola Tømmerå[email protected] 909 20 302

Vegard [email protected] 932 56 832

TYPOGRAFERVidar [email protected] 476 83 258

Knut Erik [email protected] 476 83 122

ANNONSERSalgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687Materiell sendes: [email protected]

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

HYGGESTUND: Hjemmehjelpens ripsplukking var kanskje utenfor regelverket, men har spart kommunen for store utgifter.

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

fag1510fels64-65.indd 60 26.11.15 14.04


BARNEHAGEDokumentasjon eller samspill?Som pedagogisk medarbeider og tillitsvalgt ønsker jeg å uttrykke min skepsis til den nye digitale trenden vi ser i barne-hager, blant annet en app som skal oppdatere foreldre gjen-nom barnehagedagen. Tro meg, som forelder vil du mye heller at jeg skal skape trygge relasjo-ner og være i nuet med barnet

ditt enn at du skal få oppdate-ringer om hvordan det går flere ganger i løpet av dagen. Du tenker kanskje:«Hvorfor ikke? Ja takk, begge deler.»

I løpet av min arbeidsdag er jeg i mange forskjellige situasjo-ner med barna. Jeg leker med dem, spiller gitar og synger med dem, skifter bleier, trøster og legger dem. Barnehagen er en stor del av barnets liv, og en arena der barna skal føle seg trygge og ivaretatt av oss voksne. Derfor bygger vi ekte

relasjoner. I de fine samlings-stundene er det ikke et produkt vi kan levere til foreldre gjennom et bilde eller en rapport. Vi skaper en sfære som verken kan tas eller føles på utenom for dem som er i rommet. Om vi ansatte skal ha bildedokumentasjon, rapporte-ring eller oppdateringer i bakhodet, og ta opp nettbrettet for å ta bilder til enhver tid, vil dette ødelegge den fine sfæren. Vi er en institusjon som jobber med å utvikle barna gjennom

de trygge relasjonene vi får med dem, noe som ikke kan måles i penger, tall eller statistikk.

Jeg skjønner at det kan være hyggelig å se bilder av hva vi holder på med. Derfor tar vi bilder av og til når vi føler det passer, og når vi har kapasitet. Barna blir fort lei om vi skal si «se hit da, smil» når de egentlig vil leke. Her må vi finne en passende balanse, en balanse som ikke skal styres av forel-drenes forventninger.

Selvfølgelig skal foreldre få vite hvordan barnet har sovet, spist og om eventuelle uregel-messigheter. Men det kan bli vanskelig å holde oversikt over alle barna hele tiden. Vi kan ha glemt antall brødskiver Thomas spiste til frokost, men vi vil selvfølgelig legge merke til om han spiser unormalt.

Og trenger foreldre egentlig digitale oppdateringer over alt som skjer, eller holder det med en liten muntlig rapport?

Og hva skjer med yrkesaktive foreldre som mottar disse stadige oppdateringene fra barnehagen? Læreren, advoka-ten, legen eller førskolelæreren. Skal dere miste fokus fra egne arbeidsoppgaver for å få vite om avkommet spiste en halv eller to hele brødskiver? Det økende mobilbruket forstyrrer oss allerede nok i hverdagen, og mange har blitt avhengig av å holdes oppdatert om alt og ha stålkontroll på hva som skjer til enhver tid. Hva ville dere tenkt hvis den barnehageansatte satt og trykket på mobilen for å sjekke egne oppdateringer når dere kom for å hente barnet? Jeg tror jeg vet svaret.

Jeg er kritisk til den digitale utviklingen og behovet for kontroll slik vi ser i dette tilfellet. Verken vi voksne eller barna har godt av det.Erik Jørgensen, pedagogisk medarbeider og

tillitsvalgt i Kulturbarnehagen i Tromsø

INTERNASJONAL SOLIDARITET

Hjelp oss og hjelpeFlyktningkrisen har nådd pro-porsjoner som kan sammen-lignes med andre verdenskrig. Det er et hardt trykk på de greske øyene, her kommer det båter inn i hopetall. De blir ikke møtt av de store organi-sasjonene, men av frivillige. Frivillige som bruker av sin egen ferie og betaler alt selv.

Det har dessverre begynt å minke med folk som kan reise nedover, og de som kan har ikke penger. Flere har vært der en gang allerede, og selv betalte jeg 8000 kroner for fly fra Harstad til Lesvos og hotellovernatting.

Det er flyktninger over hele Europa som trenger hjelp, og de store hjelpeorganisasjo-nene har naturlig nok ikke mulighet til å være over alt. Men vi har en hel gjeng med frivillige som ikke lenger klarer å sitte hjemme i sofaen og bare se på nyhetene (meg selv inkludert). Som klør etter

å reise nedover for å gjøre alt de kan for å hjelpe. Gi av seg selv og den kompetansen de innehar. Om det er medisinsk hjelp eller en varm og trøstende klem.

Det trengs frivillige til å ta imot båtene, til å lage og distribuere mat, dele ut vann, dele ut klær, soveposer. Til å informere og holde ro og orden. Til å gi den trøstende klemmen som virkelig trengs. Til kanskje å være det glimtet med håp og medmenneskelig-het.

Så her kommer min bønn: Fagforbundet har så mange

flotte engasjerte medlemmer, vi har kompetanse innenfor alle felt. Kan vi være med på

å støtte frivillige? Til å sørge for at de som virkelig vil hjelpe kan få lov til det? Kan det opprettes et lite fond som våre medlemmer kan søke på for så å motta et reisestipend?

Dette er den største humanitære krisen siden andre verdenskrig. Vi må alle stille opp. Jeg vil sitere en fantastisk forfatter, Arnulf Øverland: «Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si; det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv».

Vær så snill og hjelp oss å hjelpe. Vi har alle et ansvar.

Irene Jenssen, ungdomsrepresentant for Fagforbundet

HJELPEBEHOV: Fagforbundet bør gi økonomisk støtte til medlem-mer som vil reise til Sør-Europa for å hjelpe flyktninger, mener innskriver.

DEBATT

Foto

: fai

r.org

fag1510fels64-65.indd 61 26.11.15 14.04

66 <Fagbladet 10/2015

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: MARIE VON KROGH

– Oj, den har falma litt, kan jeg tenke. Og der er den, ja, den kunne trenge å bli fiksa litt på. Slik kan jeg stå og tenke. Fanene bringer opp mange minner. Den første sydde jeg tidlig på 1980-tallet da jeg selv jobba i barnehage, og siden er det blitt flere. Den foreløpig siste er fanen til Fagforbun-det Hå som jeg sydde for tre år siden.

Interessen for håndarbeid i alle avskyg-ninger har vært der siden barndommen, og den finner stadig nye uttrykk. At Ingeborg ble kommunens fanemaker nummer én, er tilfeldig.

– Jeg jobbet i barnehagen og ble spurt om jeg kunne lage en fane. Det gjorde jeg, og siden har jeg sydd i alt ni faner.

Å skille mellom jobb og fritid er ikke alltid like enkelt, innrømmer Ingeborg. Det

er ofte en sømløs overgang mellom hennes altoppslukende håndarbeidsinteresse og engasjementet for jobben som formidlings-leder på Jærmuseet.

– Jeg tester ofte ut aktiviteter på museet her hjemme. Akkurat nå er jeg i flettemo-dus, inspirert av en utstilling vi skal ha på museet. Så når jeg er ute og går, ser jeg bare fletting over alt. Jeg går på pilkurs og fletter blant annet hjerter av pilekvister.

Hjemme hos Ingeborg er uttrykksmang-foldet synlig uansett hvor vi snur oss. Her er strikkede puter og vevnader, lappetepper og kniplinger, og en bokhylle full av hånd-arbeidsbøker.

Syrommet er fullt, og fungerer mest som lager for stoff, garn og utstyr, så når noe skal under labben på symaskina, er det stuebordet som tas i bruk. Symaskina er fra 1981, og i flittig bruk.

– Nå skal jeg montere bunad for en i slekta. Tidligere har jeg sydd bunader til meg selv og barna. Men her skal du se hva jeg har tenkt å begynne med nå, smiler Ingeborg og henter fram en kurv med store fillenøster.

– Disse har ligget i kjelleren i mange år, men nå skal jeg begynne å hekle tepper av dem.

Selv om hun stadig prøver ut nye tek-nikker og uttrykk, er det én ting hun aldri slipper taket i: strikkepinnene.

– Jeg har alltid et strikketøy på sida, men strikker sjelden etter mønster. Jeg begynner på noe, og så ser jeg hva det blir etter hvert. I møter er det alltid godt å ha et strikketøy, da blir jeg mer konsentrert.

Når 17. mai-toget går gjennom Nærbøs gater, står Ingeborg og ser sine egne faner vaie i vinden.

FanemakerenIngeborg Nærland Skjærpe

Alder: 54 år.Bor: Nærbø på Jæren.

Familie: Gift, fire barn, to barnebarn.Jobb: Formidlingsleder Jærmuseet.

Hobby: Håndarbeid.

Etter jobb

fag1510fels66.indd 62 26.11.15 14.04

fag1510fels63.indd 63 25.11.15 11.37

64 <Fagbladet 10/2015

Fagforbundet har over

345.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som

alle trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Fagarbeider i barnehagen

Marianne Aasvold (25) hadde en praksisperiode i Rønningen

barnehage i Grong, og dermed var hun solgt. Hun skulle

jobbe med barn!Etter to år på helse og oppvekst,

kom hun tilbake som lærling, og nå er hun fast ansatt.

– Fagkompetansen gir meg trygghet til å håndtere barna,

samarbeide med kolleger og når jeg snakker med

foreldrene, sier hun.Marianne er en av 11.673

barne- og ungdomsarbeidere i Fagforbundet.

Foto

: Per

Fla

ksta

d

fag1510fels64.indd 2 25.11.15 11.25

Documents

Fagbladet 2015 10 - HEL