Fagbladet 2011 10 - HEL

Nr. 10 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet

Mobbing:

Vond skuletidvart teater Side 8

Blåmandag bluespå Notodden

Tannstell hele livet

Hardt arbeidsliv– knuste drømmer

Side 44

Side 30

Side 16

www.fagbladet.no

Fors

idef

oto:

Odd

leiv

Apn

eset

h<

SEK

SJO

N H

ELSE

OG

SO

SIA

L

Engasjert ogutålmodigLiv Tørres er ny generalsekretær iNorsk Folkehjelp. Selv mener hunat tittelen aktivist passer hennebest.

En viktig del av kroppenTennene er en viktig del av kroppen. Og deer kostbare å holde ved like. Derfor tarpleierne ved Rypefjord alderspensjonat og bokollektiv i Hammerfest ansvar for åvidereføre det gode arbeidet beboerne hargjort før de flytter inn på sykehjemmet.

Å velge riktig yrkeI høst fikk alle elevene på Vg1 Helse- og sosialfag i Oslo en dag med yrkesorientering før de skulle velgefordypningsprosjekt. HelsefagarbeiderneMette Jesperud Kittelsen og Ina K. Ellegårdkom for å informere om sitt yrke.

– Arbeidstakere føres bak lyset Mange østeuropeiske arbeidsinnvandrere som opplever konflikt på jobben, finner veientil Sebastian Garsteckis kontor. Den unge advokatfullmektigen er overrasket over atarbeidsmarkedet i Norge er så rått.

8 TEMA: Klovn på skulen si scene14 Det var hans dag16 Innblikk i et kynisk arbeidsliv18 – De ansatte er nøkkelen til suksess20 PORTRETTET: Folkets nye hjelper27–42 HELSE OG SOSIAL44 FOTOREPORTASJEN: Hverdagsblues 50 Med utdanning som våpen58 – Bruk oss pensjonister

FASTE SPALTER4 Siden sist4 Jans hjørne

24 Bare spør28 Aktuelt40 FOKUS: Inkludering øker arbeidsdeltakelse 42 Seksjonslederen54 Debatt56 Gjesteskribent: Hannah Wozene Kvam60 Oss62 Kryssord63 Sudoku og Quiz65 Tilbakeblikk og Petit66 ETTER JOBB: Jakten fortsetter68 EN AV OSS: Dyrenes beste venn

Helse og sosial Innhold

2 < Fagbladet 10/2011

ISSN

0809-9251

Foto: Karin E. Svend

sen

Foto: A

nne Marit Nygaard Hellebu

st

Foto: O

ddleiv Apn

eseth

28 20

16

8

30

Flere ut i arbeidslivetDersom vi skal få flere mennesker med nedsatt arbeidsevne ut i jobb, må vi utvikle tilbud som i langt større gradbruker ordinært arbeidsliv som attførings-arena, skriver Øystein Spjelkavik i Arbeids-forskningsinstituttet.

40

Foto: O

la Tøm

merås

MobbingknusteskoletidaMobbing i skole og arbeidsliv øde-legger liv. Tor Henning Karlsensvonde skoletid ble teaterstykkesom spilles for skoleelever. Selv omhan håper at andre skal slippehans opplevelser, har han sine tvil.

Skaper verdierOm me legg til rette arbeidet for folk som er yrkeshemma, kan dei spele ei viktig rolle på arbeidsplassen og for lokalsamfunnet. Folk i Luster heldvarmen vinteren igjennom takk vere Tor Stian England og kollegaene hans.

34

hel_02_Layout 1 12.10.11 13.38 Side 2

Fagbladet 10/2011 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271

Medlemsblad for Fagforbundet

Visste vi det ikke. Til tross for at Hagen,Fredriksen og Thon med jevne mellomromjamrer seg over at det er umulig å tjenepenger i Norge, har mistanken om at derikeste av våre landsmenn egentlig har detsom plommen i egget, vokst seg stadigstørre. Og nå er endelig tallene på bordet og

mistanken bekreftet. Norge har 168milliardærer, og antallet er firedoblet desiste ti årene. Aldri har det vært så mangerike nordmenn, og aldri har de vært rikere.Formuene øker, gjennom finanskriser ogdommedagsvarsler, og forskjellen mellomde rikeste og resten av oss er tilbake på1950-tallsnivå.De ytterst velstående er likevel ikke for-

nøyd. De blir syke av skattenivået, selv ommange ikke har betalt inntektsskatt på flereår. Og formuesskatten på 1,1 prosenttvinger enkelte til å flagge ut og flytte uten-lands for ikke å gå bankerott.Det er i alle fall det vi har fått høre i alle

år. Riktignok har det tilflytt oss små drypp

om femtiårsdager til flere titalls millioner,bryllup med flybårne gjester til verdensende, og hundre fots seilbåter til 30millioner, men stort sett ynder

milliardærene våre å framstille seg selvsom vanlige folk med en nøktern livs-stil. Havregrøten til Olav Thon var velkjent allerede da jeg gikk pågymnaset. Deilig befriende har det derfor vært

å lese journalist Mímir Kristjánssonslille bok om de aller rikeste her tillands. Den kler grundig av sutrendemilliardærer, og kaller på både raseriog latter.

Det er sjelden jeg klager over skatten. Jegvet at jeg får mye igjen for det som trekkesav lønna. Barna mine har fått skolegang, ogbarnebarna går i barnehage. Jeg låner bøkerpå biblioteket, og det hender jeg går i teater.Da jeg havnet på sykehus, ble den imagi -nære bollen jeg samler skattepengene minei, plutselig veldig fort tom. Jeg akter altså ikke å bli en av skatte -

sutrerne, selv om jeg fra år til annet skullekomme til å betale litt mer enn det jeg fårtilbake. Men ganske sur kommer jeg til å blidersom avstanden fortsetter å øke mellom

vanlige folk og de rikeste, fordisistnevnte ikke blir tvunget til åbidra mer til fellesskapet.

«Havregrøten til OlavThon var velkjentallerede da jeg gikk pågymnaset.»

Mye vil ha mer

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 12.10.11 15.18 Side 3


Siden sist

Du kan spørre hvem du vil om hvasom er viktigst i hverdagen – defleste svarer at det er å ha en tryggjobb og anstendig lønn. Deretterkommer det som perler på en snor;et godt helsetilbud, gode skoler ogbarnehager, god eldreomsorg og etgodt tilbud for alle som av en ellerannen grunn trenger hjelp fra detoffentlige. Da har vi nok nevnt detsom er viktigst for de fleste.

Sett i lys av dette, er regjeringensforslag til statsbudsjett for 2012 bra.Det styrker arbeidsplassene og gjørdet mulig for kommunene å opp-rettholde tjenestetilbudet, selv omforbundet hadde håpet på merpenger til kommunene slik at bådekvalitet og omfang på tjenestenekunne økt.

I forkant av valgene i 2009 og2011 gjennomførte Fagforbundetmedlemsundersøkelser. De viser atmedlemmene prioriterer kampen

mot fattigdom høyt. Antall fattigehar økt, men stats budsjettet vildessverre ikke styrke innsatsen forå bekjempe fattigdom. Tvert imotsenkes støtten til enslige forsørgere,og barnetrygden holdes på sammekronebeløp. Dette er en sørgelig ut-vikling, og Fagforbundet forventer

at regjeringen iverksetter tiltak for å stoppe den negative utviklingen.

Statsbudsjettet viser forskjellenemellom blå og rødgrønn politikk.Dersom det hadde vært de borger-lige partiene som hadde styrt, villebudsjettet vært mye strammere. Det ville garantert gått ut over bådekommuneøkonomien og fattig-domsbekjempelsen.

Til tross for at det er et stramtbudsjett, er det ikke et budsjett med kutt og skattelette. Det skal vivære glade for i en tid hvor mangeland opplever dramatiske kutt oghøy arbeidsløshet. I Hellas mister30.000 offentlig ansatte jobben.Spania, Italia og Portugal befinnerseg ved kanten av stupet. I USAdemonstrerer folk mot grådig het ogat det er folk flest, ikke bedriftene,som må ta regningen for finans-krisa. Det er i en slik situa sjon vimå bli enige med oss selv om hvasom er viktigst; klage over littstrammere budsjett, eller være for-nøyde med trygghet for arbeid ogvelferd?

Det viktigste

Jan Davidsen, forbundsleder

I USA demonstrerer folk mot grådighet og at det er

folk flest, ikke bedriftene, som måta regningen for finanskrisa.

– En ny uførepensjon må ikkesvekke kjøpekraften til våremedlemmer som ikke lengerkan være i arbeidslivet, sierlederen av LO KommuneKlemet Rønning-Aaby.

Regjeringens forslag inneholderen rekke endringer i forhold tildagens ordning. – Vi er fornøyd med at over-

gangen fra uførepensjon tilalderspensjon skjer når folk er 67 år, og ikke 62, slik det ble diskutert. At barnetillegget inntilvidere skjermes, er også i trådmed våre krav. I tillegg er uføre -pensjonen en varig ytelse, og ikkeen midlertidig ordning som villegjort folk utrygge, sier KlemetRønning-Aaby fra LO Kommuneog Steinar Fuglevåg som er Fag-forbundets pensjonsekspert.

Samtidig innvendinger mot forslaget som etter planen skalbehandles av Stortinget senere i høst.– Fribeløpet på drøyt 31.000

kroner som du kan tjene føruførepensjonen din reduseres, er altfor lavt. Vi mener det bør

beholdes på 1G, eller 79.000kroner, som i dag, mener Røn-ning-Aaby og Fuglevåg.– Vi mener det også er viktig at

dagens samordningsfordeler mel-lom uførepensjon og folketrygdenopprettholdes, sier de.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

SAMME NIVÅ: Steinar Fuglevåg fra Fagforbundet og Klemet Rønning-Aabyfra LO Kommune mener at uførepensjonistene må få beholde kjøpekraften.

– Uføre må ikke få dårligere råd Eksellent i Yrkes-VMEtt gull og to bronser tilNorge i Yrkes-VM. Sjetteplassog medalje for eksellentkvalitetsarbeid gikk til helse-fagarbeiderne Edel SusanneHetland og Solbjørg Byberg. Norge hentet hjem edelt

metall fra Yrkes-VM som bleholdt i London 5.–9. oktober.Gull til kokk Øyvind BøeDalelv, bronse til billakkererFredrik Røed Meek og elek -triker Bernt Erlend Fridell. Helsefagarbeiderne Edel

Susanne Hetland og SolbjørgByberg fra Eigersund opp-nådde sjette plass i denskarpe konkurransen. De fikkMedal of Exellence, en ut-merkelse for spesiell flottkvalitetsmessig utført arbeid.

MoS

fel_04-05_Layout 1 12.10.11 15.17 Side 4


Tillitsvalgte i Unibuss har gangpå gang slått korrupsjons-alarm. De avviser at MAN-skandalen som nå rulles opp,kan ha overrasket noen.

I løpet av høsten har seks per -soner blitt pågrepet og siktet forkorrupsjon i forbindelse med avtaler gjort i Oslo kommunesbusselskap Unibuss. Tre av desiktede er eller har vært ledere iUnibuss, inklusiv selskapets administrerende direktør.Opprullingen startet i Tyskland

da en MAN-leder ble dømt for åha bestukket to i Unibuss med tilsammen fire millioner kroner.– Unibuss er pill råttent, sier

Jan Erik Skog, som var de ansattes representant i styret fra 1999 til2009. Han varslet om korrupsjon,og leverte en lang rekke rapporterom kritikkverdige forhold. Bortsettfra kritikk fra kommunerevisjoneni 2009, skjedde det ikke noe.

– Det startet allerede da Uni -buss flyttet til Alnabru, fortellerSkog. Han meldte fra om at det ble

stjålet av lasset. Han rapportertesjefer som fraktet vekk utstyr, ogreagerte da innkjøpssjefen sa oppalle leveranseavtaler og tegnet nyemed kompiser. Skog rapporterteogså en leder som kjøpte inn bilerhan selv solgte fra sitt eget verk-sted, og satte ut jobber til sitteget verksted. Slik fortsatte det åretter år.– Men de tok oss ikke seriøst,

sier Skog.

Også Stein Guldbrandsen, lederav Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, slo korrupsjons-alarm i Unibuss mens han vartillitsvalgt i 2002 og 2004.– Selskapets styre og eieren

Oslo kommune er blitt informertom dette i ti år, sier han.Han oppfordrer byråden til å

reversere oppsplittingen av Oslosporveier.– Det er dokumentert både

tryggere og billigere, sier Guld-brandsen.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Slo alarm i årevis

VARSLET: Tillitsvalgte i Fagforbundet har i ti år rapportert om mange tilfellerav korrupsjon i Unibuss til Oslo kommune uten at noen har reagert.

LØFTEBRUDD: Privatiering av svenske velferdstilbud har verken blitt bedreeller billigere.

Enighet omarbeidstidRådmannen og tillitsvalgte iTrond heim ble i begynnelsen avoktober enige om en rammeavtaleom dispensasjon fra arbeids-miljølovens regler om arbeidstid.Den ferske avtalen om dispensa-

sjon fra arbeidstidsbestemmelsenegjelder bare i tilfeller der ordinæreturnuser vil føre til at brukerneikke får tilstrekkelig omsorg ogpleie, opplyser partene til NTB.Partene har vært i forhandlinger

siden i mars da det ble avdekketbrudd på arbeidsmiljøloven vedflere helseinstitusjoner.Fagforbundet slo alarm om

ulovlig overtid blant vikarer i februar. En rapport avdekket over26.000 brudd på arbeidstids-bestemmelsene i 2010 og begyn -nelsen av 2011. De fleste tilfellenegjaldt ansatte med stillingsprosentpå 20 prosent eller mindre. I august vedtok bystyret å øke

grunnbemanningen slik at 70prosent av fraværet kan bli dekketav egne ansatte. I tillegg får alleansatte en stilling som samsvarermed den faktiske arbeidsmengdende siste 15 månedene. PLF

Det er forskere i den politisk uavhengige tankesmien SNS (Studieförbundet Näringsliv ochSamhälle) som har gransket konsekvensene av den svenskeprivatiseringspolitikken. I de siste tiårene er det skjedd et

systemskifte i den svenske vel -ferds modellen, fastslår SNS-fors-kerne. I dag arbeider nesten en avfem ansatte i velferdssektoren iprivat regi. Politikernes løfter om lavere

kostnader, bedre kvalitet og økt

effektivitet har ikke blitt oppfylt.Derimot har de påvist en delnegative effekter som har direktesammenheng med privatiserin -gene: Sverige har fått økte skiller. Hvordan måles kvalitet i barne -

hagen eller på sykehjemmetsdemensavdeling? spør forskerne.Mange av velferdens tjenester ervanskelige å oversette i tall. NHOs søsterorganisasjon,

Svenskt Näringsliv, kallerrapporten fra SNS tendensiøs.

Tekst: NINA SANDÅS

Svensk privatiseringsfiasko

Illustrasjonsfoto: V

egard Velle

UNIBUSS-SKANDALEN:

Gjennom 20 år har Sverige konkurranseutsatt og privatisertvelferden. En ny rapport viser at det verken har gitt bedre kvaliteteller lavere kostnader.

fel_04-05_Layout 1 12.10.11 15.17 Side 5


Siden sist

I forbindelse med samhand-lingsreformen vil kommunenefå totalt 5,6 milliarder kroner i2012.

Dette kommer i tillegg til denfore slåtte inntektsveksten på femmilliarder kroner i kommune -sektoren.– Kommunene vil med dette

få handlingsrom til å løse de nyeoppgavene som følger med re-formen, sier kommunalministerLiv Signe Navarsete.

Må rekruttere folk– Det er for tidlig å si om dette ertilstrekkelig eller for lite i forhold

til de nye oppgavene som kom-munene skal finansiere. Men deter et svar til dem som fryktet endaflere kommunale oppgaver utenat det fulgte penger med. Regje-ringen viser at den mener alvor,sier lederen i Fagforbundets Sek-sjon helse og sosial, Kjellfrid T.Blakstad. – Vi får håpe at denne bevilg-

ningen er stor nok til å gi sam-handlingsreformen en god start,fortsetter hun.– Det er også viktig at kom-

munene klarer å rekruttere nokfolk og tilstrekkelig mange medden kompetansen som trengs. Deter den andre viktige biten som må

på plass for at reformen skalkunne fungere etter intensjonen,sier Blakstad.

Nok pengerFra 1. januar innføres en kom-munal medfinansiering avspesialisthelsetjenesten og etkommunalt betalingsansvar forutskrivningsklare pasienter.Pengene som skal brukes til

dette, blir fordelt til kommunenegjennom inntektssystemet etteralderssammen setningen i befolk-ningen.Ifølge kommunalministeren er

bevilgningen på statsbudsjettetnok til å dekke kommunenes nyekostnader.– Likevel vil enkelte kommuner

kunne få høyere kostnader enndet som fordelingen etter enkostnadsnøkkel fanger opp. For atingen skal tape på omleggingen,har regjeringen i tillegg til 5,6milliarder kroner, satt av 305millioner kroner til en kompensa-sjon til enkeltkommuner neste år,sier Navarsete.

Tekst: PER FLAKSTAD

5,6 milliarder til samhandlingSAMHANDLING: Kommunene får 5,6 milliarder samhandlingskroner neste år.

Flere har fått læreplass12 prosent flere har fått lærekon-trakt hittil i år sammenliknet med i fjor, men 400 elever fra barne-og ungdomsarbeiderfaget venterfort satt på lærlingplass.Av de som hadde fått lærekon-

trakt per 1. september i år, hadde12.844 dette på førstevalg, visertall fra Utdanningsdirektoratet. – Vi ser en betydelig økning når

det gjelder læreplasser for barne-og ungdomsarbeidere og innenhelse og omsorg. Kommuneneskjønner tydeligvis at de trengergode faglærte folk, sier kunn-skapsminister Kristin Halvorsen. Det var omkring 1300 flere

søkere til læreplasser i år enn ifjor. Mange av årets søknader erfortsatt til behandling. TB

Synlig – nær – stoltMandag 31. oktober brakerdet løs igjen med de tradi -sjonelle Fagforbundsukene,som har vært en stor suksessde siste årene. Fram til 11. november skal forbundetstillitsvalgte være synlige påarbeidsplassene – både formedlemmene og for brukerne. Kreativiteten har vært stor

i tidligere år, og det er ingengrunn til at den skal væremindre i år.Fagbladet vil, som tidligere,

publisere medlemmenes egnebilder av aktiviteter over helelandet. Ta med kamera, send bilder [email protected],og så legger vi dem ut på vårnettside. PF

Bli med i Fagforbundet

Illustrasjonsfoto: S

idsel H

jelm

e

Fagforbundet har mer enn 320.000 medlemmerog organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkes-kommunale, statlige, private og offentlige virk-somheter og i sykehusene.

Gå inn på www.fagforbundet.no og finn infor-masjon om medlemskap og forsikringsordninger.

Send sms: Fagforbundet medlem til 1980 og du vil få velkomstpakke i posten.

fel_06-07_Layout 1 12.10.11 15.19 Side 6

Fellesutfordringeri ArktisKampen om naturressursenestrammer seg til i nord-områdene. Fagforbundetknytter nå tettere bånd medfagbevegelsen på Grønland.Målet er å få fokus på demenneskelige sider av ut-viklingen.

Fagforbundets nordområdeutvalgvar i september på studietur iGrønlands hovedstad Nuuk. For-målet var å få innblikk i de utford-ringene mennesker og samfunn inord står overfor, enten de hørerhjemme på Grønland eller i Nord-Norge.Under et tre dagers arktisk

verksted innledet blant annet rep resentanter for Grønlands LO

(SIK), som kunne fortelle omhvordan kampen om naturres-sursene også fører til at etablerteoverenskomster om lønn ogarbeidsforhold settes under knallhardt press. For eksempel plan legger det

multinasjonale aluminiumssel-skapet Alcoa å hente inn fleretusen kinesiske arbeidere til å

bygge opp et smelteverk på Grøn-land – og timelønna de vil gikineserne er rundt ti amerikanskedollar.I en felles uttalelse understreker

SIK og Fagforbundet at eksister-ende overenskomster ikke må uthules når puslespillet om nord-områdene skal legges.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME


< DE FLESTE KLARER SEG BRAFor mange arbeidstakere iNorge var 22. juli en uvirkeligdag. Studier som er gjennom -ført etter svært alvorlige hend-elser, viser at nær alle får post-traumatiske stressymptomerkort tid etterpå.

Likevel vil de fleste som harblitt utsatt for en alvorlig stress-belastning, komme seg i løpetav dager, uker eller måneder,skriver bladet Arbeidervern.

< RESSURSSVAKE NÅR IKKE FRAMMennesker i sårbare situasjonersliter tungt med å nå fram irettsapparatet.

– Situasjonen er så alvorlig atden truer rettsstaten vår, menerprofessor Knut Papendorf.

Han er professor på Institutt for kriminologi og rettssosiologi,og står bak en ny rapport sombekrefter at det å ha retten på sin side ikke nødvendigvis fører til at du får rett i rettssalen.

< REKORDHØY ARBEIDSLØSHETPå verdensbasis er det rundt 200 millioner arbeidsløse i dag,og det er nesten like mange som under krisen på 1930-tallet, skriver Den internasjonalearbeidsorganisasjonen (ILO) ogOrganisasjonen for økonomisksamarbeid og utvikling (OECD) i en felles rapport.

< HENGER ETTERNorge henger etter i utvikling av språktekniske hjelpemidlersom hadde gjort hverdagenlettere for mange i samfunnetmed lese- og skrivevansker,ifølge en ny rapport.

< ØKER FORTSATTFagforbundet økte antallmedlemmer med nesten 1000 i løpet av september, og hadde i starten av oktober 321.556medlemmer. Av disse er209.243 yrkesaktive.

– Jeg skulle ønske vi hadde setten mer tydelig innsats for å bekjempe fattigdom, sier JanDavidsen i en kommentar tilstatsbudsjettet.

– Generelt syns jeg dette er et brabudsjett. Det aller viktigste er atdet vil sikre trygghet for arbeids-plassene her i landet, sier Fagfor-bundets leder Jan Davidsen. Mendet er ett område han savner: Entydeligere fattigdomsprofil.

Flaggsaken som forsvant Å bekjempe fattigdom har værtde rødgrønnes flaggsak, men nyetall viser at det er blitt flere fattigei Norge mens de rødgrønne harsittet med makta. Davidsen synsdette er en sørgelig utvikling.– Jeg hadde håpet vi skulle fått

en tydelig fattigdomssatsing ibudsjettet, sier han.

Barnetrygden minker Ett av Fagforbundets innspill ibudsjettprosessen var at barne -trygden bør følge prisutviklingen.I statsbudsjettet foreslås det der -imot at barnetrygden videreførespå samme kronenivå som i år. Han avventer nå at regjeringen

kommer med tiltak mot fattigdomi kjølvannet av Fordelingsmeld-ingen som ble lagt på regje-ringens bord bare få dager førstatsbudsjettet.

Ingen fest i venteJan Davidsen tror mange kom-muner går tøffe tider i møte: – Det blir ingen fest i kom-

munene. Budsjettet er nøk ternt og realistisk, og i beste fall kan viopprettholde det nivået vi har påtjenestene i dag, men det vil værestore lokale variasjoner.– Jeg håper politikerne husker

hva de lovet før kommunevalget.Og her har også regjeringen et ansvar. Hvis vi ser at det er storeidentifiserbare forskjeller mellomkommunene, må regjeringen taansvar for det, sier forbunds-lederen.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Savner offensiv mot fattigdom

BEKYMRET: Jan Davidsen er skuffetover manglende fattigdomsprofil istatsbudsjettet.

VIL PÅVIRKE: Fagforbundets nordområdeutvalg under møtet i Nuuk. Fra v. Bjørg Tapio, Signe Rasmussen, Trond Helland, Bente Aasjord, Unni Rasmussen, Odd Haldgeir Larsen, Britt Ås og Per Gunnar Olsen.

fel_06-07_Layout 1 12.10.11 15.19 Side 7


TEMA: Mobbing

Tor Henning Karlsen er fødd og oppvakseni Flora kommune. Den vonde skuletida byrjaalt i første klasse. Han kunne skrive og leselitt, og tykte det var morosamt å lære nyeting. Men gleda gjekk fort over.

– Den nye kvardagen vart prega av slag,spark og kalling. Tinga mine vart kasta utgjennom vindauget, fortel Tor Henning lågt.

– Eg kom aldri heim med eit ferdig produktfrå sløyden. Alt vart øydelagt. Ein gong lagdeeg ei flott treskål. Ho vart knust.

Fleipa det vekk Forsvarsmekanismen til Tor Henning vart åklovne, tulle og late som om han ikkjebrydde seg.

Barndommen gjekk med til å fleipe vekk den vonde mobbinga. har turnert med historia til Tor Henning Karlsen på alle skulane

Klovnsi scene

på skulen

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: ODDLEIV APNESETH

fel_08-12_Layout 1 12.10.11 10.39 Side 8


<

– Det var grusomt. Eg klarte ikkje å han -skast med det; det enklaste var å vere einannan.

Han drikk sakte frå glaset med cola light.Røysta hans er klår, og historia sterk. Menhendene hans er aldri i ro. Anten snurrarhan på glaset sitt, eller pirkar på usynlegeflekkar på fingrane.

Han seier at han har det bra no, og at hanikkje har noko å klage over. Så kikar han utgjennom vindauget. Etter ei lita stund fortelhan at fortida hentar han inn med angst ogdepresjonar. Ho tappar han for krefter.

– Eg har lurt på kvar eg tok styrke frå.Korleis eg heile tida klarte å fleipe det vondevekk. No klarer eg ikkje lenger å gråte. Eg

trur eg har grått frå meg alle tårene. Eg kanbli rørt, men det skal mykje til før eg græt.

Mor si støtte Tor Henning fortel at elevane gjorde narr avhan for måten han var kledd på, måten hansnakka på og måten han gjekk på.

– Nokre gonger lurte læraren på kvar egvar når skuletimen skulle setje i gong. Dåhadde dei gjerne bunde meg til eit leike-apparat bakom skulen.

Andre gonger kom han seg vekk og la påsprang heim til mor, utan ranselen.

– Det vart skrive opp som fråvær.Lærarane ringte heim og sa at eg haddestukke av. I starten vart eg redd for kva som

møtte meg når eg kom heim. Etter kvart sommor skjønte kor ille det var, sa ho at eg ikkjeskulle tilbake på skulen før det vart betre formeg der.

Lesarinnlegg, intervju og rettssakDet var først då han byrja på folkehøgskulei Ulsteinvik at Tor Henning fekk venner somville vere i lag med han.

– Åra på Sunnmøre Folkehøgskule var deibeste åra nokon gong med tanke påskulegang. Det å bli verdsett som eit heiltmenneske, seier han og smiler.

Tor Henning søkte seg inn på vidare -gåande skule, og kom inn på hotell- ognæringsmiddelfag.

. Sogn og Fjordane teater e i fylket.

BARNDOM VART TEATER:Reinhaldar Tor HenningKarlsen (t.v.) blir spela avskode spelaren Kyrre EikåsOttesen.

fel_08-12_Layout 1 12.10.11 10.39 Side 9


– Eg tenkte at no skal eg byrje på nytt. Atno skal alt gå bra. Men det viste seg at basis-kunnskapen min var lik null. Det var veldigtrist å oppleve at ikkje noko sat att verken imatte, norsk eller engelsk.

Nederlaget vart tøft.– Eg ville ikkje ha det slik. Kvifor skulle eg

det? Det var då eg skreiv eit lesarinnlegg iFirda om barndommen min.

Han vart kontakta av ein journalist; detvart avisoppslag og nye intervju. Det endamed at han tok kontakt med advokat oggjekk til søksmål mot Flora kommune for

mangelfull skulegang ved barne- og ung-domsskulen gjennom mange år.

– Saka tok to veker. Eg fekk erstatning fråFlora kommune på 100.000 kroner. Deipengane forsvann fort, for eg var arbeidslausog gjekk på sosialstønad på den tida.Stønaden vart inndrege fordi eg haddepengar på kontoen.

Teater i klasserommet Tor Henning har jobba mykje med seg sjølvfor å få det betre. Han har og fått psykiatriskhjelp. For seks år sidan fekk han sambuar og

jobb. Han har fast stilling som reinhaldar,ironisk nok på skulane i Førde.

– Det går greitt så lenge psyken er i orden.Sjefen min har forståing for at nokre dagarikkje er like enkle.

Undervegs tok Sogn og Fjordane teaterkontakt om opplevingane til Tor Henning.Resultatet vart at dramaturg og forfattarAslak Moe skreiv monologen «Du ana�kje».

Klasserommet er scena, og reinhaldarenTor Henning er spela av skodespelar KyrreEikås Ottersen. Det einaste elevane får viteer at det skal vere eit teater i klasserommet.

TEMA: Mobbing

fel_08-12_Layout 1 12.10.11 10.39 Side 10


Mens golv vaskast, snakkar skodespelarenmed elevane. Han stiller spørsmål, og lang-samt kjem heile den vonde historia til TorHenning fram. Om korleis det vart ei vane athan ikkje skulle klare noko, og ikkje villenoko. Dette var kvardagen og tankane hans.

Håpet lever – Eg vart veldig rørt og glad då teaterstykketblei laga. Det var utruleg. Kyrre som spelarmeg, var med på jobb og observerte meg.Spelet hans var som å sjå meg sjølv.

I dag har Tor Henning problem med å for-

– Vi er alle skodespelarar i det storeteateret arbeidsplassen. Det meste ergreitt så lenge vi har sams mål.

Ingebjørg Sletto er fagleiar på Forvaltningdrift og vedlikehald i Førde kommune.Ho tykkjer ein god leiar skal finne sin

eigen måte å leie på. Det er viktig å sjåfolka bak fasaden. Tenkje seg om, be-trakte, sjå og lytte. Vi har ein munn, mento øyre og to auge.

Ikkje privat på jobb Ingebjørg Sletto visste ingen ting om TorHenning Karlsen då han vart tilsett. Forhis-toria med mobbing vart ho først kjendmed då arbeidet med skodespelet kom igang.– Eg veit ikkje heilt om ting vart annleis

etter det. Det er rart korleis underbevisst-heita jobbar. Det er kanskje litt enklare åforstå måten hans å vere på enkelte dagar.Eininga har 40 tilsette frå 12 nasjonar.

Sletto vil gjerne kjenne familien deira,kulturen, landet og maten, men meirinvolverer ho seg ikkje i liva deira.– Alle skal få ein sjanse i møtet med

arbeidsgjevar. Difor såg eg heller ikkjeteaterstykket. Eg ville ikkje byrje å ana-lysere situasjonane. Dette er fortida til TorHenning. Eg held meg til notida ogframtida.

Sletto visste tidlig at eit teaterstykke vari emning. Tor Henning hadde klårgjort detmed ho, det same hadde teatersjefen fordidei trengde Tor Henning nokre dagar. – Eg veit ikkje om kollegaene hans visste

noko på førehand. Det er ikkje eit temanår eg møter dei tilsette. Vedlikehalds-avdelinga er spreidd over heile kom-munen, og vi møtest på felles faglegesamlingar to–tre gonger i året. For Sletto er det viktig å finne arbeids-

plassar som dei enkelte tilsette trivst på,og grupper som passar saman. Arbeids-dagen er på åtte timar, og då er det viktigå ha det bra.– Dei som vil jobbe åleine, får det, og

dei som vil jobbe i gruppe, får det.

Tryggleik er målet – Tor Henning ringer og seier i frå når hanikkje er i form. Vi diskuterer arbeidet somskulle ha vore gjort og korleis det kan ta-kast på ein annan måte. Om Tor Henningkjem i affekt, er det ikkje noko problem.Dette intervjuet har Sletto blitt einig

med Tor Henning om på førehand. Slettovil vere klar og tydeleg som leiar.– Eg har gått i meg sjølv for å finne ut

korleis eg kan handtere folk. Hovudmåleter at dei eg er fagleiar for, skal vere trygge.Det dei seier til meg i fortrulegheit, vertmellom oss

Klar og tydeleg leiing

<

For at samhandling skal gi engod følelse, ønsker vi å kjennetilhørighet og forstå eller finnemening i det som skjer. Vitrenger å ha innflytelse, og åoppleve personlig vekst.Mobbingen bryter mot dissegrunnleggende sidene ved vårtforhold til andre mennesker,derfor rammer den så hardt.

Gode relasjoner skapes ved at:• mennesker blir kjent med hverandre under trygge forhold

og får utvikle et variert og balansert forhold til hverandre.• partene ser hverandre som likeverdige og knytter positive

antakelser til den andres hensikter.• det bygges opp mellommenneskelige bånd som tåler

både forskjeller og uenigheter.• det oppstår en positiv dynamikk når vi oppdager at det

er mulig å lære noe av andre.• vi tror på andres løfter og kjenner tillit.

Samspill uten mobbing

BLIR SPELA I KLASSEROMMET:Elevane veit berre at dei skal sjå eitteaterstykke, ikkje at reinhaldarener skodespelar.

Kild

e: J

obbi

ng u

ten

mob

bing

/Inkl

uder

ende

arb

eids

liv

fel_08-12_Layout 1 12.10.11 16.32 Side 11


stå at dette var barndommen hans. Han haringen kontakt med dei han gjekk på skulemed. Han høyrde heller ikkje noko frånokon av dei etter at stykket vart spelt.

Det beste med å ha stått fram med historiasi, er likevel alle tilbakemeldingane og støttaTor Henning har fått.

– Elever som har sett stykket, har kontaktameg og takka meg. Dei seier at dei kjennerseg att. Det gjer inntrykk, seier han.

– Eg trur ikkje ting vil endra seg, likevelhar eg eit håp. Men det skal nok meir til enneit teaterstykke for å endre folks haldningar.Meir enn eit Manifest mot mobbing.

Undersøkelser viser at det er skjedd enpositiv utvikling de siste 20 årene. Færreopplever å bli mobbet, færre sier demobber, og færre observerer mobbing påarbeidsplassen.

– Myten om at terskelenfor å kalle noe mobbing erblitt lavere, er det ikkehold i. Det vises ved at detfaktisk er blitt mindremobbing, fastslår StåleEinarsen, professor veddet psykologiske fakultetetved Universitet i Bergen.

Bedre forebyggingDet fins ingen dokumen -tert forklaring på dennepositive nedgangen.Kanskje fokus på mobbing

har hjulpet, i tillegg til at arbeidslivet harforandret seg.

– På 1980- og 90-tallet var arbeidslivetmer statisk. Både de ansatte og sjefene blepå samme plass i tiår etter tiår. I dagensarbeidsliv skifter folk oftere jobb, med denfordelen at problemer kan løse seg opp. Dettar tid å utvikle en mobbeprosess.

Ubrukt kunnskapVi har kanskje blitt bedre til å forebygge

mobbing. Samtidig blir denmobbingen som faktiskskjer, ofte dårlig håndtert.

Einarsen viser til at detfins gode metoder for saks-behandling, men de blir forlite brukt. Mange manglerden nødvendige kom-petansen.

– Reglene i arbeidslivetfølges ikke, og mangebruker feil metode. Det erlangt igjen til arbeidslivethar tatt i bruk de gode verk-tøyene som fins.

Den gode nyheten er at det mobbesmindre enn for 20 år siden. Den dårligeer at det er langt igjen til god behand-ling av vonde mobbesaker.

Tekst: TITTI BRUN

ARBEIDSTILSYNETS RÅD Til arbeidstaker:• Du har lov og rett til å si ifra.• Gjør deg kjent med rutinene for rapportering.• Søk hjelp hos tillitsvalgt, verneombud eller be-driftshelsetjenesten.

Til arbeidsgiver:• Du må tydelig vise at mobbing ikke er akseptabelt.

• Du har plikt til å ha en rutine for håndtering avmobbesaker, og den skal være kjent for alle.

MOBBING I ARBEIDSLIVET • Mobbing er når en arbeidstaker gjentatteganger over lengre tid utsettes for trakassering,plaging, utfrysing, sårende erting eller oppleverå bli fratatt oppgaver.

• I norske undersøkelser oppgir rundt fem–sjuprosent (110.000–130.000) arbeidstakere at deer utsatt for mobbing. I tillegg kommerindirekte ofre, de som er vitner til mobbing.

• Mobbing kan gi alvorlige helseskader. En studieviser at 80 prosent av ofrene hadde symptomerpå posttraumatisk stressforstyrrelse.

• 50–80 prosent mobbes av ledere. Også lederemobbes av sine av medarbeidere, men først ogfremst av sine egne ledere.

TEMA: Mobbing

Mindre mobbing

GJER INNTRYKK: – Hanspelar meg godt, seier Tor

Henning, som var til stadespå ei framsyning.

Ståle Einarsen, professor veddet psykologiske fakultetet,Universitet i Bergen.

fel_08-12_Layout 1 12.10.11 10.39 Side 12


Miks som du vil! - du kan fritt bestille blandt alle modeller og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 stk./par.Varene sendes som postoppkrav, men dersom du bestiller via vår hjemmeside, har du mulighet for å betale med Visa, og spare kr. 39,-

i oppkravsgebyr.Tilbudet gjelder til 15.11.2011 og du har full bytte- og returrett innen 30 dager.Praxis AS

Sjøtun Næringspark6899 Balestrand

Modell 21224Unisex softshell-jakkeFarge/størrelse:Sort + Marine - str. XS - 4XLRød - str. XS - XXL

kr. 499,- inkl. mva

Modell 21221Herre allværsjakkeFarge: SortStr. XS - 4XL

kr. 849,- inkl. mva

Modell 21222Dame allværsjakkeFarge: Sort – rødStr. XS - 4XL

kr. 849,- inkl. mva

Modell 21223AllværsbukseFarge: SortStr. XS - 4XL

kr. 349,- inkl. mva

Modell 21225Dame softshell-jakkeFormsydd for perfekt passformFarge/størrelse:Sort str. S - 4Xl, Rød - str. XS - 4XL,Marine - str. XS - L

kr. 499,- inkl. mva

Softshell-jakkerSmarte jakker med mange detaljer. Bl.a fleecefor, vanntette glide-låser og avtakbar hette i en funksjonell og slitesterk stretch kvalitet. Jakken er pustende, vind- og vannavvisende og kan brukes hele året.- Et kvalitetsprodukt, som akkurat nå selges til en pris langt under hva en tilsvarende jakke i denne kvaliteten koster.

Fagb

lad

et /

2011

Mar

kets

qua

re

Populære modeller til arbeid og fritid - Spar opp til 25%

Bestill og se hele kolleksjonen på tlf. 57 69 46 00 eller www.praxis.no

2 stk.softshell jakker

Kun kr. 800,-

JAKKE OG BUKSE - til all slags værEt 3-delt sett til arbeid og fritid i meget god kvalitet og utført i et prak-tisk design med mange detaljer. Ytterjakken og innerjakken er helforet. Innerjakken er i varme-/kuldeisolerende microfiberfleece, som kan tas av ytterjakken og brukes som en selvstendig jakke. Kort og godt 3 kvalitets-produkter i ett og samme sett. Et sett, som kler på deg fra topp til tå, når du skal ut i regn, vind eller kulde.

Settpris

Jakke + bukse kun

kr. 899,-

fel_13_Layout 1 12.10.11 11.13 Side 13


Tv-aksjonen 2011

Det var hans dag

På vei til skolen finner de den spennende ballen.Beste vennen lar Phong Savadh få børste av jorda.Det er tross alt Phongs 15-årsdag. Bombeneksplo derer med voldsom kraft som river avarmene og blåser ut synet hans for alltid.Tekst: TITTI BRUN Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

BLIND: – I begynnelsen gråt jeghele tiden, det gjør jeg ikke nå.Men hjertet mitt gråter fortsatt,sier Phong, mens han bevegerhodet mot lyden av mine spørsmål.

fel_14-15_Layout 1 12.10.11 11.29 Side 14


Det vet ikke Phong når alt går isvart. Han våkner på syke-huset til et liv i mørke. Utenhender. Med store smerter

og verkende brannsår. Den unge 15-årige kroppen overlever – med dype arr.– Jeg er ikke lenger glad på bursdagene

mine. Det er blitt en vond dag, sier han.

80 millioner udetonerte bomberPhong Savadh er en av mange som døreller lemlestes i Laos hvert år. Av 40 årgamle bomber etter Vietnamkrigen.Verdens mest klasebombede land liderav matmangel fordi den fruktbare jordaer livsfarlig å dyrke. Det ble sluppet utufattelige 240 millioner bomber; 30prosent er fortsatt utdetonerte – man vetbare ikke hvilke.– Jeg vil gjøre mitt til at ingen bruker

klasevåpen mer.Phong syns det er flaut å bli tatt bilder

av, han vet ikke lenger hvordan han serut. Men han stiller opp. Han vil vise osssin hverdag. Grensen går ved matsalen.– Jeg ser ikke hvilken mat som

serveres, og jeg greier ikke å spise pent.Hvis det er suppe kan jeg helle fraskålen. Hvis det er noe annet, må jeg tapå protesen med kroken. Jeg liker denikke. Den gjør vondt og er vanskelig åhåndtere, sier han.

Uten familiePhongs mor døde i en trafikkulykke enmåned etter at bomben eksploderte ihendene hans. Faren hadde allerede for-latt dem. Phong har ingen som kan taseg av ham og hjelpe ham i hverdagen.Vi treffer ham på et rehabiliterings-

senter i hovedstaden Vientiane. Etter etlangt sykehusopphold kom han til denideelle organisasjon Cope for opptren-ing. På senteret får skadede tilpassetproteser, og trenes til å takle den nyelivssituasjonen. Cope tilbyr også opp-trening av blinde. I en egen sal påsenteret vises klasebombenes gru for be-søkende i hovedstaden.Det er snart fire år siden Phong kom

hit. Nå er han 19 år, men fortsatt vetingen hvordan hans hverdag skal bli.Uten syn og hender er det vanskelig å

klare seg. Enn så lenge blir han boendei hjørnet av sovesalen.– Akkurat nå er jeg alene. Tilbudet til

blinde er stengt for sommeren, og deandre har reist tilbake til familiene sine.

BalansetreningTapp, tapp, sier blindestokken. Phongfølger oss rundt på senteret. – Jeg hadde hørt om bombene, men

visste ikke hvordan de så ut. Jeg ville sehva som var inni. Kanskje moren minkunne bruke den på kjøkkenet, forklarerPhong på vei inn i proteseavdelingensom laget hans håndklo. Den som hanikke liker fordi den hemmer bevegelsenehans.Dessuten kan han ikke danse

breakdance med dem. Å danse er gøy,men dessverre får han ikke trent så ofte.Det morsomste er når han en sjeldengang blir fulgt til trening sammen medandre dansere.Inne i et av rommene måler han

arealet ved å skritte opp hvor langt deter til han støter på noe. Noen ansattebærer bort en benk. Den laotiske legensom har sittet dypt konsentrert over enjournal, ser opp fra arbeidet.Så danser Phong for oss. Til musikken

inni hodet sitt.

Lærer seg engelskTapp, tapp, vi passerer hengebroen somer hengt opp for at menneskene som harmistet en arm eller et bein skal trene forå takle livet i landsbyene igjen. Der elverog juv ofte forseres med en hengebro.Det er lett å miste balansen når enkroppsdel er borte.Vi får se sovehjørnet hans. Et oransje

håndkle henger pent over sengegjerdet.– Her hører jeg musikk. Når jeg ikke

er og snakker med dem på besøks-senteret. Det er måten jeg har lært littengelsk på. Jeg vil gjerne lære mer.– Det er vanskelig å holde orden; jeg

håper det er rent nok, sier tenåringenPhong. Det er ikke lett å vise fram hverdagen

sin, når man ikke ser den.

GOD TRENING: Å danse er gøy.

SOVESALEN: Phongs private hjørne.

– Det er matmangel fordi store land-områder ikke kan dyrkes på grunn avudetonerte bomber. Jeg så hvordanPhong Savadhs liv er totalt forandret pågrunn av krigen som skjedde lenge førgutten ble født.Stein Guldbrandsen i Fagforbundet ble

sterkt berørt av lidelsene han så da hanbesøkte Laos for å se Norsk Folkehjelpsarbeid med å rydde miner og bomber. Fagforbundet har en samarbeidsavtale

med Norsk Folkehjelp, der 400.000kroner går til å betale lønn til de laotiskeminerydderne. I tillegg har Fagforbundetgitt en krone for hvert yrkesaktivemedlem til tv-aksjonen.

Støtt tv-aksjonen:8380.08.09005

Les mer på fagbladet.no/TVaksjonen_2011

fel_14-15_Layout 1 12.10.11 11.29 Side 15


Advokatfullmektig Sebastian Garstecki

gjøv løs på sin første arbeidskon-flikt for østeuropeere sist vinter.Tre renovasjonsarbeidere fra

Polen var sendt på dør med fire dagersvarsel. De hadde ikke jobbet fort nok, ogklarte ikke mer enn 14 timers arbeidsdagerseks dager i uka. De utførte en kommunaltjeneste, nemlig renovasjon i Asker kom-mune.

Bunken vokserGarstecki var en nyutdannet, rykende ferskadvokatfullmektig og akkurat ferdig med sinmasteroppgave om nettopp arbeidsrett ogoppdragsgivers ansvar ved utsetting av tje-nester, da han ble oppsøkt av de tre polskearbeiderne.

De var ansatt i Adecco og leid ut til Ragn-Sells for å samle inn husholdningsavfall iAsker kommune. Saken ble doku mentertgjennom at av renovatørene tok lydopptakav oppsigelsen, og godt kjent i mediene.

Sebastian Garstecki stevnet dem alle, bådeAsker kommune, Ragn-Sells og Adecco forusaklige oppsigelser. De slapp rettssak.Adecco betalte seg ut av knipa i et hemmeligforlik. Polakkene reiste hjem med øko-nomisk oppreisning, men med knuste illu-sjoner om arbeidsmarkedet i Norge.

I månedene etter har mange østeuropeereoppsøkt Sebastian Garstecki.

– Et rått markedGarstecki snakker flytende polsk. Han harmed det en ferdighet som er ganske sjeldenblant norske advokater. Det har gjort ham tilen av de første, trolig den eneste, somspesialiserer seg på arbeidsinnvandrere fraØst-Europa i konflikt på sine arbeidsplasser.

– Jeg hadde ikke trodd at arbeidsmarkedeti Norge kunne være så rått, ikke før jeg be-gynte med disse sakene. Det overrasker meghvor enkelt det er å tråkke på personersrettigheter når de ikke kan språk og regler iet land, sier Garstecki.

– I enkelte tilfeller er arbeidstakerne regel-rett ført bak lyset, mener han.

Utnyttes maksimaltI bunken av saker ligger opprørende eksem -pler: Et fruktfirma som kun betalte overtidog feriepenger til norske ansatte. Et ren -holdsbyrå med timelønn på 37 kroner, og 80timers arbeidsuker. En rekke opp sigelser, avskjedigelser og arbeidsgivere som utenblygsel erklærer at polakker har da ikkerettigheter.

– «Du har ikke rett på feriepenger, du er jopolsk,» er en gjenganger. Det vitner ommangel på respekt, sier Sebastian.

Han roper varsku om et arbeidsmarked iendring, som blir stadig hardere.

– Jeg ser oppsigelser som skyldes et åpen -bart ønske om å bytte ut ansatte med noen

som løper enda fortere. Det er ekstraprovoserende når man ser at arbeidsgiverenselv sitter igjen med millioninntekt – en inn-tekt basert på utnytting, sier Garstecki.

Toppen av isfjellet Klientene kommer fra en rekke yrker. De errenholdere, renovatører, industriansatte,snekkere, tømrere, sykepleiere og ansatte ijordbruk og bygg og anlegg. Sakene ermange, men likevel kommer de færreste til Garsteckis kontor i advokatfirmaetAndersen & Bache-Wiig.

– De aller fleste reiser hjem uten noen sinneå ha prøvd sin sak. Jeg antar at 80 prosent giropp. Mange mangler språk og kunnskap omlover og regler i Norge, sier han.

Få saker ender i retten. De fleste rundes avmed et forlik der arbeidstaker får hva haneller hun har krav på. Likevel skal det oftemange runder til.

– Det er rene pruterunder, sier Garstecki.Han viser en nylig avsluttet sak der arbeids-takeren ble nektet feriepenger og overtid

Ansatte føresbak lysetDet ligger 50 mapper på kontoret til Sebastian Garstecki.

De inneholder 50 knuste illusjoner om Norge som et

trygt arbeidsmarked – alle fra de siste månedene.Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

fel_16-17_Layout 1 12.10.11 11.35 Side 16


fordi hun var polsk. Hun hadde 65.000kroner utestående.

– Da vi la inn forliksklage, tilbød arbeids-giver 5000 kroner. Deretter 10.000, så20.000, i neste runde 30.000, så 60.000 førdet endelig i siste runde endte opp med de65.000 kronene som arbeidstakeren hadderett på.

Unndrar seg ansvarEt økende fenomen er firmaer som ikke ansetter noen, men utfører tjenesten ved åsette den ut til en lang rekke enkeltperson-foretak. I stedet for arbeidskontrakt, blirarbeideren forelagt et registreringsskjema til

Brønnøysundregisteret ved ankomsten tilNorge.

Nettopp slik bruk av enkeltpersonforetakvar det som trigget Garstecki til å baseremasteroppgaven sin på arbeidsrett og opp-dragsgivers ansvar ved utsetting av en tjeneste.

– Se for eksempel her, sier han, og leggerinn søkeordene «polsk ekstrahjelp» i Brønn-øysundregisteret. 15 firmaer dukker opp.Alle har den samme adressen.

– Det kan kanskje være en tilfeldighet at15 enkeltpersonforetak befinner seg påsamme adresse, men det kan også være atnoen forsøker å unndra seg ansvar ved å

definere de ansatte som selvstendig nærings-drivende, sier Garstecki.

Mange av dem som har sitt eget firma,reiser tilbake med uforrettet sak. Men Gars-tecki avviser i masteroppgaven sin at opp-dragsgiver har rett til å slippe så billig unna.

Oppdragsgiver er ansvarlig– Det er en utbredt misforståelse blant så velnordmenn som arbeidsinnvandrere, at maner uten ansvar dersom jobben er satt ut til etforetak. Det er feil. Det er realitetene somteller. Den som jevnlig har oppdrag forsamme oppdragsgiver, er å betrakte som an-satt. Oppdragsgiver har fullt ansvar for HMSog for at arbeidsmiljøloven følges, menerGarstecki.

Han viser til avgjørelser i Høyesterett frakonflikter i off shore-sektoren, som hanmener er juridisk lik disse sakene.

– På samme vis var Asker kommune med-ansvarlig for hvordan polakkene ble be-handlet, selv om renovasjonen var satt ut tilet firma. Derfor stevnet vi også kommunen,forklarer han.

– Kommunen fant ikke engang bryet verdtå svare på stevningen. Men enten oppdrags-giver tror det eller ei, så har de juridisk settet medansvar, slår Garstecki fast.

Etterlyser hardere reaksjonerGarstecki etterlyser hardere reaksjoner over-for arbeidsgivere som bryter loven.

– Arbeidstilsynet går på tilsyn og ileggerpålegg om endringer. Arbeidsgiver justererog får tilgivelse, men fortjenesten fra lov-bruddene får de beholde, poengterer han.

– LO, NHO, Arbeidstilsynet og regjeringenmå gå sammen og diskutere hvordan åstoppe utnytting av utenlandsk arbeidskrafti langt større grad enn i dag, mener han.

KYNISK ARBEIDSMARKED: AdvokatfullmektigSebastian Garstecki har spesialisert seg på øst-europeere i arbeidskonflikt. Det har gitt innblikk i et kynisk arbeidsliv.

Det overrasker meg hvor enkelt det erå tråkke på personers rettigheter nårde ikke kan språk og regler i et land.

SEBASTIAN GARSTECKI

fel_16-17_Layout 1 12.10.11 11.35 Side 17


– Det er veldig ambisiøst. Men skal vikomme noen vei, må vi ha ambisiøse mål,sier lederen i Fagforbundet Kongsberg, KnutHelge Klonteig.

– Dette betyr jo ikke at alle som i dagjobber ufrivillig deltid skal opp i full stillingover natta. Vi snakker om et langsiktigarbeid som starter med en kartlegging i kom-munen. Dessuten innebærer det også at vimå se på dagens turnuser, sier hovedtillits-valgt Johan-Christian Hammer.

Kongsberg og 30 andre kommuner er hittiltatt opp i det nye programmet, som skalstimulere kommunenes arbeid med å leveregode tjenester til innbyggerne. Bak satsingenstår Kommunaldepartementet i samarbeidmed KS, LO Kommune og de andre storeforhandlingssammenslutningene.

NærværsprosjektKongsberg har i flere år arbeidet systematiskmed nærvær, og hadde ifølge rådmannen en

god utvikling i 2010. Likevel opplever kom-munen nå at fraværstallene øker, spesieltblant dem som er langtidssykmeldt.

Nærværsprosjektet i regi av «Sammen omen bedre kommune», og kommunens arbeidmed inkluderende arbeidsliv (IA), kommerderfor til å rette seg spesielt mot langtids-sykmeldte.

– Dette er en oppfølging av arbeidet som vigjorde i forbindelse med forløperen Kvalitets-kommuneprogrammet, sier Klonteig.

Fagforbundet pådriverUtfordringene står i kø for kommunene, ogsykefravær, ufrivillig deltid, rekruttering ogomdømme er de viktigste. I likhet medKvalitetskommuneprogrammet, bygger ogsånyskapningen på et trepartssamarbeid mel-

«Sammen om en bedre kommune»Nytt kvalitetskommuneprogram sombygger på prinsippet om treparts -sam arbeid, der de ansattes kunn-skap og erfaring skal vektlegges likemye som politisk og administrativledelse.Avtalen mellom Kommunal -

departementet, KS og arbeidstaker-organisasjonene løper fram til 2015.Det er satt av mellom fem og ti

millioner kroner ut 2015. Kom-munalministeren er villig til å brukeopp til 20 millioner kroner årlig påprogrammet, men den økonomiskerammen vil avhenge av kommunenesinteresse og antall søknader.

SIGNERTE AVTALE: Gunn Olander fra YS, Jan Davidsen fra Fagforbundet

og statsråd Liv Signe Navarsete.

Kongsberg kommune har som mål å få slutt på all ufrivilligdeltid innen 2015. Det har de tenkt å klare gjennom sindeltakelse i programmet «Sammen for en bedre kommune».

Tekst: SIDSEL HJELME og PER FLAKSTAD

Foto

: Per

Fla

ksta

d

fel_18-19_Layout 1 12.10.11 15.20 Side 18


lom kommunens po-litikere, administra -sjon og ansatte.

– Vi i Fagforbundet harjobbet iherdig for å få kom-munen til å søke seg inn i«Sammen om en bedre kom-mune», og vi er veldig glad for at vikom med i første pulje. Det betyr at vi fårøkonomisk støtte og faglig oppfølging frastarten, sier Klonteig.

Arbeiderpartiet er klart størst i kom-munen, men har ikke rent flertall. Og selvom den lokalpolitiske høyresiden er styrketetter valget, er ikke fagforeningslederen be-kymret for prosjektene.

– Vedtaket om å søke programmet ble gjortenstemmig i administrasjonsutvalget. Jeg troringen har noen planer om å endre på dette,sier han.

Kreative uten konsulenter – Den som har skoen på, vet best hvor dentrykker, sa kommunalminister Liv SigneNavarsete da hun lanserte det nye kvalitets-programmet i september. Hun tror pro-grammet kan bidra til både økt kompetanseog kreativitet ute i kommunene.

– Jeg tror vi får mye igjen for å utløsekreativitet blant motiverte og trygge med-arbeidere og politikere som er seg bevisst sittarbeidsgiveransvar. Det er mer å hente pådette enn ved å hyre inn et konsulentselskap.

– De som går på jobb i kommunene hverdag vet hvordan vi kan gjøre ting bedre hvisde får anledning til å bruke sine egne er-faringer og kunnskap. Slik kan vi få omstil-ling og fornying basert på lokale krefter, saLiv Signe Navarsete.

Ønsker spredning Fagforbundets Jan Davidsen er glad for atprogrammet nå er i gang, men påpektesamtidig under lanseringen at han gjerneskulle hatt en sømløs overgang fra Kvalitets-kommuneprogrammet.

– Om vi hadde vært i gang for halvannetår siden, kunne erfaringene også hatt en ef-fekt på kommunevalget. Men nå har vi etprogram som kan gå inn i evigheten. Det vilvære en del av en kontinuerlig utviklingspro-sess, sa Davidsen.

Et sentralt aspekt i «Sammen om en bedre

kommune» er at erfaringene skal spres tilandre enn deltakerne.

– Dette er et stort ansvar for oss som sittersentralt. Tanken er at noen går foran i pro-sjektet, og at erfaringene blir overført tilandre. Målet er å løfte hele kommune -sektoren, sier kommunalministeren.

De 31 kommunene er plukket ut uav-hengig av hvilke partier som har makta i denenkelte kommunen. Det er innholdet isøknadene som har vært avgjørende.Kriteriene har vært at prosjektet skal værelokalt forankret hos partene – hos ansatte,politisk ledelse og administrasjon. I tilleggmå prosjektet ha vært behandlet politisk.

Nye kommuner vil snart få sjansen til ådelta. Neste pulje vil bli plukket ut allerede inovember, og prosjektet vil bli ytterligere ut-videt i 2012.

fel_18-19_Layout 1 12.10.11 15.20 Side 19


Folkets nye hjelper

Forsker, forfatter, politiker og Sør-Afrika- ekspert.Nå har Liv Tørres også blitt general sekretær. Selvvil hun helst kalle seg aktivist.

PortrettetTekst: INGVILL BRYN RAMBØLFoto: ANNE MARIT NYGAARD HELLEBUST

– Jeg har ikke noe forhold til titler, sier LivTørres, denne aller siste hverdagen før hun kanbegynne å kalle seg generalsekretær. – Skullejeg valgt selv, måtte det være «aktivist». Jeg vilse resultater av det jeg gjør. Men jeg er ikke ensånn aktivist som står utenfor gjerdet og roper.Jeg prøver å bruke mange ulike virkemidler forå oppnå det jeg vil, både fra utsiden og fra inn-siden.

Hun har så absolutt vært på innsiden detsiste halve året. Som politisk rådgiver forarbeidsministeren har hun hatt innpass imaktens aller innerste sirkler. Med mange årbak seg i Østensjø Arbeiderpartilag og fartstidfra fagbevegelsens egen forskningsstiftelse,FAFO, hadde hun både partiboka og kredi -biliteten i orden da arbeidsminister HanneBjurstrøm ringte henne om jobben.

– Jeg tenkte «yess, dette har jeg lyst til». Deter en regjering jeg politisk hører hjemme i, ogfagfeltet var jo mitt eget: Arbeidsmarked, fag-bevegelse, sosial dumping. Det føltes veldigriktig, sier Liv Tørres.

Seks måneder ble det i Arbeids-departementet, fra januar til juli. Hun skullegjerne vært der lenger, men tilbudet omgeneralsekretærjobben i Norsk Folkehjelp,eller Folkehjælpa, som østkantjenta Liv sier,var av den sorten hun ikke kunne si nei til.

Derfor står hun på kontoret sitt fredag 22. juli og pakker de siste sakene sine ned iplastposer. Hun tar følge med en kollega nedtrappa, sier «ha det» i resepsjonen, og gåralene ned i garasjen. Hun putter posene i bilen,og går rundt for å sette seg bak rattet. Så

kommer smellet. Så kraftig at det synger iørene og rister i bakken.

Det må være en arbeidsulykke, forteller dendelen av Livs hjerne som prøver å finne en ra-sjonell forklaring. Hun vet at de holder på mednoen sprengningsarbeider i nær heten. Noenmå ha feilberegnet dynamitten.

Alarmen går. Hun må komme seg ut av gara-sjen. Trekker kortet sitt og går gjennom sikker-hetsslusene som fører inn igjen til trappene.Der inne forstår hun at det ikke er snakk omen arbeidsulykke. Det finnes ingen rasjonellforklaring. Veggene er borte. Det er røyk ogstøv overalt. Hun teller trappetrinn til hun vethun er oppe på bakkeplan.

Synet som møter henne der oppe er det somsitter sterkest igjen. Hun ser tvers gjennomhøyblokka. Alt er borte. Der hun vet at kol -legaen hennes sto, er det tomt. Ute på plassener det bare stillhet. Aske, papirbiter og støvfaller langsomt gjennom lufta.

Norsk Folkehjelp har drevet rednings-aksjoner og solidaritetsarbeid hjemme og ute iover 70 år. Det er denne organisasjonen LivTørres er på over vei til denne svarte julidagen.Hun har jobbet der før, som leder av interna-sjonal avdeling. Solidaritetsarbeid og interna-sjonal fagbevegelse er hennes hjemmebane.Hun har skrevet bok om fagbevegelser verdenover og har – bokstavelig talt – vært gift medden sørafrikanske fagbevegelsen COSATU.

ANC var fortsatt forbudt, og Mandela satt ifengsel da Liv Tørres kom til Sør-Afrika i 1987med sin daværende ektemann som skullejobbe på konsulatet. Den unge statsviteren

Liv TørresAlder: 50 år

Familie: Skilt. To døtre (17og 23 år)Yrke: Statsviter

Aktuell som: Ny generalsekretær iNorsk Folkehjelp

fel_20-22_Layout 1 07.10.11 14.02 Side 20

fel_20-22_Layout 1 07.10.11 14.02 Side 21


grep muligheten hun fikk i tid og rom ogskrev doktoravhandling om COSATUS rollei kampen mot apartheidregimet.

– Jeg falt pladask for sørafrikansk fag-bevegelse da jeg kom dit, forteller hun.

Så pladask falt hun at hun i 1995 giftet segmed en av fagforeningslederne i COSATU.Etter mange år der hun vekselvis bodde iSør-Afrika og pendlet mellom Oslo ogJohannesburg, ble de to skilt i 2008. Han erfar til hennes yngste datter. Hun er bonus-mor til hans to barn fra tidligere. Sør-Afrikaer fortsatt hennes andre hjemland.

– COSATU hadde en imponerende po-litisk kraft. Den var spydspissen i anti-apartheidbevegelsen. Ekstremt operativ ogekstremt taktisk. De var veldig flinke til å rekruttere og mobilisere, og valgte sine aksjoner med stor omhu. De lærte meg myeom politiske strategier og valg av virke-midler, sier Tørres.

Å være vitne til historien som ble skrevetde årene hun bodde i Sør-Afrika har ogsåvært med på å gi henne troen på at det nytterå kjempe mot urettferdighet. Det er det somdriver henne, sier hun, engasjementet moturettferdigheten.

– Det er masse småting i hverdagen jegikke gidder å bry meg om, men jeg engasjerermeg voldsomt hvis jeg føler at noen ikke blirhørt, at noen blir tråkka på, sier Liv Tørres.Hun har alltid vært sånn. Engasjert ogutålmodig. Hun vil at ting skal skje raskt.

Mens hun bodde i Sør-Afrika, hang sikker-hetstrusselen over henne hele tiden. Hunmåtte holde øynene åpne, sjekke hvor nød-utgangene var, og forsikre seg om at ikke densamme bilen lå bak henne på veien heletiden.

– Her hjemme har jeg aldri hatt den

samme alarmberedskapen.Når jeg var hjemme i Oslopå ferie, kunne jeg pustefriere, være mer avslappet.Det har forandret seg etter22. juli.

Da stillheten utenfor Re -gjeringskvartalet ble erstat -tet av kaos noen sekunderetter at Liv Tørres haddekommet seg ut av høy-blokka, gikk hun rett i ope-rasjonsmodus. Hun bevegetseg mot Youngstorget, traffpartikolleger underveis, ogsnakket i tele fonen menshun gikk. Fikk varslet stats-råden og departements-råden, og fortalt døtrene sine at hun var i godbehold. Tanken på kollegaen hun hadde sagtfarvel til i trappa, prøvde hun å skyve vekk.

– Det å jobbe er nok en måte å håndtereting på. Så lenge det er noe du må gjøre, ellerkan gjøre, holder du følelsene litt på avstand.

Hun og kollegaene arbeidet fra en leilighetpå Grønland den kvelden. Der fikk de ogsåbeskjeden om at noen skjøt på Utøya. LivTørres hadde vært der dagen før sammenmed sin eldste datter. De hadde hilst på defrivillige fra Norsk Folkehjelp Hadeland somhadde ansvaret for saniteten der, slik de harhatt i tjue år.

Båndene mellom arbeiderbevegelsen ogFolkehjelpa er tette, og har nok blitt endatettere etter 22. juli. Det er et fellesskap i ver-dier og røtter som det er en sterk bevissthetom.

– Hadelandslaget gjorde en formidabelinnsats på Utøya, sier Liv Tørres, og fortellerat det er det første lokallaget hun skal besøke

i sitt virke som generalsekretær. Hadelands-laget mistet en frivillig på Utøya. Tørresmistet en nær kollega i bombeeksplosjonen.Møtet med dem blir en bro fra den gamlejobben over til den nye.

– Jeg er ekstremt opptatt av at saniteten ogfrivilligheten skal få bedre rammer. Der harFolkehjelpa et av sine tyngdepunkter, og deter kanskje også der jeg har mest å lære, sierLiv Tørres, som planlegger å tilbringe sittførste år som generalsekretær på en slagsnorgesturné.

Og så skal hun gå på livredningskurs. Derhun sitter med sine store afrikanskesmykker, cigarillen mellom fingrene og colalight’en på bordet, er det faktisk litt vanskeligå se henne for seg som deltaker i en lete-aksjon i påskefjellet.

– Jeg blir kanskje ikke verdens beste liv-redder, smiler hun. – Men jeg skal i hvert fallgå kurs og lære hvordan saniteten jobber. Såfår vi se om jeg duger.

Jeg engasjerer meg voldsomthvis jeg føler at noen ikke blirhørt, at noen blir tråkka på.

fel_20-22_Layout 1 07.10.11 14.02 Side 22


Vi er LOfavørs forsikringsselskap.Hva betyr det for deg?Vi er L

etyr det fHva bemrt og fsFør

de vilked gomd bask og gor1 ForeBankSpar

ors fvøraOfVi er Lor deg?etyr det fer på å fe sikkæran du vt ksem

øle deg tran også f. Du kårde vilkellet er ute, fvis uhdling hehan

esges msikring har Nor1 For

oror deg?

orå fer på å fygg på å føle deg tr

or ellet er ute, ft es

å sikrin

sikring

Sparunornøyde kf

ges msikring har Norade.der etter sk

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

KKaatteeggoorrii 11:: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

KKaatteeggoorrii 22:: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

LLeessee-- oogg sskkrriivveekkuurrssLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

fel_23_Layout 1 12.10.11 11.37 Side 23


Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Kjetil EdvardsenJussAktuelt lovverk, inkludertarbeidsmiljøloven og ferieloven.

Anne Gry Rønning-AabyJussAktuelt lovverk, inkludertarbeidsmiljøloven og ferieloven.

SPØRSMÅL: Får jeg dekket ut-gifter til kastrering av katt hosveterinær når jeg har dyrefor-sikring i LOfavør? Mia, Drammen

SVAR: LOfavør hunde- ogkatteforsikring dekker utgiftertil veterinær og opphold pådyrehospital med inntil 15.000kroner. Egenandelen vedveterinærutgifter er 30 prosentav beløpet som erstattes, menminimum 1000 kroner.

Forutsetningen for å fådekket utgiftene, er imidlertidat katten din er utsatt forulykke eller sykdom. Sidenkastrering av katt verkenskyldes skade eller sykdom, får du ikke dekket veterinær-utgifter til akkurat dette.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom Sparebank 1 Gruppen

Børge BenumJussAktuelt lovverk, inkludertarbeidsmiljøloven og ferieloven.

Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

SPØRSMÅL: Jeg er assi -stent i en kommunalbarnehage i en mellom -stor norsk kommune. Nåsnakket noen av politi -kerne i valgkampen omat barnehagene skal kon-kurranseutsettes/privati -seres. Jeg lurer på hvilkenbetydning det har for mittansettelsesforhold?

SA

SVAR: Dersom en virk-somhet i kommunen(f.eks. barnehage) skifterinnehaver; altså atbarnehagen skal drivesvidere i regi av en annenarbeidsgiver enn kommunen, såoppstår spørsmålet om det skjeren virksomhetsoverdragelse.Arbeidsmiljøloven har i

kapittel 16 regler om virksom-hetsoverdragelser. Hensiktenmed disse reglene er å beskyttearbeidstakernes opparbeidederettigheter når det skjer et skiftepå innehaversiden; typisk end-ringer i strukturen som gjør atvirksomheten drives videre aven annen arbeidsgiver.Spørsmålet om hva som skal

til for at et slikt skifte kankarakteriseres som en virksom-

hetsoverdragelse, er ikke alltidså enkelt. Det er flere vilkårsom må oppfylles.Det må for det første skje en

overføring av en virksomheteller en del av en virksomhet tilen annen arbeidsgiver. Dettevilkåret vil være oppfylt dersomhele barnehagen drives videre,men også dersom egne iden-tifiserbare deler av virksom -heten drives videre (f.eks.renhold).For det andre må enheten be-

holde sin identitet; altså det må

kunne gå an å kjenne igjen aktiviteten/virksomheten før og

etter overføringen. Drivesbarnehagen videre på

samme måte vedhjelp av de sammeansatte og densamme bygningen;kanskje med desamme barna; vil

dette vilkåret normaltvære oppfylt.

Utfordringenekommer når vil-kårene bare delviser oppfylt, og da

kan det oppstå kom-pliserte juridiske spørs-

mål.Dersom det skjer en virksom-

hetsoverdragelse, skal arbeids-avtalen videreføres hos nyarbeidsgiver på identisk måte.Det gjelder et lite unntak forpensjonsrettigheter i en god delsektorer.Mitt råd til deg dersom det

blir aktuelt med en slik endring,er å sørge for at dine tillitsvalgteber om drøfting og informasjonmed arbeidsgiver. Dette vil detillitsvalgte ha krav på medhjemmel i både arbeids-miljøloven og hovedavtalen.

Forbundsadvokat Kjetil Edvardsen

Dekkes kastrering av katt?

Hva om jeg blir konkurranseutsatt?

Magne GundersenForsikringSpørsmål angåendeLOfavør og Sparebank1.

fel_24-25_Layout 1 12.10.11 15.20 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

Kan man kreve å få fortsettei arbeid utover fylte 67 år?Den generelle oppfatning er at vi i Norge har en vanligpensjonsalder på 67 år. Det skyldes blant annet at det erda folketrygdens ytelser trer inn. I arbeidsmiljøloven stårdet at den generelle aldersgrensa er 70 år. Dog åpnes detfor at det er lovlig å operere med lavere aldersgrense,men da forutsettes det at denne lavere grensen følger avannet avtalemessig grunnlag, samt at den ikke er i stridmed forbudet mot aldersdiskriminering. Da Norge skulle implementere EU-direktivet om for-

bud mot aldersdiskriminering, ble det spørsmål om im-plementeringen var i samsvar med pensjonsreformen. Hva har man så rett til? Høyesterett tok stilling til en

sak i sommer hvor en ansatt i forsikringsselskapetGjensidige ønsket å jobbe som seniorkonsulent etter athun fylte 67 år. Retten kom til at dersom avtalen om 67 års pensjons-

alder var konsekvent praktisert, allment kjent i bedriften,samt kombinert med en tjenestepensjonsordning, ja, damå arbeidstakere som gjerne vil jobbe lengre, kaste innhåndkleet og pensjonere seg ved fylte 67 år! Riktignokble det poengtert at 67 års pensjonsalder må være sakligbegrunnet og ikke være uforholdsmessig inngripende.Hva som ligger i det siste, må vurderes i hvert enkelttilfelle.Har man ikke full opptjening i folketrygden/tjeneste -

pensjonsordningen og vil få atskillig bedre uttelling påpensjonsutbetalingen dersom man jobber noen år mer,kan man møte veggen hvis arbeidsgiver har fastsatt bedriftsintern aldersgrense. Arbeidstakeren er i sliketilfeller henvist til å få seg ny jobb etter å ha gått av medpensjon.Regjeringen har varslet en gjennomgang av reglene om

bedriftsinterne aldersgrenser i forbindelse med den nyepensjonsreformen som trådte i kraft 1. januar 2011. Etterat vi fikk høyesterettsavgjørelsen i sommer, er det endamer aktuelt å få denne gjennomgangen. Etter de nyepensjonsreglene kan en arbeidstaker tjene opp pensjongjennom arbeidsinntekt fram til 75 år. Skal disse reglenefå noen realitet, vil det trolig være nødvendig å senærmere på hvorvidt det skal være adgang til å opprett-holde bedriftsinterne aldersgrenser på 67 år.

Lov og rett på jobben

Thrine Skaga, leder av Fagforbundets

juridiske avdeling

SPØRSMÅL: Hva skjer meduførepensjonsrettighetene somjeg har gjennom jobben min ikommunen med den nye folke-trygdordningen? O.B.

SVAR: Regjeringen har lagtfram forslag til endringer ifolketrygdens uføretrygd medvirkning fra 1. januar 2015. Viforventer at dette skal be-handles av Stortinget i løpet avhøsten 2011. Avhengig av be-

handlingen forventes det at denoffentlige uførepensjonen til-passes de vedtatte endringene.Siden pensjonsrettighetene ikommunen er fastsatt i tariff-avtale, vil dette følges opp mel-lom partene i arbeidslivet, ogtrolig bli endelig behandlet i hovedtariffoppgjøret i 2012eller eventuelt i 2013. Nærmereinformasjon vil bli gitt senere tilFagforbundets medlemmer. Forbundsadvokat Anne Gry Rønning-Aaby

VikarbyråerSPØRSMÅL: Jeg er hovedtillits-valgt i en kommune som be-nytter flere vikarbyråer. Vi haren løpende dialog med kom-munen om bruk av vikarer fraslike byråer. Ett av spørsmålenekommunen ikke har noe godtsvar på, er om det er vår avtaleom arbeidstidsordninger ellervikarbyråenes arbeidstid somgjelder. HTV

SVAR: Svaret vil bero på de av-taler som er inngått. Hvem somer pliktsubjekt for reglene omnattarbeid, lengden på arbeids-tida og overtid kan neppe be-svares generelt.Utgangspunktet må være at

vikarbyrået har ansvaret for atarbeidstakeren får lønnen jus-tert i henhold til eventuelt natt-arbeid og overtidsarbeid etterde satser som gjelder i kom-munen. Men det er antakeligkommunen som har ansvaretfor at arbeidstakeren ikkearbeider mer enn det lov- og avtaleverket tilsier. Dette harsammenheng med at det erkommunen som i det dagligehar styringsrett og som i kraftav den organiserer virksom -heten.Når vikarbyrådirektivet er

gjennomført i norsk rett, villikebehandlingsprinsippet slågjennom. Arbeidsdeparte -mentet har i sitt høringsnotatfra september i fjor lagtfølgende til grunn:«Arbeidstid er et tema som

omfattes av vesentlige arbeids-og ansettelsesvilkår, og somdermed omfattes av like-behandlingsprinsippet. Hvasom er innholdet i den utleidearbeidstakerens vilkår omarbeidstid, er avhengig av hvasom bestemmes om arbeidstid iblant annet lovgivning og tariff-avtaler som gjelder for innleier.I norsk lovgivning skal den alminnelige arbeidstida ikkeoverstige 40 timer i løpet av sjudager. Den innleide arbeids-takeren vil derfor ha krav på enarbeidsuke som ikke overstiger40 timer. Dersom innleier erbundet av en tariffavtale somsier at den alminnelige arbeids-tida er 37,5 timer i løpet av sjudager, eventuelt følger tariff-avtalen uten å være bundet avden, vil den innleide arbeids-takeren også ha krav på at densamme arbeidstid gjelder forham eller henne.»

Forbundsadvokat Børge Benum

Uførepensjon

fel_24-25_Layout 1 12.10.11 15.21 Side 25

Langtidsferie ved Lisboakysten med utflukter i praktfulle PortugalVend ryggen til Norges vintermørke, og skjem deg selv bort med fire herlige uker under Portugals sol- med Albatros-reiseleder, 29 dager

Tilbring en hel måned ved Lisboakysten og nyt sol, varme og spennende historie. Du bor i den lille Atlanterhavsbyen Cascais, ikke langt fra Lisboa, og herfra kan du dykke ned i Portugals mange historiske severdigheter samtidig med at du får fylt soldepotene opp.

Du bor på et hyggelig 4-stjerners hotell med store rom rett

hovedstaden Lisboa, hvor sporvogner, portvin og sjarme-rende smug tar imot deg og besøk i byen Sintra, utnevnt av UNESCO til verdens kulturarv på grunn av sin enestå-ende arkitektur.

Dag 1 Oslo – Lisboa – Cascais, PortugalDag 2 Egne opplevelserDag 3 Vandretur til EstorilDag 4 Egne oplevelserDag 5 Belem-tårnet og Hieronymusklosteret Dag 6-9 Egne opplevelserDag 10 Vakker kjøretur til Cabo da Roca og det arkitekto-nisk enestående Sintra Dag 11-15 Egne opplevelserDag 16 Setúbal. Vinsmaking på vingårdDag 17-18 Egne opplevelserDag 19 Mulighet for heldagstur til Porto (ikke inkl.)Dag 20-22 Egne opplevelserDag 23 -

Dag 24-28 Egne opplevelserDag 29 Lisboa – Oslo

– Skandinavisk reiseleder – Fly Oslo - Lisboa t/r. – –

-

– –

ATLANTER-HAVET

LISBOA

Sintra

CascaisEstoril

Obidos

Oporto

FátimaBatalha

Nazaré

Setúbal

Sesimbra Azetão

PORTUGAL

Reis med hjerte, hjerne og holdning

fel_26_Layout 1 12.10.11 11.38 Side 26


På Rypefjord aldersheim og bokollektiv er det ingen pleier som får ansvar for stellfor en bestemt beboer uten at hun har gjort seg kjent med beboerens tannstell. Godundervisning har gitt alle pleierne kompetanse på munn- og tannhygiene. Side 30

Tennene er en del av kroppen

� Hvor mye tåler barna?Organisasjonen «Av og til – utenalkohol» har startet en kampanjefor å få voksne til å få et bevisstforhold til eget alkoholbruk når det er barn til stede. Side 28

� Kanskje kan me vinneover yrkeshemminganeOdd Atle Stegegjerdet utfordrarhaldningane til kva personar medyrkeshemming kan klare. Og oftehar dei suksess med nye oppgåver.Då er dagleg leiar ved arbeids- ogtreningssenteret i Gaupne i Lusterkommune nøgd. Side 34

� Nye tanker om attføringMestring i reelle arbeidssituasjonergir bedre effekt enn forberedendearbeidstrening på skjermedearenaer. Vi må derfor tenke nyttom attføringstiltak og kompetansefor å få yrkeshemmede ut iordinært arbeid, mener fokus -artikkelforfatter Øystein Spjelkavik.

Side 40

Helse ogsosial

«Hendelsene i Oslo og på Utøya den 22. juli viste med all mulig tydelighet at

samfunnssikkerhet må settes i høysetet.»Side 42

Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

Foto

: Kar

in E

. Sve

ndse

n

hel_27_Layout 1 11.10.11 12.55 Side 27


Flere unge i Oslo velger nåhelse- og sosialfag. De 500vg1-elevene fikk tidlig i høstet innblikk i hvilke valg-muligheter de har framover.

Alle elevene på Vg1 Helse- ogsosialfag i Oslo fikk en dag medyrkesorientering før de valgteprosjekt til fordypning i høst.Helsefagarbeiderne Mette Jesperud Kittelsen og Ina K.Ellegård kom for å informereom sitt yrke.

Grip dagenIna K. Ellegård arbeider på etsykehjem i hovedstaden, mensMette arbeider i en bolig formennesker med utviklings -hemning.På filmlerretet bak helsefag -

arbeiderne kunne publikumlese: Om ein ikkje grip dagen,kan ein like godt ta kvelden. Oghovedpoenget for Ina var nett-

opp at gamle mennesker ikke er ferdig med livet, selv om detrenger noe hjelp.Og hun ønsker å være

sammen med og aktivisere beboerne, blant annet ved åbruke parkområdet like vedCathinka Guldberg-senterethvor hun arbeider.

Står bakMange helsefagarbeiderearbeider som Mette JesperudKittelsen for at livet for yngremennesker med funksjons -hemning skal bli mest muligvanlig og godt. Den unge helsefagarbeideren betrakterseg selv som en usynlig personsom legger til rette for at altskal gå mest mulig på skinnerfor ungdommer med kognitivsvikt.– Jeg er primærkontakt for ei

jente på 24 år som har Downssyndrom, forteller Mette. Og

som unge kvinner flest liker debegge å shoppe, gå på kino ogkafé.– Og det er akkurat det vi

gjør. Det er herlig å kunne gjøreslike ting sammen med henne.

Motivere til å velgeDet var ressursskolen og kar -riereenheten ved Ulsrud videre -gående skole som arrangertekarrieredagen.– Vi ønsker å gi alle elevene et

godt grunnlag for å velge ret-ning allerede før de må velgelæreplan for prosjekt til fordyp-ning, sier Lise Ødemark vedkarriereenhetene i Oslo.For å gi vg1-elevene et inn-

blikk i de ulike yrkesmulig -hetene, hadde ressursskolenengasjert unge fagarbeidere forå presentere en rekke yrker ihelse- og sosialsektoren.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

– Vi følger dem på veienFLOTTE YRKER: Ambulansearbeider Fredrik Westmark og helsefagarbeiderne Mette Jesperud Kittelsen og Ina K. Ellegård ønsker å motivere og inspirere flere unge til å velge et variert og viktig yrke.

AMK må ha egetnødnummerHvert sekund teller i enkelte nød -situasjoner, og mange sekun derkan gå tapt dersom nødnum reneblir slått sammen, ifølge legeMads Gilbert.– Ni av ti tele -

foner til politieter tull. Dermedmå syke ogskadde stå i tele -fonkø når sekun-dene teller, sieroverlegen påAkuttmedisinsk klinikk ved Uni-versitetssykehuset i Nord-Norge tilhelseforetakets avis Pingvinen.Mads Gilbert mener at justis-

ministeren ved å slå sammennødnumrene er i ferd med å øde-legge et av verdens beste akutt-systemer.– AMK har også en viktig rolle

når det gjelder å forberede akutt -avdelingen til å ta imot skadde,sier Mads Gilbert. KES

Plutselig må desamhandleTre måneder før samhandlings-reformen trer i kraft, er fire av tikommuner ikke forberedt på å taimot utskrivningsklare pasienterfra sjukehusene, ifølge DagensMedisin. Informasjonen er basertpå en undersøkelse utført avNorgesBarometeret på oppdragfra Den norske legeforening ogNorsk Sykepleierforbund.Fra 1. januar innføres en ord-

ning der kommunene overtar det finansielle ansvaret for ut -skrivningsklare indremedisinskepasienter fra første dag. Staten tarover en halv milliard kroner frasykehusene og gir til kommunene,slik at de skal etablere billigeretilbud enn i sykehus. Betalingen er satt til 4000 kroner per pasient i døgnet. KES

Helse og sosial

Mads Gilbert

hel_28-29_Layout 1 07.10.11 13.32 Side 28


Det er i hvert fall visjonen til Linde-berg omsorgssenter i Oslo. Lindeberger nylig utnevnt til hovedstadensåttende Lotte- sykehjem.

Anne Gry Kolstad, som er institu-sjonssjef ved sykehjemmet, sier tilOslo kommunes nettside at hun bådeer glad og stolt over at Lindeberg nå skal tilpasse driften til den danskeLotte-modellen. I tillegg til aner -kjennelsen som følger med, får sykehjemmet også en million kronersom kan brukes til miljøtiltak.

– Vi ønsker å styrke brukermed -virkningen, og vil nå planlegge hvapengene skal brukes til. Lotte-mil -lionen skal skape mer aktivitet ogvidere utvikle den gode atmosfæren

både for beboere og ansatte, sier Kolstad.

Også Vindern bo- og servicesenterer nylig utnevnt til Lotte-sykehjem.

– Dette er en fantastisk tillits-erklæring. Jeg vil takke på vegne avsykehjemsbeboere, dagsenter-brukere, pårørende og ansatte, sieren fornøyd institusjonssjef HeleneHortman.

– Vinderen bo- og servicesenter eropptatt av å skape «den gode sirkel»– fornøyde brukere gir fornøyde ansatte og omvendt. Vi har langtradi sjon for brukermedvirkning ogvil nå sammen med brukere, pårør-ende, ansatte og frivillige planleggehvordan pengene skal brukes. KES

Foto: Erik Sundt

ØKT AKTIVITET: Lotte-millionen gir flere sykehjemmulighet til å øke aktivitetstilbudet.

Hver dag – en god dag

Den moralske pekefingerenheves ikke, men foreldre bliroppfordret til å tenke på hvormange glass barna deres tåler.

Alkoholkonsumet i Norge har øktmed rundt 40 prosent siden 1994,og for mange er det blitt stadigvanligere å ta seg et glass eller tomens barna er til stede.

Langt mellom liv og lære– Tre av fire voksne mener manbør la være å drikke sammen medbarn, ifølge våre undersøkelser.Samtidig svarer halvparten at dedrakk alkohol sist de var sammenmed barn i selskap eller på fest.– Dette viser at de aller fleste

har gode holdninger, men at detsamtidig er et stykke mellom livog lære, forteller Kari Randen,daglig leder i «Av og til – utenalkohol».

KampanjeOrganisasjonen lanserte i høst enkampanje som særlig skal få for-

eldre til å tenke gjennom sineegne drikkevaner i forhold til barn.«Av og til» ønsker å gå bredt

ut for å få så mange som mulig til å slutte opp om kampanjen,blant andre avholdsorganisa-sjonene, Barneombudet og ogsåfagbevegelsen.– For oss er det viktig at kam-

panjen synes ute på arbeidsplas-sene, der det skapes holdninger,

og der voksne påvirker hverandrei ulike retninger. Samtidig håper viat ansatte i det offentlige støtte -apparatet, som for eksempelhelsestasjoner, kan bruke kam-panjen i sitt holdningsskapendearbeid, sier Kari Randen.

Samarbeid«Av og til» har allerede et forma -lisert samarbeid med 17 kom-

muner, og flere er i siget, ifølgeRanden.– Men vi krever mye av de

kommunene vi skal samarbeidemed. Blant annet at må de for-plikte seg i en treårsperiode ogsette av ressurser til koordine -rings arbeidet, sier hun.

BevisstgjøringKampanjen ble lansert for alvor islutten av september, i forbindelsemed skolenes høstferie. Nå skalden følges opp gjennom jule -bordsesongen og inn mot selvejula, en høytid som mange barngruer seg til på grunn av forel -drenes drikking, ifølge KariRanden.– Vi sitter på masse forskning

og kunnskap som vi ønsker å spregjennom kommunene. Målet er åbidra til at foreldre tar stilling tilsin egen alkoholbruk, slik at de erforberedt før de går i en burs-dagsfest eller i et juleselskap, sierKari Randen.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

– Tenk over hvor mange glass barna tåler

TENK PÅ BARNA: Daglig leder i «Av og til – uten alkohol», Kari Randen,ønsker at foreldre tenker over hvordan det påvirker barna når voksne drikker.

hel_28-29_Layout 1 07.10.11 13.32 Side 29

Klara Marie Johansen gaper høyt og demonst-

rerer hvordan hun ved hjelp av vanlig tann-børste og mellomromsbørste holder tennenerene og hele.

– Jeg pusser tennene hver dag, forteller Johansen. Dahun bodde hjemme, brukte hun tanntråd og tannpirkere.

Etter at hun flyttet inn på Rypefjord alders-pensjonat og bokollektiv i

Hammerfest, har hun,

etter råd fra tannpleier og tannkontakten på avdelingen,gått over til mellomromsbørste.

I en alder av 83 år høster Klara Marie Johansen någevinsten av daglig renhold og jevnlige tannlegebesøk.Hun har fremdeles mange egne tenner, men har ogsåinvestert i to delproteser.

Stort ansvarFor tjue år siden hadde de eldre protese både oppe ognede når de var modne for aldershjemmet. I dag har defleste fremdeles mange av sine egne tenner i god behold.Den friske munnhulen har kostet tid, omtanke ogkanskje flere hundre tusen kroner.

– Det er et stort ansvar for oss å fortsette det godearbeidet beboerne har gjort før de flytter inn her, menerMerethe Karlsen. Hun var ferdig utdannet sykepleier ifjor. Hennes avsluttende bacheloroppgave handlet omhvordan ivareta eldres munnhelse på sykehjem. Nå harhun fast jobb her og er tannkontakt på en av de to syke-hjemsavdelingene.

Den store forskjellenMerethe Karlsen brenner for at de gamle skal få beholdede friske tennene og en frisk munnhule. I hennes øyneer god munnhygiene er forutsetning for god livskvalitet.

– Det er umulig å spise godt hvis du har tannverk.Når nytelsen ved maten forsvinner og erstattes med

redsel for smerter, går det ikke lang tid før den gamlesvekkes på grunn av underernæring.

En annen ting er at betennelse i munnhulen kan føretil livstruende blodforgiftning.

For ikke å snakke om redusert livskvalitet. Hvis dunoen gang har opplevd tannverk, glemmer du aldri

Dagens eldre har brukt mye tid ogpenger for å ta vare på tennene.Når de flytter inn på sykehjem, over-tar pleierne ansvaret. På Rypefjorder daglig renhold blitt en selvfølge.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Faste rutinerRypefjord alderspensjonat og bokollektiv i Hammerfest har etablert faste rutiner forstell av beboernes tenner og tannproteser.Her er noen av dem:

Veien til god tannpleieProsjektet for å bedre tannhygienen blant beboerne på Rype -fjord begynte med en spørreundersøkelse i august for ett år siden. Merethe Karlsen laget og sendte ut et spørreskjema til 43 ansatte, og 25 svarte. Svarene viste blant annet at bare to av pleierne følte de var i stand til

å utføre godt tannstell på beboerne. Alle ønsket undervisning i tannstell, og nesten alle mente tannkort ville gjøre det lettere

å ivareta beboernes munnhygiene.Neste steg var to hele fagdager slik at alle ansatte fikk en

hel dags undervisning av en tannpleier i Hammerfest kom-mune. Hele personalet fikk da et eierforhold til prosjektet.Det ble også skrevet kontrakt mellom tannpleier og syke-

hjem.Prosjektet skal evalueres i høst.

Rene tenner er livsviktig

• Proteser legges i skyllevann hver kveld.• Proteser legges i vann medcoregatabletter en gang i måneden for å fjerne tannstein.

• Tannstell er en del av den daglige pleien, og blir dokumentert på linjemed andre tiltak.

• Primærkontakten til hver beboer kon-takter tannkontakten på avdelingenved endring i tannstatus eller når detoppstår problemer med tann- ogmunnstell.

• Alle beboere har sitt tannkort med beskrivelse av tannstatus og opplys-

hel_30-33_Layout 1 12.10.11 14.23 Side 30

SKOLERINGAlle som arbeider ved Rypefjord har fått under-visning i munn- og tannhelse. De lærer blantannet hvorfor munn- og tannhygiene er viktig,

og hvordan de kan sørge for godt tannstell for beboere med ulik tannstatus. De lærer også om de

vanligste sykdommene i munnhulen. En stor del avundervisningen er viet hvordan møte ulike utfordringer

for å gjennomføre optimalt stell.


GODT STELL: KlaraMarie Johansen haralltid lagt vekt på godmunn- og tann-hygiene, og hun vet å verdsette kompetentveiledning.

ninger om hvordan renholdet skalgjennomføres.

• Tannkontaktene har kontakt medtannpleier, blant annet for å sikre atalle ansatte, også vikarer, får opp-læring i munn- og tannhygiene.

• Tannkontaktene sørger for at alt

nødvendig utstyr er på plass.• Tannpleier sjekker jevnlig tann -status for hver beboer og ajourførerindividuelle tannkort.

• En pleier følger beboer til tann-legebehandling for å sikre at nyttiginformasjon tilflyter avdelingen.

<

lynet som plutselig slo ut fra tanna og rammet bådekropp og sjel.

Betaler altAlle beboere på norske sykehjem får dekket utgiftene tilreseptbelagte medisiner, lege og tannlegebehandling.Mange sykehjem kjøper også inn sjampo og hudkremeruten å belaste beboerne.

– Men spesialutstyr for å stelle tennene må beboernevanligvis betale selv, sier Merethe Karlsen. Ved Rypefjordalderspensjonat og bokollektiv betrakter de munnhulenog tennene som en viktig del av kroppen. For dem er detderfor naturlig å dekke de nødvendige utgiftene, også tilspesialutstyr, for å ta vare på tennene.

– Alt utstyr skal være på plass. God tannhygiene eringen luksus, så beboerne får alt de trenger her, fortellerKarlsen.

Intet slurvAlle fast ansatte på Rypefjord har høy kompetanse påmunn- og tannhygiene. Også vikarene får opplæring i tannstell før de tar vakter ved sykehjemmet.

Hver enkelt beboer har sitt tannkort som forteller omtannstatus, og hva han eller hun trenger av utstyr og assistanse for at tenner og munnhule skal få optimalpleie. Alle tannkortene oppbevares på vaktrommetsammen med ei mappe med generell informasjon omtannstell.

hel_30-33_Layout 1 12.10.11 14.23 Side 31

Tannhelseprosjektet er bare ett av mange tiltak for å sikregod pleie og høy livskvalitet ved Rypefjord alderspen-sjonat og bokollektiv. Virksomhetsleder Marit Halvorsener bevisst på ikke å drepe kreativiteten blant sine med-arbeidere.

– Vi setter i gang mye som ikke lykkes. Det snakker viikke om, sier hun med latter i stemmen.

– Men vi verner om suksesshistoriene, smiler hun.

Flere veier til måletHyppig refleksjon og debriefing, for eksempel ved døds-fall på sykehjemmet, er en naturlig del av hverdagen. Deter også humor, gode dialoger og utallige aktiviteter. Detmeste gjør de uten prosjektbeskrivelse og dokumenta-

sjon. – Vi kan ikke leve utenimpulsivitet, mener

Marit Halvorsen.Selv er hun av detspontane slaget,men er glad for atfolk er forskjellige.

– Vi er et fantas-tisk arbeidslag.Noen er kreative,andre foretrekkerrutiner. Vi utfyllerhverandre, og det

viktigste er at vi alle jobber mot samme mål; at alle sombor og arbeider her skal ha det bra.

KunnskapstreFor Marit Halvorsen er det en selvfølge å stole på sinemedarbeidere.

– Jeg forventer gode avgjørelser og overlater for eksempel til dem på avdelingen å avgjøre om vi trengerekstra folk en dag, sier hun.

Tilliten til medarbeiderne hviler på vissheten om at debåde er personlig egnet for jobben, og at alle føler seg for-pliktet til å holde seg faglig oppdatert. De har hattfagdager om tannhelse og terminalpleie. Ernæring erneste store temat.

På ett av kontorene henger et kunnskapstre. Hervokser hver måned fire nye blader i form av fagartikler.

– Ikke for lange, og ikke for tunge. Da får alle lest desamme artiklene, regner virkesomhetslederen med.

Lederen ved Rypefjord betegner segselv som spesialist på å delegereoppgaver og avgjørelser. På denannen side forventer hun at med-arbeiderne holder seg faglig opp-datert.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

KONTRAKT MED TANNPLEIER

Tannkontakt på hver avdeling og tannpleier skriver under på en kontrakt som klargjør ansvarsfor-holdet. Tannkontakt skal kontakte tannpleier når nye beboere flytter inn eller ved endret tannstatushos en av beboerne. Hun kontakter videre tannpleier ved behov for undervisning eller informasjonpå avdelingen. Tannkontakten har også ansvar for at alle dokumentasjonspermer oppdateres hvermåned.Tannpleier har blant annet ansvar for årlig undervisning av personalet, og forplikter seg til å sam-

arbeide om å utforme dokumentasjon av tannstatus og utvikle riktige prosedyrer for hver enkelt.

Elever og studenter i rekrutteringsstillinger dekker envesentlig del av behov for arbeidskraft i helgene. Rype-fjord markedsfører seg med trivsel. De har lykkes i rekrutteringen ved at mange lærlinger og studentersøker seg tilbake etter endt utdanning.Ungdommer fra 13 til 16 år får sommerjobb i pro-

sjektet Gir liv til dagan.– Vi tar godt imot de unge. Vi ser dem, og de får en

plan og opplæring, forteller Marit Halvorsen.Tema for opplæringen har vært taushetsplikt, etikk og

kommunikasjon i tillegg til litt sykdomslære.– Alle stortrives, og tre av fire kan tenke seg ei

framtid i arbeid med eldre, forteller virksomhetslederen.Hun er tilfreds med at mange av ungdommene etter ensommer på Rypefjord har valgt sykepleierutdanning og tar helgevakter mens de studerer.

BLADER PÅ TREET:Alle bidrar med artikler til kunnskaps-treet, forteller KarinBerg (t.v.). Selv har hunblant annet hengt oppen artikkel om demensog måltider.

Rekrutterer ungdom

Leder med tillit<Fortsetter fraforrige side.

hel_30-33_Layout 1 12.10.11 14.23 Side 32

ANBEFALT MATERIELL«Munn- og tannstell for eldre og langtidssyke» er enDVD-film om munn- og tannstell for eldre laget av NorskTannvern. Filmen er på sju minutter og viser praktiske

eksempler. Den er et godt utgangspunkt for diskusjon og refleksjon om rutiner og ansvar. Skuespillere er ansatte

og pasienter ved Undervisningssykehjemmet Løvåsen sykehjem (Nå Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester).

Bestilles her:www.tannvern.no/sider/undersider_materiell/filmer_voksne.html


KREATIV OMSORGFagforbundet seksjon helse og sosial arrangerer årlig Kreativomsorg. Konferansen har vært i Hamar, Kristiansand, påGardermoen, i Bergen og Trondheim før den i vår ble lagt tilTromsø. Der innledet Marit Halvorsen om temaet ledelse, og flere av kollegene hennes fra Rypefjord deltok.

STORTRIVES: – Vi drivermed det som er godtfor oss som jobber herog for dem som borher, sier Marit Halvorsen(bakerst), Felicia Kåse -reff, Karin Berg ogMerethe Karlsen.

Rypefjord alderspensjonat og bo -kollektiv i Hammerfest har to avdelinger– et bokollektiv for personer meddemens og en aldershjemavdeling(somatisk sykehjemsavdeling). 43 an-satte, inkludert daglig leder, er fordeltpå 24 årsverk.Sykefraværet ligger på mellom seks

og sju prosent, med stor forskjell påde to avdelingene. Korttidsfraværetvar i fjor 1,4 prosent på begge avdel-ingene. Mange av de ansatte er over60 år, og flere er delvis, midlertidiguføre.Langtidsfraværet er noe høyere,

men virksomhetsleder Marit Halvorsen

kan ikke se at det er mulig å gjøre såmye med.– Det er vanskelig å skifte ei hofte

uten sjukmelding, sier hun, og leggertil at ansatte nesten ikke har sjuke-fravær etter operasjon og tre ukersopptrening.

Nærvær på Rypefjord alderspensjonat og bokollektiv

hel_30-33_Layout 1 12.10.11 14.23 Side 33


Han kløyver ved til den store gull-

medaljen. Tor Stian Englandhiver ein ferdig kløyvd ved-kubbe ned i kassa og bøyer seg

for å ta tak i ein ny. Med vande rørsler legghan kubben på plass i kløyvemaskina.

Han er rutinert, så det er ingen kunst å smile og helse på forbipasserande midt i arbeidsprosessen. Men når det kjem tilsjølve kløyvinga, er England fullt konsentrertom oppgåva. For når han dreg i spaken, setthan i gang ein hydraulisk kløyvar som erskarp nok til å kløyve tjukke vedkubbar, såher må ein vere varsam så ikkje fingranekjem i vegen.

Variert arbeidI fire år har England kappa, kløyvd og pakkaved på Luster Arbeids- og treningssenter(ATS) i kommunesenteret Gaupne.

– Før var eg her fire dagar i veka, noarbeider eg fem, fortel England. Han bur inabokommunen Sogndal, og vert henta forå byrje arbeidsdagen klokka ni kvar morgon.

– Eg arbeider heilt til klokka halv tre, opp-lyser 26-åringen. Når han ikkje produsererved, er han med på køyring av ved ellerandre produkt frå ATS. Eller han er ute oggjer grøntarbeid her eller hos private kundar.

– Gaupne er eit bra sted å vere, meinerEngland.

Og det kjem godt med at han arbeider somom han skulle fått medalje for innsatsen. Forvedprodukta frå Gaupne er etterspurte. Lus-ter ATS kjøper trevirke lokalt pluss noko fråHallingdal. Dei produserer 9000 sekker iåret, og nesten alt blir kjøpt opp av privatekundar. Det gjer bedrifta til den største leve-randøren av ved i distriktet, og er ei viktigkjelde til inntekt for verksemda.

Skubbar på haldninger Odd Atle Stegegjerdet har vore dagleg leiarved ATS i Luster kommune i Sogn og Fjord -ane sidan 1998. Han er oppteken av åskubbe på inngrodde haldninger. Det harhan og dei tilsette mellom anna gjort gjen-nom val av arbeidsoppgåver. ATS har tildømes tre bilar, og Stegegjerdet spurde seg

Gjennom godt utførd arbeid syner dei seg sjølve og andreat dei duger til litt av kvart. Dei tilsette på arbeids- og treningssenteret vinn jobbar på pris og kvalitet.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

EIN GOD STAD:

– Eg liker godt å

arbeide her,

seier Tor Stian

England.

Dei kløyver ved oggamle haldningar

hel_34-37_Layout 1 11.10.11 13.29 Side 34

sjølv og medarbeidarane kva dei kunnebruke desse bilane til.

– Kva er det folk treng?Svaret var mellom anna flyttehjelp. Så no

hjelper folk med yrkeshemming til når pri-vatpersonar eller verksemder treng hjelp forå få pakka ned og køyrd stort og smått.

– Når me tek på oss mange ulike oppgåver, <


hel_34-37_Layout 1 11.10.11 13.29 Side 35


og klarer det, gjer det noko med haldninganetil folk. Både dei som er yrkeshemma og deisom kjøper tenester, ser at moglegheitene erfleire enn me trudde, seier Stegegjerdet.

Transporttenesta er omfattande. Dei køy-rer mellom anna tøy til og frå eige vaskeri ogmat frå kjøkenet. Tre karar er også engasjertei postruta til kommunen.

Viser at dei kanYnskjet om å endre på etablerte og begren-sande haldningar har motivert Odd Atle Ste-gegjerdet til å finne nye oppgåver for ATS.Difor har dei tilsette og brukarane fleire opp-gåver enn dei som tradisjonelt høyrer til påeit slikt senter.

Han likar at folk må spørre seg: Går dettean å gjere for folk med yrkeshemming? Kanfolk med utviklingshemming klare nokosånt?

Og ikkje minst likar han at dei får det til.– Pris og kvalitet gjer at me er etterspurte

på mange område, slår han fast.Så her pakker dei strøsand; private verk-

semder engasjerer dei for å pakke og sendeut julegåver til tilsette og kundar; dei ordnaropp i hagen til folk, og dei sel filler til indust-rien som nyttar bomullstøy i staden for tvist.I tillegg driv dei vaskeri – med mange privatebedrifter, kommunale einingar og privat -personar som kundar, og kjøken som produ-serer mat til møter og selskap både ikommunal og privat regi.

InfiltratørarBrukarane på Luster ATS er ei samansettgruppe. Det einaste dei har til felles, er at dei

er yrkeshemma. Dei som har kognitiv svikteller annan funksjonshemming, eller eit rus-problem, har ofte eit altfor lite sosialt nett-verk.

– Når me leverer produkt og tenester, veksdet fram kontaktpunkt mellom brukaranesom arbeider her og dei øvrige innbyggja-rane, seier Odd Atle Stegegjerdet.

– Når folk frå senteret arbeider nokre timeri hagen til folk, blir dei også kjende med kva-randre. Alle kundar betyr eit nytt kontakt-punkt mellom senteret og brukarane våre oglokalsamfunnet, seier Stegegjerdet.

– Slik infiltrerer me lokalsamfunnet, smilerhan, med von om at nye haldningar til folkmed yrkeshemming veks fram.

CatwalkEi av dei morosame oppgåvene Odd AtleStegegjerdet kan sjå tilbake på, er då eintekstilbedrift hyra inn ti brukarar til catwalkmed moteklede.

– Her er mange private bedrifter medkreativt engasjement, sier han. Dagleg leiar

ved ATS er takksam for at så mange privat-personar og private verksemder ynskjer å in-kludere dei som av ein eller annan grunnkontinuerlig eller for ein periode har falleutanfor den ordinære arbeidsmarknaden.

Den lokale Ap-politikaren er ikkje glad forå måtte seie at det iblant er problematisk å fåoppgåver frå offentleg verksemd. Kommu-nen er riktignok ein viktig samarbeidspart-nar, men dei har også sine tilsette og sinetillitsvalde. Då kan det verte konflikter nårATS og dei tilsette konkurrerer om dei sameoppdraga.

Rett til kjeftEit arbeids- og treningssenter kan vere vegenfrå eit tilvere utan kontaktnett, oppgåver ogansvar til ei rolle i samfunnet. Odd Atle Ste-gegjerdet trur det er viktig at nokon reknarmed at du kjem på jobben, og at du tek an-svar for å utføre oppgåver.

– Alle har rett til å få kjeft om dei ikkjekjem. Det syner at dei er naudsynte, seierhan.

ULIKE TILBOD

ATS: Arbeids- og treningssenter, blir admini -strert og finansiert av kommunen.Tiltak som Nav administrer og finansierer:VTA: Varig tilrettelagd arbeid.ASVO: Tidligare brukt om Arbeidssamvirke i offentleg sektor.Vekstbedrift: Nyare nemning for ein kommunalbedrift som organiserer VTA, normalt eit aksjeselskap med kommunal aksjemajoritet.

Alle har rett til å få kjeftom dei ikkje kjem. Det

syner at dei er naudsynteODD ATLE STEGEGJERDET, DAGLEG LEIAR ATS

hel_34-37_Layout 1 11.10.11 13.29 Side 36


Han meiner det tyder mykje for oss alle åhøyre til på eit lag og å ha oppgåver.

Men om ein brukar ikkje kjem, eller ikkjeblir ferdig med ein jobb i tide, blir han ikkjeskvisa.

– Det er ein grunn til at dei får plass her.Nokon av dei, særleg dei som har problemmed rusmiddel, er stabilt ustabile.

TENKE NYTT: Meeksperimenterermed nye produktog nye tenester forå syne at folk medyrkeshemming kanmeir enn folk trur,seier Odd Atle Ste-gegjerdet.

LUSTER ARBEIDS- OG TRENINGSSENTER

Senteret ligg i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det vart etablert for20 år sidan. Her er ni tilsette i personalgruppa, fordelte på 5,4 faste stil-lingar. I tillegg har dei iblant ein eller fleire prosjektstillingar. Viktigastekriteriet for å arbeide her er at du er flink med folk. Praktisk erfaring ogrealkompetanse er også eit pluss.Inngangsporten for brukarane er at dei er yrkeshemma. Dei blir til-

viste gjennom Nav, fastlege, ruskonsulent eller heimetenesta. Det er omlag 35 brukarar på senteret.Luster ATS er formelt ein kommunal resultateining, men i praksis ei

blanding av arbeids- og treningssenter og varig tilrettelagd arbeid. Deifekk 3,4 millionar kroner over kommunebudsjettet for 2011. I 2010tente dei inn 1,4 millionar.

er hva det handler om!

Livskvalitet,

Helse påBlåresept!

Vi har spesialisert kompetanse og tid til deg!

Ortoser/støttebandasjerKompresjon/støttestrømperHudpleieSko/helseskoSårbehandlingSøvn og velvære

InkontinensUrinretensjonStomiBrystproteserKlinisk ernæringDiabetes

Over 50 Bandabutikker i hele landet, finn din lokale bandagist på www.banda.no eller ring oss på tlf: 23 38 48 58

hel_34-37_Layout 1 11.10.11 13.29 Side 37


KURSTILBUDAFTENSKOLEN Region 1

www.aftenskolen.com • E-post: [email protected] • Telefon: 73 57 28 00

KUNNSKAPSKURS• Helseassistent• Legemiddelhåndtering• Pedagogikk• Sosialpedagogikk• Spesialpedagogikk• Krisepedagogikk• Sorg og sorgreaksjoner• Utviklingspsykologi• Kommunikasjon• Ledelse

VIDEREUTDANNING• Barsel- og barnepleie• Psykisk helsearbeid

Se www.aftenskolen.com

Tlf. 73572800

VIDEREGÅENDE SKOLE• Helse- og sosialfag• Barne- og ungdomsarbeider• Helsefagarbeider• Aktivitør• Fellesfag (allmenne fag)

FAGSKOLEUTDANNING• Autismeomsorg• Eldreomsorg• Kreftomsorg og lindrende pleie• Rehabilitering• Spesialpedagogikk• Veiledning

e-mailadresse:

[email protected]

• Kveldsklasser • Fjernundervisning • Nettforelesninger

Frustrasjon i barnevernetFosterforeldre til barnmed funksjonshem-ning syns ikke barnafår den nødvendigeoppfølgingen.

Barna selv føler seg som kaste -baller i systemet. Og saksbehand-lerne føler de må bruke tid påansvarsavklaring. Dette viser enrapport fra Nova.– Det er mulig å bli bedre til å

følge opp barn og unge med ned-satte funksjoner, mener TonjeGundersen. Hun har ledet Nova-studien.– Enkelt sagt er et av proble -

mene at barna har krav på til-skudd og hjelp både fra helse-og sosialetaten og barnevernet,sier hun til forskning.no.– Begge etater har trange bud-

sjetter, og mener ofte at den andreskal ta en større del av regninga.Da får ikke barna alltid det dehar krav på, sier Gundersen.Hun forteller at mange foster-

foreldres erfaring er at de harfått oppgaven som fosterforeldrefordi de er erfarne og ressurs-sterke, samtidig som de opplever

at nettopp engasjementet dereser til hinder for samarbeidet medbarnevernet.De betrakter gjerne saks-

behandlerens opptreden som ut-slag av at han eller hun er under-lagt et system som gjør dem delvishandlingslammet.For saksbehandlerne i barne -

vernet er det en utfordring atbarn med nedsatt funksjonsevnehar rettigheter etter ulike lovverk.Siden det har betydning for be-talingsansvar, bruker barnevernetmye tid på ansvarsfordeling. KES

Ambulante team rykker ikke utFem år etter at Stortinget vedtokat alle distriktspsykiatriske sentre(DPS) skulle ha et ambulerendeakutt-team, har forskere ved Høg-skolen i Buskerud sett på opp-følgingen. Bengt Karlsson, profes-sor ved Avdeling for helsefag,opplyser at 15 av totalt 74 DPS-er ennå ikke har opprettet etslikt tilbud.Studien avdekket stor variasjon

i de etablerte teamenes profil,arbeidsmåter og tilgjengelighet.De fleste teamene arbeider pådagtid. Noen få har utvidet åp-

ningstid til kveld og i helger,mens bare ett av teamene hardøgnåpen tjeneste alle dager iuka. Noen team er ikke ambuler-ende, men krever at pasientenereiser til akutt-teamet.– Vi fant også flere avvikende

holdninger når det gjelder å følgesentrale helsepolitiske føringer.For eksempel at teamene i såstor grad som mulig skal involverepårørende i behandlingssam-arbeidet. Flere gjør det overhodetikke, forteller Karlsson til høg-skolens nettside. KES

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

hel_38_Layout 1 11.10.11 13.30 Side 38

Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskeligeforhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skallykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med inn spill til hvordan vi kanmotvirke sykehus infek sjoner og hindre utbrudd av antibio tika resistentemikrober.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan ren hold, helse,miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at helesamfunnet kan dra nytte av renholds kompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har denandre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så myesom skal til.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle somarbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til,men noen må gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester.Inter aktive skjema, inter nettsøknader, digitaliserte sykehus ogkommune styremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeidermed utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klima gasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikke minstkjærlighet.

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser somhar avviklet tvungen deltid. Deltid er mest brukt i helse- og omsorgs -sektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte yrker.

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er denviktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tips omhvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøy forbest mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordan manlykkes.

Nr 15 KVALITETSKOMMUNER – oppdatert versjon. Kvalitetskommune -programmet kan vise til mange gode resultater siden starten i 2006. Herfinner du noen av de gode historiene.

Nr 16 KLIMAKOMMUNE utforsker ulike tiltak kommunene og de ansattekan gå i gang med, som et ledd i den internasjonale klimadugnaden.Nyttige tips i arbeidet med energi- og klimaplaner.

Nr 17 KONTORFAGET I UTVIKLING Her kan du lese om digitalisering og superbrukere, om utviklingsmulig heterfor kontoransatte, om kaffekoking, skjult kunnskap ogmøte plasser for sekretærer.

Nr 18 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN Inspirerende eksem-pler, gode etter utdanninger og tanker om morgen dagenseldreomsorg gir faglig påfyll til morgen dagens pleie -personell.

Nr 19 HELHETLIG SKOLEDAG Det foregår en heftig debatt omhvordan grunnskolen skal se ut. Og ganske sikkert vil skolenendre seg. En sannsynlig utvikling avtegner seg i Prosjekt

helhetlig skoledag.

Nr 20 HELSEFARE Mange arbeidstakere jobber i tilsynelatende tryggeyrker uten å være klar over farene fra helsefarlige stoffer. Disse kan giplager og sykdommer, og sette deg ut av yrkeslivet.

NR 21 BARNEHAGEN I ENDRING Barnehagene har opplevd en rask utvik-ling de siste årene – både i antall og form – noe basebarnehager og gigant-barnehager vitner om. Her tar vi opp hva barnehagen kan inneholde.

NR 22 MANGFOLD I BARNEVERNET I løpet av de siste ti årene har an tallet bekymringsmeldinger til barnevernet blitt fordoblet, mensbemanningen økte med 27 prosent. En slik utvikling er ikke bærekraftig,og den får konsekvenser vi ikke ønsker.

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er gratis.

�� hel_39_Layout 1 07.10.11 16.40 Side 39


Fokus

Inkludering fremmerarbeidsdeltakelse

Mange såkalt yrkeshemmede opplever at arbeidsgivere ikke har tillittil dem som potensiell arbeidskraft, og at de har små sjanser til å nåfram i konkurransen om ledige stillinger. En mer inkluderendetilnærming kan være veien å gå for å få flere i jobb.

All attføringsvirksomhet har som

mål å styrke arbeidssøkerens mulig -

heter på det ordinære arbeids-

markedet. Hovedtilnærmingen itradisjonell attføring er «opprust-ning»: Skal det bli aktuelt med envanlig jobb, må brukeren førstrustes opp eller kvalifiseres, slik atindividuelle forutsetninger matcherarbeidslivets krav.

Ifølge OECD er Norge det landeti verden som bruker mest penger på«opprustningstilnærmingen».Tilnærmingen forutsetter fagkunn-skap om den enkeltes problemer ogom hvordan disse problemene kanløses, slik at brukeren kan bli enkonkurransedyktig arbeidssøker.Tilnærmingen bygger på enmedisinsk behandlingsmodell, og er utformet som en trinnvis prosessover lengre tid fram mot en inn-treden i ordinært arbeidsliv.

Ressursinnsatsen (økonomisk ogfaglig) ligger i det å forberede ogkvalifisere den enkelte, og oppfølg-ingen avsluttes ved jobbstart ellerkort tid etter. Ulike aktivitets-, om-

sorgs- og opprustningstiltak foregår

utenfor det ordinære arbeidslivet,

og tanken er at brukeren skal utvikle

seg i trygge omgivelser før utplas -

sering eventuelt blir aktuelt. «Viskynder oss langsomt» og «ting tartid» er utrykk som ofte benyttes avstøttepersonell.

Tilnærmingen kan gi både høybrukertilfredshet, økt aktivitet ogforbedret livskvalitet. Sysselsettings-effekten er likevel svært usikker, ogtilnærmingen skaper lett motsatt effekt – som økt segregering, isolasjon og stigma.

Dersom vi ønsker flere ut iordinær jobb, tilsier internasjonalkunnskap at vi må utvikle tilbudsom i langt større grad brukerordinært arbeidsliv som attførings-arena. Det betyr at innsatsen flyttesfra skjermede treningsarenaer til alminnelige arbeidsplasser. En sliktilnærming legger til rette for mest-ring i reelle arbeidssituasjoner.

Læring og utvikling er en rela-sjonell prosess, som i arbeids-inkluderende sammenheng gir besteffekt i normal samhandling på enarbeidsplass, ikke på forberedendekurs eller skjermede arenaer.Hovedprinsippet er rask utplas-

sering i en jobb som matcher

arbeids søkerens aktuelle preferanser

og kompetanse, og utplasseringenforstås som begynnelsen snarere enn

slutten på en attføringsprosess. Eventuell helserelatert behand-

ling og omsorgstiltak foregår paral-

lelt med arbeidsinkluderingen. Forditilnærmingen også vektlegger opp-følging av arbeidsgiver og arbeids-plass, øker sjansen for at arbeids-tilknytningen varer ved.

Den ensidige vekten på sosial -faglig kompetanse har ført til at vi i dagens attføringssystem manglerarbeidsmarkedsfaglig kompetanseog allianser med det ordinære

arbeidslivet. Mange arbeidsgiverefrykter omkostningene som økt inkludering kan medføre.

I den inkluderende tilnærmingenskal faglig ekspertise motvirkedenne frykten og bidra til å redusererisikoen. Inkluderingsfaglig opp-

«Den ensidige vekten på sosialfaglig kom-petanse har ført til at vi i dagens attførings-system mangler arbeidsmarkedsfaglig kompetanse og allianser med det ordinærearbeidslivet.»

ØysteinSpjelkavikSosiolog og forsker vedArbeidsforsknings-instituttet i Oslo. Hanhar siden tidlig på1990-tallet jobbet medforskning og utviklingknyttet til temaet in-kludering i det ordinærearbeidslivet.

hel_40-41_Layout 1 07.10.11 16.41 Side 40


følging er nøkkelen som sikrer atbåde arbeidstaker og arbeidsgiverfår den nødvendige bistanden. Navmå sørge for at etaten kan sette innslik arbeidsinkluderingskompetansenår arbeidsgiverne oppfordres til åvære inkluderende.

Begrepet «arbeidsinkluderings-kompetanse» forstås som en kombinasjon av sosialfaglig ogarbeidsplassfaglig kompetanse.Denne kompetansen følger arbeids-søkeren, og tilføres virksomhetenegjennom en ekstern oppfølger.

Arbeidsinkluderingskompetanseomfatter kunnskap om metodiskoppfølging og om å redusere støtten

når behovet avtar. Det innebærerbrukerveiledning (motiverendesamtaler, interessekartlegging, raskutplassering og jobbutvikling), allianser med ordinært arbeidsliv,og bistand i forkant av eventuelle pro blemer som kan oppstå. Kortsagt, denne kompetansen skaperforutsetninger for at den ansatte og bedriften kan få til en vellykket inkludering.

Mange faller ut av arbeidslivetigjen når oppfølgingen avsluttes.Dette kan skyldes mangelfull fagliginnsats knyttet til kartlegging avden enkeltes forutsetninger, ferdig -

heter og interesser før utplassering,men mye tyder på at det i langtstørre grad skyldes manglende oppfølging etter utplasseringen,også på arbeidsplassen.

Stadig flere anerkjenner og forstårbetydningen av å vektlegge arbeids-inkluderingskompetanse for åfremme økt arbeidsdeltakelse formennesker med nedsatt arbeids-evne. Det trengs derfor en tyngde-forskyvning i støtte systemet – fra«opprustning» til «inkludering» fordem som har behov for ekstra opp-følging for å komme i og beholde en ordinær jobb.

colo

urbo

x.co

m

hel_40-41_Layout 1 07.10.11 16.42 Side 41


Mange av Fagforbundets medlemmer tilhører yrkesgrupper somvar direkte involvert i redningsarbeidet 22. juli. Innenfor helse-feltet pekes det nå på to områder som må styrkes – de pre -hospitale tjenestene og portørene.Hendelsene i Oslo og på Utøya den 22. juli viste med all

mulig tydelighet at samfunnssikkerhetmå settes i høysetet. Samarbeid, godkommunikasjon og nok ressurser ernøkkelfaktorer for landets sikker-hetsberedskap. Seksjon helse og sosial er

blant annet opptatt av å få på plass en bache lorgradparamedic som byggerpå fagbrev for ambulanse -arbeidere. Vi vet at det erlangt mindre risiko fortraumer i etterkant hvisdet faglige er på plass.Kompe tanse beskytter. En

enhetlig nasjonal videreutdanningpå høgskolenivå bidrar sterkt tilkompetanseheving. Dessuten har vi et godt stykke

igjen før vi er på høyde med landsom England, Skottland og Sverigenår det gjelder innføring av elek -troniske systemer som gir beslut-ningsstøtte og som kan lastesned i ambulansene. Disse sys-temene bidrar også til nøyaktigdokumentasjon over utførteoppgaver. Vi kjemper også for å få på plass en fagutdanning for portører.

Portørene er i dag en av få yrkesgrupper på sykehusene somikke har noen fagutdanning/fagbrev. Portørene har et bredtspekter av oppgaver, og vil i mange sammenhenger innehaviktig funksjoner i nødssituasjoner som interntransport,pasienttransport, håndtering av gass, behandling av giftstoffer,forsyning og logi stikk. Portøryrket er preget av stor fleksibilitet som vil være viktig

i en nødssituasjon. Det er allerede nedlagt en del arbeid i ut-vikling av en fagplan, så veien fram til et fagbrev er ikke så lang.

Mer ressurser til ambulanse -personell og portører

Vi vet at det er langt mindrerisiko for traumer i etterkant

hvis det faglige er på plass.

Uansett sjukdom. Uansettprognose: Det er alltid eitmenneskje inni der ein stad.Elin Hansen har skrive bokom eit av dei, og om perso-nalet rundt den vesle guten.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Elin Hansen var ein av fleire til-sette i Karmøy kommune somlevde nær eit menneskje somstrevde og leid. Men innimel-lom klarte dei å hente fram denvesle guten som Stig Andréogså var. Han hadde nett fylt tre år.

Inntil no hadde han vore einvanleg og aktiv krabat. Men såvart han ramma av den sjeldnesjukdomen MLD, og på kortmista han alle ferdigheiter. Spesialistane meinte han haddemellom tre og seks månaderatt.– Men det stemte heldigvis

ikkje. Stig André var ein litentøffing, fortel Elin Hansen.Ho har skrive bok om den

vesle guten og alle dei somstod rundt han etter at hanvart sjuk. Ho har fått stønadbåde frå Helsedirektoratet ogFagforbundet til å arbeide medboka som kjem ut tre år etterat Stig André døydde i oktober2008.

Begge beinaI boka fortel Elin Hansen omalle dei som gjorde sitt bestefor guten.Sjølv stod ho med begge

beina oppi situasjonen. Då morhans trengte avlastning, var detElin som vart spurt om ho villepasse han ei helg i månaden.Stig André trong stadig meirtilsyn og personell.

Handplukka folkFrå januar 2006 fekk Stig Andréeit tverrfagleg tilbod sominvolverte barnebustad, skule,

SFO og helsetenesta. ElinHansen koordinerte det heile.Det var ein svært spesiell

situasjon. Ein liten gut haddeventeleg kort tid igjen å leve.Han var råka av mellom annapustevanskar fleire gonger omdagen. Han var avhengig avkontinuerleg, tett medisinskoppfølging. For personalet vardet krevjande på alle vis. ElinHansen jakta på dei rette folka.– Ikkje alle sa ja. Dei var

usikre om dei ville klare å ståløpet ut, fortel ho. For deivisste at det ville bli akuttsitua-sjonar mest kvar dag. Og at deiville miste han.

Heile gutenDen vesle personalgruppa somvar saman med Stig André, varikkje berre i stand til å takleekstreme medisinske utford -ringar.– Sjølv om sjukdomen var

overveldande, måtte vi også sjå den vesle guten. Han fikkvere den glade treåringen, fire-åringen og femåringen. Og viopplevde gode augneblink dåvi klarte å hente fram den vesleguten og leike og le med han,seier Elin.

Dei såg også den glade guten

Seksjonsleder

KJELLFRID T. BLAKSTAD

EN FLOTT KAR: Elin Hansen harskrive bok om en liten tøffing ogpersonalet rundt han.

Foto

: Jan

-Erik

Øst

lie

hel_42_Layout 1 12.10.11 13.54 Side 42

2.999,-Tilbud nå:

3.499,-

BESTSELGER!

Nostalgisk musikksenter 5-i-1Nostalgisk musikksenter 5-i-1

• Spiller musikk fra USB/MP3-spiller • Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min.• Innebygd AM/FM-radio med god klang • Fjernkontroll for CD og USB medfølger• Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.) • Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere• Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles • Massivt hus i eikefi nér • Mål: 48 x 22 x 34 cm (b/h/d)

Informasjon og bestilling:

www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52Alle våre produkter har 2 års garanti i henhold til kjøpsloven

Spiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-fi ler

Lagrer musikk Spiller CD Spiller plater Spiller kassetter Spiller radio

fel_HELSE_KIRKE_43_Layout 1 12.10.11 16.30 Side 43


En restduft av grillkrydder virvles opp. Noen er tidlig på vakt for å rydde gatene for et nytt musikkdøgn. Notodden kommunehar forberedt seg i månedsvis på å ta imotfestivalgjestene.

GJENFORENT: Vidar Busk & His True Belivers.

MORGENSTUND: Sakterenses gata for pommesfrites. Helge Nøsterud,Jørn Rønningen ogresten av teamet frakommunens tekniske tjenester sparerpublikum for det verstemorgensynet.

fel_HELSE_KIRKE_44-49_Layout 1 12.10.11 16.25 Side 44


Foto: WERNER JUVIK Tekst: TITTI BRUN

>



FOLKEFEST: 30–35.000 mennesker besøker Notodden Bluesfestival.Festivalen ble kåret til verdens beste bluesfestivalen i fjor. Neste årer det 25-årsjubileum.



RUTINERTE: Brann-inspeksjonen viser atalt går som planlagt.Brannvesenet sitter i festivalens sikkerhets-gruppe.

INTENS: Dana Fuchs fra USA

FAGFORBUNDET SPONSER – Vi trenger mer kultur, mer blues, sa nestlederi Fagforbundet Mette Nord, da hun delte ut årets bluespris. Fagforbundet er en avhovedsponsorene for Bluesfestivalen på Notodden.

>



BLUESSKOLE: Gertie Aanjesenholder styr på 600 frivillige. I tillegglegger hun til rette for at ungdomfra hele Norge kan gå på Norgeseneste bluesseminar.

MØTEPLASS: For første gangdrev Fagforbundet på Notoddensin en egen blueskafé, i tillegg tilrevy, barnehageblues og stands.



BØLGEBLUES: Ikke et kne var i ro på Fagforbundets båttur på Heddalsvannet.Mange av Fagforbundets medlemmerjobber også frivillig under festivalen.

ROUTE 66: Vibeke Aune og Arve Stallvik selger bluesturer.



Palestinerne som flyktet hadde et håpom å finne støtte og omsorg hossine naboer. Og de drømte omraskt å kunne vende tilbake til sitt

hjemland. I stedet ventet en vanskelighverdag, der blodige borgerkriger og mas-sakrer har satt sitt preg på flere generasjoner.

YrkesforbudDet fins flere lover som ekskluderer pale -stinere fra det libanesiske samfunnet. Mangeyrker er stengt for dem; for eksempel har deikke lov til å arbeide i butikk eller i staten.De har ikke rett til helsetjenester og utdan -ning, og bevegelsesfriheten blir ofte hemmet. Siden palestinerne ikke har lov til å eie

hus, leilighet eller annen eiendom, blir deboende i overbefolkede flyktningleirer.Leirene kan ikke bygges ut i bredden,grunnet libanesisk lovgivning. De utvidesderfor i høyden.De palestinske flyktningleirene er både

grusomme og fantastiske på samme tid.Grusomme fordi de består av høye betong-blokker med kulehull som minner omstadige uroligheter og krig. Grusomme fordikloakken og vannet renner i åpne rør i gata,og de smale veiene er fylt av tusenvis avstrømledninger som det er lett å skade segpå. Men flyktningleirene er også fantastiskepå grunn av menneskene, folkelivet og alllatteren som fyller gatene.

To eldre menn spiller sjakk og patter på envannpipe, mens en moped haster seg oppden humpete veien. Yassir Arafat gliser bredtfra plakatene som pryder de grå betong -veggene. Her har det bodd folk i mange år,og flyktningleirene har nå blitt til egne,nesten selvstyrte samfunn i Libanon.

Ønsker seg bortDet er vanskelig å være født i en flyktning-leir. Mange unge føler seg svært demotivertnår framtidsutsiktene og sjansen for en godjobb er så liten. De fleste ønsker seg bort, oghelst til Europa. - Vi har ingen drømmer, vi har ingenting,

forteller 29 år gamle Majdi Jamal. Han harutdanning, men ingen jobb. Om sommerenkan han tjene litt penger på å male hus, mendette gir ikke en stabil inntekt, noe som igjenhindrer ham i å stifte familie. Derfor vil hanforlate Libanon. Han ønsker seg et nytt liv,ei ny framtid, hvor han kan få seg en jobb,gifte seg og få barn.Innenfor murene i de palestinske flykt-

ningleirene sørger UNRWA (United NationsRelief and Work Agency) og frivillige or-ganisasjoner for helsetjenester, skolegang ogarbeidsplasser. UNRWA ble opprettet på 50-tallet for å hjelpe palestinske flyktninger iMidtøsten. Men ifølge palestinsk ungdom er tilbudet og skolegangen for dårlig sam -menliknet med tilbudet den libanesiskestaten gir sine egne statsborgere.

UtdanningsprogramNorsk Folkehjelp er også en viktig aktør i detpalestinske samfunnet i Libanon, blant

LIBANON: Palestinere med yrkesforbud

Da staten Israel ble opprettet i 1948, flyktet hundre tusenpalestinere til nabostaten Libanon. Mer enn 60 år senerebefinner de palestinske flyktningene seg fortsatt i landet.Tilværelsen er hard, ikke minst for de unge.Tekst og foto: ELINE ANKER

PALESTINERE I LIBANON

Det bor over 425.000 registrerte palestinskeflyktninger i Libanon – ca. ti prosent av befolk-ningen i landet. De bor i 12 flyktningleirer i ogrundt de store byene Beirut, Tyr, Saida og Tripoli.Ved hjelp av loven nektes flyktningene adgangtil over 20 yrker.

LIVSGLEDE: – Livet ileirene er ikke barepreget av elendighet.Hverdagen er ogsåfylt av liv og latter,sier Rasha Fares Khalil

Med utdanning



annet gjennom egne utdanningsprogram forungdom. I Beirut sentrum ligger et av or-ganisasjonens ungdomssentre. Det er plas-sert utenfor leirene, slik at ungdommen skalfå mulighet til å komme seg ut og opplevenoe annet. Hit kommer palestinsk ungdom som vil

lære mer om alt fra pc-programmer til po-litisk aktivisme og kunst. Slik kan de blibedre rustet til å fungere i arbeidslivet – hvisde skulle være så heldig å få seg en jobb – ogi samfunnet generelt. - Den største utfordringen er å gi ung-

dommen tro på sitt eget potensial. Vi måhjelpe dem til å delta i samfunnet; de erframtida vår, sier en ivrig Manal Kortam,koordinator for ungdomsprogrammet. Hunforteller at det palestinske samfunnet vil ståoverfor en stor krise hvis ikke ungdommenblir inkludert og skolert slik at de kan opptresom ledere når de blir eldre.

Gode karaktererRasha Fares Khalil (27) er en av mange sommener at utdanning er viktig for unge pale -stinere, men hun blir også svært frustrert

over det libanesiske samfunnets diskri -minering av palestinere som ønsker arbeid. - Mange libanesere tror at palestinerne

i flyktningleirene er unyttige mennesker utenutdanning. Slik er det ikke. Vi går på uni-versiteter og skoler og får gode karakterer.Slik kjemper vi for våre rettigheter og for å overvinne det dårlige livet i leirene, for-teller Rasha alvorlig. Mange palestinere har utdanning som

lege, advokat, sosialarbeider og lærer, likevelblir de fleste nektet arbeid når arbeidsgiverenfår greie på deres nasjonalitet. <

FOLKELIV: Flyktningene bor svært tett i leirene. Området kan ikke utvides i bredden, derfor må det bygges i høyden.

som våpen



- Nå må vi møte dette problemet. Ikkemed bomber, ikke med steiner, ikke meddrap, ikke med rop, men med utdanning.Med mer utdanning, forteller Rasha videre.

Som i et fengselRasha bor i flyktningleiren Bourj Barajneh i sentrum av Beirut. Hun forteller at leiren ersom et fengsel. Det er vanskelig å bo så nærtlibanesere, men likevel ikke kunne leve et livsom dem. Da hun var liten, vokste Rasha opp med

historier fra Palestina, fortalt av bestefor-eldrene. Dette var generasjonen som flyktetfra Palestina, de som tok vare på husnøklenesine i håp om at de en dag kunne vende til-bake til hjemmene sine. Rashas generasjonhar aldri fått oppleve Palestina, men de leverogså i drømmen og håpet om en gang å fåleve et verdig liv i sine forfedres hjemland. Rasha vokste ikke bare opp med nydelige

historier fra besteforeldrene, men også medbomber som regnet mot bakken og soldatersom marsjerte i gatene. Da var det lett å drømme om et fredelig Palestina.

Vil også vise gledenRasha arbeider til daglig som aktivitets-koordinator på et barne- og undomssenter iflyktningleiren der hun bor. Hun er en livligog omtenksom jente, og liker godt å stelle istand aktiviteter for andre. Hun har også enjournalistspire i seg, og har laget endokumentarfilm om al nakba - katastrofen -

som inntraff da staten Israel ble opprettet.Rasha ønsker å vise verden noe annet enndet journalister som kommer utenfra oftekonsentrerer seg om: Barna som leker i deskitne gatene. Grusomhet og elendighet. Deter også viktig å vise dette, men nå har Rasha

fått nok. Hun ønsker åvise verden hva som finsbak dørene i flyktning-leirene - beboerneshverdag og glede. - Jeg vil vise sann-

heten. Da må også denandre siden av livenevåre, som ikke kommerfram i mediene, væremed. Jeg vil vise både det

som er bra og det som er dårlig. Ikke detbildet som ofte blir tegnet av fremmede somvil vise andre fremmede hvordan våre liv er,forklarer hun.

Ressurssterk ungdomTross all undertrykking, fortsetter palesti -nerne å kjempe for sine rettigheter. Både forretten til å vende tilbake til Palestina, menogså for sine rettigheter i det libanesiskesamfunnet. Det er svært mange ressurssterkeungdommer som deltar i denne kampen. - Vi er mennesker. Du er som meg, og jeg

er som deg. Det er ikke noen forskjell på oss.Den eneste forskjellen er at du lever i ditttrygge hjem i ditt land, og jeg her i flyktning-leiren, påpeker Rasha.

Mange libaneseretror at palestinerne i

flyktningleirene er unyttigemennesker uten utdan ning.Slik er det ikke.

RASHA FARES KHALIL

STORE ØDELEGGELSER:Bygningene i Shatilabærer fortsatt preg avkrigen sommeren 2006.

FEIRER: Ungdommen vethvordan de skal lage fest utav enhver sammenkomst.

LIBANON: Palestinere med yrkesforbud


Bestill i dag:

Inkludert!Chefl ine titanpanne inkludert

i prisen ved svar innen 14 dager!

Verdi kr. 498,-

Vår kampanjepris

1.295,-Veil.pris: 2.483,-

Passer til alle varmekilder,inkl. induksjon

Modell Anita 453 - sortModell Anita 454 - blå

Telefon69 39 90 40

[email protected]

Nettbutikkwww.postshop.no

Kun porto tilkommer! HELGESEN ENGROS, FREDRIKSTAD - Leverandør av Solingenprodukter i 30 år!

Eksklusivt fra Solingen7 delers grytesettMod. Anita 452 - rød• Kvalitetsgryter med tykke solide bunner og sider

• Innvendig platinumforsterket GastroPlus belegg

• Størrelser 1,2 til 4,2 l

• Passer til alle varmekilder, inkl. induksjon

• Særdeles godt egnet for sauser, supper og

andre melkeprodukter

• Håndtak som ikke blir varme

• 5 års garanti

Spar kr. 1.188,-Grytesett, 7 deler: 1.985,-Titanpanne: 498,-Verdi: 2.483,-

Du får alt for: 1.295,-



Debatt

INKLUDERING

Økt kompetanseog mer mangfoldArbeidsplassen er en viktig integreringsarena, og fagfor-eninger er et viktig integrerings-verktøy. Kanskje det allerviktigste. Fagforbundets hand-lingsplan, prinsipprogram,strategiplan og vedtekter ergjennomsyret av gode syns-punkter om et inkluderendesamfunn. Det står tydelig å leseat arbeid mot diskriminering ograsisme er et prioritert område.Vi har forpliktet oss, og vi måjobbe kontinuerlig for å opp-fylle våre forpliktelser.

I november i fjor vedtok for-bundsstyret å opprette et lands-

omfattende nettverk for tillits-valgte med minoritetsbakgrunn.En egen arbeidsgruppe ble nyligvalgt til å koordinere nett-verket. Arbeidsgruppa ble valgtda nettverket var samlet i Oslofør sommerferien.

Samlingen var den andre fornettverket som skal bestå av énrepresentant fra hvert fylke ut-pekt av fylkeskretsen. 12 fylkerer allerede med. De andrefylkene er i gang med å finnerepresentanter. Det bør være enenkel sak. Vi er jo landetsstørste forbund med over320.000 medlemmer – stadigflere har minoritetsbakgrunn.

Nettverket er ikke opprettetfor syns skyld eller for å til-fredsstille et byråkratisk behovfor å nedsette enda et utvalg for

å vise handlekraft. Det er enlogisk, organisatorisk utvikling.Likestilling for kvinner haddealdri kommet så langt dersomkvinnenettverkene ikke haddeeksistert. Når vi vil vite mer ombehovene til våre renholdere,samler vi dem til et møte. Skalvi verve flere sykepleiere,samler vi dem og spør hva de eropptatt av. Og når vi vil jobbemålrettet med likestilling og in-kludering, ber vi selvfølgelig ominnspill og råd fra våre medlem -mer som selv har minoritets-bakgrunn.

Nettverket består pr. i dag av12 ivrige tillitsvalgte som viliverksette forbundsstyretsvedtak om mangfold og ink -ludering. Ja, vi skal utarbeideen handlingsplan, men vi må

sammen sørge for reell hand-ling både i eget forbund og isamfunnet for øvrig. Jobbenmed å skape et fellesskap sominkluderer alle, må gjøres på trefronter – på arbeidsplassen, ilokalsamfunnet og også innen-for egen organisasjon.

Sammen skal vi sørge forhandling. Blant sakene somprioriteres høyest i arbeids-gruppa, er en egen flerkulturellhandlingsplan, alliansebyggingmed innvandrerorganisasjonerog skolering av både nåvær-ende og framtidige tillitsvalgte.Og vi er nødt til å ta anklagerom etnisk diskriminering iarbeidslivet på alvor.

For å kunne gjøre dette, er viavhengig av en generell kom-petanseheving for våre tillits-valgte som jobber direkte motmedlemmene. De aller færrestehar tilstrekkelig kunnskap omdiskrimineringsmekanismer oghvordan vi skal håndtere dem i arbeidslivet. Det fins nok eksempler og rapporter somindikerer at fagbevegelsenstillitsvalgte sliter med å tarasisme og diskriminering påalvor. Dette må vi alle gjøre noemed.

Et annet konkret tiltak somnettverket er i gang med, ertipshefter for fagforeninger ogfylkeskretser om hvordan dekan jobbe målrettet med åverve nye medlemmer og re-kruttere flere tillitsvalgte. Hardu forslag, er det bare å kommemed dem. Vi trenger flere inn-spill, flere engasjerte medlem -mer, og vi trenger flere rolle-modeller eller forbilder somviser fram mangfoldet i for-bundet.

Å forebygge og redusere«angsten» for det som er«annerledes» er en viktig del avå bygge en inkluderende fag-bevegelse. Bevisstgjøring ogholdningsskapende arbeid sombidrar til en positiv og åpendialog om framtidas fagbeveg-

TARIFF

Bussførere, visvei og din verdi Nå må vi bussførere begynne åstille krav. Vi er en ressurs, ogvi er en mangelvare. På lands-basis mangler det tusenvis.Dette bør du og våre organisa-sjoner nå se og forholde segtil. Vi må få hjelp av profe-sjonelle ledere som ser vårsak, og kan få den klart ogtydelig fram, slik det gjøres iandre fagområder, der detogså er mangel på kvalifisertpersonell.

Vi har en krevende jobb, etstort ansvar. Det må bli sluttpå forhandlingsledere som forsøker å sette en pris på osssom ikke hører hjemme noested. Sett i forhold til ansvarog krav til helheten i yrket, ermitt og andres syn at vår års-lønn uten tillegg burde værtløftet med minst 20 prosent.

De enkelte lokale tillits-valgte og ledere for vårefylkesforeninger må forstå at

en ny tider kommettil bran-sjen. Deter ikkelengersom detvar før. Deter hovedfor-handlingervåren 2012.Da skal lønnog tariffinnhold endres, og daer det din og min tilværelse ogvilkår som skal avtales. Avhvem? Jo, av forhandlings-ledere som forstår seg på åsette riktig pris på oss.

Snart får vi lærlinger inn iyrket. Unge mennesker sometter hvert skal stifte familieog brødfø seg på det nederstetrinnet på lønnsstigen. Nå måforhandlere stanse dette spilletpå vår bekostning, og gi ossordentlige og levelige vilkår iframtida.

Hva med ansatte i lufta, påskinnegangen eller på sjøen?Kapteinen om bord betalesordentlig, lokføreren verd -

settes, og detfungerer. Det erstolthet iyrkene, folkslutter ikke.Hos oss er selv

en langtids-erfaren sjåfør

mindre betalt ennen nyutdannet

ungdom med fag-brev. Ei heller er det

noe tillegg etter mange års tje-nestetid.

Som det klart framkommer,er lønningsposen problemet.Fagforeningene våre makterikke oppgaven, vi må få rettmann eller kvinne til å tastyringen. Fagforeninger! Altfra grasrot – tillitsmenn/ -kvinner, til forbundsledere –slå dere sammen på tvers avforbundene. La samferdsels-ministeren vår få et godtgrunnlag og en god forståelseå bygge videre på. Etter hvertkommer de faglærte 18-år-ingene på banen når de er erfaringsrike nok.

Håkon Repstad, bussfører Kristiansand

Illus

trasjons

foto: P

er Flakstad



else, må være et vesentlig sats-ingsområde for oss alle. Og deter viktig at det foregår på lokal-plan i fagforeningene dermedlemmene fins. Ta gjernekontakt med undertegnede forå høre mer om nettverketsarbeid – [email protected]

Eddie Whyte, nestleder Fagforbundet Vestfold

INKLUDERING

Utrygg, eldredameDette er et svar til ChristianRøe sitt debattinnlegg i Fag-bladet nr. 9/2011.

Som enslig kvinne i kategorieldre så skremmer faktiskpersoner med spesielt ut-seende/klesdrakt meg. Og deter det ingen som kan ta iframeg eller andre i alle slagsaldersgrupper. Kall meg hva duvil, men nasjonalist tror jegheller ikke passer. Og dukjenner ikke meg ut i fra etleserinnlegg. Jeg er vel heller ikategori utrygg, eldre dame.Kanskje sitter jeg inne medmasse kunnskap.

Du bør forstå at vi eldre kanvære mer engstelige enn deyngre. Og så er det kanskje slikat vi ikke en gang orker å blikjent med alle disse personenemed annerledes klesdrakt/ut-seende. Kanskje mange av osshar såpass store utfordringermed hverdagen at vi ikke haroverskudd til dine forslag. Jegkjenner personer med bådepiercing og kledd slik at de serut som forbrytere. Det er ungesom jeg har kjent siden de blefødt. De unngår jeg ikke, menukjente personer i sammekategori unngår jeg.

Jeg vil fortsatt mene at manfår innrette seg i forhold tilskikk og bruk i landet man bori. Om jeg hadde flyttet til etmuslimsk land, så måtte jeg

tilpasset meg deres seder ogskikker. Det er noe som heterat i Roma gjør man somromerne. Jeg har reist i storedeler av verden i mine yngredager. Av respekt for landenejeg/vi besøkte så satte vi oss inni skikk og bruk før vi kom ditfor ikke å fornærme noen. Vilærte oss også de mest vanligehøflighetsfraser og brukte bøkerfor å lage setninger for å kom-munisere på språket i landet vivar i. Kanskje erfaring er detsom gjør at jeg skyr visse ut-seende personer?

På tampen håper jeg du opp-fattet at jeg forsøkte å fortelledamen som hadde begynt medislamskinspirert klesdrakt athun ikke var den eneste somkunne bli unngått/oversett pågrunn av klesdrakten/utseende.Og at det var ingen grunn til å rope om diskriminering/ -rasisme. Oppfattet du ikketrøsten i det hele?

Arnhild Westeng

UTTALELSE

Samhandlings -reformenSamhandlingsreformen skaliverksettes 1. januar 2012. Deter en reform som omhandlersamarbeid om helsetjenestermellom kommunene ogspesialisthelsetjenesten, dvs.sykehusene. Samhandlings-reformen kan bli et middel til åøke kvaliteten i norsk helse -tjeneste. Forebygging og be-handling tidligst mulig, samtunderveis i forløpet, kan føre til bedre helsetjenester for befolkningen. Reformen inne -bærer at funksjoner flyttes ut av sykehusene og over til kom-munenivået. Dette krever til-rettelegging av muligheter forøkt kompetanse for alle ansattesom blir berørt av samhand-lingsreformen, både i kom-muner og i sykehus. Den mest

umiddelbare utfordringen er atkommunene ikke er godt nokforberedt til å sette i gang medsamhandlingsreformen franyttår. Vi er bekymret over atnoen kommuner ikke har for-beredt seg godt nok.

Lokalmedisinske senter ellerhelsehus er ikke ment å overtasykehusenes oppgaver. De skalinn når det gjelder forebyggingog ved rehabilitering.

Fagforbundet mener det erpositivt at det blir kort vei forinnbyggerne til de nødvendige

helsetjenestene og at kom-munene skal ta ansvar for inn-byggernes helse.

Fagforbundets Landskon-feranse for pensjonister vilunderstreke betydningen avklart å avvise en finansiering av refor men som åpner for brukav kommersielle selskaper. Vikrever et finansieringssystemsom er tilpasset offentlig for-valtning, og Kommune-Norgespesielt.

Fagforbundets pensjonistutvalg

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.



I september skulle jeg holde konsert med Queendom på utestedetStratos, på toppen av Arbeiderparti-bygget i Oslo. Mens vi ventet påheisen, så vi unge mennesker fra AUF som løp fram og tilbake medpizzaer, brus, flyers og roser.

Det var tydelig at det var valg-kampinnspurt. Ungdommene såivrige og glade ut der de løp inn ogut av dørene. Jeg spurte en av ung-dommene om de skulle jobbe helenatta.

– Ja, sa hun, nesten litt sjenert. – Det går bra, vet du. Det er førstegang et valg har gitt meg så myekrefter.

Da vi kom inn i heisen som skulleta oss elleve etasjer opp, slo et stortsvart/hvitt bilde mot oss fra fakkel-toget etter drapet på BenjaminHermansen. Heisen bevegde seg isneglefart oppover, og vi begynte åsnakke om den kalde februardageni 2001 hvor 40.000 osloborgere gikk i fakkeltog.

Jeg husket hvordan det var. At jegholdt en appell med en stemme somholdt på å briste av sorg og avredsel. Jeg husker jeg tenkte at nåblir Norge aldri det samme igjen.Alle faklene, alle sangene, alletårene sitter som brent fast ihukom melsen. Jeg husker Holmlia -ungdommene som sto sammen isorgen, som lagde sanger og somskrev boka Hør’a. Tekster om venn-skap, tilhørighet, savn og kjærlig -het.

Jeg husker hvordan vi måtte roened redde ungdommer i AfrikanYouth In Norway-nettverket. Vi sa at de ikke måtte være redde, ogat de måtte ta vare på hverandre.Det var så mange spørsmål og så få svar.

I januar, ti år etter, sto vi igjen på Youngstorget. For å minnesBenjamin. Det var like kaldt, menstemningen var en annen. Kanskjevar alle litt lettet over at det ikkehadde skjedd igjen. Statsministerentaler. Venner av Benjamin holderappeller, og Traces gospelkor syngerOh Mary don’t you weep.

Moren til Benjamin blir inter-vjuet i Aftenposten. «Dette kunnegodt ha hendt i dag,» sa hun. Ogvidere: «Vi vil jo ha et samfunnhvor det er plass til alle. Nå møterfor eksem pel mennesker med mørk hudfarge eller muslimer fordommer; for 60 år siden blejøder forfulgt. Dette er rasisme.»(Aftenposten, 26.01.11)

Så kommer 22. juli. Seks månederetter minnemarkeringen til Benja -min Hermansen. 77 mennesker er

døde, og mange er alvorlig skadet.En mann ville ramme vårt fredeligemultikulturelle samfunn. Det erikke til å begripe, og umulig å forstå.

24. juli tenner jeg lys i domkir -ken. Jeg setter meg på en av kirke-benkene og ser på menneskene idet store, vakre rommet. En kirkejeg selv har vokst opp i, med en

far som er domorganist og en mor som sang i kirkekoret.

Jeg kjenner dette rommet godt,men har aldri sett det så fullt avmennesker i alle farger, med uliktlivssyn. Imamer gir prestene ikirken varme håndtrykk. Jenter ihijaber tenner lys, jøder ber foranalteret, ikke-troende tyr til kirke -rommet og alt er, ja, alt er som detskal være.

29. juli står jeg ved Rådhusplas -sen sammen med 200.000 mennes -ker. Rosene løftes mot himmelen.Alt er så stille, så uendelig vakkertmidt i all sorgen. Vi begynner åsynge Til ungdom men, og en iranskmann ser på teksten sammen medmeg. Han kan den ikke, men syngermed så godt han kan. «Den sangener vakker,» sier han til meg medtårer i øynene.

Jeg kjenner hvordan jeg for førstegang er stolt over å være norsk.Kanskje nettopp fordi tilhørighetenalle føler oppe i tragedien, er såuendelig mye større enn oss selv. Atdet ikke spiller noen rolle hvem duer eller hvordan du ser ut når sam -funnet blir så hardt rammet. At jegfaktisk uten skam kan si at jeg erhundre prosent norsk og hundre

Gjesteskribent

Hanna WozeneKvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem avgruppa Queendom.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,kommentator og debattant.

Norge, hvor går du nå?

«Jeg kjenner hvordan jeg for første gang er stolt over å være norsk.»



prosent etiopisk. Fordi det er sant.Fordi det er sånn. Fordi i Norge erdet lov å føle det sånn. Uten skam. I hvert fall for en stund.

Så kom 11. september og tiårs-markeringen for terroren somrammet New York. Og de pårør-ende sier det som gjør så vondt åhøre. Det føles som i går. Smertener enda større nå enn den var da.

Jeg kjenner på hvor absurdtanken er at vi nå skal forme våreegne minner, vårt eget minnes-merke, og for hvert år vil vi minnestragedien. Hvert år vil det somskjedde slå oss i hjertet som enhammer, hvert år vil de som mistet

sine barn få følelsene revet oppigjen i sår som kanskje aldri vilslutte å blø.

Muslimhatet fikk lov til å vokseseg stort etter tvillingtårnenes fall. I Norge ryddes rosene bort, og tegnene på at noe har skjedd, vil bli utydeligere for oss. Rasismenforsvinner ikke, men kanskje vi kan møte hverandre med andreblikk nå enn før 22. juli, med mer åpenhet for hverandre, for vår neste?

Dagen etter kommunevalgetvåknet vi opp til en ny virkelighet.På Facebook sirkulerte denne meldingen: «Stakkars Carl I.

Hagen! Nå må han tilbringe deneste fire årene sammen med 5pakistanere, 3 somaliere, 2 iranere,2 arabere, 1 inder, 1 tamil, 1 nigerianer, 1 svenske og 40 norskemultikul turalister.» Det er tid forforandring. For synlige minoriteter i politikken.

I Etiopia sier de: Kas ba kasunkulal begrojehedal. Det betyr.Litt etter litt begynner egget å gå.

La oss gå framover, mot et sam -funn der politikken og samfun netfor øvrig speiler det mangfoldet vi lever i, og der folk kan føle seghundre prosent som en del av dette samfunnet, uansett hvor dekommer fra.

BLOMSTERHAV: Folkstrømmet til plassenforan Oslo domkirkefor å minnes de dreptei terrorangrepene påUtøya og i Regjerings-kvartalet.

Foto: E

rik Joh

ansen, Sca

npix


Vi er rundt 90.000 med lem -mer, det vil si nesten entredel av alle Fagforbundets

medlemmer. Mange av oss har langfartstid som tillitsvalgte og mye er-faring på ulike områder, sier hun.Oppfordringen fra både Hage -

løkken og avtroppende leder BjørgSolheim er at Fagforbundet – bådelokalt og sentralt – jobber med ved -tektene slik at det blir større plass tilpensjonistene.–Våre aktive medlemmer kjemper

ikke bare for seg selv eller for pen-sjonistene spesielt, de kjemper for atbarn og barnebarn skal ha et felles-skapssamfunn rundt seg, og at sam -funnet skal utvikles i tråd med deverdiene de jobbet for som tillits-valgte og politisk aktive, sier de, ogfortsetter:

– Vi har mye å bidra med. Brukoss!

DagsenterHandlingsplanen som ble vedtatt påkonferansen er todelt.– Vi er opptatt av sykehjemssitua -

sjonen og alle som ikke får plass, sierHageløkken og Sol heim. – I tillegghadde vi en god og aktiv debatt omdagsentre, et tilbud vi ønsker i allelandets kommuner. Mange eldre harbehov for et dagtilbud der de kanvære sosiale, få tilbud om ulike aktiviteter og mulig het for å kjøperimelig mat. Dette er også en godmåte å forebygge på.Konferansen ønsker at pensjonist-

utvalget jobber mot landsmøtet i2013 for å endre vedtektene slik atdet blir plass til flere pensjonister i

posisjoner både lokalt og sentralt. – Med så mange medlemmer i

ryggen, syns vi det er litt snaut medbare en representant i landsstyret ogforbundsstyret, sier de.

Ny lederKonferansen gjenvalgte de fleste ipensjonistutvalget, så kontinuitetener god. Men lederen er ny. BjørgHageløkken kommer fra Gausdal iOppland, og har vært medlem av ut-valget i fire år.I sin yrkesaktive karriere som

hjelpepleier har hun hatt tillitsverv iHelse- og sosialforbundet siden1984. Hun satt elleve år som fylkes-leder og som medlem av forbunds-styret i SHS, og i fellesorganet somutredet etableringen av Fagforbun -det i 2003.


Bjørg Hageløkken fra Gausdal i Oppland er valgt til ny leder for Fagfor-bundets pensjonister. En av hennes hovedoppgaver blir å bidra til at forbundet bruker pensjonistene sine mer aktivt.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

NYVALGT: Fag -forbundets nye pensjonistutvalgsammen med av-troppende leder:Foran fra venstreden nye lederenBjørg Hageløkkensammen med Bjørg Solheim somnå går av. Bak fra v: Tom KåreHansen, Kari Sol-berg, Rolv Skirbekk,Magnor Arntsen,Freddy Lindquist,Martha Rondes -tvedt, Berit Lynne-bakken (1. vara og fast møtende),Karin Husøy ogWenche Hansgaard.

«Vi har myeå bidra med.Bruk oss!»

– Vi er en ressurs som må brukes


Å bli ufør er en strek i regninga

Når du ikke lenger kan jobbe, får du fort en økonomisk nedtur, i tillegg til annen nedtur. Med LOfavør Uførepensjonslipper du å tenke på at din helsetilstand skal gå utover tingene som betyr mye for deg.

Se hvilke økonomiske konsekvenser det vil ha for deg å bli ufør, send LIV til 2440 eller besøk lofavør.no

LOfavør helside 230x280.indd 1LOfavør helside 230x280 indd 1 28.09.11 16.5328.09.11 16.53



Oss

Jubilantfest med stor stemning

ARBEIDSGLEDE:

Olaf LingjærdeFørstebrannkonstabelHovedbrannstasjonen Oslo

Olaf Lingjærde liker å væreder det skjer. Enten det erpå jobb på Svalbard eller på FN-oppdrag i Tsjad, Iran,Indonesia eller Pakistan. Og han stortrives på hoved-brannstasjonen i Oslo. Det er action, variasjon oggivende å hjelpe men -nesker. – Redningstjeneste er

tilfredsstillende, det girmening, selv om det høresut som en klisjé. Vi blir godtmottatt og føler oss ønsket.Vi har en god tone medalle, enten det er rusmis-brukeren på Plata ellerfruen i åsen, sier Olaf.Han har prøvd vanlig ni

til fire-jobber, men detpasser ikke. I stedet har hantatt ambulansefagbrev, FN-oppdrag og sper på medvakter på Ullevåls baro -medisinske senter; dertrykktanken kurerer blantannet dykkersyke.

– Eller nekrotiserende fascitt, sier han og smiler. Han viser til det vi på

folkemunne kaller kjøtt -etende bakterier. De likerikke oksygen, og da brukestrykktanken i behandlingen.Ved økt oksygentrykk dørbak teriene. Sagt på en for-enklet måte. Og bekrefteralle myter om at brann-menn kan mye rart. I denne pausen på brann-

stasjonen sitter en mang -foldig gjeng rundt bordet;en styrmann, en elektriker,en snekker, en rørlegger ogen som kjører gravemaskin. – Sammen blir vi kaos.– Eller dynamitt.– Men vi mangler jenter

og folk med flerkulturellbakgrunn; det er ekstraviktig i Oslo. Når jeg harvakter i ambulansetjene -sten, jobber jeg sammenmed folk fra 16 nasjoner,sier elektrikeren som blebrannmann, og trives bådei ørkenen og på Svalbard.– Jeg gjør bare ting som

er gøy, sier Olaf Lingjærde.Tekst og foto: TITTI BRUN

Fra iskulde til ørkenvarme

MANGFOLD: Olaf Lingjærde ønsker seg flere jenter, og folkmed flerkulturell bakgrunn på Oslo hovedbrannstasjon.

Fagforbundet Porsgrunn harhedret medlemmer med 40 årsmedlemskap i LO og 25 årsmedlemskap i Fagforbundet. Detble en hyggelig kveld med godmat og drikke. På menyen stoertesuppe, kjøtt og flesk, og tilslutt avrundet vi det hele medbløtkake med og uten marsipan.Lokale krefter sørget for sang

og gode historier. Blant de frammøtte var

følgende med 40 års medlemskapi LO: Jenny Johansen, Vetle Kaal-

stad, Ivar Langerød, TorleifMagnussen, Anne Marie Nilsen,Odd Storrøsæter, Per E Wallestad,Oddvar H Wassås, Kai Wendel,Lars Øberg, Hildebjørg T Øino.25 år i Fagforbundet: Magny

Kristine Austad, Ine StrandCarlsen, Unni Engdahl, HildeGrava, Hege Holtan, Marit Isaksen,Grethe Johnsen, Per Johnsen,Hilde Lia Karlsen, Wenche Olsrød,Signe Vanebo.

Tekst og foto: Linn M. Camara

Feiret oss selv som 75-åringFagforbundet avd. 230 Kongsvinger feiret sine 75 år med en stor-slått jubileumsfest i april. Positive tilbakemeldinger fra mange avde 115 frammøtte viser at dette satte både medlemmer og inn-budte stor pris på. Tekst: Inger H. Rognstad

Rolv Skirbekk, tidligere leder av fylkesorganisasjonen og nå leder ifylkets pensjonistutvalg, sammen med foreningens leder May BrittSletten.



Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fargerik pensjonisttur

Hedersgjester i GauldalAvdeling 186 Midtre Gauldal har delt ut hedersmerker tilmedlemmer med 25 års medlemskap i forbundet, 40 år i LOog til Olga Glein som har hatt sammenhengende tillitsverv ifagbevegelsen siden 80-tallet. Tekst: Kari Stensås

Medlem nr. 3000Fagforbundet Fredrikstad harhatt en vervekampanje ogkåret sitt yrkesaktive medlemnr. 3000. Den nyvervedevinneren ble André Svendsen,nyansatt virksomhetsleder pårenovasjon, og ververen erhovedtillitsvalgt SigmundKarlsen.Premien til begge er at de

får hver sin valgfrie uke på enav våre hytter på fjellet.

Tekst: Kristin Gjerløw

Jubilanter: F.v. 40-årsjubilantene Johan Pallin og Marit Forseth,Olga Glein med gullnål for tillitsverv, og 25-årsjubilanteneAnny B. Budal og Kari B. Storli. Foran Ingeborg Innset (25). Fra venstre hovedtillitsvalgt Sigmund Karlsen, André

Svendsen og leder av Fagforbundet FredrikstadWilliam Guldbrandsen.

Pensjonistgruppa i FagforbundetHaugesund Utsira avd. 033 er en aktivforening. Vi har møte en gang imåneden og reiser på turer to ganger iåret. I mai gikk turen til Flor og Fjæreutenfor Stavanger. Vi hadde en flotttur, og jeg vil gjerne sende en hilsen tildem som deltok. Vi er en flott gjeng,men vi vil gjerne ha med flere.

Tekst: Torild Vestbø

God stemning i gågataPå fagbevegelsens dag, lørdag 18. juni, hadde vi standi gågata i Fredrikstad. Godt vær og masse folk samletseg i vårt ny innkjøpte telt. Tekst: Kristin Gjerløw

30. mai inviterte fagforbundet Ørlandsine medlemmer til det årlige sommer -møtet. Ca. 90 medlemmer deltok, og påmenyen sto helgrillet gris med tilbehør,og fag forbundskake til dessert.Ørland barne- og ungdomskorps

underholdt, og fylkesleder i Sør-Trønde -lag, Arne Jan Skjerdingstad, snakket littom heltid/deltid, og ellers ting som rører seg i forbundet.Det ble en trivelig kveld med god

stemning. Tekst: Lisbeth Tingvoll

Blide og glade hovedtillitsvalgte i nye klær på stand i gågata Fredrikstad.

Trivelig sommermøte på Ørland



Deko- rere

Seil- foren.

Kjøre- tøy

Her- berge Pike

navn

Sykdom Fisk

Til

Instru-ment

Slag- sted

Over- være Tulling

Lengde-mål

Vond

Suksess

Gutte navn

Legems-del

Skjule Løfte

Hissig Nabo- lag

Lyd

Bildel Stige

Blond

Klok Viser For-

standig

Kna

Deksel Nonsens

Mester-skap

Polit.- parti

Nynorskpron.

Tall

Ukjent

AE

Bløt Forrige

Legems-del

Elev- hjem

Frukt Ruske

Hus- geråd

Klissen

Slag- side

Legems-del

Pike navn Retning

Tysk by

Hund Redsel Mate

Ene Gutte navn

Følgen-de

Rus- middel

Mynt

Hake

Brensel

Mot Skikk

Avta

Pluss Opp- dage

Byge

Hast

Grusom

Losjere

Lever 2000

Rappe

Konge

Hermod© 32205-2011

,

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Wilde Bakke Svendsen5142 Fyllingsdalen

Grete Harkjerr6060 Hareid

Liv-May Hakvåg9440 Evenskjer

Løsningen på kryssord nr. 10 må være hos oss innen 15. nov!Merk konvolutten med «kryssord nr. 10» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

A S V D NK O R I N T T O A S T M A S T E R

A P A R T H E I D I T A I W A NS T Å R E M Å L A L L M U E

B E S A T T E E B B L O A S KC V C O L L I E A N E N R

U B E V I S S T E T R Y G G E I OE N E G U Y R R U L LR E N O P S J I R O K K ON T S Å O N A E E G

E T T E R T R Y K K E L I G E DS O L Ø R M A N I S K K N A U SE M I N E N T A V D E L I N G E N

A N I S V A Å I Y S R AD N T B R O M A N I A E I N U

L E E A R B E I D S M I L J Ø E T

VINNERE av kryssord nr. 6

Kryssord



ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 50

Vegard [email protected] 23 06 44 53

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

� Hjernebry1. Hvilket forbund organiserer dem som jobbermed scene, lys, lyd, rekvisitt, sminke, parykk,kostyme og verksteder ved Den norske operaog ballett?

2. Hvilket forbund organiserer ansatte i helse -studioer og bowlinghaller?

3. I hvor mange land er Norsk Folkehjelp engasjert?

� Internasjonalt1. Hvilken organisasjon for-kortes WTO?

2. En av handelsavtalene innenfor WTO blir kalt Gats- avtalen. Hva slags handelreguleres av den?

3. Hvilket land har i flere år liggetpå toppen av lista over flestdrepte fagforeningsfolk?

� Kjente personer – politikk3 poeng: Han ble født i 1897 i Asker. Førstetillitsverv var som formann i Veivesenetsarbeiderforening i 1920. Hans personlighet oglederatferd ble brukt av Kåre Holt som modell i hans historiske triologi om Kong Sverre.

2 poeng: Han ble valgt som partisekretær i Ap i 1923 og satt med ulike verv i sentralstyretsammenhengende til 1969. Ble valgt sompartileder i 1945.

1 poeng: Ledet Ap i perioden 1945–65. Han blestatsminister og leder for samlingsregjeringen i 1945 og deretter statsminister i tre Ap-regje-ringer. Populært kalt landsfaderen.

� Kultur1. Hva forestiller statuen ved Folkets Huspå Youngstorget i Oslo?

2. Hvem skrev diktet «En lesendearbeiders spørsmål»?

3. «Kringsatt av fiender gå inn i din tid!Under en blodig storm vi deg tilstrid.» Hvem har skrevet diktet, somdet også er satt musikk til?

� Yrker – kjente personer1. Hvilket yrke hadde Roar Flåthen før han bleheltidsengasjert i fagbevegelsen?

2. Hvilken yrkesbakgrunn har nestlederen i LO,Gerd Kristiansen?

3. Hva er partisekretæren i Ap, RaymondJohansen utdannet som?

Svar:� Hjernebry

1. Fagforbundet2. Norsk Arbeidsmandsforbund3. I mer enn 30 land.

Internasjonalt1. Verdens handelsorganisasjon(World Trade Organization)

2. Handel med tjenester (General-avtalen om handel med tje-nester)

3. Colombia (45 fagforenings-ledere myrdet i 2008)

Kjente personer – politikkEinar Gerhardsen

Kultur1. En arbeidsmann2. Bertolt Brecht3. Nordahl Grieg («Til ung-dommen»)

Yrker – kjente personer1. Mekaniker på KongsbergVåpenfabrikk

2. Hjelpepleier3. Rørlegger

?Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund. Quiz

Hjernetrim

2 5 7 34 9 8 6 77 1 2 4 3

9 5 1 3 88 1 9 4

3 7 8 6 21 8 9 2 55 4 8 9 7

6 5 8 1

9 4 75 3

5 8 6 75 1 6

4 6 9 51 4 82 9 5 4

9 24 6 3

Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksenemed 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger sudoku på neste side.

LETT MIDDELS



Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenOdd Haldgeir LarsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Postboks 8714, Youngstorget 0028 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 11 25. OKT 11. NOV

NR. 12 22. NOV 9. DES

NR. 1 3. JAN 20. JAN

NR. 2 31. JAN 17. FEB

8 2 5 4 7 3 1 6 94 9 3 8 6 1 5 7 27 1 6 2 9 5 4 8 32 6 9 5 1 4 7 3 85 8 1 3 2 7 9 4 63 7 4 9 8 6 2 5 11 4 8 7 3 9 6 2 56 5 2 1 4 8 3 9 79 3 7 6 5 2 8 1 4

9 3 4 8 7 6 5 1 27 2 1 4 9 5 3 6 85 8 6 3 1 2 4 9 73 9 5 1 8 7 2 4 64 7 8 6 2 9 1 3 51 6 2 5 3 4 8 7 92 1 3 7 6 8 9 5 46 4 9 2 5 3 7 8 18 5 7 9 4 1 6 2 3

Lett

Middels

LØSNINGER SUDOKUFagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloTlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/



E.E. RUDLANG, som navnet gjerne bleforkortet i de gamle protokoller, var enklassekjemper av format. Derfor sto detogså strid om hans person, ikke minst fordihan oftest var langt forut for sin tid underkrevende organisasjonsbygging i offentligeog private sporveisselskaper. Alt på LO-kongressen (AFL) i 1913 slo han til lyd forå danne et eget stats- og kom-munearbeiderforbund, uten åvinne gehør.Fagorganisering var langt fra

noen selvfølge blant vognbe -tjeningen i sporveisbyene Kris-tiania, Bergen, Trondheim ogDrammen, med stadig merskjerpede klassemotsetningerunder og etter første verdens-krig. Tross funksjonærstatusensom sporveisbetjeningen i sineflotte uniformer den ganghadde, jobbet Rudlang iherdigfor å få sine arbeidskamerater tilå kvitte seg med småborgerligeholdninger. Et kuriøst eksempel er likevel

at ved dannelsen av «Trikkfunksjonærenesforening» i Drammen for vel 100 år sida,var halvparten av fagforeningens stiftere aksjonærer. Forklaringen på at både for-mannen og storparten av det første styretvar aksjonærer, er nemlig at betingelsen forå bli ansatt som vognfører var å eie aksjer i selskapet!Rudlang selv begynte som konduktør ved

Kristianias kommunale sporveier rundtårhundreskiftet, og ble snart sekretær i fagforeningen der. I 1910 overtok han for-mannsvervet i Norsk Sporveisforbund(NFS), som han sterkt bidro til å forvandlefra et søvnig etatsforbund til en kamp-organisasjon. Samtidig var NFS blitt med

i LO, og Rudlang ledet an i en rekke konflikter og streikeaksjoner, ikke minstgjennom sin skarpe penn i forbundets fagblad Sporveisfunksjonæren, som hanogså redigerte. At pennen i kampens hete kunne bli i

skarpeste laget, skulle vise seg da redak -tøren, i bitterheten som rådde etter

bedriftens storstilte streike-bryterverving under sporveis-streiken i 1914, lot trykke enartikkel med tittelen Streike-brytere, judaser, hæders-mænd, og snikmordere.Bedriftsledelsen påsto at denvar så sjikanøs at han fikksparken som konduktør.Sporveisforbundet svarte med å ansette ham somlønnet forretningsfører. Enstilling han hadde ved sidenav formannsvervet, inntil han ble sekretær i Kommune-arbeiderforbundet vedsammenslåingen i 1921. Pålandsmøtet året etter ble han

imidlertid slått av Einar Gerhardsen vedsekretærvalget, og da var han de factoarbeidsløs. På ny slo arbeidskameratene ring om

Rudlang, først ved å samle inn penger slikat han kunne overleve. I livsførsel var hanikke så ulik Martin Tranmæl, så han greideseg vel med lite, asketisk ungkar ogavholdsmann som han var. Etter er par årsom arbeidsløs etter nederlaget forGerhardsen, ble Rudlang valgt til fastlønnetformann og forretningsfører i dennydannede Oslo Sporveisbetjenings For-ening, dagens avdeling 029 i Fagforbundet.Og i disse vervene ble han gjenvalgt helt tilhan gikk av med pensjon i 1940.

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Om hædersmænd, judaserog snikmordereErik Engebretsens navn lyser ennå som det fremste blantde gamle hedersmenn i sporveisfolkets rekker.

Erik Engebretsen Rudlang(1874–1960) var sporveis-folkets fremste nasjonaleleder i Norge.

Våre skjøre livSommeren som forandret alt er over.Høsten er begynt, for noen med dypearr selv om de ikke er synlige.Min venninne var der. I Regjerings-

kvartalet. Hun er en av dem som isjokk løper ut i den vettskremte,blodige strømmen av folk som flykterfra terroren. Livredd løper hun nedmot Youngstorget. Ved siden av dehverdagslige markedsbodene, midt idet kalde kaoset står hun sjokkskadetog prøver å fatte hva som skjer.Mandagen stiller hun på jobb. Og

etter hvert til samtale med psykologen,der hun bare føler skam og skyld for athun ikke er helt på plass. Over at hunsom nesten er 50 voksne år, ser ut til åtakle dette dårligere enn de unge somer hardest rammet. Psykologen forklarer at voksne ofte

bærer på flere vonde erfaringer ennunge. Bombetraumet kan utløse gamle,såre opplevelser. Minnene vil komme ibølger og blande seg med gamletraumer. Det kan være sorgfulle døds-fall, skilsmisse eller ensomhet. Dettetar tid å bearbeide, ofte lang tid.Også flyktningers erfaringer fra

hunger, krig eller naturkatastrofer aktiveres igjen. Bomben kan bringetidligere gjennomlevd sorg og frykt tiloverflaten.Vi som ikke har fått dype arr, må

ikke glemme. Vi er ikke i stand til åskille mellom dem som er sterke nokog dem som knekker. Smerte syns ikke utenpå. Et glimt fra Youngstorget dukker

stadig opp i min venninnes hode. Øye-blikket hun delte med irakeren, ellerkanskje han var kurder? Sammen såde på ødeleggelsene. Blikkene flyttetseg opp til alle de knuste vinduene.Ned til eggene som lå på disken.Øynene deres møttes over de nylagteeggene med det skjøre skallet. De låder like hele.

TITTI BRUN


Ivar ØstremAlder: 60 årBor: Ålesund

Sivilstand: Gift, voksne barn,barnebarnet William (6 mnd.).

Jobber: Sykehusvert ved Ålesund sykehus og leder

i Fagforbundet Sunnmøre.Hobby: Fotografere

Det startet i ungdommen. Et brevkurs i fotografering tente gnisten til en livslanglidenskap- Jeg hadde et enkelt bokskamera med

minimale innstillingsmuligheter. Men jegjobbet likevel med lys og eksponering, ogbrukte mye tid i mørkerommet.

Siden Ivars første fotoår har utstyret blittstadig mer avansert. Ikke minst har digital -kameraene gjort utfordringene anner ledes.- Med digitalt kamera tar jeg mange flere

bilder. Dermed blir det også en omfattendesorteringsjobb. Jeg gjør grovsorteringen nårjeg laster bildene over fra kamera til pc, menjobben må gjøres i flere omganger. Av 100bilder, kaster jeg 70–80.

Tusenvis av eksponeringer, papirbilder,slides og negativer er også tatt med inn i dendigitale verden. Heldigvis er Ivar gift med ensykepleier.- I alle år har hun jobbet jule- eller nyttårs-

helger. For seks år siden var det min tur til åha jobbejul. - Jeg hadde kjøpt skanner, og satt hele jula

og digitaliserte. Det var en formidabel jobb.Gjennomgangen synliggjorde også at ulike

bilder har ulik verdi.- Bilder jeg tok av barna da de var små, har

en helt annen betydning enn natur bildene frasamme tidsrom.

Ivar har også digitalisert bilder fra sin egenbarndom. Dermed har de fått nytt liv og enny verdi.- En jul laget jeg album til søsknene mine

med bilder fra oppveksten. Det ble veldiggodt mottatt. Det er jo ofte vanskelig å finneen gave av verdi til voksne mennesker. Så deter mitt tips til andre: Er du i tvil om hva duskal gi, så gi et bilde.

I fritida er kameraet Ivars trofaste følges-venn enten han er på fjelltur, på jakt eller påbytur blant jugendbygninger og fiskebåter iÅlesund. Men det siste halvåret har et heltnytt motiv overtatt hovedrollen, barnebarnetWilliam.- I løpet av Williams første måneder har jeg

tatt flere bilder av ham alene enn jeg tok avegne barn gjennom hele oppveksten, sier denstolte bestefaren og viser fram bilde av gull-gutten.

Etter jobbTekst: SIDSEL HJELME Foto: ANDRÈ PEDERSEN

Ivar Østrem jakter på det perfekte øye-blikk. Derfor treffer du ham ofte med ettøye lukket og det andre i søkeren.

Jakten fortsetter



hel_67_Layout 1 12.10.11 10.17 Side 67

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

Fagforbundet har

321.556 medlemmer.

De representerer over

100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

DYRENES BESTE VENN:Eileen Josefsen er en av

92 dyrepleiere som erorganisert i Fagforbundet.

På Lørenskog dyreklinikk erEileen en av de første

dyra får snuse på. Eileenassisterer veterinærene

under operasjoner, men åkose med de firbente erogså en del av jobben.

hel_68_Layout 1 11.10.11 14.16 Side 68

Documents

Fagbladet 2011 10 - HEL