Fagbladet 2016 06 - HEL

Forsi

defo

to: W

erne

r Juv

ik

< S

EKSJ

ON

HEL

SE O

G S

OSI

AL

UUNNVÆRLIGE SENIORER

SIDE 36

ORANGE-VIKARER FIKK FAST JOBB

SIDE 4

LENGRE FERIE MEDTARIFFAVTALE

SIDE 50

VARSLERSAK BLIR GRANSKET

SIDE 52

HVEM GÅR LENGST PÅ JOBB?SIDE 11

HVEM GÅR

Vi har

sjekket

seks yrker

www.fagbladet.no

For medlemmer i FagforbundetNr. 6 - 2016

fag166hels1_ny.indd 1 08.06.16 14.26

2 < Fagbladet 6/2016

32

36

40

30 4 Hjalp Orange-vikarer til fast jobb 10 Hvem går lengst på jobb? 16 Jeg jobber så lenge helsa holder 20 PORTRETTET: Ingebrigt Steen Jensen 27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Forbudt kjærlighet 50 Ferien blir best med tariffavtale 52 Arbeidstilsynet gransker varslersak 55 Skogens voktere

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 40 FOKUS: Aktivitetsdosett gir mening 42 Seksjonslederen 60 GJESTESKRIBENT: Hvem blir president? 62 Oss 64 Kryssord 65 Debatt 66 ETTER JOBB: Danser verden rundt

Fra vikar til fast jobbDet stilles store krav til ansatte i hjemmesykepleien. I Fredrikstad har alle vikarene fått tilbud om fast jobb i en vikarpool.

Trener kroppen og slanker budsjetterGjøvik har innført hjemmetrening i hjemmetjenesten. Resultatet er økt livskvalitet for mange eldre og mindre helseutgifter for kommunen.

Lønnsom seniorpolitikkSkedsmo kommune vil gjerne holde på arbeidstakere med viktig kompetanse. Inge Merete Høines er en av dem som setter stor pris på senior-tiltakene.

Nyttig aktivitetsdosettBruk av aktivitetsdosetter på sykehjem kan føre til at også stille og rolige pasienter blir sett – ikke bare de som roper, skriver fokusforfatter Kai Inge Solheim.

INNHOLD

ISSN

080

9-92

51

11

50

Tar til motmæle– Holdninger blir spredt som sann-heter på Facebook. Resultatet blir ofte ubegrunnet frykt og mistenksomhet mot fl yktninger og asylsøkere, mener reklameguru Ingebrigt Steen Jensen.

Hva har du krav på i ferien? Alle fagorganiserte med tariffavtale har ei uke mer i ferie enn de uten tariffavtale. Men hva skjer hvis du blir syk i ferien? Les mer om hvilke regler som gjelder.

20

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

Foto

: Erik

M. S

undt

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

Hvert skritt tellerStadig fl ere av oss sitter oss syke,

men det er fortsatt mange som

bruker kroppen på jobben. Vi ga

en skritteller til ansatte i seks

yrker. Hvem tror du gikk lengst?

fag166hels2.indd 2 08.06.16 12.03

Ansvarlig redaktør

Fagbladet 6/2016 < 3

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2015: 342.687

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Medlemsblad for Fagforbundet

Da regjeringen Solberg for to år siden la fram forslag til endringer i arbeidsmiljø-loven, som blant annet åpnet for økt bruk av midlertidige ansettelser, vakte det sterke reaksjoner i fagbevegelsen. I januar 2015 gikk medlemmene i LO, YS og Unio til politisk storstreik.

Folk lar seg ofte engasjere i saker som angår deres hverdag: nedleggelse og utfl agging av arbeidsplasser, farlige skole-veier, tap av pensjoner og AFP. Det kan være verre å holde seg orientert om og reagere mot en utvikling som skjer gradvis, ofte i halvskyggen og uten klare skillelinjer i politikken. Gjennomgripende og uavvende-lige endringer som det er vanskelig å skjønne konsekvensene av.

Vi kan føle uro og forbannelse over skatteforlik som gir milliarder til dem som har mest fra før, forslag om at Flytoget skal privatiseres eller at et kraftverk selges til utenlandske investorer. Men hver for seg fører det vel ikke til grunnleggende endrin-ger i samfunnet. Tenker vi kanskje.

Det norske Finanstilsynet skal passe på at aktørene i bank og forsikring, børs og eiendomsmekling oppfører seg på en for-målstjenlig og trygg måte. Nå ønsker et fl ertall på Stortinget i full fart å vedta at denne kontrollen skal overføres til EFTAs overvåk-ningsorgan ESA, men i realiteten til EU.

Vedtak om å avgi suverenitet krever ifølge Grunnloven to tredels fl ertall på Stortinget. Forslaget ser ut til å få dette, fordi det støttes av de tre største partiene – Høyre, Ap og Frp – som har bundet sine representanter til å stemme for.

Norge kom seg noenlunde helskinnet gjennom den siste

fi nanskrisa, mens mange EU-land fremdeles sliter med ettervirkningene. Hva skjer ved neste korsvei hvis vi ikke lenger har full råderett over økonomiske virkemidler? Og hvorfor ønsker ikke stortingsfl ertallet en grundig debatt om spørsmålet?

Det er mange – ikke minst i fagbevegelsen – som har fått øynene opp og protesterer mot denne måten å ta viktige avgjørelser på, men ennå er vi ikke mange nok. Det gjør det heller ikke lettere for mange at Arbeiderpartiet, som har vært fagbevegel-

sens samarbeidspartner siden tidenes morgen, er på lag med regjeringspartiene i denne saken. Det burde de ha holdt seg for god til.

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Hals over hode

«Hva skjer ved neste korsvei hvis vi ikke lenger har full råderett over øko-nomiske virkemidler?»

REDAKSJONEN AVSLUTTET: 8. JUNI 2016

fag166fels3.indd 3 09.06.16 09.07


fi kk fast jobbOrange-vikarerIeva Kraujeliene fryder seg over norsk lønn og fast stilling i Hjelmeland kommune. Tillitsvalgte i Fagforbundet viste henne veien ut av vikarlivet.Tekst og foto: KATHRINE GEARD

D en tidligere vikaren Ieva Kraujeliene er selvfølge-lig glad for å ha fått høyere lønn. Men det bes-te med fast jobb er at hele familien hennes kunne komme til Norge. – Det var tøft å reise

fram og tilbake mellom jobben her i Norge og barna og mannen min hjemme i Litauen, sier Ieva Kraujeliene.

Sykepleieren kan langt på vei takke Fagforbundet Ryfylke for at hun ikke lenger har kontrakt med vikar-byrået Orange Helse, men en trygg, fast stilling ved Hjel-meland omsorgssenter.

Fagforbundet reagerteMens store byer som Bergen og Oslo først nå kutter ut vikarbyrået, forsvant Orange Helse fra lille Hjelmeland kommune i Rogaland for om lag tre år siden. Det skjedde etter at Fagforbundet lokalt tok affære og stilte spørsmål ved vikarbruk og arbeidsbetingelser.

– Vi var ganske pågående, forteller hovedtillitsvalgt Ingunn Marie Ellertsen og leder og plasstillitsvalgt Hilde Hodne Smith.

Fant dårlige betingelserKommunens avtale med Orange Helse ble inngått i 2012 uten forutgående drøftinger med fagforeningene. Men Ellertsen krevde innsyn i avtalen og vikarenes arbeids-betingelser, og reagerte på fl ere forhold. Som lønnsnivå, restriksjoner mot å søke arbeid utenfor selskapet, beskjed om lønnsutbetaling via sms og overtidsbetaling først etter

ti timer. Ifølge Orange Helses egne opplysninger var vi-karenes timelønn i tråd med KS` minstelønnssats for høy-skoleutdannende, og ga sykepleierne fra Litauen bedre kjøpekraft enn norske sykepleiere. For Ellertsen var po-enget at vikarene skulle ha samme lønn og arbeidsvilkår som de fast ansatte ved omsorgssenteret. Hun understre-ket retten til likebehandling overfor ledelsen og ba om at vikarbruken opphørte. Omtrent samtidig inviterte hun tre Orange-vikarer til sitt kontor.

– Jeg fortalte dem om rettigheter, lover og regler. Blant annet at de ifølge EUs vikarbyrådirektiv har krav på sam-me lønn som norske kollegaer.

Pendlet fram og tilbakeIeva Kraujeliene kom i kontakt med Orange Group Baltic i Litauen. Etter tre måneder med daglig språkopplæring, var hun klar for det norske arbeidsmarkedet i mai 2012. Mens hun lærte norsk, hadde Orange lett etter jobb og ordnet med autorisasjon. Kraujeliene havnet i Hjelmeland og fulgte en turnus med fi re uker på jobb i Norge og to uker på jobb i Litauen.

– Jeg hadde lest litt om Orange på internett, både posi-tivt og negativt, men visste ikke så mye om byrået. Jeg så det som en god sjanse til å få en bedre betalt jobb. Og det virket tryggere enn å reise ut på egen hånd, sier Kraujeli-ene.

– Kjente dere til at de fast ansatte hadde bedre vilkår?– Nei, vi visste ikke noe om lønna til de andre, men

ORANGE HELSE AS

Ble etablert som et datterselskap av Orange Group

AS i 2007. Vikarbyrået leier inn helsearbeidere fra

utlandet, og tilbyr dem som vikarer til over 80 kom-

muner over hele landet.

Ordinær timelønn for vikarene var 68 litauiske

litas (LTL), som tilsvarer ca 186 kroner.

fag166fels4-5.indd 4 09.06.16 09.21


uansett fi kk vi bedre betalt enn i Litauen. Og vi ville jobbe mye når vi først var i Norge. Så jeg var egentlig fornøyd, selv om det var vanskelig å være så lenge borte fra mann og tre barn.

Anbefalte ledige stillingerFagforbundet fi kk snart betalt for sitt engasjement i saken. Orange Helse fi kk ikke fornyet avtalen da den utløp og var helt ute av kommunen fra juni 2013. I stedet ble det lyst ut nye, faste stillinger.

– Vi fortalte vikarene om de ledige jobbene og an-befalte dem å søke. Men valget måtte de ta sjøl, sier Ellertsen og Smith, som er veldig glad for at to av vikarene fi kk fast jobb.

For Kraujeliene ble det litt tautrekking med Oran-ge Group i Litauen da hun ville bli løst fra kontrakten,

ettersom vikarene trekkes i lønn for språkopplærin-gen.

– Men etter et par ukers diskusjon, ble vi heldigvis enig om at jeg ikke trengte betale mer, sier hun.

Hele storfamilien samletMed utsikter til norsk lønn og en samlet familie,

var egentlig Ieva Kraujelienes valg ganske greit. Og straks hun var i fast stilling, meldte hun seg inn i Fagforbundet. Nå stortrives familien i Hjelmeland. Mannen har fått jobb som lastebilsjåfør, og etter fl yt-tingen har de fått to nye barn. Nylig investerte fami-lien på sju i eget hus.

– Vi har kjøpt den gamle prestegården. Jeg har det veldig bra her i Hjelmeland med hele familien samlet, sier Ieva Kraujeliene.

EUS VIKAR-BYRÅDIREKTIV ble vedtatt gjennomført i norsk rett den 22. juni 2012. Direktivet fastsetter et prinsipp om at innleid arbeidstaker fra vikar-byråer i utgangspunktet skal likebehandles med ansatte i tilsvarende stillinger med hensyn til lønns- og arbeidsvilkår.

BEDRE BETINGELSER: Hilde Hodne Smith (t.v.) og Ingunn Marie Ellertsen i Fagforbundet Ryfylke er fornøyd med at sykepleieren Ieva Kraujeliene (midten) fra Litauen kom seg ut av Orange Helse og fi kk fast stilling i Hjelmeland.

fag166fels4-5.indd 5 09.06.16 09.21


AKTUELT

Store kommuner er ikke bedre enn småDet fi ns ikke forskning som viser at større kommuner er bedre enn små, sier professor Morten Øgård ved institutt for statsviten-skap på Universitetet i Agder.

Han har arbeidet med spørsmål om struktur og størrelse på kommuner i snart 20 år, og mener forsknin-gen tvert imot viser at innbyggerne i små kommuner er mer fornøyd med lokalde-mokratiet enn folk i større kommuner. PF

Ønsket som LO-nestlederFagforbundets Gunn Karin Gjul er ønsket som ny nestleder i LO av sentrale krefter i LO-systemet.

– Dette så jeg ikke skulle komme, er hennes knappe kommentar da Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) konfron-terer henne med disse opplysnin-gene.

Gunn Karin Gjul har en lang kar-riere som stortingsrepresentant for Ap bak seg. I dag er sørtrønderen ansvarlig for samfunns- og myndig-hetskontakt i Fagforbundet.

Nåværende LO-nestleder Hans-Christian Gabrielsen, med bakgrunn i Fellesforbundet, er i realiteten sikret som ny leder, ifølge ANB.

Det skal også velges to nest-ledere, og én av de to må være kvinne. Førstesekretær i LO, Peggy

Hessen Følsvik, er høyaktuell som den ene nye nestlederen i LO. Hun har bakgrunn fra Handel og Kontor. Dermed ligger det i kortene at den andre nestlederen må komme fra Fagforbundet – LOs største forbund.

Leder i Fagforbundet, Mette Nord, vil ikke kommentere Gjuls kandidatur, men poengterer at det er helt naturlig at Fagforbundet er en del av ledelsen i LO.

Dagens LO-leder, Gerd Kristiansen kommer nettopp fra Fagforbundet. Både hun og nestleder Tor-Arne Sol-bakken må gå av på LO-kongressen i mai neste år på grunn av aldersbe-stemmelsene.

Valgkomiteen blir først valgt når LO-kongressen starter. Der er det naturlig at Fagforbundet vil spille en viktig og sentral rolle i arbeidet med å besette toppvervene.

Tekst: ANB og frifagbevegelse.no

KANDIDAT: Gunn Karin Gjul er ønsket som nestleder i LO.

Når dette skrives, er mange av tariffopp-gjørene ferdige. Likevel gjenstår det en del av de rundt sytti oppgjørene Fag-forbundet gjennomfører i løpet av året. Medlemmene våre i kommunene var fornøyd med lønnsoppgjøret. Uravstem-ningsresultatet viser det. For første gang i Fagforbundets historie gjennomførte vi elektronisk uravstemning for vel 160.000 medlemmer, og deltakelsen doblet seg fra forrige uravstemning. Svarene gir oss visshet om at vi har gjennom-ført et godt lønnsoppgjør for de ansatte i kommunene.

En viktig begivenhet i norsk fagbevegelse denne våren sto de streikende hotell- og restaurant-arbeiderne for. De gikk seirende ut av konfl ikten med NHO og superrike hotelleiere med Olav Thon i spissen. De gjennomførte en

imponerende streik, og fi kk gjennom-slag for hovedkravet om forhandlinger på arbeidsplassen sin. I en næring hvor inntjeningen er så forskjellig fra bedrift til bedrift, er det av stor betydning at de ansatte får sin rettmessige andel av verdiene som skapes. Mange forsøker å snakke ned fagbevegelsens betydning og mener at streikeretten er gått ut på dato. De streikende viste oss det motsatte. Det

nytter å stå på for rettferdige krav. Stor ros til Fellesforbun-det, som nå også får mange nye medlemmer.

Vi står midt i kampen om et anstendig arbeidsliv. Arbeids-

takerne samler seg og organi-

serer seg fordi de ser truslene som sosial dumping representerer, og de ser at antal-let arbeidsløse stiger.

Det å ha trygghet for jobb, kunne brødfø seg sjøl og sin egen familie, går aldri ut på dato. Det går aldri ut på dato å ha innfl ytelse på egen arbeidsplass og over sin egen arbeidstid. Mange ar-beidsgivere snakker om behovet for økt fl eksibilitet. I en periode i livet setter kan-skje ungdom pris på en løsere tilknytning til arbeidslivet, men ønsket om fast jobb oppstår raskt når ungdommen skjønner at virkelig fl eksible blir de egentlige ikke før de har en fast inntekt.

Å jobbe mot ulikhet og fattigdom, og for en rettferdig fordeling av verdiskap-ningen, er Fagforbundets viktigste mål. Sammen med et rettferdig skattesystem, gir tariffoppgjørene oss den beste mulig-heten for å nå disse målene.

Jeg ønsker alle medlemmer og famili-ene deres en riktig god sommer.

Sterk fagbevegelse gir gode samfunn

Mette Nord, forbundsleder

fag166fels6.indd 6 09.06.16 09.08


Flygerne inn i LONorsk Flygerforbund har valgt å melde seg inn i LO. Pilotforeningen i Widerøe reagerte imidlertid med umiddelbar utmeldelse, men det ute-lukkes ikke en retrett. Fra før er Norsk Cockpitforbund med i LO.

Lederen i Norsk Flygerforbund Jo Bjørn Skatval poengterer overfor ANB at bransjen stadig får vanskeligere og mer uoversiktlige arbeidsforhold, og at det er viktigere enn noensinne å ha store muskler og støtte i ryggen.

Dramatikerne valgte LODramatikerforbundet med sine 367 medlemmer har valgt å melde seg inn i LO, og vil dermed bli LOs aller min-ste forbund. Få medlemmer til tross, er LO-sekretær Renee Rasmussen svært fornøyd med det som ligger an til å bli et nytt skudd på LO-stammen.

Hun håper Dramatikerforbundet kan bane veien for at også andre slut-ter seg til LO.

var medlemmer

i Fagforbundet 1. juni.

Det er 7524 fl ere

enn på samme

tid i fjor.

351.607

Ungdommen får rimeligere gruppeforsikring

TRYGGHET: Fagforbundets gruppeforsikring gir ekstra trygghet hvis noe skulle skje med medlemmene eller deres familie. Nå vil premien bli satt ned for medlemmer under 34 år.

Fagforbundet har forhandlet fram en lavere forsikringspremie på for-bundets gruppeforsikring for alle medlemmer under 34 år.Forsikringen er spesielt tilrettelagt for Fagforbun-dets medlemmer, og gir dem økonomisk trygghet hvis noe skulle skje med dem eller deres familie. Forsikringen gir en erstatning ved uførhet, døds-fall eller ulykke. Utbetalingen kommer i tillegg til eventuelt andre forsikringsordninger som med-lemmene har privat, gjennom arbeid eller tariff-avtaler.

Alvorlige konsekvenser– Vi vet at våre unge medlemmer er blant dem som trenger en slik forsikring mest. De er gjerne i en etableringsfase der de har stiftet familie og tatt opp gjeld, noe som gjør at konsekvensene vil være alvorlige hvis noe skulle skje dem, sier spe-sialkonsulent i forbundets forsikringssekretariat, Morten Helland.

– Samtidig er det også denne gruppa medlem-mer som ikke har opparbeidet seg lang ansienni-

tet, og som kan ligge lavt i lønn. Derfor opplever vi at mange ikke syns de har råd til å bruke penger på en slik forsikring, fortsetter han.

For å hjelpe de unge medlemmene, er det derfor besluttet å redusere månedspremien for medlemmer under 34 år fra 329 til 248 kroner fra 1. september i år.

Lave premierForbundet starter også etter sommeren en kam-panje for å få fl ere unge til å tegne gruppeforsik-ring, og nye forsikringstakere vil få lavere premie fra 1. oktober.

– Hvis vi lykkes med å rekruttere fl ere unge til gruppeforsikringen, vil det gjøre den enda mer bærekraftig, slik at vi kan fortsette å holde pre-mien lavere enn i private selskaper også for våre godt voksne medlemmer, sier Morten Helland i forsikringssekretariatet.

Han anbefaler alle medlemmer om å ta en gjen-nomgang av sitt eget forsikringsbehov med jevne mellomrom, slik at de har riktig dekning dersom noe skulle skje.

Tekst: PER FLAKSTAD

Illus

tras

jons

foto

: Sca

npix

Illus

tras

jons

foto

: Sis

sel M

. Ras

mus

sen

fag166fels7.indd 7 09.06.16 09.09


AKTUELT

Grunnbeløpet i folketrygda økte fra 90.068 kroner i året til 92.576 fra 1. mai i år. Dette er en økning på 2508 kroner, tilsvarende 2,78 prosent.

Tallgrunnlaget har vært drøftet med ulike pensjonistforbund, Funksjons-hemmedes fellesorganisasjon, Sam-arbeids forumet av funksjonshem-medes organisasjoner, LO, YS, Unio og Akademikerne.

SITATER FRA NETT

Statsoppgjøret i havnEtter å ha meklet på overtid hele natta, ble staten og de ansattes or-ganisasjoner i slutten av mai enige om et anbefalt resultat.Resultatet innebærer blant annet at det blir et ge-nerelt tillegg på 1,15 prosent og en lokal pott på 1,5 prosent.

Tøft oppgjør– Dette har vært et svært tøft oppgjør, men vi kom i mål med et akseptabelt resultat for våre medlemmer, sier Tone Rønoldtangen, leder i LO Stat i en pressemelding.

– Den lokale pottens andel er større enn vi ønsket oss på forhånd, men vi har kjempet hardt

og lenge for at en så stor del som mulig skal fordeles sentralt. Våre tillitsvalgte i staten vil gjøre en god jobb for sine medlemmer i forhandlin gene for å oppnå et rettferdig resultat lokalt, sier hun.

Hovedpunktene i avtalen• De statstilsatte får en lønnsøkning tilsvarende

frontfaget.• Et partssammensatt utvalg skal se på endringer

i forhandlingssystemet i staten innen 1. februar 2017.

• Det blir ingen endringer i pensjonen.Fagforbundet har i overkant av 1200 medlem-

mer som omfattes av statsoppgjøret.Tekst: PER FLAKSTAD

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret er glad de ble enige. Fra venstre Pål N. Arnesen, YS Stat, Tone Rønoldtangen, LO Stat, Petter Aaslestad, Unio, kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore San-ner og statens forhandlingsleder Gisle Norheim.

Økning i pensjonen

«Ryanair håver inn penger og har andre grunner enn fl yavgiften til å legge ned på Rygge.»

Per Valebrokk, redaktør e24 og Dine Penger

«Etter mange års inter-nasjonal innsats er situasjonen i Afghani-stan nedslående.»

Rapport fra Godal-utvalget om krigen i Afghanistan

Foto

: Mor

ten

Han

sen

Hedret for fotoreportasjeFotograf Werner Juvik høstet hederlig omtale for Fagbladets fotoreportasje «På sporet gjennom natta» da norsk fagpresse nylig hedret seg selv med fagpressepriser. Med sine bilder viser han arbeidet til renholdere, mekani-kere og vedlikeholdsoperatører i Oslo Sporveier.

Frykter tøffere turnusFlertallet i det regjeringsoppnevnte arbeidstidsutvalget foreslår at arbeidsgiver på egen hånd skal kunne endre turnusplanene for dem som jobber kvelder og helger. – Dette vil være et alvorlig tilbakeslag for samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, mener blant andre Fagforbundets leder, Mette Nord.

Sammen med lederne i Sykepleier-forbundet, Delta og FO går hun til frontalangrep mot arbeidstidsutval-gets fl ertallsforslag. PF

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

fag166fels8.indd 8 09.06.16 09.10


Sa ja til tariff-resultateneBåde de bussansatte og medlemmene i kommunene og i Oslo kommune har sagt ja til resultatene som ble forhandlet og meklet fram i tariffoppgjørene.

Det var spenning rundt hva medlemmene ville si i bussoppgjøret, siden markante tillitsvalgte i Transportarbeiderforbundet ba medlemmene stemme nei. Likevel ble det et tydelig ja i uravstemningen.

Brudd for an-satte i private sykehjem

Suksess for elektronisk uravstemningElektronisk uravstemning har gjort det enklere for medlemmene å si sin mening om tariffresultatene. Det merkes også på oppslutnin-gen. I KS-oppgjøret var oppmøteprosenten denne gangen 41, mot 22,5 for to år siden. Også i Oslo-oppgjøret var det mange fl ere som stemte i år enn for to år siden.

Partene i oppgjøret for ansatte i private sykehjem ble ikke enige, og dermed går oppgjøret til mekling.

Fagforbundet forhandler med NHO Service om pleie- og omsorgsoverens-komsten for rundt 800 med-lemmer. Dato for meklingen er ikke fastsatt.

De ansatte i helseforetakene får et generelt tillegg på 9000 kroner etter at LO-forbundene i helseforetakene og arbeidsgiverforeningen Spekter ble enige om en ny tariffavtale.

– Det økonomiske resultatet er på nivå med resulta-tet i arbeidslivet for øvrig. I tillegg har vi fått understreket sykehusenes ansvar for å legge til rette for fl ere lærlinger og øke innsatsen for å øke andelen heltidsansatte. Det kan synes bagatellmessig, men det er viktig å legge til rette for at unge velger helsesektoren som framtidig arbeidsplass, sier nestleder i Fagforbundet, Odd Haldgeir Larsen, som ledet forhandlingene på arbeidstakersiden.

Resultatet innebærer at minstelønnssatsene økes betydelig.

De nye minstelønnssatsene:Stillingsgruppe 1: Uten krav til særskilt utdanning: Begynnerlønn 294.000 kroner. Tjue års ansiennitet 385.000.

Stillingsgruppe 2 og 3: Fagutdanning og i gruppe 3 autorisasjon: Begynnerlønn 330.000. Ti års ansienni-tet 392.000

Stillingsgruppe 4: Tre års høgskoleutdanning eller mer: Begynnerlønn 380.000. Ti års ansiennitet 447.000.

Stillingsgruppe 5: Treåring høgskoleutdanning og i tillegg spesialutdanning/universitetsutdanning: Begynnerlønn 415.000. Ti års ansiennitet 490.000.

De sentrale tilleggene gjelder fra 1. juli i år. I løpet av juni skal det også være gjennomført lokale forhandlinger på hvert enkelt sykehus. Tekst: PER FLAKSTAD

I MÅL: Forhandlingsleder Odd Haldgeir Larsen (t.h.) var godt fornøyd med resultatet for de sykehusansatte.

Brudd i KS bedriftDet er brudd i forhandlin-gene i KS bedrift. Det var spørsmålet om pensjon som gjorde at partene ikke kom til enighet.

– Vi er skuffet over at vi ikke fant en løsning på

Oppgjøret går nå til mekling.

9000 til de sykehusansatte

Foto

: Per

Fla

ksta

d

fag166fels9.indd 9 09.06.16 09.10


Nyt sommeren med opptil 20% rabatt på leiebil.

Lei et sommerhus i Danmark eller opplev den svenske skjærgården. Som medlem av LO Favør får du nå opptil 20 % rabatt på leiebil i hele Norden mellom 12. juni og 10. august

Bestill innen 6. juli på hertz.no eller ring 03700. Husk å oppgi kundenummer/CDP: 858691

14 15 16

NORDICSUMMER SALEOPPTIL 20% RABATT

PraxisArbeids- og Fritidsklær ASArbeids- og Fritidsklær AS

Sjøtun Næringspark Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand

...gjør dagen din behagelig

Modell 25240 - Genova Dame sportssko med myke såler.Farge: Sort - HvitStørrelse: 36 - 42Ordinærpris 399,-

Modell 25270 Torino Damesandal med borrelåslukking. Damesandal med borrelåslukking. Kvalitet: Skinn med innersåle Kvalitet: Skinn med innersåle av ruskinn.Farge: Hvit - BlåStørrelse 36 - 42Ordinærpris 639,-

Modell 25090 - ParisDamesandal med mulighet for regu-lering av hælrem og over vristen.Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinnFarge: Sort - Hvit - Blå/gråStørrelse: 36 - 42Ordinærpris 639,-

Modell 25180 - MonacoDame-/herresandal medborrelås.Farge: Sort - HvitStørrelse: 36 - 46Ordinærpris 399,-

Modelll 25290 - ParmaDamesandal med borrelås.Farge: Hvit - Rød - BlåStørrelse: 36 - 42Ordinærpris 399,-

Modell 25240 - Genova Dame sportssko med myke såler.

Modelll 25290 - Parma

SPAR 38%Mange penger å spare på våre allerede lave priser – uten å gå på kompromiss med kvaliteten eller komforten!

MIKS SOM DU VIL AV VÅRE POPULÆRE SKOMODELLER TIL ARBEID OG FRITID

Du kan fritt velge mellom alle modellerne og får selvfølgelig rabatt på alt - ved bestilling av minimum 2 parTilbudet gjelder til 08.07.16 og du har full bytte- og returrett i 30 dager.

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no

500,-800,-2 PAR KUN

2 PAR KUN

Se flere VILLE

tilbud påpraxis.no

“Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker“.

fag166fels10.indd 10 09.06.16 09.22

Vi plasserte en skritteller på ansatte i seks ulike yrker. Se hvor langt de går i løpet av et arbeidsår.

Hvem går lengst?

<

AKTIV PÅ JOBB

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Illustrasjon/grafi kk: VIDAR ERIKSEN

fag166fels11-15_ny.indd 11 09.06.16 09.16

12 <

Fag-

12 <

Fag-

Eva Iren Slemmen (56)

Vaskeriansattpå Fagerborg sykehjem

844,5 (17,97 km i uka)

Eva Iren Slemmen (56)

844,5 Km per år

Matchaporn «Noi»Kanereuw (29)

Konsulent i Nav

1186 (25,2 km i uka)

Matchaporn «Noi»

Km per år

Glenn Larsen (44)

Spesialarbeiderpå Østre Gravlund

1065(22,7 km i uka) 1065Km per år

• Deltakerne gikk med en skritteller på seg i fem arbeidsdager – kun i arbeidstida. Avstanden de gikk i løpet av én uke, er ganget med 47 (arbeidsuker pr år) for å fi nne ut hvor langt de går i løpet av ett år.

• På kartet har vi plassert dem på E20 nedover Europa. Vi har brukt NAFs ruteplanlegger for å fi nne ut hvor i Europa den enkelte havnet.

• De seks personene kommer fra tilfeldig utvalgte yrker.

fag166fels11-15_ny.indd 12 09.06.16 09.16

Fagbladet 6/2016 < 13Fagbladet 6/2016 < 13

Ole Gabriel Karlsen (26)

Barnehagemeansatti Sophies barnehage

1894(40,3 km i uka)

Km per år

Ole Gabriel Karlsen (26)

Ole Martin Hernes (53)

Portørpå Ullevål sykehus

3767(80 km i uka)

Km per år

(53)Anya Hansen (44)

Helsefagarbeiderved Lilleborg helsehus

1351(29 km i uka)

Km per år

<

AKTIV PÅ JOBB

fag166fels11-15_ny.indd 13 09.06.16 09.16


– Hadde jeg tatt fri fra jobben og gått nedover Europa, hadde jeg fått sett mye, humrer Ole Martin Hernes (53) når han får høre hvor langt han går i løpet av et arbeidsår.

I løpet av ei arbeidsuke går han godt over 100.000 skritt og tilbakelegger rundt 80 kilometer på harde betonggulv. Det blir blir over 3700 kilometer på et arbeidsår. Hadde han heller gått langs E20 nedover kontinentet, hadde han endt opp utenfor Istanbul.

– Jobben er trening– Det er veldig gøy å se hvor langt jeg går, men det er kanskje ikke så overraskende; jobben min er jo å gå hele dagen, sier Hernes.

Av de seks Fagbladet plasserte skritteller på, er han den som gikk desidert lengst.

I jobben som portør transporterer Hernes pasienter,

matvogner, inventar og medisinsk utstyr rundt i korrido-rene på Ullevål universitetssykehus.

– Det er ingen tvil om at jobben min er god trening. Hvis for eksempel en pasient får hjertestans, må jeg sprin-ge og hente en maskin. Det kan være snakk om 400–500 meter med løping. Da er jeg god og svett etterpå.

Gode skoPortøren har slitt ut mange skopar i løpet av sine 21 år på sykehuset, men har aldri pådratt seg en skade. Godt fottøy og sunn fornuft er oppskriften.

– Jeg går på betonggulv hele dagen, så det er nødvendig med god støtdemping. Jeg bruker sandaler så jeg skal få litt luft inn. Dessuten er det viktig å unngå tunge løft. Da må vi heller bruke teknikkene vi har lært. Vi skal for-fl ytte, ikke løfte, sier Hernes.

Ole Martin Hernes trenger verken årskort på trenings-studio eller startnummer i Birken.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: WERNER JUVIK

Gikk Oslo–Istanbul

• Hjertesykdom• Høyt blodtrykk• Overvekt• Type 2-diabetes

• Tykktarmskreft• Brystkreft• Livmorkreft• Depresjon

• Voksne bør være fysisk aktive med minimum 150 minutter moderat intensitet per uke, eller minimum 75 minutter med høy intensitet per uke. Anbefalingen

kan også oppfylles med en kombinasjon av moderat og høy intensitet.

• Aktiviteten kan deles opp i bolker på minst ti minutters varighet.

HELSEDIREKTORATETS TIPS DETTE KAN DU FOREBYGGE MED FYSISK AKTIVITET:

AKTIV PÅ JOBB

fag166fels11-15_ny.indd 14 09.06.16 09.16


Denne uka har jeg malt, sittet på kontoret, jobbet ute og vært sjåfør. Det er veldig varierte dager.

Jeg er bevisst på å ta trappene i stedet for heisen, og jeg går så mye jeg kan. Det er lange ganger, så det blir en del gåing.

Jeg lurer på hvor mye jeg hadde veid hvis jeg ikke hadde denne jobben, jeg som er så glad i mat. Jeg kunne ikke hatt en stillesittende jobb.

På fine sommerdager er vi ofte på tur med barna. Da blir det mange skritt.

Vi har dager her hvor vi bare står. Da blir jeg veldig sliten i beina. Når jeg går mer, blir dagen mye bedre.

Eva Iren Slemmen, vaskeriansatt

Ole Gabriel Karlsen, barnehageansatt

Anya Hansen, helsefagarbeider

Matchaporn «Noi» Kanereuw, Nav-konsulent

Glenn Larsen, spesialarbeider kirkegård

fag166fels11-15_ny.indd 15 09.06.16 09.17


fag166fels16-19.indd 16 09.06.16 09.24


T irsdag formiddag står hun klar på togper-rongen for å vise vei til Hammeren barne-hage der hun jobber som kjøkkenassistent. Med raske skritt leder hun an gjennom Moi sentrum, over veier og broer mens vi snakker. Stokken svinger hun fram og til-

bake foran seg, noen centimeter over bakken.– I dag har jeg laget fiskekaker og potetmos til barna.

Her tar vi til høyre, sier Elsa, mens hun uanfektet fort-setter samtalen.

– Hvordan vet du hvor du er?– Jeg har pugget, og teller skritt. Underveis hører jeg

gjenlyd av bygninger vi passerer, som jeg også bruker til å navigere. En del av hjernen henter ut informasjonen parallelt med at jeg snakker, så jeg ikke tenker på det hele tida. Blinde utvikler ofte en varhet for lyder og stemninger. Her tar vi til venstre over broen og da ser du barnehagen, der borte til venstre.

– Verdens beste arbeidsplass med verdens beste kol-legaer, sier hun og åpner porten.

Å miste et barnElsa har hatt problemer med synet fra hun var ung. Hun tok kjole-draktlinja, radioteknikk og husmorskole. Hun giftet seg ung, fikk tre barn og hun klarte seg godt.

Inntil hennes to og et halvt år gamle datter dør av

hjerneblødning. Da raste naturlig nok verden sammen for Elsa.

– Å miste synet er ingenting mot sorgen over å miste et barn.

Sorgprosessen var lang og vond. Prosessen med å komme videre og ta fatt i livet, fikk hun nytte av da hun senere måtte håndtere å bli helt blind.

Å leve uten synDa var hun skilt og flyttet til Lyngdal og jobbet i nær-radioen som programleder og tekniker. Med hjelp av data med punktskrift og syntetisk talemaskin, trosset hun svaksyntheten. Hun intervjuet og lagde program, med danseband som spesialområde. Hun elsket å være livlig speaker på det årlige dyrskuet i september. Hun traff sin nåværende ektemann.

En kraftig revmatisk betennelse i begynnelsen av 30-årene førte til at Elsas syn og hørsel ble dårligere.

Hun kunne fortsatt se, men synet ble stadig dårli-gere, og etter et uhell med Plumbo ble den siste resten etset bort.

– Det var bare et spørsmål om tid. Jeg hadde uansett blitt blind, forklarer Elsa rolig.

Rikshospitalet ba henne kontakte Blindeforbundet for å få hjelp til å leve uten syn.

– Blindeforbundet fungerer fantastisk. Jeg fikk en

Kjøkkenassistent Elsa Bergsaker Fåland (58) klukker i telefonen når jeg avrunder med «Vi sees». – Ja. Selv om jeg vanligvis sier «Vi snakkes», svarer hun kvikt. Elsa ble blind som 34-åring.Tekst og foto: TITTI BRUN

lenge helsa holder– Jeg jobber så

RYDDIG: Kollegaer drømmer om at Elsa organiserer kjøkkenet hjemme hos dem.

<

INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

fag166fels16-19.indd 17 09.06.16 09.24


sosial besøkskontakt. Det er viktig ikke å stenge seg inne. Jeg begynte med å gå til postkassa. Lærte å pugge og telle, og andre metoder for å klare dagliglivets gjøremål.

– I begynnelsen så jeg ut som et verdenskart: grønn, gul og blå. Men jeg ga meg ikke. Far sa alltid: Husk at du får til det

du vil – hvis du vil – med kreativitet og tålmodighet.

SmørbrødlisteSå fikk ektemannen ny jobb på Moi i Rogaland. Elsa satte i gang på nytt med å telle skritt inn i ny bolig, nytt lokalmiljø og lære seg hvor matvarene sto i nærbutikkene.

– Vi ble tatt veldig godt imot av naboer, damelag og syforeninger på Moi. Kanskje blinde sliter mer med å bli kjent i byer, undrer hun.

Alt var fint. Bortsett fra at Elsa ble gal av ikke å ha en jobb. Gjennom Nav fikk hun dra til attføringsbedriften AKS (Ar-beidskompetanse og service AS) i Egersund for å trene på å kunne jobbe effektivt på et kjøkken.

Gammel PC og en ostehøvelDa hun kom for å søke arbeidspraksis i barnehagen, hadde hun med en overbevisende lang smørbrødliste over alt hun kan lage og ordne.

Lyden av barn treffer oss idet vi kommer inn i barnehagen. Elsa setter fra seg stokken, og går raskt fra garderoben og inn i det store allrommet der kjøkkenet ligger. Hun går rundt kjøkkenøya og beveger seg mellom de forskjellige renhets-sonene, kjøleskapet og matskap, uten å skumpe borti noe sted.

Hit kom Elsa veldig nervøs til første møte med styrer i juni 2009. Hundre prosent ufør, likevel ville hun jobbe. Hun fikk prøve seg et halvt år. Hun fungerte så utmerket at hun fikk ett års engasjement. Nå er hun fast ansatt i 40 prosent stilling.

– Alle sier at uføre må skaffe seg jobb, men det er ikke enkelt. Uføre havner bak alle arbeidsledige. Derfor er ledig-heten blant mennesker med en funksjonshemning – og som ønsker å jobbe – mye høyere enn blant funksjonsfriske. Jeg har vært heldig.

– Jeg vil jobbe så lenge helsa holder.Mange arbeidgivere tror det er dyrt å ansette en person

som trenger ekstra tilrettelegging og hjelpemidler. Den myten vil Elsa gjerne ta livet av.

– Bedriften får støtte fra Nav. Dessuten trenger jeg bare den åtte år gamle datamaskinen med talefunksjon for å holde oversikt over forbruk og bestilling av mat. Pluss en ostehøvel med spesialhåndtak på grunn av leddgikta, sier en strålende fornøyd Elsa Bergsaker Fåland.

TELLER SKRITT: Elsa beveger seg effektivt mellom kjøleskap, matskap og vaskesoner.

HJELPEMIDDEL: Elsa trenger en datamaskin med høyttaler for å holde oversikt over forbruk og bestille varer.

«Uføre havner bak alle arbeidsledige i køen.»

Elsa Bergsaker Fåland

fag166fels16-19.indd 18 09.06.16 09.24


Effektiv kjøkkendrift På usynlig vis stryker hun fingeren langs veggen, beregner helt korrekt og treffer døråpninger, skap og boder med pre-sisjon. Når hun er i aksjon, er det umulig å forstå at hun er blind. Hun vet akkurat hvor alt står. Laktosefri melk, glu-tenfri mel, makrell i tomat og leverpostei har sin plass. Hun er selv allergisk og vet hvor viktig det er med riktig mat.

– Kjøkkenet ble bygget nytt i fjor. Plassering av maskiner, kjøleskap, gryter, mat og kopper og kar er nøye planlagt ut fra hva som er praktisk. Alle her syns det er mye bedre enn før, sier Elsa.

Kanskje ikke så rart når hun har vært med på å bestemme det meste.

– Jeg er litt kontrollfreak, men både systemene og at det skal være rent, er en del av smittevernet, påpeker hun.

– Vi drømmer alle om at Elsa kommer og organiserer kjøkkenet vårt hjemme, påstår en kollega i forbifarten.

IA-bedrift– Alle skulle hatt ei Elsa på kjøkkenet. Hun er imøtekom-mende, blid, en vitamininnsprøytning, bekrefter assiste-rende styrer Linda Gursli.

Men første gang de møtes var også Linda veldig spent.– Det var første gang jeg som leder skulle møte og prøve

ut en blind ansatt. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle si ting. Men jeg måtte tørre – å være en IA-bedrift forplikter. Vi har plikt til å gi folk en sjanse, både som ledere og kol-legaer, sier hun før hun legger til at da det ble spørsmål om fast ansettelse, var avgjørelsen lett.

Duften av høstElsas arbeidsdag er langt på overtid når hun følger meg ut av barnehagen. Flere ganger i løpet av dagen har hun sagt at jeg ikke trenger å si så mye om de vonde opplevelsene hun har hatt. Hun vil vise at funksjonshemmede både kan og vil jobbe, og at det er viktig både sosialt og mentalt å få jobb, spesielt for de unge. – Blir du ikke forbanna på egne vegne noen gang?

– Nei, aldri. Jeg har det godt. Jeg har lært å snu det nega-tive til noe positivt.– Kan du gi meg ett eksempel på hvordan det er mulig?

Hun tenker seg litt om.– Om høsten savner jeg å se fargene når mannen min og

jeg går tur. Da snur jeg tankene og sier til meg selv; Elsa, nå kjenner du luktene som du aldri evnet å gjøre før. Før hun ser på meg og rekker fram hånda.

– Du må ha god reise, du finner vel veien, sier hun med et smil.

IA-AVTALENIntensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått mellom myndig-hetene og partene i arbeidslivet første gang i 2001, sist fornyet fra 2014 til og med 2018.

Avtalen består av en sentral og en lokal del. Den sentrale delen har tre mål: • å redusere sykefraværet• øke andelen med

redusert arbeidsevne i arbeidslivet

• å øke yrkesaktivitet for eldre arbeidstakere. Den lokale delen – sam-

arbeidsavtalen – inngås mellom virksomhet og Navs arbeidslivssenter. En IA-bedrift får ekstra ressurser fra Nav til ulike tiltak.

KNIP=KLEM: – Jeg hører på skrittene om en kollega trenger en klem, sier Elsa.

INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

fag166fels16-19.indd 19 09.06.16 09.24


Det blåste en mild bris fra sør over et Oslo i åtte varme grader 10. desember i fjor, men inne på Facebook syntes reklamekjen-dis Ingebrigt Steen Jensen det var iskaldt. Derfor satte han seg ned og skrev dette:

«Et enkelt, anti-rasistisk, anti-fremmed-frykt og anti-hat-prosjekt på Facebook: Fra og med i morges kommenterer jeg enhver fremmedfiendtlig, hatefull og fordomsfull kommentar jeg finner på Facebook og opp-fordrer alle til å gjøre det samme.»

Han visste det ville komme personangrep når han avslører seg som en innvandringsop-timist, men blir generelt bare deppa når fot-ballaget hans Stabæk taper en kamp. Han var også overbevist om at dette kommen-tarprosjektet ville fungere, som det meste annet han har hatt ambisjoner om å gjen-nomføre. Hadde han ikke samme vinter klart å stanse salg av selve fedrelandet gjen-nom Facebookaksjonen «Nei til salg av Norge»? Nå skulle han bruke sitt yndlings-våpen, ordet, nok en gang.

«La oss spa dritten tilbake der den hører hjemme, nemlig på ondskapstyrannenes private toaletter,» skrev han freidig før jul.

– I fjor høst skjedde det plutselig mye på en gang: flyktningsituasjonen ble påstått å være ute av kontroll, mange ble urolige, og så ble alt dette forsterket av terrorangrepet i Paris, som igjen ble forsterket av nyttårsfei-ringer med tafsing på kvinner i Tyskland og Sverige, for ikke å glemme Hege Storhaugs

bok og Sylvi Listhaugs inntreden som inklu-deringsminister, forteller Steen Jensen.

Vi sitter bokstavelig talt inne i et glass-hus, i et møterom i reklamebyrået Alle Gutta på Skøyen, der han jobber. Men det er ingenting som skingrer, enda.

Steen Jensen er overrasket over flere av de svært aktive innvandringskritiske debattan-tene på Facebook.

– Noen intellektuelle, som på sett og vis hadde tilhørt venstresiden, byttet side og så lyset. Og det lyset handlet om å se bare nega-tive ting med islam og innvandring, og om å spre en haug med nyheter og rykter. Det mest politisk korrekte du kan være i Norge i dag, er en frafallen liberaler, sier Steen Jen-sen, og nevner blant andre Kjetil Rolness som en av disse han forsøker å ta til mot-mæle overfor.

– Dette er folk som leter med lykter i ny-hetsbildet etter tegn på at NÅ er jihadismen kommet, nå er snart velferdsstaten en saga blott, nå går lokalsamfunn i oppløsning og nå begynner det å bli farlig her i verden. Denne dommedagsprofetien kan ikke stå ui-motsagt sånn at alle tror alle andre er enige, sier Steen Jensen.

I en hel generasjon har han vært en won-derboy i norsk reklamebransje. Han fikk kollegaer til å skvette fordi han snakket om «verdier» på 80-tallet. Nå tar han eget motto

PortrettetTekst: LINN STALSBERG Foto: WERNER JUVIK

Reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen står bak en kampanje for gode nyheter om nye nordmenn på Facebook. – Å skrive positivt om flyktninger er det mest politisk ukorrekte man kan drive med for tida, sier han.

FacebookaksjonistenIngebrigt Steen Jensen

Alder: 61 årStilling: Reklameguru

og foredragsholderAktuell: Har startet Facebookaksjon

mot innvandringshets og rasisme. Gir ut bok til høsten.

fag166fels20-22.indd 20 09.06.16 09.13


fag166fels20-22.indd 21 09.06.16 09.13


rundt reklame – «å fortelle sannheten på en god måte» – ut i sosiale medier. Samtidig kan han leve ut sin indre Ap-mann og liden-skap for politikk. For Steen Jensen tar det som skjer på Facebook på alvor, og mener det setter mer dagsorden enn aviser og TV-debatter.

Steen Jensens motmæle består i stor grad av å dele historier fra hele landet, om flykt-ninger som lærer språk i ekspressfart, som syr bunader, som danner fotballag, som blir nye venner og kjære kollegaer.

– For dette er også Norge! Så får de andre holde på å mase om «svenske tilstander» til de dauer.

Det skulle liksom handle om ord, livet hans. Faren Brikt Jensen var NRK-kjendis med programmet Bokstavelig talt – lektor, forfatter, professor og forlagsmann. Moren var barneskolelærer og barnehageforkjem-per. Det var fra henne han arvet energien. Han forteller om en oppvekst i et liberalt og intellektuelt hjem, med høye krav til presta-sjon.

– Dag Solstad, Jon Michelet og Espen Haavardsholm gikk inn og ut hjemme hos oss. Jeg har alltid vært opptatt av politikk. Det er ikke noe motsetning til reklame, det, påstår han.

– Å være en god reklamemann betyr å være opptatt av hva folk mener til enhver tid, å kjenne til kultur, litteratur og sam-funnsliv. Dette er ikke et fag for folk som var morsomme i skolerevyen, sier han.

I dag er han samboer, har to små barn og to voksne barn fra et tidligere ekteskap. Og bor altså på Stabæk i Bærum, der han er sty-reformann for fotballaget med samme navn.

Engasjementet hans får noen til å tenne. Han må tåle kritikk på Facebook. Ofte får han høre at han ikke har noe han skulle ha sagt, der han bor i Bærum, tjener godt og lever av reklame. Hva vet vel han om folks utfordringer i andre deler av landet?

– Det er sant, det og helt legitim kritikk. Jeg tilbringer ikke dagene i et asylmottak, og jeg har heller ikke plassert tre flyktninger i sommerhuset mitt. Men mitt bidrag er å være en annen stemme, å ta til motmæle.

Når han har tilbragt de glade 80- og 90-årene med å være hele reklamebransjens intellektuelle alibi, gullgutt og prisvinner, er det med en viss flauhet og anger Steen Jen-sen innser at det er mulig å tabbe seg ut på Facebook.

– Personangrep fra andre gjør meg ingen-ting. Men når jeg selv har skrevet noe som er

teit, hvis jeg prøver å være sarkastisk eller ironisk eller ønsker å være litt kjekkas og det ikke funger, stiller jeg meg laglig til for hogg. Jeg prøver å bli bedre til ikke å delta i debat-ten på andres premisser, sier han, og innrøm-mer å ha slettet dårlig funderte tekster.

Men når han blir beskyldt for å la seg lede av følelser, smiler han fornøyd og tar det som et kompliment.

– Følelser er det viktigste av alt! Da vi star-tet kampanjen «Nei til salg av Norge» og opplevde en ekstrem oppslutning, var det nettopp på grunn av følelser. Folk tenkte: Dette er vårt, dette har oldemor og oldefar arbeidet for, dette kan dere ikke selge. Alt handler om følelser; fotball, kjærlighet, reklame. Rettferdighet. Det er sterke følelser som ligger bak mye av det folk ser på som verdifullt.

Portrettet

«Jeg har alltid vært opptatt av

politikk. Det er ikke noe

mot setning til reklame, det.»

fag166fels20-22.indd 22 09.06.16 09.13


www.grontfokus.noBUTIKK

fag166fels23.indd 23 09.06.16 09.27


SPØRSMÅL: Jeg er en helsefag-arbeider som jobber i hjemme-sykepleien, og jeg har jobbet 100 prosent siden jeg begynte i 2010. Den fysiske delen av jobben har gitt meg noe slitasje, nemlig i foten. Vi bruker minst to timer på å gå i løpet av en vakt. Jeg klarer fortsatt å gå uten problemer, men jeg er plaget av smerter dagen etter. Jeg tenker på framtida mi i denne bransjen. Om jeg fortsetter å belaste foten på samme måte, frykter jeg å ende opp med et handikap.

Nå lurer jeg på om det fi ns andre karrieremuligheter innenfor helse og ikt som jeg kan studere eller jobbe mot. Jeg er stort sett interessert i utvik-ling av datasystemer, men har ingen formell utdanning for å søke en it-jobb. Jeg har seks års

erfaring/kunnskap som super-bruker i et pasientjournalsys-tem, og er fortsatt engasjert og energisk, men trenger en annen jobb innenfor helsesektoren som er mindre fysisk. A

SVAR: I helseområdet er kompetanse innenfor velferds-teknologi særlig aktuelt nå, men det fi ns også andre IKT-temaer blant utdanningstilbudene, som fagskoletilbudet i administra-

sjon, som også har IKT-elementer i lære-planene.

Høgskoler og universiteter har opptakskrav som gjør at du må være studie-forberedt eller bli tatt opp på bakgrunn av

realkompetanse. Ett eksempel på

videreutdanning er tilbudet om «Helse- og velferdstekno-

logi i samhandling og omsorg» ved Høgskolen i Sørøst-Norge, campus Drammen. Dette er et deltidsstudium som gir 15 studiepoeng og er rettet blant annet mot kommunale tjenester og deres ansatte.

Andre utdanninger leder fram til grader, for eksempel ingeniørstudier innenfor IKT og helse.

Jeg anbefaler et søk på nettstedet utdanning.no for å fi nne utdanningstilbud, eller på fagskolenes hjemmesider.

Kristine Hansen, rådgiver i sektorpolitisk enhet

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivs-saker og -lover, videreutdan-ning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.Eksperter i dette nummeret:

Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgte.

SPØRSMÅL: Jeg har to separate jobber i kommunen, og må kjøre/gå fra den ene til den andre arbeidsplas-sen. Kan jeg beregne dette med i arbeidstida til den ene eller den andre arbeidsplassen? L.J.K.

SVAR: Jeg kjenner ikke til detaljer i ditt tilfelle, men tar utgangspunkt i at det er to separate jobber i kommunen, og at du ikke er på oppdrag for samme avdeling/enhet. Om det ikke eksisterer lokal avtale, vil ikke reisetida mellom disse jobbene kunne kreves medregnet som arbeidstid.

Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsenheten

SVAR: Hvis du har en annen bolig som du bruker selv, for eksempel en pendlerbolig, er denne også omfattet av LOfavør Kollektiv Hjem. Det samme gjelder hvis du er i en fl yttepro-sess og besitter to boliger. Du vil

da ha forsikring på begge stedene.Et viktig unntak er fritidsbolig.

Den er ikke omfattet av Kollektiv hjem, og du må tegne egen forsikring for innbo og løsøre.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Kristine HansenUtdanningUtdanningsspørsmål, krav og rettigheter.

Arne LøsethTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Arne Bernhardsen ArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

/Volumes/neo_mat/cm_page/26/72/42672_.indd

Gjelder forsikringen i to boliger?SPØRSMÅL: Vi har kjøpt en ny leilighet som vi bor delvis i, i tillegg til vår faste bopel. Dekkes vi av LOfavør Kollektiv hjem? M.L.

Omskolering i helsesektoren

Arbeidstid eller ikke?

fag166fels24-25.indd 24 09.06.16 09.26


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg har akkurat fått fast jobb som passiv nattvakt, og i og med at jeg ikke har noe opparbeidet ferie, er jeg ganske avhengig av å ha kontroll på mine avspaserings-timer.

Vaktene er fra klokka 21.30 til 07.30, og vi har betalt for litt over seks av disse timene. Dersom jeg jobber en ekstra nattvakt og setter timene til avspasering, får jeg seks avspaseringstimer til gode, men dersom jeg skal avspasere en nattvakt, må jeg bruke ti avspaseringstimer (omregnet tid).

Jeg har fått beskjed av min leder at det er «systemet» som gjør det slik, og at det ikke kan gjøres noe med. Kan det være mulig? Hvor bør jeg henvende meg Trude

SVAR: Dette høres ikke riktig ut. Du kan henvende deg til tillitsvalgt på arbeidsplassen eller til din fagforening for å få hjelp. Hvis du ikke får lønn for den passive delen av nattvakta, og får lov til å avspasere en slik nattvakt, skal jo dette gå «opp i opp».

Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsenheten

SPØRSMÅL: Vi har et nytt verneombud som er frikjøpt fra sin faste stilling tre dager annenhver uke og da sitter på foreningskontoret. Få vet egentlig hva vedkommende holder på med, så jeg lurer på hvem verneombudet rapporterer til? Kan ledelsen kreve en gjøremålsliste eller et regnskap over hovedver-neombudets tidsbruk T. L.

SVAR: Strengt tatt rapporte-rer hovedverneombudene bare til dem som har valgt dem, det vil si fagforeninger, klubber eller verneombu-dene.

Samtidig forventer vi at hovedverneombudet rappor-terer til ledelsen/HMS-leder om hendelser og aktiviteter som et nødvendig ledd i det løpende HMS-arbeidet. I utgangspunktet kan hoved-verneombudet bruke den tida som er nødvendig, og det er vedkommendes skjønn som skal ligge til grunn. Dette finner du i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 2-2 og 3-5.

Skal det være fast kontor-tid til hovedverneombudets arbeid, skal det også foreligge en avtale med virksomheten om det. Når det blir en type arbeidsavtale som du beskriver, vil den som regel være basert på enighet mellom forhandlingspartene i virksomheten; fast frikjøpt tid skal reguleres.

Det bør foreligge en oppga-vebeskrivelse som forplikter, selv om det først og fremst går på tillit. Merk også at arbeidsgiver har plikt til å

tilrettelegge hovedverneom-budets arbeidsoppgaver på en slik måte at vedkommen-de faktisk kan utføre vervet sitt uten å komme i arbeids-messig klemme når det gjelder sine opprinnelige arbeidsoppgaver. Med andre ord må det være snakk om en eller annen vikarordning for hovedverneombudet når han eller hun utfører vervets oppgaver.

Jeg skjønner behovet for fast tid, ikke minst for lokal arbeidsleder som skal tilrettelegge både for det ordinære arbeidet og disponere de ansatte på best mulig måte. Det er mange gode argumenter for at

hovedverneombudet har fast tid til planlegging, fordyp-ning og forberedelser til møter, og for at ansatte kan ta kontakt til avtalte tider osv. Hva som er riktig tid, er umulig å si. Det avhenger av kompleksitet i jobben, antall ansatte, omfang av feil og avvik, personlige forhold for hovedverneombudet og liknende.

Et nyvalgt hovedverneom-bud trenger nok også mer tid til å komme i siget med oppgavene sine enn et som har lang erfaring i vervet.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Merkelig avspaseringsregel

«Det bør foreligge en oppgavebeskrivelse som forplikter, selv om det først og fremst går på tillit.»

Hvem rapporterer verneombudet til?

fag166fels24-25.indd 25 09.06.16 09.26


Når du vil læreKompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr kurs, bestillingsoppdrag, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Fra vårt tilbud:• Arbeidsgivers styringsrett• Barn med tilknytningsvansker• Saksbehandling og forvaltningsrett - 2 dager• Hva saksbehandlere må tåle i møte med brukerne• Konferanser - for helsesekretærer og skolesekretærer• Varsling av kritikkverdige forhold i virksomheten• Skrivekurs - for deg som er opptatt av klart språk

Dette er kun et lite utvalg

– se mer på fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: [email protected] • Tlf.: 417 84 200

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive som har værtmedlem i minst seks måneder. Det gis ikke støtte til utgifter som dekkes av andre, f.eks. arbeidsgiver eller Nav.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Søkere må ha vært yrkesaktivt medlem i minst seks månederfor å kunne søke om stipend. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbun-det.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

utd_stipend_2016_2_Fagbladet 29.01.16 11.56 Side 27

fag166fels26.indd 26 09.06.16 09.28

Helse og sosial

«Det er ingen ting i veien for at en helsefagarbeider skal kunne utføre

sykepleiefaglige oppgaver.»Seksjonsleder Raymond Turøy


� Vikarpool ga fast jobbVikarene slapp å miste jobben, men fikk i stedet tilbud om fast jobb i en vikarpool under siste store omstilling av helsevesenet i Fredrikstad. Side 30

Motiverer til hjemmetreningEtter to års videreutdanning i rehabilitering bidro Lene Brattberg, Kirsti Forsberg og Britt Helen Kværnerud til store endringer i hjemmetjenesten i Gjøvik. Side 32

Foto

: Erik

M. S

undt

� Lønnsom seniorpolitikkDet kan være svært lønnsomt å ha en god seniorpolitikk. Kommunene får rundt 200.000 kroner i årlige utgifter for hver arbeidstaker mellom 62 og 65 år som går av med AFP. Side 36

� Aktivitet framfor medisineringFOKUS: Å gi tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter til personer med demens, kan gi bedre resultater enn farmasøytisk behandling, skriver ergoterapeut Kai Inge Solheim. Side 40

fag166hels27.indd 27 07.06.16 12.22


HELSE OG SOSIAL

– Fagdagen ga mer kunnskap

– Hastverk i barnevernet

Verdsetting av faget ernæringsfysiologi som fag og anerkjennelse av dem som har tatt bachelor eller master, er alfa og omega for leder Michaela Getz og resten av styret i Norsk ernæringsfaglig forening.Hun minnet om at de alle har en akademisk grad da hun ønsket over 50 deltakere velkommen til Fagforbundets første fagdag i ernærings-fysiologi.

– For å få anerkjennelse må vi holde oss oppdatert, mener hun. Getz er derfor glad for at medlemmene i Norsk ernæringsfaglig foren-ing (NEFF) og Fagforbundet fikk dette faglige tilbudet med noen av landets største kapasiteter på området.

Krav til oppdateringForeløpig får NEFF-medlem-mer et emblem som bevis for sin deltakelse på fagdager i regi av NEFF og Fagforbun-det. Andre profesjonsgrup-per, som leger og advokater,

har krav til en viss mengde årlig deltakelse på faglige ar-rangementer som betingelse for medlemskap. Getz syns det er naturlig at fagforenin-ger som organiserer medlem-mer i fag som utvikler seg fort, stiller den typen krav til medlemmene.

– Foreløpig er ikke dette aktuelt for oss. Akkurat nå er det viktigst å tilby medlem-mene oppdatering, sier hun.

Det er en kjent sak at mange av medlemmene til NEFF har problemer med å få faste stillinger fordi de har tatt en utdanning de trodde skulle gi dem tittelen ernæ-ringsfysiolog.

– Noen av oss er arbeidsle-dige, andre arbeider med noe helt annet enn ernæring, og

mange har dessverre mistet motivasjonen til å kjempe for faget. I en slik situasjon skal vi hjelpe medlemmene våre opp og fram blant annet ved å gi dem interessant faglig påfyll, sier Michaela Getz.

LO for selvstendigeNestleder Sissel M. Skoghaug i Fagforbundet informerte om LOs arbeid for selvsten-dig næringsdrivende. Hun sa at Fagforbundet sammen med andre forbund jobber for å styrke tilbudet for dem.

– Gjennom LO selvstendig jobber forbundene på tvers for å sikre at de som driver for seg selv, ikke trenger å stå alene.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

NYTTIG VISITT: Liv Elin Torheim, leder av Nasjonalt råd for ernæring, og seniorrådgiver Arnhild Haga Rimestad i Helse- og omsorgsdepartementet (t.h.) delte sin kompetanse med Michaela Getz (i midten) og de andre deltakerne på fagdagen om ernæringsfysiologi.

Maren til BergenMaren Strømsodd Saltnes (17) gikk av med seieren i fylkesmesterskapet i helsearbeiderfaget i Buskerud. Hun går nå andre året på Hønefoss vide-regående og har praksis ved Sokna omsorgssenter i Ringerike kommune.

Også i de andre fylkene er vin-nerne kåret, og alle reiser til Bergen og NM i oktober. Der blir det avgjort hvem som blir norgesmester og som dermed skal delta i WorldSkills i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater i 2017. KES

Hastverksarbeid preger regjeringens reformering av barnevernet og den stortingsmeldingen som nylig ble lagt fram av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, mener Fagforbundet.

– Forsøket i Røyken, Alta og Nøt-terøy burde ha vært gjennomført og evaluert før stortingsmeldingen ble lagt fram, mener Raymond Turøy, leder i Seksjon helse og sosial.

I høringssvaret sier forbundet også at det er vanskelig å vurdere forslaget før vi kjenner framtidig kommune-struktur.

– Forslaget tar ikke høyde for at halvparten av landets kommuner har mindre enn 3000 innbyggere. Sam-menslåing av kommuner blir derimot forskuttert, sier Turøy.

Fagforbundet er også kritisk til utskilling av statlig institusjonsbar-nevern, da dette kan medføre en drastisk økning i privatiseringen. KES

Foto

: Vild

e M

ikke

lhau

g

fag166hels28-29.indd 28 07.06.16 12.22


Liten støtte for bemanningsnormer

Barnevernet trenger beman-ningsnormer, mener både Fagforbundet og FO. De får liten støtte fra faglig og poli-tisk hold. Bare SV gir sin klare tilslutning.

Sårbare barn, sammensatte saker og store krav til både kartlegging og dokumentasjon. Det er noe av bakgrunnen for at Fagforbundet og FO krever veiledende beman-ningsnormer i det kommunale barnevernet.

I en etat med mange nyutdan-nete ansatte, er veiledning avgjø-rende for at folk klarer jobben og klarer å leve med den.

– Det hjelper ikke med mange vekttall hvis du ikke har tid nok, slår hun fast.

Fagforbundet og FO inviterte nylig politikere og fagfolk til konferanse med bemannings-

normer som hovedtema. Temaet engasjerer, og har stor støtte blant medlemmene. Men de to LO-forbundene fikk liten politisk og faglig støtte for sitt krav om at hver ansatt i det kommunale barnevernet skal arbeide med mellom ni og femten saker.

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp), Sonja Mandt (Ap) og Inga Marte Thorkildsen (SV) demonstrerte at uenigheten er liten mellom de politikerne som brenner for barna i barnever-net, men bare Thorkildsen støttet kravet om bemanningsnorm.

Bjørn Ingar Skogvang, medlem av Fagforbundets faggruppe bar-nevern, sa at han savner forstå-else blant politikerne for hvordan en bemanningsnorm kan hjelpe barna bedre.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

DEN VIKTIGE TIDA: – Du må ha tid nok uansett hvor mange vekttall du har, sa Mona Berger (t.v.) i møte med politikere og fagfolk.

Gratis helsefagskole på nett!Nå kan du ta en høyaktuell NOKUT-godkjent fagskoleutdanning innen helse hos NKI. Utdanningen er fleksibel og lar seg kombinere med jobb.

Psykisk helsearbeid

Helse, aldring og aktiv omsorgDemensomsorg og alderspsykiatri

Kreftomsorg og lindrende pleie

Migrasjonshelse -Nyhet!

For folk som vil videre

Tlf. 675 88 800 eller benytt [email protected] mer informasjon på www.nki.no

Velferdsteknologi -Nyhet!

Høyskolen Kristiania Nettstudier tilbyr følgende fagskoleutdanninger i 2016:• Psykisk helsearbeid og rusarbeid (60 fagskolepoeng)• Helse, aldring og aktiv omsorg (60 fagskolepoeng)

Kontakt ossTlf: 22 59 61 00 | E-post: [email protected]

I en del fylker tilbys fagskoleutdanningene gratis. Dvs. at fylkes-kommunene betaler for studieplassen din, du betaler kun for pensum selv. Se kristiania.no/fagskoleutdanning for mer informasjon og for å sjekke om ditt fylke har bevilget plasser til denne utdanningen.

Opptakskrav: Fagbrev som helsefagarbeider eller autorisasjon som hjelpepleier/omsorgsarbeider fra videregående skole. Det kan gjøres opptak på grunnlag av godkjent realkompetanse.

Ta en samlingsbasertfagskole utdanningpå nett!

Søknadsfrist: 15. september

Besøk Hjelpemiddelmessa Øst 2016!Mandag 17. oktober (12-19) - Tirsdag 18. oktober (11-16)

Norges Varemesse i Lillestrøm • Fri entre • Spennende fagprogram

oslo.nhf.noHjelpemiddelmessa Øst 2016

fag166hels28-29.indd 29 07.06.16 12.22


D a ressursenheten (vikarpool) for hjemmesyke-pleien ble opprettet i Fredrikstad, fikk alle vikarer tilbud om fast ansettelse. En av dem som takket ja, var Heidi Sægrov.

– Dette er noe av det beste som har hendt meg, stråler hun. Hjelpepleieren med videreutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg kan ikke få rost den nye ordningen nok.

Hun gikk fra den ene ytterligheten til den andre da hun begynte i ressursenheten. Før arbeidet hun som bruker-styrt personlig assistent med nær kontakt og mye ansvar for en person pluss vakter i hjemmesykepleien. Nå er hun knyttet til ressursenheten og reiser ut for å jobbe i seks forskjellige team med til sammen 700 pasienter.

Sægrov sier det er umulig å kruse gjennom dagen. Det har hun heller ikke noe ønske om. Jobben med stadig nye mennesker og utfordringer passer henne godt.

– Det er læring i alt vi gjør.

Ingen ble sagt oppRessursenhetene i de tre største etatene oppstod fordi Seksjon helse og velferd i Fredrikstad kommune gikk med et dundrende underskudd og måtte spare. Ifølge hovedtillitsvalgt Grete Kværnå fikk vikarer og fast an-satte tilbud om å søke seg inn i den nye enheten. De som fra før var fast ansatt, kunne ikke regne med økt stillings-prosent selv om de knyttet seg til ressursenheten.

Fagforbundet har vært med på omstillingen og er for-nøyd med at ingen har mistet jobben. Kværnå tror ikke kommunen har spart penger på ordningen.

– Men vikarbruken har kommet under kontroll, sier hun.

Kvernø, som er kjent for sin innsats for heltid, må bare beklage at de faste som søkte seg over til ressursenheten, ikke kunne regne med større stilling enn de hadde fra før.

FAKTA OM HJEMME-SYKEPLEIENHjemmesykepleien i Fredrikstad har om lag 500 ansatte fordelt på fire virksomheter og ressursenheten. Hver virksomhet består av tre team. Hjemmesyke-pleien server til enhver tid rundt 2000 pasienter.

Ressursenheten har 53 ansatte fordelt på litt over 37 årsverk. Nesten 11 av disse dekkes av sykepleiere, 21 av helsefagarbeidere og 5,5 av assistenter.

Ansatte i ressursen-heten har lagt inn en fagdag og ett personal-møte i en 12 ukers turnus. De har også medarbeidersamtale to ganger i året.

– Betyr det at kommunen med Fagforbundets støtte prioriterte faste stillinger for vikarer fremfor å gi større stillinger til dem som hadde vært ansatt lenge?

– Vi hadde mange vikarer som hadde arbeidet i flere år, og som hadde rett til fast ansettelse. Behovet for vika-rer er alltid stort, og ressursenheten klarer ikke å dekke hele behovet, så mange faste får fremdeles ekstravakter.

Godt arbeidsmiljøHeidi Sægrov og tillitsvalgt Elisabeth Kristiansen på res-sursenheten stortrives med den nye ordningen.

– Vi har et godt arbeidsmiljø og flotte ledere. Vi blir ivaretatt og får masse faglig påfyll, sier Elisabeth.

Hun forteller at både fagdager og personalmøter er lagt inn i tur-nusen, og at det er noe de fleste bare kan drømme om.

Heidi framhever også mulig-heten til å lære og utvikle seg.

– Vi hopper inn alle steder, opp-gavene er allsidige og hvert team arbeider forskjellig fra de andre. Det er utfordrende, vi lærer en masse, og vi blir stadig tryggere på oss selv, sier hun.

Trygge voksnePå fordelingskontoret sitter Mona Svendsen, en av tre ressursformidlere. Hun kan bekrefte at jobben i ressurs-enheten stiller litt spesielle krav til de ansatte.

Vikarene må være fleksible, de kan bli flyttet på inntil en halv time før de skal på vakt.

– Vi kan ikke stille for høye krav til oss selv, men for å klare djobben, må du være voksen og trygg, sier hun.

Vikarpoolskaffetvikarene

FAST JOBB

Da kommunen opprettet vikarpool i hjemmesykepleien, fikk vikarene fast stilling, og ingen ble sagt opp.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

Hovedtillitsvalgt Grete Kværnå

fag166hels30-31.indd 30 07.06.16 12.21

Får ikke lenger ekstravakterHeidi Sægrov og de andre vikarene som har fått fast stil-ling, er naturlig nok fornøyd. Men noen av de faste som har basert seg på ekstravakter for å spe på inntekten, opp-lever ordningen som urettferdig, og at forsvarligheten er redusert.

Lene Melby og Janne Mellegaard, begge med fast anset-telse, er blant dem som målbærer kritikken. De to er natt-vakter i 60 prosent stilling på Fjellberg omsorgssenter. Lene arbeider i tillegg 30 prosent på dag og kveld. Tidli-gere var tilgangen på ekstravakter stor. Nå er det derimot blitt slik at når ressursenheten får meldt inn sykdom, er det de ansatte der som skal brukes.

Bruker ettårsregelenJanne Mellegaard, som har videreutdanning i psykiatri, tror ikke hun har mulighet til stort mer enn 60 prosent fast stilling. På spørsmål om hun har søkt på større stilling utfra den såkalte ett-årsregelen, sier hun at hun sannsyn-ligvis ikke har arbeidet så mye og jevnlig at hun ville fått større stilling.

Grete Kvarnå, hovedtillitsvalgt i Fredrikstad, oppfordret


ETTÅRS-REGELENArbeidsmiljøloven gir deltidsansatte rett til stilling som tilsvarer faktisk arbeidstid. I paragraf 14-4 a står det at «deltidsansatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne perioden, med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger».

ansatte til å ta seg jobb i ressursenheten da den ble eta-blert.

– Fagforbundet gjorde det klart at det var ressursen-heten som ville bli brukt til å dekke opp ledige vakter i framtida. Mange faste søkte og fikk jobb der.

Hun legger til at hvis ansatte mener de har rett til større stilling og vil søke kommunen om det, er de til-litsvalgte behjelpelig med søknaden.

Alene på nattaLene Melby og Janne Mellegaard er ikke bare opptatt av sin egen arbeidssituasjon. De sier at deres motstand mot den nye ordningen hvor ansatte i ressursenheten får vakter som de fast ansatte tidligere fikk, først og fremst bunner i hensynet til pasientene.

– Da jeg begynte som nattvakt her, fikk jeg beskjed om at jeg måtte ta fagbrevet. Det er ikke forsvarlig at en as-sistent uten fagbrev er alene med 32 pasienter, sier Lene.

Elisabeth Kristiansen føler seg derimot trygg på den nye ordningen og kompetansen i ressursenheten.

– De aller fleste assistentene har planer om å begynne på skolen til høsten for å ta fagbrevet, opplyser hun.

«Ressursenheten er en flott og trygg arbeidsplass.»

«Vi i ressurs -en heten har fagdager i turnus.»

«Trasig at vi ikke får ekstravakter.»

«Uforsvarlig med en assistent på 32 pasienter.»

JANNELENEHEIDI

ELISABETH

fag166hels30-31.indd 31 07.06.16 12.21


fag166hels32-35.indd 32 07.06.16 12.21


E n høstdag i fjor tok hun ei vannbøtte i hver hånd og gikk bort til drivhuset for å van-ne. Plutselig fi kk hun akutte og sterke smerter i ryggen. Resten av sesongen

måtte mannen ta seg av blomster og tomater, for Anne Nilsen (64) fi kk konstatert fl ere brudd i ryggen og diagnosen osteoporose.

Hun kom hjem sent en kveld etter sykehus-opphold og rehabilitering. Neste dag kom Kirsti Fosnes, hjelpepleier med videreutdanning i re-habilitering, fra hjemmetjenesten innom. Hun oppfordret Anne til å tenke over hva som var viktigst for henne å få til. Sammen skulle de trene for å nå målet.

Samarbeid med fagskolenTakket være godt samspill mellom kommune og fagskole har hjemmetjenesten i Gjøvik forlatt gammelmåten å drive på, som Solveig Skar ut-trykker det. Hun er tjenesteleder for hjemmetje-nester og hadde i årevis lengtet etter den dagen de kunne løse oppgavene på nye måter.

– Vi hjalp jo folk i hjel.Så kom fagskolen med tilbud om videreutdan-

ning i rehabilitering og praksis på egen arbeids-plass.

– Endelig skjønte noen at folk ikke kan ta per-misjon fra jobben for å skaffe seg praksis et annet sted, sier Skar.

Når studiet attpåtil gir en kompetanse hun lenge har ønsket, var det bare å oppfordre de ansatte til å kjøre på. Hennes minste bekymring

er at den økte kompetansen gir rett til 15.000 kroner ekstra i lønn.

– Det er viktig for meg at helsefagarbeiderne får høyere kompetanse. De er jo tettest på bru-kere og pasienter.

Monica Rustad, avdelingsleder helse og opp-vekstfag ved Fagskolen Innlandet, sier at skolen har hatt stor nytte av tett samarbeid med hjem-metjenesten i kommunen.

– Vi har fått gode innspill til studiet ved å få innsikt i hva som kan gi bedre tjenester.

Systematisk kartleggingFem helsefagarbeidere fra hjemmetjenesten be-gynte på videreutdanningen i 2013. Da de var ferdig med prosjekt-oppgaven hvor de hadde utarbeidet nytt kartleggingsverktøy og nye rutiner for inn-komstsamtaler, tok det ikke lang tid før hele hjemmetjenesten i Gjøvik la om prak-sisen.

Siden mars 2015 har alle ansatte som møter nye brukere, stilt opp med den samme startkonvolutten. Gjennom en eller fl ere samtaler kartlegger de brukerens livssituasjon, funksjonsnivå, interesser, motivasjon og behov.

Anne er tilbakeGjøvik sparer timer og penger i hjemmetjenesten på å trene nye brukere i deres eget hjem. Anne Nilsen er en av dem som lever livet videre uten hjelp.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

TAR ANSVAR MED VÅR HJELP: – Nå lærer vi brukerne det de trenger for å leve selvstendig, sier Solveig Skar.

i drivhuset

LIKE SPREK: Etter noen ukers trening med hjemmetjenesten lever Anne Nilsen livet omtrent som før. Med styrkete rygg-muskler kan hun både danse og vanne blomster.

<

fag166hels32-35.indd 33 07.06.16 12.21


– Nå behandler vi alle likt, sier Solveig Skar.Hun mener innsatsen både er blitt mer systema-

tisk, rettferdig og bedre ved at innsatsen er flyttet fra passiviserende avlastning til opplæring og tre-ning. For tjenestelederen veier det tungt at bru-kerne har fått bedre tjenester, men også at hverdags-rehabilitering er samfunns økonomisk lønnsomt.

Involverte alle kollegaeneEtter avtale med arbeidsgiver avklarte de fem an-satte tidlig i studiet at temaet for deres felles prosjekt var kartlegging av nye brukere. De ville under-søke om et nytt kartleg-gingsskjema ved inn-komstsamtalen kunne føre til at de var bedre forberedt til første møte med ny bruker og til bed-re tjenester.

Studentene utførte en spørreundersøkelse blant kollegaene. Det kom fram at mange av de ansatte hadde liten kunnskap om

brukers hjemmesituasjon og ressurser. De visste heller ikke mye om hvilke tiltak som skulle utføres hos den enkelte og hvorfor.

– Alle som var på jobb en bestemt uke, fikk prø-ve ut førsteutkastet til nytt kartleggingsskjema og foreslå endringer, forteller Kirsti Fosnes, en av stu-dentene. Hun understreker at absolutt alle, uavhen-gig av yrkestittel og ansettelsesforhold, ble inklu-dert, siden de alle møter brukerne.

Undersøkelsen av hvordan nye brukere var blitt møtt, kommentarer og forslag til endringer viste ifølge Fosnes at hjemmetjenesten hadde et stort forbedringspotensial. Konklusjonen var at hjem-metjenesten trengte et nytt system for kartlegging og prosedyrer. I prosjektperioden utarbeidet stu-dentene derfor et nytt kartleggingsskjema som ble prøvd ut i fire avdelinger og som nå brukes ved alle førstegangssamtaler med nye brukere i hele hjem-metjenesten i Gjøvik.

Prøver å motivereHver avdeling i kommunens hjemmetjeneste har nå et hverdagsrehabiliteringsteam. Teamet består av flere helsefagarbeidere og sykepleiere som sam-arbeider tett med ergo- og fysioterapeut. Etter inn-

FORDEL FOR FAGSKOLEN: – Tett samarbeid har gjort studiet vårt bedre, mener Monica Rustad.

FAGSKOLEFagskoleutdanningene er korte, yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkom-petanse. Fagskoleutdan-ning er et alternativ til høgskole- og universitets-utdanning. De fleste utdanningene i helse- og oppvekstfag gjennomføres på deltid og kan derfor kombineres med jobb.

HJEM TIL MEG: – Jeg var ikke i stand til å reise noe sted for å trene, så det var avgjørende at dere kom til meg, sier Anne Nilsen til hjemmetrener Kirsti Forsnes.

fag166hels32-35.indd 34 07.06.16 12.21


komstsamtale og kartlegging vurderer teamet om brukeren kan ha nytte av hverdagsrehabi-litering. I så fall følger en samtale med informa-sjon rundt tilbudet før målsamtalen hvor bru-kers ønsker og behov er avgjørende for hva vedkommende skal få hjelp til å trene på.

– Vi avklarer også brukers motivasjon og for-ventninger til oss ganske tidlig, forteller Kirsti Fosnes.

Nye brukere er langt lettere å motivere enn gamle.

– Men vi prøver å moti-vere også dem hvis vi tror de kan ha nytte av hver-dagsrehabilitering. Hvis jeg for eksempel kommer til en bruker som beklager seg over at jeg kommer sent, har jeg en gyllen mulighet til å spørre om det ikke hadde vært fint å slippe å vente på besøk fra hjemmetjenesten. Det hender de fristes til å begynne å trene seg opp til et mer uavhengig liv. Men vi må respektere at ikke alle vil, mener hun.

Trente hjemmeI tilfellet Anne Nilsen var det aldri tvil om at hun kunne ha nytte av hverdagsrehabilitering, og at hun var motivert.

– Det viktigste for meg var å kunne sove i

senga mi igjen og å leke med barnebarna, fortel-ler 64-åringen. Fra hun kom hjem og ei tid framover var hun ute av stand til å ta seg opp til soverommet i annen etasje.

– Jeg turte heller ikke å legge meg for å sove i senga, forteller hun. Hun våknet av smertene ved den minste bevegelse, og fikk etter hvert tilrettelagt seng nede i stua med store puter og sengehest. Hun fikk også vedtak på hverdags-rehabilitering for blant annet å styrke ryggmus-

klene og øke stabiliteten slik at risikoen for nye brudd ble min-dre.

– Det var helt avgjørende at de kom hit og gjorde øvelsene sammen med meg, sier hun. For et halvt år siden var hun ikke i stand til å sette seg i en bil for å

bli kjørt til trening.I dag er Anne like selvstendig som hun var

før hun fikk osteoporose og i bedre form. Hun gleder seg over arbeidet i drivhuset, leker med barnebarna og gjør litt husarbeid. Bare golv-filla og støvsugeren må hun overlate til mannen.

– Nå har jeg til og med dansa på stuegolvet, smiler hun.

Anne Nilsen gjør nå øvelsene på egen hånd et par ganger i uka etter at hjemmetjenesten trakk seg ut etter fire ukers trening og fire ukers oppfølging.

«Fysisk aktivitet er den beste fore-bygging av fall og skader.» Kirsti Fosnes

PROSJEKT HVERDAGS-REHABILITERINGFem ansatte med fagbrev gjennom-førte videreutdanning i rehabilitering på fagskolenivå. En del av utdannin-gen var å gjennomføre et prosjekt på egen arbeidsplass. Prosjektet resulterte i et nytt spørreskjema for kartlegging av nye brukere i hjemme-tjenesten. Dette kartleggingsverktøyet inngår nå i ei pakke som brukes ved alle førstegangssamtaler, blant annet for å få oversikt over brukers potensial for rehabilitering ved hjelp av trening. Hverdagsrehabilitering er innført som prosedyre der det er hensiktsmessig. Tilbud om hjemmetrening gis hjemmeboende som er motiverte, som forstår instruksjoner og som antas å ha nytte av hverdagsrehabilitering.

SUKSESSFAKTORERPå kort tid ble studentenes videreut-danning og prosjekt omsatt i endret praksis. Kirsti Fosnes (bildet), en av dem som tok videreutdanningen, nevner flere grunner:• Kommunen hadde allerede pekt ut

hverdagsrehabilitering som et satsingsområde for hjemmetjenes-ten.

• Ansatte ble oppmuntret til og fikk tilbud om videreutdanning.

• Samarbeidet mellom fagskolen og kommunen fungerte.

• Studiet var praksisnært slik at studentene kunne bruke utdan-ninga umiddelbart.

• Lederne la til rette slik at vi fikk tid til å arbeide med prosjektet.

NESTEN SELVHJULPEN: Takket være hjemmetjenesten lever Anne Nilsen omtrent som før hun fikk osteoporose.

fag166hels32-35.indd 35 07.06.16 12.21


– Seniorene er den mest stabile arbeidskraften vi har. De er ferdig med barn og eventuelle skilsmisser, sier personaldirektør Anne Hellandsjø i Skedsmo kommune.Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

M er fritid gjør at Inge Merete Høines får tid til å komme seg mellom øktene. – Dermed blir det færre sykmeldinger, sier pleiemedarbei-deren ved Korshagen boliger i Skedsmo

kommune.Høines steller, pleier og lager mat til beboere som har

psykisk utviklingshemning. Cirka én dag i uka, avhengig av turnusen, har hun fri, men får likevel full lønn.

– Jeg er veldig fornøyd med seniortiltaket, og vil for-sette å jobbe så lenge det går an. På den ukentlige seni-ordagen tar jeg meg av de fem barnebarna mine, sier hun.

Dempet eldrebølgenI Skedsmo startet seniortiltakene i 2003. En lokal eldre-bølge slo inn blant de ansatte, og organisasjonen ble tap-pet for verdifull kompetanse. I tillegg gikk en tredel av arbeidstakerne ut i avtalefestet pensjon (AFP), noe som kostet kommunen mye.

Personalavdelingen tok derfor initiativet til en livsfase-politikk, altså en personalpolitikk tilpasset den livsfasen den ansatte befinner seg i. Kommunen gjennomførte sam-taler med en rekke arbeidstakere som nærmet seg pen-sjonsalder og spurte dem hva som skulle til for at de ville stå i jobben lenger. Ut fra disse samtalene utformet kom-munen seniortiltakene sine.

Lønnsom seniorpolitikkDet kan være svært lønnsomt å ha en god seniorpolitikk. Erfaringer fra for eksempel Haugesund og Sørum viser årlige utgifter på rundt 200.000 kroner for hver arbeids-taker som går av med AFP. I tillegg koster det å ansette og lære opp nye.

– Erfaringene folk har opparbeidet seg gjennom arbeids-livet er ofte umulige å kjøpe på noe arbeidsmarked. Spe-sialiserte arbeidstakere som både kjenner jobben og or-ganisasjonen sin, kan det ta flere år å lære opp. Derfor gjelder det å holde på arbeidstakere som sitter på viktig kompetanse, mener organisasjons- og personaldirektør Anne Hellandsjø.

Da flere fikk tilrettelagt seniortiltak, gikk sykefraværet kraftig ned, og på tre år ble andelen AFP-pensjonister halvert.

Tøft å si neiEt av seniortiltakene er å jobbe 80 prosent til full lønn. Dette er en ord-ning den ansatte må søke om å få.

– Det kan være krevende å avslå en søknad. Et nei er et signal om at vi ikke ser på arbeidsoppgaven som prioritert. De som får ja kan være dyktige renholdere, sykepleiere, sentralbordansatte eller andre som sitter på viktig kompetanse. Noen får ja til en annen ord-ning enn den de har søkt på, for eksempel kortere nor-malarbeidstid. Begrunnelsen kan være at dette er bedre for helsa, sier Jan Olav Haugen, seniorrådgiver i organi-sasjons- og personalavdelingen og ansvarlig for eldresat-singen i kommunen.

Flere vil stå lenger i jobbAldri har så mange arbeidstakere sagt at de vil jobbe så lenge som i dag, ifølge en undersøkelse.

I fjor ønsket arbeidstakerne å gå av med pensjon når

Uunnværlige

Anne Hellandsjø, organisasjons- og personaldirektør.

<

fag166hels36-38.indd 36 07.06.16 12.21


Foto

: Erik

M. S

undt

Seniortiltak i Skedsmo• prosent obb til prosent l nn ridagen kan tas ut

ukentlig samles opp eller tas ut som kortere arbeidsdager• kt l nn ekstra f rste ret etter f lte

andre ret og tred e ret• ustering og tilpasning av arbeidsoppgavene• Senioren m ha minst prosent stilling og være

A berettiget for kunne s ke om seniortiltak

SENIOR: Pleiemed-arbeider Inge Merete Høines er veldig fornøyd med seniortil-taket, og vil forsette i jobb så lenge det går.

fag166hels36-38.indd 37 07.06.16 12.21


FJERNET SENIOR-TILTAKET OG TAPTE I RETTENEn kommune kan ikke uten videre oppheve sine seniortiltak. Har arbeidsta-kere takket ja, må kommunen stå ved avtalen, ifølge en dom fra Borgarting lagmannsrett.

I 2005 vedtok Rygge kommune en plan for seniorpolitikk for de ansatte. Hensikten var å holde de ansatte lenger i arbeid og å beholde verdifull kompetanse.

Tiltakene fungerte godt, og mange ansatte over 62 år valgte å bli i sine stillinger. Men da tiltakene etter hvert viste seg kostbare, ønsket kommunen i 2013 å revidere avtalen. Kommunen ble enig med fagforeningene om å si opp tiltaket om 80 prosent arbeid for 100 prosent lønn, noe som innebar at de som hadde fått innvilget tiltaket, måtte tilbake i 100 prosent stilling.

Det aksepterte ikke to av arbeidstakerne. De gikk derfor til sak mot kommunen, men tapte i Moss tingrett. De anket saken til Borgarting lagmannsrett, som kom fram til motsatt resultat etter dissens.

Lagmannsretten mente at det å oppheve seniortiltakene ikke lå innenfor kommunens styringsrett over de ansatte. Tiltakene var å anse som en individuell og avtalefestet rettighet. Derfor ble heller ikke fagforeninge-nes tilslutning til oppsigelsen tillagt noen vekt.

Rygge kommune hadde ikke tatt forbehold om at tiltakene kunne endres, og kommunen hadde dermed ikke rett til ensidig å endre avtalen.

Oppsigelsen av seniortiltaket ble kjent ugyldig av lagmannsretten, kommunen måtte betale saksomkostningene, og saksøkerne fikk tilkjent 30.000 kroner hver i oppreisning.

de fyller 65 år, ifølge Norsk seniorpolitisk barometer. I år viser den samme undersøkel-sen at arbeidstakere ønsker å være i jobb til de er 66,2 år. For ti år siden var ønsket av-gangsalder 62 år.

– Synet på det å job-be lenge har endret seg fundamentalt siden 2003, sier Ingrid Fin-boe Svendsen, direktør for Arbeidstilsynet.

29 prosent sier nå at de kunne tenke seg å jobbe til de er 70 år el-ler eldre. Så sent som i fjor var det 23 prosent som ønsket dette.

Glad i jobben– Samfunnet er tjent med at seniorer ønsker å fortsette i jobben. Nettopp seniorene gleder seg mest av alle over jobben. Åtte av ti ar-beidstakere over 60 gleder seg hver dag. Se-niorene er en gave for arbeidsplassen, mener Finboe Svendsen.

Norske arbeidstakere får også stadig bedre helse. Sysselsettingsandelen blant 64-åringer er nå 17 prosentpoeng høyere enn i 2001. 65 prosent av alle nordmenn mellom 55 og 64 år er i jobb.

Stor arbeidskraftsreserveI dag er cirka 220.000 nordmenn 80 år eller eldre. I 2030 vil tallet være 455.000. Fram-skrivninger viser at Norge vil ha stor mangel på arbeidskraft 15–20 år fram i tid, anslagsvis 212.000 årsverk i 2030.

Hvis alle mellom 62 og 67 år jobber ett år lenger, vil det tilføre arbeidslivet 58.000 ekstra årsverk. Hvis antallet personer i alderen 67–74 år som fortsatte i arbeid økte fra dagens en femdel til opp mot halvparten, ville det tilføre arbeidslivet 85.000 ekstra årsverk.

– Seniorarbeidskraften kan gi et kjempe-stort bidrag til mangelen på arbeidskraft rundt 2025–2030, sier sjeføkonom Terje Strøm i Ny Analyse AS. Paradoksalt er eldre arbeidsta-kere de minst populære, og andelen som vil ansette disse har falt fra 63 prosent til 53 pro-sent i løpet av de siste to årene.

Jan Olav Haugen, seniorrådgiver og ansvarlig for eldre satsingen.

OVERSKUDD: En dag i uka har Inge Merete Høines fri med lønn.

colo

urbo

x.co

m

fag166hels36-38.indd 38 07.06.16 12.21


Et smittefritt miljø har aldri vært viktigere

Smitte som spres på grunn av forurenset utstyr og miljø kan skape store konsekvenser for både ansatte og beboere ved norske sykehjem.

Deconx har utviklet markedets beste løsning innen desinfisering. Metoden er skånsom og miljøvennelig og skaper et tryggere inneklima og arbeidsmiljø.

Deconx DX1 – for et moderne og effektivt smittevern

Referanser og mer informasjon på: www.deconx.com Kontakt oss: [email protected] • 22 16 51 60 Vollsveien 13c • 1366 Lysaker, Norge

Virus og bakterier ser

ikke forskjell på ansatte og

beboere

arte

ll.no

“Dokumentasjonen viser at produktet er e�ektivt mot gram positive og gram negative bakterier, sporer, virus og sopp.“ Statens Legemiddelverk

fag166hels39.indd 39 07.06.16 12.20


Meningsfull hverdag med aktivitetsdosett

FOKUS

De siste årene har ansatte på sykehjem fått fl ere oppgaver som innebærer å aktivisere beboerne. Men samtidig fører høyt arbeidspress til at de ansatte har fått mindre tid til hver enkelt pasient.

På et sykehjem har alle ansatte en rekke oppgaver som skal utføres i løpet av en arbeidsdag. Når arbeids-tempoet er høyt, hender det at pasientenes mulighet til menings-fulle aktiviteter må vike for mer basale oppgaver.

Under min videreutdanning i ergoterapi innenfor allmennhelse skrev jeg en prosjektoppgave om hvilke refl eksjoner helsearbeidere på sykehjem har rundt begrepene aktivitet, meningsfull aktivitet og tilrettelagt aktivitet, og om bruk av aktivitetsdosett kan øke oppmerk-somheten rundt meningsfulle aktiviteter på sykehjem.

I første del av prosjektet samar-beidet jeg med ergoterapeut Anne Mette Grandaunet. Vi utviklet et spørreskjema og utførte fokusgrup-peintervju med seksten personer med helsefaglig bakgrunn på to sykehjem.

Mange pasienter på sykehjem er syke på grunn av aldersforandringer, multisykdommer, funksjonsbegrens-ninger og ferdighetstap. I tillegg har mange pasienter kognitiv svikt, noe som kan bety vansker med å huske, orientere seg, vurdere, kommuni-sere, planlegge og/eller utføre praktiske handlinger.

Personer med demens kan utvikle atferdssymptomer som aggresjon,

uro og passivitet, som kan føre til bruk av farmasøytisk behandling. Professor i sykepleie og psykiatri, Ann M. Kolanowski, sier at farma-søytisk behandling ikke har demon-strert noen sterk effekt mot aggre-sjon og passivitet, og at det kan ha negative bivirkninger hos skrøpelige eldre. Ved atferdsbehandling anbefaler hun derfor å benytte miljøbehandling som første behand-lingsform.

Aktivitet kan være helt naturlig og dagligdags. Aktivitet er alt mennesker gjør for å holde seg opptatt, inkludert å ta vare på seg selv (egenomsorg), nyte livet (fritid), og bidra økonomisk og sosialt i samfunnet (produktivitet). Aktivi-teter kan være en blanding av fysiske, sosiale og mentale aktivi-teter som gir økt glede, interesse, våkenhet, redusert kjedsomhet og høyere livskvalitet.

Meningsfulle aktiviteter er aktiviteter som er av personlig interesse og kan gi pasienter med

demens en følelse av glede, tilhørig-het, opprettholdelse av selvbestem-melse og personlig identitet.

Pasienter på sykehjem har ofte behov som ikke blir imøtekommet på grunn av manglende eksterne og interne ressurser. Aktiviteter som ikke er godt nok tilrettelagt for pasienter med demens, kan skape forvirring og økt aggresjon.

Forskriften om kvalitet i pleie- og omsorgstjenester (2003), sier at

brukere skal få tilfredsstilt grunnleggende behov som selvstendighet, styring av eget liv, mulighet for sosialt samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet. Kommunen skal gi tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter for personer

med demens, eller personer som har vansker med å uttrykke sine behov.

Det er her aktivitetsdosetten kommer inn i bildet. «Det er fi nt at det er en plan for aktiviteter, akkurat som når man gir medisiner i en dosett,» står det i NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Her anbefales aktivitetsdosetten som er en systematisk metode der medisinen er byttet ut med aktiviteter. Metoden krever en individuell kartlegging av pasienters behov og interesser. Funnene fra kartleggingen legges

Kai Inge Solheim Ergoterapeut med videreutdanning i allmennhelse. Arbeider i Syke-hjemsetaten i Oslo.

«Aktiviteter kan gi økt glede, interesse, våkenhet, redusert kjedsomhet og høyere livskvalitet.»

fag166hels40-41.indd 40 07.06.16 12.20


så inn i en ukentlig plan med tilpassede aktiviteter for den enkelte.

I fokusgruppeintervjuene i prosjektopp-gaven kom det fram at helsearbeidere på sykehjem har en relativt god forståelse av begrepet aktivitet. Det kom imidlertid fram at helsepersonell tenker mest på fysiske aktiviteter, mens det ble sagt lite om sosiale og mentale aktiviteter. De fleste intervju-objektene unngikk spørsmålet om tilrette-lagte aktiviteter, og de valgte heller å prate om andre ting. For at pasienter skal få gjennomføre meningsfulle aktiviteter, kan det være nødvendig å øke de ansattes kunnskaper, samt øke interessen for ulike aktiviteter og tilrettelegging av disse.

Intervjuobjektene så på aktivitetsdosetten som en god metode, der arbeidet er systematisk og dokumentert. Det ble ytret at metoden kan øke oppmerksomheten rundt aktiviteter på sykehjem og føre til at også stille og rolige pasienter blir sett – ikke bare de som roper.

Det ble også nevnt at metoden kan være godt egnet for urolige pasienter, men at lav bemanning og hektiske arbeidsdager kan gjøre det vanskelig å prøve ut aktivitets-dosetten. Det kom også fram at helse-personell har behov for å bli bedre på å planlegge arbeidshverdagen sin og at de trenger kurs og motivasjonsforelesning før de setter i gang.

Aktivitetsdosetten ble utviklet av fysioterapeut Lone Koldby ved Øyane sykehjem i Stavanger i 2009.

colo

urbo

x.co

m

fag166hels40-41.indd 41 07.06.16 12.20

Raymond Turøy

SEKSJONSLEDER

Noen ganger er det ikke nok å være verdens beste. En norsk helsefagarbeider er regjerende verdensmester i yrket. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig for å bane vei for yrkesgruppa i Kommune-Norge.

Helsefagarbeideren Jenny-Marlen Fossan ble belønnet med gull i Brasil for sin innsats under siste Yrkes-VM. Vi i Fagfor-bundet er mildt sagt stolte – ikke minst fordi det viser at vi har et utdanningssystem som sender ut svært kompetente yrkesut-øvere til arbeidslivet. Det er fristende å ta for gitt at helsefagar-beiderne har en naturlig plass i kommunene våre – på sykehjem og i hjemmesykepleien. Slik er det imidlertid ikke.

I kommune etter kommune ser vi at mange helsefagarbeider- og hjelpepleierstillinger blir omgjort til sykepleierstillinger. Vi

har inntrykk av at flere politikere og ansatte i administrasjonen tror de er lovpålagt å ha folk med en bestemt utdanning i bestemte

funksjoner. Det stemmer kun i liten grad. Norsk helselov vektlegger faglig forsvarlighet foran profesjon.

Det er med andre ord ingen ting i veien for at en helsefag-arbeider skal kunne utføre sykepleiefaglige oppgaver så lenge personen har den kompetansen som kreves. Fagforbundet arbeider for at arbeidsgiverne skal ta i bruk et verktøy for strategisk kompetanseplan-legging. Målrettet virksomhet i kommu-nen oppnås kun når de har full oversikt over hvilken kunnskap som kreves – og hvordan de kan skaffe seg den. I mange tilfeller kan en helsefag-arbeider gjøre jobben.

Det nytter ikke å stikke nesa i været og nekte andre yrkesgrupper oppgaver. Vi kan mangle opp mot 100.000 helsearbeidere i løpet av de neste 20 årene. Skal vi bli verdensmester også på hjemmebane, gjør vi klokt i å satse på alle yrkesgruppene – ikke bare høyskolegruppene.

Engasjement for ernæringMichaela Getz, leder i Norsk ernæringsfaglig forening, har takket ja til et ettårig engasje-ment i Fagforbundet. Hun skal arbeide både for Seksjon helse og omsorg og for organisa-sjonsenheten for å spre infor - masjon om ernærings faget og yrkesgruppene i ernæring innad i Fagforbundet.

Hun skal også bidra med

sin fagligpolitisk kompetanse i politiske debatter og beslut-ningsprosesser.

Sammen med Lobna El- Masrouri fra Norske kosmeto-logers og hudterapeuters forbund er Getz engasjert i LO og Fagforbundets organisa-sjonsutvikling blant selvstendig næringsdrivende. KES

Det er ingen ting i veien for at en helsefagarbeider skal

kunne utføre sykepleiefaglige oppgaver.


Verdensmester globalt, skviset ut lokalt

Nye navn i Faggruppe hudpleieFaggruppe hudpleie utvider med to nye medlemmer: Yvonne Palacios og Monika Andersen.

Palacios er tidligere rektor ved hudpleieskole og skal bidra i arbeidet med nytt undervis-ningsmateriell til hudpleielinja i den videregående skolen.

Andersen er farmasøyt med spesialkompetanse på hud. Har skrevet bok om kosmetisk kjemi, og skal også delta i arbeidet med nytt undervis-ningsmateriell til videregående.

Lobna El-Masrouri leder faggruppa, som til nå har bestått av henne og fem andre medlemmer: Anne Holmstrøm, Kari Tveranger, Randi Louise Hegg Iversen, Laila Elisbeth Fure og Vibeke Dahl. KES

Foto

: Fag

forb

unde

t Hal

den

og A

rem

ark

Velferdens mannskap er kvinnerSeksjon helse og sosial i Halden og Aremark markerte assistentenes dag 20. mai. Zahra Shahrokhi og Hege M. Jensen fra seksjonsstyret besøkte de ansatte på Brygga omsorgsboliger med gaver og med informasjon om veien til fagbrev. KES

Gratis abonnementFagforbundets yrkesaktive ambulansearbeidere, lærlinger og studenter får ett års abonnement på Ambulanseforum. Arbeidsutvalget vedtok dette etter forslag fra Faggruppa for prehospitale tjenester. KES

colo

urbo

x.co

m

fag166hels42.indd 42 07.06.16 12.19

Fagbladet 6/2016 < 43Informasjon og bestilling:www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

• Innebygd DAB+ radio med teleskopisk antenne • Bluetooth for avspilling av lydfi ler fra smartphone eller nettbrett• FM-radio og 75 Ohm husantenneinngang • Integrerte stereohøytalere 2 x 5W (RMS) som gir god lyd • Equalizer med 5 ulike valgmuligheter for klang• Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller for audio-CD og Mp3-CD

• USB-inngang for avspilling og lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett, Mp3-disc og Bluetooth • Inngang for eksterne avspillingsenheter• Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Fjernstyring av alle funksjoner via godt lesbart LED-vindu • Norsk bruksanvisning

• Språkvalg i display: norsk, svensk, engelsk, tysk, nederlandsk • Flott kabinett i massiv eikefi nér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet)For ekstra tilbehør, se småbildene med hvit bakgrunn

NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI

DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord

Kun:

199,-Kun:

199,-Kun:

299,-Kun:

899,-

BESTSELGER!

3.699,-Veil.: 4.199,-

Kun:

Inkl. DAB+ og Bluetooth!

Retro_7-i-1_Fagbladet_230x280.indd 1 25.03.15 18.26fag166fels43.indd 43 09.06.16 11.19


Fotoreportasje

Oversatt og tilrettelagt for Fagbladet av PER FLAKSTAD

KNIVSTUKKET: (Russland) Darya Volkova ble angrepet på vei hjem etter en kjøretime. De to siste månedene før angrepet hadde hun fått mange trusler på sosiale medier fordi hun sto fram som lesbisk.Hun ble omringet av en gruppe menn da hun gikk gjennom parken i nærheten av hjemmet, og de slo og sparket henne så hun til slutt mistet bevisstheten. Da stakk noen en kniv i magen på henne.

Hun ble først funnet etter flere timer, og da hadde hun mistet mye blod. På vei til sykehuset stoppet hjertet hennes flere ganger.Men hun overlevde, og hun gikk til politiet for å anmelde angrepet.Der ble hun ledd ut, og fikk beskjed om at hun hadde fått som fortjent.

KJÆRLIGHET

Foto og tekst: ROBIN HAMMOND/Panos/Felix FeaturesFORBUDTI disse dager arrangeres Oslo Pride – en blanding av fest og politikk. Menneskelig verdighet og frihet – uavhengig av seksuell legning – har stått sentralt fra den første festivalen i 1974.

Festen i Oslo står i sterk kontrast til de 76 landene i verden der det fortsatt er forbudt med sex mellom mennesker av samme kjønn.

Noen steder betyr det dødsstraff.Menneskerettsforkjemperen og fotografen Robin Hammond har reist i mange land for å dokumen-tere situasjonen til homofile og deres forbudte kjærlighet. Han står bak organisasjonen Witness Change, som skal vise menneske-rettighetsbrudd mot homofile.

fag166fels44-49.indd 44 09.06.16 11.31


En viftereim brukes av fange-voktere i nigerianske fengsler til å torturere homofile og lesbiske.

KASTET PÅ GATA: (Uganda) Miiro (t.v.) og Imran (oppdiktet navn) ble kastet ut av huset de bodde i fordi de levde sammen.

– Folk gikk løs på døra og kastet stein gjennom vinduet. Vi ble slept ut, mens de pisket og slo oss og skrek at vi var en forbannelse for landsbyen, forteller Miiro.

Begge ble tatt med til politi-stasjonen, der de ble forespeilet en livstidsdom. Etter fire dager ble de imidlertid løslatt etter at menneskerettsadvokater i Uganda hadde engasjert seg.

For Miiro har livet vært vanske-lig lenge. Han syns det er spesielt vondt at moren hans erklærte at hun heller skulle ønske han var død enn i live og homofil.

fag166fels44-49.indd 45 09.06.16 11.31


ANGREPET: (Russland) «O» og «D» var på vei hjem etter en jazz-konsert, og hadde nettopp gått ut av t-banestasjonen da de ble angrepet.

«Helvetes lesper, jeg så dere kysset!» skrek en mann og slo D i ansiktet. Da O forsøkte å beskytte kjæresten sin, ble også hun slått og sparket.

«Ser jeg dere igjen, dreper jeg dere,» sa mannen før han for-svant. En annen mann filmet hele opptrinnet med mobilen sin.

– I dagens Russland er det farlig for oss å gå hånd i hånd, forteller O og D.

– Men hvis målet med disse angrepene er å splitte oss, så har de oppnådd det motsatte. Vår kjærlighet er bare blitt styrket, sier de.

Fotoreportasje

fag166fels44-49.indd 46 09.06.16 11.31


MISTET LILLEBROREN: (Kamerun) Ndongo Alice savner lillebror Eric Lembembe, som ble torturert og drept i 2013. De to vokste opp i et tett fellesskap. Selv om familie-medlemmene stilte spørsmål ved hans seksuelle legning, innrømmet Eric aldri at han var homofil.

Samtidig var han en åpen aktivist og journalist som kjempet for homofiles rettigheter i Kamerun.

Før han ble drept, hadde Eric fortalt søsteren at han hadde fått trusler. Senere er også hun blitt truet, blant annet via en SMS som sa at hun også skal dø sånn som «soperbroren».Hele familien er berørt, og at moren deres har brutt sammen, og kommer aldri til å bli den samme som før.

En flettet elektrisk ledning er et våpen som politiet i Libanon bruker mot mennesker som er mistenkt for å være homofile.

fag166fels44-49.indd 47 09.06.16 11.31


Fotoreportasje

TRAKASSERT AV POLITIET: (Uganda) I 2014 ble «Rihana» (oppdiktet navn) og vennen hans kastet ut av huseieren, og de ble banket voldsomt opp av en lokal gjeng.

Politiet kom til åstedet, men i stedet for å gjøre noe med overfallsmennene, ble i stedet Rihana og vennen hans arrestert for homoseksuell atferd. De satt begge sju måneder i varetekt mens de ventet på at saken deres skulle komme opp for retten.

– Det var et tøft liv å være fengslet. Vi ble banket opp, og beordret til tungt fysisk arbeid, forteller Rihana, som også klager over at de fortsatt blir forfulgt og trakassert av politiet.

fag166fels44-49.indd 48 09.06.16 11.31


REDD HVER KVELD: (Sør-Afrika) Lindeka har overlevd tre brutale angrep i Cape Town. En av gange-ne resulterte angrepet i en knekt fot, en annen gang ble hun forsøkt voldtatt, men klarte å verge seg. Under alle tre overfallene ble hun overøst med homofobe skjellsord.

Hennes beste venninne ble voldtatt og drept fordi hun var lesbisk.

– Jeg er redd hver kveld, og tenker at det kanskje står noen utenfor og bare venter på å ta meg. Jeg stoler ikke på noen menn. De kan virke hyggelige og fredelige, men inni seg er de fulle av ondskap, sier hun.

I land som blant andre Uganda mener mange at det er en passende straff for homofile å bli steinet til døde.

Du kan lese og se flere bilder på whereloveisilligal.com

fag166fels44-49.indd 49 09.06.16 11.31


DETTE HAR DU KRAV PÅ I FERIEN

HVOR MYE FERIE HAR JEG KRAV PÅ?Du har krav på å ta ut ferie 18 virkedager innenfor den såkalte hovedferie-perioden – det vil si mellom 1. juni og 30. september. Du kan også kreve å ta ut de sju resterende feriedagene samlet innenfor ferierieåret. Ferieåret er det samme som kalenderåret.

Du tjener opp feriepengene dine året før. Selv om du ikke har opptjent feriepenger, har du likevel krav på ferie. Dette gjelder imidlertid ikke om du begynte i jobben etter 15. august i ferieåret.

Du har krav på 25 feriedager hvert år. Men har du tariffavtale, for eksempel innenfor KS, får du fem ekstra feriedager. Fyller du 60 år i løpet av ferieåret, får du i tillegg ekstraferie på seks virkedager. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller fl ere dager om gangen.

HVA SKJER HVIS DU BLIR SYK I FERIEN?For å ha rett til ny ferie, er det en forutset-ning at du har vært helt (altså 100 prosent) arbeidsufør/sykmeldt. Arbeidstaker kan ved arbeidsuførhet som oppstår i ferien, kreve alle feriedagene utsatt allerede fra og med første virkedag (lørdag inkludert). Retten til å utsette feriedagene gjelder lov-bestemt ferie etter ferielovens paragraf 5, som er henholdsvis 25 virkedager hvert ferieår, og seks ekstra virkedagers ferie for arbeidstakere over 60 år.

I hovedtariffavtalen for KS paragraf 7.1 heter det: «Arbeidstaker som godtgjør ved legeattest at vedkommende under ferie har vært arbeidsufør i minst 1 virkedag, får tilsvarende ferie erstattet.» Ved tariffavtale får du også erstattet de tariffestede dagene ved sykdom.

Et slikt krav må dokumenteres med lege-erklæring, og framsettes så raskt som mulig («uten ugrunnet opphold») etter at arbeidet gjenopptas.

Dersom du blir helt arbeidsufør før ferien, kan du kreve å få utsatt ferien til senere i året. Krav om utsettelse må doku-menteres med legeerklæring og framsettes senest siste arbeidsdag før ferien.

KAN DU SKRU AV TELEFONEN HELE FERIEN? En del opplever press om å være tilgjengelig for arbeidsgiver nær sagt døgnet rundt.

Ferielovens paragraf 1 sier: «Denne lov skal sikre at arbeidstakere årlig får feriefritid og ferie-penger.» Det er lovstridig om arbeidsgiver ikke sørger for at arbeidstaker tar ferie, og kan med-føre erstatningsplikt. Dette betyr også at du skal kunne reise steder hvor arbeidsgiver ikke kan nå deg på telefonen.

VIRKEDAGER Som virkedager regnes

alle dager som ikke er

søndager eller lovbestemte

helge- eller høytidsdager.

Det vil si at lørdag er

virkedag og uka har da

seks virkedager.

Tekst: KNUT A. NYGAARD

mer feriepenger

Tariffavtale gir deglengre ferie og

fag166fels50-51.indd 50 09.06.16 11.31


Foto

: col

ourb

ox.c

om

HVA ER FERIEPENGER?Er du over 60 år gammel og jobber på tariffavtale? Da er du feriepengevinner.

Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av lønn som er utbetalt i opptjeningsåret, altså året før. Som lønn regnes ikke utbetalinger som gjelder dekning av utgifter til bilhold, kost, losji og liknende.

Du har rett til feriepenger fra arbeidsgiver med 10,2 prosent av feriepengegrunn-laget. Har du tariffavtale, øker dette til 12 prosent. Og er du over 60 år, er satsen 12,5 prosent i ferieloven og 14,3 prosent med tariffavtale.

Utbetaling av feriepengene framstår normalt som skattefritt. Men likevel regnes de inn som en del av inntekten og beskattes på vanlig måte. Det som vanligvis skjer er at du betaler litt mer skatt av de vanlige lønningene resten av året, slik at det rent fysisk ikke trekkes skatt av feriepengene når de blir utbetalt.

KAN DU AVSPASERE I TILKNYTNING TIL FERIEN?Avspasering er en avtale inngått mellom leder og den ansatte, eller en lokal særavtale/perso-nalreglement i virksomheten/kommunen. Dermed må dette sjekkes ut lokalt, eventuelt med lokal tillitsvalgt/fagforening.

Fagbladet har spurt Fagforbundets ferieekspert Herdis Schärer om arbeidstakeres ferie-rettigheter. Her er svarene.

fag166fels50-51.indd 51 09.06.16 11.31


F ørste mars i år varslet Arbeidstilsynet at de ville gjennomføre tilsyn på kommunalteknisk avde-ling etter en anonym varsling om HMS-rutiner og håndtering av avviksmeldinger.

Ni dager senere mottar fagarbeider Martin Svarstad en skriftlig advarsel fra ledelsen på kommunalteknisk avdeling.

Punkt for punkt tilbakeviser hovedtillitsvalgt i Fag-forbundet anklagene, og krever at advarselen strykes.

Tilbakeviser anklageneFagbladet har fulgt denne saken tett over flere måneder, og bedt om innsyn i stillingsutlysninger, ansettelsespapirer, stillingsbeskrivelser og avviksmel-dinger. I tillegg til å ha lest advarselen fra kommunal-teknisk ledelse og kravet om at den skal strykes, sitter Fagbladet på dokumentasjonen, blant annet korrespon-danse med økonomiavdelingen og egen ledelse, som bekrefter Svarstads forklaring. Dette er informasjon som også ledelsen på kommunalteknisk avdeling har tilgang til.

VarslersakGunn Krogstad, leder av Fagforbundet i Rælingen, be-krefter at de krever at advarselen strykes.

– Hva har kommunen svart?– Kommunen avviser å stryke irettesettelsen uten å

begrunne det.– Hva gjør Fagforbundet nå?– Vi har på nytt henvendt oss til ledelsen med doku-

mentasjon. Vi fortsetter å følge opp vårt medlem. Han er fortsatt ansatt i kommunen, og det er viktig å bli renvasket.

Vurderer gjengjeldelsessak – Vil dere ta opp saken som en gjengjeldelsessak?

– Fagforbundet samler dokumentasjon i denne van-skelige saken. Arbeidsgiver har i tråd med Arbeidstil-

synets pålegg leid inn ekstern hjelp for å bistå i den videre pro-sessen.

– Vil undersøkelsene gi svar i forhold til varslersaken?

– Det vet vi ikke. Uansett øn-sker vi undersøkelsen velkom-

men fordi den kanskje avdekker mangel på HMS-ru-tiner og uryddige avviksrutiner. Slik skal vi ikke ha det.

Hindre ukulturKrogstad er opptatt av å komme til bunns i saken.

– Dette må tas tak, så det ikke utvikler seg til å bli en ukultur. Kommunen har informert oss om at de også ønsker å undersøke og finne en tilfredsstillende løsning, sier Krogstad.

– Rutiner skal følges og dersom det viser seg å være mangler, så må de utbedres. Jeg stoler på at kommunens administrasjon ordner opp, sier ordfører i Rælingen, Øyvind Sand. Utover den kommentaren henviser han til administrasjonen.

Fagbladet har gang på gang bedt om utdypende in-tervju og kommentarer fra ledelsen i Rælingen kom-mune. Det er avslått.

Fagforbundet i Rælingen tilbakeviser anklagene mot Martin Svarstad og krever advarselen strøket. Kommunen nekter. Arbeidstilsynet har gitt pålegg.

Gransker varslersak

«Uriktige opplysninger skal ikke henge ved vårt medlem.» Gunn Krogstad i Fagforbundet.

Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

fag166fels52-54.indd 52 09.06.16 11.17


ANKLAGE 1: Det er kritikk-verdig at Svarstad har opprettholdt sitt rørlegger-firma etter han ble ansatt.

FAGFORBUNDETS TILSVAR: Flere ansatte i kommunen driver privat virksomhet. De har klarsignal så lenge det ikke går utover den kommunale jobben. Svarstad har aldri påtatt seg jobber i Rælingen, bortsett fra noen få enkelt-oppdrag for kollegaer og ledere på egen avdeling. Fagforbundet mener arbeids-giver forskjellsbehandler ansatte.

ANKLAGE 2: I 2013 fikk Svarstad beskjed om ikke å få levert varer til oppussingen av eget hus på arbeidsplassen.

TILSVAR: Svarstad adlød, og har siden den gang ikke fått varer levert på jobb. Feil å gi en advarsel to år etter at saken er ute av verden, spesielt når han er den eneste som får advarsel, til tross for at kollegaer fortsatt får levert private varer på jobb.

Fagforbundet mener dette er forskjellsbehandling.

ANKLAGE 3: «Leverandør har sendt faktura til Rælingen kommune for materiell du har kjøpt til ditt eget firma. Dette er blitt oppdaget ved en fakturakontroll i kommunen, og viser hvor uheldig en slik rolleblanding er.»

TILSVAR: Svarstad har aldri fakturert kommunen for private innkjøp. Han brukte

DETTE ER ANKLAGENE MOT SVARSTAD

<

SATT PÅ SIDELINJA: Først ble fagarbeider Martin Svarstad satt til å rydde dette ryddige lageret, så til veiskilting. Da ga han opp.

fag166fels52-54.indd 53 09.06.16 11.17


Historien begynte så bra. Hvordan endte en faglig dyktig og engasjert medarbeider i permisjon uten lønn?

Rørleggermester Martin Svarstad har også teknisk fagskole og god kunnskap om lekkasjesøk. Han har vært med på å spare Rælingen kommunes innbyggere for store summer, og fått svært positiv tilbakemelding fra kommuneledelsen for dette.

Manglende sikkerhetsrutinerMen så begynte Martin å etterlyse sikkerhetskurs og bruk av verneutstyr. I et par år prøvde han å varsle ledelsen om HMS-avvik. Han har også kommet med forslag til bedre arbeidsmetoder uten at innspillene er fulgt opp. Han leverte tjenestevei, varslet verneombud og via sin oppsynsmann.

Etter hvert opplevde Martin det stadig vanske-ligere å benytte tjenestevei. Uklare regler og beskjeder, kombinert med tette familiebånd mellom ledere og flere episoder med kontra-beskjeder, gjorde at han ble stadig mer usikker i eget arbeid. Han søkte permisjon uten lønn.

Arbeidstilsynets rapport Parallelt kom Arbeidstilsynet inn i saken og har gitt pålegg om tiltak for å unngå konflikter.

En arbeidsulykke før påske synliggjorde

utfordringer knyttet til kommunikasjon for avviksmeldinger og tilbakemeldinger.

Arbeidstilsynet etterlyser en plan for tiltak for å forebygge konflikter spesielt på fire områder: trygghet i kommunikasjon, familierelasjoner, informasjon og avvikssystemet.

I rapporten påpeker Arbeidstilsynet at et løsarksystem for avvik kan føre til at noe blir borte. De ansatte bør få opplæring og selv registrere avvik på data eller mobil. Det er viktig at det er god takhøyde for å melde avvik både hos kollegaer og ledere. Ledere på alle nivåer bør være bevisst egne holdninger og eventuelle negative reaksjoner hos kollegaer, skriver Arbeidstilsynet.

FamiliebåndLederstrukturen på VA-avdelingen i Rælingen er uklar. Mellomleder har personalansvar, men det er oppsynsmannen som har gjennomført medarbei-dersamtaler.

Kommunalteknisk sjef leder tre avdelinger. Oppsynsmannen på VA er sønnen. Oppsyns-mannen på Vei er svogeren.

Rapporten fra Arbeidstilsynet peker på at tette relasjoner og familie på en arbeidsplass eller til ansatte i lederposisjoner er en utfordring.

Kommunen har frist til 16. juni med å iverksette tiltak, og gi en beskrivelse av hvordan ansattes representant har medvirket.

En trist arbeidshistorie

sin rabatt til å gjøre en kollega-tjeneste. Regningen med tydelig navn, ble sendt til kollegaens postadresse. Svarstad kunne ikke vite at kollegaen i lengre tid brukte Rælingen kommune som adresse.

ANKLAGE 4: Svarstad går ut over sitt ansvarsområde ved å gjøre undersøkelser ved Vestlibekken uten at det er avklart med nærmeste leder. Svarstad anklages «for rollesam-menblanding i forhold til hvem han representerer overfor beboerne i området».

TILSVAR: I stillingsbeskrivelsen står det at han skal rapportere om brudd på arbeidsmiljøloven. Han skal også verne om miljø og HMS i den daglige driften. Han skal jobbe med publikumskon-takt og det ytre miljø.

Første gang ble han bedt av oppsynsmannen om å ta vannprøver ved Vestlibekken, der det var problemer med forurensning og lukt. Senere har han fulgt opp saken, spesielt etter at publikum varslet problemer via kommunens kvalitetslos på nett.

ANKLAGE 5: Svarstad har gått ut over ansvarsområdet ved å spørre bedriftene som analyserer vannprøver og driver kommu-nens renseanlegg om å få en omvisning. Han anklages for å ha spurt bedriftene før han rådførte seg med egen leder.

TILSVAR: Svarstad hadde ansvaret for en nyansatt assistent/lærling. Han ønsket å vise sammenhengen og prosessen og sjekket om det var mulig å komme på en omvis-ning. Deretter spurte han mellomleder skriftlig om tillatelse. Da han ikke fikk klarsignal, droppet han saken.

HODET MOT VEGGEN: Svarstad stortrivdes med arbeidet, men avviksmeldingene ble ikke fulgt opp.

fag166fels52-54.indd 54 09.06.16 11.17


REGNSKOGEN I KAMBODSJA

SKOGENS VOKTEREEt lite nettverk aktivister skal beskytte Kambodsjas unike

regnskoger fra ulovlig hogst. Kampen blir vanskelig når myndighetene spiller på lag med illegale tømmerhoggere.

Tekst og foto: AXEL KRONHOLM

S ok Plok stopper plutselig opp. Han hører traktorlyder, og de kommer nærmere.

Han og de andre aktivistene løper raskt gjennom skogen, hopper over stokker og dukker under tornete

greiner. De rekker fram i tide og lykkes å stoppe en konvoi med tre traktorer som alle er fullastet med tømmer.

Hee, en lav mann på rundt 40, klatrer ned fra den fremste traktoren, tenner en sigarett og ser oppgitt på aktivistene. Sok Plok forklarer at de kommer fra nettverket Prey Lang og at de mistenker at han frakter tømmer som er ulovlig felt.

– Jeg vet, erkjenner Hee umiddelbart. Men det er dette jeg gjør for å overleve. Jeg får 50 dollar for hvert lass. <

Sok Plok krever å få vite hvor tømmeret er på vei, men Hee drar på skuldrene. Det er blant annet etterspørse-len etter luksustømmer fra Kina som truer Kambodsjas regnskoger.

Viktig inntektskildeI mellomtida skrider de andre aktivistene til verket og begynner å inspisere åstedet.

Tømmeret er saget opp og venter på å bli transportert bort. Aktivistene dokumenterer dato, tid, omtrentlig sted og antall trær. Tre stykk, alle nærmere hundre år gamle.

Det er ikke en hvilken som helst tresort det er snakk

KAMBODSJA

RISIKABELT: Aktivistene har ikke-vold som grunnprinsipp, men beskyttes av bevæpna politi For bare noen måneder siden ble to skogvoktere myrdet da de patruljerte etter ulovlige skogshoggere.

fag166fels55-57.indd 55 09.06.16 11.16


om, men Chhe tiel. Trestammen produserer store mengder harpiks som brukes til å gjøre båter vanntette og til å lakke treverk. I skogen Prey Lang, nord i Kambodsja, samler opp mot 80 prosent av familiene regelmessig inn denne harpiksen. For mange er den hovedinntektskilde. Trærne går i arv fra generasjon til generasjon.

Effektive aksjonerSok Plok er en av de mer taleføre i denne patruljen på til sammen 15 aktivister fra Prey Lang Community Network, PLCN. Nettverket ble grunnlagt på begynnelsen av 2000-tallet og har ikke-vold som et bærende prinsipp. De patruljerer skogsområdene regelmessig på jakt etter ulovlig hogst og nye nedhogde skogsområder.

Prey Lang, som betyr «vår skog», er den største gjen-værende regnskogen på den indonesiske halvøya, og en av de største i hele Sørøst-Asia. Her lever mer enn 20 utrydningstruede dyrearter og sju distinkte økosystem. I og rundt skogen bor om lag 200.000 mennesker – de fleste fra den etniske minoritetsgruppen Kuy – som lever av jorda som bønder, jegere eller samlere.

I begynnelsen av april gjennomførte PLCN en større aksjon med totalt 400 aktivister. På fem dager lyktes de å beslaglegge 25 motorsager og 53 kubikkmeter tømmer som var blitt felt ulovlig. Aktivistene noterte også at noen av motorsagene så kjente ut.

– Da vi sjekket serienumrene, så vi at det var de samme sagene som vi hadde konfiskert ved tidligere patruljeringer og som vi hadde overlevert til myndighetene. De må rett og slett ha solgt dem tilbake til skogshuggerne, sier Un Vien, en 43 år gammel aktivist som deltok under patruljeringen.

Korrupte tjenestemennSok Plok forteller at de har sluttet å gi beslaglagte sager til myndighetene, fordi det ikke er mulig å stole på dem.

Korrupsjonen i Kambodsja muliggjør mye av avskogin-gen. I vår uttalte Kambodsjas statsminister, Hun Sen, at de lokale myndighetene måtte ta ansvar for å hindre avsko-ging i sine respektive områder, og kritiserte tjenestemenn som klandrer hverandre når ulovlig hogst er avdekket.

– De lokale myndighetene burde ha en nøkkelrolle i å beskytte skogen, men i stedet avviser de oss og hjelpen vi kommer med. En del myndighetspersoner er til og med selv innblandet i den ulovlige hogsten sier Hoeun Sopheap, lederen for PLCN i Kampong Thom-provinsen.

Han legger til at korrupsjonen blant statsansatte gjør det vanskelig å samarbeide med myndighetene i området.

– Vi ser bevis på det hele tida. Vi ser hvordan personer i uniformer beskytter dem som hugger trær, iblant har de til og med våpen. I deres øyne er vi der for å ødelegge for deres business, og de avskyr oss for det, sier han.

Transparency International ranker landet på 156. plass

DOKUMENTASJON: Smarttelefoner brukes for å doku-mentere at et tre er ulovlig hogget. Bilder og informa-sjon om tid og sted lastes opp i en database.

AVSKOGING I KAMBODSJA• Kambodsja er

rammet av avskoging.

• Siden 1970 har dekket av primær regnskog i landet blitt redusert fra mer enn 70 prosent til rundt 3 prosent i dag.

fag166fels55-57.indd 56 09.06.16 11.16


av 175 land når det gjelder korrupsjon. Megan MacInnes i Global Witness sier det fins veldokumenterte koblinger mel-lom foretak som hogger skog og politikere og det militære.

– I tillegg har du tolltjenestemenn og politi som også er bestukket eller direkte innblandet i handelen, sier hun.

Dansk smarthjelperFlere internasjonale organisasjoner har fått øynene opp for den illegale avskogingen i Prey Lang. Den danske organisa-sjonen Danmission har utviklet en app som skal gjøre akti-vistenes arbeid enklere. Med appen kan de bilder, spille inn lyd og enkelt kategorisere materialet etter hvilken type hogst det er snakk om.

– Først tar jeg et bilde, så sjekker jeg om det ser bra ut, og i så fall sparer jeg det, krysser i ruta for at det handler om ulovlig felte trær, om det er en stubbe eller et helt skogsområde, og så videre. Så lastes all informasjonen opp i databasen så fort jeg får mobildekning igjen, forklarer aktivisten Chheng Sophan.

Mary Luthy har vært med på å utvikle appen. Fra sitt kontor i Phnom Penh kan hun følge rapportene fra Prey Lang.

– Det er selvsagt gøy å se at appen fungerer, men det stikker i hjertet når jeg ser hva som holder på å skje med Prey Lang.

Ernst Jürgensen er ansvarlig for Danmissions arbeid i Kam-bodsja og sier at de lokale aktivistene har tøffe utfordringer.

Han forklarer at det er store økonomiske interesser bak skogsindustrien – interesser som ikke sjelden går opp til sam-

funnets toppsjikt. Han ønsker at de nordiske regjeringene og EU stiller større krav til den kambodsjanske regjeringen om å handle og å opprettholde de skoglovene som faktisk fins.

– Mitt inntrykk er dessverre at EU og de nordiske regjerin-gene legger større vekt på handelsmuligheter enn på å sikre naturressursene i Kambodsja, sier Jürgensen.

Han syns imidlertid det er oppløftende å se hvor mange av Prey Langs innbyggere som går sammen for å bevare skogen.

Vil fortsette kampenTilbake i skogen har aktivistene kommet overens med Hee om at han skal få fortsette. De er for få til å beslaglegge tøm-meret og rekker ikke å brenne det opp. Hee lover å aldri mer hogge skog, og for å bekrefte løftet, blir han bedt om å ta en slurk vann fra en skål før han forsvinner med tømmerlasten.

Som aktivistnettverk uten reell makt er PLCNs verktøy begrenset i slike situasjoner. Deres oppgave er i hovedsak å dokumentere hva som skjer med skogen, spre kunnskap og forsøke å få myndighetene til å agere. Det sistnevnte er ofte vanskeligst fordi mange aktører i skogsindustrien har nære forbindelser til politikere på lokalt og nasjonalt nivå.

Til tross for motstanden tror PLCN-lederen Hoeun Sopheap at de har mulighet til å bidra til å beskytte skogen.

– Vi elsker vår skog. Selv om vi ikke kan stoppe all avsko-gingen, vil vi fortsette å gjøre det vi kan med de midlene vi har, sier han.

REGNSKOGEN I KAMBODSJA

AKTIVIST: Chheng Sophan tar med seg en beslaglagt motor-sag til skogsleiren der aktivistene overnatter.

AVSLØRT: Skogshoggerne ble oppdaget midt i tre - fellingen. De etterlot motor-saga i stammen før de stakk av.

Artikkelen har tidligere vært publisert i Verdens- magasinet X.

VANLIG SYN: Aktivistene har ikke ressurser til å ta hånd om plankehaugene, og ofte frakter de ulovlige skogshuggerne bort trevirket før myndighetene rekker å gripe inn.

fag166fels55-57.indd 57 09.06.16 11.16

risskov.no 32 82 90 00 Oppgi kode:

Ring hør nærmere • pent hverdager 9- 7.

vi forhandler frem det beste Lave priser for degGjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for flere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,- Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG

RISSKOV BILFERIE - alltid et godt reisetilbud!

VÅRTILBUDSå billig, at du ikke har råd til å bli hjemme

MER

ENN 700HOTELLER PÅ

WWW.RISSKOV.NO


.

..

.

.

. .

.






MER

ENN 700HOTELLER PÅ

WWW.RISSKOV.NO


★★★★

fag166fels58-59.indd 58 09.06.16 11.16






MER

ENN 700HOTELLER PÅ

WWW.RISSKOV.NO


.

..

.

.

. .

.






MER

ENN 700HOTELLER PÅ

WWW.RISSKOV.NO


★★★★

fag166fels58-59.indd 59 09.06.16 11.16


Knallhard kamp om det hvite hus

GJESTESKRIBENT

Bernie Sanders blir ikke USAs neste president. Han kan likevel få stor innfl ytelse hvis han gir sin fulle støtte til Hillary Clinton mot at hun sørger for gjennomslag for deler av hans politikk. Og at de sammen vinner over Donald Trump.

I skrivende stund foreligger ikke resultatene fra demokratenes primærvalg i en håndfull amerikan-ske delstater, inkludert gigantstaten California. Sluttresultatet av nominasjonskampen er likevel klart nok til at det nå kan analyseres. Det er for tidlig å si om Hillary Clinton får oppfylt sitt store mål om å bli USAs første kvinnelige president. Men åtte år etter det uventede nederlaget til Barack Obama i 2008, kan bare en helsemessig kollaps, et attentat eller en kjempeskandale hindre henne fra å oppfylle delmå-let om å bli demokratenes første kvinnelige presidentkandidat.

Storfavoritten Hillary Clinton fi kk en lengre og mer kupert vei frem til nominasjonen enn hun trodde og håpet, men sett i bak-speilet vant hun likevel en rimelig kontrollert seier i nominasjons-løpet. Fem måneder er svært lang tid i politikken, og det gjenstår en tornefull vei frem til presidentvalget 8. november for begge kandidatene.

Kortversjonen er at Hillary Clinton på tross av sine problemer med nominasjonen, trolig har styrket sine sjanser til å vinne presidentvalget, som følge av det republikanske partiets kriseartede nominasjonsprosess og Donald Trumps seier der. Resten av denne artikkelen skal handle om den store sensasjonen på demokratisk side, som også er det mest interessante fra

et venstreside- og fagforeningsper-spektiv: Bernie Sanders.

Bernie Sanders er som alle vet nå en 74 år gammel senator og tidligere borgermester fra den liberale lille delstaten Vermont. Svaret på hvem han er politisk, er helt enkelt at han er – Bernie Sanders. I likhet med det britiske Labours nye partileder Jeremy Corbyn, har Sanders vært en oppsiktsvekkende konsekvent venstreradikal helt siden sine studiedager på 1960-tallet. Han har

gjennom et langt liv på ulike nivåer i politikken plassert seg et sted i grenseland mellom Ap og SV her i Norge – og dermed på ytre venstre fl øy i amerikansk politikk.

Nå i 2016, mot slutten av et langt liv i politikken og etter at USA ble rystet av en fi nanskrise og av en ny høyreradikal mobiliseringsbølge, har han funnet et mye større publikum enn før. Bernie Sanders er en prinsippfast politiker som har blitt en politisk ikon ikke minst for unge

velgere. I årets demokratiske nominasjon har han utfordret både Hillary Clinton og etablerte konven-sjoner i begge de store partiene med sine hovedkrav om vidtgående reguleringer av markedskreftene, økte skatter for de høytlønnede, et sterkere offentlig fellesskap og styrkede rettigheter for arbeidsta-kerne og fagbevegelsen. I handels-politikken er han kritisk til frihan-del, og motstander av TTIP og TISA. I sikkerhetspolitikken står han for en langt mer tilbakeholden bruk av militærmakt enn hva USA har stått for i hele etterkrigstiden. Ikke å forglemme ønsker han en langt mer ambisiøs klima- og miljøpolitikk.

På dette radikale politiske budskapet har han samlet enorme mengder tilhørere på folkemøter, og fi nansiert sin valgkamp gjennom små bidrag fra over åtte millioner velgere. Den erklærte sosialisten Sanders har fått stemmene til over 40 prosent av demokratenes primærvelgere, og mer enn ti millioner velgere. Det er en politisk sensasjon i et land hvor sosialist har vært et skjellsord. Før Bernie Sanders var USAs mest fremgangs-rike sosialistiske presidentkandidat etter 1. verdenskrig Eugene Debs, som under valget i 1920 fi kk tre prosent av stemmene – og satt i fengsel under hele valgkampen.

Hadde Bernie Sanders blitt president og fått gjennomført bare halvparten av de politiske endrin-

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

/Volumes/neo_mat/cm_page/26/74/42674_.indd

«Bernie Sanders kan bli en av de ikke-presidentene fra etter-krigstiden som har fått størst innfl ytelse på politikken i USA.»

fag166fels60-61.indd 60 09.06.16 11.15


gene han ønsker seg, ville det vært en større politisk revolusjon enn den Franklin D. Roosevelt gjennomføre med sin New Deal-politikk på 1930-tallet. Det var, når sant skal sies, fortsatt ganske langt unna. Sanders var aldri riktig nær å vinne nomi-nasjonen. Hadde han vunnet den, ville han fortsatt hatt en lang vei igjen til å vinne presidentvalget. Og hadde han blitt valgt til president, ville svært mange av forslagene hans blitt stoppet i Kongressen. Alderen tatt i betraktning er han neppe noen realistisk presidentkandidat for 2020. Det er ikke utenkelig, men nok usannsynlig at han blir årets visepresidentkandidat for demokra-tene. Det er usikkert om Sanders vil være interessert i å stille som visepresidentkandi-dat for Clinton, og svært sannsynlig at hun vil foretrekke å spørre en kandidat hun ikke har vært i så direkte konfrontasjon med.

Mer sannsynlig – og mer spennende – er det at Bernie Sanders kan bli en av de ikke-presidentene fra etterkrigstiden som har fått størst innflytelse på politikken i USA. Hillary Clinton er nå avhengig av støtte fra Sanders’ tilhengere for å vinne presidentvalget, og vil trolig gi konsesjoner til dem både med valget av visepresident og med sin politiske plattform.

At pragmatikeren Hillary Clinton har beveget seg mot venstre, blant annet i spørsmålene om frihandel og regulering av markedskreftene, har vært synlig allerede under primærvalgene. Det kan åpne for en ny venstresving i amerikansk politikk – for-utsatt at Hillary Clinton og Bernie Sanders kan legge nominasjonskampen bak seg og samarbeide for en seier i presidentvalget. Clinton ga et viktig bidrag til Obamas valgseier i 2008 da hun ga ham full støtte

etter å ha tapt slaget om nominasjonen. Sanders bør gjøre det samme nå – mot at Clinton gir nødvendig politisk gjennomslag og innflytelse til ham og hans tilhengere.

Bernie Sanders blir ikke president, men kan fortsatt bli en parentes eller et tidsskille i USAs politiske historie. Hvor godt han lykkes med å utnytte de nye mulighetene etter en tapt nominasjonsstrid, kan få svært stor betydning. Uansett er han i løpet av en uventet dramatisk politisk vår i 2016 blitt en historisk mann for venstresiden – samt en inspirasjon for unge og/eller radikale på begge sider av Atlanterhavet.

HISTORISK: Hillary Clinton kan bli den første kvinnelige presidenten, og Bernie Sanders har lykkes med å trekke demokratene mot venstre.

Illustrasjon: DonkeyHotey via Flickr (CC BY-SA).

fag166fels60-61.indd 61 09.06.16 11.15


OSS

Fagforbundet Kvinesdal avd. 271 avholdt årsmøte i slutten av januar med 75 medlemmer til stede. Medlemmer med 40 år i LO og 25 år i Fagforbun-det ble hedret.

Følgende 25-årsjubilanter var ikke til stede: Son-ja M Aamodt, May-Sølvi Bakken, Marta Biktjørn, Ellinor Eiesland, Ragna R Fredriksen, Anne Grethe Haugland, Ingrid T Jerdal, Astrid Jerstad, Petra T. Klungland, Aslaug Mygland, Aslaug Røiseland og Tone Vatland. Det var heller ikke 40-årsjubilanten Knut Noraberg. Tekst: Kathrine Marie E Moi

Stor festivitas i Kvinesdal

25-årsjubilanter: Marry Solås, Judith Hunsbedt, Ragnhild Høydal, Randi H Moi og Jorunn Tjørnhom.

40-årsjubilanter: Ole A Jerdal, Magne S Hersvik, Asbjørn Svindland og Syvert Træland.

Tradisjonen tro ble medlemmer med lang fartstid – 25 år i Fagforbundet og 40 år i LO – markert med en liten fest i regi av Fagforbundet Rana avd.172.

Det var totalt 84 jubilanter i år, og de

som var til stede ble markert med fest-middag, blomster, diplomer og nåler.

Vi gratulerer alle jubilanter. Tekst: Gunn Tønder

Jubileumsfest i Rana

Fagforbundet Vestre Toten avholdt årsmøte i slutten av januar, der vi i tillegg hedret medlemmer som hadde 25 års medlemstid i Fagforbundet og 40 år som medlem i LO.

Fra venstre: leder Morten Pettersbak-

ken, 25-årsjubilantene Reidun Kolterud, Ellinor Bråthen, Mette Berget Korslien, Kari-Anne Røste og Viggo Arnesen. Til høyre Mona Nilsen fra Fagforbundet Oppland. Foran 40-årsjubilant Liv Dahlen. Tekst: Morten Pettersbakken

Trofaste totninger

fag166fels62-63.indd 62 09.06.16 11.15


Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Heder og ære i VågåPå årsmøte i februar hedret Fagforbundet Vågå både tillitsvalgte og jubilanter. Det ble delt ut 25-årsnåler og 40-årsnåler med diplom. Fra venstre Anne Marie Nesset fra Fagforbundet Oppland, 25-årsjubilan-tene Solrun Alme og Helene Husby Holø, 40-årsjubilant Wenche Gården, 25-årsju-bilantene Målfrid Skogheim og Anne Lise Andersbakken, leder Rita Danielsen Benrud og 25-årsjubilanten Randi Ødegård Holen.

Oddny Damstuen og Arnulf Berge skulle fått 40-årsnål, og Joar Visdal skulle fått 25-årsnål, men de hadde ikke anledning til å komme denne kvelden. Tekst: Anne Britt Sætrumsmoen

I Fagforbundet Bodø feiret vi våre jubilan-ter på pensjonistenes julebord.

25-årsjubilantene Inger Lund, Tone Løvdahl. Irene Crough Pettersen og Elsa K. Kristoffersen fikk nåler, diplom og blomster.

Det fikk også 40-årsjubilantene Tore Moen, Laila Johanne Haugland, Åse Helle, Lovise Henningea Larsen, Bjørg Larsen, Erna Hagfors og Bjørnar Bye. Tekst: Åge Bergquist

Fagforbundet Harstad hadde i desember en sammenkomst for våre jubileumsmed-lemmer. Dette er medlemmer med enten 25 års medlemskap i Fagforbundet eller hele 40 år i LO. Jubileumsmedlemmene fikk foruten et hyggelig samvær med god servering, utmerkelser som nål, diplom og et solidaritetsbevis til Fagforbundets barneby. Tekst og foto: Rolv H Sareussen

40-ÅRSJUBILANTER: Eva Torhild E. Hansen (foran fra venstre), Marianne Kildal.Bak fra venstre; Knut Eilertsen, Mikael Martnes og Steinar K. Bakken.

Flotte jubilanter hedret i Bodø

Hedersgjester i Harstad

25-ÅRSJUBILANTER: Mariann Valberg (foran fra venstre), Vigdis Johnsen, Fritz Lund, Gerd Jakobsen og Kristin Heide Nymoen. Bak fra venstre: Marit Olausen, Svein Couche-ron, Line-Merete Veimoen, Hilde Moe, Jeanette Paulsen, Herbjørg Brathen, Esther Marie Moen og Tone Normann.

fag166fels62-63.indd 63 09.06.16 11.15


Løsningen på kryssord nr. 6 må være hos oss innen 20. august!Merk konvolutten med «kryssord nr. 6» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

Vinnere av kryssord nr. 3

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Anne Marie Hansen 4823 Nedenes

Johanne Pettersen-Dahl 3186 Horten

Johanne Vevelstad 5453 Utåker

BB E S E T N I N G A SA S Y L Y O R D R ED E F L E S T E BL A S E N S E T

S S Ø S T E R K R ÅA K T E L S E E A K

H E N G E B R U N O A L O AV U E M M E J H E R Æ V S

L A H T I E M M A K R Y M T EK Å T R E I P O K E R NU N P E L G R O S E M A L TE L Å L R U S K T V I L E

T R I V S E L E T U I A L A B BE G K N I T R E D I N D R B

M A S E E N K E L T E M Y E

Drømm- ende

Pine

Om- vende

Over- legen

Tulling

Gutte navn

Bakverk

Fugl

Sitte- plass

Måte

Omset- ning

Fugl

Løs- ulla

Fugl

Ut- mattet

Plante-del

Asen

Over- tale

Driv- kraft

Åte

Morgen

Lang- som

Skisse Sport

Jordart

Pike navn

Tallord

Blande

Titte- skap

Fisk

Kapre

Spania

Oksy- gen

Borti- mot Gård

Sykkel del

Inn- skjerpe

Advar- sel Lumpen

Matt Ned- tynget

Frem- deles Omtale

Røyk

Konge

For- standig

Slepe Anspore

Rappe

Nabo- lag Gutte

navn Borde

Frata Smigre

Nyte Grønn- sak

Jeg Rekker

Gutte navn Fortære

I tu Mynt fork.

Nynorskpron. Artik-

kel Røk

Donerte

Artik- kel

Skur

Over- rekke Opp-

drett

Grinda Hermod© 54310-2015

KRYSSORD

fag166fels64.indd 64 09.06.16 11.14


DEBATT

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 908 95 206

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 905 49 278

NETTREDAKTØRKnut Andreas [email protected] 911 58 222

JOURNALISTER Titti [email protected] 906 92 750

Per Flakstadper.fl [email protected] 907 78 397

Kathrine [email protected] 906 17 786

Simen Aker [email protected] 926 89 168

Sidsel [email protected] 951 09 839

Ingeborg Vigerust [email protected] 977 87 474

Karin E. [email protected] 991 54 314

Ola Tømmerå[email protected] 909 20 302

Vegard [email protected] 932 56 832

TYPOGRAFERVidar [email protected] 476 83 258

Knut Erik [email protected] 476 83 122

ANNONSERSalgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687Materiell sendes: [email protected]

MILJØMERKET

241Trykksak

652

TRYKKERIKONTAKT Aktietrykkeriet AS

Jeg ønsker å komme med en til-bakemelding til en sak i Fagbla-det nr. 5/2016: «Var alvorlig syk, fi kk høre at hun trengte sex».

Jeg mener Fagbladet har vinklet saken på helt feil måte. Både tittelen og mye av historien har fokus på Isabella som har opplevd å bli møtt på en høyst uprofesjonell og ubehagelig måte av legen sin. Hun kom til ham med beskrivelser av smerter (som senere viste seg å være en alvor-lig sykdom!) – og tilbakemeldin-gen hun fi kk var «Du savner sex, derfor må du fi nne en mann å ha sex med». For meg fremstår dette som tydelig trakassering, ikke resultat av en språkbarriere. Li-kevel er denne artikkelen under fanen «Språkbarrierer». Uansett hvilke smerter legen eventuelt misforstod at hun slet med, er det vel veldig merkelig å råde pasientene sine til å fi nne seg en mann for å ha sex med?

Jeg mener altså at det for det første er veldig merkelig at

Fagbladet forteller denne historien som om det er en sak om språk-barrierer, for det andre er det merkelig at det ikke reises fl ere spørsmål ved denne legen. Isabella forteller at hun forlot legekon-toret hans med det samme han hadde bedt henne om å fi nne seg en mann for å ha sex med, noe jeg tror vitner om at hun følte ubehag ved oppførselen hans. Dessuten svarte han «Når du bor i Norge, må du snakke norsk» på hennes forespørsel om å få tilbakemelding på engelsk. En legetime er en anledning til å øve på norsk, men å få så korrekt informasjon og tilbakemelding på sin egen helse som mulig.

Jeg har hørt om mange kvinner som har blitt møtt på en slik måte hos sin mannlige lege, og jeg syn-

tes derfor at det er trist at Isabel-las opplevelse blir vinklet som en språkmisforståelse, når det helt tydelig er et problem som bør tas tak i og snakkes om. Legens opp-førsel er oppsiktsvekkende, likeså syntes jeg Fagbladets behandling av saken er. Jeg syntes Isabella hadde fortjent et Fagforbund som hadde kjempet hennes sak, i form av kritikk av leger som misbruker sin posisjon. Med vennlig hilsen Vilde Molven

Fagbladet forteller

at hun forlot legekon-toret hans med det samme han



Var alvorlig syk, fi kk høre at hun trengte sexGodt helsespråk er ikke enkelt. Det skulle Isabella erfare da hun oppsøkte legen på grunn av smerter.Tekst: VEGARD VELLE Foto: CHRISTIAN VASSDAL

I sabella fra Paraguay har to ganger erfart å bli misforstått på legekontorer. Den første gan-gen gikk hun til en mannlig lege og for-klarte at hun kjente en brennende smerte i

huden. Isabella slet også med søvnproblemer, tretthet, svimmelhet og tinnitus.Hun slet med å gjøre seg forstått på norsk,

siden hun bare hadde bodd to år i Norge. Hun snakket derfor engelsk og spurte om ikke også legen kunne svare henne på engelsk. Hans svar var: – Når du bor i Norge, må du snakke norsk.– Du savner sexUten noen nærmere undersøkelser, stilte han

diagnosen: – Du savner sex, derfor må du fi nne en mann å ha sex med.– Jeg fi kk sjokk og klarte ikke svare. Jeg syn-

tes det var respektløst, var bekymret for symp-tomene og forventet et seriøst svar. Legen visste til og med at jeg var gift, forteller Isabella.Hun reiste seg og gikk umiddelbart derfra. Deretter kontaktet hun en annen, kvinnelig, lege. Denne tok symptomene på alvor og undersøkte henne grundig. Legen snakket en-

gelsk og forklarte nøye med tegninger og fi gurer. Isabella ble raskt sendt videre til en nevrolog, som fant ut at Isabella slet med en nevrobeten-nelse, som hun vil slite med resten av livet.Tok feil av tidaDen andre misforståelsen var mindre alvorlig.

Isabella skulle til sjekk på legekontoret, og fi kk beskjed om å stille opp klokka ti over halv ti. På spansk fi ns det ikke noe «ti på eller ti over halv», så Isabella misforsto avtalen. Hun stilte opp ti over ti og trodde hun var en halvtime for tidlig ute. Hun trodde halv ti betydde en halv time over klokketimen, altså 10.30, ikke en halvtime før.

– Den kvinnelige legen var sur og streng og sa at jeg måtte lære meg å være presis. Deretter fi kk jeg en ny time fem uker senere.Isabella gikk da i stedet til en annen, privat

lege.– Jeg følte meg som en idiot og måtte i tillegg

betale for timen med den første legen, forklarer hun. I dag snakker hun fl ytende norsk og mener pasienter bør ha krav på tolk i helsevesenet.

RETTEN TIL INFORMASJON OM EGEN HELSEAlle pasienter har lik tilgang til helsetjenester, men også likeverdige helsetjenester, altså krav på å forstå og bli forstått.Pasientrettighetsloven §3-5, Om informasjonens form, pålegger helsepersonell å tilpasse informasjonen til mottakeren og sikre at informasjonen er forstått: «Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene.»Offentlige myndigheter er pålagt å innføre interne systemer og rutiner som setter dem i stand til å legge til rette for god kommunikasjon og riktig tilpasset informasjon, ifølge Likestillings- og diskrimineringsombudet. Dette er også nevnt i oppdragsbre-vene til helseregionene.

FOLK OG HELSESPRÅKEn tredel av Norges befolkning har vanskelig for å lese og forstå skriftlig helseinformasjon, ifølge forskere på Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. I bekymringsgruppen fi nner vi eldre, innvandrere, voksne med lite utdanning og personer med dårlig helse.• 0 prosent av innvandrere med kortere enn fem års botid har store problemer med å forstå helse språket.

• 1 prosent av befolkningen har problemer med å forstå tid og sted for neste helsesjekk.• Spr kbarrierer mellom pasient og behandler er en betydelig risikofaktor for pasientsikkerhe-ten.• ersoner med svake spr kferdigheter utsetter eller unnlater å ringe nødnummer oftere enn andre.

LYKKES MED EGEN TOLKETJENESTEFor noen år siden undersøkte Oslo universi-tetssykehus (OUS) kvalifi kasjonene til sine tolker. De fant at ni av ti tolker ikke hadde noen formell kvalifi kasjon. Ingen visste om tolkene holdt mål.I fjor opprettet sykehuset derfor Tolke-sentralen.

Oslo universitetssykehus sluttet å bruke eksterne tolkebyråer og lagde i stedet rammeavtaler med tolker som kunne vise til autorisasjon og høyere tolkeutdanning. I dag består tolkesentralen av ti ansatte og

250 tolker med rammeavtale. Tjenesten tar seg av de aller fl este tolkeoppdragene ved OUS, Ahus og Sunnaas sykehus.– Mange hadde dårlige erfaringer med bruk av tolk. Det var uklarheter rundt habilitet og taushetsplikt. Nå prøver vi å gjøre helsepersonell mer komfortable med å

bruke tolk. Og klager blir fulgt opp, forteller Hanne Løfsnes, som leder Tolkesentralen.Tolkesentralen kan oversette til 80 språk.

De fi re største er arabisk, polsk, somali og urdu.

Tolken Azhar Khan oversetter til urdu. Han er en av 250 tolker tilknyttet Tolkesentra-len ved Ahus og Oslo universitetssykehus.

SPRÅKBARRIERER

MERKELIG DIAGNOSE: – Du savner sex, derfor må du fi nne deg en mann, sa legen til Isabella, som da hadde bodd to år i Norge.

>

Faksimile fra Fagbladet nr. 5/2016.

Eg stemte nei til lønnsoppgjøret. Eg er barne- og ungdomsarbei-dar med fagbrev, og får 8000 kroner meir i året enn dei som er ufaglært. Eg hadde forventnin-gar til årets oppgjør, og har fått med meg at fagarbeidar-statusen skulle bli betre og at vi alle skulle få ei lønn til å leve av.

Eg har 29 års ansiennitet som fagarbeidar, og blir «straffa» for det. Lønnsforskjellen mellom faglært og ufaglært på alle andre ansiennitetstrinn er om lag 44.000 kroner.

Eg har utbetalt 21.900 kroner i månaden (32.500 brutto). Kva har helsefagarbeidarane utbetalt?

Ungdommar som har utfor-dringar og droppar ut av vida-regåande skole er ei stor utfor-dring. Det er også mobbing. Så lærarane skal få betre utdanning og høgare lønn – bra det, og heilt sikkert fortent. Men det er sat-sing i andre enden som kan gjere noko med dette på lang sikt. Barn skal bl.a. lære seg danning, holdningar, respekt og vennskap i barnehagen. Får vi ikkje gjort den jobben, vil utfordringane følgje barna vidare. Foreldre bør også få rettleiing og støtte i langt større grad enn i dag.

Eg veit at eg gjer ein viktig fagarbeidarjobb med opplæring

av det viktigaste vi har – barna våre, og så skal min jobb verd-settast til 32.500 i månaden. Eg er aleine med inntil 12 barn om lag 2,5 time dagleg. Får eg da ei lønn som passar til ansvaret eg har? I årets oppgjør fekk dei med høgast lønn mest tillegg, så da forventar eg prisstigning. Det betyr at vi lavtlønna får enda dårlegare råd og klasseforskjel-lane blir større.

Kva skal vi seie til alle ung-dommane våre? Ikkje ta fagut-danning, for det er ikkje bra nok! Snakka vi om mobbing eller?

Alle må få ei lønn til å leve av! Mariann Frøysa

TARIFF

Skuffa over lønnsoppgjøret

KRITIKK

Legetrakassering – ikke språkproblemer

fag166fels65.indd 65 09.06.16 11.13


Fra storsalen på Grorud samfunnshus høres svingende countryrytmer. En bred trapp fø-rer oss opp til salen, på scenen står bandet, på gulvet snurres det rundt og rundt. Astrid Gravingen danser flere ganger i uka, gjerne på Grorud.

Hun kombinerer danseinteressen med geocatching, en moderne form for oriente-ring. Kart og kompass er byttet ut med GPS på telefonen. Postene fins i byer og bygder over hele verden. Astrid har funnet 3375 poster på tre år.

Hun trengte ikke GPS for å lære seg å dan-se salsa, men hun sørget for at gode danse-sko ble pakket i kofferten da hun fløy til Cuba i april. Med på flyturen var mange an-dre danseglade nordmenn.

– Jeg visste lite om landet fra før. Cuba-nerne danser hele tida, og dans er en viktig del av kulturen. Vi inviterte de cubanske danselærerne våre på middag, noe de satte stor pris på. Så gikk vi ut og danset videre om kveldene. Flere av oss ble bitt av salsa-basillen!

Det var ikke bare Astrid som hadde funnet ut at det var på tide å besøke Cuba. Presi-dent Obama var der også, Astrid så bilen hans.

Like standsmessig var det ikke da Astrid og kjæresten reiste som backpackere sør-over i Europa i fjor. De danset seg gjennom København og Hamburg på vei til Praha. Der lærte paret å danse tsjekkisk polka før de tok toget til en bitteliten by sør i Tsjekkia.

– Det var lett å komme i kontakt med folk på landsbygda. Dessuten bodde vi på et ho-tell som het Filip, akkurat som et av barne-barna mine.

Reiselysten og dansegleden har gitt 68-åringen mange gode opplevelser. Også på og ved havet. Hun har svingt seg på cruise i Karibien og på brygga i Key West. En gang cruiset hun og reisefølget ned til Yucatan-halvøya i Mexico. Der oppsøkte de mayain-dianernes gamle pyramider og solpalass.

Denne sommeren skal Astrid på preke-stol-rock i Rogaland. Det gleder hun seg til. Og hun har en plan for å lære seg flere dan-setrinn. Og det med svært høy vanskelig-hetsgrad.

– Får jeg til å danse rørospols, er jeg for-nøyd med meg sjøl, sier Astrid Gravingen.

Etter jobbTekst: BENTE BOLSTAD Foto: WERNER JUVIK

Astrid, mi Astrid… sang gutta i Våler i Solør på begynnelsen av 60-tallet. Astrid var 16 år og svingte seg lett og fint på dansegulvet i hjembygda Våler. Hun danser fortsatt.

Danser verden rundtAstrid Gravingen

Alder: 68 år Bor: Nittedal, utenfor Oslo.

Stilling: Pensjonert helsefagarbeider, tar fortsatt mange vakter på Gjestad

bo- og aktivitetssenter på Jessheim.Familie: To barn, tre barnebarn

og en danseglad kjæreste.Hobbyer: Dans og geocatching.

fag166fels66.indd 66 09.06.16 11.11


Foto

: WER

NER

JUV

IK

fag166fels63.indd 63 08.06.16 08.33

64 <Fagbladet 6/2016

Fagforbundet har over

350.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som

alle trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

Blomsterdama Jeg liker at det er mye folk rundt meg, at det er litt liv og røre her, sier Audhild Rogdo. Hun jobber i

gartneriet på Sogn Jord- og Hagebruksskule i Aurland. Hun jobber tett med både elever og

lærere, og tar seg også av kunder som kommer innom for å kjøpe

blomster og planter til hagen. Audhild er en av 108 gartnere og

agronomer som er medlem i Fagforbundet.

fag166fels64.indd 64 08.06.16 08.33

Documents

Fagbladet 2016 06 - HEL