FormålMøreforsking skal gjennom kunnskapsutvikling på utvalde om-råde medverke til utvikling og nyskaping i nærings- og sam-funnsliv i regionen. Samstundes skal instituttet vere aktivt ogkonkurransedyktig i det nasjonale og internasjonale forskings-

systemet. Det skal leggast særleg vekt på å styrkje den innova-tive rolla i samarbeid med regionalt næringsliv og offentleg for-valtning.

Organisasjon

Hovudstyret i Møreforsking i 2005

Publisering i 2005

HOVUDSTYRE9 medlemmer

Møreforsking Molde ASMøreforsking Volda

MØREFORSKINGHovudkontor, Volda

AVDELINGAR DOTTERSELSKAP

(gjeldande frå 1.1.02)

Møreforsking Ålesund

Eit hovudstyre på ni medlemmer er det øvste organet i stif-telsen. Hovudadministrasjonen for stiftelsen ligg i Volda.

Frå 1.1.02 er Møreforsking organisert etter ein konsernmodell.Forskingsverksemda er lagt til dei to forskingsavdelinganeMøreforsking Volda og Møreforsking Ålesund og dotterselskapetMøreforsking Molde AS. Aksjonærar i dotterselskapet erMøreforsking (51 %) og Høgskolen i Molde (49 %).

Medlemmer Personlege varamedlemmer Oppnemnande instansAdm. dir. Odd Einar Folland (leiar) Dagleg leiar Solveig Strand Møre og Romsdal fylkeAss.regional- og næringsdir. Bergljot Landstad Fylkesutdanningssjef Per Hoem Møre og Romsdal fylkeUnderdirektør Gerd Slinning Divisjonsdirektør Roar Tobro Noregs forskingsrådFørsteamanuensis Vilmar Æsøy Førsteamanuensis Lidveig Bøe Høgskolane i Møre og RomsdalDirektør Knut Stenerud (nestleiar) Dagleg leiar Lasse Bræin Møreforsking Molde ASOrganisasjonsarbeidar Kjell Fevåg Distriktssekretær Per Ørnulf Andersen Landsorganisasjonen i Norge (LO)Direktør Knut Stenerud (nestleiar) Adm. dir. Torill Ytreberg Næringslivets Hovedorg. (NHO)Forskingsleiar Iren Stoknes Forskingsleiar Johann Roppen Avdelingane i MøreforskingStipendiat Lars J. Halvorsen Forskar Lage Lyche Personalet i Møreforsking

Direktør Bjørn Stave - Førstekonsulent Anne Aarskog (permisjon frå 16.9.05) - Konsulent Linda Brekke (vikar frå 12.9.05) - Konsulent Marit Eliassen

I 2005 hadde konsernet Møreforsking følgjande tal publikasjonar:

Artiklar i internasjonale vitskaplege tidsskrift med rutinar for fagfelle-vurdering: 8Fagbøker, lærebøker eller andre sjølvstendige utgjevingar: 2Kapittel eller artiklar i fagbøker, lærebøker, konferanserapportar ogfagtidsskrift: 9Rapportar i eigen rapportserie: 46Rapportar i ekstern rapportserie: 8

Rapportar til oppdragsgivarar (konfidensielle sluttrapportar): 11Foredrag/framlegging av paper/poster: 72Populærvitskaplege artiklar og foredrag: 50Leiarar, kommentarar, meldingar, kronikkar og liknandepublisert i tidsskrift, dagspresse: 11

Meir informasjon om publikasjonane finst på Møreforskings heime-side: www.moreforsk.no.

Utgitt av Møreforsking, mai 2006. Opplag: 700 eksemplar. Trykk: Egset Trykk AS, 6100 Volda. Foto framside: Gunnar Wangen

Hovudkontoret i Volda - administrasjonen i 2005

3

GenereltMøreforsking er organisert etter ein kon-sernmodell. Konsernet er sett saman av stif-telsen Møreforsking og dotterselskapetMøreforsking Molde AS. Stiftelsen har deito avdelingane Møreforsking Volda ogMøreforsking Ålesund og eit hovudkontorlagt til eit sekretariat i Volda. Aksjonærar idotterselskapet er stiftelsen Møreforsking(51 %) og Høgskolen i Molde (49 %).Prinsippa for dotterselskapet si deltakinginnanfor konsernet er regulert gjennomvedtekter og aksjonæravtale.

Møreforsking skal fungere som eit nasjo-nalt institutt med regional forankring. Detteinneber på den eine sida ei pådrivarrolle nårdet gjeld å utvikle og få gjennomført FoU-prosjekt til nytte for næringsliv, offentlegforvaltning og samfunnsliv elles i regionen.På den andre sida må instituttet halde eitkompetansemessig og vitskapleg nivå somgjer det til ein interessant aktør og samar-beidspart for andre forskingsmiljø både na-sjonalt og internasjonalt. I denne saman-hengen er det viktig å legge til rette for eitbest mogleg samarbeid med høgskolane iregionen og internt i Møreforsking. Medsikte på å betre grunnlaget for dette samar-beidet har Møreforsking i 2005 hatt ein pro-sess saman med høgskolane og Møre ogRomsdal fylke der organiseringa avMøreforsking er vurdert. Det er drøfta ulikeaksjeselskapsmodellar der høgskolane ogfylket er aksjonærar. Arbeidet med dette vilbli fullført i 2006.

Utførte årsverk ved instituttet var 39,7 Års-verka fordelte seg med 9 på Møre-forskingVolda, 14,5 på Møreforsking Ålesund, 2,2på sekretariatet og 14,0 på MøreforskingMolde AS.

PersonaleI løpet av året var i alt 79 personar knytte tilMøreforskings verksemd i heil- eller del-tidsstilling eller på timebasis. Av desse had-de 48 Møreforsking som hovudarbeidsgivarmedan 31 hadde hovudstilling ved ein avdei samarbeidande høgskulane. I den samlastaben var det 11 med kompetanse som pro-fessor/forskar I og 22 med kompetanse somførsteamanuensis/forskar II. Tre av forskar-ane var i gang med vidareutdanning frammot doktorgraden.

Det er praktisert full likestilling i høve tilalle stillingar og funksjonar ved instituttetog det er i 2005 ikkje gjennomført spesielletiltak på dette feltet.

Arbeidsmiljø – ytre miljøStyret vurderer arbeidsmiljøet som godt.

Det har ikkje vore rapportert om skadar el-ler ulykker. Samla sjukefråvær i konsernetvar på 1,5 årsverk eller 3,8 % av det samlatalet på årsverk. For stiftelsen Møreforskingog Møreforsking Molde AS var sjukefråvæ-ret på høvesvis 5,1 % og 1,5 %.

Konsernet Møreforsking har ikkje aktivitetsom har negative følgjer for det ytre miljø-et.

Fagleg verksemdForskingsverksemda ved StiftelsenMøreforsking er fordelt på følgjande ho-vudområde: Fiskeri og havbruk, velferds-forsking (ungdoms-, utdannings- og helse-og sosialforsking), planlegging, organisa-sjon og styring (regional utvikling, næ-ringsutvikling og evaluering av offentlegverksemd) og media og informasjon. Det erogså ein del aktivitet innanfor humanistiskforsking og miljø- og materialteknologi.Dessutan blir det arbeidd med å bygge oppforsking innanfor maritim sektor i nærtsamarbeid med Høgskolen i Ålesund. Detteer eit viktig satsingsområde sett i høve tilnæringsstrukturen i Møre og Romsdal.Hovudområda for Møreforsking Molde ASer transportøkonomi, logistikk for privat ogoffentleg sektor og evaluering, utgreiing oganalyse av offentlege tiltak og verkemiddel.

I 2005 er det satsa vidare på å kome i betreinngrep med EU-forskinga. Møreforskinger med på to prosjekt innanfor EU’s 6. ram-meprogram. I samarbeid med internasjona-le grupperingar var Møreforskig dessutanmed på tre søknader til ulike EU-program i2005. Svar på desse vil kome i 2006.

I 2005 er fleire større prosjekt blitt avslutta.Fornyinga av prosjektporteføljen har gåtttregare enn ønskjeleg. Men situasjonen er ibetring ved inngangen til 2006. Stiftelsenhar to strategiske instituttprogram (SIP) fråForskingsrådet. Dette gjeld ”Auka verdi-skaping av marine ressursar gjennom ut-nytting av ny teknologi”, knytt tilMøreforsking Ålesund og ”Kommunikativplanlegging og utvikling” knytt tilMøreforsking Volda. Det første SIPet harsom mål å vidareutvikle kompetansen inn-anfor marin bioteknologi og transport av le-vande sjømat. Det andre SIPet er retta motplanlegging i offentleg sektor med særlegvekt på strategisk og mobiliserande plan-legging. Strategiske instituttprogram spelarei viktig rolle for kompetanseoppbyggingaved instituttet. Begge programma skal av-sluttast i 2006 .

ØkonomiÅrsrekneskapen legg til grunn vidare driftav konsernet Møreforsking. Selskapet harhatt følgjande økonomiske utvikling dei tresiste åra:

2005Omsetning 28,26 mill. krÅrsresultat 0,52 mill. krEigenkapital 31.12. 14,36 mill. kr

2004Omsetning 27,83 mill. krÅrsresultat 1,37 mill. krEigenkapital 31.12. 13,84 mill. kr

2003Omsetning 28,93 mill. krÅrsresultat 1,07 mill. krEigenkapital 31.12. 12,47 mill. kr

Styret vurderer det slik at oversynet gir eitkorrekt bilete over utviklinga, resultatet ogselskapet si stilling. Grunnlaget for driftaved inngangen til 2006 er tilfredsstillandebåde økonomisk og i høve til oppdragsdek-ninga. Men det ligg likevel ei utfordring i atnokre av arbeidsområda har ei svakare opp-dragsdekning enn ønskjeleg.

Driftsinntektene for StiftelsenMøreforsking og Møreforsking Molde ASvar på høvesvis 18,2 mill. kroner og 10,5mill. kroner. Rekneskapen viser eit årsre-sultat for konsernet med eit overskot på kr518 703. Dette er sett saman av eit negativtårsresultat på - kr 314 391 for StiftelsenMøreforsking og eit positivt årsresultat påkr 833 095 for Møreforsking Molde AS.

Av samla konserninntekter var 2,3 mill.kroner eller 8,1 % grunnfinansiering fråNoregs forskingsråd. I tillegg hadde kon-sernet tilskot frå Forskingsrådet på 2,087mill. kroner til strategiske instituttprogram(SIP) og 1,304 mill. kroner i generelle mid-lar frå Møre og Romsdal fylkeskommune.

I samband med disponering av årsoppgjereter det sett av kr 85 511 til stimuleringsfond.Etter gjeldande retningslinjer fastsette avstyret, kan stimuleringsfondet nyttast til ut-vikling av samarbeidsprosjekt internt i kon-sernet, utvikling av internasjonalt samar-beid, styrking av næringsretta forsking ogkompetanseutvikling. I 2005 vart dei toførstnemnde områda prioriterte.

Årsmelding

Direktør Bjørn Stave.

4

Perspektiv framoverMøreforsking har lang tradisjon for samar-beid med høgskolane. Verdien av slikt sam-arbeid er sterkt framheva i Forskingsmel-dinga som kom i 2005. Meldinga legg opptil ei endring av insentivstrukturen i finansi-eringssystemet for høgskolane for å fremjesamarbeidet med instituttsektoren. Styretser det som viktig å vidareutvikle samarbei-det med høgskolane i fylket samstundesmed ei styrking av samarbeidet internt i in-stituttet. Dette vil betre grunnlaget for vi-dare oppbygging av eit kvalitativt sterkt ogkonkurransedyktig fagmiljø som samstun-des er robust i høve til svingingar i markna-den og nøkkelpersonale som sluttar. For å

fremje ei slik utvikling ønskjer styret såraskt som mogleg å få på plass ei organisa-sjonsmessig omdanning av Møreforskingbasert på ein aksjeselskapsmodell der høg-skolane og Møre og Romsdal fylke er eiga-rar.

Møreforsking har utfordrande roller sominneber å vere både kunnskapsutviklar oginnovasjonsaktør. Det er behov for ramme-vilkår som er tilpassa desse rollene. På den-ne bakgrunn ser styret det som svært viktigmed ei heving av basisløyvinga forMøreforsking og dei andre regionale insti-tutta. For å få meir likeverdige konkurran-sevilkår i sektoren er det også viktig at nivå-

et på basisfinansieringa for samanliknbareinstitutt blir likare enn i dag. Siktemålet børvere eit nivå som er på linje med det ein hari dei mest sentrale landa ein i aukande gradkonkurrerer med i Europa. I denne saman-hengen er det etter styret si vurdering ogsåønskjeleg med ei styrking av verkemiddelsom kan fremje FoU-samarbeid internasjo-nalt.

Møreforskings viktigaste ressurs er ein mo-tivert og fagleg solid stab. Styret vil takkealle tilsette for engasjement og god innsats iåret som gjekk.

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

Statleg sektor 27 % 33 % 30 % 25% 21% 35% 36% 35% 39% 37%1)

Kommunal sektor 5 % 7 % 3% 11% 9% 11% 14% 12% 13% 12%Næringsliv, organisasjonar, andre 45 % 23 % 32 % 27% 38% 22% 24% 23% 21% 27%Forskingsrådet 23 % 37 % 35 % 37% 32% 32% 26% 30% 27% 24%

For konsernet har det i perioden 1996-2005 vore følgjande utvikling i fordelinga av prosjektinntektene etter kategoriar oppdragsgivarar:

Volda, 31.12.05/30.3.06

Odd Folland Knut Stenerud Kjell Fevåg Lars J. Halvorsenleiar nestleiar

Reidun Høydal Bergljot Landstad Ottar Ohren Gerd Slinning

Iren Stoknes Bjørn Stavedirektør

Styret i Møreforsking i 2005. Framme frå venstre: Odd Folland (leiar), Gerd Slinning, Iren Stoknes, Bergljot Landstad. Bak frå venstre: Bjørn Stave(direktør), Lars J. Halvorsen, Kjell Fevåg, Knut Stenerud (nestleiar), Vilmar Æsøy.

1) Inkluderer midlar frå Innovasjon Norge. Desse utgjorde 2,5% av prosjektinntektene i 2005.

5

Volda, 31.12.2004/10.03.2005

Odd Folland Knut Stenerud Kjell Fevågleiar nestleiar

Lars J. Halvorsen Bergljot Landstad Iren Stoknes

Gerd Slinning Ottar Ohren Reidun Høydal

Bjørn Stavedirektør

ResultatrekneskapUtdrag1)

BalanseUtdrag1)

Stiftinga Stiftinga Konsern Konsern2005 2004 2005 2004

Driftsinntekter

16 285 951 20 943 548 Driftsinntekter 26 050 720 28 991 8741 919 699 -1 148 611 Endring oppdrag i arbeid og forsk.fakt. 2 211 126 -1 163 629

18 205 650 19 794 937 Sum brutto driftsinntekter 28 261 846 27 828 245

Driftskostnader3 832 153 3 569 116 Direkte prosjektkostnader 4 905 742 4 636 186

12 020 077 11 817 141 Personalkostnader 18 888 847 17 830 5562 658 930 2 494 425 Andre driftskostnader 3 866 118 3 822 260

217 199 186 511 Avskriving 313 344 372 90518 728 359 18 067 193 Sum driftskostnader 27 974 051 26 661 907

-522 709 1 727 744 Driftsresultat 287 795 1 166 338

208 317 173 249 Netto finanspostar 230 908 199 785

-314 393 1 900 993 Årsresultat 518 703 1 366 123

Eige5 329 970 5 395 466 Anleggsmidlar 2 169 797 2 222 298

16 434 961 18 088 324 Omlaupsmidlar 21 886 166 23 012 62221 764 931 23 483 789 Sum eige 24 055 963 25 234 920

Eigenkapital og gjeld300 000 300 000 Innskoten eigenkapital 300 000 300 000

14 220 106 14 534 498 Opptent eigenkapital 14 058 044 13 539 3407 244 824 8 649 291 Gjeld 9 697 919 11 395 579

21 764 931 23 483 789 Sum eigenkapital og gjeld 24 055 963 25 234 920

1) Fullstendig årsrekneskap og revisjonsmelding kan ein få ved å vende seg til Møreforskings administrasjon.

Møreforsking

Av dette minoritetsint. sin resultatandel 408 217 -262 086

6

Elektronisk fangstregistrering

I samarbeid med bedriften Maritech ASog M/S Leinebris har Møreforsking værtmed på å utvikle dataprogrammet”Datafangst”. Programmet er et hjelpe-middel for moderne fiskefartøyer somønsker å systematisere og analysere fis-keridataene sine med mål om å forbedreog effektivisere fiskeriet.

Møreforsking har i flere år arbeidet medprosjekter rettet mot kvalitet, verdi ognyttiggjøring av data fra elektroniskeveiesystemer (”gradere”) som flere fiske-fartøyer har montert i produksjonen om

bord. Disse registrerer vekt av fisken på individnivå. Sammen med annen informasjonsom er elektronisk tilgjengelig i moderne fiskefartøy, som posisjon, dybde og tempera-tur, utgjør de et stort brukspotensial for fartøyet selv og for forvaltningen av fiskeres-sursene.

Avansert instrument for bioteknologisk forskningI mai var det åpning av det nye analyselaboratoriet hos Møreforsking. Gjennom en eks-traordinær utstyrsbevilgning fra Norges forskningsråd kunne instituttet anskaffe etLCMS-instrument (Liquid Chromatography Mass Spectroscopy). Dette girMøreforsking mulighet til å bidra med avansert utstyr og kompetanse i prosjekter avbåde regional, nasjonal og internasjonal betydning.

Møreforsking har de siste årene jobbet med marin bioprospektering. Ulike dyphavsar-ter og organer fra disse er testet for biologisk aktive stoffer. Fraksjoner med biologiskaktivitet er funnet, og det vil bli arbeidet videre med å rense og identifisere de aktivestoffene. Det letes blant annet etter stoffer som kan erstatte eksisterende antibiotika.Miljøgifter i marine arter har fått økende fokus, og analyse av slike stoffer kan også bliet område hvor instrumentet kan komme til nytte.

GenereltMøreforsking Ålesund (MFÅ) har loka-ler ved sjøen i Gangstøvika, i nær tilknyt-ning til Høgskolen i Ålesund sine anlegginnen havbruk og foredling.

MFÅ har sin hovedkompetanse innen an-vendt forskning. En stor del av aktivite-ten foregår i samarbeid med regionalebedrifter.

ForskningsområderDet aller meste av arbeidet er innenforfiskeri og havbruk. En mindre oppdrags-aktivitet pågår innen miljø- og material-teknologi

Arbeidet innen fiskeri og havbruk spen-ner over hele næringskjeden fra biologi-og ressursforskning, over fangst og for-edling til produktutvikling og marked.Det er et utstrakt samarbeid med forsk-ningsinstitusjoner nasjonalt og interna-sjonalt. Samarbeidsavtaler er inngåttmed SINTEF Fiskeri og havbruk AS ogmed AKVAFORSK.

MFÅ har støtte fra Forskningsrådet til etstrategisk instituttprogram for er å styrkekompetansen innen marin bioteknologiog lagring/transport av levende sjømat.

PersonaleVed årsskiftet hadde avdelingen 16 per-soner med Møreforsking som sin hoved-arbeidsgiver, og det ble utført totalt 14,5årsverk.

ØkonomiMFÅ hadde 11,1 mill. kroner i inntekter.Grunnbevilgningen fra Forskningsrådetutgjorde 7,8% De øvrige inntekter var frastrategisk instituttprogram og prosjektar-beid med finansiering fra næringsliv ogoffentlige instanser.

Møreforsking Ålesund

Med et nytt LCMS-instrument er instituttet nå klart til å møte fremtidens utfordringer om økt ver-diskaping og jakt på nye bioaktive stoffer fra marint råstoff.

7

Krabber i god formKrabbenæringener en ekspande-rende næring iNorge. Det årligefangstkvantumethar økt og nyefangstområder ertatt i bruk.Mottakene langskysten er få ogtransporttidenmellom fiskere,mottaks- og pro-duksjonsanlegghar blitt lengre.Dette medførerstørre krav tilfangstbehandling,lagring og trans-port. Potensialetfor eksport tilskalldyrelskendeinternasjonalemarkeder er stort.

Møreforsking arbeider med å finne gode teknologiske løsninger for fangstbehandling,foring og levende lagring av krabber. Målet er økt overlevelse og kvalitet under trans-port mellom fisker og produksjonsanlegg, og at norske kjøttfulle krabber skal bli til-gjengelig for markedet utenom den korte sesongen om høsten. Møreforsking har ut-viklet et konsept for å holde krabben i god form under lagring, og dermed øke overle-velsen på veien ut i markedet. Et enkelt sirkulasjonsanlegg med overrisling av sjøvannhar vist seg å være effektivt. God kjennskap til krabbens biologi har vært en viktig for-utsetning for å få kontroll over krabbens ”ve og vel” under lagring og transport.Møreforsking er i gang med å utarbeide retningslinjer for håndtering av taskekrabbe.Arbeidet tar utgangspunkt i krabbens fysiologiske toleransegrenser.

Norsk sild og makrell har best kvalitetMøreforsking har avsluttet et treårig markedsprosjekt i samarbeid med pelagisk indus-tri. Møreforsking undersøkte kvalitetskrav for pelagisk fisk i Japan, Russland, Polenog Tyskland. Alle markedene har strenge krav til kvalitet, og særlig har Japan strengekrav til makrell og Tyskland til sild. Kvalitet, pris og riktig størrelse på fisken er viktigekjøpskriterier i alle markedene. Norge har en god status i importleddet og er oppfattetsom best på kvalitet. Norsk pelagisk fisk har høye priser og noen mener at Norge kanvære i ferd med å prise seg ut av markedet.

Undersøkelsene avdekket problemområder som må utbedres. Transportløsninger somikke skader emballasjen og pro-duktet og riktig størrelsessorteringer stikkord. Markedsarbeidet erutført i samarbeid med medlems-bedriftene i Pelagisk Forum,Eksportutvalget for Fisk ogInnovasjon Norge. Prosjektet varfinansiert av NorgesForskningsråd, Fiskeri- og hav-bruksnæringens forskningsfondog Innovasjon Norge.

AdministrasjonDr. ing. Iren S. Stoknes, forskn.leder Siv.øk. Gunnar Gundersen, førstekons.Ing. Harald Inge Haagensen, EDB-ansv.

Fiskeri og havbrukGruppelederDr.ing. Iren S. Stoknes, forskn.leder

Vitenskapelig personell:Cand.sci. Jan Erik Dyb, forsker IIIMaster of int. business BrynjolfurEyjolfsson, forsker IIIFiskerikand. Kari L. Fjørtoft, forsker IIICand.sci.Inge Fossen, forsker III/stipen-diat HiÅDr.sci. Agnes C. Gundersen, forsker IIHøgskolekand. Ann H. Hellevik,forsk.ass. II Fiskerikand. Margareth Kjerstad, forskerIIIBioing. Wenche E. Larssen, vit.kons.Siv.ing. Jannicke F. Remme, forsker III Cand.mag. Jan Erich Rønneberg,vit.kons. Dr.sci. Marianne Synnes, forsker IICand.sci. Stig Tuene, forsker IIICand.real Astrid K. Woll, forsker IIIDr.sci. Grete H. Aas, forsker II

MaterialteknologiDr. ing. Geirmund Oltedal, 1. aman. HiÅMekaniker Andre Tranvåg. HiÅDr.ing. Vilmar Æsøy, 1.aman. HIÅ

Iren Skjåstad Stoknes.Adm.leder/forskningsleder.

8

GenereltMøreforsking Volda (MFV) held til på sa-me område som Høgskulen i Volda og harnær tilknyting til høgskulen.

ForskingsområdeMesteparten av verksemda til MFV fellinnanfor to område:

- Regional utvikling- Velferdsforsking

Det er også noko oppdragsverksemd in-nan mediefag. Dei viktigaste oppdrags-gjevarane er Forskingsrådet og offentlegforvalting på kommune-, fylkes- og stat-leg nivå. I tillegg har MFV dei siste åraarbeidd aktivt for å internasjonalisere ar-beidet og hadde i 2005 fleire prosjekt fi-nansiert gjennom EU-systemet.

Forskingsområdet Regional utvikling ar-beider med regional samfunnsutvikling ibrei forstand. Det inneber både utviklingav offentlege organisasjonar, næring ogdet sivile samfunn. Jørgen Amdam erMøreforsking sin gruppeleiar for fors-kingsområdet. Møreforsking sitt strate-giske instituttprogram (SIP) innafor kom-munikativ planlegging som starta i 2002og skal gå til 2006 høyrer også til her.

På området Velferdsforsking har MFVhatt prosjekt både innanfor ungdom ogutdanning og helse- og sosial.Utdannings- og ungdomsforskinga har istor grad retta seg mot utdanningshisto-rie, utdanning og livsløp og utdanning ogvelferdsstat. Fellesnemnar for mange avprosjekta har vore marginalisering og so-sial ekskludering og prosjekta har over tidbygt opp lange tidsseriar av data.Innanfor helse- og sosialfag er eit stort oglangsiktig prosjekt om psykiatri avslutta i2005. I tillegg kjem fleire mindre pro-sjekt.

PersonaleVed årsskiftet 2005/2006 haddeMøreforsking Volda 10 tilsette og i tillegghar 11 tilsette hatt engasjement eller bi-stillingar i 2005. Dei fleste av desse er til-sette ved Høgskulen i Volda. To av dei til-sette er inne i doktorgradsutdanning.Johann Roppen har vore forskingsleiar si-dan 2002.

ØkonomiMFV hadde i 2005 bruttoinntekter på omlag 5,5 mill. kr. Grunnløyvinga fråForskingsrådet utgjorde rundt 11 prosentav bruttoinntektene. I tillegg har MFV for2005 hatt eit Strategisk Instituttprogramfinansiert gjennom Noregs Forskingsråd.Elles er inntektene henta frå prosjektar-beid.

Møreforsking VoldaPartnarskap for deltaking

Kommuneplanlegging skal mellom anna rettast inn mot å motverke marginalisering ogutstøyting. Brukarmedverknad og tverrfaglege partnarskapsarbeid er viktige stikkordi den samanhengen. Prosessar som fører til marginalisering eller inkludering er oftepåverka av mange ulike faktorar i samfunnet. Noko forenkla kan desse faktorane inn-delast i tre grupper; krav til deltaking på ulike arenaer, individuelle føresetnader fordeltaking og offentlig tilrettelegging for den einskilde. Dette kan illustrerast ved figu-ren under.

Deltaking er eit resultat av samspelet mellom desse faktorane. Partnarskapsarbeid erein måte å legge til rette for deltaking på. Møreforsking Volda har gjennomført ei rek-kje forskingsprosjekt som omhandlar utfordringar ved, organisering av og effektar veddenne typen partnarskap for deltaking. For 2005 kan fleire prosjekt seiast å høyre innunder denne paraplyen:

Arbeidstakarar i verna bedrifter.Arbeid er ein viktig arena for delta-king. Gjennom arbeidsmarknadsbe-drifter får ulike grupper som fellutanfor den ordinære arbeidsmark-naden eit tilbod. For å få til eit bestmogleg tilbod er det ei utfordring tilordningar som gjev eit tilpassa til-bod, samstundes som ein sikrar in-tegritet og brukarmedverknad forden enkelte. Dette er eit sentralt te-ma for Systematikk og innleving.Evaluering av forsøket med diffe-rensierte støttesatsar for VTA-be-drifter.

Psykisk sjuke i lokalsamfunna. Nedlegging av plassar ved store psykiatriske institu-sjonar og satsing på oppbygging av kommunale tenester for menneske med psykiskelidingar har ført mange tilbake til heimkommunen, og gjort denne gruppa meir synleg isamfunnet. Trass endringane innanfor det psykiske helsevernet, er det framleis slik atdet å ha psykiske lidingar kan framkalle nedsettande kommentarar, eksklusjon frå sosi-ale aktivitetar og andre arenaer i normalsamfunnet. Møreforsking har studert korleismøtet med lokalsamfunnet påverkar sjølvoppfatninga, den sosiale identiteten og opp-levinga av integrasjon på ulike arenaer i lokalsamfunnet.

Å representere barn og unge i planlegginga. Barn og unge har særlege rettar i for-hold til plan- og bygningslova. Kommunane skal oppnemne ein eigen barnerepresen-tant som skal møte i ’Det faste planutvalet’. Ordninga krev større tilrettelegging for atrepresentantane i større grad kan fylle oppgåvene sine. Mellom anna ligg det eit poten-

Tilrettelegging ogplanlegging for delta-

king er tema formange prosjekt i

Møreforskingsregi.

9

siale gjennom aktiv deltaking frå ungdomsråd, elevråd og bruk av ungdomshøyringar.Møreforsking drøftar slike tema i rapporten Barnerepresentantane i kommunane – sta-tus for ordninga.

Særvilkårselevar i vidaregåande opplæring.Grunnskulen i samfunnet. Ei evaluering av dei nye læreplanane i grunnskulen startarvåren 2006.

Internasjonal verksemdMFV var i 2005 ein av ti partnarar frå heile Europa i prosjektet GoFOR: ”New Modesof Governance for Sustainable Forestry in Europe.” Hovudmålsetjinga med prosjekteter å evaluere framveksande politikk innanfor skogbruk i ulike land, samanlikne dei ogtrekkje lærdomar frå det. Møreforsking Volda tek i prosjektet med seg erfaring fråsamfunnsplanlegging på andre område.

MFV er også aktive i fleire COST-nettverk innafor EU-systemet.

Smakebitar av anna prosjektaktivitet 2005- Om nye måtar å organisere verkemiddelbruk for regional utvikling: ”Evaluering av

kompensasjonsordninga for auka arbeidsgjevaravgift.”- I kommunestrukturdebatten: Rapporten ”Kommunar organisert etter konsernmodel-

len” og ”Kommunestruktur Romsdal og Nordmøre”. - Om utvikling av små verksemder i lokalsamfunn: ”Med utkantbutikken i sentrum.

Evaluering av Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikkane i regionane”- Kulturarven som ressurs for lokalsamfunns- og næringsutvikling. Nordland og Sogn-

og Fjordane.- I prosjektet “Mangfald og mediehus” blir mediedekninga av lokalpolitiske saker i

Bergen og Trondheim samanlikna.

AdministrasjonDr. polit. Johann Roppen, adm.leiar/-forskingsleiarAnne Aarskog, førstekonsulent (permi-sjon frå 16.9.05)Linda Brekke, økonomikonsulent (vikarfrå 12.9.05 for Anne Aarskog)Marit Eliassen, konsulent

ForskararDr.scient. Jørgen Amdam, gruppeleiar ogprofessor HVODr.agric. Roar Amdam, professor HVOMaster i samfunnsplanlegging JohanBarstad, forskar IIICand.polit. Randi Bergem, forskar IIIDr.polit. Finn Ove Båtevik, forskar IISiviløkonom Inge Dyrhol, amanuensisHVODr.psychol. Tor Johan Ekeland, professorHVOCand.philol. Idar A. Flo. forskar IIICand.polit. Lars J. Halvorsen, stipendiatDr.polit. Rune Kvalsund, professor HVOPh.D. Paul Mitchell-Banks, forskar IIDr.polit. Jon Olav Myklebust, professorHVOCand.polit. Grethe Mattland Olsen, sti-pendiat HVOMaster i samfunnsplanlegging BrynhildSolvang, stipendiat HVOPh.D. Per Stangeland, forskar ICand.polit. Geir Tangen, forskar IIIDr. polit. Kari Bachman, førsteamanuen-sis HVOMag.dr. Nathalie Homlong, førsteama-nuensis HVOCand.polit. Else Ragni Yttredal, forskarIII

Johann Roppen, adm.leiar/forskingsleiar.

Samanhengen mellom natur og helse er i fokus i eitt av dei internasjonale nettverkaMøreforsking Volda er involvert i.

10

GenereltMøreforsking Molde AS (MFM) eies avStiftelsen Møreforsking og Høgskolen iMolde (HSM). MFM har et tett samar-beid med HSM om utvikling av FoU-nettverk nasjonalt og internasjonalt ogutvikling av samarbeid med regionensnæringsliv og forvaltning. HSM hargjennom dr.gradsutdanning i logistikk ogstipendiater innen andre fagdisipliner envesentlig oppgave i forskerutdanningen,mens MFM er miljøets oppdragsenhetfor anvendt FoU.

Styret for MFM

Fra venstre: Knut Stenerud (nestleder),Oddmund Oterhals, Odd Folland, LasseBræin (daglig leder), Anne Breiby, OttarOhren (styreleder).

Virksomhetsområder i MFMMøreforsking Molde arbeider innen fag-områdene:- Transportøkonomi- Logistikk - Næringsøkonomi- Samfunn/Organisasjon/Ledelse

PersonellSelskapet har i snitt hatt 18 ansatte i hel-eller deltidsstillinger. Det ble totalt utførtca 14 årsverk i 2005.

ØkonomiMFM hadde 10,5 mill kr i inntekter i2005. Basisbevilgningen fraForskningsrådet utgjorde 7,7 % av de to-tale inntektene. De øvrige inntektene erfra prosjektarbeid med finansiering franæringsliv og offentlige oppdragsgivere.

KunnskapsparkenMFM har kontorer i Kunnskapsparken.Her holder også Molde KunnskapsparkAS til, et selskap som arbeider med ny-skaping og utvikling bl.a. gjennom en in-kubator for nyetablerere. MFM deltar idette arbeidet.

Møreforsking Molde ASEt samfunnsøkonomisk perspektiv på vindkraft

I Norge er det i dag bygget ut 0,9 TWh vindkraft og frem mot 2010 har det vært et poli-tisk mål å nå 3 TWh vindkraftproduksjon. NVE anslår i sin analyse fra juni 2005 atproduksjonen av vindkraft kan bli 7 TWh frem mot 2020 (rundt 1000 store vindmøl-ler). Danmark har lang erfaring med vindkraft med 5293 vindmøller og en produksjoni 2005 på 6,6 TWh. Deres strategi sikter mot en vekst i vindkraftproduksjonen på 8TWh frem mot 2030, en vekst som i hovedsak skal komme fra vindkraftanlegg utenforkysten. I en rapport utarbeidet på oppdrag for NHO, drøfter vi i et samfunnsøkonomiskperspektiv problemstillinger knyttet til framtidig vindkraftproduksjon i Norge. Det harden siste tiden vært mange søknader om konsesjon til bygging av vindkraftanlegg ogsom kan tilskrives forventninger om innføring av grønne sertifikater. Det er stor usik-kerhet knyttet til samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved en omfattende utbygging avvindkraft knyttet bl.a. til innføring av grønne sertifikater, Kyotoavtalen og framtidigekvotepriser for CO2, langsiktige priser på kull- og gasskraft, utbygging av kjernekraft iNorden og utviklingen i kraftkrevende industri. Vår anbefaling er på kort sikt å velgeen forsiktig utbygging av vindkraft i områder med gode vindforhold og med små kon-flikter, og avvente en eventuell mer offensiv satsing til vi har mer kunnskap.

Vindkraftutbygging kan skape konflikter mot andre interesser (eks. kultur- og vernein-teresser), og ikke minst reiselivsnæringen påpeker stor usikkerhet om effektene avvindkraftanlegg. Med mange aktuelle utbyggingsplaner båndlegges store områderhvor det rår usikkerhet om vindkraftanleggene blir realisert, og dette kan hindre utvik-lingen av berørte næringer, som reiseliv. Vår anbefaling er at slike ulemper søkes redu-sert og at det utvikles et bedre kunnskapsgrunnlag for vurdering av konsekvenser vedvindkraftutbygging.

Med maritime næringer inn i en turbulent fremtidMFM avsluttet i 2005 en ny studie av de maritime næringene. Studien er todelt; delshar vi undersøkt status og utviklingstrekk for skipsindustrien med fokus på markedsut-vikling, internasjonale konkurranseforhold, finansiering og norske rammevilkår, ogdels har vi forsøkt å gi et bidrag til drøfting av framtida for de maritime næringene setti et 10-års perspektiv. Norsk utstyrsindustri har opplevd en boom som først og fremsthar vært drevet av nybyggingsaktiviteten i Asia. Verftene har så mange nye ordrer atdet er grunn til å forvente høy kapasitetsutnyttelse de nærmeste årene. Det er likevelstor usikkerhet på lang sikt i det dominerende offshoremarkedet, og næringen ståroverfor betydelige strategiske utfordringer som må vektlegges i den kommende perio-

Vindmøller på Smøla. Foto: Utlånt fra KraftNytt.no

11

AdminstrasjonDaglig leder: Lasse BræinFørstesekretær: Tone Finnøy Straumsheim

ForskningsledelseTransportøkonomi: dr. ing. Svein BråthenLogistikk: dr. ing. Oddmund OterhalsNæringsøkonomi: professor Arild Hervik

Vitenskapelig personell med tilsetting i MFM påhel eller deltidDag Magne Berge, dr.polit., forskningsleder/første-amanuensis HSM (sluttet 31.7.05)Bjørn Greger Bergem, siv.øk, vit.kons.Ove Bjarnar, cand.polit. forsker II Sindre Olav Blindheim, (eng. til 30.6.05)Lasse Bræin, MSc og executive MBA, dagligleder/forsker IIISvein Bråthen, dr.ing., forskningsleder/førsteamanu-ensis HSM Knut Anders Fostervold, stud. dr.polit., høgskolelek-tor HSM Hallgeir Gammelsæter, dr.polit, førsteamanuensisHSMBjørn Olav Gullberg, MA Logistics, rådgiver (eng. til31.7.05)Arild Hervik, cand.oecon., forskningsleder/professorHSMJan Husdal, MSc GIS, forsker III (fra 14.11.05)Odd I Larsen, cand.oecon., seniorforsker/professorHSMRoar Lervik, siv.øk. HAE, forsker III/prosjektlederM&R fylkeskommuneLeif Magne Lillebakk, cand.oecon., forsker III (slut-tet 30.11.05)Lage Lyche, cand.polit. samfunnsøkonomi, forskerIIIErik Nesset, dr.polit. samfunnsøkonomi, forskerII/førsteamanuensis HiÅ (fra 1.11.05)Oddmund Oterhals, dr.ing., forskningslederJens Rekdal, cand.polit. samfunnsøkonomi, forsker II Mette Rye, cand.oecon, forsker III (permisjon fra1.9.05)Edvard Sandvik, MA Transport Economics, forskerIIIMaria Sandsmark, dr. polit. samfunnsøkonomi, fors-ker II

Høgskoleansatte som har deltatt i prosjektarbeidHelge Bremnes, cand.oecon., høgskolelektor HSM Arnt Buvik, dr.oecon., professor HSMJudith Danielsen, Ph.D Information Science, første-amanuensis HSM Ingunn Gjerde, cand.polit, amanuensis HSMIrina Gribkovskaia, førsteamanuensis HSMØyvind Halskau, dr.oecon, førsteamanuensis HSMKjetil Haugen, dr.ing, professor HSMHarald Hjelle, dr.ing., førsteamanuensis HSM Beinta Jakupsstovu, dr.polit. førsteamanuensis HSMEli Kjersem, cand.polit., timelærer HSMArne Løkketangen, dr.scient., professor HSM

den hvor det er høy aktivitet med inngåttekontrakter offshore. Med et mål om langsik-tig, lønnsom produksjon med volumer omlag som i dag, forutsettes det utviklet strate-gier for levering til ulike markedssegmentsom kan erstatte eller videreutvikle offshore-markedet. For å lykkes med dette bør det sat-

ses betydelig på FoU og innovasjon, og samspillet mellom aktørene i næringen børtrappes opp vesentlig, evt. gjennom strukturelle endringer. Vi har pekt på ulike muligeutviklingsretninger karakterisert som; et trendscenario, et scenario som viser fragmen-tering av de maritime næringene og et integrasjonsscenario med oppblomstring iverftsnæringen som tar ut en større del av gevinsten i hele verdikjeden enn de gjorde isiste 10-årsperiode. I samarbeid med Fafo er det utarbeidet en sammendragsrapport fordette MFM-prosjektet og et Fafo-prosjekt (Fafo-rapport 479).

Effektivitet og kontraktsformer for fylkesvegferjerEn bred gjennomgang av ferjesamband knyttet til norske fylkesveger, gjør at vi trekkertre konklusjoner som angår tilskuddsmyndighetens handlingsrom: (1) Økt alder på fer-jene gir svakere effektivitet. (2) Det er ikke mulig å trekke noen entydig konklusjonmed hensyn til om fylkesveg- eller riksvegsamband er mest effektive (angår kontrakts-form og kjøperkompetanse). Det er forhold som ferjenes alder, farvannstype samt an-tall anløp og seilingslengde pr. tur som i større grad spiller inn. (3) Anbud somkontraktsform har i seg selv ingen innvirkning på effektiviteten når vi sammenholderkostnader pr. produsert enhet med situasjonen i sammenlignbare ferjesamband. Det erandre forhold som bedre forklarer forskjellene i effektivitet. Denne observasjonen ute-lukker imidlertid ikke at langsiktige anbudskontrakter kan ha en positiv effekt der hvorsamband framstår som lite effektive og eller hvor det er ønskelig å få til et endret drifts-opplegg. I slike tilfeller er det grunn til å vurdere å opprettholde en mulighet for å kun-ne ta samband tilbake i en rammetilskuddskontrakt med incitaments/kvalitetselemen-ter, når et riktig eller rimelig kostnadsnivå og et ønsket driftsopplegg er etablert.

Daglig leder: Lasse Bræin.

Innovasjon i maritim sektor: Rim Driven Thruster(RIM). Illustrasjon utlånt fra Brunvoll, Molde.

M/F «Edøy». Foto: Utlånt fra Fjord1 MRF AS.

Møreforsking tilbyr:Forskings- og utviklingsoppdrag Møreforsking tar på seg forskings- og utviklingsoppdrag på dei områda som er nemnde under omtalen av dotter-selskapet og dei to forskingsavdelingane. Oppdragsgivarar er i første rekkje Forskingsrådet, Innovasjon Norge, privatnæringsliv og offentleg forvaltning.

Vi yter hjelp til utvikling av nye prosjekt. Dette inneber mellom anna arbeid med å formulere og organisere prosjekt, og å finne fram til aktuelle finansieringskjelder og aktuelle fagmiljø på område der vi sjølve ikkje har nødvendig kompetanse.

Kontakt med brukarane Møreforsking legg vekt på god kontakt og nært samarbeid med oppdragsgivarar og andre brukarar av forsking. Det viserseg at dette er viktig for å få i gang ny forsking, for gjennomføring av prosjekta og for formidling av forskingsresultata.Ta difor gjerne kontakt med oss dersom du har aktuelle forskingsbehov eller idear til prosjekt som du ønskjer å drøfte.

Informasjon og formidlingForskinga frå stiftelsen blir formidla gjennom bøker, artiklar i tidsskrift, rapportar og foredrag og gjennom radio, aviserog fjernsyn.

Møreforsking, HovudkontoretPostboks 325, 6101 Volda

Telefon: 70 07 52 00. Faks: 70 07 52 01Heimeside: www.moreforsk.no

E-post: moreforsking@moreforsk.no

Kontaktperson:Direktør Bjørn Stave

Organisering frå 1.1.02:Avdelingar Dotterselskap

Møreforsking Volda Møreforsking ÅlesundPostboks 325, 6101 Volda Postboks 5075, 6021 ÅlesundTelefon: 70 07 52 00. Faks: 70 07 52 01 Telefon: 70 11 16 00. Faks: 70 11 16 01Heimeside: www.moreforsk.no Heimeside: www.moreforsk.noE-post: moreforsking@moreforsk.no E-post: epost@mfaa.no

Dagleg leiar:Siv.ing. Lasse Bræin

Adm. leiar:Cand.polit. Else Ragni Yttredal

Adm. leiar/forskingsleiar:Dr.ing. Iren Skjåstad Stoknes

Møreforsking Molde ASBritvegen 4, 6411 MoldeTelefon: 71 21 42 90. Faks: 71 21 42 99Heimeside: www.mfm.noE-post: mfm@himolde.no