Forskningsdagenes bilag 2009

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 33

Anne Maria Eikesetforsker på fisk

Avslører torskens tidlige debutSide 2-3

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

www.forskningsdagene.no18.–27. september 2009

Se hele programmet:www.forskningsdagene.no

Forskning fra VoldaEr det lettere med hijab på bygda?

side 22

Julia KristevaÅ være annerledes er ikke et unntak

side 11

Virkelighetens C.S.I.Rettsmedisinerne løser krimgåtene

side 31

2 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

har gått friskt i en rekke medier nå i jubileumsåret: for og i mot statuer eller byster, for og i mot gater eller plasser oppkalt et-ter ham. Hamsuns forfatterskap og liv reiser en rekke

spørsmål, både av litterær, politisk og etisk karakter. Jeg ser virkelig frem til ti dager med oppdatert kunnskap om vår store forfatter. Forskningsdagene viser til fulle hvordan forskning er en viktig del av hverdagen vår på de fleste felter. Jeg vil gjerne gi honnør til norske forskere som prioriterer å stille opp og bruke tid på å møte skoleelever og andre inter-esserte ansikt til ansikt i dagene som kommer. En sterk satsing på forskning og kunnskap bidrar til å modulere hele

I år er det femtende gang Forskningsdagene arrangeres. Sjelden er det morsommere å være forskningsminister enn under disse dagene i september!

Folk strømmer til spennende arran-gementer over hele landet og gjør Forskningsdagene til en høytid for vitebegjærlige og kunnskapstørste i alle aldre. I år markerer vi særlig at det er 150 år siden utgivelsen av Charles Darwins On the Origin of Species (Arte-nes opprinnelse), og vi markerer at det er 150 år siden Knut Hamsun ble født. Det er få som fortsatt engasjerer sinnene i en slik grad som nettopp

Et godt klima for forskningDarwin og Hamsun. Darwins bidrag til vitenskapshistorien er uvurder-lig. Hans arbeider la grunnlaget for en rivende kunnskapsutvikling, og evolusjonsteorien hans har hatt enorm betydning for vår oppfatning om menneskets plass i naturen. Samtidig har Darwins arbeid forårsaket skarp debatt og konflikt. Da teorien hans ble lansert, ble den oppfattet som et sterkt angrep på religionen. Mange mener det samme i dag, selv om skepsisen mot at livet har utviklet seg gradvis gjennom evolusjon er mindre i Norge enn i mange andre land. ”Om hundrede Aar er alting glemt” skrev Knut Hamsun i Det vilde Kor og andre Dikte (1904). Senere siterte han seg selv i forsvarstalen etter krigen. Det er ingen tvil om at Hamsun er blant våre største forfat-tere, men 150 år etter hans fødsel er han fortsatt kontroversiell. Debatten

samfunnets tenkemåte. Vi moduleres til å stille spørsmål, være kritiske, lete etter nye løsninger og ikke gi opp. Satsingen på forskning og kunnskap er derfor det viktigste botemiddelet vi har mot framtidsfrykt og avmektighet. Jeg lar Knut Hamsun få det siste ordet:

Fremskritt, hva er det? At vi kan kjøre fortere på veiene? Nei, fremskritt det er legemets nødvendige hvile og sjelens nødvendige ro. Fremskritt er menneskets trivsel.

Lykke til med årets forskningsdager!

Tora AaslandForsknings- og høyere utdanningsminister

Forsker i grenselandet mellom økologi og evolusjon

Hei torsk, hvorfor er du blitt så liten?Dette er spørsmålet stipendiat Anne Maria Eikeset og et internasjonalt, tverrfaglig forskerteam jobber med. På åpningen av Forskningsdagene legger hun fram noen av hovedfunnene, som handler om evolusjon under havoverflaten – og menneskets påvirkning. Det finnes mye data om torsken i Barentshavet. Man vet at den reproduserer seg tidligere enn før. Stortorsk er blitt sjeldnere fangst. – Vi forsøker å finne ut hva som ligger bak denne utviklingen. Dette er viktig fordi vi må kjenne årsaks-sammenhengen, for å kunne justere vår adferd og sikre en bærekraftig utvikling, forklarer Eikeset, som jobber med doktoravhandlingen sin ved Universitetet i Oslo.

Lenge har forskerne diskutert om torskens tidlige mod-ning handler om 1) tilpasning til økologiske forhold, som næringstilgang og temperatur eller 2) at evolusjo-nen stimulerer fisken til å bli tidligere kjønnsmoden, for slik å sikre avkom før den havner i trålen, altså at det er snakk om en «darwinistisk» reaksjon på at men-nesket trakter etter de største torskene. Hvis forklaringen er nr 1, betyr det at en stans i fisket kan gi mer saktevoksende torsk igjen. Hvis forklaringen er nr 2, kan det ta meget lang tid før en stans i fisket vil føre til slike endringer. – Jeg mener det ikke er enten eller. Ulike mekanismer virker sammen, sier Eikeset.

Hvorfor blir torsken i Barentshavet nå kjønns-

moden etter bare seks år, når det på 1930-tallet

tok ni år? Og hva betyr dette for fiskeriene?



Både bærekraft og Darwin er temaer for Forskningsdagene 2009. Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør i Norges forskningsråd, er spesielt opptatt av det første.

– Vi har samlet så mye kunnskap. Likevel klarer vi ikke å leve i balanse, men tar ut for mye på mange områder. Det kan se ut til at vi ikke makter å bruke den eksisterende kunnskapen til å skape et bærekraftig samfunn, sier Fahlvik, som er direktør i Divisjon for store satsinger i Forskningsrådet. Hun mener finanskrisen viser at fundamentet for deler av verdensøko-nomien ikke har vært sunt, og ser det-

Forskningsbasert bærekraftte i sammenheng med at klimaet og økosystemene er i ubalanse. – Samtidig opplever jeg at svært mange, både enkelt-personer, bedrif-ter og institusjo-

ner, er opptatt av bærekraft. Derfor har vi valgt bærekraft sammen med evolusjon som tema for årets Forsk-ningsdager, forklarer Fahlvik. Hun mener det er på tide å fylle bærekraftbegrepet med nytt innhold, basert på ny kunnskap fra forsknin-gen om den situasjonen vi og kloden befinner oss i. – Mennesket er et innovativt og nysgjerrighetsdrevet vesen. Vi vil alltid søke nye løsninger på nye utfordringer. Noen løsninger er mer bærekraftige

Norges forskningsråd

Redaktør: Sidsel Flock Bachmann

Redaksjon: Emmy Gram LauvangerEster MælandSiw Ellen Jakobsen

• Forskningsdagene arrangeres i år for 15. gang

• Tid: 18. - 27. september

• Årets tittel «Kunsten å overleve» spiller på de to overordnede temaene; evolusjon og bærekraft

• Et annet fokusområde er Hamsunåret

• Norges forskningsråd i samarbeid med universiteter, høgskoler, forsk-ningsinstitutter, biblioteker, muséer og næringsliv står bak festivalen

• Andre fredag i festivaluken er Research-ers’ Night, hvor forskning presenteres samme kveld over hele Europa

• Du finner utstillinger, demonstrasjon-er, åpne hus, forskningstorg, debatter og kafé-foredrag over hele landet

• De aller fleste arrangementene er gratis og åpne for alle

www.forskningsdagene.no

MILJØMERKET

241 599

Trykksak

Forsker i grenselandet mellom økologi og evolusjon

Hei torsk, hvorfor er du blitt så liten?

enn andre, sier Fahlvik, og tilføyer:– Det er viktig at ikke bare lobbyister og aktivister leverer premissene til politikerne. I dag er det slik at de som spissformulerer seg, blir hørt. Skal vi bidra til at samfunnet utvikler seg på en bærekraftig måte, må forskerne våge å rope høyt og klart!

– Dag Inge Danielsen

Sammen med biologer, økonomer, statistikere og matematikere fra Østerrike, Havforsknings instituttet og Universitetet i Bergen, har hun utviklet en bio økonomisk modell som i tillegg til økologiske forhold også tar hensyn til evolusjonære faktorer. Denne modellen brukes nå til å studere endringene hos torsken og kan få stor betydning for Norge som fiskerinasjon.


– Vi forsker på årsakene til at torsken blir raskere kjønnsmoden. Slik kunn-skap er viktig for å sikre en bærekraftig utvikling av torskestammen, sier Anne Maria Eikeset. Foto: Bård Gudim



I et halvt år reiste de tre biologene i Charles Darwins fotspor rundt om i Sør-Amerika, på jakt etter de sam-me opplevelsene som inspirerte evolusjonsteoriens far. Nå deler de sine erfaringer med unge mennesker og håper at entusiasmen for naturfag vil smitte over. Darwins første møte med Sør-Amerika var den atlantiske regnskogen i Brasil. Han beskriver hvordan han ble bergtatt. Også Jens, Kjetil og Tore ble slått av det fantastiske biologiske mangfoldet, og de kjente seg igjen i Darwins beskrivelser fra første dag: – Som biolog er det nesten umulig å beskrive hvordan det opplevdes. Vi stoppet opp hele tiden og studerte insekter, slanger, edderkopper og mye annet. Det er en utrolig artsrik-dom, forteller de tre – så å si i kor. – Eksempler på høyde-punkter fra ekspedisjonen? Tore: – Nyttårsaften feiret vi med å bestige toppen Cerro La Campana i Chile, med utsikt over Stillehavet og de majes-tetiske Andesfjellene. Darwin skryter veldig av den vakre utsikten i boken The Voyage of the Beagle. Det var et stort øyeblikk da vi opplevde soloppgangen nøyaktig samme sted som Darwin sto 175 år før oss! Kjetil: – Vi var så heldige at vi fikk være med en lokal forskergruppe på fossiljakt i Argentina, der Dar-win fant fossiler av glyptodont, en utdødd form for beltedyr. Og vi fant faktisk fossiler av kjempebeltedyr. Det var magisk! Jens: – Det var også kjempestort å svømme blant havskilpadder, se finkene og oppleve naturen på Galapagos. Vi var der på 200-årsdagen for Darwins

Om DarwinI år er det 200 år siden Charles Darwin ble født og 150 år siden hans kjente verk Artenes opprinnelse ble utgitt. Darwin ga oss evolusjonsteorien. Dette er teorien om at alle arter har oppstått gjennom gradvis utvikling og har et felles opphav. Denne ideen har hatt store implikasjoner for mennes-kets syn på seg selv og sin plass i naturen. Darwinjubileet feires i år over hele verden, og Forskningsdagene vil være med på å markere dette gjennom en rekke arrangementer rundt omkring i landet.

Om ekspedisjonenI anledning dobbeltjubileet fulgte tre evolusjons-biologer ved Universitetet i Oslo Darwins reise-rute i Sør-Amerika fra september 2008 til februar 2009. De tre var:

Jens Ådne R. Haga fra Bærum Tore Oldeide Elgvin fra Kristiansand Kjetil Lysne Voje fra Larvik Darwins dagbøker og notater fungerte som reise-håndbøker. De tre har hatt innslag på Schrödin-gers katt og Newton på NRK. Darwinekspedisjo-nens opplevelser kan nå følges på internett, blant annet på YouTube.

Fredag 25. september kl. 18-20Litteraturhuset i Oslo

Fredag 25. september kl. 20-24Gløshaugen i Trondheim

De lot seg begeistre av Darwin og naturen i Sør-Amerika. Nå begeistrer de skoleelever over hele landet.

Tore O. Elgvin, Jens Ådne R. Haga og Kjetil L. Voje på toppen av Cerro la Campana 1. januar 2009: Nøyaktig på denne toppen trasket Darwin rundt for 175 år siden.

Hvorfor er det sånn?

fødsel, og det var moro å sende en hilsen til Norge på direkten via satellitt-link. – Hva overrasket dere mest? – Nesten overalt var det satt opp minnesmerker over Darwin, og folk var stolte av ham. Derfor var det uventet at mange av de vi snakket med ikke visste hva Darwin står for,

eller faktisk ikke tror på evolusjonslæren, sier Jens, som mener grunnen er at dette griper inn i mennes-kets selvforståelse. Kjetil supplerer: – Også før Darwins tid var det tanker om endringer innenfor artene, men ingen forsto mekanismene. Mens andre ekspedisjoner nøyde seg med å beskrive, spurte Darwin hele tiden: Hvorfor er det sånn? Hans store bidrag til natur-vitenskapen er at han forklarte hvordan og hvorfor endringene skjer. – Dag Inge Danielsen


Alle

foto

: Dar

win

eksp

edis

jon

en


– Både Knut Hamsuns sjel, hans liv og hans forfatterskap er fullt av motsetninger og kontraster mel-lom det gode og det vonde. Det er derfor Hamsuns litteratur er så stor og spennende, sier Hamsun-forskeren Nils Magne Knutsen.

Knut Hamsuns forfatterskap var helt fra starten av fullt av moralske dilemmaer, forteller Knutsen. – Han begynte med å angripe den moralistiske tendensen i samtidslitteraturen hos Ibsen, Bjørnson og Kielland. Dette var jo forfattere som tok opp moralske spørs-mål som kvinnesak og forretningsmoral, og Hamsun tok avstand fra denslags diktning. Likevel utviklet han seg til å bli en av de største moralistene i norsk litteratur, påpeker Knutsen. Også Hamsuns liv var fullt av dilemmaer, i alle fall for oss som skal forsøke å forstå ham i ettertid. – I ettertid har vi tegnet oss et bilde av nazistene som om de alle var banditter: Amoralske, perver-terte og moralsk avstumpede mennesker som gikk rundt med maskingevær. Men Hamsun tvinger oss til å tenke over om det kanskje gikk an å være både moralsk og nazist, understreker Knutsen.

Moral og elendighetMidt oppe i elendigheten i maidagene i 1945 opp-førte Hamsun seg som et moralsk menneske, etter Knutsens mening. – For hva var det som skjedde etter at Hitler begikk selvmord i bunkersen i Berlin? Jo, da prøvde alle nazistene å ta avstand fra sitt tidligere forbilde. De brente dagbøker og skjulte sine spor. Det var bare én mann i hele Europa som stod ved sine ord og skrev nekrolog over Hitler. Den nekrologen er riktignok noe av det verste som noensinne er skrevet på norsk, men samtidig er det noe dypt anstendig ved å stå inne for sine ord. Jeg må si at jeg foretrek-ker en ærlig Hamsun framfor mange hyklere. Det er denne blandingen av moral og umoral som følger Hamsun hele veien og som gjør ham så spennende. Det typiske for Hamsun er at han serverer oss dilem-maer hele tiden, og så må vi finne svarene selv, sier Knutsen. Nils Magne Knutsen var med på å starte Ham-sundagene på Hamarøy i 1982 og har tidligere vært styreleder i Hamsun-Selskapet. Han er førsteamanu-ensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Tromsø og har markert seg som spesialist på Knut Hamsuns for-fatterskap. Under tittelen «Hans Sjæl var både sort og hvit, kanskje mere sort enn hvit» kåserer Nils Magne Knutsen over Hamsuns liv og virke i en streamet fore-lesning under Forskningsdagene. Forelesningen vil bli distribuert til alle de seks bibliotekene i Nord-Troms.

– Bjarne Røsjø

Tordag 24. september kl. 18-20Bibliotekene i Nord-Troms • Kvænangen• Skjervøy• Nordreisa• Kåfjord• Lyngen• Storfjord

Knut Hamsuns diktning er mangfoldig. Det er også musikken som er skrevet til mange av hans dikt. Tre masterstudenter ved NTNUs Institutt for mu-sikk har lett høyt og lavt etter Hamsun-dikt som er blitt tonesatt. Disse er blitt satt sammen til forestil-lingen «Sangen om Hamsun». Forestillingen fikk mange lovord etter premi-eren under Operafestukene i Kristiansund i 2009, og skal nå spilles i Trondheim under Forsknings-dagene. – Hamsun er pensum i den videregående skolen og annen høyere utdanning, og vi har derfor laget en forestilling som kan være en spennende måte å bli kjent med hans liv og diktning på, forteller sangstudenten Sonja Kristensen.

Lørdag 26. september kl. 14-15Rådhussalen, Trondheim Folkebibliotek

Forskning om Hamsun

En blanding av godt og vondt

«Sangen om Hamsun» fremføres av (foran f.v.) Sonja Kristensen, sang, Ragnhild Sølvberg, skuespiller og (bak f.v.) Halldis Flakne, piano, og Cecilie Karlsen, sang.

Illu

stra

sjon

til

Radi

otea

tere

ts s

erie

«M

en L

ivet

leve

r»: J

an N

este

Masterstudenter lette høyt og lavt

Sangen om Hamsun


Både Darwin og Hamsun er store menn som stadig er like aktuelle – og kontroversielle. Begge er på ulikt vis representert under åpningen av Forsk ningsdagene.

Forskningsminister Tora Aasland åpner i år forskningsfestivalen. Under et arrangement i Gamle festsal,


Nå er det klart for Forskningsdagene – i år for 15 gang! Festivalen arrangeres over hele Norge, hver eneste høst. I år er de magiske datoene 18. til 27. september.

Hensikten med Forskningsdagene er å vise frem noe av all den spennende forskningen som foregår rundt i landet til folk flest. For den angår hver enkelt, og vår hverdag. Forskningsdagene skal skape begeistring og forståelse for forskning, – og det gjør forskere og andre med-arbeidere ved universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter, bedrifter, museer og biblioteker over hele Norge disse dagene. De tar med seg kunnskapen og forskningsprosjektene sine ut til folk. Publikum kan se, prøve, spørre og lære. Kanskje blir til og med noen unge så interessert at de får lyst til å velge en forskerkarriere? Standup-forskning. Små og store torg hvor forskerne viser frem hva de holder på med. Foredrag. Forsk-ningsbusser. Forskningstokt med båt. Vitenskapsteater. Radiokåserier. Forsk-ningsvandring med mobilen som guide. Seminarer som legger frem ny fors-kning og debattmøter. Arrangements-formene under Forsknings dagene blir stadig flere og mer kreative. I løpet av de ti dagene festivalen varer, foregår det omtrent 1000 ulike arrangementer i regi av 200 ulike arrangører. Norges forskningsråd står bak festivalen og huser det nasjonale sekretariatet. Årets festivaltemaer er bærekraft og evolusjon, i tillegg til at vi er med på å markere Hamsunjubileet. Det er i år 200 år siden Charles Darwins fødsel, og 150 år siden han skrev det kjente verket Artenes opprinnelse som foran-dret vårt syn på vitenskapen. Begrepet bærekraft har vært kjent i mange år, men kanskje er det på tide å fylle begrepet med nytt innhold, basert på ny kunnskap? Både bærekraftig utvikling og evolusjon handler om tilpasning for

overlevelse, og «kunsten å overleve» er også årets slagord. Gjør et søk på www.forsknings-dagene.no og se hva som skjer i din region.

Velkommen til innholdsrike forsk ningsdager!

– Sidsel Flock BachmannForskningsdagenes sekretariat

Forskningsdagene er for degForskerneer klare, kommer du?

Et møte med to kontroversielle mennUniversitetet i Oslo, ønsker hun blant andre tre foredragsholdere velkom-men. De vil binde årets temaer, som er bærekraft og evolusjon, sammen. Skuespiller Axel Aubert er, i rollen som Hamsuns Sult-figur, konferansier. Forfatter Herbjørg Wassmo vil også være til stede for å markere Hamsun-jubileet, som er deltema i år. Hun vil lese en egen tekst og snakker til dik-teren Knut Hamsun om hans fortid. Men får hun svar? I likhet med Hamsun har også Darwin skapt mye rabalder. Selv 150 år etter at han lanserte sin evolu-

sjonsteori, mener flere at han bør stilles ansvarlig for at rasister og nazister har brukt hans teori om det naturlige utvalg som en begrun-nelse for at noen

mennesker kan stille seg over andre. Darwineksperten James R. Moore vil ta utgangspunkt i hvordan Darwin har blitt misforstått. Han har sammen med Adrian Desmond skrevet boken Darwin’s Sacred Cause, som nylig er


Forskningsdagene er for deg

Et møte med to kontroversielle mennutgitt. Forfat-terne mener at såkalte «sosial-darwinister» har ødelagt Darwins ry. I boken viser de til private brev og notater som viser at Darwin var en engasjert motstander av slaveri. Professor Svein Jentoft ved Nor-ges fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø vil ta tak i bærekraftbegrepet. Hvordan skapes vekst og utvikling uten at naturen rammes?

Stipendiat Anne Maria Eikeset vil gi et helt konkret eksempel på at begre-pene evolusjon og bærekraft henger sammen. Hun har i sin forskning ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo funnet ut at vi mennesker har forandret torsken som art. Vi har gjen-nom sterkt fisketrykk gjort at torsken blir mindre og legger egg tidligere i li-vet. En evolusjonær endring som truer bærekraften, med andre ord.

– Siw Ellen JakobsenFredag 18. september kl. 12-14Nasjonal åpning, Gamle festsal, Oslo

Det ligger i menneskets natur å stadig stille spørsmål og søke nye svar, og betydningen forskningen har for oss kan vanskelig overvurderes.

Mye ville vært annerledes uten en stadig strøm av ny kunnskap. Jorda er befolket ut i alle verdenshjørner fordi noen alltid har søkt videre. Alltid er det noen som har vært på vandring inn i ukjente rom. Slik er også forskningen. Forskning drives av et ønske om å løse problemer, men like gjerne av ren nysgjerrighet; ønsket om å

Nysgjerrighet løser problemerforstå, ønsket om å skjønne sammenhen-ger. Forskningen trekker opp kunnskapsni-vået i hele sam-funnet. Det er helt nødvendig

for at vi skal løse de store utfordrin-gene og det er helt nødvendig for å kunne ta et globalt ansvar. Vi er stolte over å kunne presentere noe av de norsk forskning har å by på.

Velkommen til Forsknings-dagene 2009.

– Arvid HallénAdministrerende direktøri Forskningsrådet

Foto: Arne B. Langleite, Thilo Bubeck, Ester Mæland og Sidsel Flock Bachmann

Torgrekord!I år er det 18 små og store steder her i landet som bringer forskningen til torgs.

Trondheim var først ute. Der ble fors-kningstorg arrangert første gang for 15 år siden, det året Forskningsdagene ble arrangert for første gang. Tanken var at den beste måten å nå et allment publikum på var å gå ut der folk er, og i Trondheim hadde man tradisjon for torgarrangementer. Etter den tid har det dukket opp mange flere torg under Forskningsdagene.

• Tromsø, Strandtorget 18.9 og 19.9 kl. 11-15

• Oslo, Universitetsplassen 18.9 kl. 9-16 og 19.9 kl. 10-17

• Bergen, Festplassen 19.9 kl. 11.30-16

• Stavanger, Ankertorget 19.9 kl. 13-16

• Østfoldhallene 19.9 kl. 10-18 NY

• Drammen, Papirbredden 19.9 kl. 11-14

• Kristiansand, Øvre torg 19.9 kl. 10-15

• Storslett, Trekanten 19.9 kl. 11-14

• Hammerfest sentrum 19.9 kl. 11-15 NY

• Arendal bibliotek 23.9 kl. 9-17 NY

• Haugesund, Karmsund vgs. 24.9 kl. 17-19

• Trondheim, torvet 25.9 kl. 9-15 og 26.9 kl. 11-15

• Lillehammer, Sigrid Undsets plass 25.9 kl. 10-16 og 26.9 kl. 10-14

• Gjøvik, CC 25.9 kl. 10-20 og 26.9 kl. 10-18 NY

• Bodø, Støver skole 25.9 kl. 17.30-20 26.9 kl. 11-18 og 27.9 kl. 11-17 NY

• Alta sentrum 25.9 kl. 11-18 NY

• Sandnes, Vitenfabrikken 26.9 kl. 12-15

• Finnsnes, torget 26.9 kl. 11-15


Avfall og bærekraftVi kaster nesten dobbelt så mye søppel i dag som vi gjorde i 1992.

Husholdningsavfallet per innbygger i Norge har økt med nærmere 50 prosent de siste ti årene, og nesten fordoblet seg på 20 år. Vi sorterte ut om lag to tredeler av alt papir og metall i 2008, men kun 11 prosent av plasten. Det norske kraftforbruket er ti ganger høyere per innbygger enn verdensgjennomsnittet.

Hos Statistisk sentralbyrås (SSB) stand på Forskningstorget i Oslo kan du sjekke hvor mye du vet om avfall, energibruk og bærekraft i Norge. Kommer du blant de ti beste som prøver seg på Statistikkspillet, vinner du en miljøvennlig premie.

Fredag 18. september kl. 9-16 og lørdag 19. september kl. 10-16Universitetsplassen i Oslo

Alles hukommelseSkal du søke jobb og har mistet vitnemålet eller fagbrevet ditt?

Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo er Norges hukommelse. De tar vare på mye viktig informa-sjon, også om deg som privatperson. Men ikke alt. Noen papirer finnes det bare ett eksemplar av. Mister du det, er det borte. – Folk ringer ofte og spør om vi kan hjelpe dem med papirer de har mistet, sier Gunn Løwe ved Riksarkivet. På standen ber publikum svare på: Hvilke opplysninger tror de vi bevarer og hvilke tror de vi kaster? Løwe forteller at det vanker premier til de som svarer best. Her kan du også delta i Riksarkivets meningsbarometer, der du kan si din mening om hva som bør oppbevares for fremtiden.


Respekt for håndverketMange av våre tradisjonsrike håndverksfag er i ferd med å dø ut sammen med de menneskene som kunne dem.

Mange er i dag interessert i å bruke tradisjonsrike håndverksteknikker når de skal restaurere gamle hus, bygge bakerovner eller sy bunader. Men det blir vanskeligere og vanskeligere å finne frem til håndverkere som behersker kunsten. På Forskningstorget i Oslo kan du møte noen som arbeider aktivt for at gamle og tradisjonsrike håndverk ikke skal gå i glemmeboka. Norsk handverksutvikling (NHU) på Maihau-gen har et nasjonalt ansvar for å systematisere og videreføre kunnskapen i håndverk. På deres stand kan du møte tre stipendiater som spesialiserer seg i håndverksfag på høyt nivå. En smed, en urmaker og en bunadtilvirker demonstrerer og forteller om fagene sine. Du kan også få prøve deg på søm og spikersmiing.


Trolldom finnes ikke bare i Harry Potter. Trolldom er også en viktig del av kulturhistorien i Norge.

Vil du vite om det har vært en heks i familien din?Da kan du oppsøke standen til Norsk Folkeminne-samling ved Universitetet i Oslo på Forskningstor-get. Der presenteres en trolldomsdatabase som er helt unik i internasjonal sammenheng. Nesten alle kjente trolldomssaker ved norske rettsinstanser er nå tilgjengelig i denne basen, som inneholder et register og de fleste rettsdokumenter. Registeret inneholder rundt 870 saker fra slutten av 1500-tallet til begynnelsen av 1700- tallet. Over 250 kvinner og rundt 50 menn ble henrettet under hekseprosessene i Norge. Heksejakten rammet Finnmark hardest. De tre nord-norske fylkene har over 40 prosent av alle dødsdommene i norske trolldomssaker. Selve databasen finner du på www.folkemin-ne.uio.no. Vil du snakke med noen av dem som har laget den og høre mer om hvordan du kan bruke den, bør du ta en tur til Universitetsplassen i Oslo. Mye av kunnskapen om tidligere tiders trolldom har vi fra rettsprotokoller, men også fra håndskrevne trolldomsbøker, såkalte svartebøker, som var i bruk helt fram til 1800-tallet. Her står det trolldomsformler med både svart og hvit magi. Nå har du sjansen til å lære deg noen troll-domsformler! Kanskje får du se din framtidige ektefelle eller finne ut hvordan du kan få bedre jaktlykke nå i jaktsesongen.

– Siw Ellen Jakobsen


Trolldomsdatabase på Forskningstorget i Oslo

Er du i slekt med en heks?

Illu

stra

sjon

: How

ard

Pyle

. 188

3. C

orbi

s/sc

anpi

x


Noen fenomener er for raske, små eller på annen måte usynlige for oss. Men med de siste årenes utvik-ling innen kamerateknologi kan man se mye vi ikke kan oppfatte med det blotte øye. Dette kan også være nyttig i forsvarsforskning. På standen til Forsvarets forskningsinstitutt kan du få et lite innblikk i hvordan Forsvaret tar i bruk teknolo-


For ofte er det dessverre slik at noen kreftceller slip-per unna operasjon, stråling eller cellegift. De kan dukke opp igjen som troll av eske etter kort tid, eller etter noen år, og kreften er tilbake. Nå er norske forskere i gang med et iherdig arbeid for å finne og fange de kreftcellene som gjemmer seg bort i kroppen, før de blir farlige. Dette arbeidet kan du følge på Forskningstorget i Oslo. Stu-denter og forskere vil demonstrere hva som skjer når det dannes kreftceller i kroppen og forskerne jakter på dem.

Jakter på de farlige celleneKreftceller er lumske. De kan overleve kreftbehandling og dukke opp igjen. Foto: Shutterstock

Når en person er behandlet for kreft, er usikkerheten alltid tilstede. Har noen kreftceller overlevd? Vil kreften dukke opp igjen?

– Dette er spennende. Vi har store forhåpninger om å finne markører som setter oss i stand til å kjenne igjen de ulike kreftcellene. Når vi kjenner kreftcellens særtrekk, kan vi gå inn i cellen og stoppe utviklingen av en ny kreftsvulst, forteller kjemiker Tyge Greibrokk. I denne møysommelige jakten samarbeider medisinere ved Rikshospitalet/Radiumhospitalet med kjemikere ved Universitetet i Oslo. Den dagen de finner kreftcellens særtrekk og vet hva de ulike kreftcellene liker, kan de lage agn som fanger dem.

– Prosjektet er i startfasen. Vi er optimistiske med hensyn til at vi, i samarbeid med industrien, skal kunne utvikle medisiner som kan knekke kreftcellene på et tidlig tidspunkt, sier Greibrokk. – Siw Ellen Jakobsen


Skyter med kamera

Forsvarshemmeligheter avsløresgiske verktøy, som for eksempel høyhastighetskamera-er, infrarøde kameraer og kameraer med et helt spesielt fargesyn. Disse gjør det blant annet mulig å studere hvordan eksplosjoner eller skudd ser ut. Et høyhastig-hetskamera kan ta flere tusen bilder i sekundet! På Forskningstorget blir det nok verken eksplo-sjoner eller skudd. Besøkende kan likevel få et inn-

blikk i spektakulære fenomener og kamerateknologi som gjør det usynlige synlig.

– Siw Ellen JakobsenFredag 18. septemer kl. 9-16 og lørdag 19. september kl. 10-16Universitetsplassen i Oslo

Foto

: FFI


Ja, Stockholms stadsteater har bevist at det er mulig å kombinere teater og vitenskapsformidling. I fjor viste de oppsetningen «Ja, hjärna» under Forsknings-dagene. I år kommer de tilbake med «XL - en flott pjäs om fett». Stykket er allerede vist i flere andre land. Årets teaterstykke er skrevet av Johan Paulsen i samarbeid med Stephan Rössner. Sistnevnte er overlege, professor og profilert fedmeekspert ved

I løpet av 2009 skal så mange mennesker som mulig i verden ha sett gjennom et teleskop og oppdaget universet. Kom til Forskningstorget i Oslo, så får du se selv!

Det er Astronomiåret 2009 som har satt seg det store målet. For i år feirer vi at det 400 år siden Galileo Galilei begynte å utforske stjernehimmelen med teleskop. Han oppdaget at Jorden var én av mange planeter, og ikke sentrum i universet. På Forskningstorget i Oslo kan publikum selv foreta enkle observasjoner av stjernehimmelen. Fredag kveld blir det stilt opp større teleskoper på Universitetsplassen. Alle skoler i landet har fått tilbud om å skaffe seg et klassesett av det såkalte galileoskopet i løpet av året. Dette er teleskoper som er spesialdesignet

Karolinska Institutet. Han er også kokebokforfatter og har medvirket i mange TV-program i Sverige. Nå ønsker han å nå ut med sitt budskap om fedme på en helt ny måte, og er derfor med i dette vitenskapsteateret. Med sang, dans, rap og pantomime illustreres overvektens mekanismer, matens vei gjennom krop-pen, myter om mat og skjønnhetsidealenes utvikling gjennom tidene.

Et fett drama

En professor på teaterscenenformidler kunnskap om kalorienes reise inn i kroppen og ut igjen. Kan det lages teater av slikt?

Overvekt er ingen spøk, men Johan Paulsen (t.v.) og Stefan Rössner spøker likevel. Foto: Paul Johansen

Humor til tross: Stykket slutter med en seriøs disku-sjon om spiseproblemer, hvor publikum kan stille spørsmål direkte til fedmeprofessoren. Arrangemen-tet er gratis.

Mandag 21. september kl. 13, 15 og kl. 18Victoria teater, Karl Johans gt. 35, Oslo

400 år siden Galileo Galilei forsket på stjernehimmelen

Oppdag universet på Universitetsplassen

for Astronomiåret, og som faktisk er mye bedre enn Galileos instrument. På Forskningstorget i Oslo vil alle få prøve et galileoskop og få anledning til å delta i en konkurranse. Er du heldig, kan du vinne ditt eget galileoskop! Forskningstorget har også besøk av ESO, verdens største internasjonale organisasjon innen astronomi. På stan-den vil publikum få se linjene fra Galileo til dagens mest avanserte teleskoper, og få høre mer om planene om å bygge verdens største observatorium.


Fredag 18. september kl. 9-16 og lørdag 19. september kl. 10-16Universitetsplassen i Oslo.

Ungdomsskoleeleven Leslie Houck (13) stiller inn galileoskopet mot planeten Jupiter. Foto: Lewis Houck



Forskning pålimte treplankerHvordan kan noen treplanker bære de digre takene i Vikingskipet på Hamar og terminalbygningen på Gardermoen?

Dette er ett av mange spørsmål de inviterte ung-dommene skal få svar på under Ungforsk 2009. For tiende år på rad inviterer Kunnskapsbyen Lillestrøm og Høgskolen i Akershus ungdommer til en spennende skoledag med realfaglig forskning i fokus. Ole André Sivertsen, mest kjent fra Newton på NRK, åpner dagen med et realfagshow. Deretter kan elevene høre foredrag eller besøke et institutt på Campus Kjeller for å få et innblikk i en forskers hverdag. I opplevelsesrommet kan elever se, røre og oppleve ny teknologi.

For påmeldte ungdomskoleelever Tirsdag 22. og onsdag 23. september kl. 9-16Campus Kjeller

Bør vi frykte naturen?Orkaner, svineinfluensa, klimatrussel. Det er mye man kan bekymre seg for her i verden.

Kanskje blir det mindre skummelt hvis vi skjønner noe av det? Det er i alle fall tanken bak to arran-gementer ved Universitetet for miljø- og bioviten-skap. 125 forhånds påmeldte elever fra 4. til 10. klasse er invitert til en forskerkveld for å lære noe om aktuelle temaer som dreier seg om realfag. – Vi skal foreta mange eksperimenter. Blant annet skal vi se litt på bakterier og virus, men ikke farlige sådanne, lover forsker Anne Gravdahl. – Vi skal også lære noe om nanopartikler, giftige næringsstoffer og om effekter som kan forsterke klimaendringene. For de voksne blir det viten-skapskafé parallelt med Forskerskolen.

Påmelding Forskerskolen: umb.no/skoletjenestenTorsdag 24. september kl. 17.45-20.15Campus UMB, Ås

Bygg bedreBygninger bruker 40 prosent av all energi i Norge. Energiforbruket må ned for å nå klimamålene vi har satt oss.

Forskning og utvikling kan gi viktige svar på mor-gendagens utfordringer i Byggenæringen. Til det trengs det dyktige ungdommer med gode idéer. Bygninger med mindre energibehov er et av de viktigste tiltakene for å få ned energibruken. På byggenæringens forskningsdag kan du for eksem-pel få høre mer om hvordan solceller kan brukes på hus. Du kan også få et innblikk i de mange yrkes- og karrieremulighetene i bygg og anlegg. Spesielt velkomne er ungdom som følger studie-forberedende utdanningsprogram og bygg- og anleggsteknikk i videregående skole.Det samme er skolerådgivere.

Påmelding: [email protected] Tirsdag 22. september kl. 9.30-13.15Thon Hotel Arena, Lillestrøm

Vil dyrke enkeltmenneskets særegenhet

– Vi er alle annerledes – Det å være annerledes er ikke et unntak, men en norm, sier Julia Kristeva.

Norge får celebert besøk under Forskningsdagene i år. En av vår tids største filosofer og tenkere, Julia Kristeva, kommer på besøk for første gang siden hun fikk Holbergprisen i 2004. I tre dager til ende arrangeres det seminar til ære for henne og hennes tanker. – Kristeva er først og fremst kjent som feminist og språkforsker. Mindre kjent er hun for sitt sosial-politiske engasjement, og det er dette vi først og fremst vil gripe fatt i, sier idéhistorikeren Eivind Engebretsen, hovedansvarlig for arrangementet.

FunksjonshemmedeEngebretsen har skrevet forord til Kristevas siste bok, som nylig kom på norsk, Brev til presidenten om men-nesker med funksjonshemming. Da den franske presidenten ba Kristeva om å utrede hvordan samfunnet kan gjøres bedre for funksjonshemmede, fikk han ikke en kald utredning av situasjonen. I stedet mottok han et personlig brev med konkrete forslag. Senere har forslagene vært ut-gangspunkt for store informasjons- og reklamekam-panjer i Frankrike med sikte på å endre holdninger til annerledeshet.

Europa og feminismeKristeva har også et sterkt engasjement for Europa. Seminarets andre dag skal handle om dette. Solida-ritet og respekten for enkeltmenneskets særegenhet kjennetegner europeisk kultur fra opplysningstiden. Kristeva mener dette må dyrkes som et alternativ til det frie markedet. Tredje og siste dagen av seminaret handler om feminisme. Også her maner Kristeva til annerle-deshet. Hun oppfordrer kvinner til å tenke annerledes enn menn og ikke gjemme seg bak ideen om likestil-ling.


Torsdag 24. september kl. 9-17, Høgskolen i Oslo

Fredag 25. september kl. 9.30-16.30, Høgskolen i Oslo

Lørdag 26. september kl. 9-11 på Ibsenmuseet og13-14.30 på Litteraturhuset

Julia Kristeva er først og fremst kjent som feminist og språkforsker. Foto: John Foley / Opale

Ill: S

inte

f B

yggf

orsk


Forskning for fremtiden

Tilpasning til naturen

Hvem former hvem?

Når stortorsken blir borte fra havet og bakteriene ikke lar seg overvinne av medisinen vi får av legen, blir vi kanskje i tvil: Er vi mennesker så suverene som vi vil ha det til?

Av og til påvirker vi mennesker naturen og den natur-lige evolusjonen blant dyr og planter i helt utilsiktet retning. Av og til endrer naturen seg, og vi mennesker har ikke noe annet valg enn å tilpasse oss naturen og endre vår levemåte. Mennesket er en del av naturen, ikke noe som står over eller utenfor. Gjennom en rekke aktiviteter på Forskningstor-get i Oslo ønsker Norges forskningsråd å vise at alt henger sammen med alt og stiller spørmål ved hvem som egentlig former hvem. Publikum vil få oppleve forskning på kryss og tvers av faggrenser. I større og

Gudstro og Darwinpå Notodden

Storsatsing på bamsehelse

Teddy får sykehusUtelukker Darwins evolusjonslære at det finnes en gud? Er teologi og naturvitenskap to verdener som ikke kan forenes? Må vi velge mellom troen og vitenskapen?

Førsteamanuensis, dr. art. i religionsfilosofi ved Høgskolen i Volda, Knut-Willy Sæter, tar for seg spenningsforholdet mellom vitenskap og religion. Stikkord blir tro, naturvitenskap, moderne fysikk, biologi, undring, religion, konflikt og dialog. Sæter tar blant annet opp utfordringer en lærer kan møte i skolen. I tillegg til tankene til Newton og Darwin, vil Sæter ta for seg John Polkinghorne, britisk prest og partikkelfysiker, som mener at religion og viten-skap har mye felles.

Torsdag 24. september kl. 14-15Høgskolen i Telemark, Notodden

Nå er det håp for syke dukker og bamser!

Barnehagebarn i Telemark er invitert til å ta med sine «lekepasienter» til øvingsposten som brukes av helse- og sosialfagsstudentene på Høgskolen i Telemark. Her ser alt ut som på et vanlig sykehus, med mye avansert utstyr. Også nordnorske bam-ser får et helsetilbud i år. Hensikten er at barna innenfor hyggelige rammer skal få tilfredsstille sin nysgjerrighet rundt hva som skjer på et sykehus. Torsdag 24. september kl. 9-15Høgskolen i Telemark, Porsgrunn

Fredag 25. september kl. 9-15Høgskolen i Harstad

Forskningstorgene i Hammerfest og Bodø

større grad blir forskere oppmerksomme på at de store gjennombruddene i forskningen kommer når forskere fra forskjellige fag klarer å samarbeide. Moderne språkforskning er et eksempel. Språkforskere leter i dag etter svar på det mysteriet at mennesker kan lære seg så kompliserte strukturer som grammatikk, på et tidspunkt da barnet er kom-met svært kort i utviklingen av andre ferdigheter. Tidligere har det vært en oppfatning innen språk-vitenskapen at språk bare har vært kultur. Nå leter språkforskerne etter svar på dette mysteriet fra flere forskjellige fag, for eksempel biologi. I Forskningsrådets telt kan du blant annet studere hodeskallene til våre nærmeste slektninger. Hva er viktigst for språkevnen? Er det høy panne? Stor kjeve? Og er det sånn at språk er en forutsetning for intelligens eller omvendt? – Siw Ellen Jakobsen

Fredag 18. september kl. 9-16 og lørdag 19. september kl. 10-16Universitetsplassen i Oslo.

Hvem kunne ant at barnålforsk ning skulle resultere i en ny metode for å oppdage brystkreft? Eller at geologisk forskning på havbunnen skulle gjøre Norge 10 prosent større?

Dagens grunnforskning er løsningen på morgen-dagens utfordringer. Men hvem kan forutse i dag hvilken forskning som vil få stor praktisk betyd-ning i fremtiden? Bli med når Norges forskningsråd forteller historier om grunnforskning og annen forskning som har lykkes, og om de lange sporene fra forsk-ning til nytt produkt, ny behandling og ny kunn-skap. Forskningsrådet inviterer til refleksjon og meningsutveksling om hvordan vi skal styrke norsk forskning, slik at den virkelig blir en gullkantet investering for fremtiden. – Synnøve Bolstad

Onsdag 23. september kl. 14-16 Litteraturhuset i Oslo

Foto

: Sh

utt

erst

ock

Foto

: Sh

utt

erst

ock

Foto

: Em

my

Gra

m L

auva

nge

r


Ingar Sletten Kolloen gikk svært grundig til verks da han skrev biografien om Knut Hamsun – så grundig at biografien også ble et tverrfaglig forskningsprosjekt.

Forskningsprosjektet som lå til grunn for Kolloens Hamsunbiografi i to bind, var så vellykket at «Kolloen-metoden» er i ferd med å bli et begrep i forlagskret-ser. Mye tyder på at det kommer til å bli skrevet flere biografier på den måten i fremtiden. Forskergruppen bak Hamsunbiografien ble ledet av Hamsunforskeren Lars Frode Larsen, som jobbet i halv stilling for forla-get Gyldendal under hele prosjektet. I tillegg bestod gruppen blant annet av statsviteren Bernt Hagtvet, psykiateren Sigmund Karterud og litteraturforskeren Atle Kittang.

– Det var veldig verdifullt å kunne støtte seg til en gruppe med frem-ragende forskere fra flere ulike felter. Jeg kan nesten ikke forstå at det går an å skrive biografier alene om så «tunge» emner som Knut Hamsun, sier Kolloen. Ingar Sletten Kolloens (bil-det) første biografi ble utgitt i 1999 og handlet om dikteren Tor

Jonsson, som vokste opp i stor fattigdom og begikk selvmord 35 år gammel. De to Hamsunbiografiene kom i 2003 og 2004, mens den enda mer kjente biografien om Snåsamannen kom i 2008. Nå skriver Kolloen på en biografi om dronning Sonja. – Man kan saktens si at disse biografiene handler om svært for-skjellige liv, antyder Kolloen som kommer til Lilleham-mer for å fortelle om arbeidet som Hamsuns biograf, i en bokbadinspirert samtale med NRK-journalist og forfatter Magnhild Bruheim.

Forskning à la carte Det er blitt populært å bestille forskere her i landet. Så populært at danskene nå har stjålet ideen fra oss.

Skoleklasser og andre som ønsker foredrag om fors-kning, kan bestille den forskeren og det foredraget de har mest lyst til å høre ut fra en meny. I Norge er dette blitt en suksess under Forskningsdagene. Etter inspirasjon fra oss er dette blitt et populært tilbud på de danske arrangementene «Forskningens døgn» og «Dansk Naturvitenskabsfestval». I år kan grunnskoler og videregående skoler i Lillehammerdistriktet velge blant en rekke temaer: Vil de høre en forsker fortelle om filosofien rundt filmen «The Matrix»? Eller frister det mer å høre om levekårundersøkelser blant ungdom? Hva med foredraget «Kjærlighetens budbringer – digitalt eller

På forskningsbadet i Lillehammer

Biografi og selvskading

på papir», hvor forskeren har undersøkt om vi fortsatt skriver kjærlighetsbrev eller om vi sender følelsene våre digitalt til hverandre via SMS? Maihaugen, Østlandsforskning, Høgskolen i Lille-hammer og Sykehuset Innlandet låner ut noen av sine beste forskere og formidlere til dette arrangementet. – I fjor ble dette et populært tilbud, forteller Sigrun Dancke Skaare på Høgskolen i Lillehammer. – Derfor utvider vi menyen i år, og tilbyr i alt 16 spen-nende foredrag. Dessuten har vi laget en introduk-sjonsfilm om forskning for barn og unge. Vi har stor tro på at dette er en god måte å vise hvor spennende forskning kan være. Videoen legger vi ut på nettet.

I Agderfylkene har også videregående skoler fått tilbud om besøk av en forsker. Her har skolene kun-net velge mellom nærmere 50 forskjellige temaer presentert av forskere fra Agderforskning, Sørlandet Sykehus HF, Havforskningsinstituttet, Agder natur-museum og botaniske hage, og Universitetet i Agder, bl.a. om snøuglenes ferd i Arktis. Det har vært stor interesse fra skolene.


18.-27. september Kommuner i Oppland, Buskerud og Agderfylkene


Foto

: Sh

utt

erst

ock

Fredag 25. september stiller psykiater og forfatter Finn Skårderud (bildet) til samtale med NRK-journalist Madelei-ne Cederström. De skal blant annet snakke om mennesker som skader seg selv. Skårde-rud vil også belyse hvordan temaet selvskading har vært presentert gjennom film og

litteratur gjennom tidene. Det blir lagt opp til en uformell prat om et vanskelig tema.

– Bjarne Røsjø

Ingar Sletten Kolloen: Tirsdag 22. september kl. 19-20Lillehammer bibliotek

Finn Skårderud: Fredag 25. september kl. 19-20Café Banken, Lillehammer


Går det an å reise med ubåt under isen på av en Jupiters måner?Kan vi snart ta heis ut i verdensrommet?

I 2009 er det 400 år siden Galileo Galilei rettet et tele-skop opp mot himmelen og så at Jorda bare var en av mange planeter, og ikke sentrum av universet. Det er også 40 år siden Neil Armstrong og Buzz Aldrin ble de første menneskene som satte foten på Månen. Men hvordan blir de kommende årene i verdens-rommet? Forfatteren, foredragsholderen, astrofysike-ren og vitenskapsformidleren Eirik Newth kommer til Drammen for å kikke 50 år inn i fremtiden. Drammen bibliotek inviterer også til stjerne-verksted for å markere Astronomiåret 2009. Barna inviteres til å lage sin egen stjerne, som deretter skal henges opp i taket slik at biblioteket får en helt ny stjernehimmel. Fjerdeklassingene skal få svare på hvordan vi kan bruke planetene i sol systemet i frem-tiden, og om de kanskje kan brukes til å løse klima- og miljøproblemene på Jorden.

– Bjarne Røsjø

40 år siden månelandingen

Med ubåt i verdensrommet?

Et gløtt inn i fremtiden: USAs planlagte månefartøy Constellation. Illustrasjon: NASA

Med på notene– Det tar aldri mer enn et par minutter før publikum er helt med på notene, forteller informasjonssjef Tania Marcelle Olsen ved Høgskolen i Buskerud.

Forskningsbussen i Buskerud skal også i år kjøre rundt til videregående skoler under Forskningsdagene. – Det er alltid morsomt å se hvordan forsker-ne våre klarer å rive med seg en stappfull gymsal i løpet av få minutter. Konseptet er at vi drar rundt med en stor turbuss til skolene. Bussen er fullastet med teknisk utstyr og duppeditter, og ikke minst entusiastiske forskere, som tar med seg utstyret inn i gymsalen for å vise at forskning, helsefag og realfag er spennende. Dette handler om alt fra å demonstrere pusting og hjerte- og lungeredning ved hjelp av en griselunge, til å lage is ved hjelp av flytende nitrogen. – Vet du forresten hva som skjer med en kokosbolle hvis den plasseres i vakuum? Den blir ganske rar, advarer Olsen.

Fra mandag 21. til torsdag 25. septemberVideregående skoler i Buskerud

Norge er aller dårligst i Europa

til å rekruttere menn til syke

pleieryrket. På topp ligger Italia.

Norge har gjort mye for å få kvinner inn i typiske mannsyrker og inn i styrerommene i store selskaper. Men når det gjelder å få menn den andre veien, er statistikken heller sørgelig. Mens medisinstudiet nå har like mange jenter som gutter, står sykepleierutdanningen nærmest på stedet hvil. Det er under 10 prosent menn i norsk sykepleie. Tallet har ikke økt på mange år.

Sykepleierskolen i Vestfold

Mer macho i uniform

Stjerneverkstedet: Lørdag 19. september kl. 10-15Drammen bibliotek

Eirik Newth: Lørdag 26. september kl. 13Drammen bibliotek

– Italia er fremst i Europa på å rekruttere mannlige sykepleiere, mens likestillingslandet Norge ligger dår-ligst an, forteller Kristin Heggen, professor i helsefag ved Universitetet i Oslo. Hun kommer til å presentere nye data under Forsk- ningsdagene. Seminaret «90 år med sykepleierutdan-ning i Vestfold» bør både vekke bekymring og mane til krafttak for norsk sykepleierutdanning. – Vi har data både fra USA og Sverige som viser at kvaliteten i sykepleierutdanningen er blitt dårligere. Det er dessverre liten grunn til å tro at det er særlig an-nerledes for Norge. Sviktende medisinske kunnskaper er et internasjonalt funn. Svenske forskere forklarer dette problemet som en omkostning ved å ville bli en egen profesjon, atskilt fra medisin.

Det er lovfestet i Norge at sykepleierutdanningen skal baseres på forskning og systematisert erfaring. Men hvordan skal vi få til dette i praksis? Her ligger det både morsomme og veldig krevende utfordringer, sier Heggen. Denne høsten starter 19 menn på sykepleier-utdanningen ved Høgskolen i Vestfold. Ikke mange, men likevel ny rekord. Høgskolen i Vestfold har de siste årene satset målbevisst på å rekruttere menn til sykepleieryrket. – Siw Ellen Jakobsen

Fredag 18. september, kl. 9-15.30 Høgskolen i Vestfold, Bakkenteigen

2008-kullet er snart på vakt: Roger Olaussen, Sven Ove Austbø, Einar Fossli, William Nilsen. Foto: Høgskolen i Vestfold


Ungdom vil ikke til realfagene, hører vi ofte. Men likevel er det noen som velger disse fagene. Hvorfor gjør de det? Krisemaksimering rundt rekrutteringen til realfagene er kjent stoff for de fleste. Nå ønsker forskere ved Naturfagsenteret i Oslo å fokusere mer på dem som faktisk vil og får det til. Camilla Schreiner, forsker ved Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo, åpner under Forskningsdage-ne det aller første Abelseminaret i Nils Henrik Abels hjembygd Gjerstad i Aust-Agder. Det gjør hun med å presentere rykende ferske forskningsdata. Når hun presenterer disse, vil hun snu det hele på hodet og fortelle hvorfor en god del jenter og gutter i videre-gående og ved landets universiteter og høyskoler velger matematikk og andre realfag. – Vi er interessert i å vite hva disse unge legger vekt på når de velger realfag. Ut fra våre data kan vi kanskje gi noen råd om hva mer studiene kan tilby, og slik kan vi kanskje motivere enda flere elever og studenter til å velge realfag, sier Schreiner. Abelseminaret går over tre dager. Første dag handler om matematikk og realfag i skolen og

Hvor mange ord et barn kan når det begynner på skolen, er den eneste sikre indikatoren på hvor godt han eller hun vil mestre skolefagene.

I dagens Norge er det mange barn og unge som ikke mestrer lesing og skriving tilfredsstillende. Nå setter forskerne det i sammenheng med for dårlig språkkompetanse. Det er ikke minst viktig å mestre språk i barnehageårene for å skaffe seg sosial kontakt, skape leketema og lære om omverdenen. – Barn som blir snakket mye med, hører mange ord og lærer mange nye ord. Derfor er det så viktig at både foreldre og personalet i barnehagen snakker med ungene og inviterer dem til å snakke selv, sier forsker Liv Gjems. Hun leder et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd som studerer barns læring om språk og gjennom språk i barneha-gen. – Alle snakker vel med barna sine. Men det er forskjell på samtaler, mener Gjems. – Vi har ikke vært oppmerksom på hverdags-samtalene som foregår kontinuerlig og som derfor er viktige. Vi har lett for å plassere barna i en passiv språkrolle. Vi spør: «Hadde du det fint på turen i dag?» og barnet kan bare svare ja eller nei på dette spørsmålet. Spør vi i stedet: «Hva gjorde dere på turen i dag?» kan barnet uttrykke seg mer aktivt. I tillegg til hverdagssamtaler omhandler prosjektet fagsamtaler, litterære samtaler, demo-kratiske samtaler, estetiske samtaler og utvikling av samtaletemaer i barnehager. Samt en intervju-studie av foreldre og førskolelærere om deres oppfatninger om barns språk.

Språkmestring

– Ta barna med i samtalen

Abelseminaret 2009

Matematikkens image

På et heldagsseminar inviterer ti forskere ved Høgsko-len i Vestfold studenter og førskolelærere til å høre om de ferskeste resultatene fra prosjektet.


samfunnet. Det er åpent for lærere, politikere, næringsdrivende og andre samfunnsinteresserte. Andre dag er satt av til motivasjonsseminar for 10. klassinger. På lørdag er det Abelvandring. Det hele avsluttes med Abelfest med foredrag fra mange Abelkjennere. – Siw Ellen Jakobsen

Torsdag 24. til lørdag 26. septemberHolmen gård, Gjerstad

Mandag 21. september kl. 9-15.30Høgskolen i Vestfold, Bakkenteigen

Foto

: Kn

ut

van

der

Wel

En natt på campusEn 5. klasse fra Prestheia skole får tilbringe en hel natt på universitetsområdet i Kristiansand. Laboratorier og observatorium står klart.

Hvordan utvikler flåtten seg? Hvilke stjerner ser vi på him-melen? Hvordan baker man i en steinovn? Hvordan ar-beider en forsker? Elevene fra Prestheia skole vil få svar på dette og mange andre spørsmål.Den heldige skoleklassen er trukket ut blant 20 klasser som søkte. Bak arran-gementet «En natt på campus» står Universi tetet i Agder i samarbeid med Agder naturmuseum og botanisk hage og Sørlandet sykehus HF.

Fredag 18. september kl. 16.30 til lørdag 19. september kl. 9Gimlemoen Campus, Kristansand

16 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd2 • ANNONSEINNSTIKK til Dagbladet – utgitt av Forskningsdagene

Finn mange flere arrangementer og fullstendig program på www.forskningsdagene.no.Det er arrangementer spredt over hele landet, de aller fleste er gratis og åpne for alle.

Noen smakebiter fra programmet til Forskningsdagene

FORSKNINGSTORG 25/9 kl. 10-16 og 26/9 kl. 10-14 Sigrid Undsets plass, Lillehammer. Idrett, fysisk aktivitet og helse settes på dagsorden.

Østfold18/9 kl. 10.30-12.45 Halden: Pedagogikk. Tidligere master-studenter presenterer sine masteropp-gaver. Arrangør: Høgskolen i Østfold

FORSKNINGSTORG 19/9 kl 10-15 Øvre torg, Kristiansand. Prøv på BI’s aksjespill, se hittil ukjente brev skrevet av Knut Hamsun, opplev å «være inni» et boretårn på en oljeplattform, lær hvilke dyrearter som er utrydningstru-et i Norden og mye, mye mer.

Oppland21/9 kl. 14-15.30Lillehammer: Filmpremiere på forskningsfilmen “Undre meg på”. Arrangør: Høgskolen i Lillehammer 22/9 kl. 10-13Gjøvik: Klima på vippepunktet. Foredrag, dramatisering, eksperimenter og disku-sjon om klima for ungdomsskoleelever. Arrangør: Tekna, avd. Gjøvik23/9 kl. 10.30-18.30 og 24/9 kl. 9-16Gjøvik: HSS 09. Konferanse om sam-handling mellom høgskole og samfunn Arrangør: Tekna, avd. Gjøvik

Rogaland18/9 Bibliotekets åpningstiderStavanger: Evolusjon, evolusjonsteori og Charles Darwin. Utstilling om Darwin og hans evolusjonsteori. Samarbeid med geologer fra Oljedirektoratet. Arrangør: Universitetsbiblioteket ved UiS.

23/9 kl. 17-19.30 Ulefoss: Striskjorte og havrelefse - et arrangement i naturfiberenes tegn. Demonstrasjon, utstillinger og foredrag. Påmelding. Arr.: Telemarksbiblioteket 23/9 kl. 11-11.45Notodden: Framtidens design. Foredrag v/professor Michael Hardt, KHiB/Univ. of Lapland. Arrangør: Høgskolen i Telemark

Aust-Agder23/9 kl. 9-22Forskningsdag i Grimstad. Foredrag om kjemi- og miljøprosjektet. Konkurranse for ingeniørstudentene om beste poster og publikumsfavoritt. Arrangør: Universitetet i Agder

FORSKNINGSTORG 25/9 kl. 10-20 og 26/9 kl. 10-18 CC, Gjøvik. Kom å se forskningsmiljøene i Gjøviksregionen vise seg frem. FORSKNINGSTORG 23/9 kl 9-17

Arendal. Forskningsmiljøene i Arendals-regionen presenterer hva de forsker på og hvordan. I Kulturhuset blir det forskerstafett.

FORSKNINGSTORG 18/9 kl 9-16 og 19/9 kl 10-17 Universitetsplassen i sentrum. Det største arrangementet under Forskningsdagene. Over 40 forskningsmiljøer fra Østlandet viser seg frem. På torget kan du ta den store klassetesten, møte en klima-forsker, sjekke hvilken oslodialekt du snakker eller lære om atmosfærens superhelter.

FORSKNINGSTORG 19/9 kl. 11-14 Papirbredden, Drammen. Lær mer om det strålende mennesket, prøv deg på hjerte- og lungeredning og sjekk både syn og blodsukker.

FORSKNINGSTORG 19/9 kl. 10-18 Østfoldhallene. Høgskolen i Østfold viser noen av sine FoU-prosjekter.

22/9 kl. 11-15 Halden: Darwinarrangement med fore-drag og bilder fra Galapagos. Arrangør: Høgskolen i Østfold

Akershus19/9 kl. 12-14 Jessheim: Aktivitetsdag for barn. Arrangør: Ullensaker bibliotek

24/9 kl. 18-20 Ås: Vitenskapscafè. Håndplukkede forskere ved UMB vil presentere noe av det nyeste fra forskningen innen klima, bjørn, flått og mordersnegle. Arrangør: Universitet for miljø- og biovitenskap

Oslo

17/9 kl. 18.30-22Hausmanns gate 7: Persepolis, Film-seminar. Filmvisning og debatt. På engelsk. Påmelding. Arrangør: PRIO

18/9 kl. 13-15Pilestredet 46: Islamofobi og anti-semittisme i det nye Europa. Foredrag v/ Prof. Matti Bunzl fra University of Illinois. På engelsk. Arrangør: Høgskolen i Oslo24/9 kl. 18-19Blindern: Kokkens kjemiske kjøkkentriks. Bli en bedre kokk ved hjelp av gastro-kjemi! Arrangør: Norsk Kjemisk Selskap, Osloavdelingen24/9 kl. 9-14.30Gydas vei 8: Åpen dag på Statens arbeidsmiljøinstitutt. Frokostseminar åpent for alle og eget opplegg for invit-erte skoleklasser. Arrangør: STAMI

Hedmark22/9 kl. 10-15 Hamar: Astronomikurs for lærere. For grunnskolelærere i Hedmark. Påmelding. Arrangør: Hamar Katedralskole22/9 kl. 11-17.30Biri: Helseforskningskonferanse. Helsere-latert livskvalitet og utvalgte doktor-gradsarbeider. Arrangører: Sykehuset Innlandet, Høgskolene i Hedmark, Gjøvik og Lillehammer22/9Open dag på Evenstad. Se kva ein arbeider med på avdeling for skog og utmarksfag. Arrangør: Høgskolen i Hedmark23/9, 24/9 og 25/9 kl. 17-20Hamar: Er vannet i Mjøsa rent? Bli med ut på Mjøsa i forskningsbåt. Hva forsker de på? Arrangør: Kunnskapsparken Hedmark AS

Buskerud

22/9 kl. 10-11Drammen: Doktorslam. Ferske doktorer forteller om doktoravhandlingen sin på 5-7 minutter. Spørsmål fra publikum. Arrangør: Høgskolen i Buskerud24/9 kl. 17-21 Gol: Hallingdal 2025. Nye muligheter, stagnasjon eller tilbakegang? Konferanse. Arrangør: Hallingdal Næringshage AS

Vestfold17/9 kl. 9-15Horten: Åpen simulator. Eksotiske havner i verden anløpes. Både New York og Sydney kan være innen rekkevidde. Arrangør: Høgskolen i Vestfold22/9 kl. 9-14.15 Tønsberg: Lesing i alle fag. Seminar om lesing av fagtekster som grunnleggende ferdigheter i fagene. Arrangør: Høgskolen i Vestfold22/9 kl. 12-14.30Tønsberg: Finanskrisen - Systemfeil eller grådighet? Foredrag ved Jon Olav Mjølhus. Arrangør: Høgskolen i Vestfold

Telemark18/9 kl. 10-14Porsgrunn: Ingeniørdagen 2009. Stands fra lokale bedrifter, rebus, populær-vitenskaplige foredrag med blant annet siv.ing. Ole Andre Sivertsen. Arrangør: Høgskolen i Telemark 21/9-24/9 kl. 15.30-16.15 Bø: Forskningspizza. Pizza og kunnskap til middag. Om virkning av ulik tren-ingsintensitet blant overvektige, bruk og investering av midler i frivillige organisa-sjoner, om Hamsun og miljøgifter i Norsjø. Arrangør: Høgskolen i Telemark23/9 8.30-15.45Porsgrunn: Næringslivseminar. Hva kan evolusjonen lære oss om forholdet mellom adferd og bærekraftig utvikling, fornybar energi og miljø m.m? Arrangør: Skiensfjordens Polytekniske Forening

Vest-Agder

21/9 - 25/9 kl. 9-14Grimstad, Kristiansand og Mandal: Forskningskonferanser for 5.-klassinger basert på hva som kom fram da elevene drodlet om «Hva lurer jeg på?» Arrangør: Universitetet i Agder22/9 kl. 12-22Kristiansand: Fondenes dag. Prosjekter ved UiA og Agderforskning støttet av Sørlandets Kompetansefond og Cultiva. Smaksprøver på musikk, eksamensfilmer, og kunstprosjekter. Arrangør: Universitetet i Agder23/9 kl. 10-17 og 24/9 kl. 9-16Kristiansand: Lær bedre matematikk. Konferanse om undervisning og læring i matematikk for lærere, førskolelærere, forskere, skoleledere og andre. Arrangør: Universitetet i Agder25/9 kl. 9-15Kristiansand: Knut Hamsunseminar. Åpent seminar med bidrag fra ansatte ved Institutt for nordisk og mediefag. Arrangør: Universitetet i Agder

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 172 • ANNONSEINNSTIKK til Dagbladet – utgitt av Forskningsdagene

Finn mange flere arrangementer og fullstendig program på www.forskningsdagene.no.Det er arrangementer spredt over hele landet, de aller fleste er gratis og åpne for alle.

Noen smakebiter fra programmet til Forskningsdagene

FORSKNINGSTORG 25/9 kl. 10-16 og 26/9 kl. 10-14 Sigrid Undsets plass, Lillehammer. Idrett, fysisk aktivitet og helse settes på dagsorden.

Østfold18/9 kl. 10.30-12.45 Halden: Pedagogikk. Tidligere master-studenter presenterer sine masteropp-gaver. Arrangør: Høgskolen i Østfold

FORSKNINGSTORG 19/9 kl 10-15 Øvre torg, Kristiansand. Prøv på BI’s aksjespill, se hittil ukjente brev skrevet av Knut Hamsun, opplev å «være inni» et boretårn på en oljeplattform, lær hvilke dyrearter som er utrydningstru-et i Norden og mye, mye mer.

Oppland21/9 kl. 14-15.30Lillehammer: Filmpremiere på forskningsfilmen “Undre meg på”. Arrangør: Høgskolen i Lillehammer 22/9 kl. 10-13Gjøvik: Klima på vippepunktet. Foredrag, dramatisering, eksperimenter og disku-sjon om klima for ungdomsskoleelever. Arrangør: Tekna, avd. Gjøvik23/9 kl. 10.30-18.30 og 24/9 kl. 9-16Gjøvik: HSS 09. Konferanse om sam-handling mellom høgskole og samfunn Arrangør: Tekna, avd. Gjøvik

Rogaland18/9 Bibliotekets åpningstiderStavanger: Evolusjon, evolusjonsteori og Charles Darwin. Utstilling om Darwin og hans evolusjonsteori. Samarbeid med geologer fra Oljedirektoratet. Arrangør: Universitetsbiblioteket ved UiS.

23/9 kl. 17-19.30 Ulefoss: Striskjorte og havrelefse - et arrangement i naturfiberenes tegn. Demonstrasjon, utstillinger og foredrag. Påmelding. Arr.: Telemarksbiblioteket 23/9 kl. 11-11.45Notodden: Framtidens design. Foredrag v/professor Michael Hardt, KHiB/Univ. of Lapland. Arrangør: Høgskolen i Telemark

Aust-Agder23/9 kl. 9-22Forskningsdag i Grimstad. Foredrag om kjemi- og miljøprosjektet. Konkurranse for ingeniørstudentene om beste poster og publikumsfavoritt. Arrangør: Universitetet i Agder

FORSKNINGSTORG 25/9 kl. 10-20 og 26/9 kl. 10-18 CC, Gjøvik. Kom å se forskningsmiljøene i Gjøviksregionen vise seg frem. FORSKNINGSTORG 23/9 kl 9-17

Arendal. Forskningsmiljøene i Arendals-regionen presenterer hva de forsker på og hvordan. I Kulturhuset blir det forskerstafett.

FORSKNINGSTORG 18/9 kl 9-16 og 19/9 kl 10-17 Universitetsplassen i sentrum. Det største arrangementet under Forskningsdagene. Over 40 forskningsmiljøer fra Østlandet viser seg frem. På torget kan du ta den store klassetesten, møte en klima-forsker, sjekke hvilken oslodialekt du snakker eller lære om atmosfærens superhelter.

FORSKNINGSTORG 19/9 kl. 11-14 Papirbredden, Drammen. Lær mer om det strålende mennesket, prøv deg på hjerte- og lungeredning og sjekk både syn og blodsukker.

FORSKNINGSTORG 19/9 kl. 10-18 Østfoldhallene. Høgskolen i Østfold viser noen av sine FoU-prosjekter.

22/9 kl. 11-15 Halden: Darwinarrangement med fore-drag og bilder fra Galapagos. Arrangør: Høgskolen i Østfold

Akershus19/9 kl. 12-14 Jessheim: Aktivitetsdag for barn. Arrangør: Ullensaker bibliotek

24/9 kl. 18-20 Ås: Vitenskapscafè. Håndplukkede forskere ved UMB vil presentere noe av det nyeste fra forskningen innen klima, bjørn, flått og mordersnegle. Arrangør: Universitet for miljø- og biovitenskap

Oslo

17/9 kl. 18.30-22Hausmanns gate 7: Persepolis, Film-seminar. Filmvisning og debatt. På engelsk. Påmelding. Arrangør: PRIO

18/9 kl. 13-15Pilestredet 46: Islamofobi og anti-semittisme i det nye Europa. Foredrag v/ Prof. Matti Bunzl fra University of Illinois. På engelsk. Arrangør: Høgskolen i Oslo24/9 kl. 18-19Blindern: Kokkens kjemiske kjøkkentriks. Bli en bedre kokk ved hjelp av gastro-kjemi! Arrangør: Norsk Kjemisk Selskap, Osloavdelingen24/9 kl. 9-14.30Gydas vei 8: Åpen dag på Statens arbeidsmiljøinstitutt. Frokostseminar åpent for alle og eget opplegg for invit-erte skoleklasser. Arrangør: STAMI

Hedmark22/9 kl. 10-15 Hamar: Astronomikurs for lærere. For grunnskolelærere i Hedmark. Påmelding. Arrangør: Hamar Katedralskole22/9 kl. 11-17.30Biri: Helseforskningskonferanse. Helsere-latert livskvalitet og utvalgte doktor-gradsarbeider. Arrangører: Sykehuset Innlandet, Høgskolene i Hedmark, Gjøvik og Lillehammer22/9Open dag på Evenstad. Se kva ein arbeider med på avdeling for skog og utmarksfag. Arrangør: Høgskolen i Hedmark23/9, 24/9 og 25/9 kl. 17-20Hamar: Er vannet i Mjøsa rent? Bli med ut på Mjøsa i forskningsbåt. Hva forsker de på? Arrangør: Kunnskapsparken Hedmark AS

Buskerud

22/9 kl. 10-11Drammen: Doktorslam. Ferske doktorer forteller om doktoravhandlingen sin på 5-7 minutter. Spørsmål fra publikum. Arrangør: Høgskolen i Buskerud24/9 kl. 17-21 Gol: Hallingdal 2025. Nye muligheter, stagnasjon eller tilbakegang? Konferanse. Arrangør: Hallingdal Næringshage AS

Vestfold17/9 kl. 9-15Horten: Åpen simulator. Eksotiske havner i verden anløpes. Både New York og Sydney kan være innen rekkevidde. Arrangør: Høgskolen i Vestfold22/9 kl. 9-14.15 Tønsberg: Lesing i alle fag. Seminar om lesing av fagtekster som grunnleggende ferdigheter i fagene. Arrangør: Høgskolen i Vestfold22/9 kl. 12-14.30Tønsberg: Finanskrisen - Systemfeil eller grådighet? Foredrag ved Jon Olav Mjølhus. Arrangør: Høgskolen i Vestfold

Telemark18/9 kl. 10-14Porsgrunn: Ingeniørdagen 2009. Stands fra lokale bedrifter, rebus, populær-vitenskaplige foredrag med blant annet siv.ing. Ole Andre Sivertsen. Arrangør: Høgskolen i Telemark 21/9-24/9 kl. 15.30-16.15 Bø: Forskningspizza. Pizza og kunnskap til middag. Om virkning av ulik tren-ingsintensitet blant overvektige, bruk og investering av midler i frivillige organisa-sjoner, om Hamsun og miljøgifter i Norsjø. Arrangør: Høgskolen i Telemark23/9 8.30-15.45Porsgrunn: Næringslivseminar. Hva kan evolusjonen lære oss om forholdet mellom adferd og bærekraftig utvikling, fornybar energi og miljø m.m? Arrangør: Skiensfjordens Polytekniske Forening

Vest-Agder

21/9 - 25/9 kl. 9-14Grimstad, Kristiansand og Mandal: Forskningskonferanser for 5.-klassinger basert på hva som kom fram da elevene drodlet om «Hva lurer jeg på?» Arrangør: Universitetet i Agder22/9 kl. 12-22Kristiansand: Fondenes dag. Prosjekter ved UiA og Agderforskning støttet av Sørlandets Kompetansefond og Cultiva. Smaksprøver på musikk, eksamensfilmer, og kunstprosjekter. Arrangør: Universitetet i Agder23/9 kl. 10-17 og 24/9 kl. 9-16Kristiansand: Lær bedre matematikk. Konferanse om undervisning og læring i matematikk for lærere, førskolelærere, forskere, skoleledere og andre. Arrangør: Universitetet i Agder25/9 kl. 9-15Kristiansand: Knut Hamsunseminar. Åpent seminar med bidrag fra ansatte ved Institutt for nordisk og mediefag. Arrangør: Universitetet i Agder

ANNONSEINNSTIKK til Dagbladet – utgitt av Forskningsdagene • 3

FORSKNINGSTORG 19/9 kl. 11.30-16 Festplassen i Bergen. På kunnskaps-festen i år kan du oppleve over 25 interaktive forskningsstasjoner, over 20 populærvitenskapelige fore-drag, samt et forykende show med Solveig Hareide.

FORSKNINGSTORG 19/9 kl 13-16 Ankertorget, Stavanger og 26/9 kl. 12-15 Vitenfabrikken, Sandnes Få et innblikk i arkeologenes hverdag, lær kriminaltekniske teknikker og få med det det nyeste innen smådyr-forskning.

FORSKNINGSTORG 25/9 og 26/9 kl. 11-15 Strandtorget i Tromsø. Forskning til torgs som viser artenes utbredelse, blant annet “Flått i nord”. Torget i år vil utfordre tanken når det gjelder bærekraft og evnen til å overleve. Forskningsskipet Johan Ruud ligger til kai og er åpent for publikum.

I fjor var det 2000 timer med arrangementer fordelt på hele landet. Sjekk www.forskningsdagene.no og finn et arrangement i nærheten av deg!

FORSKNINGSTORG 24/9 kl. 17-19 Haugalandet. Smell og action med organisasjoner og lokale bedrifter som viser oss det de jobber med.

FORSKNINGSTORG 26/9 kl 11-15 Finnsnes. Små og store kan få teste seg selv i evolusjonskonkurransen og publikum får lage sine egne DNA-modeller.

Foto: Arne B. Langleite, Stig Sund, Mentz Indergaard, Sidsel Flock Bachmann og Emmy Gram Lauvanger

22/9, 23/9 og 24/9 kl. 20-22Stavanger: Standup forsker! En stand-upforsker skal holde et poengtert foredrag i løpet av et kvarter, uten andre hjelpemidler enn mikrofon og kanskje en krakk. Arrangør: Forskningsinstitusjoner i Stavanger

FORSKNINGSTORG 25/9 kl 9-15 og 26/9 kl 11-15 Torvet, Trondheim. Fly en luftballong med fingertuppen din, rens ditt eget DNA og heng det rundt halsen som et smykke, eller se en tempel-byggende minirobot.

Møre og Romsdal22/9 kl. 9-15Volda: Pressehistorisk seminar. Marker-ing av Sivert Aarflot-jubileet. Presenta-sjon av Øystein Sandes nye studie om Sivert Aarflot. Arrangør: Høgskulen i Volda22/9 kl. 18-20Volda: Lokalhistoriewiki.no – ein heilt ny måte å arbeide med lokalhistorie på.Arrangør: Høgskulen i Volda22/9 kl. 19-20Volda: Å meistre førskulelærarrolla i eit arbeidsfelt med lekmannspreg. Gerd Sylvi Steinnes og Liv Ingrid Håberg pre-senterer resultat frå forskingsprosjektet. Arrangør: Høgskulen i Volda25/9 kl 9.30-14.30 Sunndalsøra: Forskningstorg for skole-elever. Nofima, Bioforsk og Hydro Alu-minium FoU Materialteknologi presen-terer forskning i regionen.

FORSKNINGSTORG 19/9 kl. 11-14 Trekanten, Storslett Unge forskere fra regionen viser frem det de forsker på.

FORSKNINGSTORG 19/9 kl. 11-18 Hammerfest sentrum. Med bl. a. bam-sesykehus, funn fra Porsangerfjorden, oljeforskning fra regionen og samisk helse og sykdom.

FORSKNINGSTORG 20/9 kl 10.30-14.30 Bodø. Få testet de små grå, oksygen-opptak og mye mer når forskere fra Høgskolen og andre forskningsmiljøer i byen stiller på stand.

FORSKNINGSTORG 25/9 kl. 11-18 Alta sentrum. Høgskolens avd. for biologi, friluftsliv og språk og idrett, og fra Bioforsk, Svanhovd viser seg frem.

23/9 kl. 10.15-11.15 og 24/9 kl. 13.15-14.15 Stavanger: Barneuniversitetet. Om universet og evolusjon. Bli student på universitetet selv om du bare er 10-13 år! Arrangør: Forskningsinstitusjoner i Stavanger24/9 kl. 16-21Naturmangfold-seminarNorsk natur, farvel? Arrangør: Forskningsinstitusjoner i Stavanger

Hordaland18/9 kl. 17-20Bergen: Standup forskning - løst og ledig, kort fortalt! Kom å opplev formidlings-glede i en garantert powerpointfri sone.Arrangør: Forskningsdagene i Bergen

Sør-Trøndelag21/9 kl. 18-21Trondheim: Syk av elektromagnetiske felt? Eller av frykten for dem? Foredrag. Påmelding til [email protected]. Arrangør: Høgskolen i Sør-Trøndelag og kvinnenettverket Tronett21/9 kl. 18-21Trondheim: Om Charles Darwin. 1. amanuensis John Magne Grindeland: Fra Darwins naturhistoriske undersøkels-er til biologisk forskning. Arrangør: Høgskolen i Sør-Trøndelag25/9 kl. 9-15 og 26/9 kl. 11-15Trondheim: EksperimenTelt. Hverdags-fysikk og kjøkkenkjemi. Kule eksperi-menter. Arrangør: NTNU

21/9 kl. 10-18.30Spildra: Næringsutvikling i Kvænangen siste 10.000 år. Seminar med busstur. Arrangør: vett@uvett i nord-troms22/5 kl. 19-21Sørreisa: Rypeforvaltning. Utvikling av en forvaltning som er vitenskapelig basert, bærekraftig og økonomisk lønnsom. Arrangør: Forskningsdagene i Midt-Troms 23/9 kl. 9-13Tromsø: Patentseminar. Beskytt det du skal leve av - hvem eier forsknings-resultatene? Arr.: Universitetet i Tromsø 24/9 kl. 11-11.45Harstad: Utfordrende om ledelse. Sel-vopptatte og karismatiske ledere - Nar-sissistisk lederskap, et risikabelt prosjekt. Lunsjforedrag. Arrangør: Høgskolen i Harstad

20/9 kl. 11-14Bodø: Åpen bukt. Forskerne i Mørkved-bukta åpner for store og små besøkende. Med stamfisk av kveite, kveiteyngelfôr og ulike organismer fra havet. Arrangør: Høgskolen i Bodø21/9 kl. 12.15-14Bodø: Debattmøte om barnevernet. Arrangør: Høgskolen i Bodø24/9 kl. 19-21.30Bodø: Pubdebatt. Darwins utviklings-lære og intelligent design. Arrangør: Høgskolen i Bodø25/9 kl. 9-16Nesna: Forskning i skole og barnehage.Seminar. Hvordan få et tettere samar-beide? Arrangør: Høgskolen i Nesna

Troms18/9 kl. 9-14.30Finnsnes: Vær og klima - foranderlige systemer. Fagdag for skoleelever og for øvrig publikum. Arrangør: Forskningsdagene i Midt-Troms

Nord-Trøndelag18/9 kl. 9.30-16Steinkjer: Innovasjonsdagen 2009. Den ledende teoretikeren og den som introduserte begrepet ”open innovation”, Henry Chesbrough, kommer til Norge. Påmelding på www.innovasjonsdagen.no. Arrangør: Kunnskapsparken Nord-Trøndelag20/9 kl. 12-18Steinkjer: Sopputstilling og soppkontroll. Ta med egen fangst til kontroll og få oversikt over sopp som vokser i området. Arrangør: Høgskolen i Nord-Trøndelag

Nordland 26/9 kl. 13-14Harstad: Alternativ medisin. Forsknings-kafé med debatt med 1. amanuensis og statsviter Baard H. Borge. Arrangør: Høgskolen i Harstad27/9 kl. 19-21Tromsø: Søndagstur - skumring i Tromsø- med skråblikk på helleristningene på Skavberg. Omvisning ved arkeolog Jan Magne Gjerde. Arrangør: Universitetet i Tromsø.

Finnmark

26/9 kl. 12-16 Alta: Kalevala 160 år. Om Finnlands nasjonalepos. Språkkafé. Arrangør: Høgskolen i Finnmark

22/9 kl. 15.15-13Vadsø: Gutter i Finnmark. Sluttrapporten etter forskningsprosjektet “Gutter, en ut-fordring for barnehage og skole” legges frem. Arrangør: Vadsø bibliotek23/9 kl. 10-15Kautokeino: Åpnet hus på Samisk Høg-skole. Seminar og debatt: “Er forskning til nytte for folket?” Arrangør: Sámi allaskuvla23/9 kl. 12-16Alta: Vekst i Finnmark. Seminar om økonomi, administrasjon og næringsut-vikling. Arrangør: Høgskolen i Finnmark.

22/9 kl. 19.15-21Bergen: Nanoteknologi – den nye kuren? Men er det trygt? Foredrag ved Bodil Holst og Roxana Cimpan, UiB. Arrangør: Universitetet i Bergen22/9 og 23/9 kl. 17-19.30 Stord: Forskningstorg for skoleelever og barnehagebarn. Åpningsshow og stasjoner med eksperimenter. Arrangør: Høgskolen i Stord

19/9 kl. 13-14 Tromsø: Sanning og bedrag i behandling av smerte. Foredrag på lørdagsuniver-sitetet ved Professor i psykologi Magne Flaten. Arrangør: Universitetet i Tromsø

25/9-26/9 kl. 15-15Tromsø: HuskonsePt - musikk i Tromsø, en 24-timers opplevelse med musikalske og visuelle uttrykk. Arrangør: Universitetet i Tromsø


På kafeen Resept i Østervåg kan du få vite ting om økologisk mat som du kanskje helst ikke ville vite.

Økohumor står på programmet un-der Forskningsdagene i Stavanger. Et samarbeid mellom en kjent humorist og Stavanger kommunes Økoløft-prosjekt kan gi publikum et helt nytt syn på øko-logisk mat. Gjestene på Resept i Østervåg er blant de som blir utsatt for overraskende innslag. Det skjer flere ganger i løpet av lørdag den 19. september. Enten du er vegetarianer, kjøttelsker eller økologi-forkjemper, kan du risikere å få noen nye tankevekkere å tygge på. Mandag 21. september snus forsk-ningsformidlingen på hodet. Forskere på Internatio-nal Research Institute of Stavanger (IRIS) og Måltidets Hus får da servert siste nytt om økologisk mat i sin lunsjpause. En blanding av alvor og humor preger også det etter hvert tradisjonsrike arrangementet Forsknings Standup på Sting Nere. Hit kommer blant andre «professor Leoh Ragev» som vet alt om siste forskningsresultater fra internasjonale flavonoid-institutter og andre helselaboratorier.

Dinosaurjakti Stavanger Da man boret etter olje på Snorre feltet i Nordsjøen, traff man på skjelettet av en dinosaur.

Norsk Olje-museum syntes det var passende å sette søkelys nettopp på di-nosaurene når årets slagord for Forsknings-dagene er Kunsten å overleve. De arrangerer aktivitetsdag for hele familien, med mulighet for dinosaurjakt og tilhørende spørsmål, fakta og premier. Virveldyrpaleontolog Jørn Hurum fra Natur-historisk museum, Universitetet i Oslo, vil holde foredrag for barn og voksne i museets auditorium. Tema for foredraget blir: «Hvorfor overlevde ikke dinosaurene?» – Dag Inge Danielsen

Søndag 27. september kl 12.30, 13.30 og 14.30Norsk Oljemuseum, Stavanger

Økomat på menyen

Mer løye enn du tror

Hvilke krav og forventninger til maskulinitet ble stilt til norske misjonærer i det sørlige Afrika på slutten av 1800tallet?

Hvordan ble de mannlige misjonærene fremstilt i lit-teraturen, og hvilke konsekvenser fikk maskulinitets-idealet for misjonærenes praktiske liv? Dette er noen av spørsmålene Cand.philol. Kris-tin Fjelde Tjelle berører når Universitetet i Stavanger for første gang inviterer studentene til Undringstime. Hun har de siste årene forsket på temaet menn og maskulinitet, og har selv arbeidet som misjonær. Tjelle er stipendiat ved Misjonshøgskolen i Stavanger, og deltar i et samarbeidsprosjekt med Universitetet i Stavanger der man tar for seg norsk misjonshistorie i det sørlige Afrika. Tjelle har studert menn som virket som misjo-nærer blant Zulufolket i perioden 1870 – 1914.

Klassereise– De fleste var bondesønner fra Sør- og Vestlandet. Da de ble elever ved Misjonsskolen i Stavanger, startet de på en reise som også var en «klassereise». De fikk teologisk utdannelse selv om de bare hadde folkeskole og manglet latin. De fikk kongens godkjen-nelse til å bli ordinert til misjonsprester, og de ble lokale helter. For 100-150 år siden var det ikke festi-valene som trakk folk til Vågen, men Misjonsskipets avgang og ankomst. Interessant er det også at oppholdet på Mis-jonsskolen for bondeguttene betydde nye og bedre

Undringstimen i Stavanger

Hva er mandig for en misjonær?

muligheter på ekteskapsmarkedet. Ikke få av dem ble gift med døtre av embetsmenn og mektige forret-ningsmenn. – Forlovelsen måtte alltid godkjennes av Misjonsselskapets hovedbestyrelse. Og var det en stakkars gutt som seilte til misjonsmarken uten å ha en forlovede på vent, var hovedbestyrelsen mer enn villige til å prøve å rekruttere en brud. En luthersk

misjonær burde nemlig være gift, både fordi han som enslig mann kunne bli utsatt for mange seksuelle fris-telser, men også fordi han med sitt hushold og kristne familieliv skulle være et forbilde for de ikke-troende, sier Tjelle.

Tøffe men ydmykeEgenskaper man ønsket seg hos misjonærene var lydighet, underdanighet, barmhjertighet og trofast-het. Disse passet egentlig ikke overens med tidens fremvoksende mannsideal, som dyrket rasjonalitet, fysisk styrke, røffhet og hardhet. – Termen misjonær ble ifølge britisk forskning forbundet med en kvinne eller en feminin mann. Mens de riktige mannfolka tok seg av militær ero-bring, industriell utvikling og koloniadministrasjon, bidro misjonærene innen religiøs og åndelig veiled-ning, utdanning og helse. Nettopp disse feltene ble i større og større grad dominert av kvinnelige misjo-nærer, forteller Tjelle. Kjønnsforskning på menn og maskulinitet er et felt som i Norge er forholdsvis nytt, men som internasjonalt har hatt stor vekst de siste 30 årene. Under Undringstimen får Tjelle og ni andre PhD-studenter fem minutter hver til å fortelle om sine forskningsprosjekter. – Dag Inge Danielsen

Tirsdag 22. september kl. 12-13.30Bokkafeen, Universitetet i Stavanger

Kristin Fjelde Tjelle undres over mennene som reiste til det sørlige Afrika. Foto: Misjonshøgskolen, Stavanger

Lørdag 19. september kl. 13.30-14.45Humorinnslag på kafé Resept Mandag 21. september kl. 11.15 og 11.40 Økohumor for forskere på IRIS og Måltidets Hus ForskningsStandUp på Sting Nere:• Tirsdag 22. september kl. 20-22• Onsdag 23. september kl. 20-22• Torsdag 24. september kl. 20-22

Foto

: Gab

riel

e B

ren

nh

auge

n

Foto

: An

drea

s B.

Joh

anse

n


get, der de besøkende får bli kjent med proses-sen fra tare til alginat. De kan for eksempel prøve å felle ut kalsium-

alginat fra en natriumalginatløsning, sier Finn Hjelland i FMC BioPolymer, Haugesund. – Vi benytter moderne bioteknologi i vårt arbeid, og vi har et nært samarbeid med Institutt for bioteknologi ved NTNU og med Sintef Kjemi i Trondheim.

– Dag Inge DanielsenTorsdag 24. september kl. 17-19Karmsund vgs., Haugesund

Vårskrinneblom mot Parkinsons

Hvorfor opplever Parkinson-pasienter gradvis tap av nerveceller?

Professor Simon G. Møller (under) forteller om sammenhengen mellom vårskrinneblom og Parkinsons på forskerstandup i Stavanger.

Kanskje kan ugressplanten vårskrinneblom, Arabidopsis thaliana, bidra til å oppklare årsakssammenhenger.– Planter har mange av de samme proteinene som vi mennesker, og derfor er det faktisk mulig å overføre funn fra planter til mennesker, forteller professor Simon G. Møller, leder av Center for Organelle Research ved Universitetet i Stavanger. Et unikt samarbeidsprosjekt mellom det molekylærbiologiske miljøet på (UiS) og det kliniske

Visste du at du ofte spiser tare, har tare i håret og til og med pusser tennene med tare?

Alginat er et stoff som utvinnes av tare. På Forsk-ningstorget i Haugesund vil firmaet FMC BioPolymer vise hvordan de utnytter den brune stortaren langs kysten til å lage alginat og alginsyre. Alginatene brukes i første rekke i den farmasøy-tiske industrien, men også til produksjon av matvarer, dyrefôr og kosmetikk. Fabrikken i Haugesund ble byg-get i 1959 for å utnytte de store tareforekomstene på vestlandskysten. – Selv om vi er en del av et stort, internasjonalt selskap driver vi i høy grad egen forskning og utvik-ling, og dette ønsker vi å formidle på Forskningstor-

Matpakkeløypa Hele familien inviteres til opplevelsesløype i Stavanger på Forskningsdagenes avslutningsdag. Historisk mat, økologisk mat og feinschmecker-mat er noen av stikkordene når matløypa på Ullandhaug åpner for publikum. Forskere kan fortelle deg om ingredienser og holdbarhet mens gastronomer og mesterkokker tilbereder de lekreste retter. Løypa går innom Ullandhaug økologiske gård, TV-tårnet, Jernaldergården, Botanisk hage, gården Ullvang og Måltidets hus. Alle som besøker minst fire steder, er med i trekningen av et årskort eller et barneselskap på Arkeologisk museum Se www.forskningsdagene.no og søk på matløype så finner du alle detaljer.

Søndag 27. september kl. 12-16 Ullandhaugområdet, Stavanger

Alb

erto

Sal

guer

o Q

uile

s en

Get

afe,

Wik

ipie

dia


fagmiljøet på Stavanger Universitetssjukehus har som siktemål å gi pasienter med Parkinsons sykdom et bedre liv. For å oppnå dette brukes vårskrinneblom som forsøksplante i laboratoriene. – Aldri før har man brukt en plante for å finne årsaken til nervedegenererende sykdommer, sier Møller, som forteller om prosjektet på forsker standup på Sting Nere i Stavanger. – Dag Inge Danielsen

Tirsdag 22. september kl. 20-22Sting Nere, Stavanger

Finnes over alt

Tar’u tare?

Foto

: Jos

tein

Vea

, FM

C B

ioPl

ymer

Foto

:Elis

abet

h T

ønn

esen


Men du kan berge livet i kulde og storm ved å krabbe inn i en søplesekk. Det har nok ikke moren din sagt noe om.

– Vi har sett mange tilfeller av nedkjøling hos pasienter som for eksempel er tatt av snøskred eller har kommet ut i storm på fjellet, men nedkjøling har nok ikke fått så stor oppmerksomhet som fenomenet fortjener, sier anestesilege Guttorm Brattebø ved Haukeland Univer-sitetssykehus. Han leder Akuttmedisinsk seksjon, som er ansvarlig for legehelikopteret og ambulansene som henter folk når det står om livet. – Visste du for eksempel at hvis du er kald og blir skadet, har du lettere for å få blødninger? Kulda gjør også at blødninger varer lenger enn de ellers ville gjort, forteller Brattebø. Det er fire prinsipielt forskjel-lige måter vi mister energi eller varme på: Stråling til omgivelsene, ledning til legemer vi er i direkte kontakt med (kaldt underlag), konveksjon (kald luft som blåser forbi) og fordamping. – Enkelte turgåere tror det holder å bare skaffe et «space blanket» med aluminiumsfolie som reduserer strålingstapet, men dette er bare en liten del av det totale varmetapet, forteller Brattebø. Den store over-raskelsen er derfor at du isteden kanskje kan redde livet ved et så enkelt tiltak som å krabbe ned i stor søplesekk. – Det er bedre å være våt nedi en vind- og vanntett sekk eller pose, enn å være litt tørrere ute i vinden og kulda, sier Brattebø.

– En viktig grunn til de livsstilssykdommene som plager oss i dag, er at genene våre fortsatt er til-passet livet som jegere og samlere i steinalderen. Da var det trolig en fordel å legge fort på seg når mat-tilgangen var god, og det lønte seg å spare lengst mulig på energien i perioder med lite mat. I det moderne samfunnet, med stor mattilgang og liten fysisk aktivitet, er dette blitt en dårlig egenskap: Steinaldergenene fører isteden til at mange legger på seg og utvikler diabetes, også kalt sukkersyke, forklarer Anders Molven, som er professor ved Gades institutt i Bergen og forsker på diabetes og kreft.

Evolusjon forklarer kreftEvolusjonsperspektivet kan også brukes til å forklare hvorfor kreft er blitt en vanlig sykdom i våre dager. De fleste krefttilfeller dukker opp hos mennesker som er 60 år eller eldre. Tidligere spilte det ikke noen rolle om folk fikk kreft i godt voksen alder, rett og slett fordi nesten ingen ble så gamle. – Men også selve kreftsvulstene utvikler seg. Kreftcellene deler seg hurtigere enn normale celler og kan stadig forandre seg. Det er derfor svulstene vokser og sprer seg i kroppen. Den gode nyheten er at evolusjonsteorien hjelper oss til å forstå hvordan fremtidens behandling mot kreft må være. Det er nem lig slik at det nesten alltid vil være noen kreftcel-ler som overlever cellegift- eller strålebehandling, fordi de har mutasjoner som gjør dem motstandsdyk-tige. Men hvis vi isteden behandler kreft slik man i dag angriper aids, nemlig med en «cocktail» av tre-fire ulike, målrettede medisiner, unngår vi dette problemet. – Det finnes alltid noen få kreftceller med et gen som gjør at de overlever «drukning», men det er forhåpentligvis ingen som overlever både «drukning, henging og skyting» samtidig, sier Molven.

– Bjarne RøsjøLørdag 19. september kl. 14.30-15Festplassen i Bergen

Darwins eget blikkBergen Museum og Bergens Sjøfartsmuseum inviterer folk til å bli med Charles Darwin på tur. – Vi skal forsøke å se på naturen med «Darwins eget blikk». Vi vil vise sammenhenger som gjør at besøkeren kan forstå naturen og livets utvikling, forteller informasjonskoordinator Jo Høyer ved Bergen Museum. – Bergen Museum er et unikt naturhistorisk museum med en stor klassisk samling av dyr fra hele verden. Disse blir det anledning til å studere nærmere. Med Darwins blikk vil vi se på disse dyrene og hvorfor de ser ut som de gjør.

Søndag 27. september kl. 11-16Bergen Museum og Bergen sjøfartsmuseum

Mor hadde rett

Det er farlig å bli for kald

Evo lusjonsteorien kan kaste lys over hvorfor sykdommer som kreft og diabetes er blitt så vanlige.

Steinaldergen kan gi diabetes


Alltid på jakt. Det lønte seg å litt ha å gå på i dårlige tider. Hulemaleri fra Tassili i Algerie 4000-1500 f.kr. Foto: Pierre Colombel/Corbis

Om du tviler, kan du gjøre et enkelt forsøk: Stikk den ene hånden i en brødpose av plast og lukk den tett rundt håndleddet. Hvis pose-hånden etter noen minutter er varmere enn den andre hånden, har Brattebø rett. – Den kan være ganske enkle ting som skal til for å berge livet i kulda. Det har vi tenkt å fortelle mer om under Forskningsdagene, forteller Brattebø.

– Bjarne Røsjø

Fredag 18. september kl. 11-15 og lørdag 19. september kl. 10-14Festplassen i Bergen


Fra Gud eller apene?Forskningsdagene i Bergen har invitert elever i ungdomsskolen til en konkurranse som går ut på å lage en kortfilm med utgangspunkt i setningen «Gud vs. Ape – hvor kommer du fra?» Kortfilmen skal fokusere på ungdoms forståelse og tolkning av temaer som evolusjon og kreasjonisme, men for øvrig er det valgfritt hvordan oppgaven skal løses. De innsendte bidragene vil bli vist på Forsk-ningsdagene i Bergens nettside i forkant. Vinneren blir kåret under Researchers’ Night-arrangementet på VilVite.

Fredag 25. september kl. 17-23VilVite i Bergen

DigiTur i Darwins fotsporLast ned det nye spillet på mobilen og bli med på digital turorientering i Bergen. Unifob Aksis har tidligere lagd en prototyp av mobilspillet, som ble brukt som en del av historieunder-visningen i en klasse ved en videregående skole. Under Forskningsdagene tilbys et videre-utviklet mobilspill, som fungerer som guide til en rundtur på Nygårdshøyden med Darwin som tema. Deltakerne blir veiledet fram til ulike poster ved hjelp av GPS og en ledende tekst. Når deltaker-ne har funnet en post dukker det opp et bilde/ikon på telefonen. Alle som fullfører er med i treknin-gen av en liten premie. Bjørge Næss (utvikler) og Cecilie Johanne Hansen (prosjektleder) ved Unifob Aksis har hatt ansvaret for spillet, som er spesialutviklet for Forskningsdagene i Bergen.

Last ned mobilspillet frahttp://digitur.no

Molekylærbiologen Henriette C. Ertsås har skrevet en spennende teaterforestilling om virus. Mest spennende blir det kanskje for han eller hun som blir stående igjen som multiresistent mutantvirus til sist i forestillingen.

– Virus er utrolig spennende, og de er bittesmå, men de er mange, sier Henriette Christie Ertsås. Hun spil-ler rollen som celle i sitt eget evolusjonsteater, og inviterer publikum til å være utspekulerte legemidler og bittesmå virus-folkefiender.

Publikum er HIV– Dette er en interaktiv forestilling! Publikum får spille HIV-virus og får utdelt «evner» som gjør dem i stand til å invadere og lure cellen til å produsere nye virus. Andre får spille legemidler og har i oppgave å gjøre det vanskelig for virusene å lure cellen. Legemidlene kan for eksempel tette igjen «nøk-kelhullet» som viruset benytter for å komme seg inn. Om lag 90 prosent av virus-publikummet taper konkurransen allerede i første akt, men det er alltid én og annen smarting som overlever, forteller Ertsås.

Teater og medisinHenriette C. Ertsås er molekylærbiolog og kreftforsker ved Universitet i Bergen og skrev hovedfagsoppgave

Blir barna større?Mange tror at norske barn blir høyere og tyngre for hvert år som går. Men er det virkelig sant? Elevene i 6. klasse ved Haukeland skole i Ber-gen skal finne svaret. – Norske barn er blitt gradvis høyere de siste 100 årene. Samtidig har vekten i forhold til høyden økt de siste 20-30 årene, fortel-ler seksjonsoverlege Pétur Júlíusson ved Hauke-land Universitetssykehus i Bergen. Han har tatt initiativ til et skoleprosjekt der elevene skal måle sin egen høyde og omkretsen på høyre overarm. Pétur Júlíusson leder forskningsprosjektet Vekststudien i Bergen. Han har tidligere funnet ut at vekt og høyde hos norske barn inntil 4-5 års-alderen har vært nokså uendret de siste 20 årene. Deretter begynner barna å vokse fortere enn før.

Fredag 18. september kl. 10.30-14Festplassen i Bergen

Den greske filosofen Pythagoras beskrev Det gylne snitt for 2400 år siden. Er snittet vanlig også i våre dager, eller har de gamle grekernes ideal blitt gammeldags?

Elevene i en 6. klasse ved Nattland skole i Bergen har bestemt seg for å undersøke saken. Det gylne snitt har fascinert både matemati-kere, arkitekter, kunstnere og mange andre i mer enn 2000 år. Hvis en linje er delt i to slik at forholdet mellom den korteste og den lengste delen er lik forholdet mellom den lengste delen og hele linjen, sier vi at linjen er delt med Det gylne snitt. Både grekerne som bygde Akropolis, og egypterne som bygde pyramidene, brukte dette snittet. Men hva med for eksempel moderne bygninger i Bergen? – Elevene ble allerede i vår invitert til å bruke øynene i sommerferien og se om de kunne finne Det gylne snitt for eksempel på gamle bygninger i europeiske storbyer. Under Forskningsdagene skal de lete også i omgivelsene rundt skolen. Kanskje de finner noe i naturen, eller i selve byen. Til slutt skal de presentere resultatene for andre elever på Festplassen, forteller førsteamanuensis Kjartan Olafsson ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen.

– Bjarne RøsjøFredag 18. september kl 10.30-14Festplassen i Bergen

En elektronmikroskopisk folkefiende

Virusteater!

Pythagoras’ læresetninger utprøves i Bergen

Det gylne snitt ut på dato?

Henriette C. Ertsås er et virus med en cellenøkkel på hodet. Foto: UiB

om behandling av HIV. I tillegg har hun en treårig teater-skoleutdannelse fra Actors Studio Drama School i New York. – Med dette tea-terstykket ønsker jeg å vise hvor smarte virusene er, og dessuten illustrere at evolusjon er noe som foregår i krop-pen din rett som

det er. Tar du en pille mot en virussykdom, gjør du det utrivelig for de normale virusene. Men i den store virusfamilien finnes gjerne en mutant som klarer seg utmerket, til tross for pillen. Mutantvirusene kan overvinne de normale virusene, og vips så virker ikke medisinen din lenger, forteller hun.

– Bjarne Røsjø

Lørdag 19. september kl. 12.30 og 13.30Bergen Offentlige bibliotek og kl. 15 på Festplassen i Bergen

Leonardo da Vinci hevdet at forholdet mellom høyden fra navlen og ned og høyden fra navlen og opp bør være lik det gylne snitt.


Er det lettare å vere muslimsk ungjente med hijab på bygda i Noreg, enn i ein storby?

Hildegun Valen Kleive har tidlegare undersøkt korleis muslimske ungdommar stiller seg til roller og verdiar i Oslo. Men korleis er det å vere muslimsk ung jente i bygder på Sunnmøre? – Det ville eg gjerne vite meir om. Derfor har eg spurt ungdoms-skulejenter i regionen. Det viser seg at det er både lettare og vanskelegare å bere hijab på bygda, fortel Kleive. Ho er høgskulelektor ved Institutt for reli-gion, livssyn og kyrkjefag ved Høgskulen i Volda. Dei muslimske jentene fortalde mellom anna at dei med hijab på bygda kom meir «på utstilling» enn i ein storby. – Men hovudfunnet i undersøkinga mi er at jentene gjennomgåande er komfortable med at dei er ganske få her omkring, og dermed blir det lettare å samhandle med etnisk nor ske ung-dommar. Dei er faktisk litt redde for å bli for mange, for då risikerer dei å bli oppfatta meir som gruppe enn som individ, fortel Kleive. Ho presenterer fleire resultat frå undersøkinga. – Vi skal også hugse på at det fins mange grunngivingar for å gå med hijab. Mange nordmenn oppfattar dette først og fremst som eit religiøst ut-trykk, og det stemmer for nokre av jentene. Men det fins også jenter som til dømes går med hijab fordi familien krev det. Eg trefte ei jente som fortalde at ho brukte hijab når ho ikkje var så fin på håret, legg Kleive til. – Bjarne Røsjø

Måndag 28. september kl. 13.30-14.30Berte Kanutte-huset i Volda

Fri improvisasjon

Rock-jazz-symfonisk samklang Digital kunstKan digital kunst få jenter mer interessert i informasjonsteknologi?Letizia Jaccheri, professor ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU, vil få tenårin-ger til å reflektere over rollen informasjonsteknologi spiller i kunst, enten det er musikk eller bilder. Hun står bak ArTe, en konkurranse for unge mel-lom 13 og 15 år om å lage digitale kunstverk. Eneste grenser for konkurransen har vært ungdommenes egen fantasi. Et viktig poeng for Jaccheri er bruk av åpen kildekode. Norge er et av de første landene i ver-den som har gått inn for økt bruk av åpen kildekode og åpne standarder i offentlig sektor. Konkurransen er åpen fram til 31. oktober. Prøv selv!

Fre 25.sept kl. 9-15 og Lør 26. sept kl. 11-15Forskningstorget i Trondheim

Fre 25. sept kl. 20-24, Forskernatt på NTNU

Ungdomsskulejenter på Sunnmøre

Med hijab på bygda

Det er få jenter med hijab på bygda i Noreg. Desse jentene blir meir oppfatta som enkeltindivid,ikkje berre som medlem av ei gruppe.Foto: Shutterstock

Poesi, video, musikk, improvisasjon.

Man får oppleve mye spontanitet og kreativitet når utøvere fra Trondheims rock- og jazzmiljø kommer sammen med musikere fra symfoniorkesteret for å fremføre Cornelius Cardews tekst-baserte komposisjon The Tiger’s Mind fra 1960-tallet. Konserten er en del av forsknings-prosjektet «Friimprovisasjon – sjanger og metode» til kunststipendiat Michael Duch ved Institutt for musikk, NTNU.

Lørdag 19. september kl. 14-15Dokkhuset, Trondheim

Mic

hae

l Du

ch. F

oto:

May

Iren

e A

asen


– Det er ingen grunn til å skjelne mellom forskning, fysikk og gateunderholdning, mener vitenshower Andreas Wahl.

Slapp av…På Forskningstorget i Trondheim kan du måle hvor stresset eller avslappet du er.

Ved hjelp av et biofeedback-system og en enkel sensor på fingeren får man tilbake-melding om stress- og energinivå på en skjerm.

Dette skjer på standen til Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP. – Man kan følge med på en skjerm og se hva som skjer etter hvert som man klarer å slappe av mer og mer, forteller forskningsassistent Marita Pedersen. – På denne måten kan man styre en luftballong med finger-tuppen, og man kan få frem de mest fantastiske farger og figurer.

Fredag 25. september kl. 10-15og lørdag 26. september kl. 11-15Forskningstorget i Trondheim

Fysikkshow på gateplanWahl er kjent fra Reale Triks på dagbladet.no og Schrödingers katt på NRK. Sammen med sjonglørene Mathias & Benjamin, kjent fra Norske Talenter på TV2, vil han holde plutselige og uannonserte gate-show. Se etter store røykringer og sprettballer som flyr gjennom lufta, alkoholraketter og kunstige skyer! Hvorfor er det enklere å holde styr på 7 enn 6 sjong-

leringsballer? Kan vi lage snø i 15 plussgrader? Og hva har dette egentlig med bærekraft å gjøre?

Fredag 18. sept kl. 9-16 og lørdag 19 sept kl 10-17Universitetsplassen i Oslo

Fredag 25. sept. kl. 10-15 og lørdag 26. sept kl. 11-15Forskningstorget i Trondheim

Fot

o: Ø

iste

in N

oru

m M

onse

n /

dag

blad

et.n

o


Nå åpner Barneuniversitetet i byen, det første i sitt slag i Norge knyttet til et bibliotek.

– Veldig mange barn låner faktabøker hos oss, og vi ser at det er et sug etter kunnskap, sier biblioteksjef Berit Skillingsaas Nygård. – De som er interessert i musikk eller sport har egne tilbud, men hva med barna som er vitebegjærlige? Vi ønsker å gjøre noe for dem. Derfor sparker vi i gang barneuniversitetet og satser på to-tre forelesninger høst og vår. Først ut er overlege, professor Vibeke Videm fra St. Olavs Hospital. Barn rundt 12-års alder skal få svar på alt de lurer på om feber. Ideen med barneuniversitet kommer fra Tysk-land og har tidligere vært prøvd av Universitetet i Stavanger. – Dag Inge Danielsen

Lørdag 26. september kl. 12-13 Trondheim folkebibliotek

Barneuniversitet er et nytt tilbud i Trondheim til kunnskapshungrige barn.

Foto: Sidsel Flock Bachmann

Åpning av barnas eget universitet i Trondheim

Hvorfor får vi feber?

Lag røyk med fingrene.Flytt ting med bare tankene.Lag bakepulverbomber.Hyponotiser en femtiøring.


Finnsnes blir «unplugged»Går det an å spille Playstation og ha det gøy selv om strømmen er borte?

Både Ricky Martin, Eric Clapton, Shakira og Bob Dylan har vært «unplugged». Nå er turen kommet til Barnebyen Finnsnes. – Både mors og fars pengebok og det globale klimaet får det bedre hvis vi blir flinkere til å spare strøm. Derfor har vi tenkt å mørklegge hele kjøpesenteret Amfi Finnsnes. Vi må kanskje ha litt strøm til mikrofoner og noen få lys, men det hadde Eric Clapton også, forteller prosjektleder Elin Byberg. – Potensialet for å spare energi i et vanlig hjem er ganske stort, påpeker Byberg. I dag har mange husholdninger opptil flere spillmaski-ner, minst én tv og kanskje et par PCer og flere mobilladere som står tilkoblet hele tiden. Dette sluker mer strøm enn mange er klar over. Dette har vi tenkt å vise ved blant annet å koble opp en god, gammeldags sykkeldynamo, og så skal vi undersøke hvor hardt du må tråkke for å drive en Playstation, forklarer Byberg.

Torsdag 24. september kl. 18-21Amfi i Finnsnes

Milepæler på veimot mennesket– Prøv hvor lett det er å skrive navnet ditt eller knyte skolissene uten tommel, utfordrer pedagog Mona Holmø ved Nordnorsk vitensenter.

Utviklingen av en gripetommel var et viktig skritt på veien mot det mo-

derne mennesket. Holmø stiller på Forskningstorgene i Tromsø og Finnsnes med ni ulike hode-skaller som viser utviklingen av hjernen, og inviterer publikum til

å teste hvor lett det er å klare seg uten en ordentlig tommel. Under Forskningsdagene får du anledning til å studere hjernestørrelsen hos tre aper og seks mennesketyper, blant annet en 30 000 år gammel neandertaler og en Lucy-variant som er hele 1,8 millioner år gammel. Nordnorsk vitensenter ble stiftet i 2002 og skal være et knutepunkt for vitensenter-aktivite-ten i Nord-Norge. Vitensenteret satser nå stort på utbyggingen av et «senter for oppdagelseslyst» som skal stå ferdig høsten 2010.

Fredag 18. og lørdag 19. september kl. 11-15 Forskningstorget i Tromsø

TVseriene Himmelblå og Da damene dro skaper store muligheter, men ingenting kommer av seg selv.

Øyene Husøy og Ylvingen har fått enorm oppmerksomhet det siste året, takket være NRKs drama-serie og TV2s reality-serie.

– Disse tv-suksessene skaper store muligheter for hele regionen. Men det må gjøres noe aktivt for å utnytte mulighetene. Det kommer ikke av seg sjøl, sier markedskonsulent Silje Chris-

tine Haugan (bildet) i Finnsnes Næringsforum. Næringsforumet og Lenvik kommune inviterer derfor til næringslivsdag for å diskutere hvordan man kan utnytte oppmerksomheten som tv-seriene har skapt. – Vi håper at både næringslivet og ung-dommen kommer til arrangementet. Hele Husøya er naturligvis invitert. Nå handler det om å bygge videre på suksessene, mens tv-seriene fortsatt er ferskt i minnet, understreker Haugan. Turiststrømmen til både Ylvingen og Husøy-Sen-ja-regionen har økt i 2009, men hvor stor var egentlig økningen? Inger Gunn Sande, som er leder for omdøm-meprosjektet på Sør-Helgeland, kommer til Finnsnes for å fortelle hva de har gjort for å bygge videre på Himmelblå-suksessen. Målet er å inspirere hverandre og få flere engasjert. Hvis vi ser Ylvingen og Husøy i sammenheng, kan vi kanskje klare å få til noe som får betydning for hele regionen, håper Haugan.

– Bjarne RøsjøTirsdag 22. september kl. 18-21Kulturhuset på Finnsnes

Ka no, Himmelblå?


Hele 1 277 000 nordmenn satt foran tv-skjermen da sesongens siste episode av NRKs Himmelblå ble vist i mars 2009. Foto: NRK

Foto

: fin

nsn

es.n

o

Foto

: Sh

utt

erst

ock


Hvor kommermaten fra?Forbrukere og innkjøpere synes det er stadig viktigere å få svar på dette spørsmålet.

Maten har ofte vært innom mange stop-pesteder før den kommer til butikken. Råvaren blir høstet, bearbei-

det, pakket og transportert, og miljøvennlighet i forhold til transport og beskatning er spørsmål vi gjerne vil vite mer om. På torget i Tromsø kan du møte professor Ragnar Olsen fra Universitetet i Tromsø og forsker Petter Olsen fra Nofima. De vet mye om matens reise, og bringer også sin forskning på fiskeer-næring og sporbarhet av E-stoffer i fisk til torgs. Du kan stille dem spørsmål og få smaksprøver på produkter fra Yttersidabedriftene. Tromsø kommune står bak, i samarbeid med forsknings-miljøene. Fredag 18. og lørdag 19. september kl. 11-15Forskningstorget i Tromsø

Bygget er kritisert og elsket, som forfatteren selv. Det har sine irr-ganger, skjevheter og overraskelser, sine mørke kroker og sine mange referanser til Hamsuns forfatter-skap. En veranda er gjennomskin-nelig gul, en annen er av cedertre – som Ylajalis kjole og Nagels fiolin-kasse. Vinduer er plassert i hjørnene og rammer inn naturen utenfor, samtidig som besøkende får en unik utsikt til landskapet der Hamsun tilbrakte viktige år av sitt liv. Og nettopp Hamsuns land-skap er noe av det deltakerne under Forskningsdagene får oppleve når de reiser i «Hamsuns fotspor». Ar-rangementet er todelt, og begyn-ner med jubileumsforedrag på Høg-skolen i Bodø, før en guidet busstur leder gjennom Hamsuns rike og ender i det nye Hamsunsenteret. Litteraturformidler Ronald Altinius ved Hamsun-senteret skal guide deltakerne gjennom landskap og litteratur og vise frem mange av sidene ved det nord-norske landskap som var betydningsfulle for Hamsun. – Vi skal blant annet besøke huset på Kråkmo der han skrev Markens grøde, og andre steder som nevnes konkret i bøkene, forteller Altinius. I tillegg blir det blant annet innlegg fra Nordlands-forskning og Dag Jørund Lønning. Journalist og redaktør Arne O. Holm ser på Nordland og det kulturbaserte næringslivet. Han spør om nordlendingene fortsatt er «lette å lede vild», som Hamsun uttrykte det.

– Sidsel Flock Bachmann

Jubileimsforedrag: Fredag 25. september kl. 11.15-14.30,Høgskolen i Bodø

Busstur gjennom Salten og Hamarøy: Fredag 25. september kl. 15.30

Foredrag og folkemøte: Lørdag 26. september fra kl. 10Hamsunsenteret, Oppeid

Foto

: Sh

utt

erst

ock

Mer Hamsun under Forskningsdagene:Knut Hamsun; galning og geniHamsunekspert og amanuensis Even Arntzen er overbevist om at Hamsun var rikelig utstyrt, både med genialitet og galskap.Vadsø bibliotek, 22.9 kl. 19.30Sør-Varanger bibliotek, 23.9 kl. 17.30

Hamsuns kvinnerOm de erotiske nordnorske kvin-nene i hans nordlandsromaner. Setermoen, kommunestyresalen, 22.9 kl. 19

Forskningspizza med HamsunkunnskapKåseri ved professor og forfatter Peter Fjågesund.Høgskolen i Telemark, Bø, 23.9 kl. 15.30

Hamsunseminar. Åpent møte om Hamsuns forfat-terskap. Om kjærlighetshistorien Victoria, Hamsuns Store Terrorist, hans Ibsen-kompleks, m.mUniversitetet i Agder, 25.9 kl. 9-15

Hamsunquiz. Egen seksjon med Hamsunspørsmål på den populære quiz-en på studenthuset. Studenthuset Driv, Tromsø, 25.9 kl. 19

Botsgang eller bortforklaring? Om Hamsuns «På gjen-grodde stier». Ved litteraturforsker Henning Wærp. Studenthuset Driv, Tromsø, 26.9 kl. 13

Lunsjforedrag om Hamsuns forfatterskapVed førsteamanuensis Nils Magne Knutsen.Høgskolen i Oslo, Anna Sethnes hus, 25.9 kl. 12-13

Søk på www.forskningsdagene.nofor flere Hamsunarrangementer.

Hamsunsenteret på Hamarøy står som en påle i landskapet. Et kulturelt fyrtårn og en arena som også skal huse arrange-menter under Forskningsdagene.

I Hamsuns fotsporAnnonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 25

Hamsuns evige gründer: I Per Kjerstads skikkelse bandt August sammen forestillingen under åpningen av Hamsun -senteret 4. august i år.

Foto: Sidsel Flock Bachmann


Nilabboren spredde seg raskt og utryddet flere hun-dre andre fiskearter; muligens den største masse-utryddelsen av virveldyr i moderne tid. Det oppstod snart en stor eksportindustri, og dermed ble fisken for dyr til at lokalbefolkningen kunne spise den.

Både næringslivet og «folk flest» på begge sider av den norskrussiske grensen er positive til at grensen åpnes. Men det finnes også en viss frykt for hva den økte trafikken kan føre til.

Forskere fra Høgskolen i Finnmark (HiF) gjennom-førte våren 2009 en større undersøkelse av russiske holdninger til et grenseboerbevis og forventninger knyttet til det grenseoverskridende samarbeidet. – Vi visste fra før at både russere og nordmenn er gjennomgående positive til en åpning av gren-sen, fordi de håper at det vil bidra til økt handel og samkvem. Men vi visste også at det finnes en viss frykt på begge sider for hva en åpning kan føre med seg, forteller Peter Fischer fra Barents International School.

Åpen grenseendrer språketKontakten over den norsk russiske grensen har økt mye etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991. Det har også ført til språklige endringer.– Vi ser blant annet at engelsk er på fremmarsj i Russland, og at det er blitt ganske mange tospråk-lige norsk-russiske familier i Nord-Norge. Marit Bjerkeng, Høgskolen i Finnmark, og hen-nes kolleger forsker for å finne ut mer om hvordan språket brukes i det norsk-russiske samkvemmet. Hva slags språk er det for eksempel som brukes i møter, i forhandlinger, i familien og blant venner? Flerspråklighet er ikke noe nytt i Finnmark, det har vært helt vanlig at folk kunne både norsk, samisk og finsk. Russerne var også et markant innslag, men kontakten ble nesten helt borte etter ca. 1920. Marit Bjerkeng er en av forskerne du får møte.

Lørdag 19. september kl. 12-14Biblioteket i Hammerfest

Et darwinistisk mareritt

På 1960-tallet ble det satt ut nilabbor i Victoriasjøen, Afrikas største innsjø.


Nilabboren kan veie opptil 200 kilo. Den har utryddet flere hundre andre fiskearter i Victoriasjøen. Foto: Scanpix

– Filmen «Darwin’s Nightmare» er aktuell også for oss i Nord-Norge, hvor vi er opptatt av bærekraftige kystsamfunn og fornuftig ressursutnyttelse, fortel-ler konservator Anette Horn ved Nordkappmuseet. Filmen ble kåret til Europas beste dokumentarfilm i

2004. Under Forskningsdagene vises den på kinoen i Honningsvåg.

– Bjarne Røsjø Fredag 25. september kl. 13-14.30 og mandag 28. september kl 19-20.30, Nordkapp kino, Honningsvåg

Åpning mot øst

Frykt og håp på grensen

Årets undersøkelser er mer detaljerte, og forskere fra HiF har blant annet gjennomført gruppeintervjuer blant kunstnere, lærere, elever og kombinatarbeidere på russisk side av grensen. – Resultatene fra denne holdningskartleggingen skal presenteres for første gang på et seminar i Nikel i slutten av september. Jeg tror dette er første gangen Forskningsdagene har et arrangement i Russland, sier Peter Fischer.

– Bjarne RøsjøTirsdag 29. september kl. 13-17 russisk tidBibliotek Nikel, Russland

Det skal bli lettere pa ssere grensen i nord. Foto: Barents-sekretariatet


Masseturisme truer Galapagos-øyeneGalapagosøyene er verdensberømte fordi det var her Charles Darwin kom på sporet av evolusjonsteorien. Nå er berøm melsen og masseturismen i ferd med å bli en trussel.

– Det er særlig etter 2005 at masseturismen og de store cruiseskipene har kommet til Galapagos. Disse øyene har et veldig sårbart økosystem, som utsettes for stor fare hvis det kommer veldig mange turister, forklarer førsteamanuensis Lars Leer ved Høgskolen i Finnmark. – Det er ikke sikkert at den store turistindu-strien kommer til å gå seirende ut av akkurat denne kampen. Befolkningen på Galapagos ønsker ikke store cruiseskip med mange hundre mennesker som skal trampe inn over øyene på korte turer, fordi denne turismen ikke legger igjen noe særlig av verdier i lokalsamfunnet. De ønsker isteden å etablere kontakt med mer seriøse reise-leverandører, forklarer Leer. Foredraget er en del av seminaret «Kunsten å overleve».

Mandag 21. september kl. 12-16Høgskolen i Finnmark

Puster svenske og danske skoleelever inn bedre eller dårligere luft enn norske? Dette skal vi få svar på denne høsten. De som skal finne ut av det er elevene selv.

I år er det sjuende året på rad at det arrangeres en forskningskampanje i skolene under Forskningsdagene. Men det som er nytt i år er at dette blir en nordisk kam-panje, hvor også svenske og danske skoleelever deltar. Elevene skal undersøke hvor mye CO2 det er i klasserommet. I tillegg skal de undersøke muggsopp-nivået. Begge deler er viktige indikatorer for hvor sunt innemiljøet er. Med såkalte absorbsjonsrør kan man lese av en fargekode som man kan sammenlikne med en fargeskala. På denne måten finner man CO2-nivået. For å finne ut om det er muggsopp i klasserommet settes det ut petriskåler med agarvekstmedium i 60 minutter. Deretter legges det et lokk på skålene. Etter sju dager skal innholdet i petriskålene sjekkes og fotograferes.

Sammenlikne med 2003CO2 var også tema for den aller første forsknings-kampanjen, som ble gjennomført i 2003. Kampan-jen i 2003 viste at de fleste klasserom hadde bra inneklima, men at noen klasserom hadde for dårlig luftkvalitet. – Dette blir spennende. Ikke bare får vi sam-menliknet dataene fra 2003 og undersøkt om det har skjedd en endring i norske skoler, vi får også målt oss opp mot Sverige og Danmark, sier Gaute Grønstøl. Han jobber i nettverket miljolare.no som er ansvarlig for nettsidene for kampanjen og som tar i mot skole-nes resultater.

Skal måle klimaet i klassen


Nytt for NordForsk– Det er nytt for oss å være med i et prosjekt som direkte engasjerer barn i forskning, sier Elisabet Lil-lian Gustad i NordForsk. Hun er konstituert direktør i NordForsk som koordinerer og finansierer nordisk forskning. Det blir spennende å se på resultatene, og om det er store eller små forskjeller i funnene mellom skolene i Norge, Danmark og Sverige, sier Gustad.


18. september til 7. oktoberforskningskampanjen.no

Noen norske klasserom hadde for dårlig luft i 2003. Har det bli bedre? Foto: Sidsel Flock Bachmann. Tegninger: Finn Bjørklid

Hvordanvar lufta i 2003?688 skoler og 1085 klasserom var med på forskningskampanjen i 2003. Det utgjør 19 prosent av landets skoler.Rundt 7 prosent av klasserommene hadde dobbelt så mye CO2 som det man anbefaler i 2003. 58 prosent av klasserommene hadde en konsentrasjon av CO2 som var lavere eller den samme som den anbefalte nor-men. Det viste seg å være samsvar mellom hvordan elever og lærere opplevde lufta i klasserommet og hvor bra luftkvaliteten faktisk var.

28 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd28 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Big Bang: Hva skjedde?

Hva var det egentlig som skjedde da universet ble født i et «Big Bang» for ca 13 milliarder år siden? Matematikeren Sigbjørn Hervik gir deg svaret, så langt det er mulig.


Hverken Newtons bevegelseslover eller Einsteins kvantemekanikk og relativitetsteori kan beskrive fullt ut det som skjedde da universet ble født. Det går likevel an å beskrive «Big Bang» i store trekk, og det

Researchers’ Night i Oslo

Forskerplakat for EU

EU Researchers’ Night

skal Hervik gjøre under et arrangement i Sandnes. Matematikeren fra Universitetet i Stavanger lanserte nylig en ny teori om hvordan universet kan identifi-seres, beskrives og karakteriseres. – Vi kan beskrive

universet som en konsekvens av en teori, selv om vi ikke kjenner teorien, sier Hervik.

Fredag 25. september kl. 18-21.30Vitenfabrikken i Sandnes

Foto

: Elis

abet

h T

ønn

esse

n

Dette erResearchers’ NightResearchers’ Night er en felles europeisk satsing, satt i gang og støttet av EU.

Hensikten er å bidra til økt interesse for forsk-ning, og vise publikum hvor viktig og interessant det er å være forsker. Samme kveld vil folk rundt om i euro-peiske land få møte forskerne ansikt til ansikt i en rekke ulike arrangementer. Det kan være alt fra foredrag til show, quiz, safari eller åpent laboratorium. Med andre ord stor bredde og god tilgjengelighet for folk flest. I år er Norge ett av 25 land som deltar. Totalt er det ca 200 ulike arrangementer, og 15 av disse skjer her i landet – fra Tromsø til Kristiansand. Målet er å bidra til økt forståelse for hvor viktig forskning er for samfunnet, økt interesse for feltet og større rekruttering til forskeryrket. Researchers’ Night arrangeres fjerde fredag i september, og sammenfaller i Norge med Forsk ningsdagene.

I forbindelse med årets Researchers’ Night har EU lansert en konkurranse for å designe en plakat for neste år.

Plakaten skal markedsføre Rese-archers’ Night 2010 over hele Europa, og målet er å synliggjø-re arrangementene der forsk-ning vises frem for publikum. I Norge er det elevene i avgangsklassen ved Westerdals School of Communication som konkurrerer om å levere vinner-bidraget. Den norske vinnerpla-katen sendes videre til Resear-chers’ Nights hovedkvarter hos EU i Brussel, og konkurrerer der mot vinnerbidragene fra de andre landene som deltar i prosjektet i år. Finalistene fra den norske konkurransen stilles ut på Litteraturhuset i Oslo. Der vil også kåringen av vinneren og premieutdelingen finne sted – under

arrangementet der Darwinekspedisjonens deltakere forteller om sin reise i Darwins fotspor.

Fredag 25. september kl. 18-20Litteraturhuset i Oslo

Studentene hos Westerdals er i full gang med plakatene. Foto: Ester Mæland

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 29Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 29

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 29Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 29

Researchers’ Night i Kristiansand

Hamsun og sosialdarwinismenNazismen bygde delvis på sosialdarwinismens forestillinger om «den sterkestes rett», men den nazivennlige forfatteren Knut Hamsun var slett ikke noen overbevist sosialdarwinist.

Universitetet i Agder inviterer til debatt om sam-menhengene mellom styrke og svakhet, mellom makt og avmakt. Utgangspunktet er den nær-mest overmenneskelige Hamsunskikkelsen Isak Sellanraa i Markens Grøde. – Sosialdarwinismen har ikke bare påvirket nazismen, men også til en viss grad kapitalismen. Vi har invitert fagfolk fra ulike fakulteter til å for-ske på dette temaet «i farta», med et publikum som gjerne kan stille spørsmål, sier prosjektleder Kristian Mosvold. – Bjarne Røsjø

Fredag 25. september kl. 18.30-21.30Kick Malt & Mat i Kristiansand


Researchers’ Night i Bergen

Vi eksperimenterer med naturenVi bør ikke drive kjemiske eksperimenter med naturen og vår egen helse, mener forskeren Anders Goksøyr. Men det er akkurat det vi gjør.

Daglig bruker vi en rekke stoffer med både kjente og ukjente skadevirkninger. Det finnes mange eksempler på at nye kjemikalier er blitt tatt i bruk i stort om-fang, og mange år etterpå blir det oppdaget alvorlige skadevirkninger i naturen. – Dette foregår dessverre fortsatt. De siste årene er det blitt tatt i bruk en rekke nye kjemikalier i dagligdagse produkter som solkrem og matfilm, men noen av disse stoffene er miljøgifter. For eksempel har hannfisk begynt å lage egg, etter at de hadde fått i seg rester av stoffer fra p-piller. Det er også mye som tyder på at de såkalte ftalatene, som først og fremst brukes til å gjøre plast myk, kan føre til redusert fød-selsvekt hos nyfødte, forteller Goksøyr. Flere forskere mener dessuten at det kan være en sammenheng mellom disse stoffene og fedmeepidemien vi ser i vårt moderne samfunn. Goksøyr er professor i molekylær toksikologi (giftkunnskap) ved Universitetet i Bergen og vet mer enn de fleste om hvordan man kan oppdage og ana-lysere fremmede stoffer og gift i mat, drikke, kjemika-lier og vann. – Vi bader oss selv, og naturen, i stoffer vi ikke vet virkningen av. Disse stoffene finnes for eksempel i ungenes plastleker og i mykfilmen som vi pakker inn mat i. Det finnes regler som setter grenser for hvor store mengder ftalater som er tillatt i mykplast til mat, men jeg for min del synes det er tryggest å unngå all direkte kontakt mellom mykplast og i alle fall de feite matvarene. En annen god idé er å sjekke

Grønn hverdags oversikt over hvilke solkremer som inneholder minst av de tvilsomme kjemikaliene. Vi vet at en del stoffer som er i vanlig bruk er farlige, og mange andre stoffer vet vi ikke nok om. Slike effekter burde være en del av testingen av nye stoffer før de tas i bruk, sier Goksøyr. Han forteller mer om temaet under et arrange-ment på VilVite – vitensenteret i Bergen. VilVite har

Isbreane fortelSkuleelevar skal måle bresmelting og politikarar må svare på klimaspørsmål under Forskarnatta ved Norsk Bremuseum.

Fjellandskapet og breane ved museet gir ei levande ramme for å lære om konsekvensane av klimaendringane. – Unge og vaksne skal få innblikk i korleis klimaendringar som skjer i verda påverkar oss lokalt på Vestlandet, seier Nils Paulsen, direktør ved Norsk Bremuseum. Kjende norske klimaforskarar vil gi smake-bitar frå forskinga si. Etter foredraga skal politi-karar, inkludert statsråd Heidi Grande Røys, svare på spørsmål. For å nå flest mogleg arrangerer Norsk Bremuseum Forskernatta i samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane. Skulebarn skal på ekskursjon til Supphelle-breen for å måle endringar sidan i fjor. Studiar av isbrear seier mykje om korleis temperaturauken påverkar naturen. Elevar skal observere bre-smelting og flomskadar for å få sjå korleis klimaendringane påverkar miljøet. Fredag 25. september kl. 10-23Bremuseet i Fjærland

også egen stand på Skoledagen og Kunnskapsfesten fredag 18. og lørdag 19. september og åpner vandre-utstillingen «Det store kjønnseksperimentet» under Forskningsdagene. – Bjarne RøsjøFredag 25. september kl. 17-23VilVite i Bergen

Knut Hamsun i 1895. Bildet er tatt i Lillehammer. Foto: Alvilde Torps eftf. Eier: Nasjonalbiblioteket

Foto

: Sh

utt

erst

ock



Researchers’ Night i Tromsø

Bli med på forskningstoktEr du heldig, kan du få bli med forskningsfartøyet Johan Ruud på forskningstokt på Balsfjorden under Forskningsdagene.

Om bord på skipet vil forskere hente opp og vise deg noe av artsmangfoldet som finnes på havbunnen. Er du ikke blant de heldige som får delta på toktet, kan du likevel se forskere i arbeid i laboratoriene på Kullkrankaia i Tromsø under Forskningsdagene. Her kan du lære hvor fort fisk vokser og hva den spiser, se bunndyr i lupe og lære hvordan havforskere bruker genetikk som forskningsverktøy. Hva skjer med fiskens «matpakke» når vi men-nesker begynner å rote i den gjennom oljeboring og tråling? Dette er et av mange spørsmål som opptar forskerne nå om dagen. – Det finnes flere tusen arter av bunndyr i Barentshavet. Fortsatt vet vi altfor lite om dem


og hvordan de forskjellige fiskeslagene utnytter bunndyrene. Vi tror at det som lever på havbunnen er enormt viktig for fisken. Men vi vet for lite om hva det betyr for fisken hvis vi ødelegger denne balansen i havet, sier seniorforsker ved Havforskningsinstitut-tet, Knut Sunnanå. Vil du å være med på tokt? Da må du møte opp på Havforskningsinstituttets stand på Forsknings-torget i Tromsø og delta i en konkurranse. Vinnerne av konkurransen får bli med på et tokt som går om kvelden fredag 25. september.


Konkurransen foregår lørdag, fra kl. 18og søndag 19. september kl. 11-15Forskningstorget i Tromsø

Fredag 25. september kl. 17-24Forskningsfartøyet Johan Ruud


Like før elgjakta tar til skal hedemarkingene få en innfø-ring i Darwins evolusjonsteori. Torstein Storaas, forsker ved Høgskolen i Hedmark, griper fatt i et tema som burde interessere, og kanskje også bekymre, enhver ivrig elgjeger: Hva skjer når vi skyter de største elgene? Få steder i naturen ser du den seksuelle seleksjo-nen så sterkt uttrykt som hos elgen. Drømmen for en elgokse er å ha et skikkelig stort gevir. Da blir han den utvalgte blant mange av damene. For i elgens verden er det de som velger partner, forteller Storaas.

I tidligere tider var elgens fiender ulv, bjørn og men-nesket med sin pil og bue. Få av dem klarte å ta de største elgene. De fikk vokse seg store og fikk gevirer som gjorde enhver elgku mo i knærne. I dag er det ikke størrelse som bestemmer hvem som overlever i skogen. Geværene har gjort livet utrygt for skogens konge, uansett hvor stor han er. Mange elgjegeres drøm er å henge storelgens gevir på veggen. Men hva skjer når vi skyter de største elgene?

Blir storelgen borte?

I menneskeverdenen får de fleste menn seg en dame, uansett hvordan de ser ut. Men blant elgene er det de store, flotte karene med enorme gevirer som imponerer damene og oftest får spredd sine gener videre.


Hva skjer når storoksene forsvinner fra elgskogen? Foto: Corel

Elgjakt er bare er ett av temaene som skal belyse evolusjonsteorien på Hydranten på Hamar denne kvelden. Journalist Trond Berg, mest kjent fra NRK og programserien «Ut i naturen», skal lose publikum gjennom arrangementet.


Fredag 25. september, kl. 19-23Hydranten på Hamar

Foto

: Gei

r Win

g G

abri

else

n, N

orsk

Pol

arin

stit

utt





Svar på hvor realistisk tvserien egentlig er, får du under Research ers’ Night.

Patologer, rettsmedisinere, etterforskere og en krimbokforfatter vil ta publikum med seg inn i et av de mer filmatiserte forskningsfeltene som finnes, nemlig rettsmedisinen. Ved NTNU satses det mye på medisinsk tek-nologi. Nå kan interesserte få et innblikk i hvordan moderne teknologi bidrar til å løse krimgåter. Med kobling til CSI skal blant andre rettsmedisineren Ivar Sjåk Nordum, som foretar flere rettslige obduksjoner i uka, fortelle om jobben sin på Teaterhuset fredag 25. september. Han vet mye om hvordan faget har ut-viklet seg de siste årene, og kan fortelle om hvordan rettsmedisinerne går fram for å hjelpe politiet med å løse en krimgåte. I takt med at åstedsgranskingen har utviklet seg, har faget rettsmedisin også fått en større betydning i kriminalsjangeren. Tore Oksholen er krimbokforfatter og skal være konferansier denne kvelden. Han mener

helten i en krimbok eller tv-serie i dag like godt kan være retts-medisineren som etterforskeren. Bakgrunnen for det er forskning.

Oksholen har selv vært med på en rettslig obduksjon, og mener at akkurat det har vært viktig for ham som forfatter. – Jeg ville ikke kunne skildret en scene fra en obduksjon uten at jeg selv hadde sett og ikke minst luktet det som foregår. Det er heftige saker! I tillegg til forskere og etterforskere, vil kvelden by på kriminelt gode jazzmusikere fra jazzlinja ved NTNU.


Fredag 25. september kl. 17 og 19Teaterhuset Avant Garden, TrondheimPåmelding: [email protected]

Andre arrangementer på Researchers’ Night 25.9.Kveldsåpent akvarium i BergenNattevandring i akvariet med lommelykt og biologer som forteller og forklarer i hver krok.Kl. 18-21

Fortellinger fra DarwinekspedisjonenTre unge, norske biologer reiste langs den samme ruten Charles Darwin fulgte for 175 år siden. Litteraturhuset i Oslo, kl. 18-20

Gründercamp i Harstad100 elever fra skoler i Harstadområdet skal bruke to dager på å løse problemstillinger innen klima og energi, innovasjon og nyskapning.Harstad kulturhus Kl. 8-20

Forskernatt på GløshaugenNTNU åpner dørene for elever fra videregående skoler i Trøndelag for femte år på rad.Realfagbygget på Gløshaugen, Trondheim kl. 20-24

Oppdrett av torskDet handler om torsk og «fra egg til matfisk».Foredrag og aktiviteter.Polaria, Tromsø, kl. 17.30 – 20.30

Møt en polarforsker på forskningskaféForskningskafé og spørretime. Møt en polarfosker som forsker for Det internasjonale polaråret.Polaria kafé, Tromsø kl. 19.30-23

Vitenshow, kunst og forskning i HaugesundArrangementer flere steder i sentrum med bl.a.demonstrasjon av gallileoskop og foredraget:«Marin arkeologi, hva er det?»Haugesund, fra kl. 18 og ut over kvelden

CSI på ordentlig

Hva skjer under en «Crime Scene Investigation» i virkelighetens Trondheim?

Fra TVNorgeserien C.S.I.: Marg Helgenberger spiller rollen som Catherine Willows

Ivar Sjåk Nordum foretar flere rettslige obduksjoner i uka. Hør ham fortelle om virkelighetens CSI i Trondheim. Foto: Anne Steenstrup-Duch, NTNU

Researchers’ Night i Tromsø

Fra dun til dyneGår noen av fuglenes væremåter igjen i måten vi mennesker oppfører og kler oss på? Standup-forskere i Tromsø skal ta for seg temaet «Fra dun til dyne» på Researchers’ Night. Slik vil de formidle forskning med et smil til Tromsøværingene. Likhetene mellom sjøfugler og mennesker er mange. Vi kler oss for ikke å fryse, for ikke å bli sett – og for å bli sett. Noen ganger vil vi gjemme

oss, andre ganger vil vi tiltrekke oss partnere og vi bruker fjærdrakter som i mangt og meget minner on fuglene. Nerstranda kjøpesenter er stedet hvor publi-kum kan møte forskningen. Her vil også forskere fra Norsk Polarinstitutt og Tromsø museum fortelle om havet og havmiljøet – fra sjøfuglenes synsvinkel. De er nemlig gode indikatorer på hvordan det står til med havet.

Fredag 25. september kl. 15-20 Nerstranda kjøpesenter, Tromsø


Med

iatr

ykk

B

aksi

de: F

oto:

IRIS

-Bio

milj

ø •

Fors

ide:

Bår

d G

udi

m

F

orm

: Jan

Nes

te D

esig

n

Det er forskere fra forskningsinstitusjonen IRIS-Biomiljø som vil vise hvordan utslipp av karbondioksid (CO2) til atmosfæren fører til surere hav – og dermed påvirker utviklingen av ulike organismer i havet. – Forsuring av havet kan gi dyr en rekke

fysio logiske problemer. Det kan føre til at kalk i skall eller skjelett løses opp og dyrearter kan i verste fall dø ut, forteller seniorforsker Ingrid Christina Taban. – Dette kan gi andre negative følger i næringskjedene og påvirke hele økosystemet. Vi trenger mer kunnskap om dette, og spesielt om hvordan følsomme livsstadier som egg og larver påvirkes. På IRIS-Biomiljø har vi derfor startet et prosjekt der målet er å finne ut hvordan marine larver reagerer på økt mengde CO2 og dermed surere hav. IRIS-Biomiljø inviter deg til Forskningstorget for å lære om forsuringen av havet og om hvordan forskerne jobber for å kartlegge effektene. – Bærekraft og økologi kan fort bli abstrakte begreper. Det vi snakker om her er konkrete, håndgripelige eksempler på hva som kan skje hvis vi mennesker glemmer å tenke på miljøet, sier Taban.


Lørdag 19. september kl. 13-16Forskningstorget, Ankertorget, Stavanger

Reker i fareMå skjell og reker betale for våre CO2utslipp? Forsuringen av havet kan føre til at plankton, koraller og skjell får problemer med å danne skall. På Forskningstorget i Stavanger får du demonstrert hvordan dette kan skje.

En måned gammel rekelarve. Rekelarven skifter skall sju ganger i løpet av larvestadiet.

Documents

Forskningsdagenes bilag 2009