Haubo nr2 2014

Leif B. klar for ny epokeside 4

Styreportalen side 25

Spannavegen 53 side 26

Medlemsblad for HAUGESUND

BOLIGBYGGELAG

N R . 2 / 2 0 1 4

BOm a g a s i n e t

www.haubo.no

»

MEDLEMSBLAD FOR HAUGESUND BOLIGBYGGELAGnr. 2, 2014 ansvarlig redaktør Adm. dir. Ole Bernt Thorbjørnsen, Haugesund Boligbyggelag

haugesund boligbyggelag Haraldsgata 75, 5528 Haugesund.

Tlf: 52 73 99 30

E-post: [email protected] Hjemmeside: www.haubo.no

redaksjonell produksjon og grafisk utforming TIBE Reklamebyrå AS Postadr.: Postboks 473, 6400 Molde

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01

E-post: [email protected]

medarbeidere i dette nummeret Bjarte Amble, Ove Rødal, Frøydis Ulvin.

utgitt av BS Media AS Postboks 452 Sentrum. 0104 Oslo

annonser MRmedia Storgata 11, 6413 Molde Tlf: 71 21 05 60 Fax: 71 21 06 82 Mail: [email protected]

trykk Ålgård Offset, Ålgård

Da er alle nesten 90 årsmøter og generalfor-samlinger gjennomført hos våre kunder. Her lokalt er det nok en klar rekord i lokaldemokrati, der det er valgt over 800 tillitsvalgte i de ulike boligselskaper. Det er flott å se at alle styreverv er besatt, demokratiet fungerer bare når det er noen som er villige til å påta seg verv. Gratulerer med vel gjennomførte valg!

Det er flere nyvalgte styremedlemmer og styreledere, vi i Haubo ønsker å tilby opplæring til disse. Nå før sommeren vil vi invitere ny-valgte styremedlemmer til kompetanseheving i styrearbeid.

Konsolideringen i boligbyggelags Norge fort-setter. Storbergen Boligbyggelag har innledet fusjonsforhandlinger med Obos, mens Vestbo og BOB fortsatt er selvstendige boligbygge-lag. De siste som er i bevegelse nå er Ålesund Boligbyggelag, Kristiansund Boligbyggelag og Møre og Romsdal Boligbyggelag (Molde) som skal vedta å starte fusjonsforhandlinger med Obos om å etablere Obos Sunnmøre. I 2002 var det 100 boligbyggelag i Norge, mener at vi i skrivende stund er under 40 boligbyggelag.

Det blir en spennende tid fremover der også Haubo må ta en diskusjon om hvordan fremti-den vår vil se ut. Det som blir viktig er at Haubo igjen blir en boligbygger, at vi har konkurranse-dyktige priser på våre forvaltningstjenester og at vi fremforhandler attraktive medlemsfordeler for våre medlemmer/eiere.

Målsettingen må være hele tiden å søke bedre måter å drifte virksomheten på til det beste for medlemmene. Prosessen fremover vil konkludere med hvordan vi skal organisere virksomheten i Haubo slik at vi best mulig kan

oppnå denne målsettingen.Det er svært hyggelig å registrere at vi i 2013

fikk en økning i medlemstallet for første gang på mange år. Det ble en økning i medlemstal-let på 3,1%, og vi er i dag 4.730 medlemmer i Haubo. Ca halvparten av disse (nøyaktig 2.257) bor i et borettslag tilknyttet Haubo med for-kjøpsrett. Mye av økningen av nye medlemmer skyldes juniormedlemsskapet som vi innførte i fjor, med ingen medlemskontingent før fylte 18 år. Et knakande godt tilbud!

Du kan i dagens Bomagasin lese om heders-mannen Leif B. Losnegård som hadde sin siste arbeidsdag i Haubo 30. april, hvor han fra 1. mai er blitt pensjonist i en alder av 70 år. Det har vært en fornøyelse å jobbe sammen med Leif i mine 2,5 år i Haubo. Han har en kunn-skap om boligmarkedet på Haugalandet og om borettslagsmarkedet spesielt som er helt unik. Vi som kollegaer kommer til å savne Leif!

2013 resulterte i et bra resultat for Haubo der vi igjen kan bygge litt egenkapital. Og ved årsskiftet er egenkapitalen i Haubo på ca 20 mill. kroner.

Vi i Haubo takker for at vi fikk treffe så man-ge av dere under gjennomføringen av årets generalforsamlinger og årsmøter, det setter vi stor pris på. Husk vi er der for dere!God sommer

Med vennlig hilsen,

Ole Bernt Thorbjørnsen,Adm. dir. i Haugesund Boligbyggelag.

Våren, endringens tid

tema i dette nummeret: trivsel og samhold

En lærerik reise .......................................... 4

Mer effektive generalforsamlinger.. 6

Styreportalen .......................................... 25

Spannavegen 53 .................................... 26

Nye lokale fordeler ............................... 28

MILJØMERKET

241 Trykksak 684

Lederole bernt thorbjørnsen

Tema: Trivsel og samhold - side 9

nyheter

Visste du at?

Det er svært hyggelig å registrere at vi i 2013 fikk en økning i medlemstallet for første gang på mange år. Det ble en økning i medlemstallet på 3,1%, og vi er i

dag 4.730 medlemmer i Haubo.

2014nummer 2juni

Medlemstallet i Haubo stadig øker.

Jusspalten ................................................... 9

Tema ............................................................... 9

Mattipset ..................................................... 16

Reisetipset ................................................ 18

Tanker over kaffekoppen ................... 20

Kryssord & Sudoku ................................. 21

faste spalterInnhold

Som en lokal strømleverandør anser vi det som en viktig del av vår oppgave å bidra i lokalmiljøet. Derfor støtter vi over 80 lokale lag og organisasjoner, slik at de kan gi barn, unge, og alle interesserte de tilbudene de ønsker seg. Overskuddet fra driften vår går tilbake til kommunene som eier oss, slik at pengene også der skal komme deg til gode.

haugaland-kraft.no I facebook.com/haugaland-kraft

Vi er alltid blant de billigste strømleverandørene, og vi er den eneste lokale. Det er liten forskjell i strømprisene fra leverandør til leverandør, men det du kan spare penger på er forbruket ditt. Følg disse tipsene for å kutte strøm-regningene dine, og ta gjerne kontakt med oss for fl ere gode sparetips.

Ikke varm opp rom du ikke

oppholder deg i. Soveromsdøra kan åpnes for å

slippe inn varme en time før du

legger deg.

Damp maten i stedet for å koke den. Dampet mat sparer energi, tid og bevarer maten bedre enn om du

koker den.

Reduser temperaturen i varmtvanns-berederen til rett over 65

grader.

Haugaland Kraft presenterer:

Tre tips for å spare strøm

Bomagasinet nr. 2, 2014 medlemsblad for haugesund boligbyggelag32

En lærerik reise som eiendomsmegler

bjarte amble

Leif B. Losnegård formidlet sitt første boligsalg i Bergen i 1972. Nå har han formidlet sin siste bolig i Haubo, og som 70-åring satt punktum for yrkeskarrieren.

Siste dagen i april ble han hedret av kollegene på Haubo, der han har vært eiendomsmegler de siste 12 årene.

Men det var i Bergen han ble født i 1944, og det var der han begynte med eiendomsmegling. Han var med og starte opp byens første eien-domsmeglervirksomhet innen bank, nemlig Bergens Kreditbank. Da hadde han allerede skaffet seg en solid utdanning, både som ban-køkonom, bedriftsøkonom fra BI og en treårig utdanning til statsautorisert eiendomsmegler.

fra bergen til haugesund

I 1975 slo Bergens Kreditbank seg sammen med Bergens Privatbank og dannet Bergen Bank, som da ble hans arbeidsgiver. Etter ti år fikk han i 1982 tilbud om å etablere ny eien-domsavdeling for Bergen Bank, Haugesund.

– Min kone er fra Haugesund, så derfor

Ryddet - Leif B. Losnegård har ryddet pulten for siste gang. Nå er han klar for en ny epoke i livet.

var det ikke så vanskelig å si ja til tilbudet. Dessuten fristet det meg å jobbe i Haugesund. Det var den tiden på gang en spennende utvik-ling i byen og regionen, og ikke minst har jeg alltid opplevd Haugesund som en trivelig by, sier Losnegård, som aldri angret på flyttingen.

Her drev han eiendomsavdelingen fram til 1990, da han gikk over i en stilling som bedrifts-rådgiver i banken, som da hadde skiftet navn til Den norske Bank (DnB) etter sammenslåing med Den norske Creditbank. Sju år ble han i den jobben, til han i 1998 startet opp og ble daglig leder i Eiendomsringen, et meglerfirma som senere ble overtatt av flere lokale spare-banker og Gjensidige NOR Eiendom.

lærerikt yrke

I 2002 bestemte Haubo seg for å ansette egen eiendomsmegler, en stilling Losnegård søkte og fikk som 58-åring. Før den tid var det saks-behandlerne i Haubo som tok seg av salgene.

– Jeg har fått være med på mye, og har truf-fet mange festlige og fascinerende mennesker. Det har vært lærerikt hele vegen, både i forhold til bank, marked, jus, kjøp og salg – men ikke minst har jeg lært mye ved å være tett innpå mennesker. Som eiendomsmegler fungerer du faktisk også som en slags problemløser for mennsker som trenger seg et sted å bo, og gjerne så hurtig som mulig, forteller han.

Å være eiendomsmegler i et boligbyggelag som Haubo krevde at han måtte sette seg inn i mye nytt regelverk – med de spesielle lover og regler som gjelder for boligbyggelag og bo-rettslag.

vært heldig

Han har alltid gledet seg til å gå på jobb, uan-

sett hvor han har jobbet. En av grunnene til det, mener han, er at han har fått lov å jobbe selvstendig – også i Haubo.

– Som eiendomsmegler må du være tilgjen-gelig hele tiden. Hvordan har det vært?

– Det har ikke vært noe problem for meg. I dette yrket må du være interessert i oppdragene og i kundene. Da må kundene kunne få tak i deg, hele døgnet om nødvendig, sier han.Som Haubo-megler har det riktignok vært min-dre overtid enn i de tidligere meglerjobbene. Det skyldes kortere distanse til oppdragene, og stort sett hurtig omsetning av boligene.

livet i endring

Som pensjonist er han forberedt på at livet blir forandret. Det er heller ikke alle som har fått lov å jobbe til de er 70 år, slik som han.

– Jeg har forberedt meg på denne dagen, og har forskjellige planer. Med familie, barne-barn og landsted blir det alltid noe å ta seg til. Heldigvis har jeg en god helse, men nå kan jeg forhåpentligvis få tid til mer systematisk trening enn tidligere, gjerne på et helsestudio, nevner han.

Men først og fremst tenker han nå tilbake på tiden i Haubo:

– Haubo har vært en positiv og god arbeids-giver, og jeg setter stor pris på alle trivelige kollegaer jeg har fått jobbe sammen med her. De vil jeg virkelig savne, sier han.

Administrerende direktør i Haubo, Ole Bernt Thorbjørnsen, nevner i en kommentar tre egen-skaper som kjennetegner Leif B. Losnegård: Gjennomføring, kompetanse og humør.

– Dette er egenskaper som det er stor et-terspørsel etter, og som aldri går ut på dato, sier Thorbjørnsen. ••

Mennesker - Jeg lært mye ved å være tett innpå mennesker, sier Losnegård. Det er ikke få kunder han har møtt her ved denne skranken på Haubo.


bjarte amble

Mer effektive generalforsamlingerKonsentrert gjennomføring:

Nok en gang har Haubo organisert og gjennomført alle generalforsamlinger og sameiemøter på rekordtid. Årsaken er at de fleste ble arrangert på ett sted: Rica Maritim Hotel i Haugesund.

I år ble hele 53 generalforsamlinger lagt til Hotel Maritim, mens de øvrige fant sted i Kopervik, Aksdal, Etne, Vikedal, Sandeid, Djervhuset, Vardhuset og Bleikemyr bydelshus.

Forvaltningskonsulentene Eli S. Severinsen og Tove Rød Huseby sier at gjennomføringen i år gikk enda lettere enn tidligere, blant annet på grunn av erfaringen Haubo opparbeidet seg i fjor. De kan også notere seg for bedre frammøte enn i fjor.

– Vi har fått effektivisert gjennomføringen i nært samarbeid med styrene, som er veldig flinke til å holde frister og gi oss i Haubo nød-vendige tilbakemeldinger i forkant av gene-ralforsamlingen, sier Severinsen og Huseby.De understreker at god dialog med styrene gjør at Haubo også bruker mindre tid på selve gjennomføringen.

– Dermed kommer vi raskere i gang med

etterarbeidet etter møtene og med de ordinære oppgavene vi gjør for lagene. Vi kommer også hurtigere i gang med opplæring av nye styre-medlemmer.

forbedring

Forvaltningskonsulentene forteller at det er mye papir som skal produseres i forkant og som skal være ferdig til lovfestede og andre frister.

– Hvordan fungerte det på Maritim?– Veldig bra. Rommene vi leide ligger nær

hverandre, og gjør det hele oversiktlig og greit. Men vi kan nok bli bedre på merking i korrido-rene, slik at folk finner lettere og raskere fram til møterommene, sier Severinsen.

Hun kan allerede nå si at Haubo vil videre-føre det samme opplegg til neste års general-forsamlinger.

– Men det er svært viktig for oss å få tilba-

kemelding fra lagene om hva som fungerer og ikke fungerer. Det er på den måten vi vi blir bedre, sier Eli S. Severinsen og Tove Rød Huseby. ••

Lillesund - Generalforsamlingen til Lillesund Borettslag er i gang. Foran styreleder Rune Johnsen, sammen med Haakon Steen Torvestad fra Haubo (til høyre).

Staben - Her ser vi de fleste i staben til Haubo, i en pause under avvikling av generalforsamlingene på Rica Maritim Hotel. Fra venstre rundt bordet: Eli S. Severinsen, Kari Ann Haugeland, Åse Marie Hansen Kalleland, Haakon Steen Torvestad, Solveig Halvorsen, Tove Rød Huseby og Laila Mæland.

boligselskap navn styreleder boligselskap navn styreleder

Vikedaltunet Burettslag Bjørn Harald Helgesen Skeisvannsbygg Borettslag Svein Magne Skeie

Sæbøvikjo Burettslag Turid Fosse Becker Åkrehamn Borettslag Wenke Kvalvåg

Sørhauggata Borettslag Hugo Bauge Østremneset Borettslag Halldis Tangen Pedersen

Torvastadgata 8 Borettslag Veronica Frantzen Norheimskogen Borettslag I Tove Tvedterås

Eikjehammervegen BRL Lars Arve Lilleaas Norheimskogen Borettslag II Torunn Wenche Hovda

Eikjehammeren brl Anette Sørdal Norheimskogen Borettslag III Tone Robberstad

Førresdalen BRL Jakob Stueland Norheimskogen Borettslag IV Kjell Tveit

Sæbøvikjo 2 Burettslag Turid Fosse Becker Skårfeltet Borettslag Janne Yven

Søre Skeisvann borettslag David Lie Stangeland Borettslag Arvid Hansen

Hemmingstad borettslag Knut Eirik Olsen Favnamyr Borettslag Ruth Tove Eriksen

Bjørgene borettslag I Kenneth Aarvik Kolonihagen Borettslag Reidar Johannes Tollaksen

Bjørgene Borettslag II Arne F. Pettersen Skåre Borettslag Tor Erik Hestenes

Bjørgene borettslag III Lars Erich Schütz Blokkbygg Borettslag Alf Edvinson

Ramsdalen borettslag I Egil Skjølingstad Byparken borettslag Ola Mulvik

Ramsdalen borettslag II Modgunn Brynjelsen Stavangergaten Borettslag Ellen Kristine Frøyseth

Presthaug borettslag I Mildrid Hagenlund Sentrum Borettslag Laila Mæland

Presthaug borettslag II Turid Elin Hetland Håvåsbygg Borettslag Daniel Strand

Ødegården borettslag Andreas Frønsdal Hordaplass Borettslag Laila Mæland

Brake borettslag Randi Aase Sandeidtunet Borettslag Einar Mortveit

Røsslyng borettslag Bibbi Kjellesvik A/S Bråvallagt.Svoldergt. 1 Steinar Haugberg

Karmsundgaten borettslag Birgith Staalesen A/S Bråvallagt. Bråvallagt.12 Steinar Haugberg

Svoldergt. borettslag Geir Olav Tufte Hansen Rogalandsgt 77 AS Nina Østenstad

Rogalandsgaten borettslag Stig-Ove Olsen Rabinowitzgården borettslag Jan Luis Nistad

Lillesund borettslag Rune Johnsen Smedasundet 19-20 Borettslag Sævar Sverrison

Ginavegen borettslag Ronny Munthe Johannesen Rogalandsgt. 73/78 AS Roy Tørring

Rossebø borettslag Marita Sandvold Solvangen Borettslag Svein Skrunes

Gard borettslag Elin Lie Rasmussen Smedasundet 23 Borettslag Hans Arne Hansen

Storahaug borettslag I Margunn Bjørkelund Sørenes A/S Nybygg Marit Midtbø

Storahaug Borettslag II Harald Hanssen Sameiet Sundgaten 129 Svein Georg Rygg

Steinsnes Borettslag Otto Nuntun Sameiet Vardafjell Panorama Thorbjørn Hausken

Bauta Borettslag Odd Terje Olsen Sameiet Byparken Terrasse Janna Meyer Olsen

Brekkene borettslag Tor Dybevik Sameiet Smedasundet 22 Ove John Tungesvik

Steinsneshaugen Borettslag Arnhild Lund Grostøl Sameiet Smedasundet 21 Line Nordal

Midttua borettslag Rainer Schistad Sameiet Ramsdalen Terrasse Ivar Skogland

Myrull Borettslag Arvid Sandal Sameiet Vardafjell Terrasse Oddvar Sørensen

Bjørgvinsgaten Borettslag Einar Vestbø Sameiet Flotmyrtunet Osvald Olsen

Aksdal Borettslag Helga Maria Kjærland Sameiet Vestre Mykje Anne Marthe Thuen Spissøy

Aksdal Borettslag II Ove Nordbø Sameiet Spannalia 2 Hans Søren A. Rossander

Blåbærveien Borettslag Oksana Singh Sameiet Rindane 67 Erik Bådsvik

Avaldsnes Brygge Borettslag Alf Emil Fremmersvik Sameiet Spannavegen 53 Einar Womersley Waage

Moksheim Brygge Borettslag Geir Harry Andersen Sameiet T.H. Skoglands gate 40 Karl Otto Andersen

Havnaberg Park Borettslag Bjørn Magnussen Sameiet Vassbrekke 4 Ottar Alne

Bjørgene Boligstiftelse Gudrun Caspersen Sameiet Lundal Panorama Håvard Jøsendal Fagerbakke

Solvang Boligstiftelse Karin Westerlund


Etter årets generalforsamlinger er følgende personer leder for styrene i borettslagene og sameiene:

Fargerike Raglamyr, Longhammarvegen 21, 5536 Haugesund Åpningstider: 09.00 – 19.00 (10.00 – 16.00) Tlf.: 52 70 47 47 www.fargerike-raglamyr.no

Følg oss på Facebook, www.facebook.com/fargerikeraglamyr

- Vi hjelper deg med å fi nne den optimale løsningen både med hensyn til funksjonalitet, stil og dine økonomiske rammer. Hos oss får du eksperthjelp innen maling, tapet, gulv og tekstiler. Vi tilbyr også hjemmebesøk og har egen systue. Kom til oss for gode tips og råd!

Lyst på en forandring i hjemmet, men er litt rådvill?

Hjemmebesøk? Trenger du hjelp til valg av gardiner/tapeter eller farger? Ta kontakt for et hjemmebesøk!

www.fargerike-raglamyr.no

Vi har egen systue på huset, til søm av gardiner, puter, liftgardiner osv.

§finn stormfelt advokat i nbbl

finn stormfelt

Dugnad i borettslag og sameier

8 988 9

dugnad jusspalten

Nå er det dugnadstid i borettslag og sameier. I tillegg til at man får gjort unna praktiske oppgaver for en billig penge, er dugnad sosialt og bidrar til et godt bomiljø.

Styrets oppgave er å motivere så mange som mulig til å stille opp på dugnad. I de aller fleste borettslag og sameier går dette greit. Beboerne stiller opp og gjør en innsats en eller to ganger i året, selv om dette ikke er noen plikt. I enkelte borettslag eller sameier gis det dugnadsgebyr til de som ikke stiller opp. Dette er en proble-matisk praksis. Når andelseiere ikke har plikt til å delta, kan de ikke få gebyr for ikke å stille opp.Så hvilke andre virkemidler kan styret bruke for å motivere til deltagelse?

betale de som stiller opp

Styret kan bruke økonomiske virkemidler for å gjøre forskjell på de som stiller på dugnad og de som lar være. Det som er viktig er at det gjøres på en riktig måte.

Den ene måten er at styret bruker boretts-lagets eller sameiets driftsmidler til å betale de som stiller opp på en vanlig dugnad. På en vanlig dugnad er det snakk om enkle arbeids-oppgaver som grenklipping, feiing og raking. Virkningen blir akkurat den samme som gebyr til de som ikke gjør noen innsats. Forskjellen er

at det gjøres på en lovlig måte. I følge Lignings-ABC vil beløpet som betales heller ikke være skattepliktig dersom de som stiller opp får forholdsmessig betalt. Det vil si at de ikke får betalt for å ha gjort en dugnadsinnsats utover egen del.

reduserte felleskostnader for større oppgaver

Den andre metoden egner seg best til større konkrete oppgaver, for eksempel beising av fasadene i et rekkehus.

I utgangspunktet er beising en del av borettslagets eller sameiets vedlikeholds-ansvar som alle må betale for over de må-nedlige felleskostnadene. Hvis styret i stedet gir den enkelte mulighet til å beise sin fasade for å slippe å betale hva det koster å sette bort jobben for "sin del", vil dette være en mulig løsning. De som ikke benytter muligheten til å spare penger ved å gjøre jobben selv, må betale sin andel av kostnadene over felleskostnadene.

Noen borettslag og sameier velger denne metoden med reduserte felleskostnadene

også for de som stiller opp på en såkalt van-lig dugnad. Deltagerne på dugnaden må kun betale halve felleskostnader den måneden de stiller opp. Dette bør styret være forsiktige med å gjøre. Reglene i borettslagslovens § 5-19 og eierseksjonslovens § 23 om endring av

fordelingsnøkkelen for felleskostnadene innebærer at det skal svært mye til før det kan foretas justeringer av fordelingen av felleskostnader.

Derfor er det bedre at styret betaler de som stiller opp på en såkalt vanlig dugnad i stedet for å gi dem reduserte felleskost-nader. Er det snakk om større konkrete oppgaver som for eksempel beising, kan

modellen med tillegg til felleskostnadene for dem som ikke utfører sin del, brukes. ••

tema: trivsel og samhold

– Dugnad - det er sånn det skal være, det

ole bjørn ulsnæs

Siste lørdagen i april surrer borettslaget Plassane av travel aktivitet. Frukttrærne beskjæ-res, et gjerde ut mot gangvegen blir vasket, et lite skogholt blir ryddet, og området rundt den nye fellesgrillen blir rensket for busker og små-trær. Mellom 30 og 40 dugnads-arbeidere i alle aldre gjør sitt for at borettslaget skal framstå fra sin beste side før sommeren kommer for fullt.

bedre kjent

– Vi flyttet hit i fjor, så vi rakk å være med på høstdugnaden også, forteller Samuelsen oppe fra gardintrappen. Han er i sving med å be-skjære et frukttre. – I tillegg til at det er trivelig å jobbe sammen med andre, fører dugnaden til at vi kommer på talefot og blir bedre kjent med naboene våre.

Det sosiale aspektet er like viktig som å få

arbeidet unna. Ingen har det så travelt at det ikke er tid til å slå av en prat over hageriva.

– Dugnader binder folk sammen, fastslår leder i borettslaget Lise Gram Dokka. Det er vik-tig og en av grunnene til at vi jobber sammen på denne måten. I tillegg kombinerer vi ofte dugnaden med noe mat - gjerne pølser. I dag blir det is til ungene. Pølser står stadig på me-nyen, men Plassane er et flerkulturelt boretts-lag, så for en tid siden fikk dugnadsgjengen servert vårruller.

lære av hverandre

– Er det vanskelig å få beboerne til å stille opp i dugnader?

– Selvfølgelig er det ikke alle som bidrar, men mange kommer, sier borettslagslederen. Vi er mest opptatt av de som kommer, og tenker at

det er synd for dem som ikke deltar at de går glipp av det gode fellesskapet som følger med dugnadsinnsats. I dag er det godt med folk, og det er vi fornøyde med.

I Plassane borettslag er det mange familier med barn. Derfor er det kjøpt inn små trille-bårer, spader og raker slik at ungene også har redskapen de trenger for å være med.

– Vi tenker på dugnad som et urnorsk feno-men. Stiller beboerne med annen kulturbak-grunn opp?

– Mange kommer. Jeg ser det slik at vi har mye å lære av hverandre. Folk fra andre kulturer er ofte mer sosiale enn oss trauste nordmenn. De holder sammen og bruker mye tid på sosia-le aktiviteter. Det har vi mye å lære av. Samtidig kan vi lære bort de verdiene vi synes er viktige - som det å jobbe sammen på denne måten. ••

Unger - Alle bidrar selv om saga er litt stor og trestammen er litt vrien å få saget ned. Blir kjent - Skal vi ha det fint rundt oss, må en gå på litt selv også, sier Øystein Samuelsen. I tillegg til at det er trivelig å jobbe sammen med andre, fører dugnaden til at vi kommer på talefot og blir bedre kjent med naboene våre.

Samhold - Dugnader binder folk sammen, fastslår leder i borettslaget Lise Gram Dokka (til venstre med rive).

Vask - Ann-Mari Johansen vasker gjerdet mens Kari Løvsletten Mikalsen rydder opp i gammelt rusk og rask.

10 1111


– Jeg synes det er veldig flott å delta i dugnader. Det er sånn det skal være når en bor i et fellesskap, sier Øystein Samuelsen.

– Skal vi ha det fint rundt oss, må en gå på litt selv også.

– Før var vi ute og lekte forskjellige leker. Det gjør vi ennå, men nå har vi mulighet til å gjøre andre ting inne. Vi tegner, spiller biljard og har flere spill, forteller Janja Rimac (12). – Nå leker ungene fra hele Klyveåsen mye bedre sammen.

Lekerommet som de unge kan benytte, ble rehabilitert i forbindelse med at TV3 laget pro-grammer om oppussing i blokkene.

I vinter laget TV3 flere innslag til serien «Norges styggeste rom» fra borettslaget Klyve V. En del av konseptet var at TV-selskapet holdt materialer og kjøpte inn leker og litt innredning i et fellesprosjekt. Borettslaget hadde tidligere et felles oppholdsrom som ikke lenger var i bruk.

gjorde jobben selv

– Ungene gjorde det meste av oppussings-arbeidet selv ved hjelp av noen av de voksne i laget, sier borettslagsleder Doris Skjervum. Gode tips, maling og en del leker fikk vi av TV3. Vi fikk også en popkorn-maskin. Det var popu-lært. Den er i bruk hver eneste gang vi er her.Barna og ungdommene i borettslaget kan bru-ke rommet, men det er krav om at det alltid er en voksen til stede. Det begrenser bruken noe.

– Lekerommet fungerer godt, men jeg skulle ønske det kunne være enda mer i bruk. Det krever bedre lydisolering opp til leiligheten over, forklarer Doris.

– Vi er her på tirsdager og fredager, men ikke aleine. Det er alltid en voksen fra borettslaget her. Det er litt dumt. Jeg skulle ønske at en av de eldste ungdommene kunne vært her og passet på, sier Janja.

leker bedre sammen

– Hva betyr det for miljøet at dere har fått dette rommet å være i?

– Det er bra, svarer Janja bestemt. Nå leker ungene fra hele Klyveåsen mye bedre sammen. Vi lagde fellesrommet sammen Det har gitt et bra miljø her. Og så er det flott at rommet ikke bare er grått, men har mange farger og flotte møbler.

Ungdommene slår hull på myten om at Tegner - Janja Rimac mener bestemt at leke-

rommet har bidratt til bedre miljø på Klyveåsen.

– Nå leker vi mye bedre sammen

Popkorn - Køen blir lang når Ivan Rimac (14) lager popkorn.

Biljard - Danijel Despotovic konsentrerer seg om å senke en av biljardballene, mens Nicolai Langeland følger bekymret med.

den aldersgruppen bare er opptatt av PC’er og skjermbasert underholdning. Rundt bordet kastes det fram ønsker om spillkort, ludo, yatzy og svarteper. Spillene som TV3 kjøpte inn, var så avanserte. Ungdommene ønsker seg helt

vanlige spill.– Det ønsket skal jeg innfri uten videre, sier

borettslagsleder Doris. – Jeg garanterer at vi har slike spill på plass neste gang vi låser opp dørene til lekerommet. ••

12 131312


Ole Lie, Jan F. Nilsen og Roy Nilsen prøver vanligvis å få med seg søndagsmiddagene i Tårngården. – Det er nydelig mat og vi treffer alltid kjentfolk, forteller de.

Torunn Olsen, Torunn Myhre og Britt Christiansen tar en siste sjekk av suppa før servering.

14 1515

En kokk til glede

myriam h. bjerkli

Torunn Myhre er utdannet kokk. Til daglig jobber hun i barnehage og er styreleder på Tårngården og Tagtvedt II. Skulle tro hun hadde nok å henge fingrene i, men hun en person som bryr seg. Og da hun fikk låne kafeen på Tårngården, var ikke veien lang fra en god ide

til vellykket gjennomføring.

En søndag hver tredje måned har hun de siste to årene laget mat til eldre på Torstrand, både de som bor i Tårngården og i området rundt.

– Kafeen på Tårngården er et hyggelig sam-lingssted for de eldre, forteller Torunn Myhre.

– Men de har søndagsstengt. Og da kan hel-gene fort bli lange for den som bor alene. Jeg liker å lage mat, og jeg liker å se at folk hygger seg. Så derfor bestemte jeg meg for å gjøre noe med det.

overskuddet havner i kjelene

Sammen med tre-fire venner og frivillige med-hjelpere, lager hun derfor mat for rundt 30 el-dre Torstrandboere fire søndager i året. Maten betaler middagsgjestene selv, kr 100,- pr gang, men eventuelt overskudd ender opp som mer godsaker i kjelene og kanskje en gratismiddag på slutten av året. Men det er mye jobb. For selv om kafeteriaen er et flott utgangspunkt, så ser-verer den vanligvis mest halvfabrikata som kan

varmes i mikro-ovnen. Torunn må derfor gjøre det meste klart på forhånd, og i tillegg ha med seg både egne kokeplater og kjeler til maten.

– Det er litt jobb, og jeg får selvfølgelig ikke betalt i kroner og øre for dette. Men alle de gode tilbakemeldingene er betaling mer enn nok. De som kommer hit er først og fremst de som er med på Trivselkveldene her i Tårngården, så mange av dem kjenner hverandre ganske godt etter hvert. I tillegg er det åpent for de eldre som bor rundt her.

først til mølla

For å vite hva hun trenger å kjøpe inn av mat, så må de som skal delta melde fra på forhånd. Og siden kafeteriaen ikke har plass til mer enn et ca. 30 stykker, fungerer det etter «først til mølla-prinsippet.»

– Det er fullt hver eneste gang, forteller Torunn, – og jeg ser at det er mange av de samme som stadig kommer tilbake. Hun smi-

ler. – Og det tar jeg jo som et tegn på at de er fornøyd med maten.

Og siden hun er utdannet kokk, jukser hun ikke med råvarene.

– Jeg lager gjerne god norsk bondekost, det er slikt de som bor alene sjelden tar seg tid til å lage. Jeg holdt på i hele går for å bli ferdig, i dag er det fersk suppe med kjøttboller, grønnsaker, løksaus og poteter, etterfulgt av bløtkake og kaffe. Og vi støtter selvfølgelig også opp om det lokale næringslivet, og får litt rabatt her og der.

fersk suppe er best

– Torunn lager kjempegod mat, skryter Roy Nilsen, som forteller at han er en av de faste gjestene på søndagsmiddagene.

Han sitter sammen med to kamerater som begge nikker enig mellom suppeskjeene.

– Fersk suppe er best, sier de fornøyd. – Det eneste som kanskje kan konkurrere er grilla koteletter. ••


Mye kaffekos hos naboenHver fjerde nordmann drikker kaffe med naboen. Kaffekosen står sterkest i innlandet.

– Nordmenn flest setter pris på naboene sine og har et hyggelig forhold til dem, sier kom-munikasjonssjef Tonje Rock Løwer i Norske Boligbyggelag, NBBL.

NBBL har spurt 13 000 medlemme om hvilket forhold de har til sine naboer. Un-dersøkelsen viser at det store flertallet av nord-menn har et ukomplisert forhold til folk som bor tett innpå.

– Nesten alle hilser på naboen og slår av en

prat innimellom. Det er de vanligste formene for sosial omgang. For mange stanser kontak-ten med naboen der, sier Rock Løwer.

ikke bare på nikk

For mens 85 prosent sier at de småprater med naboene av og til, er det bare 24 prosent som drikker kaffe med dem.

– Det går nok et klart skille mellom alminne-lig høflighet og det å banke på hos naboen. Men når én av fire sier at de gjerne tar en kopp kaffe med naboen, betyr det at svært mange nord-menn er mer enn på nikk med naboene sine.

Tallene viser klare geografiske variasjoner. I innlandsfylkene Hedmark og Oppland sier en av tre at de drikker kaffe med naboene, mot bare 14 prosent i Oslo.

ferierer med naboen

Noen tar naboskapet til store høyder.– Så mange som 2,5 prosent sier at de feri-

erer sammen med naboene. Og det er heller ikke uvanlig å invitere naboene på fest. 13 pro-sent sier de fester med naboene sine mens åtte prosent spiser middag sammen.Men den vanligste nabotjenesten er å ta inn post og aviser for hverandre.Nesten halvparten av oss hjelper naboene med å ta inn aviser og post, mens 27 prosent tyr til naboen for å låne verktøy eller en kopp mel når vi selv har gått tomme.

– Gode naboer er gull verd når vi trenger en liten håndsrekning. Mange hverdagskriser

� Småprater av og til (84 %)

� Hilser når jeg ser dem (74 %)

� Tar inn post og avis (48 %)

� Låner verktøy og andre ting (27 %)

� Drikker kaffe (24 %)

� Vanner blomster (19 %)

� Felles fester (13 %)

� Passer husdyr (7 %)

� Passer barna (4 %)

� Felles ferier (2,5 %)

Tallene er hentet fra «Den Store Norske Borettslagsundersøkelsen».

Slik omgås vi naboer

blir unngått når naboer stiller opp og vanner blomstene eller passer barna i et knipetak, sier Løwer.

Sju prosent av de spurte har ingen sosial omgang med naboene sine, mens én prosent sier de prøver å unngå naboene. ••

Tonje R. Løwer, Kommunikasjonssjef i NBBL

� 6 friske tomater � 1 boks tomatpuré � 1 kvast hagekjørvel � 1 kvast karvekål � 1 liter vann

� 1 ts teriyaki (japansk krydder med orientalsk preg) � 4 egg � 1 dl rømme � salt, pepper og sukker

� 5 eggeplomme � 1 vaniljestang � 75 g sukker � 0,5 l fløte

� 75 g frosne bær, for eksempel skogsbærblanding � 1/2 ts maisenna � 1 ts honning � Litt rødvin

DESSERT

Bærkompott

Tomatsuppe med hagekjørvel og karvekål

Vaniljeparfait med bærkompott

1. De friske tomatene avskalles i kokende vann, grovhakkes og blandes med tomatpure.

2. Kjørvel og karvekål legges i en kjele med 1 liter vann som på forhånd er varmet opp til kokepunktet. Etter 10 minutters trekking siles kjørvel og karvekål fra den varme kraften.

3. Hell denne kraften i blandingen med hak-kede tomater og pure. Gi et raskt oppkok. Merk at det bare skal være et oppkok, og at

kjelen deretter fjernes fra platen.

4. Tomatsuppen tilsettes et friskt dryss fin-hakket hagekjørvel og karvekålblader. Smak til med salt og pepper, ørlite sukker og teriyaki.

5. Suppen serveres med kokte egg skåret i båter og med en skje rømme i hver porsjon.

Drikke: En lett halvtørr Mosel Riesling, alternativt en Sancerre fra Loire.

Pisk fløte til myk krem og sett den kaldt.Pisk eggeplommer, vanilje og sukker i vannbad. Bland eggedosis forsiktig sam-men med pisket fløte. Fyll massen i en sandkakeform eller andre små former og sett dem i fryseren.

Tin bærene og kok de opp sammen med hon-ningen. Bland ut maisenna med litt vann. Ha dette sammen med bærene og kok opp igjen.Pynt med mynte.

landkjøkken på ullershov gård mattipset

Elsker å lage mat!

frank karlsen

Inger-Marie Ødegaard vokste opp på Romerike, flyttet til Oslo og jobbet som skolelærer i 17 år. Hun var glad i bylivet og skolearbeidet, men

et ønske om en forandring i livet begynte å melde seg.

16 1717

Sammen med ektemannen og arkitekten Per kjøpte de den praktfulle Ullershov gården nær Vorma- og Glomma-vassdraget, en gård med 15 bygninger og tomt på 1000 mål. Gården har vært boplass siden år 500, har vært et administrativt og religiøst senter, tingsted, kult- og offersted for den norrøne guden Ullr.

Da ekteparet Ødegaard flyttet inn i 1993, begynte livet som bønder. Samtidig var det starten på omfattende restaureringsarbeid av forfalne bygninger som også pågår den dag i dag. For denne innsatsen er ekteparet tildelt Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke - Olavsrosa.

Inger-Marie hadde fjøsstellet i de første årene på Ullershov, og hun avlet opp gjess til matauke og produksjon av delikatessepaté og posteier. På det meste hadde hun 1000 gjess, men i dag er det kun Hereford-kveg som står i fjøset. Sommerstid skjer også dyr-king av økologisk urter til bruk i matlaging og salg i gårdsbutikken. En tid var det også kaffe- og kakeservering til folk som besøkte gården, for å lytte til lokal kulturhistorie fortalt av ekteparet. I dag er menyen betydelig mer omfattende og smaksrik.

strabasiøs debut

– Jeg måtte se etter lønnet arbeid. Og slik ble Ullershov Gård en besøksgård, et sted

for selskapsarrangementer og overnatting, forteller 73-årige Inger-Marie, som med selv-lært kokkekunst tilbereder tre til syv retters gourmetmiddager, inkludert hjemmelagde supper med urtekrydder fra egen have og selvkomponerte desserter.

I en årrekke har det knapt vært én weekend uten ett eller flere selskaper på Ullershov. Her arrangeres selskaper i anledning barnedåp, konfirmasjoner, brylluper, jubileer, nærings-livsseminarer og foreningsmøter.

gleder meg

– Du har fylt 73 år. Når skal du pensjonere deg?

– Så lenge jeg står oppreist skal jeg lage mat til alle som gjester mitt ringe hjem. Jeg gleder meg over å vise frem alt det gamle og rare vi har på gården, fortelle gårdshistorien og å ta med nysgjerrige gjester opp i 2. etasje for å vise frem min sjeldne tekstil- og drakt-historiske samling, med kvinners klær og utstyr fra barndom til alderdom. Det meste stammer fra 1800-tallet, og er en samling som synliggjør hvordan kvinner levde sine liv og deres kunnskap, sier den allsidige husfrua på Ullerhov Gård, som har gitt oss oppskrift på ovnsbakt ørret før. Nå får du hennes fa-vorittsuppe –tomatsuppe. ••

dublin reisetipset

– Intim landsby og moderne storby

myriam h. bjerkeli

Det finnes ikke undergrunnsbane i Dublin, men bybussene, DublinBus, har et rutenett

som dekker hele byen. Trikken heter «Luas». Den røde linjen løper nord for Liffey, mens den

grønne linjen strekker seg sør for elven, fra byparken St. Stephen›s Green og helt ut til

kjøpesenteret Dundrum Town Centre.

Rimeligst er B&B (Bed & Breakfast). Overnatting med frokost kan koste kun €40 per natt. Men sjekk beliggenheten, mange av

disse ligger ofte litt i utkanten av sentrum. Hoteller finnes i alle prisklasser og holder

stort sett god standard. Prisene er ofte litt høyere på hotellene sør for elven Liffey.

Du kan reise til Dublin med både SAS, Norwegian og RyanAir. Taxi i Dublin er

rimelig, fra flyplassen og inn til sentrum koster det ca. €20.

Hvordan komme seg til Dublin

Transport

Overnatting

Mer informasjon

Dublin er en svært populær by for ovale weekendturer og regnes også som en av Europas hyggeligste hovedsteder. Det er ikke vanskelig å forstå. Enten du er ute etter fest, kunst, arkitektur

eller på jakt etter nye opplevelser og bekjentskaper, du finner det meste i Dublin.

Dublin

18 1918 19

www.visitdublin.com

www.dublineventguide.com

www.whatsonin.ie/dublin

www.discoverireland.ie

Dublin er nok ikke en by du vil huske på grunn av dens skjønnhet eller størrelse, men den er definitivt svært sjarmerende. Her kan du drikke Guinness, lytte til irsk musikk, heie deg hes på en gælisk fotballkamp, shoppe deg fattig i et av byens eksklusive shoppingsenter, besøke kirker, slott og museum eller bare slappe av i en av byens mange grønne parker.

Dublin er satt sammen av mange landsbyer, delt på midten av elven Liffey. Det går en rekke røde Sightseeingbusser for den som vil ga en rask oversikt over byen. Der betaler du for 24-ti-mer og kan gå av og på de ulike stoppene som

du ønsker det neste døgnet. Men dersom du foretrekker å bevege deg til fots, så rekker du også fint å få med deg både nord- og sørsiden av sentrum på bare noen timer.

partytime!

Hele 40 prosent av de som bor i byen er under 25 år, og Dublin har over 1000 puber. Irene er kjent for sin åpenhet, så det er lett å komme i prat med lokalbefolkningen, spesielt dersom du møter dem over en pint Guinness. Men enten du er på jakt etter uteliv eller ikke, et besøk i Tempe Bar-distriktet er obligatorisk

for Dublin-turisten. Her ligger kafeene, restau-rantene og pubene tett i tett. Opprinnelig var dette et gammelt kunstnerkvarter, og til tross for alle turistene har området beholdt sjarmen med sine smale og fargerike brosteinsgater, kaf-febarer, kunstutstillinger og gatesangere. Her finner du også den populære puben Temple Bar, en pub med live irsk musikk hver kveld. Stort irskere blir det ikke.

shop til you drop

For den shoppinglystne er det Henry Street på nordsiden av elven og Grafton Street og

smågatene rundt som gjelder. Her finner du bl.a. Brown Thomas, et fasjonabelt og litt dyrt shopping senter, der de har det meste. Her ligger også Chanel, Dior, Gucci, Louis Vuitton, Hermès og flere andre kjente merkebutikker. I Grafton Street er det bestandig mye mennesker, men i sidegatene til denne hektiske gå-gaten finner du mange hyggelige ute-kafeer og sjar-merende blomstermarkeder. Og i parallelga-tene til Grafton Street, South William Street, Fade Street, George's Arcade og Dawson Street, ligger det mange trendy og populære spiseste-der. Tar du trikken tar det også bare ti minutter til det populære kjøpesenteret Dundrum Town Centre, som er Irlands største shoppingsenter.

4 seasons in a day

Dublin har et mildt kystklima året rundt, det blir aldri verken veldig kaldt eller ekstremt varmt. I sommermånedene ligger gjerne temperaturen på rundt 20 grader. Men det er allikevel slett ikke utenkelig at du på en og samme dag kan oppleve både skinnende sol, plaskende regn, tilnærmet sludd og stiv kuling. Det hevdes da også at irene snakker enda mer om været enn det vi nordmenn gjør, og det sier kanskje det meste.

steder verdt å få med seg

The Old Jameson Distillery, hvor du kan få smaksprøver av whisky og lære om den brune drikkens historie.

Dublin Castle, slott som var sete for den britiske administrasjonen i Irland frem til 1922. Gjennom århundrene har den vært res-idens for Irlands stattholder, også kjent som Irlands visekonge. Visekongens leilig-het regnes som en av de flotteste rom i Dublin, og brukes blant annet ved innsett- else av landets president.

Trinity College, som ligger midt på Dame Street i Dublin. Universitetet ble åpnet i 1592 og biblioteket er verdt et besøk i seg selv.

Book of Kells har stått utstilt på Trinity College siden midten av 1800-tallet, og sees årlig av over 500,000 besøkende.

St. Valentines gravsted.Kilmainham Prison. Dette tidligere fengselet

åpnet i 1796, og kan by på mye grøssende historie.

Irish Museum of Modern Art, samtidskunstMuseum of Natural History. Her finner du en

enorm samling utstoppede dyr.Guinnes Store House, Dublins mest besøkte

turistattraksjon. Øverst i tårnet på bryggeriet er det en bar med byens beste utsikt, der man også får en gratis Guinnes øl.

Phoenix Park. Her finner du også Dublin Zoo. Inni parken lever det 1000 dådyr.

Temple Bar, gammel irsk pub med live mu-sikk hver kveld.

Dublinia, her kan du oppleve hvordan Dublin så ut på vikingenes tid.

St Patrick's Catedral, Irland største kirke. ••

Fakta om Dublin

offisielt språkEngelsk og irsk (gælisk)

valutaEuro

Dublin er Irlands hovedstad og største by

innbyggereCa. 1,2 millioner

areal115 km2

Christ church catedral er Dublins eldste bygning.

Det mest kjente stedet for studier i Dublin og Irland er Trinity College. Stedet ble grunnlagt på 1400-tallet. Ha'Penny Bridge, broen som krysser elven Liffey.Disse personene er faktisk levende!

The Celtic Whiskey Shop ligger midt i bysentrum og er svært populær. Wellington monument i Phoenix-parken.

20

Det er sommer og sol, og tid for å sette seg i godstolen ute og løse våre kryssord- og sudoku-oppgaver. Vi fikk inn veldig mange svar denne gangen, og håper selvsagt våre lesere er like ivrig også i det lyse årstid!

Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Innsendingsfrist: 1. august 2014.

Adresse: TIBE, postboks 473, 6401 Molde

Merk konvolutten med Kryssord nr. 2-2014 eller Sudoku nr. 2-2014.

Lykke til!

kryssord

LØSNING KRYSSORD NR. 1, 2014

Lett Middels

Kryssord&

Vi gratulerer!

VINNERE NR. 1, 2014

Kryssord:Bjørn Torgersen, 4810 EydehavnKari Rigmor Størum, 3274 LarvikGunhild Sanden, 3513 Hønefoss

Sudoku:Karna Hauge, 5590 EtneAnne Margrete Todal, 3714 SkienHilde Mikalsen, 6512 Kristiansund

Jeg har løst det!

kryssord sudoku

Navn

Adresse

Postnr./Sted

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

2020

Englebarnetmyriam h. bjerkeli kari mette astrup

tanker over kaffekoppen englebarnet? ?

Da jeg var liten, trodde jeg på storken. Det er lenge siden, og det var hele Norges Ann Cath Vestly som sjokkerte meg med sannheten, en kveld jeg satt med hodet klistret til radioap-paratet og barnetimen. Moren min prøvde å prate det vekk, men hun mislyktes selvfølgelig. AnnCath Vestly var helten, Storken var frikjent og min mor tatt i løgn. Derfor bestemte jeg meg allerede før jeg fikk barn, at jeg selv skulle være ærlig. Når barna ble store nok til å spørre, så var de også store nok til å få svar.

– Mamma, hvordan ble jeg til?Stemmen hans er høy og klar, jeg ser ned på

min fire år gamle sønn. Han ser opp på meg og venter på svar. Jeg banner høyt – innvendig. Vi sitter på bussen, den er full av folk. For et øyeblikk siden summet den av stemmene til de andre passasjerene. Nå er det stilt. Hele bussen holder pusten. Bare brummingen av bussmo-toren høres, og selv den lyder svakere enn før.

– Mamma? Gutten begynner å bli utålmodig.– Hvordan laget du meg? – Æh, jeg har jo fortalt deg det før. Du var

inne i magen min og...Buss-sjåføren følger interessert med i speilet.– Ja det vet jeg. Men hvordan kom jeg inn

dit? Var jeg et slags frø? Spiste du meg?Noen ler, men de som eier latteren ser på

alt annet enn oss. Utsikten er tydeligvis veldig interessant akkurat her, jorde på jorde så langt øye kan se. De nyter synet i taushet, sittende på skrå i setene, slik at ørene deres peker riktig vei. Mot oss. Men de eneste som ser på oss, er øynene i speilet der framme. De smiler. Buss-sjåførens. Jeg begynner å bli nervøs, burde han ikke snart ta en titt på veien?

– Nei.Jeg åpner munnen for å fable bort spørsmå-

let, blande inn en stork eller to, et aldri så lite eventyr. Prinsippene vakler. Barnet ser fremde-les på meg, med store, vitebegjærlige øyne. For fem minutter siden var han det vakreste barnet i verden. Jeg trekker ham inntil meg. Tett.

– Nei, jeg spiste deg ikke, sier jeg lavt, bare akkurat høyt nok til å overdøve bussmotoren. – Jeg og pappa laget deg sammen. I mini – mini format. Og så lå du inne i magen min og grodde til du var stor og sterk og klar til å

komme ut å møte oss.Uten pustepause hoppet jeg over på den

delen av historien han hadde hørt mange gan-ger før, om hvor pen han var som baby, hvor sulten, hvor snill. Den deiligste babyen i hele verden var det akkurat vi som var så heldige at vi fikk. Han lytter fornøyd, faren er over. Rundt oss begynner igjen stemmene å surre. Jeg be-gynner å pakke sammen tingene våre. Vi er snart framme.

– Men mamma, hvordan kom jeg inn i ma-gen?

Igjen blir det stille i bussen. Noen hoder

lenger fram nikker bifallende. Det lille hodet har oppdaget en logisk brist i forklaringen min. Et klokt, lite barn. Mitt barn.

– Og hvordan kom jeg ut igjen? – Kom nå, vi skal av. Se vi er framme.

Så skjønner han det. Plutselig. Lykkelig. Og høyt!

– Mamma! Kom jeg ut der hvor bæsjen kom-mer ut?

Jeg kan ennå høre latteren som spredte seg langsmed seterekkene vi passerte, der jeg rød-mende kjempet oss fra mot utgangen.

Uka etter kjøpte jeg meg bil. ••

22 2322 23

Mobiltelefonene har for lengst gjort sitt inntog i de fleste hjem, og mange har kun smarttele-foner i huset. Likevel viser tallene fra Post- og Teletilsynet at overraskende mange nordmenn fortsatt har fasttelefon. Faktisk så mange som seks av ti. Mange setter fortsatt pris på den gode, gamle samtalen. For mens smarttelefo-nen innbyr til spill og sosialt samvær på nettet, er fasttelefonen selve symbolet på koseprat. I vårt langstrakte land er det mange som bor spredt og langt fra familie og venner. Det er fint å kunne snakke i fred og ro med dem man er glad i, uten å tenke på at batteriet snart blir tomt eller at prisen kanskje er for høy. Likevel er det svært sjelden å se gode tilbud på fastabonnement. Når boligbyggelagene fremforhandlet ny avtale med teleoperatøren Hello, hadde de også fasttelefon i tankene.

– Vi vet at mange av våre medlemmer har fasttelefon, så det var viktig for oss at en ny samarbeidspartner også kunne gi et godt tilbud på denne tjenesten, sier Rune Gaustad, som er administrerende direktør i

Boligbyggelagenes Partner.

rimeligere for alle

Hello, har operert i bedriftsmarkedet i mange år, men har nå skreddersydd priser for alle bo-ligbyggelagenes medlemmer. De tre abonne-mentstypene tar hensyn til ulike behov, og du kan enkelt finne ut hva som passer deg best. Du kan bare stille deg selv spørsmålet: Er du beskjeden, snakkesalig eller kanskje pratesjuk? Når du har valgt det som passer best, bestil-ler du abonnementet enkelt på nett eller over telefon. Kundesentret til Hello er åpent helt til kl 18:00 på hverdager. Når du bytter til Hello får du beholde ditt gamle nummer, og i tillegg beholder du den gode dekningen du hadde før. Hello bruker nemlig Telenor-nettet til sine tjenester.

– Vi har vurdert flere teleselskaper og er trygge på at Hello vil være en god partner for oss. Nå oppfordrer vi medlemmene til å sjekke ut hva de kan spare på å benytte Hello gjennom Fordelskortet, sier Gaustad. ••

Nordmenn reiser som aldri før, og mulighetene har aldri vært større. Det kan være vanskelig å orientere seg i jungelen av tilbud og priser. Har du Fordelskortet, kan du være sikker på at du får en god pris når du bestiller din ferie.

– Reise er viktig for våre medlemmer, og der-for har vi nå fremforhandlet gode rabatter hos landets ledende reisebyråer. Slik kan vi sikre at medlemmene kan finne sin drømmereise godt rabattert, sier Frank G. Mo, som er ansvarlig for reisetilbudene som tilbys hos alle de 42 boligbyggelagene som er med i ordningen. Når han har jobbet med de ulike avtalene har han hele tiden hatt 550 000 medlemmer som et godt kort på hånden for å få de beste rabattene, men han har også hatt like mange feriedrøm-

– Vi vet at det stadig utbetales flere skades-erstatninger til folk på reise. Rapporter vi har fått viser at det faktisk har vært en økning på hele syv prosent siden året før, forteller Rune Gaustad som er administrerende direktør i Boligbyggelagenes Partner.

Ferie er tid for sommer og kos, og de fær-reste bekymrer seg for at de kanskje bare får sett solen fra sengen på hotellrommet, men fjorårets tall viser at det faktisk er erstatnings-utbetalingene i forbindelse med sykdom som øker mest. Har du forsikret deg gjennom ditt boligbyggelag, vet du at du er i de beste hender.

– Skulle du være så uheldig å oppleve stør-re skade eller ulykke, er vi tilknyttet SOS-International. De vil bistå med hjemtransport, og sikre at dine rettigheter som pasient blir godt tatt vare på, sier Gaustad.

Mange har med seg det europeiske helse-trygdekortet når de reiser innenfor EØS. Dette gir dem samme rettigheter som innbyggerne i landet de besøker. Det er imidlertid mange av EØS landene som slett ikke har samme standard på sitt offentlige helsevesen som vi er vant med i Norge. Er du forsikret, kan du selv velge blant flere private behandlingssteder. ••

– Rimelig koseprat Drømmereiser til medlemspris

Husk reiseforsikring10 mobiltips til sommerferien

marta holstein-beck

marta holstein-beck

Det er fortsatt mange som sverger til fasttelefonen. Det har boligbygge-lagene tatt hensyn til når de har inngått avtale med ny teleoperatør.

Palmesus på en øde strand, familie-ferie hos Mikke Mus, en helg tett-pakket med kulturopplevelser eller bilferie i Europa. Med Fordelskortet får du rabatter og bonus på din drømmereise.

Nordmenn er et reisende folk, men til tross for at vi kan alt om reisemålet, og snakker minst et fremmedspråk, er det fortsatt mange som glemmer å kjøpe reiseforsikring. Samtidig viser statistikkene fra Finans Norge, at skadeutbetalingene aldri har vært større.

Antall skadeerstatninger i forbindelse med reise øker for hvert år.

Slik gjør du det:

1. Gå inn på følgende internettadresse: http://hello.no/bbltele/

2. Klikk på ”Bestille”- knappen.

3. Velg «Fasttelefoni»

4. Velg type abonnement (beskjeden, snakkesalig eller pratesjuk)

4. Legg inn opplysningene i bestillings kjemaet under.

5. Ønsker du å snakke med en kunde behandler, kan du ringe Hello på telefon 815 70 815.

Boligbyggelagenes Teletjenester

mer å ta hensyn til. – Våre medlemmer ønsker alt fra storby, sol

og bad til temareiser. Det har vært viktig for oss å samarbeide med reisebyråer som har et bredt utvalg av tilbud, sier han.Via Tours er fra i år nytt tilbud i Fordelskortet.

Selskapet er Norges største feriekjede, og tilbyr skreddersydde reiser etter kundens ønsker. Her kan du som medlem i boligbyggelaget nyte kampanjetilbud som inneholder alt fra fami-lieferie i Disney World og safari til storbyferie i fascinerende Las Vegas. ••

� Om du skal utenlands, sjekk din operatørs gjeldende priser i det landet du skal til.

� I utlandet bør du bruke mobilt internett kun når det er absolutt nødvendig – datatrafikk kan være dyrt i utlandet utenfor EU.

� Problemer med å koble deg på den lo-kale operatørens nettverk i utlandet? Sjekk hvilke utenlandske operatører din norske operatør har avtale med og forsøk å søk opp nettverket manuelt. Normalt skal dette gå automatisk, men noen ganger tren-ger telefonen din litt hjelp.

� Koble deg til gratis Wi-fi når du må sjekke Facebook, mail, nyheter, osv. på mobilte-lefonen.

� Last ned en valuta-app tiltelefonen din der du bare kan taste inn prisen på varen i NOK for så å få summen regnet om til lokal valuta.

� Bestill reserve-SIM i god tid før du reiser. Skulle være så uheldig å miste telefonen din på reise, vil dette være redningen. Reserve-SIM kan du for eksempel oppbevare i hotel-lerommets safe sammen med pass. Kjøp en ny rimelig telefon og sett i SIM-kortet,

så er du tilgjengelig igjen. Det gamle kortet blir deaktivert.

� Om du ikke har bredbånd på hytta di, velg et abonnement der du har mye data inkludert og sett opp telefonen din som Wifi-hotspot som alle i hytta med riktig passord kan bru-ke med sitt nettbrett eller laptop.

� Ha reiseforsikringen i orden. Dyre mobilte-lefoner er lommetyvenes favoritt.

� Vil du ringe gratis og sende meldinger fra ut-landet? Koble deg til et Wi-fi nettverk og last ned Skype-applikasjonen din til telefonen. Husk at du også kan sende meldinger via Facebook-applikasjonen på telefonen din.

� Bruk gjerne en av de mange GPS-app-likasjonene som er tilgjengelige. Bare husk å last ned lokalt kart over Wi-fi, ellers så vil kartet laste seg ned over mobildata etter hvert som du beveger deg rundt.

NYHET

99.- pr. mnd.fra

MOBILT-BREDBÅND

94.- pr. mnd.fra

FAST-TELEFONI

29.- pr. mnd.fra

MOBIL-TELEFONI

Ny teleavtale gir enda bedre priser til medlemmer av boligbyggelag!

4G - HD Voice - Bank ID - Telenor-dekning - Bedre priser

Enklere hverdag med StyreportalenFornøyde styreledere:

bjarte amble

Hele 86 borettslag og sameier har nå tatt i bruk tjenestene som Haubo tilbyr på nettstedet Styreportalen. En stor forenkling, sier brukerne.

Det betyr at alle boligselskaper unntatt to har tatt i bruk portalen. Det er vi veldig fornøyd med, sier autorisert regnskapsfører Annette Einarsen i Haubo.

Det var for et års tid siden Haubo startet en prosess, der all behandling av fakturaer og regnskapsbilag for borettslag og sameier skal foregå på data. Dermed er det omtrent slutt på metervis med ringpermer stappfulle av fakturaer og bilag.

– Noen hadde litt problemer i starten med de nye rutinene, men nå fungerer det kjempefint for alle, sier Einarsen.

– Ulempen er at vi ikke får treffe de mange hyggelige styrelederne personlig så ofte som før. Men de er likevel velkommen innom for en drøs, sier hun med et smil.

god oversikt

En av de som som vært bruker av Styreportalen

siden starten i fjor vår, er Svein Skrunes, styre-leder for Solvangen borettslag i Haugesund. Borettslaget består av 47 leiligheter og har et totalbudsjett på 3,4 millioner, hvorav drifts-kostnadene utgjør ca. 1,5 mill. kroner. Det blir derfor mange fakturaer og bilag i løpet av et år.

– Jeg er veldig fornøyd med portalen, og an-befaler alle å bruke dette nyttige verktøyet. Den er god å bruke, og det er lagt opp til at styrene kan drive en aktiv kontroll av virksomheten, sier Skrunes.

økonomistyring

Svein Skrunes benytter Styreportalen til å føre regnskap og til å anvise fakturaer. Her kan han også logge seg inn og sjekke om det er samsvar mellom budsjett og regnskap, noe som gir god økonomistyring.

– Dermed får jeg også et godt grunnlag til å utarbeide neste års budsjett, sier Skrunes,

Fornøyd - Styreleder Svein Skrunes er veldig fornøyd med Styreportalen. Her kikker han på nye muligheter i portalen, sammen med Annette Einarsen på Haubo.

som ifølge Einarsen er den eneste styrelederen som lager sine budsjetter selv. Han utarbeider dessuten månedlige regnskaper til styret for borettslaget.

Skrunes er den typen styreleder som har god datakunnskap og er online hver dag.

– Jeg har alltid med meg PC på reise og på ferie, og sjekker eposten hver eneste dag. Eposten varsler om at det ligger faktura klar til anvisning i Styreportalen, så da er det bare å logge seg inn og legge regningen til betaling. Ved å bruke Styreportalen trenger jeg ikke å tenke på at det ligger ubetalte regninger i post-kassen mens jeg er borte, sier styrelederen.

utvidet

Annette Einarsen forteller at Haubo på nyåret 2014 tok i bruk en forsikringsmodul, en ny mu-lighet som ligger inne i Styreportalen.

– Der registrerer vi forsikringsskader, og sty-relederne kan følge saken under behandling fram til den er løst, sier Einarsen.

Hun legger til at Styreportalen i løpet av året vil bli lagt til rette for intern bruk innen boretts-lagene, og i tillegg for kommunikasjon mellom Haubo og styrene. ••


Vestvendt og sentral beliggenhet

bjarte amble

Kjøkken - Kjøkkenet har spisekrok og åpen løsning inn til stuen.


Sentral beliggenhet og kort veg til Haugesund sentrum, var avgjørende da Einar Womersley Waage og kona Heather kjøpte seg leilighet i det rykende

ferske leilighetsbygget Spannavegen 53. De flyttet inn i oktober i fjor.

Bygget er oppført med en felles sentral hoved-inngang, med en boligfløy på hver side. Til sammen 16 leiligheter fordelt på fire etasjer utgjør boligmassen, som er organisert i et sameie under navnet Spannavegen 53. Einar Womersley Waage er leder for sameiets styre, som fra starten valgte å engasjere Haubo som forretningsfører.

– Vi trives veldig godt med den vestvendte og solrike beliggenheten, sier Waage. Da barna flyttet ut, bestemte vi oss for at en dag skulle vi selge eneboligen og kjøpe oss en leilighet. Som tenkt så gjort – etter over 30 år i enebolig. Valget falt på Spannavegen 53, i god avstand fra sjøen, for å unngå problemer med tåke på godværsdager.

– Nå følte vi det var riktig å flytte, sier si-viløkonomen Waage, som pensjonerte seg fra Haugaland Kraft for to år siden, og nå er ansatt som rådgiver for stiftelsen Polytec.

Han viser oss rundt i den 110 kvm store lei-ligheten i 2. etasje. Inkludert i arealet er en liten

hybel, som har egen inngang fra korridoren, samt dør inn til hovedleiligheten. Dermed kan beboerne velge om de vil leie ut, eller inkludere hybelen i egen leilighet. De fleste har til nå valgt det siste, men en av seksjonshaverne har latt sin aldrende mor flytte inn i hybelen.

Denne romløsningen gjelder de åtte leilig-hetene i de to nederste etasjene. Størrelsen på leilighetene varierer fra ca 90 til 110 kvm – og prisene fra omlag tre til rundt fire millioner kroner. friområde og lysthus

Bygget har selvsagt heis, og fra den felles kor-ridoren i fjerde etasje går det dør ut til et lite friområde på baksiden av bygget, skjermet fra gaten.

– Denne lille hagen er vi veldig fornøyd med, for på tomten fulgte det også med et lite «lyst-hus» som sameiet eier. Vi vet ikke helt hva vi skal bruke det til ennå, men det skal i alle fall fikses opp på dugnad. Plenen tar vi også på

dugnad, og gressklipper er allerede innkjøpt, forteller Waage, som også kan vise fram et lite blomstrende frukttre på plenen.

I kjelleren finner vi boder og et lukket gara-sjeanlegg. Her er det minst én biloppstillings-plass til hver leilighet.

Hovedinngangen ligger lunt og solrikt til mellom de to boligfløyene, og her er det rigget til med benker, bord og planter.

Utenfor bygget, skjermet mot gaten med en levegg, har sameiet en fint utstyrt lekeplass. Den er ikke så ofte i bruk, for det bor faktisk in-gen barnefamilier i leilighetene, smiler Waage, men legger til at lekeplassen brukes av bar-nebarn og andre med barn som er på besøk.

Beboerne er i aldersgruppen 50 til rundt 80 år, både par og enslige.

– Da passer det godt at bygget er tilrettelagt for minst mulig eget vedlikehold, sier Waage.

forretningsfører

For denne typen bygg med selveierleilig-

heter er det lovpålagt at det skal etable-res en forening, som skal registreres i Brønnøysundregistrene og være et kon-taktpunkt mot myndighetene. Det påløper utgifter på bygningen, og sameiet måtte også skaffe seg inntekter for å dekke disse. For ca 2000 kroner i måneden dekkes nå inn det som påløper av felleskostnader.

I Spannavegen 53 var Einar Womersley Waage, Terje Viland og Odd Hauge villige til å være et midlertidig styre. På stiftelsesmøtet ble de, ikke uventet, formelt valgt til styre for sameiet, og de bestemte seg raskt for at de ville engasjere en forretningsfører.

– Vi fikk tips om at Haubo kunne være aktuell, og konkluderte med å velge dem. De har god erfaring med denne typen sameier, noe som gir oss en trygghet for at alt blir kor-rekt utført, med regnskapsførsel og forskjel-lige pliktige rapporteringer, sier Waage, som føler at sameiet får god valuta for kostnaden med en ekstern forretningsfører. ••

Vestvendt - Den vestvendte terrassen er pyntet med blomster, og klar for sin første sommer. Her trives Einar Womersley Waage og kona veldig godt.

Fasade - Spannavegen 53 består av to boligfløyer, med til sammen 16 leiligheter fordelt på fire etasjer.

På vegne av SpareBank1 Skadeforsikring AS

Glød

03712

RING 03712 FÅ FORSIKRINGSTILBUD I DAG!

I dag er dagen. 42 boligbyggelag har slått seg sammen og dannet Boligbyggelagenes

Forsikring for å tilby sine 550 000 medlemmer alle typer skadeforsikring. Våre forsikringsrådgivere

sitter klar til å gjennomgå dine behov og gi deg et skikkelig forsikringstilbud.

Forsikringstilbud på 1-2-3: 1. Finn frem forsikringspapirene dine.

2. Ring oss på 03712 eller send e-post til [email protected]. (oppgi gjerne når på dagen du ønsker å bli kontaktet).

3. Få et godt forsikringstilbud!

www.bblf.no

Enda mer lønnsomt å bli Haubo-medlem

Nye lokale fordeler

bjarte amble

I løpet av de siste månedene har Haubo forhandlet fram ytterligere to lokale rabattavtaler.

– Nå er det bildekk og byggevarer det handler om, med avtaler der medlemmene våre kan oppnå gode rabatter, opplyser teknisk leder i Haubo, Haakon Steen Torvestad.

Hos Bilgummilageret AS Rulle Salomonsen på Bygnes i Karmøy vil medlemmer i Haubo få god rabatt på alle personbildekk – og felger av merket Mega.

Av avtalen går det fram at montering er in-kludert i prisene utenom sesongbaserte tider.Bilgummilageret tilbyr også medlemmer av Haubo spesialpris på hjulskift og lagring av hjul på dekkhotell til neste sesong.

Torvestad sier at her kan det være mye pen-ger å spare, og anbefaler interesserte å sjekke nærmere på firmaets hjemmeside, som det

ligger link til på www.haubo.no.– Avtalen med Bilgummilageret er ikke knyt-

tet til Fordelskortet. Når det gjelder priser på omlegging, er det greit å ringe på forhånd å få det avklart, sier Torvestad.

byggevarer

Haubo har også nylig inngått en rabattav-tale med byggevarekjeden Montér, der du kan handle med rabatt på Montér Karmøy, Montér Haugesund og Montér Etne, opplyser Torvestad.

Denne avtalen er en del av programmet knyttet til Fordelskortet. Det betyr at når du handler og trekker Fordelskortet, vil du i tillegg til rabatten få overført en bonus på 4 prosent av

kjøpesummen til bankkontoen du har oppgitt ved aktivisering av Fordelskortet.

I henhold til avtalen er det ulike prosentsater for de forskjellige varegruppene.

– Husk at hvis du ikke har aktivert Fordels-kortet får du bare rabatten. Med et aktivisert fordelskort får du bonusen i tillegg. Det er der-for smart å gå inn på Haubos hjemmeside og aktivisere Fordelskortet snarest, sier Haakon Steen Torvestad.

Han minner om at det i tillegg til disse to avtalene finnes en rekke andre gunstige ra-battavtaler for Haubo-medlemmer, enten av-taler som som boligsamvirket har inngått for hele landet, eller lokale avtaler som Haubo har forhandlet fram. ••

Byggevarer - Haubo-medlemmer får nye fordeler hos Montér Karmøy, Montér Etne og Montér Haugesund (bildet).

Dekk - Bilgummilageret på Bygnes

Bomagasinet nr. 2, 2014 medlemsblad for haugesund boligbyggelag2928 29

Snømåking og strøingVaktmestertjenesterFeiing med feiebilBosshåndteringPlenklippingBeskjæringUrner og dekorAsfaltreparasjoner

Kontakt oss på tlf. 52 82 74 64 eller besøk vaglid.no

B Y G G M E S T E R

• NYBYGG • REHABILITERING INNREDNINGER OMBYGGING • VEDLIKEHOLD

Autorisert for Asbestsanering

Et av distriktets ledende byggefirma, bygget på fagkunnskap, kvalitet og service.

Adr. Longhammarv. 19, 5500 HaugesundFax 52 70 84 94

Ring oss på Tlf. 52 70 84 84www.sagabygg.no

Vi utfører oppdrag innen fagene elektro, svakstrøm, tele/data, rør, ventilasjon

og blikkenslager. Vi har eget verksted til de tekniske fagene, slik at vi kan

spesialtilpasse det meste etter kundens behov. Vi tar oss også av

serviceavtaler på alle fag til ditt borettslag/sameie. Kontakt oss for en hyggelig uforpliktende prat!

kontaktinfo

Servicekoordinator: 52 70 29 46

Røransvarlig: 52 70 29 36

Elektroansvarlig: 52 70 29 34

E-post: [email protected]


Gjennom et årelangt samarbeid har vi vært med å finansiere de fleste prosjektene som HAUBO har igangsatt både for nybygg og rehabilitering.

Nå har vi også inngått et samarbeid som gir deg som HAUBO-medlem meget gunstige rentebetingelser med sikkerhet i leiligheten. Skal du kjøpe eller pusse opp HAUBO-leilighet? Ta kontakt med oss - det kan lønne seg!

Telefon 03240 www.haugesund-sparebank.no

Documents

Haubo nr2 2014