Humanistisk Pedagogikk

Terje Endrerud Ansvarslæring ISP -UIO1

Humanistisk Pedagogikk

En mangfoldig retning - både når det gjelder forståelsesgrunnlag og metode

Reaksjon mot dogmatiske oppfatninger i psykodynamisk tradisjon og behaviorisme. (atferdsmodifikasjon, sosial læringsteori)

Også kalt den tredje kraft Sentrale navn: Abraham Maslow, Charlotte Buhler,

Carl Rogers, Uri Bronfenbrenner, William Glasser. Filosofisk utgangspunkt: Eksistensialisme -

Kierkegård, Heidegger, Sartre


Menneskesyn

Optimistisk og positivt Det typiske for mennesket er at det har i seg et driv

mot selvrealisering, et ønske om å utnytte sine evner og kreativitet: å skape, være sosial og i vekst

For at det skal skje må det foreligge noen betingelser Rogers og Bronfenbrenner: empati. Maslow : dekke

noen grunnleggende behov Mennesket er et fritt, selvstendig individ som kan

foreta valg ut fra et selvstendig verdigrunnlag Valg får konsekvenser: Solidariske og private Valg kan være ansvarlige og uansvarlige


Valg og konsekvenser

Valg Privatekonsekvenser

Solidariskekonsekvenser

Ansvarlige

Uansvarlige


Selvrealiserings- behovEgenverdsbehov

Sosiale behov

Trygghetsbehov

Fysiologiske behov


Modell for ansvarsutvikling

Fase 1: Trygghetsbehov / Involvering

RE

Fase 2: Sosiale behov / sosial Ansvarlighet

LE skole

Fase 3: Egenverdsbehov / Fag / prosjektarbeid

VA

Fase 4: Involvering NS


Humanistisk perspektiv – Hva det betyr for barn

Sosial kompetanse Meningsdanning gjennom dialog Barnets stemme og ytringer blir hørt Relasjonstrening - voksenkontakt Kan bli utflytende og ustrukturert. Mange og vanskelige valg kan

skremme


Trygghetsbehov

Stabilitet i tilværelsen

Noen faste rammer Rutiner som

overholdes (av voksne) En verden som er

rimelig forutsigbar Regulert døgnrytme

Fysisk trygghet Mobbing tilgjengelige voksne Vi har et samfunn som

er særlig opptatt av dette, men er vi i en del sammenhenger blitt for overbeskyttende slik at det i seg selv skaper utrygghet.

(Ludvigsyndromet)


Trygghetsbehov 2

Trygghet i kontaktforhold:

Kontaktskapende aktiviteter

Negativ kontaktsøking sikrest

Kontaktsøkende atferd skal bli besvart

Trygghet i relasjoner:

Avhengig av voksne som er stabile, seg selv, ikke spiller roller og er forutsigbare - betinger handlingsrom


Trygghetsbehov 3

En verden med grenser og struktur Det er viktig for dekning av trygghetsbehov

at det finnes noen grenser og kjøreregler for atferd som er tydelige og at det finnes noen voksne som er villige til å sette disse. (Det medfører ofte ubehag) Hvilke grenser vil være individuelt og alltid et grunnlag for diskusjon. Særlig for autoritetene


Autoritet / Autonomi

Å bruke autoritet er forskjellig fra å være autoritær.Vekst og ansvarslæring er at autonomiområdet

utvides. Dersom dette ikke er et mål for pedagogisk

virksomheter bruk av autoritet uheldig eller lite ønskelig.Valg måskje innen faste rammer avhengig av modenhet. Vekstkurve: Autoritetsområde Voksne bestemmer Autonomiområde barn/elever

bestemmer


Involvering 1

Sentralt begrep i involveringspedagogikken. Def.: Involvering kan defineres som et sterkt,

vedvarende, gjensidig følelsesmessig forhold mellom to eller flere mennesker. (Nissen 83)

Et umulig pedagogisk ideal eller forutsetning for vekst? ( ekte og positivt)

Likevel et nyttig begrep? Det er lettere å tenke involvering dersom en

er gruppeorientert


Involvering 2

For lærere og andre som arbeider med mennesker: Forsiktig med utbrenthet

Det er forskjell på involvering og invadering

Involvering fremmes gjennom aktiviteter som gir samhandling og felles opplevelser. Friluftsliv og nærmiljø kan gjerne brukes.

Tid er en ressurs - tid sammen


Sosiale behov 1

Sosial behovsdekning skjer i miljøer der det er flere personer som samhandler og kommuniserer

Primærgrupper har tapt betydning i forhold til ulike sekundærgrupper både for barn, ungdom og voksne

Barnehage, skole og organiserte fritidsaktiviteter blir derfor viktige arenaer for sosial behovsdekning.

En forutsetning for god sosial behovsdekning er at et menneske - i et miljø som har betydning for det - opplever omsorg og anerkjennelse fra andre i miljøet. (Signifikante andre). G.H.Mead -symbolsk interaksjonisme


Sosiale behov 2

På dette området er det store individuelle forskjeller – særlig gjelder det den sosiale sensitiviteten

Fokusering på den enkelte og hans fungering I gruppa blir viktig: Personliggjøring og samspillsperspektiv

I denne sammenheng hører også konflikter og å lære å løse disse til (Metode problemløsing I grupper)

En annen viktig forutsetning er at et individ opplever seg som en ressurs I miljøet – dvs. En bidragsyter som kan ha en omsorgsfunksjon og bety noe for andre


Sosiale behov 3

Den beste sosiale behovsdekningen finner vi i miljøer er preget av gjensidige praktiske og følelsesmessige gi / ta forhold og der deltakerne kan veksle mellom disse posisjonene

Å skape slike miljøer er den pedagogiske utfordringen


Sosial ansvarlighet 1

Def.: Sosial ansvarlighet defineres som evnen til å tilfredsstille de grunnleggende behov. Det skjer på en slik måte at andre av den grunn ikke fratas muligheten til å få sine behov tilfredsstilt (Nissen 83)

En norm for sosialt samvær som er almengyldig og logisk


Sosial ansvarlighet 2

3 betingelser for vekst i sosial ansvarlighet: 1. Den enkelte må være deltaker i et miljø hvor det er

et rimelig tilfredsstillende involvert forhold mellom deltakerne. (jfr. trygghetsbehovsdekning)

2. Det må ligge til rette for aktiviteter som muliggjør interaksjon mellom deltakerne slik at det utvikles et følelsesmessig gi/ta forhold (sos.

3. Det må være personer tilstede i miljøet som selv har utviklet så stor grad av sos. ans. at de er villige til å gå inn å kreve det samme av andre, sette grenser og kreve ansvarlig atferd


Aktiviteter

og

Oppgaver

Miljøreaksjoner

Meningsfullhet

og

nyttefunksjon

Egenverdsbehov


Stemplingsteori - _H. Becker 63 Outsider

Stempling Atferd i forhold til normene

Normalitetsmålernes oppfatning og reaksjon

Følger regler Følger ikke regler

Betraktes som avviker

Falskt anklaget

”Ekte” avviker

Betraktes ikke som avviker

Konformist Skjult avviker


4 typer problematferd: Problematferd i skolen

Nordahl - Sørlie 1998

Lærings- ogundervisningshemmendeatferd: Vanligst, mentaltfravær, uro i timene

Utagerende atferd:Krangling, slåssing, svarelæreren , banne. Nest vanligst

Sosial isolasjon: Ensom,aleine, deprimert, usikker,ikke ha noen å være sammenmed ( i friminutter) - merjenter

Antisosial atferd: nasking,hærverk, mobbing,alkohol/stoff, medbringelse avslag, stikkvåpen, Få, menalvorlig


4 typer problematferd: Lærerrapporterte4.kl: 11,5% - 7kl.: 10,8% - vgs/gr.k.: 19,8% Andel av de problemdefinerte

Lærings- ogundervisningshemmendeatferd: 4kl: 33% -7kl: 43% - vgs: 59%

Utagerende atferd:4kl: 36%7kl: 29%vgs: 21%

Sosial isolasjon:4kl: 17%7kl: 32%Vgs: 17%

AntisosialAnnen forskning ca 1-2%4. kl: 3%7 kl: 5%Vgs.: 1%


GAMLE Ullerål / HonerudTimeplan

MAN. gu

TirHonerud

Ons

GU

TorsHonerud

Fre

Gu

Norsk Prosjekter

Mat Prosjekter

Kr.dom

Nat.fag

Pause Pause Pause Pause ALLMØTE

Samf. FagTil 14.00

ProsjekterTil 15.30

Engelsk Prosjekter

Personalmøte


Ulike arenaer

Læringsarena Sosial arena Sosial læringsarena Underholdningsarena

Documents

Humanistisk Pedagogikk