Skoleutbygging/ rehabilitering for framtidas skolegamle.levanger.kommune.no/tjenestetorg/rapporter/...Skoleutbygging og rehabilitering handler om å gjøre pedagogikk om til bygg!

Skoleutbygging/rehabilitering for framtidas skole

Prosjektrapport fra nedsatt arbeidsgruppe okt.02 Side 1 av 15

Skoleutbygging/ rehabilitering for framtidas skole

Prosjektrapport fra gruppe nedsatt av formannskapet i sak 64/02 i møte 29.mai 02.

DEN VILDESTE FANTASI ER AT TRO,

AT TING IKKE KAN VÆRE ANNERLEDES

ENN DE ER

Levanger, 1.oktober 2002

Gunn-Synnøve Jørstad Hans-Jakob Krabseth Håkon Lorås Arnstein Kjeldsen John Grønli Geir Mediås

(prosjektleder)



Innhold

1. Innledning s 3 2. Statens Låneordning s 4

3. Grunnlagsdata s 5

a. Vedtatte investeringer bygg 2002-2005 jfr økonomiplan b. Elevgrunnlag c. 9-eller10-årigskoleløp? d. Oversikt over skolenes romsituasjon

4. ”Framtidas skole” s 7 a. Hva slags pedagogikk? b. Hva trengs av areal?

5. Arealbehov ved den enkelte enhet jfr ”Framtidas skole” s 9 6. Redusering av arealbehov s 12 7. Konklusjoner s 12

Vedlegg:

• Mandat for gruppas arbeid

Det er mulighetene vi skal jakte etter Ved å fokusere på mulighetene mulighetene i den enkelte skaper vi et miljø fylt av glede mulighetene i klassemiljøet et miljø fullt av energi mulighetene ved den enkelte skole et miljø det er godt å vokse opp i.



” I skolen skal man træde varsomt, for her bliver mennesker til” H C Andersen – skolen, Odense 1: Innledning Skoleutbygging og rehabilitering handler om å gjøre pedagogikk om til bygg! Så her gjelder det å træde varsomt, for her er det om å finne de gode løsninger. Skolesystemet vårt skal treffe mange mål. Barn og unge er en mangfoldig flokk med enkeltindivider som skal ta seg selv i bruk, kjenne arbeidsglede og finne nye sider ved seg selv. Læreplanens intensjon er at ungene og ungdommene skal lære fag og ferdigheter samt utvikle gode holdninger gjennom både selvstendig arbeid og i arbeid sammen med andre. Dette stiller krav til pedagogikk og det stiller krav til bygg! Vel 2600 elever og godt over 300 ansatte har sitt daglige arbeid i skolene i kommunen vår. Her skal vi alle lære mest mulig, gjennom reell og selvstendig deltakelse i opplæringa, og vi skal bidra til et kreativt og stimulerende arbeidsfelleskap. Skolens indre liv skal være aktivt. Dette stiller krav til pedagogikk og det stiller krav til bygg! Det er i de siste årene gjort mye for å oppgradere skoleanleggene våre, og elever og ansatte i flere kretser har tatt nyrenoverte, og sågar nybygde skolebygg i bruk. Vi er på god vei, og det er bra, for læringsmiljøet betyr mye for læringsresultatet. Men mye står fremdeles igjen, og med bruk av Statens rentefrie låneordning har vi nå en gylden anledning til å ta et nytt, langt steg i retning ”framtidas skole”. Her gjelder det å forene pedagogikk og bygg! Vi beklager at det så langt ikke er utarbeidet en felles pedagogisk filosofi for skolene i Levanger kommune. Det innebærer at vi i prosjektgruppa har funnet det nødvendig å lansere noen pedagogiske grunntanker vi mener skal være felles for oss alle, og som skal legges til grunn for arbeidet med de enkelte prosjekt. Gruppa lanserer et forslag om at det opprettes ei ny gruppe som får ansvar for snarlig å utarbeide en felles pedagogisk plattform for grunnskolen i Levanger kommune.



Vi i prosjektgruppa har hatt en rekke møter, vi har besøkt flere skoler her i kommunen, og har dessuten besøkt to skoler i Trondheim. 2: Statens Låneordning – mandatets pkt 2 Staten bidrar med en låneramme på 15 milliarder kroner til kommunene, som skal brukes til oppussing, vedlikehold og nybygging av skolebygg fordelt over en åtte-års-periode. Lånene er rentefrie, og avdragsfrie de første fem årene. Ut fra fordelingskriterier er Levangers andel av dette ca 52,5 mill.kroner. Statens låneordning er primært et incitament for å bedre læringsmiljøet for elever i grunnskolen/vgs. Midlene er øremerket ”skoleanlegg”. Skoleanlegg er et vidt begrep, men det er udiskutabelt at det er skolens elever som skal dra direkte nytte av investeringene. Dette ligger til grunn for gruppas videre arbeid. Videre anser gruppa at investeringer som allerede er vedtatt og gitt budsjettmessig dekning, skal holdes utenfor denne summen. Statens låneordning er en stimulans til ekstra satsning framover, og det vil være feil å bruke ordningen til å dekke allerede vedtatte investeringer. Statens låneordning er rentefrie for hele perioden, og avdragsfrie de første 5 åra. Nedbetalingen vil altså belaste kommuneøkonomien først etter 5 år, og da i en periode hvor dagens økonomiske omlegging har medført en noe bedre kommunal økonomi. Konkret vil låneordningen kunne gi en årlig tilbakebetaling på ca 2,6 mill kr i 20 år. Dette ligger til grunn for gruppas konklusjoner. Gruppa tar derfor utgangspunkt i at vi over en åtte-års-periode har minimum 52,5 mill + de allerede vedtatte ca 40 mill, altså vel 92 mill til rehabilitering/utbygging av skoleanleggene våre. Det er det bruk for. Gruppa mener Statens Låneordning må utnyttes innen 2005. Ordningen med rentefritak og avdragsutsettelse gjør at belastningen på kommuneøkonomien ikke blir større ved dette enn om en ved ordinært låneopptak skulle finansiert dette over flere år.



3: Grunnlagsdata: 3 a: Vedtatte investeringer bygg 2002 – 2005 jfr økonomiplan - mandatets pkt 3 Utbygginger; Hegle 13,6 + Nesheim 6,5 mill gir 20,1 mill Inneklimatiltak: 15 mill Tiltak funksjonshemmede 1,2 mill Lysaker/Skogn/Åsen 2,05 mill Åsen/Okkenhaug 2,3 mill Sum 40,65 mill 5,6 av disse er det ikke budsjettdekning for (del av Hegle), resten skal være lagt inn i vedtatte budsjetter/planer. 3.b: Elevgrunnlag – mandatets pkt 3 Våre tall viser en utvikling fra inneværende års situasjon med hhv 2674 elever og 124 klasser en jamnt fallende linje til en prognose på hhv 2493 elever og 114 klasser høsten 2007. En slik utvikling står riktignok i kontrast til rådmannens styringskortmål om økende innbyggertall. 2002/03 2003/04 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Mule OS 135 7 142 7 140 7 143 7 137 7 132 7Levanger os 496 22 484 21 447 20 406 18 369 17 351 16Halsan 221 12 218 12 206 11 198 11 193 10 181 9Nesheim 312 15 307 14 332 15 334 15 346 15 366 15Skogn bu 562 27 569 27 558 26 543 26 536 25 514 25Tuv/Ekne os 148 8 137 8 133 7 137 7 139 7 127 7Åsen 254 11 254 11 248 11 250 11 257 12 242 11Ytterøy 68 5 60 4 64 5 68 5 65 6 67 4Frol u 271 10 257 10 258 10 254 10 288 11 282 11Nesset u 207 8 217 9 244 10 257 10 238 9 231 9Sum 2674 125 2645 123 2630 122 2590 120 2568 119 2493 114

Prognosene viser i følgende tendens

• Med unntak av inneværende år, har vi relativt små elevkull som starter i 1.klasse. Tyngdepunktet av elever forskyver seg noe i retning ungdomsskolene, mens barneskolene som helhet har nedgang i elevtall.



• Nesheim er unntaket her, og har jamn stigning fra årets 312 elever til 366 i år 2007.

• Økningen som kommer ved ungdomskolene er noe ujamnt. Frol øker mot slutten av perioden, Nesset har jamn økning i starten, for så å stabilisere, mens Skogn, Åsen og Ytterøy har nokså stabil elevgrunnlag på u-trinnene sine

• Det er særlig barneskolene i sentrum; Hegle, Levanger, Halsan samt Skogn bu som står for reduksjonen i elevtall.

• Merknader: o Gruppa har ikke vurdert endringer som måtte komme som

følge av nye byggefelt eller annen tilflytting til skolekretsene

3.c: 9- eller 10 – årig skoleløp? – mandatets pkt 3 Signalene i det regjeringsoppnevnte Søgnenutvalget kan tyde på at de til våren vil legge fram forslag om 9-årig grunnskole. Ikke noe er sikkert, men ordvalget i deres forløpige innstilling tilsier at de vurderer en komprimering av dagens 10 år over 9 skoleår. En slik evt reduksjon vil naturligvis ha innvirkning på arealbehovet ved barneskolene/-trinnene, da vi går ut fra at dagens modell med tre årstrinn på ungdomstrinnet vil fortsette. En slik komprimering vil redusere elevtallet ved barneskolene med ca 10%. En evt endring kan tidligst trå i kraft fra skoleåret 2004/05. Vi mener at det for noen utbyggingsprosjekter kan være grunn til å avvente våren 2003 før endelig bestemmelse om hvordan rehabilitering/utbygging skal gjøres, blir fattet. Se nærmere om dette i kap 7 3.d: Oversikt over skolenes romsituasjon – mandatets pkt 4/7 Vi har innhentet en oversikt vi mener er tilnærma korrekt. Denne er å finne ved bygg & eiendomsenheten. Bygg & eiendom vil gjennom å ta i bruk et nytt dataprogram få en helt nøyaktig oppdatering i løpet av 2003.



I mandatets pkt 7 etterspørres en tabell hvor økt rombehov, ombygging og evt ledig kapasitet ved de enkelte skoler skal komme fram. Gruppa mener en slik tabell vil ha liten informasjonsverdi. Dette fordi det eksisterende areal ved de enkelte skoler er høyst forskjellig, både mtp planløsning og standard. Videre også fordi rom- begrepet ikke nødvendigvis gir et bilde på det areal skolene etterspør. Ved skolene er det behov for hensiktmessig areal, ikke for et bestemt antall rom. 4.: ”Framtidas skole” 4.a: Hva slags pedagogikk? Gruppa ser for seg ”framtidas skole” preget av følgende grunntrekk:

Rettighetssamfunnet – fokus på individuelle behov Vårt samfunn har fokus på enkeltindividets rettigheter og dets behov. Vi tror dette vil forsterke en utvikling av individuelle læreplaner for alle elever, dvs at hver enkelt elev skal ha en plan utarbeidet i samarbeid med og med utgangspunkt i seg selv Læring –med sosialt aspekt? Vi må ta en grundig debatt rundt temaet læring, som er skolens kjerneaktivitet. Vi mener i dag at læring har et vesentlig sosialt aspekt ved seg, som må gjenspeiles i måten det arbeides på i skolen. Det innebærer både krav til metodikk og til areal med møtearenaer. Balanse felles/individuelt arbeid I tråd med det som er nevnt over vil vi forsøke å finne den rette balansen mellom felles arbeid for hele trinn/klasser og arbeid individuelt og i grupper Større valgfrihet på mye, men sterkere felles krav på enkeltområder Vi tror valgmulighetene når det gjelder faginndeling og lærestoff vil øke på en del områder, men at det til gjengjeld vil bli strammere tøyler innenfor en del avgrensa fag/fagområder – jfr Søgnenutvalgets forslag om landsdekkende prøver for enkelte fag/trinn Mange læringsarenaer Skolen vil være en viktig læringsarena, men samtidig være en av flere læringsarenaer. Skolens uteområde og nærmiljø, samt utplassering av elever på ulike måter vil være sentrale læringsarenaer for elevene våre framover. Endringer i organisering; team, klasser, grupper, ledelse,

arbeidstidsordninger m.m.



Mange skoler sverger nå til en aller annen form for teamorganisering. Denne utviklingen vil fortsette. Videre tror vi det er et tidsspørsmål før klassebegrepet tones ned i tråd med at fokus på individet blir mer framtredende. Klassen kan utgjøre en gruppetilhørighet, men det er ulike måter å se for seg det på. Vi ser også for oss endringer i ledelsesformene ved skolene i tråd med oppbygging av mer selvstendige team. Arbeidstidsordningen for lærere er under revisjon, og kan medføre mer tilstedeværelse på skolen for de ansatte. Forhandlergenerasjonen; likestilling, elevmedvirkning og demokrati

Dagens elever omtales ofte som forhandlergenerasjonen, de stiller spørsmål ved de opplegg vi utarbeider. Det vil forhåpentligvis gi utslag i større grad av elevmedvirkning, mer fokus på likestilling og aktivt bruk av demokratiet

4.b: Hva trengs av areal?

Skolens ped.plattform må danne utg.pkt for bygg Bygget skal gjenspeile den aktivitet som foregår inne i dem, da må skolens pedagogiske idê idêelt sett være grunnlaget for bygget

Baseareal for klasser/grupper/trinn Hvert trinn må sitt hjemmeområde, med areal for felles, individuelt og gruppe-arbeid

Vekt på fleksible løsninger – helhetlig læringsmiljø Vi må velge løsninger som åpner for nye muligheter framover, og ikke skaper stengsler for pedagogisk utvikling. Det innebærer færrest mulige uflyttbare stengsler/avgrensninger.

Skolens bibliotek/mediatek skal være skolens hjerte Møteplasser .

Med det fokus som er på individet, må vi ha en motvekt som setter fokus på fellesskapet. Hver skole skal ha en møteplass hvor omtrent alle elever og ansatte har mulighet til å oppleve noe sammen. Dette kan gjerne være i kombinasjon med kantine eller bibliotek.

Utearealet er en naturlig del av læringsmiljøet, og skal være med i planlegging av rehabilitering/utbygging

Spesialrom for fysisk aktivitet, for k&h og musikk. For u-trinn i tillegg for nat/miljøfag



Arbeidsplasser m.m for ansatte

I og med at det for vår del er snakk om å kombinere utbygginger og rehabiliteringer blir det mer forvirrende enn informativt å slå fast et m2-kriteritum for ”framtidas skole” – mandatets punkt 6. Med utgangspunkt i den bygningsmasse som foreligger, skal vi først se hvor mye av arealbehovet som kan dekkes ved ombygginger, før vi evt kombinerer dette med utbygging. 5: Arealbehov ved den enkelte enhet jfr ”Framtidas skole” - mandatets pkt 7 Mule oppvekstsenter 2002/03 2003/04 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Mule OS 135 7 142 7 140 7 143 7 137 7 132 7

Mule os har jamn elevutvikling. Skolen har i dag delvis gamle og uhensiktsmessige lokaler, samt at den leier skolekjøkken ved HiNT. Gruppas vurdering er at Mule os må utredes videre mtp både rehabilitering og en viss utbygging Levanger oppvekstsenter 2002/03 2003/04 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Okkenhaug 72 3 68 2 70 2 72 2 68 2 68 2Hegle 247 10 266 9 252 8 150 7 147 7 140 5Levanger 177 9 150 10 125 10 184 9 154 8 143 9Levanger os 496 22 484 21 447 20 406 18 369 17 351 16 Levanger os har en reduksjon på vel 120 elever jfr prognosen. Flyktningemottaket medfører en ekstra usikkerhet når det gjelder elevtall ved Levanger os. I tabellen over er ressursen regnet ut fra at det er 1. – 4.klasse ved Okkenhaug. Levanger skole er nylig renovert, Hegle skole står framfor en utbygging og Okkenhaug er av god standard. Gruppas vurdering er at Levanger os ikke utredes videre i denne omgang. Se også merknad ved Frol u.



Halsan skole 2002/03 2003/04 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Halsan 221 12 218 12 206 11 198 11 193 10 181 9

Elever og ansatte ved Halsan tok i bruk en ny skole høsten 1997. Skolen har en viss reduksjon i elevtall, og gruppas vurdering er at skolen ikke utredes videre i denne omgang Nesheim skole 2002/03 2003/04 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Nesheim 312 15 307 14 332 15 334 15 346 15 366 15

Nesheim er den skolen som har størst elevøkning i prognosen. Skolen tok i bruk et nytt bygg i 2002, men vil få bruk for all den plass de har. Gruppas vurdering er at skolen ikke utredes videre i denne omgang, men at denne vurderingen må gjøres på nytt om to-tre år. Skogn barne & ungdomsskole 2002/03 2003/04 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Skogn bu 502 25 507 25 497 24 489 24 482 23 466 23Markabygda 60 2 62 2 61 2 54 2 54 2 48 2Skogn bu 562 27 569 27 558 26 543 25 536 25 514 25

Skogn bu går samlet ned i elevtall, men øker noe på ungdomstrinnet. Klasseressurs er regnet ut fra 1. – 4.skole ved Markabygda. Gruppas vurdering er at det for u-trinnets sin del er behov for rehabilitering, og Skogn bør derfor utredes videre Tuv/Ekne oppvekstsenter 2002/03 2003/04 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Tuv 51 2 59 2 57 2 64 2 65 2 61 2Ekne 97 6 78 6 76 5 73 5 74 5 66 5Tuv/Ekne os 148 8 137 8 133 7 137 7 139 7 127 7



Tuv/Ekne går samla ned i elevtall. Klasseressurs er regnet ut fra Tuv som 1 – 4- skole. Behovet for omgjøring vurderes av gruppa ikke så stort at det tilsier at Tuv/Ekne skal utredes videre mtp rehabilitering/utbygging Åsen oppvekstsenter 2002/03 2003/04 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Åsen 254 11 254 11 248 11 250 11 257 12 242 11

Åsen os har et stabilt elevtall, men har i dag for liten plass, særlig til spesialrom. Det er i år kjøpt inn brakker til to klasserom og to grupperom på til sammen 240 m2. Gruppa vurderer at Åsen os skal utredes videre. Ytterøy oppvekstsenter 2002/03 2003/04 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Ytterøy 68 5 60 4 64 5 68 5 65 6 67 4

Det er akseptabelt med areal ved Ytterøy skole, og under forutsetning av at det ikke gjøres endringer i bruken av skolen, ser vi ikke grunn til at skolen utredes videre i denne omgang. Frol ungdomsskole 2002/03 2003/04 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Frol u 271 10 257 10 258 10 254 10 288 11 282 11

Frol har i år leid inn brakker på 50m2 som brukes til kontor og grupperom. Flyktningemottaket medfører usikkerhet i elevtilgang. På slutten av perioden har de økning av elevtallet, og gruppas vurdering er at skolen må utredes videre mtp rehabilitering. Det er verdt å merke seg at samtidig som Frol øker i elevtall, reduseres antall elever ved Hegle, og det må da seês på muligheten for felles utnytting av arealene ved Frol og Hegle. Nesset ungdomsskole 2002/03 2003/04 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Elever Kl Nesset u 207 8 217 9 244 10 257 10 238 9 231 9

Nesset øker i elevtall, og har i år slått sammen et grupperom og et klasserom til to klasserom for å ha rom til alle klasser. Gruppas vurdering er at Nesset utredes videre mtp rehabilitering/utbygging



6: Redusering av arealbehov – mandatets pkt 8 Vi vil peke på følgende muligheter for å redusere arealbehovet. Lista er i uprioritert rekkefølge:

• Mellom enheter: o Det kan synes som om at ledig kapasitet ved Hegle skole kan

møte noe av arealbehovet ved Frol u. Uansett må en evt rehabilitering ved Frol ivareta kravet om fleksibilitet slik at det utnyttes at Frol og Hegle ligger vegg i vegg

o Ved flytting av U-trinnet fra Ytterøy til Frol, vil småtrinnet ved Ytterøy kunne flytte fra herredshuset til skolen. Det vil i så fall måtte medføre en del bygningsmessige tilpasninger på skolen, men frigjøre herredshuset fra skoleformål.

o Dersom U-trinnet ved Åsen flyttes til Skogn, vil Skogn måtte rehabiliteres og utbygges noe, mens Åsen må rehabiliteres noe. Dersom U-trinnet blir på Åsen, må Åsen utbygges og rehabiliteres, mens Skogn må rehabiliteres.

• Innen enheter

o Flytting av småtrinn fra Markabygda til Skogn vil frigjøre areal ved Markbygda skole.

o Flytting av småtrinn fra Okkenhaug til Hegle vil frigjøre areal ved Okkenhaug os.

7: Konklusjoner – mandatets pkt 9 Vi har flere ganger hevdet at dette handler om å gjøre pedagogikk om til bygg. Å sette i gang en rehabilitering/utbygging uten en pedagogisk idê om hvordan bygget skal være, er i beste fall tankeløshet. Følgelig blir det en ufravikelig forutsetning at den/de enheter som skal rehabiliteres/utbygges, har en pedagogisk idê forankra i egen plattform, som sier hvordan bygget skal være for å kunne bidra til å realisere enhetens pedagogikk. Vi mener at alle de prosjekter vi lister opp i konklusjon 1 må rehabiliteres/utbygges, men vi mener samtidig at startskuddet for dette ikke må smelle, før enheten har presentert sammenhengen mellom sin plattform og det bygg de ønsker. Enhetene må derfor gis midler til å utarbeide en skisse i samarbeid med en arkitekt. Når en enhet har sin skisse ferdig, sendes denne til rådmannen for godkjenning.



Konklusjon 1: Mule os, Frol u, Nesset u, Skogn bu og Åsen os gis samlet inntil kr 400.000,- til utarbeiding av prosjektskisser mtp rehabilitering/utbygging i tråd med denne prosjektrapport og egen pedagogisk plattform. Arkitektvalg blir et sentralt spørsmål i startfasen. Gruppa foreslår at de fem enhetene pålegges å bruke samme arkitektfirma. Dette for å sikre oss et firma som kan ha en helhetlig tilnærming til skoleutbygging i kommunen vår. Videre kan det gjøre totalprisen lavere ved at vi blir en stor kunde. Til sist vil vi da kunne pålegge arkitektfirmaet å holde seg innenfor en bestemt totalsum på prosjektene. Konklusjon 2: De fem enhetene pålegges bli enige om valg av felles arkitektfirma til bruk i arbeidet med skissene i samsvar med regelverk for offentlig innkjøp. Sannsynligvis vil det ta ulik lang tid for enhetene å bli ferdige med skissene sine. Vi ønsker likevel ikke å legge opp til at de som er først ferdige får bygge om/ut først, men en godkjent skisse må ligge til grunn for en evt godkjenning. Skisser må foreligge for godkjenning av rådmann innen 010403. Vi mener videre at før klarsignal for Åsen og Mule blir gitt, må spørsmålet om 9 eller 10-årig skole være avklart Før klarsignal for Skogn og Åsen blir gitt, må spørsmålet knyttet til u-trinnets plassering for Åsen sin del være avklart Før klarsignal for Frol blir gitt, må et samarbeid om felles utnytting av hverandres eksistens være innledet mellom Frol og Levanger os På denne bakgrunn har vi kommet fram til at det blir for lettvint å sette opp en liste, og la denne alene danne grunnlag for den videre rehabilitering/ utbygging av skolene i kommunen vår. For flere prosjekt er det flere forhold som må avklares før endelig stilling til grad av bygningsmessige endringer kan avgjøres. En del forhold råder vi over selv administrativt, andre forhold råder vi over selv politisk, mens særlig spørsmålet om 9 eller 10 – årig skole er eksempel på forhold vi har liten



råderett over, og hvor vi er avhengig av andre for å kunne trekke konklusjoner. Vi mener at de administrative og politiske forhold vi selv råder over, må avklares nå i løpet av 2002. Som uttrykt gjennom konklusjon to mener vi at alle de fem prosjektene skal realiseres innen 2005. Vi har satt en frist på 1.april for enhetene for å være ferdige med prosjektskissene, og mener at vi må komme i gang med det praktiske arbeidet umiddelbart etter dette. Dersom det fremdeles er uavklarte forutsetninger knyttet til enkelte enheter, skal ikke dette forsinke de øvrige fra å komme i gang. Konklusjon 3: Levangers mulige andel av Statens Låneordning for skolebygg, ca 52,5 mill kr, settes av til utredning og gjennomføring av rehabilitering/utbygging av følgende enheter, i alfabetisk rekkefølge:

Frol ungdomsskole Mule oppvekstsenter Nesset ungdomsskole Skogn ungdomsskole Åsen oppvekstsenter

Rekkefølgen på gjennomføring etter 010403 avgjøres av om de forutsetninger vi har listet opp over, er avklart. Innledningsvis pekte vi på at vi savnet en felles pedagogisk plattform for grunnskolen i Levanger. Resultatenhetene innenfor skole i vår kommune bør ha mer et forpliktende felles grunnlag enn hva L97 representerer. Konklusjon 4: Til det videre arbeid for alle enheter knyttet til skole i Levanger, anbefaler vi at det blir etablert ei prosjektgruppe som får til oppgave å utrede en felles pedagogisk plattform for alle skoler i kommunen vår. Vi anbefaler at vår gruppes konklusjoner blir lagt til grunn for det videre arbeid med utbygging/rehabilitering for framtidas skole i Levanger, og at dette arbeidet starter raskt. Noen av enhetene bør ta i bruk nytt areal i løpet av neste skoleår. Samtidig er det viktig å ta seg den tid som trengs for å få planlagt og bygd skoler for framtida. Det areal vi nå får skaffet til veie, vil danne ramme for viktige deler av læringsmiljøet for våre



elever i mange år framover. Det krever at vi tenker oss om, og gjør H C Andersen – skolen i Odense sine ord til våre:

” I skolen skal man træde varsomt, for

her bliver mennesker til”

H C Andersen – skolen, Odense

Documents

Skoleutbygging/ rehabilitering for framtidas skolegamle.levanger.kommune.no/tjenestetorg/rapporter/...Skoleutbygging og rehabilitering handler om å gjøre pedagogikk om til bygg!