Improvisasjon – en nøkkel til rytmisk smidig beredskap overfor «det uforutsette»

Symposium om pedagogisk grunnforskning på «Det uforutsette»

Forsvarets Høgskole, Akershus festning, Oslo, Torsdag 27.mars 2014

1.amanuensis, Dr. Torild Oddane HiST, Handelshøyskolen i Trondheim

Struktur presentasjon

• Hva er «Det uforutsette»? – Konseptuell innramming

• Improvisasjon – Hvorfor relevant for «det uforutsette»? – Hva er improvisasjon?

• Definisjoner og konseptualisering • Karakteristiske kvaliteter

– Improvisasjonsferdigheter – • En muskel som kan trenes

– Hvordan øve på improvisasjon? • Noen prinsipper

«Det uforutsette»

Ingen kjenner dagen

før solen har gått ned

«Det uforutsette»

Utgangspunkt for presentasjon • «Det uforutsette» i fokus

– Ingen konseptuell diskusjon av begrepet i lys av beslektede termer som «det usikre», «det ukjente», «det uventede» o.l.

• Kontekst for «Det uforutsette»: kompleksitet – (Kritiske) situasjoner som krever evne til å

håndtere komplekse problem der verken mulige løsninger eller veien fram mot løsning er mulig å predikere på

forhånd

Eks på «kritisk situasjon»

…de oppdragene som skiller seg ut. Situasjoner hvor man ikke kan være sikker på å lykkes eller trygg på at det ender godt. Oppdrag hvor utfordringene tilsynelatende overstiger kompetanse, og konteksten man befinner seg i der og da ikke er beskrevet i noen lærebok…(Olsen og Sjøtrø,

2013, s. 11)

Kontekst for «Det uforutsette»

• «Kritisk» situasjon – Alvorlig situasjon som krever rask respons

– Krevende situasjon for berørte aktører, særlig dem som har ansvaret for problemløsing.

Usikkerhet

Press

Fare/risiko Olsen og Sjøtrø (2013)

Kontekst for «Det uforutsette»

• Involverer komplekse åpne (open-ended) problemer/oppgaver (i motsetning til lukkede) – Et problem som ikke har noen åpenbar,

enkel vei fram til løsning, dvs. som ikke kan håndteres ved hjelp av et forhåndsbestemt program eller oppskrift alene

– Problemløsingsaktiviteten er en kreativ prosess, en kontinuerlig skapende aktivitet

(Amabile, 1996; Oddane, 2008)

Kontekst for «Det uforutsette»

Komplekse åpne problem/oppgaver innebærer at

– Verken mulige løsninger eller forløpet av problemløsingsprosessen kan forutsies på forhånd

– «Det uforutsette» inkluderer så vel uforutsett hendelser som sådan og tilhørende problemløsingsaktiviteten og utfallet av disse

(Amabile, 1996; Oddane, 2008)

Hvorfor økt interesse for improvisasjon innen organisasjon og ledelse?

• Innovasjonsimperativet: Innovér eller dø! – Innovasjon forutsetning for virksomheter som

befinner seg i turbulente, komplekse globale omgivelser

– Bevegelse bort fra klassisk organiseringslogikk med vekt på styring, kontroll og forutsigbarhet i retning «rytmisk smidig beredskap overfor det uventede» (Setreng, 2002) • Fra «Military Tattoo» til «Jazz» (Irgens, 2006, s. 293)

• Jazzbandet som prototyp på maksimalt lærende og innovativ organisasjon (Weick, 1998; Barrett, 1998; Alterhaug, 2000).

Jazzbandet- en organisasjon som spiller på «Det ukjente»

…we need a model of a group of diverse specialist living in chaotic, turbulent environment: making fast and irreversible decisions, highly interdependent on each other to interpret equivocal information; dedicated to innovation and the creation of novelty. (Barrett, 1998, s. 605)

Hvorfor improvisasjon?

• Ekspertkunnskapens begrensning

• Manglende ressurser – Nød lærer nøgen kvinde at spinde

• Predikasjonsproblemer – Når planer ikke er nok til å håndtere det

uforutsette

(Irgens, 2006)

Hva er improvisasjon

• Stammer fra det latinske provisus – Pro – før, visus – sett

– Provisus – planlegge eller stipulere noe på forhånd eller gjøre som en har planlagt

– Improviso – der im betyr ikke, viser til det motsatte av proviso, dvs. det uforutsette, det spontane som ikke er planlagt på forhånd

Alterhaug (2010)

Noen definisjoner av improvisasjon

• Viljen og evnen til å være spontan, til å utforske situasjoner, til å være oppfinnsom i øyeblikket og til å leke og eksperimentere med muligheter uten nøyaktig å vite hva som blir neste skritt eller det endelige resultatet (Barrett, 1998)

• Improvisasjon handler om å bryte mønster, utfordre tatt for gitte antakelser, leke seg med etablerte regler og forventninger og unngå konformitet (Irgens, 2006, s. 296)

Noen definisjoner av improvisasjon

• Rytmisk smidig beredskap overfor det uventede («hva som helst kan skje») (Setreng, 2000. s.31)

• Øyeblikkets oppfinnsomhet (Setreng, 2000)

• Kreativitet + spontanitet (Dehlin, 2008)

To utbredte misforståelser

1. Improvisasjon betyr fravær av struktur

2. Improvisasjon er en uforberedt presentasjon tatt ut av løse luften, jfr. følgende def.: – Improvisasjon:

1. Frembringe fra fantasien uten planlegging eller

instruks

2. Sette istand på svært kort tid http://no.thefreedictionary.com/improvisere. Lastet ned 26.03.2014

Hva er improvisasjon?

You can’t improvise on nothin, man. You’ve gotta improvise on somethin’

Weick (1998, s. 546)

Improvisasjon

…Improvisation involves reworking precomposed material and designs in relation to unanticipated ideas conceived, shaped, and transformed under the special conditions of performance, thereby adding unique features to every creation Berliner (1994, s.

241) i Weick (1998, s.544)

Hva er improvisasjon?

You can’t improvise on nothin, man. You’ve gotta improvise on somethin’

Charles Mingus i Weick (1998, s. 546)

Improvisasjon kan defineres som en årvåken

situasjonsfornemmelse som er basert på dyp kunnskap og

erfaring. Begrepet stammer fra antikken og ordet improvisus. Im betyr ikke, pro betyr før og

visus betyr sett Alterhaug (2010)

Improvisasjon

Hva er improvisasjon? – Tre poeng

• God improvisasjon krever øving og forberedelser (Barrett, 1998; Weick, 1998; Alterhaug, 2010, Inderberg, 2013)

• Improvisasjon skjer på bakgrunn av noe; den forkunnskapen du har og konfrontert med noe; den situasjonen du står overfor (Irgens, 2006).

• Ikke et spørsmål om enten-eller, men grader av improvisasjon. – Ikke klar og absolutt overgang fra planbasert

arbeidsutførelse (Irgens, 2006) – Grad av spontanitet og kreativitet (Dehlin, 2008) – Improvisasjon er balanse mellom struktur og frihet

Hva er improvisasjon?

• Samspill mellom kunnskap, følsomhet for situasjonen og “Det uforutsette”

Kunnskap

«Det uforutsette»

Årvåken tilstede-værelse

Kunnskap- improvisasjonens grunnlag

• Teoretisk kunnskap – Teknisk rasjonalitet/handlingsteorier,

planer, rutiner, prosedyrer (for eksempel Nonaka og Takeuchi, 1995)

– Praktiske ferdigheter (for eks Nonaka og Takeuchi, 1995)

• Kontekst-relevant kunnskap (Oddane, 2008)

• Magefølelse (Olsen og Sjøtrø, 2013)

– Forkroppsliggjort kunnskap og erfaring – Emosjoner, engasjement – Dvs. «full båndbredde»: rasjonalitet, emosjonalitet,

sanselighet (Bjørkvold, 1989,1998)

Årvåken situasjonsfornemmelse – dialogen med «Det uforutsette»

• «Tilstedeværelse» (Olsen og Sjøtrø, 2013)

– Fysisk og mentalt – aktiv involvering og engasjement

• «Kontekstsensitivitet» (Dehlin, 2008)

• «Følsomhet for situasjonen» (Irgens, 2006)

• En reflektert konversasjon med situasjonen (Schön, 1983)

Tune into the vibrations that

are always available (Ray og Myers,

1996, s. 26)

Årvåken situasjonsfornemmelse – dialogen med «Det uforutsette»

• Empatisk, «ikke-dømmende» lytting til og dialog med situasjonen («Mindfulness»)

• Fokus på å fornemme det som «er», framfor å strebe etter bestemte resultater/prøve for hardt (Ristad, 1982; Johnstone, 1987;

Nachmanovitch (1990)

Trying fails. Awareness cures (Ristad, 1982)

Improvisasjon – en ferdighet som kan trenes opp?

• Improvisasjon – et hverdagsfenomen – Grunnleggende kvalitet ved menneskelig væren

(Dehlin, 2008)

• Et kjennetegn ved god yrkesutøvelse (Schön, 1983; Irgens, 2006)

– Å utøve reflektert praksis er en form for improvisasjon

– Reflekterte praktikere • Er i stand til å improvisere når situasjonen tilsier det • Tillater seg å oppleve overraskelser, forvirring og

undring i situasjoner som er unike og usikre, framfor å handle teknisk

• Lar seg inspirere og utfordre av det uventede (Irgens, 2006)

Improvisasjon – en ferdighet som kan trenes opp?

• Styrke en ferdighet som vi allerede bruker, men som de færreste har et bevisst forhold til (Setreng, 2000; Barrett, 1998)

• Improvisasjon en type kunnskap, evnen og muligheten for improvisasjon er av avgjørende betydning for å lykkes som leder når det gjelder som mest

Studie av innsatsledere i politiet (Olsen og Sjøtrø, s. 5)

• Evne til kollektiv improvisasjon forutsetning for innovasjon

Studie av innovasjonsprosjekt i et stort industriselskap Oddane (2008; 2014)

Hvordan øve på improvisasjon?

• Improvisasjonsferdigheter kan egentlig ikke læres direkte, men mer indirekte gjennom øving på å legge til rette for at improvisasjon kan skje (Frost og Yarrow, 1997)

– Å ramme inn, å framføre, å illustrere og teste ut (Torbert, 2004, i Irgens, 2006, s.288)

– Øve på prinsipp for improvisasjon inspirert av jazzbandet som prototyp

Barrett (1998); videreutviklet i Oddane og Lysklett (2003)

Forutsetninger for å utvikle gode improvisasjonsferdigheter

• Mot til å leve i «risikosoner» (Alterhaug, 2000)

• Mot til å «slippe kontrollen» – Den største utfordringen for dem som vil lære

seg å improvisere er tørre å feile – Prestasjonspress og redselen for å feile er

kreativitetens største «motstandere» (Johnstone, 1987;

Frost og Yarrow, 1997)

Don’t fear failures. There are none. Miles Davis

Hvordan oppøve mot til å improvisere?

1. Skape et organisasjonsklima som anerkjenner og verdsetter feil som kilde til læring

2. Legge til rette for et «kompende» klima som støtter og oppmuntrer aktører til å bevege seg utenfor flyt/komfort-sonen.

Utfordringer

Ferdigheter

Csikszentmihalyi ( 1990)

Panikk/Angst

Kjedsomhet

3.Kollektiv reflektert praksis

• Reflektere i og over handling (Schön, 1983) – Der og da

– I ettertid

• Skape arenaer for felles refleksjon og læring

4.Provokativ kompetanse (Barrett, 1998)

• Vanetenkning - en av kreativitetens verste fiender

• Bryt minst en vane om dagen!

• Utfordre grunnleggende antakelser – Dobbelkretslæring (Argyris og Schön, 1996)

5. Turtaking for solistrollen (Barrett, 1998)

La alle få sjansen til å spille solo i blant! Tilrettelegging for at alle kan få prøve seg i utfordrende roller

Redundans

Målrettet overlapping av informasjon

• Parallell prosessering (Morgan, 1997)

– Ulike team jobber med hver sin tilnærming til et problem, men kommer jevnlig sammen for å utveksle erfaringer, status, ideer til videre arbeid etc.

• Unngå

7. Seriøs lek og eksperimentering

Cultivate serious play: too much control inhibits

flow (Barrett, 1998)

• Anerkjenne lek som en seriøs tilnærming til kreativitet

• Lek som patisk (av patos: følelse) innstilling til omgivelsene – Gnostisk: kontroll, tankestyrt

– Patisk: handler om å bli grepet og berørt, en følelsesmessig bevegelse

• «Enn hvis?» Late som om-

Referanseliste

Alterhaug, B. (2000). Intervju i Under Dusken, januar 2000.

Alterhaug, B. (2010). Hva er improvisasjon? Dagens næringsliv, 17.07, s. 51

Amabile, T. (1996). Creativity in context, Colorado: West View press.

Argyris, C. & Schön, D. (1996). Organizational Learning II, New York: Addison-

Wesley.

Bjørkvold, J-R. (1989). Det musiske menneske, Oslo: Freidig.

Bjørkvold, J-R. Skilpaddens sang, Oslo: Freidig.

Barrett, F.J. (1998). Creativity and improvisation in Jazz and Organizations:

Implications for Organizational Learning. Organizational Science, 9(5), 605-622.

Csikszentmihalyi, M. (1990). Flow. The Psychology of Optimal Experience, New York:

Harper

Referanseliste

Dehlin, E. (2008). The Flesh and Blood of Improvisation, thesis for the degree of doctor

philosophiae, Faculty of Social Sciences and Technology Management. Department of

Industrial Economics and Technology Management, Norwegian University of Science

and Technology, 2008: 307

Frost, A. & Yarrow, R. (1990). Improvisation in Drama, Houndmills: Macmillan.

Inderberg, J.P. (2013). Ledere jazzer opp sine ansatte. Adresseavisen, 12.10.2013, s. 34

Irgens, E. (2006). Nødvendig eller uansvarlig? Improvisasjonens dilemmaer og

muligheter i arbeidsorganisasjoner. I Steinsholt, K. og Sommero, H. (Red.),

Improvisasjon. Kunsten å sette seg selv på spill (s.281-307). Oslo: Damm

Johnstone, K. (1987). Improvisasjon og teater, London: Faber and Faber

Morgan, G. (1997). Images of Organization, Thousand Oaks: Sage

Nachmanovitch, S. (1990). Free Play. Improvisation in art and life, New York:Penguin

Putnam

Referanseliste

Oddane, T. og Lysklett, S. (2003). Improvisasjon – nøkkelen til kreativitet og

nyskaping, Kurs utviklet for Bedriftsuniversitetet.

Oddane, T. (2008). Organizational Conditions for Innovation. A Multiperspective

Approach to Innovation in a Large Industrial Company, thesis for the degree of doctor

philosophiae, Faculty of Social Sciences and Technology Management. Department of

Industrial Economics and Technology Management. Norwegian University of Science

and Technology. 2008:297

Oddane, T. (2014). Kreativitetsledelse som orkestrering av kollektiv improvisasjon. I

Klev, R. & Vie, O.E. Et praksisperspektiv på ledelse, Oslo: Cappelen Damm

undervisning

Olsen, P.I. og Sjøtrø, A. (2013). Magefølelse som kunnskapsform. En innsatsleders

tilnærming til krevende oppdrag, Avhandling Master of Knowledge Management,

CBS/Aarhus Universitet/HiNT/ HiST

Referanseliste

Ristad, E. (1982). A soprano on her head, Utah: Real People Press

Ray, M. & Myers, R. (1986). Creativity in Business, New York: Broadway books

Setreng, S.K.(2000). Improvisasjon og musikalsk kvalitet – et spørsmål om

kompleksitet. I Jonsson, J., Oversand, K. & Breivik, M., Musikklidenskapelig årbok

2000, Musikkvitenskapelig institutt, NTNU, Trondheim.

Schön, D. (1983). The Reflective Practitioner, New York: Basic Books

Weick, K. (1998). Improvisation as a Mindset for Organizational Analysis.

Organization Science. 9 (5), 543-555.