Klæbu kommune · Kriseteam som kan rykke ut på kort varsel og bistå der det ordinære helsetilbudet ikke strekker til innen rimelig tid. Leistad Helsehus- etterbehandlingstilbud

Klæbu kommune

MØTEINNKALLING

UTVALG FOR HELSE OG OMSORG

Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 19.01.2012 Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf. 72 83 35 00 eller på e-post til: [email protected] Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale.

SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

1/12 12/13 Referater og meldinger - Utvalg for helse og omsorg

2/12 11/665

Samhandlingsreformen- orientering

3/12 11/35 Samhandlingsreformen - Avtale med St.Olav

4/12 11/544

Barnevernet i kommunen

5/12 11/2167 Revidering av Boligsosial handlingsplan 2012 - 2015

Middag kl. 16.00. Klæbu, 11.01.12 Geir Karlsen utvalgsleder

Sak 1/12

Side 2 av 11

Referater og meldinger - Utvalg for helse og omsorg Utvalg for helse og omsorg Møtedato: 19.01.2012 Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 1/12 Utvalg for helse og omsorg 19.01.2012 Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom. 11.1.12. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sak 2/12

Side 3 av 11

Samhandlingsreformen- orientering Utvalg for helse og omsorg Møtedato: 19.01.2012 Saksbehandler: Solveig Dahle Hermanstad Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 2/12 Utvalg for helse og omsorg 19.01.2012 Rådmannens innstilling Helse- og omsorgsutvalget tar rådmannens oppsummering til orientering. SAKSUTREDNING Saksopplysninger

Hva er samhandlingsreformen? Gir helsetjenesten en ny retning. Forebygge framfor bare å reparere. Tidlig innsats. Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen. Flytte tjenester nærmere der folk bor. Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok. Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning.

Når skal reformen gjennomføres? Gradvis innføring med startskudd 1. januar 2012. Oppbyggingen av helsetilbud i kommunene kommer til å skje over tid. Kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp innen 1. januar 2016. Samarbeid mellom kommuner og regionale helseforetak med frist 31. januar 2012:

- overordnet samarbeidsavtale - avtale om innleggelser/utskrivninger - avtale om beredskap/akuttmedisin

Samarbeid mellom kommuner og regionale helseforetak med frist 1. juli 2012: - retningslinjer for pasientforløp - beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold

Sak 2/12

Side 4 av 11

- retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling

- samarbeid på konkrete fagområder

Hvordan skal vi få det til? Ny folkehelselov fra 01.01.12 styrker kommunenes ansvar for forebygging

og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Ny felles lov for helse- og omsorgstjenesten i kommunene - helse-

og omsorgstjenesteloven gjeldende fra 01.01.12. Én felles lov samler kommunenes plikter. Det blir ett sted å klage – Fylkesmannen. Plikt for kommuner og sykehus til å samarbeide. Kvalitet skal måles bedre. Pasienter og brukere får et tilbud som er lettere å forholde seg til, og som

henger bedre sammen. 5 milliarder kroner flyttes fra staten til kommunene. Det skal lønne seg å

forebygge og bygge opp nye tjenester der folk bor. Kommunene overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra

første dag. Ny kommunal plikt til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp - døgntilbud

for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon innen 2016. Bedre samarbeid og arbeidsdeling mellom sykehus.

Hva betyr samhandlingsreformen for folk flest? Lettere å få helsehjelp lokalt. Folk skal få bistand til koordinering av behandling og oppfølging. Tilbudet i kommunene vil bli bredere. Oppfølging av personer med kroniske lidelser vil bli bedre. Det vil bli flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre

til sykdom, for eksempel å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet eller stumpe røyken.

Organisering av det interkommunale samarbeidet i Trondheimsområdet: Kommunestyret vedtok 18.11.10 at kommunen skulle inngå et samarbeid med kommunene Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim med tanke på oppfølging av samhandlingsreformen. Styringsgruppe bestående av rådmenn eller den rådmannen bemyndiger fra

deltakerkommunene. Godkjenner prosjekter, mandat og peker ut prosjektansvarlig kommune. Ledelsen går på omgang. Trondheim ledet arbeidet i 2011, og vil også ha ledelsen i 2012.

Arbeidsgruppe bestående av en deltaker fra hver kommune, rådgivere eller tilsvarende stillinger. Bearbeider forslag til prosjekter, forbereder saker og presenterer dem for styringsgruppa. Arbeidsgruppa kan også få bestilling fra styringsgruppa på forprosjekter. Lederen i arbeidsgruppa kommer fra samme kommune som leder i styringsgruppa.

Sak 2/12

Side 5 av 11

Prosjektgrupper opprettes etter godkjenning i styringsgruppa og rapporterer direkte til styringsgruppa.

I tillegg har Klæbu en intern arbeidsgruppe for samhandlingsreformen. Tjenester Klæbu kommune samarbeider om i dag: Legevakt ACT-team- aktivt oppsøkende team – psykisk helsevern. Krisesenter- tilbud til kvinner, barn og menn som er utsatt for vold og trusler i

nære relasjoner. Kriseteam som kan rykke ut på kort varsel og bistå der det ordinære helsetilbudet

ikke strekker til innen rimelig tid. Leistad Helsehus- etterbehandlingstilbud for personer som har vært innlagt i psykisk

helsevern. Overgrepsmottak for personer som er utsatt for fysisk, psykisk eller seksuell vold i

nære relasjoner. Tjenester som er planlagt eller under utredning: Helse- og velferdsvakta skal gjøre det enklere for befolkningen å finne frem for å få

hjelp ved ikke planlagte behov for helse- og velferdstjenester. Velferdsteknologiprosjekt skal bidra til økt sikkerhet og økt trygghet for brukere av

tjenestene og deres pårørende, ved å ta i bruk teknologi som understøtter tjenesteytingen både hjemme hos bruker og i institusjon.

RUS- helseteamet i Trondheim har mange brukere som oppsøker dem fordi de mener det ikke finnes noe slikt tilbud i hjemkommunen. Det er søkt midler til en stilling for å kunne forebygge og redusere rusmisbruket hos de unge misbrukerne.

Meldingsløftet- implementering av elektronisk meldingsutveksling mellom kommunen, fastlegene og St. Olavs Hospital.

Kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp- kommunene skal utvikle et kommunalt tilbud om døgnopphold innen 01.01.16. Prosjekt opprettet med ledelse i Trondheim. Mandatet innebærer bl.a å konkretisere sentrale begreper og målgruppe, og søke midler til utredningsprosjekt.

Styringsdataprosjekt- samarbeid med SINTEF om uttrekk av data fra fagsystemene for oppfølging av utskrivningsklare pasienter.

Miljøretta helsevern – gjennomgang av det nåværende tilbudet i de aktuelle kommuner, forslag om kostnader, lokalisering m. m. Prosjektledelse: Klæbu

Lærings- og mestringssenter - formål å utvikle en interkommunal modell for lærings- og mestringsarbeid. Prosjektledelse: Trondheim.

Ressurskrevende brukere – utsatt pga manglende kapasitet Samarbeid mellom kommuner og regionale helseforetak I følge § 6-1 i den nye helse- og omsorgslovens, skal kommunestyret inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen. § 6-2 omhandler krav til avtalens innhold i 11 punkter. Arbeidet foregår i to faser. Første fase omfatter følgende punkter:

Sak 2/12

Side 6 av 11

1- enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre 3- retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester, 5- retningslinjer for innleggelse i sykehus, 11- omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

Frister: 1. fase: 31. januar 2012, 2. fase: 1. juli 2012. Etter vedtak i styringsgruppa i Trondheimsområdet, ble det nedsatt tre arbeidsgrupper. Det er utarbeidet forslag til avtaler på henholdsvis områdene

1. Overordnet samarbeidsavtale 2. Innleggelser/utskrivninger 3. Beredskapsplaner og akuttmedisin

Forslag fra arbeidsgruppene og innspill/kommentarer fra den enkelte kommune er tatt med videre i forhandlinger med St. Olavs Hospital. Forhandlingsutvalget består av ledere i de 5 kommunegruppene (Fosen, Fjellregionen, Orkdalsregionen, Trondheimsområdet, Værnesregionen). Leder er Helge Garåsen fra Trondheimsområdet. De siste forhandlingene foregår i disse dager, og det arbeides med et felles saksframlegg for behandling i det enkelte kommunestyre. Formålet med avtalen er: Bidra til at pasienter/brukere mottar et helhetlig, forutsigbart og faglig godt tilbud om

helse- og omsorgstjenester. Bidra til forutsigbarhet for partene gjennom samhandling og gode pasientforløp. Konkretisere oppgave- ansvarsfordeling mellom kommune og helseforetak.

Samarbeidsavtalen angir overordnede bestemmelser om samarbeidsformer Det nye lovverket vil bli tema i utvalgets møte i mars.

Sak 3/12

Side 7 av 11

Samhandlingsreformen - Avtale med St.Olav Utvalg for helse og omsorg Møtedato: 19.01.2012 Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 3/12 Utvalg for helse og omsorg 19.01.2012 Rådmannens innstilling Legges fram i møtet. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Ved utsendelse av sakspapirene pågår forhandlingene om avtale mellom St.Olav og kommunene ennå. Saken legges derfor fram i møtet.

Sak 4/12

Side 8 av 11

Barnevernet i kommunen Utvalg for helse og omsorg Møtedato: 19.01.2012 Saksbehandler: Margrethe Taule Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 4/12 Utvalg for helse og omsorg 19.01.2012 Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar orienteringen til etterretning. Barneverntjenesten kan etter Lov om barnevern overta omsorgen for et barn etter vedtak i fylkesnemnda. I de sakene der barneverntjenesten får medhold i nemnda til plassering av barnet eller ungdommen, er det Bufetat (statlig barnevern) som har ansvar for å tilby plass i fosterhjem eller institusjon. Bufetat har ansvar for rekruttering og opplæring av fosterhjem. Kommunen hvor fosterhjemmet befinner seg har ansvar for å godkjenne hvert enkelt fosterhjem. Omsorgskommunen har en viktig rolle i prosessen frem mot å finne et fosterhjem eller institusjon som kan tilby barnet eller ungdommen den omsorgen han eller hun trenger. Denne prosessen er svært viktig da de fleste av barna som plasseres i fosterhjem har særskilte omsorgsbehov. Når barnet er plassert i fosterhjem er det barneverntjenesten i omsorgskommunen som har ansvaret for oppfølgingen av barnet og familien. Bufetat vil fortsatt ha en viktig rolle, både som veileder og diskusjonspart for den kommunale barneverntjenesten og som tiltaksleverandør til fosterhjemmet dersom det er behov for dette. Barneverntjenesten i Klæbu følger våre fosterhjem svært tett. Klæbu kommune har pr dags dato 8 barn plassert i fosterhjem og 3 barn i institusjon fordelt på 4 ansatte slik at oppfølgingen er oversiktlig. Barneverntjenesten foretar fosterhjemsbesøk normalt 4 ganger i året. I perioder kan det bli flere besøk. Barneverntjenesten har også jevnlig kontakt med barnet og fosterhjemmet ut over de fastsatte besøkene. I spesielle tilfeller der barneverntjenesten opplever at fosterhjemmet ikke gir det omsorgstilbudet som barnet eller ungdommen trenger, kan fosterhjemmet sies opp og barnet flyttes til et annet fosterhjem eller institusjon. Dette må vurderes grundig i forhold til hva som er til barnets beste. Når et barn eller en ungdom plasseres i et fosterhjem skal barneverntjenesten i den kommunen barnet blir bosatt i, oppnevne og følge opp en tilsynsfører. Tilsynsføreren skal foreta fosterhjemsbesøk der det å samtale med barnet eller ungdommen og fosterforeldrene er i fokus. I etterkant av et tilsynsbesøk skal tilsynsføreren skrive en rapport som omsorgskommunen skal ha. For Klæbu kommune er det viktig å fokusere på stabilitet blant tilsynsførerne og å rekruttere tilsynsførere som har kompetanse på det å se barnet eller

Sak 4/12

Side 9 av 11

ungdommen. Det er svært viktig at tilsynsføreren oppnår et tillitsforhold til barnet eller ungdommen slik at barnet eller ungdommen opplever at tilsynsføreren er på ”deres side” og at han eller hun er en støttespiller som barnet eller ungdommen kan betro seg til. Barneverntjenesten i Klæbu har delte erfaringer med tilsynsførerordningen. Det kan være utfordrende å rekruttere og beholde tilsynsførere over tid og det kan være utfordrende å motta rapportering. I en travel hverdag kan barneverntjenestens lovpålagte forpliktelser i forhold til tilsynsførerne komme i andre rekke. Med dette utgangspunktet har barneverntjenesten i Klæbu valgt at en av de faste ansatte har ansvaret for rekrutteringen og oppfølgingen av tilsynsførerne. Det kan være ønskelig å ansette en tilsynsfører som har ansvaret for alle fosterhjemsplasserte barn og ungdommer i Klæbu kommune. På denne måten kan et ”frivillig verv” formaliseres. Klæbu kommune har mange fosterhjem og det kommer stadig flere. Dette er utfordrende i forhold til å ansette nye tilsynsførere. Det pr dags dato 11 barn plassert i fosterhjem i Klæbu. Når det gjelder samarbeid med andre kommuner gjøres dette i enkeltsaker. Det kan være saker der foreldrene har delt omsorg og bor i to kommuner, eller i saker der familien flytter til en annen kommune og barneverntjenesten overfører saken og bistår i arbeidet med familien i en overgangssituasjon. Interkommunalt samarbeid innen barnevernet har vært vurdert, men pr. i dag er det ikke aktuelt på grunn av at vi ikke har kommuner å innlede et slikt samarbeid med, og at det må gjøres en totalvurdering ut i fra det tilbudet kommunen skal gi til barn og unge. Gjennom statlige midler til det kommunale barnevernet har Klæbu kommune økt stillingsressursen i barnevernet med en stilling. Barneverntjenesten i Klæbu har et tett samarbeid med Bufetat. Det samarbeides i enkeltsaker både i forhold til veiledning, tiltak og plasseringer. I tillegg har Bufetat og Klæbu kommune en samarbeidsavtale i forhold til systemarbeid der det avholdes to kommunemøter i året. Samarbeidsavtalen regulerer hvilke fokusområder samarbeidet skal ha. Eksempler på fokusområder kan være barneverntjenestens bruk av familieråd i plasseringssaker, kurs og veileding i forhold til samtale med barn. Barneverntjenesten i Klæbu samarbeider i tillegg med mange interne og eksterne parter. Eksempler på disse er skoler, barnehager, politiet, Barnehuset (utredning i forhold til blant annet overgrep), BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), Blå Kors, advokat, fylkesmannen, tiltakspersoner, støttekontakter og besøkshjem. Samarbeidet er i hovedsak på individnivå, men der det er hensiktsmessig kan veiledning og kompetanseheving være aktuelt. I tillegg til arbeidet med undersøkelsessaker, tiltakssaker og plasseringssaker arbeider barneverntjenesten forebyggende gjennom formaliserte samarbeid i for eksempel ressursteam på skolene og i barnehagene i kommunen. Gjennom dette arbeidet ønsker barneverntjenesten å bistå med råd og veiledning i en tidlig fase, være synlig og kjent for de ansatte på skolene og i barnehagene og fange opp saker på et tidligs mulig tidspunkt. I forhold til de sakene som har vært tatt opp i media der fosterhjemsplasserte barn og ungdom blir utsatt for overgrep opplever de som jobber innefor barneverntjenesten dette som særdeles urovekkende. At barn og unge som har levd under omsorgssvikt igjen blir utsatt for overgrep skal ikke skje. Barneverntjenesten møter gjennom de daglige lovpålagte oppgaver mange skjebner og tragedier. Barn som lever eller har levd under omsorgssvikt er bestandig vanskelig å ta inn over seg og det er få solskinnshistorier. Selv om barneverntjenesten kan hjelpe barn og unge til en bedre fremtid, vil fortiden alltid være der. Fokuset i media gir grobunn for ettertanke og skjerpet fokus i hele systemet. Både kravene kommunen stiller til

Sak 4/12

Side 10 av 11

det statlige barnevernet, oppfølgingen av egne fosterhjem og tilsynsordninger med eksterne fosterhjem er og må fortsatt være prioriterte områder for barneverntjenesten.

Sak 5/12

Side 11 av 11

Revidering av Boligsosial handlingsplan 2012 - 2015 Utvalg for helse og omsorg Møtedato: 19.01.2012 Saksbehandler: Margrethe Taule Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 5/12 Utvalg for helse og omsorg 19.01.2012 Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til Boligsosial handlingsplan 2012-2015. Vedlegg Vedlegg 1: Forslag til Boligsosial handlingsplan 2012-2015 Saksopplysninger Vedlagt følger rådmannens forslag til Boligsosial handlingsplan for perioden 2012-2015. Økonomiske og administrative konsekvenser Planen har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser utover de som allerede er beskrevet i planen og i sist vedtatte handlingsprogram for 2012-2015.

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/13-1 Referater og meldinger - Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom. 11.1.12. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL

Dato: -11.01.2012 Utvalg: HO Utvalg for helse og omsorg

Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/164-17 24.11.2011 RÅD/RÅD/TKV 033 9892/11

Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - møtereferat 21.11. 2011

11/2545-3 01.12.2011 RÅD/RÅD/SLI 033 10068/11

Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den 30.11.2011.

11/157-91 01.12.2011 RÅD/RÅD/SLI U63 10180/11 Anne Huitfeldt

Svar - Søknad om skjenkebev. 6., 7. og 8. des. 2011

11/2543-3 07.12.2011 RÅD/RÅD/SLI 033 &15 10298/11

Melding om vedtak - valg av leder og nestleder i Eldrerådet

11/157-92 09.12.2011 RÅD/RÅD/SLI U63 10411/11 "Julebordskomiteen" v/Tone Hartun

Svar - Søknad om skjenkebevilling - Kommunens julebord 09.12.11

11/157-94 09.12.2011 RÅD/RÅD/SLI U63 10448/11 Rådhuskantina v/Grethe Holten

Svar - Søknad om skjenkebevilling 14.12.2011

11/157-95 09.12.2011 RÅD/RÅD/SLI U63 10449/11 Klæbu gammeldansforening

Svar - Søknad om skjenkebevilling i Klæbu hallen og Klæbu kulturhus

11/157-98 21.12.2011 RÅD/RÅD/SLI U63 10809/11 Tanem Velforening v/Kari Brøttemsmo

Svar - Søknad om skjenkebevilling - Tanem grendahus 26.12.11

11/157-100 21.12.2011 RÅD/RÅD/SLI U63 10820/11 Anne Huitfeldt

Svar - Skjenkebev. 30/12-2011

12/33-2 06.01.2012 RÅD/RÅD/SLI U63 178/12 Anne Huitfeldt - Moen gård

Svar - Søknad om skjenkebev. 20/1-2012

REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL

Dato: -11.01.2012 Utvalg: HO Utvalg for helse og omsorg

Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold

11/376-8 06.01.2012 HFT/HFT/MTA G00 214/12 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Tilsyn med helsestasjons- og skolehelsetjenesten - Klæbu kommune - avslutning av tilsyn

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Solveig Dahle Hermanstad Arkiv: 233 G01 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/665-4 Samhandlingsreformen- orientering Rådmannens innstilling Helse- og omsorgsutvalget tar rådmannens oppsummering til orientering. SAKSUTREDNING Saksopplysninger

Hva er samhandlingsreformen? Gir helsetjenesten en ny retning. Forebygge framfor bare å reparere. Tidlig innsats. Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen. Flytte tjenester nærmere der folk bor. Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok. Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning.

Når skal reformen gjennomføres? Gradvis innføring med startskudd 1. januar 2012. Oppbyggingen av helsetilbud i kommunene kommer til å skje over tid. Kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp innen 1. januar 2016. Samarbeid mellom kommuner og regionale helseforetak med frist 31. januar 2012:

- overordnet samarbeidsavtale - avtale om innleggelser/utskrivninger - avtale om beredskap/akuttmedisin

Samarbeid mellom kommuner og regionale helseforetak med frist 1. juli 2012: - retningslinjer for pasientforløp - beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold - retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og

informasjonsutveksling - samarbeid på konkrete fagområder

Hvordan skal vi få det til? Ny folkehelselov fra 01.01.12 styrker kommunenes ansvar for forebygging

og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Ny felles lov for helse- og omsorgstjenesten i kommunene - helse-

og omsorgstjenesteloven gjeldende fra 01.01.12. Én felles lov samler kommunenes plikter. Det blir ett sted å klage – Fylkesmannen. Plikt for kommuner og sykehus til å samarbeide. Kvalitet skal måles bedre. Pasienter og brukere får et tilbud som er lettere å forholde seg til, og som

henger bedre sammen. 5 milliarder kroner flyttes fra staten til kommunene. Det skal lønne seg å

forebygge og bygge opp nye tjenester der folk bor. Kommunene overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra

første dag. Ny kommunal plikt til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp - døgntilbud

for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon innen 2016. Bedre samarbeid og arbeidsdeling mellom sykehus.

Hva betyr samhandlingsreformen for folk flest? Lettere å få helsehjelp lokalt. Folk skal få bistand til koordinering av behandling og oppfølging. Tilbudet i kommunene vil bli bredere. Oppfølging av personer med kroniske lidelser vil bli bedre. Det vil bli flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre

til sykdom, for eksempel å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet eller stumpe røyken.

Organisering av det interkommunale samarbeidet i Trondheimsområdet: Kommunestyret vedtok 18.11.10 at kommunen skulle inngå et samarbeid med kommunene Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim med tanke på oppfølging av samhandlingsreformen. Styringsgruppe bestående av rådmenn eller den rådmannen bemyndiger fra

deltakerkommunene. Godkjenner prosjekter, mandat og peker ut prosjektansvarlig kommune. Ledelsen går på omgang. Trondheim ledet arbeidet i 2011, og vil også ha ledelsen i 2012.

Arbeidsgruppe bestående av en deltaker fra hver kommune, rådgivere eller tilsvarende stillinger. Bearbeider forslag til prosjekter, forbereder saker og presenterer dem for styringsgruppa. Arbeidsgruppa kan også få bestilling fra styringsgruppa på forprosjekter. Lederen i arbeidsgruppa kommer fra samme kommune som leder i styringsgruppa.

Prosjektgrupper opprettes etter godkjenning i styringsgruppa og rapporterer direkte til styringsgruppa.

I tillegg har Klæbu en intern arbeidsgruppe for samhandlingsreformen. Tjenester Klæbu kommune samarbeider om i dag: Legevakt ACT-team- aktivt oppsøkende team – psykisk helsevern.

Krisesenter- tilbud til kvinner, barn og menn som er utsatt for vold og trusler i nære relasjoner.

Kriseteam som kan rykke ut på kort varsel og bistå der det ordinære helsetilbudet ikke strekker til innen rimelig tid.

Leistad Helsehus- etterbehandlingstilbud for personer som har vært innlagt i psykisk helsevern.

Overgrepsmottak for personer som er utsatt for fysisk, psykisk eller seksuell vold i nære relasjoner.

Tjenester som er planlagt eller under utredning: Helse- og velferdsvakta skal gjøre det enklere for befolkningen å finne frem for å få

hjelp ved ikke planlagte behov for helse- og velferdstjenester. Velferdsteknologiprosjekt skal bidra til økt sikkerhet og økt trygghet for brukere av

tjenestene og deres pårørende, ved å ta i bruk teknologi som understøtter tjenesteytingen både hjemme hos bruker og i institusjon.

RUS- helseteamet i Trondheim har mange brukere som oppsøker dem fordi de mener det ikke finnes noe slikt tilbud i hjemkommunen. Det er søkt midler til en stilling for å kunne forebygge og redusere rusmisbruket hos de unge misbrukerne.

Meldingsløftet- implementering av elektronisk meldingsutveksling mellom kommunen, fastlegene og St. Olavs Hospital.

Kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp- kommunene skal utvikle et kommunalt tilbud om døgnopphold innen 01.01.16. Prosjekt opprettet med ledelse i Trondheim. Mandatet innebærer bl.a å konkretisere sentrale begreper og målgruppe, og søke midler til utredningsprosjekt.

Styringsdataprosjekt- samarbeid med SINTEF om uttrekk av data fra fagsystemene for oppfølging av utskrivningsklare pasienter.

Miljøretta helsevern – gjennomgang av det nåværende tilbudet i de aktuelle kommuner, forslag om kostnader, lokalisering m. m. Prosjektledelse: Klæbu

Lærings- og mestringssenter - formål å utvikle en interkommunal modell for lærings- og mestringsarbeid. Prosjektledelse: Trondheim.

Ressurskrevende brukere – utsatt pga manglende kapasitet Samarbeid mellom kommuner og regionale helseforetak I følge § 6-1 i den nye helse- og omsorgslovens, skal kommunestyret inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen. § 6-2 omhandler krav til avtalens innhold i 11 punkter. Arbeidet foregår i to faser. Første fase omfatter følgende punkter: 1- enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt

ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre 3- retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester, 5- retningslinjer for innleggelse i sykehus, 11- omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

Frister: 1. fase: 31. januar 2012, 2. fase: 1. juli 2012.

Etter vedtak i styringsgruppa i Trondheimsområdet, ble det nedsatt tre arbeidsgrupper. Det er utarbeidet forslag til avtaler på henholdsvis områdene

1. Overordnet samarbeidsavtale 2. Innleggelser/utskrivninger 3. Beredskapsplaner og akuttmedisin

Forslag fra arbeidsgruppene og innspill/kommentarer fra den enkelte kommune er tatt med videre i forhandlinger med St. Olavs Hospital. Forhandlingsutvalget består av ledere i de 5 kommunegruppene (Fosen, Fjellregionen, Orkdalsregionen, Trondheimsområdet, Værnesregionen). Leder er Helge Garåsen fra Trondheimsområdet. De siste forhandlingene foregår i disse dager, og det arbeides med et felles saksframlegg for behandling i det enkelte kommunestyre. Formålet med avtalen er: Bidra til at pasienter/brukere mottar et helhetlig, forutsigbart og faglig godt tilbud om

helse- og omsorgstjenester. Bidra til forutsigbarhet for partene gjennom samhandling og gode pasientforløp. Konkretisere oppgave- ansvarsfordeling mellom kommune og helseforetak.

Samarbeidsavtalen angir overordnede bestemmelser om samarbeidsformer Det nye lovverket vil bli tema i utvalgets møte i mars.

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: G01 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/35-47 Samhandlingsreformen - Avtale med St.Olav Rådmannens innstilling Legges fram i møtet. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Ved utsendelse av sakspapirene pågår forhandlingene om avtale mellom St.Olav og kommunene ennå. Saken legges derfor fram i møtet.

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Margrethe Taule Arkiv: F47 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/544-13 Barnevernet i kommunen Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar orienteringen til etterretning. Barneverntjenesten kan etter Lov om barnevern overta omsorgen for et barn etter vedtak i fylkesnemnda. I de sakene der barneverntjenesten får medhold i nemnda til plassering av barnet eller ungdommen, er det Bufetat (statlig barnevern) som har ansvar for å tilby plass i fosterhjem eller institusjon. Bufetat har ansvar for rekruttering og opplæring av fosterhjem. Kommunen hvor fosterhjemmet befinner seg har ansvar for å godkjenne hvert enkelt fosterhjem. Omsorgskommunen har en viktig rolle i prosessen frem mot å finne et fosterhjem eller institusjon som kan tilby barnet eller ungdommen den omsorgen han eller hun trenger. Denne prosessen er svært viktig da de fleste av barna som plasseres i fosterhjem har særskilte omsorgsbehov. Når barnet er plassert i fosterhjem er det barneverntjenesten i omsorgskommunen som har ansvaret for oppfølgingen av barnet og familien. Bufetat vil fortsatt ha en viktig rolle, både som veileder og diskusjonspart for den kommunale barneverntjenesten og som tiltaksleverandør til fosterhjemmet dersom det er behov for dette. Barneverntjenesten i Klæbu følger våre fosterhjem svært tett. Klæbu kommune har pr dags dato 8 barn plassert i fosterhjem og 3 barn i institusjon fordelt på 4 ansatte slik at oppfølgingen er oversiktlig. Barneverntjenesten foretar fosterhjemsbesøk normalt 4 ganger i året. I perioder kan det bli flere besøk. Barneverntjenesten har også jevnlig kontakt med barnet og fosterhjemmet ut over de fastsatte besøkene. I spesielle tilfeller der barneverntjenesten opplever at fosterhjemmet ikke gir det omsorgstilbudet som barnet eller ungdommen trenger, kan fosterhjemmet sies opp og barnet flyttes til et annet fosterhjem eller institusjon. Dette må vurderes grundig i forhold til hva som er til barnets beste. Når et barn eller en ungdom plasseres i et fosterhjem skal barneverntjenesten i den kommunen barnet blir bosatt i, oppnevne og følge opp en tilsynsfører. Tilsynsføreren skal foreta fosterhjemsbesøk der det å samtale med barnet eller ungdommen og fosterforeldrene er i fokus. I etterkant av et tilsynsbesøk skal tilsynsføreren skrive en rapport som omsorgskommunen skal ha. For Klæbu kommune er det viktig å fokusere på stabilitet blant tilsynsførerne og å rekruttere tilsynsførere som har kompetanse på det å se barnet eller ungdommen. Det er svært viktig at tilsynsføreren oppnår et tillitsforhold til barnet eller ungdommen slik at barnet eller ungdommen opplever at tilsynsføreren er på ”deres side” og at han eller hun er en støttespiller som barnet eller ungdommen kan betro seg til. Barneverntjenesten i Klæbu har delte erfaringer med tilsynsførerordningen. Det kan være utfordrende å rekruttere og beholde tilsynsførere over tid og det kan være utfordrende å motta rapportering. I en travel hverdag kan barneverntjenestens lovpålagte forpliktelser i forhold til tilsynsførerne komme i andre rekke. Med dette utgangspunktet har barneverntjenesten i Klæbu valgt at en av de faste ansatte har ansvaret for rekrutteringen og

oppfølgingen av tilsynsførerne. Det kan være ønskelig å ansette en tilsynsfører som har ansvaret for alle fosterhjemsplasserte barn og ungdommer i Klæbu kommune. På denne måten kan et ”frivillig verv” formaliseres. Klæbu kommune har mange fosterhjem og det kommer stadig flere. Dette er utfordrende i forhold til å ansette nye tilsynsførere. Det pr dags dato 11 barn plassert i fosterhjem i Klæbu. Når det gjelder samarbeid med andre kommuner gjøres dette i enkeltsaker. Det kan være saker der foreldrene har delt omsorg og bor i to kommuner, eller i saker der familien flytter til en annen kommune og barneverntjenesten overfører saken og bistår i arbeidet med familien i en overgangssituasjon. Interkommunalt samarbeid innen barnevernet har vært vurdert, men pr. i dag er det ikke aktuelt på grunn av at vi ikke har kommuner å innlede et slikt samarbeid med, og at det må gjøres en totalvurdering ut i fra det tilbudet kommunen skal gi til barn og unge. Gjennom statlige midler til det kommunale barnevernet har Klæbu kommune økt stillingsressursen i barnevernet med en stilling. Barneverntjenesten i Klæbu har et tett samarbeid med Bufetat. Det samarbeides i enkeltsaker både i forhold til veiledning, tiltak og plasseringer. I tillegg har Bufetat og Klæbu kommune en samarbeidsavtale i forhold til systemarbeid der det avholdes to kommunemøter i året. Samarbeidsavtalen regulerer hvilke fokusområder samarbeidet skal ha. Eksempler på fokusområder kan være barneverntjenestens bruk av familieråd i plasseringssaker, kurs og veileding i forhold til samtale med barn. Barneverntjenesten i Klæbu samarbeider i tillegg med mange interne og eksterne parter. Eksempler på disse er skoler, barnehager, politiet, Barnehuset (utredning i forhold til blant annet overgrep), BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), Blå Kors, advokat, fylkesmannen, tiltakspersoner, støttekontakter og besøkshjem. Samarbeidet er i hovedsak på individnivå, men der det er hensiktsmessig kan veiledning og kompetanseheving være aktuelt. I tillegg til arbeidet med undersøkelsessaker, tiltakssaker og plasseringssaker arbeider barneverntjenesten forebyggende gjennom formaliserte samarbeid i for eksempel ressursteam på skolene og i barnehagene i kommunen. Gjennom dette arbeidet ønsker barneverntjenesten å bistå med råd og veiledning i en tidlig fase, være synlig og kjent for de ansatte på skolene og i barnehagene og fange opp saker på et tidligs mulig tidspunkt. I forhold til de sakene som har vært tatt opp i media der fosterhjemsplasserte barn og ungdom blir utsatt for overgrep opplever de som jobber innefor barneverntjenesten dette som særdeles urovekkende. At barn og unge som har levd under omsorgssvikt igjen blir utsatt for overgrep skal ikke skje. Barneverntjenesten møter gjennom de daglige lovpålagte oppgaver mange skjebner og tragedier. Barn som lever eller har levd under omsorgssvikt er bestandig vanskelig å ta inn over seg og det er få solskinnshistorier. Selv om barneverntjenesten kan hjelpe barn og unge til en bedre fremtid, vil fortiden alltid være der. Fokuset i media gir grobunn for ettertanke og skjerpet fokus i hele systemet. Både kravene kommunen stiller til det statlige barnevernet, oppfølgingen av egne fosterhjem og tilsynsordninger med eksterne fosterhjem er og må fortsatt være prioriterte områder for barneverntjenesten.

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Margrethe Taule Arkiv: F17 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/2167-2 Revidering av Boligsosial handlingsplan 2012 - 2015 Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til Boligsosial handlingsplan 2012-2015. Vedlegg Vedlegg 1: Forslag til Boligsosial handlingsplan 2012-2015 Saksopplysninger Vedlagt følger rådmannens forslag til Boligsosial handlingsplan for perioden 2012-2015. Økonomiske og administrative konsekvenser Planen har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser utover de som allerede er beskrevet i planen og i sist vedtatte handlingsprogram for 2012-2015.

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

2012-2015

2

Innhold1. FORORD ........................................................................................................................................... 3

1.1 Bakgrunn ................................................................................................................................. 4

1.2 Overordnet målsetting .................................................................................................................. 5

1.3. Kommunens boligpolitiske ansvar ................................................................................................ 6

1.4. Status ............................................................................................................................................ 7

1.5 Mandat og planarbeidets organisering ......................................................................................... 7

1.6 Om plandokumentet ............................................................................................................... 8

1 BOLIGSOSIAL KARTLEGGING ........................................................................................................... 9

2.1 Befolkningsprognose for Klæbu kommune ................................................................................... 9

2.2 Resultat av kartleggingen .............................................................................................................. 9

2.2 Hovedutfordringer de neste årene ....................................................................................... 10

2.2.1 Skaffe boliger til vanskeligstilte ..................................................................................... 10

3 VIRKEMIDLER ................................................................................................................................. 11

3.1 Husbankens låne‐ og tilskuddsordninger .................................................................................... 11

3.2 Kommunens låne‐ og tilskuddsordninger ................................................................................... 12

3.3 Husbankens bostøtteordning ...................................................................................................... 12

3.4 Kommunale boliger ..................................................................................................................... 13

3.5 Organisering av boligtildeling ...................................................................................................... 13

4. HANDLINGSPLAN 2011‐2015 ............................................................................................................ 14

4.1 Vurderinger ................................................................................................................................. 14

4.2 Tiltaksdel ...................................................................................................................................... 14

Tiltak 1 – Bygging av utleieboliger og avlastingsboliger som er tilknyttet base ............................ 15

Tiltak 2 – Utrede nye samarbeidsmodeller ................................................................................... 15

Tiltak 3 ‐ Bedre rutinene for å sikre sirkulasjon i de kommunale utleieboligene ......................... 15

Tiltak 4 – Startlån ........................................................................................................................... 16

5. VEDLEGG

Vedlegg 1 – Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig

Vedlegg 2 – Retningslinjer for tildeling av startlån

Vedlegg 3 – Utdrag av befolkningsprognose for Trondheimsregionen

3

1. FORORD

Klæbu kommune sin boligsosiale handlingsplan skal være et verktøy for å hjelpe de som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Med vanskeligstilte menes de som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Planen skal også være forebyggende i forhold til at flere ikke faller inn under gruppen som anses som vanskeligstilte på dette området.

Klæbu kommune har de siste årene hatt en årlig befolkningsøkning på mellom 0,5-2,5 %. Klæbu er en attraktiv kommune å bo i og dette bidrar til høye boligpriser, dette kan gjøre at en del grupper faller utenfor det ordinære boligmarkedet. Med en økende befolkning vil en også merke større boligsosiale utfordringer, da en del av befolkningen naturlig nok vil slite med ulike utfordringer. Klæbu kommune har et ansvar gjennom lov om helse- og omsorgstjenester og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen å hjelpe disse innbyggerne inn i tilfredsstillende boformer. Det kan være ved akutte tilfeller å skaffe midlertidig bolig, eller mer permanente boordninger for de som har mer varige problemer med bosetting. Planen beskriver forskjellige virkemidler for å løse disse utfordringene på.

Kommunens boligsosiale handlingsplan har som mål at kommunen skal hjelpe de vanskeligstilte på en tilfredsstillende måte. Dette skal gjøres gjennom et tydelig og samordnet tjenesteapparat. Ved å ha en mer bevisst holdning til hvilke virkemidler kommunen har til rådighet og en aktiv bruk av disse kan kommunen forhåpentligvis hjelpe flere vanskeligstilte med bolig. Dette skal først og fremst sikres gjennom samhandling internt mellom virksomhetene som har med boligspørsmål i kommunen å gjøre og bedre utnytting av virkemidler og ansvarsplassering. Andre viktige virkemidler er god og framtidsretta arealplanlegging, en bevisst holdning til kjøp av boliger og tomtearealer og samarbeid med private aktører om utbyggingsprosjekter.

Klæbu, 03.01.12

…………………………………

Olaf Løberg

Rådmann

4

1.1 Bakgrunn Overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne bo trygt og godt. Stortinget behandlet boligpolitikken i sin fulle bredde i 1989, jf. St. meld. nr. 34 (1988-89) Boligpolitikk i 90-årene. Boligpolitiske problemstillinger var hovedfokus i St. meld. nr. 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte. Stortingsmelding nr. 23 (2003–2004) legger grunnlag for store deler av den statlige boligpolitikken de siste årene. I meldingen fremkommer en nasjonal visjon for boligpolitikken: ”Alle skal kunne bo trygt og godt.” Boligens betydning innenfor et velferdssamfunn poengteres også: ”Et godt sted å bo er en viktig forutsetning for integrering og deltakelse i samfunnet. Bolig utgjør sammen med arbeid og helse de tre grunnleggende elementer i velferdssamfunnet.” Det er et statlig mål at flest mulig skal være selvhjulpne på boligmarkedet, at flere skal kunne eie egen bolig og at husbankens økonomiske virkemidler i større grad enn tidligere skal innrettes mot vanskeligstilte husstander. Et langsiktig mål er å bekjempe bostedsløshet. Stortingsmeldingen ønsker en satsing på universelt utformede boliger, utforming som sikrer tilgjengelighet for alle skal velges fremfor løsninger som krever mer tilrettelegging for noen grupper. Meldingen skisserer tre strategier for å nå de boligpolitiske målene:

• Staten skal legge til rette for et velfungerende boligmarked, med god økonomisk politikk for lave renter og høy sysselsetting. • Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, og sikre at disse kan bli boende. • Øke antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder

Kommunale utleieboliger anbefales ikke som permanent bosted for vanskeligstilte, kommunene oppfordres til å legge til rette for en boligkarriere hvor målet er bli mest mulig selvhjulpen i egen eid bolig. De boligøkonomiske virkemidlene bør i større grad målrettes mot de vanskeligstilte for å bidra til at flest mulig kan bli selvhjulpne i egen bolig. Stortingsmeldingen legger opp til at Husbanken bør utvikles som kompetansesenter og veileder for kommunene og andre samarbeidspartnere. Ansvaret for utforming og gjennomføring av boligpolitikken er delt mellom tre hovedaktører:

Statlige myndigheter har som hovedoppgave å utforme sentrale mål, fastsette lover og andre rammebetingelser, tilby gunstige finansierings- og støtteordninger og stimulere til forskning og utredningsvirksomhet.

5

Kommunene har hovedansvaret for den praktiske gjennomføring av boligpolitikken. De skal gjennom sitt planarbeid sørge for arealer, infrastruktur og til dels stimulere til bygging av nye boliger og vedlikehold av eksisterende. Kommunene har hovedansvaret for å realisere målsettingene i det boligsosiale arbeidet og fremskaffe boliger til dem som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.

Private aktører ivaretar prosjektering og oppføring av boliger, samt forvaltning, vedlikehold og utbedring av deler av boligmassen.

Strategien ”På vei til egen bolig” (2005 – 2007), har som mål å forebygge og bekjempe bostedsløshet. I oktober 2010 oppnevnte regjeringen et nytt utvalg med ordfører Bjørn Arild Gram som leder. Dette utvalget skal drøfte og gi tilrådninger om oppgaver og utfordringer i den sosiale boligpolitikken i årene fremover. Utvalget la i august 2011 fram NOU 2011- 15 Rom for alle. En sosial boligpolitikk for framtiden. Utvalgets hovedkonklusjoner er, kort oppsummert, bolig gir mer velferd, et boligsosialt løft i kommunene, boligeie for vanskeligstilte og et mer velfungerende leiemarked. (se www.regjeringen.no) Høringsfristen var 25.11.11. NOUèn vil ha påvirkning på kommunens boligsosiale handlingsplan i perioden.

1.2Overordnetmålsetting

Klæbu kommunes langsiktige mål er i følge kommuneplan for Klæbu 2010-2021:

Hovedmål 4: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling.

4.1 Vekst tilpasset mulighet til utvikling av et godt tjenestetilbud.

Styre og initiere velst via boligbyggeprogram, rekkefølgebestemmelser og prioritering av tettbygde områder

Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenestene tilpasset kommunens befolkningsutvikling

4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud.

Jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker folkehelsen

Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse

6

God balanse mellominstitusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud

Godt forberedt på eldrebølgen

4.3 Et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester.

Tilrettelegge for en utbygging tilpasset behov for ulike målgrupper

1.3.Kommunensboligpolitiskeansvar

Kommunen har et boligpolitisk ansvar knyttet til å bidra til å skaffe bolig til de som ikke klarer dette selv. Dette gjelder funksjonshemmede, rusmiddelavhengige, flyktinger og økonomisk og sosialt vanskelighetsstilte. Kommunenes ansvar for vanskelighetsstilte på boligmarkedet er regulert i Lov om helse- og omsorgstjenester.

§ 3-7: Boliger til vanskelighetsstilte

”Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker.”

og i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

§ 15 Boliger til vanskelighetsstilte

”Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskelighetsstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.”

§ 27. Midlertidig botilbud

”Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv.”

7

1.4.Status

Handlingsplanen for planperioden 2009-2011har hatt bygging av rusboliger, startlånsordningen og booppfølging som mål.

Bygging av rusboliger: Bygging av egna boliger for rusmiddelavhengige krever relativt store investeringer og økonomiske ressurser til drift. Prosjektet har i perioden blitt tatt ut av investeringsbudsjettet. Behovet har vært tilstede, men vurderinger av behov opp i mot kommunens økonomiske muligheter har ført til at prosjektet ikke har blitt gjennomført.

Startlånsordningen: I planperioden har startlån blitt brukt som et virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. Gjennom startlånsordningen har mange fått hjelp til finansiering av egen bolig. Rammen har lagt på 5 mill. og behovet har vært økende. I 2011 ble rammen økt noe.

Booppfølging: Prosjektet ”En ny og bedre hverdag” ble videreført innen for kommunens rammer i 2009. Både arbeid med booppfølging og utarbeidelse av tiltak for å hindre utkastelse har vært i fokus i perioden. Det å arbeide forebyggende i forhold til personer som står i fare for å miste sitt husvære og øke evnen til å kunne bo, både praktisk og økonomisk, har gitt positive resultater for gruppen.

1.5Mandatogplanarbeidetsorganisering

Den boligsosiale handlingsplanen har tatt for seg vanskeligstilte på boligmarkedet og deres problemer med å etablere seg og bli boende i boligen, innenfor en helhetlig boligpolitikk. Planen må sees i sammenheng med kommunenes øvrige planprosesser og plandokumenter. Arbeidet med boligsosial handlingsplan ble startet i april 2005 og avsluttet i november. Høring ble gjennomført i januar-februar 2006. Planen ble endelig vedtatt 2.11.2006. Den boligsosiale handlingsplanen ble rullert i 2008.

Høsten 2011 ble arbeidet med ny rullering påbegynt. Mandatet var:

” Den boligsosiale handlingsplanen revideres i tråd med gjeldende regelverk, statistikk og kommunale tiltak og rutiner. Planen skal knyttes opp til/ses i sammenheng

8

med ruspolitisk handlingsplan og arbeidet med å revidere retningslinjene for tildeling av startlån og boligtilskudd.”

Prosjektgruppe for revisjon av planen:

Margrethe Taule (enhetsleder helse- og familietjenesten)

Tore Flatmo (seniorrådgiver)

Frode Haugskott (økonomisjef)

Stig Pettersen (miljøterapaut helse- og familietjenesten)

Morten Strand (leder tjenesteteam)

Marit Wanvik (enhetsleder hjemmetjenesten)

1.6 Omplandokumentet

Kapittel 2 ”Boligsosial kartlegging” omfatter en registrering og vurdering av vanskelighetsstilte grupper på boligmarkedet. Registreringer er foretatt i november 2011. Den gir uttrykk for status på dette tidspunktet, og hvilke særskilte boligbehov som foreligger i Klæbu kommune.

Kapittel 3 ”Virkemidler” beskriver hvilke kommunale og statlige virkemidler vi har i dag for å løse de spesielle boligbehovene i Klæbu kommune.

Kapitel 4 ”Handlingsplan” inneholder en vurdering og begrunnelse for nødvendige tiltak i planperioden.

9

1 BOLIGSOSIALKARTLEGGING

2.1BefolkningsprognoseforKlæbukommune

I følge befolkningsprognosen for Klæbu kommune er det forventet en befolkningsvekt på om lag 1.5 – 2 % de neste 20 år. Frem mot 2040 er prognosene noe lavere. Befolkningsprognosen baserer seg på antatt utbygging i kommunen i perioden. Større planlagte utbyggingsprosjekt er en forutsetning for prognosen. Se vedlagt befolkningsprognose.

2.2Resultatavkartleggingen

Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes i første rekke husstander som står uten bolig, som har bolig der leieforholdet er i ferd med å opphøre, eller som har en lite egnet bolig i forhold til sin livssituasjon og har vanskelig for å løse denne situasjonen på egenhånd.

Kartleggingen foregår gjennom instansene som til daglig har ansvar for håndtering av boligsøknader og fordeling av boliger. Dette vil si de registrerte boligsøknadene gjennom tjenesteteam, helse- og familietjenesten og NAV

Kartleggingen tar utgangspunkt i de som er i kontakt med kommunens hjelpeapparat og som ikke har fått løst sitt boligproblem. Flere andre grupper kan også ha problemer med å etablere seg på boligmarkedet uten å være i kontakt med kommunens tjenesteapparat. Dette gjelder spesielt ungdom i etableringsfasen. Disse vil ikke bli registrert i en slik kartlegging.

Pr. 01.11.11 er det registret 33 søknader om kommunal bolig. Av disse er 32 søkere på omsorgsboliger med eller uten heldøgns bemanning. Det er registret en søknad på annen kommunal bolig.

Det er på registreringstidspunktet ingen som står i fare for å miste husvære på kort sikt. Gjennom året er det likevel registret søknader der søker er uten husvær både akutt og på sikt.

10

Det registrerte behovet er spredt og gjelder både unge og eldre, fysisk og psykisk utviklingshemming, psykiatri og andre som har vansker med å skaffe seg bolig.

Det er også foretatt en vurdering av fremtidige behov for kommunal bistand på boligmarkedet. Det vil være et økt behov for boliger til barn og unge voksne med et oppfølgingsbehov. På registreringstidspunktet er det antatt at 5 personer vil har behov for et botilbud med oppfølging i nær fremtid. Økt befolkningsvekst gir også utfordringer på det boligsosiale området, økningen av antall eldre vil gi et økt boligbehov og dersom kommunen skal kunne ta i mot flyktninger må også boligsituasjonen tas med i betraktningen.

2.2 Hovedutfordringerdenesteårene

Gjennom et systematisk arbeid med booppfølging av personer som kan ha vanskeligheter med å skaffe seg bolig og som er rusmiddelavhengig, registreres det en nedgang i behovet for kommunale boliger i denne gruppe. Flere mestrer å bo og å stå i et leieforhold over tid. Klæbu kommune er en kommune i vekst og en ser parallelt med dette en økning i behovet for boliger, spesielt for barn, ungdom og unge voksne med et oppfølgingsbehov. Klæbu kommune har en boligsammensetning som gjør det utfordrende å finne nok egna boliger for kjøp eller leie til personer som defineres som vanskelighetsstilte på boligmarket. Hensynet til hvor boligen er plassert, hvilke oppfølgingsbehov brukeren har behov for og boligens størrelse er viktige faktorer når det gjelder boliger til denne gruppen.

2.2.1 Skaffeboligertilvanskeligstilte

Barn, ungdom og unge voksne med store og sammensatte utfordringer. Disse har behov for bolig, avlastningsordninger, hverdags- og botreningstiltak. En opplever store og sårbare individuelle utfordringer i gruppa. Graden av uensartetheten varierer og kan vanskeliggjøre i forhold til tanken på å lage for store fellesboliger/boligkompleks.

Rus/psykiatri er en gruppe som erfaringsmessig har vansker med å skaffe seg bolig på det ordinære boligmarkedet. I Klæbu kommune er det få egna boliger på det private markedet

Vanskeligstilte enslige og enslige forsørgere er en gruppe som kan ha vansker på det ordinære boligmarkedet med utgangspunkt i bare en inntekt. Her er det viktig å være oppmerksom på tilskuddsordninger.

11

Vanskeligstilte eldre er en gruppe som en antar vil øke ut fra det vi kjenner til om befolkningssammensetningen. Det vil være noen som uavhengig av økonomisk situasjon vil ha behov for tilrettelagt bolig med bemanning.

Flyktninger når statusen endres fra flyktning til norsk statsborger vil denne gruppen ha et boligbehov på det private markedet. I Klæbu er det få egna boliger og det er utfordrende å sikre en god overgang fra det kommunale til det private leiemarkedet. Her er det viktig å være oppmerksom på tilskuddsordninger.

3 VIRKEMIDLER

3.1Husbankenslåne‐ogtilskuddsordninger

Husbanken administrerer ulike låne- og tilskuddsordninger selv, og noen administreres av kommunen. Ordningene deles inn i personrettede og prosjekterte ordninger. Ordningene kan utgjøre grunnfinansieringen i nøkterne boliger for selveiere og utleieboliger. En kortfattet beskrivelse av ordningene følger nedenfor:

- Grunnlån – kan gis til kommuner, enkeltpersoner, borettslag, selskaper, stiftelser og lignende til bygging av boliger, lokaler og anlegg tilhørende et bomiljø, garasjer for funksjonshemmede, barnehager med mer. Lånet kan også gå til utbedring av eksisterende boliger og kjøp av utleieboliger. Det kan gis lån for inntil 80 % av prosjektkostnadene og inntil 100 % av utbedringskostnadene. Kommunen kan få finansiert inntil 100 % av kostnadene til egne prosjekter.

- Boligtilskudd – kan gis til toppfinansiering dersom kommunen bygger eller bidrar til bygging av utleieboliger.

- Prosjekteringstilskudd – kan gis til eldre og funksjonshemmede for å få til en god planlegging av boligen, tilpasset den enkeltes behov. Tilskuddet er et bidrag til dekning av arkitekttjenester i forbindelse med utbedring, kjøp eller bygging av ny bolig.

12

3.2Kommunenslåne‐ogtilskuddsordninger

Gjennom Husbankens finansieringstilbud har kommunen flere virkemidler rettet mot vanskelighetsstilte husstander på boligmarkedet, og også mot borettslag og sameier for utbedring av eksisterende boligbygg. Følgende ordninger administreres av kommunen:

- Startlån – er en behovsprøvd ordning, der formålet er å gi husstander med svak økonomi mulighet til å skaffe seg en nøktern og egnet bolig. Ordningene er rettet mot unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede og andre vanskelighetsstilte husstander. Startlånet kan gis til topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig, refinansiering (gjeldssanering) for å kunne beholde bolig, tilleggsfinansiering ved bygging av ny bolig og utbedring av bolig. Lånet kan gis i samarbeid med private banker. Tap på videreutlån dekkes med 25 % av kommunene og 75 % av staten. Kommunen har topprisikoen, som betyr at kommunen alltid må dekke 25 % av det til enhver tid udekkete lånet.

- Boligtilskudd til etablering – er strengt behovsprøvd og gis som toppfinansiering til husstander med svak betalingsevne. Grunnfinansieringen kan være et grunnlån og/eller startlån. Tilskuddet gis med pant i bolig og avskrives med 10 % årlig. Ved salg før 10 år er gått, innfris ikke avskrevet beløp. Dette går tilbake til kommunen, og kan deles ut på nytt.

- Boligtilskudd til refinansiering – kan benyttes til refinansiering av annen boliggjeld i de tilfeller dette er avgjørende for at søker kan bli boende i bolig. Dette er et virkemiddel til å forhindre utkastelse.

- Utbedringslån og boligtilskudd til utbedring/tilpasning – er behovsprøvd og kan brukes til tilrettelegging av boliger for funksjonshemmede, men også til større vedlikeholdsoppgaver for boliger for sosialt vanskelighetsstilte. Midler til utbedringslån er inkludert i den årlige tildelingen av startlån.

- Stønad til livsopphold – Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen gir personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, rett til økonomisk stønad.

3.3Husbankensbostøtteordning

Bostøtte er en statlig og økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunen. Det stilles krav til husstanden og som hovedregel til boligen. Det er forholdet mellom boutgifter og inntekter for husstanden som avgjør om et blir innvilget bostøtte.

13

3.4Kommunaleboliger

Klæbu kommune eier pr. 01.11.11 i alt 55 boenheter med slik fordeling:

Leiligheter tilknyttet base 23

Leiligheter for øvrig 32

I tillegg har kommunen ansvar for tildeling av leiligheter i Nordalstunet.

3.5Organiseringavboligtildeling

Tildelingen av kommunale boliger foretas av rådmannen og er delegert til tjenesteteam. Revidert forslag til retningslinjer for tildelingen følger som vedlegg 3.

14

4.HANDLINGSPLAN2011‐2015

4.1Vurderinger

Målet må være å få vanskelighetsstilte over i det ordinære boligmarkedet raskest mulig. Statens og kommunens virkemidler må brukes aktivt for å oppnå dette. Utover å skaffe botilbud til de kommunen har et lovpålagt ansvar for, må innsatsen bidra til at vanskelighetsstilte blir i stand til å skaffe seg og beholde egen bolig.

Gjennom en kartlegging av det fremtidige behovet for boliger ser en at det er økende. Dette gjelder både leiligheter som er tilknyttet en base og leiligheter for øvrig. Det er et økende antall barn og unge voksne med sammensatte hjelpebehov som ønsker å bo i egen bolig og da med behov for en personalbase. Videre er det en utfordring å sette sammen beboere med ulike behov i samme bofellesskap. Målgruppen med flyktninger, sosialt vanskelighetsstilte, personer med psykiske helseproblemer og/eller rusmiddelavhengige har store vanskeligheter med å finne seg egen bolig på det private markedet. Det er dyrt å leie privat bolig i Klæbu. Det er ikke mange private utleieboliger å velge mellom og de fleste private utleieboligene er små og har for få soverom for familier. Noen av de kommunale utleieboligene er i dårlig stand og bør oppgraderes. Det er viktig å ha gode rutiner for sirkulasjon, oppfølging og vedlikehold for de kommunale utleieboligene.

Klæbu kommune har gode erfaringer med lav terskel for bistand og tett oppfølging av boveileder/miljøterapeut overfor beboere med rusmiddelavhengighet og psykiske helseproblemer. Klæbu kommune erfarer at personer i målgruppen faktisk når målet sitt om kjøp av egen bolig, ved hjelp av startlån, fremfor leie av kommunal eller privat utleiebolig.

Kommunen vil være med på å legge til rette for sameieprosjekter med spesielt tilrettelagte boliger.

4.2Tiltaksdel

Hovedmål 4: Klæbu kommune skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling.

15

Kommuneplanen for 2010-2021 fokuserer på å styre og initiere vekst via boligbyggeprogram og at kapasiteten og kvaliteten i de ulike tjenestene er tilpasset befolkningsutviklingen. Videre på god folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud, og et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester. I denne sammenheng trekkes det frem viktigheten av å tilrettelegge for en utbygging tilpasset behov for ulike målgrupper. Med bakgrunn i dette prioriteres følgende boligsosiale tiltak i perioden:

Tiltak1–Byggingavutleieboligerogavlastingsboligersomertilknyttetbase

Behovet for kommunale utleieboliger og avlastningsboliger, spesielt for barn og unge voksne, er økende. Det bygges/tilrettelegges for 4 boliger og 2 avlastningsboliger i byggetrinn 1 og 4 boliger og 2 avlastingsboliger i byggetrinn 2.

Når det gjelder de økonomiske konsekvensene til kommunen, vises det til Handlingsprogram 2012-2015 og gjeldende vedtatte investeringsbudsjett.

Tiltak2–Utredenyesamarbeidsmodeller

Med utgangspunkt i Nordalstunmodellen og andre samarbeidsprosjekt kommunen har hatt positiv erfaring med, vil det i planperioden være hensiktsmessig å ta initiativet til å utrede nye samarbeidsmodeller. I forhold til de store utbyggingsprosjekene som er under planlegging i Klæbu sentrum er det interessant for kommunen å utrede mulighet for samarbeid. Rådmannen nedsetter en gruppe for å arbeide videre med dette.

Tiltak3‐Bedrerutineneforåsikresirkulasjonidekommunaleutleieboligene

Klæbu kommune erfarer at det er utfordringer med å sikre sirkulasjon i de midlertidige boligene. Leietakerne som for leie disse boligene har som oftest forsøkt over tid å skaffe seg bolig på det private markedet, det at de ba får mulighet til å leie kommunal bolig i et begrenset tidsrom, gjør som oftest ikke boligsituasjonen deres på det private markedet enklere. Derfor blir kostidsleie ofte til svært langtidsleie. For å sikre sirkulasjon i de kommunale leilighetene må rutinene gjennomgås og evalueres. Det må legges en plan for

16

hvordan oppfølgingen av leietakerne i de kommunale boligene skal være. Rådmannen nedsetter en gruppe for å arbeide videre med dette.

Tiltak4–Startlån

Startlån tas opp i takt med registrert behov. Antatt behov i en fireårsperioden er 25 mill. kr. Det vises til vedlagte, reviderte og vedtatte retningslinjer for startlån.

17

Vedlegg 1

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig

Tildeling av kommunal bolig foretas av rådmannen. Tildelingen skjer etter følgende regler:

1. En kommunal bolig tildeles i utgangspunktet etter Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-7.

2. Den boligsøkende skal i utgangspunktet ha bodd i kommunen i 3 år - Unntak fra denne regel kan gjøres i de tilfeller NAV Klæbu må yte

sammenhengende månedlig økonomiks supplering grunnet husstandens høye boutgifter.

- Videre i de tilfeller der det foreligger en uttalelse fra sykehus og/eller lege, der en eller flere husstandsmedlemmers dårlige helsesituasjon eller nedsatte funksjonevne har direkte sammenheng med nåværende boforhold.

3. Bolig tildelse etter husstandens behov og ikke søknadstidens lengde. 4. Husstanden må innbetale eller stille garanti for 2 mpneders husleie. I de tilfeller det er

gitt en garanti, må denne gjelde for hele leieperioden (evantuelt fornyes) 5. Leietiden er som hovedregel 12 måneder. Ved søknad om fornyelse foretas det en ny

vurdering.

Prioriteringsregler ved tildeling:

a. Akutt bolignød (utkastelse, tvangssalg, separasjon). Punktene 1-2 gjelder også for husstander i akutt bolignød.

b. Funksjonshemmede/trygdede med barn. c. Husstander med barn. d. Funksjonshemmede/trygdede uten barn. e. Husstander uten barn.

Utdrag av befolkningsprognose for Trondheimsregionen ‐ 15.09.2011 ‐ hvert år Plansoner:Klæbu sentrum ‐ tettbebyggelsen ved sentrum, vest for Fv 885Klæbu øst ‐ Hallset, Gjellan/Trøåsen og spredtbygde områder øst for NidelvaKlæbu vest ‐ Tanem og andre områder vest for Nidelva

Prognosen er basert på bl.a. forutsetninger om boligbygging og fordelingen av denne

Samlet folketallKnr Nr Plansone 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

1662 1662001 Klæbu sentrum 2 553 2 616 2 655 2 727 2 699 2 758 2 719 2 731 2 740 2 827 2 831 2 844 2 851 2 857 2 864 2 8741662 1662002 Klæbu øst 1 099 1 076 1 132 1 105 1 124 1 129 1 147 1 220 1 248 1 308 1 340 1 353 1 483 1 629 1 729 1 8211662 1662003 Klæbu vest 1 344 1 355 1 401 1 429 1 456 1 466 1 608 1 607 1 646 1 666 1 723 1 732 1 756 1 786 1 814 1 842

Sum 4 996 5 047 5 188 5 261 5 279 5 353 5 474 5 558 5 634 5 801 5 894 5 928 6 090 6 272 6 406 6 536

Fødte1662 1662001 Klæbu sentrum 26 32 31 32 35 37 42 37 35 27 35 34 34 34 34 34

1662 1662002 Klæbu øst 8 18 16 16 10 18 15 13 15 19 15 15 18 21 22 24

1662 1662003 Klæbu vest 16 18 29 27 22 19 24 24 28 30 28 28 28 28 29 29

Sum 50 68 76 75 67 74 81 74 78 76 78 77 79 82 85 87

0 år1662 1662001 Klæbu sentrum 44 26 32 34 31 37 39 43 38 39 28 36 36 35 35 361662 1662002 Klæbu øst 21 13 19 16 17 12 19 12 16 17 17 15 17 20 22 241662 1662003 Klæbu vest 22 18 17 29 27 22 26 26 24 27 36 29 28 28 29 30

Sum 87 57 68 79 75 71 84 81 78 83 81 80 81 84 87 89

1‐5 år1662 1662001 Klæbu sentrum 214 235 232 221 199 198 192 202 216 221 224 213 209 203 201 1961662 1662002 Klæbu øst 98 98 85 85 83 87 85 94 81 86 86 90 92 103 111 1171662 1662003 Klæbu vest 110 112 118 115 125 135 146 149 159 153 153 161 158 163 166 166

Sum 422 445 435 421 407 420 423 445 456 460 463 463 460 470 479 478

6 år1662 1662001 Klæbu sentrum 49 49 43 53 58 44 44 41 40 54 42 46 46 50 45 49

1662 1662002 Klæbu øst 25 19 28 17 17 19 14 13 21 20 19 14 26 20 22 251662 1662003 Klæbu vest 25 28 26 23 22 24 28 30 26 38 36 30 35 28 31 35

Sum 99 96 97 93 97 87 86 84 87 112 97 90 107 97 97 110


Sum 637 649 683 681 659 666 672 657 647 665 668 653 680 701 716 739


Sum 212 223 252 277 307 298 275 268 286 315 311 314 301 293 281 285


Sum 279 282 268 274 297 309 349 368 360 364 372 370 385 409 405 401


Sum 1 872 1 883 1 905 1 901 1 874 1 872 1 899 1 914 1 947 1 993 2 024 2 021 2 066 2 126 2 172 2 214


Sum 1 152 1 177 1 241 1 282 1 297 1 333 1 380 1 415 1 438 1 462 1 474 1 484 1 530 1 572 1 601 1 636


Sum 251 250 250 248 260 274 286 297 304 344 381 421 461 488 532 556


Sum 70 69 75 85 91 98 91 100 102 96 104 106 104 111 115 119

90+1662 1662001 Klæbu sentrum 8 5 6 9 8 8 12 10 11 12 10 12 17 15 15 141662 1662002 Klæbu øst 4 5 3 2 3 3 2 2 2 4 5 4 4 3 3 31662 1662003 Klæbu vest 2 2 2 2 1 1 1 1 3 3 1 1 0 1 1 2

Sum 14 12 11 13 12 12 15 13 16 19 16 17 21 19 19 19

Boligbygging 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 20161662 1662001 Klæbu sentrum 20 16 37 6 38 4 3 0 8 2 4 6 6 5 8 81662 1662002 Klæbu øst 1 2 1 0 1 16 56 28 2 4 4 52 65 46 40 431662 1662003 Klæbu vest 12 13 10 8 10 28 15 13 6 19 2 10 13 11 11 8

Sum 33 31 48 14 49 48 74 41 16 25 10 68 83 62 59 59(Gjennomsnitt ca. 60 boliger pr. år 2012‐2021)

2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 20382 883 2 894 2 904 2 914 2 924 2 935 2 946 2 953 2 959 2 964 2 969 2 971 2 973 2 974 2 975 2 977 2 976 2 976 2 975 2 974 2 973 2 9711 921 2 019 2 115 2 207 2 295 2 380 2 458 2 534 2 606 2 674 2 736 2 796 2 856 2 911 2 964 3 012 3 060 3 107 3 152 3 195 3 237 3 2821 860 1 876 1 893 1 911 1 930 1 949 1 966 1 983 1 997 2 009 2 021 2 032 2 042 2 051 2 060 2 068 2 076 2 085 2 093 2 101 2 108 2 114

6 664 6 789 6 912 7 032 7 149 7 263 7 371 7 469 7 562 7 647 7 725 7 799 7 870 7 936 7 999 8 057 8 113 8 167 8 220 8 270 8 318 8 366

34 35 35 35 35 34 34 34 34 33 33 33 32 32 31 31 31 31 30 30 30 30

25 26 28 29 29 30 31 31 31 31 31 32 31 32 32 32 32 32 32 32 32 32

29 29 30 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 29 29 29 29 28 28 28 28 28

89 90 92 94 94 94 95 95 95 94 94 93 92 92 92 91 91 91 91 90 91 91

36 36 36 37 37 36 36 36 36 35 35 34 34 34 33 33 32 32 32 32 32 3225 27 28 29 30 31 31 32 32 32 32 32 33 32 32 33 33 33 33 33 33 3330 30 30 31 31 31 31 31 31 31 31 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 29

91 93 95 96 98 98 98 99 98 98 98 97 97 96 96 95 95 94 94 94 94 94

206 206 207 208 209 210 210 210 210 209 207 206 204 202 200 198 196 194 193 191 190 189124 132 140 147 153 158 163 166 169 171 173 174 175 176 176 177 177 177 177 177 178 178160 161 162 164 166 168 169 170 170 170 170 169 169 168 167 166 166 165 164 164 163 163

489 499 509 520 529 536 542 546 549 550 550 549 548 546 543 541 538 536 534 533 532 530

34 45 45 44 44 45 45 45 45 45 46 45 45 45 44 44 44 43 43 42 42 42

27 26 27 29 31 33 34 35 36 36 37 38 38 38 38 39 39 39 39 39 39 3941 33 33 33 34 35 35 35 35 36 36 36 36 36 36 35 35 35 35 35 35 35

101 104 105 107 110 112 114 115 116 118 119 118 118 119 118 118 118 117 117 116 116 116

311 315 316 315 311 312 308 319 320 320 321 321 321 321 320 319 317 315 313 311 308 306190 197 212 211 223 236 243 249 258 267 274 279 284 288 291 294 296 297 298 299 300 301235 232 234 232 238 243 243 238 241 244 247 249 250 250 251 251 251 250 249 249 248 247

736 744 762 759 773 790 793 806 818 830 841 849 855 859 862 863 864 862 861 858 856 854

135 132 136 129 137 137 142 128 129 126 136 135 134 135 136 136 137 137 137 136 136 13580 94 86 104 102 110 105 115 119 119 120 124 130 134 136 138 140 143 144 146 147 14791 93 98 96 88 89 89 101 103 101 95 96 98 100 101 102 102 103 103 103 103 103

306 320 321 328 327 336 337 343 351 345 350 356 362 369 373 376 379 383 385 385 386 386

180 172 157 164 164 165 168 166 169 174 164 162 164 160 169 169 168 169 170 171 171 171107 102 113 114 122 127 135 138 138 150 146 153 157 159 161 166 171 175 177 180 182 185103 108 104 115 119 115 124 115 112 116 121 125 126 125 120 122 125 126 128 129 129 130

390 382 374 392 405 407 427 420 418 440 431 440 447 443 450 457 464 470 475 479 483 486

915 917 926 920 914 913 915 908 899 899 899 896 887 886 874 873 860 860 865 858 846 842677 718 754 771 798 823 850 862 880 897 920 922 927 940 948 960 960 959 963 974 981 979656 648 644 642 653 664 657 668 672 670 668 671 666 667 669 674 674 666 667 667 665 665

2 248 2 283 2 324 2 333 2 366 2 400 2 422 2 438 2 452 2 466 2 486 2 489 2 480 2 494 2 491 2 506 2 494 2 486 2 495 2 499 2 492 2 486

748 752 754 760 765 771 768 777 769 762 764 764 770 768 765 762 769 764 750 747 750 749497 518 540 577 599 616 623 651 672 689 710 726 744 762 780 789 809 833 838 860 864 896440 459 472 479 476 474 479 480 487 492 496 492 497 503 512 505 510 518 520 524 531 531

1 684 1 729 1 767 1 816 1 839 1 861 1 871 1 908 1 928 1 943 1 970 1 982 2 011 2 033 2 058 2 056 2 088 2 116 2 108 2 131 2 145 2 177

276 289 292 299 300 301 296 292 300 298 295 291 284 288 293 299 304 312 326 337 345 342188 192 198 208 215 222 241 248 256 256 261 279 295 305 320 334 348 358 385 371 394 396115 115 117 115 121 128 135 134 131 133 139 138 148 149 150 159 159 162 163 164 165 170

579 597 606 621 636 650 672 674 686 687 695 708 726 743 763 792 811 832 874 872 905 909

62 58 63 68 72 75 87 102 114 126 132 148 158 162 165 167 168 162 156 153 156 16130 35 42 43 48 53 63 67 75 85 92 96 99 103 105 108 109 113 114 129 131 13727 27 27 32 34 33 34 38 44 46 48 55 52 51 50 51 51 53 55 59 61 59

119 121 131 143 154 161 183 207 232 257 273 299 309 316 321 326 328 329 325 341 347 357

15 16 17 16 15 15 15 15 14 15 15 14 17 18 20 21 25 30 34 38 39 443 4 3 4 5 4 5 6 7 8 8 10 12 12 14 15 18 19 22 26 27 282 2 3 3 3 5 5 7 7 6 7 6 6 9 9 9 9 11 13 14 14 16

20 22 24 23 24 24 26 27 28 29 29 31 35 39 42 44 52 61 70 77 80 88

2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 20388 8 7 7 7 6 6 6 6 5 5 5 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4

42 42 40 39 37 36 35 34 32 31 30 30 28 28 26 26 25 24 24 24 25 257 6 7 8 8 7 7 7 7 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 5 5

57 56 54 53 52 49 48 46 44 42 41 41 39 38 36 36 36 35 35 34 34 35

2039 20402 969 2 9673 326 3 3712 119 2 123

8 414 8 462

30 30

33 33

28 28

91 91

32 3233 3429 29

94 95

188 188179 181163 163

530 531

41 41

39 3935 34

115 115

303 301302 303246 245

851 849

134 133148 149103 103

386 385

171 170187 189130 130

488 489

843 8441 003 994

666 663

2 512 2 502

745 742891 928527 527

2 163 2 197

343 351415 423178 183

936 956

162 159138 14163 67

363 368

47 4729 2914 14

90 90

2039 20404 4

25 265 5

34 34

Vedlegg 2

10. Retningslinjer for tildeling av startlån i Klæbu kommune

10.1 Formål Startlån er et virkemiddel i Boligsosial handlingsplan. Formålet med startlån som virkemiddel i Boligsosial handlingsplan er at flest mulig skal settes i stand til å eie egen bolig. Startlån kan benyttes til finansiering av bolig ved:

Nyetablering

Reetablering etter samlivsbrudd, sykdom eller lignende

Utbedring

10.2 Målgruppe Høy prioritet under tildeling gis unge som skal etablere seg for første gang, barnefamilier, funksjonshemmede og andre økonomisk vanskeligstilte husstander, med liten eller ingen egenkapital.

10.3 Krav til bolig Boligen skal være nøktern og ha rimelig størrelse og pris i forhold til husstandens størrelse og inntekt. Boliger med standard som vesentlig overstiger husbankstandard finansieres ikke/gjelder også refinansiering. Startlån skal kun brukes til finansiering av boliger i Klæbu der boligkjøper tenker å bo selv.

10.4 Krav til inntekt Startlån er behovsprøvd, og det er derfor satt øvre retningsgivende brutto inntektsgrenser for å komme i betraktning, som følger:

Kr 450 000 i brutto inntekt per 1‐persons husstand

Kr 800 000 i brutto inntekt per øvrige husstander Husstanden må ha en fast inntekt som etter skjønn/vurdering er tilstrekkelig til å betjene boutgifter når standard livsoppholdsnorm legges til grunn. Søkere som har leilighet eller bolig å selge, som gir stor egenkapital, vil ikke bli prioritert.

10.5 Låneutmåling Låneutmålingen vil variere avhengig av behov. Startlånet gis normalt i kombinasjon med lån i privat bank. Kommunen gir som hovedregel toppfinansieringen. Kun unntaksvis skal startlånet gis som fullfinansiering. I tilfeller hvor startlånet gis som fullfinansiering, skal pantesikkerhet være 1. prioritet, og panteobjektets verdi dokumenteres over lånebeløp.

For særlig vanskeligstilte kan kommunen i spesielle tilfeller innvilge boligtilskudd i tillegg til startlån. Maksimalt lånebeløp, skal som en hovedregel, være 400 000 kroner. Et lånetilsagn kan maksimalt ha en varighet på 3 måneder fra den dato vedtaket er gjort. Benyttes ikke lånet innenfor fristen, bortfaller tildelingen.

10.6 Lånebetingelser Samme vilkår som for Husbankens lån til kommunen med tillegg av 0,25 prosentpoeng til dekning av administrasjonskostnader. Rente‐ og avdragssatsene kan endres hva tid som helst, etter vedtak i Stortinget. Låntaker betaler et etableringsgebyr på 1 % av lånebeløpet, minimum kr 500, maks kr 1 500. Månedlige termingebyr etter gjeldende sats. Selges boligen må lånet innfris.

10.7 Sikkerhet for lånet Som sikkerhet krever kommunen pant i låntakerens eiendom, innenfor kjøpesum/lånetakst.

10.8 Klageadgang Kommunalt vedtak om tildeling/utmåling/avslag, kan påklages til kommunens klagenemnd.

10.9 Oppdatering/endringer Oppdatering/endringer av retningslinjer skjer i tråd med endringer i Husbankens regelverk for ordningen.

Documents

Klæbu kommune · Kriseteam som kan rykke ut på kort varsel og bistå der det ordinære helsetilbudet ikke strekker til innen rimelig tid. Leistad Helsehus- etterbehandlingstilbud