Kornøkonomi - En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn · 2016-03-14 · 1 Sammendrag I denne rapporten har vi sett på økonomien til driftsgranskingsbrukene for korn. I tillegg

Kornøkonomi - En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn

Et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Vestfold, Kornprogrammet, Norges Bondelag og Norske felleskjøp

Forord Kornproduksjonen har hatt flere år med utfordrende økonomi. Man har sett at kornareal har gått

over til gras og at kornarealer har gått ut i marginale områder. Det har vært gjort få utredninger av

kornøkonomien og det det har vært et ønske om å øke kunnskapen knyttet til økonomien i korn-

produksjonen. Denne rapporten tar for seg og prøver å svare på problemstillinger knyttet til lønn-

somhet i kornproduksjonen, betydningen av stordriftsfordeler og kostnader knyttet til avstand

mellom arealer.

Rapporten er et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmennene i Vestfold, Østfold og Oslo/Akershus,

Østfold og Akershus Bondelag, Norges Bondelag og Norske felleskjøp, og er skrevet av Martin

Lundeby Grimstad, trainee i Norske Felleskjøp.

Oslo, Desember 2015

Ole Nikolai Skulberg

Forsidebilde: Felleskjøpet

Innhold Forord ...................................................................................................................................................... II

Sammendrag ........................................................................................................................................... 1

1 Innledning ........................................................................................................................................ 2

2 Bakgrunn ......................................................................................................................................... 3

2.1 Utviklingstrekk i kornøkonomien ............................................................................................ 3

2.2 Tallmaterialet .......................................................................................................................... 4

2.3 Feilkilder og drøfting av tallmaterialet .................................................................................... 5

2.4 Tidligere studier ....................................................................................................................... 5

2.4.1 Stordriftsfordeler ............................................................................................................. 5

2.4.2 Transportkostnader ......................................................................................................... 6

2.4.3 Investeringer i lager, tørke og tresker ............................................................................. 6

2.5 Kjennetegn ved kornproduksjonen ......................................................................................... 6

2.5.1 Andel bygg havre og hvete av totalt areal ...................................................................... 7

2.5.2 Tresker og korntørke ....................................................................................................... 7

2.5.3 Dekar korn per fylke ........................................................................................................ 8

2.5.4 Jordstykkestørrelse.......................................................................................................... 8

3 Analysen og resultater..................................................................................................................... 9

3.1 Plassering av brukene i driftsgranskingene ............................................................................. 9

3.1.1 Antall dekar og antall jordbruksbedrifter per fylke ....................................................... 11

3.1.2 Hvem produserer kornet, de store eller de mange små? ............................................. 12

3.2 Avstand og jordkvalitet blant driftsgranskingsbrukene - NIBIO ............................................ 12

3.2.1 Jordstykker, jordstykkestørrelse og leieforhold - NIBIO ............................................... 13

3.2.2 Arbeidsforbruk og jordstykkestørrelse .......................................................................... 14

3.2.3 Jordkvalitet .................................................................................................................... 14

3.2.4 Egnethet for kornproduksjon ........................................................................................ 15

3.2.5 Avstand til jordstykke .................................................................................................... 16

3.3 Kostnaden i kornproduksjonen ............................................................................................. 17

3.3.1 Variable kostnader ........................................................................................................ 17

3.3.2 Faste kostnader ............................................................................................................. 19

3.3.3 Avskrivninger per dekar................................................................................................. 25

3.3.4 Netto mekaniseringskostnad per dekar ........................................................................ 26

3.3.5 Prisindeksen .................................................................................................................. 28

3.3.6 Oppsummering kostnader per dekar ............................................................................ 28

3.4 Inntektssiden i kornproduksjonen......................................................................................... 30

3.4.1 Kornpriser ...................................................................................................................... 30

3.4.2 Avling per dekar ............................................................................................................. 35

3.4.3 Tilskudd per dekar ......................................................................................................... 36

3.4.4 Oppsummering inntektssiden i driftsgranskingene ...................................................... 37

3.5 Investeringer, arbeidsforbruk, inntekt og avlingsnivå .......................................................... 38

3.5.1 Arbeidsforbruk per dekar .............................................................................................. 38

3.5.2 Investeringer og arbeidsforbruk .................................................................................... 39

3.5.3 Investering og driftsoverskudd ...................................................................................... 40

3.5.4 Arbeidsforbruk og driftsoverskudd ............................................................................... 42

3.5.5 Avlingsnivå og arbeidsforbruk ....................................................................................... 43

3.5.6 Avlingsnivå og investeringer .......................................................................................... 44

3.5.7 Driftsoverskudd og avling .............................................................................................. 44

3.6 Driftsoverskudd i kornproduksjonen ..................................................................................... 45

3.7 Avlingsforskjeller, ikke stordriftsfordeler .............................................................................. 48

3.8 Transportavstand og transportkostnader ............................................................................. 48

3.8.1 Transportavstanden øker .............................................................................................. 48

3.8.2 Total transportavstand i kornproduksjonen ................................................................. 49

3.8.3 Transportkostnad for traktor og fører i kornproduksjonen .......................................... 50

4 Drøfting og diskusjon..................................................................................................................... 53

4.1 Kostnader og stordriftsfordeler ............................................................................................. 53

4.2 Investeringsnivå, arbeidsforbruk og driftsoverskudd ........................................................... 54

4.3 Driftsoverskudd per dekar i ulike størrelsesgrupper ............................................................. 54

5 Konklusjon ..................................................................................................................................... 55

6 Referanser ..................................................................................................................................... 57

1 Vedlegg – Forkortelser og forklaringer.......................................................................................... 61

1.1 Forkortelser ........................................................................................................................... 61

1.2 Ord og forklaringer ................................................................................................................ 61

1.3 Områdeinndeling driftsgranskingene Østlandet flatbygder ................................................. 61

2 Vedlegg – Avlinger per dekar og andel bygg, havre og hvete ....................................................... 62

2.2 Andel areal bygg, havre og hvete av totalt areal .................................................................. 66

3 Vedlegg – Kostnader ...................................................................................................................... 67

3.1.1 Variable kostnader i kornøkonomien ............................................................................ 67

3.1.2 Faste kostnader i kornøkonomien ................................................................................. 71

3.1.3 Avskrivninger per dekar................................................................................................. 79

3.1.4 Netto mekaniseringskostnad......................................................................................... 84

3.1.5 Oppsummering kostnader ............................................................................................. 84

4 Inntektssiden - Tilskudd ................................................................................................................. 85

5 Vedlegg – Avlingsnivå, arbeidsforbruk og investeringer ............................................................... 86

5.1.1 Avlingsnivå og arbeidsforbruk ....................................................................................... 86

5.1.2 Avlingsnivå og investeringer .......................................................................................... 88

6 Vedlegg – Avstand til jordstykke og konsentrasjon ...................................................................... 90

6.1 Gjennomsnittlig avstand til jordstykke lengst unna .............................................................. 90

6.2 Oppsummering avstand til jordstykke. ................................................................................. 91

6.3 Konsentrasjonen av jordstykker ............................................................................................ 91

7 Vedlegg – Transportmodell ........................................................................................................... 93

7.1 Forutsetninger for transport og kostnadsberegninger ......................................................... 93

7.2 Transport og Kostnadsberegninger i korn for den enkelte maskin ....................................... 94

8 Strukturutviklingen per foretak ..................................................................................................... 95

8.1 Antall jordbruksbedrifter etter størrelse, fylkesvise ............................................................. 95

9 Areal- og avlingsutviklingen .......................................................................................................... 97

9.1 Avling per dekar 1945-2014 .................................................................................................. 99

1

Sammendrag I denne rapporten har vi sett på økonomien til driftsgranskingsbrukene for korn. I tillegg har vi

undersøkt betydningen av stordriftsfordeler i kornproduksjonen, arronderingen til driftsgranskings-

brukene for korn og kostnader knyttet til avstander mellom arealer.

For å analysere kornøkonomien har vi tatt for oss driftsgranskingsbrukene for korn i perioden 2000 til

2014. Det består av 94 kornbruk oppdelt etter driftsstørrelse. I driftsgranskingene er 89 prosent av

kornarealet til kornbrukene over 500 dekar plassert i fylkene Østfold, Akershus og Vestfold. Disse

områder har de beste naturgitte forutsetningene for kornproduksjon og dyrker høstkorn som

normalt gir høyere avlinger enn vårkorn. Den minste driftsgranskingsbrukene har hovedvekt av

arealet i Buskerud.

Jordkvalitet og egnetheten for produksjon av korn er god for alle bruksgruppene i driftsgranskingene.

Egnethetskartene for kornproduksjon tar ikke fullt hensyn til antall vekstdøgn. Forsøk viser et det er

store forskjeller i avlingspotensiale mellom sør- og nordøstlandet. Byggsorten Brage viser differanse

på avling mellom nord og sør på 94 kg per dekar (Bioforsk, 2015). Dette gir omtrent 200 kroner per

dekar høyere inntekt for kornprodusenten som ligger i områder med høyere avlingspotensiale.

De minste driftsgranskingsbrukene driver de minste jordstykkene. Gruppa på 100-200 dekar har i

gjennomsnitt halvparten så store jordstykker som gruppa over 500 dekar. Drift av små jordstykker

har et høyere arbeidsforbruk sammenlignet med store jordstykker.

Økt driftsomfang i kornproduksjonen medfører også økt transportbehov. De største brukene i drifts-

granskingene har lengre avstand til jordstykkene sammenlignet med bruk fra 300 dekar og mindre.

Mens de to minste bruksgruppene har under 500 dekar til sine jordstykker har gruppa på over 800

dekar i gjennomsnitt 3,5 kilometer til sine jordstykker. Beregninger viser at totalt transportbehov ved

drift av 200 dekar 17 kilometer fra gården tilsvarer avstanden Oslo-Berlin.

Kostnadene i kroner per dekar for driftsgranskingsbrukene fra 200 dekar og oppover er om lag på

samme nivå. Forskjellene i variable kostnader er små, selv om de over 500 dekar har noe høyere

variable kostnader. For faste kostnader er det gruppa 200-300 dekar som har de laveste kostnadene

eks. avskrivninger. De minste driftsgranskingsbrukene har de høyeste kostnadene i kroner per dekar.

Gruppa over 500 dekar har de laveste kostnadene per dekar, når vi inkluderer avskrivninger. Det er

kostnader til jordleie som reduserer stordriftsfordelen de større brukene har ved å vokse.

På inntektssiden er det forskjellene i avlinger per dekar som utgjør inntektsforskjellene per dekar. De

største driftsgranskingsbrukene har de høyeste avlingene og de høyeste inntektene. Mye av dette

kan forklares med den geografiske plasseringen og hva de har mulighet til å dyrke. Mellom gruppene

skiller det opptil 100 kg i avling mellom gruppene, noe som utgjør omtrent hele inntektsdifferansen.

Arbeidsforbruket per dekar har falt mens investeringsnivået har økt fra 2000-2014. De større

brukene som har lavere arbeidsforbruk og lavere investeringer per dekar. Det ser ut til at det er lite

sammenheng mellom dem og driftsoverskuddet som falt frem til 2013 før driftsoverskuddet økte i

2014 som følge av et godt kornår med store avlinger. Driftsoverskuddet blir i stor grad påvirket av

avlingene som gjør det vanskelig å analysere effekten av arbeidsforbruk og investeringer.

2

1 Innledning Kornproduksjonen er en stor og viktig del av norsk jordbruk, men har likevel over flere år vist en

negativ utvikling med fallende areal og avlingsnivå. Tallmaterialet fra Budsjettnenmda viser at korn-

produksjonen fortsatt er den produksjonen med svakest lønnsomhet i jordbruket. Kornet er viktig

for å opprettholde og øke selvforsyningsgraden fordi den leverer og kan levere store deler av korn-

råvarene til brød, kaker og kjeks, og utgjør en stor andel av fôret til norsk husdyrproduksjon gjennom

kraftfôret. I tillegg er det den produksjonen i jordbruket med lavest utslipp av klimagasser per 1000

Kcal (Borge, et al., 2015).

Utfordringene i kornproduksjonen er preget av et høyt kostnadsnivå gjennom investeringer og drift

som er betinget av et norsk lønns- og kostnadsnivå, mens norske kornpriser møter økt konkurranse

fra det internasjonale markedet igjennom et utilstrekkelig tollvern for husdyrprodukter og baker-

varer. Korn- og kraftfôrpolitikken er en forutsetning for produksjonsfordelingen. Lav lønnsomhet i

kornproduksjonen over tid har resultert i at kornarealer går over til andre produksjoner og i

marginale områder går kornareal helt ut av drift (Stokstad & Skulberg, 2014). Dette reduserer

potensialet for fremtidens matproduksjon.

Det er gjort få utredninger knyttet til økonomien i kornproduksjonen, og det er fortsatt mangelfull

kunnskap om både lønnsomhetsnivået i kornproduksjonen, betydningen av stordriftsfordeler og

kostnader knyttet til avstand mellom arealer. Denne rapporten skal bidra til å øke kunnskapen om

kornøkonomien, noe som kan gi grunnlag for gode beslutninger for å styrke denne næringa.

Hovedproblemstillingen i denne rapporten er:

Hva kjennetegner brukene med best/middels/svakest driftsoverskudd i kroner per dekar?

Hvilke sammenheng er det mellom investeringsnivå, arbeidsforbruk og driftsoverskudd?

Hvordan påvirker avstand mellom arealer kostnadene?

Rapporten vil i all hovedsak være en analyse av tallmaterialet i driftsgranskingene og en diskusjon

rundt funnene fra dette arbeidet.

I det neste kapittelet blir det lagt frem bakgrunnsinformasjon for å bringe frem relevant kunnskap,

det vil si kort om utviklingen i kornøkonomien og tidligere forskning og utredning. Videre blir

metoden i analysen gjennomgått, samt tallmaterialet. 3. kapittel tar for seg analysen og diskusjon av

de løpende resultatene. 4. kapittel er en samlet diskusjon og drøfting av resultatene opp mot hoved-

problemstillingen, før vi prøver å konkludere i siste kapittel.

3

2 Bakgrunn

2.1 Utviklingstrekk i kornøkonomien Trenden i kornproduksjonen har vært fallende med færre bruk og mindre areal. Kornarealet har

steget fra krigens dager og hadde sin topp i 1991 med hele 3,6 millioner dekar, se figur 111 (Norske

Felleskjøp, 2015). Siden 1991 har arealet falt med hele 23 prosent og er i 2014 tilbake på samme nivå

som i 1973 med 2,8 millioner dekar. Den totale kornavlingen følger samme utvikling, men med til

dels store årlige variasjoner. Det er en stor utfordring at bortgangen av kornarealer i de marginale

områdene i hele landet går helt ut av drift. En større utfordring er at 70 prosent av arealene som går

ut ligger i de beste områdene (Stokstad & Skulberg, 2014). Figur 1 viser endringen i areal per fylke for

perioden 2000-2014. Her kommer det tydelig frem at mye kornareal går ut i de bedre kornfylkene.

En stor nedgang finner vi også i antall jordbruksbedrifter. Siden 2000 har antall jordbruksbedrifter

blitt nesten halvert, og i 2014 er det 11 484 jordbruksbedrifter med korn (Statistisk sentralbyrå,

2015). Fra 2000 til 2014 har det blitt færre kornbruk under 400-600 dekar, mens flere over 600

dekar.

Figur 1: Endring i kornarealet per fylke i perioden 2000-2014

Kilde: Norske Felleskjøp

Kornproduksjon er en krevende og utfordrende produksjon, preget av fallende lønnsomhet. I de 10

årene fra 2004 til 2013 falt vederlag til arbeid og egenkapital med hele 37 % i driftsgranskings-

brukene for korn, mens det i 2014 er tilbake på samme nivå som hele jordbruket (Norsk institutt for

landbruksøkonomisk forskning (NILF), 2014).1 Dette viser også figuren under, med fallende vederlag

til arbeid og egenkapital. 2014 og 2015 har vært to gode kornår med store avlinger og det er ventet

at vederlag til arbeid og egenkapital i 2015 også vil være godt.

1 Vederlag til arbeid og egenkapital omfatter driftsoverskuddet pluss kostnader til leid arbeid minus jordbrukets andel av utgifter til renter og kår. Jordbrukets andel av utgifter til renter og kår settes lik den andelen som verdien av eiendelene i jordbruket utgjør av totalverdien for alle eiendeler (NIBIO, 2015).

-70 000 -60 000 -50 000 -40 000 -30 000 -20 000 -10 000 - 10 000

Østfold

Akershus

Hedmark

Oppland

Buskerud

Vestfold

Telemark

A-Agder

V-Agder

Rogaland

Møre

S. Tr.lag

N. Tr.lag

Dekar

4

Lønnsomheten i kornproduksjonen er svak sett over en lengre periode. Mellom 2000 og 2013 var det

ingen nominell vekst i næringen sammenlignet med resten av jordbruket. De siste 5-7 årene har

vederlag til arbeid og egenkapital i kornnæringen falt foruten om 2014, mens et samlet norsk jord-

bruk har økt vederlag til arbeid og egenkapital. Figuren under viser at i gode kornår med store

avlinger gir også kornproduksjonen et vederlag til arbeid og egenkapital på linje med resten av norsk

jordbruk. Dette viser hvor stor påvirkning temperatur og nedbør har på avling og driftsoverskuddet i

kornproduksjonen.

Figur 2: Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk i kornproduksjonen og for alle bruk (løpende kroner)

Kilde: (Budsjettnemnda i jordbruket, 2015) (Budsjettnemnda i jordbruket, 2015) (Norsk institutt for bioøkonomisk

forskning, 2015).

2.2 Tallmaterialet Datamaterialet som ligger til grunn er hovedsakelig fra driftsgranskingene, men en del kommer også

fra Statistisk sentralbyrå. Vi tar utgangspunkt i driftsgranskingene fordi det gir oss tilgang på et data-

grunnlag med mange poster fra faktiske regnskap. Datasettet fra driftsgranskingene er delt opp etter

områder, bruksstørrelser og driftsformer. Dette gir oss muligheten til å se på forskjellene mellom

store og mindre store bruk, hvordan beliggenhet påvirker driftsresultatet og hvordan arbeid,

investeringer og kostnader endrer seg knyttet til disse variablene. Materialet gir oss dermed et

grunnlag til å analysere kornøkonomien.

Driftsgranskingene er basert på regnskapene fra 910 yrkesmessig drevne bruk, hvorav om lag 90

kornbruk, administrert av Norsk institutt for bioøkonomisk forskning (NIBIO, tidligere NILF). Brukene

representerer et representativt utvalg fra ulike landsdeler, størrelsesgrupper og produksjoner (Norsk

institutt for bioøkonomisk forskning, 2015). Brukene skal være representative for de ulike

driftsgrenene i jordbruket. Undersøkelsen er frivillig, men man må ha en omsetning på minimum 150

000 kroner. Man er hovedsakelig med for 10 år av gangen og omtrent 10 prosent av brukene blir

byttet ut hvert år. Man blir kategorisert etter hovedinntektskilden, men for å bli kategorisert som

kornprodusent må minimum 50 prosent av inntektskilden fra bruket stamme fra kornproduksjon

(Kumbhakar, et al., 2012). Er det færre enn 5 brukere i en gruppe, vil det ikke være oppgitt noen tall,

men de vil være medregnet i totalen.

0

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

350 000

Kro

ner

Jordbruket - totalkalkylen for jordbruket Kornbruk driftsgranskingene

5

2.3 Feilkilder og drøfting av tallmaterialet Driftsgranskingene i jordbruket er et utvalg av enkelte bruk i landet og det vil derfor kunne fore-

komme avvik fra faktiske forhold. I driftsgranskingene er de små brukene underrepresenterte og de

store brukene overrepresenterte. Andelen store bruk er dermed høyere i materialet enn i hele

landet. I driftsgranskingene blir regnskapene omregnet fra skatteregnskap til driftsregnskap.

Gruppene i materialet består av gjennomsnittstall og store variasjoner fra bruk til bruk påvirker

resultatene. I grupper hvor få bruk er representert, vil variasjoner innad i gruppa slå sterkt ut.

Eksempel på slike variasjoner er store nylige investeringer (driftsbygning eller tresker) eller spesial-

produksjon (såkornprodusenter, økologisk eller kontraktproduksjon). Ved inndeling etter både om-

rådet og størrelse er det en viss fare for slike feilkilder. Deltagelse i driftsgranskingene er frivillig, det

er dermed mulig å tenke seg at «flinkere» eller mer interesserte bønder er representert i drifts-

granskingene.

Kornproduksjonen er spesielt utsatt for årlige variasjoner, hovedsakelig på grunn av at det er en

væravhengig produksjon. Dette medfører at resultatene svinger mye fra år til år og at det er

vanskelig å plukke ut enkelte år for seg. Spesielt årene 2009, 2011 og 2013 er tre mindre gode år for

kornproduksjonen, mens 2014 var et godt år. I analysedelen er det brukt et fem års gjennomsnitt for

å korrigere noe for denne variasjonen, men store variasjoner vil likevel påvirke resultatet. Et

eventuelt lengre tidsintervall ville inkludert effektene av strukturendringer, som eksempel gjennom

teknologisk utvikling og politiske endringer.

I stedet for å ta utgangspunkt i driftsgranskingene, hadde det vært mulig å ta utgangspunkt i total-

kalkylen. Totalkalkylen er det totale regnskapet til hele det norske jordbruket brutt ned til enkelt-

poster. Ved bruk av totalkalkylen ville vi unngått problematikken om dataenes representativitet i

materialet, men vi hadde ikke hatt mulighet til å bryte postene ned på bruksstørrelser, driftsform

eller geografi og kunne dermed ikke hatt svart på hovedproblemstillingen. Derfor er drifts-

granskingene hovedsakelig brukt som kilde til tallmaterialet i denne rapporten.

2.3.1.1 Digitalt kartverk

I perioden 2005 – 2013 ble det tatt i bruk digitalt kartgrunnlag som ble brukt ved søknad om

produksjonstilskudd (BUDSJETTNEMNDA FOR JORDBRUKET, 2014). Dette har medført at arealgrunn-

laget har blitt redusert med 3 %, hvorfor er ikke mulig å si, om det kan være mer nøyaktig oppmåling

eller bortgang som ikke tidligere har kommet frem. Dette er relevant å ha med seg når man ser på de

videre data, analyser og resultater.

2.4 Tidligere studier Økonomien i kornproduksjonen har i flere år vært en av de svakeste av produksjonene i jordbruket

sett over noe tid, likevel er det gjort relativt få økonomiske studier av denne næringen. I denne

seksjonen gis det et kort innblikk i tidligere studier av kornøkonomien og andre relevante studier.

Blant studiene som er referert er det diskutert stordriftsfordeler, produktivitet, transport, leiejord og

samarbeid.

2.4.1 Stordriftsfordeler Flere studier har undersøkt om det finnes stordriftsfordeler i kornproduksjonen med ulike resultater

(Lien, et al., 2010) (Kumbhakar, et al., 2014) (Kumbhakar, et al., 2012) (Odeck, 2007) (Odeck, 2009)

(Løyland & Ringstad, 1999). (Odeck, 2009) og (Løyland & Ringstad, 1999) fant begge stordrifts-

fordeler i kornproduksjonen i Norge. Løyland og Ringstad kom frem til at optimal bruksstørrelse ville

være 1500 dekar og at optimal størrelse viste seg å øke over tid. Også bruk på 500 dekar ville kunne

ta ut 85 prosent av fordelene uten de store negative ulempene ved å være stor, viser de. Odeck viser

6

derimot at det bare var fordeler ved å bli større for de minste brukene. I motsetning til Odeck,

Løyland og Ringstad fant ikke Kumbhakar m.fl. og Lien m.fl. stordriftsfordeler. Lien m.fl. kunne ikke

konkludere med stordriftsfordeler men kunne i stedet konkludere med at det fantes teknologi-

endringer over tid, som igjen støtter opp om produktivitetsvekst. I tillegg kunne han ikke påvise

negative effekter på produktivitet ved arbeid utenfor gården.

2.4.2 Transportkostnader Transport og transportkostnader i jordbruket har kommet opp som et aktuelt tema. Flere studier er

gjort på kostnadene knyttet til grasproduksjon, mens færre på kornproduksjon (Haugdal & Grande,

2015) (Henriksen , 2015) (Henriksen, 2015) (Henriksen, 2015) (Nærland, 2014) (Hallin, 2009) (Hallin,

2008) (Fjærvoll, et al., 2013) (Fjærvoll, et al., 2014) (Kjuus, 2014) (Kårstad, et al., 2015). Hauge og

Grande påpeker at det ikke er lønnsomt å transportere husdyrgjødsla lenger enn 15 km samt at

ekstra kjøring kan koste enkelte enheter så mye som 40 000 – 60 000 kroner, noe som kunne vært

unngått med annen fordeling av jord. Henriksen har gjennom et program utvikla for Norsk land-

bruksrådgiving regnet ut kostnadene knyttet til grasproduksjonen og funnet at det koster mellom

2,50 - 15,00 kroner per tonn per km husdyrgjødsel. Med god logistikk kan det være lønnsomt å frakte

husdyrgjødsel opp til 24 km. Sagt på en annen måte, vil det være lønnsomt å kjøre 1 km per kubikk-

meter tankvolum. For transport av graset er rundballer det billigste over lengre avstander og er mye

billigere enn lessevogn. Dette støttes også av en svensk studie skrevet av (Hallin, 2008). For å opp-

rettholde samme grovfôrkostnad må jordleie reduseres med 30 kroner per km. Kårstad m.fl. så på

kostnadene knytte til mjølkeproduksjon i 2 bygder (Klepp og Kvinnherad kommune) og kom frem til

at det kostet 23,75 kroner og 25,89 kroner per kilometer. En rapport fra Vestfold som ikke skiller

mellom produksjoner kommer frem til at det i fylket kjøres i gjennomsnitt 4,6 km til leid jord og 2,2

km til all jord. Et gjennomsnittlig bruk kjører dermed 92 km til leiejorda med en kostnad på mellom 8

800 kroner og 15 300 kroner. Med en annen eie-/leiestruktur kan man redusere store deler av denne

kostnaden. (Kjuus, 2014) er en av få studier som har sett på blant annet transportkostnader i korn-

produksjonen og funnet at det koster ved 15 km transport, omkring 11 øre per kilo korn, tilsvarende

koster container 10-12 øre per kilo.

2.4.3 Investeringer i lager, tørke og tresker Kjuus (2014) har gjort beregninger knyttet til investeringer i tørke og silo og viser at det med mulig-

het for leielagring på 7 øre per kilo blir begrenset lønnsomhet i eget tørkeanlegg. Beregningene han

har gjort viser at store anlegg har bedre lønnsomhet en små anlegg. Et anlegg på 1 500 tonn til 6

millioner kroner være lønnsomt selv ved laveste vannprosent. I analysen er det tatt utgangspunkt i

forskjellige anlegg fra 200 tonn plantørke kald luft til 1 500 tonn komplett anlegg. Enklere og billigere

løsninger for korntørker og lager finnes også. En Svensk studie knyttet til samarbeidsløsninger viser

at man kan spare mye på å dele kostnadene knyttet til tørke og lagring, hvor investeringskostnadene

kan reduseres med 32 prosent med utendørs silo (Westlin, et al., 2006). Mest lønnsomt viser det seg

å være å dele tresker.

2.5 Kjennetegn ved kornproduksjonen Kornproduksjonen har noen karakteristikker som påvirker lønnsomheten mer enn andre og er verdt

å ha med seg når man leser analysen. Noe av disse faktorene er blant annet hva man produserer,

hvor man ligger i landet, liten eller stor andel leiejord eller om man har egen tresker, tørke og korn-

lager. I analysen blir det hovedsakelig brukt datamateriale fra driftsgranskingene. Kornbrukene i

driftsgranskingene er et representativt utvalg av alle norske kornbruk. De største brukene i norsk

målestokk, de over 1 000 dekar er relativt få totalt sett, men står samlet for store arealer og kjenne-

tegnes ved at de leier en stor andel jord. Det redegjøres for noen av disse faktorene i avsnittene

nedenfor, mens andre blir analysert i neste kapittel eller tatt opp i diskusjonen til slutt i oppgaven.

7

2.5.1 Andel bygg havre og hvete av totalt areal Andelen kornarter som de forskjellige bruksgruppene produserer varierer. Alle gruppene produserer

mest bygg. Bygg er en kornart som nesten ene og alene blir brukt til fôrkorn og produseres over hele

landet. Den største bruksgruppa, de over 500 dekar, er den gruppa med høyest andel hvete i sin

produksjon, med et 5 års snitt på 34 prosent av kornarealet. Hvete produseres det mest av i de bedre

klimamessige områdene i landet, hvor gruppen med bruk over 500 dekar er prosentmessig best

representert i forhold til de andre gruppene. Hvete er blant artene som gir størst avlinger, særlig

høsthvete, og gir høyest pris, spesielt om man klarer å produsere mathvete. Dette slår derfor direkte

ut på bunnlinja for disse produsentene.

Figur 3: Gjennomsnittlig prosentandel areal bygg, havre og hvete av totalt kornareal i 5 års perioden 2010-2014

Kilde: Driftsgranskingene. Basert på egne beregninger.

2.5.2 Tresker og korntørke Er du en stor kornprodusent, så er det større sannsynlighet for at du har egen tresker og korntørke.

En spørreundersøkelse av Agri Analyse viser at nesten alle kornprodusentene i undersøkelsen med

over 500 dekar hadde tørke og mange med varmluft.2 I motsetning til gruppa 100 til 200 dekar hvor

27 prosent ikke hadde tørke og enda færre for de under 100 dekar. Det samme bildet finnes for

treskere blant små og store bruk. For de over 500 dekar eier eller deler nesten 95 prosent av brukene

tresker. For de under 100 dekar er det bare så vidt over halvparten som har egen tresker. For de

mellom 100-200 dekar svarer 30 prosent at de ikke eier eller deler tresker. Egen tresker gir mulighet

til å treske under mer optimale forhold til rett tid enn å måtte vente til leietreskeren er ledig. Dette

kan dermed utgjøre stor forskjell i år med krevende høsteforhold. I enkelte år kan det føre til at man

ikke oppnår matkvalitet eller må treske selv om kornet inneholder høyere vannprosent. Lager og

tørke gir muligheten til spare treskekostnader sammenlignet med å levere rått korn. Med lager kan

man også levere kornet på vinteren som gir i gjennomsnitt ca. 20 øre mer per kg korn.

2 Undersøkelsen ble gjennomført i november og desember 2011 og hadde 1058 respondenter.

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

100-200 200-300 300-500 > 500

Bygg Havre Hvete

8

2.5.3 Dekar korn per fylke Kornproduksjonen ligger hovedsakelig på Østlandet. Fylkene Akershus, Østfold og Hedmark er de tre

største kornfylkene og stod for 58 prosent av kornarealet i Norge i 2014 (Statistisk sentralbyrå, 2014).

Figur 4: Antall dekar korn per fylke med korn i 2014

Kilde: (Statistisk sentralbyrå, 2014)

2.5.4 Jordstykkestørrelse I denne rapporten bruker vi NIBIO sin definisjon på et jordstykke «Med jordstykke menes et

sammenhengende jordbruksareal som er avgrenset av vei, bekk, grøft, trerekker, skog m.m.» (Stokstad & Krøgli, 2012). Det er ikke tatt hensyn til eiendomsgrenser i begrepet jordstykke.

Skog og landskap (nå NIBIO) har delt opp kornarealet i jordstykker som presenteres i en rapport

skrevet av Ekspertutvalg korn (Vagstad, et al., 2013). Her kommer det frem at i Akershus ligger 70

prosent av kornproduksjonen på arealer mindre enn 70 dekar, mens i Nord-Trøndelag ligger nesten

90 prosent av arealene på under 70 dekar. Små jordstykker er med på å gjøre det vanskeligere å

drive stort, da man er nødt til å flytte den samme redskapen mange ganger og andelen vendeteig og

jordkanter øker. Jordstykkestørrelsen er i så måte med på å kunne forklare den lavere andelen store

bruk i Nord-Trøndelag. Hedmark har på den annen side relativt stor andel store bruk i forhold til

antall store og små jordstykker når man ser i forhold til Østfold og Akershus, men Hedmark er også et

veldig variert fylke. Undersøkelser viser at 15 prosent av kornarealet ligger på jordstykker som er

mindre enn 15 dekar (Stokstad & Skulberg, 2014). Det tilsvarer 430 000 dekar.

Figur 5: Andelen av kornarealet fordelt på ulike jordstykkestørrelser

Kilde: (Vagstad, et al., 2013)

-

100 000

200 000

300 000

400 000

500 000

600 000

700 000

Dek

ar

9

3 Analysen og resultater I dette kapittelet analyserer vi økonomien i kornproduksjonen. I analysen ser vi på forskjellige

faktorer gjennom grafer og plott, og gjennom dette prøver vi å si noe om hvordan disse faktorene

påvirker kornøkonomien. Det er først og fremst en analyse av materialet fra kornbrukene i drifts-

granskingene, se punkt 2.2 for en nærmere beskrivelse av tallmaterialet. Hvis ikke annet er nevnt, er

materialet som beskrives fra ensidig kornproduksjon i driftsgranskingene. Vi tar først for oss

plasseringen av driftsgranskingsbrukene, jordstykkestørrelse, jordkvalitet og avstand til jordstykke

fordi dette er med på å forklare store deler av den videre analysen. Deretter analyserer vi først

kostnadssiden for så å se på inntektssiden i produksjonen. Dette fordi kostnadene er noe bonden i

stor grad kan påvirke selv og fordi inntektssiden i vesentlig grad blir påvirket avlingsnivået, som igjen

er påvirket av mange ytre faktorer som gjør den krevende å analysere. Til slutt ser vi på investeringer,

inntekt og arbeidsforbruk og analyserer transportkostnadene knyttet til produksjonen.

3.1 Plassering av brukene i driftsgranskingene Avling og inntektspotensialet er forskjellig mellom områder. Noen steder i Norge er veldig godt egnet

for kornproduksjon, mens andre plasser krever samme produksjon større innats samtidig som det gir

et lavere økonomisk resultat. Dette er et av argumentene for hvorfor vi har delt arealtilskuddet i

forskjellige soner med forskjellige tilskuddssatser. I dette kapittelet er driftsgranskingsbrukene for

2013 analysert fordi tallene for 2014 ennå ikke var publisert når analysen ble bestilt og gjennomført.

Figur 6 viser fordelingen av arealer i driftsgranskingene mellom bruksgruppene over fylker. Det er

helt tydelig at de store brukene er plassert på områder med gode klimatiske forhold, hele 89 prosent

av brukene over 800 dekar er plassert i fylkene Østfold, Akershus og Vestfold og 71 prosent av de

over 500 dekar er plassert i det samme fylkene. Østfold er det kornfylket som skiller seg klarest ut

med flest store bruk i driftsgranskingene.

Figur 6: Prosentmessig fordeling av kornarealer blant bruksgrupper mellom fylker for 2013 (Driftsgranskingene)

Kilde: (Norsk institutt for bioøkonomi, 2015)

Fordelingen av arealene i dekar i driftsgranskingene er vist i figur 7. Her kommer det kanskje

tydeligere frem at store deler av kornarealene og da spesielt fra de store driftsgranskingsbrukene er

plassert i de bedre klimatiske områdene. Det stemmer godt overens med all norsk kornproduksjon.

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

100-200 200-300 300-500 500-800 >800

10

Figur 7: Fordelingen av kornareal blant bruksgrupper mellom fylker for 2013 (Driftsgranskingene)


Figur 8 viser den prosentmessige fordelingen av arealene blant bruksgruppene som ligger i fylker

med høyt og moderat avlingspotensiale. 3 Over 90 prosent av brukene med arealer over 800 dekar

ligger i områder med høyt avlingspotensiale og drar opp snittet i gruppen over 500 dekar. Blant de to

minste gruppene er arealene med stor overvekt plassert i områder med moderat avlingspotensiale.

Dette er med på å kunne forklare hvorfor brukene over 500 dekar i driftsgranskingene får bedre

sluttresultat enn øvrige grupper. Bondens driftsresultat er sterkt påvirket av avlingspotensialet og

grafen under viser at de store brukene har mulighet til å ta ut større avlinger fordi de er konsentrert i

områder som normalt sett gir bedre avlinger.

Figur 8: Prosent fordeling av areal blant bruksgrupper i områder med høyt og mindre høyt avlingspotensiale for 2013 (Driftsgranskingene)

Kilde: (Norsk institutt for bioøkonomi, 2015) * Østfold, Akershus og Vestfold. ** Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark,

Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.

3 De med høyt avlingspotensiale er oppdelt etter de fylkene som hovedsakelig har kornproduksjon i arealtilskuddssone 1, herunder Østfold, Akershus og Vestfold. De øvrige fylkene representert i driftsgranskingene er plassert i område for moderat avlingspotensiale. Hedmark er det fylke som også kunne ligget i gruppa for høyt avlingspotensiale siden store deler av kornproduksjonen også ligger i arealtilskuddssone 1. I 2014 ble 45 prosent av kornproduksjonen i Hedmark fylke produsert i arealtilskuddssone 1.

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000D

ekar

100-200 200-300 300-500 500-800 >800

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Høyt avlingspotensiale* Moderat avlingspotensiale**

100-200 200-300 300-500 500-800 >800

11

I figuren under vises fordelingen i dekar blant bruksgruppene. Minst like tydelig som forrige graf vises

det at arealene til større bruk ligger hovedsakelig i bedre områder, mens de for de minste brukene

ligger i fylker med lavere avlingspotensiale. De største brukene i driftsgranskingene ligger faktisk

omtrent bare i områder med veldig godt avlingspotensiale. Dette gjør det utfordrende når brukene

blir sammenlignet på samme vilkår når de i praksis ikke har like vilkår fra naturens side. Figur 9: Fordeling av areal blant bruksgrupper i områder med høyt og mindre høyt avlingspotensiale for 2013 (Driftsgranskingene)


3.1.1 Antall dekar og antall jordbruksbedrifter per fylke I mange fylker i Norge egner det seg dårlig å være stor.4 Ved å se nærmere på antall jordbruks-

bedrifter per fylke og hvor mange av disse som har mer enn 400 dekar korn og oljevekster, ser man

at det i mange fylker er få store kornbruk. Dette sammenfaller godt med bildet fra drifts-

granskingene. I 2014 var det bare i fylkene Østfold, Oslo og Akershus og Hedmark hvor mer enn 13

prosent av brukene var større enn 400 dekar, med henholdsvis 22, 29 og 27 prosent over 400 dekar.

Dette sammenfaller godt med hva tallene over driftsgranskingsbrukene viser. Hedmark fylke er

kanskje det fylket som viser relativt høye tall for antall bruk med korn og oljevekster og andelen bruk

over 400 dekar sammenlignet med tallene fra driftsgranskingene, hvor det ligger noe lavere. I

Østfold, Akershus, Hedmark ligger store deler av det norske kornarealet, se figur 10.

Eierstrukturen har hatt stor betydning for utforming av det norske jordbruket. Jordbruksjorda har

vært i hendene på selveiende bønder i flere generasjoner tilbake i tid og dette har bidratt til den

fordelingen vi har i dag mellom små og store bruk. Arronderingen, hvordan jordbruksarealene er i

utforming og størrelse har vært med på å forme dette landskapet.

4 Hva som er stort varierer fra område til område. Hva som er stort i Oppland er ikke nødvendigvis det samme som hva som er stort i Østfold og Akershus.

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

8000

9000

10000

Høyt avlingspotensiale* Moderat avlingspotensiale**

Dek

ar

100-200 200-300 300-500 500-800 >800

12

Figur 10: Antall Jordbruksbedrifter per fylke med korn og oljevekster og antall jordbruksbedrifter med korn og oljevekster (foreløpige tall 2014)


3.1.2 Hvem produserer kornet, de store eller de mange små? Hvem produserer kornet? Figuren over viser at det er flest kornprodusenter i gruppa under 400

dekar, mens figuren under viser at de under 500 dekar produserte 60 prosent av kornet i 2014. De

store brukene er få, men de har mange dekar og produserer samlet et stort volum. Brukene over

1 000 dekar produserte 14 prosent av kornvolumet.

Figur 11: Andelen levert korn i de ulike arealgruppene i hele landet (2014)

Kilde: (Landbruksdirektoratet, 2015)

3.2 Avstand og jordkvalitet blant driftsgranskingsbrukene - NIBIO Transportavstander, jordkvalitet og små kontra store jordstykker er betydelige faktorer som påvirker

kornøkonomien. For eksempel vil mange små jordstykker medføre mer transport og økte kostnader.

Vi har derfor fått Norsk institutt for bioøkonomisk forskning (NIBIO) til å gjøre analyser for oss på

disse faktorene. Under vil vi presentere disse resultatene, analysere og diskutere funnene inn i en

kornøkonomikontekst.

0

200

400

600

800

1 000

1 200

1 400

1 600

1 800

2 000

Antall

< 200 200 - 399 400 - 599 600 - 799 > 800

6%

16%

15%

23%

14%

12%

7%

4% 3%

< 101 dekar

101-200 dekar

201-300 dekar

301-500 dekar

501-700 dekar

701-1000 dekar

1001-1500 dekar

1501-2000 dekar

> 2000 dekar

13

Det ble gjort noen forutsetninger og valg for å tilpasse kartgrunnlaget. Kartdatabasen er fra 2012, det

ble derfor valgt å ta utgangspunkt i driftsgranskingsbrukene fra 2012 slik at grunnlag for kart og

driftsgranskingene skulle få best mulig samsvar. Avstandene er målt i luftavstand, dette er valgt fordi

det er relativt greit å forholde seg til, en analyse langs vei vil være en mer omfattende analyse, man

unngår problematikken rundt hvor man kjører inn på jordstykket eller om man i praksis kommer

frem til jordstykket uten å kjøre langs vei, eksempelvis fra jorde til jorde. Det går dermed an å

argumentere for at avstanden i praksis er noe lengre.

3.2.1 Jordstykker, jordstykkestørrelse og leieforhold - NIBIO Størrelse på jordstykkene og hvor mange jordstykker man driver varierer blant bruksgruppene. Små

jordstykker gir i gjennomsnitt mindre avlinger på grunn av redusert avling langs kanter og på vende-

teiger. Dette er også jordstykker som er tids- og kostnadskrevende å drive. Drift av mange små jord-

stykker vil gi økte drifts- og transportkostnader sammenlignet med få store jordstykker.

Med store jordstykker kan man drive til en lavere kostnad enn mange små. Det kan være med på å

forklare noe av hvorfor de mindre brukene har større arbeidsforbruk og kostnad per dekar enn de

andre gruppene. Grafen med jordstykkestørrelser i figur 5 over som viser at det er mange små jord-

stykker, tilsier at det i kornproduksjonen er mange bruk med mindre jordstykkestørrelser. Under-

søkelser gjort for Vestfold viser også at når man tar bort eiendomsgrensene, vil ikke jordstykke-

størrelsene øke i særlig stor grad for små jordstykker, men i noe større grad for større jordstykker.

Dette betyr at det vil være vanskelig å redusere kostnadene fordi man ikke kan øke jordstykke-

størrelsene for de minste jordstykkene i noe særlig grad. De blir i dag drevet av de mindre brukene.

600 000 dekar av kornarealet ligger på jordstykker som er mindre enn 20 dekar (Vagstad, et al.,

2013). Det er viktig at man også har incentiver for å drive disse jordstykkene.

Slik tabell 1 viser under, er det store forskjeller i både antall jordstykker og størrelse blant bruks-

gruppene i driftsgranskingene. De minste brukene har færrest med fem jordstykker sammenlignet

med de over 800 dekar som har i snitt 16 jordstykker, men jordstykkestørrelsen mellom dem varierer

mye. De med størst jordstykker er gruppen 500-800 dekar, med et gjennomsnittlig jordstykkeareal på

77 dekar, noe som er over dobbelt så store jordstykker som den minste gruppa. Gjennomsnittlig jord-

stykkestørrelse øker med størrelsene på brukene, utenom for de største som viser en nedgang (over

800 dekar). En årsak til dette er nok at når de største brukene ønsker å leie mer areal, så er de nødt

til å ta det arealet som er tilgjengelig i nærheten som er små jordstykker, eller de må leie alt areal til

brukene de leier fra og dermed får mange små jordstykker med på kjøpet.

For å bli større trenger man mer areal, og i enkelte tilfeller gir dette tilknytninger til mange eiere.

Antall driveforhold viser hvor mange landbrukseiendommer brukeren driver.5 Tabellen viser at jo

større man er jo flere eiendommer disponerer brukeren. Tilknytning til mange eiere vil gi økte

administrative kostnader knyttet til driften.

Tabell 1: Antall jordstykker, gj. jordstykkestørrelse og antall driveforhold blant driftsgruppene i Driftsgranskingene (2012)

100-200

dekar 200-300

dekar 300-500

dekar 500-800

dekar >800

dekar

Antall jordstykker AR5 5 6 9 9 16

Gj.jordstykkestørrelse i dekar 31 49 47 77 61

Antall driveforhold 1 2 2 3 7

5 Antall driveforhold viser egentlig hvor mange hovednummer eieren driver og leier, som vi har

forenklet til landbrukseiendommer, selv om dette ikke er helt riktig. Ett hovednummer kan bestå av

flere eiendommer (grunneiendommer) som igjen kan ha flere jordstykker.

14

Kilde: (Norsk institutt for bioøkonomisk forskning, 2015)

3.2.2 Arbeidsforbruk og jordstykkestørrelse Jordstykkestørrelse påvirker i stor grad arbeidsforbruket. Figuren under viser en klar sammenheng

mellom redusert arbeidsforbruk per dekar og økende jordstykkestørrelse. Når jordstykkestørrelsen

dobles fra 30 dekar til 70 dekar reduseres arbeidsforbruket med en knapp time. Bruksgruppene 200-

300 og 300-500 dekar har omtrent samme jordstykkestørrelser og arbeidsforbruk.

Figur 12: Arbeidsforbruk per dekar og jordstykkestørrelse6

Kilde: (Norsk institutt for bioøkonomisk forskning, 2015) (Budsjettnemnda for jordbruket, 2015). Basert på egne

beregninger.

3.2.3 Jordkvalitet Jordkvalitet bestemmer i relativt stor grad hva som kan dyrkes, størrelsen på avlingen, kostnadene og

inntektene knyttet jorda.7 Enkelte vekster krever en bedre jordkvalitet enn andre vekster. Til en viss

grad kan dette kompenseres gjennom økt bruk av kunstgjødsel og kalking, men det gir samtidig økte

kostnader. Rundt 90 prosent av arealene er kartlagt for jordsmonn.

Jordkvaliteten blant bruksgruppene er god og marginalt bedre blant de minste bruksgruppene. Alle

gruppene i driftsgranskingene har over 96 prosent av arealene i jord med svært god eller god jord-

kvalitet. Det er dermed godt jordsmonn i kornproduksjonen. Dette viser at jordsmonnkvaliteten ikke

er noe argument for at mindre bruk får lavere avlinger enn større bruk. Det kan tyde på at mindre

bruk ikke utnytter potensialet i arealene de driver, eller at det er andre faktorer som spiller inn, som

større klimaforskjeller blant de mindre brukene. Figur 6 og figur 7 viser i hvilke fylker arealene i drifts-

granskingene ligger. Mye ligger i gode kornområder hvor de største brukene er best representert,

men jordkvaliteten er likevel ikke dårligere for de mindre brukene.

6 Arbeidsforbruket er et fem års gjennomsnitt fra 2010-2014 og faktisk jordstykkestørrelsene er basert på driftsgranskingsbrukene i 2012 og kartlagt av NIBIO. 7 Jordkvaliteten eller jordsmonnskartlegging blir gjort ved vurderinger av opphavsmateriale, tekstur (korn-størrelse), innhold av organisk materiale, jordas naturlige dreneringsgrad, jorddybde og jordsmonnutvikling. Dette er egenskaper som er viktig for jordas agronomiske egenskaper og risiko for avrenning og erosjon (Skog og landskap, 2013).

1,5

1,7

1,9

2,1

2,3

2,5

2,7

2,9

0 10 20 30 40 50 60 70 80

Arb

eid

sfo

rbru

k i t

imer

per

dek

ar

Jordstykkestørrelse antall dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

15

Figur 13: Jordkvalitet for bruksgruppene i driftsgranskingene (Driftsgranskingene 2012)


Antall vekstdøgn vil variere ut ifra hvor i landet man er, som igjen påvirker sortsvalg og avling. Et

eksempel for bygg, med utgangspunkt i sorten Brage med 104 vekstdøgn, viser forsøk på sørøst-

landet en avling på 595 kg per dekar, mens den samme sorten på nordøstlandet gir 501 kilo per

dekar (Bioforsk, 2015). Dette er 94 kg per dekar i forskjell mellom områdene. Tar man samtidig ut-

gangpunkt i sorten med færrest vekstdøgn (Tiril) på nordøstlandet, opp mot den med flest vekstdøgn

(Fairytale) på sørøstlandet, utgjør forskjellen 166 kilo per dekar. Med en byggpris på 2,5 kroner per

kilo blir dette 415 kroner i differanse per dekar mellom bonden på sørøstlandet og bonden på nord-

østlandet.

3.2.4 Egnethet for kornproduksjon Planteproduksjon er avhengig av mange faktorer for å kunne gi et stort avlingsutbytte. NIBIO

(tidligere Skog og landskap) har laget en modell som beregner dyrkningsklasser som skal ta hensyn til

flere av disse faktorene. Denne modellen beregner med data for jordsmonn som forklart over, og fra

en klimamodell. Jordas evne til å lagre vann er også beregnet.

Figuren under viser egnetheten for kornproduksjon. Her kommer det frem at alle gruppene har gode

muligheter for kornproduksjon i forhold til parameterne lagt til grunn. Gruppa 500-800 dekar

kommer noe svakere ut med drøye 10 prosent lavere andel jord som er svært godt og godt egnet

jord. Alle gruppene har omtrent 95 prosent av jorda si på egnet eller bedre jord, foruten om gruppa

500-800 dekar som ligger 5 prosent lavere.

Klimafaktoren i modellen bygger på en modell publisert i 1987 som tar utgangspunkt i temperaturer

målt ved 359 målestasjoner fra 1931 til 1960 (NIBIO, 2008) (Skjelvåg, 1987). Klimamodellen tar

hensyn til temperatur med bakgrunn i høyde over havet, avstand fra kyst og breddegrad. Det er

brukt normaltemperaturen for april og juli. Modellen korrigerer ikke fullt ut for vekstdøgn og det er

brukt eldre klimadata. Det er derfor også grunn til å stille spørsmål til hvor godt modellen tar hensyn

til produksjon av fôrkorn, matkorn og vår- og høstkorn.

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

100-200 dekar 200-300 dekar 300-500 dekar 500-800 dekar >800 dekar

Svært god jordkvalitet God jordkvalitet Mindre god jordkvalitet

16

Figur 14: Kategorisert andel kornområder egnet for kornproduksjon (Driftsgranskingene 2012)


3.2.5 Avstand til jordstykke Avstandene til arealene påvirker både tidsbruk og det økonomiske resultatet gjennom økte

transportkostnader for kornprodusentene. For brukene i driftsgranskingene kan vi se av figur 15 at

de største brukene over 800 dekar har den desidert lengste gjennomsnittsavstanden til jordstykkene

med over 3,5 kilometer og hele 1 mil til jordstykket lengst unna, målt i luftavstand.8 For de to minste

gruppene viser gjennomsnittlig avstand til jordstykkene en avstand på under 500 meter og selv jord-

stykket lengst unna ligger bare 1 kilometer fra driftsbygningen. Dette stemmer godt med hvordan

leie- og eieforholdene fordeler seg, hvor de minste brukene leier ut og de største leier inn arealer.

Litt overraskende er brukene på 500-800 dekar som har lavere avstand til jordstykkene enn gruppa

på 300-500 dekar, det er 11 bruk i denne gruppa og tilfeldigheter kan gjøre at en større andel av

disse har veldig kort avstand til sine jordstykker. Store transportavstander for de største, gjør det ut-

fordrende å være på rett sted til rett tid med tanke på å så, gjødsle, sprøyte og høste alt kornet.

Antall jordstykker og jordstykkestørrelse har tydelig sammenheng med avstanden til jordstykkene.

Har man flere jordstykker9, må bonden kjøre mer og avstanden øker. I områder hvor det er store

sammenhengende jordstykker, kan store bruk ha mye areal og samtidig kort vei til arealene. I andre

områder hvor jordstykkene er mindre, vil et stort bruk med mye areal ha større avstand til jord-

stykkene sine, som igjen øker kostnadene til bonden. Dette gjør det mindre lønnsomt å drive stort i

områder med mange små jordstykker sammenlignet i områder med store jordstykker. De to minste

gruppene, de under 300 dekar har samme korte avstand til jordstykkene. De tilhører en gruppe som

leier få ekstra arealer. De driver derfor stort sett bare den jorda som tilhører bruket og som er

plassert rundt gården.

8 For gjennomsnittlig avstand til jordstykke lengst unna, se vedlegg 9 Med jordstykker menes et sammenhengende areal. Et jordstykke kan være delt opp i flere skifter og drives uavhengig av hverandre, men som i praksis også kan drives som et sammenhengende skifte.

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

100-200 dekar 200-300 dekar 300-500 dekar 500-800 dekar > 800 dekar

Svært godt egnet Godt egnet Egnet Dårlig egnet Uegnet

17

Figur 15: Gjennomsnittlig avstand til jordstykke for ulike bruksgrupper målt i kilometer, Driftsgranskingene


3.3 Kostnaden i kornproduksjonen Kostnadene i kornproduksjonen fra driftsgranskingene er delt opp i to hovedgrupper; variable10 og

faste11 kostnader. Vi har delt inn de variable og faste kostnadene etter hvordan de er satt opp i drifts-

granskingene. Vi tar for oss kostnadssiden først, for å belyse den siden vi mener påvirker stordrifts-

fordelene i produksjonen mest. Etter dette analyserer vi andre kostnader knyttet til økonomien i

kornproduksjonen, respektivt avskrivninger og netto mekaniseringskostnad for deretter å se på pris-

indekser for forskjellige varer før vi oppsummerer.

3.3.1 Variable kostnader Under variable kostnader finner vi kostnader som påvirker produksjonen på kort sikt. Poster som

inngår her er: Såvarer, handelsgjødsel og kalk, plantevernmidler og andre forbruksartikler mm. Diesel

er i driftsgranskingene plassert som en fast kostnad. I avsnittet under analyserer vi samleposten

variable kostnader som er summen av enkeltpostene. For en gjennomgang av hver post, se vedlegg.

3.3.1.1 Variable kostnader og avlingsnivå

Figur 16 viser variable kostnader og kornavlinger. Det er vanskelig å se noen klar sammenheng

mellom variable kostnader og driftsstørrelse. Tar man høyde for at de største brukene har større

andel hveteproduksjon som har et større avlingspotensiale, så forklarer dette noe av økningen i kilo

per dekar. Hveteproduksjon krever også mer behandling som er noe av grunnen til gruppen over 500

dekar har større variable kostnader. En nærmere titt viser at det er spesielt kostnader til plantevern-

midler, men også handelsgjødsel hvor den største gruppa har tydelig høyere kostnader enn de andre

gruppene, se vedlegg. Det at en større andel av de største brukene ligger i de mest produktive om-

rådene forklarer også hvorfor de får større avlinger per dekar enn de andre gruppene. Den minste

gruppa har store kostnader per dekar, men klarer ikke å hente dette ut i større avlinger. Blant

brukene som har de laveste og største 5 års variable gjennomsnittskostnadene, skiller det 27 kroner

per dekar.

10 Variable kostnader er vanligvis kostnader som øker og minsker når produksjonen øker eller minsker. 11 Faste kostnader er vanligvis kostnader som ikke varierer med endringen i produksjonen på kort sikt.

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

4,0

100-200dekar

200-300dekar

300-500dekar

> 500 dekar 500-800dekar

>800 dekar

Kilo

met

er

Gjennomsnittlig avstand til jordstykke

18

Figur 16: Variable kostnader og 5 års gjennomsnittlig vektet kornavling 2010-201412 (faste 2014-kroner)

Kilde: (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), 2014) (Budsjettnemnda for jordbruket, 2015). Basert på

egne beregninger.

3.3.1.2 Variable kostnader

I faste kroner bruker alle bruksgruppene mer penger på variable kostnader i 2014 enn i 2000, og

forskjellene i kroner per dekar mellom gruppene er mindre de siste årene, se figur 17. Igjen kan en

større andel hvete blant gruppa med arealer over 500 dekar forklare hvorfor de ligger noe høyere

enn de resterende. For utenom en stor andel hvete, vil spesialproduksjon som såkorn eller annen

produksjon kreve ekstra innsats som kan øke de variable kostnadene noe. Det store hoppet i variable

kostnader i 2009 skyldes økningen i prisen på handelsgjødsel.

Figur 17: Variable kostnader per dekar (faste 2014-kroner)13 Driftsgranskingene


egne beregninger.

12 Den største bruksgruppen, de over 500 dekar har større andel hvete som gir vanligvis noe større avlinger enn bygg og havre. 13 I variable kostnader inngår: Såvarer, handelsgjødsel og kalk, plantevernmidler, konserveringsmidler, fôr-midler, diverse til husdyrholdet, innkjøp av dyr og andre forbruksartikler. Postene konserveringsmidler, fôr-midler, diverse til husdyrholdet og innkjøp av dyr er gjennomsnittlig små og i enkelte år null.

325

345

365

385

405

425

445

465

354 356 358 360 362 364 366 368 370 372

Kilo

per

dek

ar

Variable kostnader

100-200 200-300 300-500 > 500

200

250

300

350

400

450

500

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kro

ner

per

dek

ar

100-200 200-300 300-500 > 500

19

Gjennomsnittet for de siste fem årene viser at de største brukene har høyere kostnader knyttet til

variable innsatsfaktorer enn de mindre brukene, og de nest minste har lavest kostnader. Forskjellen i

kostnadene mellom gruppene er liten sammenlignet med de faste kostnadene.

Figur 18: Variable kostander, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (faste 2014-kroner) Driftsgranskingene

Kilde: (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), 2014) (Budsjettnemnda for jordbruket, 2015) Basert på

egne beregninger.

3.3.2 Faste kostnader Under faste kostnader finner vi kostnader som ikke blir direkte påvirket av produksjonen på kort sikt,

men som er nødvendig i driften. Kostnader som inngår i faste kostnader er: Leid arbeid, drivstoff,

maskinleie (her inngår også leasing), jordleie, vedlikeholdskostnader knyttet til maskiner og redskaper,

traktor, driftsbygninger, jord, grøfter og vannanlegg og andre faste kostnader. Vi analyserer først noen

enkeltposter vi mener er av større betydning før vi ser på samleposten faste kostnader. For en

gjennomgang av de andre postene, se vedlegg.

3.3.2.1 Jordleieandel

De største brukene i driftsgranskingene har den høyeste andelen leiejord. Jordleieandelen er ikke

spesielt høyt sett i europeisk sammenheng. Jordleieandelen i Tyskland og Sverige var i 2009

respektivt 70 og 53 prosent, mens Finnland og Danmark hadde en andel på 35 og 27 prosent som er

noe lavere enn Norge på 41 prosent (Landbruksdirektoratet, 2015). I 2013 var den norske jordleie-

andelen på 44 prosent. Kornbrukene i driftsgranskingene ligger noe lavere. I driftsgranskingene

kommer det tydelig frem at jo større man er, jo mer leier man, se figuren på neste side. Utviklingen

siden 2000 viser at brukene over 300 dekar øker sin jordleieandel i perioden, mens brukene over 500

dekar leier langt mer enn de andre. Årsaken til denne trenden er trolig et ønske om å bli større

samtidig som kjøp av arealer har vært dyrt og i mange områder ikke tilgjengelig.

354

356

358

360

362

364

366

368

370

372

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kro

ner

per

dek

ar

Dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

20

Figur 19: Jordleieandel driftsgranskingene

Kilde: (Budsjettnemnda for jordbruket, 2015). Basert på egne beregninger.

Snittet de siste 5 årene i driftsgranskingsmaterialet viser samme trend, større bruk leier mer jord. Det

skiller 16 prosent i leieandel mellom de to største gruppene.

Figur 20: Jordleieandelen, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 Driftsgranskingene

Kilde: (Budsjettnemnda for jordbruket, 2015). Basert på egne beregninger.

3.3.2.2 Jordleie per dekar

Driftsgranskingene viser at de to største driftstørrelsene bruker mer på leiejord per dekar enn de

øvrige størrelsesgruppene. Dette kan forklares i stor grad at andelen leiejord per bruk øker, og

spesielt mye for den største gruppa, de med mer enn 500 dekar jord. Figur 21 viser den totale

kostnaden knyttet til jordleie per dekar fordelt på alt areal, leid pluss eid areal. Det vil si at hvis

andelen leiejord er liten, som i den minste gruppen, blir leiekostnaden delt på relativt mange dekar

sammenlignet med gruppen med de største brukene. Kostnaden knyttet til jordleie blant gruppene

forteller helt klart at jo større man er, jo mer utgjør leiekostnaden per dekar. Kostnaden ved å skaffe

seg de første arealene ved kjøp av gårdseiendom kommer ikke med i dette regnestykket, eller annet

kjøp av arealer. Kostnaden per dekar har gått ned for den minste og de to største gruppene, samtidig

0%

5%

10%

15%

20%

25%

30%

35%

40%

45%

50%

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

100-200 200-300 300-500 > 500

0%

5%

10%

15%

20%

25%

30%

35%

40%

45%

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Jord

leie

and

el

Dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

21

som jordleieandelen økte. Dette tyder på at de betalte litt mindre for jorda i 2014 enn for det de

leide i 2013.

Figur 21: Jordleiekostnad per dekar fordelt på alt areal, eid pluss leid areal (faste 2014-kroner)14


egne beregninger.

Figuren under viser et gjennomsnitt med økende kostnad knyttet til å leie jord med økende bruks-

størrelse. Mellom de to største brukene utgjør denne forskjellen 60 kroner per dekar. Denne grafen

viser tydelig at større bruk er avhengig av å leie mer. De store brukene ligger i områder med større

avlingspotensiale og som dermed kan ha en høyere pris. De store brukene har også en høyere leie-

andel.

Figur 22: Jordleiekostnad per dekar fordelt på alt areal, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

14 Jordleiekostnaden er delt på alt areal. Dette medfører at den minste gruppa som leier lite jord får lave kostnader til leiejord per dekar.

0

20

40

60

80

100

120

140

160

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kro

ner

per

dek

ar

100-200 200-300 300-500 > 500

0

20

40

60

80

100

120

140

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kro

ner

per

dek

ar

Dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

22

Jordleie- og kjøpsprisen sier noe om kvaliteten på arealene og etterspørselen etter dem. Jord med

høy pris finner vi særlig i sentrale områder, områdene hvor hovedsakelig de større brukene er

lokalisert. Dette er også trolig jordstykker med god arrondering, store stykker som er lette å drive. En

lav pris per dekar finner vi ofte på marginale stykker, jordstykker med liten annen alternativ verdi.

Ofte kan dette være stykker som er små og kronglete, eller har en slik jordstruktur som vil gi relativt

små avlinger. Notatet skrevet av Agri Analyse viser at å leie arealer til gras kostet 221 kroner, korn

305 kroner, potetdyrking 485 kroner og jord til grønnsaker med hele 673 kroner per dekar i 2014

(Fjellhammer & Grimstad, 2015). I dette notatet kommer det også frem at for god leiejord til korn-

dyrking er prisen 336 kroner på Østlandet, mot 195 kroner for dårlig jord på Østlandet. For alle

fylkene oppgitt koster god jord minst 100 kroner mer enn dårlig jord (Fjellhammer & Grimstad,

2015). Prisen som de forskjellige bruksgruppene betaler sier trolig mer om hvor de ligger og hva slags

jord som finnes der, enn at de største betaler for den dyreste jorda. Gruppa over 500 dekar betaler

mer per dekar enn de øvrige gruppene. Det er dermed naturlig å tro at denne jorda gir en større av-

kastning enn det øvrige leide arealene. Ser man dette bilde i sammenheng med at de store brukene

hovedsakelig ligger i Østfold, Akershus og Vestfold, så er dette med på å forklare den høyere jordleie-

prisen for de store brukene.

3.3.2.3 Faste kostnader minus jordleie

For å drive et større areal kan man leie eller kjøpe jord, men ved kjøp av jord blir ikke denne

kostnaden registrert på samme måte som ved leie. Det kan derfor være nyttig å se på posten faste

kostnader minus jordleie. Ved å sammenligne gruppene uten kostnaden for jordleie vil vi kunne like-

stille gruppene ut fra arealgrunnlaget. Dette kan sammenlignes med at alle brukene eier alt, og at

brukene har fått jorda gratis. Det er likevel viktig å ha med seg at ingen jord er gratis.

Figur 23 viser at de faste kostnadene minus jordleie har steget for de to mellomste gruppene men er

mer eller mindre uendret for den største gruppa. Gruppen 300-500 dekar har de laveste faste

kostnadene per dekar når man ser bort fra kostnaden ved å skaffe tilveie arealet. Gruppa 200-300

dekar har igjen relativt høyere kostnader enn de to større gruppene sammenlignet med faste

kostnader inkludert jordleie, jf. figur 24. I denne grafen har man tilpasset kostnadsnivået et areal som

man ikke viser kostnaden for å ha skaffet tilveie. Dette slår mest ut for den største bruksgruppa som

har desidert størst andel leiejord. Det er tydelig i denne grafen at de større brukene ikke klarer å

kutte de faste kostnadene noe mer enn de på 300-500 dekar. Ut ifra denne figuren kan det se ut til at

stordriftsfordelene på kostnadssiden ved å bli enda større ikke lenger er tilstede.

23

Figur 23: Faste kostnader minus jordleie per dekar (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

3.3.2.4 Sum faste kostnader

De minste brukene har de høyeste faste kostnadene per dekar. De faste kostnadene er fordelt på

kostnader til maskiner og redskap, traktor, driftsbygninger, jord, grøfter og vanningsanlegg som

hovedsakelig er vedlikeholdskostnader samt, leid arbeid, drivstoff, maskinleie, jordleie og andre faste

kostnader.15 Uansett om man driver lite eller stort, har de aller fleste noe faste kostnader knyttet til

driften. Dette er noe av årsaken til at de minste brukene kommer dårligere ut, de har få dekar å dele

de faste kostnadene på. For gruppen 300-500 dekar har de faste kostnadene økt gjennom perioden,

mens for den største gruppen har det økt noe de siste årene. Den største gruppen hadde frem til

2009 høyere faste kostnader per dekar enn den nest største gruppa, før de igjen lå så vidt over i 2013

og likt i 2014, se figuren under. Ut fra denne tidsserien, ser det ikke ut til at den største gruppa har

noe lavere faste kostnader enn den nest største gruppa. På grunn av at mange av postene under

faste kostnader er vedlikeholdskostnader, ser det ut til at de minste bruker mer penger på vedlike-

hold. Fra 2011 har kostnadene falt per dekar. Dette er trolig grunnet færre investeringer.16 Hvis det

er slik at de mindre brukene har noe eldre redskaper og kjøper mer brukt utstyr kan det forklare noe

av årsaken til hvorfor små bruk har høyere faste kostnader per dekar. Andre faste kostnader er også

en stor bidragsyter her.

Det er viktig å ikke glemme gruppa 200-300 dekar. Store deler av norsk kornproduksjon blir

produsert av bruk på denne størrelsen. Denne gruppa har jevnt over lave kostnader, noe som

kommer tydelig frem i grafen under. Gruppa 200-300 dekar har trolig store nok produksjoner til at de

blir godt drevet, noe som gjenspeiler seg på de totale kostnadene. Over hele perioden er det

vanskelig å se noen betydelig forskjeller mellom denne gruppa og de større brukene, også de over

500 dekar.

15 Postene for faste kostnader er valgt på grunn av at de ligger under faste kostnader i driftsgranskingene. 16 Avskrivingene til blant annet traktor, grøfter og driftsbygning har falt mye.

0

100

200

300

400

500

600

700

800

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kro

ner

per

dek

ar

100-200 200-300 300-500 > 500

24

Figur 24: Faste kostnader per dekar (faste 2014-kroner)17


egne beregninger.

De siste 5 årene viser gjennomsnittet at de minste brukene igjen ligger klart øverst og de største

brukene har bare marginalt lavere faste kostnader per dekar, enn brukene på 200-300 dekar, se figur

25. Forskjellen mellom den største gruppa og nest største gruppa er liten (30 kroner per dekar). Ser vi

bort fra den minste gruppa, skiller det dermed relativt lite mellom gruppene. De store brukene klarer

ikke å utnytte stordriftsfordelene samlet sett i noen stor grad i forhold til de to gruppene under. Det

ser ut til at det er leiekostnadene, kostnaden ved å tilegne seg et større areal som spiser opp stor-

driftsfordelene for gruppa over 500 dekar. For gruppa 300-500 dekar er det maskinleie som skiller

seg ut som en spesielt stor utgiftspost, se vedlegg.

Figur 25: Faste kostnader per dekar, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (faste 2014-kroner)

Kilde: Data er hentet fra (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), 2014) (Budsjettnemnda for jordbruket,

2015). Basert på egne beregninger.

17 I faste kostnader inngår: Leid arbeid, maskiner og redskap, traktor, driftsbygninger, jord, grøfter og vannanlegg, drivstoff, maskinleie (her inngår også leasing), jordleie og andre faste kostnader.

300

350

400

450

500

550

600

650

700

750

800

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

100-200 200-300 300-500 > 500

500

550

600

650

700

750

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kro

ner

per

dek

ar

Dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

25

Enkelte investeringer er vanskelig å forsvare for en liten gårdbruker. Nye treskere og annet utstyr

koster fort mer enn det inntektene fra driften kan forsvare, da er maskinsamarbeid eller leie av

tjenester en mulighet. Dette støttes av både (Kjuus, 2014) og (Westlin, et al., 2006).

3.3.2.5 Andre faste kostnader per dekar

Andre faste kostnader varierer svært lite gjennom perioden. Andre faste kostnader er

administrasjonskostnader, forsikringer strøm etc. Kostnadene fordelt på arealet viser at de minste

brukene har størst kostnader per dekar og jo større man er jo lavere kostnad per dekar har man. Det

er ikke overraskende, da andre faste kostnader endres lite med størrelse på driften. Dermed vil en

gårdbruker med stort areal kunne få lave andre kostnader per dekar. Forskjellene i kostnadene

mellom gruppene er mye større enn i de foregående grafene. Over perioden har kostnaden per dekar

variert veldig lite. I 2014 var kostnaden per dekar for gruppa 100-200 dekar 265 kroner for andre

faste kostnader, mens den var 129 kroner for gruppa over 500 dekar. Se figur 91 i vedlegget.

Med økende driftsstørrelser faller andre kostnader per dekar. Gjennomsnittlig er forskjellen mellom

de største og minste brukene de siste 5 årene 153 kroner og de største og nest største er 41 kroner

per dekar. Andre kostnader ser dermed ut til å være en av de postene hvor det finnes stordrifts-

fordeler. Se figur 92 i vedlegget.

3.3.3 Avskrivninger per dekar Figuren under viser avskrivninger per dekar, og er en god indikator på hva bonden har gjort av

investeringer i driften. Utviklingen viser et sprik i avskrivninger per dekar fra 2003-2005 til 2014.18 De

to største bruksgruppene har lave og relativt like kostnader per dekar og de to minste bruksgruppene

har økt sine kostnader knyttet til avskrivninger, og selv om det har falt for de minste i 2014 er de

høye. Små investeringer som for eksempel en enkel traktor eller noe utstyr, vil kunne utgjøre relativt

høye kostnader i kroner per dekar for de minste brukene i forhold til de større brukene og kan

muligens forklare noe av denne utviklingen for de minste brukene. For de større brukene er

forskjellene små, med 7 kroner i differanse mellom de to største brukene i 2013, for 2014 spriker det

noe med en differanse på 45 kroner per dekar mellom dem. For de to største gruppene ser det ut til

at kostnadene knyttet til avskrivingene er relativt like per dekar over tid.

Fallet i avskrivninger i perioden for gruppen på 300-500 dekar og de over 500 dekar, synligjør den

utfordrende situasjonen som er i næringen. For disse to største gruppene ser det ut til at

investeringene har falt som følge av økt effektivitet per dekar, men det er også mulig at satsningen

også har falt som en følge av en svekka kornøkonomi. De mindre gruppene som har en økning i

avskrivninger, er små bruk som drives av bønder som har store deler av inntekten sin utenfor gården.

Det er trolig at disse mindre brukene har investert for å få unna våronn og høstonn effektivt slik at

man kan bruke mer tid på annet arbeid eller fritid.

18 I Driftsgranskingene bruker man en fast avskrivningstid på maskiner og andre eiendeler. Optimalt skulle denne tilsvart den enkelte maskins levetid. Dette kan medføre at avskrivingene blir for store/går for raskt for bruk med lite omfang (Øvren, 2015).

26

Figur 26: Avskrivninger per dekar (faste 2014-kroner)19


egne beregninger.

3.3.4 Netto mekaniseringskostnad20 per dekar Netto mekaniseringskostnad eller kostnaden ved maskiner og utstyr per dekar er lavest blant de

større driftsgruppene og høyest for den minste. Den største og nest største gruppa har lik utvikling i

perioden. Den minste gruppa ser ut til å hatt høyere kostnader fra midten av 2000-tallet, men denne

gruppa er relativt liten, de bruker få timer i driften per bruk per år og dette kan medføre at utgifts-

siden har slått noe feil ut i tallmaterialet.

Netto mekaniseringskostnaden sett over hele perioden 2000-2014 viser at utgiftene avviker merk-

bart mellom gruppene over og under 200 dekar. I dette tilfelle kommer gruppa 300-500 dekar 19

kroner per dekar lavere i kostnader enn de over 500 dekar. I denne perioden har ikke de største

brukene redusert sine kostnader mer enn gruppa 300-500 dekar, noe som tyder på at de ikke har

hatt noen merkbare fordeler av å være størst.

19 Avskrivningene er summen av avskrivninger for maskiner, redskap, traktor, driftsbygninger, jord, grøfter og vannanlegg. 20 Netto mekaniseringskostnad omfatter alle kostnader ved maskininnsatsen (traktor, skurtresker, yrkesbil,

andre maskiner og redskaper), medregna rente på bokført verdi, men fratrukket inntekter fra utleie av

maskiner (NIBIO, 2015). Netto mekaniseringskostnad er videre forklart i vedlegget kapittel 7.2.

0

50

100

150

200

250

300

350

400

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

100-200 200-300 300-500 > 500

27

Figur 27: Gjennomsnittlig Netto mekaniseringskostnad per dekar 2000-2014 (faste 2014-kroner)21



Kostnader knyttet til maskiner og utstyr ser ut til å falle mot økende driftsstørrelse. Det kan være slik

at det går en grense her for trinnvise investeringer. De på 300-500 dekar har en betydelig større

maskinleiekostnad enn de over 500 dekar. Er man mindre enn 500 dekar ser det ut til at man bør leie

mer redskap, mens er man større kan det være lønnsomt å eie selv. I forhold til stordriftsfordeler,

samsvarer dette med at nesten alle stordriftsfordelene er tatt ut ved bruk på 500 dekar (Løyland &

Ringstad, 1999).

Figur 28: Netto mekaniseringskostnad per dekar, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

21 Grunnet at den normalt valgte presentasjonen som linjediagram ga et bilde som var vanskeligere å forstå har vi i presentasjonen av netto mekaniseringskostnad valgt et søylediagram som viser gjennomsnitter over perioden. Det vanlige linjediagrammet er vist i figur 89.

0

100

200

300

400

500

600K

ron

er p

er d

ekar

100-200 200-300 300-500 > 500

380

400

420

440

460

480

500

520

540

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kro

ner

per

dek

ar

Dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

28

3.3.5 Prisindeksen Prisindekser forteller noen om prisstigningen for forskjellige varer. I figur 29 vises konsumpris-

indeksen og prisindeks for bygninger, maskiner, redskap, grøfter og hydrotekniske anlegg.

Utviklingen viser at prisene for grøfter, hydrotekniske anlegg, bygninger, maskiner og redskap har økt

mer enn den generelle prisstigningen. Dette er kostnader som er avgjørende i kornproduksjonen. En

slik økning i kostnadssiden er utfordrende når prisene på solgte vare ikke følger den samme

utviklingen. Prisindeksen viser at prisen for bygg i 2014 var 30 prosent høyere enn i 2000, for første

gang på høyde med stigningen i konsumprisindeksen. Prisen for grøfter og bygninger lå 73 prosent

over, maskiner og redskap 55 prosent over 2000 nivå, noe som har medført store økninger i

kostnader, mens inntektene ikke har fulgt etter. Dette er en av hovedårsakene til at utviklingen i

kornøkonomien har vært lav. Prisstigningen for bygninger, grøfter og hydrotekniske anlegg ligger

langt høyere enn konsumprisindeksen. En årsak til dette er trolig at det kreves en større del norsk

arbeidskraft knyttet til bygninger, og at dette følger et høyt norsk kostnadsnivå. Konsumprisindeksen

er påvirket av varer og tjenester som er produsert under lavere lønninger og andre forutsetninger

enn i Norge.

Figur 29: Prisindeks for konsumprisindeksen, bygninger, maskiner og redskap, biler og grøfter og hydrotekniske anlegg. 2000=100.

Kilde: (Budsjettnemnda for jordbruket, 2015) (Budsjettnemda for jordbruket, 2015)*Prisen for bygg oppført for alle

kornbruk i driftsgranskingene.

3.3.6 Oppsummering kostnader per dekar Kostnader eksklusive avskrivninger er lavest for gruppa på 200-300 dekar blant gruppene i drifts-

granskingene, sett på som et gjennomsnitt over perioden 2010-2014 i faste 2014-kroner. Mellom

gruppene over 200 dekar er differansene små. Den minste gruppa klarer ikke å kutte tilsvarende i

kostnader som de større brukene.

80

90

100

110

120

130

140

150

160

170

180

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Konsumprisindeksen Bygninger

Maskiner og redskap Grøfter og hydrotekniske anlegg

Pris bygg*

29

Figur 30: Kostnader per dekar u/ avskrivninger, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (faste 2014-kroner)



Det er spesielt andre faste kostnader22 og maskinleie hvor de store brukene har lavere kostnader og

får utnyttet stordriftsfordeler, mens de til gjengjeld har høyere kostnader knyttet til jordleie, plante-

vernmidler, handelsgjødsel og drivstoff per dekar. På kostnadssiden ser det dermed ut til at stor-

driftsfordelene blir spist opp av spesielt kostnaden ved å skaffe seg areal. Gruppa 200-300 dekar har i

tillegg til lave jordleiekostnader også lave kostnader knyttet til maskinleie.

Utviklingen mellom bruksstørrelsene tyder på at de minste er så små at de har et større behov for å

leie maskiner og utstyr. Gruppa 200-300 dekar derimot ser ut til å være av en slik størrelse at man får

utnyttet den maskinparken man har, mens gruppa på 300-500 dekar ser ut til å være av en slik

størrelse at man må leie mer. De over 500 dekar har mindre behov for å leie selv. En ny og stor

tresker eller såmaskin og annet utstyr koster mye penger, og kan forklarer denne utviklingen. Når de

mindre brukene kan bruke eldre eller brukt utstyr, har store bruk behov for nytt utstyr, noe som

koster mye penger og man må være av en viss størrelse for å kunne forsvare slike investeringer.

Det ser dermed ut til at det kan være optimalt med trappevise investeringer. Gruppa 300-500 dekar

har relativt høye leiekostnader per dekar, mens gruppa over har lavere kostnader knyttet til leie.

Trolig går det et skille der hvor det kan være mer lønnsomt å eie redskapen selv.

22 Faste kostnader inngår strøm, forsikring, etc.

0

200

400

600

800

1000

1200

100-200 200-300 300-500 >500

Kro

ner

per

dek

ar

30

Tabell 2: Oppsummeringstabell av utvalgte kostnader per dekar, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (faste 2014-kroner) Driftsgranskingene 23,24

100-200 200-300 300-500 >500

Variable kostnader 369 355 359 369

- Plantevernmidler 50 49 53 74

- Handelsgjødsel 189 192 191 195

Faste kostnader 717 598 625 596

- Maskinleie 111 79 131 67

- Andre faste kostnader 285 215 172 131

- Jordleie 7 29 56 121

- Driftsbygning 45 50 37 40

- Drivstoff per dekar 87 79 77 94

Sum kostnader eks. avskrivninger

1086 953 984 965

Avskrivninger per dekar 329 276 224 206

Sum kostnader 1415 1230 1208 1171

Netto mekaniseringskostnad 517 455 434 393 Kilde: Data er hentet fra (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), 2014) (Budsjettnemnda for jordbruket,


Kostnadene påvirker en stor del av inntektene til kornbonden. Gjennomsnittet i denne perioden viser

at kostnadene utgjorde av inntektene hele 114 prosent (100-200), 93 prosent (200-300), 90 prosent

(300-500) og 80 prosent (> 500). Avskrivningene reduseres med 123 kroner per dekar fra de minste

til de største brukene i driftsgranskingene. Det er dermed viktig for bonden å holde kostnadene

nede, men analysen viser at det ikke bare er å øke størrelsen for å redusere kostnadene.

3.4 Inntektssiden i kornproduksjonen Inntektssiden i kornproduksjonen er hovedsakelig påvirket av to ting, prisen og avlingen, i tillegg får

bonden produksjonstilskudd for å drive. Hver av disse tre faktorene blir analysert i de neste

kapitlene. Avlingsnivået er veldig forskjellig i områder hvor det produseres korn, noe som gjør det

mer krevende å analysere stordriftsfordelene på inntektssiden i kornproduksjonen.

3.4.1 Kornpriser Hvert kornslag har hver sin kornpris, men i driftsgranskingene er den regnet frem som inntekter delt

på volum. Hvilken pris bonden får for kornet avhenger av mange faktorer, blant annet lokasjon,

kvalitet og tid på året kornet er levert. Kornprisen er i stor grad styrt av kvaliteten på varen.

Prisen vil ofte være høyere i nærheten av et mottak som har underskudd på korn, og et mottak som

får tilført mer korn enn det har behov for, har ofte noe lavere pris. Et kystanlegg har også ofte noe

høyere pris, fordi det har behov for korn som brukes til båttransport videre til andre anlegg,

eksempel Kambo.25 Prisforskjellen utgjør transportkostnaden av kornet. Et mottak nær en stor mølle

eller kraftfôranlegg har ofte en bedre kornpris fordi det da slipper å betale for transporten av kornet

det har behov for. Det er også mulighet for bonden å inngå egne kontrakter på spesialproduksjon.

23 For en fullstendig oversikt, se vedlegg 24 Alle kostnader til en maskin eller lignende føres der den er balanseført. En som driver med leiekjøring vil kunne påføre kostnader som ser ut til å være knyttet til driften i de forskjellige postene, men egentlig tilhører leiekjøring. Praksis viser at det er de større brukene som er mest inni leiekjøring (Øvren, 2015). 25 Kornmottaket på Kambo er et noteringsanlegg på grunn av målprisen.

31

For eksempel godtgjøres såkornprodusenter med høyere pris. Dette kan forklare at særlig byggprisen

er høy for gruppa over 500 dekar i driftsgranskingsmaterialet, se figur 31.

Kvaliteten av kornet påvirker i stor grad prisen. Mathvete betales bedre enn fôrhvete, det samme

gjelder matrug og fôrrug. Felleskjøpet la opp til i Kornguiden sesong 2015/16 en gjennomsnittspris

for fôrhvete på 2,71 kroner per kilo, målprisen for mathvete er tilsvarende 3,08 kroner per kilo, dette

utgjør en differanse på 37 øre (Felleskjøpet Agri, 2015). For å oppnå mathvete må kornet blant annet

ha en proteinprosent på 12 prosent, i tillegg ha godt nok falltall, hektolitervekt og få fremmede

bestanddeler (Norges Bondelag, 2015). Bonden må også forholde seg til maksimuminnhold av

mykotoksin.26 Inneholder et parti for mye mjøldrøye vil bonden ikke få levert kornet. I tillegg til de

nevnte krav har kornet en rekke andre kvalitetskrav som kan påvirke prisen. I tillegg til kvaliteten på

kornet, skal ikke kornet inneholde mer enn 15 prosent vann. Et høyere vanninnhold medfører et

relativt stort pristrekk.

Foruten kvalitet og lokasjon vil tidspunktet for levering påvirke prisen på kornet. For at korn-

mottakene ikke skal behøve å lagre alt kornet selv, betales det normalt en høyere pris for korn som

kan lagres og leveres utover året. Høyest pris er det normalt rett over jul, prisdifferansen har vært

omtrent 20 øre høyere pris på vinteren enn på høsten.

3.4.1.1 Bygg

Utviklingen i prisen for bygg i driftsgranskingene har en tydelig u form, hvor prisen i dag er omtrent

på samme nivå som i 2000 i faste 2014-kroner. Lavest pris var det midt på 2000 tallet og har siden

2007 steget for alle bruksgruppene. De største brukene har fått en høyere pris for bygg alle år. Dette

kan skyldes flere årsaker som at de klarer å forhandle seg til bedre pris, leverer større andel til en

høyere pris på vinteren, kan tørke kornet selv eller ligger i nærheten av en mølle hvor det betales en

høyere pris. Siden denne trenden bare vises for bygg, har vi vanskelig for å kunne forklare denne

utviklingen, men en årsak kan være kontraktproduksjon av såkorn eller andre spesialkvaliteter.

Likevel forklarer det ikke hvorfor det bare er slik for bygg.

Figur 31: Prisen på bygg (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

26 Mykotoksin kommer av felt- og lagersopper og kan være giftig for dyr og mennesker.

1,80

2,00

2,20

2,40

2,60

2,80

3,00

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kro

ner

100-200 200-300 300-500 > 500

32

Størrelse opp mot prisen for bygg i figuren under viser et bilde av at større bruk får bedre pris. Med

en gjennomsnittavling på 450 kg per dekar utgjør forskjellen mellom minste og største bruksgruppe

90 kroner per dekar. Forskjellen mellom minste og største gruppe er hele 20 øre per kg. Legger man

på at de større brukene ligger i områder med større avlingspotensiale, øker denne forskjellene enda

mer på bondens driftsresultat.

For utenom kontraktproduksjon, kan det være at de større brukene i driftsgranskingene ligger i nær-

heten av mottak som betaler mer, eller har muligheten til å levere mer korn til mottak med en

høyere pris. Det kan da se ut som de får en enda høyere pris selv om det kan være den geografiske

fordelingen som forklarer dette. Gjennom spørreundersøkelsen av (Eldby, 2012) fant hun at blant de

større brukene er det flere som har egen tørke og lagerkapasitet enn de mindre brukene. Det er en

dermed en mulighet for at de større brukene får tørket selv og lagret større andel av kornet enn de

mindre brukene. Da kan de levere kornet til en høyere pris på vinteren og få bedre pris for kornet.

Figur 32: Prisen på bygg, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

3.4.1.2 Havre

Prisutviklingen for havre i driftsgranskingene har hatt en minst like tydelig u form som prisen for

bygg. Utviklingen mellom pris og driftsgruppestørrelse er ikke like tydelig som i bygg. Gruppa 300-

500 dekar har ligget høyt i hele perioden, mens gruppa over 500 dekar har hatt en høyere pris de

siste 5 årene. Noe av dette kan forklares med egen tørke, lager og plassering som forklart for bygg. I

faste 2014-kroner har prisen vært lavest i 2005-2007, og ligger opp mot samme nivå som i 2000.

Prisforskjellen mellom gruppene ser ut til å øke de siste årene.

1,95

2,05

2,15

2,25

2,35

2,45

2,55

2,65

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kro

ner

100-200 200-300 300-500 > 500

33

Figur 33: Prisen for Havre (faste 2014-kroner)



Snittet for de siste 5 årene viser mye av det samme som for bygg; større bruk og bedre pris.

Forskjellen mellom største og minste gruppe er 19 øre per kg som utgjør 86 kroner per dekar gitt 450

kg avling. Årsaker til prisforskjellene er trolig mye de samme som for bygg. Mellom de to største

gruppene skiller det nesten 10 øre per kg, noe som er relativt mye.

Figur 34: Prisen for Havre, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

3.4.1.3 Hvete

Hveteprisen i driftsgranskingene viser samme utvikling i faste kroner som de to andre sortene, men u

formen er forskjøvet noe frem i tid slik at prisen igjen steg litt senere. Ingen grupper skiller seg

tydelig ut med en bedre pris enn andre. Hva det store prishoppet i 2013 skyldes for de mellom 100-

200 dekar er noe uklart. Mellom toppen i 2013 og nedgangen i 2014 skiller det over 50 øre per kilo.

Prisen for Hvete ligger et godt stykke under prisen bonden fikk i 2000 i 2014-kroner. For de øvrige

gruppene er prisen mer lik.

1,70

1,80

1,90

2,00

2,10

2,20

2,30

2,40

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kro

ner

100-200 200-300 300-500 > 500

1,95

2,05

2,15

2,25

2,35

2,45

2,55

2,65

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kro

ner

100-200 200-300 300-500 > 500

34

Figur 35: Prisen for Hvete (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

Prisen på hvete opp mot størrelse viser et annet bilde enn for bygg og havre. Her har fortsatt den

minste gruppa de laveste prisene, men de største brukene har fått den nest laveste prisen over den

siste femårsperioden. Men for de tre største gruppene er likevel forskjellene små. En årsak kan være

at det i krevende år er vanskelig å treske til rett tid eller følge opp med gjødsling og plantevern slik at

man får matkvalitet. Egen tresker, korntørke og lager påvirker også dette. Matkvalitet for hvete

betales langt bedre enn fôrhvete og dermed utgjør den bedre prisen store summer. De større

brukene har større lager og mer tørkekapasitet, men dette ser ikke ut til å slå ut i prisen de får for

hveten. Mellom største og minste pris utgjør det 4 øre per kilo.

Figur 36: Prisen på hvete, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (faste 2014-kroner)



2,00

2,20

2,40

2,60

2,80

3,00

3,20

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kro

ner

100-200 200-300 300-500 > 500

1,95

2,05

2,15

2,25

2,35

2,45

2,55

2,65

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kro

ner

100-200 200-300 300-500 > 500

35

3.4.2 Avling per dekar Avling per dekar varierer mye mellom sorter, klima, vær, jordtype, gjødsling, såtidspunkt, agronomi

med flere. Kornproduksjon er en produksjon som varierer mye fra år til år. Selv med store årlige

variasjoner er det de største brukene som ser ut til å hente de største avlingene. Forskjellene i kilo

per dekar korn blant bruksstørrelsene med de høyeste og laveste avlingene varierer mye. De større

brukene har en større andel hvete i sin produksjon, høsthvete gir normalt en høyere avling per dekar

enn bygg og havre og dermed påvirker det noe det vektede gjennomsnittet vist i figurene under.

Men den viktigste årsaken er hvor brukene ligger. Som vist ligger de største brukene i områder som

gir gode avlinger. Dette forklarer store deler av den økte avlingen, om ikke alt. Ved å se på figur 37 og

figur 38 under hvor den første gjelder hele landet, mens den andre viser Østlandet flatbygder, så

reduseres forskjellene når man korrigerer noe for hvor brukene ligger, men ikke fullt ut. Innenfor

Østlandet flatbygdene er det fortsatt store forskjeller i avlingspotensialet. For avlingsnivå mellom

hver kornart, se vedlegg side 62.

Figur 37: Vektet gjennomsnittsavling korn 5 års gjennomsnitt 2010-2014, alle bruk Driftsgranskingene

Kilde: (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), 2014). Basert på egne beregninger.

Geografi påvirker avlingsnivåene. Mellom plottet over og under ser man at avlingene øker mest for

de mindre brukene når man tar utgangspunkt i Østlandet flatbygder, i forhold til hele landet.

Forskjellene i kilo per dekar når man går fra hele landet til Østlandet blir for gruppa 100-200 dekar 14

kilo, 200-300 dekar 27 kilo, 300-500 dekar 12kilo og de over 500 dekar er 3 kilo per dekar. Bare

denne forskjellen vil utgjøre over 60 kroner ekstra per dekar for gruppen 200-300 dekar, men den er

trolig enda større hadde man klart å korrigere fullt ut for hvor brukene ligger. Den lille forskjellen i

endring for brukene over 500 dekar viser også at denne gruppa i hovedsak ligger i områder med

bedre avlingspotensiale.

300

320

340

360

380

400

420

440

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kg

per

dek

ar

Dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

36

Figur 38: Vektet gjennomsnittsavling korn 5 års gjennomsnitt 2010-2014, Østlandet flatbygder Driftsgranskingene

Kilde: Data er hentet fra (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), 2014) Basert på egne beregninger.

3.4.3 Tilskudd per dekar Det er store forskjeller i hvor mye produksjonsstøtte de forskjellige bruksstørrelsene får. 27 Blant

kornbrukene i driftsgranskingene som driver med ensidig kornproduksjon kommer hovedsakelig

inntektene i driften fra kornproduksjon, dermed er det lite tillskudd som kommer fra andre

produksjoner. Det er hovedsakelig arealtilskudd som kommer som produksjonstilskudd for korn-

produsentene, men også kulturlandskapstillegg samt noen andre tillskudd er inkludert i denne

posten.28,29 Kulturlandskapstillegget er et flatt tilskudd til alle bruk.30 Mellom den minste og største

gruppa utgjør forskjellen 51 kroner i tilskudd, noe som tilsier at flere av de større brukene ligger i en

AK-sone med lavere produksjonstilskudd31. Dette resultatet sammenfaller med bildet vist tidligere i

analysen, hvor de fleste brukene ligger i Østfold, Vestfold og Akershus som hovedsakelig er AK-sone

1, som igjen gir lavest tilskudd (Norges Bondelag, 2015).

I kornproduksjonen er det ingen virkemidler knyttet opp mot struktur fra og med 2014. Den årlige

utviklingen fra 2000 til 2014, se figur 102 i vedlegget.

Det siste fem års gjennomsnittet som er vist i figur 39, forteller godt hvor brukene ligger og sammen-

faller også naturlig med hva som er vist tidligere i analysen. De større brukene ligger et godt stykke

lavere enn de andre brukene, mens de to minste brukene er plassert mer likt i diagrammet. Relativt

mange bruk i driftgranskingene i gruppa 200-300 dekar ligger i Trøndelagsfylkene som er med å på-

virke hvorfor de har noe større tilskudd enn de øvrige gruppene.32 AK-tilskuddene utgjør en betydelig

27 De forskjellige arealtilskuddssonene er oppdelt etter hvor produktive områdene er, hvor sone 1 er det mest produktive området og sone 7 er det minst produktive området. 28 Arealtilskuddet for korn er delt opp i 3 deler etter hvor produksjonene ligger, såkalte soner. Det finnes totalt 7 soner hvor de som ligger i sone 1 får 127 kroner per dekar, sone 2 og 3 får 192 kroner per dekar og resterende soner får 227 kroner per dekar til kornproduksjon. Dette er nye satser forhandlet frem etter jord-bruksoppgjøret 2015 (Norges Bondelag, 2015). 29 Regionale Miljøtilskudd vil enkelte bruk også motta, eksempelvis endret jordarbeiding, grasdekte vannveier med flere. Tilskudd for å dyrke økologisk kan også være inkludert i denne posten, samt noen andre mindre tilskudd. 30 I jordbruksoppgjøret 2015 ble kulturlandskapstillegget satt til 186 kroner per dekar (Norges Bondelag, 2015). 31 AK-tilskudd er en forkortelse for areal og kulturlandskapstilskudd. 32 Trøndelagsfylkene ligger i en sone med størst areal- og kulturlandskapstilskudd.

300

320

340

360

380

400

420

440

0 100 200 300 400 500 600 700 800

Kg

per

dek

ar

Dekar

100-200 200-300 300-500 >500

37

del av inntekten og det er derfor lite trolig at brukene ikke søker om dette tilskuddet. For et bruk på

100 dekar i sone 3 utgjør dette 19 200 kroner og for et bruk på 500 dekar i sone èn 63 500 kroner.

Figur 39: Tilskudd per dekar, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

3.4.4 Oppsummering inntektssiden i driftsgranskingene Inntektene varierer noe blant gruppene, og de største brukene ser ut til å ha de største inntektene.

De minste brukene får lavere pris og avlinger og har den laveste inntekten per dekar, selv med til-

skudd. Det er tydelig at de større brukene tjener mer på grunn av større avlinger enn de andre

mindre brukene som ligger i områder med lavere avlinger.

Avling per dekar er den faktoren som utgjør den største forskjellen i inntekter per dekar mellom

bruksgruppene. Bygg er den mest produserte kornarten og her er forskjellen i kilo per dekar mellom

gruppene opp til 76 kilo per dekar. For havre og hvete skiller det 42 kilo og 101 kilo i differanse i snitt

over de siste fem årene. For hvete er det stor forskjell mellom den største og minste gruppa, men for

de over 200 dekar er forskjellen mindre i kg per dekar. Dette utgjør over 200 kroner i forskjell per

dekar på driftsresultatet mellom minste og største gruppe. Klimatiske forhold forklarer dette, men vi

kan ikke se bort fra at også de bøndene som bruker mye tid på kornproduksjonen får bedre uttelling

gjennom noe større avlinger enn de som bruker mindre tid og innsatsfaktorer som gjødsel og plante-

vern. Spesielt gjelder dette de minste brukene hvor bonden totalt sett bruker få timer i korn-

produksjonen, men mest tid per dekar.

390

400

410

420

430

440

450

460

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kro

ne

per

dek

ar

Dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

38

Tabell 3: Oppsummering inntektene i kornproduksjonen per dekar, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 alle bruk (faste 2014-kroner)

100-200 200-300 300-500 >500

Bygg pris, kr/kg 2,23 2,25 2,29 2,43

Havre pris, kr/kg 1,96 2,03 2,05 2,15

Hvete pris, kr/kg 2,49 2,53 2,53 2,52

Bygg, kg/daa 367 366 396 443

Havre, kg/daa 372 390 388 414

Hvete, kg/daa 347 425 437 448

Bygg inntekt, kr/daa 821 822 908 1078

Havre inntekt, kr/daa 728 791 798 889

Hvete inntekt, kr/daa 863 1075 1105 1129

Tilskudd, kr/daa 442 453 422 402

Inntekter, kr/daa 1241 1325 1339 1459

Inntekter u/tilskudd, kr/daa 799 872 917 1057 Kilde: (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), 2014) (Budsjettnemnda for jordbruket, 2015). Basert på

egne beregninger.

3.5 Investeringer, arbeidsforbruk, inntekt og avlingsnivå Finnes det noen sammenhenger mellom investeringer, arbeidsforbruk og inntekt i korn-

produksjonen? Hvordan påvirker faktorene de forskjellige bruksgruppene i driftsgranskingene? Dette

er spørsmål vi ser nærmere på i dette kapittelet. Vi vil først drøfte investeringer, arbeidsforbruk og

inntekt og deretter vurdere hvorvidt arbeidsforbruk og investeringer påvirker avlingsnivå.

3.5.1 Arbeidsforbruk per dekar Arbeidsforbruket er fallende med økende størrelse i driftsgranskingene. Brukene i den største gruppa

bruker i underkant av 30 minutter mindre per dekar enn de to mindre gruppene. Brukene plassert i

gruppa under 200 dekar bruker nesten en hel time mer per dekar enn de største. De minste brukene

har de minste jordstykkene som er mer tidkrevende å drive og dermed vil de også bruke mer tid per

dekar enn de øvrige gruppene. Totalt sett bruker bonden i de større gruppene flere timer på korn-

produksjon enn i de mindre gruppene fordi de driver flere dekar med korn.

Figur 40: Arbeidsforbruk per dekar, 5 års snitt 2010-2014



0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Arb

eid

stim

er

Dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

39

3.5.2 Investeringer og arbeidsforbruk I driftsgranskingene er det ikke et nøyaktig mål på investeringer, i stedet har vi tatt utgangspunkt i

eiendelspostene traktor, tresker og maskiner og redskap som en indikator på investeringer. Et annet

mål som kunne vært valgt er avskrivninger, for nærmere beskrivelse, se avskrivninger side 25.

Figur 41 viser investeringer i form av eiendeler eller anleggsmidler og arbeidsforbruk per dekar for

alle kornbruk og referansebruk 2 korn. Arbeidsforbruk per dekar er fallende over tid, men hvor mye

av dette som skyldes teknologisk utvikling eller økt investeringsgrad kan ikke vises her. En stor andel

av fallet i arbeidsforbruk har sin naturlige forklaring i mer effektiv bruk av maskiner og utstyr, men

også svakere kornøkonomi har trolig bidratt. Arbeidsforbruket per dekar har vært fallende i korn-

produksjonen de siste 14 årene, mens investeringene per dekar har økt i perioden. Noen grad av

investering vil redusere arbeidsforbruket, som eksempel ved å investere i større redskap som en plog

eller en bredere harv, så langt ikke små jordstykker vanskeliggjør bruken av stor redskap.

Gjennomsnittlig jordstykkestørrelse for arealer med korn har økt som følge av at mange små arealer

er ute av drift. Dette gir en dobbel effekt og forklarer noe av det reduserte arbeidsforbruket

(Stokstad & Skulberg, 2014).

Figur 41: Investeringer (anleggsmidler) vs. arbeidsforbruk per dekar 2000 – 2014 (faste 2014-kroner)33

Kilde: Driftsgranskingene (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), 2014) (Budsjettnemnda for jordbruket,

2015) og fra Referansebruk 2 (Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), 2015).

Kan man investere seg ut av tidsklemma?

I figur 42 er det plottet kostnader til maskiner pluss maskinleie per dekar mot arbeidsforbruk per

dekar. Av figuren er det ikke noe som entydig viser at økt investeringsgrad reduserer timeforbruket,

noe man først skulle tro. Et femårs snitt for de forskjellige driftsstørrelsene i driftsgranskingene kan

ikke vise dette. Det derimot ser ut til at de minste brukene bruker mest tid og kapital per dekar.

Dette kan skyldes at det er nødvendig med en viss størrelse på maskinparken for å komme over

arealet uansett hvor lite man driver. Det kan også være at på de små brukene hvor det er mye arbeid

33 Anleggsmidler per dekar er tallmaterialet fra Referansebruk 2 og Eiendeler* er tallmaterialet fra drifts-granskingene.

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

4,0

-

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

4 500

Tim

er

20

14

-kro

ner

Anleggsmidler per dekar, referansebruk korn

Utvalgte eiendeler per dekar, driftsgranskingene

Arbeidstimer per dekar, referansebruk korn

40

utenfor gården har behov for å gjøre en rask onn, og dermed trenger mer kapital for dette. De

største brukene ser ut til å ha lavest arbeidsforbruk per dekar, men ikke på grunn av kapital-

kostnadene. Derimot ser det ut til at økende driftsstørrelse ikke gir stor reduksjon i kapital-

kostnadene (fra 200 dekar og oppover). Arronderingen, hvordan jordstykkene ser ut i størrelse og

utforming, store og firkantede eller flere mindre kantede vil også i stor grad påvirke tidsbruken. De

større brukene har en større andel jordstykker med gunstig arrondering og dermed klarer å redusere

tidsbruken.

Figur 42: Kostnader til maskiner, maskinleie og arbeidsforbruk, 5 års snitt 2010-2014 (2014-kroner) 34,35


egne beregninger.

3.5.3 Investering og driftsoverskudd Fra århundreskiftet til 2013 har kostnader til maskiner per dekar økt og driftsoverskuddet falt for

kornbrukene, men i 2014 ble det en relativt stor økning i driftsoverskuddet, se figur 43. Det kan se ut

til at det kan være en negativ korrelasjon mellom disse, altså økte investeringer gir lavere driftsover-

skudd. Dette kan være tilfelle hvor investeringskostnadene er større enn hva man får igjen i form av

økt driftsoverskudd.36 Er dette tilfelle vil det være lønnsomt å redusere kapitalkostnadene per dekar.

Men, som tidligere nevnt er det trolig flere årsaker som økte kostnader og fallende priser som er

med på å forklare dette. Det er vanskelig å korrigere for avlingsnivå, vær, priser og andre faktorer og

det er dermed mye usikkerhet i dette bildet. Et spørsmål man kan stille seg er hvorfor investere når

lønnsomheten har falt?

34 Den generelle konsumprisindeksen er brukt for å omregne til 2013 tall. 35 Maskiner = Traktorer + Maskiner og redskap + Tresker 36 Sagt på en annen måte er marginalkostnad større enn marginalnytte (gevinst).

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

1000 1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700

Tim

er p

er d

ekar

Kostnader til maskiner + maskinleie i kroner per dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

41

Figur 43: Investeringer og driftsoverskudd (faste 2014-kroner)

Kilde: Basert på egne beregninger. Data er hentet fra (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), 2014)

(Budsjettnemnda for jordbruket, 2015). Basert på egne beregninger.

3.5.3.1 Kan man investere seg til større driftsoverskudd?

I plottet under, figur 44, er utvalgte eiendeler (maskiner og redskap, skurtresker og traktor) per dekar

plottet opp mot driftsoverskudd per dekar. Av plottet kan man se hvordan de minste brukene (100-

200 dekar) er plassert nede i høyre hjørne, med store investeringer og negativt driftsoverskudd. Det

ser dermed ut som de minste brukene har investert mer enn de får tilbake i form av økt driftsover-

skudd. Blant de resterende brukene ser det ikke ut til å være noen sammenheng mellom driftsover-

skudd og investeringer, noe som tyder på at man ikke kan investere seg til økt driftsoverskudd. Men,

man kan overinvestere og få negativt driftsoverskudd. Dette antyder at de minste brukene er for små

til kunne å forsvare sin maskinpark. For gruppa på 200-300 dekar som har et positivt resultat og de

laveste kostnadene kan dermed ha et mer korrekt investeringsnivå i forhold til driften.

De minste brukene ser ut å kunne skaffe se et bedre driftsoverskudd ved å finne andre driftsopplegg

som kan redusere investeringskostnadene. Noen løsninger kunne vært å gå sammen i maskin-

samarbeid for å dele på kapitalkostnadene eller å leie inn hjelp i stedet for å ha en maskinpark til å

gjøre jobben selv. Leasing kan også være et alternativ. Selv om det har vært en sterk produktivitets-

vekst i denne næringen, ser ikke det ut til å ha hjulpet de minste brukene.

Ut fra figuren under er det gruppa over 500 dekar som har det største driftsoverskuddet per dekar,

noe som antyder at et optimalt investeringsnivå per dekar kan i dette tilfelle ligge på mellom 1 100

og 1 200 kroner per dekar, gitt et slikt driftsopplegg. Fra tidligere i rapporten vet vi at det er flere ting

som forklarer driftsoverskuddet. Hva som er optimalt for den enkelte gårdbruker vil variere ut fra

driftsopplegg, areal, beliggenhet, osv.

-

200

400

600

800

1 000

1 200

1 400

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kro

ner

per

dek

ar

Kostnader til maskiner per dekar Driftsoverskudd per dekar

42

Figur 44: Driftsoverskudd og investeringsgrad per dekar, 5 års snitt 2010-2014 (faste 2014-kroner)37


egne beregninger.

3.5.4 Arbeidsforbruk og driftsoverskudd I perioden 2000 til 2013 har arbeidsforbruket og driftsoverskuddet fulgt samme trenden, men 2014

skiller seg ut. Om det er noen sammenheng mellom disse trendene er ikke nødvendigvis klar. Færre

arbeidstimer per dekar kan komme av teknologiske endringer eller for eksempel at man kan drive

mer effektivt enn før, men også den svake økonomien i kornproduksjonen har påvirket dette. Årene

2004, 2008, 2010 og 2014 var fire relativt gode år med stor kornproduksjon som forklarer toppene i

driftsoverskuddet, mens timeforbruket er relativt lite påvirket av avlingene.

Figur 45: Driftsoverskudd og arbeidstimer per dekar, 2000-2014 Alle bruk (faste 2014-kroner)


(Budsjettnemnda for jordbruket, 2015)

37 Utvalgte eiendeler = Maskiner og redskap, skurtresker og traktor.

-150

-100

-50

0

50

100

150

200

250

300

350

400

1100 1150 1200 1250 1300 1350 1400 1450 1500Dri

ftso

vers

kud

d p

er d

ekar

Utvalgte eiendeler per dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

4,0

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

Arb

eid

stim

er p

er d

ekar

Kro

ner

per

dek

ar

Driftsoverskudd per dekar Arbeidstimer per dekar

43

I figuren under kan det se ut til at det er en sammenheng mellom arbeidsforbruk og driftsoverskudd.

Det største bruket har både størst driftsoverskudd per dekar, men også lavest arbeidsforbruk. En for-

klaring er at største brukene har mer lettdrevne jordstykker, større sammenhengende jordstykker

slik at de sparer tid. Det er også et tegn på at de utnytter disse stordriftsfordelene knyttet til redusert

arbeidsforbruk per dekar. De to kategoriene 200-300 dekar og 300-500 dekar følger ikke det samme

resonnementet. De på 300-500 dekar bruker noe mer tid per dekar og oppnår et større driftsover-

skudd enn de på 200-300 dekar, men forskjellen er liten. Avlingsnivå er en avgjørende faktor som på-

virker driftsoverskuddet som igjen er i stor grad påvirket av plassering, jf. figur 46.

Figur 46: Driftsoverskudd og arbeidsforbruk per dekar, 5 års snitt 2010-2014 (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

3.5.5 Avlingsnivå og arbeidsforbruk I driftsgranskingene skiller den minste bruksgruppen seg klart negativt ut med stort arbeidsforbruk

og lavere avling. Blant de to mellomste gruppene er det vanskelig å se noen klar sammenheng. Det

kan se ut som gruppa med bruk over 500 dekar får mer ut av hver time som er lagt inn i driften.

Dette blir likevel noe uklart på grunn av at de store brukene hovedsakelig ligger i områder med stort

avlingspotensial.

-150,0

-100,0

-50,0

0,0

50,0

100,0

150,0

200,0

250,0

300,0

350,0

400,0

1,5 1,7 1,9 2,1 2,3 2,5 2,7 2,9 3,1Dri

ftso

vers

kud

d p

er d

ekar

Arbeidstimer per dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

44

Figur 47: Avlingsnivå og arbeidsforbruk per dekar, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

3.5.6 Avlingsnivå og investeringer Investeringsnivået eller utvalgte eiendeler og avlingsnivå viser ingen klar trend.38 Selv store

investeringer gir ikke nødvendigvis større avlinger. Man kan rett og slett ikke bare investere seg til

større avlinger, det kan heller se ut som det motsatte selv om det kan være mye som forstyrrer

resultatet når man har sett hvor store utslag store avlingene gir.

Figur 48: Avlingsnivå og utvalgte eiendeler per dekar, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (2014-kroner)



3.5.7 Driftsoverskudd og avling Kornprodusenter henter store deler av sine inntekter fra salg av korn. Med store svingninger i

avlinger, medfører også store svingninger i inntekter. I figur 49 er det plottet driftsoverskudd mot

avling for perioden 2000-2014, som viser en helt klar trend med økende inntekt med større avlinger.

38 Utvalgte eiendeler = traktorer + maskiner og redskap + tresker.

325,0

345,0

365,0

385,0

405,0

425,0

445,0

465,0

1,5 1,7 1,9 2,1 2,3 2,5 2,7 2,9 3,1

Kilo

per

dek

ar

Arbeidsforbruk per dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

325

345

365

385

405

425

445

465

1000 1100 1200 1300 1400 1500

Kilo

per

dek

ar

Utvalgte eiendeler i kroner per dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

45

Bonden henter i snitt over 70 prosent av inntekten sin fra produksjonen og avlingene har derfor stor

betydning for driftsoverskuddet.

Med små forskjeller i kostnadsnivået for bruk fra 200 dekar og oppover vil avlingsnivået påvirke

driftsoverskuddet i stor grad. De største driftsgranskingsbrukene ligger i områder med stort avlings-

potensiale, noe som er hovedforklaringen til at disse brukene har høyest driftsoverskudd. De minste

driftsgranskingsbrukene har de laveste avlingene og høyeste kostnadene som gir dem et lavere

driftsoverskudd. Disse brukene driver de minste jordstykkene og er representert i områder med

lavere avlingspotensiale. For brukene mellom 200-300 ligger 11 av punktene over trendlinjen og for

de mellom 300-500 dekar ligger 9-10 punkter over linja, mens det for brukene over 500 ligger 8 av

punktene over trendlinja. I dette tilfelle ser det ut til at de mellom 200-300 dekar har klart å hente et

godt driftsoverskudd i forhold til avling, mye på grunn av lave kostnader per dekar.

Figur 49: Driftsoverskudd og avling per dekar i perioden 2000-2014 (faste 2014-kroner)


3.6 Driftsoverskudd i kornproduksjonen Driftsoverskuddet har variert mye de siste 15 årene som følge av varierende avlinger og de største

brukene ser ut til å ha en større inntjening på sine arealer i form av større avlinger og høyere korn-

pris. Ved å se på alle kornbruk i driftsgranskingene, ser man at de største brukene, de over 500 dekar

har størst driftsoverskudd, se figur 50. Brukene mellom 200 og 500 dekar ligger under de største

brukene mens de minste brukene (under 100 dekar) har langt dårligere driftsoverskudd enn de

andre.39 Brukene i den minste bruksgruppa har de siste årene drevet med underskudd, men med de

gode avlinger i 2014 hadde de et positivt driftsoverskudd på 156 kroner per dekar. De minste

39 Driftsoverskuddet til de minste brukene falt kraftig fra 1998 til 2000 og har ligget lavt siden.

-400

-300

-200

-100

0

100

200

300

400

500

600

700

300 350 400 450 500 550Dri

ftso

vers

kud

d p

er d

ekar

Avling per dekar

100-200 200-300 300-500

> 500 Trendlinje Lineær (Trendlinje)

46

brukene er de som går ut. De største brukene får større avlinger fordi de ligger i mer produktive

områder hvilket forklarer noe av hvorfor de får et bedre driftsoverskudd.

Figur 50: Driftsoverskudd per dekar (faste 2014-kroner), Alle bruk


Figuren under viser at de forskjellige gruppene i gjennomsnitt for de siste fem årene har hentet ut

ulike driftsoverskudd. Med 5 relativt svake kornår fra 2009 til 2013 kommer den minste gruppa ut

med et negativt driftsoverskudd, selv om det var et godt år i 2014. Små jordstykker med relativt store

kostnader og flere år med lave avlinger blant annet på grunn av hvor i landet de driver, har bidratt til

dette. De store avlingsforskjellene er det som bidrar sterkest til disse store forskjellene ettersom

kostnadene for de tre største gruppene er nokså like per dekar.

Figur 51: Driftsoverskudd per dekar, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (Driftsgranskingene) faste 2014-kroner, Alle bruk

Kilde: (Norsk institutt for bioøkonomisk forskning, 2015). Basert på egne beregninger.

Ved å se på kornbrukene på Østlandet flatbygder40 får vi korrigert for noen områder som skiller seg

fra Østlandsområdet, se figur 52. Det betyr faktorer som produksjonsforhold (klima, jordsmonn,

40 Se vedlegg 7.3 «Områdeinndeling driftsgranskingene».

-400

-300

-200

-100

0

100

200

300

400

500

600

700

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Aks

etit

tel

100-200 200-300 300-500 > 500

-150

-100

-50

0

50

100

150

200

250

300

350

400

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900Dri

ftso

vers

kud

d p

er d

ekar

Dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

47

topografi) og avstand og møllepris er mer lik for alle brukene, men det er likevel mange mindre

produktive områder også i dette området. Østlandet flatbygder er et stort område slik at man ikke

fullt ut får korrigert for disse faktorene. Likevel viser dette en mindre forskjell i driftsoverskudd per

dekar for alle bruk. Dette tyder på at lokasjonene til brukene påvirker driftsoverskuddet og at det er

mindre forskjeller i driftsoverskudd per dekar mellom store og mindre bruk når de ligger i det samme

området. Gjennom perioden har de største brukene ved 8 tilfeller hatt større driftsoverskudd enn

brukene på 300-500 dekar (7 tilfeller).

Figur 52: Driftsoverskudd jordbruk per dekar (Østlandet flatbygder) faste 2014-kroner

Kilde: (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), 2014)

Figur 37 viser vektet gjennomsnittsavlinger blant gruppene, hvor det kom fram at de større brukene

får større avlinger en de andre som snitt for gruppa.

Figur 53: Driftsoverskudd per dekar, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (faste 2014-kroner) Østlandet

Kilde: Driftsgranskingene (Norsk institutt for bioøkonomisk forskning, 2015)

-300

-200

-100

0

100

200

300

400

500

600

700

800

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014Dri

ftso

vers

kud

d p

er d

ekar

100-200 200-300 300-500 >500

-100

-50

0

50

100

150

200

250

300

350

400

0 100 200 300 400 500 600 700 800

Kro

ner

per

dek

ar

Dekar

100-200 200-300 300-500 >500

48

3.7 Avlingsforskjeller, ikke stordriftsfordeler Figuren under viser godt hvordan kostnadene blant bruksgruppene er relativt like, når man ser bort

fra gruppa 100-200 dekar. Mellom gruppa på 200-300 dekar og de over 500 dekar skiller det 59

kroner per dekar i snitt på kostnader inkludert avskrivninger de siste fem årene, mens på inntekts-

siden er differansen 187 kroner per dekar. Det er spesielt avlingsnivåene som utgjør denne

forskjellen. Større avlinger skyldes trolig i mindre grad stordriftsfordeler og dermed er det som ser ut

som store stordriftsfordeler i figuren over likevel ikke fullt så store.

Figur 54: Driftsoverskudd og kostnader per dekar, 5 års gjennomsnitt 20010-2014 (faste 2014-kroner)


3.8 Transportavstand og transportkostnader Transportavstandene i jordbruket har økte kraftig de siste årene og kornproduksjonen er ingen

unntak. Med økende transportavstander kommer økte kostnader og tidsbruk. I løpet av et år kjører

man mange ganger mellom driftsbygningen og jordstykket. Kjøring over lengre avstander øker

slitasjen på dekk og utstyr i tillegg til økt forbruk av drivstoff. For å ta gode beslutninger om kjøp eller

leie av ekstra arealer, eller investeringer i nytt utstyr er det viktig å ta transportkostnaden med i

beregningene. I dette kapittelet viser vi at transport mellom jordstykker koster og diskuterer dette,

det er bygget på egne beregninger og ikke driftsgranskingsmaterialet.

3.8.1 Transportavstanden øker Landbruksundersøkelsen fra 1999 og fra 2013 viser at kjøreavstanden til jordstykkene lengst unna

har økt kraftig. Dette tyder på at veksten i driftsstørrelse per bruk har medført vesentlig økt

transportavstand. Jordleierapporten fra Vestfold og Nord-Trøndelag forteller også at det ikke er

uvanlig å leie jord langt fra egen driftsbygning. Det tyder på at leie eller kjøp av naboeiendom eller

lignende kunne redusert transportavstanden, kostnadene og klimautslippene vesentlig.

Figur 55 viser at det er store forskjeller i kjøreavstand til jordstykket lengst unna i de forskjellige

fylkene. Oppland er det fylket hvor bøndene kjører lengst, hele 8,6 km i gjennomsnitt til jordstykker

lengst unna. Nord-Trøndelag har den korteste kjøreavstanden med 5,1 km til stykket lengst unna. I

flere av de store kornfylkene kjører bøndene mellom 5,7 og 8,2 km til stykket lengst unna. Økende

leieandeler og økende andel som leier jord er nok en stor pådriver til denne utviklingen. Resultatene i

kapittel 3.2 viser at gjennomsnittlig kjøreavstand blant kornbrukene i driftsgranskingene i

gjennomsnitt er rundt 2 kilometer, de minste har under 500 meter mens de største brukene har over

3,5 kilometer i snitt til sine jordstykker.

14151230 1208 1171

-89

160 224 347

-200

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

100-200 200-300 300-500 > 500

Kro

ner

per

dek

ar

Kostnader Driftsoverskudd

49

Figur 55: Gjennomsnittlig kjøreavstand til jordstykket som ligger lengst unna


3.8.2 Total transportavstand i kornproduksjonen Det kan bli lange transportavstander i kornproduksjonen og totalt antall kjørte kilometer kan bli stor.

I dette kapittelet har vi gjort noen beregninger for hvor langt man kjører hvis man driver jordstykker

som ikke ligger rundt driftsbygningen. I beregningene er det inkludert all kjøring man gjør i korn-

produksjonen. Alt fra pløying, harving, så, tromling, gjødsling, sprøyting, tresking og hjemkjøring av

kornet. Totalt blir dette 9 forskjellige operasjoner, i tillegg gjøres noe flere ganger. For fullstendig

liste over forutsetninger, se vedlegg.

Transportavstanden per km fra driftsbygningen til jordstykke er vist i tabell 4. På grunn av at man

trenger flere dager for enkelte operasjoner når antall dekar øker, så øker også den totale transport-

avstanden. For eksempel vil man kunne pløye et jordstykke på 50 dekar på en dag, men ved 100

dekar trenger man to dager for å pløye hele arealet.41 Slik tabellen viser øker den totale transport-

avstanden per kilometer med omtrent 20 kilometer ekstra ved hver 100 dekar økning i arealet. Den

totale transportavstanden per dekar per kilometer er fallende ved økning i jordbruksarealet, ved 50

dekar stort jordstykke er totalt transportbehov per dekar per kilometer 0,64 kilometer og ved 400

dekar stort jordstykke 0,26 kilometer. Det er dermed mer lønnsomt å drive et stort arealet langt

unna enn et mindre areal like langt unna.

Tabell 4: Økning i totalt transportbehov per km økning i avstand mellom driftsbygning og jordstykke ved ulike jordstykkestørrelser

50 dekar 100 dekar 200 dekar 300 dekar 400 dekar

32 42 60 84 102 Kilde: Basert på egne beregninger

Driver man et jordstykke flere kilometer fra gården, kan den totale transportavstanden bli stor. Figur

56 viser den totale transportavstanden når avstanden til jordstykke fra driftsbygningen øker. Driver

man 200 dekar 17 kilometer fra gården, kjører man avstanden Oslo-Berlin i løpet av et år i driften av

dette jordstykket.42 Korntransporten er den som står for flest kilometer og kjøring med sprøyte som

nummer to.

41 Det er forutsatt en 4 skjærs vendeplog og at man med den kan pløye 80 dekar om dagen. 42 Avstanden Oslo – Berlin med bil er 1 000 kilometer.

0

2

4

6

8

10K

ilom

eter

1999 2013

50

Figur 56: Total transportavstand ved transport fra driftsbygning til jordstykke ved ulike jordstykkestørrelser

Kilde: Basert på egne beregninger

3.8.3 Transportkostnad for traktor og fører i kornproduksjonen Transport koster og når man kjører mange kilometer utgjør dette store kostnader. Det er hoved-

sakelig traktor og fører som utgjør de variable kostnadene knyttet til transporten i korn-

produksjonen. Slik tabell 5 viser, koster det 567 kroner per kilometer ved et areal på 50 dekar. Bak

dette ligger det 300 kroner i traktorkostnad (slitasje, diesel, dekk, etc.) og personkostnad på 200

kroner timen. For hver 100 dekar man øker arealet, øker kostnaden med mellom 330 kroner og 430

kroner per kilometer. Per dekar per kilometer reduseres kostnaden med økende jordstykkestørrelse,

med samme forklaring i kapittelet over. Kostnaden knyttet til hver kilometer per dekar er dermed

halvert om man går fra å drive et jordstykke på 50 dekar til et på 200 dekar. Besparelsen i transport-

kostnad per kilometer per dekar over 200 dekar er betydelig mindre. I dette regnestykke er det ikke

inkludert avskrivninger eller kostnader på redskap og henger knyttet til transporten.

Tabell 5: Transportkostnad knyttet til traktor og fører per km fra driftsbygning til jordstykke ved ulike jordstykkestørrelser


Kroner totalt per km 567 733 1 067 1 500 1 833

Kroner per dekar per km 11,34 7,33 5,34 5,00 4,58 Kilde: (Henriksen, 2015), Basert på egne beregninger.

Transportkostnadene kan lett snu overskudd til underskudd. Kostnadene per dekar øker med økende

avstand mellom jordstykke og driftsbygning. Etter 9 kilometer vil transportkostnaden per dekar være

over 100 kroner ved et 50 dekar stort jordstykke ved å ta hensyn til en timespris på 200 kroner. Som

vist i inntekt- og kostnadskapitlene, vil dette i stor grad kunne avgjøre om kostnadene overstiger inn-

tektene per dekar. For å få en tilsvarende kostnad per dekar når man driver større enn 200 dekar, må

jordstykket ligge mer enn 19 kilometer fra driftsbygningen. Ved drift av større jordstykker enn 200

dekar, viser grafen at reduksjonen i transportkostnadene er små.

Grafen under kan også leses som prisen man kan betale for et tilsvarende jordstykke x antall

kilometer nærmere driftsbygningen og samtidig opprettholde samme inntekt per dekar. Leier man et

areal på 50 dekar 20 kilometer unna, kan man betale 170 kroner mer per dekar for å leie et til-

svarende areal fem kilometer unna, uten å tape på det. Tilsvarende vil et areal på 200 dekar 10 kilo-

meter nærmere driftsbygningen utgjøre en spart transportkostnad på 15 000 kroner, det er 1 500

kroner per kilometer. Da kan man betale 50 kroner mer per dekar og likevel oppnå det samme drifts-

resultatet. Den vektede middelverdien for god jord til kornproduksjon i 2015 for hele landet, viser en

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30

Tota

ltra

nsp

ort

Km fra driftsbygning til jordstykke

50 dekar 100 dekar 200 dekar 300 dekar

51

pris på 340 kroner per dekar (Landbruksdirektoratet, 2015). 50 kroner utgjør nesten 15 prosent

økning i prisen. Ved å inkludere kostnader knyttet til avskrivninger og slitasje på maskiner vil denne

verdien øke. Man kan dermed betale mer for jordstykker som ligger nærme driftsbygningen kontra

langt unna driftsbygningen.

Figur 57: Transportkostnader per dekar knyttet til traktor og fører ved ulike jordstykkestørrelser

Kilde: (Henriksen, 2015). Basert på egne beregninger.

Transportkostnaden ved ulike jordstykkestørrelser som vist i figur 58 er betydelige. Lange avstander

og mange turer frem og tilbake mellom jordstykke og driftsbygning blir til sammen store utgifter.

Driver man et jordstykke på 50 dekar 20 kilometer unna koster det over 10 000 kroner i transport-

kostnader, og er jordstykket på 400 dekar må man ut med omtrent 36 000 kroner. På små marginale

jordstykker langt fra driftsbygningen, kan det være lønnsomt å redusere innsatsen. For eksempel kan

det være mer lønnsomt å så en kornart som trenger mindre behandling og dermed redusere

transportkostnadene på slike jordstykker. Eksempelvis kan dette gjøres ved å redusere fra to del-

gjødslinger til en gjødsling, sprøyte mindre eller forenkle jordbearbeidingen. Slike tilpasninger kan bli

lønnsomme ved lengre avstander og spesielt på små jordstykker, men medfører lavere avlinger.

0

50

100

150

200

250

300

350

400

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30

Kro

ner

per

dek

ar

Kilometer fra driftsbygning


52

Figur 58: Transportkostnader knyttet til traktor og fører ved ulike jordstykkestørrelser

Kilde:(Henriksen, 2015). Basert på egne beregninger.

3.8.3.1 Traktor med henger vs. Container

Hva er mest lønnsomt, kjøre kornet selv eller leie en container? Å leie container gjøres med bakgrunn

i flere vurderinger. Noen leier container fordi man ikke har stor nok hengerkapasitet, slik at man

slipper å stoppe treskinga for å få tømt hengeren. Ved kjøring til kornmottak vil tiden fra man

stopper å treske til man har en ny tom henger kunne ta lang tid og en container vil være lønnsomt.

Men hvis man ser på transportkostnaden knyttet til leie eller å kjøre selv, viser det seg at det vil være

mer lønnsomt å kjøre selv over korte avstander. På sentrale Østlandet koster det omtrent 150 kroner

per tonn for 10 kilometer containertransport, men ved transport på 40 km øker kostnaden marginalt

til 160 kroner. Dette gir en kostnad per km per tonn på henholdsvis 15 kroner og 4 kroner med

container. Når egen transport med 10 tonns henger koster fra 3 kroner per tonn per kilometer gitt

200 kroner timen for fører og ingen hengerkostnad, vil det lønne seg å kjøre kornet selv. Kostnaden

ved å stå i kø, fylle henger og tømme henger kommer i tillegg. Se (Kjuus, 2014) for ytterligere

diskusjoner rundt korntransport.

3.8.3.2 Transportkostnader og driftsoverskudd per dekar

Det går alltid en grense for hvor langt unna driftsbygningen det er lønnsomt å drive et jordstykke.

Driftsgranskingene skiller ikke på transportkostnader og andre kostnader, men driftsgranskingene

viser hva driftsresultatet er per dekar. Gjennomsnittet for alle kornbrukene i perioden 2009 til 2013

viser et resultat på 180 kroner per dekar. Antar vi at dette gjennomsnittsbruket driver et jordstykke

på 100 dekar, hvor langt unna kan dette jordstykke ligge før overskudd går i null? Antar vi samme

kostnad per kilometer per dekar som tidligere, vil overskuddet per dekar være spist opp av økte

transportkostnader ved 25 kilometer fra driftsbygningen gitt et slikt driftsopplegg. Slik grafen over

viser, er det lett å se at overskudd raskt kan bli snudd til underskudd hvis kjøreavstanden er stor.

Kostnader knyttet til maskiner og henger er ikke tatt med.

-

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30

Tran

spo

rtko

stn

ad

Km fra driftsbygning


53

4 Drøfting og diskusjon

4.1 Kostnader og stordriftsfordeler For å drive effektiv kornproduksjon er det nødvendig å utnytte både de agronomiske mulighetene og

kapasiteten i maskiner og utstyr fullt ut. I denne sammenheng er det en relevant problemstilling om

det finnes stordriftsfordeler og i tilfelle hva som er optimal driftsstørrelse. Hvilken betydning har

stordriftsfordelene og/eller -ulempene? Hva og hvordan påvirkes mulighetene for å bli større? Vi vet

at avlingsnivået er veldig forskjellig i de områder hvor det produseres korn. Det gjør det mer

krevende å konkludere om det er stordriftsfordeler på inntektssiden i kornproduksjonen.

Geografisk plassering, dvs. hvor brukene ligger ser ut til å være den største faktoren som påvirker

forskjellene i driftsoverskudd mellom brukene i driftsgranskingene. De største driftsgranskings-

brukene er plassert i de beste kornområdene i Østfold, Akershus og Vestfold. De mindre drifts-

granskingsbrukene er spredt i alle kornfylkene. Plasseringen påvirker både inntektsgrunnlaget, men

også kostnadsbildet hvor det er lettere og dermed mindre tids- og kostnadskrevende å drive på

grunn av større jordstykker.

Driftsgranskingene viser at brukene i gruppa på 100-200 dekar driver de minste jordstykkene, mens

brukene på 500-800 dekar har mer enn dobbelt så store jordstykker som de mindre brukene.

Derimot driver de brukene som har mer enn 800 dekar noe mindre jordstykker, noe som trolig

kommer av at de leier betydelige arealer og må ta med seg de mindre jordstykkene. Kostnadene ved

å drive ulike jordstykker varierer. Både tidsbruken og utgiftene ved å drive små jordstykker langt fra

driftsbygning må balanseres for å gi et best mulig resultat.

Transportavstandene har økt mye i kornproduksjonen de senere årene noe som medfører at disse

kostnadene utgjør en stadig større del av de totale kostnadene i denne produksjonen. Det er de

største brukene, med flest jordstykker som har de lengste transportavstandene. Som et eksempel har

vi beregnet at driver man 200 dekar 17 kilometer fra driftsbygningen, kjører man opptil 1 000

kilometer til sammen til og fra dette arealet i løpet av en sesong. Store avstander koster mye både i

form av tid og utgifter og det kan derfor være aktuelt å legge en strategi som reduserer transport-

kostnadene noe mot et lavere avlingsutbytte. Enkelte kan velge en slik tilpasning, men slik drift ut-

nytter ikke arealenes avlingspotensiale. Dersom et økende antall kornprodusenter tilpasser seg et

slikt driftsopplegg vil dette kunne redusere tilgangen på norsk korn over tid.

Økt transportkostnad er en følge av økt driftsomfang. I enkelte områder øker transportavstanden

/kostnaden mer enn i andre områder som følge av forskjeller i arrondering og tilgang på jord.

Avstandene til jordstykkene er hovedsakelig knyttet til areal man leier, ettersom det man eier i de

fleste tilfeller ligger plassert rundt driftsbygningene eller i kort avstand til disse. For å redusere

transportkostnaden kan det være lønnsomt å betale mer for arealer som ligger nærmere drifts-

bygningene, faktisk opp til verdien av den reduserte transportavstanden.

I jordbruket er det i dag vanligst med vekst i form av jordleie og ikke kjøp. Det er lite jordbruksareal

som omsettes, og kjøp av ekstra arealer er i de fleste tilfeller kostbart. Utgiftene til å skaffe tilveie

arealer reduserer driftsoverskuddet per dekar, og også stordriftsfordelen. Økende driftsomfang i

kornproduksjonen kan derfor snu stordriftsfordeler til stordriftsulemper, når kostnadene til å skaffe

tilveie areal blir store.

Arealtilskuddet ser ikke i tilstrekkelig grad ut til å veie opp for forskjeller i avlingspotensialet i ulike

områder. Dette bidrar til at kornareal går over til gras og ut av drift i marginale områder.

54

4.2 Investeringsnivå, arbeidsforbruk og driftsoverskudd Investeringer er avgjørende for å kunne opprettholde drifta over tid, men overinvesteringer er kost-

bart. Brukene mellom 100-200 dekar har størst kostnad knyttet til traktor, maskiner og redskap per

dekar, samtidig bruker de flest timer per dekar og oppnår det laveste driftsoverskuddet blant bruks-

gruppene i driftsgranskingene. Med norsk lønnskostnad er tid kostbart og man investerer ofte ekstra

for å redusere tiden en bruker på å drive jorda. Disse brukene har også små jordstykker og de fleste

av disse brukene ligger i fylker med et lavere avlingsutbytte som også bidrar til høyere arbeidsforbruk

og lavere inntekt per dekar.

De største brukene har lavere kostnader knyttet til investeringer og lavere arbeidsforbruk per dekar,

og de har også det største driftsoverskuddet. De drar nytte av å ligge i et klimagunstig område med

et høyere avlingspotensiale enn mange av de mindre brukene. Store jordstykker reduserer arbeids-

forbruket per dekar. De største driftsgranskingsbrukene har arealer nok til å kunne forsvare å eie

egen tresker og korntørker, noe de drar nytte av.

Brukene på 200-300 dekar har noe høyere investeringer per dekar enn de som er større, men har

mindre kostnader knyttet til leie og har de laveste kostnadene eks. avskrivninger. Gruppa på 300-500

dekar har det laveste investeringsnivået per dekar, men har større leiekostnader knyttet til maskiner

og tresker.

Arbeidsforbruket er en viktig faktor og alternativverdien av å jobbe på gården, drive et større areal

eller leie bort arealet er avgjørende for hva bonden velger å gjøre. Når verdien av arbeid utenfor

gården øker mer per time enn på driften, vil man få mindre igjen for hver time man bytter annet

arbeid med arbeid på gården. Arbeidsforbruket per dekar har falt over lengre tid, men flatet ut de

siste årene, spesielt for de minste brukene.

Det er helt tydelig at mindre jordstykker gir høyere arbeidsforbruk. De minste driftsgranskings-

brukene har i gjennomsnitt jordstykker på 31 dekar og et arbeidsforbruk på 2,8 timer per dekar og de

største bruker 1,8 timer per dekar med litt over dobbelt så store jordstykker. Det er ikke til å unngå

at mindre jordstykker er mer arbeidskrevende og dyrere i drift enn større jordstykker. Hvis det vil

være vedvarende dårlig lønnsomhet i små jordstykker over tid, vil dette på sikt kunne føre til at korn-

arealene vil fortsette å falle.

4.3 Driftsoverskudd per dekar i ulike størrelsesgrupper Det er gruppa på 200-300 dekar som har lavest kostnader per dekar uten avskrivninger. De har trolig

en maskinpark som er relativt godt tilpasset bruksstørrelsen siden de samtidig leier lite ekstra. De

minste brukene, de under 100 dekar har det laveste driftsoverskuddet per dekar, men også de

minste og kanskje mest tungdrevne jordstykkene.

Den største gruppa i driftsgranskingene, brukene over 500 dekar har det største driftsoverskuddet.

Disse brukene ligger i Østfold, Akershus og Vestfold som også har et høyt avlingspotensiale. Avlings-

nivået påvirker driftsoverskuddet betydelig. Forskjellen i avlingsnivå mellom den minste og største

gruppa i driftsgranskingene er på 73 kg per dekar. De minste brukene ligger i områder med et lavere

avlingspotensiale. Bruksgruppa på 200-300 dekar har de lavest kostnadene eks. avskrivninger per

dekar og inklusive avskrivninger skiller det 59 kroner per dekar mellom dem og de største brukene.

Økt bruk av maskinsamarbeid kan bidra til å redusere avskrivningskostnadene.

55

5 Konklusjon Den totale kornproduksjonen har vært fallende over flere år. Undersøkelser viser at kornareal mange

steder går over til gras og i marginale områder har kornarealer gått helt ut av drift. Tallmaterialet fra

Budsjettnenmda viser at kornproduksjonen har vært den produksjonen i jordbruket med svakest

lønnsomhet. 2014 var et godt kornår med høyt avlingsnivå. Det ga et betydelig løft i vederlag til

arbeid og egenkapital dette året.

Hovedproblemstillingen i denne rapporten er:

1. Hva kjennetegner brukene med best/middels/svakest driftsoverskudd i kroner per dekar?

2. Er det sammenheng mellom investeringsnivå, arbeidsforbruk og driftsoverskudd?

3. Hvordan påvirker avstand mellom driftssenter og produksjonsarealene kostnadene?

I tillegg har vi også sett nærmere på om det er stordriftsfordeler i kornproduksjonen. Rapporten er i

hovedsak en analyse av tallmaterialet i driftsgranskingene.

1. Hovedtyngden av de største brukene i driftsgranskingene ligger i de beste kornområdene med det

høyeste avlingspotensialet. De minste driftsgranskingsbrukene ligger i områder med et lavere

avlingspotensiale.

I driftsgranskingene er det brukene mellom 500-800 dekar som har de største gjennomsnittlige

jordstykkene med et snitt på nesten 80 dekar. De minste brukene driver i gjennomsnitt 9 jordstykker

og jordstykkestørrelsen er 31 dekar. Dette er en viktig forklaring på forskjeller i arbeidsforbruk

mellom de store og små brukene i driftsgranskingene.

De variable kostnadene er i stor grad like målt i kroner per dekar for ulike bruksstørrelser. Når vi

sammenligner de faste kostnadene ser vi at de minste brukene har høyere faste kostnader knyttet til

maskiner, avskrivninger og andre faste kostnader. Brukene over 500 dekar har lavere faste kostnader

knyttet til maskiner og redskap, traktor, maskinleie og andre faste kostnader. Disse brukene har

imidlertid høyere kostnader til jordleie, leid arbeid og drivstoff.

På kostnadssiden er det gruppen av driftsgranskingsbruk på 200-300 dekar som skiller seg ut med

lavest kostnad per dekar når man ser bort fra avskrivninger. Inkluderer vi avskrivningene ser vi at de

største brukene har lavere kostnader enn de mindre brukene. Kostnadene ved å leie areal for å bli

større ser ut til å utjevne stordriftsfordelene knyttet til faste kostnader per dekar. Kostnadene målt i

kroner per dekar for driftsgranskingsbrukene for korn er tilnærmet like for bruk fra 200 dekar og

oppover.

Avlingsnivået i kornproduksjonen er svært avgjørende for inntektene. De største brukene i drifts-

granskingene har høyere kornavlinger og kornpris enn de mindre brukene. Dette kommer som

tidligere omtalt av at de største driftsgranskingsbrukene ligger i Østfold, Akershus og Vestfold.

Inntektene fra tilskudd utgjør ca. 30 prosent av totalinntektene for kornbrukene. Vi ser at

differensieringen i arealtilskuddet ikke kompenserer fullt ut for de forskjeller i avlingspotensialet en

faktisk har innenfor kornområdet.

Arbeidsforbruket henger nøye sammen med arrondering og mekaniseringsgrad. De minste drifts-

granskingsbrukene driver som tidligere omtalt flere små jordstykker sammenlignet med de større

brukene, noe som påvirker arbeidsforbruket. Tallmaterialet fra driftsgranskingsbrukene viser at de

minste brukene har et arbeidsforbruk som ligger på 54 minutter mer per dekar enn de største

brukene.

56

Avlingsnivået i kornproduksjonen er som nevnt avgjørende for driftsoverskuddet. Lavere avlingsnivå

er med på å forklare hvorfor de minste brukene har lavere driftsoverskudd enn de største. I tillegg

har de minste brukene høyere faste kostnader og avskrivninger per dekar.

2. Resultatene fra driftsgranskingene tyder på at de minste brukene har investert mer enn de klarer å

få tilbake i form av økt driftsoverskudd. Det ser ikke ut til å være noen sammenheng mellom drifts-

overskudd og investeringer for bruk over 200 dekar.

Arbeidsforbruket per dekar har som tidligere omtalt vært fallende i kornproduksjonen de siste årene

mens investeringene har økt. Enkelte investeringer vil redusere arbeidsforbruket, men arronderingen

påvirker også arbeidsforbruket i betydelig grad. Små jordstykker krever høyere arbeidsforbruk. De

minste driftsgranskingsbrukene har i gjennomsnitt jordstykker på 31 dekar og et arbeidsforbruk på

2,8 timer per dekar og de største bruker 1,8 timer per dekar med over dobbelt så store jordstykker.

3. Med økende driftsstørrelser og mer leiejord har også transportavstandene i kornproduksjonen økt.

Driftsgranskingsbrukene over 800 dekar har i gjennomsnitt 16 jordstykker og en transportavstand på

i gjennomsnitt 3,5 kilometer. Brukene under 300 dekar har i snitt mindre enn 500 meter avstand til

jordstykket.

Hvis man driver 50 dekar, så koster hver kilometer mellom driftsbygning og jordstykke 11 kroner i

transportkostnader (traktor og fører). Beregninger viser at dersom man driver 200 dekar 17 kilo-

meter fra driftsbygningen innebærer dette en kjøre/transportavstand fra Oslo til Berlin i løpet av

vekstsesongen. Dette tilsier at verdien av jord nær driftssenteret har vesentlig større verdi enn jord

som ligger langt unna.

Av resultatene fra rapporten ønsker vi å trekke frem at stordriftsfordelene knyttet til kostnader for

de største driftsgranskingsbrukene for korn blir i stor grad utlignet av kostnadene av å skaffe tilveie

areal. Vi vil også vektlegge at arbeidsforbruket er høyere på små jordstykker kontra store jordstykker.

For at norsk kornproduksjon skal kunne dekke et stadig økende behov for korn må en sørge for virke-

midler som både kan bidra til å øke kornarealet igjen og samtidig stimulere til høye avlinger. Det er et

faktum at store deler av norsk kornproduksjon ligger på små jordstykker og det er derfor viktig at

virkemidlene gjenspeiler dette.

57

6 Referanser Arne Oddvar, S., 1987. Temperaturkart laga ved minstekvadrat-interpolasjon. pp. 37-45.

Bioforsk, 2015. Jord- og Plantekultur 2015. 1 red. s.l.:s.n.

Borge, L.-E.et al., 2015. Sett pris på miljøet Rapport fra grønn skattekommisjon, s.l.: s.n.

Budsjettnemda for jordbruket, 2015. Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken, s.l.:

Norsk institiutt for bioøkonomi.

Budsjettnemda for jordbruket, 2015. Totalkalkylen - Post340C/D/E/F/G, s.l.: NIBIO.

BUDSJETTNEMNDA FOR JORDBRUKET, 2014. Totalkalkylen for jordbruket Jordbrukets totalregnskap

2012 og 2013 Budsjett 2014, s.l.: Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF).

Budsjettnemnda for jordbruket, 2015. Totalkalkylen - Post000D - Konsumprisindeksen. [Internett].

Budsjettnemnda i jordbruket, 2015. Totalkalkylen - Post000B - Vederlag, arbeid og egenkap., s.l.: s.n.

Budsjettnemnda i jordbruket, 2015. Totalkalkylen - Post5801 - Årsverk i jordbruket, s.l.: s.n.

Eldby, H., 2012. Korn og klima, s.l.: Agri Analyse.

FAO, u.d. How to feed the world in 2050, s.l.: s.n.

Felleskjøpet Agri, 2015. Container priser. s.l.:s.n.

Felleskjøpet Agri, 2015. Kornguiden Sessong 2015/16 , s.l.: s.n.

Felleskjøpet Agri, 2015. Spire Vårkorn 2016. s.l.:s.n.

Fjellhammer, E. & Grimstad, M., 2015. Eie eller leie? Har leiejord fått et ufortjent dårlig rykte, og hva

er alternativet?, Oslo : Agri Analyse.

Fjellhammer, E. & Grimstad, M. L., 2015. Eie eller leie? Har leiejord fått et ufortjent dårlig rykte, og

hva er alternativet, s.l.: Agri Analyse.

Fjærvoll, S., Larsen, P. E., Røed, B. & Randby, J., 2013. Prosjektrapport GIS analyse av jordleie i

Vestfold, s.l.: Vestfold Bondelag.

Fjærvoll, S., Røed , E., Andresen, V. P. & Randby, J., 2014. Prosjektrapport Ny kunnskap om jordleie i

Vestfold, s.l.: Vestfold Bondelag.

Fylkesmannen Vestfold, 2015. Kornleveranser for ulike arealgrupper. s.l.:s.n.

Hallin, O., 2008. Höga transportkostnader. 2 red. s.l.:Tidning för Hushållningssällskapen i Jönköping,

Västra Götaland och Värmland.

Hallin, O., 2009. Utvecklingsarbete för att stärka konkurrenskraften inom mjölk- och köttproduktion i

Sjuhärad – ”Ulricehamnsprojektet”. s.l.:Hushållningssällskapet Sjuhärad.

Hansen, Ø., 2012. Økonomien i jordbruket. s.l.:Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning.

Haugdal, P. H. & Grande, B., 2015. Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - En undersøkelse om

leiejord og transportkostnader. Overhalla: Norsk Landbruksrådgiving Namdal Sa.

Haug, T., 2009. Dekningsbidragskalkyle Østlandet flatbygder 2009/10, Oslo: Norsk institutt for

landbruksforskning (NILF).

58

Henriksen , J. K., 2015. Hvor langt er det lønnsomt å transportere husdyrgjødsla?. Bondevennen, 19

Juni, Issue Nr. 24/25, pp. 16-17.

Henriksen, J. K., 2015. Kostnader og lønnsomme toteltilpasninger ved ulike transportavstander o

grovfôrproduksjonen, s.l.: s.n.

Henriksen, J. K., 2015. Transportkostnader ved grashåndtering. Bondevennen, 21 August, Issue Nr.

33/34, pp. 16-17.

Henriksen, J. K., 2015. Transportkostnadsberegninger i kornproduksjonen. s.l.:s.n.

Hillestad, M. E., 2008. Dokumentasjon av klimagassutslipp, energiforbruk og energiressurser i

landbruket og næringsmiddelindustri, Oslo: Landbrukets Utredningskontor.

Kjuus, L., 2014. Effektiv omsetning av norsk korn Lønnsomhetsvurderinger for utbygging av korntørke

og lageranlegg, s.l.: s.n.

Kumbhakar, S. C. & Lien, G., 2010. Impact of subsidies on farm productivity and efficiency. New York:

Springer.

Kumbhakar, S. C., Lien, G. & Hardaker, J. B., 2012. Technical efficiency in competing panel data mdels:

a study of Norwegian grain farming. s.l.:Journal of Productivity Analysis.

Kumbhakar, S. C., Lien, G. & Hardaker, J. B., 2014. Technical efficiency in competing panel data

models: s study of Norwegian grain farming. s.l.:Journal of Productivity Analysis.

Kårstad, S., Haukås, T. & Hegrenes, A., 2015. Analyse av kjørekostnader i mjølkepproduksjonen- ei

samanlikning av kjøring langs vegen ved grovfôrhausting og speiing av husdyrgjødsel i to bygder, s.l.:

Norsk institutt for bioøkonomi.

Landbruks og matdepartementet, 2011. Meld. St. 9 (2011-2012) Velkommen til bords. s.l.:s.n.

Landbruksdirektoratet, 2015. s.l.: s.n.

Landbruksdirektoratet, 2015. Hovedsiden > Statistikk og utvikling > Statistikkfiler >

Jordleigeundersøking 2015 – store endringar. [Internett]

Available at: https://www.slf.dep.no/no/eiendom-og-

skog/eiendom/jordleiepriser/statistikk/jordleigeunders%C3%B8king-2015-store-endringar--46976

[Funnet 13 November 2015].

Landbruksdirektoratet, 2015. Leiejord - avgjørende for økt norsk matproduksjon, s.l.: s.n.

Lien, G., Kumbhakar, S. C. & Hardaker, J. B., 2010. determinants of off-farm work and its effects on

farm performance: the case of Norwegian grain farmers. s.l.:Agricultural Economics.

Løyland, K. & Ringstad, V., 1999. Stordriftsfordeler og skalautvidende tekniske endringer i norsk

spesialisert kornproduksjon. s.l.:Sosialøkonomen.

Mittenzwei, K. & Romstad, E., 2014. Heltidsbonden – en kostbar myte. [Internett]

Available at: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Heltidsbonden--en-kostbar-myte-

7599898.html

[Funnet 1 Juli 2015].

NIBIO, 2008. Dyrkingsklassekart. [Internett]

Available at: http://www.skogoglandskap.no/artikler/2008/mer_om_dyrkingsklassekart

[Funnet 16 Desember 2015].

59

NIBIO, 2015. Hovedsiden > Kart og statistikk > Driftsgranskingene i jordbruket > Ord og uttrykk i

Driftsgranskingane. [Internett]

Available at: http://nilf.no/statistikk/Driftsgranskinger/

[Funnet 26 August 2015].

Norges Bondelag, 2015. Avtaleguide 2015-2016 Oversikt over jordbruksforhandlingene 2015, samt

priser og tilskudd i jordbruket, s.l.: s.n.

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), 2015. Referansebruk. [Internett]

Available at: http://nilf.no/statistikk/Referansebruk

[Funnet 1 September 2015].

Norsk institutt for bioøkonomi, 2015. Kornarealene i driftsgranskingene på bruksgruppenivå fordelt

på fylker , s.l.: s.n.

Norsk institutt for bioøkonomisk forskning, 2015. Analyser på avstand til skifter, jordstykker,

jordkvalitet osv. av driftsgranskingsbrukene på oppdrag fra Norske Felleskjøp. Utført av Svein Olav

Krøgli og Grete Stokstad i NIBIO.. s.l.:s.n.

Norsk institutt for bioøkonomisk forskning, 2015. Driftsgranskingene i jordbruket. [Internett]

Available at: http://www.nilf.no/statistikk/Driftsgranskinger/NILF-Driftsgranskingene

[Funnet 30 Juni 2015].

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), 2014. Driftsgranskingar i jord- og skogbruk.

Rekneskapsresultat 2013, Oslo: s.n.

Norske Felleskjøp, 2015. s.l.: s.n.

Næringskomitèen , 215. Innst. 385 S (2014–2015) Innstilling fra næringskomiteen om

jordbruksoppgjøret 2015 – endringer i statsbudsjettet 2015 m.m.. s.l.:s.n.

Nærland, T., 2014. Driftsplanlegging – ein robust driftsplan for endring, mål og styring. s.l.:Klepp

Regnskapslag.

Odeck, J., 2007. Measuring technical efficiency and productivity growth, a comparison of SFA and

DEA on Norwegian grain production data. s.l.:Applied Economics.

Odeck, J., 2009. Statistical precision of DEA and Malmquist indices: A bootstrap application to

Norwegian grain poducers. s.l.:Omega.

Regjeringen.no, 2013. Bedre agronomi for økt matproduksjon. [Internett]

Available at: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/bedre-agronomi-for-okt-

matproduksjon/id729577/


Ringstad, V. & Løyland, K., 1999. The Gains and Structural Effects of Exploiting Scale-Economies in

Specialized Grain Production in Norway.

Sheng, Y., Zhao, S., Nossal, K. & Zhang, D., 2014. Productivity and farm size in Australian agriculture:

reinvestigating the returns to scale. s.l.:Australian Journal of Agricultural and Resource Economics.

Skog og landskap, 2013. Jordsmonnkartlegging. [Internett]

Available at: http://www.skogoglandskap.no/artikler/2007/jordsmonnkartlegging

[Funnet 7 Desember 2015].

60

Statistisk sentralbyrå, 2014. Tabell: 04607: Areal av korn- og oljevekster (F). [Internett]


Statistisk sentralbyrå, 2014. Tabell: 04610: Kornavling per dekar (kg) (F). [Internett]


Statistisk sentralbyrå, 2014. Tabell: 04613: Jordbruksbedrifter med areal av korn- og oljevekster, etter

arealgrupper (F). [Internett]


Statistisk sentralbyrå, 2015. Data på bestilling fra Statistisk sentralbyrå., s.l.: s.n.

Statistisk sentralbyrå, 2015. SSB Tabell: 07479: Kornavling (1 000 tonn). s.l.:s.n.

Statistisk sentralbyrå, 2015. Tabell: 05981: Jordbruksbedrifter med ymse vekstar og gjennomsnittleg

areal, etter jordbruksareal i drift. s.l.:s.n.

Statistisk sentralbyrå, 2015. Tabell: 05983: Jordbruksareal, etter bruken og bruksstorleik (dekar).

s.l.:s.n.

Statistisk sentralbyrå, 2015. Tabell: 10778: Gjennomsnittleg køyreavstand til det eigde eller leigde

jordstykket som ligg lengst unna. Kilometer (F). [Internett]


Stokstad , G. & Krøgli, S. O., 2012. Størrelsen op jordstykker, s.l.: Skog og landskap.

Stokstad, G. & Skulberg, O. N., 2014. Fulldyrka areal og kornarealer på østlandet, s.l.: Skog og

landskap.

Vagstad, N. et al., 2013. Økt norsk kornproduksjon Utfordringer og tiltak Rapport fra ekspertgruppe,

Ås: s.n.

Vermes, T., 2015. Sylvi Listhaugs politiske mesterstykke. [Internett]

Available at: http://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/05/18/224301/sylvi-listhaugs-politiske-

mesterstykke

[Funnet 9 Juni 2015].

Westlin, H., Lundin, G., Anderson, C. & Andersson, H., 2006. Samverkan vid skörd, torkning och

lagring av spannmål. Lantbruk & Industri, Issue 345, p. 38.

Wikipedia, 2015. Norsk landbrukspolitikk. [Internett]

Available at: https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_landbrukspolitikk


Wikipedia, 2015. Per Harald Grue. [Internett]

Available at: https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Harald_Grue


Øvren, E., 2015. Epost. s.l.:Norsk institutt for bioøkonomisk forskning.

61

1 Vedlegg – Forkortelser og forklaringer

1.1 Forkortelser AK – Areal og kulturlandskapstillegg.

IRS – Stordriftsfordeler (Increasing return to scale)

DRS – Stordriftsulemper (Decreasing return to scale)

SFA - Stochastic frontier analysis

DEA - Data Envelopment Analysis

GIS - Geografisk InformasjonsSystem

1.2 Ord og forklaringer Netto mekaniseringskostnad omfatter alle kostnader ved maskininnsatsen (traktor, skurtresker,

yrkesbil, andre maskiner og redskaper), medregnet rente på bokført verdi, men fratrukket inntekter

fra utleie av maskiner (NIBIO, 2015):

Avskrivninger og vedlikehold

+ Drivstoffkostnader

+ Leieutgifter til maskiner og redskap

+ Rentekrav

= Brutto mekaniseringskostnad

- Leieinntekter av maskiner og redskap

= Netto mekaniseringskostnad

Referansebruk 2 (korn)

Referansebruk 2 er gjennomsnitt av kornbrukene i driftsgranskingene og blir hovedsakelig brukt til

utarbeidelse av tall til forhandlingene i jordbruksoppgjøret. Det er diskutert tema om brukene i

driftsgranskingene gjenspeiler virkeligheten.

1.3 Områdeinndeling driftsgranskingene Østlandet flatbygder Området Østlandet flatbygder omfatter stort sett de bedre vekstområdene på Østlandet (Haug,

2009). Dette er ofte sentrale kommuner og ut mot kysten. Disse kommunene regnes med i

Østlandets flatbygder:

Figur 59: Østlandet flatbygder:

Fylke Kommuner

Østfold Alle kommuner unntatt Aremark, Marker og Rømskog

Akershus Alle kommuner unntatt Aurskog-Høland og Hurdal

Hedmark Hamar, Ringsaker, Løten og Stange

Oppland Gjøvik, Østre og Vestre Toten, Lunner, Jevnaker, og Gran

Buskerud Drammen, Ringerike, Hole, Modum, Øvre og Nedre Eiker, Røyken, Hurum

Vestfold Alle kommuner

Telemark Porsgrunn, Skien, Bø og Sauherad

Kilde: (Haug, 2009)

62

2 Vedlegg – Avlinger per dekar og andel bygg, havre og hvete Avling per dekar følger stort sett jordsmonn og klima. Godt jordsmonn og et godt klima for korn-

produksjon kan gi gode avlinger. De to mest vanlige kornsortene er hvete og bygg. Østfold, Akershus

og Hedmark er de tre største kornfylkene i landet. Nord-Trøndelag som er det det fjerde største

kornfylket, har betydelig lavere produksjon enn de andre og får jevnt over lavere avlinger per dekar,

men det er likevel viktige kornarealer.

2.1.1.1 Bygg

Avlingsnivået svinger mye fra år til år, men de største brukene får entydig større byggavlinger per

dekar enn de andre brukene. Bruk over 500 dekar får de største avlingene. De fleste brukene over

500 dekar i driftsgranskingene er plassert i fylker med godt avlingspotensiale, noe som forklarer noe

av dette. Brukene mellom 300-500 dekar har noe høyere avlingsutbytte enn de mindre brukene. De

ligger også plassert i fylker med høyt avlingspotensiale. De minste brukene i driftsgranskingene har

mindre jordstykkestørrelser, og dermed større andel vendeteiger og jordkanter som bidrar til lavere

avlingsutbytte.

Figur 60: Avling per dekar bygg


egne beregninger.

5 års-snittet viser den samme utviklingen. De største brukene får større avlinger. Det samme gjelder

de som er i den nest største gruppa 300-500 dekar, men ikke i samme omfang. Over 77 kg per dekar

skiller gruppene som får de høyeste og laveste avlingene per dekar. Med en kornpris på 2 kroner per

kg utgjør dette over 150 kroner per dekar.

275

325

375

425

475

525

575

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kg

per

dek

ar

100-200 200-300 300-500 > 500

63

Figur 61: Avling per dekar bygg, 5 års gjennomsnitt 2010-2014


egne beregninger.

2.1.1.2 Havre

Også for havre ligger den største gruppa med generelt store avlinger. I 2014 er det hele snudd på

hodet hvor den største bruksgruppa har lavest havreavlinger og gruppa på 200-300 dekar har høyest

havreavling. Hvorfor det ble slik i 2014 er usikkert.

Figur 62: Avling per dekar Havre


egne beregninger.

Gjennomsnittet for de siste 5 årene viser det samme bildet som for bygg. 41 kg per dekar skiller

gruppene med lavest og høyest avling. Sortforsøkene viser at det er større avlingsutbytte på det

sørlige Østlandet hvor de større brukene i driftsgranskingene ligger.

320

340

360

380

400

420

440

460

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kg

per

dek

ar

Dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

275

325

375

425

475

525

575

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kg

per

dek

ar

100-200 200-300 300-500 > 500

64

Figur 63: Avling per dekar Havre, 5 års gjennomsnitt 2010-2014


egne beregninger.

2.1.1.3 Hvete

Utviklingen i avling per dekar for hvete har ikke den samme utviklingen som bygg og havre. Den

minste gruppa har de laveste hveteavlingene nesten alle år og tyder på at det kan være mindre

optimalt å produsere hvete der de ligger i forhold til hvor de andre gruppene i driftsgranskingene

ligger.

Figur 64: Avling per dekar Hvete


egne beregninger.

I figuren under kommer det tydelig frem at de to største gruppene oppnår nesten de samme

avlingene per dekar. Plasseringen blant de mindre gruppene og jordstykkestørrelse forklarer noe av

forskjellen blant dem. Fra de mellom 200-300 dekar til over 500 dekar skiller det lite, bare 23 kg per

dekar, men mellom den største gruppa og de mellom 100-200 dekar skiller det hele 100 kg per dekar.

Dette utgjør over 200 kroner per dekar i forskjell mellom de minste og største inntekter.

Figur 65: Avling per dekar Hvete, 5 års gjennomsnitt 2010-2014

320

340

360

380

400

420

440

460

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kg

per

dek

ar

Dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

275

325

375

425

475

525

575

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kg

per

dek

ar

100-200 200-300 300-500 > 500

65


egne beregninger.

320

340

360

380

400

420

440

460

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kg

per

dek

ar

Dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

66

2.2 Andel areal bygg, havre og hvete av totalt areal Det har de siste 14 årene vært brukene på 200-300 dekar i driftsgranskingene som har hatt prosent-

messig størst andel bygg og de over 500 dekar minst. I 2013 og 2014 har dette snudd. Plasseringen av

brukene forklarer i stor grad hva man produserer. Bygg produseres i alle kornfylker, mens hvete

produseres i større utstrekning i sørlige områder på Østlandet.

Figur 66: Prosentandel byggareal av totalt areal, Driftsgranskingene

Kilde: Data er hentet fra (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), 2014). Basert på egne beregninger.

For havre er det stor variasjon blant bruksgruppene, men brukene over 500 dekar har minst havre,

særlig i 2013 og 2014. Gruppa 100-200 dekar hadde i 2014 relativ stor andel havre. Hvordan høst- og

vårsesongen blir, påvirker blant annet hva kornprodusentene velger å produsere.

Figur 67: Prosentandel havreareal av totalt areal, Driftsgranskingene


I grafen under (figur 68), er det de over 500 dekar som har den største hveteandelen. Igjen forklarer

plasseringen av brukene hvorfor de større brukene produserer mye hvete.

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

100-200 200-300 300-500 > 500

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

100-200 200-300 300-500 > 500

67

Figur 68: Prosentandel hveteareal av totalt areal, Driftsgranskingene


3 Vedlegg – Kostnader I dette kapittelet vises kostnadene for de kostnadspostene som ikke er beskrevet i rapporten. For en

fullstendig diskusjon av kostnader se kapittel 3.3

3.1.1 Variable kostnader i kornøkonomien Vi går først gjennom de variable kostnadene. De variable kostnadene er såvarer, konserverings-

midler, plantevernmidler og andre forbruksartikler.43

3.1.1.1 Såvarer

Såvarer per dekar har endret seg en del hvert år og har steget noe de siste årene. Spesielt har

mengden såvarer variert mye for den minste gruppa, mens det har vært mindre årlige variasjoner for

de større gruppene. Det er viktig å ha med seg at noen renser eget korn og bruker dette i stedet for å

kjøpe alt kornet selv. Dette varierer noe fra år til år og vil også påvirke mengden såvarer. En god høst

i 2013 medførte at flere sådde høstkorn. I 2014 ble det sådd enda mer høstkorn, det er derfor

vanskelig å forklare nedgangen i kostnader til såkorn for den største gruppa dette året.

43 Konserveringsmidler, fôrmidler, diverse til husdyrholdet og innkjøp av dyr er også poster som blir registrerte under variable kostnader, men disse er små eller null.

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

100-200 200-300 300-500 > 500

68

Figur 69: Såvarer per dekar (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

Gjennomsnittet de siste fem årene viser at det er de minste brukene som har størst utgifter på

såvarer i kroner per dekar, mens de på 200-300 og de over 500 har laveste utgifter. Prisen på såvarer

øker ved kjøp i sesong og kan være en forklaring.

Figur 70: Såvarer per dekar, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (faste 2014-kroner)



3.1.1.2 Handelsgjødsel og kalk per dekar

Utgifter til handelsgjødsel og kalk har økt fra 2000 til 2013. Spriket i 2009 skyldes en høy pris for

kunstgjødsel dette året. Det har for alle bruksstørrelsene vært en nesten dobling i bruk av handels-

gjødsel og kalk i perioden. Variasjonen mellom gruppene er liten.

0

20

40

60

80

100

120

140

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kro

ner

per

dek

ar

100-200 200-300 300-500 > 500

88

90

92

94

96

98

100

102

104

106

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kro

ner

per

dek

ar

Dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

69

Figur 71: Handelsgjødsel og kalk per dekar (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

Gjennomsnittet de siste fem år viser at de største brukene har brukt mer på handelsgjødsel enn de

mindre bruksgruppene. De minste (100-200) dekar har brukt minst kunstgjødsel per dekar. De

største brukene har en større andel hvete. Hvete krever mer gjødsel for å få god kvalitet og forklarer

mye av dette.

Figur 72: Handelsgjødsel og kalk per dekar, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

3.1.1.3 Plantevernmidler per dekar

De største brukene har i perioden 2000-2014 brukt mer på plantevernmidler enn de mindre bruks-

gruppene. Dette forklares med at de største brukene har en større andel hvete som krever mer. I

2014 er forskjellene mellom den største og nest største gruppen 15 kroner per dekar.

100

120

140

160

180

200

220

240

260

280

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kro

ner

per

dek

ar

100-200 200-300 300-500 > 500

188

189

190

191

192

193

194

195

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kro

ner

per

dek

ar

Dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

70

Figur 73: Plantevernmidler per dekar (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

Gjennomsnittet de siste 5 årene viser også at det er de største brukene som bruker mest på plante-

vernmidler, mens de andre gruppene bruker tilnærmet det samme per dekar. Den største gruppa

bruker drøye 20 kroner mer per dekar som blant annet skyldes større andel hvete.

Figur 74: Plantevernmidler per dekar, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

3.1.1.4 Forbruksartikler per dekar

Andre forbruksartikler per dekar varierer noe per år, men mindre enn de tidligere nevnte variable

kostnadene. Hva de store utslagene for gruppa på 100-200 dekar kommer av er usikkert, men siden

de driver et relativt lite areal vil enkelte store kjøp gi store utslag.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kro

ner

per

dek

ar

100-200 200-300 300-500 > 500

0

10

20

30

40

50

60

70

80

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kro

ner

per

dek

ar

Dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

71

Figur 75: Andre forbruksartikler per dekar (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

De minste brukene bruker mest på andre forbruksartikler per dekar og de største bruker minst.

Forskjellen mellom bruksgruppene er små, selv om det er klar fallende trend med bruksstørrelse. Det

skiller likevel veldig få kroner mellom gruppene.

Figur 76: Andre forbruksartikler per dekar, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

3.1.2 Faste kostnader i kornøkonomien Her går vi gjennom de faste kostnadene som ikke er gjennomgått i rapporten.

3.1.2.1 Leid arbeid per dekar

Kostnader til leid arbeid per dekar har vært relativ flat i perioden 2002-2014. De største brukene

bruker mest leid arbeid i driften, men dette har vært fallende siden 2000 før det igjen har steget de

tre siste årene. Når brukene blir større er det naturlig at man har behov for ekstra arbeidskraft. Dette

gjelder spesielt i travle perioder på våren og høsten når mye skal gjøres på kort tid.

0

5

10

15

20

25

30

35

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kro

ner

per

dek

ar

100-200 200-300 300-500 > 500

0

5

10

15

20

25

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kro

ner

per

dek

ar

Dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

72

Figur 77: Leid arbeid per dekar (faste 2014-kroner)44

Kilde: (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), 2014) (Budsjettnemnda for jordbruket, 2015). Basert på egne

beregninger.

Snittet de siste fem årene viser at de største brukene har høyeste kostnader til leid arbeid per dekar,

men forskjellen mellom de største og nest største gruppen er liten (5 kroner per dekar).

Figur 78: Leid arbeid per dekar, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (faste 2014-kroner)44



3.1.2.2 Maskiner og redskap per dekar

De faste kostnadene knyttet til maskiner og redskap består hovedsakelig av vedlikehold. Dette ligger

høyere for de to minste bruksgruppene, mens tilnærmet likt for de to største gruppene. Det er

spesielt fra 2004 og fremover hvor de to minste gruppene har hatt høyere kostnader per dekar, noe

som antyder at de fra denne periodene har hatt mer vedlikehold av maskiner og redskap. Vedlike-

hold må gjøres ved de samme antall kjørte dekar, og dermed er vedlikeholdskostnaden mye lik

44 Bruksgruppen 100-200 dekar hadde ingen rapporterte tall for leid arbeid i perioden 2006-2011.

0

20

40

60

80

100

120

140

160

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kro

ner

per

dek

ar

100-200 200-300 300-500 > 500

0

5

10

15

20

25

30

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kro

ner

per

dek

ar

Dekar

100-200* 200-300 300-500 > 500

73

mellom gruppene, foruten om for den minste gruppa. Den kan skyldes at kostnaden ved årlig

vedlikehold kommer tydeligere frem når det blir delt på relativt få dekar.

Figur 79: Maskiner og redskap per dekar (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

Det skiller lite mellom de to største bruksgruppene i kostnad per dekar for vedlikehold av maskiner

og redskap. Dette indikerer at man ved å være størst ikke klarer å kutte kostnadene nevneverdig i

forhold til den nest største gruppa.

Figur 80: Maskiner og redskap per dekar, 5 års gjennomsnitt (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

3.1.2.3 Traktor per dekar

Utviklingen i traktorkostnadene per dekar har variert mye blant de minste brukene, men har vært

relativt flat blant de største. De største brukene har lavest kostnader knyttet til traktor. Traktor

trenger man uansett størrelse på driften og antall og størrelse endrer seg lite før man blir veldig stor.

0

20

40

60

80

100

120

140

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kro

ner

per

dek

ar

100-200 200-300 300-500 > 500

0

20

40

60

80

100

120

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kro

ner

per

dek

ar

Dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

74

Figur 81: Traktor per dekar (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

Fem års gjennomsnittet fra 2010-2014 viser en fallende trend med kostnader knyttet til traktorer og

størrelse, men det er liten forskjell mellom den største og nest største gruppa. Det er mulig at fra 100

dekar til 500 dekar klarer man seg med tilnærmet like traktorkostnader og dermed faller kostnadene

ved økende drift, men over 500 dekar viser behovet seg for å øke traktorkostnadene og dermed

flater traktorkostnadene ut ved økt driftsstørrelse.

Figur 82: Traktor per dekar, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

3.1.2.4 Driftsbygninger per dekar

Kostnadene knyttet til driftsbygninger svinger mye fra år til år. De minste brukene ser ut til å ha noe

høyere kostnader til bygninger per dekar enn de større, men disse er relativt like for de to største

bruksgruppene. I 2014 har gruppa 200-300 dekar relativt store kostnader. Kostnader knyttet til

driftsbygninger er ofte store investeringer som blir gjort i tider med gode utsikter og passende

0

10

20

30

40

50

60

70

80

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kro

ner

per

dek

ar

100-200 200-300 300-500 > 500

0

10

20

30

40

50

60

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kro

ner

per

dek

ar

Dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

75

tidspunkt som dermed bidrar til store svingninger. Lave renter på lån og år med gode avlinger er slike

faktorer.

Figur 83: Driftsbygninger per dekar (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

De med driftsstørrelse 300-500 dekar, den nest største gruppen, er de som har den laveste gjennom-snittlige kostnaden knyttet til driftsbygninger i perioden 2010-2014. De nest minste brukene derimot har de høyeste kostnadene, selv om 2014 slår mye ut for dem, men forskjellene mellom brukene er likevel lave sett i forhold til størrelse. Figur 84: Driftsbygninger per dekar, 5 års gjennomsnitt (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

3.1.2.5 Jord, grøfter og vannanlegg per dekar

De faste utgiftene til jord, grøfter og vannanlegg varierer mye fra år til år innad i gruppene. Det er lite

sammenheng mellom driftsstørrelse og utgiftene per dekar. Det ser dermed ikke ut til at større eller

mindre bruk tar bedre vare på jorda enn andre.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kro

ner

per

dek

ar

100-200 200-300 300-500 > 500

0

10

20

30

40

50

60

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kro

ner

per

dek

ar

Dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

76

Figur 85: Jord, grøfter og vannanlegg per dekar (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

Gjennomsnittet over femårsperioden 2010-2014 viser at kostnaden til jord, grøfter og vannanlegg er

størst for den nest største gruppa på 300-500 dekar, mens de andre driftsstørrelsene har hatt relativt

lik kostnad. Den største gruppa har stor andel leiejord og det at man ikke investerer fullt så mye i leid

jord kan være med på å forklare hvorfor de ligger noe lavere enn den nest største gruppa.

Figur 86: Jord, grøfter og vannanlegg per dekar, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (faste 2014-kroner)



3.1.2.6 Drivstoff per dekar

De største brukene har hatt størst kostnad knyttet til drivstoff i 12 av 15 år i perioden 2000-2014.

Høyt drivstofforbruk blant den største gruppa kan relateres til større tørkekostnader. Tørke av korn

forbruker mye drivstoff i forhold til andre operasjoner. Dette passer med at større andel av de større

brukene har egen tørke (Eldby, 2012). Mer kjøring selv og mindre leietresking er også en med-

virkende årsak blant den største gruppa.

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kro

ner

per

dek

ar

100-200 200-300 300-500 > 500

0

5

10

15

20

25

30

35

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kro

ner

per

dek

ar

Dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

77

Figur 87: Drivstoff per dekar (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

5 års gjennomsnittkostnaden for drivstoff per dekar viser også at de største brukene bruker mest og

de nest største minst drivstoff. Mellom dem skiller det 17 kroner per dekar i drivstoffkostnad. Det ser

dermed ikke ut til å være noen umiddelbar stordriftsfordel knyttet til drivstoffkostnader for gruppen

over 500 dekar. Når man tar hensyn til at de kan hente ut en bedre kornpris ved å levere tørrere korn

på kornmottakene veies dette trolig opp igjen for de økte kostnadene ved tørking.

Figur 88: Drivstoff per dekar, 5 års gjennomsnitt (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

3.1.2.7 Maskinleie per dekar

Kostnaden knyttet til maskinleie har vært lav for den største gruppa, mens stigende for den nest

største gruppa. Leietresking slår inn og de store brukene tresker i større grad kornet selv. Gruppa på

200-300 dekar kommer særdeles godt ut med lave leiekostnader selv om den er relativ liten i

størrelse.

0

20

40

60

80

100

120

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kro

ner

per

dek

ar

100-200 200-300 300-500 > 500

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kro

ner

per

dek

ar

Dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

78

Figur 89: Maskinleie per dekar (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

Gjennomsnittlig maskinleiekostnad for de siste 5 år i perioden viser også at de største brukene har

langt lavere kostnader knyttet til maskinleie. Blant den største og nest største gruppa skiller det hele

64 kroner per dekar i maskinleie, noe som er nesten det dobbelte som de største brukene. Mellom

gruppa på 200-300 dekar og de største skiller det derimot bare drøye 10 kroner per dekar. De har

trolig en maskinpark som er godt tilpasset driften og har liten behov for å leie inn hjelp.

Figur 90: Maskinleie per dekar, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

3.1.2.8 Andre faste kostnader

Andre faste kostnader er hovedsakelig forsikringer, strøm og administrative kostnader. Det er tydelig

at man kan dra nytte av å fordele disse kostnadene på flere dekar når man driver større. For en

lengre diskusjon av andre faste kostander, se i rapporten avsnitt 3.3.2.5 Andre faste kostnader per

dekar.

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

200

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kro

ner

per

dek

ar

100-200 200-300 300-500 > 500

0

20

40

60

80

100

120

140

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kro

ner

per

dek

ar

Dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

79

Figur 91: Andre faste kostnader per dekar (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

Figuren under viser i stor grad samme bilde som figuren over; fallende andre kostnader per dekar

med økende driftsstørrelse.

Figur 92: Andre faste kostnader per dekar, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

3.1.3 Avskrivninger per dekar Avskrivninger per dekar gjenspeiler verdien av anleggsmidler som varer mer enn ett år. Når man

investerer i ny driftsbygning, ny traktor eller maskiner kan bonden kostnadsføre disse investeringene

over flere år. Ideelt sett skal avskrivningene gjenspeile den reelle verdien av investeringen hvert år,

men i praksis vil den i enkelte tilfeller ha en bruksverdi også etter den er avskrevet. Nedenfor går vi

gjennom avskrivingspostene maskiner og redskap, traktor, driftsbygninger og jord, grøfter og vann-

anlegg. For en diskusjon av summen avskrivninger, se i rapporten avsnitt 3.3.3 Avskrivninger per

dekar.

0

50

100

150

200

250

300

350

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kro

ner

per

dek

ar

100-200 200-300 300-500 > 500

0

50

100

150

200

250

300

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kro

ner

per

dek

ar

Dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

80

3.1.3.1 Maskiner og redskap

Avskrivninger til maskiner og redskap har vært relativt flat i perioden. Den minste gruppa økte sine

avskrivninger mye i årene 2006 til 2008, hvorfor er noe usikkert. Ingen grupper skiller seg veldig ut,

men gruppa 300-500 dekar har ligget lavt, mens de over 500 dekar lå høyt i starten av 2000-tallet før

det har falt noe siden.

Figur 93: Avskrivninger av maskiner og redskap per dekar (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

Når vi ser på fem års gjennomsnittet er det gruppa 300-500 dekar som har de laveste avskrivningene

av maskiner og redskap. Dette passer godt sammen med at de har mest maskinleie av gruppene. De

mellom 100-200 dekar og de over 500 dekar har høyere kostnader, mens gruppa 200-300 dekar har

igjen lavere avskrivninger. Mellom de som avskriver mest og minst skiller det 22 kroner per dekar.

Figur 94: Avskrivninger av maskiner og redskap per dekar, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

0

20

40

60

80

100

120

140

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kro

ner

per

dek

ar

100-200 200-300 300-500 > 500

60

65

70

75

80

85

90

95

100

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kro

ner

per

dek

ar

Dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

81

3.1.3.2 Traktor

Avskrivninger av traktor har de siste årene vært fallene med økt driftsstørrelse. Før 2006 hadde

gruppa 200-300 dekar lave avskrivninger av traktor før de gjorde et relativt stort hopp. Hvorfor er

noe uklart. I 2014 hadde gruppa over 500 dekar halvparten av kostnaden til avskrivninger av traktor

som de andre gruppene. Det er vanlig og også lease traktor, da vil kostnaden for leasingen påføres

kostnaden for maskinleie. Hvor stor utslag dette gir er usikkert.

Figur 95: Avskrivninger av traktor per dekar (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

Fem års gjennomsnittet viser en tydelig trend med fallende avskrivninger av traktor med økt drifts-

størrelse. Det at en større bruker får bedre utnyttet sin traktorkapasitet kan forklare noe. Man har

bruk for omtrent like mange traktorer om man driver mindre enn om man driver noe større og man

får dermed denne utviklingen i avskrivningene.

Figur 96: Avskrivninger av traktor per dekar, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

0

20

40

60

80

100

120

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kro

ner

per

dek

ar

100-200 200-300 300-500 > 500

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kro

ner

per

dek

ar

Dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

82

3.1.3.3 Driftsbygninger

Avskrivninger av driftsbygninger har vært flat for de to største gruppene. For gruppene 100-200

dekar og 200-300 dekar har avskrivningene økt. Hvorfor er noe uklart. Det ser ut til at de har

investert mer enn de større gruppene. Det skiller over 50 kroner per dekar i avskrivninger mellom

gruppa over 500 dekar og de to minste gruppene, noe som er relativt mye.

Figur 97: Avskrivninger av driftsbygninger per dekar (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

Fem år gjennomsnittet viser en fallende men avtagende trend i avskrivninger mot driftsstørrelse. De

mindre gruppene har færre dekar å dele avskrivningene på, samtidig som det i de større gruppene

ikke er noen forskjeller knyttet til avskrivninger i driftsbygninger per dekar.

Figur 98: Avskrivninger av driftsbygninger per dekar, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (faste 2014-kroner)



3.1.3.4 Jord, grøfter og vannanlegg

Avskrivningene av jord, grøfter og vannanlegg har falt markant for alle bruk i perioden.

Sammenlignet med andre avskrivninger og kostnader er summene små, men man avskriver mellom 5

0

20

40

60

80

100

120

140

160

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kro

ner

per

dek

ar

100-200 200-300 300-500 > 500

0

20

40

60

80

100

120

140

160

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kro

ner

per

dek

ar

Dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

83

og 10 kroner mindre per deker enn man gjorde for 10-15 år siden i driftsgranskingsbrukene. Fallende

lønnsomhet i næringen er en forklaring, men viktigere er sannsynligvis at kostnadene ved å investere

har økt kraftig, se figur 29 prisindeksene.

Figur 99: Avskrivninger av jord, grøfter og vannanlegg per dekar (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

Fem års gjennomsnittet viser at alle gruppene avskriver nesten ingenting knyttet til jord, grøfter og

vannanlegg. Det skiller 2-3 kroner per dekar mellom gruppene, noe som er veldig lite. Dette tyder på

at det gjøres svært få slike investeringer knyttet til driftsgranskingsbrukene på korn.

Figur 100: Avskrivninger av jord, grøfter og vannanlegg per dekar, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

0

5

10

15

20

25

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kro

ner

per

dek

ar

100-200 200-300 300-500 > 500

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Kro

ner

per

dek

ar

Dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

84

3.1.4 Netto mekaniseringskostnad Netto mekaniseringskostnad er all kostnad knyttet til maskiner og utstyr.45 Kostnadene knyttet til

maskiner og utstyr har økt noe de siste årene. For bruksgruppene fra 200 dekar har kostnadene vært

like knyttet til maskiner og utstyr i flere av årene mellom 2000-2014. For den minste gruppa ligger

kostandene over de andre gruppene. Se Avskrivninger per dekar side 25 for en lengre diskusjon av

netto mekaniseringskostnad.

Figur 101: Netto mekaniseringskostnad per dekar (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

3.1.5 Oppsummering kostnader I tabellen under vises et fem års gjennomsnitt over alle relevante kostnadsposter oppført for drifts-

granskingsbrukene for korn. Den minste gruppa i driftsgranskingene, de mellom 100-200 dekar har

de høyeste kostnadene, men for gruppene over 200 dekar skiller det mindre mellom dem. Uten av-

skrivinger er det gruppa på 200-300 dekar som har de laveste kostnadene, noe fordi de har generelt

lave kostnader på de fleste kostnadspostene. Inkludert avskrivninger viser fem års gjennomsnittet at

det skiller 37 kroner per dekar mellom de to største gruppene. Den største gruppa er i gjennomsnitt

over 400 dekar større enn gruppa under, over dobbelt så store, men klarer ikke å redusere

kostnadene tilsvarende. Det tyder på at det er få stordriftsfordeler på kostnadssiden i korn-

produksjonen.

45 For nærmere forklaring av netto mekaniseringsgrad, se side 62.

300

350

400

450

500

550

600

650

700

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kro

ner

per

dek

ar

100-200 200-300 300-500 > 500

85

Tabell 6: Oppsummeringstabell kostnader, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (faste 2014-kroner)

Kroner/dekar 100-200 200-300 300-500 >500

Variable kostnader 369 355 359 369

- Såvarer 103 89 98 89

- Handelsgjødsel og kalk 189 192 191 195

- Plantevernmidler 50 49 53 74

- Andre forbruksartikler 19 17 15 11

Faste Kostnader 717 598 625 596

- Leid arbeid 8 6 17 27

- Maskiner og redskap 99 72 66 58

- Traktor 54 48 36 33

- Driftsbygninger 45 50 37 40

- Jord, grøfter og vannanlegg 22 22 33 25

- Drivstoff 87 79 77 94

- Maskinleie 111 79 131 67

- Jordleie 7 29 56 121

- Andre faste kostnader 285 215 172 131

Sum kostnader u/ avskrivninger 1086 953 984 965

Avskrivninger 329 276 224 206

- Maskiner og redskap 96 80 74 88

- Traktor 94 87 69 45

- Driftsbygninger 137 107 77 68

- Jord, grøfter og vannanlegg 3 2 4 4

Sum kostnader inkl. avskrivninger 1415 1230 1208 1171

Netto mekaniseringskostnad 517 455 434 393 Kilde: Basert på egne beregninger. Data er hentet fra (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), 2014)


4 Inntektssiden - Tilskudd Store deler av tilskuddene i kornprodukjsonen er arealtilskudd, men også kulturlandskapstilskudd

bidrar. Den store økningen i tilskudd til brukene på 200-300 dekar kommer av at de ligger i

arealtillskkudssoner som har en høyere sats. Mange av brukene i gruppa 200-300 dekar ligger i

Trøndelagsfylkene som også har høyere satser. Se kapittel 3.4.3 for en lengre diskusjon av tilskudd

per dekar.

86

Figur 102: Tilskudd per dekar (faste 2014-kroner)


egne beregninger.

5 Vedlegg – Avlingsnivå, arbeidsforbruk og investeringer I dette kapittelet analyserer vi bygg, havre og hvete opp mot arbeidsforbruk og maskiner (maskiner,

traktor og tresker).

5.1.1 Avlingsnivå og arbeidsforbruk Sammenligner vi avlingsnivå for hvete og arbeidsforbruk skiller den minste bruksgruppen seg klart

negativt ut med stort arbeidsforbruk og liten avling. Blant de andre gruppene er det vanskelig å se

noen klar sammenheng. Den største gruppa får større avlinger tross bruk av færre arbeidstimer. Når

vi vet at de ligger i mer produktive områder og har større skifter enn den minste gruppa, kan dette

forklare resultatet.

300

350

400

450

500

550K

ron

er p

er d

ekar

100-200 200-300 300-500 > 500

87

Figur 103: Avlingsnivå hvete og arbeidsforbruk, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (2014-kroner)


egne beregninger.

Sammenligner vi avlingsnivået for bygg og arbeidsforbruk skiller det seg mer ut enn for hvete-

produksjonen. Her ser det ut til at færre arbeidstimer gir større avling når man utelukker

jordstykkestørrelse og hvor de ligger og. For bygg henter gruppa på 200-300 dekar i gjennomsnitt 30

kg per dekar mindre avlinger enn gruppa over selv om de legger ned like mange arbeidstimer.

Plasseringen av disse bruken forklarer noe av dette.

Figur 104: Avlingsnivå bygg og arbeidsforbruk, 5 års gjennomsnitt 2010-2014


egne beregninger.

Sammenligner vi fem års gjennomsnittavling for havre og arbeidsforbruk er mye likt som for hvete,

men hvor gruppene i midten henter noe lavere avlinger enn for den største gruppa. De på 100-200

dekar har også lavere havreavlinger.

340

360

380

400

420

440

460

1,5 1,7 1,9 2,1 2,3 2,5 2,7 2,9 3,1

Kg

per

dek

ar


100-200 200-300 300-500 > 500

340

360

380

400

420

440

460

1,5 1,7 1,9 2,1 2,3 2,5 2,7 2,9 3,1

Kg

per

dek

ar


100-200 200-300 300-500 > 500

88

Figur 105: Avlingsnivå havre og arbeidsforbruk, 5 års gjennomsnitt 2010-2014


egne beregninger.

Når man sammenligner kornartene, slår avlingsnivåer ut forskjellig fra kornart til kornart. Det tyder

på at avlingspotensialet er ulikt avhengig av beliggenhet.

5.1.2 Avlingsnivå og investeringer I dette kapittelet ser vi først på hvete, så havre deretter bygg opp mot investeringer. Investerings-

nivået er analysert ved å se på noen utvalgte eiendeler46

Investeringsnivået og avlingsnivå i hvete viser ingen klar trend. Det ser ut til å være vanskelig å

investere seg til større avlinger, det kan heller se ut som det motsatte selv om mye kan forstyrre

resultatet.

Figur 106: Avlingsnivå hvete og utvalgte eiendeler, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (2014-kroner)


egne beregninger.

46 Utvalgte eiendeler = traktor, maskiner og redskap og tresker.

340

360

380

400

420

440

460

1,5 1,7 1,9 2,1 2,3 2,5 2,7 2,9 3,1

Kg

per

dek

ar


100-200 200-300 300-500 > 500

300

320

340

360

380

400

420

440

460

1100 1150 1200 1250 1300 1350 1400 1450 1500

Kg

per

dek

ar

Utvalgte eiendeler i kroner per dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

89

Investeringsnivået ser heller ikke ut til å påvirke avlingsnivået i bygg i stor grad.

Figur 107: Avlingsnivå bygg og utvalgte eiendeler, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (2014-kroner)


egne beregninger.

Investeringer og avlingspotensialet i havre ser også ut til å ha liten sammenheng.

Figur 108: Avlingsnivå havre og utvalgte eiendeler, 5 års gjennomsnitt 2010-2014 (2014-kroner)


egne beregninger.

Investeringer ser ikke ut til å påvirke avlingsnivået i noen grad. Det er mest sannsynlig plassering av

brukene i de forskjellige gruppene som slår mest ut i avling per dekar og det er derfor vanskelig å

måle investeringsnivået opp mot avling. Vi har lagt til grunn at jo høyere verdi man har på eiendel-

postene desto mer har man investert og bedre teknologi har man i driften. Det er nødvendigvis ikke

tilfelle. Den største gruppa har et lavt investeringsnivå slik som vi kategoriserer det, men det er lite

sannsynlig at brukene i den største gruppa har et lavere teknisk nivå enn gruppene under 300 dekar.

Derimot trenger man mer og større utstyr for å håndtere et stort areal kontra et lite som tilsier at det

burde være en sammenheng.

300

320

340

360

380

400

420

440

460

1100 1150 1200 1250 1300 1350 1400 1450 1500

Kg

per

dek

ar

Utvalgte eiendeler

100-200 200-300 300-500 > 500

370

375

380

385

390

395

400

405

410

415

420

1100 1150 1200 1250 1300 1350 1400 1450 1500

Kg

per

dek

ar

Utvalgte eiendeler per dekar

100-200 200-300 300-500 > 500

90

6 Vedlegg – Avstand til jordstykke og konsentrasjon I dette kapittelet presenteres avstanden til jordstykke og konsentrasjonen av jordstykker for de

forskjellige bruksgruppene. Må man kjøre langt til et jordstykke medfører det store transport-

kostnader. Konsentrasjonen av jordstykker påvirker også transportkostnadene. Om jordstykkene

ligger spredt fra hverandre eller om alle jordstykkene ligger i samme områder gir vidt forskjellig

behov for kjøring.

6.1 Gjennomsnittlig avstand til jordstykke lengst unna Mange bruk må kjøre langt til noen jordstykker. Figuren under viser gjennomsnittlig luftavstand til

jordstykket man driver lengst unna driftsbygningen. Har man mange jordstykker ser det også ut til at

man ofte har et jordstykke langt unna. Gruppa over 800 dekar har i gjennomsnitt 16 jordstykker og

har i gjennomsnitt 10 kilometer til jordstykket lengst unna mot 9 jordstykker for de to gruppene 300-

500 og 500-800 dekar.

Figur 109: Gjennomsnittlig avstand til jordstykke lengst unna


0

2

4

6

8

10

12

100-200 200-300 300-500 500-800 > 800

Kilo

met

er

91

6.2 Oppsummering avstand til jordstykke. I tabellen under oppsummeres hvilken avstand de forskjellige gruppene har til sine jordstykker. Alle

har jordstykker i nærheten til driftsbygningen, men avstanden til jordstykket lengst unna blir for lang.

De de minste gruppene har relativt kort avstand, rundt en kilometer til jordstykket lengst unna.

Minste avstand til jordstykke er avstanden til punktet i luftlinje som først treffer jordstykke, men

lengste avstand til jordstykke blir motsatt side av det samme jordstykket.

Tabell 7: Minste og lengste avstand til nærmeste jordstykke og jordstykke lengst unna i kilometer luftlinje


6.3 Konsentrasjonen av jordstykker Er jordstykkene samlet sammen på et område eller må bonden kjøre langt mellom mange små jord-

stykker? Dette er også spørsmål som påvirker kornbondens økonomi. Undersøkelsene laget av

(Haugdal & Grande, 2015) og (Fjærvoll, et al., 2014) viser at bonden i mange tilfeller kjører langt til

mange jordstykker og spesielt hvis bonden samtidig leier mye areal. I tabellen under er det vist to

vanlige metoder for å presentere avstanden til en konsentrasjon, standardavstand og avstand til

konsentrasjonssentrum.

Standardavstanden til jordstykkene er radiusen til en sirkel som er bestemt ut fra avstanden mellom

jordstykkene og størrelsen på jordstykkene, se eksempelet i figur A under. I figur A under er

standardavstanden til bruket med de blå jordstykkene 1246 meter og bruket med de rosa jord-

stykkene 209 meter, hvor det største tallet viser størst spredning mellom arealene.

Avstanden fra bruket til konsentrasjonssentrum gir et mål på hvor langt unna, eventuelt hvor nærme,

man er «midtpunktet» for arealet man driver.47 Se eksempel i figur B under. Her er avstanden for

bruket med rosa jordstykker 1179 meter og bruket med blå jordstykker 750 meter.

47 Hvis man tenker seg at arealet blir lagt på en stor tallerken, med riktig avstand og størrelse mellom jordstykkene, er konsentrasjonssentrum det punktet der vi kan balanserer tallerkenen på en pinne.

100-200 dekar

200-300 dekar

300-500 dekar

> 500 dekar

500-800 dekar

>800 dekar

Minste avstand til nærmeste jordstykke

0,02 0,04 0,06 0,07 0,08 0,06

Minste avstand til jordstykke lengst unna

0,94 1,03 2,80 6,42 3,79 10,03

Lengste avstand til nærmeste jordstykke

0,26 0,38 0,34 0,43 0,51 0,32

Lengste avstand til jordstykke lengst unna

1,23 1,35 3,11 6,84 4,29 10,36

92

Fig. A Fig. B

I driftsgranskingene minsker konsentrasjonen med økende bruksstørrelsesgruppe. Brukene har

arealer som er spredt fra gården, med unntak av de på 500-800 dekar som ser ut til å ha jordstykkene

lengre fra hverandre, men nærmere gården enn bruksgruppa 300-500 dekar. For de to minste

bruksgruppene er avstanden mellom jordstykkene, og avstanden mellom jordstykkene og gården

små. Dette tyder på at blant de minste brukene er jorda mer konsentrert rundt gården. For de større

bruksgruppene er det økt avstand mellom jordstykkene, se tabell under.

Tabell 8: Konsentrasjonen av jordstykkene i driftsgranskingene

100-200

dekar 200-300

dekar 300-500

dekar 500-800

dekar >800 dekar

Standardavstand til jordstykker 505 523 1 365 1 503 3 985

Avstand til konsentrasjonssentrum 300 418 1 598 723 2 953


93

7 Vedlegg – Transportmodell I dette kapittelet presenteres forutsetningene til transportmodellen og transportavstanden for den

enkelte operasjon i driften samt transportkostnaden dette medfører.

7.1 Forutsetninger for transport og kostnadsberegninger Generelle forutsetninger:

- Transporthastighet traktor 30 km/t, tresker 15 km/t

- 450 kg korn per dekar

- Transport avrundes oppover til hele turer.

- Personkostnad fører er satt til 200 kroner timen.

Spesifikke forutsetninger:

Traktor: Variable kostnader, vedlikehold + drivstoff 300 kr/t.

Henger: 10 t, brukt til såkorntransport, pluss gjødseltranport ved bruk av gjødselspreder når areal er

større enn 90 dekar.

Mineralgjødselspreder: 1 200 kg kapasitet, gjennomsnittlig 25 kg mingj. per dekar, gjødsling to

ganger i sesongen. Ved over 90 dekar brukes henger til å transportere gjødsel.

Plog (4 skjær): 80 dekar per dag (per tur).

Harving: 200 dekar per dag.

Såmaskin: 120 dekar per dag.

Trommel: 200 dekar per dag.

Sprøyte: 1 200 liter, 15 l/dekar, 2 ganger i sesongen.

Tresker: 120 dekar per dag.

94

7.2 Transport og Kostnadsberegninger i korn for den enkelte maskin Transporten per dekar for hver enkelt maskin er vist i tabellen under. Det er hjemtransport av kornet ved høsting som står for den største transportandelen,

som nummer to er transport til sprøyting. Det er forutsatt at man må kjøre tilbake til gården for å fylle sprøyta, men det vil være lønnsomt for den enkelte

bonde å gjøre avtale om å få fylle vann på sprøyte nærmere jordstykket når avstanden øker. I modellen er det forutsatt en traktorkostnad på 300 kroner per

time og en personkostnad på 200 kroner per time. Slitasje på utstyr og avskrivninger som følge av transporten er ikke inkludert og øker de faktiske

kostnadene.

Tabell 9: Total transportavstand og transportkostnad per dekar per kilometer for ulike jordstykkestørrelser

Total transport (kilometer) Kroner per dekar per kilometer

Maskin/ dekar 50 100 200 300 400 50 100 200 300 400

Henger dyrking 4 8 8 8 8 1,33 1,33 0,67 0,44 0,33

Henger høsting 6 10 18 28 36 2,00 1,67 1,50 1,56 1,50

Mingj.spreder 8 4 4 4 4 2,67 0,67 0,33 0,22 0,17

Plog 2 4 6 8 10 0,67 0,67 0,50 0,44 0,42

Harv 2 2 2 4 4 0,67 0,33 0,17 0,22 0,17

Såmaskin 2 2 4 6 8 0,67 0,33 0,33 0,33 0,33

Trommel 2 2 2 4 4 0,67 0,33 0,17 0,22 0,17

Sprøyte 4 8 12 16 20 1,33 1,33 1,00 0,89 0,83

Tresker 2 2 4 6 8 1,33 0,67 0,67 0,67 0,67

Sum dyrking 24 30 38 50 58 8,00 5,00 3,17 2,78 2,42

Sum høsting 8 12 22 34 44 3,33 2,33 2,17 2,22 2,17

Sum 32 42 60 84 102 11,33 7,33 5,33 5,00 4,58 Kilde: (Henriksen, 2015). Basert på egne beregninger.

95

8 Strukturutviklingen per foretak Antall foretak har gått ned, men størrelse på foretakene har økt kraftig det siste tiåret. I 2000 var det

446 foretak med korn større enn 600 dekar, mens det i 2014 (foreløpige tall (f.t.)) er over dobbelt så

mange foretak over 600 dekar, nærmere 910 foretak. Ser man på korn over 800 dekar er forskjellene

enda større, med 153 foretak i 2000 og 459 foretak i 2014 f.t. I 2014 er 17 prosent av jordbruks-

bedriftene over 400 dekar, mot 9 prosent i 2000. Den største gruppen, de over 1 500 dekar har økt

med over 700 prosent fra 10 til 86 foretak og står samlet med et areal på nesten 170 000 dekar

(Statistisk sentralbyrå, 2015).

Tabell 10: Bruk med korn- og oljevekster etter areal og oljevekster 2000 og 2014 foreløpige tall (f.t.)

Driftsstørrelse Hele landet 2000 Hele landet 2014 f.t. Prosentvis endring

1 - 49 4 591 1 101 -76 %

50 - 199 11 107 5 463 -51 %

200 - 399 4 130 2 983 -28 %

400 - 599 1 105 1 026 -7 %

600 - 799 293 451 54 %

800 - 999 91 212 133 %

1 000 - 1 499 52 161 210 %

≥ 1 500 10 86 760 %

Alle 21 379 11 483 -46 %


Antall jordbruksbedrifter har falt over mange år, men ser nå ut til å ha en liten tendens til å begynne

å flate ut, se figur 110. I 2000 var det 21 379 jordbruksbedrifter med korn, mot 11 483 i 2014 (f.t.),

det er en årlig nedgang på over 700 jordbruksbedrifter med korn i året.

Figur 110: Antall jordbruksbedrifter med korn og oljevekster


8.1 Antall jordbruksbedrifter etter størrelse, fylkesvise Tabellen under viser antall jordbruksbedrifter per fylke og etter størrelse i 2000 og i 2013. De mindre

kornbrukene er representert i alle fylkene mens de større kornbrukene hovedsakelig er lokalisert i

Østfold, Akershus og Hedmark. Utviklingen fra 2000 til i dag viser en nedgang i de mindre

bruksstørrelsene i alle fylker, men bare en oppgang av større bruk i enkelte fylker.

0

5000

10000

15000

20000

25000

An

tall

96

Tabell 11: Jordbruksbedrifter etter størrelse på areal med korn- og oljevekster4849


48 Tallene for «Hele landet» inneholder korrekt antall bruk innenfor hver størrelsesgruppe. For fylkene er det ikke oppgitt tall hvor det bare er rapportert 1 eller 2 bruk innenfor størrelsesgruppen grunnet muligheten for å regne seg tilbake til bruket. 49 Troms og Finnmark er utelatt fra tabellen grunnet ingen oppgitte bruk innenfor noen av størrelsesgruppene.

1 - 49 50 - 199 200 - 399 400 - 599 600 - 799 800 - 999 1 000 - 1 499 1 500 dekar

2000 2013 f.t.

2000 2013 f.t.

2000 2013 f.t. 2000 2013 f.t.

2000 2013 f.t.

2000 2013 f.t.

2000 2013 f.t. 2000 2013 f.t.

01 Østfold 366 92 1 617 787 847 627 248 221 72 92 20 36 14 41 3 20

02 Akershus / 03 Oslo

336 87 1 307 654 799 494 289 226 100 109 30 64 18 51 6 25

04 Hedmark 729 106 1 563 672 702 441 257 227 67 90 24 41 14 55 20

05 Oppland 565 167 1 032 535 338 238 51 54 19 12

06 Buskerud 404 108 1 116 561 317 234 71 58 14 26 4 12 3

07 Vestfold 283 84 1 317 588 376 275 71 78 21 32 9 11 9

08 Telemark 317 55 632 261 74 74 15 7 3

09 Aust-Agder 114 16 79 38 5

10 Vest-Agder 92 23 61 26 4

11 Rogaland 411 64 293 98 21 21

12 Hordaland 14 3

14 Sogn og Fjordane

18 6

15 Møre og Romsdal

90 26 143 67 11

16 Sør-Trøndelag 361 131 749 517 200 219 28 41 10 8

17 Nord-Trøndelag 468 150 1 170 808 433 391 72 113 43 7 3

18 Nordland 23 12 10

Hele landet

4 591

1 129 11 107

5 625 4 130

3 044 1 105

1 037 293 429 91 193 52 176 10 79

97

9 Areal- og avlingsutviklingen Det har vært en betydelig nedgang i norsk kornareal de siste 25 årene, se figur 111. Kornarealet var

størst i 1991 med hele 3,6 mill. dekar. På 23 år fra 1991 til 2014 falt arealet med 23 % og er nå tilbake

på samme nivå som i 1973. Ser man arealutviklingen i sammenheng med kornavlingene, så er det

naturlig nok sammenheng mellom disse, selv om det finnes store årlige variasjoner. Det er derfor

viktig å snu denne utviklingen om man skal nå målene om økt norsk matproduksjon.

Figur 111: Korn - Areal og avling 1945 - 201450

Kilde: (Norske Felleskjøp, 2015)

Figuren under viser areal for hvert kornfylke for året 2000 og 2014. I denne perioden er det 6 fylker

på Østlandet som har en nedgang i kornareal på mellom 60’ og 70 000 dekar. 51 Nord- og Sør-

Trøndelag har en liten oppgang i kornareal i denne perioden.

50 Fra Gerhardsen-regjeringen på 50-tallet og fremover har det vært en aktiv politikk for å øke norsk mat-produksjon. Dette ble gjort gjennom kanaliseringspolitikken som gikk ut på å holde kornproduksjonen i kornområdene på Østlandet der det var best egnet for kornproduksjon, og melk og storfekjøttproduksjon i grasområder. Slik kunne man opprettholde et stort jordbruksareal og landbruk i hele landet. I 1975 kom opptrappingsvedtaket, som gikk ut på at inntektsgrunnlaget for bønder skulle trappes opp og likestilles med inntektsveksten for industriarbeidere. 51 Areal til oljefrø er inkludert i kornareal.

-

200 000

400 000

600 000

800 000

1 000 000

1 200 000

1 400 000

1 600 000

1 800 000

-

500 000

1 000 000

1 500 000

2 000 000

2 500 000

3 000 000

3 500 000

4 000 000

19

45

19

48

19

51

19

54

19

57

19

60

19

63

19

66

19

69

19

72

19

75

19

78

19

81

19

84

19

87

19

90

19

93

19

96

19

99

20

02

20

05

20

08

20

11

20

14

Ton

n k

orn

Dek

ar

Areal med korn Avling av korn

98

Figur 112: Areal korn og oljefrø per fylke 2000 og 2014


Kornarealet er fallende over hele landet sett bort fra Trøndelagsfylkene. Ser man nærmere på figur 4,

så ser man at det er i de mest marginale områdene hvor kornarealene går raskest ut. Det er en stor

utfordring at kornarealer som går ut i de marginale områdene i utkantstrøk blir lagt brakk. Enten de

er på Vestlandet eller på Østlandet går disse områdene i stor grad ut av produksjon (Stokstad &

Skulberg, 2014). Dette medfører at det norske potensialet for matproduksjon faller.

0

100 000

200 000

300 000

400 000

500 000

600 000

700 000D

ekar

2000 2014

99

Figur 113: Prosentvis endring i areal med korn i perioden 2000 til 2012 for de ulike jordbruksregionene innen fylkene

Kilde: (Stokstad & Skulberg, 2014)

9.1 Avling per dekar 1945-2014 Avlingsnivået per dekar har stått stille de siste 25 årene.52 For å nå de politiske målene om økt norsk

matproduksjon, sikre mat til en økende befolkning med dagens areal, er avlingsnivået viktig. Fra 1945

til slutten av 1980-årene økte avlingsnivået kraftig. Fra 1990-tallet til i dag har avlingsnivået vært mer

eller mindre uendret, se figuren under.

52 Når man ser bort ifra rug, som er den klart minste kornsorten av de fire.

100

Figur 114: Tiårs gjennomsnittsavling korn, kg per dekar 1947 - 2014


150

200

250

300

350

400

450

500

19

47

19

49

19

51

19

53

19

55

19

57

19

59

19

61

19

63

19

65

19

67

19

69

19

71

19

73

19

75

19

77

19

79

19

81

19

83

19

85

19

87

19

89

19

91

19

93

19

95

19

97

19

99

20

01

20

03

20

05

20

07

20

09

20

11

20

13

kg p

er d

ekar

Hvete Rug Bygg Havre

Documents

Kornøkonomi - En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn · 2016-03-14 · 1 Sammendrag I denne rapporten har vi sett på økonomien til driftsgranskingsbrukene for korn. I tillegg