LEDERE UTENFRASlik mter innvandrere norge

Baard Fiksdal

iNNHOld

32 NHO Service

06Motgang gjr sterk nazire kocakulak

48 Business-jenta fra Punjab Parminder vadsten

82 Psykologen som elsker kantiner remy Santos kalvatn

28 rets forretningsmann Bardhec ademaj

70 En ekte servicehelt Zoran andjelkovic 16 Maratonmannen Pudukun kalayam kulam Padmanabhan 58 Krigeren Stuart taylor

112 P en madrass bak kjleskapet rizalina Jenssen 38 I drpningen Suada gerzic 92 hjelpe 10.000 asylskere Balasubramaniam venkatasamy

54 NHO Service

FOrOrd

Arbeidslivet er det kanskje beste mlet p et samfunns evne til integrere innvandrere. NHO Service organiserer bransjer som mange innvandrere velger som karrierevei. Vi har

oppskt innvandrere i vre medlemsbedrifter som er blitt ledere og som har sterke historier fortelle. Deres mte med Norge p godt og vondt er viktige erfaringer. Dette er en del av vre nre historie og speiler et Norge i forandring.Denne boken lar deg mte 10 sterke

personligheter som har en betydelig vilje og evne til skape verdier. Du fr innblikk i levd liv, som kan ta pusten fra deg, som kaller p smilet og p trer. Her er mye smerte og motgang, men ogs glede over de muligheter som kommer gjennom lange dager og r. Portrettene er gjennomfrt fra vinteren

2014 til sommeren 2015. De er frt i pennen av Baard Fiksdal som til daglig er informasjonssjef i NHO Service.

God lesning!

lEdErE UTENFra

Slik mter innvandrere NorgeBaard Fiksdal

NHO Service er den tredje strste landsforeningen i NHO. NHO Service bestr pr. mars 2015 av 647 bedrifter med 3.569 virksomheter. Medlemsbedriftene sysselsatte 64.500 rsverk ved rsskifte 2013-14. Vr visjon er Service i ordnede former. Det betyr at NHO Service vil bidra til kt profesjonalitet, styrke bedrifters samfunnsnytte, kt verdiskaping og sikre arbeidsplasser. NHO Service bestr av mange bransjer som har det

felles at de er svrt arbeidsintensive, som:

Bemanning Renhold Sikkerhet Eiendomsdrift Helse og Velferd Attfring.

NHO Service Pb. 5473 majorstuen no 0305 oslo Telefon: +47 23 08 86 50 www.nhoservice.no www.facebook.com/nhoservice

Tekst og foto: Baard Fiksdal Grafisk design: mediamania Trykk: akershus reklameteam

nsker du et eksemplar av publikasjonen? Send oss en

epost og vi sender s lenge lageret rekker. Epost: gry.tollefsen@nhoservice.no

PuBlIKaSjONEN Er uTGITT av

Petter Furulund adm. dir i nHo Service

Motgang gjr sterk

Hun ble mobbet og plaget, droppet ut av skolen i 8-klasse, ble bortgiftet, skilt, alenemor for to barn, konomisk p bar bakke og

frastjlet firma. men nazire kocakulak fra tyrkia gir seg aldri.

6 NHO Service 7

8 NHO Service 9

Mt en vilje av stl. Nazire Kocakulak (40) eller Naz, som hun kaller seg, kommer fra en liten fjel-landsby i Tyrkia som heter Usak. Faren er arbeidsls og analfabet. Han har en kompis som har reist til Oslo. Norge er p spranget til oljealderen. Vi i er i 1968. All arbeidsin-nvandring nskes velkommen. Far flytter. Han str i oppvasken p en restaurant p Ma-

jorstua. Jobber p en betongfabrikk. Tar renholdsjobber. Sender penger hjem.

Naz blir fdt i 1974 som yngst av tre ssken. Bare to r senere dr hennes mor. Far gifter seg p ny og Naz vok-ser opp med en stemor. Det er lite kjrlighet. Strenge

krav. Naz gr ofte med nevene knyttet. Hun kommer til Norge som syvring. Jeg husker flyturen til Fornebu. P fly-

Jeg ser p livet som en motorvei.

et fikk vi utlevert innpakkede vtservietter. Noe snt hadde jeg aldri sett fr. En dame p flyet lurte meg til tro at servietten var tyg-gegummi. Jeg likte bli tullet med. Jeg var veldig spent p livet i Norge.Familien p to voksne og tre barn flytter

frst til en ettroms leilighet p 50 kvadrat-meter p Majorstua og videre til Stovner. Naz begynner i frste klasse. All undervisning er p norsk. Jenta skjnner nesten ingen ting. Det gr i fingersprk. Hun blir ertet og plag-et. 1980-tallet er ndelst. Jeg ble plaget hver dag. De rev bkene

mine i stykker. Dyttet, slo og sparket. Jeg kom grtende hjem. Nesten hver dag kom jeggrtende hjem. Jeg begynte skulke sko-

len. Snek meg vekk. Satt p et bibliotek hele dagen og bladde i tegneserier. Da jeg var 11 r begynte jeg flge med far p jobb, jeg hjalp ham med renholdet. Det ble ofte 4-5 timer hver gang. Vi var tre ssken som byttet p bli med far p jobb. Jeg likte renhold. Vi vasket fem etasjer med kontorer. Det var fint gjre noe som jeg mestret.I ttende klasse orker ikke Naz mer og

dropper ut av ungdomsskolen for godt. Hun

fr jobb hos Baker Hansen. Lrer bake wie-nerbrd og pakke varer. Senere tar hun ar-beid som renholder. Litt her. Litt der. 15 tim-ers arbeidsdag er helt vanlig for ungjenta. Hun blir giftet bort. Fr to barn. Ekteskapet varer i 9 r. Det er n 11 r siden skilsmissen. Det var hardt. Jeg har vokst opp med

konservative muslimske regler. Tyrkisk kul-tur kan vre streng og krevende. Det var lite frihet. Familien aksepterte ikke at jeg skilte meg. Men jeg hadde tyrkiske venner som stttet meg gjennom skilsmissen. Uten dem hadde jeg vrt sjansels. Jeg var ingen sterk person. Men jeg mtte vre sterk. Jeg hadde to sm barn og ingen penger. Jeg var villig til jobbe natt og dag for at barna mine ikke skulle man-gle noe og f et godt liv. Og det har jeg klart.

Jeg ble plaget hver dag.

10 NHO Service 11

Vi spoler noen r tilbake. Naz jobber som renholder p Mega Ammerud. Her oppdager hun at det er et ledig vikariat som butikkan-satt. Naz sker, fr jobben og griper sjansen med begge hender. Jeg bestemte meg for lre alt som var

verdt lre om butikkdrift. Jeg satt i kassa, tok kassaoppgjr, stablet varer og gjorde alt forefallende arbeid. Jeg steg i gradene og ble assisterende butikksjef. Fikk nye jobber p Mega Skedsmo og Mega Furuset. Jeg fikk per-sonalansvar og ansvar for kjpe inn varer. Jeg var flink p jobben og lrte mye. Hva skjedde videre? Mega Furuset ble nedlagt. Jeg mistet job-

ben og gikk til Nav for f hjelp. Jeg var en-slig mor med to barn. Nesten ingen penger. Fremtiden s mrk ut. Jeg manglet utdan-ning. N vil Naz begynne p voksenopplring,

men det viser seg at papirene fra ungdomss-kolen mangler. Hun str oppfrt uten karak-terer. En lrer hjelper henne slik at hun likev-el kan ske seg inn p voksenopplringen.

fylle opp alle hullene fra barne- og ung-domskolen tar to r. S tar Naz videregende skole p tre r. Jenta er srlig glad i matte. Hun fr gode karakterer, 4-ere og 5-ere. Naz fr fagbrev i salg og service. Livet lysner litt. Enn s lenge. Jeg traff en mann som spurte om jeg ville

bli med drive et renholdsfirma. Jeg sa ja. Lite visste jeg at bedriften var p konkursens rand. Mannen, som skulle vre min partner, hadde mange personlige problemer. Han tok mange tvilsomme snarveier. S forsvant han i et helt r. Jeg drev virksomheten alene og fikk den opp st. Jeg jobbet dag og natt for f det til. Det var krevende lre alt som skal til for drive en bedrift. Men inntektene kte. Bedriften vokste til 35 ansatte. Vi fikk stadig nye og fornyde kunder, forteller Naz.Plutselig en dag dukker mannen opp igjen.

Han str som formell eier av renholdsbed-riften og tvinger Naz til gi fra seg verdiene. Det var som bli ranet. Han sa at det var

han som var leder og at jeg bare var en van-lig ansatt. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjre.

Jeg bestemte meg for lre alt som var verdt lre.

aNIMPOr SuNT: liquissiti ute laut volupta tecus, quiasit officil

estore, idebit, officil estore,

12 NHO Service 13

Jeg skte rd og sttte hos en venn som hjalp meg til etablere min egen virksomhet, ARK Service AS. Vi sitter i et kontorbygg i Groruddalen. Her

er mange smbedrifter som leier plass. Naz har lite kontor, middels mterom og stor tro p fremtida. bygge opp en renholdsbedrift, som

min, er meget personlig. Jeg har kunder som kjenner meg. Som stoler p meg. Som vet at jeg griper fatt i problemer og lser dem. Jeg lever av mitt gode rykte. Det hjelper meg frem i en bransje plaget av userise aktrer som presser priser ned til et meningslst niv og som ingen er tjent med. Jeg har n 15 ansatte og omsetter for tre millioner kro-ner. Vi fr det til g rundt. Mlet er vokse. Jeg tror vi omsetter for 30 millioner kroner om noen r. Hvordan er det vre singel, muslim og

kvinne og skulle levere tjenester til bygg og an-leggsbransjen? Det er mange som spr om det. Vi leverer

byggrenhold i en mannsdominert bransje.

vre muslim og kvinne er selvsagt ikke til hinder for at jeg kan gjre en god jobb. Det er viktig kunne fokusere p oppgavene. Jeg er veldig opptatt av at mine ansatte ikke skal bli utsatt for noe ubehagelig. Jeg vil at alle skal bli godt behandlet. Jeg er en vaktbikkje. Ingen skal komme her slenge med kjeften eller vre drittsekker. Du har opplevd mye motgang. Jeg ser p livet som en motorvei som jeg

har valgt kjre inn p. Da er det ingen avk-jringer. Jeg skal en vei. Fremover. Det er et srt punkt at jeg har hatt s

vanskelig for lre meg norsk, selv om jeg kom hit som syvring. Selv n, etter alle disse rene, halter det for meg, bde muntlig og skriftlig. ikke beherske sprket skikkelig er et av de strste handikapp du kan ha. Jeg skal ansette en kontormedarbeider som snakker og skriver flytende norsk og som kan hjelpe meg. Selv snakker jeg bare flytende norsk nr jeg er sinna. Da leter jeg ikke etter ordene. Da bare renner de ut av meg. vokse opp i et muslimsk hjem, med

fylle opp alle hullene fra barne- og ungdomsskolen tok to r.

14 NHO Service 15

mange plikter og ingen frihet, var tft for meg. Jeg aksepterte ikke kravene, men jeg hadde ikke noe valg. Jeg ville leve som van-lige, norske ungdommer. Det var ille bli mobbet p skolen og at ingen lrere tok tak i mobbingen. Dette er mange r siden n. Mine barn vokser opp i et annet Norge og un-der andre forhold. De har samme frihet som andre norske barn. Min snn (21) jobber som vekter og skal ske om opptak p politisko-len. Min datter (15) har lyst til bli sykeplei-er. Min far og stemor er blitt gamle og har

flyttet tilbake til Tyrkia. Du lever som nordmenn flest? Ja, p en mte, men jeg glemmer ikke

kulturen min. Nr jeg er i Tyrkia er jeg som de og nr jeg kommer til Norge er jeg som nordmenn. S jeg lever mellom to kulturer. Jeg er ganske utadvendt. Smerte og motgang har skapt den personen jeg er. Det gjr at jeg kan vre sterk i fremtiden. Hvordan er du som leder? Navnet mitt, Kocakulak, betyr store

rer. Jeg er god til lytte. Men jeg m bli

BAKGRUNNnazire kocakulak (40) er fdt i tyrkia og kom til norge som 7-ring. Hun er den yngste av tre ssken. Faren jobbet blant annet som renholder. Hun fullfrte videregende skole i voksen alder og har tatt fagbrev i salg og service. Hun har jobbet innen dagligvarer og renhold og har startet sin egen bedrift.nazire kocakulak eier og driver ark Service aS som er en leverandr av renholdstje-nester. det strste segmentet er byggren-hold. Bedriften tar ogs p seg vaktmester-tjenester. ark Service aS har 15 ansatte, 12 store prosjekter og omsetter for 3 millioner kroner i 2015. Bedriften hper f en ram-meavtale med en av de strste byggefir-maene i osloark Service aS har vrt medlem av nHo Service siden 2015.

strengere som sjef. Jeg har opplevd ansatte som lurer meg og som gjr helt merkelige ting. For en tid tilbake var det en renholder som ringte og sa at hun ikke kunne ta fatt p jobben fordi hun ikke fant noe sted parkere bilen ute hos kunden. S hun reiste isteden hjem og la seg p sofaen. Har du sagt opp vedkommende? Ja, og da er det bra at vi har meldt oss inn

i NHO Service slik at vi fr fri tilgang til ad-vokat. Det har gjort hverdagen mye lettere.

Tyrkia

NHO Service16

Holmenkollmarsjen (1984): Hver meter er ny personlig rekord. etter nr tre mil p bakglatte ski er indiske Padman alvorlig sliten. Fortvilelsen stiger. P kikut vet han at det er mulig gi opp og ta

bussen hjem.

Maraton-Mannen

17

18 NHO Service 19

Hvis jeg skal bo i dette landet vil jeg lre meg g p ski, tenker Padman. Han drar ned p en sportsbutikk i Oslo sentrum og kjper et par glassfiberski av merket Nordmarka. Han forhrer seg med norske venner om skismring, tar et par prvende runder p Bogstadvannet og tenker at dette gr jo fint. Ikke lenge etter stiller mannen til start p Holmenkollmarsjen sammen med over 5.000 deltagere. 54 harde kilometer venter.

Jeg hadde drlige ski og var svrt sliten. P Kikut sto to gamle gubber som tilbd seg smre skia mine. Ikke gi deg, ikke gi deg, ropte karene. Etter det gikk jeg p alt jeg klarte, forteller Padman. Han brukte over seks timer fr han var i ml og kom inn som nest sistemann (938 i sin klasse). Men jeg slo da i hvert fall en nordmann i

det lpet, sier Padman og smiler fra re til re. Vi sitter p kontoret, ikke langt fra Carl Ber-

ner i Oslo. Padman har snakket seg varm om skilping. Det er jo ikke alle som har skiene sine stende klare p kontoret. Men det har Padman. Han viser dem frem. Klistremerket fra Holmenkollmarsjen i 1984 sitter fortsatt festet p den ene skituppen. Jeg bruker skia p tre, fire turer hver

vinter. De funker fortsatt helt fint. Ingen vits kjpe nye, sier Padman. Kontoret er bittelite og overfylt. Rett inn kontordra str en stabel med vinterdekk til bilen. Kontoret og lagret gr nrmest i ett. Dette er en hundre r gam-mel renholdsbedrift som heter DFV Renhold (De Forente Vinduspussere) som Padman er eier og daglig leder av. For komme til kontoret mtte vi lpe opp

trappene, halsende bak Padman. Han tar to, tre trinn av gangen som ren rutine. Kroppen er 65 r, kortvokst, tynn, gjennomtrent og seig. Styrken kommer srlig fra en rekke

halvmaraton og turlp rundt om i landet. Du har bodd i Norge siden midten av 1970-tal-

let. Hvordan arter det seg bli stadig mer norsk? Hvis en annen inder planlegger en jogge-

tur og det viser seg at det like fr han skal leg-ge i vei begynner regne, da vil denne andre inderen avlyse turen. Det gjr ikke jeg.Padman, blant venner, heter egentlig

Pudukun Kalayam Kulam Padmanabhan. Han vokser opp som den eldste av to sn-ner i Calicut, Kerala i Sr-India. Faren er in-dustriarbeider og moren hjemmevrende. Gutten sliter med barne- og ungdomskolen, men kommer seg gjennom. Det er midten av 1960-tallet. Faren er aktiv i en streikegruppe og mister derfor jobben. Snnen m prve forsrge familien. Padman er 16 r og drar alene nord og stover fra Kerala, opp langs kysten til Kolkata. Her tar han strjobber som butikkhjelp og lrer seg ogs jobbe lange

Han sa at hvis jeg jobbet hardt og rlig kunne jeg oppn alt hva jeg nsket i

livet. Men jeg kunne ikke fortelle til noen hva jeg jobbet med, selv ikke til min

nrmeste familie. Jeg slo til.

20 NHO Service 21

dager som kokk og servitr. Pengene sender han hjem. Jeg var p en reise som tok meg India

rundt. Jeg var p sken etter et bedre liv. Jeg dro til Chennai (Madras), og videre til Andra Pradesh og tilbake til Kerala. Mot slutten av 1967 begynte livet bli stadig tristere. Jeg had-de ingen venner og lite penger. Far var fortsatt arbeidsls. Det lille jeg tjente gjennom str-jobbene sendte jeg hjem til mamma, pappa og broren min. Familien hadde n flyttet til New Delhi for bo sammen med min onkel p morssiden. Tre mneder etter at de flyttet, dro jeg dit for bo sammen med dem. Jeg fort-satte lete etter en jobb og var heldig. Padman fr jobb som drvakt og sikkerhets-

vakt i en statlig virksomhet. Jeg jobber dobbelt. Nr vakten er over,

kjper jeg grnnsaker p markedet og gr fra dr til dr for selge dem i nabolaget. En dag mter jeg en mann som sier at han kan ordne

med noe spennende i offentlig sektor. Han sier at hvis jeg jobber hardt og rlig kan jeg oppn alt hva jeg nsker i livet. Men jeg kan ikke fortelle til noen hva jeg jobber med, selv ikke til min nrmeste familie. Jeg takker ja og begynner jobbe ved

grensekontrollen mellom India og Pakistan i 1970. Padman utvikler helt suverene evner i

sprk. Han snakker godt fem forskjellige in-diske sprk. Det er malayalam, tamil, hindi, telungi og punjabi. Mannen er ogs god i en-gelsk og brukbar i russisk, etter ha jobbet som sikkerhetsvakt ved den indiske ambas-saden i Moskva fra 1971-75. Dette er innholds-rike r med turer til London, st-Berlin, Tsjek-kia og Jugoslavia. Padman gifter seg i India i 1975, og n bringer tilfeldighetene ham til Oslo og en jobb ved den indiske ambassaden. Kona fr jobb p SAS-hotellet.

Hvis en annen inder planlegger en joggetur og det viser seg at det like fr

han skal legge i vei begynner regne, da vil denne andre inderen avlyse turen.

Det gjr ikke jeg.

Jeg hadde gtt mange mil. P kikut sto to gamle gubber som tilbd seg smre skia mine. ikke gi deg, ikke gi deg, ropte karene.

22 NHO Service 23

Padman skal inn i det norske samfunnet. Mannen lper. Han starter grytidlig om mor-gen som bud for Aftenposten. Trappene gr i fulle firsprang. Mottoet er: Ta aldri heis. Hvis du kan slippe. Etter avisrunden er det tid for jobben p ambassaden. Om kveldene gr han p voksengym og tar full artium. Han lrer seg norsk flytende og er lysten p en ny jobb.Det er 1984. Padman har lang stige, nal,

pusseskinn og evnen til lre seg nye ting

raskt. Han pusser vinduer i Hennes & Mauritz butikker for DFV Renhold. Det er en liten fam-iliebedrift som fr god nytte av Padman. Han er flink i sprk og flink med mennesker. To r senere er Padman avdelingsleder med ansvar for 20 ansatte. Samtidig driver han og kona en indisk restaurant p Tyen i fem r. Livet er hardt arbeid. Restauranten vr er ogs et bibliotek hvor

du kan lese, slappe av og spise godt. Vi server-

er hjemmelagde spesialiteter, 7 - 8 retter, mat som du ikke fr noe annet sted i Oslo. Vi trives, men arbeidsmengden er for stor. Vi fr prob-lemer med hente en kokk fra India som kan passe inn i vrt opplegg. Vi m gi opp restau-ranten, forteller Padman som i dag driver DFV Renhold. Hennes & Mauritz er fortsatt en vik-tig kunde, ved siden av borettslag og andre. Virksomheten har vrt gjennom noen tffe tak og teller n 13 ansatte og fire millioner kroner i omsetning.l 2006 dr eieren av DFV. Padman overtar

som direktr og noen r senere kjper han bedriften. P kontoret har han en dame som jobber til hun blir 90 r. Det er fru Bagner. Hun tilhrer familien som eide bedriften fra starten av i 1918. Padman behandler henne som sin egen mor. Vennlig, raus og omsorgsfull. Denne man-

nen bryr seg om det meste. Men han kan ogs vre hard i klypa. Det frste jeg grep tak i da jeg startet som

leder i denne bedriften var de som pleide le-vere egenmelding p onsdag og tok seg fri helt frem til sndag. Skulk er ikke moro. Det ble konflikter og enkelte mtte slutte i bed-riften. Jeg er veldig opptatt av tillitt og pen-

het. Det er viktig for meg at alle som jobber her kan komme til meg, ogs med personlige problemer. Jeg er flink til lytte, sier Padman. Sykefravret i bedriften er i dag nr null. Fordelen med vre en liten virksomhet

er at du fr full oversikt over ansatte, innkjp, kundene, alle detaljer. Kundene kan ringe meg direkte og vi kan reagere raskt nr det trengs. Bedriften gr i balanse, men dette er langt fra vre noen gullgruve. Jeg tar ut vanlig lnn, men det er ikke noe overskudd. Konkurransen er knallhard og prisene er hardt presset for alle som driver med ren-hold, forteller Padman. Han er vanligvis 11 timer p jobben hver dag. Av og til ogs p lrdager og sndager. Jeg fikk fast jobb, bolig og gode vilkr fra

dag en i Norge. Jeg er derfor ingen typisk in-nvandrer. Jeg trodde at jeg skulle vende tilbake til India etter noen f r. Norge var alt for kaldt og mrkt.

Ta aldri heis, hvis du kan slippe.

24 NHO Service 25

Ogs bor det nesten ingen mennesker i Oslo. Sammenlignet med New Dehli er Oslo en lit-en landsby. I starten savnet jeg de store men-neskemengdene, flelsene som storbyen gir. Det er lukt og lyd og farger, det pulserende, hektiske livet. Den gangen var storbyen spen-nende og full av muligheter. N er jeg blitt mer som nordmenn flest og assosierer store menneskemengder med stress, fare, risiko for bli ranet. Slike ting. Norge har forandret seg mye siden

1970-tallet. Landet har mistet sin uskyld. Noe av det som gjorde inntrykk p meg var at du ikke behvde lse ytterdra og at det var lite kriminalitet. Jeg kunne dra p hyttetur i tre dager og glemme lse dra uten at noe sk-jedde. Slik er det ikke lengre. Er nordmenn nysgjerrige p hvor du kommer

fra? Nr de hrer at jeg er fra India s spr de

om jeg er god p IT.

Er du det? Nei, slett ikke. Jeg er en klne p data. Du som er s god i sprk, du kunne livnrt deg

som tolk i rettsapparatet og andre sammenhenger. Jeg har prvd meg som tolk et par gang-

er. Frste gang var da jeg skulle tolke for en innsatt p Ullersmo fengsel i et politiavhr. Det var veldig ubehagelig. For den innsatte ba meg p indisk si noe annet enn det han fak-tisk hadde sagt. Jeg mistrivdes i denne rollen. Enkelte innvandrere starter egen virksom-

het uten ha tilstrekkelig kompetanse p lov-er og regler. vre nringsdrivende er mer krevende enn mange tror. Mitt rd er derfor at innvandrere br ske seg jobb et sted og lre seg det som trengs fr de eventuelt start-er opp for seg selv. Gjennomfringsevne er viktig. Jeg syns

mange i dag gir seg for lett. Det er viktig kunne gjre feil og komme seg videre, p sko-len, p jobben og i andre sammenhenger.

Det frste jeg grep tak i da jeg startet som leder i bedriften var de som pleide levere

egenmelding p onsdag slik at de kunne ta seg fri helt frem til sndag. Noen mtte

ogs slutte jobbe her.

ikke gi seg er veldig, veldig viktig. Padmann har to dtre p 35 og 27 r. Den

yngste datteren har tatt en master i stats-vitenskap og har blant annet jobbet ved den norske ambassaden i Nepal. Den eldste har tatt psykologi og kriminologi. Da mine dtre begynte p St. Sunniva skole

i Oslo var det viktig for meg og kona delta p alle foreldreaktiviteter, juletilstelninger og slikt. Rekorden min er bake 50 pepperkake-hus til julemarkedet. For tiden er det en de-batt i Norge om somaliere som tar sine barn ut av skolen og sender dem p lange opphold i hjemlandet for at de ikke skal bli for preget

Rekorden min er bake 50

pepperkakehus til julemarkedet p

skolen.

26 NHO Service 27

av norsk kultur. Det er en kjempetabbe. Bar-na fr faglige hull og risikerer falle i gjennom nr de kommer tilbake til Norge. De vil lett bli frustrerte og havne i en negativ spiral. Mitt rd til innvandrere er oppske alle dugnad-er og andre sosiale mteplasser der de bor. Padman har praktisert samme tankegang

som medlem av NHO Service. DFV Renhold har vrt medlem i over 20 r. F, om noen,

har deltatt p flere medlemsmter, semin-arer, turer eller bedriftsutviklingsprosjekter enn Padman. Alltid engasjert. Alltid smilende. Hvorfor er du maratonlper? Det startet p en fest. Jeg traff en indisk

venn som fortalte at han hadde meldt p seg selv og to kompiser p Sentrumslpet. Disse vennene stilte ikke opp. Neste gang kan jeg bli med, sa jeg. ret etter ringte

BAKGRUNNPudukun kalayam kulam Padmanabhan (65), Padman blant venner, kom fra india til oslo p midten av 1970-tallet. Han er eier og daglig leder i dFv renhold aS som holder til i Hasleveien i oslo med 13 an-satte og 4 millioner kroner i omsetning. Bedriften har vrt gjennom noen tffe tak, men gr i balanse, har nrmest null i sykefravr og er en trivelig arbeidsplass.dFv renhold har vrt medlem av nHo Service siden organisasjonen startet opp i 1989.

han og fortalte at jeg var pmeldt. Jeg fikk en ukes varsel. Lpet var ti kilometer langt. Jeg lp p under 60 minutter og var veldig fornyd. Det fine med lping er at hvis livet gr deg i mot s kan du alltid ta deg en tur. Hvis jeg er frustrert s jogger jeg. Det hjelper nesten alltid.

india

NHO Service28

er du klin gren? Faren til Bardhec skummer av raseri. Hans eldste snn har frivillig skt seg til militrtjeneste i kosovo.

en blodig krig er p vei.

rets forretningsMann

29

30 NHO Service 31

Slutten av 1980-rene. Bardhec Ademaj er kosovoalbaner, en folkegruppe som blir for-fulgt og trakassert av etniske serbere. Han kan ikke ske lykken andre steder, blir nektet pass og utreisetillatelse. Begrunnelsen er at Bard-hec ikke har avtjent verneplikten.Kosovo ligger sr i Serbia og er gnisten som

blir til en borgerkrig i 1992 og som utvikler seg til en internasjonal storkonflikt der NATO etter en tid gr inn for hindre folkemord.1989: Bardhec biter sammen tennene, tar

mot til seg og gr frivillig inn i militret der han vet han vil bli sett ned p. Han snakker ikke serbokroatisk som er eneste gangbare sprk i forsvaret. Serbokroatisk og albansk er like forskjellige som norsk og samisk. Jeg pugget gloser og prvde s hardt jeg

kunne. Det er utrolig hvor fort man lrer hvis man m. Etter noen uker snakket jeg spass at jeg klarte meg i hverdagen. Etter tre mneder hadde jeg god kontroll og flte meg tryggere, forteller Bardhec. Han er pliktoppfyllende i

tjenesten og str p. Gutten fr en attraktiv kontorjobb og lrer mye. Men militrlivet er balansere p en tynn line over mange farer. En offiser, som misliker kosovoalbanere,

kommer inn p kontoret og gir Bardhec en bok med hemmelige opplysninger. Man-nen gir ordre om at Bardhec skal dra og le-vere boka til en general. Han insisterer p at unggutten skal holde boka p en bestemt mte, med en pekefinger stukket inn mellom sidene. Bardhec tenker ikke over at det da ser ut som om han har lest i boka.Nr generalen fr se hvordan Bardhec hold-

er boka blir han rasende. Jeg skjnte at jeg hadde gtt i en felle og

ble veldig redd. Jeg visste at dette kunne lede til flere r i fengsel. Her skal det ingenting til fr et liv gr til

helvete. Bardhec ser generalen rett i ynene og sier: - Hr her. Jeg er ikke dum. Jeg er i alle fall ikke s dum at jeg ville la det se ut som om jeg har lest i denne boka. Jeg bare gjorde som jeg ble bedt om. Bardhec blir trodd. Han rekker gjre seg

ferdig med militret fr krigen bryter ls.

1990: Bardhec jobber i farens og onkelens hndverksbedrift. I Kosovo blir den politiske situasjonen stadig mere spent. Det er straff-bart ske asyl i andre land. Bardhec gjr det likevel og kommer til Oslo, ganske blek om nebbet. Den frste uken klarer han ikke spise noe srlig. Frykten for framtiden er stor. Etter seks mneder gr veien videre til et mottak i Hareid p Sunnmre. Her er det en setning som blir helt avgjrende for resten av livet:Skal du leve i Norge m du lre deg

sprket. Det var en av de andre beboerne som sa

dette til meg. Jeg er ikke spesielt flink i sprk. Norsk var verre lre seg enn serbokroatisk. Men det gikk. Alt gr. Hvis man vil.Bardhec blir etter hvert s god i norsk at

han kan fungere som tolk. Det gjr den lange ventetiden p mottaket mer meningsfull. Det tar 2,5 spente r fr Bardhec fr vite at han kan bli i Norge. Jobbe her. Bygge en fremtid. Gutten har bare ni r folkeskole. Ingen vid-ereutdanning. Oddsene kunne vrt bedre.

Jeg sa blankt nei. Jeg hadde ikke nok kompetanse til lede en slik bedrift.

Hsten 2014 fr Bardhec enhyggelig beskjed. myndighetene i kosovo har kret ham til rets forretningsmann

32 NHO Service 33

Alt jeg kan, har jeg lrt p egen hnd. Det jobbe betyr alt for meg. Det er nkkelen til det meste. Jeg kommer fra en familie som tar hardt arbeid som en selvflge. Jeg er eldst av ti ssken. Det var alltid noen passe. Oppgaver som ventet. Jeg fikk en streng oppdragelse. Fra mottaket p Hareid drar Bardhec til le-

sund for jobbe frst i fiskeindustrien, der-etter i et renholdsfirma. Da jeg hadde jobbet som renholder i bare

to, tre uker ble jeg kalt inn p kontoret til sje-fen og eier av virksomheten. Han skulle inn i militrtjeneste og spurte om jeg kunne lede bedriften, mens han var borte. Jeg sa blankt nei. Jeg hadde ikke nok kompetanse til lede en slik bedrift.Men Bardhec lar seg likevel overtale til

prve seg som leder. Han jobber 12 timer i dgnet. Er hyt og lavt. Virksomheten gr sta-dig bedre, tjener gode penger og vokser. Snart blir bedriften kjpt opp i flere omganger fr den ender hos Industrivask AS, som senere blir til West Facility Mangement AS som n har virksomhet i lesund og Bergen. Bed-riften driver eiendomsservice og kantinedrift.

Sunnmringer er kjent for vre dyktige kremere og vre flinke med penger? Ja, det stemmer. Er det ikke herlig? Jeg

elsker dette. lesund er det beste som kunne skjedd meg. Jeg har blitt mtt med respekt og har ftt mange venner, sier Bardhec. Han er blitt 46 r gammel og har i mange r ledet West Facility Mangement AS med over hun-dre ansatte. I tillegg er han medeier i firmaet RBI AS som importerer kjemikalier og desin-feksjonsmidler fra Storbritannia. West Facility Mangement driver renhold

og service i de fleste sentra p Sunnmre og i Romsdal. Det er en solid bedrift som er blitt lagt merke til. Hsten 2014 fr Bardhec en overraskende beskjed. Myndighetene i Kosovo har kret ham til rets forretningsmann i ut-landet. Mannen reiser ned og mottar hederen. Saken blir sltt stort opp i avisa Sunnmrs-posten og p bildet str Bardhec mellom to statsrder og smiler fra re til re. bli hedret p denne mten betyr mye for

meg. Jeg hadde aldri drmt om at det landet jeg kommer fra skulle vise meg en slik anerk-jennelse. Responsen har ogs vrt overvel-

Livets skole er faktisk den beste skolen.

Jeg drmmer p norsk. Jegliker reise og er ofte i utlandet, men etter noen uker vil jeg hjem. til lesund. til fjellene og havet og vret og folka. og til jobben som jeg elsker.

34 NHO Service 35

dende her i lesund. Jeg har vel aldri ftt s mange klemmer og klapp p skulderen som jeg har ftt denne hsten. Bardhec husker navnet til alle sine hundre

ansatte. Han praktiserer management by travelling around, er hele tiden p farten. Hva er hemmeligheten bak suksessen? Det viktigste er lytte og vre flink til

gi ros. Jeg liker vre sammen med mine me-

darbeidere. Jeg kjenner dem godt og har vrt med p ansette de aller fleste, sier Badhec.

Ogs kona Anne Britt jobber i bedriften med ansvar for kantinedriften. - Hun bestemmer alt hjemme. Men p jobben er det jeg som er sjef, sier Bardhec. Han og Anna Britt har tre barn i alderen 15 - 21 r. Eldstemann jobber i bedriften. Bardhec jobber selv som renholder et par

dager i mneden, fordi han liker det. Det er enkelte som begynner med renhold

fordi de ikke har noe annet alternativ. Slik har jeg aldri flt det. Jeg stortrives i dette yrket, kunne ikke tenkt meg noe annet. Nr jeg gjr

rent er hodet tmt for alle bekymringer. Jeg er ogs stolt over at jeg har gjort kar-

riere og har ftt til mye. Jeg har likt vokse med kende utfordringer, har ftt god lnn og betingelser og frihet til drive etter mitt eget hode. Hva mer kan man nske seg?Jeg vil ogs si at renhold er en bransje som

det er meget vanskelig lykkes i fordi konkur-ransen er hard, prispresset stort og det er mange userise konkurrenter. Jeg er stolt av at vi takler dette, er solide og har kunder som gir oss tillit r etter r. Hvordan sikrer du god lnnsomhet i bedriften? Jeg har et meget kritisk blikk p innkjp

og alle kostnader. Vi har gode rutiner som gjr at vi meget raskt avdekker om noe gir oss tap eller fortjeneste. Det er nok en del i denne bransjen som har latt ting flyte og brent seg p miste oversikten. Det er mye holde rede p og mye kunnskap som kreves. Men livets skole er faktisk den beste skolen.

Koketterer du n? Nei, jeg tror mange vil vre enig med meg

i at det viktigste du trenger i yrkeslivet lrer

du p jobben. Jeg har for eksempel sett hvor-dan ansatte har blitt behandlet drlig av an-dre ledere. Jeg prver selv vre en problem-lser og stttespiller overfor mine kolleger. 95 prosent av dine ansatte er innvandrere

som kommer fra hele 22 forskjellige nasjoner. Hvilke rd vil du gi til de som er nye i Norge? Det beste rdet jeg kan gi er prve og bli

en del av det norske samfunnet. G p skole. F deg jobb. Skaff deg norske venner. Delta i aktiviteter i lokalmiljet. Jeg syns ogs at vi skal stille tydeligere krav til innvandrere. Norsk som arbeidssprk, funker det? Vi fr sttte fra arbeid-

slivets kompetan-s e p a r t n e r (AOF) slik at 15-16 av vre ansatte rlig kan dra p seks mned-ers sprk-kurs p kveldstid. Enkelte fr

Det er en fantastisk flelse og ha s mange muligheter.

36 NHO Service 37

ogs litt fri fra jobben for lre seg sprket. I de fleste tilfeller har kursene god effekt. Folk fr kt selvtillit og kt selvflelse. Jeg er elendig i engelsk. Derfor har vi norsk som felles sprk. Jeg tror det er til det beste, sier Bardhec. Vi sitter i bilen hans og kjrer gjennom sentrum av le-sund. Mannen peker og gestikulerer. Den restauranten der borte er en av byens

aller beste gourmet-steder. Vi har hatt ans-var for renholdet i flere r. For noen r siden

holdt de p g konkurs og skyldte oss mange penger. Da sa jeg at de godt kunne vente noen mneder med betale. Det gjorde restaurant-en, da de kom seg p fote igjen. Jeg har aldri problemer med f bord der, sier Bardhec. Denne byen har vrt helt fantastisk. Jeg

hadde aldri klart meg uten de mange som har vist meg tillit og som har vrt rause og inklu-derende. N har jeg vrt norsk statsborger i mange r. Jeg fler meg hjemme her. Norge

BAKGRUNNBardhec ademaj (46) vokste opp som den eldste av ti ssken i kosovo i det tidlige-re Jugoslavia. Faren var murer og moren hjemmevrende. Han har ingen utdan-nelse ut over ni r grunnskole. kom til norge som flyktning i 1990. Har i snart 20 r vrt daglig leder av West Facility mangement aS med hundre ansatte. Han er ogs medeiere i et firma som importer-er kjemikalier.

West Facility mangement aS har vrt medlem av nHo Service siden 1995.

er mitt hjemland. Jeg drmmer p norsk. Jeg liker reise og er ofte i utlandet, men etter noen uker vil jeg hjem. Til lesund. Til fjel-lene og havet og vret og folka. Det er ingen i verden som kan matche dette. Her lever vi i et av verdens rikeste, fredeligste og flotteste land. Det er lett glemme at for noen gener-asjoner siden var Norge blant de fattigste i Europa. Vi kan alle vre meget stolte av den utvikling som landet vrt har hatt.

kosovo

i drpningen

NHO Service38 39

Hvordan kan en bedrift g fra 320.000 til en halv million kunder innen utgangen av 2015, slik mlet er for Sector alarm. ha den aller beste rekrutteringen av nye medarbeidere er en viktig del av

svaret, sier Suada Gerzic (28) fra Bosnia.

40 NHO Service 41

Det kan vre et helt avgjrende yeblikk. Du kjenner kanskje svetten i hndflaten og fryk-ten for si noe dumt. Det er drmmen om en ny jobb og kanskje et nytt liv som mter virkeligheten. I denne drpningen str Sua-da Gerzic (28) fra Bosnia og skal finne ut hvem som er best egnet. Hun jobber i et selskap som omsetter for en milliard kroner, har tusen an-satte og er den nest strste aktren i Europa innen boligalarmer.

5.000 6.000 personer sker hvert r jobb som selger av boligalarmer eller som montr hos Sector Alarm. Mange av dem skal screenes av Suada. Det vil si at hun gr gjennom bunken av skere og intervjuer aktuelle kan-didater i en frste runde p telefon. Selgerne blir s kalt inn til intervju p kontorer over hele Norge og tatt hnd om av den lokale sal-gssjefen, mens montrene mter Suada an-sikt til ansikt. Hun har nylig steget i gradene

og ftt nasjonalt ansvar for rekruttering av montrer i hele Sector Alarm, samt noen av jobbene ved hovedkontoret p Storo i Oslo. Vi skal til 1993. Borgerkrigen i det tidligere

Jugoslavia raser. I Bosnia-Hercegovina mister alle muslimer jobben. Suadas far er sjfr. Moren regnskapsfrer. N har de ingen ting leve av. Bosnia er et farlig sted vre. Suada er 7 r nr familien flykter til Norge. S rent og pent det er over alt. S fredelig.

Det var det frste jeg tenkte etter at vi hadde landet p Fornebu, forteller Suada. Veien gr via et mottak p Tanum i Brum til en mned i Trysil og videre til yer ved Hafjell, nord for Lillehammer. Suadas far finner raskt noe gjre. Han vasker biler, er sjfr og vakt-mester ved Hafjell Alpinsenter. Etter noen r etablerer han sin egen bedrift og har i dag 10-15 ansatte. Moren starter i en jobb som huskonom ved Hafjell og Hunderfossen ho-tell. Jeg kommer fra en familie med hy arbe-

idsmoral og hvor trygdepenger eller sosialen aldri har vrt noen lsning. Mine foreldre har vist vei og vrt forbilder. Min far er selvs-

tendig nringsdrivende og har jobbet seg opp fra ingen-ting til en hverdag med god velstand og en bedrift som omsetter for millioner. Det er vi veldig stolte av, sier Suada.Denne damen er en

suksesshistorie. Nr det er slik, er forklar-ingen ofte en flink lrer. Jeg fikk en fantastisk

lrer som s meg p barne-skolen. Hun fulgte meg opp p en raus mte, kom hjem til oss p besk og var en stor ressurs, sier Suada. Jentungen lrer seg raskt norsk. I klassen sit-ter Kaia som blir hennes beste venninne. De er hyt og lavt p Hafjell. Suada blir god i lan-grenn og i alpint. Det er slalm eller snowboard hver helg, pluss kveldskjring. De to ven-nenes familier veves sammen.

Det er ikke uvanlig at folk pynter p CVen.

42 NHO Service 43

Jeg ser p Kaias foreldre og familie som mine nrmeste den dag i dag. Vi har vrt p mange ferier sammen, beskt Bosnia og op-plevd mye verdifullt.Suksesshistorier inneholder som regel kap-

itler om hardt arbeid. Viktige ting skjer tidlig i livet. Suada er 13 r nr hun begynner som ryddehjelp og str i oppvasken p en kafe p Hafjell. Jeg lrte meg st opp om morgenen og

at det kunne g lang tid mellom pausene, sier hun. Jenta fortsetter i bransjen og jobber som servitr p en kro i gymnastiden. Hun har ogs sommerjobb p Karamellfabrikken p Hunderfossen (og spiser ikke mer stsaker enn at hun fortsatt er glad i sjokolade). Utdannelsen gr via en bachelor i reise-

livsledelse ved hyskolen p Lillehammer , pluss torig utdanning i HR og ledelse. Hun flytter til Oslo i 2008 og fr jobb som restau-rantsjef p Dolly Dimples Stortinget. Her fr hun medansvar for 25 ansatte, budsjett og prvd seg skikkelig. Det var stor stas f jobb som restaurants-

jef. Jeg liker service godt. mte kunder, vre

til stede, vre fleksibel, tilpasse seg og kunne selge. Jeg liker det. Kunne du tenkt deg drive egen virksom-

het? Jeg har tenkt tanken, og ja, jeg kunne nok

det, men jeg har jo sett p nrt hold hvor mye tid og ressurser som kreves. Min far har job-bet mye, hele livet. For en selvstendig nrings-drivende er det en tendens til at oppgavene bare vokser og vokser. Er det mange bosniere i Norge som blir grn-

dere? Jeg tror ikke de skiller seg ut i forhold

til andre folkeslag, sier Suada og forteller at mange som kom som flyktninger til yer p 1990-tallet, har blitt boende i regionen. Det er et veldig fint milj, sier hun. Vi sit-

ter en mandag morgen p kontoret p Storo. Det er VM i fotball og Argentina har nettopp sltt Bosnia 2-1, mellom midnatt og klokka to om natta, norsk tid. Suada s kampen p storskjerm p Kontraskjret ved Akershus fes-tning og brlte seg hes sammen med hundre-vis av andre bosniere. Jeg fr ofte sprsml om jeg fler meg

Det er noen som tror at de kan smiske ved skrive sknader p bosnisk.

En vanlig nordmann

kan sjelden navnene p sine

tremenninger.

44 NHO Service 45

mest norsk eller bosnisk etter mer en 20 r i Norge. Svaret er nok mest bosnisk. Jeg er muslim, men er ikke konservativ og jeg har mange norske verdier. Hva er den strste forskjellen mellom norsk og

bosnisk kultur? Det er mange forskjeller, men jeg tror det

mest slende er at familiebnd i mange ledd ofte er mye sterkere hos bosniere. Jeg har for eksempel god kontakt med alle kusiner og tremenninger og enda fjernere slektninger.

En vanlig nordmann kan knapt navnene p sine tremenninger, sier Suada. Hun bruker Facebook og sosiale medier til holde kontakt med fjerne slektninger. Da hun nylig giftet seg p Ekebergrestauranten i Oslo, kom det hundre gjester. - Hadde vi giftet oss i Bosnia hadde det kommet mange, mange flere, sier hun. vre flerkulturell, gir det noen fordeler i

yrkeslivet? I mange serviceyrker er det en fordel ha

ekstra kulturell kompetanse og beherske flere sprk. Jeg kommer fra en kultur der storfamil-ien er viktig, og har derfor en god porsjon om-tenksomhet, forstelse og tlmodighet. Det er gode egenskaper for jobbe med HR. Hvorfor er det flest kvinner som jobber p dette

feltet? Vi er nok mer tlmodige og kanskje ogs

flinkere til selektere enn mange menn. An-settelser er alltid en tidkrevende og omfat-tende prosess. Jeg kan ha opp til fem jobb-in-tervjuer p en dag. Hver tar ca halvannen time. Det er krevende gi sistemann like god oppmerksomhet og behandling som frstemann. I dette ligger det en profesjon-alitet som er bygget p respekt for andre. Det er noen som tror at de kan smiske seg

inn p meg ved skrive bosnisk nr de sker jobb i Sector Alarm. Da svarer jeg alltid p norsk og gjr oppmerksom p at det er dine norskkunnskaper som er viktige for oss. Er det mange som blffer nr de sker jobb? Det er ikke uvanlig at folk har pyntet p

CV-en eller skryter p seg hyere arbeids-moral enn de faktisk har. Det blir lett avslrt

nr vi sjekker referanser. Jeg bruker forvrig ikke noe fast intervjuskjema, men liker til-passe samtalen til den enkelte person. 8 av 10 som sker fr nei. Hvordan er det

mtte avvise s mange hpefulle? Det kan vre frustrerende. Man mter

ofte hyggelig og dyktige folk og kan ikke tilby alle en jobb. Du er nok avhengig av en porsjon kynisme for fungere godt innen rekrutter-ing. Det er veldig gy jobbe i en bedrift som

opplever vekst og fremgang. I dag har 17 prosent av alle norske husstander alarm som er tilknyttet en alarmsentral. Det tallet kom-mer trolig til ke jevnt og trutt fremover. Det gjr det gy jobbe her. Jeg angrer p at jeg ikke har tatt en mas-

tergrad, s det kan tenkes at jeg tar mer ut-dannelse. Jeg nsker meg en lederstilling p sikt. Har du opplevd rasisme? Ikke mye. Det har vrt noen episoder.

P ungdomsskolen fikk jeg slengt etter meg noen meldinger etter at ha diskutert hylytt i klassen av typen: Hvem trur du at du er som

Det er en fantastisk flelse og ha s mange muligheter som vi har i Norge.

46 NHO Service 47

kommer hit til Norge og trur at du kan si hva du vil. - Ja, det tror jeg faktisk at jeg kan, var mitt svar. En annen gang sto jeg sammen med en

venninne p et busstopp og ble skjelt ut av en norsk dame fordi vi snakket bosnisk sammen. Men den damen tror jeg det var noe galt med. Jeg opplever livet i Oslo som lett. Her har

jeg aldri opplevd meg selv som annerledes eller utenfor. Det er en fantastisk flelse og ha s mange muligheter som vi har her, sier Suada med et smil som pner hele ansiktet. Det glitrer i ynene. Vi har flyttet oss ut p en takterrasse hos Sector Alarm og ser ut over store deler av byen. Det er knapt en sky p himmelen.

BAKGRUNNSuada gerzic er fdt i 1986 i gradiska, som er en liten by nord i Bosnia. Hun kom til norge som flyktning i 1993 pga borger-krig. Hun er nest eldst i en sskenflokk p tre som har vokst opp i yer kommune ved Hafjell i gudbrandsdalen. Storessteren er blitt lrer, mens lillebror er elektriker. Suada har utdannelse fra Hgskolen p lillehammer med en bachelorgrad i rei-selivsledelse , samt 2 r i Hr og ledelse. Hun har jobbet som restaurantsjef p dolly dimples i oslo, ved Hr-avdelingen til iCa, og som kundebehandler i get. Hun ble head-huntet til en stilling som rekrutterer i Sector alarm, hsten 2011.

Sector alarm har vrt medlem av nHo Service siden 2007. Bedriften har spesi-alisert seg p boligalarmer og har i dag 150.000 husstander i norge, 90.000 i Sverige og like mange i irland. Selskapet omsetter for en milliard kroner, har tusen ansatte og er den nest strste aktren i eu-ropa innen boligalarmer.

Nr du skal ansette folk, er du da redd for gjre feil? Det er vanskelig under et intervju finne

ut av hvem en person egentlig er. Det er mye som str p spill. Det er klart jeg er redd for gjre feil. Hvis jeg ikke var det ville jeg ikke gjort jobben min.

Bosnia

NHO Service48

Business-jenta fra punjaB

49

Parminder vadsten (41) fra Punjab i india er den frste innvandrer i norge som har bygget opp en bemanningsbedrift. Samtidig har hun investert i

flere leiligheter. mange drmmer har gtt i oppfyllelse.

50 NHO Service 51

Vi str og ser p utsikten over operaen og Oslo havn fra en fantastisk leilighet som Parmind-er nettopp har flyttet til i Bjrvika. Hun for-teller om sin far som var lutfattig i Punjab. Han pleide si: Vi har ingen ting. Men vi har alle

muligheter i livet. Far reiser alene til Finland og senere til

Sverige for lete etter arbeid og et bedre liv. Han fr strjobber i Stockholm og send-er penger til familien i India, mens mor er hjemmevrende og tar seg av de fire barna. Parminder er yngst i sskenflokken og er bare

noen mneder gammel nr far reiser. Hun vokser opp med en far hun nesten aldri ser. Fordi den offentlige skolen er svrt drlig

gr Parminder, som den eneste i ungeflokken, p en engelsksprklig privatskole. Hun m st opp grytidlig hver dag og dra langt av sted med skolebussen. Det er tffe tak. Skolesekken var blytung av bker. De dy-

nget p oss ned med et gigantisk pensum og s mange lekser at det var vanskelig henge med. Jeg grt hver dag. Jeg ville ikke gjre alle leksene. Jeg ville ut, leke og vre sammen med venner, sier Parminder.

Hun er 12 r gammel og skolen gr drlig. Parminder str i fare for dumpe og kan bli tvunget til g et r om igjen. Jenta grsser ved tanken. Gruer seg for skammen. Da slr nyheten ned som en bombe. Hele familien skal flytte til Sverige. Faren kommer og henter familien p Arlan-

da flyplass utenfor Stockholm. Parminder ser ut av bilvinduet. De kjrer gjennom en skog. Det er ikke et menneske se. Jentungen lurer p om Sverige er folketomt. Hun begynner n i syvende klasse. Plutse-

lig er ikke Parminder den svakeste i klassen. Tvert om. Hun er blant de beste. Jeg ble raskt flyttet fra en gruppe med el-

ementer matematikk til en gruppe som var mer avansert. Den svenske skolen var helt annerledes enn India. Vi fikk ingen lekser og det var mye lek. Og likevel syns jeg at vi lrte masse. Jeg var ikke lengere redd for falle av lasset. Jeg begynte like skolen veldig godt. Srlig likte jeg alt som hadde med tall gjre.Parminder sker seg inn p et konomisk

gymnas. ved siden av skolen str hun annen hver helg i tre r og pakker flymat for en ca-teringbedrift p Arlanda. Jeg hatet st opp s tidlig om morgenen.

Og jeg hadde definitivt ikke lyst til pakke flymat resten av livet. Men jeg visste ikke helt hva jeg skulle bli. Jeg lette etter noe som jeg kunne brenne for, sier Parminder.Livet gr p lykke og fromme. Etter gymna-

set flytter hun til to r i London som har store indiske miljer. Men hverdagen er s som s. Jenta fr jobb i et gatekjkken, str hele dagen og lager fish and chips. Her ble det veldig klart for meg at jeg

trengte en skikkelig utdannelse. Jeg bestem-te meg for dra tilbake til Sverige og ta en master i samfunnskonomi ved Hgskolan i Skvde. Parminder er da kjreste med en gutt fra

Norge. Hun kommer inn p masterstudiet. N oppdager jenta at hun er gravid. Kjrest-en og hans familie prver overtale henne til droppe studieplanene og heller ta en trygg

Ved flytte fra India til Sverige gikk jeg fra vre den svakest eleven til bli den beste i

klassen. Det skjedde over natten.

52 NHO Service 53

jobb slik at de skal klare seg konomisk. Jeg tenkte nye gjennom dette og kom

til at jeg ikke ville vre en mamma uten ut-dannelse, som skulle sitte i en drlig betalt jobb senere i livet og klandre mitt barn for mulighetene som var gtt tapt. Derfor valgte jeg studere og ta graviditet og fdselen som det kom. For klare det konomisk hadde jeg en ekstrajobb i helgene. Jeg begynte stud-ere p hsten og i mars mned fdte jeg min snn. Vi klarte oss helt fint. Det frste ret tar kjresten pappaperm og

passer snnen, mens Parminder studerer mel-lom amming og barnestell. Hun sitter byd over bkene til langt p kveld, jobber hardt og fr gode karakterer. Det andre ret m hun klare mye selv. Kjreste er p jobb i Norge og helgependler. Men familien har ftt barne-hageplass og studiene gr bra. Parminder tar en master p 3,5 r, som er et halvt r raskere enn normert tid. Etter siste eksamen flyttet hun sammen med kjresten til Hnefoss. lete etter jobb p Hnefoss i 2003 er ikke

lett. I desperasjon tar hun jobb i DnB, jobber med postombring. Hun hper p en stilling

som trainee i banken, men DnB har anset-telsesstopp etter en fusjon med Gjensidige. Parminder m ske lykken andre steder. Hun vil prve seg som vikar i Vikarhjelpen, men blir isteden ansatt som kundekonsulent. Slik havner Parminder p et kontor p Vyenenga i Brum. Livet fr en helt ny retning. Jeg lrte veldig mye om bemanningsbran-

sjen, om salg og kundeoppflging og hvordan man fr gode medarbeidere. Jeg fikk et ver-difullt nettverk. Nr kontoret i Brum etter noen r ble avviklet, var jeg klar for starte for meg selv. Slik blir Bemanning AS skapt. Dette har Parminder drevet i ti r, i starten sammen med en partner som hun n har kjpt ut. Hun er daglig leder og eneeier, har flere titals vikarer i sving og omsetter i snitt for ca 12-15 mill kroner i ret, i hovedsak in-nen bygg og anlegg. Hun er meget stolt av kunne fortelle at Bemanning alltid har hatt positive resultater. For tiden er det utbyggin-gen av Gardermoen og Fornebuporten som er de viktigste arbeidsplassene. De fleste av vikarene har oppdrag som strekker seg fra fire mneder og lengere. Virksomheten er kret

Nr kunder snakker med meg p telefon tror de at jeg er en svensk tjej , og det er jeg jo ogs.

Jeg ville ikke vre en mamma uten utdannelse, som skulle

sitte i en drlig betalt jobb senere i livet og klandre mitt barn for

mulighetene som var gtt tapt.

54 NHO Service 55

til gasellebedrift av Dagens Nringsliv og har god lnnsomhet. Bemanning AS er en av f i bransjen som har tariffavtale og har vrt blant de frste til satse p ordningen Revid-ert Arbeidsgiver.Vi sitter p et lite kontor p KI-senteret p

Rykkinn i Brum. Parminder serverer kaf-fe. Hun er ganske liten og spinkel inne i en stor, svart genser. Utseende er et filter man m gjennom for komme frem til person-ligheten. De som treffer henne ser en indisk kvinne, men det er utenp. Inni er hun for det meste svensk/norsk. Nr kunder snakker med meg p telefon

tror de at jeg er en svensk tjej , og det er jeg jo ogs. Jeg ser ikke p meg selv som en inn-vandrer. Da du tok kontakt og fortalte at du vil intervjue innvandrere s tenkte jeg frst, hvorfor skal han da snakke med meg, jeg er jo ingen innvandrer. Ikke egentlig. Jeg pleier fforvrig prve og unng og skremme vekk folk med navnet mitt. Jeg skriver P. Vadsten i eposter. Det er enklere slik. Jeg vil at folk skal bli kjent med meg fr de gjr seg opp en mening om hvem jeg er. Vi ringer en av damens beste venninner, en

dansk kvinne p Hnefoss: Jeg har mange ganger tenkt at nr man

kommer fra et s tett befolket land som In-dia s blir du lett et tft konkurransemen-neske. Parminder er vant til st p, er modig og besluttsom og er alltid p jakt etter nye muligheter. Hun hater tape og har en helt unik evne til fokusere p oppgaven. Jobben som skal gjres. Hvordan arter det seg? Hun var for eksempel helt uinteressert

i interir. Men s begynte hun investere i leiligheter, og fikk tenning. Hun ble fullsten-dig oppslukt av interir og detaljer. Det ble nesten litt for mye av det gode. Det fine er at hun ogs kan vre veldig avslappet. Hun har en veldig smittende latter. Vi pleier av og til kjre sammen p harrytur til Sverige for handle billig mat. Da syns jeg at Parminder ler hele veien, frem og tilbake, sier venninnen.Parminder er en kreativ sjel med et hode

fylt av stadig nye forretningsideer. Da hun gikk p skole i Sverige irriterte hun seg over at det var lite velge i nr elevene skulle kjpe ferdigmat til lunsj. Ungjenta ringte en av de strste produsentene av ferdigmiddager og sa at de burde satse p vegetarretter fra India. -

Du fr ta med deg noen smaksprver kom-me til et mte, var svaret hun fikk. N var gode rd dyre. Jeg kunne jo ikke

lage mat. Jeg hadde jo bare en ide. Jeg ringte til en venn og ba henne hjelpe meg lage noe som jeg tok med. P mtet mtte jeg syv, tte hytidelige folk i hvite frakker. -Her er kjk-kenet. Det er ditt. Sett i gang og vis oss hva du mener med indisk mat, sa de. Det ble veldig flaut. Og enda flauere ble

det da de oppdaget at jeg ikke hadde noen utdannelse ut over gymnaset. Da tok de ikke noe av det jeg sa p alvor. Men jeg mener fortsatt at en linje med

Utseende er et filter man m gjennom for komme frem til personligheten.

56 NHO Service 57

vegetariske retter ville gjort det bra i stu-dent-markedet. vokse opp skapte en serie kulturkollisjoner. Tenringstida var vanskelig med forelskel-

ser og mange ting jeg ikke fikk lov til. Jeg fikk ikke lov bli kjreste med noen eller feste sammen med kamerater. Jeg ville jo leve slik svenske venner gjorde. Jeg har giftet meg og blitt skilt. Parminder legger ikke skjul p at

det har vrt utfordrende og vre innvandrer i Norge, oppdra et barn p egenhnd og sam-tidig ha ansvaret for egen bedrift. Du er den eneste innvandreren i Norge som

har startet bemanningsbedrift? Jeg vet i alle fall ikke om noen andre. Og du jobber i bygg og anlegg, som er rimelig

macho? Det er helt uproblematisk. Jeg har sikkert

BAKGRUNNParminder vadsten (41) er den yngste av fire ssken og kommer fra trange kr i Punjab i india. Hun flyttet til Sverige som 12-ring, vokste opp i Stockholm og kom til norge i 2003 fordi hun (blev sambo) med en nordmann. damen har en master i sam-funnskonomi fra Hgskolan i Skvde. Star-tet Bemanning aS i 2005 og har n titalls vikarer i sving og omsetter for 12-15 million-er i ret, i hovedsak innen bygg og anlegg. For tiden er det utbyggingen av gardermoen og Fornebuporten som er de viktigste ar-beidsplassene. de fleste av vikarene har oppdrag som strekker seg fra fire mneder og lengre. virksomheten er kret til gasel-lebedrift av dagens nringsliv og har god lnnsomhet. Bedriften er en av f i bransjen som har tariffavtale og har dessuten vrt blant de frste til satse p ordningen revidert arbeidsgiver. Bedriften har vre medlem av nHo Service siden 2005.

ansatt over 500 personer. Det er en kunst som er helt avgjrende for lykkes. Jeg er en tff-ing. Og dessuten er jeg ikke billigst i bransjen. Hvorfor ikke? Jeg syns at du skal betale for kvalitet. Jeg

er stolt over at bedriften fyller ti r i 2015. Det har vrt mye svette og trer.

india

NHO Service58

krigeren

59

nr du sker jobb i norge er det min opplevelse at det ikke er det viktigste hvor flink du er, men hvem du kjenner. dette er et veldig nettverksbasert

land. det liker jeg drlig, sier Stuart Taylor (45) fra Doncaster, South Yorkshire i england.

60 NHO Service 61

Stuart Taylor har gtt gradene i Norge. I dag er han HR-Direktr i sikkerhetskonser-net Nokas med ansvar for over 5.000 ansatte i Norge, Sverige og Danmark. Mannen har en sterk historie som starter med lidenskap og en stygg ulykke.Doncaster 1980: Stuart elsker fotball. Han

gjr det hver dag. Trener. I time etter time. spille en hel dag til ende sammen med kompiser, er det beste som fins. Guttene er 11 r gamle. De har knapt tid til matpauser. Drmmen er bli profesjonell fotballspill-er, bli rik og bermt.Stuart sykler sammen med en kompis p

vei til trening. De er p smveiene i nabolag-et. En bil kommer rett i mot. Sjfren legger seg ut for passere en parkert bil. Han tref-fer Stuart med et smell. Gutten blir kastet over taket, klasker i asfalten og blir liggen-de. Bevisstls. Han er dd, tenker kompisen og lper

vettskremt etter hjelp.Stuart ligger noen dager senere p syke-

huset, mrbanket, men uten varige men. Han ligger og tenker: - Det var nre p. Jeg kunne ha ddd. Hva er det jeg vil med livet mitt? Hva er det jeg driver med? I de frste skolerene etter ulykken var

jeg usikker p meg selv. Fotball og lek be-tydde alt. Skole var ikke s viktig. Det en-gelske skolesystemet begynner tidlig mle deg. Jeg fikk drligere vurderinger enn jeg syns at jeg fortjente. Jeg begynte skjerpe meg. Nr det du elsker er et helt annet sted, ute

p banen, er det ikke lett sitte p rommet sitt gjre lekser. Jeg hadde noe bevise og byde hodet.

Pugget. Jeg husker disse fagene den dag i dag. Detaljene. Fysikk, kjemi, matte, andre fag. fle seg urettferdig behandlet er en sterk drivkraft i livet. Jeg har det slik enn. Jeg har veldig lyst til vre blant de aller

beste. Jeg nsker vinne.Vi skal til et av de mest klassedelte land i verden. Vi skal til Doncaster og en del av England som levde av kull, jernbanen og nylon. Stuarts far er industriar-beider p en ny-lonfabrikk, moren

er hjemmevrende og jobber deltid som kokk. Livet er fortettet i en liten tomanns-bolig i et typisk engelsk boligstrk. Det kryr av unger og alle kjenner alle. Familien med fire barn har s de klarer seg, men ikke mer. Skal man noe ekstra, som dra p ferie, m det spares. tjene egne penger er viktig. Jeg hjalp

faren min med smjobber og fra jeg var 12 gikk jeg med avisen, tidlig hver morgen. Da jeg fylte 16 fikk jeg jobben med samle inn glass og st i oppvasken p puben, to, tre ganger i uka, etter skolen. Som 18-ring ble jeg bartender og spedde p inntektene med samle inn tippelapper og levere dem til en bookmaker. Drmmen var gjre militr karriere.Stuarts bestefar, far, onkel og sster har

alle vrt soldater. Dette dytter mannen i ryggen. Han herder seg fysisk og psykisk. Du vil aldri klare bli offiser i forsvaret.

Ordene kommer fra en lrer og pisker Stu-art i ansiktet. At en gutt fra arbeiderklassen blir offiser skjedde nesten aldri. Stuart har dessuten for drlige karakterer. En stund. Men han har vilje. Og pgangsmot.The Royal Military Academy Sandhurst:

Nr det du elsker er et helt annet sted.

62 NHO Service 63

Mannen str i drpningen til det som kan-skje kan bli et nytt liv. Mlet er bli elite-soldat og offiser. Men drpningen er trang. Meget trang.Det er bare 1 av 500 skere som kommer

inn p krigsskolen Det gjr ikke noe. For den ene blir meg,

tenker Stuart. Opptaksprvene pgr i fire dager og det er

rikelig med fare for bli avvist. Stuart vinner. Jeg kom inn p frste forsk og blir utek-

saminert som 2. Lieutenant i The Prince of Wales`s Own infantry i desember 1989. Min opplevelse er at Den norske krigsskolen ligner litt p et vanlig universitet, med mer faglige teori, mens den engelske vari-anten er en rendyrket opplring i bli leder for soldater i krig. Dette er ingen akademisk velse. Du skal bli en best mulig leder i krigssituasjoner. Punk-tum.Men alt gr ikke helt som planlagt. Stu-

art fler seg snytt. Han kommer aldri til fronten. Mannen er topptrent, men fr ikke brukt det han har lrt i aktiv krig. Det nrmeste han kommer er vre trening-soffiser for britiske soldater i Tyskland, som skal ut kjempe i Gulf-krigen. I valget mellom en trygg instruktrjobb og

risikere livet ved fronten, s nsket du det siste. Hvorfor?

Jeg nsket prestere det maksimale, vre sammen med de beste og gjre en vik-tig jobb for landet. Jeg tror ikke dette er en uvanlig holdning for frontlinjesoldater.Elverum januar 1991: En av de viktigste

rsakene til at utlendinger velger sl seg ned i Norge er kjrlighet.Stuart er p seks ukers vintertreningskurs

i regi av Nato i sterdalen. En frikveld gr han og noen kompiser p diskoteket Alexis i Elverum. N ser han Kristin som studer-

er ved Hyskolen p Hedmark og er p byen med venninner. Stuart er drlig til danse, men n fr det briste eller

bre. Dette var ikke

noe lure p. Det var kjrlighet ved frste blikk, forteller han. Un-

der et r senere er Stuart og Kristin gift.Det britiske forsvaret har noen rare, gam-

meldagse regler. Hvis en soldat nsker gifte seg m han be sin overordnede offis-er om tillatelse. Stuarts offiser sier: - Vi har alle forelsket oss i en lyshret norsk jente. Dette kommer ikke til g bra. Tenk deg om en gang til. Jeg behvde ikke tenke s mye. Det er

den beste avgjrelsen jeg har tatt i livet. Vi giftet oss hsten 1991 og har vrt det siden. Vi har ftt to unger som jeg forguder.Stuart stiger i gradene, blir kaptein og

nestsjef i et kompani. Stuart og Kristin

Det var kjrlighet ved frste blikk.

en av de viktigstersakene til at

utlendinger velger sl seg ned i norge er

kjrlighet.

64 NHO Service 65

flytter til England. I 1993 kommer en tff omstilling i det britiske forsvaret. 40.000 rsverk skal slankes bort. Stuart og Kristin gr noen runder fr de bestemmer seg for forlate militret og flytte til Norge. P det tidspunktet hadde jeg ansvar for

250 mann. Jeg satte meg som ml at jeg skulle f meg en jobb i Norge der jeg fikk ansvar for minst like mange innen 5 r, for-teller Stuart. Alle utlendinger som gjr karriere i Norge

sier det samme: Lr deg sprket s raskt som mulig.Stuart starter med 250 gratis timer. Det

er Norskopplring for fremmedsprklige i regi av Ski kommune. Deretter gr han p Folkeuniversitet i Storgata i Oslo. Her legger han ned mange kter og lrer sprk tre tim-er hver dag, fire dager i uka. Han kommer seg opp til niv 6 av 7 hos folkeuniversitetet. verste niv vil si forst sprket like bra som en innfdt. Bergenstesten (sprktest for utlendinger) ble avlagt og besttt p hyest niv innen 1 r.Overgangen til det sivile samfunnet er

krevende. Jeg fikk tre mneders lnn fra

forsvaret til omstille meg. Min erfaring er at nr du sker jobb i Norge er ikke det viktigste hvor flink du er, men hvem du kjenner. Dette er et veldig nettverksbasert land, forteller Stuart. Gjennom sin svogers kontakter fr han hjelp til finne sin frste jobb som vekter i sikkerhetsbransjen. OL p Lillehammer, 1994: Stuart gr sene

kvelder og tidlig morgen som vekter p Oslo Sentralstasjon (Oslo S). Stuart og kolleger hindrer OL-turister som nsker legge seg til sove p jernbanestasjonen eller skape andre problemer. Nr karrieren utvikler seg fr Stuart nye oppdrag, blir ofte satt p jobber som krever gode engelskkunnskaper, blant annet p den engelske ambassade. Han vurderer gjre en karriere i politiet, men begynne helt forfra, og ta politisko-len, var lite fristende. Jeg studerte isteden deltid p BI, samti-

dig som jeg jobbet som vekter i Verdisikring. Her ble jeg objektsleder p Ski Storsenter og senere omrdeleder for alle kjpesentrene i Oslo og omegn. Etter oppkjp og fusjon med Falken ble jeg HR-konsulent i 1996. Jeg tok ogs flere verdifulle kurs og sem-

Jeg har vokst opp med faren forIRA-bomber og har anti terrortrening.

66 NHO Service 67

inarer i regi av NHO Service. I 1999 ble jeg HR-sjef for vaktdivisjon i Falken. Og i 2002 takket jeg ja til bygge opp HR-avdelingen i Hafslund Sikkerhet, fr jeg kom til jobben som HR-sjef i Vakt Service, n Nokas. Dette har vrt et sant eventyr, forteller Stuart. Han ble HR Direktr for Security divisjonen i 2010 og er n HR Direktr Skandinavia for Security, Safety og systems divisjonene. Underveis brer Stuart p sin gamle drm

om bli elitesoldat. Han prver en gang til. Denne gangen starter han p opptak-sprvene til norske spesialstyrker.Sommeren 2004: - Jeg hadde trent

knallhardt og var kommet midtveis i opptaksprvene. Da kom tvilen. Hva er det du prver bevise, dette er du ferdig med sa jeg til meg selv, ogs trakk jeg meg. Jeg dro rett hjem, slo p TV-en og s England tape kvartfinalen mot Portugal i fotball-EM. Etter det var det bare en vei for meg: Fokus p rollen min i HR.Stuart elsker fortsatt fotball, men man-

nen har et problem. Han er en forferdelig drlig taper. Det er alltid maks innsats. Og trer hvis det blir tap. Jeg mtte utvikle en teknikk for bli en

bedre taper. Den teknikken bruker jeg fort-satt. Jeg tenker gjennom alle feilene jeg har gjort i lpet av kampen. Bearbeider dem. Tenker gjennom hvilke feil som ble begtt

som jeg ikke kan klandres for. Dette hjelper. Fr var Stuart spiss. N str han i ml. Det

reduserer faren for skader nr han spiller oldboys. Mannen er dessuten keepertrener for Oppegrd fotball og Oslo fotballkrets, og han har en snn og en datter som er glad i spillet. Hvis England og Norge skal spille landskamp,

hvem heier du da p? England. Det ligger i rttene mine. Jeg

er stolt av vre bde norsk og britisk. Men jeg er norsk statsborger.

Hvorfor er du det? Jeg husker godt den dagen jeg

skulle si fra meg mitt britiske stats-borgerskap. Jeg gikk til ambassaden og damen i skranken ble stram i maska. Jeg tror ikke hun likte det jeg gjorde.

Kan jeg angre og bli britisk igjen, en gang i fremtiden, spurte jeg. Ja, du kan ske. Men det kan du bare

gjre en gang, svarte hun. Jeg kommer ikke til ombestemme

meg. Jeg trives godt med vre norsk. Det er viktig for meg delta i samfunnet p lik linje med nordmenn. Jeg vil stemme ved valg og engasjere meg. Hvordan er det vre HR-direktr for over 5000

mennesker? Det er en re. Jeg er stolt av at noen me-

ner jeg er god nok for denne jobben. Det er

Jeg er en forferdelig drlig taper.

en rolle med sterke forventninger. En god HR-funksjon er helt avgjrende for hvordan Nokas blir oppfattet av ansatte, kunder og omverdenen. Jeg kommer fra et autoritrt system.

begynne lede nordmenn var en stor om-stilling. Jeg var ikke vant til at de jeg skulle lede vil kreve en god forklaring p hvorfor de skulle gjre slik eller slik. For bli norsk mtte jeg bli en bedre lytter. Jeg mtte ans-trenge meg for komme dit. Dessuten blir man norsk av drikke kaffe. Det er en veldig viktig del av sosialiseringen i dette landet. Jeg har mttet drikke uhorvelig mye kaffe

for bli den jeg er i dag. Du har en utsatt stilling? Hvis noen sier at personalpolitikken er

drlig i bedriften, s er det lett ta det per-sonlig. Som HR-direktr klarer jeg skille mellom hva som er en kritikk av min per-son og hva som er rent faglige sprsml. Nokas har en turnover p ca 17 prosent. Det betyr at rundt tusen personer skal ansettes rlig. Her prver jeg lytte og lre av de sist ankomne. Gjr vi feil i denne prosessen s vil jeg vite det og gjre noe med det. Hva tror du om sikkerhetsbransjens utvikling

fremover?

Jeg har mttet drikke uhorvelig mye kaffe for bli den jeg er i dag.

68 NHO Service 69

Utviklingen gr i blger. Mens jeg var i Hafslund var jeg for eksempel med p et prveprosjekt for fangetransport som ga gode erfaringer, i flge en viste evaluerings-rapport utfrt av Veritas. Konklusjonene var at fengselsvesenet, rettsvesenet, politiet, og til og med fangene var fornyde. Etter 8000 transporter hadde vi ikke ftt en eneste klage. Likevel ble tjenestene nedlagt av den rdgrnne regjeringen. Begrunnelsen var

ideologisk. Jeg tror vi vil se politikere som er mer pragmatiske fremover og at sikker-hetsbransjen vil f mer gjre. Eksempler p oppgaver hvor bransjen kan spille en vik-tigere rolle er innen passkontroll og annen grensevakt. Jeg tror ogs havnesikkerhet vil vokse. Jeg har vokst opp med faren for

IRA-bomber og har anti terrortrening. Dessverre har Norge ftt en virkelighet som

BAKGRUNNStuart taylor (45) kommer fra Doncaster, en industriby med 200 000 innbyggere i South Yorkshire i england. Han er yngst av fire ssken, med far som fabrikkar-beider og mor som var hjemmevrende. Han har yrkesmilitr utdannelse, samt Bi-studier og har jobbet i sikkerhetsbran-sjen siden 1993. er n personalsjef i no-kas med ansvar for 6.000 medarbeidere. nokas er et ledende sikkerhetskonsern med virksomhet i norge, Sverige og dan-mark. Selskapet ble etablert i 1987 og har vrt i kontinuerlig vekst siden oppstart-en. Bedrift leverer sikkerhet- og kontan-thndteringslsninger til over 150.000 kunder og konsernet har total 7.500 me-darbeidere fordelt p divisjonene Secu-rity, Safety, Systems og Cash Handling. Bedriften har vrt med i nHo Service siden 1998.

er blitt mere lik det andre land har levd med lenge. Da er det viktig at vektere og teknikere er vre yne og rer. Vi s det un-der 22 juli, at vektere bidro sterkt til hnd-tere terror. Dessverre er dette et alvor som vil prege oss alle og gjre sikkerhetsbrans-jen viktig.

England

NHO Service70

en ekte servicehelt

71

mange millioner kroner str p spill. det er kniven p strupen. avdelingsleder Zoran andjelkovic fra Serbia klarer hindre at iSS mister kontrakten p alt renhold p Color lines cruiseskip fra

norge til tyskland. det gjr ham til rets Servicehelt i 2012.

72 NHO Service 73

Dette er historien om at du kan komme til Norge med blanke ark og gjre karriere in-nen renhold. Bygge et liv fra grunnen av. Bli lykkelig. P Color Line blir Zoran Andjelkovic etter hvert sjef for 200 renholdere fra 45 nas-jonaliteter i 2002-13. Det er tffe tak. Zoran klarer snu miljet. Han leverer gode resul-tater. Folk trives p jobb. Dette skal vi kom-me tilbake til. Frst m vi klatre opp i et tre i landsbyen Zitkovac i Serbia.Familien Andjelkovic bestr av far som er

driftssjef p en tobakksfabrikk og mor som jobber som renholder p en skole. Zoran er yngst av to snner. Barndommen er et smbruk med tre, fire hektar jord, en litt stor kjkkenhage som gjr at det meste som skal spises kan familien st for selv. Zoran lrer tid-lig jobbe. Han byer ryggen. Hster mais og korn, druer og grnnsaker. Han ser til hner, griser og kaniner. Gutten elsker dyr. Av hele sitt hjerte. En dag kommer faren hjem med en stor hund som m omplasseres. Den fun-

gerer ikke som politihund og trenger et nytt sted bo. Zoran er tte r gammel og kommer plystrende hjem fra skolen. Bikkja bjeffer. Sint. Kommer lpende. Litt for brtt. Det er bare en ting gjre. Klatre opp i nrmeste tre. Jeg satt oppe i det treet en stund. Jeg vet

ikke om jeg tenkte noe srlig. Tror jeg var mest opptatt av holde meg fast til far kom og reddet meg. Fikk du skrekken? Vi ble venner etter hvert, hunden og jeg.

Jeg var veldig interessert i dyr og skte om utdanne meg som veterinr. Jeg hadde gode karakterer, bedre enn mange av de som kom inn p skolen og som ble dyrleger. Jeg fikk ikke plass, fordi det var en geografisk fordel-ing og jeg kom fra feil omrde. Isteden mtte jeg ta en utdanning innen mekaniske fag, job-be p et verksted. Jeg hatet det.Dette er Jugoslavia fr krigen p 1990-tallet.

Livet er fredelig og fylt av mange gleder. Zoran drar ut med kompiser og fisker karper med markstang eller bader i elven. Eller de spiller basketball i gata. Noen ungjenter henger ved siden og ser p.

Zoran er 17 r og forelsker seg i Suzana som er p ferietur i Zitkovac. Dette er fr internett og mobiltelefoner. Ungdommene m flrte pr. brev. Det gr en mned fra du sier noe i et brev til du fr svar. Suzana bor i Askim st for Oslo. Kjrlighet over store avstander er ikke enkelt.Likevel finner de sammen og gifter seg i

1987. Zoran er akkurat ferdig med et r i mil-itret og klar for et nytt liv. I Askim. Det blir ikke helt som han hadde tenkt seg.Skuffelser er avstanden mellom forventning

og realitet. Zoran har noen gylne drmmer om Norge. Han ser for seg et topp moderne samfunn, storby, hyhus, tett trafikk, lysende reklameskilt, en intens puls. Askim var et meget stille sted med smhus.

Jeg var veldig skuffet i starten. Men jeg bor der enn og trives. Jeg elsker dette landet, sier Zoran. Han kan takke Pippi Langstrmpe, Karlson p Taket og Emil i Lnneberget for at han klarte noe som helst i Norge. I starten. Jeg s Astrid Lindgren filmene p TV og

hrte derfor litt svensk fr jeg kom til Norge. Hjalp det?

Kjrlighet over store avstander er ikke enkelt.

74 NHO Service 75

Det hjalp litt, men det var langt fra nok og tabben var at jeg begynte jobbe i et bygge-firma i Oslo i to r. Alle som arbeidet der var serbiske innvandrere og det la ikke noe press p meg til lre norsk. Man lrer det man m lre? Ja, og det var en tabbe gifte seg s ung. Vi

ble skilt og jeg skulle ta meg av min lille snn, Aleksander. Eneansvaret for ham gjorde at jeg mtte slutte i byggebransjen.

Det er her kommunen kommer inn i historien. Det er vanskelig bli norsk uten

kommunen. Fra klokken 09 til 14 hver dag i et helt r sitter Zoran

p skolebenken og lrer seg norsk og samfunnsfag.

Han syns at det er et vanskelig sprk og bruker 6-8 r fr det begynner flyte bra.

Underveis er Zoran ar-beidsls, lever av strjobber og

gr p jobbskerkurs hos NAV. Til alt hell blir han kjent med en

dame som jobber i stlandske Renhold og som kan legge inn et ord for ham. I 1992 blir han fast ansatt.Nr du har gtt en stund uten er det tjene

penger en sterk flelse av frihet. Zoran str utenfor et nybygg i Sandvika og skal ta fatt p sitt frste byggrenhold, som gjr lokalene klare til bruk. Det var en god flelse. Jeg oppdaget raskt

at jeg liker jobbe med renhold. Renhold er jo en viktig del av livet til folk. Jobben min gr ut p skape trivsel. Hvis du er flink mter du nesten alltid gode arbeidsdager. Jeg har al-dri opplevd noe negativt som renholder. Tvert om. Det er et hyggelig yrke, forteller Zoran. stlandske Renhold blir etter kort tid kjpt opp av ISS. Zoran gjr rent i Norges Bank og p Posthuset. Det er her betydning av elske Star Wars

filmer kommer inn i denne historien. ISS har Oslo Kinematografer som kunde og Zoran rydder og gjr rent p Saga, Colosseum, Gim-le og andre kinoer over hele byen. Det betyr at han kan se s mye film han vil, gratis, etter at dagens jobb er over.

Renhold er jo en viktig del av livet til folk.

Det er vanskelig

bli norsk uten kommunen.

76 NHO Service 77

Jeg fikk gratis popkorn ogs. Som regel var det et ledig sete. Var det ingenting ledig, satt jeg i trappa bakerst. Det er f i Norge som har sett Star Wars flere ganger enn jeg. Jeg elsket film og gjr det fortsatt, sier Zoran. I julefe-rien 2002 drar han til Serbia og treffer Milena.

Det var kjrlighet ved frste blikk. Etter 3 mneder ble vi gift og hun flyttet til Norge. Milena er en veldig viktig stttespiller for meg. Hun er utdannet fysioterapeut og jobber i en barnehage. gjre karriere innen renhold blir mye let-

tere nr du jobber i en bedrift som ivrig tilbyr kurs og pfyll av kompetanse. Zoran forsyner seg med begge hender i perioden 1993-2014. Vi sitter og snakker om dette i et rom av glass. Rundt oss er det sterke farger, moderne de-sign som lfter deg, gir overraskelser. Et im-ponerende bygg. Vi er i hovedkontoret til ISS i Kvrnerbyen i Lodalen tett p Oslo sentrum. Zoran har tatt med en tykk bunke kursbevis

og bretter dem ut p bordet. Det er norsktest for fremmedsprklige. Det er datakurs. Det er spisskompetanse p harde gulv, tepper-ens, grunnkurs renhold, renhold i skip, ar-beidsledelse, personaladministrasjon, kurs i helse, milj og sikkerhet (HMS) og mye mere.Vi er kommet til 2002. Color Line drifter b-

tene MS Prinsesse Ragnhild og MS Kronprins Harald som gr til Kiel. De er misfornyd med renholdet i lugarene og andre steder. Gjr noe med kvaliteten eller forsvinn,

er beskjeden. Kontrakten er p 7 millioner kroner i 2002. Zorans sjef gir ham tillit. Med stor energi gr han ls p oppgaven det er rydde opp. Ansatte fr nye oppgaver. Noen m slutte. Andre fr begynne. Zoran er hyt

og lavt. Mannen starter som teamleder og avanserer til avdelingsleder. For innsatsen ble han kret til rets servicehelt i 2012 av Norsk Forening for Service og Renhold (NFSR).Renholdet p skipene er intenst. Fartyene

ligger bare til kai i noen f timer og et hyt an-tall lugarer skal klargjres. Nr en renholder skal klare 55 senger og 25 lugarer p tre tim-er blir organisering og kontroll viktig. Zoran vil helst ha menn til re senger siden det er tyngst, mens kvinner tar annet renhold. Han er streng og flger nye opp de ulike dekkled-erne som kontrollerer kvaliteten i arbeidet. Dette er populre jobber blant innvandrere. Mange snakker drlig norsk og er avhengig av en arbeidsplass som likevel fungerer. Det gr p et mylder av sprk. Ofte var jeg helt avhengig av tegnsprk. Man

lrer seg kommunisere med det man har. Jeg hadde fordelen av komme inn som

et ferskt fjes uten vennskapelige bindinger til noen. Som sjef kan du ikke vre bestevenn med kollegene. Jeg er en tydelig leder. Alle skal vite hva jeg forventer av dem i jobben, sier Zoran.

Jobben min gr ut p skape trivsel.

78 NHO Service 79

Color Line kjper i 2004-07 nye skip p lin-jetrafikken til Tyskland. Det er Color Magic og Color Fantasy som seiler daglig til Kiel med opptil 2.700 passasjerer. N ker renholdskon-traktene til 30 millioner kroner. Zoran har ansvaret for disse helt frem til 2013 nr et an-net selskap byr under ISS i en anbudskonkur-ranse. Zoran skal f en helt ny hverdag. Det gjr ham litt skremt.Zoran er n driftssjef i Oslo, Askim og Moss.

Det er kontrakter for 25 millioner kroner og rundt 50 ansatte. Utfordringen er holde styr p 140 ulike kunder. Jeg hadde vrt vant til forholde meg til

en kunde i mange r. N skulle jeg takle et hyt antall kunder. Det var krevende og litt skremmende. Noen skal flges opp flere gang-er i uken. Andre trenger kanskje besk bare et par ganger i ret. For takle dette har jeg utviklet et godt system, forteller Zoran. Denne mannen sitter i bilen i over 60.000

km. i ret. Han er en tlmodig sjel. Ski, Askim, rje, Rakkestad, Oslo. You name it. Snart her. Snart der. Pause og plser p bensinstasjonen. Haste videre. leve med stress er en kunst

som kan lres. Personlige relasjoner er viktig i renholds

bransjen. mtes ansikt til ansikt betyr mye. Alle kunder liker besk, at vi sjekker kvaliteten og flger opp. Det frste jeg gjorde, for f snudd driften

fra minus til pluss, var prve f opp trivsel-en. Det handler om se folk og skape et godt milj. Se til at de fr et skikkelig julebord. Slike ting. Det virker. Askim gr bra n. Jeg har nettopp ftt ansvaret for Moss. Og skal gjre det samme der. Dagene gr unna. Jeg liker dette. Jeg har tenkt fortsette slik til jeg gr av med pensjon i ISS. Det er lenge til. Jeg er bare 48 r.Zoran snakker slik en ks tref-

fer vedkubber. Korte kjappe setninger. I fritiden blir bev-egelsene langsommere, srlig nr han gr i skogen og plukker sopp, titalls kilo steinsopp og andre god-saker i 2014. Dette er

Uten jobb er du lite verdt her verden.

80 NHO Service 81

noe jeg m gjre alene. Jeg prvde ta med kona p sopplukking en gang, men det gikk ikke. Alle trenger et sted for seg selv. Jeg har mine faste sopplasser. g slik i skogen er som meditere.Zoran smiler. Han hadde en bestefar som

het Branislav og som var hvding i huset i Zitkovac.

Hva lrte han deg? At uten jobb er du lite verdt her i verden.

At stjeler du gr det deg ille. Og planlegging er viktig. Min bestefar la pengene sine i sm konvolutter. En til strm. En annen til tele-fonregningen, en tredje til et planlagt kjp av mbler. Jeg lrte at uten streng budsjettering kommer du ingen steder.

BAKGRUNNZoran andjelkovic er fdt i 1966 p et lite sted i Serbia som heter Zitkovac. Far jobbet som driftssjef i tobakksfabrikk og moren som renholder p en skole. i videregende skole i Serbia ble Zoran utdannet i mekanisk fag, som han trives drlig med. isteden har han gjort karriere innen renhold i norge. i 1997 begynte han jobbe i en liten renholdsbedrift i oslo. etter 5-6 mneder ble den kjpt opp av iSS. etter en rekke iSS-kurs fikk Zoran kende ansvar. i 2002 ble han sjef for renhold hos Color line skip til kiel, og etter som kontrakten vokste fikk Zoran ansvar for 200 medarbeidere og vant prisen som rets Servicehelt i 2012. i 2015 er han avdelingsleder for iSS i oslo Syd, askim og moss med 50 ansatte og kontrakter for 25 millioner kroner.

iSS startet som et vaktselskap i kbenhavn i 1901, og har utviklet seg til et av verdens ledende serviceselskap. iSS har 530.000 ansatte fordelt p 53 land, og en omsetning p verdensbasis p 80 milliarder kroner. iSS skreddersyr ser-vicelsninger levert med konseptet det er alltid mennesker i det. konsernet er ledende i norge innen outsourcing av tjenester. Selskapet bestr av Facility man-agement, Bemanning, renhold, Sikkerhet, eiendom, Catering og Support. de an-satte i norge kommer fra 120 land og 23 prosent er utenlandske statsborgere.

iSS har vrt medlem av nHo Service siden organisasjonen startet opp i 1989.

serbia

NHO Service82 83

Hvert r er det 3.000 au pairer som sker seg til norge. mange mter en hard hverdag. en av dem er remy Santos Kalvatn fra Filippinene.

Hun er pyskologen som har gjort kantiner til levebrd.

psykologen soM elsker kantiner

84 NHO Service 85

Et blygrtt november henger mellom sludd og hutrende kulde p Grefsen i Oslo. Vi skal til kantinebedriften Lvetann AS. Den solgule bygningen lyser opp i landskapet og fra bakeriet i frste etasje sprer det seg en sterk duft av kaker som stiger oppover i etasjene. I tredje er det lune loftsrom, med mbler i sterke farger, vakker kunst og design som sprer glede. Her sitter Remy Santos Kalvatn (47) fra Filippinene. Hun er nestkommanderende i bedriften, driftsled-er, personalsjef og energibunt med ansvar for 35 medarbeidere og 18 millioner kroner

i rlig omsetning. Lvetann AS har 16 kan-tiner i Oslo, Sandvika og Lillestrm. Remy serverer kaffe og vennlighet. Hun

har drevet med dette i 20 r og har mye p hjertet.Samtalen gr tilbake til landsbygda uten-

for Manila hvor faren drev en risfarm og Remy som tiring hjalp moren med st p torget og selge grnnsaker. Remy sto midt i barneflokken med fire ssken da katastro-fen rammet. Moren ble akutt syk av blodk-reft og dde i lpet av kort tid. Jeg husker knapt hvordan det er ha en

mor. Det har vrt et stort savn, sier hun. Det er mange ting en jente har behov for

snakke om som det er vanskelig ta opp med en far. Tapet av mor har ogs hatt noen positive sider. Jeg ble i ung alder en veldig selvstendig person, vant til mtte stole p egne vurderinger og ta beslutninger, sier Remy. Etter videregende skole jobber hun i fire r for skaffe penger slik at ssken kan ta utdannelse. Nr det blir Remys tur til g p universitetet tar hun en bachelor-grad i psykologi. Damen jobber i helgene og ferier for finansiere studiet. Men nr ut-dannelsen er fullfrt er det ikke lett f seg jobb p Filippinene. Hvert r er det rundt 3.000 au pairer som

sker seg til Norge. Med seg har de drm-mer om lre seg sprk, kultur og kansk-je skape et nytt liv. Au pairene er ungdom som bor hos vertsfamilier. De gir kost, losji og lommepenger, og fr hjelp til barnepass og lettere husarbeid tilbake. Ssteren er au pair i Oslo og det leder til at ogs Remy prver seg i samme by i 1991. Det blir en krevende utfordring. Jeg kom til en famille like etter en skils-

misse og mor i huset hadde nettopp ftt seg ny kjreste. Hun var mye borte, kvelder og i helger, og overlot ofte barna til meg. Det ble mye jobb og lite fritid, og jeg tenkte mange ganger at: Er det dette jeg har gtt fire r p universitetet for oppleve? Jeg hadde jo veldig lyst til ta utdannelsen i bruk. Jeg tri-vdes ikke noe srlig som au pair, og dro til-bake til Manila etter to r. Her begynte jeg i et firma som eksporterte vesker og smykker. Jobben gikk ut p analysere produksjon og logistikk, lete etter forbedringsmuligheter. Jeg hadde flere andre jobber ogs. Det gr fem r. Remys sster bor fortatt i

Norge. Jeg dro p besk og oppskte samtidig

Egon, mannen som jeg var kjreste med da jeg jobbet som au pair. Vi hadde holdt kon-takten gjennom brev og telefoner. N ble forholdet sterkere og vi bestemte oss etter en tid for gifte oss.Renholdsbransjen er en viktig inngang-

sport til arbeidslivet for mange innvandre-re. Remy har vrt to mneder i Norge nr hun ringer ISS for ske jobb. Jenta har hjertebank og er nervs for at hun ikke er

Jeg husker knapt hvordan det er ha en mor.

86 NHO Service 87

god nok i norsk, men intervjuet gr bra. f denne jobben tente en gld i meg.

Jeg flte at mange muligheter pnet seg. satse p Norge var som starte livet p nytt. Det var en stor avgjrelse ta. Men jeg har aldri angret. Kanskje med unntak av de to rene da jeg gikk p sprkkurs, flere ganger i uken, og hatet de norske vokalene som pes-ten. Det gikk veldig sakte lre seg norsk, men sprk er det viktigste du lrer deg. Du kommer ikke unna det.To r senere er Remy gravid med den

frste av to snner. Etter svangerskapsper-misjon er jobben omorganisert og Remy fr lyst til prve noe nytt. Hennes sjef i ISS, Merete Anfinnsen, er i ferd med starte opp sin egen kantinevirksomhet og spr om Remy vil vre med p laget. Bedriften start-er opp med kontor under trappa i et hjrne av Meretes privatbolig. Vi hadde to kontorstoler og delte kon-

torpult det frste ret. Vi ble gode venner. Merete vanner blomster og passer hunden og undulaten min nr vi er p reise.Bedriften vokser sakte, men sikkert. Det

er stlkontroll p kostnader fra frste dag.

jobbe her krever mye ansvarsflelse og selvstendighet. De fleste arbeider alene og fler et stort ansvar for sin egen kantine. Sykefravret er minimalt. Hva er det som fr deg til trives med kantine-

drift? Det er flott kunne glede mennesker

gjennom mat. Mat er forbundet med s mye positivt. Mat er avbrekk, opplevelser og so-sialt viktig. drive kantine er gi - og du fr mye tilbake. Det er gy se konkrete re-sultater av jobben vi gjr. Jeg elsker dette. Jeg fr brukt min kreativitet og fantasi p en givende mte. Her har vi frihet til gjre hva vi har lyst til, s lenge det er innenfor Lvetanns sitt konsept, som sier at maten skal vre hjemmelaget. oppleve fornyde kunder gir meg et kick. Jeg fler meg en me-ter hyere nr de gir gode tilbakemeldinger. Nr jeg er p jobb i en kantine lrer jeg nye ting. Nesten hver gang. Det kan vre nye oppskrifter eller arbeidsteknikker eller an-net. Trivsel i arbeidslivet handler ofte om ha nye opplevelser i vente. Hva er utfordringene nr du skal drifte kan-

tiner?

Jeg hatet de norske vokalene som pesten.

trivsel i arbeidslivet handler ofte om ha nye

opplevelser i vente.

88 NHO Service 89

Fra utsiden kan det kanskje se enkelt ut drive en kantine, men det er det slett ikke. De fleste kantiner opplever tidspress. Det er mye som skal p plass fr lunsjen er servert. Vi drifter krevende kompetansebed-rifter med hye krav til planlegging, logis-tikk og utfrelse. Det er svrt viktig ha fo-rutsigbare leverandrer, at alt kommer som avtalt. Viktig er det ogs ha godt utstyr og gode kjkkenfasiliteter. Det er mange de-taljer tenke p, alt fra kniver, skjrebrett til benkehyde og romtemperatur. Riktig utstyr handler om redusere stress, syk-

dom og mistrivsel p jobben. Og om ke mulighetene for kunne gi god service. Vi lever ogs med et betydelig prispress

bde fra kunder og leverandrer. Vi har en prisramme, et budsjett per hode, per dag. Dette driller vi kantinebestyrerne p. Mat-en skal vre god, sunn, holde kvalitet, vre hjemmelaget og variert. Og den skal vre innenfor budsjett. Det aller viktigste er bemanningen. Vi

har fordel av ha stabile og fleksible medar-beidere. Planlagt fri eller ferie er en ting, men det er aldri morsomt f en telefon

p morgenen fra en som er syk og som ikke kan komme p jobb. Heldigvis skjer det ikke s ofte. Dere rekrutterer en del via Nav. Hva er erfar-

ingene? Det kommer 10 - 20 personer i ret fra

Nav som sker praksisplass og arbeidstren-ing. Kanskje s lite som tre av dem fr fast jobb. Det er en litt trist statistikk. Det vi frst og fremst ser etter er motivasjon, vil-jen til st p og gjre en god jobb. Det er ganske lett se hvem som har riktig hold-ning og hvem som ikke har det. Det er attraktivt jobbe hos oss. Vi

trenger ikke annonsere ledige stillinger. I tillegg til rekruttere via Nav, fr ansatte bonus dersom de anbefaler noen de kjen-ner. Det er en god metode. Nr ansatte anbefaler nye medarbei-

dere, mter vi alltid vedkommende. Vi ser p CV-en etter hva de har jobbet med tid-ligere og ser helst at de har arbeidet med mat. Vi tenker kanskje omvendt av m