Lytt hjemme - taler hjemme - taler.pdfIntroduksjon Tilpasset til norsk fra G.Plant: ”Hear at Home” 7 FORORD Geoff Plants ”Hear at Home” er her forsøkt tilpasset til norsk

LYTT HJEMME

Lyttetreningsøvelser til bruk hjemme for voksne med hørselshemming

“Hear at Home” av Geoff Plant tilpasset til norsk

ved Kari Endal Neeb

Møller kompetansesenter

Talers håndbok

Taler

Lytt hjemme! Introduksjon Tilpasset til norsk fra G.Plant: ”Hear at Home”

1

FORORD ____________________________________________________________________________________________________________ 7

INTRODUKSJON______________________________________________________________________________________________________ 8

Kapittel 1 ___________________________________________________________________________________________________________ 1 Tall ___________________________________________________________________________________________________________________________________ 6 Setninger om et tema – OM TIDEN _________________________________________________________________________________________________________ 9 Ord som begynner med [s] _______________________________________________________________________________________________________________ 10 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 11 Ord som slutter på [s] ___________________________________________________________________________________________________________________ 12 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 13 Ord som slutter på [st] __________________________________________________________________________________________________________________ 14 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 15 Ord med [s] i midten ____________________________________________________________________________________________________________________ 16 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 17

Kapittel 2 ___________________________________________________________________________________________________________ 1 Ukedagene ____________________________________________________________________________________________________________________________ 3 Når har du avtale? ______________________________________________________________________________________________________________________ 4 Spørsmål ______________________________________________________________________________________________________________________________ 5 Oppbygging av setninger _________________________________________________________________________________________________________________ 6 Ord som begynner med [n] _______________________________________________________________________________________________________________ 8 Ord i setninger _________________________________________________________________________________________________________________________ 9 Ord som slutter med [n] _________________________________________________________________________________________________________________ 10 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 11 Ord med [n] i midten ___________________________________________________________________________________________________________________ 12 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 13 Setninger om et tema – Ukedagene ________________________________________________________________________________________________________ 14

Kapittel 3 ___________________________________________________________________________________________________________ 1 Månedene _____________________________________________________________________________________________________________________________ 3 Datoer ________________________________________________________________________________________________________________________________ 4 Når har du fødselsdag? ___________________________________________________________________________________________________________________ 5 Datoer i norsk historie ___________________________________________________________________________________________________________________ 6 Oppbygging av setninger _________________________________________________________________________________________________________________ 7 Ord som begynner med [t] ________________________________________________________________________________________________________________ 9 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 10

Taler


2

Ord som slutter med [t] _________________________________________________________________________________________________________________ 11 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 12 Ord med [t] i midten ____________________________________________________________________________________________________________________ 13 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 14 Setninger om et tema – Å fylle ut et skjema _________________________________________________________________________________________________ 15

Kapittel 4 ___________________________________________________________________________________________________________ 1 Setninger om et tema – Å møte noen _______________________________________________________________________________________________________ 3 [s], [n] og[t] i begynnelsen av ord + [i] _______________________________________________________________________________________________________ 4 [s], [n] og [t] i begynnelsen av ord+ [å] ______________________________________________________________________________________________________ 5 [s], [n] og [t] i begynnelsen av ord+ [am] _____________________________________________________________________________________________________ 6 [s], [n] og [t] i begynnelsen av ord+ [al] ______________________________________________________________________________________________________ 7 Ord i setninger _________________________________________________________________________________________________________________________ 8 Ord med [i]i midten ____________________________________________________________________________________________________________________ 10 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 11 Alfabetet + navn _______________________________________________________________________________________________________________________ 12 Ord med [o]i midten ____________________________________________________________________________________________________________________ 15 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 16 [i] og [o] i kontrast _____________________________________________________________________________________________________________________ 17 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 18 Oppbygging av setninger ________________________________________________________________________________________________________________ 19

Kapittel 5 ___________________________________________________________________________________________________________ 1 Ord med ”ei” ___________________________________________________________________________________________________________________________ 3 Ord med ”øy” __________________________________________________________________________________________________________________________ 5 Ord i setninger _________________________________________________________________________________________________________________________ 6 Ord med ”au” __________________________________________________________________________________________________________________________ 7 Ord i setninger _________________________________________________________________________________________________________________________ 8 Setninger om et tema – Om været __________________________________________________________________________________________________________ 9 Setningsbygging _______________________________________________________________________________________________________________________ 10 Spørsmål og svar – DANMARK ____________________________________________________________________________________________________________ 12 Ord som begynner med [m] ______________________________________________________________________________________________________________ 14 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 15 Ord som slutter med [m] ________________________________________________________________________________________________________________ 16 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 17 Ord som har [m] i midten ________________________________________________________________________________________________________________ 18 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 19

Taler


3

Ord som begynner med [f] _______________________________________________________________________________________________________________ 20 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 21 Ord som slutter med [f] _________________________________________________________________________________________________________________ 22 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 23 Ord som har [f] i midten _________________________________________________________________________________________________________________ 24 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 25

Kapittel 6 ___________________________________________________________________________________________________________ 1 Ord som begynner med [sj] _______________________________________________________________________________________________________________ 3 Ord i setninger _________________________________________________________________________________________________________________________ 4 Ord som slutter med [sj] __________________________________________________________________________________________________________________ 5 Ord i setninger _________________________________________________________________________________________________________________________ 6 Ord med [sj] i midten ____________________________________________________________________________________________________________________ 7 Ord i setninger _________________________________________________________________________________________________________________________ 8 Setningsbygging ________________________________________________________________________________________________________________________ 9 Ord som begynner med [k] _______________________________________________________________________________________________________________ 11 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 12 Ord som slutter med [k] _________________________________________________________________________________________________________________ 13 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 14 Ord med [k] i midten ___________________________________________________________________________________________________________________ 15 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 16 Ord som begynner med [b] ______________________________________________________________________________________________________________ 17 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 18 Ord med [b] i midten ___________________________________________________________________________________________________________________ 19 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 20 Ord som slutter med [b] _________________________________________________________________________________________________________________ 21 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 22 Spørsmål og svar – FINLAND _____________________________________________________________________________________________________________ 23 Setninger om et tema – Vinter ____________________________________________________________________________________________________________ 25 En kort historie – Vinter _________________________________________________________________________________________________________________ 26

Kapittel 7 ___________________________________________________________________________________________________________ 1 Ord som begynner med [i] ________________________________________________________________________________________________________________ 2 Ord i setninger _________________________________________________________________________________________________________________________ 3 Setninger om et tema – Sommer ___________________________________________________________________________________________________________ 4 En kort historie – Sommer i Australia ________________________________________________________________________________________________________ 5 Ord som begynner med [h] _______________________________________________________________________________________________________________ 9

Taler


4

Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 10 Flere ord som begynner med [h] __________________________________________________________________________________________________________ 11 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 12 Setningsbygging _______________________________________________________________________________________________________________________ 13 Ord som begynner med [j] _______________________________________________________________________________________________________________ 15 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 16 Setninger om et tema – Bøker ____________________________________________________________________________________________________________ 17

Kapittel 8 ___________________________________________________________________________________________________________ 1 Ord som begynner med [kj] _______________________________________________________________________________________________________________ 3 Ord i setninger _________________________________________________________________________________________________________________________ 4 Ord som begynner med [l] ________________________________________________________________________________________________________________ 5 Ord i setninger _________________________________________________________________________________________________________________________ 6 Ord med [l] i midten _____________________________________________________________________________________________________________________ 7 Ord i setninger _________________________________________________________________________________________________________________________ 8 Ord som slutter med [l] __________________________________________________________________________________________________________________ 9 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 10 Setningsbygging _______________________________________________________________________________________________________________________ 11 Ord som slutter med [v] _________________________________________________________________________________________________________________ 13 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 14 Ord med [v] i midten ___________________________________________________________________________________________________________________ 15 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 16 Ord som begynner med [v] _______________________________________________________________________________________________________________ 17 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 18 En kort historie – JOHAN FALKBERGET ______________________________________________________________________________________________________ 19 Ord som begynner med [p] ______________________________________________________________________________________________________________ 22 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 23 Ord som slutter med [p] _________________________________________________________________________________________________________________ 24 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 25 Ord med [p] i midten ___________________________________________________________________________________________________________________ 26 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 27

Kapittel 9 ___________________________________________________________________________________________________________ 1 Ord som begynner med [d] _______________________________________________________________________________________________________________ 3 Ord i setninger _________________________________________________________________________________________________________________________ 4 Ord som slutter med [d] __________________________________________________________________________________________________________________ 5 Ord i setninger _________________________________________________________________________________________________________________________ 6

Taler


5

Ord med [d] i midten ____________________________________________________________________________________________________________________ 7 Ord i setninger _________________________________________________________________________________________________________________________ 8 Spørsmål med lette svar __________________________________________________________________________________________________________________ 9 Ord som begynner med [g] _______________________________________________________________________________________________________________ 11 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 12 Ord med [g] i midten ___________________________________________________________________________________________________________________ 13 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 14 Ord som slutter med [g] _________________________________________________________________________________________________________________ 15 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 16 Setningsbygging _______________________________________________________________________________________________________________________ 17 Ord med vokalen [e] ____________________________________________________________________________________________________________________ 19 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 20 En kort historie ________________________________________________________________________________________________________________________ 21 Setninger om et tema – MAT _____________________________________________________________________________________________________________ 24

Kapittel 10 __________________________________________________________________________________________________________ 1 Ord som begynner med [r] ________________________________________________________________________________________________________________ 2 Ord i setninger _________________________________________________________________________________________________________________________ 3 Ord som slutter med [r] __________________________________________________________________________________________________________________ 4 Ord i setninger _________________________________________________________________________________________________________________________ 5 Ord med [r] i midten _____________________________________________________________________________________________________________________ 6 Ord i setninger _________________________________________________________________________________________________________________________ 7 En kort historie – ALICE BETTERIDGE ________________________________________________________________________________________________________ 8 Ord med [ng] __________________________________________________________________________________________________________________________ 14 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 15 Setningsbygging _______________________________________________________________________________________________________________________ 16 Ord som begynner med [u] ______________________________________________________________________________________________________________ 18 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 19 Ord med [u] i midten ___________________________________________________________________________________________________________________ 20 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 21 Ord som begynner med [y] _______________________________________________________________________________________________________________ 22 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 23 YTRINGSFRIHET Ytringsfrihet bør være en menneskerett! Ord med [y] i midten _________________________________________________________________ 23 Ord med [y] i midten ___________________________________________________________________________________________________________________ 24 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 25 Ord som begynner med [ø] ______________________________________________________________________________________________________________ 26

Taler


6

Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 27 Ord med [ø] i midten ___________________________________________________________________________________________________________________ 28 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 29 Ord som begynner med [å] _______________________________________________________________________________________________________________ 30 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 31 Ord med [å] i midten ___________________________________________________________________________________________________________________ 32 Ord i setninger ________________________________________________________________________________________________________________________ 33

Taler


7

FORORD Geoff Plants ”Hear at Home” er her forsøkt tilpasset til norsk med tillatelse av Med-el som utgir materialet på engelsk. Geoff Plant sier i sitt forord at materialet er tenkt brukt til voksne med ervervet alvorlig hørselstap enten de bruker høreapparat, cochleaimplantat, CI, eller bruker taktile hjelpemidler. Ved tilpasningen til norsk har man først og fremst hatt voksne med cochleaimplantat i tankene. Materialet er tenkt brukt som lytteøvelser hjemme ved hjelp av familie og venner, altså som et supplement til den trening man får hos audiopedagog / logoped. ”Hear at Home” har fått navnet ”Lytt hjemme” på norsk. Ved at familie og venner bidrar med øvelsene, får den hørselshemmede trening i å lytte til flere stemmer og måter å snakke på. Samtidig inneholder instruksjonene mye læring om hørselshemming og om god kommunikasjon for den som skal lese opp øvelsene for mottakeren. Plants instruksjoner foran hvert kapittel er oversettelse fra engelsk så langt det er mulig. Plant skriver i ”jeg”-form, men i tilpasningen til norsk er dette sløyfet, og derved er noe informasjon, samt refleksjoner, som også gir et bilde av personen og pedagogen Geoff Plant utelatt. Øvelsene er ikke oversatt fra engelsk til norsk, men er laget på norsk ut fra samme mal som i originalen. Språklyder som ikke finnes i norsk er selvsagt ikke med, mens norske språklyder som ikke finnes i engelsk er føyd til i en rekke øvelser. En takk til logopedene Marion I. Eriksen og Eva Marie Granbo ved Logopedisk senter, Trondheim kommune, for godt samarbeid under tilpasningen. Trondheim, november 2010 Kari Endal Neeb Møller kompetansesenter

Taler


8

INTRODUKSJON Målgruppe Materialet er tenkt brukt til voksne med ervervet alvorlig hørselstap enten de bruker høreapparat, cochleaimplantat, CI, eller bruker taktile hjelpemidler. Selv om lydbildet ved bruk av disse hjelpemidlene er betydelig forskjellige, har de som bruker dem et felles behov, nemlig behovet for strukturert øvelse i å oppfatte tale. Mange voksne med alvorlige hørselstap føler behov for opptrening etter at de har fått tilpasset et høreapparat eller fått innoperert et cochleaimplantat. Nye brukere står overfor den utfordring det er å oppfatte et talesignal som i mange tilfeller er betydelig forskjellig fra hvordan minnet av tale er fra før døvheten inntrådte. Brukeren behøver, i de fleste tilfeller, hjelp til å oppfatte tale med den ”nye” lyden. Dette

lyttetreningsmaterialet er ment til å bidra til å lette arbeidet med å oppfatte det nye talesignalet. Mottakeren Begrepet mottaker brukes her for å beskrive personen som har et hørselstap. For de fleste som har et hørselstap omfatter det å forstå tale mer enn bare å lytte. Andre kilder til å forstå informasjon gis ved bruk av synet, følesansen, sammenhengen informasjon kommer i m.m. Begrepet ”mottaker” avspeiler dette. Selv de beste brukere av høreapparat eller cochleaimplantat blir stilt overfor situasjoner hvor signalet de mottar fra høre-apparatet eller cochleaimplantatet ikke er tilstrekkelig til å oppfatte tale. Bakgrunnsstøy kan bl.a. bidra til at lytting er vanskelig. Den hørselshemmede må da anvende andre holdepunkter for å kunne forstå hva som blir sagt. Bruken av ordet mottaker gir en bedre

beskrivelse av taleoppfattelsesprosessen for mennesker med hørselstap. Taleren Hensikten med dette materialet er å gi den nye brukeren av høreapparat eller CI øvelse i taleoppfattelse ved å bruke familiemedlemmer eller venner som taler. Denne formen for øving skulle hjelpe den hørselshemmede til å bli vant til sitt nye hjelpemiddel. I tillegg får man øvelse ved å bruke en kjent taler. Man må være oppmerksom på at dette materialet er ment som et tillegg til den lyttetrening (spesielt brukere med CI) bør ha hos audiopedagog/logoped. Perioden etter høreapparattilpasning og spesielt etter CI kan være stressende og forvirrende, og enhver aktivitet som kan gi strukturert øvelse er uvurderlig. Det hørende familiemedlemmet eller vennen kan føle seg lite

Taler


9

kvalifisert til å ivareta lyttetrening. Men dette materialet vil etter hvert gi trygghet i hvordan øvelsene skal gjennomføres. Lyttetreningen vil være til nytte for alle som er involvert. Mottakeren vil få uvurderlig øvelse i å forstå tale. Det er også å håpe at den hørende familien / vennen vil lære nye ferdigheter som kan fremme evnen til å kommunisere med mennesker med hørselshemming. En fordel med øvelsene er at taleren er kjent med mottakeren, dvs. den hørselshemmede. Familiemedlemmet / vennen er en person som den hørselshemmede bør være i stand til å kommunisere med så effektivt som mulig. Den hørselshemmede ønsker selvfølgelig å forstå fremmede likeså godt som kjente, men det er viktig å huske på at ”en lang reise begynner med et enkelt skritt”. Denne lyttetreningen er utgangs-punktet. På lang sikt vil det å forstå familie / venner bedre føre til forbedrede kommunikasjons-ferdigheter.

En taler, to talere…….? Selv om det i dette øvelses-materialet refereres til bare en taler, må det understrekes at det vil være en stor fordel om flere personer er talere. Hvis flere familiemedlemmer eller venner vil hjelpe til med øvelsene, bør man gripe muligheten. Jo flere som presenterer materialet, dess bedre! Vi har alle våre egne måter å snakke på, og å høre to eller flere talere kan hjelpe mottakeren til å bli klar over disse forskjellene. Dersom en taler i begynnelsen er vanskeligere å oppfatte enn en annen, kan det være hensikts-messig å bruke øvelser som CI-brukeren allerede er kjent med. For eksempel: Mottakeren må få en taler til å presentere øvelsene og så spørre den personen som er vanskelig å oppfatte om å gjenta disse. Dette skulle kunne bidra til at oppgaven ikke blir så vanskelig, og mottakeren vil føle seg tryggere. Det kan også hjelpe at den taleren som er vanskelig å oppfatte observerer den første

presentasjonen av øvelsene. Taleren kan da ha mulighet til å observere forskjellen på egen måte å snakke på og den andres og dermed tilpasse sin talestil til mottakerens behov. Senere i denne introduksjonen vil betydningen av tydelig tale bli omtalt. Den som erfarer at hørselshemmede har vansker med å forstå din måte å snakke på, kan ha god nytte av lese dette avsnittet grundig. Tydelig tale er relativt lett å lære og tar lite tid å lære. Men fordelene når det gjelder forståelse er store. Mann, kvinne, barn, voksen? En fordel med å bruke mer enn en person til å formidle øvelsene er at man kan få både kvinnelige og mannlige talestemmer. Mange personer med hørselshemming synes det er lettere å oppfatte menn enn kvinner, selv om det er lite beviser for å støtte en slik oppfatning. Et resultat av en slik oppfatning kan være at den hørselshemmede forventer å få forståelsesvansker i samtale med kvinner og at denne forventning fører til vansker. Å bruke både

Taler


10

mannlige og kvinnelige talere i øvelsene kan bidra til at det er best å stille med åpent sinn og ikke forvente forskjeller med hensyn til kjønn. Mange med hørselshemming synes også det er vanskelig å oppfatte barn. Og når det gjelder å forstå hva barn sier, kan det være reelle vansker. Barn snakker relativt dempet, kanskje spesielt når de snakker med eldre voksne. Dette kan forårsake vansker for den hørselshemmede. Dette er uheldig, spesielt hvis det er mottakers sønn, datter eller barnebarn, og mottakeren ønsker å høre hva som blir sagt. Selvfølgelig finnes det barn som lærer hvordan de skal snakke til mennesker med hørselshemming. Et eksempel: en liten gutt instruerte sin bestefar: ”Se på meg! Du kan ikke høre meg hvis du ikke ser på meg!” Gutten var bare 4 år, men han hadde allerede funnet ut hvor viktig synet er for mennesker med hørselshemming. Andre finner det dessverre aldri ut samme hvor mange ganger kommunikasjonen bryter sammen.

Det er en god ide å la barn, spesielt noen som er viktig for mottakeren, å presentere noen av øvelsene, forutsatt at de kan lese. Men hvis en voksen er til stede kan han/hun si øvelsen til barnet hvis det oppstår vansker. Barnet kan observere en voksen som gjør øvelsene og deretter gjøre de samme øvelsene på samme måte som den voksne. Da er også mottakeren kjent med øvelsen som blir presentert. Selv da kan oppgaven være vanskelig for mottakeren, men på lang sikt kan øvelsen føre til bedre kommunikasjon mellom mottaker og barn. Tydelig tale Mennesker med hørselshemming synes det er lettere å forstå noen talere bedre enn andre. Forfatteren av originalutgaven av dette materialet, Geoff Plant, har arbeidet med mennesker med hørselshemming i over 30 år. Felles med andre som arbeider med dette

området, har han utviklet en talestil som er ganske forskjellig fra hvordan man snakker i dagligtale. At denne talestilen har utviklet seg, kan komme av mye positiv tilbakemelding. Mennesker med hørselshemming ser ut til å forstå mye bedre når han snakker på denne måten, og mange sier: ”Hvis alle snakket som deg, ville jeg ikke ha problemer med å forstå.” ”Med slike tilbakemeldinger blir man oppmuntret til å være oppmerksom på hvordan man snakker,” sier Plant. Plant sier videre: ”Hvis jeg lytter til meg selv når jeg bruker denne talestilen, blir jeg raskt oppmerksom på hva som skiller den fra dagligtalen min. Den tydeligste forskjellen er at jeg blir mer nøyaktig. F.eks.: i dagligtale sier jeg ”Go’morn” og drar sammen ord og stavelser og bryr meg ikke om å tydeliggjøre stavelsene. For de fleste skaper ikke dette problem for lytterne, men slik tale kan være vanskelig for mennesker med hørselshemming. Når jeg snakker med en hørselshemmet sier jeg heller ”God morgen” med hvert ord

Taler


11

uttalt og med alle stavelser. Dette bidrar til å lette oppfattelsen. Jeg, snakker også litt langsommere enn vanlig. Ikke forsakte, men nok til å kunne følge meg litt lettere. Når jeg snakker med mennesker med hørselshemming, snakker jeg litt høyere enn vanlig. Men jeg roper ikke, for det vil skape problemer for en hørselshemmede.” Talestilen som beskrives har fått navnet ”Tydelig tale.” Nytten av tydelig tale er blitt beskrevet i forskningen hvor tunghørte og døve lyttere er blitt benyttet. Resultatene av undersøkelsene viser at bruk av tydelig tale fører til forbedret taleforståelse når oppgavene blir presentert med

Bare lytting Bare munnavlesning Både lytting og

munnavlesning. Personene som deltok i undersøkelsene var voksne tunghørte med høreapparat og voksne med alvorlig hørselstap med

høreapparater, cochleaimplantat eller med taktile hjelpemidler. Tydelig tale karakteriseres ved:

Nøyaktig, presis, fullt uttalt Noe langsommere taletempo,

men ikke overdrevent. Taletempoet vil avta når en prøver å snakke tydelig.

Naturlig høyere, men snakk ikke høyt. Stemmestyrken heves automatisk når man forsøker å snakke tydelig.

Livlig, med variert setningsmelodi og med trykk på nøkkelord.

Tydelige pauser mellom fraser og setninger.

Tydelig tale er ikke

Monoton, ensformig Høy Stakkato, oppstykket Kunstig Overdrevet

Listen er lang, men den er verd å ta hensyn til for forbedre egen talestil. Bruk litt tid på å snakke tydeligere, og belønningen vil være at du blir lettere forstått og

kommunikasjonen blir lettere både for deg og den hørselshemmede. I begynnelsen er det lurt å rette oppmerksomheten mot taletempoet, stemmestyrken, tydeligheten, etc. Men med tiden vil denne talestilen falle lett og naturlig. Hvor skal man ha lyttetrening? Dette materialet er laget til bruk hjemme, men noen lesere kan trenge råd om hva slags rom man skal bruke ved lyttetrening. Rådet er enkelt: bruk et rom som er relativt stille og som har god belysning. Rommet bør ha et bord og to stoler av samme høyde. Taler og mottaker bør sitte på hver sin side av bordet vendt mot hverandre. Mottaker bør sitte med ryggen til eventuelle vinduer, slik at bakgrunns-kontrasten ikke blir for sterk. Avstanden fra taler til mottaker bør være ca. 1 meter. Med tiden er det muligens behov for å prøve å lytte i bakgrunnsstøy, men gjør det ikke i en tidlig fase.

Taler


12

Målet er at mottakeren skal erfare at han/hun lykkes i de første øvelsene, og dette betyr at han/hun bør ha best mulig lytteforhold i begynnelsen. Når det er på tide å øve med bakgrunnsstøy, bør det gjøres gradvis. Begynn med svak støy. Øk styrken bare når mottaker mestrer øvelsene så godt at det er verdt å prøve. Dersom mottaker opplever at det er vanskelig med svak støy, vurder å fjerne støyen eller bare bruke støy på noen av øvelsene. Det er viktig å la mottakers mestring av øvelsene bestemme retningen for lyttetreningen og ikke ha en forutinntatt mening om at lyttetrening må gjøres under vanskelige lytteforhold. Øvelsene Øvelsene består av to permer – ”Talerens håndbok” og ”Mottakers håndbok”. Den eneste forskjellen mellom de to permene er at ”Talerens håndbok” inneholder det du leser nå og en kort instruksjon i begynnelsen av hvert kapittel.

Denne instruksjonen gir taleren forklaring på hvordan øvelsene skal fremstilles og gir også noe bakgrunnsinformasjon og råd. Bruk tid! Øvelsene består av ti kapitler og inneholder øvelser som øker i vanskegrad etter hvert. De første kapitlene inneholder relativt lette oppgaver som er laget for å bygge opp mottakers trygghet og selvtillit. Setningene er med hensikt korte og enkle i disse kapitlene for å sikre at mottakeren skal lykkes. Det er ingen grunn til å gjennomføre alle øvelsene i et kapittel under ett. Bruk tiden og gå igjennom øvelsene i rimelig rolig tempo. Av og til er det en god ide å gjenta øvelser noen ganger slik at mottaker kan lene seg tilbake og lytte til kjente øvelser. Øvelsene er ikke ”prøver”, men muligheter for mottakeren til å lytte til tale med sitt nye høreapparat eller cochleaimplantat på en strukturert måte. Det spiller ingen rolle hvor lang tid denne prosessen tar.

Å bruke forskjellige talere gir mottakeren mulighet til å sammenligne dem. Lyder alle talere like eller er noen mer eller mindre forståelige? Vi er forskjellige når det gjelder å snakke forståelig. Noen ganger tar det tid for mottakeren å tilpasse seg nye lydmønstre. Det er ønskelig at øvelsesprogrammet gir mottakeren mulighet til å oppdage dette og å utvikle ferdigheter som vil gjøre han/hun i stand til å forstå talere bedre. Så ikke bry deg om at du bruker lang tid på noen få øvelser. Bruk tid som passer både taler og mottaker og ha glede av erfaringen. Å begynne Nå da du har lest denne introduksjonen, ønsker du vel å komme i gang umiddelbart. Men ta deg tid til å lese forklaringen til kapittel 1 og se over øvelsene slik at du blir kjent med dem før du begynner. Når du begynner skal mottakerens perm være åpen på første øvelse,

Taler


13

men siden skal være dekket av et stykke papir eller papp. Hver oppgave skal avdekkes etter at mottaker har svart slik at han/hun får umiddelbar tilbakemelding om svaret er riktig/feil. Følg forklaringen i begynnelsen av hvert kapittel, og du vil sikkert bli fortrolig med din nye rolle som taler. Lykke til, ha det hyggelig og bruk den tiden dere trenger!

Taler

Lytt hjemme! Instruksjon til kapittel 1 Tilpasset til norsk fra G.Plant: ”Hear at Home”

1

Kapittel1 Instruksjon til taleren Introduksjon Øvelsene i dette kapitlet vil være en mal for fremgangsmåten i de øvrige kapitlene. Øvelsene i dette kapitlet er relativt enkle fordi både taler og mottaker sannsynligvis er nybegynnere og behøver noe tid for å bli vant til sine respektive roller. Taleren bør lese gjennom instruksjonen før man begynner slik at man er kjent med øvelsene og fremgangsmåten som skal brukes. Tall

Legg et papir over den først siden i mottakers perm /bok slik at bare overskriften ”Tall” er synlig.

Forklar at denne øvelsen går ut på å gjenkjenne tall som taleren leser opp.

Flytt papiret ned slik at tallene ”1 – 10” vises.

Taleren leser opp tallene (1,2,3, osv.) med tydelig tale.

Deretter sier taleren ett og ett tall i tilfeldig rekkefølge.

Mottakeren skal gjenta etter hvert tall.

Taleren sier hvert tall minst to ganger i tilfeldig rekkefølge.

Det er viktig at mottaker får vite om svaret han gir er riktig. Gi derfor tilbakemelding etter hvert svar. Dersom svaret er feil, bruk en setning som: ”Nei, jeg sa……., ikke………” På denne måten kan mottakeren få høre forskjellen mellom det riktige tallet og det som var feil.

Flytt papiret ned til setningen ”Jeg har….”

Forklar at du skal bruke tallene i en denne setningen – ”Jeg har 1”, ”Jeg har 5” osv.

Taleren sier hvert tall flere ganger i tilfeldig rekkefølge.

Mottaker gjentar etter hver setning.

Taler gir tilbakemelding om riktig / feil svar.

Gjenta samme på samme måte med setningen ”Jeg ser……”.

Dersom mottaker klarer å gjenta alle eller nesten alle tall, kan taler bruke begge setningstypene.

Mottakers oppgave er nå å identifisere/gjenkjenne både setningen ”Jeg har….”, og ”Jeg ser……” og tallet.

Den neste linjen (1 – 20)

utvider tallrekken som skal gjentas.

Taleren leser langsomt opp tallene 1 – 20.

Deretter sier taleren ett og ett tall i tilfeldig rekkefølge.

Mottakeren skal gjenta etter hvert tall.

Tallene kan også settes inn i setningene som er brukt i foregående oppgave – for eksempel ”Jeg har 7”, og ”Jeg ser 19.”

Taler gir tilbakemelding om riktig / feil ved hvert svar.

Taler


2

Den neste linjen ”Hvilket tall kommer før……?” er i spørsmåls form.

Flytt papiret ned til spørsmålet ”Hvilket tall kommer før……?

Mottaker skal svare på spørsmålet, ikke gjenta tallet. (Dersom spørsmålet er ”Hvilket tall kommer før 19? -er svaret 18)

Den samme fremgangsmåten gjentas på neste linje (”Hvilket tall kommer etter…?).

Dersom mottaker mestrer oppgaven lett, kan man blande de to spørsmålene (”Hvilket tall kommer før…? ”Hvilket tall kommer etter…?) slik at mottaker må skille mellom ”før” og ”etter” og gjenkjenne det riktige tallet.

I de to siste øvelsene er mottakers oppgave å gjenta to eller tre tall som sies i rekkefølge. For eks. spør taler mottaker om å gjenta ”1, 5” eller ”6, 3, 9”

Mottaker må gjenta tallene i riktig rekkefølge

Bruk tallene 1 – 10 til denne oppgaven.

Gi tilbakemelding om riktig/feil svar etter hver tallrekke.

Taleren kan notere tallrekkene på et papir før de sies. På denne måten har man en oversikt over tallrekken som du kan vise mottakeren hvis han svarer feil.

Dersom mottaker mestrer tallrekker på tre tall, kan du utvide den til 4 eller 5 tall i gangen. Skriv da ned tallrekken du sier slik at du kan kontrollere både gjenkjenning av tallene og at de er i riktig rekkefølge.

Oppbygging av setninger I hvert kapittel er det øvelser med oppbygging av setninger med den samme fremgangsmåten.

Dekk over mottakers side. Forklar at du skal begynne med en kort setning og gradvis gjøre den lengre og lengre.

Vis et eksempel som: ”Det er kaldt.” ”Det er veldig kaldt.” ”Det er veldig kaldt i dag.” ”Det er en veldig kald dag i dag.”

Si den første oppgaven – ”Jeg så ham”.

Hvis mottaker er usikker på hva du sa, gjenta og flytt papiret slik at mottaker kan lese setningen.

Gjenta fremgangsmåten ved hver av de gjenstående linjene.

Si ikke setningen mer enn to ganger før du viser den frem (fordi vi med disse øvelsene prøver å heve mottakers selvtillit. Gjentagelser av en vanskelig oppgave kan føre til unødvendig frustrasjon.)

Når taler har sagt alle de fire

linjene, kan de sies i tilfeldig rekkefølge.

Mottaker gjentar hva som blir sagt for hver setning. Dette vil trolig bli en forholdsvis enkel oppgave, da mottakeren er kjent med alternativene og kan fokusere på nøkkelord og setnings

Taler


3

lengde for å avgjøre hvilken setning som er sagt.

Fortsett til det neste settet

med setninger som begynner med ”Jeg har en avtale.” og avslutter med ”Jeg har en avtale hos legen i morgen tidlig klokka åtte.”

Når alle setningene er gjennomgått, kan man blande rekkefølgen. Mottaker gjentar.

Dersom mottaker mestrer dette, kan man blande alle setningene på siden.

Ikke bruk for mye tid på disse setningene, fordi det kommer flere på neste side.

Denne fremgangsmåten som er beskrevet her, skal brukes på alle øvelser som gjelder setnings-bygning som kommer i de øvrige kapitlene. Setninger om et tema Mange mennesker med hørselshemming sier at de vanligvis kan forstå bedre hva som blir sagt når de kjenner til temaet det snakkes om. Derfor er setninger om

et tema tatt med i øvelsene. Det første temaet er Om tiden.

Vis mottaker overskriften og forklar at du skal lese setninger om et felles tema. Setningene i dette kapitlet er ”Om tiden”.

Eksempler du kan gi: ”Jeg kommer klokka 4.” ”Jeg har ikke tid.”

Si den første setningen – be mottaker gjenta det som ble sagt.

Dersom setningen blir riktig gjentatt, flytt papiret som dekker over setningen slik at mottaker får se den.

Si neste setning.

Dersom mottaker ikke greier å gjenta noen av setningene, be han/hun å lytte om igjen mens du sier setningene og deretter flytter papiret slik at setningene blir synlige.

Gjenta fremgangsmåten med de setningene som er igjen.

Når alle 10 setningene er blitt presentert, kan taler si dem om igjen i tilfeldig rekkefølge og mottaker gjentar dem.

Ord med [s] I den neste øvelsen vil det være en fremgangsmåte som du vil komme til å gjenkjenne gjennom alle kapitlene. Mottaker får presentert ord som inneholder en bestemt språklyd og får derved øvelse i å identifisere den spesielle språklyden. Den første listen består av ord som begynner med [s], som ”sa”, ”si”, ”små”.

Vis mottaker listen med ord og si dem idet du peker på hvert ord.

Mottaker bør også si / uttale ordene.

Når dette er gjort kan du si ordene i tilfeldig rekkefølge.

Mottaker gjentar. Taler bør gi umiddelbar

tilbakemelding hvorvidt gjentagelsen av ordet er riktig / feil.

Målet med denne øvelsen er å gi mottaker mulighet til å se og / eller høre en bestemt språklyd i varierte ord. Mennesker med alvorlig hørselstap har i mange år vært ute

Taler


4

av stand til å høre konsonanter som [s], og [sj]. De kan oppleve det forvirrende når de for første gang hører lydene med sitt nye høreapparat eller cochleaimplantat. Disse øvelsene er laget for å gjøre overgangen noe lettere.

Oppmuntre mottaker til å lytte til hvert ord mens du sier det og å konsentrere seg om den utvalgte språklyden.

Høres lyden [s] likedan som du husker den eller er den annerledes?

Spør om uttalen av din og mottakers uttale høres lik ut eller om det er merkbar forskjell.

Husk at mottaker for første gang på mange år (eller noensinne) er i stand til å høre denne språklyden tydelig og at dette kan ha innflytelse på reaksjonen. Fremgangsmåten som er beskrevet skal brukes i de påfølgende øvelser i dette kapitlet hvor ord som slutter på [s] og [st] og har [s] i midten presenteres.

Ord i setninger Her er en annen måte å gjøre øvelsene på som vil gå igjen i de øvrige kapitlene. Ordene fra forrige lister presenteres nå i korte setninger. Mottakers oppgave er å gjenta så mye av setningen som mulig.

Legg papiret over setningene i mottakers bok slik at bare ordene på venstre side vises.

Forklar at du skal bruke hvert av ordene i en kort setning.

Mottaker skal lytte til hver setning og forsøke å gjenta den.

Pek på det første ordet på listen og si: SA Jeg sa hallo.

Dersom mottaker kan gjenta setningen riktig, fortsett til neste setning. Hvis svaret er feil, la mottaker se setningen.

Gjenta fremgangsmåten ved neste ord: SI Kan du si det?

Hvis svaret er feil, si setningen om igjen og vis deretter setningen.

Når alle setningene er blitt presentert kan du velge ut en tilfeldig setning på listen.

Mottaker gjentar setningen og sier den. Dette er spesielt nyttig dersom mottaker hadde vansker med å gjenta den første gang den ble presentert.

Denne fremgangsmåten vil være den samme i Ord i setninger i de øvrige kapitlene. Oppsummering I dette kapitlet vil du begynne med å bruke flere av de fremgangsmåtene som vil være den samme utover i kapitlene. Kanskje vil du synes det er litt vanskelig til å begynne med, men etter hvert som man arbeider seg igjennom kapitlene, vil du bli kjent med fremgangsmåten. Gjennom disse øvelsene vil du som taler bli oppmerksom på måter å forbedre din kommunikasjon som effektivt vil lette kommunikasjonen med mottaker. Det kan være din bevisste bruk av tydelig tale eller virkning av sammenheng ord blir

Taler


5

sagt i. Det er viktig å være bevisst på dette og ta det i bruk i dagligtale. Dersom tydelig tale hjelper, prøv å bruke det i dagligtalen. Dersom bruk av sammenheng letter forståelsen, bør du tenke på måter du kan gjøre mottaker oppmerksom på endringer i samtaletema når dere snakker sammen. Disse praktiske øvelsene er laget for å hjelpe mottaker / den hørselshemmede, men skulle også gi taleren mulighet til å forbedre sin kommunikasjon.

Taler

Lytt hjemme! Kapittel 1 Tilpasset til norsk fra G.Plant: ”Hear at Home”

6

Tall

1 – 10

Jeg har ……(1 – 10)

Jeg ser ……(1 – 10)

1 – 20

Hvilket tall kommer før….? (1 – 20)

Hvilket tall kommer etter….? (1 – 20)

To tall etter hverandre (1 – 10)

Tre tall etter hverandre (1 – 10)

Taler


7

Oppbygging av setninger Jeg så han.

Jeg så han i går.

Jeg så han i går ettermiddag.

Jeg så han i går ettermiddag klokka fire.

Jeg har en avtale.

Jeg har en avtale i morgen.

Jeg har en avtale i morgen tidlig.

Jeg har en avtale i morgen tidlig klokka åtte.

Jeg har en avtale hos legen i morgen tidlig klokka åtte.

Vi gikk en tur.

Taler


8

Vi gikk en tur i skogen.

Vi gikk en tur i skogen i går.

Vi gikk en tur i skogen i går ettermiddag.

Vi gikk en lang tur i skogen i går ettermiddag.

Det er varmt!

Det er varmt! La oss dra på stranda.

Det er varmt! La oss dra på stranda for å bade.

Det er varmt! La oss dra på stranda for å bade etter arbeidstid.

Taler


9

Setninger om et tema – OM TIDEN

Hva er klokka?

Vi møtes i ettermiddag!

Jeg har en avtale klokka fire.

Hvorfor er du så sein?

Jeg skal prøve å komme i tide.

Klokka er kvart over to.

Vi må stå opp tidlig i morgen.

Vi møtes i neste uke.

Når reiser du?

Hun sluttet på arbeidet klokka halv fire.

Taler


10

Ord som begynner med [s] SA

SI

SMÅ

SAND

SPEIL

SKROT

STRÅ

SPILL

SAU

SEKK

Taler


11

Ord i setninger SA Jeg sa hallo.

SI Kan du si det?

SMÅ Barna er små.

SAND De små barna spiser sand.

SPEIL Du må se deg i et speil.

SKROT Her var det mye skrot.

STRÅ Jordbær på strå.

SPILL Jeg liker alle slags spill.

SAU Dum som en sau.

SEKK Mørkt som i en sekk.

Taler


12

Ord som slutter på [s]

IS

HUS

PLASS

MEIS

LYS

LÅS

ROS

NES

LOS

RØYS

Taler


13

Ord i setninger IS Han spiser is. HUS Vi skal kjøpe nytt hus.

PLASS Dette er en fin plass å sitte på.

MEIS Fuglen du hører er en meis.

LYS Vi tenner et lys! ROS Barn trenger mye ros. LÅS Døra må ha nytt lås. NES Hytta ligger på et nes. LOS Båten må ha los. RØYS Bilen lå i ei røys.

Taler


14

Ord som slutter på [st]

BEST

LYST

HAST

LEST

SIST

MOST

LAST

KNUST

LØST

LÅST

Taler


15

Ord i setninger BEST Jeg synes desserten er best.

LYST Har du lyst til det? HAST Hun dro i en hast. LEST Jeg har lest den nye boka. SIST Jenta kom aller sist. MOST Maten ble most med en gaffel. LAST Hesten bar en tung last. KNUST Vinduet var knust. LØST Det ble snakket om løst og fast. LÅST Døra var låst.

Taler


16

Ord med [s] i midten VASE

NISSE

LESE

KASSE

FRYSE

HEISE

PUSSE

BLÅSE

POSE

TØYSE

Taler


17

Ord i setninger VASE Blomstene står i en pen vase. NISSE I jula kom det en nisse på besøk. LESE Gutten har lært å lese.

KASSE Varene var pakket i en stor kasse.

FRYSE Med for lite klær kan vi fryse. HEISE Du må heise opp buksa di. PUSSE Jeg skal pusse vinduer i dag. BLÅSE Det skal blåse nordavind i morgen. POSE Han fikk en pose med druer. TØYSE Det er moro å tøyse.

Taler

Lytt hjemme! Instruksjon Kapittel 2 Tilpasset til norsk fra G.Plant: ”Hear at Home”

1

Kapittel2 Instruksjon til taleren Introduksjon Øvelsene i dette kapitlet bygger på ferdigheten som er utviklet i kapittel 1. Ukedagene innføres og brukes deretter i sammenheng med tall for å danne setninger som er relatert til tiden. Det er også øvelser som går på oppbygging av setninger. I dette kapitlet innføres også konsonanten [n] i ord og setninger. Ukedagene Ukedagene skal innføres med samme fremgangsmåte som med tallene i kapittel 1.

Vis frem siden med ukedagene og si dem i rekkefølge. Gjenta om nødvendig.

Si dem så i tilfeldig rekkefølge.

Mottaker skal gjenta etter hver ukedag.

Taler gir tilbakemelding om riktig / feil etter hvert svar.

Hvis mottaker svar feil, bruk dette setningsmønsteret:

”Nei, jeg sa……., ikke………” Når mottaker gjenkjenner dagene, kan man bruke navnet på dagene i en setning som: Jeg kommer………….. Når har du avtale? Disse setningene er laget for å gi mottaker øvelse med dager og klokkeslett.

Vis mottaker overskriften og forklar at du skal si navnet på en ukedag og tidspunktet for en avtale.

Du kan gi eksempler med mulighet for munnavlesning slik at mottaker forstår hvilken form setningen vil ha: - ”Jeg har avtale onsdag klokka 8” – ”Jeg har avtale onsdag ettermiddag klokka halv tre.”

Si hver setning en gang. Mottaker gjentar hva du har

sagt etter hver setning.

Dersom svaret er riktig, fjerner du papiret som dekker setningen og viser frem setningen.

Dersom setningen er gjentatt feil, gjenta setningen og vis frem setningen. Gjenta denne fremgangsmåten ved alle setningene her.

Når alle setningene er gjennomgått, kan du si dem i tilfeldig rekkefølge og spørre mottaker hvilken du sa hver gang.

Du kan også forsøke å lage en utvidelse av setningene.

Velg ut setninger som for eksempel ”Jeg har avtale onsdag klokka 8” - og forklar at du skal tilføye noen ord for å gjøre setningen litt lengre. For eksempel kan du si ”Jeg har avtale hos legen klokka 8 mandag morgen.”

Dersom mottaker greier å gjenta det du har sagt, kan du endre setningen på andre måter slik som: ”Jeg har neste avtale hos legen

Taler

Lytt hjemme! Instruksjon Kapittel 2 Tilpasset til norsk fra G.Plant: ”Hear at Home”

2

mandag morgen ved åttetiden.”

Varier type avtale – tannlege, frisør, osv – og angi tidspunktet mer presist – morgen ettermiddag, kveld, natt – fra setning til setning.

Spørsmål I denne øvelsen leser mottaker spørsmålet og lytter til talerens svar.

Legg papiret over svarene slik at bare spørsmålene er synlige.

Be mottaker om å lese første spørsmål høyt:”Når slutter du på arbeid?”

Taleren svarer: ”Jeg slutter fredag klokka halv fire”

Mottaker gjentar svaret. Dersom mottakers

gjentagelse blir feil, gjenta svaret og vis svaret.

Dersom mottakers gjentagelse er riktig, gjenta fremgangsmåten ved neste spørsmål og svar.

Oppbygging av setninger De fire settene med setninger skal presenteres med samme fremgangsmåte som i kapittel 1. Når alle setningene er gjennomgått og sett, kan de presenteres i tilfeldig rekkefølge. Ord med [n] De neste seks øvelsene er øvelser med konsonanten [n] i begynnelsen, midt i og slutten av ord, og ordene er brukt i enkle setninger. Bruk samme fremgangsmåte som du brukte med [s] i Kapittel 1. Setninger om et tema I denne øvelsen kommer setninger knyttet til ukedagene.

Vis mottaker overskriften og forklar at du skal lese setninger om et felles tema. Setningene i dette kapitlet er ”Ukedagene”.

Si den første setningen. Be mottaker gjenta det som ble sagt.

Dersom setningen blir feil, gjenta setningen og vis frem setningen før du fortsetter til neste.

Dersom setningen blir riktig gjentatt, flytt papiret som dekker over setningen slik at mottaker får se den.

Si neste setning.

Når alle 10 setningene er blitt presentert, kan taler si dem om igjen i tilfeldig rekkefølge og mottaker gjentar dem.

Taler


3

Ukedagene

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

Jeg kommer …………..

Taler


4

Når har du avtale?

Jeg har avtale mandag klokka halv fem

Jeg har avtale onsdag klokka 8.

Jeg har avtale fredag klokka 8:45.

Jeg har avtale søndag klokka 12.

Jeg har avtale torsdag morgen etter klokka 10.

Jeg har avtale tirsdag kveld klokka 8.

Jeg har avtale fredag ettermiddag klokka halv 6.

Jeg har avtale lørdag morgen klokka 9.

Jeg har avtale søndag morgen klokka kvart på 11.

Jeg har avtale onsdag ettermiddag rundt klokka 3.

Taler


5

Spørsmål Når slutter du på arbeid? Jeg slutter fredag klokka halv 4. Når har du time hos legen neste gang? Jeg har time hos legen onsdag

klokka 9. Når er festen? Festen er lørdag kveld klokka 8. Vet du når flyet lander? Flyet lander søndag kveld klokka

21.20. Når begynner du ferien? Jeg begynner ferien neste fredag

klokka 16. Når er fotballkampen? Fotballkampen er søndag kveld

klokka 18. Når kom de? De kom forrige tirsdag kveld

omkring midnatt.

Når har dere bestilt avreise? Vi har bestilt avreise til klokka 15 søndag ettermiddag.

Taler


6

Oppbygging av setninger

Jeg fant pengene.

Jeg fant pengene der borte.

Jeg fant pengene der borte bak huset.

Jeg fant pengene som du lette etter der borte bak huset.

Barna lekte.

De små barna lekte.

De små barna lekte i parken.

De små barna lekte i parken i går ettermiddag.

Taler


7

Slå av lyset!

Slo du av lyset?

Husket du å slå av lyset?

Husket du å slå av lyset før du gikk hjemmefra?

Den vesle jenta falt.

Den vesle jenta falt og slo seg.

Den vesle jenta falt i gata og slo seg.

Den vesle jenta falt i gata og slo seg og begynte å gråte.

Taler


8

Ord som begynner med [n]

NATT

NUMMER

NESE

NEI

NAUST

NEKTE

NÆR

NY

NISSE

NORD

Taler


9

Ord i setninger

NATT Der er mørk natt. NUMMER Hvem er nummer to? NESE Han fikk lang nese. NEI Han tok ikke et nei for et nei. NAUST Båten står i et naust om vinteren. NEKTE Hun vil nekte for at hun er skyldig. NÆR Hun gikk for nær stupet. NY Kjolen er helt ny. NISSE I rød lue ser han ut som en nisse. NORD Vi reiser mot nord!

Taler


10

Ord som slutter med [n]

DIN

VANN

LYN

VENN

BRUN

LÅN

GREIN

LAND

GJØN

SVIN

Taler


11

Ord i setninger DIN Det er din tur! VANN Du kan drikke vann når du er tørst. LYN Så fort som et lyn! VENN Jeg vil være din venn. BRUN Du blir brun i vårsola. LÅN Jeg vil ta opp et lån i banken. GREIN Fuglen sitter på ei grein og synger. LAND Jeg har reist i mange land. GJØN Han driver gjøn med meg. SVIN Han åt som et svin!

Taler


12

Ord med [n] i midten

UNDER

ANDRE

LÅNE

SENDE

LINDRE

MØRKNE

LYSNER

LANDE

HONNØR

LØNNE

Taler


13

Ord i setninger

UNDER Barn lekte under treet. ANDRE Det må andre enn meg ta seg av! LÅNE Jeg håper banken kan låne meg penger. SENDE Vil du sende meg fatet? LINDRE Tablettene vil lindre smerten. MØRKNE Det begynner å mørkne. LYSNER Det lysner av dag. LANDE Vet du når flyet skal lande? HONNØR Med fingrene til lua gjorde de honnør. LØNNE De vil lønne deg for arbeidet ditt.

Taler


14

Setninger om et tema – Ukedagene

Jeg må arbeide både lørdag og søndag den uka.

Vi møtes neste søndag om ettermiddagen.

Festen skal være lørdag kveld.

Vi begynner på arbeid mandag morgen og slutter onsdag kveld.

Hun skal ha fødselsdagsselskap onsdag ettermiddag etter skoletid.

Jeg skal være på kontoret mitt hele tirsdag.

Den neste avtalen jeg har er ikke før onsdag ettermiddag klokka fire.

Jeg skal forsøke å komme fredag ettermiddag.

Ikke glem at vi har et møte søndag morgen.

Taler

Lytt hjemme! Instruksjon kapittel 3 Tilpasset til norsk fra G.Plant: ”Hear at Home”

1

Kapittel3 Instruksjon til taleren Introduksjon Nå da dere har fullført de to første kapitlene, føler dere sikkert større trygghet med fremgangsmåtene som er brukt i øvelsene. Som taler har du sikkert også fått en oppfattelse av hvordan mottakers lydoppfattelse kan være. Denne kunnskapen kan være deg til hjelp når du ellers samtaler med mottakeren. Du har sannsynligvis oppfattet at den sammenhengen ting blir sagt i kan være til hjelp for å forstå hva som blir sagt, og kanskje har du registrert at tydelig tale bidrar til at mottaker oppfatter bedre. Husk på at både tale og mottaker skal ha utbytte ved denne fremgangsmåten. Mottaker lærer å bruke sitt CI, og du som taler lærer hvordan du kan snakke for gjøre oppfattelsen bedre. I dette kapitlet skal det arbeides med navn på månedene og

månedene satt inn i en setning. Temasetningene gir øvelse i å svare på spørsmål når vi fyller ut et skjema. Konsonanten [t] innføres i ord og setninger, og det kommer en ny øvelse med oppbygging av setninger. Månedene

Si navnet på hver måned med tydelig tale. Gjenta om nødvendig.

Si dem så i tilfeldig rekkefølge

Mottaker skal gjenta etter hver måned.

Taler gir tilbakemelding om riktig / feil etter hvert svar

Hvis mottaker svarer feil, bruk dette setnings-mønsteret:

”Nei, det var ……., ikke………” Legg merke til om noen av månedene er vanskelig for mottaker å oppfatte og gi mer øvelse i akkurat disse måneds-navnene. Prøv om du kan se noe mønster i de svarene som er feil. For eksempel: hvis mottaker ofte

forveksler desember med september og omvendt, bør du si disse flere ganger om og om igjen til mottaker oppfatter forskjellen. Datoer I denne øvelsen skal flere datoer gjenkjennes. Forklar oppgaven slik: Jeg har fødselsdag den 2. februar ….og gjenta

2.februar

Si hver dato. Mottaker skal gjenta etter

hver dato. Vis frem datoen hvis svaret er

riktig. Hvis feil, si datoen om igjen

før du viser den frem. Når alle datoene er

gjennomgått, kan de sies i tilfeldig rekkefølge, eller du kan finne på andre datoer.

Det er også mulig å bruke datoer i oppbygging av setninger. For eksempel kan du si 25. desember og når den er riktig gjentatt utvid

Taler

Lytt hjemme! Instruksjon kapittel 3 Tilpasset til norsk fra G.Plant: ”Hear at Home”

2

den til 1. juledag er den 25.desember. Fødselsdager eller andre familiære merkedager kan også brukes, slik som: - 28. mars – Du har fødselsdag den 28.mars. 9. januar - Vi har bryllupsdag den 9.januar. Når har du fødselsdag? I denne øvelsen skal samme fremgangsmåte som ovenfor benyttes. Halvparten av setningene i denne øvelsen begynner med Jeg har fødselsdag den…….. og den andre halvparten begynner med Jeg ble født den…… Datoer i norsk historie

Legg papiret over setningene i mottakers bok slik at bare spørsmålene på venstre side vises.

Mottaker skal lese hvert spørsmål

Du gir svaret, og mottaker gjentar. Vis deretter svaret.

Dersom svaret er feil, gjenta svaret før det vises frem.

Oppbygging av setninger Her brukes samme fremgangsmåte som tidligere. Øvelser med [t] De neste seks øvelsene innfører konsonanten [t] i forskjellige posisjoner i ord og setninger. Bruk fremgangsmåten som er skissert for [s] og [n] i kapittel 1 og 2. Setninger om et tema Temasetningene gir øvelse i å svare på spørsmål når vi fyller ut et skjema. Mange av disse spørsmålene er forutsigbare, slik som for- og etternavn og fødsels-dato, mens andre kan være mindre forutsigbare. Det er tjue spørsmål.

Mottaker skal besvare hvert spørsmål.

Taler vil sannsynligvis vite om svaret er riktig, og hvis det er

det, vis frem spørsmålet og fortsett til neste.

Dersom svaret er feil, gi tilbakemelding som:

Nei, jeg spurte om fødselsdatoen din. Hva er fødselsdatoen din?

Når mottaker har besvart, vis frem setningen slik at han kan se den.

Taler


3

Månedene januar juli

februar august

mars september

april oktober

mai november

juni desember

Taler


4

Datoer

2.desember.

16.april.

21.mars

14.august

1.januar

13.september

1.april

14.februar

3.november

7.mars

Taler


5

Når har du fødselsdag?

Jeg har fødselsdag den 2. februar.

Jeg har fødselsdag den 4. juni.

Jeg har fødselsdag den 26.januar.

Jeg har fødselsdag den 21.november.

Jeg har fødselsdag den 3.desember.

Jeg ble født den 4. juli.

Jeg ble født den 8.april.

Jeg ble født den 23. september.

Jeg ble født den 25.april.

Jeg ble født den 3.oktober.

Taler


6

Datoer i norsk historie

Når ble Henrik Ibsen født? Henrik Ibsen ble født den 20.mars 1828. Når døde kong Olav V? Kong Olav V døde den 17. januar 1991. Når sto slaget på Stiklestad? Slaget på Stiklestad sto i 1030. Når skjedde Aleksander Kielland-ulykken? Aleksander Kielland-ulykken skjedde den

27.mars 1980. Når ble det nye operabygget innviet? Operabygget ble innviet lørdag den 12.april

2008. Når ble Dovrebanen åpnet? Dovrebanen ble åpnet den 17. september

1921. Når gikk Gro Harlem Gro Harlem Brundtland gikk av som Brundtland av som statsminister den 25.oktober 1996. statsminister?

Taler


7


Det regner.

Det regner kraftig.

Det regner kraftig nå. Du bør ta på deg regntøy.

Det regner kraftig nå. Du bør ta på deg regntøy og ta med paraply.

La oss gå en tur.

La oss gå en lang tur.

La oss gå en lang tur i ettermiddag.

La oss gå en lang tur i skogen i ettermiddag.

Taler


8

Skal vi gå ut?

Skal vi gå ut og spise middag?

Skal vi gå ut og spise middag i dag?

Skal vi gå ut og spise middag i dag på den nye restauranten?

Kom inn.

Kom inn og sett deg.

Kom inn og sett deg i sofaen.

Kom inn og sett deg i sofaen. Vil du ha kaffe?

Kom inn og sett deg i sofaen. Vil du ha nykokt kaffe?

Taler


9

Ord som begynner med [t]

TO

TID

TETT

TRAN

TUR

TÆR

TYKK

TAU

TØY

TØR

Taler


10

Ord i setninger

TO Vi møtes klokka to i ettermiddag. TID Hvor lang tid vil det ta? TETT Det snør tett oppe i fjellet. TRAN Det er sunt å drikke tran. TUR Vil du gå en tur i morgen? TÆR Jeg har ømme tær. TYKK Er han tykk eller tynn? TAU Jenta hoppet tau. TØY Jeg tar på meg varmt tøy TØR Han tør å hoppe på ski.

Taler


11

Ord som slutter med [t]

HVIT

ROT

LAT

METT

LUT

NYTT

SKJØT

LÆRT

GREIT

FLAUT

Taler


12

Ord i setninger

HVIT Snøen ligger hvit. ROT Her var det mye rot. LAT Jeg er veldig lat i dag. METT Han ble mett av middagen. LUT Veggen vaskes med lut. NYTT Har du hørt noe nytt? SKJØT Han skjøt flere hjort. LÆRT Hvor har du lært dette? GREIT Hun synes det går greit. FLAUT Alle synes det er flaut.

Taler


13

Ord med [t] i midten

ETTER

GATE

SMITTE

FLOTTE

SLUTTE

LYTTE FLØYTE

ÅTTE

RAUTE

KVEITE

Taler


14

Ord i setninger

ETTER I dag løp jeg etter bussen. GATE Jeg bor i Kongens gate. SMITTE Du kan smitte meg når du nyser. FLOTTE Premiene var flotte. SLUTTE Du bør slutte å røyke. LYTTE Du må lære å lytte. FLØYTE Dommeren blåser i ei fløyte. ÅTTE Klokka åtte må jeg gå hjem.

RAUTE Kua begynner å raute utålmodig. KVEITE Jeg har kveite i fiskesuppa.

Taler


15

Setninger om et tema – Å fylle ut et skjema

Hva er etternavnet ditt?

Hvordan staver du det?

Hva er fornavnet ditt?

Vil du være så snill å stave det for meg?

Hva er personnummeret ditt?

Hva er adressen din?

Hvor bor du?

Hvor lenge har du bodd der?

Hva er postnummeret?

Hva er telefonnummeret ditt?

Taler


16

Hvor gammel er du?

Hva er fødselsdatoen din?

Har du sertifikat?

Har du bil?

Er du gift eller samboer?

Har du barn?

Hva slags utdannelse har du?

Hvilket yrke har du?

Hvor arbeider du?

Hva er telefonnummeret ditt på arbeid?

Taler


1

Kapittel4 Instruksjon til taleren Øvelsene i dette kapitlet stiller de konsonanter som var med i øvelsene i kapitlene 1 -3 i kontrast til hverandre. Det er konsonantene [s], [t], og [n]. Alle tre dannes ved å bruke omtrent den samme bevegelsen; tunga kommer i kontakt med kanten bak fortennene. De er derfor vanskelig å munnavlese, men de har tydelige lydmønstre.

Frikativen [s] har det meste av sin energi i de høye frekvensene og har et ”susende” preg.

Lukkelyden [t] er også rik på

frekvenser, men den er en mye ”kortere” lyd med en ”eksplosiv” kvalitet.

Nasalen [n] har det meste av

sin energi i de lave frekvenser. Dette gir den en ”nynnende” kvalitet.

Hver øvelse setter konsonantene i kontrast til hverandre i begynnelsen av ord. Språklyder som er satt opp mot hverandre er: si/ ni/ ti, så/ nå/ tå, sam/ nam/ tam, og sal/ nal/ tal.

Legg papiret slik at de tre ordene på toppen av siden er synlige.

Pek på hvert ord og si dem to ganger

Forklar mottaker at du skal si hvert ord flere ganger og at mottaker skal gjenta ordet du sa.

Si det første ordet og be mottaker gjenta det.

Hvis svaret er riktig, viser du frem ordet og forsetter til neste ord.

Hvis svaret er feil, vis frem ordet og si; ” Nei, det var ikke …….., det var……….”

Fortsett så til neste ord. I den siste øvelsen settes hvert av ordene inn i en setning, og fremgangsmåten er den samme som beskrevet tidligere.

Innføring av ”i” og ”o” I dette kapitlet innfører vi også vokalene ”i” og ”o”. Disse forekommer både i ord og setninger. Alfabetøvelse Her brukes bokstavene i alfabetet, eller riktigere sagt, språklydene presentert i meningsfulle ord. Et enkelt system som ”A for Anne”, ”B for Bjørn” er ofte nyttig, for eksempel i telefonsamtaler, når man har behov for å stave et navn eller en adresse. Dette er en øvelse i å praktisere dette systemet. ”I” og ”o” i kontrast til hverandre Her er en øvelse som setter ”i” og ”o” i kontrast til hverandre. Med støtte av munnavlesning er forskjellen tydelig mellom disse to lydene. ”I” har ”brede” lepper, mens ”o” har ”runde” lepper.

Legg papiret slik at de to ordene som står i kontrast til hverandre vises, men slik at

Taler


2

øvelsesordene til høyre er dekket til.

Forklar mottaker at du vil si ett av de to ordene. Mottaker skal svare på hvilket av de to ordene som ble sagt.

Hvis svaret er riktig, viser du frem ordet og forsetter til neste oppgave.

Hvis svaret er feil, vis frem ordet og si; ” Nei, det var ikke …….., det var……….Ved å si de to ordene i en slik setning, kommer forskjellen mellom dem frem

Fortsett så til neste ord. Her er også en rekke setninger som inneholder ord med ”i” og ”o” i kontrast.

Legg papiret slik at de to nøkkelordene vises, men at setningene er dekket til.

Presenter setningen, og vis den frem etter at mottaker har svart.

Hvis svaret er feil, si setningen om igjen etter at du har vist frem setningen.

Andre øvelser Andre øvelser i dette kapitlet er temasetninger (Å møte noen) og noen oppgaver med setnings-bygging. Bruk fremgangsmåten som er beskrevet tidligere.

Taler


3

Setninger om et tema – Å møte noen Hei!

Hvordan har du det?

Jeg har ikke sett deg på lenge.

Det var hyggelig å møte deg igjen.

God morgen!

Bor du fremdeles der du bodde før?

God kveld!

Jeg kan ikke huske at vi har møttes før.

Har du det bra?

Du ser så godt ut!

Taler


4

[s], [n] og[t] i begynnelsen av ord + [i]

SI NI TI

TI

NI

SI

SI

NI

TI

SI

NI

TI

Taler


5

[s], [n] og [t] i begynnelsen av ord+ [å] SÅ NÅ TÅ

TÅ

SÅ

TÅ

NÅ

SÅ

SÅ

NÅ

TÅ

NÅ

Taler


6

[s], [n] og [t] i begynnelsen av ord+ [am]

SAM NAM TAM

NAM

SAM

TAM

NAM

TAM

SAM

NAM

TAM

SAM

Taler


7

[s], [n] og [t] i begynnelsen av ord+ [al]

SAL NAL TAL

TAL

TAL

SAL

NAL

NAL

SAL

NAL

TAL

SAL

Taler


8

Ord i setninger SI Jeg skal si deg noe.

NI Hun fyller ni år. TI Han kan telle til ti. TÅ Jeg har gnagsår på ei tå. SÅ Jeg så deg i går kveld.

NÅ Du må komme nå. TAM Hunden ser ut til å være tam. SAM Navnet hans var Sam. NAM Det smaker ”nam – nam”. TAL Tal høyere!

Taler


9

SAL På slottet var det en stor sal. NAL Han vasker vinduet med en nal.

Taler


10

Ord med [i]i midten SIK

NIKK

VIK

BIT

HIT

SLIT

SPRIT

LIM

STIM

BIL

Taler


11

Ord i setninger

SIK Han fisket en sik. NIKK Hun hilste med et nikk. VIK Båten la til i ei lita vik. BIT Vil du smake en liten bit? HIT Skynd deg å komme hit! SLIT I gamle dager var det mye slit. SPRIT Det er ikke bra å drikke for mye sprit. LIM Jeg må reparere med lim. STIM Silda svømmer i stim. BIL Jeg kjørte hit med egen bil.

Taler


12

Alfabetet + navn A for Anne

B for Bjørn

C for Cecilie

D for David

E for Elin

F for Fredrik

G for Geir

H for Hans

I for Inger

J for Jens

Taler


13

K for Kari

L for Lars

M for Marit

N for Nils

O for Ola

P for Per

R for Rolf

S for Siri

T for Torbjørn

U for Unni

V for Vidar

Taler


14

W for Wilhelm

Y for Yngve

Ø for Ørnulf

Å for Åse

Taler


15

Ord med [o] i midten

SOL

MOR

SKO

STOR

DRO

OBO

MORO

MOMS

DRO

TOALETT

Taler


16

Ord i setninger

SOL Det er sol i dag. MOR Hun vil hjem til mor. SKO Jeg skal kjøpe nye sko. STOR Det var en stor overraskelse. DRO Hun dro av gårde på en lang fjelltur. OBO Han vil lære å spille obo. MORO Det er moro å gå på ski. MOMS Vi må betale moms på matvarer. ROT Rommet var fullt av rot. TOALETT Finnes det et toalett i nærheten?

Taler


17

[i] og [o] i kontrast

TI TO TO SIL SOL SIL MIL MOL MIL BLID BLOD BLOD GLI GLO GLO STI STO STI SVIR SVOR SVOR LI LO LO GIR JORD GIR SPIR SPOR SPIR

Taler


18

Ord i setninger

TI TO Klokka var to over to. SIL SOL Det regner som en sil selv om det er sol. MIL MOL Katten mol i mil etter mil. BLID BLOD Legen ble blid fordi hun ga blod. GLI GLO Skal du stå der og glo når jeg kommer på gli? STI STO Han sto på en sti i skogen. SVIR SVOR Han svir busta på grisen for å få en fin svor. LI LO Jeg lo da jeg gikk opp ei li. GIR JORD Bonden gir gjødsel til jord. SPIR SPOR For å sette spor etter seg ga han et nytt spir til kirka.

Taler


19


Jeg kjøpte nye sko.

Jeg kjøpte et par nye sko.

Jeg kjøpte et par nye sko i forrige uke.

Jeg kjøpte et par nye sko i skobutikken i forrige uke.

Jeg skal på ferie.

Jeg skal på ferie neste måned.

Jeg skal på ferie i tre uker neste måned.

Jeg skal på ferie til Kanariøyene i tre uker neste måned.

Taler


20

Han følte seg dårlig.

Han sa at han følte seg dårlig.

Han sa at han følte seg dårlig og gikk fra arbeid.

Han sa at han følte seg dårlig og gikk fra arbeid for å gå til legen.

Jeg spiser middag.

Jeg spiser middag hver dag.

Jeg spiser middag hver dag i femtiden.

Jeg spiser sunn mat til middag hver dag i femtiden

Taler


1

Kapittel5 Instruksjon til taleren Introduksjon I dette kapitlet skal vi øve litt på diftonger. Hva er en diftong? Det er en vokallignende lyd som dannes ved å bevege en vokalposisjon til en annen. Vokalene vi skal øve på her er ”ei” og ”øy” og ”au”. Diftonger Øvelsene med diftongene består av rekker med ord, og disse ordene er igjen brukt i noen setninger. Bruk fremgangsmåten som ble beskrevet for [s], [n], og [t] i forrige kapittel. Temasetninger Samtaler om været er sannsynligvis det mest anvendte tema i dagligtale, og her bruker vi dette temaet i setninger. Bruk samme

fremgangsmåte som er beskrevet tidligere. Setningene kan også ”utvides”. For eksempel: ”Det er altfor varmt til å arbeide ute i dag”. Hvis mottaker gjentar setningen riktig, kan du prøve følgende: Forklar at du gjentar setningen, men legger til noen ord. ”Det er altfor varmt til å arbeide ute i dag. La oss gå på stranda isteden.” Eller du kan finne på noe selv. Fremgangsmåten ligner på øvelsene med setningsbygging og gir mer øvelse for mottaker. Prøv å finne på andre ”utvidelser” til resten av setningene ”om været”. Setningsbygging Bruk samme fremgangsmåte som er beskrevet tidligere. Spørsmål og svar Nå innfører vi en ny oppgavetype. Erfaring viser at mange liker denne typen oppgave. Her stiller mottaker spørsmål, og taler gir svaret. Dette gjør oppgaven litt lettere for mottakeren fordi han/hun da vet

noe om temaet før han/hun hører svaret. Det første temaet inneholder en rekke spørsmål og svar om Danmark. Bruk papiret og dekk over mottakers side slik at bare overskriften og listen med spørsmål er synlige. Snakk om temaet og si at du vil besvare spørsmålene ett etter ett.

Mottaker leser spørsmålet høyt.

Les svaret for ham/henne. Be mottaker gjenta det du sa

og vis frem det riktige svaret. Hvis mottaker svarer feil, les

svaret om igjen mens mottaker leser mens du sier det.

Gjenta samme fremgangsmåte for alle øvelsene.

Dersom svarene er for lange for mottaker, kan du dele opp svaret i to eller tre kortere fraser. Men hvis du gjør dette, bør du lese hele setningen igjen etter at du har vist frem svaret.

Taler


2

Øvelser med [m] I disse øvelsene arbeider vi med den nasale konsonanten [m]. Denne har hoveddelen av sin energi i de lavere frekvenser og skulle derfor være ganske lett å oppfatte for de fleste. Men noen brukere med cochleaimplantat kan ha vansker med å oppfatte [m] i noen sammenhenger. (Hvis dette er et vedvarende problem, bør dette diskuteres med audiofysiker/audiograf ved neste lydjustering). Bruk samme fremgangsmåte som tidligere ved innføring av nye lyder. Ord med denne lyden er også satt inn i setningsøvelsene. Øvelser med [f] Selv om konsonanten [f] kan være vanskelig å oppfatte, er den heldigvis en av de letteste å se. Den eneste andre lyden med samme munnstilling er [v], og sammenhengen i setningen hjelper til å avgjøre hvilken av dem som blir sagt. Dersom mottaker sier at

han/hun ikke kan oppfatte [f], si at det er en av de svakeste lydene og vis frem hvor lett den er å se med munnavlesning. Bruk samme fremgangsmåte som tidligere ved innføring av nye lyder.

Taler


3

Ord med ”ei”

NEI

VEI

LEIE

GREI

SEI

MEG

OMVEI

FEI

DEG

HEIM

Taler


4

Ord i setninger

NEI Du må lære å si nei. VEI Ta neste vei til høyre. LEIE Du kan leie en bil. GREI Det var en grei kar. SEI Han fisket flere sei. MEG Kan du hjelpe meg med dette? OMVEI Måtte du kjøre en omvei for å komme hit? FEI Arbeidet ble gjort i en fei, men med stor ståhei. DEG Denne lille julegaven er fra meg til deg. HEIM Noen skriver hjem og andre skriver heim.

Taler


5

Ord med ”øy”

ØY

TØYS

STØY

LØY

HØYT

GØY

FLØY

TØY

KØYE

EFØY

Taler


6

Ord i setninger ØY De bor på ei øy langt ute i havet. TØYS Det du sier er bare tull og tøys. STØY Det er vanskelig å høre tale i støy. LØY Politiet sa at han løy om det som hadde hendt. HØYT Han ble skremt og hoppet høyt av redsel. GØY Barna synes det er gøy å leke i snøen. FLØY En vakker fugl fløy opp i treet. TØY Du må ha på deg nok tøy i det kalde været. KØYE Det er på tide å køye for kvelden. EFØY Bordet var pyntet med eføy og lys.

Taler


7

Ord med ”au”

DAU

AU

FLAU

SAU

TRAU

TAU

MJAU

SNAU

SJAU

HAUG

Taler


8

Ord i setninger

DAU Dau som ei sild! AU Gutten ropte au da han stakk seg. FLAU Jenta ble flau da hun fikk mye ros. SAU Det beiter mye sau i fjellet om sommeren. TAU Båten var festet med et langt tau. TRAU Hesten spiste havre fra et trau. MJAU Katten svarte med et sårt ”mjau”. SNAU Sauen blir klippet snau om våren. SJAU Det var litt av en sjau å losse båten. HAUG Klærne lå i en haug på gulvet.

Taler


9

Setninger om et tema – Om været Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det!

Vet du hvordan værmeldinga er for helga?

Det har regnet i hele ettermiddag.

Det er altfor varmt i dag.

Vi har hatt mye snø i vinter.

Det skal snø mer i helga.

Jeg håper det slutter å regne i helga.

I morgen skal det bli godt vær.

Hvis det blir varmt i morgen, drar vi på stranda for å bade.

Ikke glem paraply hvis det regner!

Taler


10

Setningsbygging

Hvor skal du?

Hvor skal du på ferie?

Hvor skal du på ferie i år?

Vet du hvor du skal på ferie i år?

Vet du hvor du skal på ferie i år og hvem du skal reise sammen med?

Vi plantet et tre.

Vi plantet et tre i hagen.

Vi plantet et tre og noen blomster i hagen.

Vi plantet et tre og noen blomster i hagen forrige helg.

Taler


11

Jeg lånte en bok.

Jeg lånte en bok på biblioteket.

Jeg lånte en bok på biblioteket i for to uker siden.

Jeg lånte en bok fra biblioteket for to uker siden, men jeg har ikke hatt tid til å lese den.

Kjenner du henne?

Kjenner du henne og broren hennes?

Kjenner du henne og den eldste broren hennes?

Kjenner du henne og den eldste broren hennes som er 50 år?

Kjenner du henne og den eldste broren hennes som er 50 år i neste måned?

Taler


12

Spørsmål og svar – DANMARK

1. Hvor ligger Danmark?

2. Er Danmark et stort land?

3. Hva heter hovedstaden i

Danmark?

4. Er Danmark et fjell-land?

5. Hvilke land grenser Danmark

mot?

6. Hvilket språk snakker de?

Danmark ligger i Nord-Europa. Nei, det er et lite land. Det er ett av de minste land i Europa. Hovedstaden i Danmark heter København.

Nei, det er veldig flatt. Det høyeste fjellet er bare 170 meter over havet. Danmarks naboland er Tyskland og Sverige. Språket er dansk. Mange skandinaver synes det er vanskelig å forstå dansk.

Taler


13

7. Hvem var Hans Christian Andersen?

8. Hva heter noen av eventyrene?

9. Hva er Danmarks jordbruksprodukter?

10. Hva heter Danmarks dronning?

Hans Christian Andersen levde i det nittende århundre. Han var berømt for sine eventyr. Andersen skrev over 150 eventyr. De mest kjente er ”Den stygge andungen”, ”Piken med fyrstikkene” og ”Keiserens nye klær”. Danmark er kjent for sitt bacon, sin skinke, ost og smør.

Hun heter dronning Margrethe og er gift med prins Henrik som opprinnelig er fransk.

Taler


14

Ord som begynner med [m]

MOR

MANN

MAGE

MIL

MØRK

MARK

MEL

MUS

MYE

MØR

Taler


15

Ord i setninger MOR Noen sier mamma, andre sier mor. MANN De møtte en merkelig mann. MAGE Mannen hadde en stor mage. MIL Du må kjøre tre mil før du kommer dit. MØRK Han var høy og mørk. MARK Fisken biter godt på mark. MEL Det er sunt med grovt mel i brødet. MUS Jeg vil ikke ha mus i mitt hus. MYE Vil du ha mye eller litt mindre? MØR Biffen må være mør hvis jeg skal spise den.

Taler


16

Ord som slutter med [m]

KLEM

LIM

TAM

SOM

FILM

DUM

BOM

RIM

VARM

ØM

Taler


17

Ord i setninger

KLEM Vil du ha en klem av meg? LIM Jeg må kjøpe lim til den knuste muggen. TAM Det finnes både vill og tam rein. SOM Det var Tom som ringte til Tim. FILM Film er best på kino. DUM Ingen liker å bli kalt dum. BOM Den private veien er stengt med en bom. RIM Jeg har skrevet et vers på rim. VARM Du må ha på nok klær så du holder deg varm. ØM Jeg er øm etter fallet på isen.

Taler


18

Ord som har [m] i midten

HAMMER

SOMMER

NUMMER

SAMLE

SVØMME

HUMLE

EKSEMPEL

TRIMME

GAMLE

VRIMMEL

Taler


19

Ord i setninger HAMMER Jeg må ha spiker og hammer for å reparere dette. SOMMER Det er kort sommer så langt nord. NUMMER Vil du ha mitt nummer så du kan ringe til meg? SAMLE Jeg skal samle mine venner til en fest. SVØMME De måtte svømme på kortest mulig tid. HUMLE Ei stor humle fløy bort fra blomsten. EKSEMPEL Du må gå foran med et godt eksempel. TRIMME Det kan være lurt å trimme tre dager i uka. GAMLE Skoene mine er gamle og utgåtte. VRIMMEL Det er en vrimmel av ledninger på gulvet.

Taler


20

Ord som begynner med [f]

FAR

FØRST

FÅR

FLO

FRI

FLEKK

FART

FEST

FYLL

FÆL

Taler


21

Ord i setninger FAR Noen sier pappa, andre sier far. FØRST Jeg vil gjøre det først! FÅR Mange barn får alt de peker på. FLO Fisken biter best på flo sjø. FRI Elevene lengter etter å få fri i skoleferien. FLEKK Du har en flekk på frakken din! FART Mange kjører i altfor stor fart. FEST Vi inviterer til fest når du kommer hjem. FYLL Bilkjøring og fyll passer ikke sammen. FÆL Det var en fæl ulykke.

Taler


22

Ord som slutter med [f]

STRAFF

TREFF

RAFF

SJIRAFF

BJEFF

BIFF

LOFF

HOFF

STOFF

PROFF

Taler


23

Ord i setninger STRAFF Han sonet sin straff i fengsel. TREFF Det var litt av et treff! RAFF Kjolen var raff. SJIRAFF Dyrehagen har en sjiraff. BJEFF Vi hørte noen iltre bjeff fra den sinte hunden. BIFF Mange har stekt biff som livrett. LOFF Du kan kjøpe både grovbrød og loff på bakeriet. HOFF Alle kongehus har et hoff. STOFF Et annet ord for rusmidler er ”stoff”. PROFF Proff er en forkortelse for profesjonell.

Taler


24

Ord som har [f] i midten

KAFFE

GIFTE

SKUFFE

HOFTE

SNIFFE

KLAFFE

TOFTE

SKIFTE

HEFTE

LUFTE

Taler


25

Ord i setninger KAFFE Det skal bli godt med en kopp kaffe. GIFTE Vil du gifte deg med meg? SKUFFE Du må ikke skuffe meg ved å si nei. HOFTE Det smerter i venstre hofte. SNIFFE Hunder pleier å sniffe etter gode lukter. KLAFFE Det skal mye til for at alt skal klaffe. TOFTE I båten kan man sitte på ei tofte. SKIFTE Du må skifte til et annet tog for å komme dit du skal. HEFTE Jeg skal ikke hefte deg. LUFTE Det lukter så fælt at vi må åpne alle vinduer og lufte.

Taler


1

Kapittel6 Instruksjon til taleren Øvelser med [sj] [sj] – lyden skaper ofte vanskeligheter for personer med hørselstap. Som med [s], har [sj] det meste av sin energi i høyere frekvensområde. Ved å si lyden isolert – som om du ber noen være stille – sjjjjjjjjjjj – vil hjelpe deg til å finne ut hvorvidt mottaker kan oppfatte lyden. Bruk samme framgangsmåte som med de andre konsonantene i foregående kapitler. Øvelser med [k] Bruk samme framgangsmåte som ovenfor. Øvelser med [b] Konsonanten lages ved å lukke leppene og så åpne dem. Det er lett å se / munnavlese lyden, men den

kan forveksles med [p] og [m] hvor akkurat samme bevegelse brukes. Øvelsene skal hjelpe mottaker til å bli kjent med lydmønsteret til denne konsonanten. Bruk samme fremgangsmåte som med de andre konsonantene. Spørsmål og svar Temaet i disse spørsmålene og svarene er Finland. Fremgangsmåten er den samme som foregående kapittel om Danmark. Dersom svarene blir for lange, kan de deles i mindre deler. Men sørg for at all informasjon blir med. Setningsbygging Bruk samme framgangsmåte som tidligere. Noen av disse setningene er lange, men ved å bygge dem opp trinnvis, skal oppgaven bli lettere. Temasetninger Fremgangsmåten er som tidligere. Temaet er vinter!

En kort historie Vi skal fortsette med temaet vinter. Men nå skal vi bruke en ny fremgangsmåte. Dekk mottakers side med papiret slik at bare overskriften er synlig. Forklar oppgaven. Disse 12 setningene danner en enkel historie om vinter.

Forklar at hver setning bygger på den som har gått forut slik at det blir en historie.

Si en setning og be mottaker gjenta så mye som han/hun kan.

Du kan si setningen to ganger før du viser den frem.

Gi mottaker god tid til å lese hver setning.

Si hver setning høyt slik at mottaker både kan lese den og lytte til den.

Når du har lest alle setningene, les hele historien høyt i sammenheng mens mottaker følger med i teksten.

Hvis dette er lett for mottaker, si hele historien om

Taler


2

igjen mens mottaker lytter med øynene lukket.

Spør hvor mye mottaker oppfattet med øynene lukket. Var det alt, nesten alt, omtrent halvparten, litt eller ingenting?

Taler


3

Ord som begynner med [sj]

SKI

SJARK

SKJÆR

SKJEGG

SKY

SKJØR

SKJUL

SJOKK

SJU

SKITTEN

Taler


4

Ord i setninger SKI Nordmenn er født med ski på beina! SJARK Han var på fiske i en liten sjark. SKJÆR Sjarken ble knust mot et skjær i stormen. SKJEGG Julenissen har langt, grått skjegg. SKY Sola går ned bak ei sky. SKJØR Isen på dammen er skjør etter frostnatta. SKJUL Engler daler ned i skjul, ikke vedskjul. SJOKK Den dårlige nyheten kom som et sjokk. SJU Barna så på filmen om ”Snøhvit og de sju dverger”. SKITTEN Du må vaske skitten av hendene dine!

Taler


5

Ord som slutter med [sj]

DUSJ

HASJ

TUSJ

KRASJ

ISJ

FROMASJ

Taler


6

Ord i setninger DUSJ Leiligheten har baderom med dusj og badekar. HASJ Noen ruser seg på hasj. TUSJ Jeg skal skrive med tusj på plakaten. KRASJ På snøføre er det mange krasj. ISJ Jenta sier ”isj” når maten ikke smaker. FROMASJ Desserten i dag er fromasj.

Taler


7

Ord med [sj] i midten

GARASJE

DROSJE

ETASJE

LEKKASJE

BROSJE

GASJE

REPORTASJE

GRATULASJON

KONDISJON

PRESTASJON

Taler


8

Ord i setninger GARASJE Bilen min står i en garasje. DROSJE Kjørte du selv eller tok du drosje? ETASJE Jeg bor i tredje etasje. LEKKASJE Vannet frøs, og det ble lekkasje på badet. BROSJE Hun fikk en kostbar brosje i presang. GASJE Hva har du i gasje i måneden for arbeidet ditt? REPORTASJE Avisen skrev en god reportasje. GRATULASJON Fikk du en hyggelig gratulasjon? KONDISJON Har du god kondisjon? PRESTASJON Det er en stor prestasjon å løpe maraton.

Taler


9

Setningsbygging Vi må gå hjem.

Vi må gå hjem nå.

Vi må skynde oss å gå hjem nå.

Vi må skynde oss å gå hjem nå for det er sent på kvelden.

Det skal bli snø.

Det skal bli snø i helga.

Det skal bli snø i helga og i neste uke.

Jeg hørte i værmeldinga at det skal bli snø i helga og i neste uke.

Taler


10

Jeg skal bære den.

Jeg skal bære den veska.

Jeg skal bære den veska for deg.

Jeg skal bære den veska for deg for den er for tung for deg.

Vi skal i selskap.

Vi skal i bursdagsselskap.

Vi skal alle i bursdagsselskap på lørdag.

Vi skal alle i bursdagsselskap på lørdag kveld.

Vi skal alle i bursdagsselskap til broren min på lørdag kveld.

Taler


11

Ord som begynner med [k]

KAKE

KETSJUP

KULDE

KAVIAR

KAFFE

KÅPE

KATT

KRYSS

KVIT

KONGE

Taler


12

Ord i setninger KAKE Vil du ha kake til kaffen? KETSJUP Vil du ha pølse med sennep og ketsjup? KULDE Værmeldinga melder kulde i flere dager. KAVIAR Egg med kaviar smaker godt. KAFFE Hvor mange kopper kaffe drikker du om dagen? KÅPE Skal du kjøpe ny kåpe? KATT Jeg ønsker meg en katt. KRYSS Sett et kryss ved riktig svar! KVIT Noen sier hvit og andre sier kvit. KONGE Kong Harald er konge i Norge

Taler


13

Ord som slutter med [k]

BOK

LIK

TAKK

DUK

BRÅK

SYK

RØYK

STERK

VASK

SPARK

Taler


14

Ord i setninger BOK Jeg skal låne ei god bok på biblioteket. LIK Du er ikke lik noen annen jeg kjenner! TAKK Barn må lære å si takk!

DUK Bordet var dekket med en vakker duk. BRÅK Lørdager er det bråk i nabolaget. SYK Jeg ble syk av å stå og fryse. RØYK Ingen røyk uten ild! STERK Kaffen er altfor sterk! VASK Du er skitten og trenger en vask! SPARK Han trenger et spark bak for å komme i gang!

Taler


15

Ord med [k] i midten EKORN

BAKER

DYKKER

EKKEL

DOKTOR

KIKKERT

VAKKER

FLAKS

DIKT

MEKANIKER

Taler


16

Ord i setninger EKORN Alle ekorn hamstrer mat. BAKER Arbeidsdagen starter tidlig for en baker. DYKKER Du må holde pusten når du dykker. EKKEL Det var en ekkel smak av maten. DOKTOR Gå til doktor hvis du har vondt i ryggen! KIKKERT Han hadde en kikkert i ei snor rundt halsen. VAKKER Det var en vakker solnedgang. FLAKS Hvis du vinner i lotto har du flaks! DIKT Kan du skrive dikt på rim? MEKANIKER Motoren på bilen må repareres av en mekaniker.

Taler


17

Ord som begynner med [b]

BY

BIL

BÅT

BEST

BÆR

BUSK

BRIS

BENK

BAKKE

BREV

Taler


18

Ord i setninger BY Mange liker å bo i en by. BIL Er du avhengig av bil i jobben? BÅT Vi skal reise med båt. BEST Gutten var best i klassen. BÆR Kaken var pyntet med bær. BUSK Det sto en blomstrende busk ved inngangen. BRIS I kveld skal det skal blåse frisk bris. BENK Paret satt på en benk i parken. BAKKE De gikk bakke opp og bakke ned. BREV Jeg skriver sjelden brev.

Taler


19

Ord med [b] i midten NABO

OBERST

LUBBEN

MØBEL

MOBIL

DRIBLE

BABLE

EBBE

SEBRA

DOBBEL

Taler


20

Ord i setninger NABO Han er min nye nabo. OBERST Naboen min er oberst i hæren. LUBBEN Gutten er ikke tykk, men lubben. MØBEL Jeg ønsker meg et nytt møbel i stua mi. MOBIL Mobil er forkortelse for mobiltelefon. DRIBLE Fotballspilleren er flink til å drible ballen. BABLE Babyen begynte tidlig å bable. EBBE Sjøen veksler mellom flo og ebbe. SEBRA Vet du hvorfor en sebra har svarte og hvite striper? DOBBEL Ordet dobbel skrives med dobbel konsonant

Taler


21

Ord som slutter med [b] LABB

GRIBB

NEBB

JOBB

KLUBB

SNOBB

SKABB

ØREDOBB

STUBB

BREIFLABB

Taler


22

Ord i setninger LABB Hunden lærer å gi labb! GRIBB Han åt som en gribb! NEBB Papegøyen har et krokete nebb. JOBB Du må prøve å finne en jobb du liker. KLUBB En klubb er det samme som en forening. SNOBB Jeg synes han er en snobb! STAB Direktøren har en stor stab. ØREDOBB Jeg har mistet en øredobb på gulvet. STUBB Kan du synge en liten stubb for meg? BREIFLABB En breiflabb er en stygg fisk, men smaker godt.

Taler


23

Spørsmål og svar – FINLAND

1. Hvor ligger Finland? Finland ligger nord i Europa. Finland er en del av Skandinavia. De andre landene i Skandinavia er Danmark, Sverige og Norge.

2. Hvilke land grenser Finland til? Finland grenser til tre land. Det er Norge og

Sverige i nord og Russland i sør og øst. 3. Hvor mange innbyggere har Finland? Det bor omtrent fem millioner mennesker i

landet. 4. Hva heter hovedstaden i Finland? Hovedstaden i Finland heter Helsinki. Den har omtrent 900 000 innbyggere. 5. Hvilke land regjerte over Finland tidligere? Sverige regjerte over Finland i flere hundre år, og deretter regjerte Russland. 6. Hvor lenge regjerte Sverige over Finland? Sverige regjerte i over omtrent 700 år fra 1200

– 1809.

Taler


24

7. Hvor lenge ble Finland styrt av Russland? Finland var en del av det russiske riket i 108 år Fra 1809 til 1917 da landet ble uavhengig. 8. Hvor mange innsjøer er det i Finland? Ingen vet det nøyaktige svaret på det

spørsmålet, men det er over 180 000 sjøer. 9. Finland er dekket av skog. Hvor viktig er den? Skogen er viktig. 35 % av landets eksport

kommer fra skogen. Finland produserer ca 15 % av det verden trenger av papir.

10. Hvilke andre viktige eksportvarer har Finland? Andre varer landet eksporterer er metaller,

kjemikalier, klær, møbler og glass.

Taler


25

Setninger om et tema – Vinter Værmeldinga melder om kulde de neste dagene.

Jeg kan ikke huske sist det var så mye snø.

Hvis det forstetter å snø, blir det vanskelige å kjøre på veiene.

Det blåser kald nordavind i dag.

Jeg har måkt snø flere ganger i løpet av dagen.

Snøen kommer til å ligge til langt ut i april.

I vinter skal jeg gå på ski hver eneste søndag.

Det er altfor mange kuldegrader til å gå så tynnkledd!

Når det blir mildvær, raser det snø fra takene.

Vi har mørketid i november, desember og januar.

Taler


26

En kort historie – Vinter

Jeg tenkte å gå på kino i kveld, men værmeldinga melder storm.

Så jeg tror jeg skal være hjemme og se video isteden.

Det har vært en veldig kald vinter og med mye snø.

Brøytekantene langs veiene blir bare større og større.

Man må være veldig forsiktig når man går på glattisen på fortauene.

Men det er svært vakkert med snø overalt.

Det verste er at vi har hatt en så langvarig kuldeperiode.

Vi har hatt dager hvor det har vært minus 15 grader.

Noen netter har temperaturen vært nede i minus 20.

Men når mars er over, er ikke det lenge til våren.

Taler


27

Jeg gleder meg til å legge bort, lue, votter og vintersko.

Og det beste er at dagene blir lyse og lange.

Taler


1

Kapittel7 Instruksjon til taleren Hvis noen av øvelsene oppleves for vanskelige for mottaker, bør du, som taler, prøve å forenkle dem. Det mest naturlige vil være å la mottaker se på deg og munnavlese mens du snakker. Deretter kan du presentere den samme øvelsen uten munnavlesning og vurdere om kjennskapet til øvelsen har bidratt til at mottaker oppfatter bedre via bare lytting. Øvelser med ord som begynner med [i] Bruk samme fremgangsmåte som tidligere ved innføring av nye lyder. Tema-setninger I dette kapitlet er det to sett med temasetninger. Det første temaet er om sommer og det andre er om bøker.

Fremgangsmåten er som tidligere. En kort historie Temaet er Sommer i Australia. Bruk samme fremgangsmåte som er beskrevet i kapittel 6. Øvelser med [h] Konsonanten [h] kan være vanskelig å oppfatte og er vanskelig å munnavlese. Her er øvelser med [h] i begynnelsen av ord og med de samme ordene i setninger. Bruk samme fremgangsmåte som tidligere ved innføring av nye lyder. Setningsbygging Denne øvelsen burde være godt kjent nå. Men etter hvert blir de ganske lange, men håper mottaker vil mestre øvelsen. Bruk samme framgangsmåte som tidligere.

Øvelser med [j] Her er øvelser med [j]-lyd med ord som forekommer ofte i norsk. Ordenes skrivemåte er forskjellig, men vi uttaler dem med [j]. Bruk samme fremgangsmåte som tidligere ved innføring av nye lyder

Taler


2

Ord som begynner med [i] I

INN

INGEN

IGJEN

IKKE

ISEN

INNEN

INNTRYKK

INNTEKT

INNRØM

Taler


3

Ord i setninger I Jeg fikk besøk i hjemmet mitt både i går og i dag. INN Det er på tide å sette seg inn i den fine bilen. INGEN Jeg har ingen interesse av å få informasjon. IGJEN Kommer du igjen i kveld for å informere meg? IKKE Avtalen vår var at du ikke skulle komme hit i dag. ISEN I vinter har mange brukket bein på den glatte isen. INNEN Det er frist for å søke på jobben innen juni måned. INNTRYKK Har du inntrykk av at dette kan være interessant? INNTEKT Hun har hatt inntekt i bare ti måneder av året 1999. INNRØM Innrøm at du har hatt mer inntekt enn du har

oppgitt!

Taler


4

Setninger om et tema – Sommer Hvis det fremdeles er varmt i morgen, drar vi på stranda.

Nesten alle jeg kjenner skal ha ferie i Norge til sommeren.

Vet du hvor varmt det skal det bli i morgen?

Det er altfor varmt til å ha på seg så mye klær.

Nå er det er sommersalg i mange butikker.

Om sommeren liker noen å være ved sjøen og andre liker å være på fjellet.

Jeg skal ha ferie i hele juli og en uke i august.

I fjor sommer var det så kaldt at jeg ikke fikk badet i fjorden.

Selv om det er sommer, kan det komme snø i fjellet.

Sommeren i Norge er kort, men med lange dager og lyse netter.

Taler


5

En kort historie – Sommer i Australia

Jeg skal fortelle om en sommer i Australia da jeg var en liten gutt.

Jeg vokste opp i en liten by på landet sørøst i Australia.

I Australia er det sommer i desember, januar og februar.

Når det er vinter i Norge, nyter man sommeren i Australia.

Sommerferien vår begynte like før jul.

Vi begynte ikke på skolen før i begynnelsen av februar.

Det var alltid veldig varmt om sommeren, og det var ikke lett å få avkjølt seg.

Jeg er sikker på at ingen av hjemmene eller arbeidsplassene hadde

luftavkjøling, og ingen hadde eget svømmebasseng.

Taler


6

I byen fantes det et svømmebasseng, og jeg dro dit nesten hver dag hele sommeren.

Svømmebassenget lå mange kilometer fra hjemmet mitt.

Noen ganger gikk jeg dit, og andre ganger syklet jeg.

Det spilte ingen rolle hva jeg gjorde, for når jeg kom til svømmebassenger var

jeg svett.

Det var herlig å hoppe i bassenget og straks føle at jeg ble avkjølt.

Jeg var der vanligvis i noen timer, svømte i bassenget eller lå på det kjølige gresset rundt svømmebassenget.

Klokka fem kledde jeg på meg og begynte på hjemveien.

Jeg likte ikke å dra fordi jeg visste at innen jeg var kommet hjem, ville jeg være

like svett som da jeg kom til svømmebassenget.

Det var ikke så mye å holde på med i byen om sommeren.

Taler


7

Hvis været ikke var for varmt kunne vi spille tennis eller spille cricket.

Det var om sommeren det ble spilt cricket, og jeg likte godt å lytte til kampene på radioen.

Det var best når Australia spilte mot England.

Det var noe spesielt med kampene mellom disse to landene, og det føltes godt

når vi greide å slå dem.

Jeg husker sommeren 1958 – 1959.

Australia vant fire av de fem kampene som ble spilt.

Jeg husker disse kampene den sommeren spesielt godt.

Det eneste problemet med sommerferien var at den var for lang.

Omtrent halvveis i januar begynte jeg å kjede meg, og jeg var utålmodig etter å begynne på skolen igjen.

Taler


8

Men sommeren var ikke over når vi begynte på skolen igjen.

De første ukene kunne være fryktelig varme, og det var ubehagelig.

Februar var ofte den varmeste måneden.

Vi måtte sitte og lide i varmen i klasserom med dårlig luft.

Det var over 37 varmegrader ute.

Da satt jeg og tenkte på at jeg hadde forhastet meg i å ønske og begynne på skolen, og kanskje, men bare kanskje, ville det vært bedre hvis sommerferien

var litt lengre.

Taler


9

Ord som begynner med [h]

HAR

HER

HOS

HAN

HUN

HØRE

HIT

HELT

HADDE

HENNES

Taler


10

Ord i setninger HAR Jeg håper du har hatt det hyggelig? HER Det er godt å være her på hytta i helgene. HOS Vil du komme å bo hos oss i hele juleferien? HAN Han kjøpte en hund som var en han. HUN Hun hopper 100 cm i høyde. HØRE Kan du høre hun spiller hele melodien på harpe? HIT Haren løp hurtig både hit og dit. HELT Jeg har blitt helt ”hektet” på å hekle. HADDE Hesten hadde hoppet over hinderet. HENNES Det er utsikt mot havet i hennes hage.

Taler


11

Flere ord som begynner med [h]

HITTIL

HØRSEL

HISTORIE

HUS

HODE

HØY

HAGE

HEKK

HUSKE

HÅP

Taler


12

Ord i setninger HITTIL 2008 har vært det sjette varmeste året hittil. HØRSEL Synes du at du har fått bedre hørsel etter at du fikk CI? HISTORIE Vil du fortelle din historie til meg? HUS Jeg tenker på å kjøpe eget hus langt ute på landet. HODE Han var et hode høyere enn henne. HØY Prisen er altfor høy til at jeg vil kjøpe den! HAGE Mange ønsker seg en hage å stelle i. HEKK Hesten hoppet over hekk etter hekk. HUSKE Du må huske og ikke glemme! HÅP Der det er liv er det håp!

Taler


13

Setningsbygging Vi skal ha ribbe.

Vi skal ha stekt ribbe.

Vi skal ha stekt ribbe til middag.

Vi skal ha stekt ribbe til middag juleaften.

Vi skal ha stekt ribbe med hjemmelaget surkål til middag juleaften.

Det er varmt!

Det er altfor varmt!

Det er altfor varmt i dag!

Det er altfor varmt til å være inne i dag!

Det er altfor varmt til å være inne i dag. Skal vi gå og bade?

Taler


14

Kjørte du?

Kjørte du i bilen din?

Kjørte du i bilen din til arbeid?

Kjørte du i bilen din til arbeid i dag?

Kjørte du i bilen din til arbeid i dag eller kom du med bussen?

Jeg ringer til deg.

Jeg ringer til deg i morgen.

Jeg ringer til deg i morgen tidlig.

Jeg ringer til deg klokka sju i morgen tidlig.

Jeg ringer til deg klokka sju i morgen tidlig hvis jeg ikke forsover meg.

Taler


15

Ord som begynner med [j]

JANUAR

JUL

JOBB

JENTE

HJELP

GJØRE

GJENNOM

JAKT

GIFTIG

GJÆR

Taler


16

Ord i setninger JANUAR Det blir lengre og lysere dager i januar. JUL Jentene gleder seg til jul, julenisse og julegaver. JOBB Det er spennende å søke jobb for første gang. JENTE De ønsker seg ikke gutt, men jente. HJELP Mange eldre trenger hjelp til daglige gjøremål. GJØRE Jeg må gjøre meg i stand til jubileet i kveld. GJENNOM Jeg vil gå gjennom ild og vann for deg! JAKT Om høsten går jegere fra by og land på jakt. GIFTIG Det er en giftig plante du plukker der. GJÆR Når vi baker boller, må vi bruke gjær.

Taler


17

Setninger om et tema – Bøker

Kjenner du tittelen på den nye boka?

Jeg har ikke lest den, men alle sier at den er veldig god.

Jeg leste en god anmeldelse av boka.

Jeg har ikke hatt tid til å lese ferdig boka.

De siste fem bøkene hennes har alle vært bestselgere.

Jeg skal vente med å kjøpe boka til den kommer på boksalg.

Jeg leste boka for mange år siden, men jeg har ikke sett filmatiseringen av den.

Hvis du skal på biblioteket, kan du spørre om de har fått den nye boka.

Jeg likte boka, men den er altfor lang.

Jeg skal lese ut boka i kveld.

Taler


1

Kapittel8 Instruksjon til taleren Introduksjon Når vi nå nærmer oss slutten av ”Lytt hjemme!” kunne det være en ide å begynne å innføre noe bakgrunnsstøy sammen med noen øvelser. Bakgrunnsstøy er vanskelig for alle med nedsatt hørsel. Bakgrunnsstøy kan bidra til at det er vanskelig å lytte og forstå. En relativ enkel samtale kan bli strevsom i bakgrunnsstøy. Bruk ikke bakgrunnsstøy dersom mottaker har hatt vansker med å oppfatte øvelsene i de foregående kapitlene. Å anvende bakgrunnsstøy for tidlig kan ta motet fra mottaker, og tillit til egen lytteferdighet kan reduseres. Men dersom mottaker har mestret øvelsene godt i de foregående kapitlene, prøv med noen av øvelsene med bakgrunnsstøy. Lydkilder kan være fjernsyn eller

radio. Bakgrunnsstøyen bør helst bestå av personer som snakker. Mange personer som snakker samtidig, representerer et av de største problemene for en person med hørselshemming, og vi ønsker at øvelsene skal være mest mulig lik virkelige forhold. Finn en tv- eller radiokanal med diskusjons- eller samtaleprogrammer og bruk det som bakgrunnsstøy. Sett styrken på bakgrunnsstøyen lavt til å begynne med. Mottakeren skal høre bakgrunnsstøyen, men bare akkurat. Din / talers stemme skal høres godt over bakgrunns-støyen. Hvis mottaker takler bakgrunnsstøyen med den styrken du starter med, kan du gradvis skru opp styrken, men ikke så høyt at det blir problemer for mottakeren. Dersom mottakeren synes det er vanskelig å oppfatte selv med lavt styrkenivå på bakgrunnsstøyen, må en huske på at munnavlesning kan bidra til å bedre oppfattelsen. Dersom det er nødvendig kan øvelsene gjøres med bakgrunnsstøy hvor mottaker både lytter og munnavleser. Dette kan

være en virkningsfull demonstrasjon av nytten av munnavlesning selv for personer som selv synes de har dårlige munnavlesningsferdigheter. Språklyder I dette kapitlet presenteres følgende konsonanter i ord og i setninger - [kj], [l], [v] og [p]. Fremgangsmåten er lik den som er beskrevet i foregående kapitler. Bruk ikke bakgrunnsstøy i øvelser med bare ord, men bakgrunnsstøy med lav styrke i øvelser med ord i setninger. En kort historie Denne historien er om Johan Falkberget. Fremgangsmåten her er beskrevet i foregående kapitler. Denne type øvelse kan være passende å prøve med bakgrunns-støy, spesielt ved gjennomlesningen av hele historien etter at du har lest setning for setning. Dersom mottaker føler at han/hun oppfatter bra i

Taler


2

bakgrunnsstøyen, øk styrken noe og gjenta gjennomlesningen. Dersom mottaker synes støynivået skapte vanskeligheter, reduser styrken eller be mottaker se på deg mens du leser igjennom historien en gang til. Når du øver med bakgrunnsstøy, følg nøye med mottakers utførelse og reaksjon. Ikke la ham/hun føle at dette er ubehagelig. Vi prøver å fremme mulighet for oppfattelse og ikke utsette mottakeren for unødvendig stress og ubehag. Setningsbygging Her er en annen mulighet for å lytte i bakgrunnsstøy. Du er kjent med fremgangsmåten her, slik at å bruke støy her skulle ikke skape vanskeligheter. Vær på utkikk etter tegn på om mottaker strever med å oppfatte. Lyttetrening skal være utfordrende, men den skal ikke skape stress. Tenk på dette og juster styrken på bakgrunnsstøyen hvis det er nødvendig.

Taler


3

Ord som begynner med [kj]

KJØRE

KINN

KJEFT

KJÆR

KINO

KJEKS

KJØPE

KJETTING

KIKKERT

KJOLE

Taler


4

Ord i setninger KJØRE Mange unge ønsker å lære å kjøre bil til 18-årsdagen. KINN Barna kom inn fra kulda med røde kinn. KJEFT Han fikk kjeft av en kjenning fordi han kjørte for fort. KJÆR Hun er en kjær venn for meg og kjører meg ofte til kirka. KINO Det sies at film er best på kino! KJEKS Hun kjevlet ut kjeks før hun gikk på kino. KJØPE Jeg kjører til butikken for å kjøpe kylling til middag. KJETTING Det er sjelden at biler kjører med kjetting nå for tida. KIKKERT En god kikkert er kostbar i innkjøp. KJOLE På bunnen av kista fant hun en vakker kjole.

Taler


5

Ord som begynner med [l]

LITEN

LANG

LYS

LETT

LUR

LØP

LÆRE

LÅN

LØYPE

LYD

Taler


6

Ord i setninger

LITEN Han er liten og lett og lur. LANG Han hadde en lang lekse å øve på til neste dag. LYS I mørketida må vi ha godt lys for å kunne lese. LETT Det er ikke alltid like lett å lære nye ting. LUR Jeg tar en liten lur før jeg går og kjøper lotto. LØP Det var det lengste løp han hadde løpt i hele sitt liv. LÆRE Alle barn må lære å lese for å bli lure. LÅN Det er ikke lett å få lån i banken til å kjøpe leilighet. LØYPE Det ble laget ei lang, men lett løype til langrenn. LYD Det er krevende å lære å tolke ny lyd med CI.

Taler


7

Ord med [l] i midten ALDRI

BILLIG

FIOLIN

HELLIG

GULLALDER

LEILIGHET

MALERI

BOLIGBLOKK

JUBILEUM

MELLOM

Taler


8

Ord i setninger ALDRI Du skal aldri si aldri! BILLIG Det er lurt å gjøre innkjøp på salg for da er det billig. FIOLIN Det må mye øvelse til for å kunne spille på fiolin. HELLIG I gamle dager holdt man hviledagen hellig. GULLALDER Skøytesporten hadde sin gullalder på 1960 – tallet. LEILIGHET Bor du i eget hus eller i leid leilighet? MALERI Jeg ønsker meg et maleri til fødselsdagen min. JUBILEUM Vi feirer jubileum i anledning 100 – årsdagen! MELLOM Du må ikke spise mellom måltidene! BOLIGBLOKK Det ble bygget en veldig høy boligblokk foran huset mitt

Taler


9

Ord som slutter med [l] GAMMEL

APRIL

ALL

MOBIL

SPEIL

BAKHJUL

LIKEVEL

DIESEL

FILIAL

ALKOHOL

Taler


10

Ord i setninger GAMMEL Du blir aldri for gammel til å lære noe nytt! APRIL Været kan skifte fort i april. ALL Du må bruke all din styrke for å greie dette! MOBIL Snart har hver eneste nordmann sin egen mobil. SPEIL ”Lille speil på veggen der, hvem er vakrest i verden

her?” BAKHJUL Jeg punkterte og måtte skifte nytt bakhjul. LIKEVEL Kommer du til festen i kveld likevel? DIESEL Prisen på diesel blir bare høyere og høyere. FILIAL Banken har en filial i bydelen hvor jeg bor. ALKOHOL Du må være over 18 år for å kunne kjøpe alkohol.

Taler


11

Setningsbygging Vi må gå.

Vi må gå nå.

Vi må gå nå ellers kommer vi for sent.

Vi må gå nå ellers kommer vi for sent til avtalen vår.

Vi må gå nå ellers kommer vi for sent til avtalen vår hos legen.

Blomstene blomstrer.

Blomstene i hagen blomstrer.

Blomstene vi plantet i hagen blomstrer.

Blomstene vi plantet i hagen i mai blomstrer.

Blomstene vi plantet i hagen tidlig i mai måned blomstrer.

Taler


12

Vi gikk til restauranten.

Vi gikk til den nye restauranten.

Vi gikk til den nye restauranten for å spise middag.

Vi gikk til den nye restauranten for å spise middag i går kveld.

Vi gikk til den nye restauranten midt i byen for å spise middag i går kveld.

Jeg begynte å lese.

Jeg begynte å lese den boka.

Jeg begynte å lese den boka i går kveld.

Jeg begynte å lese den boka du ga meg i går kveld.

Jeg begynte å lese den boka du ga meg i gave i går kveld.

Taler


13

Ord som slutter med [v] BREV

AKTIV

BOKSTAV

BEHOV

POSITIV

STREV

KNIV

KRAV

LOV

TYV

Taler


14

Ord i setninger BREV Jeg fikk et hyggelig brev fra vennen min. AKTIV Han var aktiv i politikken i mange år. BOKSTAV Barna må lære seg hver eneste bokstav i alfabetet. BEHOV Eldre mennesker skal få hjelp til sine behov for pleie. POSITIV Ordføreren er positiv til forslaget om bompenger. STREV De nådde toppen av fjellet etter mye slit og strev. KNIV Jeg kan ikke bruke en sløv kniv! KRAV Du stiller for store krav til meg! LOV Han blir dømt etter norsk lov. TYV Politiet på grep en tyv etter innbruddet.

Taler


15

Ord med [v] i midten OVER

AVIS

EVA

IVER

DOVEN

EVIG

REVY

NIVÅ

HØVEL

TRAVEL

Taler


16

Ord i setninger OVER Det gjelder å holde hodet over vannet! AVIS Det kan være interessant å lese debattsidene i en lokal avis. EVA Etter krigen var Eva et veldig vanlig jentenavn. IVER Skiløperne trente med stor iver før norgesmesterskapet. DOVEN De første dagene av ferien er jeg veldig doven. EVIG De nygifte lovte hverandre evig troskap. REVY Mange har det som hobby å lage og spille revy. NIVÅ Jeg vil spille fotball på et høyere nivå enn 3. divisjon. HØVEL Overflaten blir jevn hvis du bruker en høvel. TRAVEL Det var en travel dag på jobben.

Taler


17

Ord som begynner med [v] VÅR

VALG

VENN

VAKKER

VEST

VIDEO

VERDEN

VIN

VAFFEL

VOGN

Taler


18

Ord i setninger VÅR Kanskje vil det gå både vinter og vår før hun kommer. VALG Det var mange kandidater som ville stille til valg. VENN Jeg ble så glad da jeg traff en gammel venn! VAKKER Bruden hadde valgt en vakker, hvit kjole.

VEST Når sola går ned i vest, arbeider den late best! VIDEO Vil du leie video istedenfor å gå på kino? VERDEN Du store verden, hvor voksen du har blitt! VIN Vi drikker vin til middagen i kveld. VAFFEL Spis bare en vaffel, så går du ikke opp i vekt. VOGN I gamle dager var det vanlig å reise med hest og vogn.

Taler


19

En kort historie – JOHAN FALKBERGET Johan Falkberget var en norsk forfatter.

Han var også journalist, gårdbruker og politiker.

Han levde fra 1879 til 1967 og bodde nær Røros.

Johan Falkberget er kjent som bergarbeidernes forfatter.

Da Johan var 7 år begynte han å arbeide i kobbergruvene.

Det var hardt arbeid fra første stund.

Småguttene måtte sjaue malm og koks fra tidlig om morgenen.

De ble vekket så tidlig som i firetida før morgengry.

Med sprukne og hovne barnehender måtte de bære fat med malmklumper.

Skiftet kunne vare i fire timer.

Taler


20

Fra Johan var sju til han var tjuesju år jobbet han i gruvene.

Det var lange og svært slitsomme dager med blodslit og dårlig lønn.

Falkberget begynte å skrive etter at arbeidsdagen var over.

Han skrev om det han selv hadde erfart.

Han beskrev realistisk det slitsomme arbeidet og de fattige kårene til arbeiderne.

Boka som heter ”Den fjerde nattevakt” blir sett på som hans gjennombrudd.

Handlingen er lagt til første halvdel av 1800-tallet.

Her skrev han om konflikter som oppsto i ham selv, om tro og tvil.

Han skrev til han var rundt 80 år gammel.

Han ga ut 50 bøker og skrev mange innlegg i aviser, tidsskrifter.

Taler


21

I boka ”Nattens brød” er Ann-Magritt hovedpersonen.

Hun blir symbolet på mennesket som aldri gir opp.

Hun er full av styrke og godhet.

Mange mente Flakberget fortjente Nobelprisen i litteratur.

I 1949 fikk han noe som lignet.

Han fikk ”Det norske folks nobelpris” også kalt ”Hjertenes nobelpris”.

165 000kr ble samlet inn.

Johan Falkberget døde i 1967.

Graven ligger på Røros kirkegård.

Hjemstedet hans som heter Ratvolden er nå museum.

Taler


22

Ord som begynner med [p] PISTOL

POST

PROGRAM

PRINS

PEN

PREKEN

PIANO

PUST

PAPIR

PLAN

Taler


23

Ord i setninger

PISTOL Politiet skjøt med pistol etter personen som tok pengene. POST Pakken kom med post og hadde for lite porto. PROGRAM I politikken har hvert parti sitt eget program. PRINS Det er et problem å få være privat når en er født prins. PEN I speilet så hun en pen pike i pels. PREKEN Presten holdt en vakker preken i påska. PIANO Professoren spilte pent på piano for et stort publikum. PUST Han hadde høy puls og dårlig pust etter å ha klippet plenen. PAPIR Pakken var pakket i pent papir og inneholdt en pokal. PLAN Det er din plikt å lage en plan og passe på at alt er på plass.

Taler


24

Ord som slutter med [p] STOPP

DYP

SKARP

TOPP

BRYLLUP

HJELP

SKIP

KETSJUP

VALP

SOPP

Taler


25

Ord i setninger STOPP Det er ofte full stopp i togtrafikken om morgenen.

DYP Brønnen var dyp og svart og full av små kryp.

SKARP Jeg trenger en skarp kniv til å skjære opp steken. TOPP Jeg vil opp på hver eneste topp! BRYLLUP Vi har et håp om å bli invitert i bryllup. HJELP Trenger du hjelp til å kjøpe et skap? SKIP Det var et stort tap da to skip sank på stort dyp. KETSJUP Det ble servert pølser med ketsjup og sennep. VALP Det er et stort ansvar å skaffe seg en valp. SOPP Er det en spiselig eller giftig sopp du har plukket?

Taler


26

Ord med [p] i midten APE

ÅPEN

KOPI

KAPTEIN

PAPPA

KAPITAL

EKSEMPEL

KAPSEL

IMPORT

KAPELL

Taler


27

Ord i setninger APE Du må besøke en dyrehage for å få se ei ape. ÅPEN Døra sto åpen på vidt gap. KOPI Jeg skal få laget en kopi av nøkkelen. KAPTEIN Sangen om kaptein Sabeltann er populær hos barna. PAPPA Mange små piker triller pappa rundt lillefingeren. KAPITAL Bankene måtte tilføres ny kapital under finanskrisen. EKSEMPEL Finn et godt eksempel når du skal forklare problemet! KAPSEL Du kan ta en skje tran eller en kapsel tran hver dag. IMPORT I Norge har vi import av biler fra mange land. KAPELL Brudeparet ønsket å bli viet i et lite kapell.

Taler


1

Kapittel9 Instruksjon til taleren Introduksjon I dette kapitlet bruker vi fremgangs-måter som nå skulle være kjente. Konsonantene [d] og [g] innføres. Disse språklydene skaper ofte vanskeligheter for lyttere med alvorlig hørselstap. Her har vi to lyder som kan høres like ut og som også ser ganske like ut ved munnavlesning. Vi skal også øve på vokalen [e]. Når vi nå nærmer oss slutten av lyttetreningsprogrammet prøver vi å øke lengden på setningene. Her finnes noen enkle spørsmål, setningsbygging, en historie om Australia og noen setninger som handler om mat. Språklyder Arbeid med språklydene [d], [g] og vokalen[e] på samme måte som tidligere.

Det er nyttig å være oppmerksom på at det sannsynligvis er vanskeligere å oppfatte enkeltord som er tatt ut av en sammenheng enn å oppfatte ord i setninger. Resten av setningen kan gi informasjon som bidrar til at man oppfatter målordet. For eksempel kan ordene ”drei” og ”grei” både ses og høres like ut, men det er lite sannsynlig at vi forveksler dem i en setning som: ”Han var kjekk og ____”! Hvilket av de to ordene kan settes inn? Det er jo ganske innlysende, er det ikke? Men noen ganger kan man være i tvil. Ta setningen ”Jeg tror hun sa_____”. Begge ordene kunne være aktuelle her. Det er i sammenhenger hvor forvekslinger kan skje, slik som i eksempelet, at vi håper å unngå forvekslinger eller misforståelser ved å bidra med lyttetrening til brukeren med CI. Spørsmål med lette svar I denne øvelsen skal mottaker svare på enkle spørsmål som: ”Hva er 5 + 5?” og ”Hvilket tall kommer før 72?”

Noen mennesker med hørselstap foretrekker å gjenta spørsmålet istedenfor å gi et svar. Dette kan skyldes redselen for å virke dum dersom man gir et feil svar på regnestykket fordi noen tall høres like ut. Flere tall, f. eks. 9 og 10, kan høres like ut for mottakeren. Å misoppfatte ”Hva er 10 – 8?” med ”Hva er 9 – 8?” kan jo bli et svar som ikke stemmer. Derfor må mottaker selv få bestemme måten han vil svare på. Han kan svare på spørsmålet eller gjenta det. Det spiller ingen rolle. Det viktigste er at han har et valg som han er komfortabel med. Dekk over spørsmålene i mottakers perm med papiret og si spørsmålene. Når mottaker har svart, vis frem det riktige svaret og fortsett til neste. Setningsbygging Nå når du som taler er kjent med fremgangsmåten, kan du begynne å bruke den hvor du finner det passende i daglig samtale. Hver gang du har en setning som du føler kunne vært utvidet, gjør det! Øvelse

Taler


2

med lengre og lengre setninger er en fin måte å bygge opp mottakers evne til å mestre lengre mengder tale. En kort historie Hvis mottaker taklet å ha bakgrunnsstøy i det forrige kapitlet, kan dere bruke bakgrunnsstøy fra begynnelsen. Dersom det blir for vanskelig, senk nivået på støyen eller slå den av. Husk at vi prøver å bygge opp mottakerens ferdighet og hans/hennes tillit til egne ferdigheter. Sett ikke dette på spill ved å bruke bakgrunnsstøy som gjør at oppfattelsen raser nedover. Setninger om et tema Temaet i disse setningene er mat. Presenter en setning i gangen slik det er gjort tidligere. Benytt muligheten til å bygge ut setningene. For eksempel: hvis mottaker gjentar en setning riktig – ”Hva spiste du til middag i dag?” kan du legge til ord og bygge opp en ny setning som:

”Hva spiste du til lunsj i dag? Spiste du i kantina?” ”Jeg spiste på en ny restaurant i dag. ”Hva spiste du til lunsj i dag? Spiste du i kantina? ”Jeg spiste på en ny restaurant i dag. ”Hva spiste du til lunsj i dag? Spiste du i kantina, eller gikk du på restaurant? Her er utgangspunktet en enkel setning til en lengre og sammensatt mengde tale. Men det er gjort gradvis slik at det skal bli lettere å oppfatte

Taler


3

Ord som begynner med [d] DAG

DEG

DIT

DU

DERE

DISSE

DYP

DEILIG

DATO

DERFOR

Taler


4

Ord i setninger DAG Hvilken dag skal dere komme og besøke oss? DEG Jeg liker deg best av alle mine venner. DIT De ble dyttet hit og dit i den lange køen. DU Det er bare du og jeg som skal dra til Danmark. DERE Dere må tenke dere om slik at dere ikke gjør noe dumt! DISSE Det er bare disse datoene jeg kan ta fri fra jobben. DYP Jeg drømte at jeg holdt på å drukne i en dyp dam. DEILIG Det var en deilig dessert du serverte i dag! DATO Varene er gått ut på dato! DERFOR Var det derfor du ikke ville komme i går?

Taler


5

Ord som slutter med [d] LYD

BAD

REDD

BRUDD

FLID

FORBUD

MOPED

SOLID

KLEDD

MILLIARD

Taler


6

Ord i setninger LYD Husker du hvordan det var da du fikk lyd i din CI? BAD Jeg skal ta et varmt bad før jeg går til sengs. REDD Gi et bidrag til Redd barna hver måned! BRUDD Han har smerter i foten på grunn av et brudd. FLID Du må gjøre deg flid med leksene dine! FORBUD Det forbud mot politisk reklame på TV i Norge. MOPED Mange ungdommer kjører med moped til skolen. SOLID Den nye bilen er både sterk, solid og pen å se på. KLEDD Alle gjestene i selskapet var pent kledd. MILLIARD Vannskadene kom opp i en halv milliard.

Taler


7

Ord med [d] i midten SYDEN

EDDIK

SEDDEL

EDRU

FERDIG

ADRESSE

EDDERKOPP

ADVOKAT

LEDIG

ADVARSEL

Taler


8

Ord i setninger SYDEN Mange reiser til Syden hver eneste vinter. EDDIK Rødvinen er sur og smaker som eddik. SEDDEL I gamle dager hadde vi en seddel for 10 kroner. EDRU Du må være edru for å kjøre bil! FERDIG Du kan søke jobb når du er ferdig med utdannelsen. ADRESSE Har du fått oppgitt riktig adresse? EDDERKOPP Små barn lærer sangen om ”Lille Petter edderkopp”. ADVOKAT Den tiltalte hadde en dyktig advokat. LEDIG Er denne plassen ledig? ADVARSEL Dommeren ga fotballspilleren en advarsel.

Taler


9

Spørsmål med lette svar Hva er 5 + 5?

Hva er halvparten av 4?

Hvilket tall kommer før 41?

Hva er 5 - 2?


Hvilket tall kommer etter 65?


Hva er 3 + 7?


Hva er 7 – 3?

Taler


10

Hva er 6 + 3?






Hva er 6 – 4?


Hva er 2 + 8?

Hva er 8 – 5?

Taler


11

Ord som begynner med [g]

GOD

GLASS

GREI

GLAD

GNIST

GLØGG

GRAN

GRETTEN

GAFFEL

GEVÆR

Taler


12

Ord i setninger GOD Det var en snill og god gutt som aldri var gretten. GLASS Jeg drikker et glass varm melk før jeg legger meg. GREI Du kan være grei med meg når jeg er grei med deg! GLAD Da gutten var ferdig med å gråte, var han like glad. GNIST En brann kan begynne med en liten gnist. GLØGG I juleselskaper drikker vi varm gløgg. GRAN Det er en gammel tradisjon å pynte gran i stua til jul. GRETTEN Jeg er en gretten gammel dame som gnåler for mye. GAFFEL Små barn må lære å spise med kniv og gaffel. GEVÆR Smellet fra et gevær kan gi hørselsskade.

Taler


13

Ord med [g] i midten AGURK

BAGASJE

EGEN

HAGL

SIGAR

HYGGELIG

JEGER

REGEL

STIGNING

LEGITIMASJON

Taler


14

Ord i setninger AGURK Vil du ha tomat og agurk på brødskiva? BAGASJE Jeg har med altfor mye bagasje på togreisen. EGEN Han er sta og egen! HAGL Etter tordenværet kom det hagl så store som erter.

SIGAR Han liker å røyke en sigar etter en god middag. HYGGELIG Det er hyggelig å bli invitert i selskap. JEGER En god hund er viktig for en jeger som jakter på ryper. REGEL Når det finnes en regel, bør den følges! STIGNING De måtte klatre opp en bratt stigning for å nå toppen. LEGITIMASJON Pass og bankkort er godkjent legitimasjon.

Taler


15

Ord som slutter med [g] EGG

DAG

TOG

FLAGG

VEGG

SKOG

FEIG

DUGG

STYGG

PÅLEGG

Taler


16

Ord i setninger EGG Hvor mange egg skal det være i denne kaken? DAG Jeg kommer ikke i dag, men en annen dag! TOG Altfor mange tog er forsinket. FLAGG Bordet var pyntet med norske flagg. VEGG Bilen kjørte gjennom en vegg i huset før den stoppet. SKOG Stien gikk gjennom en mørk skog. FEIG Hvis du ikke tør å gjøre det, er du feig! DUGG Tidlig om morgenen er det dugg i gresset. STYGG Mannen ble skadet etter en stygg ulykke. PÅLEGG Jeg skal kjøpe pålegg til smørbrødene jeg skal lage.

Taler


17

Setningsbygging Du blir våt.

Du blir våt hvis du går ut.

Du blir våt hvis du går ut uten regntøy.

Du blir veldig våt hvis du går ut uten regntøy og gummistøvler.

Det styrtregner! Du blir veldig våt hvis du går ut uten regntøy og gummistøvler.

Jeg skal lage middag.

Jeg skal lage middag i morgen.

Jeg skal lage middag til alle i morgen.

Jeg skal lage middag til alle i morgen, men i dag har jeg det for travelt.

Taler


18

Jeg prøvde å ringe.

Jeg prøvde å ringe til henne.

Jeg prøvde å ringe til henne, men hun svarer ikke.

Jeg prøvde å ringe til henne i hele ettermiddag, men hun svarer ikke.

Vi sluttet på jobben.

Vi sluttet på jobben klokka fem.

Vi sluttet på jobben klokka fem i går.

Vi sluttet på jobben klokka fem i går, men vi kom ikke hjem før klokka sju.

Taler


19

Ord med vokalen [e] LEK

FEBER

EGEN

SEDDEL

GENERAL

FERIE

VED

REGEL

ELEFANT

LEDER

Taler


20

Ord i setninger LEK Barna lekte en morsom lek som de hadde funnet på selv. FEBER Om kvelden fikk barnet høy feber og måtte ha lege. EGEN Jeg vil ha min egen PC! SEDDEL Kan du veksle en seddel i mynter? GENERAL Etter mange år ble han endelig utnevnt til general. FERIE I sommer skal jeg ha lang ferie og reise til Egypt. VED Til vinteren skal jeg bestille ved til å fyre med. REGEL Ingen regel uten unntak! ELEFANT Han arbeidet på sirkus og red på en elefant. LEDER En god leder fortjener gode medarbeidere.

Taler


21

En kort historie Jeg skal fortelle litt om Australia.

Jeg har møtt mange mennesker som har lyst til å reise dit.

Jeg er overrasket over hvor lite de vet om landet.

Australia er et veldig stort land.

Det er omtrent på størrelse med USA,

men befolkningen er mindre.

Det bor omkring 18 millioner mennesker i Australia.

Det er mye mindre enn i USA som har en befolkning på omkring 260 millioner.

Australierne snakker engelsk.

Men aksenten er veldig forskjellig fra den i USA eller England.

Taler


22

De fleste høres ikke ut som australieren i filmen ”Crocodile Dundee”.

Han har en aksent som bare brukes av et lite antall innbyggere.

De fleste australiere bor ved sørøstkysten.

En tredel av befolkningen bor i byene Sydney og Melbourne.

Hvis du kjører inn i landet fra kysten,

kjører du gjennom jordbruksområder med sauer og kveg.

Det dyrkes hvete og annen avling.

Etter å ha kjørt en tid, tar det ikke lang tid før du kommer til ørkenen.

Ørkenen dekker mesteparten av kontinentet.

Taler


23

I senteret av Australia regner det ikke på årevis.

Det betyr at få mennesker kan bo der.

Den største byen i Australia heter Alice Springs.

Der bor det omkring 25 000 mennesker.

Alice Springs er bygget på elvebredden av Todd River.

Men denne elva går sjelden over sine bredder.

Mesteparten av tida er elva tørr.

Du kan gå fra den ene bredden til den andre.

I nord er det tropisk klima.

I noen få måneder av året regner det mye der,

og det er en stor regnskog på nordøstkysten.

Taler


24

Setninger om et tema – MAT Hva spiste du til middag i dag?

Vi skal grille kjøtt og pølser til middag.

Juleaften spiser vi alltid ribbe med surkål.

Jeg hadde bare tid til å spise en brødskive og en kopp kaffe til frokost.

Skal vi gå ut å spise i kveld?

Vi må kjøre innom butikken på veien hjem for å kjøpe mat.

Liker du kinesisk mat?

Til dessert har vi enten karamellpudding eller fruktsalat.

Du burde prøve å spise mer grønnsaker.

Jeg skal bare ha en hamburger og stekte poteter.

Taler


1

Kapittel10 Instruksjon til taleren Dette er det siste kapitlet. Håper at både taler og mottaker har hatt utbytte av lyttetreningen dere har gjort sammen og at dere har fått innsikt i hva mottaker kan høre eller ikke kan høre med CI eller høreapparat. Som taler har du antagelig fått noen nye ferdigheter som vil gjøre deg bedre som samtalepartner med hørselshemmede og spesielt med den personen du har øvet med. Har du blitt oppmerksom på virkningen av en langsommere og tydeligere tale på forståelsen? Tror du at du kan gjøre det samme i vanlig samtale? Gjennomføringen av dette lyttetreningsprogrammet vil forhåpentligvis resultere i en bedre kommunikasjon mellom deg og mottakeren. Lykke til videre!

Språklyder Språklydene i dette kapitlet er konsonanten [r] og konsonantkombinasjonen [ng]. [ng] hører til den samme gruppen av språklyder som [m] og [n] som er i de lavere frekvenser av talefrekvensområdet. Vokalene [u], [y], [ø] og [å] er også med i noen øvelser. Bruk tidligere fremgangsmåte. Hvis du tenker på å bruke bakgrunnsstøy, bruk den i øvelsene ”Ord i setninger”. En kort historie De fleste har hørt historien om døvblinde Helen Keller og hva hun oppnådde i livet. Men få har hørt om Alice Betteridge. Det er umulig å si noe om hva Alice Betteridge kunne ha oppnådd hvis hun hadde hatt de samme muligheter som Helen Keller. Men Alices historie er en historie om en som var født på feil sted til feil tid.

Her er det også en mulighet til å bruke bakgrunnsstøy, spesielt ved andre eller tredje gjennomgang av historien. Pass på å tilpasse volumet som passer til mottaker. Setningsbygging Det er unødvendig med instruksjon i setningsbygning, da dette har gått igjen i mange kapitler. Men det kan være nyttig å påminne at teknikken kan brukes i dagligdags samtale. Du har sikkert observert at mottaker oppfatter korte ytringer bedre og som gradvis bygges opp til lengre ytringer. Bygg videre på den kunnskapen! Hvis mottaker har vansker med å oppfatte deg, begynn med relativt korte setninger og bygg dem gradvis opp til lengre. Du bruker det kjente til å innføre det ukjente. Du har forhåpentligvis sett hvor vellykket det kan være!

Taler


2

Ord som begynner med [r] RAN

RIM

ROS

RUG

RIPS

REN

RIK

RART

RO

REIN

Taler


3

Ord i setninger RAN En familiefar ble tatt for væpnet ran. RIM Det er lett for noen og umulig for andre å skrive vers på rim. ROS Det er vanskelig for mange å ta imot ros. RUG Når jeg baker brød bruker jeg både hvetemel og rug. RIPS Til dessert skal jeg spise rips med vaniljesaus. REN Han skiftet til ren skjorte før han gikk på fest. RIK Det er stor forskjell på fattig og rik i verden. RART Når snøen smelter kommer det frem mye rart. RO Jeg synes du skal gå til ro nå! REIN Skinnet av en rein henger på veggen.

Taler


4

Ord som slutter med [r] REIR

RØR

RAR

RUR

DØR

BROR

PAR

KOR

MAUR

GIR

Taler


5

Ord i setninger REIR Gjøken legger egg i andre fuglers reir. RØR Kulden i vinter har gitt frosne rør i mange hus. RAR Bestefar fortalte en rar historie. RUR Såret hadde grodd og hadde fått en hard rur. DØR Jeg skal ikke skifte dør, men reparere den gamle. BROR Lillesøster leker helst med sin store bror. PAR Skøyteløperen gikk i siste par på 5000 meter. KOR Om våren synger alle fuglene i kor. MAUR Du arbeider like hardt som en maur! GIR Den nye bilen min har fem gir og kan gå veldig fort.

Taler


6

Ord med [r] i midten HARE

SJIRAFF

FIRE

HURRA

KIRURG

LÆRER

MARERITT

PURRE

MORO

FERIE

Taler


7

Ord i setninger HARE Det var mange spor etter hare i snøen. SJIRAFF Halsen på en sjiraff kan bli tre meter lang. FIRE Det er fare for at vi blir flere enn fire som må dele rom. HURRA De ropte tre ganger tre hurra for jubilanten. KIRURG Operasjonen ble utført av en dyktig kirurg. LÆRER Elevene hadde en lærer som var dyktig til å undervise. MARERITT Hun var ofte plaget av mareritt om nettene. PURRE Gulrot og purre er grønnsaker som passer godt i suppe. MORO Trening er ikke bare alvor, det er også moro. FERIE Far og jeg skal reise på ferie fredag morgen.

Taler


8

En kort historie – ALICE BETTERIDGE De fleste har hørt historien om Helen Keller som var døv og blind.

Men få har hørt om Alice Betteridge.

Det er synd, for historien hennes fortjener å bli bedre kjent.

Alice ble født i 1901 i en liten by i Australia.

Moren hennes var bare 21 år da hun ble født, men Alice var hennes tredje barn.

Da Alice var bare to år fikk hun hjernehinnebetennelse.

Hun var syk i flere uker.

Da moren stelte henne, oppdaget hun at hun ikke reagerte på lys og lyd.

Hun hadde blitt blind og døv.

Taler


9

Foreldrene visste ikke hva de skulle gjøre.

I en by ikke langt borte var det en skole for døve piker.

Men skolen hadde ikke hatt en elev som var både døv og blind tidligere.

I en skole i Sydney hadde de egne klasser for døve elever og egne klasser for

blinde elever.

Men skolen hadde aldri hatt en elev som var både døv og blind.

Noen i Australia kjente til historien om Helen Keller og hva hun hadde oppnådd.

Men familien til Helen Keller var rik, og familien til Alice var fattig.

Foreldrene til Helen Keller hadde råd til å ha tjenere og egen lærer til henne.

Det hadde ikke familien til Alice råd til.

Taler


10

Da Alice var tre år tok moren henne med til en skole for blinde.

Hun var der i tre måneder.

Så ble hun sendt hjem.

Skolen syntes hun var for liten til å være på skolen.

Men hun kunne komme tilbake når hun ble eldre.

Da Alice ble sju år begynte hun på skolen.

Der ble hun boende de neste tjue år og reiste bare hjem i ferier.

Læreren hennes var en ung dame som het Roberta.

Hun hadde ingen erfaring med arbeid med døvblinde barn.

Men hun var en flink lærer.

Taler


11

Hun lærte Alice tegn for vanlige ting.

Det første hun gjentok riktig var tegnet for ”sko”.

Alice lærte fort.

Hun var en flink elev og lærte å lese og skrive blindeskrift.

Alice ble den flinkeste elven ved skolen.

Etter at hun hadde fullført skolen var det ikke mer utdanning å få.

Hun bodde på skolen i flere år fordi ledelsen syntes hun hadde god innflytelse

på elevene.

I 1930 forlot hun skolen og bosatte seg hjemme.

Hun sa at hun var lei av å bo på et sted hvor reglene var laget for barn.

Taler


12

I 1939 ble Alice forlovet med mann som også var døv og blind.

De flyttet til en annen by og giftet seg.

I 1948 kom Helen Keller til Australia, og de møtte hverandre.

Helen Keller var imponert over dyktigheten til Alice og tilbød å betale for

utdanning i USA.

Men det var for sent for Alice å tenke på å flytte til et annet land.

Hun avslo tilbudet og reiste hjem.

Tre uker senere døde mannen hennes plutselig.

Alice fikk bo i et hus for blinde kvinner som ble kalt ”Helen Keller-huset”.

Der bodde hun til hun døde av kreft i 1966.

Taler


13

Hennes store sorg var at hun ikke fikk brukt evnene sine.

Menneskene som kjente henne mente hun hadde kapasitet til å bli

en ny Helen Keller.

Dessverre hadde hun ikke mulighetene til mer utdanning i Australia.

Taler


14

Ord med [ng] SANG

RING

UNG

STRENG

TRANG

STING

TRENING

POENG

SVING

GJENG

Taler


15

Ord i setninger SANG Vil du synge en sang for meg? RING Hun hadde en ring på hver finger. UNG Slik var det ikke da jeg var ung! STRENG Læreren var lang og streng. TRANG Gangen var lang og trang med dårlig belysning. STING Duken var brodert med fine sting. TRENING Livet til idrettsfolk består av trening og atter trening. POENG Vitsen hadde et godt poeng. SVING Bilen kjørte utfor i en skarp sving. GJENG En væpnet gjeng ranet folk på gata.

Taler


16

Setningsbygging Jeg kommer seint.

Jeg kommer seint hjem.

Jeg kommer seint hjem i kveld.

Jeg kommer seint hjem i kveld for jeg skal arbeide overtid.

Vi må begynne.

Vi må begynne å arbeide.

Vi må begynne å arbeide tidlig.

Vi må begynne å arbeide tidlig i morgen.

Vi må begynne å arbeide tidlig i morgen hvis vi skal bli ferdige.

Vi må begynne å arbeide tidlig i morgen hvis vi skal bli ferdige i tide.

Taler


17

Vi gikk hjem.

Vi gikk hjem etter festen.

Vi gikk hele veien hjem etter festen.

Vi gikk hele veien hjem etter at festen var slutt.

Vi gikk hele veien hjem etter at festen var slutt lørdag kveld.

Jeg så bilen din.

Jeg så den nye bilen din.

Jeg så den nye bilden din på veien.

Jeg så den nye bilen din parkert på veien.

Jeg så den nye bilen din parkert på veien i går kveld.

Taler


18

Ord som begynner med [u] ULL

UT

UKE

UNDER

UR

UTGANG

UNNSKYLD

UFLAKS

ULV

ULYKKE

Taler


19

Ord i setninger ULL Hvorfor bruker du undertøy som er laget av ull? UT Tirsdag skal jeg se programmet ”Ut i naturen” på TV. UKE Jeg begynner ferien min om en uke! UNDER Har du sovet under åpen himmel noen gang? UR Hvor gammel var du da du fikk ditt første ur? UTGANG På baksiden av huset er det utgang til hagen. UNNSKYLD Det er vanskelig å si unnskyld. UFLAKS Finnes det en forsikring mot uflaks? ULV Lammene var drept av en ulv. ULYKKE En ulykke kommer sjelden alene.

Taler


20

Ord med [u] i midten BUSS

DUSJ

FRUKT

GUL

JUL

TULL

MUS

HUS

TUR

DUK

Taler


21

Ord i setninger BUSS Jeg kjører alltid buss til jobben. DUSJ Etter trening tar jeg en lang og kald dusj. FRUKT Det er sunt i spise mye frukt.

GUL Jeg slo meg både gul og blå. JUL Jeg gleder meg som et barn til jul! TULL Det du sier til meg er bare tull og tøys. MUS Gutten hadde en hvit mus i bur til kjæledyr. HUS Jeg må låne penger for å kjøpe nytt hus. TUR ”Ut på tur, aldri sur!” DUK Bordet var dekket med en vakker duk.

Taler


22

Ord som begynner med [y] YR

YTE

YRKE

YNGST

YDMYK

YTTERST

YTTERTØY

YNDIG

YPPERLIG

YTRINGSFRIHET

Taler


23

Ord i setninger YR Værmeldinga for i morgen er regn og yr. YTE Du må yte ditt aller beste! YRKE Det er et vanskelig valg for mange unge å velge yrke. YNGST På skolen var jeg alltid yngst i klassen. YDMYK President Obama var en ydmyk Nobelprisvinner. YTTERST Jeg skal bygge hytte ytterst i fjorden. YTTERTØY Gå ikke ut i kulden uten yttertøy! YNDE Hun var en yndig liten pike med lyst krøllet hår. YPPERLIG Maten på hotellet smakte ypperlig!

YTRINGSFRIHET Ytringsfrihet bør være en menneskerett!

Taler


24

Ord med [y] i midten SYK

MYK

DYP

TYV

DYR

KYSS

LYD

FYLL

BYGD

PYNT

Taler


25

Ord i setninger SYK Jeg ligger i senga fordi jeg er syk. MYK Madrassen min er altfor myk for meg. DYP Vraket av båten ble funnet på ti meters dyp. TYV Politiet pågrep en tyv etter innbrudd på bensinstasjonen. DYR Under jakta ble det felt syv dyr. KYSS Et kyss uten kjærlighet er som suppe uten salt.

LYD Hvilken lyd er det vi hører nå? FYLL Jeg skal bake en kake med deilig fyll mellom lagene. BYGD Jeg kommer fra ei stor bygd. PYNT Ikke rør! Det er bare til pynt!

Taler


26

Ord som begynner med [ø] ØRE

ØKS

ØL

ØNSKE

ØYE

ØST

ØST

ØVE

ØM

ØRKEN

Taler


27

Ord i setninger ØRE Har du høreapparat på høyre øre? ØKS En mann hogg en politimann i øret med øks. ØL Han ble ør i hodet av å drikke øl. ØNSKE Løperen har et ønske om å stå øverst på resultatlista. ØYE Han fikk øye på ei ørn som svevde over øya. ØST De fire himmelretningene er øst, vest, nord og sør. ØVE Det er viktig å øve på å lytte for å få god lydoppfattelse. ØM Jeg er forkjølet og øm i halsen. ØRKEN En ørken kan være et øde landskap dekket av sand.

Taler


28

Ord med [ø] i midten RØD

SØR

KØ

FRØ

DØV

TRØST

SØSTER

TRØBBEL

BØTER

ØRN

Taler


29

Ord i setninger RØD Slagordet ”Heller død enn rød” er kjent fra krigen. SØR De løp i ett kjør mot sør. KØ Jeg blir sprø av å stå i kø! FRØ Du bør så frø til sommerblomstene i mars! DØV Med CI er jeg en hørende døv! TRØST Jeg behøver trøst fordi jeg sørger! SØSTER Jeg har ei søt søster som har rødt hår og krøller. TRØBBEL Hvis du bløffer kan du komme i trøbbel! BØTER Pappa har mange bøter fordi han kjører for fort. ØRN Han skjøt ei ørn med børse.

Taler


30

Ord som begynner med [å] ÅR

ÅL

ÅS

ÅTTE

ÅPEN

ÅRSAK

ÅKER

ÅRHUNDRE

ÅME

ÅKLE

Taler


31

Ord i setninger ÅR Jenta fyller åtte år i oktober dette året. ÅL Han fanget en ål med en håv. ÅS Sola gikk ned bak en ås. ÅTTE Åtte ganger åtte er sekstifire! ÅPEN Han liker å overnatte under åpen himmel. ÅRSAK Høy fart var årsak til ulykken. ÅKER Jeg drømmer om å ha en hel åker med jordbær. ÅRHUNDRE Vi lever i det tjueførste århundre! ÅME En åme er en insektlarve med føtter. ÅKLE Et åkle er mønstret, vevd teppe.

Taler


32

Ord med [å] i midten SÅR

BÅT

SMÅ

DÅP

GRÅ

KÅL

MÅL

MÅNED

NÅL

DÅRLIG

Taler


33

Ord i setninger SÅR Jeg er så sår i halsen at jeg ikke greier å svelge. BÅT Det sitter en grå måke på en liten blå båt. SMÅ Kan du blåse på de små sårene mine? DÅP Vi skal ha dåp for vår sønn i påsken. GRÅ Tåka lå tykk og grå over åsen. KÅL Tåler du å spise kål? MÅL Vi håper han klarer å gå helt til mål. MÅNED Både denne måneden og neste måned skal vi betale lånet. NÅL Dette såret må sys med nål og tråd. DÅRLIG Ble du dårlig av måltidet vi spiste i går?

Documents

Lytt hjemme - taler hjemme - taler.pdfIntroduksjon Tilpasset til norsk fra G.Plant: ”Hear at Home” 7 FORORD Geoff Plants ”Hear at Home” er her forsøkt tilpasset til norsk