N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r . 3 – 2 0 1 2 – 2 0 . å r g a n g

SIDE 6

SIDE 8

SIDE 10FOTO

: Bjø

rn O

lav

Thun

e

IdaDErE rEDDEt lIvEt mItt!Bjarne StaalstrømlIvEt ropEr på DEg!En datters hjertesukkpappa ruSEr SEg

maritaStiftelsen:Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det

forebyggende arbeidet stiftelsens grunnlegger,

Leiv O. Holstad, startet i 1975.

visjon: Forhindre at ungdom begynner å ruse seg, og hjelpe

dem som allerede har begynt til et nytt og menings-

fullt liv uten rus.

Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen

og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever,

foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i syv

andre land i Europa.

Prosjekt Valg – prosjektets hovedmål er å bevisst-

gjøre målgruppen og konsekvensene av deres egne

valg.

Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasan-

gen, har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet.

oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sen-

trum. I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige

gjennom gateteam og fengselsarbeid.

Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys opp-

følging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting

i bruktbutikken.

Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstilbud i egen bygård på

Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging

samt arbeidstrening.

rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor

vi kan tilby 60 rehabiliteringsplasser på fem forskjel-

lige steder i Norge.

arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig strategi for å hjelpe mennesker

som er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeids-

trening, veiledning og oppfølging legges til rette

individuelt.

Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hvite-

russland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark

og Island.

teen Challenge: Maritastiftelsen er representant for den verdensom-

spennende organisasjonen Teen Challenge, som

har drevet arbeid blant narkomane siden 1957.

www.teenchallenge.com

Økonomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen finansieres ved

statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig av

gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.

maritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo

Telefon: (+47) 22 04 54 00

Telefax: (+47) 22 04 54 10

E-post: marita@marita.no

Webside: www.marita.no

Fnr: NO 971275898

Bankgiro: 3000 17 15050

Ansv. redaktør: Leiv O. Holstad

Trykk: 07 Gruppen AS

Layout: Zoran Zivancevic

Leiv O. HolstadMaritastiftelsens grunnlegger

å drømme! Jeg blir så imponert når jeg møter eldre

mennesker som fortsatt har drømmer for

fremtiden. Les artikkelen om Bjarne Staal-

strøm på side åtte så skjønner du hva jeg

mener. Han er 89 år, har et langt og pro-

duktivt liv bak seg, men har verken sluttet

å drømme eller å gjøre noe med drøm-

mene sine. Han har skrevet ni bøker om

jakt, fagkunnskap, eksistensialisme og fi-

losofi, og har fortsatt flere ufullførte bok-

manus liggende. Nå forbereder han seg

for årets elgjakt!

Fra drøm til strategiDa apostelen Peter holdt sin berømte tale

på ”Pinsefestens dag”, siterte han en pro-

feti fra profeten Joel der det står at når

Gud utøser sin Ånd over mennesker, vil

”sønnene og døtrene profetere (positive

forutsigelser om framtiden), de unge vil få

syner (visjoner) og de gamle skal drømme

drømmer” (Apostlenes gjerninger 2,17).

For å kunne skape endringer i verden,

må man først ha en drøm (en visjon) og ha

evnen til å gjøre drømmen om til gangbar

strategi. Bibelhistoriens Josef er et godt

eksempel på dette. Han ble uskyldig

fengslet i Egypt, men på tross av motgang,

levde han nær Gud som lærte ham å tyde

drømmer. Ryktet om dette kom ut og førte

ham inn på teppet til verdens mektigste

mann som på den tiden var Farao. Josef

tydet Faraos drøm. Den handlet om sju

kommende gode år som ville bli etterfulgt

av sju år med tørke og mulig hungersnød.

Han presenterte også en god strategi som

viste Farao hvordan han skulle forberede

seg for de kommende vanskelighetene

slik at folket i Egypt ikke ville lide skade

av tørkeperioden. Bibelhistorien forteller at

mens det brøt ut hunger i landene rundt

Egypt, var det flust opp av korn og brød

i Egypt. Josefs evne til å gjøre drømmer

om til praktiske planer berget også man-

ge av nabolandene siden de kunne kjøpe

korn i Egypt.

maritastiftelsen – en drømmefabrikkAlle de flotte medarbeiderne i Maritastif-

telsen, blant andre Stig Morten som du

kan lese om i artikkelen på side fire, har

et høyt fokus på dette å hjelpe folk til å

finne sin drøm og tilrettelegge for at de

kan starte med å virkeliggjøre den.

Det er ikke alle som har funnet drøm-

men sin. Noen har gravlagt den fordi de

møtte hindringer i eller utenfor seg selv

som fikk dem til å gi opp. Om du er en av

dem, vil jeg gjerne oppmuntre deg til å

vekke drømmen til liv igjen. Uten en drøm –

uten å ha positive ønsker, er livet uten håp

eller mening. Som Bjarne Staalstrøm sier

det: Livet blir aldri meningsløst så lenge

du kan gjøre tilværelsen bedre for et med-

menneske. Selv så jeg bare negativt på

fremtiden i min ungdom, men da Gud kom

inn i livet mitt skjønte jeg at han hadde tro

på meg og hadde mange positive planer

for livet mitt. Det har han for hvert eneste

menneske på kloden, også for deg som

leser dette.

Ikke slutt

å drømme!

endelig virkelighet!

FormålBotilbudet skal være et sted hvor vi kan

bo sammen i et varmt, inkluderende og

helbredende fellesskap; som gode med-

vandrere og rollemodeller. Være et sted

hvor folk får hjelp når de trenger det, ikke

senere!

HovedmålVårt hovedmål er å kunne gi mennesker

muligheter og tro på dem samtidig som

å ansvarliggjøre den enkelte for eget liv

og lykke. Vårt kortsiktige mål er å kunne

gi husrom og ærlig arbeid til ”de som vil

endre livet sitt positivt” i tillegg til de som

allerede kommer til oss nå. Et av våre

langsiktige mål, men likevel ikke lengre

enn en treårsperiode, er at vi skal være

selvfinansiert og så tjene penger som

igjen åpner for mulighet til videreutvik-

ling av prosjektet.

medarbeidereDet er Gunn og Trond Akerholdt og Stig

Morten Seierstad som skal lede og drifte

bofellesskapet, i samarbeid med Thomas

Doull, leder for Monsterbedriften.

Gunn har vært avdelingsleder for Ma-

rita Ung og Marita Bo gjennom flere år.

Sammen med sin mann, Trond, har hun

jobbet med mennesker med livskontrol-

lerende problem, deriblant rusmisbrukere

og kriminelle de siste 40 årene.

Trond er avdelingsleder for fengsels-

arbeidet i Maritastiftelsen. Han har jobbet

i feltet rus og kriminalitet de siste 40 åre-

ne. Han har blant annet jobbet i oppsø-

kende arbeid i rusbelastede og kriminelle

miljøer, på avrusningsinstitusjoner, som

rehabiliteringsansvarlig på tre forskjellige

Et helbredende og inkluderende bo- og arbeidsfellesskap er i ferd med å bli virkelig i Maritastiftelsen. Dette realiseres på eiendommen Elstangen nå i høst. Flere i Marita-systemet har lenge drømt om å kunne sette i gang med botilbud for en annen målgruppe enn det botilbudet vi allerede har. Behovet for det har vært overmodent i lang tid. På jakt etter et egnet sted har flere eiendommer blitt sett på og budt på, men det har ikke lyktes. I sommer har det endelig åpnet seg en mulighet på Sundvollen nær Tyrifjorden.

Takket være Tord Moe og Cecilie Laesko-

gen, eiere og drivere av Sundvolden Hotel,

blir det nå mulig for oss å komme i gang.

De har hjerte for mennesker som sliter el-

ler har det vanskelig. Deres engasjement

og støtte for å hjelpe Maritastiftelsen til å

gjennomføre sitt boprosjekt ved blant an-

net å stille eiendommen Elstangen til vår

disposisjon, viser dette på en genuin måte.

målgruppen for dette tilbudet er men-

nesker som har kommet litt ut på et ”si-

despor.” Det kan være de som kommer til

oss gjennom samarbeidet med politiet i

Vestoppland (Prosjekt Valg), mennesker

som har sittet i fengsel, vært på rehabili-

tering eller som av andre årsaker trenger

tilbudet vårt.

rehabiliteringssenter i tillegg til ettervern-

og fengselsarbeid.

Stig Morten er prosjektleder i det fore-

byggende arbeidet i Maritastiftelsen. Han

har tatt et oppgjør med gammel livsstil

og har en sentral rolle i samarbeidspro-

sjektet med politiet i Vestoppland rettet

mot ungdom som har påtaleunnlatelse.

I tillegg til dette er han også formann i

Monsterbedriften.

Thomas er leder for Monsterbedriften,

en visjonær, kreativ, jordnær bedriftsleder

med et genuint hjerte for å hjelpe men-

nesker. I tillegg til at han er leder for Mon-

sterbedriften, er han profesjonell fotograf.

Se artikkelen ”Våg å tro på mennesker”

på www.marita.no

Stopp Pressen!

Av Bjørn Olav Thune

Gutta fra Monsterbedriften og Maritastiftelsen jobber for fullt på nytt botilbud

MARITANYTT | Nr. 3/2012 3FOTO: Trond Akerholdt

Les mer om Stig Morten i Maritanytt Nr 1-2011. Se artiklene Forfulgt av sannheten/Med behov for spenning og action og Vindu til forandring for ungdom. www.marita.no/Maritanytt.

En av de siste skoledagene i juni fikk

Maritastiftelsen besøk fra Snertingdal

skole. Stig Morten Seierstad, leder av

det forebyggende arbeidet blant rus-

og kriminalitetsbelastet ungdom, kom-

mer selv fra Snertingdal. Tidligere i sko-

leåret har han delt sin historie med dem

og har siden fått en super kontakt med

elevene og lærerne på skolen.

Denne dagen var det lærerstreik i

byen. Selv var jeg ute på oppdrag med

Maritabutikkens møbeltransport. Plutse-

lig fikk jeg øye på Stig Morten i en gate

og han hadde en lang hale med elever

med seg og han sto og snakket og ges-

tikulerte med noen streikevakter.

Stig Morten har tidligere sittet i feng-

sel, og Trond Akerholdt, lederen av feng-

selsarbeidet vårt, besøkte ham jevnlig

mens han satt inne. Det ble en god rela-

sjon som etter hvert førte til at Stig Mor-

ten begynte å jobbe i Maritastiftelsen, i

Maritabutikken på slutten av soningen

og videre i det forebyggende arbeidet

etter soning. Han har fått utvikle seg på

en veldig god måte. Ikke bare har han

blitt ferdig med rus og kriminalitet, men

han er også en ressurs for andre, for kri-

minelle så vel som for lovlydige ungdom-

mer. Nå lærer han andre å finne drøm-

men sin og hvordan de konkret kan få

oppfylt denne.

Det var Stig Mortens far, Leif Magne

Seierstad, som sponset elevenes buss-

tur til Oslo. Gjennom Maritastiftelsens uli-

ke satsningsområder møter vi ofte for-

eldre som er glade for å få ungene sine

rusfrie tilbake i et meningsfylt liv. Stig

Morten setter stor pris på støtten han har

fått fra faren og andre i familien, noe han

stadig løfter fram.

DrømmekursHva har vi snakket om i dag? utfordret

Stig Morten elevene mot slutten av da-

gen. Noen ga rask og høymeldt respons

mens andre rakte hendene i været.  – La

ingen ta fra deg drømmen din! ropte en

av guttene. Det virket absolutt som om de

hadde fått med seg hovedpoenget, noe

Stig Morten hadde spikret ettertrykkelig

fast gjennom dagen. Lærerne Anne og

Valborg berømmet opplegget og takket

så mye for dagens bytur, som var plan-

lagt av Gunn Akerholdt og Stig Morten.

Gunn var med på å starte Marita Bo for

fem år siden, og hun er med på det fore-

byggende arbeidet sammen med Stig

Morten; skoleopplegg, besøk og sam-

taler med ungdommer som har påtale-

unnlatelse, og samtale- og bibelgruppe

i Gjøvik fengsel. Denne dagen skulle

Gunn ”holde styr på” alle elevene fra

Snertingdal skole. De lærerne jeg snak-

ket med var tydelig imponert over team-

et fra Maritastiftelsen, og Gunn forklarte

det slik: – Det som er så bra med Marita-

stiftelsen er at vi ser hverandre og skyver

hverandre fram. Det skjer så mye spen-

nende hver uke og jeg gjør så mange

ting nå som jeg aldri turte før.”

StudioopptakPå turen rundt omkring i byen fikk de

også besøke studioet til Tommy Aker-

holdt, en av sønnene til Gunn og Trond.

Tommy spiller trommer i bandet Turbo-

neger. Flere av elevene spiller i band og

senere i høst skal de ha en lokal konkur-

ranse der vinneren får spille inn demo

i dette studioet. Den andre sønnen til

Gunn og Trond, Kim, var med og guidet

elevene. Kim er ansvarlig for musikkverk-

stedet Marita Ung driver, og mange av

elevene kjente ham igjen som tromme-

slager i Oslo Ess, siden de holdt konsert

i Gjøvik tidligere i år. Noen av elevene fra

Snertingdal spilte på musikkverkstedets

sommerkonsert. (Se side 14-15).

Stigmorten

Drømmedagmed Av Bjørn Olav Thune

Stig Morten og hans far Leif Magne

MARITANYTT | Nr. 3/20124

Hei Stig Morten, Gunn og dere andre vi møtte i Oslo:

Vi tar sommerferie i dag, og etter en oppsummering er vi enige om at et av høydepunktene dette året var turen til Maritastiftelsen i Oslo. Maken til mottagelse, gjestfrihet og energi!

Et av inntrykkene som vi satt igjen med etter turen var Stig Mortens oppfor-dringer om å drømme. Når man tenker på det virker det selvfølgelig, men vi har skjønt at det må ryddes plass til drømmene, la de få en viktig rolle i våre liv. Vi er alle enige om at vi skal drømme mye i sommer. Og til høsten skal vi fortsette å drømme. Vi skal dyrke drømmene våre og bruke det som in-spirasjon i hverdagen. Og vi skal jobbe for å nå drømmene!

Et annet inntrykk fra turen er hvor imponert vi er over det dere gjør for så mange rundt omkring, gjennom Maritastiftelsen og dens samarbeidspartnere. Vi er stolte av å ha fått lov til å få et innblikk i dette, og av å ha blitt kjent med dere.

Med dette ønsker vi dere alle en riktig god sommer! Hils Kim, Tommy, Trond og de andre fra oss.

Hilsen fra oss på 8. Trinn ved Snertingdal skole (9. Trinn hilser også)

22. juni 2012

En takk fra elever og lærere

Her er Stig Morten i sitt ess og underviser ungdommer om å drømme

FOTO: Jofrid Landa MARITANYTT | Nr. 3/2012 5

Ida -dere reddet livet mitt!

Av Bjørn Olav Thune

tidligere gått på skole sammen med en

av de ansatte i Marita Ung, Kim Akerholdt,

og syntes han var grei. Jeg hadde mye

kontakt med Marita Ung-folka. De tok

meg med på bowling, biljard og andre

ting som matlaging. Jeg dro også med

meg venninna mi, Benedicte, men hun

døde dessverre av en overdose senere.

Det er jo den veien det ofte går til slutt.

Ida har hatt mye dårlig samvittighet for

dette. Hun hadde alltid passet på henne,

men så gikk det galt . – Jeg snakket mye

med deg om det, Leiv, og jeg forsto at jeg

ikke kunne ta skylda for det, minnes hun.

Det fantes et yngre rusmiljø som ikke

passet inn med de tyngre misbrukerne

som gikk på Maritakafeen. Derfor begyn-

te noen av kafémedarbeiderne å oppsø-

ke de yngre rusmiljøene rundt Oslo City

og Akerselva. Det var her Ida vanket på

denne tiden. Allerede som 12-13 åring

begynte hun å bruke kokain og amfeta-

min, men hun tok aldri heroin. Etter hvert

ble dette oppsøkende arbeidet en ny

virksomhet som i dag er kjent som Ma-

rita Ung.

– At vi traff deg var nok også noe av

årsaken til at vi begynte å lete etter et

botilbud for yngre mennesker. Du ga oss

et spark i baken, humrer Leiv.

rehab og arbeidspraksisIda fikk hjelp til å møte barnevernets

uteteam som ordnet ting for henne. – Trond

Akerholdt i Maritastiftelsen hjalp meg med

sosialkontoret slik at jeg fikk komme på

avrusing på M3 og videre på rehabilite-

ring på Langørjan gård som Buestiftelsen

drev. Dette var i 2002 og jeg var der i ett

år. Ingrid Thue og Anders Voldrønning fra

Maritastiftelsen besøkte meg både på

avrusing og på rehab, husker jeg. Ingrid

Fredrikstad viste seg fra sin beste side denne formiddagen med knall-vær og 23 varmegrader. Leiv og jeg skulle møte Ida Dutheil (28 år) på brygga og ha en prat om hva Maritastiftelsen betydde i livet hennes for mange år siden, den gang Marita Ung-arbeidet var i startfasen.

Ida kommer rett fra trening, antrukket i

lys shorts og rosa seilerskjorte. Hun er

klar for en liten lunsj. Mens vi koser oss

med parmesansalat på brygga, tar Leiv

ordet: – At vi sitter her i dag startet egent-

lig med en kommentar du la inn på Fa-

cebook i sommer, Ida. Jeg skrev om de

flotte medarbeiderne vi har i Maritastiftel-

sen og du kommenterte det med ordene:

”Dere reddet livet mitt”. Vi vil gjerne høre

mer om din vei fra rus til hva livet ditt har

blitt til i dag?

marita ung og Ida– Det var mamma som kjente til Maritastif-

telsen. Hun viste meg nettsiden deres hvor

det sto om Marita Ung. På den tiden, på

begynnelsen av 2000-tallet ruset jeg meg.

Jeg ville gjerne ut av det, men var ikke helt

motivert. Samtidig hadde jeg veldig mye

imot kristendom, sier Ida.  – Jeg hadde

MARITANYTT | Nr. 3/20126 FOTO: Bjørn Olav Thune

Ida- Dere reddet livet mitt!

ble en god venninne. Ida snakker varmt

om ettervernet og arbeidspraksisen hun

hadde i Maritabutikken. – Merete Dahle

Houthuyzen var leder på Maritabutikken

da. Vi hadde ulike meninger om politikk

og hadde mange friske diskusjoner, men

ble gode venner. Roar Skumlien som job-

ber på transporten var venn av foreldrene

mine, så jeg kalte ham bare for onkel Roar.

Var ute og henta møbler på bilen med ham

flere ganger. Han hadde en skikkelig al-

vorsprat med meg en gang, kan jeg huske,

sier hun smilende.

En ”positiv” sprekkEtter hvert fikk Ida jobb gjennom NAV.

Så skjedde det noe som skulle bli Idas

aller siste rusopplevelse og hun omtaler

denne sprekken som avgjørende. – På

én dag tok jeg tilsammen tre gram amfe-

tamin pluss piller og en kompis av meg

ga meg seks syrelapper (LSD). Jeg skul-

le bare tatt én, men jeg heiv innpå alle

seks, forteller Ida.  – Jeg lå i leiligheten

i flere dager og så djevler og demoner,

ropte på Gud og Jesus. Jeg fikk ringt til

pappa og han kom og hentet meg. De

ba for meg og jeg ble lagt inn på lege-

vakta hvor de ga meg morfin.

– Du kan jammen være glad for at du

kom ned igjen fra en sånn tripp, for det

er det ikke alle som gjør, skyter Leiv inn.

– Den sprekken ble noe positivt for

meg, fortsetter Ida. – Jeg fikk også en

sterk opplevelse av korsfestelsen. Den

hendelsen ble min siste rusopplevelse

og jeg fikk et helt nytt bilde av Jesus.

Grunnen til at jeg hatet kristne før, var

fordi jeg opplevde det moraliserende og

påtvunget tidligere i oppveksten. Folka

i Maritastiftelsen fikk meg til å forstå at

det var annerledes og greit å være kris-

ten. De var interessert i meg og ville ikke

bare frelse meg. Jeg tok vel imot Jesus

for første gang da jeg var 19, tror jeg,

men dette var en helt ny opplevelse. Det

var jo ikke Jesus jeg hadde vært sint på.

En ny identitetHva med veien videre etter dette? spør

vi. – Jeg fikk meg nytt telefonnummer,

bodde hos mamma og pappa, gikk på

jobb og var sammen med Maritafolka.

Ida gikk i Filadelfiamenigheten i Oslo

på den tiden da Egil Svartdahl var pas-

tor der, og merket Guds kjærlighet der.

Hun flyttet til Fredrikstad 21 år gammel

og har rukket å bli 28 år gammel. Hun

har en nydelig datter som begynte på

skolen i august.

– Jeg identifiserer meg ikke lenger

med rusmisbrukere, derfor er det egent-

lig litt rart å snakke om dette. Det er så

stor forskjell på livet mitt da og nå. Det tok

jo noen år før tankegangen ble normal,

men det er ikke meg i dag. Ida forklarer

det som å stå på den helt andre siden.

Derfor kan det være lettere å snakke med

andre om det uten å identifisere seg med

det. Hun har også gitt noe tilbake gjen-

nom å prate med folk på Varmestuen i

Fredrikstad, og hun synes det er bra å

fortelle om det til Maritanytt, selv om hun

ikke vil gjøre det til media generelt.

Ida får styrke og næring til troen i Nor-

dens katolske kirke i Fredrikstad. – Jeg

liker å være stille for Gud, lytte litt og

oppleve Ham i stillheten, selv om jeg er

en sprudlende jente ellers, sier hun. Det

er vel det mange søker å finne når de

mediterer. Kjæresten hennes er også en

av diakonene i kirken.

Først begynte hun på en snekkerut-

dannelse, men hun studerer nå til inge-

niør. Som voksen har hun fått konstatert

AD/HD og om de yngre år sier hun nå

i ettertid: – Jeg var klin gæren, som de

gærneste av gutta, og pushet grensene

til det ytterste også når det gjaldt vold.

Jeg har jobbet med å tilgi meg selv for

alt jeg påførte familien min og andre. Når

du ruser deg tenker du kun på deg selv,

og skjønner ikke hvilken skade du påfø-

rer andre.

mistet ti venner på utøyaDu har jo også et politisk liv, Ida? – Ja,

jeg er politisk aktiv som sekretær i Fred-

rikstad Sentrum Arbeiderpartilag. En

periode var jeg også nestleder i Fred-

rikstad AUF, siden både lederen og nest-

lederen ble skutt på Utøya 22. juli i fjor.

Jeg mistet ti venner på Utøya. Ida blir

stille og sier at hun har mistet venner

på overdoser, men dette var en helt an-

nerledes opplevelse.  – At unge men-

nesker som ikke lever et risikofylt rusliv

dør på den måten gir et større sjokk. –

Først nå har jeg kommet meg litt opp et-

ter depresjonen og sjokket. Jeg jobbet

veldig mye med AUF etter dette og det

er godt å gjøre noe. Vi må ikke glemme

alle de som overlevde Utøya. Det er vik-

tig å støtte opp om dem.

Ida var politisk aktiv også da hun ruset

seg, men det ble vanskelig å kombinere det.

– Det var lettere å komme ut av rusen med

et nettverk, og mine politiske venner har

også betydd mye der. Hjertesakene mine

er rusomsorg, psykiatri og de som faller

utenfor. Barn og unge som vokser opp

med foreldre som ruser seg er jeg veldig

opptatt av, og miljøpolitikk.

Ida har fått mange meldinger på te-

lefonen under intervjuet, så det er nok

flere som venter på henne. – Nå skal jeg

ut og ta noen situps og trene litt med ei

venninne, sier Ida, før hun gir oss en god

klem og vi stikker hver til vårt.

En ting har vi skjønt etter denne pra-

ten. Denne jenta har et liv og hun har delt

sin historie i håp om at en eller flere også

kan få smaken på det gode liv!

Ida Dutheil og Leiv Holstad i en god

samtale langs brygga i Fredrikstad

MARITANYTT | Nr. 3/2012 7

på deg!Av Bjørn Olav Thune

Bjarne Staalstrøm donerer royalty for sin nylig utkomne bok på Hermon forlag til Maritastiftelsen. Livet roper på deg er den oppmuntrende tittelen på hans nye bok. – Boken er en rehabiliteringsbok, den er lettlest og handler om å finne fram til et meningsfylt liv, sier Bjarne selv om boken.

Livet roper

– Jeg har glede av at pengene går til et

annet sted enn min bankkonto, sa Bjar-

ne Staalstrøm da jeg ringte ham og av-

talte et intervju. Dagen kom og jeg ble

tatt godt imot. Bjarne viser meg først inn

i skriverommet sitt. Her er det bunker av

manus som han jobber med og flere på-

begynte bokprosjekter og oversettelser.

Han viser meg opp i stuen, hvor veg-

gene er utsmykket med mye jakt- og na-

tureffekter. Gevir fra skogens konge har

også fått sin plass, så det er tydelig en

jeger som bor her. Spyd og jaktgjenstan-

der fra afrikansk kultur fins også.

Et langt og innholdsrikt livStaalstrøm er fra Krokstadelva og har i

mange år vært pastor i frimenigheten

Salem i Mjøndalen. Som pensjonist er

han nå aktiv både som filosof, forfatter

og storjeger. 89 år gammel går han fort-

satt på elgjakt. Han har utgitt ni bøker

om jakt, fagkunnskap, eksistensialisme

og filosofi. Han har også alltid hatt et

hjerte for tiltak som hjelper rusmisbru-

kere. Gjennom den nye brukthandelen

Bjarne Staalstrøm er 89 år, har et langt og produktivt liv bak seg, men har verken sluttet å drømme eller å gjøre noe med drømmene sine.

MARITANYTT | Nr. 3/20128 FOTO: Bjørn Olav Thune

Livet roper på deg!

i Mjøndalen har Maritastiftelsen etablert

seg i hans lokalmiljø.

Som pastor, cand teol, poliklinisk sje-

lesørger og etterhvert psykoterapeut har

han hatt samtaler med folk i alle livssi-

tuasjoner i en hel mannsalder. – Jeg dri-

ver jo terapeutvirksomhet og må rydde

plass hver uke til samtaler med mennes-

ker som sliter, for eksempel med depre-

sjoner og angst. Omsorg for mennesket

er noe det ikke behøves mindre av med

årene. ”Det se’kke sånn ut”, sier krok-

stadelvingen undrende og konkluderer:

– Jeg beklager at velferdssamfunnet nok

ikke gir mennesker et mer meningsfylt liv

uansett hvor mye brød og sirkus, penger

og velstand vi har. I vår trygge velferd

forventet vi nedgang i angstproblemene,

men slik ble det ikke. Vi stenger gleden

ute med ting i stedet for å glede oss

over de små gode ting, se det vakre og

skjønne og sette pris på livet.

Eksistensielle spørsmål– Å drive sjelesorg uten å vite om men-

neskets helhetlige situasjon er ikke bra,

hevder Bjarne. – Mennesket er ikke

skapt til å være alene, men leve i for-

hold til andre, innbakt i sosialt fellesskap,

og for vår utvikling, positivt eller nega-

tivt, er det er viktig hva slags fellesskap

vi vokser opp i, slår han fast. Filosofen

Immanuel Kant kom med utsagnet ”Ett

menneske (alene) er intet menneske”.

Han har dekket på til to personer i

stuen. Ferdigsmurte rundstykker med

brunost og sirup, hvitost og druer lå på

fatet. Det er så fascinerende å lytte til

denne erfarne mannen at jeg helt glem-

mer å forsyne meg, så han byr på kaf-

fe og Farris og ber meg spise, før han

fortsetter:

– Mange unge er forvirret i dag for de

har ikke den nødvendige livssynskunn-

skapen. Gamle kristne verdier tas bort

fra skoleverket og de unge sitter tilbake

med tomheten. De eksistensielle spørs-

målene som ”hvem er vi, hvor kommer

vi fra og hvor skal vi?” stilles fortsatt av

de unge. Det er et primærbehov. En gutt

som het Morten spurte meg: Hva er vit-

sen hvis det ikke er noe liv etterpå? Det

er ikke sekulariseringen som er proble-

met i vår tid, men tomheten som ikke

kan gi svar på eksistensielle spørsmål.

Det handler om en personBjarne henviser til Rollo May, forfatteren

av boken Myter og identitet: behovet

for myter i vår tid. – Han sier at vi ikke

kan leve uten myter. Vi må ta sjansen

på myter. Når vi får lov til å tro på det

kristne budskapet er vi spesielt heldige.

Det handler om kjærlighet på tross av.

Den kjærlighet som Jesus demonstrerte

gjennom forsoningsverket, spør ikke om

våre prestasjoner og kvalifikasjoner, den

inviterer oss til å ta imot. Jaktlaget jeg er

med i kaller meg for prest og de utfordret

meg en gang til å si noe. Da sa jeg til

dem at kristendom handler til syvende

og sist om en person. Da foreslo de at

det måtte jo være Jesus Kristus det, da.

Ja, det er ham, svarte jeg. En jaktkame-

rat, som ikke regner seg som spesielt

troende, sa at uten Jesus blir det kaos,

og det var det ikke en eneste en som

protesterte på.

En ny begynnelseDet beste grunnlaget for omsorgsar-

beid er troen på Jesus. Rehabilitering

av mennesker som tror og får begynne

på nytt, restaureres ved uforbeholden

nåde og kjærlighet som gis til de som

strekker hender ut etter hjelp.

Den tyske filosofen og teologen Ernst

Block, sier det slik: – På enhver avslut-

ning i livet har Gud gjort det slik at det

finnes en ny begynnelse.

Menneskeforakt skal ikke finnes i vårt

liv og virke. Hvert menneske er skapt i

Guds bilde og har en egenverdi. Vi må

finne fram til alle de gode egenskapene

og verdiene i mennesket. Derfor er vår

jobb å gi det en sjanse til å leve det livet

det er skapt til å leve.

Livet blir aldri meningsløst så lenge

du kan gjøre livet bedre for et medmen-

neske. Dette trenger eldre mennesker å

høre når de begynner å spinne på tan-

ken om hva de skal være her etter for?

Bjarne mistet kona si 12. mai i år. Hun

døde etter 10 år med Alzheimer. - For-

fatterskapet har holdt meg i live og så

trener jeg kroppen. Den fysiske helsa er

huset vårt, så det må holdes ved like, sier

Bjarne og smiler. Jeg legger merke til

ergometersykkelen som står midt i stua. 

– Naturen er det beste rekreasjonsstedet.

Du må få med at jeg skal på elgjakt i høst,

ivrer han. Bjarne har tenkt seg en tur på

hytta ved Hagatjern og tilbyr meg skyss

ned til Marita Brukthandel i Mjøndalen.

På inngjerdingen rundt hundehuset i ha-

gen henger det flere elg gevir. Elghund-

tispa Trixie ligger og døser i hundehuset

og myser mot meg i sola. Den gleder seg

nok til elgjakta i høst.

om bokenBjarne sier om boken: – Livet roper på

deg er om det følsomme estetiske men-

neske som tillater seg å være ekte på

følelser. Det kan gråte og le, ha sans for

skjønnhet og kan bytte ut penger med

kjærlighetens formål. Den omhandler

fred, indre ro og lidelsesspørsmålets

”hvorfor”. Den tar også opp tvilens for-

deler, som setter ting på prøve og stiller

spørsmål. Andre tema er Gud og fornuf-

ten, ulike typer angst, oppbygging av en

ny personlighet og hvordan vi kan legge

om livet vårt.

Anbefalingen sier: – I ditt indre har

du en grensesprengende tørst etter livet.

Den er både din ulykke og din lykke. Din

ulykke er den på grunn av alle drømme-

ne som aldri gikk i oppfyllelse. Men den

er din lykke i de stundene din tørst møtte

LIVETS KILDE. Han visste det, Han som

sa: ”Jeg er veien, sannheten og livet...”

Om noen tørster – han komme til Meg å

drikke!” (Joh. 14,6; 7,37). Kroppen din

er en ufattelig ressurs som er skapt for

livet. På tross av sykdom og skrøpelig-

het kjemper kroppen med deg på livets

side. Livet roper ustanselig på deg. Ta

vare på håpet og livsmotet. Svar på li-

vets anrop: Her er jeg!

MARITANYTT | Nr. 3/2012 9

ruSerSeg

pappaAv Jofrid Landa

Først da Ida gikk i 5. klasse fikk hun

vite at pappa var rusmisbruker. Hun fant

noe metadon hjemme, som hun trodde

var hostesaft, men spurte mamma hva

det var. – Mamma ble skikkelig rar, hun

visste ikke hva hun skulle si, men sa

at det var lovlige medisiner. Inntil den

dagen hadde Ida ikke skjønt at pappa

ruset seg, bare trodd han var slik han

var. – Slik vil ikke jeg bli, bestemte Ida

seg for da hun fikk vite sannheten om

pappa.

Brutte løfterEt par år etter skilte foreldrene seg og

Ida ønsket å være hos pappa, men ble

boende hos mamma. Faren flyttet og lov-

te henne at hun skulle få komme på be-

søk og ga flere løfter som han ikke holdt.

Han fikk seg ny kjæreste med en gang,

som også var rusmisbruker. Sammen

fikk de en datter, og Ida en halvsøster,

som stemoren nektet henne å se. Ungen

ble senere etterlatt av foreldrene i Oslo

mens de dopa seg og barnevernet grep

inn. – Jeg kunne ikke skjønne hvordan

de kunne gjøre noe så vondt mot et lite

barn, forteller Ida. Hun var lei seg for

at hun ikke fikk treffe halvsøsteren og

siden barnevernet hadde taushetsplikt,

fikk hun ikke vite noe om hvordan det

gikk med henne. – Jeg var jo storesøs-

teren, sier Ida oppgitt.

Flaut og vondtI begynnelsen sperret Ida seg inne, da-

gene var tunge og slitsomme. Hun hadde

det vondt fra topp til tå. – Bare én kunne

endre på det. Men han ville ikke, forteller

Ida. Hun tenkte kun på hva faren hadde

ødelagt og klarte ikke å le. Karakterene

raste, hun sluttet på fotball og med an-

dre fritidsaktiviteter. På skolen prøvde

hun å skjule det som skjedde hjemme.

Da vennene spurte om hvor faren hennes

var, svarte hun bare at: ”han er sikkert i

Oslo”. – Jeg syntes det var flaut, for alle

andre snakket jo om snille pappaer som

tok dem med på ferie og sånn.

– Han er jo en fantastisk person når

han ikke ruser seg, fortsetter Ida. – Men

han lovte stadig ting han ikke klarte å

holde. Flere ganger kom faren hjem rusa

eller han kom ikke hjem i det hele tatt.

Han var stressa og utålmodig og kun-

ne bli sint og eksplodere. – Han visste

han hadde et problem, men klarte ikke

å gjøre noe med det, viljen var ikke der,

forteller Ida. – Jeg trodde det var min

oppgave å ta kontakt med pappa, når

det egentlig skulle vært omvendt.

Men en dag fikk plutselig Ida telefon

fra ei jente som sa: ”Hei, Ida”. Det var

lillesøstera. – Da gråt jeg, smilte og lo

igjen, forteller Ida. Etter dette ga foster-

mora henne lov til å ringe og treffe lil-

lesøstera, noe som var godt og betryg-

gende for henne.

BesøksforbudHelsesøster og lærere på ungdomsskolen

visste om Idas situasjon, og hun fikk hjelp

av en ungdomspsykolog. – Det var bra

at mamma og lærerne visste hvorfor jeg

kunne ha en dårlig dag, sier Ida. – Men

det var fryktelig kjipt å prate om det. Fa-

milie kan greie å stå sammen, men man

trenger også hjelp fra det offentlige, sier

Ida. – Barnevernet og politiet ga god

hjelp til oss, men vi følte oss ikke alltid

trygge hjemme. Vi var redde for at pappa

plutselig skulle komme på døra. I perio-

der fikk ikke Ida ha kontakt med pappa

selv om hun ønsket det. – Jeg synes det

burde ha vært annerledes, mener Ida.

– Alle barn som vil, burde få lov til å besø-

ke foreldre som ruser seg, så lenge det er

under tilsyn av en person fra barnevernet.

våg å snakke med noenIda lærte seg tidlig mye om rusa perso-

ner og kan lett avsløre hvem som har tatt

en joint. – Jeg ønsker å lære av det som

har skjedd og bruke det til å arbeide mot

narkotika, sier hun.

– Jeg skulle ønske at alle hadde sett

det som jeg har sett, sier hun. Hun har

blitt mer bevisst på å bruke erfaringene

sine og deler de med andre ungdom i

bloggen sin, noe hun får både positive

og negative tilbakemeldinger på. – Noen

mener jeg kun sier det for å få oppmerk-

somhet, forteller Ida. – Men flere har sagt

til meg at det er bra at jeg er så åpen om

hvorfor jeg er imot narkotika. De ser at

jeg kan gjøre en innsats mot narkotika.

– Kan man virkelig velge rus fremfor barna? spurte Ida (17 år) seg da hun fant ut

at pappa var rusmisbruker. Mange barn og ungdommer i Norge er vitne til at foreldre

eller andre nære pårørende ruser seg og stiller akkurat det spørsmålet. Noen får

hjelp, mens andre ikke blir sett. Ida ønsker at flere ungdommer skal våge

å fortelle sin historie om pårørende som har et

rusproblem og gjøre sitt for å bidra til et rusfritt miljø.

MARITANYTT | Nr. 3/201210

Pappa ruser seg

Nå oppfordrer Ida ungdom i samme

situasjon til å prate om det. – Jeg er

vant med å ha noen rundt meg jeg kun-

ne snakke med om det. Man må bare

våge å gjøre det, selv om det er flaut

og man ikke har lyst. Våg å si det til læ-

reren eller helsesøster, sier Ida. – Det

finnes flere som er i samme situasjon.

Ida har skrevet ned mye av det som har

skjedd i notater, dagbok og blogg. – Få

det ut uansett, oppfordrer Ida. – Ung-

dom er ikke alltid flinke til å prate om

det som skjer hjemme, men det er vik-

tig å dele historien din, fordi man ikke

er alene, sier Ida.

gruppepress Stadig møter Ida på narkotika i ulike mil-

jøer. – I visse settinger er det enklere å få

tak i narkotika enn alkohol, mange ung-

dommer ruser seg og røyker en joint på

fest, sier hun. – Man sier hasj ikke er far-

lig og så begynner man siden på sterke-

re stoffer. Jeg skulle ønske alle ungdom-

mer hadde fått en skrekkopplevelse med

rus, mener Ida. Hun tror miljø og gruppe-

press virker negativt inn på at ungdom

ikke klarer å si nei. – Det er ikke lett å si

nei når gjengen står og røyker deg opp i

ansiktet, fortsetter hun. – Ungdom er vel-

dig nysgjerrige når det gjelder rus. For

det første er det jo ulovlig, og det kan

gjøre det mer spennende. For det andre

så vet de ikke hvordan det fungerer, noe

som fører til at flere prøver, sier Ida. – Og

prøving fører til mer. Det er viktig at ung-

dom ser hvor farlig narkotika er, at det

skader både seg selv og andre.

Er du pårørende til rusmisbrukere og

trenger noen å snakke med

på tlf/chat? Kontakt:

Pårørendesenteret: tlf 5153 1111

www.parorendesenteret.no

Rustelefonen: tlf 08 588

www.rustelefonen.no

Kirkens SOS: tlf 815 33 300

www.kirkens-sos.no

Maritastiftelsen: tlf 22 04 54 00

www.marita.no

Retretten: tlf 906 90 286

www.retretten.no

Engasjer ungdomMaritastiftelsen har to ganger vært på be-

søk på skolen til Ida. – Dere er så enga-

sjerte og gjør en kjempejobb innen temaet

ungdom og rus, og jeg er svært glad for å

se at så mange vil bidra til et rusfritt miljø!

Etter sist besøk sendte den engasjerte jen-

ta en e-mail til Maritastiftelsen, der hun ut-

fordrer oss til også å la ungdom selv delta

på foredrag. For Ida brenner for at ungdom

selv må dele sine historier om rus i familien.

– Ungdom hører mest på ungdom! Vi kan

synes det er kjedelig å høre på foredrag

fra voksne. Men Maritastiftelsen er skikke-

lig flinke, så det gjelder ikke dere, ler hun.

– Personer som ikke har hatt rus i familien,

vet ikke hvordan det er for de som har slitt

og sliter med dette. Det kan da være en

oppvekker for andre å høre det fra ung-

dom som har familiemedlemmer med et

rusproblem. Når flere deler opplevelsene

sine om hva det gjør med oss som enkelt-

personer, er det flere som kan tenke at slik

vil ikke jeg bli, avslutter Ida, som håper at

hun i fremtiden vil se flere ungdommer som

ønsker å gjøre en forskjell.

11MARITANYTT | Nr. 3/2012

Illustrasjonsfoto: © Tim Newman | www.istockphoto.com

Et hverdagsfellesskapKristent Fellesskap Oslo er én giver av mange som har støttet Maritastiftelsen med en gave det siste året. Maritanytt tok en prat med Robert Erlandsen, en av lederne i menigheten.

av glade givere

Av Bjørn Olav Thune

Erlandsen jobber også som adm.dir i OX

Norge, som er et verdipapirforetak som

forvalter formuer og driver med økonomisk

rådgivning. Jeg møter ham i Stortingsgaten

22 hvor de har kontorer. Vi ser ut av vinduet

i sjette etasje rett over til Nasjonalteateret.

Over en kaffekopp røper han at han ikke er

helt ukjent med historien bak arbeidet som

Leiv Holstad startet i Maritastiftelsen tilbake

i 1984: – Jeg var med på å starte Ten Cen-

ter Stavanger midt på 70-tallet og husker

godt da den første Maritafilmen kom, og

Hans-Inge Fagerviks sang “Farvel Marita”

gikk over landet. I Stavangerdistriktet var

jeg også med på skolebesøk og det opp-

søkende arbeid som ble drevet.

Robert spør etter noen tidligere narko-

mane fra 70-tallet som han lurte på hvor

var blitt av, og jeg kunne med glede fortelle

at et par av dem jobber i Maritastiftelsen

i dag. – Jeg hørte Leiv Holstad på årets

“Bønn for Oslo” (en tverrkirkelig bønneuke

hvor ulike menigheter og kirker kommer

sammen for å be for Oslo by, red.anm.)

forteller Robert. – Han kommuniserte nø-

den som finnes i vår egen by og behovet

for hjelp og det var naturlig for ledelsen i

Kristent Fellesskap Oslo å støtte Marita-

stiftelsen med et beløp. Vi har ingen store

utgifter til kirkebygg siden vi stort sett sam-

les i hjemmene rundt i bydelene. I tillegg

har vi en fellessamling på Disen Gård an-

nenhver søndag. Lave kostnader gir stør-

re muligheter til å gi, forklarer Erlandsen.

Kristent Fellesskap Oslo har en fordelings-

nøkkel på innkomne gaver der de gir 1/3

til folk i sosial nød, 1/3 til misjon og bruker

1/3 på intern kursing og opplæring, fortel-

ler Erlandsen.

Jeg er nysgjerrig og spør: Kan du for-telle litt mer om fellesskapet deres?

– Vi er flere unge familier som møtes i

hjemmene i den forholdsvis nyoppstar-

tede menigheten. Det er tre områder

hvor det bor mest folk: Kampen, Veitvet

og Storo/Grefsen. Vi legger stor vekt på

hverdagsfellesskap. Fra min tid i Ten Cen-

ter så jeg at hvis man hadde hatt rusmis-

bruk og utfordringer i livet kunne ikke en

gudstjeneste på søndagen dekke beho-

vet. Vi har alle sammen behov for felles-

skap i hverdagen selv om vi kan skjule det

til tider. Som menighet ønsker vi å være

et supplement til de andre kristne menig-

hetene i byen.

Du har også hatt andre oppgaver og verv?Jeg er daglig styreleder i en stiftelse for

fadderbarn i Etiopia. Før vi flyttet til Oslo

bodde vi i Bergen og da var jeg leder av

KrF og med i fylkestinget. Den senere

tiden har jeg sammen med andre vært

med på å starte opp en kristen tenke-

tank som vi har kalt Tankesmien Skaper-

kraft (www.skaperkraft.no). Målet er å bi-

dra til refleksjon, debatt og engasjere

til positiv samfunnsbygging. Som sønn

av Alma og Tom Erlandsen, pastorpar

i pinsebevegelsen, vokste Robert opp

med fem søsken. Alle søsknene og de-

res familier er troende og om dette sier

han: – Vi har fått en rik arv hjemmefra.

Jesus ville vi skulle ta oss av de minste

iblant oss og huske på de fattige. Ikke

alle er i nærkontakt på en slik måte som

dere i Maritastiftelsen er, som gir av sin

tid og arbeidskraft, men vi kan alle være

med og støtte på ulike måter, og med

disse ord gir Robert Erlandsen utfordrin-

gen videre.

Robert Erlandsen anbefaler Maritastiftelsen. Her leser han Maritanytt på skjermen sin på www.

maritastiftelsen.no

MARITANYTT | Nr. 3/201212 FOTO: Bjørn Olav Thune

Leiv om

Leiv Holstad gir her en liten oppdatering om det som skjer gjennom arbeidet på jentesenteret vi har bidratt til å starte i Kambodsja. Det startet i en liten leilighet, men de har nå leid

en større eiendom i utkanten av Phnom Penh.

kambodSjaAv Bjørn Olav Thune

– Det er meget enkle forhold, men alle

så ut til å trives da jeg var der tidlige-

re i år! Noe av det som imponerer meg

med arbeidet i Kambodsja, er at de hele

tiden tenker på hvordan de kan starte

virksomhet som gir beboerne noe å leve

av etter at de har gjennomført opplegget

på senteret, sier Leiv. – Aktivitetene er

systue, frisøropplæring, makeup shop,

kurs i å drive skjønnhetssalong og or-

ganisk hagebruk (grønnsaksdyrking).

Mange av dem har knapt nok sett en

symaskin før de kom til senteret, men

de er snare til å lære.

Lederen for dette arbeidet heter Koy

Chhim, en meget flink og arbeidsom

kar! De har en god webside som du fin-

ner på: http://cambodiateenchallenge.

weebly.com/womens-program.html

Det er mulig å klikke seg inn på leiv-

holstad.no og se en video fra jentesen-

teret. Etter å ha sett den har jeg bare en

kommentar: Om ikke videoen rører hjer-

tet ditt, så er det laget av stein! Vi gjengir

disse små klippene her i tekstform, som

en forsmak på historiene, som selvsagt

er sterkere i lyd og bilde.

Eng er firebarnsmoren i den lille fa-

milien jeg møtte i 2011 som rørte hjer-

tet mitt sånn at jeg fikk satt igang det-

te senteret. Det er Eng du ser først på

videoen.

Hun rømte fra familien sin av grun-

ner hun ikke vil nevne, og hadde ikke

noe annet alternativ enn å leve på gata

i Pnom Penh. De ruset seg på alkohol og

narkotika. De solgte stoff og hun samlet

søppel på dyngene hvor hun og hennes

fire barn kjempet for å overleve.

”Rose”, som jeg skrev om på leivhol-

stad.no 24. mars, har nå født sitt barn,

og det gikk/går bra med dem begge.

Det har også kommet inn flere nye jen-

ter og barn på senteret.

Somaly ble født på gata. Hennes fa-

milie overlevde ved stjeling og narkotika-

salg. Begge foreldrene var avhengige av

methamfetamin og alkohol. Hun ble fun-

net på gata, møkkete og dekket av fluer.

Ayoy ble født ved jernbaneskinnene

og der vokste hun opp med mor, far og

storebror. Faren misbrukte henne fra hun

var 10 år gammel. I tillegg mishandlet mor

og bror henne fysisk. Hun har sniffet lim

for å bli ruset siden hun var 6 år.

Yani ble voldtatt 9 år gammel av sin

storebror og drakk og brukte narkotika

i noen år. 13 år gammel overhørte hun

at stemoren ville at faren skulle selge

henne til prostitusjon. Da rømte hun

hjemmefra.

Sim ble alltid slått av mennene i fa-

milien og det fikk henne til å hate sin fe-

minitet og ikke lenger like menn. Å leve

på gata og å stjele var måten hun tjente

penger til sin heroinavhengighet på.

Nouch ble tvunget ut i prostitusjon

av sin mann. Hun danset på de lokale

barene. Et arr som dekker baksiden av

låret hennes er etter en gangster som

knivstakk henne på jakt etter penger.

Denne smerten fra fortiden vil hun alltid

bære med seg.

Nat ble foreldreløs 10 år gammel og

levde på gatene. 10 menn voldtok henne

da hun var 15 år. Hun begynte å kutte

seg opp på armene og håpet at smerten

inne i henne ville forsvinne da.

Pou rømte hjemmefra 16 år gammel

da foreldrene hennes ville gifte henne

bort til en 60 årig mann. Hun levde på

gaten noen år før hun giftet seg med

en mann som ruset seg og mishandlet

henne. Hun hadde ingen steder å gå og

ingen som elsket henne. Pou forteller i

siste rapport: På gaten ble jeg oppsøkt

av teamet fra Teen Challenge og invitert

til et gruppemøte. De fortsatte å komme

til meg og informere meg om program-

met. Jeg ble interessert og spurte om de

kunne hjelpe meg og de tok imot meg.

De har gitt meg bibelundervisning, trøstet

og veiledet meg og lært meg å ta ansvar

i livet mitt. Jeg er også så glad for at jeg

får lære å bli skredder. På den måten har

jeg et håp om å ha et yrke når jeg blir ut-

eksaminert fra Teen Challenge.

Dette er noen små glimt fra jenter

som nå er i en legende prosess og som

finner håp i noe mer enn avhengighet.

Kvinnene lærer nå å kjenne Guds kjær-

lighet og slik blir de virkelig fri fra gatene,

stoffene, alkohol og mishandling. Frihe-

ten begynner med Kristus.

Tid for fellesskap på jentesenteret utenfor Phnom Penh. De har

funnet et tilfluktssted og nytt håp, reddet fra

gaten og rusen.

MARITANYTT | Nr. 3/2012 13FOTO: Teen Challenge Kambodsja

Maritastiftelsen driver et musikkverksted i lokalene til Sub Scene hver tirsdag, og to ganger i året har ungdommene fra Marita Ung en konsert der vokalister og band framfør-er det de har øvd på siste halvår. Instruktørene er dyktige bandmedlemmer som jobber i Marita Ung. Maritanytt var på sommerkonserten.

Av Bjørn Olav Thune

Sub Scene er et rusfritt, all-ages kul-

turhus i Oslo sentrum. Der arrange-

res konserter, festivaler, tema- og

klubbkvelder og andre arrangemen-

ter. Sub Scene drives av Sub Church,

som er en tverrkirkelig kristen organi-

sasjon, drevet på frivillig basis.

Hva det betyr for ungdommene å

kunne få opptre på en slik scene fikk

jeg et tips om da jeg møtte Tina bak

disken på Sub Café.  – Så gøy at du

kommer og tar bilder av banda! Jeg

husker hva det betydde for meg å

bli publisert da jeg gikk på musikk-

verkstedet og spilte på scenen for

noen år siden, sier Tina. Det er så

bra at dere tar bilder og skriver om

konserten i Maritanytt. Tina spilte på

trommer den gang, husket jeg. Jeg

skred til verket med enda større iver

etter denne oppmuntringen.

Bandet ”We Shatter Our End”

med medlemmer fra Hov, Odnes,

Snertingdal og Lillehammer åpnet

sommerkonserten på Sub Scene

i Oslo tirsdag 12. juni. Gjennom

samarbeidet og det forebyggende

arbeidet Stig Morten Seierstad og

Maritastiftelsen driver i Vestoppland

fikk bandet invitasjon til å være med

på sommerens happening, noe de

takket ja til på strak arm. Både de

og andre band hadde med seg en

supportergjeng av foreldre.

Trommeslageren Sindre var i fyr

og flamme: – Vi i We Shatter Our

End syns det var skikkelig morsomt

å spille på SubScene. Selve arran-

gementet var veldig bra satt opp,

og det var bare en ren fornøyelse

å spille der, lyden og lyset var av

topp kvalitet. Menneskene rundt var

vennlige og vi ble tatt i mot på en

hyggelig måte. Det som var litt kjipt

var at vi måtte dra like etter vi had-

de spilt, for det hadde vært skikkelig

artig å høre på de andre artistene

også. Det frister veldig med en gjen-

takelse, cheers to Maritastiftelsen!

Victoria Gustavsen fra Gjøvik le-

verte også varene i sin vokalframfø-

relse. Dette var hennes aller første

konsertopptreden noensinne. Opp-

land Arbeiderblad har skrevet om

henne tidligere i en Marita Ung re-

latert sak. Man blir sett her på Marita

Ung. Det er mye godord og klemmer

både under og etter konserten av

venner og foreldre, anerkjennelse

og ros som kommer godt med.

Rulet påSub Scene i oSlo

Elise hadde samme bandet, forsterket av Alexander på gitar.

Gutta Alexander, Sondre og Egil spilte for Cathrine.

MARITANYTT | Nr. 3/201214 FOTO: Bjørn Olav Thune

We Shatter Our End består av: Vokal: Stefan Vorkinn (18), Bass/vokal: Andreas Mosether Gjefle (15), Gitar: Damien Chinsongkram (15), Gitar: Anders Hagen (14), Trommer: Sindre Brennhagen Haugen (14)

Victoria Lunde ble akkompagnert av Alexander Monsen på akustisk gitar

AV kaller denne jenta seg. Sebastian og Markus spilte til henne.

Victoria Gustavsen hadde komp som bestod av instruktørene Markus Lind Aase (Gitar) og Nikolai Pyke (slagverk)

MARITANYTT | Nr. 2/2012 15

Postabonnement B

RETUR:

MaritanyttHolsts gate 6,N-0473 Oslo

www.marita.noSJEKK NyE WEBSIDER PÅ

For Oslo: Maritabutikken, Markveien 67,Tlf. 22 38 19 20 E-post: maritabutikken@marita.noÅpningstider: Man-fre: kl 11.00 -17.00, lørdag: kl. 10.00 – 16.00

For Mjøndalen: Marita Brukthandel, Drammensveien 64 A rett etter brannstasjonen/legesenteret Telefon: 32 87 67 67, E-post: mjondalen@marita.noÅpningstider: Tirs 17.00 - 20.00, lørdag kl. 11.00 - 14.00. Varer kan også leveres utenom åpningstiden: Man-fre kl. 09.00 - 15.00

Bor du i Oslo eller i Drammensområdet og har møbler, bøker eller annet du vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting. Du kan også levere direkte i åpningstiden.

Du vil kunne trekke gavebeløp fra kr 500,- inntil kr 12.000,- pr.år fra din skattbare inntekt. Det er viktig å være oppmerksom på at skattefradraget gjelder kun

for gaver innbetalt til bankkonto, og ikke for gaver gitt kontant.

Dersom du ønsker skattereduksjon på gaver til Maritastiftelsen, må du gi oss fullmakt til å sende informasjon til skattemyndighetene.

Du vil motta en årsoppgave fra Stiftelsen KRAFT på gaven(e) som er innrapportert til skattemyndighetene. Denne siste setningen kan gjerne være med I info sammen med fullmaktskjema.

Skattefrie gaver tilGjennom Stiftelsen KRAFT er Maritastiftelsen godkjent for

å motta gaver som gir rett til skattefradrag for giverne.

Ta kontakt med oss på tlf 22 04 54 00 eller epost

marita@marita.no for å få tilsendt fullmaktskjema, eller last

det ned på www.marita.no

MARITASTIFTELSEN

Maritastiftelsen tilbyr nå i samarbeid med HLT - Høyskolen for Ledelse og Teo-logi (http://hoyskolen.org), et nytt Trainee program, der du kombinerer praksis i Maritastiftelsen med enkelte fagemner ved HLT eller i tilknytning til en bachel-orgrad i ”Teologi og Ledelse” på HLT. Oppstart mulig fra vårsemesteret 2013.

Ta kontakt med Maritastiftelsen om du er nysgjerrig: Trond Akerholdt, Email: gunntrond@marita.no; tlf. +47 99 52 51 99, www.marita.no.

bli trainee i maritastiftelsen!Har du lyst på et spennende og annerledes år?