Maritanytt nr 4 2014

SIDE 4

SIDE 8

SIDE 13

SIDE 14

JUBILEUMSFEST MED KONGELIG HEDERLØVETANNJENTA ANGELICAGATEJENTENES MORLEIV HYLLET AV KONGEN

N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r . 4 – 2 0 1 4 – 2 2 . å r g a n g

maritanytt

MaritaStiftelsen: Stiftelsen ble dannet i 1984 som

et resultat av det forebyggende og oppsøkende

arbeidet stiftelsens grunnlegger, Leiv O. Holstad,

startet i 1975.

Visjon: Forhindre at ungdom begynner å ruse seg,

og hjelpe mennesker med rusavhengighet og andre

typer livskontrollerende problemer til å få et godt og

meningsfullt liv.

Forebyggende arbeid: Team med tidligere narko-

mane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende

foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre

over hele landet og i fire andre land i Europa.

Hans-Inge Fagervik, som har laget Maritasangen,

har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet.

Oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontakt-

kafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte,

arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og

fengselsarbeid.

Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys opp-

følging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i

bruktbutikken.

Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstil-

bud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikoso-

nen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening.

Mercy House: et lavterskeltilbud i Skedsmo kom-

mune drevet av ansatte og ca 45 frivillige for men-

nesker som trenger støtte og fellesskap i utfordrende

livssituasjoner.

Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftel-

sen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplas-

ser på fem forskjellige steder i Norge.

Arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig

strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenopp-

byggingsfase i livet. Arbeidstrening, veiledning og

oppfølging legges til rette individuelt.

Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Kam-

bodsja, Russland, Hviterussland, Danmark og Island.

Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant

for den verdensomspennende organisasjonen Teen

Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane

siden 1957 og har virksomhet i 190 land.

www.teenchallenge.com

Økonomi: Ca 43 % av driften i Maritastiftelsen ble

i 2013 finansiert ved statlig og kommunal støtte. I

tillegg er vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner,

legater o.l.

MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo

Telefon: (+47) 22 04 54 00

E-post: [email protected]

Webside: www.marita.no

Fnr: NO 971275898

Bankgiro: 3000 17 15050

Ansv. redaktør: Leiv O. Holstad

Trykk: 07 Gruppen AS

Layout: Zoran Zivancevic

Leiv O. HolstadMaritastiftelsens grunnlegger

KVALITETNår det skal vurderes om et behandlingstil-

bud skal få offentlig støtte eller ikke, må de

ifølge lov om offentlige tjenester ut på an-

bud. Bak kulissene sitter noen byråkrater

som bestemmer hvem som får – og hvem

som ikke får støtte. Det som avgjør hvem

som får støtte, skal være kvalitet.

Hva slags kvalitet det er snakk om? Dette

handler ikke om resultater i forhold til målet

med behandlingen. Det soleklare målet for

et sykehus er å gi behandling som gjør at

pasienten blir frisk om mulig, eller å fremme

helse, styrke livskvalitet og menneskeverd

der full helbredelse ikke er mulig. Innenfor

rusomsorgen kan det se ut som at det å bi-

dra til at brukeren blir fri fra sin rusavhengig-

het ikke spiller noen rolle. Dersom dette had-

de vært målesnoren for kvalitet, ville kristne

hjelpetiltak som Maritastiftelsen, Stiftelsen

KRAFT og Evangeliesenteret ligget veldig

godt an i kampen om ressursene. Dette er

imidlertid ikke tilfelle. De mange hjelpetiltak

som er representert gjennom disse organi-

sasjonene står som regel bakerst i køen når

offentlige støttekroner fordeles.

Dømmekraft?Byråkratene som gir politikerne råd om

hvem som bør støttes, bruker ofte ”kvali-

tetsbegrepet” som argument. For meg vir-

ker det som at kvalitet - i disse byråkratenes

hoder, ikke handler om resultater i forhold til

å hjelpe de rusavhengige inn i et liv uten va-

nedannende medikasjon, men om antall stu-

diepoeng hos de ansatte. Jeg har også fått

noen luftige forklaringer om ”innhold”. Det

å hjelpe brukerne til rusfrihet og å komme

i jobb i stedet for å bli forsørget av sosiale

midler, er tilsynelatende ikke viktig. Formell

kompetanse er selvfølgelig en fordel, men

dette er langt fra nok! Blant våre 40 an-

satte finnes både sosionomer, sykepleiere,

psykiatriske sykepleiere, diakoner og flere

med formell kompetanse innenfor ledelse

og regnskap. Men dette er ikke nok for å

kunne fungere i en så krevende og kom-

pleks jobb som våre målgrupper krever. Det

er en faktisk dømmekraft og kultur som av-

gjør humaniteten i våre tjenester. Det finnes

mange med høy utdannelse som er blottet

for sosiale antenner, og som mangler både

empati og evner til å kommunisere med mål-

gruppen slik at de føler seg verdsatt og be-

tydningsfulle. Erfaringskompetanse blir un-

dervurdert, og resultater i forhold til rusfrihet

synes å være helt uten betydning.

Dårlig butikk og dårlig politikkDet kan da umulig være smart å bruke

mesteparten av pengene som brukes mot

den store gruppen med rusavhengige, på

tilbud som ikke har rusfrihet som mål. De

som spiser mesteparten av denne kaka

er LAR (LegemiddelAssistert Rehabilite-

ring). R’en, som står for rehabilitering, sy-

nes å være mer elle mindre fraværende.

Det handler ikke om rehabilitering, men om

utdeling. Derfor burde det ikke hett LAR

men LAU – Legemiddelassistert Utdeling.

Det som utdeles, er noen av de sterkeste

og mest avhengighetsskapende narkotis-

ke stoffene som finnes! Når noen av de sta-

dig flere metadon- eller subutexbrukerne

forteller at de ønsker å slutte med disse

stoffene, blir de ikke bare frarådet, men

direkte motarbeidet av LAR. Politikerne har

ofte hevdet at det også skal brukes midler

til såkalte medikamentfrie tilbud, men dis-

se får en stadig mindre del av kaka.

Dette stemmer ikke overens med poli-

tikernes fagre ord om at såkalte medika-

mentfrie tiltak også skal prioriteres. Mange

hadde trodd at dette ville bedre seg med

en høyrestyrt regjering, men for Maritastif-

telsen, ser det ut til å bli verre.

Politikere og byråkrater: Hvor er døm-

mekraften i kampen for humanitet og ver-

dighet blant de som er på gata? Forstår

dere at menneskeverdet er på prøve?

Skjerp dere!

Lørdagskvelden ble fylt av god mat og

samtaler, godteri, brettspill og premieutde-

ling til gruppen som vant rebusen. Premien

var gavekort på Marita Brukthandel. Kvel-

den ble avsluttet med boksen-går i mørket.

Det er ikke lett å løpe i mørket, men hel-

digvis slapp vi unna store skader i år også.

Søndag morgen ble det frokost og ryd-

ding, og turen gikk tilbake til Oslo. En liten

stopp innom en butikk for å kjøpe svenske-

godteri hørte med, og alle var enige om at

det hadde vært en fin tur.

TUR TILSALTÖMEDMARITABO

Av Tåran Reindal

På en liten øy i skjærgården utenfor Strøm-

stad i Sverige, ligger det lille hyttefeltet Sal-

tögården. Hit tok Marita Bo turen 10. - 12.

oktober, for en helg med avslapning og

aktiviteter. Saltögården ligger omringet

av vakker natur og hav, og hyttene ligger

rundt et tun som gir assosiasjoner til Astrid

Lindgrens Bakkebygrenda.

Fredag ettermiddag satte 17 mennes-

ker seg i tre biler. Noen litt slitne etter en

lang uke, andre klare for action, noen trøtte

og andre giret og pratesyke. Turen over

grensen til Strømstad gikk fort, bare hal-

vannen time tok det før vi sto i bekmørket

midt på et tun omringet av svarte hus med

hvite vinduskarmer. Vi følte oss fort hjem-

me her. Blomkålsuppen ble satt på kok, og

brettspillene ble satt frem. Første kveld ble

fylt av gode samtaler og gledeshyl over

gode terningkast.

Neste morgen sto vi opp til et skiftende

vær, sidelengs regn og blå himmel med sol

om hverandre. Frokost med egg og bacon

ble godt tatt imot, og så en slapp time med

småprating for å våkne. Deretter var vi kla-

re for tur! Øya Saltö er et naturreservat, og

dette måtte vi utnytte.

Turen gikk gjennom en stor vakker skog

og ut på en klippestrand. Der ble vi delt

inn i tre grupper, og sendt tilbake inn i sko-

gen for rebus med tre oppgaver. Den første

oppgaven var å lage pil og bue fra materia-

ler i skogen, og skyte på blink. Her kunne

man få ekstrapoeng for kreativitet og ved

å svare på noen spørsmål om dyr i sko-

gen. På neste post var oppgaven å bygge

solsystemet ved hjelp av

naturen. Her ble det brukt

både mose, kvister, kon-

gler og steiner. Siste post

var å kjenne igjen dialekter

som ble spilt fra en høyt-

taler. Etter rebusen var fer-

dig, gikk alle tilbake til klip-

pestranden der det hadde

blitt kokt kakao på et stort

bål, og det lå pølser klart til

grilling. Etter måltidet trim-

met vi godsakene av med

en liten løpekonkurranse,

og deretter tok vi turen til-

bake til hyttene.

Det var godt å komme

tilbake til hyttene og få seg en varm dusj.

På kvelden ble det taco og brettspill. En

av guttene stilte opp med trylleshow, og

klarte til og med å trylle bort en person.

Heldigvis kom denne til rette kort tid etter.

– EN REISESKILDRINGPØLSER SMAKER BEST I DET FRI

ALL YOU NEED IS LOVE!

MARITANYTT | Nr. 4/2014 3FOTO: Kamilla Kvamme

LEIV HOLSTAD MOTTOK LØRDAG KONGENS FORTJENSTMEDALJE OG MORTEN HARKETS HYLLEST FOR 30 ÅRS ARBEID MED MARITASTIFTELSEN. MARITAFESTIVALEN BLE ARRANGERT I SALEMKIRKEN I OSLO FRA TORSDAG TIL SØNDAG. LØRDAG VAR DET JUBILEUMSKONSERT FOR ET FULLSATT LOKALE.

Leiv Holstad mottok lørdag Kongens

fortjenstmedalje og Morten Harkets

hyllest for 30 års arbeid med Mari-

tastiftelsen. Maritafestivalen ble arrangert

i Salemkirken i Oslo fra torsdag 13. til søn-

dag 16. november. Lørdag var det jubile-

umskonsert for et fullsatt lokale.

Da kveldens programleder og fylkes-

mann i Oslo og Akershus, Valgerd Svar-

stad Haugland, festet Kongens medalje på

dressjakka til Leiv Holstad, var det fordi

30 års arbeide med Maritastiftelsen hadde

reddet hundrevis av rusavhengige fra den

sikre død. (Les mer om tildelingen på side

14 og 15, red. adm). Konsertens store øye-

blikk var likevel da Morten Harket plutselig

stoppet opp i introduksjonen til en ny sang,

og sa ”Å, ja der sitter du, ja”, med blikket

rettet mot kvinnen som satt ved siden av

Holstad på første rad.

Av Olav Solvang, Vårt Land

MORTEN HARKET IN ACTION.FOTO: CORNELIS VAN VOORTHUIZEN

MORTEN HARKET KOSTE SEG SAMMEN MED NOEN AV JENTENE FRA MARITASTIFTELSEN.

FOTO: PRIVAT

MARITANYTT | Nr. 4/20144

Reddet av MaritaKvinnen Harket henvendte seg til var An-

gelica. Jenta som var blitt massevoldtatt

som niåring, og senere var som i fritt fall

mot stupet i fortvilelse og rusavhengighet -

før hun kom i kontakt med Maritastiftelsen.

– Det reddet livet mitt, sa Angelica fra

plattformen i Salemkirken litt tidligere

i programmet. Før hun tydelig nervøs

sang en sang hun hadde skrevet selv,

a capella.

– Du sang så flott, Angelica. Sangen var

så flott, du må spille den inn, sa Harket.

– Ja, det er drømmen min, svarte An-

gelica svakt – mens en knappenålsstille

forsamling lot seg berøre.

Små marginerDen drøye tre timer lange konserten var

først og fremst en musikalsk hyllest til

30-årjubilanten Maritastiftelsen. Bare av-

brutt av fiskesuppeservering fra restaurant-

kjeden Bølgen og Moi, fordi kokken Trond

Moi var så takknemlig fordi Leiv Holstad

i sin tid hadde sagt til ham i et møtetelt i

ANDRÉ HOLSTAD.

VALGERD SVARSTAD HAUGLAND VAR KVELDENS KONFERANSIER.

HANS INGE OG KGB.

ARNOLD BØRUD OG MINI TVERS DELTOK I JUBLIEUMSFESTEN OG FORTALTE OM DA LEIV BLE EN KRISTEN PÅ EN ”GOSPELNIGHT” SOM DE HADDE I FILADELFIA OSLO I 1973. HER AKKOMPAGNERT AV DEN KRISTNE SUPERGRUPPA KGB.

AUDUN RENSEL.

MARITANYTT | Nr. 4/2014 5FOTO: Cornelis van Voorthuizen

Sarons Dal at han kunne ha en tjeneste

som kokk, i stedet for å bli misjonær.

Alle medvirkende stilte opp gratis.

– Livet er så utrolig sårbart. Det er så

små marginer. De som tror jeg bare har

kunnet kjøre på de siste 30 årene som pop-

artist, tar feil. Det kunne egentlig ha stop-

pet når som helst, jeg kunne fort ha blitt

dratt inn i sirkelen som plutselig kan dra

oss mot avgrunnen, jeg også, sa Morten

Harket.

Knuste drømmerDet var derfor Norges største pop-stjerne

for flere år siden lot Maritastiftelsen bruke

låten ”A Kind Of A Christmas Card” til en

dokumentarfilm om arbeidet deres. Lørdag

sang han låten, til akkompagnement av

Kjetil Bjerkestrand og egen gitar: ”Tonight

there is fever in my veins. Mama, dear. All

the love you gave, I guess there’s really

nothing, nothing much to save”.

– Mange takker meg for den fine jule-

teksten, men sangen handler om knuste

EVALENA HAR VÆRT EN TROFAST STØTTESPILLER OG BURDE IFØLGE

LEIV FÅTT EN EGEN PRIS.

GLENN GULLI M/ BAND.

6 MARITANYTT | Nr. 4/2014 FOTO: Cornelis van Voorthuizen

drømmer, rus og lidelse, sa Harket, som

også sang ”There Is A Place” og Sam

Cooks ”A Change Is Gonna Come”.

Et nytt livAlle artistene virket dypt berørt. Sangene

var tydelig håndplukket for anledningen,

og var mer som vitnesbyrd å betrakte

enn fremførelser. Det gjaldt Glenn Gulli,

Hans-Inge Fagervik (som sang sin egen

låt ”Marita”), André Holstad (Leiv Holstads

sønn, en lovende rockesanger), Audun

Rensel (fra Idol og The Voice, som sang

”Når himmelen faller ned”) og Anne Marie

og Arnold Børud som minnet om at ”I dag

begynner resten av ditt liv”.

Det var med Børud det startet, i me-

nigheten Filadelfia i Oslo i 1973. En ruset

Leiv Holstad hadde sjanglet opp til platt-

formen midt under møtet, fordi han hadde

sett ei jente i menigheten utenfor som han

ville ha tak i. Anne Marie Børud husket det

som det skulle vært i går, hvordan den rusa

unggutten så tydelig ble grepet av det Mini

Tvers sang.

Det ble starten på et helt nytt liv for ham.

Snart også starten på Maritastiftelsen.

LEIV TAKKER DAG B. JACOBSEN FOR DEN FLOTTE JOBBEN HAN GJØR

SOM DAGLIG LEDER I MARITA.

TROND ERIKSEN FRA EVANGELIESENTERET GRATULERTE MARITASTIFTELSEN OG TAKKET FOR GODT SAMARBEID GJENNOM MANGE ÅR.

TROND MOI SERVERER FISKESUPPE TIL GJESTENE.

7MARITANYTT | Nr. 4/2014FOTO: Cornelis van Voorthuizen

AV LEIV O. HOLSTAD

LøvetannjentaAngelica


Løvetannjenta Angelica

– Jeg vet hva slags vinkling vi skal ha

på dette intervjuet. Maritastiftelsen har

jo en løvetann som logo, sier Angelica,

og er i gang før jeg har fått stilt mitt før-

ste spørsmål

Hun viser meg en tatovering på armen

av en løvetann med teksten: ”I en veikant,

eller eng, som om asfalt var dens seng”. –

Den ble tatt for å dekke over arr etter selv-

skading. Tittelen på sangen er ”Løvetann”,

som hun lagde mens hun ennå slet med

det som hun i dag er på vei ut av.

Etter å ha fulgt utviklingen hennes det

siste året, må jeg si at det er ikke mange

som bedre fortjener tittelen superkid enn

henne!

Fire år gammel kom hun som flykt-

ning fra krigens redsler i Irak til Norge,

og ble plassert på et asylmottak i Bærum.

Hun hadde hørt at Norge skulle være et

veldig bra land å bo i, men det var etter

at hun kom hit at det egentlige helvetet

begynte, sier hun.

på psykiatrisk avdeling, passet jeg på å

stjele av hennes mat.

– Da jeg var sju år opplevde jeg å bli

omskåret i min egen seng i en leilighet i

Oslo. Smerten var ubeskrivelig og fortvi-

lelsen av min egen maktesløshet føltes

enda verre.

Hun krøller seg sammen i sofaen og

knuger seg til en pute mens hun forteller.

Det er tydelig at det koster henne mye å

snakke om dette, men hun har likevel valgt

å gjøre det, for hun håper at hennes histo-

rie kan bli til hjelp for andre som i dag lever

i samme helvete som hun en gang gjorde.

– Da jeg var ni år, ga en av overgriper-

ne meg narkotika. Jeg opplevde dette

som en deilig flukt bort fra den vonde

virkeligheten. Dette ble begynnelsen på

et elleve år langt narkotikamisbruk.

Da Angelica var elleve år, grep poli-

tiet og barnevernet endelig inn, overgri-

perne ble arrestert og hovedmannen fikk

etter hvert (frem til da) norgeshistoriens

med overgriperen som hun av meget for-

ståelige grunner ikke ønsker å kalle far.

– Jeg ville ha tilbake eierskapet av min

egen kropp! Jeg fortalte han at han ikke

lenger hadde noen makt over meg, og

følte at jeg fikk satt en strek i forhold til

hans ødeleggende innflytelse over livet

mitt. Tre år etter dette besøket fikk psy-

kologen en drapstrussel fra overgriperen,

men Angelica sier at hun ikke er redd,

for denne voldsmannen er ikke lenger i

Norge.

Veien hjem til Marita BoVeien dit Angelica nå bor, på Marita Bo,

startet da hun var 21 år da hun møtte

politikeren Kari Kjønås Kjos. Kari ble

overveldet – både positivt og negativt.

– Jeg har aldri møtt noen som har opp-

levd så ekstrem mishandling og som

samtidig er en sånn ressurs som Ange-

lica, sier Kari.

– Dette er den andre personen som

jeg følger på denne måten, og jeg har

pleid å oppmuntre ved å si at ”det blir

bra”, men på grunn av alt det forferde-

lige Angelica har vært igjennom, turte

”LØVETANNBARN” ER ET SOSIALFAGLIG POPULÆRBEGREP SOM BRUKES OM BARN

OG UNGE SOM KLARER SEG GJENNOM OPPVEKSTEN PÅ TROSS AV NESTEN UMULIGE OPPVEKSTFORHOLD MED FOR EKSEMPEL RUS, VOLD, OMSORGSSVIKT OG SEKSUELLE OVERGREP. ANGELICA ER ET EKSEMPEL PÅ DETTE. PÅ SVENSK BLIR DISSE BARNA (MASKROSBARN) OGSÅ KALT ASFALTBLOMMA, OG I ENGELSK FAGLITTERATUR BRUKES BL.A. UTTRYKKET SUPERKIDS.

LØVETANNBARN

Hva skjedde?– Jeg ble gjenforenet med familien min,

og da begynte volden, overgrepene og

torturen. Jeg ble misbrukt av han som

jeg på den tiden trodde var min far, og

ble også solgt til andre menn. Da jeg var

et lite barn, trodde jeg i begynnelsen at

dette var normalt fordi jeg ikke visste om

noen annen virkelighet, men etter hvert

forsto jeg at dette var unormalt.

– Faren min brukte alle pengene på

alkohol og spilleautomater, derfor var

det sjelden mat å få. Jeg ble kraftig un-

derernært, og gikk ofte på epleslang for

å få noe å spise. Jeg drakk også ek-

stremt mye vann for å dempe sultfølel-

sen. De gangene jeg besøkte min mor

strengeste dom for denne typen over-

grep. De ble også dømt for en rekke an-

dre kriminelle forhold. Overgriperne ble

utvist fra Norge etter endt fengselsstraff.

Angelica ble plassert på barnehjem, men

de ansatte opplevde ikke å ha nok kom-

petanse til å takle en jente med en slik

historie, så hun ble derfor sendt videre

til et annet sted. I dag kan hun se tilbake

på 18 slike omplasseringer …

I et seminar i Stortingets helse- og

omsorgskomité hvor temaet var kjønns-

lemlestelse, fortalte Angelica sin rysten-

de historie. Hennes psykolog, som har

fulgt henne siden hun var 15, fortalte at

han en gang ble bedt om å følge henne

til fengselet fordi hun ville ta et oppgjør

ANGELICA MED ET BARNDOMSBILDE

AV SEG.

MARITANYTT | Nr. 4/2014 9

jeg ikke å si dette til henne. Det som har

skjedd med henne er nesten som et un-

der! Hun har kommet lenger enn det jeg

trodde var mulig.

Etter at hun ble skrevet ut fra Fossum-

kollektivet hvor hun hadde vært i ett år, var

det ingen som hadde tenkt på hvor hun

skulle bo. Fossum-kollektivet hadde job-

bet med dette, men ikke fått gehør av NAV.

Jeg var med på et av disse møtene og ble

ganske sint. Kommunen hadde lovet at hun

aldri måtte reise tilbake til noen av disse

18 stedene hun hadde vært på, men det

eneste tilbudet de hadde, var til nettopp

ett av disse stedene, hvor hun også hadde

opplevd å bli voldtatt. Jeg skjønner godt

at hun nektet!

Gjennom en person i Uteseksjonen

som Angelica hadde hatt kontakt med i

tre år, ble hun anbefalt å ta kontakt med

Maritastiftelsen.

Hvordan har du det nå, og hva har oppholdet på Marita Bo betydd for deg?– Jeg føler meg trygg der, jeg har falt til ro

og har kommet inn i et fellesskap hvor jeg

føler meg veldig verdsatt. Jeg har aldri hatt

det bedre noen gang enn det jeg har det

nå. På Marita Bo opplever jeg ikke å bli sett

på som en diagnose eller et problem, men

som en del av familien. Jeg får stadig tilba-

kemeldinger om at også jeg bidrar positivt

til miljøet. Jeg blir ofte kalt for en solstråle,

og fra de andre ungdommene som bor her,

lærer jeg hva som er vanlig i et hjem.

Hva mener du med det?– Dagligdagse ting som det å ta ut av opp-

vaskmaskinen, vaske klær, fordele oppga-

ver mellom hverandre, og å kunne spørre

de andre om det jeg lurer på. For eksempel

hvilke typer klær som bør vaskes sammen

eller hver for seg. I begynnelsen ødela jeg

masse klær fordi jeg ikke skjønte dette, sier

hun med et stort smil.

Får du bare oppmuntringer og positiv feedback?Nei, jeg får også tøff kjærlighet.

Hvordan da?– Jeg blir speilet, konfrontert og får gjen-

nom det muligheten til å utvikle meg po-

sitivt og å endre meg på ulike områder.

Marita Bo er mitt hjem og de som bor der

er min nye familie, den eneste orn’tlige

familien jeg noen gang har hatt! Men det

er ikke bare de som bor der og jobber

der som er familien min. Evalena Holstad

har blitt min ”nådemamma”. Vi er mye

sammen. Hun følger meg opp og lærer

meg også mye om det nye livet som jeg

har fått av Gud.

Angelica nevner også de som jobber

på Maritakontoret som ligger etasjen over

der hun bor og ikke minst Kari K. Kjos, som

hun kaller Karimor.

”Det nye livet som du har fått av Gud”?– Jeg hadde en veldig spesiell opplevelse

for snart ett år siden, da jeg nettopp had-

de kommet til Marita Bo. De andre ung-

dommene var på skole og jobb, og jeg var

helt alene. Jeg tenkte på Gud, som jeg

hadde hørt om både her på Marita Bo og i

en menighet litt lengre ned i gata her som


TO GODE VENNER.

PÅ MARITA BO BLIR JEG SETT SOM ÉN AV

FAMILIEN

ANGELICA HAR ALDRI HATT DET BEDRE ENN DET HUN HAR DET NÅ.



heter INTRO. Da ble plutselig hele rommet

fylt av et veldig spesielt og sterkt lys, og

jeg hørte en stemme som jeg intuitivt vis-

ste var Gud som snakka til meg. Han sa

at jeg skulle være sterk, og at Han ville

hjelpe meg. Jeg ble først litt redd, men

etterpå følte jeg en dyp fred og en indre

visshet om at Gud vil ta hånd om meg. Jeg

var litt redd for å fortelle dette til andre,

for jeg visste ikke om de ville tro at jeg

hadde blitt sprø, men etter denne opple-

velsen har livet mitt blitt stadig bedre, og

jeg utvikler meg positivt på alle områder.

Jeg vet at Gud har en plan for meg, og

jeg opplever at Gud stadig minner meg

om at jeg må følge min drøm som er å et-

ter hvert få meg en meningsfylt jobb hvor

jeg kan få være med på å gi noe til andre.

Jeg ønsker også at min historie kan vise

folk som i dag sliter med lignende ting, at

det går an å snu det negative til noe po-

sitivt. Det er ingen ting som gir meg mer

enn å kunne spre håp og glede til andre

som trenger det.

Angelica understreker at selv om det

har skjedd store, positive endringer siden

hun kom til Marita Bo, må hun fortsatt job-

be knallhardt med å rette sinnet mot det

positive. Hun har også dårlige dager hvor

den gamle bitterheten banker på døra, og

hun får av og til flashback som gir henne

mareritt.

Hvordan artet dette seg, og hvordan har du det i dag?Når folk sender opp raketter har det hendt

at jeg har blitt satt tilbake til de forferdelige

opplevelsene jeg hadde som barn under

krigen i Irak. Jeg opplevde bl.a. at min ett

år eldre søster ble skutt rett foran øynene

min. Jeg måtte også venne meg til å bruke

strykejern og støvsuger, for dette ble noen

ganger brukt som torturredskaper under

mishandlingen. Før jeg skulle døpe meg i

INTRO, måtte jeg også venne meg til å ha

hodet under vann, fordi jeg som liten ble

på nær druknet mange ganger. Men dette

er mye bedre i dag.

Du går i musikkterapi. I et intervju med bla-det ”Musikk-Kultur” i 2010, sa du blant annet at ”musikken og mitt politiske engasjement er min greie”. Hva er målet med ditt politis-ke engasjement?– Å bidra til at det blir fattet politiske be-

slutninger som kan begrense og forebygge

seksuelle overgrep og kjønnslemlestelse!

Et veldig viktig tiltak for å få dette til, er at

det blir innført obligatoriske helkroppsun-

dersøkelser av barn, sier Angelica mens

det gnistrer i øynene hennes.

Er det noen som lever opp til begrepet

”løvetannbarn”, så er det henne! På tross

av sin ekstreme oppvekst, er hun mot alle

odds i ferd med å bli en ressursperson som

kommer til å skape en positiv endring for

mange!

Det er et privilegium å kunne følge hen-

ne på en del av denne reisen, synes vi i

Maritastiftelsen!

“DET ER INGEN TING SOM GIR MEG MER GLEDE ENN Å SPRE

HÅP OG GLEDE TIL ANDRE SOM TRENGER DET”

ANGELICA ER I FERD MED Å BLI EN RESSURSPERSON.

ANGELICA HAR MANGE SOM BETYR MYE FOR HENNE.


EN SJANGERBRED AFTEN MED

MARITA UNGS MUSIKKVERKSTED

Ble det ikke litt stress å rekke å øve inn alt, da?– Neida, de er så flinke at det gikk fint. Den

ene bassisten ble dessverre syk, men jeg

fikk med meg en kamerat i siste liten. Alt

gikk som det skulle!

Konserten besto av både rolige singer-

songwriter låter og bandlåter av en litt mer

bråkete art. Ungdommene viste at de kan

formidle både rolige sanger og det mer

energiske og rocka. - Vi har en stor bredde

Av Tåran Reindal

MUSIKKVERKSTEDET HOLDT KONSERT FREDAG 7. NOVEMBER PÅ SUBSCENE, LITT TIDLIGERE I SEMESTERET ENN VANLIG. - EN

AV GUTTENE SKULLE PÅ FERIE TIL AUSTRALIA, SÅ DA MÅTTE VI HA

KONSERTEN LITT TIDLIGERE, SIER DEN ENGASJERTE LEDEREN FOR

MUSIKKVERKSTEDET, MARKUS LIND AASE.

i den gjengen som har vært med på musikk-

verkstedet i år. Flere av de som er med kla-

rer å mestre flere ulike sjangre, sier Markus.

Musikkverkstedet har mye fokus på felles-skap og mestring. Hvorfor er disse konser-tene så viktige?– Fordi vi ønsker å løfte frem ungdom og

hjelpe dem til å kjenne på at de kan mes-

tre og vise frem talentet sitt. Dette er noe

vi ønsker at de skal kunne overføre til alle

sider av livet, slik som skole, jobb og rela-

sjoner blant venner og familie. Flere av de

som har vært med på musikkverkstedet tid-

ligere, forteller at det har gitt dem lyspunkt

i hverdagen som har hjulpet dem også på

andre arenaer i livet.

Etter at musikkverkstedet hadde spilt

sin konsert, spilte DJ duoen Volturex opp

til dans.

Det ble en festaften med dans, vakre

stemmer, store talenter og god stemning.

Vi gleder oss allerede til neste gang!

UNGDOMMENE GIR ALT UNDER KONSERTEN.

MARITANYTT | Nr. 4/201412 FOTO: Kamilla Kvamme

GATEJENTENESMOR

Av Lars Christian Gjerlaug

– Du skal holde foredrag om menneskehan-del, hva kan tilhørerne vente seg? – Overskriften på seminaret er ”Ingen er

bare det du ser”, og jeg ønsker å gi til-

hørerne et glimt inn i den virkeligheten vi

som arbeider på gaten i Oslo møter. For

mange tror jeg denne problematikken kan

være både ny og overraskende, fordi de

aldri har tenkt at disse tingene skjer i vårt

land.

Sterke møter– På vegne av de naive av oss, er menneske-handel et stort problem i Norge?– Ja, dessverre er det et stort problem. En

ny rapport viser at om lag 300 ofre for

menneskehandel her i Oslo har gitt sig-

nal om at de ønsker hjelp, av disse er 121

prostituerte. Alle har forskjellige historier

å fortelle, men det de har felles er at de

er blitt fanget i et nett av uverdighet og

utnyttelse.

– Hva gjør dere i Marita Women helt konkret for disse kvinnene?Hver uke har vi både ettermiddagskafé

og nattkafé i lokalene våre i Tollbugata 11.

Her tilbyr vi mat, samtaler, bønn og omsorg.

Mange av de prostituerte er kristne, og

de ønsker ordentlig forkynnelse og kristen

sang. Mange av møtene vi har i kafeen er

svært sterke og sangen lyder kraftig ut

fra kafeen. Som en liten indikator kan jeg

fortelle at vi har gitt ut over 800 bibler til

kvinner som har spurt etter det.

På nattkafeen handler det mer om å

åpne et rom i dette strøket der vi tilbyr var-

me, en kaffekopp og nærvær.

Vi går også rundt på gatene og er mer

oppsøkende for å vise at vi er til stede og

for å holde oss orientert om situasjonen

jentene er i.

En vei ut– I denne bransjen finnes det også kyniske bakmenn. Opplever dere trusler fra disse?– Nei, vi har ikke opplevd konkrete trus-

ler, men vi vet at enkelte av ”bak- kvinne-

ne” i denne industrien er til stede på våre

samlinger. Derfor er vi varsomme og tenker

godt igjennom hva vi sier hvor.

– Hva kan dere tilby, utover nærhet og omsorg?– Vi gir informasjon om mulige veier ut av

prostitusjonslivet, og når noen ønsker å gå

denne veien er vi der for dem. Et av våre til-

bud handler om å tilby arbeidstrening med

lønn gjennom våre bruktbutikker.

– Opplever dere at noen kommer fri fra dette?– Ja, det har vi flere eksempler på og vitnes-

byrd om. Men fordi dette livet bærer med

seg så mange traumer og sår, og i frykt for

represalier fra eventuelle bakmenn, er det

få av disse jentene som ønsker å stå frem

med sine historier. Noe av vår rolle er også

å verne disse jentene mot unødvendige på-

kjenninger, sier Strandengen i det Salemkir-

ken er i ferd med å fylles av mennesker i alle

aldere som vil vite mer om Maritas arbeid

blant de prostituerte.

HVER UKE SAMLER KRISTIN STRANDENGEN OSLOS

PROSTITUERTE TIL MAT OG ANDAKT. VI MØTTE HENNE

UNDER MARITAFESTIVALEN, HVOR HUN DELTE SINE

ERFARINGER.

HVER UKE INVITERER KRISTIN STRANDENGEN OG MARITA WOMEN TIL

ETTERMIDDAGSKAFÉ OG NATTKAFÉ.

“PÅ NATTKAFEEN TILBYR VI VARME, EN KAFFEKOPP OG

NÆRVÆR”


DA MARITASTIFTELSEN FEIRET 30-ÅRSDAG, VAR DET KONG

HARALD SOM KOM MED DEN STØRSTE GAVEN.

LEIVHYLLET AV

KONGEN

Av Lars Christian Gjerlaug


la skjul på sin egen begeistring for Marita-

stiftelsens arbeid, kunne fortelle at utdelin-

gen hadde aktiv støtte fra regjeringsmed-

lemmer og stortingsrepresentanter så vel

som fra vennene i Evangeliesenteret, Sa-

lemkirken og Stiftelsen KRAFT.

På nyåret vil Leiv Holstad bli invitert på

slottet for å takke kongen, og for å fortelle

mer om virksomheten som stadig opplever

økt anerkjennelse.

Takket av HarketRett etter overrekkelsen kom Morten Harket

på scenen og fortsatte hyllesten av Leiv

Holstad og arbeidet han har ledet i 30 år.

– Mennesket er et så komplekst og skjørt

vesen. Leiv Holstad har forstått dette og

har derfor kunnet hjelpe så mange med

forskjellige sider av livet, sa Harket, etter å

blant annet ha fremført ”Kind of Christmas

card” som er tittellåten på den andre Mari-

tafilmen. Denne filmen som tydelig advarer

mot all form for rus, er sett av over en halv

million norske skoleelever.

I dag har Maritastiftelsen ca 40 ansat-

te og er velrespektert diakonal aktør, med

hjerte og virksomhet for mennesker på li-

vets skyggeside. I tillegg til forebygging

og rehabilitering innen rusfeltet, drives det

utstrakt fengselsarbeid, bo-trening, arbeid

rettet mot prostituerte, bruktbutikker, kon-

taktkafeer og opplysningsarbeid, for å

nevne noe.

Takket medarbeiderneMedaljen ble overrukket til en overrasket

og ydmyk Holstad under Maritastiftelsens

jubileumsfest lørdag kveld. I sin takketale,

trakk Holstad frem sine kjære medarbeide-

re og ga forsamlingen noen glimt inn i ar-

beidet som den 30 år gamle stiftelsen dri-

ver. Blant de som ble takket med navn var

Dag Jacobsen som er stiftelsens daglige

leder og som har ledet arbeidet i tospann

med Holstad de siste 20 årene.

Til slottetFylkesmann Svarstad Haugland, som ikke

F oran hundrevis av entusiastiske Ma-

rita-venner, i en fullstappet Salem-

kirke, fikk Leiv Holstad lørdag kveld

utdelt Kongens fortjenstmedalje. I begrun-

nelsen for utdelingen ble det vist til hans

forbilledlige liv og samfunnsinnsats, hans

årelange tjeneste for de utslåtte og hans

pionerkraft.

Til håp og tro– Du har ikke bare hjulpet mennesker ut av

rusmisbruk, du har også ledet dem inn i et

liv med mening, håp og tro, sa fylkesmann

Valgerd Svarstad Haugland da hun på kon-

gens vegne delte ut medaljen. Forsamlin-

gen svarte med stående applaus.

MedaljenKongens fortjenstmedalje ble stiftet av

Kong Haakon VII 1. februar i 1908. Den

deles ut som belønning for innsats av sær-

lig ”samfunnsgavnelig natur” innen områ-

der som kunst, kultur, vitenskap, næringsliv

samt sosialt og humanitært arbeid.

Medaljen har portrettet av den regje-

rende kongen med navn og valgspråk på

framsiden. På baksiden finnes en krans

med omskriften ”Kongens fortjenstmedal-

je”. Innenfor kransen er mottakerens navn

inngravert.

Trang fødselDen som kunne se for seg at Norges konge

skulle ære Leiv Holstad med en medalje

den dagen den narkomane nordlendingen

Holstad kom tuslende inn på et møte i Fila-

delfia i 1973, hadde stor tro.

Men med utgangspunkt i egen omven-

delse fra et liv i rus til et liv i tjeneste for

Gud, har han hjulpet hundrevis av nødli-

dende mennesker til et verdig liv.

LEIV OG VALGERD UNDER TILDELINGEN AV KONGENS FORTJENSTMEDALJE

FOTO: Cornelis van Voorthuizen MARITANYTT | Nr. 4/2014 15

Postabonnement B

RETUR:MaritanyttHolsts gate 6,N-0473 Oslo

www.marita.noSJEKK NYE WEBSIDER PÅ

Nå er det mulig å støtte Maritastiftelsen ved bruk av Avtalegiro.

Fordelene ved Avtalegiro er: ■ Kontoen belastes automatisk. Du slipper å betale giroen i banken/nettbanken. Du varsles minst syv dager før forfall – som vil være den 20. i mnd. ■ Du kan stoppe tjenesten når du vil

Det er enkelt å komme i gang – ta kontakt med oss enten på telefon 22 04 54 00 eller epost [email protected] for å få tilsendt skjema somdu må underskrive og sende tilbake til oss.

AVTA

LEGI

RO

For Oslo: Maritabutikken, Markveien 67,Tlf. 22 38 19 20 E-post: [email protected]Åpningstider: Mandag – fredag kl. 11.00 – 17.00, lørdag kl. 11.00 – 17.00

For Mjøndalen: Marita Brukthandel, Drammensveien 64 A, rett etter brannstasjonen/legesenteret Telefon: 32 87 67 67, E-post: [email protected]Åpningstider: tirdag kl, 17.00 – 20.00,torsdag kl. 17.00 – 20.00, lørdag kl. 11.00 – 14.00

Bor du i Oslo eller i Drammensområdet og har møbler, bøker eller annet du vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting. Du kan også levere direkte i åpningstiden.

Du vil kunne trekke gavebeløp fra kr 500,- inntil kr 16 800,- pr. år fra din skattbare inntekt. Det er viktig å være oppmerksom på at skattefradraget gjelder kun

for gaver innbetalt til bankkonto, og ikke for gaver gitt kontant.

Dersom du ønsker skattereduksjon på gaver til Maritastiftelsen, må du gi oss fullmakt til å sende informasjon til skattemyndighetene.

Du vil motta en årsoppgave fra Stiftelsen KRAFT på gaven(e) som er innrapportert til skattemyndighetene.

Skattefrie gaver tilGjennom Stiftelsen KRAFT er Maritastiftelsen godkjent for

å motta gaver som gir rett til skattefradrag for giverne.

Ta kontakt med oss på tlf 22 04 54 00 eller epost

[email protected] for å få tilsendt fullmaktskjema, eller last

det ned på www.marita.no

MARITASTIFTELSEN

Documents

Maritanytt nr 4 2014