Meld. St. 33 (2015–2016)

NAV i en ny tid ndash for arbeid og aktivitet

Bestilling av publikasjoner

Meld St 33(2015ndash2016)

Melding til Stortinget

V i en ny tid ndash for arbeid og aktivitet

ndash20

Offentlige institusjonerDepartementenes sikkerhets- og serviceorganisasjoInternett wwwpublikasjonerdepnoE-post publikasjonsbestillingdssdepnoTelefon 22 24 00 00

Privat sektorInternett wwwfagbokforlagetnooffpubE-post offpubfagbokforlagetnoTelefon 55 38 66 00

Publikasjonene er ogsaring tilgjengelige paringwwwregjeringenno

Trykk 07 Aurskog AS ndash 052016

MILJOslashMERKET

241 Trykksak 379

2 Meld St 33 2015ndash2016NAV i en ny tid ndash for arbeid og aktivitet

Innhold

1 Innledning 5 11 Overordnede maringl i arbeids- og

velferdspolitikken 5 12 Kort om utfordringsbildet

framover 6 13 Videreutvikling av arbeids- og

velferdsforvaltningen 8 131 Sikre utvikling av mer brukershy

rettede tjenester som er effektive maringlrettede og bidrar til gode opplevelser for brukerne av NAV-kontoret 9

132 Styrke og videreutvikle de arbeidsshyrettede tjenestene baringde for arbeidsgivere og arbeidssoslashkere 10

133 Gi NAV-kontorene oslashkt myndighet og handlefrihet 11

14 Reformer i arbeids- og velferdsshypolitikken de senere aringr 11

141 Organisatorisk reform etterfulgt av en innholdsreform 11

142 Resultater og effekter under etableringsperioden (fram til 20102011) 12

143 Erfaringer og utviklingsarbeid etter etableringsperioden (fra 2010) 17

15 Oppsummering av hovedpunkter i meldingen 18

2 Ekspertgruppen som har gjennomgaringtt arbeids- og velferdsforvaltningen 20

21 Oppsummering av ekspertshygruppens sluttrapport 20

211 NAV-kontorets rolle i arbeidsshymarkedet 21

212 Oppfoslashlgingsarbeidet i arbeids- og velferdsforvaltningen 21

213 Styring ledelse og organisering 22 22 Hoslashring 22 221 NAV-kontorets rolle i arbeidsshy

markedet 24 222 Oppfoslashlging av brukere fra

NAV-kontoret 25 223 Styring ledelse organisering ndash

myndige NAV-kontor 26 224 Kompetanse og kunnskap 29

3 Arbeidsrettet oppfoslashlging fra NAV-kontoret 30

31 Innledning 30

331 332

441 45

Prioriteringer av ressursene til arbeidsrettet oppfoslashlging 30 Digitalisering og frigjoslashring av ressurser 31 Tidlig innsats og samordnede tjenester 33 Behovs- og arbeidsevneshyvurderinger 40 Brukere med ulike behov 40 Evalueringer av arbeidsevneshyvurderingene 43 Videreutvikling av prosedyrene for behovs- og arbeidsevneshyvurderinger 44 Mer effektiv avklarings- og oppfoslashlgingsprosess gjennom profilering 45 Aktivitetskrav og reaksjoner ved brudd paring disse 45 Haringndheving av lovverket ved brudd paring aktivitetskravene 46 Diskusjon av aktivitetskravene i inntektssikringsordningene 49 Tydeligere forventninger og krav til aktivitet 50 Forslag til et mer nyansert og effektivt reaksjonssystem 50 Oppsummering av forslag for aring styrke den arbeidsrettede brukeroppfoslashlgingen fra NAV-kontoret 51

Arbeids- og velferdsetatens rolle i arbeidsmarkedet 52 Innledning 52 Anbefalinger fra OECD knyttet til tjenester fra arbeidsmarkedsshyetatene 52 Ekspertgruppens vurdering av Arbeids- og velferdsetatens arbeidsrettede innsats 53 Status for Arbeids- og velferdsshyetatens arbeidsrettede tjenester 53 Utfordringer 54 Tilgang paring informasjon bidrar til et godt fungerende arbeidsmarked 54 Formidlingsbistand til arbeidsshysoslashkere 55 Effekt av oslashkonomiske insentiver knyttet til formidling 56 Rekrutteringsbistand til arbeidsshygivere 57

471 Mer helhetlige og koordinerte tjenester til arbeidsgivere 57

472 Naeligrmere om samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsetaten og bemanningsbransjen 58

48 Arbeidsrettede tjenester i Arbeids- og velferdsetatens egenregi 58

481 Avklarings- og oppfoslashlgingsinnsats 59 482 Behovet for oslashkt arbeidsrettet

innsats i egenregi 60 49 Arbeidsmarkedstiltak 61 491 Gjennomfoslashrte reformer 61 492 Styringen av arbeidsmarkedsshy

tiltakene 62 493 Utfordringer knyttet til dagens

styring av arbeidsmarkedsshytiltakene 63

494 Videreutvikling av styringsshymodellen for arbeidsmarkedsshytiltakene 64

410 Tiltak 65

5 Videreutvikling av partnershyskapet i NAV-kontoret 67

51 Innledning 67 52 Funn fra NAV-evalueringen om

partnerskapet 68

533 534

Hva er utfordringene og motsetningene i partnerskapet hvor ligger mulighetene 69 Utvikle en mer felles styringsshylogikk mellom stat og kommune 70 Utvikle ledelse og kompetanse i NAV-kontorene 71 Stoslashrre og mer robuste NAV-kontor 73 Digitaliseringens betydning for NAV-kontoret 74 Arbeidsrette NAV-kontorene gjennom oppgavebredde og ledermodell 75 Bedre grunnlag for kunnskapsshybasert tjenesteutvikling 76 Forsoslashk med oslashkt kommunalt ansvar 77 To forslag fra ekspertgruppen som ikke foslashlges opp 78 Oppsummering 79

Oslashkonomiske og administrative konsekvenser 81 Virkninger for individ og samfunn 81 Administrative og oslashkonomiske virkninger 81 Samlede virkninger 82

Tilraringding fra Arbeids- og sosialdepartementet 20 mai 2016 godkjent i statsraringd samme dag

(Regjeringen Solberg)

1 Innledning

11 Overordnede maringl i arbeids- og velferdspolitikken

Regjeringen bygger sin politikk paring at verdier maringskapes foslashr de kan deles Arbeidskraften er sam-funnets viktigste ressurs og det er derfor behovfor en aktiv arbeids- og velferdspolitikk med sikteparing at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet Viskal ha et trygt fleksibelt og familievennligarbeidsliv med plass til alle og som stoslashtter oppunder hoslashy sysselsetting og lav ledighet Hoslashy sys-selsetting ligger til grunn for utformingen av denoslashkonomiske politikken det inntektspolitiske sam-arbeidet arbeids- og velferdspolitikken og innsat-sen for et inkluderende arbeidsliv Hoslashy sysselset-ting bidrar til aring sikre finansieringen av velferds-ordningene og gir muligheter til aring videreutviklevelferdssamfunnet For den enkelte betyr det aring haen jobb baringde personlig utvikling stabil inntekt ogdeltakelse paring en sosial arena Et velfungerendearbeidsmarked der det loslashnner seg aring jobbe framforaring motta trygd er viktig for aring oppnaring hoslashy sysselset-ting og inkludering av flere mennesker i arbeids-livet Aringpenhet og fleksibilitet i arbeidsmarkedetgir flere mulighet til aring proslashve seg i arbeidslivet

Det er sentralt for Regjeringen aring foslashre en poli-tikk som stoslashtter opp under at jobbskifter og tilpas-ninger i arbeidslivet som hovedregel haringndteresuten medvirkning fra det offentlige Det er samti-dig et viktig hensyn i politikkutformingen at detikke er alle som klarer dette paring egen haringndArbeids- og velferdspolitikken skal derfor legge tilrette for at personer som har problemer med aring faringinnpass i arbeidsmarkedet kan faring en egnet jobbog motvirke at personer i yrkesaktiv alder faller utav arbeidslivet Dette omfatter ogsaring kvalifiseringog tilrettelegging i form av tilpassede oppgavermv til dem som trenger det Et inkluderendearbeidsliv med plass til alle og en arbeids- og vel-ferdspolitikk som understoslashtter denne visjonen ersammen med utdanning og gode helsetjenesterhelt sentrale virkemidler ogsaring i kampen mot fattig-dom og utenforskap

Et godt arbeidsmiljoslash er et viktig bidrag til godhelse og arbeidsevne og kan forhindre at folk fal-ler ut av arbeidslivet Arbeid og aktivitet kan imange tilfeller ogsaring motvirke sykdom eller helse-plager Dette understreker at de ulike politikkom-raringdene maring virke sammen for aring bidra til en godsamfunnsutvikling Maringlet er at flest mulig faringr

6 Meld St 33 2015ndash2016

brukt sine evner og at arbeidsgivere faringr tak i den kompetansen de trenger

De som paring midlertidig eller varig basis ikke er i stand til aring arbeide skal sikres noslashdvendig inntekt Norge har gode velferdsordninger som er bygget ut gjennom mange aringr og under skiftende politiske flertall Hoveddelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som ikke er i arbeid eller under utdanning mottar i dag offentlige ytelser Det er dermed faring i Norge som er helt avhengig av familie og andre for aring kunne finansiere et livsopphold Dette bidrar til at fattigdom er et avgrenset problem i Norge sammenliknet med de fleste andre land

Inntektssikringsordningene boslashr vaeligre innrettet slik at det alltid loslashnner seg aring jobbe ev aring oslashke arbeidsinnsatsen dersom man kombinerer arbeid og ytelser For aring inkludere flere i arbeidsmarkedet vil Regjeringen oslashke kravene til aktivitet i velferdsshyordningene Dette vil bla gi legitimitet til velshyferdsytelsene gjennom en bedre balanse mellom rettigheter og plikter og styrke den enkeltes muligheter til aring komme i jobb

For aring oppnaring disse maringlene ser Regjeringen det ogsaring som helt noslashdvendig aring videreutvikle offentlig sektor med sikte paring en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser Gjennom forenkling av lover og regler og mindre byraringkrati i moslashtet melshylom forvaltning og det enkelte mennesket vil vi skape en enklere hverdag for folk flest Mer makt og myndighet paring lokalt nivaring vil kunne sikre bedre tilpassede tjenester og gi den enkelte oslashkt innflyshytelse over sitt liv

Arbeids- og velferdsforvaltningen er en helt sentral utoslashver av arbeids- og velferdspolitikken ved aring forvalte velferdsytelser tilstaring velferdsshytjenester og hjelpe dem som har behov for bistand for aring kunne delta i arbeidslivet Denne stortingsshymeldingen handler primaeligrt om tiltak for aring videreshyutvikle arbeids- og velferdsforvaltningen med det formaringl at den i oslashkt grad skal understoslashtte maringlet om flere i arbeid og faeligrre paring trygd og at forvaltningen skal vaeligre robust slik at den kan moslashte ulike utforshydringer som kan oppstaring over tid Stortingsmeldinshygen er dermed en del av Regjeringens oppfoslashlging av de strategiene og tiltakene som ble presentert i rapporten fra ekspertgruppen som har gjennomshygaringtt arbeids- og velferdsforvaltningen1

Denne stortingsmeldingen legger til grunn igangsatte og gjennomfoslashrte prosesser knyttet til

Ekspertgruppen ble oppnevnt 20 mars 2014 og leverte en delrapport 15 september 2014 og en sluttrapport 9 april 2015 Delrapporten tok utgangspunkt i brukernes moslashte med ytelsesforvaltningen i Arbeids- og velferdsetaten mens sluttrapporten konsentrerte seg om brukernes moslashte med NAV-kontoret og behovet for aring utvikle kontoret

de ordninger og virkemidler som arbeids- og velshyferdsforvaltningen forvalter Endringer paring dette omraringdet er delvis allerede lagt fram for Stortinget i desember 2014 gjennom Prop 39 L (2014ndash2015) Endringer i arbeidsmiljoslashloven og sosialtjenesteloven og meldingsdelen til denne og nylig i Meld St 16 (2015ndash2016) Fra utenforskap til ny sjanse ndash Samshyordnet innsats for voksnes laeligring Regjeringen er i tillegg i gang med en gjennomgang av sentrale aspekter ved inntektssikringsordningene med hovedvekt paring arbeidsavklaringspenger med sikte paring at de i stoslashrre grad skal stimulere til arbeid framfor trygd Regjeringen tar sikte paring aring sende ut et hoslashringsnotat om dette foslashr sommeren 2016 Regjeringen er ogsaring opptatt av at Arbeids- og velshyferdsetaten har noslashdvendige systemer for aring gi brushykerne gode tjenester i ulike kanaler Regjeringen viser i den forbindelse til Prop 67 S (2015ndash2016) Oppstart av Prosjekt 2 i modernisering av IKT i Arbeids- og velferdsetaten En slik modernisering av Arbeids- og velferdsetatens IKT-systemer er bla et noslashdvendig ledd i Regjeringens digitaliseshyringsstrategi

Denne meldingen handler ikke om de tiltashykene Regjeringen har satt i verk for aring moslashte en situshyasjon med oslashkt ledighet og den handler heller ikke om de tiltakene Regjeringen vil sette i verk for aring moslashte en oslashkt tilstroslashmming av flyktninger selv om arbeids- og velferdsforvaltningen har viktige oppshygaver for aring moslashte disse utfordringene Tiltak knytshytet til Arbeids- og velferdsetatens rolle og innsats naringr det gjelder aring faring flyktninger raskere over i arbeid er behandlet i Meld St 30 (2015ndash2016) Fra mottak til arbeidsliv ndash en effektiv integreringspolitikk Forslagene i denne meldingen handler likevel om tiltak som vil gjoslashre arbeids- og velferdsshyforvaltningen mer robust for aring moslashte denne typen utfordringer da en helt sentral del av forvaltninshygens oppgave paring disse omraringdene er den innsatsen som gjoslashres i NAV-kontorene for aring bidra til at flest mulig er eller kommer i arbeid

12 Kort om utfordringsbildet framover

Gjennomfoslashringen av arbeids- og velferdspolitikshyken paringvirkes av en rekke utviklingstrekk i samshyfunnet Endringer bla i demografi arbeidsmarshyked teknologi og trygdeforbruk framover vil kunne skape nye betingelser for organiseringen av og oppgaveloslashsningen i NAV-kontorene for konshytorenes samhandling med brukerne og med eksterne samarbeidsparter I det foslashlgende omtashyles noen av de viktigste drivkreftene av betydning

7 2015ndash2016 Meld St 33

Boks 11 Fakta om arbeids- og velferdsforvaltningen

Arbeids- og velferdsdirektoratet

Arbeids- og tjenestelinjen

NAV Fylke (19 stk)

428 kommuner

NAV-kontor i kommuner og bydeler

NAV Kontaktsenter

NAV Intro (4 stk)

NAV Arbeidsshyraringdgivning

NAV Arbeidsshylivssenter

NAV Hjelpemidler NAV Forvaltning

NAV Pensjon

NAV Kontroll

NAV Internasjonalt

NAV Innkreving

NAV Oslashkonomi pensjon

NAV Oslashkonomi stoslashnad

NAV Oslashkonomitjeneste

Ytelseslinjen Oslashkonomilinjen

NAV Klageinstans

Figur 11 Arbeids- og velferdsforvaltningens organisering

shy(blaring og oransje bokser) og de delene av komArbeids- og velferdsetaten bestaringr av den statlige Arbeids- og velferdsforvaltningen munens tjenester som inngaringr i de felles lokale kontorene (oransje og groslashnn boks) Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvar for aring styre lede og utvikle Arbeids- og velferdsetaten Direktoratet er ogsaring fagdirektoratet for de kommunale sosiale tjenestene Kilde Aringrsrapport 2015 Arbeids- og velferdsdirektoratet

Arbeids- og velferdsdirektoratet leder Arbeids- og tidig oslashkte antallet i de samme gruppene som fikk velferdsetaten i tre styringslinjer Det lokale NAV- oppfoslashlging fra Arbeids- og velferdsetaten med hhv kontoret i kommuner og bydeler ledes og 74 og 84 pst Saksproduksjonen i etaten (soslashknader administreres i partnerskap med kommunene Fire klager anker og revurderinger) oslashkte med 32 pst i fylker har ogsaring en spesialenhet for innvandrere perioden 2009 til 2015 NAV Intro Arbeids- og velferdsetatens driftsutgifter var i

I 2015 var det i gjennomsnitt om lag 13 600 2015 paring 118 mrd kroner og det ble utbetalt 4509 aringrsverk i Arbeids- og velferdsetaten fordelt paring mrd kroner i statlige ytelser Alderspensjon ufoslashreshydirektoratet og de tre styringslinjene Ytelseslinjen trygd sykepenger arbeidsavklaringspenger dagshyoslashkonomilinjen og direktoratet hadde hhv om lag penger foreldrepenger og barnetrygd utgjoslashr de 3 100 500 og 1 200 aringrsverk Arbeids- og tjenestelin- stoslashrste ytelsesomraringdene Brutto utbetalt oslashkonoshyjen hadde om lag 8 800 aringrsverk hvorav om lag misk sosialhjelp var i 2014 om lag 56 mrd kroner 4 800 statlige aringrsverk ved NAV-kontorene I NAV- Arbeids- og velferdsetaten betjener ca 28 mill kontorene var det i tillegg om lag 5 000 kommunale brukere og behandler om lag 32 mill ytelsessaker i aringrsverk Det har vaeligrt en mindre oslashkning i beman- loslashpet av et aringr Fra NAVs brukermelding framgaringr det ningen samlet sett for Arbeids- og velferdsetaten i at det i loslashpet av ett aringr er om lag 60 mill oppslag og loslashpet av perioden fra 2006 (om lag 12 300 aringrsverk) 19 mill innlogginger paring navno om lag 6 mill teleshytil 2015 (om lag 13 600 aringrsverk) Ved aringrsskiftet fonsamtaler om lag 20 mill sendte brev og om lag 20082009 og i 2010 overflyttet man oppgaver (for- 7 mill besoslashk paring NAV-kontorene valtning av helserefusjoner frikort og pasienttrans- I 2015 var 3 pst av arbeidsstyrken helt ledige i port) inklusive vel 600 aringrsverk til Helfo Etaten fikk gjennomsnitt I alt ble 324 000 arbeidssoslashkere regisshysamtidig en kraftig styrking av bemanningen paring trert hos Arbeids- og velferdsetaten i loslashpet av 2015 grunn av finanskrisen og av disse var 303 000 helt ledige Ved utgangen av

De senere aringrene har det vaeligrt en betydelig 2015 var det registrert 202 700 personer med nedshyoslashkning baringde i saksmengde og i antall personer med satt arbeidsevne med behov for saeligrskilt oppfoslashlging behov for oppfoslashlging Fra januar 2008 til oktober fra NAV-kontoret I gjennomsnitt gjennom aringret delshy2015 oslashkte antall arbeidssoslashkere og personer med tok 12 900 arbeidssoslashkere og 58 200 personer med nedsatt arbeidsevne med hhv 66 og 26 pst Sam- nedsatt arbeidsevne paring arbeidsrettede tiltak

for gjennomfoslashringen av politikken paring arbeids- og velferdsomraringdet og hvilke utfordringer dette stilshyler arbeids- og velferdsforvaltningen og NAV-konshytoret overfor i aringrene framover2

Statistisk sentralbyraring (SSB) har i sitt mellomshyalternativ lagt til grunn at det i de kommende tishyaringrene fortsatt vil vaeligre en relativt sterk befolkshyningsvekst i Norge Oslashkningen ventes aring fordele seg ulikt paring ulike aldersgrupper og vil vaeligre klart hoslashyest i aldersgruppen 67 aringr og over Befolkningsshyframskrivingene paringvirkes bla av hva som skjer paring migrasjonsomraringdet Anslagene for innvandring er usikre som foslashlge av den betydelige oslashkningen i tilshystroslashmmingen av flyktninger hoslashsten 2015 og usikshykerhet om hvorvidt denne situasjonen vil vedvare i tiden framover Det er ogsaring knyttet usikkerhet til omfanget av utvandring og saeligrlig i hvilken grad dette paringvirkes av utsiktene paring arbeidsmarkedet

Den demografiske utviklingen vil bety at forshysoslashrgingsbyrden maringlt som antall ikke-yrkesaktive i forhold til antall yrkesaktive ventelig kommer til aring oslashke i aringrene framover selv om en lykkes i aring oslashke yrkesaktiviteten i de eldre aldersgruppene og lykshykes med integreringspolitikken En stoslashrre folkeshymengde vil samtidig medfoslashre at arbeids- og velshyferdsforvaltningen maring vaeligre i stand til aring haringndtere betydelig flere brukere av tjenester og stoslashnader

Fallet i oljeprisen det siste aringret medfoslashrer et lavere aktivitetsnivaring innen petroleumsrelatert virksomhet og oslashkt ledighet i deler av landet samshytidig som det fortsatt er ettersposlashrsel etter arbeidsshykraft i andre deler av naeligringslivet I tillegg til aring haringndtere en situasjon med oslashkende ledighet i de delene av landet som opplever det vil en viktig utfordring for arbeids- og velferdsforvaltningen derfor vaeligre aring legge til rette for mobilitet for aring bidra til fortsatt hoslashy sysselsetting og lavest mulig ledighet

Dagens migrasjonsbilde med hoslashy innvandring fra Asia og Afrika stiller arbeidslivet arbeids- og velferdsforvaltningen og andre tjenesteytere over-for store utfordringer Dette omfatter bla aring tilby egnede tjenester tiltak og arbeid til et betydelig antall mennesker som i utgangspunktet har manshyglende norskkunnskaper og som ofte mangler grunnleggende kompetanse Flyktningsituasjonen stiller arbeids- og velferdsforvaltningen overfor oslashkte og til dels nye utfordringer ved at den skal bidra til at flest mulig av de som faringr opphold i lanshydet blir integrert i det norske arbeidslivet

Utfordringsbildet forsterkes av at det blir stashydig faeligrre arbeidsplasser der det ikke stilles krav om yrkesutdanning eller videregaringende utdanning og mer formell kompetanse Samtidig er det fortshysatt relativt hoslashyt frafall fra videregaringende skole og mange med svak yrkeskvalifiserende kompetanse som trenger en egnet jobb Sterkere konkurranse om denne type jobber som foslashlge av den oslashkte innshyvandringen kan gjoslashre innsatsen med aring bistaring denne gruppen enda mer krevende i aringrene framshyover

Samtidig som grupper med manglende formalshykompetanse kan ha problemer med aring komme i jobb kan det bli mangel paring arbeidskraft innen visse yrker Arbeids- og velferdsforvaltningen maring forholde seg til begge deler ndash baringde bistaring vanskeshyligstilte med aring faring arbeid og levere eller formidle arbeidskraft til virksomheter innenfor naeligringer som har behov for kvalifisert personell

Oslashkt bruk av arbeidslivet som kvalifiseringsshyarena oslashker dessuten forvaltningens behov for arbeidsmarkedskompetanse og direkte kontakt med arbeidsgivere for aring kunne skaffe jobb til de med nedsatt arbeidsevne og andre med ekstra behov for bistand

Mennesker med helseproblemer utgjoslashr en dominerende andel av arbeids- og velferdsforvaltshyningens brukere som har behov for arbeidsrettet bistand Videre er oslashkende bruk av trygdeytelser paring grunn av psykiskepsykososiale lidelser og plashyger en utvikling som Norge deler med de fleste land i Europa Oslashkningen er stoslashrst i de yngre aldersgruppene Disse vil kreve spesielle tiltak for aring komme i arbeid men ofte er arbeids- og velshyferdsforvaltningens virkemidler alene ikke tilshystrekkelig Det er derfor behov for aring styrke baringndshyene mellom arbeids- og velferdsforvaltningen utdanningsinstitusjonene og helsetjenestene og aring utvikle en felles forstaringelse om at arbeid ogsaring kan ha positive helseeffekter

13 Videreutvikling av arbeids- og velferdsforvaltningen

Arbeids- og velferdspolitikken i Norge har i loslashpet av de siste 10ndash15 aringrene gjennomgaringtt betydelige endringer Det er gjennomfoslashrt store reformer baringde i organiseringen av den offentlige forvaltninshygen av flere av inntektssikringsordningene og av ulike tiltak og tjenester rettet mot enkeltpersoner og arbeidslivet

Samtidig viser baringde gjennomgangen i punkt Omtalen bygger i hovedsak paring Arbeids- og velferdsdirektoshy12 og evalueringer av reformene at det er avgjoslashshyratets omverdensanalyse 2014 Utvikling trender og konseshy

kvenser frem til 2025 rende aring legge fortsatt stor vekt paring videreutvikling

av arbeids- og velferdsforvaltningen for aring kunne naring maringlene om flere i arbeid og faeligrre paring trygd

Dette er bakgrunnen for at Regjeringen varingren 2014 oppnevnte en ekspertgruppe med oppgave aring foreta en gjennomgang av arbeids- og velferdsforshyvaltningen Ekspertgruppen skulle bla komme med forslag til forbedringer i forvaltningens orgashynisasjon og virkemaringte slik at den kunne faring flere i arbeid og bidra til gode opplevelser for brukerne Et viktig premiss for ekspertgruppens arbeid var at arbeids- og velferdsforvaltningen maring organiseshyres og driftes paring en maringte som sikrer at mest mulig av de samlede ressursene garingr til brukeroppfoslashlshyging og tjenesteproduksjon

Ekspertgruppens sluttrapport har vaeligrt sendt paring bred hoslashring En oversikt over forslagene i slutshytrapporten og en sammenfatning av hoslashringsutshytalelsene framgaringr i kapittel 2

Regjeringen varslet i Prop 1 S (2015ndash2016) at den ndash i lys av ekspertgruppens gjennomgang ndash ville videreutvikle arbeids- og velferdsforvaltninshygen ved aring ndash Styrke og videreutvikle de arbeidsrettede tjeshy

nestene baringde for arbeidsgivere og arbeidsshysoslashkere

ndash Sikre utvikling av mer brukerrettede tjenester som er effektive maringlrettede og bidrar til gode opplevelser for brukerne av NAV-kontoret

ndash Gi NAV-kontorene oslashkt myndighet og handlefrishyhet

I denne meldingen redegjoslashr Regjeringen for hvorshydan den foslashlger opp ekspertgruppens rapport gjenshynom aring styrke og maringlrette den arbeidsrettede oppshyfoslashlgingen ved NAV-kontorene (kapittel 3) og gjenshynom aring styrke Arbeids- og velferdsetatens arbeidsshymarkedsinnsats ogsaring overfor arbeidsgivere (kapittel 4) Videre redegjoslashr den for hvordan ramshymene for det statlig-kommunale samarbeidet i NAV-kontorene partnerskapet kan understoslashtte denne retningen (kapittel 5)

Som nevnt avslutningsvis i punkt 11 maring Regjeshyringens forslag om aring videreutvikle arbeids- og velshyferdsforvaltningen i denne meldingen ses i samshymenheng med Regjeringens oslashvrige reformarbeid og tiltak paring arbeids- og velferdsomraringdet Det gjelshyder bla intensjonsavtalen om et mer inkludeshyrende arbeidsliv (IA-avtalen) forslag fremmet i Prop 39 L (2014ndash2015)3 om bedre muligheter til midlertidig ansettelse aktivitetsplikt for sosial-

Prop 39 L (2014ndash2015) Endringer i arbeidsmiljoslashloven og sosialtjenesteloven (adgang til midlertidig ansettelse mv og vilkaringr om aktivitet for stoslashnad til livsopphold) Jf ogsaring Innst 208 L (2014ndash2015)

hjelpsmottakere og mer effektive tiltak i arbeidsshymarkedspolitikken og forslag fremmet i Meld St 16 (2015ndash2016) Fra utenforskap til ny sjanse ndash Samordnet innsats for voksnes laeligring Regjeringen tar ogsaring sikte paring aring legge fram et hoslashringsnotat foslashr sommeren 2016 med konkrete forslag til end-ringer i bla ordningen med arbeidsavklaringsshypenger

131 Sikre utvikling av mer brukerrettede tjenester som er effektive maringlrettede og bidrar til gode opplevelser for brukerne av NAV-kontoret

Regjeringens forslag til styrking av den arbeidsshyrettede oppfoslashlgingen ved NAV-kontorene omtales i kapittel 3 Formaringlet med endringene er aring gi brushykerne bedre og mer maringlrettede tjenester og aring legge til rette for en tettere enklere og bedre indishyvidtilpasset oppfoslashlging av de brukerne som har behov for det

Kravene og forventningene til brukeroppfoslashlshyging fra arbeids- og velferdsforvaltningen er store Samtidig er det en presset ressurssituasjon ved NAV-kontorene Dette gjoslashr det noslashdvendig aring priorishytere ressursene paring en god maringte Regjeringen mener NAV-kontoret i stoslashrre grad skal konsenshytrere sin innsats mot de brukerne som har behov for arbeidsrettet bistand for aring faring eller beholde et inntektsgivende arbeid

For at NAV-kontoret skal faring frigjort mest mulig ressurser til aring drive med arbeidsrettet oppfoslashlging er det noslashdvendig at de som henvender seg til arbeids- og velferdsforvaltningen raskt og effekshytivt henvises til relevant bistand Arbeids- og velshyferdsdirektoratets kanalstrategi4 skal bidra til dette og utvikling av gode digitale loslashsninger vil bidra til bedre tjenester for brukerne og mer effektiv ressursbruk Bedre styring av brukernes maringte aring kontakte arbeids- og velferdsforvaltningen paring skal gi en bedre tilpasning til brukernes behov for raske og tilgjengelige tjenester Moderniserinshygen av Arbeids- og velferdsetatens IKT-systemer er avgjoslashrende for aring kunne bygge opp under dette

Alle som henvender seg til NAV-kontoret med oslashnske om bistand for aring komme i arbeid har en lovshyfestet rett til aring faring sitt bistandsbehov vurdert og det er fastlagt klare prosedyrer for hvordan dette skal foregaring Blant annet ekspertgruppen har kritisert

4 Brukerne kan henvende seg til Arbeids- og velferdsetaten paring telefon via internett eller ved oppmoslashte paring NAV-kontoshyrene Arbeids- og velferdsetaten har utviklet en samlet strashytegi for utvikling av tjenestene innenfor de ulike maringtene brukerne kan ta kontakt paring Dette omtales som kanalstrateshygien

arbeidsevnevurderingene for at det i praksis er et for stort fokus paring helsemessige begrensninger for lite arbeidsretting og at brukermedvirkningen i utarbeidelsen av vurderingene er for daringrlig I tilshylegg pekte ekspertgruppen paring at oppfoslashlgingen i praksis er blitt for byraringkratisk og at NAV-kontoshyrene i for stor grad blir maringlt paring hvilke aktiviteter som er gjennomfoslashrt og i for liten grad paring om oppshyfoslashlgingen er maringlrettet mot den enkelte brukers behov for bistand for aring komme i arbeid Blant annet paring denne bakgrunn har Arbeids- og velshyferdsdirektoratet satt i gang et arbeid for aring forshybedre og forenkle gjennomfoslashringen av behovs- og arbeidsevnevurderingene ved NAV-kontorene Formaringlet er at oppfoslashlgingen blir mer maringlrettet Departementet vil foslashlge opp Arbeids- og velferdsshyetatens videre arbeid med dette for aring sikre at den nye metoden bidrar til oslashkt arbeidsretting avbyraringshykratisering og bedre brukermedvirkning

Regjeringen vil understreke at unge baringde har vaeligrt og fortsatt skal vaeligre en gruppe som skal prishyoriteres for arbeidsrettet bistand fra arbeids- og velferdsforvaltningen Ekspertgruppen og gjenshynomfoslashrte evalueringer viser imidlertid at det paring tross av dette er for mange unge som av ulike grunner blir mottakere av ulike ytelser fra arbeids- og velferdsforvaltningen Det er spesielt bekymringsfullt at det er saringpass mange som tidlig mottar en helserelatert ytelse Innsatsen rettet mot unge er imidlertid fragmentert bla gjennom en rekke ulike garantiordninger og andre former for prioriteringer Regjeringen ser det derfor som noslashdvendig aring foreta en opprydding i dette slik at det blir en klarere og mer entydig prioritering av unge under 30 aringr

Medvirkning fra brukerne selv er avgjoslashrende for at man skal lykkes med oslashkt overgang til arbeid Det tilsier at det ogsaring er noslashdvendig aring se paring om det er behov for aring ansvarliggjoslashre bruker i stoslashrre grad med aring bidra til at de tiltakene som iverksettes blir saring effektive som mulig Regjerinshygen vil gjennomgaring aktivitetskravene i de ulike livsshyoppholdsytelsene med sikte paring konkretisering Regjeringen mener videre det er grunn til aring se naeligrmere paring hvorvidt arbeids- og velferdsforvaltshyningen er utstyrt med tilstrekkelig gode og effekshytive reaksjons- og sanksjonsmidler og vil samtidig vurdere mulighetene for et mer likeartet og nyanshysert reaksjons- og sanksjonssystem i de ulike ytelsene

132 Styrke og videreutvikle de arbeidsshyrettede tjenestene baringde for arbeidsshygivere og arbeidssoslashkere

Kapittel 4 handler om tiltak som skal bidra til aring styrke og videreutvikle Arbeids- og velferdsetashytens innsats overfor arbeidssoslashkere og arbeidsgishyvere bla for aring legge til rette for god informasjon i og om arbeidsmarkedet Et velfungerende arbeidsshymarked skal legge til rette for effektiv utnyttelse av arbeidskraften for aring bidra til kortere ledighetsshyperioder bedre bruk av arbeidskraftens kompeshytanse og oslashkt verdiskaping De fleste jobbskiftene i arbeidslivet skjer frivillig og haringndteres av den enkelte uten medvirkning fra offentlige organer Det er foslashrst naringr arbeidsgiver ikke finner aktuelle kandidater til ledige stillinger eller arbeidssoslashkere har problemer med aring finne ledige stillinger som de kan garing inn i at Arbeids- og velferdsetaten skal yte bistand

En viktig oppgave for arbeidsmarkedspolitikshyken er aring bidra til en god tilpasning mellom ettershysposlashrsel (ledige stillinger) og tilbud (arbeidssoslashkere) av arbeidskraft Regjeringen mener derfor at Arbeids- og velferdsetaten har en viktig oppgave knyttet til aring bedre informasjonstilgangen paring arbeidsmarkedet Dette vil gi grunnlag for bedre oversikt over ledige stillinger for etatens brukere og ansatte og gjoslashre at etaten i stoslashrre grad kan yte rekrutteringstjenester til arbeidsgivere Det er et maringl aring faring fram oslashkt informasjon om det som naring ligshyger i det graring stillingsmarkedet5 slik at arbeidsshysoslashkere og arbeidsgivere kan nyttiggjoslashre seg denne informasjonen Dette vil i stoslashrre grad bidra til et transparent og velfungerende arbeidsmarked

Valg av tiltak boslashr gjoslashres ut fra hva som er mest hensiktsmessig for aring faring arbeidssoslashkere ut i jobb Dagens styring av arbeidsmarkedstiltakene hvor det skal styres baringde paring budsjett og paring tiltaksnivaring er vanskelig aring kombinere med at tiltak skal fordeshyles ut fra individuelle behov For bedre aring legge til rette for at NAV-kontoret kan velge tiltak basert paring individuelle behov mener Regjeringen at dagens aktivitetsstyring av etatens tiltaksgjenshynomfoslashring boslashr tones ned og det boslashr i stedet legshyges mer vekt paring kvaliteten paring tiltakene og resultashyter for arbeidssoslashkerne

En sentral problemstilling som reises av ekspertgruppen er om det boslashr vaeligre stoslashrre fleksishybilitet knyttet til om koblingen av arbeidssoslashkere og arbeidsgivere skal ivaretas av eksterne tiltaksshy

5 Det graring stillingsmarkedet brukes som betegnelse paring den delen av det norske stillingsmarkedet som ikke er offentlig utlyst

arrangoslashrer eller om bistanden i stoslashrre grad skal gjennomfoslashres som innsats i egenregi av Arbeidsshyog velferdsetaten Et sentralt trekk ved etatens rolle er aring avklare arbeidssoslashkers behov Arbeidsshyog velferdsetaten skal derfor fortsatt ha et ansvar knyttet til aring definere innsatsen arbeidssoslashker skal faring Regjeringen mener Arbeids- og velferdsetaten ogsaring boslashr gis oslashkt fleksibilitet til selv i stoslashrre grad aring kunne velge om avklarings- og oppfoslashlgingstjeshynester skal kjoslashpes av eksterne tiltaksarrangoslashrer eller foregaring i egenregi

Regjeringen oslashnsker en styrket og mer helhetshylig innsats fra Arbeids- og velferdsetaten ut mot arbeidsgivere God service til arbeidsgivere skal understoslashttes av en hensiktsmessig organisering internt i etaten med en effektiv utnyttelse av eta-tens samlede personellressurser og kompetanse

133 Gi NAV-kontorene oslashkt myndighet og handlefrihet

Flere av forslagene i kapittel 3 og 4 vil ogsaring legge bedre til rette for aring gi NAV-kontorene oslashkt myndigshyhet og handlefrihet Kapittel 5 droslashfter i tillegg hvordan utoslashvelsen av partnerskapet har hatt betydning for de resultatene som arbeids- og velshyferdsforvaltningen har oppnaringdd og hvordan partshynerskapet kan utvikles slik at det kan bidra til en bedre maringloppnaringelse i arbeids- og velferdsforvaltshyningen NAV-kontorene drives i et lovparinglagt samshyarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og den enkelte kommune eller flere kommuner der komshymunene har valgt aring inngaring et interkommunalt samshyarbeid Det har vaeligrt lagt til grunn at partnerskashypet skal vaeligre et likeverdig samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen men hvor hver part er ansvarlig for sitt I kapitlet droslashfshytes bla organiseringen av NAV-kontorene naringr det gjelder stoslashrrelse oppgaveportefoslashlje og ledelse

Regjeringen oslashnsker aring gi oslashkt handlingsrom til NAV-kontorene Rett til tjenester og ytelser skal vaeligre like uansett hvilket NAV-kontor brukeren tilshyhoslashrer Oslashkt myndighet mindre standardisering og oslashkt grad av skjoslashnnsutoslashvelse i NAV-kontorene vil imidlertid kunne gi forskjeller mellom NAV-kontoshyrene i hvordan tjenestene gis Mer myndighet lokalt stiller derfor oslashkte krav til en profesjonell veilederrolle systematisk utveksling av god prakshysis og aksept for ulike lokale loslashsninger I den videre utviklingen av NAV-kontorene er det viktig aring finne en balanse mellom aring gi gode individuelt tilshypassede tilbud og en formaringlseffektiv iverksetting av arbeidsmarkedspolitikken for de store brukershygruppene og hvor det legges til rette for mer myndighet i det enkelte kontor

14 Reformer i arbeids- og velferdsshypolitikken de senere aringr

Det er gjennomfoslashrt en rekke stoslashrre reformer i arbeids- og velferdspolitikken de siste ti aringrene baringde av organisatorisk karakter og i utformingen av de virkemidler som benyttes Den viktigste reformen av organisatorisk karakter er selvsagt NAV-reformen og denne stortingsmeldingen omhandler primaeligrt forslag til strategier og tiltak for aring videreutvikle arbeids- og velferdsforvaltninshygen

I etterkant av og dels parallelt med den orgashynisatoriske reformen er det gjennomfoslashrt en rekke reformer av arbeids- og velferdsforvaltningens virshykemidler Det gjelder bla pensjonsreformen og ufoslashrereformen Det ble ogsaring gjort en rekke andre reformer i virkemiddelapparatet som en oppfoslashlshyging av Stmeld nr 9 (2006ndash2007) Arbeid velferd og inkludering herunder innfoslashring av arbeidsavshyklaringspenger kvalifiseringsprogrammet og et system med behovs- og arbeidsevnevurderinger (innholdsreformen) Denne stortingsmeldingen skisserte ogsaring behovet for forenklinger i regelvershyket for arbeidsrettede tiltak I oppfoslashlgingen av meldingen er det gjort en rekke endringer men det er foslashrst i etterkant av Prop 39 L (2014ndash2015) at det ble gitt en samlet vurdering og forslag til forenkling av systemet

Omtalen i dette kapitlet vil konsentrere seg om NAV-reformen og den paringfoslashlgende innholdsshyreformen Formaringlet er aring gi et litt overordnet bakshyteppe for de forslagene til strategier og tiltak for videreutvikling av arbeids- og velferdsforvaltninshygen som presenteres i denne meldingen Omtalen nedenfor vil derfor i liten grad omhandle penshysjonsreformen ufoslashrereformen og reformen av arbeidsmarkedstiltakene

Omtalen er delt inn i tre deler En kort omtale av NAV-reformen og den tilhoslashrende innholdsshyreformen en kort gjennomgang av erfaringer fra evalueringer gjennomfoslashrt under selve etableringsshyperioden (fra 2006 og fram til 20102011) og en kort gjennomgang av erfaringer fra aringrene etter at den organisatoriske reformen var gjennomfoslashrt og alle NAV-kontor og forvaltningsenheter er etashyblert (fra 20102011 og fram til i dag)

141 Organisatorisk reform etterfulgt av en innholdsreform

NAV-reformen er primaeligrt en organisasjons- og forvaltningsreform Forslaget om en ny arbeidsshyog velferdsforvaltning ble fremmet i Stprp nr 46

(2004ndash2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning og behandlet i Stortinget varingren 2005

I forlengelsen av NAV-reformen som et andre trinn i reformprosessen ble det foretatt endringer i en del av virkemidlene til den nye arbeids- og velshyferdsforvaltningen Endringene som i ettertid har garingtt under navnet laquoinnholdsreformenraquo ble lagt fram i Stmeld nr 9 (2006ndash2007) Arbeid velferd og inkludering som en samlet strategi for aring styrke sysselsettingen og inkluderingen av personer som hadde falt ut eller var i ferd med aring falle ut av arbeidslivet

Bakgrunnen for reformene var i hovedsak knyttet til to forhold For det foslashrste en erkjenshynelse av at gjennomfoslashringen av arbeids- og velshyferdspolitikken utover paring 1990-tallet ikke hadde god nok maringloppnaringelse Altfor mange personer i yrkesaktiv alder sto helt eller delvis utenfor arbeidslivet og mottok stoslashnad i stedet for aring komme i ordinaeligrt arbeid Og for det andre at organiseringen av velferdstjenestene ble oppfatshytet aring vaeligre lite brukervennlig Personer med behov for ulike former for bistand moslashtte en fragshymentert forvaltning som ikke maktet aring gi den koordinerte og helhetlige bistanden som disse brukerne trengte Manglende maringloppnaringelse i gjennomfoslashringen av arbeids- og velferdspolitikken og en fragmentert forvaltning for brukere med sammensatte behov medfoslashrte ogsaring en lite effektiv ressursbruk

I lys av dette ble det formulert tre hovedmaringl for NAV-reformen ndash Flere i arbeid og aktivitet og faeligrre paring stoslashnad ndash Enklere for brukerne og tilpasse tjenestene til

brukernes behov ndash En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforshy

kere grad enn tidligere ogsaring inkludere de som sto relativt langt fra arbeidsmarkedet

142 Resultater og effekter under etableringsperioden (fram til 2010 2011)

NAV-reformen har vaeligrt gjenstand for en omfatshytende forskningsbasert evaluering baringde av hvorshydan den er blitt gjennomfoslashrt og av effekter knyttet til de de tre hovedmaringlene Flere i arbeid og faeligrre paring trygd bedre brukerretting og en helhetlig og mer effektiv arbeids- og velferdsforvaltning Det generelle bildet som tegner seg er at reformarbeishydet har vaeligrt krevende at det tar tid foslashr man oppnaringr resultater og at ambisjonene man hadde i utgangsshypunktet ikke er blitt fullt ut innfridd i perioden fra oppstart av reformen og fram til at den organisatoshyriske reformen ble fullfoslashrt i 201020116

For aring finne effekter knyttet til maringlet om flere i arbeid og faeligrre paring trygd undersoslashker forskerne om kommuner som har opprettet NAV-kontor gjoslashr det bedre enn kommuner som paring undersoslashkelsesshytidspunktet ikke hadde etablert et sammenslaringtt NAV-kontor7 Effekten av etableringen av NAVshykontoret foslashlges med registerdata fram til 2010 og for enkelte av dataene ogsaring 20118 Analysene basert paring data fra den tidlige fasen av reformperioshyden viser at etablering av NAV-kontor reduserte sannsynligheten for at stoslashnadsmottakerne gikk over i jobb og utdanning men ogsaring ufoslashretrygd Dette gjaldt for alle stoslashnadsmottakere uavhengig av om de hadde kommet i kontakt med forvaltninshygen gjennom et ledighets- sosial- eller helserelashy

6 Evalueringen har vaeligrt en del av Norges forskningsraringds valtning prosjektportefoslashlje og hadde i utgangspunktet en tidsshy

Innholdsreformen utstyrte arbeids- og velferdsshy

ramme paring ca syv aringr (2007ndash2014) Syv ulike forskningsinstishytusjoner og mer enn 30 forskere med forskjellig fagbakshygrunn har medvirket i evalueringen

7forvaltningen med enkelte nye virkemidler som Omtalen av effekter knyttet til maringlet om flere i arbeid var tilpasset den reorganiserte forvaltningen faeligrre paring trygd bygger saeligrlig paring foslashlgende to undersoslashkelshy

serMaringlene for tiltakene var de samme som for NAVshyElisabeth Fevang Simen Markussen og Knut Roslashed (2014)

reformen og maringlgruppen var ogsaring mye den samme (jf boks 12) Det dreide seg om nye stoslashshynadsordninger og satsinger for bla aring stimulere til

laquoNAV-reformen Stoslashvet legger seg etter en turbulent omstilshylingraquo Frischsenteret se artikkel i Soslashkelys paring arbeidslivet 1shy22014

arbeid og aktivitet bedre tilgang til arbeidsrettede tiltak for denne gruppen og nye arbeidsmaringter for

Arild Aakvik Karin Monstad og Tor Helge Holmarings(2014) laquoEvaluating the Effect of a National Labour and Welfare Administration Reform (NAV-reform) on Employment

samhandling og bedre involvering av brukerne Endringene skulle legge til rette for mer individushyelt tilpasset oppfoslashlging og direkte bistand til brushykerne

Samlet signaliserte de to reformene en grunnshyleggende endring av arbeids- og velferdspolitikshyken Arbeidslinjen skulle favne bredere og i stershy

Social Insurance and Social Assistanceraquo Working paper 4shy2014 UNI Research Rokkan Centre

8 Strengt tatt er det bare effekten av etableringen av NAVshykontorene som maringles ved hjelp denne metoden og ikke hele NAV-reformen som saringdan Det er grunn til aring anta at forskjellene mellom kommuner med og uten NAV-kontor svekkes utover mot slutten av reformfasen som foslashlge av at ansatte i kommuner som ventet paring aring faring etablert NAV-kontor i noen grad hadde tilpasset seg en ny virkelighet foslashr etableshyringen fant sted

Boks 12 NAV-reformen

Reformen skulle primaeligrt gi bedre brukeroppleshyvelser og en bedre organisering av det arbeidsshyrettede tilbudet til personer som hadde mer omfattende og sammensatt bistandsbehov Den sentrale maringlgruppen var de som befant seg i arbeidsmarkedets randsone og risikerte aring bli sendt mellom de ulike hjelpeinstansene noe som ofte endte med varig ufoslashrepensjon

NAV-reformen hadde i utgangspunktet to organisatoriske hovedelementer ndash En ny statlig etat gjennom sammenslaringing av

davaeligrende trygdetaten og Aetat De statlige virkemidlene i arbeids- og velferdspolitikken som gjaldt arbeidsrettet bistand og inntektsshysikring ble dermed samlet i en organisasjon Arbeids- og velferdsetaten

ndash Nye arbeids- og velferdskontor (NAV-kontor) paring kommunenivaring basert paring et forpliktende samarbeid (partnerskap) mellom stat og kommune formalisert gjennom lov og lokale partnerskapsavtaler mellom Arbeids- og velshyferdsetaten og den enkelte kommune

NAV-kontoret var den sentrale organisasjonsshyenheten i reformen og skulle bidra baringde til oslashkt arbeidsretting og bedre brukerretting Det ble etablert med to laquoeiereraquo ndash staten ved Arbeids- og velferdsetaten og den enkelte kommune med baringde statlige og kommunale oppgaver Paring komshymunal side fastsatte loven en minimumsloslashsning for hvilke oppgaver som skulle legges inn i konshytoret som i utgangspunktet omfattet oslashkonomisk stoslashnad og oslashkonomisk raringdgivning etter sosialtjeshynesteloven Senere ble ogsaring deler av oppgavene knyttet til boligsosialt arbeid og kvalifiseringsshyprogrammet med tilhoslashrende stoslashnad lagt inn som obligatoriske kommunale oppgaver i kontoret Dette skjedde i tilknytning til at det ble laget en saeligrskilt lov om de sosiale tjenestene i arbeidsshyog velferdsforvaltningen

Kontoret skulle vaeligre brukernes fysiske lokale kontaktsted med tilstedevaeligrelse i alle kommuner men med mulighet for interkommushynale loslashsninger der det var hensiktsmessig Det skulle ha ansvar bla for arbeidsrettet oppfoslashlshyging av brukerne og kontoret og tjenestene

skulle framstaring integrert og som en helhet over-for brukerne

Det ble vedtatt en egen lov for den nye arbeids- og velferdsforvaltningen ndash arbeids- og velferdsforvaltningsloven ndash som regulerer ramshymene for arbeids- og velferdsforvaltningen Loven inneholder bestemmelser om det statlig-kommushynale samarbeidet i NAV-kontoret om kontorets kontakt og samhandling med brukerne og sposlashrsshymaringl knyttet til personvern og taushetsplikt som foslashlge av at saring vidt mange opplysninger om den enkelte bruker ble samlet paring ett sted

NAV-kontorene ble etablert puljevis i perioshyden fra 2006 til 2010 men hovedtyngden av etashybleringene skjedde i perioden 2007 til 2009 (25 i 2006 121 i 2007 147 i 2008 og 154 i 2009) Den opprinnelige planen var at alle NAV-kontor skulle vaeligre etablert per 1 januar 2010 men ni NAV-kontor ble etablert i 2010 og ett NAV-konshytor ble foslashrst etablert varingren 2011

Underveis i reformens gjennomfoslashringsfase ble det ogsaring opprettet regionale pensjonsenheshyter og en rekke forvaltningsenheter paring fylkesshynivaring med ansvar for aring avklare den enkeltes rett til de statlige ytelsene og beregning av riktig ytelse Disse enhetene ble i all hovedsak oppretshytet i loslashpet av 2008 og de ble oppbemannet bla som konsekvens av den besluttede arbeidsdelinshygen mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter Det ble dermed etablert en arbeidsdeling paring statlig side mellom forvaltningsenhet og NAVshykontor der kontorene fikk et mer rendyrket ansvar for brukernaeligre arbeidsrettede tjenester og tiltak inklusive enkelte sosiale tjenester mens forvaltningsenhetene fikk ansvaret for det meste av ytelsesforvaltningen Dette skulle gi kontorene bedre muligheter til aring realisere maringlet om arbeid og bidra til kvalitet og effektivitet i ytelsesforvaltningen

Det ble forutsatt at statsetaten og kommushynene skulle ha stor handlefrihet til aring videreutvishykle NAV-kontoret og sammen med lokale brushykerorganisasjoner og arbeidslivets parter tilshypasse det til lokale forhold behov og utfordrinshyger

Boks 13 Innholdsreformen

De viktigste endringene i innholdsreformen var ndash Behovs- og arbeidsevnevurdering ble innfoslashrt ndash Etablering av kvalifiseringsprogrammet med som en ny oppfoslashlgingsmetodikk paring NAV-kontoshy

tilhoslashrende stoslashnad rene for bla kartlegging av bistandsbehov og Programmet skulle gi en forsterket avklaring av arbeidsevne

arbeidsrettet innsats overfor personer med Maringlet med den nye arbeidsmetodikken svak tilknytning til arbeidsmarkedet og som var aring kunne tilby arbeidsrettet bistand tilpasshymanglet eller hadde begrensede rettigheter set den enkeltes behov bidra til oppmerkshytil ytelser fra folketrygden Den ble etablert somhet paring arbeidsevne og muligheter og som en kommunal ordning der et viktig forshy mindre paring sykdom og begrensninger og maringl er aring redusere antall personer som ble legge til rette for god brukermedvirkning avhengig av sosialhjelp paring langvarig basis Den skulle samtidig gi et vurderings- og Kvalifiseringsprogrammet og den tilhoslashrende beslutningsgrunnlag for tilstaringelse av ytelser stoslashnaden ble fra hoslashsten 2007 innfoslashrt i de Ordningen ble innfoslashrt med virkning fra NAV-kontorene som da var etablert og deretshy 1 februar 2010 ter faset inn i nye NAV-kontor etter hvert som ndash Regelverket for arbeidsmarkedstiltak ble revishyde ble etablert Programmet ble landsdekshy dert kende fra og med 2010 Arbeidsmarkedstiltak som tidligere hadde

ndash En ny stoslashnadsordning ndash arbeidsavklaringspenshy vaeligrt forbeholdt avgrensede maringlgrupper ger ndash ble etablert og erstattet de tre davaeligrende skulle gjoslashres tilgjengelig for alle brukere som ordningene med rehabiliteringspenger attfoslashshy hadde behov for denne type tjenester Blant ringspenger og tidsbegrenset ufoslashrestoslashnad annet ble den tidligere inndelingen mellom

Ordningen skulle sikre inntekt for persoshy ordinaeligre og yrkeshemmede arbeidssoslashkere ner som hadde faringtt sin arbeidsevne nedsatt paring opphevet Senere har arbeids- og velferdsforshygrunn av sykdom skade eller lyte mens de valtningen tatt i bruk et opplegg der en skiller fikk aktiv behandling deltok paring arbeidsretshy mellom fire ulike kategorier av brukere som tede tiltak eller fikk annen oppfoslashlging med er bestemmende for hvilket arbeidsrettet tilshysikte paring aring skaffe eller beholde arbeid Den bud den enkelte kan faring De fire kategoriene skulle samtidig bidra til forenkling av innshy er standard innsats situasjonsbestemt innshytektssikringen for personer med nedsatt sats saeligrlig tilpasset innsats og varig tilpasset arbeidsevne og legge til rette for bedre oppshy innsats jf naeligrmere omtale av dette i kapittel foslashlging paring NAV-kontorene Ordningen ble 3 innfoslashrt med virkning fra 1 mars 2010

tert problem Flere ble garingende lenger paring midlertishydige ytelser i foslashrste rekke paring arbeidsavklaringsshypenger men samtidig ble det innen enkelte grupshyper registrert flere aktive tiltaksbrukere sammenshyliknet med situasjonen foslashr NAV-reformen9

Analysene basert paring 20102011-data omfattet effekter for flere NAV-kontor og over lengre tid De viser en svak oslashkning i sannsynligheten for overgang til arbeid over tid Overgangen til arbeid eller utdanning var imidlertid etter fire aringr fortsatt lavere enn den var foslashr kontoret ble etablert Basert paring disse studiene synes hovedkonklusjo-

Oslashkningen i tiltaksdeltakelse gjaldt imidlertid ikke for brushykere i helserelaterte forloslashp jf Elisabeth Fevang Simen Markussen og Knut Roslashed (2013) laquoTil fra og mellom inntektssikringsordninger ndash foslashr og etter NAVraquo Frischsenteret rapport 12013

nen aring vaeligre at etableringen av NAV-kontoret samshylet sett ikke synes aring ha bidratt til at flere kom i arbeid i loslashpet av selve reformperioden sammenshyliknet med situasjonen foslashr reformen10 Ettersom undersoslashkelsen er gjort i en periode der NAV-konshytorene ble etablert er det imidlertid ikke klart i hvilken grad resultatene er paringvirket av selve proshysessen med aring etablere NAV-kontorene

Studiene har ogsaring sett paring effekter for ulike brukergrupper Studien fra Frischsenteret (2013) viser at det gikk bedre for arbeidsledige og sosialshyhjelpsmottakere mot slutten av reformperioden sammenliknet med resultatene fra den tidlige reformfasen For disse gruppene viser estimatene at de da minst var tilbake paring nivaringet foslashr reformen

10 Jf ogsaring Tone Alm Andreassen og Jakob Aars (2015) laquoDen store reformen Da NAV ble tilraquo Universitetsforlaget

For personer som mottok en helserelatert ytelse derimot og saeligrlig yngre personer (under 35 aringr) med mer langvarige helseproblemer (som fra 2010 var mottakere av arbeidsavklaringspenger) viser estimatene at det er mindre sannsynlig at disse kommer i arbeid sammenliknet med foslashr reformen Reformen synes heller ikke aring ha foslashrt til oslashkt overgang til arbeid for de som har frafall fra videregaringende skole og blitt brukere av arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester11 Det framgaringr at andelen tiltaksdeltakere hadde oslashkt blant personer som startet med arbeidsledighet eller sosialhjelp mens det var en nedgang i tiltaksbruken blant pershysoner med nedsatt arbeidsevne som hadde et helseproblem12 Det er imidlertid heller ikke her helt klart i hvilken grad disse resultatene kan knyttes direkte til arbeids- og velferdsforvaltninshygens innsats da utviklingen ogsaring paringvirkes av andre faktorer som det er vanskelig aring kontrollere fullt ut for

Studiene finner ikke noen systematiske forshyskjeller i effektestimatene mellom ulike typer NAV-kontor bortsett fra naringr det gjelder kontorstoslashrshyrelse13 Mindre kontorer gjoslashr det gjennomgaringende bedre paring overgang til arbeid sammenliknet med hva de oppnaringdde foslashr NAV-reformen De negative effektene er foslashrst og fremst aring finne ved store konshytor I og med at store kontor hadde stoslashrre omstilshylingsproblemer enn smaring kontor mener artikkelshyforfatterne at dette harmoniserer godt med at det er omstillingen og ikke strukturelle forhold ved arbeids- og velferdsforvaltningen som i hovedsak kan forklare de negative effektene

Det er bla som ledd i den forskningsbaserte evalueringen av NAV-reformen gjennomfoslashrt flere undersoslashkelser av brukernes tilfredshet og erfarinshyger med arbeids- og velferdsforvaltningen med sikte paring belyse grad av maringloppnaringelse om en mer brukervennlig forvaltning14 Med brukere menes baringde personbrukere og arbeidsgivere Personbrushykernes tilfredshet med Arbeids- og velferdsetaten

arbeids- og velferdsforvaltningen var imidlertid da fortsatt lavere enn andelen tilfredse i forkant av NAV-reformen Utviklingen i tilfredshet over tid var for en stor del likeartet uavhengig av hvilken ytelse brukerne mottar Lange saksbehandlingsshytider i ytelsesforvaltningen og daringrlig tilgjengeligshyhet som foslashlge av omstillingene og saeligrlig i tilknytshyning til etablering av forvaltningsenhetene synes aring vaeligre en viktig grunn til svekket tilfredshet i reformperioden

Som del av NAV-evalueringen har forskerne ogsaring sett paring om ulike trekk ved kontorene kan ha betydning for brukernes tilfredshet En studie basert paring data fra tidlig i reformperioden viste at brukertilfredsheten var bedre i NAV-kontor med bredt tjenestespekter Dette har ikke vaeligrt mulig aring paringvise i senere studier16 Heller ikke forskjeller som gjelder hvorvidt kontorene har enhetlig eller todelt ledelse eller om leders ansettelsesforhold er statlig eller kommunalt synes aring ha vesentlig betydning for brukertilfredsheten

Andre undersoslashkelser viser at hyppig bytte av veileder gir lav tilfredshet og bidrar til aring gjoslashre arbeids- og velferdsforvaltningen mer oppsplittet for brukerne En av hovedobservasjonene i det kvalitative materialet fra NAV-evalueringen er at arbeids- og velferdsforvaltningen fortsatt i stor grad framstaringr som fragmentert for en del av brushykerne17

Nedgangen i tilfredshet fram mot 2010 gjenfinshynes i hovedtrekk ogsaring i resultatene fra arbeidsshygiverundersoslashkelsen18 Det gjelder bla sposlashrsmaringl

14 Datagrunnlaget for maringling av tilfredshet er saeligrlig ulike brukerundersoslashkelser bla Arbeids- og velferdsetatens egen brukerundersoslashkelse som er gjennomfoslashrt aringrlig siden 2008 Ved kobling av diverse datakilder har det vaeligrt mulig aring faring opplysninger om brukertilfredshet ogsaring fra foslashr NAVshyreformen Brukerundersoslashkelsene omfatter bare den statshylige virksomheten av arbeids- og velferdsforvaltningen Kartleggingen av brukererfaringer er i hovedsak basert paring et kvalitativt datamateriale og da primaeligrt fra iverksettingsshyprosessen og dekker baringde statlig og kommunal del av NAVshy

viser i noen grad et tilsvarende bilde som utviklinshy kontoret Svarene vil kunne reflektere baringde brukernes oppshygen i overgang til arbeid og utdanning15 Den gikk levelse av tjenestekvalitet isolert sett men ogsaring brukernes

forventninger til tjenesten ned fram til 2010 men derfra skjer det en bedring 15 Personbrukerundersoslashkelsen Arbeids- og velferdsdirektoshyAndelen som var tilfreds med den statlige delen av ratet 2015 16 Dag-Arne Christensen Hans-Tore Hansen og Jacob Aars

11 Arild Aakvik Karin Monstad og Tor Helge Holmarings (2013) (2011) laquoHar utformingen av lokale NAV-avtaler betydning laquoEvaluating the Effect of a National Labour and Welfare for brukernes tilfredshetraquo i Nordiske organisasjonsstudier Administration Reform (NAV reform) on Employment nr 3-2011 Social Insurance and Social Assistanceraquo Working paper Elisabeth Fevang Simen Markussen og Knut Roslashed (2014) Uni Research Rokkan Centre Bergen laquoNAV-reformen Stoslashvet legger seg etter en turbulent omstilshy

12 Elisabeth Fevang Simen Markussen og Knut Roslashed (2013) lingraquo i Soslashkelys paring arbeidslivet 1-22014 laquoTil fra og mellom inntektssikringsordninger ndash foslashr og etter 17 Kjetil G Lundberg (2012) laquoUforutsigbare relasjoner BrukeNAVraquo Frischsenteret rapport 12013

shyrerfaringer NAV-reformen og levd livraquo Phd ndash avhandling

13 Elisabeth Fevang Simen Markussen og Knut Roslashed (2014) Universitetet i Bergen Jf ogsaring kapittel 4 i Tone Alm AndreshylaquoNAV-reformen Stoslashvet legger seg etter en turbulent omstilshy assen og Jacob Aars (2015) laquoDen store reformen ndash Da NAV lingraquo i Soslashkelys paring arbeidslivet 1-22014 ble tilraquo Universitetsforlaget

knyttet til bistand fra etaten i forbindelse med tilshyrettelegging i bedriften og til aring finne aktuelle arbeidssoslashkere der det kan registreres en oslashkende misnoslashye med etatens tjenestetilbud i perioden Ogsaring bruk av etatens selvbetjeningsloslashsninger for arbeidsgivere feks utlysing av ledige stillinger paring navno er synkende Et unntak er etatens oppshyfoslashlging av sykmeldte der andelen arbeidsgivere som er tilfredse oslashker

En egen analyse har sett paring hvordan produktishyviteten i Arbeids- og velferdsetaten har utviklet seg sammenliknet med de to tidligere statsetashytene Dataene dekker perioden fra 2006 til 2012 Det framgaringr at produktiviteten maringlt som forholdet mellom tjenesteproduksjon og ressursbruk gikk ned fra 2006 og var paring sitt laveste i 2010 for deretshyter aring stige noe Den laring imidlertid fortsatt under utgangspunktet i 2006 Produktiviteten i forshyvaltningsenhetene var mot slutten av undersoslashkelshysesperioden hoslashyere enn i de tidligere etatene men i NAV-kontorene var den lavere19

Kvalifiseringsprogrammet ble faset inn paring NAV-kontorene etter hvert som de ble etablert mens ordningen med arbeidsavklaringspenger og behovs- og arbeidsevnevurderingen ble innfoslashrt paring landsbasis i 2010 Evalueringen av kvalifiseringsshyprogrammet basert paring registerdata fram til 2011 2012 viser en positiv effekt paring sysselsetting og inntekt etter deltakelse i programmet Effekten oslashker over tid etter programdeltagelsen og naringr det gjelder effekt paring sysselsetting viser estimatene en oslashkning paring 18 pst Deltakelse i programmet viser en svak positiv effekt paring fullfoslashrt utdanning men denne effekten er ikke signifikant Oslashkningen i arbeidsdeltakelse og inntekt kommer primaeligrt i form av reduserte stillingsandeler (deltid) og i jobber med lav loslashnn20 men uten kvalifiseringsproshygrammet er det grunn til aring anta at deltakerne ikke hadde deltatt i arbeidslivet i det hele tatt

Erfaringene med ordningen med arbeidsavklashyringspenger og oppfoslashlgingsmetodikken med

18 Brukerundersoslashkelse blant arbeidsgivere i 2015 som viser utviklingen i aringrene 2008-2015 Rapport 2015 Arbeids- og velferdsdirektoratet

19 Jf kapittel 4 i Tone Alm Andreassen og Jacob Aars (2015) laquoDen store reformen ndash Da NAV ble tilraquo Universitetsforlaget

telsen og Foslashrsund Frischsenteret 2014 20 Simen Markussen og Knut Roslashed (2014) laquoLeaving Poverty

behind The Effects of Generous Income Support paired with Activationraquo IZA Discussion Paper No 8245 2014 I evalueshyringen sammenliknes deltakere i programmet med et utvalg av personer som potensielt kunne vaeligrt deltakere i programmet dersom dette hadde vaeligrt tilgjengelig i deres kommune Utviklingen i inntekt og arbeidsdeltakelse foslashlshyges for baringde deltakerutvalget og sammenlikningsutvalget fra aringr 2000 til 2012

behovs- og arbeidsevnevurderinger er mer blanshydet men det er vanskelig aring sammenlikne med erfaringene for kvalifiseringsprogrammet da sistshynevnte program ogsaring medfoslashrte at kommunene i oppstartsfasen ble tilfoslashrt oslashremerkede ressurser for aring dekke de merkostnader et slikt program medfoslashrte I tillegg er arbeidsavklaringspenger en sammenslaringing av tre tidligere ytelser og der ogsaring mottakere av disse ytelsene ble konvertert inn i den nye ytelsen Det var dermed svaeligrt mange av mottakerne av arbeidsavklaringspenger som i utgangspunktet hadde mottatt en helserelatert ytelse i lang tid Arbeidsavklaringspenger gir innshytektssikring i inntil fire aringr med muligheter til forshylenging og arbeidsevnevurderingene synes aring gi et hensiktsmessig grunnlag for vurdering av rett til ytelser Baringde arbeidsavklaringspenger og arbeidsshyevnevurderingene har imidlertid medfoslashrt utforshydringer bla knyttet til om de i tilstrekkelig grad har bidratt til aring understoslashtte maringlene om arbeid og mer individrettet oppfoslashlging av brukerne21

Departementet er i ferd med aring garing gjennom erfashyringene med stoslashnadsordningen og Regjeringen tar sikte paring aring legge fram et hoslashringsnotat foslashr somshymeren 2016 med konkrete forslag til endringer i ordningen

Mange av problemene som NAV-reformen sto overfor i oppstartsaringrene og som er identifisert gjennom NAV-evalueringen kan trolig i hovedsak beskrives som omstillingsutfordringer Etablerinshygen av et partnerskap mellom stat og kommune slik det ble tenkt utformet representerte noe nytt og uproslashvd i norsk offentlig forvaltning Omstilshylingsutfordringene maring ogsaring ses i sammenheng med etableringen av forvaltningsenhetene som paringvirket hvordan Arbeids- og velferdsetaten arbeishydet med ytelsesbehandlingen NAV-kontorene og kundesentrene som skulle vaeligre brukernes konshytaktpunkt inn mot arbeids- og velferdsforvaltninshygen manglet noslashdvendig kompetanse til aring kunne moslashte informasjonsbehovet paring viktige deler av forshyvaltningens ansvarsomraringder Manglende teknoloshygisk infrastruktur rundt saksbehandlingen og samhandlingen mellom NAV-kontor og forshyvaltningsenhet bidro ogsaring til at reorganiseringen ble utfordrende Samtidig maringtte NAV-kontorene haringndtere en raskt oslashkende arbeidsledighet Omtalen i kapitlet (s 88 og 89) er basert paring et arbeid av Kitshy som foslashlge av finanskrisen22

21 Roland Mandal Haringvard Jacobsen Ofte Chris Jensen og Solveig Osborg Ose (2015) laquoHvordan fungerer arbeidsavshyklaringspenger som ytelse og ordningraquo Sintef og Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering Arbeidsevnevurdering i NAV ndash rapport 2011-06 og Evalueshyring av arbeidsevnevurdering i NAV Oppfoslashlgingsundershysoslashkelse ndash rapport 2012-10 begge fra Proba Samfunnsanalyse

143 Erfaringer og utviklingsarbeid etter etableringsperioden (fra 2010)

Organisatorisk videreutvikling

Som del av NAV-reformen ble det etablert fem pensjonsenheter og fylkesvise forvaltningsenheshyter I etterkant er det gjort endringer og forenklinshyger i arbeidsdelingen mellom NAV-kontorene og forvaltningsenhetene med sikte paring aring faring til bedre samhandling og saksflyt mellom dem Forshyvaltningsenhetene har senere ogsaring blitt spesialishysert Undersoslashkelser blant ansatte paring NAV-kontoshyrene og i forvaltningsenhetene viser en klar forbeshydring i opplevd samhandling mellom dem fra 2010 til 2014 og vurderingen er mest positiv blant medshyarbeiderne ved NAV-kontorene

Videre er det etablert 18 kontaktsentre og et NAV Servicesenter i Mo i Rana Alle de 18 konshytaktsentrene ble i 2015 utvidet til aring dekke sosiale tjenester i NAV- kontorene Kontaktsentrene er en foslashrstelinjetjeneste til brukere og samarbeidspartshynere over telefon men betjener ogsaring e-post samt sosiale medier for foreldrepenger De bidrar til aring avlaste arbeidet i NAV-kontoret forvaltningsenheshyter og spesialenheter mv saeligrlig paring omraringder hvor informasjon og veiledning over telefon er en full-god tjeneste til bruker

I etterkant av reformperioden er det ogsaring igangsatt et IKT-moderniseringsprogram i Arbeids- og velferdsetaten Et hovedmaringl med proshygrammet er aring sikre bedre tjenester for brukerne og oppnaring oslashkt effektivitet i saksbehandlingen Proshysjekt 1 i IKT-moderniseringen ble avsluttet varingren 2015 og har utviklet systemstoslashtte inkludert en selvbetjeningsloslashsning for ny ufoslashretrygd fra 1 januar 2015 I tillegg er det utviklet selvbetjeningsshyloslashsninger for innsyn i egen sak og for dagpenger Det paringgaringr arbeid med ytterligere forenkling og digitalisering av etatens tjenester jf bla Prop 67 S (2015ndash2016) om oppstart av Prosjekt 2 i IKTshymoderniseringen

En oppfoslashlgingsstudie av NAV-kontorene som ble gjennomfoslashrt hoslashsten 2014 viste at mange av de utfordrende situasjonene som fantes paring kontorene i aringrene med omstilling ikke lenger var tilstede Organiseringen hadde i oslashkende grad falt paring plass kontorene hadde faringtt etablert en tydeligere felles faglig-metodisk plattform for arbeidet og samshyhandlingen med forvaltningsenhetene gikk i rikshytig retning Samtidig pekte rapporten paring at det var

22 Jf kapittel 5 i boken laquoDen store reformen Da NAV ble tilraquo (2015) Tone Alm Andreassen og Jacob Aars som gir en oversikt over mulige forklaringer paring resultatene som ble oppnaringdd i loslashpet av reformperioden

behov for et betydelig utviklingsarbeid i aringrene framover med basis i NAV-kontorene23

Resultater og effekter

Det er vanskelig aring maringle effekten av NAV-reformen (og NAV-kontorenes innsats) i relasjon til maringlene om overgang til arbeid og bedre tjenester for brushykerne etter at den er gjennomfoslashrt i og med at vi ikke vet hva som ville vaeligrt resultatet uten reforshymen Ved bruk av andre typer av data kan en likeshyvel foslashlge resultatutviklingen og se paring endringer over tid men disse dataene kan ikke paring samme maringte som evalueringsstudiene isolere effekten av NAV-kontorenes innsats Det er heller ikke gjenshynomfoslashrt analyser paring grunnlag av nyere data som kan si noe om utviklingen knyttet til en mer effekshytiv forvaltning i perioden etter 2010

En av indikatorene som benyttes for aring belyse den arbeidsrettede innsatsen paring NAV-kontorene er overgang til arbeid for arbeidssoslashkere og persoshyner med nedsatt arbeidsevne Denne statistikken er ikke direkte sammenliknbar med dataene fra effektevalueringen og paringvirkes ndash i motsetning til resultatene fra effektevalueringen ndash bla av utvikshylingen paring arbeidsmarkedet24

I 2009 var overgangen til arbeid for arbeidsshysoslashkere og personer med nedsatt arbeidsevne paring hhv rundt 60 pst og vel 40 pst For arbeidssoslashkere synker denne andelen gradvis fram mot 2014 noe som kan ses i sammenheng med den gunstige utviklingen paring arbeidsmarkedet i disse aringrene Med et sterkere arbeidsmarked vil sammensetshyningen av gruppen registrerte ledige kunne endres slik at en stoslashrre andel har svak tilknytning til arbeidsmarkedet helsemessige utfordringer eller lav kompetanse Dette tilsier lavere overgang til arbeid for denne gruppen Overgangen til arbeid har vaeligrt mer stabil for personer med nedshysatt arbeidsevne med relativt smaring endringer rundt 42ndash44 pst fra aringr til aringr25

NAV-reformen og innholdsreformen skulle bidra til at flere kom i arbeid og aktivitet men ogsaring at faeligrre kom paring trygd Andelen mottakere av helse- sosial- og arbeidsrelaterte ytelser i yrkesshy

23 Knut Fossestoslashl Eric Breit og Elin Borg (2014) laquoNAV-reforshymen 2014 En oppfoslashlgingsstudie av lokalkontorenes organiseshyring etter innholdsreformenraquo AFI-rapport 132014

24 Tallene som viser overgang til arbeid er basert paring koblinshyger av data mellom registre i Arbeids- og velferdsetaten ved aring se personers status i arbeidstakerregisteret seks maringneder etter at de sluttet aring vaeligre registrert som brukere i etatens systemer Statistikken ble endret i 2009 noe som gjoslashr det vanskelig aring se lengre tidsserier

25 laquoBrukernes moslashte med NAVraquo (2014) delrapport fra ekspertgruppen som har gjennomgaringtt NAV

aktiv alder har vaeligrt noksaring stabil de siste 20 aringrene paring om lag 20 pst Den samlede andelen som mot-tar en ytelse er lavere fordi en del mottar flere ytelser samtidig Videre er det mange som mottar avkortede trygdeytelser samtidig som de jobber i redusert stilling

Selv om det samlede trygdeforbruket i perioshyden har vaeligrt stabilt er sammensetningen endret ved en sterk reduksjon i uttaket av arbeidsledigshyhetstrygd utover paring 1990-tallet og en tilsvarende vekst i forbruket av helserelaterte trygdeytelser Oslashkningen i helserelaterte ytelser var saeligrlig sterk fra midten av 1990-tallet og fram til 2003 men har vaeligrt mer moderat i den paringfoslashlgende tiaringrsperioden unntatt for antall mottakere av arbeidsavklaringsshypenger som oslashkte fram mot 2010 for deretter aring garing gradvis ned i aringrene etter Korrigert for endringer i befolkningens alderssammensetning er imidlertid det helserelaterte trygdeforbruket stabilt det siste tiaringret26 Hoslashy arbeidsinnvandring i denne perioden kan ha bidratt til aring dempe trygdeforbruket som foslashlge av at mye av innvandringen er i aldersgrupshyper som har lavt sykefravaeligr og lav andel arbeidsshyufoslashre Utflatingen av veksten skjer imidlertid med utgangspunkt i et hoslashyt nivaring sett i et internasjonalt

De aringrlige brukerundersoslashkelsene blant arbeidsgiverne30 viser at det ogsaring her har vaeligrt en positiv

perspektiv Naringr det gjelder ufoslashretrygd topper Norge statistikken blant de europeiske landene27

Det er ogsaring et maringl at flere skal kombinere arbeid og trygd i stedet for aring motta fulle trygdeshyytelser Naeligr eacuten av fire mottakere av arbeidsavklashyringspenger har et arbeidsforhold og om lag eacuten av tre ufoslashre har inntekt i tillegg til ufoslashretrygd Rundt eacuten av fire legemeldte sykefravaeligrstilfeller er graderte sykmeldinger Sammenliknet med andre vestlige land skaringrer Norge hoslashyt naringr det gjelder andel som mottar trygdeytelser og som samtidig er i arbeid28 Det forventes at ny ufoslashretrygd som ble innfoslashrt 1 januar 2015 vil faring flere til aring motta en gradert stoslashnad i kombinasjon med arbeid framfor full ufoslashretrygd

Mens brukertilfredsheten med Arbeids- og velferdsetaten gikk ned i reformperioden viser brukerundersoslashkelsene en positiv utvikling fra 20102011 Fra 2013 til 2015 skjer det en utflating

26 Ann-Helsen Bay Anniken Hagelund og Aksel Hatland (red) (2015) laquoFor mange paring trygd Velferdspolitiske spenninshygerraquo Cappelen Damm AS 2015

27 Erling Barth Kalle Moene og Axel West Pedersen (2015) laquoTrygd og sysselsetting i et internasjonalt perspektivraquo i boken For mange paring trygd Velferdspolitiske spenninger Cappeshylen Damm AS 2015

men det er fortsatt en liten oslashkning i brukernes tilshyfredshet paring mange av omraringdene Blant annet har andelen som totalt sett er tilfreds med servicen i etaten oslashkt med 20 prosentpoeng i loslashpet av de fem aringrene fra 2010 til 2015 En liknende utvikling kan en registrere paring sposlashrsmaringl om respekt og informashysjon Nivaringet i 2015 ligger generelt for alle omraringshydene noe hoslashyere enn i 2008 da etatens brukerunshydersoslashkelse ble gjennomfoslashrt for foslashrste gang Denne utviklingen er forenlig med en antakelse om at fallet i brukertilfredshet i reformperioden har sammenheng med de store omstillingsutfordshyringene Relasjonen mellom brukerne og Arbeidsshyog velferdsetaten er blitt bedre Dette kan indishykere at startvanskene fra etableringsfasen har avtatt og at forvaltningen har kunnet endre fokus fra organisatoriske forhold og over mot tjenestene og brukerne29 Difis bruker- og innbyggerundershysoslashkelse for 2013 sammenliknet med 2010 viser en tilsvarende positiv utvikling i brukertilfredshet som etatens egen brukerundersoslashkelse selv om brukertilfredsheten fortsatt er lav sammenliknet med mange andre offentlige instanser

utvikling de senere aringrene fram til 2015 baringde i vurshyderingen av etatens service totalt sett og paring enkeltomraringder som rekrutteringsbistand arbeidsshyrettede tiltak IA-oppfoslashlging og oppfoslashlging av sykshymeldte Gjennomgaringende er vurderingene i 2015 om lag paring samme nivaring som i undersoslashkelsen som ble gjennomfoslashrt i den tidlige fasen av NAV-reforshymen (2008)

15 Oppsummering av hovedpunkter i meldingen

Denne meldingen omhandler hvordan Regjerinshygen vil videreutvikle arbeids- og velferdsforvaltshyningen slik at den blir bedre i stand til aring naring maringlene i arbeids- og velferdspolitikken Med utgangsshypunkt i forslagene fra ekspertgruppen som har gjennomgaringtt arbeids- og velferdsforvaltningen droslashfter meldingen tiltak med sikte paring aring ndash Styrke og videreutvikle de arbeidsrettede tjeshy

nestene baringde for arbeidsgivere og arbeidssoslashshykere

29 Tone Alm Andreassen og Jacob Aars (2015) laquoDen store reformen ndash Da NAV ble tilraquo Universitetsforlaget Jf ogsaring NAVs personbrukerundersoslashkelse 2015

30 Brukerundersoslashkelse blant arbeidsgivere i 2015 som viser utviklingen i aringrene 2008ndash2015 Rapport 2015 Arbeids- og velferdsdirektoratet

Kapittel 3 angir retningsvalg og forslag knyttet til den arbeidsrettede oppfoslashlgingen ved NAV-kontoshyret Formaringlet er aring gi brukerne bedre og mer maringlshyrettede tjenester og aring legge til rette for en tettere enklere og bedre individtilpasset oppfoslashlging av de brukerne som har behov for det ndash Arbeids- og velferdsdirektoratets kanalstrategi

skal bidra til bedre digitale tjenester for brushykerne og frigjoslashre mest mulig ressurser til aring drive arbeidsrettet oppfoslashlging i NAV-kontoshyrene Kanalstrategien skal videreutvikles

ndash Unge skal vaeligre en prioritert maringlgruppe for arbeidsrettet bistand Garantiordningene skal forenkles for aring oppnaring en klarere og mer entyshydig prioritering av unge

ndash Gjennomfoslashringen av behovs- og arbeidsevneshyvurderingene skal forenkles med sikte paring oslashkt arbeidsretting avbyraringkratisering og bedre brukermedvirkning

ndash Regjeringen vil gjennomgaring aktivitetskravene i de ulike livsoppholdsytelsene med sikte paring konkretisering

ndash Regjeringen vil paringse at arbeids- og velferdsforshyvaltningen er utstyrt med tilstrekkelig gode reaksjons- og sanksjonsmidler og om mulig innfoslashre et mer likeartet og nyansert reaksjonsshyog sanksjonssystem i de ulike ytelsene

I kapittel 4 argumenteres det for aring gjennomfoslashre foslashlgende tiltak for aring videreutvikle og styrke arbeidsshymarkedsinnsatsen overfor arbeidsgivere og arbeidssoslashkere ndash Arbeids- og velferdsetaten skal tilby bedre

informasjon om arbeidsmarkedet til arbeidsshysoslashkere og arbeidsgivere

ndash Arbeids- og velferdsetaten og bemanningsshybransjen skal samarbeide bedre for aring oppnaring oslashkt inkludering i arbeidslivet av personer som i dag staringr utenfor

ndash Videreutvikle Arbeids- og velferdsetatens bistand til arbeidsgivere Arbeids- og velferdsshydirektoratet skal bla se etatens tjenester til arbeidsgivere i sammenheng og hvordan koordineringen av bistand til arbeidsgivere kan bli bedre og gjoslashre innsatsen mer helhetlig

ndash Arbeids- og velferdsetaten skal faring oslashkt fleksibilishytet til aring kunne velge om avklarings- og oppfoslashlshygingstjenester skal kjoslashpes av eksterne tiltaksshyarrangoslashrer eller foregaring i egenregi innen avklarte oslashkonomiske rammer

ndash Videreutvikle styringsmodellen for arbeidsshymarkedstiltakene i en retning som i stoslashrre grad vektlegger kvaliteten paring tiltaksplassene og resultater for arbeidssoslashkerne og mindre paring telshyling av gjennomfoslashrte aktiviteter

Flere av forslagene i kapittel 3 og 4 vil ogsaring legge bedre til rette for aring gi NAV-kontorene oslashkt myndigshyhet og handlefrihet Kapittel 5 droslashfter i tillegg hvordan utoslashvelsen av partnerskapet har hatt betydning for de resultatene som arbeids- og velshyferdsforvaltningen har oppnaringdd og hvordan partshynerskapet kan utvikles slik at det bidrar til en bedre maringloppnaringelse i arbeids- og velferdsforvaltshyningen ndash Utvikle en mer felles styringslogikk mellom

stat og kommune gjennom aring gi mer lokal frihet i gjennomfoslashringen av den statlige arbeids- og velferdspolitikken

ndash Utvikle ledelse og kompetanse i NAV-kontoshyrene for aring utnytte det rommet som skapes gjenshynom mer lokal frihet

ndash Stimulere til stoslashrre NAV-kontor baringde gjennom kommunesammenslaringinger og interkommunalt samarbeid for aring bygge bredere fagmiljoslasher og bedre ivareta rettsikkerheten ved NAV-kontoshyrene

ndash Oslashke samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsshyetaten og kommunene om digitalisering av brukermoslashtene i NAV-kontorene

ndash Arbeids- og velferdsetaten skal i reforhandlinshyger av de lokale avtalene vektlegge at NAV-konshytorenes oppgaver boslashr vaeligre klart arbeidsshyrettede

ndash Oppfordre kontorer med delt ledelse til aring foreta en vurdering av erfaringene og om ledershymodellen er hensiktsmessig i et NAV-kontor med mer lokalt handlingsrom

ndash Bedre grunnlaget for kunnskapsbasert tjeshynesteutvikling i NAV-kontorene gjennom mer forskning og spredning av kunnskap om arbeidsinkludering arbeid og helse interakshysjon med brukere og innovasjon

2 Ekspertgruppen som har gjennomgaringtt arbeids- og velferdsforvaltningen

Regjeringen nedsatte i mars 2014 en ekspertshygruppe for aring faring en helhetlig gjennomgang av arbeids- og velferdsforvaltningen Sigrun Varinggeng ledet ekspertgruppens arbeid Ekspertgruppen la fram en delrapport i september 2014 og en sluttshyrapport i april 2015

21 Oppsummering av ekspertshygruppens sluttrapport

I sluttrapporten laquoEt NAV med muligheterraquo som ble levert i april 2015 ser ekspertgruppen paring hvordan brukermoslashtene knyttet til de arbeidsretshytede tjenestene i NAV-kontoret kan forbedres for aring oslashke overgangen til arbeid Rapporten boslashr ses i sammenheng med delrapporten som ekspertshygruppen avga i september 2014 Delrapporten ga en beskrivelse av arbeids- og velferdsforvaltninshygens samlede oppgavebredde og en bred droslashfting av brukernes erfaringer og opplevelser med forshyvaltningen generelt Ekspertgruppen kom med flere forslag for aring gi bedre brukeropplevelser knyttet til inntektssikringsordningene gjennom god informasjon til brukerne redusert byraringkrati og oslashkt effektivitet Samlet sett mener ekspertshygruppen at realisering av forslagene i delrapporshyten ville forenkle brukernes kontakt med forvaltshyningen og frigjoslashre ressurser som kunne brukes til arbeidsrettede tjenester i NAV-kontorene

Ekspertgruppen la fire forutsetninger til grunn for sitt arbeid ndash Partnerskapet ligger fast ndash Det vil skje endringer i kommunestrukturen ndash Det har skjedd klare forbedringer siden

reformperioden ndash NAV-kontoret har ikke ansvar alene

I sluttrapporten beskriver og droslashfter ekspertgrupshypen arbeids- og velferdsforvaltningens arbeidsretshytede tjenester i tre hoveddeler Forholdet til arbeidsmarkedet og arbeidsgiverne brukernes behov for bistand fra NAV-kontoret i en arbeidsshyrettet oppfoslashlging og NAV-kontorets organisatoshyriske betingelser for aring lykkes i sitt arbeid

Ekspertgruppen understreker at forbedringer paring disse omraringdene er gjensidig avhengig av hvershyandre

Ekspertgruppen legger saeligrlig vekt paring at vershydien i arbeids- og velferdsforvaltningens arbeidsshyrettede tjenester skapes i moslashtet mellom NAV lokalt brukeren og et lokaltregionalt arbeidsshymarked Det er noslashdvendig aring legge til rette for at moslashtet skal styrke brukernes muligheter og bidra til aring redusere gapet mellom kravene i arbeidsmarshykedet personlige kvalifikasjoner og arbeidsevne

I sluttrapporten gjoslashr ekspertgruppen tre senshytrale observasjoner ndash NAV og arbeidsmarkedet har i for stor grad

skilt lag ndash Arbeidsformen knyttet til inntektssikring preshy

ger i for stor grad maringten aring jobbe paring for aring hjelpe folk i arbeid

ndash Partnerskapet i arbeid- og velferdsforvaltninshygen gir mulighet til aring kombinere frihet i den kommunale styringen med arbeidsfokus som maring vaeligre tydelig tilstede i den statlige delen

Ekspertgruppen mener at dersom NAV-reformen skal lykkes er det noslashdvendig aring styrke arbeidsmarshykedskunnskap kontakt med arbeidsgivere og tjeshynester tilpasset den enkelte I rapporten undershystrekes det at Ekspertgruppen har tro paring muligheshytene som ligger i arbeids- og velferdsforvaltninshygen laquoVi mener det ligger et uforloslashst potensial i NAV-kontorene Det er noslashdvendig med oslashkt lokalt handlingsrom god ledelse og systematisk utvikshyling av NAV-kontorene for aring realisere dette potenshysialetraquo1

Ekspertgruppen peker paring en strategisk retshyning i fem hovedpunkter som ligger til grunn for de tiltakene som anbefales 1 Rykke naeligrmere arbeidsmarkedet og arbeidsshy

giver 2 Stoslashrre lokal frihet til aring tilpasse tjenester til brushy

kerens behov 3 Mindre styring og mer ledelse

1 Ekspertgruppens sluttrapport laquoEt NAV med muligheterraquo side 7

4 Oslashkt oppmerksomhet paring brukeren ikke paring sysshy

tem 5 Sikre kunnskapsbaserte tjenester og kompeshy

tanse i moslashte med brukerne

I de enkelte vurderingskapitlene i rapporten er disse hovedpunktene droslashftet og konkretisert Nedenfor gis et kort sammendrag av ekspertshygruppens vurderinger og anbefalinger

211 NAV-kontorets rolle i arbeidsmarkedet

Ekspertgruppen anbefaler en styrking av arbeidsshyog velferdsforvaltningens innsats i arbeidsmarkeshydet og mener det er behov for en aktiv arbeidsshymarkedspolitikk Ekspertgruppen foreslaringr at NAV-kontorene maring faring en tettere kontakt med arbeidsgiver og i stoslashrre grad kontakte arbeidsgishyverne for aring tilby tjenester knyttet til arbeid Arbeids- og velferdsforvaltningen maring utnytte moslashter med arbeidsgiver til relasjons- og kunnshyskapsbygging Det forslarings ogsaring at NAV Arbeidsshylivssentere (ALS) maring overfoslashres til NAV-kontoret for aring styrke arbeids- og velferdsforvaltningens samlede markedsarbeid ut mot arbeidsgivere og sikre bedre koordinerte og mer helhetlige tjenesshyter til arbeidsgiver

Ekspertgruppen mener det er behov for en offentlig stillingsdatabase slik at arbeids- og velshyferdsforvaltningen skal kunne gi jobbsoslashkerne god formidlingsbistand Ekspertgruppen foreslaringr at Arbeids- og velferdsetaten faringr i oppdrag aring sikre en nasjonal base med grunnlagsdata for stillingsmarshykedet Grunndataene skal vaeligre tilgjengelig for offentlige og private foretak og Arbeids- og velshyferdsetaten skal ikke konkurrere med private tjeshynestetilbydere i utvikling av arbeidsmarkedsshytjenester paring nett

Ekspertgruppen paringpeker at arbeids- og velshyferdsforvaltningen i stoslashrre grad boslashr gjennomfoslashre en aktiv formidlingsinnsats knyttet til arbeidsshysoslashkerne Formidlingsinnsatsen maring understoslashttes av rekrutteringsinnsats ut mot arbeidsgivere Det maring dessuten utvikles verktoslashy for kartlegging av brukernes ferdigheter og egenskaper utover forshymalkompetanse og arbeidserfaring Arbeidsgiver vil da kunne soslashke etter arbeidskraft hos Arbeidsshyog velferdsetaten med korresponderende krav til ferdigheter og egenskaper slik at jobbmatcher kan gjoslashres paring bakgrunn av langt mer informasjon enn tidligere

212 Oppfoslashlgingsarbeidet i arbeids- og velferdsforvaltningen

Ekspertgruppen har som utgangspunkt at mest mulig av tiden i NAV-kontoret skal brukes i konshytakt med bruker for aring styrke bruker som arbeidsshysoslashker og i kontakt med arbeidsgiver for aring oslashke mulighetene for en ansettelse eller tiltaksplass

Ekspertgruppen mener det maring vaeligre en viss grad av standardisering knyttet til samhandlingen mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og brushykeren naringr det gjelder arbeidsrettet oppfoslashlging Samtidig maring det legges betydelig stoslashrre vekt paring aring sikre at NAV-veiledere har kompetanse og handshylingsrom slik at de kan tilpasse innsatsen til brushykers behov Videre mener ekspertgruppen at arbeidsrettet oppfoslashlging er en kjerneoppgave for NAV-kontoret og kontakten med bruker og arbeidsgivere maring styrkes

Det foreslarings at arbeids- og velferdsforvaltninshygen selv boslashr gjennomfoslashre en vesentlig del av tiltashykene som innebaeligrer oppfoslashlging av bruker arbeidsgiver i ordinaeligrt arbeidsliv men at Arbeidsshyog velferdsetaten fortsatt boslashr kjoslashpe tiltak som kreshyver spesiell fagkompetanse eller tilrettelagte proshyduksjonsmiljoslasher

Ekspertgruppen foreslaringr ogsaring at summen av ulike styringsmekanismer og prosedyre- og dokushymentasjonskrav som definerer NAV-veileders oppshygaver og oppgaveloslashsning maring reduseres og at det stilles klare kompetansekrav til NAV-veileder som skal gjennomfoslashre arbeidsevnevurderinger Arbeids- og velferdsforvaltningen maring sikre at veishylederne har denne kompetansen og tilstrekkelige ferdigheter Brukermedvirkningen og arbeidspershyspektivet i arbeidsevnevurderingen maring styrkes

Krav om aktiv arbeidssoslashking dokumentasjon og eventuell avstenging maring formidles paring en klashyrere maringte Ekspertgruppen foreslaringr ogsaring at NAVshykontoret maring faring mulighet til aring benytte flere og milshydere reaksjonsformer i en opptrapping av sanksjoshyner overfor brukere som ikke foslashlger opp sine forshypliktelser Det maring utvikles felles regler for avstenshyging av stoslashnad

Naringr det gjelder sykmeldte foreslaringr ekspertshygruppen at arbeids- og velferdsforvaltningen maring komme tidligere i kontakt med arbeidsgiver og sykmeldte der det er sannsynlig at den sykmeldte ikke vil kunne komme tilbake til arbeidsgiver igjen I slike tilfeller boslashr arbeids- og velferdsforshyvaltningen arbeidsgiver og arbeidstaker sammen med sykmelder vurdere behovet for arbeidsrettet oppfoslashlging Arbeids- og velferdsetaten maring raskest mulig sikre konsekvent haringndheving av kravet om

arbeidsrelatert aktivitet innen aringtte ukers sykefrashyvaeligr

For aring sikre at NAV-kontorene har tilstrekkelig kompetanse til aring bistaring innvandrere ut i arbeid foreshyslarings det at NAV Intro integreres i NAV-kontorene Videre paringpekes det at kommunene maring sikre at de innfrir sin forpliktelse til aring gi innbyggerne grunnshyleggende kompetanse ogsaring innvandrere uten utdanning Introduksjonsprogrammet maring gjoslashres mer arbeidsrettet deriblant gi mer arbeidsreleshyvant kompetanse

For brukerne med nedsatt arbeidsevne mener ekspertgruppen at arbeids- og velferdsforvaltninshygen i stoslashrre grad maring sikre parallellitet mellom behandling og arbeidsrettede tiltak Det er behov for en samlet gjennomgang av ansvar roller og graringsoner paring arbeid-helseomraringdet for aring sikre et godt og konsistent tilbud til brukerne

213 Styring ledelse og organisering

NAV-kontoret er gjennom de overordnede ramshymevilkaringrene i form av lover forskrifter og oslashkonoshymiske rammer underlagt en betydelig styring I videre utvikling av lov- og regelverk mener ekspertgruppen at en maring soslashke aring utvide det lokale handlingsrommet NAV-kontoret faringr i dag ulike rammebetingelser fra sine to eiere naringr det gjelder graden av egenproduksjoneksterne kjoslashp av tjeshynester og sentraliseringdelegering av myndigshyhet Et myndig NAV-kontor forutsetter at den statshylige og kommunale styringen av NAV-kontoret kommer naeligrmere hverandre

Ekspertgruppen mener NAV-kontorene maring gis stoslashrre frihet til aring gi brukerne individuelt tilpasshysede tjenester og ha stoslashrre frihet til aring bestemme hvordan midlene knyttet til de arbeidsrettede tiltashykene skal benyttes Baringde styring og rapportering maring dessuten i stoslashrre grad legge vekt paring resultater for brukerne og mindre paring telling av gjennomshyfoslashrte aktiviteter

Det anbefales en felles tariffavtale for arbeidsshyog velferdsforvaltningen Ekspertgruppen mener ulike loslashnns- og arbeidsvilkaringr utgjoslashr unoslashdige barrishyerer for aring skape integrerte NAV-kontor Paring bakshygrunn av evalueringer som tyder paring at laeligringsshyevnen paring lokale NAV-kontor er stoslashrre under enhetshylig enn under todelt ledelse mener ekspertgrupshypen at NAV fylke og de aktuelle kommunene boslashr jobbe for at alle NAV-kontor paring sikt ledes av eacuten leder

Ekspertgruppen foreslaringr at minimumsgaranshytien for NAV-kontor med faeligrre enn tre ansatte fra statlig side avvikles slik at Arbeids- og velferdsshyetaten kan disponere ressursene basert paring behov

Det maring bli faeligrre NAV-kontor med stoslashrre kompeshytansemiljoslasher som kan jobbe ut mot arbeidsgiverne og i stoslashrre grad dekke naturlige arbeidsmarkedsshyomraringder I forbindelse med kommunereformen maring arbeids- og velferdsetaten vurdere aring slaring sammen fylkeskontorene til regionale enheter med maringl om flytte personellressurser ut til NAVshykontoret

Oslashkt delegering av myndighet og stoslashrre faglig handlingsrom for kontorene til aring tilpasse tjenesshytene for aring oppnaring sine maringl innebaeligrer at kompetanshysen blir enda viktigere enn i dag for aring sikre gode tjenester Ekspertgruppen ser behov for kompeshytanseutvikling paring en rekke omraringder Ekspertgrupshypen viser til at den er kjent med at det paringgaringr proshysesser og er igangsatt tiltak som vil kunne undershystoslashtte forslagene om en mer kompetent og kunnshyskapsbasert brukeroppfoslashlging og et myndig NAVshykontor som har kompetanse om arbeidsmarkedet og arbeidslivets behov I tillegg mener ekspertshygruppen det er behov for tiltak for aring utvikle arbeids- og velferdsforvaltningen som en laeligrende organisasjon

22 Hoslashring

Arbeids- og sosialdepartementet sendte 23 april 2015 rapporten laquoEt NAV med muligheter Bedre brukermoslashter stoslashrre handlingsrom og tettere paring arbeidsmarkedetraquo paring hoslashring Hoslashringsbrev og rapshyporten ble lagt ut paring departementets hjemmeside slik at de var allment tilgjengelige Hoslashringsfristen ble satt til 7 september men ble senere forlenget til 1 oktober 2015

Hoslashringsnotat med rapport ble sendt til Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Finansdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Fylkeskommunene Fylkesmannsembetene Kommunene

Akademikerne Arbeidsgiverforeningen for vekstbedriftene Arbeidsgiverforeningen Spekter Attfoslashringsbedriftene i NHO Service Fellesorganisasjonen (FO) Hovedorganisasjonen Virke Kommunesektorens organisasjon (KS)

Kreftforeningen Landsorganisasjonen i Norge Naeligringslivets hovedorganisasjon Samarbeidsforum for funksjonshemmede (SAFO) Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge (SF) Unge funksjonshemmede Unio Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Foslashlgende hoslashringsinstanser har meddelt at de ikke har merknader Helse- og omsorgsdepartementet

Foslashlgende har avgitt hoslashringssvar Arbeids- og velferdsdirektoratet

Fylkeskommunene Akershus Soslashr-Troslashndelag og Vest-Agder

Fylkesmannen i Aust-Agder Finnmark Hordaland Moslashre og Romsdal Nordland Oslo og Akershus Rogaland Vest-Agder og Vestfold

Kommunene Aremark Askoslashy Aurskog-Hoslashland Bamble Bergen Bodoslash Baeligrum Drammen Eigersund Elverum Flora Fosnes Fredrikstad Gjerdrum Gjesdal Granvin Halden Hoboslashl Hurdal Haring Jevnaker Joslashlster Kongsberg Kristiansand Kvam Larvik Lesja Loslashrenskog Marker Melhus Moss Namdalseid Namsos Nannestad Nedre Eiker Nittedal Odda Oslo Overhalla Porsgrunn Ringerike Ringsaker Roslashyken Saltdal Sandnes Sarpsborg Skaringnland Stange Stavanger Soslashrfold Tromsoslash Trondheim Tynset Tysfjord Vennesla Vestvaringgoslashy Vikna Varinggsoslashy Oslashvre Eiker Aringl og Arings

Akademikerforbundet Akademikerne Arbeidsgiverforeningen for Vekst- og

attfoslashringsbedrifter Arbeidsgiverforeningen Spekter ASVO Maringloslashy AS Bransjeforeningen Attfoslashringsbedriftene i NHO Fellesforbundet Fellesorganisasjonen (FO) Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Hovedorganisasjonen Virke Kommunesektorens organisasjon (KS) Kreftforeningen KS Nord-Troslashndelag Landsorganisasjonen i Norge Lisand Industrier AS Norsk Epilepsiforbund Norsk Ergoterapeutforbund

Norsk Forbund for Utviklingshemmede Norsk Revmatikerforbund Norsk Tjenestemannslag Naeligringslivets hovedorganisasjon RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Raringdet for psykisk helse Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge (SF) Samarbeidsforum for funksjonshemmede (SAFO) Statens helsetilsyn Steigen Vekst as Unge funksjonshemmede Unio Universitets- og hoslashgskoleraringdet Velferdsalliansen EAPN Norway Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Det kom inn 106 hoslashringsuttalelser i alt Av disse er 63 fra kommuner ni hoslashringsuttalelser er kommet fra fylkesmenn tre fra fylkeskommuner elleve fra brukerorganisasjoner 14 fra arbeidslivsorganisashysjoner herunder fra KS tre fra attfoslashrings- og vekstbedrifter og tre fra statlige virksomheter herunder fra Arbeids- og velferdsdirektoratet

Gjennomgangen av hoslashringsuttalelsene viser at det er stor oppslutning om den strategiske retninshygen som ekspertgruppen skisserer for den videre utviklingen av NAV-kontorene Mange paringpeker ogsaring at de mener ekspertgruppen har levert en god og treffsikker analyse av NAV-kontorenes utfordringer Bare noen faring har gitt kommentarer til alle 44 forslagene som ekspertgruppen har framlagt De fleste skriver at de stoslashtter den strateshygiske retningen men for oslashvrig kommenteres bare et utvalg av forslagene

Arbeids- og velferdsdirektoratet er positive til baringde helheten og enkeltforslagene fra ekspertshygruppen men mener at ekspertgruppen ikke gikk langt nok paring enkelte omraringder De legger vekt paring at baringde partnerskapsmodellen og forvaltningens kompleksitet gjoslashr det krevende aring lykkes med det ekspertgruppen mener er forvaltningens kjerneshyoppgave nemlig aring faring flere i arbeid De mener at den videre oppfoslashlgingen av ekspertgruppen maring adressere dette

Arbeids- og velferdsdirektoratet foreslaringr at bredden av kommunale oppgaver i NAV-kontoret boslashr begrenses og anbefaler at det boslashr utredes om det skal innfoslashres en maksimumsgrense Formaringlet med forslaget er aring understoslashtte NAV-kontorenes oppdrag om aring faring flere i arbeid og aktivitet Arbeids- og velferdsetaten har siden etableringen av NAV i 2006 flyttet flere av de statlige oppgavene ut av NAV-kontorene En sentral begrunnelse for flyttingen har vaeligrt aring sikre at NAV-kontorene skal bli mer arbeidsrettet Arbeids- og velferdsdirektoshy

ratet skriver at kommunene ikke i samme grad har hatt dette perspektivet i sin tilnaeligrming Direkshytoratet viser her til uttalelser fra ekspertgruppen om at et bredt kommunalt oppgavespekter i utgangspunktet kan bidra til mer effektiv samshyhandling mellom NAV-kontorets arbeidsrettede oppgaver og tilgrensede kommunale oppgaver men samtidig svekke arbeidsfokuset Direktoratet mener det er viktig at tjenesteinnholdet blir revurshydert i forbindelse med framtidige kommunesamshymenslaringinger Sposlashrsmaringlet boslashr etter direktoratets mening utredes naeligrmere

Det er ogsaring flere kommuner som mener at ekspertgruppen i stoslashrre grad burde problematishysert partnerskapsmodellen bla kommunene Gjerdrum Namdalseid og Namsos Kommunesekshytorens organisasjon (KS) er i den forbindelse mest opptatt av aring paringpeke viktigheten av at laquopartnerskashypet skal vaeligre likeverdig mellom stat og komshymuneraquo KS mener det forutsetter at kommunene blir behandlet som likeverdige parter i partnershyskapet og at dette maring gjelde naringr direktoratet baringde utvikler sine strategier og laquoruller utraquo sine ulike plattformer til NAV-kontorene Videre skriver de at likeverdighet ikke handler om aring informere den andre part men aring involvere og samhandle KS skulle oslashnske at ekspertgruppen i enda stoslashrre grad diskuterte og synliggjorde det mulighetsrommet som de mener ligger i partnerskapsmodellen

Noen kommuner herunder Namdalseid Overshyhalla og Porsgrunn vektlegger at rapporten ikke gir et tilfredsstillende svar paring hvordan de grunnshyleggende utfordringene med todelt eierskap og styring i NAV-kontorene skal loslashses Styringsmoshydellen og oppgavefordelingen er etter deres vurshydering uklar og vil derved ikke vaeligre hensiktsshymessig om ambisjonene for reformen skal narings

Andre herunder KS Sandnes kommune og Oslo kommune legger vekt paring at rapporten har stort fokus paring de gruppene som staringr naeligrmest arbeidsmarkedet men har en mer overfladisk behandling av NAV-kontorenes oppgaver rettet mot mennesker som staringr langt fra arbeidsmarkeshydet og som ofte har mer sammensatte vansker Her peker enkelte hoslashringsuttalelser paring at ekspertshygruppen har faring konkrete anbefalinger i forhold til disse gruppene og savner omtale av hva som skal til for at NAV-kontorene skal forvalte de rettslige foslashringer og intensjonen i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen paring en god maringte KS framhever betydningen av aring anerkjenne det sosialfaglige arbeidet som en likeverdig del av NAV-kontorets samfunnsoppdrag

Flere fylkesmenn Hordaland Rogaland og Oslo og Akershus er inne paring det samme naringr de

mener det er problematisk at ekspertgruppen har avgrenset fokuset til de arbeidsrettede tjenestene At ekspertgruppen i for liten grad tar for seg de kommunale tjenestene paring NAV-kontorene gjoslashr at gjennomgangen etter deres vurdering ikke gir et helhetlig bilde av NAV-kontorenes samfunnsmanshydat av utfordringene og mulige loslashsninger for aring moslashte utfordringene De er bekymret for at de sosishyale velferdsoppgavene paring NAV-kontorene ser ut til aring ha kommet i bakgrunnen Fylkesmannen i Vest-fold garingr saring langt som aring mene at erfaringene med partnerskapsmodellen tilsier at det boslashr utredes om de kommunale tjenestene og kommunale velshyferdsoppgaver i arbeids- og velferdsforvaltningen boslashr skilles fra de statlige baringde organisatorisk og administrativt

Det ser ut til aring vaeligre stor enighet om at NAV-kontoshyrene maring oslashke sin kontakt med arbeidsgivere og styrke sin kompetanse om arbeidslivet Arbeids- og velferdsdirektoratet mener det er helt avgjoslashrende at NAV-kontorene klarer laquoaring rykke naeligrmere arbeidsmarkedet og arbeidsgivereraquo Selv om eta-ten allerede har tatt mange skritt i retning av aring bli en tydeligere mer arbeidsrettet organisasjon gir direktoratet uttrykk for at det fortsatt er mye som gjenstaringr

Ogsaring kommunene og KS gir sin stoslashtte til dette strategiske grepet og begrunner det med at det er i arbeidslivet jobbene skapes og jobbskiftene skjer Ogsaring flere brukerorganisasjoner som Funkshysjonshemmedes Fellesorganisasjon Kreftforeningen Norsk epilepsiforbund Norsk Revmatikerforbund og Unge funksjonshemmede stoslashtter forslaget om styrket samarbeid og kontakt mellom de lokale NAV-kontorene og det lokale naeligrings- og arbeidsshylivet

Arbeids- og velferdsdirektoratet stoslashtter ekspertshygruppens forslag om aring opprette en nasjonal base med grunnlagsdata for stillingsmarkedet som vil vaeligre tilgjengelig for offentlig og private forsoslashk Dette vil gi grunnlag for bedre oversikt over ledige stillinger for NAV-kontorets brukere og ansatte og gjoslashre at Arbeids- og velferdsetaten i stoslashrre grad kan yte rekrutteringstjenester til arbeidsgivere Dette et viktig for aring naring maringlet med etatens markedsarbeid om aring bidra til et gjennomshysiktig og velfungerende arbeids- og stillingsmarshyked som oslashker overgangen til arbeid Dagens komshypliserte arbeidsmarkeds ndash og stillingskanalstrukshytur stiller stadig stoslashrre krav til NAV-kontorets arbeidsmarkedskompetanse samtidig som det synliggjoslashr behovet for en aringpen felles arena hvor

arbeidsgivere arbeidssoslashkere private bemanshyningsbyraringer og andre aktoslashrer kan moslashtes

Flere kommuner bla Oslo Bergen og Hurdal er opptatt av at kommunene faringr et stoslashrre ansvar for arbeidsmarkedstiltakene KS foreslaringr aring proslashve ut en ordning der kommunene overtar det samshylede ansvaret for arbeidsmarkedstiltakene rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne og som ofte har behov for bistand fra flere offentlige instanser For brukere med sammensatte behov mener de at det er en fordel aring kunne se arbeidsshymarkedstiltakene i sammenheng med kommuneshynes helse- og omsorgs- og rehabiliteringstjenester samt tjenester knyttet til integrering og det boligshysosiale arbeidet De framhever ogsaring at kommushynene gjennom kvalifiseringsprogrammet allerede har et ansvar for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne men hvor ogsaring staten har ansvar for aring tilby tiltak Et samlet ansvar for arbeidsmarkedstiltakene for personer med nedshysatt arbeidsevne i kommunen vil kunne bidra til et mer helhetlig tilbud til brukerne Jevnaker komshymune mener det i tilknytning til kommunereforshymen boslashr vurderes aring overfoslashre alle arbeidsrettede tiltak til kommunen Andre som Sandnes komshymune noslashyer seg med aring paringpeke at det kan vaeligre aktuelt med en framtidig utredning og utproslashving av et kommunalt ansvar for hele tiltaksapparatet men at dette forutsetter robuste kommunestrukshyturer av en viss stoslashrrelse Kristiansand kommune mener at en utredning om en ev overfoslashring av varig tilrettelagt arbeid i baringde skjermede og ordishynaeligre virksomheter kan omfatte sposlashrsmaringlet om muligheten for at kommunene kan overta noe mer av de arbeidsrettede tiltakene Oslashvre Eiker er opptatt av at kommunenes ansvar naringr det gjelder tiltaksinnsats knyttet til brukergrupper som staringr langt unna arbeidslivet boslashr utredes naeligrmere

KS mener det er grunn til aring se naeligrmere paring om den danske modellen med jobcentre kan overfoslashshyres til norske forhold under forutsetning om endret kommunestruktur Jobcentrene er komshymunale og deres viktigste oppgave er aring hjelpe ledige til aring faring en jobb i det ordinaeligre arbeidsmarkeshydet og aring hjelpe virksomheter med aring finne nye medarbeidere KS mener det i foslashrste omgang kunne gjennomfoslashres nye forsoslashk med et stoslashrre ansvar for arbeidsmarkedstiltak i utvalgte komshymuner Forslaget stoslashttes av flere kommuner her-under Oslo og Bergen

Samtidig som KS oslashnsker oslashkt kommunalt ansvar for flere arbeidsmarkedstiltak herunder ogsaring ansvaret for tiltaket varig tilrettelagt arbeid er det ut fra hoslashringsuttalelsene stor motstand mot forslaget som ble lagt fram i Meld St 14 (2014ndash

2015) Kommunereformen ndash nye oppgaver til stoslashrre kommuner om aring utrede tiltaket herunder ogsaring varig tilrettelagt arbeid i ordinaeligre virksomheter naeligrmere med sikte paring kommunal overtaking Det er likevel slik at det ogsaring er flere kommuner som er positive til forslaget

222 Oppfoslashlging av brukere fra NAV-kontoret

Arbeids- og velferdsdirektoratet ser betydelige utfordringer ved NAV-kontorenes oppfoslashlging av brukere og bistand til arbeidsgivere og viser til at dette ogsaring framkommer i en rekke forskningsrapshyporter og undersoslashkelser Arbeids- og velferdsdishyrektoratet mener at det er kapasiteten og antall brukere per medarbeider som er hovedprobleshymet De framhever at det er et stort gap mellom forventningene til brukeroppfoslashlging og arbeidsshyretting og kontorenes faktiske mulighet til aring moslashte disse Samtidig som ambisjonene og forventninshygene til Arbeids- og velferdsetatens eget oppfoslashlgingsarbeid er blitt merkbart hoslashyere er ogsaring antallet brukere per aringrsverk oslashkt betydelig siden NAV-reformen og innholdsreformen ble iverksatt

Arbeids- og velferdsdirektoratet stoslashtter forslashyget om at NAV-kontorene selv maring kunne bistaring flere av de brukerne som trenger enklere avklashyrings- og oppfoslashlgingstiltak for aring komme i jobb og ikke vaeligre paringlagt aring kjoslashpe tiltak fra eksterne leveshyrandoslashrer i like stor grad som i dag Dette vil gi oslashkte muligheter for mer fleksible og individuelt tilshypassede loslashsninger som vil komme brukerne til gode Direktoratet understreker at det bare er snakk om en type arbeidsrettet tiltak som omfatshytes av benevnelsen laquoSupported employmentraquo og som handler om avklaring motivasjon veiledning raringdgiving og bistand ute paring arbeidsplassen Tjeshynester som krever spesiell type fagekspertise og eller spesielt tilrettelagte avklarings- og treningsshymiljoslasher maring fortsatt etter Arbeids- og velferdsdishyrektoratets vurdering anskaffes i et marked Naringr tiltakene gjennomfoslashres i det ordinaeligre arbeidslishyvet vil det etter Arbeids- og velferdsdirektoratets vurdering ofte vaeligre baringde enklere og mer brukershyvennlig rasjonelt og effektivt at NAV-kontorene selv haringndterer avklarings- og oppfoslashlgingsarbeidet Arbeids- og velferdsdirektoratet viser i denne forshybindelse til gode resultater fra den foreloslashpige evashylueringen av forsoslashket med laquokjerneoppgaver NAV-kontorraquo

Forslaget fra ekspertgruppen om at NAV-konshytoret selv maring gjennomfoslashre en vesentlig del av tiltashykene som innebaeligrer oppfoslashlging av brukere og arbeidsgivere i det ordinaeligre arbeidslivet stoslashttes

av mange kommuner og et flertall av brukerorgashynisasjonene Av alle hoslashringsuttalelsene fra ulike kommuner er det bare et faringtall som er skeptiske til forslaget om oslashkt egenproduksjon av oppfoslashlgingsshytiltaket i NAV-kontoret Det legges vekt paring at oppshyfoslashlging av brukere er en kjerneoppgave for NAVshykontorene og at dette vil bidra til oslashkt samarbeid og tettere relasjoner mellom arbeidsgivere og NAV-kontor Over noe tid vil styrket samhandling mellom NAV-kontor og arbeidsgivere kunne ha positive effekter paring flere maringter feks naringr arbeidsshygiver har behov for bistand til rekruttering Samtishydig er det flere kommuner som understreker noslashdshyvendigheten av fortsatt aring kjoslashpe tiltak Noen mener at dette saeligrlig vil gjelde for noen maringlgrupper der det kreves bred og sammensatt kompetanse som det ikke vil vaeligre naturlig at NAV-kontoret besitter Noen brukere vil som ogsaring Arbeids- og velferdsshydirektoratet paringpeker alltid trenge tiltak som kreshyver spesiell fagkompetanse eller tilrettelagte proshyduksjonsmiljoslasher

Flere kommuner herunder Kristiansand Askoslashy og Aurskog-Hoslashland legger vekt paring at oslashkt egenproduksjon vil tjene brukerne ved at NAVshykontoret i stoslashrre grad kan tilby skreddersoslashm slik tilfellet er for de tiltakene kommunen produserer selv Det pekes paring at behovet for individuelt tilpasshysede tjenester er stoslashrst for de brukergruppene som staringr lengst unna arbeidsmarkedet og som har behov for ulike kommunale tjenester i tillegg til arbeidsrettede tiltak fra NAV-kontoret Baringde innvandrere og ungdommer trekkes fram som brukergrupper som har spesielt stort behov for individuelt tilpasset bistand

Kommuner som ikke stoslashtter forslaget her-under Kongsberg og Oslashksnes gir uttrykk for at de ser det som lite hensiktsmessig at NAV-kontorene skal bruke ressurser paring aring styrke egen organisashysjon naringr det allerede eksisterer gode og velfungeshyrende rutiner knyttet til aring finne tilpassede tjenesshyter for brukere hos eksisterende leverandoslashrer De viser til et godt samarbeid med ulike leverandoslashrer av arbeidsrettede tiltak som de mener har brukt mange aringr paring aring bygge opp kompetanse erfaring og nettverk Skepsisen er ogsaring knyttet til en bekymshyring for at en eventuell overfoslashring av oppgaver til NAV-kontoret vil bidra til aring svekke tilbudet som gis til brukerne Disse kommunene mener at NAV-kontoret heller boslashr satse paring aring gjennomfoslashre gode arbeidsevnevurderinger gode anbudsproshysesser og aring tilegne seg god bestillerkompetanse

Brukerorganisasjonene er opptatt av at kvaliteshyten i NAV-kontorenes oppfoslashlging maring komme til syne i moslashtet med brukerne Norsk epilepsiforbund paringpeker betydningen av at arbeidsperspektivet

maring styrkes i arbeidsevnevurderingene og at fokus paring muligheter og begrensninger som den enkelte har knyttet til en gitt jobb er helt avgjoslashshyrende for aring kunne finne gode loslashsninger Dette paringpekes ogsaring av flere andre organisasjoner Raringdet for psykisk helse er opptatt av at helsesektoren maring integreres i rehabiliteringsloslashpet Dette mener de er en viktig premiss for aring lykkes med rehabilishytering med ordinaeligrt arbeidsliv som arena Baringde spesialisthelsetjenesten og de kommunale helseshytjenestene maring i langt stoslashrre grad enn i dag inteshygreres i rehabiliteringsloslashpet

Flere brukerorganisasjoner er opptatt av utdanning som arbeidsrettet tiltak Saeligrlig Funkshysjonshemmedes fellesorganisasjon og Unge funkshysjonshemmede argumenterer for noslashdvendigheten av at aldergrensen i utdanningstiltaket paring 26 aringr senkes til 22 aringr De viser til at hoslashyere utdanning er viktig for at personer med nedsatt funksjonsevne skal komme i jobb De oslashnsker ogsaring at det i stoslashrre grad enn i dag maring kunne gis utdanning utover tre aringr

223 Styring ledelse organisering ndash myndige NAV-kontor

Hoslashringsuttalelsene gir i stor grad tilslutning til stoslashrre handlingsrom og mer myndige NAV-konshytor Dette oppnarings etter Arbeids- og velferdsdirektoshyratets vurdering best ved aring legge mer vekt paring ledelse og kompetanse og mindre paring styring Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at dette krever endrede styringsambisjoner fra baringde departementet og direktoratet i retning av mindre detaljert styring En konsekvens vil vaeligre at en maring ha aksept for ulik praksis paring NAV-kontorene

Likere rammebetingelser fra statlig og komshymunal side vil ifoslashlge Arbeids- og velferdsdirektoshyratet antagelig gjoslashre styringen av NAV-kontorene enklere Direktoratet mener at stoslashrre vekt paring ledelse kompetansebygging og bruk av skjoslashnn i veiledningen vil kunne redusere behovet for proshysedyrer og rutiner og gjoslashre den statlige styringen av NAV-kontorene mer lik maringten kommunene styshyrer den kommunale delen av NAV-kontorene Direktoratet foreslaringr at en garingr gjennom den samshylede styringen av NAV-kontorene

Ifoslashlge direktoratet er det saeligrlig behov for minshydre detaljert styring av arbeidsmarkedstiltakene Skal etaten lykkes med aring naring de fastsatte maringlene om et bestemt tiltaksnivaring innenfor en vedtatt budshysjettramme og der baringde prisene paring tiltak og andel deltakere med tiltakspenger varierer krever det en styring fra direktoratet og fylke som reduserer NAV-kontorenes mulighet til aring tilpasse bruken til

brukernes behov Denne type styring krever betyshydelige administrative ressurser i etaten Direktoshyratet anser det som helt noslashdvendig at styringssysshytemet for arbeidsmarkedstiltakene videreutvikles i en retning som sikrer mer fleksibilitet og gir eta-ten oslashkt handlingsrom til aring utoslashve godt faglig skjoslashnn

Ogsaring kommunene er opptatt av aring oslashke det lokale handlingsrommet knyttet til lokale prioriteshyringer valg av virkemidler og tilpasninger til de enkelte brukernes behov KS mener at det raskt maring settes i gang et arbeid som gir lederne ved NAV-kontorene myndighet til aring utoslashve reell ledelse og styringen maring endres fra laquoproduksjonsstyringraquo til laquoresultatstyringraquo I tillegg til mange kommuner herunder Kristiansand Bodoslash Loslashrenskog Fredrikshystad Tromsoslash Aremark Kvam og Ringsaker gir ogsaring brukerorganisasjoner herunder Norsk Revshymatikerforbund Rusmisbrukernes Interesseorganishysasjon og Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og arbeidslivsorganisasjoner herunder YS NTL Ergoterapeutene LO Fellesorganisasjonen Akadeshymikerne og Akademikerforbundet uttrykk for at styring av NAV-kontorene i stoslashrre grad maring legge vekt paring resultater og mindre paring telling av gjenshynomfoslashrte aktiviteter Noen brukerorganisasjoner viser i denne forbindelse til ekspertgruppens uttalelser om at store deler av NAV-kontorets virkshysomhet er basert paring usikkert kunnskapsgrunnlag og at ved stor grad av usikkerhet blir oppgaver gjennomgaringende loslashst bedre lokalt i samarbeid med brukerne

Noen brukerorganisasjoner legger vekt paring at styringssystemet maring utformes slik at medarbeishydere faringr oslashkt handlingsrom til aring utoslashve skjoslashnn basert paring god sosialfaglig praksis i moslashte med brushykerne NAV-kontorene maring bli mindre byraringkrashytiske og det maring legges mer vekt paring individuell oppfoslashlging Andre er opptatt av at mer myndige NAV-kontor maring bety stoslashrre frihet til aring jobbe mot hele det kommunale tjenesteapparatet andre etashyter og sektorer Flere er inne paring at leder av NAVshykontor maring bli en del av kommunens strategiske ledelse

Arbeids- og velferdsdirektoratet er enig i ekspertgruppens vurdering av at mer myndige NAV-kontor forutsetter at kontorene maring vaeligre store nok til aring kunne ha god fag- og lederkompeshytanse til aring omsette oslashkt handlingsrom til bedre tjeshynester for brukerne Direktoratet understreker videre at det med dagens 454 NAV-kontor er vanshyskelig aring oppnaring effektiv ressursutnyttelse Analyser som direktoratet selv har foretatt viser at veileshyderne paring NAV-kontorene i gjennomsnitt har ansvar for 150 brukere med nedsatt arbeidsevne

Det er store forskjeller kontorene imellom men arbeidsbelastningen er gjennomgaringende mindre i de minste kontorene Denne skjevfordelingen av arbeidsoppgaver og ressurser mellom NAV-konshytor henger i stor grad sammen med garantibeshystemmelsen om statlig minimumsbemanning

Arbeids- og velferdsdirektoratet stoslashtter derfor forslagene om at minimumsgarantien for NAVshykontor boslashr avvikles og at det boslashr bli faeligrre NAVshykontor Det vil alltid vaeligre noslashdvendig aring sikre en best mulig disponering av ressursene for aring naring gitte maringl og dette krever ifoslashlge direktoratet regelmessig vurdering av hensiktsmessig organishysasjonsstruktur oppgaveplassering og fordeling av ressurser Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at etaten selv er best egnet til aring gjoslashre disse vurderingene og paringpeker at dette er i traringd med sentrale prinsipper for styring i staten Etter Arbeids- og velferdsdirektoratets vurdering boslashr handlefriheten ogsaring omfatte organisatorisk innshyplassering av tjenester som ytes av baringde arbeidsshylivstjenestene og NAV-Intro Naringr det gjelder forshyslaget om aring overfoslashre arbeidslivssentrene til NAVshykontorene ser Arbeids- og velferdsdirektoratet argumenter baringde for og mot De er positive til forshyslaget men foreslaringr at det maring gjennomfoslashres en naeligrmere utredning i naeligrt samarbeid med parshytene i arbeidslivet

KS er enig i ekspertgruppens vurdering av at det er behov for aring styrke arbeidslivskompetansen paring NAV-kontorene og mener at overflytting av arbeidslivssentrene kan vaeligre et mulig tiltak KS mener at arbeidslivssentrene spiller en viktig rolle i oppfoslashlgingen av baringde IA-avtalen og IA-virksomshyheter KS er opptatt av at det boslashr kunne legges foslashringer for at den saeligrskilte oppfoslashlgingen av IAshyvirksomheter maring kunne viderefoslashres uavhengig av om arbeidslivssentrene opprettholdes som en separat enhet eller integreres i de lokale NAV-konshytorene De konkluderer i likhet med Arbeids- og velferdsdirektoratet med at sposlashrsmaringlet maring droslashftes med partene

Arbeids- og velferdsdirektoratet mener det er behov for aring redusere antall NAV-kontor til i undershykant av 200 I den grad dette ikke loslashses i tilknytshyning til kommunesammenslaringinger boslashr dette prishymaeligrt skje gjennom interkommunale loslashsninger slik lovverket aringpner for Etter Arbeids- og velferdsshydirektoratets vurdering kan dette vaeligre en god loslashsshyning for aring kunne etablere stoslashrre kompetansemilshyjoslasher og aring sikre god integrering av tjenester paring tvers av statlige og kommunale ansvarsomraringder Direktoratet varsler at i den grad det ikke er mulig aring faring dette til vil etaten vurdere aring samle deler av den statlige kompetansen i enheter som dekker

flere kommuner Dette kan feks gjoslashres ved aring flytte oppgaver knyttet til oppfoslashlging mot arbeid og aktivitet til stoslashrre regionsentre samtidig som enkelte av Arbeids- og velferdsetatens oppgaver som veiledning i selvbetjeningsloslashsninger for aldersshypensjon og andre ytelser vil kunne bli ivaretatt av kommunale enheter

Naringr det gjelder forslaget om aring avvikle minishymumsgarantien for NAV-kontor med minst tre statlig ansatte ser det ut til at kommunenes vurdeshyringer er mer delte Dette gjelder ogsaring forslaget om at det maring bli faeligrre NAV-kontor med stoslashrre kompetansemiljoslasher som kan jobbe mot arbeidsgishyverne og dekke naturlige arbeidsmarkedsomraringshyder Av alle kommunene som har sendt inn hoslashringsuttalelser er de fleste for begge forslagene men det er ogsaring noen som argumenterer mot herunder Aringl Fosnes Namdalseid og Overhalla Lesja kommune vektlegger sterkt lokalkontorets betydning i forhold til aring loslashse arbeids- og velferdsshyforvaltningens samfunnsoppdrag i kommunene og mener at dette betinger lokal stedevaeligrelse av fagkompetanse og ressurser Odda kommune mener at det noen steder kan vaeligre naturlig aring slaring sammen NAV-kontor men er opptatt av at kontoshyrene ikke maring bli saring sentraliserte at de av den grunn ikke klarer aring yte tjenester til alle KS er oppshytatt av at minimumsgarantien for NAV-kontor med minst tre ansatte fra statlig side maring ses i sammenshyheng med stoslashrre prosesser som kommunereforshymen De paringpeker at garantien er en viktig aringrsak til den skjeve fordelingen av ressurser paring store bykontorer vs smaring kontorer

Bodoslash kommune ser avvikling av minimumsgashyrantien som helt noslashdvendig for aring faring til kvalitativt gode fagmiljoslasher Det hevdes at i dag har mange smaring kontorer godt med ressurser men er likevel for smaring til aring faring bygd opp gode nok fagmiljoslasher Samshytidig har mange stoslashrre kontorer ikke nok ressurshyser til aring gjoslashre oppgavene sine slik at resultatet av denne garantien kan bli at en risikerer gjennomshygaringende daringrlig kvalitet paring NAV-kontorenes arbeid Et mindretall av kommunene er som nevnt oven-for skeptiske til forslaget om aring avvikle minishymumsgarantien Det argumenteres med at ekspertgruppen ikke droslashfter mulige negative konshysekvenser for brukerne i form av reiseavstander og daringrligere tilgjengelighet og at en avvikling kan gjoslashre det vanskeligere for lokale NAV-kontorers samspill med naturlige samarbeidsenheter i komshymunene Det framholdes at god og tett oppfoslashlging av brukere med sammensatte og omfattende behov forutsetter naeligrhet til brukernes hverdag Det hevdes videre at en sentralisering av kontorer

vil svekke fleksibiliteten til aring finne gode lokalt tilshypassede loslashsninger for de svakeste brukerne

Unge Funksjonshemmede har gitt uttrykk for at de er usikre paring om oslashkt myndighet forutsetter faeligrre og stoslashrre NAV-kontor De ser behovet for stoslashrre fagmiljoslasher men legger vekt paring at dette maring gjoslashres paring en maringte som ikke bidrar til aring redusere brukernes muligheter til aring komme i kontakt med de samme fagmiljoslashene Ogsaring Funksjonshemmedes fellesorganisasjon legger vekt paring at det lokale NAVshykontoret er viktig for mange og mener at den lokale forankringen i smaring kommuner med faring ansatte innebaeligrer en kompetanse i seg selv som ikke boslashr svekkes Rusmisbrukernes Interesseorgashynisasjon foreslaringr at man i stedet for faeligrre og stoslashrre NAV-kontor heller boslashr utforske ordningen med tjenesteomraringder der leder av NAV-kontor kan faring delegert deler av fylkesdirektoslashrens fullshymakter overfor andre NAV-kontor innenfor tjeshynesteomraringdet og at medarbeiderne kan alternere mellom ulike NAV-kontor

Mens Arbeids- og velferdsdirektoratet er positiv til forslaget om aring overfoslashre fylkesmannens ansvar for faglig raringd og veiledning til NAV fylke faringr forshyslaget i all hovedsak ikke stoslashtte fra KS eller komshymunene Heller ingen fylkesmenn som har sendt inn hoslashringsuttalelser er enig i forslaget Direktorashytet mener at forslaget vil kunne vaeligre et viktig bidrag til aring underbygge og videreutvikle partnershyskapet mellom fylkeskontorene og kommunene Ved aring samle den faglige stoslashtten paring NAV fylke vil kompetanseutviklingstiltak kunne faring stoslashrre plass i partnerskapssamtalene Paring denne maringten kan kommunene ifoslashlge Arbeids- og velferdsdirektorashytet bli mer delaktige og faring et stoslashrre eierskap til tilshyrettelegging av kompetansetiltak

Motforestillingene fra kommunal side henger for det foslashrste sammen med at fylkesmannen har ansvar for tilsyn og veiledning paring en rekke av kommunens oppgaver og kjenner kommunenes samlede situasjon godt Det argumenteres for at dette gir fylkesmannen et bedre utgangspunkt for aring gi veiledning og raringd med et mer helhetlig pershyspektiv enn fylkesleddet i arbeids- og velferdsforshyvaltningen Kommunene er et selvstendig forvaltshyningsnivaring med selvstendig ansvar for en rekke tjeshynester hvor den kommunale delen av NAV-kontoshyret kun er en del av det totale tjenestetilbudet For det andre er NAV fylke overordnet instans i den statlige styringslinjen av NAV-kontorene Saeligrlig KS mener at hvis fylkesleddet i tillegg skal gi raringd og veiledning vil det for ansatte paring NAV-kontoshyrene kunne vaeligre vanskelig aring skille mellom hva som er et noslashytralt og velmenende raringd og hva som er paringlegg i den statlige styringslinjen

Fra kommunal side ser det ut til at det er stor enighet om forslaget om aring utrede sposlashrsmaringlet om det skal vaeligre en felles tariffavtale for statlige og kommunalt ansatte paring NAV-kontorene KS tror dette vil kunne bidra til aring effektivisere NAV-leders komplekse administrative oppgave og bidra til aring skape bedre integrerte kontorer Men som ogsaring mange kommuner kommenterer reiser forslaget en rekke arbeidsrettslige problemstillinger som maring utredes naeligrmere Arbeids- og velferdsdirektorashytet er positive til en felles tariffavtale men peker samtidig paring at dette er en sak mellom partene i arbeidslivet De fleste arbeidslivsorganisasjonene er uenige i forslaget

224 Kompetanse og kunnskap

Arbeids- og velferdsdirektoratet er opptatt av at god kompetanse vil bli viktigere med den retningen som foslashlger av ekspertgruppens forslag til hovedshystrategier for arbeids- og velferdsforvaltningen De mener at en mer bevisst satsing paring fag- og proshyfesjonsutvikling i etaten vil vaeligre en hensiktsmesshysig vei aring garing og viser til at de er i dialog med flere forsknings- og utdanningsinstitusjoner for aring faring til et tettere samarbeid om bla kompetanseutvikshyling Selv om det er gjennomfoslashrt omfattende lederutvikling i etaten i de siste aringrene ser direktoshyratet behovet for aring videreutvikle lederutviklingsshyprogrammene De mener dette boslashr gjoslashres i samarshybeid med KS

Ogsaring KS legger vekt paring at mer myndige NAVshykontor innebaeligrer at baringde ledelsen og kompetanshysen paring NAV-kontorene maring styrkes Oslashkt handlingsshyrom vil forsterke kravet til ledelse KS mener at det er klokt aring tenke etablering av et ledelsesproshygram Forslaget stoslashttes ogsaring av mange kommushyner

Arbeids- og velferdsdirektoratet er enig med ekspertgruppen i at det paring mange av arbeids- og velferdsforvaltningens omraringder er begrenset med kunnskap om sammenhenger mellom maringl og midshyler og viser til at det er satt i gang et arbeid i samshyarbeid med departementet med henblikk paring aring faring mer sikker kunnskap om effekter av politiske reformer tiltak og virkemidler Det er betydelige forventninger til tjenestene fra NAV-kontorene For aring moslashte disse forventningene og framtidige utfordringer er det noslashdvendig aring drive utstrakt fagshyog tjenesteutvikling innad i arbeids- og velferdsshyforvaltningen Arbeids- og velferdsdirektoratet framhever betydningen av at det utvikles en komshypetanse- og laeligringsstruktur som ivaretar baringde inishytiativ fra sentralt hold og samtidig fanger opp lokale utproslashvinger og erfaringer Ogsaring mange av hoslashringsinstansene saeligrlig arbeidstakerorganisashysjoner som YS Akademikerforbundet Unio Akashydemikerne og LO er opptatt av at det boslashr satses paring sterkere kompetanse og kunnskap og gir sin stoslashtte til mange av forslagene som ekspertgrupshypen har kommet med

3 Arbeidsrettet oppfoslashlging fra NAV-kontoret

31 Innledning

Arbeids- og velferdsforvaltningen har ansvar for aring tilby arbeidsrettet oppfoslashlging til personer som trenger bistand for aring komme i arbeid eller fortshysette i et arbeidsforhold Til denne oppgaven disshyponerer forvaltningen et vidt tjenestespekter innenfor baringde det kommunale og statlige ansvarsshyomraringdet

Som en arbeidsmetodikk er oppfoslashlging defishynert som laquoall samhandling mellom bruker og arbeids- og velferdsforvaltningen som har til forshymaringl aring understoslashtte framdriften i den enkeltes proshysess mot et maringlraquo Grunnleggende sett dreier oppshyfoslashlging seg om aring samhandle med mennesker ndash aring gi tjenester som kan bidra til aring endre menneskers livsvilkaringr og gi dem nye muligheter Relasjonen mellom NAV-veilederen og brukeren er derfor viktig og utgjoslashr kjerneaktiviteten i oppfoslashlgingen

Dette kapitlet handler om den arbeidsrettede oppfoslashlgingen fra NAV-kontoret til personer som trenger bistand for aring komme i eller bli i jobb I aringrene som kommer staringr vi overfor oslashkte utfordrinshyger baringde naringr det gjelder situasjonen paring arbeidsshymarkedet og en forventet oslashkning i antall brukere grunnet den demografiske utviklingen Flyktshyningsituasjonen vil trolig i tillegg bidra til en yttershyligere oslashkning i antall brukere med sammensatte bistandsbehov Dette foslashrer til oslashkte krav til arbeidsshyog velferdsforvaltningen For at NAV-kontorene skal vaeligre bedre rustet til aring kunne yte arbeidsretshytet oppfoslashlging av god kvalitet til brukere med behov for tilpassede og koordinerte tjenester er det noslashdvendig aring legge til rette for en mer effektiv og maringlrettet bruk av forvaltningens og NAV-konshytorets ressurser

Behovet for aring gjennomgaring arbeids- og velferdsshyforvaltningens oppfoslashlgingsinnsats er paringpekt i flere forskningsrapporter og av ekspertgruppen som har gjennomgaringtt arbeids- og velferdsforvaltninshygen Blant annet peker ekspertgruppen paring at det er behov for aring tilpasse innsatsen til brukernes behov samtidig som det er noslashdvendig med en viss grad av standardisering knyttet til samhandlingen mellom forvaltningen og brukeren naringr det gjelder arbeidsrettet oppfoslashlging

Kapitlet redegjoslashr for behovet for prioriteringer av bruken av ressursene i NAV-kontorene med saeligrskilt vekt paring unge Som et ledd i arbeidet med aring utvikle bedre oppfoslashlgingsmetoder og prosesser droslashftes problemstillinger knyttet til praktiseringen av behovs- og arbeidsevnevurderinger Det droslashftes ogsaring hvordan det kan legges til rette for tydeligere aktivitetskrav i de ulike ordningene samt behovet for et mer ensartet og hensiktsmessig system for aring foslashlge opp disse kravene Dette med sikte paring oslashkt arbeidsretting og brukerretting av oppfoslashlgingen

Maringlet er en effektiv forvaltning som moslashter brukerne med en helhetlig innsats og tilpassede tjenester og virkemidler I henhold til gjeldende regler og innenfor de rammer som er stilt til disshyposisjon skal brukerne gis de ytelser de har krav paring hensiktsmessige tjenester og tiltak med maringl om aring oppnaring rask og varig overgang til arbeid

32 Prioriteringer av ressursene til arbeidsrettet oppfoslashlging

Kravene og forventningene til brukeroppfoslashlging fra NAV-kontorene er store Hvor hyppig den enkelte bruker skal foslashlges opp er bla regulert i departementets tildelingsbrev til Arbeids- og velshyferdsdirektoratet og regelverket knyttet til ytelser og arbeidsmarkedstiltak Prognoser viser at pres-set paring oppfoslashlgingsressursene vil oslashke ytterligere i tiden som kommer Situasjonen paring arbeidsmarkeshydet med svakere ettersposlashrsel og oslashkt ledighet sterk oslashkning i innvandrerbefolkningen og flere med sammensatte utfordringer paring grunn av svake grunnleggende ferdigheter og helseproblemer vil bidra til oslashkt behov for arbeidsrettet oppfoslashlging fra NAV-kontorene Dette gjoslashr det noslashdvendig med tydelige prioriteringer av bruken av ressurser til arbeidsrettet oppfoslashlging paring NAV-kontoret

En rekke studier peker paring tett oppfoslashlging som en suksessfaktor for overgang til arbeid for unge1

og personer som staringr langt unna arbeidsmarkeshy

1 Anne Hege Strand Magne Braringthen og Arne Backer Groslashnshyningsaeligter (2015) laquoNAV-kontorenes oppfoslashlging av unge brukereraquo Fafo-rapport 201514

det2 I studier av langtidsmottakere av sosialhjelp3

og deltakere i kvalifiseringsprogrammet4 trekkes god brukermedvirkning og oppfoslashlging tilpasset den enkelte bruker fram som suksessfaktorer Hoslashy bemanningsfaktor i forhold til antall brukere trekkes fram som en viktig rammebetingelse for aring kunne drive med tett individuell oppfoslashlging Det vises til at veilederen paring NAV-kontoret maring jobbe med aring endre brukerens holdninger og bygge motshyivasjon og samtidig vaeligre en laquobrobyggerraquo mot arbeidsmarkedet Det siste forholdet krever at veishylederne har god kjennskap til det lokale arbeidsshymarkedet og har gode relasjoner til lokale arbeidsshygivere

Flere forskningsartikler viser til at det er en presset ressurssituasjon blant de som skal foslashlge opp personer med nedsatt arbeidsevne5 Ressursshysituasjonen er saeligrlig utfordrende ved store NAVshykontor hvor det ofte er mellom 150ndash300 brukere per veileder Det kan vaeligre utfordrende for den enkelte veileder aring loslashse det manglende samsvaret mellom ambisioslashs og krevende metodikk og lite ressurser I en forskningsrapport fra NTNU6 slarings det fast at man boslashr se naeligrmere paring hvordan Arbeids- og velferdsetaten kan bidra til bedre prioshyritering av oppgavene

Det er aringrlig et svaeligrt stort antall treffpunkter mellom brukere og arbeids- og velferdsforvaltninshy

Anne Britt Djuve Roy A Nielsen og Anne Hege Strand (2012) laquoKvalifiseringsprogrammet og sosialhjelpsutgifteneraquo Fafo-rapport 201263 Angelika Schafft og Oslashystein Spjelkavik (2011) laquoEvaluering av Kvalifiseringsprogrammetraquo AFI- rapport nr 42011 Kjetil Froslashyland og Knut Fossestoslashl (2014) laquoInkludering av ungdom i skole eller arbeid ndash 2 Tiltak metoder samarbeid og samordning i og rundt NAV-kontoret Andre delrapport fra evaluering av utviklingsarbeid i 15 prosjektomraringderraquo Hoslashgshyskolen i Oslo og Akershus Arbeidsforskningsinstituttet AFI-rapport 12014 Ramboslashll management (2008) laquoEvaluering av programmet Tettere individuell oppfoslashlging Sluttrapportraquo Oslo Anne Britt Djuve Roy A Nielsen og Anne Hege Strand (2012) laquoKvalifiseringsprogrammet og sosialhjelpsutgifteneraquo Fafo-rapport 201263

5 Anders Moslashlster Galaasen og Ivar Andreas Aringsland Lima (2014) laquoArbeidsevnevurderinger i NAV Kunnskapsstatus og veien videreraquo artikkel nr 32014 i Arbeid og velferd Arbeids- og velferdsdirektoratet Proba (2011) laquoArbeidsevnevurdering i NAV Evalueringsrapshyportraquo Proba-rapport 2011-06 Oslo Heidi Pedersen Ann Kristin Alseth Anne Wullum Aasshyback Jan Ove Nyland og Edgar Marthinsen (2011) laquoArbeidsevnevurderingen i NAV ndash Brukerorientert prosess eller ren prosedyreraquo NTNU Samfunnsforskning AS Trondshyheim NTNU-trykk

6 Heidi Pedersen Ann Kristin Alseth Anne Wullum Aasshyback Jan Ove Nyland og Edgar Marthinsen (2011) laquoArbeidsevnevurderingen i NAV ndash Brukerorientert prosess eller ren prosedyreraquo NTNU Samfunnsforskning AS Trondshyheim NTNU-trykk

gen Det overveiende flertallet av disse er initiert av brukeren Brukerne henvender seg paring forskjelshylige maringter Fra NAVs brukermelding framgaringr det at det i loslashpet av ett aringr er om lag 60 mill oppslag og 19 mill innlogginger paring navno om lag 6 mill teleshyfonsamtaler om lag 20 mill sendte brev og om lag 7 mill besoslashk paring NAV-kontorene Brukerne av arbeids- og velferdsforvaltningen er en stor og uensartet gruppe Om lag 28 mill er brukere av arbeids- og velferdsforvaltningen i loslashpet av et aringr Mange av disse mottar tjenester som i liten grad krever besoslashk paring NAV-kontoret slik som utbetashyling av pensjon og foreldrepenger

NAV-kontoret er den enheten innenfor arbeidsshyog velferdsforvaltningen som i foslashrste rekke moslashter brukerne gjennom personlig frammoslashte Brukere av sosiale tjenester staringr for 35 pst av moslashtene Moslashter knyttet til oppfoslashlging mot arbeid sykshymeldte som trenger oppfoslashlging og personer som mottar arbeidsavklaringspenger utgjoslashr 10 pst av moslashtene mellom bruker og NAV-kontoret Mange av de oslashvrige henvendelsene dreier seg om inforshymasjonsbehov knyttet til oslashkonomiske stoslashnader

Gitt det store volum i brukere og oppgaver som NAV-kontorene har og de store utfordrinshygene arbeids- og velferdsforvaltningen staringr over-for i aringrene som kommer er det behov for aring legge til rette for en mer maringlrettet bruk av NAV-kontoreshynes ressurser For at NAV-kontoret skal faring frigjort mest mulig ressurser til aring drive med arbeidsrettet oppfoslashlging er det noslashdvendig at de som henvender seg til arbeids- og velferdsforvaltningen raskt og effektivt henvises til relevant bistand Arbeids- og velferdsdirektoratets kanalstrategi skal bidra til dette ved at NAV-kontoret i stoslashrre grad avlastes for oppgaver som ikke direkte stoslashtter opp om arbeidsrettet oppfoslashlging Andre enheter avlaster ogsaring NAV-kontoret gjennom arbeidsrettet bistand Oslashkt digitalisering er en vesentlig forutsetning for dette

321 Digitalisering og frigjoslashring av ressurser

Brukerne av arbeids- og velferdsforvaltningen skal tilbys kvalitativt gode tjenester samt forstaringeshylig og tilstrekkelig informasjon Dette gjelder baringde personbrukere og arbeidsgivere En viktig forutsetning for aring lykkes med dette er at arbeidsshyog velferdsforvaltningen kan tilby digitale tjenesshyter der dette er hensiktsmessig for brukerne og der dette gir hensiktsmessige arbeidsprosesser for forvaltningen De langsiktige ambisjonene for digitalisering er viktig for aring avlaste NAV-kontoshyrene slik at de kan bruke mer tid paring brukere som

staringr langt unna arbeidsmarkedet og som trenger tilpassede og koordinerte tjenester

Brukerne vil forvente at flere av arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester automatiseres og gjoslashres selvbetjente Over syv mill brukere besoslashshyker NAV-kontoret i aringret Mer enn halvparten av disse besoslashkene gjelder informasjon om oslashkonoshymiske ytelser Ekspertgruppens vurdering var at dagens brukere av arbeids- og velferdsforvaltninshygen har mer kontakt med forvaltningen paring trygdeshyog stoslashnadsomraringdet enn det de oslashnsker og trenger Dette mente ekspertgruppen skyldtes baringde usikshy

gangen paring informasjon For mange brukere vil det vaeligre mer hensiktsmessig aring faring dekket sitt informashysjonsbehov digitalt enn aring moslashte opp paring NAV-kontoshyret

Regjeringen har nylig lagt fram Meld St 27 (2015ndash2016) Digital agenda for Norge- IKT for en enklere hverdag og oslashkt produktivitet Et av hovedshymaringlene for Regjeringens IKT-politikk er en brushykerrettet og effektiv offentlig forvaltning Regjeshyringen vil forbedre offentlig sektor og gi innbygshygerne og naeligringsliv et enklere og bedre moslashte med det offentlige

Brukeren i sentrum er en av fem hovedpriorishy

gen i Arbeids- og velferdsetaten vaeligrt knyttet til store reformer og ulike regelverksendringer som pensjonsreformen og ny ufoslashretrygd Samtidig har etaten bla gjennom Prosjekt 1 i IKT-moderniseshyringsprogrammet utviklet flere selvbetjeningsloslashsshyninger bedre brukerdialoger og gjort det mulig for brukerne aring faring innsyn i egen sak over nettet Bruken av digitale loslashsninger har allerede et stort omfang og erfaringene viser at nye loslashsninger tas raskt i bruk jf boks 31 Det er imidlertid fortsatt helt noslashdvendig aring modernisere store ytelsesomraringshyder som i dag driftes i Infotrygd Det betyr at vesentlig kapasitet til utviklingsarbeid fortsatt de naeligrmeste aringrene vil vaeligre konsentrert om dette arbeidet Det paringgaringende moderniseringsprogramshymet der Prosjekt 2 etter planen skal starte opp hoslashsten 2016 vil i stor grad vaeligre konsentrert om aring faring paring plass nye moderniserte loslashsninger for ytelsesshyomraringdene foreldrepenger og engangsstoslashnad Dette er noslashdvendig for aring sikre stabilitet sikkerhet

effektiv forvaltning og raskere respons paring endringer i regelverk og andre myndighetsparinglegg

Samtidig maring det gjennomfoslashres en dreining og forsterkning av utviklingsaktiviteter knyttet til arbeid og gode digitale brukertjenester Blant de viktigste tiltakene paring dette omraringdet de naeligrmeste aringrene er aring digitalisere sykefravaeligrsoppfoslashlgingen ytterligere digitalisere brukerdialogen forenkle oppfoslashlgingsmetodikken og faring en modernisering av dagens arbeidsrettede tjenester

Etter hvert som digitale tjenester bygges ut skal brukeren ha flere muligheter til kontakt og

kerhet om innholdet i tilsendt informasjon og til samhandling med arbeids- og velferdsforvaltninshy shygen Kontakt kan skje enten paring nett paring telefon per brev eller ved oppmoslashte paring NAV-kontoret Digishytaliseringsarbeidet skal bla legge til rette for oslashkt kontakt paring nett Maringlet for etatens kanalstrategi er at brukerne skal faring tilpasset informasjon selvshybetjeningsloslashsninger som gir en fullverdig brukershydialog forharingndsutfylt informasjon etaten allerede har om brukeren veiledning gjennom dialogen og i mange tilfeller umiddelbare svar paring henvenshydelsen eller soslashknaden

Boks 31 Stadig flere faringr tilgang til teringer i Regjeringens IKT-politikk Dette inneshy digitale tjenester

ndash Over 60 mill besoslashk paring navno aringrlig ndash 75 000 som logger seg paring Ditt NAV daglig

baeligrer at brukerne og brukernes behov skal vaeligre det sentrale utgangspunktet ved digitalisering av offentlig sektor og staring sentralt i IKT-politikken for oslashvrig Offentlige tjenester skal fremstaring sammenshy ndash 58 pst soslashkte alderspensjon i selvbetjeshy

ningsloslashsningen paring navno i 2015 en oslashkning paring 6 prosentpoeng sammenliknet med 2014

hengende og helhetlige for brukerne uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem

De siste aringrene har store deler av IKT-utviklinshy ndash Selvbetjeningsloslashsningen for ufoslashretrygd brukes av stadig flere med en oslashkning paring om lag 17 pst fra april 2015 til april 2016

ndash Andelen som sender elektroniske meldeshykort er tett opp mot 100 pst

ndash I 2015 ble nye digitale soslashknadsdialoger satt i drift ndash Dagpenger ble komplett mars 2015

(soslashknadsdialog for nye gjenopptak og permitterte)

ndash Foreldrepenger ble levert juni 2015 (soslashknadsdialog for foslashrstegangssoslashkere)

ndash Soslashknadsdialog for bil ble levert septemshyber 2015

ndash Soslashknadsdialog for tiltakspenger ble levert desember 2015

ndash De digitale loslashsningene er allerede tatt godt imot og tallene viser at om lag 80 pst av dagpengesoslashknadene i januar 2016 ble sendt elektronisk mens tilsvashyrende tall for foreldrepenger var 70 pst

Mottakere av ytelser skal faring informasjon og stoslashtte i soslashknadsprosessen uten aring maringtte moslashte paring NAV-kontoret Et flertall av brukerne vil foreshytrekke dette Informasjonsbehov knyttet til ytelser skal i stor grad kunne dekkes gjennom selvbetjeshyningsloslashsninger paring navno Dette skal sikre at brushykeren faringr individuelt tilpasset informasjon veiledshyning og oppfoslashlging basert paring informasjon som eta-ten allerede har Bedre styring av brukernes maringte aring kontakte arbeids- og velferdsforvaltningen paring skal gi en bedre tilpasning til brukernes behov for raske og tilgjengelige tjenester Maringlet er at brushykerne skal faring best mulig service i riktig kanal paring en mest mulig kostnadseffektiv maringte Det betyr at ndash Flere og bedre tjenester paring navno gjoslashr at brushy

ken oslashker og at andel ad hoc-henvendelser paring NAV-kontoret og telefon garingr ned

ndash Det fysiske moslashtet skal i stoslashrre grad vaeligre planshylagt og mindre ad hoc-preget

ndash Tilgjengeligheten oslashker for brukere med samshymensatte oppfoslashlgingsbehov men minsker for de oslashvrige gruppene

ndash Flere tjenester paring telefon gjoslashr at bruken samlet sett oslashker

ndash Chat og sosiale medier anvendes for aring undershystoslashtte navno

ndash Brev og e-post erstattes av digitale tjenester

Arbeids- og velferdsforvaltningens kostnader per brukermoslashte i de ulike kanalene varierer Som paringpekt i rapporten fra ekspertgruppen er oppfoslashlshygingssamtaler med sikte paring arbeid det mest kostshynadskrevende Aring betjene brukere som ringer arbeids- og velferdsforvaltningen har 180 ganger hoslashyere kostnad enn naringr brukere finner samme informasjon paring navno7 Som ogsaring ekspertgrupshypen paringpekte ligger det dermed store gevinster i aring gi god informasjon paring nett slik at brukerne ikke har behov for aring henvende seg til arbeids- og velshyferdsforvaltningen gjennom andre kanaler

Naringr tjenestebredden bygges ut i noen kanaler aringpner det for aring redusere tjenestebredden i NAVshykontoret og dermed frigjoslashre ressurser som kan brukes til arbeidsrettet oppfoslashlging Brukere med mer sammensatte behov skal faring nytte av en stoslashrre del av NAV-kontorets ressurser Enkle informashysjonstjenester skal bare unntaksvis gis paring NAVshykontoret Riktig kanalisering av brukerhenvendelshyser skal bidra til mindre byraringkratiske og mer brushykervennlige tjenester Arbeids- og velferdsforvaltshyningen har iverksatt en rekke tiltak for aring stoslashtte opp under kanalstrategien Det er etter Regjerin-

Dette er eksklusiv utviklingskostnadene for nettjenester

gens vurdering avgjoslashrende at arbeids- og velferdsshyforvaltningen lykkes med dette arbeidet slik at det frigjoslashres mer ressurser til aring drive effektiv og maringlshyrettet arbeidsrettet oppfoslashlging ved NAV-kontoret

Departementet har bedt Arbeids- og velferdsshydirektoratet fortsette arbeidet med aring gjennomfoslashre og videreutvikle kanalstrategien Et viktig maringl er aring styrke NAV-kontorenes mulighet til aring tilby arbeidsrettet oppfoslashlging til de som i dag staringr utenshyfor eller holder paring aring falle ut av arbeidslivet

322 Tidlig innsats og samordnede tjenester

For aring oppnaring korte stoslashnadsloslashp og raskest mulig overgang til arbeid er det viktig at det avklares tidlig hvilket bistandsbehov den enkelte har slik at oppfoslashlging kan gis der det er noslashdvendig og henshysiktsmessig Rask inngripen er saeligrlig viktig for unge som risikerer lange perioder utenfor arbeidslivet eller i verste fall ufoslashretrygd og varig ekskludering fra arbeidslivet For personer paring helshyserelaterte ytelser vil det vaeligre viktig aring avklare behovet for arbeidsrettet oppfoslashlging saring tidlig som mulig i sykdomsforloslashpet For aring oppnaring tidlig innshysats og helhetlig oppfoslashlging av den enkelte brushyker er det avgjoslashrende at NAV-kontoret samarbeishyder godt med andre aktoslashrer

Tidlig innsats rettet mot unge

Antallet unge med nedsatt arbeidsevne har oslashkt de senere aringrene Passive perioder i ungdomsaringrene oslashker risikoen for lange og tilbakevendende perioshyder med arbeidsledighet eller varig ekskludering fra arbeidslivet Varig ekskludering fra arbeidsshymarkedet er et stort tap baringde for den enkelte og for samfunnet Det er noslashdvendig med et godt samshyarbeid med aktoslashrer innenfor utdannings- og helseshysektoren samt kommunale tjenester som ligger utenfor NAV-kontoret for aring oppnaring tidlig innsats og helhetlig oppfoslashlging av denne brukergruppen

Mens andre europeiske land har hoslashy arbeidsshyledighet blant unge er situasjonen i Norge i stoslashrre grad preget av at det er mange unge som er registrert med helseproblemer Om lag 42 000 unge under 30 aringr er registrert hos Arbeids- og velshyferdsetaten med nedsatt arbeidsevne Av disse er det 28 000 som mottar arbeidsavklaringspenger Personer med nedsatt arbeidsevne er en betegshynelse arbeids- og velferdsforvaltningen benytter om brukere som paring grunn av fysiske psykiske eller sosiale aringrsaker mottar eller skal motta spesishyell oppfoslashlging Personer som mottar ufoslashretrygd er ikke inkludert i denne statistikken med mindre de deltar paring tiltaket varig tilrettelagt arbeid Totalt er 7

det naring om lag 13 000 ufoslashretrygdede under 30 aringr og dette tallet har oslashkt betydelig de siste 20 aringrene Det er imidlertid ikke forskningsmessig belegg for aring si at dagens ungdom er sykere enn tidligere generasjoner

De unge som mottar helserelaterte ytelser fra arbeids- og velferdsforvaltningen er en stor og heterogen gruppe med et bredt spekter av utforshydringer baringde helsemessige og sosiale og med hensyn til gjennomfoslashring av utdanning og muligshyheter for aring ha inntektsgivende arbeid Mange unge som staringr utenfor utdanning og arbeid har sammensatte utfordringer ofte knyttet til avbrutt videregaringende opplaeligring psykisk helse og rus

Unge er ogsaring overrepresentert blant mottashykerne av oslashkonomisk sosialhjelp og andelen unge med lavinntekt har oslashkt de siste aringrene8 Dette betyr at en oslashkende andel unge staringr i fare for aring bli staringende utenfor arbeidslivet

I tillegg er vi inne i en periode med oslashkende arbeidsledighet og det er ofte unge som faller foslashrst ut av arbeidsmarkedet fordi de har minst erfaring Andelen unge under 30 aringr som er regisshytrert ledige var om lag 38 pst av arbeidsstyrken i samme alder i 2015 Om lag en tredjedel av de registrerte ledige ved Arbeids- og velferdsetaten er under 30 aringr

Det er imidlertid samtidig slik at unge ofte har kortere ledighetsperioder enn andre Mange unge har flere skifter mellom arbeid og utdanning og mellom ulike jobber i starten av sin arbeidskarshyriere Det er ogsaring slik at mange av de som faller fra videregaringende opplaeligring fullfoslashrer i voksen alder eller etablerer seg med arbeid og videre utdanning uten fullfoslashrt videregaringende opplaeligring9

Det er likevel viktig aring forebygge frafall og bidra til at flest mulig kan fullfoslashre videregaringende opplaeligring uten aring oppleve passive perioder utenfor utdanning og arbeid Dette oslashker sannsynligheten for at den enkelte kan faring en stabil og varig arbeidsmarkedsshytilknytning senere i livet

Oppfoslashlging knyttet til inkludering av ungdom i skole eller arbeid maring vaeligre fleksibel slik at den kan tilpasses den situasjonen og de behovene som ungdommene har til enhver tid Dette framkomshymer i en evaluering som Froslashyland og Fossestoslashl har foretatt av et utviklingsarbeid rettet mot utsatte ungdommer10 Evalueringen finner at rask respons

8 Stein Langeland Sille Ohrem og Ivar Anders Aringsland Lima (2014) laquoFattigdom og levekaringr i Norge ndashTilstand og utviklingstrekk ndash 2014raquo NAV-rapport 20143

9 Karsten Albaeligk Rita Asplund Erling Barth og Kristine von Simson (2014) laquoEarly school leaving and labour market proshyspectsraquo i The Nordic Model ndash challenged but capable of reform TemaNord 2014531

og god tilgjengelighet ser ut til aring vaeligre suksesskrishyterier i arbeidet med utsatt ungdom Videre pekes det paring at intensiv og tett oppfoslashlging ofte krever mer enn det mange faringr innenfor den ordinaeligre virksomheten i et NAV-kontor

Unge NAV-brukere mottar det samme tjenesshytetilbudet som NAV-brukere for oslashvrig og er i hovedsak del av det samme arbeidsrettede systemet for oppfoslashlging Tilgangen paring virkemidler og tiltak samt hvilke rettigheter og plikter unge NAV-brukere har avhenger som for oslashvrige brushykere av arbeids- og velferdsforvaltningens tjenesshyter av hvilket bistandsbehov den enkelte vurderes aring ha Ungdom er imidlertid den gruppen som prishyoriteres hoslashyest i arbeids- og velferdsforvaltninshygen Dette er en prioritering det er stor politisk enighet om Det er iverksatt en rekke ulike satsinshyger rettet mot inkludering av unge i arbeidslivet de senere aringrene

For aring sikre at unge faringr den bistanden de har behov for er det bla gitt politiske foslashringer om prishyoritering av arbeidsrettet bistand for unge Det innebaeligrer at unge er prioritert ved tildeling av arbeidsmarkedstiltak og at det finnes egne garanshytiordninger for unge arbeidsledige og unge med nedsatt arbeidsevne Dette er synliggjort i tildeshylingsbrevet til Arbeids- og velferdsetaten

Ungdom er en prioritert maringlgruppe for flere andre satsinger innenfor arbeidsmarkedspolitikshyken Eksempler er Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne IA-avtalens delmaringl 2 egen ungdomspakke i Prop 1 S (2015ndash2016) hvor 1000 nye tiltaksplasser innrettes mot arbeidsledig ungshydom laquo0ndash24 samarbeidetraquo mellom Kunnskapsdeshypartementet Arbeids- og sosialdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet forsoslashk med arbeidsshyavklaringspenger som loslashnnstilskudd ny tilretteshyleggings- og oppfoslashlgingsavtale og det nye oppshylaeligringstiltaket

Det er iverksatt flere tiltak for aring legge til rette for prioritering av innsats rettet mot unge bla forsoslashk med NAV-veileder i videregaringende skole og opprettelse av egne ungdomsteam ved store NAVshykontor En gjennomgang Fafo har gjort blant de 200 stoslashrste NAV-kontorene i landet viste at hele 83 pst av kontorene hadde organisert seg med et eget ungdomsteam en dedikert ungdomskontakt eller en kombinasjon av disse11 Statistikk fra

10 Kjetil Froslashyland og Knut Fossestoslashl (2014) laquoInkludering av ungdom i skole eller arbeid ndash 2 Tiltak metoder samarbeid og samordning i og rundt NAV-kontoret Andre delrapport fra evaluering av utviklingsarbeid i 15 prosjektomraringderraquo ArbeidsforskningsinstituttetHoslashgskolen i Oslo og Akersshyhus AFI-rapport 1(2014)

Boks 32 Garantiordningene for unge

Garantien for ungdom under 20 aringr innebaeligrer at unge som staringr uten arbeid eller skoleplass er garantert tilbud om arbeidsmarkedstiltak Ungdom i denne aldersgruppen som kommer i kontakt med NAV-kontoret har ofte ikke fullshyfoslashrt videregaringende opplaeligring Oppfoslashlgingen av denne garantiens maringlgruppe skjer derfor ofte i samarbeid med fylkeskommunen med maringl om oslashkt fullfoslashring av videregaringende opplaeligring

Garantien for arbeidsledig ungdom i aldeshyren 20ndash24 aringr innebaeligrer utarbeidelse av en aktivitetsplan innen eacuten maringned etter at NAVshykontoret har konkludert med behov for arbeidsrettet bistand Aktivitetsplanen skal utarbeides av NAV-veilederen i samarbeid med brukeren og er en plan for hva som skal til for at brukeren skal kunne komme i arbeid Aktivitetsplanen kan inneholde tiltak og virkeshymidler fra arbeids- og velferdsforvaltningen men ogsaring tilbud fra andre tjenesteytere dershysom den enkelte har behov for det for aring naring maringlet om arbeid

Garantiordningen for unge med nedsatt arbeidsevne innebaeligrer at 90 pst i gruppen unge med nedsatt arbeidsevne i alderen 20ndash 29 aringr skal ha en godkjent aktivitetsplan til enhver tid

Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at unge i stoslashrre grad deltar paring tiltak at de foslashlges tettere opp og at langtidsledigheten blant unge er lavere enn for eldre grupper

Tidlig inngripen tett individuell oppfoslashlging og godt tverrfaglig samarbeid paring baringde helse- arbeids- og utdanningsfeltet er viktig for aring lykkes med aring faring unge i jobb eller utdanning

I dag stilles NAV-kontoret overfor en rekke krav om prioriteringer av til dels overlappende parallelle motstridende og uklare maringlgrupper Dette gjoslashr styringssignalene om hvem som faktisk skal prioriteres mer uklare Paringlegg om aring prioritere mange mindre maringlgrupper begrenser NAV-kontoshyrets handlingsrom til aring prioritere personer ut fra kjennetegn ved den enkelte og lokale forhold Dette kan i verste fall foslashre til en situasjon i retning

uttrykket laquoprioriteres alle prioriteres ingenraquo Gitt NAV-kontorets mange oppgaver og brukere og de mange utfordringer velferdssamfunnet staringr overfor er det noslashdvendig aring forvalte NAV-kontoshyrets ressurser slik at de kanaliseres til dem som har stoslashrst oppfoslashlgingsbehov

Fafo har i rapporten laquoNAV-kontorenes oppfoslashlshyging av unge brukereraquo undersoslashkt hvordan NAVshykontorene organiserer sin oppfoslashlging av unge og hvilken rolle garantiordningene har i oppfoslashlgingsshyarbeidet12 Fafo er kritiske til at dagens garantier er utformet som krav til kvantitet framfor kvalitet De mener garantiene understreker at unge skal foslashlges opp raskt men stiller sposlashrsmaringl ved om garantiene egentlig garanterer unge god oppfoslashlshyging Det trekkes fram som en utfordring at garantiene fokuserer paring maringlbarhet naringr det gjelder NAV-kontorenes oppfyllelse av garantiene framshyfor at den enkelte unge skal ha tilrettelagte tjenesshyter og en oppfoslashlging av god kvalitet Funnene i Fafos rapport kan tyde paring at garantienes viktigste rolle i praksis er aring utgjoslashre nasjonale styringssignashyler om at unge skal prioriteres i NAV-kontorenes arbeid

Fafo finner ikke grunnlag for aring hevde at dagens garantier for unge i alderen 20ndash29 aringr paringvirker den konkrete oppfoslashlgingen unge faringr fra NAV-kontoret og peker paring at en god utforming av garantiene vil avhenge av hva som er hensikten med dem Fafo viser til at dersom formaringlet er et tydelig styringssignal kunne garantiene hatt en enklere utforming enn i dag Dersom formaringlet er aring hindre marginalisering av unge burde de gitt loslashfter om mer konkrete tiltak enn en aktivitetsshyplan og dersom formaringlet er aring sikre kvalitativt god og tilpasset oppfoslashlging burde de feks inneholdt garanti om tett oppfoslashlging og tilrettelegging av tjeshynestene Fafo anser mer tid til oppfoslashlging og flere utdannings- og arbeidsrettede tiltak for unge som sentralt for aring kunne oppfylle en slik garanti

Fafo mener at garantiene bidrar til nasjonal forankring av NAV-kontorenes prioritering av unge brukere Dette kan imidlertid ivaretas paring andre maringter noe som ogsaring allerede gjoslashres Det presiseres i dag tydelig i statsbudsjettet og i tildeshylingsbrevet til Arbeids- og velferdsetaten at unge skal prioriteres for arbeidsmarkedstiltak i tillegg til at unge er prioritert maringlgruppe i en lang rekke ulike satsinger Prioriteringen av unge i arbeidsshyog velferdspolitikken har etter hvert blitt saring gjenshynomgaringende at det kan stilles sposlashrsmaringlstegn ved

12 Anne Hege Strand Magne Braringthen og Arne Backer GroslashnshyAnne Hege Strand Magne Braringthen og Arne Backer Groslashnshyningsaeligter (2015) laquoNAV-kontorenes oppfoslashlging av unge brushy ningsaeligter (2015) laquoNAV-kontorenes oppfoslashlging av unge brushykereraquo Fafo-rapport 201541 kereraquo Fafo-rapport 201541

hvilken selvstendig betydning garantiordningene har for den faktiske prioriteringen av unge i eta-ten

De mange ulike innsatsene for unge herunder de tre garantiordningene og signaler om at unge skal prioriteres i en rekke ulike sammenhenger utgjoslashr til sammen en kompleks pakke av styringsshysignaler knyttet til oppfoslashlgingen av unge Det er grunn til aring tro at en forenkling og tydeliggjoslashring av styringssignalene kan bidra til en mer effektiv og bedre tilpasset oppfoslashlging av unge ved NAVshykontorene

Den gjennomgaringende prioriteringen av ungshydom i Arbeids- og velferdsetaten og funn fra Fafos rapport kan tyde paring at en avvikling av egne garantiordninger for ungdom neppe vil ha stor betydning for den oppfoslashlgingen ungdom faringr fra NAV-kontoret Regjeringen mener det er viktig aring prioritere unge men paring en tydeligere og mer entyshydig maringte enn i dag Dette kan gjoslashres ved aring slaring sammen dagens tre garantiordninger og samtidig loslashsrive innsatsen fra spesifikke virkemidler i form av arbeidsmarkedstiltak eller aktivitetsplan Regjeshyringen mener derfor at innsatsen skal utformes slik at alle i maringlgruppen for ordningen skal ha mottatt et tilbud fra arbeids- og velferdsforvaltninshygen eller annen samarbeidende instans om arbeid utdanning eller en annen form for aktiv innsats innen en gitt frist Denne innsatsen kan vaeligre arbeidsmarkedstiltak kombinasjon av arbeidsshymarkedstiltak og utdanning helsemessig behandshyling eller annen maringlrettet oppfoslashlging med maringl om overgang til arbeid eller utdanning En slik innretshyning vil sikre tidlig innsats for unge som har behov for bistand og gi NAV-veilederen frihet til aring tilpasse tilbudet etter den enkeltes behov og muligheter lokalt En innlemmelse av garantien for unge under 20 aringr i en felles ordning for ungshydom vil innebaeligre at denne gruppen ikke noslashdvenshydigvis vil faring tilbud om arbeidsmarkedstiltak men vil faring et tilbud som er i traringd med vurderingen av den enkeltes behov for bistand Det understrekes at unge fortsatt vil vaeligre en prioritert gruppe for deltakelse paring tiltak Departementet vil komme tilshybake til Stortinget i Prop 1 S (2016ndash2017) med konkretisering av innhold og omfang av en slik ny innsats for unge

Forslaget om endret innretning av innsatsen mot unge kan ses i sammenheng med utviklingen av et profileringsverktoslashy for en bedre kartlegging av brukernes behov jf omtale under pkt 334 i dette kapitlet Hensikten med et slikt verktoslashy vil bla kunne vaeligre aring avdekke saeligrskilte behov hos brukere paring et tidligere tidspunkt enn det som gjoslashshyres med dagens system Dette vil ogsaring komme

unge brukere til gode ved at NAV-veilederne paring et tidlig tidspunkt kan maringlrette innsatsen mot de brukerne som anses aring ha det stoslashrste behovet for bistand Dette kan feks vaeligre aring tidlig identifisere unge som har hoslashy risiko for aring utvikle mer omfatshytende problemer noe som kan gi et bedre grunnshylag for raskere iverksetting av maringlrettet innsats

Tilstrekkelig tilgang paring egnede tiltaksplasser for ungdom vil ogsaring vaeligre viktig for aring sikre en god oppfoslashlging av denne gruppen Fra budsjettaringret 2012 har man baringde i Prop 1 S og i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsetaten angitt hvordan det samlede tiltaksnivaringet skal fordeles paring hhv ordishynaeligre ledige og personer med nedsatt arbeidsshyevne Bevilgningen til tiltak for personer med nedshysatt arbeidsevne er stoslashrst Som foslashlge av dette har tilgangen til tiltak for ledige herunder unge tidvis vaeligrt svaeligrt knapp I kapittel 4 i denne meldingen droslashftes det hvordan man kan tone ned aktivitetsshystyringen av arbeidsmarkedstiltakene og bedre ivareta fleksibiliteten som en post for arbeidsmarshykedstiltak var ment aring ivareta Dette vil bedre mulighetene for aring kunne prioritere unge og andre ut fra behov uten aring la muligheten for tiltaksdeltashykelse vaeligre knyttet til hvorvidt personen har nedshysatt arbeidsevne

Regjeringen vil videre gjennomfoslashre et forsoslashk hvor unge med nedsatt arbeidsevne skal faring en tetshytere og mer tilpasset oppfoslashlging fra NAV-kontoret og hvor kommunene ogsaring utenfor rammen av NAV-kontoret samtidig faringr et stoslashrre ansvar for aring bistaring i oppfoslashlgingen Forsoslashket omtales naeligrmere i pkt 537

Tidligere avklaring av behov for arbeidsrettet oppfoslashlging av sykmeldte som risikerer aring falle varig ut av arbeid

Forskning viser at arbeid ofte er helsefremmende saeligrlig ved diagnoser som dominerer sykdomsstashytistikken13 Ved langtidsfravaeligr staringr mange i fare for aring miste kontakt med arbeidsplassen og risishykoen for varig utstoslashting fra arbeidslivet oslashker Tidshylig innsats og tett oppfoslashlging av sykmeldte er dershyfor viktig for aring forebygge og redusere sykefravaeligr og redusere risikoen for overgangen til mer varige helserelaterte ytelser Baringde arbeidsgiver lege og Arbeids- og velferdsetaten har ansvar for aring foslashlge opp sykmeldte for aring motvirke langvarig frashyvaeligr fra arbeid

Behovene for oppfoslashlging og tiltak vil variere De fleste sykefravaeligr er korte I 2013 ble 83 pst av

13 Gordon Waddel og Kim Burton (2006) laquoIs work good for your health and well-beingraquo London TSO

alle de legemeldte sykefravaeligrstilfellene avsluttet innen aringtte uker Videre har de fleste sykmeldte en arbeidsgiver Om lag 20 pst av dem som blir sykshymeldt i mer enn seks maringneder har imidlertid enten avsluttet et arbeidsforhold i sykepengeperishyoden eller er ikke registrert med arbeidsgiver i arbeidstakerregisteret I 2014 gikk 40 000 arbeidsshytakere ut sykepengeperioden To av tre av de som garingr ut hele sykepengeperioden garingr over paring en annen helserelatert ytelse

Arbeids- og velferdsetatens rolle i foslashrste del av sykepengeperioden er primaeligrt aring understoslashtte og tilrettelegge for det bedriftsinterne sykefravaeligrsshyarbeidet Arbeids- og velferdsetaten skal ved behov bidra med kompetanse og utloslashse tiltak for aring understoslashtte arbeidsgivers tilretteleggingsinnsats og bistaring til at den sykmeldte kommer fullt tilbake eller oslashker arbeidsevnen i et allerede eksisterende arbeidsforhold I tilfeller hvor det blir klart at bedriftsintern tilrettelegging ikke gir resultater og medisinske grunner tilsier at arbeidstaker vil kunne klare et annet arbeid vil den sykmeldte kunne ha behov for annen type bistand fra Arbeids- og velferdsetaten Dagens regler for oppshyfoslashlging av sykmeldte legger opp til at arbeidsgiver og arbeidstaker tidlig skal gjoslashre en felles vurdeshyring av arbeidsevne og arbeidsoppgaver og melde fra til Arbeids- og velferdsetaten om eventuelle bistandsbehov Dersom den sykmeldte ikke er i aktivitet skal det senest ved aringtte ukers sykmelshyding foreligge en legeerklaeligring hvor det dokushymenteres at medisinske grunner er til hinder for arbeidsrettet aktivitet Det er svaeligrt sjelden at NAV-kontoret involveres i oppfoslashlgingen av sykshymeldte foslashr det har garingtt aringtte uker og aktivitetskrashyvet skal vurderes Det vises til naeligrmere omtale under punkt 34 om oppfoslashlgingharingndheving av aktivitetskravet knyttet til aringtte ukers sykefravaeligr

En relativt liten andel av de som garingr ut hele sykmeldingsperioden paring ett aringr faringr i dag vurdert behovet for arbeidsrettet bistand av Arbeids- og velferdsetaten i form av en arbeidsevnevurdering foslashr sykepengeperioden naeligrmer seg slutten Ekspertgruppen som har gjennomgaringtt arbeids- og velferdsforvaltningen mener at NAV-kontoret maring komme tidligere paring banen med oppfoslashlging av sykshymeldte som ikke kan komme tilbake til egen arbeidsgiver Etter ekspertgruppens vurdering har ikke Arbeids- og velferdsetaten informasjonsshygrunnlag for aring kunne identifisere hvem som vil bli langtidssykmeldt og trolig ikke vil vende tilbake til egen arbeidsgiver Ekspertgruppen viser til at dette er en vurdering som maring gjoslashres av arbeidsshygiver og arbeidstaker basert paring utproslashving av arbeidsevne gjerne i et felles moslashte med legen og

med bistand fra Arbeids- og velferdsetaten Dette betinger reell dialog mellom partene bla med utgangspunkt i sykmelders vurderinger og konshykret utproslashving av arbeidsoppgaver Ekspertgrupshypen viser imidlertid til at det i praksis er faring arbeidsgivere som tar kontakt med Arbeids- og velferdsetaten i denne foslashrste fasen av sykefravaeligshyret Det vises til at Sintef i sin evaluering av arbeidsavklaringspenger har foreslaringtt at en vurdeshyring av om den sykmeldte mest sannsynlig skal tilshybake til sin arbeidsgiver gjoslashres i forbindelse med dialogmoslashte 214 Regjeringen mener det boslashr vurdeshyres tiltak som kan sikre at det tilstrekkelig tidlig gjoslashres en slik vurdering og at det ev legges en plan for overgang til annet arbeid Det vises i denne sammenheng til at Arbeids- og velferdsshydirektoratet vurderer en forbedret modell for haringndheving av aktivitetskravet for sykmeldte der arbeidsgivere vil faring brev med forharingndsinformashysjon I et slikt informasjonsbrev kan det ev bli bedt om at oppfoslashlgingsplanen sendes inn Samtishydig vurderes det om malen for oppfoslashlgingsplan boslashr endres slik at det framgaringr tydeligere om den sykmeldte har problemer med aring vende tilbake til egen arbeidsgiver For aring gjoslashre det enklere aring fylle ut og sende inn oppfoslashlgingsplanen boslashr malen digitaliseres

Ekspertgruppen foreslaringr at det innfoslashres et diashylogmoslashte rundt aringtte ukers sykefravaeligr for sykshymeldte som antas aring ha stoslashrst oppfoslashlgingsbehov og som ikke allerede er i aktivitet De mener det maring vaeligre arbeidsgiverarbeidstaker som tar initiativ til et slikt moslashte basert paring den informasjonen de har om arbeidsmuligheter og sykdom Dette er en mulighet som finnes i dag men som benyttes i liten grad Departementet er enig i ekspertgrupshypens vurdering om at det er viktig med systemer og rutiner som tidligere fanger opp personer som vil ha behov for tett oppfoslashlging og hvor det kan vaeligre aktuelt aring iverksette arbeidsrettede tiltak i sykepengeperioden Maringlet maring vaeligre i stoslashrre grad aring ansvarliggjoslashre arbeidstaker og arbeidsgiver og oslashke arbeidsrettingen hos Arbeids- og velferdsetashyten Oslashkt innsats fra Arbeids- og velferdsetaten tidshyligere i sykefravaeligrsperioden vil kreve oslashkte ressurshyser Paring den annen side vil relevante tiltak kunne iverksettes tidligere og samlet stoslashnadsperiode vil kunne bli kortere Nye IKT-loslashsninger i Arbeidsshyog velferdsetaten skal bidra til aring maringlrette innsatshysen mot sykmeldte som har saeligrlig behov for oppshy

14 Roland Mandal Haringvard Jakobsen Ofte Chris Jensen og Solveig Osborg Ose (2015) laquoHvordan fungerer arbeidsavshyklaringspenger som ytelse og ordningraquo Sintef og Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

foslashlging og tiltak Det er ogsaring tatt i bruk nye loslashsninshyger som skal sikre en toveis kommunikasjon melshylom sykmelder og Arbeids- og velferdsetaten Dette vil bla kunne gi Arbeids- og velferdsetaten bedre opplysninger om saker hvor det er behov for arbeidsrettet bistand i en tidlig fase Det vurdeshyres i denne sammenheng aring gjennomfoslashre en inforshymasjonssatsing om nye digitale loslashsninger paring sykeshyfravaeligrsomraringdet der en av maringlsettingene kan vaeligre aring oslashke partenes kjennskap til muligheten for aring be om bistand fra Arbeids- og velferdsetaten

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt gjelder ogsaring etter utloslashpet av sykepengeperioden og mange arbeidsgivere er interessert i aring faring arbeidsshytakerne tilbake etter lengre sykdomsperioder Mye tyder imidlertid paring at Arbeids- og velferdsetashyten i liten grad ettersposlashr tiltak fra arbeidsgiver i perioden med arbeidsavklaringspenger Den diashylogbaserte oppfoslashlgingen i sykefravaeligrsperioden som forutsetter samhandling med arbeidsgiver og lege stopper ofte opp naringr sykepengearingret er utloslashpt Regjeringen mener det boslashr vurderes en form for forlenget sykefravaeligrsoppfoslashlging av mottakere av arbeidsavklaringspenger som fortsatt har en arbeidsgiver ved overgangen fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger der arbeidsgiver trekshykes mer aktivt inn i oppfoslashlgingen Det kan feks vaeligre aktuelt aring iverksette arbeidstrening hos egen arbeidsgiver Det vises til erfaringer fra Arbeidsshyog velferdsetatens laquoNaeligrvaeligrsprosjektraquo der de valgte aring moslashte utfordringen gjennom bruk av saringkalt dialogmoslashte 4 og 5

Samarbeid med andre tjenesteytere ndash helse kriminalomsorgen utdanning og integrering

NAV-kontoret har et omfattende samarbeid med andre tjenesteytere som kommunene spesialistshyhelsetjenesten og utdanningssektoren om brushykere med sammensatte utfordringer Kommunene og fylkeskommunene har bla ansvar for primaeligrshyhelsetjenestene integrering barnevern barneshyhage grunnskole og videregaringende skole Arbeidsshyog velferdsforvaltningen har ogsaring et samarbeid med kriminalomsorgen med utgangspunkt i et prinsipp om at tilbud til domfelte skal utfoslashres av den tjenesteyteren som ogsaring leverer tjenester til den oslashvrige befolkningen For at personer med sammensatte utfordringer skal oppleve den arbeidsrettede oppfoslashlgingen fra NAV-kontoret som god maring det vaeligre lagt til rette for hensiktsshymessig samhandling mellom enhetene i arbeidsshyog velferdsforvaltningen og tjenesteytere fra andre sektorer Maringlet er at brukere med sammenshysatte behov skal faring rett tjeneste til rett tid

Personer med helseproblemer utgjoslashr en domineshyrende andel av brukerne i arbeids- og velferdsforshyvaltningen som har behov for arbeidsrettet bistand Mange av dem mottar medisinsk behandshyling Forskning viser at arbeid ofte gir bedre helse15 men arbeidsrettet aktivitet kommer ofte sent i behandlingsloslashpet eller etter at behandlingen er sluttfoslashrt Samtidighet i behandling og arbeidsshyrettet bistand der dette er mulig gir raskere over-gang til arbeid enn sekvensiell bruk av behandshyling og arbeidsrettet bistand Ekspertgruppen som har gjennomgaringtt arbeids- og velferdsforvaltshyningen mener at en i stoslashrre grad maring sikre samtishydighet i bruk av behandling og arbeidsrettede tilshytak Ekspertgruppen peker paring at det er utfordrinshyger knyttet til uklare ansvarsforhold manglende koordinering og samarbeid mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og helsesektoren

Tidligere og tettere arbeidsrettet oppfoslashlging var en sentral begrunnelse for aring slaring sammen de helserelaterte ytelsene rehabiliteringspenger attshyfoslashringspenger og tidsbegrenset ufoslashrestoslashnad til arbeidsavklaringspenger Dette med sikte paring aring iverksette noslashdvendige arbeidsrettede tiltak saring tidshylig som mulig i sykdomsforloslashpet Samtidig skulle det bedre mulighetene til aring kombinere medisinsk behandling og arbeidsrettede tiltak

At flere skal kunne gjennomfoslashre medisinsk behandling samtidig som de faringr arbeidsrettet oppshyfoslashlging fra NAV-kontoret utfordrer samhandlinshygen mellom NAV-kontoret og helsesektoren Samshyspillet innen helsearbeid-dimensjonen er komshyplekst fordi det involverer en rekke aktoslashrer med ulike roller bla bruker arbeidsgiver fastlege sykmelder andre kommunale helse- og rehabilishyteringstjenester spesialisthelsetjenesten og arbeidsshyog velferdsforvaltningen

Regjeringen oslashnsker aring videreutvikle velfungeshyrende tiltak og samordne innsatsen fra arbeids- og velferdsforvaltningen og helsetjenesten bedre Vi vil legge til rette for bedre samarbeid bla med sikte paring mer samtidighet i tjenestetilbudet fra Arbeids- og velferdsetaten og helsesektoren med maringl om at personer med helseproblemer skal kunne fortsette i eller komme raskere i arbeid

Avklarte roller og ansvarsforhold mellom helshysetjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen er viktig for aring kunne samarbeide maringlrettet Som en hovedregel boslashr tjenester som i hovedsak er aring anse som helsetjenester forankres i helsetjeshy

nesten Tjenester som i hovedsak er aring anse som arbeidsrettede tjenester boslashr vaeligre Arbeids- og velshyferdsetatens ansvar Arbeids- og velferdsetaten og helsetjenesten har tjenester i ordningen med Rasshykere tilbake16 som er delvis overlappende Dette gir et uoversiktlig tilbud for brukerne og saksbeshyhandlere i Arbeids- og velferdsetaten Regjeringen vil derfor vurdere endringer som bidrar til forenshykling og en tydeligere ansvars- og rolledeling melshylom helsesektoren og arbeids- og velferdsforvaltshyningen

Oppfoslashlgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013ndash2016) viderefoslashrer og videreutvikler innsatshysen i Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007ndash2012) I tillegg til tiltak innenfor Arbeids- og sosialdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets omraringder omfatter innshysatsen tiltak innenfor Kunnskapsdepartementets ansvarsomraringde Oppfoslashlgingsplanen sluttfoslashres i 2016 og det tas sikte paring at tiltak som har vist seg aring ha effekt implementeres i ordinaeligr drift Ifoslashlge oppfoslashlgingsplanen skal det legges til rette for samshyarbeidsavtaler mellom arbeids- og velferdsforvaltshyningen og helsesektoren Helse- og omsorgsshyministeren har i oppdragsdokumentet for 2016 bedt de regionale helseforetakene om aring etablere tiltak som kan bidra til et mer systematisk samshyarbeid mellom helsetjenesten og Arbeids- og velshyferdsetaten herunder vurdere inngaringelse av saeligrshyskilte samarbeidsavtaler med Arbeids- og velshyferdsetaten Tilsvarende oppdrag er gitt Arbeidsshyog velferdsetaten Dette vil bidra til aring bygge ned barrierer som hindrer effektivt samarbeid og laeligring mellom de to sektorene

Regjeringen vil ogsaring legge til rette for en forshybedret forsterket tverrsektoriell og samordnet innsats paring rusfeltet Hoslashsten 2015 la Regjeringen fram en opptrappingsplan med en rekke tiltak for aring styrke brukernes innflytelse moslashte de paringroslashrenshydes behov og skape en tjeneste preget av lett tilshygjengelighet helhet og kvalitet Opptrappingsplashynen har en samlet ramme paring 24 mrd kroner for perioden 2016ndash2020 Planen har konkrete maringl innen sentrale levekaringrsomraringder som arbeid oslashkoshynomi sosiale forhold skole utdanning bolig barshynevern ernaeligring og helse- og omsorgsfeltet

16 Raskere tilbake er en ordning med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte Ordningen ble oppshyrettet i 2006 og har som formaringl aring bidra til redusert sykefrashyvaeligr ved at personer som mottar sykepenger blir raskere tilshybakefoslashrt til arbeidslivet Raskere tilbake omfatter baringde helse- og rehabiliteringstjenester gjennom de regionale helseforetakene og tjenester i regi av Arbeids- og velferdseshytaten

Regjeringen planlegger videre en opptrapshypingsplan for habilitering og rehabilitering Oppshytrappingsplanen skal foslashre til en styrking av habilishyterings- og rehabiliteringsfeltet til pasient- og brushykergrupper som i dag ikke faringr det tilbudet de burde ha og til en klargjoslashring av ansvarsdelingen mellom de kommunale helse- og omsorgstjeshynestene og spesialisthelsetjenesten

Kriminalomsorgen

En levekaringrsundersoslashkelse utfoslashrt av SSB fant at det store flertallet av innsatte hadde levekaringrsprobleshymer paring ett eller flere omraringder Undersoslashkelsen viste bla at utdanningsnivaringet og yrkesaktiviteten var klart lavere enn blant andre det er naturlig aring sammenlikne dem med Rundt 23 av de innsatte i undersoslashkelsen hadde ungdomsskole eller lavere som hoslashyeste fullfoslashrte utdanning og bare 36 pst var i arbeid ved innsettelse17 Fengselet kan vaeligre en arena for motivasjons- og endringsarbeid Det er derfor viktig at det er et godt samarbeid med bla NAV-kontor og andre aktuelle samarbeidsshypartnere i god tid foslashr loslashslatelse Arbeids- og sosialshydepartementet og Justis- og beredskapsdeparteshymentet ble varingren 2014 enige om tiltak for aring styrke samarbeidet mellom kriminalomsorgen og arbeids- og velferdsforvaltningen og for aring bedre tilgjengeligheten av arbeids- og velferdsforvaltninshygens tjenester Flere av tiltakene er i ferd med aring bli implementert Det vil bli gjennomfoslashrt en ekstern foslashlgeevaluering over to aringr Formaringlet med foslashlgeevalueringen vil bla vaeligre aring vurdere i hvilshyken grad de innsattes rett til tjenester etter folkeshytrygdloven og sosialtjenesteloven blir ivaretatt Evalueringen vil ogsaring undersoslashke samarbeidet og arbeidsfordelingen mellom arbeids- og velferdsshyforvaltningen og kriminalomsorgen innen tilbakeshyfoslashringsarbeidet

Utdanning

Voksne som mangler grunnleggende ferdigheter kan oppleve store utfordringer naringr de skal delta i videre skolegang eller arbeidsliv Det har i mange aringr vaeligrt et naeligrt samarbeid mellom arbeidsmarshykedsmyndighetene og utdanningsmyndighetene for aring faring flere til aring fullfoslashre videregaringende opplaeligring bla gjennom oppfoslashlgingsprosjektet i Ny GIV som ble avsluttet i 2013 Det har vaeligrt lagt vekt paring samshyarbeidet mellom oppfoslashlgingstjenesten i fylkesshy

17 Mathias Killengreen Revold (2015) laquoInnsattes levekaringr 2014 Foslashr under og etter soningraquo Statistisk sentralbyraring Rapport 201547

kommunen og arbeids- og velferdsforvaltningen om oppfoslashlgingen av unge som har falt fra eller staringr i fare for aring falle fra videregaringende opplaeligring Som et ledd i denne innsatsen ble laquo0ndash24 samarshybeidetraquo mellom Kunnskapsdepartementet Arbeidsshyog sosialdepartementet Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsshydepartementet opprettet i 201418

Avgrensing av ansvar oppgaver og samhandshyling mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og utdanningssektoren er behandlet i Meld St 16 (2015ndash2016) Fra utenforskap til ny sjanse ndash Samshyordnet innsats for voksnes laeligring som ble lagt fram for Stortinget i februar 2016 Maringlet med meldinshygen er aring bidra til at flere faringr kompetanse og grunnshyleggende ferdigheter som danner grunnlag for en stabil og varig tilknytning til arbeidslivet

Integrering

Ved mange NAV-kontor er innvandrere en brukershygruppe med betydelige bistandsbehov for aring kunne komme i arbeid Denne utfordringen aktualiseres ytterligere med den oslashkte asylsoslashkertilstroslashmminshygen i 2015 som trolig vil fortsette i 2016 Ekspertshygruppen har pekt paring behovet for aring sikre NAV-konshytorene tilstrekkelig kompetanse slik at de kan bistaring innvandrere ut i arbeid og foreslaringr at NAV Intro integreres i NAV-kontorene Flere grupper nyankomne innvandrere har i dag rett og plikt til deltakelse i introduksjonsordning Det innebaeligrer at kommunene skal tilby et toaringrig introduksjonsshyprogram som inneholder norskopplaeligring innfoslashshyring i norsk samfunnsliv og tiltak som forbereder til arbeid og utdanning Arbeids- og velferdsforshyvaltningen spiller en viktig rolle i planlegging og gjennomfoslashring av programmet19 Flere undersoslashshykelser har imidlertid pekt paring utfordringer i samshyarbeidet og etterlyst at arbeids- og velferdsforvaltshyningen kommer tidligere inn i programmet slik at innholdet kan gjoslashres mer arbeidsrettet Arbeidsshyog velferdsdirektoratet vil ta initiativ til et tettere loslashpende samarbeid med Integrerings- og mangshyfoldsdirektoratet

18 0-24 samarbeidet er et utviklingsarbeid for aring styrke komshymunenes og fylkeskommunenes arbeid med utsatte barn og unge i alderen 0-24 aringr Samarbeidet skal avdekke felles utfordringer fremme felles tiltak og strategier for bedre oppfoslashlging av denne gruppen Maringlet for samarbeidet er bedre samhandling i stat og kommune om tiltak for at flere skal lykkes i skolen og fullfoslashre videregaringende opplaeligring som grunnlag for en varig tilknytning til arbeidslivet

19 Jf introduksjonsloven og rundskriv Q 202015 om samarshybeid mellom kommunene og arbeids- og velferdsforvaltninshygen

Regjeringen har i Prop 1 S Tillegg 1 (2015ndash 2016) varslet at den vil videreutvikle integreringsshypolitikken Tilleggsnummeret og integreringsforshyliket paring Stortinget har siden blitt fulgt opp av Meld St 30 (2015ndash2016) Fra mottak til arbeidsliv ndash en effektiv integreringspolitikk som ble lagt fram for Stortinget 11 mai I meldingen blir Arbeids- og velferdsetatens rolle i integreringspolitikken disshykutert og det foreslarings blant annet at det etableres et hurtigspor inn i arbeidslivet for flyktninger med kompetanse som ettersposlashrres i arbeidslivet Tiltashyket skal konkretiseres gjennom et samarbeid melshylom myndighetene og partene i arbeidslivet Det foreslarings ogsaring at Arbeids- og velferdsetaten skal drive yrkesveiledning i asylmottak av personer som har faringtt kartlagt sin kompetanse og at etaten skal komme tidligere inn med arbeidsmarkedsfagshylig veiledning av deltakere paring introduksjonsproshygrammet Regjeringen har i tillegg oppnevnt et ekspertutvalg som skal se paring mer langsiktige konshysekvenser for det norske samfunnet av hoslashy tilshystroslashmming av flyktninger asylsoslashkere og innvanshydrere og mulige tiltak for aring fremme rask integreshyring og yrkesdeltakelse

33 Behovs- og arbeidsevneshyvurderinger

331 Brukere med ulike behov

Ved utgangen av 2014 mottok i overkant av 580 000 personer helserelaterte ytelser mens om lag 75 000 personer i snitt var registrert som arbeidssoslashkere samme aringr NAV-kontoret har i loslashpet av ett aringr om lag 570 000 ulike brukere av arbeidsshyrettede tjenester20

Det er betydelig variasjon i hvilke behov den enkelte bruker har for bistand Mange av de som kun trenger arbeid feks de fleste av dagpengeshymottakerne vil kunne vaeligre selvhjulpne Andre feks en del av de sykmeldte som NAV-kontoret kommer i kontakt med vil kunne ha behov for noe bistand fra NAV-kontoret

En del av arbeids- og velferdsforvaltningens brukere har mer langvarige og omfattende behov for bistand Disse vil ofte kunne betegnes som personer med nedsatt arbeidsevne Med begrepet person med nedsatt arbeidsevne menes personer som paring grunn av sykdom skade eller andre hind-ringer har behov for ekstra oppfoslashlging fra NAVshykontoret for aring faring eller beholde arbeid

20 Antall mottakere av helserelaterte ytelser er her justert for dobbelttellinger dvs at tallet er justert for aring ta hoslashyde for at en person kan motta mer enn eacuten ytelse samtidig

Mange som har brukt opp retten til sykepenshyger blir vurdert av NAV-kontoret til aring ha nedsatt arbeidsevne Ogsaring noen arbeidssoslashkere blir etter et kortere eller lengre ledighetsforloslashp vurdert aring ha nedsatt arbeidsevne Ved utgangen av 2015 var i overkant av 200 000 personer registrert med nedsatt arbeidsevne hvorav om lag 149 000 var mottakere av arbeidsavklaringspenger og om lag 5 700 deltok i kvalifiseringsprogrammet Den mest vanlige diagnosen blant mottakere av arbeidsavshyklaringspenger som utgjoslashr hoveddelen av grupshypen med nedsatt arbeidsevne er psykiske lidelser I tillegg er det en stor andel av mottakerne av arbeidsavklaringspenger som har muskel- og skjeshylettlidelser Disse kategoriene utgjoslashr til sammen over 70 pst av tilfellene

Arbeids- og velferdsetaten anslaringr at om lag 60 pst av gruppen med nedsatt arbeidsevne har behov for arbeidsrettede tiltak En stor andel av gruppen har imidlertid behov for medisinsk oppshyfoslashlging og rehabilitering foslashr de kan vaeligre aktuelle for jobb eller arbeidsrettede tiltak For andre vil det vaeligre mulig og hensiktsmessig aring komme i gang med arbeidsrettede tiltak samtidig som de mottar medisinsk behandling

Lov om sosiale tjenester gir NAV-kontoret et saeligrlig ansvar for aring drive forebyggende arbeid for aring forhindre sosiale problemer hjelpe folk ut av vanskelige livssituasjoner bidra til aring motvirke fatshytigdom og gjoslashre folk i stand til aring leve selvstendige liv I loslashpet av 2014 mottok om lag 125 000 personer oslashkonomisk sosialhjelp Et flertall av sosialhjelpsshymottakerne har et midlertidig og forbigaringende hjelshypebehov 39 pst av mottakerne hadde stoslashnad i seks maringneder eller mer i 2014 mens 11 pst av mottakerne hadde stoslashnad gjennom hele aringret Sosishyalhjelpsmottakerne som mottar stoslashnad over lang tid har gjennomgaringende svak eller ingen tilknytshyning til arbeidslivet og mange har i tillegg helseshymessige eller sosiale problemer De vil kunne ha behov for arbeidsrettede tiltak men ogsaring sosialshyfaglig bistand og annen oppfoslashlging

Det er generelt en sterk sammenheng mellom formell utdanning og tilknytning til arbeidslivet Lav utdanning manglende gjennomfoslashring av videshyregaringende opplaeligring og ledighet i ung alder medshyfoslashrer oslashkt risiko for aring staring langvarig utenfor arbeidsshylivet Ungdomsledigheten er hoslashyere enn ledigheshyten blant voksne De yngste har minst kompeshytanse og ansiennitet og det kan vaeligre vanskelig aring komme inn i arbeidsmarkedet i perioder hvor ettersposlashrselen etter arbeidskraft er lav Samtidig har mange unge ledige korte ledighetsperioder feks ved skifter mellom studier og arbeid eller mellom ulike jobber

Fullfoslashrt videregaringende opplaeligring har stor betydning for den enkeltes muligheter i arbeidsshymarkedet Likevel er frafallet fra videregaringende opplaeligring hoslashyt Om lag fire av ti som var regisshytrert som arbeidsledige eller arbeidssoslashkere paring tilshytak hadde kun grunnskole som hoslashyeste fullfoslashrte utdanning Bragstad og Soslashrboslash21 fant i en undersoslashshykelse av unge registrert med nedsatt arbeidsevne i 2011 at nesten tre av fire har utdanning paring lavere nivaring enn fullfoslashrt videregaringende skole

Blant unge under 30 aringr har antall personer med nedsatt arbeidsevne oslashkt de senere aringrene og om lag 42 000 unge var ved utgangen av 2015 registrert med nedsatt arbeidsevne I denne grupshypen hadde hele 68 pst av mottakerne av arbeidsshyavklaringspenger psykiske lidelser mens 10 pst hadde muskel- og skjelettlidelser

Innvandrere er en svaeligrt heterogen gruppe Sett under ett har innvandrere lavere yrkesdeltashykelse enn resten av befolkningen som foslashlge av bla svake norskkunnskaper manglende nettshyverk utdanning og yrkeserfaring I tillegg kan det vaeligre helse-sosiale eller kulturelle utfordringer som vanskeliggjoslashr overgang til arbeid For en del innvandrere tar det tid aring faring fotfeste i arbeidslivet

NAV-kontoret skal tidligst mulig avklare brushykernes helhetlige behov og tjenestetilbudet skal saring langt som mulig utformes i samarbeid med brushykeren For aring sikre riktige avgjoslashrelser med hensyn til baringde hvilke tiltak og tjenester den enkelte brushyker boslashr faring fra arbeids- og velferdsforvaltningen og hvilke livsoppholdsytelser den enkelte har rett til ble det med virkning fra 1 februar 2010 innfoslashrt en lovbestemt rett til aring faring vurdert sitt bistandsbehov for alle som henvender seg til det lokale NAV-konshytoret og som oslashnsker eller trenger bistand for aring komme i arbeid22 Det er lagt et hoslashyt ambisjonsshynivaring for den arbeidsrettede oppfoslashlgingen i dette regelverket og prosedyrene for oppfoslashlgingsarbeishydet er i tillegg utdypet av etaten selv gjennom bla laquostandard for arbeidsrettet oppfoslashlgingraquo23

Arbeidsevnevurderinger er formelt sett baringde et beslutningsunderlag ved avklaring av rett til ytelser og et verktoslashy for oppfoslashlging og iverksetshyting av arbeidsrettede tiltak Det skal alltid foretas

21 Torunn Bragstad og Johannes Soslashrboslash (2014) laquoHvem er de unge med nedsatt arbeidsevneraquo i Arbeid og velferd nr 1 2014

22 Retten er regulert i arbeids- og velferdsforvaltningsloven sect 14 a Vurdering av behov for bistand for aring beholde eller skaffe seg arbeid og rett til aktivitetsplan

23 Arbeids- og velferdsetatens mal for hvordan brukeroppfoslashlshygingen skal skje i NAV-kontorene Denne ble innfoslashrt i 2013 og angir paring et noksaring detaljert nivaring hvordan de ansatte skal garing fram steg for steg i moslashtet med brukerne

Boks 33 Behovsvurdering arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan

Behovsvurderingen er en foslashrste vurdering av hvilket bistandsbehov brukeren har for aring komme i arbeid Alle som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov har rett til aring faring en arbeidsevnevurdering Behovs- og arbeidsevnevurderingene skal bidra til en avklashyring av brukernes ressurser og barrierer og peke mot den bistanden som er noslashdvendig for at brukeren skal kunne beholde eller skaffe et arbeid

Arbeidsevnevurderingen bygger paring brukershynes egenvurdering i tillegg til at det utarbeides en ressursprofil som er en systematisk kartlegshyging og framstilling av brukernes ressurser og hindringer Egenvurderingen gir brukerne anledning til aring reflektere rundt og vurdere egne muligheter samtidig som den er en metodisk tilshynaeligrming for aring sikre aktiv deltakelse og engasjeshyment hos brukeren i samhandlingen med NAVshykontoret Ressursprofilen skal sikre at alle noslashdshyvendige faktaopplysninger og vurderinger blir veid opp mot hverandre Helse er bare ett av mange forhold som skal vurderes Arbeidserfashyring utdanning interesser personlige muligheshyter og utfordringer sosiale og materielle forhold er andre elementer som inngaringr i vurderingene av individets ressurser og hindringer I tillegg skal krav og forventninger i arbeidslivet inngaring i ressursprofilen

Alle som omfattes av sect 14 a i lov om arbeidsshyog velferdsforvaltningen har rett til et vedtak

taket skal synliggjoslashre de vurderingene som foslashlshyger av en behovs- eller arbeidsevnevurdering dvs at det skal baringde fastslaring hvilken situasjon den enkelte bruker er i og beskrive maringlet for videre innsats og aktuell oppfoslashlging og arbeidsshyrettet bistand for aring naring maringlet

Oppfoslashlgingsvedtaket kan ha fire alternative utfall 1 Standard innsats ndash tilbys brukere som forshy

ventes aring kunne naring sitt maringl om arbeid hovedshysakelig gjennom egenaktivitet og i loslashpet av relativt kort tid

2 Situasjonsbestemt innsats ndash tilbys brukere som har stoslashrre problemer med aring skaffe seg

shyVed oppfoslashlgingsvedtak om oppfoslashlging ogsaring kalt

eller beholde arbeid Ofte vil dette behovet ha sammenheng med endringer i arbeidsmarkeshydet eller en mismatch mellom den enkeltes kvalifikasjoner og arbeidslivets krav

3 Spesielt tilpasset innsats ndash tilbys brukere som etter en arbeidsevnevurdering har faringtt fastshyslaringtt at arbeidsevnen er nedsatt samtidig som det legges til grunn at brukeren vil kunne skaffe seg eller beholde arbeid gjenshynom egeninnsats og mer omfattende bistand fra arbeids- og velferdsforvaltningen For aring komme i et inntektsgivende arbeid vil mange ogsaring ha behov for tjenester fra andre offentshylige tjenesteleverandoslashrer eksempelvis fra ulike enheter i helsesektoren og utdanningsshysektoren

4 Varig tilpasset innsats ndash tilbys brukere som etter en arbeidsevnevurdering har faringtt fastshyslaringtt at arbeidsevnen er varig nedsatt og at brukeren ikke vil kunne skaffe seg eller beholde ordinaeligrt arbeid gjennom innsats fra arbeids- og velferdsforvaltningen eller andre samarbeidende aktoslashrer

Brukere som har faringtt fastslaringtt at de har et bistandsbehov har en lovbestemt rett til aring delta i utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan de skal komme i arbeid Aktivitetsplanen er en beskrivelse av hvilke virkemidler som anses noslashdvendige og hensiktsmessige for at brukeren skal kunne naring sitt individuelle maringl knyttet til innshytektsgivende arbeid Virkemidler som andre instanser har ansvar for og egenaktivitet boslashr ogsaring inngaring i planen Planen skal sikre forutsigshybarhet og kontinuitet for begge parter samtidig som den gir en helhetlig oversikt over brukeshyrens aktiviteter og NAV-kontorets oppfoslashlging Det er derfor viktig at ogsaring aktivitetskrav som fastsettes med hjemmel i regelverket for livsoppshyholdsytelser framgaringr av aktivitetsplanen

Aktivitetsplanen gir i seg selv ikke brukeren rett til de tiltak og aktiviteter som er beskrevet i planen Planen maring derfor foslashlges opp med beslutshyninger om tildeling av tiltak og ytelser

en arbeidsevnevurdering dersom det er fremsatt krav om arbeidsavklaringspenger ufoslashretrygd eller kvalifiseringsprogram eller dersom en av disse ytelsene vurderes som aktuelle Arbeidsshyevnevurderinger kan ogsaring inngaring som et vilkaringr for rett til oslashkonomisk sosialhjelp og kan ogsaring tilbys i tilknytning til sykefravaeligrsoppfoslashlgingen paring arbeidsshyplassen

Arbeidsevnevurderinger utgjoslashr en viktig del av beslutningsgrunnlaget ved soslashknad om ufoslashreshytrygd Dette kan ha medfoslashrt for sterk vektlegging av medisinske forhold og begrensninger framfor den enkeltes ressurser og muligheter for arbeid

332 Evalueringer av arbeidsevneshyvurderingene

Arbeidsevnevurderingene er evaluert flere ganshyger Proba24 og Sintef25 mener arbeidsevnevurdeshyringene i praksis har faringtt et for stort fokus paring helshysemessige begrensninger og at de er for lite arbeidsrettet Sintef viser til at mange ansatte opp-lever at arbeidsevnevurderingene kun gjennomfoslashshyres for aring behandle soslashknader om ytelser og at dette foslashrer til at det blir fokusert paring begrensninger og hindringer som brukerne har knyttet til aring delta i arbeidslivet Riksrevisjonen paringpeker i en undershysoslashkelse med data fra perioden 2008ndash2013 at oppshyfoslashlgingen av brukerne ikke er tilstrekkelig arbeidsshyrettet og at dette gjenspeiles i oppfoslashlgingsvedshytakene26 Ogsaring ekspertgruppen understreker behovet for aring styrke arbeidsperspektivet i arbeidsshyevnevurderingene En viktig aringrsak til at arbeidsshyperspektivet ikke faringr nok tyngde er ifoslashlge ekspertshygruppen svak arbeidsmarkedskompetanse paring NAV-kontoret

Sintef finner at selv om svaeligrt mange veiledere og fagledere ved NAV-kontorene mener at det er riktig aring gjennomfoslashre en arbeidsevnevurdering gir de samtidig uttrykk for at de synes den er for tidshykrevende omfattende og tungvint27 Ekspertgrupshypen viser til at skrivingen av arbeidsevnevurderinshy

24 Proba (2011) laquoArbeidsevnevurdering i NAV En evalueringsshyrapportraquo rapport 2011-06 Proba (2012) laquoEvalueringer av arbeidsevnevurderinger i NAV Oppfoslashlgingsstudieraquo rapport 2012-10

26 Riksrevisjonen laquoRiksrevisjonens undersoslashkelse av NAVs arbeidsrettede oppfoslashlging av personer med nedsatt arbeidsshyevneraquo Dokument 310 (2013ndash2014)

ger oppfattes aring garing paring bekostning av oppfoslashlgingen av brukerne og at mange opplever at dette er et dokument som utarbeides for aring tilfredsstille et system heller enn at en faktisk vurderer arbeidsshyevnen til brukerne

Et annet problem med arbeidsevnevurderinshygene som evalueringene har pekt paring gjelder manshygelfull deltakelse fra brukerne Dette er ogsaring paringpekt av ekspertgruppen Brukermedvirkning er en noslashdvendig og vesentlig del av arbeidsevnevurshyderingene Brukermedvirkning paring baringde systemshyog individnivaring var et helt sentralt prinsipp ved etashybleringen av arbeids- og velferdsforvaltningen28

Sintef konkluderte med at aktivitetsplanen har et stort potensiale og at planen oppfattes som et mer dynamisk dokument enn arbeidsevnevurdeshyringen Sintef mener dette trolig skyldes at den er mer konkret og at den oppleves som relevant i oppfoslashlgingsarbeidet Av rapporten framgaringr det imidlertid at det blir for liten tid til utarbeidelse og oppfoslashlging av aktivitetsplanen fordi NAV-kontoshyrene bruker for mye tid paring arbeidsevnevurderinshygen

Avveining mellom standardisering og rom for skjoslashnnsvurderinger

Ekspertgruppen og flere forskningsrapporter om NAV-reformen29 peker paring at NAV-kontorene i sin oppfoslashlging av et stort antall brukere kan ha proshyblemer med aring finne den rette balansen mellom standardisering av arbeidsoppgaver og stoslashrre rom for skjoslashnnsvurderinger basert paring faglige standarshyder Det trekkes fram at standardisering og proseshydyrestyring kan bidra til kvalitetssikring av brushykeroppfoslashlgingen og gi NAV-veilederen en sjekkshyliste over forhold som maring tas i betraktning for aring oppnaring oslashnsket kvalitet og unngaring skjevfordeling og uoslashnskede hendelser Omfattende bruk av standarshydisering kan paring den annen side foslashre til at det blir vanskelig for NAV-veilederen aring prioritere og oppnaring god tjenestetilpasning rundt den enkelte bruker Dersom NAV-kontoret skal lykkes med aring rette innsatsen mot de som har stoslashrst behov for bistand kan dette kreve oslashkt rom for faglig skjoslashnn i oppgaveutfoslashrelsen lokalt Departementet har mershyket seg at flere forskere har gitt uttrykk for at NAV-kontorene i for stor grad styres gjennom

28 Jf Otprp nr 47 (2005ndash2006) om lov om arbeids- og velshyferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven)

29 Tone Alm Andreassen og Jacob Aars (2015) laquoDen store reformen Da NAV ble tilraquo Universitetsforlaget Oslo 2015 Hans Tore Hansen Kjetil G Lundeberg og Liv Johanne Sylshytevik (red) (2013) laquoNAV- med brukeren i sentrumraquo Unishyversitetsforlaget Oslo 2013

standardiserte arbeidsmetoder som har klare begrensninger med hensyn til aring kunne fange opp kompleksiteten naringr tjenestene skal tilpasses den enkelte bruker

333 Videreutvikling av prosedyrene for behovs- og arbeidsevnevurderinger

I lys av det baringde ekspertgruppen og flere forskningsprosjekter har pekt paring mener departeshymentet det er noslashdvendig aring gjennomgaring metoder og prosesser i arbeidet med oppfoslashlging av brukere paring NAV-kontoret Departementet oppfatter det slik at det er stor enighet om at behovs- og arbeidsevnevurderinger som metode er en positiv nyvinning og at kritikken retter seg mot maringten den praktiseres paring Departementet mener det er oslashnskelig aring sikre brukerne med behov for arbeidsshyrettet innsats fra NAV-kontoret lik rett til aring faring en helhetlig vurdering Retten innebaeligrer at brushykerne skal sikres de samme grunnleggende retshytigheter til arbeidsrettet oppfoslashlging uavhengig av livsoppholdsytelse nasjonalitet og alder Departeshymentet mener behovs- og arbeidsevnevurderinshygene maring bli mindre byraringkratiske de maring paring en bedre maringte understoslashtte og bidra til effektive arbeidsrettede loslashp og ivareta brukermedvirkninshygen paring en god maringte

Arbeids- og velferdsdirektoratet har bla paring bakgrunn av kritikken som er reist satt i gang et arbeid med henblikk paring aring forbedre brukeroppfoslashlshygingen ved NAV- kontorene Maringlet er at metodikshyken skal forenkles unoslashdvendige eller tungvinte arbeidsprosesser skal justeres eller endres og brukeropplevelsen skal bedres Det skal ogsaring kartlegges om det er behov for bedre sysshytemstoslashtte Den nye oppfoslashlgingsmetodikken skal bidra til oslashkt brukermedvirkning ansvarliggjoslashring av og mer aktive brukere raskere avklaring av brukernes reelle behov oslashkt arbeidsretting dialogshybasert vurdering og en mindre ressurskrevende oppfoslashlgingsmetodikk

Arbeids- og velferdsdirektoratet vil skape en tettere kobling mellom arbeidsevnevurdering aktivitetsplan og oppfoslashlgingsvedtak etter sect 14a i lov om arbeids- og velferdsforvaltningen Dette for aring gi et mer forstaringelig og helhetlig oppfoslashlgingsshysystem for brukerne For aring sikre oslashkt brukermedshyvirkning og forebygge passivitet skal brukerne selv ha en aktiv rolle i utformingen av aktivitetsshyplanen

Med et forenklet og mindre byraringkratisk oppshyfoslashlgingssystem blir NAV-veiledernes kompeshytanse enda viktigere enn i dag for aring sikre gode tjeshynester Ekspertgruppen mener det boslashr legges

stoslashrre vekt paring aring sikre samsvar mellom oppgaver og kompetanse i NAV-kontoret og at det boslashr forshymaliseres Ekspertgruppen anbefaler at det stilles konkrete kompetansekrav til de som skal loslashse visse krevende oppgaver at det inngaringr i en karrieshyreplan og at det er relevante opplaeligringstilbud i arbeids- og velferdsforvaltningen eller i samarshybeid med universiteter og hoslashyskoler Departeshymentet er i likhet med ekspertgruppen opptatt av at bruk av skjoslashnn i forvaltningen maring kvalitetsshysikres og baseres paring et godt faglig grunnlag om hva som virker i arbeidet med aring bistaring brukere med ulike behov paring veien mot arbeid og aktivitet Som ogsaring ekspertgruppen paringpeker er det betydeshylige mangler i dagens kunnskapsgrunnlag Deparshytementet har derfor i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet startet et arbeid for aring faring til en mer helhetlig og maringlrettet prioritering og planlegshyging knyttet til utvikling av ny kunnskap

Veiledere paring NAV-kontorene staringr ofte ndash i likhet med ansatte innenfor velferdsyrkene mer generelt ndash overfor saeligregne utfordringer naringr de skal proslashve aring finne loslashsninger paring brukernes problemer Mange brukere har sammensatte problemer som formaringshylet med oppfoslashlgingen er aring bidra til aring gi loslashsning paring Problemene kan vaeligre diffuse og de kan vaeligre vanskelig aring forklare eller ha flere aringrsaker I slike tilfeller kan det vaeligre vanskelig aring gi en klar definishysjon av naringr problemene er loslashst og det kan ofte vaeligre vanskelig aring finne noen klare og objektive krishyterier for beste loslashsning Dette betyr at den enkelte brukers problemer i prinsippet er unike og at det i liten grad finnes noen laquokorrekteraquo loslashsninger som fungerer likt for alle

Bedre brukermedvirkning er derfor helt avgjoslashrende for aring kunne oppnaring gode resultater For det foslashrste er brukerne de som best kjenner sine hindringer og muligheter for aring komme i jobb For det andre maring brukerne vaeligre motiverte og aktivt med i den arbeidsrettede prosessen Muligheter til aring skaffe arbeid og forbli i arbeidslivet maring vektshylegges i stoslashrre grad samtidig som det i mindre grad legges vekt paring helseproblemer som en hind-ring for arbeidsdeltakelse

Departementet vil understreke betydningen av at arbeidsevne maring vurderes i en relasjon melshylom brukernes ressurser og helsemessige forutshysetninger og krav og forventninger som stilles til aktuelle jobber i det ordinaeligre arbeidslivet Dette krever at ansatte paring NAV-kontorene som gjennomshyfoslashrer arbeidsevnevurderinger har gode kunnshyskaper om arbeidslivet baringde generelt og ikke minst om mer lokale arbeidslivsforhold Departeshymentet er ogsaring opptatt av at behovs- og arbeidsevshynevurderingene gjennomfoslashres paring en saring lite byraringshy

kratisk maringte som mulig Behovs- og arbeidsevneshyvurderingene skal vaeligre et dynamisk verktoslashy som bidrar til et godt samarbeid mellom veiledere og brukere i en prosess som leder bruker naeligrmere arbeid

Departementet ser positivt paring at Arbeids- og velferdsetaten har startet et arbeid med aring forenkle gjennomfoslashringen av behovs- og arbeidsevnevurshyderingene Departementet vil ha en dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet om den videre utformingen for aring sikre at den nye modellen ivareshytar de ovennevnte hensynene

Ved gjennomfoslashring av tiltak for en mer effektiv og maringlrettet bruk av forvaltningens ressurser legshyger departementet samtidig stor vekt paring at oppfoslashlshygingen skal ivareta god forvaltningsskikk og henshysynet til brukernes rettssikkerhet

334 Mer effektiv avklarings- og oppfoslashlgingsprosess gjennom profilering

Ekspertgruppen omtaler utviklingen av et statisshytisk basert profileringsverktoslashy som et aktuelt tilshytak som kan bidra til mer treffsikker og effektiv kanalisering av brukere Hensikten er at de som kan klare seg selv raskt kanaliseres til riktig oppshyfoslashlging og tiltak Ekspertgruppen mener den foslashrshyste behovsvurderingen etter at bruker har regisshytrert seg hos arbeids- og velferdsforvaltningen ikke boslashr vaeligre arbeidskrevende og at den i stoslashrst mulig grad boslashr vaeligre automatisert

Ekspertgruppen peker ogsaring paring at NAV-kontoshyret kan ha for lite informasjon om personer som henvender seg til kontoret bla fordi det er oppshygitt mangelfulle opplysninger Stor arbeidsbelastshyning gjoslashr ogsaring oversikt over brukerportefoslashljen utfordrende for mange NAV-veiledere Dette kan gjoslashre det tidkrevende aring finne fram til dem som skal prioriteres for oppfoslashlging Det paringpekes derfor at det er behov for aring gjoslashre avklarings- og oppfoslashlshygingsprosessen mer ressurseffektiv

Dagens avklarings- og oppfoslashlgingssystem er videre kritisert for aring legge for stor vekt paring persoshyners helseproblemer som en hindring for arbeidsshydeltakelse i stedet for hvordan legge til rette for at personen skal kunne delta i arbeid30 Det er pekt paring at det er behov for ta i bruk andre og mer nyanshyserte kriterier i avklarings- og oppfoslashlgingsarbeidet

30 Proba (2012) laquoEvalueringer av arbeidsevnevurderinger i NAV Oppfoslashlgingsstudieraquo rapport 2012-10 Roland Mandal Haringvard Jakobsen Ofte Chris Jensen og Solveig Osborg Ose (2015) laquoHvordan fungerer arbeidsavshyklaringspenger som ytelse og ordningraquo Sintef og Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

slik at personers arbeidsmuligheter og ressurser faringr oslashkt oppmerksomhet

Som et ledd i dette arbeidet har ulike profileshyringsystemer basert paring statistiske data vaeligrt tatt i bruk paring 2000-tallet og brukes fremdeles i flere land i Europa herunder Nederland Finland og Sverige31 Evalueringer viser at slike verktoslashy kan gi saksbehandler et bedre avklaringsgrunnlag Samtidig er mange av profileringsystemene jusshytert eller avviklet bla paring grunn av daringrlig kvalitet for ensidig bruk av statistiske modeller uten tilshystrekkelig bruk av skjoslashnn eller mangel paring opplaeligshyring av de som skal bruke verktoslashyet

Departementet har bedt Arbeids- og velferdsshydirektoratet om aring vurdere og ev utvikle bruk av et profileringsverktoslashy som kan tas i bruk som en stoslashtte for NAV-veiledernes arbeid med aring avklare og foslashlge opp brukerne Maringlet er aring effektivisere og bedre tilrettelegge tjenestetilbudet til personer som henvender seg til arbeids- og velferdsforvaltshyningen for aring faring arbeidsrettet bistand Dette for rasshykere aring kunne tilby brukerne oppfoslashlging og rett bistand ved foslashrste kontakt slik at baringde de som trenger mye og lite oppfoslashlging raskt kan komme i tilbake i jobb eller utdanning Samtidig frigjoslashres ressurser som kan brukes til oppfoslashlging av de som trenger det mest

34 Aktivitetskrav og reaksjoner ved brudd paring disse

Aring stille krav til aktivitet i inntektssikringsordninshygene bidrar til aring motvirke passivitet bedrer insenshytivene for overgang til jobb og gir legitimitet til velshyferdsordningene Paring denne maringten har aktivitetsshykravene en selvstendig funksjon i velferdsordninshygene i tillegg til at de konkrete aktivitetene det stilles krav om i form av behandling tiltak mv bidrar til aring bedre brukerens forutsetninger for aring delta i arbeidslivet Med unntak av ufoslashretrygd stilshyles det aktivitetskrav i inntektssikringsordningene som skal kompensere for tapt inntekt ved sykdom arbeidsledighet eller sosiale problemer

For aring underbygge aktivitets- og medvirkningsshyplikter er det reaksjoner knyttet til brudd paring

31 Europakommisjonen (2015) laquoIdentification of latest trends and current developments in methods to profile jobseekers in European Public Employment Services Final reportraquo April 2015 Loxha Artan Morgandi Matteo (2014) laquoProfiling the unemployed a review of OECD experiences and implications for emerging economicsraquo Social Protection and labor discusshysion paper no SP 1424 Washington DC World Bank Group

disse Reaksjonene innebaeligrer stans av ytelsen ogeller sanksjoner Arbeids- og velferdsforvaltshyningens adgang til aring stanse en ytelse ved brudd paring aktivitets- og medvirkningsplikter framgaringr av regelverket for den enkelte ytelse I tillegg er det en generell bestemmelse i folketrygdloven som fastsetter at en innvilget ytelse kan holdes tilbake eller stanses dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter aring ta imot tilbud om behandling rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak

341 Haringndheving av lovverket ved brudd paring aktivitetskravene

Det skal reageres ved manglende oppfyllelse av aktivitetskravene i alle inntektssikringsordninshygene med aktivitetskrav jf boks 34 Det er i liten grad foretatt undersoslashkelser eller lagt til rette for uttrekk av statistikk som kan si noe om i hvilken grad arbeids- og velferdsforvaltningen haringndhever aktivitetskravet Ut fra kvalitative opplysninger vet vi imidlertid at det praktiseres forskjellig mellom de ulike ordningene og mellom de ulike NAVshykontorene Vi vet ogsaring at reaksjonsbestemmelshysene i folketrygdlovens ytelseskapitler er gjenshynomgaringende lite benyttet og brukes i mindre grad enn regelverket aringpner for

I saker med automatisk stopp32 av ytelsene brukes reaksjoner i stoslashrre omfang enn naringr det skal foretas en skjoslashnnsmessig vurdering av aktivitetsshy

tisk stopp gjelder videre midlertidig stans men ikke varig stans En av aringrsakene til at reaksjoner eller sanksjoner i liten grad benyttes i tilfeller der det brukes skjoslashnn kan vaeligre at NAV-veiledere mener at de aktuelle reaksjonene i en del tilfeller er urimelig strenge og derfor ikke velger aring ilegge reaksjoner Veiledere kan ogsaring oppfatte det som et

sjons- og endringsarbeid og paring den andre siden ilegge reaksjoner Saksbehandlingsprosessen knyttet til stans av en ytelse kan avhengig av hvilshyken ytelse det er snakk om omfatte baringde NAVshykontoret og NAV Forvaltning med forharingndsvarsel mulighet til aring komme med innsigelse foslashr vedtak om stans treffes og ev vedtak om gjenopptakelse av ytelsen At det i mange tilfeller er administrativt krevende aring ilegge sanksjoner kan ogsaring vaeligre en medvirkende aringrsak til at enkelte veiledere i dag velger aring ikke reagere mot regelverksbrudd

32 Reaksjoner knyttet til manglende innsending av meldekort (gjelder dagpenger og arbeidsavklaringspenger) skjer automatisk og ytelsen stanses midlertidig Midlertidig stans av sykepenger etter aringtte uker skjer ogsaring automatisk med mindre det er gitt unntak fra aktivitetskravet

I en evaluering av sykefravaeligrsoppfoslashlgingen fra 201333 hevdes det at aktivitetskravet i liten grad blir haringndhevet og at det nesten alltid gis unntak fra aktivitetskravet Der det ikke er gitt unntak fra aktivitetskravet skal Arbeids- og velferdsetaten sende brev til den sykmeldte om midlertidig stans av sykepengene De fleste av disse fremskaffer nye opplysninger som gir grunnlag for unntak fra aktivitetskravet etter at de har mottatt brevet om midlertidig stans slik at de ikke faringr varig stans av sykepengene I saring fall kan sykepengene etterbetashyles for perioden fra aringtte uker inntil tolv uker

Ifoslashlge tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet ble det sendt ut brev om midlertidig stans av sykeshypengene til 9 pst av de med full sykmelding ved aringtte uker i 2014 Dette innebaeligrer at det ble gitt unntak fra aktivitetskravet for mer enn ni av ti med full sykmelding Totalt ble det sendt ut 14 300 brev om midlertidig stans av sykepengene i 2014 I 2015 ble det sendt ut 29 000 brev om midlertidig stans av sykepengene noe som tilsvarer 20 pst av de med full sykmelding ved aringtte uker i 2015 Den sterke oslashkningen i antall brev om midlertidig stans av sykepenger fra 2014 til 2015 har sammenheng med Arbeids- og velferdsetatens mer konsekvente haringndheving av aktivitetskravet i sykepengeregelshyverket i 2015 Det foreligger ikke tall paring hvor mange som faringr stanset sykepengene varig som foslashlge av brudd paring aktivitetskravet men i en artikshykel av Nossen og Brage34 beregnes det at en

eller medvirkningsplikten Sakene med automashy svaeligrt liten andel faringr vedtak om varig stans av sykepengene Ved manglende medvirkning fra brukeren fikk i overkant av 100 personer aringrlig stoppet sykepengene sine varig i aringrene 2012ndash 2014

Det foreligger lite systematisk informasjon om dagens haringndheving av aktivitetskravene i ordninshygen med arbeidsavklaringspenger Stans av

dilemma at de paring den ene siden skal drive motivashy ytelsen naringr meldeplikten ikke overholdes skjer automatisk og det foreligger ikke tall paring hvor mange slike saker som blir stoppet Hvorvidt ytelsen skal stanses som foslashlge av at aktivitetsplashynen ikke foslashlges som forutsatt er en mer skjoslashnnsshymessig vurdering Det foreligger heller ikke tall paring hvor mange slike saker som blir stoppet men vi vet at det er faring

33 Solveig Osborg Ose Karin Dyrstad Ingunn Brattlid Rune Slettebak Heidi Jensberg Roland Mandal Jan Lippestad og Ivar Pettersen (2013) laquoOppfoslashlging av sykmeldte ndash fungeshyrer dagens regimeraquo Sintef

34 Jon Petter Nossen og Soslashren Brage (2015) laquoAktivitetskrav og midlertidig stans av sykepenger ndash hvordan paringvirkes sykefrashyvaeligretraquo Arbeid og velferd 32015 Oslo Arbeids- og velshyferdsdirektoratet

Boks 34 Aktivitetskrav i de ulike inntektssikringsordningene og reaksjoner ved brudd paring kravene

Sykepenger Den sykmeldte skal saring tidlig som mulig og senest innen aringtte uker proslashve seg i arbeidsrelatert aktivitet Det kan gis unntak fra aktivitetskravet naringr medisinske grunner er til hinder for slik aktivitet eller det ikke er mulig aring tilrettelegge paring arbeidsplassen Dersom den sykmeldte ikke proslashver seg i arbeidsrelatert aktishyvitet innen aringtte uker sendes det rutinemessig et brev om midlertidig stans til den sykmeldte Sykepengene stanses uten varsel og det varsles samtidig om at sykepengene senere kan stoppes varig Ved manglende medvirkning fra brukeshyren skal Arbeids- og velferdsetaten vurdere varig stans av ytelsen

Arbeidsavklaringspenger Mottakeren skal vaeligre i behandling delta i arbeidsrettede tiltak eller faring annen oppfoslashlging fra Arbeids- og velshyferdsetaten Mottaker skal bidra aktivt i proses-sen med aring komme i arbeid Videre plikter mottashyker aring melde seg til Arbeids- og velferdsetaten hver 14 dag ved aring sende inn meldekort og gi opplysninger som har betydning for retten til ytelsen Ytelsen skal falle bort dersom bruker ikke foslashlger opp fastsatt aktivitet Ytelsen kan stoppes midlertidig inntil vilkaringrene igjen er oppshyfylt Ytelsen kan ogsaring stoppes varig dersom bruddet paring aktivitetsplikten er omfattende Ved begge tilfeller skal det sendes ut forharingndsvarsel om stans Ytelsen skal ogsaring stoppes midlertidig dersom mottakeren ikke sender inn meldekort hver 14 dag I slike tilfeller varsles det ikke om stans paring forharingnd

Krav om en helserelatert ytelse i folketrygshyden kan avslarings og en innvilget ytelse kan holdes tilbake eller stanses dersom bruker uten rimelig grunn nekter aring ta imot tilbud om behandling rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak Ytelshysene kan videre ogsaring helt eller delvis holdes tilshybake eller stanses dersom bruker uten rimelig grunn unnlater aring rette seg etter legens raringd Det samme gjelder dersom bruker opptrer paring en

maringte som han eller hun boslashr forstaring kan forverre helsetilstanden eller forlenge arbeidsufoslashrheten

Dagpenger Det er et hovedvilkaringr at den som mottar dagpenger ansees som en reell arbeidsshysoslashker I dette ligger et krav om aktiv arbeidssoslashshyking samt full geografisk og yrkesmessig mobilishytet I forskrift har Arbeids- og velferdsetaten hjemmel til aring paringlegge spesifikke aktivitetskrav som underbygger kravet om aring vaeligre reell arbeidssoslashker Dette er i praksis gjennomfoslashrt ved krav om jobblogg eller liknende dokumentasjon for jobbsoslashkingsaktivitet Dagpengene kan stanshyses dersom man ikke oppfyller avtalte aktivitetsshykrav Dagpengemottakere som selv kan lastes for aring vaeligre uten arbeid eller som uten rimelig grunn unnlater aring moslashte ved NAV-kontoret etter innkalling kan ilegges forlenget ventetid eller tidsbegrenset bortfall av dagpenger Hvis for-hold som foslashrer til sanksjon inntreffer flere ganshyger i loslashpet av tolv maringneder blir sanksjonen strengere ved at bortfallsperioden forlenges For aring faring utbetalt dagpenger maring man melde fra om aktivitet siste 14 dager ved meldekort eller e-melding Meldingen gir grunnlag for beregshyning av ytelsene og bekrefter status som arbeidssoslashker de neste 14 dagene Manglende melding foslashrer automatisk til midlertidig stans av ytelsene inntil bruker igjen melder seg Meldinshygene behandles maskinelt og stans gjoslashres uten forharingndsvarsel

Overgangsstoslashnad Den enslige moren eller faren maring oppfylle kravet til yrkesrettet aktivitet som inntrer naringr barnet er fylt ett aringr Aktivitetsshykravet er blitt skjerpet de siste aringrene ved at krashyvet om aktivitet naring inntrer tidligere i stoslashnadspeshyrioden enn foslashr Oppfylles ikke aktivitetskravet kan stoslashnaden stanses inntil vilkaringrene igjen er oppfylt Den kan dessuten stanses i en maringned ved manglende deltakelse i arbeidsmarkedstilshytak og manglende frammoslashte ved NAV-kontoret

Boks 34 forts

Oslashkonomisk stoslashnad etter sosialtjenesteloven Komshymunene kan stille vilkaringr om deltakelse i aktivitet ved tildeling av stoslashnaden For bla aring sikre lik praksis mellom kommunene vedtok Stortinget i mars 2015 at kommunene skal stille vilkaringr om aktivitet ved tildeling av oslashkonomisk stoslashnad etter sosialtjenesteloven med mindre tungtveiende grunner taler mot det1 Lovendringen er foreloslashshypig ikke traringdt i kraft Det vises til omtale av saken i Prop 123 S (2015ndash2016) Kommuneproshyposisjonen 2017

Kvalifiseringsstoslashnad Det er aktivitetskrav knyttet til deltakelse i kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet skal vaeligre paring fulltid dvs 37 frac12 time per uke Stoslashnaden utbetales etter-

Ifoslashlge Sintefs evaluering av arbeidsavklaringsshypenger35 mener rundt halvparten av de NAVshyansatte at aktivitetskravene og sanksjonene knytshytet til manglende aktivitet fungerer etter hensikshyten Resten er enten usikre (rundt 30 pst) eller mener de ikke fungerer etter hensikten (20 pst) Ansatte ved NAV Forvaltning gir uttrykk for at det er ulik praksis blant NAV-kontorene naringr det gjelshyder rutiner knyttet til haringndheving av aktivitetskrashyvet og reaksjonersanksjoner ved brudd paring aktivishytetskravet Ifoslashlge Sintefs evaluering foslashrer et tungshyvint byraringkratisk system til at ytelsen stoppes relashytivt sjelden Sintef anbefaler at det boslashr vurderes om avslutningen av saker naringr bruker ikke foslashlger opp kan gjoslashres mindre byraringkratisk og med mer automatikk

Arbeids- og velferdsetaten har egne retningsshylinjer om innkalling av arbeidssoslashkere innen en viss tid og om oppfoslashlging ogsaring med tanke paring konshytroll av om aktivitetsplikten ndash jobbsoslashking ndash overshyholdes Til tross for tydelig regelverk og tydelige retningslinjer informerer Arbeids- og velferdsdishyrektoratet om at praktiseringen av aktivitetskrav mobilitetskrav og sanksjonsregler i noen grad varierer mellom ulike fylker og ulike NAV-kontor Ifoslashlge Arbeids- og velferdsdirektoratet er etaten blitt bedre til aring stille aktivitetskrav til dagpengeshymottakere men stikkontroller og aksjoner med gruppeinnkallinger har vist at det fortsatt er et betydelig forbedringspotensial knyttet til praktise-

Roland Mandal Haringvard Jakobsen Ofte Chris Jensen og Solveig Osborg Ose (2015) laquoHvordan fungerer arbeidsavshyklaringspenger som ytelse og ordningraquo Sintef og Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

skuddsvis basert paring registrert frammoslashte paring proshygrammet Den reduseres ved fravaeligr som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsshygrunner og som det ikke er gitt tillatelse til Kommunen kan ogsaring stanse programmet for den enkelte dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold Ved omfattende fravaeligr maring kommunen vurdere sposlashrsmaringl om stans ut fra hensyn til hvor lenge deltakeren har deltatt i programmet nytte progresjon og motivasjon hyppighet av fravaeligret og fravaeligrsgrunner

1 Prop 39 L (2014ndash2015) Endringer i arbeidsmiljoslashloven og sosialtjenesteloven

ringen Gjeldende mobilitetskrav praktiseres i mindre grad enn regelverket tilsier og sanksjoner benyttes i mindre grad enn regelverket aringpner for

Reglene om forlenget ventetid og tidsbegrenshyset bortfall av dagpenger skal praktiseres konseshykvent og strengt I 2014 fattet Arbeids- og velshyferdsetaten om lag om lag 7 000 vedtak om tidsbeshygrenset bortfall hvorav 23 var bortfall som foslashlge av aring ikke ha moslashtt ved NAV-kontoret etter innkalshyling I samme tidsrom ble det fattet om lag 11 000 vedtak om forlenget ventetid foslashr utbetaling av dagshypenger

For mottakere av overgangsstoslashnad som har som aktivitet aring vaeligre tilmeldt Arbeids- og velshyferdsetaten som reell arbeidssoslashker gjelder de samme krav til aktivitet som for dagpengemottashykere Etaten har retningslinjer om oppfoslashlging men har lite systematisk kunnskap om praktiseshyringen

Adgangen til aring stanse en helserelatert ytelse dersom mottakeren uten rimelig grunn unnlater aring rette seg etter legens raringd eller opptrer paring en maringte som kan forverre helsetilstandenforlenge arbeidsufoslashrheten benyttes i praksis ikke

En undersoslashkelse utfoslashrt av Proba samfunnsanashylyse36 i 2013 viser at det er store variasjoner melshylom kommunene naringr det gjelder bruk av vilkaringr ved tildeling av oslashkonomisk stoslashnad etter sosialtjeshynesteloven Hvilke reaksjoner brudd paring vilkaringr medfoslashrer varierer ogsaring fra kontor til kontor De vanligste reaksjonene er reduksjon av stoslashnaden

36 Proba samfunnsanalyse (2013) laquoKommunenes praksis for bruk av vilkaringr ved tildeling av oslashkonomisk sosialhjelpraquo rapshyport 2013-09

Boks 35 Hedmarks-prosjektet

I 2012 gjennomfoslashrte NAV Hedmark en evalueshyring av kvaliteten paring sykefravaeligrsoppfoslashlgingen i fylket og konkluderte bla med at aktivitetskrashyvet i liten grad ble praktisert Varingren 2013 la NAV Hedmark om praksis for aring haringndheve aktivitetsshykravet og satte i verk flere tiltak Tiltakene inneshybar bla faglig stoslashtte til NAV-kontorets saksbeshyhandlere informasjonskampanje og endring av brevet som sendes ut med varsel om midlertidig stans av sykepengene ved brudd paring aktivitetsshyplikten

En effektanalyse1 viser at tiltakene har hatt en positiv effekt I samme maringned som tiltaket ble innfoslashrt i Hedmark ble andelen unntak fra aktivitetskravet redusert fra om lag 97 pst til 60 pst Tiltakene har bidratt til at sykefravaeligret i Hedmark ble redusert med 10 pst mens det for landet som helhet ble redusert med 2 pst

og utsettelse av mottak av stoslashnad til vilkaringret er oppfylt

Deltakere i kvalifiseringsprogrammet skal ha tett oppfoslashlging fra NAV-kontoret Det forutsettes naeligr kontakt med tiltaksarrangoslashrer og andre for aring fange opp en deltakers fravaeligr og ev foslashlge opp med bedre tilrettelegging Det finnes ikke sikker kunnskap om arbeids- og velferdsforvaltningens oppfoslashlging av deltakere som har ugyldig fravaeligr fra kvalifiseringsprogrammet I 2014 ble kvalifiseshyringsprogrammet til 350 deltakere varig avbrutt paring grunn av uteblivelse I samme aringr hadde 2 300 personer fullfoslashrt programmet eller avsluttet proshygrammet etter avtale og 5 700 deltakere var fremshydeles i programmet ved utgangen av aringret

342 Diskusjon av aktivitetskravene i inntektssikringsordningene

Bruk av aktivitetskrav i inntektssikringsordninshygene bidrar til aring motvirke passivitet bedre insentishyvene for overgang til jobb og gi legitimitet til velshyferdsordningene Mulighetene til aring stille aktivishytetskrav henger bla naeligrt sammen med hva som kan tilbys av aktiviteter i form av tiltak Det er likeshyvel mulig aring stille krav til egenaktivitet i form av arbeidssoslashking (dagpengemottakere og enslig mor eller far med overgangsstoslashnad) egentrening og deltakelse i moslashter Det maring videre kunne kreves at egenaktivitet dokumenteres I dagpengeregelvershyket er det forskriftshjemmel for at Arbeids- og velshyferdsetaten skal kunne ilegge helt konkrete aktivi-

Hovedeffekten er kortere varighet for sykefrashyvaeligret Analysen viser at oslashkt friskmelding innshytreffer baringde lenge foslashr aringtteukerstidspunktet og senere enn dette i sykefravaeligret Resultatene indikerer bla at tiltakene har paringvirket fastleshygene til aring friskmelde tidligere og gradere mer Tiltaket har ogsaring bidratt til en nedgang i antallet nye mottakere av arbeidsavklaringspenger i Hedmark bla fordi faeligrre garingr ut sykmeldingspeshyrioden Hedmarksmodellen for sykefravaeligrsoppshyfoslashlging proslashves naring ut i Rogaland Buskerud og Aust-Agder som et forsoslashksprosjekt i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet

1 Inger Cathrine Kann Ivar Andreas Aringsland Lima og Per Kristoffersen (2014) laquoHaringndheving av aktivitetskravet i Hedshymark har redusert sykefravaeligretraquo Arbeid og velferd 32014 Oslo Arbeids- og velferdsdirektoratet

tetskrav som underbygger vilkaringret om aring vaeligre reell arbeidssoslashker Liknende hjemmel for konkretiseshyring av aktiviteter kan vurderes i oslashvrige ordninshyger

Brudd paring avtalt aktivitet uten rimelig grunn skal ha konsekvenser uavhengig av hvilken ytelse en bruker mottar Et regelverk som stoslashtter opp om konsekvent bruk av aktivitetskrav maring samtishydig ivareta behovet for individuell tilpasning bla ut i fra hensyn til arbeidsmarkedet helseprobleshymer eller redusert funksjonsnivaring

Siden inntektssikringsordningene skal fylle saring ulike oppgaver er det ogsaring naturlig at det er en viss variasjon i aktivitetskravene for de ulike ordshyningene Likevel er det ikke hensiktsmessig at aktivitetskravene skal foslashlges opp eller haringndheves ulikt avhengig av ordning eller NAV-kontor Selv naringr det etter regelverk retningslinjer og i aktivishytetsplaner er gitt klare foslashringer om aktiviteter viser det seg at aktivitetene i varierende grad blir fulgt opp i praksis Blant annet viser Hedmarksshyprosjektet at i de tilfellene etaten har informasjon om manglende oppfoslashlging av aktivitetsplikten manglende medvirkning fra arbeidstaker foslashrer melding om at sykepengene er midlertidig stanset til at pliktene foslashlges opp Dette indikerer at trusseshylen om stans av sykepenger virker og at dette er en hensiktsmessig reaksjon

Ekspertgruppen anbefaler at Arbeids- og velshyferdsetaten baserer seg paring erfaringene fra Hedshymark og sikter mot at denne helhetlige innsatsen og praktiseringen av aktivitetskravet i sykepengeshy

regelverket gjennomfoslashres paring landsbasis Gruppen viser til at en konsekvent praktisering av regelvershyket vil tydeliggjoslashre forventninger om at arbeidsshygiver og den sykmeldte skal soslashke aring finne muligshyheter paring arbeidsplassen Det vil videre bidra til aring etablere dialog og arbeidsutproslashving Dermed faringr arbeidsgiver og sykmeldt et noslashdvendig kunnshyskapsgrunnlag for aring vurdere om den sykmeldte vil komme tilbake eller ikke og om det er behov for bistand fra NAV-kontoret Arbeids- og velferdsshydirektoratet har iverksatt kompetansetiltak og implementeringsaktiviteter med sikte paring at aktivishytetskravet skal haringndheves konsekvent i hele lanshydet I tillegg paringgaringr et evalueringsprosjekt i tre fylshyker der oppfoslashlgingsrutinene fra Hedmark proslashves ut

Ekspertgruppen anbefaler videre at brudd paring aktivitetsplikten skal reguleres likt mellom de ulike ordningene og foslashre til stans av ytelsen i en kort periode De foreslaringr at reaksjonene skal vaeligre umiddelbare og milde framfor sjeldne og alvorshylige

343 Tydeligere forventninger og krav til aktivitet

I alle ytelsene stilles det krav om aktivitet og medshyvirkning for at bruker skal ha rett til ytelsen Aktishyvitetspliktene i de ulike ytelsene er imidlertid ulikt uformet Det samme gjelder medvirkningsplikshytene Mens sykepengeordningen har tydelige krav til hvilken medvirkning som forventes av brukeren er medvirkningsplikten innen ordninshygen med arbeidsavklaringspenger mindre presis

Det er ikke mulig aring komme tilbake til arbeidsshylivet uten brukers medvirkning i de ulike trinn av prosessen Det kan derfor vaeligre behov for aring ansvarliggjoslashre bruker i stoslashrre grad til aring bidra slik at de tiltak som iverksettes blir saring effektive som mulig I sykepengeregelverket er det tydelige krav til brukers aktivitet og medvirkning i sykefrashyvaeligrsloslashpet Det kan vurderes om det ogsaring er behov for tilsvarende krav i de oslashvrige ordningene Det er etter Regjeringens vurdering noslashdvendig og rimeshylig aring kreve at bruker medvirker som grunnlag for retten til aring opprettholde ytelsen

Adgangen i folketrygdloven sect 21-8 til aring avslaring eller stanse en helserelatert ytelse dersom medshylemmet uten rimelig grunn nekter aring ta imot tilbud om behandling rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak eller uten rimelig grunn unnlater aring rette seg etter legens raringd brukes i praksis ikke Departeshymentet mener at det i det videre arbeidet boslashr vurshyderes om det er behov for aring endre bestemmelsen slik at den blir mer anvendelig Paring den maringten vil

det bli en generell bestemmelse i folketrygdloven som regulerer hva som skal skje dersom man har gitt feil opplysninger og hva som skal skje ved manglende overholdelse av aktivitetskravet i de ulike ytelsene

Departementet vil vurdere behovet for aring konshykretisere aktivitetskravene i de ulike livsoppshyholdsytelsene feks gjennom sterkere krav til aring dokumentere egenaktivitet og vurdere hvordan man kan sikre hensiktsmessig oppfoslashlging og konshytroll av avtalte eller paringlagte aktiviteter

344 Forslag til et mer nyansert og effektivt reaksjonssystem

Regjeringen mener at man som utgangspunkt maring bygge paring dialog og positive insentiver Samtidig er det en forutsetning at arbeids- og velferdsforvaltshyningen maring vaeligre utstyrt med gode og effektive reaksjons-sanksjonsmidler slik at de kan fremshytvinge aktivitet naringr pliktene ikke overholdes Trusselen om laquostraffraquo mister sin allmennprevenshytive virkning dersom forvaltningen ikke foslashlger opp brudd paring aktivitetsplikten Erfaringene fra fylshyker som har hatt en systematisk oppfoslashlging og haringndheving av aktivitetskravet i sykepengeordshyningen viser at det medvirker til redusert varighet paring sykefravaeligret Regjeringen mener derfor det er grunn til aring se naeligrmere paring hvorvidt arbeids- og velferdsforvaltningen er utstyrt med tilstrekkelig gode og effektive reaksjons- og sanksjonsmidler Videre er det viktig at gjeldende regler paring omraringshydet praktiseres paring en god og konsekvent maringte Det vises i den sammenheng til at Arbeids- og velshyferdsetaten naring arbeider med aring oslashke kompetanse og trygghet hos medarbeidere for bruk av sanksjoshyner bla for aring styrke kravet om geografisk mobilishytet hos arbeidsledige

Regjeringen mener det er behov for aring vurdere aring innfoslashre et mer likeartet og nyansert reaksjonsshyog sanksjonssystem for de ulike livsoppholdsytelshysene Herunder boslashr det vurderes aring etablere en mulighet for mildere reaksjoner Dette fordi stans av ytelsen i noen tilfeller kan oppfattes aring vaeligre en for streng reaksjon noe som kan medfoslashre at ansatte i arbeids- og velferdsforvaltningen i slike tilfeller lar vaeligre aring haringndheve plikten

Videre vil Regjeringen vurdere behovet for strengere sanksjoner overfor brukere med gjenshytatte og alvorlige brudd paring aktivitetskravet tilsvashyrende de man har i dagpengeordningen ogsaring for oslashvrige ytelser

En naeligrmere harmonisering av regelverket for ytelsene kan bidra til mindre usikkerhet blant brukerne naringr det gjelder brukers plikter og hvilke

reaksjoner en vil bli stilt overfor ved brudd paring disse Videre kan det bidra til en tydelighet for ansatte ved NAV-kontorene

35 Oppsummering av forslag for aring styrke den arbeidsrettede brukeroppfoslashlgingen fra NAV-kontoret

Regjeringen har store ambisjoner paring arbeids- og velferdsomraringdet og vil foslashre en aktiv arbeids- og velferdspolitikk med sikte paring at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet Mange som staringr utenfor arbeidslivet vil ha behov for bistand fra arbeidsshyog velferdsforvaltningen for aring styrke sine muligshyheter til aring forbli i eller aring faring et inntektsgivende arbeid

Dette kapitlet angir retningsvalg og forslag knyttet til den arbeidsrettede oppfoslashlgingen ved NAV-kontoret Formaringlet er aring gi brukerne bedre og mer maringlrettede tjenester og aring legge til rette for en tettere enklere og bedre individtilpasset oppshyfoslashlging av de brukerne som har behov for det

ndash Arbeids- og velferdsdirektoratets kanalstrategi skal bidra til bedre digitale tjenester for brushykerne og frigjoslashre mest mulig ressurser til aring drive arbeidsrettet oppfoslashlging i NAV-kontoshyrene Kanalstrategien skal videreutvikles

4 Arbeids- og velferdsetatens rolle i arbeidsmarkedet

41 Innledning

Et velfungerende arbeidsmarked skal legge til rette for effektiv utnyttelse av arbeidskraften og soslashrge for at prosessen med aring bringe sammen de som tilbyr og de som ettersposlashr arbeidskraft skjer raskt og effektivt Dette kan bidra til kortere ledigshyhetsperioder bedre bruk av arbeidskraftens komshypetanse og oslashkt verdiskapning De fleste jobbskifshytene i arbeidslivet skjer frivillig og haringndteres av den enkelte uten behov eller oslashnske om medshyvirkning fra offentlige organer Det er foslashrst naringr arbeidsgiver ikke finner aktuelle kandidater til ledige stillinger eller arbeidssoslashkere har probleshymer med aring finne ledige stillinger at Arbeids- og velferdsetaten skal yte bistand

Arbeids- og velferdsetaten har en lang rekke tjenester som kan nyttes for aring bistaring arbeidssoslashkere og arbeidsgivere Arbeidsformidling innebaeligrer at en arbeidssoslashker faringr informasjon eller bistand til aring komme i kontakt med en aktuell arbeidsgiver og paring bakgrunn av denne informasjonen eller bistanshyden ansettes hos en arbeidsgiver Formidlingstjeshynestene til arbeidssoslashkere omfatter bla oversikt over ledige jobber og en database hvor den enkelte arbeidssoslashker kan legge ut sin CV Det kan ogsaring omfatte hjelp fra veiledere ved NAV-kontoret til aring orientere seg i arbeidsmarkedet og komme i kontakt med mulige arbeidsgivere elektronisk informasjon fra Arbeids- og velferdsetaten eller bistand gjennom bruk av ulike arbeidsmarkedstilshytak

Rekrutteringsbistand innebaeligrer at en arbeidsshygiver faringr informasjon eller bistand til aring komme i kontakt med en kompetent arbeidssoslashker og med bakgrunn i denne informasjonen eller bistanden ansetter vedkommende Rekrutteringstjenestene til arbeidsgiver omfatter bla tilgang til etatens CV-database paring navno arbeidsgivertelefonen og personlig bistand fra NAV-kontoret for aring finne aktuelle kandidater til ledige stillinger

42 Anbefalinger fra OECD knyttet til tjenester fra arbeidsmarkedsshyetatene

I Employment Outlook publisert av OECD somshymeren 2015 presenteres anbefalinger knyttet til aktiviseringspolitikk og arbeidsformidling Anbeshyfalingene er basert paring en bred gjennomgang av aktiviseringspolitikken for arbeidsledige og utsatte grupper paring arbeidsmarkedet i flere land fra OECDs tidligere analyser paring omraringdet og gjenshynomgang av eksisterende forskning

OECD viser til den offentlige arbeidsformidshylingens sentrale rolle i aktiviseringspolitikken saeligrlig overfor ytelsesmottakere og utsatte grupshyper paring arbeidsmarkedet En viktig oppgave for arbeidsmarkedspolitikken er ifoslashlge OECD aring bidra til en god tilpasning mellom ettersposlashrsel (ledige stillinger) og tilbud (arbeidssoslashkere) av arbeidskraft Dette innebaeligrer bla god rekrutteshyringsbistand til arbeidsgivere Videre boslashr det legshyges til rette for god kobling av arbeidsgivere og arbeidssoslashkere gjennom bruk av IKT

OECD summerer opp sine observasjoner og politikkanbefalinger vedroslashrende aktiviseringspolishytikk og arbeidsformidling i foslashlgende punkter ndash Det maring legges vekt paring god matching og formidshy

ling av arbeidstakere til ledige jobber Det er viktig at denne jobbsoslashkingstoslashtten er av hoslashy kvalitet tilpasset den enkeltes behov Mange land har gode erfaringer med aring foslashlge og konshytrollere arbeidssoslashkeres jobbsoslashking

ndash Arbeidsformidlingen maring ha god arbeidsgivershykontakt og yte god service til arbeidsgivere

ndash IKT endrer maringten arbeidsformidlingen utfoslashres paring fordi den endrer maringten folk generelt samshyhandler paring inkludert aktoslashrene i arbeidslivet

ndash Effekter av tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak varierer men erfaringer viser at veldesignede og maringlrettede tiltak kan ha god effekt En rekke europeiske studier tyder feks paring at tilshytak som i foslashrste rekke er rettet mot arbeidsshylivet med stoslashtte og oppmuntring til jobbsoslashkeshyaktiviteter og rask utplassering i arbeidslivet er mer effektive enn tradisjonelle opplaeligringsshytiltak Opplaeligringstiltak tar ofte tid har betydeshy

lige innlaringsingseffekter mens tiltaket varer men kan ha langsiktige positive effekter

ndash Effektiviteten i arbeidsformidlingen kan forbeshydres gjennom resultatstyring og evalueringer bla ved innfoslashring av nye tiltak Evalueringer kan baringde gi innspill til endringer i innretningen av tiltaket eller aring avslutte tiltak med liten eller ingen effekt samtidig som de kan fremme bruk av kostnadseffektive tiltak

Anbefalingene fra OECD er i stor grad i overenshystemmelse med kunnskapen vi har om vellykket aktiviseringsarbeid i Norge og den norske politikshyken er paring mange maringter i traringd med anbefalingene fra OECD

43 Ekspertgruppens vurdering av Arbeids- og velferdsetatens arbeidsrettede innsats

Ekspertgruppen som har gjennomgaringtt arbeids- og velferdsforvaltningen droslashfter bla Arbeids- og velferdsetatens arbeidsrettede tiltak og tjenester Ekspertgruppen finner at NAV-kontoret i for liten grad moslashter arbeidssoslashkeren med en helhetlig tilshynaeligrming og oppfoslashlging Videre mener ekspertshygruppen at NAV-kontoret maring ha tettere kontakt med arbeidsgivere enn i dag NAV-veiledere maring kunne se arbeidssoslashkeren fra arbeidsgivers pershyspektiv og ut fra dette tilby noslashdvendig bistand slik at arbeidssoslashkerne kommer i jobb

Ekspertgruppen peker paring to omraringder med potensial for forbedring For det foslashrste kan rekrutshyteringsbistanden til arbeidsgiverne styrkes og bedres for aring redusere tiden ledige stillinger staringr ubesatt og i stoslashrre grad aring legge til rette for ansetshytelse av jobbsoslashkere Videre paringpeker ekspertgrupshypen at Arbeids- og velferdsetaten kan bli bedre paring aring koble arbeidssoslashkere og arbeidsgivere

Samtidig understreker ekspertgruppen at arbeidsmarkedet boslashr vaeligre mest mulig selvreguleshyrende Det innebaeligrer at flest mulig av stroslashmmene paring arbeidsmarkedet skjer uten behov for myndigshyhetenes medvirkning Arbeids- og velferdsetaten boslashr konsentrere sine ressurser til omraringder hvor markedet ikke leverer tilfredsstillende loslashsninger og prioritere sine ressurser mot oppgaver som aktoslashrene i markedet ikke loslashser paring egenharingnd

I hoslashringen av ekspertgruppens rapport er det bred enighet om at NAV-kontorene maring oslashke sin kontakt med arbeidsgivere og styrke sin kompeshytanse om arbeidslivet Selv om Arbeids- og velshyferdsetaten allerede har tatt mange skritt i retning av aring bli en tydeligere mer arbeidsrettet organisashy

sjon mener ogsaring Arbeids- og velferdsdirektoratet at arbeidsmarkedsinnsatsen kan forbedres Flere brukerorganisasjoner stoslashtter forslaget om styrket samarbeid og kontakt mellom de lokale NAV-konshytorene og det lokale naeligrings- og arbeidslivet Kommunene og KS gir sin stoslashtte til dette og begrunner det med at det er i arbeidslivet jobbene skapes og jobbskiftene skjer

44 Status for Arbeids- og velferdsshyetatens arbeidsrettede tjenester

For aring drive et godt rekrutterings- og formidlingsshyarbeid er det avgjoslashrende aring ha god kunnskap om arbeidsmarkedet og kjennskap til arbeidsgiveres behov Flere forskningsrapporter har pekt paring at kontakten med det lokale arbeidslivet (markedsshyarbeidet) var svekket de foslashrste aringrene etter NAVshyreformen da mye ressurser gikk med paring aring iverkshysette reformen og haringndtere restanser paring ytelsesshyomraringdet Ekspertgruppen som har gjennomgaringtt arbeids- og velferdsforvaltningen mente at arbeidsgivere var en lite prioritert maringlgruppe for Arbeids- og velferdsetatens innsats Bildet er imidshylertid noe mer sammensatt enn ekspertgruppens konklusjoner tilsier

Ifoslashlge Arbeids- og velferdsdirektoratet er det arbeidet aktivt for aring styrke arbeidsmarkedskomshypetansen i Arbeids- og velferdsetaten de senere aringrene Det er bla utarbeidet en veileder for marshykedsarbeid og en standard for arbeidsrettet brushykeroppfoslashlging som skal gi bedre kvalitet i arbeishydet I tillegg er det gjennomfoslashrt kompetanseshyheving og et stort antall NAV-veiledere har gjenshynomfoslashrt grunnleggende kurs i arbeidsmarkedsshykompetanse

De fleste fylker har organisert markedsarbeishydet i egne markedsteam og opprettet egne arbeidsgiverkontakter De fleste fylker har ogsaring laget forpliktende rekrutteringsavtaler med arbeidsgivere Arbeids- og velferdsetaten arrangeshyrer ogsaring jobbmesser hvor arbeidsgivere kan moslashte potensielle arbeidstakere

En undersoslashkelse gjennomfoslashrt i regi av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) indikerer at utviklingen i etatens formidlings- og rekrutteshyringsarbeid er positiv1 AFI finner bla at formidshylings- og rekrutteringsarbeidet har hoslashy prioritet ved to tredjedeler av NAV-kontorene i dag mot kun en fjerdedel tidligere Prioritering av disse

1 Svenn-Erik Mamelund og Steinar Widding (2014) laquoNAVs formidlings- og rekrutteringstjenesterraquo Hoslashgskolen i Oslo og Akershus AFI- rapport 142014

oppgavene i NAV-kontoret er et tegn paring at etaten bruker mer ressurser paring og oslashker kompetansen om arbeidsgivere

Brukerundersoslashkelsen blant arbeidsgivere fra 20152 viser at arbeidsgiveres bruk av Arbeids ndash og velferdsetatens tjenester til rekruttering av aktushyelle kandidater til ledige stillinger er synkende Arbeids- og velferdsetaten bruker relativt lite resshysurser paring rekrutteringsbistand til arbeidsgivere En begrenset andel av arbeidsgiverne i brukershyundersoslashkelsen har faringtt bistand fra etaten til aring finne aktuelle arbeidssoslashkere meldt ledige stillinger til et NAV-kontor eller benyttet CV-basen paring navno til aring soslashke etter aktuelle kandidater Brukerundershysoslashkelsen viser at det foslashrst og fremst er informashysjon og veiledning arbeidsgivere soslashker hos etaten

For aring foslashlge utviklingen knyttet til arbeidsforshymidling tett har departementet bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om aring rapportere paring formidshyling til arbeid naeligrmere bestemt andelen stillinger meldt til Arbeids- og velferdsetaten med tilvisning Stilling med tilvisning innebaeligrer at en arbeidsshygiver kontakter etaten direkte for aring melde inn en ledig stilling og at etaten henviser en arbeidsshysoslashker til denne stillingen Andelen stillinger meldt til Arbeids- og velferdsetaten med tilvisning var i gjennomsnitt 87 pst i 2015 en nedgang paring to proshysentpoeng sammenliknet med 2014 Arbeids- og velferdsdirektoratet forklarer nedgangen med at andelen direkte meldte stillinger til Arbeids- og velferdsetaten har oslashkt med 34 pst i 2015 Oslashkninshygen kan indikere at arbeidsgiverne har stoslashrre tillit til etatens arbeidsmarkedsinnsats Samtidig har den oslashkte stillingstilgangen medfoslashrt en noe redushysert tilvisningsandel Kunnskap om formidlinger krever at etaten innhenter informasjon fra arbeidsgiver etter at rekrutteringsprosessen er avsluttet Dette paringvirker registreringspraksisen

441 Utfordringer

Selv om det er tegn til bedring i Arbeids- og velshyferdsetatens markedsarbeid er det fortsatt utforshydringer i arbeidet med formidlingsbistand til arbeidssoslashkere og rekrutteringsbistand til arbeidsshygivere

En hovedoppgave for Arbeids- og velferdsetashyten er aring bidra til aring faring flere i arbeid og faeligrre paring stoslashshynad gjennom kvalitativt god arbeidsrettet bistand og tjenester til jobbsoslashkere og arbeidsgivere Rekrutteringsbistand til arbeidsgivere er sentralt for aring lykkes med Arbeids- og velferdsetatens oppshy

2 Brukerundersoslashkelsen blant arbeidsgivere 2015 Rapport Arbeids- og velferdsdirektoratet

foslashlgingsarbeid overfor arbeidssoslashkere Samtidig er det flere forhold som tyder paring at dette omraringdet ikke har vaeligrt tilstrekkelig dimensjonert Arbeidsshygivere boslashr bli en viktigere maringlgruppe for etatens innsats Det er behov for aring oslashke omfanget av arbeidsgiverkontakten ytterligere for aring styrke arbeidsmarkedskompetansen og rekrutteringsshyog formidlingsarbeidet i Arbeids- og velferdsetashyten Arbeids- og velferdsetaten skal ogsaring ha god beredskap for aring bistaring bedrifter som melder om permitteringer eller nedbemanning

Etaten maring kunne tilby baringde arbeidssoslashkere og arbeidsgivere oppfoslashlging som er behovstilpasset og maringlrettet mot et ansettelsesforhold Dette forshyutsetter tilstrekkelige ressurser til aring drive god oppfoslashlging og at fokuset paring formidling og rekrutshytering gjenspeiles i aktiviteter organisering og samarbeid baringde innad og med eksterne aktoslashrer

Videre maring etaten videreutvikle og styrke samshyarbeid og bruk av private aktoslashrer herunder bemanningsbyraringene NAV regionalt maring ogsaring samshyarbeide godt med andre aktoslashrer som har ansvar for utdannings- og naeligringspolitikk i fylkene her-under fylkeskommunen som har ansvar for videshyregaringende opplaeligring og fagskoler og som har et naeligringsrettet virkemiddelapparat

Regjeringen vil styrke og videreutvikle Arbeids- og velferdsetatens arbeidsmarkedsinnshysats overfor arbeidsgivere og arbeidssoslashkere

45 Tilgang paring informasjon bidrar til et godt fungerende arbeidsmarked

Fra samfunnets side er det viktig at hele landet fungerer som ett arbeidsmarked Loslashpende og oppshydatert informasjon om ledige stillinger i hele lanshydet og tilgang paring informasjon om kompetansen til arbeidssoslashkerne er viktig for aring oppnaring dette Aring samle systematisere og gjoslashre tilgjengelig inforshymasjon bidrar til at koblinger mellom arbeidsshysoslashkere og arbeidsgivere kan gjennomfoslashres raskt og effektivt uavhengig av hvor i landet de befinner seg

Ekspertgruppen som har gjennomgaringtt arbeidsshyog velferdsforvaltningen argumenterer for at Arbeids- og velferdsetaten i stoslashrre grad boslashr sikre grunnlagsinformasjon om stillingsmarkedet Etter ekspertgruppens vurdering er det behov for en offentlig stillingsdatabase for at Arbeids- og velshyferdsetaten skal kunne gi jobbsoslashkerne god forshymidlingsbistand

Arbeids- og velferdsetaten har i dag en nasjoshynal stillingsdatabase Databasen med ledige stillinshyger er tilgjengelig for alle virksomheter Bedrifter

som oslashnsker aring offentliggjoslashre ledige stillinger kan legge disse inn uten aring betale for tjenesten Arbeids- og velferdsetatens stillingsbase omfatter i underkant av 30 pst av stillingsmarkedet og denne andelen har vaeligrt stabil over de siste aringrene

Stillingsdatabasen inneholder med andre ord en begrenset andel av de ledige stillingene Det graring stillingsmarkedet brukes som betegnelse paring den delen av det norske stillingsmarkedet som ikke er offentlig utlyst Omfanget av det graring stilshylingsmarkedet er usikkert men antas aring utgjoslashre en betydelig andel av det totale antall stillinger i Norge Paring usikkert grunnlag anslaringr ekspertgrupshypen som har gjennomgaringtt arbeids- og velferdsforshyvaltningen at det graring stillingsmarkedet kan utgjoslashre over 70 pst av det samlede stillingsmarkeshydet Forklaringer paring dette er at arbeidsgivere i stoslashrre grad velger aring annonsere stillinger paring egne nettsider gjennom byraringer eller andre nettsteder Virksomheter ansetter ogsaring gjennom personlige nettverk og bekjentskapskretser eller ved at arbeidssoslashkere selv tar kontakt med bedriften

Det graring stillingsmarkedet kan vaeligre en begrensning for arbeidsmarkedets funksjonsshymaringte og maringlet om et velfungerende arbeidsmarshyked Begrenset informasjonstilgang om ledige stilshylinger kan medfoslashre at arbeidssoslashkere som har den etterspurte kompetansen ikke finner fram til arbeidsgivere med rekrutteringsbehov Arbeidsgishyvere kan paring denne maringten garing glipp av relevant informasjon om kvalifiserte arbeidssoslashkere deres CV-er og jobboslashnsker

Arbeids- og velferdsetaten har en viktig rolle naringr det gjelder aring legge til rette for god informasjon om arbeidsmarkedet I undersoslashkelsen fra AFI om formidlings- og rekrutteringsbistand ble ansatte ved NAV-kontorene spurt om hvilke informasjonsshykanaler de bruker for aring faring kjennskap til ledige stilshylinger Av informasjonskanalene som kartlegges i undersoslashkelsen er navno den viktigste informashysjonskanalen for veilederne ved NAV-kontorene3

Videreutvikling av stillingsbasen vil vaeligre et viktig tiltak for aring bedre informasjonstilgangen for arbeidssoslashkerne arbeidsgiverne og for ansatte i Arbeids- og velferdsetaten

Arbeidsmarkedsloven slaringr fast at arbeidsshygivere plikter aring melde ledige stillinger til Arbeidsshyog velferdsetaten Blir stillingen besatt umiddelshybart faller meldeplikten bort Samtidig er det en begrenset andel av ledige stillinger som lyses ut i offentlige kanaler Ekspertgruppen foreslaringr aring ta i

Svenn-Erik Mamelund og Steinar Widding (2014) laquoNAVs formidlings- og rekrutteringstjenesterraquo Hoslashgskolen i Oslo og Akershus AFI-rapport 142014

bruk lovhjemmelen som paringlegger arbeidsgivere aring melde ledige stillinger til Arbeids- og velferdsetashyten Hjemmelen kan aringpne for at private tilbydere i stillingsmarkedet i praksis leverer inn disse oppshylysningene paring vegne av arbeidsgiverne

Departementet mener det vil vaeligre hensiktsshymessig at Arbeids- og velferdsdirektoratet i foslashrste omgang garingr i dialog med de aktuelle aktoslashrene med sikte paring aring finne frivillige loslashsninger framfor aring praktisere lovhjemmelen om meldeplikt strenshygere Dette forutsetter at Arbeids- og velferdsetashyten legger opp til aring utvikle tjenester og funksjonalishytet som gjoslashr det mer attraktivt for arbeidsgivere og arbeidssoslashkere aring benytte tjenestene og ved oslashkt bruk av disse tjenestene sikre seg en stoslashrre del av informasjonen om ledige stillinger og aktuelle kandidater Det legges opp til et tettere samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommershysielle aktoslashrer paring arbeidsmarkedet som private arbeidsformidlere og rekrutterings- og bemanshyningsbyraringer med sikte paring aring oslashke tilgangen til inforshymasjon om ledige stillinger Samlet vil dette styrke Arbeids- og velferdsetatens innsats for aring tilby bedre informasjon om arbeidsmarkedet til arbeidsshysoslashkere og arbeidsgivere

46 Formidlingsbistand til arbeidsshysoslashkere

Formidlingsrettet bistand maring bygge paring kjennskap til arbeidsmarkedet nettverk og gode relasjoner til arbeidsgivere For arbeidssoslashkere som i stor grad klarer seg selv vil Arbeids- og velferdsetaten motivere til egenaktivitet og veilede i bruk av selvshybetjeningsloslashsninger For de arbeidssoslashkerne som har behov for bistand for aring komme i arbeid har etaten en bred portefoslashlje av tiltak som kan anvenshydes avhengig av den enkeltes behov og situasjoshynen paring arbeidsmarkedet

Effektive arbeidsrettede tjenester med sikte paring rask overgang til arbeid er saeligrlig viktig i en situashysjon preget av et svekket arbeidsmarked og til dels hoslashy ledighet i bestemte geografiske omraringder samtidig som det er ettersposlashrsel etter arbeidskraft i andre deler av landet I en slik situasjon er eta-tens formidlingsinnsats et viktig virkemiddel for aring motvirke hoslashy arbeidsledighet og lange ledighetsshyperioder for arbeidssoslashkerne i omraringder med hoslashy ledighet

For aring anses som en reell arbeidssoslashker maring man som hovedregel vaeligre i stand til og villig til aring ta ethvert arbeid som er loslashnnet etter tariff eller sedshyvane hvor som helst i Norge og uavhengig av om det er paring heltid eller deltid I tillegg maring man vaeligre

villig til aring delta paring arbeidsmarkedstiltak hvor som helst i Norge Dette innebaeligrer at dagpengemottashykere maring vaeligre villige til aring flytte eller pendle for ta arbeid der arbeid finnes

I kravet om aring vaeligre reell arbeidssoslashker ligger det ogsaring et krav om aring vaeligre aktiv arbeidssoslashker Arbeids- og velferdsetaten kan paringlegge helt konshykrete aktivitetskrav bla krav om aring dokumentere jobbsoslashkingsaktiviteter Aktivitetskrav og reaksjoshyner ved brudd paring disse er naeligrmere beskrevet i kapittel 3

Aktivitetskrav bidrar til at de personene som har de beste jobbmulighetene i stoslashrre grad enn andre vil avslutte ledighetsperioden En streng haringndheving av regelverket vil derfor kunne bidra til aring skille reelle fra ikke-reelle arbeidssoslashkere I tilshylegg vil dette bidra til god tilgang paring arbeidskraft til bedrifter som har behov for aring ansette i andre deler av landet

Regjeringen garingr inn for at aktivitetskravene for aring motta oslashkonomiske ytelser skal praktiseres konshysekvent og strengt Det skal bidra til at arbeidsshysoslashkere kan komme raskere i jobb I en situasjon med et svekket arbeidsmarked og til dels hoslashy ledighet i bestemte geografiske omraringder er en forsterket haringndheving av mobilitetskravene en viktig oppgave for Arbeids- og velferdsetaten Det er viktig aring sikre at etatens ansatte gis tilstrekkelig opplaeligring knyttet til mobilitet slik at kravene haringndheves konsekvent Etaten skal sikre at jobbshysoslashkerne faringr tilstrekkelig med informasjon om krashyvene til mobilitet og forsikre seg om at kravene er knyttet til reelle og konkrete arbeidstilbud

461 Effekt av oslashkonomiske insentiver knyttet til formidling

I Regjeringens politiske plattform er det bla lagt opp til aring utrede et insentivbasert system for aring gi flere mulighet til aring formidle folk inn i arbeidslivet Insentiver kan omfatte en rekke tiltak som kan paringvirke den enkeltes adferd knyttet til deltakelse i arbeid herunder utformingen av dagpengeregelshyverket og tiltaksregelverket I arbeidsmarkedsshypolitikken har fokuset primaeligrt vaeligrt rettet mot aring utvikle forsoslashk med arbeidsmarkedstiltak der det legges opp til bruk av oslashkonomiske insentiver i finansieringen av tiltak

I Norge er det tidligere gjennomfoslashrt enkelte forsoslashk med resultatbaserte finansieringsmodeller for arbeidsmarkedstiltak Det foslashrste forsoslashket starshytet opp i 2002 og innbefattet bruk av bonusfinansishy

og et tiltak for personer paring ventestoslashnad (VALS) Evalueringen av disse forsoslashkene viste ingen effekt av de utproslashvde finansieringsmodellene En mulig forklaring paring at bonusfinansieringen ikke ga forshyventede resultater kan vaeligre at bonusutbetalinshygene var for smaring4 Et forsoslashk med innfoslashring av to nye finansieringsmodeller for tiltaket arbeid med bistand startet opp i 2008 og ble avsluttet i 2011 Begge modellene inneholdt et system med bonus for tiltaksarrangoslashr ved formidling til ordinaeligrt arbeid Evalueringen av forsoslashket konkluderer bla med at en relativt liten del av finansieringen var resultatbasert5

Forsoslashk med resultatbasert finansiering av forshymidlingsbistand (REFIN) er en del av oppfoslashlginshygen av NOU 2012 6 Arbeidsrettede tiltak Utvalget foreslo bla at det skulle iverksettes et forsoslashk med resultatbasert finansiering av arbeidsrettede tilshytak Hensikten med forsoslashket er aring proslashve ut om en mer rendyrket form for resultatbasert finansiershying har effekt naringr det gjelder aring stimulere tiltaksarshyrangoslashrer til innsats som bidrar til at deltakerne kommer over i ordinaeligrt arbeid Maringlgruppen i forshysoslashket er personer med nedsatt arbeidsevne I forshysoslashket er det lagt opp til at formidlingsbistanden skjer paring den maringten som er mest hensiktsmessig for at den enkelte deltaker kommer i ordinaeligrt loslashnnet arbeid Forsoslashket skal avsluttes innen utganshygen av foslashrste halvaringr 2016

Proba samfunnsanalyse har kartlagt tiltaksshyarrangoslashrene NAV-kontorene og NAV fylkene som deltar i forsoslashket Forsoslashket fremstaringr som maringlrettet og spisset mot ansettelse i ordinaeligrt arbeidsliv Omfanget av forsoslashket er forholdsvis lite og kartshyleggingen viser at det er en utfordring aring rekrutshytere et tilstrekkelig antall deltakere til forsoslashket6

Forsoslashket vil derfor etter departementets vurdeshyring ikke kunne dokumentere eventuelle effekter paring overgangen til arbeid Departementet mener det fortsatt er behov for aring proslashve ut om resultatshybasert finansiering har effekt paring overgang til arbeid Det legges opp til at modellen skal proslashves ut videre

4 Trond Erik Lunder Knut Loslashyland Geir Moslashller og Joar Sanshynes (2005) laquoEvaluering av nye finansieringsformer i Aetatraquo Rapport 225 Boslash Telemarksforsking

5 Econ Poumlyry og Proba samfunnsanalyse (2011) laquoAlternative finansieringsformer for Arbeid med bistandraquo Econ-rapport R-2010-068

6 Proba samfunnsanalyse (2014) laquoForsoslashk med resultatbasert finansiering av formidlingsbistand - Kartlegging av oppstartshy

ering i formidlingstiltak (KAT) jobbklubb (JmB) fasenraquo Rapport 2014-12

47 Rekrutteringsbistand til arbeidsshygivere

Arbeids- og velferdsetatens rekrutteringsbistand til arbeidsgivere omfatter bla informasjon og bistand til rekruttering og kandidatsoslashk utlysing av stillinger paring navno og tilgang til aring soslashke i eta-tens CV-database etter kandidater som kan garing inn i ledige stillinger Arbeidsgivere som registrerer seg som nettbruker hos etaten faringr tilgang til foslashlshygende tjenester ndash Arbeidsgivere kan selv registrere stillingsshy

annonser som kostnadsfritt distribueres i etatens kanaler Aktuelle arbeidssoslashkere faringr informashysjon om ledige stillinger gjennom stillingsbashysen paring navno ved aring ringe NAV servicesenter eller ved aring kontakte NAV-kontorene

ndash Arbeidsgivere har tilgang til Arbeids- og velshyferdsetatens CV-base Arbeidsgivere kan konshytakte aktuelle arbeidssoslashkere direkte gjennom systemets epostkasse eller via etatens nettside navno

Resultatene fra etatens brukerundersoslashkelse blant arbeidsgivere fra 2015 viser at det foslashrst og fremst er informasjon og veiledning som arbeidsgivere soslashker hos Arbeids- og velferdsetaten Samtidig er det en negativ utvikling i arbeidsgivernes tilfredsshyhet med selvbetjeningsloslashsningene for utlysing av ledige stillinger og CV-basen sammenliknet med aringret foslashr

471 Mer helhetlige og koordinerte tjenester til arbeidsgivere

Regjeringen oslashnsker en styrket og mer helhetlig innsats fra Arbeids- og velferdsetaten ut mot arbeidsgivere For aring faring til dette er det viktig aring ta vare paring og videreutvikle god kompetanse og gode arbeidsmetoder som allerede er etablert i Arbeids- og velferdsetaten God service til arbeidsgivere skal understoslashttes av en hensiktsshymessig organisering internt i etaten med en effektiv utnyttelse av etatens personellressurser og kompetanse

Etaten har satt i gang flere prosjekter for aring bedre sin kommunikasjon med arbeidsgivere Det er utarbeidet en kanalstrategi som tar utgangsshypunkt i hvilke kanaler arbeidsgivere oslashnsker aring bruke i sin dialog med etaten Videre er etaten i gang med aring samordne sine tjenester Det er etashyblert et markedsnettverk med deltakere fra alle fylker som bla skal understoslashtte rekrutterings- og formidlingsarbeid i etaten og spre informasjon om aktiviteter

Arbeids- og velferdsetatens tjenester til arbeidsgivere er et viktig grunnlag for aring lykkes med aring faring flere i arbeid eller aring beholde folk i arbeid Etatens bistand til arbeidsgivere kan omfatte rekrutteringsbistand knyttet til mangel paring arbeidsshykraft mangel paring rett kompetanse bistand ved pershymittering og nedbemanning Arbeidsgivere faringr ogsaring bistand i arbeidet med aring forebygge sykefrashyvaeligr foslashlge opp sykmeldte beholde medarbeidere og inkludere personer som staringr utenfor arbeidsshylivet Mange arbeidsgivere benytter flere tjenester fra Arbeids- og velferdsetaten

Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidsshylivet undertegnet i 2014 den fjerde intensjonsavtashylen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtashylen) IA-avtalen gjelder fram til utgangen av 2018 Det overordnede maringlet for IA-samarbeidet er aring bedre arbeidsmiljoslashet styrke jobbnaeligrvaeligret foreshybygge og redusere sykefravaeligr og hindre utstoslashting og frafall fra arbeidslivet I den nye avtalen ble bla maringlet om arbeidsinkludering styrket

NAV Arbeidslivssentre spiller en sentral rolle i oppfoslashlgingen av IA-avtalen Arbeidslivssentrene ble etablert tidlig i 2002 som ressurs- og kompeshytansesentre for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenters hovedfunksjon i dag er aring bistaring virksomheter som har inngaringtt en IA- samarbeidsshyavtale med aring avklare maringl og utvikle gode handshylingsplaner for sin virksomhet Bistanden som gis fra arbeidslivssentrene til den enkelte virksomhet skal stoslashtte opp under virksomhetens maringl strateshygier og kjernevirksomhet Arbeidslivssentrenes bistand skal i stoslashrst mulig grad ta utgangspunkt i behovene til den enkelte virksomhet og kan omfatte veiledning i bruk av virkemidler og komshypetansehevingstiltak Arbeidslivssentrene finnes i alle fylker og omfatter i alt 500 aringrsverk Hver IAshybedrift har sin egen kontaktperson i arbeidslivsshysentrene noe som ofte framheves som et av de viktigste virkemidlene under IA-avtalen

Arbeidslivssentrenes betydelige kontaktflate ut mot arbeidsgivere gjoslashr at de besitter god oppshydatert kompetanse om arbeidsgivere og bedrifshytene Sentrene bidrar ogsaring med koordinering inn mot oslashvrige instanser i Arbeids- og velferdsetaten Det er viktig at samarbeid og informasjonsflyt mellom arbeidslivssentrene og NAV-kontorene fungerer godt Det er NAV-kontorene som er hovedansvarlig for oppfoslashlging og iverksettelse av tiltak overfor den enkelte sykemeldte eller arbeidssoslashker men arbeidslivssentrene kan ogsaring koordinere og bistaring i krevende enkeltsaker som oppstaringr i IA-virksomheter Mange steder er det for daringrlig kommunikasjon mellom arbeidslivssenshytrene og NAV-kontorene med tap av informasjon

om arbeidsliv og svekkede tjenester til arbeidsshysoslashkerne som resultat Paring denne bakgrunn var det ogsaring at ekspertgruppen foreslo at arbeidslivssenshytrene burde overfoslashres til NAV-kontorene bla for aring sikre mer helhetlige tjenester til arbeidsgivere Dette forslaget har moslashtt bred motstand i hoslashringsshyrunden saeligrlig fra partene i arbeidslivet jf kapitshytel 2

Arbeids- og velferdsdirektoratet vektlegger at det skal vaeligre et aktivt samarbeid mellom NAV Arbeidslivssentre og NAV-kontor og at individuell sykefravaeligrsoppfoslashlging i stoslashrre grad ses i samshymenheng med rekrutterings- og formidlingsarshybeid Arbeidslivssentrene er i dag mer aktive i de fylkene som er beroslashrt av oslashkt arbeidsledighet De deltar paring informasjonsmoslashter sammen med NAVshykontor paring arbeidsplassen og gir lederstoslashtte til virkshysomheter som er under omstilling Det arrange-res ogsaring fagsamlinger om tjenester til arbeidsgishyvere der temaet er arbeidsgiverkontakt rekrutteshyring og arbeidsinkludering

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har gjenshynomfoslashrt et prosjekt om hvordan arbeids- og velshyferdsforvaltningen og IA-virksomhetene samarshybeider for aring faring flere unge med nedsatt funksjonsshyevne i arbeid7 Undersoslashkelsen fra AFI inneholder mange eksempler paring at organisering spiller en viktig rolle for aring oslashke samarbeidet bedre arbeidsshyflyten og kompetansespredningen

NAV Arbeidslivssentre har gjennom sin innsats for oppfoslashlging av IA-avtalen lagt grunnlag for god bedriftskunnskap og markedskunnskap De kjenshyner bedriftene godt og har kunnskap om hvilket oppfoslashlgingsbehov som finnes blant arbeidsgivere Organiseringen av arbeidslivssentrene som en selvstendig enhet har trolig bidratt til aring sikre en spesialisert kompetanse ut mot arbeidsgivere I henhold til arbeids- og velferdsforvaltningsloven skal Arbeids- og velferdsetaten vaeligre lokalisert paring de stedene Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemshymer med unntak av at det skal vaeligre NAV-kontor som dekker alle kommuner Regjeringen vil at Arbeids- og velferdsetatens bistand til arbeidsgishyvere skal videreutvikles herunder den bistand som gis fra NAV Arbeidslivssentre Arbeids- og velferdsdirektoratet skal bla se etatens tjenester til arbeidsgivere i sammenheng og se paring hvordan koordineringen av bistand til arbeidsgivere kan bli bedre og gjoslashre innsatsen mer helhetlig

Eivind Falkum og Eric Breit (2015) laquoFelles laeligring i lokal handling Samarbeid om delmaringl 2 i avtalen om inkluderende arbeidslivraquo Oslo Arbeidsforskningsinstituttet

472 Naeligrmere om samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsetaten og bemanningsbransjen

Bemanningsbransjen er en viktig samarbeidspartshyner i rekrutterings- og formidlingssammenheng Det er flere steder etablert et utstrakt praktisk samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og bemanningsbransjen Samtidig varierer samarbeishydet lokalt baringde naringr det gjelder omfang og systeshymatikk Paring regionalt og lokalt nivaring opplyser Arbeids- og velferdsdirektoratet at enkelte stoslashrre NAV-kontor har formelle samarbeidsavtaler

Naringr det gjelder rekrutteringsbistand blir bemanningsbyraringene betjent av Arbeids- og velshyferdsetaten paring samme maringte som andre arbeidsshygivere Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at det er vanlig praksis ved veiledning av arbeidsshysoslashkere at NAV-kontorene ogsaring oppfordrer arbeidsshysoslashkere til aring ta kontakt med bemanningsbyraringene for at de skal kunne registrere seg og vaeligre aktushyelle for byraringene sine stillinger Potensialet som ligshyger i bemanningsbyraringenes formidlingsfunksjon og rekrutteringsbistand kan trolig utnyttes bedre En systematisering av hvordan NAV-kontoshyret informerer og oppfordrer jobbsoslashkere til aring ta kontakt med bemanningsbyraringene kan legge til rette for dette

Bemanningsbransjens aktivitet er i betydelig grad konjunkturparingvirket Ettersposlashrselen etter deres tjenester oslashker i oppgangskonjunkturer og reduseres naringr tidene er daringrligere Samtidig er det mer loslashnnsomt med arbeidsutleie enn arbeidsforshymidling Det boslashr likevel kunne legges til rette for et mer omfattende samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og bemanningsbransjen Bemanshyningsbyraringer kan ogsaring delta i anbudskonkurranser om arbeidsmarkedstiltak Arbeids- og velferdsshydirektoratet har jevnlig samtaler med aktoslashrer innen bemanningsbransjen bla for aring sikre et godt samshyarbeid

Regjeringen vil legge til rette for aring styrke samshyarbeidet mellom Arbeids- og velferdsetaten og bemanningsbransjen med et maringl om oslashkt inkludeshyring i arbeidslivet blant personer som i dag staringr utenfor

48 Arbeidsrettede tjenester i Arbeids- og velferdsetatens egenregi

I dag faringr arbeidssoslashkere og arbeidsgivere arbeidsshyrettet oppfoslashlging dels direkte fra Arbeids- og velshyferdsetaten dels i form av tjenester som etaten kjoslashper fra eksterne tiltaksarrangoslashrer Det er ikke

presise grenser mellom hva etaten selv skal eller boslashr gjoslashre og hvilke tjenester som skalboslashr anskaffes eksternt I henhold til forskrift om arbeidsrettede tiltak mv kan avklaring og oppfoslashlshyging som arbeidsmarkedstiltak tilbys personer som har behov for mer omfattende avklarings- formidlings- og oppfoslashlgingsbistand enn den Arbeids- og velferdsetaten kan tilby Det er ikke lagt noen formell begrensing paring hvilke typer tjeshynester Arbeids- og velferdsetaten selv kan yte innenfor sitt driftsbudsjett men det er ifoslashlge Arbeids- og velferdsdirektoratet betydelige utforshydringer naringr det gjelder etatens kapasitet til aring drive god brukeroppfoslashlging og tilby bistand til arbeidsshygivere som har behov for det Selv om det i en del tilfeller kan vaeligre mest hensiktsmessig at etaten selv gir avklarings- og oppfoslashlgingstjenester kan det likevel paring grunn av stramme driftsrammer skje at tjenestene kjoslashpes som tiltak fra eksterne leverandoslashrer

Ekspertgruppen som har vurdert arbeids- og velferdsforvaltningen foreslaringr at Arbeids- og velshyferdsetaten selv skal gjennomfoslashre en vesentlig del av oppfoslashlgingstiltakene i ordinaeligrt arbeidsliv Ifoslashlge ekspertgruppen vil oslashking av etatens interne oppfoslashlgingsinnsats gi en vesentlig stoslashrre kontaktshyflate med arbeidsgiverne og oslashke NAV-veilederes kunnskap om arbeidsmarkedet Ekspertgruppen mener dette over tid vil oslashke samhandlingen melshylom etaten og arbeidsgivere paring flere omraringder og kan bidra til aring faring flere over i jobb feks naringr arbeidsgiver har behov for bistand til rekrutteshyring

481 Avklarings- og oppfoslashlgingsinnsats

I Stmeld nr 9 (2006ndash2007) Arbeid velferd og inkludering ble det foreslaringtt aring etablere avklaringsshytiltak og oppfoslashlgingstiltak rettet mot brukere med mer omfattende avklarings- og oppfoslashlgingsbehov enn det etaten kan bistaring med Avklarings- og oppshyfoslashlgingstiltakene ble etablert som forsoslashk i 2007 Disse tiltakene kom i tillegg til tiltakene avklaring og arbeid med bistand som ble kjoslashpt av skjershymede virksomheter Forsoslashkene med avklaring og oppfoslashlging ble etablert som permanente ordninshyger i forbindelse med etablering av forskrift for arbeidsrettede tiltak med virkning fra 2009 Tilshytakene ble kjoslashpt av Arbeids- og velferdsetaten fra eksterne leverandoslashrer

Etter etableringen av Arbeids- og velferdsshyetaten har det paringgaringtt et betydelig utviklingsarbeid om arbeidsmetodikk i etaten Det er etablert forshysoslashk som bla skal videreutvikle etatens interne arbeidsrettede innsats dvs at avklaring og oppfoslashlshy

ging ivaretas av Arbeids- og velferdsetatens egne ansatte Dette omfatter forsoslashk med kjerneoppgaver i Arbeids- og velferdsetaten og forsoslashk med arbeidsavshyklaringspenger som loslashnnstilskudd Forsoslashket med kjerneoppgaver finansieres gjennom omdisponeshyringer av midler fra tiltaksbudsjettet til driftsbudshysjettet I forsoslashket med arbeidsavklaringspenger som loslashnnstilskudd overfoslashres midler fra budsjettposten for arbeidsavklaringspenger til driftsbudsjettet til etaten og tiltaksbudsjettet

I forsoslashk med kjerneoppgaver i Arbeids- og velshyferdsetaten legges det vekt paring aring proslashve ut oslashkt bruk av ordinaeligrt arbeidsliv som tiltaksarena og aring redushysere ventetiden mellom tiltak Forsoslashket skal ogsaring gi kunnskap om deler av de tjenestene som kjoslashpes eksternt kan leveres mer kostnadseffektivt om de utfoslashres av etaten selv Forsoslashket omfatter fem fylshyker med to NAV-kontor i hvert fylke der et forshysoslashkskontor sammenliknes med et kontrollkontor i hvert fylke Innsatsen i forsoslashket innebaeligrer mer omfattende avklarings- og oppfoslashlgingsbistand enn innsatsen som gis gjennom etatens ordinaeligre bistand Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarshybeidet sentrale retningslinjer for forsoslashkskontoshyrene som beskriver hvilke aktiviteter og tjenester som inngaringr i etatens ordinaeligre avklarings- og oppshyfoslashlgingstjenester og hvilke tjenester som define-res som utvidede avklarings- og oppfoslashlgingstjeshynester Direktoratet har videre utarbeidet sentrale retningslinjer for hva som skal telle som formidshyling av deltakere som avslutter forsoslashket naringr det gjelder overgang til arbeid

AFI har faringtt oppdraget med aring evaluere forsoslashshyket Evalueringen skal gi en beskrivelse av gjenshynomfoslashringen av forsoslashket og kartlegge resultater samt maringle eventuelle effekter av forsoslashket ved aring sammenlikne forsoslashks- og kontrollkontorene Det er utarbeidet to delrapporter og sluttrapport for evaluering av oppnaringdde resultater i forsoslashket skal etter planen foreligge sommeren 2016

Forsoslashk med arbeidsavklaringspenger som loslashnnsshytilskudd ble i 2013 iverksatt i fire fylker og har siden blitt utvidet med ett fylke Tilskudd gis til arbeidsgivere som ansetter personer som har rett til arbeidsavklaringspenger Maringlet er aring faring unge med nedsatt arbeidsevne over i arbeid Forsoslashket finansieres ved at det overfoslashres midler fra arbeidsshyavklaringspenger til arbeidsmarkedstiltak og driftsbudsjettet til Arbeids- og velferdsetaten slik at det kan tilbys loslashnnstilskudd og utvidet oppfoslashlshyging fra etaten Forsoslashket skal garing over fem aringr og blir evaluert underveis En effektevaluering vil foreligge i 201819 Unge mottakere skal prioriteshyres og baringde arbeidstaker og arbeidsgiver skal faring tett oppfoslashlging av Arbeids- og velferdsetaten

Regjeringen forventer at dette forsoslashket sammen med annen innsats bidrar til at flere unge faringr en varig forankring i arbeidslivet

I forsoslashket har Arbeids- og velferdsdirektoratet lagt opp til at oppfoslashlgingen skal vaeligre mer omfatshytende enn ordinaeligr oppfoslashlgingsbistand Jobbraringdgishyverne har et stort rom for selv aring definere innholshydet i oppfoslashlgingen Det er lagt opp til at jobbraringdgishyverne skal bli kjent med ulike oppfoslashlgingsmetoshyder som feks Supported Employment (SE) Supported Employment er jobbstoslashtte tilpasset pershysoner med omfattende og sammensatte stoslashttebeshyhov for aring kunne faring og beholde jobb Maringlet med oppfoslashlgingen er bla aring gi trygghet til arbeidstaker og arbeidsgiver med hensyn til ulike sider ved arbeidsrelasjonen Evalueringen har saring langt vist at det gis individuelt tilpasset oppfoslashlging til arbeidssoslashkere og arbeidsgivere i forsoslashket men det er stor variasjon i hva slags type oppfoslashlging som gis

Forsoslashk med arbeidsavklaringspenger som loslashnnsshytilskudd og forsoslashk med kjerneoppgaver i Arbeids- og velferdsetaten indikerer at den styrkede interne innsatsen bidrar positivt til etatens gjennomfoslashshyringskapasitet ndash Arbeidssoslashkerne maring forholde seg til faeligrre milshy

joslasher og personer Det legger til rette for gode brukeropplevelser og mer effektive loslashp Evalushyeringen viser at bistanden er mer individuelt tilshypasset arbeidssoslashkeren i kjerneoppgaveforsoslashshyket enn i NAV-kontor som yter ordinaeligr bistand

ndash En stoslashrre grad av egeninnsats medfoslashrer at eta-ten har et helhetlig ansvar for livsopphold bistand og kravene som stilles til arbeidssoslashker Dette skaper en god balanse mellom rettigheshyter og plikter for bruker

ndash Ansatte ved NAV-kontorene faringr bedre kunnshyskap og kompetanse om arbeidsmarkedet og mer kontakt og tettere samhandling med arbeidsgivere

ndash Arbeidsgivere er fornoslashyd med bistanden de faringr fra etaten Ifoslashlge evalueringen av forsoslashket med kjerneoppgaver har etaten brukt mer tid paring arbeidsplassoppfoslashlging og samarbeid med arbeidsgivere

482 Behovet for oslashkt arbeidsrettet innsats i egenregi

Det er et maringl at Arbeids- og velferdsetaten er aktiv med aring knytte kontakt med arbeidsgivere samt bidrar til avklaring og oppfoslashlging av arbeidsshysoslashkere med sikte paring ansettelse i loslashnnet arbeid Arbeids- og velferdsdirektoratet har paring bakgrunn

av metoder som styrker deltakernes egne ressurshyser og muligheter for deltakelse i ordinaeligrt arbeidsliv utviklet konseptet laquojobbspesialister i NAV-kontorraquo Beskrivelsen av jobbspesialistene bygger dels paring hvordan det jobbes med oppfoslashlshyging ved enkelte NAV-kontorer i dag og dels hvordan etaten oslashnsker at oppfoslashlgingstjenestene skal innrettes framover Jobbspesialistene skal i tett samarbeid med NAV-veiledere og ev andre samarbeidsparter tilby oppfoslashlging som hjelper arbeidssoslashkerne til aring faring og beholde ordinaeligrt arbeid Dette innebaeligrer at jobbspesialistene skal ha kunnskap til aring koble arbeidssoslashker med en bestemt kompetanse til arbeidsgiver med behov for denne kompetansen Jobbspesialisten skal tilshyhoslashre et eget team som bestaringr av to til ti jobbspesishyalister Dette teamet skal ogsaring samarbeide tett med andre relevante enheter i etaten for aring sikre helhetlig og koordinert arbeidsgiverkontakt Rekrutteringsbistand til arbeidsgivere inngaringr i arbeidsmetoden som en noslashdvendig og integrert del av oppfoslashlgingsprosessen

Oppfoslashlging fra jobbspesialisten skal i stoslashrst mulig grad skje paring arbeidsplassen Noen arbeidsshysoslashkere vil ha behov for integrerte tjenester med behandlerapparat for aring kunne delta i arbeidslivet En jobbspesialist kan i slike tilfeller vaeligre integrert i et behandlingsteam i stedet for et NAV-team Flere steder i landet er det etablert forsoslashk med team i samarbeid med helsetjenesten bla knyttet til oppfoslashlgingen av strategiplan for arbeid og psyshykisk helse En oslashkning av denne innsatsen vil bidra til at NAV-kontorene faringr en mer aktiv rolle overfor arbeidssoslashkere som har behov for oppfoslashlging

Oslashkt fleksibilitet knyttet til innsats i egenregi eller ekstern tiltaksinnsats er et viktig grunnlag for Arbeids- og velferdsetatens rolle og ansvar Regjeringen mener Arbeids- og velferdsetaten boslashr ha stoslashrre fleksibilitet enn i dag til aring velge om avklarings- og oppfoslashlgingstjenestene skal kjoslashpes eller gjennomfoslashres i egen regi innenfor de tildelte oslashkonomiske rammene Omfanget av muligheten til aring omdisponere midler fra tiltaksbudsjettet til driftsbudsjettet vil bli vurdert i de aringrlige budsjettshyprosessene Det legges opp til at en slik oslashkt frihet skal innfoslashres stegvis etter hvert som det innhenshytes erfaring med ordningen

En sentral oppgave for Arbeids- og velferdsetashyten er aring avklare arbeidssoslashkers behov Arbeids- og velferdsetaten skal derfor fortsatt ha et ansvar knyttet til aring definere innsatsen arbeidssoslashker skal faring Videre er etatens rolle naeligrt forbundet med aring iverksette noslashdvendig innsats og initiere samarshybeid med etater eller instanser som kan bistaring arbeidssoslashker med noslashdvendige tjenester Tjenester

som forutsetter egne produksjonslokaler for skjershymede tiltaksplasser eller spesialiserte fagkompeshytanse som fagopplaeligring er eksempel paring tiltak som kjoslashpes fra eksterne leverandoslashrer og som det ikke legges opp til at etaten selv skal utfoslashre

En styrket arbeidsrettet innsats i egenregi vil legge bedre til rette for tverretatlig samarbeid og samvirke med andre sektorer det er naturlig at etaten samarbeider med Ved samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og eksterne instanser er det behov for god koordinering av tilbudet til arbeidssoslashker Dette gjelder saeligrlig samarbeidet med utdanningssektoren om unge uten fullfoslashrt videregaringende opplaeligring Maringlet med samarbeidet er aring legge til rette for at unge faringr fullfoslashrt sin utdanshyning og kommer over i arbeid Videre vil innsats i egenregi legge til rette for samvirketiltak overfor personer med nedsatt arbeidsevne som har behov for helsetjenester fra helsesektoren og jobbstoslashtte fra Arbeids- og velferdsetaten Samarshybeidet mellom Arbeids- og velferdsetaten og utdannings- og helsesektoren er naeligrmere beskreshyvet i kapittel 3

Forslaget vil bidra til aring styrke NAV-kontorenes kapasitet til aring drive arbeidsrettet oppfoslashlging Behovet for innsats i egenregi og tiltaksinnsats kan endre seg over tid og kan variere mellom NAV-kontorer bla som foslashlge av endringer i brushykergruppenes sammensetning Derfor er det vikshytig med god fleksibilitet mellom avklaring og oppshyfoslashlging foretatt ved NAV-kontorene og kjoslashp av denne type tjenester Eventuelle endringer maring gjennomfoslashres paring en maringte som tar hoslashyde for eta-tens oppfoslashlgingskapasitet og samtidig gir forutsigshybarhet for leverandoslashrer som i dag leverer slike tjeshynester Paringgaringende forsoslashk vil foslashlges noslashye med tanke paring innspill knyttet til effektivitet brukertilfredshet og overgang til arbeid

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i Prop 1 S (2016ndash2017) med forslag til hvordan Arbeids- og velferdsetaten skal gis oslashkt fleksibilitet til selv i stoslashrre grad aring kunne velge om avklaringsshyog oppfoslashlgingstjenester skal kjoslashpes av eksterne tiltaksarrangoslashrer eller foregaring i egenregi

49 Arbeidsmarkedstiltak

De fleste finner seg jobb relativt raskt paring egen haringnd De som ikke finner seg jobb innen en rimeshylig tid med jobbsoslashking vil ofte ha behov for oppshyfoslashlging og bistand som styrker deres muligheter paring arbeidsmarkedet Arbeidsrettede tjenester gis av Arbeids- og velferdsetaten og kan omfatte veishyledning og oppfoslashlging knyttet til jobbsoslashking kart-

legging av behov for bistand og informasjon om arbeidsmarkedet Dersom disse tjenestene ikke er tilstrekkelige kan Arbeids- og velferdsetaten anskaffe arbeidsmarkedstiltak hos tiltaksleveranshydoslashrer eller gjennom avtaler med ordinaeligre virksomshyheter Arbeidsmarkedstiltakene er sentrale virkeshymidler i arbeidet for at flest mulig skal komme i arbeid og for aring hindre utstoslashting fra arbeidslivet

Arbeidsmarkedstiltakene har som formaringl aring bedre arbeidssoslashkernes arbeidsevne og muligheshyter til aring faring eller beholde arbeid og spenner over et vidt spekter Tiltakene kan benyttes for aring avklare arbeidsevne oslashke mulighetene for overgang til innshytektsgivende arbeid eller gi et meningsfullt arbeid til personer som har vanskeligheter med aring faring arbeid paring ordinaeligre loslashnns- og arbeidsbetingelser Tiltakene tildeles av de lokale NAV-kontorene etter en vurdering av den enkeltes behov og arbeidsevne og ses i lys av situasjonen paring arbeidsshymarkedet

491 Gjennomfoslashrte reformer

Aringrlig bevilges det droslashye 7 mrd kroner til arbeidsshymarkedstiltak som skal bidra til at flere kommer i ordinaeligrt arbeid I tillegg blir det bevilget om lag 13 mrd kroner til arbeidsmarkedstiltak som gir tilbud om varig tilrettelagt arbeid At mange staringr utenfor arbeidslivet stiller store krav til utforminshygen av arbeidsmarkedstiltakene Regjeringen har derfor gjennomfoslashrt flere reformer som skal bidra til et bedre og enklere tiltakssystem som er mer tilpasset brukernes behov

Virkemidlene i arbeidsmarkedspolitikken har i hovedsak vaeligrt innrettet mot arbeidssoslashkerne ved aring tilby arbeidsrettet bistand til personer utenfor arbeidslivet slik at de faringr bedre muligheter til aring klare seg paring det ordinaeligre arbeidsmarkedet Det har tradisjonelt vaeligrt satset mye paring kvalifisering og opptrening av arbeidssoslashkere Dette vil fortsatt vaeligre en viktig del av arbeidsmarkedspolitikken men Regjeringen er opptatt av aring vri mer av innsatshysen i retning av virkemidler som gjoslashr det mer attraktivt for arbeidsgivere aring gi flere av dem som staringr utenfor arbeidslivet relevant jobberfaring eller aring ansette utsatte grupper

Med virkning fra 1 januar 2015 er tiltaket avklaring og tiltaket avklaring i skjermet virksomshyhet slaringtt sammen til ett avklaringstiltak Videre er tiltaket oppfoslashlging og tiltaket arbeid med bistand slaringtt sammen til ett oppfoslashlgingstiltak Tiltakene anskaffes gjennom ordinaeligre anbudskonkurranshyser Regjeringen legger paring denne maringten til rette for at flere ulike leverandoslashrmiljoslasher kan tilby arbeidsmarkedstiltak Endringen aringpner for oslashkt

konkurranse og stimulerer til utvikling av bedre tjenester Maringlet med reformen er at flere arbeidsshysoslashkere skal faring en varig tilknytning til arbeidslivet og at kvaliteten paring tjenestene skal bli bedre

I Prop 39 L (2014ndash2015) Endringer i arbeidsshymiljoslashloven og sosialtjenesteloven varslet Regjerinshygen tiltak som kan inkludere flere i ordinaeligrt arbeidsliv Hovedgrepene er aring forbedre og forenshykle tiltakssystemet drive et systematisk kvalitetsshysikrings- og kompetansearbeid og utvide adganshygen til bruk av midlertidige ansettelser

Med utgangspunkt i dette ble nytt regelverk for arbeidsmarkedstiltakene innfoslashrt 1 januar 2016 Her legger Regjeringen til rette for oslashkt bruk av det ordinaeligre arbeidslivet i arbeidsmarkedspolishytikken Regjeringen oslashnsker mer bruk av virkemidshyler rettet mot ettersposlashrselssiden i arbeidsmarkeshydet for aring motivere arbeidsgivere til i stoslashrre grad aring ansette utsatte grupper Arbeidsgivers risiko for aring ansette arbeidssoslashkere med bla helseproblemer skal reduseres

Regjeringens innsats ut mot ettersposlashrselsshysiden i arbeidsmarkedet har blitt styrket ved aring lette adgangen til midlertidig ansettelse og oslashke bruken av loslashnnstilskudd baringde gjennom endringer i de midlertidige loslashnnstilskuddsordningene og gjenshynom en ny varig loslashnnstilskuddsordning for brushykere med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne Arbeidspraksisordningen i ordinaeligrt arbeidsliv er gjort mer maringlrettet gjennom bla tettere og bedre oppfoslashlging av tiltaksdeltaker og arbeidsgiver og ved at varigheten er redusert for aring hindre misshybruk og oslashke effektiviteten i tiltaket

Oppfoslashlgingen av tiltaksdeltaker og arbeidsshygiver er ogsaring styrket gjennom opprettelsen av en mer forpliktende tilretteleggings- og oppfoslashlgingsshyavtale som inngarings mellom arbeids- og velferdsforshyvaltningen arbeidsgiver og arbeidssoslashker

For mange personer med nedsatt arbeidsevne vil arbeidsrettede tiltak med oppfoslashlging i ordinaeligrt arbeidsliv vaeligre det som gir best effekt paring over-gang til arbeid Samtidig er det viktig aring legge til rette for at personer som ikke er i stand til aring nytshytiggjoslashre seg tiltak i ordinaeligrt arbeidsliv skal faring et godt tilbud For aring bedre tilbudet til personer som har behov for et tilrettelagt og skjermet arbeidsshymiljoslash vil det bli etablert et mer helhetlig og forshymidlingsrettet tiltak i regi av forharingndsgodkjente tiltaksbedrifter Tiltaket gis navnet arbeidsforbereshydende trening (AFT)

For arbeidssoslashkere som ikke har tilstrekkelig formell kompetanse til aring faring tilbud om ansettelse i ordinaeligrt arbeidsliv er det opprettet et nytt toaringrig opplaeligringstiltak Tiltaket er innrettet mot persoshyner med svake formelle kvalifikasjoner eller svake

grunnleggende ferdigheter og gjelder for arbeidsshysoslashkere som staringr uten rett til videregaringende opplaeligshyring i det ordinaeligre utdanningssystemet eller innenfor introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere Arbeids- og velferdsetaten vil med dette opplaeligringstiltaket kunne gi arbeidssoslashkere med et mer omfattende opplaeligringsbehov et bedre tilbud enn i dag Det er saeligrlig behov for aring kunne tilby arbeidssoslashkere ulike former for fag- og yrkesopplaeligring paring videregaringende nivaring hvor aktushyelle maringl for opplaeligringen kan vaeligre praksisbrev eller fagbrev Det legges til rette for et utvidet samarbeid med fylkeskommunale skolemyndigshyheter

I Meld St 16 (2015ndash2016) Fra utenforskap til ny sjanse foreslaringr Regjeringen endringer i Arbeidsshyog velferdsetatens opplaeligringstilbud for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne Det legges opp til oslashkt innsats og endringer som skal gjoslashre opplaeligringen mer yrkesrelevant og bedre tilpasset brukernes behov Blant annet foreslarings aring styrke bruken av kurs i grunnleggende ferdigheter og aring bedre tilbudet om arbeidsrettet norskopplaeligring for innvandrere Aldersgrensen for utdanning som arbeidsmarkedstiltak for personer med nedshysatt arbeidsevne foreslarings endret fra 26 aringr til 22 aringr

Nytt regelverk for arbeidsmarkedstiltakene medfoslashrer ogsaring flere forenklinger baringde innenfor loslashnnstilskuddsordningene tiltak i skjermet virkshysomhet og tilretteleggingsordningene Blant annet er tre tilretteleggingsordninger for arbeidsshysoslashkere slaringtt sammen til ett nytt inkluderingstilshyskudd for arbeidssoslashkere Sammen med sammenshyslaringingen av avklarings- og oppfoslashlgingstiltakene fra 1 januar 2015 innebaeligrer det nye regelverket en betydelig forenkling av strukturen og regelverket for arbeidsmarkedstiltakene Faeligrre arbeidsmarshykedstiltak gir Arbeids- og velferdsetaten en mer ryddig verktoslashykasse som gjoslashr det lettere for NAV-veiledere brukere og arbeidsgivere aring faring oversikt over den bistanden arbeids- og velferdsshyforvaltningen kan gi

492 Styringen av arbeidsmarkedstiltakene

Ekspertgruppen som har gjennomgaringtt arbeids- og velferdsforvaltningen droslashfter en rekke ulike for-hold knyttet til NAV-kontorets tjenesteprodukshysjon herunder sposlashrsmaringl knyttet til styringen av arbeidsmarkedstiltakene I avsnittene nedenfor redegjoslashres det for dagens styring av arbeidsmarshykedstiltakene og de utfordringene som dagens styring representerer Med utgangspunkt i de skisserte utfordringene vil Regjeringen videreutshyvikle styringsmodellen for arbeidsmarkedstiltashy

kene Maringlet med videreutviklingen er aring gi en bedre balanse mellom styring og kontroll og Arbeids- og velferdsetatens behov for fleksibilitet og handlingsrom til aring utoslashve godt faglig skjoslashnn ved NAV-kontorene slik at etaten kan oppnaring bedre resultater med de ressursene som stilles til raringdigshyhet

Regjeringens overordnede maringl og prioriterinshyger knyttet til arbeidsmarkedstiltakene framkomshymer i de aringrlige budsjettproposisjonene til Stortinshyget Hovedtyngden av de arbeidsrettede tiltakene som gjennomfoslashres av Arbeids- og velferdsetaten finansieres i dag over eacuten budsjettpost (kap 634 Arbeidsmarkedstiltak post 76 Tiltak for arbeidsshysoslashkere) Eacuten budsjettpost som finansierer tiltak baringde for ledige og personer med nedsatt arbeidsshyevne gir Arbeids- og velferdsetaten fleksibilitet i form av gode muligheter til aring tildele tiltak etter brukernes behov fremmer administrativ effektivishytet og gir god utnyttelse av de oslashkonomiske ramshymene Arbeidsmarkedstiltakene styres baringde paring den tildelte oslashkonomiske rammen og paring antall tilshytaksplasser som skal gjennomfoslashres i loslashpet av budshysjettaringret Departementet setter som hovedregel ikke maringltall for omfanget av de enkelte arbeidsshymarkedstiltakene men angir baringde i Prop 1 S og i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsetaten samshylet tiltaksnivaring og hvordan dette skal fordeles paring hhv ledige og personer med nedsatt arbeidsevne

Budsjetteringen av tiltakene bygger paring forutshysetninger om tiltakssammensetning priser og andel tiltaksdeltakere som mottar tiltakspenger Det er betydelig usikkerhet om prisene da en betydelig andel av tiltakene anskaffes gjennom ordinaeligre anbudskonkurranser Faktorene paringvirshykes ogsaring av NAV-kontorenes beslutninger om hva slags tiltak og tjenester den enkelte trenger for aring komme i eller beholde arbeid Paring budsjetteringsshytidspunktet er det knyttet usikkerhet til disse forshyutsetningene Det har derfor gjennom budsjettshyproposisjonen de senere aringrene vaeligrt gjort visse justeringer i hvordan tiltakene styres bla gjenshynom aring tillate et visst slingringsmonn for tiltaksshynivaringet samlet sett under post 76 Tiltak for arbeidsshysoslashkere De senere aringrene er dette slingringsmonnet definert som et intervall Stoslashrrelsen paring intervallet knyttes ogsaring til saeligrlige utfordringer som etaten kan staring overfor i gjennomfoslashringsfasen i et gitt budshysjettaringr og har variert over tid

Det gis i tillegg en rekke andre styringssignashyler til Arbeids- og velferdsetaten som omhandler bruk av arbeidsmarkedstiltak Departementet gir foslashringer knyttet til tiltaksgjennomfoslashringen som prioritering av maringlgrupper og garantiordninger jf naeligrmere omtale av garantiordninger i kapittel 3

Videre har ulike handlingsplaner og programmer betydning for planlegging og gjennomfoslashring av arbeidsmarkedstiltakene I tillegg kommer avsetshyning av plasser til ulike forsoslashk Dette medfoslashrer at det i sum er betydelige bindinger og prioriterinshyger som meddeles Arbeids- og velferdsetaten knyttet til gjennomfoslashringen av arbeidsmarkedstilshytakene

Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvaret for styringen av ytre etat og har etablert et omfatshytende system for planlegging og gjennomfoslashring av arbeidsmarkedstiltak Systemet skal baringde ivareta behovet for aring planlegge ut i fra lokale behov og aring foslashlge opp gjennomfoslashring ut i fra sentrale krav Det er betydelig fokus paring tiltaksgjennomfoslashringen i styshyringsdialogen mellom de ulike nivaringene i etaten I praksis utarbeides det detaljerte oversikter over hvordan det planlagte tiltaksnivaringet skal fordeles paring ulike tiltakstyper basert paring anslag paring de ulike tiltakenes gjennomsnittlige priser Med dagens fokus paring at etaten skal realisere et gitt antall tilshytaksplasser innenfor bevilgningen maring alle enheshytene som tildeles tiltaksplasser treffe i forhold til planene som er lagt eller avvikene maring i sum oppshyveie hverandre dersom etaten skal lykkes med aring realisere det nasjonale aktivitetskravet Dette kreshyver tett oppfoslashlging fra direktorat og fylke For aring sikre at det gjennomfoslashres et riktig antall tiltaksshyplasser innenfor gjeldende bevilgning er Arbeidsshyog velferdsdirektoratet paringlagt aring rapportere regelshymessig til departementet om status og ev utfordshyringer knyttet til tiltaksgjennomfoslashringen

493 Utfordringer knyttet til dagens styring av arbeidsmarkedstiltakene

Ekspertgruppen som har gjennomgaringtt arbeids- og velferdsforvaltningen registrerer at den samlede styringen av arbeidsmarkedstiltakene hvor det skal styres baringde paring budsjett og paring tiltaksnivaring er vanskelig aring kombinere med at tiltak skal fordeles ut fra individuelle behov Skal Arbeids- og velshyferdsetaten lykkes med aring komme i maringl paring baringde budsjett og tiltaksnivaring for landet som helhet kreshyver det en tett oppfoslashlging fra direktorat og fylke som ifoslashlge ekspertgruppen reduserer den lokale muligheten til aring tilpasse til individuelle behov Ekspertgruppen peker paring at kunnskapsgrunnlashyget knyttet til effekter av arbeidsrettede tiltak er usikkert og at Arbeids- og velferdsetaten i perishyoder som hoslashsten 2014 brukte mye energi paring aring realisere et bestemt antall tiltaksplasser De framshyhever videre at dette trolig garingr paring bekostning av kvaliteten paring tiltaksplassene

Etter ekspertgruppens vurdering er det

vesentlig at det baringde i styring og rapportering om tiltak legges stoslashrre vekt paring hva som oppnarings gjenshynom bruk av tiltakene og hvilke avveininger som ligger bak den faktiske tiltaksbruken For aring sikre et myndig NAV-kontor som har betydning for brushykers vei tilbake i arbeid boslashr departementet og Stortinget i langt mindre grad enn i dag vaeligre oppshytatt av at Arbeids- og velferdsetaten gjennomfoslashrer et presist antall tiltaksplasser Ekspertgruppen tilshyraringr at NAV-kontorene maring gis stoslashrre frihet til aring gi brukerne individuelt tilpassede tjenester og ha stoslashrre frihet til aring bestemme hvordan tiltaksmidshylene skal benyttes Baringde styring og rapportering maring i stoslashrre grad legge vekt paring resultater for brushykerne og mindre paring telling av gjennomfoslashrte aktivishyteter

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i sin hoslashringsshyuttalelse til ekspertgruppens rapport lagt vekt paring at den detaljerte styringen av arbeidsmarkedstiltashykene maring forenkles Det maring ifoslashlge direktoratet legshyges mer vekt paring kvalitet og resultatoppnaringelse og mindre vekt paring telling av tiltaksplasser og prioriteshyring av tiltaksplasser knyttet til spesifikke maringlshygrupper Selv om ulike styringsparametere og inishytiativ kan begrunnes hver for seg mener Arbeidsshyog velferdsdirektoratet at det helhetlig sett er for mange maringl og krav paring tiltaksomraringdet Med dagens detaljstyring kan effekten av tiltakene for den enkelte bruker komme i skyggen av maringlet om aring gjennomfoslashre et riktig antall tiltak

Dette synet understoslashttes ogsaring av Riksrevisjoshynen i Dok nr 1 (2013ndash2014) som peker paring at budshysjettprosessen hvor det er satt spesifikke og detalshyjerte krav til baringde plasser og budsjett laquohellipgir en risiko for at valg av arbeidsmarkedstiltak for den enkelte bruker skjer ut i fra andre kriterier enn hva som er best for aring faring brukeren ut i arbeidraquo

Flere brukerorganisasjoner arbeidslivsorganishysasjoner og kommuner gir i sine hoslashringsuttalelser til ekspertgruppens rapport generell stoslashtte til at det i styringen av NAV-kontorene maring legges mer vekt paring resultater og mindre paring telling av gjenshynomfoslashrte aktiviteter

For aring faring mer kunnskap om hvilke faktorer som har betydning for Arbeids- og velferdsetatens bruk av arbeidsrettede tiltak gjennomfoslashrer AFI i samarbeid med Proba samfunnsanalyse et forskningsprosjekt paring oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet I prosjektet belyses bla hvilke foslashringer som paringvirker NAV-veiledernes valg av arbeidsrettede tiltak for den enkelte brushyker Prosjektet ferdigstilles i loslashpet av 2016

494 Videreutvikling av styringsmodellen for arbeidsmarkedstiltakene

Arbeids- og sosialdepartementet erfarer at det er krevende for Arbeids- og velferdsetaten aring gjennomshyfoslashre et bestemt antall tiltaksplasser innenfor en gitt bevilgning Regelverket for arbeidsmarkedstiltak gir rom for skjoslashnnsutoslashvelse i valg av tiltak ut i fra brukernes individuelle behov Prisene paring enkelttilshytak vil kunne avvike fra budsjettert pris og samshymensetning av brukernes bistandsbehov varierer over tid og mellom NAV-kontor Naringr ressurser og krav til antall tiltaksplasser fordeles i en desentralishysert organisatorisk modell som Arbeids- og velshyferdsetaten representerer vil systemet kunne framstaring som rigid og lite fleksibelt Dette vil saeligrlig kunne gjelde mindre NAV-kontor i smaring kommuner hvor tildelte ressurser og plasser er relativt faring

Departementets styring av Arbeids- og velshyferdsetaten skal sikre at etatens arbeid gjenspeiler politiske maringl og at etaten retter sine ressurser og aktiviteter inn mot arbeidsomraringder som dekker avtalte maringl og gir oslashnskede resultater Arbeids- og velferdsetaten maring paring sin side innenfor sin samlede ramme og brede portefoslashlje avveie sin bruk av resshysurser mellom ulike formaringl Arbeidsmarkedstiltak er ikke en individuell rettighet men tildeles innenshyfor den rammebevilgningen som er gitt til formaringshylet fra Stortinget De individuelle vurderingene maring derfor tilpasses de rammer og foslashringer som er satt for tiltaksbruken samlet sett Siden det er store prisforskjeller mellom de ulike tiltakene innebaeligrer en styring paring baringde maringltall for plasser og budsjett at det reelt sett er lagt betydelige binshydinger for sammensetningen av tiltakene Deparshytementet ser at dagens tette oppfoslashlging av at Arbeids- og velferdsetaten skal gjennomfoslashre et gitt antall tiltaksplasser kan medfoslashre redusert fleksibilitet og uheldig bruk av tiltaksressursene ved at det legges mindre vekt paring individuelle behovsvurderinger Videre kan maringlet om oslashkt overgang til arbeid gis for lite oppmerksomhet fordi fokus blir knyttet til hvor mange tiltaksplasshyser som gjennomfoslashres til hvilke priser og ikke til resultatene av innsatsen

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i sin hoslashringsuttalelse til ekspertgrupperapporten beskrevet en modell hvor styring avgrenses til bevilgning Det vil i praksis si at det ikke angis maringltall for hvor mange tiltaksplasser som skal gjennomfoslashres I et slikt system vil det vaeligre eta-tens skjoslashnn i tildelingen av tiltak som i kombinashysjon med oslashvrige politiske foslashringer bestemmer hvor hoslashy tiltaksaktiviteten blir innenfor en gitt bevilgningsramme

Valg av tiltak boslashr gjoslashres ut fra hva som synes mest hensiktsmessig for aring faring arbeidssoslashkere ut i jobb Det er derfor sentralt aring gi NAV-kontoret stor frihet til aring velge blant relevante tiltak innenfor den begrensningen som bevilgningen til tiltak setter For bedre aring legge til rette for at NAV-kontoret kan velge tiltak basert paring individuelle behov boslashr dershyfor vektleggingen av aktivitetsstyring tones ned og det boslashr i stedet legges mer vekt paring resultatoppshynaringelse Arbeids- og sosialdepartementet vil framshyover i mindre grad styre etaten paring antall gjennomshyfoslashrte tiltaksplasser Departementet vil foslashlge utvikshylingen tett for aring se hvilke konsekvenser dette kan faring for tiltaksomfang og resultater

Endringer paring arbeidsmarkedet stiller store krav til styringssystemet i og overfor Arbeids- og velferdsetaten Paring den ene siden forutsetter et maringl- og resultatsyringsregime at overordnede maringl og strategiske foslashringer er rimelig stabile over tid Styringen av tiltaksportefoslashljen vil i stoslashrre grad knyttes til sentrale politiske prioriteringer som prioriterte maringlgrupper i arbeidsmarkedspolitikshyken og tiltaksbruk som forskning indikerer har god effekt paring overgang til ordinaeligrt arbeid I prinshysippet kan slike signaler vaeligre innrettet paring ulike maringter naringr det gjelder konkretiseringsgrad og hvor forpliktende prioriteringssignalene skal framstaring for etaten Samtidig maring et styringssystem overfor Arbeids- og velferdsetaten vaeligre robust og fleksishybelt nok til aring kunne fange opp endringer i arbeidsshymarkedet Det vil derfor fortsatt vaeligre behov for aring styre ressursene i retning av utfordringer i arbeidsshymarkedet som foslashlger av konjunkturendringer og som Arbeids- og velferdsetaten maring foslashlge opp i gjennomfoslashringen og hvor utviklingen ses i for-hold til gitte foslashringer Det vises feks til det saeligrshylige behovet for styrket innsats paring Soslashr-Vestlandet som foslashlge av nedgangen i oljeinvesteringene

Med maringl om oslashkt fleksibilitet og individuell tilshypasning boslashr det ogsaring utoslashves tilbakeholdenhet med aring gi omfattende foslashringer paring sammensetninshygen av tiltaksportefoslashljen Maringlet med tilnaeligrmingen vil vaeligre aring legge til rette for at arbeidsmarkedstilshytak i stoslashrre grad kan bli tildelt ut i fra brukernes behov NAV-kontorets naeligrhet til brukeren gjoslashr det mulig aring basere beslutninger paring direkte obsershyvasjoner Det er viktig at NAV-kontorene har god informasjon og kompetanse om hvilke virkemidshyler som er mest egnet for aring styrke tiltaksdeltakershynes muligheter til aring faring eller beholde arbeid Samtishydig er det kjent at etaten har utfordringer knyttet til kvaliteten i oppfoslashlgingsarbeidet veilederkomshypetanse og kunnskap om arbeidsmarkedet jf droslashftingen i kapittel 3 Kunnskapsgrunnlaget for oppfoslashlgingen av personer med behov for arbeidsshy

rettet bistand er ikke godt nok i dag Det gjenstaringr et arbeid med aring utvikle veiledninger og beskrivelshyser av god praksis og for aring framskaffe kunnskap og formidle hva forskning og praksis viser har god effekt for brukerne Oslashkt faglig refleksjon rundt og begrunnelse for tiltaksbruk vil derfor utvikles over tid

De viktigste resultatene av tiltaksgjennomshyfoslashringen er knyttet til kvaliteten i tjenestene effektene de gir og om ressursbruken er effektiv Ettersom tiltak er et virkemiddel og ikke et maringl i seg selv boslashr indikatorer og rapportering som belyser hvordan etaten sikrer rett tiltak til rett pershyson hvordan tjenestene oppleves av brukere og hva som blir resultatet i form av endringer i tilshystanden hos brukere eller i arbeidsmarkedet vaeligre sentralt innenfor en ny modell En bredere tilnaeligrming krever at departementet i styring og rapportering av arbeidsmarkedstiltakene legger stoslashrre vekt paring maringlet med tiltakene og hva som oppnarings Dette krever videreutvikling av indikatoshyrer som grunnlag for aring dokumentere droslashfte og analysere resultater av tiltaksgjennomfoslashringen Departementet vil videreutvikle styrings- og rapshyporteringssystemet slik at vi faringr belyst de oslashnskede effektene naringr det gjelder tilpasning til brukernes behov oslashkt overgang til arbeid og ressurseffektive loslashsninger Maringl- og resultatstyringssystemet vil imidlertid ikke kunne gi et komplett bilde av om arbeidsmarkedstiltakene har effekt eller ikke For aring framskaffe kunnskap om effekt og sammenhenshyger mellom maringl og middel kreves andre mer forskningsbaserte tilnaeligrminger

Det aring etablere gode resultatindikatorer for arbeidsmarkedstiltakene vil vaeligre en lengre proshysess som bla er avhengig av mulighetsrommet for utvikling av styringsstatistikk Formaringlet med indikatorer som gir denne type informasjon vil vaeligre aring gi grunnlag for analyse og vurdering av resultater og identifisere mulige forbedringer

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i Prop 1 S (2016ndash2017) med forslag til hvordan styshyringssystemet for arbeidsmarkedstiltakene skal videreutvikles

410 Tiltak

Regjeringen vil gjennomfoslashre foslashlgende tiltak for aring videreutvikle og styrke arbeidsmarkedsinnsatsen overfor arbeidsgivere og arbeidssoslashkere ndash Arbeids- og velferdsetatens skal tilby bedre

ndash Arbeids- og velferdsetaten skal faring oslashkt fleksibilishytet for selv aring kunne velge om avklarings- og oppfoslashlgingstjenester skal kjoslashpes av eksterne tiltaksarrangoslashrer eller foregaring i egenregi innen avklarte oslashkonomiske rammer

5 Videreutvikling av partnerskapet i NAV-kontoret

51 Innledning

Regjeringen oslashnsker aring legge til rette for aring oslashke handlingsrommet for de lokale NAV-kontorene I dette kapitlet droslashftes det statlig-kommunale samshyarbeidet i NAV-kontorene partnerskapet og hvorshydan dette kan utvikles for aring oslashke det lokale handshylingsrommet Samtidig vises det til hvordan endringene som er foreslaringtt i kapittel 3 og 4 ogsaring kan bidra til aring vitalisere partnerskapet i NAV-konshytorene

Ved NAV-reformen ble det lovfestet at det skal inngarings lokale samarbeidsavtaler mellom den enkelte kommune og Arbeids- og velferdsetaten om opprettelse og drift av felles lokale kontorer Disse kontorene fikk betegnelsen NAV-kontor De foslashrste NAV-kontorene ble etablert i 2006 og det siste i 2011 Arbeids- og velferdsetaten og kommushynene ble gitt stor frihet til selv aring bestemme intern organisering og hvilke kommunale oppgaver som skal legges til NAV-kontorene Dette gir muligheshyter til aring tilpasse omfang av baringde statlige tjenester og kommunal oppgaveloslashsning til kommunestrukshytur lokale variasjoner i organiseringen av kommushynale velferdstjenester arbeidsmarkedssituasjonen mv Handlingsrommet gir ogsaring mulighet til aring velge mellom felles eller delt ledelse av NAV-konshytorene samt etablere interkommunale loslashsninger (felles kontorer for flere kommuner)

Ved behandlingen av Meld St 14 (2014ndash2015) Kommunereformen ndash nye oppgaver til stoslashrre komshymuner uttalte Stortinget at det er viktig aring sikre et mer helhetlig tilbud til brukerne av arbeids- og velferdsforvaltningen og ba regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan den kommunale og den statlige delen av tjenesten kan samordnes bedre jf Innst 333 S (2014ndash2015) I forbindelse med Stortingets behandling av Riksreshyvisjonens undersoslashkelse av partnerskapet mellom staten og kommunen i NAV jf Dokument 316 (2011ndash2012) Innst 66 S (2012ndash2013) uttalte en samlet Kontroll- og konstitusjonskomiteacute at laquopartshynerskapet mellom stat og kommune i Nav er en ny modell som utfordrer ansvars styrings og ledelshysesprinsipper (hellip) Komiteen paringpeker at selv om et flertall av Nav-lederne mener at samarbeidet

mellom statlig og kommunal del fungerer godt maring potensialet for aring utnytte ressursen bedre paring tvers tas i brukraquo

Gjennom naeligr ti aringr er det hoslashstet erfaring med partnerskapet som en organisatorisk ramme for den lokale tjenesteytingen i arbeids- og velferdsshyforvaltningen Partnerskapet utoslashves lokalt og det er en betydelig variasjon i organiseringen av NAVshykontorene Dette er til dels en naturlig variasjon som foslashlge av stoslashrrelsen paring kommunene til dels valg som foslashlger av hvilke tjenester kommunene har lagt til NAV-kontorene og til dels valg tatt av ledelsen i NAV-kontoret

Formaringlet med NAV-kontoret er aring se statlige og kommunale virkemidler i sammenheng for at flest mulig av brukerne skal komme i eller beholde arbeid Bakgrunnen var at den tidligere forvaltshyningen var fragmentert og ga lite koordinerte tjeshynester til brukere som hadde sammensatte proshyblemer og hvor det ofte var uklart hvordan brukeshyren best kunne hjelpes Den samordningen som ligger i partnerskapet i NAV-kontoret kan derfor begrunnes med laquoat soslashmloslashs samordning paring tvers av sektorer og forvaltningsnivaringer vil kunne loslashse problemer som ellers vil forbli uloslashstraquo1

Partnerskapet og samordningen mellom komshymune og stat var et viktig kjennetegn ved NAVshyreformen I sluttrapporten fra NAV-evalueringen er forskernes vurdering at mulighetene i partnershyskapet i liten grad er utnyttet av dem som skulle realisere det Samtidig viser de til at det er vanskeshylig aring si noe absolutt og entydig om hvordan partshynerskapet har fungert siden det er et eget partnershyskap rundt hvert NAV-kontor Ekspertgruppen som har gjennomgaringtt arbeids- og velferdsforvaltshyningen paringpekte at Arbeids- og velferdsetaten og kommunene gir NAV-kontoret ulike rammebeshytingelser og at det bidrar til ulike kulturer og ulike maringter aring snakke sammen og loslashse oppgaver paring som i sum svekker NAV-kontorets tjenesteyting I beskrivelsen av partnerskapet viste ekspertgrupshypen ogsaring til at modellen bla som foslashlge av sposlashrsshy

1 Anne Lise Fimreite og Per Selle (2013) laquoEr offentlige partshynerskap muligraquo Tidsskrift for velferdsforskning vol 16 nr 2 2013

maringl om ressurser ledelse og oppgaveportefoslashlje har et iboende potensial for strategisk spill melshylom stat og kommune som kan virke begrenshysende men som ogsaring kan aringpne opp for muligheshyter

Det er dermed en bred enighet om at partnershyskapet ikke har fungert saring bra som det kunne eller burde Samtidig er det ogsaring ulike vurderinshyger av om partnerskapet er en egnet modell for aring organisere arbeids- og velferdsforvaltningen Arbeids- og velferdsdirektoratet sier i hoslashringsutshytalelsen til ekspertgruppen at ekspertgruppen ikke gikk langt nok i aring droslashfte partnerskapsmodelshylen Ifoslashlge direktoratet er partnerskapsmodellen et hinder for aring faring flere i arbeid Direktoratet mener derfor at sposlashrsmaringlet om partnerskapet maring adresshyseres i den videre oppfoslashlgingen av ekspertgrupshypen KS er i sin hoslashringsuttalelse opptatt av at partshynerskapet skal vaeligre likeverdig mellom stat og kommune og skulle oslashnsket at ekspertgruppen i enda stoslashrre grad diskuterte og synliggjorde det mulighetsrommet som faktisk ligger i partshynerskapsmodellen

Baringde KS og Arbeids- og velferdsdirektoratet er sentrale aktoslashrer innen partnerskapet Naringr disse sentrale partene uttrykker et grunnleggende ulikt syn paring partnerskapet ser Regjeringen behov for aring ha en droslashfting av baringde fordeler og ulemper ved partnerskapsmodellen Droslashftingen bygger paring funn fra NAV-evalueringen og fra kontakt med baringde KS og Arbeids- og velferdsdirektoratet Droslashfshytingen kan imidlertid ikke entydig trekke paring erfashyringer fra ti aringr med partnerskapet men maring ogsaring ses i lys av endringer av NAV-kontorenes brukershygrupper omgivelser og teknologi

Regjeringen varslet i Prop 1 S (2015ndash2016) at i lys av ekspertgruppens gjennomgang vil Regjeshyringen videreutvikle arbeids- og velferdsforvaltshyningen bla ved aring gi NAV-kontorene oslashkt myndigshyhet og handlefrihet I dette kapitlet foreslaringr Regjeshyringen hvordan rammene rundt partnerskapet kan videreutvikles i denne retningen

52 Funn fra NAV-evalueringen om partnerskapet

I evalueringsforskningen av NAV-reformen er NAV-kontorene karakterisert som en hybrid orgashynisasjonsform hvor regulering gjennom lov senshytral styring og kontroll skal forenes med lokal autonomi som bla reguleres gjennom partshynerskapsavtalene2 Det er en organisasjonsform som kombinerer overordnet styring av NAV-konshytoret gjennom formell autoritet med nye maringter for

samhandling ndash en type samstyring som legger til rette for dialog og samarbeid mellom kontoret og laquoomgivelseneraquo

I sluttrapporten fra NAV-evalueringen3 vektshylegges det at partnerskapsmodellen laquoinnebar en ytterligere kompleksitet i NAVs organisatoriske designraquo Paring overordnet nivaring er det forskernes vurshydering at partnerskapet ikke har medfoslashrt noen stor omstilling Forskerne trekker konklusjonen at laquodets betydning for resultatene paring NAV-reforshymens maringl (maring) garing i retning av at i iverksettingen er mulighetene i partnerskapet i liten grad utnytshytet av dem som skulle realisere detraquo

Samtidig viser sluttrapporten til at kompleksishyteten med ulike ansettelsesvilkaringr og avtalevilkaringr som NAV-kontorenes ledere har maringttet haringndtere har vaeligrt med laquoparing aring begrense NAV-lederens mulighet til aring utvikle organisasjonene og tjenesteshyytingen fordi saring vidt mye ressurser har garingtt med til dobbel administrasjon Likevel synes NAVshylederne aring mene at partnerskapet er en styrke for oppgaveloslashsningenraquo 4

Forskningen har ikke kunnet paringvise at ulike valg med hensyn til bredt eller smalt kommunalt tjenestespekter eller eacuten eller to ledere i lokale avtaler om NAV-kontorene har hatt vesentlig betydning for resultatene i NAV-kontoret En stushydie i NAV-evalueringen basert paring data fra tidlig i reformperioden viste at brukertilfredsheten var bedre i NAV-kontor med bredt tjenestespekter

NAV-evalueringen viser ogsaring til at laquosamlokalishyseringen i NAV-kontoret har styrket samarbeidet rundt brukerne Med samlokaliseringen i NAVshykontoret er kommunikasjonen paring tvers av spesialishyserte avdelinger og team ikke lenger en kommushynikasjon mellom separate etater men mellom kolshylegerraquo

Om erfaringene med partnerskapet vises det til at laquokommunale ledere baringde ordfoslashrere og raringdshymenn opplevde at partnerskapet i deres egen kommune fungerte godt og at det i noen eller stor grad var likeverdig baringde foslashr og etter etableshyringen av NAV-kontoretraquo Samtidig som det var tilshyfredshet med lokalt partnerskap utfylles bildet av

2 Per Laeliggreid og Tom Christensen (2011) laquoChanging accoshyuntability relations ndash the forgotten side of public sector reformsraquo Uni Rokkansenteret Working paper 5-2011 Anne Lise Fimreite og Per Laeliggreid (2009) laquoReorganizing the welfare state administrationraquo Public Management Review 11 (3) 281ndash287

3 Tone Alm Andreassen og Jacob Aars (2015) Den store reformen Da NAV ble til Universitetsforlaget

4 Dag-Arne Christensen Hans-Tore Hansen og Jacob Aars (2011) laquoHar utformingen av lokale NAV-avtaler betydning for brukernes tilfredshetraquo i Nordiske organisasjonsstudier nr 3-2011

laquoen opplevelse av en dominerende styring fra overordnet statlig nivaring et inntrykk av staten som byraringkratisk og lite fleksibel og som endret preshymissene for partnerskapet uten dialog med komshymuneneraquo

Ifoslashlge evalueringen har det ogsaring vaeligrt en oppshyfatning av at laquokommunene ble oppfattet som en hemsko for statlig maringloppnaringelse Sentrale fagpershysoner i Arbeids- og velferdsdirektoratet beskrev partnerskapet som laquotungvint saringrbart og ikke baeligrekraftig over tidraquo I stedet for aring se paring partnershyskapet med kommunen som en utvidelse av mulighetsrommet til aring loslashse de oppgavene som NAV-reformen innebar saring synes NAV-etaten aring ha oppfattet partnerskapet som en begrensning paring muligheten for aring styre NAV-kontoret Samarbeidet med kommune synes i liten grad aring ha vaeligrt sett som en ressursraquo Samtidig vises det til at direktoshyratets ledelse etter kartleggingen av erfaringer med partnerskapet i 20112012 laquobesluttet (hellip) aring iverksette en rekke tiltak for aring styrke partnerskashypetraquo

En AFI-rapport fra 20145 viser at naeligr 60 pst av de ansatte mener at det med NAV-reformen har blitt enklere aring finne gode loslashsninger for brukere med sammensatte behov frac34 av lederne i smaring konshytorer mener at partnerskapet er en styrke for oppshygavene NAV-kontoret skal loslashse mens for ledere paring mellomstore og store kontorer er tallene hhv 50 pst og 69 pst Fritekstsitater fra ansatte viser at det er stort sprik i hvordan partnerskapet oppleshyves blant ansatte og hva som er kilden til probleshymene Problemstillinger som trekkes fram er statshylig dominans at kommunene ikke vil integreres og ulikt styringsfokus (maringlekort vs utgifter paring sosialhjelpsbudsjettet) En mer positiv vurdering av NAV-reformen fra ledere av smaring kontorer gjenshyspeiles ogsaring i en av vurderingene i sluttrapporten laquoDet at samordningen mellom de ulike tjenesteshyomraringdene er kommet lengst ved mindre kontorer kan tyde paring at reformens samordningsambisjon lettere lar seg realisere i mindre enn i stoslashrre orgashynisasjonsenheterraquo

I sluttrapporten har forskerne ogsaring vurdert kvalifiseringsprogrammet (KVP) laquoopp mot domishynerende trekk ved NAVraquo Det konkluderes med at laquoNAV-kontorene i stoslashrre grad boslashr ta i bruk de trekkene av skjoslashnnsbasert organisasjonsmodus som kjennetegner KVP og i mindre grad anvende de trekkene av rutinisert organisasjonsmodus som er dominerende tendenser ved dagens NAV

Knut Fossestoslashl Eric Breit og Elin Borg (2014) laquoNAV-reforshymen 2014 ndash En oppfoslashlgingsstudie av lokalkontorenes organishysering etter innholdsreformenraquo AFI-rapport 132014

ikke noslashdvendigvis paring alle omraringder i NAV men saeligrlig overfor brukere som har behov for mer omfattende bistandraquo

Samlet sett er forskernes vurdering at kommushynene jevnt over har vaeligrt fornoslashyd med sitt lokale partnerskap men at det er vanskelig aring betrakte partnerskapet som likeverdig

53 Hva er utfordringene og motsetningene i partnerskapet hvor ligger mulighetene

Formaringlet med aring etablere felles statlig-kommunale NAV-kontor var aring faring en bedre tjeneste for brukere med sammensatte behov Eksempelvis viser gjenshynomgangen i kapittel 1 at det har vaeligrt positive resultater for mottakere av stoslashnad etter sosialtjeshynesteloven med oslashkt tiltaksbruk og overgang til arbeid For andre grupper er resultatene mer blandet spesielt under selve reformperioden

I kapittel 4 er det vist til at NAV-kontorenes kontakt med arbeidsgiverne (markedsarbeidet) var svekket de foslashrste aringrene etter NAV-reformen men er blitt prioritert opp igjen de senere aringrene Det er fremdeles et behov for aring videreutvikle og styrke denne innsatsen For aring styrke markedsshyarbeidet og aring oslashke overgangen til arbeid uttaler Arbeids- og velferdsdirektoratet i hoslashringsuttalelsen til ekspertgruppen at det boslashr vaeligre faeligrre NAVshykontor og at det boslashr begrenses hvilke oppgaver kommunene kan legge til NAV-kontorene samt at etaten ikke boslashr ha krav til aring opprettholde bemanshyningen i kontorene med faeligrre enn tre ansatte

I kapittel 3 er det bla vist til at omfattende bruk av standardisering kan foslashre til at det blir vanshyskelig for NAV-veilederen aring prioritere og oppnaring god tjenestetilpasning rundt den enkelte bruker Dersom NAV-kontoret skal lykkes med aring rette innsatsen mot de som har stoslashrst behov for bistand kan dette kreve oslashkt rom for faglig skjoslashnn Departementet har merket seg at flere forskere har gitt uttrykk for at NAV-kontorene i for stor grad styres gjennom standardiserte arbeidsmetoshyder som har klare begrensninger mht aring kunne fange opp kompleksiteten naringr tjenestene skal tilshypasses den enkelte bruker Departementet mener derfor det er noslashdvendig aring gjennomgaring metoder og prosesser i arbeidet med oppfoslashlging av brukere paring NAV-kontoret

Baringde i NAV-evalueringen og ekspertgruppen vises det til at det er en strammere styring av NAV-kontorene fra Arbeids- og velferdsetaten enn det er fra kommunene Ekspertgruppen trekker fram at det saeligrlig er langs to dimensjoner egenshy

produksjoneksterne kjoslashp og sentraliseringdeleshygering at det er ulike rammebetingelser fra de to eierne

Regjeringen har varslet at den vil oslashke handshylingsrommet til de lokale NAV-kontorene Et oslashkt handlingsrom til NAV-kontorene handler i stor grad om praktiseringen av den statlige arbeids- og velferdspolitikken Kommunene gir gjennomgaringshyende faring bindinger paring tjenesteutoslashvelsen i NAV-konshytorene og har ogsaring videre budsjettfullmakter til NAV-kontorene enn det staten har gitt til Arbeidsshyog velferdsetaten Blant annet gir de fleste komshymunene NAV-kontorene valget mellom aring gjenshynomfoslashre oppfoslashlgingen med egne ansatte eller ved kjoslashp av tiltak Kommunene legger ogsaring et stoslashrre ansvar til NAV-kontoret ved at de kommunale innshytektssikringsordningene forvaltes i NAV-kontoret De statlige inntektssikringsordningene forvaltes i enheter utenfor NAV-kontorene De statlige innshytektssikringsordningene er rettighetsbaserte ikke behovsproslashvde og utgjoslashr om lag en tredel av statsbudsjettet Ved at forvaltningen av disse oppshygavene er lagt utenfor NAV-kontorene kan NAVshykontorene konsentrere innsatsen om arbeidsretshytet veiledning og oppfoslashlging

Oslashkt myndighet mindre standardisering og oslashkt grad av skjoslashnnsutoslashvelse i NAV-kontorene vil potensielt gi forskjeller i tjenesteutoslashvelsen mellom NAV-kontorene Samtidig er det viktig aring sikre et mest mulig likeverdig tjenestetilbud mellom konshytorene En dreining i retning av mer myndighet lokalt stiller oslashkte krav til en profesjonell veiledershyrolle og systematisk utveksling av god praksis om tjenesteutvikling

Ved en videreutvikling av partnerskapet i NAVshykontorene er det derfor kryssende hensyn som maring avveies I den videre utviklingen av NAV-konshytorene er det viktig aring finne en balanse mellom aring gi gode individuelt tilpassede tilbud og en formaringlsefshyfektiv iverksetting av arbeidsmarkedspolitikken for de store brukergruppene og hvor det kan legshyges til rette for mer myndighet i det enkelte konshytor Innenfor denne rammen oslashnsker Regjeringen aring legge til rette for aring videreutvikle partnerskapet om NAV-kontorene ved aring ndash utvikle en mer felles styringslogikk mellom

stat og kommune ndash utvikle ledelse og kompetanse i NAV-kontoshy

rene ndash stimulere til mer robuste NAV-kontor ndash oslashke digitaliseringen ndash arbeidsrette NAV-kontorene ndash utvikle mer enhetlig ledelse ndash bedre grunnlaget for kunnskapsbasert tjeshy

nesteutvikling

531 Utvikle en mer felles styringslogikk mellom stat og kommune

NAV-kontoret er svaeligrt ulikt plassert for hhv stashyten og for kommunen For Arbeids- og velferdsshyetaten er det enkelte NAV-kontoret en av rundt 450 enheter som til sammen skal gjennomfoslashre en nasjonal arbeidsmarkedspolitikk med statsraringden som konstitusjonelt ansvarlig og hvor arbeids- og velferdsdirektoslashren blir stilt ansvarlig for de loslashpende resultatene Kommunen er derimot et eget rettssubjekt med ansvar for sine tjenester og hvor NAV-kontoret utgjoslashr en liten del av en samlet tjenesteproduksjon

Behovet for og dimensjoneringen av de lovparingshylagte sosiale tjenestene i NAV-kontoret er i stor grad avhengig av hvordan kommunen lykkes innenfor andre tjenesteomraringder som barnehage skole og kommunens samlede forebyggende arbeid Tjenestene er finansiert gjennom rammeshyoverfoslashringen til kommunene og den enkelte komshymune vil dermed hoslashste den oslashkonomiske gevinshysten av godt forebyggende arbeid som reduserer behovet for sosiale tjenester I gjennomfoslashringen av arbeidsmarkedspolitikken er det mest sentrale virkemiddelet arbeidsmarkedstiltakene dimenshysjonert gjennom det enkelte aringrs statsbudsjett NAV-kontorene er den lokale forvalteren av arbeidsmarkedstiltakene Summen av de rundt 450 NAV-kontorenes innsats skal paring nasjonalt nivaring vaeligre i traringd med Stortingets forutsetninger

Baringde NAV-kontorets ulike plassering innen statlig og kommunal forvaltning og ulik vekt paring virkemiddelstyring i arbeidsmarkedspolitikken og sosialpolitikken har medfoslashrt at det fortsatt ti aringr etter NAV-reformen er en ulik forstaringelse av sty-ring og ledelse i NAV-kontoret Paring denne bakshygrunn var det ekspertgruppen fremmet forslag om at ndash Baringde styring og rapportering maring i stoslashrre grad

legge vekt paring resultater for brukerne og minshydre paring telling av gjennomfoslashrte aktiviteter De to eierne av NAV-kontoret maring faring en likere forstaringshyelse av utoslashvelsen av maringl- og resultatstyring

ndash Kvalitetssikring og kontroll maring flyttes fra proshysedyrestyring og etterlevelse av dokumentashysjonskrav til evaluering av moslashtene med bruker og resultatene av moslashtene

Dette er forslag som har faringtt bred tilslutning i hoslashringsrunden ikke minst fra kommunene Sta-tens helsetilsyn deler ogsaring denne vurderingen men viser samtidig til at de ofte ser at svikt i tjenestene foslashlger av at krav til saksgang vurderinger begrunnelser dokumentasjon og styring gjennom

internkontroll ikke blir fulgt Tilsynet mener dershyfor at dersom ulike krav til styring og dokumentashysjon skal reduseres er det viktig aring beholde de krashyvene som har betydning for kvalitet i tjenestene

Maringl- og resultatstyring er nedfelt som et overshyordnet styringsprinsipp i staten Formaringlet er aring gi virksomhetene myndighet over hvordan ressurshysene brukes og prioriteres innenfor fastsatte ram-mer Oslashkonomireglementet setter formkrav til maringlshyog resultatstyringen men det er et betydelig tolkshyningsrom for hvordan dette skal utoslashves baringde melshylom departementet og etaten og internt i etaten Utoslashvelsen av maringl- og resultatstyringen i Arbeidsshyog velferdsetaten har saeligrlig av arbeidstakerorgashynisasjonene blitt kritisert for aring vaeligre for aktivitetsshystyrt Arbeids- og velferdsdirektoratet uttaler ogsaring selv i hoslashringsuttalelsen at laquode har vaeligrt for opptatt av aring styre paring ting som kan telles av standarder og prosedyrerraquo Noe av kritikken garingr paring utoslashvelsen innenfor etatens handlingsrom men noe foslashlger ogsaring av styringen fra baringde Stortinget og departeshymentet Arbeids- og sosialdepartementet har dershyfor ved utarbeidelsen av tildelingsbrevet for 2016 arbeidet med aring utvikle departementets styring med mer overordnede maringl og mindre vekt paring oppshyfoslashlging av aktiviteter og bruken av virkemidlene Arbeids- og velferdsetaten har hatt et partssamshymensatt internt arbeid for aring gjennomgaring den interne styringen og som har kommet med et for-slag som i stor grad er lagt til grunn for styringen i etaten i 2016

Den statlige forvaltningen departementet og etaten har baringde et ansvar for aring gjennomfoslashre polishytikken i traringd med Stortingets krav og forutsetninshyger og for aring forberede beslutningsgrunnlaget for Stortinget Boslashrmer-utvalget6 understreker at med laquoden sterke rollen det norske storting har i budshysjettprosessen blir betydningen av gode beslutshyningsgrunnlag og annen styringsinformasjon til Stortinget ekstra viktigraquo Som det er gjennomgaringtt i kapittel 4 er det en lang tradisjon for at antall delshytakere i arbeidsmarkedstiltak har vaeligrt et eget maringl i arbeidsmarkedspolitikken selv om tiltak kun er et virkemiddel for aring bistaring arbeidssoslashkere og persoshyner med nedsatt arbeidsevne til aring komme tilbake til eller beholde arbeid I kapittel 4 er det vist til at den sterke styringen paring antall tiltaksplasser baringde kan redusere muligheten til aring gi individuelt tilpasshysede tiltaksplasser og at det er ressurskrevende for etaten aring foslashlge opp Regjeringen vil videreutvishykle styringen av arbeidsmarkedstiltakene i en retshyning som i stoslashrre grad legger vekt paring kvaliteten paring tiltaksplassene og resultater for brukerne og min-

NOU 2013 14 Bedre beslutningsgrunnlag bedre styring

dre paring telling av gjennomfoslashrte aktiviteter Forslashyget til en endret styring av arbeidsmarkedstiltashykene vil gi NAV-kontoret paring statlig side stoslashrre flekshysibilitet til aring velge tiltak tilpasset den enkelte brushykers behov Dette kan gi et stoslashrre rom for lokal tilshypasning av tjenesteytingen og hvor kommunale og statlige virkemidler bedre kan ses i sammenheng

I kapittel 4 er det ogsaring vist til at Arbeids- og velferdsetaten boslashr ha fleksibilitet til selv aring kunne velge om avklarings- og oppfoslashlgingstjenester skal utfoslashres av eksterne tiltaksarrangoslashrer eller i egenshyregi Dette vil bidra til at NAV-kontorene faringr en mer aktiv rolle overfor arbeidssoslashkere som har behov for oppfoslashlging

I kapittel 3 er det redegjort for at Arbeids- og velferdsdirektoratet har satt i gang et arbeid for aring forbedre brukeroppfoslashlgingen ved NAV-kontorene Maringlet er at unoslashdvendige eller tungvinte arbeidsshyprosesser skal justeres eller endres og brukershyopplevelsen bedres Det skal ogsaring kartlegges om det er behov for bedre systemstoslashtte Den nye oppshyfoslashlgingsmetodikken skal bidra til oslashkt brukermedshyvirkning ansvarliggjoslashring av og mer aktive brushykere raskere avklaring av brukernes reelle behov oslashkt arbeidsretting dialogbasert vurdering og en mindre ressurskrevende oppfoslashlgingsmetoshydikk Metodikken vil ogsaring kunne bidra til at dokushymentasjonskrav blir en integrert del av prosessen overfor bruker og paring denne maringten vri veileders oppmerksomhet over mot utfallet av brukershymoslashtene

Den dreining som er beskrevet over med mer overordnede krav fra departementet herunder endret styring av arbeidsmarkedstiltakene mer tjenester i regi av NAV-kontorene og en forenklet brukeroppfoslashlging vil alle vaeligre tiltak som gir mer myndighet til NAV-kontorene Den oslashkte myndigshyheten vil gi et bedre grunnlag for aring faring en reell samshystyring mellom stat og kommune om NAV-kontoshyrene

532 Utvikle ledelse og kompetanse i NAV-kontorene

Oslashkt myndighet og delegasjon til NAV-kontorene vil gi NAV-kontorleder betydelig stoslashrre ansvar for at den lokale tjenesteproduksjonen moslashter brukershynes og arbeidsgiverens behov for effektiv resshysursutnyttelse og for forbedringer av tjenesteproshyduksjonen gjennom innovasjon og laeligring Lederne i NAV-kontorene maring spille en noslashkkelrolle i utvikshyling og tilpasning av tjenester til brukerne lokalt i disponeringen av bevilgningen fra de to eierne i utvikling av egne ansatte og av NAV-kontorets relasjon til omgivelsene Dette stiller hoslashye krav til 6

baringde ledelsesferdigheter og kompetanse om NAVshykontorets oppgaver og virkemidler

Ekspertgruppen foreslo aring etablere et lederproshygram for ledere i NAV-kontoret feks inspirert av lederutdanningen innenfor utdanning og helse som kombinerer kompetanseutvikling i ledelse med relevant fagkunnskap KS har i sin hoslashringsshyuttalelse gitt uttrykk for at et slikt ledelsesprogram maring utvikles i fellesskap mellom KS og Arbeids- og velferdsdirektoratet

Utviklingen av ledere ved NAV-kontoret er et felles ansvar for den enkelte kommune og for Arbeids- og velferdsetaten Arbeids- og velferdsshydirektoratet har satt i gang lederutvikling for alle ledere i dialog med KS I tillegg vurderer direktorashytet i loslashpet av 2016 aring etablere et mer intensivt ledershyutviklingstiltak i samarbeid med eksterne miljoslasher Det kan bla vaeligre aktuelt aring viderefoslashre lederutvikshylingen i form av et individuelt rettet lederprogram der den enkelte leder faringr tilbakemeldinger paring sine oppnaringdde resultater og coaching i arbeidsmetoder for aring oppnaring resultatforbedring KS er invitert til aring gi innspill til dette arbeidet

Kompetanse for ansatte

Kompetansen i NAV-kontorene er et ansvar baringde for Arbeids- og velferdsetaten og kommunene Fylkesmannen har et saeligrlig ansvar for aring legge til

Det er et maringl at alle grunnutdanninger innen helse sosial og velferd gir kunnskap om arbeidsshyog velferdsforvaltningens maringl rolle tjenester og arbeidsmaringter ndash og at utdanninger som er vesentshylige rekrutteringsbaser for arbeids- og velferdsforshyvaltningen har en tydelig forankring i forvaltninshygens kunnskapsbehov generelt og arbeidsinklushydering mer spesielt Arbeids- og velferdsdirektoshyratet vil bruke eksisterende samhandlingsarenaer med universitet- og hoslashyskolesektorene for aring oppnaring dette

Arbeids- og velferdsetaten har sentralt utviklet programmer for ulike laeligringssloslashyfer (e-laeligring veiledningsplattformer mv) som brukes aktivt Eshylaeligring og veiledningsprogrammene brukes over-for nyansatte og som oppslag og hjelpemidler for mer erfarne medarbeidere Erfaringen er at laeligring og kompetanseloslashp ikke er en lineaeligr proshysess med en start og en slutt Opplaeligring maring implementeres i ordinaeligr drift hvor oslashvelse og treshyning er en viktig del av denne Opplaeligringen og prosessene rundt dette maring eies av NAV-kontoshyrene men det er viktig at det utvikles stoslashttematerishyell som kan brukes lokalt

Formell kunnskap er relativt enkelt aring tilegne seg men det er i moslashtet med brukerne og i det daglige arbeidet at denne kunnskapen videreshyutvikles og foredles og at reell laeligring skjer Dette innebaeligrer at hovedtyngden av laeligring skjer gjenshy

rette for kommunenes kompetanseutvikling innen nom ordinaeligrt arbeid og refleksjon overveiledshyshyfor sosialtjenestelovens ansvarsomraringde basert paring Arbeids- og velferdsdirektoratet foslashringer Paring fylkesshynivaring er det utviklet gode samarbeidsrelasjoner mellom NAV Fylke og fylkesmennene Internt i NAV-kontoret er det leder som er ansvarlig for at medarbeiderne har den rette kompetansen Gjenshynom en felles forstaringelse av kompetansebehovene og felles arbeid om kompetanseheving mellom de to eierne kan partnerskapet i NAV-kontorene bygge opp under arbeids- og velferdsforvaltninshygen som en laeligrende organisasjon Nedenfor er det gjort rede for baringde de ambisjonene Arbeidsshyog velferdsdirektoratet har om kompetanseutvikshyling og om hvordan det arbeides med kompetanse i dag

Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at deres maringl er at NAV-kontorets medarbeidere er profesjonelle i betydningen dyktige paringlitelige og kompetente og at de har en felles og identifisershybar kjernekompetanse uten at det etableres en egen NAV-profesjon For aring sikre jevn og god kvalishytet i tjenestene til brukerne vil det etter direktorashytets vurdering vaeligre noslashdvendig aring definere kompeshytansekrav for aring kunne utfoslashre enkelte oppgaver eller for aring inneha visse roller

ning om dette Framover vil det vaeligre noslashdvendig aring legge mer vekt paring refleksjon og veiledning over eget arbeid og hvordan oppgaven neste gang kan loslashses bedre Dette krever en problemloslashsende inn-stilling og aksept for aring feile og aring laeligre av feilene

Det er behov for aring styrke ferdighetene i veiledshyning og samhandling med bruker ved baringde aring trekke paring formalisert kunnskap og aring ta i bruk lokale arenaer for ferdighetstrening i veiledning For aring styrke mulighetene for forbedring gjennom veiledning og egenrefleksjon har Arbeids- og velshyferdsdirektoratet innledet et samarbeid med to hoslashyskoler Ved disse faringr utvalgte medarbeidere utdanning i veiledningskompetanse Etter avslutshytet utdanning skal disse medarbeiderne vaeligre veishyledere for sine kollegaer paring det enkelte NAV-konshytoret gjennom gruppeprosesser eller individuell kollegaveiledning Dette gir en begrenset kostnad til formalopplaeligring samtidig som det oslashker reflekshysjons- og kunnskapsnivaringet hos mange NAV-medshyarbeidere Naringr forvaltningen vinner erfaring med dette tiltaket kan det vaeligre aktuelt aring utvide det til flere omraringder

533 Stoslashrre og mer robuste NAV-kontor

Antall NAV-kontor foslashlger i dag av antall kommushyner og i hvilken grad kommunene har valgt aring benytte muligheten som lovverket aringpner for aring etashyblere interkommunale NAV-kontor I Prop 1 S (2015ndash2016) varslet Regjeringen at den for aring utvikle arbeids- og velferdsforvaltningen vurderer hvordan den best kan legge til rette for at NAVshykontorene blir mer robuste Det ble ogsaring vist til at interkommunale NAV-kontor kan vaeligre en forloslashshyper til stoslashrre NAV-kontor som foslashlge av kommuneshyreformen men at det ogsaring kan vaeligre en mer varig loslashsning uavhengig av kommunereformen

Ekspertgruppen anbefalte at det maring bli faeligrre NAV-kontor med stoslashrre kompetansemiljoslasher som kan jobbe ut mot arbeidsgiverne og dekke naturshylige arbeidsmarkedsomraringder Arbeids- og velferdsshydirektoratet har i hoslashringsuttalelsen til ekspertshygruppen gitt en vurdering av at 200 NAV-kontor boslashr vaeligre tilstrekkelig for aring dekke naturlige arbeidsmarkedsomraringder paring en kompetent og koordinert maringte Direktoratet uttaler videre at dersom dette ikke kan narings gjennom kommuneshysammenslaringinger boslashr en reduksjon i antall NAVshykontor oppnarings gjennom interkommunalt samarshybeid og at det boslashr iverksettes tiltak for aring stimulere til interkommunalt samarbeid

Stoslashrrelsen paring NAV-kontorene varierer i dag mye Det er i dag om lag 50 NAV-kontor med tre eller faeligrre ansatte mens om lag 30 NAV-kontor har over 80 ansatte Naringr Regjeringen legger opp til mer myndighet til NAV-kontorene med stoslashrre muligheter til aring tilpasse tjenesteytingen lokalt stilshyler det som nevnt over stoslashrre krav til ledelse og kompetanse i NAV-kontorene Etter Regjeringens vurdering boslashr NAV-kontorene ha en viss stoslashrrelse baringde for aring sikre et fagmiljoslash som kan utvikle den lokale tjenesteytingen og for aring dekke stoslashrre arbeidsmarkedsregioner

En kartlegging fra 2014 viste at det var 18 kommuner som har NAV-kontor som er et samarshybeid mellom to eller flere kommuner Arbeids- og velferdsetaten har ogsaring etablert tjenesteomraringder hvor de statlige ressursene for flere NAV-kontor sees i sammenheng men hvor det fortsatt er NAV- kontoret i den enkelte kommune som er den formelle organisatoriske enheten Kartleggingen fra 2014 viste 39 slike loslashsninger i aringtte fylker

Det siste og mest omfattende interkommunale samarbeidet er NAV Vaeligrnes hvor fem kommuner samarbeider om drift av NAV-kontoret Samarbeishydet er organisert ved at Stjoslashrdal er vertskommune for kommunene Meraringker Frosta Tydal og Selbu naringr det gjelder tjenester etter sosialtjenesteloven

NAV Vaeligrnes har igjen inngaringtt en avtale med Arbeids- og velferdsetatens fylkeskontor i Nord-Troslashndelag selv om to av kommunene ligger i Soslashr-Troslashndelag Bakgrunnen for aring inngaring samarbeidet var at kontorene i Selbu og i Tydal paring grunn av stoslashrrelse var saringrbare Ved aring etablere samarbeidet forventet kommunene aring sikre bedre rettssikkershyhet for brukerne mer effektiv og stabil drift stoslashrre fagmiljoslash og enhetlig forvaltningspraksis En forutsetning for samarbeidet var at ingen av NAV-kontorene i den enkelte kommune legges ned men beholdes som avdelingskontor Dette ble gjort for aring sikre brukernes tilgjengelighet den lokale kunnskapen og naeligrheten til andre tjenesteshyytere Fra arbeidsutvalget i Vaeligrnesregionen fattet sitt foslashrste vedtak om aring utrede et slikt samarbeid til det var fullt ut operativt 1 januar 2016 tok det naeligr tre aringr Blant annet var det et betydelig arbeid for Arbeids- og velferdsetaten aring tilrettelegge IKTshysystemene slik at NAV-kontoret administrativt fungerte som ett kontor med bla felles oversikt over brukere og resultater Arbeids- og velferdsshydirektoratet har ogsaring stoslashttet NAV Vaeligrnes med prosjektlederstoslashtte under etableringen og i tidlig driftsfase

Regjeringen oslashnsker aring faring mer robuste NAV-konshytor og Regjeringen legger til grunn at dette er et viktig hensyn i de droslashftinger om kommunesamshymenslaringinger som naring paringgaringr Regjeringen er ogsaring positiv til om dette kan skje gjennom mer intershykommunalt samarbeid der det ikke er aktuelt med kommunesammenslaringinger Det er imidlertid de enkelte kommunene som avgjoslashr om det skal etashybleres samarbeid om NAV-kontorene De fleste kommuner har erfaring med interkommunalt samarbeid paring andre omraringder og boslashr kunne trekke paring denne erfaringen ogsaring for NAV-kontor Samtishydig har Arbeids- og velferdsetaten et administrashytivt stoslashtteapparat i fylkeskontorer og direktoratet som kan systematisere erfaringer og gi veiledning om hensiktsmessige maringter aring etablere samarbeidet paring Arbeids- og velferdsdirektoratet har systematishysert erfaringene fra bla etableringen av NAV Vaeligrnes Disse erfaringene vil kunne vaeligre nyttige baringde for etablering av stoslashrre NAV-kontor i samshymenslaringtte kommuner og ved nye interkommunale loslashsninger

Ved opprettelsen av forvaltningsenheter fikk Arbeids- og velferdsdirektoratet en foslashring fra departementet om at laquoDen statlige bemanningen paring de minste NAV-kontorene (tre eller faeligrre ansatte) opprettholdesraquo Begrunnelsen var baringde av distriktspolitiske hensyn og for aring sikre et aktivt samarbeid mellom stat og kommune ogsaring i smaring kommuner Stortinget ble orientert om foslashringen

varingren 2007 i Stprp nr 67 (2006ndash2007) Om lokalshydemokrati velferd og oslashkonomi i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen)

Arbeids- og velferdsdirektoratet har fulgt foslashringen om aring opprettholde den statlige bemanshyningen i smaring NAV-kontor ogsaring ved oppgashyveendringer eller budsjettendringer etter etableshyringen av forvaltningsenheter Smaring kontorer har imidlertid faringtt tilfoslashrt en del oppgaver uten aring bli kompensert for dette Etter direktoratets vurdeshyring har de smaring kontorene blitt tilfoslashrt faeligrre nye oppgaver enn de som har blitt trukket ut Det innebaeligrer at de minste kontorene har blitt relativt bedre bemannet enn de stoslashrre kontorene

I 2015 var 153 NAV-kontorer omfattet av bemanningsgarantien og de hadde en samlet statshylig bemanning paring droslashyt 300 aringrsverk Totalt utgjorde bemanningen i disse kontorene om lag 7 pst av de statlige ansatte i NAV-kontorene I fylshyker med mange smaring kommuner omfattet bindinshygene baringde en stoslashrre andel av de ansatte og av antall NAV-kontor I Nordland var om lag halvparshyten av NAV-kontorene omfattet av bemanningsshygarantien

Ekspertgruppen foreslo at bemanningsgaranshytien avvikles slik at Arbeids- og velferdsetaten kan disponere ressursene mellom kontorene basert paring faktisk oppgavemengde og ikke styrt gjennom en garanti

KS har i sin hoslashringsuttalelse til ekspertgrupshypens rapport uttalt at forslaget om at minishymumsgarantien skal avvikles maring sees i sammenshyheng med forslaget i rapporten om laquofaeligrre og stoslashrre kontorerraquo Minimumsgarantien er etter KSrsquo vurdering politiske rammebetingelser som gjoslashr at smaring NAV-kontorer har mer ressurser enn store NAV-kontorer KS mener derfor at en organisashysjonsendring med saringpass store lokale konsekvenshyser maring ses i sammenheng med stoslashrre paringgaringende prosesser som kommunereformen

Regjeringen vil fjerne den statlige bemanshyningsgarantien Det er som nevnt over i dag 153 NAV-kontor med til sammen om lag 300 aringrsverk som er omfattet av garantien Forslaget legger til rette for at Arbeids- og velferdsetaten kan organishysere tjenestene slik at kvaliteten paring tjenestene sikshyres og at brukernes behov moslashtes Et viktig eleshyment er styrkingen av jobben ut mot arbeidsgishyverne og aring dekke naturlige arbeidsmarkedsomraringshyder

En statlig bemanningsgaranti slik den er utforshymet kan redusere motivasjonen for kommunene til aring inngaring samarbeid om NAV-kontorene Baringde for aring stimulere kommunene til samarbeid og aring redushysere detaljstyringen av Arbeids- og velferdsetaten

har Regjeringen derfor besluttet aring legge til rette for at etaten faringr stoslashrre frihet til aring disponere sine ressurser i en stadig mer krevende tid En oppshyheving av den statlige bemanningsgarantien i smaring NAV-kontor vil legge til rette for en ressursfordeshyling i det enkelte fylke som gjoslashr det mulig aring bygge sterkere kompetansemiljoslasher En oppheving vil ikke endre Arbeids- og velferdsetatens forpliktelshyser i det lovfestede lokale samarbeidet med den enkelte kommune om NAV-kontoret

534 Digitaliseringens betydning for NAV-kontoret

I kapittel 3 er det redegjort for at brukeren i senshytrum er en av fem hovedprioriteringer i Regjerinshygens IKT-politikk og at offentlige tjenester skal framstaring sammenhengende og helhetlige for brushykerne uavhengig av hvilke offentlige virksomheshyter som tilbyr dem

IKT-samhandlingen i NAV-kontoret er regushylert ved at Arbeids- og velferdsetaten og hver enkelt kommune har inngaringtt databehandleravtaler slik at kommunen kan ta i bruk etatens IKTshysystemer Brukere som trenger eller oslashnsker bistand for aring komme i arbeid skal faring vurdert sitt bistandsbehov Dette er likt for brukerne uavhenshygig om de soslashker statlige eller kommunale ytelser Systemstoslashtten for vurdering av bistandsbehov er i dag etablert i ARENA som er et statlig oppfoslashlshygingsverktoslashy Dersom brukeren soslashker feks kvalishyfiseringsprogram er det etablert tilganger som kun gjelder i det enkelte kontor dvs kontorspershyret informasjon

I tillegg har Arbeids- og velferdsetaten inngaringtt databehandleravtaler med de fleste kommuner om aring bruke en felles statlig IKT-loslashsning (Modia) slik at sosialhjelpsbrukerne ogsaring kan sende sposlashrsshymaringl om sosiale tjenester via DITT NAV Modia dekker ogsaring behovet for aring videreformidle viktige beskjeder fra brukere som ringer kontaktsenteret og som ikke faringr tak i sin veileder

Dersom en kommune ikke oslashnsker inngaring datashybehandleravtale maring det utvikles egne loslashsninger som blokkerer tjenesten i den enkelte kommune Brukere vil da miste mulighet til aring bruke DITT NAV til sosiale tjenester og loslashsningene blir fordyshyret NAV-kontorene og kontaktsentrene vil miste muligheten til aring faring komplett oversikt over hvilke saker brukerne har med arbeids- og velferdsforshyvaltningen

I en tidlig fase av NAV-reformen ble det etashyblert et eget system personkortet som ga en samlet informasjon om brukeren baringde informashysjon fra statlige og kommunale systemer Personshy

kortet var kun et oppslagsverk mens saksbehandshylingen fortsatt maringtte gjoslashres i de enkelte fagsysshytemene Personkortet er naring foreldet tidkrevende og kostbart aring vedlikeholde 70 kommuner manshygler funksjonelt personkort og av disse er elleve kommuner med over 10 000 innbyggere Kontoshyrene bruker i dag heller de kommunale og statlige saksbehandlingssystemene for aring finne informashysjon

Regjeringen har for aring faring fortgang i digitaliseshyringsarbeidet i offentlig sektor paringlagt statlige virkshy

Ledermodell somheter aring ha tettere dialog og samarbeid med kommunesektoren I den videre utviklingen av IKT-systemene og integrasjonen mellom kommushynale og statlige systemer i NAV-kontorene er det viktig aring finne samarbeidsformer som legger til rette for felles strategier og utviklingsloslashp Arbeidsshyog velferdsdirektoratet har bla samarbeidsmoslashter med KS storbynettverket (de ti stoslashrste kommushynene) og K10-nettverket (IKT-ledere i de ti stoslashrste kommunene) Arbeids- og velferdsdirektoratet og KSKommit har ogsaring arbeidet med et felles maringlshybilde for samarbeidet framover Aktuelle samarshybeidsomraringder kan feks vaeligre funksjonalitet som digital soslashknad forbedret verktoslashy for oppfoslashlging av brukere innsynstjenester og arkivfunksjoner Det er et siktemaringl at bruker skal kunne se alle sine saker ved NAV-kontoret gjennom navno Samarshybeidet endrer imidlertid ikke at kommunene og Arbeids- og velferdsetaten fortsatt har selvstendig ansvar for personopplysninger og for IKT-utviklinshygen for sine omraringder i NAV-kontoret

For NAV-kontorene vil kommunesammenslaringinshyger oslashkt interkommunalt samarbeid og oslashnsket om oslashkt kompetanse i moslashtet med brukerne forsterke behovet for mer mobile loslashsninger for medarbeishydere Dette vil kunne bety at lokalisering blir minshydre vesentlig naringr tilgjengelighet for brukerne blir vektlagt i nye systemer og tilpassede tjenester

535 Arbeidsrette NAV-kontorene gjennom oppgavebredde og ledermodell

Det foslashlger av arbeids- og velferdsforvaltningsshyloven at ledelsesmodell og kommunale oppgaver i NAV-kontoret skal avtales i den lokale samarshybeidsavtalen I NAV-evalueringens gjennomgang av prosessen fram mot endelig vedtak av NAVshyreformen har den lokale friheten til aring bestemme kommunale oppgaver og ledermodell vaeligrt sett paring som en konsesjon til kommunene Denne ble gitt siden reformen broslasht med prinsippet som ellers gjelder for kommunene om at de staringr fritt til aring velge intern organisering

Ifoslashlge Arbeids- og velferdsdirektoratet har i dag 13 pst av NAV-kontorene minimumsloslashsninshygen for kommunale tjenester Mer enn 40 pst av NAV-kontorene har bosetting av flyktninger som tjeneste i kontoret Naeligrmere halvparten av kontoshyrene har rusoppfoslashlging introduksjonsordningen og bostoslashtte tillagt kontoret I tillegg kommer mer enn 50 oslashvrige kommunale omraringder som i variershyende grad er tillagt enkeltkontorer

Det er faring kommuner som har valgt to-ledermodell men baringde Bergen og Oslo har dette I Oslo gjenshynomfoslashres for oslashyeblikket et forsoslashk med eacuten leder i eacuten bydel Ved eacuten-ledermodell kan lederen enten vaeligre kommunal eller statlig I frac34 av kontorene med eacuten leder er denne statlig ansatt

Formelt skal kommunale tjenester ut over minimumsloslashsningen og ledermodell avtales melshylom partene men i praksis har aldri Arbeids- og velferdsetaten motsatt seg kommunale oslashnsker Sposlashrsmaringl om ledermodell eller kommunal oppgashyvebredde har aldri vaeligrt brakt inn for tvisteloslashsshyningsnemnda som er etablert for aring haringndtere konshyflikter om drift av NAV-kontorene

Ekspertgruppen har ikke kommet med forslag knyttet til eacuten eller to ledere av NAV-kontoret men refererer til argumenter for enhetlig ledelse samshytidig som det er referert til at kommunene Oslo og Bergen har trukket fram laquoforankring stort oppshygavespenn balanse mellom partene og noslashdvendig lederfokus som suksesskriterier ved todelt ledelseraquo

Ved iverksettelsen av NAV-reformen var eacutenshyledermodell anbefalt og gjennom delegasjonsforshyskriften ble det lagt til rette for dette Regjerinshygens vurdering er at eacuten leder av NAV-kontoret er det beste Samtidig boslashr dette oppnarings gjennom enighet mellom eierne av NAV-kontoret Etter Regjeringens vurdering boslashr det i de kontorene hvor det fortsatt er delt ledelse foretas en vurdeshyring av erfaringene med delt ledelse og om dette vil vaeligre den mest hensiktsmessige ledermodellen ogsaring i et NAV-kontor med mer lokalt handlingsshyrom slik det legges opp til i denne meldingen

Oppgavebredde

Ekspertgruppen har ikke kommet med anbefalinshyger naringr det gjelder den kommunale oppgavebredshyden i NAV-kontorene I droslashftingen i rapporten heter det bla laquoFra statlig side har det vaeligrt et oslashnske om mest mulig likt tjenesteinnhold mens for kommunene har lokale forhold og behov vaeligrt styrende i valg av loslashsninger Imidlertid er det

ingen forskning som gir entydig svar paring den beste loslashsningen Ekspertgruppen mener derfor at det fortsatt boslashr vaeligre lokal handlefrihet i valg av komshymunalt tjenesteinnhold i NAV-kontoret ved at eta-ten og kommunen kan avtale at ogsaring andre komshymunale tjenester kan inngaring i kontoret Dette vil etter ekspertutvalgets vurdering ogsaring vaeligre naturshylig med tanke paring i stoslashrre grad aring legge til rette for myndige NAV-kontorraquo

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i hoslashringsshyuttalelsen tatt til orde for aring redusere den kommushynale oppgavebredden i NAV-kontorene for aring gi kontorene tid til aring konsentrere seg om aring faring folk i arbeid Direktoratet viser til at en mulig loslashsning kan vaeligre at minimumsloslashsningen suppleres med en maksimumsloslashsning KS har ikke direkte uttalt seg om sposlashrsmaringlet om oppgavebredde men viser til NAV-evalueringen der forskningen viser at det ikke har betydning for resultatene om kontorene har et bredt eller smalt tjenestespekter

Den forrige ekspertgruppen7 (2010) uttalte foslashlgende om oppgavebredde laquoEkspertgruppa oslashnsker foreloslashpig ikke en absolutt avgrensning av kommunens oppgaveportefoslashlje til minimumsloslashsshyningen Etter gruppas vurdering kan en slik avgrensing legge for sterke bindinger paring kommushynene og skape problemer for smaring kommuner Dersom det kan dokumenteres at en bred komshymunal oppgaveportefoslashlje virker negativt inn paring NAV-kontorenes innsats for aring faring flere i arbeid og aktivitet boslashr det likevel vurderes aring gi en klarere avgrensning i arbeids- og velferdsforvaltningsshyloven om hvilke kommunale tjenester som skal inngaring i et NAV-kontorraquo

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i sin hoslashringsshyuttalelse vist til ulike erfaringer med bredt oppgashyvespekter De skriver bla at et bredt spekter av oppgaver utvilsomt gir NAV-kontorene utfordrinshyger naringr det gjelder kompetanseutvikling ledershyfokus og ikke minst muligheten til aring naring hovedmaringlet for NAV-reformen laquoFlere i arbeid og faeligrre paring trygdraquo Direktoratet viser til at tilbakemeldingene fra de ansatte er relativt entydige i retning av at dette er et utfordrende punkt Forskningen fra reformperioden har derimot ikke kunnet paringvise at ulike valg med hensyn til bredt eller smalt komshymunalt tjenestespekter har hatt vesentlig betydshyning for resultatene i NAV-kontoret

Arbeids- og velferdsetaten har gjennom etableshyringen av forvaltningsenheter og kanalstrategien flyttet oppgaver og brukerhenvendelser ut av

Tiltak for aring bedre NAVs virkemaringte Sluttrapport fra ekspertshygruppa som vurderer oppgave og ansvarsdelingen i NAV Avgitt 24 juni 2010

NAV-kontorene for aring konsentrere innsatsen til arbeidsrettet individuell veiledning og oppfoslashlshyging Kommunale oppgaver i NAV-kontorene med liten grad av arbeidsretting vil gi en stoslashrre bredde i NAV-kontorets oppgaver og kunne redusere effekten av de endringer Arbeids- og velferdsetashyten har gjennomfoslashrt For eksempel har flere komshymuner som har lagt hele flyktningetjenesten inn i NAV-kontoret erfart at arbeid med bosetting i perioder krever svaeligrt mye av NAV-kontoret Med det antallet som skal bosettes er det grunn til aring tro at kommunenes flyktningetjeneste vil vaeligre under betydelig press framover Dersom flyktningeshytjenesten inngaringr i NAV-kontoret vil det i praksis i betydelig grad kunne bidra til aring svekke de arbeidsrettede tjenestene baringde overfor innvanshydrere og andre brukergrupper

Ved forhandlinger om hvilke tjenester som skal ligge til NAV-kontorene vil det kunne oppstaring uenighet om hva som er den mest hensiktsmesshysige tjenestesammensetningen sett fra en samlet organisering av de kommunale tjenestene og Arbeids- og velferdsetatens strategier Gjennom denne meldingen legges det opp til en sterkere arbeidsretting i NAV-kontorene og at mer av tjeshynesteutviklingen skal skje lokalt Mer lokal tjeshynesteutvikling imoslashtekommer oslashnsker mange komshymuner har etterspurt Samtidig kan en for bred kommunal oppgavebredde redusere arbeidsretshytingen i NAV-kontorene Regjeringen mener Arbeids- og velferdsetaten ved reforhandling av de lokale avtalene skal legge mer vekt paring at NAVshykontorenes oppgaver boslashr vaeligre klart arbeidsretshytede

536 Bedre grunnlag for kunnskapsbasert tjenesteutvikling

Ekspertgruppen var opptatt av at oslashkt delegering av myndighet og stoslashrre faglig handlingsrom for NAV-kontorene til aring tilpasse tjenestene til brukershynes individuelle behov stiller krav til at kontorene i stoslashrre grad enn i dag maring utvikles til aring bli en laeligrende organisasjon hvor kunnskap opparbeides og spres paring en hensiktsmessig maringte Istedenfor at kvaliteten i tjenestene sikres gjennom detaljert styring maring den ifoslashlge ekspertgruppen sikres ved at NAV-kontoret har kompetente medarbeidere og en organisasjon som legger til rette for kunnshyskapsutvikling og innovasjon

Som ogsaring ekspertgruppen paringpeker er det betydelige mangler i dagens kunnskapsgrunnlag Dette framgaringr ogsaring av Meld St 7 (2014ndash2015) Langtidsplan for forskning og hoslashyere utdanning 2015ndash2024 Et sentralt maringl med meldingen var aring

synliggjoslashre behov for forskning og hoslashyere utdanshyning for bla aring kunne gi befolkningen mer kunnshyskapsbaserte offentlige tjenester Som en oppfoslashlshyging av Meld St 13 (2011ndash2012) Utdanning for velferd ble forskningsprogrammet Praksisrettet forskning og utvikling for helse- og velferdsshytjenestene etablert i 2012 (PraksisVel) Maringlet var aring styrke praksisnaeligr forskning som grunnlag for fag- og tjenesteutvikling og aring utvikle utdanningene innenfor fagfeltene Programmet skal bidra til samarbeid mellom forskning utdanning yrkesutshyoslashvere og brukere Fra 2015 er det innlemmet i et nytt stort forskningsprogram Gode og effektive helse- omsorgs- og velferdstjenester (HELSEshyVEL)

I tillegg til forskning i regi av Norges forskningsraringd foregaringr det ogsaring betydelig kunnshyskapsutvikling i regi av forvaltningen selv Som nevnt i kapittel 3 har Arbeids- og sosialdeparteshymentet i samarbeid med Arbeids- og velferdsshydirektoratet startet et arbeid for aring faring til en mer helshyhetlig og maringlrettet prioritering og planlegging knyttet til utvikling av ny kunnskap Som et ledd i dette arbeidet er det utarbeidet et dokument om langsiktige prioriteringer av kunnskapsbehov i arbeids- og velferdssektoren og som en oppfoslashlshyging av dette en langsiktig plan for FoU og evalushyering i arbeids- og velferdsforvaltningen I denne planen er det bla identifisert fire tematiske satshysingsomraringder av stor betydning for framtidig utvikling av NAV-kontorenes virksomhet og tjeshynester Dette gjelder ndash Arbeidsinkludering som i bred forstand omfatshy

ter all innsats i arbeids- og velferdsforvaltninshygen for aring hjelpe mennesker over i jobb i det ordinaeligre arbeidslivet

ndash Arbeid og helse jf at en stor andel av NAV-konshytorets brukere er midlertidig eller varig helt eller delvis ute av det ordinaeligre arbeidslivet paring grunn av ulike helseproblemer samtidig som vi har kunnskap om at arbeid kan vaeligre helseshyfremmende for nettopp mottakere av helserelashyterte livsoppholdsytelser fra folketrygden med de mest vanlige diagnosene

ndash Interaksjon med brukere jf at det er i moslashte med brukerne at resultatene av NAV-kontorets arbeid oppstaringr Som ogsaring ekspertgruppen ga uttrykk for er kvaliteten i brukermoslashtene avgjoslashshyrende for brukernes muligheter for tilknytning i arbeidslivet og opplevelse av oslashkt mestring og deltakelse i samfunnet Brukermoslashter omfatter her moslashter i alle kanaler og arenaer fra bruk av nettloslashsninger til lenger oppfoslashlgingsloslashp med kontinuerlig og direkte brukerkontakt

ndash Innovasjon og laeligring jf at arbeids- og velferdsshyforvaltningen i tiden framover maring evne aring drive et maringlrettet innovasjonsarbeid og utvikle tjeshynestene og egen organisasjon i traringd med endringene i omgivelsene og innbyggernes behov

Temaene vil lyses ut som forskningsoppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet Det vil vaeligre behov for aring iverksette forsoslashk og ulike former for utproslashvinger i tilknytning til disse forskningstemashyene slik at forskerne kan bruke disse som kilder til aring identifisere kausale effekter Et forskningsshyresultat er imidlertid ikke i seg selv et beslutningsshygrunnlag Resultatene maring tolkes og gjoslashres nyttig for forvaltningen Dette innebaeligrer aring koble dem til styringsprosesser i virksomheten og utoslashvelse av faglig skjoslashnn i oppgaveutfoslashrelsen av veiledere paring NAV-kontorene

537 Forsoslashk med oslashkt kommunalt ansvar

Regjeringen oslashnsker aring gi mer makt og myndighet til stoslashrre og mer robuste kommuner jf Meld St 14 (2014ndash2015) Kommunereformen ndash nye oppgaver til stoslashrre kommuner Regjeringen vil gjennomfoslashre en kommunereform der det tas sikte paring aring gi komshymunene flere oppgaver og styrke velferdsshytjenestene der folk bor I denne meldingen forslarings to konkrete tiltak hvor kommunene gjennom forshysoslashk gis oslashkt ansvar for tjenester paring arbeids- og velshyferdsromaringdet

Forsoslashk med stoslashrre lokalt handlingsrom og oslashkt kommunal medvirkning i oppfoslashlging av unge med nedsatt arbeidsevne

Regjeringen vil gjennomfoslashre et forsoslashk hvor unge med nedsatt arbeidsevne skal faring en tettere og mer tilpasset oppfoslashlging fra NAV-kontoret og hvor kommunene ogsaring utenfor rammen av NAV-kontoshyret samtidig faringr et stoslashrre ansvar for aring bistaring i oppfoslashlshygingen Forsoslashket innebaeligrer styrket oppfoslashlging videreutvikling av tiltak og oslashkt handlingsrom til NAV-kontoret Maringlet med forsoslashket er aring redusere antallet unge ytelsesmottakere og faring flere over i utdanning og arbeid paring hel- eller deltid Unge som maringlgruppe avgrenses til de under 25 aringr

Vi vet at mange unge har sammensatte probleshymer I Sintefs evaluering av ordningen med arbeidsavklaringspenger8 pekes det paring at mange NAV-kontor oslashnsker aring faring etablert tiltak i samarbeid med kommunene men at det kan vaeligre vanskelig aring faring kommunene til aring prioritere dette For aring stoslashtte opp under kommunenes og det lokale NAV-kontoshy

rets handlingsrom og utvikle mer egnede tiltak vil det lokale NAV-kontoret faring stor frihet til aring bestemme hvordan de vil bruke midlene Midlene kan enten nyttes til oppfoslashlging med NAV-kontoshyrets ansatte andre ansatte i kommunen eller ved bruk av eksterne (arbeidsmarkeds-) tiltak dersom en mener disse er mest egnet Forsoslashket skal gjenshynomfoslashres i kommuner hvor kommunen forplikter seg til aring ta et stoslashrre ansvar for aring bistaring og skaffe tilshyveie egnede tiltak i oppfoslashlgingen

Forsoslashket skal gi NAV-kontoret stoslashrre frihet til aring utvikle eget tiltaksapparat ut fra brukergrupshypens sammensetning brukerbehov og situasjoshynen paring det lokale arbeidsmarkedet I forsoslashket vil det vaeligre mulig aring teste om oslashkte forpliktelser for kommunen og stoslashrre handlingsrom til NAV-konshytoret gir unge stoslashnadsmottakere en bedre samshyordning og integrering av tjenester og en tettere oppfoslashlging enn de faringr i dag Forsoslashket kan ogsaring teste ut om mer lokalt ansvar kan styrke partnershyskapet i det enkelte kontor

Forsoslashk med kommunalt ansvar for varig tilrettelagt arbeid (VTA)

I forbindelse med behandlingen av Meld St 14 (2014ndash2015) Kommunereformen ndash nye oppgaver til stoslashrre kommuner er det lagt opp til at det samlede ansvaret for arbeidsmarkedstiltakene fortsatt skal vaeligre et statlig ansvar I sammenheng med komshymunereformen utreder Arbeids- og sosialdeparshytementet den framtidige ansvarsplasseringen for tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA) jf Innst

Fylke og at det boslashr innfoslashres en felles tariffavtale for NAV-kontorene Regjeringens vurdering er at den ikke vil ta initiativ til aring foslashlge opp disse to forshyslagene

Overfoslashre fylkesmannens veiledningsfunksjon til NAV Fylke

NAV-kontoret forholder seg i dag til to ulike enheshyter paring fylkesnivaring Fylkesmannen har ansvar for lovtolkningklagesaker tilsyn og skal bistaring med faglig veiledning og utvikling og ulike kompetanseshybidrag Fylkesmannen har ogsaring en tvisteloslashsningsshyfunksjon dersom etat og kommune ikke blir enige Fylkeskontoret i Arbeids- og velferdsetaten skal bistaring med veiledning og utvikling i tillegg til styringsfunksjonen

Ekspertgruppen foreslo at fylkesmannens ansvar for faglig raringd og veiledning flyttes til NAV fylkeregion Begrunnelsen var at dette ville gi en mer samlet koordinert og konsistent raringdgivning til NAV-kontoret og at fylkesmannens tilsyns- og klagerolle ville bli klarere

Hovedpunktene i resonnementet til ekspertshygruppen var at ndash NAV-kontoret forholder seg i dag til to ulike

enheter paring fylkesnivaring fylkesmannen og NAV Fylke

ndash baringde paring departements- og direktoratsnivaring er det faglige ansvaret samlet i eacuten organisasjon

ndash for NAV-kontorene som i praksis jobber helhetshylig framstaringr dagens todelte ansvar paring fylkesshynivaring som fragmentert

333 S (2014ndash2015) Departementet vil i den forshy ndash det ikke er aktuelt aring flytte fylkesmannens klageshybindelse proslashve ut endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune knyttet til VTA gjennom et forsoslashk i et mindre antall kommuner I forsoslashket vil kommune bli gitt et stoslashrre ansvar for oppgaver og tiltak knyttet til aring gi arbeid til den aktuelle maringlshygruppen I forsoslashket skal det vurderes hvordan en overfoslashring av ansvaret for tiltaket til kommunene kan foslashre til et bedre tilbud Beroslashrte kommuner og brukerorganisasjoner vil bli bedt om aring komme med innspill i utformingen av forsoslashket

538 To forslag fra ekspertgruppen som ikke foslashlges opp

Ekspertgruppen fremmet bla forslag om baringde aring flytte fylkesmannens veiledningsfunksjon til NAV

8 Roland Mandal Haringvard Jacobsen Chris Jensen og Solveig Osborg Ose (2015) laquoHvordan fungerer arbeidsavklaringsshy

saksbehandling og tilsyn til det statlige regionshyleddet og heller ikke aktuelt aring flytte det statlige styringsansvaret fra NAV fylke til fylkesmanshynen

ndash for aring utvikle NAV-kontoret til en velfungerende og myndig organisasjon oslashker betydningen av en samlet koordinert faglig stoslashtte utenfra og muligheten for dette oslashkes dersom raringd og veishyledning kommer fra ett organ

ndash fylkesmannens tilsynsfunksjon blir klarere ved at de ikke skal foslashre tilsyn med enheter de har veiledet

Mens Arbeids- og velferdsdirektoratet er positiv til forslaget om aring overfoslashre fylkesmannens ansvar for faglig raringd og veiledning til NAV fylke faringr forslaget i all hovedsak ikke stoslashtte fra KS og kommunene Heller ingen fylkesmenn som har sendt inn hoslashringsuttalelser er enig i forslaget Direktoratet mener at forslaget vil kunne vaeligre et viktig bidrag penger som ytelse og ordningraquo Sintef og Nasjonalt kompeshy

tansesenter for arbeidsretta rehabilitering til aring underbygge og videreutvikle partnerskapet

mellom fylkeskontorene og kommunene Ved aring samle den faglige stoslashtten paring NAV fylke vil kompeshytanseutviklingstiltak kunne faring stoslashrre plass i partshynerskapssamtalene Paring denne maringten kan kommushynene ifoslashlge Arbeids- og velferdsdirektoratet bli mer delaktige og faring et stoslashrre eierskap til tilretteshylegging av kompetansetiltak

Statens helsetilsyn ser at det er klare fordeler ved et slikt forslag men vil samtidig peke paring noen bekymringer naringr det gjelder betydningen av aring ivashyreta kvalitet i sosialtjenesten ndash det er kommunen som har ansvar for aring gi noslashdshy

vendig opplaeligring til baringde kommunale og statshylige ansatte ved NAV-kontoret som yter tjenesshyter og utfoslashrer oppgaver etter sosialtjenesteshyloven

ndash en del fylkesmenn melder at kommuner syns det er utfordrende aring holde kontroll og fokus paring sosiale tjenester i NAV-kontoret fordi de statshylige tiltakene og tjenestene og styringslinjene er dominerende

ndash fylkesmannen har mye kunnskap om svikt og fare for svikt i sosialtjenesten fra tilsyn og klageshysaksbehandling som maring videreformidles gjenshynom opplaeligring og raringd til NAV-ansatte og ledelse

Etter departementets vurdering vil en overfoslashring av fylkesmannens veiledningsfunksjon kunne bidra til aring redusere likeverdet i samarbeidet om NAV-kontorene og muligheten til aring se NAV-kontoshyrets tjenester i sammenheng med andre kommushynale tjenester Den rollekonflikten NAV fylke komshymer i som overordnet ledd i en statsetat og som veileder overfor sin egen samarbeidspartner kommunen er ogsaring uheldig Disse argumentene

veier alene saring tungt at det etter departementets vurdering er tilstrekkelig for ikke aring foslashlge opp forshyslaget fra ekspertgruppen

Felles tariffavtale for NAV-kontorene

Ansatte ved NAV-kontorene er enten ansatt i komshymunen eller i staten og loslashnns- og arbeidstidsvilkaringr er regulert gjennom de respektive tariffavtaler Baringde av ekspertgruppen og i evalueringen av NAVshyreformen er det trukket fram at det kan vaeligre utforshydrende for en leder aring forholde seg til forskjellige arbeids- og loslashnnsvilkaringr for NAV-kontorets ansatte

Ekspertgruppen mente ulike loslashnns- og arbeidsshyvilkaringr utgjoslashr unoslashdige barrierer for aring skape inteshygrerte NAV-kontor Ekspertgruppen la avgjoslashshyrende vekt paring aring redusere kompleksiteten og admishynistrasjonen i NAV-kontoret og tilraringdde at partene setter seg sammen med sikte paring aring etablere en felshyles avtale For aring oppnaring en bedre administrasjon og et bedre arbeidsmiljoslash paring NAV-kontorene anbeshyfalte ekspertgruppen at KS Oslo kommune ansattes organisasjoner og Arbeids- og velferdsshyetaten garingr sammen om aring etablere en felles tariffshyavtale for ansatte ved NAV-kontor

Tariffsposlashrsmaringl forhandles mellom partene i arbeidslivet Sposlashrsmaringlet om en felles tariffavtale paring tvers av kommune og stat for NAV-kontorshyansatte vil maringtte kreve en bredere utredning foslashr det ev kan foslashlges opp mellom partene Regjerinshygen vil ikke ta initiativ til en slik utredning foslashr flere av partene uttrykker et klart oslashnske om at det boslashr etableres en felles tariffavtale for NAV-kontorshyansatte

54 Oppsummering

Formaringlet med NAV-kontoret er aring se statlige og kommunale virkemidler i sammenheng for at flest mulig av brukerne skal komme i eller beholde arbeid Gjennom naeligr ti aringr er det hoslashstet erfaring med partnerskapet som en organisatorisk ramme for NAV-kontorene I sluttrapporten fra NAV-evashylueringen er forskernes vurdering at mulighetene i partnerskapet i liten grad er utnyttet av dem som skulle realisere det Samtidig viser de til at det er vanskelig aring si noe absolutt og entydig om hvordan partnerskapet har fungert siden det er et eget partnerskap rundt hvert NAV-kontor

I dette kapitlet er rammene for det statlig-komshymunale samarbeidet i NAV-kontorene partnerskashypet droslashftet Regjeringen vil legge til rette for aring videreutvikle partnerskapet om NAV-kontorene ved aring

ndash Utvikle en mer felles styringslogikk mellom stat og kommune gjennom aring gi mer lokal frihet i gjennomfoslashringen av den statlige arbeids- og velferdspolitikken

ndash Stimulere til stoslashrre NAV-kontor baringde gjennom kommunesammenslaringinger og interkommunalt samarbeid for aring bygge bredere fagmiljoslasher og bedre ivareta rettssikkerheten ved NAV-kontoshyrene

ndash Arbeids- og velferdsetaten skal i reforhandlinshyger av de lokale avtalene vektlegge at NAV-konshy

torenes oppgaver boslashr vaeligre klart arbeidsshyrettede

ndash Oppfordre kontorer med delt ledelse til aring foreta en vurdering av erfaringene og om ledermoshydellen er hensiktsmessig i et NAV-kontor med mer lokalt handlingsrom

Regjeringen vil videre gjennomfoslashre to forsoslashk hvor kommunene gis oslashkt ansvar for oppfoslashlgingen av unge med nedsatt arbeidsevne og tiltaket varig tilshyrettelagt arbeid

6 Oslashkonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen vil arbeide for aring videreutvikle offentshylig sektor og prioriterer oslashkt gjennomfoslashringskraft hoslashyt Regjeringen vil bygge sin politikk paring maringlet om en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser Arbeids- og velferdsforvaltningen forshyvalter 13 av statsbudsjettet I tillegg til aring forvalte velferdsytelser tilstaringr arbeids- og velferdsforvaltshyningen velferdstjenester og yter bistand for at mennesker skal kunne delta i arbeidslivet

Det er et klart maringl at flere skal inkluderes i arbeidslivet Et velfungerende arbeidsmarked og klare forventninger om at det skal loslashnne seg aring jobbe er viktig for aring oppnaring dette Aringpenhet og flekshysibilitet i arbeidsmarkedet gir flere mulighet til aring proslashve seg i arbeidslivet og legger til rette for at flere skal kunne kombinere trygd og arbeid

Regjeringen legger i denne meldingen premisshysene for en videreutvikling av arbeids- og velferdsshyforvaltningen som vil stoslashtte opp under maringlet om aring faring flere i arbeid og bidra til en mer effektiv bruk av samfunnets ressurser

61 Virkninger for individ og samfunn

Regjeringen vil bygge sin politikk paring maringlet om en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurshyser Gjennom forenkling av lover og regler og minshydre byraringkrati i moslashtet mellom forvaltning og det enkelte mennesket vil vi skape en enklere hvershydag for folk flest Mer makt og myndighet paring det lokale NAV-kontoret vil kunne sikre bedre tilpasshysede tjenester og gi den enkelte oslashkt innflytelse over sitt liv Regjeringen er opptatt av at brukerne som trenger det skal faring helhetlig bistand tilpasset den enkeltes behov og som samtidig bidrar til rask overgang til arbeid

For den enkelte betyr det aring ha en jobb baringde personlig utvikling stabil inntekt og deltakelse paring en sosial arena Hoslashy sysselsetting ligger til grunn for utformingen av den oslashkonomiske politikken det inntektspolitiske samarbeidet arbeids- og velshyferdspolitikken og innsatsen for et inkluderende arbeidsliv Hoslashy sysselsetting bidrar til aring sikre finansieringen av velferdsordningene gir muligshyheter til aring videreutvikle velferdssamfunnet og

bidrar til aring sikre baeligrekraften i offentlige finanser Det aring staring utenfor arbeidslivet er derfor en utforshydring ikke bare for den enkelte men for hele samshyfunnet

62 Administrative og oslashkonomiske virkninger

Gitt det store volum i brukere og oppgaver som NAV-kontorene har og de store utfordringene arbeids- og velferdsforvaltningen staringr overfor i aringrene som kommer er det behov for aring legge til rette for en mer maringlrettet bruk av NAV-kontorets ressurser Fokus i meldingen er paring hvordan forshyvaltningen kan benytte sine tilgjengelige ressurshyser best mulig for aring understoslashtte maringlet om flere i arbeid og faeligrre paring trygd Dette dreier seg baringde om aring legge til rette for at en stoslashrre andel av ressurshysene kan brukes til brukeroppfoslashlging og tjenesteshyproduksjon og om aring videreutvikle den arbeidsretshytede oppfoslashlgingen slik at den blir mer effektiv mht aring naring maringlet om arbeid

For at NAV-kontoret skal faring frigjort mest mulig ressurser til arbeidsrettet oppfoslashlging er det noslashdshyvendig at de som henvender seg til arbeids- og velshyferdsforvaltningen raskt og effektivt henvises til relevant bistand Digitalisering er viktig for aring forshynye forenkle og forbedre arbeids- og velferdsforshyvaltningen og for aring bidra til at mest mulig av de samlede ressursene garingr til arbeidsrettet oppfoslashlshyging og tjenesteproduksjon Regjeringen har dershyfor bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om aring fortsette arbeidet med aring gjennomfoslashre og videreutshyvikle sin kanalstrategi Dette forutsettes dekket innenfor etatens rammer

Regjeringen vil gjennomfoslashre et forsoslashk hvor unge med nedsatt arbeidsevne skal faring en tettere og mer tilpasset oppfoslashlging fra NAV-kontoret og hvor kommunene ogsaring utenfor rammen av NAVshykontoret samtidig faringr et stoslashrre ansvar for aring bistaring i oppfoslashlgingen Forsoslashkets konkrete utforming skal skje i samarbeid med forskere for aring sikre gode effektanalyser

Regjeringen vil gi Arbeids- og velferdsetaten oslashkt fleksibilitet til selv i stoslashrre grad aring kunne utfoslashre

avklarings- og oppfoslashlgingstjenester Stoslashrre fleksishy 63 Samlede virkninger bilitet og oslashkt egeninnsats kan skje gjennom oslashkt adgang til omdisponering fra tiltaksbudsjettet til Det er ikke mulig aring gi et konkret anslag paring hvor etatens driftsbudsjett Det er det samme som naring mange som kommer i arbeid som foslashlge av Regjeshyskjer i mer begrenset omfang i forsoslashket med kjerneoppgaver i Arbeids- og velferdsetaten I forsoslashket legges det til grunn at omdisponeringen gir avklarings- og oppfoslashlgingstjenester til minst like mange personer som det omdisponerte beloslashpet ville gitt av tiltaksplasser Forslaget vil samlet sett ikke paringvirke de oslashkonomiske rammene Det legges opp til at den konkrete utformingen av en slik fullshymakt til aring omdisponere midler framlegges i de ordinaeligre budsjettprosessene

Regjeringen vil videreutvikle styringsmodellen for arbeidsmarkedstiltakene i en retning som i stoslashrre grad legger vekt paring kvaliteten paring tiltaksshyplassene og resultater for brukerne og mindre paring telling av gjennomfoslashrte aktiviteter Videreutviklinshygen av styringsmodellen for arbeidsmarkedstiltashykene paringvirker ikke den samlede rammen som bevilges til arbeidsmarkedstiltak

shy ringens forslag Strategiene og forslagene i melshydingen maring konkretiseres ytterligere foslashr de budshysjettmessige konsekvensene kan anslarings naeligrmere Regjeringen vil komme tilbake til de oslashkonomiske og administrative konsekvensene av ev endringer som krever budsjettendringer i de aringrlige budsjettshyframleggene for Stortinget

Arbeids- og sosialdepartementet

t i l r aring r

Tilraringding fra Arbeids- og sosialdepartementet 20 mai 2016 om NAV i en ny tid ndash for arbeid og aktivitet blir sendt Stortinget

ndash20

Offentlige institusjoner Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett wwwpublikasjonerdepno E-post publikasjonsbestillingdssdepno Telefon 22 24 00 00

Privat sektor Internett wwwfagbokforlagetnooffpub E-post offpubfagbokforlagetno Telefon 55 38 66 00

Publikasjonene er ogsaring tilgjengelige paring wwwregjeringenno

MILJOslashMERKET

241Trykksak 379

Meld St 33 (2015ndash2016) NAV i en ny tid ndash for arbeid og aktivitet

1 Innledning





132 Styrke og videreutvikle de arbeidsrettede tjenestene baringde for arbeidsgivere og arbeidssoslashkere


14 Reformer i arbeids- og velferdspolitikken de senere aringr






21 Oppsummering av ekspertgruppens sluttrapport




22 Hoslashring






31 Innledning




33 Behovs- og arbeidsevnevurderinger


332 Evalueringer av arbeidsevnevurderingene










41 Innledning

42 Anbefalinger fra OECD knyttet til tjenester fra arbeidsmarkedsetatene


44 Status for Arbeids- og velferdsetatens arbeidsrettede tjenester

441 Utfordringer


46 Formidlingsbistand til arbeidssoslashkere


47 Rekrutteringsbistand til arbeidsgivere











410 Tiltak

5 Videreutvikling avrtnerskapet i NAV-kontoret

51 Innledning











54 Oppsummering




63 Samlede virkninger

ltlt ASCII85EncodePages false AllowTransparency false AutoPositionEPSFiles true AutoRotatePages None Binding Left CalGrayProfile (Dot Gain 20) CalRGBProfile (Adobe RGB 0501998051) CalCMYKProfile (None) sRGBProfile (sRGB IEC61966-21) CannotEmbedFontPolicy Warning CompatibilityLevel 16 CompressObjects Tags CompressPages true ConvertImagesToIndexed true PassThroughJPEGImages true CreateJobTicket false DefaultRenderingIntent Perceptual DetectBlends true DetectCurves 00000 ColorConversionStrategy LeaveColorUnchanged DoThumbnails true EmbedAllFonts true EmbedOpenType true ParseICCProfilesInComments true EmbedJobOptions true DSCReportingLevel 0 EmitDSCWarnings false EndPage -1 ImageMemory 1048576 LockDistillerParams true MaxSubsetPct 100 Optimize false OPM 1 ParseDSCComments true ParseDSCCommentsForDocInfo true PreserveCopyPage true PreserveDICMYKValues true PreserveEPSInfo true PreserveFlatness false PreserveHalftoneInfo false PreserveOPIComments false PreserveOverprintSettings true StartPage 1 SubsetFonts true TransferFunctionInfo Remove UCRandBGInfo Preserve UsePrologue false ColorSettingsFile () AlwaysEmbed [ true TimesNewRomanPS-BoldItalicMT TimesNewRomanPS-BoldMT TimesNewRomanPS-ItalicMT TimesNewRomanPSMT ] NeverEmbed [ true ] AntiAliasColorImages false CropColorImages false ColorImageMinResolution 300 ColorImageMinResolutionPolicy OK DownsampleColorImages true ColorImageDownsampleType Bicubic ColorImageResolution 300 ColorImageDepth -1 ColorImageMinDownsampleDepth 1 ColorImageDownsampleThreshold 100000 EncodeColorImages true ColorImageFilter DCTEncode AutoFilterColorImages true ColorImageAutoFilterStrategy JPEG ColorACSImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt ColorImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt JPEG2000ColorACSImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt JPEG2000ColorImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt AntiAliasGrayImages false CropGrayImages false GrayImageMinResolution 300 GrayImageMinResolutionPolicy OK DownsampleGrayImages true GrayImageDownsampleType Bicubic GrayImageResolution 300 GrayImageDepth -1 GrayImageMinDownsampleDepth 2 GrayImageDownsampleThreshold 100000 EncodeGrayImages true GrayImageFilter DCTEncode AutoFilterGrayImages true GrayImageAutoFilterStrategy JPEG GrayACSImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt GrayImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt JPEG2000GrayACSImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt JPEG2000GrayImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt AntiAliasMonoImages false CropMonoImages false MonoImageMinResolution 1200 MonoImageMinResolutionPolicy OK DownsampleMonoImages true MonoImageDownsampleType Bicubic MonoImageResolution 1200 MonoImageDepth -1 MonoImageDownsampleThreshold 100000 EncodeMonoImages true MonoImageFilter CCITTFaxEncode MonoImageDict ltlt K -1 gtgt AllowPSXObjects false CheckCompliance [ None ] PDFX1aCheck true PDFX3Check false PDFXCompliantPDFOnly true PDFXNoTrimBoxError false PDFXTrimBoxToMediaBoxOffset [ 000000 000000 000000 000000 ] PDFXSetBleedBoxToMediaBox true PDFXBleedBoxToTrimBoxOffset [ 000000 000000 000000 000000 ] PDFXOutputIntentProfile (GAN_Bestroket_1106icc) PDFXOutputConditionIdentifier () PDFXOutputCondition () PDFXRegistryName () PDFXTrapped False CreateJDFFile false Description ltlt ENU ([Based on [07_HiRes]] [Based on 07_Oslo_HiRes] [Based on GAN_HiRes] Use these settings to create Adobe PDF documents that are to be checked or must conform to PDFX-1a2001 an ISO standard for graphic content exchange For more information on creating PDFX-1a compliant PDF documents please refer to the Acrobat User Guide Created PDF documents can be opened with Acrobat and Adobe Reader 40 and later) gtgt ExportLayers ExportVisiblePrintableLayers Namespace [ (Adobe) (Common) (10) ] OtherNamespaces [ ltlt AsReaderSpreads false CropImagesToFrames true ErrorControl WarnAndContinue FlattenerIgnoreSpreadOverrides false IncludeGuidesGrids false IncludeNonPrinting false IncludeSlug false Namespace [ (Adobe) (InDesign) (40) ] OmitPlacedBitmaps false OmitPlacedEPS false OmitPlacedPDF false SimulateOverprint Legacy gtgt ltlt AddBleedMarks false AddColorBars false AddCropMarks true AddPageInfo false AddRegMarks false BleedOffset [ 28346460 28346460 28346460 28346460 ] ConvertColors NoConversion DestinationProfileName (Coated FOGRA39 (ISO 12647-22004)) DestinationProfileSelector NA Downsample16BitImages true FlattenerPreset ltlt PresetSelector HighResolution gtgt FormElements false GenerateStructure false IncludeBookmarks false IncludeHyperlinks false IncludeInteractive false IncludeLayers false IncludeProfiles false MarksOffset 6 MarksWeight 0250000 MultimediaHandling UseObjectSettings Namespace [ (Adobe) (CreativeSuite) (20) ] PDFXOutputIntentProfileSelector UseName PageMarksFile RomanDefault PreserveEditing true UntaggedCMYKHandling LeaveUntagged UntaggedRGBHandling LeaveUntagged UseDocumentBleed false gtgt ltlt AllowImageBreaks true AllowTableBreaks true ExpandPage false HonorBaseURL true HonorRolloverEffect false IgnoreHTMLPageBreaks false IncludeHeaderFooter false MarginOffset [ 0 0 0 0 ] MetadataAuthor () MetadataKeywords () MetadataSubject () MetadataTitle () MetricPageSize [ 0 0 ] MetricUnit inch MobileCompatible 0 Namespace [ (Adobe) (GoLive) (80) ] OpenZoomToHTMLFontSize false PageOrientation Portrait RemoveBackground false ShrinkContent true TreatColorsAs MainMonitorColors UseEmbeddedProfiles false UseHTMLTitleAsMetadata true gtgt ]gtgt setdistillerparamsltlt HWResolution [1000 1000] PageSize [595276 841890]gtgt setpagedevice





2 Meld St 33 2015ndash2016NAV i en ny tid ndash for arbeid og aktivitet

Innhold

31 Innledning 30

331 332

441 45

410 Tiltak 65

partnerskapet 68

533 534

1 Innledning

NAV Fylke (19 stk)

428 kommuner

NAV Kontaktsenter

NAV Intro (4 stk)

NAV Pensjon

NAV Kontroll

NAV Internasjonalt

NAV Innkreving

NAV Klageinstans

22 Hoslashring

31 Innledning

Kriminalomsorgen

Utdanning

Integrering

Boks 34 forts

41 Innledning

441 Utfordringer

410 Tiltak

51 Innledning

nesteutvikling

Oppgavebredde

54 Oppsummering

t i l r aring r

ndash20

MILJOslashMERKET

241Trykksak 379

1 Innledning

















22 Hoslashring






31 Innledning
















41 Innledning




441 Utfordringer















410 Tiltak


51 Innledning











54 Oppsummering










Innhold

31 Innledning 30

331 332

441 45

410 Tiltak 65

partnerskapet 68

533 534

1 Innledning

NAV Fylke (19 stk)

428 kommuner

NAV Kontaktsenter

NAV Intro (4 stk)

NAV Pensjon

NAV Kontroll

NAV Internasjonalt

NAV Innkreving

NAV Klageinstans

22 Hoslashring

31 Innledning

Kriminalomsorgen

Utdanning

Integrering

Boks 34 forts

41 Innledning

441 Utfordringer

410 Tiltak

51 Innledning

nesteutvikling

Oppgavebredde

54 Oppsummering

t i l r aring r

ndash20

MILJOslashMERKET

241Trykksak 379

1 Innledning

















22 Hoslashring






31 Innledning
















41 Innledning




441 Utfordringer















410 Tiltak


51 Innledning











54 Oppsummering










410 Tiltak 65

partnerskapet 68

533 534

1 Innledning

NAV Fylke (19 stk)

428 kommuner

NAV Kontaktsenter

NAV Intro (4 stk)

NAV Pensjon

NAV Kontroll

NAV Internasjonalt

NAV Innkreving

NAV Klageinstans

22 Hoslashring

31 Innledning

Kriminalomsorgen

Utdanning

Integrering

Boks 34 forts

41 Innledning

441 Utfordringer

410 Tiltak

51 Innledning

nesteutvikling

Oppgavebredde

54 Oppsummering

t i l r aring r

ndash20

MILJOslashMERKET

241Trykksak 379

1 Innledning

















22 Hoslashring






31 Innledning
















41 Innledning




441 Utfordringer















410 Tiltak


51 Innledning











54 Oppsummering










1 Innledning

NAV Fylke (19 stk)

428 kommuner

NAV Kontaktsenter

NAV Intro (4 stk)

NAV Pensjon

NAV Kontroll

NAV Internasjonalt

NAV Innkreving

NAV Klageinstans

22 Hoslashring

31 Innledning

Kriminalomsorgen

Utdanning

Integrering

Boks 34 forts

41 Innledning

441 Utfordringer

410 Tiltak

51 Innledning

nesteutvikling

Oppgavebredde

54 Oppsummering

t i l r aring r

ndash20

MILJOslashMERKET

241Trykksak 379

1 Innledning

















22 Hoslashring






31 Innledning
















41 Innledning




441 Utfordringer















410 Tiltak


51 Innledning











54 Oppsummering










Documents

Meld. St. 33 (2015–2016)