Meld. St. 19 (2017–2018) · St. 8 (2014–2015) og Meld. St. 8 (2015–2016). Det redegjøres nærmere for regelverket og retningslinjene i meldingens kapittel 3. Suspensjon av

Meld. St. 19(2017 – 2018)

Melding til Stortinget

Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2017, eksportkontroll og internasjonalt

ikke-spredningssamarbeid

Bestilling av publikasjoner Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00 Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00 Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Omslagsillustrasjon: Pavel Khorenyan/iStock

Trykk: 07 Media – 06/2018

07 MEDIA – 2041 0379

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

2 Meld. St. 19 2017–2018Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2017, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid

Innhold

1 Bakgrunn og sammendrag ........ 7

2 Åpenhet om eksport av forsvarsmateriell ......................... 13

3 Regelverk og retningslinjer for kontrollen med eksport av strategiske varer ........................... 14

3.1 Lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. ................................. 14

3.2 Forskrift til gjennomføring av eksportkontrollen ........................... 14

3.3 Utenriksdepartementets retningslinjer for eksport av forsvarsmateriell ............................. 15

3.4 Utfordringer knyttet til økt internasjonalisering av forsvars-industrien og fremvoksende markeder ......................................... 17

4 Sanksjonsregimer og restriktive tiltak ........................... 19

5 FNs avtale om handel med konvensjonelle våpen (ATT) ..... 21

6 Utenriksdepartementets oppgaver og samarbeid med andre etater om eksport-kontroll .......................................... 22

7 Kontroll med eksport av flerbruksvarer og -teknologi ..... 23

8 Internasjonalt samarbeid om eksportkontroll og ikke-spredning ............................. 24

8.1 Det multilaterale samarbeidet om eksportkontroll ............................... 25

9 Eksporten av forsvarsmateriell i 2017.............................................. 27

9.1 Utvikling i eksporten av forsvars-materiell, tjenester og reparasjoner .................................... 28

9.2 Eksport av kategori A-materiell fordelt på regioner ......................... 29

9.3 Eksport av kategori B-materiell fordelt på regioner ......................... 30

9.4 Eksport av forsvarsmateriell fordelt på land ................................ 30

9.5 Eksport fordelt på vareposisjonene i liste I .............................................. 34

9.6 Eksport av forsvarsmateriell fordelt på land og varegrupper i liste I ..... 34

9.7 Tjenester for utenlandske oppdragsgivere knyttet til liste I .. 55

9.8 Reparasjoner for utenlandske oppdragsgivere .............................. 56

9.9 Eksport av håndvåpen ................... 579.10 Forsvarets utførsler av eget

materiell .......................................... 579.11 Avslag på søknader om eksport

av forsvarsmateriell i 2017 ............ 599.12 Overføring av produksjons-

rettigheter og formidling .............. 599.13 Eksport av flerbruksvarer til

militær sluttbruk ............................ 609.14 Eksport av beskyttelsesutstyr for

bruk i humanitær minerydding .... 619.15 Bedrifter som har rapportert om

eksport i 2017 ................................. 61

Vedlegg1 Vareliste I – Forsvarsrelaterte

varer ................................................ 632 Lov om kontroll med eksport av

strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. [eksport-kontrolloven] .................................. 64

3 Forskrift om eksport av forsvars-materiell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester [eksport-kontrollforskriften]......................... 66

4 Retningslinjer for Utenriks-departementets behandling av søknader om eksport av forsvars-materiell, samt teknologi og tjenester for militære formål av 28. februar 1992 ............................. 72

2017–2018 Meld. St. 19 5Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2017, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid

Forklaring på varekategorier og forkortelser

A-materiell Varekategori definert i retnings-linjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell

Kategorien omfatter våpen, ammunisjon og visse typer militært materiell. I tillegg omfattes annet materiell med strategisk kapasitet som vesentlig kan påvirke de militære styrkeforhold i nær-området.

B-materiell Varekategori definert i retnings-linjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell

Kategorien omfatter øvrige forsvarsrelaterte varer som ikke har egenskaper eller bruksområder som definert for varekategori A.

Flerbruksvarer Omfattet av Utenriks-departementets liste II

Varer og teknologi som er utviklet for sivile for-mål, men som er identifisert innenfor de multi-laterale eksportkontrollregimene til å ha viktige militære bruksområder.

AG Australia Group Australia-gruppen (multilateralt eksportkontroll-samarbeid for kjemiske/biologiske våpen)

ATT Arms Trade Treaty FN-avtale om internasjonal handel med våpen

BTWC Biological and Toxin Weapons Convention

Konvensjonen mot biologiske våpen

CWC Chemical Weapons Convention Kjemivåpenkonvensjonen

HCOC Hague Code of Conduct against Ballistic Missile Proliferation

Haag-kodeksen mot spredning av ballistiske missiler

IAEA International Atomic Energy Agency

Det internasjonale atomenergibyrået

ICT Directive for Intra Community Transfers

Direktiv for forenklet lisensiering innenfor EØS

MTCR Missile Technology Control Regime

Regimet for eksportkontroll av missilteknologi

NSG Nuclear Suppliers Group Gruppen av leverandørland for eksportkontroll av kjernefysisk materiale og relevante flerbruksvarer

NPT Non-Proliferation Treaty Ikke-spredningsavtalen for kjernefysiske våpen

OSSE Organization for Security and Cooperation in Europe (OSCE)

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa

PSI Proliferation Security Initiative Initiativet for spredningssikkerhet

PST Politiets sikkerhetstjeneste

SIPRI Stockholm International Peace Research Institute

Stockholms fredsforskningsinstitutt

WA The Wassenaar Arrangement on Export Control for Conventional Arms and Dual-Use Goods and Technologies

Wassenaar-samarbeidet (multilateralt eksport-kontrollsamarbeid for konvensjonelle våpen og flerbruksvarer)


Meld. St. 19(2017–2018)




Tilråding fra Utenriksdepartementet 22. juni 2018, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

1 Bakgrunn og sammendrag

Denne meldingen redegjør for eksportkontrollenmed strategiske varer og teknologi1, herunderomfanget av eksporten av våpen, ammunisjon ogannet militært materiell, relatert teknologi og tje-nester for militære formål (heretter forsvarsmate-riell) i 2017. Meldingen er fremlagt årlig siden1996 og er den 23. i rekken. Gjennom årene harmeldingen utviklet seg fra en kort oversikt overeksportkontrollregelverket og selve eksporten, tilå gi en omfattende redegjørelse for regjeringenspolitikk på eksportkontrollområdet, om regelver-ket samt om retningslinjene for Utenriksdeparte-mentets behandling av søknader om eksport avforsvarsmateriell. Fremstilling av eksporten frem-går i 14 ulike tabeller og figurer, og det gis meddette betydelig informasjon om hvilke varer somer eksportert til hvilke land, verdien av eksporten

samt om lisenssøknader som er avslått i deenkelte år.

Norge har et av verdens strengeste regelverkfor eksport av forsvarsmateriell. Både forsvarsin-dustrien og eksportkontrollen er en integrert delav norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Det er enmålsetning å sikre en levedyktig forsvarsindustri,og dermed leveringssikkerhet for både Norges ogalliertes forsvar. Dette betinger at bedriftene haranledning til å eksportere. Regjeringen vil fortsattlegge til rette for at forsvarsbedriftene gis tydeligeog forutsigbare vilkår og rammer for sin ekspor-taktivitet. Utenriksdepartementet er ansvarligmyndighet for den strategiske eksportkontrollen.Oppgavene retter seg mot politikkutvikling, lisen-siering og deltakelse i et omfattende internasjo-nalt samarbeid på området. I tillegg har PST ogTollvesenet lovpålagte oppgaver når det gjeldervarekontroll, håndhevelse og etterforskning aveventuelle brudd på eksportkontrollregelverket.

1 Strategiske varer er en fellesbetegnelse på hhv forsvarsma-teriell, flerbruksvarer og andre sivile varer som anses åkunne ha en viktig militær anvendelse.


Et vilkår for lisens for eksport av forsvarsmate-riell og flerbruksvarer for militær bruk, er ateksportøren skal rapportere kvartalsvis om denfaktiske eksporten som finner sted på grunnlag avden enkelte lisens. Fremstillingene av eksporten imeldingen baserer seg på eksportørenes rappor-ter om hvilke varer og teknologi som faktisk ereksportert innenfor rammen av innvilgede lisen-ser.

Utenriksdepartementets elektroniske saksbe-handlingssystem, E-lisens, bidrar til en effektivbehandling av søknader og henvendelser knyttettil eksport av strategiske varer, ivaretakelse avomfattende bedriftssensitiv informasjon samt tilgod kvalitetssikring av det omfattende materialetom den faktiske eksporten av forsvarsmateriell fraNorge.

Gjennom årene er graden av åpenhet blittbetydelig styrket. Norge ligger i det internasjo-nale tetsjiktet når det gjelder åpenhet om ekspor-ten av forsvarsmateriell. En forpliktelse innenforFNs våpenhandelsavtale (Arms Trade Treaty,ATT) er at statspartene årlig, og senest 31. mai,skal rapportere om sin eksport og import avvåpen. Som et ytterligere bidrag til åpenheten vilNorges første rapport om eksport under ATT gjø-res offentlig. I tillegg vil en engelsk oppsumme-ring av stortingsmeldingen bli publisert. På dennemåten ønsker regjeringen å bidra ytterligere tilinternasjonal åpenhet om handelen med forsvar-smateriell. Samtidig må dette skje innenfor ram-men av den lovpålagte taushetsplikten som følgerav eksportkontrolloven.

Stortingets behandling av meldingen bidrar tiloffentlig og parlamentarisk innsyn i praktiserin-gen av Stortingets vedtak og Utenriksdeparte-mentets retningslinjer. Dersom det i en enkeltsakvurderes å foreligge særskilte omstendigheter, vilregjeringen videreføre praksisen med å konsul-tere Stortingets organer.

Regelverk og retningslinjer

Kontrollen med eksport av strategiske varer erhjemlet i Lov av 18. desember 1987 om kontrollmed strategiske varer, tjenester og teknologi m.v.(eksportkontrolloven).

Utenriksdepartementets forskrift av 19. juni2013 om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksva-rer, teknologi og tjenester utgjør det operativeregelverket for departementets lisensierings- ogkontrolloppgaver (eksportkontrollforskriften).

Begrepet «strategiske varer» er et fellesbe-grep for hhv. forsvarsmateriell og flerbruksvarerog er definert i eksportkontrolloven som «varer

og teknologi som kan være av betydning for andrelands utvikling, produksjon eller anvendelse avprodukter til militær bruk eller som direkte kantjene til å utvikle et lands militære evne, samtvarer som kan benyttes til å utøve terrorhandlin-ger».

Utenriksdepartementets retningslinjer foreksport av forsvarsmateriell baserer seg på Regje-ringens erklæring av 11. mars 1959 og Stortingetsvedtak av samme dato, hvor det bl.a. forutsettes atdet skal gjøres grundige vurderinger av de uten-og innenrikspolitiske forhold i vedkommendeområde, og at Norge ikke vil tillate salg av våpenog ammunisjon til områder hvor det er krig ellerkrig truer, eller til land hvor det er borgerkrig. I1997 samlet Stortinget seg enstemmig om atdemokratiske rettigheter og respekt for grunnleg-gende menneskerettigheter i mottakerlandet ogsåskal tas hensyn til.

I 2014 ble retningslinjene styrket og det bleinnarbeidet en konsolidert liste av vurderingskri-terier. Kriteriene omfatter EUs åtte kriterier forvåpeneksport og artikkel 6 og 7 fra FNs avtale omhandel med konvensjonelle våpen (ATT), og utdy-per vurderingene som forutsettes i 1959-vedtaketog 1997-presiseringen. Retningslinjene gir ogsånærmere bestemmelser om lisensieringen avvåpen og ammunisjon samt annet militært materi-ell, om delleveranser, overføring av teknologi ogproduksjonsrettigheter og tjenesteytelser for mili-tære formål.

Stortingets vedtak fra 1959 og presisering i1997 forutsetter en sammensatt og bred vurde-ring av om eksport av A-materiell overhodet skaltillates til et konkret mottakerland. Selv om kundemokratiske rettigheter og grunnleggende men-neskerettigheter nevnes konkret i 1997-vurderin-gen, har man i praksis også vektlagt humanitær-rettslige forhold. Dersom det fastslås at et landsstyrker ikke opptrer i tråd med krigens folkerett,for eksempel gjennom systematiske brudd påhumanitærretten, vil salg av våpen og ammuni-sjon til landet være utelukket. Det vil være forhol-dene knyttet til mottakerlandet på tidspunktet forutførsel som vil være avgjørende for lisensspørs-målet.

Det er et grunnleggende prinsipp at beslutnin-ger om å tillate eksport av forsvarsmateriell eller åavslå lisenssøknader, er et suverent nasjonaltanliggende. Samtidig er det vokst frem et betyde-lig samarbeid mellom land om kontroll av handelmed våpen og annet militært utstyr, senest gjen-nom enighet om en FN-avtale om handel medvåpen (ATT). Samtidig er det fortsatt slik at nasjo-nale interesser og vurderinger gjør at beslutnin-


ger om å eksportere eller ikke, kan falle ulikt ut,selv om i utgangspunktet likesinnede land harsamme regelverk og forpliktelser.

I Meld. St. 8 (2011–2012), Meld. St. 49 (2012–2013), Meld. St. 8 (2014–2015) og Meld. St. 8(2015–2016) ble det redegjort grundig for depar-tementets arbeid med å styrke retningslinjene.Den konsoliderte listen ble særlig omtalt i Meld.St. 8 (2014–2015) og Meld. St. 8 (2015–2016).

Det redegjøres nærmere for regelverket ogretningslinjene i meldingens kapittel 3.

Suspensjon av eksportlisens

Et ekspertpanel opprettet i henhold til FNs sikker-hetsråds resolusjon 2140 (2014) fremla i januar2016, og igjen i februar 2017, rapporter der detfremkommer sterk bekymring for de humanitærekonsekvensene av konflikten i Jemen og forbrudd på humanitærretten.

Utenriksdepartementet utviser særlig årvå-kenhet når det gjelder spørsmål om eksport avforsvarsmateriell til land som har militært enga-sjement i Jemen. Dette førte til at utførsel avammunisjon til De forente arabiske emirater blemidlertidig holdt tilbake i 2016. På bakgrunn avytterligere eskalering og utviklingen av en megetalvorlig og uoversiktlig humanitær situasjon høs-ten 2017, besluttet Utenriksdepartementet idesember 2017, som et «føre var»-tiltak, å suspen-dere gyldige lisenser for salg av A-materiell til Deforente arabiske emirater. Eksport av våpen ogammunisjon til Saudi-Arabia er ikke tillatt.

I tillegg ble det besluttet å stramme inn påpraksis når det gjelder søknader om eksport av B-materiell og flerbruksvarer til militær bruk, meden særlig vektlegging av risiko for at også sliktutstyr kan bli avledet til bruk i Jemen. På dennemåten er Norges praksis blant de strengeste ikretsen av nærstående land. I den senere tid erdet også blitt kjent at flere andre land har besluttetå innskjerpe eller stanse eksporten av våpen ogmilitært materiell til land som deltar i den Saudi-ledede koalisjonen.

Utenriksdepartementet er ikke kjent med atnorsk forsvarsmateriell er brukt i krigen i Jemen.Det er i media fremkommet en påstand om etmulig funn av en mindre mengde norsk materiell iJemen. Utenriksdepartementet har så langt ikkekunnet verifisere denne informasjonen.

Internasjonalisering av forsvarsindustrien

I tråd med pressemeldingen om fremleggelse avMeld. St. 5 (2017–2018) om eksporten av forsvar-

smateriell i 2016, belyser meldingen som nå frem-legges noen av utfordringene som følger av at sta-dig flere forsvarssystemer og -produkter utvikles isamarbeid mellom produsenter i ulike land, samti-dig som fremvoksende og «nye» markeder økersin betydning. Denne utviklingen – og nasjonaleregelverk i samarbeidende land – reiser viktigespørsmål for norsk eksportkontroll. Kontrollenmed eksport av forsvarsmateriell er en integrertdel av norske sikkerhets- og forsvarsinteresser, ogUtenriksdepartementets retningslinjer gir bl.a.målrettede bestemmelser om eksport knyttet tilinternasjonalt samarbeid om utvikling og produk-sjon av forsvarssystemer. Dette er en praksis somregjeringen vil videreføre.

Norsk forsvarsindustri er i større grad enn førsystemleverandører, og samarbeid mellom bedrif-ter i ulike land om utvikling, produksjon eller fel-lesleveranser av materiell til tredjeland er blittmer aktuelt. Norske forsvarsbedrifter kjøper seghelt eller delvis opp i teknologibedrifter i utlandet,og utenlandske bedrifter ønsker å gjøre detsamme i Norge. Mange store, fremvoksende mar-keder befinner seg i regioner preget av uro ogkonflikter, eller har politiske trekk som utfordrereksportkontrollen bl.a. når det gjelder forholdknyttet til grunnleggende menneskerettigheterog risiko for intern undertrykking.

Retningslinjenes bestemmelser knyttet tilinternasjonalt samarbeid er nøye avveid og reflek-terer norske forsvars- og sikkerhetspolitiskeinteresser. Retningslinjenes kapittel 6 omhandlerdelleveranser. Under gitte vilkår, og når det fer-dige produktet ikke fremstår som norsk, kan detavstås fra dokumentasjon om sluttbruk av det fer-dige produkt. Denne delleveransebestemmelsenforutsetter at det foreligger en myndighetsgod-kjent samarbeidsavtale. Bestemmelsen har værtav vesentlig betydning for norske forsvarsbedrif-ter, som i stor grad er leverandør til utenlandskevåpensystemer.

Retningslinjenes kapittel 9 om samarbeids- ogutviklingsprosjekter retter seg mot prosjektergodkjent av norske forsvarsmyndigheter, og somstyres av Forsvarsdepartementet. I hovedsak gjel-der bestemmelsen forsvarsmateriellsamarbeidetter planer trukket opp i NATO eller i nordisksammenheng. Slike samarbeidsprosjekter omfat-ter utvikling og fremstilling av våpensystemersom i hovedsak skal bidra til å sikre samarbeids-landenes egne forsvarsbehov.

Bestemmelsene om internasjonalt samarbeidhar vært en del av retningslinjene siden 1992.

Dersom det er snakk om å samarbeide med etannet land om en felles våpenleveranse til et tred-


jeland, og dette ikke faller inn under delleveranse-konseptet, så vil spørsmålet om rammene for denendelige eksporten måtte avtales med samar-beidslandet. Her vil Norges strenge praksis kunnesette mer restriktive grenser enn praktiseringen isamarbeidslandet.

Utenriksdepartementet vurderer løpende omlov, forskrift og retningslinjer er godt nok tilpassetformålet med kontrollen. Utviklingen mot en situ-asjon der moderne forsvarssystemer baserer segpå en mer sammensatt produksjons- og leveran-dørlinje medfører flere utfordringer, herunder ret-tet mot eierskapsforhold. Teknologioverføringved oppkjøp kan være utfordrende å kontrollere.Dette er et aspekt som regjeringen vil vurderenærmere, med sikte på å tydeliggjøre og styrkekontrollen på dette området.

Til tross for et omfattende og restriktivt regel-verk, har norske bedrifter lykkes på en rekke tek-nologiområder, og vunnet frem med sine produk-ter i et konkurranseutsatt marked. Utvikling, pro-duksjon og markedsføring av forsvarsmateriellforutsetter langsiktig planlegging, og regjeringenønsker å videreføre mest mulig stabilitet og forut-sigbarhet basert på et restriktivt og tydelig regel-verk. Saken omtales nærmere i kapittel 3.4.

Sanksjonsregimer og restriktive tiltak

Utenriksdepartementet er gitt fullmakt til å gjen-nomføre sanksjoner og restriktive tiltak i Norge.Sanksjoner som er vedtatt av FNs sikkerhetsråd,samt EUs tiltaksregimer eller andre internasjo-nale ikke-militære tiltak som Norge har sluttetopp om, gjennomføres som hovedregel ved egneforskrifter.

Visse typer tiltak, blant annet reiserestriksjo-ner og våpenembargo, gjennomføres i utlendings-regelverket eller med hjemmel i den alminneligeeksportkontrollovgivningen. Det er derfor bare inoen av sanksjons- og tiltaksforskriftene at våpe-nembargo uttrykkelig er nevnt.

Sanksjons- og tiltaksregimene, spesielt de somangår Russland, Iran og Nord-Korea, er nærmereomtalt i kapittel 4.

USA kunngjorde 8. mai 2018 at de trekker segfra atomavtalen med Iran. Fra norsk side følgerman nøye med på EUs videre samarbeid om avta-len, gitt at det norske sanksjonsregelverket tilsva-rer EUs.

Internasjonalt samarbeid

I meldingens kapittel 8 redegjøres det for detomfattende internasjonale arbeidet knyttet til

eksportkontroll og ikke-spredning. Selv om spørs-mål om eksport av forsvarsmateriell er underlagtnasjonal beslutning, har det vokst frem et økendesamarbeid også på dette området, særlig innenforFN, EU og Wassenaar-samarbeidet.

Kontrollen med flerbruksvarer for å hindrespredning av masseødeleggelsesvåpen basererseg på samarbeidet innenfor fire multilateraleeksportkontrollregimer. Kontrollen med fler-bruksvarer er omtalt i meldingens kapittel 6.1.

I de senere årene har spredningsfaren forbun-det med immateriell teknologi- og kunnskapsover-føring stått stadig høyere på dagsordenen ieksportkontrollregimene. Det er redegjort fordenne kontrollen i kapittel 7.

FNs handelsavtale om våpen

Avtalen om våpenhandel ble vedtatt av FNs gene-ralforsamling 2. april 2013, og trådte i kraft 24.desember 2014. Avtalen (Arms Trade Treaty,ATT) er den første juridisk bindende avtalen somregulerer internasjonal våpenhandel. Det er rede-gjort nærmere for avtalen i kapittel 5.

Spørsmålet om norsk gjennomføring ble vur-dert før norsk tilslutning til ATT, og inngikk iProp. 186 S (2012–2013) til Stortinget om sam-tykke til ratifikasjonen. Her framgår det at gjen-nomføring av avtalen ikke krever lov- eller for-skriftsendringer. Den sentrale forpliktelsen forNorge er at bestemmelsene i ATT, ikke minst arti-klene 6 og 7, faktisk overholdes.

Etter at traktaten var ratifisert, foretok Uten-riksdepartementet en grundig gjennomgang avdet samlede regelverket. Artiklene 6 og 7 og deåtte kriteriene som følger av EUs adferdskodeksfor våpeneksport ble innarbeidet i en konsolidertkriterieliste i retningslinjene. Dette gir et ryddig,helhetlig og forutsigbart regelverk.

I Meld. St. 5 (2017–2018) ble spørsmålet omhvorvidt ATT-artiklene 6 og 7 kan innpasses inorsk lov eller forskrift, nærmere vurdert. Resul-tatet var at gjeldende ordning med den konsoli-derte listen i retningslinjene anses å sikre gjen-nomføring på en god, forutsigbar og helhetligmåte.

Utenriksdepartementets oppgaver og samarbeid med andre etater

Som ansvarlig myndighet for eksportkontroll, harUtenriksdepartementet ansvar for politikkutvik-ling, regelverk, retningslinjer, lisensiering, infor-masjonsarbeid og Norges deltakelse i et omfat-tende multilateralt samarbeid om eksportkontrol-


len med strategiske varer og teknologi. Det er eta-blert et nært samarbeid med Politiets sikkerhets-tjeneste (PST) og Tollvesenet, som også harlovpålagte oppgaver på eksportkontrollområdet,samt med Forsvaret og Statens strålevern.

Informasjon om eksportkontrollen og dialogmed relevant næringsliv og teknologimiljøer, eren prioritert oppgave for Utenriksdepartementet.I tillegg driver PST et eget forebyggende pro-gram, som bl.a. medfører løpende dialog medbedrifter, teknologimiljøer samt lære- ogforskningsinstitusjoner om risiko forbundet medoverføring av kunnskap knyttet til visse sensitiveteknologier.

For å sikre mest mulig effektiv kontroll ogkompetanse, er det viktig at etater som er invol-vert i eksportkontrollen, deltar i de internasjonaleeksportkontrollregimenes ekspertmøter. I dissemøtene fastsettes blant annet endringer i kontrol-listene.

Regjeringen er opptatt av å sikre at eksport-kontrollapparatet har de nødvendige ressurser tilfortsatt å kunne utøve en ansvarlig og sikker kon-troll.

Om eksporten i 2017

Forsvarsindustriens kontrakter går ofte overmange år. Leveransene kan være ulikt fordeltgjennom kontraktsperioden, og eksportverdien vilderfor variere fra år til år. Dette ga seg i 2017 sær-lig utslag i eksporten til Oman og Polen. I tillegghar det de siste årene vært en betydelig prisøk-ning på forsvarsmateriell, i hovedsak grunnetinvesteringer i teknologiutvikling.

Den samlede verdien av eksporten i 2017beløp seg til drøyt 6,3 milliarder kroner, hvoravmilitære varer utgjorde i underkant av 5,4 milliar-der. Av dette utgjorde A-materiell i underkant av4,7 milliarder, og B-materiell om lag 680 millioner.I 2017 økte eksporten av A-materiell med 59 % ogeksporten av B-materiell økte med 8 % i forhold tili 2016. Dersom man sammenligner den samledeeksporten av A- og B-materiell var det en økningpå 50 % i 2017 sammenlignet med 2016. Når ver-dien av eksporten av flerbruksvarer, tjenester,reparasjoner og formidling medtas, var det entotal økning i verdien av eksporten i 2017 på 33 %sammenlignet med 2016.

Verdien av forsvarsrelaterte tjenesteytelser,reparasjoner, produksjonsrettigheter og formid-ling, beløp seg i 2017 til nær 520 millioner kroner,

Figur 1.1 Utviklingen i eksporten av forsvarsmateriell 2007–2017

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

A-materiell 2 053 984 2 540 120 3 143 155 2 628 147 2858903 3 303 896 2 549 498 2 299 856 2 773 602 2 937 504 4 675 739

B-materiell 1 144 103 1 352 288 1 360 210 1 040 026 734592 574 437 750 509 644 066 302 415 647 391 678 897

Tjenester 308 378 212 734 141 162 179 983 181915 195 473 231 643 452 263 108 651 248 761 193 396

Sum 3 506 465 4 105 142 4 644 528 3 848 156 3775410 4 075 818 3 531 650 3 396 185 3 184 668 3 835 672 5 548 032

0

1 000 000

2 000 000

3 000 000

4 000 000

5 000 000

6 000 000

A-materiell B-materiell Tjenester Sum


hvilket var en nedgang på 42 % i forhold til i 2016.Eksporten av flerbruksvarer omfattet av liste II tilmilitær sluttbruk beløp seg til ca. 450 millionerkroner, som var en økning på 54 % sammenlignetmed 2016.

I 2017 ble det gitt 25 avslag på lisenssøknaderfor varer omfattet av liste I og liste II til militærsluttbruk, samt på eksport av ikke-listet vare tilmilitær bruk.

Sammenlignet med 2016, var det i 2017 ned-gang i eksporten til særlig USA (en reduksjon påca. 120 millioner kroner), Canada (ca. 103 millio-ner), Tyskland (84 millioner), Australia (62 millio-ner), Tyrkia (54 millioner), Italia (44 millioner),Finland (41 millioner) og De forente arabiske emi-rater (35 millioner).

I samme periode var det økning i verdien aveksporten til særlig Oman (en oppgang på ca. 1,5

milliarder kroner), Polen (394 millioner), Neder-land (106 millioner), Brasil (103 millioner),Litauen (81 millioner), Malaysia (68 millioner),Storbritannia (67 millioner) og Saudi-Arabia (41millioner).

Detaljer om eksporten fremgår i meldingenstabell 9.3.

Medlemslandene i NATO, Sverige og Finlander de største mottakerne av forsvarsmateriell fraNorge. I 2017 utgjorde eksporten av A-materiell tilNATO-land, Sverige og Finland omlag 63 % av dentotale eksporten. Eksporten av B-materiell tildisse landene utgjorde ca. 80 % i 2017.

Det er redegjort nærmere for eksporten oglisensavslagene i meldingens kapittel 9.


2 Åpenhet om eksport av forsvarsmateriell

Norge var tidlig ute med å gi innsyn i eksportenav forsvarsmateriell for de enkelte år. Graden avåpenhet har utviklet seg betydelig siden den før-ste meldingen ble fremlagt i 1996, og eksportenfremstilles nå i 14 tabeller og figurer. Norge liggeri det internasjonale tetsjiktet når det gjelder åpen-het om eksport av forsvarsmateriell, samt omavslag på lisenssøknader.

Meldingens kapittel 9 om omfanget av selveeksporten følger i hovedsak samme format som imeldingene de siste årene.

Som et ytterligere åpenhetstiltak, vil Norgesrapportering innenfor rammen av FN-avtalen omhandel med våpen og militært materiell (ATT) bligjort offentlig. I tillegg har Regjeringen besluttet åutarbeide et engelsk sammendrag av stortings-meldingen som et bidrag til å fremme større inter-nasjonal åpenhet om våpeneksport.

Siden den første meldingen ble fremlagt i1996, har de årlige meldingene utviklet seg til å gigrundige redegjørelser for regjeringens politikknår det gjelder kontroll med eksporten av strate-giske varer.

Ved at de årlige meldingene behandles i Stor-tinget, sikres offentlig og parlamentarisk innsyn ipraktiseringen av Stortingets vedtak og vurde-ringskriterier nedfelt i Utenriksdepartementetsretningslinjer.

Innvilgelse av lisens for eksport av forsvarsma-teriell er alltid betinget av at eksportørene rappor-terer om den faktiske utførselen som har funnetsted basert på de enkelte lisenser. Hensikten er atmeldingen skal gi informasjon om den faktiske

eksporten av lisenspliktige forsvarsrelaterte varersom har funnet sted i de enkelte årene. Den årligehandelsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå(SSB) bygger derimot på eksportørers egne utfør-selsdeklarasjoner, og anvender varekategoriersom ikke er identiske med eksportkontrollensvarelister. Det er en naturlig årsak til at SSBs ogUtenriksdepartementets opplysninger ikke alltider sammenfallende. I tillegg vil eventuelle feilde-klareringer fra eksportørs side medføre feil i SSB-statistikken.

Parallelt med målsettingen om å utvise størstmulig åpenhet om eksporten av forsvarsmateriellfra Norge, er det nødvendig å sikre at innsyn skjerinnenfor rammen av de begrensninger taushets-plikten i eksportkontrolloven setter. I følge lovenplikter enhver å gi Utenriksdepartementet denbistand som kreves for å kontrollere at bestem-melsene i loven og forskriftene blir fulgt. Det gjel-der alle opplysninger som anses nødvendige forUtenriksdepartementets behandling av søknaderom eksportlisens. En slik vid rett til innhenting avbedriftssensitiv informasjon har sitt motstykke ide strenge taushetsbestemmelsene i loven.Reglene om taushetsplikt har i hovedsak vært desamme siden loven trådte i kraft i 1987, og var envidereføring fra den tidligere Mellombels lov omutførsleforbod av 1996.

Dersom det i en enkeltsak vurderes å fore-ligge særskilte omstendigheter, vil regjeringenvidereføre praksisen med å konsultere Stortingetsorganer særskilt.


3 Regelverk og retningslinjer for kontrollen med eksport av strategiske varer

Eksportkontrollen er hjemlet i Lov av 18. desem-ber 1987 om kontroll med strategiske varer, tje-nester og teknologi m.v. (eksportkontrolloven).

Utenriksdepartementets forskrift av 19. juni2013 om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksva-rer, teknologi og tjenester utgjør det operativeregelverket for departementets lisensierings- ogkontrolloppgaver (eksportkontrollforskriften).

Begrepet «strategiske varer» er et fellesbe-grep for hhv. forsvarsmateriell og flerbruksvarerog er definert i eksportkontrolloven som «varerog teknologi som kan være av betydning for andrelands utvikling, produksjon eller anvendelse avprodukter til militær bruk eller som direkte kantjene til å utvikle et lands militære evne, samtvarer som kan benyttes til å utøve terrorhandlin-ger».

Gjennomføring av sanksjoner og restriktive til-tak er hjemlet i særskilte regelverk, og står nær-mere omtalt i kapittel 4.

3.1 Lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v.

Utenriksdepartementet er ansvarlig myndighetfor kontrollen med eksport fra Norge av våpen,ammunisjon og annet militært materiell1, fler-bruksvarer2, samt relevant teknologi og tjenester.I henhold til Kgl. res. av 18. desember 1987 er detUtenriksdepartementet som utøver fullmaktensom i henhold til eksportkontrolloven er tillagtKongen.

Eksportkontrolloven gir hjemmel til å regu-lere utførsel av alle varer og tjenester og all tekno-logi som kan være av betydning for andre landsutvikling, produksjon eller anvendelse av produk-ter til militære formål, eller som direkte kan tjenetil å utvikle et lands militære evne, samt varer og

teknologi som kan benyttes til å utøve terrorhand-linger, jf. straffeloven § 147 a første ledd. Tillatelsetil utførsel gis av Utenriksdepartementet.

Handel med, formidling av eller bistand vedsalg av våpen og militært materiell fra et fremmedland til et annet krever særskilt tillatelse. Tilsva-rende gjelder for strategiske varer og teknologisom er nærmere angitt i forskrift.

I tillegg inneholder loven bestemmelser ominformasjonsplikt, taushetsplikt og omfattendestraffebestemmelser. I St.meld. nr. 29 (2007–2008), St.meld. nr. 42 (2008–2009) og Meld. St. 21(2009–2010) ble det redegjort grundig for lovensvirkeområde og regler.

3.2 Forskrift til gjennomføring av eksportkontrollen

Eksportkontrollforskriften utgjør det operativehjemmelsverktøyet for Utenriksdepartementetsgjennomføring av eksportkontroll, herunder nårdet gjelder rammene for lisensplikt.

Det ble redegjort grundig for arbeidet medforskriften i Meld. St. 49 (2012–2013) og Meld. St.8 (2014–2015).

Kontrollistene er en del av eksportkontrollfor-skriften, og angir varer og teknologi som er lisens-pliktige. Listene retter seg mot henholdsvis for-svarsrelaterte varer (liste I) og flerbruksvarer(liste II). Kontrollen med teknologi omfatter ogsåimmateriell teknologioverføring. I praksis erlistene forhandlet innenfor de multilateraleeksportkontrollregimene som Norge er medlem i.EU har satt sammen listene fra de ulike eksport-kontrollregimene til to brukervennlige lister, ogdet er disse listene som benyttes i Norges regel-verk. Listene revideres løpende i tråd medendringer vedtatt i de enkelte eksportkontrollregi-mene, og som regel koordinert med tidspunktetfor EUs oppdatering av sine lister.

Forskriften gir også nærmere bestemmelserom gjennomføring av det EØS-relevante ICT-direktivet som retter seg mot enklere lisensiering

1 Forsvarsmateriell som beskrevet i Utenriksdepartementetsliste I.

2 Sivile produkter som har viktige militære anvendelsesom-råder. Beskrevet i Utenriksdepartementets liste II.


av forsvarsrelaterte varer til mottakere innenforEU/EØS, og om sertifisering av foretak. Direkti-vet ble grundig omtalt i Meld. St. 8 (2012–2013).

Eksportkontrollforskriften gir videre visseunntak fra lisensplikten, samt bestemmelser omlisensplikt når det gjelder formidling mellom totredjeland og for ikke-listede varer under nær-mere angitte omstendigheter.

3.3 Utenriksdepartementets retningslinjer for eksport av forsvarsmateriell

I utenriksministerens pressemelding 28. februar1992 i forbindelse med publiseringen av de førsteretningslinjene, het det bl.a. at «ved å offentlig-gjøre de nye retningslinjene, ønsker Regjeringenå gi industrien en bedre forståelse av og innsyn ide rammebetingelser som den må innrette segunder. Retningslinjene vil således medføre økt for-utsigbarhet, hvilket er av stor betydning ettersomutvikling, produksjon og markedsføring av mili-tært materiell forutsetter langsiktig planlegging».

Denne linjen gjelder fortsatt. Regjeringenønsker å sikre at norske bedrifter skal ha tydeligeog forutsigbare rammevilkår for sin eksportaktivi-tet. Dette betinger bl.a. tydelige og langsiktige ret-ningslinjer for Utenriksdepartementets behand-ling av søknader om eksport av forsvarsmateriell.

Grunnlaget for kontrollen med eksport av for-svarsmateriell fra Norge baserer seg på Regjerin-gens erklæring av 11. mars 1959 og Stortingetsvedtak av samme dato, hvor det bl.a. heter at:

«det skal ved avgjørelsen legges vekt på de uten-riks- og innenrikspolitiske vurderinger, og hoved-synspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salgav våpen og ammunisjon til områder hvor det erkrig eller krig truer, eller til land hvor det er bor-gerkrig».

I vedtak av samme dato tar Stortinget «til etterret-ning den erklæring Statsministeren på vegne avRegjeringen har lagt frem. Stortinget vil sterktunderstreke at eksport av våpen og ammunisjon fraNorge bare må skje etter en nøye vurdering av deuten- og innenrikspolitiske forhold i vedkommendeområde. Denne vurderingen må være avgjørendefor om eksport skal finne sted».

I 1997 sluttet Stortinget seg enstemmig til enpresisering om at «Utenriksdepartementets vurde-ring av disse forholdene omfatter en vurdering av enrekke politiske spørsmål, herunder spørsmål knyttet

til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleg-gende menneskerettigheter».

Regjeringen anser Stortingets vedtak som etbindende pålegg, og eksportkontrollen skal sikreat det blir fulgt. Det er forholdene på tidspunktetfor eksport som er avgjørende.

Retningslinjene gir nærmere bestemmelserom lisensieringen av forsvarsmateriell, om delle-veranser, overføring av teknologi og produksjons-rettigheter samt tjenesteytelser for militære for-mål. I tillegg defineres to varekategorier og firelandgrupper.

Varekategori A (A-materiell) omfatter alletyper våpen og ammunisjon, mens varekategori B(B-materiell) gjelder annet militært materiell ogsom ikke er våpen.– Landgruppe 1 består av allierte, nordiske og

særlig nærstående land,– landgruppe 2 er land som er godkjent som mot-

takere av A-materiell etter forutgående Regje-ringsbehandling,

– landgruppe 3 er land som bare kan få motta B-materiell, og

– landgruppe 4 retter seg mot land som Norgeikke selger A- eller B-materiell til.

I retningslinjene gis det også klare bestemmelserom krav til sluttbrukerdokumentasjon. Ved salgav forsvarsmateriell som ikke er delleveranser,kreves alltid dokumentasjon om sluttbruker førlisens kan innvilges.

I regjeringserklæringen slås det fast at Norgeskal «ha et strengt, tydelig og stabilt rammeverkfor eksportkontroll av våpen og ammunisjon somgir norsk industri forutsigbarhet. Regjeringen vilarbeide aktivt på internasjonale arenaer for åskape enighet om felles format og norm når detgjelder sluttbrukerdokumentasjon og reeksport-forsikringer».

Det er redegjort grundig i tidligere meldingerom de norske bestrebelsene gjennom flere år for åoppnå en felles NATO-norm om sluttbrukererklæ-ring, dvs. med reeksportklausul. Til tross for dettearbeidet, har det så langt ikke vært mulig å få opp-slutning om Norges initiativ. Leveranser av våpenmellom NATO-land baserer seg på en grunnleg-gende tillit som innebærer at våpen som er anskaf-fet ikke blir reeksportert uten at det opprinneligeeksportlandet blir konsultert. I praksis har ikkereeksport fra allierte eller nærstående landutgjort en reell problemstilling. Regjeringen villikevel fortsatt arbeide aktivt på aktuelle interna-sjonale arenaer for å fremme enighet om felles for-mat og norm når det gjelder sluttbrukerdokumen-tasjon og reeksportklausuler.


I november 2014 offentliggjorde Utenriksde-partementet oppdaterte retningslinjer, hvor deåtte EU-kriteriene og de kriteriene som følger avATTs artikler 6 og 7 er innarbeidet i en konsoli-dert liste i retningslinjene. På denne måten frem-går de aktuelle hensyn og forbud på en tydelig oghelhetlig måte.

Anvendelsen av den konsoliderte listen harført til mer systematiske vurderinger av forholdsom anses å falle inn under 1959-vedtakets under-streking av at «eksport av våpen og ammunisjonfra Norge bare må skje etter en omhyggelig vur-dering av de uten- og innenrikspolitiske forhold ivedkommende område….». Anvendelsen av listenhar også konkretisert og synliggjort vurderingenesom gjøres i departementet.

I Meld. St. 8 (2011–2012), Meld. St. 49 (2012–2013), Meld. St. 8 (2014–2015), og Meld. St. 8(2015–2016) ble det redegjort grundig for depar-tementets arbeid med å styrke retningslinjene.

Den konsoliderte listen ble særlig omtalt iMeld. St. 8 (2014–2015), Meld. St. 8 (2015–2016)og Meld. St. 36 (2016–2017).

Regjeringen er opptatt av at norsk næringslivså langt som mulig skal ha de samme rammebe-tingelser som utenlandske konkurrenter. Praksi-sen med å følge EUs utvikling når det gjelderfremtidig styrking av kriteriene og brukerveiled-ningen til kodeksen vil videreføres.

Selv om de viktigste eksportlandene har slut-tet seg til samme kriterier og standarder, foretasvurderinger og endelige beslutninger på nasjonaltplan. Beslutninger om å tillate en leveranse eller åavslå en lisenssøknad, kan derfor være ulik mel-lom landene. For å fremme mest mulig lik forstå-else og hindre at land undergraver hverandresbeslutninger, utveksles det informasjon om avslaginnenfor rammen av EUs adferdskodeks. Norgedeltar i denne informasjonsutvekslingen.

I likhet med andre land har Norge egne nasjo-nale prinsipper og sikkerhetspolitiske interessersom spiller inn i tillegg til de internasjonale kriteri-ene.

Stortingets 1959-vedtak og intervenerende stater

Den pågående konflikten i Jemen har aktualisertvurderingen av forståelsen av «land hvor det erborgerkrig» jf. 1959-vedtaket. Norges selvpålagterestriksjoner gjennom 1959-vedtaket innebærer atvi ikke tillater eksport av våpen og ammunisjon tilpartene i en borgerkrig. Praksis har vært at statersom intervenerer etter samtykke fra et lands lov-lige myndigheter, ikke anses omfattet av 1959-ved-taket.

Stortingets vedtak fra 1959 og presiseringen i1997 forutsetter en sammensatt og bred vurde-ring av om eksport av A-materiell overhodet skaltillates til et land, særlig grunnet formuleringen«de uten- og innenrikspolitiske forhold i vedkom-mende område». Selv om kun demokratiske ret-tigheter og grunnleggende menneskerettigheternevnes konkret i 1997-vurderingen, har man ipraksis også vektlagt humanitærrettslige forhold.Dersom det fastslås at et lands styrker ikke opp-trer i tråd med krigens folkerett, for eksempelgjennom systematiske brudd på humanitærret-ten, vil salg av våpen og ammunisjon til landetvære utelukket.

Om eksport til land i Midtøsten

Det er i utgangspunktet åpnet for eksport av bådeA- og B-materiell til Kuwait, De Forente ArabiskeEmirater (FAE), Qatar og Oman. Videre er detåpnet for B-materiell, som er annet militært mate-riell og som ikke er våpen og ammunisjon, tilSaudi-Arabia. Eksporten av forsvarsmateriell fraNorge i 2017 til disse landene fremgår i meldin-gens Kapittel 9.

Disse landene utgjør fremvoksende markederfor norsk forsvarsindustri. Samtidig støtter noenav landene i ulik grad den saudisk-ledede koalisjo-nen som intervenerer i den væpnede konflikten iJemen på oppfordring fra jemenittiske myndig-heter.

Et ekspertpanel opprettet i henhold til FNssikkerhetsråds resolusjon 2140 (2014) fremla ijanuar 2016, samt i februar og oktober 2017, rap-porter der det fremkommer sterk bekymring forde humanitære konsekvensene av konflikten ogfor brudd på humanitærretten. I rapportene nev-nes ikke norsk utstyr eller ammunisjon. Det utvi-ses likevel særlig årvåkenhet og «føre-var»-hold-ning når det gjelder eksport av forsvarsmaterielltil land som har militært engasjement i Jemen ogalle søknader blir vurdert individuelt og grundig. Ilys av dette ble en utførsel av ammunisjon til FAEmidlertidig holdt tilbake i 2016.

Etter en helhetlig vurdering og i lys av denuoversiktlige situasjonen, besluttet Utenriksde-partementet i desember 2017, som et «føre-var»-tiltak, å suspendere gyldige lisenser for A-materi-ell til De forente arabiske emirater. I tillegg bleterskelen for å avslå lisenser for B-materiell ogflerbruksvarer til militær bruk som søkes utført tilland som deltar i militære handlinger i Jemen,ytterligere senket. Eksport av våpen og ammuni-sjon til Saudi-Arabia er ikke tillatt.


Utenriksdepartementet er ikke kjent med atnorsk forsvarsmateriell er brukt i krigen i Jemen.Det er i media fremkommet en påstand om etmulig funn av en mindre mengde norsk materiell iJemen. Utenriksdepartementet har så langt ikkekunnet verifisere denne informasjonen.

Et kjernespørsmål i denne forbindelse er omen eksport av en konkret leveranse til et land somdeltar i koalisjonen kan innebære risiko som gjørat eksporten vil være i strid med våre internasjo-nale forpliktelser, herunder FNs våpenhandelsav-tale (ATT), jf. kriterium 2 i Utenriksdepartemen-tets retningslinjer, og at lisens således må nektes.Her følger Utenriksdepartementet vurderinger fraautoritativt hold (FN, Den internasjonale domsto-len i Haag, Den internasjonale straffedomstoleno.l.). Utenriksdepartementet viderefører såledesen streng praktisering av eksportkontrollen over-for de nevnte landene, og med særlig årvåkenhetmed tanke på risiko for bruk i Jemen og brudd påhumanitærretten.

3.4 Utfordringer knyttet til økt internasjonalisering av forsvarsindustrien og fremvoksende markeder

I forbindelse med fremleggelsen av Meld. St. 5(2017–2018) om eksport av forsvarsmateriell fraNorge i 2016, la regjeringen til grunn at

«Regjeringen vil i neste års melding belyse noenav utfordringene som følger av at stadig flere for-svarssystemer og -produkter utvikles i samarbeidmellom produsenter i ulike land, samtidig somfremvoksende og «nye» markeder øker sin betyd-ning. Denne utviklingen – og nasjonale regelverki samarbeidende land – reiser viktige spørsmålfor norsk eksportkontroll og understreker betyd-ningen av de internasjonale regimene på områ-det».

Økt internasjonalisering i handel og økonomi harbetydning for kontrollen med eksport av forsvar-smateriell. Norsk forsvarsindustri er i større gradenn før systemleverandører, og samarbeid mel-lom bedrifter i ulike land om utvikling, produksjoneller fellesleveranser av materiell til tredjeland erblitt mer aktuelt. Norske forsvarsbedrifter kjøperseg helt eller delvis opp i teknologibedrifter iutlandet, og utenlandske bedrifter ønsker å gjøredet samme i Norge. Mange store, fremvoksendemarkeder befinner seg i områder preget av uro og

konflikter. Dette utfordrer eksportkontrollen påflere måter.

Det er et grunnleggende prinsipp at beslutnin-ger om å tillate eksport av forsvarsmateriell eller åavslå lisenssøknader, er et suverent nasjonaltanliggende. Samtidig er det vokst frem et betyde-lig samarbeid mellom land om kontroll av handelmed våpen og annet militært utstyr, senest gjen-nom enighet om en FN-avtale om handel medvåpen (ATT).

Retningslinjenes konsoliderte liste utdyperStortingets 1959-vedtak og 1997-presisering. Pådenne måten er den norske praksisen når det gjel-der behandling av eksport av forsvarsmateriellomfattende og solid. Samtidig er det blitt tydeligat nasjonale interesser og vurderinger gjør atbeslutninger om å eksportere eller ikke, kan falleulikt ut, selv om i utgangspunktet likesinnede landhar samme regelverk og forpliktelser.

Retningslinjene inneholder også regler omlisensiering knyttet til internasjonalt samarbeid.Disse reglene har ligget fast siden retningslinjeneble publisert første gang i 1992. I hovedsak erbestemmelsene ment å ivareta hhv. myndighets-samarbeid som i hovedsak skal dekke egne for-svarsbehov og norske bedrifters mulighet til ålevere deler og komponenter til utenlandskesystemer (delleveranser). Disse reglene er nøyekalibrert på grunnlag av norske forsvars- og sik-kerhetspolitiske interesser.

De norske retningslinjene, og anvendelsen aven «føre-var» linje når det gjelder områder pregetav uro, innebærer en restriktiv praksis overforrisikoutsatte områder. Dette betyr at spørsmål omeksport til nye og fremvoksende markeder vilvære utfordrende og ha begrensede muligheter.

I retningslinjenes kapittel 6 om delleveranser,heter det bl.a. at «med delleveranser menes leve-ranser av varer som ikke har noen selvstendigfunksjon». Videre fremgår det at «ved delleveran-ser under samarbeidsavtaler med bedrifter ellermyndigheter i andre land, skal eksportlisens gisnår avtalen er godkjent av norske myndigheter.Samarbeidsavtaler med land og bedrifter i land-gruppe 1 bør normalt godkjennes, såfremt de nor-ske deler, delsystemer eller komponenter samord-nes med deler fra andre leveringskilder, og detferdige produktet ikke fremstår som norsk. Detkan i slike tilfeller avstås fra dokumentasjon omsluttbruk av det ferdige produkt».

Denne bestemmelsen har vært av vesentligbetydning for norsk forsvarsindustri, som tradisjo-nelt er leverandør av nisjeprodukter, deler ogkomponenter til utenlandske våpensystemer der


det foreligger en myndighetsgodkjent samar-beidsavtale.

Dersom vilkårene som nevnt ovenfor ikke ertilstede, kan heller ikke samarbeidsavtalen god-kjennes. Dette betyr at eksporten av en delleve-ranse vil behandles som det endelige sluttproduk-tet, dvs. etter bestemmelsene om lisensiering avA- eller B-materiell. På denne måten kan ikkeintensjonen med eksportkontrollen som er nedfelti retningslinjene, omgås.

Retningslinjenes kapittel 9 om samarbeids- ogutviklingsprosjekter, retter seg mot prosjektergodkjent av norske forsvarsmyndigheter, og somstyres av Forsvarsdepartementet. I hovedsak gjel-der bestemmelsen forsvarsmateriellsamarbeidetter planer trukket opp i NATO eller i nordisksammenheng. Slike samarbeidsprosjekter omfat-ter utvikling og fremstilling av våpensystemersom i hovedsak skal bidra til å sikre samarbeids-landenes egne forsvarsbehov.

Dersom det er snakk om å samarbeide med etannet land om en felles våpenleveranse til et tred-jeland, og dette ikke faller inn under delleveranse-konseptet, så vil spørsmålet om rammene for denendelige eksporten måtte avtales med samar-beidslandet. Her vil Norges strenge praksis kunnesette mer restriktive grenser enn praktiseringen isamarbeidslandet.

Utenriksdepartementet vurderer løpende omlov, forskrift og praktiseringen av retningslinjeneer godt nok tilpasset formålet med kontrollen.Utviklingen mot en situasjon der moderne for-svarssystemer baserer seg på en mer sammensattproduksjons- og leverandørlinje medfører flereutfordringer, herunder rettet mot eierskapsfor-hold. Når det gjelder eksportkontrollen med stra-tegiske varer og teknologi, er spørsmålet om eier-skap særlig relevant for kontroll med overføringav teknologi i forbindelse med utenlandske opp-kjøp av bedrifter i Norge. Med hjemmel i eksport-

kontrollforskriften er det lisensplikt for teknolo-gioverføring – også immaterielle overføringer.Teknologioverføring ved oppkjøp kan likevel væreutfordrende å kontrollere. Dette er et aspekt somdepartementet vil vurdere nærmere, med sikte påå tydeliggjøre og styrke kontrollen på dette områ-det.

Det er bred politisk enighet om at kontrollenmed eksport av forsvarsmateriell fortsatt skalvære restriktiv og forutsigbar. Kontrollen er enintegrert del av Norges sikkerhets- og forsvarspo-litiske interesser. Retningslinjene gir gode og for-utsigbare regler knyttet til lisensiering av ekspor-ten av forsvarsmateriell, tilhørende teknologi, tje-nester for militære formål, delleveranser og inter-nasjonalt samarbeid. Norske bedrifter har lykkespå en rekke teknologiområder, og har vunnetfrem med sine produkter i et konkurranseutsattmarked. Utvikling, produksjon og markedsføringav forsvarsmateriell forutsetter langsiktig planleg-ging, og regjeringen ønsker å videreføre mestmulig stabilitet og forutsigbarhet basert på tyde-lige retningslinjer.

Dersom en sak reiser særlige nærings- ellerforsvarspolitiske spørsmål, kan Utenriksdeparte-mentet innhente sakkyndige vurderinger fraNæring- og fiskeridepartementet eller Forsvars-departementet.

Dersom særlige hensyn gjør seg gjeldende ienkeltsaker, kan departementet fravike retnings-linjene. Det er praksis for å konsultere Stortingetsorganer hvis en sak anses å kreve særskilt politiskforankring. Dette gir mulighet for å utøve nødven-dig skjønn og fleksibilitet ved behov.

Regjeringen mener at retningslinjene og prak-sisen med å konsultere Stortingets organer i sær-skilte enkeltsaker legger til rette for fortsatt godforutsigbarhet, innenfor rammen av norsk sikker-hets- og forsvarspolitikk.


4 Sanksjonsregimer og restriktive tiltak

FNs Sikkerhetsråd kan med folkerettslig bin-dende virkning vedta sanksjoner mot stater, per-soner eller enheter. I tillegg vedtar også EUs Rådrestriktive tiltak overfor ulike stater, personereller enheter. Norge er folkerettslig forpliktet til ågjennomføre Sikkerhetsrådets bindende vedtak,og etter en konkret vurdering kan Norge slutteopp om EU-tiltakene. Flere av sanksjons- og til-taksregimene inneholder bestemmelser om våpe-nembargo.

For at FN-sanksjoner eller EU-tiltak skal værebindende for private rettssubjekter i Norge må degjennomføres i norsk rett. Sanksjoner som er ved-tatt av FNs Sikkerhetsråd gjennomføres somhovedregel ved forskrifter vedtatt med hjemmel ilov 7. juni 1968 nr. 4 til gjennomføring av bindendevedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd.EUs tiltaksregimer eller andre internasjonaleikke-militære tiltak som Norge har sluttet opp omgjennomføres ved forskrift gitt med hjemmel i lov27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjo-nale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot elleravgrensing av økonomiske eller anna samkvemmed tredjestatar eller rørsler.

Visse typer tiltak som er omfattet av FN-sank-sjoner og/eller EU-tiltak gjennomføres med hjem-mel i annen norsk lovgivning. Dette gjelder blantannet reiserestriksjoner, som er gjennomført iutlendingsregelverket, og våpenembargoer, somdels er gjennomført med hjemmel i den alminne-lige eksportkontrollovgivningen. Det er derforbare i noen av sanksjons- og tiltaksforskriftene atvåpenembargo uttrykkelig er nevnt.

I Meld. St. 8 (2014–2015) og Meld. St. 8(2015–2016) ble det gitt grundig informasjon omde enkelte sanksjonsregimer.

Oversikt over de til enhver tid gjeldende sank-sjons- og tiltaksregimer er tilgjengelig på www.lov-data.no.

Særlig om Russland

Forskrift om restriktive tiltak vedrørende hand-linger som undergraver eller truer Ukrainas terri-toriale integritet, suverenitet, uavhengighet ogstabilitet ble iverksatt 15. august 2014. Forskriften

innebærer bl.a. forbud mot import og eksport avvåpen og forsvarsmateriell fra og til Russland, for-bud mot eksport av flerbruksvarer og -teknologisom kan være beregnet for militær bruk eller tilmilitær mottaker, forbud mot handel mv. med rus-siske verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter,samt begrensninger i eksporten av visse varer ogtjenester til russisk oljeindustri. Ved slik eksportkreves forhåndstillatelse fra Utenriksdepartemen-tet. Forskriften er på linje med EUs restriktive til-tak mot Russland.

Særlig om sanksjoner og tiltak mot Iran

I forbindelse med implementeringen av avtalenom Irans atomprogram (JCPOA – Joint Compre-hensive Plan of Action) opphevet Norge en rekkesanksjoner og tiltak mot Iran i januar 2016, i trådmed vedtak fattet av FNs sikkerhetsråd og EU.Enkelte sanksjoner og tiltak mot Iran består fort-satt og gjennomføres i forskrift 9. februar 2007 nr149 (sist endret 11.10.16). Dette gjelder bl.a. tiltakgrunnet menneskerettighetssituasjonen i Iran,eksport av varer og teknologi til atomindustrienog missilindustrien, våpenembargo, samt tilknyt-tende listeføringer av personer og selskaper. I for-bindelse med eksport av nukleære varer og tekno-logi til Iran må det søkes om forhåndstillatelse tileksport. Enkelte av disse søknadene må godkjen-nes av FN før tillatelse kan gis.

I JCPOA er det lagt inn en mekanisme somkan medføre at FN-sanksjonene gjeninnføres der-som Iran vesentlig misligholder sine forpliktelser.

USA kunngjorde 8. mai 2018 at de trekker segfra atomavtalen med Iran. Fra norsk side følgerUtenriksdepartementet nøye med på EUs videresamarbeid om avtalen, gitt at det norske sanks-jonsregelverket tilsvarer EUs. Utenriksdeparte-mentet legger stor vekt på å holde næringslivetgodt informert om eventuelle endringer i det nor-ske regelverket fremover.

Sanksjoner mot Nord-Korea

Forskriften vedrørende Nord-Korea er oppdatertflere ganger de to siste årene i lys av ytterligere


innstramninger fra FNs sikkerhetsråd og EU. FN-sanksjonene forbyr bl.a. eksport til Nord-Korea aven rekke sivile varer. Likeledes er det forbudt åkjøpe en rekke varer fra Nord-Korea. Sanksjonenerammer nord-koreanske skip og fly, og det er bl.a.forbudt for finansinstitusjoner å etablere nye

«joint ventures» eller å opprettholde eller etablerenye forbindelser med nord-koreanske banker. Deter i tillegg innført frystiltak og reiserestriksjonermot en rekke personer og enheter som er forbun-det med Nord-Koreas nukleære og ballistiske mis-silprogram.


5 FNs avtale om handel med konvensjonelle våpen (ATT)

Avtalen om våpenhandel (ATT) ble vedtatt av FNsgeneralforsamling 2. april 2013, og trådte i kraft24. desember 2014. Norge ratifiserte ATT 12.februar 2014.

ATT er den første juridisk bindende avtalensom regulerer internasjonal våpenhandel gjen-nom etablering av standarder for internasjonalhandel med konvensjonelle våpen, og som søker åforhindre ulovlig handel med slike våpen. ATThar etter norsk syn et bredere fokus enn ren han-delsregulering. Avtalen forhindrer ikke statspar-ter fra å ha strengere nasjonale eksportkontrollre-gimer. En rekke land, herunder Norge og med-lemsland i EU, har strengere og mer omfattendekontrollstandarder enn de som direkte følger avATT.

Utenriksdepartementet har inkludert de for-bud og prinsipper som følger av avtalens artikkel

6 og 7 som del av de konsoliderte vurderingskrite-riene i Utenriksdepartementets retningslinjer,punktene 2.3 og 2.4, for behandlingen av søknaderom eksport av forsvarsmateriell. Det er redegjortgrundig for ATT og gjennomføring i norskeksportkontroll i Meld. St. 8 (2015–2016), Meld.St. 36 (2015–2016) og Meld. St. 5 (2017–2018).

For statspartene innebærer FNs våpenhan-delsavtale at de skal rapportere om hvordan manhar iverksatt avtalens bestemmelser. Statsparteneskal også legge frem en årlig rapport om faktiskeksport og import av konvensjonelle våpen. Deter ingen forpliktelse i avtalen om at rapporteneskal være offentlig tilgjengelige, men fra norskside tilstrebes størst mulig grad av transparensomkring våpentransaksjoner. Fristen for statspar-tenes årlige rapportering er 31. mai. Den norskerapporten vil bli gjort offentlig tilgjengelig.


6 Utenriksdepartementets oppgaver og samarbeid med andre etater om eksportkontroll

Utenriksdepartementets oppgaver som ansvarligmyndighet for den strategiske eksportkontrollenretter seg mot norsk politikkutvikling, regelverk,et omfattende internasjonalt samarbeid og lisensi-ering. I tillegg er departementet ansvarlig forgjennomføring av sanksjonsregimer som er ved-tatt i FNs sikkerhetsråd og for restriktive tiltakvedtatt av EU, som Norge har sluttet opp om.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er gjennompolitiloven ansvarlig for å forebygge og etterfor-ske brudd på regelverket. Tollvesenet er ansvarligfor vare- og dokumentkontroll ved eksport. Detble redegjort for samarbeidet med andre etater iMeld. St. 5 (2017–2018).

Informasjonsarbeidet overfor næringslivet eren viktig og prioritert oppgave for Utenriksdepar-tementet. Dette innebærer å være tilgjengelig ogha nær kontakt med eksportbedriftene i konkreteeksportsaker. Videre er kontakten viktig for åkunne ha nødvendig oversikt over det norske tek-nologimiljøet, og kunnskap om ny teknologiutvik-ling og viktige næringsinteresser knyttet til strate-giske varer.

Departementet legger også stor vekt på enforebyggende dialog både gjennom særskiltemøter og årlige informasjonsseminarer. Det gisomfattende informasjon om eksportkontrollen påen egen hjemmeside (www.eksportkontroll.no).

Regjeringen vil fortsatt sikre tilstrekkelige res-surser og rammebetingelser for å kunne ivaretade omfattende oppgavene på området.

Det ble redegjort grundig for Utenriksdepar-tementets oppgaver i Meld. St. 49 (2012–2013) ogMeld. St. 8 (2015–2016).

Elektronisk saksbehandling

Utenriksdepartementet har etablert et sikkertelektronisk saksbehandlingssystem, E-lisens, forå håndtere søknader om lisens, produktvurderingog andre relevante henvendelser om eksportkon-troll. Systemet benyttes også av industrien til rap-portering om eksport av forsvarsmateriell, samtfremstilling av oversiktene om eksporten som inn-går i denne meldingen. Det er et fast vilkår forutstedelse av lisens at bedriftene skal rapporterekvartalsvis om den konkrete eksporten som harfunnet sted i henhold til de enkelte lisenser somgjelder forsvarsmateriell og flerbruksvarer formilitær bruk.

E-lisens gir både departementet og bedrifteneøkt sporbarhet og en effektiv saksgang, og bidrartil nødvendig sikkerhet og kvalitetssikring når detgjelder ivaretakelse av bedriftssensitive opplysnin-ger, herunder det underliggende tallmaterialet tilden årlige stortingsmeldingen.

E-lisens vil utvikles videre i lys av erfaringerfra både bedriftene og saksbehandlerne i departe-mentet. Målet er best mulig brukervennlighet,sikkerhet og effektivitet i saksbehandlingen.


7 Kontroll med eksport av flerbruksvarer og -teknologi

Norge anvender av praktiske hensyn EUs fler-bruksvareliste, som er en sammenstilling avlistene som er forhandlet i de multilaterale regi-mene. I den norske forskriften er flerbruksvarerbeskrevet i liste II.

Kontrollen med forsvarsmateriell og fler-bruksvarer bygger på forskjellige målsetninger.Når det gjelder forsvarsmateriell, er utgangspunk-tet at nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresserer avgjørende for om eksport kan tillates. Fler-bruksvarer derimot, er sivile varer som i hoved-sak brukes til sivile formål, men som er identifi-sert innenfor de multilaterale regimene til også åkunne ha viktige militære anvendelser – først ogfremst knyttet til masseødeleggelsesvåpen (heret-ter MØV) eller leveringsmidler for slike våpen.Vurderingen av forholdene i mottakerlandet ersentral i alle eksportsaker.

Kontrollen med eksport av flerbruksvarer eretablert for å hindre eksport dersom det er kunn-skap om, eller anses å foreligge en uakseptabelrisiko for, bruk i et masseødeleggelsesprogrameller andre uønskede militære aktiviteter. Dersomdet dreier seg om eksport for godtgjort sivil bruk,forutsettes det at lisens innvilges innen rimelig tidog at legitim handel ikke forsinkes unødig.

Innenfor de multilaterale eksportkontrollregi-mene utveksles det omfattende informasjon omspredningstrender, -nettverk og anskaffelsesfor-søk, samt om relevante avslag på lisenssøknader.Dette er informasjon som skal tas hensyn til i deenkelte medlemslandenes lisensvurderinger. Der-som et land har notifisert lisensavslag, forutsettesdet at øvrige medlemsland avslår mottatte lisens-søknader for det samme utstyret til den sammemottaker. Denne «no undercut»-prosedyren skalbidra til å hindre kommersiell undergraving mel-lom bedrifter i medlemslandene.

Kontroll med teknologi- og kunnskapsoverføring

Spredningsfaren forbundet med immateriell tek-nologi- og kunnskapsoverføring står høyt på dags-

ordenen innenfor det multilaterale eksportkon-trollsamarbeidet.

Det norske eksportkontrollregelverket girbl.a. hjemmel til å kontrollere teknologi, herunderimmateriell teknologi, i form av overføring avkunnskap tilknyttet varer og teknologi som kanbenyttes i alle typer MØV, leveringsmidler forMØV og konvensjonelle våpen. Myndighetenesmuligheter til å kontrollere slike aktiviteter møterpå nye og andre utfordringer enn ved kontrollenmed eksport av fysiske varer.

Når det gjelder personer som kommer tilNorge for å studere, delta på konferanser ellerarbeide som stipendiater innenfor teknologiområ-der som er relevante for den strategiske eksport-kontrollen, vil det ikke være praktisk med etlisensregime. Det er derfor mest hensiktsmessigat kontrollen baserer seg på forebyggende tiltakog risikohåndtering rettet mot å hindre spredningav MØV. Dette arbeidet retter seg i stor grad motforebyggende informasjon og dialog med bådeutdanningsinstitusjoner, relevant næringsliv ogteknologimiljøer. På denne måten bestrebesstørre årvåkenhet om spredningsrisiko forbundetmed overføring av sensitiv teknologi og kunn-skap. Utenriksdepartementet, i samarbeid medandre relevante etater, har også utarbeidet ret-ningslinjer som er ment å være et hjelpemiddelved utdanningsinstitusjonenes opptak og ansettel-ser av utenlandske personer. De forebyggende til-takene som utføres av særlig Utenriksdeparte-mentet og Politiets sikkerhetstjeneste, viser seg ien økende forståelse for kontrollen med tekno-logi- og kunnskapsoverføring.

I Meld. St. 25 (2010–2011), Meld. St. 8 (2012–2013), Meld. St. 49 (2012–2013), Meld. St. 8(2015–2016) og Meld. St. 5 (2017–2018) ble detredegjort grundig om kontroll med kunnskapso-verføring til utenlandske studenter.


8 Internasjonalt samarbeid om eksportkontroll og ikke-spredning

Samarbeidet med EU

Norge har et nært samarbeid med EU omeksportkontroll og ikke-spredning generelt, oghar som målsetting å gjennomføre EUs standar-der i det norske regelverket.

Norge har siden 2003 samarbeidet med EUsutenrikstjeneste om eksportkontroll av forsvars-materiell. Det holdes regelmessige konsultasjonermed EU om spørsmål knyttet til dette området.Norge deltar i EUs utveksling av avslag på søkna-der om eksport av forsvarsmateriell.

Siden 2013 har Norge også hatt et uformeltsamarbeid med EU-kommisjonen om eksport avflerbruksvarer. Samarbeidet førte i 2017 til enig-het om konkrete prosedyrer for at Norge kanutveksle avslag på søknader om eksport av fler-bruksvarer innenfor rammen av EUs flerbruksre-gime.

Informasjonen som utveksles innenfor dettesamarbeidet er nyttig både i Utenriksdepartemen-tets lisensieringsarbeid, og for norske bedrifter.Dersom det foreligger et notifisert avslag fra etland i en identisk lisenssøknad som er underbehandling i et annet land, forutsettes det at søk-naden blir avslått («no undercut»). Det er ogsåetablert konsultasjonsmekanismer med sikte på åavklare nærmere detaljer knyttet til notifiserteavslag, herunder når det gjelder nærmerebegrunnelse for avslaget, detaljer om den oppgittesluttbruker og om selve flerbruksvaren som eravslått.

Det er redegjort grundig for samarbeidet medEU i tidligere meldinger, herunder i Meld. St. 8(2015–2016), Meld. St. 36 (2017–2018) og Meld.St. 5 (2017–2018).

Samarbeid knyttet til å hindre spredning av masseøde-leggelsesvåpen (MØV)

Gjennom nasjonal eksportkontroll tar leverandør-land et særlig ansvar for å sikre etterlevelse av fol-kerettslige avtaler på ikke-spredningsområdet,særlig avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen

(NPT), kjemivåpenkonvensjonen (CWC) og kon-vensjonen om forbud mot biologiske våpen(BTWC). Konvensjonene gjennomføres i norskrett. De multilaterale eksportkontrollregimenevokste i hovedsak frem på 1980-tallet for å støtteopp under de multilaterale ikke-spredningsavta-lene, samt for å komplementere svakheter i disseavtalene når det gjelder kontroll med varer og tek-nologi som kan anvendes i utvikling, produksjonog bruk av masseødeleggelsesvåpen og leverings-midler til slike våpen.

Teknologisk utvikling og fremvoksende spred-ningstrusler har ført til at eksportkontroll har fåttøkende betydning. FNs sikkerhetsråd brukereksportkontrollregimenes retningslinjer og vare-lister i sine sanksjonsregimer mot bl.a. Iran ogNord-Korea, samt i resolusjon 1540 om ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen. Også EUbaserer seg på regimenes kontrollister i enkelteforordninger om restriktive tiltak.

I Meld. St. 49 (2014–2015) og Meld. St. 8(2015–2016) ble det redegjort for avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT), kjemivåpenkon-vensjonen (CWC) og konvensjonen om forbudmot biologiske våpen (BTWC).

Initiativet for spredningssikkerhet – Proliferation Security Initiative (PSI)

Proliferation Security Initiative (PSI) ble etablert i2003 som en respons på bekymring for at vissestater og ikke-statlige aktører skal kunne tilegneseg og bruke MØV. PSI er et internasjonalt samar-beid for å kunne avskjære handel med og trans-port av MØV og relatert teknologi og kunnskap.PSI kan ses på som et supplement til deltakerlan-denes arbeid med eksportkontroll nasjonalt oginternasjonalt. USA har en sentral rolle i PSI-sam-arbeidet ved å ivareta sekretariatsfunksjonen, og åplanlegge møter, øvelser o.l.

PSI støtter opp om arbeidet med ikke-spred-ningsavtalen (NPT), Biologivåpenkonvensjonen(BTWC) og Kjemivåpenkonvensjonen (CWC).PSI har per i dag 105 deltakerland. Norge er med i


kjernegruppen for operative eksperter som bestårav 21 land. På norsk side ledes arbeidet av Uten-riksdepartementet, men engasjementet har etbredt nedslagsfelt og krever deltakelse fra enrekke departementer og underliggende etater. Demest sentrale deltakere er Justis- og beredskaps-departementet, Nærings- og fiskeridepartemen-tet, PST, Forsvaret og Tolldirektoratet.

Initiativets 15-årsjubileum ble markert underet høynivåmøte i Paris i mai 2018, der alle de 105deltakerlandene fikk anledning til å bekrefte sittengasjement i PSI. Dessuten ble det trukket opprammer for det videre arbeidet. Det ble enighetom å arbeide for styrking av internasjonal ognasjonal rett knyttet til masseødeleggelsesvåpen(MØV), komplettere sentrale grunnlagsdokumen-ter, forbedre kontinuitet i arbeidet mellom høyni-våmøtene samt å utvide strategisk kommunika-sjon angående PSI.

Haag-kodeksen mot spredning av ballistiske missiler (HCOC)

Haag-kodeksen (HCOC) er politisk bindende oget resultat av det internasjonale samfunnetsbestrebelser på å regulere spredning av ballistiskemissiler gjennom åpenhet og tillitsskapende tiltak.Kodeksen ble iverksatt i november 2002 etter at96 stater signerte kodeksen, herunder Norge.Med den hittil siste tilslutningen fra Lesotho i2017 har nå 139 stater sluttet seg til kodeksen. Vedå tilslutte seg HCOC påtar statene seg på frivilliggrunnlag å følge kodeksen og utstede forhåndsno-tifikasjoner om relevante utskytninger og testflyv-ninger av ballistiske missiler og bæreraketter.Videre forutsettes det at statene årlig legger fremen deklarasjon om sin praksis innenfor kodeksensvirkeområde.

Aktivitetene på Andøya rakettskytefelt inne-bærer at Norge, som et tillitsskapende tiltak, ruti-nemessig notifiserer utskytninger.

St.meld. nr. 29 (2007–2008), St.meld. nr. 42(2008–2009), St.meld. nr. 21 (2009–2010) ogMeld. St. 8 (2012–2013) redegjorde for andreikke-spredningstiltak.

8.1 Det multilaterale samarbeidet om eksportkontroll

Som et bidrag til gjennomføringen av de interna-sjonale avtalene om ikke-spredning av MØV, sam-arbeider en rekke leverandørland innenfor femeksportkontrollregimer om felles varelister og ret-ningslinjer:

– Zangger-komiteen (ZC) og Nuclear SuppliersGroup (NSG) retter seg mot å hindre spred-ning av kjernefysiske våpen,

– Australiagruppen (AG) gjelder substanser ogutstyr for kjemiske og biologiske våpen,

– Missile Technology Control Regime (MTCR)omfatter ballistiske missiler, kryssermissilersamt varer og teknologi som kan anvendes ibæresystemer for MØV,og

– Wassenaar-samarbeidet (WA) er rettet motkonvensjonelle våpen og militært utstyr, samthøyteknologiske flerbruksvarer som ikke erdekket av de MØV-rettede eksportkontrollre-gimene.

Norge er medlem i alle de multilaterale regimene,og har aktivt bidratt til arbeidet gjennom å ledekonkrete forhandlinger og enkelte eksportkon-trollregimer.

Eksportkontrollregimene støtter opp under ogbidrar til å operasjonalisere de multilaterale avta-lene som forbyr kjernefysiske, kjemiske og biolo-giske våpen, og fremmer ansvarlighet når det gjel-der leveranser av strategiske varer og teknologi.Nye spredningstrusler og teknologisk utviklinghar ført til at eksportkontrollen har fått en økendeanerkjennelse og betydning, bl.a. ved at FNs sik-kerhetsråd bruker regimenes retningslinjer ogvarelister i enkelte sanksjonsregimer og ifm reso-lusjon 1540 om tiltak for å hindre spredning avMØV.

Det foregår løpende forhandlinger for å sikreat kontrollister og retningslinjer holder tritt medteknologisk utvikling og spredningstrusler. Detutveksles omfattende informasjon innenfor deenkelte regimene, herunder om aktuelle spred-ningsaktiviteter og om medlemslandenes avslagpå eksportsøknader. Arbeidet innenfor regimeneivaretas av flere ekspertgrupper som møtesregelmessig og som rapporterer til de årlige ple-numsmøtene som fatter beslutninger på grunnlagav konsensus.

Aktiviteten i regimene har økt betydelig i desenere årene. Det skyldes den raske teknologiskeutviklingen innenfor sivil sektor, samt informasjonom at flere land forsøker å anskaffe MØV og leve-ringsmidler for slike våpen og utfordringen knyt-tet til ikke-statlige aktører i denne sammenheng.

Norge har ført en aktiv rolle i regimene, oghar ledet både det kjernefysiske regimet NSG ogto ganger missilkontrollregimet MTCR (senest i2014–15). Norge ledet også forhandlingene omdet politiske basisdokumentet og etableringen avWassenaar-samarbeidet (WA) i 1993–1995.


I Meld. St. 49 (2012–2013), Meld. St. 8 (2014–2015), Meld. St. 8 (2015–2016) og Meld. St. 5(2017–2018) ble det redegjort grundig for arbei-

det innenfor de multilaterale eksportkontrollregi-mene.


9 Eksporten av forsvarsmateriell i 2017

Dette kapitlet gir en oversikt over den faktiskeeksporten av forsvarsmateriell i 2017 basert påverdien av utførsel ved salg av varer, teknologi ogtjenester som omfattes av liste I. Oversikteneinneholder ikke opplysninger om midlertidigutførsel av varer for demonstrasjon eller repara-sjon, eller om varer som vil bli returnert til Norge.

Eksporten av forsvarsmateriell, tjenester ogutførte reparasjoner, samt om avslag på søknaderom eksportlisens knyttet til liste I og liste II erfremstilt i følgende ni tabeller1 og fire figurer:

Tabell 9.1 Eksport av forsvarsmateriell fra 2011til 2017

Tabell 9.2 Fordeling av eksport av A- og B-materiell på land (2014–2017)

Tabell 9.3 Eksport av forsvarsmateriell fordeltpå land og varegrupper i liste I

Tabell 9.4 Tjenester for utenlandske oppdrags-givere knyttet til liste I

Tabell 9.5 Reparasjoner foretatt i Norge for uten-landske oppdragsgivere knyttet til liste I

Tabell 9.6 Eksport av håndvåpenTabell 9.7 Forsvarets utførsel av eget materiellTabell 9.8 Eksport av flerbruksvarer til militær

sluttbrukTabell 9.9 Eksport av beskyttelsesutstyr for

bruk i humanitær mineryddingFigurer:Figur 9.1 Utviklingen av eksport av forsvarsma-

teriell 2007–2017Figur 9.2 Fordeling av eksporten av A-materiell

på regionerFigur 9.3 Fordeling av eksporten av B-materiell

på regionerFigur 9.4 Eksport fordelt på vareposisjoner på

liste I

Meldingen gir også informasjon om utførsel avsivile håndvåpen fra Norge, samt om forsvarsmyn-dighetens bruk av eget materiell i utlandet. Norgeeksporterer ikke militære håndvåpen, og utførse-len som er reflektert i kapittel 9.9 gjelder i all

hovedsak antikke våpen til samlere, og jakt- ogkonkurransevåpen.

Det gis informasjon om avslag på søknader omeksportlisens (kapittel 9.11). De avslagene sominngår i oversikten er formelle avslag på lisens-søknader som har vært gjenstand for behandlingpå basis av det norske eksportkontrollregelver-ket. Det vises også til hvilke kriterier som eranvendt i de ulike avslagene (jf. retningslinjeneskonsoliderte kriterieliste). I 2017 ble 25 søknaderom eksportlisens av forsvarsmateriell avslått. Pådenne måten bidrar Norge til å fremme en høyinternasjonal standard når det gjelder åpenhet omutførsel av forsvarsmateriell. Disse konkretesakene viser imidlertid bare en del av det faktiskebildet, da den nære dialogen mellom bedrifteneog Utenriksdepartementet om muligheten for å fåtillatelse til eksport innebærer at bedrifter sjeldensøker om, eller retter henvendelser om mulighetfor eksportlisens, til land hvor tillatelse ikke vilkunne påregnes å bli innvilget.

I tillegg gis det også informasjon om utførselav sivile varer til militær sluttbruk (kapittel 9.13)og om utførsel av utstyr for bruk i humanitæreminneryddingsaksjoner (kapittel 9.14).

En oversikt over bedrifter som har rapportertom eksport av forsvarsmateriell i 2017 finnes ikapittel 9.15. Totalt rapporterte 91 virksomheterom eksport av varer, teknologi og tjenester omfat-tet av denne meldingen i 2017.

Forsvarsindustriens kontrakter går ofte overmange år. Leveransene kan være ulikt fordeltgjennom kontraktsperioden, og eksportverdien vilderfor variere fra år til år. Dette ga seg i 2017 sær-lig utslag i eksporten til Oman og Polen. I tillegghar det de siste årene vært en betydelig prisøk-ning på forsvarsmateriell, i hovedsak grunnetinvesteringer i ny teknologiutvikling.

Den samlede verdien av eksporten i 2017 beløpseg til i overkant av 6,3 milliarder kroner, hvoravmilitære varer utgjorde i underkant av 5,4 milliar-der. Av dette utgjorde A-materiell i underkant av 4,7milliarder, og B-materiell om lag 680 millioner. Tilsammenligning var verdien av eksporten i 2016 iunderkant av 4,8 milliarder kroner, hvorav ca. 3,6milliarder utgjorde salg av militære varer. Av dette1 Tallene er fremstilt i tusen kroner.


utgjorde eksporten av A-materiell om lag 2,9 milli-arder og B-materiell ca. 650 millioner kroner i 2016.

Verdien av forsvarsrelaterte tjenesteytelser,reparasjoner, produksjonsrettigheter og formid-ling, beløp seg i 2017 til nær 520 millioner kroner,hvilket var en nedgang på 42 % i forhold til i 2016.Eksporten av flerbruksvarer omfattet av liste II tilmilitær sluttbruk beløp seg til ca. 450 millionerkroner, som var en økning på 54 % sammenlignetmed 2016. Økningen i eksporten av flerbruksva-rer for militær sluttbruk slår sterkt ut prosentvisettersom verdien i året 2016 var lav.

I 2017 økte eksporten av A-materiell med 59 % ogeksporten av B-materiell økte med 8 % i forhold til i2016. Dersom man sammenligner eksporten av A-og B-materiell var det en økning på 50 % i 2017 sam-menlignet med 2016. Dersom verdien av eksportenav flerbruksvarer, tjenester, reparasjoner og formid-ling medtas, var det en total økning i verdien aveksporten i 2017 på 33 % sammenlignet med 2016.

Sammenlignet med 2016, var det i 2017 ned-gang i eksporten til særlig USA (en reduksjon påca. 120 millioner kroner), Canada (ca. 103 millio-ner), Tyskland (84 millioner), Australia (62 millio-ner), Tyrkia (54 millioner), Italia (44 millioner),Finland (41 millioner) og De forente arabiske emi-rater (35 millioner).

I samme periode var det økning i verdien aveksporten til særlig Oman (en oppgang på ca. 1,5milliarder kroner), Polen (394 millioner), Neder-land (106 millioner), Brasil (103 millioner), Litauen

(81 millioner), Malaysia (68 millioner), Storbritan-nia (67 millioner) og Saudi-Arabia (41 millioner).

Detaljer om eksporten fremgår i meldingenstabell 9.3.

Medlemslandene i NATO, Sverige og Finlander de største mottakerne av forsvarsmateriell fraNorge. I 2017 utgjorde eksporten av A-materiell tilNATO-landene, Finland og Sverige 63 % av dentotale eksporten av A-materiell. Eksporten av B-materiell til disse landene utgjorde ca. 80 % i 2017.I 2016 gikk 95 % av A-materiell og 94 % av B-mate-riell til NATO-land, de nordiske og andre euro-peiske og nærstående land.

I 2017 ble det utstedt 1337 lisenser for utførselav varer på liste I, samt for tilknyttede tjenester ogretur av militære varer til utenlandske eiere.Totalt rapporterte 91 bedrifter om eksport av for-svarsmateriell.

Det ble i 2017 gitt 25 avslag på lisenssøknadervedrørende varer omfattet av liste I. Det er rede-gjort nærmere om disse i meldingens Kapittel 9.11.

9.1 Utvikling i eksporten av forsvarsmateriell, tjenester og reparasjoner

Figur 9.1 og tabell 9.1 viser utviklingen i ekspor-ten av A- og B-materiell, samt for utførte tjenesterog reparasjoner for utenlandske oppdragsgivereknyttet til varer på liste I.

Figur 9.1 Utviklingen av eksport av forsvarsmateriell 2007-2017

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

A-materiell 2 053 984 2 540 120 3 143 155 2 628 147 2858903 3 303 896 2 549 498 2 299 856 2 773 602 2 937 504 4 675 739

B-materiell 1 144 103 1 352 288 1 360 210 1 040 026 718748 574 437 750 509 644 066 302 415 647 491 678 897

Tjenester og reparasjoner 440 451 270 790 248 050 260 349 259 654 240 688 283 262 474 408 550 260 700 051 262 727

0

500 000

1 000 000

1 500 000

2 000 000

2 500 000

3 000 000

3 500 000

4 000 000

4 500 000

5 000 000

Kro

ner

A-materiell B-materiell Tjenester og reparasjoner


1 På grunn av feil i rapporteringen av faktisk eksport av A-materiell til Brasil i 2015 er verdien endret sammenliknet med Meld. St.36 (2015–2016).

9.2 Eksport av kategori A-materiell fordelt på regioner

Figur 9.2 viser hvordan fordelingen av den totaleeksporten av A-materiell fordeler seg på grupperav mottakere. Som det fremgår var NATO-lan-dene, Sverige og Finland de største mottakerne avA-materiell i 2017 med totalt 63 % av eksporten.

Figur 9.2 Fordelingen av eksporten av A-materiell på regioner

Tabell 9.1 Eksport av forsvarsmateriell fra 2011–2017 i 1000 NOK

2011 2012 2013 2014 20151 2016 2017

Endring2016–

2017

Utførsel

Salg A-mate-riell 2 858 331 3 303 896 2 549 498 2 299 856 2 961 448 2 937 504 4 675 739 59 %

Salg B-mate-riell 718 748 574 437 750 509 644 066 302 415 647 491 678 897 5 %

Salg Totalt (A+B) 3 577 079 3 878 333 3 300 007 2 943 922 3 263 863 3 584 995 5 354 636 49 %

Salg Fler-bruks-varer til militær slutt-bruk 38 098 404 437 683 432 196 320 311 582 294 089 453 972 54 %

Sum 3 615 177 4 282 770 3 983 439 3 140 242 3 575 445 3 879 084 5 808 608 50 %

Tjeneste, Retur utlan-det, Pro-duksjons-rettigheter, Formidling 259 654 279 368 291 799 475 006 779 668 888 866 516 775 -42 %

Sum 3 874 831 4 562 138 4 275 238 3 615 248 4 355 113 4 767 950 6 325 383 33 %

56 %

3 % 2 %

1 %

34 %

2 % 2 %

NATO Øvrige Europa SE/FI

AUS/NEW Z Midt-Østen Asia

Andre


9.3 Eksport av kategori B-materiell fordelt på regioner

Figur 9.3 viser hvordan fordelingen av den totaleeksporten av kategori B-materiell fordeler seg pågrupper av mottakere. Som det fremgår varNATO-landene, Sverige og Finland de størstemottakerne av B-materiell i 2017 med totalt 80 %av eksporten.

Figur 9.3 Fordelingen av eksporten av B-materiell på regioner

9.4 Eksport av forsvarsmateriell fordelt på land

Tabell 9.2 viser hvordan verdien av eksporten avforsvarsmateriell fordeler seg på det enkelte mot-takerland i perioden 2014–2017.

70,22 %

1,97 %

8,06 %

0,49 % 7,34 %

11,72 %

0,19 %

NATO Øvrige Europa SE/FI AUS/NEW Z

Midt-Østen Asia Andre


Tab

ell 9

.2Fo

rdel

ing

av

eksp

ort

av

A- o

g B

- mat

erie

ll p

å la

nd

(201

4–

2017

) i 1

000

NO

K

2 01

42

015

2 01

62

017

Land

CC

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Tota

lt (A

+ B

)A

-mat

erie

llB

-mat

erie

llTo

talt

(A +

B)

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Tota

lt (A

+ B

)A

-mat

erie

llB

-mat

erie

llTo

talt

(A +

B)

End

ring

2017

–201

6

Alg

erie

DZ

00

00

00

01

007

1 00

70

00

-1 0

07

Arg

entin

aA

R0

00

00

085

085

900

905

Aus

tral

iaA

U1

679

2 89

24

571

8 22

612

192

20 4

1887

941

30 7

2611

8 66

752

830

3 34

156

171

-62

496

Bel

gia

BE

6 60

016

966

23 5

6611

468

4 45

415

922

28 0

0426

136

54 1

4026

173

20 3

7246

545

-7 5

95

Bos

nia

&

Her

cego

vina

BA

157

015

732

00

320

415

041

546

60

466

51

Bra

sil

BR

3 20

63

460

6 66

691

86

682

7 60

00

1 56

71

567

103

854

1 11

410

4 96

810

3 40

1

Bru

nei

BN

00

00

00

00

00

00

0

Bul

gari

aB

G0

00

00

012

979

412

983

6 40

70

6 40

7-6

576

Can

ada

CA

69 5

603

658

73 2

1829

824

829

30 6

5315

5 50

44

582

160

086

53 8

643

128

56 9

92-1

03 0

94

Chi

leC

L3

825

213

846

40

47

566

07

566

3 09

30

3 09

3-4

473

Dan

mar

kD

K24

458

3 32

227

780

8 30

510

309

18 6

1414

927

13 4

5928

386

4 62

47

595

12 2

19-1

6 16

7

De

Fore

nte

Ara

bisk

e E

mir

ater

AE

40 1

684

412

44 5

8023

475

2 79

526

270

100

552

734

101

286

62 7

853

668

66 4

53-3

4 83

3

Egy

ptE

G0

00

00

00

00

00

00

Est

land

EE

8 34

11

379

9 72

02

154

3 33

65

490

14 7

5534

14 7

897

730

1 64

59

375

-5 4

14

EU

EU

025

725

70

00

520

5252

Finl

and

FI10

7 61

02

890

110

500

65 6

592

895

68 5

5485

744

2 01

787

761

44 8

021

581

46 3

83-4

1 37

8

Fran

krik

eFR

199

141

11 0

9621

0 23

710

2 31

538

429

140

744

55 6

6739

909

95 5

7612

3 66

417

766

141

430

45 8

54

Fran

sk

Poly

nesi

aFP

00

00

00

00

010

010

10

Færø

yene

FO0

00

160

160

00

00

00

Grø

nlan

dG

L0

00

240

2414

80

148

362

036

221

4

Hel

las

GR

712

071

21

150

01

150

23 9

1842

23 9

604

253

04

253

-19

707

Indi

aIN

04

523

4 52

30

644

644

01

495

1 49

50

2 55

22

552

1 05

7

Indo

nesi

aID

285

1 93

22

217

71 2

000

71 2

0041

098

3 63

644

734

35 2

4910

552

45 8

011

067

Irla

ndIE

165

474

639

00

09

259

09

259

3 11

940

3 15

9-6

100


Isla

ndIS

119

011

98

08

655

1 85

82

513

1 74

02

458

4 19

81

685

Ital

iaIT

83 2

917

559

90 8

5018

4 77

82

994

187

772

45 0

7527

805

72 8

8017

333

11 9

6729

300

-43

580

Japa

nJP

792

280

2 35

92

104

3 71

45

818

741

587

1 66

12

184

4 70

96

893

5 23

2

Jord

anJO

00

00

2 37

12

371

073

373

30

4 00

64

006

3 27

3

Kro

atia

HR

2 17

50

2 17

51

101

2 64

43

745

1 33

178

92

120

8 15

50

8 15

56

035

Kuw

ait

KW

140

1416

410

016

410

5 79

11

754

7 54

554

125

179

-7 3

66

Kyp

ros

CY

60

60

00

00

00

00

0

Latv

iaLV

2 69

40

2 69

441

812

6 26

848

080

27 9

182

652

30 5

706

467

1 85

28

319

-22

251

Lita

uen

LT39

54

237

4 63

228

047

4 95

933

006

170

7 00

67

176

75 6

7312

916

88 5

8981

413

Luxe

mbo

urg1

LU65

726

720

27 3

771

313

4 24

75

560

1 44

419

501

20 9

451

793

22 1

1223

905

2 96

0

Mal

aysi

aM

Y13

533

8213

615

5 33

82

503

7 84

10

7 06

97

069

21 7

7153

452

75 2

2368

154

Mal

taM

T0

00

00

00

00

80

88

Mex

ico

MX

00

00

00

01

10

00

-1

Nam

ibia

NA

00

015

50

155

236

023

620

90

209

-27

NA

TO

NA

TO

00

016

016

610

6140

2 90

02

940

2 87

9

Ned

erla

ndN

L51

266

11 9

2763

193

130

559

18 5

5414

9 11

321

7 27

33

264

220

537

252

793

73 8

2432

6 61

710

6 08

0

New

Zea

land

NZ

3 64

547

54

120

97 8

493

97 8

521

170

1 97

13

141

258

025

8-2

883

Ny-

Cal

edon

iaN

C38

038

00

014

014

123

012

310

9

Om

anO

M0

00

10 0

150

10 0

1513

679

948

14 6

271

516

699

604

1 51

7 30

31

502

676

Pole

nPL

267

207

3 78

327

0 99

072

503

2 10

974

612

98 5

8715

465

114

052

503

083

5 08

850

8 17

139

4 11

9

Port

ugal

PT0

9292

00

03

940

03

940

321

957

1 27

8-2

662

Qat

arQ

A0

1 45

61

456

00

00

00

00

00

Rom

ania

RO

126

012

60

308

308

04

094

4 09

453

6 94

77

000

2 90

6

Saud

i-Ara

bia

SA0

3 74

13

741

043

430

2323

041

452

41 4

5241

429

Serb

iaR

S0

00

342

034

20

00

00

00

Sing

apor

eSG

14 9

082

190

17 0

980

4 23

64

236

2 40

01

002

3 40

214

21

143

-3 2

59

Slov

akia

SK1

01

043

043

00

00

049

4949

Tab

ell 9

.2Fo

rdel

ing

av

eksp

ort

av

A- o

g B

- mat

erie

ll p

å la

nd

(201

4–

2017

) i 1

000

NO

K

2 01

42

015

2 01

62

017

Land

CC

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Tota

lt (A

+ B

)A

-mat

erie

llB

-mat

erie

llTo

talt

(A +

B)

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Tota

lt (A

+ B

)A

-mat

erie

llB

-mat

erie

llTo

talt

(A +

B)

End

ring

2017

–201

6


1O

mfa

tter

utfø

rsel

til N

AT

O

Slov

enia

SI30

515

546

00

194

194

692

162

854

1 03

21

486

2 51

81

664

Span

iaE

S54

579

81

343

2 28

688

83

174

36 6

034

110

40 7

134

664

15 7

0020

364

-20

349

Stor

brita

nnia

GB

15 8

5422

148

38 0

0228

072

13 1

0441

176

61 8

0352

606

114

409

173

874

7 90

918

1 78

367

374

Svei

tsC

H20

672

2 03

622

708

129

416

7 42

213

6 83

813

2 04

811

003

143

051

137

170

5 65

114

2 82

1-2

30

Sver

ige

SE33

4 42

935

2 99

068

7 41

916

0 09

846

189

206

287

69 3

5532

579

101

934

54 9

4053

137

108

077

6 14

3

Sør-

Afr

ika

ZA1

609

01

609

1 22

50

1 22

55

540

1 78

87

328

9 37

718

09

557

2 22

9

Sør-

Kor

eaK

R5

370

5 95

811

328

44 8

2427

504

72 3

281

605

2 04

63

651

7 65

17

207

14 8

5811

207

Tha

iland

TH

11 0

820

11 0

8218

478

018

478

21 4

470

21 4

479

207

09

207

-12

240

Tsj

ekki

aC

Z1

582

13 9

0315

485

2 23

96

096

8 33

538

613

14 8

2653

439

26 9

0912

009

38 9

18-1

4 52

1

Tyr

kia

TR

95 4

4961

296

061

5 38

71

288

6 67

522

839

55 6

4478

483

19 6

244

570

24 1

94-5

4 28

9

Tys

klan

dD

E70

646

62 4

8313

3 12

917

8 27

33

145

181

418

147

788

19 4

7916

7 26

773

898

9 61

583

513

-83

754

Ung

arn

HU

169

26 7

9026

959

20 3

550

20 3

5545

83 9

2083

965

12 1

1584

465

96 5

8012

615

USA

US

831

348

38 3

3086

9 67

81

253

382

52 6

271

306

009

1 33

9 71

613

0 64

21

470

358

1 20

0 60

014

9 36

71

349

967

-120

391

Vie

tnam

VN

00

00

5 05

85

058

014

387

14 3

870

1 12

01

120

-13

267

Øst

erri

keA

T49

745

995

612

052

695

12 7

471

030

1 42

92

459

2 35

27

708

10 0

607

601

Tota

lt2

299

856

644

066

2 94

3 92

22

773

495

302

415

3 07

5 91

02

937

504

647

491

3 58

4 99

54

675

739

678

897

5 35

4 63

61

769

641

Tab

ell 9

.2Fo

rdel

ing

av

eksp

ort

av

A- o

g B

- mat

erie

ll p

å la

nd

(201

4–

2017

) i 1

000

NO

K

2 01

42

015

2 01

62

017

Land

CC

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Tota

lt (A

+ B

)A

-mat

erie

llB

-mat

erie

llTo

talt

(A +

B)

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Tota

lt (A

+ B

)A

-mat

erie

llB

-mat

erie

llTo

talt

(A +

B)

End

ring

2017

–201

6


9.5 Eksport fordelt på vareposisjonene i liste I

Figur 9.4 viser hvordan eksporten av forsvars-materiell i 2017 fordeler seg på vareposisjonene iliste I.

Figur 9.4 Eksport fordelt på vareposisjoner på vareliste I

9.6 Eksport av forsvarsmateriell fordelt på land og varegrupper i liste I

Tabell 9.3 gir en detaljert oversikt over hvilke landsom har mottatt forsvarsmateriell fra Norge i2017. Tabellen beskriver hvilke varegrupper somer eksportert.

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

ML1 ML2 ML3 ML4 ML5 ML6 ML7 ML8 ML9 ML10 ML11 ML12 ML13 ML14 ML15 ML16 ML17 ML18 ML19 ML20 ML21 ML22

% a

v ek

spo

rt i

201

7

A-materiell B-materiell


Tab

ell 9

.3Ek

spo

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

ford

elt

på

lan

d o

g v

areg

rup

per

i lis

te I

(i 10

00 N

OK

). M

erkn

ad: T

abel

len

inkl

ud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

ko

mp

on

ente

r

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten1

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)

Arg

entin

aA

RM

L1G

lattb

oret

våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

9090

90

Aus

tral

iaA

UM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

1 58

41

584

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r stø

rre,

våp

en m

ed k

alib

er

12,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

1 35

01

350

ML3

Am

mun

isjo

n46

429

46 4

29

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er5

5

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

66

ML2

1Pr

ogra

mva

re3

462

83

470

ML2

2Te

knol

ogi

3 32

73

327

56 1

71

Bel

gia

BE

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er41

941

9

ML3

Am

mun

isjo

n6

045

6 04

5

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

9797

ML1

0Lu

ftfar

tøye

r til

høre

nde

utst

yr, d

eler

og

kom

pone

nter

112

112

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

19 5

0017

334

36 8

34

ML2

1Pr

ogra

mva

re3

038

3 03

8

46 5

45


Bos

nia

&

Her

cego

vina

BA

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

le46

646

6

466

Bra

sil

BR

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er10

3 85

410

3 85

4

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

1 09

71

097

ML1

5B

illed

/vid

eout

styr

1717

104

968

Bul

gari

aB

GM

L1G

lattb

oret

våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

3232

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

le6

375

6 37

5

6 40

7

Can

ada

CA

ML1

Gla

ttbor

et v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er24

719

344

0

ML3

Am

mun

isjo

n30

861

30 8

61

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er19

19

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er9

394

526

9 92

0

ML8

Ene

rget

iske

mat

erer

iale

r13

278

13 2

78

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

6363

ML1

5B

illed

/vid

eout

styr

2 22

02

220

Tab

ell 9

.3Ek

spo

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

ford

elt

på

lan

d o

g v

areg

rup

per

i lis

te I

(i 10

00 N

OK

). M

erkn

ad: T

abel

len

inkl

ud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

ko

mp

on

ente

r

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten1

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


ML2

2Te

knol

ogi

218

919

1

56 9

92

Chi

leC

LM

L1G

lattb

oret

våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

1313

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er3

080

3 08

0

3 09

3

Dan

mar

kD

KM

L1G

lattb

oret

våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

1 98

11

981

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r stø

rre,

våp

en m

ed k

alib

er

12,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

1010

ML3

Am

mun

isjo

n til

høre

nde

dele

r og

kom

pone

nter

tilhø

rend

e de

ler

og

kom

pone

nter

2626

ML1

0Lu

ftfar

tøye

r til

høre

nde

utst

yr, d

eler

og

kom

pone

nter

2 60

72

607

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

7 26

57

265

ML1

8Pr

oduk

sjon

suts

tyr

330

330

12 2

19

De

Fore

nte

Ara

bisk

e E

mir

ater

AE

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er1

090

1 09

0

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r stø

rre,

våp

en m

ed k

alib

er

12,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

23 1

8923

189

Tab

ell 9

.3Ek

spo

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

ford

elt

på

lan

d o

g v

areg

rup

per

i lis

te I

(i 10

00 N

OK

). M

erkn

ad: T

abel

len

inkl

ud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

ko

mp

on

ente

r

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten1

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


ML3

Am

mun

isjo

n til

høre

nde

dele

r og

kom

pone

nter

sam

t tilh

øren

de d

eler

og

kom

pone

nter

38 5

0638

506

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

3 66

83

668

66 4

53

Est

land

EE

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er6

800

6 80

0

ML6

Kjø

retø

y og

kom

pone

nter

er93

093

0

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

1 06

31

063

ML2

1Pr

ogra

mva

re58

258

2

9 37

5

EU

EU

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er52

52

52

Finl

and

FIM

L1G

lattb

oret

våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

2 43

72

437

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r stø

rre,

våp

en m

ed k

alib

er

12,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

16 3

8116

381

ML3

Am

mun

isjo

n til

høre

nde

dele

r og

kom

pone

nter

tilhø

rend

e de

ler

og

kom

pone

nter

3 40

63

406

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er19

571

19 5

71

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

3 00

73

007

Tab

ell 9

.3Ek

spo

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

ford

elt

på

lan

d o

g v

areg

rup

per

i lis

te I

(i 10

00 N

OK

). M

erkn

ad: T

abel

len

inkl

ud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

ko

mp

on

ente

r

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten1

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


ML1

0Lu

ftfar

tøye

r til

høre

nde

utst

yr, d

eler

og

kom

pone

nter

271

271

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

787

787

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r17

917

9

ML1

8Pr

oduk

sjon

suts

tyr

204

204

ML2

1Pr

ogra

mva

re14

014

0

46 3

83

Fran

krik

eFR

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er3

508

3 50

8

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r stø

rre,

våp

en m

ed k

alib

er

12,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

8 36

28

362

ML3

Am

mun

isjo

n til

høre

nde

dele

r og

kom

pone

nter

tilhæ

rend

e de

ler

og

kom

pone

nter

4 29

94

299

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er34

721

34 7

21

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er33

888

33 8

88

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

15 4

8015

480

ML9

Kri

gssk

ip, m

arin

t uts

tyr

og ti

lhør

ende

kom

pone

nter

8

492

8 49

2

ML1

0Lu

ftfar

tøye

r til

høre

nde

utst

yr, d

eler

og

kom

pone

nter

13 0

5233

513

387

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

328

2 70

43

032

ML1

3B

allis

tisk

besk

ytte

lse

1919

ML1

4M

ilitæ

rt tr

enin

gsut

styr

1 53

31

533

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r13

952

13 9

52

ML2

1Pr

ogra

mva

re69

869

8

Tab

ell 9

.3Ek

spo

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

ford

elt

på

lan

d o

g v

areg

rup

per

i lis

te I

(i 10

00 N

OK

). M

erkn

ad: T

abel

len

inkl

ud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

ko

mp

on

ente

r

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten1

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


ML2

2Te

knol

ogi

158

59

141

430

Fran

sk P

oly-

nesi

aFP

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er10

10

10

Grø

nlan

dG

LM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

362

362

362

Hel

las

GR

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er9

9

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er4

4

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

4 24

04

240

4 25

3

Indi

aIN

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

1 82

11

821

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r73

173

1

2 55

2

Indo

nesi

aID

ML1

Gla

ttbor

et v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er11

611

6

Tab

ell 9

.3Ek

spo

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

ford

elt

på

lan

d o

g v

areg

rup

per

i lis

te I

(i 10

00 N

OK

). M

erkn

ad: T

abel

len

inkl

ud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

ko

mp

on

ente

r

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten1

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er35

133

35 1

33

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

2 65

32

653

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r7

899

7 89

9

45 8

01

Irla

ndIE

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er33

133

1

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er1

338

1 33

8

ML1

0Lu

ftfar

tøye

r til

høre

nde

utst

yr, d

eler

og

kom

pone

nter

22

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

3838

ML2

1Pr

ogra

mva

re1

450

1 45

0

3 15

9

Isla

ndIS

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er98

598

5

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r stø

rre,

våp

en m

ed k

alib

er

12,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

600

600

ML3

Am

mun

isjo

n til

høre

nde

dele

r og

kom

pone

nter

tilhæ

rend

e de

ler

og

kom

pone

nter

155

155

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

2 45

82

458

4 19

8

Ital

iaIT

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er24

724

7

Tab

ell 9

.3Ek

spo

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

ford

elt

på

lan

d o

g v

areg

rup

per

i lis

te I

(i 10

00 N

OK

). M

erkn

ad: T

abel

len

inkl

ud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

ko

mp

on

ente

r

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten1

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er92

92

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er70

70

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

15 2

6215

262

ML1

0Lu

ftfar

tøye

r til

høre

nde

utst

yr, d

eler

og

kom

pone

nter

1 65

41

654

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

3 80

53

805

ML1

3B

allis

tisk

besk

ytte

lse

1414

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r1

311

1 31

1

ML2

1Pr

ogra

mva

re8

6 83

76

845

29 3

00

Japa

nJP

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er68

68

ML3

Am

mun

isjo

n til

høre

nde

dele

r og

kom

pone

nter

tilhæ

rend

e de

ler

og

kom

pone

nter

2828

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

125

125

ML1

0Lu

ftfar

tøye

r til

høre

nde

utst

yr, d

eler

og

kom

pone

nter

1 96

31

963

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

4 27

74

277

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r43

243

2

6 89

3

Jord

anJO

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r4

006

4 00

6

4 00

6

Tab

ell 9

.3Ek

spo

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

ford

elt

på

lan

d o

g v

areg

rup

per

i lis

te I

(i 10

00 N

OK

). M

erkn

ad: T

abel

len

inkl

ud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

ko

mp

on

ente

r

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten1

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


Kro

atia

HR

ML1

G

lattb

oret

våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

1717

ML3

Am

mun

isjo

n5

133

5 13

3

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er3

005

3 00

5

8 15

5

Kuw

ait

KW

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r stø

rre,

våp

en m

ed k

alib

er

12,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

5454

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er12

512

5

179

Latv

iaLV

ML1

G

lattb

oret

våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

3 43

03

430

ML3

Am

mun

isjo

n3

037

3 03

7

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

1 80

81

808

ML2

1Pr

ogra

mva

re44

44

8 31

9

Lita

uen

LTM

L1

Gla

ttbor

et v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er54

454

4

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r stø

rre,

våp

en m

ed k

alib

er

12,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

74 6

1674

616

ML3

Am

mun

isjo

n37

237

2

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

12 0

5212

052

Tab

ell 9

.3Ek

spo

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

ford

elt

på

lan

d o

g v

areg

rup

per

i lis

te I

(i 10

00 N

OK

). M

erkn

ad: T

abel

len

inkl

ud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

ko

mp

on

ente

r

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten1

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


ML1

4M

ilitæ

rt tr

enin

gsut

styr

141

141

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r69

469

4

ML2

1Pr

ogra

mva

re17

017

0

88 5

89

Luxe

mbo

urg

LUM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

55

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er1

702

1 70

2

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

21 8

6221

862

ML2

1Pr

ogra

mva

re86

250

336

23 9

05

Mal

aysi

aM

YM

L3A

mm

unis

jon

tilhø

rend

e de

ler

og k

ompo

nent

ertil

hære

nde

dele

r og

ko

mpo

nent

er1

924

162

2 08

6

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er18

500

18 5

00

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er1

272

41 2

8142

553

ML1

0Lu

ftfar

tøye

r til

høre

nde

utst

yr, d

eler

og

kom

pone

nter

9 20

39

203

ML1

3B

allis

tisk

besk

ytte

lse

2 52

62

526

ML1

4M

ilitæ

rt tr

enin

gsut

styr

7528

035

5

75 2

23

Tab

ell 9

.3Ek

spo

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

ford

elt

på

lan

d o

g v

areg

rup

per

i lis

te I

(i 10

00 N

OK

). M

erkn

ad: T

abel

len

inkl

ud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

ko

mp

on

ente

r

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten1

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


Mal

taM

TM

L1G

lattb

oret

våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

88

8

Nam

ibia

NA

ML1

Gla

ttbor

et v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er20

920

9

209

NA

TO

NA

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er40

40

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

2 90

02

900

2 94

0

Ned

erla

ndN

LM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

666

666

ML3

Am

mun

isjo

n35

579

35 5

79

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er83

676

26 5

7711

0 25

3

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

101

101

ML1

0Lu

ftfar

tøye

r til

høre

nde

utst

yr, d

eler

og

kom

pone

nter

131

434

4013

1 47

4

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

46 8

3846

838

ML1

4M

ilitæ

rt tr

enin

gsut

styr

5555

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r36

936

9

ML2

1Pr

ogra

mva

re1

282

1 28

2

326

617

Tab

ell 9

.3Ek

spo

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

ford

elt

på

lan

d o

g v

areg

rup

per

i lis

te I

(i 10

00 N

OK

). M

erkn

ad: T

abel

len

inkl

ud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

ko

mp

on

ente

r

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten1

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


New

Zea

land

NZ

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er21

421

4

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r stø

rre,

våp

en m

ed k

alib

er

12,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

3737

ML3

Am

mun

isjo

n3

3

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er4

4

258

Ny-

Cal

adon

iaN

CM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

123

123

123

Om

anO

MM

L4B

ombe

r, to

rped

oer,

rake

tter

, mis

sile

r og

eks

plos

iver

sam

t til

høre

nde

kom

pone

nter

1 51

6 69

81

516

698

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er31

531

5

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r28

828

8

ML2

2Te

knol

ogi

11

2

1 51

7 30

3

Pole

nPL

ML1

Gla

ttbor

et v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er41

641

6

ML3

Am

mun

isjo

n54

627

54 6

27

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er44

1 82

644

1 82

6

Tab

ell 9

.3Ek

spo

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

ford

elt

på

lan

d o

g v

areg

rup

per

i lis

te I

(i 10

00 N

OK

). M

erkn

ad: T

abel

len

inkl

ud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

ko

mp

on

ente

r

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten1

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er22

522

5

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

6 21

46

214

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

2 52

52

525

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r2

042

2 04

2

ML1

8Pr

oduk

sjon

suts

tyr

293

293

ML2

1Pr

ogra

mva

re3

3

508

171

Port

ugal

PTM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

321

321

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

951

951

ML2

1Pr

ogra

mva

re6

6

1 27

8

Rom

ania

RO

ML1

Gla

ttbor

et v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er53

53

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

6 78

46

784

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r15

715

7

ML2

1Pr

ogra

mva

re6

6

7 00

0

Saud

i Ara

bia

SAM

L15

Bill

ed-/

vide

outs

tyr

41 4

5241

452

41 4

52

Tab

ell 9

.3Ek

spo

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

ford

elt

på

lan

d o

g v

areg

rup

per

i lis

te I

(i 10

00 N

OK

). M

erkn

ad: T

abel

len

inkl

ud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

ko

mp

on

ente

r

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten1

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


Sing

apor

eSG

ML1

3B

allis

tisk

besk

ytte

lse

142

142

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r1

1

143

Slov

akia

SKM

L21

Prog

ram

vare

4949

49

Slov

enia

SIM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

1717

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er1

015

1 01

5

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

1 48

61

486

2 51

8

Span

iaE

SM

L1G

lattb

oret

våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

146

146

ML3

Am

mun

isjo

n22

122

1

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

4 22

74

227

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

12 5

1012

510

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r70

3 19

03

260

20 3

64

Stor

brita

nnia

GB

ML1

Gla

ttbor

et v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er6

939

6 93

9

Tab

ell 9

.3Ek

spo

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

ford

elt

på

lan

d o

g v

areg

rup

per

i lis

te I

(i 10

00 N

OK

). M

erkn

ad: T

abel

len

inkl

ud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

ko

mp

on

ente

r

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten1

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


ML3

Am

mun

isjo

n til

høre

nde

dele

r og

kom

pone

nter

44 6

0344

603

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er38

856

38 8

56

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er69

925

135

70 0

60

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

12 3

2412

324

ML1

0Lu

ftfar

tøye

r til

høre

nde

utst

yr, d

eler

og

kom

pone

nter

464

464

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

763

1 07

11

834

ML1

4M

ilitæ

rt tr

enin

gsut

styr

602

602

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r14

514

5

ML1

8Pr

oduk

sjon

suts

tyr

5 95

65

956

181

783

Svei

tsC

HM

L1G

lattb

oret

våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

257

257

ML3

Am

mun

isjo

n, ti

lhør

ende

del

er o

g ko

mpo

nent

er42

714

42 7

14

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er82

137

82 1

37

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

9 60

79

607

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

676

5 65

16

327

ML2

1Pr

ogra

mva

re1

672

1 67

2

ML2

2Te

knol

ogi

107

107

142

821

Tab

ell 9

.3Ek

spo

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

ford

elt

på

lan

d o

g v

areg

rup

per

i lis

te I

(i 10

00 N

OK

). M

erkn

ad: T

abel

len

inkl

ud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

ko

mp

on

ente

r

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten1

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


Sver

ige

SEM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

6 40

76

407

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r stø

rre,

våp

en m

ed k

alib

er

12,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

4747

ML3

Am

mun

isjo

n, ti

lhør

ende

del

er o

g ko

mpo

nent

er23

516

23 5

16

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er10

533

10 5

33

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er4

400

1 86

16

261

ML6

Kjø

retø

y og

kom

pone

nter

er4

851

804

931

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

4 91

74

917

ML9

Kri

gssk

ip, m

arin

t uts

tyr

og ti

lhør

ende

kom

pone

nter

4

439

4 43

9

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

11 4

4111

441

ML1

4M

ilitæ

rt tr

enin

gsut

styr

269

31 1

1131

380

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r72

672

6

ML1

7D

iver

se u

tsty

r22

422

4

ML2

1Pr

ogra

mva

re3

244

3 24

4

ML2

2Te

knol

ogi

1111

108

077

Sør-

Afr

ika

ZAM

L1G

lattb

oret

våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

2 98

32

983

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

6 39

46

394

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r18

018

0

9 55

7

Tab

ell 9

.3Ek

spo

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

ford

elt

på

lan

d o

g v

areg

rup

per

i lis

te I

(i 10

00 N

OK

). M

erkn

ad: T

abel

len

inkl

ud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

ko

mp

on

ente

r

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten1

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


Sør-

Kor

eaK

RM

L8E

nerg

etis

ke m

ater

iale

r7

650

7 65

0

ML1

0Lu

ftfar

tøye

r til

høre

nde

utst

yr, d

eler

og

kom

pone

nter

5 81

45

814

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

1 29

61

296

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r97

97

ML2

1Pr

ogra

mva

re1

1

14 8

58

Tha

iland

TH

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er3

3

ML3

Am

mun

isjo

n9

204

9 20

4

9 20

7

Tsj

ekki

aC

ZM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

245

245

ML3

Am

mun

isjo

n, ti

lhør

ende

del

er o

g ko

mpo

nent

er12

391

12 3

91

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

14 2

7314

273

ML9

Kri

gssk

ip, m

arin

t uts

tyr

og ti

lhør

ende

kom

pone

nter

11

681

11 6

81

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

5555

ML2

1Pr

ogra

mva

re27

327

3

38 9

18

Tyr

kia

TR

ML3

Am

mun

isjo

n, ti

lhør

ende

del

er o

g ko

mpo

nent

er8

494

8 49

4

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er1

300

1 30

0

Tab

ell 9

.3Ek

spo

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

ford

elt

på

lan

d o

g v

areg

rup

per

i lis

te I

(i 10

00 N

OK

). M

erkn

ad: T

abel

len

inkl

ud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

ko

mp

on

ente

r

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten1

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

9 83

09

830

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r4

128

4 12

8

ML2

1Pr

ogra

mva

re44

244

2

24 1

94

Tys

klan

dD

EM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

17 9

7317

973

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r stø

rre,

våp

en m

ed k

alib

er

12,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

154

154

ML3

Am

mun

isjo

n, ti

lhør

ende

del

er o

g ko

mpo

nent

er49

49

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er9

924

2 82

312

747

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er73

473

4

ML6

Kjø

retø

y og

kom

pone

nter

er2

054

291

2 34

5

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

41 7

0641

706

ML1

0Lu

ftfar

tøye

r25

225

2

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

2 94

22

942

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r3

257

3 25

7

ML2

1Pr

ogra

mva

re1

352

11

353

ML2

2Te

knol

ogi

11

83 5

13

Ung

arn

HU

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er15

215

2

Tab

ell 9

.3Ek

spo

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

ford

elt

på

lan

d o

g v

areg

rup

per

i lis

te I

(i 10

00 N

OK

). M

erkn

ad: T

abel

len

inkl

ud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

ko

mp

on

ente

r

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten1

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

11 9

6384

465

96 4

28

96 5

80

USA

US

ML1

Gla

ttbor

et v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er11

793

4 43

116

224

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r stø

rre,

våp

en m

ed k

alib

er

12,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

7 24

77

247

ML3

Am

mun

isjo

n23

0 40

723

0 40

7

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er28

9 16

728

9 16

7

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er16

1 74

014

136

175

876

ML6

Kjø

retø

y og

kom

pone

nter

er10

10

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

62 8

9362

893

ML9

Kri

gssk

ip, m

arin

t uts

tyr

og ti

lhør

ende

kom

pone

nter

16

574

16 5

74

ML1

0Lu

ftfar

tøye

r40

8 32

17

656

415

977

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

28 7

6638

425

67 1

91

ML1

3B

allis

tisk

besk

ytte

lse

695

310

5 37

9

ML1

4M

ilitæ

rt tr

enin

gsut

styr

197

722

919

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r61

486

61 4

86

ML1

8Pr

oduk

sjon

suts

tyr

617

617

1 34

9 96

7

Vie

tnam

VN

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

1 12

01

120

1 12

0

Tab

ell 9

.3Ek

spo

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

ford

elt

på

lan

d o

g v

areg

rup

per

i lis

te I

(i 10

00 N

OK

). M

erkn

ad: T

abel

len

inkl

ud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

ko

mp

on

ente

r

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten1

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


1Se

ved

legg

1.

Øst

erri

keA

TM

L1G

lattb

oret

våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

2 05

62

056

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er19

819

8

ML6

kom

pone

nter

7 17

27

172

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

9898

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r53

653

6

10 0

60

Tota

l4

675

739

678

897

5 35

4 63

6

Tab

ell 9

.3Ek

spo

rt a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

ford

elt

på

lan

d o

g v

areg

rup

per

i lis

te I

(i 10

00 N

OK

). M

erkn

ad: T

abel

len

inkl

ud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

ko

mp

on

ente

r

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten1

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


9.7 Tjenester for utenlandske oppdragsgivere knyttet til liste I

Tabell 9.4 viser tjenester knyttet til liste I og somnorske bedrifter har utført for utenlandske opp-dragsgivere i 2017.

Tabell 9.4 Tjenester for utenlandske oppdragsgivere knyttet til liste I

Land Sum i 1000 NOK

Australia ML5, ML21 8 670

Belgia ML10, ML22 23 830

Canada ML22 44 365

Chile ML21 5 238

Danmark ML10, ML22 1 248

Estland ML22 148

Finland ML22 672

Frankrike ML4, ML15, ML21, ML22 8 616

Hellas ML22 48

Indonesia ML22 240

Island ML22 76

Italia ML5, ML22 808

Jordan ML10 86

Latvia ML22 300

Litauen ML15, ML22 4 745

NATO ML22 2 205

Nederland ML22 2 183

New Zealand ML22 99

Polen ML3, ML15, ML22 704

Portugal ML22 556

Spania ML15, ML22 166

Storbritannia ML15, ML22 250

Sveits ML22 911

Sverige ML22 18 973

Tsjekkia ML22 262

Tyrkia ML9, ML22 1 289

Tyskland ML4, ML21, ML22 9 616

USA ML4, ML21, ML22 57 006

Østerrike ML15 86

193 396


9.8 Reparasjoner for utenlandske oppdragsgivere

Tabell 9.5 viser reparasjoner knyttet til liste I somnorske bedrifter har utført for utenlandske opp-dragsgivere i 2017.

Tabell 9.5 Reparasjoner foretatt i Norge for utenlandske oppdragsgivere knyttet til liste I

Land Sum i 1000 NOK

Australia ML15 849

Belgia ML10, ML11 5 981

Canada ML5 22

Chile ML5 174

Danmark ML10, ML11, ML15 575

De forente arabiske emirater ML15 208

Finland ML5, ML15 2 429

Frankrike ML1, ML5, ML15 3 708

Irland ML5 88

Island ML11 329

Italia ML5, ML15 135

Jordan ML11 799

Kroatia ML5 471

Kuwait ML5 59

Latvia ML1 10

Litauen ML11 14

Luxembourg ML5, ML10, ML11 1 299

NATO ML11 247

Nederland ML5, ML10 594

Polen ML10, ML11, ML15 123

Portugal ML11 114

Slovenia ML11 91

Spania ML15 2

Storbritannia ML1, ML10, ML15, ML18 4 902

Sveits ML5, ML11 2 220

Sverige ML1, ML2, ML5, ML6, ML11, ML15 9 551

Tsjekkia ML5, ML11 283

Tyrkia ML10 285

Tyskland ML1, ML2, ML10, ML11, ML15 929

USA ML1, ML2, ML4, ML5, ML11 32 756

69 247


9.9 Eksport av håndvåpen

Tabell 9.6 gir en oversikt over eksport av håndvå-pen fra Norge i 2017. Utførselen består i hovedsakav konkurranse- og jaktvåpen, samt historiskevåpen.

9.10 Forsvarets utførsler av eget materiell

Oversikten i tabell 9.7 viser Forsvarets utførsler aveget materiell i 2017.

Materiell som har betydning for personellsik-kerhet eller rikets sikkerhet er i henhold til § 6.1 iOffentlighetslova, er ikke inkludert i oversikten.Personlig bekledning og utrustning er såledesikke tatt med i tabellen.

Tabell 9.6 Eksport av håndvåpen

Land Antall

Danmark 14

Malta 1

Sverige 21

Tyskland 47

USA 38

Østerrike 9

Totalt 130


Tabell 9.7 Forsvarets utførsel av eget materiell

Mottakerland Listenr/punkt1 Kommentar

Afghanistan 1a, 3a, 6a, 10a, 11a, 13d ETTERFORSYNING

Belize 1a, 3a, 11a, 13d ETTERFORSYNING

Bosnia-Hercegovina 11a, 13d EGNE

Belgia 1a, 9a, 10a REPARASJON

Belgia 10a, 11a RETUR

Belgia 11a ETTERFORSYNING

Canada 10a, 11a, ETTERFORSYNING

Canada 10a REPARASJON

Danmark 4a, 6a, 10a, 11a, 11b REPARASJON

Danmark 10a RETUR

Danmark 1a, 3a ETTERFORSYNING

Estland 9a ETTERFORSYNING

Finland 6a, 10a RETUR

Finland 1a, 3a, 6a, 11a ETTERFORSYNING

Finland 6a REPARASJON

Frankrike 9a, 10a, 11a REPARASJON

Frankrike 5b, 9a, 10a, 11a RETUR

Frankrike 11a ETTERFORSYNING

Irak 1a, 3a, 6a, 11a, 13d, 17j, 17l ETTERFORSYNING

Irak 1a, 3a, 11a, 13d, 17j, 17l ETTERFORSYNING

Israel 1a, 3a, 13d ETTERFORSYNING

Israel 11a, 13d, 17a1 REPARASJON

Island 6a, 10a, 11a, 13d, 17j ETTERFORSYNING

Italia 10a, 13d ETTERFORSYNING

Italia 6a, 9a, 11a, 11b REPARASJON

Jordan 1a, 3a, 6a, 10a, 11a, 17l ETTERFORSYNING

Kuwait 1a, 3a, 6a, 11a, 17l ETTERFORSYNING

Litauen 1a, 3a, 11a, 13d, 17a1 ETTERFORSYNING

Luxemburg 10a, 11a, 11b, REPARASJON

Latvia 1a, 3a, 6a, 6b1, 10h, 11a, 11b, 13d, 17a1 ETTERFORSYNING

Mali 1a, 3a, 13d, 17j, 17l ETTERFORSYNING

Nederland 1a, 3a, 10a, 13d ETTERFORSYNING

Nederland 4a, 10a, 11a REPARASJON

Nederland 10a, 11a RETUR

Polen 10a, 11a, 17a1 ETTERFORSYNING


1 Se vedlegg 1.Materiell som har betydning for personellsikkerhet, eller rikets sikkerhet er i henhold til § 6.1 i Offentleglova ikke inkludert i rap-porten. Personlig bekledning og utrustning er således heller ikke tatt inn i denne rapporten.

9.11 Avslag på søknader om eksport av forsvarsmateriell i 2017

Avslag på en søknad om eksportlisens, ellerbeskjed om at lisens ikke kan påregnes innvilget,innebærer ikke et generelt forbud mot eksport avforsvarsmateriell til det aktuelle landet. Med unn-tak av gjennomføring av bindende embargovedtakfattet av FNs sikkerhetsråd eller andre tiltaksregi-mer som Norge har sluttet seg til, opererer ikkedet norske eksportkontrollsystemet med listerover land som er forhåndsgodkjent eller ikke sommottakere av forsvarsmateriell fra Norge. Ret-ningslinjene gir utelukkende en definisjon av firelandgrupper. Alle søknader om utførselslisens ergjenstand for individuell behandling, hvor ogsåvarenes beskaffenhet blir tatt i betraktning.

I 2017 ble det gitt 25 avslag på konkrete søkna-der og henvendelser om eksport av forsvarsmate-riell og flerbruksvarer for militær bruk til føl-gende land:

Bahrain, Bangladesh, Colombia, Costa Rica,Den Dominikanske republikk, Egypt, Guatemala,

Irak, Israel, Myanmar, Nigeria, Pakistan,Paraguay, Russland, Saudi-Arabia, Taiwan, Tuni-sia og Ukraina.

Avslagene ble begrunnet i Stortingets vedtakav 11. mars 1959, samt kriterie 2, 3, 4, 6 og 7 i ret-ningslinjenes konsoliderte liste. I tillegg ble det ien sak utløst lisensplikt for ikke-listet vare jf.eksportkontrollforskriftens generalklausul(«catch all»), og lisens ble avslått.

9.12 Overføring av produksjons-rettigheter og formidling

Tillatelser til overføring av produksjonsrettighe-ter gjelder norske bedrifters deltakelse i interna-sjonalt samarbeid om utvikling og fremstilling avforsvarsmateriell, samt formidling av forsvarsma-teriell mellom to tredjeland, var i 2017 ca. 173 mil-lioner. I 2016 beløp disse tillatelsene seg til om lag190 millioner kroner.

Portugal 3a, 10a REPARASJON

Spania 9a ETTERFORSYNING

Spania 9a REPARASJON

Storbritannia 6a RETUR

Storbritannia 6a, 10a, 10h, 11a REPARASJON

Storbritannia 1a, 3a, 9a, 10a, 11a, 11b, 13d, 17j ETTERFORSYNING

Sveits 10a, 11a REPARASJON

Sverige 3a, 6a, 10a, 11a REPARASJON

Sverige 1a, 3a, 6a, 11a ETTERFORSYNING

Sør-Sudan 1a, 3a, 11a, 17l ETTERFORSYNING

Tyskland 6a, 9a, 11a, 17a1 RETUR

Tyskland 1a, 3a, 6a, 6b1, 10a, 11a ETTERFORSYNING

Tyskland 1a, 5b, 9a, 10a, 11a, 11b, 17m REPARASJON

USA 1a, 10a, 11a, 11b REPARASJON

USA 10a, 11a, 15b RETUR

USA 1a, 4a, 9a, 10a, 11a, 13d ETTERFORSYNING

Østerrike 1a REPARASJON

Tabell 9.7 Forsvarets utførsel av eget materiell

Mottakerland Listenr/punkt1 Kommentar


9.13 Eksport av flerbruksvarer til militær sluttbruk

Tabell 9.8 viser eksport av flerbruksvarer omfattetav liste II til militær sluttbruk i 2017.

Tabell 9.8 Eksport av flerbruksvarer til militær sluttbruk

Land Produkt Verdi i 1000 NOK

Algerie Kommunikasjonsutstyr 305 004

Brasil Sensorer 7 687

De forente arabiske emiratene Kommunikasjonsutstyr 9 533

Egypt Kommunikasjonsutstyr 33

Frankrike Sensorer 2 084

India Kommunikasjonsutstyr, sensorer 488

Kuwait Kommunikasjonsutstyr 66 310

Malaysia Kommunikasjonsutstyr 8 301

Oman Sensorer 1 162

Peru Sensorer, undervannsfarkost 15 050

Saudi-Arabia Kommunikasjonsutstyr 3 439

Sverige Sensorer 1 897

Thailand Kommunikasjonsutstyr 5 750

Tyskland Kommunikasjonsutstyr, sensorer 308

USA Kommunikasjonsutstyr, sensorer 17 487

Vietnam Sensorer 9 439

Total 453 972


9.14 Eksport av beskyttelsesutstyr for bruk i humanitær minerydding

Tabell 9.9 fremstiller eksport av beskyttelses-utstyr for bruk i humanitær minerydding i 2017.

9.15 Bedrifter som har rapportert om eksport i 2017

Oversikten reflekterer bedriftene som har ekspor-tert på grunnlag av innvilgede lisenser i 2017.Totalt 91 bedrifter rapporterte om eksport av for-svarsmateriell i 2017.

– Aerospace Industrial Maintenance Norway AS– Alupro-N AS– Andøya Test Center AS– AS Delprodukt– A-tec AS– Benestad Solutions AS– Berget AS– Bristow Norway AS– Børselars AS– Capsicum Norway AS– Chemring Nobel AS– Comrod AS– Crystal Screen AS– Dacon AS– Dahls Historiske Våpen– DSG Technology AS– Eblanks AS– Equipnor AS– Erik Jostad– Flir Unmanned Aerial Systems AS– Forsvaret– Forsvarets Forskningsinstitutt– Forsvarsmateriell

– Frec Technology AS– Freyr Devik AS– Galleon Embedded Computing AS– GKN Aerospace Norway AS– Goldfish Boat AS– GRS Riflestocks AS– Hadelandprodukter AS– Hanevik Våpen– Hansen Protection AS– Hausken Lyddemper AS– Heli-One (Norway) AS– Honeywell Hearing Technologies AS– HTS Maskinteknikk AS– Hurtigruten Svalbard AS– IKM Haaland AS– IKM Instrutek AS– Impetus Advanced Finite Element Analyses AS– Ing. Ragnar Hansen AS– Intersport Bogstadveien AS– Iveco Norge AS– Jakt & Friluft AS– Jaktdepotet AS– Jens S. Transmisjoner AS– Keytouch Technology AS– Kitron AS– KKC AS– Kongsberg Defence & Aerospace AS– Kongsberg Maritime AS– Krico Norway AS– Leonardo MW Limited Norway Branch– Lilltech AS

Tabell 9.9 Eksport av beskyttelsutstyr for bruk i humanitær minerydding

Mottaker Bruk

Cyprus Ministry of Defence Kypros

DAN Church Aid Libanon, Libya

Danish Demining Group Sør-Sudan, Ukraina

Danish Refugee Council/Danish Demining Group Irak

Norwegian Peoples Aid Albania, Algerie, Colombia, Libanon, Kosovo, Somalia

OSCE Tajikistan

Tajikistan National Mine Action Center Tajikistan

Vietnam National Mine Action Center (VNMAC) Vietnam


– Lockheed Martin Gl. Inc Norsk avd. utl. Enhet– Magne Landrø AS– Maritime Partner AS– Metronor AS– Nammo Bakelittfabrikken AS– Nammo Raufoss AS– Norautron AS– Norma AS– Norwegian Special Mission AS– Olav Teigen maskinforretning– Oslo Skytesenter AS– Pedersens Vaabenlager As– Politiets Fellestjenester– Pratt & Whitney Military Norway AS– Radionor Communications AS– Rheinmetall Norway AS– Rigg AS– ROFI AS– Rohde & Schwarz Norge AS– Ruff AS– Safety & Security Service AS– Scanmatic AS– Schou AS– Siemens AS– Steertec Raufoss AS

– Steinert Sensing Systems AS– Swenor Import AS– Saab Technologies Norway AS– Teknisk Produksjon AS– Thales Norway AS– Tinex AS– Trigger Outdoors AS– Tronrud Engineering– Umoe Mandal AS– Vertebrae AS– Villmarksbutikken AS– Vaabenhuset Nygård AS– Våpenloftet AS– Våpensmia AS– Wartsila Valmarine AS

Utenriksdepartementet

t i l r å r :

Tilråding fra Utenriksdepartementet 22. juni2018 om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i2017, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid, blir sendt Stortinget.


Vedlegg 1

Vareliste I – Forsvarsrelaterte varer

Om vareliste I – forsvarsrelaterte varer. Dette eren indikativ liste, og listen i sin helhet finnes påwww.eksportkontroll.no.

ML1 Glattborete våpen med kaliber mindreenn 20 mm, automatiske våpen med kali-ber 12,7 mm eller mindre samt tilhø-rende komponenter

ML2 Glattborete våpen med kaliber 20 mmeller større, andre våpen med kaliberstørre enn 12,7 mm samt tilhørendekomponenter

ML3 Ammunisjon og tennmekanismerML4 Bomber, torpedoer, raketter, missiler og

eksplosive midler samt tilhørende kom-ponenter

ML5 Ildledningsutstyr og tilhørende vars-lingssystemer og komponenter

ML6 Kjøretøy og komponenterML7 Kjemisk eller biologisk giftige midler,

radioaktive materialer samt utstyr ogutgangsstoffer.

ML8 Energetiske materialer samt utgangs-stoffer.

ML9 Krigsskip, marint utstyr og andre over-flatefartøy

ML10 Luftfartøy, ubemannede flyvende farkost(UAV), flymotorer og utstyr til fly samtkomponenter

ML11 Elektronisk utstyr som ikke er spesifi-sert i andre ML-kategorier

ML12 Våpensystemer med kinetisk energiML13 Ballistisk beskyttelse eller beskyttelses-

utstyr og komponenterML14 Militært treningsutstyr, simulatorer for

våpenbruk og komponenterML15 Billed-/videoutstyr og deres motmidler

og komponenterML16 Halvfabrikata komponenter for utstyr i

andre ML-kategorierML17 Diverse utstyr og materialerML18 Produksjonsutstyr og komponenterML19 EnergivåpenML20 Superledende utstyrML21 ProgramvareML22 Teknologi


Vedlegg 2

Lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. [eksportkontrolloven]

Lov om kontroll med eksport av strategiske varer,tjenester og teknologi m.v.

Lovens tittel endret ved lov 22 juni 1990 nr. 35.

§ 1. Kongen kan bestemme at varer og tekno-logi som kan være av betydning for andre landsutvikling, produksjon eller anvendelse av produk-ter til militært bruk eller som direkte kan tjene tilå utvikle et lands militære evne, samt varer og tek-nologi som kan benyttes til å utøve terrorhandlin-ger, jf. straffeloven § 131, ikke må utføres franorsk tollområde uten særskilt tillatelse. Det kanogså settes forbud mot at det uten særskilt tilla-telse ytes tjenester som nevnt i første punktum.Det kan settes vilkår for tillatelsene.

Kongen kan likeså sette forbud mot at perso-ner som har bopel eller oppholdssted i Norge ognorske selskaper, stiftelser og sammenslutningeruten særskilt tillatelse driver handel med, formid-ler eller på annen måte bistår ved salg av våpen ogmilitært materiell fra et fremmed land til et annet.Tilsvarende gjelder for strategiske varer og tekno-logi som er nærmere angitt i forskrift.

Kongen gir nærmere forskrifter til utfylling oggjennomføring av loven.

0 Endret ved lover 22 juni 1990 nr. 35, 17 juni 2005 nr. 56 (ikr. 1juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 632), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt2015).

§ 2. Enhver plikter å gi departementet denbistand og de opplysninger som kreves for å kon-trollere at bestemmelsene i loven eller i forskrif-tene gitt i medhold av den blir fulgt.

Til dette formål kan departementet foretainspeksjon og kreve innsyn i registrerte regn-skapsopplysninger, regnskapsmateriale, forret-

ningspapirer og andre dokumenter som kan habetydning. Departementet kan foreta kontrollenselv eller la oppnevnte sakkyndige gjøre det. I for-bindelse med kontrollen skal departementet få til-gang til kontor- og bedriftslokaler og nødvendighjelp og rettledning. Klage etter forvaltningslo-vens §§ 14 og 15 har ikke oppsettende virkningmed mindre underinstansen eller klageinstansenfastsetter det.

Pliktene etter første og annet ledd gjelder utenhinder av lovbestemt taushetsplikt.

Med de unntak som følger av bestemmelseneforan, har enhver taushetsplikt om det de fårkunnskap om etter denne lov. Taushetsplikten erlikevel ikke til hinder for1. at opplysningen brukes for å oppnå det formål

de er gitt eller innhentet for, bl.a. kan de bru-kes i forbindelse med saksforberedelse, avgjø-relse, gjennomføring av avgjørelsen, oppføl-ging og kontroll,

2. at opplysningene er tilgjengelige for andre tje-nestemenn innen organet eller etaten i denutstrekning som trengs for en hensiktsmessigarbeids- og arkivordning, bl.a. til bruk av vei-ledning i andre saker,

3. at forvaltningsorganet gir andre forvaltnings-organer opplysninger om et foretaks forbin-delse med organet og om avgjørelser som ertruffet når det er nødvendig for å fremme avgi-verorganets oppgaver etter denne lov,

4. at forvaltningsorganet anmelder eller gir opp-lysninger om lovbrudd til påtalemyndigheteneller vedkommende kontrollmyndighet, nårdet finnes ønskelig av allmenne omsyn ellerforfølgning av lovbruddet har naturlig sam-menheng med avgiverorganets oppgaver,

Dato LOV-1987-12-18-93

Departement Utenriksdepartementet

Sist endret LOV-2016-05-27-14 fra 01.01.2017

Ikrafttredelse 18.12.1987

Korttittel Eksportkontrolloven – ekspktrl


5. at forvaltningsorganet gir et annet forvalt-ningsorgan opplysninger (samordning) somforutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

Departementet kan videre bestemme at offentligeorganer som har med fastsettingen av formues- oginntektsskatt og kontrollen med merverdiavgiftenå gjøre, skal få adgang til å gjøre seg kjent med deopplysninger som er gitt etter denne lov.

Forvaltningslovens §§ 13 til 13 e gjelder ikke.Endret ved lover 6 juni 1997 nr. 35 (ikr. 1 nov 1997), 17 juli

1998 nr. 56 (ikr. 1 jan 1999), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg.res. 27 mai 2016 nr. 531).

§ 3. Departementet kan kreve beslag i regn-skapsmateriale m.v. som nevnt i § 2 annet ledd. Erdet grunn til å tro at det finnes slikt materiale, oggir forholdene ellers grunn til det, kan departe-mentet kreve ransaking av kontorlokale og alleandre steder som ikke er privat hjem.

Krav om ransaking eller beslag skal rettes tilpolitiet. Om den videre behandling av kravet gjel-der reglene i straffeprosessloven så langt de pas-ser. Den kravet rettes mot skal ha partsrettigheteretter straffeprosessloven og i den grad det er nød-vendig for virksomheten, tilgang til det beslag-lagte. Han blir likevel ikke av den grunn å regnesom siktet for en straffbar handling. Straffepro-sesslovens § 204 gjelder tilsvarende. Retten avgjøruten hensyn til § 212 første ledd i straffeprosesslo-ven hvilke dokumenter mm. som retten skal seigjennom.

Endret ved lov 17 juli 1998 nr. 56 (ikr. 1 jan 1999).

§ 4. Når departementet krever ransaking ellerbeslag for å få opplysninger om et forhold somvedkommende er siktet eller tiltalt for, skal kravetbehandles i særskilt sak etter reglene i § 3 annetledd. Det samme gjelder når departementet kre-ver å få se dokumenter mm. som ligger hos retteneller påtalemyndigheten uten at det er avgjort omde kan brukes i straffesaken. Hvis retten godtarkravet fra departementet, kan den sette som vilkårat opplysningene ikke skal benyttes i forbindelsemed etterforskningen i straffesaken før det erendelig avgjort om påtalemyndigheten kanbenytte dem i denne saken. Får påtalemyndighe-ten ikke medhold i sitt krav, kan departementetikke gi opplysningene eller dokumentene videretil påtalemyndigheten med mindre det er lovligetter de regler som ellers gjelder deres taushets-plikt ved straffbare handlinger.

§ 5. Dersom forholdet ikke rammes av stren-gere straffebud, straffes med bøter eller medfengsel inntil fem år eller med begge deler densom:1. utfører varer, teknologi eller tjenester i strid

med denne lov eller forskrift som er gitt i med-hold av den, eller

2. overtrer noe vilkår som er satt i medhold avdenne lov, eller

3. muntlig eller skriftlig gir uriktige opplysningerom forhold som er av betydning for adgangentil å utføre varer, teknologi eller tjenester nårdet skjera. i erklæring avgitt til bruk for offentlig myn-

dighet eller noen som handler på vegne avoffentlig myndighet, i anledning av utførseleller søknad om tillatelse til utførsel,

b. i erklæring som skal sette en annen i standtil å gi slik erklæring som er nevnt underpunkt a, eller

4. på annen måte overtrer bestemmelser som ergitt i eller i medhold av denne lov.

Uaktsom overtredelse som nevnt i første ledd,straffes med bøter eller fengsel inntil to år.

Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

§ 6. (Opphevet ved lov 20 juli 1991 nr. 66.)§ 7. Departementet kan pålegge et foretak

eller en person som ikke oppfyller sin opplys-ningsplikt etter § 2 en daglig, løpende mulkt, inntilopplysningsplikten er oppfylt.

Tvangsmulktens størrelse fastsettes underhensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjen-nomført.

Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag forutlegg.

Kongen gir nærmere forskrifter om fastset-telse, beregning og ettergivelse av tvangsmulkt.

Endret ved lov 26 juni 1992 nr. 86.

§ 8. Loven trer i kraft straks. Forskrifter omkontroll av strategisk eksport gitt i medhold avMellombels lov av 13. desember 1946 nr. 30 omutførsleforbod gjelder inntil videre.

Loven kommer ikke til anvendelse på tillatel-ser som er gitt før loven trer i kraft. Tjenesteytin-ger og meddelelse av teknologi mv. etter lovensikrafttreden krever likevel tillatelse etter dennelov selv om de knytter seg til tidligere gitte tillatel-ser.


Vedlegg 3

Forskrift om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester [eksportkontrollforskriften]

Kapitteloversikt:

– Kap. 1. Innledende bestemmelser (§§ 1-2)– Kap. 2. Lisens (§§ 3-8)– Kap 3. Eksport av forsvarsrelaterte varer til

mottakere i EØS (§§ 9-12)– Kap. 4. Sertifisering av norske foretak som

mottakere i EØS (§§ 13-15)– Kap 5. Registrering, rapportering og oppfølg-

ning (§§ 16-21)– Kap 6. Generelle bestemmelser (§§ 22-27)– Kap 7. Sluttbestemmelser (§28)– Vedlegg I Liste I – forsvarsrelaterte varer (2017

v.2)– Vedlegg II Liste II – flerbruksvarer (2017)

Hjemmel: Fastsatt av Utenriksdepartementet 19.juni 2013 med hjemmel i lov 18. desember 1987 nr.93 om kontroll med eksport av strategiske varer,tjenester og teknologi m.v. § 1, jf. delegeringsved-tak 18. desember 1987 nr. 967.EØS-henvisninger:EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 3q (direktiv2009/43/EF).Endringer: Endret ved forskrifter 30juni 2014 nr. 898, 9 sep 2014 nr. 1163, 13 feb 2015nr. 124, 12 jan 2016 nr. 32, 21 des 2016 nr. 1831, 6

juni 2017 nr. 740, 26 jan 2018 nr. 136.Rettelser:24.09.2013 (EØS-henvisninger og § 2).

Kap. 1. Innledende bestemmelser

§ 1. Hva forskriften omfatter

Forskriften gjelder eksport av nærmere angittevarer, teknologi, herunder immaterielle ytelser,tekniske datapakker eller produksjonsrettigheterfor varer, samt visse tjenester.

Særlige bestemmelser gjelder for eksport avangitte ytelser fra en leverandør i en EØS-stat tilen mottaker i en annen EØS-stat når det uttrykke-lig fremgår av denne forskrift.

§ 2. Definisjoner

(1) Med forsvarsrelaterte varer menes de produk-ter som til enhver tid er oppført på liste I somutgjør vedlegg I til denne forskrift.

(2) Med flerbruksvarer menes de produktersom til enhver tid er oppført på liste II som utgjørvedlegg II til denne forskrift.

(3) Med eksport menes enhver utførsel franorsk tollområde av varer, tjenester og teknologisom omfattes av denne forskrift.

Dato FOR-2013-06-19-718

Departement Utenriksdepartementet

Publisert I 2013 hefte 9

Ikrafttredelse 19.06.2013

Sist endret FOR-2018-01-26-136

Endrer FOR-1989-01-10-51

Gjelder for Norge

Hjemmel LOV-1987-12-18-93-§1, FOR-1987-12-18-967

Kunngjort 25.06.2013 kl. 15.30

Rettet 24.09.2013 (EØS-henvisninger og § 2)

Korttittel Forskrift om eksport av forsvarsmateriell mv.


(4) Med overføring menes eksport av forsvars-relaterte varer fra en leverandør eller tollager i enEØS-stat til en mottaker i en annen EØS-stat.

(5) Med leverandør menes enhver juridiskeller fysisk person som er rettslig ansvarlig foreksport av ytelser etter denne forskrift.

(6) Med mottaker menes enhver juridisk ellerfysisk person som er rettslig ansvarlig for mottakav ytelser etter denne forskrift.

(7) Med lisens menes tillatelse fra Utenriksde-partementet til å eksportere nærmere angitteytelser til en juridisk eller fysisk person.

(8) Med overføringslisens menes tillatelse franasjonale myndigheter i en EØS-stat, som gir leve-randøren rett til å overføre forsvarsrelaterte varertil en mottaker i annen EØS-stat.

(9) Med transitt menes transport av varer overnorsk tollområde uten omlasting, når avsender ogmottaker befinner seg utenfor norsk tollområde.

Kap. 2. Lisens

§ 3. Lisensplikt

Eksport av visse varer, nærmere angitt teknologi,herunder immaterielle ytelser, tekniske datapak-ker eller produksjonsrettigheter for varer ellervisse tjenester krever lisens fra Utenriksdeparte-mentet om ikke annet følger av denne forskrift.Departementet avgjør i tvilstilfeller om en ytelseer lisenspliktig eller ikke. Lisensplikten gjelderogså ved eksport av varer fra tollager.

§ 4. Lisensplikt etter varelister

Eksport av varer og teknologi oppført på liste I ogliste II som utgjør vedlegg til denne forskrift, kre-ver lisens fra Utenriksdepartementet. Lisensplik-ten knyttet til liste I gjelder også for materiell somhar vært særlig konstruert eller modifisert formilitært formål, uavhengig av nåværende tilstand.

0 Endret ved forskrift 9 sep 2014 nr. 1163.

§ 5. Lisensplikt for tjenester

Tjenester knyttet til varer og teknologi oppført påliste I og II samt tjenester for øvrig som kan tjenetil å utvikle et lands militære evne, som ytes iutlandet eller her i landet for bruk i utlandet, kre-ver lisens fra Utenriksdepartementet.

§ 6. Lisensplikt for handel og formidling

Handel, formidling eller annen bistand ved salg avvarer og teknologi som omfattes av liste I fra etfremmed land til et annet, krever lisens fra Uten-

riksdepartementet. Tilsvarende gjelder ved for-midling av varer oppført i liste II samt tilhørendeteknologi og tjenesteytelse der det er kjent ellergrunn til å forstå at varen, teknologien eller tje-nesten er eller kan være ment, helt eller delvis, forbruk i forbindelse med utvikling, produksjon,håndtering, drift, vedlikehold, lagring, deteksjon,identifikasjon eller spredning av kjemiske, biolo-giske eller kjernefysiske våpen eller andre kjerne-fysiske sprenglegemer, og i forbindelse medutvikling, produksjon, vedlikehold eller lagring avmissiler som kan levere slike våpen.

§ 7. Lisensplikt for øvrige varer, teknologi og tjenester

I tillegg til liste I og II er eksport av følgendevarer, teknologi og tjenester lisenspliktige:a) enhver vare, teknologi og tjenesteytelse der

eksportøren er kjent med eller har grunn til åforstå at varen, teknologien eller tjenesten ereller kan være ment, helt eller delvis, for bruki forbindelse med utvikling, produksjon, hånd-tering, drift, vedlikehold, lagring, deteksjon,identifikasjon eller spredning av kjemiske, bio-logiske eller kjernefysiske våpen eller andrekjernefysiske sprengelementer. Tilsvarenderegler gjelder for eksport av enhver vare, tek-nologi eller tjeneste som kan benyttes til utvik-ling, produksjon, vedlikehold eller lagring avmissiler som kan levere slike våpen,

b) enhver vare, teknologi eller tjeneste til militærbruk til områder som er underlagt våpenem-bargo vedtatt av FNs sikkerhetsråd med hjem-mel i FN-paktens kapittel VII eller andre til-taksregimer Norge har sluttet seg til,

c) enhver vare, teknologi og tjeneste til militærbruk til områder hvor det er krig, krig truereller til land hvor det er borgerkrig.

d) enhver vare, teknologi og tjeneste som direktekan tjene til å utvikle en stats militære evne påen måte som ikke er forenlig med vesentligenorske sikkerhets- og forsvarsinteresser.

§ 8. Unntak fra lisensplikt

Lisensplikten i § 3, jf. § 4 – § 7, gjelder ikke for:a) varer oppført på Liste II i utenlandsk eie og

som returneres til utlandet etter å ha værtmidlertidig innført til Norge i forbindelse medutstilling og demonstrasjon,

b) redningsutstyr og oljevernutstyr som utføres iforbindelse med hjelpeaksjoner,

c) skytevåpen, våpendeler og ammunisjon somutføres i henhold til våpenloven, jf. forskrift 25.


juni 2009 nr. 904 om skytevåpen, våpendelerog ammunisjon, femte del,

d) varer som utføres til den europeiske romorga-nisasjonen ESA, eller en representant fordenne, og som er strengt nødvendig for orga-nisasjonens offisielle virksomhet. Unntaketgjelder bare for leveranser til ESAs medlems-land,

e) varer oppført på liste II som utelukkende er itransitt gjennom norsk tollområde, når avsen-der og mottaker befinner seg utenfor norsktollområde. Det samme gjelder varer oppførtpå liste I dersom både avsender og mottakerbefinner seg innenfor EØS,

f) varer, teknologi og tjenester til bruk på norskkontinentalsokkel,

g) varer, teknologi og tjenester til bruk om bordpå norskeide skip under norsk flagg og nor-skeide luftfartøyer, i utenriksfart,

h) eksport fra norsk forsvarsmyndighet, forutsattat eiendomsretten til varen ikke overføres ogvaren skal benyttes av norske styrker i utlan-det. Unntaket gjelder også for varer som norskforsvarsmyndighet sender ut for reparasjon,vedlikehold, oppdatering eller lignende, medretur til Norge. I henhold til disse unntaksbe-stemmelsene skal forsvarsmyndigheten hvertår, innen 15. februar, sende rapport til Uten-riksdepartementet om all utførsel som nevntovenfor foretatt i løpet av det foregåendekalenderår,

i) forsvarsmateriell som eies av et NATO-landseller et EØS-stats forsvarsmyndighet, og somreturneres til utlandet etter å ha vært midlerti-dig innført til Norge i forbindelse med øvelseeller trening.0 Endret ved forskrift 30 juni 2014 nr. 898.

Kap 3. Eksport av forsvarsrelaterte varer til mottakere i EØS

§ 9. Overføringslisens

Overføring av forsvarsrelaterte varer til motta-kere i EØS kan kun skje på grunnlag av en gene-rell overføringslisens, en global overføringslisenseller en individuell overføringslisens utferdiget avUtenriksdepartementet. Reglene om overførings-lisenser gjelder kun forsvarsrelaterte varer opp-ført på liste I som utgjør vedlegg til denne for-skrift.

§ 10. Generell overføringslisens

Generelle overføringslisenser for forsvarsrela-terte varer kunngjøres av Utenriksdepartementet.

Lisensene kan benyttes av leverandører i Norgeetter forutgående registrering hos Utenriksdepar-tementet. Generelle overføringslisenser gjelderbestemte varekategorier, til en kategori eller kate-gorier av mottakere i EØS og det kan settes sær-lige vilkår for lisensene.

Generelle overføringslisenser skal kunngjøresdersom:a) mottakeren inngår i en EØS-stats væpnede

styrker eller en offentlig oppdragsgiver på for-svarsområdet som foretar innkjøp som uteluk-kende skal brukes av en EØS-stats væpnedestyrker,

b) mottakeren er et foretak som er sertifisert isamsvar med § 13,

c) overføringen gjøres med sikte på demonstra-sjon, evaluering eller utstilling,

d) overføringen gjøres med sikte på vedlikeholdeller reparasjon, dersom mottakeren er denopprinnelige leverandøren av de forsvarsrela-terte varene.0 Endret ved forskrift 30 juni 2014 nr. 898.

§ 11. Global overføringslisens

Ved overføring av forsvarsrelaterte varer somikke omfattes av en generell overføringslisens,kan Utenriksdepartementet, etter skriftlig søknadfra leverandør i Norge, utferdige en global overfø-ringslisens. Lisensene gis for en periode på tre årmed mulighet for forlengelse. Globale overfø-ringslisenser gjelder bestemte forsvarsrelatertevarer eller kategorier av varer til mottakere ellerkategori av mottakere i en eller flere EØS-stater.Det kan settes særlige vilkår for lisensene.

§ 12. Individuell overføringslisens

Ved overføring av forsvarsrelaterte varer somikke omfattes av en generell overføringslisens ogen global overføringslisens ikke kan innvilges,kan Utenriksdepartementet, etter skriftlig søknadfra leverandør i Norge, utferdige en individuelloverføringslisens. Lisensen gjelder en spesifisertmengde forsvarsrelaterte varer til en mottaker ien EØS-stat i en eller flere sendinger.

En individuell overføringslisens skal benyttesdersom:a) søknaden om overføringslisens er begrenset

til en overføring,b) det er nødvendig for å beskytte Norges grunn-

leggende sikkerhetsinteresser, eller av hensyntil den offentlige orden,

c) det er nødvendig for å overholde Norges inter-nasjonale forpliktelser, eller


d) det er tungtveiende grunner til å tro at leveran-døren ikke vil være i stand til å oppfylle vilkå-rene for å få en global overføringslisens.

Kap. 4. Sertifisering av norske foretak som mottakere i EØS

§ 13. Sertifisering av foretak i Norge

Utenriksdepartementet kan, etter skriftlig søk-nad, sertifisere foretak etablert i Norge for mottakav forsvarsrelaterte varer under generelle overfø-ringslisenser kunngjort av andre EØS-stater.

Utenriksdepartementet skal gjennom sertifise-ringen vurdere det mottakende foretaks pålitelig-het, særlig med hensyn til foretakets evne til åoverholde eksportbegrensningene for forsvarsre-laterte produkter mottatt i henhold til en generelloverføringslisens fra en annen EØS-stat. Ved vur-deringen vil det særlig legges vekt på følgendekriterier:a) dokumentert erfaring fra forsvarsvirksomhet,

der det særlig tas hensyn til foretakets histo-rikk med hensyn til overholdelse av eksportre-striksjoner, eventuelle rettsavgjørelser i denneforbindelse, eventuelle tillatelser til å produ-sere eller markedsføre forsvarsrelaterte varer,og hvorvidt foretaket har erfarent lederperso-nale,

b) relevant industriell virksomhet i forbindelsemed forsvarsrelaterte varer i EØS, særlig evnetil system-/delsystemintegrasjon,

c) særskilt utpeking av en overordnet leder somskal være personlig ansvarlig for overføringerog eksport,

d) en skriftlig erklæring fra foretaket, undertegnetav den overordnede lederen nevnt i bokstav c),om at foretaket vil iverksette alle nødvendige til-tak for å overholde og håndheve alle særlige vil-kår knyttet til sluttbruk og eksport av hverbestanddel eller hver vare det har mottatt,

e) en skriftlig erklæring fra foretaket, underteg-net av den overordnede lederen nevnt i bok-stav c), om at det med behørig aktsomhet, somsvar på anmodninger og forespørsler fra Uten-riksdepartementet, vil fremskaffe detaljerteopplysninger om sluttbrukere eller sluttbrukav alle eksporterte varer som er overført ellermottatt i henhold til en overføringslisens fraen annen EØS-stat,

f) en beskrivelse, kontrasignert av den overord-nede lederen nevnt i bokstav c), av det interneprogrammet for sikring av samsvar med kra-vene eller av foretakets ledelsessystem foroverføring eller eksport. I den nevnte beskri-velsen skal det gis nærmere opplysninger om

de organisasjonsmessige, menneskelige ogtekniske ressursene ledelsen rår over i forbin-delse med overføringer og eksport, ansvar-skjeden i foretaket, internkontrollrutiner, hold-ningsskapende tiltak og opplæring av persona-let, fysiske og tekniske sikkerhetsordninger,journalføring og sporbarhet av overføringer ogeksport.0 Endret ved forskrift 30 juni 2014 nr. 898.

§ 14. Utstedelse av sertifikat

Utenriksdepartementet utsteder et sertifikat tilgodkjente mottakende foretak i Norge. Sertifika-tet skal inneholde informasjon om utstedendemyndighet, foretakets navn og adresse, gyldig-hetstid samt en erklæring om at foretaket oppfyl-ler kravene til sertifisering. Sertifikatet kan ogsåinneholde vilkår knyttet til innhenting av informa-sjon som er nødvendig for kontroll av om kriteri-ene i § 13, 2. ledd er oppfylt samt suspensjon ellertilbakekalling av sertifikatet.

Sertifikatets gyldighetstid fastsettes av Uten-riksdepartementet, men kan ikke overstige fem år.

Sertifiserte foretak i Norge vil bli meldt inn tilEUs sentrale register og som publiseres på EU-kommisjonens hjemmeside.

§ 15. Kontroll med sertifiserte foretak

Utenriksdepartementet vil minst hvert tredje årkontrollere at mottakende foretak oppfyller kra-vene for sertifisering, jf. § 13, 2. ledd, samt eventu-elle vilkår fastsatt i sertifikatet, jf. § 14. Dersomdet sertifiserte foretaket ikke lenger oppfyller kra-vene vil Utenriksdepartementet pålegge foretaketå iverksette tiltak for å sikre oppfyllelse av samt-lige krav og vilkår. Utenriksdepartementet kanogså suspendere eller tilbakekalle sertifiseringen.

Kap 5. Registrering, rapportering og oppfølg-ning

§ 16. Registrering

Leverandøren skal føre et detaljert og fullstendigregister over eksport av forsvarsrelaterte vareroppført på liste I som utgjør vedlegg til denne for-skrift. Registeret skal inneholde dokumenter medfølgende opplysninger:a) en beskrivelse av varen og dens referanse til

liste I,b) mengde og verdi,c) overføringsdatoer,d) leverandørens og mottakerens navn og

adresse,


e) dersom det er kjent eller påkrevet etter § 24,sluttbruken og sluttbrukeren av varen,

f) dokumentasjon på at opplysninger vedrørendeeksportbegrensninger er oversendt mottake-ren,

g) tolldeklarasjon med ekspedisjons- og løpenum-mer.

§ 17. Rapportering

Leverandøren skal rapportere til Utenriksdeparte-mentet kvartalsvis, på fastsatt skjema, om alleksport og overføring av forsvarsrelaterte vareroppført på liste I.

§ 18. Arkivering

Leverandøren skal oppbevare registre og lisenseri minst ti år fra utløpet av det kalenderåret ekspor-ten fant sted. Utenriksdepartementet kan påleggeleverandøren å fremvise denne dokumentasjonenfor kontroll.

§ 19. Informasjon om vilkår

Leverandøren skal informere mottakerne om vil-kår for lisensen, herunder begrensninger i forbin-delse med sluttbruk eller re-eksport.

§ 20. Oppfølging av eksport

Leverandøren skal påse at forsvarsrelaterte varer,flerbruksvarer, teknologi eller tjenester som over-føres eller eksporteres, er i samsvar med innvilgetlisens, går til fastsatt bestemmelsessted, ikke fra-viker godkjent beskrivelse eller kvantum angitt ilisensen, samt at eksporten skjer innen den gyl-dighetstid og på de særlige vilkår som er fastsatt ilisensen.

§ 21. Kontroll ved eksport

Leverandøren skal ved eksport av lisenspliktigevarer og teknologi legge frem gyldig lisens fortollmyndigheten senest ved fremleggelse av toll-deklarasjon.

Kap 6. Generelle bestemmelser

§ 22. Lisenssøknad

Lisenssøknad skal fremmes skriftlig og på fastsattskjema undertegnet av den som har fullmakt til åhandle på leverandørens vegne. For overføringsli-senser gjelder også særskilte regler i kap. 3.

Leverandøren skal legge frem alle opplysnin-ger og dokumentasjon som Utenriksdepartemen-tet finner nødvendig for behandling av søknaden.

At bindende avtaler er inngått eller at betalinger mottatt vil ikke kunne legges til grunn for inn-vilgelse av tillatelse til utførsel. Ved avtaler omeksport av lisenspliktige varer bør det alltid tasforbehold om at søknad om lisens innvilges.

0 Endret ved forskrift 6 juni 2017 nr. 740.

§ 23. Vilkår for innvilgelse av lisens

Utenriksdepartementet kan sette vilkår i tråd medformålet til lov 18. desember 1987 nr. 93 for innvil-gelse av lisens i medhold av denne forskrift.

§ 24. Sluttbrukererklæring

Utenriksdepartementet kan kreve at leverandørenfremlegger en sluttbrukererklæring.

§ 25. Tilbakekalling av lisens

Lisens gitt i medhold av denne forskrift kan tilba-kekalles, suspenderes eller begrenses dersomleverandøren misbruker lisensen eller mislighol-der vilkårene i denne. Det samme gjelder dersomleverandøren handler i strid med bestemmelsergitt i denne forskrift. Lisens kan også tilbakekal-les, suspenderes eller begrenses dersom detfremkommer nye opplysninger eller de politiskeeller faktiske forhold i mottakerstaten eller områ-det endres, og dette vesentlig endrer grunnlagetfor lisensen. For øvrig gjelder de alminneligeregler om omgjøring av enkeltvedtak.

§ 26. Endring, forlengelse og overdragelse av lisens

Leverandøren må søke Utenriksdepartementetom endring eller forlengelse av innvilgede lisen-ser samt for å overdra slike til andre.

§ 27. Retur av lisens

Lisenser som ikke er benyttet eller ikke kanbenyttes som forutsatt, returneres til Utenriksde-partementet med en redegjørelse for årsaken. Detsamme gjelder om en innvilget lisens har gått tapt.

Kap 7. Sluttbestemmelser

§ 28. Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tids-punkt oppheves forskrift 10. januar 1989 nr. 51 til


gjennomføring av utførselsreguleringen for strate-giske varer, tjenester og teknologi.

Vedlegg I

Liste I – forsvarsrelaterte varer (2017 v.2)

0 Endret ved forskrifter 30 juni 2014 nr. 898, 13 feb 2015 nr.124, 21 des 2016 nr. 1831, 6 juni 2017 nr. 740, 26 jan 2018 nr. 136.

Vedlegg II

Liste II – flerbruksvarer (2017)

0 Endret ved forskrifter 13 feb 2015 nr. 124, 12 jan 2016 nr. 32,21 des 2016 nr. 1831, 26 jan 2018 nr. 136.


Vedlegg 4

Retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell, samt teknologi

og tjenester for militære formål av 28. februar 1992

Sist revidert: 5. november 2014

1.1 Anvendelsesområde

Disse retningslinjene gjelder Utenriksdeparte-mentets behandling av søknader om eksport avforsvarsrelaterte varer, materiell som har værtsærlig konstruert eller modifisert for militært for-mål, samt teknologi og tjenester for militære for-mål, jf. lov av 18.desember 1987 nr. 93 om kontrollmed eksport av strategiske varer, tjenester og tek-nologi m.v. (eksportkontrolloven)og forskrift av19. juni 2013 nr 718 om eksport av forsvarsmateri-ell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester(eksportkontrollforskriften). Retningslinjene kanogså anvendes ved eksport av flerbruksvarersamt tilhørende teknologi og tjenester til militærsluttbruk. Retningslinjene gjelder ikke for leveran-ser av ubetydelig omfang og som ikke er for mili-tær bruk eller for politibruk.

1.2 Formål

Formålet med retningslinjene er å utdype prose-dyrene for og de kriterier som vektlegges vedUtenriksdepartementets behandling av søknadersom beskrevet i punkt 1.1.

1.3 Adgang til fravikelse

Departementet kan fravike retningslinjene ienkeltsaker der særlige hensyn gjør seg gjeldene.

2. Overordnede prinsipper og vurderings-kriterier

2.1 Grunnlag for vurderingen

Utgangspunktet for vurderingen av søknader sombeskrevet i 1.1 er Regjeringens erklæring av 11.mars 1959 og Stortingets vedtak av samme datosammenholdt med Stortingets enstemmige presi-sering i 1997, jf. 2.2. Regjeringen anser Stortingets

vedtak som et bindende pålegg, og eksportregule-ringen skal sikre at det blir fulgt

EUs felles holdning om våpeneksport (2008/944/CSFP) artikkel 2 og FN-avtalen om handelmed konvensjonelle våpen (ATT) av 3. april 2013artikkel 6 og 7, jf. vedlegg A og B, danner ogsågrunnlag for vurdering av slike søknader.

2.2 Regjeringens erklæring, Stortingets vedtak og Stor-tingets presisering

a) Regjeringens erklæring av 1959Det skal ved avgjørelsen legges vekt på de

utenriks- og innenrikspolitiske vurderinger, oghovedsynspunktet bør være at Norge ikke viltillate salg av våpen og ammunisjon til områderhvor det er krig eller krig truer, eller til landhvor det er borgerkrig.

b) Stortingets vedtak av 1959Stortinget tar til etterretning den erklæring

Statsministeren på vegne av Regjeringen harlagt frem. Stortinget vil sterkt understreke ateksport av våpen og ammunisjon fra Norgebare må skje etter en omhyggelig vurdering avde uten- og innenrikspolitiske forhold i ved-kommende område. Denne vurdering må etterStortingets mening være avgjørende for om ek-sport skal finne sted.

c) Stortingets presisering av 1997Utenriksdepartementets vurdering av disse

forholdene omfatter en vurdering av en rekkepolitiske spørsmål, herunder spørsmål knyttettil demokratiske rettigheter og respekt forgrunnleggende menneskerettigheter.

2.3 Særlige avslagsgrunnlag

I tillegg til prinsippene som følger av Regjeringenserklæring og Stortingets vedtak, skal søknadersom beskrevet i 1.1 avslås med grunnlag i vedleggA (Kriterium 1–4) og vedlegg B (artikkel 6–7)dersom:


a) dette er uforenlig med Norges internasjonaleforpliktelser (jf K1, og ATT artikkel 6),

b) det åpenbart er fare for at den militære tekno-logien eller det militære utstyret som skaleksporteres, kan bli brukt til intern undertryk-king (jf K2, og ATT artikkel 7),

c) eksport vil kunne fremprovosere eller forlengevæpnede konflikter eller forverre eksis-terende motsetninger eller konflikter i denendelige bestemmelsesstaten (jf K3),

d) det er åpenbar fare for at den påtenkte motta-keren vil bruke den militære teknologien ellerdet militære utstyret som skal eksporteres, tilå angripe en annen stat eller tvinge gjennomterritorialkrav med makt (jf K4),

e) det foreligger kunnskap om at det militæreutstyret vil kunne bli brukt til å begå folke-mord, forbrytelser mot menneskeheten ellerkrigsforbrytelser (jf ATT artikkel 6),

f) det er overveiende sannsynlig at det militæreutstyret vil innebære brudd på internasjonaleregler om terrorisme og regler om transnasjo-nal organisert kriminalitet (jf ATT artikkel 7).

2.4 Særlige vurderingskriterier

I tillegg til prinsippene som følger av Regjeringenserklæring og Stortingets vedtak, skal det ved vur-dering av søknader som beskrevet i 1.1 medgrunnlag i vedlegg A (Kriterium 5–8) og vedleggB (artikkel 7) særlig tas hensyn til:a) den nasjonale sikkerheten i Norge, allierte og

vennligsinnede land (jf K5),b) kjøperlandets atferd overfor verdenssamfun-

net, særlig med hensyn til landets holdning tilterrorisme, hvilke allianser det har inngått, ogrespekten for folkeretten (jf K6),

c) risiko for at den militære teknologien eller detmilitære utstyret skal bli ulovlig omsatt i kjø-perlandet eller reeksportert på ugunstige vil-kår (jf K7),

d) forenligheten mellom eksporten av militærteknologi og militært utstyr og mottakerlan-dets økonomiske og tekniske evne, samtidigsom det tas hensyn til at det er ønskelig at sta-ter kan dekke sine legitime sikkerhets- og for-svarsbehov med minst mulig innsats avmenneskelige og økonomiske ressurser tilvåpen (jf K8),

e) risikoen for at våpeneksporten kan bli brukt tilå gjennomføre alvorlig kjønnsbasert vold ellervold mot kvinner og barn (jf ATT artikkel 7).

3. Varekategorier og landgrupper

3.1 Varekategorier

Ved behandling av søknader benyttes følgendevarekategorier:a) Varekategori A:

Kategorien omfatter våpen, ammunisjon ogvisse typer militært materiell. I tillegg omfattesannet materiell med strategisk kapasitet somvesentlig kan påvirke de militære styrkefor-hold ut over nærområdet.

b) Varekategori B:Kategorien omfatter øvrige forsvarsrela-

terte varer som ikke har egenskaper ellerbruksområder som definert for varekategori A.

3.2 Landgrupper

Ved behandling av søknader benyttes følgendelandgrupper:a) Landgruppe 1 består av de nordiske land og

NATOs medlemsland, samt enkelte særskiltnærstående land.

b) Landgruppe 2 består av andre land enn de somomfattes av gruppe 1 og som er godkjent etterregjeringsbehandling som mottakere av vareri kategori A.

c) Landgruppe 3 består av land utenfor gruppe 1og 2 og som Norge ikke selger våpen ogammunisjon som definert som varekategori Atil, men som etter vurdering kan motta annetmateriell som definert som varekategori B.

d) Landgruppe 4 er land som Norge ikke selgerA- eller B-materiell til fordi de befinner seg i etområde hvor det er krig eller krig truer, landhvor det er borgerkrig eller land hvor enomhyggelig vurdering av de uten- oginnenrikspolitiske forhold i vedkommendeområde tilsier at eksport av våpen og militærtmateriell ikke bør finne sted, eller land som eromfattet av bindende sanksjoner vedtatt avFNs Sikkerhetsråd eller andre tiltaksregimersom Norge har sluttet seg til.

4. Eksport av varer med selvstendig funksjon

4.1 Endelig mottakerland

Ved eksport av varer med selvstendig funksjonskal søknaden alltid vurderes ut fra endelig motta-kerland uavhengig av om eksport skjer direkteeller via tredjeland.


4.2 Varekategori A

Ved eksport av varer med selvstendig funksjon ivarekategori A legges følgende kriterier til grunn:a) Eksport av varer i kategori A kan ikke finne

sted til andre sluttbrukere enn statligemyndigheter. Eksport av jakt og konkurranse-våpen kan likevel finne sted til myndighets-godkjente mottakere i mottakerstaten.

b) Eksport av varer i kategori A vil normalt tilla-tes når kunden er, eller opptrer på vegne av,forsvarsmyndigheter i land i gruppe 1, såfremtdokumentasjon som godtgjør dette foreligger.

c) Eksport av varer i kategori A til land utenforgruppe 1 vil kreve regjeringsbehandling. Landsom blir godkjent som mottakere av varer ikategori A etter regjeringsbehandling, utgjørgruppe 2. Innvilgelse av lisens i slike tilfellerforutsetter fremlegging av myndighetsbekref-tet sluttbrukererklæring med reeksport-klau-sul, dvs. erklæring som fastslår at reeksportikke må finne sted uten norske myndighetersgodkjennelse.

4.3 Varekategori B

For eksport av varer i kategori B vil det normaltkunne tilstås lisens for land i gruppe 1, 2 og 3såfremt tilfredsstillende dokumentasjon på slutt-bruk og sluttbruker er fremlagt.

4.4 Landgruppe 4

Eksport av kategori A- og kategori B-produkterkan ikke finne sted til land i gruppe 4, med mindresærlige hensyn gjør seg gjeldende.

5. Eksport av materiell opprinnelig konstruert eller modifisert for militært formål

5.1 Materiell uten militær bruksverdi

Ved eksport av materiell opprinnelig konstruerteller modifisert for militært formål, men som vur-deres å ikke lenger ha noen militær bruksverdi,kan lisens innvilges til mottakere i landgruppene1, 2 og 3, såfremt tilfredsstillende dokumentasjonpå sluttbruk og sluttbruker er fremlagt.

6. Eksport av deler (delleveranser)

6.1 Definisjon

Med delleveranser menes leveranser av varersom ikke har noen selvstendig funksjon.

6.2 Delleveranse under samarbeidsavtaler

Ved delleveranser under samarbeidsavtaler medbedrifter eller myndigheter i andre land, skaleksportlisens gis når avtalen er godkjent av nor-ske myndigheter. Samarbeidsavtaler med land ogbedrifter i landgruppe 1 bør normalt godkjennes,såfremt de norske deler, delsystemer eller kompo-nenter samordnes med deler fra andre leverings-kilder, og at det ferdige produkt ikke fremstårsom norsk. Det kan i disse tilfellene avstås fradokumentasjon for sluttbruk av det ferdige pro-dukt.

6.3 Andre delleveranse

a) Ved delleveranser til prosjekter som ikke ermyndighetsgodkjente, og der leveransen erbasert på markedstilgjengelig teknologi ogkundens produktbeskrivelse, skal lisens ialminnelighet innvilges til de land som ikke til-hører gruppe 4, dersom det ferdige produktikke fremstår som norsk. Det kan i disse tilfel-lene avstås fra dokumentasjon for sluttbruk.

b) Søknad om eksportlisens for delleveranser avannen type enn nevnt i 6.2 og 6.3 a) skalbehandles på samme måte som ved eksport avsluttproduktet.

7. Eksport av teknologi, herunder bl.a. produksjonsrettigheter og tekniske data

7.1 Definisjon

Med teknologi menes her innsikt som er avgjø-rende for å utvikle, produsere, vedlikeholde ellerbruke en vare.

7.2 Produksjonsrettigheter

Søknad om overføring av produksjonsrettigheterskal behandles med sikte på å sikre at overførin-gen ikke har som formål å omgå norsk eksportre-gulering.

7.3 Eksport av teknologi under godkjente samarbeids-avtaler

Ved eksport av teknologi som inngår i samar-beidsavtaler med bedrifter eller myndigheter iandre land, skal lisens innvilges såfremt avtalen ergodkjent av norske myndigheter.


7.4 Eksport av teknologi utenfor godkjente samar-beidsavtaler

a) GenereltVed behandlingen av søknader om eksport

som ikke er ledd i myndighetsgodkjent samar-beid, skal det bringes på det rene hvilken kate-gori det ferdige produkt vil tilhøre.

b) Produksjonsrettigheter i varekategori AVed eksport av produksjonsrettigheter for

en vare i kategori A, kan tillatelse bare gis foroverføring til land i gruppene 1 og 2 og etter til-svarende prinsipper som for øvrig gjelder foreksport av varer under denne kategorien.

Som vilkår for tillatelsen skal den norskeselger av produksjonsrettighetene pålegges åinnarbeide i forbehold i kontrakten om at even-tuell overføring eller reeksport av produks-jonsrettigheter til en tredjepart må foreleggesnorske myndigheter for godkjennelse. Søknadom slik sublisensiering skal behandles påsamme måte som overføring av produksjons-rettighetene direkte fra Norge.

c) Produksjonsrettigheter i varekategori BFor overføring av produksjonsrettigheter

til varer i kategori B skal lisens normalt innvil-ges for land i gruppene 1, 2 og 3. Utenriksde-partementets krav til dokumentasjon og kon-traktbetingelser vil i disse tilfeller bero på enkonkret vurdering hvor bl. a. produktets egen-skaper, produksjonslandets egen eksportpoli-tikk, den interne situasjonen i landet og risi-koen ved eventuell eksport til uønskede motta-kere, tas i betraktning.

d) Annen teknologioverføringVed andre typer teknologioverføringer kan

det ikke oppstilles detaljerte retningslinjer.Vurderingen av eksportsøknaden vil måtte av-henge av i hvilken grad teknologi-overføringenknytter seg til et produkts militære funksjon. Jomer dette er tilfelle, dess mer skal vurderingenav en søknad basere seg på retningslinjene foreksport av ferdigproduktet i tilsvarende vare-kategori.

8. Tjenester

8.1 Generelt

Tjenester kan være knyttet til utvikling, produk-sjon, vedlikehold og bruk av et produkt, menbehøver ikke være knyttet til noe produkt for åmåtte ha tillatelse etter forskriftenes §§ 3, 5 og 7.Militær planlegging vil også være omfattet.

8.2 Tjenester tilknyttet forsvarsrelaterte varer

Tjenester som er tilknyttet forsvarsrelaterte varer,og som utgjør en vesentlig forutsetning for varensutvikling, produksjon, vedlikehold eller bruk, føl-ger de samme retningslinjer som ved eksportli-sens for selve produktet.

8.3 Andre tjenester

Tjenester som ikke er konkret knyttet til en vare,men som vedrører militær planlegging, bør tilla-tes til land i gruppene 1 og 2 og nektes til land igruppe 4. Innvilgelse til land i gruppe 3 må vurde-res konkret med utgangspunkt i tjenestens antattemilitære og mulige politiske virkning.

9. Samarbeids- og utviklingsprosjekter

9.1 Prosjekt godkjent av norske forsvarsmyndigheter

Eksport av varer, tjenester og teknologi til landNorge har samarbeidsavtaler med skal tillatesdersom leveransen finner sted under et prosjektsom er godkjent av norske forsvarsmyndighetermed det hovedsiktemål å ivareta samarbeidslan-denes egne forsvarsbehov. Dersom det ferdigeprodukt ikke fremstår som norsk, kan det reek-sporteres etter samarbeidslandets eksportkon-trollregler.

9.2 Produkt med flernasjonal identitet

Ved samarbeidsprosjekter som er av en slik art atdet ferdige produkt fremstår med flernasjonalidentitet, kan produksjonslandets eksportkontroll-regler legges til grunn ved eksport til tredjeland. Iforbindelse med godkjenningen av samarbeids-prosjektet skal eksportvilkårene for det ferdigeprodukt til tredjeland avtales mellom samarbeids-landenes myndigheter.

10. Prosedyreregler

10.1 Saksbehandlingstid

Søknader som omfattes av retningslinjene, børvære ferdigbehandlet av Utenriksdepartementetsenest innen 12 uker når det gjelder kategori A-produkter og senest innen 6 uker for øvrige søk-nader.

10.2 Foreleggelse for Regjeringen

Dersom søknaden om eksport berører viktige for-svarsspørsmål eller materiellsamarbeid med


andre land, eller næringsinteresser, skal fore-legges Regjeringen på egnet måte.

10.3 Tekniske sakkyndige

Ved vurdering av tekniske sider og bruksområdefor produkt, teknologi, data-pakke eller tjenestekonsulteres om nødvendig Forsvarsdepartemen-tet ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Vedlegg A1

Kriterium 1

Respekt for medlemsstatenes internasjonale for-pliktelser, særlig sanksjoner som er vedtatt avFNs sikkerhetsråd eller av Den europeiske union,avtaler om ikke-spredning og andre emner samtandre internasjonale forpliktelser

Eksportlisens skal ikke utstedes dersom detteer uforenlig med blant annet:a) medlemsstatenes internasjonale forpliktelser

og deres plikt til å overholde våpenblokadeneinnført av De forente nasjoner (FN), Den euro-peiske union (EU) og Organisasjonen for sik-kerhet og samarbeid i Europa (OSSE),

b) medlemsstatenes forpliktelser etter avtalenom ikke-spredning av kjernefysiske våpen,konvensjonen om biologiske våpen og toksin-våpen og konvensjonen om kjemiske våpen,

c) medlemsstatenes forpliktelse til å avstå fra åeksportere enhver form for anti-personellmi-ner.

d) medlemsstatenes forpliktelser innenfor ram-men av Australia-gruppen, kontrollregimet forrakettvåpenteknologi, Zangger-komiteen,gruppen av leverandører av kjernefysisk mate-riale, Wassenaar-samarbeidet og Haag-atferdskodeksen mot spredning av ballistiskeraketter (HCOC).

Kriterium 2

Respekt for menneskerettighetene og internasjo-nal humanitærrett i den endelige bestemmelses-staten

Medlemsstatene skal vurdere mottakerstatensholdninger til relevante prinsipper som er nedfelt iinternasjonale menneskerettsinstrumenter, ogskal deretter:a) avstå fra å utstede eksportlisens når det åpen-

bart er fare for at den militære teknologieneller det militære utstyret som skal eksporte-res, kan bli brukt til intern undertrykking,

b) i hvert enkelt tilfelle utøve særlig forsiktighetog ta hensyn til hvilken type militær teknologieller militært utstyr det gjelder, når de utste-der lisens til land der kompetente organer iFN, Europarådet eller EU har konstatert alvor-lige brudd på menneskerettighetene.

Teknologi eller utstyr som kan brukes til internundertrykking, skal i denne forbindelse omfatteblant annet slik teknologi eller slikt utstyr, eller til-svarende teknologi eller utstyr, som det er godt-gjort at den påtenkte sluttbrukeren har anvendt tilintern undertrykking, eller teknologi eller utstyrsom det er grunn til å tro vil bli anvendt til andreformål eller viderelevert til en annen sluttbrukerenn angitt, og bli brukt til intern undertrykking. Itråd med artikkel 1 i denne felles holdning skaldet vurderes nøye hvilken type teknologi ellerutstyr det dreier seg om, særlig om teknologieneller utstyret er ment for nasjonale sikkerhetsfor-mål. Intern undertrykking omfatter blant annettortur og annen grusom, umenneskelig eller ned-verdigende behandling eller straff, summariskeeller vilkårlige henrettelser, forsvinninger, vilkår-lig frihetsberøvelse og andre alvorlige brudd påmenneskerettighetene og de grunnleggende fri-heter, som angitt i relevante internasjonale men-neskerettsinstrumenter, herunder Verdenserklæ-ringen om menneskerettighetene og den interna-sjonale konvensjon om sivile og politiske rettighe-ter.

Medlemsstatene skal vurdere mottakerstatensholdninger til relevante prinsipper som er nedfelt iinternasjonale humanitærrettsinstrumenter, ogskal deretter:c) avstå fra å utstede eksportlisens når det åpen-

bart er fare for at den militære teknologieneller det militære utstyret som skal eksporte-res, kan bli brukt til å begå alvorlige brudd påinternasjonal humanitærrett.

Kriterium 3

Den innenrikspolitiske situasjonen i den endeligebestemmelsesstaten som følge av eksisterendemotsetninger eller væpnede konflikter

Medlemsstatene skal avstå fra å utstedeeksportlisens som vil kunne fremprovosere ellerforlenge væpnede konflikter eller forverre eksis-terende motsetninger eller konflikter i den ende-lige bestemmelsesstaten.

Kriterium 4

Bevaring av regional fred, sikkerhet og stabilitet1 Tatt inn ved endring av retningslinjene 20.mai 2009.


Medlemsstatene skal avstå fra å utstedeeksportlisens når det åpenbart er fare for at denpåtenkte mottakeren vil bruke den militære tek-nologien eller det militære utstyret som skaleksporteres, til å angripe en annen stat eller til åtvinge gjennom territorialkrav med makt.

Ved vurderingen av denne risikoen skal med-lemsstatene ta hensyn til blant annet følgende:a) om det pågår, eller om det er sannsynlig at det

kan oppstå, en væpnet konflikt mellom mottak-erstaten og et annet land,

b) om det foreligger territorialkrav mot et nabo-land som mottakerstaten tidligere har forsøkteller truet med å tvinge gjennom med makt,

c) om det er sannsynlig at den militære teknolo-gien eller det militære utstyret vil bli brukt tilandre formål enn legitime nasjonale sikker-hets- og forsvarsoppgaver i mottakerstaten,

d) at det er nødvendig å unngå å påvirke den regi-onale stabiliteten negativt i vesentlig grad.

Kriterium 5

Den nasjonale sikkerheten i medlemsstatene og iterritorier der de eksterne forbindelser er en med-lemsstats ansvar, samt den nasjonale sikkerheteni vennligsinnede og allierte land

Medlemsstatene skal ta hensyn til:a) hvilken virkning den militære teknologien

eller det militære utstyret som skal eksporte-res, kan ha på deres egne, på andre medlems-staters og på vennligsinnede og allierte landsforsvars- og sikkerhetsinteresser, samtidigsom de erkjenner at dette forhold ikke måberøre hensynet til kriteriet om respekt formenneskerettighetene eller kriteriet om regio-nal fred, sikkerhet og stabilitet,

b) risikoen for at den militære teknologien ellerdet militære utstyret som skal eksporteres,kan bli brukt mot deres egne eller andre med-lemsstaters styrker og mot styrkene til venn-ligsinnede og allierte land.

Kriterium 6

Kjøperlandets atferd overfor verdenssamfunnet,særlig med hensyn til landets holdning til terro-risme, hvilke allianser det har inngått, ogrespekten for folkeretten

Medlemsstatene skal ta hensyn til blant annetkjøperlandets historikk når det gjelder:a) støtte eller oppfordring til terrorisme og inter-

nasjonal organisert kriminalitet.

b) overholdelse av internasjonale forpliktelser,særlig om å avstå fra maktbruk, og av interna-sjonal humanitærrett.

c) forpliktelse om ikke-spredning og andre for-mer for rustningskontroll og nedrustning,særlig med hensyn til undertegning, ratifise-ring og gjennomføring av relevante konvensjo-ner om rustningskontroll og nedrustningnevnt i kriterium 1 bokstav b).

Kriterium 7

Risiko for at den militære teknologien eller detmilitære utstyret skal bli ulovlig omsatt i kjøper-landet eller reeksportert på ugunstige vilkår

Ved vurderingen av hvilken virkning den mili-tære teknologien eller det militære utstyret somskal eksporteres, kan ha på mottakerstaten, og avrisikoen for at teknologien eller utstyret kan blividerelevert til en uønsket sluttbruker eller blianvendt til et uønsket formål, skal det tas hensyntil følgende:a) mottakerstatens legitime forsvars- og sikker-

hetsinteresser, også i tilknytning til eventuelldeltakelse i FNs og andre fredsbevarende ope-rasjoner,

b) mottakerstatens tekniske evne til å bruke tek-nologien eller utstyret,

c) mottakerstatens evne til å gjennomføre effek-tiv eksportkontroll,

d) risikoen for at teknologien eller utstyret vil blireeksportert til uønskede bestemmelsesste-der, og mottakerstatens historikk med hensyntil å overholde bestemmelser om reeksporteller innhente samtykke før reeksport somden eksporterende medlemsstaten finner detnødvendig å pålegge,

e) risikoen for at teknologien eller skal bli videre-sendt til terrororganisasjoner eller frittståendeterrorister,

f) risikoen for teknologiervervelse gjennomulovlig kopiering av produkter («reverse engi-neering») eller utilsiktet teknologioverføring.

Kriterium 8

Forenlighet mellom eksporten av militær tekno-logi eller militært utstyr og mottakerlandets øko-nomiske og tekniske evne, samtidig som det tashensyn til at det er ønskelig at stater kan dekkesine legitime sikkerhets- og forsvarsbehov medminst mulig innsats av menneskelige og økono-miske ressurser til våpen

Medlemsstatene skal på bakgrunn av opplys-ninger fra relevante kilder, som rapporter fra FNs


utviklingsprogram (UNDP), Verdensbanken, Detinternasjonale valutafond (IMF) og Organisasjo-nen for økonomisk samarbeid og utvikling(OECD), vurdere om den planlagte eksporten ibetydelig grad vil hindre en bærekraftig utviklingi mottakerstaten. De skal i denne forbindelse vur-dere den forholdsmessige størrelsen på mottaker-statens militære og sosiale utgifter, idet de tarhensyn også til eventuell bilateral bistand ellerbistand fra EU.

Vedlegg B – ATT artikkel 6 og artikkel 7

Artikkel 6 omfatter overførsler som er forbudtunder avtalen. Dette innbefatter overførsler sommedfører brudd på sanksjoner vedtatt av FNs sik-kerhetsråd, herunder våpenembargoer, statenesøvrige traktatforpliktelser samt overførsler avvåpen som eksportørstaten har kunnskap om atvil kunne bli brukt til å begå folkemord, forbrytel-

ser mot menneskeheten eller krigsforbrytelser.Artikkel 6 innebærer også at våpen, ammunisjonog deler og komponenter som eksporteres, skaltilfredsstille kravene som stilles til krigføringsmid-ler i den humanitære folkeretten.

Artikkel 7 omhandler betingelser og kriterierfor eksport av våpen og varer under avtalen. Krite-riene er knyttet til en forhåndsvurdering avmulige konsekvenser for fred og sikkerhet ogrisiko for brudd på internasjonale menneskeret-tigheter, internasjonal humanitærrett, internasjo-nale regler om terrorisme og regler om transna-sjonal organisert kriminalitet. Hvis det er overvei-ende sannsynlig at slike negative konsekvenserkan inntreffe, skal eksporttillatelse ikke gis.Eksportørstaten skal i sin forhåndsvurdering ogsåta hensyn til risikoen for at våpeneksporten kanbli brukt til å gjennomføre alvorlig kjønnsbasertvold eller vold mot kvinner og barn.

Meld. St. 19(2017 – 2018)




Bestilling av publikasjoner Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00 Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00 Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Omslagsillustrasjon: Pavel Khorenyan/iStock

Trykk: 07 Media – 06/2018

07 MEDIA – 2041 0379

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

Documents

Meld. St. 19 (2017–2018) · St. 8 (2014–2015) og Meld. St. 8 (2015–2016). Det redegjøres nærmere for regelverket og retningslinjene i meldingens kapittel 3. Suspensjon av