1-11Årgang 30

- et tidsskrift fraForum for miljø og helse

PCB i ny maling

s. 8-9

Nye legionellaforskrifter

s. 14-16

Er passivhus farlige?

s. 10-13

Dyr og idrettshaller - mulig allergikonflikt?

s. 4-5

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F

2 3

L E D E R- et tidsskrift fra

Forum for miljø og helse

Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefrem-mende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal ref lektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisa-sjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalis-tikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør:Kristian S. Aas

Redaksjonsgruppe:Svein KvaklandReidun OttosenLine Angeloff

Ann Kristin Ødegaard

Utgiver:Forum for miljø og helse

Svein KvaklandMolde kommuneRådhusplassen 16413 MOLDE

Telefon: 411 44 230E-post: fmh@fmh.no

Hjemmeside: www.fmh.no

Produksjon/trykk:Grafisk senter, Trondheim

kommune/Fagtrykk Trondheim AS Fra innholdet:

Dyr og idrettshaller - mulig allergikonflikt? .........................................................s. 4

PCB-funn i nyprodusert maling...........................................................................s. 8

Innemiljø i passivhus og andre hus - vet vi nok? ..............................................s. 10

Nye legionellaforskrifter ....................................................................................s. 14

Behov for tilsyn med skadedyrbekjempelse i skoler og barnehager ................s. 22

“Den mest miljøvennlige energien er den

en slipper å produsere”, skriver artikkel-

forfatterne bak artikkelen om innemiljø i

passivhus i dette nummeret av Miljø &

helse. Nettopp derfor blir passivhusene

vanligere og vanligere. Myndighetene

har en målsetting om at passivhus skal

bli den vanlige byggestandarden i Norge

i 2020. Mer effektiv bruk av elektrisitet

tvinger seg frem: Ny produksjon er dyrt

og skader miljøet.

Et passivhus høres ut som en slapp

greie, men er det motsatte. Energiforbruket

reduseres ved hjelp av passive tiltak

(derav navnet) som isolasjon, tetting og

varmegjenvinning. Dette stiller imidlertid

store krav til ventilasjonsanlegget. Anlegg

som skal sørge for ventilasjon i slike

bygg krever vedlikehold og tilsyn, og

gjennomføres ikke dette skikkelig får

man dårligere inneklima.

Det er ikke bare i Norge passivhus

begynner å ta av. Når det gjelder

energisparing i bygg dilter vi også

etter Europa. Til nå er det bygd

21 000 passivhus i Europa, men hele

50 000 hus er planlagt bygd i år. Flere av

planene består av bygg som i tillegg til

passive tiltak er som små kraftverk, som

produserer sin egen energi. Solfangere på

taket, vindmølle på mønet og miniturbin

i avløpsrøret kan bidra til at bygg faktisk

kan produsere mer energi enn de

forbruker selv.

Med stadig høyere fokus på

energisparing, klimautfordringer og miljø

vil byggingen av energisparende hus

bare øke. Men noen må kontrollere at

inneklimaet ikke blir et helseproblem.

Tilsyn med ventilasjonsanlegg på

passivhus og andre energispare-hus

ser ut til å bli en vekstnæring fremover.

Hvem skal ta det overordnede ansvaret

for at inneklimautfordringene møtes? Blir

dette et nytt, stort arbeidsfelt for miljørettet

helsevern?

Enova har utarbeidet en rapport som

beskriver de tekniske utfordringene før

passivhus kan innføres som standard i

Norge. Mye går på å tilpasse byggtekniske

krav til norske forhold. Men også for

inneklima ser Enova utfordringer. I tillegg

til bolighus er det både barnehager,

sykehus og store kontorbygg som er

bygd etter passivhusstandard eller

nær passivhusstandard i Norge. Hvem

kontrollerer innemiljøet og ventilasjonen

her? Og hvordan skal dette gjøres i

fremtiden? Forskningen fremover må

sikre at man ikke bygger seg til et

helseproblem.

Nytt om navn

Kristian Juel Røysland er nå ansatt som

spesialkonsulent i miljørettet helsevern i

Bydel Søndre Nordstrand, Oslo kommune.

Han er utdannet cand.mag i natur-,

helse- og miljøvern, med fordypning innen

miljørettet helsevern fra Bø, Høyskolen i

Telemark. Før han startet på utdanningen

i Bø hadde han gjennomført en utdanning

i sveiseteknologi (sveiseingeniør) fra

Sørlandets tekniske fagkole, samt at han

hadde arbeidserfaring fra industrien. Etter

endt utdanning i Bø har han blant annet

tatt etterutdanning i regulatorisk toksikologi

ved universitetet i Oslo.

Fra yrkeslivet har han erfaring som bygge-

saksbehandler i Arendal kommune og

som yrkeshygieniker over en rekke år i

bedriftshelsetjeneste. De siste årene før

han begynte i Bydel Søndre Nordstrand

arbeidet han i Arbeidstilsynet Østfold og

Akershus som inspektør /yrkeshygieniker

og han har både vært initiativtaker og

arkitekt bak flere av de senere års tilsyn-

skampanjer i Arbeidstilsynet. Blant annet

i tilsynskampanjer rettet mot laboratoriev-

irksomheter og veterinærbransjen.

Han håper å få benyttet og videreutviklet

mye av sin kompetanse i arbeidet

med miljørettet helsevern, samt bidra i

fagnettverk fremover.

Sanel Gabela ble ansatt som rådgiver

innen miljørettet helsevern i Narvik

kommune i september 2010. Han er

utdannet sykepleier, kommer opprinnelig

fra Kroatia, men har bodd i Norge i 17 år.

Gabela har tidligere jobbet som rådgiver

på Nav Harstad, som sykepleier ved ulike

institusjoner og har drevet med toppidrett

i 10 år (basketball).

Dette er en nyopprettet stilling, siden

mine nåværende oppgaver tidligere ble

ivaretatt av kommuneoverlegen.

Målet for 2011 har vært og er å øke sikker-

heten på lekeplasser og i barnehager og

skoler. På grunn av store værvariasjoner

i vår landsdel, er det en stor utfordring å

vedlikeholde lekeapparater året rundt, og

dette går utover barnas sikkerhet.

Jobben er veldig spennende og hver dag

møter vi på nye utfordringer, men med god

støtte og veiledning fra vår meget flinke

kommuneoverlege Lene Salberg begynner

vi å få oversikt over ulike faktorer som kan

påvirke helsen i Narvik kommune. Jeg

gleder meg til fortsettelsen, sier Sanel

Gabela.

Sparer energi, men hva med lufta?

Annonsér i

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer

Send e-post til fmh@fmh.nofor annonser i tidsskriftet

4 5

Helse- og miljøtilsyn Salten IKS eies av

11 kommuner i Salten samt av lofotkom-

munene Værøy og Røst. Kontoret har for

enkelte av medlemskommunene delegert

vedtaksmyndighet etter kommunehelset-

jenesteloven, mens det for resten er opp

til den respektive kommuneoverlege å

fatte avgjørelse. Dyrearrangementer i

idrettshaller har vært et aktuelt tema en

del ganger med jevne mellomrom i vårt

distrikt. Vi har anbefalt en restriktiv linje i

slike saker, og frarådet slik sambruk, og

i en sak ble det av kommuneoverlegen

varslet vedtak om retting etter kommu-

nehelsetjenesteloven, med henvisning til

forskrift 25.4.2003 nr.486 om miljørettet

helsevern § 7.

Samarbeid med halleiereHjemmelsgrunnlaget til å gripe inn i

forkant av utstillinger eller stanse disse

er begrenset da man ikke kan pålegge

godkjenningssøknad eller kreve melde-

plikt. Heldigvis har halleiere her, som har

fått forespørsel fra dyreklubber, kontaktet

lokal helsemyndighet om dette på forhånd.

Kunnskap om planene har derfor vært til

stede i god tid før eventuell igangsetting,

og halleier har fått tilbakemelding og gjort

sine vurderinger. I praksis har det medført

at det ikke er blitt inngått utleieavtale for

disse arrangementene innendørs.

Bør ha spesielt ren luftSentralt i vår vurdering av de sakene som

har vært aktuelle, er hensynet til at en svært

stor andel av brukerne i idrettshallene

under ordinær bruk har vært barn og unge

personer, og at tradisjonelt renhold ikke er

noen garanti mot problemer i ettertid. Vi

bygger på Nasjonalt Folkehelseinstitutt (

FHI) sin veiledning om temaet. I miljøda-

tabasen fra FHI anbefales forbud mot dyr

i gymhaller ( også skoler og barnehager).

Etter kontakt med FHI, under behandling

av en forespørsel om hundeutstilling, har

vi fått følgende synspunkter fra Martinus

Løvik:

Personer med allergisk astma vil være

spesielt utsatt i situasjoner med fysisk

anstrengelse fordi de puster mye mer luft

enn ved hvile. Idrettshaller bør derfor ha

spesielt ren luft.

Dyrehårsallergener er meget vanske-

lige å fjerne effektivt med rengjøring. De

vil eksempelvis kunne avsettes i ventila-

sjonsanlegg og frigjøres til uforutsigbare

tider. Å ta en analyse av støvprøver vil

ikke gi sikker dokumentasjon. Metoden

FHI har er ikke tilstrekkelig nøyaktig, og

det finnes neppe noen andre laboratorier

i Norge som kan ta slike tester.

“Vente og se” ingen god løsningVi anser det derfor som vanskelig å skaffe

sikker dokumentasjon på når lokalene blir

problemfrie for personer med allergisk

astma i tida etter en dyreutstilling. Den

eneste sikre og noenlunde gjennomfør-

bare “kontrollmetoden” vi står igjen med

vil vel være å avvente og se om de utsatte

brukerne av hallen i tida etter en dyreutstil-

ling rapporterer ulemper og ubehag, for så

å pålegge eventuell retting med omfattende

ekstra rengjøringstiltak. Ut fra FHI sine

faglige råd synes vi likevel ikke at dette

bør være rådende praksis.

Vanskeligst i store hallerEtter befaringer i haller hos oss ser vi ellers

at problemet med godt nok renhold i forhold

til dyreallergener særlig vil gjelde de store

anleggene med tribuner. De har store

volum, stor takhøyde, og mange konstruk-

sjoner som ligger vanskelig tilgjengelig,

og hvor støv og partikler kan avsettes.

Paradokset blir da at nettopp slike haller

er mest aktuelle og populære til dyreut-

stillinger. Halleiere har argumentert med

at de forutsetter omfattende renhold i

ettertid og at det finnes “rengjøringsvenn-

lige” plater som kan legges opp på for

eksempel kunstgress. Men allergenpro-

blematikken knytter seg altså etter vår

vurdering til mer enn bare gulvene hvor

dyra ferdes. Den eneste “fordelen” med

store haller i dette perspektivet må vel

være at det er store areal og volum, og

eventuell forekomst av allergener tynnes

ut i større grad, altså populært formulert:

The solution to pollution is dilution.

Strengere enn vanlig?Vi har fått høre fra næringslivet at vår

holdning er strengere enn det som er

vanlig, og det henvises til at utstillinger

foretas andre tilsvarende steder, og

at man ønsker likhet for loven. Etter

en del undersøkelser har vi funnet ut

at det delvis stemmer. Andre kontor

innenfor miljørettet helsevern, som vi

har kontaktet, aksepterer dyreutstillinger

i idrettshaller forutsatt godt renhold i

etterkant, eller de har ikke noen sterke

synspunkter og lar arrangementene gjen-

nomføres uten innblanding.

Astma og allergiforeningen i vårt område

har for øvrig også vært svært kritisk til slik

bruk hvor allmennheten og særlig barn

benytter lokalene i ettertid til kroppsøving

og sportsaktiviteter.

Dyreutstillinger i idrettshaller En aktivitet som miljørettet helsevern vurderer ulikt Av Kurt Stien

Er dyreutstillinger i idrettshaller et problem for allergikere? Her forteller Helse- og miljøtilsyn Salten IKS hvorda de vurderer problemstillingen.

Dyreutstillinger holdes ofte i idrettshaller, der dette kan skape problemer for dyreallergikere som senere skal bruke fasilitetene. (Illustrasjonsfoto: Leif Harboe/Flickr.com)

Idrettshaller bør ha mer allergenfri luft enn andre steder. Personer med allergisk astma vil være spesielt utsatt under fysisk aktivitet. (Illustrasjonsfoto: Katja Maasing/Flickr.com)

6 7

Ifølge en rapport fra EUs ExternE-prosjekt

tar olje og kull langt flere liv enn atom-

kraft. For hver terrawattime produsert

energi fra kull dør det i gjennomsnitt 35

personer. I rapporten regnes både døds-

fall fra utvinning og direkte forurensning,

mens klimarelaterte dødsfall ikke regnes

inn. Rapporten omhandler europeiske

forhold, i andre verdensdeler er bildet

normalt dystrere.

Fossil energi farligstTekst: Kristian S. Aas

Atomkraft-ulykkene i Fukushima og Tsjernobyl til tross: Langt flere mennesker dør av fossil energi enn av atomkraft.

Olje er nest verst, med i snitt 25 døde

per terrawattime energi. Brunkull kommer

på 3. plass, med 19 dødsfall. Kjernekraft

er, sammen med vannkraft og vindkraft,

de tryggeste energikildene. Biomasse

kommer "midt på treet", med 12 dødsfall

per terrawattime.

- Det er lett å lyve med statistikk.

Kjernekraften har en spesiell form for

risiko. Det er liten sannsynlighet for ulykker,

men ulykkene har store konsekvenser. For

kull, olje og gass er skadene spredt mer

utover i tid og merkes ikke så godt, sier

den svenske forskeren Carl-Erik Wikdahl,

som var med og utarbeidet rapporten på

slutten av 1990-tallet, til Teknisk Ukeblad.

Også to nyere studier, fra Det inter-

nasjonale energibyrået (IEA) og det sveit-

siske Paul Scherrer-instituttet, underbygger

konklusjonene fra EU-undersøkelsen.

Utestedet Hall Toll i Stavanger tapte anke-

saken i Høyesterett. Dommen gjør det klart

at også områder som er ute, men skjermes

av levegger og markiser, skal være røykfrie

hvis ikke luftutskiftingen er like god som i

utendørsområder.

"Vi kan ikke se at utearealet til Hall

Toll som er dekket med markise og hvor

det tillates røyking, tilfredsstiller kravene

til røykfrihet eller utlufting tilsvarende

utendørs områder. Selv om markisene

ikke er heldekkende, og man vil få en

viss luftutskifting, vil vegger og markisen

stoppe røyken, slik at man får en oppsam-

ling av tobakksrøyk i området under

markisen. Utluftingen er dermed ikke god

nok i forhold til lovens krav. På nettsiden

til Hall Toll oppgis for øvrig at gjestene

sitter godt skjermet for vinden på uteser-

veringen. Helsesjefen anser at dette

er et lokale etter tobakksskadelovens

forstand, og området fungerer som Hall

Tolls røykerom. Etter § 6 i tobakkskade-

loven tillates ikke røyking i serverings-

steder og det er ikke tillatt å ha røykerom

på serveringssteder", heter det i begrun-

nelsen fra Høyesterett.

Trond Jacobsen, styreleder for

Hall Toll, tror dommen kan føre til

definisjonsproblemer.

Røykeloven skal praktiseres strengt - også på uteserveringer

- Hvis vi ikke skal kalle ute for ute,

men inne, så har vi et problem i Norge,

sa Jacobsen til Stavanger Aftenblad.

Helsesjef Egil Bjørløw i Stavanger er

imidlertid fornøyd med dommen.

- Denne dommen kan gi føringer for

slike steder over hele landet, sa Bjørlow til

samme avis, og viste til at Stavanger har

hatt dialog med de fleste store byene som

blant annet Oslo, Bergen og Sandnes i

denne saken.

Kullgruver er farlige arbeidsplasser. Bildet viser dagbruddet ved Garzweiler nær Mönchengladbach i Tyskland. (Foto: thy/Flickr.com)

8 9

Det er PCB i ny maling i Norge. En sjekk hos

Jotun og flere andre malingsprodusenter har

avdekket dette. Azo-pigmenter, som brukes

som fargestoff, inneholder opp til 2 milligram

PCB per kilo. Dette er langt mindre enn

verdiene var i maling fra før forbudet, men

viser at vi ikke klarer å bli kvitt giften. Det

gjør meg bekymret, sa seniorforsker Rolf

Tore Ottesen ved Norges geologiske under-

søkelser (NGU) på et seminar i Ålesund

nylig, arrangert av Forum for miljø og helse.

- Må trekkes tilbakeAll ny bruk av PCB ble forbudt i Norge så

langt tilbake som i 1980. Siden da har det

pågått oppryddingsarbeid for å få kontroll

over de mengdene med PCB som har

blitt brukt i blant annet isolerglassruter,

elektriske komponenter, maling, betong

og fugemasse.

- Hvis disse målingene stemmer, er

det ingen tvil. Da må all maling med slike

fargestoffer trekkes tilbake fra handelen og

behandles på en forsvarlig måte. Dette er

et stoff vi ikke ønsker spredt på husvegger,

møbler og andre malte flater over hele

Norge, sier miljøgiftkonsulent Per-Erik

Schulze i Naturvernforbundet.

Også i tekstiler?Azo-pigmenter benyttes også som farge-

stoff i tekstilindustrien. Ottesen har lyst til å

følge opp undersøkelsene sine om maling

med en undersøkelse av klær, for å finne ut

om miljøgiften også spres gjennom disse.

PCB-funn i nyprodusert maling:- Dette gjør meg bekymretTekst: Kristian S. AasArtikkelforfatteren er også redaktør i magasinet Natur og miljø, som utgis av Norges Naturvernforbund. En kilde fra denne organisasjonen er brukt i denne saken.

Miljøgiften PCB ble forbudt i 1980. Men nylig ble det avdekket PCB i maling som produseres i dag. Giften finnes i fargepigmenter som importeres til Norge fra Finland.

- Dette er et produkt som har vært

forbudt i over 30 år, og som nå dukker

opp igjen. Det må stoppes, sa Ottesen

på seminaret.

Ottesen har tatt kontakt med tre

norske malingsprodusenter for å sjekke

om disse bruker azo-pigmenter fra den

angjeldende fabrikken i Finland. Før

seminaret i Ålesund var det imidlertid

bare en produsent som hadde svart,

Jotun.

- Vi kan spore svært små mengder

PCB i dekkfarger. Verdiene er margi-

nale, og under alle grenser. Dette er

FAKTA:PCB

• PCB er regnet som en av de

verste miljøgiftene.

• Kan svekke immunforsvaret,

læringsevnen og nervesystemet,

og kan gi leverkreft.

• Kroniske giftvirkninger både for

landlevende og vannlevende

organismer.

• Svært tungt nedbrytbart, høy

fettløselighet, akkumuleres i

næringskjeden.

ECE-POPS-protokollen

• En av 8 miljøprotokoller under

FNs økonomiske kommisjon for

Europa

• Vedtatt i 1998, forbyr bruk av

ny PCB og setter retningslinjer

for opprydding av gammel

forurensning

Stockholmskonvensjonen

• FN-avtale vedtatt i 2001, trådte i

kraft i 2004.

• Skal redusere eller fjerne bruk

av persisitente organiske forbin-

delser, som PCB, i industri og

jordbruk.

Rolf Tore Ottesen fra NGU er bekymret over funn av PCB i ny maling. (Foto: Svein Kvakland)

Gul maling inneholder mest ny PCB, ifølge NGU. (Foto: Mark Wragg/Istockphoto.com)

ikke noe vi fokuserer mye på, svarte

kommunikasjonssjef Celin Huseby i

Jotun på spørsmål om hun visste noe

om den nye PCB-oppdagelsen.

Dyr opprydningPCB er også forbudt internasjonalt

gjennom ECE-POPs-protokollen og

Stockholmskonvensjonen. Store summer

har blitt brukt for å rydde opp i tidligere

tiders forurensning av PCB. Opprydding i

sedimenter i havner, sanering av bygge-

avfall, håndtering av isolerglassruter,

innsamling av spesialavfall og bytting av

kondensatorer og strømgjennomførere

er blant tiltakene som har vært gjennom-

ført. Grensen for når PCB-holdig avfall

regnes som farlig, er på 50 milligram

PCB per kilo avfall. Konsentrasjonene

i ny maling er langt under dette, men

siden PCB er et svært tungt nedbrytbart

stoff vil enhver ny bruk gi et bidrag til

økt forurensning.

10 11

Energieffektivisering i bygg bidrar til å

erstatte forurensende energikilder i andre

sektorer og reduserer behovet for ny

kraftproduksjon. Den mest miljøvennlige

energien er den en slipper å produsere.

Hvordan vi bygger, vedlikeholder og drifter

bygninger er en av de viktigste faktorene for

helse og trivsel. Det er spesielt krevende å

ivareta dette i en situasjon der overfølsom-

hetstilstander som astma og allergi er i ferd

med å bli det normale, og vi eksponeres for

et økende antall kjemiske påvirkninger. Det

er derfor naturlig og riktig å stille seg spørs-

målet ”kan dette være sunt?”, når regelverk

og insentivordninger skal utformes slik

at vi skal endre måten vi bygger og bor

på. Det er lett å finne eksempler på at

ukritisk strømsparing i eksisterende bygg

har skadet både bygning og beboer, på

at nye konstruksjonsmåter og - materialer

har hatt uheldige konsekvenser, og på at

manglende forståelse hos utførende har

gitt skader. SINTEF Byggforsks bygg-

skadearkiv har eksempler på alle disse

skadetypene, se www.byggkvalitet.no.

Vi må vite konsekvensene av det vi gjør Når vi har både erfaring og teoretisk

belegg for at det vi foretar oss innenfor

byggenæringen har stor betydning for

folks liv og helse, er det rimelig at konse-

kvenser for disse områdene utredes før

tiltak settes i verk. Dette er også nedfelt i

Utredningsinstruksen (se www.lovdata.no),

som skal sikre at alle relevante og vesent-

lige konsekvenser er utredet før reformer,

regelendringer og andre tiltak iverksettes.

Det finnes dessverre en rekke eksempler

på at slike utredninger ikke gjennomføres,

eller er mangelfulle.

Energimerkeordningen er et eksempel

på en ordning der helsekonsekvenser

ikke er vurdert. De råd som gis gjennom

ordningen kan i verste fall føre til at luft-

skiftet i allerede underventilerte hus redu-

seres. Dette vil føre til økt radonkonsen-

trasjon og økt risiko for fuktskader, og det

må anses sannsynlig at rådene vil føre til

tilfeller av forverret helsetilstand i befolk-

ningen. NTNU og SINTEF anbefaler i sitt

innspill til bygningspolitikken at ”det ikke

gjennomføres endringer uten at det er gjen-

nomført en konsekvens- og risikovurdering

i forhold til helse”. Dette gjelder natur-

ligvis også innføring av passivhus gjennom

forskriftskrav eller andre virkemidler.

Reduksjon av varmetap – ikke noe nytt Reduksjon av varmetap kan ikke sies å

være en ny tanke. Vi har hatt bestemmelser

rettet inn mot å begrense varmetap, i hvert

fall fra 1928. Det er verdt å legge merke til

at innemiljøet da var en viktig begrunnelse

for disse bestemmelsene: ”Bygningsrådet

kan med helserådets samtykke tillate at

bindingsverket utfylles med ½ stens mur

eller beklædes utvendig og innvendig med

pusslag på strekkmetall, netting, trådtegl

eller lignende eller med komposisjonsplater,

når veggene isoleres eller utføres således

at de under hensyntagen til rummenes

benyttelse antas å by fornøden beskyttelse

mot kulde og fuktighet.”

Utvikling av konstruksjoner som gir

”fornøden beskyttelse mot kulde og fuktighet”

har vært helt sentralt for virksomheten til

Norges byggforskningsinstitutt og SINTEF,

senere SINTEF Byggforsk, fra starten

rett etter 2. verdenskrig og fram til i dag –

tilgjengeliggjort for byggenæringen gjennom

Byggforskserien. Det finnes derfor ganske

omfattende beregninger, laboratoriestudier,

feltforsøk og felterfaringer med mange av

de løsningene som har vært i bruk, eller er

vurdert å ta i bruk. Mange risikomomenter

er godt kjent fra studier både i Norge og

våre naboland. En risikovurdering av

energitiltak trenger med andre ord ikke

starte med blanke ark.

Vet vi nok om passivhus og inneklima? Det er ikke mange studier av inneklima i

passivhus som er publisert i internasjo-

nale vitenskapelige tidsskrifter, og noen

av de som finnes viser uheldige forhold,

enten i form av for høye eller lave tempe-

raturer - eller ved at ventilasjonsraten er

for lav. Dersom vi krever at det skal finnes

omfattende feltundersøkelser av og lang-

tidserfaringer med inneklima og helse i

passivhus før vi søker å innføre dette, er

det uten tvil et stykke fram. Samtidig kan

det med rette hevdes at slike studier enten

vil skrive seg fra utenlandske forhold med

annet klima og andre håndverkstradisjoner,

eller fra ”pilotprosjekter” oppført av spesielt

engasjerte aktører. Dermed vil de neppe

være representative for de husene som vil

bli bygget når dette blir et minstekrav, og

en er på sett og vis ikke kommet så mye

lenger selv med omfattende feltstudier.

En risikovurdering bør bygges på den

kunnskapen som er kjent om de ulike

elementene som inngår i passivhus, og en

sammenligning av disse elementene med

de løsningene som brukes i dag. Det er

viktig å være klar over at passivhus først

og fremst dreier seg om et energikonsept,

og at det er fullt mulig å velge dårlige

løsninger og skape dårlig arkitektur også

innenfor dette konseptet. Dette er nettopp

de undersøkelsene som beskriver dårlig

inneklima i passivhus eksempel på: store

vindusflater uten solavskjerming og lave

ventilasjonsrater er naturligvis ikke bedre i

passivhus enn i andre hus. På samme måte

som sikkerhetsbeltene ikke nødvendigvis

er bedre i en bil der bremsene er bra.

Er «tette» hus farlige? Inneluft som er forurenset av radon og

andre gasser, partikler, mikroorganismer

etc. er potensielt helseskadelig, og det

er derfor behov for utskifting av luft for å

unngå helseskader. Luftlekkasjer gjennom

utettheter i bygningsskallet bidrar til den

samlede ventilasjonen av et hus, og enkelte

hevder at luftkvaliteten i hus med god luft-

tetthet dermed blir dårligere enn i utette

og trekkfulle hus. Dette er delvis riktig.

Problemet med resonnementet er at den

luftvekslingen som finner sted gjennom

husets utettheter varierer enormt med

værforholdene. For å sikre et nødvendig

luftskifte i stille vær måtte huset være

særdeles utett, og ville da bli både uøko-

nomisk og ukomfortabelt når det blåser og

er kaldt. Helt siden det ble teknisk mulig har

en derfor forsøkt å bygge husene så tette

som mulig, og forsyne dem med ventila-

sjon. Impregnert papp ble forskriftskrav for

reisverks- og bindingsverksvegger i 1928.

På grunn av tekniske begrensninger,

holdninger og tilgang på løsninger, ble

riktignok mange eldre hus ikke særlig

tette. Det er likevel verdt å merke seg at

i tilfeldig utvalgte blokkleiligheter i 1980

hadde omtrent én av fire leiligheter et

lekkasjetall (luftvekslinger ved 50 Pa trykk-

forskjell) på mindre enn 1,0. I henhold til

energiberegningsstandarden gir dette en

gjennomsnittlig ventilasjon på mindre enn

Innemiljø i passivhus og andre hus – vet vi nok? Av Sverre Holøs, Berit Time og Kim Robert Lisø - SINTEF Byggforsk

Flere internasjonale studier viser at energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket, og det er derfor bred politisk og faglig enighet om at energieffektivisering må prioriteres.

Passivhus holdes ofte frem som løsningen for å redusere bygningsmassens energibruk. Men er det sunt? Bildet viser en barnehage i Valga, Estland, bygd etter passivhusprinsipper. (Foto: Tõnu Mauring/Flickr.com)

12 13

0,04 luftskifter per time, dersom det ikke

finnes annen ventilasjon i leilighetene. I

perioder med lite vind, blir luftskiftet enda

mindre. Det er med andre ord noen titalls

år siden vi begynte å bygge boliger som

var så lufttette at en var helt avhenging

av tilsiktet ventilasjon. Det er vi naturligvis

også i et passivhus, der det er krav til et

lekkasjetall under 0,6 (luftvekslinger ved

50 Pa trykkforskjell). Derfor inneholder

passivhus balansert ventilasjonsanlegg

med varmegjenvinner.

Er ventilasjonsanlegg farlige? Et mer relevant spørsmål enn om tette hus

er farlige blir dermed hvordan vi best mulig

kan sikre at tette hus får tilstrekkelig ventila-

sjon. I et passivhus gjøres dette gjennom et

balansert ventilasjonsanlegg med varme-

gjenvinner. Dette er en teknologi som vi

har en god del erfaring med. Balansert

ventilasjon fører til at lufta i boliger med

slike anlegg skiftes ut oftere enn i andre

boliger, og at det er betydelig mindre

plager med trekk enn der vi har meka-

niske avtrekksanlegg. Dette har gjort at

løsningen i en årrekke har vært mye brukt,

både i eneboliger og blokkbebyggelse. I

balanserte ventilasjonsanlegg renses luften

for pollen, soppsporer, veistøv og andre

partikler i utelufta ved at lufta passerer

gjennom et filter. På minussiden kommer

at disse anleggene har vedlikeholdsbehov,

og at noen anlegg har hatt ulike tekniske

problemer som funksjonssvikt når det er

kaldt ute, kondens i anlegget, støy eller

uønsket temperaturstigning. Det har like-

ledes vært reist spørsmål om luftkvaliteten

i en del tilfeller er dårlig på grunn av foru-

rensninger i anlegget (for eksempel fukt

og smuss i luftinntaket).

Når slike problemer oppstår fører det

i en del tilfeller at anlegg slutter å virke,

eller skrus av. Begge deler gir naturligvis

dårlig luftskifte og dårlig luftkvalitet. De to

andre ventilasjonsmåtene som er vanlige:

naturlig oppdriftsventilasjon eller venti-

lasjon drevet av vindkrefter og tempe-

raturforskjeller mellom ute og inne og

mekanisk avtrekksventilasjon. Disse har

på sin side andre utfordringer. Ettersom

disse avhenger av innvendig undertrykk,

og tillufta som regel ikke varmes opp, er

det svært vanlig at det oppstår sjenerende

trekk. Konsekvensen av det er ofte at

ventiler stenges. Generelt viser de studiene

som er gjort at det er mindre luftskifte og

høyere fuktinnhold i hus med naturlig eller

mekanisk avtrekk. For oppdriftsventilasjon

forutsetter det at vind og/eller temperatur-

forskjeller er til stede mellom ute og inne.

Det blir ikke mindre fukt i utette hus Det hevdes av og til at tette hus ikke

”puster”, og at de dermed er mer utsatt

for fuktskader. Det er et godt prinsipp at

konstruksjoner alltid bygges slik at de har

mulighet til å tørke ut. I dagens norske

byggeskikk oppnår vi som regel dette ved

å bruke dampåpne sjikt på utsiden av

isolasjonssjiktet, og vi sørger for at dette

sjiktet er beskyttet mot nedbør, men likevel

står i kontakt med utelufta (to-trinns tetting).

Erfaringen tilsier at dette fungerer godt, så

lenge vindsperra er tilstrekkelig dampåpen,

og det ikke skjer noen kraftig oppfukting.

Her er det verdt å merke seg at en moderne

vindsperre er mer dampåpen enn for

eksempel mange eldre typer bygnings-

papp. Dersom en vegg fuktes kraftig opp

på grunn av lekkasje fra tak, vannrør, utett-

heter rundt vinduer eller lignende, oppstår

det oftest skader i form av sopp og mugg-

vekst før skaden rekker å tørke ut. Dette

gjelder for de fleste konstruksjoner som er

tettere og bedre isolert enn en låvevegg.

Innebygget fukt i gulv, vegger og tak er

en utfordring som byggebransjen har slitt

med i lang tid. Vi har ingen erfaring for at

luftlekkasjer gir noe bidrag av betydning for

å tørke ut fuktskader som oppstår under

byggeperioden eller senere.

Noen fuktskader forebygges med god tetting Det hører også med til dette bildet at

god vindtetting også er et viktig bidrag til

god vanntetting. Det er interessant at da

lavenergiboligene på Jåtten Øst i Stavanger

skulle oppføres med lekkasjetall under 1,0

mente entreprenøren at de hadde gode

forutsetninger for dette fordi de var vant til

å bygge i et klima med mye slagregn, og

dermed var avhengige av gode tettedetaljer

for å unngå klager på vannskader. Dette

viste seg også å stemme. En annen vanlig

skadetype – kondens og muggvekst på

kalde loft – har en entydig sammenheng

med manglende lufttetthet i etasjeskiller.

God lufttetting er derfor fornuftig fuktsikring,

forutsatt at det brukes riktige produkter,

og at lufttettingen er god på begge sider

av isoleringen. En vindsperre med god

lufttetthet reduserer konsekvensene av

eventuelle senere skader på dampsperra.

Det kan bli mer fukt i høyisolerte konstruksjoner Varme er et viktig bidrag til uttørking. Når

temperaturen i deler av en konstruksjon

nærmer seg utetemperaturen, minker dette

bidraget, og godt isolerte konstruksjoner

har dermed lavere uttørkingshastighet.

Enkelte kritiske konstruksjoner i eksis-

terende bygg kan få tildels store skader

dersom de etterisoleres på feil måte.

Pussede teglvegger og betongvegger

under terreng er eksempel på konstruk-

sjoner som kan få skader ved innvendig

isolering. De fleste konstruksjoner som

er bygget opp med dampåpen vindsperre

mot et ventilert sjikt har imidlertid vist seg

å fungere godt også med store isolasjons-

mengder, men tørketider etter oppfukting

blir lenger i en godt isolert konstruksjon

med plass til mye vann. Det er derfor enda

viktigere enn tidligere å sørge for riktige

materialvalg, god utførelse og tiltak for

at konstruksjoner ikke fuktes opp under

bygging eller senere. Fagmessig uttørking

av de vannskader som oppstår er også noe

som blir enda viktigere med høyisolerte

konstruksjoner.

Vi vet mye – men mer kunnskap og formidling er nødvendig! For at vi skal kunne bygge gode og sikre

passivhus er det behov for fortsatt utvik-

ling av teknologi, løsninger og produkter,

og ikke minst spredning av kunnskapen

om disse. Det vil være naivt å tro at dette

kommer av seg selv. Vi i SINTEF Byggforsk

ønsker å bidra til å dekke disse behovene

gjennom forskning og utvikling sammen

med byggenæringen, produktgodkjen-

ning gjennom Teknisk Godkjenning og

kunnskapsformidling gjennom anvisninger

i Byggforskserien og andre kanaler. Vi

har stor tro på at de tekniske utfordrin-

gene som er direkte knyttet til konseptet

passivhus skal finne gode løsninger dersom

næringen, myndighetene og forskningssek-

toren bestemmer seg for at dette er noe

vi skal få til. Da kan en passivhussatsing

bidra til at innemiljøet i nye hus blir bedre

enn det ville blitt hvis vi hadde fortsatt ”som

vi alltid har gjort”.

En vurdering av helsemessige konse-

kvenser bør ta med seg både muligheter

og risikoer, og inkludere ulike scenarier for

hvordan myndigheter og private aktører

vil handle ved og etter en eventuell rege-

lendring. Vi står overfor store utfordringer

på grunn av en eksisterende bygnings-

masse med til dels svært mangelfull teknisk

tilstand og stort energibehov, meget rask

økning i antall personer med ulike miljø-

hemminger, en aldrende befolkning som

skal bo og behandles i hjemmet så lenge

som mulig - og et kjemisk miljø som blir mer

sammensatt fra uke til uke. Vi må sørge

for at disse utfordringene ikke blir glemt i

diskusjonene om mulige konsekvenser av

økt isolasjonstykkelse. Vi minner til slutt

om at passivhus er et sett med løsninger

for å redusere energibehovet. Vi vet mye

om elementene som inngår i passivhus-

konseptet. De viktigste er høyisolerte

ytterkonstruksjoner med lite luftlekkasjer,

gode vinduer og balansert ventilasjon med

varmegjenvinning og energieffektive vifter.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i

Byggeindustrien 2-2011.

Muggproblemer blir ikke nødvendigvis verre med tettere hus, skriver artikkelforfatterne. (Illustrasjonsfoto: Benjeev/Flickr.com)

14 15

Uenighet om tredjepartsvurderingFredrikstad og Stavanger kommune er to av kommunene som har hatt utbrudd av legionella de seneste årene. De er ikke enige om det bør pålegges kontroller av kjøletårn og luftskrubbere fra et akkreditert inspeksjonsorgan.

Helsedirektoratet har foreslått endringer

i forskriften om miljørettet helsevern som

regulerer kravet om å hindre legionell-

aspredning, og foreslår at et akkreditert

inspeksjonsorgan skal vurdere kjøletårn

og luftskrubbere ved melding, samt hvert

femte år deretter. Fredrikstad støtter innfø-

ring av en slik tredjepartsvurdering, mens

Stavanger er mer skeptiske, og vil heller

øke kompetansenivået i kommunene. Miljø

& helse bringer herved begrunnelsene fra

høringsuttalelsene til de to kommunene.

Fredrikstad:Fredrikstad kommune har gitt uttalelse til

høringsforslaget og stiller seg positiv til

innføring av tredjepartsvurdering som et

virkemiddel for forebygging av legionel-

lasmitte. Man ser at en slik ordning vil

kunne sikre et høyere kompetansenivå

både hos tilsynsmyndighetene og hos

virksomhetene. Kommunen mener imid-

lertid at meldeordningen og inspeksjo-

nesordningen bør utvides i forhold til det

som er foreslått i høringsnotatet slik at de

omfatter alle innretninger som i henhold

til folkehelseinstituttets vannrapport 15 har

stort smittepotensial. Det foreslås videre

at plikten til å fremlegge vurdering fra et

akkreditert inspeksjonsorgan også skal

gjelde for eksisterende innretninger, som

allerede har sendt melding til kommunen.

Fredrikstad kommune begrunner sin

uttalelse med følgende:

- Fredrikstad kommune har gjennomført

systemrevisjon ved alle innmeldte kjøle-

tårn og skrubbere i kommunen. I tillegg

er det gjennomført systemrevisjon med

VVS-anlegg på sykehus. Vår erfaring etter

disse revisjonene er at det er like vanskelig

å vurdere VVS-anlegg på sykehus/syke-

hjem, som det er å vurdere kjøletårn og

skrubbere. VVS-anlegg på sykehus og

sykehjem er ofte kompliserte, gamle

og har gjennomgått flere ombygginger.

Virksomheten selv har store problemer

med å skaffe seg oversikt over blindled-

ninger eller andre soner hvor vann kan bli

stående. Ved å innføre meldeplikt og krav

om vurdering fra et akkreditert inspek-

sjonsorgan også for disse innretningene,

tror vi problemet vil få større fokus, og en

bedre oppfølging.

- Ved etablering av nye institusjoner

(sykehjem) ser vi at de som skal drifte

anleggene ofte ikke får gjennomslag hos

ledelsen for nødvendige tiltak i forhold til

forebygging av legionellasmitte. Dette har

sannsynligvis sammenheng med presset

økonomi i slike prosjekter. En meldeplikt, og

en vurdering fra et akkreditert inspeksjons-

organ tror vi vil bidra til at flere nødvendige

tiltak blir gjennomført ved etablering av

VVS-anlegg i nye institusjoner.

- Ifølge forskrift for badeanlegg,

bassengbad og badstu mv. skal boblebad

som ikke er forhåndsvurdert, vurderes

nærmere av kommunen i forbindelse med

melding. Kommunen skal altså vurdere om

boblebadene er utformet og kan drives slik

at de kan gi tilfredsstillende besyttelse mot

legionella. Dette er en vanskelig og teknisk

vurdering som vi mener bør gjennomføres

av et akkreditert inspeksjonsorgan.

- Vår erfaring er at det etableres få nye

kjøletårn og skrubbere. Det vil si at kravet

om vurdering fra akkreditert inspeksjons-

organ ved første gangs oppstart sjelden

vil komme til anvendelse.

- Nye innretninger er trolig bedre

tilpasset dagens kunnskap om forebygging

av legionellasmitte enn hva gamle innret-

ninger er. Ut fra dette tror vi at behovet for

en gjennomgang fra et akkreditert inspek-

sjonsorgan er vel så stort ved eksisterende

innretninger som ved nye.

- Vår erfaring er at det sjelden meldes

fra om vesentlige utvidelser eller endringer

på eksisterende innretninger. Ved å innføre

krav om vurdering fra akkreditert inspek-

sjonsorgan hvert 5. år, også for eksiste-

rende innretninger, tror vi man vil oppnå

en mer effektiv forebygging mot spredning

av legionella via aerosol. I tillegg vil even-

tuelle utvidelser og endringer som gjøres

på en innretning automatisk fanges opp

av inspeksjonsorganet.

- Det vil være vanskelig å vite hva som

skal vurderes som alvorlige feil ved kjøle-

tårn eller skrubbere, og som dermed utløser

meldeplikt. Ved å innføre krav om vurdering

fra akkreditert inspeksjonsorgan hvert 5.

år også for eksisterende innretninger, vil

denne bestemmelsen kunne tas bort.

- Dersom kravet om vurdering fra et

akkreditert inspeksjonsorgan bare skal

gjelde i de tilfeller som er foreslått i hørings-

notatet, tror vi etterspørselen etter akkre-

diterte inspeksjonsorganer blir liten. Stor

etterspørsel, og mange oppdrag for akkre-

diterte inspeksjonsorganer tror vi vil sikre

en bedre kvalitet på denne tjenesten.

Stavanger:Vi ser på det som positivt at det arbeides

med å oppdatere innholdet i forskriften,

og har følgende kommentarer til høringen:

- Innføring av akkrediterte inspek-sjonsorganer (AIO) kan i praksis føre til færre kommunale tilsyn. En inspek-

sjon ved et AIO vil slik det er presentert

ha mange likhetstrekk med tilsyn som

kommunene føres med virksomhetene.

Inspeksjonen vil ha samme forskrift og

veileder som grunnlag, og vil se på de

samme faktorer og forhold som ved et

kommunalt tilsyn. En slik inspeksjons-

ordning vil ha en frekvens som gjør at

kommunene i praksis kan avlastes og bruke

ressurser på andre tilsyn. Vi stiller spørs-

målstegn ved hvor hensiktsmessig det er

å ha to parallelle løp med tilsyn og inspek-

sjoner, og ser at det i flere tilfeller kan være

tilfredsstillende med kun inspeksjoner.

- Innføring av AIO kan i praksis føre til mindre fagkompetanse i kommunen.

Som nevnt ovenfor, kan inspeksjoner føre til

at antall kommunale tilsyn reduseres. Dette

kan videre føre til at kommunens kompe-

tanse på området svekkes. Selv om det er

kommunen som skal fatte vedtak dersom

inspeksjonen påpeker avvik, vil vedtaket

i stor grad basere seg på vurderingene i

inspeksjonsrapporten.

- Hvem påser at inspeksjonsfre-kvensen overholdes? Det må avklares

hvor ansvaret er for å påse at inspeksjons-

frekvensen overholdes. Virksomhetene

vil ha et ansvar for å sikre at frekvensen

overholdes. Samtidig vil trolig AIO ha egen-

interesse av å opprettholde frekvensen.

Men kommunen vil også ha en rolle i å

påse at frekvensen faktisk er overholdt.

- Kommunikasjonslinjer mellom AIO og kommunen. Inspeksjonsrapporten fra

oppstart, endringer eller jevnlig inspek-

sjon vil bli lagt til grunn for kommunens

saksbehandling. Det er derfor avgjørende

med gode kommunikasjonslinjer mellom

AIO og kommunen. Fra AIO til kommunen

gjelder dette for en oversikt over hvilke

inspeksjoner som står for tur, inspeksjons-

rapporten, og eventuelt om tidligere vedtak

er fulgt opp. Fra kommunen til AIO gjelder

dette for kommunale tilsyn, vedtak, og

oppfølging av vedtak. Virksomheten må

holde både kommunen og AIO orientert

om avvik og eventuelle endringer i driften.

- Fleksibilitet på inspeksjonsintervall med bakgrunn i oppvekst- og spredningsfare. For anlegg med liten

eller ingen fare for oppvekst eller spredning

av legionella-bakterier, vil det være

hensiktsmessig å redusere eller fjerne

frekvensen av jevnlige tilsyn. Ressursene

bør heller brukes på anlegg hvor slik fare

foreligger.

- Fleksibilitet i å kreve inspeksjon dersom avvik fører til avviksbehandling.

Vi ser det som en god løsning at kommunen

Eksempel på kjøletårn, her fra New York. (Foto: Spheric/Flickr.com)

16 17

kan kreve inspeksjon dersom avvik oppstår.

Det bør imidlertid ikke være en automatikk

i dette. Dersom en virksomhet har gode

rutiner og et avvik fører til avviksbehandling,

kan det i flere tilfeller være unødvendig med

en inspeksjon. Avgjørende vil her være at

virksomheten rapporterer til kommunen

og AIO om avviket og hva som er gjort

med det.

- Kvalitetssikring av fagkompetanse i AIO og kommunene. Det må sikres at

AIO’ene innehar høy kompetanse, og at

denne oppdateres kontinuerlig. Skal de

godkjennes en gang for alle, eller med

jevnlige godkjenninger? Kan det være

aktuelt å samkjøre kompetansebygging av

AIO og kommunene? I praksis er målset-

tingen å ha to organer med den samme

kompetansen innen tekniske forhold,

internkontroll og tilsyn/inspeksjon.

- Nødvendig med nasjonalt register for AIO. For å sikre at det kun er

inspeksjonsorganer som er akkrediterte

som utfører inspeksjoner, er det

nødvendig med et nasjonalt register for

disse virksomhetene. Dette registeret må

være lett tilgjengelig på nett.

- Klare roller. Høringsforslaget

involverer flere ulike roller omkring

k jø le tå rn og sk rubbe re : Norsk

Akkreditering, AIO’ene, kommunene,

virksomhetene og firma som utfører

vedlikehold på anleggene. Det er viktig

med klart definerte roller og oppgaver

innen dette. Et AIO kan ikke samtidig

utføre inspeksjon og vedlikehold på

anleggene.

- Informasjon til alle virksomhetene. Virksomheter med kjøletårn el ler

skrubber må informeres om endringene

i regelverket, og hvilke konsekvenser

dette får. Dette bør skje både gjennom

nasjonale informasjonskampanjer og ved

direkte kontakt med hver virksomhet.

- Konsekvenser for virksomhetene.

For virksomheter som har kjøletårn

eller skrubbere vil høringsforslaget

innebære konsekvenser i form av økte

kostnader til inspeksjoner, økt tidsbruk

til både inspeksjoner og tilsyn, og flere

aktører å forholde seg til når det gjelder

informasjonsflyten.

Med bakg runn i ovennevn te

punkter anser vi det som betenkelig

å innføre ordningen med akkrediterte

inspeksjonsorganer, både når det

gjelder fordelingen av kompetanse og

fordelingen av ressurser. Vi vil i stedet

framheve betydningen av å satse på

kompetanseheving for tilsynspersonalet

i kommunene.

Både Fredrikstad (Over. Foto: Martin Larsen/Flickr.com) og Stavanger (Under. Foto: Jens-Chr. Strandos/Flickr.com) har hatt problemer med legionella i løpet av de siste årene. Nå har kommunene levert uttalelser til forskriftsjustering.

Kommunene i Haugesunds-regionen

(Haugalandet) har i over 20 år samar-

beidet om tjenester innen miljørettet

helsevern. De første årene var samar-

beidet knyttet opp mot kommunenes

samarbeid om næringsmiddeltilsyn. Da

næringsmiddeltilsynet ble statliggjort fra

01.01.2004, ble det bestemt å fortsette

samarbeidet innen miljørettet helsevern

som et samarbeid etter § 27 i kommu-

neloven med en vertskommune og eget

styre (Haugaland Miljørettet Helsevern

- HMH).

Etter en utvidelse omfattet samar-

beidet åtte kommuner. Kostnadene

knyttet til samarbeidet ble fordelt etter

Miljørettet helsevern – slutt på interkommunalt samarbeidAv Stål A. AlfredsenAssisterende rådmann, Haugesund kommune

Haugesund bringer miljørettet helsevern tilbake til kommunen, etter over 20 år med interkommunalt samarbeid.

folketall, og dette innebar at de to største

kommunene (Haugesund og Karmøy)

bidro med over 70 % av kostnadene. En

mulig styrking av HMH med økt beman-

ning, ville naturlig nok øke kostnadene

ytterligere for de to største kommunene.

Bidraget fra Haugesund kommune ville

bli nærmest fordoblet.

For Haugesund kommune ble det

derfor aktuelt å se miljørettet helsevern

i sammenheng med kommunens økte

fokus på forebyggende medisin, inkludert

folkehelsekoordinatorfunksjonen. Dette

forebyggende helsearbeidet ble valgt

knyttet opp mot rådmannens stab.

I henhold til gjeldende vedtekter i HMH

kunne den enkelte kommune med ett års

skriftlig varsel si opp sitt medlemskap.

Dette ble gjort av de to største kommu-

nene i samarbeidet, og styret valgte

derfor å legge ned HMH i sin nåværende

form fra neste nyttår.

Den nye folkehelseloven vil gi økt

fokus på kommunenes folkehelsearbeid,

bl.a. ved at folkehelse kommer inn som

tema i kommuneplanarbeidet. Det er et

mål at økt kompetanse innen forebyg-

gende helsearbeid i rådmannens stab,

vil medvirke til økt fokus på kommunens

folkehelsearbeid, og at miljørettet helse-

vern tilbake i kommunens organisasjon

vil bidra til dette.

Bruk Miljø & helse aktivt!For best mulig å kunne oppfylle tidsskrif-tets flotte formål (s. 5) er vi avhengige av at våre lesere sender inn stoff. Med de små ressursene tidsskriftet drives (Redaksjonen består av entusiaster som gjør dette i tillegg til sin jobb.) har vi begrensete muligheter til å drive aktiv, oppsøkende journalistikk.

Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet og gjøre tidsskriftet mer spennende. Alt som er relatert til fore-byggende miljø- og helsearbeid er interes-sant, enten det er fra en kommunal hverdag eller fra en doktorgradsavhandling. Alle

dere som jobber med slike spørsmål i det daglige har mye å bidra med til andre, samtidig som hver enkelt har mye å lære av andre. Ikke føl noen begrensning på å skrive eller komme med tips!

I hvert nummer ønsker vi å ha en blanding av blant annet:

• Et tema - enten faglig eller tidsaktuelt - presentert med ulike vinklinger

• Faglige artikler• Aktuell debatt• Presentasjon av spennende

prosjekter

• Aktuell informasjon• Forumsstoff• Presentasjon av fagmiljøer og

personer• Omtale av interessante saker• Reportasjer fra konferanser,

seminarer og andre begivenheter• Store og små, positive og negative

erfaringer

Artikler ønskes tilsendt elektronisk enten til Forum for miljø og helse fmh@fmh.no eller til redaktøren: kristian.s.aas@gmail.com

18 19

Nytt frå verdslitteraturenv/Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund

I førre nummer av Miljø & Helse (nr. 3/4-2010) hadde denne spalta eit innlegg om ulike tydinga av omgrepet risiko. Det symbolske uttrykket som blei presentert som formel [I] i denne spalta førre gongen enda opp med ein trykkfeil. Rett symbolsk uttrykk for risiko slik det ofte blir handtert i tekniske samanhengar og samfunnsplanlegging skal vere:

Her er risikosummen av produktet av ein kvar konsekvens (c) med tilhøyrande sannsynlegheit (p) for kvar av dei uønskte hendingane (nr. 1, 2, ….. n) i systemet.

Sårbare system – viktige å kart-leggje gjennom risikoanalysar

Denne artikkelen skal gå litt vidare med

risikoemnet frå førre nummer, og presen-

tere to veldig enkle modellar for å gjere

analysar av sårbarheit i ulike system. Det

er ganske store forventningar til risiko- og

sårbarheitsanalysar i samfunnsplanlegging

og også innanfor miljøretta helsevern. Ei

tilnærming som ofte er tilrådd til bruk i

slike samanhengar er utarbeiding av ei

grovanalyse og visualisering av eit risiko-

bilete gjennom ei risikomatrise (1, 2). Men

mange har erfart at dette ofte kan medføre

vel omfattande arbeidsprosessar og ofte

blir det lite eintydige resultat å arbeide

vidare med. Dei to enkle modellane som

skal presenterast her er så banale at dei

knapt fortener overskrifta nytt frå verdslit-

teraturen, men det får stå si prøve.

Når ein skal studere risiko i eit definert

system, er vi ofte på jakt etter å påvise

sårbare forhold ved dette systemet. Det

systemet vi skal studere vil gjerne vere

bygd opp av ulike element, komponentar,

prosessar, personar osv. Kvar av desse

delane kan studerast separat og gjerne

omtalast som meir eller mindre påli-

telege. Pålitelegheita kan ofte uttryk-

kjast kvantitativt, for eksempel i form

av sannsynlegheit for svikt i eit visst

tidsrom. Problemet med slike avgrensa

analysar av einskilddelar er at dei ikkje

alltid er så lette å forstå og å fortolke

når dei ulike delane bli kopla saman til

eit større system.

Første ledd i ei praktisk analyse

av sårbarheit i eit system kan då vere

å lage ein relativt detaljert omtale av

korleis systemet fungerer, kva delsystem,

personar, komponentar osv som

samspelar og korleis dette samspelet

føregår.

Andre ledd i analysen vil då vere å

tenkje seg at ein legg ei last på dette

systemet og sjå på kva som då skjer.

Vil systemet vere i stand til å bere lasta,

eller vil det svikte? Om det ber lasta kan

Figur 1 – Legg last på systemet!

vi kalle det eit robust system, om det

sviktar kan vi kalle det sårbart. Ein enkel

definisjon på sårbarheit er risiko gitt at

systemet blir sett under last.

Tredje utfordring er å ta stilling til

om samanbrotet i systemet kan lindrast

ved kompenserande tiltak (t.d. bered-

skap, utskifting av komponentar) utan at

samanbrotet har ført til uboteleg skade.

Denne prosessen er forsøkt illustrert

i figur 1.

Når ein då har fått inntrykk av kor

mykje som skal til for at systemet byrjar å

streve eller bryt saman, er tida komen til

å evaluere dette resultatet. Tenkjemåten

kan då vere så stille spørsmåla: 1. Kva

er lasta som vi ønskjer å leggje på

systemet? 2. Kva er ytinga gitt denne

lasta? 3. Kan denne ytinga aksepterast?

Dette er skjematisk framstilt i figur 2.

Om ein prøver seg på desse to øvin-

gane i forlenginga av ei grovanalyse av

risiko, så har ein for mange praktiske

føremål utført ein sårbarheitsanalyse som

kan vere eit tenleg grunnlag for avgjerder

både om utforming av systemet og om

nødvendige beredskapstiltak.

Litteratur:Veileder i miljørettet helsevern. IS-1104.

Oslo: Sosial- og helsedirektoratet, 2003.

(www.helsedirektoratet.no)

Veileder for kommunale risiko- og sårbar-

hetsanalyser. Oslo: Direktoratet for sivilt

beredskap. 1994. (www.dsb.no)

Figur 2 – Vurder om ytinga til systemet under last er akseptabel

Folkehelse - og tanker rundt ansvaret for egen helse Av Frank Beck Miljøhygieniker i Arendal kommune og Masterstudent i folkehelsevitenskap, NHV Gøteborg

Folkehelsevitenskap er blitt et tema som på flere måter går ut over helsevesenets rammer - og inn i politikkens og samfunnsvitenskapenes korridorer, og forhåpentligvis kan dette også inspirere oss til å ta hånd om egen helse. Denne artikkelen er et forsøk på å vise bredden og mangfoldet i begrepet folkehelse.

Lønner seg å tenke positivtFor noen år siden gjorde noen forskere

en oppdagelse. Mens de egentlig forsket

på Alzheimer kom de plutselig over tall

som belyste noe helt nytt og forbausende.

Det gjaldt nonner og levealder. Nonner

lever sunt og regelmessig - og i grupper.

De er ikke overforbrukere av tobakk,

sukker, alkohol eller fetende mat. Nonner

er med andre spennende for forskere

på grunn av at andre forhold, slik som

at individuelle forskjeller, arvede egen-

20 21

skaper og liknende - trer tydeligere frem.

Forskerne fant at nonner som hadde

et gjennomgående positivt syn på

livet levde mange år lengre enn dem

som hadde en mørkere livsansku-

else. Forskerne hadde fått tilgang til

brev som 180 unge Romerkatolske

nonner hadde skrevet om seg selv da

de flyttet inn i klostrene. Innholdet i

brevene ble tolket hundre år senere

ved hjelp vitenskapelige metoder og

deretter sammenliknet med hvor gamle

nonnene ble. Resultatene var ikke til å

misforstå. Det lønner seg å tenke positivt.

Bedre som optimist?Dette betyr ikke nødvendigvis at en

god latter forlenger livet, men det kan

være en del av samme mekanismen.

Samfunnsmedisinere som (nettopp

avdøde) Peter F. Hjort har vært inne

på fordelen av å være "født med et lyst

sinn" - eller å lære seg til å ta livet som

det kommer. Det bidrar til å mestre hver-

dagens utfordringer. Skal vi tro på dette

vil det altså være bedre å være optimist

(å risikere skuffelse) fremfor å være

pessimist (å være forberedt på skuffelse)

I en slik kontekst er det nok bra å se

hva folkehelsebegrepet rommer, og

hva som gjør dette til et verktøy for det

etablerte helsevesen, frivillige organisa-

sjoner, ideelle foreninger, og liknende.

Helsevesenet påvirker liteDet er mer enn tretti år siden ledende

amerikanske statsvitere fant ut at faktorer

som påvirker helsen vår i god og dårlig

retning stort sett ligger langt utenfor

helsevesenets domener. Slike domener

kan være vann, luft og mat, men også

infrastruktur, veier, utdanning og arbeid.

Enkelte mente at helsevesenet hadde

innvirkning på mindre enn 10% av det

som påvirker helsen direkte og indirekte.

Men helsevesenet må være med på å ta

konsekvensene dersom noe skulle slå

feil. Enten det skulle gjelde matforgift-

ninger eller feil med utdanningssystemet.

Av den grunn har blant annet Gudmund

Hernes sagt at utgiftene til helseve-

senet bare vil øke, fordi spesialise-

ringen, forventningene - (og sykelig-

heten kanskje) øker. Helsevesenet

ser ofte hva som er galt, men har liten

påvirkning. Det klassiske eksempel er

antall fallulykker på glatt føre. Dersom

Dersom sykehuset får inn flere personer med ben- og håndbrudd fra samme isbelagte bakke, ville det være god økonomi for sykehuset å stå for strøingen selv, for å slippe dyre og komplis-erte brudd, skriver Frank Beck i denne kommentaren. (Foto: Brian Colson/Flickr.com)

sykehuset får inn flere personer med

ben- og håndbrudd fra samme isbelagte

bakke, ville det være god økonomi å

stå for strøingen selv, for å slippe dyre

og kompliserte brudd, samfunnsutgifter

med sykemeldinger, og ekstra slitasje på

pleie- og omsorgsoppgaver i kommunen.

Et samarbeid mellom kirurgisk syke-

huspost og kommunens strømann-

skaper kunne kalles et folkehelsetiltak.

Men folkehelsevitenskap er mer enn

dette. Eksemplene er mange:

Det helsefremmende:Tradisjonelt har helse blitt inndelt i

kurativ (behandlende) og forebyggende

(profylaktisk) I tillegg kommer det helse-

fremmende, det som gjelder handle-

mønstre og adferdsendringer både

på individ, gruppe- og samfunnsnivå.

Den kurative skjer på sykehus, lege-

kontorer og andre steder hvor pasi-

enter behandles, mens det forebyg-

gende innebærer strategier for å

unngå å bli syk. Helsefremmende

arbeid handler om å gjøre folk i stand

t i l å øke sin motstandsdyktighet,

styrke sin egen helse, og i ytterste

konsekvens ta kontroll over eget liv.

Teorier om det helsefremmende (engelsk

- health promotion) er på mange måter

selve ryggraden i folkehelsearbeidet.

Det helsefremmende handler om fokus

på det sunne i en organisme, det livs-

kraftige og friske. Ikke nødvendigvis

sunnhet i betydningen vellykkethet slik

det ofte fremstilles i ukeblader. Det

helsefremmende handler om mest-

ringsmekanismer, overlevelsesstrate-

gier og følelsen av at man har en rolle

å spille i samfunnet og en plass blant

andre mennesker. Til forskjell fra den

delen av helsevesenet som er opptatt

av sykdommer og sykdommers behand-

ling baserer det helsefremmende seg

på kunsten å se nye muligheter i livet.

Hele befolkningen:Tiltak og strategier for å tilrettelegge for

at folk skal bedre sin helse, eksempelvis

ved mer fysisk aktivitet, skal ideelt sett

ikke diskvalifisere mennesker på grunn

av kjønn, alder, fattigdom eller handikap.

Av den grunn er ofte parker, gangstier,

forbedringer i skoler og andre offentlige

arenaer brukt som gode eksempler. Tiltak

som også spenner over alle livets årstider

- fra barnevogn til rullestol, er positive.

Bærekraft:Dersom innsatsen får betydning for

lokalsamfunn og nærmiljø, bidrar til å

styrke nettverkene i boligområder og i

tillegg har en miljømessig gevinst kan

vi kalle den bærekraftig (eksempelvis at

folk kjører mindre bil og bruker fritiden

til nærmiljøtiltak, som parsellhager eller

lekeplasser). Dersom initiativet kommer

fra lokalbefolkningen selv kalles dette

"bottom up" - det motsatte "top down"

og som handler om at befolkningen

eksempelvis blir pålagt noe av myndig-

hetene. Dersom et nabolag ble pålagt av

kommunen å danne et sangkor, ville vel

neppe den store entusiasmen spire frem.

Forskning og partnerskap:Det finnes flere initiativ i lokalmiljøer

som er gjennomprøvd, og godt doku-

mentert gjennom forskning. Eksempler

på dette er tiltak som innebærer økt

fysisk aktivitet, bedre læringsarenaer

og økt sosial kapital. Det er positivt om

tiltakene også innebærer formelt eller

uformelt partnerskap mellom naboer,

interessegrupper, forskningsmiljøer, etc

uten at noen av partene kun jobber for

sine egne private interesser.

Sammenheng i tilværelsenDet helsefremmende på individnivå

er vanskeligere å finne ut av. Enkelte

mener at de store forfatterne har gitt

viktige bidrag til å forstå menneskets

drivkrefter. Men fagfolk har også gitt

sine bidrag. Blant dem er forskerne

som begynte å interessere seg for

hvordan noen mennesker i det hele

tatt overlevde fangenskapet i Auschwitz

under andre verdenskrig. Studier og

intervjuer som ble foretatt blant de

overlevende etter fullstendig umen-

neskelige år i nazistenes fangeleire

viste en overvekt av mennesker som

hadde den egenskap at de kunne

finne en viss mening i livet til tross

for grusomhetene. Senere studier har

også bekreftet at mestringsevne henger

nøye sammen med forhold som begripe-

lighet, håndterbarhet, og ikke minst - en

følelse av sammenheng i tilværelsen.

Folkehelsevitenskap handler også om

indre motivasjon og evnen til å tåle

stress, i alle fall for en periode. For at

mennesker skal lykkes med dette er det

viktig at man har overskudd til å takle

dette, og det handler mye om omgivel-

senes kompleksitet.

Løp med glede!Dersom mennesker stadig opplever at

dagliglivet stykkes opp i meningsløse og

pasifiserende "kø og vente"- situasjoner,

samtidig som de helsemessige og økono-

miske kravene til livet forverres, slik som

privatøkonomi, bensinpris, bankrenter,

busstilbud, avstand til barnehage osv;

står man i fare for å miste grepet på

dagliglivet.

Derfor handler folkehelsevitenskap

om hvordan samfunnet (kommunen)

kan legge til rette for at folk skal mestre

livene sine bedre ved å slutte å røyke,

bli mindre overvektige, unngå ensomhet,

og få bedre livskvalitet. Av den grunn er

det ikke noe folkehelsetiltak å få folk til å

løpe. Men den dagen folk løper av glede,

inspirasjon og som en lek og et utrykk

– kan man kalle det helsefremmende.

22 23

Barn er spesielt sårbare hvis de utsettes for

kjemiske bekjempelsesmidler (pesticider).

Det er derfor svært viktig at bekjempelse

av skadedyr som inkluderer pesticider,

gjennomføres på en sikker måte der barn

oppholder seg. Ifølge gjeldende regelverk

er det kommunene som har oppgaven

med å gjennomføre offentlig tilsyn med

skadedyrbekjempelser. Dette ansvaret

er ofte delegert videre til miljørettet helse-

Behov for tilsyn med skadedyrbe-kjempelse i skoler og barnehagerTekst: Bjørn Arne Rukke og Tone Birkemoe Avdeling for Skadedyrkontroll, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

vern. Tilsyn kan bidra til en mer restriktiv

bruk av pesticider enn det som er tilfelle i

dag. Direkte kontakt med skoler og barne-

hager samt besøk hos skadedyrfirmaer

bør derfor være en prioritert oppgave hos

tilsynsmyndighet.

Folkehelseinstituttet har utarbeidet en

egen veileder om trygg skadedyrbekjem-

pelse for skoler og barnehager. Veilederen

gir tips om forebygging mot skadedyr og

informasjon om hva som bør gjøres dersom

et skadedyrproblem oppstår. Veilederen

kan også benyttes i forbindelse med tilsyn

da dette er Folkehelseinstituttets anbefaling

om hvordan bekjempelse i disse sårbare

miljøene bør gjennomføres.

Bakgrunn for veilederenFolkehelseinstituttet blir ofte kontaktet av

barnehager og skoler angående hva som

Kakerlakker kan fjernes med mindre bruk av pesticider. (Foto: Michael Pettigrew/Istockphoto.com)

er korrekt skadedyrbekjempelse i disse

miljøene. Uheldige forhold som spredning

av pesticider i områder der barn vil senere

oppholde seg, påføring av slike skadedyr-

midler når barn er til stede og overforbruk

av pesticider forekommer regelmessig.

Dette ble også avdekket av en under-

søkelse utført ved Miljørettet helsevern

i Indre Østfold (MHVIØ) som ble omtalt

i ”Miljø og Helse” i fjor. Ved å innarbeide

visse tiltak i både utforming og daglig drift

av barnhager/skoler, kan problemer med

skadedyr sterkt reduseres. Dersom bruk av

kjemiske bekjempningsmidler (pesticider)

samtidig minimeres og kun inngår som en

mindre del av en skadedyrbekjempelse,

kan bekjempelsen gjøres vesentlig mer

helse- og miljøvennlig. Vi har i veilederen

forsøkt å være så konkrete som mulig og

gi flere eksempler på hvordan skadedyr-

bekjempelse kan gjennomføres på en

effektiv og trygg måte.

Bruk av pesticiderDet kanskje aller viktigste når en skadedyr-

bekjempelse gjennomføres i barnehager og

skoler, er at denne utføres på en trygg måte

for barna. Spesielt viktig er det å forhindre

at barna utsettes for pesticider som kan

skade deres helse på kort og lang sikt.

Derfor skal man så langt som mulig bruke

andre bekjempelsesmetoder og kun bruke

et minimum av pesticider i kombinasjon

med andre metoder. Pesticidbruken må da

være mest mulig sikker slik at produktene

påføres utilgjengelig for barn. Dette inklu-

derer blant annet at en bekjempelse ikke

skal foregå med barn tilstede, at pesticider

i hovedsak ikke skal benyttes innendørs

og at de kun skal påføres akkurat der

skadedyrene befinner seg.

Strategi for bekjempelse av skadedyrÅ ha etablert klare regler for hva som

gjøres for å forhindre skadedyrangrep, og

hvem som gjør hva når et mulig problem

dukker opp, er en stor fordel. Dette gjelder

ikke minst hvordan man skal beskytte

barn dersom det er nødvendig med

kjemisk bekjempelse i barnehagen/skolen.

Veilederen foreslår derfor at det i intern-

kontrollsystemet til barnehagen/skolen

inkluderes en klar strategi for bekjempelse

av skadedyr. En person bør tildeles rollen

som ”skadedyransvarlig” på skolen/i barne-

hagen. Denne personen skal følge ekstra

godt med om reglene etterleves og ved

behov melde fra til ledelsen, slik at juste-

ringer i driften kan gjøres. De andre ansatte

bør informeres om innholdet i strategien,

gjerne på allmøter slik at spørsmål kan

avklares der og da.

Enkle tiltak for å forebygge mot skadedyr

kan skolen/barnehagen utføre selv, og

skadedyransvarlig leder dette arbeidet. Er

arbeidet mer komplisert bør dette utføres

av en profesjonell skadedyrbekjemper.

Skadedyransvarlig bør allikevel involvere

seg i utformingen av tiltak samt følge med

og stille spørsmål dersom man mener at

hensynet til barn og ansatte ikke er tilstrek-

kelig ivaretatt.

Hvordan håndtere problemer med skadedyr?Veilederen gir konkrete tips til forebygging

og bekjempelse av skadedyr i barnehager

og skoler. Forebyggende tiltak inkluderer

En aksjon mot utryddelse av møll med pesticider ved en skole i San Fransisco, USA. (Foto: Kevin Krejci/Flickr.com)

24 25

godt vedlikehold av bygningsmassen,

dvs. jevnlig inspeksjon og reparasjon

av skader, tildekking av åpninger hvor

skadedyr kan komme inn og kontroll

med matkilder som gamle nistepakker,

søppelkasser og lignende. Matvarer på

barnehage- og skolekjøkken bør oppbe-

vares i tette bokser. Skulle skolen og

barnehagen allikevel få problemer må

det lages en plan for bekjempelse. Riktig

identifisering av skadedyr og omfang av

problemet er viktige elementer i valg av

bekjempelsesmetode. En bekjempelse

som innebefatter flere metoder vil ofte

være bedre enn kun bruk av en metode.

Etter bekjempelsen må det foretas etter-

kontroll for å se om målet ble nådd.

Utdrag fra veilederen: Eksempel på strategi mot skadedyr i en barnehageStyrer i Granskauen barnehage mottar et

skriv fra Folkehelseinstituttet angående

skadedyr i barnehager og skoler. Styrer

tar kontakt med miljørettet helsevern i

kommunen som har erfaring med skade-

dyrproblematikk, og får gode råd om

hva en skadedyrstrategi kan inneholde.

På et personalmøte senere informeres

de andre ansatte om innholdet i brevet

fra Folkehelseinstituttet og hvilke råd

kommunen har gitt for å utforme en stra-

tegi. I løpet av møtet etablerer man en

enkel strategi for håndtering av skadedyr

samt utnevner en person som skadedy-

ransvarlig (f.eks. bestyrer/daglig leder/

vaktmester).

Utpå vårparten oppdager barn

og ansatte på avdelingen Solstua at

det går en maursti over gulvet bort til

spisebordet der maurene spiser av

matrestene som finnes under bordet.

De følger maurstien og ser at maurene

kommer opp bak en list på ytterveggen.

Avdelingsleder tar kontakt med barneha-

gens skadedyransvarlig, som søker hjelp

på Folkehelseinstituttets internettsider

og ringer skadedyrtelefonen (tlf 21 07

77 00). Via dette får skadedyransvarlig

vite at siden det er vår, er det sannsynlig

at det er snakk om svart jordmaur som

kommer inn utenifra på jakt etter mat. Det

blir besluttet å være ekstra nøye med å

fjerne matrester i barnehagen, samt å

vaske vekk maurstien med såpevann en

gang i blant. Skadedyransvarlig sjekker

også om det er mulig å se hvor maurene

kommer inn. Det er det ikke, men siden

det er blomsterbed med jord inntil veggen

er det sannsynlig at maurene har reir her.

Ingen andre tiltak blir gjort, og maurene

forsvinner i løpet av to uker.

Bruk av profesjonelle skadedyrbe-kjempereOfte vil et profesjonelt skadedyrfirma

gjennomføre bekjempelser i barne-

hager/skoler. Dette er personer som skal

være godkjent av Folkehelseinstituttet

(se www.fhi.no/skadedyr). Et skade-

dyrfirma kan hjelpe til med flere ting:

identifisering av skadedyr, gi råd om

forebyggende tiltak, planlegge og gjen-

nomføre bekjempelse, utføre etterkon-

troll med mer. Det er viktig at firmaet

som man velger gir en grundig begrun-

nelse av hvordan deres bekjempelse er

trygg for barna. Folkehelseinstituttet har

også utarbeidet skrivet ”Tips ved kjøp av

skadedyrbekjempelse” som beskriver

hva man bør passe på når man vurderer

å skaffe profesjonell hjelp til å løse et

mulig skadedyrproblem (se www.fhi.no/

skadedyr).

Folkehelseinstituttet – en rådgiver ved skadedyrbekjempelseAvdeling for skadedyrkontroll ved

Folkehelseinstituttet kan gi råd om skade-

dyrbekjempelse i barnehager og skoler.

Alle kan ringe skadedyrtelefonen, telefon

21 07 77 00, som er betjent mandag til

fredag mellom kl 13 og 14. Viktig infor-

masjon om forebygging og bekjempelse

samt egne faktaark om de vanligste

skadedyrene finnes på våre nettsider.

Vi kan også identifisere dyr som sendes

inn til oss.

Utdrag fra veileder: Tysk kakerlakk – fjerning av næring og korrekt bruk av pesticiderDet dukker opp kakerlakker på et skole-

kjøkken. Alle matvarer fjernes eller

puttes på tette bokser. Søppel tømmes,

søppelkasser vaskes og lokaler rengjøres

grundig. Et skadedyrfirma kontaktes.

Disse bestemmer størrelsen på angrepet

og anvender forgiftet åte i bekjempelsen.

Etter bekjempelsen fjernes pesticidrester.

For mer informasjon om bekjempelse av

kakerlakker, se faktaark.

Rotter – bruk av klappfeller, tetting av åpninger og fjerning av næringDet dukker opp rotter inne på en skole

etter at byggearbeider startet på nabo-

tomten. Klappfeller settes ut, og mel

strøs ut der rottene ble oppdaget for å

finne fotspor til der de kommer seg inn.

Alle på skolen blir gjort oppmerksom på

at matrester ikke må bli liggende, men

plasseres i tette avfallsbeholdere slik at

dette blir utilgjengelig for rottene. Det

undersøkes nøye om det har dukket opp

nye sprekker i bygningsmassen eller om

det er andre opplagte steder som rottene

kan ha kommet seg inn. Nettingen i en

lufteventil har gått i stykker, og fotspor

fra rottene går bort til denne. Nettingen

i ventilen tettes. Klappfellene fanger

rottene som allerede har kommet seg

inn i skolebygningen. Etter to uker er alle

rottene borte. For mer informasjon om

sikring mot rotter og rottebekjempelse,

se faktaark.

Hele vei lederen f inner dere her:

http://www.fhi.no/skadedyr

Vi i Ålesund kommuneTekst: Sigrid Roald

Ålesund, med nesten 43 000 innbyggere, er en langstrakt bykommune som består av sju bebodde øyer. Sentrum av byen er fordelt mellom Aspøya og Nørvøya. Nørvøya har de fleste senterfunk-sjonene, mens Aspøya har en befolkningstetthet tilsvarende Singapore. Dette er trolig den øya i Norge som har flest innbyggere i forhold til areal. Interessekonflikter på grunn av knapphet på areal gir spesielle utfordringer i arbeidet med miljørettet helsevern.

Håper på interkommunal ordningI Ålesund er Miljørettet helsevern organisert

i Rådmannens stab.

Vi består av:

• Kommuneoverlege Karsten Vingen,

ansatt i 100% stilling fordelt på alle

kommuneoverlegefunksjoner.

• Stedfortredende kommuneoverlege

Roar Pedersen, ansatt i 37% stilling

der deler av stillingsbrøken er lagt til

miljørettet helsevern.

• I tillegg har Ålesund kommune inngått

en avtale med Haram kommune om

en interkommunal ordning innen

samfunnsmedisin, og lege Andreas

Hunger er ansatt i en 50%-stilling for

å ivareta legefunksjonene.

• Teknisk-hygienisk ingeniør Else

Strømsheim, ansatt i en 100% stil-

ling innen miljørettet helsevern, men

arbeider for tiden i 80% stilling.

• Teknisk-hygienisk ingeniør Sigrid

Roald, ansatt i 100% stilling. 40%

av stillingen er tillagt miljørettet

helsevern fordelt likt mellom Ålesund

kommune og Haram kommune.

Vårt samarbeid med Haram kommune

håper vi skal være starten på en interkom-

munal ordning innen samfunnsmedisin for

større deler av Sunnmøre.

Dette er teamet som arbeider med miljørettet helsevern i Ålesund kommune. Fra venstre Else Strømsheim, Karsten Vingen, Sigrid Roald og Roar Pedersen. (Foto: Ålesund kommune)

26 27

Satser på de ungeSiden 2007 har det store satsningsområdet

vært Forskrift om miljørettet helsevern i

barnehager og skoler. Tidligere godkjen-

ninger er gitt på vilkår som ikke er blitt fulgt

opp. Dette skyldes blant annet omorgani-

sering og stort etterslep på investeringer

og vedlikehold. Det ble derfor valgt å starte

godkjenningsprosessen på nytt. I etterkant

er det også utført en rekke tilsyn for å

verifisere tidligere innsendt dokumenta-

sjon. Når det gjelder barnehager så er 39

godkjent uten vilkår, 13 godkjent med vilkår

og en er fratatt godkjenningen. Skolene

har en eldre og større bygningsmasse

enn barnehagene, i tillegg til at de har

hatt større problemer med å få på plass

et fungerende internkontrollsystem. 17 av

virksomhetene er fratatt godkjenningen,

tre har godkjenning uten vilkår, og 10 er

godkjent med vilkår.

Tilsyn tar mye kapasitetI år har kommuneoverlegen planlagt 20

tilsyn innen skole, barnehage, fengsel,

svømmeanlegg, frisør og hudpleie.

Gjennomføring og oppfølging av tilsynene

tar mye av vår arbeidskapasitet. Andre

arbeidsoppgaver er klagesaker innen støy

og lukt, badevannsprøver om sommeren,

hygienesertifikat til skip i utenlandsfart,

uttalelser i reguleringssaker, oppfølging

av røykekontroller på utesteder, råd og

veiledning.

Store planerÅlesund kommune står foran store

utfordringer i forhold til ny innfartsveg til

og igjennom sentrum, etablering av nye

store bydeler på sørsiden av sentrum og

på Aspøya, valg av trasé for undersjøiske

tunneler til nabokommuner i sør og nord

samt utbygging av området rundt ny hurti-

gruteterminal i nordre del av sentrum.

Vi må hele tiden være oppmerksomme

på problemstillinger rundt de forskjellige

prosjektene for i størst mulig grad å ta

vare på befolkningens helse.

Folkehelsepris til SolevågØystein Solevåg fra Molde, bosatt ved Ålesund, ble tildelt Folkehelseprisen 2011 på Forum for miljø og helses festmiddag under årskonferansen i Ålesund.

Solevåg har arbeidet med problemstillinger

knyttet til miljø og helse i en årrekke. Som

ung var han et svært aktivt medlem av

Natur og Ungdom, tok miljøutdannelse

ved Høgskolen i Bø, Telemark, og fikk

arbeid i Volda kommune med "Samlet

plan". Senere har han arbeidet i Nannestad

kommune i samband med utbyggingen av

Gardermoen, med oppfølging av støyut-

satte naboer. Fra 1997 til 2001 arbeidet

Solevåg i Statens helsetilsyn, med

forskriften om miljørettet helsevern og veile-

deren om miljørettet helsevern i skoler og

barnehager. Deretter fulgte nesten ti år som

konsulent i Bergfald miljørådgivere, med

oppdrag for blant annet Helsedirektoratet

og WHO. Samtidig var Solevåg leder for

Forum for miljø og helse fra 2001 til 2004,

og har vært representant i landsstyret i

Norges Naturvernforbund fra 2005 til i dag.

Solevåg er i dag daglig leder i ÅRIM,

Ålesundsregionens interkommunale

miljøselskap.

Øystein Solevåg (tv) tildeles Folkehelseprisen 2011 av leder i Forum for miljø og helse, Svein Kvakland. (Foto: Kristian S. Aas)

Nye fjes i styret

Nytt styre Forum for miljø og helse holdt årsmøte på konferansen i Ålesund 23. mai 2011. Her ble det valgt et nytt styre for organisasjonen. Det nye styret er:

Leder: Svein Kvakland, Molde kommune

Styremedlem: Astrid Rutherford, MHV Indre Østfold IKS

Styremedlem: Kristin Tørum, Alta kommune

Styremedlem: Lise Støver, Trondheim kommune

Vara: Trond Mathiassen, Helse- og miljøtilsyn Salten

Vara: Randi Helland Stråtveit, Miljørettet helsevern ved brannvesenet i Sør-Rogaland

Randi Helland StråtveitJeg er bosatt i Stavanger og er 54 år. Er

utdannet fysioterapeut og har videreutdan-

ning i ledelse og administrasjon. Jeg har

jobbet som leder for tverrfaglige yrkesgrupper

siden 2000 i Stavanger kommune.

01.01.09 ble jeg ansatt som avdelingsleder

for miljørettet helsevern og skjenkekontroll,

Brannvesenet Sør-Rogaland IKS. I avde-

lingen har jeg 9 rådgivere for miljørettet

helsevern og seksjonsleder for skjenke-

kontrollen. Vi har 17 medlemskommuner

for miljørettet helsevern.

Trond MathiassenHar tidligere arbeidet med miljørettet

helsevern i Alstahaug kommune.

Begynte i Salten i 2003, i det daværende

Næringsmiddeltilsynet. I 2005-2006 jobbet

jeg for Arbeidstilsynet, og kom tilbake til

Helse- og miljøtilsyn Salten i 2007, der jeg

har jobbet siden.

Annonsér i

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer

Send e-post til fmh@fmh.nofor annonser i tidsskriftet

Bli medlem avForum for miljø og helse

Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.

Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse

Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn/institusjon:

Navn: Adresse:

Postnr.: Sted:

Tlf: E-post:

Utdanningsinst.: Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@nito.noSkjemaet kan lastes ned på www.fmh.no

Ta kontakt med Svein Kvakland ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon.

Mobil: 411 44 230E-post: svein.kvakland@molde.kommune.no eller fmh@fmh.no 30

05 •

Layo

ut: G

rafis

k se

nter

, Tk

• Try

kk: F

agtr

ykk

Tron

dhei

m A

S • O

ppla

g: 5

00 •

Juli

2011

B-blad Returadresse:Forum for miljø og helsec/o Svein KvaklandMolde kommuneRådhusplassen 16413 MOLDE