3/04Årgang 23

-et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

MILJØ OG HELSE

FO

RU

M

FO

R

helse&&Miljø FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

Dyrt å være fuktigs. 2

På vei mot det gode samfunn?

s. 6

Oppvarmet støv kangi økte helseplager

s. 16

F

2

”Dyrt å være fuktig”Av yrkeshygieniker Frank Beck.Trykket som kronikk i Aftenposten den 13.09.04.

Kirken den er et gammelt hus.... lærte

vi på folkeskolen. Dette gjelder ikke

Ishavskatedralen. Denne vannskadete

kirken er bygget i første halvdel av 1960-

tallet. I denne perioden gikk mange arki-

tekter bort fra de romanske, (neo)gotiske

og barokke formene og fant nye moderne

uttrykk. Rundt disse tider dukket det

også opp arbeidskirker, samfunnshus,

bedehus med barnehager og lignende.

Ikke sjeldent hadde disse bygningene et

utradisjonelt, provoserende og kanskje

også litt spartanske uttrykk.Flate, firkant-

ede, og trekantede fasonger gikk igjen.

Felles for de klassiske arkitektoniske

formene var at de ”holdt vann” – i den

forstand at de rett og slett ledet det farlige

Fra et flatt tak på en skole på senvinteren. Tre vegger under er misfarget avfuktighet og står i fare for å angripes av bla. muggsopp.

En liten "skog" er i ferd med å vokseopp ved en skolevegg på grunn av

feil fall på asfalt.

Detalj fra en bolig hvor det bodde enfamilie med små barn. Da helsesøs-

ter fikk se hvordan muggsopp vokstepå veggene ble familien tilbudt annethusvære. Huset ble senere revet pågrunn av omfattende fuktskader.

Ishavskatedralen i Tromsø lider av fuktskader, reparasjo-nene er anslått til å koste ti – femten millioner kroner.Vann har funnet veien under takplatene og ned i kon-struksjonen under. Skadene kan snart nå et kritisk nivå.Lignende tilfeller finner man i en rekke andre bygningermed kreative formspråk. Om det er arkitekten, entrepre-nøren, håndverkeren, vedlikeholdet eller materialene somhar sviktet, kan diskuteres. Udiskutabelt er det i alle fallat det er dyrt å rette skaden opp. Og ille er det for demsom oppholder seg i bygningene.

3

vannet bort. Resultatet ser vi den dag i

dag i form av 900 år gamle norske stav-

kirker, og for den saks skyld nesten

2000 år gamle armenske kirker i de

Kaukasiske fjellene. Flere av den står i

dag som flotte representanter for sin tid

– urørt av tidens tann (og vann).

Kirkene står slik sett ikke i en særstilling.

På 1960- og 70 tallet ble det bygget

en rekke skoler og andre offentlige og

private bygg over hele landet. Mange av

dem hadde elementer av ”funkisstilen”

ofte kjennetegnet av flate tak, store

ensartede flater, klimatisk uhensiktsmes-

sige vindusrekker og ikke sjeldent full-

stendig feil plassering i terrenget. Blant

enkelte kjennere av arkitekturhistorie

beskrives funksjonalismen som en stil

hvor arkitekten kunne tillate seg mer

enn før. De nye byggematerialene som

betong tillot betydelig større strekk-

og fasadeutforminger enn tidligere mate-

rialer kunne.

Blant skolene som ble bygget tidlig på

1960- tallet ser vi i dag konsekvenser av

feil som ble gjort den gang. Selve skole-

eksempelet er tilnærmet flate tak med

nedløpsrenner i senter av bygget. Etter

noen år med frost og snø, samt lauv og

annen uhumskhet blir det gjerne for-

stoppelse og lekkasjer. Lekkasjene med-

fører i neste omgang nedbryting av

materialer, ny frostsprengning samt vekst

av mikroorganismer og sopp i bygget.

Mange mennesker plages i dag av uheldig

påvirkning fra inneklimaet. Dette gjelder

ikke bare den kjente legionellabakterien

som kan gi dødelig lungesykdom. Det

dreier seg også om nedbrytere, som

muggsopp. På det mikroskopiske plan er

naturen svært så variert,og felles for bak-

terier, sopp, (muggsopp) midd, alger, ol.

er at de har et nesten kontinuerlig behov

for vann for å vokse og formere seg. Får

mikroorganismene tilgang på fuktighet,

formerer de seg raskt og medfører

lidelser som allergi, astma, hoste, kløe og

liknende.

Mange av disse negative situasjonene

kunne vært unngått ved bedre prosjek-

tering, utførelse og vedlikehold. Ofte er

det ikke store endringer som skal til for

at skader unngås, i alle fall ikke når man

tar med i beregningen den tiden husene

er ment å stå.

Eksemplene på slurvefeil er også mange.

Det er en rekke tilfeller hvor tilbygg

hindrer naturlig drenering av overflate-

vann bort fra bygningsmassen.Tilbygget

blir liggende som en demning i terreng-

et, og ved store nedbørsmengder eller

for den saks skyld i perioder med veks-

linger mellom frost og tøvær kan det

danne seg fuktige nisjer i konstruksjonen.

En annen ødeleggende faktor er rett og

slett asfaltering og steinsetting av områder

mot yttervegger. Ikke sjeldent går fallet

mot veggen, slik at fuktigheten står mot

veggen over unødvendig lange perioder.

I slike tilfeller er det ikke uvanlig å finne

synlige spor av fuktighet på innsiden av

veggen. Liknende skader er også typiske

der bygninger blir liggende for lavt i

terrenget i forhold til overflatevannets

bevegelser og retninger. I tillegg hender

det at elver og vassdrag går over sine

bredder og oversvømmer de bygningene

som har våget seg lengst ned mot bredden.

Det er mange flere liknende eksempler

på vannets ødeleggende kraft på og i

konstruksjoner.For å forstå årsak og virk-

ning kan man først og fremst tenke seg

at vannet vil renne nedover. Når vannet

ikke renner nedover, vil det enten bli lig-

gende til det fordamper, eller begynne å

løse opp de omkringliggende materialer.

Vann kan også bevege seg tilnærmet

horisontalt i et bygg og gjøre skade helt

andre steder enn der hvor lekkasjen sitter.

Som om ikke det er nok har også vannet

en forræderisk evne til å gå over i damp-

fase og trosse gravitasjonen. Dette skjer

likeledes ved mer alminnelige tempera-

turer, det tar bare litt lengre tid. I slike

tilfeller kan det skapes fuktige nisjer på

langt mer utilgjengelige steder. Vannet

har også den egenskapen at det utvider

seg med ca 11% ved overgang til is. Det

sier seg vel selv at når vann bokstavelig

talt kan bryte fjell er det vel ikke grenser

for hva det kan gjøre med våre bygninger.

De store temperatursvingningene i vår

del av verden burde for lengst ha gitt

arkitekter og utbyggere kalde føtter. Ikke

minst handler det om at periodene med

vekslende minus- og plussgrader kan

vare ganske lenge både vår og høst.

Problemet er at vannet kan ta seg god

tid. Langt lenger enn et håndtrykk

mellom kjøper og selger og mellom

arkitekt og byggmester.

De skadene som vi ser tydeligst i dag, er

gjerne noen tiår gamle. Den gang trodde

man at det var forsvarlig å bygge tilnær-

melsesvis flate tak, innvendige nedløps-

renner og kreative geometriske fasonger.

I dag ser det ut til at troen på materia-

lenes evigvarende egenskaper overgår

fantasien. En rekke moderne bygg har

tak med fall mot vegger, lite gjennom-

tenkte overganger mellom glass og

konstruksjon og ikke minst håpløse tak-

og dreneringsløsninger. Noen steder

finner man også horisontale tilbygg

mellom allerede eksisterende bygnings-

elementer. I disse nisjene samler det seg

gjerne organisk materiale som holder

godt på fuktigheten.

Det som kanskje bekymrer mest er det

faktum at så mye stort og særlig smått fra

naturen villig vekk vokser – når det bare

får litt regelmessig vanning.

4

Nasjonal forskningskampanje under Forskningsdagene

Elever over hele landet forsker på svevestøvPressemelding

Veistøvmålinger som foretas om høsten og vinteren i de store byene viser stadig over-skridelser av SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier, men hvor alvorlig problemet er for barn på vei til og fra skolen er ikke undersøkt.Under Forskningsdagene i september/oktober skalelevene måle dette selv.

Biltrafikk er den viktigste kilden til luftforurensinger i byer og tettsteder, ogveistøvet stammer fra både eksos ogasfaltslitasje. Å puste inn svevestøv økerrisikoen for hoste, bronkitt og bihule-betennelse. Forurensingen inneholderdessuten stoffer som er spesielt plag-somme for astmatikere og menneskermed hjerte- og karsykdommer.

Norsk institutt for luftforskning (NILU)og Utdanningsdirektoratet inviterer skole-klasser over hele landet til å målemengden veistøv på skoleveien sin i for-bindelse med Forskningsdagene 2004.

Målingene skal gjøres ved å se hvor myestøv som samles på en støvmaske somelevene har pustet gjennom i en viss tid.Maskens svertning sammenlignes meden gråskala. Slik kan elevene regne utmengden støv i lufta, samtidig som deteller bilene som passerer. Elevene skalgjøre målinger to ganger; før og etter atbilene har begynt å bruke piggdekk.Alleregistrerer sine resultater på Internett og bidrar dermed med sin lille bit til ett stort forskningsprosjekt. Forskereved NILU bearbeider resultatene ogsluttfører prosjektet.

En slik landsdekkende kampanje blearrangert første gang under Forsknings-dagene 2003, da over 1000 klasser varmed på å kartlegge innemiljøet i norskeklasserom ved å måle CO2-konsentra-sjonen. Et imponerende forsknings-prosjekt ga resultater som skoleledere,kommuner og forskere har hatt nytte av.Mer informasjon og påmelding påwww.miljolare.no/forskningsdagene.

Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning

i det forebyggende og helsefremmendearbeid i samfunnet samt fremme

forståelse for betydningen av dettearbeidet.Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området

og selv være en aktiv pådriver ved åsette søkelyset på aktuelle saker.

Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal

mellom myndigheter, fagmiljø,organisasjoner, næringsliv og publikum.

Informasjon mellom ulike aktører påsentralt, regionalt og lokalt nivå vil væresentralt. Miljø & helse skal drive sakligog uavhengig journalistikk forankret

i formålsparagrafen til Forum for miljøog helse, i Fagpressens redaktørplakat

og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør:Erik A.Aschjem

Redaksjonsgruppe:Sonja BjørknesJanne BrovoldKjetil FurubergRoy W. NorborgIngun Th. Østlie

Utgiver:Forum for miljø og helsePostboks 9374, Grønland

0135 OSLO

Telefon 22 05 08 00Telefax 22 05 08 01E-post: fmh@fmh.no

Produksjon/trykk:Creato Media AS

ISBN 0800-4455

Frist for stoff til neste nr:10. november 2004

L e d e r

FRA INNHOLDET:

”Grønt” bygginitiativ ypper til omkamps.9

Fortsatt kommunalt ansvar for vannverks.12

Skal vi våge å tru på nye tider for folkehelsearbeidet?s.15

Barn, miljø og helse i fokus?s.19

Sorti HMS på byggeplasss.25

Fagtreff om lokal luftkvalitet og forurenset grunns.26

5

-et tidskrift fra Forum for miljø og helse

helse&&Miljø

Bridget Jones og samfunnets utvikling

Statistikk kan som kjent ikke overføres til enkelttilfeller. Likevel var en avmange assosiasjoner da jeg leste den tankevekkende artikkelen På vei mot det gode samfunn? denne frustrerte unge kvinnen som sliter sånn med å”finne seg sjæl” og lykken.

I filmen er det et poeng at frøken Jones er en gjennomsnittlig person, repre-sentativ for sin generasjon. Hun blir fremstilt som en person med mangekomplekser. Hun føler blant annet at hun drikker litt for mye, røyker litt for mye, sier for mye dumt, er litt overvektig og eldes for fort. Historien fokuserer mye på at hun er singel og sliter med å finne seg en livsledsager,som hun så gjerne vil ha i livet sitt. Samtidig ser vi at hun har det materieltsett godt, hun har en rimelig god og meningsfylt jobb og hun er en utadvendtog smilende person med mange venner. Likevel, i det store og hele er Bridgetganske frustrert over livet sitt.

Selv om Bridget Jones er engelsk, kan vi på mange vis finne henne igjen iden statistiske samfunnsutviklingen her i landet. Det har vært sterk vekst iinntekt og materiell standard. Folk flest har fått mer fritid, mer utdanning, mer penger og hyppigere vennekontakt. Men så viser det seg at de enslige har hatt en vesentlig dårligere helseutvikling enn andre, på tross av at de heltsikkert har fått sin andel av godene.

Statistikken viser også at det blir stadig flere enslige. Noe av forklaringen kan ligge i at gjennomsnittsalderen øker og at det dermed blir flere eldre somlever alene etter å ha mistet sin partner. En annen del av forklaringen kanvære at mange unge vil leve ut sin individualisme og realiserer seg selv før deetablerer et forhold. På veien kan de kanskje få urealistisk høye krav og for-ventninger i sin higen etter lykken og det perfekte liv. Og da kan fallhøydenbli stor.

I artikkelen til SSB går det frem at det er flere som synes samfunnet har blittverre enn bedre å leve i de siste årene. Og enda mer negativt syn har de påfremtiden, der omtrent bare en av ti tror utviklingen vil bli til det bedre, mensnærmere halvparten tror at samfunnet vil bli verre å leve i.

Jeg konstaterer at kvinner i sine svar er langt mer pessimistiske og negativeenn menn. Som mann velger jeg derfor å ha tro på at det går som i filmen: De rette finner hverandre og lever lykkelig sammen resten av sine liv!

Erik Aschjem

6

Publikasjonen springer ut av et prosjektsom ble startet opp av Verdikommisjonen.Den kombinerer en analyse av befolk-ningens verdioppfatninger og samfunns-opplevelse med en framstilling av sentraletrender i det norske samfunnet siden1980. To av de viktigste kildene til åbeskrive samfunnsutviklingen blir der-med for første gang sett i sammenheng:På den ene siden Statistisk sentralbyråsundersøkelser av levekår og miljøtilstand,på den andre siden MMIs løpende verdi-undersøkelse Norsk Monitor. I tillegg blirandre undersøkelser av samfunnsutvik-lingen trukket inn i diskusjonen.Publikasjonen, som er ført i pennen avforsker Anders Barstad fra SSB og forsk-ningssjef ved MMI og professor i stats-vitenskap ved Universitetet i Oslo OttarHellevik,har også et kapittel om kvaliteterved det norske samfunnet i et interna-sjonalt perspektiv.

NEGATIVE TREKK I SAMFUNNSUTVIKLINGENHva er konklusjonene? Bildet er sammen-satt. Flere trekk ved norsk samfunns-utvikling de siste par tiårene har åpen-bart vært negative. Dette gjelder ikkeminst utviklingen i arbeidslivet. Dengjennomgående svært lave arbeidsledig-heten i etterkrigstidens Norge, helt framtil begynnelsen av 1980-årene, var etsamfunnsmessig gode som er langt fra dagens realiteter. Nesten 340 000personer ønsket i 2003 en sterkere tilknytning til arbeidslivet, en stor ut-fordring i forhold til idealet om et

inkluderende samfunn. Arbeidslivet serut til å stille større krav til de ansatte oger preget av betydelige omstillinger ogstrammere tidsfrister.

Andre negative trekk har sammenhengmed rusproblemer, kriminalitet, miljø-tilstand og ikke minst en tiltakende økonomisk ulikhet. På det siste feltet har utviklingen vært i klar motsetning tilønskene blant folk flest.To av tre menerdet er en offentlig hovedoppgave å redu-sere den økonomiske ulikheten. Mensden rikeste tidelen av befolkningen harblitt stadig rikere, har noen av de fattig-ste gruppene i samfunnet (blant annetsosialhjelpsmottakere og langtidsledige)sakket akterut de siste årene. De sosialeog økonomiske ulikhetene i levealderhar også blitt større. Enslige har hatt envesentlig dårligere helseutvikling ennandre, samtidig som det er blitt flereenslige.

Noen trekk ved verdiutviklingen de siste årene kan betraktes som negativefor kvaliteten av det norske samfunnet,og er i strid med flertallets ønsker.Oppslutningen om materialistiske verdi-er har vært økende siden slutten av1980-årene. Denne tendensen er blantannet forbundet med mindre lovrespekt,omtanke for andre og vilje til samfunns-engasjement. Den økende materialismenhar også bidratt til at lykkenivået ibefolkningen ikke har steget, til tross forden sterke veksten i inntekt og eien-deler. Personer med en materialistisk

verdiorientering er mer ulykkelige ogmisfornøyde enn andre.

MER FRITID OG PENGERMen det er også mange eksempler påpositive endringer de siste par tiårene.En oversikt for ti samfunnsområdertyder på at de positive trekkene er flereenn de negative. Folk flest har fått merfritid, mer penger mellom hendene ogstørre muligheter for utdanning. Flereoppgir at de har fortrolige venner oghyppig vennekontakt, for mange en viktig side ved et godt liv. Færre omkom-mer i ulykker eller begår selvmord. Eldrehar forbedret sin funksjonsevne,og noensider ved det offentlige velferdstilbudethar åpenbart blitt bedre. En stadig størredel av de offentlige budsjettene og samfunnets verdiproduksjon brukes

Ny publikasjon

På vei mot det gode samfunn?Av Statistisk sentralbyrå, Fra SSB-magasinet

Hva mener befolkningen er det gode liv og det ideelle samfunn? Hvordan har synetendret seg over tid, og i hvilken grad har det vært samsvar mellom idealer og reelleutviklingstrekk? Mens den rikeste tidelen av befolkningen er blitt stadig rikere, har noenav de fattigste gruppene i samfunnet sakket akterut de siste årene. Den ferske publika-sjonen På vei mot det gode samfunn? fra Statistisk sentralbyrå diskuterer forholdetmellom ønsket og faktisk samfunnsutvikling.

7

på helseformål, i samsvar med folks prio-riteringer. I motsetning til inntrykket framediene, har det ikke blitt flere fattigeog flere ofre for vold i løpet av 1980- og1990-årene. Et overraskende funn er atdet var litt færre dødsfall på grunn avdrap og overfall på begynnelsen av 2000-tallet enn 20 år tidligere.

VERDENS BESTE LAND?Det positive bildet får støtte av flereinternasjonale sammenligninger. AtNorge er "verdens beste" land å bo i gjen-tas ofte i samfunnsdebatten. Grunnlagetfor påstanden er framfor alt FN-organetUNDPs indeks for menneskelig utvikling(HDI). Den baserer seg imidlertid på etfåtall enkle indikatorer som er lite egnettil få fram forskjeller mellom rike land.Andre indekser, beregnet på grunnlag avet bredere datatilfang, viser at det hellerer Sverige som går av med seieren som"verdens beste". UNDP framhever selvindeksen for "menneskelig fattigdom",utviklet spesielt for rike OECD-land, som

bedre egnet til å vise forskjellene i vel-ferd mellom de rike landene (indikato-rene som inngår er levealder, funksjonellanalfabetisme, økonomisk fattigdom oglangtids arbeidsledighet).Viktigere er detat Norge langt fra alltid kommer like pentut i internasjonale sammenligninger. Foreksempel er ikke den norske skolen spe-

sielt god til å utjevne sosiale forskjeller.Forskjeller i helsetilstand mellom sosialegrupper er større hos oss enn i flereandre land.

Hvilken innsats et av verdens rikesteland gjør for å løse fattigdoms- og miljø-problemene i verden er også en viktigside ved samfunnskvaliteten. En indeksfor u-landsvennlig politikk presentert ifjor ga Norge en middels plassering,framfor alt på grunn av handelspolitik-ken. I FN-rapporten, som kåret Norge tilverdens beste i fjor sommer, ble vi truk-ket fram som eksempel på rike land somgir mye i u-hjelp, men som kunne gjøremer for å øke importen fra utviklings-landene.

BEDRE ELLER VERRE ENN SITT RYKTE?Selv om Norge utvilsomt er et godt landå bo i, kan altså ryet som verdens bestevære noe overdrevet. Også på andreområder kan det diskuteres om samfun-net er verre enn sitt rykte. Prosentensom mente at styrking av miljøvernet iNorge var en spesielt viktig samfunns-politisk sak, ble halvert fra 1989 til 2001.Riktignok har flere av de lokale proble-mene avtatt, men utviklingen på det globale nivå har vært mer negativ

(utslipp av klimagasser, redusert biolo-gisk mangfold). De norske utslippene avklimagasser øker. Dette er et eksempelpå hvordan katastrofepregede hendelsersom Tsjernobyl og algeinvasjon på sluttenav 1980-tallet styrer oppmerksomheten,og hvordan interessen synker når drama-tikken forsvinner fra mediebildet.

KVINNER ER MER PESSIMISTISKEI kontrast til mange positive utvikling-strekk og flatterende FN-statistikk, viserNorsk Monitor at befolkningens syn påsamfunnsutviklingen preges av betydeligmisnøye og pessimisme.

Flertallet er riktignok fornøyde medsamfunnsforholdene i Norge av i dag.Imidlertid er det langt flere som synes atsamfunnet er blitt verre å leve i de sisteårene enn som synes det er blitt bedre.Enda mer påfallende er de negative forventningene til framtida, bare én av ti tror på en bedring. Synet på samfunns-utviklingen varierer noe i befolkningen,men pessimismen er framtredende i allegrupper. Imidlertid er kvinner langt merpessimistiske og negative enn menn, ogde helt unge (16-24 år) mer optimistiskeog positive enn eldre. Når de blir spurtom situasjonen på ulike samfunnsområ-der, er det misnøyen med den økono-miske ulikheten som er mest framtre-dende; det er også på dette feltet flest

1969-1972 1979-1982 1989-1992 1999-2002Døde per 100 000 0,66 1,11 1,28 0,91

Dødsfall på grunn av drap, overfall per 100 000 bosatte. Kilde:Dødsårsaksstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

Hvor fornøyd er du med forholdene i det norske samfunnet i dag?Meget fornøyd 4Ganske fornøyd 54Verken eller 27Litt misfornøyd 13Meget misfornøyd 2Sum 100Balanse (fornøyd misfornøyde) 43

Hvordan synes du samfunnet har utviklet seg de siste årene?Blitt bedre å leve i 23Ikke store forandringer 35Vet ikke 4Blitt verre å leve i 38

Sum 100Balanse (bedre verre) -15

Hvordan tror du samfunnet vil utvikle seg i fremtiden?Bli bedre å leve i 9Ikke store forandringer 35Vet ikke 12Bli verre å leve i 44

Sum 100Balanse (bedre verre) -35

Tilfredshet med samfunnet og samfunnsutviklingen. 2001. Prosent. (N=4 058). Kilde: Norsk Monitor.

venter seg en ytterligere forverring iframtida.

Denne kontrasten kan ha mange årsaker.Noen kan ha lagt større vekt på de nega-tive enn på de positive trekkene.Ønskene om forbedringer kan ha stegetraskere enn de faktiske forbedringene,slik at "mer" likevel oppleves som "min-dre". En tredje mulighet er tendensen imediebildet. Når vi mangler innsyn iandres virkelighet, blir media en særligviktig informasjonskilde. Bildet pregesofte av dramatiske negative enkelthen-delser som gjør sterkere inntrykk ennstatistiske data med en positiv tendens.

ØKT MISTILLIT TIL POLITIKEREEt misforhold mellom befolkningenssamfunnsbilde og de faktiske utvikling-strekkene er uheldig. Dersom et unyan-sert elendighetsbilde preger den offent-lige debatten, hvor det gis inntrykk av atingenting skjer til det bedre, er det lett åtenke seg negative konsekvenser:Mistilliten til det politiske systemet blirsterkere, det blir færre som deltar ogengasjerer seg i folkevalgte organer ogpessimismen får vind i seilene. Det ernettopp dette som ser ut til å være utvik-lingen i det norske samfunnet, blantannet var det en dramatisk økning i mis-tilliten til politikere og politiske organeri løpet av 1990-årene.

På den andre siden kan en naiv utvik-lingsoptimisme være vel så farlig, og likelite begrunnet.Et av problemene er at destore samfunnsutfordringene er mindresynlige og har mer usikre konsekvenserenn før. For eksempel er konsekvenseneav å slippe ut mer klimagasser relativtfjerne og usikre. I et demokrati rettesoppmerksomheten i stor grad mot detdagsaktuelle, mens det først er på lengresikt at virkningen av veivalgene på miljø-området kan bli fatale. Uansett er denutbredte pessimismen en betydeligutfordring for dem ønsker å forandresamfunnet til det bedre.

8

Hjelp!!!

VI TRENGER FLERE SVAR på spørreundersøkelsen som ble sendt ut

med forrige nummer av Miljø & Helse.

Dessverre har ikke spørreskjemaet vært ute på hjemmesiden slik det var lovet.

Hjemmesiden har vært under arbeid og omlegging i sommer, men NÅ er den der

og klar til bruk. Ny frist for levering er 15. oktober.Vi som jobber frivillig

i styret for FMH føler at det er av stor viktighet å få tilbakemeldinger

på hva medlemmene ønsker og mener at foreningen skal prioritere å jobbe med.

Vi vil derfor igjen innstendig oppfordre dere som ikke har svart

på spørreundersøkelsen om å gjøre det.

Anne Sofie Lauritsen

Leder Kurs og Konferanseutvalget i FMH

9

De siste ti åra har jeg jobba litt med helseog litt med miljø, og med ulike ståsted.På 1990-tallet var det ganske viktig hvilkeside du var på, da det ble snakket myeom kulturforskjeller, særlig forskjelligetilnærminger til vitenskapelig dokumen-tasjon, som føre var-prinsippet.Arbeidetmed å lage Handlingsplan for miljø oghelse tok ganske lang tid. Samtidig vistedet seg at prosessen med å utarbeide planen førte til at motsetningene somhadde eksistert i stor grad ble redusert.De siste årene har det derfor vært et godtforhold.

Nå ser det imidlertid ut til at noen hartenkt å ta opp igjen gamle motsetninger.11 av de største aktørene i eiendoms-markedet har gått sammen i et nytt mil-jønettverk som kaller seg ”GrønnByggallianse”. De som står bak initiativetvar tidligere i Økobygg. De som er med ialliansen er:

• Storebrand Eiendom AS• Avantor ASA• Forsvarsbygg• Entra Eiendom AS• Linstow Eiendom AS• NSB Eiendom AS• ROM Eiendomsutvikling• Undervisningsbygg, Oslo kommune• Steen og Strøm AS• Vital Eiendom AS• OBOS AS

En hovedsak for nettverket har blitt forholdet mellom energibruk og luft-kvalitet. Dette er en gammel slager foross som driver med inneklima. Økendeenergibruk i bygninger er en utfordringglobalt, det samme er inneluftkvalitet.

Selv om det burde være mulig å håndterebegge hensyn på en balansert måte, servi av og til noen uheldige utspill. Et avdisse var Bergen bygg og eiendom KF

som i stedet for å oppgradere innemiljøeti skoler i Bergen foreslo at kravene tilluftkvalitet, særlig CO2, ble svekket. Som

alle vet har jo ikke eksponering 1000ppm CO2 noen merkbar helseeffekt i seg

selv.

Forslaget fra Bergen ble skutt ned avHelsedepartementet etter at Nasjonaltfolkehelseinstitutt hadde gjort rede forden forskningen vi har på innemiljø, ogsom sier at 1000 ppm CO2 er en god

grenseverdi. Svaret fra Helsedeparte-mentet, datert 4. november 2002, blegjengitt i Miljø & helse.

”Grønn Byggallianse”har nå varslet at deønsker å ta opp igjen denne diskusjo-nen. Det er uklart om de kjenner tildebatten fra 2002, men det henvises tilat energibruken blir for høy dersom luft-kvalitetsnormene skal oppfylles, og dethevdes at det er ”ventilasjonsmafiaen”som har fastsatt normene.

Det svekker troverdigheten til de storeaktørene i eiendomsmarkedet når desender ut signaler om at innemiljøet forbrukerne ikke er så viktig. Det er ogsåuheldig når alliansen forsøker å fram-stille et enkelt miljøhensyn, energi, somlangt viktigere enn andre miljøhensyn,som luftkvalitet.Vi er mange som forsøkerå arbeide for at miljø- og helseproblemerog løsningen av dem skal sees i sammen-heng.

”Grønt” bygginitiativ

ypper til omkampAv Øystein Solevåg, rådgiver i Bergfald & Co as

Miljøorienterteeiendomsaktører

inviterer til konferanse

Morgen-dagens

eiendoms-marked

Pressemelding

Tirsdag 19. oktober i Oslo arrange-rer Grønn Byggallianse i samarbei-de med ENOVA, Husbanken ogMiljøverndepartementet en konfe-ranse som setter fokus på morgen-dagens eiendomsmarked. Våremedlemmer ser at fokus på ener-gieffektivitet, fleksibilitet, arealef-fektivitet og helseskadelige stoffertjener dem selv så vel som felles-skapet.Vi belyser saken og gir degkonkret viten om hva som skjer oghvordan. Vi har etter hvert fåttspennende eksempler å henteinspirasjon og erfaring fra.Myndighetene kommer også mednye forskrifter og direktiver somfølge av en stadig sterkere fokuspå disse temaene. Kom og bli opp-datert på utviklingen! Gå inn påvåre hjemmeside www.byggallian-sen.no og meld deg på nå!

NY DRIKKEVANNSPORTALPortalens forside har adressenwww.fhi.no/drikkevann. Her finnerman generell informasjon om drikke-vann, samt siste nytt fra Avdeling forvannhygiene. Portalen har pekeretil en rekke sider som inneholdermer detaljert informasjon om ulikedrikkevannstemaer, som for eksempelvannkvalitet og helse, vannkilder,vannbehandling og vannforsynings-nett. Drikkevannsportalen inneholderogså informasjon om drikkevanns-regelverk, godkjente produkter forbehandling drikkevann, forskning vedAvdeling for vannhygiene og Programfor vannforsyning.

Vannverksregisteret er en del av drikke-vannsportalen,og inneholder informasjonom nærmere 1700 vannverk i Norge.Tilgjengeligheten til data fra Vannverks-registeret vil bli forbedret, slik at det i løpet av året vil være mulig for alle åhente informasjon om enkeltvannverk,og vannverk på kommune- og fylkesnivå.Det vil også bli mulig å hente statistiskinformasjon om vannforsyning i Norge.

VANNFORSYNINGENS ABC”Vannforsyningens ABC” er et oppslags-verk som omhandler alle sider vedvannforsyning på land. Sammen med

rapporten ”Nok, godt og sikkert drikke-vann offshore” erstatter denne vei-ledningsserien ”Drikkevann” som bleutarbeidet av instituttet på 1980-tallet.

Begge rapportene vilforeløpig bare finnes i elektronisk utgavepå drikkevannsportalen.

Vannforsyningens ABC inneholder opp-datert kunnskap om helserisiko, vann-kvalitet, tekniske og forvaltningsmessige

forhold. Rapporten er ment å være etfaglig oppslagsverk for fagmiljøer ogpersoner som er opptatt av drikkevann.Målet er at rapporten skal imøtekommebrukernes behov for oppdatert fagligveiledning, og dermed komme til nyttei det viktige arbeidet med å sikre Norgetilfredsstillende vannforsyning.

Vannforsyningens ABC er inndelt i åttehovedkapitler:

A. Innledning.

Kort innføring i hovedprinsippene inorsk vannforsyning og drikkevanns-forvaltning, samt en oversikt overhovedenhetene i et vannforsynings-system. Mer detaljerte beskrivelserfremgår av de øvrige hovedkapit-lene.

B. Vannkvalitet.

Omtaler kjemiske stoff som har posi-tiv eller negativ betydning for men-neskers helse, eller som kan gi

bruksmessige problemer.Videre gis detdetaljerte beskrivelser av helsefarligevirus, bakterier, sopp, cyanobakterier,protozoer og helminter.Kapittelet omta-ler også smittespredning via drikke-vann, og overvåking av drikkevannskva-litet.

10

Ny drikkevannsportal og nytt oppslagsverk om drikkevannAv Jens Erik Pettersen, Folkehelseinstituttet

Avdeling for vannhygiene ved Nasjonalt folkehelseinstitutt har i mange år formidletkunnskap og gitt råd om hvordan man kan fremme helse ved å drikke vann, og fore-bygge sykdom gjennom sikker vannforsyning. Under menyvalget ”Drikkevann” påwww.fhi.no finnes informasjon som er tilrettelagt både for dem som har behov for gene-rell kunnskap om vannforsyning, og for dem som ønsker detaljert informasjon.Portalen dekker vannforsyning på land og offshore, og inneholder også informasjonom badevann.

C. Vannkilder og nedbørfelt.

Typiske egenskaper ved overflatekilder(dype/grunne innsjøer og elver/bekker)og grunnvannskilder i løsmasser og fjellomtales. Videre anbefales prøveprogramfor vurdering av vannkvalitet ved deulike kildetypene. Det gis en relativtomfattende orientering om forurens-ende aktiviteter som må vurderes vedbeskyttelse av råvannet mot forurens-ning. Kapittelet omtaler også inntaks-ordninger for råvann.

D. Vannbehandling.

Omtaler forbehandling, hygieniske barrierer, humus- og turbiditetsfjerning,korrosjonskontroll og en del andrevannbehandlingstiltak som er aktuelle i Norge. Eksempler på behandlings-metoder som omtales er ulike typersiler og hurtigfiltre,desinfeksjonsmetoder(UV, klor og ozon), membranfiltrering,ionebytte, koagulering og prosesser foralkalisering og hardhetsøkning.

E. Vannforsyningsnett.

Omtaler utforming og drift av vannforsy-ningsnett. Ledninger, kummer, armatur,rørmaterialer og bassenger er elementersom blir omtalt i forhold til deres betyd-ning for forsyningssikkerhet og muligforringelse av vannkvalitet. Viderebeskrives årsaker til beleggdannelse ogkorrosjon, og tiltak for å begrense slikeproblemer. Kapittelet gir også et eksem-pel på fremgangsmåte for utarbeidelseav prøveprogram for kontroll av vann-kvalitet. I omtalen av drift og vedlike-hold fokuseres det på rengjøring ogdesinfeksjon av ledninger og basseng.

F. Internkontroll og beredskap.

Omtaler lover og forskrifter, samthovedprinsippene for internkontroll og beredskapsarbeid. Videre defineressentrale begreper i forbindelse medrisiko- og sårbarhetsanalyse og bered-skapsplanlegging. Aktuelle beredskaps-situasjoner gjennomgås.

G. Annen vannforsyning.

Omtaler drikkevannsforsyning i spredtbebyggelse med fokus på planlegging,vurdering av vannkilder og hygiene,samt tekniske anlegg. Videre omtalesdrikkevannsanlegg på skip og offshore-innretninger, og drikkevann i flaskeeller annen emballasje.

H. Forvaltningsmessige forhold

Gir en oversikt over drikkevanns-forvaltningen i Norge, herunder sentralelover og forskrifter, og hvordan dettegriper inn i bygging og drift av et vann-forsyningssystem. Vannverksregisteretomtales også.

Noen kapitler er fortsatt under ut-arbeidelse.Dette vil fremgå av rapporten.

11

For best mulig å kunne oppfylletidsskriftets flotte formål (s.5) ervi avhengige av at våre leseresender inn stoff.Med de små res-sursene tidsskriftet drives(Redaksjonen består av entusias-ter som gjør dette i tillegg til sinjobb.) har vi begrensete mulig-heter til å drive aktiv, oppsø-kende journalistikk.

Vi ønsker at også du gir dittbidrag til å øke bredden i stoffetog gjøre tidsskriftet mer spen-nende.Alt som er relatert til fore-byggende miljø- og helsearbeider interessant, enten det er fraen kommunal hverdag eller fraen doktorgradsavhandling. Alledere som jobber med slikespørsmål i det daglige har mye å

bidra med til andre, samtidigsom hver enkelt har mye å læreav andre. Ikke føl noenbegrensning på å skrive ellerkomme med tips!

I hvert nummer ønsker vi å haen blanding av blant annet:

• Et tema - enten faglig eller tidsaktuelt - presentert med ulike vinklinger

• Faglige artikler• Aktuell debatt• Presentasjon av spennende

prosjekter• Aktuell informasjon• Forumsstoff• Presentasjon av fagmiljøer

og personer• Omtale av interessante saker

• Reportasjer fra konferanser,seminarer og andre begivenheter

• Store og små, positive og negative erfaringer

Artikler ønskes tilsendt elektro-nisk enten til Forum for miljø og helse (se adresse på bak-siden) eller til redaktøren:easchjem@online.no Formatetbør helst være MS Word.

Neste deadline er 10.november 2004.

Bruk Miljø & helse aktivt!

S E N DS T O F F

12

HVA ER MATPAKKEUKA?Matpakkeuka arrangeres i løpet av perioden 20. september til 5. november,avhengig av når det passer for den enkel-te skole. Undersøkelser viser at nestenalle elever i barneskolen har med mat-pakke, men andelen synker jo eldre deblir. Samtidig er det en kjensgjerning at sukkerinntaket hos barn og ungdomer for høyt. Matpakkeuka er en godanledning til å motvirke disse negativetendensene, og skolene oppfordres til åsamarbeide med skolehelsetjeneste,

hjem og nærmiljøet for øvrig.

HVORFOR REKLAMERE FOR KRANVANN?Vann er vårt viktigste næringsmiddel.Kranvann er fremdeles det vi drikkermest av, fulgt av kaffe, brus og melk.Utviklingen siden 1990 viser at konsumetav brus i Norge har økt med over 30%,og bare i Irland og USA drikker nå inn-byggerne mer brus. Nordmenn drikkerdobbelt så mye brus som finner, og 30-50% mer enn svensker og dansker.Kostholdsundersøkelser viser at 90% av

norske 8. klassinger har et høyere inntakav sukker enn anbefalt, og dette skyldesi hovedsak forbruk av brus, saft og god-terier. Det å få barn og unge til å drikkevann i stedet for brus og andre sukker-holdige drikker, vil være et viktig tiltak ikampen for å bekjempe overvekt blantbarn og unge, og på sikt også i resten avbefolkningen.

Flaskevann utgjør fremdeles under 10%av det vannet vi drikker, men konsumetøker mye år for år. Helsemessig er detuten betydning om man drikker flaske-

Bruk Matpakkeuka!Av Eyvind Andersen, Folkehelseinstituttet

Drikkevannsforskriften er hjemlet i mat-loven, kommunehelsetjenesteloven oglov om helsemessig og sosial beredskap.Godkjenningsmyndighet for vannverk ernå endret fra kommunen til Mattilsynet,som også er tilsynsmyndighet etter mat-loven. Kommunen er fortsatt tilsynsmyn-dighet etter kommunehelsetjeneste-loven og ansvarlig for beredskapsplan-legging. Hensynene som ligger til grunnfor disse lovene, er i stor grad sammen-fallende, og kommunen og Mattilsynetbør samordne tilsynsarbeidet.

Kommunen vil kunne dra nytte av Mat-

Fortsatt kommunalt ansvar Av Eyvind Andersen og Truls Krogh, Folkehelseinstituttet, Divisjon for miljømedisin

Drikkevannsforvaltning kan virke som et komplekstsaksfelt med mange involverte aktører. Selv omMattilsynet har fått godkjenningsmyndighet for vann-verk, betyr ikke dette at Mattilsynet er eneste myndighetpå drikkevannsområdet.Både Mattilsynet og kommunenhar tilsynsansvar og ansvar som gjelder planlegging ogklausulering av vannverk. Det er derfor viktig at kom-munene i sin drikkevannsforvaltning etablerer godesamarbeidsrutiner med Mattilsynets distriktskontor.

Sosial- og helsedirektoratet har invitert alle landets grunnskoler til å delta i årets mat-pakkeuke.Matpakkeuka er et opplegg hvor skolene/klassene oppfordres til å fokusere påmåltider i skolen over tid.Ungdomstrinnet oppfordres i år til å jobbe spesielt med vannsom tørstedrikk. Vannverkene bør bruke denne anledningen til å drive positiv egen-reklame og reklame for vann som tørstedrikk.

vann eller kranvann – det viktige er atman drikker vann. Flaskevann kosterimidlertid ca 1000 ganger mer per literenn kranvann, så økonomisk sett er kran-vann langt gunstigere.

Kranvann har flere fordeler sammenlik-net med andre typer drikke. Miljømessigsparer man emballasje og unngår fraktland og strand rundt i vogntog.Kranvanner også tilgjengelig døgnet rundt overalthvor man har tilgang til en tappekran,ogdette til overmål nesten gratis – godtnorsk kranvann koster under 2 øre literende fleste steder. Kaldt vann smaker best,og for at kranvann skal være et godtalternativ til andre typer drikke, er detviktig å sikre at man har lett tilgang tilkaldt kranvann på skoler og arbeidsplas-ser. Kaldtvannsdispensere plassert derfolk treffes kan være en løsning, enannen kan være å sette en mugge kaldtvann i kjøleskapet – gjerne med ensitronskive i for å få en enda friskeresmak.

Kranvann er med andre ord den bestetørstedrikken, både helsemessig og miljø-messig, men prognoser tyder likevel påat markedsandelen framover synker noe.Dette skyldes hovedsakelig at konsumetav brus, flaskevann og lignende øker,

blant annet som følge av vellykketreklame for slike drikker. Derfor er detviktig at alle som jobber med drikkevannbenytter enhver anledning til å reklamerefor det gode produktet som norsk kran-vann er,og Matpakkeuka kan være en finanledning for vannverkene i så måte.

HVORDAN KAN VANNVERKENE BIDRA?Ett av tipsene som skolene får i år, er atde kan arrangere en ”Vanndag”, hvor defor eksempel kan ta kontakt med sittvannverk. Vannverkene har etter drikke-vannsforskriften informasjonsplikt, ogdersom en skole kontakter sitt vannverk,bør dette være en gyllen anledning til åpresentere vannverket og drikkevannet.Da skolene selv er ansvarlige for programmet i sin matpakkeuke, vil vioppfordre vannverkene til å ta kontaktmed skolen i forkant av Matpakkeuka,ogfor eksempel tilby ungdomskoleeleveneå få komme på omvisning på vann-verket. Under en slik omvisning bør manfortelle om behandlingsanlegg, vann-kilder, ledningsnett, vannkvalitet, planerfor utvikling etc. Et eksempel på reklame-materiell som man kan dele ut, er vann-flasker med vannverkets egen logo på,som enkelte vannverk har laget. Dersomman arrangerer et slikt besøk, kan manogså ta kontakt med lokalmedia, og få

dem til å lage et positivt innslag i forbin-delse med besøket.

Mer informasjonHjemmesiden til Matpakkeuka:www.matpakkeuka.no

Folkehelseinstituttets drikkevannsportalinneholder mye nyttig stoff om drikke-vann: www.fhi.no/drikkevann

Sosial og helse-direktoratetdeler ut klistremerkertil vannflaskersom ett avelementene iarbeidet medå motivereskoleelevenetil å drikkevann

13

tilsynets kompetanse, og tilsyn somgjennomføres etter matloven vil ogsåkunne dekke mange av punktene somsamtidig er viktige i helse- og bered-skapssammenheng.Det gode samarbeidetsom tidligere har vært mellom de da-værende kommunale næringsmiddeltil-synene og kommunens avdeling for miljørettet helsevern, bør derfor kunnevidereutvikles. Samtidig er det viktigeforskjeller mellom disse regelsettenesom gjør at kommunen av beredskaps-og helsefaglige hensyn, må føre et selv-stendig tilsyn på drikkevannsområdet. Eteksempel på dette er Mattilsynets

begrensede myndighet i forhold tilenkelthusholdninger.

Drikkevannsforskriftens § 9 fastslår atfør godkjenning gis, skal Mattilsynet inn-hente uttalelse fra berørte kommunerom forhold som gjelder miljørettet helse-vern og arealdisponering. Kommunensansvar for miljørettet helsevern forutsettergod oversikt over all vannforsyning ikommunen, fra større vannverk tilenkeltvannforsyninger. Videre er kom-munens hovedplan for vannforsyning ogarealplaner viktige grunnlagsdokumenteri godkjenningsarbeidet.

Selv om Mattilsynet har overtatt en deloppgaver som tidligere lå til kommunen,har kommunene fortsatt en rekke opp-gaver innen drikkevannsområdet som er avgjørende i arbeidet med å sikre innbyggerne nok, godt og sikkert vann.For at kommunen skal kunne ivaretasine viktige roller, både som myndighetog som samarbeidspartner for Mat-tilsynet, er det viktig at kommunen opprettholder og videreutvikler drikke-vannskompetansen, både innen miljø-rettet helsevern og på planområdet.

for vannverk

14

”Skrives engang de norskevandværkers historie, vilKlingenbergs navn findes påsågodtsom hvert blad,” sto det inekrologen da ingeniørenJohannes B. Klingenberg dødesommeren 1882. Om han ikkeblir så hyppig nevnt i boken omden norske vann- og avløpshisto-rien, som foreligger i oktober2004, så er det liten tvil om atKlingenberg spilte en helt sentralrolle i gjennombruddsfasen for demoderne vannverkene. Fra han fikkoppdraget med å bygge landets før-ste vannverk med støpejernsrør i Bergeni 1852, til han døde tretti år senere, bledet bygd 40 vannverk i Norge.Selv deltokKlingenberg på ulike måter i planleg-gingen og byggingen av hele 25 av disse.

Bakgrunnen for vannverksutbyggingen idisse årene er ett av temaene denneboken fokuserer på. Ett annet er tidligkloakkutbygging i de norske byene framidten av 1800-tallet. Mens brannvernvar en viktig årsak til den første vann-verksutbyggingen, utgjorde frykten fordødbringende epidemier – som tyfoid-feber og kolera – en viktig begrunnelsefor byggingen av kloakker.

Kloakkutbygging og innføring av vann-klosetter var en langsom, men viktighygienisk revolusjon. Etter hvert skulle

bak-siden av medaljen

bli merkbar i form av forurensedevassdrag og havner. Behovet for kloakk-rensing var mange steder åpenbart, menmed visse unntak skulle rensing i noestørre omfang først komme i gang på1970-tallet. Hvorfor ikke før?

Og hvem eier og hvem er ansvarlige fordriften av vannforsynings- og avløps-anleggene her i landet? Var det statlige,kommunale eller private initiativ somvar viktigst i utbyggingsfasen? Bildet ersammensatt og variasjonene store, menboken viser at det finnes historiskeparalleller på mange felt. Skal vannver-kene eies og drives av kommunene?Spørsmålet har vært gjenstand for så å sikontinuerlig debatt helt siden det kom-munale selvstyret ble innført i 1837!

Boken ”Det viktige vannet” handler om

etableringen og den videre utvikling-en av vann- og avløpsordninger bådei byer og på landsbygda, i innlandetog i fiskeværene. Den gir et inn-blikk i hvordan byenes omfattendevannforsynings- og avløpssyste-mer har vokst fram. Og den viserhvordan befolkningen på mindresteder rundt om i landet etterhvert skaffet seg de sammegodene som bybeboerne; inn-

lagt vann, bad og vannklosetter.

De fleste av oss betrakter slike godersom hverdagslige og selvfølgelige, menboken viser at etableringen av dem harvært tidkrevende og vanskelig. Kostbareog komplekse systemer – som etterhvert inkluderte både vannbehandlings-og avløpsrenseanlegg – har blitt bygd uti nær sammenheng med urbanisering,befolkningsvekst og teknologisk ogmedisinsk kunnskapsutvikling, og utbyg-gingen har til enhver tid vært underlagtstramme økonomiske begrensninger.

Boken er finansiert med bidrag fra en rekke kommuner, institusjoner,foreninger, rådgivende ingeniører ogleverandører. Boken utgis 1. oktober2004. Den koster 300 kroner, og kanbestilles hos Interconsult ASA, Postboks6051 Postterminalen, 5892 Bergen,fax +47 53 01 86 01 eller e-postaas@interconsult.com.

Norsk vann- og avløpshistorie:

Det viktige vannetPressemelding

Når ferdig behandlet drikkevann distribueres til abonnentene via ledningsnett, bassenger,pumpestasjoner og diverse armatur, vil det som regel skje en endring av vannkvaliteten.Dette kan få helse- og bruksmessige konsekvenser for abonnentene, og økonomiske konsekvenser for vannverket. Vannkvalitetsendringene kan skyldes prosesser inne i distribusjonssystemet, og de kan skyldes at fremmedvann eller annen væske utenfordistribusjonssystemet lekker inn og forurenser drikkevannet.Artikkelen tar for seg årsakertil at vannkvaliteten kan endre seg i ledningsnettet og hvilke konsekvenser dette kanmedføre for abonnentene.

15

Frå verdslitteraturenAv Geir Sverre Braut

Skal vi våge tru på nye tider for folkehelsearbeidet?Det er ikkje berre her i landet vi strir medå finne ut av profil og praksis for folke-helsearbeidet. I ein debattartikkel i tids-skriftet Lancet i sommar prøver fem profilerte folkehelseforskarar seg på åreformulere grunnlaget for dette arbeidet(1). Dei tek utgangspunkt i det paradok-sale ved at samstundes med at ein serstore framsteg når det gjeld nokre helse-forhold, er det massiv forverring påandre område. Desse store endringaneskjer i ei tid og i samanhengar der helse-arbeidarar verda over ikkje er førebuddeeller trena til å møte slike. Dessutan erden infrastrukturen for helsetenestersom blei bygd opp i løpet av 150 år for åmøte tradisjonelle hygieneutfordringar iferd med å smuldre bort.

Forfattarane kjem med kritiske merknadermot både dei formene for folkehelse-arbeid som byggjer på sterk marknads-orientering, som for eksempel i USA, ogdei formene som byggjer på sterkt stat-leg engasjement med Sovjetunionen ogKina som utrerte eksempel. Like einskjem dei med eit spark til sosialmedisinensom sjeldan har vore i stand til byggje eibru mellom retorikk og praksis.

For å kome vidare føreslår dei ein defi-nisjon for folkehelsearbeidet som erenkel og poengtert, nemleg: Collectiveaction for sustained population-widehealth improvement. (Samarbeid ominnsats for vedvarande helsefremjing iheile folket.) Dei argumenterer med atdenne definisjonen avgrensar folkehelse-arbeidet til tiltak som må gjerast kollek-tivt, vedvarar over lengre tid og somheile folket som målgruppe. Det måvidare leggjast til grunn ein etisk dimen-sjon som handlar om reduksjon av skil-nader i helse sidan eit kvart menneskeliver av same verdi.

Etiske sider ved folkehelsearbeidet mågjevast særleg omtanke sidan både miljø-messige og sosioøkonomiske forholdavgrensar folk sine eigne val når det gjeldehelse,på godt og vondt.Særleg må ein haauge for at forhold knytte til fattigdommå stå sentralt.Både fordi fattigdom i segsjølv er ein determinant for dårleg helse,

men også fordi helse er ein føresetnadfor utvikling.Og så må ein minnast at detikkje er nok å ha system for å handtereakutte kriser, som epidemiske sjukdoms-utbrot, eller for å påverke tilstandar somer enkle å måle utviklinga av.

For å kome vidare i ei operasjonaliseringav definisjonen for folkehelsearbeidet,føreslår dei fem nøkkeltema for modernefolkehelseteori og praksis:

• Leiing av heile helsesystemet; særleg forhold knytt til lovgjeving og ansvar.

• Samarbeid om tiltak på tvers av sektorar; som kan utfordre individua-lisering og marknadskrefter som splittar.

• Fleirfagleg tilnærming; særleg knytt til overføring av forskingskunnskap til praktisk politikk og tiltak.

• Politisk engasjement i utviklinga av folkehelsepolitikken; for å sikre at arbeidet ikkje berre blir ekspertstyrt.

• Partnarskap med folket; for å sikre deltaking og langsiktig støtte.

Ikkje særleg nytt kanskje,men forfattaranetenkjer seg at gjennom å styrkje det samlande ideologiske grunnlaget forfolkehelsearbeidet, og å leggje dette tilgrunn for utdanning og tiltaksutforming,så kan ein igjen få ei ny global satsing pådette området.

Det gjenstår enno å sjå om denne typeideologisk grunnlagstenking kan haeffekt. Interessant er det i den saman-heng å merke seg at ein t.d. innanfor EU-området er i ferd med å få ei ny ideologisk reorientering i retning avhelse som argument i sektorpolitikken.Landbrukspolitikken blir sterkt utfordraav folkehelsearbeidet for tida.Til dømeser mest eit heilt nummer av bladetEurohealth no i sommar konsentrert omfolkehelsearbeid som argument i land-brukspolitikken (2). Det same ser ein i alle fall i nokre land når det gjeld alko-holpolitikken (3).

Litteratur1. Beaglehole R, Bonita R, Horton R,

Adams O, McKee M. Public health in the new era: improving health through collective action. Lancet 2004; 363:2084-86.

2. McDaid, D (red). Integrating public health with European food and agri-cultural policy (temanummer).Eurohealth 2004; 10: 1-30.(www.lse.ac.uk/collections/LSEHealth-AndSoc ia lCare/pd f/eurohea l th/ -vol10No1.pdf)

3. Schofield, H. Sacre bleurgh: France is sick of alcopops. Sunday Herald 15.8.2004.(www.sundayherald.com/44082)

Miljø helse&ANNONSÉR I

STILLINGSANNONSERSALG AV PRODUKTER, TJENESTER MM.

KUNNGJØRINGER

RING FORUMETS SERVICELINJE

22 05 08 00ELLER SEND E-POST TIL FMH@FMH.NO

FOR ANNONSER I TIDSSKRIFTET

16

En grundig runde med støvsugeren tilhelga er vel og bra, men ikke nok, skal vitro nye forskningsresultater. Det versteer nemlig støvet som samler seg der visjelden går til angrep, nemlig på panel-ovner og lamper.

Panelovner er ypperlige støvsamlere,særlig når de har stått ubrukt en periode.Etter en lang hvileperiode river denkarakteristiske lukta av brent støv inesen når ovnen endelig skrus på igjen.

Ifølge biolog Mette Mathiesen kan støv-kremeringen ha alvorligere følger enn littubehag for lukteorganene. Både lunge-cellene og de hvite blodcellene våre kanfå svi.

NYBROTTSARBEID PÅ STØVMathiesen har nylig levert doktoravhandling om innemiljøstøv og kontaktmed varme overflater. Avhandlingen eren del av et tverrfaglig forsknings-prosjekt på innemiljø ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet(NTNU).

Den kjemiske delen av prosjektet harvist at oppvarming av støv fører til fri-givelse av små partikler og flyktige stofferallerede ved temperaturer som ovner oglamper gir.

Mathiesen er den første som tar for seg den biologiske effekten av disse stoffene, og resultatene vil kanskje lokkefram støvkluten litt oftere hos flere avoss.

SVEKKER CELLENES REAKSJONERTestene som er utført i cellekulturer,viser nemlig at flere av cellens vanligereaksjoner blir hemmet når de utsettes

for de frigitte stoffene: Lungecellenedeler seg ikke som de skal, og aktiviteteni cellenes ”kraftverk”, mitokondriene,blir svekket.

De hvite blodcellene er selve bærebjelkeni immunforsvaret.De reagerte heller ikkenormalt da de samtidig ble utsatt for de frigitte stoffene og en kjent bakteriesom vanligvis framkaller betennelse hosmennesker.

STØTTES AV SVENSK FORSKNINGSiden forskningen er gjort på celler uten-for sitt vanlige miljø, kan ikke Mathiesenslå fast at akkurat de samme reaksjonenevil skje inne i menneskekroppen.

Men resultatene fra celleforsøkene støttesav en ny svensk studie som har settsammenheng mellom typiske inneklima-problemer og bruk av elektriske ovner.

- Forurensninger fra oppvarmet støv kansannsynligvis forverre luftkvaliteten oggi økte helseplager. Men for å kunne si ihvilken grad, må det gjøres nye studierhvor man måler konsentrasjonen av slikestoffer inne, sier Mathiesen.

Oppvarmet støv kan Av journalist Elin Fugelsnes.Artikkelen er fra forskning.no.

Kampen mot hybelkaninene er for lengst annonsert. Nå viser det seg at de små inn-trengerne kan være ekstra helseskadelige for oss når de utsettes for varme.

Hva er husstøv?Husstøv er svært mangfoldig sammen-satt, og ulikt fra hus til hus.

Støvet kan komme fra utemiljøet,byggematerialer, innredninger,møbler,tekstiler, husholdnings- og hobby-materialer, matvarer og mikroorga-nismer.

Hudavfall utgjør en betydelig andel imye husstøv.

Det dreier seg om både organiske oguorganiske komponenter med ulikegenkjemi. I tillegg binder partiklenetil seg kjemiske stoffer fra luften.Kilde: www.inneklima.com

Støv som er fanget opp i et luftfilter.

Mette Mathiesen har forsket på de biologiske effektene

av oppvarmet støv.

17

BORT MED STØVET!Hun peker på at vi tilbringer nærmere90 prosent av døgnet innendørs.Samtidig bygges husene tettere slik atutskiftingen av luft blir dårligere, og vi bruker mer kunstige materialer vedhusbygging. Derfor mener forskeren deter ekstra viktig å forhindre at vi brennermer støv enn nødvendig.

- Overflaten på elektriske artikler børikke kunne bli varmere enn 100 grader.Samtidig må vi bli flinkere til å rengjøreog å hindre at støv kommer inn utenfra.

Store bygg som har ventilasjonsanlegg,kan blant annet filtrere lufta som kommer inn, oppfordrer Mathiesen.

USUNNHET PÅ BOKSSå lenge lampa eller ovnen er i bruk, vildet ikke bygge seg opp nytt støv. Det ernår apparatene ikke er i bruk at støvetsamler seg opp, og når vi slår dem på, atstøvpartiklene sprer seg.

Alle partiklene støvet utgjør, har til sam-men en veldig stor overflate, som kanbinde til seg andre helsefarlige stoffer i

innemiljøet. Denne bindingen oppløseslett, så når ovnen slås på, spres både desmå støvpartiklene og de helsefarligestoffene.

Ifølge Mathiesen er det derfor også viktig å redusere bruk av produkter somavgir flyktige forbindelser til innelufta,for eksempel maling, lim og spraybokser.

gi økte helseplager

Tatoveringsløsninger forurenset av bakterierUtdrag av artikkel i Tidsskrift for Den norske Lægeforening.

Bruken av tatovering synes å væreøkende, men det er usikkert i hvilkengrad tatovering medfører en infek-sjonsrisiko. Colin Charnock har under-søkt det mikrobe innholdet av farge-løsninger brukt til tatovering. Sju avtotalt tolv løsninger hentet hos femtatoveringsstudioer i Oslo og Buskerudviste seg å inneholde bakterier. Dettegjaldt både uåpnede flasker og løsning-er som var ferdig fortynnet av virksom-heten, der det noen plasser ble bruktsterilt vann kjøpt på apotek, andre

plasser springvann med en dråpegrønnsåpe i.

Selv om gjeldende forskrifter kreversterile fargestoffer, kan altså tatove-ringsløsninger ha et betydelig bakterie-innhold. Colin konkluderer med at tatoveringsstudioer bør ha engjennomgang av internkontrollrutinenesine, samt at tilsynsmyndighetene børundersøke om tatoveringsløsningeneer kontaminerte ved innkjøp eller blirkontaminerte under bruk. En nylig

avsluttet undersøkelse av situasjonen i Europa tyder på at testing av farge-løsninger ikke er særlig utbredt. Det erheller ikke utarbeidet en standard-metode for testing av tatoverings-løsninger for mikrobielt innhold, ogdette problemet bør det gjøres noemed, påpeker Colin.

For hele artikkelen:www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=999595

18

MILJØRETTET HELSEVERN I SØR-ROGALANDNæringsmiddeltilsynet i Midt-Rogalandhar bistått 12 av sine 14 medlemskom-muner med tjenester innen miljørettethelsevern,og det har vært ansatt to miljø-hygienikere i full stilling for å arbeidemed dette. De to resterende kommuneneSandnes og Stavanger har hatt egne miljø-hygienikere, henholdsvis 1,5 og 2 års-verk. I tillegg har Næringsmiddeltilsynethatt 0,6 årsverk for å administrereskjenkekontrollen for kommunene.Den 1.1.04 ble tjenestene slått sam-men, og inngår nå i avdeling miljørettethelsevern og skjenkekontroll i Brann-vesenet Sør-Rogaland IKS.

I forbindelse med at Næringsmiddel-tilsynet ble statlig den 1.1.04,ble det nød-vendig å se på hvordan de kommunaleoppgavene, deriblant miljørettet helse-vern, skulle organiseres. Det var bredenighet om å fortsette ordningen meden interkommunal enhet. Sandnes ogStavanger ble med i ordningen, i tilleggble skjenkekontrollen inkludert. Siden

brannvesenet også driver med tilsyn ogforebygging, så man mange fordelermed at miljørettet helsevern og skjenke-kontroll ble en egen avdeling i Brann-vesenet Sør-Rogaland IKS.

Organisatorisk er vi underlagt administra-sjonen i brannvesenet, som en avdelingmed egen avdelingsleder. Et fagrådbestående av representanter for kom-munelegene i medlemskommunenelegger føringene for hvilke oppgaver vi skal arbeide med. Avdelingen miljø-rettet helsevern og skjenkekontrollbetjener 14 kommuner med til sammen270.000 innbyggere, fra Hjelmeland i øst til Kvitsøy i vest, fra Finnøy i nordtil Hå i sør. Vi betjener alt fra en av detettest befolkede til en av de minstbefolkede kommunene i landet, fraJærstrendene til Ryfylkeheiene.

Arbeidsoppgavene er varierte. Mensman må bruke mye tid på typiske stor-byproblemer som luftforurensning,støykonflikter og eierløse katter i byene,kan man i større grad konsentrere seg om

tilsyn i blant annet skoler, barnehagerog badeanlegg i de mindre kommunene.Det er et sterkt fokus på radonfore-komsten i vår region, og vi har fått godoversikt over kjøletårn og andre muligevekststeder for legionella.Vi har et stortfaglig utbytte av å være en større enhet,og setter pris på å være en del av brann-vesenet.

De ansatte i avdeling miljørettet helse-vern og skjenkekontrollSkårland har hovedansvar for skjenke-kontrollen i kommunene Forsand,Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Randaberg,Rennesøy, Sandnes, Strand Stavanger ogTime. Gjedrem og Aamdal har hoved-ansvar for Stavanger kommune.Tjeltveithar hovedansvar for Sandnes kommu-ne. Halvorsen og Erga har hovedansvarfor kommunene Forsand, Finnøy Gjesdal,Hjelmeland,Hå,Klepp,Kvitsøy,Randaberg,Rennesøy, Sola, Strand og Time.

PRESENTASJONAV FAGMILJØER

Fra venstre: Administrativt ansvarlig for skjenkekontrollen Sverre Skårland, miljøhygieniker Egil Halvorsen, miljøhygieniker Inger Gjedrem, miljøhygieniker Egil Erga, miljøhygieniker Grete Torjusen Tjeltveit, avdelingsleder Geir Tore Aamdal.

19

FOURTH MINISTERIALCONFERENCE ON ENVIRONMENTAND HEALTH - BUDAPEST 23. – 25.JUNI

Som på internasjonale konferanser flestble det vedtatt en ministererklæring.Denne er en viljeserklæring, ikke et juri-disk bindende dokument, og den inne-holder mange gode ord om hvor viktigdet er med barn, miljø og helse. Detteskal også følges opp med en egen norskhandlingsplan. Dersom dette gjøres påen god måte, vet vi at prosessen med ålage en slik handlingsplan kan ha mangepositive ringvirkninger.

Ministererklæringen sa også noe om detvidere arbeidet WHO og de noe over 50europeiske medlemslandene i WHO skalgjøre for å videreutvikle arbeidet innenmiljø og helse i vår verdensdel. De viktig-

ste grepene i så måte er utviklingen av etinformasjonssystem for miljø og helse,altså et system for å sammenstille kunn-skap om miljøtilstand, helseeffekter oghvilke virkemidler som virker, dette påen slik måte at beslutningstakerne harmulighet til å gjøre riktige valg. En viktigdel av dette er utviklingen av et fellesindikatorsystem for miljø og helse iEuropa, noe som gjør at det blir mulig åsammenligne ikke bare miljø- og helse-tilstand, men også det arbeidet de ulikelandene gjør innen miljø og helse.

Introduksjonen min er likevel berettiget.Det var vanskelig å få til politisk engasje-ment om barn,miljø og helse i forkant avBudapestkonferansen. Dette til tross forat en gjennomgang av miljø og helse hoseuropeisk barn og ungdom viser, medstore regionale forskjeller, at:

- blant barn mellom 0 og 4 år skyldes mellom 1,8 og 6,4 % av alle dødsfall utendørs luftforurensning og akutte nedre luftveisinfeksjoner fra dårlig inneluft er årsak til 4,6 % av alle døds-fall

- blant barn mellom 0 og 14 år skyldes 5,3 % av alle dødsfall diaré på grunn av utilstrekkelig vann- og avløps-forsyning

- blant barn og unge mellom 0 og 19 år er ulykker årsaken til 22,6 av alle dødsfall

Dette, som altså innebærer at forurens-ning hvert år koster 26 000 europeiskebarn livet, er hentet fra WHOs publika-sjon ”Burden of disease attributable to selected environmental factors and injuries among Europe's childrenand adolescents” – se www.euro.who.-int/eprise/main/WHO/Progs/CHE/Monitoring/20040519_1. Dataene er ogsåpublisert i The Lancet.

I mine øyne er dette alvorlig. Det varlikevel den nå avgåtte danske miljøvern-ministeren som klarte å flytteBudapestkonferansen opp på den poli-tiske dagsorden i Europa. Han benyttetkonferansen til å sikre at EUs midlertidigeforbud mot plastmyknerne ftalater i barneleker blir gjort mer permanent.Barn og farlige stoffer var i mindre gradet tema i forberedelsene til Budapest-konferansen. Dette kom nok derfor ganske uventet på mange av deltaker-landene. Det er imidlertid ikke heltuventet når vi ser på EUs handlingsplanfor miljø og helse som ble lagt fram i Budapest. I denne handlingsplanen settes det fokus på mer typiske vest-europeiske utfordringer for barn, miljøog helse.

Det vil derfor bli interessant å se hvilketfokus den norske handlingsplanen forbarn,miljø og helse vil få. Lesere av Miljø& helse vil bli holdt oppdatert!

Barn, miljø og helse i fokus?Av Øystein Solevåg, deltaker i Budapest

Til tross for et viktig hovedtema, var det vanskelig å kommunisere på en enkel måte hvaden europeiske ministerkonferansen om miljø og helse i Budapest i juni i år skullehandle om.

Stillingsannonser

Salg av produkter,tjenester mm.

Kunngjøringer

NITO og Forum for miljø og helse arrangerer et kurs om ventilasjon/innemiljø med fokus på barns hverdag.

Kurset skal gi svar på - hvilke helsemessige krav stilles til inneluft?- hvordan påvirker arkitekturen luftutskifting og dermed valg av ventilasjonsløsning?- hvilke belastning vil skolebyggene få i framtida, på grunn av nye pedagogiske metoder?- hva ligger i begrepene naturlig, balansert og hybrid ventilasjon ?- styrker og svakheter med forskjellige ventilasjonsløsninger inkl. drifts og vedlikeholdskostnader

Kurset er myntet på personer med ansvar for innkjøp og drift av ventilasjonsanlegg og tilsynsmyndigheter uten spesielle VVS kunnskaper.

FRA PROGRAMMET:(Endelig program kommer på www.Nito.no/kompetanse og www.fmh.no)

Hvorfor ventilerer vi – helsevirkninger Kjell AasFremtidens skolebygg – krav til fleksibilitet UtdanningsdirektoratetKrav til luftkvalitet i barns innemiljø HelsedepartementetDet er vår hverdag ElevrepresentantVentilasjon og arkitektur i skolebygg Tommy Kleiven, Sintef og byggteknikkNaturlig, hybrid og balansert ventilasjonHva er det? Sammenligning ytelse, drift, vedlikehold og kostnader Hans Martin Mathisen, Sintef EnergiVentilasjonsløsninger i nye og gamle skoler i Trondheim Monica Berner,Trondheim kommune/

Sintef Energi

STED: COMFORT HOTELL BØRSPARKEN. TOLLBUGATA 2-4, OSLODATO: 23.NOVEMBER 2004DELTAGERAVGIFT: MEDLEMMER I NITO ELLER FMH: 2.200,-

ANDRE: 2.700,-

Deltakeravgiften inkluderer kursmateriell, eksklusive reise og oppholdsutgifter.

Påmelding til e-post@nito.no eller NITOs Servicesenter, Postboks 9100 Grønland, 0133 Oslo. Telefon 22 05 35 00,Telefaks 22 17 24 80. Kontaktperson: Anne Norum.

Gi opplysning om navn, tittel, e-post, arbeidsgiver, adresse, telefon, telefaks, fakturaadresse (dersom annet enn over).Oppgi om du er NITO-medlem eller FMH-medlem.

Påmeldingfrist 26.oktoberVed avbestilling etter påmeldingsfristens utløp belastes deltaker et gebyr på kr 1.000,-.Ved avbestilling senere enn 3 virkedager før kursstart eller ved uteblivelse (no-show) fra kurset betales full avgift. Kurskompendiet vil da bli tilsendt.

Er lufta for alle?Luftkvalitet i skoler og barnehager

– barns rettighet – vårt ansvarKurs 23. november 2004

20

Forum for miljø og helse Postboks 9374 Grønland

0135 OsloTlf: 22 05 08 00 Fax:22 05 08 01

E-post: fmh@fmh.no Internett: www.fmh.no

MILJØ OG HELSE

FO

RU

M

FO

R

WEB-REDAKTØR SØKES

VI trenger en person som kan ha ansvar for oppdatering og drift av vår hjemmeside: www.fmh.no

Vi kan tilby: Erfaring og innsikt i fagområdet miljørettet helsevern

og et solid faglig nettverk + gratis deltageravgift på årskonferansene.

Du vil bli en del av redaksjonsutvalget, som er ansvarlig for utgivelse av

bladet Miljø & Helse.

Ta kontakt med: marianne.langedal@trondheim.kommune.noTlf. 72546427 eller 91760091

21

Bodø-seminar nr. 1? Hva var det? Jo, detvar det seminaret som ble holdt i Bodø imars 1997 og som for første gang sattelys på situasjonen for kommunenes miljø-rettede helsevern hvis det skulle bli slikat de kommunale næringsmiddeltilsyneneskulle statliggjøres.

Hvordan skulle kommunene da få hjelptil sin saksbehandling og sitt analyse-arbeid innen dette området? Her ble tanken om etablering av interkommunaltsamarbeid, eventuelle interkommunaleenheter for det lokale folkehelsearbeidet,”født”.

SÅ HAR ÅRENE GÅTT, OG MYE HAR SKJEDD.Næringsmiddeltilsynene ble statliggjortog er fra 1. januar i år en del av Mat-tilsynet. I januar 2003 fikk vi Stortings-melding nr. 16 om folkehelsepolitikken(Resept for et sunnere Norge) hvor detsies mye om både miljørettet helsevern,samfunnsmedisin og folkehelsearbeid.I stortingsmeldingen er det også omtaleav mulighetene for interkommunalt sam-arbeid om miljørettet helsevern, smitte-vern og annet samfunnsmedisinsk arbeidhvilket ble fulgt opp i juni i år da Stor-tinget vedtok endringer i kommunehelse-tjenesteloven og smittevernloven om

delegering av myndighet til interkom-munale organer.

Fra 1. juni 2001 har vi hatt fastlege-ordningen i hele landet. Den har nokhatt innvirkning på legenes interesse forog oppmerksomhet på det helsefrem-mende og forebyggende arbeidet, eninteresse som vel må sies å ha værtdalende!

Rundt omkring i Norge har det de sisteårene vært tanker og planer og konkretetiltak for etablering av interkommunaltsamarbeid om de delene av folkehelse-arbeidet som her er nevnt. En oversiktsom Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet, viser at så mange som 147kommuner på en eller annen måte erinvolvert i slikt arbeid eller har planerom det, selv om det er kommet forskjelliglangt fra område til område.

Sosial- og helsedirektoratet følger opparbeidet og erfaringene med etableringav interkommunalt samarbeid om miljø-rettet helsevern, smittevern og annetsamfunnsmedisinsk arbeid. I direktorateter vi ute etter å høre hvor langt man harkommet med dette arbeidet og hvilkeerfaringer man har gjort seg. Bl. a. er vi

opptatt av hvilke erfaringer man har nårdet gjelder graden av samarbeid og valgav organisasjonsformer og i hvilken gradman også ønsker å gjøre bruk av dendelegasjonsmyndigheten til interkom-munale organer som det nå er åpnet for.

På denne bakgrunn inviterer Sosial- og helsedirektoratet til et nytt Bodø-seminar hvor vi spesielt ønsker å få medansatte fra kommuner som enten har etablert eller er i ferd med å etablereinterkommunale enheter for lokalt folkehelsearbeid/ miljørettet helsevern,smittevern og annet samfunnsmedisinskarbeid og kommuner som ikke er kom-met så langt, men som er interessert ihøre om andres erfaringer.

Program og påmeldingsskjema kan lastes ned fra www.shdir.no underAktuelt og Kurs og konferanser.

22

Bodø-seminar nr. 2:

Styrking av det lokale folkehelsearbeidetAv Anders Smith, seniorrådgiver, Sosial- og helsedirektoratet

Mandag 25. oktober arrangeres Bodø-seminar nr. 2, hvor vi spesielt ønsker å få medansatte fra kommuner som enten har etablert eller er i ferd med å etablere interkom-munale enheter for lokalt folkehelsearbeid / miljørettet helsevern, smittevern og annetsamfunnsmedisinsk arbeid og kommuner som ikke er kommet så langt, men som erinteressert i høre om andres erfaringer.

10 mill kr til regionale og lokale partnerskapfor folkehelsePressemelding fra Sosial- og helsedepartementet

Sju fylker tildeles midler tilpartnerskap for folkehelse,midlene skal dels gå til regi-onalt nivå og dels til kom-munalt nivå.

- En forutsetning for å løfte folkehelse-arbeidet er å mobilisere og samordne enlang rekke aktører i samfunnet, dette erdet første skrittet i en langsiktig satsing,sier helseminister Dagfinn Høybråten.

I St. prp. Nr 1 (2003-04) ble det bevilget10 mill kr til etablering og drift avregionale og lokale partnerskap.Midlene er nå fordelt fra Sosial- og helse-direktoratet til i alt sju fylker. Fem fylkerer såkalte fyrtårnsfylker, som gis til-skuddsmidler for å styrke innsatsenytterligere. Dette er:

- Akershus (1.500.000,- for 2004)- Troms (1.500.000,- for 2004)- Østfold (1.500.000,- for 2004)- Sogn og Fjordane (2.420.000,- for

2004 inkludert 920.000,- til Trivselshagen i Gloppen kommune)

- Agder (2.150.000,- for 2004, felles-søknad fra Aust- og Vest-Agder)

To fylker, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, tildeles såkalte stimulerings-midler for å stimulere til økt innsats.Disse fylkene er tildelt 500.000,- hver.Av midlene til Trivselshagen i Gloppen

kommune i Sogn og Fjordane går kr 500000,- fra partnerskapssatsingen.

St. meld nr 16 (2002-03) Resept for et sunnere Norge varslet en økt satsingpå det lokale og regionale folkehelse-arbeidet. Folkehelsearbeidet skal sikreskvalitet gjennom å styrke infrastrukturen,og å gi folkehelsearbeidet en sterkerelokal og demokratisk forankring, bl.a.gjennom å stimulere utvikling av lokaleog regionale partnerskap om folkehelse-arbeid. Partnerskap vil si alliansermellom statlige, fylkeskommunale ogkommunale organer, og mellom detoffentlige, private og frivillige Norge.

23

Kandidater

til

Folkehelse-

prisen 2005

Forum for miljø og helse søker etter

kandidater tilFolkehelseprisen.

Prisen blir gitt for fortjenestefulltarbeid innen helserelatert miljøar-beid:

- for idéer og resultater som i miljø-hygienisk sammenheng har positiv betydning for folkehelsen

- for styrking av tverrfaglighet og teamarbeid innenfor og utenfor helsevesenet

VET DU OM NOEN SOM HARGJORT EN SPESIELL INNSATS?

Forslag til kandidater mottas medtakk og kan sendes til Forum for miljøog helse, på e-post: fmh@fmh.no, elleri posten: Postboks 9374 Grønland,0135 Oslo og merk konvolutten”Folkehelseprisen 2005”. Send meden begrunnelse for forslaget og giopplysninger om hvordan vi kommeri kontakt med deg som forslagsstiller.

Frist for nominering er 15. januar2005.

Prisen vil bli delt ut på Forum formiljø og helses jubileumskonferanse2005.

24

Hensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjeri fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får.

Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den. Derforoppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelleendringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvemsom tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc.

Nytt om navnNytt om navn

Opplysningene vi kan presentere denne gangen er:

� Anita Halsnes, folkehelsekoordinator ved Miljørettet helsevern – Haugalandet, har for tiden permisjon frastillingen. Hun er nå leder for service-kontoret i Tysvær kommune, og folkehelsekoordinator-stillingen er frosset til hun eventuelt kommer tilbake.

� Lars Lågeide, som vikarierte ved NMT-Haugaland i fjor, fikk fast jobb med mhv i Steinkjer i vår. Etter kort tid fikk han imidlertid tilbud om jobb i Sandnes der hans kjæreste Grethe Rettedal residerer. Så nå har Lars stilling som yrkeshygieniker i HMS vest as der han driver med identifikasjon og kartlegging av kjemiske,fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer, vurdering av risiko og rådgiving i forhold til forebygging av skade. Grethe jobber som yrkeshygieniker/ HMS-rådgiver i HMS seksjonen i fylkeskommunen. Begge har hovedfag i miljørettet helsevern fra Bø (og er dermed konkurrenter på arbeidsmarkedet…).

� Vegard Næss slutter etter 4,5 år som spesialkonsulent i avdeling for miljørettet helsevern i Bydel Søndre Nordstrand i Oslo kommune. Fra 1. november begynner han hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, hvor han skal arbeide med støy og samferdsel m.v.

JUSHJØRNET

NY SPALTE: ”JUSHJØRNET”I neste nummer vil det komme en ny spalte i Miljø & helse som vil belyse aktuelle juridiske spørsmål innen forvaltningen av miljø-og helsesaker. Jurist Ragnhild Spigseth i Helsedepartementet vil være fast spaltist. Leserne inviteres og oppfordres til å sende innjuridiske spørsmål, eksemplar på saker som kan kommenteres osv. for å gjøre spalten mest mulig aktuell og matnyttig.

HMS er innarbeidet i bygge-bransjen. Så innarbeidet atnår man roper ”HMS” innpå en anleggsbrakke, reisernakkehåra på gutta seg. Averfaring og av frykt. Formange utførende har erfartat talsmenn for helse-, miljøog sikkerhet kun har hattbegrenset kunnskap om bygge-prosessen eller de praktiskeutfordringene. Dermed harden gode hensikt ofte kolli-dert med arbeidsoppgavenepå byggeplass.

Min erfaring er at talsmenn for HMS tradisjo-nelt har stått lavt i kurs. Fokuset deres harofte vært kikkert-preget, hvor tiltaket og ikkeselve arbeidsprosessen har kommet i for-grunnen.Da dette ikke stemmer med logikkenpå anlegget, har HMS utviklet seg til å bli noeeget, noe på siden av alt annet. Personellinnen bedriftshelsetjeneste, arbeidstilsyn ogeget verne- og helsepersonale har derfor oftemedvirket til å fjerne fokus på HMS i bygge-sak.

HMS ble et must etter innføringen av for-skriftskravene på begynnelsen av 90-tallet.HMS-ansvarlige gjorde sitt inntog i bransjen.Alle de store entreprenørene fikk med dissenyansettelsene en HMS-profil. Men påvirketdisse menneskene virksomheten på anlegg?Etter å ha besøkt noen hundre byggeplasservar min erfaring negativ.Det var fortsatt langtmellom liv og lære. Og det var, med få unn-tak, liten forskjell på de store entreprenør-selskapene og de små.

HMS ble gjort til en akademisk systemgreie,noe administrasjonen drev med. For anleggs-gutta ble dette også en ansvarsfraskrivelse.Strategier og fagre ord fra ledelsen om firma-enes HMS-profil manglet ikke. Og alle entre-prenører innfridde byggherrens HMS-krav.Men på anlegg var alt som før.

HMS har de siste åra også fått en ufatteligpositiv aura rundt seg. På grensen til detpolitisk korrekte. Det er nærmest blitt etansatt-gode.Men ingen jeg kjenner blir triggaav løfteinnretninger og støvmasker. Det erkun en forutsetning for å få jobben gjort.

Mange firmaer har dessuten høy fokus påHMS, samtidig som gutta jobber akkord. Detene slår muligens i hjel det andre, eller ? Minerfaring er at HMS-tiltak som for eksempelRent Bygg gir økt effektivitet og positiv inn-virkning på akkorden (Nordia Oslo avd.1996-1998). Og i tillegg redusert sykefravær.Men hvilken murer eller tømrer tør å kjøredenne testen for egen regning? Ledelsen må ta lønnssystemet med i betraktning nårfirmaets HMS-profil utformes.

Alt dette har medført at HMS ikke har denklangen på brakka man kanskje skulle ønsketseg. HMS er blitt noe eget, noe for adminis-trasjonen, noe andre tar seg av.

HMS og systemkravene ble historisk sett dyttetpå oss av myndigheter, på lik linje med

ansvarsretten og ditto systemer i 1997.Resultatet av begge krav ble i de fleste firmaerutarbeidelsen av egne systemer, på siden avalt det vi ellers drev med. Problemet er atnordmenn er svært myndighetslojale.Vi følgerkravene når de kommer.Men kanskje vi kunneholdt på egne ideer om drift og produksjonsamtidig som kravene ble innfridd ?

HMS må etter mitt skjønn i fremtiden bli ennaturlig del av byggeprosess og produksjon.Men da må man i entreprenørbedriftene sifarvel til HMS som eget område. Først da kanHMS integreres i produksjon, som praktiskesjekkpunkter i forhold til utfordringer ogarbeidsoppgaver på byggeplass. Og instruks-verket i kvalitetssystemene må først ogfremst ivareta sikring av kvalitet og sikkerheti prosessen i forhold til den ansatte og det fagvedkommende representerer. Det må væreslutt på at HMS-arbeidet blir uttrykt vedgenerelle påbud og sikringstiltak, på siden avdet som betyr noe på byggeplass. Sorti HMSpå byggeplass.

25

Sorti HMS på byggeplassAv Lars G.Wessel Johnsen, Risk Manager i Factor Insurance Brokers AS og leder av Norsk Innemiljøorganisasjon

26

Lite og lærerikt fagtreff i Fredrikstad:

Fagtreff om lokal luftkvalitetog forurenset grunnAv Øystein Løvdal, overingeniør, Fredrikstad kommune

Kommunene får stadig flere ansvarsoppgaver delegert fra statlige myndigheter.Dette girstore utfordringer til et kommune-Norge som allerede er sterkt presset når det gjelderressurser. Det er et stadig økende behov for kompetanse. Et lite knippe kommuner varsamlet i Fredrikstad i mai for å lære av hverandres erfaringer.

Arisholmen i Fredrikstads vakre skjær-gård var åsted for et lite og lærerikt fag-treff i midten av mai. Den stadig økendemengden av arbeidsoppgaver delegerttil kommunene har gjort at behovet forkompetanseøkning er stor. Fredrikstadkommune har alltid ønsket nye arbeids-oppgaver velkomne og ment at det ogsåer mulig å bygge opp gode fagmiljøer pådet laveste forvaltningsnivået.Vi tok der-for i mai initiativet til et fagtreff der detble satt av god tid til diskusjon og læringav hverandres erfaringer. Fagtreffethadde 13 deltakere fra Tromsø,Trondheim,Oslo, Sarpsborg og Fredrikstad.

Hovedtemaene for fagtreffet var lokalluftkvalitet og forurenset grunn. På dissefagområdene er det de siste par årenegitt kommunene ansvar for 2 omfattendeforskrifter, henholdsvis ”Forskrift omlokal luftkvalitet” av 10. oktober 2002 og”Forskrift om opprydding av forurensetgrunn i bygge- og gravesaker” av 1. juli2004. Det var satt av en dag til hver avfagtemaene.

Trondheim kommune har lang erfaringmed kartlegging og opprydding i foru-renset grunn, og var en naturlig innlederpå dette temaet.Vi fikk en god og fyldigintroduksjon i Trondheim kommunesarbeider etterfulgt av erfaringer fra de

andre deltakende kommunene. Eteksempel på et nyttig verktøy bådeTrondheim, Oslo og Fredrikstad har ut-arbeidet er aksomhetskart for forurensetgrunn.Dette gir en god og enkel oversiktover arealer der man bør vise aktsomhet.Bygge- og gravearbeider innenfor dissearealene kan føre til saksbehandlingetter den nye forskriften.

Luftforurensning er et tema som blir stadigmer aktuelt, i hvert fall i de større byene.Spesielt er svevestøv fra veitrafikk etøkende problem. Forskrift om lokal luft-kvalitet pålegger kommunene å ha enoversikt over lokal luftkvalitet, og bådeberegninger og målinger benyttes i dettearbeidet. Både Sarpsborg og Fredrikstadkommuner har etter hvert lang erfaringmed beregninger av luftkvalitet i NedreGlomma-regionen og ga en kort inn-føring i modelleringsverktøyet Airquissom er utviklet av NILU. Oslo kommunehar nettopp gått til innkjøp av detteverktøyet.

Oslo og Trondheim har i en årrekke måltluftkvalitet i bylufta og ga oss et innblikki erfaringer som er høstet i dette arbeidet.Hovedkonklusjonen i diskusjonen omtemaet lokal luftkvalitet munnet ut i atberegninger og modeller er meget godeverktøy i plansammenheng. Skal man

derimot starte arbeid med tiltak så måkonkrete målinger til for å få en mer nøy-aktig situasjonsbeskrivelse. Fredrikstadog Sarpsborg kommuner har i et spleise-lag gått til innkjøp av en mobil sveve-støvsmåler som skal måle svevestøv iNedre Glomma-regionen.

Båttur,petank,kulinariske opplevelser medhavets delikatesser og sosiale aktiviteterutover kvelden stod selvfølgelig også påprogrammet.

Med en så liten gruppe av deltagere fikkvi inngående diskusjoner og god nytte avhverandres erfaringer - et eksempel tiletterfølgelse!

27

Bilder fra fagtreffet i Fredrikstad. . .

Returadresse:

Postboks 9374, Grønland

0135 OSLO

B -BLAD

Forumets servicelinje:

22 05 08 00Fax: 22 05 08 01

E-post: fmh@fmh.noHjemmeside: www.fmh.no

Besøksadresse: Lakkegata 3, 0187 OSLO

ww

w.c

reat

o.n

o •

T14

708

Bli medlem avForum for miljø og helse

Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser

anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet.

• Tidsskriftet kommer ut med 4 nummer i året• Meldingsbladet Miljø- og helsebulletin kommer ut etter behov, 3-4 ganger pr. år

• Institusjonelt medlemskap i Forumet koster kr 800 pr. år• Personlig medlemskap i Forumet koster kr 250 pr. år

Abonnement på tidsskriftet og meldingsbladet inngår i medlemskapet i tillegg til redusert avgift på Forumets konferanser.

Jeg / vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse:

Navn / institusjon:

Navn:

Adresse:

Postnr. / sted

Slippen sendes:Forum for miljø og helsePostboks 9374, Grønland

0135 OSLO