Foto: Graham Snodgrass/Flickr.com

2-15Årgang 34

- et tidsskrift fraForum for miljø og helse

VeggedyrSide 3

Elektromagnetiske felt Side 6-8

Systematisering av folkehelsearbeidet

Side 13-17

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F

2

L E D E R- et tidsskrift fra

Forum for miljø og helse

Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefrem-mende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal ref lektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisa-sjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalis-tikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør:Kristian Skjellum Aas

Redaksjonsgruppe:Svein Kvakland

Randi Helland StråtveitRune Skatt

Line Aasli MoenPer Hallstein Fauske

Ann Kristin ØdegaardPer-Erik ArnøFrank Beck

Utgiver:Forum for miljø og helseRandi Helland Stråtveit

Jærveien 1074318 Sandnes

Telefon: 51 50 23 79E-post: fmh@fmh.no

Hjemmeside: www.fmh.no

Produksjon/trykk:Birkeland trykkeri AS

Fra innholdet:Kakerlakkene kommer ....................................................................................side 5

Elektromagnetiske felt i skoler og barnehager ...............................................side 6

Vil redusere røykedød ....................................................................................side 9

Rydder opp i havnen ....................................................................................side 10

Systematisering av folkehelsearbeidet .........................................................side 13

Folkehelsearbeid fra plan til praksis .............................................................side 24

Mye selskapDet er ikke bare deg og din familie, og eventuelle kjæledyr, som bor i huset ditt. Du deler plassen med hundrevis av forskjellige orga-nismer, fra bakterier via insekter, midd, edderkopper og biller til rotter, mus, fugler, flaggermus og andre viltlevende dyr. De fleste av disse er ufarlige, flere av dem er til og med ganske hyggelige og nyttige å ha rundt seg. Men i dette nummeret av Miljø & helse skriver vi om to av de artene som kan oppleves ubehagelig: kakerlakker og veggdyr.

Kakerlakker regnes som ska-dedyr, men er ikke av de ver-ste. Av rundt 4000 forskjellige arter er det kun 20 som regnes som alvorlige skadedyr for men-nesker. I Norge er det kun én art som er viltlevende, og den er sjelden å finne innendørs. Vi finner imidlertid 4-5 arter som er innført. Disse har vært med i ferie-bagasje eller varetransport, og overlever til vanlig ikke en norsk vinter. Derfor søker disse til hus, og etablerer seg på varme steder

nær fukt. Kakerlakker er ikke far-lige i seg selv, men kan forårsake smittespredning av blant annet salmonella.

Veggedyr er mer ubehagelige skapninger. De var en stor plage i Norge i gamle dager, men har vært mer eller mindre utryddet. Nå ser vi imidlertid en økning i forekomsten av disse blodsu-gende, sky vesenene. De fleste er, som kakerlakkene, importert i feriebagasje eller gods. De er nattaktive, og du oppdager dem stort sett bare ved at du får stikk eller kløe. De sniker seg nemlig ut om natten for å suge blod. Finner du at du har flere insektstikk etter hverandre i en rett linje på krop-pen, er dette et ganske sikkert tegn på at du har veggedyr i huset. Stikkene klør, men veggedyret er heldigvis ikke kjent som en stor sykdomsspreder. Men det kan altså være plagsomt nok i seg selv.

Miljø & helse ønsker god som-merferie, og håper bagasjen ikke inneholder ekstra selskap på vei hjem.

Kristian Skjellum Aas er redaktør for Miljø & helse. Han er til daglig redaktør i et

annet fagpressemagasin, Natur & miljø, som utgis av Naturvernforbundet.

3

Gammel kjenning – nye utfordringerVeggedyret har siden 50-tallet vært en sjelden gjest i norske hjem, inntil for noen få år siden. Nå skjer det stadig oftere at den blodsugende parasitten er blindpassasjer i bagasjen etter ferieturen, kommer inn i huset med kupp fra loppemarkedet eller kryper inn i bagen etter overnattingsbesøk hos venner og familie.

Tekst: Ann Kristin Ødegaard

Hvorfor dyrene har kommet tilbake skyldes

dels endret reisemønster som følge av

globalisering. Flere reiser betyr raskere

spredning. En annen viktig faktor er at

veggedyrene har utviklet resistens mot

insektmidler, noe som gjør sanering van-

skeligere fordi man må kombinere bruk av

flere metoder for å ta knekken på dyrene.

De ubudne gjestene er vanskelig å

bli kvitt uten å benytte profesjonell hjelp.

Saneringen kan være en tidskrevende

prosess som koster penger, ofte mange

penger.

Helsekonsekvenser Helsekonsekvensen av å ha veggedyr i

boligen er først og fremst psykisk belast-

ning, som kan medføre tap av søvn og gi

seg utslag i angst og depresjon. Rapporter

viser at de psykiske problemene varer

lenge etter at sanering er gjennomført.

I tillegg kan det oppleves som skamfullt

og sosialt stigmatiserende å ha veggedyr

i boligen.

Utfordringer for kommunale tjenesterVeggedyr er naturligvis krevende for per-

sonene som utsettes for problemet, men

det medfører også en rekke utfordringer

for det kommunale tjenesteapparatet.

Utbredelsen av veggedyr akselerer

raskt, spesielt i byene. Boligbygg, som

eier cirka 11 000 kommunale boliger i Oslo,

ser en eksplosiv økning av antall tilfeller. I

budsjettet for 2015 er veggedyrsanering

prognostisert med 7-8 millioner kroner.

I tillegg kommer utgifter til overnatting,

nedpakking og annen hjelp i forbindelse

med sanering.

Sårbare grupper, som er avhengig av

kommunale tjenester for å fungere i hver-

dagen kan ha behov for hjelp til å anskaffe

skadedyrbekjemper, pakke ned klær og

inventar, samt behov for korttidsplass på

sykehjem eller et annet tilpasset overnat-

tingssted. Disse oppgavene må utføres så

raskt som mulig og koordineres. Mange

har også behov for hjelp til å finansiere

saneringen. Finansiering av skadedyrut-

Veggedyr blir igjen mer og mer utbredt. Foto: Piotr Naskrecki/CDC/Harvard

4

ryddelsen er en stor utfordring for mange

med lav inntekt. NAV kan i noen tilfeller gi

støtte eller lån.

Forebygge og oppdageNår en leilighet saneres er det viktig at man

også sjekker naboleiligheter og at beboerne

i bygget varsles. Skadedyrbekjemperen har

plikt til å varsle i forbindelse med sanering.

Kommunen har også et ansvar for å lære

opp sine ansatte og informere kommunens

innbyggere.

Større årvåkenhet vil sannsynligvis føre

til at dyrene oppdages på et tidlig sta-

dium. Kommer man tidlig inn vil det være

enklere å lykkes med skadedyrsaneringen

og begrense spredningen av dyr.

Bydel Grorud har utarbeidet rutiner for

behandling av veggedyrsaker og satt i gang

opplæring av alle som jobber i private hjem.

Videre er det utarbeidet informasjonsmate-

riell til borettslag og sameier. Tanken er at

økt kompetanse medfører økt bevissthet

og dermed er det større sannsynlighet for å

oppdage dyrene på et tidlig stadium. Bedre

kunnskap kan også forebygge spredning og

gjøre saneringen mer effektiv. Det legges

opp til å angripe problemene på en syste-

matisk måte fremfor sak-til-sak-behandling.

Boligbygg Oslo KF har utarbeidet en stra-

tegi for å bekjempe skadedyr i kommunale

boliger, med hovedvekt på veggedyr.

VirkemiddelbrukSkadedyrforskriften gir kommunen mulighet

til å gjennomføre sanering på annenmanns

eiendom/leilighet på visse vilkår. Bruk av

disse virkemidlene kan i enkelte saker være

nødvendig, men er generelt lite egnet for å

få gjennomført veggedyrsanering. Negative

incentiver kan medføre at folk kvier seg for

å søke hjelp, noe som er uheldig og kan

føre til økt spredning av veggedyr.

Samordnet innsatsVeggedyrbekjempelse krever syste-

matisk og samordnet innsats. Internt i

kommunen mellom kommunale etater,

borettslag /sameier og andelseier/leietaker.

Veggedyrene forholder seg imidlertid ikke

til kommunegrenser

og spres seg raskt.

En statlig informa-

sjonskampanje vil

kunne lette infor-

masjonsarbeidet for

kommunene og nå

ut til mange men-

nesker samtidig.

Med økt kunn-

skap om veggedyr

og aktivt forebyg-

gende arbeid, vil

det være mulig å

begrense sprednin-

gen og forebygge

negative helsekon-

sekvenser. Dette

vil også være god

samfunnsøkonomi.

Mer informasjon om

veggedyr finnes på

www.fhi.no

Veggedyrbitt gir et kløende utslett. Foto: James Heilman/Wikimedia Commons

5

Kakerlakkenes inntogsmarsjKakerlakker er mange restauranters, hotellers og gårdeieres hodepine, men flere bør være oppmerksomme på problemet. Skoler, utleieleiligheter, offentlige bygg og bygninger hvor mange ferdes er også utsatt.

Tekst: Frank Beck. Arendal. Master of public health / miljøhygieniker

Kommunehelsetjenesten har en viktig rolle

her, med informasjon og forebygging.

Mange forbinder nok kakerlakker med

uhygieniske hoteller i Syden, men dette

lille insektet har overlevelsesinstinkt. I

dag reiser de med fly ”world wide”, på

første klasse, gjerne i din koffert, og du

har betalt flybilletten. For det er ikke uten

grunn at dette lille beistet har overlevd i

nesten 300 millioner år på jorden. Nå for

tiden ser det ut til at kakerlakkene drar

nytte av internasjonal handel, import og

nye reisevaner.

Kakerlakker er aktive selv etter en

måned uten mat. Enkelte har overlevd

45 minutter uten luft, en halv time under

vann og til og med 12 timer mellom 5 og

8 minusgrader. Vi snakker med andre ord

om en tøffing. Fascinerende er det også å

tenke på at en kakerlakk, om den hadde

hatt vår egen størrelse, ville ha løpt tvers

over en fotballbane på cirka 2 sekunder.

Begrenset problem i NorgeKakerlakker trives best i varme strøk. Av

den grunn har problemene i Norge stort sett

vært knyttet til enkeltstående bygninger. For

ti år siden mente svenske insektsforskere

at grensen for kakerlakkenes mulighet for

å bevege seg fra en bygning til en annen

lå omkring Skåne. De siste årenes milde

vintre og varme somre har kanskje satt

denne grensen nærmere Norge. Det er

særlig når kakerlakkene begynner å innta

nabolagene rundt om at det begynner å

bli riktig ekkelt.

Det er dyrt å drive bekjempelse av

kakerlakker. Og det kan ta tid å bli kvitt

dem. Enkelte arter som eksempelvis tysk

kakerlakk kan i løpet av noen måneder

formere seg med noen ti-tusen nye indi-

vider. Etter en stund blir det rett og slett

vanskelig å overse dem.

Vanlig flere stederEn lokal skadedyrsutrydder uttrykte for

en tid tilbake et interessant dilemma.

Han syntes det var vanskelig å informere

oppdragsgivere som utleiere av boliger,

kommuner, skoler og liknende at enkelte

mennesker fra land og kulturer hvor kaker-

lakker er vanlig, ikke brydde seg så mye

om at kakerlakkene krøp og kravlet rundt

på kjøkkengulvet nattestid. Dette var de

jo fortrolig med hjemmefra.

Av slike årsaker er det viktig at kom-

munehelsetjenesten kan ta rollen som

informator, og bygge en bro av tillit mel-

lom utleiere og leietakere, mellom hjem

og skole, og ikke minst mellom firmaene

som driver med bekjempelse av skadedyr

og deres oppdragsgivere.

Og til sist kan vi henstille til alle om

å sjekke koffertene grundig etter neste

sydentur. Aller helst før man er vel hjemme

og i hus.

Kakerlakker kan også være fotogene. Foto: Jean and Fred/Flickr.com

Foto: Adam Bindslev/Flickr.com

6

Er det grunn til å bekymre seg for elektromagnetiske felt i barnehager og skoler?Befolkningsstudier har vist en statistisk sammenheng mellom å bo (langvarig opphold) ved elektromagnetiske felt (EMF) sterkere enn 0,4 µT (mikrotesla) og barneleukemi. Ingen mekanisme for sykdomsutvikling er foreslått, tross omfattende forskning.

Av: Tore Nordstad, Gunhild Hageskal, Bente Løvlie Høier og Guttorm Eilertsen, Miljøenheten i Trondheim kommune

Barn har rela-

t ivt langvarig

opphold i skoler

og barnehager.

Som ansvar-

lig myndighet

har Trondheim

kommune målt

og vurdert EMF

i/ved barnehager

og skoler, i samarbeid med Trønderenergi

Nett. Målingene viser at 20 av 374 skoler og

barnehager i Trondheim har EMF sterkere

enn 0,4 µT på mindre områder. De fleste

tilfellene er knyttet til transformatorer ute

(noen få inne), hvor langvarig opphold

er lite sannsynlig og hvor feltstyrken fal-

ler under 0,4 µT allerede 2-3 meter fra

veggen. For å være svært forsiktige blir

tommelfingerregelen å ikke tilrettelegge for

at barn får langvarig opphold (skrivepult,

soveplass etc.) mindre enn to – tre meter

fra transformatorer.

Elektromagnetiske felt, barneleukemi og regelverkVerdens helseorganisasjons institutt for

kreftforskning (IARC) karakteriserer EMF

som mulig kreftfremkallende. Noen befolk-

ningsstudier har funnet en korrelasjon

mellom langvarig eksponering for EMF

sterkere enn 0,4 µT (mikrotesla) og bar-

neleukemi (review: Ahlbom et al., 2000).

Sammenhengen er ikke bekreftet i dyre-

eller celleforsøk. Med denne bakgrunnen

har vi i Norge likevel en utredningsterskel

på 0,4 µT for nybygg og høyspentanlegg,

mens eksponeringen skal holdes så lav

som mulig i eldre bygg. Grenseverdien for

magnetfelt fra strømnettet er imidlertid 200

µT for befolkningen generelt. Grenseverdien

for yrkeseksponering er 1000 µT (http://

www.nrpa.no/temaartikler/90595/

stroem-og-helseeffekter).

Ifølge Statens Strålevern skal netteier

ved etablering eller ombygging av elek-

triske anlegg alltid beskrive magnetfelt og

helse som ett av utredningstemaene. Ved

verdier over utredningsterskelen på 0,4 µT

(årsmiddelverdi), skal netteier beskrive

mulige tiltak, opplyse om kostnader, for-

deler og ulemper, samt begrunne hvilke

tiltak som eventuelt anbefales gjennomført.

Utredningen skal sitere gjeldende kunn-

skapsstatus og forvaltningsstrategi. For

eksisterende bygninger er netteier kun for-

pliktet til å kunne gi info om feltstyrke (http://

www.nrpa.no/dav/34bd4995a9.pdf). Krav

om utredning av elektromagnetiske felt er

nedfelt i bestemmelsene til Trondheim kom-

munes arealdel (§20.1: http://www.trond-

heim.kommune.no/content/1117731328/

Kommuneplanens-arealdel-2012-2024).

Statens strålevern opplyser at verdiene

rett under de kraftigste høyspentlinjene

kan komme opp mot 15-20 µT og i enkelte

tilfeller noe høyere tett inntil store transfor-

matorer. De opplyser også som et generelt

prinsipp at all unødig eksponering for EMF

skal unngås. Man skal ha et bevisst forhold

til langtidsopphold der verdiene er over 0,4

µT. Dette gjelder særlig der barn har lang-

varig opphold – hovedsaklig nær sengen

(http://www.nrpa.no/temaartikler/90595/

stroem-og-helseeffekter).

Målte verdier fra ulike EMF-kilder ved skoler og barnehager i TrondheimBarn har også langvarig opphold i skoler og

barnehager. Kommunen er tilsynsmyndig-

het for skoler og barnehager, og er etter

folkehelseloven pålagt å ha oversikt over

7

relevante miljøfaktorer. Vi ønsket derfor å

undersøke om EMF er en miljøfaktor som

gir en helserisiko for kommunens barn og

unge. Så vidt vi vet er ikke dette undersøkt

i andre kommuner.

Trønder Energi Nett har i tråd med kra-

vet om at netteier skal kunne gi informasjon

om feltnivå ved eksisterende bygninger,

bistått med kartlegging av hvilke skoler

og barnehager som hadde høyspentlin-

jer eller -kabler, samt transformatorer på

området. Av 374 skoler og barnehager i

Trondheim har 102 en EMF-kilde i form

av høyspentlinje, nedgravd kabel eller

transformator inne i bygg eller på uteom-

rådet. Etter vurdering av strømstyrke og

plassering av disse EMF-kildene, anså vi

det som sannsynlig at 25 av disse kunne

ha en feltstyrke over 0,4 µT. Disse 25 EMF-

kildene ble målt. Siden utredningsterske-

len på 0,4 µT gjelder for årsmiddelverdi,

ble våre øyeblikksmålinger omregnet til

årsmiddelverdi. Utvalget er vist i tabell 1.

Årsmiddelverdiene er vist i figur 1.

Figur 1 viser at en del barnehager og

noen skoler har områder med EMF sterkere

enn 0,4 µT. Figuren viser videre at trans-

formatorer er tallrike og har langt sterkere

EMF enn høyspentlinjer og nedgravde

kabler. Merk imidlertid at transformatorer

er punktkilder: Verdiene faller oftest under

0,4 µT allerede 2-3 meter unna (se figur

2 og 3). Høyspentlinjer gir derimot lave

8

verdier, men over et litt større område

under linjen. Nedgravde kabler gir vanligvis

verdier under 0,4 µT i et svært begrenset

område rett over kabelen. Én nedgravd

kabel ble målt til 8 µT (se figur 1), men

igjen kun rett over kabelen.

Vi har anbefalt enkle grepDe målte verdiene ligger til dels over utred-

ningsterskelen på 0,4 µT, men alle er godt

innenfor grenseverdien på 200 µT. Vi kan

derfor ikke si at de elektromagnetiske fel-

tene utgjør en helsefare. I noen tilfeller har

vi likevel valgt å informere om måleverdier

og gi anbefalinger, men vi har ikke gitt

pålegg om retting. Der vi har gitt anbefa-

linger, så har en kost-/nyttevurdering ført

til at vi har valgt enkle grep i omgivelsene

rundt EMF-kilden, fremfor mer omfattende

tiltak rettet mot kilden.

Vårt mål har vært å gi korrekt informa-

sjon til skole-/barnehageeier uten å skape

unødvendig frykt.

Anbefaling for transformatorer innendørsFor EMF innendørs har vi anbefalt å til-

passe bruken av de aktuelle rommene i

den grad det er mulig – for å unngå at det

er et permanent klasserom for en gruppe

eller klasse. Eventuelt har vi foreslått å

rullere rommet mellom grupper og klas-

ser. Vi har opplyst om at anbefalingen gis

av forsiktighet, ikke nødvendighet. På en

ungdomsskole anbefalte vi at avgangse-

levene kunne bruke et rom med felt over

0,4 µT uten restriksjoner, siden formålet er

å forebygge barneleukemi (figur 2).

Anbefaling for transformatorer utendørsFor transformatorer ute har vi anbefalt å

plante busker eller lignende ved veggen,

slik at små barn ikke får sin daglige sove-

plass under transformatorens takutstikk

(figur 3). Vi har opplyst om at anbefalingen

gis av forsiktighet, ikke nødvendighet.

Anbefaling for høyspentlinjer og nedgravde kabler utendørsFor kabler og høyspentlinjer som overskri-

der 0,4 µT har vi valgt å gjøre barnehagen

eller skolen oppmerksom på det konkrete

elektromagnetiske feltet. Videre har vi

anbefalt ikke å tilrettelegge for langvarig

lek eller opphold, som oppstilling av bar-

nevogner nær feltet.

I marginale tilfeller – hvor feltet ikke er

mye over 0,4 µT og det er usannsynlig at

området blir brukt til langvarig opphold,

har vi valgt å ikke informere skolen eller

barnehagen, siden det kan skape ube-

grunnet frykt og usikkerhet både for barn

og ansatte.

Konklusjon og videre arbeidVåre målinger i kombinasjon med vurde-

ringer av arealbruk viser at barn og unge

i Trondheim ikke er utsatt for helsefarlige

elektromagnetiske felt. For å holde felt-

nivåene så lave som mulig har vi likevel

gitt noen enkle anbefalinger med basis i

utredningsterskelen på 0,4 µT, med mål om

å gi riktig info uten å skape unødig frykt.

Arbeidet har gitt oss god oversikt over

EMF i skoler og barnehager i Trondheim.

Kartleggingen kan brukes som erfarings-

grunnlag for fremtidige vurderinger.

TakkTakk til Alf Karlsvik i Trønder Energi Nett for

hjelp til kartlegging og måling av EMF-kilder

og Lars Klæboe i Statens Strålevern for

kvalitetssikring av de faglige elementene.

9

Ambisiøse mål for å redusere røykedød i EUForeløpig har 17 EU-land vedtatt strenge regler for begrensing av røyking. Blant disse er Irland, Storbritannia, Hellas, Bulgaria, Malta, Spania og Ungarn. Disse landene har de strengeste bestemmelser, med totalforbud mot røyking på offentlig sted, på offentlige transportmidler og på arbeidsplasser.

Tekst: Frank Beck

Anti-røykelover skal innføres i hele EU i et

forsøk på å redusere antall røykere med

2,4 millioner.

700 000 mennesker dør årlig i EU på

grunn av røyking. Ifølge tall fra EU røyker

rundt 29 prosent av europeerne, og dette

regnes som den definitivt største enkeltår-

sak til for tidlig død. 50 prosent av røykere

dør tidligere, snittet er 14 år. I tillegg kom-

mer også mange år med nedsatt helse, slik

som høyt blodtrykk, nedsatt lungekapasitet

og amputasjoner. 16 prosent av dødsfall i

Europa for voksne over 30 år er knyttet til

røyking. En av kampanjene og lovregu-

leringenes hovedmål er derfor å unngå at

unge mennesker begynner å røyke.

Dette vil EU forsøke å oppnå ved blant

annet følgende tiltak:

Regulering av tobakksprodukter (f.eks

emballasje, merking og ingredienser)

Restriksjonene for tobakksvarer

Etablering av røykfrie miljøer

Skattetiltak og aksjoner mot ulovlig

handel

Anti-røykekampanjerMan regner med at 94 prosent av røykerne

i EU-området starter før de er 25 år, derfor

er kampanjer rettet mot de yngre alders-

grupper svært viktige. Av den grunn er det

også planlagt forbud mot røyking i biler når

barn sitter på, og påbud om standardiserte

røykpakninger, slutt på 10-pakninger og at

65 prosent av røykpakken skal dekkes en

advarselsplakat.

EU-kommissær for helse og mattrygg-

het, Tonio Borg, har tidligere uttalt at det

er mulig å redusere antallet røykere med 2

prosent i løpet av de neste 5 årene med de

nye lovreguleringene. Enkelte ville kanskje

håpet på enda mer ambisiøse mål.

Kilder: • http://ec.europa.eu/health/tobacco/

policy/index_en.htm

• http://ash.org.uk/files/documents/

ASH_937.pdf

• http://www.bbc.com/news/

health-26355419

• http://www.euro.who.int/en/health-

topics/disease-prevention/tobacco/

data-and-statistics

Her er en ungarsk tobakksbutikk. Ungarn har innført statlig monopolsalg av alle tobakksprodukter, samt reklameforbud. Det er også røykeforbud innendørs, samt i en radius på 5 meter fra alle dører. Foto: Kristian Skjellum Aas

10

Figur: Skjematisk oppbygging av steinsjetéen som barriere for forurensede mudringsmasser som fylles ut til nytt land (Illustrasjon: Envisan NV).

Nå blir Trondheim havn renereHavna i Trondheim er preget av tusen års virksomhet. I sjøbunnen er det påvist høye konsentrasjoner av metallforurensning og organiske miljøgifter fra trafikk, vedfyring, tidligere industri- og kloakkutslipp, søppelfyllinger og annen forurenset grunn. For å sikre et rikt marint liv, ryddes det nå opp.

Tekst: Silje Salomonsen, prosjektleder, og Silje Jørgensen, prosjektmedarbeider

Renere havn er et samarbeidsprosjekt

mellom Trondheim kommune og Trondheim

Havn IKS. I løpet av 2015 og 2016 skal til

sammen 400 000 m2 forurenset sjøbunn

i Ilsvika, Kanalen, Brattørbassenget og

Nyhavna bli renere. 60 000 m3 forurenset

sjøbunn skal graves opp for å sikre nød-

vendig seilingsdyp.

Sjøbunnen i Trondheim havn har

blitt undersøkt flere ganger, sist i 2010.

Prøver av sjøbunnen i havneområdet viser

flere steder sterkt forurenset sjøbunn.

Undersøkelser av fisk, tang og blåskjell

viser likevel at konsentrasjoner av flere

miljøgifter i vannmiljøet er på vei ned.

Det er et resultat av viktig arbeid med å

stanse forurensningskilder på land. Nå er

sjøbunnen den største kilden til miljøgifter

i havneområdet.

Selv lave konsentrasjoner av miljøgifter

i sjøbunnen er skadelig for organismer og

miljøet. Når miljøgiftene oppkonsentreres

i næringskjeden slik at sjømat inneholder

miljøgifter, får de også konsekvenser for

vår helse. Utslipp over lang tid har ført til

at forurensningen stedvis er så sterk at

det skader det lokale vannmiljøet og utgjør

en risiko for spredning til fjordsystemet

og næringskjeden. Det må gjøres tiltak

for å stanse spredning av miljøgifter fra

sjøbunnen flere steder i Trondheim havn.

Oppvirvling fra skipstrafikkBrattøras ytre basseng er et aktivt område

med hurtigbåter og planer om gjestehavn.

I Kanalen er det er aktivt båtmiljø med flere

småbåthavner. Propellerosjon forårsaker

spredning av miljøgifter fra sjøbunnen til

vannmassene. Tildekking i slike områder

gir en ren sjøbunn og reduserer dermed

spredning.

Deponi for forurensede masserNyhavna fremstår som den beste lokalise-

ringen for å deponere forurensede mud-

ringsmasser. Nyhavna er det området med

sterkest forurensningsgrad før tiltakene.

Bassenget er avgrenset med rolig sjø og

rimelig dybde. En grop etter den tidligere

flytedokka foran Dora 1 skal fylles igjen,

og det skal etableres et strandkantdeponi

for forurenset sjøbunn. Et liknende deponi

på Pir II i Trondheim var det første i sitt

slag i Norge. Der ble forurenset sjøbunn

stabilisert med sement slik at det i dag er

fast land og containerhavn.

Bilde: Deponiet i Nyhavna slik det vil se ut når det er ferdig (Foto/Illustrasjon: Richard Sagen/Multiconsult)

11

Det er vel ikke akkurat slik prosjektleder Silje Salomonsen rydder opp i Trondheim havn. Men illustrasjonen/fotomontasjen er fantastisk flott for det! (Illustrasjon/montasje: Geir Mogen, Tibe)

12

Gruvedrift på land gir utfordringer på sjøbunnenMålinger viser at opprydning av det gamle

anlegget til Killingdal Gruber har gitt gode

resultater, og utlekking av forurensning

til sjøen er nå vesentlig redusert. Det å

stanse den største aktive kilden til forurens-

ning i sjøen har vært en viktig forutsetning

for at det nå kan gjøres tiltak for en renere

sjøbunn i Ilsvika og Fagervika.

Fortsatt gir den tidligere gruvedriften

store utfordringer. Anslagsvis 1,4 millioner

tonn avgangsmasse fra oppredningsverket

er deponert i sjøen. I området er det bratt

terreng på sjøbunnen og dermed vanskelig

å dekke til. Samtidig er området geoteknisk

vanskelig fordi avgangsmassene består av

et finkornet, tungt materiale som nå ligger

oppå sjøbunnen som stedvis består av

kvikkleire. Sjøbunnen i området er ikke som

vanlig sjøbunn og området må tildekkes

uten at stabiliteten utfordres. Tildekking i

tynne sjikt er testet ut på et felt på sjøbun-

nen, for å finne ut hvilken metode som vil

fungere.

Tildekking hindrer spredningVed å tildekke sjøbunnen med ren

sand og grus, isoleres forurensningen.

Tildekkingslaget hindrer utlekking og

oppvirvling av miljøgifter, og forhindrer

organismer å komme i kontakt med den

forurensede sjøbunnen. Tildekkingen skjer

ved at ren sand og grus spres ut gjennom

luker i bunnen på en lekter. Der fremkom-

meligheten er vanskeligere, som under

en kai, benyttes en mindre båt med et

pumpesystem. GPS-teknologi sørger for

at massene havner på rett sted, mens

lagenes tykkelse kontrolleres både med

oppmåling og visuell kontroll.

For at båttrafikken i fremtiden skal

kunne fortsette som før, må det mudres

noen steder før tildekkingen. Det vil si at

forurensede masser graves opp fra sjøbun-

nen, slik at nødvendig seilingsdyp sikres.

Mudringen gjøres med en gravemaskin

plassert på en lekter, eller et selvgående

sugemudringsfartøy de stedene fremkom-

meligheten er vanskeligere.

I Nyhavna vil massene plasseres i

et sjøbunnsdeponi og innenfor en opp-

bygd steinsjeté som utfylling av nytt land.

Sjetéen bygges opp av geotekstilbager,

filterduk, filtermasser og plastringsstein.

Geotekstilbagene fylles med mudrings-

masser fra Nyhavna, og de forurensede

massene utnyttes dermed på en sikker

måte samtidig som de bidrar til nødven-

dig stabilitet i sjetéen. Deponiene lukkes

på en forsvarlig måte med filter og rene

masser, slik at de forurensede massene

blir utilgjengelige for folk og organismer.

Fare for spredning i anleggsfasenMudring gir fare for spredning av foruren-

sede masser, og spredningsreduserende

tiltak er lagt inn i arbeidet. Gravemaskinen

som skal brukes, har en miljøgrabb. Det vil

si en grabb med lokk som holder det meste

av massene og vannet i et lukket rom på

vei fra sjøbunnen til lekteren som frakter

massene til deponi. Hvis spredningsfaren

likevel blir for stor, kan en partikkelsperre

monteres rundt arbeidsfartøyet.

I utkanten av deponiområdet I Nyhavna

skal det monteres en siltgardin for å redu-

sere mengden av forurensede masser som

kan spres til fjorden under deponering.

Mens tildekkingen pågår, før den rene

sanda har lagt seg på sjøbunnen, kan van-

net få en grålig farge på grunn av finstoff

i sanda. Massene blir nøye kontrollert før

utlegging, slik at de danner et filterlag lig-

gende på sjøbunnen.

Renere havn i Trondheim• I Trondheim er sjøbunnen forurenset av tungmetaller og organiske miljøgif-

ter som bly, kobber, PAH, PCB og TBT.

• Sjøbunnen er i dag en av de største kildene til miljøgifter i vannmiljøet og

det må gjøres tiltak.

• Tiltakene er utarbeidet av NGI, DNV og Multiconsult på oppdrag fra

Trondheim kommune og Trondheim Havn.

• Oppryddingen har en kostnadsramme på 221 millioner kroner.

Miljødirektoratet støtter 75 prosent av kostnadene

• Arbeidet utføres av det belgiske firma Envisan NV, et datterselskap av

entreprenøren Jan De Nul Group.

13

Hvordan systematisere folkehelsearbeidet?Folkehelsearbeidet i kommunene byr på mange utfordringer. Det er til og med vanskelig å forklare hva som er utfordringene, og for mange folkehelsekoordinatorer er det en jungel der ute. Manglende og sprikende forståelse, samt omsetting av kunnskap til handling i en kompleks organisasjon ser ut til å være felles utfordringer for kommunene.

Tekst: Gro Sæten

I denne artikkelen skal jeg vise hvordan

Rana kommune har systematisert folke-

helsearbeidet på en slik måte at vi sikrer

felles forståelse, samtidig som vi klarer å gå

fra kunnskap til handling. Jeg mener mine

erfaringer koblet med etablert systematikk

har stor overføringsverdi for andre kom-

muner, og kan bidra til å forenkle prosessen

med å få på plass folkehelsearbeidet slik

folkehelseloven forutsetter.

ProsessenI et langsiktig perspektiv ser jeg kommu-

nens folkehelsearbeid i tre hovedfaser:

1. Systematisering av

folkehelsearbeidet.

2. Iverksetting av systematikken –

operasjonalisering av strategier.

3. Helsegevinster som følge av

operasjonalisering, samhandling og

bred tilnærming.

Nå er kommunen inne i fase 2, med

iverksetting av systematikken som over-

ordnet mål. Vi skal få systemet til å virke.

Jeg har i flere år ment at manglende

og sprikende forståelse er en utfordring

som forsinker mobilisering av folkehel-

searbeidet i kommunene. Når jeg startet

opp arbeidet med oversikt over helsetil-

stand og påvirkningsfaktorer i 2012, ble

dette identifisert som en av hovedutfor-

dringene for kommunen. Men ikke uten

motstand, særlig fra helsesektoren som

hadde hatt ansvaret for folkehelsearbei-

det før folkehelseloven kom. I det 4-årige

oversiktsdokumentet ble det identifisert 11

utfordringer knyttet til frafall i videregående

skole, spesialundervisning, levevaner og

svevestøv. I tillegg ble følgende punkt

identifisert som hovedutfordring: Generell

manglende forståelse og kunnskap i kom-

munen om folkehelseutfordringer, hvordan

bakenforliggende faktorer og levevaner

påvirker folkehelsa, folkehelseloven og

folkehelsearbeid i praksis er en utfordring

som blant annet forsinker mobilisering

av folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid

er også lite synlig i Rana kommune sitt

planverk.

Det ferdige dokumentet ble vedtatt

våren 2013, og lagt til grunn for utarbei-

ding av en egen kommunedelplan for

folkehelsearbeid. Samtidig ble det gjort

en omfattende opplæring blant politikere,

ledere og ansatte med formål om å få en

felles forståelse av hva som er de største

folkehelseutfordringer og hva som er kom-

munens oppgave i folkehelsearbeidet i

henhold til folkehelseloven.

Rana er den største kommunen i Norge i areal utenom Finnmark. Dette gir uante muligheter for friluftsliv og naturopplevelser, men hvordan bruke disse i folkehelsearbeid og sette det inn i et system? Det viser artikkelforfatteren i denne saken. (Foto: Terje Solbakk/Flickr.com)

14

«Kommunedelplan folkehelsearbeid

2014-2024 Rana kommune» er en litt spe-

siell kommunedelplan. Jeg var tydelig på

at planen skulle vise hvordan kommunen

organiserte og utøvde sitt folkehelsearbeid

innenfor eksisterende rammer og med

de tjenestene kommunen hadde. Jeg var

like tydelig på at kommunen skulle ha

størst fokus på barn, unge og foreldre,

og at kommunen skulle systematisere et

folkehelsearbeid basert på befolknings-

strategier. Her var det også en del mot-

stand fra helsesektoren, som tradisjonelt

har hatt størst fokus på enkeltindivider

og risikostrategier. Folkehelseplanen ble

utarbeidet som et strategisk verktøy, den

ble bygd opp etter gjeldende bestemmelser

i folkehelseloven, og lener seg først og

fremst til internkontrollprinsippet.

Folkehelseloven sier klart og tydelig at

kommunene skal bruke alle sine virkemid-

ler til å fremme og utjevne befolkningens

helse. Kommunene skal ha en helseover-

sikt med identifiserte hovedutfordringer.

Dette dokumentet skal ligge til grunn for

arbeid med planstrategien, samtidig som

mål og strategier skal implementeres i

plansystemet. Videre er kommunenes

tiltaksplikt knyttet direkte til identifiserte

hovedutfordringer. Men så kommer para-

grafen som jeg anser som den viktigste

i oppstartsfasen. Og etterhvert har jeg

forstått at min litt sære kompetanse innen

internkontroll, systembygging og som til-

synsmyndighet er svært nyttig sammen

med utdanning innen folkehelsearbeid og

samfunnsplanlegging.

Kommunen skal i henhold til § 30 i

folkehelseloven føre internkontroll for å

sikre at krav fastsatt i eller i medhold av

loven overholdes. Internkontrollprinsippet

innebærer at ledelsen er ansvarlig for at

det systematiske folkehelsearbeidet blir

ivaretatt, herunder at kravene er tilstrek-

kelig kjent og forstått, at oppgavene er

definert, at de som skal utføre oppgavene

har nødvendig kompetanse og ellers andre

forutsetninger for å gjennomføre aktivite-

tene, samt at det er betryggende rutiner

for forbedring dersom oppgavene ikke

ivaretas som forutsatt.

Hege Hofstad ved Norsk institutt for

by- og regionforskning har med bakgrunn i

sin forskning på folkehelseområdet klart å

sette fingeren på flere av de utfordringene

kommunene står overfor i folkehelsearbei-

det; diffuse og tvetydige nasjonale mål,

kunnskapen om påvirkningsfaktorene på

helse er kompleks og til dels usikker, og

strategiske valg for å møte eller løse utfor-

dringene er vanskelige. I tillegg har vi en

oppsplittet offentlig sektor der samhandling

kan være utfordrende. I praksis ser jeg at

internkontrollprinsippet har hjulpet meg til å

forstå hvordan vi kan forenkle et komplekst

arbeid i en kompleks organisasjon.

Det systematiske folkehelsearbeidetSystematikken for kommunes folkehelsear-

beid bygger på krav i folkehelselovens §§

4, 5, 6, 7 og 30. Internkontrollprinsippet

ligger som nevnt til grunn for tenkingen i

systematikken. Det er utarbeidet følgende

dokumenter:

1. Oversikt over helsetilstand og

påvirkningsfaktorer, herunder

identifiserte hovedutfordringer

(kommunens 4-års dokument, vedtatt

i kommunestyre mai 2013, skal

revideres våren 2015).

2. Løpende oversikt over helsetilstand

og påvirkningsfaktorer (kommunens

hjemmeside).

3. Kommunedelplan folkehelsearbeid

2014-2024 (vedtatt i

kommunestyre mai 2014) som

viser hvordan kommunen samlet

systematiserer, organiserer og

utøver folkehelsearbeidet på

et strategisk nivå i henhold til

folkehelselovens bestemmelser,

og hvordan kommunen samlet

møter de utfordringene som er pekt

ut som de viktigste i det samlede

oversiktsdokumentet.

4. Internkontrollsystem for

folkehelsearbeid etter folkehelseloven

§§ 4, 5, 6 og 7. IK-systemet skal sikre

styring med folkehelsearbeidet på et

overordnet nivå, sikre etterlevelse av

folkehelseloven, sikre at ansvar og

Havmannen er et kjent symbol i Rana. (Foto: Ole Gunnar Onsøien/Flickr.com)

15

roller er definert og sikre at vedtatt

folkehelseplan gjennomføres.

5. Samarbeidsavtale med Nordland

fylkeskommune om folkehelsearbeid,

med tilhørende tiltaksplan for 2014.

6. Årlig folkehelserapportering til

administrativ og politisk ledelse i

Rana kommune (status og fremdrift

i folkehelsearbeidet i henhold til

Kommunedelplan folkehelsearbeid

2014-2024 og samarbeidsavtale

om folkehelsearbeid med Nordland

fylkeskommune).

Tilbake til den litt spesielle kommunedel-

planen for folkehelsearbeid. Den brukes

som verktøy både for iverksetting av det

systematiske folkehelsearbeidet, samtidig

som den er verktøy for iverksetting av de

strategiene og innsatsområdene kom-

munen har valgt for å møte de største

folkehelseutfordringene. Kommunedelplan

folkehelsearbeid 2014-2024 setter først

fokus på de viktigste forutsetningene for

å få på plass et systematisk og langsik-

tig folkehelsearbeid, herunder organise-

ring, forankring, utvikling av kunnskap og

forståelse for folkehelsearbeidet i hele

organisasjonen.

Følgende er valgt som formål med

planen:

1. Rana kommune skal systematisere

et bredt befolkningsretta

folkehelsearbeid i henhold til

folkehelselovens bestemmelser.

2. Kunnskap om helsetilstand og

påvirkningsfaktorer, herunder

sosiale ulikheter i helse skal være

utgangspunkt for planlegging og

tjenesteyting i Rana kommune.

3. Rana kommune skal øke forståelse

og kunnskap om det brede

befolkningsretta folkehelsearbeidet.

4. Folkehelseperspektivet skal

implementeres i hele kommunens

plansystem.

Følgende satsingsområder og strategier

prioriteres i planperioden:

1. Systematisk og langsiktig

folkehelsearbeid

- Ha løpende oversikt over folkehelse

og påvirkningsfaktorer som

kunnskapsgrunnlag for å prioritere

og evaluere innsatsområder,

strategier og tiltak i kommunens

folkehelsearbeid.

- Etablere et langsiktig og

systematisk folkehelsearbeid

basert på kunnskap om folkehelse

og påvirkningsfaktorer, herunder

etablering av internkontrollsystem

etter folkehelseloven.

2. Helse i plan

- Implementere folkehelseperspektiv i

hele kommunens plansystem og i alle

virksomhetsplaner.

3. Kompetansebygging

- Satse på kompetansebygging for

å sikre at kommunens ledelse og

ansatte har nødvendig kompetanse

for å ivareta ansvar og utføre

folkehelsearbeidet og oppgaver som

beskrevet.

4. Barn, foreldre og tidlig innsats.

- Innsats for å bidra til styrking av

foreldrerollen, med vekt på psykisk

helse og levevaner. Godt samarbeid

mellom tjenester mot barn.

5. God kvalitet og helsefremmende

barnehager og skoler

- Øke fokus på utjevning av sosiale

helseforskjeller gjennom integrering/

inkludering, læring, mestring og

helsefremmende levevaner.

- Øke kompetanse barnehager

og skoler for å sikre nødvendig

kompetanse til å lede og drive

frem et systematisk arbeid med

helsefremmende barnehager og

skoler.

6. Helsefremmende arbeidsplasser

- Rana kommune er pådriver for

helsefremmende arbeidsplasser.

- Rana kommune utvikler egen

organisasjon som helsefremmende

arbeidsplass.

7. Gode levevaner

- Rana kommune som sådan fremmer

gode levevaner.

8. Samarbeid med frivillig sektor og

næringsliv

9. Tilrettelegging for fysisk aktivitet og

møteplasser

10. Hverdagsrehabilitering

Kommunedelplanen inneholder videre

en handlingsdel med 17 resultatområ-

der, hvorav de 11 første utgjør et generelt

grunnlag for et helhetlig, kunnskapsbasert

og systematisk folkehelsearbeid i Rana

kommune. De 6 siste resultatområdene

viser hvordan kommunen avdelingsvis

prioriterer innenfor ulike satsingsområder.

Slik fanger folkehelseplanen opp den tverr-

sektorielle karakteren som er nødvendig

i folkehelsearbeidet. Til slutt viser planen

hvordan rapportering skal foregå.

Det er gjennom den årlige rapporterin-

gen kommunen kan gjøre evalueringer og

skape den nødvendige forbedringskulturen

som internkontrollprinsippet vektlegger.

Figuren under viser hvordan oversikt og

kunnskap om helsetilstand, påvirkningsfak-

torer og folkehelseutfordringer er grunn-

lag for utforming og prioriteringer i folke-

helseplanen. Videre gir helseoversikten

sammen med folkehelseplanen føringer for

implementering av mål, strategier og tiltak

i kommunens plansystem. Alle avdelinger

skal utfra sitt virksomhetsområde årlig

definere konkrete mål, strategier og tiltak

for å fremme helse og utjevne helseforskjel-

ler i sine virksomhetsplaner og gjeldende

internkontrollsystem. Status, fremdrift og

måloppnåelse rapporteres årlig fra ledere

via folkehelserådgiver til administrativ og

politisk ledelse. Informasjon fra rapporte-

ring skal sammen med informasjon fra det

løpende oversiktsarbeidet danne grunnlag

for eventuelle justeringer av mål, strategier

16

og tiltak ved årlig revidering av folkehel-

seplanen. Informasjonen skal også brukes

til vurdering av behov for iverksetting av

snarlige tiltak i periodene mellom planlov-

givningens fireårsintervaller.

InternkontrollprinsippetTilbake til internkontrollprinsippet.

Folkehelseloven er gjort tilstrekkelig kjent

gjennom opplæring/kursing. Oppgavene

som skal gjøres er beskrevet i folkehel-

seplanen, i internkontrollsystemet og i

samarbeidsavtalen med fylkeskommunen.

Vi har sikret felles forståelse gjennom

opplæring, gjennom prosessen med å

bygge opp det systematiske folkehelsear-

beidet og gjennom administrativ og politisk

behandling av oversiktsdokument, plan og

rapportering. Rådmannens ledergruppe er

sammen med kommuneoverlege og folke-

helserådgiver etablert som styringsgruppe

for folkehelsearbeidet, og styringsgruppens

ansvar og oppgaver er beskrevet i intern-

kontrollsystemet. Gjennom planen sikrer

vi at de som skal utføre oppgavene har

nødvendig kompetanse og ellers andre for-

utsetninger for å gjennomføre aktivitetene.

Og gjennom rapporteringssystemet, der

kommunale ledere må svare på et spørre-

skjema knyttet opp mot innsatsområder og

strategier i planen, så sikrer vi betryggende

rutiner for forbedring dersom oppgavene

ikke ivaretas som forutsatt. Rapporten gir

først en oversikt over lovkrav og de viktig-

ste folkehelseutfordringene som ligger til

grunn for folkehelsearbeidet i kommunen.

Deretter redegjør rapporten for hvordan

kommunens systematiske folkehelsearbeid

er bygd opp. Til slutt viser rapporten status

og fremdrift for folkehelsearbeidet i forhold

til prioriterte satsingsområder, strategier og

tiltak. Vurderinger i rapporten skal sammen

med helseoversikten (folkehelseloven §5)

brukes som kunnskapsgrunnlag for å foreta

vurderinger og eventuelle endringer av

valgte strategier/tiltak i folkehelsearbei-

det. Eventuelle justeringer i kommunens

folkehelsearbeid fastsettes da gjennom

revidering av folkehelseplanen.

Iverksetting av valgte strategierKommunen er godt i gang med operasjo-

nalisering av folkehelseplanens strategier.

Som eksempel kan jeg nevne at allerede

i 2011 var det stor enighet om å skape

Utsyn over kommunesenteret Mo i Rana. (Foto: Leona Katarsis/Flickr.com)

17

helsefremmende barnehager og skoler

i Rana kommune. Nordland fylkeskom-

mune har utarbeidet et kriteriesett med

tilhørende veileder for helsefremmende

barnehager og skoler. Og i Rana gjøres det

nå et omfattende prosjekt i samarbeid med

Polarsirkelen friluftsråd for å implementere

gjeldende kriteriesett i alle barnehager og

skoler. Her brukes eksisterende intern-

kontrollsystem for miljørettet helsevern,

årlig rapportering til folkehelserådgiver

og tverrfaglige vurderinger av status/frem-

drift som verktøy for å skape nødvendig

forbedringskultur. Og gjennom kommune-

delplan folkehelsearbeid er det vedtatt at

barnehagene/skolene skal revidere sine

internkontrollsystem og implementere gjel-

dende kriteriesett.

Avslutning/konklusjonSystematiseringen har vært helt nødvendig

for å løfte folkehelsearbeidet til et mer

strategisk nivå, slik at bred tilnærming sup-

plerer fragmenterte og personavhengige

enkelttiltak. Dette har kommunen langt på

vei klart, og sammenlignet med andre kom-

muner er Rana kommet langt. Iverksetting

av systematikken vil skape nødvendig

fremdrift, bredde, samhandling og styring.

En viktig suksessfaktor har vært min

litt sære kompetanse innen internkontroll,

systembygging og tilsynsarbeid, sammen

med utdanning innen folkehelsearbeid og

samfunnsplanlegging.

Det jeg mente var de største utfordrin-

gene - manglende forståelse og omsette

kunnskap til handling, mener jeg kommu-

nen har klart å imøtekomme gjennom et

omfattende grunnarbeid knyttet til opplæ-

ring og systematisering av folkehelsearbei-

det. Det anses ikke som store utfordringer

lenger. Det oppleves stor enighet om videre

fremdrift på tvers av sektorer og på tvers

av politiske parti, og de ulike sektorene har

fått større forståelse om sammenhenger

mellom helseutvikling i befolkningen og

sine respektive tjenesteområder.

Andre gevinster som jeg ser komme er

bedre samhandling og en form for «tverr-

sektoriell forbedringskultur», der kom-

munen er mye mer bevisst på å bruke

vurderinger i rapporten sammen med kunn-

skap om helse i befolkningen til å gjøre

justeringer i tjenestene, eller eventuelt

forebygge i andre sektorer. Med det omfat-

tende arbeidet som gjøres i barnehager og

skoler, og med internkontrollsystem som

verktøy ser jeg også at det er en annen

type forbedringskultur på vei her.

Nå ser jeg at den største utfordringen

fremover vil være manglende statistikk

om sammenhenger over tid mellom sosio-

økonomiske ulikheter og helse. Vi har

mye statistikk som konstaterer at det er

sammenhenger mellom sosial status og

helse. Men vi mangler i stor grad statis-

tikk som gjør at vi kan følge med over tid

på kommunenivå. For eksempel vet vi

at det er sammenhenger mellom frafall i

videregående skole og foreldrenes utdan-

ningsnivå. Men det finnes ikke statistikk

som sier noe om innsatsen i helsesøster-

tjenesten, barnehage og skole for å styrke

foreldrerollen, fremme helse og jevne ut

grunnleggende kunnskaper virkelig bidrar

til å minske helseforskjellene. Gjør vi det

bra nok? Har vi den nødvendige forståel-

sen? Burde vi gjøre justeringer eller andre

prioriteringer? Denne utfordringen håper

jeg at statlige helsemyndigheter kan hjelpe

kommunene med.

Figur 1. Systematisk folkehelsearbeid i Rana kommune

18

Psykososialt miljø for barn og unge i grunnskolene i SaltenHelse- og miljøtilsyn Salten IKS (HMTS) er et interkommunalt selvstendig selskap og har 11 eierkommuner; Bodø, Fauske, Meløy, Saltdal, Sørfold, Gildeskål, Steigen, Hamarøy, Beiarn, Værøy og Røst. HMTS utfører saksbehandling på vegne av eierkommunene innenfor fagområdet miljørettet helsevern.

Tekst: Daglig leder Katalin Nagy og prosjektleder Svein Erik Kibsgård, Helse- og miljøtilsyn Salten IKS

En av oppgavene er tilsyn ved barnehager

og skoler etter Forskrift om miljørettet

helsevern i barnehager og skoler m.v. I

perioden 2013-2014 ble det gjennomført

et prosjekt knyttet til psykososialt miljø for

barn og unge i grunnskolene i disse 11

kommunene. Dette prosjektet videreføres

mot barnehagene i 2015-2016.

Prosjektet er finansiert med skjønns-

midler fra fylkesmannen og egne separate

prosjektmidler. Kommunenes basistilskudd

til HMTS er ikke brukt til finansiering av

prosjektet.

Mobbing stor risikofaktorEn risikofaktor for å utvikle psykiske helse-

plager er det psykososiale miljøet på skole

og i barnehage. I elevundersøkelsen 2012

oppgir fem prosent av elevene i Nordland

å ha blitt mobbet på skolen flere ganger

i uken. Det utgjør i underkant av 1500

elever i fylket. Mobbing er en stor risiko-

faktor for både akutte og senere psykiske

helseplager (Olweus, 1992). Det er ikke

bare mobbeofre som har økt risiko for hel-

seplage, også mobberne har høy risiko for

å utvikle antisosial atferd som kriminalitet

og rusmisbruk. Dette gjelder først og fremst

gutter. En studie viser at hele 60 prosent

av gutter som mobbet andre i 7. til 10.

klasse ble dømt for en eller flere kriminelle

handlinger før fylte 24 år (Olweus, 2009).

Nærmere seksti prosent av personer under

40 år som er uføretrygdet i Norge er det

på grunn av psykiske lidelser.

Som følge av dette ble det lovpålagte

fokus på det psykososiale miljøet blant

barn og unge i Salten økt gjennom et eget

prosjekt knyttet til miljørettet helsevern i

skoler og barnehager og HMTS. Innsats

og oppfølging er hjemlet i Forskrift for mil-

jørettet helsevern i skoler og barnehager,

§ 12: Psykososiale forhold: Virksomheten

skal fremme trivsel og gode psykososiale

forhold.

Mål Mål: Å bidra til utvikling og om mulig,

forbedring av psykososialt miljø for barn

og unge i grunnskolen, i HMTS sine

eierkommuner.

Delmål:• Mer fokus på psykososialt miljø i alle

deler av skolens drift: Barns psykiske

helse med i tankeprosessen i all

planleggingsarbeid i skolene.

• Grunnlag for rådgivning og veiledning

i skolene.

• Større kunnskap gir bedre oppfølging.

GjennomføringI forkant av selve tilsynet ble det gjen-

nomført et informasjonsmøte med kom-

munens skoleleder(e). Deretter ble tilsynet

gjennomført med en Questback (spør-

reundersøkelse) til rektorene i forkant og

deretter tematilsyn med samtaler med ulike

aktører ved skolen (rektor, lærere, elever

og foreldre og ev. helsesøster).

Questback-undersøkelseI forkant av det fysiske tematilsynet fylte

rektor ut en Questback-undersøkelse.

Denne var grunnlag for tematilsynet.

Fokusområdene ved tilsyn var:

• forebyggende arbeid

• styrende dokumenter

• definisjoner

• rutiner ved mobbing/krenkende atferd

• enkeltvedtak

• fravær

• tverrfaglig samarbeid

• bruk av elevundersøkelsen (en årlig

nettbasert brukerundersøkelse fra

Undervisningsdirektoratet)

HMTS besøkte skolene og hadde sam-

taler med rektor, lærere, elever og foreldre

og ved enkelte skoler også helsesøster.

Det ble også gjennomført en befaring på

skolen for blant annet å se på arealene

inne og ute og rutinene for inspeksjon.

Resultat og diskusjon56 av 65 grunnskoler ble besøkt. Generelt

var skolene godt forberedt på besøket og

19

positivt innstilt og engasjert. Virksomhetene

ser behovet for en slik oppfølging og den

bidrar til å øke fokus på tema, rutiner og

innsats. Skolene er bekvemme med en

oppfølging fra en mer ekstern instans

enn kommunens egen administrasjon og

opplever det positiv og viktig at det settes

mer fokus på utvidet veiledning og gjen-

nomgang framfor rent tilsyn.

Underveis i prosessen justerte og opp-

daterte skolene løpende rutiner og planer.

Det betyr at vår innsats har økt fokus og

innsats på skolene både underveis og etter

besøk og rapport.

I Bodø kommune har det parallelt i

prosjektperioden vært samarbeid med

grunnskolekontoret og kommunens inn-

satsteam. Der vi har deltatt med innspill

til planlegging og utvikling av planer som

skal styrke arbeidet med psykososialt miljø

i kommunen.

Under prosjektperioden er det jobbet

parallelt også med fylkesmannens utdan-

ningsavdeling som fører tilsyn etter opp-

læringslovens § 9a for å samordne tilsyn

og tema.

Questback-undersøkelseAlle rektorene fylte ut en spørsmålsliste

før selve tilsynet. Svarene var en del

av tilsynet og ble brukt som grunnlag i

samtalene med skolene. Dette gav oss

et innblikk i skolens arbeid med psykoso-

siale miljø og blant annet registrerings og

dokumenteringsrutinene.

Tilbakemeldingen fra mange skoler var

at questbacken resulterte i en bevisstgjø-

ring ved skolen om «hvordan og hva vi

registrerer som mobbing og vold». Noen

skoler fortalte at Questback-spørsmålene

synliggjorde at de manglet en sammenfat-

20

tende oversikt over antall mobbe- og volds-

saker. Som et resultat av questbacken er

disse nå på plass.

Questbacken viste at vel en fjerdedel av

skolene ikke har lovpålagt skolemiljøutvalg

. Dette ble påpekt ved besøkene og mange

av skolene ga da tilbakemelding på at de

nå hadde fått det på plass.

ForebyggendeDe fleste skolene har mange gode fore-

byggende tiltak. I planene er disse aktivi-

tetene sjeldent definert som forebyggende

i planer. Mange gjøres som ren tradisjon.

Det mangler bevissthet på at disse aktivi-

tetene også skal fungere forebyggende i

forhold til psykososialt miljø. Når de ikke

defineres som forebyggende i planene

er det vanskelig å evaluere aktivitetene i

forhold til det forbyggende arbeidet som

gjøres på skolen. Vi anbefaler at alle akti-

viteter som kan påvirke det psykososiale

miljøet på skolen synliggjøres i en plan

for elevenes psykososiale miljø og denne

planen evalueres årlig. En mobbeplan vil

da kunne inngå som en avviksplan i plan

for elevenes psykososiale miljø.

Forebyggende aktiviteter skal blant

annet gjøre elevene kjent med hverandre

og gjøre lærere kjent med elevene. De

skal styrke elevenes evne til samhandling,

empati og samarbeid og skape en «vi»-

følelse ved skolen. En slik tilhørighet og

lojalitet vil fremme det psykososiale miljøet.

Slike forebyggende aktiviteter kan være

turer, idrettsdag, forestillinger, ekskursjons-

tur og fadderordninger

Styrende dokumenterSkolene har generelt god oversikt over

de styrende dokumentene. Med styrende

dokumenter i forhold til psykososialt miljø

har vi fokusert på mobbeplan, kriseplan,

trivselsplaner, ordensreglement og tiltaks-

plan for psykososialt miljø. Noen skoler

beskriver en opplevelse av at de har en

del «hvilende» dokumenter som ikke er i

bruk i den daglige driften og ikke har vært

presentert eller revidert i kollegiet ved jevne

mellomrom. Vi anbefaler at dette gjøres

for å trygge at alle ansatte har kjennskap

til disse. Foreldre har generelt lite kjenn-

skap til skolens styrende dokumenter.

Skolene bør gå gjennom og oppdatere

sine planer og dokumenter jevnlig, og i den

sammenheng også datere dokumentene

med eksempelvis skoleår. Det er et behov

for å samle disse dokumentene på god

måte, også digitalt, for da blir det enklere

å dele de og gi foreldre tilgang og kjenn-

skap til disse. I samband med revidering

bør foreldrene høres. Det vil i tillegg til

medvirkning og innspill gi et eierforhold

til skolens styrende dokumenter.

DefinisjonerDet er viktig at alle er kjent med defini-

sjonene og har en felles forståelse av

begrepet mobbing når det for eksempel

det rapporteres inn situasjoner. De fleste

skoler har en skriftlig definisjon av mob-

bing, men det viser seg at lærere, elever og

foreldre kjenner for lite til den og at den er

lite synlig. Definisjonen bør være tydelig og

stå i plan for elevenes psykososiale miljø.

Vi anbefaler skolene å bruke definisjonen

som står i «veileder til Opplæringsloven

kapittel 9a – elevenes skolemiljø»:

Mobbing: En person blir mobbet når

han eller hun, gjentatte ganger og over

tid, blir utsatt for negative handlinger fra

en eller flere personer. Det er en negativ

eller aggressiv handling når noen med

vilje påfører en annen person skade eller

smerte – ved fysisk kontakt, ved ord eller

på andre måter. For å kunne bruke beteg-

nelsen mobbing skal det også være en viss

ubalanse i makt- og styrkeforholdet: den

som blir utsatt for de negative handlingene,

har vanskelig for å forsvare seg og er noe

hjelpeløs overfor den eller de som plager

ham eller henne.

Etter denne definisjonen, som også

blir brukt internasjonalt, er mobbing kjen-

netegnet av disse tre kriteriene:

1) Det dreier seg om aggressiv eller

ondsinnet adferd, som

2) gjentar seg og varer ved over en

viss tid

3) i en mellommenneskelig relasjon

som er preget av en viss ubalanse i styrke-

eller maktforholdet. Mobbing inntreffer

ofte uten noen åpenbar provokasjon fra

offeret sin side.

Rutiner ved mobbing / krenkende atferdSamtlige skoler har en inspeksjonsplan

eller tilsvarende som forteller hvem, når

og hvor inspeksjonene skal gjennomføres.

Skolene har mange gode tiltak og planer for

hva som skal gjøres dersom det avdekkes

mobbing. Det er likevel behov for å revidere

og informere om disse planene. Foreldre

er i stor grad trygge på at skolene har tiltak

som ivaretar elevene i slike situasjoner.

I mobbesaker må det også fokuseres på

forholdet til systemet, dvs elever, lærere,

klasser, etc. Skolene har ofte stort og godt

fokus på enkeltindivider og tiltak i forhold

til det, og ikke så tydelige tiltak i forhold

til systemet.

EnkeltvedtakDet blir skrevet enkeltvedtak i cirka 72

prosent av mobbesakene som hadde vært

meldt inn på skolene. De vi har snakket

med i skolen beskriver en høy terskel for å

skrive et slikt vedtak. De ser det ikke som

en naturlig del av arbeidsprosessen når det

ikke handler om grove mobbesaker. Her

bør det innarbeides bedre rutiner.

FraværGenerelt har skolene gode rutiner på regis-

trering, varsling og tiltak ved fravær som

overskrider nasjonale eller kommunale

krav. De fleste skoler har et system for digi-

tal registrering og fanger opp bekymringer.

21

Annonsér i

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer

Send e-post til fmh@fmh.nofor annonser i tidsskriftet

Tiltakene består av kontakt med hjem og

eventuelt møter der tiltak blir diskutert. I

tillegg blir andre instanser som eksempelvis

barnevern varslet i hht de nedfelte rutinene.

Enkelte kommuner hadde dette klart

nedfelt i strategien til skolen, der de tar

kontakt med hjemmet tredje dagen eleven

ikke møter uten at skolen er informert.

Her var foreldre og ansatte var godt kjent

med rutinene og det ga en trygghet for

både skole og foreldre, alle kjente til det

og forventningene.

Tverrfaglig samarbeidI underkant av 80 prosent av skolene har

veletablerte og jevnlige tverrfaglige møter

ved skolen. Disse møtene gjennomføres

med variert mellomrom fra ukentlig til en

gang per skoleår. Her deltar ulike personer

med ulike tverrfaglig bakgrunn.

Deltakere på tverrfaglige møter:Det er noen skoler som avholder slike

møter ved behov. Dette kan fungere bra,

men kan også medføre at terskelen for å

melde inn saker bevisst eller ubevisst øker.

Ved å sette opp faste og jevnlige møter

oppleves det lettere å melde inn saker.

Helsesøster vil for elevene være en

uavhengig voksen med taushetsplikt som

kan være et viktig første lavterskeltilbud.

Et fast tilbud med helsesøster til stede er

viktig i arbeidet med elevenes psykososiale

miljø. Helsesøster har kompetanse på blant

annet forebyggende psykososialt arbeid

for barn og unge og bør være en naturlig

del av skolens arbeid med dette.

ElevundersøkelsenElevundersøkelsen er en del av

brukerundersøkelsene, i regi av

Undervisningsdirektoratet, og gjennom-

føres årlig på skolene i hele landet. Den

er obligatorisk å gjennomføre på 7. og 10.

trinn, men skolen kan velge å gjennomføre

den fra 5. til 10. trinn. Den gjennomføres

anonymt og gir elevenes subjektive opp-

fatning. Resultatene gir skolene et viktig

utgangspunkt for videre utvikling av skolen

og dens miljø.

Vi opplever en noe kritisk holdning til

elevundersøkelsen. Vi anbefaler at skolene

fokuserer på noen få punkt i undersøkel-

sen og informerer om dette på skolen og

til foreldrene. Dette vil øke kjennskap og

verdi av undersøkelsen.

Tabellen viser deltakere på tverrfaglige møter.

22

Presentasjon av faggruppe for miljørettet helsevern og forurensning Trondheim kommuneMiljøenheten jobber for Trondheim som miljøby med ren luft, jord og vann og med en bærekraftig forvaltning av ressursene. Vi er omlag 40 ansatte som jobber med forvaltning, tilsynsoppgaver og strategisk, forebyggende og holdningsskapende arbeid innen miljø, klima og energi, natur, landbruk, kulturminnevern (Byantikvaren) og helsevern. Miljøenheten er en av ti enheter på Avdeling byutvikling. Enhetsleder Marianne Langedal sitter i ledergruppa for avdelingen.

Tekst: Elin Grønvold Aunet og Thea Berg Lauvsnes, Trondheim kommune

Faggruppe for miljørettet helsevern og foru-

rensning består av 12 ansatte. Faggruppa

er tildelt oppgaver som kommunal myndig-

het etter kapittel 3 om miljørettet helsevern

i folkehelseloven og etter deler av forurens-

ningsloven med tilhørende forskrifter (lokal

luftkvalitet, forurenset grunn, forsøpling).

Videre har gruppa forvaltningsoppgaver

etter bestemmelser i tobakkskadeloven

og lov om strålevern. Faggruppa er også

involvert i en rekke prosjekter i Trondheim.

I tillegg har Miljøenheten inngått en verts-

kommuneavtale om interkommunalt sam-

arbeid innenfor miljørettet helsevern med

andre kommuner i Trondheimsregionen,

for tiden Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal.

Malvik vurderer å bli med på ordningen.

Tore Berg er gruppas leder og har hoved-

fag i kjemi. Tore har lang og bred erfaring

innen miljørettet helsevern og forurens-

ning. I tillegg til lederoppgaver jobber han

hovedsakelig med luftforurensning, støy

og miljø og helse i plan. Han er involvert i

Miljøpakke transport i forhold til tiltak mot

trafikkstøy.

Bente Løvlie Høier er sivilingeniør i bygg-

fag og arbeider med tilsyn av skoler og

barnehager samt koordinerer miljøenhe-

tens uttalelser til alle reguleringsplaner

i kommunen. Andre fagområder Bente

jobber med er innemiljøsaker, miljørettet

helsevern generelt, handlingsplan mot støy

og ulykkesforebygging.

Elin Grønvold Aunet har utdanning

innen miljørettet helsevern fra Høgskolen

i Telemark. Elins fagområder er skoler og

barnehager, solarium, frisører, hudpleie,

tatovering/hulltakingsvirksomheter, radon

og støy.

Rune Berg er næringsmiddelingeniør og

har tidligere jobbet i Mattilsynet. Runes

fagområder er skoler og barnehager, bade-

anlegg, legionella, solarier, fyrkjeler, og

miljørettet helsevern generelt.

Guttorm Eilertsen er en av kommuneover-

legene i Trondheim kommune. Guttorm er

samfunnsmedisiner og gruppas medisinsk-

faglige rådgiver. Han jobber med helsefag-

lige utredninger og planer, risikovurderinger

innen miljø og helse og helse i plan.

Odd Skar er sivilingeniør i kjemi og arbei-

der med måling og rapportering av luftkva-

litet, forsøpling, støy, vannprøvetaking og

tilsyn med badeanlegg/legionella.

Silje Salomonsen har master i naturres-

sursforvaltning, naturmiljøkjemi fra NTNU

og jobber hovedsakelig med grunn og

23

sedimenter. For tiden er Silje 100 prosents

prosjektleder for “Renere havn”-prosjektet

som pågår i Trondheim. Se også egen

artikkel om prosjektet i dette nummeret

av Miljø og helse.

Camilla Østerlie Borgersen har hovedfag

i naturmiljøkjemi fra NTNU og jobbet før

med tilsyn, farlig avfall og returordninger for

avfall i tidligere KLIF. Hennes fagområder

er forurensning i grunn og sedimenter,

miljøgifter og avfallsdeponier.

Mette Wanvik er sivilagronom i jord- og

vannforurensning fra Norges landbruks-

høgskole og har lang erfaring innen miljø-

og landbruksforvaltning i flere kommuner.

Mette er vikar for Silje, og jobber med saker

innen forurenset grunn og sedimenter.

Tore Nordstad har master i fysiologi fra

NTNU og har tidligere jobbet med arktisk

økotoksikologi hos Norsk Polarinstitutt, i

nært samarbeid med NILU og NINA. Hans

fagområder er luftforurensning, støy og

elektromagnetiske felt.

Thea Berg Lauvsnes har master i fysiologi

fra NTNU og jobber med miljørettet hel-

severn i nabokommunene Melhus, Klæbu

og Midtre Gauldal gjennom det interkom-

munale arbeidet de har med Trondheim.

Theas fagområder er skoler og barnehager,

og miljørettet helsevern generelt.

Elen Belseth har master i marine coastal

development fra NTNU. Hun har et enga-

sjement i forbindelse med det interkom-

munale samarbeidet innen miljørettet hel-

severn Trondheim kommune har inngått

med Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal.

Hennes fagområde er miljørettet helsevern

generelt.

24

Folkehelsearbeid i kommunene fra plan til praksis. Konferanse i Sør-Rogaland— Det vi må huske på når det gjelder oversiktsarbeid er at vi ikke skal lage oversikt for oversiktens skyld, understreket seniorrådgiver Ellen Paulssen fra Helsedirektoratet da hun nylig holdt foredrag i Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland.

Tekst: Bente Lill Henriksen, kommunikasjonsrådgiver og Randi Helland Stråtveit, avdelingsleder miljørettet helsevern og skjenkekontroll, Rogaland brann og redning IKS

Foto: Bente Lill Henriksen

— Oversiktsarbeidet er et verktøy for å

gjøre folkehelsearbeidet kunnskapsbasert.

Det skal hjelpe oss til å sette reelle utfor-

dringer på dagsorden, og skal være en

hjelp til å gjøre prioriteringer. Det skal gi oss

en pekepinn på hva som er viktig å legge

vekt på innen folkehelsen i kommunene, sa

Ellen Paulssen til en fullsatt sal som hadde

tatt turen til Samfunnssikkerhetssenteret i

Rogaland. Anledningen var konferansen

«Folkehelsearbeid i kommunene – fra

plan til praksis», som Rogaland brann og

redning IKS – avdeling miljørettet helse-

vern og skjenkekontroll i mars arrangerte i

samarbeid med Samfunnsmedisinsk forum.

Positiv trendUtgangspunktet for foredraget var Forskrift

om oversikt over folkehelsen, som trådte i

kraft 1. juli 2012. Kommunene og fylkes-

kommunene skal ha løpende oversikt over

folkehelsen, og oversikten skal omfatte

opplysninger om og vurderinger av befolk-

ningssammensetning, oppvekst- og leve-

kårsforhold, fysisk, biologisk, kjemisk og

sosialt miljø, skader og ulykker, helserela-

tert adferd og helsetilstand. Oversikten skal

inneholde faglige vurderinger av årsaks-

forhold og konsekvenser, samt identifisere

ressurser og folkehelseutfordringer.

— Status nå er at vi ser en positiv trend

hvor flere kommuner har utarbeidet over-

sikt. Utgangspunktet for Folkehelseloven

er samfunnsforhold som påvirker helsen.

Helse har stor betydning for befolknin-

gen når det gjelder trivsel og velvære.

Kommunene trenger et bilde av hvordan

situasjonen ser ut, ikke minst for å prio-

ritere tiltak, fortsatte Paulssen. Videre sa

hun at enda viktigere enn å skaffe seg

oversikt er å bruke denne oversikten til å

iverksette tiltak.

Oversiktsarbeidet skal være skriftlig

hvert 4. år og følge kommunevalgsyklu-

sen. I tillegg skal oversikten være løpende

og kilder som Folkehelseinstituttet sine

folkehelseprofiler og ungdata kommer ut

oftere enn hvert fjerde år. Nettsider som

http://kommunetorget.no og https://helsedi-

rektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-

kommunen kan være nyttige kilder i arbei-

det med lokalt folkehelsearbeid.

Miljørettet folkehelsearbeidMiljørettet helsevern er en viktig del av

kommunenes systematiske folkehelsear-

beid etter folkehelseloven. Tidligere har

miljørettet helsevern hovedsakelig hatt

kontroll- og tilsynsoppgaver, mens en nå

er i ferd med å endre det til at planleg-

ging og forebygging blir en større del av

arbeidet. Eksempler på lokalt miljørettet

folkehelsearbeid er å sørge for god kvalitet

i barnehagene og skolene som fremmer

læring, mestring og god helse for alle barn.

Videre om vi har et nærmiljø som har

akseptabelt støynivå og god luftkvalitet.

Er offentlige bygg universelt utformet og

med godt inneklima, og er lokalsamfunnet

lagt godt til rette for sosial deltakelse og

sosialt støttende nettverk?

- Hva bør kommunene gjøre nå?For å få oversikt over hvordan kommu-

nene opplever å jobbe med oversiktsar-

Ellen Paulssen.

25

beidet, har Helsedirektoratet valgt ut noen

«erfaringsfylker».

— Hva bør kommunene gjøre nå? Jeg

tror det er viktig å avklare oppgaver, roller

og ansvar i oversiktsarbeidet – og bruke

dette inn i planstrategiarbeidet. Dette bør

gi grunnlag for å sette seg mål og utvikle

strategier. Vi skal ikke lage oversikt for

oversiktens skyld, sa Ellen Paulssen.

— Oversiktsarbeidet skal bidra til drøf-

tingen av de store utfordringene, og til å

prioritere dagsorden, sa hun.

Gode erfaringer fra Hjelmeland kommuneHjelmeland kommune var invitert for å

fortelle om sine erfaringer med å overføre

folkehelsearbeid fra plan til praksis.

— Vi har hatt stor suksess med å ansette

egen folkehelsekoordinator, som har fått

både kommuneadministrasjonen og politi-

kerne til å tenke folkehelse, innledet kom-

munelege John Nessa i Hjelmeland, før

han overlot ordet til Liv Margunn Ravnås.

Hun fortalte hvordan hun som folkehelse-

koordinator har tatt utgangspunkt i folke-

helseprofiler og statistikker for kommunen.

— Videre har jeg gått til de ulike virk-

somhetene og drøftet om statistikken stem-

mer, og årsaker til det som kommer fram,

fortalte hun.

TiltaksplanerUt fra de opplysningene folkehelseko-

ordinatoren har samlet inn i Hjelmeland

kommune, har de utarbeidet et eget

folkehelsekartleggingsdokument.

Dette dokumentet er igjen delt i to; et

ressursdokument som sier noe om de posi-

tive faktorene, og et utfordringsdokument

som det jobbes mest ut fra. Ut fra dette er

det igjen laget en tiltaksplan, hvor etatene

og virksomhetene i kommunen selv har

måttet svare på hva som kan gjøres med

utfordringene, komme med forslag til tiltak

og si hvem som er ansvarlige.

Det er veldig viktig at hele arbeidet har

forankring i forskning, planer, administra-

sjon og på utførende nivå. Alle må kjenne

eierskap til dette også politikerne og det

blir utarbeidet en årlig folkehelserapport

til politisk orientering.

— Det er vanskelig å måle og å evalu-

ere effekten av tiltakene på kort sikt, men

lett å spørre de som omfattes om hvordan

tiltakene oppleves, sa Liv Margunn Ravnås.

Sunn by, Sandnes kommuneHans Ivar Sømme, leder i Sunn by hadde

innlegg om hvordan Sandnes kommune

jobber og hvilke folkehelsetiltak de foku-

serer på. Kommunen har vært medlem i

WHOs europeiske nettverk av sunne byer

Liv Margunn Ravnås.

26

siden 1991, og var initiativtaker til Sunne

kommuner i 1994. Dette er WHOs nor-

ske nettverk og har som formål å fremme

folkehelse (helse for alle, trivsel, miljø,

rettferdighet og likebehandling).

Kommuneplanen for Sandnes 2015-

2030 omhandler «Folkehelse, trivsel og

miljø» hvor hovedprinsippene for arbei-

det er: «Rettferdighet og likebehandling».

Videre: «Langsiktighet, samarbeid, med-

virkning, solidaritet».

— Særlige utfordringer i Sandnes er å

redusere antall bostedsløse, øke trivselen

i skolen, jobbe for at flere gjennomfører

videregående skole og forebygge psykiske

lidelser, særlig blant unge. Videre må vi

undersøke hvorfor noen kreftformer har

et høyt antall, og iverksette forebyggede

tiltak, sa Hans Ivar Sømme.

Eksempler på tiltak i miljøplanen innen

miljørettet helsevern-områder er godt drik-

kevann til alle (cirka 1500 husstander har

ikke godkjent vannforsyning), radon, godt

badevann, støy, forurenset grunn, trafikk-

forurensning og elektromagnetisk stråling.

Rådmannen som «samfunnsdoktor»Rådmann Inger Østensjø i Stavanger

kommune fikk i utfordring å si noe om

folkehelseloven § 4 Kommunenes ansvar

for folkehelsearbeidet. Denne gir nå kom-

munen (rådmannen) ansvaret og ikke en

etat i kommunen som tidligere. Prinsippet

om «helse i alt vi gjør» betyr at folkehelse

er et ledelsesansvar på alle nivåer.

— Folkehelse er et ansvar i linjele-

delsen, men den må være forankret i

øverste ledelse. Rådmannens lederteam

behandler folkehelse i hele organisasjonen.

Folkehelseforum har utarbeidet en folkehel-

seplan. Det er viktig å være bevisst at ikke

alle tiltak vil gi en kortsiktig effekt. Arbeidet

må være grunnleggende og langsiktig, sa

Inger Østensjø.

To sentrale kunnskapsgrunnlag i

Stavanger er folkehelseprofilene til FIH

og levekår i Stavanger. Annethvert år siden

2002 har Stavanger kommune laget leve-

kårsundersøkelse hvor hele byen er delt

inne i små områder som et «lappeteppe».

Disse dokumentene viser utviklingen og

hvor tiltak bør prioriteres. Blant annet har

det nå ført til et levekårsløft på en del av

Storhaug, som er østre bydel. Her skal

innbyggerne selv være med å utvikle sitt

eget område med tanke på sosiale, mil-

jømessige og fysiske faktorer.

Stavanger kommune har opparbei-

det 52 hverdagsturer i samarbeid med

Turistforeningen og ingen innbyggere har

mer enn 500 meter til nærmeste turvei.

Kart og informasjon om alle turene er å

finne på www.ut.no og på en egen app.

— Sunne og livskraftige innbyggere

er den viktigste ressursen i et samfunn.

Folkehelse defineres og forstås på for-

skjellig måte fra person til person. Det

begynner nå å bli et begrep i Stavanger

som alle forstår likt, administrasjon, ansatte

og politikkere og rådmannens rolle som

«samfunnsdoktor» er å sørge for at alle

«folkehelseaktørene» i kommunen tar

sin del av folkehelseansvaret, avsluttet

rådmannen.

John Nessa.

Fagrikt fellesskap

- først og fremst på sitt område

Den Norske Fagpresses Forening er interesseorganisasjonen for seriøse fagblader og tidsskrifter i Norge.

230 blader tilfredsstiller de strenge kravene for medlemskap.Det bladet du holder i hånden er ett av dem.

Fyll-annonse Fagpressen #15F1E7 27.05.05 12:26 Side 1

28

FMHs årskonferanse 2015

På Hamar uten slaktFMHs årskonferanse ble arrangert på Hamar i mai 2015. Her kommer noen utvalgte bilder fra arrangementet, som ble en hyggelig og lærerik suksess. Suksessen skal gjentas i 2016, så det kan være verdt å huske vårens vakreste eventyr for de som arbeider med miljørettet helsevern også neste år. (Alle foto: Svein Kvakland, hvis det ikke står annet)

29

FMHs årskonferanse 2015

30

Bruk Miljø & helse aktivt!For best mulig å kunne oppfylle tidsskriftets flotte formål

(side 2) er vi avhengige av at våre lesere sender inn stoff.

Med de små ressursene som tidsskriftet rår over, er vi prisgitt

frivillige bidrag. Redaksjonen drives av entusiaster som gjør

dette i tillegg til sin egentlige jobb.

Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet

og gjøre tidsskriftet mer spennende. Alt som er relatert til

forebyggende miljø- og helsearbeid er interessant, enten

det er fra en kommunal hverdag eller fra en doktorgrads-

avhandling. Alle dere som jobber med slike spørsmål i det

daglige har mye å bidra med til andre, samtidig som hver

enkelt har mye å lære av andre. Ikke føl noen begrensning

på å skrive eller komme med tips!

Artikler ønskes tilsendt elektronisk, enten til Forum for miljø

og helse på fmh@fmh.no, eller til redaktør Kristian Skjellum

Aas på kristian.s.aas@gmail.com.

FMHs årskonferanse 2015

(Foto: Kristian S. Aas) (Foto: Kristian S. Aas)

31

Nytt om navn

Nytt om navn fra Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS

Jon Brevik, som har vært daglig leder

ved Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn

IKS siden oppstarten i 2004, gikk av med

pensjon 1. mars 2015. Jon, som opprinne-

lig er utdannet kjemiingeniør, har tidligere

arbeidet med miljørettet helsevern under

Næringsmiddeltilsynet for Gjøvik og Toten

siden 1980-tallet.

Randi Haugen har tatt over stillingen

som daglig leder etter Jon Brevik. Hun har

jobbet med miljørettet helsevern for Gjøvik

og Toten siden 2001 og for Gjøvikregionen

siden oppstarten da Land-kommunene ble

med i 2004. Hun er opprinnelig utdannet

innen natur- og miljøvernfag, studieretning

miljøhygiene fra Høgskolen i Telemark og

administrasjon og ledelse fra Høgskolen

i Hedmark.

Ingunn Sandvik, som har vært vikar

i selskapet i 80 prosents stilling siden

01.05.13, er nå fast ansatt som rådgiver

i 100 prosents stilling fra 1. mars 2015.

Ingunn er utdannet sykepleier.

Olav Brunborg, som har vært ansatt

som samfunnsmedisiner i 60 prosents stil-

ling i selskapet og som kommuneoverlege

i Gjøvik kommune, gikk av med pensjon

01.10.14, men jobber fortsatt på timesbasis

for Gjøvik kommune til ny kommuneover-

lege er på plass.

Siri Fuglem Berg begynner i stillingen

som kommuneoverlege i Gjøvik i august

2015. Olav Brunborg har også fulgt sel-

skapet siden oppstarten og har vært kom-

muneoverlege siden 1986.

Samfunnsmedisinerstillingen ved

Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS

er vedtatt utvidet fra 60 til 100 prosent av

deltakerkommunene, men er foreløpig

ikke besatt. Stillingen er utvidet til også

å omfatte folkehelsearbeid og interkom-

munalt samarbeid her.

Jon Brevik og Olav Brunborg.

Ingunn Sandvik, Anne Brostuen, Randi Haugen og Grethe Hegstad fra Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn.

(Foto: Kristian S. Aas)

Bli medlem avForum for miljø og helse

Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste virkemidlet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse tre-fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.

Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse

Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn/institusjon:

Navn: Adresse:

Postnr.: Sted:

Tlf: E-post:

Utdanningsinst.: Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@fmh.noSkjemaet kan lastes ned på www.fmh.no

Ta kontakt med Svein Kvakland eller Randi Helland Stråtveit ved spørsmål vedrørende innmelding og annen informasjon.

Telefon: 411 44 230 (Svein) eller 51 50 23 79 (Randi).E-post: fmh@fmh.no L

ayou

t: K

ristia

n Sk

jellu

m A

as •

Tryk

k: B

irke

land

tryk

keri

AS

• opp

lag:

350

• m

ars 2

013

B-blad Returadresse:Forum for miljø og helsec/o Randi Helland StråtveitRogaland brann og redning IKSJærveien 1074318 SANDNES