Foto: Raa barnehage, Orion avdeling

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

4/07Årgang 26

F

- et tidsskrift fraForum for miljø og helse

Dronninger i turn og konger på fotballbanen

s. 7

Hvordan sikre attraktive og store nok utearealer rundt

skoler og barnehagers. 12

Hvorfor satse på fysisk aktivitet

s. 15

Tema: Fysisk aktivitet

Tema: Fysisk aktivitet

2

Muligheten for å være i fysisk aktivitet er

helt avgjørende for barns helse. Mange

peker i dag på at manglende aktivitet

er årsak til foruroligende vektøkning

blant barn og unge. Her må man jobbe

forebyggende på flere fronter.

Et av tiltakene bør bli å sikre selvak-

tiviserende hverdagsomgivelser for

barn og unge. Med det menes trygge

skoleveier som sikrer ferdsel til fots

eller på sykkel, gode og stimulerende

uteområder for lek og aktivitet i skole

og bomiljøer og tilgang til grøntarealer

og nærmiljøanlegg.

En nye re u n d e r s ø ke l s e f ra

Transportøkonomisk institutt viser at

trafikk legger store restriksjoner på

barns aktiviteter.1 Hovedproblemet

i mange byer og tettsteder er ikke

nødvendigvis mangel på lekbare arealer,

men trafikkbarrierene mellom dem,

skolen og boligene. Trafikken begrenser

barns aksjonsradius betraktelig, og

1 Barns fysiske bomiljø, aktivitet og daglige reiser. Transportøkonomisk institutt 2006

omfattende grep må tas for å regulere

bilisme med tanke på de yngste. I dette

arbeidet er det blant annet nødvendig

å kartlegge opplevd situasjon blant de

som kjenner trailerdragsuget best på

kroppen.

Det er nylig lagt fram en nasjonal

strategi for barn og unges miljø og

helse. Regjeringen vil med dette løfte

frem og synliggjøre de miljø og helse-

utfordringene som betyr mest for barn

og unge. Man skal ta i bruk et såkalt

Barnebarometer for å styrke kunnskaps-

grunnlaget om barns helse og miljø

gjennom å samle og presentere relevant

statistikk jevnlig. Målet er at det ved

boliger, barnehager og skoler skal være

”god tilgang til trygge og inkluderende

møteplasser, et godt og tilgjengelig

kultur og fritidstilbud, trygg ferdsel,

lek og annen aktivitet i en variert og

sammenhengende grønnstruktur med

gode forbindelser til omkringliggende

naturområder”2

Dette er en satsning det er lett å

ønske velkommen, ikke minst hvis

det med gode intensjoner og fokus

på økt kunnskap også følger friske

kroner og endret praksis i et opphetet

boligmarked.

Norge har ratifisert FNs barnekon-

vensjon som gir barn rett til å si sin

mening og bli hørt i saker som har

konsekvenser for dem. Arealsaker vil

ofte berøre barn interesser. Vi har

Rikspolitiske retningslinjer som skal

sikre barn og unges interesser i saker

som behandles etter Plan- og bygnings-

2 Barnas framtid. Nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse 2007-2016

Digitale barnetråkk – oppdatert kunnskap fra et ungt ekspertpanelAv Hanne Marie Sønstegaard. Prosjektleder Norsk Form

Planlegger vi stedene våre for en god og aktiv barndom? Blir berørte parter tatt med på råd når

kommuneplaner lages, og områder utvikles? Ikke i stor nok grad.

Nå foreligger det et digitalt verktøy som sikrer barn og unges medvirkning og som bidrar til

vesentlig informasjon for tilrettelegging og planlegging av gode oppvekstmiljøer.

Foto: Bård Isdahl

Tema: Fysisk aktivitet

3

loven. I enhver kommune skal det være

oppnevnt en talsperson som skal påse

at barn og unges interesser ivaretas.

Men en evaluering av ordningen viser

at saksområdet er stort og komplekst

og at man mangler dokumentasjon der

man skal argumentere. 3

Der kravet om fortetting er stort, blir

hensynet til barn og unges arealbehov

ofte satt til side. Dette gjelder både

områder som er avsatt til fellesareal

og friområde, men også der man vil

omdisponere uregulert areal, eller såkalt

restareal. Det vil si de ”grå” arealene,

områder man tror ikke har verdi. Men

også grå arealer kan være viktige og

uformelle lekeområder og møteplasser

for barn og unge. (En krattskog kan

ha større verdi enn en lekeplass med

EØS-godkjente lekeapparater. Er områ-

dene opplevde lekeområder, kan man

etter plan- og bygningsloven faktisk

kreve erstatningsarealer på vegne av

barn og unge, men da må det for det

første kunne dokumenteres at områ-

dene er i bruk.

Som et bidrag i den samfunnsmes-

sige oppvåkningen overfor de yngstes

behov, bør kommunene jobbe med en

metode for aktiv medvirkning, Digitale

Barnetråkk-kartlegginger. Det er lett å

gå glipp av viktig førstehåndsinformasjon

fra ekspertbrukere av uterom, hvis vi ikke

spør dem. For vet vi egentlig hvor barn

og unge oppholder seg? Sitter vi inne

med detaljkunnskaper? Vet vi hvor de

gode snarveiene er, hvor det er supert å

ta med seg skateboardet eller populært

å ake når den første snøen faller? Brukes

ballbingene vi satte opp i fjor? Hva er det

barn savner i skolegården sin, og hvilke

trafikkområder er de unngår?

Digitalt barnetråkk er et konkret

verktøy for medvirkning fra barn, hvor

3 Barnerepresentantane i kommunanen – status for ordninga. Møreforskning 2005

deres stemme omsettes til et voksent

språk, nemlig kart. Barnetråkk doku-

menterer barns arealbruk og gir kunn-

skap om områder som har bruksverdi for

barn. Begrepet stammer fra miljøplan-

leggingen, der man lenge har kartlagt

ville dyrs atferd og markert oppholds-

plasser, tråkk, dyretråkk. Hvorfor ikke

lage kart som viser barnas tråkk? 4

Statens kartverk og Norsk Form har

nå utarbeidet en web-basert metode

hvor barn og ungdom selv regis-

trerer hvordan de bruker uteområ-

dene sine. Registreringene er såkalte

GIS-registreringer (Geografisk informa-

sjonssystem). Den informasjonen barna

gir i kartet, er direkte kompatibel for

innlemming i ulike kommunale kart-

løsninger. Barnetråkk-registeringene

blir på denne måten et temakart på lik

linje med kart for trafikk, støy, biologisk

mangfold og kulturminner.

Det har vært viktig å gjøre metoden

så enkel og forståelig som mulig for

barna, samtidig som informasjonen

må være sikker og detaljert nok for

planleggere.

Registreringene er først og fremst

et redskap for god planlegging, men

også et praktisk verktøy for bruk i

skolen. Barnetråkkregisteringer styrker

den digitale kompetansen og kan

brukes i skolens samfunnsfagarbeid

som lokalmiljøkunnskap, geografi,

kartkunnskap, medbestemmelse og

demokrati. I utgangspunktet forslås å

bruke barn på 5. og 9. trinn for å sikre

bred aldersrepresentasjon i barne- og

ungdomsgruppen.

I nettløsningen søker skolene opp

sin skolekrets i riktig målestokk. Når

området er definert og vist som flyfoto,

4 Barnetråkkbegrepet ble tatt i bruk av Eva Almhjell i Vestfold Fylkeskommune hvor de har jobbet etter modellen i en rekke prosjekter. Les bla mer på http://www.vfk.no/doc/regional_utvikling/busmi/BUSMI/busmi.html

skal hver enkelt elev markere skoleveien

og beskrive strekningen som trygg eller

utrygg. Deretter skal elevene markere

hvilke områder de bruker sommer og

vinter og hva de gjør der. De bes også

markere om det er områder de unngår,

og hvorfor de gjør det. Tilslutt skal de

tegne inn plasser i nærmiljøet som de

ønsker å forandre og komme med forlag

til forbedring eller fornyelse.

Informasjonen blir i kartet vist som

punkter, symboler, linjer og flater med

ulik fargesetting og med underliggende

informasjon for hver markering. Mer

informasjon om opplegget er å finne

på Norsk Forms hjemmesider. 5

Flere kommuner tar nå verktøyet i

bruk, og sikrer dermed medvirkning og

engasjement fra en gruppe som føler de

nå blir tatt på alvor. Barn bryr seg om

omgivelsene sine. De er svært oppegå-

ende informanter for dem som vil høre

på og ta dem på alvor. Det er likevel

viktig å poengtere for elevene at dette

er medvirkning og ledd i en demokratisk

prosess. Det betyr at barnas ønsker om

forandring ikke nødvendigvis blir imøte-

kommet på alle punkter, men at de med

dette får en stemme i planprosessen og at

politikerne ikke kan si ”vi visste ikke bedre”

da de tettet igjen alle mellomrommene i

byen eller lot verdens fineste balløkke bli

borettslaget Fremtiden terrasse.

5 www.norskform.no

Foto: Bård Isdahl

Tema: Fysisk aktivitet

4

Samarbeidet med beboere og

næringsliv er viktig for å få et så godt

beslutningsgrunnlag som mulig og

barnetråkk ble da naturlig som en

metode til å få en gruppe i tale som

ellers ikke har så lett for å komme til

orde i en voksen verden som areal-

planleggingen ofte er.

Alle gode forsetter til tross med

vedtekter om lekeplasser og at gang/

sykkelveger planlegges så godt vi

kan, det er ikke barn og unges egne

stemmer som blir hørt i planprosesser.

Gjennom barnetråkk kan barn og unge

gi oss gode innspill og i det minste

være en liten påminnelse om at alle

skal få sin stemme hørt i en demokra-

tisk prosess. Barn er eksperter på å

være barn og vet hvordan de bruker

og vil bruke sine nære uteområder.

Barnetråkk kan også være en måte å

lære hvordan kommunen planlegger

og drifter sine anlegg av forskjellige

slag og ikke minst hvordan demokra-

tiske prosesser fungerer og hvordan

den enkelte kan påvirke. For skolene

sin del håper vi at dette kan være noe

som kan integreres i undervisningen

som en del i mange fag.

Vi har gjennomført barnetråkk på 3

barneskoler og en ungdomsskole hittil

i år. I forkant av registreringene har vi

presentert programmet for lærere og

elever, hvorfor og hvordan barnetråkk

skal gjennomføres. Etter at elevene har

arbeidet med stoffet på skolen alene

eller i grupper og laget notater på et

papirkart, gjennomføres registreringene

på PC og da med to voksne til stede

som kan hjelpe når det trengs og det

trengs.

Vi er ikke ferdige med alle registre-

ringene og har ikke ”tolket” dataene

ennå, men så langt kan vi si at regis-

treringene gir oss på godt og vondt

barn og unges oppfatninger av sine

nærmeste omgivelser og de yngste

ærligst , men samtidig bekrefter

registreringene at mye som er gjort

tidligere har vært riktig. For oss som

planlegger er barnetråkk viktig av

flere grunner. De gir oss opplysninger

om barns bruk og opplevelse av sine

omgivelser og det er viktige data

for å kunne legge enda bedre til

rette for en framtidig arealbruk som

tar tilstrekkelig hensyn til forskjel-

lige aldersgruppers behov. Fysisk

aktivitet kan og bør stimuleres for

store og små ved blant annet gode

løsninger for et sammenhengende

gang/sykkelvegnett.

Barnetråkk registrerer hvilken veg

som barna går eller sykler til skolen,

og markerer punkt og overganger

undervegis som de vil endre eller

synes er farlige – og unger er ærlige.

På denne måten kan vi bruke Barnetråkk

i Trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen

for å prioritere tiltak.

Stange er en FYSAK-kommune

(FYSAK=fokus på fysisk aktivitet)

og har som mål at alle skoleelever,

som ikke har skoleskyssordning, skal

gå eller sykle til og fra skolen og

da er det viktig å legge til rette for

at alle føler seg trygge i trafikken.

Uorganisert lek og fysisk aktivitet

er viktig for alle aldre, og derfor er

utbygging av nærmiljøanlegg priori-

tert i Kommunedelplan for idrett og

fysisk aktivitet.

Andre avdelinger i kommuneadmi-

nistrasjonen vil få signaler om dårlig

vedlikeholdte lekeplasser, ballplasser

og at det er steder hvor enkle tiltak

kan gjøre skolevegen tryggere og

hyggeligere. Tiltak som kan være alt

fra å klippe hekker til å sette opp

mer gatelys helt til det mer person-

lige plan hvor ”skumle” personer kan

gjøre det å gå til skolen vanskelig for

enkelte.

Når dataene skal tolkes er det viktig å

ha med seg i tankene at enkelte foreldre

nok har vært med på og gitt sine klare

føringer om hva som skal menes. Vi

erfarte også at klassens indre liv kan

være med på å bestemme hva som er

”riktig”, både samlet og gutter/jenter

hver for seg.

Helt til slutt – vi har det helt topp når

vi er på skolene med barnetråkk. Bare

positive lærere og blide elever.

Barnetråkk i StangeAv Sturla Skancke, arealplanlegger i Stange kommune

Som første kommune i landet har Stange tatt i bruk digitalt barnetråkk i forbindelse med

utarbeidelse av kommunedelplan for Ottestad tettsted. Innenfor planområdet bor det ca 6500

personer, og det er 3 kommunale skoler, en ungdomsskole og 2 barneskoler samt Steinerskolen

Hedmark.

Tema: Fysisk aktivitet

5

- et tidsskrift fraForum for miljø og helse

Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefrem-mende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndig-heter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Infor-masjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig jour-nalistikk forankret i formålspara-grafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør:Erik A. Aschjem

Redaksjonsgruppe:Randi Haugen

Hanne HerrmanIngrid MyrtveitReidun Ottesen

Lise StøverAnn Kristin Ødegaard

Utgiver:Forum for miljø og helse

Bydel Grorudc/o Ann Kristin Ødegaard

Ammerudveien 220958 OSLO

Telefon: 900 99 065E-post: fmh@fmh.no

Hjemmeside: www.fmh.no

Produksjon/trykk:Grafisk senter, Trondheim kommune/Trykkpartner

Fysisk aktivitet gir bedre helseTemaet som vi tar for oss i Miljø &

helse denne gangen, fysisk aktivitet,

er kanskje mer individrettet og mindre

miljørettet enn det vi vanligvis foku-

serer på i dette tidsskriftet. Eller?

De siste årene har befolkningens

gjennomsnittsvekt økt jevnt og trutt.

Fedme og overvekt blir stadig mer

utbredt. Parallelt ser man en økning i

forekomsten av hjerte-/karsykdommer,

høyt blodtrykk, flere kreftformer,

muskel/skjelettlidelser, diabetes mm.

Det er vitenskaplig dokumentert at

dette henger sammen. Mye tyder på

at vektutviklingen skyldes strukturelle

endringer i hverdagen vår, som gjør det

betydelig enklere å være fysisk inaktiv.

Vi har mindre fysisk krevende jobber enn

før, vi har all verdens hjelpemidler for å

lette de fleste fysiske gjøremål og ikke

minst så har vi TV og internett som frister

oss til å tilbringe mye tid i sofaen.

For befolkningen som helhet er det

klare helsegevinster ved økt og regel-

messig fysisk aktivitet. Den enkelte vil i

tillegg trolig oppleve økt overskudd og

bedre humør. Og det er egentlig ikke

så mye som skal til. Voksne og eldre

vil ha god effekt av minst 30 minutter

daglig fysisk aktivitet. Barn og unge

bør doble dette til minst 60 minutter

daglig. Ekstra gledelig er det at der er

de som er minst aktive som har størst

helsegevinst ved å øke aktiviteten.

Individet bør altså oppmuntres til

fysisk aktivitet. Studier har vist at egen-

skaper ved bo- og nærmiljøet er tett

koblet til sannsynligheten for å være

fysisk aktiv og til sannsynligheten for

å lide av overvekt eller fedme. Det vil

derfor være miljørettet helsevern å

drive aktiv påvirkning i planprosesser

for å legge til rette for fysisk aktivitet.

Et godt eksempel på hvordan det kan

gjøres finner vi i Stange kommune. Der

har de tatt i bruk ”digitalt barnetråkk” i

forbindelse med utarbeidelse av kommu-

nedelplan for et tettsted. Metoden gir

verdifull informasjon om hvordan barna

bruker og ønsker å bruke omgivelsene

sine, og dermed kan arealene tilrette-

legges for barnas aktiviteter.

I bladet du holder i hånden kan

du lese mer om dette og andre spen-

nende eksempler på hvordan man kan

legge til rette for helsefremmende

fysisk aktivitet. Du vil også se at skillet

mellom individrettet og miljørettet

helsevern ikke er så klart som man

kanskje kan tro.

L E D E R

Fra innholdet:Digitale barnetråkk ..........................................................................................s. 2

Bedre helse på 1-2-30 ...................................................................................... s.15

Fysisk aktivitet og sosial ulikhet i helse ........................................................s. 21

Videregående skoler og skoleplasser - et urbant dilemma .........................s. 24

Alle skal på skolen, hvorfor ikke gå ..............................................................s. 27

Har plan og bygningsloven (plb) noe å si for barns helse og

fysiske aktivitet ...............................................................................................s. 54

Tema: Fysisk aktivitet

6

I forbindelse med arbeid med en over-

ordnet Veg- og trafikkplan gjennom-

førte Hamar kommune vinteren 2005/06

barnetråkkregistrering ved alle barne-

skoler. Metoden barnetråkk er utviklet

av Vestfold fylkeskommune, og Hamar

hentet informasjon om metode og gjen-

nomføring hos Nøtterøy kommune. Det

første man gjorde var å informere om

planene i rektormøte, og å gjøre avtale

med den enkelte skole. Hver skole ble

oppfordret til å samle alle sine elever på

4.-6. trinn og dele dem inn i grupper på

8-10 etter bosted. Hver gruppe fikk utdelt

et stort kart, tusjer, registreringsskjema

og en skriftlig veileder. En voksenperson

deltok på hver gruppe, enten en lærer eller

en annen representant fra kommunen.

Prosjektleder for Veg- og trafikkplanen

samt Barnerepresentanten (iht. Plan- og

bygningslovens §9-1) var hovedansvarlig

for planlegging og gjennomføring. Det

ble avsatt 1-2 skoletimer pr. skole.

Barna begynte med å tegne en ring

rundt skolen sin og huset sitt. Deretter

viste de med grønn fargelegging hvor de

leker og oppholder seg om sommeren,

med blå farge hvor de leker og oppholder

seg om vinteren og med skravur av begge

farger de områder som brukes året rundt.

Videre markerte de med røde kryss eller

streker hvilke punkter eller strekninger

de oppfattet som trafikkfarlige og til slutt

med blå streker hvilke veger og stier de

bruker i fritiden og til og fra skolen.

Alle punkter markert med blått,

grønt eller rødt ble så nummerert og

registrert i et skjema, med informasjon

om hva man bruker området til eller hva

som oppleves som farlig. Alle kartene

ble deretter samlet til et kart pr. skole,

og til slutt tegnet digitalt.

Hensikten med denne metoden er å

få fram hvor barna beveger seg, hvilke

områder de leker i, hvilke snarveier de

bruker og hvilke punkter eller strek-

ninger som er trafikkfarlige. Det er ikke

alltid de voksne vet best på vegne av

barna, og dette er en god metode for

å få direkte medvirkning.

I ettertid er det utviklet gode digitale

verktøyer som kan brukes til barnetråkk-

registrering, og som gjør at barna selv kan

sitte ved en PC og registrere hvor de leker

og oppholder seg. Dette kan gjøres på

nettsiden http://barnetrakk.statkart.no.

For kommuner er dette gratis og bruke,

og hver skolekrets kan få eget brukernavn

og passord for å kunne logge seg på.

Barnetråkk i HamarAv Marian Skutlaberg, barnerepresentant i Hamar

”Aksjon skoleveg” er en ordning der

fylkeskommunen gir tilskudd til tiltak

på fylkesveier og kommunale veier for å

bedre trafikksikkerheten i lokalmiljøet.

De største enkeltbeløpene går til

gang- og sykkelveier og fortau. Andre

tiltak er busslommer, opphøyd gangfelt,

fartshumper, utbedring av kryss, belys-

ning, trafikkøy, skilting og kampanjer

for bilbelte, sykkelhjelm og refleks.

Det er kommunene som søker om

penger fra ”Aksjon skoleveg”. Det

kommer inn et stort antall søknader

hvert år. Interessen fra kommunene viser

at det er et stort behov for slike tiltak

langs fylkes- og kommuneveiene.

Kommunene må stå for fremskaf-

fing av godkjente planer, grunnerverv

og styring av de konkrete prosjektene.

Statens vegvesen administrerer og

samordner tilskuddsøknadene, skriver

saksfremlegget for fylkeskommunen,

følger opp kommunene i gjennomfø-

ringsfasen, godkjenner ferdig prosjekter

og utbetaler tilskuddsbeløpene.

”Aksjon skoleveg” skal være et splei-

selag mellom fylkeskommunen og kommu-

nene, med en kommunal egenandel på

minst 20 prosent. I tillegg til det fylkes-

kommunale tilskuddet legger kommu-

nene derfor ned en betydelig innsats i

form av planlegging og investeringer.

Følgende konkrete tiltak er mest

aktuelle:

Humper/opphøyde gangfelt•

Trafikksaneringer•

Trafikkøyer ved gangfelt•

Korte gang- og sykkelveger/fortau•

Mindre kryssutbedringer•

Snuplasser/“rundeller“•

Gjerder/trafikksperrer•

Frisiktutbedringer•

Veglys•

Andre ts-tiltak•

Det er primært ønskelig å prioritere

trafikksaneringer og fysiske fartsdem-

pende tiltak i boligområder, og steder

hvor mange barn må krysse kjørebanen.

I den grad det er praktisk mulig vil også

tiltak som spesielt retter seg mot de

minste skolebarna prioriteres.

I 2007 bevilget Akershus fylkes-

kommune 10,7 mill til ordningen.

Søknadsfrist for kommunene til å sende

inn søknader til Statens vegvesen er

normalt 1. desember.

Aksjon skoleveg i Akershus fylkeAv Jon Øyvind Johannesen, Vegvesenet

Tema: Fysisk aktivitet

7

Nærmiljøanlegg skal stimulere barn og

unge til egenorganisert fysisk aktivitet.

Støtte til nærmiljøanlegg gis fra spillemid-

lene, og det er Kultur- og kirkedeparte-

mentet, som har forvaltningsansvaret for

ordningen. Barna tilbringer en større del

av dagen i skole og SFO enn tidligere. Det

er en generell bekymring for at barn og

unge er for lite fysisk aktive. Det bygges

derfor et økende antall nærmiljøanlegg i

tilknytning til skolen, og tilskudd til etable-

ring av anlegg er derfor en viktig ressurs i

oppgraderingen av skolegården. Formålet

med studien var å få bedre kunnskap om

hvordan anleggene brukes i skole/SFO

og gi innspill til den videre satsingen på

skolegården generelt og nærmiljøanleg-

gene spesielt. Anleggene må imidlertid

studeres i relasjon til skolegården som

helhet. Vi har først og fremst studert bruk

av skolegården og nærmiljøanlegg i frimi-

nuttene. Hva betyr tilgang til nærmiljøan-

legg, hvordan brukes de og i hvilken grad

får barn realisert sine prosjekter?

Ball er bra, men mer jungel, takk!

Nærmiljøanlegg i skolen har gitt barna

flere aktivitetsmuligheter sammenlignet

med skolegården slik den så ut for noen få

tiår siden. Tilskudd til bygging av nærmil-

jøanlegg i skolen er derfor en viktig ressurs

for oppgradering av skolegården. Ball er

bra! Men utbygging av nærmiljøanlegg

må ikke bli en sovepute for kommunene.

Kommunale budsjetter er trange, og det

er et problem at det verken er ressurser

eller sterke interesseorganisasjoner som

kan finansiere jungelen eller hundreme-

terskogen. Vi ser derfor et behov for økte

ressurser til en helhetlig planlegging og

gjennomføring av tiltak i skolegården.

Skolene gjør så godt de kan innen for

de rammene de har. Vi har foreslått at

skolene burde kunne få et tilskudd til

planlegging av skolegården. Husbanken

administrerer ordningen med rentefrie

lån til tiltak i skolen. En større del av disse

midlene bør prioriteres til oppgradering

av skolegården.

Det er et tankekors at det finnes

generelle normer for rev og høns i bur,

men ikke for hvor mange barn som

kan være i en skolegård. Plassmangel

er et generelt problem i mange skoler,

og vi har sett at plassmangel og for

få tilbud har uheldige konsekvenser

for barns muligheter for å være fysisk

aktive og for det sosiale miljøet. Dette

bekreftes også av undersøkelser fore-

tatt av SEF (Statens råd for ernæring

og fysisk aktivitet. Rådet er senere

omorganisert). Det bør derfor sikres

et minimumsnivå både med hensyn til

arealer og utstyr i skolegården. Vi har

sett at der det er vilje, er det mulig å

få til forbedringer selv midt i storbyen.

Sosial- og helsedirektoratet har nylig

lagt frem et forslag om å stille konkrete

kvalitetskrav til skolens utearealer, og

vi ser det som viktig at dette arbeidet

følges opp av aktuelle myndigheter.

Norsk skole er basert på prinsippet om

enhetsskolen, og at alle barn skal ha like

muligheter. Det bør også gjelde mulig-

heten for å være fysisk aktiv i skole-

gården. Kvalitetsutvalget har foreslått

at alle barn skal ha minst en times fysisk

aktivitet hver dag. Dette bør også føre

til at man stiller krav til skolegårdens

fysiske miljø, slik kroppsøvingslærerne

har påpekt i sin uttalelse fra seminaret i

Lillehammer. Regjeringen har vedtatt et

program mot mobbing. Vi vil anbefale

at man undersøker nærmere hvorvidt

forholdene i skolegården kan ha noe å

si for problemer med mobbing.

I den fremtidige satsningen på

nærmiljøanlegg bør disse etableres ut

fra en helhetlig plan for skolegården.

Anleggene bør være mest mulig funk-

sjonsåpne og inkluderende slik at de

appellerer til barn på tvers av alder,

kjønn og ferdighetsnivå. En god skole-

gård bør inneholde et mangfold av

steder og anlegg: områder for ball-

spill, områder med natur og variert

terreng for skileik, hyttebygging, lek

og fri aktivitet og områder for turn og

jungellek. Ball er bra, men mer jungel,

takk! Tidligere studier har vist at det

satses relativt ensidig på nærmiljøan-

legg for ballspill, og departementet har

derfor etterlyst et større mangfold av

typer anlegg. Nordland fylkeskommune

har i en rapport vist at nærmiljøanlegg

brukes mest av gutter. Det er derfor et

spesielt behov for å løfte frem steder og

anlegg som appellerer til jenter. Dette

Dronninger i turn og konger på fotballbanenNærmiljøanlegg, barn og fysisk aktivitet i skolegården

Av forsker, sivilarkitekt, cand. polit. Lene Schmidt, NIBR

Nærmiljøanlegg i skolen gir barn flere muligheter til å være fysisk aktive, og når barn er i aktivitet

blir det mindre knuffing. Utbyggingen bør skje ut fra en helhetlig planlegging av skolegården.

Vi etterlyser tiltak som sikrer et mangfold av steder og aktivitetstilbud i skolegården, ikke minst

steder og anlegg som appellerer til jenter. Ball er bra, men mer jungel takk!

Tema: Fysisk aktivitet

8

er i tråd med anbefalinger i St.meld

nr. 39 ”Oppvekst og levekår for barn

og ungdom i Norge” der det påpekes

betydningen av at både gutters og

jenters behov blir ivaretatt.

Skolegården – et fuglefjell

Møtet med skolegården var for oss

forskere overveldende og spennende.

Miljøet er tett, med mange barn på til

dels liten plass. Møtet med skolegården ga

umiddelbart assosiasjoner til et fuglefjell:

et yrende liv, men også kamp om reviret.

Sammenlignet med skolegården slik den

så ut for et par generasjoner siden har

barna i de skolene vi studerte flere mulig-

heter til å være fysisk aktive. Likevel er det

store forskjeller skolene imellom.

Trengselens logikk – 9 m2 eller 80m2

pr elev

Selv om vi ikke har valgt noe ”worst case”,

er mulighetene for fysisk aktivitet svært

ulike. Noen skolegårder har 9m2 pr elev,

andre har 80m2 pr elev, noen skolegårder

er dominert av asfaltflater, andre har

mer natur og variert terreng. Der det er

trangt om plassen, får det konsekvenser

for pedagogikk og skolens syn på fysisk

aktivitet. Det blir flere regler for hvem som

kan være hvor og hva de kan gjøre der.

Barnas handlingsrom blir begrenset både

av det fysiske og det organisatoriske hand-

lingsrom. Det er rett og slett ikke plass til å

la barna utfolde seg. Aktivitetsmønsteret

begrenses, det blir flere passive barn og

barns egne forestillinger om hva man

kan gjøre i en skolegård blir begrenset.

Utsagn som: ”Det er ikke plass til de som

bare vil løpe” eller ”Det er alltid et mare-

ritt når den første snøen kommer” og

”Snøen kan ikke brukes til noe”, illustrerer

hvordan barn blir hindret i å være fysisk

aktive. Andre studier har vist at trengsel i

skolegården er et generelt problem som

hindrer fysisk aktivitet. Og plassmangelen

er ikke bare et storbyfenomen.

Jungellek, Skudeneshavn skoleJungellek utfordrer både store og små.

Skolegården –trengselens logikkRegistrering av hvordan barna fordeler seg på Vinderen skole i Oslo. De tre ball-banene tar en stor del av plassen i skolegården, men relativt sett få barn får glede av plassen. Det er flest gutter på fotballbanen. De fleste barn er klumpet sammen midt i skolegården. Skolegården er liten og preget av store asfaltflater, og barna har bare ca. 12m2 pr elev å boltre seg på.

Tema: Fysisk aktivitet

9

Utsagn som: ”Jeg liker best å være et

sted der jeg ikke blir løpt ned” og ”…i en

så liten skolegård vil man kanskje finne på

ting, ja plage andre er en grei fritidssyssel”,

illustrerer hvordan trengselen kan lede

til unødig frustrasjon og knuffing. Vi har

registrert flere tilfeller av knuffing der det

er trangt om plassen og få tilbud enn der

det er mange tilbud. Vi har ikke studert

mobbing som fenomen spesielt, men knuf-

fing kan sies å romme et konfliktpotensial

selv om det også kan ses som uttrykk

for lekeslossing. Olweus har påpekt at

mobbing kan skyldes kjedsomhet, og at

mye mobbing skjer i skolegården. Likevel

har det vært lite fokus på hva skolegården

som fysisk miljø kan ha å si for problemer

med mobbing. Vi ser et behov for mer

forskning på dette feltet.

Fotball dominerer

Vi har sett at ball er populært, og fått

bekreftet tidligere forskning som viser

at fotball dominerer aktivitetsbildet.

Det er positivt at gutter får ut kreftene

sine på en konstruktiv måte ved å spille

fotball. Det er et lagspill som samtidig

gir plass til eneren, det å score mål. Det

er mange ballbaner i skolegården, og

fotballen har stor betydning i kulturen

generelt og i media spesielt. Mange barn

drev med andre ballspill på fritiden, for

eksempel innebandy, og noen klaget på

at det aldri er innebandy på TV.

Tidligere forskning har vist at det

satses relativt snevert på nærmiljøanlegg

for ballspill. Vi har sett at der det finnes

alternativer, er fotballen ikke så populær

og mindre dominerende. Det er altså

bare der det er trangt om plassen og få

alternativer at fotballen blir enerådende.

Den danske forskeren Jørn Møller har

beskrevet rundt 100 ulike typer ball- og

kasteleker. Vi registrerte knapt en halv

snes ulike balleker, og de ble i mange

tilfeller fortrengt av fotballen.

Guttene inntar skolegården

Konsekvensen av at fotballen dominerer

er at guttene fyller rommet, og gutter som

ikke liker fotball og de fleste jentene passivi-

seres. Noen jenter regnet ikke fotballbanen

som del av skolegården: ”Der kan vi ikke

gå”, som de sa. Observasjoner viste at der

jenter var med på fotballbanen sammen

med guttene, hadde de liten kontakt med

ballen. De skygget unna når ballen kom,

og de scoret ikke mål. De mente selv de

var best i forsvar. Sosialiseringen som mer

passive har slått igjennom på tross av at

jenter ofte er like store og sterke som

guttene i den alderen. Der det var få tilbud

til jentene, hadde både barn og voksne

utviklet forestillinger om at jenter helst vil

stå og prate. En undersøkelse fra Nordland

fylkeskommune viste at ingen anlegg ble

brukt mest av jenter og stilte spørsmåls-

tegn ved hvorvidt nærmiljøanlegg blir

planlagt av menn for gutter. Flere jenter

ønsket heller å spille håndball og basketball

enn fotball, men fikk ikke gjennomslag

for det. Vi har ikke registrert noen skoler

som har løftet frem jentenes behov ved

for eksempel å gi dem egne tider og baner

der de kan spille ball.

Lidén har hevdet at skolegården er en

sterkt kjønnsdelt arena. Det er et tankekors

at jenter i mange tilfeller ikke har inntatt

skolegården som sin arena med samme

rett som guttene. Men vi har sett at der

det er et større mangfold av muligheter, er

jentene både synlige og fysisk aktive.

Dronninger i turn, Skudeneshavn skole, KarmøyDer det er få tilbud til jenter blir jentene passiviserterte, og det har det lett for å utvikle seg forestillinger om at jenter bare vil stå og prate. Men jenter liker å være fysisk aktive, og så prater de samtidig. For jenter er det like viktig å være sammen som å gjøre noe sammen. Turnanlegget er bygget slik at de kan prate og samtidig vise hveran-dre nye kunststykker. Anlegget er plan-lagt sammen med Asbjørn Flemmen.

Snøen – til glede eller frustrasjon?Plass nok og variert terreng er en forutsetning for å få glede av snøen. Akebakker med ulik vanskelighetsgrad utfordrer både gutter og jenter, store og små. Her var det et yrende liv. I skolegårder der det var trangt om plassen fikk barna ikke glede av snøen, og det skapte stor frustrasjon. Dette burde være unødvendig i vinterlan-det Norge. Skøyen skole, Oslo

Tema: Fysisk aktivitet

10

Mangfoldets muligheter

Det høyeste aktivitetsnivået fant vi der

det var god plass og et mangfold av ulike

steder og anlegg, spesielt områder for

turn og jungellek og områder med natur

og variert terreng for ulike vinteraktivi-

teter. I slike situasjoner inntok jentene

rommet og var fysisk aktive. Vi har sett at

for jenter er det fysiske og det sosiale nært

knyttet sammen. Det å være sammen er

like viktig som det å gjøre noe sammen.

Plass nok og et større mangfold av mulig-

heter i det fysiske miljøet resulterte også i

at skolene hadde et åpent syn på barn og

fysisk aktivitet i tråd med idrettsforskeren

Gunnar Breivik: Barn skal få utfolde seg

fritt og selv vurdere farer og risiko. Et

større fysisk handlingsrom bidro til et

større organisatorisk handlingsrom.

Utsagn som: ”Kan alltid finne et sted å

være”, og ”mange muligheter”, illustrerer

at alle kan finne noe å holde på med, noe

som kan bidra til økt trivsel. Det kan være

lettere å unngå vanskelige situasjoner

eller dem man ikke er på god fot med.

Funksjonsåpne steder og anlegg

For å utnytte ressursene best mulig bør

man utvikle steder og anlegg med størst

mulig brukspotensial. Vi har karakteri-

sert slike steder som funksjonsåpne og

inkluderende, dvs steder som gir rom for

egenorganisert lek, og som kan inkludere

barn på tvers av alder, kjønn og ferdighets-

nivå. Det kan foregå flere ulike aktiviteter

samtidig og det er et større tolkningsrom

for fantasi-, rolle- og konstruksjonslek enn

i monofunksjonelle steder og anlegg. For

eksempel var de klatrevegger vi studerte

lite brukt. Vi har tolket det slik at en klatre-

vegg har begrensete bruksmuligheter:

Man kan klatre opp og ned igjen. Større

klatrestativer og områder for jungellek

har et større brukspotensial, fordi flere

barn kan holde på samtidig, man kan

klatre, henge og slenge, og barna lekte

”haren” og andre rolleleker der, spesielt i

jungelen. Av de anlegg vi studerte var det

jungelleken som hadde størst brukspoten-

sial. Ballbinger skal kunne brukes til ulike

aktiviteter. Vi har sett at en flate med to

mål signaliserer ballspill, og at barna tolker

banen som en fotballbane, uansett om

det er en hockeybane, en håndball- eller

fotballbane. Vi fikk ikke studert bruk av

ballbinger fordi en planlagt ballbinge ble

forsinket. Ut fra det mønsteret vi har sett

antar vi at den vil bli tolket som fotball-

bane. Spillet vil trolig være tett fordi banen

er liten og skudd i vantene går i retur.

Vi har sett at jentene skygger unna når

spillet blir for tett eller tøft. Vi har derfor

stilt spørsmålstegn ved hvorvidt en omfat-

tende satsing på ballbinger igjen vil være

et anlegg som appellerer mest til gutter

og fotball, og dermed ha et mer begrenset

brukspotensial. Dette vil i tilfelle være i

strid med intensjonene om å få til et større

mangfold og flere anlegg som appellerer

til jenter. Man kan selvsagt legge til rette

med egne spilletider for jenter og andre

ballspill, men vi har, som nevnt, ikke regis-

trert noen skoler som har prioritert slike

tiltak på tross av at skolene er klar over

at jentene blir tilsidesatt. Tangen har stilt

spørsmålet hvorvidt ballbingen er for de

få og gode? Vi ser i alle fall et behov for

å studere ballbingen nærmere før man

evt. setter i gang omfattende utbygging

av slike anlegg.

Tilgang til natur gir steder med stort

tolkningsrom for mange ulike prosjekter.

Natur ser ut til å være spesielt viktig for

mindre barn som steder der man kan

trekke seg tilbake. Tilgang til åpne arealer

med variert terreng får stor betydning for

å få i stand ulike vinteraktiviteter. Dette

er spesielt viktig for jenter og større barn,

de gruppene som i størst grad står i fare

for å bli fysisk passive.

”Som fisken i vannet”

Sosiologen Dag Østerberg beskriver

hvordan det materielle inngår i kommu-

nikasjon med oss, og hvordan vi har det

”som fisken i vannet” når vi får realisert

våre prosjekter uten å støte på hindringer

i omgivelsene. Vi har tatt utgangspunkt

i at det foregår et komplekst samspill

mellom mennesker og omgivelser. Innen

den funksjonalistiske planleggertradi-

sjonen studerer man menneskers bruk av

omgivelsene, og hva det fysiske miljøet

betyr for bruken. Med et slikt perspektiv

står man i fare for å overse meningsdi-

mensjonen. Vi har derfor sett det som

interessant å supplere denne tradisjonen

med et konstruktivistisk perspektiv. Innen

nyere samfunnsgeografi ser en i større

grad steder som sosialt konstruert. Med et

slikt perspektiv står man imidlertid i fare

for å overse betydningen av de materielle

forhold. Det fysiske miljøet kan gi ulike

muligheter og hindringer for bruken, men

bruk og betydning kan også konstituere et

sted uavhengig av hva det var tenkt som

eller planlagt for. Geografen Relph har

tatt utgangspunkt i at steder kan analy-

seres ut fra de fysiske forhold slik man kan

vise det på et postkort, funksjoner og den

måten mennesker bruker stedet på og

den mening mennesker tillegger stedet.

Forfatteren Lars Saabye Christensen har

beskrevet det nære forholdet mellom

mennesker og steder slik: ”Et sted er ikke

et sted før et menneske har vært der, og

et menneske er ikke et menneske før det

har et sted”1.

For å studere samspillet mellom barn

og mellom barn og omgivelser valgte vi

en kvalitativ tilnærming der observasjoner,

befaringer sammen med barna, intervju

og bruk av stiler og arbeidsbok var viktige

verktøy. Vi har intervjuet barn i 6. klasse og

de eldste barn i SFO. Vi har ansett kvalitativ

metode som best egnet for studier av

samspillet mellom barn og mellom barn

og omgivelser. Vi har valgt en sammenlig-

nende casestudie av fire skoler med ulike

1 Lars Saabye Christensen (2002): Halvbroren, Oslo. Cappelen

Tema: Fysisk aktivitet

11

typer nærmiljøanlegg og ulike forhold for

fysisk aktivitet i skolegården.

Får barn realisert sine prosjekter?

Det er åpenbart at forholdene i det fysiske

miljøet får konsekvenser for hva barn kan

gjøre og ikke gjøre i en skolegård, og at

det påvirker barns forestillinger om hva

man kan gjøre. Vi har også sett at funk-

sjonsåpne steder og anlegg har et større

tolkningsrom for ulike prosjekter enn

funksjonsbestemte steder og anlegg.

Barna er imidlertid mer opptatt av hva

de gjør i skolegården enn hvordan den ser

ut. For barn er skolegården først og fremst

det man gjør der. Ut fra et konstruktivis-

tisk perspektiv blir det forståelig hvordan

bruk og sosial praksis kan definere et sted.

Det viser seg for eksempel at fotball som

prosjekt konstituerer et sted som fotball-

bane uavhengig av hva det var tenkt som.

Barn sparker fotball overalt og på all

slags føre, uavhengig av evt. hindringer

i det fysiske miljøet. Tilgang til natur gir

arenaer der barn helt konkret kan forme

stedet for sitt prosjekt. Det er derfor

tilgang til natur er så populært, spesielt

blant de mindre barn. Bruk og betydning

definerer stedet: Kongler er bomber og

granater, pinner er farlige lasersverd det

ene øyeblikket og byggemateriale til en

hytte det neste øyeblikket.

Systemverden på kollisjonskurs med

livsverden?

Ballbaner er, som nevnt, et av de mest

vanlige nærmiljøanlegg, og vi har sett at

ball, spesielt fotball, har fått en domine-

rende posisjon i skolegårder der det er få

andre tilbud. Dersom man ikke får til en

helhetlig satsing på skolegården med et

bredt spekter av tilbud kan man spørre

om det skjer en standardisering eller en

”idrettifisering” av skolegården, der ball-

baner og standardiserte klatrestativ blir

eneste tilbud. Dette kan ses som uttrykk

for en massestedsidentitetsdannelse, der

systemverden representert ved markedet,

regler for støtte osv. bestemmer skolegår-

dens innhold og hva barn kan gjøre der.

Den tyske sosiologen Jürgen Habermas

har hevdet at det skjer en økende kolo-

nisering av livsverden fra systemverden

fordi det foregår en økt byråkratisering,

kommersialisering og rettsliggjøring av

flere og flere livsområder. Man kan hevde

at idrettsorganisasjonene bare gjør jobben

sin og sørger for å etablere nærmiljøan-

legg for idrettsaktiviteter. Og de gjør en

bra jobb. Spørsmålet er hvem som har

ressurser til og kan kjempe for tilgang

til natur, jungellek og andre tilbud som

sammen med anlegg for idrettsaktiviteter

kan gi det nødvendige mangfoldet?

Sett fra barns perspektiv går det en

rød tråd gjennom tidligere forskning at

ball er populært, men at barn også ønsker

spenning, det uforutsigbare, natur og

litt rufsete steder der de kan gjøre hva

de vil i stedet for hva andre (voksne)

har planlagt at de skal gjøre. Det mest

vellykkede nærmiljøanlegget i vår studie,

områder for turn og jungellek, ble tatt ut

av ordningen sommeren 2003. Vi ser det

som beklagelig at det mest funksjonsåpne

anlegget i vår studie, det anlegg som

i størst grad inkluderer barn på tvers

av kjønn, alder og ferdighetsnivå, ble

tatt ut av ordningen. Dette er senere

er tatt inn i ordningen igjen. Turn er en

gammel idrettsgren, og resultatet ble at

man kastet barnet ut med badevannet.

Husbanken forvalter en tilskuddsord-

ning: ”Rentekompensasjon for skolean-

legg” som også kan brukes for å finansiere

oppgradering av skolegården. Skolene bør

tilføres egne ressurser til å gjennomføre

en helhetlig planlegging av skolegården.

Bare på den måten kan man sikre en oppar-

beiding ut fra egne behov og vurdere evt.

forslag og tilbud fra idrettsorganisasjoner

og utstyrsfabrikanter kritisk. Vi vil argu-

mentere for et mangfold av tilbud: ball er

bra, men mer jungel takk!

Fordeling av gutter og jenter i skolegården. Skudeneshavn skoleEn registrering av hvordan barna fordeler seg i skolegården i Skudeneshavn skole bekrefter at ”Gutter er konger på fotballbanen, jenter er dronninger i turnstativet” som Thobias (6. klasse) forklarte. Jungelleken er det nærmiljøanlegget som har størst brukspotensial. Kartet viser at det er både gutter og jenter der. En tilsvarende kartleg-ging av barn etter klassetrinn viste at det også var en blanding av større og mindre barn der. Det er de største guttene som er på fotballbanen. De mindre barna er i større grad ute i ”bushen”. Barna er spredt ut over et stort område med mange ulike aktivitetstilbud. Det er store områder med variert natur, og barna har ca. 80m2 pr elev å boltre seg på.

Tema: Fysisk aktivitet

12

Om betydningen av skolens utearealer

Barn og unge er i økende grad institu-

sjonalisert, og en større andel av deres

tid tilbringes i barnehager og på skoler.

Utearealene tilknyttet disse institusjonene

inngår m.a.o. i arbeidsmiljøet til barn og

unge både i skolefritiden og som pedago-

gisk arena. I tettere bysamfunn blir slike

områder også ofte brukt som nærmiljø-

anlegg og grendepark for nabolaget. En

rapport utarbeidet av daværende Statens

ernærings- og aktivitetsråd (SEF) og utgitt

av Sosial- og Helsedirektoratet i 2003 viser

at skolens utearealer ikke på langt nær

tilfredsstiller de behovene elevene har for

å kunne være fysisk aktive. Rundt 50 % av

skolene som deltok i den landsomfattende

undersøkelsen av skolemåltidet og fysisk

aktivitet i grunnskolen også gjennomført

av SEF, rapporterte om hindringer for

fysisk aktivitet ute, og tallet er høyere

for ungdomstrinnet. For små arealer, lite

variert terreng, mangel på vegetasjon

og ikke minst manglende tilrettelegging

oppgis som de viktigste årsakene.

NIBRs kvalitative studie av skolegårder

fra 2004 underbygger og anskueliggjør

resultatene i den landsomfattende spør-

reundersøkelsen. Det høyeste aktivitets-

nivået fant de der det var god plass og

et mangfold av ulike steder og anlegg.

Spesielt viktige var områder for turn

og jungellek og områder med variert

terreng og vegetasjon der en også kunne

drive med vinteraktiviteter. I følge NIBRs

studie dominerer fotballen, og aller mest

på uteområder som er små. Resultatet er

at guttene fyller rommet, mens jentene

passiviseres. ”Det kjønnede rommet”

kaller NIBR disse skolegårdene.

Det er nok av dokumentasjon som viser

hvor viktig fysisk aktivitet i barneårene er

for helse i voksenlivet. Helsemyndighetene

anbefaler i dag derfor at barn og unge

bør være fysisk aktive xx minutter pr. dag.

Skolens utearealer som helsefremmende

arena er av særlig stor betydning fordi

man der når absolutt alle barn og unge.

En dansk studie har også understreket

skolens utemiljø som særlig viktig. På

første plass av det som fremmet barns

bevegelsesaktivitet var antall lekemulig-

heter ute i skolegården. På de neste plas-

sene kom foreldrenes verdier og normer

knyttet til aktivitet og deretter barnets

egne sosiale evner knyttet til leken.

Om arealkrav; hvorfor, hvilke,

hvordan?

Stadig nye reformer i skolesystemet

har ført til økt behov for lokaler med

Hvordan sikre attraktive og store nok utearealer rundt skoler og barnehagerAv Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén, Institutt for landskapsplanlegging, Universitetet for miljø og biovitenskap

Sosial – og Helsedirektoratet Rapport IS-1130 2003

”Skolens utearealer. Om behovet for arealnormer og virkemidler”

Hva mener vi med skolens

utearealer?

Skolens utearealer omfatter ikke bare

selve skoleanlegget (1), men som

figuren viser også skolevegen, det

nære bruksområde (2) og ekskursjons-

områdene (3).

Kommunen må sørge for at aktuelle

offentlig tilgjengelige arealer i skolens

nærmiljø sikres gjennom arealplanleg-

gingen, ved oppkjøp av arealer, ved

leieavtaler og lignende. Kommunen må

først og fremst sørge for at slike arealer i

oversiktsplanleggingen primært avsettes

som friområder eller friluftsområder

etter plan- og bygningsloven.

Skoleanlegget (1) består av:

Bruttoarealet; alt areal innenfor •

selve skoletomta.

Nettoarealet eller tilgjengelig •

bruksareal; bruttoarealet

med fratrekk av bygninger og

trafikkareal/parkering.

Bruksarealet bør være 50 m• 2

pr. elev og inngå som en del av

skoleanlegget.

Arealet bør være mest mulig •

samlet

Rapporten anbefaler at minstekravet

bør sikres innenfor skoleanlegget for

nye skoler. Eksisterende skoler med små

arealer må tilfredsstille minstekravene

innenfor 200 m fra skolebygningen slik

at områdene kan brukes i friminuttene.

Minstekravet er modifisert for skoler

med mange elever, og for små skoler

med få elever anbefales et minste

samlet areal på 5 daa.

Tema: Fysisk aktivitet

13

nedbygging av utearealene som resultat.

Den overordnete arealplanleggingen

synes heller ikke i tilstrekkelig grad

å sikre de arealene skolene bruker i

sin daglige virksomhet på en god nok

måte. Rapporten fra Sosial- og helsedi-

rektoratet anbefaler derfor at det bør

etableres noen minstekrav til arealstør-

relse og at en i tillegg må legge langt

større vekt på utforming og innhold

enn i dag. Hovedbudskapet i rapporten

er at det bør etableres noen statlige

minstekrav til skolens utearealer der

hovedprinsippet er at det avsettes

minst 50 m2 med uteareal pr elev. Dette

kravet foreslås modifisert avhengig av

om skolen er liten eventuelt stor, om

den er ny eller om den ligger i en inne-

klemt og eksisterende bysituasjon. Se

Faktaboks 1.

Så langt har det vært vanskelig å

få gehør for nasjonale minstekrav.

Oppfatningen både fra forrige og

nåværende utdanningsminister synes

å være at kommunene selv i stor nok

grad tar hensyn til elevenes behov for

gode utearealer. Det er derfor viktig

at alle som er opptatt av folkehelse

engasjerer seg i dette spørsmålet lokalt.

Anbefalingene i rapporten fra Sosial-

og helsedirektoratet bør kunne gi et

godt grunnlag for å drøfte lokale krav.

Rapporten gir en oversikt over hvordan

en del norske kommuner arbeider med

temaet; fra null engasjement via sjekk-

lister for den enkelte byggesaken til krav

fastlagt i kommuneplanbestemmelser

og retningslinjer. Noen kommuner

har også egne kommunedelplaner for

utviklingen av skolefeltet. Kristiansand

kommune er en foregangskommune på

dette feltet, og kommunen har arbeidet

i mange år med skolens utearealer samt

å sikre barns rettigheter i planleggingen.

Faktaboks 2 gir litt informasjon om

kommunens skolebehovsplan som viser

hvordan en kan arbeide med skolens

utearealer på et overordnet plannivå.

Faktaboks 3 presenterer Kvernhuset

ungdomsskole i Fredrikstad. Dette er

et eksempel på hvordan en kan arbeide

med selve skoletomta der det er nedlagt

mye arbeid for å bevare tomtas natur-

kvaliteter samt innpasse gode aktivi-

tetsarenaer for elevene.

Elevenes arealbehov må kartlegges

Det er viktig at elevens egne synspunkter

på utearealene dokumenteres og blir

tatt på alvor i arealplanleggingen. Norsk

Form har utviklet et eget digitalt verktøy

basert på opplegget som i en årrekke

har vært i bruk i Vestfold. Faktaboks

4 gir litt mer informasjon om dette

opplegget.

Kvernhuset Ungdomsskole.

Fredrikstad kommune

Fakta om anlegget:

Arkitekt : PIR II Arkitektkontor.

Trondheim

Landskapsarkitekt: Per André Hansen

Landskapsarkitekter AS. Fredrikstad

Byggeår: 2002

Bruttorareal: 6.865 m2 pluss trenings-

hall på 1.913 m2

I følge landskapsarkitekten hadde

kommunen utformet et ambisiøst mål

for prosjektet, og for utomhusarealet

lød det slik:

”Skoletomta skal bli et aktivt og variert

bruksareal i undervisning og fritid. Den

skal utvikles og pleies etter bærekraftige

prinsipper. Den skal også være et lære-

middel i seg selv og ikke bare et sted hvor

undervisning foregår.”

Naturkvalitetene er et stort fortrinn

for Kvernberget ungdomsskole, og

naturen er bevart tett innpå huskrop-

pene takket være den måten bebyg-

gelsen er lokalisert på tomta og varsom

terrengtilpasning. Det er lagt vekt på

å ivareta og videreutvikle naturkvali-

tetene i utomhusplanen. I følge land-

skapsarkitekten var målet at

”Det biologiske mangfoldet etter

utbygging skulle være større enn før

utbygging - a.h.t. naturen selv, opple-

velsesfaktoren og tomtas verdi som

læremiddel.”

Store nok arealer sammen med

naturbevaring og innpassing av

aktivitetsfremmende tiltak gjør at

Kvernberget Ungdomsskole byr på et

attraktivt utemiljø både for rekrea-

sjon, sosial samhandling, pedagogiske

formål og fysiske aktivitet.

Av spesiell tilrettelegging for fysisk

aktivitet kan nevnes:

Asfaltert idrettsflate formgitt •

etter terrenget skal kunne

islegges

Tradisjonell grusbane•

Spilleflatter kombinert med •

renseanlegget den ene

ballbinge for sandvolleyball, den

andre en tradisjonell binge med

kunstgras

Joggeløype rundt hele tomta •

kommer

Tema: Fysisk aktivitet

14

Mer å lese

Gode eksempler fra Danmark:

Attwell, K. og Schytte, B. 2006 ” Folkeskolens udeanlæg Otte

eksempler” SBi 2006:15

Statens Byggeforskningsinstitut 2006

http://www.sbi.dk/arkitektur/undervisningsbyggeri/

folkeskolens-udeanleg-otte-eksempler

Oversikt over litteratur, forskning og flere eksempler:

Schytte, B., & Attwell, K. (2002). ”Litteraturguide om skolens

udearealer” Hørsholm:

Statens Byggeforskningsinstitut.

http://www.sbi.dk/arkitektur/undervisningsbyggeri/

litteraturguide-til-skolens-udearealer

Skolebehovsplanen for Kristiansand 2001 – 2004 vedtatt i 2001

Eks. Karuss skole

I tråd med målene i skole-

behovsplanen er Karuss

skole lokalisert i tilknyt-

ning til en av de overord-

nete grønne korridorene.

Det er lagt stor vekt på

aktivitetsfremmende

tiltak samt å bevare

terreng og vegetasjon

Fra aktivitetsdag i skole-

gården ”Gøy i skolegården

med ´Røris´ ”

Mer om Karuss skole i

rapporten

”SKOLEN SOM NÆRMILJØ-

ANLEGG” fra 2004

Sluttrapport fra Norsk Forms

prosjekt for Husbanken

Kine Halvorsen Thorén

http://www.umb.no/ilp/

publikasjoner/skolen.pdf

Kristiansand kommune

utarbeidet i sin tid en

egen skolebehovsplan der

uteområdene ble viet særlig

oppmerksomhet. Planen tar

for seg både skoletomta

og viktige bruksarealer for

skolen i nærmiljøet.

I følge planen bør

tomt til nye skoler være

på minimum 25 daa. I

samarbeid med parkve-

senet legges det vekt på

at skolegården skal utvi-

kles til møteplass for hele

bydelen. Det er en fordel

om anlegget grenser til et

friområde.

På skoletomta er

kommunen opptatt av

at mest mulig av tomten

og den naturlige vege-

t a s jonen b eholde s .

Utearealet skal brukes

aktivt i læringsarbeidet.

Først og fremst må

mest mulig av tomten

og den naturlige vege-

t a s jonen b eholde s .

Læringsarbeidet skal være

preget av at uteområdet

brukes aktivt. Kommunen

har stilt midler til rådighet

slik at skolene kan plan-

legge og opparbeide

utearealene sine.

Skolene i Kristiansand

bruker i dag store deler av

nærmiljøet som læringsa-

rena. Disse bruksområ-

dene er blitt registret

Skolenes bruksområder

ble registrert på midten

av 90-tallet. Det er nå

foretatt en ny registre-

ring. På bakgrunn av

denne registreringen

vil det bli laget digitale

informasjonskart til bruk i

arbeid med arealplanleg-

ging og lignende.

Barnetråkk. Norsk Form

”Norsk Form har i samarbeid med Statens kartverk

utviklet en forenklet metode for å registrere hvor

barn og unge ferdes. Metoden heter Digitalt

barnetråkk, og er nå tilgjengelig for alle norske

kommuner.

Barn og unge kan ved hjelp av en nettløsning

tegne inn skoleveien, markere hvor de oppholder

seg, hvilke plasser de unngår og hvilke fysiske

forandringer i nærmiljøet som står øverst på

ønskelista. Etterpå legges informasjonen fra barn

på 6. og 9. trinn inn i et samlet digitalt kart og skal

tas i bruk i den kommunale planleggingen.

Ved å dokumentere egen arealbruk på denne

måten, gis barn og unge en stemme i planpro-

sessen og kan medvirke i beslutninger som berører

dem. Registreringene gir planleggere og lokal-

politikere oppdatert og reell informasjon fra

eksperter på uteromsbruk.”

Tema: Fysisk aktivitet

15

For å gjøre de nasjonale anbefalingene

om fysisk aktivitet bedre kjent er det

laget en egen kommunikasjonsstra-

tegi. Hovedbudskapet i 1-2-30 er minst

30 minutter daglig fysisk aktivitet for

voksne og eldre. For barn er det minst

60 minutter om dagen som gjelder.

En undersøkelse Norstat utførte for

Sosial- og helsedirektoratet i fjor viste

at 21 prosent av landets innbyggere har

kjennskap til anbefalingene. Andelen

økte fra 11 % året før, men det er ennå

en jobb å gjøre.

Ønsker du mer innfor om 1-2-30

eller å melde deg som aktivist og få

tilsendt nyhetsbrev? Klikk deg inn på

www.1-2-30.no og bli oppdatert.

Hvor aktive er nordmenn?

I samme undersøkelse rapporterte 49

prosent av innbyggerne at de har gått

minst 10 minutter seks eller sju dager

sist uke. Hvis man er bevisst på hvor lite

det er som skal til for å få overskudd og

helsegevinst, ville mange flere benyttet

anledningen, for eksempel å ta seg en

rask gåtur i løpet av dagen. En økning

i aktivitetsnivået utover en halvtimes

moderat fysisk aktivitet gir ytterligere

helsegevinst. Det er aldri for sent å

starte med fysisk aktivitet.

Bedre helse på 1-2-30

Hvorfor satse på fysisk aktivitet?Utdrag fra handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009

Av Vigdis Rønning, Helse- og omsorgsdepartementet og Ann Kristin Ødegaard

Fysisk inaktivitet fører til overvekt og sykdom, dette er i ferd med å bli et stort helseproblem.

Undersøkelser viser at det norske folk ikke trener mindre enn tidligere. Likevel har det totale

aktivitetsnivå sunket, mye tyder på at årsaken til dette er redusert hverdagsaktivitet.

Et aktivitetsfremmende samfunn krever at mange krefter virker sammen i alle sektorer og på alle

forvaltningsnivåer. Dette forutsetter et samspill mellom mange aktører, og ikke minst forutsetter

det at innbyggerne selv deltar aktivt.

Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 tar blant annet for seg hvordan vi skal få inn fysisk aktivitet

i planlegging, hvordan bli mer fysisk aktive i hverdagen og tilrettelegging for aktive nærmiljø.

Tema: Fysisk aktivitet

16

Det er i hverdagen de store utfordrin-

gene ligger med hensyn til å øke akti-

vitetsnivået i

befolkningen. For barn og unge er

det – i tillegg til nærmiljøet – særlig på

tre arenaer det kan legges rammer for

fysisk aktivitet: barnehage, skole og

skolefritidsordning (SFO).

Som et hjelpemiddel for ansatte i

barnehager og skoler skal fysisk aktivitet

innarbeides i veileder til ” forskrift om

miljørettet helsevern i barnehager og

skoler mv.” når denne revideres. Revisjon

av veilederen vil også sees i sammen-

heng med videreutvikling av veilederen

til opplæringsloven §9a.

Utfordringene vi står ovenfor i dag

krever at samfunnet og våre fysiske

omgivelser planlegges og tilrettelegges

på en måte som innbyr til et aktivt liv, og

som gjør det tryggere, mer attraktivt og

lystbetont å velge en aktiv livsstil for alle

grupper i befolkningen. Det er påvist at

kvaliteter i det fysiske miljøet påvirker

graden av fysisk aktivitet i ulike befolk-

ningsgrupper. En enkel måte å være

fysisk aktiv på er å legge aktiviteten

inn i daglige rutiner, som for eksempel

å gå eller sykle til og fra skole, jobb og

andre daglige gjøremål.

Rammeplan for barnehagen legger

stor vekt på fysisk aktivitet. Undersøkelser

viser at norske barn står i en særstilling

når det gjelder kontakt med naturen.

Både barn og foreldre er positivt opptatt

av turgåing og uteliv i barnehagen.

Lovgivning og bestemmelser er revi-

dert etter at handlingsplanen ble lagt

fram – og det legges klare føringer for

de fysiske omgivelsene og muligheter

for lek og fysisk utfoldelse.

Helsehensyn i planlegging

Utformingen av det fysiske miljøet og

særlig nærmiljøet legger premisser

for den enkeltes aktivitetmuligheter.

Dette må ivaretas i samfunns- areal-

planleggingen og betyr at muligheter

for fysisk aktivitet skal vurderes i forbin-

delse med

lokal og regional areal- og •

transportplanlegging.

lokalisering og utforming •

av boligområder, skoler og

barnehager

planlegging og bearbeiding av •

nye og eksisterende anlegg og

områder til aktivitetsformål

sikring av natur- og •

rekreasjonsområder

Prinsippet om universell utforming er

sentralt i arbeidet med å sikre omgi-

velser som fremmer fysisk aktivitet.

Strategien for universell utforming i

arealplanlegging og boligutforming

med relevans for fysisk aktivitet skal

implementeres i form av samarbeid

mellom flere departementer. Det skal

også utarbeides og spres gode eksem-

pler på universell utforming av byrom,

gater og arealer for fysisk aktivitet.

God planlegging bygger på et godt

grunnlagsmateriale og en grundig plan-

prosess. For å belyse og ivareta folkehel-

sehensyn handler dette om å benytte

metoder, verktøy og prosesser som:

gir tilgang til statistikk om •

demografi og helsetilstand, og

kunnskap om forhold som har

innvirkning på helsetilstanden

gir oversikt over hvordan •

innbyggerne opplever

egen helse, omgivelsene og

kommunens tilrettelegging

avklarer hvilke helsemessige •

konsekvenser ulike beslutninger

vil ha

formidler denne kunnskapen i •

plan- og beslutningsprosesser

slik at helsehensyn generelt, og

tilrettelegging for fysisk aktivitet

generelt blir ivaretatt

Statistikk om befolkningens alderssam-

mensetning, helsetilstand og funksjons-

evne, sammen med dekningsgrad og

tilgang på lekearealer og turmuligheter

i nærmiljøet, vil bidra til å belyse hvilke

hensyn en plan eller et tiltak må ivareta.

Samtidig er kunnskap om det aktuelle

områdets kvaliteter og bruksmuligheter

av stor betydning.

Planleggingsmetoder og –verktøy

Utvikling av konsekvensutredninger og

kommunehelseprofiler er viktige verktøy

for å få inn kunnskap om fysisk aktivitet

i plan- og beslutningsprosesser.

Helseprofil

Kommunehelseprofiler er systematisert

og tilrettelagt ledelses- og styrings-

informasjon. En helseprofil er basert

på opplysninger om helse og sykdom

sammen med bakgrunnsvariabler og

faktorer som har betydning for befolk-

ningens helse. Bruk av helseprofiler vil

styrke kunnskapsgrunnlaget og kan

dermed være med på å sette folkehelse-

spørsmål på dagsorden på en menings-

full måte, og gjennom dette bidra til at

folkehelse kan bli gjenstand for politisk

og folkelig debatt i kommunene.

Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse. Det anbefales 30 minutter daglig med moderat til høy intensitet. Moderat intensitet tilsvarer rask gange. Figuren viser at de som er minst aktive har størst helsegevinst ved å øke akti-viteten.

Tema: Fysisk aktivitet

17

Mye om folk og helse i norske

kommuner: www.shdir.no/kommune-

helseprofiler (red. tilføyelse)

Konsekvensutredning

Konsekvensutredninger som lenge har

blitt benyttet ved planlegging innenfor

energi- og transportsektoren, vil bli utvi-

klet som et allsidig og sektorovergripende

verktøy for å sikre at helse legges på vekt-

skålen når flere samfunnshensyn balan-

seres. Mulige konsekvenser for fysisk akti-

vitet, lek, friluftsliv, og naturkontakt vil

først og fremst være knyttet til endringer

i arealbruk og miljøfaktorer som kan ha

innvirkning på områdets kvaliteter. En

konsekvensutredning gir ikke løsningen,

men vil bidra til et bedre opplyst beslut-

ningsgrunnlag. I KU-forskriften etter plan-

og bygningsloven som trådte i kraft 1.

april 2005, er det krav om å utrede mulige

konsekvenser for helse og muligheter

for fysisk aktivitet. En veileder om helse

i konsekvensutredninger er på trappene

og det er utviklet kurs i helsekonsekvens-

utredninger. (red. tilføyelse)

Helse i Plan er et samarbeidsprosjekt

mellom Miljøverndepartementet, Helse-

og omsorgsdepartementet og Sosial-

og helsedirektoratet. Prosjektet har en

todelt målsetting: utprøving og planfor-

ankring av folkehelsetiltak i ordinære

kommunale plan- og styringsdokumenter

samt bidra til kompetanseoppbygging på

plan- og prosess innen helsesektoren.

Rapporten som dekker aktivitetspe-

rioden for Helse i plan prosjektet fra

april 2006- april 2007 kan lastes ned fra

Shdir sine nettsider www.shdir.no

Sjekkliste for å innarbeide vilkår for

fysisk aktivitet i planleggingen

Samle data og kunnskap om •

innbyggerne og deres forhold til

friluftsliv og fysisk aktivitet

Kartlegge viktige aktører og •

kompetanse om fysisk aktivitet og

helse i kommuneorganisasjonen

og i nærmiljøet.

Kartlegge prosesser og arenaer •

som er viktige for medvirkning

og samarbeid.

Kartlegge gode nærmiljøer og •

friluftsområder og tilgang på disse.

Kartlegge muligheter •

og hindringer for god

tilgjengelighet til friluftsområder

og gode nærmiljøer.

Kartlegge ferdselsårer for gående •

og syklende mellom arbeid,

hjem,skoler, barnehager, fritids-

og tjenestetilbud i nærmiljøet.

Kartlegge og drøfte potensielle •

konfliktsituasjoner, risikofaktorer

og suksessfaktorer.

Hvordan ta vare på det som •

fungerer?

Hvordan utbedre og forbedre?•

Etablere rutiner som sikrer at fysisk •

aktivitet blir diskutert og vurdert

ved rullering av kommuneplan, ved

utarbeidelse av reguleringsplaner

og i behandling av byggesaker.

Bruk av sjekklister for •

arealplanlegging, metoder for

medvirkning og rutiner for

samarbeid mellom ulike aktører,

og bruk av verktøy for å vurdere

konsekvenser av ulike tiltak.

Barn og ungdoms deltakelse i lokale

planprosesser

Barn og ungdoms rett til å si sin mening

og bli hørt følger av FNs barnekonven-

sjon, artikkel 12. I Norge ble det allerede i

1989 vedtatt ”Rikspolitiske retningslinjer

for å styrke barn og unges interesser

i planleggingen”. Retningslinjene er

hjemlet i plan- og bygningsloven og

omfatter bl.a. Krav om at kommunen skal

organisere planprosessen slik at barn og

ungdom gis muligheten til å delta.

” Barn og arealplanlegging – med

vekt på regulerings- og bebyggelses-

planer” er en veileder for barnerepre-

sentanter i kommunen og kan lastes

ned fra www.regjeringen.no under

Miljøverndepartementet.

Figuren viser hvor stor aksjonsradius personer I ulike aldersgrupper har. (Fi-guren er basert på tall fra ”planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder”, direktoratet for naturforvaltning 6-1994).

Et nærmiljø som fremmer fysisk

aktivitet

Nærmiljøet omfatter boligområder, parker,

plasser, veger, gater, lekeplasser, natur- og

friluftsområder og kulturlandskap, og det

inkluderer institusjoner som barnehager

og skoler. Et nærmiljø med bolignære

grøntområder og lekeplasser er viktig for

at både barn, ungdom, voksne og eldre skal

kunne utfolde seg trygt. Samtidig utgjør

slike områder viktige sosiale møteplasser

i nærmiljøet. Alle grupper i befolkningen

må gis mulighet til å være fysisk aktive

uavhengig av alder og funksjonsevne,

sosioøkonomisk status, etnisk bakgrunn

eller kulturelle forhold.

Naturområder må kunne nås uten at det

er nødvendig å forsere fysiske barrierer.

Barn eldre og mennesker med nedsatt funk-

sjonsevne er spesielt avhengig av nærhet

og god tilgjengelighet til naturområder.

Sammenhengende grønnstruktur og

nærhet til natur

Tilgjengelighet til natur og rekreasjons-

områder betyr mye for folks utøvelse

Tema: Fysisk aktivitet

18

av fysisk aktivitet og friluftsliv. Kort

avstand og god tilgjengelighet til natur

og rekreasjonsområder har stor betyd-

ning for graden av fysisk aktivitet og

friluftsliv. Nærhet til naturområder

har også betydning for barnehagen

og skolen som leke- og læringsarena og

for muligheten til å ta i bruk naturen og

nærmiljøet i undervisningen.

Tilgang til naturområder og hensyn

til viktigheten av grøntarealer for

barns lek og utfoldelse vil være viktige

premisser for utbyggingspolitikken og

ved utforming av transportsystemene,

jf. Bymiljømeldingen og ”Rikspolitiske

retningslinjer for å styrke barns og unges

interesser i planleggingen”.

Barnehagens utearealer

Barnehagens fysiske omgivelser må

ha kvaliteter som stimulerer motorisk

utvikling gjennom lek og fysisk utfol-

delse, og samtidig er trygge for barn i

ulike aldersgrupper. Uteområdene må

derfor være egnet, både i utforming og

størrelse, for variert lek og utfoldelse

under trygge forhold.

Utearealet i barnehagen bør ideelt

sett være om lag seks ganger så stort som

leke- og oppholdsarealet inne. Gjennom

utfordrende lek og variert fysisk aktivitet

utvikler barna motoriske ferdigheter, de

får erfaring i å mestre utfordringer i det

fysiske miljøet og de lærer å passe seg

for det som kan være farlig.

Aktivitetsfremmende skoler

Skoleanlegget er arbeidsplassen for

lærere, elever og andre ansatte på

skolen på dagtid, og

Det er i tillegg et anlegg som lag,

foreninger og lokalbefolkning kan

benytte utenom skoletid. Skoleanlegget

må derfor legges til rette både for orga-

nisert læringsarbeid og for egenorga-

niserte aktiviteter i pauser i løpet av

skoledagen og på fritiden.

Det er påvist at kvaliteter i det fysiske

miljøet, både inne og ute, påvirker grad

og omfang av spontan lek og fysisk utfol-

delse. Dette er også blant de faktorer

som påvirker innholdet og kvaliteten i

kroppsøvingstilbudet.

Gode utearealer kan være med på å

redusere omfanget av vold, mobbing og

uro blant elevene og stimulere til trivsel,

motivasjon og læring. Studier av skole-

gårder i Sverige viser at det i skolegårder

med innslag av natur foregår flere leker

og benyttes flere ulike arealer enn i skole-

gårder med mindre natur. Undersøkelser

viser også at innslaget av natur og stør-

relsen på arealene, kombinert med få

elever, er faktorer som kan gi et mangfold

av aktiviteter. Det skal derfor arbeides for

at det ved planlegging og utforming av

nye barnehager og skoler legges vekt på

kvaliteter i det fysiske miljøet både ute og

inne som fremmer lek og fysisk utfoldelse

for barna og for nærmiljøet.

Utdanningsdirektoratet driver rådgiv-

ningstjenesten for skoleanlegg, www.

skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.

no Denne tjenesten er primært rettet

mot beslutningstakere i kommunene.

Tjenesten har et eget område for

uteanlegg.

Foto Ann Kristin Ødegaard

Foto: Svein Magne Fredriksen, Miljøverndepartementet

Tema: Fysisk aktivitet

19

Nordkapp – fysisk aktivitet på 71

grader nord i mangfoldig natur og

kultur

Som ett ledd i prosjektet FYSAK har

Nordkapp kommune klart å skape akti-

vitetsmuligheter for alle. Inkludering og

tilrettelegging er gode nøkkelbegreper.

Hver sommer arrangeres Aktiv sommer

i Nordkapp, som er en aktivitetsuke for

barn fra og med 4. til 10. årstrinn. Etter

hver sommer lages det en film av og

med ungdom, som viser mangfoldet

av aktiviteter, glade barn, mat i det fri,

bading uansett vær. Her har kommunen

absolutt lyktes med noe som slår an!

Bra mat for bedre helse (SHdir)

Sosial- og helsedirektoratet kunne blant

annet fortelle om boka ”kokebok for

alle”, som deles ut til alle 9. klasser i

landet. Det er også muligheter å få

kjøpt boka. Kosthold er viktig for

helsa, de har derfor igangsatt kursle-

derkurs for å holde kostholdskurs for

helsepersonell.

Helsefremmende arbeidsplasser,

eksempel fra ”sunne arbeidsplasser-

programmet”

I Vest- Agder Fylkeskommune har de

utviklet programmet ”sunne arbeids-

plasser”. Målet er å bidra til å utvikle

sunne arbeidsplasser med en klar helse-

strategi, slik at arbeidsplassen blir en

arena for helse og friskvern. Programmet

”sunne arbeidsplasser” er et kompetan-

seutviklingsprogram for virksomheter

som ønsker å fokusere på de ansattes

livsstil og helse, gjennom å tilrette-

legge for aktivitet/tiltak i forbindelse

med arbeid. Programmet inneholder 4

samlinger som er felles for alle delta-

kende virksomheter. Samlingene har

form som foredrag, gruppeoppgaver

og refleksjon.

Barn og fiske

Alta jeger og fiskeforbund ga en infor-

masjon om det arbeidet de driver. På

landsbasis er det delt ut utstyr til skolene

(fiskestenger, isbor, pilkestikker), men

mange skoler tar ikke utstyret i bruk.

Her finnes det absolutt muligheter.

Friluftsliv og helse i regi av 4H

4H Norge har en rekke aktiviteter innen

friluftsliv – se her: www.4h.no

Fysisk aktivitet er viktig for mennesket

– godt bomiljø, tid til å være aktiv, det må

være lett å komme seg ut, grønt skole-

miljø, uteskole, allsidig fritidsmiljø.

Frivillighetens bidrag til Norges

sprekeste fylke

I Nord- Trøndelag fylke har de satt

seg som mål å bli Norges sprekeste

fylke innen utgangen av 2010. Nord-

Trøndelag idrettskrets samarbeider med

andre for å nå dette målet. Som ett ledd

i arbeidet har de utnevnt 60 utvalgte

av idrettens Norges sprekeste ambas-

sadører, som skal være med på å tilret-

telegge for et bedre mosjonstilbud for

ungdom og/eller voksne i eget idrettslag

og nærmiljø. 4H Nord-Trøndelag og

Norske Kvinners Sanitetsforening Nord-

Trøndelag har egne Norges sprekeste

ambassadører.

Ambassadørene har ansvar for å

gjennomføre to fyrtårnsaktiviteter

årlig og skal rapportere dette til

Idrettsregistreringen. Fylket har godt

samarbeid med Trønderavisa. Det er

også utarbeidet en egen nettside for

registrering av aktivitet. Se her for mer

info: www.norges-sprekeste.no.

Hvordan få til livsstilsendring

hos utsatte barn og familier?

Aktivitetsskolen i Hammerfest

Aktivitetsskolen i Hammerfest er et

forprosjekt til et forskningsprosjekt,

ledet av Ane Kokkevoll, overlege ved

barneavdelingen Helse Finnmark.

Forprosjektet er et felles initiativ fra

helsestasjon og barneavdeling etter å ha

samarbeidet i enkeltsaker. Hovedmålet

er å utvikle og gjennomføre et nytt

behandlingstilbud til ett utvalg av barn

fra Hammerfest kommune og deres

familier henvist til barneavdelingen pga

fedme. Tilbudet skulle bestå av tverr-

faglig, praktisk og teoretisk veiledning

av barna og deres familier med vekt

på fysisk aktivitet og sunt kosthold.

Forum for fysisk aktivitetSeminar i Alta 4.-6. september 2007Av Kristin Tørum, helsekonsulent Alta kommune

I vakre omgivelser på Ongajoksetra, ei ombygd fjellstue som har beliggenhet i Mathisdalen i Alta,

var det i september duket for en konferanse om og med fysisk aktivitet. Seminaret hadde en bred

spennvidde. Vi ble presentert en rekke interessante foredrag, som jeg her vil gi en belysning av.

Det bemerkes at innholdet i denne artikkelen er på bakgrunn av egne notater og utdelt materiale.

Tema: Fysisk aktivitet

20

Prosjektet har hatt ett års varighet.

Vi ble gitt en orientering om

prosjektet, hvordan de la det opp, arbeid

med selve aktivitetsskolen. For mange

av oss er friluftsliv enkelt og lett, men

det er ikke det. Vi må sammenligne

det med hva vi synes er vanskelig, f.eks

noe så ”enkelt” som å bruke tanntråd

daglig.

Prosjektet har gitt mange erfaringer.

Noe av det viktigste er at det er helt

nødvendig med samarbeid på flere

plan (kommunens ledelse, helsesta-

sjon, fysioterapi, skole, idrett etc.). De

ungene og familiene som er på med

tiltak ala aktivitetsskolen må ha ett

apparat som er ansvarlig for oppfølging

når de aktuelle familiene er hjemme i

egen kommune.

I det videre arbeidet er det tatt

kontakt med alle kommuner i Finnmark,

det er også vært avholdt møte med alle

helsesøstrene i Finnmark som hilser

prosjektet velkommen og vil være med.

Det gis informasjon om at det vurderes å

ha en prevalens undersøkelse i Finmark

– finne ut hvor stort omfanget av fedme

er i barnebefolkningen.

Oppsummering

Storparten av konferansens deltakere

besto av folkehelsekoordinatorer hos

Fylkesmannen og Fylkeskommunen,

men også enkelte kommuner var repre-

sentert. Konferansen viser at det er en

hel del rekke tiltak som utføres rundt

omkring i landet, med fokus på fysisk

aktivitet og helse. Vi er mange som

jobber for befolkningens helse, og det

finnes mange gode eksempler på mulig-

heter og tiltak som kan iverksettes.

Fysisk aktivitet er et vidt begrep som

omfatter for eksempel lek, friluftsliv,

idrett, mosjon, trening, trim, kroppsø-

ving og fysisk arbeid. Alle aktiviteter

hvor du beveger deg i hverdagen og

bruker kroppen er fysisk aktivitet.

Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for

normal vekst og utvikling og har en fore-

byggende effekt mot en rekke sykdommer.

Helsefremmende fysisk aktivitet gir også

økt overskudd, virker positivt på humøret,

og er en fin mulighet til sosialt samvær.

Daglig fysisk aktivitet er viktig for

barn, unge, voksne og eldre. Personer

som er fysisk aktive lever i gjennomsnitt

lenger enn personer som er lite fysisk

aktive. Det finnes god vitenskapelig

dokumentasjon for at jevnlig fysisk akti-

vitet gir en rekke helseeffekter. Hvis du

er regelmessig fysisk aktiv vil du:

Sterkt redusere risikoen for å •

utvikle en form for hjerte- og

karsykdom

Redusere risikoen for flere typer •

kreft

Minske risikoen for diabetes type 2•

Bedre lungefunksjonen•

Få større overskudd og mer trivsel•

Forbedre evnen å mestre stress•

Styrke immunforsvaret•

Øke arbeidskapasiteten•

Bedre blodsirkulasjonen•

Redusere aldringsprosessen•

Bedre funksjonsnivået•

Bedre søvnkvalitet•

Bedre mage- og tarmfunksjonen•

Minske risikoen for å utvikle •

benskjørhet

Bedre kroppsbalansen om minske •

risikoen for fall

Redusere risikoen for ryggbesvær•

Bedre leddfunksjon og •

bevegelighet

Styrke muskulaturen•

Forebygge fedme og bedre •

grunnlaget for å opprettholde

riktig kroppsvekt

Personer som i utgangspunktet har et

lavt fysisk aktivitetsnivå, vil få store

helsegevinster i form av redusert

sykdomsrisiko, bedret livskvalitet og

økt funksjonsdyktighet hvis de bli regel-

messig fysisk aktive slik at de oppfyller

anbefalingene.

Helsegevinster ved fysisk aktivitet

Tema: Fysisk aktivitet

21

WHO og EU erkjenner strukturelle fakto-

rers betydning for helse og nødvendig-

heten av en endret internasjonal og

nasjonal fordelingspolitikk for å redu-

sere unødvendige og urettferdige sosiale

helseforskjeller(WHO Commision on Social

Determinants, EU, EURohealth-network:

Closing the gap). Men kunnskapen om

hvilke politiske strategier og interven-

sjoner som er mest effektive, er begrenset.

Dog er det grunn til å anta at effektene vil

bli størst jo mer målrettet og tverrsekto-

rielt integrert de nasjonale politiske stra-

tegiene er, og jo klarere en handlingsplan

blir utformet og monitorert.

MoRo på Romsås

Bydel Romsås fikk mye negativ medi-

eoppmerksomhet i 1990-årene for

dårlige levekår og helse. Analyser av

utviklingen i risikofaktorer for hjerte- og

karsykdom i bydelene i Oslo gjennom

1980- og 1990-årene viste at fysisk inak-

tivitet og kroppsmasseindeks økte mer

i østlige enn vestlige bydeler. Mosjon

på Romsås (MoRo-prosjektet) er en

befolkningsrettet intervensjonsstudie i

bydel Romsås, med en valgt bydel med

tilsvarende befolkningssammensetning

(Furuset) som kontroll. Artikkelen ” Kan

lokalbaserte strategier bidra til å redu-

sere sosiale helseforskjeller?” presen-

terer hovedfunn fra en mortalitetsstudie

forut for prosjektet, fra basisundersø-

kelsen i 2000, samt teorigrunnlaget og

hovedstrategiene for, og effektene av,

den tre-årige intervensjonen.

Gjennom dialog med lokalpolitikerne

i bydel Romsås startet samarbeidet om

en systematisk satsning på helsefrem-

mende og forebyggende arbeid ut fra

kommunehelsetjenesteloven. (§1-4),

som pålegger helsetjenesten å ha over-

sikt over helsetilstanden i kommunen

og faktorer som påvirker denne, og

forutsetter at helsehensyn skal tas med

i planlegging i alle sektorer. Fysisk akti-

vitet ble valgt som hovedstrategi for

å redusere forekomsten av hjerte- og

karsykdommer og diabetes.

En rekke teorier og modeller er utvi-

klet for å forklare forskjeller i helse-

ralatert atferd mellom grupper og

forutsetninger for endring i risikoad-

ferd. Enkeltfaktorer fra flere av disse

teoriene synes spesielt sentrale for å

fremme fysisk aktivitet. Sosialkognitive

teorier legger vekt på samspillet mellom

faktorer på individnivå og de nærmeste

sosiale omgivelsene som bestemmende

for helseadferd. Mestringsforventninger,

dvs individets tro på at det vil klare å

utføre en bestemt adferd, anses særlig

relevant, og stimuleres av mestringsopp-

levelser og modellæring. Dette omtales

Fysisk aktivitet og sosial ulikhet i helseAv Ann Kristin Ødegaard. Sammendrag av artikkelen Kan lokalbaserte strategier bidra til å redusere sosiale helseforskjeller? Fra Norsk Epidemiologi 2007 nr. 17, s 49-57.

The Black Report fra 1980 (Department of Health and Social Security Storbritannia) viste at grupper

lavest på den sosiale rangstigen hadde dårligst helse, men også at en konsistent gradient kunne

observeres, med gradvis bedre helse for hver gruppe jo høyere opp på den sosiale stigen denne

befant seg. En rekke teorier har vært fremsatt for hvordan et slikt mønster kan oppstå: materielle

og neomaterielle forklaringer, helseatferd, psykososiale forhold og seleksjon. I senere tid har

livsløpsperspektivet, som innbefatter påvirkning av sosiale forhold gjennom tid og rom, bidratt til å

forklare hvordan kroniske sykdommer utvikles og den sosiale gradient i helse oppstår.

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

2000 2003 2000 2003

>3 timer1-2 timer<1 timeIngen

P=0.008Intervensjon Kontroll

Endring i fysisk aktivitet fra 2000 til 2003, intervensjonsbydel versus kontrollbydel.

Tema: Fysisk aktivitet

22

I leken ble vi ganske tøff av å klatre

og balansere. Det var en lykkelig

tid der treet kunne gi trøst til små

bekymringer, med sin trygge rotfaste

energi.

Det var vel mange grunner til at dette

treet ble så viktig. For det første så var

det tilgjengelig, det var nært boligen,

men likevel såpass skjermet at de voksne

ikke kunne overvåke oss til enhver tid.

Faktorer vi aldri reflekterte over i vår

intense lek.

Forskere mener det er bedre for de

små å leke fritt i sitt nærmiljø enn å

stresse av gårde til organiserte akti-

viteter med foreldre som sjåfører og

tribuneslitere. Jeg er av den oppfat-

ning at man ikke trenger å sette den

organiserte idretten opp mot leken i

nærområdet, men samtidig må ikke

organiseringen av barn gå helt på

bekostning av den frie lek i nærom-

rådet. Det er nettopp denne leken

som er en av de viktigste faktorene

for barns motoriske utvikling. Det er

i nærmiljøet og på den ”naturlige”

arena at grunnlaget til den allsidige

kroppsbeherskelsen ofte blir lagt.

Viktigheten av tilgjengelige uteom-

råder der barna bor må bli forstått

slik at man først automatisk tenker

på hvor de gode uteområdene er eller

kan bli når nye byggeprosjekt skal

planlegges.

Alle vet at barn har behov for å

røre på seg. Barn under 12 år er i

den såkalte sansemotoriske alderen.

Sansing påvirker veksten av nervesys-

temet og dermed hele mennesket.

TreetAv Anita Nygaard Malmo, Barnerepresentant i plan og byggsaker, Ba-By-Le

Vi hadde et stort tre i hagen der jeg vokste opp. Det var et veldig spesielt tre med tykk stamme og

masse forgreininger. Vi elsket det treet, min venninne og jeg. Hver dag lekte vi der.

Vi brukte å kalle det for ”reir” – vi hadde vært vårt reir i treet jeg i ”første” og hun i ”andre etasje”

– Jeg var litt redd for å komme for høyt. Vi lekte vi var fugler, indianere, superjenter og masse

forskjellige rolleleker der vi fikk utløp for den frodige fantasien vi hadde. Vi var på ”te-besøk”

hos hverandre og sendte hemmelige koder når potensielle fiender var i sikte. Vi hadde koder og

hemmelig språk- kjempeviktig når vi var på detektiv oppdrag! Mang en middag måtte fortæres i

treet, men til vår store sorg fikk vi aldri sove der.

Når jeg lukker øynene kan jeg ennå kjenne lukten av løvtre, lyden av rasling og følelse av lykke.

i et selvstendig doktogradsarbeid av

Catherine Lorentzen.

Effekt av intervensjonen

Andel fysisk inaktive ble redusert med

22% (relativ reduksjon) i intervensjons-

bydelen, mens endringen var ubety-

delig i kontrollbydelen (p=0,008) henv.

figur. Andelen som gikk opp i vekt ble

var redusert med 50% i intervensjons-

bydelen. Den gunstige utviklingen i

vekt var uavhengig av utdannings-

nivå og etnisitet, men større for menn

enn kvinner. Det at like store effekter

ble observert hos dem med høy og

lav utdanning, og hos norske og hos

ikke-vestlige innvandrere har blitt lagt

merke til internasjonalt (www.health-

inequalities.org). Gunstige effekter ble

også funnet for andre risikofaktorer

somsystolisk blotrykk, glukose, lipider

og andel dagligrøykere.

Suksessfaktorer

Deltakernes evaluering av prosjektet

og dets betydning var også svært

positiv, og medieomtalen av Romsås er

vesentlig mer balansert nå enn tidligere.

De vesentligse suksessfaktorer synes

å være at intervensjonen ble utviklet

på et bredt teorigrunnlag hvor aktiv

involvering av befolkningen også inngår.

Dette kan ha bidratt til at kontekstuelle

faktorer som sosial kapital, kollektive

mestringsforventninger og opplevelse

av sammenheng også er blitt styrket.

Den samlede effekt av disse endringer

antas å kunne ha potensial til å påvirke

fremtidig sykdomsforekomst.

Hele artikkelen finnes på: www.ub.ntnu.

no/journals/norepid/2007-1/2007(1)%20

08-Jenum.pdf

Tema: Fysisk aktivitet

23

Barn må få oppleve flest mulige og

varierte sanseopplevelser. De må få

lov å føle glede, nærhet, spenning,

angst og sorg.

Så skjedde det; En helt vanlig dag

etter skolen. Planene var klare: etter

leksene skulle vi møtes i treet. Vi var 7

år og gikk i første klasse. Denne dagen

skulle det være ”styremøte” i treet og

mange viktige avgjørelser skulle fattes.

Vi skulle vurdere hvorvidt det var plass

til en ”bolig” til i treet. En ”hjemløs”

venninne trengte et sted å ”bo”. Vi

hadde utvidet vennskapet til en til og

ville skape plass til henne.

Første reaksjon var vantro- det var

selvsagt ikke sant, vi måtte se feil. Noe

forferdelig var skjedd: Sjokkert og i

opprør følte vi en stor hjelpesløshet

vokse i oss. Treet lå i tre deler på bakken,

skadet og ventende på at vi skulle ta

farvel.

Man kan vel si at vi måttet ha

en god og trygg oppvekst som tok

denne lille hendelsen så alvorlig og

det hadde vi nok på forskjellige måter,

men man glemmer ofte at barn er små

mennesker med følelser og relevante

meninger. Som voksen kan vi nikke

og tilsynelatende lytte til barna våre,

men lar dem sjelden få reell innfly-

telse over egen hverdag. Klart vi må

ta voksne hensyn og tenke på barnas

beste. Barn kan ikke sette dagsorden

og bestemme, men de må i større grad

bli lyttet til. De har ikke alle ordene

og argumentene så lyttingen krever

muligens mer innsats enn lytting til

voksne. Dette har vi tid til og alle

som har gjort det har opplevd å få

nye innspill og skjønner at man ofte

kan tenke litt annerledes. Barna sitter

nemlig på mye viktig informasjon.

Vi gikk en sorgfull tid i møte. Jeg

kan ennå se min venninne som drar

den øverste delen av treet etter seg

langs vegen på tur hjem med tårene

trillende stille nedover kinnet. I lang

tid ble alle trær vurdert som en erstat-

ning – vi fant aldri det. Treet kunne

ikke erstattes, det var akkurat det

treet som ga oss de gode følelsene

av trygghet og gjenkjennelse; det var

ubetinget kjærlighet! Hadde vi bare

visst og forstått så kunne vi tatt opp

kampen, beskyttet treet vårt, men

hvem så hensikten med å rådføre

seg med og informere barna om slike

bagateller ?

Om de voksne hadde forstått viktig-

heten av treet tror jeg kanskje det

hadde vært mulig å la det få stå da

huset skulle bygges ut – eller kanskje

ikke. Kanskje om det var blitt tatt

hensyn til på planleggingsstadiet, ja

da er jeg helt sikker på at det kunne

fått stått til glede for oss og fremtidige

generasjoner. Det at vi ikke hadde fått

mulighet til å kjempe for treet bidro

til følelsen av at vi hadde sviktet det

ytterlige. For oss var treet i høyeste

grad levende og det var i våre øyne

begått et drap.

Mange har slike minner, om et fristed.

Det være seg under en busk mellom

store steiner, en hule, en hytte, en

grop, en løkke eller bare et sted. Disse

stedene skulle egentlig vært merket

og gitt vernestatus for den følelsen

de kan frembringe hos enkelte. De er

nemlig truet!

Nå er det selvsagt ikke realis-

tisk og kanskje ikke ønskelig heller.

Tiden er dessuten annerledes nå. I

alle fall på papiret – og det er jo en

begynnelse!

Barna skal nemlig informeres og ha

innflytelse i slike saker. De skal også være

en høringsinstans og ha innflytelse når

nye byggeprosjekt skal planlegges og

realiseres, når det skjer forandringer

der de bor.

Det står i alle fall i plan og bygnings-

loven som er fulgt opp av egne retnings-

linjer for hvordan loven skal tolkes og

håndheves til beste for barn. Der står

det også at kommunen skal lage egne

retningslinjer i tillegg.

Ved å sette barn på dagsorden på alle

områder innen den offentlige forvalt-

ning vil det bidra til at plassen en bor

på kan bli en enda bedre plass å vokse

opp og trives i for alle generasjoner,

for om barna har det bra så har også

de voksne det bra.

Barn har leken i seg og leker der de

er. Det være seg i fine naturområder,

på en parkeringsplass, et kjøpesenter,

en takterrasse, en bratt bakke, snø

depotet i et vegkryss eller en søppel-

dynge. De blir preget av de omgivel-

sene de befinner seg på men har også

en evne til å la den tristeste bakgård

bli et kjært sted som i deres øyne er

vakkert.

Barna ser muligheter, men det

er opp til samfunnsplanleggere og

utbyggere å legge til rette for utfor-

drende og kreativ lek i trygge omgi-

velser. De beste tomtene å bygge på

er ofte de beste uteområdene og jo

mindre boliger som bygges dess større

er behovet for store uteområder av

god kvalitet. Når vi kommer dit at

vi i planleggingen først spør: hvor

er de beste uteområdene for lek og

rekreasjon – ja da er langt på veg min

rolle blitt overflødig og det får på sikt

være målet!

Hvordan gikk det så med sorgen

over treet? Jo den gikk over som

sorger gjør. Livet gikk videre med

nye gleder og sorger. Kjærligheten

til trær er imidlertid noe jeg har

tatt med meg videre. Og få ting

er for meg så vakkert som et stort

løvtre og en kraftig furu med mange

forgreininger.

Tema: Fysisk aktivitet

24

Forskrift om miljørettet helsevern i barne-

hager og skoler mv. regulerer hvordan

miljøet til barn og ungdom bør og skal

være, slik at miljøet fremmer helse, trivsel,

gode sosiale og miljømessige forhold samt

forebygger sykdom og skade.

Formålene er mange og brede, og

står i delvis konflikt med hverandre. I

den senere tid har det kommet flere

søknader om å få godkjent videregående

skoler i sentrum av Bergen. Det søkes

om ominnredning av forretningslokaler

til undervisningsformål, der det ikke er

mulig å etablere utearealer – ”skole-

plasser” – i samsvar med forskriftens

veileder. Søknadene om nye private vide-

regående skoler gjelder sentrumsnære

lokaliseringer, der gaten og eventuelt en

liten bakgård er det nærmest tilgjenge-

lige oppholdsareal for elevene. I noen

tilfeller er det kort vei til åpne, bilfrie

fellesarealer eller grøntområder, men det

er likevel en stor forskjell i forhold til hva

som tradisjonelt har blitt tilbudt elever på

alle alderstrinn, ved egne, nære, bilfrie

skoleplasser, reservert for elevene.

Spørsmålet er hvordan manglende

eller svært små utearealer skal påvirke

godkjenning av skolene etter Forskrift

om miljørettet helsevern i barnehager

og skoler mv.?

Hvordan bruker dagens videre-

gående elever sin skoleplass og sine

friminutt?

Helsevernetaten gjorde høsten 2005

en liten feltstudie på 6 ulike videregå-

ende skoler, der vi observerte elevene i et

kort og et langt friminutt, samt vurderte

hvordan skoleplassen ble benyttet.

Videregående skoler og manglende ”skoleplasser” – et urbant dilemmaAv Sonja Skotheim, avd.leder for miljørettet helsevern, Helsevernetaten i Bergen kommune

Skole Antall

elever

Kort friminutt Langt friminutt Skoleplassen Andre observasjoner

Fana Gymnas 450 elever

13 elever gikk til porten for å røyke21 elever sto i dørenØvrige elever inne

40 elever gikk på nærbutikken

Lite eller ingen bruk av skoleplassen

Rektor: Skoleplassen i bruk særlig om våren. Skoleplassen brukes til styrte uteaktiviteter

Slåtthaug Videregående Skole

500 Svært få elever ute Elvene brukte skole-plassen som trans-portvei til nærbutikk, kantine eller røyke-område (40-50)

Os gymnas 246 50 elever gikk på nærbutikken.

Ødelagt basketstativ som selvfølgelig ikke var i bruk når vi var der. Ellers består utearealet av et parklig-nende område som ikke var i bruk mens vi var der.

Rektor: Skoleplassen i bruk særlig om våren og ellers i fint vær. Skoleplassen brukes også til styrte uteaktiviteter

Fyllingsdalen videregående skole

600 100 elever gikk på nærbutikken.15 elever i skolegården.

Fotballbane som ikke var i bruk mens vi var der.Skolegård som ble brukt for å trekke frisk luft av noen og til røyking for andre.

Rektor: Skoleplassen i bruk særlig om våren og ellers i fint vær. Skoleplassen brukes også til styrte uteaktiviteter

Åsane Videregående skole

324 75% var inne. 51 var like utenfor dør. 3 stk forvant ut av syne.

60/65% var inne. 5 % i avstand under 50 m. 25/30 % forvant ut av syne.

Skoleplass 1 Parkeringsplass for biler og motorsyklerSkoleplass 2 hadde ballbane – var og parkeringsplass.Ingen elever utførte fysisk aktivitet.

Bergen Katedralskole

400 40 av disse var det 4 som kastet på en ball

131 e lever g ikk mellom bygningene, 111 elever gikk ut fra skolens område

Nedre skoleplass med kastanjetreet ble ikke brukt. De som var ute var på den øvre skoleplassen som også var brukt til noen få parkeringsplasser

Mange elever gikk til kantinene i midttimen (55 minutter). Mange elver oppholdt seg også inne i klasserommet!

Tema: Fysisk aktivitet

25

Hva ønsker vi å oppnå med utearealene

på en videregående skole?

Fysisk aktivitet og lek - . Erfaringene

fra våre observasjoner av

videregående skoler tilsier at gode,

lett tilgjengelige skoleplasser i

nesten ingen grad øker den fysiske

aktiviteten. Det kan likevel være

verdifullt på aktivitetsdager, der

skolens nærarena blir brukt til

felles arrangementer.

Sosiale og miljømessige forhold - .

Vi kunne observere at skoleplassen

var arena for noen sosiale og

miljømessige relasjoner. Men det

er usikkert om dette ikke like

gjerne kunne etableres i offentlige

fellesområder, for eksempel i en

bilfri lunge i sentrum av byen.

Det var likevel en viss arena for

gruppeetablering og møtested.

Estetiske omgivelser - . En skole

er en institusjon med særtrekk

og identitet. En skole med vakre

omgivelser som er skolens egne

arealer framstår som en helhet som

i større grad vil innby til tilhørighet

enn et ombygget næringsbygg

uten egne områder.

Sykdom og skade - . En beskyttet

skolegård er en svært sikker

arena mht. trafikkulykker. Det

er nok likevel på barnehage- og

grunnskolenivå at denne faktoren

er viktig. Bevegelsesmønsteret til

elevene tilsier at det ikke er stor

ulykkesforebyggende gevinst i å

tilby elevene egen skolegård.

Trivsel - . Trivsel er et meget

subjektivt begrep. For noen

videregående elever kan muligens

en stor, egen skolegård gi trivsel.

Våre observasjoner tyder likevel

på at elevene heller velger å

sitte inne, se på data, eller gå

utenfor ”på gata”. En indikator

på det samme kan kanskje være

at elevsøkningen er størst til

sentrumsskoler med bygater og

urban livsførsel, selv om dette kan

skyldes mange faktorer.

Sosiale forhold: - Vi observerte

at kantinen var hovedarena for

sosiale og miljømessige relasjoner.

Oppsummering

For lite fysisk aktivitet er en av de mest

negative trekk ved dagens livsførsel.

Dette avspeiles også på videregående

skoler. Det ser likevel ut til at det er av

liten betydning om eleven har tilgang

til en tradisjonell skolegård eller ikke.

For å oppnå fysisk aktivitet i skolesam-

menheng er det trolig nødvendig med

organisert gymnastikk, eller tilsvarende

aktiviteter (eks. Bunkeflo).

Derimot ser det ut til at skolegården

har en viss betydning som arena for

møtested og sosial kontakt, og at det

er gunstig med noen arealer reservert

for elever, slik at sosiale relasjoner kan

etableres.

Skoleplass har trolig liten betydning

når det gjelder å forebygge sykdom og

skade. Elevene i videregående skole har

stor selvstendighet og erfaring med å

bevege og oppholde seg i ordinære

trafikkmiljøer.

Trivsel er så mange ting. Det ser ut til

at elever som har valg mellom skoleplass

og den alminnelige byarena, gjerne

foretrekker det siste.

Inneklimakvaliteten vil kunne påvirkes

negativt ved at elevene ikke går ut i

friminuttene. Dette kan i noen grad

kompenseres ved å installere bedre luft-

rensing, for eksempel elektrostatfilter i

tillegg til balansert ventilasjon.

Konklusjon

Den helsemessige betydningen av en

egen, klassisk skolegård på videregå-

ende skoler er så vidt liten at dette ikke

bør tillegges vesentlig vekt i forhold til

hovedspørsmålet om videregående skoler

i sentrum kan godkjennes eller ikke.

Det har trolig større betydning å legge

til rette for sosiale arenaer, gymnastikk

og annen organisert fysisk aktivitet.

For at den videregående skole skal

kunne godkjennes etter Forskrift om

miljørettet helsevern i barnehager

og skoler mv., bør det likevel sikres

at elevene har lett tilgang til mindre

områder som treffplasser for ulike

grupper og kategorier.

Tema: Fysisk aktivitet

26

Byløyperennet

FYSAK- Alta har valgt Byløyperennet

som sitt hovedprosjekt. Byløyperennet

ble arrangert første gang i 2005 og

er et årlig arrangement som pågår

på vinteren (3-4 uker i februar/mars).

Byløyperennet går fra Tverrelvdalen

til Øvre Alta og følger Byløypa samt

eksisterende lysløyper. Det er satt ut

6 poster langs traseen, ved klipp på

minst 4 poster gis det premie. Det er

gratis å være med og Byløyperennet

finansieres ved et samarbeid mellom

alle sektorene i kommunen. Fra 2006

er premien et krus med motiv av ulike

utendørs kunstverk

i Alta. Et motiv fra hvert år slik at folk

kan samle en serie.

Deltakelse:

2005: 880 deltakere

2006: 1376 deltakere

2007: 1727 deltakere

Toppturer

I 2006 ble det igangsatt tiltak med topp-

turer i Alta. I 2006 hadde vi to topper

med, mens i 2007 har vi utvidet til 4

topper. Toppturene er et samarbeid med

lokale lag og foreninger. Alta kommune

har det overordnede ansvaret ved å gå

løypene med GPS, legge ut informa-

sjon på kommunens hjemmeside og

kontakte media, mens det er lokale lag

og foreninger som har det praktiske

ansvaret for merking og vedlikehold

av turstien. Toppene er tilgjengelig for

besøk i barmarkssesongen.

Løypene er merket med blå maling

på trær og steiner. På starten av løypa

står det en informasjonsplakat. På hver

topp ligger det en bok som man kan

skrive inn navn og adresse/tlf. Etter

sesongslutt vil Alta kommune trekke

premier blant de som har gått. Jo flere

turer, jo flere ”lodd” i trekningen. Vi

håper at denne tilretteleggingen av

toppturer i Alta kan være en inspirasjon

for lokalbefolkningen og tilreisende for

å komme seg ut i vår vakre natur.

Veien videre

Selv om den 3- årige perioden med FYSAK-

prosjektet snart er ved veis ende, så vil

FYSAK- arbeidet videreføres i kommunen.

Alta kommune har også nylig blitt med i

det tre- årige prosjektet partnerskap for

folkehelse, som er initiert av Finnmark

Fylkeskommune. I den forbindelse har Alta

kommune ansatt folkehelsekoordinator i

30 % stilling. Temaområdene her, er:

Fysisk aktivitet og friluftsliv 9

røyk- og rusforebygging 9

matkultur 9

kultur 9

fysisk planlegging som helsefrem- 9

mende tiltak

FYSAK- prosjekt i Alta kommuneAv Kristin Tørum, helsekonsulent Alta kommune

Alta kommune er med i et prosjekt som heter FYSAK Finnmark (2003-2007). Hovedmålet

med prosjektet er å bidra til å øke det fysiske aktivitetsnivået blant befolkningen gjennom en

tilrettelegging av helsefremmende aktivitetstilbud for alle befolkningsgrupper. Det har vært

nedsatt en tverrsektoriell arbeidsgruppe med representanter fra kultursektoren (koordinator og

sektorleder), oppvekstsektoren, helse- og sosialsektoren (helsekonsulent og fysioterapeut) og Alta

idrettsråd. To av tiltakene vi har jobbet en del med er Byløyperennet og Toppturer.

Utsikten fra toppen Borras, som Nerskogen IL har hatt ansvaret for.

Tema: Fysisk aktivitet

27

Passivitet fører til dårlig helse

Fysioterapeuter og helsesøstre slår

alarm. Barnas vekt øker og de får

sykdommer som før ikke fantes hos

barn. Diabetes 2 ble før kalt gammel-

mannsdiabetes, nå finner vi den blant

skolebarn. Fysioterapeuter må behandle

muskel- og skjelettplager på barn som

de før bare fant hos voksne med stil-

lesittende jobber.

I barndommen legger vi grunnlaget

for en god helse resten av livet. En viktig

faktor er å være i bevegelse. Barn må

bevege seg minst 60 minutter hver dag

og helst mye mer. I dag sitter en 11åring

gjennomsnittlig 10 timer hver eneste

dag. Etter skoletid møtes ungene hos

hverandre, spiller eller ser på TV. Se ut:

balløkker og lekeplasser er tomme.

Dette er en ond sirkel. Lite bevegelse

fører til dårligere form som igjen fører

til mindre bevegelse, osv. Ungene må

ut igjen, gå, løpe, hoppe og sykle. De

må være i bevegelse og det enkleste er

kanskje å begynne med skoleveien? Til

skolen skal alle. Og skoleveien er en viktig

arena for hygge og uformell læring. De

fleste av oss som er voksne i dag, måtte

gå til skolen. Og det et er nok flere enn

meg som har gode minner fra skoleveien.

Der forelsket vi oss, betrodde oss, fant

skatter, lekte og løste problemer. Det

er ikke moro når skoleveien er baksetet

i bilen til mor eller far. Å gå skoleveien

skaper derimot samhold og kan bidra til

omsorg og mindre mobbing.

Småkjøring er et miljøproblem

Veitrafikken står for 22% av CO2 utslip-

pene i Norge og 30% av bilturene våre

er på under 3 km. Hver liter bensin gir

et utslipp på 2,3kg CO2. Biler bruker

også mest drivstoff før de er ordentlig

varme. Å begrense de korte bilturene, vil

ha betydning for CO2 utslippene. Barna

hører om klimaproblemene. Ved å legge

vekt på at det er viktig å begrense bilkjø-

ringen for å spare miljøet, gir vi barna

en mulighet til å føle at de bidrar ved å

gå eller sykle. Dette danner grunnlag for

gode klimavaner. Færre biler ved skolene

vil gi mindre lokal luftforurensing, noe

som er viktig for barn med astma- og

allergiplager.

På mange skoleveier står kjøring av

skoleelever for en stor del av trafikken.

Og det er et paradoks at skolegården

flere steder er det aller mest trafikkfar-

lige stedet. Der blandes myke og harde

trafikanter, det er ofte trangt og stres-

sede foreldre med dårlig tid. Det er et

trafikksikkerhetstiltak å la barna gå.

Færre biler gir bedre sikkerhet.

Gåbuss er grupper som går sammen

På de skolene som legger vekt på at

barna skal gå til skolen, blir færre elever

kjørt. Satsingen kan både vær trafikksik-

kerhetstiltak, registrering av barn som

sykler eller går og/eller at foreldrene

avtaler følgegrupper. Vi kaller dette

Gåbuss. Det innebærer å organisere å

gå til skolen. Det handler om å avtale at

barna skal ta følge og sette opp gåbusser

med stoppesteder og rutetider. Barnas

ben er motoren og er veien farlig eller

barna små, kan foreldrene bytte på å

være ”sjåfør”. Med samarbeid, blir det

ikke så ofte.

Selv om ikke alle foreldre har

mulighet til å være med på en følgeord-

ning, er det viktig å ta med alle barna i

gåbusser. Det er bra for samholdet og

gir færre biler på skoleveien. Barn lærer

å ferdes i trafikken gjennom å være med

gåbussen. Trenger barna skolebuss, kan

bussen stoppe et stykke fra skolen. Da

får barna vært ute i frisk luft, gått litt

og stiller opplagte til 1. time. Foreldre

som bor langt fra skolen og må kjøre

barnet sitt, kan også slippe av barnet et

stykke fra skolen, så den siste delen av

veien foregår på bena. Skoler rappor-

terer at barna er opplagte, det mer ro

i klassene og et bedre læringsmiljø når

barna går til skolen.

Vi må snu trenden og skape en positiv

spiral. Vi vil ha mer aktivitet som gir

overskudd og lyst til mer bevegelse,

som gir bedre helse, mindre bilkjøring

og flere som går, osv. Skoleveien er

en god begynnelse! Les mer på www.

gronnhverdag.no.

Alle skal på skolen, hvorfor ikke gå?Det er omsorg å la barna gå eller sykle til skolen. Sett i gang med gåbuss!

Av Astrid Bjerke, miljørådgiver i Grønn Hverdag

En av utfordringene vi har i dag, er at alt for mange velger å kjøre barna sine til skolen. Det er

mange grunner til det, dårlig tid om morgenen, farlig skolevei, foreldrene synes veien er lang, de

skal kjøre barn i barnehagen eller kjører forbi likevel, de har lyst til å være snille, osv. Vi vil ta vare

på barna våre og være omsorgsfulle. Men er det omsorgsfullt å fungere som transportbyrå?

Tema: Fysisk aktivitet

28

Sykdommer som følge av passive barn.

Det aller viktigste for å unngå livss-

tilssykdommer, er å være fysisk aktiv.

Dette er viktigere enn kosthold, vekt

og røyking. Vi legger grunnlaget for

å beholde helsen som voksen i barn-

dommen. Ikke bare bygger vi opp en

sunn og aktiv kropp, vi lager oss også

vaner som vi bringer inn i voksenlivet.

Vi ser allerede i dag livsstilssyk-

dommer hos barn helt ned i småsko-

lealderen. Diabetes 2 som før ble kalt

alders diabetes, har skiftet navn fordi vi

også finner det hos barn. Disse sykdom-

mene kommer hovedsaklig av at ungene

beveger seg for lite. Beinstrukturen

bygges opp til ungdommen er ferdig

med puberteten. For å få et kraftig

sjelelett er vi avhengige av å røre på oss.

Mange kvinne sliter med beinskjørhet i

dag. Når småjentene er passive kan dette

føre til mer beinskjørhet i framtiden.

Foreldrene må ta ansvaret for at

ungene et mer i bevegelse. Vi må snu

trenden. Ungene må røre seg mer. De

må gå når de kan, de må sendes ut på

lekeplassen og stille – sitte – tiden må

begrenses. Botemidlet mot innaktivitet er

mer hverdagsaktivitet, ikke nødvendig vis

mer organisert trening. For ungene gir det

å være i god form lyst til å bevege seg mer.

Og så får vi en positiv spiral i stedet.

Læring og aktivitet.

Vi lærer lettere når vi er aktive. Unger som

starter dagen med å gå er mer opplagte

og lærer lettere enn de som kommer rett

hjemmefra i bil uten å ha beveget seg før

de setter seg på pulten. Dette henger

sammen med hvordan hjerne vår er bygget

opp Når vi beveger oss, sender den forlen-

gede ryggmarg signaler til den ytterste

delen av hjernen hvor læring foregår. Når

vi er passive sendes det færre signaler og

vi blir trøtte, uopplagte og mindre motta-

gelige for læring. Dette er grunnen til at

det også er viktig å ta pauser og bevege

seg med jevne mellomrom for alle med

stillesittende arbeid.

Trafikksikkerhet og trafikkopplæring

Mange av oss kjører ungene fordi det er

så trafikkfarlig rundt skolen. Selvfølgelig

er det viktig at skoleveien er trygg,

men de fleste skolene ligger ikke ved

hovedveien. Veldig mange steder er det

foreldrenes kjøring som skaper de mest

trafikkfarlige situasjonene. Jo flere som

kjøre barna sine jo farligere blir det.

Løsningen er ikke at flere kjører sitt

barn. Er skoleveien farlig, må barna

følges på beina. For å lære trafikk, må

de være i den. Ungene må gå eller sykle.

Hvis ungene aldri har gått på veien, er

det ikke sånn at de plutselig kan det.

Trafikkmestring er læring. Det er å gå

og gå og gå. I begynnelsen sammen med

voksne, etter hvert kan de gå alene.

Kjøring og miljøet

Bilkjøring er et miljøproblem. Det spiller

faktisk en rolle om du velger å bruke bilen

eller ikke. Bilkjøring rundt skolen gir også

lokal luftforurensing og svevestøv. Dette

gjør situasjonen enda verre for alle som

sliter med astma og allergi. En kald bil er

også mer forurensende enn en varm.

Å gå til skolen må inn fra første klasse

Vi må gi barna gode vaner med en gang.

Og resultatet blir at ungene vil gå. De

opplever det som hyggelig og moro. Når

ungene går til skolen, blir de sprekere, da

blir det lettere å gå til venner også. Og så

kan dere jo kanskje gå til på trening. Og

når formen blir bedre er det mer moro

med fysisk lek og kanskje får vi glad barne-

latter på lekeplassen igjen. Forhåpentligvis

vil barna påvirke de voksne til å gå mer.

Og så får vi en friskere, sprekere og lettere

Gå til skolen - GåbussHelse, glede og læring i hvert skritt.

Barn er små apekatter de gjør det vi gjør – ikke det vi sier.

Fysisk aktivitet er viktig for læring og viktig for en god helse.

Av Astrid Bjerke, Grønn hverdagSkrevet etter inspirasjon på alle barn i bevegelse konferansen i Fredrikstad 5.-7. mars 2007 Foredrag av Roald Bahr, professor i idrettsmedisin; Per Gärdsell, dosent i ortopedi og en av prosjektlederne bak Bunkefloprosjektet og Britt-Louise Theglander, lærer og lege.

Se ut, det er ikke mange unger ute og leker lenger! Lekeplasser og balløkker er tomme. Hvor er

alle ungene? Jo de gjør som mor og far, de sitter også foran TV `n eller PC`n. Vi voksne kjører dem

til skolen, til aktiviteter og til venner. Vi ønsker å være snille, beskytte dem og passe på dem, men

gjør vi det? Hvordan blir helsa og formen deres når de blir voksne? Hva med den sosiale læringen?

Tema: Fysisk aktivitet

29

befolkning som har lyst til å bevege seg.

For det er det kroppen vår er laget for - å

bevege seg!

Å sette gå til skolen i system - Gåbuss

Det enkleste er å begynne med å gå

til skolen. Alle skal på skolen og det er

bare noen få som er fysisk avhengige

av transport.

Her er Gåbuss en løsning. Denne

bussen er nesten som andre busser. Den

har rutetider og holdeplasser. Forskjellen

er at de voksne bytter på å være sjåfør

og barna selv er motoren. Første bud er

å snakke sammen. Det er sikkert mange

som tenker som dere, at ungene bør gå,

men at det ikke er noe moro å sende dem

alene. Ta dette opp med Foreldreutvalget

(FAU), med skolen og snakk om det på

foreldermøter. Kartlegg hvor barna bor

og snakk om hvem som kan ta følge med

hvem. Bestem når barna skal gå og hvor

de skal vente på hverandre. Er skoleveien

farlig eller barna små, trenger de følge.

Avtal hvem som følger når. Husk også på

at om noen foreldre ikke har mulighet

til å være med å følge, er det viktig at

de barna før følge gå bussen likevel. Det

skaper samhold blant ungene og det blir

færre biler ved skolen. Det er ikke noe i

veien for å ta følge på tvers av trinn.

Det er lurt å lage konkurranse. Registrer

på skolen hvem som går. Skolen kan lage

en intern konkurranse og kåre den klassen

som er best til å gå. Er kommunen med

kan kommunen kåre beste skole eller

beste klasse på hver skole. Premier dem

som vinner. Det aller beste er en aktiv

premie. Det kan være en tur i svømme-

hallen, en aktivitetsdag eller et eller annet

som helst sporer til mer aktivitet.

Husk at litt er bedre enn ikke noe. Kjører

mange med skolebuss, er det en ide å la

bussen stoppe et stykke fra skolen, da får

ungen gått litt. Bli enige om at dere kan

sette av ungene et stykke fra skolen.

Se på området rundt skolen. Er det

farlige kryss, kan dere sette opp vakt.

Må det gjøre trafikksikringstiltak gå

sammen med skolen om å melde inn

prioriteringer til kommunen. Skaff dere

oversikt over kommunes planer, det står i

den kommunale trafikksikkerhetsplanen.

Har kommunen søkt aksjon skolevei-

midler? Hva er mulig å få til? Samarbeid

med politiet, foreta trafikkregistreing/

telling. Snakk med trygg trafikk.

Annonsér i

Stillingsannonser

Salg av produkter, tjenester mm.

Kunngjøringer

Send e-post til fmh@fmh.no

for annonser i tidsskriftet

Tema: Fysisk aktivitet

30

Skoler ligger som regel i kjernen av

områder vi bor og mange barn bor

i gangavstand fra skolen. Norge har

satt nasjonale grenser for hvor lang

skolevei barn kan ha, før de skal ha

skoleskyss; 2 km for 1-2 klasse og 4 km

for de større.

I utgangspunktet kan langt flere barn

gå til skolen enn de som gjør det i dag.

Vi voksne husker ofte disse gåturene til

og fra skolen. De aller fleste av oss med

lykkelige minner om fugleliv, butikkvin-

duer og naturen som skiftet. Vi husker

praten, ensomheten, dager hvor turen

kjentes lang og dager hvor de kjentes

korte. For mange barn i dag er denne

form for fysisk aktivitet og opplevelser

et ukjent fenomen. Alt for mange barn

opplever skoleveien i en bil, en bil som

nok er behagelig, men som tar fra dem

viktige utfordringer og øyeblikk.

Den økende kjøringen til skolene

de siste årene har alvorlige baksider.

Barns fysiske aktivitet er i dag så dårlig

at den er en nasjonal og internasjonal

utfordring. Å gå til skolen ville vært et

skritt i riktig retning for å gjøre noe

med dette. Å ferdes i trafikken med

en voksen skaper trygghet og erfa-

ring, opplevelser og modenhet. Dette er

årsaken til at vi i Fredrikstad kommune,

og mange andre kommuner i Norge i

dag har prosjekter som Gåbuss.

I Fredrikstad er dette et todelt

prosjekt. For 1.-3. klasse er det en

oppfordring til å tenke alternativer til

å kjøre barn til skolen. For eksempel som

en følgeordning med barn og voksne.

Gåbuss er som en buss med holdeplasser,

hvor de voksne er sjåfører og bena til

de voksne og barna er hjulene. Hvis en

tar som eksempel fem hustander kan

de voksne velge en dag hver, hvor de

følger gruppen med barn trygt til skolen.

De voksne vil denne dagen komme litt

senere på jobb, men vil de andre dagene

komme tidligere fordi en ikke trenger

å kjøre innom skolen på veien.

Den andre delen av prosjektet er for

4-10 klasse. Disse barna oppfordres til å

gå eller sykle til skolene. I de fleste klas-

serom i Fredrikstad kommune henger

det Gåbussplakater hvor barna krysser

av hvordan de har kommet til skolen.

Den beste skolen blir permiert med

fin plakat og en aktivitetsdag for hele

skolen. Dette er en meget populær

premie.

Da gode resultater fra dette prosjektet

vil være positivt for en lang rekke

faktorer er det et samarbeid mellom

Grønn Hverdag, Folkehelseprogrammet,

Statens Vegvesen og i år også Trygg

Trafikk.

Det store spørsmålet er om vi lykkes?

Holdningsskapende arbeid er langsiktig

arbeid. Det tar tid å endre menneskers

vaner, men vi har i løpet av de siste

to årene begynt å snu vanen med å

kjøre. Det er færre barn som blir kjørt

på skolen i Fredrikstad kommune i 2007

enn det var i 2005. Det gleder oss veldig,

både barna og de voksne.

En oppfordring til alle oss som er

foreldre: ”GI BARNA SKOLEVEIEN

TILBAKE”

Det vil alltid være foreldre/foresatte

og barn som ikke får til en slik ordning,

men for de aller fleste er det mulig bare

en samarbeider og snakker sammen. Vår

tids store utfordring er tidsklemmen,

men den er ikke en god nok grunn til

å øke trafikkulykkene, hindre barn i å

få dekket sitt behov for bevegelse og

opplevelser, eller økt forurensning.

Gåbuss i FredrikstadAv Camilla S. Eidsvold, Prosjektleder Fredrikstad kommune

Å ferdes i trafikken med en voksen skaper trygghet og erfaring, opplevelser og modenhet. Dette

er årsaken til at vi i Fredrikstad kommune, og mange andre kommuner i Norge i dag har prosjekter

som Gåbuss.

Tema: Fysisk aktivitet

31

Hva påvirker endring av helseatferd?

Litteraturen antyder at slike metoder

og s trategier bør utvikles med

utgangspunkt i teorier og modeller for

endring i helseatferd. Slike modeller

fremhever blant annet betydningen av

å påvirke ulike psykososiale forhold,

for å øke sjansen for å fremme moti-

vasjon for og faktisk fysisk aktivitet. I

hvilken grad man opplever å få støtte

for å være fysisk aktiv fra familie

og venner, ser ut til å ha betydning

for om man faktisk er aktiv. Våre

holdninger til fysisk aktivitet og våre

opplevelse av å ha tilgang til fysiske

aktivitetsarenaer, ser også ut til å

være av betydning. Folk befinner

seg i ulike stadier i forhold til hvor

motivert de er for å starte med eller

fortsette med fysisk aktivitet, og tiltak

bør tilpasses slik at de treffer folks

motivasjonsberedskap.

Mosjon på Romsås

”Mosjon på Romsås” var et treårig

intervensjonsprosjekt. Hovedmålet var

å fremme fysisk aktivitet i den voksne

del av befolkningen i bydel Romsås i

Oslo, en bydel med sterk representasjon

av multi-etnisitet og lav sosioøkonomisk

status. Hensikten var å redusere fore-

komsten av livsstilsykdommer. Studien

bestod av en rekke tiltak som hadde

som mål å påvirke ulike avgjørende

psykososiale faktorer som spiller inn

i forhold til fysisk aktivitet. Tiltakene

skulle i neste omgang føre til at folk

ble mer fysisk aktive. En viktig utfor-

dring for å bedre folkehelsen, er å

motivere og tilrettelegge for økt fysisk

aktivitet.

God effekt av lavterskeltilbud

Resultatene viste at beboere på Romsås

økte sin fysiske aktivitet mer enn

beboere i kontrollbydelen Furuset.

Resultatene viste også at endring i

fysiske aktivitetsstadier i intervensjons-

gruppen skjedde via forsterket iden-

titet som fysisk aktiv, økt sosial støtte

og økt opplevd kontroll som følge av

intervensjonstiltakene.

Lavterskeltiltak så som trim- og

gågrupper, merket folkesti og plakat

med oppfordring om å ta trapp iste-

denfor heis, var spesielt virkningsfulle

med hensyn på forflytning fram i akti-

vitetsstadier. Interaksjonsanalyser viste

ellers at slik forflytning var upåvirket av

alder, kjønn, etnisk bakgrunn, utdan-

ningsnivå og BMI.

Du blir hva du tror du er

Funnene tydet på at tiltakspakken lyktes

i å øke befolkningens motivasjon for

å være fysisk aktiv og dens faktiske

fysiske aktivitetsnivå. Spesifikke tiltak

som trim- og gågrupper, merking av

Folkesti og plakat med oppfordring om

å ta trapp istedenfor heis bidro sterkt

til dette.

Videre har slike endringer funnet

sted delvis som et resultat av gunstige

endringer i folks identifisering som

fysisk aktive individer, i folks opplevelse

av å ha kontroll over og mulighet til å

være fysisk aktiv, og i folks opplevde

støtte fra familie og venner i forhold

til å være aktive. Funnene har økt

kunnskapen om effektive metoder

og strategier for økt fysisk aktivitet

i befolkningsgrupper med lav sosio-

økonomisk status.

Catherine Lorentzen forsvarte sin

doktoravhandling Psychosocial medi-

ators of stages of change in physical

activity. Cross-sectional and prospec-

tive studies based on the “Romsås

in Motion” community intervention

fredag 7. desember 2007, for ved Norges

idrettshøgskole, Seksjon for coaching og

psykologi. Veileder har vært Professor

Yngvar Ommundsen.

Hvordan få folk i bevegelseAv Karen Christensen, Informasjonssjef ved Norges idrettshøgskole

Enkle tiltak som trim- og gågrupper, merket folkesti og plakat med oppfordring om å ta trapp

istedenfor heis, fikk folk til å bevege seg mer på Romsås. Den økende forekomsten av kroniske

sykdommer som hjerte- og karsykdom og diabetes type 2, har lenge blitt satt i sammenheng

med endringer i livsstil, inkludert redusert mengde fysisk aktivitet. Å skape endringer i større

befolkningsgrupper antas å være en viktig nøkkel for å bedre folkehelsen. Dessverre finnes det

lite kunnskap om gode metoder for å påvirke større befolkningsgrupper til mer fysisk aktivitet.

Doktorgradsarbeidet til stipendiat Catherine Lorentzen ved Norges Idrettshøgskole, er basert på

prosjektet ”Mosjon på Romsås”. Her var det et hovedmål å teste ut fysisk aktivitetsfremmende

metoder og strategier i en større befolkningsgruppe.

Tema: Fysisk aktivitet

32

Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune

avgir høringsuttalelser til alle plansaker

i kommunen. På grunn av den store

saksmengden, medfører dette at mye

ressurser benyttes til nettopp å avgi

høringsuttalelser. Hvordan uttalelsene

blir benyttet og om de har en reell

effekt, har helsetjenesten liten kontroll

på og ingen mulighet til å følge opp.

Man har derfor jevnlig stilt spørsmåls-

tegn internt om dette er riktig ressurs-

bruk, men man har alltid havnet ned på

at det er viktig at helsetjenesten fortsatt

kommer på sine uttalelser.

Det følger her noen eksempler på

tidligere uttalelser i en del typiske saker

i et byområde som Oslo. Kanskje kan

andre kommuner finne noen momenter

her som man kan benytte i sin egen

plansaksbehandling.

Eksempel 1 Boområde i by

For sentrumsnær bebyggelse anbefaler

Helse- og velferdsetaten generelt at det

bør opparbeides minimum 15 m² utea-

real av god kvalitet pr bolig, eventuelt

15 % av boligdelens T - BRA. Minimum

70 % av dette bør ligge på bakken. Alle

boliger bør dog ha tilgang til et uteopp-

holdsareal på terrenget på minimum

200 m². Balkonger teller ikke som en

del av utearealet. Utearealet bør ha

god romlighet og soleksponering. Som

retningsgivende anbefaler at minimum

50 % av utearealet bør være solekspo-

nert 1. mai kl 15:001. Utearealet bør ha

variert opparbeiding med vegetasjon.

Barns behov for bolignære lekeareal

Med bakgrunn i anbefalingene over

mener vi at planforslaget gir uteopp-

holdsareal av svært knapp størrelse.

Utoppholdsarealet vil trolig også ha

relativt dårlig kvalitet grunnet liten

soleksponering. Konsekvensene av dette

vil være boliger med redusert bokvalitet,

særlig for barnefamilier som i større

grad enn andre grupper er avhengig av

de bolignære utearealene i sin daglige

lek og rekreasjon.

Det er flere plasser i planforslaget

pekt på at boligene ikke er tiltenkt

barnefamilier og at enkelte av boli-

gene er tiltenkt grupper med spesielle

bobehov. Vi mener likevel det er sann-

synlig at det vil bo barn i noen av boli-

gene i kortere eller lengre tid. Tilgang

til gode lekemuligheter utendørs kan

ha stor betydning for barns trivsel og

utvikling. Boliger med små eller dårlige

uteoppholdsareal er derfor også ugun-

1 Bygger på: Thòren, Anne-Karine Halvorsen; Guttu, Jon og Pløger, John 1997; Utearealer i boligområder. Bruk og betydning. En kunnskapsoversikt. NOBR 1997: 113 og Schmidt, Lene og Anne-Karine Halvorsen Thorèn 2001; Bebyggelsestyper og bokvalitet i by. En studie av storgårdskvartalet. NIBR, prosjektrapport 2001:9 og Miljøverndepartementets veileder ”Grad av utnytting” (1997, Veileder til Teknisk forskrifter til Plan- og bygningsloven kapittel III) slår fast at overdekte terrasser ikke er en del av utearealet.

stige i et helseperspektiv2.

Eksempel 2 Barnehagens uteareal

Forskrift om miljørettet helsevern i

barnehager og skoler m.v. gir føringer

for uteområdenes størrelse og kvali-

teter3. Uteoppholdsarealet tilknyttet

den foreslåtte barnehagen er vesentlig

mindre enn anbefalingene i forskriften.

Dette kan ikke anbefales ut fra hensynet

til barnas trivsel og utvikling.

Helse- og velferdsetaten anbefaler at

barnehager opparbeides med uteom-

råder som gir mulighet for ulike typer

lek. Uteområdet bør utformes slik at det

gir rom for lek som stimulerer ulike sider

av barnet, så som motorikk, sansene og

samhandling mellom barn og mellom

barn og voksne. Uteområder med natur-

preg er særlig positivt da det ofte gir

rom for mer kreative leker, gir barna

bedre motorisk utvikling. Det har også

vist seg at lek i naturpregede områder

kan bidra til å redusere konflikter

2 Bjørklid, P 1982; Childrens outdoor environment. A study of childrens`outdoor activites in two housing estates from perspective of environmental and developmental spychology. Lieber forlag, Lund Nordenström, Maria 1994; Vårt behov av grönska. Nogra aktuella miljøpsykologiska forskningsresultat. Byggforskningsrådet R14: 1994, Stockholm White, Randy& Stoecklin, Vicki 2005; Children`s outdoor play & learning environments: returning to nature. White Hutcinson Leisure & learning groupe Kansas City USA

3 Departementene 2005; Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 – 2009. Sammen for fysisk aktivitet.

Høringsuttalelser til plansaker angående rekreasjon og nærmiljøAv Dag Yttri, Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune

I følge forskrift om miljørettet helsevern skal kommunen arbeide for å fremme folkehelse og bidra

til å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen, blant

annet ved å ivareta hensynet til helse og trivsel i planlegging etter plan- og bygningsloven.

Tema: Fysisk aktivitet

33

mellom barna 4. Uteområdene bør inne-

holde elementer som for eksempel trær

(gjerne trær som egner seg for klat-

ring), busker og villnis, vann, et sted

å skli, et sted å huske og slenge seg,

et sted å hvile, ildsted, gras, sand og

jord. Barnehagenes uteoppholdsareal er

utsatt for meget høy slitasje. Utforming,

innhold og materialvalg bør også gjøres

med dette i tankene. Vi anbefaler videre

at uteområdet til barnehager utformes

slik at det er tilgjengelig for flest mulig,

også for barn med nedsatt funksjons-

evne, se veilederen ”Lekeplassen for

alle”5 fra Deltasenteret.

Eksempel 3 Omdisponering av

friområder

Rikspolitiske retningslinjer for barn og

unges rettigheter i planleggingen slår fast

at det ved omdisponering av friarealer som

er i bruk til lek eller egnet til lek skal det

4 Wells, Nacy M; 2000; At Home with nature, Effect`s of “Greenness” on Children`s Cogitive Functioning. Environment and Behavior, 35 (3) , side 311 - 330 Taylor A, F; Kuo, F, E & Sullivan, W, C; 2002; Views of nature ans self – disipline: Evidence from inner city children. Environment and Behavior , 32 (6), side 775 – 795 Grahn ,P; Mortenson,F; Lindblad, B; Nilsson, P & Ekman, A; 1991; Ute på dagis. Stad & land nr 93/1991, Sveriges landbruksuniversitet, Alnarp. Fjørtoft, Ingun2001; The natural environment as a plyground for children.: the inpact of outdoor play activites in pre – primary school children. Early childhood educational journal 29 (2), side 111 – 117 Plye, Robert 2002; Eden in a vacant lot: special places, species and kids in community of life. I : Children and nature: psychological, sociocultural and evolutionary investigations. Kahn, P,H & Kellert, S,R (redaktører). Cnbridge: MIT Press Crain, William 2001; Now nature helps children develop . Montessori Life, sommer 2001 Moore, R; Wong, H 1997; Natural learning: rediscovering nature`s way of teaching. Bearkely, CA: MIG communications

5 Deltasenteret 1999; Lekeplassen for alle. Om hvordan tilrettelegge barnehagens uteområder også for barn med funksjonshemninger.

stilles fullverdig erstatning til disposisjon.

I hvilken grad planområdet er i bruk til lek

eller egnet til lek er i dette tilfellet noe

usikkert. Forslagsstiller har ingen fullgode

holdepunkter for å hevde at området er

uegnet til lek selv om det fremstår som

noe utilgjengelig. Spørsmålet om plikten

til å yte fullverdig erstatning ved omdis-

ponering er derfor ikke avklart.

Etter Helse og velferdsetatens syn bør

dette spørsmålet avklares ved å innehente

opplysninger fra barn i ulik aldre som

bor i nærheten av planområdet. Dette

kan eksempelvis gjøres i samarbeid med

skolene. Faren for at barn og unges inter-

esser blir oversett ved omdisponeringer

er generelt relativt stor. Barneombudet

har tidligere hatt saker der det fra utbyg-

gers side har blitt hevdet at et område

ikke har vært i bruk til lek, mens barn og

unge har hevdet at de bruker arealet.

Erfaringsmessig er det derfor viktig å

trekke barn og unge inn i planleggingen

ved omdisponering av friområder.

Eksempel 4 Betydningen av gode

uteoppholdsareal (innspill til

kommunedelplan)

Forskning har vist at tilgang til gode

og varierte uteområder generelt har stor

betydning for barns utvikling og trivsel6.

6 Kylin, Maria 2004; Från koja til plan. Om barnperspektivet på utemiljön i planeringssammanhang. Sveriges landbruksuniversietet, Alnarp, Agria 472 Doctoral thesis Schmidt, L ;2004; Skolegården, jungel eller luftegård. En studie av nærmiljøanlegg, barn og fysisk aktivitet i skolegården Fjørtoft, Ingun 1995; Fysisk miljø og sansemotorisk stimulering: forsknings- og utviklingsarbeid med barn i naturen . Kroppsøving 45 1995, side 2 – 4 Bjørklid P; 1982; Children`s outdoor environment. A study of children`s ouitdoor activities in two housing estates from perspective of environmental and developmental psychology. Liber förlag, Lund Olsson, Titti (red) 1998; Mäniskans nature. Det grönas bebydelse för vårt välbefinande. Byggforskningsrådet, Stockholm

Dette er også slått fast i Handlingsplan

for fysisk aktivitet 2005 – 2009 der blant

annet nærmiljøets betydning for barn er

vektlagt. Stortingsmelding nr 16 (2002

– 2004) ”Resept for et sunnere Norge,

Folkehelsepolitikken” omtaler også de

negative konsekvensene av nærmiljø

med få muligheter for barn til å skape

sitt eget lekemiljø. Det heter videre at

folkehelsen må være et hovedhensyn

ved all areal- og samfunnsplanleg-

ging. Helse- og velferdsetaten mener

med bakgrunn i dette at et stort antall

boliger med mangelfulle eller fravæ-

rende uteoppholdsareal på terrenget

vil få negative konsekvenser for barn

og unge så vel trivselsmessig som helse-

messig. Vi vil derfor stille spørsmål ved

om planforslaget er forenlig med folke-

helsepolitikken slik den fremkommer i

St. meld nr 16 og i Handlingsplan for

fysisk aktivitet.

Småbarnsfamilier er særlig avhengig

av uteoppholdsareal nær boligen da

dette er viktige lekeområder for de

minste. Barn har, særlig i en bysitua-

sjon, begrenset aksjonsradius, og er

derfor avhengig av lekeområder i umid-

delbar nærhet til boligen. Helse- og

velferdsetaten mener at balkonger

og terrasser har forholdsvis liten verdi

som lekeområde for barn. Terrasser

er ikke tilgjengelig på samme måte

som uteoppholdsareal på terrenget og

balkonger er for små til å utgjøre noe

reelt lekeområde. Mange av de lekene

som barn foretrekker kan vanligvis ikke

utøves på terrasser. Eksempler på slike

aktiviteter er ballspill, klatring og lek

med sand.

Rikspolitiske retningslinjer

Ifølge Rikspolitiske retningslinjer for å

styrke barn og unges interesser i plan-

leggingen punkt 5 b skal det finnes

arealer i nærmiljøet hvor barn kan

utfolde seg og skape sitt eget leke-

Tema: Fysisk aktivitet

34

miljø. Dette forutsetter blant annet at

arealene er store nok og egnet for lek,

at de gir mulighet for ulike typer lek

på ulike årstider og at de kan brukes

av ulike aldersgrupper med mulighet

for samhandling mellom barn, unge og

voksne. Fraværende eller mangelfulle

private uteoppholdsareal bør derfor

etter Helse- og velferdsetatens syn

bare tillates i den grad nærmiljøet byr

på andre umiddelbart tilgjengelige

uteområder som fullt ut kan erstattet

de private uteoppholdsarealene. Dette

kan være fellesområder eller offent-

lige områder som lekeplasser eller

grøntområder og særlig attraktive

miljøgater.

Rikspolitiske retningslinjer for å

styrke barn og unges interesser i plan-

leggingen, punkt 4, stiller en rekke krav

til organisering av planprosessen slik

at synspunkter som gjelder barn som

berørt part kommer frem, og at ulike

grupper av barn og unge selv gis anled-

ning til å delta. I begrunnelsen for punkt

4 står det videre at konsekvenser for

barn og unge skal vurderes i den enkelte

sak. Helse- og velferdsetaten etterlyser

en slik vurdering av konsekvenser av

planforslaget for barn og unge.

Anbefalte størrelser og kvaliteter for

boligens uteoppholdsareal

Uteoppholdsarealets størrelse og

kvaliteter må etter Helse- og velferds-

etatens syn vurderes for hvert enkelt

prosjekt. Hva som er tilstrekklig uteopp-

holdsareal avhenger av en rekke forhold

så som tilgangen til offentlige rekrea-

sjonsområder, uterommets orientering,

soleksponering, romlighet, uterom-

mets opparbeiding og flere andre mer

eller mindre ikke målbare kvaliteter. Vi

anbefaler i utgangspunktet at uteopp-

holdsarealet bør utgjøre minimum 25

% av boligdelens BRA og at 70 % av

arealet bør ligge på terrenget.

For sentrumsområdene og de

sentrumsnære boligene mener vi det

er rimelig å senke kravet til uteopp-

holdsareal til 15 % av BRA der 70 % bør

ligge på terrenget. Strøksgater, knute-

punkter og andre liknede områder bør

ha tilsvarende bestemmelser. Vi mener

videre at alle boliger bør ha tilgang til

et uteoppholdsareal på terrenget som

er minimum 200 m². Generelt mener

vi at uteoppholdsarealet bør ha god

soleksponering viss det skal ha reel

bruksverdi. Vi anbefaler derfor som

retningsgivende at 50 % av uteopp-

holdsarealet på terrenget bør være

soleksponert 1. mai kl 15:00. Vi anbe-

faler at et slikt krav til utearealenes

soleksponering tas med i planens

bestemmelser.

I tillegg til private uteoppholdsareal

mener Helse- og velferdsetaten at alle

boliger bør ha lett tilgang til offent-

lige områder som egner seg for lek.

De mindre barna lærer som regel av

de litt eldre barna, og det bør derfor

finnes felles lekeområder i nærmiljøet7.

Vi anbefaler at alle bør ha tilgang til

felles lekeområde på minimum 5 da

(eller 2 X 2,5 da) maksimum 250 m fra

boligen. Boligbygging i områder som

ikke tilfredsstiller dette bør etter vårt

syn begrenses til et minimum.

Universell utforming

Regjeringens handlingsplan for økt

tilgjengelighet for personer med nedsatt

funksjonsevne har som et hovedprinsipp

at tiltak for universell utforming skal

gjennomføres på alle samfunnsområder,

også i arealplanleggingen.

Helse- og velferdsetaten foreslår at

prinsippene for universell utforming

skal leggs til grunn ved all nybygg av

bygninger, gater og byromsstrukturer.

7 Thòren, Anne-Karine Halvorsen; Guttu, Jon og Pløger, John 1997; Utearealer i boligområder. Bruk og betydning. En kunnskapsoversikt. NIBR 1997: 113

Ved opprustning og oppgradering bør

det gjennomføres tiltak for å sikre god

tilgjengelighet og brukbarhet for alle

grupper. Nødvendige endringer for

å tilrettelegge for bevegelseshem-

mede eller andre med nedsatt funk-

sjonsevne bør gjennomføres der dette

er forenelig med vernehensyn. I et

bevaringsverdig miljø kan det være

konflikt mellom vern og tilretteleg-

ging. I slike tilfeller er det spesielt

viktig å finne løsninger som tar hensyn

til både tilrettelegging og vern av

bygningsmiljøet.

Parkering

Parkering på terrenget opptar store

arealer. Dette er arealer som spesielt i

områder der det er knapt med offent-

lige og private uteoppholdsareal, vil

ha stort potensial for rekreasjon, lek

og bedring av nærmiljøet. Helse- og

velferdsetaten foreslår derfor at kravet

til parkering differensieres ut fra ulike

områder sine kvaliteter og karakter.

Der uteoppholdsarealet knyttet til

boliger er under 15 % av BRA bør økt

uteoppholdsareal, eller andre tiltak

som kan bedre tilgangen til utendørs

rekreasjon, prioriteres på bekostning

av parkering. Kravet til parkering

bør derfor reduseres i slike områder.

Redusert krav til parkering gir økt

muligheter til å opparbeide miljøgater

eller andre tiltak som kan ha verdi

for rekreasjon og nærmiljø. Kravet til

parkering bør også reduseres i områder

som har relativt knapt med offentlige

parker og rekreasjonsområder.

Eksempel 5 Boområde med

barnehage

Så vidt Helse- og velferdsetaten kan

vurdere utgjør barnehagens utendørs

lekeareal om lag 50 % av det som er

anbefalt i veiledningen til Forskrift for

miljørettet helsevern i barnehager og

Tema: Fysisk aktivitet

35

skoler8. Det går frem av planinitiativet at problemet med

små utendørs lekeareal vil søkes løst ved å benytte andre

uteområder i nærområdet. Helse- og velferdsetaten mener

det er positivt at barnehagen vil benytte nærområdene som

parker og lignede til lek og aktiviteter. Vi mener imidlertid

at nærområdet må sees som et supplement til eget lekeareal

og ikke primært som en erstatning for det. I en bysituasjon

vil et lekeareal som ikke ligger i umiddelbar tilknytting til

barnehagen trolig ha begrensinger når det gjelder bruk

og daglig tilgjengelighet. Vårt syn er derfor at et knapt

lekeareal, slik tilfellet er i denne saken, trolig vil ha negative

konsekvenser for barnas leke- og aktivitetsmuligheter.

Utendørs lek er en vesentlig komponent i barns utvikling.

Forskning innen flere fagområder har i en årrekke vist at

utendørs lek, spesielt på varierte eller naturpregede områder

er positivt for barns motoriske utvikling, kreative evner og

8 Sosial- og helsedirektoretat 1995; Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 1. desember 1995 . Veiledning til forskriften IK 2619, Statens Helsetilsyn

sosiale liv9. Reduserte muligheter til utendørs lek betyr derfor

i praksis at barn kan risikerer å ikke få utnyttet sitt potensial

og sine evner fult ut. Helse må forstås ikke bare som fravær

av sykdom og lyte, men som fullstendig velbefinnende både

fysisk, sosialt og mentalt. Reduserte lekemuligheter for barn

utendørs må derfor betraktes som et helseproblem.

9 Schmidt, L ;2004; Skolegården, jungel eller luftegård. En studie av nærmiljøanlegg, barn og fysisk aktivitet i skolegården White, Randy& Stoecklin, Vicki 2005; Children`s outdoor play & learning environments: returning to nature. . White Hutcinson Leisure & learning groupe Kansas City USA Kylin, Maria 2004; Från koja til plan. Om barnperspektivet på utemiljön i planeringssammanhang. Sveriges landbruksuniversietet, Alnarp, Agria 472Doctoral thesis White, Randy 2005; Benefits for Children of Play in Nature. White Hutcinson Leisure & learning groupe Kansas City USA Sobel, David 2002; Children`s special places:exploring the role of forts, dens and bush houses in middle childhood. Detroit, MI: Wayne Sate University Press Wilson, Ruth a 1997; The wonders of nature – honoring children`s way of knowing. Early childhood news, 6 (19) Midjo, T & Wigen K (1997); Barn, fysisk aktivitet og fysiske omgivelser. Senter for barneforskning, Trondheim.

Utfordringer knyttet til inaktivitet og

helse

Årsaken til vektøkning i befolkningen

de siste årene er en ubalanse mellom

energiinntak og energiforbruk. Mye

tyder på at vektutviklingen skyldes

strukturelle endringer i hverdagen vår,

som gjør det betydelig enklere å være

fysisk inaktiv.

Det er omfattende dokumentasjon

på at regelmessig fysisk aktivitet har

gunstig effekt på en rekke helsevariable.

Fysisk inaktivitet har vist seg å være en

selvstendig risikofaktor for tidlig død

generelt, og for utvikling av hjerte-/

karsykdommer, høyt blodtrykk, flere

kreftformer, fedme, muskel/skjelettli-

delser og diabetes (type 2) spesielt (mer

om dette finnes på www.fhi.no).

Transport er en viktig del av hver-

dagen for de fleste mennesker og kan

både direkte og indirekte være en viktig

helsedeterminant, noe som skyldes blant

annet følgende forhold:

Bilbruken øker, også på svært •

korte reiser, noe som medfører

stadig mindre aktiv transport

Aktiv transport vurderes av •

mange å ikke være attraktive

transportformer på grunn av

dårlig tilrettelegging og opplevd

utrygghet i trafikken

Andelen inaktive og overvektige •

synes å ha økt proporsjonalt med

økt bilavhengighet

Økt vegtrafikk har stor •

innvirkning på både miljø,

levekår og helse, og opphopning

av miljø- og levekårsbelastninger

bidrar til økte ulikheter i helse

Økt bilbruk bidrar til •

byspredning, som igjen bidrar til

økt bilavhengighet og dårligere

forhold for både aktiv transport

og annen fysisk aktivitet i

nærmiljøet.

Hva er aktiv transport?

Aktiv transport kan defineres som fysisk

aktivitet gjennom transport og ikke

utelukkende som en form for rekrea-

sjon. Aktiv transport omfatter i praksis

først og fremst gange og sykling som

transportformer til/fra et reisemål, men

kan også omfatte andre former for fysisk

aktivitet på hele eller deler av reisen.

Bruk av kollektivtransport innebærer

eksempelvis ofte aktiv transport i reise-

kjedens ender.

Helse og tilgjengelighet i konsekvens-utredninger etter plan- og bygningslovenHøringsutkast 7.11.2006. Sosial- og helsedirektoratet.

Tema: Fysisk aktivitet

36

Hvordan kan arealplanlegging

fremme fysisk aktivitet?

Planlegging og utforming av våre omgi-

velser legger viktige premisser for den

enkeltes muligheter til å leve et fysisk

aktivt liv. Dette gjelder særlig mulig-

hetene for rekreasjon i nærmiljøet og

mulighetene til å velge aktiv transport

på korte hverdagsreiser.

Økt kunnskap og større bevissthet

om betydningen av hvordan areal- og

transportplanlegging kan ha innvirkning

på befolkningens mulighet til å være

fysisk aktive og dermed bidra til bedre

helse, er nødvendig når slike planer skal

utarbeides.

For at gang-/sykkelveger skal være

attraktive å bruke og dermed oppleves

som et alternativ til bil, vil vedlikehold

og utforming ha stor betydning. Det

har betydning at de er tilstrekkelig

brede, vedlikeholdte, attraktive, belyste

og tilkoblet andre nettverk og kvali-

teter som god kollektivtransport og

parker.

Omfanget av fysisk aktivitet påvirkes

av befolkningens opplevelse av felles-

skap, trygghet og reelle medvirk-

ning i utbygging og utvikling av

lokalsamfunnet.

Variert og mangfoldig bebyggelse

og arealbruk fremmer interaksjon og

allsidig bruk, og mer inkluderende

byrom og fellesarealer kan ha posi-

tive effekter med tanke på behovet

for integrasjon mellom ulike deler

av befolkninger. Kollektivtransport

muliggjør eksempelvis interaksjon

mellom større deler av befolkningen

uavhengig av deres private transport-/

mobilitetsressurser.

Studier viser at følgende faktorer

kan fremme fysisk aktivitet:

God tilgang til åpne plasser med •

god kvalitet og tilgjengelighet

for ulike brukergrupper, spesielt

de som bor i by

Lett tilgjengelige parker, •

butikker, tjenester, fritidstilbud

og skoler, spesielt for eldre

mennesker og de som ikke

disponerer egen bil

Veger og gater med trær, benker •

og gode vilkår for aktiv transport

Variert og god utforming av •

skolegårder, til allmenn bruk

også utover skoletid

Estetiske forhold, blant annet •

opplevelsen av gatelandskap,

nærmiljøet og parker

Liten trafikkbelastning•

En større europeisk studie viser blant

annet at økt omfang av grønnstruk-

turer og mindre omfang av søppel,

tagging o.l i nærmiljøet har stor betyd-

ning for aktivitetsnivå og helsetilstand.

Blant de som bor i nærmiljøer med

sterke grønnstrukturer er sannsyn-

ligheten for å være fysisk aktiv mer

enn tre ganger så høy, og sannsyn-

ligheten for overvekt og fedme er ca

40 % lavere. Studien avdekker altså

at objektivt målte egenskaper ved

bo- og nærmiljøet er tett koblet til

sannsynligheten for å være fysisk aktiv

og til sannsynligheten for å lide av

overvekt eller fedme.

Arbeidet med å utvikle mer helse-

og aktivitetsfremmende planlegging

tilhører imidlertid ikke bare areal- og

transportplanleggere, men alle som

jobber med byforming, byggetillatelser,

grøntområder, design av nye boligom-

råder, byrom osv.

Hvordan kan aktiv transport bidra til

å fremme folkehelse?

Aktiv transport i barndommen bidrar

til å utvikle helsefremmende vaner

som videreføres i voksen alder.

Undersøkelser viser at barn som går

til skolen er mer fysisk aktive også

ellers i hverdagen. De utvikler bedre

ferdigheter til å ferdes trygt i trafikken,

blir mer kjent i nabolaget, og opplever

sterkere tilhørighet til både skole og

nærmiljø. Fysisk aktivitet i tilknytning

til skolen bidrar til bedre læringsmiljø

og mindre mobbing.

Valg av aktiv transport på korte

hverdagsreiser medfører i praksis to

viktige fordeler. For det første vil nega-

tive miljø- og helseeffekter knyttet til

biltrafikk reduseres (luftforurensing,

støy, stress osv), og for det andre vil

de positive helseeffektene knyttet til

fysisk aktivitet øke.

Sykling og gange er tilgjengelige

transportformer for store deler av

befolkningen uavhengig av inntekt,

alder og bosted. WHO anslår for

eksempel at i Danmark er 96 % av

befolkningen i stand til å gå og over

75 % i stand til å sykle. Rask gange en

halvtimes tid daglig er videre myndig-

hetenes anbefaling for å opprettholde

god helse.

Referanser og linker

www.thepep.org

www.activelivingreserach.org

www.ipenproject.org

www.euro.who.int/hepa/

projects/20050615_5

www.sykkelby.no

www.toi.no

www.vegvesen.no/miljo/sykkel

www.fhi.se

www.vichealth.vic.gov.au

www.1-2-30.no

Nasjonal handlingsplan for fysisk akti-

vitet 2005-2009 (www.publikasjoner.

dep.no)

Fysisk aktivitet og helse. SHdir-rapport

02/2000

Fysisk aktivitet i skolehverdagen. SHdir-

rapport 2/2004

Tema: Fysisk aktivitet

37

Vestre Toten kommune har deltatt i

”Fysak Oppland” (kalles ”Lea seg” i VTk)

siden september -03. Fysak-modellen

har til hensikt å bygge opp modeller

for systematisk bruk av tilpasset fysisk

aktivitet i det helsefremmende og fore-

byggende arbeidet i kommunen.

Bakgrunnen for igangsetting av

prosjektet var den økende inaktiviteten

i befolkningen og betydningen dette

har for helsen vår. Det finnes dokumen-

tasjon for at regelmessig fysisk akti-

vitet kan redusere risikoen for hjerte-

karsykdommer, muskel-skjellett lidelser,

diabetes type 2 (sukkersyke), enkelte

typer kreft, beinbrudd, overvekt mm.

Fysisk aktivitet blir også benyttet som

en del av behandlingen for mennesker

med psykiske lidelser.

Stortingsmelding nr 16: ”Resept for

et sunnere liv” (2002-2003) omhandler

folkehelsepolitikken og strategier for

det helsefremmende og forebyggende

arbeidet de neste ti årene. I denne

meldingen blir regelmessig fysisk akti-

vitet påpekt som en viktig faktor for

å forebygge livstilssykdommer. Som

en oppfølging av denne stortingsmel-

dingen kom ”Handlingsplan for fysisk

aktivitet 2005-2009” som ble utgitt av

8 departementer. Dette viser at skal en

lykkes i arbeidet må til en innsats på

tvers av fag, sektorer og forvaltnings-

nivåer, og det må jobbes systematisk

over flere år.

Fra 2003 har det skjedd mye positivt

når det gjelder folkehelsearbeidet både

i Oppland fylke som helhet og i VTk og

våren 2006 inngikk kommunen partner-

skap med Oppland Fylkeskommune og

Fylkesmannen i Oppland. Dette forplikter

kommunen til å bruke minimum 50

% stillingsressurs til arbeidet, samt at

det kreves at det jobbes tverrsektorielt

og at det er et samarbeid med lag og

foreninger.

Vestre Toten er også en av pilotkom-

munene i prosjektet ”Helse i plan”. I den

pågående revidering av kommuneplanen

blir dette lagt til grunn. Forskriften

i ”Plan og bygningsloven” (april-05)

når det gjelder konsekvensutredning

ble vedtatt etter at gjeldende kommu-

neplan ble vedtatt. I den pågående

revidering blir derfor denne forskriften

tatt hensyn til.

I det helsefremmende og forebyg-

gende arbeid er det ofte nødvendig med

både organisatoriske og strukturelle

tiltak for å oppnå resultater.

Skoler og barnehager er en arena

hvor barn og unge tilbringer store deler

av sin dag og det er derfor viktig å

legge til rette for en aktiv dag i skoler

og barnehager. På disse arenaene har

barn og ungdom mulighet til deltagelse

uavhengig av foreldrenes sosioøkono-

miske status, dvs hvilket yrke, utdan-

ning og inntekt foreldrene har. (jfr.

Stortingsmelding nr. 20 (2006-2007):

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale

helseforskjeller”). Barnehager og skoler

er en arena hvor ”sosial ulikhet i helse”

kan forebygges fordi alle har mulighet

til å delta og ikke er avhenging av forel-

drenes vilje eller evne til å bidra.

Gjennom ”Lea seg” prosjektet har vi

har vi jobbet med holdningsskapende

tiltak ved å påvirke til økt aktivitet.

Vi har deltatt på foreldremøter med

informasjon og har gjennomført spør-

reundersøkelser for å kartlegge hvor

aktive barna er i løpet av dagen utenom

skoletid.

Noen av skolene har avsatt tid til

daglig fysisk aktivitet ved å timeplan-

feste dette. En av ungdomsskolene har

for eksempel tatt 5 minutter fra hver

skoletime for å samle til en ½ t fysisk

aktivitet i forkant av matpausen.

På de fleste av skolene er de siste

årene gjort en del forbedringer når det

gjelder utemiljø og mulighet til aktivitet.

Rapporten fra Sosial- og helsedirekto-

ratet: ”Skolens utearealer” (IS-1130 ) gir

en del tips når det gjelder planlegging

av uteområder. Noen skoler har fått

spillemidler og sammen med dugnads-

innsats er det blitt mulig å gjøre en

del forbedringer selv med begrenset

egenkapital.

I VTk har vi siste året tatt i bruk

en ny barneskole, Reinsvoll skole

(oktober –06) og en ny barnehage,

Eina barnehage (august –07). I begge

disse prosjektene er det lagt stor

vekt uteområdene og begge steder

er utformingen slik at det gir god

mulighet til fysisk utfoldelse. Både

skolen og barnehagen har en flott

beliggenhet i kupert terreng nær skog

og friluftsområder som også muliggjør

enda flere ulike aktiviteter. Det er

viktig at det legges godt til rette for

uorganisert aktivitet i skolegården og

i barnehagen og det er derfor behov

for mange forskjellige innretninger.

Uteområdene bør planlegges slik at

det innbyr til balansering (kanter og

”Lea seg” prosjektet i Vestre TotenAv Kristin Brevik, Helsesjef i Vestre Toten kommune og koordinator ”Lea seg”

Tema: Fysisk aktivitet

38

steiner i lave høyder), klatring (edder-

koppnett og klatrehus), aking (sommer

og vinterstid), hopping/hinking, spar-

king og kasting av ball (ulike ball

løkker), mulighet for å gå på ski og

skøyter vinterstid. På Reinsvoll skole

har de tatt hensyn til disse behovene

og har fått et flott uteområde. Sklien

er lagt inn i terrenget og dette gjør

at sikkerheten også ivaretas på en

god måte

Vestre Toten kommune er sammen

med Gjøvik pilotkommuner i prosjektet

”Universell Utforming”. I Eina barne-

hage er derfor prinsippet om universell

utforming også tatt med. Dette gjør at

alle brukere uavhengig av funksjonsnivå

skal kunne benytte seg av de fasilitetene

som er i barnehagen.

VTk er i ferd med å revidere trafikksik-

kerhetsplanen sin og ”Trygg skolevei” er

et viktig tema der. Planen er å få innspill

til veier/kryss som oppleves som farlige

og å få dette inn i en prioritert hand-

lingsplan med tanke på utbedringer.

På en av barneskolene har vi i høst

tatt initiativ for å få flere til å gå til/fra

skolen. Svært mange elever blir kjørt

til /fra skolen av foreldrene selv om

skoleveien er under 1 km. Foreldrene

begrunner dette med dårlig tid og

farlig skolevei. De er ofte ikke klar over

at jo flere som blir kjørt, jo farligere

blir faktisk skoleveien. Vi har derfor

forsøkt å legge til rette for at flere

går sammen i følge med en voksen, en

såkalt ”Gåbuss”. Ideen har vi hentet

Fredrikstad kommune har jobbet med

dette i noen år og vi har fått ideer fra

dem. Det er ennå for tidlig å si noe

om resultatet av dette arbeidet, men

en kartlegging mht til dette vil være

interessant.

I likhet med svært mange andre

skoler og barnehager i Oppland, har

de en beliggenhet som gjør det mulig

å benytte friluftsområder i nærheten.

Det er derfor viktig i all planlegging av

bygging av nye barnehager og skoler

at det tas hensyn til mulighetene som

ligger i nærmiljøet rundt i forhold til

fysisk utfoldelse.

Av andre tiltak som har betydning

for barn og unges aktivitetsnivå, vil

jeg nevne to tiltak som vi jobber med.

Det ene er utarbeidelse av sommertur-

kart over et større friluftsområde som

ligger i VTk og to nabokommuner (kalt

Vardalsåsen). Kartet skal være ferdig

neste sommer. I

tillegg til at det

utarbeides kart,

blir stiene skiltet

og merket. Mange,

deriblant barnefa-

milier har etterlyst

et slik kart. De

synes det er utrykt

å ferdes på åsen

når de ikke vet

hvordan de skal

finne fram. I dette

prosjektet har vi

etablert et samar-

beid med Åsløypas

venner som er en

interesseorgani-

sasjon hovedsa-

kelig bestående

av spreke pensjo-

nister og Gjøvik

og Toten turlag.

D e f r i v i l l i g e

utgjør en formi-

dabel dugnads-

innsats. Ved hjelp

av spillemidler og

dugnadsinnsatsen

er det mulig å

få gjor t det te

a r b e i d e t m e d

minimale kommu-

nale midler. Det er

imidlertid viktig

at vi som kommune er med og bistår

i form av en del administrasjon og

tilrettelegging.

De siste tre årene har vi organisert en

del rusleturer i kommunen og nærmeste

omegn. Det har vært varierende oppslut-

ning på disse turene, men på noen av

turene har det vært svært god delta-

kelse. Spesielt siste året har vi forsøkt

å legge til rette med korte turer som

passer for barnefamilier og andre som

ikke er i så god fysisk form fra før.

Fra uteområdet på Reinsvoll skole.

39

I en by med 65 000 innbyggere og sterk

vekst i boliger, barnehager, industri,

turisme osv opplever vi at 2 personer på

miljørettet helsevern kan være i minste

laget.

Miljørettet helsevern er lokalisert i

det nye rådhuset midt i sentrum. Dette

er et svært gunstig utgangspunkt med

tanke på samarbeid med andre kommu-

nale, offentlige og private innstanser. Et

eksempel på dette er vår aktive delta-

gelse i Miljøforum. Dette forumet er et

bredt sammensatt utvalg med repre-

sentanter fra følgende enheter: plan

og næring, renovasjonen, Byutvikling,

kultur og idrett, miljørettet helsevern,

eiendom /park og vei, vann og avløp,

bydrift, HMS og hovedverneombud.

Miljøforum skal gjennom månedlige

møter bidra aktivt til flerfaglig og tver-

retatlig samordning av miljøarbeidet i

kommunen.

Hovedsatsningen de siste årene

har vært å godkjenne barnehagene i

kommunen. Grunnen til denne prio-

riteringen er den omfattende utbyg-

gingen av nye barnehager i forbindelse

med regjeringens løfte om full barne-

hagedekning. Tromsø kommune har

nå ”full” barnehage-dekning. Dette

inkluderer en del midlertidige barne-

hager. Vi har i over 2 år prioritert en

”fullstendig” godkjenningsprosess av de

15 nye barnehagene, i tillegg til tilsyn

med de ”gamle” offentlige og private.

Arbeidet begynner nå å gå noe lettere,

etter at entreprenører, enhetsledere og

prosjektledere har blitt bedre kjent med

kommuneoverlegen sine krav og har lagt

kravene inn i sine rutiner, utarbeidelse

av konkurransegrunnlag, IK-systemer

osv.

Godkjenningsprosessen til nye barne-

hager består av:

Formøter/prosjekteringsmøter/•

kvalitetssikringsmøter med

byggherre, utbygger og arkitekt.

1. gangs befaring rett før •

barnehagen tas i bruk av barna.

Etter denne befaringen sendes

det en midlertidig avviksrapport

over forhold som må rettes snarest

og før barna tar bygget i bruk av

barna.

Miljørettet helsevern mottar •

søknadsskjema om godkjenning

etter forskriften fra enhetsleder

og dette er blant annet grunnlager

for;

Befaring nr. 2. På denne 1.

befaringen gjennomgår vi

virksomhetens IK-system og

ser at ”gamle” avvik fra forrige

befaring er rettet, ser etter at

uteområdet er sikkert, sjekker

at f.eks. renholdsrutinene

er tilfredsstillende osv. Etter

endt befaring sendes det ut ny

avviksrapport og brev med ny

frist for retting, samt varsel om

pålegg.

Miljørettet helsevern (MHV) i TromsøMiljørettet helsevern (MHV) i Tromsø består i dag av to saksbehandlere i full stilling

+ kommuneoverlegen. Saksbehandlerne er organisert under enheten Forebyggende

helsetjenester som har det ”administrative ansvaret” for MHV men som ikke utgjør noe fagmiljø.

Saksbehandlerne er Karina Dølerud og Jenny Thorkildsen. Jenny er i vikariat for Mona Yri

som har svangerskapspermisjon. Kommuneoverlegen er organisert under rådmannens fag- og

utviklingsenhet og er vår fagansvarlige. Trond Brattland er Tromsø kommunes nye og engasjerte

kommuneoverlege.

40

Dersom ikke avvikene 2.

rettes innen fristen eller

tilbakemelding gis, vil

kommuneoverlegen pålegge

retting av avvik samt gi varsel

om mulig tvangsmulkt. Det er

uheldig at kommunen må gi

pålegg til kommunen, men vi

anser dette som vår oppgave i

henhold til regelverket vi jobber

etter.

Barnehagene godkjennes 3.

foreløpig ikke før alle

forskriftskrav er oppfylt

Miljørettet helsevern har opprettet et

samarbeid med både Arbeidstilsynet og

Rådmannens ”barnehagefaglige” rådgi-

vere for å få større gjennomslagskraft

vedrørende våre synspunkter på blant

annet bygningstekniske løsninger i forhold

til å sikre et godt inneklima på lang sikt.

Når det gjelder skolene i Tromsø

kommune ble samtlige skoler godkjent

på vilkår i år 2000. Skolene fikk tilsendt

søknadsskjema om godkjenning i

henhold til forskrift om miljørettet

helsevern i barnehager og skoler m.v.

På bakgrunn av tilsendt søknadsskjema

ble skolene godkjent, men på vilkår. I alt

har vi 53 skoler som nå er under oppføl-

ging av disse vilkårene og skal føres

tilsyn med i 2008. Fremover satser vi på

å effektivisere godkjenningsprosessen,

sette barns arbeidsmiljø på dagsorden,

samt sikre at forholdene i skolen er

helsemessig tilfredsstillende.

Miljørettet helsevern arbeider nå

med å opprette et tettere samarbeid

med arbeidsmedisinsk avdeling på

Universitetssykehuset. Miljørettet helse-

vern ønsker å styrke sin kompetanse når

det gjelder å utføre gode, indikerende

innklimamålinger og på denne måten

kunne føre et bedre tilsyn med skoler og

barnehager og få ”mer kjøtt på beina”

når vi evt. må gå videre med pålegg om

retting av forhold osv.

Tromsø kommune er en by i sterk

vekst. Miljørettet helsevern ønsker å

sikre ”helse i plan” på en best mulig

måte. I forhold til reguleringsplaner

og kommuneplaner ønsker miljørettet

helsevern å kunne gjøre et grundig forar-

beid før kommuneoverlegen kommer

med uttaleleser. Dette skal blant annet

gjøres gjennom kursing i ArcGIS. Kurset

skal gi innsikt i og grunnleggende kunn-

skaper om digitale geodata.

Tromsø ønsker en bedre kartlegging

av radon i tillegg til at kunnskapen og

oppmerksomheten på feltet bør bli

bedre. Miljørettet helsevern vil i høst

gjennomføre en annonsekampanje

som oppfordrer alle private husstander

til å gjennomføre en sporfilmmåling

i løpet av vinteren 07/08. MHV vil ta

inn kopier av måleresultatene og på

denne måten få en bedre oversikt

over ”risiko” områder. Alle skoler og

barnehager i kommunen vil få tilbud

om forhåndbetalte sporfilmmålinger i

forbindelse med miljøfyrtårn sertifise-

ring og godkjenning etter forskrift om

miljørettet helsevern i barnehager og

skoler. Det er Tromsø kommune eiendom

som betaler for målingene.

Ellers gleder vi oss til Årskonferansen

i mai 2008. Vi ser frem til å være med

på å organisere konferansen og vise

frem byen vår!

Jenny Thorkildsen, Trond Brattland og Karina Dølerud.

Tema: Fysisk aktivitet

41

Rapporten ”På taket, i gården, i parken”

presenterer anbefalinger til et nytt

repertoar av kvalitetskriterier for bybo-

ligers uterom.

I storbysentrene står nå uteom-

rådene under et fortettingspress.

Gårdsrommene har en tendens til å

bli dypere, smalere, mer skyggefulle -

en utvikling som truer med å forverre

forholdene for beboerne og i første

rekke barna.

Trange og dårlige uterom kan ekspo-

nere barn for helseproblemer som fedme

og dårlig utviklet motorikk. Det er på sin

plass å stille følgende spørsmål:

Hvor langt ned er det forsvarlig •

å presse arealet for å tilfredsstille

bunnlinjen i utbyggernes

budsjetter?

Kan redusert areal kompenseres •

eller suppleres på takterrasser eller

i parker, skolegårder og andre

offentlig tilgjengelige uterom?

Er trafikken fremdeles en barriere •

for barna?

Hvordan er forholdene for •

bevegelseshemmede?

Den offentlige og mediale oppmerk-

somheten er i dag rettet mot de raske

og kortsiktige endringene, mens byut-

vikling først og fremst handler om lang-

somme og langsiktige forvandlinger.

Planleggere og utbyggere har som

oppgave å utvikle løsninger som holder

mål over flere generasjoner. Vi bygger

også for våre barnebarn og barnebarns

barn. Rapportens perspektiv er langsiktig

ved at anbefalingene vektlegger struk-

turerende trekk ved bebyggelsen.

Gjeldende normer, forskrifter og

vedtekter ble stort sett utformet for

mindre tette forhold enn dagens stor-

bysentra. Det er på tide med en revi-

sjon. Til grunn for rapporten ligger en

beskrivelse av hvordan folk flest bor

i byen, en undersøkelse av et utvalg

nye boliganlegg i Oslo indre by samt

tilgjengelig forskningsmateriale.

Problemstillinger

Etter at norske byplanleggere gjenopp-

daget bylivet for et par tiår siden, har

også det urbane uterommet fått en

renessanse ved at det blir tillagt verdi som

en egen størrelse. Dette bryter med den

dominerende oppfatningen fra funksjo-

nalismen, der uterommet blir betraktet

og behandlet som et mellomrom, en

rest mellom bygningene.

Samtidig dyrker dagens toneangivende

planleggere og urbanister idealet om den

tette byen: Bygningsmessig fortetting

begrenser energi- og ressursbruk ved at

transportlinjene blir kortere og bebyg-

gelsen mer kompakt, byen blir mer urban

ved at offentlige rom fylles med deltakere

og forbrukere, og i de samme rommene

øker tryggheten mot vold. Dessuten er

tett by og tett økonomi to sider av samme

sak. Fortettingstankegangen peker i

samme retning som økonomien i bygge-

bransjen: Tilflytting og økonomisk press

på storbyene fører til høy etterspørsel

etter boliger.

Høy etterspørsel gir rom for et høyt

prisnivå, som drar byggekostnadene opp,

hvilket igjen påvirker utbyggernes krav

til avkastning på tomt og andre investe-

ringer. Utnyttelsesgrad og byggehøyder

presses oppover. I sentrumsområder blir

aldri nye boligprosjekters tetthet fastsatt

lavere enn tettheten i det omkringlig-

gende strøket. Boligblokkenes normal-

bredde har økt med rundt 50 % siste tretti

år. Utformingen av mange boligprosjekter

kjennetegnes av manglende samspill

mellom uterom og bygningsmasse, der

uterommet blir tildelt en birolle av mer

pragmatiske grunner enn under funksjo-

nalismen: Felles uterom betraktes ikke

nødvendigvis som noen vesentlig del av

den varen som skal selges, dermed blir det

et resultat av øvrige overveielser om plan-

løsninger, lys inn i boligene, utsikt, internt

kommunikasjonssystem osv. framfor å

tilhøre de premissgivende forholdene.

Gårdsrommenes arealer og øvrige

kvaliteter er under press. Hvor langt

ned er det forsvarlig å presse arealet?

Kan det reduserte arealet kompen-

seres eller suppleres på takterrasser

eller i parker, torg og andre offentlige

uterom? Denne utviklingen truer med

å forverre forholdene for beboerne, i

første rekke barna. På den andre siden

må det formuleres andre kvalitetskrav

til omgivelsene i den tette byen enn i

suburbane områder.

Når konkrete boligprosjekter skal

innpasses i byveven, viser det seg også

at fagmiljøets kvalitetsoppfatninger

spriker (Isdahl 2004). Avstanden vokser

mellom idealer om urbane uterom og

en praksis som presser kvalitetene.

Gjeldende normer, forskrifter og

vedtekter ble stort sett utformet for

mindre tette forhold enn dagens stor-

bysentra. Vi trenger et eget sett av kvali-

tetskriterier for byboligers uterom.

Denne undersøkelsen er et av flere

forsøk på nyorientering i overgangen

fra suburbant baserte kvalitetsoppfat-

ninger og planleggingsnormer til en

praksis tilpasset dagens faktiske byliv.

På taket, i gården, i parkenFra www.norskform.no

Tema: Fysisk aktivitet

42

Men undersøkelsen går vel å merke

ikke systematisk inn på å nedfelle kvali-

tetskriteriene i normer, vedtekter eller

lovverk.

I undersøkelsens diskuteres det fram

et repertoar av kvalitetskriterier for

byboligers uterom i form av anbefalinger.

Perspektivet er langsiktig i den forstand

at anbefalingene vektlegger strukture-

rende trekk ved bebyggelsen:

UTEROM I TETT BY

Som ledd i utvidelse og -

nyetablering av trafikkfrie enklaver

foreslås utbygging av flere

sentraliserte parkeringsanlegg enn

i dag. En konsekvens av dette ville

bli at nye boliganlegg bygges uten

egen parkeringskjeller.

Det foreslås et nytt todelt -

beregningsgrunnlag for arealkrav

til uterom. Den første kategorien

kan lokaliseres i gårdsrom,

på felles takterrasser og/eller

på tilgjengelige nærarealer.

Den andre knyttes entydig til

bakkeplan. Summen av disse utgjør

det totale minimumskravet.

I gårdsrommet skal det være -

direkte solinnfall kl. 15.00 ved

jevndøgn på en viss minimumsandel

av totalarealet (30–50 %).

Premissene for -

bevegelseshemmedes tilgang til

boliganleggets viktigste deler

legges i bygningenes struktur

gjennom sikring av minst én

trinnfri forbindelse fra gatenivå til

inngangssone og videre mellom alle

boliganleggets ulike hovednivåer.

Uterom som ligger på flere plan,

forbindes via ramper eller heis.

Gårdsrommet bør hovedsakelig -

ligge på inngangsplan, dvs. at

bebygd areal i sokkeletasjen

begrenses til gårdsrommets

randsone. Hovedinnganger til

trapperom og heiser bør ligge mot

gårdsrommet, ikke mot gateside.

I gårdsrom som anlegges på -

terrasser, bør en minimumsandel

av terrassedekket (anslagsvis

30 %) legges lavt nok til at det

gir tilstrekkelige jorddybder til

beplantning av store busker og

trær.

I en del sentrumsområder må -

kvartalsveggen skjerme mot

trafikkstøy og hærverk, stenge

små barn ute fra trafikken osv.

Men kommer man fram til at det

er nødvendig å stenge fullstendig

med bygningsmasse og tette

åpninger på alle kanter, vil

området trolig være uegnet for

boligutbygging.

For å unngå ubehagelig støy -

internt i boliganlegget bør

eksperter på akustikk trekkes inn

på et tidlig stadium i utformingen

av bygningsmasse og uterom.

Øvrige anbefalinger gjelder møble-

ring og detaljering av uterommene.

Eksempler:

Store, udifferensierte gårdsrom -

fungerer dårlig sosialt. De trenger

romlig og funksjonell underdeling

i mindre rom gjennom aktiv bruk

av nivåforskjeller, gjerder, vegger,

pergolaer, hekker osv.

Den tradisjonelle lekeplassen -

bør redefineres. Anlegg for barn

bør få bruksmessige og estetiske

kvaliteter som også appellerer til

andre aldersgrupper og inviterer til

møter over aldersgrensene.

I alle nye boliganlegg bør det -

legges opp til fordrøyning av

overvann fra terrasser på tak og i

gårdsrom gjennom grøntanlegg

samt overvannsbassenger som en

del av uteanlegget.

Aktuelle studier, forskningsprosjekter

og planarbeid som behandler

uteromskvaliteter

Trondheim kommune:

”Normer for uteareal og parkering. -

En sammenliknende undersøkelse

av regelverk og praksis i 7 norske

byer.” Februar 2006.

”Uterom i Trondheim.” -

Erfaringsrapport. November 2004.

”Krav til uterom. Veileder -

med retningslinjer til nye

kommuneplansbestemmelser.”

Under arbeid.

Oslo kommune:

”Bokvalitet i tett by”. Plan- og -

bygningsetaten. Under arbeid.

Pilotprosjekt for grønne tak i byen. -

Eiendoms- og byfornyelsesetaten.

Under arbeid.

”Kommunedelplan for byutvikling -

og bevaring i indre Oslo

2005-2020” og ”Kommunedelplan

for torg og møteplasser.” Plan- og

bygningsetaten. Begge under

arbeid.

Husbanken:

Bruk av normer for utearealer -

i omformingsområder.

Eksempelsamling fra Bergen,

Trondheim, Stavanger. Region

Vest. Under arbeid.

”Fortett med vett”. -

Kartlegging og vurdering

av utvalgte boligprosjekters

planleggingsprosesser. NIBR,

utredningsoppdrag for Region

Midt-Norge. Under arbeid.

Ulike samarbeidsformer mellom -

offentlige og private aktører.

NIBR, utredningsoppdrag for

Strategikontoret. Under arbeid.

Tema: Fysisk aktivitet

43

Helse

I 2004 la Verdens helseorganisasjon,

avdeling Europa, fram en oppsum-

mering av det som til nå er aner-

kjent i det vitenskapelige miljøet om

forholdet mellom helse og boforhold.

Rapporten anbefaler at boligspørsmål

må bli en viktig del av forebyggende

helsearbeid. Dårlige boforhold øker

andelene med astma, allergier, og

andre lungesykdommer. Det er koblet

til ulykker og skader, til sosiale og

mentale effekter inkludert depre-

sjoner, isolasjon, nervøsitet eller

aggresjon. WHO legger til grunn en

vid definisjon av helse. Det dreier seg

ikke bare om fravær av sykdom, men

om å være i en tilstand av fullstendig

fysisk, mental og sosialt velbefin-

nende. Helse forstått i en slik vid

mening tar opp i seg det som ellers

beskrives som trivsel og velvære.

I Osloundersøkelsen (Rognerud og

Stensvold 1998) vises det til ”forskning

om eldre som viser en klar sammen-

heng mellom opphold utendørs og

fysisk og psykisk helse. Beboere i

bydeler med mye grønt, er friskere

enn andre. Barn som leker i natur-

pregede omgivelser hvor det finnes

store trær og steinblokker, er friskere,

leker mer variert, får bedre moto-

rikk og kan konsentrere seg bedre

sammenlignet med barn som leker

i tradisjonelle lekeapparatmiljø. Det

sies også at barn og voksne som bor

tett i bygårder/blokker har større

behov for fellesarealer enn de som bor

i småhus med egen hage. For å oppnå

positive effekter må uteområdene

oppfattes attraktive og kunne nås på

enkel måte” (Hansen 2007a).

Trafikkbarrierer, knappe og dårlig

utformete uterom hemmer, i verste

fall hindrer, beboernes fysiske aktivitet.

Dette går særlig ut over barn. Fedme og

svakheter ved den motoriske utviklingen

øker i dag epidemisk.

”Skal man stimulere til fysisk akti-

vitet, må man se på miljøet. (...) Etter

matinntak og trening regnes bomil-

jøet som den viktigste faktoren for

vektutvikling.” uttaler legen Francine

R. Kaufman ved Children’s Hospital

i Los Angeles som har gjort flere

studier av hvordan miljøet påvirker

folks helse. Hun mener politikere og

byplanleggere ofte overser viktige

detaljer som kan ha stor betydning

for folks muligheter til å bevege seg,

slik at de kan unngå å bli overvektige:

”Folk må sikres adgang til friområder.

Sykkelstier må gjøres tilgjengelige,

og det må bygges fortau som gjør

det mulig å gå langs veiene. Trygge

nabolag er også viktige for å stimu-

lere til aktivitet og for å unngå at

barn og unge er mye innendørs” (VG

31.07.2006). Slik snakker en ameri-

kaner, men norske storbyer utvikler

seg i samme retning.

Nærmere om kvaliteter for barn i

skolealder

Flere undersøkelser av boligområder

med forskjellig tetthet og bebyg-

gelsestype påviser at arealer spesielt

avsatt til lek blir lite brukt, verken

av barn eller voksne. Dette gjelder

også plener. I stedet leker barna ofte

i arealer for gang- og kjøretrafikk

(Halvorsen Thorén m.fl. 1997, Guttu

og Martens 1998). Hanne Wilhjelm

er inne på at den spesialiserte leke-

plassen er en reminisens fra tiden da

den hjemmeværende mor var omsorgs-

person på dagen. Hun refererer også

påstanden om at utstyrsprodusentenes

markedsføring og produksjon bidrar

sterkt til opprettholdelsen av egne

lekeplasser.

Gjeldende normer og veiledninger angir

minimumsarealer for barn ved at lekea-

realene inngår i allmenne uterom og/

eller ved at lekearealer er skilt ut og

definert som egen funksjon:

Gjeldende PBLs § 69 pkt 1 angir at •

det i nødvendig utstrekning skal

”sikres areal for tilfredsstillende

oppholdssted i det fri for

beboerne, herunder lekeplass for

barn”, mens veiledningen angir

et minimumsareal pr. bolig til

lekeplasser.

Veiledningsheftet ”Planlegging av •

grønnstruktur i byer og tettsteder”

opererer med arealer der barn

er én av flere brukergrupper,

men nevner også et minimum

lekeplassareal pr. bolig (Halvorsen

Thorén og Nyhuus 1994).

Husbankens veiledningshefte •

”Gode boligområder” angir privat

og/eller felles uteareal, event.

takterrasse, for barn 0-3 år, felles

lekeplass maks 50 m fra boligen for

barn under 6 år og maks 150 m fra

boligen for barn over 6 år.

Uterom i tett by - beboernes kvalitetskravFra www.norskform.no

Tema: Fysisk aktivitet

44

Veiledning til RPR angir for barn •

i aldersgruppen 1-7 år 100 m2 for

hver 30. bolig maks. 50-100 m fra

bolig, og for aldersgruppen over

7 år min 1.5 daa pr 150 boliger

i en avstand av maks. 150 m fra

boligene.

Barn betrakter hele byen som et

potensielt landskap for lek. For barna

er det ikke vesentlig hvem som eier

området de leker på, dvs. hvor de

usynlige (økonomiske, forvaltnings-

messige) grensene går. Barn forholder

seg til fysiske egenskaper og grenser,

eventuelt også sosiale (”Hvem bor og

bestemmer her?”). Leken er umid-

delbar, den finner sin form under-

veis. Selv om de fysiske rammene er

konstante, vil barna stadig kunne

gi dem et nytt innhold - men ikke

uavhengig av utforming. En huske

har færre tolkningsmuligheter enn

et klatretre. Og lekens regler (sisten,

ballspill, butikk, mor og far osv.) kan

tøyes og videreutvikles på stedet.

Derfor er det umulig å definere ende-

lige, instrumentelle og kvantifisérbare

funksjonskrav for barns lek, slik som

f.eks. for matlaging på et kjøkken

eller kjøremønster for biler. Samtidig

spiller omgivelsene en avgjørende

rolle. Bevegelse, samhandling og

fantasilek kan danne stikkord for en

diskusjon om omgivelsenes størrelser

og utforming:

Bevegelse:

Kultursosiolog Benny Schytte, •

som har studert skolegårders

utforming, sier at barn som

fungerer godt motorisk, har

lettere for å konsentrere seg i

timene. En fjerdedel av danske

skolebarn klager over smerter

i ryggen. De sitter for mye.

Derfor er det viktig å lage

utendørs lekemiljøer der de ikke

kan unnlate å bevege seg, dvs.

gode gjemmesteder, busker,

klatremuligheter og ballbaner

”med bander”.

Mange områder på lekeplassen •

eller i skolegården bør være

funksjonsåpne. De skal altså

kunne brukes til mange

slags leker og av mange

aldersgrupper. ”Måske er

der nogle sten i jorden i et

mønster, måske ligger der nogle

stammer på jorden, som man

kan klatre på, måske kan man

selv bygge noget i et område af

skolegården” (Schytte 2006).

Samhandling, rollelek:

Det skal sikres gode lekemuligheter •

for begge kjønn, for de leker

forskjellig.

Dessuten skal det sikres •

muligheter for ulike aldre

(Schytte 2006). Normer som

går ut på at de minste barna

skal leke på arealer maksimum

50 meter fra boligen og de

eldre barna lenger unna, fører

ofte til at de mest bolignære

utearealene utformes på en måte

som er lite attraktiv for de litt

større barna. Dermed finner også

de minste barna dem uattraktive.

Små barn liker å se på de større

barna. Det er gjennom å se på

de som er eldre at barn ”arver”

kunnskap om ulike leker (Björklid

1982, referert i Halvorsen Thorén

et. al 1997). (En annen sak er

selvsagt mobbing og konflikter

mellom aldersgruppene, men her

vil nok ikke fysisk segregering

innenfor et lite område hjelpe

stort.)

”Børn leger i grupper på to til •

seks personer, sjældent flere.

Så der skal være en masse små

”rum” i skolens udeområder,

gemmesteder hvor mindre

grupper af børn kan lege, og

hvor man kan være alene. Man

kan også udnytte de halvtage,

som ofte findes i skolegårde,

og sætte gamle brætspil, et

bordtennisbord eller et spil dart

op under halvtaget i stedet for

bænke, som blot indbyder til at

man sætter sig ned” (Schytte

2006).

Fantasilek, symbollek:

En svensk, sammenlignende •

studie av to barnehager viste at

den barnehagen som hadde mest

varierte utearealer også hadde

størst innslag av fantasileker og

færrest konflikter. Barna ordnet

i større grad opp i konfliktene

selv. Disse barna var dessuten

mindre rastløse, mer lydvare

og mer hensynsfulle mot

hverandre. Dette beror trolig på

at barnehagen med minst varierte

utearealer hadde lite rom for

rolige aktiviteter med muligheter

for å trekke seg tilbake for barna,

enkeltvis eller i grupper (Grahn

et.al 1997, referert i Halvorsen

Thorén et. al 1997).

Mange barn har et stort behov •

for relativt uforstyrrete nisjer,

der de små kan leke stille leker

og de større kan sitte og hygge

seg, spille spill osv. Det finnes en

rekke skoler som har valgt vekk

eller supplert de tradisjonelle

lekeredskapene med lekemiljøer

som i høyere grad understøtter

de forskjellige typer lek og

understøtter fantasien. Attwell

og Schytte nevner Blenstrup

skoles mytologiske landskap

med grønne rom, fantasifulle

Tema: Fysisk aktivitet

45

bygninger, jordformer, figurer

osv. Det er unikt og kan

ikke etterlignes, men viser

hva man kan oppnå ved å

følge en idé fullt ut. Større

jordformasjoner gir mulighet

for fysisk aktivitet i å løpe og

klatre. Det er utfordrende

og morsomt på alle årstider

med og uten muldvarpganger,

sveve- og rutsjebaner (Attwell

og Schytte 2006). Framfor rene

lekeredskaper anbefaler de hele

lekemiljøer som stimulerer fantasi

og trang til å undersøke, skape,

bygge, gjemme seg og oppleve

med alle sanser sammen med

andre barn eller alene.

For voksne mennesker i et •

forholdsvis trangt gårdsrom vil et

lekelandskap som gir assosiasjoner

til slott, tårn, skip osv. by på en

mer inspirerende opplevelse enn

sandkassen med den vanlige

instrumentsamlingen – husken,

sklien og vippedyret.

Lekemiljøet bør være

variert, ved at det har partier •

der barn blir stimulert til å

bevege seg (gode gjemmesteder,

spennende klatremuligheter

osv.) sammen med nisjer

og gjemmesteder for rolige

aktiviteter med muligheter for

å trekke seg tilbake i mindre

grupper,

flerfunksjonelt eller •

funksjonsåpent, samtidig

som det pirrer barnas fantasi

(frittstående sklie i støtsandkasse

er en monofunksjonell

innretning, mens et klatre- og

lekehus med innebygd sklie

er flerfunksjonelt og en ren

sandkasse må karakteriseres som

funksjonsåpen).

Innpassing av plasskrevende funk-

sjoner på små arealer er en konstant

utfordring i den tette byen. All møble-

ring må komprimeres og kombineres

for sambruk. Men er det slik at disse

kvalitetene (variasjon, flerfunksjona-

litet osv.) krever spesielt mye plass?

En annen svensk, sammenlignende

studie, denne gang av skolegårder,

skilte mellom ”gode” og ”dårlige”

skolegårder ved at barna i de første

drev med flere forskjellige aktiviteter

enn de andre. Men de ”gode” hadde

langt færre aktiviteter som krevde

funksjonsbestemt arealutforming og

utstyr. I de ”gode” ble det dessuten

registrert færre aktiviteter som krevde

store arealer, dessuten flere aktiviteter

som krevde mange men mindre arealer,

gjerne med harde overflater. Mange

barn kunne dermed bruke et mang-

fold av nisjer framfor at noen få barn

okkuperte noen store arealer, f.eks.

med ballspill. (Lindholms 1995, referert

i Halvorsen Thorén et al. 1997). Men

forskeren fant ikke noen signifikant

forskjell mellom totalstørrelsen av

arealet på de gode og dårlige skolegår-

dene. Vi har her åpenbart et eksempel

på at god planlegging kan gi en viss

arealeffektivitet.

Litt forenklet kan man si at jo flere

funksjonsmuligheter som kombineres,

jo flere muligheter finnes det for

komprimering av arealet. Hauger,

landskap, oppbygde strukturer, even-

tuelt i flere plan, kan bidra til ytter-

ligere reduksjon av grunnarealet.

Med andre ord kan ekstra investering

i terrengbehandling og fast utstyr

kompensere for redusert areal på

bakkeplan.

Sikkerhet framheves gjerne som

et universelt argument mot nyskap-

ninger av det ovennevnte slaget. Men

svaret på kravet om sikkerhet er og blir

produktutvikling av høy og gjennom-

prøvd kvalitet, et både – og istedenfor

et enten – eller. Når lekeplassen med de

vanlige lekeapparatene likevel stadig

reproduseres, synes forklaringen å

være manglende forståelse i fagmil-

jøet paret med utbyggernes ønske

om å spare penger på slutten av en

byggesak.

Derimot virker ikke krav til univer-

sell utforming av et lekeanlegg full-

stendig forenlige med krav til ekspan-

sive utfoldelsesmuligheter for barn

med vanlig førlighet. De to settene

av krav må avveies mot hverandre i

hvert tilfelle. Men universell utfor-

ming av omgivelsene bør være mulig

helt inn til de mer akrobatiske delene

av anlegget.

Det voksendefinerte funksjons-

skillet mellom lekeplass og omgi-

velser stemmer dårlig overens med

barns opplevelse og bruk av uterom-

mene. For det første bør hele den

delen av uterommet som barn har

adgang til, betraktes og behandles

som deres potensielle lekeområde.

For det andre bør den tradisjonelle

lekeplassen redefineres. Anlegg for

barn kan også ha bruksmessige og

estetiske kvaliteter som appellerer til

andre aldersgrupper og inviterer til

møter over aldersgrensene.

Prinsippene som fremdeles legges

til grunn for lekeutstyr i de fleste nye

boliganlegg, er modne for revisjon:

Monofunksjonelle lekeapparater som

huske, vippedyr o.l. kan med fordel

erstattes av mer skulpturelle anlegg.

Hvis disse utformes flerfunksjonelt, gir

de muligheter for komprimering av

arealet. Det bør også være mulig å bygge

inn endringsmuligheter i utstyret (f.eks.

utforming med bevegelige deler?). Her

ligger en utfordring for landskapsarki-

tekter, designere, billedkunstnere og

produsenter.

46

Opplysningene vi kan presentere

denne gangen er:

Hans-Einar Lundli 9

(36) har vært ansatt

som rådgiver i

Miljøenheten i

Trondheim kommune

siden høsten 2006 – og

har nylig blitt en del av faggruppa

for Miljørettet helsevern og

forurensning. Lundli arbeider med

overordnet energi- og klimaplan-

legging i Trondheim kommune,

herunder utarbeidelsen av en ny

energi- og klimahandlingsplan.

Han er utdannet cand.polit. i

statsvitenskap fra NTNU med

spesialisering i klimapolitikk, samt

cand.mag. i kjemi fra Universitetet

i Tromsø. Lundli har tidligere

arbeidet med energi- og klima-

spørsmål ved henholdsvis Enova,

NTNU, Vestlandsforskning og SFT.

Roy W. Norborg 9 har sluttet

som yrkeshygieniker i Rubicon

bedriftshelsetjeneste og begynt

i konsulentsel-

skapet Norconsult

fra januar 2008,

avdeling miljø, vann

og sikkerhet. Han

jobber med HMS,

risiko/sårbarhet mht. arbeidsmiljø,

forurensing, miljø og helse. Han er

dessuten i siste fase av masterut-

danning i helsefremmende arbeid

ved Høyskolen i Vestfold.

Halvard Lamark 9

har sluttet ved

folkehelsekontoret

i Bærum kommune

og begynte i

Utdannings-etaten

i Oslo kommune 01.02.08.

Morten Vegelbo 9 har sluttet ved

Kontor for Miljørettet helsevern

for Ås, Nesodden, Enebakk og

Frogn og har begynt å jobbe hos

Jernbaneverket.

Torhild Teito Compaore 9 skal jobbe

som Helse og miljøkonsulent ved

Kontor for Miljørettet helsevern

for Ås, Nesodden, Enebakk og

Frogn i et år. Hun startet 01.03.08.

Bruk Miljø & helse aktivt!For best mulig å kunne oppfylle tids-

skriftets flotte formål (s. 5) er vi avhen-

gige av at våre lesere sender inn stoff.

Med de små ressursene tidsskriftet

drives (Redaksjonen består av entusi-

aster som gjør dette i tillegg til sin jobb.)

har vi begrensete muligheter til å drive

aktiv, oppsøkende journalistikk.

Vi ønsker at også du gir ditt bidrag

til å øke bredden i stoffet og gjøre

tidsskriftet mer spennende. Alt som

er relatert til forebyggende miljø- og

helsearbeid er interessant, enten det er

fra en kommunal hverdag eller fra en

doktorgradsavhandling. Alle dere som

jobber med slike spørsmål i det daglige

har mye å bidra med til andre, samtidig

som hver enkelt har mye å lære av

andre. Ikke føl noen begrensning på

å skrive eller komme med tips!

I hvert nummer ønsker vi å ha en

blanding av blant annet:

• Ettema-entenfagligeller

tidsaktuelt - presentert med ulike

vinklinger

• Fagligeartikler

• Aktuelldebatt

• Presentasjonavspennende

prosjekter

• Aktuellinformasjon

• Forumsstoff

• Presentasjonavfagmiljøerog

personer

• Omtaleavinteressantesaker

• Reportasjerfrakonferanser,

seminarer og andre begivenheter

• Storeogsmå,positiveog

negative erfaringer

Artikler ønskes tilsendt elektronisk

enten til Forum for miljø og helse

fmh@fmh.no eller til redaktøren:

easchjem@online.no

Nytt om navnHensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne

følge med på de endringene som skjer i fagmiljøene rundt omkring.

FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får.

Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som

tilgjengelige opplysninger gjør den. Derfor oppfordres alle til

å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får

kjennskap til aktuelle endringer. Det kan for eksempel være

hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner),

hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av

omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc.

Tema: Fysisk aktivitet

47

En studie av helse og reisemønster

blant 15.000 personer i København (The

Copenhagen City Heart Study) viser

at helsegevinsten ved å sykle en halv

time hver dag langt overgår tapet ved

ulykker. Beregninger viser at gevinsten

i form av bedre helse er hele 16 ganger

større enn tapet ved ulykker, og at en

syklist kan forlenge sin gjennomsnittlige

levetid med seks år, inkludert tap av

levetid på grunn av ulykker. Det er viktig

å påpeke at kostnadene ved å vinne et

leveår ved helsefremmende arbeid er

mye mindre enn hva det koster å vinne

et leveår ved behandling - eller ved

forebygging av ulykker i vegsektoren.

Generelt gir folkehelsetiltak enorme

gevinster av små investeringer.

Økt sykling gir positive miljøeffekter

En annen positiv effekt av økt sykke-

landel er reduksjon av luftforurens-

ning og støy, som igjen har en positiv

helseeffekt. Overgang fra bil til sykkel

kan også gi et viktig bidrag til å redu-

sere utslipp av klimagasser. 30% av all

bilkjøring i Norge er turer på under tre

kilometer. Lar alle bilen stå på disse

turene sparer vi atmosfæren for CO2

tilsvarene 1/3 Mongstad-gasskraftverk

(kilde: grønnhverdag).

Nasjonal sykkelstrategi

I Nasjonal Transportplan 2006-2015 har

regjeringen satt fokus på sykling som

transportform gjennom nasjonal sykkel-

strategi. Statens vegvesen skal legges

til rette for økt sykling ved å:

styrke innsatsen for utbygging av -

gang- og sykkelveger samt andre

tiltak for å legge til rette for

gående og syklende

tilpasse trafikkreglene for å gjøre -

sykling tryggere og mer attraktivt

være pådriver og spre kunnskap -

om sykling og sykkeltiltak til

kommuner, fylkeskommuner,

kollektivtrafikknæringen,

arbeidsgivere, reiselivsnæringen

og andre.

Hovedmålet er at det skal bli tryggere

og mer attraktivt å sykle ved å:

øke trafikksikkerheten -

øke andelen sykkeltrafikk i -

sykkelbyer med 50 %

sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre -

8 % av alle reiser

De nasjonale målene om økt sykke-

landel krever virkemidler også utenfor

Statens vegvesens ansvarsområde.

Oppfølging av sykkelstrategien inngår

derfor i regjeringens handlingsplan for

fysisk aktivitet.

Sykkeltrafikkens omfang

Reisevaneundersøkelsen for 2005 (kilde:

TØI rapport 844/2006) viser at sykling

utgjør 5 % av alle reiser for personer

over 13 år. Den nasjonale sykkelandelen

ligger godt under våre naboland, der

Sverige har 12% og Danmark 17%. Noe

av forskjellen kan skyldes klima og topo-

grafi, men det viktigste er at våre nabo-

land er tilrettelagt for sykling i langt

større grad, særlig i byer og tettsteder.

Sykling kan bidra til økt fysisk

aktivitet i befolkningen

Ved å endre reisevaner fra passiv bilkjø-

ring til aktive transportformer som

gange og sykling, vil den enkelte øke

sitt fysiske aktivitetsnivå. Potensialet

for overgang fra bil til sykkel er størst

på korte reiser. I dag er nesten halv-

parten av alle reiser kortere enn 5 km,

og halvparten av disse utføres med bil.

Selv halvparten av alle reiser under 1 km

utføres med bil! Det er med andre ord

mulig med en betydelig reduksjon av

korte bilturer i byer og tettsteder, der

sykkel er et godt alternativ. Målgruppen

for sykkelsatsingen er derfor hverdags-

syklister og reiser mellom 1 og 5 km

regnes som mest aktuelle å sykle.

Størst effekt i byer og tettsteder

Potensialet for økt sykling er størst i

byer og tettsteder, hvor om lag 80%

av befolkningen bor. Statens vegvesen

samarbeider med kommunene om

å utvikle planer for hovednett for

sykkeltrafikken for drøyt halvparten av

landets 100 byer og tettsteder med over

5000 innbyggere i løpet av perioden

2006-2009. I dag er det 21 byer og tett-

steder som har vedtatte planer.

Tilrettelegging for sykling gir økt fysisk aktivitetAv Hege Herheim Tassel, seniorarkitekt i Utbyggingsavdelingen, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Fysisk inaktivitet er et økende helseproblem. For å gjøre det mer attraktivt og lystbetont å velge

en aktiv livsstil må samfunnet og våre fysiske omgivelser planlegges og tilrettelegges på en

måte som innbyr til aktivitet. For voksne vil en halv times aktivitet med moderat intensitet være

tilstrekkelig til å gi betydelig helsegevinst. Det enkleste er å la fysisk aktivitet være en naturlig del

av hverdagen, for eksempel ved å sykle til og fra skole, jobb og fritidsaktiviteter.

Tema: Fysisk aktivitet

48

Tilrettelegging for økt fysisk aktivitet

i planarbeidet

Areal- og transportplanlegging i norske

byer og tettsteder har blant annet som

mål å bidra til en konsentrert byutvik-

ling, der transportbehovet både mini-

maliseres og legges til rette for redusert

bilbruk. Målene framgår blant annet i

Rikspolitiske retningslinjer for samordnet

areal- og transportplanlegging samt

i Stortingsmelding nr 23 (2001-2002)

Bedre miljø i byer og tettsteder. Areal-

og transportplanlegging etter disse

prinsippene vil bidra til økt sykling, ved

at konkurranseforholdet mellom bil og

sykkel endres i sykkelens favør. I tillegg

til dette må det kunne tilbys en god

infrastruktur og et sammenhengende

nett for sykkeltransport.

En undersøkelse i seks byer i EU viser

tydelig sammenheng mellom omfang

av infrastruktur og omfang av sykling,

hvor godt utbygget infrastruktur fører til

høy sykkelandel (Kilde: Urban Transport

Benchmarking Initiative Year Three, Annex

A3 Cycling Working Group Report, July

2006). Vi ser den samme tendensen i Norge

der Stavanger, Trondheim og Kristiansand

har mye sykling. Disse tre byene har i

mange år utarbeidet planer for økt sykling,

og investert i bedre infrastruktur. Oslo og

Bergen ligger til sammenligning langt

etter, både når det gjelder planer, konkret

utbygging og sykkelandel.

Bedre infrastruktur er ikke

tilstrekkelig alene

Erfaringer har vist at tilrettelegging for

økt sykling ikke er tilstrekkelig, dersom det

samtidig legges like godt eller enda bedre

til rette for øvrige transportmidler. Den

enkelte velger til enhver tid det transport-

middel som er best egnet for den aktuelle

reise. Valget bestemmes også av økonomi

og tilgang til bil, kollektivtransport eller

sykkel. Når det samtidig er et mål å øke

andelen kollektivreiser og gange, betyr

det at det er konkurranseforholdet til

bilkjøring som må endres i sykkelens favør.

Virkemidler som redusert vegkapasitet,

en restriktiv parkeringspolitikk i byene,

vegprising, rushtidsprising og parkerings-

avgifter må også tas i bruk. Erfaringer fra

andre land i Europa bekrefter det kreves en

helhetlig innsats for å oppnå økt sykling. En

rapport fra Nederland har sammenliknet

sykling i byer i Nederland, Tyskland, Belgia

og Danmark. Her er det beskrevet hvilke

faktorer som har hatt størst betydning

for høy andel sykling. Den viktigste forut-

setningen er forskjell i reisetid mellom bil

og sykkel, nivå på parkeringsavgifter for

bil, kollektivandel, utbyggingsmønster

(tetthet), topografi, klima og befolknings-

sammensetning (alder, religion, sivilstatus

og arbeidsforhold). (Kilde: Continuous and

integral: The cycling policies of Groningen

and other European cycling cities. 2006).

Sykkelbynettverk som

kunnskapsformidler

Statens vegvesen har etablert et nettverk

(www.sykkelby.no) for å formidle kunnskap

om sykling og tiltak som fremmer sykling.

Medlemskap er gratis og nettverket tilbyr

kurs, studieturer og nyhetsbrev. Høsten

2007 avholdes kurs for planlegging av

sammenhengende nett for sykkeltransport

i Ålesund, Tromsø og Sandnes.

Prosentvis fordeling på

transportmidler (%)

RVU 1992 RVU 2001 RVU 2005

Sykkel 7 4 5Gange 20 22 20Kollektiv 8 9 8Bil 64 64 66MC/annet 1 1 1

Transportmiddelfordeling . Kilde: Turer til fots og på sykkel, TØI-rapport 858/2006, samt RVU 1992, 2001 og 2005

Sykkelandel

av antall reiser

Drammen Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Oslo

1998 - 7 8 3 10 62005 3,9 7,1 6,4 2,7 8,5 4

Sykkelandel av antall reiser i de 6 største byene. Kilde: RVU 2005

København Prag Glasgow Malmø Aalborg Oxford

Sykkelandel (%) 25 1 1 19 16 10Sykkelveg (km) 375 60 120 400 400 55

Sammenhengen mellom infrastruktur og sykling. Godt utbygget infrastruktur fører til høy sykkelandel. Unntaket er Oxford, men der er det trange gater, lav fart og restriktive tiltak for biltrafikken. Kilde: Urban Transport Benchmarking Initiative Year Three, Annex A3 Cycling Working Group Report, July 2006

Tema: Fysisk aktivitet

49

Du får frisk luft og blir opplagt •

(og får dermed mer ut av

arbeidsdagen)

Du får mosjon (alle de gevinstene •

det gir skal jeg komme tilbake til)

Du kan få fine opplevelser •

(morgenlyset, høstløvet i en park,

å beskue stressede og trøtte

bilisttryner)

Du sparer penger (faktisk ganske •

mye, opp til 30.000 kr pr. år)

Du sparer miljøet (og også din •

egen samvittighet)

Du sparer samfunnet for store •

helsekostnader (for hver person

som begynner å sykle til jobben,

sparer samfunnet 30.000 kr, i følge

Transportøkonomisk institutt).

Du vil faktisk også ofte spare ti. •

(med sykkel kommer du deg fra

dør til dør forbi bilkøene og via

snarveier, og hvis sykkelturen

erstatter annen mosjon, blir

tidsgevinsten enda større).

OK, hvis gevinsten ved å sykle er så

stor, hvorfor er det da ikke enda flere

som gjør det? Noen hindre (manglende

sykkelveier og sykkelfelt, dårlige trafikk-

regler, manglende vedlikehold) må det

jobbes politisk med. Generalsekretær

Trond Berget i Syklistenes Landsforening

mener også at det er enkelt å velge

bilen når for eksempel parkeringsplass

ved jobben betales av arbeidsgiver uten

at det beskattes og med gunstig kjøre-

godtgjørelse ved tjenestereiser.

Forebyggende helsearbeid

Heldigvis finnes det bedriftsledere som

tar sykkelen på alvor. Administrerende

direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst

RHF sier i et intervju med På Sykkel at

hun gjerne vil at de 69 000 ansatte som

hun har ansvaret for i Helse Sør-Øst skal

sykle mer.

- Det er veldig viktig for meg som

arbeidsleder å stimulere til fysisk akti-

vitet, og jeg vil jakte på enda flere

teknikker som kan inngå i det fore-

byggende helsearbeidet. For mange

er det krevende å finne tid til trening.

Men de aller fleste rekker å trene eller

mosjonere på vei til eller fra jobb. Derfor

er jeg for eksempel veldig positiv til

Sykle-til-jobben aksjonen, og vil gjerne

fronte denne kampanjen.

- Det er mange måter bedrifter

kan stimulere til økt sykkelbruk, for

eksempel ved å la deler av tiden det

tar å sykle til jobben være plusstid,

kilometergodtgjørelse for sykling i eller

til tjeneste, bedre parkeringsforholdene

for sykkel, ha fasiliteter for skift og dusj

og subsidiere sykkelkjøp.

- Dette er innspill som jeg tar med

meg. Jeg vil sette helse, miljø og

sikkerhet på dagsorden på en helt annen

måte enn før, sier hun til På Sykkel.

Komme i gang

Noen hindre er det bare du selv som

kan gjøre noe med. Hvis du ikke sykler

til vanlig, kan det oppleves som et ork

å komme i gang. Noen kjappe tips:

Sett deg et første mål som ikke er for

ambisiøst, som for eksempel å sykle to

ganger i uka. Motiver deg ved å regne

ut hva du sparer i tid og penger ved å

sykle. Tenk på hjertet ditt, og musklene,

immunforsvaret, skjelettet, lungene,

magen og tarmene, nervene, leddene,

blodet, kroppsvekten og sexlivet – ja,

alt dette er det påvist at fysisk aktivitet

har en gunstig innvirkning på.

Funksjonelt utstyr

Kjøp deg en god og lett sykkel som

inspirerer til å brukes. Bruk klær som er

egnet for årstiden. Nå om høsten bør

du for eksempel investere i et par gode

sykkelhansker og gjerne ha vindtett og

vanntett bukse og jakke. Ørevarmere og

en tynn lue til å ha under hjelmen holder

hodet varmt. For å beskytte skoene

mot vannsprut, kan det være lurt med

skoovertrekk.

Sykle trygt

Veiforholdene kan du ikke gjøre noe

med, men din egen atferd er du herre

over. Vær vennlig mot dine medtrafi-

kanter. Gi et lite klemt med sykkelbjellen

når du skal passere gående og andre

syklister. Gå over gangfelt når det er

mye trafikk. Strekk ut armen når du

skal svinge. Vær påpasselig ved forbi-

kjøringer, spesielt når du passerer bilen

på høyre side. Søk øyekontakt med dine

medtrafikanter så oppnår du lettere

respekt. Sett deg inn i trafikkreglene

og følg dem. Bruk hjelm, men husk at

det du har inne i hodet er viktigere enn

det du har utenpå.

Sykkelen – et kindereggAv Olav Rokseth, redaktør av På Sykkel, Syklistenes Landsforening

Å sykle gir både individet og samfunnet så mange fordeler at det nesten er merkelig at ikke enda

flere gjør det. Å sykle er nemlig ikke bare et kinderegg med tre goder, men et i strutsestørrelse.

Sykler du til jobben eller lærestedet eller butikken får du følgende goder:

Tema: Fysisk aktivitet

50

Enkel glede

John F. Kennedy sa det slik: ”Ingen ting

kan sammenligne seg med den enkle

gleden som en sykkeltur gir.” Eller med

den danske dikteren Benny Andersen

sine ord (lett omskrevet): ”Livet er

ikke det værste man har, og om lidt er

sykkelen klar.”

For tips og informasjon om utstyr,

hvordan sykle trygt, turforslag, trening

og helsegevinster ved sykling, se:

www.syklistene.no

www.arbeidsreiser.no

www.sykletiljobben.no

Bygging av tilfredsstillende veinett for syklende og gående i norske byer og tett-steder vil kunne spare kloden for 300.000 tonn CO2 i året og helsebudsjettet for millioner av kroner, i følge Syklistenes Landsforening. Foto: Geir Otto Johansen

Følgevennordningen i Akershus ble

vedtatt av Fylkeskommunen i 1996. Det

var da bestemt at 6-åringene skulle starte i

1.klasse. Akershus fylkeskommune bevilget

3 mill kr som ble øremerket til tiltak der

voksne skulle følge to eller flere 1.klas-

singer til/fra hjem-skole, deler av skole-

veien eller som kryssvakter over farlige

vei-overganger. Tiltak kunne også være

følge på bussholdeplass, på bussen eller

ved ankomst skolen. Dette kunne følge-

vennen bli betalt for å gjøre ved at det ble

søkt om midler. Tanken var at disse barna

var så små og hadde ikke den nødvendige

forutsetning til å ferdes i trafikken. Det vi

da forutså var at disse kom til å bli kjørt til

skolen som igjen ville forårsake kaos rundt

skolen.- også som en fare for de andre

skolebarna som gikk eller syklet.

Tanken vår var også at etter hvert ville

ordningen være så bra at den dag vi ikke

fikk midler fra fylkeskommunen, så ville

det være en selvfølge med følgevenn-

ordning og at dette ville komme inn i

den kommunale trafikksikkerhetsplanen

i kommunene.

Vi fikk mange søknader de to første

årene. Så ble det bestemt å innføre

en deling mellom fylkeskommunen og

kommunene på 50% hver. Bevilgningen

fra fylkeskommunen ble da på 2 mill, og

dersom kommunene spyttet i egenan-

delen på 50%, ville følgevennordningen

være på 4 mill.

Nå - 10 år fra følgevennordningen ble

innført, er det kun 28% av skolene som

har ordningen. De skolene som har vært

med fra starten av, er fortsatt med og

der er det en selvfølge å fortsette med

ordningen. Tilbakemeldingene her er at

både barn, foreldre og lærere er trygge

på at barna kommer sikkert til/fra skolen.

Lærerne sier også at de barna som går,

er mer opplagte og lærevillige.

Årsaken til at ikke flere skoler er med i

ordningen kan være flere. Når vi i Statens

vegvesen og Trygg Trafikk satte ordningen

i gang og markedsførte følgevenn, fikk

vi det ikke forankret opp i ledelsen i

kommunene. Det andre er at skolene er

organisert på en annen måte enn da vi

startet opp. Nå har hver skole ansvar for

sitt budsjett, og ofte er det trangt å få

egenandelen på 50% til på den enkelte

skole. Geografisk kan også skolen være slik

at det ikke er nødvendig med følgevenn

eller at barna må bli kjørt.

Uansett, så syne vi ordningen er

utrolig bra. For oss var det trafikk som

var sentralt - at barna lærte trafikksi-

tuasjoner ved å være ute i trafikken

med en voksen. Senere har både miljø

og helse-aspektet kommet inn. Mindre

biltrafikk og farlige situasjoner på veg

og rundt skolen og mindre utslipp av

CO2. Helsemessig at barna beveger seg

og har den sosiale effekten sammen

med den helsemessige.

På den fysiske siden er det gjort en

god del tiltak i Akershus. Det er bygget

holdeplasser for av-på-stigning, rundeller,

gangstier og sykkelstier. Likeledes humper

og innskrenkninger i veibanen. I tillegg

er fartsgrensen satt ned til 40 km/t rundt

de fleste skolene. Det er hugget ned trær

og busker for fri sikt.

Skolene selv har gjort en del så som

å separere gående og syklende, sluse

barna inn fra flere kanter til skolen slik

at slipper å krysse veier, Lærerne har sagt

fra seg sine parkeringsplasser for å lage

bussholdeplass for småbarna.

Følgevennordningen i AkershusAv Inger-Lise Myren, Statens vegvesen

Tema: Fysisk aktivitet

51

Start med en befaring av aktuelle -

ruter til skolen, gjerne sammen

med andre foreldre eller lærere.

Er det mye trafikk på skoleveien? -

Hva er fartsgrensen? Blir den -

overholdt?

Finnes det fortau eller gang- og -

sykkelvei eller må barna gå i

kjørebanen?

Hvordan er forholdene der barna -

må krysse veien? Er det gangfelt,

gangbro, trafikklys – og brukes disse?

Er det forhold ved veien som kan -

gjøre det fristende for barna å

krysse andre steder enn der det

er tryggest, for eksempel ved en

lekeplass eller en kiosk?

Er det faktorer som ikke innebærer -

spesiell risiko for voksne eller

eldre barn, men som kan være

farlige for de yngste barna? (for

eksempel busker, parkerte biler,

brøytekanter eller andre ting som

hindrer sikten.)

Må barna ta hensyn til flere ting -

samtidig, for eksempel trafikk fra

flere retninger eller lyskryss der

både gående og kjørende har

grønt lys samtidig?

Er det flere kjørefelt i samme -

retning?

Veien bør være slik at det er vanskelig for

barna å bevege seg brått ut i kjørebanen.

Hvis befaringen viser at veien ikke kan

vurderes som trygg er det kanskje mulig

å finne alternative veier som er sikrere?

Husk at det ikke alltid er den korteste

veien som er den tryggeste.

I Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998

– 2007 ble det utarbeidet veiledende

sjekklister som antyder hvilke forhold

som kan godtas på veier der 6-åringer

skal gå til skolen. Sjekklistene forutsetter

at den faktiske farten ikke er høyere enn

fartsgrensene tilsier. Dette er i korte

trekk hva man bør forholde seg til:

Når barna skal gå langs veien anbefales

følgende:

Gang- og sykkelvei når -

fartsgrensen er 60 km/t eller

høyere

Fortau når fartsgrensen er 40 eller -

50 km/t

Dersom barna må krysse veien anbefales

følgende:

Over- eller undergang når -

fartsgrensen er 60 km/t eller

høyere

Gangfelt med signalanlegg når -

fartsgrensen er 50 km/t

Opphøyd gangfelt når -

fartsgrensen er 40 km/t

Hva kan gjøres med en utrygg skolevei?

Skolens rådsorganer

Hvis man ønsker fysiske forbedringer på

skoleveien eller mener at barna trenger

tilsyn og hjelp på veien, er det lurt å ta opp

saken gjennom FAU og skolens samarbeids-

utvalg. Når det gjelder de fysiske forhol-

dene, er det viktig at skolens rådsorganer

prioriterer ønskede tiltak og står sammen

om å øve påtrykk for disse. Skolemiljøet bør

også stå samlet bak holdningsskapende

arbeid og trafikkopplæring.

Strakstiltak

Det er mulig at sikkerheten på en vei kan

bedres betraktelig ved hjelp av strakstiltak

som ikke krever omfattende planlegging.

Kan snøryddig, beskjæring av trær eller

busker gi bedre sikt for barna og gjøre

barna mer synlige for andre trafikanter?

Enkelte kommuner har satt i gang

følgevennordninger der foreldrene eller

andre voksne følger barna til skolen. Det

kan også være aktuelt med ”voksen skole-

patrulje” spesielle steder på veien.

Mulige reguleringer og fysiske tiltak

Bedre muligheten til at bilister og -

fotgjengere lettere ser hverandre,

for eksempel ved hjelp av

veibelysning.

Redusere kjørehastigheten -

på steder der fotgjengere og

motorisert trafikk må bruke samme

areal eller kommer i kontakt med

hverandre på en eller annen måte.

Styre hvordan felles areal kan deles, -

for eksempel ved hjelp av trafikklys.

Redusere antall momenter -

trafikantene må ta stilling til av

gangen. En trafikkøy vil for eksempel

gjøre at barna må ta stilling til trafikk

fra en retning av gangen.

Skille fotgjengere og syklister fra -

biltrafikk.

Usikker skolevei?Hva kjennetegner en utrygg skolevei, og hva kan gjøres for å bedre den?

Fra Trygg trafikk (www.tryggtrafikk.no)

Det er vanskelig å komme med allmenne sannheter om hva som kjennetegner den trygge

skoleveien, men vi skal si noe om hva det kan være nyttig å se etter når man skal vurdere om en

skolevei er sikker” eller ikke.

52

Velkommen tilMiljørettet helsevern

konferansen 2008

Forum for miljø og helseinviterer til årskonferanse i Tromsø 5. og 6.mai

Tema vil blant annet bli:Legionellaforebygging•Radon•Gjennomgang av miljørettet helsevern; •status og oppfølging

Programmet legges ut på www.fmh.no

53

Forum for miljø og helse C/O Bydel Grorud, Ammerudveien 22, 0958 OsloTlf. 90099065 E-post. fmh@fmh.no

Organisasjonsnummer NO 971272465

Innkalling til årsmøte i Forum for miljø og helse

5. mai 2008 kl 16.30Radisson SAS Hotel, Tromsø

Årsmøtet blir avholdt i forbindelse med årsskonferansen 2008

Saksliste• Årsmelding2007• Regnskap2007• Budsjett2008• Innkomnesaker

Frist for å melde inn saker til årsmøtet er 15. april

Tema: Fysisk aktivitet

54

Ungene finner alltid ut av det og mange

har fine steder på parkeringsplasser,

utenfor kjøpesenter, i søppelhus og

annet tilgjengelige plasser. Barn tilpasser

seg de miljøene som er og bruker områ-

dene. De blir glad i sine nærområder

uansett. De lærer seg å takle farlige

ting som trafikk, skumle steder med

”skumle” mennesker, farlig avfall, falle-

ferdige bygninger etc. som best de kan

ut i fra de forutsetninger de har.

Barns oppvekstmiljø er viktig på flere

områder. De fysiske forutsetningene der

barn oppholder seg i dagliglivet er en

faktor som er med på å prege barnets

utvikling. Det gjelder blant annet mulig-

hetene til fri lek, motorisk utfordring,

fantasi, tilegning av kunnskap, rekrea-

sjon og trygghet. Det er viktig at vi vet

hva vi vil tilby våre barn tidlig i planpro-

sessene slik at det kan legges til rette

for de målene som er satt.

Alle ønsker sunne, friske, selvstendige

barn som kan ta egne avgjørelser og

vurdere farer selv. Hvilke forutsetninger

vil vi tilby for å oppnå dette? Vil vi for

eksempel at barna skal kunne gå til

skolen, at de skal kunne trene i nærom-

rådet, slappe av og møte andre barn til

fri lek nært hjemmet?

I planleggingen bør det være slik at de

gode uterom planlegges først. Deretter

kan man plassere boliger og bygg. Det må

konsekvensutredes hvor mange boliger

et område kan tåle med hensyn til å i

vareta barns oppvekstvilkår og rettig-

heter. Det må også passes på at rekke-

følgebestemmelsene (hva som gjøres

i hvilken rekkefølge før bolig kan tas i

bruk) blir forankret i bestemmelsene.

Barn oppholder seg primært i barne-

hage, på skole og på fritidsaktiviteter i

større grad enn i hjemmet. Dette gjør

også planlegging av barnehage og skole-

bygging særlig viktig. Det må passes på at

krav til minimumsareal blir oppfylt og en

må vokte seg vel for å gi dispensasjoner

til mindre areal med begrunnelse av god

kvalitet. For hva er kvalitet for barn? Er

det ikke nettopp å få plass og boltre seg

på og selv utforme uten voksnes krav til

”møblering” og estetikk. Er det ikke det

å kunne utfolde seg i trygge omgivelser

som kan gi spenning og opplevelser? Barn

trenger trær, trygge veier, friområder i

nærmiljøet, balløkke i nærheten og en

plass og møte likesinnede på. Nå blir de

ofte jaget vekk fra gatetun dersom de

har en ball eller et scateboard. De kan jo

treffe bilene eller de støyer for mye…

Det bygges barnehager, skoler og

idrettshaller som det har vært gjort tidli-

gere. Noe har imidlertid forandret seg. I

større byer og på tettsteder opplever man

fortetting og mindre tilgjengelig areal.

Mangel på areal presser prisene opp og

utnyttelsen blir viktig for eierne.

Uterom blir nesten for luksus å regne

siden en ikke får inntekter på disse områ-

Har plan og bygningsloven(plb) noe å si for barns helse og fysiske aktivitet?Av Anita Nygaard Malmo, Barnerepresentant i plan og byggsaker,Ba-By-Le, Tromsø kommune

Når vi kjøper vår første bolig, det være seg en liten hybelleilighet eller et større hus så er vi

primært opptatt over det som er under tak i begynnelsen. Vi tar kanskje for gitt at ”alt det andre”

er på plass. Det skal vi vel også strengt tatt kunne gjøre. Dessverre er det mange som blir skuffet.

Det var ingen plass å møte naboene, slippe ut ungene, spille ball eller bare nyte sola.

Fra samling for barnerepresentanter i storbyer. 19-20 september i Tromsø.

Arbeidsgruppa ”Grønn barneby” i Tromsø.

Tema: Fysisk aktivitet

55

dene. PLB setter krav til at det skal tas

hensyn til barn i planleggingsprosessen

på alle nivå og at et minimum av arealet

skal være tilgjengelig uteareal. I tillegg

skal det vises til eller etableres større

lekeplasser i rimelig nærhet.

Det er vel ingen overraskelse at kreativi-

teten fra utbyggere er stor når det gjelder

plassering av uteareal og utnyttelsen av

disse. Lekeplass på tak, lek på små restare-

aler og vanskelig tilgjengelighet til større

lekeplasser blir en konsekvens av dette.

Ofte kan en høre argumenter som at ”det

skal ikke bo barn her” eller at leilighetene

er så små at det er ikke nødvendig verken

med uterom eller balkonger.

Det er imidlertid opplagt for de

fleste at jo mindre boenhetene er dess

større uteareal vil det være behov for

alle mennesker i alle aldre. Det må tas

for gitt at det skulle kunne bo barn i

alle typer boliger som etableres. Det er

ingen som vet hvordan boligsituasjonen

er om to, ti eller tretti år. Boliger er dyre

og det er ikke alltid man har råd å flytte

ved familieforøkelser og endringer i

familiesituasjonen. Det kan være at

foreldre kun har råd til å kjøpe små

boenheter ved samlivsbrudd. Barna er

med på lasset, overalt!

For at barn så skal få gode muligheter

til å utvikle hele seg særlig med tanke på

motorisk utvikling, rekreasjon og mestring

er det viktig at det legges sterke føringer

og at en følger veldig godt med på plan-

leggingsstadiet av boliger, barnehager,

skoler og vegen mellom disse.

Det er viktig at det i planleggingen tas

hensyn til hvordan barn på egen hånd

kan komme seg trygt mellom skole-hjem

og fritidsaktiviteter. Det må primært

være slik at barn skal kunne gå eller sykle

til oppholdsstedet. Når barn må ta skole-

buss begrunnet i farlig veg og trafikk er

vi på feil spor ved å tilby og oppfordre

barn til en mindre fysisk tilværelse.

Alle kommuner skal i følge PLB ha en

representant som ser til at det blir tatt

hensyn til barns behov i planleggingen.

Dette er bra, men: Det er dessverre et

stort men. De som har dette vervet, har

det på toppen av en annen jobb. Vervet

blir på toppen av andre oppgaver og

barnerepresentantene har ofte ikke tid

til annet enn overflatebehandling av de

”viktigste” sakene. Det å sette seg inn i

planer og det planfaglige tar lang tid og

det er ofte lange prosesser med mange

aktører. Ideelt sett skulle barnerepre-

sentantene jobbe for å gjøre seg selv

overflødige, men dessverre er det ikke

den veien utviklingen går overalt.

Elevråd, lærere, FAU, borettslag,

bydelsråd, idrettslag og foreninger blir

viktige støttespillere for å være med på

å gi merknader og innspill til oppstart

og planlegging av nye prosjekter. Det er

dessverre ikke like lett å sette seg inn i

alle plandokumenter så det er et ønske

at det skal bli et krav om gode tegninger,

bedre kart, foto og ortofoto (flyfoto).

God planlegging legger premissene

for god oppvekst med samvær, motorisk

utfoldelse, utfordring og mestring, som

gir god fysisk og psykisk helse samt at

det er kriminalforebyggende.

I Tromsø kommune er det, i den nye

kommuneplanen, lagt spesielt vekt på

at det skal legges til rette for gode

oppvekstvilkår for barn. Kommunen

har fått utmerkelsen ”grønn barneby”,

som også er omtalt i dette overord-

nede dokument. Her er det krav om

bla.a medbestemmelse, ren luft, gode

oppvekstvilkår og fysisk utfoldelse.

Det er således politisk og administra-

tivt forankret i kommunens overordnede

dokument at det skal tas særlig hensyn til

barns behov for trygg utfoldelse i oppvek-

sten. Dette er et viktig steg i retningen å

ta vare på barn i planprosessene.

Tromsø får utnevnelsen ”grønn bar-neby” 2. juni 2006.

Skolefjøset Borgtun skole. En byskole i Tromsø.

Fra markeringen av verdens miljøvern-dag der Tromsø var vertsby 5. juni 2007.

Fra barnas kommunestyremøte april 2007.

Bli medlem avForum for miljø og helse

Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet.

Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.

Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse

Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn/institusjon:

Navn: Adresse:

Postnr.: Sted:

Tlf: E-post:

Utdanningsinst.: Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@nito.noSkjemaet kan lastes ned på www.fmh.no

Ta kontakt med Ann Kristin Ødegaard ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon.

Mobil: 900 99 065E-post: annkristin.odegaard@bgr.oslo.kommune.no eller fmh@fmh.no

Layo

ut: G

rafis

k se

nter

, Tro

ndhe

im k

omm

une

•

Tryk

k: W

ennb

ergs

Try

kker

i AS

B-blad Returadresse:Forum for miljø og helseBydel Grorudc/o Ann Kristin ØdegaardAmmerudveien 220958 OSLO