2-12Årgang 31

- et tidsskrift fraForum for miljø og helse

Nye lover for barnehager: Hvordan ønsker vi dem?

Side 7-17

Hvordan bør vi følge opp legionella?Side 19-26

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F

2

L E D E R- et tidsskrift fra

Forum for miljø og helse

Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefrem-mende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal ref lektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisa-sjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalis-tikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør:Kristian S. Aas

Redaksjonsgruppe:Svein Kvakland

Randi Helland StråtveitLine Aasli Moen

Rune SkattBirgitte Henriksen

Ann Kristin Ødegaard

Utgiver:Forum for miljø og helseRandi Helland StråtveitMiljørettet helsevern og

skjenkekontrollBrannvesenet i Sør-Rogaland

Jærveien 1074318 Sandnes

Telefon: 51 50 23 79E-post: fmh@fmh.no

Hjemmeside: www.fmh.no

Layout: Kristian S. Aas

Trykk: Birkeland trykkeri AS

Fra innholdet:Faglige normer for inneklima ..........................................................................side 3

Ny barnehagelovgiving ..............................................................................side 7-17

Barnehagetilsyn i Tromsø .............................................................................side 18

Legionelladag i Stavanger ............................................................................side 19

Forebygging, tilsyn og oppfølging av legionella.......................................side 21-26

Verdenskonferanse i Vilnius .........................................................................side 28

Barnehager for alleKunnskapsminister Kristin Halvorsen har,

med rette, fått skryt for sin barnehage-

reform. Barnehage til alle har nå blitt en

rettighet alle barn i teorien kan ta del i,

selv om ordninger for opptak og garan-

tert plass fortsatt kan gi nervepirrende

måneder for engstelige foreldre.

Den massive barnehageutbyggin-

gen har imidlertid gått utover kvaliteten

enkelte steder. På samme måte som man

krever utdannet personell, pedagogisk

minstestandard og maksimalstørrelser

på barnegrupper, må man nå fokusere

på barnas fysiske, psykiske og sosiale

miljø i barnehagene. Utkastet til ny bar-

nehagelov er i så måte en god start på

kvalitetsarbeidet, men inneholder en god

del uklarheter. Disse blir behørig presen-

tert i dette nummeret av Miljø & helse,

som nærmest i sin helhet dreier seg

om to temaer: barnehager og legionella.

Neste nummer av Miljø & helse er

allerede under produksjon når du får dette

magasinet. Det vil ha et videre spekter av

saker, og vil forhåpenltigvis være hos deg

innen årsskiftet. Videre har vi gjort flere

forbedringer av produksjonsprosessen,

som forhåpentligvis vil føre til at dere i

fremtiden vil få et magasin med jevnere

kvalitet, mer presise utgivelsesdatoer og

enda bedre og mer aktuelt og relevant

stoff.

Nytt trykkeriDette nummeret av Miljø & helse er for-

sinket. Det har vært realiteten for mange

av våre utgivelser de siste årene. Men

grunnen er en annen denne gangen: Vi

har byttet trykkeri og layoutrutiner. Dette

har tatt noe tid, men skal nå være på plass

slik at vi kan regne med bedret regularitet

i tiden som kommer. Vi håper dere lesere

vil bli fornøyde med tidsskriftet fremover.

3

ANBEFALTE FAGLIGE NORMER FOR INNEKLIMA –REVISJON 2012Av Nasjonalt folkehelseinstitutt – Rune Becher, Johan Øvrevik og Jan Hongslo

Retningslinjer for inneluft utkom første gang i 1991 og fylte en viktig funksjon ved å gi det faglige grunnlaget for helsetjenestens tilsyn med inneluftforhold i kommunene. I 1996 ga davarende Sosial- og helsedepartementet Folkehelsa i oppgave å oppdatere det faglige grunnlaget for retningslinjene.

Nye erfaringer forte til at vektleggingen av

de forskjellige problemområdene ble noe

endret. Samtidig var det ønskelig at det

nye dokumentet skulle være mer praktisk

orientert og lettere til gjengelig for både

helsetjenesten og andre interesserte bru-

kere. Etter anmodning fra departementet

ble rapporten utgitt av Folkehelsa som

«Anbefalte faglige normer for inneklima»

i 1998.

De siste årene har det kommet forsk-

ningsresultater som gjør at vår kunnskap

på inneklimafeltet nyanseres og fører til

en viss endring i hvilke områder vi bør

fokusere på (fuktproblemer/muggsopp i

enda større grad, partikler og til dels VOC

og semiVOC). Dette gjør at tiden er moden

for oppsummering av kunnskapsstatus

på inneklimafeltet. En slik oppdatering vil

også bedre synliggjøre behov for eventuelt

endrede råd og anbefalte normer.

Det er viktig å være klar over at inn-

holdet i myndighetenes faglige veiledere

i utgangspunktet ikke er rettslig bindende.

Resultatene kan ikke slå fast at innendørs fukt eller mugg faktisk forårsaker helseeffekter. Men indikasjonene er mange. (Foto:

Mike Sussman/Flickr.com)

4

Veilederne kan imidlertid inneholde refe-

ranser til bestemmelser og beslutninger

som er gitt med bindende virkning. Utover

det er innholdet i prinsippet å anse som

anbefalinger og råd.

Dette betyr ikke at disse er uten enhver

rettslig betydning. Sentrale helsemyndig-

heter beskriver i sine faglige veiledere

ofte en praksis eller fremgangsmåte som

må anses å gjenspeile faglig forsvarlig-

het og allment aksepterte faglige normer.

Helsemyndighetene gir på denne måten

signaler om hvor lista for forsvarlighet etter

helselovgivningen ligger. Den som velger

løsninger som i vesentlig grad avviker

fra veiledernes anbefalinger, må være

forberedt på å kunne dokumentere og

begrunne sine valg.

Inneklimaets betydningInneklima er viktig for trivsel og helse. Det

gjør det viktig å forebygge risikoforhold som

kan gi plager eller uønskede helseutfall.

Selv om det for de fleste ikke er slik at

inneklimaforhold er årsak til alvorlig sykdom

kan det finnes risikoforhold inne som kan

føre til ubehag og forverring av sykdoms-

symptomer for mange og i noen tilfeller

sykdomsutløsing. Derfor må problemer

som med sannsynlighet kan knyttes til

inneklimaforhold tas på alvor og utbedring

særlig prioriteres der hvor mange melder

om helseplager som synes å ha en sam-

menheng med risikoforhold i lokalene hvor

de oppholder seg.

Mange av de som mener inneklima

kan være årsak til deres plager eller syk-

dom, har imidlertid uspesifikke symptomer.

Kanskje kan noen i mangel av en klar

årsaksforklaring til egne symptomer ty til

dårlig inneklima som en forklaringsmodell.

At dette i noen tilfeller kan skje, indike-

rer en studie der man spurte en gruppe

individer om hva de trodde var årsaken

til deres plager. Da ble inneklimaforhold

vurdert til å være årsaken uansett om det

fantes begrunnelse for mulig bidrag fra

inneklimaforhold eller ikke. Dette antyder

at det kan vare vanskelig å avgjøre om

det er plagene eller eventuell eksponering

som kom først.

Det foregår mye forskning på inneklima-

feltet internasjonalt og noe nasjonalt, både

når det gjelder undersøkelser av befolk-

ningens reaksjoner på inneklimaforhold og

med hensyn på samspill mellom forurens-

ningskomponenter og biologiske syste-

mer. Mens befolkningsundersøkelsene har

bidratt med ny kunnskap om sammenhen-

ger mellom helse og eksponeringsforhold,

har den eksperimentelle forskningen gitt

kunnskap som er interessant for på sikt å

kunne forstå hvordan eksponeringen kan

føre til helseutfall. Det er imidlertid fortsatt

et behov for vitenskapsbasert kunnskap

om sammenhenger mellom inneklima og

helse. Målet med slik kunnskap er å kunne

gi bedre informasjon og råd til både hel-

semyndigheter, den lokale helsetjenesten

og publikum.

Vi må fortsatt fokusere på inneklima-

forhold i barns miljøer, det vil si skoler

og barnehager. Dårlige vedlikeholds- og

bygningsmessig standard i skoler og bar-

nehager vil ikke nødvendigvis forårsake

direkte helseeffekter, men det bidrar til

at både barn og ansatte opplever dårlige

arbeidsforhold. Miljørettet helsevern i for-

hold til denne gruppen er også ivaretatt i

egen forskrift. Denne forskriften knyttes til

den nye folkehelseloven som trådte i kraft

1. januar 2012.

En stor del av eksponeringen for innen-

dørs luftforurensing er imidlertid knyttet til

opphold i hjemmet, og faller gjerne utenfor

helsemyndighetenenes ansvarsområde.

Avhengig av tilstedeværelsen av risikofak-

torer kan eksponering i hjemmet represen-

tere en svært viktig kilde til innendørs luft-

forurensning, spesielt for barn og spedbarn.

Studier fra USA tyder pa at hjemmebesøk

og opplæring for a redusere eksponering

av barn med astma kan være svært kost-

nadseffektive tiltak som kan returnere mer

enn 100 prosent av investeringene innen

et år i form av reduserte helsekostnader

(Roberts et al. 2009).

Systematisk veiledning av småbarns-

familier om hvordan man kan bedre inne-

klima, og betydningen av et godt inneklima,

Ser veggen slik ut bak belegget? Da er det på tide å ta grep. (Foto: stompy023/Flickr.com)

5

for eksempel via helsestasjoner kan derfor

være et viktig forebyggende tiltak.

Sykdommer som kan påvirkes av dårlig inneklimaMange som har bekymringer knyttet til

inneklima og helse har som utgangspunkt

fanget opp at deres symptomer kan være

forårsaket av forskjellige forurensninger

som kan forekomme i inneluft. I de reviderte

normene ser vi nærmere på sykdommer

som i noen grad kan påvirkes av forskjel-

lige faktorer i inneklima. Sykdommene vi

omtaler kan grovt deles inn i 5 hovedka-

tegorier der de to første kategoriene er de

som sannsynligvis har størst betydning i

befolkningen:

• Diffuse plager

• Luftveissykdommer (luftveisallergi,

astma og kronisk obstruktiv

lungesykdom (KOLS))

• Luftveisinfeksjoner

• Hjerte-kar sykdommer

• Lungekreft

Generelt synes det å være sterkest

bevisbyrde for at inneklima kan føre til

forverring av eksisterende sykdom, men

i enkelte tilfeller er det også økende bevis

for at innendørs forurensning også bidrar

til utvikling av sykdom, som for eksempel

astma.

Ett eksempel fra de forskjellige kapitlene: Fukt, muggsopp og helse Forekomst av fukt- og muggproblemer i norske innemiljøerInneklimaforhold i Norge er i liten grad

kartlagt med hensyn til bygningsmessige

forhold eller eksponeringssituasjoner. Det

er derfor vanskelig å angi den eksakte

forekomsten av for eksempel fuktproble-

mer i norske innemiljøer. Samlet sett så

spriker anslagene på hvor omfattende slike

problemer er. Anslagene vil nok også i stor

grad avhenge av hvilke kriterier man setter

for fuktproblemer. Det er uansett grunn

til å anta at det er relativt mange boliger

som kan ha fuktproblemer av varierende

grad. Det er derfor viktig at man er bevisst

på denne type inneklimaproblemer og at

man sørger for at problemene følges opp

med inspeksjon og eventuell utbedring

eller endring i fuktgenererende aktiviteter.

HelseeffekterFuktproblemer og muggsopp får mye fokus

som risikofaktorer i inneklimasammenheng.

Allikevel vet vi fremdeles ikke sikkert hva

det er ved fuktige innemiljøer som medfører

helserisiko. Dette skyldes til dels mangel

på gode eksponeringsdata (hva er det vi

utsettes for) og dels mangel på en biolo-

gisk/mekanistisk årsaksforklaring.

En samlet gjennomgang av resultatene

fra befolkningsstudier knyttet til fukt og

helseeffekter frem til 2003 (IOM, Institute

of Medicine, 2004) konkluderte med at det

var samvariasjon mellom 4 sykdomsut-

fall (symptomer fra øvre luftveier, hoste,

piping, astmasymptomer/forverring hos

sensibiliserte individer) og eksponering for

fuktige innemiljøer eller tilstedeværelsen

av muggsopp eller andre forurensninger

i fuktige innemiljøer.

Det har ogsa kommet resultater som

har stilt spørsmål ved de sammenhenger

Fra en amerikansk holdningskampanje om inneklima og passiv røyking. (Foto: Shockingly Tasty/Flickr.com)

6

som har framkommet i studiene. Det er

imidlertid godt kjent at også annen biologisk

forurensning som for eksempel husstøv-

midd, bakterier, virus og endotoksiner kan

finnes i høyere grad i fuktige innemiljøer.

Det kan ikke utelukkes at innånding av

slike biologiske komponenter også kan

medføre helserisiko.

I tillegg vil mangelfull ventilasjon kunne

bidra til både fuktproblemer og høyere

nivåer av andre forurensningskomponenter

som for eksempel VOC og som kan ten-

kes å forårsake luftveisplager hos enkelte

følsomme individer. Det er mulig at mange

av disse faktorene virker sammen og for-

årsaker de helseeffektene man assosierer

med fuktproblemer. Det kan også være

forklaringen på at man ikke finner årsaks-

sammenheng mellom sykdomsutfall og

individuelle arter mikroorganismer eller

andre mikrobiologiske agens.

Samtidig øker imidlertid mengden data

som støtter at fukt og muggsopp har stor

helsemessig betydning i befolkningen. I

nyere oversiktsartikkel (Mendell, 2011)

har man gått gjennom et omfattende fors-

kningsmateriale som ikke var inkludert

eller totalvurdert i tidligere gjennomganger.

Resultatene styrker de samvariasjoner

man tidligere har påvist samt samvaria-

sjon mellom ytterligere sykdomsutfall og

fuktproblemer eller muggsopp. Det slås

fast at det foreligger tilstrekkelig data til å

si at fukt eller muggsopp gjennomgående

er assosiert med en rekke respiratoriske

eller allergiske helseeffekter inkludert ast-

mautvikling og forverring, astma nå, astma

i løpet av livet, pustebesvær, hoste, piping

i brystet, luftveisinfeksjoner, bronkitt, aller-

gisk rinitt, eksem og symptomer fra øvre

luftveier. Helseeffekter synes å være både

av allergisk og ikke-allergisk karakter. I tråd

med tidligere vurderinger kunne Mendell og

medarbeidere fastslå at det ikke for noen

av de studerte sykdomsutfallene var det

tilstrekkelig bevist at det var en årsakssam-

menheng knyttet direkte til innendørs fukt

eller muggsopp.

Selv om resultatene fra befolkningsun-

dersøkelser så langt ikke kan slå fast at

innendørs fukt eller mugg er det som faktisk

forårsaker helseeffekter, så indikerer sær-

lig resultatene fra en stor epidemiologisk

intervensjonsstudie at nettopp slik ekspo-

nering forårsaker astmaforverring hos barn

(Kercsmar et al. 2006). Dette støttes ogsa

av andre intervensjonsstudier som viser at

utbedring av fuktproblemene kan redusere

helseplagene. Flere undersøkelser finner

også en tidsrelatert samvariasjon mellom

fuktighet/muggsopp og helseeffekter ved å

påvise økt forekomst (increased incidence

density) av nye astmadiagnoser blant bebo-

ere i vannskadete bygninger sammenlignet

med perioden for vannskaden (Cox-Ganser

et al. 2005; Laney et al. 2009, Pekkanen

et al. 2007). Resultater fra eksperimen-

telle studier støtter i tillegg resultatene

fra befolkningsstudier, ved at de viser en

rekke toksiske og betennelsesrelaterte

responser etter eksponering for mikroor-

ganismer (inkludert sporer, metabolitter

og komponenter) isolert fra fuktige hus.

Mens individer som er atopiske eller

allergiske er særlig utsatt for biologiske

og kjemiske komponenter i fuktige inne-

miljøer, så har man også påvist uønskede

helseeffekter i den ikke-atopiske delen

av befolkningen. Den økte prevalensen

av astma og allergier i mange land øker

antall mennesker som kan være ekstra

følsomme for effekten av fukt og muggsopp

i innemiljøer. Det må derfor presiseres at

de samvariasjoner som observeres er

såpass tydelige at det er viktig å utrede og

utbedre problemer med fukt og muggsopp

i inneklimasammenheng.

KonklusjonSiden en reduksjon i innendørs fukt og

muggsopp sannsynligvis har gunstig effekt

på respiratorisk og allergisk helse i befolk-

ningen, så bør dette være kunnskapsnivået

som ligger bak det forebyggende arbeid

og helsetjenestens praktiske råd.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Helserådet 10-2012.

7

Litt om ossMiljørettet helsevern i Vestfold er en inter-

kommunal avdeling for 12 vestfoldkommu-

ner. Avdelingen utfører saksbehandling og

tilsyn på vegne av kommuneoverlegene i

de ulike kommunene. Re kommune er

vertskommune for ordningen.

InnledningVi viser til NOU, 2012: 1, Til barnas beste,

med forslag om ny barnehagelovgivning og

har følgende kommentarer til lovforslaget:

Generelt synes vi det er positivt at det

lages ny barnehagelovgivning som sikrer

barna bedre kvalitet i barnehagen og at

foreldrene får klagemuligheter på forhold

som ikke er tilfredsstillende. Flere forhold

i det nye forslaget støtter opp om para-

grafene i forskrift om miljørettet helsevern

i barnehager og skoler mv med et felles

mål om et godt fysisk og psykososialt miljø

i barnehagene.

Samordning med regelverk for Miljørettet helsevernGenerelt ønsker vi en bedre samordning

og ansvarsfordeling i forhold til forskrift

om miljørettet

helsevern i barnehager og skoler. Hva

skal barnehagemyndigheten følge opp og

hva skal kommuneoverlegen/Miljørettet

helsevern følge opp? Dette gjelder alle

faser av saksbehandling, godkjenning,

tilsyn og klagebehandling. Ved denne

avklaringen bør det legges vekt på de ulike

myndigheters eksisterende kompetanse

på ulike områder, samt dagens praksis.

Her følger en utdyping.

KompetanseNy barnehagelovgivning er i stor grad

overlappende i forhold til forskrift om mil-

jørettet helsevern i barnehager og skoler i

forhold til fysisk miljø og psykososialt miljø.

Tradisjonelt sett har miljørettet helsevern

god kompetanse på f.eks fysisk miljø, inne-

klima, støy, fysisk utforming av lokaler og

uteområder. Miljørettet helsevern kan også

føre tilsyn med psykososialt miljø, men har

mindre kompetanse på dette feltet. Vi tror

at barnehagemyndigheten i større grad har

forutsetning for å vurdere psykososialt miljø

på en god måte. Dette gjelder i forhold til

faktorer som å vurdere barnegruppers stør-

relse, bemanning, ansattes kompetanse

etc. Er det mulig å tydeliggjøre i lovverket

hvordan tilsynsmyndighetene i størst mulig

grad kan samarbeide og benytte hveran-

dres kompetanse, eller må den enkelte

kommune lage lokale løsninger?

GodkjenningNår det gjelder godkjenning, er det vik-

tig å samordne godkjenningene til de

NY BARNEHAGELOVGIVNING, NOU 2012:1 TIL BARNAS BESTEUTTALELSE FRA MILJØRETTET HELSEVERN I VESTFOLDTekst: Miljørettet helsevern Vestfold

Regjeringen har satset stort på barnehageutbygging. Nå diskuteres forslagene fra Øie-utvalget om forbedring av kvaliteten i barnehagene. Bildet viser statsminister Jens Stoltenberg på besøk i Klossen barnehage i 2008. (Foto: Arbeiderpartiet/Flickr.com)

8

ulike myndighetene på en god måte.

Barnehagemyndigheten må i prinsippet

godkjenne en barnehage før den settes

i drift. Krav i annen lovgivning skal være

oppfylt før det gis godkjenning. Det bør

kanskje presiseres at helsefaglig uttalelse

skal innhentes før godkjenning gis. Men,

når det gjelder endelig godkjenning har ikke

Miljørettet helsevern v/kommuneoverlegen

anledning til å godkjenne en virksomhet før

kravene i forskrift om miljørettet helsevern

i barnehager og skoler mv er tilfredsstil-

lende. Dette betyr f.eks at kommuneover-

legen ikke kan godkjenne en virksomhet

før radonmåling er gjennomført og det er

dokumentert at radonnivået er tilfredsstil-

lende. Radonmåling kan kun gjennomføres

i vinterhalvåret.

Kanskje er det av slike hensyn at det

er gitt åpning for at barnehagemyndig-

heten kan godkjenne en barnehage på

vilkår, f.eks på vilkår av at barnehagen

blir godkjent etter forskrift om miljørettet

helsevern i barnehager og skoler mv. Dette

er praksis i flere kommuner i dag. Det er

likevel litt uklart hva som menes ved at

kommunen kan sette vilkår ved godkjen-

ningen. Er det tenkt at det er en åpning for

å sette strengere krav enn minimumskrav

i lovgivningen eller kan man tolke det slik

at det kan settes vilkår i forhold til f.eks

barnehagens fysiske miljø, f.eks på vilkår

av at inneklimaforhold bringes i orden

innen en gitt tidsfrist. Dersom sistnevnte

er mulig vil dette komme i konflikt medfø-

ringer til Miljørettet helseverns regelverk. I

forhold til forskrift om miljørettet helsevern

i barnehager og skoler er det presisert i

rundskriv datert 25.01.12 fra helse- og

omsorgsdepartementet om godkjenning

av barnehager og skoler etter regelverket i

miljørettet helsevern, at det ikke gis anled-

ning til å gi godkjenning på vilkår, eller dvs

at man kun kan sette vilkår som gir stren-

gere krav enn det som står i regelverket.

Det kan også være at det kan virke

litt forvirrende med godkjenninger etter

ulike regelverk. Det vil si at barnehagen

kan være godkjent etter barnehagelov-

givningen, men at den ikke er godkjent

etter forskrift om miljørettet helsevern i

barnehager og skoler mv. Dette kan være

vanskelig å forstå for foreldre og andre

interesserte. Burde man vente med ende-

Inneklima, radon, fysiske forhold, universell utforming og mange, mange andre hensyn må tas når en barnehage bygges. Bildet viser Forsand barnehage. (Foto: Marton Digernes/Flickr.com)

9

lig godkjenning til barnehagen er godkjent

etter alle regelverk. Kanskje det heller bør

gis en tillatelse til igangsettelse av drift

ved oppstart?

KlagebehandlingDet er positivt at foreldrenes rettigheter

styrkes og at de gis klagerett i ny barneha-

gelov. Foreldrene kan f.eks klage på fysiske

forhold som støy fra ventilasjonsanlegg,

dårlig inneklima etc. De vil klage til kom-

munen, trolig til barnehagemyndigheten.

Fysiske forhold som støy, inneklima, sikker-

het etc er regulert av forskrift om miljørettet

helsevern i barnehager og skoler mv. Det

bør presiseres i regelverket at klager på

forhold som går inn under miljørettet hel-

severn, også må behandles av miljørettet

helsevern/kommuneoverlegen før klagen

avgjøres. Videre bør klagene, dersom ikke

kommunen (inkludert Miljørettet helsevern)

gir foreldrene medhold, oversendes til

Fylkesmannen for klagebehandling.

VirkemidlerVi tror det er positivt at det legges inn

virkemidler som redusert foreldrebetaling

når det er mangler på barnehagetilbudet

etter barnehageloven. Dette gjenspeiler

at foreldrene betaler mindre ved lavere

kvalitet på barnehagetilbudet. Det bør

vurderes om barnehagemyndigheten kan

benytte dette dersom barnehagen ikke har

lukket avvik etter annet tilsyn etter annet

lovverk, som f.eks forskrift om miljørettet

helsevern i barnehager og skoler mv.

FamiliebarnehagerDet er positivt at regelverket i forhold til

familiebarnehager strammes inn og at det

settes krav til høy kvalitet også for disse

barnehagene. Vi har erfaringer med at fami-

liebarnehager har utviklet seg i en uheldig

retning i enkelte kommuner. Det ble lagt til

rette for doble grupper, også i lokaler som

ikke er bebodde hjem. Det ble f.eks kjøpt

hus som ble benyttet til formålet, og at de

hadde en leilighet i 2. etasje hvor

det bodde en assistent.

Eller egne ”uthus” i tilknytning

til hjemmet ble benyttet til barne-

hage, for å unngå å ha barneha-

gen i hjemmet.

Kvaliteten på disse barneha-

gene har ofte vært lite tilfredsstil-

lende. Det har vært problemer

med dårlig inneklima flere steder.

Dette gjelder særlig de doble

gruppene. Vanlige bolighus har

ikke hatt ventilasjonsanlegg, og

har vært nødt til å basere seg

på lufterutiner, noe som på kalde

dager har ført til nedkjøling av

lokalene, og vi har målt svært

lave gulvtemperaturer flere steder. Det

har også ofte vært satt opp husker og

lekeutstyr som ikke tilfredsstiller forskrift

om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Rutiner

for oppfølging og lukking av avvik har også

ofte vært mangelfulle.

Det bør gis signaler på hva vi skal gjøre

med eksisterende familiebarnehager som

ikke tilfredsstiller ny barnehagelov. Bør det

gis overgangsbestemmelser for når disse

kan være i tråd med ny lovgivning?

Forsvarlig system, internkontrollsystemVi synes det er positivt at det legges inn

krav til internkontrollsystem i barnehage-

lovgivningen. Imidlertid synes vi det ville

være bedre å kalle det internkontrollsystem

i stedet for forsvarlig system, slik at dette

samsvarer med begrepet i annet regelverk,

som f.eks forskrift om miljørettet helsevern

i barnehager og skoler mv. Dette vil være

forenklende for tilsynsmyndighetene. For

mange virksomheter vil det være naturlig

at systemene slås sammen til et system for

barnehagene, både i forhold til barnehage-

lov, HMS, brann og forskrift om miljørettet

helsevern i barnehager og skoler.

Det bør også vurderes om det skal

legges inn noe krav i forhold til risikovurde-

ring i forhold til barnas miljø i regelverket.

Begrepet kan benyttes i forhold til sikkerhet,

men kan også utvides til å gjelde andre

forhold i barnas miljø, som f. eks inneklima.

Jevnlige risikovurderingen kan være viktig

for å opprettholde høy kvalitet.

Rapportering og offentliggjøring av dataVi tror det er positivt at resultater og rap-

porter etter tilsyn blir offentliggjort. I NOU

2012:1 står det en del om statistikk, rap-

portering og kvalitetsvurdering i barnehage-

sektoren. Departementet ønsker å belyse

tilstanden i barnehagesektoren og følge

med på kvalitetsutviklingen. Data kan hen-

tes inn via tilsyn, årlig statistikk, periodiske

brukerundersøkelser og egenrapporterin-

ger fra barnehager og kommuner. Det kan

være at barnehagestatistikken også bør

samordnes med andre tilsynsmyndigheter,

som f.eks kommuneoverlegen/miljørettet

helsevern, Arbeidstilsynet. Det kan inn-

hentes data som ulike myndigheter har

behov for f.eks i den enkelte barnehages

årsmelding/egenrapportering. Videre kan

opplysninger fra de ulike myndighetene

samles. Dersom det blir aktuelt med en

egen nettportal, bør det skje en samord-

ning på dette feltet.

Redusert brukerbetaling ved mangler etter barnehageloven er blant forslagene til Øie-utvalget i NOU 2012:1. (Foto: Ben Harding/Flickr.com)

10

Tekst: Helsedirektoratet

Helsedirektoratet gir her sin uttalelse til

NOU 2012:1 Til barnas beste. Våre kom-

mentarer konsentrerer seg om selve lov-

forslaget som er presentert i NOUen og

vil også inneholde noen kommentarer

til merknadene til lovteksten. Strukturen

for høringsuttalelsen er slik: først noen

generelle kommentarer, deretter en opp-

summering av Helsedirektoratets innspill

og til slutt en utdyping av innspillene.

Innledning Helsedirektoratet støtter det foreliggende

forslaget til ny lovgivning for barneha-

gene. Det er mange positive trekk ved

lovforslaget. Rettighetsperspektivet, jamfør

hensynet til barns beste, viser ønsket om

en styrking av barnas stilling i barnehagen.

Nye bestemmelser er foreslått for å ytter-

ligere sikre barna på denne oppvekstare-

naen. Det er positivt at det fremheves at

loven må praktiseres slik at den sikrer og

fremmer barns helse, utvikling, trygghet

og omsorg (jfr merknaden til §5).

Lov om folkehelsearbeid trådte i kraft

1.1.2012 og gjelder for blant annet kom-

muner, fylkeskommuner og statlige myn-

digheter. §4 påpeker enda tydeligere enn

sin forgjenger kommunehelsetjenesteloven

at kommunen har et overordnet ansvar for

folkehelsearbeid. Dette medfører at folke-

helsearbeid må drives i alle kommunale

sektorer. §7 påpeker at kommunen skal

iverksette nødvendige tiltak for å møte kom-

munens folkehelseutfordringer. Herunder

nevnes faktorer knyttet til oppvekst- og

levekårsforhold som fysiske og sosiale

miljøer, fysisk aktivitet og ernæring.

Som eier og driver av barnehager har

kommunene en betydelig innflytelse på

barns og unges helse, både fysisk og psy-

kisk. Barnehagen har som oppvekstarena

en vesentlig plass i kommunens folkehel-

searbeid, både når det gjelder å gi barn

mulighet for livsutfoldelse og deltakelse og

gi barn omsorg og beskyttelse. En helhetlig

tilnærming hvor omsorg, læring og helse

ses i sammenheng gavner barnet. Barns

rammer og utvikling i tidlig oppvekst er

også utgangspunktet for, og medvirkende

til, en rekke prosesser som bidrar til god

helse gjennom hele livsløpet.

Stortingsmelding nummer 20 (2006-

2007), Nasjonal strategi for å utjevne

sosiale helseforskjeller, trekker frem bar-

nehagen som en viktig arena i arbeidet

med å legge til rette for sunne helseva-

ner og utjevne sosiale helseforskjeller.

Barnehagen som arena for å forebygge

sosial ulikhet bør reflekteres bedre i kom-

mende barnehagelov. Sosiale skillelinjer

i kosthold og fysisk aktivitet er en stor

utfordring i befolkningen.

Helsedirektoratet gjennomførte i 2011,

i samarbeid med Universitetet i Oslo, en

kartlegging av måltider, fysisk aktivitet

og miljørettet helsevern i barnehagen.

Undersøkelsen viste at mattilbudet var

forbedret på alle områder som utgjorde

ernæringsmessige utfordringer i 2005.

Kartleggingen viste også at det i 7 prosent

av barnehagene ikke finnes rutiner for

registrering og håndtering av barn med

matallergi eller -intoleranser. Dette er

urovekkende gitt anslag om at rundt 6-8

prosent av barn har plager på grunn av

matallergi og annen matoverfølsomhet.

Barnehagekartleggingen viste også at det

er mange barnehageledere som fremdeles

ikke kjenner til viktig informasjon om mat

og måltider i barnehagen.

Helsedirektoratet leder for tiden arbeidet

med en revidering av veileder til forskrift

om miljørettet helsevern i barnehager og

skoler. Utdannings- og arbeidsmiljømyn-

dighetene deltar i dette arbeidet. Hensikten

er å gi barnehageeiere og myndigheter et

mest mulig oppdatert og helhetlig grunn-

lag for tilrettelegging av et godt fysisk og

psykososialt miljø i barnehagen.

Innhold og kvaliteten i barnehager

kan ha stor betydning for folkehelsen.

Folkehelseinstituttet fremhever at barne-

hager med høy kvalitet både kan være

psykisk helsefremmende som universelt

tiltak og forebyggende for risikogrupper.

Barnehager med høy kvalitet kjenneteg-

nes blant annet av at de har små barne-

grupper, tilstrekkelig, godt utdannet og

personlig egnet, stabilt voksenpersonell

som har lett tilgang til veiledning fra kom-

munepsykolog og annet særskilt psykisk

helsepersonell. Helsedirektoratet ser frem

til et samarbeid med Utdanningsdirektoratet

om barnehagen som helsefremmende og

forebyggende arena.

Oppsummering av Helsedirektoratets innspillHelsebegrepet bør inkluderes i formåls-

paragrafen til barnehagen.

Lovgivning som omfatter samme

virksomheter bør harmoniseres i størst

Høringssvar fra Helsedirektoratet - Ny lovgivning for barnehagene

11

mulig grad, for å unngå at det brukes ulike

definisjoner.

Det bør innføres internkontrollplikt etter

den nye barnehageloven.

Foreslås en styrking av §§ 8 og 9.

Barnehagens sentrale rolle i forebygging

av skader og ulykker overfor barn bør

gjøres mer eksplisitt. Det bør vurderes om

det er tilstrekkelig at begrepet ”sikkerhet”

tas inn i § 8 eller 9, eller om det er behov

for en egen lovbestemmelse ang dette.

Utredningen omtaler ikke håndtering og

forebygging av smittsomme sykdommer

eller kvaliteten på kjøkkenfasilitene. Det

er mulig å styrke §9 ang disse forholdene.

Det foreslås en styrking av §19 om god-

kjenning av barnehager ved et forslag om

en mest mulig samordnet godkjennings- og

tilsynsprosess, og foreslås at dispensasjon

fra enkelte krav bør vurderes fremfor mid-

lertidig godkjenning av barnehager. Krav

om bruk av tverrfaglig kompetanse under

tilsyn bør tas inn i lovteksten.

§ 34: Det må tas særlig hensyn til at

arealer bør være tilgjengelige for barn med

nedsatt funksjonsevne.

Hverken lovforslaget eller merknadene

nevner mat og måltidstilbud som en del av

barnehagemiljøet. Helsedirektoratet mener

dette er uheldig.

Våre utfyllende kommentarer

§ 1 FormålHelsedirektoratet ser det som ønskelig

at også ivaretakelse av barns helse blir

vektlagt i barnehagens formålsparagraf.

Ordet ”helse” bør tas med i første setning:

”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

med hjemmet ivareta barnas behov for

omsorg og lek, og fremme læring, danning

og helse som grunnlag for allsidig utvikling”.

§ 3 Barnehagens innholdDet bør fremkomme at barnehagen også

bør ta hensyn til barns helse, ikke bare

funksjonsnivå.

Helsedirektoratet foreslår derfor føl-

gende formulering i §3 c:

c) ta hensyn til barnas alder, helse og

funksjonsnivå,….

I §8 fremheves barnehagebarns ”…

rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

som fremmer helse, trivsel…”. Dette er en

formulering som kan løftes inn i bestem-

melsen om barnehagens innhold, eller

eventuelt som (utfyllende) merknad til §3 f.

Bokstav f) ”ha en helsefremmende og

en forebyggende funksjon og bidra til å

utjevne sosiale forskjeller”: I merknader til

ny barnehagelov §3 bør betydningen av et

godt mat- og måltidstilbud i barnehagen

neves. Dette understøttes av den øvrige

teksten: ”Barnehagen skal være et sted

Helsedirektoratet, her ved direktør Bjørn Inge Larsen, ser det som ønskelig at også ivaretakelse av barns helse blir vektlagt i

barnehagenes formålsparagraf (Foto: Helse- og omsorgsdepartementet/Flickr.com)

12

som bidrar til at barna kan erverve seg

kunnskaper om og positive holdninger til

helsemessige gode vaner” (jfr merknad til

§ 3, bokstav f).

§ 4: Saklig virkeområdeLovutkastet definerer en barnehage som

en virksomhet hvor det tilbys en ukent-

lig oppholdstid på mer enn 20 timer, og

hvor antall barn som er til stede samtidig

er minst 5. Vi noterer at dette innebærer

en utvidelse av virkeområdet i forhold til

eksisterende barnehagelov. Men det er

ikke i samsvar med virkeområdet i forskrift

om miljørettet helsevern i barnehager og

skoler av 01.12.1995 (nå hjemlet i lov om

folkehelsearbeid). Nevnte forskrift har et

utvidet virkeområde sammenlignet med

utkastet til ny barnehagelov (>10 timer

pr. uke, 3 eller flere barn). Vi mener at til-

grensende lovgivning som omfatter samme

virksomheter bør harmoniseres i størst

mulig grad, bl.a. for å unngå at det brukes

ulike definisjoner (for eksempel av saklig

virkeområde), noe som også kan være til

hinder for en samordnet godkjenningspro-

sess (se våre kommentarer til §19).

§ 5 Hensynet til barnets besteDet er positivt at det i merknaden til §5

fremheves at loven må praktiseres slik at

den sikrer og fremmer barns helse, utvik-

ling, trygghet og omsorg. Helsefremmende

og forebyggende aktiviteter bør være en

integrert del av barnehagedagen.

§ 7 Barns rett til medvirkningI merknad til §7 bør det vises til på hvilken

måte barnehagen kan, bør eller forven-

tes å ivareta barns rett til medvirkning.

Barnehagen bør sikre at medvirkning skjer

gjennom, og forankre rettighetene innenfor,

de ordinære planer og rutiner som barne-

hagen har. Alle ansatte bør få være med

å utvikle hvordan barnehagen skal gjøre

dette konkret i praksis, da dette i stor grad

handler om å omsette holdninger til praksis.

§ 8: Rett til godt fysisk og psykososialt miljøHelsedirektoratet mener betydningen av

forebygging av skader og ulykker bør vur-

deres synliggjort i ny barnehagelov. Vi

foreslår følgende tilføyelse i 1. ledd: ”…

barnas leke-, omsorgs- og læringsmiljø.

Barnehagen skal planlegges og drives slik

at skader og ulykker forebygges. …..” Det

vises til tilsvarende ordlyd i forskrift om mil-

jørettet helsevern i barnehager og skoler.

Barnehagens fysiske omgivelser må ha kvaliteter som stimulerer motorisk utvikling gjennom lek og fysisk utfoldelse, skriver Helsedirektoratet i sin uttalelse. (Foto: Vegard Iglebæk/Flickr.com)

13

I siste ledd fremgår at departementet

kan gi forskrift om barnehagemiljøet. Under

merknader til denne paragrafen vil vi foreslå

at behovet for en forskrift på dette området

vurderes i forhold til annet regelverk som

også stiller krav til miljøet i barnehagen,

bl.a. forskrift om miljørettet helsevern i

barnehager og skoler.

§§ 9 og 10: Det fysiske og psykososiale miljøetDet kan vurderes om ordet ”sikkerhet”

bør legges til i listen over hvilke faktorer

som skal fremmes, jf. § 9 andre avsnitt:

”Barnehagen skal planlegges, bygges,

tilrettelegges og drives slik at barnas trygg-

het, sikkerhet, helse, trivsel, lek og læring,

fremmes.”

Det finnes for tiden mye god dokumen-

tasjon på viktigheten av å sikre og utvikle

barnehagen som et stimulerende helse-

fremmende og trygt miljø. Barnehagens

driftsformer er i stadig utvikling, og eiere og

myndigheter må ta stilling til ny kunnskap

om fysiske og psykososiale påvirknings-

faktorer. Det er viktig at barnehagedriften

baseres på et bredt faglig grunnlag som

ivaretar barnas rett til et best mulig helse-,

miljø- og læringsmiljø. Helsedirektoratet,

Utdanningsdirektoratet og Arbeidstilsynet

arbeider for tiden med å utvikle veiledning

på dette området, og vi ser det som hen-

siktsmessig at det også i barnehageloven

vises til dette, f. eks under merknadene til

disse paragrafene. (Se vedlegg for utfyl-

lende informasjon)

Helse- og omsorgsdepartementets har

i høringsnotat januar 2012 om endringer

i tobakkskadeloven foreslått forbud mot

tobakksbruk i barnehagens inne- og uteom-

råde. Gjeldende unntak fra røykeforbudet

i familiebarnehager utenfor åpningstiden,

jf. forskrift 01.12.1995 om miljørettet hel-

severn i barnehager og skoler mv., er

samtidig foreslått opphevet.

Utredningen omtaler ikke smittsomme

sykdommer, håndtering eller forebygging

av slike, ei heller barnehagens kjøkkenfa-

siliteter. Helsedirektoratet regner med at

dette er forhold som vil behandles ved for-

skriftsutarbeidelse. Det er mulig å vurdere

omtale av smittsomme sykdommer i § 9.

§ 16: Forsvarlig system”Begrepet forsvarlig system benyt-

tes bevisst i ordlyden fremfor begrepet

internkontroll. Dette blir gjort for å løs-

rive systemkravet fra eventuelt mer rigide

internkontrollkrav som kan være utviklet i

annet lovverk med forskrifter samt ISO-

standarder på ulike områder. Begrepet

forsvarlig system er også valgt for å synlig-

gjøre den nødvendige lokale handlefriheten

til å tilpasse systemet til de konkrete behov

i den enkelte barnehage”, jf. NOU 2012:1

side 256.

Vi finner å ville stille spørsmål ved om

dette er hensiktsmessig når det i annet

regelverk som regulerer godkjenning av og

tilsyn med barnehagene (folkehelseloven,

arbeidsmiljøloven og forskrifter etter disse),

stilles krav om internkontrollsystem. Blant

annet er mange av elementene som et

forsvarlig system ifølge NOU 2012:1 side

256-257 må inneholde, også elementer i

internkontrollsystem. Vi er kjent med at

det allerede i dag råder en del uklarheter

hos virksomhetsledere og –eiere rundt

myndighetenes godkjennings- og tilsyns-

praksis. Ulike betegnelser på og eventuelt

begrep vedrørende systemkrav i lover og

forskrifter som barnehagen forventes å

etterleve, kan etter vår mening bidra til

å forsterke denne uklarheten. Ikke minst

tror vi at en enhetlig betegnelse på ett

koordinert systemkrav vil være nødvendig

for å stimulere til økt samarbeid mellom

myndighetene om godkjenning av og tilsyn

med barnehagen. Vi anbefaler derfor at

krav om internkontrollsystem fastsettes i

ny barnehagelov, foruten plikt til forsvarlig

virksomhetsutøvelse.

I merknadene til § 16 (nest siste avsnitt)

står det at ”et forsvarlig system skal kunne

dokumenteres skriftlig. Med dette menes

ikke at det må være et eget skriftlig system

som omfatter alle rutiner, men at de ulike

elementene i systemet er tilgjengelige for

ansatte i barnehagen og for tilsynsmyndig-

hetene.” Dette bør utdypes og tydeliggjøres

i forskrift og/eller veileder eller lignende.

Kravet til skriftlighet bør i prinsippet omfatte

hele systemet, dvs også relevante rutiner,

da dette vil kunne være av vesentlig betyd-

ning for tydelig plassering av ansvar og

oppgaver, både blant ansatte og ledere i

barnehagen. I tillegg vil skriftlige rutiner gi

tilsynsmyndigheten et bedre grunnlag for

vurdering av etablert praksis i barnehagen

i forhold til vedtatt rutine.

§ 19 Godkjenning av barnehagerI lovutkastet fastsettes at en barnehage

ikke kan gis godkjenning etter barnehage-

loven før det er gitt godkjenning etter annen

lovgivning, for eksempel etter folkehelselo-

ven med forskrift om miljørettet helsevern i

barnehager og skoler. Vi ser det som viktig

og formålstjenlig at godkjenningsproses-

sen blir mest mulig samordnet. Erfaringer

med dagens godkjenningspraksis tilsier,

etter vår mening, at det i en sektorlov

som barnehageloven blir gitt klare føringer

overfor virksomheter og lokale myndigheter

for slik samordning.

Vårt forslag er i henhold til ovenstående

at det tilføyes en bestemmelse i utkastets

§19 Godkjenning av barnehager eller ny

§20 med f. eks. følgende ordlyd: ”Når

godkjenning av og tilsyn med barnehagen

også omfattes av annen lovgivning, skal

det tilstrebes en mest mulig samordnet

godkjennings- og tilsynsprosess.” Dette bør

kunne oppleves som hensiktsmessig og

ressursbesparende både for virksomhetene

og myndigheter som er tillagt godkjennings-

og tilsynsansvar for disse.

Helsedirektoratet noterer at lovutkastet

ikke åpner for midlertidige godkjenninger,

og støtter dette, basert på vår kjennskap til

skoler og barnehager hvor det er avdekket

14

Annonsér i

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer

Send e-post til fmh@fmh.nofor annonser i tidsskriftet

mangelfulle forhold, men som likevel har

vært drevet i mange år med såkalte midler-

tidige godkjenninger etter lovgivningen om

folkehelse. Flere undersøkelser i landets

kommuner, blant annet i samarbeid med

utdanningsmyndighetene, bekrefter dette.

Vår kjennskap til lokale godkjennings-

prosesser tilsier videre at vi vil fraråde at

det gis godkjenning på vilkår. Det vises i

denne forbindelse til Rundskriv I 1:2012 fra

Helse- og omsorgsdepartementet som gir

føringer for kommunenes godkjenning av

skoler og barnehager. I rundskrivet tilrås

at man, i stedet for midlertidig godkjenning

eller godkjenning på vilkår, åpner for dis-

pensasjon fra enkelte krav i regelverket, i

helt spesielle tilfeller, og under forutsetning

av at formålet i lov/forskrift blir ivaretatt. Vi

anbefaler at adgangen til dispensasjon

også vurderes for barnehageloven.

§ 25 Samarbeid om barnehagens forebyggende og helsefremmende funksjonDet bør i denne bestemmelsen presiseres

at samarbeid i utarbeidelsen av rutiner

mellom instansene spesielt bør omhandle

tiltak rettet mot beskyttelse av barn mot

omsorgssvikt, jamfør barnehagens mel-

deplikt til barnevernet.

§ 27: Pålegg om retting, midlertidig eller varig stengingI merknadene til denne paragrafen pekes

det på behovet for å ivareta habilitet for

tilsynet, med sikte på å sikre betryggende

distanse mellom kommunen som bar-

nehagemyndighet og kommunen som

barnehageeier. Vi støtter forslaget om at

dette hensynet også inngår som et krav i

selve lovteksten.

I merknadene påpekes også viktig-

heten av å sikre nødvendig tverrfaglig

kompetanse (blant annet helsefaglig) i

gjennomføringen av tilsynet. Sikring av

relevant kompetanse, både når det gjelder

planlegging av tilsynet (på grunnlag av

en tilsynsplan/risikovurdering), gjennom-

føring og oppfølging av tilsynet, og med

tanke på samordning av tilsyn etter annet

regelverk,tilsier at kompetansekravet bør

tas inn i selve lovteksten, for eksempel i

forlengelsen av første ledd i paragrafen.

Det bør videre tas inn i lovteksten (til

denne paragrafen) at en eventuell stenging

av barnehagen skal være forholdsmessig,

det vil si at det bør gjøres en helhetlig

avveining av konsekvenser for barna som

følge av stengning av barnehagen.

§34; Barnehagens areal ute og inneBarnehagens fysiske omgivelser må ha

kvaliteter som stimulerer motorisk utvik-

ling gjennom lek og fysisk utfoldelse.

Uterommenes kvaliteter og utforming bør

derfor vies stor oppmerksomhet. I merk-

nadene til §34 (side 364) fremgår at det

må tas særlig hensyn til at arealene skal

være tilgjengelige for barn med nedsatt

funksjonsevne. Ved planlegging, lokali-

sering og bygging av nye barnehager må

disse være universelt utformet, jamfør dis-

kriminerings- og tilgjengelighetsloven. Vi vil

understreke at dette inkluderer blant annet

allergivennlig beplantning og et innemiljø

tilrettelagt for barn med astma og allergi.

§37 Godkjenning av familiebarnehagerI nest siste avsnitt fremgår at en familie-

barnehage skal være et fellesskap mellom

minst 2 hjem. Etter miljørettet helsevern-

forskriften har kommunen myndighet til å

godkjenne enkelthjem. Det er uheldig at

det ikke er samsvar mellom tilgrensende

regelverk om barnehager. Departementet

bes om å vurdere dette med sikte på en

felles definisjon av virksomheten.

§48 TegnspråkopplæringUtvalget omtaler barn under opplærings-

pliktig alder som har behov for tegnspråk-

opplæring. Disse barna skal ha rett til slik

opplæring slik skolebarn har. Enkelte barn

har behov for Alternativ og supplerende

kommunikasjon (ASK). Retten til opplæring

i ASK bør omtales på samme måte som

retten til tegnspråkopplæring.

15

De voksne i barnehagen skal ha et verne-

ombud som ivaretar deres arbeidsmiljø. I

barnehagen er det styrer som er barnas

verneombud og som er ansvarlig for at

bestemmelsene i forskriften om barnas

arbeidsmiljø etterfølges. For å sikre dette

skal hver barnehage ha et internkontroll-

system som ivaretar regelverket for barnas

arbeidsmiljø.

Ny barnehagelovgivning (BHG) leg-

ger opp til en styrking av barns rett til et

godt barnehagemiljø. Det foreslås å gi

barnehagebarn en tilsvarende individuell

rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

som skolebarn har etter Opplæringsloven.

Dette er veldig bra.

De foreslåtte bestemmelsene i §§8-

10 i BHG vil på samme måte som i

Opplæringsloven utfylle og dels overlappe

med bestemmelsene i MHV. Dette stiller

store krav til at kommunen klarer å orga-

nisere og koordinere arbeidet med klage-

behandling, godkjenning og tilsyn på disse

områdene. Hvordan gjøre dette enkelt og

forståelig også for virksomhetene? Dette

fungerer ikke godt nok per i dag, men

Miljørettet helsevern har tatt initiativ til et

oppstartsmøte om dette. Dette tema er

dessverre lite omtalt i det foreliggende

høringsnotatet.

Vi har følgende spørsmålsstillinger og

kommentarer til høringsnotatet etter en

veldig rask gjennomgang på grunn av

kort frist:

VirkeområdeIfølge virkeområdet skal antall barn som

er tilstede samtidig være minst 5. Gjelder

dette også familiebarnehager? Eller gjelder

ikke dette virkeområdet for familiebarneha-

ger? Det står i §37 om familiebarnehager at

det skal være minst 2 barn. I så fall burde

teksten under virkeområde utvides? Vi

antar at BHG også vil gjelde for enkeltgrup-

per i familiebarnehager. Virkeområdet for

MHV fraviker fra barnehagelovgivningens,

både med hensyn til antall barn og opp-

holdstid. Vi får håpe at en fremtidig revisjon

av MHV vil gjøre at dette harmoniseres.

Organisering, ansvar, klagebehandlingIfølge forslaget skal ”kommunen” behandle

klager etter BHG §§8, 9 og 10? Hvem skal

vurdere disse forholdene i kommunen?

Både Barnehagekontoret og Miljørettet

helsevern gjør dette i dag. Bør disse

bestemmelsene delegeres til Miljørettet

helsevern? Et spørsmål blir også om disse

klagebehandlingene eventuelt skal videre

til Fylkesmannen via Klagenemnden. Og

hvordan samordnes eventuelt disse klage-

behandlingene mellom Barnehagekontoret

og Folkehelsekontoret? Det blir viktig å lage

gode rutiner for henvendelser fra alle som

har en rett eller et ansvar etter lovverkene.

GodkjenningLovforslaget har 3 forskjellige bestem-

melser om godkjenning; §§13, 10 og 27.

Spørsmål om hvorfor dette ikke er slått

sammen i èn bestemmelse?

Når det gjelder godkjenning etter MHV

ønsker vi å starte en gjennomgang av

kommunens rutiner.

Barnehageeier - definisjonDet er etter barnehageloven barneha-

geeier som skal søke om godkjenning.

Spørsmålet er hvem som er barnehageeier

for de kommunale barnehagene. Er det

Barnehagekontoret, den enkelte barnehage

eller Bærum Eiendom, som ofte eier og

drifter bygningene?

Forskjeller BHG/MHV:BHG – gjelder det enkelte barn, barne-

grupper samt det totale barnehagemiljøet

M H V – g j e l d e r d e t t o t a l e

barnehagemiljøet

BHG – loven definerer ikke hva som

menes med et godt fysisk barnehagemiljø,

men ramser opp forhold av betydning; luft,

temp, lys, stråling, akustikk etc.

MHV – forskriften definerer i større grad

hva som forventes av et godt fysisk miljø.

Vedrørede høring til ny barnehagelovgivningTekst: Rune Skatt og Lisbeth Sloth, Miljørettet helsevern, Folkehelsekontoret, Bærum kommune

Folkehelsekontoret, ved Miljørettet helsevern, er godkjennings- og tilsynsmyndighet for barnas arbeidsmiljø i barnehager etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (MHV). På samme måte som arbeidsmiljøloven skal ivareta arbeidsmiljøet for voksne, skal forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler ivareta arbeidsmiljøet for barna.

16

BHG – det er forbudt å starte barnehage

uten godkjenning

MHV – godkjenning må foreligge når

det foreligger plan for etablering av ny

virksomhet

BHG – forsvarlig system (burde kanskje

benyttet ”internkontrollsystem” som alt

annet lovverk gjør)

MHV – internkontrollsystem

BHG – Kan ikke godkjenne enkelthjem

familiebarnehage

MHV – Kan godkjenne enkelthjem

familiebarnehage

Overlappende regelverksområder BHG/MHVVi har forsøkt å få frem momenter og utdrag

fra utkast og eksisterende regelverk for

å synliggjøre overlappende områder for

de ulike lovverkene. De er satt inn i seks

bolker under. Dette kommer dessverre

dårlig frem i høringsnotatet.

BHG § 3: Barnehagens innholdBarnehagen skal ha en helsefremmende

og en forebyggende funksjon og bidra til

å utjevne sosiale forskjeller.

MHV § 1: FormålMiljøet i barnehager skal fremme helse,

trivsel, gode sosiale og miljømessige for-

hold, samt forebygge sykdom og skade.

BHG § 5: Hensynet til barnets besteHensynet til barnets beste skal ivaretas

ved planlegging, bygging, tilrettelegging

og drift av barnehagen.

MHV § 7: Generelle kravBarnehager skal planlegges, bygges, tilret-

telegges og drives slik at bestemmelsene

om trivsel, helse, hygiene og sikkerhets-

messige forhold oppfylles.

BHG § 8:Rett til godt fysisk og

psykososialt barnehagemiljøAlle barn har rett til et godt fysisk og psy-

kososialt miljø som fremmer helse, trivsel

og barnas leke-, omsorgs- og læringsmiljø.

Dersom barnehagen blir klar over sider

ved barnehagemiljøet som kan ha negativ

virkning for barnas helse og sikkerhet, skal

foreldrene snarest mulig varsles om dette.

Det er styrers ansvar å sørge for at

barna opplever et godt barnehagemiljø

for barna.

BHG § 9: Det fysiske miljøetDet fysiske miljøet ute og inne skal være

trygt og pedagogisk utfordrende. Det skal

fremme barnas fysiske og psykiske helse.

Foreldreråd/Samarbeidsutvalg kan

fremme konkrete krav overfor barneha-

gen ved styrer eller eier om retting av

det fysiske miljøet (for lite lys, mangel på

solavskjerming etc).

Barnehagen må da fatte et skriftlig og

begrunnet enkeltvedtak.

Enkel tvedtak kan påklages t i l

Kommunen.

BHG § 10: Det psykososiale miljøetBarnehagen skal aktivt og systematisk

arbeide for å fremme et godt psykososialt

miljø.

Foreldre (til eget barn)/Forelderåd/

Samarbeidsutvalg kan kreve tiltak for å rette

på mangler ved det psykososiale miljøet.

Barnehagen må da fatte et skriftlig begrun-

net enkeltvedtak i saken. Enkeltvedtaket

kan påklages til Kommunen.

BHG § 33 BarnegruppenBarn har rett til å tilhøre en barnegruppe i

barnehagen. Ved vurdering om en gruppe

er trygg og pedagogisk forsvarlig skal det

blant annet legges vekt på barnehagens

fysiske og psykososiale miljø; arealer ute

og inne, innredning, leker, trivsel og glede.

BHG § 34 Barnehagens areal inne og uteBarnehagen skal ha et trygt og pedagogisk

forsvarlig areal inne og ute.

Veiledende: 4 m2/barn over 3 år, 5,5 m2/

barn under 3 år, utearealet 6 ganger netto

innendørs leke- og oppholdsareal. I de

tilfeller hvor veiledende areal ikke oppfylles

skal det eventuelt begrunnes hvorfor area-

Barnehagen på Storøya grendesenter på Fornebu er ny og flott. (Foto: Marius Morstøl Jenssen/Bærum kommune/Flickr.com)

17

let likevel er ”forsvarlig” i lovens forstand.

Arealene inne og ute må også tilfredsstille

sikkerhetskravene i ulike lover. Det vises

til PBL, men ikke MHV §14!

MHV § 1, 7, 5: Formål, generelle krav, informasjons- og opplysningspliktMiljøet i barnehager skal fremme helse,

trivsel, gode sosiale og miljømessige for-

hold, samt forebygge sykdom og skade.

Barnehager skal være helsemessig

tilfredsstillende.

Ved forhold som kan ha negativ innvirk-

ning på barnas helse, skal barnehagens

leder uoppfordret informere foreldre/fore-

satt og tilsynsmyndigheten om dette.

MHV §§ 8, 9, 10, 11, 13, 14, 15, 19, 20, 21, 22, 23, 24: Krav til fysisk miljø i barnehager; belig-

genhet, utforming/innredning, aktivitet og

hvilke, måltid, rengjøring og vedlikehold,

sikkerhet, førstehjelp, inneklima/luftkvalitet,

belysning, lydforhold, sanitære forhold og

avfallshåntering.

MHV § 14 SikkerhetBarnehagen skal planlegges og drives

slik at skader og ulykker forebygges.

Barnehagen skal ha rutiner og utstyr for

håndtering av ulykkes- og faresituasjoner.

Rutiner og utstyr skal være kjent for alle,

så langt som mulig også for barna.

MHV § 15 FørstehjelpBarnehagen skal ha nødvendig første-

hjelpsutstyr og alle ansatte skal ha opp-

datert førstehjelpskunnskap.

MHV § 12. Psykososiale forholdBarnehagen skal fremme trivsel og gode

psykososiale forhold.

MHV § 27 KlageForeldre/foresatte kan kreve at helsemyn-

digheten vurderer klager på miljøet som

ikke fører frem overfor barnehagen. Vedtak

(inkludert vedtak om ikke å fatte vedtak)

kan påklages til Fylkesmannen via kom-

munens klagenemnd.

BHG § 13 GodkjenningspliktBarnehager må søke om godkjenning. Nye

eller ved større endringer. En barnehage

kan ikke settes i drift før den er godkjent.

Barnehageeier skal søke om godkjen-

ning. Endringer i omgivelsene, økt støy,

vil kunne innebære en vesentlig endring

som krever ny søknad!

BHG § 19 Godkjenning av barnehagerKommunen skal godkjenne egnede bar-

nehager. Krav i annen lovgivning må være

oppfylt før det gis godkjenning. Kommunen

kan sette vilkår ved godkjenningen mht

antall barn, barnas alder, oppholdstid og

barnehagens fysiske miljø. (Jamfør skriv

vedrørende helsegodkjenning og vilkår!)

BHG § 37 Godkjenning av familiebarnehagerEt hjem kan godkjennes for minimum 2

barn og maksimalt 5 barn over 3 år som

er tilstede samtidig. Er flertallet barn under

3 år, må antallet barn reduseres, maks 4

barn under 3 år. Familiebarnehagen skal

være et fellesskap mellom minst to hjem

eller mellom minst ett hjem og en ordinær

barnehage.

MHV § 6 Krav om godkjenningBarnehager må søke om godkjenning av

fysisk og psykososialt miljø. Barnehageeier

skal fremlegge søknad når det foreligger

plan for etablering, utvidelse eller endring

av barnehagen. Søknaden skal vise hvor-

dan barnehagen planlegges, etableres,

drives og videreutvikles iht forskriftens

bestemmelser. Det skal fremgå av søk-

naden hvor mange barn og ansatte bar-

nehagen er beregnet for.

BHG § 16 Krav til forsvarlig system.Krav til forsvarlig system for barnehageeier

MHV § 4 Ansvar. InternkontrollBarnehageeier skal påse at det er etablert

et internkontrollsystem. Barnehageleder

skal påse at bestemmelsene i forskriften

overholdes.

BHG § 25 Samarbeid om barnehagens forebyggende og helsefremmende funksjon.Kommunen skal utarbeide rutiner for sam-

arbeid og kunnskapsutveksling mellom

barnehage, barnevern, helsestasjon, PPT

og andre instanser som er relevante for

å bidra til barnehagens forebyggende og

helsefremmende funksjon. MHV?

MHV § 12 Psykososiale forholdDet bør legges opp til faste samarbeids-

møter mellom personalet og f.eks. skole-

helsetjeneste, helsestasjon, PPT, foresatte

og andre naturlige samarbeidspartnere.

BHG § 27 Kommunens tilsynsansvar. Pålegg om retting, midlertidig eller varig stenging.Kommunen fører tilsyn med at barnehagen

drives i samsvar med lov og forskrifer.

Kommunen kan gi pålegg om retting av

brudd på loven. Dersom forhold ikke ret-

tes kan kommunen først vedta reduksjon i

foreldrebetalingen eller også tidsbegrenset

eller varig stenging inntil forholdene er

rettet.

MHV § 27 TilsynKommunen fører tilsyn med at forskriftene

overholdes. Virkemidler i Folkehelseloven

kan benyttes dersom det er behov for det;

retting, tvangsmulkt, stansing.

18

Resultatene viser at det er varierende

praksis rundt om i kommunene. En del

kommuner gir godkjenning på vilkår, men

dette har Helse- og omsorgsdepartementet

i rundskriv I-1/2012 informert kommunene

om at det ikke er anledning til.

Håpet er at man med de senere tids

diskusjoner og med hjelp fra sentrale myn-

digheter kan få til mer enhetlig godkjenning

og tilsyn i kommunene.

Godkjenning – bruk av virkemidlerI Tromsø kommune har vi fokusert på god-

kjenning av barnehager, og vi har dessverre

ikke vært flinke nok til å føre systematisk

tilsyn med virksomhetene. Det har de siste

årene vært en storstilt utbygging av bar-

nehager i Tromsø, og vi har hatt et ønske

om at alle de nye barnehagene skal være

«ordentlig» godkjent.

En skulle kanskje tro at det er lite å

plukke på i et nytt bygg, men vår erfaring

er at slik er det ikke nødvendigvis. En

rekke av de nye barnehagene hadde for

eksempel for høy etterklangstid i flere

rom. Vi var strenge på at etterklangstiden

skulle dokumenteres, også etter at tiltak var

gjennomført. I noen tilfeller viste målinger

at det måte gjøres ekstratiltak for å få

ned etterklangstiden til minstekravet på

0,6 sekunder. Etter gjentatte purringer og

utsettelse av frister så vi oss lei på trenering

av fristene og at nødvendige tiltak ikke

ble iverksatt. Virkemiddelet tvangsmulkt

ble tatt i bruk. I ett tilfelle måtte vi vedta

tvangsmulkt for å få gjennomført blant

annet støydempende tiltak. Tre andre

barnehager fikk varsel om tvangsmulkt.

UtfordringerDet kan være utfordrende å jobbe mot

egne kommunale enheter, og det kan fort

bli bråk når kommunen gir kommunen

tvangsmulkt. Rådmannen etterspurte

forklaring fra kommuneoverlegen da det

ble gitt tvangsmulkt. Vi prøvde å forklare

at det ble gitt romslige frister, at veien til

tvangsmulkt er ganske lang, og at det jo

er fult mulig å rette forholdene før saken

går til tvangsmulkt.

TilsynPå grunn av kapasitetsproblemer har vi ikke

tidligere prioritert systematisk tilsyn med

barnehager og skoler. I år har vi 6 skoler og

12 barnehager på tilsynsplanen. Selv om

vi i den pågående tilsynsrunden har gjort

et utvalg av forskriftens paragrafer, vil det

ta tid å komme gjennom alle barnehager

og skoler i kommunen (cirka 50 skoler

og cirka 100 barnehager). Erfaringene

fra tilsynet så langt viser at det er stor

forskjell på virksomhetene, spesielt når

det gjelder internkontroll og skriftlige ruti-

ner. Det har ennå ikke vært nødvendig å

bruke tvangsmulkt for å få rettet avvikene

i tilsynsrunden. Men vi har erfaring med

bruk av virkemiddelet og vil ta det i bruk

dersom det blir nødvendig.

Godkjenning og tilsyn av barnehager og skoler:

BRUK AV VIRKEMIDLER I TROMSØ KOMMUNEDet har de siste årene vært diskutert en del rundt bruk av virkemidler i forbindelse med godkjenning og tilsyn etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Det er også gjennomført kartlegginger av godkjennings- og tilsynsstatus i kommunene.

Barnehageminister Kristin Halvorsen på besøk i Universet barnehage i Tromsø. (Foto: Kunnskapsdepartementet/Flickr.com)

19

HELSE, MILJØ OG LEGIONELLAI vår var helsesjefer, kommuneoverleger og teknisk personell samlet til miljørettet helsevern sin årlige konferanse i Stavanger. Legionella og sosiale miljøfaktorer i skoler og barnehager sto på plakaten denne dagen.

Tekst: Randi Helland Stråtveit

- Sammen med fagrådet ble vi enige om å

sette fokuset mer på sosiale miljøfaktorer i

skoler og barnehager og den veiledningen

som finnes her. I tillegg ønsket vi å fortsette

å fokusere på legionella ved å invitere

IRIS (International Research Institute of

Stavanger) til å presentere sin rapport etter

å ha målt legionellaverdiene i 29 kommu-

nale bygg i Stavanger kommune over to år,

sier Randi Helland Stråtveit, avdelingsleder

i miljørettet helsevern og skjenkekontroll i

Brannvesenet Sør-Rogaland IKS.

FORSKNINGSPROSJEKTI desember 2011 la IRIS frem sin fors-

kningsrapport etter å ha mottatt en bestilling

fra Stavanger kommune i 2007. Forsker

fra IRIS Anne Vatland Krøvel er en av

forskerne som har jobbet tett med rap-

porten og var invitert til konferansen for

å fortelle om arbeidet og testene som ble

gjort i forbindelse med forskningsprosjektet.

UTBRUDDET I 2001Stavanger ble i 2001 rystet av et stort

utbrudd av lungesykdommen legionella der

i alt syv mennesker døde. På bakgrunn av

dette har kommunen vært svært opptatt

av smittevern mot sykdommen og ønsket

å bedre sine rutiner for forebygging og

kontroll av legionella. Legionella-bakterier

finnes i vann, men er bare farlig for men-

nesker dersom man puster inn bakterien

via såkalt forstøvet vann, altså små, sve-

vende vanndråper. Dusjing gir den type

vanndråper.

FUNN AV LEGIONELLA I SEKS BYGGI løpet av forskningsprosjektet ble det tatt

vannprøver av dusjer i 29 kommunale bygg,

hvorav det i seks bygg ble funnet ufarlige

legionellabakterier. Et av byggene hvor

det ble gjort funn var på brannstasjonen i

Stavanger. Det ble ikke funnet legionel-

labakterier av den farlige typen som kan

gi alvorlig sykdom.

VARMTVANNSSPYLINGKommunen har de siste årene brukt store

ressurser i form av tid og penger ved å

varmtvannsspyle sine kommunale anlegg.

I rapporten kommer det frem at metoden

ikke fungerer etter hensikten.

— Det er likevel viktig å få på plass gode

rutiner for forebygging og kontroll. Det vi

vet kan vi gjøre noe med. Det vi ikke vet

PRØVER: Flere av deltakerne benyttet anledningen til å studere legionellaprøvene til IRIS - forsker Anne Vatland Krøvel (t.v.) i pausen.

20

kan vi ikke gjøre noe med, sier forsker

Anne Vatland Krøvel. Som presiserer at

varmtvannsbehandling fungerer så lenge

det blir gjort riktig. Vannbevegelse er et

viktig tiltak og det bør tappes regelmessig

og ukentlig fra kommunale dusjanlegg.

FOREBYGGENDE TILTAKNoen av forslagene fra IRIS til forebygging

av nye utbrudd av legionella er følgende:

- overvåking i form av prøvetaking av

legionella

- overvåking av temperaturer i

systemene

- brukskontroll

- tappe ut første vann ved dusjing

- fjerning av blindrør. Få oversikt over

anleggene med antall dusjer og tappesteder

- EGENTLIG IKKE SÅ UENIGENoe av det som har vært diskutert i etter-

kant av fremleggingen av IRIS’ rapport har

vært forholdet til Folkehelseinstituttet. Her

har det vært et par uenigheter i etterkant.

Men skal vi tro Krøvel rett så er det ikke

riktig så ille som mediene kanskje vil ha

det til:

— Vi er egentlig ikke så uenige. Vi er

enige om å forebygge, men vi er ikke helt

enige i valg av mottiltak.

HELSE, TRIVSEL OG MILJØEt annet emne som ble tatt opp på kon-

feransen var sosiale miljøfaktorer i skoler

og barnehager. Hjalmar Arnø, rådgiver hos

fylkesmannen i Rogaland var invitert for å

holde et foredrag om dette.

I Opplæringsloven fra 2009 §9a - 1

heter det at ” Alle elever grunnskole og

videregående skoler har rett til et godt

fysisk og psykososialt miljø som fremmer

helse, trivsel og miljø”.

— I grunnskolen vil det å ha venner,

oppleve mestring både faglig og sosialt, bli

sett og forstått av læreren være med på å

styrke helsa til de fleste elever, sier Arnø.

FLERE UNGE UFØREMen selv om fokuset på miljø og trivsel

har økt i det norske skolesystemet ser en

likevel en tendens til flere unge uføre og

flere unge med psykiske lidelser.

— Det vil alltid være elever som er

spesielt sårbare eller har sykdommer eller

plager som kan være vanskelige å vurdere

i forhold til årsaken. Det er virkningen på

den enkelte eleven som er avgjørende for

om skolemiljøet fremmer helsen til den

enkelte eleven, sier Arnø.

MANIFEST MOT MOBBINGHøsten 2011 startet prosjektet Manifest

mot mobbing 2011 - 2014. Hver høst de

neste årene i forbindelse med skolestart

vil partene i prosjektet sette mobbing på

dagsorden. Målet for kampanjen er å skape

et lokalt engasjement i hver kommune.

Derfor er skoler, barnehager, fritidsklub-

ber, lokale lag og foreninger invitert til å

være med.

— MYE BRA, MEN...Konferansen ble avsluttet med et innlegg

fra Øivind Giæver fra Helsedirektoratet

som fortalte litt om sosiale miljøfaktorer i

miljørettet helsevern. Giæver var med og

skrev evalueringen av miljørettet helsevern

i 2008; ” Sosiale miljøfaktorer - intensjoner

og innhold”. Her kommer det frem at mil-

jørettet helsevern sitt arbeid i kommunene

er bra, men en ser at små kommuner ofte

har større utfordringer enn større kom-

muner. En ser også at arbeidet er preget

av teknisk-hygienisk arbeid samtidig som

det er utilstrekkelig fokus på kompetanse

på sosiale og samfunnsmessige faktorer.

Behovet for bedre veiledning og verktøy

er også økende.

NYTT LOVVERKGiæver var også innom endringene i lov-

verket og de utfordringene det byr på.

Fra og med 1. januar 2012 fikk miljøret-

tet helsevern et nytt regelverk å forholde

seg til. Etter å ha forholdt seg til kommu-

nehelsetjenesteloven i en årrekke kom-

mer miljørettet helsevern nå inn under

folkehelseloven. Dette betyr i praksis at

kommunen har fått et mye større ansvar

for å tenke på innbyggernes helse. Fra å

ha et lovverk som hovedsaklig rettet seg

mot helsepersonell har vi nå fått et lovverk

som krever at ingeniører, sosialarbeidere,

pedagoger, planleggere og så videre må

tenke mer helse og miljø.

LEGIONELLA 9 Legionella pneumophila er en bakterie som finnes overalt i naturen. Bakterien

blir farlig og smittsom når den får vokse i lunkent, stillestående vann. Det finnes

i dag cirka 50 kjente arter av legionella.

9 For at det skal oppstå smittefare for legionella, må bakteriene ha gode vekst-

vilkår som i stillestående lunkent vann, spredningsmuligheter som i en dusj

eller kjøletårn, og mottakelighet hos personen i form av nedsatt lunge- eller

immunfunksjon

9 Sykdom hos mennesker kom først etter 1950-tallet da klimaanlegg ble vanlig.

Mennesker med nedsatt immunforsvar, hjerte- og karsykdommer og lungesyk-

dommer er mest utsatt for å bli smittet.

9 I Norge har det normalt vært rapportert mellom to og ti tilfeller av legionellasmitte

hvert år. Tallet har økt etter landets første epidemi i Stavanger i 2001, hvor 28

mennesker ble smittet og syv døde.

21

Hvorfor har vi en veileder for forebygging av legionellasmitte?- Vi må ta legionella på alvor, mener Erik Ask i Unilabs Telelab.

Tekst: Eirik Ask, Unilabs Telelab

I Norge var det lite fokus på legionella-

forbyggende arbeid før 2001. De fleste

personene som fikk påvist legionellose før

dette var blitt smittet på reise i utlandet.

Mange var av den oppfatning at Norge

hadde et så kaldt klima at legionellabakte-

rier ikke hadde gunstige vekstbetingelser

og derfor ikke utgjorde noen helserisiko.

Dette til tross for at Sverige og Danmark,

som det er naturlig å sammenligne seg

med, hadde mange legionellatilfeller i året.

Legionellautbruddet i Stavanger i 2001

kom derfor overraskende. 28 personer ble

syke, hvorav 7 døde. Et kjøletårn lokalisert

sentralt i Stavanger ble senere utpekt

som smittekilde. I 2005 ble det igjen slått

”legionella-alarm”. Denne gangen i Østfold,

nærmere bestemt i Sarpsborg-Fredrikstad

området. En luftscrubber hos Borregaard

Fabrikker ble relativt raskt utpekt til å være

smittekilden til utbruddet. Etter flere store

undersøkelser har det i senere tid blitt

lagt fram data som tilsier at smitten tro-

lig har sitt utspring i biorenseanlegget til

Borregaard Fabrikker, og at mekanismen

for smittespredning ikke kan forklares med

scrubbermodellen. I østfoldutbruddet ble

103 personer syke, hvorav 10 personer

døde. Selv i internasjonal målestokk regnes

dette som et stort utbrudd.

Må tas på alvorLegionellautbruddene i Stavanger og

Østfold viste at vi også i Norge må ta

legionellabakterien på alvor. Hovedgrunnen

til at så få personer har fått diagnosen

legionellose er at det i liten grad har blitt

tatt legionellaprøver av personer med lun-

gebetennelse. Det er derfor nasjonal og

internasjonal enighet om at legionellose har

vært og er en underdiagnostisert sykdom.

Etter utbruddene i 2001 og 2005 har det

blitt et økt fokus på forebyggende arbeid.

I 2008 ble forebygging av legionellasmitte

tatt med i Forskrift for miljørettet helsevern.

Dette innebærer at alle virksomheter som

har en vanninstallasjon som potensielt

kan overføre legionellasmitte må foreta

en risikovurdering. Denne risikovurderin-

gen skal være dimensjonerende for hvilke

driftsrutiner som må gjennomføres for at

smitterisikoen skal være på et akseptabelt

nivå.

Fokus på kjøletårnDet er mange typer vanninstallasjoner hvor

legionellabakterier kan gro og ha poten-

siale for å overføre smitte til mennesker.

Kjøletårn har i alle år vært den type innret-

ning som har fått mest oppmerksomhet. De

har ofte optimal temperatur for legionella-

vekst, stor produksjon av aerosoler, og er

i mange tilfeller sentralt plassert utendørs.

Dette muliggjør smitteoverføring til et stort

antall personer. I senere tid har man fått

kunnskap om at flere andre vanninnretnin-

ger også kan føre til legionellasmitte. Man

regner med at de fleste personer som blir

smittet, får bakteriene i seg ved dusjing.

Etter utbruddet i Stavanger i 2001 fikk

Folkehelseinstituttet i oppgave av Helse-

og omsorgsdepartementet å utarbeide

nye retningslinjer/veiledning for hvordan

risikovurderinger, driftsrutiner og forebyg-

gende tiltak for å hindre legionellasmitte

bør gjennomføres.

Veilederen har nå vært i bruk i mange

år, og ettersom ny kunnskap og nye erfa-

ringer har blitt gjort, har den blitt jevnlig

revidert. Hovedbudskapet i veilederen er

at arbeidet med å hindre legionellasmitte

skal baseres på en risikovurdering, og at

resultatet av denne skal være dimensjo-

nerende for de rutiner som må være på

plass. Viktige parametere som påvirker

risikoen for legionellasmitte i et anlegg er:

9 Temperatur på varmtvannet

9 Temperatur på kaldtvannet

9 Innretninger som produserer aerosoler

9 Blindrør eller rørstrekk som sjeldent

brukes

9 Forekomst av legionellabakterier i

anlegget

9 Anleggets størrelse og kompleksitet

9 Smittepotensiale : antall personer som

bruker bygninger, alder og medisinsk

status.

For interne vannfordelingssystemer anbe-

faler veilederen tiltak som jevnlig varmt-

vannsdesinfeksjon og klorering/rengjøring

av dusjhoder for å forebygge legionella-

vekst, og eventuelt fjerne etablert legio-

nellavekst. Frekvensen på gjennomføring

av disse tiltakene skal baseres på risikovur-

deringen (ikke mindre enn 2 ganger/år for

varmtvannsdesinfeksjon og ikke mindre

en 4 ganger/år for klorering). Rutinene

som velges må fungere hensiktsmessig.

Mikrobiologiske analyser benyttes for å

dokumentere dette.

Unilabs Telelab har gode erfaringer med

bruk av veilederen

Unilabs Telelab har i en årrekke hjulpet

bedrifter og bygningseiere med innføring

22

av kontroll- og driftsrutiner til forbygging av

legionellavekst. Våre anbefalinger har vært

basert på Folkehelseinstituttets veileder. Vi

har lagt stor vekt på opplæring av teknisk

personale. Dette gir bedre kunnskap, økt

motivasjon og gode resultater.

Som eksempel kan nevnes et samarbeid

med flere av de største hotellkjedene i

Norge om forebygging av legionellasmitte.

Samarbeidet startet med at alle tekniske

sjefer fikk opplæring og at alle hotellene

gjennomførte en risikovurdering. Utifra

denne ble det iverksatt et systematisk og

målrettet forebyggende arbeid slik som

beskrevet i veilederen.

Tre av hotelkjedene representerer

130 hoteller spredt over hele landet.

Innledningsvis ble det påvist legionellabak-

terier i 29 (cirka 22 prosent) av hotellene.

Dette omfanget er sammenlignbart med

funnraten i øvrig bygningsmasse (skoler,

sykehjem, kontorbygg m.m.). Etter 1 års

fokusering på forebyggende arbeide ble det

kun påvist legionellabakterier i 10 hoteller

(cirka 8 prosent). I tillegg hadde bakteri-

enivået i flere av disse sunket betraktelig.

Det har kun blitt benyttet manuelle metoder

i henhold til veilederen. Kjemikaliebruk,

utover det som blir benyttet til å klorere

dusjhoder, har ikke forekommet. Flere

av de hotellene med fortsatt funn opply-

ser at gamle og dårlige varmtvannsbere-

dere er årsaken til at de ikke har blitt kvitt

legionellabakteriene.

Bruk av analyser i forebyggende arbeid.Mikrobiologiske prøver benyttes av to

grunner:

1. Som en del av risikovurderingen for

å se om det er legionellabakterier i

systemet

2. For å se om de etablerte

driftsrutinene fungerer

hensiktsmessig.

Årstidsvariasjoner, brukshyppighet, belast-

ning, vibrasjoner i rørledningene og så

videre gir variasjon i vekstforholdene av

legionellabakterier. Det er derfor viktig at

det i prøvetakingsstrategien tas hensyn

til dette. Vi tar gjene prøver av temperert

vann (blanding av kaldt og varmt vann).

Legionellabakterier påvises ofte også i

kaldtvannsrørene. Ved funn er det derfor

viktig å vite om bakterierne gror i kaldt- eller

varmtvannet, eller begge deler. Separate

kaldtvannsprøver må derfor tas ut når

Legionella påvises. Veilederen anbefaler

at det tas hyppige prøver det første året,

men at frekvensen kan minskes etter dette

dersom resultatene er tilfredsstillende. Man

kan ikke konkludere med at et anlegg er

legionellafritt basert på resultater fra kun

en prøveserie.

To ganger har det biologiske renseanlegget ved Borregaard fabrikker i Sarpsborg vært primærkilde til legionellautbrudd. Mye forskning har blitt gjennomført, både fra bedriften og myndighetene, for å hindre spredning. (Foto: Mats Lindh/Flickr.com)

23

I veilederen beskrives flere analyseme-

toder som er aktuelle i forbindelse med

legionellaproblematikk. Vi vil her gjøre

rede for de ulike metodene og vår erfaring

med disse:

1. KimtallsanalyserKimtallsanalyse gir informasjon om ”totalt”

forekommende aerobe bakterier (ISO

6222:1999). I veilederen står det at kim-

tallet kan gi informasjon om oppbygging

av biofilm i et vannsystem. Ved å følge

utviklingen av kimtallsnivået i anlegget kan

man se om forholdene er stabile. I praksis

er det vanskelig å få nyttig informasjon av

disse analysene. Det er ingen sammen-

heng mellom kimtall og legionellastatus

i et vannfordelingsystem. Vi har sett at

bygninger som har hatt lave kimtallsverdier

over lang tid, har hatt store mengder legio-

nellabakterier i vannfordelingssystemet.

Vi ser også ofte at bygninger med høye

kimtallverdier ikke har legionellabakterier.

Kimtallsanalyser er derfor ikke egnet til

overvåkning av legionellastatus i et vann-

fordelingsystem. Kimtall kan derimot være

en indikasjonsfaktor for om dosering er

tilstrekkelig i anlegg som har biocidbe-

handling, for eksempel kjøletårn.

2. Legionellaanalyser med dyrkningsteknikk.Ved dyrkningsteknikk (ISO 11731: 1998

(E)) påvises levende legionellabakterier.

Metoden er arbeidskrevende og tar lang

tid (cirka 10 dager). I rutineovervåkning er

tidsfaktoren som regel ikke så viktig. Om

ønskelig kan legionellabakteriene type-

bestemmes, ihvertfall de mest viktige i

sykdomssammenheng. Vår erfaring er

at dyrkningsmetodikk per idag den best

egnede metoden for overvåkning av smit-

terisikoen til et vannsystem.

3. Legionellaanalyser PCR-teknikkVed PCR-teknikk påvises Legionella-DNA

i en prøve. Metoden er rask, vanligvis vil

man kunne få resultatet i løpet av 2 dager.

Ulempen er at metoden ikke skiller mellom

døde og levende bakterier. Det kan derfor i

enkelte situasjoner være vanskelig å måle

effekten av en desinfeksjonsprosess. I

alt vann vil det også være en viss ”bak-

grunnskonsentrasjon” av Legionella-DNA.

Bakgrunnsforekomsten varierer fra sted til

sted, og kan også føre til vanskeligheter

med tolkning av analysesvar.

Forskningsrapport fra ”International

Research Institute of Stavanger” (IRIS)

IRIS har på oppdrag fra Stavanger kom-

mune gjennomført et forskningsprosjekt

som har hatt som mål å finne hensiktsmes-

sige metoder å forebygge legionellasmitte

fra kommunale dusjanlegg (www.iris.no).

Bakgrunnen for dette prosjektet har vært

at det i Stavanger kommune har vært

uttrykt skepsis mot de metodene som

anbefales i Folkehelseinstituttets veileder.

Det opplyses at kommunens utgifter til

legionellaforebyggende arbeid har vært

svært høye, og at ressursene som har blitt

brukt ikke har hatt ønsket effekt.

Både i presseoppslag og i selve fors-

kningsrapporten hevder IRIS at metodene

for legionellaforebyggende arbeid som er

beskrevet i veilederen ikke er ”evidens-

basert”, og at IRIS har ”bevist” at de ikke

fungerer. Det er flere grunner til at vi rea-

gerer på disse påstandene:

• I hele rapporten refereres det kun

til kommunale bygninger. Mener IRIS at

deres erfaringer generelt kan overføres

til alle typer bygninger?

• I rapporten hevdes det at Folkehelse-

instituttets veileder i liten grad er bygd på

vitenskapelig dokumenterte metoder. I

IRIS sitt forskningsmateriale inngår det kun

29 bygninger hvor det ble påvist legionel-

labakterier i 6 av bygningene. Det er ikke

spesifisert om bakteriene gror i kaldt- eller

varmtvannsrørene. Er disse 6 bygningene

et tilstrekkelig materiale til å konkludere

så bastant?

• Det hevdes at varmtvannsdesinfeksjon

ikke er egnet for kommunale dusjanlegg.

Dette fordi det ikke oppnås høy nok tem-

peratur i alle deler av varmtvannsystemet.

Det står heller ingenting om at kaldtvanns-

rørene har blitt varmebehandlet. Kan det

konkluderes med at varmtvannsdesin-

fisering ikke fungerer når metoden ikke

gjennomføres riktig? Har teknisk personale

fått tilstrekkelig opplæring?

• Det er kun Legionella pneumophila

serogruppe 2-14 som påvises i disse

bygningene. Unilabs Telelab har påvist

legionellabakterier i en rekke bygninger i

Stavangerområdet. Vår erfaring er at det

er stor variasjon i hvilke legionellatyper som

finnes, men det er Legionella pneumophila

serogruppe 1 som dominerer. Fungerer

analysemetodene til IRIS?

• IRIS hevder at et anlegg som er infi-

sert med Legionella pneumophila sero-

gruppe 2-14 har en fordel fremfor ”rene”

anlegg fordi anlegget da er ”vaksinert”

mot mere sykdomsfremkallende legio-

nellabakterier. Unilabs Telelab analyse-

rer prøver fra mange hundre bygninger.

Resultatene våre viser ofte oppvekst av

flere legionellatyper, inkludert Legionella

pneumophila serogruppe 1 sammen

med Legionella pneumophila serogruppe

2-14. Sammensetningen i et anlegg kan

også variere over tid. Vi stiller oss derfor

undrende til IRIS-sine anbefalinger om

kun å iverksette tiltak ved oppvekst av

Legionella pneumophila serogruppe 1.

24

Tilsyn og oppfølging av legionellakontroll i sykehjem i Oslo kommuneDenne veiledningen for tilsyn med legionella i VVS – anlegg er ment å være retningsgivende for tilsyn med VVS- anlegg i Oslo kommune. Den er utarbeidet på bakgrunn av erfaringer fra tilsyn og tilbakemeldinger fra virksomhetseiere. Veiledning inneholder hvilke elementer som bør være med i en risikovurdering, minimumskrav til forebyggende tiltak og internkontroll. Forholdsmessighetsprinsippet er vurdert og ligger til grunn for anbefalingene i veiledningen.

Tekst: Ann-Kristin Ødegaard

Legionellaforebyggende arbeid i sykehjem

og andre institusjoner er prioritert fordi

der oppholder det seg mange mennesker

med svekket immunforsvar. Erfaringer fra

dette arbeidet kan videreføres til andre

virksomheter, slik som skoler, barneha-

ger, svømmehaller, borettslag med felles

varmtvannssystemer osv.

Legionellastatistikk:Antall legionellasmittede registreres årlig. I

2011 ble det ikke registrert noen smittede i

Oslo, men 3 personer ble smittet i utlandet.

3 tilfeller av smittede ble registrert i 2010,

i tillegg ble 4 av Oslos innbyggere smit-

tet i utlandet. Til sammenlikning ble det i

2010 registrert totalt 38 legionellatilfeller i

Norge. 13 personer ble smittet innenlands,

32 utenlands samt 3 tilfeller med ukjent

smittested. Sammenliknet med andre land

i Europa er insidensen i Norge lavere enn

de fleste Europeiske land, inkludert Sverige

og Danmark (Annual epidemiological report

2011).

Hvor mange som faktisk blir smit-

tet av Legionella er imidlertid usikkert.

Folkehelseinstituttet viser til europeiske

tall fra 2009( ECDC) om betydelig under-

rapportering. Ca 10% rapporteres. Hvor

stor helserisiko et VVS-anlegg kan utgjøre

er vanskelig å fastslå. Når beslutnings-

grunnlaget er så usikkert, er det en

stor utfordring for kommunen å gjøre

forholdsmessighetsvurderinger.

Til sammenlikning kan man se på risiko

og konsekvenser av andre miljøfaktorer.

Eksempelvis radon. I Folkehelseinstituttets

forskningsbaserte kunnskapsbase er det

beregnet at radon kan ha bidratt til 280

dødsfall av lungekreft årlig. Et annet

eksempel er UV stråling, som kan være

skyld i 280 dødsfall i Norge årlig (Rapport

2009:7 Miljørettet helsevern. Kjemiske

fysiske og biologiske miljøforholds betyd-

ning for helse i vårt land og fordeling av

disse).

Statistikken viser ikke antall dødsfall,

men når legionellatilfellene i Norge ligger

på rundt 38 personer og man regner med at

dette er 10% av totalt antall smittede, sier

tallene likevel noe om helserisiko i forhold

til andre miljøfaktorer. Dødeligheten kan i

følge Folkehelseinstituttet være opp til 30%

hos eldre og immunsvekkede. Rapportert

dødelighet i land i Europa er i gjennomsnitt

5-6 % i følge Folkehelseinstituttet.

Faren for å bli syk av legionellabakterien

er dermed forholdsvis liten. Når legionel-

lasmitte likevel får stor oppmerksomhet kan

det være fordi årsaken til smitten knyttes

til et bestemt tidspunkt og sted, i mot-

setning til andre miljøfaktorer som støy,

luftforurensing, radon, stråling osv. der

sykdom og for tidlig død er et resultat av

eksponering over et langt tidsperspektiv og

vanskelig kan knyttes til en bestemt kilde.

Når en eller flere personer blir smittet av

legionella, har erfaring vist at det kan bli

store medieoppslag. Ansvarlig tilsynsmyn-

dighet må påregne et stort mediatrykk. En

risikovurdering bør derfor også vektlegge

konsekvenser en eventuell legionellasmitte

vil ha for omdømme til tilsynsmyndighet

og virksomhet.

Organisering i Oslo kommuneAnsvaret for sykehjem og andre institusjo-

ner for eldre i Oslo kommune er fordelt på

flere eiere og drivere.

9 Boligbygg Oslo KF ( BBY) har ansvaret

for ca 80 bygg der det bor mennesker

som antas å ha dårlig immunforsvar

(eldre og syke) eksempelvis gruppebo-

liger for heldøgns omsorg, og bosenter.

9 Omsorgsbygg Oslo KF(OBY) har ansvar

for 36 kommunale sykehjem.

9 Sykehjemsetaten er drifter av 30 kom-

munale sykehjem og har avtale om

oppfølging av 24 private sykehjem.

9 Kirkens Bymisjon er drifter av 5 syke-

hjem og eier av 4 av disse.

9 Frelsesarmeen eier og drifter en Omsorg

+ institusjon

Når andre boformer for heldøgns- omsorg

og pleie, med felles varmtvannssystem

og dusjanlegg regnes med, utgjør dette

25

116 virksomheter der det oppholder seg

mennesker med nedsatt immunforsvar.

Oslo kommune består av 15 bydeler, der

tilsynsansvaret er delegert til den enkelte

bydel. Det vil si at mange store virksom-

hetseiere i Oslo må forholde seg til 15 ulike

tilsynsmyndigheter. Tilsynsmyndighetene

må derfor bestrebe seg på å få til en mest

mulig lik praktisering av regelverket.

Legionellakontroll i sykehjem i Oslo – erfaringer etter tilsyn Det ble sendt ut kartleggingsskjemaer til

( 6 ( BGO) pluss (BGR)) sykehjem i Oslo,

med spørsmål om eksisterende legionel-

laforebyggende prosedyrer, om det var

gjennomført risikovurdering og om det

forelå samarbeidsavtale mellom eier og lei-

etaker. Etter en gjennomgang av skjemaer

og tilbakemeldinger, inviterte bydelene (

tilsynsmyndigheten) til jevnlige møter med

de ulike sykehjemsdriftere, eiere, bydelene

og kommuneoverlege.

Det viste seg å være store variasjoner

mellom sykehjemmene og sykehjemsei-

ere og driftere mht Legionellakontroll. I

sykehjem som ikke hadde noe fokus på

Legionella, utløste tilsynet et arbeid med

å få oversikt over regelverk og krav, risi-

kovurdering og utarbeide prosedyrer.

I andre sykehjem var legionellaprose-

dyrene på plass, men ble ikke fulgt opp.

Flere legionellaforebyggende tiltak var

fordelt mellom leietaker og sykehjemseier.

Sykehjemseier som har utarbeidet pro-

sedyrene, hadde ikke oversikt over om

prosedyrene ble fulgt. Tilsynet utløste et

tettere samarbeid mellom leietaker og eier

og førte til bedre avvikshåndtering.

Kartleggingen og jevnlige samarbeids-

møter med driftere og sykehjemseiere, ga

oss et godt innblikk i utfordringer syke-

hjemmene møter når de skal etterleve

forskriftskrav og anbefalinger i Folkehelsas

vannrapport 115 og bydelene fikk et bedre

grunnlag for å forstå hva det er rimelig å

kreve av legionellatiltak.

I mange sykehjem er sjokkoppvarming

vanskelig å gjennomføre. Gamle rør tåler

dårlig høy temperatur. Virksomhetseiere

har erfaring med at sjokkoppvarming fører

til økte lekkasjer. Andre steder får de ikke

opp tilstrekkelig vanntemperatur pga lange

ledningstrekk, dårlig isolasjon og uhel-

dige løsninger som for eksempel bruk av

varmekabler til oppvarming. Kostnadene

på utbedringstiltak har vist seg å være

betydelige.

Der eldre bor i egne boliger og deler

varmvannsystem, er det en utfordring for

virksomhetseiere å komme inn i leiligheter

og skoldingsfare er et problem. I tillegg

fører sjokkoppvarming til svært høye strøm-

utgifter og behov for å leie inn personell til

å utføre jobben. Siden forskningsmiljøer

er usikre på effekten av sjokkoppvarming

(viser til Iris rapport ”legionella pneumophila

i kommunal dusjanlegg – hvorvidt trengs

mottiltak. 2011), er det vanskelig å pålegge

at dette tiltaket skal gjennomføres i alle

bygg. Sjokkoppvarming gjennomføres i

liten grad i sykehjemmene i Oslo. Det er

imidlertid på gang et prosjekt med å prøve

ut andre desinfeksjonsmetoder.

En annen utfordring er at det er vanske-

lig å gjennomføre en fullstendig kartlegging

av VVS anlegg, slik vannrapport 115 anbe-

faler, i gamle store bygg. For eksempel

er kartlegging og eventuell fjerning av

alle blindrør vanskelig å få gjennomført i

praksis. I mange gamle kompliserte bygg

mangler oppdaterte tegninger av rørsys-

temet og det vil derfor ta tid før alle bygg

har oppdaterte tegninger.

Forskrift om miljørettet helsevern påleg-

ger virksomheter å gjennomføre risikovur-

dering av sine innretninger og det skal på

grunnlag av risikovurderingen fastsettes

rutiner som sikrer at drift og vedlikehold

gir tilfredsstillende vern mot Legionella jfr.

§ 11b).Gjennomføring av en risikoanalyse

er ressurskrevende. I Oslo har virksom-

hetseiere løst dette ulikt. Noen har leid

inn konsulentselskaper for å gjennomføre

analysen og foreslå utbedringstiltak. Andre

virksomhetseiere har brukt eget driftperso-

nell til å utføre risikovurderingen. De som

har gjennomført risikovurdering i egne

bygg tilegner seg betydelig kunnskap om

sine anlegg, noe som er en stor fordel.

Kompetansen man opparbeider seg, kan

benyttes til å iverksette fornuftige tiltak

og utarbeide gjennomtenkte rutiner som

lar seg gjennomføre i praksis. Teknisk

personell i virksomheten får økt kunn-

skap om anlegget og har dermed bedre

forutsetninger for å drifte anlegget på en

forsvarlig måte.

Hva er forsvarlig legionellakontroll?Som tilsynsmyndighet skal vi definere

hva som er forsvarlig legionellakontroll,

men det er ikke helt klart hvor lista skal

ligge. Veilederen vannrapport 115 fra

Folkehelseinstituttet er omfattende og

ambisiøs og er tilpasset VVS- anlegg i

nye moderne bygg. Mange anbefalte tiltak

medfører betydelige økonomiske konse-

kvenser for bygningseier i gamle store,

kompliserte bygg. Som tilsynsmyndighet

må vi vurdere kostnader av tiltak opp mot

helsegevinst. I et eventuelt rettingsvedtak

etter folkehelseloven, skal det ses hen til

den helsemessige gevinst som oppnås

ved vedtaket i forhold til vedtakets øvrige

konsekvenser. Det skal altså være en for-

holdsmessighet mellom de plikter vi påleg-

ger virksomhetseier og hva som oppnås

med et pålegg for at vedtaket skal være

gyldig. Vi må derfor ha kunnskap om øko-

nomiske konsekvenser av tiltak vi pålegger

tilsynsobjektet og nytteeffekten av dem.

Det oppleves som en krevende øvelse

å veie kostnader opp mot helsegevinst,

når beslutningsgrunnlaget er så usikkert.

Veiledning for tilsyn med VVS-anlegg

etter forskrift om miljørettet helsevern

kap. 3a (krav om å hindre spredning av

Legionella via aerosol) ved sykehjem og

andre institusjoner for mennesker med

svekket immunforsvar i Oslo.

26

I henhold til forskrift om miljørettet hel-

severns § 6 (tilsyn og virkemidler) skal

kommunen føre tilsyn med at forskriften

overholdes og treffe de nødvendige enkelt-

vedtak hjemlet i folkehelseloven.

Ettersom 15 ulike tilsynsmyndigheter har

tilsynet med de samme virksomhetseiere

er det behov for en felles retningslinje/

veiledning for tilsyn med legionella i VVS

– anlegg. Veilederen er ment å være ret-

ningsgivende for tilsyn med VVS- anlegg

i Oslo kommune og skal sikre forutsigbar-

het for virksomhetene og likebehandling i

tilsynsarbeidet.

Veiledningen inneholder hvilke ele-

menter vi mener skal være med i en

risikovurdering, minimumskrav til fore-

byggende tiltak og internkontroll. Dersom

ikke disse momentene er oppfylt, vil

det være grunnlag for å følge opp med

rettingsvedtak etter folkehelseloven.

Forholdsmessighetsprinsippet er vurdert

og ligger til grunn for anbefalingene i vei-

ledningen. I tillegg har vi vurdert om vi skal

kreve mikrobiologiske analyser.

Mikrobiologiske analyser:Flere firma anbefaler enkeltprøver for

eksempel 2 ganger i året for å dokumentere

forsvarlig drift. Legionellaprøver er kostbart

og gir lite informasjon om legionellafore-

komst. Enkeltprøver anbefales derfor ikke.

Heller ikke kimtallsprøver anbefales, da det

er lite samsvar mellom legionellaforekomst

og kimtall. Folkehelseinstituttet anbefaler

at det gjennomføres legionellaprøver i en

prøverekke i forbindelse med risikovur-

dering (jfr. utkast til ny veileder fra FHI)

Sjokkoppvarming/desinfeksjonMed bakgrunn i tilbakemelding fra

Folkehelseinstituttet er det er hensikts-

messig å sjokkoppvarme dersom vannet

(i ytterste tappepunkt) holder mer enn 65

grader. Dersom dusjanlegg, har vært ute

av bruk i mer enn en måned, bør man

gjennomspyle anlegget med varmest mulig

temperatur. I de tilfeller der det krever store

investeringer for å oppnå høyere tempera-

turer enn 65 grader anbefaler vi å benytte

ressursene til andre forebyggende tiltak.

På grunn av høye driftskostnader og

usikkerheten rundt effekten av tiltaket har

vi i denne tilsynsrunden, valgt å ikke stille

krav til sjokkoppvarming/desinfeksjon hver

6. måned i bygg der dette av praktiske årsa-

ker ikke lar seg gjennomføre og der tiltaket

medfører uforholdsmessig ressursbruk.

Anbefalinger: Dersom dusjanlegg har vært ute av bruk

i mer enn en måned, anbefales gjennom-

spyling, med varmest mulig temperatur.

Sjokkoppvarming med 70 grader i

5minutter minimum hver 6.mnd. dersom

tilstrekkelig temperatur oppnås (se for-

klaring over).

Legionellaprøver i en prøverekke i for-

bindelse med risikovurdering (jfr. utkast til

ny veileder fra FHI)

Risikovurdering:Forskrift om miljørettet helsevern (§11b,

2.ledd): Innretningene skal etterses regel-

messig, og det skal på grunnlag av en

risikovurdering fastsettes rutiner som sikrer

at drift og vedlikehold gir tilfredsstillende

vern mot Legionella.

Veilederen - vannrapport 115, gir en

utfyllende beskrivelse av hva en risikovur-

dering skal innebære.

Vi har kommet frem til at følgende mini-

mumskrav som må være gjennomført før

man kan anse forskriftskravet som oppfylt:

Følgende kartlegging må foretas for å

få oversikt over:

9 tappepunkter som kan spre aerosoler

9 andre tappepunkt

9 blindledninger eller andre soner hvor

vann kan bli stående

9 temperaturer i anlegget (varmtvanns-

bereder skal ha 70 grader, ytterste tap-

pepunkt skal holde 60 grader)

9 brukerhyppighet av tappepunkter

9 om tilstrekkelig temperatur oppnås der-

som sjokkoppvarming skal benyttes som

desinfeksjonsmetode

9 oppdaterte tegninger over rørsystemet

9 mulighet for desinfeksjon

Alle punktene må kunne dokumenteres

skriftlig og risikovurderingen må revideres

årlig.

Basert på kartleggingen skal det deretter

foretas en vurdering av hvilke elementer

som innebærer størst risiko for oppvekst

og spredning av legionella. Disse vurderin-

gene skal danne grunnlag for utarbeidelse

av tiltak og prosedyrer

Fysiske tiltak skal iverksettes på bak-

grunn av risikovurdering;

§ 11 b. 1, ledd ” Virksomheter som nevnt

i § 11 a skal planlegges, bygges, drives

og avvikles slik at hele innretningen, alle

tilhørende prosesser, og direkte og indi-

rekte virkninger av disse, gir tilfredsstillende

beskyttelse mot spredning av legionella

via aerosol”.

Følgende minimumskrav som må være

gjennomført før man kan anse forskrifts-

kravet som oppfylt:

9 Sørge for sirkulasjon i anlegget. Ukentlig

gjennomspyling av lite brukte tappe-

punkt - for å hindre stillestående vann.

9 Fjerne blindrør, der det lar seg gjøre.

9 Varmtvannet skal holde minimum 60

grader ved ytterste tappepunkt. Krav om

rutinemessig loggføring av temperaturer

på ulike steder i anlegget.

9 Dusjhoder og slanger rengjøres og klo-

reres 4 ganger i året.

Internkontroll Prosedyrer for legionellasikring må utar-

beides.Det må dokumenteres at prosedy-

rene gjennomføres.Interne prosedyrer må

harmonisere med hverandre- samarbeid

mellom driftsansvarlig og byggeier er en

forutsetning

Avvikshåndtering: det må dokumenteres

at avvikssystemet fungerer i praksis

27

Plan for utbedringerVurdering og konklusjon er gjort på bak-

grunn av kunnskap vi har fått gjennom

samarbeid med virksomhetene og konfe-

rering med Folkehelseinstituttet. Vi har i

tillegg innhentet erfaringer fra Stavanger

kommune og lest rapporten fra IRIS

”legionella pneumophilia i kommunale

dusjanlegg-hvorvidt trengs mottiltak?”og

Folkehelseinstituttets kommentarer til

denne av13.02.2012.

Vi vil følge opp virksomhetene med jevn-

lige møter inntil gode internkontrollrutiner

er på plass, risikovurdering er gjennomført,

strakstiltak er foretatt og det er utarbei-

det gjennomførbare planer for langsiktige

utbedringstiltak.

Nytt om navnAnne Sofie Lauritsen

(f. 1957) har for tiden

60 prosent stilling som

folkehelsekoordinator

og arealplanlegger i

Sande kommune og er

resten av tiden enga-

sjert som prosjektleder

for å bistå med pro-

sjektet “revidering av

veiler til forskrift om

miljørettet helsevern

i skoler og barneha-

ger”. Hun satt i styret i FMH på begynnelsen av 2000-tallet, og

var med på å utarbeide veilederen om tilsyn for personer som

oppholder seg på institusjoner. Senere har hun vært engasjert

gjennom Forumet for å bidra med utarbeiding og gjennomføring

av kurs i helsekonsekvensutredninger.

Ståle Grøthe og

Helene Brandshaug

har tidligere vært

ansatt i henholdsvis

bydel Bjerke og Bydel

Gamle Oslo som hel-

sekonsulenter, og er

nå tilsatt som fagkon-

sulenter i Helseetaten

i Oslo. Stillingene som

fagkonsulenter skal

blant annet følge opp

byomfattende saker,

ha overordna oversikt

over miljøfaktorer,

uttale seg til plansa-

ker, rådgi bydelene og andre etater

med mer. Miljørettet helsevern-

kompetansen i den tidligere Helse-

og velferdsetaten på støy, luft, grunn

og badevann har blitt omorganisert

etter en etatsreform i Oslo sist år,

hvor flere etater ble sammenslått

til Bymiljøetaten. Helseetaten har

derfor opprettet to nye fagkonsu-

lentstillinger på miljørettet helsevern.

Anne Marthe Gjestvang har

fått ny jobb som miljøhygieniker i

Elverum kommune. Hun har tidli-

gere jobbet i et vikariat som Helse-

og miljøkonsulent innen miljørettet

helsevern i Samfunnsmedisin i

Solør.

Olav Noraker har begynt

i ny jobb i bydel Bjerke i

Oslo. Noraker var tidligere

miljø- og helsekonsulent i

Sørum kommune.

28

Randi Helland Stråtveit representerte Forum for miljø og helse. Tittelen på konferansen var ”New Technologies, Healthy Human Being and Environment”.

Det var cirka 300 deltakere fra 45 land over

hele verden. Programmet var omfattende

med 150 presentasjoner og en kombina-

sjon av plenum og parallelle sesjoner.

Fredagen kunne deltakerne velge mellom

fire forskjellige utflukter.

Hovedtemaene på konferansen var:

9 Nye teknologier og helse

9 Matsikkerhet, ernæring og fysisk aktivitet

9 Miljø og helse

9 Utdanning, kommunikasjon og

e-informasjon

9 Folkehelsetrusler

Hovedtaleren, eks-president Valdas

Adamkus (president i Litauen fra 1998 til

2003 og fra 2004 til 2009), sa i sin intro-

duksjon til konferansen at et trygt miljø

er fundamentalt for helsen. Han viser til

globale miljøutfordringer i det 21. århundre

som befolkningsvekst, økonomisk vekst,

matproduksjon og distribusjon, luftforu-

rensning, vannkilder, global oppvarming,

sosiale, økonomiske og politiske forskjeller.

Han fokuserte på nanoteknologi og

hvordan disse partiklene lett kommer inn

i kroppen via inhalasjon, fordøyelse og blir

absorbert gjennom huden. Det er bekym-

ring for hvordan nanopartiklene vil påvirke

det biologiske systemet og få ugunstige

konsekvenser for menneskets helse og for

økosystemet vårt. For tiden foregår det mye

forskning på området, men det er mange

interesser (for eksempel innen forskning

og finans) og det må forventes stor grad

av usikkerhet framover på dette feltet.

Valdas Adamkus tok også opp euro-

peiske prioriteter og mål fram mot 2020, og

viste til Parma Declaration on Environment

and Health, etter Fifth Minister Conference

on Environment and Health i 2010. Her

viser han til helse- og miljøkonsekvenser

av klimaforandringer og relatert politikk,

helserisiko for barn og andre sårbare grup-

per, arbeids- og levekår og at sosioøkono-

miske ulikheter forsterkes av finanskrisen.

Videre fokuserte han på utfordringer når det

gjelder ikke-smittsomme sykdommer som

kan påvirkes av byplanlegging, transport,

matsikkerhet og leve- og arbeidsmiljøer.

Det er viktig å se på hva som påvirker

helse, miljø og på de sosioøkonomiske

konsekvensene og å fokusere på overvekt,

skader, fysisk aktivitet og sunn mat i forhold

til arealplanlegging, ifølge Adamkus.

Andrew Mathieson, University of

Bedfordshire, UK hadde et innlegg om

å lage bro over gapet mellom miljørettet

helsevern og folkehelse hvor han sier det

er viktig å øke kunnskapen hos politikerne

for å få helseaspektet inn i all politikk. Han

viser at Public Health = Environmental

Health ved å tegne 3 sirkler hvor deler av

sirklene overlapper. De 3 områdene er

samfunnets behov og verdier, forskning

og resurser. Det listes opp 18 forskjel-

lige yrkesgrupper som er aktuelle for å få

dette til. Denne broen er viktig, for den gir

sikkerhet til alle, beslutningene er basert

på forskning og gir den beste effektive

praksis. Videre vil en kunne se hva som

International Federation of Environmental Health (IFEH)

Verdenskonferanse i Vilnius

En utflukt til Trakai slott var blant tilbudene på verdenskonferansen.

29

virker og ikke virker og få en effektiv

ressursutnyttelse.

Hele konferansen hadde høy kvalitet

både på det faglige og det sosiale program-

met. Det var veldig mange interessante og

relevante innlegg fra foredragsholderne

og det ble knyttet flere kontakter i det

internasjonale nettverket.

Nærmere informasjon om konferansen

kan finnes på www.ifeh2012.org

IFEH CouncilPeter Davey, Australia (Environmental

Health Australia – EHA) tiltrådte som ny

IFEH president for perioden 2012-2014

og Henning Hansen, Danmark (EnviNa)

ble valgt til IFEH president for perioden

2014-2016. Henning vil tiltre på neste

verdenskonferanse som skal være i USA

i juli 2014.

IFEHs neste president, Henning Hansen fra Danmark, under konferansen i Vilnius.

Styret i Forum for miljø og helse 2012 – 2013På årsmøtet til Forum for miljø og helse i vår ble det valgt et nytt styre. Miljø & helse presenterer her styremedlemmene, og ønsker lykke til!

Randi Helland Stråtveit, leder.

Arbeidssted: Avdelingsleder miljørettet hel-

severn og skjenkekontroll, Brannvesenet

Sør-Rogaland IKS

Utdannelse: Fysioterapi og videreutdan-

nelse i ledelse og administrasjon

Praksis: Begynte som fysioterapeut i 1981,

lederjobber i Stavanger kommune siden

2000 og i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS

siden januar 2009.

Svein Kvakland , nes t leder og

økonomiansvarlig

Arbeidssted: Molde kommune

Utdannelse: Opprinnelig utdannet

bygningsingeniør

Praksis: Har mange års praksis fra arkitekt-

kontor, men har arbeidet med miljørettet

helsevern i Molde kommune siden 1993.

Har også erfaring fra bedriftshelsetjeneste

og som miljøvernrådgiver.

Kristin Tørum, sekretær

Arbeidssted: Helsekonsulent, Alta

kommune

Utdannelse: Bakgrunn: 4-årig natur- og

miljøvernfag med fordypning i miljørettet

helsevern, Bø i Telemark (1993-1997)

Praksis: Har jobbet i Alta siden januar 2000

Trond Mathiassen, regionkontakt

Arbeidssted: Overingeniør, Helse og mil-

jøtilsyn, Salten IKS

Utdannelse: NKI Ingeniørhøgskolen –

miljø- og planleggingsteknikk (Trondheim)

i 1993. Etterutdanning som i hovedsak

spenner over praktisk prosjektledelse, IT/

EDB og miljørettet helsevernutdanningen

til høgskolestiftelsen på Kjeller.

Praksis:. Arbeidet 8 år med miljørettet

helsevern i Alstahaug, Dønna, Herøy

og Leirfjord. Flyttet til Bodø i 2003 for

å arbeide med miljørettet helsevern i et

vikariat ved Næringsmiddeltilsynet i Salten.

Når næringsmiddeltilsynene ble statliggjort,

ble Helse- og miljøtilsyn Salten IKS (HMTS)

etablert for å videreføre det interkommunale

samarbeidet om miljørettet helsevern for

9 kommuner i Salten + Røst og Værøy

og fortsatte i vikariatet fram til slutten av

2005. Nesten to år ved Svartjenesten i

Arbeidstilsynet, og returnerte til HMTS i

2007.

Flere styremedlemmer på neste side.

Styret i FMH 2012-23. Bak fra venstre: Kristin Tørum, Astrid Rutherford, Randi Helland Stråtveit, Rune Skatt, Svein Kvakland. Foran: Trond Mathiassen. Birgitte Henriksen var dessverre ikke til stede da bildet ble tatt. (Foto: Kristian S. Aas)

30

Astrid Rutherford, internasjonal kontakt

Arbeidssted: kommuneoverlege, Sarpsborg

og Rakkestad kommuner med ansvar for

smittevern, miljørettet helsevern og fore-

byggende helsearbeid.

Utdannelse: Medisin

Praksis: Almenpraksis i 10 år, bedriftslege

i 12 år, og samfunnsmedisiner de siste 8

årene. Leder for Miljørettet helsevern i

Indre Østfold frem til 1.6.2012.

Rune Skatt, vara

Arbeidssted: spes.ing.Folkehelsekontoret/

Miljørettet helsevern, Bærum kommune

Utdannelse: Miljøhygiene fra Høgskolen i

Telemark og 2 år på datahøgskole

Praksis: har jobbet med miljørettet helse-

vern i Bærum siden 1993

Birgitte Henriksen, vara

Arbeidssted: miljøingeniør, Miljørettet hel-

severn i Indre Østfold

Utdannelse: Universitet for miljø- og bio-

vitenskap på Ås

Praksis: Bioforsk Plantehelse. 15 år med

forskning på sykdomsorganismer på plan-

ter, og tok underveis en doktorgrad innen

temaet giftproduserende sopp i korn.

Begynte i Miljørettet helsevern i Indre

Østfold IKS (MHVIØ) i 2007. 1. juli i år ble

MHVIØ oppløst som interkommunalt sel-

skap grunnet omorganisering i forbindelse

med samhandlingsreform. Er nå på vei inn i

et interkommunalt ”Lokalmedisinsk kompe-

tansesenter” som opprettes fra 1.oktober i

år, og der vi etter hvert er tenkt som en del

av en samfunnsmedisinsk avdeling. Er nå

konstituert leder av Miljørettet helsevern

fram til jul. Det medisinskfaglige ansva-

ret dekkes nå av to av kommuneleger i

regionen.

31

NESTE ÅRSKONFERANSENeste årskonferanse vil bli holdt i Bodø

3.-4. juni 2013. Sett av datoen allerede

nå, og følg med på www.fmh.no og i

neste Miljø & helse for flere detaljer.

Vellykket årskonferanseFornebu, folkehelselov, radon og støy var stikkord for årskonferansen til Forum for miljø og helse på Fornebu.

Tekst: Kristian S. Aas

Vårens folkehelsekonferanse ble et sted

for sosialisering og faglig påfyll, akku-

rat slik intensjonen var, Konferansen var

lokalisert til Fornebu, som i dag fortsatt er

et gigantisk utbyggingsområde i hovedsta-

dens randsone. Området der Oslos gamle

hovedflyplass lå blir gradvis transformert til

bolig- og næringsområde, og på en lengre

rundtur ble alle deltakerne gjort kjent med

hvilke helse- og miljømessige utfordringer

som var til stede, samt hvilke prinsipper

for byplanlegging som lå til grunn for den

store utbyggingen.

Innlegget som vakte mest oppsikt kom

fra Inger Spangen, en beboer på Årvoll i

Oslo som hadde forsøkt å heve kjøpet av

en leilighet med henvisning til at hun ikke

hadde fått informasjon om støyproblemer

i området. Målinger har vist et stort avvik

mellom påståtte og målte støyverdier, og

Spangen ønsket derfor å heve kjøpet av

leiligheten. Hun tapte i rettssystemet,

Ellers ble det gitt flere grundige rede-

gjørelser for den nye folkehelseloven, og

hva den har å si for ansatte i miljørettet

helsevern. Radonmålinger i skoler og bar-

nehager (som det kommer en artikkel om i

neste Miljø & helse) og miljørettet helsevern

i de samme institusjonene (som dette num-

meret er fullt av) var andre hovedtemaer.

Rundturen på Fornebu gjorde imidlertid

inntrykk. Selv om man har lest om utbyg-

gingen, er det vanskelig å forstå dimen-

sjonene på området som skal utvikles,

og hensynene som tas til både helse,

beboermiljø, naturvern, transport, trivsel

og fritidsaktiviteter. Været var for kaldt til å

prøve den fantastiske, nyanlagte stranda

på Storøyodden, men jeg vil tro den fristet

flere av deltakerne til et besøk i sommer.

Forum for miljø og helse samlet ved Hundsund grendesenter, som omfatter barnehage, ungdomsskole, skolerestaurant, miljøverksted, svømmehall, flerbrukshall, helårs fotballbane og isbane. (Foto: Kristian S. Aas)

Man reiser da standsmessig! (Foto: Kristian S. Aas)

Bli medlem avForum for miljø og helse

Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.

Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse

Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn/institusjon:

Navn: Adresse:

Postnr.: Sted:

Tlf: E-post:

Utdanningsinst.: Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@nito.noSkjemaet kan lastes ned på www.fmh.no

Ta kontakt med Svein Kvakland ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon.

Mobil: 411 44 230E-post: svein.kvakland@molde.kommune.no eller fmh@fmh.no 30

05 •

Layo

ut: G

rafis

k se

nter

, Tk

• Try

kk: F

agtr

ykk

Tron

dhei

m A

S • o

ppla

g: 3

50 •

april

201

2

B-blad Returadresse:Forum for miljø og helsec/o Svein KvaklandMolde kommuneRådhusplassen 16413 MOLDE