1/10Årgang 29

- et tidsskrift fraForum for miljø og helse

TEMA:

Drammen satser miljørettet

Side 18

Risikovurderinger, ROS-analyser, boblebad

og skoleskyssSide 6

Støyende arbeidsmiljø i barnehager

Side 23

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F

Foto:

2

L E D E R- et tidsskrift fra

Forum for miljø og helse

Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefrem-mende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndig-heter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Infor-masjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formåls-paragrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør:Kristian Skjellum Aas

Mobil: 995 01 720E-post: kristian.s.aas@gmail.com

Redaksjonsgruppe:Ann Kristin Ødegaard

Svein KvaklandEva Rizi

Lise StøverReidun Ottesen

Ole Anton EngenHanne Harlem

Utgiver:Forum for miljø og helse

Bydel Grorudc/o Ann Kristin Ødegaard

Ammerudveien 220958 OSLO

Telefon: 900 99 065E-post: fmh@fmh.no

Hjemmeside: http://fmihe.blogspot.com

Produksjon/trykk: Grafisk senter, Trondheim kommune/ Fagtrykk

Trondheim AS

Fra innholdet:SFT har blitt direktorat ���������������������������������������������������������������������������������������������s�3

Skolegårder og motorikk �����������������������������������������������������������������������������������������s�4

Hva er risiko? �������������������������������������������������������������������������������������������������������������s�5

Veileder om forurenset grunn ������������������������������������������������������������������������������� s�13

Drammen på miljøkartet ���������������������������������������������������������������������������������������� s�18

Støyundersøkelse i barnehage ����������������������������������������������������������������������������� s�23

Så var det endelig her, mitt første blad

som redaktør for Miljø & helse� Man får ikke lite prestasjonsangst etter å

ta over for Erik Aschjem, som har styrt bladet i 13 år� Det hjelper heller ikke

at jeg aldri har arbeidet med miljørettet helsevern på den måten dere gjør

det, aldri har arbeidet i byråkrati eller forvaltning og aldri har utført et

eneste tilsyn�Jeg har imidlertid min hovedbakgrunn fra miljøbevegelsen og dags- og fagpressen� Som aktiv i Natur og Ungdom og Naturvernforbundet siden 1988 har jeg lært masse om mye av det som skaper problemene dere arbeider med å løse� Siden 2004 har jeg arbeidet i redaksjonen i Natur & miljø, Norges Naturvernforbunds magasin, og fra 2008 har jeg vært redaktør der� Nå skal jeg styre to skuter samtidig� Likheten er der, men forskjellene er minst like store�

Der Naturvernforbundet argumenterer for å endre politikken, skal Forum for miljø og helse følge opp de som arbeider med å overføre politikken til samfunnet� Begge parter trengs på veien mot et bedre samfunn: Først trengs det gode vedtak, deretter god implementering� Miljø & helse har en godt fundert formålsparagraf, som jeg selvfølgelig skal styre etter� Men det vil kreve deltakelse fra redaksjonsgruppa og andre som har interessante innspill�

I dette nummeret presenterer vi de som arbeider med miljørettet helsevern i Drammen, en by som har gått fra å ha rykte som giftpøl og harryby til å få bymiljøprisen i 2003 og den europeiske byfornyelsesprisen i 2008� Der tankegangen om miljø, helse og velvære for byens befolkning ikke bare holdes innenfor en sektor, men spres utover hele forvaltningen og videre til innbyggere og næringsliv, oppnås de beste resultatene� Det er Drammen et eksempel på� I tillegg til systematisk og god satsing fra kommunens side, har entreprenører, brukerorganisasjoner og velforeninger gått sammen om å tenke miljø, helse og velvære� Et eksempel er nybygde Marienlyst skole, som kanskje er Norges mest energigjerrige bygg� Drammen var vertskap for årskonferansen til Forum for miljø og helse, og det var en opplevelse å se alt som har skjedd i Buskeruds hovedstad�

To av foredragene fra årskonferansen presenteres i dette bladet, på forskjel-lige måter� Guttorm Eilertsens foredrag var en av høydepunktene for meg, der digresjonene var minst like interessante som hovedpoenget� Begge er bevart i artikkelen�

Jeg håper å kunne videreutvikle bladet i en positiv retning, og at det kan være inspirerende at jeg har bakgrunn fra en annen del av miljøsfæren� Håper dere tar vel imot meg, og husk: Miljø & helse er et dugnadsprosjekt� Har du noe interessant å meddele andre som arbeider innen fagfeltet, er jeg svært interessert i å høre om det!

3

SFT har blitt KlifTekst: Svein KvaklandStyreleder i Forum for miljø og helse

Statens forurensningstilsyn (SFT) har skiftet navn til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)� Bakgrunnen for dette er at eta-ten har fått et betydelig større fokus på klimarelaterte problem-stillinger�

Klif forvalter og håndhever forurens-

ningsloven, produktkontrolloven og

klimakvoteloven med forskrifter�

Foruten en egen organisasjonsavdeling,

består Klif av avdeling for kjemikalier

og lokalmiljø (kjemikalieavdelingen),

avdeling for klima og industri (klima-

avdelingen) og avdeling for tilsyn og

vann (tilsynsavdelingen)�

De som besøker Klifs nettsider vil kjenne

igjen mye av innholdet fra SFT� Men

sidene har fått en ny visuell profil, og

man kan også holde seg oppdatert via

twitter og facebook�

Ellen Hambro er direktør for Klima- og forurensnings-direktoratet (Klif). Foto: Klif

Nytt om navnHensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjer i fagmiljøene rundt omkring� FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får�

Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den� Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelle endringer� Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc�

Opplysningene vi kan presentere

denne gangen er:

• Bydel Ullern har ansatt en ny medar-

beider i helse- og miljøavdelingen�

Hun heter Angela Hauan-Zamora

og skal blant annet jobbe med

Miljøfyrtårn, miljøsertifiseringer

og godkjenning og tilsyn med skoler

og barnehager�

• Marthe Bratsvedal har startet i

nyopprettet stilling som helse- og

miljøkonsulent i Bydel Sagene�

Bydelen har lenge vært den

eneste bydelen i Oslo som ikke

har hatt denne funksjonen�

Arbeidsoppgavene omfatter lovpå-

lagte oppgaver etter kommunehel-

setjenesteloven og med hovedvekt

på miljørettet helsevern� Dette

gjelder informasjon, saksbehand-

ling og tilsynsvirksomhet vedrø-

rende støy, forurensning og andre

miljøutfordringer� Godkjenning

av barnehager og skoler vil være

et viktig innsatsområde� Marthe

kommer fra tilsvarende stilling i

Bydel St� Hanshaugen�

4

Elevenes motoriske utvikling er stadig mer i fokus� Skolegården er en naturlig arena for utvik-ling av disse ferdighetene� Ut-fordringen i Oslo består i høye elevtall, begrensede arealer og begrenset tid til egenorganisert aktivitet�

- Hvis elevene fikk bestemme, hadde

mange skolegårder sett annerledes ut

enn de gjør i dag! Denne utfordringen

tar Undervisningsbygg på alvor ved å

sette elevenes interesser mer i sentrum,

sier fagansvarlig for utomhusanlegg i

Undervisningsbygg, Harald Myhre�

Videre forteller han at Undervisningsbygg

ønsker at den nye skolegården skal bli

et sted hvor elevene vil bli litt lenger,

og et sted de vil komme tilbake til etter

skoletid� I tillegg vil han at skolegården

skal bli til nytte og glede for nærmiljøet

som et allsidig flerbruksanlegg etter

skoletid�

- Med bedre kunnskap, håndfaste

kriterier for hva en skolegård skal inne-

holde, nye rutiner for tilrettelegging

og bedre samarbeid med planleggere,

driftsansvarlige og den enkelte skole,

er Undervisningsbygg klare til å skape

den ”nye skolegården” sier Myhre som

fortsetter:

- Vi vil jobbe for å komme frem til gode

kombinasjoner av rom, natur og mate-

riell, slik at fysisk aktivitet stimuleres

hos den enkelte elev, uansett alder, nivå

og ferdigheter�

Arena for utvikling

Skolegården er en arena for å utvikle

bevegelsesferdigheter/motorikk hos

elevene�

Skolegården viktig arena for barnaAv Siri Dobloug, Undervisningsbygg

I løpet av året skal ni nye lekeområder ferdigstilles ved skoler i Oslo, sier Harald Myhre i Undervisningsbygg. (Foto: Undervisningsbygg)

5

Annonsér i

Stillingsannonser, salg av produkter, tjenester mm� Kunngjøringer

Send e-post til fmh@fmh�no for annonser i tidsskriftet

Uansett alder og nivå har Under-

visningsbygg et mål om at alle elever

skal finne apparater de behersker, og

har interesse av å bruke� Mulighet til å

utvikle egne ferdigheter og sette disse

sammen er også veldig viktig, forteller

Myhre� Han legger til at det er viktig å

tenke på at vi i all bevegelse tar i bruk

sansene våre: Vi ser, hører og føler�

Elevenes adferd og holdning påvirkes

av utforming og funksjoner�

Nye krav i 2010

Standard Norge har lansert en ny stan-

dard om universell utforming av bygg

og uteområder� Dette betyr at eien-

domsforvaltere, utviklere og leietakere,

allerede nå bør forberede seg på nye

krav� Universell utforming skal i størst

mulig grad løses gjennom produktut-

forming, arkitektur, planlegging og

tjenesteyting� Byggesaksdelen til ny

plan- og bygningslov trer antagelig i

kraft 1� juli 2010�

Sikkerheten

Som eier av lekeplassutstyr til skolene i

Oslo, har Undervisningsbygg ansvaret

for at sikkerheten er ivaretatt� Sikkerhet

har hatt høyeste prioritert i alle år� I

dag finnes det omfattende rutiner og

kontroller for ettersyn og vedlikehold

på alle skoler� I løpet av noen få år er

det viktigste oppvekstmiljøet for barn

flyttet fra nabolaget til organisert

hverdag på skolen� Derfor er det viktig

med allsidige flerbruksanlegg�

Lite fokus tidligere

Tidligere var det lite fokus og kompe-

tanse på lekeområder� Mange av leke-

apparatene hadde få funksjoner og var

desto mindre interessante for elevene�

Lekeapparater plassert som enkeltele-

menter og ikke som en helhet vekker

liten interesse hos elevene� Det ble

utført innkjøp av lekeapparater med

svært dårlig levetid, som i tillegg krevde

mye vedlikehold� Det var også et stort

etterslep på vedlikehold, forteller Myhre

og fortsetter:

- Nå er det annerledes� Innen 2016 håper

vi at vi har tatt igjen etterslepet� I 2008

gjennomførte Undervisningsbygg større

utbedringer på 17 skoler� I 2009 ble det

ferdigstilt 16 nye utomhusanlegg og i

2010 skal 9 skoler ferdigstilles, avslutter

Harald Myhre�

- Hvis elevene fikk bestemme, ville mange skolegårder sett annerledes ut, mener Undervisningsbyggs Harald Myhre. Nå rustes Oslos skolegårder opp. (Foto: Undervisningsbygg)

6

Foredrag ved årskonferansen for Forum for Miljø- og helse, Drammen 2010:

Risikovurderinger ved tilsyn Av Guttorm Eilertsen, Trondheim kommune

De som leser dette foredraget for å få en kokebok på hvordan de skal gjennomføre tilsynene i sin kommune, kommer til å bli skuffet� Jeg har ikke tatt mål av meg til å presentere det som myndighetene med gode grunner har vegret å gjøre�

Nå har vi fått et utsagn fra Helse-

direktoratet om at de overveide å

komme med normgivende vurderinger,

så kanskje kan vår forskrift og våre tilsyn

få samme prestisje som sammenlign-

bare lovverk som Opplæringslova og

Arbeidsmiljøloven? Dette er et svært

komplekst område, og vurderingene

omkring risiko må gjøres lokalt ut fra

tilstanden til tilsynsobjektene i den

enkelte kommune� Jeg satte derfor som

en betingelse for å snakke om dette

temaet at det ble avsatt tid til grup-

peoppgaver i etterkant, slik at en med

utgangspunkt i Trondheim kommunes

tilsynsplan kan diskutere hvordan en

selv har lagt opp dette arbeidet med

kolleger i andre kommuner� Jeg tror

dere blir klokere av det enn av at jeg

skal komme med en dårlig fundert fasit�

Jeg kommer i stedet til å bruke det

meste av plassen på å reflektere sammen

med dere over tema som: Hva er risiko?

Hva er risiko i relasjon til helse? Hva er

sårbarhet? I tillegg vil jeg ta opp litt om

ROS-analyser, 0-visjonen, økonomiske

analyser i forhold til forebyggende

tiltak og risikoanalysen som ligger bak

tilsynsplanen til Trondheim kommune

Og jeg kommer til å stille minst like

mange spørsmål som jeg kommer med

svar�

Hva er risiko?

Risiko defineres som produktet av sann-

synligheten for at en hendelse oppstår

og konsekvensene av hendelsen�

Begrepet risiko er ikke veldig gammelt�

Noen tror det stammer fra spansk eller

italiensk sjøfartsterminologi hvor det

betød å seile inn i fare eller å gå på en

klippe�(Fra resecare, spalte av i betyd-

ningen at en klippe i sjøen kan være

spaltet av landet innenfor�) I kirurgien

bruker vi ordet resecere som betyr å

fjerne vev, spalte av vev� Andre mener

det er et tidligitaliensk ord risicare, som

Er strikkhopp risikofylt? Sannsynligheten for skade er svært lav, skriver artikkel-forfatteren. (Foto: Gerard Stolk/CC/Flickr.com)

7

betyr å våge� Om noen av disse forklarin-

gene er riktig, kan vi ikke følge ordet

lengre tilbake enn til 1500-1600-tallet�

Tradisjonelt har vi med risiko ment

utsiktene til noe negativt, en uheldig

hendelse� Slik er det ikke nødvendigvis

i dag� Vi har begrepene risikosport,

noe som mange unge oppsøker og har

glede av� I økonomien er også risiko og

risikokapital noe som kan ha positivt

fortegn� Risiko har blitt et svært fors-

kningsfelt for blant annet sosiologer,

økonomer og sikkerhetsfolk�

Hva er risiko i forhold til helse?

Sannsynligheten for at det skal oppstå

skade/sykdom multiplisert med mulige

konsekvenser av skaden/sykdommen�

Hva er risikovurdering?

Det er systematisk å gjennomgå hvilke

uønskede hendelser som kan oppstå�

I slike vurderinger er det en fordel å

være flere fagfolk med ulik, adekvat

fagbakgrunn� En kan også med fordel

lene seg litt på andre, utenforstående

fagfolk, gjerne folk med god kunnskap

om drifting av tilsynsobjektet�

Når det så kommer til vurdering av

sannsynlighet og konsekvens, bør en

så langt mulig basere seg på offentlig

statistikk over insidens av sykdom/

skader knyttet til tilsynsobjektet�

Som regel mangler slike data� Da må

en skjele til lignende hendelser og

skaffe referanser, slik vi alle har gjort

det for eksempel i forhold til legi-

onella� Hendelsene i Stavanger- og

Fredrikstad har gitt oss en pekepinn

på hvor stort omfanget og konsekven-

sene av en hendelse kan bli� Erfaringer

fra fjorårets Birkebeinerritt illustrerer

hvilken vanskelig oppgave vi har når vi

skal vurdere risiko i forhold til helse�

Arrangørene hadde nok forutsett at

det kunne oppstå en del skader,men

ingen hadde forutsett at det også

skulle oppstå sykdom hos enkelte

syklister under rittet forårsaket av

spruten fra syklistene foran� Søla som

de fikk i munnen, inneholdt spor av

dyreekskrementer� En rekke syklister

fikk mage/tarminfeksjoner på grunn

av E�colismitte�

Risikofokuseringen har i vår tid antatt

enorme dimensjoner, og mange

roper et varsku om at nok er nok�

Risikofokusering kan bli en selvoppfyl-

lende profeti, mener den tyske sosio-

logen Niklas Luhmann� ”Hvor helsefarlig

er helseopplysning?”, spør psykiateren

Finn Skårderud i boka Uro som utkom i

1998� ”Hva er farligst av Dagbladet og

heroin?”, spør han i en spissformulering

som kunne ha vært en Per Fugelli verdig�

Han henviser til artikler om salmonella

på Ekeberg, parasitter i Sognsvann,

gale kyr, juletre fulle av muggsopp og

mer� Og hans avsluttende profeti er at

all risikofokuseringen i vår tid kan føre

til vegring til selve livet� I sin ytterste

konsekvens, skriver Skårderud, kan

signalet fra samfunnet til den enkelte

oppfattes som:

”Snurp igjen alle kroppsåpninger� Vær

ditt eget kloster”�

Ikke så godt råd kanskje? Skal vi tro den

siste tids avsløringer, er jo klosterlivet

også utrygt�

Skårderud gjør også et nummer av at

ikke all tilsynelatende risiko er risiko�

Mye av det som betegnes som risikos-

port, er pseudorisiko� For eksempel er

hopping i verdens høyeste strikkhopp

helt ufarlig i og med at ingen ennå etter

flere millioner hopp har omkommet eller

blitt alvorlig skadet� Konsekvensene er

forferdelige, men sannsynligheten er

tilnærmet null�

Grader av risiko

En opererer med grader av risiko� Fare

er en sterk risiko� Skiltet ”rasfare”

skal signalisere at det virkelig er fare�

Tyskerne opererer med begrepet restri-

siko, noe som er mindre enn risiko, en

svært liten risiko� Jeg har oversatt det

til teoretisk risiko� At noen skulle kapre

et fly og knuse det i en skyskraper på

Manhatten var vel knapt annet enn en

Hellesylt ligger utsatt til. Ved et ras i Storfjorden kan bebyggelsen bli jevnet med jorda. Hvilke risikovurderinger foretas her? (Foto: CC/Flickr.com)

8

teoretisk risiko før 11� september 2001�

I dag er det i alle fall oppgradert til en

risiko, kanskje sågar en fare�

Et annet eksempel på vanskene med å

identifisere risiko finner vi i oljealde-

rens barndom� Da vi begynte å bore

i Nordsjøen, var ingeniørene i Statoil

skråsikre på at sannsynligheten for en

utblåsning var like stor eller liten som

at det skulle styrte flere SAS-fly daglig

i ulike land verden over� Vi kjenner

historien� Nordsjøen har hatt sine

utblåsninger, og i disse dager pumpes

det daglig enorme mengder olje ut i

Mexicogulfen� Etter de første ulykkene

i Nordsjøen har nettopp oljeindustrien

blitt førende i alt ROS-arbeid� Disse

eksemplene minner oss på at det ikke

er all teoretisk risiko ved et tilsynsobjekt

vi kan forutse�

Hva er sårbarhet?

Sårbarhet er et uttrykk for et systems

evne til å fungere og oppnå sine mål når

det utsettes for påkjenninger.

ROS-analyse (fra Kunnskapssenteret)

• Definér et analyseområde, dvs et

organisatorisk, geografisk eller funk-

sjonelt nivå som skal analyseres�

• Definér de uønskede hendelsene

som kan inntreffe� Hver uønskede

hendelse konkretiseres og formuleres

så presist som mulig�

• Gjennomfør en risikoanalyse ut fra

Det er vanlig å lage seg en tabell over sannsynlighet:

Sannsynlighet

Begrep Frekvens/mulighet for forekomst av hendelsen

Lite sannsynlig Mindre enn 10% sjanse for forekomst

Mindre sannsynlig Mellom 10% og 40% sjanse for forekomst

Sannsynlig Mellom 40% og 80% sjanse for forekomst

Meget sannsynlig Over 80% sjanse for forekomst

Og en tabell over konsekvensene:

Konsekvens

Begrep Hendelsens konsekvenser for liv og helse: Hendelsens konsekvenser for miljø og materielle verdier:

En viss fare Fare for få og små personskader Fare for mindre skader: • lokale skader som er relativt enkle å utbedre

Kritisk/farlig Fare for alvorlige personskader� Dødsfall kan forekomme

Fare for alvorlige skader: • reversible• relativt kortvarige• kort restitusjonstid• som truer miljøet og/eller materielle verdier• som truer infrastruktur

Katastrofal Fare for betydelige personskader, dødsfall, behov for evakuering

Svært alvorlige skader• ikke reversible• langvarige• land restitusjonstid• som truer store materielle verdier• som truer infrastruktur

mest mulig evidensbasert kunnskap

om sannsynlighet og konsekvens

• Mulige årsaker til hendelsene listes

opp� For hver årsak beskrives de eksis-

terende og nye forebyggende tiltak�

• Hvor ofte inntreffer hendelsen? Angi

hyppighet hvis det er gjort målinger

(for eksempel avviksregistrering)�

• Konsekvensene av den uønskede

hendelsen beskrives� Definer dette

for ulike konsekvensområder, som for

eksempel pasient, personell, mate-

riell, tjenesteproduksjon og nærmiljø�

• Skadebegrensende tiltak, eksiste-

rende og nye mulige tiltak beskrives�

9

En ROS-analyse skal ligge til grunn for

interkontrollarbeidet ved alle tilsyns-

objektene vi har ansvar for, og vi må

som tilsynsmyndighet gjøre en tilsva-

rende ROS-analyse� Jeg vil i slutten av

foredraget komme tilbake til den

konkrete analysen vi gjorde i Trondheim

da vi lagde vår tilsynsplan, men før det

skal jeg på teoretisk grunnlag proble-

matisere beslutningsprosessen frem mot

en tiltaksplan�

VG hadde for noen år siden et oppslag

fra Sunnmøre� En bergside holder på å

løsne� Volumet av Åkneset er ca 30-40

millioner m3 eller kanskje enda større,

og beveger seg med 3-10 centimeter per

år� Hele eller deler av bergveggen vil før

eller siden falle i sjøen og forårsake en

flodbølge av enorme dimensjoner� Vi

snakker i verste fall om en tsunami på

25-30 meters bølgehøyde�

Bergveggen ligger i Sunnylvsfjorden i

nærheten av Hellesylt og Stranda og ut

for Geirangerfjorden� Konsekvensene

for Hellesylt er katastrofale� Alt så nær

som kirka og et fåtall hus blir rammet

av bølgene� Det kan skje i morgen eller

om 100 år� Myndighetenes dilemma er

konsekvensene av eventuelle tiltak�

Evakuerer en Hellesylt og utløser hele

skredet, vil sannsynligvis Hellesylt bli

jevnet med jorden� Det jobbes nå med

alternative delløsninger, som å drenere

fjellveggen� I mellomtiden overvåkes

sprekkdannelsen elektronisk�

Dette eksempelet viser at vi i tilsyns-

arbeidet alltid fullt ut må vurdere ikke

bare risiko ved tilsynsobjektet, men også

konsekvenser av tiltak��

Nullvisjon

Når vi skal utarbeide en tilsynsplan, så

må vi stille oss spørsmålet:

Jobber vi etter 0-visjonen?

Gjør våre tilsynsobjekt det?

Vi skal først se litt på andre sektorer i

samfunnet�

0-visjonen

Fra Samferdselsdepartementets

strategiplan: Trafikksikkerhet på veg

2002 – 2011

”En visjon om ingen drepte eller livsvarig skadde skal ligge til grunn for Regjeringens langsiktige trafikksikkerhetsarbeid innen vegsektoren”

Null-visjon på norske byggeplasser?

I trafikken jobber veimyndighetene

etter en null-visjon - null skadde og

drepte i trafikken� Bør en tilsvarende

visjon etablereres for byggenæringen?

Vi synes det er en interessant ide, sier

HMS-ansvarlig i utleieselskapet Bautas,

Arild Borud, til bladet Byggeindustrien�

Regjeringens mål:

• Antall virksomheter som arbeider

systematisk for å forebygge arbeidsu-

lykker skal øke, slik at antall skader

og skadeomfanget reduseres�

LandbruksulykkerRegjeringens mål:

• Å støtte næringsorganisasjonenes

0-visjon mot ulykker�

HjemmeulykkerRegjeringens mål:

• Ingen eksplisitte politiske mål på

området�

Jernbanen blir stadig tryggere

Gjennom de siste ti årene er det gjen-

nomført en rekke tiltak for å bedre

sikkerheten i jernbanetrafikken�

Jernbaneverkets sikkerhetsarbeid har

0-visjonen som målsetting�

Så igjen: Jobber vi etter 0-visjonen?

Hva er konsekvensen av en 0-visjons-

strategi for barnehager og skoler? Vi

vet hva Per Fugelli mener om 0-visjonen,

og 0-strategiene, men hva med oss

andre? Hans bok om 0-visjonen burde

være obligatorisk lesning for alle oss

som driver med tilsyn, fordi den er

veldig bevisstgjørende� Så får en være

enig eller uenig med Per Fugelli i hans

spissformuleringer� For ordens skyld:

Jeg kjenner ikke Fugelli og har ingen

provisjon av eventuelt salg�

Jobber vi etter en 0-visjon i norske

barnehager?

Ifølge Per Fugelli vedtok den svenske

Riksdagen i 2003 at ingen barn i svenske

daghem skal pådra seg skader i daghem

fra 2030� ”Gjennom en enorm investe-

ring i ny teknologi, sosialpsykologiske

og pedagogiske programmer rettet

mot personalet, barna og pårørende,

skal svenske barn i 2030 leve et liv fritt

for fare, fritt for risiko, fritt for skade –

eller med mine ord: fritt for utfordring,

fritt for utvikling, fritt for å trene egen

mestring ”, skriver Per Fugelli�

Hvordan står det så til med Norge?

FOR 1996-07-19 nr 703: Forskrift om

sikkerhet ved lekeplassutstyr.

Fra Forskrift om sikkerhet ved leke-

plasser siterer vi:

§ 11. Fallunderlag Lekeplassutstyr skal være utformet, konstruert og plassert slik at risikoen for at brukere eller tredjepart skades på grunn av fall fra utstyret, er redusert til et minimum.

Altså jobber vi ikke etter en 0-visjon�

Her står det ingen ting om å unngå

dødsulykker eller alvorlige skader, bare

at risikoen skal reduseres til et minimum�

Og godt er det� Vi kjenner alle tautrek-

kingene som har gått mellom enkelte

10

fysioterapeuter og pedagoger på den

ene siden, og de som har utformet

lovverket på den andre siden� Barn må

få sjanse til å utvikle seg og skaffe seg

motoriske ferdigheter� Vi kunne lett ha

skapt en lekesituasjon med tilnærmet

0-visjon på barnehagen, men da ville

sannsynligvis barnas motoriske ferdig-

heter bli så dårlige at de sto i fare for å

pådra seg alvorlige skader i møte med

verden utenfor barnehagen�

De som har ført forskriften i pennen har

likevel ikke kunnet dy seg� I kommenta-

rene til § 1 Formål, står det:

”Forskriften omfatter ikke lekeplassutstyrets utviklende virkning eller hvor meningsfullt det er fra et pedagogisk synspunkt.”

Eller sagt på en annen måte:

Fysioterapeuter og pedagoger og andre

må mene hva de vil� Tro ikke at vi har

skjelt til deres synspunkter� ”Vi” har bare

hatt barnas sikkerhet i fokus�

Det pedagogiske er derimot ivaretatt i

barnehagelovens § 2 , som sier:

Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.

Forskrift om sikkerhet ved lekeplassustyr

sier videre:

”En stein eller et tre som fra naturens side hører hjemme på lekeplassområdet er ikke omfattet. Dette legitimerer likevel ikke ansvarsfraskrivelse for nødvendige risikovurderinger hos de som designer, er ansvarlige for eller tilrettelegger en lekeplass”.

Det legges altså opp til en betydelig grad

av skjønn både hos driver og tilsynsmyn-

dighet, og det er avgjort ingen 0-visjon

vi har å forholde oss til�

Men så kommer § 13� Hygiene i samme

forskrift som sier:

”Lekeplassutstyr skal være utformet og konstruert på en slik måte at det ved bruk ikke fører til infeksjon, sykdom og smitte”.

Og det er en 0-visjon� Så svaret på mitt

spørsmål er både ja og nei� Vi arbeider

etter en 0-visjon, og vi gjør det ikke�

Nå er det ikke sikkert vi trenger å

gruble så mye på dette i fremtiden, for

Kunnskapsdepartementet har tydeligvis

planer� I rapporten Ulykker i Norge -

Nasjonal strategi for forebygging av

ulykker som medfører personskade

2009-2014, heter det:

Kunnskapsdepartementet vil foreta en overordnet og prinsipiell vurdering om hvem som bør ha tilsynsansvaret for barnehagene i framtiden.

Hva kan vi akseptere av risiko?

Det avhenger helt av tilsynsobjektet�

Det er derfor nødvendig å gjøre en

selvstendig vurdering av hver enkelt

hendelse for seg�

Vi har vel alle en tilnærmet 0-visjon om

å forebygge dødsfall og alvorlige skader

i forhold til de fleste tilsynsobjekt, men

det kan være nyttig å tenke igjennom

dette grundig i forhold til det enkelte

objekt� ”Er det noen som har stilt krav til

renhold av ballbinger”, kom det spørsmål

om på Miclis� Skal vi interessere oss for

det? Hva er risikoen forbundet med en

ballbinge? At ungene skal bli smittet av

30 000 plastballer og pådra seg forkjø-

lelse? Hva kan vi tolerere av risiko, og

er vår visjon identisk med tiltakshavers?

Er tilsynsmyndighetens vurdering lik i

Tustna kommune og i Oslo? Finnes det

overhodet noen standard å forholde seg

til? Nei, det gjør ikke det� Desto vikti-

gere er det at vi som tilsynsmyndighet i

større og mindre kommuner er bevisste

på hvor vi befinner oss i landskapet� At

vi diskuterer med kolleger�

Og til syvende og sist er det ikke vi som

skal ha det avgjørende ordet når det

gjelder å bestemme hvilken risiko som

kan aksepteres� Det er en politikerbeslut-

ning som innbefatter flere andre vurde-

ringer som økonomi, trivsel, estetikk,

frihet, fleksibilitet og så videre� De skal

jo blant annet godkjenne tilsynsplanen�

Ressursvurderinger/

forholdsmessighetsvurderinger

Som jeg har nevnt tidligere, så var

Direktoratet for sikkerhet og bered-

skap veldig klare på at de ikke hadde

tatt pedagogiske hensyn i sin vurdering

av hvilke krav de skulle stille til lekepl-

assustyr� Skal vi ta andre hensyn enn

sikkerhetshensyn ved våre tilsyn?

Ja, i likhet med politikerne skal vi ta

økonomiske hensyn� I henhold til Forskrift

om miljørettet helsevern § 6� Tilsyn og

virkemidler, skal vi sørge for at det er

forholdsmessighet mellom de plikter

vi pålegger tiltakshaver, og hva som vil

oppnås med pålegget for at vedtaket

skal være gyldig� Med andre ord:

I vårt arbeid med tilsyn må vi også skjele

til kostnaden ved tiltak vi pålegger

tilsynsobjektet og nytteeffekten av dem�

Kostnad er jo ikke synonymt med kroner

og øre, så kanskje har vi også i likhet med

politikerne lov til å ta andre hensyn enn

de økonomiske og sikkerhetsmessige?

For å vurdere de økonomiske kostnadene

ved ulike tiltak, har en flere mulige virke-

11

midler� Jeg har tatt det følgende fra en

presentasjon av Kjartan Sælensminde,

forsker ved Divisjon for helseøkonomi

og finansiering i Helsedirektoratet�

”Dersom helseeffekten eller nytten av

tiltaket måles i penger, kalles analysen

kostnad-nytte-analyse. Fordelen med

en slik analyse er at tiltaket lettere

kan vurderes opp mot tiltak i sektorer

utenfor helsetjenesten- i og med at

effektene måles med et generelt mål:

Penger�”

”Dersom effekten måles i helseenheter

- som vunne leveår, unngåtte dødsfall

eller symptomfrie dager, snakker vi om

en kostnad-effekt-analyse. De fleste

helseøkonomiske evalueringene er av

denne typen”�

”En variant av kostnad-effekt-analyse

er cost-utility-analyse. Her måles helse-

effekten med såkalte kvalitetsjusterte

leveår (quality adjusted life years,

QUALYs)� Fordelen med en slik analyse

er at en får kombinert effekten på levetid

og livskvalitet i ett mål”�

Et livsløp utgjør 80 QUALYs, og sykdom og

skader og død som påvirker livsforløpet

går til fratrekk i QUALYs�

Verdien av en QUALY er omdiskutert,

men det er vanlig å regne med et sted

mellom 350 000 og 1�2 mill� kroner� Beste

anslag cirka kr� 700 000� Denne typen

regnestykker ble blant annet brukt i

Lønning II-rapporten om prioriteringer

i norsk helsevesen�

En annen variant av cost-utility-analyse

er DALY (disability adjusted living

years, eller livskvalitetsjusterte leveår)

som anvendes av blant andre professor

Per-Olof Østergren i Lund�

Hvor adekvat er dette for oss?

Jeg skal gi et eksempel på et problem

jeg ble presentert for i min jobb nylig�

I forbindelse med ombygging av en

ungdomsskole i Trondheim ble det

vedtatt å gi ungdommene skoletilbud i

en brakkeskole på et annet sted i byen�

Ungdommene ble tilbudt skolebuss-

transport de 4-5 kilometrene mellom

gamleskolen og den nye� Det innkom

etter kort tid en bekymringsmelding til

Skolekontoret hvor noen foreldre stilte

spørsmål ved sikkerheten til elevene

under transporten� Kommunen hadde

fattet et vedtak om at en ikke skulle tilby

sitteplass til samtlige elever i bussene,

men at en skulle ha en kapasitet som tilsa

at maksimalt 10 elever hadde ståplass i

hver buss� Veidirektoratet tillater inntil

40 stående passasjerer i rutebusser av

denne kategorien innenfor bygrensene�

Foreldrene henviste til Forskrift om miljø-

rettet helsevern i barnehager og skoler

m�v� hvor skolen er pålagt å sikre barna

et trygt miljø både inn og ute� Dermed

havnet saken på miljøenhetens bord�

Vi undersøkte hvordan dette er løst

utover i landet, og fant at det var ulike

modeller� Lovverket gir ingen holde-

punkter for å pålegge fylkene å tilby

sitteplass til alle elevene, men sier det er

opp til det enkelte fylket� Busser i klasse 2

og 3 har påbud om sikkerhetsbelter, men

det er ikke noe krav om at fylkene skal

benytte busser klasse 2 eller 3� Klasse 4,

som benyttes mest i byer og tettsteder,

har ingen krav om belter� Elevene har

med andre ord verken krav på sitteplass

eller sikkerhetsbelte om de er så heldige

å få sitte�

K lag e r henv i s te t i l rap p or ten

SINTEF A6236-Åpen på oppdrag fra

Samferdselsdepartementet: ”Sikkerhet

knyttet til skolebarntransport i buss�”,

fra mai 2008�

Av rapporten fremgår:

• 14% av elevene som har rett på

skoleskyss, blir skadd på bussen årlig�

• 5% får skader som medfører fravær

minst én dag

• 2% får skader som medfører fravær

minst to dager

• Ca� halvparten av skadene skyldes

trafikkuhell som utforkjøring,

humper, bråbremsing, klemt fot i

dør etc�

Har vi en nullvisjon når det gjelder forebygging av skader på lekeplasser? Både ja og nei, mener artikkelforfatteren. (Foto: Tregde feriesenter/CC/Flickr.com)

12

• Ca� 1/3 av skadene kom ved av- eller

påstigning

• 18% av skadene antas å skyldes

mobbing/juling

• Skaderisiko for stående passasjer er

6-7 ganger høyere enn for sittende

Til tross for disse tallene konkluderer

rapporten med at nytten ved å gi alle

elever tilbud om sitteplass, ikke står i

forhold til kostnadene forbundet med det�

Det vil koste 76 000 kroner å forebygge

en skade som er verdsatt til kr� 41 000�

Hva valgte vi å gjøre?

Bussene skulle bevege seg stort sett i en

trasé med 50 km/t fartsbegrensning, men

med en kortere strekning på 60 km/t�

Det følger med voksne og lærere på hver

transport� Av- og påstigning blir underlagt

streng kontroll� De samme ungdommene

tar formodentlig ordinær rutebuss når de

skal til sentrum på fritida, og der foregår

transporten i opptil 80 km/t store deler

av strekningen� De bussene tillater opptil

40 stående passasjerer� Departementet

har etter grundige vurderinger vedtatt

at denne risikoen skal vi akseptere�

Vår konklusjon ble at vi ikke kunne påvise

at sikkerheten til elevene ved skolebuss-

transporten var så dårlig at det kom i

konflikt med Forskrift om miljørettet

helsevern barnehager og skoler m�v�

Men jeg har ingen god følelse i etterkant�

Jeg synes det er et kjempeparadoks at

vi bøtelegger bilførere med kr� 1500 for

å kjøre uten bilbelte i 30 km/t, mens vi

tillater at folk står en meter fra frontruta

på en buss med inntil 39 passasjerer bak

seg i 80 km/t! Ikke minst i perspektivet av

0-visjonen til Samferdselsdepartementet�

Og denne historien illustrerer nok et

problemområde: Hvor stort sprik kan

vi tillate oss å ha mellom våre risi-

kovurderinger og departementenes

risikovurderinger?

Tilsynsplan for miljørettet helsevern

Jeg skal så gå over til det dere kanskje

hadde forventet at jeg skulle skrive om�

En tiltaksplan kan se ut som den de har

laget i Salten� De har tilsynelatende gjort

det enkelt for seg� Planen er klassisk

inndelt i tilsynsklasser, risikovurdering,

tilsynsfrekvens og tilsynsobjekt� Og alle

tilsynsobjekter er plassert inn i denne

tabellen� Og kanskje er dette nok? Jeg

vet ikke hvilke vurderinger som ligger

bak alle valg som er gjort� Kanskje har de

vært igjennom vurderinger av den typen

jeg har redegjort for i første del av fore-

draget, og de jeg skal begi meg inn i nå�

Den andre ytterligheten er tilsynsplanen

de laget i Bergen i 2001, og som har tjent

som mal for det arbeidet vi har gjort i

Trondheim� Rannveig Fløysand og Ingvar

Tveit har lagt mye arbeid i å dokumentere

en faglig begrunnelse for sine valg� Vi

har stort sett kunnet slutte oss til disse

valgene, med noen små justeringer som

er foretatt ut fra lokale forekomster og

egne erfaringer� Jeg skal komme tilbake

til dem�

Tilsynsplanen i Trondheim ble revidert i

2008� I Bergen opererer en med tilsyns-

klasser 1 til 5� I Trondheim har vi tilsyns-

klasse A som gjelder tilsynsobjekter med

tilsynsfrekvens fastsatt i lov/forskrift�

Klasse C inneholder virksomheter hvor

vi bare har hendelsesbasert tilsyn, og

klasse B alle de andre, hvor et tall etter

B-en angir tilsynsfrekvensen� Dermed

blir tabellen selvforklarende� Forskjellen

fra Bergens plan er egentlig kosmetisk�

Boblebad

I Bergen har en satt boblebad i tilsyns-

klasse 3 som tilsier tilsyn hvert 2� år� Vi

har sagt årlig tilsyn� Bakgrunnen for det

er at vi fikk innrapportert et større antall

pseudomonasinfeksjoner fra et nyanlagt

boblebad i 2008� Både ansatte og kunder

hadde smertefulle hudinfeksjoner� En

gjennomgang av samtlige boblebad i byen

viste at det ble driftet flere boblebad som

manglet overløpsrenner og kun hadde

mekanisk rensing� Med andre ord satt

opptil 30-40 personer i løpet av en dag

og skvalpet i hverandres badevann� Og

neste dag ble det samme vannet tilbudt

nye gjester kun etter en mekanisk rensing

og tilsetting av klor� Ganske ulekkert!

Problemet er at mange spa og hotell

monterer boblebad som er tiltenkt privat-

husholdninger� Vi har etterlyst en nasjonal

typegodkjenningsordning for boblebad

som kunne være til hjelp både for de som

planla spa-virksomhet og for tilsynsmyn-

dighetene, men så langt har vi ikke blitt

bønnhørt� I denne situasjonen har vi valgt

å opprettholde et høyt press på bransjen�

Ett spa fikk påbud om daglig utskifting

av vannet i boblebadet� I dag, etter vel

ett års drift er det konkurs

Kjøletårn

Trondheim har også hatt en legionel-

lasak, riktignok av atskillig mindre

dimensjoner enn i Stavanger 2002 og

Fredrikstad/Sarpsborg 2008� To personer

var sommeren 2003 innlagt med legio-

nella� Vi hadde gjennomgått alle kjøletårn

i byen som følge av epidemien i Stavanger

året før, og hadde derfor god oversikt� Det

var etablert en legionellagruppe bestå-

ende av personer fra kommunen, syke-

huset, mattilsynet, Analysesenteret og

flere� Alle tilsynsobjektene våre innenfor

denne gruppen har fortsatt god fokus på

kontroll og har engasjert MITCO� Vi føler

derfor at vi kan slakke litt av på våre tilsyn�

Solarier

Vi har valgt å sette dem i tiltaksklasse B4�

Med den siste tids avsløring av relativt stor

forekomst av helseskadelige ansiktsrør,

13

blir jo praksis at vi må foreta tilsyn oftere

enn hvert 4� år�

Friluftsbad

Vi har i likhet med andre store byer et

kontinuerlig overvåkingsprogram i bade-

sesongen� Det vi har oppdaget de siste par

sesongene, er at vi etter kraftige regnskyll

kan få ganske store kimtall på badeanlegg

i sjøen hvor det kan forekomme overløp

av kloakk� Innen vi har fått analysert

prøvene, har fortynningseffekten gjort

at vannet er akseptabelt igjen� Vi vil til

sommeren gå ut på nettsiden vår med

en generell anbefaling til publikum om

ikke å bade på utvalgte badeplasser 1-2

dager etter store regnskyll� Oslo har en

slik advarsel�

Skoler

For 10 år siden var skolene i Trondheim

i relativt dårlig forfatning� I forbindelse

med kravet om nygodkjenninger satte

en seg ned og la en forpliktende plan

for opprusting av bygningsmassen� Alle

teppebelegg ble fjernet og avvik ble

lukket etter en prioriteringsliste med

tidsplan som ble overholdt� På det mest

intense ble det brukt 1 million kroner

daglig, og det ble åpnet en ny eller

restaurert skole månedlig gjennom en

periode på 1-2 år� Situasjonen i dag er at

bygningsmessig standard er god og at

nesten alle skoler er godkjente� Det er

hovedgjennomgang av bygningene hvert

4� år ved driver og byggeier� Vi er ikke

like fornøyde med implementeringen av

internkontrollrutiner, og det er nå vårt

hovedfokus i tilsynene�

Nytt veiledningsmateriell til forurensningsforskriftens kapittel 2 om opprydding i forurenset grunn vedbygge- og gravearbeid

Av Lise Støver, Trondheim kommune

Klima- og forurensningsdirek-toratet (Klif, tidligere SFT), har utarbeidet kommentarer og nye veiledere til forurensnings-forskriftens kapittel 2 om opp-rydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeid� I denne

artikkelen presenteres deler av veiledningsmateriellet til foru-rensningsforskriften, og den er på ingen måte utfyllende�

Kapittel 2 regulerer opprydding og

tiltak i områder med forurenset grunn

hvor et planlagt terrenginngrep utløser

eller øker forurensningsfaren, eller gjør

området mindre tilgjengelig for oppryd-

ding� Bestemmelsene omfatter altså ikke

oppryddingstiltak i forurenset grunn som

skjer uavhengig av planlagt bygging og

graving, og som statlig forurensnings-

myndighet selv tar initiativ til i form av

tillatelse eller pålegg gitt i medhold av

forurensningsloven� Sistnevnte vil ofte

være de mer alvorlige grunnforurens-

ningssakene hvor oppryddingstiltak er

sterkt prioritert�

Forskriften gjelder ikke bare der det

er konstatert forurensning i grunnen,

men også der det er grunn til å tro at

det finnes forurenset grunn� Det vil alltid

være grunn til å tro at det er forurenset

grunn i områder hvor det har vært virk-

somhet som kan ha forurenset grunnen

eller der det finnes tilkjørte forurensede

masser� Flere undersøkelser har vist at

jorda i sentrumsnære områder kan

være til dels betydelig forurenset, og

flere kommuner har laget et aktsomhets-

14

kart for forurenset grunn der områder

med byjord er markert som potensielt

forurenset� Dersom en kommune mottar

søknad etter plan- og bygningsloven §

93 om tiltak i et område der kommunen

har mistanke om at det befinner seg

forurenset grunn, skal kommunen gjøre

tiltakshaver oppmerksom på dette�

Det nye veiledningsmateriellet fra Klif

skal gjøre det enklere å bruke det revi-

derte regelverket, som trådte i kraft 1� juli

2009� I første rekke er de nye veilederne

rettet mot kommunene, men også tiltaks-

havere, konsulenter, grunneiere og andre

berørte parter finner nyttig informasjon

i de nye publikasjonene� Nedenfor er en

kort omtale av de forskjellige veilederne�

Kommentarer til

forurensningsforskriftens kapittel 2

(TA-2547/2009)

Denne kommentaren forsøker å gjen-

nomgå og klarlegge de juridiske problem-

stillingene som kan oppstå med bakgrunn

i hver enkelt paragraf� I valg av tema og

problemstillinger som bør kommenteres

er det særlig tatt hensyn til kommunenes

behov�

Veileder til forurensningsforskriftens

kapittel 2 (TA-2548/2009)

Forskrift om opprydding i forurenset

grunn ved bygge- og gravearbeider ble

vedtatt av Miljøverndepartementet med

virkning fra 1� juli 2004� Bestemmelsene

i forskriften inngår som kapittel 2 i

forurensningsforskriften�

Denne veilederen gir praktisk informa-

sjon om forskriften� Den omhandler ikke

undersøkelser av forurenset grunn eller

tilsvarende�

Helsebaserte tilstandsklasser for

forurenset grunn (TA 2553/2009)

Tilstandsklassene er særlig utviklet

for kommunene til bruk i arbeid med

saker etter forurensningsforskriften

kapittel 2, men de kan også brukes av

Klif og Fylkesmannen i deres arbeid med

grunnforurensningssaker etter forurens-

ningsloven� Hovedbruksområdet for

kommunene er for å planlegge fram-

tidig arealbruk på steder med forurenset

grunn�

Veilederen redegjør for formål og bruk

av de helsebaserte tilstandsklassene for

forurenset grunn, beskriver hva som

kreves av prøvetakingen for å bestemme

tilstandsklassene og gir noen eksempler

på hvordan tilstandsklassene kan brukes

i ulike situasjoner� Tilstandsklassene vil

forenkle saksbehandlingen, redusere

tidsforbruket, samt sikre større grad av

likebehandling og forutsigbarhet�

De helsebaserte tilstandsklassene

bygger på en risikovurdering av helse,

og bestemmes ved jordprøvetaking og

-analyse� Tilstandsklassene setter grenser

for hvilke nivåer av miljøgifter som kan

aksepteres etter bygging og graving eller

etter opprydding ved ulik arealbruk, og

uttrykker helserisikoen ved å oppholde

seg på en eiendom på grunn av jordas

innhold av miljøgifter�

Veilederen beskriver også i hvilke

tilfeller det er behov for å gjennomføre

en stedsspesifikk risikovurdering med

tanke på spredning av miljøgifter�

Kommunens rolle (TA-2549/2009)

Etter forskriften plikter tiltakshaver å

vurdere og eventuelt undersøke om det

er forurenset grunn i området� I så fall

skal tiltakshaver utarbeide tiltaksplan

som skal godkjennes av kommunen før

tiltaket kan gjennomføres�

Før kommunen godkjenner tiltaks-

planen, må kommunen sikre seg at

nødvendige undersøkelser er gjennom-

ført, at anleggsarbeidene ikke fører til

forurensning, og at ønsket miljøkvalitet

oppnås� I tillegg må kommunen forsikre

seg om at disponering av forurensede

masser er forsvarlig, samt at kontroll,

dokumentasjon og rapportering er

tilfredsstillende�

En klar intensjon med reglene om

opprydding i forurenset grunn ved

bygge- og gravearbeider, er å effektivi-

sere arbeidene ved i størst mulig grad å

samordne behandlingen med behandling

15

av saker etter plan- og bygningsloven�

Dette krever at kommunen utarbeider

hensiktsmessige administrative rutiner

for en slik samordning�

Kommunene må ta stilling til om de

selv ønsker å bygge opp kompetanse på

fagfeltet� Et godt alternativ kan være å

samarbeide med andre kommuner om slik

kompetanse� For kommuner som velger

å ikke bygge opp kompetanse på foru-

renset grunn, kan kommunene kreve at

tiltakshaveren bruker foretak/konsulenter

med særlig kompetanse (jf� § 2–7) på

undersøkelser og utarbeidelse av tiltaks-

planer� Kommunen skal i stor grad kunne

legge det arbeidet disse gjør til grunn i

sin behandling av sakene� Kommunen

kan også gjøre bruk av andre foretak/

konsulenter i den faglige vurderingen

av innkomne søknader og tiltaksplaner�

Tiltakshavers ansvar (TA-2561/2009)

Tiltakshaver er et mye anvendt begrep i

plan- og bygningsloven� I kapittel 2 legges

det til grunn at begrepet har samme

innhold som i plan- og bygningsloven

i de sakene som også behandles etter

plan- og bygningsloven� I saker som ikke

behandles etter plan- og bygningsloven,

vil normalt tre kriterier være bestem-

mende for hvem som er tiltakshaver:

Hvem som har bestemmelsesretten over

virksomheten, hvem som betaler kost-

nadene ved den og hvem som har umid-

delbar interesse av den� Bestemmelsene

i forurensningsforskriftens kapittel 2 er

ikke til hinder for at det kan være andre

som i siste instans må bære kostnadene

ved de tiltak som gjennomføres� Dette

kan blant annet bero på privatrettslige

forhold� I forhold til kravene etter kapittel

2 er det imidlertid tiltakshaver som er

ansvarlig for at grunnen undersøkes for

forurensning, at tiltaksplan utarbeides og

at nødvendig oppryddingsarbeid blir gjen-

nomført i henhold til godkjent tiltaksplan�

Alunskifer (TA-2560/2009)

Definisjonen av forurenset grunn i §

2-3 i forurensningsforskriften kapittel

2, sier blant annet at grunn som danner

syre eller andre forurensende stoffer i

kontakt med vann eller luft, betraktes

å være forurenset� Alunskifer og noen

svovelholdige bergarter omfattes av

denne definisjonen, og er betraktet som

forurenset grunn dersom det graves opp

som del av et byggeprosjekt� Veilederen

beskriver prinsipper for den beste miljø-

messige løsningen for graving i naturlige,

syredannende bergarter, og ikke graving

i andre lokaliteter med forurenset grunn�

Praktiseringen av forskriften kan få

en unødig streng virkning for enkelte

gravearbeider i bergarter av denne type,

der massene vanligvis tilbakeføres etter

graving som for eksempel ved graving

av rørtraséer, graving for nedlegging av

kabler og gravearbeider for grøftedre-

nasje innen landbruket� Veilederen presi-

serer at den beste miljømessige løsningen

ved grøftegraving som regel vil være å

legge de syredannende massene tilbake

i grøftetraséen� Transport av oppgravde

masser til deponi eller behandlingsanlegg

anses som å utgjøre en ekstra sprednings-

risiko og samfunnsøkonomisk kostnad�

Nytt styreÅrsmøtet til Forum for miljø og helse

ble holdt i Drammen, i forbindelse med

årskonferansen 26� og 27� april 2010�

Disse ble valgt til styret: Fra venstre

Ole Anton Engen, Astrid Rutherford,

Svein Kvakland (leder), Eva Rizi, Kristin

Tørum og Line Angeloff� Ann-Kristin

Ødegaard og Lise Støver var ikke til

stede da bildet ble tatt�

16

Om behov for kompetanseheving innen miljørettet helsevernAv Ann-Kristin Ødegaard, styremedlem i Forum for miljø og helse

Bakgrunn

I Stortingsmelding nr� 16 (Folke-

helsemeldinga) ble det varslet at regje-

ringen ville nedsette et utvalg som

skulle foreta en bred gjennomgang

av miljørettet helsevern� Denne gjen-

nomgangen skulle omfatte blant annet

lovgrunnlag, faglig innhold, kompe-

tanse og forvaltning og er bakgrunnen

for at en kartlegging av miljørettet

helsevern ble gjennomført på vegne

av Helsedirektoratet i 2008� Rapporten

avdekker at det i mange av landets

kommuner benyttes for lite ressurser på

miljørettet helsevern i forhold til utfor-

dringer og oppgaver� Videre konkluderes

det med at det er for lite kompetanse

innen miljørettet helsevern, spesielt stor

er utfordringen i små kommuner� Forum

for miljø og helse (FMH) har på oppdrag

fra Helsedirektoratet gått i gang med et

forprosjekt som skal beskrive kompetan-

sebehovet innen miljørettet helsevern�

Utfordringer

FMH erfarer at regelverket for miljø-

rettet helsevern generelt er lite kjent�

Virksomhetseiere, utbyggere, arkitekter

og entreprenører har ofte lite kunnskap

om regelverket� Videre oppleves det at

regelverket ikke tas så høytidelig, da

det sjelden får konsekvenser dersom

man unnlater å følge det� Det er derfor

et stort behov for å gjøre regelverket

både synligere og tydeligere�

I forkant av ikrafttredelse av endrin-

gene i tobakkskadeloven som medførte

røykeforbud på alle serveringssteder, ble

det iverksatt en omfattende informa-

sjonskampanje fra sentrale myndigheter�

Erfaringer fra tilsyn med røykeloven viser

at det er mye å vinne på å informere

skikkelig om regelverket� Det er sjelden

miljørettet helsevern opplever å komme

på tilsyn på et serveringssted, der virk-

somhetseier eller leder ikke kjenner til

gjeldende regelverk� Det har også vist seg

at regelverket i større grad overholdes

sammenlignet med andre områder innen

miljørettet helsevern�

Når det gjelder skoler og barnehager

erfares det stadig at rektorer og styrere

ikke kjenner til forskriftskrav� Bedre

kunnskap om regelverket hos ansvarlige

ledere og eiere av virksomheten vil kunne

bidra til at man i praksis får gjennomslag

for myndighetskrav� Situasjonen i dag er

at flere virksomheter med meldeplikt

ikke kjenner til forskriftskrav� Skoler

og barnehager drives uten godkjen-

ning, uten at dette får konsekvenser�

Undersøkelsen om status for godkjen-

ning av skoler på oppdrag fra kunnskaps-

departementet og Helse- og omsorgs-

departementet viser at bare 68 prosent

av skolene i landet er godkjente� Dette

til tross for at forskriften stiller krav til

at alle skoler skulle ha vært godkjent

innen utgangen av 1998�

Hva slags kunnskap er det behov for

og hvordan bør den formidles?

Hovedtyngden av forumets medlemmer

jobber med miljø og helse i forvalt-

ningen� Det er derfor naturlig at foru-

mets arbeid med kompetanseheving

innen miljørettet helsevern rettes mot

denne gruppen� Det er imidlertid viktig å

peke på behovet for kompetanseheving

også hos eiere og ledere av virksomheter

som omfattes av regelverket�

FMH mener at det er behov for kompe-

tanseheving gjennom kurs og konfe-

ranser, nettverkssamlinger, informasjon

og praktiske eksempler på forumets

nettsider og i tidsskriftet Miljø & helse�

Vi mener at tilknytning til et nettverk er

viktig for å utveksle kunnskap og erfa-

ringer� Fylkesnettverk og storbynettverk

er eksempler på eksisterende nettverk,

men ikke alle kommuner har tilknytning

til slike nettverk� Fylkeskommunen vil

kunne være en viktig initiativtager for

fylkesnettverk� På www�fmh�no ligger

det en oversikt over flere aktive nettverk�

Miljørettet helsevern-evalueringen

avdekket at kompetansebehovet er

størst i små kommuner, mens det i større

kommuner er bedre kompetanse� Likevel

har mange av disse for lite ressurser

til å imøtekomme alle oppgaver innen

miljørettet helsevern på en god måte�

Resultatet av knappe ressurser er at

behandling av klagesaker og godkjen-

ning/tilsyn med skoler og barnehager

prioriteres fremfor engasjement i

plansaker, systematisk og langsiktig

folkehelsearbeid og kompetansehe-

ving� Kommuneøkonomien er dermed

svært avgjørende for kvaliteten på

kommunens tjenester innen miljørettet

helsevern� FMH er derfor opptatt av at

17

tilbud om kompetanseheving må gjøres

tilgjengelig, relevant og så rimelige som

mulig, slik at flest mulig kan delta�

FMHs medlemmer har ved flere anled-

ninger ytret ønske om bedre samord-

ning av tilsyn med andre, for eksempel

Arbeidstilsynet, samt behov for mer

standardisering av tilsyn med hensyn til

felles søknadsskjema, bruk av tilsynsme-

todikk og utforming av vedtak�

Til tross for at det er et ønske fra mange

av forumets medlemmer, er det lite

realistisk at det vil bli initiert felles

tilsynstema med opplæring, sjekklister

og skjemaer fra statlig hold� Det vil være

opp til hver enkelt kommune å lage

sine egne meldeskjema, søknadsskjema,

revisjonsmaler, intervjuguider osv�

Forumet ønsker derfor å legge til rette

for at flere kommuner kan samarbeide

og utveksle erfaringer fra tilsynsvirk-

somhet� En måte er å samarbeide om

tilsynstema, utarbeide felles revisjons-

maler, intervjuguider og så videre� Dette

vil være arbeidsbesparende fordi hver

enkelt kommune slipper å gjøre alt

forarbeidet på egenhånd� På denne

måten vil tilsynspraksisen i kommu-

nene bli likere og det vil kunne medføre

kompetanseheving fordi man lærer av

hverandre� I Oslo kommune har flere

bydeler gått sammen om noen felles

tilsynstema, der tilsynet både planlegges

og gjennomføres i felleskap� På denne

måten vil man kunne få bedre kvalitet

på tilsynet da man slipper å gå alene på

tilsyn, og det blir lettere å møte kritikk

fra virksomhetsledere, som ofte mener

at helsemyndighetenes tilsynspraksis er

svært ulik fra kommune til kommune

og bydel til bydel�

Kurs i saksbehandling og tilsynsmetodikk

er stadig etterspurt� FMH har bidratt til å

arrangere systemrevisjonskurs fordi det

er en utfordring å finne rimelige, rele-

vante og tilgjengelig kurs� Forumet har

ikke kapasitet til å arrangere denne type

kurs selv, men anbefaler et samarbeid

med Norsk forum for kvalitet i helse- og

sosialtjenesten� Systemrevisjonskurs kan

arrangeres i forbindelse med nettverks-

møter� Forumet er kjent med at flere

nettverk har gjennomført revisjonsle-

derkurs på denne måten� Erfaringene

fra dette kursopplegget var at kurset

var praktisk og nyttig� Kursene har vært

lagt opp til å gi studiepoeng for legene,

for å få oppslutning fra denne gruppen�

FMH har tatt kontakt med aktuelle

utdanningsinstitusjoner med den

hensikt å opprette et samarbeid for å

tilby aktuelle kurs for miljørettet helse-

vernpersonell� Høgskolen i Vestfold

er positive til å tilby kurs� Forumet er

i gang med å kartlegge hvilke behov

for kompetanseheving som finnes ute

i lokal forvaltning�

Forumets informasjonskanaler

FMHs informasjonskanaler kan benyttes

mer systematisk til å heve kompe-

tansen innen utvalgte fagområder� For

eksempel er tilsyn med skoler og barne-

hager svært omfattende fordi området

omhandler mange tema� Miljø & helse

3-4/09 er et temanummer om ”skoler

og barnehager” og inneholder artikler

fra ulike temaområder som stråling,

fysisk aktivitet, jus rundt godkjenning,

standardisering av tilsyn med mer� Vi

tenker at FMHs hjemmeside kan utvikles

til å inneholde en ”tilsynsverktøykasse”�

Webredaktøren har sørget for at vi

kan benytte oss av et nyere og enklere

publiseringsverktøy, noe som gjør det

greiere å legge ut aktuelt stoff� Forumet

er imidlertid avhengig av tilbakemelding

fra medlemmene våre, det er stadig

behov for tips om gode eksempler som

egner seg for publisering� Dette gjelder

både bladet Miljø & helse og nettsiden�

På årskonferansen i Drammen ble det

utdelt et spørreskjema til alle deltakere�

Dette skjemaet vil også bli sendt til alle

kommuner i landet� Vi håper at flest

mulig vil bidra, slik at vi kan få en god

oversikt over kompetansehevingsbehov

innen miljørettet helsevern� Spørreskjema

finnes også på www�fmh�no

Annonsér i

Stillingsannonser, salg av produkter, tjenester mm� KunngjøringerSend e-post til fmh@fmh�no for annonser i tidsskriftet

18

Drammen viser veiAv Åge Fredheim, foto: Birgitte Simensen Berg

Drammen er en by som tidligere hadde et frynsete rykte, men som har satset stort på byfornyelse, trivsel og miljø� Byen var vertskap for årets årskonferanse i Forum for miljø og helse, og her presenteres kommunens avdeling for miljørettet helsevern�

I Drammen er Miljørettet helsevern

organisert under kommunens helsetje-

neste og består av Tom Hartz Nilsen,

Nils Roar Halvorsen og Åge Fredheim�

Virksomhetsleder for helsetjenesten,

Anniken Blichfeldt Muren, er lokalisert i

samme korridor som "oss gutta”, så her

er det tett og daglig kontakt� Det samme

gjelder kommuneoverlege/medisinsk-

faglig rådgiver Tor Carlsen, selv om han

organisasjonsmessig sitter i Rådmannens

stab�

Som alle i denne bransjen vet, må man

foreta prioriteringer av gjøremål og

aktiviteter� Her i Drammen resulterer

dette i at det meste av vår tid går til

luftovervåkning, støy, radon og tilsyn av

skoler, barnehager og solarier� I tillegg

behandles selvsagt klagesaker av forskjel-

lige typer, og vi gir uttalelser blant annet

til reguleringsplaner�

Det kan kort nevnes at vi betjener to

luftmålestasjoner og varsler luftkvaliteten

(prognose) i vinterhalvåret, har bra utstyr

for måling av støy, også for lengre uten-

dørsmålinger, og mener å ha god oversikt

over radonsituasjonen i Drammen ved

hjelp av kommunens kartsystem�

Tilsyn med skoler og barnehager er en

kontinuerlig prosess med fysiske tilsyn

i første runde, mens tilsyn av solarier

skjer med noen års mellomrom�

Vi mener å ha et godt samarbeid med

andre etater i kommunen, som for

eksempel Byplan� Samarbeidet med

kommunens bevillingsmyndighet

(byggesak) anses som godt og nyttig,

både i forbindelse med oppfølging av

røykeloven og løsning av støykonflikter

knyttet til byens serveringsvirksom-

heter� Samarbeidet med andre etater

gjelder også prosjekter som drives av

andre, men som har betydning for

innbyggernes helse og trivsel� I forbin-

delse med luftovervåkinger har vi også

samarbeid med Statens vegvesen�

Det bør også nevnes at vi er tilhengere av

helsediplomati og benytter denne fornuf-

tige arbeidsmetoden før vi slår i bordet

med Kommunehelsetjenesteloven�

Hver av oss har sine "spesialfelt", men

overlapper hverandre om nødvendig slik

at henvendelser og saker ikke stopper

opp på grunn av ferier, sykdom eller

lignende�

Seksjonen ønsker seg selvsagt flere

ansatte med ennå større aktivitet, men

vi som er her mener å holde skuta godt

flytende� Vi kan heller ikke beskyldes

for å ha stor gjennomtrekk av ansatte,

da det i disse dager er 17 år siden siste

ansettelse ble gjort�

Ellers er vi stolte av å ha blitt spurt

om å være vertskapskommune for

FMH’s årskonferanse, og vi håper at

når dette leses så har mange av dere

hatt et nyttig og hyggelig opphold i

Drammen�

Fra venstre: Tom Hartz Nilsen, Tor Carlsen, Anniken Blichfeldt Muren, Nils Roar Halvorsen. Stående Åge Fredheim.

19

Støy i barnehager og effekter på hørsel hos barnehageansatteResultater fra et prosjekt i Modum kommune 2007-2009

Av Hanne Solberg, yrkeshygieniker, Modum Felles Bedriftshelsetjeneste

Innledning

Det er sy v kommunale barne -

hager i Modum med i alt 105

ansatte som er medlem i Modum

Felles Bedriftshelsetjeneste (MFB)�

Bedriftshelsetjenesten har ikke innkalt

ansatte i barnehagene til rutinemessig

hørselskontroll tidligere, men i forbin-

delse med en kartlegging av arbeidsmil-

jøet i de syv barnehagene høsten 2007

ble det bestemt å ta hørselskontroller av

alle ansatte� Bakgrunnen var et uttrykt

ønske fra de ansatte� På planmøte med

undervisningsetaten ble det samtidig

bestemt å kartlegge støynivået i alle

barnehagene, ved hjelp av støydosi-

meter og vanlig støynivåmåler�

Det finnes få publiserte undersøkelser

om støy i barnehager eller effekter på

hørsel hos barnehageansatte i Norge�

På bakgrunn av dette ønsket vi å se

nærmere på materialet for å kunne

utarbeide en rapport� Vi fikk økonomisk

støtte av Kommunal Landspensjonskasse

(KLP) på 50 000 kroner til å gjennomføre

prosjektet�

Sammendrag

Undersøkelsen omfatter syv kommu-

nale barnehager i Modum med i alt

105 ansatte� Bedriftshelsetjenesten har

utført høreterskelaudiometri av ansatte,

og kartlagt støynivå og etterklangstid

i barnehagene�

Hørselskontrollene viste at 6 av totalt

93 ansatte som var med i vurderingen,

hadde støyskadegrad 1 hvor det ikke

var annen kjent støypåvirkning utenom

jobb� Hele gruppen hadde noe økt

høreterskel ved 6000 Hz, sammenlignet

med 4000 og 8000 Hz� Hvorvidt dette

skyldes støypåvirkning eller måletek-

niske faktorer er usikkert� Hvis man

skulle undersøke dette videre, burde

man ha en kontrollgruppe som ikke er

støyeksponert, samt nærmere kartleg-

ging av yrkeseksponering�

Kartlegging av støynivået i 23 avde-

linger med personbåret dosimeter viste

midlere støynivå (LAeq) på 79 dB� Hvis

man tar hensyn til at dosimetermålinger

gir noe høyere resultat enn målinger

gjort med håndholdt støymåler, og

trekker fra 2 dB, ligger fire av 23 avde-

linger over eller lik 80 dB, som er nedre

tiltaksverdi i støyforskriften�

Etterklangstiden lå over grenseverdien

på 0,6 sekunder i 5 av 18 avdelinger�

Det var særlig lokalene til to av barne-

hagene som hadde så lang etterklang-

stid at det krever omfattende akustiske

tiltak� Vi fant også at det var korrelasjon

mellom målt støynivå og etterklangstid

i avdelingene�

Undersøkelsen har initiert videre

arbeid med støyreduserende tiltak i

barnehagene� Det er blitt nedsatt en

arbeidsgruppe i undervisningsetaten

som jobber spesielt med iverksetting og

oppfølging av tiltak i barnehagene� De

har samlet inn ideer til støyreduserende

tiltak fra alle barnehagene gjennom et

spørreskjema� Barnehagene har laget

hver sin tiltaksplan i løpet av våren 2009,

og skal vurdere effekten av ulike tiltak

innen utgangen av året�

Del 1: Hørselskontroller

Metode og materiale,

hørselskontroller

Alle ansatte i de kommunale barn-

hagene, 105 personer, ble innkalt til

hørselskontroll hos MFB� Gruppen hadde

en gjennomsnittsalder på 37 år, og besto

av 100 kvinner og 5 menn� Av de 105

personene hadde syv ansatte hørsel-

skader som ble bedømt av bedriftslegen

usannsynlig støyrelaterte, og ble derfor

tatt ut av materialet� Fem personer ble

det av ulike grunner ikke tatt audio-

gram av� De resterende 93 personene

er inkludert i rapporten�

Audiometriene ble foretatt med Danplex

rentone-audiometer i henhold til veiled-

ning fra Arbeidstilsynet om hørselskon-

troll av støyeksponerte arbeidstakere

(3)� Audiometeret blir kalibrert en gang

i året hos leverandør� Det ble testet for

frekvensene 500, 1000, 2000, 3000,

4000, 6000 og 8000 Hz� Audiometriene

ble foretatt i kabinett som er ekstra lydi-

solert, men bakgrunnsstøy fra trinnlyd

kan nok påvirke resultatene ved de

laveste frekvensene i noen grad� Ved

første gangs audiometriundersøkelse

kom de ansatte rett fra barnehagen,

mens de 16 som ble innkalt til ny kontroll

kom om morgenen før de gikk på jobb,

20

for å utelukke midlertidig hørselstap på

grunn av nettopp opplevd støy�

Resultater, hørselskontroller

16 av de 93 personene ble innkalt til ny

hørselskontroll etter en til to måneder,

fordi de hadde hørselstap tilsvarende

støyskadegrad I eller mer ved første

måling� Ved annen gangs hørselskontroll

var det 9 av de 16 som fortsatt hadde

støyskadegrad I� Tre av disse kunne

relateres til årsaker utenom jobben, for

eksempel fritidsaktiviteter med musikk�

Da gjensto 6 ansatte med støyskadegrad

1, hvor det ikke var kjent støypåvirkning

utenom jobben�

De 77 som ikke ble innkalt til ny kontroll,

hadde i gjennomsnitt signifikant høyere

høreterskel ved 6000 Hz, sammenlignet

med gjennomsnitt av 4000 og 8000 Hz�

Gjennomsnittlig differanse var 6 dB� For

41 personer var denne differansen lik

eller høyere enn 10 dB�

Vi så også på forskjellen for ulike alders-

grupper (fig�1)� Det er som forventet,

korrelasjon mellom økt høreterskel og

alder, for alle frekvenser unntatt 500

Hz� Når man sammenligner med alders-

normalkurver (4,5), har de barneha-

geansatte litt høyere høreterskel enn

forventet ved 6 kHz�

Fig 1: Gjennomsnittlig høreterskel for de barnehageansatte fordelt på alder, n= 93

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

500 1000 2000 3000 4000 6000 8000

Hz

dB

1.ktr.2.ktr.

Fig. 2: Gjennomsnitt begge ører ved 1. og 2. hørselskontroll, n= 16.

0,0

10,0

20,0

30,0

40,0

50,0

60,0

70,0

80,0

90,0

500 1000 2000 3000 4000 6000 8000

Hz

dB

<30 år, n=28 30-39 år, n= 33 40-49 år, n= 20 50-59 år, n= 12

Fig 1: Gjennomsnittlig høreterskel for de barnehageansatte fordelt på alder, n= 93

Midlertidig hørselstap

16 av de 93 barnehageansatte ble innkalt

til ny hørselstest etter en til to måneder�

Test nr� 2 ble tatt om morgenen, før de

hadde vært på jobb, mens test nr� 1 ble

tatt i løpet av arbeidsdagen� Man kan

tenke seg at tester tatt i løpet av arbeids-

dagen vil vise eventuelle midlertidige

hørselstap på grunn av nettopp opplevd

støy� Vi har sammenlignet første og

andre test for de 16 personene, og det

viser en signifikant forskjell på høreter-

skel ved 6000 Hz (p=0,02)� Det vil si at

det er under 2 prosent sannsynlighet for

å måle sa stor forskjell mellom gruppene

hvis de egentlig var like� Gjennomsnittlig

forskjell er 7 dB� Det kan tyde på at man

får et midlertidig hørselstap ved 6000

Hz under arbeid i barnehagen�

Fig 1: Gjennomsnittlig høreterskel for de barnehageansatte fordelt på alder, n= 93

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

500 1000 2000 3000 4000 6000 8000

Hz

dB

1.ktr.2.ktr.

Fig. 2: Gjennomsnitt begge ører ved 1. og 2. hørselskontroll, n= 16.

0,0

10,0

20,0

30,0

40,0

50,0

60,0

70,0

80,0

90,0

500 1000 2000 3000 4000 6000 8000

Hz

dB

<30 år, n=28 30-39 år, n= 33 40-49 år, n= 20 50-59 år, n= 12

Fig. 2: Gjennomsnitt begge ører ved 1. og 2. hørselskontroll, n= 16.

Ansiennitet

Hvis det er slik at det å jobbe i barne-

hage påvirker hørselen, burde man

forvente en sammenheng mellom antall

år som barnehageansatt og hørselstap�

Vi har dessverre ikke pålitelige data

på ansiennitet for denne gruppen� Vi

har en grov oversikt over når de har

startet i nåværende jobb, men mangler

data for tidligere jobber og eventuelle

permisjoner� Vi testet allikevel statistisk

for sammenheng mellom ansiennitet

og hørselstap med våre data, men fant

ingen korrelasjon�

Diskusjon, hørselskontroller

Det kan diskuteres hvorvidt de hørselsta-

pene som måles, skyldes jobben i barne-

hager eller andre årsaker� Resultatene er

sammenlignet med aldersnormalkurver

(4,5)� Verken Johanson & Arlinger (5) sin

kurve eller den internasjonale normen,

ISO 7029 (4), har noen tilsvarende dipp

ved 6 kHz� Hørselsundersøkelsen fra

Nord-Trøndelag (1), hvor det er tatt

audiometri av over 50 000 personer,

viser imidlertid en tydelig dipp ved 6

kHz� Her nevnes det at årsaken kan være

et kjent resonansproblem i øreklok-

21

kene (type TDH – 39) tilsvarende ca 5

dB, noe som også kan være et bidrag i

våre resultater� Det var ganske tilfeldig

at vi oppdaget resonansfenomenet ved

gjennomgang av litteratur, og vi fikk

inntrykk av at det er lite kunnskap om

dette, til tross for at det kan ha innvirk-

ning på tolkning av audiometrimålinger,

og at disse øreklokkene er mye brukt�

At det er signifikant forskjell på 1� og 2�

hørselskontroll taler imidlertid imot at

det kun er et resonansfenomen�

Del 2: Støymålinger

Metode, støymålinger

Det ble målt lydnivå i alle de syv kommu-

nale barnehagene, i totalt 23 avdelinger i

perioden november 2007 – februar 2008�

Det ble brukt støydosimeter 4445 fra

Brüel & Kjær i forhold til langtidsmålinger

av personlig støyeksponering, hvor mikro-

fonen ble festet på skulderen til ansatte

over en hel arbeidsdag� Lydnivået logges

hvert minutt og måledata overføres til

PC for databehandling med Brüel & Kjær

Noise Explorer 7815� Måleusikkerheten

er oppgitt til +/- 3 dB� Yrkeshygieniker

var til stede ved oppstart og avslutning

av målingen� Bærerne av dosimeteret

beskrev arbeidsdagen på et eget skjema,

og de ble bedt om ha på seg dosimeteret

hele arbeidsdagen, også utendørs� Det

ble også tatt et par stasjonære målinger

med dosimeteret for å sammenligne�

Følgende størrelser for lydeksponering

ble kartlagt:

A- veiet ekvivalentnivå ( L Aeq,T ) :

Gjennomsnitt av det varierende A-veide

lydtrykknivået over et tidsrom, T� A-veiet

lydtrykknivå innebærer at apparatet

vekter lyden tilsvarende det menneske-

lige øret for de ulike frekvensområdene,

og det tar lite hensyn til lavfrekvent lyd�

Daglig støyeksponeringsnivå/ normert

ekvivalentnivå (LEX, 8h): Ekvivalentnivå for

en arbeidsdag normalisert til 8 timer� I

barnehagene oppholder de ansatte seg

i støyende arbeidsmiljø normalt i løpet

av hele arbeidsdagen, 8 timer, minus en

halv times matpause� Målt ekvivalentnivå

er derfor beregnet til å være omtrent lik

normert ekvivalentnivå�

Toppverdi av lydtrykknivå (LC peak): Høyeste

observerte C-veide lydtrykknivå i løpet av

måletiden med målerinnstilling ”peak”�

Peak brukes til å måle impulslyder, smell

og lignende, og måles med svært kort

tidskonstant (ca 100 mikrosekunder)�

Resultatene ble vurdert opp mot støy-

forskriftens (2) tiltaksverdier i gruppe 3,

som er satt for å gi en rimelig god beskyt-

telse mot hørselskader� Grenseverdien

er 85 dB(A), mens LEX, 8h på 80 dB(A)

tilsvarer nedre tiltaksverdi som krever

hørselskontroll av ansatte, at hørselsvern

stilles til rådighet og at tiltak vurderes�

Grenseverdien for LC peak er 130 dB�

Resultater, støymålinger

Resultatene fra de personbårne dosime-

termålingene ligger fra ekvivalentnivå

(LAeq) 76 dB(A) til 87 dB(A), med gjen-

nomsnitt på 79 dB(A)� Når man korrigerer

for høyere resultat med støydosimeter og

trekker fra 2 dB (10), blir gjennomsnittet

77 dB, og 4 av 23 avdelings- målinger lik

eller over 80 dB(A)� Dosimeteret målte

også impulsstøy, peak C, men ingen

målinger lå over grensen på 130 dB� Det

var kun få, enkeltstående topper opp

mot 125 dB�

LAeq(dB)* Antall Avd� %

>70 23 100

>/=75 18 78

>/=80 4 17

>/=85 1 4* Trukket fra 2 dB

Tabell 1: Fordeling av LAeq, personlig støyeksponering.

Vi tok to heldagsmålinger med dosi-

meteret plassert på et fast sted, for

å sammenligne� Disse resultatene ble

betydelig lavere: 69 dB og 71 dB� Det

skyldes nok mye at avstanden til kilden

var større, men også at egen stemme

ikke ble målt� Samtidig var det da helt

stille mens ungene var ute et par timer�

Diskusjon, støymålinger

Målinger med personbåret dosimeter

vil vanligvis ligge høyere enn målinger

gjort med håndholdt/ stasjonær støy-

måler (12)� Det skyldes bl�a� at man

måler personens stemmebruk, og at

mikrofonen er festet så nær kroppen at

den også måler lyd som reflekteres fra

personen� Man kan tenke seg at bidrag

fra egen stemme er relativt større ved

lave lydnivåer� BUPL –undersøkelsen

fra Danmark (10), målte både med

personbåret dosimeter og stasjonære

langtidsmålinger i barnehager, og fikk

da 1 – 2 dB høyere resultater med støy-

dosimeter� Det er også kjent at såkalte

blindmålinger, hvor målepersonen ikke

blir observert, får høyere resultater enn

overvåkede målinger (8)�

Vi har ikke funnet undersøkelser av

støynivåer i barnehager i Norge, men

en dansk undersøkelse (10), hvor det ble

målt i 49 ”vuggestuer” og 52 ”børne-

haver” fant at midlere støybelastning

var 80 dB (LAeq, 8 h)� Her ble målingene

gjort med støydosimeter, verifisert med

målinger i faste posisjoner i rommet� I

en undersøkelse fra svenske förskolar i

Umeå (6), ble det målt i 16 avdelinger,

omfattende 62 personer� De fant midlere

støybelastning til 76 dB(A)� Her ble det

også foretatt kontrollerende, parallelle

stasjonære målinger og støy fra egen

tale ble vurdert�

Støyforskriftens øvre grense på 85 dBA,

som skal gi en rimelig god sikkerhet mot

22

utvikling av hørselskader i løpet av et

yrkesliv, overskrides ikke i barnehagene�

Det er imidlertid kjent at en mindre del

av befolkningen kan utvikle hørsel-

skader selv ved lavere støynivåer (9)�

Del 3: Etterklangsmålinger

Metode, etterklangsmålinger

Vi målte etterklangstid i alle de syv

barnehagene og i de fleste avdelingene�

Det ble som regel gjort et par målinger

i samme rom, vanligvis mens ungene var

utendørs� Det ble benyttet støymåler

Norsonic 118, og lydkilden var et slag

på trekloss�

For lang etterklangstid vil føre til dårlig

taleforståelighet, og det kan gi noe

høyere støynivå, spesielt der mange

personer er samlet, fordi man må heve

stemmen for å overdøve andre� Tillatt

etterklangstid i barnehager, er i følge

Byggeforskriftene / Norsk Standard

8175, maks 0,6 sek for oppholdsrom, i

oktavbåndene 125 – 2000 Hz� Samtidig

anbefales det at for å oppnå ”spesielt

gode lydforhold” bør ikke etterklangs-

tiden overstige 0,5 sek� Anbefalt maks�

etterklangstid for hørselshemmede er

også 0,5 sek�

Resultater, etterklangsmålinger

Det er gjort målinger i 37 rom, av disse

ligger 6 rom (16 %) over grenseverdien

på 0,6 sek for enkelte oktavbånd� 15

rom ligger over anbefalt nivå på 0,5 sek�

Hvis man ser avdelingsvis, ligger etter-

klangstiden i 5 av 18 målte avdelinger

over 0,6 sek, mens i 10 av 18 avdelinger

overstiges an befalt verdi på 0,5 sek�

0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

0,6

0,7

0,8

0,9

1

1 2 3 4 5 6 7

barnehage

s

Fig. 3: Minimum/ maksimum etterklangstid(T20A) i de syv barnehagene

LAeq/etterklangstid avd.

0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

0,6

0,7

0,8

74 76 78 80 82 84 86 88

dB

s

Fig. 4: Korrelasjon mellom målt lydnivå og etterklangstid

Det viser seg at det er stor forskjell på

akustikken i barnehagene, se figur 3�

En ganske ny barnehage har for lang

etterklangstid i de to avdelingene og

fellesrommet vi målte� Her anbefaler vi

montering av støyabsorbenter i taket� To

barnehager som holder til i midlertidige

lokaler har også lange etterklangstider�

De andre barnehagene ser ut til å ha

brukbar akustikk�

Diskusjon, etterklangsmålinger

Forskning har vist at det er en sammen-

heng mellom målt lydnivå og etterklang-

stid i rommet, også når støyen skyldes

menneskelig aktivitet (10,12)� Vi testet

om det fantes en slik sammenheng i

våre resultater, og det viste seg å være

korrelasjon mellom målt støynivå og

etterklangstid, selv med så få målinger

(se figur 4)� Grunnen til at lydnivået øker

med lengre etterklang, er selvfølgelig at

all lyd henger lenger i rommet, men også

at man må snakke høyere for å bli hørt

fordi taleforståeligheten er dårligere�

Referanser

Engedahl B et al : Screened and

unscreened hearing threshold levels

for the adult population: Results from

the Nord-Trøndelag hearing loss study,

Int journal audiol� 2005;44;213-230

1� Forskrift om vern mot støy på

arbeidsplassen, Arbeids- og inklu-

23

Annonsér i

Stillingsannonser, salg av produkter, tjenester mm� KunngjøringerSend e-post til fmh@fmh�no for annonser i tidsskriftet

deringsdep�, 2006

2� Hørselskontroll av støyekspo-

nerte arbeidstakere, Dir� for

Arbeidstilsynet, 2005

3� ISO 7029: Acoustics - Tresholds of

Hearing by air conduction as a func-

tion of age and sex for otologically

normal persons� Int� organization of

standardization, 2� utg� 2000

4� Johanson M, Arlinger S: Reference

data for evaluation and occupa-

tionally noise-induced hearing loss�

Noise & Health 2004:6

5� Landström U� et al: Effekter av

Bruk Miljø & helse aktivt!For best mulig å kunne oppfylle tids-

skriftets flotte formål (s� 5) er vi avhen-

gige av at våre lesere sender inn stoff�

Med de små ressursene tidsskriftet

drives (Redaksjonen består av entu-

siaster som gjør dette i tillegg til sin

jobb�) har vi begrensete muligheter til

å drive aktiv, oppsøkende journalistikk�

Vi ønsker at også du gir ditt bidrag

til å øke bredden i stoffet og gjøre

tidsskriftet mer spennende� Alt som

er relatert til forebyggende miljø- og

helsearbeid er interessant, enten det

er fra en kommunal hverdag eller fra

en doktorgradsavhandling� Alle dere

som jobber med slike spørsmål i det

daglige har mye å bidra med til andre,

samtidig som hver enkelt har mye å lære

av andre� Ikke føl noen begrensning på

å skrive eller komme med tips!

I hvert nummer ønsker vi å ha en

blanding av blant annet:

• Et tema - enten faglig eller tids-

aktuelt - presentert med ulike

vinklinger

• Faglige artikler

• Aktuell debatt

• Presentasjon av spennende

prosjekter

• Aktuell informasjon

• Forumsstoff

• Presentasjon av fagmiljøer og

personer

• Omtale av interessante saker

• Reportasjer fra konferanser, semi-

narer og andre begivenheter

• Store og små, positive og nega-

tive erfaringer

Artikler ønskes tilsendt elektronisk

til Forum for miljø og helse

fmh@fmh.no

barngruppens storlek på buller

och upplevelser bland personal

innan förskolan� Arbetslivsrapport

nr 2003:6

6� Norsk Standard 8175� Lydforhold i

bygninger, 2� utg� 2005

7� Nordtest: Measurements of occu-

pational noise exposure of workers,

part two: Engine- ering method�

NT ACOU 115� Nordisk Innovations

Center�

8� National Institute for Occupational

Safety and Health : Cri teria

for Recommended Standard�

Occupational Noise Exposure�

Revised Criteria� NIOSH, Publ� No�

98-126

9� Olsen L� et al�: Støj og inneklima,

BUPL 1998

10� Söderberg L�, et al: Ljudmiljøn

i förskolor, och dess inverkan på

upplevelse och hâlsa bland personal,

Arbetslivsrapport nr� 2001:11

11� Stø j f ra menneske l ig ak t i -

vitet – et utredningsarbejde,

Arbejdsmiljøinstituttet, 2006

Bli medlem avForum for miljø og helse

Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet.

Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.

Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse

Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- per år) Personlig medlemskap (kr. 300,- per år) Studentmedlemskap (kr. 150,- per år)

Navn/institusjon:

Navn/personreferanse: Postadresse:

Postnummer: Sted:

E-post:

Fakturamottaker: Fakturaadresse

Innmelding sendes på e-post til: fmh@fmh.no

Ta kontakt med Svein Kvakland ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon.Telefon 71 11 12 45 eller 411 44 230.e-post: svein.kvakland@molde.kommune.no eller fmh@fmh.no

te10

0 •

La

yout

: Gra

fisk

sent

er, T

rond

heim

kom

mun

e •

Tr

ykk:

Fag

tryk

k Tr

ondh

eim

AS

B-blad Returadresse:Forum for miljø og helse c/o Svein Kvakland Molde kommune Rådhusplassen 1 6413 Molde