1/05Årgang 24

-et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

MILJØ OG HELSE

FO

RU

M

FO

R

helse&&Miljø FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

Hva kan vi lære av Giardiautbruddet

i Bergen?s. 2

Miljørettet helsevernog ny lov om sosial-

og helsetenestas. 6

Kraftledninger oghelse i Trondheim

s. 18

F

2

HVORDAN KUNNE UTBRUDDET SKJE?Høsten 2004 opplevde Norge sitt førstevannbårne giardiautbrudd (et utbrudder flere syke personer med samme sykdom og samme årsak). Over 1000personer i Bergen ble syke med mage-smerter og kraftig diare. Hvordankunne dette skje til tross for god drift av vannverket? Fordi flere uheldige om-stendigheter førte til at de hygieniskebarrierene ble brutt samtidig. Kraftignedbør førte til at giardiainfisert avføring fra en ukjent kilde ble vasketut i Svartediket, og ble blandet i vann-massene på en slik måte at forurens-ningen ble trukket inn i inntaksrøretfor vannverket. Vannet desinfiseresmed klor, og klor har ingen effekt på

parasitter, i dette tilfellet på Giardiaintestinalis (også kjent som Giardialamblia).

For å sikre drikkevannets kvalitet erdet i Norge et prinsipp at man skal haminimum to hygieniske barrierer motalle typer forurensning. De hygieniskebarrierene består normalt av sikrings-tiltak ved vannkilden, kombinert medvannbehandling. Hygieniske barriererer utførlig omtalt i en tidligere artikkel1,og Vannforsyningens ABC2 gir grundi-gere veiledning i hvordan etablere godevannverk.

Vi synes ikke det er nødvendig å letemed lys og lykte etter hvem som varårsaken til at smitten nådde Svartediket,

Ny kunnskap, endringer i samfunnets normer for akseptabel risiko ogendringer i trusselbildet er alle faktorer som gjør at man kontinuerlig måvurdere om vannverkeneshygieniske barrierer ergode nok. Selv om giardia-utbruddet i Bergen er eteksempel som illustrererdette, medfører det ikkenødvendigvis et akutt utbedringsbehov ved allenorske vannverk sombenytter klor. Man har tidtil å gjennomføre eventuelleutbedringer i tråd med vanlige, gode planprosesser.

Hva kan vi lære avGiardiautbruddet i Bergen?Av Andersen, E., Pettersen, J.E. og Krogh,T., Folkehelseinsituttet

3

eller nøyaktig hvordan havnet der.I helsesammenheng er det ikke noepoeng å finne syndebukker, det viktigeer hva vi kan lære av et utbrudd, for vedå bruke lærdommen kan man øke sik-kerheten rundt vannkilden og dervedheve kvaliteten på vannforsyningen.Det er nå gjennomført tiltak rundtSvartediket som vil redusere sannsynlig-heten for at ny smitte kan bli tilført franedbørfeltet, og samtidig etableres deten bedre hygienisk barriere i vannbe-handlingen.

Ingen hygienisk barriere er 100 % sikkertil enhver tid, det er alltid forhold somkan føre til at den svikter. Derfor kreverregelverket at det skal være minimum tohygieniske barrierer. På ett eller annetnivå må man si at hver av barrierene ersikre nok. Videre er det også slik at detkan finnes forhold som på et tidspunktikke har vært ansett som en hygienisktrussel, men som ny kunnskap og nyeerfaringer viser at man må sikre seg mot.Det å sikre at vannverket har tilstrekkeligehygieniske barrierer må derfor være etkontinuerlig arbeid hvor man hele tidener forberedt på å møte ”nye” trusler. IBergen fungerte antakelig Svartediketsom en god nok hygienisk barriere i nes-ten 150 år, men da den første barrierensviktet i august/september i fjor, haddeman ikke den ønskete barriere nummerto mot cyster av Giardia. Derfor ble smit-ten spredt videre.

De fleste norske vannverk ble bygget ut i en tid hvor man trodde at kloreringvar tilstrekkelig for å desinfisere vannet iforhold til alle aktuelle smittsommemikrober, og klorering ble derfor ansettfor å være en god desinfeksjonsmetode.Man har de senere årene fokusert på ”nye”typer sykdomsfremkallende organismer,det vil si organismer som man tidligereikke var klar over at fantes i norske drikke-vannskilder, men som sannsynligvis harvært her i lang tid. Bl.a. gjelder dette hvilestadier av parasitter som Giardiaintestinalis og Cryptosporidium parvum.De første vannbårne utbrudd av disseparasittene i Vest-Europa ble registrertpå 1980-tallet. Parasittene har også værtpåvist i lave antall i norske vannkilder,mendet har vært usikkert om disse har vært avtyper som kan smitte mennesker3.

Denne nye kunnskapen har ført til at defleste større vannverk som benytter klor,også vannverket i Bergen, startet en

prosess med å vurdereoppgradering av desin-feksjonsanlegget lengefør dette giardia-utbruddet. Men sidenrisikoen for slik smitte iNorge har vært bedømtsom relativt lav, haroppgraderingen skjeddlangsommere enn mannå kunne ha ønsket segi Bergen.

Giardiautbruddet varforårsaket av en uventetforurensningssituasjonsom ikke vannverketvar utformet for å takle.At det første giardiaut-bruddet kom i Bergen,kan være tilfeldig, detfinnes en rekke andrestørre og mindre vann-verk i Norge som hellerikke ville vært i stand til å takle tilsvarende epi-soder. Utbruddet illustre-rer derfor to ting: Vi måhele tiden være på vakti forhold til nye trusler,og de f leste større norske vannverk drivesså profesjonelt at man allerede før manfikk dette utbruddet, var i gang med åiverksette tiltak som skulle elimineredenne typen risiko.

Vi har også lært en helt annen ting avdette utbruddet,hvordan bør vi forholdeoss til enkeltanalyser. Det ble i den mesthektiske fasen av utbruddsoppklaringentatt ut sju parallelle 10-liters prøver tilgiardiaanalyse. Resultatene varierte fra 0til 5 per 10 liter i det som egentlig skullevære samme vannet. Altså vil ikke etresultat 0 i én prøve utelukke at det i”nabo-10-literen” vil kunne finnes 5,eller omvendt. Enkeltanalyser vil altså giveldig usikre resultater. Sikkerheten ivannforsyningen kan ikke vurderes ut fraslike enkeltanalyser av vannet,vurderingenmå basere seg på kunnskapen om hvor-dan de hygieniske barrierene fungerer.

ENDRES VÅRE RÅD OM VANNBEHANDLING?Vi har tidligere signalisert at det kanvære tid for å fase ut klor som hovedde-sinfeksjons-metode ved mange norskevannverk4. Selv om vi da ikke hadde noenorsk utbrudd å vise til, visste vi at klo-

rering ikke var til å stole på i forhold tildisse ”nye” mikrobene. Bedre alternati-ver er i denne sammenheng UV-bestråling, ozonering eller membran-filtrering, med koagulering/filtreringsom mulig forbehandling.

Vi fastholder vår anbefaling om at destore vannverkene bør gå foran i dettearbeidet, da det for samfunnet er vanske-lig å takle konsekvensene av en sviktdersom svært mange mennesker blirsyke samtidig. Mange små vannverk harheldigvis allerede har valgt UV-anlegg tildesinfeksjonen da de er mindre kre-vende å drive, samtidig med at de girsvært gode desinfeksjonsresultater nårde drives korrekt.

1. Pettersen, J.E: Hygieniske barrierer i vannforsyningssystemer. Miljø & helse 2, 2003.

2. Folkehelseinstituttet: Vannforsyningens ABC. Folkehelseinstituttet 2004:www.fhi.no/vannabc

3. Robertson, L. og Gjerde B:Cryptosporidium og Giardia i drikkevasskjelder i Norge. SNT rapport 6, 2000.

4. Krogh, T. og Andersen, E: Kan klorering fortsatt aksepteres som hygienisk barriereved norske vannverk? Miljø & helse 4,2003.

Klorering gir ingen hygienisk barriere mot bakterie-sporer og parasitter, og mange steder går man derfor

over til UV-desinfeksjon (Foto: Bjørn Løfsgaard)

4

Skadedyrbekjempere, gassingsledere og meldepliktAv Geir Tore Aamdal, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, avd. miljørettet helsevern og skjenkekontroll

Miljørettet helsevern mottoken henvendelse om at detvar foretatt en skadedyr-utrydding med utgassing iSandnes. Firmaet som fore-tok utgassingen hadde ikkegitt noe varsel om dette tilkommuneoverlegen. Detoppsto dermed en del spørs-mål som vi kontaktet folke-helseinstituttet for å få svarpå. Trolig vil dette være avinteresse også for andrekommuner. I svarbrev får viopplyst følgende:

Ifølge rundskriv om krav til godkjenningav skadedyrbekjempere nr. I-10/2002 fraHelsedepartementet stilles det i pkt 6krav om at skadedyrbekjemperen gjen-nomfører og består et spesialkurs for åkunne bruke bekjempelsesmidler somer klassifisert som meget giftig og giftig.Det vil si gasser som metylbromid, fosfinm.m. Spesialkurset gir kunnskaper omgassingen, og har gyldighet i fem år.Dette kurset tas i Sverige, og godkjen-nelsen til å bruke disse midlene gjelderogså etter norsk regelverk. De norskereglene er forskjellige fra de svenske.Skadedyrbekjempere må være godkjent iNorge for å kunne være utgassingslederher i landet.

Det er ikke firmaet, men navngitte personer som står ansvarlige for planleg-ging og gjennomføring av skadedyr-bekjempelse, og disse skal være til stedeved bekjempelsen.

Gassing er et stort og farlig bekjempelses-tiltak. Derfor har § 3-3 en merknad medutførlig beskrivelse av hva som skal gjøresi forhold til tilsynsmyndigheten. Det erviktig at kommunen får god tid til å vur-dere hvorvidt hensynet til helse,hygieneog sikkerhet ivaretas i skadedyrbekjem-pelsen.Det har også i Norge skjedd uhellmed dødelig utgang ved utgassinger.

Videre skal § 3-1,§ 3-2,§ 3-4 og § 3-5 følges.På kursene er man meget nøye med åbeskrive viktigheten av dette, og brukerekstra tid på utfylling av protokoll somtilsynsmyndigheten til enhver tid kankreve å få seg forelagt. Den skal innehol-de: tidspunkt for tiltaket, sted, eier, opp-dragsgiver, anvendt middel, kvantum,metode, resultat, hvilken type skadedyr,nabovarsel og eventuelle skader.Oppdragsgiver skal også få disse opplys-ningene.

Informasjon fra styretDet er gjennomført trekning blant besvarte spørreskjema om FMH - Vinner av gratis deltakelse påjubileumskonferansen ble Tore Hagen.

Vi oppfordrer medlemmene til å sende inn sin e-postadresse til anita.jusnes@trondheim.kommune.noså vi kan komme lettere i kontakt med dem mellom hver utgivelse av Miljø & helse.Husk å ta mednavn på medlem i e-posten. Dette er spesielt viktig for institusjonsmedlemmer. Sjekk om nødvendigadresseetiketten til Miljø & helse.

Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning

i det forebyggende og helsefremmendearbeid i samfunnet samt fremme

forståelse for betydningen av dettearbeidet.Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området

og selv være en aktiv pådriver ved åsette søkelyset på aktuelle saker.

Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal

mellom myndigheter, fagmiljø,organisasjoner, næringsliv og publikum.

Informasjon mellom ulike aktører påsentralt, regionalt og lokalt nivå vil væresentralt. Miljø & helse skal drive sakligog uavhengig journalistikk forankret

i formålsparagrafen til Forum for miljøog helse, i Fagpressens redaktørplakat

og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør:Erik A.Aschjem

Redaksjonsgruppe:Janne BrovoldKjetil FurubergRoy W. NorborgIngun Th. Østlie

Utgiver:Forum for miljø og helsePostboks 9374, Grønland

0135 OSLO

Telefon 22 05 08 00Telefax 22 05 08 01E-post: fmh@fmh.no

Produksjon/trykk:Creato Media AS

ISBN 0800-4455

Frist for stoff til neste nr:10. mai 2005

L e d e r

FRA INNHOLDET:

Skadedyrbekjempere,gassingsledere og meldeplikts. 4

Sosiale forhold i bostedskommune og uføretrygdings. 9

Er lufta for alle?s. 10

Muggent korn,et stort helseproblem tidligeres. 14

Medisinsk etterretning – oppstraumssida i folkehelsearbeidets. 16

PCB – kilder og spredning fra urbane områders. 20

5

-et tidskrift fra Forum for miljø og helse

helse&&Miljø

Retten til et røykfritt arbeidsmiljø gjelder kun forutvalgte grupper

Ved innføringen av røykeforbud på serveringssteder var hovedbegrunnelsen atde ansatte skulle ha rett til et røykfritt arbeidsmiljø. Begrunnelsen er etter minmening veldig bra, og støtten fra de ansatte i bransjen har vært god. De ansat-te i bransjen har tydeligvis vært heldige. Det kan virke som lovgiverne harfått innført et forbud (rettet mot befolkningen), men med begrunnelse i deansattes rett til et røykfritt arbeidsmiljø. I tilegg har lovgiverne gitt kommune-helsetjenesten mulighet til å håndheve de ansattes rett. Og et ivrig korps avhelsekonsulenter, slipper man ikke unna.

Retten til de ansatte i serveringsbransjen er absolutt- uten unntak, og manburde tro at en slik rett også skulle gjelde resten av arbeidslivet… men, nei såenkelt er det ikke. Ansatte i hjemmesykepleien, psykiatrien og andre institu-sjoner der ansatte har sin arbeidsplass i private hjem har ikke samme rett til etrøykfritt arbeidsmiljø. Dagsavisen refererte nylig fra et brev fra Helsetilsynet iOslo og Akershus, der helsetilsynet påpekte at det er snakk om et frivilligvalg av yrke og at denne yrkesgruppen må regne med røykfylte rom i privatehjem. Plutselig var vi tilbake til den tiden det ble bortforklart med frivillighet!Røyking er fortsatt helseskadelig, også for ansatte i hjemmesykepleien?Direktoratet for arbeidstilsynet henviser til arbeidsmiljølovens generellebestemmelser og påpeker at røykeloven ikke gjelder i private hjem m.v.Videre framheves det at arbeidsgiver har plikt til å organisere arbeidet på enslik måte at…! Et av forslagene fra myndighetene er at arbeidsgiver organise-rer arbeidet slik at ansatte som selv røyker, skal tildeles pasienter som røykerosv. En konsekvens av dette er at de ansatte dette gjelder for, blir utsatt forenda mer røyk og får enda større risiko for helseskader. Jeg ser for meg retts-saker og erstatningskrav fra ansatte i hjemmesykepleien som er blitt valgt uttil å bli utsatt for et helseskadelig arbeidsmiljø av sin arbeidsgiver.

Hvis begrunnelsen for innføringen av røykeforbud på serveringssteder i rea-liteten var tuftet på beskyttelsen av de ansatte, bør den samme argumentasjo-nen kunne brukes for andre ansatte som også utsettes for passiv røyking. Detkan virke paradoksalt at retten til de ansatte i serveringsbransjen blir håndhe-vet av to ivrige tilsynsmyndigheter, mens ansatte i hjemmesykepleien blirbendt om å se pragmatisk på sitt helseskadelige arbeidsmiljø.

Roy W. Norborg

6

Våren 2003 blei det oppnemnd eit utvalfor å kome med framlegg til harmonise-ring av den kommunale sosial- og helse-lovgjevinga. I dag er det sentrale regel-verket om desse tenestene fordelt på tolovar, sosialtenesteloven frå 1991 ogkommunehelsetenesteloven frå 1982(khtl). Hovudmotiva for arbeidet varknytte til ønskje om å sikre heilskaplegregulering av likarta tenester, utvikle til-bodet til tenestemottakarar med saman-sette behov, gjere regelverket enklare oghindre ansvarsfråskriving mellom ulikesektorar. Det var såleis ikkje særlegeføringar knytte til miljøretta helsevernsom fagfelt.

Dette ber også utkastet til lovtekst pregav. Heile kapittel 4a i gjeldande kommu-nehelsetenestelov er overført til eit nyttkapittel 10, utan eigentlege materielleendringar. Utvalet såg det ikkje som sioppgåve å gjere større endringar i dessereglane fordi ein var kjent med andreprosessar i forvaltninga som vil kunnegje ei betre grunnlag for eventuelle stør-re endringar.

FAGLEG ANSVAR FOR MILJØRETTA HELSEVERNKommunelegens rolle i hastesaker (khtl §4a-3 andre ledd) er erstatta av tilsvaranderolle for den som er fagleg ansvarleg forvedkommande teneste (utkastet § 10-3nr 3). Altså legen sitt ”monopol” somsaksbehandlar i slike saker fell bort. Detkjem også fram gjennom at kravet ommedisinsk fagleg rådgjevar i khtl § 3-5 erfjerna. I staden kjem det inn ein heilt ny

regel gjennom utkastet § 11-1 nr 3 somseier dette:

Kommunen skal utpeke faglig ansvar-lige for tjenestene etter loven her. Denenkelte faglig ansvarlige har et selvsten-dig og personlig ansvar for å påse at dettjenestetilbudet som gis oppfyllerlovens krav om et faglig forsvarlighet,og for å melde fra til kommunensledelse og om nødvendig til tilsyns-myndigheter om så ikke er tilfelle.

I merknadene til denne regelen seierutvalet følgjande:

Denne bestemmelsen er ny i utkastether. Kravet om faglig forsvarlighet ergrunnleggende både for kommunensegen virksomhet og i overprøvings- ogtilsynssituasjoner, og det er derfor heltnødvendig at det er klare ansvars-forhold når det gjelder de faglige vurderingene innen de enkelte deler ikommunens forvaltning av oppgaveneetter loven her.

Den som er faglig ansvarlig for en deltjeneste, behøver ikke være tillagtselvstendig beslutnings- og budsjett-ansvar. Hun eller han har imidlertid et selvstendig ansvar for å påse at dettjenestetilbudet som gis oppfyller lovenskrav om et faglig forsvarlig tilbud tilborgerne, og for å melde fra til kommu-nens ledelse og om nødvendig til tilsyns-myndigheter om så ikke er tilfelle.

Utvalet har såleis falle ned på at klåre

ansvarstilhøve for ulike tenesteområde,ikkje berre miljøretta helsevern, smitte-vern og beredskap, er viktigare enn kvaprofesjon den har som sit i stillinga.Dette synspunktet vil også ha verknadinnanfor andre kommunale tenesteområ-de der det er krav til særlege profesjons-posisjonar, til dømes sjukepleietenesta.

Dette er eit sentralt punkt for utvalet.Kravet for fagleg forsvarlege tenester blirsåleis ikkje berre stilt på tenesteytingsni-vå, men også som eksplisitt systemkravmot kommunen, jf. utkastet § 2-4. Det erverd å merke seg at Kongen kangjennom forskrift gje nærare reglar omfaglege kvalifikasjonar for personell isærlege stillingar (utkastet § 11-1 nr 2).Utvalet har ikkje teke stilling til om detkan vere aktuelt t.d. innanfor miljørettahelsevern eller andre førebyggjandetenester. Denne forskriftsheimelen kannyttast dersom staten har grunn til å truat kommunane vil svikte oppgåva med åsikre fagleg forsvarlege tenester innanforvisse tenesteområde.

KOR ER DET BLITT AV KOMMUNE-HELSETENESTELOVEN § 1-4 ?Godt spørsmål! Reglar som sikrar det somdagens lov krev er å finne i utkastet i ulikeparagrafar. Etter § 11-2 skal den faglegansvarlege for ulike tenester medverketil at omsyn til sosiale forhold, helse ogmiljø blir teke av andre delar av kom-munalforvaltninga, og dessutan formidleopplysningar om slike forhold til andre.Altså denne plikta som i dag ligg i khtl §1-4 blir presisert knytt til den fagleg

Miljøretta helsevern og om sosial- og helseteneNOU 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenesteneAv Geir Sverre Braut, medlem i lovutvalet (Bernt-utvalet)

7

ansvarlege for dei ulike tenestene, net-topp for å sikre at ikkje berre dei somdriv med miljøretta helsevern skal sjå påerfaringsformidling som si oppgåve.

Vidare har ein teke inn i utkastet § 2-1nr 1 ein overordna regel om førebyg-gjande og helsefremjande verksemdsom lyder slik:

Kommunen skal til enhver tid haoversikt over sosiale, helsemessige ogmiljømessige forhold i kommunen ogde forholdene som kan virke inn pådisse. Kommunen skal være særligoppmerksom på trekk ved utviklingensom kan skape eller opprettholde sosi-ale eller helsemessige problemer, ogsøke å finne tiltak som kan forebyggeslike problemer.

INTERKOMMUNALT SAMARBEID OG BEREDSKAP ER OGSÅ DEKTGjennom § 11-3 i utkastet er det opningfor interkommunalt samarbeid for åløyse oppgåver etter loven, både i formav samarbeid med heimel i kommune-loven § 27 eller ved etablering av inter-kommunalt selskap.

Gjeldande reglar knytte til beredskap er vidareførte gjennom § 11-8 i utkastetog samordna med lov om helsemessigog sosial beredskap. Reglar knytte tilsmittevern er uendra ut over det somfølgjer av den fagleg ansvarlege for smit-tevernteneste.

ANDRE SPENNANDE SAKER I UTKASTETI denne teksten vil det gå for langt å gådetaljert inn på dette. Men dei som erinteresserte i miljøretta helsevern kankanskje også merke seg følgjande:

Kapittel 3 – detaljering av reglane omindividuell plan. Kommunen får eit tyde-legare ansvar og skal peike ut planan-svarleg som skal vere kontakt for tene-stemottakar og pårørande på vegne avkommunen.

Kapittel 4 – forvaltningsloven blir gjortgjeldande for saksbehandling også omtenesteyting etter loven.

Kapittel 12 – fylkesmannen er føresle-gen som tilsynsførar på fylkesnivå, medStatens sosial- og helsetilsyn som over-ordna.

Høyringsfråsegnene skal vere inne innan1. april 2005, så her er det berre å stå påmed konstruktivt kritiske kommentarar!

Du finn lovteksten her:http://www.odin.no/filarkiv/223278/NOU0404018-TS.pdf

KONKLUSJON?|Eg har sete i utvalet oger vel ugild til å konkludere. Likevel erdet mi overtyding at det føreliggjandeutkastet gjev ei vel så sterk fagleg for-ankring også for førebyggjande helsete-nester som gjeldande lov fordi:

a) Omfang, avgrensing og innhald i det faglege ansvaret blir tydelegare, for alle tenesteområde.

b) Det er rom for å stille nærare faglege krav gjennom forskrift.

c) Innhaldet i systemansvaret til kom-munen blir tydelegare.

d) Kommunen får høve til å nytte kompe-tente folk uavhengig av profesjons-bakgrunn. Ikkje minst miljøretta helsevern vil kunne tene på det.

Husk høringsfrist på NOU 2004:18Helhet og plan i sosial- og helsetjenesten den 1. april

Utredningen finnes på Helse- og omsorgs-departementets hjemmeside: http://odin.dep.no/hod/

På høringskonferansen i Oslo 8.februar var det fullt hus.

ny lov esta

8

Den nye retningslinjen for behandling avstøy i arealplanlegging innebærer enbetydelig forenkling av regelverket forstøy i plansaker. Det var tidligere enrekke statlige retningslinjer for hvordankommunene skulle ivareta støyhensyn iarealplanleggingen. Disse har til delsvært uoversiktlige og utdaterte.

PLANLEGGE FOR Å UNNGÅ STØYPROBLEMERMålet er at en samlet og oppdatert ret-

ningslinje nå skal gjøre det lettere forkommuner og utbyggere å planlegge slikat støyproblemer unngås.

STØYSONERRetningslinjen innfører støysoner somvirkemiddel.For alle støykilder henstillesanleggseierne nå om å utarbeide kartmed rød og gul støysone.Til disse sone-ne er det knyttet klare anbefalinger forulike typer arealbruk.

TA HENSYN I PLANARBEIDETSynliggjøring av støysoner på kart vilgjøre det lettere for både kommuner,utbyggere og publikum å sikre at det tasnødvendige hensyn til støy i planarbei-det. God planlegging er viktig for å fore-bygge framtidige støyproblemer, og ersvært kostnadseffektivt i forhold til åmåtte gå inn med tiltak i etterkant.

KARTLEGGE STILLE OMRÅDERRetningslinjen anbefaler også kommuneneom å kartlegge stille områder som er viktige for rekreasjon, natur- og frilufts-interesser. Dette skal bidra til å sikre atverdifulle stille områder blir bevart. Opp-levelse av stillhet er en viktig del av kva-litetene i friluftsområder og kulturmiljøer.

MYE NYTT PÅ STØYFELTETEt nytt kapittel 5 om støy i forurensn-ingsforskriften trådte i kraft 1. januar2005. Gjennom denne forskriften imple-menteres EUs rammedirektiv for støy(direktiv 2002/49/EF) i norsk lovgivning.Direktivet stiller krav til støykartleggingog handlingsplaner for å redusere støy istørre byområder og ved de størstesamferdselsanleggene.

Kravene til innendørs støy (tidligere for-skrift om grenseverdier for støy) ervidereført i forurensingsforskriften. Vedtiltaksfristens utløp 1. januar 2005 vardet blitt gjennomført støytiltak vedrundt 4000 boliger som følge av bestem-melsene i denne forskriften. Ambisjons-nivået på grenseverdiene for innendørsstøy skal evalueres i løpet av 2005.

VEILEDERE UNDER ARBEIDInnen sommeren vil SFT ferdigstille bådeveiledningsmateriale til den nye retnings-linjen og til kapittel 5 om støy i forurens-ningsforskriften. Veilederne vil blitilgjengelige på SFTs nettsted.

NASJONALT STØYMÅL SKAL EVALUERESStortingets og regjeringens nasjonalemål er at støyplagen skal reduseres med25 prosent innen 2010 i forhold til 1999.I oppfølgingen av målet ser SFT og samferdselsmyndightene på tiltak for åredusere støy ved kildene, for eksempelgjennom bruk av mer støysvake veidekkerog bildekk. I løpet av 2005 skal måletevalueres. Da vil status, utviklingstrekkog nye tiltak og virkemidler som kanbidra til måloppnåelse bli vurdert.

Ny støyretnings-linje for areal-planleggingFra sft.no

Miljøverndepartementet har vedtatt ny retningslinje forbehandling av støy i arealplanlegging. Den erstatter femeksisterende retningslinjer og omfatter alle de største støy-kildene.

9

Alle som blir uføretrygdet har sykdommerog plager, men en rekke sosiale forholdhar også betydning for om man greier åstå i arbeidslivet til man fyller 67 år.Flere studier fra HUNT har vist dette. Inyhetene har vi i det siste hørt om ned-leggelse av en rekke arbeidsplasser i fiskerinæringen, både på Finnmarks-kysten og her i Trøndelag. De som blirrammet kommer ofte i en vanskelig situ-asjon, både økonomisk og på andremåter. For mange blir det derfor ogsåumulig eller svært vanskelig å flytte.Sykdommer og plager som man før grei-de å leve med, blir verre å bære.

Målet med studien som beskrives her,var å se om effekten av bosted i forholdtil risikoen for å bli uføretrygdet var størrei utkantkommuner som i tillegg strirmed sosiale utfordringer som fraflytting,arbeidsledighet, lav gjennomsnitts-inntekt og et høyt antall uføre fra før.Undersøkelsen omfattet befolkningen iNord-Trøndelag i alderen 20-54 år iHUNT 1 (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1984-86) som ikke haddeuførepensjon ved studiestart, og sombodde i samme kommune fram til HUNT2 (1995-97), til sammen 40,083 personer.

De 24 kommunene i fylketble inndelt i tre grupperbasert på levekårsdata fra Statistisk sentralbyrå.Risikoen for å havne påuføretrygd i løpet av 10 åretter hvilken bostedskom-mune man bodde i bleundersøkt.

Som forventet fant man betydelig økt risikofor uføretrygding i utkantkommuner medsosiale utfordringer. I løpet av ti år vardet en 30-40% høyere risiko for de sombodde i slike kommuner. Når man i ana-lysene tok hensyn til at de som boddeder i tillegg kunne ha høyere sykelighetm.m., fant man at bostedskommune fort-satt hadde en negativ effekt på rundt20%. Dette er så vidt man vet den førstestudien av denne typen som er gjennom-ført, i alle fall i Norge, altså en liten pionérstudie angående uføretrygding fraHUNT i Nord-Trøndelag.

Forskerne konkluderte med at sosialeutfordringer i utkantkommuner, forårsa-ket av offentlige og markedsrelatertesentraliseringsprosesser, forårsakeruføretrygding. Denne effekten fører til

forverring av situasjonen for menneskersom er bosatt på slike steder og tiløkende geografiske og sosioøkonomiskeforskjeller i befolkningen. Det er derformed bekymring man leser dagens nyheterom økende nedleggelser i fiskerinæringen.

Sosiale forhold i bostedskommune og uføretrygdingFra hunt.ntnu.no

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT, omfatteralle innbyggere i fylket somer 13 år og eldre. Dette gjørHUNT til den mest omfattendehelseundersøkelsen som er gjennomført i Norge.Internasjonalt er den også en av de største. Så langt har HUNT 2 mer enn 80 del-prosjekter, og over 100 for-skere jobber med datafilene.

Førsteforfatter for studien er Steinar Krokstad, nestleder ved HUNT forskningssenter og lege ved Sykehuset Namsos,som tok doktorgrad i mars 2004 basert på denne og andre studier fra HUNT. E-post: Steinar.Krokstad@ntnu.no.

Krokstad S, Magnus P, Skrondal A, Westin S, The importance of social characteristics of communities for the medicallybased disability pension, Eur J Public Health 2004;14:406-12

10

I underkant av 30 deltakere i god blan-ding, møtte opp på Comfort hotell,Børsparken i Oslo.

KJEMIBALLETTEN – HAR DEN GODE VILKÅR I INNELUFT?Første del av kurset innebar en repetisjonog oppfriskning for ”oss drevne og dykti-ge” miljørettet helsevernkonsulenter. Formin del var det første gang jeg hørteKjell Aas forelese, og jeg må si jeg kostemeg når han snakket om ”Kjemi-balletten, og cellene som et mangfoldigsammensatt orkester som skaper kjemi –og styres av kjemi”.Aas presenterte også

et lite paradoks: 90 % av forskningen påluftkvalitet går på uteluften, mens vioppholder oss 90 % av tiden inne. Mangefaktorer spiller inn når man skal fokuserepå godt inneklima, men ventilasjon medkvalifisert og dokumentert prosjekte-ring, installasjon, vedlikehold, drift ogbruk er kanskje den viktigste faktoren.Aas avsluttet med å spørre om vi skal haen skolehverdag hvor læreren spør hvermorgen: Hvem trenger hodepinetablet-ter i dag? Med dette friskt i minne vardeltakerne klare for informasjon om, ogikke minst sammenlikning av, ulikeventilasjonssystemer.

HYBRIDE VENTILASJONSANLEGGJeg var mest opptatt av å få informasjon omde nye hybride ventilasjonsanleggene,ogom disse holder mål. Og svaret fikk jegav Hans Martin Mathisens innlegg: natur-lig, hybrid og balansert ventilasjon – hvaer det? Sammenstilling av ytelse, drift,vedlikehold og kostnader. Det var satt avto timer til Mathisen som jobber ved SIN-TEF, avdeling for Energiprosesser, sittinnlegg. SINTEF har følgende konklusjonfor sitt arbeid så lang:

Hybrid ventilasjon• kan utføres slik at den tilfredsstiller

krav til inneklima og energibruk• er sårbar for feil innredning og bruk• har vesentlig større investerings-

kostnader enn tradisjonell ventilasjon• årskostnadene (investering og drift)

er betydelig høyere enn tradisjonell ventilasjon

Er lufta for alle?Av Ingun Østlie og Kjetil Furuberg

Den 23.11 arrangerte Forum for miljø og helse i samar-beid med NITO kurs om luftkvaliteten i barnehager ogskoler med følgende overskrift: er luften for alle?

11

• inneholder mange mekaniske og elektroniske komponenter som krever vedlikehold

• kan skape problemer med tanke på sikkerhet ved brann

• stor variasjon i energibruk mellom forskjellige bygg med hybrid ventilasjon

Mekanisk balansert ventilasjon• Riktig planlagt og bygget mekanisk

ventilasjon tilfredsstiller alle krav til inneklima og energibruk

• Sikkerhet ved brann er ivaretatt• Investeringskostnadene er lavere enn

for hybrid ventilasjon• Effektiv varmegjenvinning gir lavere

driftskostnader

KARTLEGGING OG VALG AV LØS-NINGER – TRONDHEIM KOMMUNEMen de gode innleggene sluttet ikke meddette, for etter Mathisens innlegg, fulgteen interessant oversikt over Trondheimkommunes valg for nye og gamle skoler,ved Monica Berner. Det hele startet medmange enkeltsaker,og typisk ”brannsluk-ningsarbeid”. Deretter gjennomførtekommunen, via et innleid firma, en kart-legging av innemiljøet i alle skolene ogbarnehagene i kommunen. Kartleggingengav kommunen en oversikt over hvordanman kan prioritere riktig, og resulterte ien felles prioriteringsplan utarbeidet avTrondheim Eiendom og rådmannens fagstab på bakgrunn av miljøavdelingenspålegg.Avvikene som er funnet skal luk-kes innen utgangen av 2006.Når det gjel-der å oppnå tilfredsstillende ventilasjoner det stilt krav om at det skal benyttesbalansert ventilasjon, og ikke hybrideløsninger. Kravet springer bla ut fra en befaring ved Grong skole, hvor debenyttes hybrid ventilasjon,og hvor manopplevde komplisert styringssystem,unøyaktige CO2 følere, støy og usikker-het knyttet til investeringskostnader ogenergibruk. Kontakt med andre kommu-ner gav heller ingen udelt begeistring foroppførte hybridventilerte bygg. Videreble det vektlagt at for at hybride anleggskal fungere tilfredsstillende krever detstørre bygghøyder og derved økte byg-gekostnader, kulvertene krever vedlike-hold og renhold, man mangler driftserfa-ringer ved denne type anlegg, og egetdrifts personell manglende kompetansepå denne type anlegg.

Konklusjonen ble derfor at så lenge etikke finnes bedre data kommer ikkekommunen til å gå inn på hybride løs-ninger. Som Berner sier: Kommunen har

jo ansvaret for å forvalte skattebetaler-nes penger, og kan derfor ikke driveutstrakt forsøksvirksomhet ved å gå innpå hybride løsninger.

STRATEGIPLANAndres Smith fra Sosial- og helsedeparte-mentet viste som vanlig stort engasje-ment. Han varslet en strategiplan forastma og allergi fra direktoratet somfokuserer på inneklima, forskning ogmetoder for å få astma og allergi inn iplanprosesser og samfunnsplanlegging. Iden forbindelse kom Kjell Aas inn pånyere forskning omkring ultrafine parti-kler. Ting tyder på at disse har evne til å trenge helt inn i lungeblæren og hardermed et stort potensiale for å skapenegative helseeffekter.Det er særlig diesel-biler som produserer slike partikler. Aasantydet at disse dermed burde reduseresi antall (i hvert fall ikke øke).

STÅR TILBUD I FORHOLD TIL KRAV?Elevrepresentanten påpekte at det erstore behov for friske midler i kommu-nene til rehabiliteringa av skolebygg.Særlig i noen byskoler. De vil nå brukeendringen i Opplæringsloven så langtdet er mulig for å forsøke å bedrearbeidsmiljøet til elevene.Undersøkelserviser at det er mange som er misfornøydmed innemiljøet. Dette gir igjen et dårliglæringsmiljø. Hvilket signal sender vi tilelevene når vi tilbyr dem elendige inne-miljøforhold? Det kreves at de skal ta tilseg kunnskap, men all forskning viser atdet er svært vanskelig når man er tung ihodet og vet at man trolig forlater skolenmed hodepine før dagen er omme.

Er lufta for alle? Ja, jøss den er for allesammen, flere ganger i timen ……

Tips: gå inn på www.aktivhms.no og sedeg litt rundt.

Flere departementer har sammenlaget en handlingsplan for fysisk aktivitet. Planen har som visjon åbedre folkehelsen gjennom øktfysisk aktivitet i befolkningen.Beslutningstakere, planleggere,profesjonsutøvere og fagpersoner påalle nivåer i offentlig, privat og frivil-lig sektor skal bidra til å realisere til-takene og intensjonene i planen.

Departementene har listet opp 108konkrete tiltak som skal få folk til åbevege seg mer på fritiden og iarbeidsdagen. Universell utformingog folkehelsearbeid bør være del avkommuneplanarbeidet.

Handlingsplanen er utgitt av Helse-og omsorgsdepartementet i samarbeidmed Arbeids- og sosialdepartemen-tet, Barne- og familiedepartementet,Kommunal- og regionaldepartemen-tet, Kultur- og kirkedepartementet,Miljøverndepartementet, Samferd-selsdepartementet og Utdannings-og forskningsdepartementet.

Handlingsplanskal få folk tilå bli merfysisk aktiveFra universellutforming.miljo.no

12

JUSHJØRNETFast spaltist er jurist Ragnhild Spigseth i Helsedepartementet

SPØRSMÅL (FRA KJETIL FURUBERG)I § 2, virkeområdet, i forskrift om miljø-rettet helsevern er det tydelig slått fast atforskriften ikke gjelder forhold i boligersom ikke virker på omgivelsene. I etbygg med 6 til 8 utleieenheter er detmistanke om omfattende fuktskadermed påfølgende muggvekst. Flere avleieboerne har måtte flytte grunnet luft-veisplager. Dette har pågått over flere år(mer enn 4). Utleier bor ikke i bygget.Hele bygget eies av en utleier.

Kun små endringer har blitt gjort medselve bygget, selv om utleier har fåttanmodning om å gjøre mer omfattendetiltak. Det er åpenbart at bruken av byg-get medfører helseulemper for samfun-net og den enkelte. Kommunehelse-tjenesten ønsker å pålegge eier å frem-legge en tilstandsvurdering av byggetslik at man ut fra det kan vurdere behovfor tiltak på bygget og som et grunnlagfor å kunne kreve retting.

Hvilket lovverk kan slike saker håndteresetter? Har man hjemmel for å kreve entilstandsvurdering? Har man hjemmelfor å kunne kreve retting?

SVARVirkeområdet til forskrift om miljørettethelsevern følger av § 2 og omfatter ”pri-vate og offentlige virksomheter og eien-dommer hvis forhold direkte eller in-direkte kan ha innvirkning på helsen”.Dette utgangspunktet er vidt og generelt,på samme måte som kapittel 4a ikommunehelsetjenesteloven som omfat-ter ”de faktorer i miljøet som til enhvertid direkte eller indirekte kan ha innvirk-ning på helsen”.Som det vises til i spørsmålet, har for-skriftens virkeområde et unntak. Dengjelder ikke for ”miljømessige forhold

som oppstår i boliger og på fritidseien-dommer, hvis ikke slike forhold kan virkeinn på omgivelsene utenfor boligen ellerfritidseiendommen.” Dette innebærer atforskriften ikke kan benyttes til foreksempel å pålegge retting, granskningeller opplysningsplikt om et forhold i enbolig når det bare er den som bor dersom plages (og ikke for eksempel nabo-ene). Begrunnelsen for denne begrens-ningen er at den enkelte kan innrette segsom han/hun vil i sin bolig. I merkna-dene til § 2 sies det at begrensningen ivirkeområdet gjelder uten hensyn til omboligen er selveiet eller om det er enutleiebolig (husleieforhold). Utleie avboliger reguleres av husleieloven somgir leietaker en rekke rettigheter.Husleieloven stiller blant annet generellekrav til husrommets tilstand (§ 2-2), leie-taker kan i enkelte tilfeller kreve at utlei-er for egen regning retter mangel vedhusrommet eller tilbehøret (§ 2-10), ogleietaker kan for eksempel ha rett til åholde leie tilbake (§ 2-15). Mangler veden bolig skal etter dette som en klarhovedregel håndteres etter husleieloven.

Det betyr ikke at helsetjenesten i kom-munen ikke har noen rolle i slike saker.Man vil fortsatt ha et rådgivnings- og vei-ledningsansvar når det gjelder negativhelsepåvirkning i boliger etter kommu-nehelsetjenesteloven § 1-4.

For å komplisere saken litt til, så er detimidlertid slik at virkeområdet til kom-munehelsetjenesteloven ikke kan inn-skrenkes ved en forskrift, siden lov harhøyere rang enn forskrift. Bolighygieneer et av de tradisjonelle områdene/tema-ene innen miljørettet helsevern, ogbolighygiene omfattes av kommunehel-setjenesteloven kapittel 4a. I enkelte spe-sielle saker kan det være aktuelt å benyt-

te kommunehelsetjenesteloven direktetil å gi pålegg om for eksempel retting(dvs. gi pålegg med hjemmel i § 4a-8, ogikke forskrift om miljørettet helsevern§§ 7 og 10a). Loven bør imidlertid barebrukes direkte i helt spesielle tilfeller, ogsom et sikkerhetsnett der for eksempelhusleieloven ikke ”strekker til”, sidenbegrensningen i virkeområdet i forskrif-ten gir et klart signal om at kommune-helsetjenesten ikke bør prioritere slikesaker.

Jeg kan ikke si om det tilfellet som skis-seres i spørsmålet vil ”kvalifisere” for åbruke loven direkte, men relevantemomenter å vurdere vil være om det eraktuelt å benytte husleieloven, om det erforsøkt, og hvor alvorlig den negativehelsepåvirkningen er. Videre vil det kunvære aktuelt å gi utleier pålegg om ret-ting dersom årsaken til forholdet erunder utleiers kontroll og ansvar. Påleggvil ikke kunne gis dersom den negativehelsepåvirkning skyldes leietakersadferd.

Formålet med spalten er å belyse aktuelle juridiske spørsmål innen forvaltningenav miljø- og helsesaker. Leserne oppfordres til å sende inn juridiske spørsmål, eksemplarpå saker som kan kommenteres osv. for å gjøre spalten mest mulig aktuell og matnyttig.Spørsmål sendes til easchjem@online.no.

MILJØ OG HELSE

FO

RU

M

FO

R

Jubileumskonferansen - 25 år

Bergen 8-10. juni 2005

POSTERUTSTILLINGVis oss andre hva du holder på med

og få dag 3 på jubileumskonferansen gratis

Styret vet at mange i miljø- og helse- Norge har mye å vise fram

Delta på jubileumskonferansen med en poster!

Vi ser gjerne at tema som tas opp på jubileumskonferansen blir konkretisert med praktiske eksempler, f.eks:

• Tilsynsplaner

• Fysisk aktivitet

• Helse hensyn i planlegging

For øvrig ønsker vi oss:• Enkeltsaker som andre kan lære noe av

• Prosjekter

• Samarbeid med frivillige organisasjoner

• Problemstillinger som ikke er regulert i lover og forskrifter

• Noe du brenner for

Alle som bidrar med poster får fem minutter i plenum for å vekke interesse for sitt tema.

Etterpå kan interesserte komme bort til utstillingen for å lære mer eller stille spørsmål.

Lurer du på noe i forbindelse med posterutstillingen? Send en e-post til lene.merete.hovi@helse-bergen.no

eller ring 55 97 38 52/95299173

PRAKTISKE OPPLYSNINGER:Påmeldingsfrist for poster er samtidig som påmeldingsfrist for konferansen:

Angi tittel på poster og navn på forfatter(e) sammen med påmeldingen.

Plassen som blir satt av til den enkelte er fleksibel,

men dersom du planlegger noe som tar større plass enn A0, må du ta kontakt.

13

14

Livsfarlige muggsoppgifter var etter allsannsynlighet en av de viktigste årsakenetil skrantende helse og høy dødelighetgjennom århundreder i Europa, mentidlig på 1700 tallet begynte det å skjeviktige ting. Levealder og fruktbarhetøkte, og rundt 1750 startet den første

industrielle revolusjon med at nyespinne- og vevemaskiner som ble tatt ibruk for å dekke etterspørselen etter bil-lige klær til den raskt økende befolk-ningen. Endringer i kosthold må ha værten viktig faktor til dette. Poteten ble mervanlig på middagsbordet på bekostning

av korn og kornprodukter. Poteten ermer robust, lettere dyrke enn korn, ogden gir betydelig større avling per dekar.I motsetning til korn inneholder potetenvitamin C. En annen stor forskjell er atpoteten ikke blir angrepet av mugg.Slik beskriver Hanna Winsnes hvete-melet i sin husholdningsbok for tarveligefamilier i by og bygd for 130 år siden.”Naar man kjøber hvedemel, maa manse hen til at det føles fint mellom fing-rene, at det kan klemmes sammen ihaanden uden strax at falde fra hinan-nen, og at det heller maa falde i det gule

Muggent korn, et stort helseproblem tidligereAv Fredrik C. Størmer, pensjonist og tidligere forsker ved Folkehelseinstituttet, avdeling for miljømedisin

Meldingsblad iSør-RogalandI Sør-Rogaland gir avd. miljørettet helsevernog skjenkekontroll ut et meldingsblad medkorte, konkrete og nyttige opplysninger.Kanskje et eksempel til etterfølgelse?Nærmere informasjon kan fås av avdelings-leder Geir Tore Aamdal, 51 50 23 72,Geir.Tore.Aamdal@brannsr.no.

I den senere tid har poteten kommet i vanry på grunnav useriøse påstander i media, men det er kanskje denvi har å takke for den helsen og levestandarden som vihar i dag.

15

enn i det graa, samt at det verken sma-ker surt eller bittert”. I Bibelen står det”samle ikke dine skatter hvor møll ogrust fortærer-” Ordet rust beskriver dårligkornkvalitet. Dette tyder på at det ikkealltid var rent mel i posen.Tidligere nårdet var fuktig klima under innhøstningog lagring,kunne muggangrep på kornetvære et stort problem. Noen muggslagangriper kornet mens det står på åkeren,andre trives best under lagring og trans-port. Ulike mugg kan produsere et batte-ri med skumle gifter som i små mengderkan svekke immunforsvaret og i størredoser føre til død. Spesielt farlig er det åspise korn som har stått ute om vinterenUnder siste verdenskrig spiste man iSibir slikt infisert korn, noe som førte tiltusenvis av dødsfall.Mugg kan vokse heltned mot null grader og det er ikke lett åbeskytte seg hvis fuktighet er til stede.

En undersøkelse av kosthold og helse-tilstand fra England og Frankrike i tids-perioden 1541-1887 tyder på at årenemed størst dødelighet og lavest fødselstallkunne årsaken være muggsoppgifter. Idenne perioden var det fire kriseår, og idisse årene var klimaet meget gunstig fordannelse av flere av giftstoffene. Særligåret 1557 var spesielt fuktig. Kornet var i en dårlig forfatning, og i 1557/1558 vardødeligheten 60.5% over gjennomsnit-tet. Flere liknende tilfeller er rapportert(1625/1626, 1657-1659 og 1727-1730). Idisse årene ble det registrert høyestdødelighet og lavest fødselstall i forholdtil normalen.

Lungetuberkulosen gikk kraftig tilbake i London fra omlag 1830. Grunnen tildette ikke ha vært medisinske lande-vinner eller endrete klimatiske forhold.Men en dramatisk endring i kostholdetskjedde for den fattige delen av befolk-ningen. Poteten ble mer vanlig, og folkspiste følgelig mindre kornprodukter.

HVORLEDES HAR FORHOLDENEVÆRT HER I LANDET? Den første poteten ble plantet påUllensvang prestegård i Hardanger i 1758 og ble brukt som en prydplante.Tidlig på 1800 tallet begynte bøndene å dyrke poteter men først rundt 1830 ble den vanlig i kostholdet. I perioden1815-1865 var det nesten en fordoblingav folketallet fra 885 000 til 1 701 000.

På landsbasis har tuberkulosen vært pånedtur siden registreringen startet påslutten av 1800 tallet. Mens dødelig-heten ellers i landet var ca 27/10000 innbyggere i perioden 1901-1910,kulminerte den i Finnmark i dette tids-rommet med om lag dobbelt så mangetilfeller. Det var ikke bare tuberkulosensom herjet. En undersøkelse fra Vardø iperioden 1865-1914 viste at nærmere50% av befolkningen ble ikke mer enn 15 år gamle og bortimot 25% døde før de var ett år. De mest plagsomme ogutbredte sykdommene var luftveisinfek-sjoner som forkjølelser og akutte bron-kitter. Hva kan årsakene ha vært? I flerehundre år har de nordligste fylkenehandlet med russerne.Vi leverte fisk ogfikk grovt tømmer og rugmel i bytte.Rugen kom fra sentrale deler avRussland og ble først fraktet over langeavstander på elver til Arkhangelsk, derfravidere med seilskip til Norge. På dennelange reisen hadde melet rikelig anled-ning til å bli utsatt for fuktighet. Hvorinfisert det var,vet vi ikke,men den høyespedbarnsdødeligheten kan tyde på nærvær av muggsoppgifter. Flere avdisse skilles ut i morsmelken og kanpåvirke immunforsvaret slik at barnet fårnedsatt motstandskraft.

I forbindelse med lepraepidemiene påVestlandet på 1800 tallet kan ogsåmuggsoppgifter ha vært en medvirkendefaktor. Felles for områdene hvor sykdom-men ble registrert var en høy relativ fuktighet og en temperatur under 15°C i juli. En gård kunne være rammet mens nabogården gikk klar. Lagrings-forholdene kunne sikkert variere fra

gård til gård og på enkelte favoriserevekst av giftproduserende sopper.Gårdene med den høyeste potet- ogmelkeproduksjonen hadde færrest til-feller med lepra.En mindre kjent sykdom er radesyken,en syfilisliknende sykdom som rammetstore deler av Norge, spesielt Sørvest-landet. Den herjet verst i annen halvdelav 1700 tallet og første halvdel av 1800tallet. Sykdommen påførte tusener avmennesker store lidelser. Denne syk-dommen føyer seg også godt inn i bildet.At den var mest utbredt på Sørvestlandetpasser bra. Det er denne delen av landetsom har det mest typiske maritime klimamed fuktig mildt vær året rundt. Kornetkan følgelig ha vært utsatt for soppangrepbåde under vekst, innhøsting og lagring.

HVORLEDES ER DAGENS SITUASJON?Undersøkelser av morsmelk fra ulike ste-der i landet viste at en tredjedel av prø-vene inneholdt ørsmå mengder av enmuggsoppgift (okratoksinA) I en norsk-svensk undersøkelse inneholdt samtligeblodprøver denne giften, noe som betyrat de fleste av oss bærer på rundt etttusendedels milligram. Dette så lite atdet ikke er noe å bry seg om. Stoffet kanforekomme i kornprodukter men også ikaffe, vin og bacon. Selv om innhøsting,tørking av kornet, lagring og transport blir utført forskriftsmessig,er slike gifter ikke til å unngå.Det impor-terte kornet kontrollert for innholdet avaktuelle muggsoppgifter slik at vi kanføle oss trygge på hva vi spiser. Vi måikke glemme at alt kan være giftig,avhengig av mengde og omstendigheter.

16

Frå verdslitteraturenAv Geir Sverre Braut

Medisinsk etterretning – opp-straumssida i folkehelsearbeidet

I debattane om kvifor ein ikkje alltid luk-kast i folkehelsearbeidet brukar ein leggjevekta på ”nedstraumssida” – kvifor einikkje får i gang tiltak, og kvifor tiltak ikkjeverkar. Det er rett og rimeleg å gjere det,særleg når ein finn nye analytiske vink-lingar i drøftinga. I ein leiarartikkel iBritish Medical Journal ser dei nærare på tre ”blinde flekkar” i de nye kvitbokaom folkehelsearbeidet i Storbritannia,Choosing health: making healthy choiceseasier (1).

Forfattarane hevdar at om innhaldet idenne meldinga skal bli ein realitet, så måein for det første sjå nærare på kvifor detopp gjennom historia har vore å vanske-leg å kople retorikken i slike tekstar oppmot konkrete handlingar. Dernest må eingå djupare inn i uroa kring førebyggings-staten som ein barnepassarstat (nannystate). Sist, men ikkje minst er det einblind flekk knytt til kvifor styremaktenesjølve vegrar seg for å ta sin eigen medi-sin. Ikkje minst undervurderer offentlegeorgan truleg kor viktige strukturelleendringar eigentleg er, og legg for storvekt på reint individuelt retta tiltak.

Samstundes som det sjølvsagt framleis erviktig å vere oppteken av tiltaka nedoverstraumen etter planar er lagde og vedtaker fatta, er det ein aukande tendens til åbyrje ta inn over seg utfordringane på”oppstraumssida”, før planane bli laga. Iførre utgåva av Miljø & helse såg vinærare på eit slik instrument for å handtere informasjonen som kjem, nem-leg dei internasjonale helseføresegnene.Hendinga i romjula 2004 med flaum i Asiaog truslane om fugleinfluensa no etterårsskiftet har minna oss kraftig om korviktig det er å ha god informasjon omsituasjonen når ein på kort eller lang siktskal planleggje relevante tiltak.

I ein kommentarartikkel i The Lancet leggforfattarane vekt på at statsleiarar i langtstørre grad enn til no må vere i stand til å

utvikle nasjonale og internasjonale planarbygde på eit totalbilete av risikoen motbefolkninga og ikkje berre handle ut fråakutte behov (2). I artikkelen etterlyserdei eit internasjonalt organ som kan gjereslike globale risikovurderingar; eit WorldInstitute for Risk Evaluation (WIRE).Krafta i uavhengig, fagleg informasjon erundervurdert.Eit slik organ må difor meirvere ein global overvakar av risiko enn eitmyndigheitsorgan. Innanfor smittevern-feltet er vi i ferd med å få noko slik påeuropeisk basis gjennom opprettinga aveit europeisk senter for førebygging av ogkontroll med sjukdommar i Stockholm.Regjeringa gjekk i statsråd 28.januar 2005inn for at Noreg sluttar seg til dette arbei-det (3).

Utfordringa i alt slikt arbeid er at datainn-samlinga og analysen av informasjonenskjer på så fritt grunnlag som råd.Det skalbli spanande å følgje utvikling av dettearbeidet. Kanskje medisinsk etterretninger eit nytt omgrep vi bør lære oss?

Litteratur1. Raine R, Walt G. The white paper on

public health. Is promising, but has some blind spots, which must be tackled. BMJ 2004; 329: 1247-48.

2. Horton R. Threats to human survival: a WIRE to warn the word. Lancet 2005;365: 191-193.

3. Offisielt frå statsråd.http://www.odin.no/-s m k / n o r s k / a k t u e l t / o f f _ s t a t s -raad/001001-010245/dok-bn.html

Annonseselger

ønskes

Redaksjonsgruppen i Miljø & helse ønsker å knytte til seg en person

som kan fokusere på å selge annonser for bladet. Annonseselgeren vil være fast medlem

i redaksjonsgruppen og delta i diskusjoner og idéutveksling om bladets innhold

og mulige annonsører.

Dersom dette høres interessant ut, så kan du kontakte redaktør Erik Aschjem

på e-post easchjem@online.no,telefon 55 59 06 00 eller mobil 995 19 789.

Miljørettet helsevern i Indre Østfold IKS

Miljørettet helsevern i Indre Østfold er et interkommunalt selskap som eies av de 10 Indre Østfold kommunene – Aremark,Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Rakkestad, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg,Trøgstad, med til sammen ca. 55 000 innbyg-gere. Kontoret er lokalisert på Mysen. Selskapet har sitt arbeidsfelt innen miljørettet helsevern og smittevern. MHVIØhar 4 ansatte – miljøhygieniker, ingeniør MHV, ernæringsfysiolog og lege.

MILJØHYGIENIKER50-100% vikariat ledig fra 15.4.2005 i et år, med mulighet for forlengelse. Vi søker primært etter en person med relevant teknisk/ miljøfaglig utdanning. Det er spesielt ønskelig med kompetanse på vann og avløpshygiene, samt offentlig forvaltning.Vedkommende må disponere bil. Godtgjørelse etter off. reg.Vi kan tilby en allsidig og utfordrende jobb i et ungt selskap med spennende kollegaer.Lønn etter avtale.Søknad med CV sendes innen 31.3.05 til :Miljørettet helsevern i Indre Østfold IKS, Postboks 173, 1851 MysenKontaktpersoner: Kristin Aamodt Støylen tlf:69845998, kristin@nio.noAstrid Rutherford (leder) tlf: 69845999, astrid@nio.no

For best mulig å kunne oppfylletidsskriftets flotte formål (s.5) ervi avhengige av at våre leseresender inn stoff.Med de små res-sursene tidsskriftet drives(Redaksjonen består av entusias-ter som gjør dette i tillegg til sinjobb.) har vi begrensete mulig-heter til å drive aktiv, oppsø-kende journalistikk.

Vi ønsker at også du gir dittbidrag til å øke bredden i stoffetog gjøre tidsskriftet mer spen-nende.Alt som er relatert til fore-byggende miljø- og helsearbeider interessant, enten det er fraen kommunal hverdag eller fraen doktorgradsavhandling. Alledere som jobber med slikespørsmål i det daglige har mye å

bidra med til andre, samtidigsom hver enkelt har mye å læreav andre. Ikke føl noenbegrensning på å skrive ellerkomme med tips!

I hvert nummer ønsker vi å haen blanding av blant annet:

• Et tema - enten faglig eller tidsaktuelt - presentert med ulike vinklinger

• Faglige artikler• Aktuell debatt• Presentasjon av spennende

prosjekter• Aktuell informasjon• Forumsstoff• Presentasjon av fagmiljøer

og personer• Omtale av interessante saker

• Reportasjer fra konferanser,seminarer og andre begivenheter

• Store og små, positive og negative erfaringer

Artikler ønskes tilsendt elektro-nisk enten til Forum for miljø og helse (se adresse på bak-siden) eller til redaktøren:easchjem@online.no Formatetbør helst være MS Word.

Neste deadline er 10. mai 2005

Bruk Miljø & helse aktivt!

S E N DS T O F F

17

Tlf: 69 84 59 80 - Fax: 69 84 59 90Postadresse: Pb. 173, 1851 Mysen

Besøk: Jernbanegata. 13, MysenEpost: postmaster@nio.no

Org.nr: 886 110 502

18

Er det farlig å bo ved kraftledninger? Får barn leukemi og kvinner brystkreft? Er detsunt at hårene reiser seg og bare moro at det knitrer i luften? Og hvordan skal man somkommunal saksbehandler svare på disse spørsmålene, for eksempel i forbindelse mednye reguleringsplaner? Hvilken kompetanse har vi og hvor kan vi finne hjelp og støtte?Trondheim kommune v/Miljø- og landbruksenheten (MLE) har nettopp gjort seg noenerfaringer.

SENTRALTStatens strålevern er en ressurs for kommunene i denne sammenhengen. Deforvalter Lov om strålevern og bruk avstråling, og deres oppgave er da blantannet å bidra til å begrense ekspone-ringen fra naturlige og kunstige stråle-kilder i miljøet. I forbindelse med kraft-ledninger og elektromagnetiske feltviser Strålevernet til Strålevernhefte nr22. Her forfektes den varsomhetsstrate-gien som ble anbefalt i NOU 1995:20(”Elektromagnetiske felt og helse”).Strålevernheftet sier blant annet at

”…man i valgsituasjoner inntil viderevelger løsninger som gir lavest muligmagnetfeltstyrke når dette kan gjøresute særlige merkostnader eller andreulemper av betydning.”

og

”Når det gjelder kraftledninger børman unngå å bygge nye trasèer nærboliger, barnehager, skoler og lignende,og unngå å bygge nye boliger nærkraftledninger.”

Regjeringen har vedtatt å slutte seg tilkonklusjonene i NOU’en og varsomhets-strategien. Kontakt med Strålevernetrøper også at varsomhetsstrategien ikke erblitt mindre relevant med årene.

I Strålevernheftet settes det ingen kravtil grenseverdier, verken med hensyn påavstand eller strålingsnivå. Det vises tilat det heller ikke internasjonalt finneslovfestede grenseverdier, annet enn ret-ningslinjer for å unngå akutte effekter.

LOKALTPå bakgrunn av det ovenstående – hvor-dan skal vi som kommune forholde osstil et reguleringsforslag for et utbyggingpå 400 boliger med en barnehage og enballplass lagt i skyggen av en diger høy-spentmast? Dette var nemlig problem-stillingen vi ble stilt ovenfor.

Vi prøvde å trenge ned i en rekke rapporter og litteratur for å fiske framfaglig begrunnede råd, men det var litekonkret å hente. Hvordan praktiseres davarsomhetsstrategien i Norge?

Etter å ha hørt hva andre kommunerhar gjort fant vi ut at det var forskjelligpraksis rundt omkring. Noen har sattkrav til avstand (ut over den tekniskesikkerhetsavstanden utbyggere kjenner

Kraftledninger og helse i TrondheimAv Geir Hanssen, Miljø- og landbruksenheten,Trondheim kommune

19

til fra før) opp til 50-60 meter fra senter-linje, mens andre har satt krav til doku-mentasjon av magnetfeltnivåer (nedmot 0,3µT er en vanlig grense).

I denne prosessen fikk vi kopi av etbrev Strålevernet hadde sendt til enannen kommune som uttalelse på enmålerapport fra et utbyggingsområde.Her kom det fram at Strålevernet ansådet som ønskelig ”at dersom forhol-dene ligger til rette for det bør barnseksponering for magnetfelt bringesned mot et nivå av samme størrelses-orden som det nivået man finner i ennorsk bolig (ca 0,1µT).”

Vi valgte å ta fatt i denne siste formule-ringen og gav følgende krav/uttalelse iden aktuelle reguleringssaken:

Ut fra en varsomhetsstrategi vil MLE inye utbyggingssaker be om at detdokumenteres magnetfeltnivåer nedmot det man vanligvis finner i norskeboliger, altså i området 0,1-0,2mT vednormallast på den aktuelle kraftled-ningen. Nivået skal ikke være høyereenn 0,3mT (ved makslast). Disse kra-vene bør gjelde for boliger, skoler,

barnehager og alle utearealer tenktfor lek og lengre opphold. Dvs attransportarealer, parkering, etc kanlegges i områder med høyere nivåer.

Dette er i samsvar med praksis i andrekommuner og er en riktig varsomhets-strategi inntil sentrale myndigheter harutarbeidet nasjonale retningslinjer.Statens stålevern har også antydet atvarsomhetstrategien ikke er blitt min-dre relevant de siste årene.

Utbygger satte i gang målinger og disseviste at man (for en 66kV-leder) havneti avstander på 40-60 meter fra senter-linje, skulle man oppfylle strålings-kravet. Dette vanskeliggjorde utbyggersplaner for området og de fant fort ut detmest lønnsomme var å ta kostnadene(ca. 10 millioner kroner) ved å leggekabelen i jord.

SAMSPILL MED PLANKONTOR OG UTBYGGERNoe av begrunnelsen for at vi har sattnivåkrav for feltstyrken er at vi ønsker åskyve problemløsning over på prosjek-terende/utbygger. Ved at de selv målerog ser hvilke arealer dette båndlegger,

kan utbygger selv ta stilling til hvorvidtde skal bekoste å legge kabelen i jordeller ikke. Dette blir et ganske enkeltregnestykke på tomtepriser mot grave-kostnader.

I arealplanlegging er et slikt krav ommagnetfeltnivå mer problematisk. Slike”funksjonskrav” er jo vanskelig å tegneinn på et fysisk kart. Dette mener vi kanløses ved at man går i litteraturen for åhente erfaringstall. Dessuten kan manved å få opp temaet tidlig i regulerings-planarbeidet dokumentere strålings-verdiene og lage plankartet i forhold tildette.

Det var fullstendig uproblematisk å fågehør for problemområdet hos plan-myndighetene her i Trondheim kom-mune. Med den fokus det er i dag påelektromagnetiske felt og kreftfare harutbygger en egeninteresse av god doku-mentasjon i disse spørsmål – tomteneskal tross alt selges til en stadig meropplyst befolkning. Verdien på helenabolaget vil øke ved legging av jord-kabler og det er således ikke vanskelig å overbevise utbygger.

Hensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjeri fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får.

Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den. Derforoppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelleendringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvemsom tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc.

Nytt om navnNytt om navn

Opplysningene vi kan presentere denne gangen er:

✓ Grethe Rettedal er ansatt som ny miljøhygieniker ved Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, avd. miljørettet helsevern og skjenkekontroll. Grethe har hovedfag innen miljø og helsefag fra Høgskolen i Telemark.Hun har arbeidet som miljøhygieniker i Bergen og yrkeshygieniker i Rogaland fylkeskommune.

20

PCB – kilder og sprefra urbane områderAv Morten Jartun, Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Høsten 2004 foretok NGU en prøve-taking av 64 sandfang, dvs. kummersom fanger opp det som transporterespå gatenivå. Det ble påvist PCB i 60 av64 sandfang i Bergen. 12 sandfanghadde en konsentrasjon over 100 µg

PCB/kg. Ett enkeltsandfang represente-rer et lite område, og man kan brukedette for å lokalisere kilder til forurens-ning. Undersøkelsene av sandfang iBergen viser at det er mange aktive kilder til PCB nær havnebassenget.

Polyklorerte bifenyler (PCB) er en gruppeorganiske forbindelser som utgjør enstor miljøbelastning i Norge. 31 norskefjorder og havneområder har pr oktober2004 kostholdsråd mot inntak av vissetyper fisk og skalldyr, over halvparten

Høsten 2004 foretok NGU en prøvetaking av 64 sandfang, dvs. kummer som fanger opp det som transporteres på gatenivå.Det ble påvist PCB i 60 av 64 sandfang i Bergen. 12 sandfang hadde en konsentrasjon over 100 µg PCB/kg.

edning

21

av disse på bakgrunn av PCB-innholdeti sedimenter og biologisk materiale.

PCB er meget stabile forbindelser, oghar således lang oppholdstid i naturen.Bruken i Norge var størst på 1950-, 60-og 70-tallet, og omfattet tilsats i oljer,maling og elektriske komponenter. Nybruk av PCB i Norge ble forbudt i 1980.

NGU har tidligere funnet høye konsen-trasjoner av PCB i betongfasader iBergen. PCB tilsatt maling og murpusshar vært kildene. Vi prøver nå å under-søke om disse kildene utgjør et poten-siale for spredning av PCB i miljøet, ogprøver å utvikle metoder for å kunnepåvise eventuelle nye kilder.

Sandfang nær havnebassenget kan stå idirekte kontakt med havnebassenget.Dvs. at innholdet fra sandfangene føreller seinere føres ut i sjøen.Opprydning av forurensede sedimenteri indre havneområder vil sannsynligvisha kortvarig effekt, dersom miljøgiftertransporteres til sjøen fra aktive for-urensningskilder på land.

arrangeres i Grieghallen i Bergen 13.-15. juni. Se program og praktisk informasjon på safebergen.com.

Sandfang vil kunne representere et definert område for spredning viaovervann i byer.

Rester fra ytre vedlikehold kan transporteres via overvannssystemet.

22

PRESENTASJONAV FAGMILJØER

OSLOI Oslo er arbeidet med miljørettet helse-vern delt på to nivåer: Hver enkelt bydelhar et selvstendig ansvar for bydels-omfattende miljørettet helsevern. Helse-og velferdsetaten har ansvaret for byom-fattende saker, i praksis forhold som gjel-der mer enn en bydel. En spesiell utfor-dring i Oslo er de store helseforskjellenemellom østlige og vestlige bydeler.

Helse- og velferdsetatenHelse- og velferdsetaten har en Folke-helseavdeling med to seksjoner; Seksjonfor miljørettet helsevern og Seksjon forsamfunnshelse. Fagområdene underSeksjon for miljørettet helsevern er: luft-kvalitet, inneklima, støy, jordforurens-ning, vannforvaltning, rekreasjon og nærmiljø samt badevannskvalitet.Kommuneoverlegen og smittevernover-legen er organisert i Seksjon for sam-funnshelse. Helseovervåkning hører innunder denne seksjonen.

Bydelene benytter seg av spisskompe-tansen som Helse- og velferdsetateninnehar. Et eksempel er at Helse- og velferdsetaten uttaler seg på sitt nivå iplansaker i henhold til kommunehelse-tjenesteloven §1-4. Bydelene brukerdisse uttalelsene i sine høringsuttalelser.

BydeleneDet er 15 bydeler i Oslo. De fleste by-delene har en helsekonsulent og enbydelsoverlege som har det dagligeansvaret for miljørettet helsevern.Stillingsbrøk, organisering og arbeids-oppgaver varierer da det er individuelleforskjeller mellom bydelene (noen harfor eksempel ansvar for marka, noen harstrandlinje, andre ikke).Befolkningstalleti hver enkelt bydel varierer fra 24.000-45.000 innbyggere. Helsekonsulent-stillingen tillegges ofte oppgaver somkan relateres til miljørettet helsevern, foreksempel LA-21,Miljøfyrtårnsertifiseringog sekretærfunksjoner.

Et samarbeidsforum for helsekonsulenterble opprettet i 1991. Forumet holdermøter 4-6 ganger i året. Helse- og vel-ferdsetaten deltar på møtene og stårsom arrangør av et møte hvert halvår.Helsekonsulentene samarbeider mednettverket i Akershus ved at en repre-sentant fra hvert nettverk deltar på hver-andres møter. På denne måten får viutvekslet erfaringer og sørget for fagligoppdatering. I blant arrangeres det felleskursing.

I tillegg samarbeides det på tvers avbydelsgrensene gjennom rådføring ienkeltsaker, og ved at det er opprettetundergrupper av samarbeidsforumet.

Miljø helse&ANNONSÉR I

STILLINGSANNONSER

SALG AV PRODUKTER, TJENESTER MM.

KUNNGJØRINGER

SEND E-POST TIL FMH@FMH.NOFOR ANNONSER I TIDSSKRIFTET

23

HelsekonsulenteneFra høyre:Øyvind Eide, Ann KristinØdegaard, Marit Mykland,Ellen Svinndal, ReidunnMyster Beier, MaritLillesveen, ToneMidtskogen, Liv MaritNikolaisen, SunnivaØverland.

Følgende mennesker varikke med når bildet ble tatt:Eigil, Lunden, HjørdisSæther, Merethe Loberg,Marthe Bratsvedal, MortenVegelbo og Claus Fischer.

Seksjon for miljørettet helsevern

Fra bakerste rad fra ven-stre:Torkill Nordahl-Olsen,Erling Rimstad, KjellSandaas, Per Østraat

Første rad fra venstre:Tore Joranger, GinaMikarlsen, Tone Høysæter.

Returadresse:

Postboks 9374, Grønland

0135 OSLO

B -BLAD

FMH-kontoret er midlertidig ubetjent. For kontakt ring Marianne Langedal 72 54 64 27E-post: fmh@fmh.no • Hjemmeside: www.fmh.no

Besøksadresse:Lakkegata 3, 0187 OSLO

ww

w.c

reat

o.n

o

Bli medlem avForum for miljø og helse

Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene.

Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet.

• Tidsskriftet kommer ut med 4 nummer i året• Institusjonelt medlemskap i Forumet koster kr 950 pr. år

• Personlig medlemskap i Forumet koster kr 300 pr. år

Abonnement på tidsskriftet inngår i medlemskapet i tillegg til redusert avgift på Forumets konferanser.

Jeg / vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse:

Navn / institusjon:

Navn:

Adresse:

Postnr. / sted

Slippen sendes:Forum for miljø og helsePostboks 9374, Grønland

0135 OSLO