MULIGHETER

MULIGHETER

Utdanning - Jobb - Karriere

OSLO OG AKERSHUS 2012/2013 For elever og studenter til bruk i fagene “Utdanningsvalg” og “Prosjekt til fordypning”, og som forberedelse til valg av utdanning og jobb.

innHOld

s.3 Hvordan bruke boken

s.5 Studieforberedende/Studiespesialisering

s.13 Høyere utdanning

s.39 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

s.47 DESIGN OG HÅNDVERK

s.51 ELEKTROFAG

s.63 HELSE- OG OPPVEKSTFAG

s.69 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

s.75 NATURBRUK

s.77 RESTAURANT- OG MATFAG

s.83 SERVICE OG SAMFERDSEL

s.93 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

s.117 Leve, bo og jobbe

s.123 Elevoppgaver

For at eleven/studenten skal kunne ta et godt valg, er det viktig at hver enkelt mottar tilstrekkelig med infor- masjon om de forskjellige valgmulig- hetene. Derfor ønsker vi å veilede leserne til å gjøre gode og fonuftige utdanning- og yrkesvalg, gjennom realistisk og ærlig informasjon direktefortalt av elever, studenter eller ansatte i de aller fleste bransjer.

I Muligheter kan leseren la seg inspi-rere av profi lerte bedrifter, organisa-sjoner, offentlige etater og utdan-ningsinstitusjoner som vil fortelle omsin virksomhet, hva som forventes avdeg, og hvorfor du skal ta nettoppdette valget. Vi gir et spesielt godtinnblikk i lokale utdanning- og yrkes-tilbud, men synliggjør også karriere-muligheter i resten av landet.

Boka inneholder også linker til opp-gaver, læreplanmål og kompetanse- mål laget i samarbeid med offentlige opplæringsetater, slik at hver enkelt kan jobbe med informasjonen i boka for å forberede seg best mulig før valg-ene skal tas. Bruk gjerne oppgavene i undervisning eller i samtale med rådgiver, foreldre eller venner.

Tenk riktig, tenk smart, tenk på deg selv. Lykke til!

Med vennlig hilsenRedaksjonen

”Å ta et karrierevalg for resten av livet når man er 14 - 20 år, er ikke lett!”

MULIGHETER

HUSK SØKNADSFRISTENE!

Videregående opplæring:

1. MARS 2013www.vigo.no

Høyere utdanning:

15. APRIL 2013www.samordnaopptak.no

FORL AG

Muligheter Oslo/Akerhus 2012/2013 er et produkt fraDrivkraft Forlag. Muligheter Oslo/Akerhus 2012/2013 distribueres i Oslo/Akershus til alle elever i 8, 9. og 10. årstrinn, videregående skoler, høgskoler og univer-sitet, samt utvalgte karrieresentra og NAV.

Muligheter Oslo/Akerhus 2012/2013 er finansiert av bedriftsprofi ler, og redaksjonelt stoff er produsert av redaksjonen på eget initiativ og for egen regning. Drivkraft Forlag tar forbehold om eventuelle feil eller mangler i matriell levert av eksterne bidragsytere.

Ansvarlig utgiver:Drivkraft ForlagSaudagaten 2, STAVANGER Postadresse: Saudagaten 2, 4012 STAVANGER(+47) 51 50 68 00 www.drivkraft.no www.muligheter.no

Design: Drivkraft ASwww.drivkraft.no

Markedskontakt:Drivkraft Forlag

2

Som elev på ungdomskolen og i videregående skole har du rett på utdannings- og yrkesrådgiving som en del av læreplanen. Boken Muligheter Oslo/Akershus kan med fordel brukes i fagene ”Utdanningsvalg” på ungdomsskolen og i ”Prosjekt til fordypning” på videregående skole.

Muligheter Oslo/Akershus presenterer kommuner, utdanningsinstitusjoner, organisasjoner og bedrifter som er opptatt av at unge mennesker velger en utdanning som bidrar til å dekke deres behov for dyktige mennesker om akkurat dette yrket, denne utdanningen eller denne bedriften. I tillegg møter du mange som allerede har tatt et valg, og du kan lese om hvorfor og hvordan de har kommet dit de er nå.

Vi håper du lar deg inspirere og ønsker deg lykke til i ditt utdanning- og yrkesvalg.

Mange vil gi råd

men du måtenke selv!

Vi ønsker tilbakemeldinger fra rådgivere om bruk av boken og nettstedet www.muligheter.noRis og ros sendes til: tekst@muligheter.no

Ansvarlig redaktør: Leif Roger Torgersen, Drivkraft Forlag

Tekst: Kjetil Hustveit, Anne OmaDesign: Kristin T. Knutsen

Instrukser til bruk av It’s Learnings Muligheter-app:legg inn “Muligheter” som verktøy i tekstredigeringsverktøyet ved å klikke på “Sett inn”-boksen og derettervelge “Bla gjennom app-bibliotek”. Skriv inn “Muligheter” i søkefeltet og klikk “inkludér denne appen”.

du kan nå enkelt koble til muligheter.no-sider ved å velge “Muligheter” under “Sett inn”. du vil da få opp muligheter.no-nettsiden i nytt vindu, og kan surfe til du finner siden du er på jakt etter. når du har funnet den riktige siden, klikker du på ‘it’s learning’-knappen øverst og du vil få inn et plassholder-bilde der hvor du hadde markøren i tekstområdet, denne boksen kan flyttes rundt etter behov. Boksen vises som en link til den aktuelle muligheter.no-siden etter atartikkelen er lagret.

Nytt av 2012 er Muligheter© også tilgjengelig for alle elever og lærere (og foreldre) som en applikasjon hos landets læringsplattformer – www.itslearning.no og www.fronter.no

Nytt av 2012 er Muligheter© også tilgjengelig for alle elever og lærere (og foreldre) som en applikasjon hos læringsplattformenwww.itslearning.no

3

FORBEDRE EN KARAKTER? VI KAN EKSAMEN.

sonans.no/oslo

9 av 10 som søkte høyere utdanning etter Sonans

har allerede startet sine studier. Velg mellom kurs

i forskjellig tempo, med muligheter for både dag-

og kveldsundervisning. Som privatist hos oss

får du oppfølgingen du trenger.

For mer info: SMS A10 til 2242

Ring 23 35 69 69

Foto: GT

FORBEDRE EN KARAKTER? VI KAN EKSAMEN.

sonans.no/oslo

9 av 10 som søkte høyere utdanning etter Sonans

har allerede startet sine studier. Velg mellom kurs

i forskjellig tempo, med muligheter for både dag-

og kveldsundervisning. Som privatist hos oss

får du oppfølgingen du trenger.

For mer info: SMS A10 til 2242

Ring 23 35 69 69 Foto: G

T

STUDIEFORBEREDENDE/STUDIESPESIALISERING

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Studiespesialisering –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Studiespesialisering –> For lærere - Kompetansemål

STUD

IEFOR

BER

EDEN

DE/STU

DIES

PESIA

LISER

ING

Studiespesialiseringdu som velger studiespesialisering bør i utgangspunktet like å arbeide med teoretiske fag. velger du programområde for formgivingsfag, bør du ha estetisk sans og kreative evner og anlegg.

Første året kan du velge å starte med bare fellesfag. andre året velger du fordypning innen ett av programområdene formgivingsfag, realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi. du kan også velge å starte med fordypning i formgivingsfag allerede fra første året.

avhengig av skolens tilbud, kan du også velge programfag fra andre studie-forberedende utdanningsprogram og programfag fra andre programområderi eget utdanningsprogram. Utdanningsprogrammet gir det bredeste grunn-laget for videre studier ved høyskoler og universiteter. alt etter hvilket pro-gramområde og hvilke programfag du velger, vil du kunne oppnå generell eller spesiell studiekompetanse.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.realfag.nowww.velgriktig.no - www.nlmvgs.no - www.fivai.no

5

På nlMvgs-skolen Sygna vgS får du et hav av opplevelser du sent vil glemme.

Omgitt av fjell og fjord i vakre Balestrand kommune fi n-ner du Sygna videregående skole. Skolen er en av fl ere såkalte kristne friskoler i norge som eies og drives av norsk luthersk Misjonssamband (nlM). Og for å avkrefte myten med en gang: Her må du ikke være kristen for å eksamineres, nlMvgs-skoler er nemlig åpne for elever fra alle religioner og livssyn.

– det er opp til hver enkelt å bestemme hvor mye religions-relatert man vil delta på. Man har obligatorisk morgen-samling og kristendomsfag på vg1 og vg2, men utenom det er det valgfritt, forteller even Moss lundemo (18) fra Skarnes i Hedmark.

TRIVES GODTeven har tatt den lange veien fra Østlandet for å gå på internatskole i ”ukjente” Balestrand, et sted han tilfeldigvis kom over etter en liten økt med googling. 18-åringen er imidlertid snar med å understreke at valget med å fl ytte på seg absolutt ikke har vært noe han har angret på.

– det var et lite kultursjokk når jeg nervøs og spent trip-pet over dørkarmen i resepsjonen for å hente nøkkelen til rommet. Her var jeg midt i Balestrand, helt alene på den

andre siden av landet uten noen forbindelser. Men det snudde fort, smiler han før han utdyper. – Omtrent alle hilste og sa hei første dagen. Folk var skikkelig utadvendte og imøtekommende.

TUR TIL GRAN CANARIAeven er i avsluttende del av det andre skoleåret på Sygna. Med tung idrettsbakgrunn fra fotball og vannski og med et ønske om studere ved norges idrettshøgskole, valgte even å gå idrettsfag for å få mest mulig ballast før even-tuelle studier. det er bare å lene seg tilbake og la seg rive med når even forteller hva som skjer på dette spennende studievalget.

– Personlig er jeg skråsikker på at Sygna har den beste idretts-linja i forhold til internatskoler. ikke bare har vi fl inke lærere som er dyktige på det teoretiske, men vi har også spen-nende praksis. Blant annet har vi vært på galdhøpiggen og reist på én ukes treningsleir til lanzarote, hvor vi drev med alt fra tennis og vannpolo til langdistansesykling og vindsurfi ng. det er rett og slett dritkult, konkluderer han.

FÅR VENNER FOR LIVETen annen som har tatt det ”voksne” steget og søkt seg inn på internatskole, er Hanne Skarstein (19) fra Sandane i gloppen kommune.

NLM VGS

en skOleGAnGFull Av OPPlevelseR

6

Kan du tenke deg å prøve en litt anner-ledes videregående skole? Prøv nlM-vgs! Mye er likt som i offentlige skoler, og en del er annerledes.

nlM vgs er 9 kristne internatskoler som er eid av norsk luthersk Misjons-samband (nlM). Hos oss kan du bo sammen med andre ungdommer i et trygt internatmiljø. du trenger ikke være kristen for å gå på skolene, menbåde undervisning og fritid vil preges av at ansatte og en del elever er kristne.Skolene gir videregående opplæring, og gir samme studiekompetanse som tilsvarende offentlige skoler.

dette er skolene våre fra nord til sør:

• nordborg vgS

• val vgS

• vestborg vgS

• Sygna vgS

• Kongshaug musikkgymnas

• lundeneset vgS

• Kvitsund gymnas

• Tryggheim vidaregåande skule

• drottningborg vgS

www.nlmvgs.no

i motsetning til even som startet på skolen med helt blanke ark, var ikke skolen helt ny for Hanne. Hun har både slekt-ninger og bekjente med gode erfaringer fra studiestedet, og det var aldri noen tvil om hvor hun ville ta sin videre-gående utdanning. det har rett og slett blitt en familie-tradisjon å ta noen år på en nlMvgs-skole.

– Jeg synes det er helt topp å gå på internatskole. vi elever blir kjent med hverandre på en helt annen måte enn hvis man bare hadde truffet hverandre i skoletiden. dette resul-terer som oftest i at elevene blir utrolig sammensveisa og en stor andel av oss får faktisk venner for livet, forteller Hanne entusiastisk.

EN UFORGLEMMELIG OPPLEVELSEHun går siste året på studiespesialisering med formgiving som gir generell studiekompetanse etter bestått eksamen. Trivselen er høy og som russ er det enda morsommere. arrangementsfestene kommer som seg hør og bør på rekke og rad i russetiden, og dette piffer absolutt opp de siste ukene på skolen. det blir likevel vemodig å forlate denne skolen som har vært hjemmet hennes i snart tre år.

– i løpet av disse årene har jeg opplevd utrolig mye. Jeg har fått fantastiske venner som jeg forhåpentligvis kommer til å holde kontakten med i mange år fremover.

– nå blir det et stoppested i grimstad, før turen går videre til israel og Palestina på høsten for å jobbe med konfl iktlø-sing. Så kommer jeg nok på besøk igjen, avslutter hun med et smil.

Even og Hanne angrer ikke på valget av skole.

NLMVGS

Oslo ogAkershus

Studie-spesiali-

sering

7

SPORTSFISKEer du interessert i sportsfi ske, eller lysten på ny kunnskap og nye opplevelser? dette er linja som passer for deg som vil ha storrøya og torsken på kroken. enten du liker ferskvann- eller saltvannsfi ske, fl uestang, haspelstang eller svenskepilken best. vi kan love deg uforglemmelige fi skeopplevelser!

Her kan du:

• lære ulike fi sketeknikker for ferskvann og saltvann

• lære å binde dine egne fi skefl uer og lage dine egne sluker

• Bygge din egen fi skestang

• lære om kultivering av fi skestang

• lære om konservering og tilbereding av fi sk

• lære om ferskvannsøkologi

linjetur velges i samarbeid med elevene på linja

SEILING OG SKISeiling og ski på 69o nord er som et Kinderegg og opp-fyller minst tre ønsker på en gang. i barsk natur seiler vi, driver friluftsliv og går toppturer gjennom hele året. Til våren kombinerer vi dette og seiler til foten av de flotteste skitoppene nord-norge har å by på. Hva mer kan man ønske seg?

Her kan du:

• Bli med på fantastiske seileopplevelser i et av verdens vakreste seilområder

• nyte storm og stille i godt selskap, og lære å seile havseiler på 40 fot

• lære navigasjon og sjømannskap i barsk nord-norsk natur og opplev konstrastene på linjetur til sydligere strøk

• gå toppturer fra stuedøra di og nyt velfortjent, iskaldt pudder etter å ha slitt deg til topps

• Oppleve spektakulær utsikt og utfordrende skikjøring fra fjell til fjord i Malangen, på Senja, Kvaløya og i lyngen

• lære deg å ferdes i, og beherske vinterfjellet

• drive med variert friluftsliv hele året

På linjeturen leier vi seilbåt i Kroatia!

FRILUFTSLIV NORDKALOTTENved linjen Friluftsliv nordkalotten på 69o nord tilegner du deg kunnskap, utvikler erfaringen og ferdigheter knyttet til forskjellige former for friluftsliv i variert naturmiljø.

Her kan du:• Oppleve en hverdag med bålrøyk

• være med på spennende jakt- og fi skeopplevelser

• Teste ut dristig elvepadling

VELKOMMEN TIL

et sPennende OGAnneRledes åR

8

Folkehøgskolen 69 grader nord ligger i Malangen, rett sør for nordens Paradis, Tromsø.

Malangshalvøya en naturperle som innbyr til friluftsaktiviteter av alle slag. Her fi nner du fjell, vidde, bjørke-skog, furuskog og ikke minst hav! altså kommer du til dekket bord for fantastiske naturopplevelser.

dette bør du vite om oss:• et perfekt år for deg som ikke helt har bestemt deg for hva du skal bruke livet ditt til

• et folkehøgskoleår som gir to konkurransepoeng ved opptak til høyere utdanning i norge

• Undervisningen er gratis. Man betaler bare for bøker, materiell, kost og losji og linjeyurer/fellesturer

• et år på folkehøgskole gir rett til stipend/lån fra Statens lånekasse

• Skoleåret er eksamensfritt, men man kan velge om man vil ta eksamen i jegerprøve og båtførerprøve

• vi har i utgangspunktet 18 års aldersgrense, men er åpne for å ta opp noen elever under 18.

• Skolen ligger 6 mil sør for Tromsø

• vi garanterer vennskap og opplevelser for livet!

• du er velkommen som søker!

www.69nord.no

• erfare fl otte ski- og fotturer

• dyrke nye vennSKaP

Hovedturen er et 10 dagers villmarksraid på nordkalotten.

HUNDEKJØRING OG FRILUFTSLIVHar du en drøm om hundekjøring i urørt villmark? På Folkehøgskolen 69o nord får du oppleve friluftslivet fra hundesleden, ta del i huskyfl okkens liv og følge valpenes utvikling til voksen trekkhund.

Her kan du:• Kjøre slede

• Snørekjøre med din elevhund

• Få opplæring i treningslære for trekkhunder

• lære om hundeadferd

• Utvikle kommunikasjon og lederskap med egen elevhund

• leve fi luftslivet sammen med huskyer

linjefagsturen går til Svalbard. Her kjører vi spann inn i den arktiske villmarka. På skolen får du oppleve å bli dradd av trekkvillige huskyer igjennom den storslåtte nord-norske naturen. du får være med å arrangere norges største slede-hundløp, Finnmarksløpet og et mindre lokalt løp, Troms Quest.

Folkehøg-skolen

69 Nord

Oslo ogAkershus

Studie-spesiali-

sering

9

Hvorfor skal jeg dra?Du får utfordringer faglig og sosialt. Du lærer et nytt språk og en ny kultur. Du får venner for livet. Du får internasjonalt anerkjent eksamen. Du får større perspektiver. Du får god økonomiskstøtte og store stipender. Du blir kjent med verden mens du studerer.Søknadsfrister: Frankrike 1. april • United World Colleges 1. februar

verden er liten, og fl ere og fl ere velger å studerei utlandet. det kan dere gjøre på mange tids-punkt i utdanningsløpet, men hvorfor ikke tenkepå det allerede på videregående nivå? da vildere ha glede av det dere har lært så mye lenger! dessuten er det slik at jo tidligere dere får begyntå lære et fremmedspråk, desto større mulighet har dere til å bli virkelig gode i det nye språket.

det er mye mer enn språk dere kan lære ved å ta studie-opphold i utlandet. dere lærer også fagene på en annen måte enn hjemme, og andre fag. dere blir kjent med andre folks måte å leve på, og dere vil se vår måte å organisere livet på ikke er den eneste mulige. dere vil få gode ideer dere kan ta med hjem, og kanskje vil dere kunne bidra til nytenkning hjemme!

dere blir også bedre kjent med dere selv. dere lærer å organi-sere deres egen hverdag, og dere får praktisk trening i tole-ranse og fl eksibilitet. det er verdifull kompetanse å være vant til å tilpasse seg nye situasjoner og nye mennesker. Og dere får kompetanse i å reise. det er nyttig å kunne ta seg fram i verden.

det er mange muligheter for deg som vil dra utenlands allerede på videregående nivå. det er mange erfarne utveks-lingsorganisasjoner, det er fl ere videregående skoler som har spesielle opplegg. Fylkesmannen i vest-agder har en spesielt hyggelig landsdekkende oppgave. vi skal infor-mere om og administrere opptak av elever til skoleplasser i Frankrike og på United World Colleges.

gå inn på nettsiden vår Fivai.no og se hvilke tilbud vi har. dette er skoleplasser med god oppfølging og gode stipendordninger.

lykke til med deres utdanningsvalg!

Vennlig hilsenKari SkogenSeniorrådgiverFylkesmannen i Vest-Agder

www.fylkesmannen.no/va

FYlKeSMannen i veST-agder

studIeR I utlAndet!

11

Hvis du vil studere i et levende samisk miljø, hvordu blir kjent med folk fra forskjellige samiske områder, kom til verdens eneste samiskspråklige høyere utdanningsinstitusjon - Sámi allaskuvla/Sámi University College.

VED SÁMI ALLASKUVLA FÅR DU:

• Studere samisk språk fra begynnernivå til masternivå

• Samisk og urfolksperspektiv i all undervisningen

• Høy kvalitet i undervisningen og nærhet til medstudenter og lærere

• Oppleve et unikt studieår på samlingsstedet til samisk ungdom

• Mulighet å låne teknisk utstyr som bærbare datamaskiner og digitale kameraer

• Bli kjent med andre urfolk, samt muligheten til å reise som utvekslingstudent

TRE FAGLIGE HOVEDOMRÅDER:

• Samisk språkvitenskap

• Samfunnsvitenskap

• nærings- og naturvitenskap

Om du ønsker deg en bachelograd, kan du følge ferdige studie- eller bachelorprogram. det er også mulig å bygge egen bachelorgrad. Sámi allaskuvla har mange kortere kurs, for videre-, tilleggs- eller fordypningsfag. de kan også inngå i bachelorgrad. Undervisningsspråket er i hovedsak samisk, men det tilbys også studier på norsk og engelsk.

Studiene gir kompetanse for å arbeide i det samiske sam-funnet, men også utenfor som i andre urfolks og norske samfunn. vi har ca 40 studietilbud og årlig tilbyr vi 20-24 forskjellige studier. alle våre studier har et samisk og urfolks-perspektiv.

STUDIEPROGRAMMER VED SÁMI ALLASKUVLA:

• Samisk journalistikk

• Samisk allmenn- og førskolelærer

• Bachelor i duodji

• Bachelor i reindrift

• Bachelor og master i samisk

nybegynner kurs i samisk + samisk semesteremne.For mer informasjon: www.samiskhs.no

Sámi allaskuvla ble etablert i 1989, med det formålet å styrke samisk kompetanse og skal i dag også dekke det samiske samfunnets behov. Sámi allaskuvla har en allsamisk profi l, og vi har studenter og ansatte fra hele det samiske området. Sámi allaskuvla har i dag ca 150-200 studenter og ca 100 ansatte. Som den eneste høgskolen i verden bru-ker vi det samiske språket både i forskning, studier og administrasjon.

vi er en liten institusjon som har et internasjonalt miljø. vi utdanner samiske ambas-sadører, tilbyr urfolksstudier og studiereiser til andre urfolksområder. Samisk høgskole er også med i det arktiske universti-tets samarbeidet Uarctic og er også akkredert på det høy-este nivået i nettverket for urfolks høyere utdanning World indigenous Higher

education Consortium.

SaMiSK HØgSKOle

mulIGHeteR I nORd

12

HØYERE UTDANNING

Hvorfor ta høyere utdanning ?For de fl este er det en selvfølge å lære og utvikle seg videre når videregående skole er overstått. Mange spesialiserer seg videre på jobben, men du kan også velge å utdanne deg på en høyskole eller et universitet.

Med allmenn studiekompetanse har du et solid grunnlag for å følge dine faglige interesser, enten du er opptatt av naturvitenskap og matematikk, språk, samfunn og historie, eller fi losofi , kunst og litteratur. Høyere utdanning kan også rette seg mot et spesielt yrke, for eksempel lærer, sykepleier, advokat eller lege.

Forskjellene mellom høyere utdanning og praktisk fagutdanning dreier seg om teori og praksis. Mens høyere utdanning fokuserer på faglig forståelse og innsikt, gir fagutdanningen praktiske kunnskaper og ferdigheter til å gjøre en spesiell jobb. Med høyere utdanning får du gradene bachelor eller master. Med mastergrad får du de høyeste jobbene i arbeidslivet, men bachelorgrad er nok til å kunne velge bredt mellom mange yrker og bransjer. Høy utdanning er verdifullt, også i form av høyere lønn.

Hvis du velger å studere ved et universitet eller en høyskole, får du sjansen tilå utvikle deg som menneske gjennom faglig fordypning, forståelse og metodisk dyktighet. det er dette som kan kalles dannelse – å sette det menneskelige inn i en større sammenheng.

Les mer på: www.utdanning.no - www.muligheter.no - www.samiskhs.nowww.hardudetideg.no - www.bi.no - www.wiersholm.no - www.pst.no www.sintef.no - uit.no - www.npolar.no - www.dmmh.no - www.kir.no www.kirken.no/oslo - www.ka.no - www.kirken.no/borg

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Høyere utdanning –> Elevoppgaver

HØ

YER

E UTD

AN

NIN

G

13

læreryrket er både utfordrende og givende. du som velger å utdanne deg til lærer går inn i et av samfunnets viktigste yrker, der du hver dag kan gjøre en forskjell for barn og unge. Behovet for lærere i norsk skole vil øke sterkt i årene fremover.

Som lærer trenger du et godt hode for å kunne ditt fag, et varmt hjerte fordi du jobber med unge mennesker, og en sterk ryggrad for å være en god leder for elevene dine. gode lærere er det som betyr mest for elevenes læring. Har du det i deg?

lærerutdanningen gir deg et godt faglig grunnlag, og kunnskaper om pedagogikk og ledelse som vil gjøre deg forberedt til å møte hverdagen i klasserommet.

Hege anita Myhre Hegglund (35) jobber som idrettsfag-lærer på verdal videregående skole.

– Jeg vil at elevene skal lære å kjenne sine egne styrker slik at vi sammen kan bygge videre på de gode egenskapene. Utfordringen ligger i å anvende riktig pedagogikk fordi man må forholde seg til ulike elevtyper, sier hun.

Hege anita forteller at læreryrket er komplekst, at læreren må håndtere både det faglige og det sosiale. ingen dager er like i læreryrket.

– Hverdagen er et samarbeid. arbeidet avhenger av at du har god kjemi med dem du forholder deg til. du bør være utadvendt, by på deg selv og like å jobbe med men-nesker. du må tørre å stå for det du gjør, og samtidig lytte og være fl eksibel, sier hun.

LÆRERYRKET

utFORdRendeOG GIvende

Hege anita Myhre Hegglund,idrettsfaglærer på verdal videregående skole.

14

For mer informasjon, gå inn på vår nettside:www.hardudetideg.no

Det er fl ere veier inn i læreryrket:

• grunnskolelærerutdanning: 4-årig bachelorutdanning, for undervisning på 1.-7. trinn eller 5.-10. trinn.

• lektorutdanning: 5-årig masterutdanning, for undervisning fra 5. trinn til og med videregående, og i voksenopplæringen.

• Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU): 1-årig studium kombinert med en tidligere fagutdanning, for undervisning fra 5.trinn.

• Faglærerutdanning: 3-årig bachelorutdanning, for undervisning i enkeltfag og for annet kulturelt arbeid med barn og unge.

• Yrkesfaglærerutdanning: 3-årig bachelorutdanning, for undervisning på yrkesfag på videregående.

Lærerutdanninger fi nnesi hele landet. Nyttige lenker:

• http://utdanning.no/ yrker/beskrivelse/laerer

• http://www.hddid.no/ nb/ utdanningen

• http://www.hddid.no/ nb/studiesteder

• http://utdanning.no/ studiebeskrivelse/laerer

www.hardudetideg.no

Hverdagen er et samarbeid. Arbeidet avhenger av at du har god kjemi med dem du forholder deg til. Du bør være utadvendt, by på deg selv og like å jobbe med mennesker. Du må tørreå stå for det du gjør, og samtidig lytte ogvære fleksibel...

”

Hege anita føler seg privilegert som lærer, det finnes så mange flotte ungdommer.

– Jeg får lov til å jobbe med fag jeg liker og får samtidig mulighet til å ta i bruk ulike sider av meg selv til å formidle kunnskap og verdier. dette tror jeg skaper engasjement hos elevene, og jeg håper at elevene legger merke til hvor godt jeg liker jobben min.

Kunnskaps-departe-mentet

Oslo ogAkershus

HøyereUtdanning

15

vil du jobbe med merkevarer, shipping eller kanskje eiendomsmegling? Ønsker du deg en karriere innen økonomi eller markedsføring, eller drømmer du om en lederstilling? Bi er anerkjent som en god skole av næringslivet, tilbyr gode muligheter for utveksling og er kjent for sitt gode studiemiljø. Bi gir deg en trygg start på karrieren.

På Bi kan du velge blant 15 bachelorstudier innenfor fagområdene økonomi, markedsføring og ledelse. Bi er en næringslivsrettet skole. du får en utdanning som er basert på næringslivets forventinger til deg som fremti-dig arbeidstaker. i praksis betyr dette at du vil møte fore-lesere som har nye og relevante erfaringer. dette gjør at undervisningen blir spennende og innholdsrik.

– våre arbeidsmarkedsundersøkelser viser at kandidater utdannet ved Handelshøyskolen Bi raskt får relevant jobb når de er ferdige, sier nils Øby, studiesjef for bachelorstudiene.

Bi har studiesteder i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og drammen. Skolene varierer i størrelser og studietilbud, men fellesnevnerne er bachelor i økonomi og administrasjon, Bachelor i markedsføring og bachelor

i internasjonal markedsføring. alle Bi-skolene har fl otte, tilrettelagte fasiliteter og ressurser for at du skal trives med studiene dine. ØKONOMI ELLER MARKEDSFØRING?Bachelor i økonomi og administrasjon er Bis største bachelorstudium. du får generell økonomisk kompetanse, samtidig som du får mulighet til å spesialisere deg i spen-nende temaer gjennom fagfordypning, valgkurs og bachelor-oppgave. Studiet gir deg god innsikt i de fl este aspekter ved næringslivet.

velger du bachelor i markedsføring lærer du å hjelpe bedriften med å analysere markedet, finne ut hva for-brukerne har behov for, og markedsføre produktet på mest mulig lønnsom måte. Som ferdig utdannet markeds-fører vil du få stor forståelse for kunder, konkurrenter og salg, og du vil få uendelige muligheter når tiden kommer for å søke jobb.

Bachelor i internasjonal markedsføring er den riktige veien å gå for deg som er nysgjerrig på andre kulturer og inter-nasjonale markeder. i tillegg til å gi deg generell kompe-tanse innen markedsføring og ledelse, fokuserer studiet på kulturforskjeller i det globale markedet. du blir bevisst på hva som er nødvendig for å arbeide i et internasjonalt miljø.

BI

GI kARRIeRen dInen tRYGG stARt

16

det siste studieåret tilbringer man i utlandet, noe som gir deg mulighet til å bygge deg et internasjonalt nettverk. du får kunnskap og erfaring som gjør at du kan skille deg ut på arbeidsmarkedet.

LYST TIL Å DRA PÅ UTVEKSLING?Bi er anerkjent som utdanningsinstitusjon både i norge og i utlandet. Bi er stolte av å kunne kalle seg en internasjonal høyskole. det er en fordel å ha kjennskap til kulturelle for-skjeller og andre lands tankesett om man vil lykkes i den globale økonomien. Handelshøyskolen Bi samarbeider med mer enn 170 skoler i 45 land. du står altså fritt til å velge hvor du ønsker å dra på utveksling. de aller fleste av stu-dentene som drar på utveksling, kommer tilbake med et smil om munnen og en erfaring de ikke ville vært foruten.

LIVET RUNDT STUDIENEBi er kjent for sitt gode studiemiljø! Som Bi-student har du mulighet til å være med på mye som både er moro og lære-rikt. Studentforeningene rundt om i landet har tilbud som passer for alle.

Har du lyst til å gå på jakt med medstudenter? Bygge broer mellom studentene og næringslivet? være med å planlegge fadderuker? drive studentkro? eller vil du kanskje være skri-bent i en nettavis? Frivillige verv ved siden av studiene viser at du har engasjement og kapasitet. du får en fyldigere Cv, og utvider nettverket ditt.

Visste du at…

• 9 av 10 Bi-studenter er i relevant jobb innen 6 måneder etter endte studier!

• Bi er en stiftelse? det betyr at Bi ikke har noen eiere, noe som igjen betyr at overskuddet går direkte tilbake til studentene og forskning.

• Bachelor i Shipping Management ble opprettet på forespørsel fra næringslivet.

• Handelshøyskolen Bi i Oslo, som ligger i nydalen, ble tegnet av samme arkitekt som tegnet gardermoen, niels Torp?

• Bi har til sammen 6 skoler i norge? Oslo, Bergen, drammen, Kristian- sand, Stavanger og Trondheim.

• i 2011 fi kk 81,2 % av siviløkonom- studentene, 73,3% av master- studentene og 48% av bachelor- studentene på Bi jobb FØr de hadde tatt sine siste eksamener?

vil du vite mer?

• Handelshøyskolen Bi: bi.no

• Bi Bergen: bi.no/bergen

• Bi drammen: bi.no/drammen

• Bi Kristiansand: bi.no/kristiansand

• Bi Stavanger: bi.no/stavanger

• Bi Trondheim: bi.no/trondheim

facebook.com/HandelshoyskolenBi

Kontakt(+47) 810 00 500studier@bi.no

www.bi.no

Ida Eilertsen Nygård

TYNGDEN DU TRENGER

”Jeg er veldig glad for at jeg valgte BI bachelor i økonomi ogadministrasjon gir meg kompetansen jeg trenger for å nå de målene jeg vil. Utdanning er inngangsnøkkelen til arbeids-livet. Muligheten til å bestemme retning gjennom valgfaggjør meg enda mer attraktiv for arbeidsgivere. I tillegg tildette vet jeg at erfaringene og kunnskapen jeg har tatt med meg fra verv og prosjektarbeid gjennom studentforeningen vil gi meg det jeg trenger for å skille meg ut fra resten av søkermassen.” – Ida Eilertsen Nygård, nåværende student.

BI

Oslo ogAkershus

Høyereutdanning

17

Markedets mest spennende klienter krever bransjens beste advokater. Wiersholm søker stadig etter dyktige medarbeidere, og ser gjerne sitt snitt til å fi nne dem blant nyutdannede. Somjusstudent har du dessuten mulighet til å jobbesom trainee eller praktikant i studietiden. i etadvokatfi rma som Wiersholm betyr dette at du får prøve deg på advokatyrket i praksis under veiledning av fl inke advokater. dette er en viktig og nyttig erfaring å ta med seg under studiet ogen fi n måte å bli kjent med fremtidige arbeids-givere.

Petter Thomren Moltu (27) og Julie dahl Sagmo (26) er kanskje som ferskinger å regne i Wiersholm, men føler absolutt de er kommet for å bli. Hvem kan bebreide dem? Kompetansehevingen kan vel knapt være bedre når du hver dag er omgitt av flere av landets beste advokater innen forretningsjuss.

– Jeg fi kk øynene opp for Wiersholm da vi hadde karriere-dag på Universitetet i Bergen hvor jeg studerte juss. det virket som en seriøs og spennende arbeidsplass, og jeg bestemte meg derfor for å levere søknad til Wiersholms traineeprogram.

– etter intervjufasen ble jeg tilbudt et fem uker langt trainee-opphold, og mot slutten av programmet fi kk jeg også til-bud om fast jobb. det var ikke vanskelig å si ja, sier Julie, som er inne i sitt første år som Wiersholm-ansatt.

Hun legger ikke skjul på at hun hadde sine tanker om hvor-dan overgangen fra studier til advokatfullmektig kom til å utarte seg, men understreker at de nervøse sommer-fuglene som en gang svirret, fort forsvant etter den fire dager lange Wiersholm Summer School.

– Wiersholm Summer School er et faglig og ikke minst sosialt arrangement skreddersydd for studenter . der får deltakerne et innblikk i hverdagen som advokat gjennom kurs og forelesninger, i tillegg til en sosial bit som er helt super, forklarer Julie.

TETT OPPFØLGINGdet er ikke vanskelig å forstå at Wiersholm legger til rette for at protesjeer skal få dra nytte av all hjelp de kan få i tiden frem mot advokathverdagen. Både Julie og Petter fikk skrive mastergraden på eget kontor hos bedriften. Studentene tilbys også et stipend på 30.000 kroner. Men det stopper ikke der. den gode oppfølgingen fortsetter nemlig også dypt inn i ansettelsesforholdet.

– Som nyansatt blir man tildelt én sosial fadder og én faglig fadder. alt er jo nytt og fjernt i forhold til det man

WIERSHOLM

temPOsteRk OGlÆReRIk HveRdAG

18

er vant til fra universitetet, men fadderordningen får deg til å senke skuldrene, opplyser Petter.

Petter jobber hovedsakelig med bank og fi nans i Wiersholm. i likhet med Julie, som jobber med arbeidsrett, er han advokat-fullmektig og må, i tillegg til å avgi en skriftlig prøve samt jobbe i minimum 2 år, føre tre saker for en domstol før han kan kalle seg advokat. i bank- og fi nansrelaterte avdelinger er det ikke uvanlig at dette kan ta noen år, men Petter infor-merer oss om at tittelen har lite å si internt.

– advokattittelen kunne nok kommet hurtigere i en annenavdeling, men den er ikke utslagsgivende for verken arbeids-oppgavene eller lønn her, sier den tidligere UiO-studenten.

UTFORDRENDE HVERDAGER MED HØYT TEMPOFor arbeidsoppgaver, de er det mange av for advokater. enten det er møter og telefonsamtaler med klienter eller å forberedeseg til sak, dagene er sjelden over når klokka slår fi re. Petter og Julie er klare på at dette er noe man må regne med i advokat-yrket, og gir også noen tips på veien til unge advokatspirer.

– dagene er sjelden like, og en tilsynelatende rolig dag kan plutselig snu på minuttet og bli superhektisk. derfor er det en fordel å være fl ink til å sette seg raskt inn i nye saker og jobbe godt under press, sier Petter.

– i dette yrket er det viktig å være utadvendt, besluttsom og tørre å stå på ditt. Besitter du disse egenskapene og har hodet med deg, kan det se lyst ut, avslutter Julie smilende.

Wiersholm er et norsk advokatfi rma som dekker næringslivets behov for juridisk bistand. våre klienter er i første rekke selskaper og organisasjoner i privat sektor. Firmaet bistår også offentlig sektor, ideelle organisasjoner og enkeltpersoner, og virksomheten er i stor og stadig økende grad inter-nasjonalt rettet.

Wiersholm har spesialister innenfor alle sentrale forretningsjuridiske fag-områder. Fundamentet er juridiskspisskompetanse kombinert medhandlekraft og forretningsforståelse. 140 advokater og 60 andre medarbeid-ere arbeider teambasert og løsnings-orientert, med vilje til å yte mer enn klientene forventer.

Uavhengige undersøkelser viser at Wiersholm er i aller fremste rekke blant norske forretningsadvokater.

Studentaktiviteter Wiersholm:1. og 2. studieår:• Manuduksjoner (eksamensrettede forelesninger)

• Stilling som resepsjonist og kveldssekretær

• Kurs i oppgaveteknikk

3. og 4. studieår• Traineeopphold, 4 -6 uker varighet

• ex.Prep, praktisk eksamenstrening

• Wiersholm Summer School

• Manuduksjoner (eksamensrettede forelesninger)

• Kurs i oppgaveteknikk

5. studieår• Traineeopphold, 4 -6 uker varighet

• Wiersholm Summer School

• Skriveplass med stipend

www.wiersholm.no

Wiersholm

Oslo ogAkershus

Høyereutdanning

Dagene er sjelden like, og en tilsynelatenderolig dag kan plutselig snu på minuttet og bli superhektisk. Derfor er det en fordel å værefl ink til å sette seg raskt inn i nye saker og jobbe godt under press .

”

19

PST - Politiets sikkerhetstjeneste. en kombi-nasjon av ord som mange sannsynligvis for-binder med mystikk, hemmelighold og lukkedemiljøer. Sannheten er derimot at organisasjonener mer åpen enn vi tror. vi har tatt en prat med to personer som kan fortelle hvordan det er å jobbe for en av norges mest spennende og fl erfaglige arbeidsgivere.

Hun: Oppvokst i afrika, fl ytende i fransk, bachelor i bistands-studier og utdannet politi. Han: Mastergrad i journalistikk og politikk, med lang internasjonal journalistikkerfaring relatert til forsvars- og etterretningsmiljøer. Sammen er de selve symbolet på den brede kompetansen som med tiden har blitt så viktig i arbeidet for å ivareta vårt lands sikkerhet.

Her jobber politi- og forsvarsutdannede tverrfaglig med ingeniører, psykologer, samfunnsvitere og lingvister - rett og slett alle yrkesgrupper som kan gi PST en fordel i fore-byggingen av straffbare handlinger mot rikets sikkerhet.

– Hovedsakelig forebygger PST terror, spredning av masse-ødeleggelsesvåpen, spionasje og trusler. Personlig har jegen todelt oppgave i stillingen som analytiker. den ene erå evaluere og iverksette eventuelle tiltak mot trusler rettetmot våre statsråder. den andre er å analysere og gjøre

en vurdering av potensielle trusler i forkant av statsrådersutenlandsreiser, i tett samarbeid med Utenriksdepartementet og Forsvaret, forteller lisa (34).

– vi er tett på makteliten, så derfor er det viktig å kunne takle stort ansvar og ikke være redd for å ta tøffe avgjørelser.

FRA JOURNALISTIKK TIL PSTlisas kollega, Steinar (41), er involvert i den operative sektoren i PST, og jobber på tvers av de ulike avdelingene. Han er ansvarlig for innhenting og analyse av informasjon relatert til et bredt spekter av oppdrag. Med sin akademiske bakgrunn og internasjonale erfaring passet han som hånd i hanske da PST utlyste stillingen for knapt ett år siden.

Han har ikke vært ansatt lenge, men presiserer at erfa-ringene hans er ulikt alt annet han har opplevd tidligere.

– det som overrasket meg mest, var prosessen rundt anset-telsen, som var veldig proft gjennomført. Førsteinntrykket mitt var positivt og jeg var ikke i tvil om at jeg kom til å takkeja hvis jeg ble tilbudt stillingen. det er en utrolig menings-full jobb, sier han og utdyper:

– Jeg er omkranset av faglig dyktige kolleger med et sammen-surium av utdanningsbakgrunner. Med tanke på at vi jobber mye sammen i team og på tvers av fagseksjonene, blir det veldig lærerike og spennende arbeidsdager.

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE

en menInGsFullARBeIdsGIveR

20

STORE UTVIKLINGSMULIGHETERå jobbe i PST passer ikke for alle. arbeidet innebærer at man ofte jobber med informasjon med streng konfi densiell status som ikke skal offentliggjøres til noen, ei heller til nærmeste familie og venner. dette forberedes alle nyansatte på når de starter.

– det er et utrolig godt miljø her med fl otte kolleger. du får mye ansvar og muligheter til å jobbe med internasjonale spørsmål, opplyser lisa.

– Først og fremst er det en driv og et fellesskap her som ikke kan sammenlignes med andre arbeidsplasser. noe annet jeg setter pris på er at det legges stor vekt på kursing og utdanning av de ansatte. det gjør at vi alltid har muligheten til å bevege oss sidelengs og oppover i organisasjonen, avslutter Steinar.

PSTs primære ansvar er å forebygge og etterforske straffbare handlinger mot rikets sikkerhet.

våre hovedoppgaver er å avdekke spio-nasje, forbygge terror, hindre spred-ning av masseødeleggelsesvåpen og forhindre trusler mot myndighets-personer. dette gjør vi gjennom ulike metoder og arbeidsmåter. Sentralt står innsamling av informasjon ompersoner og grupper som kan utgjøre en trussel, utarbeidelse av ulike ana-lyser og trusselvurderinger, etter-forskning og andre operative tiltak og rådgivning.

PST er en arbeidsgiver med spesielle samfunnsoppgaver, og vi ønsker sam-funnsorienterte medarbeidere med høy fagkompetanse innen våre om-råder. i dag har PST både politiutdan-nede og medarbeidere med utdanninginnen for eksempel samfunnsviten-skap, rettsvitenskap/jus, økonomi, iT, sikkerhet, ingeniørfag, språk, historie,psykologi og religion. vi har derfor et spennende, flerfaglig arbeidsmiljø og etterstreber åpenhet og tverr-faglig samarbeid.

det er ingen fysiske opptakskrav forå bli ansatt i PST, med enkelte unntak, for eksempel arbeid som livvakt. alle som ansettes i PST må tilfredss-tille kravene til høyeste sikkerhets-klarering og autorisasjon i henhold til sikkerhetsloven, samt plettfri vandel.

www.pst.no

Jeg er omkranset av faglig dyktige kolleger med et sammensurium av utdanningsbakgrunner. Med tanke på at vi jobber mye sammen i team og på tvers av fagseksjonene, blir det veldiglærerike og spennende arbeidsdager.

”

PST

Oslo ogAkershus

Høyereutdanning

21

det er kun noen få som med hånda på hjertet kan si de ikke føler at de er på jobb når de faktisk er på kontoret. irene andreassen er en av de som kan. Som forsker i SinTeF, Skandinavias største forskningskonsern, driver hun med det hun liker best, nemlig å jobbe for at verden skal bli et bedre sted å leve.

Hadde du spurt irene i tenårene om hvor hun trodde hun skulle jobbe etter endt utdanning, hadde nok svaret neppe vært forsker i SinTeF. det er ofte slik at tilfeldighetene rår,jobbmuligheter oppstår og vips har livet tatt en helt annen vending.

i irenes tilfelle var det kanskje ikke helt slik det utartet seg, da hun som realfagsfantast absolutt så mulighetene for en karriere innen forskning og utvikling.

– interessen min for realfag gjorde at jeg begynte på bache-lor i biologi på nTnU, uten å helt vite hva jeg gikk til. det ga mersmak og jeg tilbrakte blant annet et halvt år på UniS på Svalbard, der jeg studerte arktisk biologi. det var utrolig spennende, mimrer irene.

MASTER I FORURENSNINGSBIOLOGIda irene kom tilbake til Trondheim, gikk hun et steg videre

med biologiutdanningen og søkte mastergrad i forurens-ningsbiologi, med fokus på økotoksikologi og forurensnings-kjemi, altså vitenskapen om hvordan fremmedstoffer og miljøgifter spres og påvirker naturen. det var her hun la grunnlaget for hennes nåværende stilling i SinTeF.

– Siste året i masteren min hadde jeg sommerjobb på nord-land nasjonalparksenter og var deretter daglig leder på samme sted i ett år. det var da jeg ble jeg gjort oppmerk-som på en stillingsannonse i SinTeF og bestemte meg for å søke. Tja, hva kan man si? nå er jeg jo her, sier hun med glimt i øyet.

FORSKER FREM LØSNINGER FOR KUNDENESinTeF er en forskningsinstitusjon som selger forsknings-basert kunnskap basert på teknologi, naturvitenskap, medisinog samfunnsvitenskap. For irene som jobber med miljø-teknologi betyr det at hvis en kunde i oljeindustrien eksem-pelvis trenger å styrke beredskapen sin for den oljen de utvinner og begrense miljøskadene ved eventuelle oljeut-slipp, gjør kunden en avtale med irene og teamet hennes som da driver forskning relatert til oppgaven de har fått.

– det som er morsomt med jobben min her i SinTeF, er atingen dager er like. Kundene varierer fra statlige etater til store oljeselskap, noe som betyr at jeg hele tiden får ta del i nye prosjekter og utviklet kunnskapen min.

SinTeF

FORskeR FORå FORBedRe veRden

Foto: Ole Morten Melgård

22

SINTEF er Skandinavias største uav-hengige forskningskonsern. vi skaperverdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon, og utvikler løsninger og teknologi som tas i bruk.

SinTeF er et bredt, flerfaglig forsk-ningskonsern med internasjonal spiss-kompetanse innen teknologi, natur-vitenskap, medisin og samfunnsviten-skap. vi er blant de fi re største opp-dragsforskningsinstituttene i europa,og vårt mål er å bli europas mest aner-kjente konsern for oppdragsforskning.

SinTeF er en uavhengig og ikkekom-mersiell virksomhet. Oveskudd fra opp-dragsforskning investeres i ny forsk-ning, vitenskapelig utstyr og kompe-tanse. de siste fem årene har vi inve-stert 500 millioner kroner av egne midler i laboratorier og vitenskape-lig utstyr.

www.sintef.no

LEVENDE FAGMILJØirene jobber både som forsker og prosjektleder på fl ere forsk-ningsprosjekt ved avdelingen. det betyr at hun innimellom besøkene på laboratoriet også har en del kontorarbeid som prosjektstyring, økonomiansvar og rapport- og søknads-utforming. Overveldende mye ansvar tenker du kanskje, men irene understreker at hun stortrives med de forskjellige arbeidsoppgavene.

– Jeg er på en måte involvert i det beste fra to verdener. ikke bare får jeg lov til å være i laboratoriet og gjøre kjemiske analyser, men jeg får også styre prosjektene. det er en viktig jobb, og jeg synes jo det er veldig spennende å jobbe med mine kolleger for å gjøre verden til et bedre sted å leve, sier hun og fortsetter.

– det er nok kollegene som gjør SinTeF til en så god arbeids-plass. det er et levende fagmiljø med utrolig dyktige folk som har meget høy kompetanse i sine fagfelt. er du interessert i en jobb som hele tiden utfordrer og utvikler deg, da er SinTeF plassen å være, avslutter irene.

Irene Andreassen i laboratoriet. Foto: Ole Morten Melgård

Foto: Ole Morten Melgård

Det som er morsomt med jobben min heri SINTEF, er at ingen dager er like. Kundene variererfra statlige etater til store oljeselskap, noe som betyr at jeg hele tiden får ta del i nye prosjekterog utviklet kunnskapen min.

”

SINTEF

Oslo ogAkershus

Høyereutdanning

23

Nå har Nord-Norge fått så mye tyngde at alt

er snudd opp ned: Nøkkelrollen i klima- og

arktisk forskning, store olje- og gassfunn

og nærheten til voksende markeder. Vi er

det nye kraftsenteret, hvor både norske

og internasjonale selskaper er sterkt til stede.

Studerer du i Nord-Norge er du i den sentrale

delen av Norge, med kort vei til en god karriere.

Kortere vei til fremtiden

Sist

eSkr

ik.n

o F

oto:

Seb

astia

n Lu

dvig

sen

Helsefakultetet_NordNorge.indd 1 04.05.12 10:28

er du opptatt av å hjelpe andre og liker å jobbe med mennesker? Hos oss får du i tillegg læreom det nyeste på forskningsfronten og kvali-fi sere deg for drømmejobben i helsevesenet.

våre studenter bryr seg om pasientene. de har pasient-kontakt helt fra starten av studiene og undervisningen tar ofte utgangspunkt i realistiske situasjoner (caseba-sert læring). Studentene får mye praksis i løpet av utdan-ningen, og vi jobber tett sammen med helsetjenesteni hele nord-norge. Universitetssykehuset nord-norge (Unn) ligger bare en gangbro unna og studentene våre er vel-kommen til å delta i den kliniske hverdagen.

det helsevitenskapelige fakultet kjennetegnes av nærhet mellom teori og praksis, nærhet mellom lærer og student og nærhet mellom de ulike helsefaglige yrkene. vi legger vekt på god kommunikasjon og studentene våre får felles opp-læring i samhandling. i Tromsø utdanner vi helsearbeidere som skal “spille hverandre gode”, selv om de jobber med svært ulike fagfelt som for eksempel psykologi og sykepleie, tannhelse og biomedisin.

FORSKNINGSBASERT UNDERVISNINGUndervisningen er basert på ny forskning og vi legger til rette for at studentene får delta i forskning under bachelor- og masteroppgaver. Forskerlinjen i medisin gir studentene

mulighet til å forske parallelt med studiet og til å ta en doktorgrad med forkortet løp etter endt medisinstudium.

GODE JOBBMULIGHETERFlesteparten av våre studenter går rett ut i jobb etter endt utdannelse. du vil få med deg en solid og framtids-rettet utdanning som gjør deg til en sterk kandidat for drømmejobben.

det helsevitenskapelige fakultet har 3.000 studenter og 900 ansatte og samler alle helseprofesjonsutdanningene under ett tak. UiT har fl est vitenskapelig ansatte per student og er kjent for å ha kort vei mellom student og lærer.

nysgjerrig?les mer på uit.no/helsefak

Kontakt:det helsevitenskapelige fakultetUniversitetet i TromsøTlf: +47 77 64 46 10 (infotorget)epost: info.helsefak@uit.no

Se våre studietilbud:

deT HelSeviTenSKaPelige FaKUlTeT, UiT

nÆRHet I PRAksIsNå har Nord-Norge fått så mye tyngde at alt

er snudd opp ned: Nøkkelrollen i klima- og

arktisk forskning, store olje- og gassfunn

og nærheten til voksende markeder. Vi er

det nye kraftsenteret, hvor både norske

og internasjonale selskaper er sterkt til stede.

Studerer du i Nord-Norge er du i den sentrale

delen av Norge, med kort vei til en god karriere.

Kortere vei til fremtiden

Sist

eSkr

ik.n

o F

oto:

Seb

astia

n Lu

dvig

sen

Helsefakultetet_NordNorge.indd 1 04.05.12 10:28

25

norsk Polarinstitutt er norges sentrale insti-tusjon for forskning, miljøovervåking og kart-legging i arktis og antarktis. instituttet er faglig og strategisk rådgiver i miljøvernsaker i disse områdene og har forvaltningsmyndighet i norsk del av antarktis.

Polarinstituttets hovedkontor ligger i Framsenteret i Tromsø, sammen med andre institusjoner som driver forskning og rådgivende virksomhet. i longyearbyen holder norskPolarinstitutt til i Forskningsparken. instituttet driver i til-legg forskningsskipet rv lance og forskningsstasjoneneSverdrupstasjonen i ny-ålesund på Svalbard og Troll-stasjonen i dronning Maud land, antarktis. Forskningen omfatter hav- og havis, geologi og geofysikk, biologisk mang-fold og miljøgifter.

FORSKNINGForskning på hav, havis og geofysikk inkluderer moderne prosesser og lange tidsserier. Studiene omfatter tema som varme- og saltvannsstrømmer, samt masse i havet, sammenhenger mellom atmosfære, havis og hav i den marginale issonen, paleoklimatiske arkiver (dvs. historisk kunnskap fra marine sedimenter og iskjerner), masse-balanse i isbreer og stråling fra og distribusjon av snø.

geologene produserer geologiske kart med omfattende områdebeskrivelser for Svalbard og norske kravområder i antarktis. Kartene og andre spesielle data lagres i et geo-grafi sk informasjonssystem (giS). Forskningen bidrar til innsikt i globale klimaendringer.

Biologene forsker på spørsmål forbundet med populasjons-biologi og økologi i arktisk og antarktisk dyreliv. Spesielt er fugler og sjøpattedyr gode systemindikatorer og blir påvirket av utnyttelse og forvaltning ( jakt, turisme med mer), og virkningen av klimaendringer i polarområdene er i fokus. Miljøgiftforskerne samler kunnskap som øker vår forståelse av miljøgifter – hvor de kommer fra og deres biologiske effekter i europeisk arktis. Forskerne fokuserer på organiske miljøgifter (POPs) og tungmetaller.

norsk Polarinstitutts forskere arbeider i mye i felt og drar på ekspedisjoner til polarområdene. de søker hele tiden tverrfaglig samarbeid, eksempelvis for å fi nne ut hvordan isutbredelse påvirker forskjellige dyrearter og deres bytte-dyr. Forskerne samarbeider også mye internasjonalt.

FORVALTNINGSRÅDGIVNINGnorsk Polarinstitutt er et direktorat under Miljøverndepart-ementet og rådgiver til andre departementer og offent-lige organer i spørsmål om forvaltning av polarområdene.

NORSK POLARINSTITUTT, EN AV

nORGes vIktIGsteARBeIdsGIveRe

Overvintringsteamet (sesongen 2009/2010)på Norsk Polarinstitutts stasjon Troll i Antarktis .

Foto: Elvar Ørn Kjartansson, Norsk Polarinstitutt.

26

Polarinstituttet representerer norge i en rekke internasjo-nale komiteer og prosesser. instituttet er utøvende mil-jømyndighet i antarktis, noe som blant annet innebærer ansvar for å påse at norsk miljølovgiving for antarktis blir overholdt.

KART, LOGISTIKK OG INFORMASJONSTJENESTERinstituttet gir ut rapporter og håndbøker som henvender seg både til fagmiljøene og publikum, bl.a. det vitenskapelige internasjonale tidsskriftet Polar research (polarresearch.net) som fremmer kunnskapsutveksling om polarområdene på tvers av faggrenser. Tidsskriftet er «Open access» og dermed gratis tilgjengelig for publikum. Som ansvarlig for topografi sk kartlegging for norske landområder og kravområder i arktis og antarktis utgir Polarinstituttet trykte og digitale kart.

Biblioteket har en omfattende samling av polarlitteratur, og fotoarkivet inneholder omtrent 90.000 historiske og moderne fotografier fra polarområdene, og ca 35.000 av disse er lagt ut på internett. norsk Polarinstitutt har lang erfaring med ekspedisjonsplanlegging og utrusting av forsk-ningsekspedisjoner i polarområdene. instituttet har sitt eget forskningsskip rv lance, og driver forskningsstasjoner i arktis og antarktis.

Norsk Polarinstitutt er norges sentrale institusjon for forskning, miljøover-våkning og kartlegging i polarom-rådene og er et direktorat under Miljøverndepartementet.

Polarinstituttet fungerer som rådgiver og kunnskapsleverandør til norske myndigheter og er med på å sikre en best mulig forvaltning av norske polarområder.

instituttet har forvaltningsmyndig-het etter Miljøforskriften for antarktis og Bouvetøyaforskriften. gjennom aktiv deltagelse i nasjonale og inter-nasjonale organer spiller instituttet en sentral rolle innen forskning ogforvaltning.

Totalt har instituttet rundt 160 med-arbeidere, i ny-ålesund og longyear-byen, Svalbard, og Trollstasjonen i antarktis, disponerer kontor i Cape Town, Sør-afrika, og er samarbeids-partner i driften av Framlaboratoriet i St. Petersburg, russland.

Kontakt:norsk PolarinstituttFramsenteretnO-9296 Tromsø(+47) 77 75 05 00post@npolar.no

www.npolar.no

En bedøvet isbjørn ligger på isen mens isbjørnforsker gjør seg klar tilå ta prøver og merke bjørnen. Foto: Nick Cobbing, Norsk Polarinstitutt

Havisforsker i arbeid under forskningstokt med RV Lance i Arktis.Foto: Tor Ivan Karlsen, Norsk Polarinstitutt.

NorskPolar-

institutt

Oslo ogAkershus

Høyereutdanning

27

det finnes én skole i norge med hovedfokus på førskolelærerutdanning. den ligger i Trond-heim og har rykte på seg for å være unik på flere måter. velkommen til dronning Mauds Minne Høgskole.

det er mange grunner til å velge førskolelærerutdanning, og minst like mange grunner til å studere ved akkurat denne skolen. dronning Mauds Minne Høgskole er en gammel og ærverdig utdanningsinstitusjon for førskole-lærerutdanning som ligger sentralt i Trondheim.

Over 1000 studenter studerer til enhver tid på høgskolen, og anna Kompelien (24) fra Oslo forteller gjerne hvorfor valget hennes falt på nettopp dMMH.

– etter et fi nt år på folkehøgskole skulle jeg egentlig følge skuespillerdrømmen, men begynte tilfeldigvis å jobbe i barnehage. dette var utrolig gøy samtidig som jeg følte jeg manglet den nødvendige kompetansen. da tenkte jeg ”Hvorfor ikke jobbe med barn?”.

anna begynte deretter på skolen som i hennes øyne har norges beste førskolelærerutdanning, dMMH. Subjektivt, ja, men det er nok noe i det. Hvorfor velge en høgskole eller universitet med fokus på alt fra bygg og petroleum

til juss og sykepleierstudier, når man kan velge en høgskole med hundre prosent fokus på førskolelærerfaget? Ofte er det jo slik at hvis man har fullt fokus på noe over lengre tid, opparbeider man seg også en slagkraftig kompetanse.

– åpenheten er vel det som kjennetegner denne skolen best. lærerne og forelesere er dyktige til å åpne seg for ny kunnskap og ikke minst føre dette videre til studentene. deretter får vi muligheten til å tenke selv, refl ektere og prøve oss frem. en læringsmetode jeg liker veldig godt, forteller anna.

BLANT DE BESTE I LANDETMed drøyt 80 ansatte i forskning- og undervisningsstil-linger er høgskolen faglig sett blant de aller beste i landet. Mange av foreleserne ved dMMH har selv jobbet i barne-hage og driver gjerne forskning ved siden av undervisningen. det fører til interessante og lærerike foredrag, men ikke alt handler om teori ved dMMH.

– det jobbes kontinuerlig med forholdet mellom teori og praksis, og høgskolen har etter hvert blitt anerkjent for vårt tette samarbeid med barnehagene i Trondheim og Trøndelag.

det er derimot ikke bare i Trøndelag studentene får tilbud om praksis. anna har blant annet hatt langvarig praksis i nicaragua.

Barn Trenger gOde rOlleMOdeller

BlI FØRskOlelÆReR!

28

Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning (dMMH) er den eneste skolen i landet som har utdanning av førskolelærere som hovedoppgave. dMMH ble etablert i 1947, den ligger sentralt i Trond-heim og har ca. 1000 elever og 110 ansatte, derav 80 lærere/ forskere.

FørskolelærerutdanningenBachelor førskolelærer, hovedmodell er en tverrfaglig breddemodell som omfatter ti fag: drama, forming, fysisk fostring, Krl, matematikk, musikk, naturfag med miljølære, norsk, peda-gogikk og samfunnsfag. i tillegg kom-mer den valgfrie fordypningsenheten som bygger på ett eller fl ere av fagene fra første og/eller andre studieår.

Studiene er fordelt på forelesninger, veiledet praksis, gruppearbeid og pro-sjektarbeid. Hvert studieår er bygget opp rundt et overordnet, tverrfaglig temaområde:

1. Studieår: Barn i lek og skapende aktivitet

2. Studieår: natur, kultur og samfunn

3. Studieår: Profesjonalitet og faglig fordypning

dMMH tilbyr fi re fordypningslinjer: Barnekultur og kulturarv, estetisk linje, natur- og friluftsliv, og inter-kulturell linje.

KontaktBerit gåsbakk,webredaktør(+47) 73 80 52 34bga@dmmh.no

www.dmmh.no

– Turen til nicaragua var en opplevelse. vi jobbet i barnehage hver dag og hadde ulike oppgaver vi måtte gjøre i løpet av reisen, blant annet tverrfaglig opplegg med barna. Utrolig spennende og en skikkelig øyeåpner som absolutt kan anbe-fales, skryter hun.

VIL TA MASTERGRADanna har nettopp fullført den treårige førskolelærerbachel-oren med estetisk fordypning i forming, drama og musikk. Men hun skal ikke hvile på laurbærene altfor lenge. Hun har nemlig allerede søkt opptak til en av mastergradene som tilbys ved høgskolen.

– Jeg tror jeg er litt for glad i skolen, fl irer hun.

– Men etter utdanningen er planen å jobbe i barnehage igjen. det er der jeg trives best, sier hun før hun gir noen avslut-tende tips til potensielle studenter.

– Personlig tror jeg det kan være lurt å jobbe litt med barn før man begynner på en utdanning her. da har man nød-vendig ballast og erfaring som gjør det enklere å forstå de forskjellige emnene.

Å se verden med barns øyne er en del av kjernekompetansen du fårgjennom førskolelærerutdanningen på Dronning Mauds Minne Høgskole.

DronningMaudsMinne

Høgskole

Oslo ogAkershus

Høyereutdanning

29

Med en toårig fagutdannelse i billedkunst fra Kunstskolen i Stavanger, føler Sofi e Berntsen (23) seg bedre rustet til å utvikle sin karriere innen kunst.

– Kunstskolen har gitt meg et bredere kunstperspektiv. Jeg har lyst å gå videre på en høyskoleutdanning. Jeg har fått mange ideer fra skolen, og gleder meg til å begynne å jobbe. drømmen er å bli en selvstendig kunstner.

KREATIVITET KAN LÆRESKunstskolen legger et godt grunnlag for at du skal bli merkreativ. Første året får du masse input om metoder og teknikker. noen prosjekter er i samarbeid med andre stu-denter. Oppgavene er frie og du utvikler selvstendighet, det andre året er basert på dine egne valg og selvstendige arbeidsprosesser.

– det er viktig å være åpne for nye problemstillinger og å ha lyst til å jobbe med kunst. Kreativitet er noe du har fra før, men du blir mer kreativ til kunstarbeid på grunn av det du lærer på skolen og tiden du bruker på faget. du lærer å uttrykke deg.

INSPIRASJON FRA KUNSTNERElæreplanen inneholder fl ere valg mellom ulike kurs, du kan velge det som interesserer deg mest. du lærer ulike

teknikker innen maleri, tegning, skulptur, foto, video, data, grafi kk og performance. i tillegg opparbeider du god kunn-skap om kritisk teori, kunsthistorie og samtidskunst. alle lærerne er kunstnere og en gang i uken får skolen besøk av en kunstner som presenterer seg.

– vi lærer mer om hvordan kunstnere jobber, og får se bilder av kunstnerens arbeid. vi får mulighet til å reise på to studieturer hvert år, den ene er inkludert. i år reiste vi tilvenezia og new York. Slike turer er viktige. Jeg har virke-lig fått igjen mye fra de turene og har fått en oversikt over hva som er bra nok til å bli utstilt av ulike kunstnere.

ÅPNER DØRERi slutten av 1.klasse deltok studentene på en utstilling på Tou Camp ved Tou Scene. Som en billedkunstner måtte Sofi e tenke kreativt for å fi nne inspirasjon til hvilken type arbeid hun ville vise.

– Med hund, kamera og sovepose, reiste jeg noen dager på fjelltur for å fi nne ut hva jeg ville gjøre. Man får en smak av virkeligheten av å gjøre slik, dessuten er det mor-somt å jobbe selvstendig. resultatet ble et fl ott maleri, tre videoer av naturen og for første gang en tekst.

en vanlig skoledag varer frem til 15:00, men for Sofi e kan den bli lengre. Skolen er tilgjengelig hele tiden, med til-gang på nyttig utstyr.

KUNSTSKOLEN I ROGALAND

kunstneRdRØmmen kAn BlI en ReAlItet

30

– vi har et eget rom hvor vi kan se fi lm på en stor skjerm. Ofte sitter jeg helt til syv-tiden. Jeg har lyst å jobbe grundig med kunsten, fordi det er gøy og sosialt. det er et valg man tar.

– innen de forskjellige fagene stiller du helt fritt til å gjør det du liker. du blir utfordret og lærer flere ulike måter å jobbe på. For eksempel innen foto, får vi lov til å jobbe somvi vil. Sofi e forteller at det er mye som har forandret seg for henne på to år. i følge henne er det Kunstskolen hun kan takke det for.

– å gå her på skole har virkelig åpnet fl ere dører for meg. du blir godt kjent med kunstmiljøet i Stavanger og har godoversikt over hva som skjer i byen og i kunstverdenen ellers.

På Kunstskolen i rogaland arbeider vi i prosjektperioder på 1 – 4 uker.Perioder med maleri, video, tegning, data, skulptur foto m.m. blir kun for-styrret av allmøte, kritiskteori og en ukentlig kunstnerpresentasjon.

Undervisningen er yrkesrettet og duvil være med å lage utstillinger, utsmy-kningskonkurranser og andre prosjekt hvor du lærer hvordan livet som billed-kunstner er. denne kunnskapen kan du bruke i mange andre yrkesroller også. i tillegg får du veiledning til å utvikle ditt eget kunstuttrykk. ikke bare la det kreative være en drøm, lev det!

Kontakt:Kunstskolen i rogalandBirkelandsgate 24012 Stavanger(+47) 51 51 00 00post@kir.no

www.kir.no

Det er viktig å være åpne for nye problem-stillinger og å ha lyst til å jobbe med kunst. Kreativitet er noe du har fra før, men du blirmer kreativ til kunstarbeid på grunn av detdu lærer på skolen og tiden du bruker påfaget. Du lærer å uttrykke deg.

”

Kunstskoleni Rogaland

Oslo ogAkershus

Høyereutdanning

31

Fra barndommen av fattet gunhild nordgaard Hermstad (29) raskt interesse for presteyrket. For henne var det spennende fordi hun så en mulighet til å gjøre ting annerledes. å jobbe med mennesker og formidling var alltid noe av det som stod høyt på yrkeslisten.

Teologistudiet på menighetsfakultetet i Oslo var gøy og mangfoldig. i løpet av seks studieår lærte gunhild blant annet om psykologi, språk, fi losofi og historie, og ble godt forberedt på arbeidslivet som ventet etter studietiden. nå er hun kapellan og ungdomsprest med Oslo bispe-dømme som arbeidsgiver, en jobb hun har stortrivdes i fra første stund.

– det var en rar, men god følelse å tenke på at jeg var blitt en prest. Yrket er kjempegøy, og det jeg jobber med er vel-dig spennende, sier hun entusiastisk og fortsetter:

– de første to årene jobbet jeg i en vikariatstilling, men etter hvert ble jeg klar til noe mer, og ble fast ansatt etter jeg søkte på en ledig stilling.

– det er mange stillinger å velge mellom i den norske kirke, og etter fem til ti år kommer det til å være enda fl ere stillinger åpne på grunn av at folk går av med pensjon.

INKLUDERER KONFIRMANTENEFor tiden lager gunhild et opplegg til 80 til 100 konfi r-manter annenhver helg. andre gjøremål på agendaen er ledertreningskurs, gudstjenester og dåp. Ofte har hun med seg konfirmanter som holder skålen med vann under dåpen.

– det er fi nt å kunne inkludere konfi rmantene. det gir variasjon for både meg og menigheten. det jeg liker aller best med jobben min er å treffe folk. i begravelser kom-mer en veldig nærme folk.

– noen er selvfølgelig veldig lei seg, og da er det fint å kunne få lov til å være med og trøste. vielser er også veldig hyggelige med gode samtaler. ellers så kommer det folk uanmeldt eller etter avtale for å ha samtaler, for-klarer gunhild.

For å bli prest er det avgjørende å like å omgås med andre mennesker, resten kan man øve seg på å mestre sammen med andre. 29-åringen sier likevel at det hun setter aller størst pris på, er å treffe folk i ulike livssituasjoner.

– det er så givende å være en tillitsperson for andre men-nesker. Man ser mennesket fra ulike perspektiver, og det er noe jeg ikke ville byttet bort mot noe.

OSLO BISPEDØMME

et GIvende YRke

Foto: Gunnar Grøsland

32

VIKTIG Å HA DET GØYHun ser ikke vekk i fra å studere mer i fremtiden. Men det viktigeste er å være en plass hun trives. Og det gjør hun som prest, og syns det er viktig å jobbe med det som betyr noe her i livet.

– det er kjernen i de store livsspørsmålene. livet, døden, identitet, tro, sorg og hvem gud er. de store spørsmålene er veldig spennende. Samtidig er det viktig å ha det gøy. Man gå med høye hæler selv om man er prest. det gjør jeg!

Den norske kirke er et evangelisk luthersk kirkesamfunn. de fl este nord-menn (ca. 79 %) tilhører den norske kirke, og mange uttrykker sitt religi-øse liv gjennom Kirkens ritualer og høytider. Hvert år holdes 70000 gudstjenester i 1600 kirker i de 1280 menig-hetene.

den norske kirke er delt inn i 11 bispe-dømmer, 105 prostier og 1280 sokn. Hvert bispedømme ledes av en biskop og et bispedømmeråd. På lokalplanet er det et menighetsråd for hvert sokn. Kirkelig fellesråd er lokal arbeidsgiver for de som arbeider i menighetene i en kommune. Prestene er ansatt av staten.

Kontakt:Oslo bispedømmeråd(+47) 23 30 11 60oslo.bispedomme@kirken.no

www.kirken.no/oslo

Det er mange stillinger å velge mellom i Dennorske kirke, og etter fem til ti år kommer dettil å være enda fl ere stillinger åpne på grunnav at folk går av med pensjon.

”

OsloBispedømme

Oslo ogAkershus

Høyereutdanning

Gunnhild Nordgaard Hermstad, kapellan. Foto: www.kirken.no

Foto: www.kirken.no

33

innen den norske kirke finnes det mange interessante jobber å velge mellom. det de alle har til felles, er et meningsfylt og spennende arbeid, hvor du får bruke dine egne evner i jobb-sammenheng.

litt over syv år har menighetspedagog geir eikrem (34) jobbet i den norske kirke. Han har opparbeidet seg god erfaring gjennom tre ulike stillinger i kirken.

– Jeg har alltid likt å lære bort kunnskap og arbeide med ungdom. det var derfor jeg valgte å jobbe med undervis-ning. det er meningsfullt å møte mennesker med ulike livssituasjoner. i tillegg får jeg mulighet til å jobbe med min og andres tro.

geir jobber med å innføre trosopplæringsreformen lokalt i den norske kirke. gjennom et oppbyggingsprosjekt lager de et undervisningsopplegg for personer mellom 0 til 18 år.

– Siden skolen ikke skal drive med opplæring i en bestemt tro lengre, har den norske kirke og andre tros- og livssyns-samfunn fått midler fra staten til å drive trosopplæring. Jeg jobber med at alle medlemmer i kirka og andre inter-esserte skal få et godt og relevant trosopplæringstilbud.

BRUK DINE EVNERHan legger ikke skjul på at man må ha en formidlings-kompetanse og vite hva kristen tro er. Skal du passe i et yrke i kirken presiserer han også at man må være ydmyk i forhold til andres livserfaring.

geir har også tatt utdannelse innen musikk, tysk, kristendom og pedagogikk. det kommer godt med i undervisnings-samlingene, da han får bruke interessene og evnene sine i aktiviteter og samlinger. Sport og friluft er andre aktivi-teter som han bruker i møte med barn og ungdom.

– Jeg jobber også med to band, og det blir muligens fl ere til høsten. Her veileder jeg ungdom i bandsamspill, hop-per inn på et instrumentet hvis det trengs og snakker med dem om sangtekster. Hadde jeg vært danser kunne jeg brukt det i undervisningen. i en slik jobb kan en tilpasse arbeidsmetoder etter hvilke interesser og evner en har.

MYE Å VELGE MELLOMdirektør i arbeidergiveravdelingen i Ka Kirkelig arbeids-giver- og interesseorganisasjon Marit Halvorsen Hougsnæs (52) forteller at noen yrker i den norske kirke krever lang utdanning, slik som geir har opparbeidet seg gjennom syv år. Som prest må man ta embetseksamen, og man må ha universitetsutdanning for å bli kirkemusiker og helse-arbeider.

DEN NORSKE KIRKE

menInGsFYlt OGsPennende ARBeId

© Kirkerådet www.kirken.noFoto: Sveinung Bråthen

34

– i andre yrker som kirketjener eller kirkegårdarbeider er det vanligvis ikke formelle utdanningskrav. vi har derfor utviklet egne opplæringstilbud for dem som er tilsatt i disse stillin-gene, forteller Marit.

– i kirken trenger vi dyktige personer både til utadrettede stillinger som prester, pedagoger, musikere, administrasjon, økonomiforvaltning, data og jus. den norske kirke er lokali-sert i alle landets kommuner, fortsetter Marit.

Hun forteller at det er over 8000 mennesker som jobber innen den norske Kirke, og det er plass til fl ere. Her kan man også jobbe som sosionom, pedagog, musiker, helse- og sosialarbeider (diakon) eller pedagog (kateket).

Den norske kirke er et evangelisk luthersk kirkesamfunn. de fl este nord-menn (ca. 79 %) tilhører den norske kirke, og mange uttrykker sitt religi-øse liv gjennom Kirkens ritualer og høytider. Hvert år holdes 70000 gudstjenester i 1600 kirker i de 1280 menighetene.

den norske kirke er delt inn i 11 bispe-dømmer, 105 prostier og 1280 sokn. Hvert bispedømme ledes av en biskop og et bispedømmeråd. På lokalplanet er det et menighetsråd for hvert sokn. Kirkelig fellesråd er lokal arbeidsgiver for de som arbei-der i menighetene i en kommune. Prestene er ansatt av staten.

Ka er den sentrale arbeidsgiver-organisasjonen for lokale arbeids-givere i den norske Kirken. Ka jobber med de utfordringene som finnes i arbeidslivet generelt og i kirkelig virksomhet spesielt. de tar seg av tarifforhandlinger, rådgivning innen lønns- og personalspørsmål, drift av kirkegård, forvaltning av kirkebygg, utvikling av diakoni, undervisning og kirkemusikk.

Kontaktrådhusgt. 1-3, 0151 Oslo(+47) 23 08 14 00 (sentralbord)e-post: ka@ka.no

www.ka.no

Jeg har alltid likt å lære bort kunnskap ogarbeide med ungdom. Det var derfor jeg valgteå jobbe med undervisning. Det er meningsfulltå møte mennesker med ulike livssituasjoner.I tillegg får jeg jobbe med min og andres tro

”

Marit Halvorsen Hougsnæs, direktør i arbeidergiveravdelingen i KA.

Geir Ekrem, menighetspedagog i Den norske kirke.

KA

Oslo ogAkershus

Høyereutdanning

35

Helge nylenna (28) fra Ski har begynt som kapel-lan i fjor høst. Han startet som vikarprest, men har nå blitt fast ansatt via Borg bispedømme som arbeidsgiver. Med en interesse for religion og spesielt kristendom visste han tidlig hvilken retning han ville velge fra videregående.

– Teologistudiet er spesielt fordi det er knyttet opp mot en tro. For meg så handler det om noe mer enn kun ett yrke eller fag. i kirken får jeg jobbe med det jeg oppriktig synes er interessant og som betyr mye i mitt liv, forklarer Helge.

Med seks år utdanning fra menighetsfakultetet i Oslo er han godt rustet til å utføre arbeidsoppgavene. en kapel-lan fungerer som en tradisjonell prest der han er med på gudstjenester, vielser, begravelser og tilbringer mye tid sam-men med konfi rmanter.

– det er mye som er positivt med dette yrke. det handler om hva som skjer akkurat nå. Slik som nå, da dagene er preget av mange ungdommer som begynner konfi rmanttiden og skal på leir.

– det veldig morsomt å kunne planlegge det, samtidig som jeg skal på aldershjem og ha andakt. Jeg har varierte arbeidsoppgaver der jeg forholder meg til forskjellige folk

hele tiden. Jeg kan planlegge en vielse samme dag som jeg har en begravelse, sier han.

MENNESKER I ULIKE LIVSSITUASJONERHelge er også veldig glad for å få møte så mange forskjel-lige mennesker i yrke hans. daglig møter han mennesker som er unge, gamle, syke, friske, glade og triste. Han får et innblikk i deres liv.

– når man møter mennesker i ulike livssituasjoner, må man være tilstede som et medmenneske og lytte. i tillegg kan man hjelpe til med å gi en tolkning på livet som skjer ut i fra en kristen forståelse.

Presteyrket er en jobb som passer til de aller fl este siden det er så varierte arbeidsoppgaver. Helge forteller at en må ha empati, og må kunne forholde seg til andre mennesker.

– Jeg trives veldig godt i jobben, fordi det er meningsfullt for meg og forhåpentligvis de jeg møter. dette er et sted jeg absolutt vil fortsette å jobbe. det er stadig nye utfor-dringer, og derfor vet jeg at jeg aldri kommer til å gå lei.

GODE ANSETTELSESFORHOLDHelge er veldig fornøyd med Borg bispedømme som har vært veldig behjelpelig med å skaffe han fast jobb. de har satt gode rammer rundt ansettelsesforholdet ved å ha en god personalpolitikk.

MENINGSFULLT

å JOBBe I kIRkA

36

– de har fullt meg opp som arbeidstaker på en god måte. Jeg sitter i et kontorfellesskap sammen med andre folk, men jobber også alene. da har Borg Bispedømme vært et sted hvor jeg kan ta kontakt med min overordnende overord-nede eller andre hvis det er noe, sier Helge fornøyd.

Den norske kirke er et evangelisk luthersk kirkesamfunn. de fl este nord-menn (ca. 79 %) tilhører den norske kirke, og mange uttrykker sitt religi-øse liv gjennom Kirkens ritualer og høytider. Hvert år holdes 70000 gudstjenester i 1600 kirker i de 1280 menig-hetene.

den norske kirke er delt inn i 11 bispe-dømmer, 105 prostier og 1280 sokn. Hvert bispedømme ledes av en biskop og et bispedømmeråd. På lokalplanet er det et menighetsråd for hvert sokn. Kirkelig fellesråd er lokal arbeidsgiver for de som arbeider i menighetene i en kommune. Prestene er ansatt av staten.

Kontakt(+47) 69 30 79 00borg.bdr@kirken.no

www.kirken.no/borg

BorgBispedømme

Oslo ogAkershus

Høyereutdanning

37

BY

GG

- OG

AN

LEGG

STEKN

IKK

BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

– Vil du være med å bygge Norge?Huset ditt. Skolen din. Kirken, idrettshuset og den nye rundkjøringen, parken, kjøpesenteret og fiskemottaket. alt er bygget av glade håndverkere som har valgt bygg- og anleggsteknikk.

Har du praktisk sans? liker du å være nøyaktig og har du godt håndlag? er du selvstendig, men trives også med å arbeide i team?

Utdanningsprogrammet omfatter produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger og anlegg med tilhørende tekniske installasjoner, hvor det stilles strenge krav til kvalitet og sikkerhet.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.ebanett.nowww.veidekke.no - www.bnl.no - www.mgf.no

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Bygg- og anleggsteknikk –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Bygg- og anleggsteknikk –> For lærere - Kompetansemål

39

Kirsti og linn Therese er to gode eksempler på at det satses på ung arbeidskraft i veidekke – innenfor yrkesfag og ingeniørfag.

Kirsti evensen er forskalingssnekker i veidekke entreprenør i Oslo. Hun har fagbrev i betongfaget, og har jobbet i veidekke i fem år. Hun er sikker på at hun vil bli i bransjen, og mener fagbrevet har sikret henne jobb i all overskuelig fremtid.

Navn: Kirsti evensenAlder: 32 årJobb: ForskalingssnekkerTid i Veidekke: Siden Skole på Byggeplass 2007Karrieredrøm: Bli i bransjen.Mulighetene er mange med fagbrevBeste karrieretips: Fagbrevet er min store stolthet. Himmelen er taket for videreutvikling

– FAGBREVET ER MIN STOLTHETi 2007 kom Kirsti inn i Skole på Byggeplass-prosjektet til veidekke. Ordningen gir fagopplæring og en god mulig-het for å fortsette i veidekke etter fullført skole. Hun jobber nå som forskalingssnekker på Konfektfabrikken i Oslo, hvor det totalt skal bygges over 250 leiligheter. Som betong-arbeider er hun tidlig inne i prosjektet, og er med helt til taket er tett.

– Jobben består av mye variert arbeid. Jeg forskaler, støper dekker, og jobber med betong nesten hver dag. vi tenker mye på sikkerhet hver dag, fordi vi jobber med store, ferdig-støpte elementer og bygger balkonger og dekker, sier hun.

GODT BETALT OG SIKRET FREMTIDSom lærling i veidekke tjener du gode penger tidlig. etter videregående studerte Kirsti grafi sk design, og jobbet fl ere år i bransjen, men da hun skulle begynne på jobb igjen etter fødselspermisjon ville hun gjøre noe annet. Hun fi kk plass på Skole på Byggeplass og har aldri angret.

– Jeg hadde vært hjemme med datteren min i fødselsper-misjon, og da jeg skulle tilbake i jobb ville jeg gjøre noe annet enn før. det er en jobb som er godt betalt allerede under lærlingtiden, og man må bruke hodet hver dag. det er utrolig spennende og gøy å være med på å bygge noe som skal stå i minst 100 år. det gjør meg stolt å kunne fortelle datteren min at de leilighetene har mamma vært med å bygge, avslutter Kirsti.

DEN VARIERTE ARBEIDSDAGEN I VEIDEKKElinn Therese Jovik er trainee i veidekke entreprenør i Oslo. Hun er nyutdannet, og fullførte master i bygg- og miljø-teknikk på nTnU i Trondheim. nå vil hun lære mest mulig før hun eventuelt begynner å tenke på en jobb med enda mer ansvar.

Navn: linn Therese JovikAlder: 25 årJobb: Trainee i veidekkeUtdanning: Master i bygg- og miljøteknikk, nTnUFørste jobb etter utdanning: Trainee i veidekke entreprenør. verneleder og prosjektingeniørBeste karrieretips: Studier samsvarer ikke alltid med arbeids-hverdagen senere. Snakk med folk i bransjen du vil inn i. Mest sannsynlig jobber de ikke med det samme som står på timeplanen på skolen.

veideKKe

– vI BYGGeR FRemtIden

40

Trainee-ordningen i veidekke gir muligheten til å forstå fl ere sider ved bedriften. det gir også muligheten til å forsøke forskjellige ting for å se hva som passer for den enkelte. linn Therese Jovik jobber i veidekke entreprenør, og er for tiden engasjert i Hagebyen på Fornebu. Hun hadde pro-sjektering av Hagebyen som tema for både sommerjobb og prosjekt- og masteroppgave.

– det er viktig for meg at hverdagen alltid innebærer en viss utfordring, men det er også viktig med mestringsfølelsen. Jeg får et innblikk i mange ulike fag, og har mange ansvars-områder, sier linn Therese Jovik.

GODT RYKTE OG FORNØYDE MEDARBEIDEREdet at man som trainee får forskjellige arbeidsoppgaver videreføres også i veidekke senere. Én av årsakene til at linn Therese valgte veidekke var det gode ryktet, men også at underentreprenørene trives med samarbeidet.

– den tiden jeg har vært i veidekke har jeg fått et inntrykk av at alle behandles bra, og at det er en bedrift underentre-prenører liker å jobbe med. det at jeg aldri må forsvare overfor andre i bransjen at jeg valgte veidekke er et meget godt tegn, sier hun.

veidekke er en involverende bedrift, og som verneleder er linn Therese opptatt av at hun skal være positiv og inkluderende.

– Positivitet smitter, og det er viktig for at alle på prosjektet skal jobbe sammen og ha en løsningsorientert innstilling til utfordringer. Jeg mener det er viktig å være rettferdig og tydelig for å gjøre det lettere for meg selv og alle rundt meg, avslutter hun.

Vil du vite mer? Gå inn på våre nettsider: www.veidekke.no

Veidekke er et av Skandinavias stør-ste entreprenørselskap med 6.100 ansatte og en omsetning på 18 mil-liarder kroner (2011). virksomheten omfatter bygge- og anleggsoppdrag, boligutvikling, asfaltvirksomhet, pukkog grus samt veivedlikehold. våre verdier er profesjonell, redelig, entu-siastisk og grensesprengende.

våre mål for helse, miljø og sikker-het, HMS, er likestilt med de økon-omiske målene. veidekke har en sterk bedriftskultur og stor grad av medarbeider involvering.

Over halvparten av de ansatte er medeiere og har til sammen drøyt 20 % av aksjene i veidekke. Selskapeter notert på Oslo Børs, og har siden starten i 1936 aldri gått med under-skudd. veidekke har både trainee-stillinger, lærlingplasser og sommer-jobber, og tar inn rekordmange unge karrieresøkende.

twitter.com/veidekke_asayoutube.com/veidekkeasa

www.veidekke.no

Veidekke

Oslo ogAkershus

Bygg oganlegg

41

Byggenæringen har spesielt stort behov for dyktigehåndverkere og fagarbeidere.I tillegg gir et fag- eller svennebrev innen bygg oganlegg mange muligheter for videre utdanning!

Hva er en maskingrossist? Medlemsmassen i MgF favner bedrifter av mange slag og stør-relser over hele landet. Fellesnevneren er at selskapene er registrert i norge, og ”omsetter maskiner eller teknisk utstyr i et slikt omfang og på en slik måte at det er naturlig å betegne fi rmaet som maskingrossist”.

en forutsetning for medlemskap i MgF er at selskapet overholder lovgivning og foreningens interne etiske regler om illojal konkurranse. MgF arbeider for å styrke og utvikle bransjen og arbeider for maskinbransjens felles interesser og rammevilkår, gjennom medlemsaktiviteter, myndighets-kontakt og medietiltak.

MGF SKAL:

• være en samlende enhet for medlemsbedriftene – utvikle bransjenettverk

• arbeide for medlemsbedriftenes felles interesser – faglig, politisk og sosialt

• være “aktuelle”, synlige og tydelige – vi skal synes i media, og ha et nettverk med andre bransjeforeninger og organisasjoner som gir utbytte for våre medlemmer.

På denne måten ivaretar man en sunn konkurranse, bedrer trivselen innad i bedriftene og øker sjansen for positiv bransjeutvikling.

en viktig del av MgFs virksomhet er messene ”den Tekniske Messen” og maskinmessen ”vei og anlegg”, som vi arrangerer hvert tredje år. Begge messene har rundt 200 utstillere fra inn- og utland, og er den viktigste møteplass for kunder og virksomheter innen verktøymas-kin- og anleggsmaskinbransjene. Her treffes bransjens aktører og vi ønsker også ungdommen hjertelig velkom-men slik at dere selv kan se at dette er en spennende bransje med mange muligheter! På MgFs hjemmesider kan du se en fi lm om hvordan hverdagen til en service-tekniker kan være. Her kan du også fi nne ut hvem som er medlemmer i MgF og lese om messene våre.

Kan du fortelle litt om deg selv?– Mitt navn er espen Skarpnord og jeg er 21 år. Jeg kom-mer fra Kirkenær i Hedmark, og jobber akkurat nå som anleggsmaskinmekanikerlærling for volvo Maskin.

Hvilken utdanningsbakgrunn har du?– Jeg gikk på Soler videregående skole - avd. våler. da gikk jeg første året på vg1 - Teknikk og industriell produksjon

MaSKingrOSSiSTerneS FOrening

JOBBeR FORFelles InteResseR

44

Maskingrossisternes Forening (MGF)er en bransjeforening og medlems-massen favner bedrifter av mange slag og størrelser. vi har medlemmer som importerer og selger maskiner innen disse bransjene: • verktøymaskiner• anleggsmaskiner• Kompressorer• Slipeverktøy• gaffeltrucker• Trebearbeidende maskiner• Kraner vi er en forening som arbeider for bransjens store og små felles inte-resser, herunder: • være en samlende enhet for medlemsbedriftene, skape bransjenettverk

• arbeide for medlemsbedriftenes felles interesser, faglig, politisk og sosialt

• være “aktuelle”. vi skal synes i pressen og ha et nettverk med andre foreninger og organisa- sjoner som er aktuelle samarbeids- grupperinger som gir utbytte for våre medlemmer.

For bedriftene i MgF er det viktig at hele tiden kommer nye dyktige folk inn i bransjen. vi trenger service-innstilte, positive mennesker som er interessert i den spennende job-ben det er å være servicetekniker og mekaniker! en viktig del av MgFs virksomhet er messene; den Tekniske Messen og vei og anlegg. dette er betydelige messer innen for verktøymaskin-bransjen og for anleggsmaskiner og vi ønsker ungdommene hjertelig velkommen.

www.mgf.no

(TiP), det andre året på vg2 - arbeidsmaskiner, før jeg valgte vg3 - anleggsmaskinmekanikerfaget. deretter ble det 1 års læretid hos volvo Maskin.

Hvorfor valgte du å utdanne deg til anleggsmaskinmekaniker?– Jeg er veldig glad i jobbe med hendene og ville bli snekker eller mekaniker av et eller annet slag. Til slutt fant jeg ut at jeg hadde mer interesse av å jobbe som mekaniker, og val-get ble derfor anleggsmaskinmekaniker. Jeg angrer ikke ett sekund og gleder meg hver dag til å reise på jobb.

Hva gjør en anleggsmaskinmekaniker?– vi skrur! For det meste reparerer vi og driver vedlikehold av forskjellige anleggsmaskiner. det kan være hjullastere, gravemaskiner, dumpere og veghøvlere. ingen dag er lik og man får mer enn nok av variasjon. det er alltid noe å lære, for å si det slik.

Hvilke mennesker passer til dette yrket?– de aller fl este! vel, man bør jo ha en interesse for dette faget. Man må like å skru, like å bruke kroppen, og ikke være redd for å bruke kroppen i arbeidet. Oppfyller du disse kravene kan du glede deg til et utrolig morsomt og interessant yrke.

MGF

Oslo ogAkershus

Bygg oganlegg

45

Har du lyst på en kreativ karriere? Har du form og fargesans? er du opptatt av mote og design? Frisøryrket er et spennende yrke med mange muligheter. den beste inngangsdøren til ensuksessfull fremtid er adam og eva Skolen. velkommen til oss.

HVA GJØR ADAM OG EVA SKOLEN SPESIELL?å komme riktig ut fra start er viktig uansett hva du vil med livet ditt. det å velge riktig skole er avgjørende. Hva eravgjørende for deg i valg av skole? Hva er dine mål for karrie-ren? vi veileder deg til målet ditt!

UNDERVISNINGEN VED ADAM OG EVA SKOLENvi tilbyr en intensiv utdanning, der vi fokuserer på praktiskarbeid. vi legger vekt på klippeteknikker, som i første periode av semesteret blir utført på øvelseshoder. i denne tiden blir det også undervist i de øvrige disiplinene, med teori ogdemonstrasjoner. vi bruker moderne teknologiske hjelpe-midler, noe som gjør teoriundervisningen spennende og lett forståelig.

Fra andre periode jobber vi med kunder. der elevene vil fåerfaring i forskjellige metoder innen klipp, farge og struktur-behandling. en stor del av opplæringen omfatterbehandling av kunder. Studentene vil få øvelse i å gi hver enkelt kunde en profesjonell, individuell behandling. Undervisningens innhold drar i stor grad paralleller til arbeidslivet.

INSTRUKTØRER VED SKOLENvår stab er bredt faglig sammensatt. de representerer hvert på sitt felt unik faglig styrke i de ulike fag skolen underviser i. den består av faglig ledere i adam og eva gruppen, samt andre kvalifiserte frisører.

alle våre instruktører og lærere jobber minst en dag i uken i en salong. dette for å sikre at våre lærerressurser er løpende oppdatert på trender og tendenser.

instruktører og lærere ved adam og eva Skolen skal også ha vært igjennom skolens eget lærerkurs før de kan under-vise ved skolen. det skaper en stabil og god plattform som gjør undervisningen ved skolen unik.

KUNNSKAPSLØFTET/LÅNEKASSENvåre fag er nøye satt sammen for å dekke alle krav etter kunnskapsløftet. dette gir selvfølgelig mulighet for Statenslånekassefi nansiering av utdannelsen. i tillegg til den ordi-nære fi nansieringen fra Statens lånekasse for Utdanning, hjelper selvfølgelig skolen med råd om ekstern fi nansiering. Ta kontakt med skolen for mer informasjon.

adam og eva er offi siell samarbeidspartner med Oslo Fashion Week, norges ledende og fremste utstillingsvindu for norsk Fashion. vi har to ganger i året over 50 frisører som styler alle show under OFW. vi er stolte over å kunne tilby assistent-jobb til våre dyktigste lærlinger/elever.

Ønsker du å bli stylist? Da kan Adam og Eva Skolen gi deg fortrinn utover det vanlige!

adaM Og eva SKOlen

HAR du lYst På enkReAtIv kARRIeRe?

46

– Kreativitet og skaperglede!Har du meninger om hva som er fi nt eller stygt? Og klarer du å begrunne hvorfor? liker du å arbeide med hendene? Har du sans for detaljer?

Kanskje design og håndverk er noe for ditt hjerte?

den som velger design og håndverk bør ha kreative evner og anlegg, og man bør like å arbeide med hendene. er man også svært nøyaktig, har estetisk sansog liker både å jobbe selvstendig og sammen med andre, har man mangeegenskaper som passer inn i denne fagretningen.

Utdanningsprogrammet har stor faglig bredde med rike tradisjoner – håndverks-messig, materialmessig og kulturhistorisk, og det gir arbeidsmuligheter i en rekke design- og håndverksyrker.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.billedkunst.no www.nil.no - www.nid.no - www.grafill.no - www.westerdals.nowww.hair-and-there.no

DES

IGN

OG

HÅ

ND

VER

K

DESIGN OG HÅNDVERK

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Design og håndverk –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Design og håndverk –> For lærere - Kompetansemål

47

Tenk å få være med å skape et resultat som får fl ere mennesker til å føle seg vel? du får jobbe på en kreativ måte og bidrar til å gjøre hverdagen penere, og for noen lettere. Bli frisør! lær å sett håret opp i de mest fantastiske oppsettene og klipp håret til den frisyren kunden vil ha. Hos Hair & There (H&T) i Stavanger får du mulighet til å lære av de beste og bli en av dem selv.

etter frisørinstituttet i Sandnes visste Maren Bjørheim (24) at det var frisør hun ville bli. etter to år i lære, begynte hun i en vikarstilling i Haugesund, og ble tilslutt forfremmet til daglig leder. nå er hun fremdeles daglig leder og har ansvar for alle lærlingene i H&T i rogaland.

– Jeg trives veldig godt her, fordi det er en litt mindre kjede enn andre frisørsalonger. det gjør arbeidsplassen mer personlig. vi får delta på fl ere kurs og jeg synes det er mer utfordrende å jobbe i en by.

ANSVARHvis du er klar kan du fra første stund få mye ansvar ved å jobbe hos H&T. du må være fl eksibel, ha stå på vilje, godt humør og ikke minst tåle å gi og motta kritikk. du er både en frisør og et medmenneske.

– Samme dagen jeg begynte på jobb, fi kk vi en ny sjef. Hun tok godt vare på meg, og var veldig flink til å lære bort. Som lærling er det en perfekt arbeidsplass med tanke på at du får mulighet til å prøve deg innenfor de fleste områdene, forteller Maren

Her får du god opplæring hvor de du virkelig blir tatt godt vare på. du få frie tøyler, der du kan bestemme selv hva du ville jobbe mest med. Frisørsalongen er svært opptatt av å ta vare på lærlingene og vil at de skal få utdype seg mest mulig i yrket.

Frisørlærling emilie lien (20) har jobbet et år i H&T og deltar i det norske teamet til Hair Construction. det er et internasjonalt kjent kurskonsept som H&T har enerett på. Her samles frisører fra flere land som utarbeider to kolleksjoner i året, samt egen frisørbok med tilhørende dvd som viser klippe- og fargeteknikker.

etter et år i Oslo og et år i Stavanger, har emilie akkurat blitt ferdig med fagbrevet. Som lærling treffer hun andre som er på samme nivå som henne. Hun gjør alt fra klipping og farging til sminking og styling.

–Jo mer du jobber for din egen fremgang, desto flere dører åpner seg. Jeg har får mulighet til å utfolde meg innen et helt nytt område i Hair Construction.

Hair & THere

den AndRe FAmIlIen

48

– det er moro at man kan gjøre de vanlige arbeidsoppgavene og andre oppgaver som bryter med hverdagen.

GODT RYKTEvalget falt på H&T fordi emilie hadde hørt mye bra omtale om frisørsalongen. Hver onsdag er det en felles samling av alle lærlinger fra de forskjellige salongene. Her går de gjen-nom de områdene hver enkelte føler de trenger mer trening.

– Som lærling må du være villig til å vise at du vil jobbe innenfor alt. en av de viktigeste faktorene er å komme godt overens med de forskjellige kundene og være oppdaterte på nye områder, forteller emilie

Her får du muligheter til å være en veldig god frisør, og være den frisøren som kunder snakker videre om til andre. På den måten får du en egen og unik kundekrets og flere utviklingsmuligheter innen yrket.

www.hair-and-there.no

Hair & There er en frisørkjede med målsetning om å bli landsdekkende. Salongene drives i egen regi, i kom-paniskap med andre eller franchise og består pr. i dag av 19 salonger.

Kjeden har enerett på det intenasjonal kjente kurskonseptet Hair Construc-tion. Hair Construction ble i 2010kåret til årets frisør-konsern. Kjeden har som mål å bli landsdekkende. vi tar inn ca. 25 frisørlærlinger hvert år.

Kontakt:Hair & There, hovedkontorJakob askelands vei 194314 Sandnes(+47) 51 57 81 25hilde.jelsa@hair-and-there.no

F.v: Både Emilie og Maren forteller at de trives veldig godt i Hair & There og tenker på arbeidsplassen som familie nummer to på grunn av det gode arbeidsmiljøet.

Hair&

There

Oslo ogAkershus

Design og håndverk

49

en utdanning innen energi, elkraft og vannkraft vil gi deg gode jobbmuligheter i årene som kommer. det er mange spennende og varierte arbeidsoppgaver i norske energibedrifter for dem som vil være med, også internasjonalt. energibransjen har gjennomgått store endringsprosesser både i teknologisk, økonomisk, regulatorisk og politisk for-stand i nyere tid. i dag diskuteres rammebetingelsene for bransjen i stor grad i et miljø- og klimaperspektiv. verden må redusere CO2 utslippene, samtidig som energibehovet øker. dette har betydning for produksjon, transport og forbruk av energi – også i norge. Store utslippsland som Kina og USa er nå tydelige på at de også vil kutte utslippene av klimagasser. Skal vi løse klimautfordringen må vi bruke energien mer effektivt og vi må bruke mindre fossil energi.

norske energiselskaper står helt sentralt i dette arbeidet. For å kutte forbruket av fossil energi, må vi bygge ut fornybare alternativer og nett for å frakte strømmen til forbrukerne. Fram til 2020 skal energibransjen investere 150 – 200 milliarder kroner.

vi trenger ny teknologiutvikling og ikke minst mange enga-sjerte og lærevillige unge medarbeidere som kan bidra til

utvikling av grønne fremtidsrettede løsninger - og nok folk til at vi kan føle oss trygge på at samfunnet til enhver tid får den kraften vi har behov for.

i årene som kommer skal bransjen ansette mange nye med-arbeidere. På fagarbeidernivå vil etterspørselen etter energi-montører og energioperatører øke. ingeniører og sivil-ingeniører innen fagområdene elkraft og vannkraft utgjør den neste største yrkesgruppen bransjen. disse fagene kan du studere ved fl ere av landets høyskoler og ved nTnU.

det er mye som må gjøres på kort tid for å møte klima-utfordringene verden står overfor. energibransjen trenger engasjerte og kunnskapsrike ungdommer som ønsker å bli en del av løsningen. vi håper at du er en av dem!

Du kan lese mer på:www.gronnboks.nowww.energiutdanning.no

Bli en del av lØSningen

JOBB med FORnYBAR eneRGI

Blåsjømagasinet . Foto: Statkraft

50

– Får ting til å virke!elektrofag er et stort fagområde og du kan arbeide innenfor mange bransjer og yrker. det er lett å tenke strøm og elektronikk, men la deg ikke lure. Fagretningen spenner fra sjø til land - til lufta! Hva med å arbeide off-shore? eller kunne du tenke deg å reise verden rundt om bord på båt? eller kanskje få tog på skinner eller biler på veien?

velger du elektrofag må du kunne arbeide nøyaktig, sikkert og systematisk, og du bør være serviceorientert. logisk tenkemåte og kreativitet er også vik-tig, både for å kunne løse konkrete oppgaver og for å utvikle nye produkter. Ofte er det et krav at du har godt fargesyn. det er viktig å skille mellom gul og grønn ledning.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.energinorge.no www.statkraft.no - www.statnett.no - www.Siemens.no/jobbwww.installatoren.as - www.eltelnetworks.com

ELEKTR

OFA

G

ELEKTROFAG

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Elektrofag –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Elektrofag –> For lærere - Kompetansemål

51

Statkraft er størst i europa innen fornybar energi. de tar samfunnsansvar på alvor, og deres prinsipper om bærekraft, miljøhensyn og ansvarlighet gjelder både konsernet som helhet og hver enkelt medarbeider.

VANNKRAFTStian Ossi næs (22) er energioperatør-trainee. Han har bak-grunn fra Odda vgS med grunnkurs elektro, og deretter ett år på el og energi. Hans første møte med Statkraft var som sommerhjelp og dette ga så mye mersmak at 22-åringen like godt tok sin to og et halvt årige lærlingtid på samme sted.

allerede før endt lærlingetid var Stian skråsikker på at Statkraft var bedriften for han og han søkte seg dermed inn som energioperatør-trainee.

– det er en variert jobb, og vi nyter mye frisk luft ute i naturen. det passer meg jo helt perfekt. i tillegg trives jeg godt med kollegene mine. Jeg kan trygt si at jobben svarte til forventningene mine, sier Stian.

– Jeg har en ganske viktig jobb. det er nødvendig at drift og vedlikehold av vannkraftstasjonene går som det skal. er det noe som skulle gå galt, er det utrykning selv om det er midt i natta, ler Stian.

EVENTYRLYSTStian vil også gjerne trekke frem andre aspekter ved jobben, og når han begynner å utdype, er det som tatt ut av en actionspekket James Bond-film. Som energi-operatør er det med andre ord bare å holde seg fast.

– Her om dagen kjørte vi helikopter opp til en bunkers i en fjellside. i tre timer gikk vi inn i en mørk tunell med hodelykt, for å kontrollere en kabel. en annen dag kan vi være ute med snøskuter for å måle snø, forteller han.

det er ingen tvil om at Stian er veldig fornøyd med job-ben. Han ser på Statkraft som en sikker arbeidsplass og et perfekt sted å arbeide for de som trives ute i naturen, er eventyrlysten og interessert i vannkraft.

– i Statkraft er det absolutt muligheter for de som vil og kan, både som lærling og trainee. du får være med på så mye forskjellig, og du har gode muligheter for videre karriere, avslutter Stian.

VINDKRAFTStatkraft har tre vindkraftverk i norge og produserer nok strøm til rundt 37 000 husstander. i tillegg har man en rekke vindkraftprosjekter under utvikling både i norge, Sverige og Storbritannia.

STaTKraFT

skAP FRemtIdenseneRGIkIldeR

52

Statkraft er størst i europa innen fornybar energi. Konsernet produ-serer og utvikler vannkraft, vind-kraft, gasskraft og fjernvarme, og er en betydelig aktør på de europeiske energibørsene. Statkraft har 3300 medarbeidere i mer enn 20 land.

Statkraft har virksomhet i hele norge, fra Finnmark i nord til agder i sør. det betyr at det er jobbmuligheter i hele landet for deg som har lyst til å jobbe med energi. eller kanskje du vil jobbe verden rundt? les mer om alle våre spennende vann- og vind-kraftprosjekter i norge og i utlandet, på www.statkraft.no.

Kontakt:Postboks 200,lilleaker 0216 Oslo (+47) 24 06 70 00 info@statkraft.no

www.statkraft.no

linn rognlien (31) fra Oslo er med på denne spennende reisen. etter tre år allmenn på Fagerborg vgS i Oslo, gikk hun fem år på nTnU for å bli sivilingeniør i energi og miljø. nå er hun ”Head of wind and site” for Statkraft og har mange spennende år i møte.

– Med en teknisk utdannelse åpner du for mange mulig-heter i fremtiden, og det er fl ere forskjellige fagretninger å velge mellom.

– Jeg søkte meg inn som trainee etter endt utdanning, og på denne måten får man et innblikk i de forskjellige avde-lingene. dette er veldig positivt hvis man ikke helt vet hva man vil jobbe med.

– Som trainee var jeg blant annet med på vannkraftpro-duksjon, et sol- og vindkraft prosjekt, solgte strøm og var med på vedlikehold av diverse vannkraftverk. Til slutt valgte jeg å jobbe videre i avdelingen for vindkraft, for-teller hun.

BEDRE KLIMAFor å redusere utslippene av CO2 er det viktigere enn noen gang å produsere kraft fra fornybare energikilder. vindkraft kan som del av et felles europeisk kraftmarked erstatte bruk av kullkraft og oljefyrte kraftverk.

– Jeg gleder meg til hver dag på jobben. det høres kan-skje litt klisjé ut, men jeg og kollegaene mine jobber for en bedre verden. at energien kommer fra fornybar energi og at jeg kan være med på å bidra, gjør dette til en inter-essant jobb.

– akkurat nå har vi en god del prosjekter med vindmøller i norge, men det skjer også ting i Sverige og Storbritannia, så reising blir det også, smiler hun.

– å jobbe som sivilingeniør gir deg mange muligheter i arbeidslivet. Jeg trives godt i Statkraft, og setter pris på å være med på noe nyskapende innenfor klimaspørsmålet, konkluderer linn.

Linn og Stian i Statkrafts kantine, som er først i Norge med å oppfylle Svanens krav til restauranter og kantiner.

Statkraft

Oslo ogAkershus

Elektrofag

53

Matias ebbe Theisen (25) er utdannet sivilingeniørfra energi- og miljøstudiet på nTnU og har job-bet ett år som trainee hos Statnett. veien inn til Statnett startet med en sommerjobb. detteførte til prosjekt- og masteroppgave for bedriften og videre ansettelse som trainee. Han stor-trives, spesielt når han jobber med fremdriften på prosjektet.

Matias gikk elektro på videregående skole, men ønsket å studere videre istedenfor å ta fagbrev. Han tok ett år som utvekslingselev i USa før han gikk allmennpåbygging med realfagfordypning, slik at han var godt forberedt på studi-ene på nTnU i Trondheim.

25-åringen jobber i nettutbyggingsdivisjonen på prosjektetvestre korridor, som skal spenningsoppgradere sentral-nettet på Sørvest-landet, fra 300 til 420 kilovolt. Sam-funnet i dag har et økende forbruk av elektrisk kraft sam-tidig som vi ønsker mer fornybar kraftproduksjon. det er derfor nødvendig å oppgradere sentralnettet.

Spenningsoppgraderingen han er med på å planlegge gjen-nomføres ved å skape større isolasjonsavstand i eksister-ende master, eller ved å bygge nye ledninger parallelt for så

å rive den gamle ledningen. i tillegg må transformator-stasjonene bygges om for å håndtere høyere spenning. Tilslutt skal de ende opp med et tilsvarende kraftnett somfi nnes i dag, bare med høyere spenning.

STORE MULIGHETER I PROSJEKTETTrainee stillingen i Statnett går over 18 måneder, hvor en jobber i tre til fem forskjellige avdelinger i bedriften. Hver trainee er med på å bestemme hvilke avdelinger en jobber for, etter eget ønske.

– Jeg har holdt meg til nettutbyggingsdivisjonen fordi jeg så store muligheter i prosjektet der jeg startet. i vestre korridor prosjektet jobber jeg som planlegger og admini-strator. Traineestillingen har gitt meg en mulighet til å følge dette prosjektet fra tre forskjellige avdelinger.

– i tillegg får jeg muligheten til å delta på kurs både eksternt og internt i bedriften. dette har gitt meg en unik erfaring innen prosjektgjennomføring i Statnett, og dermed sikret meg en sentral plassering som planlegger og administrator, opplyser Matias.

Med morgenkaffen på plass starter han dagen med plan-legging, møter, oppfølging, setter opp budsjetter og admini-strerer i forhold til dokumenthåndtering. Statnett er en privat men offentlig eid bedrift og følger dermed strenge krav om arkivering.

STATNETT

PlAssen FORå nå nYe HØYdeR

54

– det er veldig gøy å jobbe på prosjekter fordi vi må hele tiden lage strategier for hvordan vi skal nå målene våres. vi vet ikke helt hva dagen vil bringe, og da er det en fordel å være fl ink å tilpasse seg situasjonen og håndtere utfordringene vi møter.

EN SOSIAL OG SPORTY GJENGFør Matias begynte på sommerjobb hos Statnett var han klar over hva han gikk til. Han kjente fl ere tidligere studenter som jobbet der, og hadde dermed fått litt innblikk i hvordan det fungerte hos Statnett.

– arbeidsmiljøet i bedriften er kjempebra. det er preget av et ungt og sporty miljø. det er absolutt ikke noen gubbe-bransje, men heller en god blanding av alder og kjønn.

– vi har en ungdomsgruppe som arrangerer turer, faglunsj og fredagspils. Statnett har treningsgrupper, som f.eks. klatring, fotball og løping, vi kan melde oss inn i. disse gruppene har faste treningsdager hvor alle er velkomne. Traineene har også sammenkomster i regi av jobben, med aktiviteter som for eksempel bowling, quiz og fagturer.

FUNNET SIN PLASSi fremtiden ser Matias for seg en plass i Statnett som prosjekt-leder når han har fått mer erfaring. Prosjektet han jobber på nå ble påbegynt i 2009 og er forventet ferdig i 2020. da har han god tid på å utmerke seg.

– det er veldig mye som skjer hos oss, så hvis en bare har engasjement og arbeidsvilje så kan en komme dit en vil. det er ikke alle prosjekter som varer like lenge som det jeg er på. Uansett er det ikke tvil om at en lærer utrolig mye på disse prosjektene.

– en lærer å jobbe strukturert og å holde orden på hva som er planlagt. Samtidig er det viktig å bruke sine sosiale egen-skaper for å få det beste ut av ressursene vi har rundt oss, forklarer han.

Utbygging, oppgradering og drift av kraftnettet er en viktig del av infrastrukturen vi er avhengig av i norge. Statnett er systemoperatør og eier av sentralnettet og har dermed et stort og viktig samfunnsansvar.

– det er mange spennende prosjekter som skal gjennomføresi fremtiden, da Statnett skal bygge neste generasjon sentral-nett. Jeg gleder meg!

Statnett er et statligeid selskap som eier, bygger og drifter det nasjonalestrømnettet. Selskapet har omlag 900 ansatte, med hovedkontor i Oslo og virksomhet over hele landet.

Traineeordningen: Statnett tar hvert år inn nyutdannede masterkandidaterfra teknologi, økonomi, stats- eller samfunnsvitenskap, eller fra andre relevante fag. Som trainee blir du fastansatt, får tett oppfølging og sjansen til å jobbe i forskjellige avdelinger.Statnett søker kandidater som harstudert forskjellige steder, har avlagtmastergrad og er engasjert i miljøet.

les mer på våre nettsider.

Kontakt:rekrutteringshenvendelser:studentkontakt@statnett.no

Henvendelser om traineeordning:anders dolve, traineeansvarlig(+47) 473 83 825anders.dolve@statnett.no

www.statnett.no

Arbeidsmiljøet i bedriften er kjempebra. Deter preget av et ungt og sporty miljø. Det er absolutt ikke noen gubbebransje, men helleren god blanding av alder og kjønn.

”Matias Theisen, sivilingeniør

Statnett

Oslo ogAkershus

Elektrofag

55

Henrik gjelseth Hansen har kastet seg på bølgen av ingeniører som ser en fremtid i olje- og gass-industrien. Som automasjonsingeniør i Siemens er han sikret kontinuerlig personlig utvikling i et stort internasjonalt selskap.

når vi først har fått Henrik i tale, er han usjenert nok til å umiddelbart forklare hvorfor det ble nettopp Siemens som fi kk underskriften hans etter studiene.

– Blir du først ansatt i Siemens, har du uendelige muligheter til å utvikle deg i hvilken retning du vil. du kan jobbe uten-lands, du kan reise offshore og det blir lagt til rette for at du skal kunne stige i gradene hvis ambisjonene dine oppfyller kravene. derfor var det en såkalt ”no-brainer” for meg.

LAGER PROGRAMMER TIL BRUK PÅ PLATTFORMERHenrik er utdannet sivilingeniør i teknisk kybernetikk på nTnU, med fordypning innen olje- og gass. Omformulert for oss dødelige betyr det at 25-åringen er utdannet innen elektronikk, data og programmering spesielt rettet mot automasjonssystemer som brukes av oljeselskapene på blant annet plattformer. Henrik utdyper.

– Min jobb handler om å lage plattformenes automasjons-systemer som styrer for eksempel lys, ventiler og kjøling,

men også programmere systemer som regulerer og styrer oljeproduksjonen.

Med en mastergradoppgave som handlet om hvordan man kan optimalisere oljeproduksjonen via automasjon, er detikke tvil om at Henrik er på riktig sted.

– arbeidsoppgavene mine passer perfekt med kunnskapen jeg tilegnet meg gjennom studiene mine. når Siemens får en kontrakt som inkluderer automasjonsløsninger, setter vi oss først ned og lager en liste over hva som skal skje i løs-ningen. deretter programmerer vi denne løsningen inn i et PlS-program (Programmerbar logisk styring) spesial-designet av Siemens.

det høres kanskje ut som en uhyre avansert jobb, men Henrik presiserer at alle nyansatte deltar på introduksjonskurs og annen lærerik kursing relatert til ansvaret i noen uker etter første arbeidsdag.

– Jeg kan ikke si annet enn at jeg er veldig fornøyd med måten jeg ble fulgt opp da jeg var helt fersk. Jeg deltok på et kult introduksjonskurs og fi kk ikke minst være med på tur til Praha som en slags ”kick-off” for selskapet.

INGENIØRER VIKTIGE FOR INDUSTRIEN Man kan ikke kalle Henrik noe annet enn en ekte entusiast innen sitt felt. Han visste knapt hva kybernetikk var før han

SieMenS

skAP FRemtIdenseneRGIkIldeR

56

Siemens er en global aktør som utvi-kler høyteknologiske og innovative løs-ninger for industri- og energisek-toren, til byer og helsevesenet. vi erverdens største leverandør av bære-kraftige og miljøvennlige løsninger, og over en tredjedel av omsetningen kommer fra vår grønne portefølje.

vi er rundt 1900 engasjerte og dyk-tige medarbeidere i norge, som alle er med på å levere bærekraftige løs-ninger for morgendagens samfunn.

Siemens’ visjon er å være en pionér- innen energieffektivisering, indu-striell produktivitet, kostnadseffektivog personlig helse, samt intelligente infrastrukturløsninger. en pionér etter-later synlige fotavtrykk i historiebø-kene og er en tydelig pådriver i utvik-lingen av samfunnet. vår kunnskap, styrke og ressurser gir oss kraft tilå takle de utfordringene som kom-mer, og vår pionerånd driver oss mot å oppdage banebrytende løsninger. vi ser muligheter der andre ser prob-lemer, og ønsker å fi nne løsningene på de utfordringene verden står over-for.

våre grunnverdier - excellent, re-sponsible og innovative - angir ret-ningen for hvordan vi jobber, og er en integrert del av vår hverdag og forretning.

Kontakt:kompetanse.no@siemens.comhttps://twitter.com/SiemensJobb

www.Siemens.no/jobb

startet studiene, men har etter hvert fått stor respekt for emnet. dels på grunn av kompetansen du får og dels på grunn av mulighetene videre.

– automasjonsingenører, eller softwareingeniører som du også kan kalle slike som meg, er uhyre viktige for bedrifter som for eksempel Siemens. det er for så vidt ingeniører gene-relt. industrien er jo hele tiden i utvikling og alle jobber skal effektiviseres. det er der vi kommer inn, sier Henrik.

AMBISJONER OM Å LEDEdet er ikke et eneste tegn på anger å spore når Henrik for-teller om hverdagen i Siemens. Han nyter den nåværende arbeidstilværelsen, men har likevel tenkt litt på fremtiden.

– Jeg ser for meg noen år til i denne stillingen, for deretter å gå over i mer prosjektlederbasert stilling. ambisjonen er jo med tiden å jobbe mer innenfor management, altså å ledemer. det er jo en vinn/vinn-situasjon. da kan jo en av leserne ta over min tidligere stilling. det er absolutt verdt det, gli-ser han.

Siemens

Oslo ogAkershus

Elektrofag

57

– Penger er ikke det viktigste. Fem ord du sann-synligvis ikke kommer til å høre fra arbeidsgiverendin. Med mindre du jobber i installatøren aS da. der er nemlig trivsel, samhold og utvikling det aller viktigste.

– Først jobber vi. Så har vi det litt kult, smiler Steinar Husby (21).

Han har utvilsomt funnet en arbeidsgiver som setter trivselog utvikling i fokus, et herlig kompromiss og et friskt pust fra vår normale og nærmest robotaktige hverdag som ofte varer åtte til fi re, fem dager i uka. Jada, den sunne driften er selvfølgelig også til stede, men det handler ikke om å bli størst mulig på kortest mulig tid, med maksimal inntjening.

i installatøren handler det om å sette de ansatte i fokus og la bedriften vokse i sitt eget tempo. Og vokse, det gjør den så absolutt.

– vi er en forholdsvis liten og nystartet avdeling i Oslo, men på sikt må vi nok ansette noen fl ere vi er i sterk vekst og hvis vi lander serviceavtalene og prosjektene vi for-handler om, kan det se ut til at det blir enda lysere tider i møte. vi får se, sier Steinar hemmelighetsfullt.

KOMBINERER JOBB OG STUDIERinstallatøren er tilknyttet kjeden el-proffen, har sine røtter i Østfold, men har nå hele Østlandet som satsnings-område. Hovedkontoret er i Fredrikstad, med datterselskaper i Sarpsborg, askim/Slitu og Oslo. Bedriften er med sine 100 ansatte en av regionens ledende elektroinstallatører, medspesialkompetanse innen store og små prosjektbaserteoppdrag for byggentreprenører, private, stat og kommuner.

Steinar, nylig utdannet serviceelektriker med tittelen montør,føler helt klart han er på riktig plass i forhold til arbeids-miljø og utvikling.

– Kollegene støtter hverandre hele tiden og bidrar med mye nyttig kunnskap. det setter jeg pris på.

Selv om det ikke er lenge siden han besto fagbrevet, har han allerede startet på videre studier for å få bredere kompetanse innen elkraft. Selvsagt med arbeidsgiverens fulle støtte.

– akkurat nå har jeg en ganske hektisk timeplan som tok meg litt tid å bli vant til. Jeg jobber jo fortsatt fulltid og kombinerer det med elkraftstudier som hovedsakelig skjer på nett via Steinkjer fagskole. Studiene forløper seg over tre år og kan sammenlignes med bachelorutdanning.

INSTALLATØREN

elektROBedRIFt med utvIklInG I FOkus

58

Magnus Haugen, daglig leder i installatøren avd. Oslo, for-teller at videreutdanning helt klart er noe man oppfordrer til og legger til rette for i bedriften.

– Som bedrift setter vi selvsagt pris på bred kompetanse. det er også viktig for de ansatte at de får muligheten til å utvikle seg og ikke står på stedet hvil.

HÅPER Å JOBBE MER ADMINISTRATIVTFagskoleutdanningen i elkraft gir Steinar muligheten til å jobbe direkte med planlegging, vedlikehold og installasjon av elektriske anlegg, et arbeidsansvar som er viktig for en hvilken som helst elektroinstallatør. derfor håper han at utdanningen gir ham muligheten til å jobbe mer med plan-legging, prosjektledelse og kundekontakt. Frem til eksamen tar han derimot hver dag som den kommer.

– nå ligger fokuset mitt på å gjøre en god jobb, hver eneste dag. Jeg har i dag ansvar for service på videregående skoler i Follo-distriktet, noe som ikke er bare-bare, avslutter han med glimt i øyet.

EL-PROFFEN, en viktig støttespillerinstallatøren aS er medlem i norges største eletrikerkjede, el-PrOFFen. el-PrOFFen har i dag ca. 170 med-lemsbedrifter og nesten 3000 ansatte, og du fi nner oss over hele landet.

el-PrOFFen forhandler bransjens største innkjøpsavtale på over 600 millioner kroner, og vi samarbeider med de ledende leverandører og gros-sister i markedet. vår forhandlings-makt garanterer våre kunder gun-stige betingelser.

vår visjon er at el-PrOFFen skal være norges ledende elektrikerkjede, frem-stå enhetlig og forutsigbar slik at våre medlemsbedrifter blir vinnere i sitt lokale markedet.

elektrikere fra el-PrOFFen er ideellesamarbeidspartnere for små og store virksomheter. vi dekker alle typer installasjoner og er raskt på pletten.vi stiller opp på faste oppdrag ellerved akutte behov, og gir deg ekspert-råd om blant annet energieffektivi-sering, belysning, oppvarming og el-sikkerhet.

vil du vite mer om el-PrOFFen, gå inn på www.elproffen.no.

Kontakt:installatøren aS(+47) 40 00 21 22post@installatoren.as

www.installatoren.as

Steinar Husby, elektriker.

Installatøren

Oslo ogAkershus

Elektrofag

59

elTel

3, 2, 1, ACtIOn!

Med et mål om å bli europas ledende infranet-entreprenør, har eltel en plan som krever blod og svette i fl ere år fremover. noen vil kanskje si det blir vanskelig, men etter en prat med ingeniøren richard Sherrock og lærlingen endre Sagstad kan selv den største pessimisten få troen på at det kan være hold i denne ambisiøse målsettingen.

STORT FOKUS PÅ UNGE ANSATTEMan hører alltid et snev av entusiasme i stemmen når man prater med de ansatte i eltel. et slags eget tonefall som gjør en nysgjerrig på hvorfor det er slik. i hvert fall er det slik når undertegnede prater med richard Sherrock (26) og endre Sagstad (19). de er begge relativt ferske i bedriften med drøyt halvannet års fartstid, men prater likevel med roen og erfaringen til ansatte med et tosifret antall år i jobben. Hvorfor?

– For det første har eltel et utrolig bra opplæringsprogram for nyansatte. For det andre har vi mange dyktige kolleger som vet å lære bort kunnskap. Sist, men ikke minst, eltel er kanskje den bedriften med størst fokus på en unge ansatte, noe som gjenspeiles i blant annen min historie her, forklarer richard.

26-åringen sikter naturlig nok til stegene han har tatt siden han startet i eltel. Med en ingeniørutdannelse i kommunikasjonssystemer fra Høgskolen i Bergen, ble han ansatt som planlegger i desember 2010, men har allerede nå rukket å bli forfremmet til både prosjektleder og nå sist teamleder. Og æren til hans personlige utvikling tilskrives et fremragende traineeprogram og fl inke kolleger.

– i løpet av de første seks månedene som trainee fi kk jeg oppleve alt fra å jobbe ute med montører til skjøting av kabler og systemplanlegging. Jeg fi kk erfaring innen det meste. når man i tillegg er omgitt av fl inke kolleger som alltid er behjelpelige, er det vanskelig å ikke trives, smiler han før han fortsetter.

– eltel har en unik fi losofi for de nyansatte. Man blir rett og slett kastet litt ut i det, på en positiv måte. Utfordringene kommer med en gang slik at man må pre-stere umiddelbart, og på denne måten får man en bratt erfaring- og læringskurve. Helt perfekt, understreker han.

ELTEL – EN ÅPENBARINGlærlingen endre Sagstad er en annen som har en liten solskinnshistorie på lager. Med en litt annerledes bak-grunn enn richard, dog med like stor viktighet i arbeidet som gjøres, er han på vei inn i sitt siste år som lærling i telekommunikasjon. Han betegner jobben i eltel som en

60

Eltel skal bli europas ledende infranet-entreprenør. det krever strukturert arbeid og en felles arbeidsmetodikk.

Med over 400 team bestående av 20 medarbeidere spredt i 10 land ereltel en ledende aktør innen infranet-bransjen. vi skal være pioner innen teknologi og en foregangsbedrift innen effektivt arbeid.

eltel konsernet har ca 8000 med-arbeidere og en omsetning på 1011 millioner euro.

eltel i norge har ca 600 medarbeidere spredt over hele landet. i norge er jobber vi innenfor forretningsom-rådene Telekom Fastnett, Mobil Tele-kommunikasjon, Jernbane og Smart Måleravlesning.

Kontakt:Stanseveien 21,Kalbakken0975 Oslo( + 47) 815 35 835

www.eltelnetworks.com

åpenbaring etter han litt etter litt begynte å gå lei skole-gang på fulltid.

–det var egentlig veldig kjekt på elektrolinja og data-elektronikklinja, men jeg har alltid vært mer interesserti å komme meg ut i jobb. derfor fi kk jeg en helt ny motiva-sjon etter jeg begynte læretiden min her.

endre føler han blir tatt godt vare på og gleder seg spesielt til å jobbe selvstendig det siste halvåret som lærling. da kan han endelig bryne de små grå på forskjellig problemløsing, som er en god forberedelse til tiden etter fagprøven.

– Frem til nå har vi drevet vedlikehold og reparert det som har med internett og tele å gjøre. For det meste stolper og sentraler. Jeg har fått god opplæring av de mer rutinerte montørene, men akkurat nå ser jeg bare frem til å utfor-dre meg selv frem mot den store prøven, sier 19-åringen entusiastisk.

Både richard og endre er enige om at eltel er veien å gå hvis du vil ha action og ansvar på jobb fra aller første dag.

– arbeidsdagene her er alltid spennende. det er høyt tempo både på kontoret og ute i feltarbeidet, så man har sjelden tid til å kjede seg, avslutter de humoristisk.

Eltel

Oslo ogAkershus

Elektrofag

61

HelSedireKTOraTeT

velG Helse-OG OPPvekstFAG!Ønsker du deg en variert og meningsfylt jobb? Jobb med barn, unge, eldre, personer med funk-sjonsnedsettelse, psykiske lidelser og andre somtrenger deg! Ta to år på helse- og oppvekstfag i videregående skole, to år i lære og få fagbrev som helsefagarbeider. du kan også velge mellom fl ere andre yrker etter vg1 helse- og oppvekstfag.

HVA GJØR EN HELSEFAGARBEIDER?Som helsefagarbeider jobber du i nær kontakt med men- nesker. Blant dine oppgaver er å gi praktisk og faglig hjelp og omsorg til mennesker som trenger det.

du har varierte arbeidsdager og kontakt med mennesker i alle aldre. noen er syke, andre har nedsatt funksjonsevne eller skal trene seg opp etter en ulykke. din jobb er å hjelpe dem til å mestre sitt eget liv.

Helsefagarbeideren jobber blant annet:

• På sykehus

• På sykehjem

• Hjemme hos mennesker som trenger hjelp

• innen psykisk helse

• i rusomsorgen

• i opptrenings- og behandlingssentre

• i skolen, med barn som trenger ekstra hjelp

HVORDAN BLIR DU HELSEFAGARBEIDER?For å bli helsefagarbeider velger du helse- og oppvekst-fag på vg1. etter vg1 velger du helsearbeiderfaget på vg2. deretter har du læretid i helsearbeiderfaget i to år (vg3).

Hva får du?

• Samfunnet har stort behov for helsefagarbeidere. du kan få jobb i hele landet.

• lønn under opplæring: i læretiden får du en årslønn fordelt over to år, ca. 286.000 kroner (2011).

• ekstra betalt hvis du jobber kveld, helg eller i høytidene.

• Som ferdig utdannet helsefagarbeider vil du i en normal vaktordning tjene ca. 326.000 kroner i året (2011).

• gode muligheter til å videreutdanne deg.

UTDANNINGEN ER BÅDE TEORETISK OG PRAKTISKvelger du helsearbeiderfaget, får du en annerledes skole- dag enn du er vant til. deler av undervisningen er i klasse- rommet, men du kan også være mye ute blant folk.

Utdanningen gir deg en god blanding av teori og praksis. den ene dagen lærer du om kosthold på skolen. neste dag skal du hjelpe en slagpasient med frokosten. du ser sammenhengen mellom det du lærer på skolen og det du gjør på jobb.

Helsefagarbeideren lærer blant annet:

• Helsefremmende arbeid, som sykdomslære, sykepleie, kosthold og førstehjelp

• Yrkesutøvelse, som etikk, planlegging og dokumentasjon, lover og forskrifter

• Kommunikasjon og samhandling, som brukermedvirkning, observasjon og rapportering

Les mer på:www.helseogsosialfag.no

62

– Kalde hoder og varme hender!Fra livets begynnelse til slutt, kommer vi i kontakt med flinke og godt utdannede mennesker som har valgt å jobbe med helse- og oppvekstfag. Mulighetene er mange og du kan arbeide ved sykehus, offentlige institu-sjoner - internasjonalt eller i din hjemkommune. Jobber inne helse- og oppvekstfag finnes overalt i hele landet, og det er stor etterspørsel etter fl ere fl inke folk. Yrkene krever ulik grad av kompetanse, men felles for hele fagretningen er at du som velger helse- og oppvekstfag må bry deg om og kunne ta hensyn til andre mennesker.

du bør være fl ink til å kommunisere og lytte til andre og trives med mennesker i alle livssituasjoner. i fl ere yrker kreves det politiattest.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker hvor egne holdninger, kunn-skaper om helsefremmende arbeid, livsstilssykdommer, arbeidsmiljø og kulturforskjeller er viktig, og hvor det stilles krav til helhetlig tenkning og tverrfaglig samarbeid.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.helsedirektoratet.nowww.vestreviken.no - www.farmasifag.no - www.poznan.no

HELSE- OG OPPVEKSTFAG

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Helse- og oppvekstfag –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Helse- og oppvekstfag –> For lærere - Kompetansemål

HELS

E- OG

OP

PVEK

STFAG

63

Ønsker du deg et levende arbeidsmiljø, varierte oppgaver – og muligheter for videreutvikling i mange ulike retninger? vestre viken trenger dyktige mennesker i mange ulike yrker.

– Selvfølgelig trenger vi leger, psykologer, sykepleiere oghjelpepleiere. vi trenger radiografer, bioingeniører, fysiotera-peuter, ambulansearbeidere og alle de yrkesgruppene vi van-ligvis forbinder med helsevesenet. Men et sykehus omfatter mye mer, sier Karin ask-Henriksen, Hr-sjef i vestre viken.

EGET SAMFUNN – Her har vi mange dyktige fagfolk til å behandle pasien-tene våre. Men for at pasientbehandlingen skal bli god, må det også fi nnes et korps av mennesker som jobber for å legge forholdene til rette.

– det er brev som skal skrives, iKT-systemer som skal driftes, mat som skal serveres, bygninger som skal holdes ved like og massevis av små og store oppgaver som må utføresfor at sykehusmaskineriet skal fungere. vi er rundt 9000 medarbeider, og alle er avhengige av hverandre for å skape best mulige forhold for pasientene.

SPENNENDE OG UTVIKLENDE ARBEIDSPLASS – livssituasjonen din endrer seg og målene dine kan for-andres. det å jobbe på et sykehus gir store muligheter for variasjon i arbeidsoppgaver og muligheter for god faglig utvikling. det er spennende å jobbe i tverrfaglige team og ingen dager er like.

– du kan jobbe i full stilling eller i en deltidsstilling og ta ekstravakter dersom du vil jobbe mer. eller kanskje du bare vil jobbe litt nå og da ved siden av studier? Uansett så er våre systemer fl eksible, og vi har en egen vikarsentral som fungerer som et bemanningsbyrå og formidler vakter og engasjementet rundt i hele sykehuset, sier ask-Henriksen.

EGNE VELFERDSTILBUD – vestre viken tilbyr sine ansatte, gjennom en egen velferds-forening, mange gode velferdstilbud. Blant annet dispo-nerer vi hytter på fjellet og leiligheter i italia, Frankrike og Kroatia.

– det arrangeres felles turer og andre sosiale arrange-menter sommer som vinter. å være på tur med kollegerlangs rallarvegen – eller på Jostedalsbreen betyr mye for trivsel og arbeidsmiljø, og jeg tror dette sikkert vil friste fl ere, smiler Karin.

veSTre viKen HF

deR InGendAGeR eR lIke

64

Vestre Viken helseforetak leverer sykehus- og spesialisthelsetjenester til 450.000 mennesker i 26 kom-muner. Helseforetaket har ca 9000 ansatte.

Helseforetaket ble etablert 1. juli 2009 da ringerike sykehus, Syke-huset Buskerud, Sykehuset asker ogBærum, og Kongsberg sykehus ble slått sammen. vestre viken er organi-sert i 8 klinikker.

For mer informasjon, gå inn på våre nettsider.

Kontakt:vestre viken HFWergelands gate 103004 drammen(+47) 32 86 11 00postmottak@vestreviken.no

www.vestreviken.no

Lyst til å jobbe hos oss? Alle ledige stillinger finnerdu på foretakets nettside. For mer informasjon se:www.vestreviken.no

VestreVken HF

Oslo ogAkershus

Helse- og oppvekstfag

Karin Ask-Henriksen, HR-sjef i Vestre Viken.

Her har vi mange dyktige fagfolk tilå behandle pasientene våre. Men for atpasientbehandlingen skal bli god, må detogså finnes et korps av mennesker somjobber for å legge forholdene til rette.

”

Behandling med et smil. Foto: Marte Garmann .Johnsen

Nicolay Skovli, ambulansesjåfør.

65

er du interessert i helse og medisin og hvordan legemidlene virker? Kan du tenke deg en jobb hvor spørsmål og informasjon om legemidler og riktig legemiddelbruk står sentralt? da er farmasistudiet noe for deg!

FARMASØYTChristina dvergsnes (26) er utdannet provisorfarmasøyt fra Universitetet i Oslo. Hun gikk allmennfaglig linje på Kristiansand Katedralskole, før hun tok en femårig master-grad i farmasi ved Universitetet i Oslo. nå lever hun drøm-men som apoteker, eller daglig leder om du vil, ved Boots apotek på Oslo S.

– På farmasistudiet lærer du blant annet om virkestof-fene som brukes i legemidler, hvilken effekt de har på kroppen og hvordan man skal bruke de til å forebygge og behandle sykdom. alt dette krever gode kunnskaper i kjemiske, bio-logiske, medisinske og farmasøytiske fag, sier Christina.

Hun forteller videre at det aldri var noe tvil om hva hun ønsket å studere etter videregående.

– Jeg er veldig interessert i realfag og det var egentlig hovedgrunnen til at jeg søkte meg inn på farmasistudiet. det passet meg helt perfekt å jobbe som farmasøyt. at jeg nå er apoteker midt i Oslo sentrum er egentlig bare en bonus.

PRAKTISK OPPLÆRINGi farmasistudiet inngår laboratoriearbeid og praktisk opplæring i fremstilling av salver, miksturer, tabletter og andre legemiddelformer. i løpet av studietiden får du også oppgaver som gir trening i kommunikasjon og formidling. dette er ferdigheter som kommer til nytte når du som farmasøyt gir informasjon og vei-ledning i kontakt med pasienter, publikum og annet helsepersonell.

Christine trives i rollen som driftsansvarlig og ser frem til hver eneste dag. Utfordringene kommer rekende på rekke og rad, noe som gjør at det aldri blir kjedelige arbeidsdager for den blide Oslo-jenta.

– normalt sett består min arbeidsdag av legekontakt, kundebehandling, reseptekspedering, regnskap, admi-nistrasjon og oppfølging og ansvar i forhold til perso-nalet. det er med andre ord alltid noe å henge fingrene i, smiler hun.

– For meg er det den positive og varierte hverdagen som gjør at jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. vi har et godt arbeidsmiljø og jeg trives med å snakke med alle slags kunder. aller best er det når jeg får bruk for kunn-skapen min og hjelper kundene til et enklere liv.

Christina vil mer enn gjerne anbefale farmasistudiene til unge mennesker med en interesse for realfag. ikke bare er det et interessant og lærerikt studie, men også

FarMaSi

med FOkusPå kunnskAP

66

jobben som venter i ettertid er mer enn hun hadde for-ventet seg.

– å jobbe som apoteker svarer absolutt til forventningene jeg hadde, om ikke mer. det er en lærerik bransje i konstant utvikling, så her må man være forberedt på å bruke de små grå hver eneste dag. det er alltid spennende i farmasi-bransjen, avslutter hun smilende.

FARMASIUTDANNINGENen masterutdanning i farmasi tar totalt fem år, og leder til tittelen provisorfarmasøyt. du må ha denne tittelen for å bli apoteker (daglig leder for et apotek). i norge kan du studere ved Universitetet i Oslo, Bergen eller Tromsø.

i løpet av studiet skal studentene ha til sammen seks måneders praksis på apotek. Studentene ved UiB har et obligatorisk opp-hold ved et studiested i england i 7. semester. Også UiO tilbyr utenlandsopphold/utveksling i løpet av studietiden.

i det siste studieåret skal det gjennomføres en masteroppgave (veiledet forskningsoppgave). Studentene velger selv tema for oppgaven.

www.farmasifag.no

FarMaSi

med FOkusPå kunnskAP

Apotekforeningen er en bransjeorga-nisasjon for alle apotekene i norge. Foreningen jobber for høy kvalitet på apotektjenester og gode rammevilkår for apotekene.

gjennom farmasistudiet blir du eks-pert på legemidler. du vil lære hvilkevirkestoffer som brukes som lege-midler, hvilken effekt legemidlene har på kroppen, hvordan legemidlene brukes for å forebygge og behandle sykdom, hvordan legemidler frem-stilles og hvordan legemidler utvikles.alt dette krever gode kunnskaper i kjemiske, biologiske, medisinske og farmasøytiske fag.

du får også kunnskap om helse-vesenet, legemiddellovgivningen ogom legemiddelbruk sett i et sam-funnsperspektiv. en del av studiet er praktisk rettet, og det gis opplæring i fremstilling av salver, miksturer, tabletter mv. i tillegg får du opp-gaver som gir trening i kommunika-sjon og formidling. dette er ferdig-heter som kommer til nytte når dusenere skal jobbe som farmasøyt, oggi råd og veiledning til pasienter, publikum eller annet helsepersonell.

det fi nnes to forskjellige farmasøyt-utdanninger. du kan bli provisor-farmasøyt med et femårig studie til mastergrad ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, eller du kan bli reseptarfarmasøyt med et treårig studie til bachelorgrad ved høgskolen i Oslo eller namsos.

Kontakt:apotekforeningen(+47) 21 62 02 00apotekforeningen@apotek.no

Over: Aldri en kjedelig dag i farmasibranjsen.T.v.: Christina Dvergsnes (nr. 3 fra venstre) trives godt blant sine ansatte på Oslo S.

Apotek-foreningen

Oslo ogAkershus

Helse- og oppvekstfag

67

POZNAN UNIVERSITY OF MEDICAL SCIENCES, POZNANer et av Polens aller beste medisinske universiteter med mer enn 1000 internasjonale studenter. lengst erfaring med engelskspråklige studier i Polen, og fl est ulike studier:

• Fysioterapi – 3 år

• Tannlege – 5 år

• Medisin – 6 år

• Farmasi – 6 år

• Medisin – 4 år

COLLEGIUM MEDICUM, NICOLAUS COPERNICUSUNIVERSITY, BYDGOSZCZet anerkjent universitet med god oppfølging av den enkelte student. Trivelig studentmiljø med 130 skandi-naviske studenter.

• Medisin – 6 år

MEDISINSKE STUDIER I POZNANELLER BYDGOSZCZ GIR DEG:

• Utdanning av høy kvalitet

• all undervisning på engelsk

• rimelige bo- og levekostnader

• Stipend og lån fra lånekassa

• et godt studentmiljø med samhold og trivsel

• en studietid med mange spennende opplevelser

• variert praksis på universitetssykehus

• internasjonal erfaring og kulturforståelse

• grunnlag for autorisasjon i norge etter turnustjeneste/praksis.

Agder Vitenskapsakademi veileder deg fra søknad til studie-start. Søk gjerne allerede fra januar. For mer informasjon:

www.poznan.nofacebook.com/Agder.Vitenskapsakademi

Kontakt:Agder Vitenskapsakademi,Kristiansand(+47) 38 14 14 75poznan@uia.nocm-byd@uia.no

agder viTenSKaPSaKadeMi

medIsInskestudIeR I POlen

68

– Når de gode historier skal formidles!Og disse historiene kan være foto, tekst, lys, lyd , 3d, fi lm eller andre måter å uttrykke seg på. liker du å kommunisere med andre mennesker? Ser du nyheter og gode saker der andre bare ser? liker du å skrive? Ta bilder? var det du som alltid meldte deg først når gruppeoppgaven skulle presen-teres i lyd og bilder for klassen?

– Velkommen til utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon! du som velger medier og kommunikasjon bør ha kreative evner og kunne kommunisere med andre, både skriftlig og muntlig. i tillegg bør du ha godt fargesyn og være interessert i iKT og digital teknologi. gode samarbeids-evner, fl eksibilitet, evne til kritisk tenkning og analyse er også viktig.

Medier og kommunikasjon forbereder eleven på yrker innen reklame- og kommunikasjonsbyråer, magasinredaksjoner, forlag, trykkerier, markeds-avdelinger, fotobedrifter, internettbedrifter, fi lmselskaper, radio og fjernsyn.

Svennebrev kan tas innen fotograffaget eller mediagrafi kerfaget etter to år videregående skole og påfølgende to års læretid i bedrift. Fagbrev kan oppnås etter fullført programområde Mediedesign.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.kreativtforum.nowww.norgeskreativefagskole.no - www.opera.com

MEDIER OG KOMMUNIKASJON

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Medier og kommunikasjon –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Medier og kommunikasjon –> For lærere - Kompetansemål

MED

IER O

G KO

MM

UN

IKA

SJO

N

69

i hjertet av hovedstaden ligger norges Kreative Fagskole, stedet der tusenvis av ideer skapes daglig. i et yrende fagmiljø utdannes kreative sjeler på samlebånd, uansett bakgrunn. er du usikker på om du har det som trengs, fortvil ikke; kreativitet kan nemlig læres.

attraktiv beliggenhet, faglig mangfold og et pulserende studentliv. Teknisk oppdatert og utfordrende. Slik kunne man holdt på i en evighet. det finnes mange ord som kan beskrive nKF, kanskje opptil fl ere hundre, men det er garantert ett som skiller seg ut og sannsynligvis vil bli nevnt av hver eneste student; kreativt. Ufattelig kreativt.

Men det er kanskje ikke så overraskende når man er omgitt av åtte hundre studenter og et mylder av anerkjente bransje-folk med årelang erfaring.

– du tror kanskje ikke du er kreativ når du trår inn i lokalet første studiedag, men vær sikker på at du kommer til å overraske deg selv. Jeg kjenner en god del som i løpet av de første dagene nervøst sa ”åh, jeg er ikke det minste kreativ!”. gjett hva, de samme personene har etter hvert pønsket frem de aller beste ideene, forteller reklame og merkekommunikasjonstudenten Michael Solbakken (22).

MYE Å LÆRE SELV FOR DEN ERFARNETross sin unge alder, har Michael allerede opparbeidet seg lang erfaring innen medier og kommunikasjon. Helt siden 16-årsalderen har han vært involvert i radioproduksjon, først som programleder på lokalradio i hjembyen alta, der-etter for energy og nrK p3 i Trondheim. Senest var han involvert i Finn.no-prosjektet ”Finnland”, et engasjement som virkelig åpnet øynene hans for reklameverdenen.

– det var først etter ”Finnland” jeg bestemte meg for åstudere videre. Jeg hadde fl ere skoler å velge mellom, men anbefalinger fra venner og bekjente, kombinert med inn-trykket etter den første dialogen min med nKF, gjorde at valget mitt ble ganske enkelt.

PRAKTISKE STUDIERen annen som tilbringer studiehverdagene på nKF i Oslo, er elizabeth næss fra åmot i Modum kommune (23). Hun erinne i sitt andre år som journaliststudent og skal straks ut i to måneder lang praksis hos drammens Tidende, i regiav nKF. Hun forteller at hun startet på studiet helt uten journalist- eller skriveerfaring, men med tiden har opp-arbeidet seg kompetanse som på imponerende vis har gitt henne praksisplass hos norges nest eldste nålevende avis.

– den praktiske tilnærmingen til faget var utslagsgivende for at jeg valgte å studere her. lærerne er ikke rene aka-demikere, men snarere anerkjente bransjefolk med et bredt

nOrgeS KreaTive FagSKOle

kReAtIvItetkAn lÆRes

70

nettverk studentene nyter godt av. vi får blant annet i opp-gave å løse reelle kundeoppdrag, opplyser elizabeth før Michael utdyper.

– vi hadde nettopp en såkalt byråuke der vi ble inndelt i fem byråer på tvers av klassene. da var en av oppgavene å lage en kampanje for reklamebyrået Kitchen, hvor vinnerlaget fi kk ansettelse i byrået. Min gruppe vant dessverre ikke, men hele opplegget var et kjempekick og viser helt klart hvilke midler nKF tar i bruk for å sprite opp studiene.

VIL TIL UTLANDETnår de to obligatoriske studieårene er unnagjort for elizabeth og Michael, ønsker begge å ta et siste år i utlandet for å ta bachelor. nKF har et stort utvalg samarbeidsskoler spredt over hele verden, og tilbyr samtlige studenter med fullført utdanning å ta bachelor for å underbygge fagskoleutdan-ningen fra nKF.

– Planen min er å ta bachelor i Southampton i england. der-etter håper jeg at jeg får jobbe med tekst og radioreklame i et reklamebyrå, sier Michael.

– Fremtiden min avhenger litt av praksisperioden min hos drammens Tidende. det som gjelder i denne bransjen er joerfaring. Får jeg tilbud om vikariat etter praksisperioden min, blir nok utenlandsoppholdet noe utsatt, avslutter elizabeth smilende.

NKF

Oslo ogAkershus

Medier ogkommuni-

kasjon

Kreativitet kan læresdet fi nnes hundrevis av måter å løse en oppgave på. løsningen er ofte et helt annet sted enn du trodde og påvei til svaret er du gjerne innom mye forskjellig. Kreative prosesser er spen-nende å ta del i, fordi du aldri vet hvor du ender.

noen av veiene du utforsker leder til interessante, slående eller uventede svar, mens andre viser seg å ikke føre frem. Hvilke spor som gir det besteresultatet fi nner du bare ut ved å prøveforskjellige innfallsvinkler og jobbe hardt. rammer er trygt og godt, meni en kreativ utdannelse er noe av poenget å bryte med reglene og åpne sinnet, for å fi nne de løsningene alle andre overser.

Hos oss utvikler du dine kreative evner i et miljø som inspirerer. Fagtilbudet er praktisk rettet, slik at du blir klar for et langt liv innen kreative yrker.

Heldigvis fi nnes det ingen fasit.

Følg oss på Facebook:www.facebook.com/KreativFagskole

Kontakt:norges Kreative Fagskole,Campus KristianiaKirkegt. 24,0107 Oslo(+47) 815 68 090

www.norgeskreativefagskole.no

71

Opera Software er nok et kjent navn for de fl este teknologi-interesserte med respekt for seg selv.iT-giganten har brutt barrierer og utviklet verdens-kjente programvarer i en årrekke, og er blant annet innehaveren til nettleseren Opera og detsosiale nettverket My Opera. da er det ikke rart at fl ere hundre søker seg til Operas populære internshipprogram hvert eneste år.

Hvem er du?Mitt navn er Michael Clelland (27), født og oppvokst i Skottland og bor nå i Oslo der jeg jobber for i website-teamet til Opera.

Fortell litt om din utdanningsbakgrunn.etter å ha fullført videregående skole i aberdeen, startet jeg å studere fi losofi på universitetet i samme by. dessverre var det vanskelig å velge riktig karriere etter fi losofi studiene, så jeg valgte å returnere til universitetet og fortsette med informasjonsteknologi for studenter uten formell utdan-ning innen iT. det var et intenst år der vi lærte alt fra pro-grammering til prosjektledelse.

Hva er historien bak din fartstid i Opera?Jeg møtte min nåværende norske kjæreste da vi var stu-denter hjemme i Skottland. i slutten av 2011 var begge

ferdige med utdanningen og hun ble tilbudt jobb i Oslo. vi bestemte oss for å fl ytte, og jeg visste allerede da at Opera hadde hovedkontor i samme by og søkte etter kandidater til internshipprogrammet deres. det var en kjempemulighet for meg som ikke hadde relevant erfa-ring fra tidligere.

Hvordan fungerer egentlig internshipprogrammet?internshipprogrammet er et kortvarig vikariat rettet mot studenter og nyutdannede, og er designet for å gi innblikk og erfaring i hvordan det er å jobbe for en utvikler som Opera. intern’ene kommer fra hele verden og ordningen fungerer ofte som et stigbrett til en mer permanent stilling.

Hvordan opplevde du de første arbeidsdagene?Jeg må innrømme at jeg var ganske nervøs med tanke på at jeg ikke hadde noen erfaring foruten utdanningen, og at jeg ikke helt visste hva jeg gikk til. Tanken på at millioner av brukere bruker Operas produkter daglig er jo litt skrem-mende. Heldigvis var kollegene mine veldig lette å snakke med og fi kk meg til å føle meg hjemme umiddelbart., sam-tidig som jeg fi kk utdelt en mentor som hele tiden hjalp meg i arbeidet.

Du jobber jo i Operas ”Website team”. Hva innebærer det?Faktisk startet jeg internshipet i ”desktop Products team”. Selv om jeg nå formelt er i Websites teamet, er ansvaret mitt det samme som tidligere. vi utvikler og vedlikeholder

OPera SOFTWare

nORske veRdIeR IInteRnAsJOnAlt mIlJØ

72

tilleggsfunksjoner – extensions - til Operas populære nett-leser, fra layout design og CSS til programmering i HTMl og Javascript.

Hvordan ser en typisk arbeidsuke ut for deg?når jeg har utviklet en tilleggsfunksjon, er første steg å vise den til kollegene mine for feedback. vi lager deretter en for-bedret versjon og slik foregår prosessen til vi er fornøyde med både koding og design. Til slutt sørger vi for at koden er sikker før vi publiserer tilleggsfunksjonen. Hele prosessen er svært lærerik og veldig artig.

Hva er det kjekkeste med jobben din?det er vanskelig å trekke frem enkeltting, men først kan jeg jo si at dette er den første jobben der jeg ser frem til å stå opp tidlig for å gå på jobb. det er helt enkelt en glede å komme på jobb for å være kreativ. ellers er det en herlig følelse å utvikle et produkt fra start til slutt, spesielt når menneskene som tar det i bruk roser deg. da føler man seg stolt.

Hva er ambisjonene dine videre?Jeg håper selvsagt å bli hos Opera så lenge som mulig. Jeg har fortsatt mye å lære og føler dette er det riktige stedet å være for å utvikle meg videre. Forhåpentligvis klarer jeg åimponere dem såpass at de ønsker meg på fast basis.

Hvorfor vil du anbefale Opera til andremed et ønske om å jobbe i IT-bransjen? Opera er først og fremst en innovatør innen informasjons-teknologi. Jeg har lært utrolig mye og jeg har fått mulig-heter jeg ikke trodde jeg skulle få. et annet argument er at Opera har millioner av brukere, og muligheten til å utvikle programvare for en så stor målgruppe er bør utfordre de fl este.

www.opera.com

OperaSoftware

Oslo ogAkershus

Medier ogkommuni-

kasjon

Opera SoftwareThe worldwide World Wide Web. any device, any platform, any bandwidth, absolutely anywhere in the world — Opera Software was founded in 1994, based on the idea that accessto the Web should be a universal right.Opera Software aSa is listed on the Oslo Stock exchange under the ticker symbol OPera. 200 million people (and counting) are using the Opera,Opera Mobile and Opera Mini brow-sers. Participation changes everything.

learn more about Opera at:www.opera.com

Opera Softwares hovedkvarter i Oslo

73

da Bellona ble kjent på 1980-tallet, var det med hjelp av rendyrket miljøaktivisme. i dag jobber miljøstiftelsen med næringsliv og myndigheter i norge og internasjonalt for å fi nne de beste løsningene på klima og miljøproblemene. Men Bellona vil aldri slutte å utfordre og kreve.av: andreas Steenbuch Mathismoen

Flere av Bellonas dyktigste medarbeidere, de som drar det faglige lasset for Frederic Hauge, er unge og høyt utdannede. de har valgt jobb med mening fremfor jobber å bli fete av.

i snart 25 år har Bellona jobbet med miljø- og klimapro-blemer. Bellona har erfart at nøkkelen til å løse proble-matikken, er å samarbeide. det er blitt like viktig å vise maktfolk at det fi nnes gode, billige og tilgjengelige miljø-løsninger, som å påvise miljøproblemene.

gøril Tjetland (27) er sivilingeniør fra nTnU med master-grad innen petroleumsgeofag og ressursgeologi. Bjørn Utgård (31 år) er sivilingeniør fra nTnU med spesialise-ring innen ny teknologi for CO2-fangst. Han har i tillegg

studert energi- og klimapolitikk ved Kyoto University og Makerere University, og innovasjon ved Universitet i Oslo.

– når man jobber i næringslivet blir man ofte veldig låst i en bås til akkurat det man driver med. Her i Bellona kan jeg utfolde meg mer kreativt, og fi nne løsninger på proble-mer ut fra et bredere perspektiv.

Bjørn legger vekt på at dét å kunne få tenke fritt, være fri i jobben og tilnærmingen, og å jobbe med de andre i Bellonas dyktige fagavdeling, er blitt veldig viktig også for hans egen faglige utvikling.

– Jeg lærer noe nytt hver dag. Her tør jeg tenke, sier Bjørn.

gøril Tjetland verdsetter også friheten:

– det å jobbe i en organisasjon som Bellona gir meg muligheten til å ha innfl ytelse på hvordan jeg jobber, selv om det alltid er målrettet arbeid, sier hun.

vil du vite mer om Bellona, gå inn på:www.bellona.no

BellOna

slutteR AldRI å utFORdRe OG kReve!

- unikt arbeidsmiljø for løsninger

74

– Med naturen som verdens største kontor!visste du at oppdrettsnæringen er norges nest største eksportnæring?Trives du ute i frisk luft eller vil du sitte inne og forske? Uansett om du mener at din PC eller spaden er ditt viktigste verktøy; innen naturbruksfagene er det plass til alle.

det viktigste er at du som velger naturbruk er interessert i naturen, har praktisk håndlag, trives med å samarbeide med andre og har omsorg for mennesker, dyr og miljø. du bør like å arbeide ute, under varierende natur- og klimaforhold.

Hvis du velger vg3 naturbruk, gir utdanningsprogrammet studiekompetanse med mulighet for videre studier ved høyskoler eller universiteter. de øvrige vg3 gir yrkeskompetanse. du kan få arbeid innen ulike naturbruksyrker hvor det kreves forståelse for sammenhengen mellom biologisk produksjon, naturens tålegrenser og menneskelig aktivitet.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.bellona.no

NATURBRUK

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Naturbruk –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Naturbruk –> For lærere - Kompetansemål

NATU

RB

RU

K

75

SKRIV EN GOD SØKNAD!Bruk god tid på å utforme søknaden og Cv’en din. grundig arbeid i denne prosessen øker sannsynligheten for å blir innkalt til jobbintervju og kanskje også sannsynligheten for at du får jobben.

Hvordan komme inn på intervju?du har større sjanse for å bli innkalt til intervju om du skillerdeg ut gjennom søknaden. dette gjør du ved å være tydelig, motivert og målrettet. Hvis du blir innkalt til et jobbintervju, betyr det at de vurderer deg som kvalifi sert for stillingen. du har da klart å ”selge deg inn” på papiret.Motivasjon!

Hvorfor har du søkt akkurat denne jobben i akkurat denne bedriften?Svaret på dette skal komme fram i søknaden. videre skal du presentere deg selv på en kort og presis måte, få bedriften til å forstå at du har de rette egenskapene og den rette kompetansen til stillingen, samt fortelle hva du kan bidra med på bakgrunn av din utdanning og erfaring.

dette bør du gjøre:• Skreddersy både Cv og søknad• les og lær om bedriften før du søker, og før du drar på intervju• vær tydelig og presis i språkbruken• Hvis du f.eks skriver at du synes noe er ”spennende”, forklar hva du mener med det• Bruk samme skrifttype i søknad og Cv

dette bør du unngå:• Oppkopierte søknader og klisjeer• Skrivefeil!• Fyllord (liksom, på en måte) • Uryddig fremstilling av deg selv

SKRIV EN GOD CV!Curriculum vitae skal være en oversikt over din utdan-ning og arbeidserfaring. den skal settes opp som en liste i omvendt kronologisk rekkefølge, med det siste du har gjort først. nylig avsluttet skolegang eller utdanning skal komme før eventuell arbeidserfaring.

Ryddig!Cv’en må være ryddig og oversiktelig, slik at den blir lett å lese og forstå for en arbeidsgiver. Pass på at kontakt-informasjonen du oppgir er korrekt. Skriv et mobilnummer du er lett å nå på og en ”profesjonell” e-post adresse, som f.eks navnet.ditt@epost.com

Bilde?noen lurer på om man skal ha med bilde på Cv’en. dette er ikke nødvendig, men bruk i tilfelle et ansiktsportrett, ikke et bilde av privat karakter. du kan også sette opp sivil-stand og nasjonalitet, men dette er frivillig.

disse punktene må være med:• Personlige data: navn, adresse, tlf, e-post og fødselsdato.• Utdanning: når? Hvor? Hva?• arbeidserfaring: når? Hvor? Hva?• eventuelle kurs• Språkkunnskap• iT-kunnskap• Tillitsverv/frivillig arbeid (hvis du har)• annet, for eksempel fritidsaktiviteter• referanser

gOde TiPS Til å

selGe deG Innmed sØknAden

76

– Trivsel med mat og mennesker!Mat er mer enn føde. Mat er råvarer, godt håndverk, design og presentasjon. god mat får folk til å trives og da trives også du. Bon apetit!

du som velger restaurant- og matfag har gjerne godt håndlag, du er kreativ, nøyaktig og renslig. Og du liker å gi god service. Til kunder og kolleger.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen blant annet hotell- og restaurantnæring og næringsmiddelindustri, men også til arbeid i bedrifter som produserer kjøtt-, fi ske-, drikke-, bake- og matvarer. Kunnskaper om egne og andres kulturer og mattradisjoner og om næringsmidler, kosthold og helsefremmende livsstil er viktig.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.matfag.nowww.umb.no - www.nhomatogbio.no - www.kjottbransjen.nowww.gastronomi.no - www.umb.no - www.mattilsynet.no - www.tine.no www.meny.no

RESTAURANT- OG MATFAG

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Restaurant- og matfag –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Restaurant- og matfag –> For lærere - Kompetansemål

RESTA

UR

AN

T- OG

MATFA

G

77

Fremtiden ser lys ut for Birger og ruben. ikke bare er de ansatt i en av landets beste og tryggeste lærlingbedrifter, men etter læretiden skal de også fl ytte inn i det nye hypermoderne meieriet på Jæren. da er det lett å forstå at humøret er på topp hver eneste dag.

Oppfølging. Miljø. Trivsel. ingenting er viktigere for en ung lærling som nettopp har gått ut i jobb etter utallige år på skole. det kan til tider være en tøff omstilling, men da er det opp til arbeidsgiver å legge til rette for at dette skjer så mykt som mulig. For matfaglærlingen Birger Kvia Hobberstad (19) har overgangen vært smertefri, og ikke overraskende gir han store deler av æren til Tine.

– Jeg stortrives i Tine og har følt meg velkommen fra før-ste dag. Oppfølgingen har vært kjempegod, faglederene er dyktige og jeg føler jeg kan senke skuldrene når jeg er på jobb. Og når skuldrene er nede, gjør man automatisk en bedre jobb, smiler Birger.

HAR KONTROLL PÅ MASKINENEHar du i senere tid bøttet nedpå en proteinshake før eller etter trening, er sjansen stor for at det nettopp er Birger som har kvalitetssikret pulveret.

akkurat nå er han stasjonert på ”Tørkå” hvor tørkeproses-sen av proteinpulveret skjer. Her står store automatiserte maskiner og durer mens Birger kontrollerer prosessen i kontrollrommet.

– i tørkeprosessen er det jeg som passer på at overgangen fra fl ytende til pulver skjer uten komplikasjoner. det vil si at jeg måler trykk, kontrollerer ingredienser og sjekker temperatur. det høres kanskje ut som enkel jobb, men det er hele tiden viktig å ha kontroll på tid, tall og temperatur.

FAGPRØVE? INGEN PROBLEMen annen som også er dypt inne i læretiden hos Tine er matfaglærlingen ruben vold (20). Han har bare noen måneder igjen før fagprøven skal bestås, men etter en meningsfull læretid og tidligere utplasseringer og sommer-jobber i Tine, er han ikke det minste redd for at han skal feile.

– Jeg føler meg utrolig godt forberedt og er ikke det minste nervøs før fagprøven. Så kan man jo stille spørs-mål om det er Tine eller klisterhjernen min som skal ha æren, ler ruben.

STORE FREMTIDSPLANERTil daglig jobber han i ysteriet i Hå kommune og er sterkt delaktig i den daglige produksjonen av ost, som hver dag går ut til hundretusener av konsumenter.

Tine

en kARRIeReRettetFRemtId!

Ruben Vold (t.v) og Birger Kvia Hobberstadstortrives og satser å utvikle seg videre i TINE.

78

TINE Gruppa er en av norges største næringsmiddelbedrifter og leveran-dør av kjente merkevarer som Jarls-berg, norvegia, Biola, YT, litago og Piano. Tine eies av 15.000 melke-bønder i samvirke. Konsernet består av både norske og utenlandske hel- og deleide datterselskaper, blant annet diplom-is, FellesJuice, Werners-son Ost i Sverige og norseland inc.i USa. Tine gruppa har 5500 ansatte og ca. 19 milliarder i omsetning i 2011.

Karrieremuligheter:Tine har en lang verdikjede med et mangfold av jobber og karriereveier. vi er opptatt av å gi våre ansatte muligheter til faglig og personligeutvikling, både gjennom arbeids-oppgaver og kompetansepåfyll.

www.tine.no

Han trives svært godt med ansvaret han har fått og har alle-rede lagt planer for hvordan fremtiden hans vil bli seende ut.

– Jeg er fast bestemt på å utvikle meg videre innenfor Tine, og har derfor planer om å studere Matteknikk ved Trondheim Fagskole. Hva som skjer etter det vet jeg ikke, men det hadde vært spennende å kunne jobbe for Tine på Måltidets Hus i Stavanger, hvor fokuset er på forskning og utvikling, forteller han.

Birger på sin side heller mer mot en lederstilling, og da kanskje på landets største meieri som åpner på Kviamarka i rogaland i 2012.

– Personlig kunne jeg tenke meg å jobbe som avdelings-leder etter noen år her i Tine. Mulighetene for å utvikle seg innad i bedriften er så gode at det fi nt kan la seg gjøre. Fremtidig avdelingsleder på landets største meieri er jo en spennende tanke. Men først må jeg jo bestå fagprøven, fl irer han.

det nye meieriet på Jæren vil være på 27.000 kvadratmeterog skal produsere kjente merkenavn som norvegia, Jarls-berg, smør og andre produkter. i tillegg skal anlegget for-edle 200 millioner liter melk årlig. dette er dobbelt så mye som landets nest største anlegg.

Ruben Vold har kun måneder igjen før han skal ta fagprøven.

Jeg stortrives i TINE og har følt meg velkom-men fra første dag. Oppfølgingen har værtkjempegod, faglederene er dyktige og jeg følerjeg kan senke skuldrene når jeg er på jobb.Og når skuldrene er nede, gjør man automatisken bedre jobb...

”

TINE

Oslo ogAkershus

Restaurant-og matfag

79

Meny er en arbeidsplass for de som er glade i mat og mennesker. i tillegg er det store karriere-muligheter i kjeden.

På Menyskolen får alle ansatte god opplæring slik at de skal føle seg trygge og stolte i arbeidet. gjennom nett-kurs og klasseromskurs kan man utvikle sin kompetanse innenfor personaladministrasjon, kommunikasjon, intervju, rekruttering, praktisk ledelse, ferskvare, kasse, kolonial, frukt og grønt, iT-systemer, HMS, tryggmat og mange andre områder.

gjennom Menys populære traineeprogram kan man utdanne seg til å mestre stillinger som butikksjef eller ferskvaresjef i en av butikkene i norge.

– Jeg angrer ikke på at jeg valgte å bli butikkslakter. drømmen er å bli ferskvaresjef, sier aleksander som er blitt tatt opp som deltaker til Menys traineeprogram fra høsten av.

det er en perfekt mulighet for å oppnå drømmen om å bli øverste sjef for avdelingen.

– Muligheten for å lære noe nytt er viktig. det viktigste i stil-ingen min er å ha en god dialog med kunden. de ansatte må ha god kunnskap om mat og matlaging, slik at man

kan gi gode råd og tips angående tilberedning og tilbehør.Hvert år tar Meny inn mellom 50 og 70 lærlinger i fagene butikkslakter, sjømathandler og salgsfaget. Meny har fokus på at læretiden skal gi lærlingene faglig trygghet, personlige utfordringer og ikke minst arbeidsglede. de aller fl este av våre lærlinger fortsetter å jobbe i Meny etter endt lærlingtid. For å kunne gå opp til fagbrev, må man ha fullført 2 år på videregående skole, samt ha to 2 års læretid i butikk.

BUTIKKSLAKTERButikkslakteren har vanligvis ansvar for kjøttproduktene i butikkens ferskvareavdeling og representerer det vik-tige sisteleddet ut mot forbruker. Kunnskap om kunde-behandling og salg er derfor like viktig som kunnskap om produktene. Butikkslakteren skal være kundens rådgiver. Butikkslakterfaget omfatter også ferdigmat, fisk, ost, grønt og bakervarer, med fokus på salg og kundebehand-ling. Økonomi og markedsføring er også viktige elementer i faget.

SJØMATHANDLERFiskedisken er en viktig del av butikkens ferskvareavdeling. en sjømathandler må kunne presentere og selge produk-tene på en måte som sikrer god kvalitet, trygg mat, god utnyttelse av råvarene, god økonomi og tillit hos kundene.

MenY

mAnGe mulIGHeteRI menY

80

Meny er den største og mest ekspan-sive supermarkedskjeden i norge. i dag har Meny ca. 8000 ansatte og har som mål å åpne butikk nr. 200 i 2014.

Hvert år tar Meny inn mellom 50 og 70 lærlinger i fagene butikkslakter,sjømathandler og salgsfaget (ser-vice og samferdsel). Meny utviklersine ansatte og tilbyr et bredt utvalg fagkurs og lederkurs gjennom Meny-skolen. dette omfatter også ett-årigetraineeprogram i butikkfag og fersk-vare, samt 3-årig lederutvikling-program.

i Meny kan du jobbe med alt fra kundebetjening i kassen til fersk-vare, kolonial, butikkledelse, service og administrasjon.

les mer om karrieremuligheter på:www.meny.no

Kontakt:Meny aSTlf: 21 61 20 00

du arbeider med rene råvarer som krever riktig behandling og produksjon av ferdige produkter for salg. du må være like glad i mennesker som du er i sjømat, ha gode kunnskaper om kvalitet, håndverksmessige ferdigheter og delikat og kreativ presentasjon av sjømatproduktene.

SALGSMEDARBEIDERvåre kunder skal alltid føle seg trygge på at de får den hjelp og veiledning de ønsker i våre butikker. god service er vårt varemerke og vi har behov for folk som kan og vil yte god service. godt kjennskap til alle deler av butikkdriften, de ulike systemene våre samt god økonomisk forståelse gir sunne og fl otte butikker som igjen gir fornøyde kunder. en overordnet forståelse av hvordan de ulike avdelingene sam-handler er også nødvendig for å skape de beste butikkene.

FRA FLASKEGUTT TIL SJEFlasse startet sin karriere i Meny som 14-åring. Han hadde egentlig ingen planer om å jobbe i butikk. nå er han leder for 18 personer i ferskvareavdelingen og ansvar for den daglige driften av ferskvarelinjen.

– Jeg begynte som sommerhjelp og fl askegutt. Jeg trivdes så godt at jeg fortsatte å jobbe deltid ved siden av studiene. Planen var å bli kokk, men jeg fant ut at butikkslakterfaget passet meg bedre. Jeg fi kk stillingen som ferskvaresjef alle-rede som 22-åring.

Han hadde aldri trodd at han skulle få en sjefsstilling så tidlig i karrieren. gjennom fl ere kurs og programmer som Meny til-byr, kan han føle seg trygg og være en god leder for avdelingen. Som sjef må lasse også ta seg av administrative oppgaver, sørge for at alle avdelinger har nok varer og at lønnsomheten ivaretas. aleksander og lasse synes begge at et godt arbeids-miljø er viktig, og nettopp deT er det i Meny.

SATSER DU PÅ MENY – SATSER MENY PÅ DEG

www.meny.no

T.v: Ferskvaresjef Lasse i humørfylt dialog på arbeidsplassen.Nede: Aleksander trives svært godt som butikkslakter i Meny.

Meny AS

Oslo ogAkershus

Restaurant-og matfag

81

reiselivsnæringen byr på mange muligheter! Her fi nnes jobber innen overnatting, servering, opplevelse og destinasjoner. reiselivet har behov for unge, positive og engasjerte mennesker.er du kanskje en av dem?

ingen dag er lik og alle gjestene er forskjellige. derfor er en jobb innen reiseliv full av spennende utfordringer. det er utrolig gøy når man klarer å løse utfordringene som dukker opp, enten alene eller i lag med kollegaer. du vil kunne reise og arbeide over hele verden dersom du ønsker det.

– For å jobbe med reiseliv må du være løsningsorientert, like å arbeide med folk samtidig som du liker å møte nye utfordringer. Med en utdanning innen hotell, restaurant eller reiseliv vil du garantert stå godt rustet til disse opp- gavene, sier Hilde veum, rådgiver i nHO reiseliv.

reiselivsnæringen trenger arbeidskraft innenfor mange områder, blant annet økonomi, salg, markedsføring, drift og ledelse, booking, restaurant, helse, miljø og sikkerhet. du kan jobbe med noe du interesserer deg for, enten det er hester, alpint, mat og drikke, fjellklatring eller strandliv!

– Har du et fagbrev som kokk, servitør, reiselivsmedarbeider eller resepsjonist, vil du oppleve at jobbmulighetene er gode. det fi nnes også mange utdanningsmuligheter påhøgskoler og Universitet for dem som ønsker seg en fremtid innen reiselivsnæringen – vi trenger flinke folk, avslutter veum.

NHO Reiseliv representerer mer enn 2300 bedrifter innen reiseliv, servering, overnatting, opplevelse og annen reise-livsvirksomhet. i medlemsmassen finnes alt fra store nordiske og internasjonale hotellkjeder til små lokale enkeltmannsforetak.

For mer informasjon:verdenerdin.no reiselivsutdanning.no nhoreiseliv.no

leTer dU eTTer en

sPennende OGutFORdRende JOBB?

82

– Salg, service, sikkerhet og smil!Service- og samferdelsfaget er inngangsporten til et spennende valg mellom 8 ulike fagområder. Salg, administrasjon, sikkerhet, iKT Service, logi-stikk, yrkessjåfør, resepsjons- og reiselivsfaget er stikkordene. Har du lyst hardu lov - og husk at smilet og det gode humøret ikke kan læres – det må komme innenfra!

du bør derfor være høfl ig, utadvendt og serviceinnstilt. Trives du med andre mennesker? du må også ha respekt for ulike kulturer, tradisjoner og etiske normer.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker i et bredt spekter av service-bransjer, fra salg til transport. i disse bransjene står kunnskaper om lover og forskrifter og evnen til å analysere kundenes behov for å kunne foreslå tradisjonelle og nye løsninger sentralt.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.nhoreiseliv.nowww.fl ytoget.no - www.asko.no - www.narvesen.no - www.7-eleven.nowww.renovasjonsetaten.no

SERVICE OG SAMFERDSEL

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Service og samferdsel –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Service og samferdsel –> For lærere - Kompetansemål

SER

VIC

E OG

SAM

FERD

SEL

83

Flytoget er det raskeste, mest effektive og minst miljøbelastende transportmiddelet til og fra Oslo lufthavn. Kult, tenker du kanskje? Ja, men det aller kuleste er at Flytoget ligger på toppen av listen over norges beste arbeidsplasser.

FLYTOGVERTEN Kathrine Haugstulen (24) jobber som Flytogvert hos Flytoget.Hun har bakgrunn fra salg, service og allmennfaglig påbyg-ning. etter videregående jobbet hun litt i andre service-yrker uten å føle det helt store. etter hvert ble hun tipsetom å søke på stillingen som Flytogvert. nå nyter hun hver-dagen som serviceinnstilt fl ytogvert midt i hovedstaden.

– Jeg jobbet noen år i butikk etter videregående, men etter et tips fra mamma søkte jeg på jobben som Flytogvert. Hun hadde hørt det var en topp bedrift å jobbe i, og erfarings-messig hadde hun selvfølgelig helt rett, smiler Kathrine før hun forteller litt om startfasen.

– det var en ganske omfattende intervjurunde, men en veldig god erfaring. Først var det rekrutteringsdag fulgt av to individuelle intervjuer. etter det gikk man på et femuker langt kurs for å bli vert, der vi blant annet var ute med tog, lærte om lyssignaler, sikkerhet, førstehjelp, brannsikker-het og om jernbanen generelt.

Men kurset inneholdt ikke bare teori. Kathrine forteller at rekruttene også deltok på en såkalt ”action dag”, der man simulerer ulike ulykkessituasjoner. Man drar også på «internat helg», der man får føle på kroppen hva det vil si å jobbe i en turnusbedrift.

– Jeg vil jobbe her hos Flytoget så lenge som mulig. Jeg trives så godt! avslutter en smilende Kathrine.

FLYTOGFØREREN rashid nadeem (41) jobber som fl ytogfører. Han tok allmenn-faglig utdannelse på videregående, og etter nøyaktig ti åri sporveiene som trikkefører søkte han seg inn på lokfører-studiet på norsk Jernbaneskole. etter fullført utdannelse ble han norges første fl ytogfører med innvandrerbakgrunn, og rashid legger ikke skjul på at det er en tittel han er stolt av.

– det gir en helt spesiell frihetsfølelse å kjøre tog. For det første er det veldig gøy, for det andre får man kjøre i hastig-heter opptil 210 km/t, forteller han engasjert og fortsetter.

– Under utdannelsen lærer vi om regelverket, togtyper,bremser og automatic Train Control (aTC) osv. Man må være strukturert, utdannelsen er spennende og det er mye å sette seg inn i. etter kurset er vi ute i togene med en instruktør til vi er uteksaminerte Flytogførere sier rashid.

FlYTOgeT aS

ekte Glede På nORGes Beste ARBeIdsPlAss

84

Flytoget AS strekker seg etter visjo-nen ”vi leverer den ultimate delen avreisen”. Kjernen i merkevaren Flytoget er en markeds- og serviceorientert kultur hvor alle deler av selskapet erfokusert på å levere en tjeneste med høy servicekvalitet. Flytoget har på kort tid oppnådd den høyeste markeds-andelen i verden blant air rail links. Selskapet har unik høy kundetilfreds-het og 350 høyt motiverte medarbei-dere. Forretningsideen er at Flytogetskal være et pålitelig, effektivt og konkurransedyktig transporttilbud integrert i Oslo lufthavn. Flytoget skal tilby det beste transport-tilbudet til og fra Oslo lufthavn med vekt på sikkerhet, punktlighet og ser-vice. dette skal vi gjøre ved hjelp av en unik identitet, den mest effektive løsningen og entusiastiske medarbei-dere. Samtidig skal selskapet aktivt orientere seg mot nye forretnings-områder innen togmarkedet er du interessert i nærmere informa-sjon om Flytoget og ledige stillinger, kan du gå inn på: http://fl ytoget.no/Om-Flytoget/Jobb-i-Flytoget

Besøksadresse:Biskop gunnnerus gate 14Posthuset, 0185 OSlO

Postadresse:Flytoget aSPostboks 19 Sentrum,0101 OSlO

www.fl ytoget.no

Flytoget

Oslo ogAkershus

Service ogsamferdsel

– Jeg har det overordnede ansvaret på toget og jobber uregel-messig. Turnusmedarbeiderne har en gjennomsnittlig arbeids-tid på 33,6 timer i uka grunnet ubekvemme arbeidstider som kveld, natt og helligdager.

verken rashid eller Kathrine ser for seg en fremtid andre steder enn hos Flytoget. noe av æren vil de to kreditere passasjerene som titt og ofte gir dem beskjed om hvor for-nøyde de er.

NORGES BESTE ARBEIDSPLASS – når så mange av våre passasjerer gir uttrykk for at de er fornøyde med Flytoget, er det klart det påvirker oss som jobber her. det er med på å gjøre Flytoget til en populær arbeidsplass og medarbeidere i Flytoget gir uttrykk for at de er stolte av arbeidsplassen sin.

– vi ble igjen kåret til en av norges 10 beste arbeidsplasser for bedrifter med mer enn 250 medarbeidere. Kåringen er basert på svar fra medarbeiderundersøkelser, informasjon omorganisasjonen og hvordan ulike Hr-prosesser gjennomføres.

Kathrine sier hun er positivt overrasket i forhold til forvent-ningene hun hadde til Flytogvertstillingen.

– det er en utrolig positiv og engasjerende atmosfære. alle som jobber her er oppriktig glade i jobben sin. vi har det gøy sammen og har ofte sosiale samlinger. Flytoget arrangerer også jevnlige informasjonsmøter slik at man alltid er opp-datert på hva som skjer, og det holdes Flytogkonferanse ca. annethvert år. eksempelvis dro hele Flytoget med dSdF Seaways til København og besøkte blant annet Tivoli for å sehvordan de jobber med sikkerhet for de ansatte og kundene.

Rashid stortrives som fl ytogfører, og har ikke noe i mot litt daglig action.

Det er en utrolig positiv og engasjerendeatmosfære. Alle som jobber her er oppriktigglade i jobben sin. Vi har det gøy sammen oghar ofte sosiale samlinger.

”85

godt humør og høy trivsel preger arbeidsmiljøet i aSKO, landets største matvaregrossist. Uten aSKO stopper mye av matvareforsyningen i norge. aSKO satser på lærlinger.

– det er viktig for aSKO at våre ansatte trives på jobb. Tilfredse medarbeidere og tilfredse kunder gir over tid de beste resultatene, sier rekrutterings- og opplæringsan-svarlig i aSKO nOrge aS, Karl erik Sagen.

aSKO er en tradisjonsrik bedrift med en historie som strekker seg helt tilbake til 1866.

– det er vi som leverer mye av maten du handler i mange av dagligvarebutikkene vi har her i området, sier Karl erik. Bestillingssystemet er ganske avansert. Med utgangs-punkt i varelageret i butikk og det som blir slått inn på kassa, skapes en automatisk varebestilling til aSKO. ambisjonen vår er å levere 100 prosent av vareutvalget i butikkene, sier Karl erik. Med en slik vekstambisjon har vi behov for arbeidskraft fremover, og tar derfor hvert år inn lærlinger innenfor både logistikk- og transportfaget.

LÆRLING TRANSPORTen lærling innenfor transport i aSKO vil kjøre varer til mange kunder hver eneste dag, og våre sjåfører er viktige

representanter for aSKO. derfor er det viktig for oss atsjåførene er gode relasjonsskapere og at de fremstår som profesjonelle, ryddige og serviceinnstilte i møte med kun-dene. våre sjåfører er utstyrt med moderne teknologi og biler (C/Ce) for å sikre riktig leveranse til våre kunder.

Petter Thoresen har vært lærling i et halvt år.

– Jeg synes det er kult å kunne bidra med mat til butik-kene i norge, sier Petter. Jeg lærer mye nytt og blir kjent med mange nye mennesker.

antonio Cardillo startet samtidig med Petter.

– Jeg synes det er veldig spennende å være lærling i aSKO. Her får jeg mye ansvar og har spennende dager. For meg er det mer moro å lære yrket ute på veien enn å sitte inne i et klasserom.

LÆRLING LOGISTIKKen lærling innenfor logistikk vil jobbe i alle avdelinger som vareplukker, varemottaker, truckfører, sammenstiller på utgående torg og på miljøstasjonen.

vareplukking foregår ved hjelp av avansert og spennende teknologi som vi kaller stemmeplukk. Plukkerne får pre-stasjonslønn i tillegg til tariffbasert fastlønn, hvilket

aSKO nOrge aS

vIl du vÆRe medPå vInneRlAGet?

86

www.asko.no

ASKO har forsynt norges befolkningmed mat siden 1866, har i dag 3.000 medarbeidere og vil omsette for 42 milliarder kroner i 2012.

aSKO omfatter 13 regionale aSKO-selskaper, lokalisert i fra lillesand i sør til Tromsø i nord.

aSKO er norgesgruppens engrosvirk-somhet. norgesgruppen er norges største handelshus og aSKO er norges største grossist.

aSKO leverer bl.a til Kiwi, Spar, Joker, eurospar, Meny, Ultra, Mix, Shell, Statoil, esso, samt til hoteller, restau-ranter, kantiner, sykehus m.m.

aSKO er en ledende logistikkbedrift i norge og i europeisk sammenheng.vi investerer i moderne lagre og tekno-logi. Som en av landets største trans-portbedrifter med 600 lastebiler påveiene hver dag, tar vi ansvar – fåaktører stiller så store krav til tekno-logi og miljø.

aSKO nOrge aS er morselskapet i engroskonsernet og samtidig det regionale engrosselskapet i Oslo/akershus.

aSKO sertifi seres etter iSO 22000 - kvalitets-system for næringsmidler, og iSO 14001 - miljøstyring.

aSKOs ambisjoner:

• norges mest kundeorienterte og effektive logistikkmaskin.

• 100 % av varestrømmen.

• Klimanøytral – best på miljø.

Kontakt:Karl erik Sagen,rekrutterings- ogopplæringsansvarlig(+47) 48 07 66 49Karl.erik.Sagen@asko.no

ASKO

Oslo ogAkershus

Service ogsamferdsel

innebærer at de som vil jobbe hardt og er effektive, har fl otte muligheter til å tjene gode penger.

VIL DU VÆRE MED PÅ VINNERLAGET? et godt arbeidsmiljø kommer ikke av seg selv. Yrkesstolthetog vinnerkultur må bygges av medarbeiderne i samarbeidmed lederne.

gode grunner til å jobbe i aSKO:• god lønn for deg som vil stå på• en langsiktig og solid arbeidsgiver• Moderne lagre, bilpark av høy standard og fremtidsrettet teknologi• vi prioriterer velferdsgoder for våre ansatte• Ordnede arbeidsforhold• Fornøyde kunder og medarbeidere er viktig for oss• Tar ansvaret for miljøet• egen aSKO-skole• godkjent lærebedrift for logistikk og transportfag

I ASKO-konsernet venter spennendejobber som: sjåfør, vareplukker og truckfører.

87

Hvis du ønsker deg mye frihet, ansvar, og sam-tidig utvikle deg som menneske, er reitan Convenience stedet for deg. Her har du mulighet til å jobbe hos en av de beste arbeidsgiverne i norge.

– det er reitan Convenience som står bak narvesen, 7-eleven og Shell/7-eleven i norge. det finnes mange varierte stillinger i reitan Convenience. innen hver avde-ling er det forskjellige mennesker med ulik kompetanse. Og ettersom reitan Convenience er etablert i syv forskjel-lige land fi nnes det også fl ere eksempler på personer som har gjort karriere over landegrensene, forteller regionsjef Kenneth elvan lorentzen (31).

Kenneth startet som selger i narvesen som 18-åring mens han studerte. etter fem år ble han tilbudt en stilling som kjøpmann i Harstad, og leverte strålende resultater. dette medførte muligheten til å bli distriktssjef i Stavanger. Knappe to år etter ble han regionsjef med drifts- og resultat-ansvar for 95 narvesen-butikker.

– det har vært viktig for meg å jobbe i et selskap som tilbyr mange ulike karriereveier. det kan absolutt reitan Convenience by på, noe min yrkesvei så langt viser, for-teller Kenneth.

MYE Å VELGE MELLOMdet fi nnes mange karrieremuligheter i reitan Convenience. er du en kremmertype og trives med å være selvstendig, kan du drive din egen butikk. Trives du med administra-tive oppgaver har bedriften avdelinger som iT, Hr, etable-ring, økonomi, utbygging, marked og drift.

Fordi Kenneth stod på og grep mulighetene når han jobbet som selger, ble han tilbudt stillingen som kjøpmann. Han følte seg svært ung til å ta fatt på en slik utfordring, men fi kk god opplæring og oppfølging.

Som kjøpmann i reitan Convenience blir du del av en sterk merkevare med gode og velprøvde systemer. gjennom franchiseavtalen får du hjelp med blant annet innkjøp, regnskap og markedsføring.

– den daglige driften hviler på den enkelte kjøpmann, mens rammene allerede er på plass. det fl otte er at man “låner” et ferdig merkevarekonsept som allerede har bevist sin suksess, sier Kenneth.

START KARRIEREN DIN SOM SELGERå jobbe i narvesen, 7-eleven eller Shell/7-eleven ved siden av studiene kan være en fi n inngangsport til yrkeslivet og en fremtidig karriere innen servicehandelen. Mange av de som jobber i reitan Convenience har selv bakgrunn fra butikk.

reiTan COnvenienCe

nØkkel tIl suksess

88

– For å komme dit du ønsker handler det om å være god der du er, det kan åpne mange nye dører. Og en god referanse er alltid gull verdt.

– Hos oss er det mulig å nå langt. Søsteren min startet også som selger i narvesen, og er nå blitt kjøpmann. det viser at andre kan gjøre det samme som meg, forteller Kenneth.

For å gi en ekstra mulighet til dyktige selgere med ambi-sjoner har reitan Convenience opprettet et talentprogram. dette er et program som går over ett år der du får utdan-ning innen salg og service, personalledelse og økonomi. når du er ferdig med talentprogrammet kan du få mulighet til å starte som kjøpmann.

BESTE ARBEIDSPLASSi regi av great Place to Work institute, ble reitangruppen i år kåret til norges 3. beste arbeidsplass. i den europeiske kåringen great Place to Work europa, ble reitan kåret til europas beste på inspirerende lederskap.

visjonen til reitangruppen er å bli kjent som Skandinavias mest verdidrevne selskap. et av de åtte verdigrunnlagene i selskapet er vinnerkulturen, som handler om å motivere og inspirere hverandre til å bli gode.

– Som leder skal du inspirere andre til å gjøre en god jobb. Fokus er å løfte hverandre fremover i en positiv atmosfære, sier Kenneth.

reitan Convenience har ambisjoner om å bli europas største, beste og mest lønnsomme Servicehandelselskap via frem-gangsrike kjøpmenn, og er en fl ott arbeidsplass nettopp på grunn av mulighetene de kan tilby sine ansatte.

Reitan Convenience er et selskap i reitangruppen og omfatter narvesen i norge og latvia, Pressbyrån i Sverige, 7-eleven i norge, Sverige og danmark, r-kioski i Finland, r-kiosk i estland, samt r-kiosk og lietuvos Spauda i litauen.

reitan Convenience har en markeds-ledende posisjon i alle sine land. antall utsalgssteder per 31. desember 2011 var 1.490, og reitan Conveni-ence hadde i 2011 en omsetning på 11,1 milliarder kroner.

etter oppkjøpet av r-kioski tidligere i år, vil reitan Convenience omfatte nærmere 14 milliarder i omsetning, 2.500 utsalgssteder og 18.000 syssel-satte. Selskapet ledes av Magnus reitan.

Brenner du for salg og service?da kan en jobb i narvesen, 7-eleven eller Shell/7-eleven være noe for deg! gå inn på narvesen.no og 7-eleven.no og se om vi har ledige stillinger der du bor.

Se våre nettsider for mer informasjon

www.7-eleven.nowww.narvesen.no

ReitanConven-

ience

Oslo ogAkershus

Service ogsamferdsel

For å komme dit du ønsker handler det omå være god der du er, det kan åpne mange nyedører. Og en god referanse er alltid gull verdt.”

Kenneth Lorentzen med søster og kjøpmann Benedikte Lorentzen anbefalerå sjekke ut Narvesen og 7-Eleven som gir glitrende yrkeskarrierer tilstadig fl ere.

89

Fagområdene til renovasjonsetaten er gjen-vinning av avfall, logistikk og kundebehandling, kvalitet og rammebetingelser samt miljø og økonomi. vi tilbyr fi re lærlingplasser med tre års læretid og rom for utvikling.

KARRIEREMULIGHETERi renovasjonsetaten er det mange yrkesmuligheter og arbeidsområder. det er gode muligheter for å ta ulike fag-brev. Frister det å bli sjåfør, er det et eget opplegg for å ta ulike sertifi kater. det er mange forskjellige karrieremulig-heter gjennom gode utviklingsmuligheter og gjennom kurs og opplæring.

Kundeavdelingen har saksbehandlere, innkjøpere, jurister, logistikk og kontrollører som er ute og følger opp prosjekter fysisk. i tillegg har etaten et eget kundetorg hvor det jobberkundebehandlere og konsulenter. ingeniørene hører hoved-sakelig til i utviklingsavdelingen. de utvikler helhetlige og kundetilpassede avfallsløsninger og følger opp politiske bestillinger.

i driftsavdelingen jobber det spesialarbeidere, fagarbeidere, maskinførere, sjåfører, ingeniører, konsulenter, seksjonsledere og baser. i kommunikasjonsenheten jobber det kommunika-

sjonsrådgivere, webredaktør og konsulenter. i tillegg stab og økonomiavdeling.

OM RENOVASJONSETATENrenovasjonsetaten jobber for et bedre miljø med fokus på økt kildesortering av avfall og avfallsreduksjon. Selve avfallsinnsamlingen er satt ut på anbud, men ren inngår kontrakter, kontrollerer og følger opp leverandører. etaten har hovedkontor i nydalen og driver to gjenbruksstasjoner, seks minigjenbruksstasjoner og fi re hageavfallsmottak.

i gjeldende avfallsplan legges det opp til 50 % material-gjenvinning innen 2014, og at alt farlig avfall skal tas for-svarlig hånd om. det er viktig for miljøet!

innsamling av farlig avfall skjer vi bydelsvis innsamling engang per år, via miljøstasjoner som er utplassert på bensin-stasjoner eller til våre gjenbruksstasjoner og minigjenbruks-stasjoner.

KILDESORTERING I OSLOet av de viktigste tiltakene for å sikre 50% materialgjenvin-ning er prosjektet ”Utvidet kildesortering i Oslo”. Målet for prosjektet er å tilby henteordning for kildesortering av mat-avfall og plastemballasje fra alle husstander i Oslo. Her tilbys alle husstander i Oslo å kildesortere matavfall og

renOvaSJOnSeTaTen

kARRIeRemulIGHeteRInnen AvFAll OG mIlJØ

90

plastemballasje. alle tre posene skal legges i samme beholder. Posene blir igjen sortert ved energigjenvinningsetatens (ege) optiske sorteringsanlegg. resultatet blir matavfall til biogass og biogjødsel. Plasten går til gjenvinning til utlandet og rest-avfallet går til energigjenvinning.

glass- og metallemballasje samles inn via utplasserte retur-punkt, og vi har ansvar for drift og vedlikehold av disse. alt øvrig kildesortert avfall blir viderelevert til gjenvinning i markedet.

Renovasjonsetaten kan tilby en trygg arbeidsplass med livslang læring i etaktivt og meget engasjerende miljø. Bedriften er opptatt av etikk og sunne verdier og et sterkt miljøengasjement!

lærlingbedrift:• 4 lærlingplasser• læretid 3 år• vg1 i “Teknikk og industriell produksjon• Fagbrev• Sertifi kater• Kurs og opplæring

i renovasjonsetaten jobber du for et bedre miljø i Oslo. avfall er resurser, og de må vi ta vare på.

For mer informasjon, gå inn på våre nettsider.

Kontakt: Tormod Kisen,Seksjonsleder for deponi og kompost(+47) 23483676(+47) 91394308tormod.kisen@ren.oslo.kommune.no

Linda Johansen,Administrasjonskonsulenti Driftsavdelingen (+47) 23 48 36 26(+47) 41 31 76 49linda.johansen@ren.oslo.kommune.no

www.renovasjonsetaten.no

Oslo kommuneRenovasjonsetaten

Reno-vasjons-etaten

Oslo ogAkershus

Service ogsamferdsel

91

gOde TiPS

tIl å GJØRe etGOdt JOBBInteRvJu1. PLANLEGG DET PRAKTISKEBestem antrekket dagen før. velg noe som du vanligvis føler deg vel i, hvis ikke kleskoden krever bestemte typer klær. Beregn reisetiden dit du skal, og pass på at du har tatt høyde for forsinkelser, kø, osv. Møt presis!

2. HVIL PÅ DINE FORBEREDELSERMed gode forberedelser stiller du roligere og mer vel-formulert til intervjuet. Ta med notatene du har gjort på forhånd, og Cv og søknad. vær forberedt på å gi en sammenhengende presentasjon av deg selv, å utdype ting du skrev i søknaden, og å forklare eventuelle huller i Cv’en.

3. VIS AT DU ER MOTIVERTenhver arbeidsgiver ønsker medarbeidere som har lyst til å gjøre en god jobb, og er ekte interessert i oppgaver og fagfelt. Begrunn din interesse for jobben og vis hvordan din interesse også har forbindelse med f.eks. studievalg, fritidsinteresser og frivillige verv.

4. VÆR AKTIV, MEN IKKE EPLEKJEKKvis initiativ og smidighet under samtalen. Still gjerne spørsmål, og pass på at du får fl ettet inn de tingene du har tenkt ut, selv om det ikke spørres direkte etter dem. avklar eventuelle uklare spørsmål før du svarer, men

ikke avbryt intervjueren. Husk god blikkontakt og et fremoverlent kroppsspråk!

5. PRESENTÉR DIN AKADEMISKE KOMPETANSESom akademiker må du være god til å vise sammen-hengene mellom dine studier, annen relevant erfaring og arbeidsoppgavene i den jobben du søker. Bruk gode eksempler til å illustrere, og vis både resonnerende og refl ekterende ferdigheter i praksis.

6. BEREGN DITT PUBLIKUMikke alle arbeidsgivere er like kjent med terminologien innen spesifi kke fagområder, eller innholdet i grader og karaktersystem. Unngå akademisk ”stammespråk”, og oversett det du har gjort til alminnelig og lettfattelig språk.

7. SVAR ÆRLIG OG STRATEGISK i løpet av et intervju vil det som regel dukke opp kinkige spørsmål, f.eks. ”Hva vil du si er dine svakeste sider?” Svar sant og relevant i forhold til jobben, men si heller ikke mer enn du behøver. vis dessuten at du har selvinnsikt, og tar ansvar for din innfl ytelse på andre.

Artikklen er hentet fra magasinet Prospekt, utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo.

92

– Stålkontroll og millimeterpresisjon!Med maskiner og utstyr skal landet bygges, og du kan være sikker på at du fårhåndtere avansert produksjonsutstyr og fingre med teknologi i verdens-klasse hvis du velger en fremtid innen teknikk og industriell produksjon. i norge fi nner du høyteknologiske bedrifter og avanserte produksjonsmiljøer omtrent på hvert gatehjørne – og det satses på innovasjon og nytenking som aldri før!

Vil du være med?du som velger TiP bør ha praktisk sans, godt håndlag og være nøyaktig. du bør både kunne arbeide selvstendig og samarbeide med andre interessefor ny teknologi er også viktig. Utdanningsprogrammet fører fram til yrkerinnen teknisk industri, skipsindustri, teknoindustri, bilindustri, kjemisk prosess-industri og i oljebransjen. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt i disse yrkene,hvor det å arbeide etter prosedyrer og tegninger, og med registrering og dokumentasjon, er svært viktig.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.technip.com www.statoil.com - www.hydro.com/muligheter - www.subsea7.com www.atlascopco.no - www.lemminkainen.no - www.lufttransport.no www.sodra.com - www.bilia.no - www.hurtigruten.no - www.norled.no

TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Teknikk og industriell produksjon –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Teknikk og industriell produksjon –> For lærere - Kompetansemål

TEKN

IKK

OG

IND

USTR

IELL PR

OD

UK

SJO

N

93

Technip er verdensledende innen prosjektledelse, ingeniørarbeid og konstruksjoner for oljeindu-strien, og er en av de fem store oljeservice-selskapene i verden. Med 32 000 ansatte fordelt på 48 land, kan du i Technip se frem til en inter-nasjonal og spennende hverdag blant bransjens fremste ingeniører. vi slo av en prat med en som har sett de uante mulighetene i selskapet.

Først og fremst, fortell litt om deg selv.Jeg heter Herman Holm, er 26 år og jobber som ingeniør for Technip i Oslo.

Hvor tilbrakte du studietiden din?da jeg kommer fra kysten, altså Florø, har skipsnæringen og oljeindustrien lenge fanget min interesse. det var likevel litt tilfeldig at det ble mastergrad i nettopp Marin teknikk på nTnU i Trondheim. etter fem krevende, dog utrolig kjekke år, var jeg ferdig utdannet sivilingeniør.

Hvordan fi kk Technip øynene opp for deg?Mitt første møte med dem var via en karrieredag på nTnU. det var da jeg hovedsakelig ble kjent med hvem Technip var og hva de drev med. det virket helt klart som en inter-essant arbeidsgiver og jeg bestemte meg derfor for å søke

på en to måneder lang sommerjobb på det norske hoved-kontoret i Sandvika. Jeg fi kk heldigvis tilslag og ble også tilbudt fast jobb direkte etter sommeroppholdet.

Hvordan opplevde du de første arbeidsdagene?det var selvsagt en betydelig overgang å gå fra studier til jobb, men de første dagene gikk ganske bra. noe jeg huskerer at jeg ble positivt overrasket over hvor mye ansvar jegfi kk og hvor mye mine meninger og oppfatninger betydde i starten.

Kan du fortelle litt om arbeidsoppgavene dine?Jobben min handler om å konstruere og installere subsea-strukturer som står på havbunnen. dette er store prosjekt som tar mellom ett og tre år å gjennomføre, helt avhengig av størrelse og kompleksitet. Mye av ansvaret består avå følge opp underleverandører og sjekke at de gjør jobben de er satt til. i senere deler av prosjektene er jeg med om bord på fartøyene som installerer strukturene, og følger opp om de blir installert etter prosedyrene jeg har skrevet.

Technip har jo et eget opplæringsprogram for nyutdannede, ”Graduate Training Program”. Hvordan fungerer egentlig dette og legger Technip til rette for videre kursing og utdanning?Programmet gir først og fremst en solid innføring i hvaTechnip driver med. vi lærer blant annet om ansvarsområ-dene til de ulike avdelingene, og hvordan de ulike prosjektene

TECHNIP

JOBB I veRdenselIten

© Technip

94

våre forløper seg. Mulighetene er utvilsomt tilstede for å ta eksterne kurs og videreutdanning, noe Technip tilretteleg-ger gjennom både tid og penger.

Hva mener du er det kjekkeste med jobben din?det jeg gleder meg mest til er å komme på jobb og møte mine fl otte kolleger. Technip har et ungt og internasjonalt miljø, og fl ere av mine medstudenter på nTnU jobber blant annet her. ellers synes jeg også det er spennende å se at det jeg konstruerer og planlegger over lengre perioder til slutt blir til et håndfast resultat.

Har du noen ambisjoner videre?det største målsetningen er å jobbe videre i Technip og bli enbedre ingeniør. etter hvert ser jeg for meg å få gradvis større ansvar innenfor prosjektene, til jeg en dag kan lede et prosjekt. Technip er jo et stort internasjonalt fi rma, så jeg vurderer jo muligheten til å dra utenlands, aller helst til australia hvor jeg kan dykke ved siden av jobben.

Hvorfor vil du anbefale Technip til nyutdannede? Her blir du sett og hørt fra første dag. grunnet våre prosjekt-baserte arbeidsmetoder får du veldig varierte arbeidsoppgaver og kan jobbe med det du interesserer deg for. av og til kan arbeidsoppgavene være krevende og du blir kastet på dypt vann, men oppfølgingen er førsteklasses og gjør at du vok-ser som person. ellers må jeg jo også si at etter noen år her, er man faktisk en av de i verden som kan mest innen våre arbeidsområder. det bør jo appellere litt.

Technip is a world leader in project management, engineering and con-struction for the energy industry.

From the deepest Subsea oil & gasdevelopments to the largest and most complex Offshore and Onshore infra-structures, our 32,000 people are constantly offering the best solutionsand most innovative technologies to meet the world’s energy challenges.

Present in 48 countries, Technip hasstate-of-the-art industrial assets onall continents and operates a fl eet ofspecialized vessels for pipeline instal-lation and subsea construction.

www.technip.com

Technip

Oslo ogAkershus

Teknikk ogindustriellproduksjon

© Technip

© Technip

95

geofysikere. Petroleumsindustriens rakett-forskere. Kanskje ikke helt riktig, men ordet gir i hvert fall de samme vibbene. Og jobben, den er vel så spennende.

– å ha en interesse for realfag er alfaomega hvis du grubler på en karriere innen olje- og gassbransjen, forteller anne Stav (25), geofysiker ved Statoils kontor på Forus.

DIREKTE FRA STUDIER TIL STATOILdet var aldri noen tvil om hvilken retning anne ønsket å gå etter videregående. etter lang tids forelskelse i natur-fag og realfag og med en stigende interesse for geofysikk, startet anne på UiBs meteorologi- og oseanografi studier med et ønske om å bli geofysiker. For å gjøre en lang historie kort, drøye fem år etter var hun innehaver av en imponerende mastergrad i petroleumsgeofysikk og en del av det fremragende graduateprogrammet til Statoil.

– Som graduate får man en lærerik innføring i hva stil-lingen og bransjen dreier seg om. i starten drar man på innføringskurs, blir informert om industrien, får høre om felles verdier og de langsiktige planene til Statoil. etter hvert får man forskjellige oppgaver, for eksempel å samarbeide multidisplinært, altså med kolleger med en annen utdanningsbakgrunn, for å planlegge et fi ktivt

olje- og gassfelt på best mulig måte. det er utrolig givende og ikke minst spennende, sier anne.

ANSVARLIG FOR OLJEFELTUTVKLINGHver graduate får i løpet av programmet også en utvi-klingsplan som inneholder hva som bør læres, hva som forventes og personlige målsettinger. i tillegg har en ledende geofysiker – såkalt fadder – ansvar for at anne får svar på eventuelle spørsmål som måtte oppstå i de første årene på kontoret.

– Hele opplegget rundt de nyansatte er veldig betryg-gende, mener 25-åringen.

geofysikeren har med andre ord fått en fi n start på opp-holdet i Statoil. det multidisiplinære teamet hennes på rundt tjue personer er blant annet ansvarlig for drene-ringsstrategi, planlegging av nye brønner og generell feltutvikling på oljeplattformen Snorre B i nordsjøen. For annes del betyr det å bidra med nøye tolkning av undergrunnen.

– en geofysikers oppgave er å samle inn seismiske data og deretter lese denne informasjonen for å gjøre seg et bilde av hva som befi nner seg under havbunnen. er det stor sjans for treff eller er sjansen minimal, forklarer hun før hun utdyper.

STÅR HUN BAK

nORGes nestestORe OlJeFunn?

Foto: Alf Ove Hansen

96

– det blir jo en del kontorarbeid. det følger jo automatisk med i jobben. Men vi får også muligheten til å dra på lære-rike feltkurs til eksempelvis Spania og USa, og for en reise-glad person som meg er det midt i blinken, gliser hun.

KAN JOBBE I HELE VERDENreisemulighetene er noe som har tiltrukket anne fra før-ste dag. Med jobbmuligheter over hele verden, er det bare fantasien som setter stopper for hvor hun kommer til å bosette seg. Hun understreker likevel at det viktigste nå er å jobbe med de forskjellige emnene innen geofysikk, skaffe seg betydningsfull erfaring og deretter begynne å tenke konkret på opphold i utlandet.

– Om noen år tar jeg gjerne noen år i utlandet. Favoritten nå er vel egentlig rio de Janeiro i Brasil. der er det jo en stigende trend i bransjen. eller kanskje oljebyen Houston, sier hun med et smil om munnen.

Hvis hun en gang velger å fl ytte på seg, håper hun at erstat-teren hennes i norge er på plass umiddelbart. grunnen er enkel, det fi nnes rett og slett ikke noe bedre.

– Olje- og gassbransjen har en lys fremtid og vi trenger fl ere ingeniører, geologer og geofysikere. i Statoil har vi et godt arbeidsmiljø, gode opplæringsprogrammer og trygge arbeids-metoder, så alt ligger til rette for en fin tid som ansatt, avslutter anne.

Statoil er et internasjonalt energi-selskap med virksomhet i 34 land. Basert på mer enn 35 års erfaring fra olje- og gassproduksjon på norsk sokkel, anvender vi teknologi og nyskapende forretningsløsninger for å møte verdens energibehov på en ansvarlig måte.

vi har hovedkontor i norge, 20.000 ansatte over hele verden og er børs-notert i new York og Oslo.

Er du klar for å satse på en karriere innenfor realfag?

les mer om aktuelle stillinger, og hvordan du kan få en karriere i Statoil på våre nettsider:

www.statoil.com/careers

Statoil

Oslo ogAkershus

Teknikk ogindustriellproduksjon

Foto: Statoil

97

Knut-Harald Bakke (25) fra Halden har funnetdrømmejobben. like etter levering av hoved-oppgaven ble han ansatt som produksjons-planlegger i Hydro.Tekst: guri Haram/Hydro

På Hydros hovedkontor i Oslo sitter Knut-Harald Bakke. På fi ngeren har han ringen som viser at han kan titulere seg som sivilingeniør.

– Jeg må jo ha den på, i hvert fall litt, smiler han.

ringen i stål har en kule i gull som symboliserer jorden. denomsluttes av en ring holdt oppe av stolper. Stolpene represen-terer den tekniske kunnskap som bærer jorden fremover.

FraMTidenS MeTallHydro er en global leverandør av aluminium og aluminium-produkter. i tillegg er selskapet den nest største produsenten av vannkraft i norge, samtidig som det er den desidert største forbrukeren. Selskapet behøver store mengder energi til sine smelteverk på vestlandet. Knut-Harald jobber i Hydros energi avdeling for portefølje og handel.

– det kreves mye energi for å lage aluminium. Fordelen med aluminium er at det kan resirkuleres evig. da behøves kun en brøkdel av energien som opprinnelig var nødvendig

for å fremstille metallet. aluminium er et lett metall og kan brukes i alt fra biler og bygg til mer hverdagslige gjenstandersom iPhone, sykler og kniver, forteller Knut-Harald.

Han har sans for at Hydro ønsker å bidra til å løse de store spørsmålene knyttet til energiforbruk, miljøutfordringerog befolkningsvekst. Selskapets misjon er at det skal være med på å lage et bærekraftig samfunn ved å utnytte natur-ressurser på en innovativ og effektiv måte.

– aluminium er en del av løsningen. Store deler av vår produk-sjon er basert på fornybar energi fra vannkraft, og vi sparer miljøet når vi resirkulerer og gjenbruker metallet. derfor mener vi at aluminium er fremtidens metall.

MENNESKER EN RESSURSetter militæret valgte Knut-Harald å studere ved nTnU i Trondheim i fem år. Mye tung matematikk ble en stor overgang for ham.

– Men vi var mange studenter i samme situasjon som hjalp hverandre, sier han.

Han valgte retningen industriell økonomi og teknologi-ledelse (indøk).

– Jeg kan litt mindre enn rene økonomer og ingeniører, menhar til gjengjeld fl ere ben å stå på. i min klasse var vi omtrent halvparten jenter og gutter, forteller han.

HYDRO

FRemtIdsRettetARBeIdsPlAss

Fotobyline: Oyvind Breivik, Hydro

98

På universitetet var Hydro tydelig tilstede, blant annet gjen-nom et forskningssamarbeid med nTnU.

– nTnU-studentene er veldig attraktive i arbeidsmarkedet, forteller Knut-Harald.

i dag har han en konkurransedyktig lønn, og forventningene til arbeidsplassen er allerede langt på vei oppfylt. Hos Hydroopplever han at de ansatte er like viktige som naturressur-sene. Selskapet fokuserer på å skape verdier – også gjen-nom menneskene.

– Jeg har allerede deltatt på fem kurs, og er med i Hydros ”graduate Program” for nyutdannede. På en samling ble jeg kjent med Hydro-ansatte fra hele verden.

På samlingen fi kk Knut-Harald og kollegaene lære mer om selskapet. det er nå over 100 år siden Kristian Birkeland, Sam eyde og Marcus Wallenberg la grunnlaget for det som skulle bli Hydro. Birkeland pryder nå dagens 200- kroneseddel. Knut-Harald synes Hydros historie er fascinerende.

– vi lærte hvordan Hydro i lang tid har formet samfunnet og samtidig tatt et stort samfunnsansvar, forteller han.

INTERNASJONALT MILJØHydro har i dag 22.000 ansatte i 40 land, 4.500 av dem i norge, og har virksomhet på alle kontinenter. arbeidsspråket erengelsk.

Knut-Harald liker tanken på at Hydro gir muligheter inter-nasjonalt.

– i min avdeling er det fl ere som har jobbet i utlandet, og har fått god hjelp til å få et hyggelig utenlandsopphold, sier han.

UTE I FELTEN25-åringen gleder seg til å gå på jobb hver dag. På en vanlig arbeidsdag samles han og kollegaene til et morgenmøte. etter en orientering fra analytikerne, fatter avdelingen kom-mersielle beslutninger i kraftmarkedet.

– det skjer mye i kraftmarkedet nå. det er mye å ta stilling til, og viktig å fi nne den beste balansen mellom markedene.det blir også en del reiser til Hydros kraftverk i Sogn, Suldal og Telemark.

– dersom været tillater det, prøver vi å få med oss en topp-tur på reisen. når vi er ute i felten og ser på kraftstasjonene blir jeg fort ydmyk. da ser jeg dimensjonene fra diagram-mene, hvor stort det egentlig er.

HYDRO

FRemtIdsRettetARBeIdsPlAss

Hydro

Oslo ogAkershus

Teknikk ogindustriellproduksjon

Hos oss kan du starte ulike steder i organisasjonen og få tilrettelagt videreutvikling som passer dine behov. vi er virkelig internasjonale, men ergodt forankret i lokale miljøer rundt om i norge.

Caroline og June jobber med de ulike avdelingene for å skape muligheter for deg. du kan velge å starte som lærling og ta fagbrev hos oss. velger du videreutdannelse først, har vi til-rettelagt aktiviteter og programmer slik at vi kan bli kjent med hverandre.det gir også deg en mulighet til å testeoss som en fremtidig arbeidsgiver.

du får verdifull erfaring og et spen-nende opphold hos oss om det er teknologi og ingeniør utfordringer dubrenner for, eller det fi nansielle/øko-nomiske området. vi tilbyr sommer-jobber og internship i ulike årsperioder. når du er ferdig utdannet har vi vårt graduate program som en naturlig fortsettelse.

www.hydro.com/muligheter

Jeg har allerede deltatt på fem kurs, og er medi Hydros ”Graduate Program” for nyutdannede. På en samling ble jeg kjent med Hydro-ansatte fra hele verden.

”Fotobyline: Craig Johnson, Hydro.

99

Olje- og gassbransjen er i slaget som aldri før. det fi nnes en haug av ledige stillinger for lære-villige økonomer og ingeniører, og etter vår prat med Sivert og Susanne er det ikke tvil om at ingeniøryrket er et valg som bør være høyt på de fl estes ønskelister.

Sivert eli (28) og Susanne rusnes (25) har nok mer til felles enn de egentlig er klar over. Ja, de er to unge mennesker i den beste delen av tjueårene, men de er også inne i sine aller viktigste perioder i resten av deres liv. Utdannelsen er nylig overstått, arbeidsgiver er valgt og arbeidslivet er påbegynt.

det er nå de skal legge grunnlaget for det de skal drive med i lang tid fremover. ikke at det skremmer dem noe nevneverdig. Tvert imot, skuldrene er senket så lavt at de nærmest slepes nedi gulvet. Kanskje satt litt på spissen, men budskapet er enkelt og greit at Subsea 7 er en van-vittig trivelig arbeidsplass.

– det er vanskelig å se for seg en bedre arbeidsgiver, sier Sivert før han kaster ballen til Susanne.

– vi har rett og slett et utrolig bra arbeidsmiljø. Kollegene fi nnes i alle aldre, men det har blitt viden kjent at Subsea 7

satser på unge ingeniører som kan komplettere de med mest erfaring. derfor føler man seg umiddelbart velkom-men og får jobbe tett med kunnskapsrike og dyktige mentorer fra første dag, forteller Stavanger-jenta.

OLJEEVENTYRFor å nå målet om å jobbe i olje- og gassbransjen valgte både Sivert og Susanne å ta studiene i Trondheim. Sivert utdannet seg til økonom ved Trondheim økonomiske høgskole, mens Susanne valgte sivilingeniørstudier i Marin teknikk med spesialisering i hydrodynamikk ved nTnU.

Begge studiene kan betegnes som ordentlige tallknusere, men Susanne understreker fort at hverdagen i olje- og gassbransjen inneholder så uendelig mye mer enn bare tall.

– Som økonom eller ingeniør i vår bransje får du bli med på et eventyr som er i utvikling hver eneste dag. ny tekno-logi fremstilles, nye felt oppdages og nye arbeidsplasser skapes hele tiden på grunn denne markante veksten.

Sivert på sin side trenger ikke mer enn tre slagkraftigeord for å ønske fl ere nyutdannede velkommen til bransjen.

– Subsea er fremtiden. Med et sjutall i parentes, spøker han.

SUBSea 7

BlI med OssInn I FRemtIden

100

STORKOSER SEG28-åringen er for tiden ansatt som kommersiell trainee i det verdensledende undervannsentreprenørselskapet. det betyr at han i løpet av atten måneder skal være innom fire for-skjellige avdelinger, hvor førti uker tilbringes på ”hjem-meavdelingen – den avdelingen som er mest relevant for Siverts utdanning. Han forteller at han før studiene ikke var helt sikker på hva han ville bli, men at han aldri har angret etter han fi kk smake på jobbtilværelsen i Subsea 7.

– Mitt ansvar er å følge opp det økonomiske i prosjektene. det vil si at jeg ser på hvordan vi ligger i forhold til budsjett, gjør en vurdering og planlegger deretter. Jeg er jo ganske fersk, men det går egentlig veldig bra, mye takket være dyk-tige mentorer. Jeg storkoser meg, smiler Sivert og overlater ordet til Susanne.

– Jeg har en litt annerledes hverdag enn Sivert. ansvaret mitt er å planlegge offshoreoperasjoner, lage steg for steg-planer og utarbeide analyser. rett og slett det meste som har med prosjektene i sjøen å gjøre. Jeg følger jo prosjektene fra tegnebrettet til siste installasjonsdag, noe som betyr at det kan bli noen offshoreturer på meg i løpet av et år for å kvalitetssikre at alt blir gjort etter planen, forklarer hun.

På spørsmål om hvilke egenskaper som trengs for å kunne lykkes hos Subsea 7, er de enige om det meste.

– er du utadvendt, engasjert og målbevisst, kommer du til å trives godt hos oss. Og ikke glem å skriv at vi blant annet har treningsklubb, yogatimer og fotoklubb, avslutter de fl irende.

Subsea 7 opererer internasjonalt som en gruppe - vi er lokalt represen-tert og globalt kjent, deler vår kompe-tanse og erfaring til å skape innova-tive løsninger med våre kunder.

vi er mer enn løsning leverandører, vi er løsningspartnere - klar til å gjøre langsiktige investeringer i våre ansatte, eiendeler, know-how og relasjoner til støtte for våre kunder.

Kan du tenke deg en fremtidskarriere under vann? Sjekk våre nettsider for mer informasjon.

www.subsea7.com

Susanne trives i den actionfylte hverdagen som ingeniør i Subsea 7.

Som økonom eller ingeniør i vår bransje fårdu bli med på et eventyr som er i utvikling hvereneste dag. Ny teknologi fremstilles, nye felt oppdages og nye arbeidsplasser skapes hele tiden på grunn denne markante veksten.

”

Subsea 7

Oslo ogAkershus

Teknikk ogindustriellproduksjon

101

atlas Copco har spennende prosjekter og kunder over hele verden. Jobbmulighetene er store innenfor alt fra produktutvikling, ingeniørarbeid og innkjøp til produksjon, distribusjon, salg ogkundeservice. Hos atlas Copco får du en ordent-lig jobb fra første dag.

atlas Copco kombinerer det å være et lokalt selskap med røtter i nærmiljøet og det å være et globalt konsern med 37.000 ansatte. industrikonsernet driver med virksomhet i 170 land, og overalt er målet å skape verdier på en bære-kraftig måte.

Oddleiv Mauseth er en ung industrimekaniker med fagbrev. For tiden er han på opplæring i atlas Copco på Sørlandet. Han har jobbet et par måneder som satelittmontør, noe som innebærer en del reising med service og reparasjon av kompressorer ute i felten.

Tyveåringen fra Birkeland i aust-agder er utdannet indus-trimekaniker fra dalske videregående Skole i grimstad.

– Jeg har bare jobbet i selskapet i litt over ett år men har allerede rukket å få et solid inntrykk av atlas Copco, sier Oddleiv.

Under selve lærlingeperioden jobbet han for et fi rma som produserer glassfi ber til blant annet bilindustrien. da han kom til atlas Copco, ble det skikkelig jobb fra første dag – med lønn under opplæringen.

ANSATTE OVER HELE LANDETarbeidskulturen til atlas Copco er basert på lojalitet og samarbeid. alle forventes å ta initiativ og være engasjerte og villige til å dele kunnskapen og erfaringen sin. når sel-skapet ansetter nye folk, ser man etter mennesker som for-står hva det vil si å lytte til kundens behov og fi nne gode løsninger på deres problemer.

alle ansatte får et bestemt ansvarsområde, og man får til-delt ansvar veldig tidlig. dermed er det opp til den enkelte ansatte å bruke sine ressurser og muligheter til å lykkes og realisere sitt potensial på jobben. Underveis hjelperalle hverandre. For Oddleiv betyr dette at han først får grun-dig innføring og veiledning i arbeidsoppgavene sine. dette får han fra den erfarne fagmannen Jan-arne Pedersen, som har drevet med lufttrykkskompressorer siden 1977.

når Muligheter-journalisten ringer for å sjekke trykket, er Jan-arne og Oddleiv på vei i bilen fra lillesand til arendal. der skal de utføre service på en lufttrykkskompressor hos et bryggeri.

ATLAS COPCO

HOldeR tRYkket OPPe

102

– vi dekker hele landet. Jeg, for eksempel, arbeider på hele Sørlandet og i rogaland helt opp til Boknafjorden. ingen dager er like! sier Jan-arne. når Oddleiv er ferdig opplært, vil han operere alene i det samme området.

ALLE SLAGS BRANSJERatlas Copco jobber innenfor de fl este bransjer, fra oljeindu-strien til byggnæring og produksjon. Prosjektene foregårbåde over og under bakken. den som drømmer om å løsestore samfunnsoppgaver, har nærmest ubegrensede mulig-heter hos atlas Copco. Blant prosjektene på verdensbasis fi nner vi roboter, PeT-fl asker, biler, tunneler, vindkraft og vann.

På lokalt plan får hver enkelt ansatt personlig hjelp med sinkompetanseutvikling – slik at han eller hun kan sette segrealistiske mål og jobbe riktig for å nå disse. Hovedkontoret til atlas Copco i norge ligger på langhus utenfor Ski i akershus, men de ansatte er spredt utover hele landet.

– vi har en variert arbeidsdag med forskjellig utfordringer hele tiden. det er aldri en kjedelig dag på jobb, forteller veteran Jan-arne Pedersen.

ATLAS COPCO

HOldeR tRYkket OPPe

Atlas Copco er et globalt industri-konsern med virksomhet i mer enn170 land og 37.000 ansatte. Selska-pets tjenester og produkter omfat-ter nitrogen- og luftkompressorer, marinekompressorer, generatorer, anlegg- og gruveutstyr, pnuematisk og elektrisk verktøy og monterings-systemer, samt service, utleie og fi nansiering.

Som satelittmontør hos atlas Copco har du hjemmekontor og reiser ut for å gjøre service på kundenes utstyr når de trenger det.

atlas Copco ser etter medarbeidere som er kundefokuserte, klare til å påta seg ansvar, samarbeidsvillige, tolerante og initiativrike.

les mer og sjekk ledige stillinger på våre nettsider. Sjekk ut atlas Copco på Facebook, YouTube og Twitter!

Kontakt: Birgitte nyborg, Hr Manager (+47) 64860860 birgitte.nyborg@no.atlascopco.com

www.atlascopco.no

AtlasCopco

Oslo ogAkershus

Teknikk ogindustriellproduksjon

Den erfarne fagmannen Jan-Arne Pedersenmed lærlingen Oddleiv Mauseth

103

enten du liker å jobbe med asfaltutlegging, drift og vedlikehold av veier, anleggsmaskiner,tunelldrift eller pukk og grus, har lemminkäinen norge spennende utfordringer som venter deg.

etter grunnutdanning i bygg- og anleggsteknikk, og vg2 i anleggsteknikk, har du mulighet til å bli både anleggs-maskinfører og asfaltør.

– dette faget var ikke det jeg så for meg til å begynne med, men da jeg fi kk en lærlingstilling i lemminkäinen, tok det kun én uke før jeg fi kk stor interesse for faget, sier en av våre lærlinger.

lærlingens overraskelse over asfaltfaget er ikke spesiell– mange vet nemlig ikke hvor interessant og givende det er å jobbe i asfaltbransjen. ifølge Bent abrahamsen i lemminkäinen norge, har mange ungdommer lite kjenn-skap til bransjen.

– dette skyldes dårlig formidling av fagutdanningen. lemminkäinen vil derfor prioritere yrkesmesser og semi-narer for å informere elever om de gode mulighetene vår virksomhet byr på, sier Bent.

LAVT SYKEFRAVÆR OG SVÆRT FÅ PERSONSKADER.asfaltyrket har minimalt med skader og lavt sykefravær

sammenlignet med mange andre yrkesgrupper. Bent trordette henger sammen med den sterke kulturen for å jobbe sammen i team, og at vi i lemminkäinen har et stort fokus på sikkerhet.

– arbeidsmiljøet vårt har veldig sterke sider, og den gode tonen blant oss bidrar til å sveise sammen en god gjeng, sier Bent.

vi mener arbeidsmiljøet i lemminkäinen er med på å trekke opp interessen for faget.

– Jeg kom inn i et godt arbeidsmiljø, og gjennom det sosiale på jobben ble jeg faktisk veldig interessert i faget, forteller en lærling. Han kan fortelle om varierte arbeidsoppgaver.

TRENING GJØR MESTERasfaltørfaget inneholder mange arbeidsoppgaver som må utføres for hånd. dette kan være håndlegging av asfalt og valsing av fall rundt sluk, noe som krever stor nøyaktighet,mye trening og et godt øyemål. lærlinger får også anled-ning til å jobbe med anleggsmaskiner, enten det skal skrus eller kjøres.

– å skru på maskiner er gøy, og jeg er den første til å melde meg til den slags arbeid. nå som jeg har fått sertifi kat for anleggsmaskiner, er jeg også i stand til å utføre større jobber som valsing av veier, fortelle en lærling.

vil dU vÆre Med

å BIdRA tIlsAmFunnsutvIklInG?

104

Lemminkäinen

Oslo ogAkershus

Teknikk ogindustriellproduksjon

Arbeidsmiljøet vårt har veldig sterke sider,og den gode tonen blant oss bidrar til å sveise sammen en god gjeng.”

FRAMTIDSUTSIKTER– asfaltfaget kvalifi serer deg til å gjøre en rekke forskjellige yrker, og det er stort behov for kvalifisert personell til alle veirelaterte yrker i norge, forteller Bent i lemminkäinen.

Blant yrkesområdene våre fi nner vi tunneldrift, laboratorie- og kontrollarbeid, planlegging og kvalitetssikring, drift og vedlikehold av veier, pukk og grus, anleggsmaskinreparatører, samt de tradisjonelle oppgavene med å produsere og legge ut asfalt.

– vi vil i fremtiden etterspørre flere dyktige fagarbeidere. nå som det nærmer seg et generasjonsskifte, må vi også ha fl ere lærlinger. vi ser fram til å utvikle staben både i pukk og grus, mekanisk verksted, asfalt, og i tunneldrift, sier Bent.

Lemminkäinen er en stor aktør iasfaltmarkedet, med asfaltvirksom-het i Finland, danmark, estland, latvia, litauen, russland og norge. lemminkäinens forretningsområderi norge er også pukk og grus, drift og vedlikehold av veier, asfaltfresing og tunneldrift.

verdiene til lemmkäinen konserneter blant annet bærekraftig vekst og utvikling, konstruktivt samarbeid, respekt og tillit. lemminkäinen

Corporation har over 9000 ansatte. Opplæring i asfaltfaget krever vg1 Bygg- og anleggsteknikk og vg2 anleggsteknikk, etterfulgt av to årsopplæring i bedrift.

Kontakt:Bent abrahamsen,HMS-sjef(+47) 91 70 68 15bab@lemminkainen.no

www.lemminkainen.no

105

Flytekniker Kim andré Holth (22) fra Mjøndalen og fl yingeniør Jon arne Jørgensen (41) fra Oslo har en felles tilknytning. Begge har nemlig blitt tiltrukket til Tromsø og lufttransport - et av nordens ledende luftfartsselskaper inne døgn-kontinuerlige beredskapstjenester med fl y oghelikopter.

SELVSTENDIG ARBEID– dette er et arbeidssted for de som liker å jobbe selv-stendig og ikke blir lett stresset. det er alltid noe å gjøre, forteller Jon arne.

Han har sammen med teknikerne ansvaret for å ”trouble-shoote” fl y og helikopter, det vil si løse problemer og drive vedlikehold for å holde de forskjellige maskinene i drift.Med treårig fl yingeniørutdanning fra nå nedlagte Scandi-naviums flytekniske akademi i Sverige, er jobben midt i blinken for den utadvendte Oslo-mannen. Men det tok noen år før han fi kk drømmejobben.

– Jeg fullførte utdanningen i første del av 1990-tallet, men det var ikke før begynnelsen av 2000-tallet jeg endeligbegynte å jobbe i fl ybransjen. det var liksom ikke så mange jobber å velge mellom tidligere. nå er det heldigvis anner-ledes, forsikrer Jon arne.

SAMARBEIDER MED FLYTEKNIKEREFlyingeniørenes rolle er vanligvis å legge selve grunnlagetfor fl yteknikernes arbeid. Mye av tiden tilbringes på kon-toret hvor Jon arne sørger for at alle papirer er i orden, vedlikeholdet på maskinene er oppdatert og at de er kontinuerlig luftdyktige. det er nemlig svært dyrt å ha maskiner på bakken.

– Jeg samarbeider tett med fl yteknikere som Kim andréfor å holde maskinene luftdyktige til enhver tid. ingen-iørene har noen få maskiner som sine spesialfelt, og per-sonlig har jeg spesialisert meg på augusta 109 og 139 og eurocopter aS365.

nevnte Kim andré har valgt å gå en litt annen vei enn Jon arne for å få fotfeste i fl ybransjen. Han gikk ett år på elektrofag før han tok to år på flylinja på Skedsmo vgS i lillestrøm. deretter ble det tur til Tromsø med toårig læretid i lufttransport og tilhørende fagprøve, før Kim andré endelig kunne kalle seg ferdig utdannet fl ytekniker. en tittel han liker svært godt.

– Jeg har alltid vært interessert i helikopter og elektriske ting. Sånn sett er dette perfekt. Jeg kan anbefale yrket på det sterkeste til folk med interesse for fl ymekanikk og fl yavionikk, skryter 22-åringen.

LUFTTRANSPORT

tHe skY Is tHe lImIt

106

JOBB MED REISEDØGNMed i fl yteknikerjobben følger også en del reisedøgn, uten at det skremmer østlendingen. Stasjonert på basen for tungt vedlikehold i Tromsø, har Kim andré ansvaret for at mekanikere på utebasene rundt i norge får oppfølgingen de trenger. Hvis ikke problemet kan løses på telefon, må han ta kofferten fatt og være behjelpelig på stedet. en fi n variasjon i arbeidet, mener han.

– det blir vel et par reisejobber i måneden. det må man jo regne med når man jobber som support for basene. det er også greit for meg å bli kjent med de forskjellige basene, da jeg gjerne ser for meg en jobb på disse når jeg blir eldre og mer rutinert, fl irer han.

Kim andré har med andre ord fremtidsplanene klare. det blir lufttransport i mange år fremover. På spørsmål om hva som gjør at de trives så godt i lufttransport og ønsker å bli værende, er Jon arne og Kim andré ganske enige.

– Ungt arbeidsmiljø, kjekke kolleger og utfordrende arbeids-oppgaver. Man lærer noe nytt hver eneste dag, avslutter de.

LT Tech (teknisk vedlikehold) er et datterselskap av Lufttransport og ble skilt ut fra Lufttransport 1. januar 2011 og er 100% eid av Lufttransport. LT Tech AS er ansvarlig for at Lufttransport AS fl y og helikopter er luftdyk-tige og at de er utstyrt i henhold til krav om forskrifter og kundekontrak-ter. Teknisk område består av høyt kvalifi serte ingeniører, fl yteknikere, fagarbeidere og annet teknisk og administrativt personell på hovedbasen i Tromsø og på basene rundt omkring i landet.

Lufttransport AS ble stiftet i 1955 somet selvstendig selskap med luftfarts-virksomhet som arbeidsområde. Sel-skapet fremstår som et av nordens ledende luftfartsselskaper innen døgn-kontinuerlige beredskapstjenestermed fl y og helikopter. Selskapet har gjennom lang tid opparbeidet et meget bredt erfaringsnivå blant tek-nisk, operativt og administrativt per-sonell og er godt ansett og etablert i markedet.

luftransport aS opererer i dag innen-for følgende hovedområdene:

• luftambulanse, fl y og helikopter

• Kystvaktovervåkning/Charter, fl y

• Transport av loser til skip med helikopter

• rutefl yging med helikopter

For Statens luftambulanse som er vår største oppdragsgiver fl øy luft-transport aS i 2011:

• Fly: ca. 11 033 timer og fraktet 9457 pasienter.

• Helikopter 4 074 og fraktet 1483 pasienter.

lufttransport aS er lokalisert med hovedbase i Tromsø og har for øvrig baser over hele landet. Selskapet har i dag 281 ansatte og en budsjettert omsetning for inneværende år på omtrent 650 millioner kroner.

lT Tech (teknisk vedlikehold) er ett datterselskap av lufttransport og ble skilt ut fra lufttransport 01.01.2011 og er 100 % eid av lufttransport.

For mer informasjon, se våre nettsider.

www.lufttransport.no

Luft-transport

Oslo ogAkershus

Teknikk ogindustriellproduksjon

107

ikke mange kan skryte av å ha fl yttet hjemme-fra i en alder av bare 18 år. Bergensjenta Helene Fromreide Skogheim er en av de som kan. Hvorforspør du? Svaret er enkelt; for å fi npusse prosess-operatørferdighetene hos en av verdens ledende papirmasseprodusenter, Södra Cell.

Man kan trygt si at hun allerede er voksen. Hun lever i hvert fall voksenlivet, hva nå det enn betyr. etter TiP og kjemi-prosessfag på laksevåg vgS i Bergen, pakket hun kofferten og bosatte seg i Hurum kommune, førtifem minutter uten-for drammen og hele åtte timer med bil fra Bergen. ene og alene for å jobbe i Södra Cell, en av skolens samarbeids-partnere for rekruttering av dyktige lærlinger.

– Først var det veldig merkelig å tenke på at jeg skulle fl ytte til andre siden av landet, men heldigvis fi kk ei venninne også jobb i Södra Cell så jeg flyttet ikke helt alene, sier Helene fornøyd og forteller videre at arbeidsgiveren har vært svært behjelpelig med fl yttingen.

– Södra Cell rekrutterer lærlinger fra hele landet, så de er nok vant med å legge til rette for innflyttere. de ordnet i hvert fall en stor og fi n leilighet til venninna mi og meg som vi er kjempefornøyd med.

leder for kompetanseutvikling på Södra Cell Tofte, anders Hvinden, forklarer at det ligger et ekstra fokus på lærlinger i selskapet.

– lærlingene er utrolig viktige for oss og vi ser helt klart fordelene med deres oppdaterte kunnskap. derfor gir vi noe tilbake med et nøye utarbeidet opplæringsprogram som lærlingene setter pris på.

På spørsmål om hvilke yrkesfag som selskapet søker lær-linger til, er anders klar i sin tale.

– Sveisefaget, industrimekanikerfaget, laboratoriefaget,kjemiprosessfaget, elektrikerfaget, automatikerfaget og anleggsmaskinmekanikerfaget.

KUNNSKAPSRIK INTRODUKSJON FOR LÆRLINGENEdet tok ikke lang tid før Helene fant seg til rette i Buskerud. Oppholdet i Hurum har absolutt levd opp til forventningene og hun føler allerede hun har lært uhorvelig mye. Æren for det tilegner hun det gode lærlingprogrammet i kjemi-prosessfaget hos Södra Cell.

– Til å begynne med hadde vi et seks ukers introduksjons-kurs der vi ble kjent med selskapet, fi kk innblikk i alle pro-sessene som foregår her på cellulosefabrikken, fremtids-planer, HMS-regler og så videre. i tillegg har vi vært på

SÖDRA CELL

en lÆRlInGs dRØm?

108

forskjellige førstehjelps- og brannvernkurs, og ikke minst et atten uker langt sulfatkurs som går over halve læretiden. det er jo sulfatcelluloseprosessen vi driver med her.

STORTRIVES I SÖDRA CELLetter læretiden og bestått fagprøve, kan Helene kalle seg ferdig utdannet prosessoperatør. Før dette gjenstår selvsagt halvannet år med hard jobbing i fabrikken på Tofte. Helene innrømmer at tiden frem mot fagprøven blir spennende og utfordrende, men overbeviser oss om at hun er godt i gang allerede.

– Jobben min handler jo om å overvåke, altså følge produk-sjonen, ta prøver, sitte i kontrollrommet og eventuelt identi-fi sere feil og løse disse. Papirmassene skal ha riktig kvalitet hele tiden, så det er viktig å være årvåken.

at hun må jobbe nattskift innimellom ser hun utelukkende på som en positiv ting.

– nattskift er kjempekjekt! Jeg hadde mitt første nattskift nå nettopp og elsket det. lønnstillegget er jo heller ikke feil, smiler hun før hun gir oss et svar på hvordan hun plan-legger fremtiden.

– Først og fremst skal jeg bestå fagprøven. Jeg har tenkt litt på Y-veien for å bli ingeniør, men er ikke helt sikker enda. eneste jeg vet er at jeg vil fortsette her enten jeg er prosess-operatør eller ingeniør, sier hun med glimt i øyet.

Södra er en av verdens ledende pro-dusenter av cellulosemasse, saget treverk, trehus, interiørprodukter, bio-brensel og bioenergi. Södra eies av 51 000 skogseiere som til sammen forvalter mer enn halvparten av den privateide skogen i Sør-Sverige.

Södra har 3.800 ansatte og hadde i 2011 en omsetning på 18 milliardersvenske kroner. i Södras verden stam-mer alt fra skogen. virksomhetene våre er delt opp i fem forretnings-områder - felles for dem alle er et sterkt fokus på forskning, utvikling, miljø og ikke minst de ansatte.

Södra Cell produserer cellulosemasse ved fabrikken på Tofte i norge, samtMönsterås, Mörrum og värö i Sverige. Hvert år produserer vi 2 millioner tonncellulosemasse i Södra Cell. i et marked med stor konkurranse er den samlede kompetansen i bedriftene våre det viktigste konkurransefortrinnet vi har.

derfor er vi stadig på utkikk etter men-nesker med kunnskaper, ambisjonerog vilje til å utvikle seg selv. vi tilbyr internship for studenter og er blant bedriftene i Buskerud med fl est lær-linger. vi tilbyr læreplass i laboratorie-faget, kjemiprosessfaget, automatiker-faget, elektrikerfaget, industrimeka-nikerfaget, sveisefaget og anleggs-maskinmekanikerfaget.

de som tilbys læreplass hos oss, vil oppleve en bedrift som satser mye på kompetanseutvikling.

vi søker deg som vil være i bevegelse.

Kontakt:anders Hvinden,leder kompetanseutvikling& kommunikasjon(+47) 32 79 90 80anders.hvinden@sodra.com

www.sodra.com

Lærlingene er utrolig viktige for oss og viser helt klart fordelene med deres oppdatertekunnskap. Derfor gir vi noe tilbake med et nøye utarbeidet opplæringsprogram som lærlingene setter pris på.

”

Helene Fromreide Skogheim

SödraCell

Oslo ogAkershus

Teknikk ogindustriellproduksjon

109

Yngve antonsen har vært mekaniker i over ti år, åtte av dem hos Bilia. Han kjenner bilbransjen inn og ut, har jobbet med det meste, men det erførst nå han opplever en revolusjon i bransjens måte å jobbe på.

navnet er Bilia. nordens største bilkjede med en ledende posisjon innen service og salg av bil. Har foreldrene dine kjøpt en volvo, renault, Ford eller BMW i senere tid, er sjansen stor for at den har vært innom Bilia på et eller annet tids-punkt. Bilias visjon er å være bransjens beste på service, hade mest fornøyde kundene og hele tiden utvikle sine egne tjenester, noe Yngve antonsen hos Bilia Hamar absolutt harfått merke i sin nye rolle som PST - Personlig servicetekniker.

– Tidligere var det slik at vi mekanikere sjelden var i personligkontakt med kundene. Ordrene kom fra våre kolleger i kunde-mottaket. nå har derimot Bilia innført en ordning som kalles ”Personlig servicetekniker”, som betyr at vi mekanikere er direkte ansvarlig for oppfølging av kunden, uten mellom-ledd, forteller Yngve.

SOM Å DRIVE SELVSTENDIGKonseptet er bygget opp slik at serviceteknikerne får enfølelse av å drive et verksted selv, med mye bredere ansvars-område enn tidligere. nå skal ikke bare serviceteknikerne

fi kse bilene, de skal også kommunisere med kunden, ordne papirarbeidet, bestille reservedeler og sørge for at kunden er fornøyd med totalpakken når de forlater verkstedet etter service.

– vi er faktisk en av de første avdelingene i landet som har innført dette konseptet. På sikt er selvsagt planen å stand-ardisere det i alle Bilias forhandlere i norge, sier Yngve før han fortsetter.

– PST-ordningen er en helt annerledes måte å jobbe på, selvsagt positivt ment. du kan skrive at jobben vår har blitt mer komplett.

DE ANSATTES REPRESENTANTMed bakgrunn i mekaniske fag fra videregående og lang erfaring som landbruksmekaniker og bilmekaniker, sier det seg selv at mekking har blitt en livsstil for den sym-patiske mannen fra Moelv. Selv sliter han med å se for segen annen arbeidsgiver, noe han begrunner med det godearbeidsmiljøet og seriøsiteten i selskapet. Yngve stortrives i den nye PST-stillingen, samtidig som han innrømmer athan leker med tanken om å jobbe i en administrativ rollei fremtiden.

– de siste tre årene har jeg vært tillitsvalgt i bedriften. det vil si at jeg er bindeledd mellom ledelsen og de ansatte, og er blant annet med på lønnsforhandlinger og andre

BILIA

RevOlusJOn I nORdens stØRste BIlkJede

110

viktige avgjørelser. rollen min som tillitsvalgt har absolutt gitt mersmak, og jeg ser ikke bort ifra at jeg med tiden sitter på et Bilia-kontor, smiler han og legger til.

– Bilia legger i hvert fall til rette for at man kan forfl ytte seg internt i bedriften.

USIKKER PÅ OM ANDRE KAN MATCHE BILIAdet kan se ut som det fort kan bli åtte nye år for Yngve hos Bilia. Før man vet ordet av det, har han vel også mottatt gull-klokka for tro og god tjeneste i tjuefem år. ikke mange arbeids-givere en slik lojal effekt på mennesker, men Yngve avslører at det er noen få ting som gjør at han føler seg komfortabel medå muligens vie store deler av arbeidslivet til én arbeidsgiver.

– Bilia er store og fremtidsrettet, og du får hele tiden mulig-heten til å utvikle deg via kursing og opplæring. Jeg vet hva jeg får her og er faktisk usikker på om noen andre i det hele tatt kan matche det, avslutter han.

Bilia er nordens største bilforhandler-kjede og skaper dermed forutsetningerfor å utnytte stordriftsfordelene innen-for administrasjon, innkjøp og logistikk.Bilia har etablert et sterkt varemerke og har salgs- og serviceanlegg med god tilgjengelighet og sterk posisjon i våre respektive markedsområder. Bilia kan tilby et unikt utvalg av varemerker, produkter og tjenester både i bilsalg og servicemarkedet.

all virksomhet i Bilia tar utgangspunkt i konsernets kjerneverdier. Bilia skal kontinuerlig utvikle nye, attraktive konsepter og servicetjenester og anvende ny teknologi som skaper:

Tilgjengelighet

Engasjement og

Unik bilopplevelse

www.bilia.no

Bilia

Oslo ogAkershus

Teknikk ogindustriellproduksjon

Yngve Antonsen, bilmekaniker.

Bilia er store og fremtidsrettet, og du får heletiden muligheten til å utvikle deg via kursingog opplæring.”

111

Kunne du tenkt deg en jobb der du er med å navigerer store båter? den fremtidige jobben til Charlotte Johansen (31) blir nettopp det.etter å jobbet i en kadettstilling hvor hun varlærling i ett år, tar hun nå fatt på andre arbeids-oppgaver som styrmann i Hurtigruten.

Med en bachelor i nautikk i ryggen sendte hun inn et søknadsbrev til Hurtigruten, etter å sett dem på stand på Høgskolen i Østfold. det angrer hun ikke på i dag.

– Hurtigruten er en helt fantastisk arbeidsplass, med trive-lige mennesker om bord, både på dekk og broen (styre-huset). Her fi nner du medarbeidere i alle aldre over hele landet. Jeg fi kk en oppfølging som var bedre enn all for-ventning, forteller Charlotte.

KOMPETANSERIK GJENGSom lærling jobber man seks timer om dagen på dekk, med lasting, fortøyning og vedlikehold av båten. etterpå følger det seks timer til på broen der du lærer å kjøre båt.i tillegg lærer du hvordan kommunikasjonen foregår mellom andre skip og de på land. Charlotte jobber skiftarbeid på 22 dager på og av.

– Jeg ser virkelig frem til å gå på jobb og gleder meg over å se at jeg har gjort arbeidsoppgavene tilfredsstilt og helst litt til.

Selv om hun jobber i et mannsdominert yrke, er det ikke noe hun tenker over. Hurtigruten er et kjent rederi med seriøse og dyktige medarbeidere som sitter med lang erfaring og sikrer sine ansatte god oppfølging.

– Oppfølgingen man får som lærling, er avgjørende for hvor fl ink du blir i jobben. For å lykkes i din jobb er det viktig å være ansvarsbevisst og strukturert.

– du må kunne trives med skiftarbeid og være omgjen-gelig. i tillegg er det en forutsetning at du har rett bak-grunnskunnskap og utdanning.

SJANSER FOR OPPRYKKnå som hun har blitt forfremmet og ferdig som kadett, blir det andre arbeidsoppgaver å ta fatt på. Som styr-mann tar hun del av planlegging og navigering av seilas, beregning av stabilitet og belastninger med tanke på las-ting og lossing, samt ansvaret for vedlikehold av utstyr og fartøy.

– Jeg er veldig glad for at jeg har steget i gradene, og jeg anbefaler andre også å søke jobb i Hurtigruten. Jeg tror mulighetene for opprykk er mye større her enn i andre

HURTIGRUTEN

uFORGlemmelIGeReIseR

112

rederier. året som kadett har vært kjempe morsomt, og det har vært utrolig lærerikt og gøy. Her vil jeg bli i lang tid fremover!

På båten får du oppleve alle de fl otte årstidene med trangt farvann og flotte fjorder med frisk luft under midnatts-solen. På vinterstid få du oppleve et landskap dekket av ren hvit snø som strekker seg så langt øyet kan se.

– det er virkelig en unik opplevelse. nydelig natur rett på arbeidsplassen er ikke en hverdagskost for mange, avslut-ter Charlotte.

da den norske regjering bestemte at det skulle være en sjørute mellom syd og nord, tok kaptein richard With og kameraten hans anders Holthe på seg utfordringen med å kart-legge sjøområdene langs norges kyst. i 1893 ble kaptein richard Withs dampbåt, dS vesteraalen, satt i regu-lær trafikk langs norskekysten og Hurtigruten som begrep ble eta-blert. Fordi de daglige avgangene (først fra Trondheim til Hammerfest, og så fra Bergen til Kirkenes), bare tok 7 dager, kalte han forbindelsen Hurtigruten.

120 år senere frakter vi fremdeles gods og passasjerer. Kapteinene vårehar bred maritim ekspertise, og sør-ger for at passasjerer og gods blir fraktet forsvarlig fra havn til havn. Fremdeles er Hurtigruten en natur-lig del av den norske kystkulturen. ett av 11 skip drar fra Bergen dag-lig, med kurs for Kirkenes og tilbake, med en gjennomsnittsfart på 15 knop.

når kan vi ønske deg velkommen om bord på Hurtigruten?

Hurtigruten aSa8514 narvik+47 970 57 030Booking: +47 810 03 030booking@hurtigruten.com

www.hurtigruten.no

Oppfølgingen man får som lærling, er avgjø-rende for hvor fl ink du blir i jobben. For å lykkesi din jobb er det viktig å være ansvarsbevisstog strukturert. Du må kunne trives med skift-arbeid og være omgjengelig. I tillegg er deten forutsetning at du har rett bakgrunns-kunnskap og utdanning

”

Risøyhamn på Andøya. Foto: Christian Bahr/Hurtigruten ASA

Båtsfjord i Finnmark. Foto: Linda Thomsen/Hurtigruten ASA

Hurtigruten

Oslo ogAkershus

Teknikk ogindustriellproduksjon

113

espen Kalleli Sæbøe er ikke i tvil om at han er på rett sted for å fullføre drømmen han satte seg på ungdomsskolen. etter en vellykket læretid, er han nå matros og vil ikke gi seg før han har gått gradene helt opp til kapteinsrollen. det setter selvfølgelig arbeidsgiveren norled pris på.

det hele startet på ungdomsskolen. etter fl ere praksisdager i forskjellige rederier, fikk espen endelig en smakebit på hvordan livet på sjøen kunne være. derfor bestemte han seg for å søke seg til vg1 TiP og vg2 Maritime fag på skole-skipet gann, norges største skoleskip, for å få relevant og grunnleggende opplæring i sjøfaget.

– To år på gann var alfaomega for å bli forberede meg på læretiden. du kan si det slik at jeg på en måte opplevde læretiden to år før jeg egentlig skulle, fordi jeg var på båt hver eneste dag og fikk ta del i typiske matrosgjøremål som å holde brovakt, fortøyninger og vedlikehold.

FULL AV LOVORDetter to år var unnagjort på gann, bar det videre til norled, eller Tide Sjø som selskapet het da espen ble lærling. det kunne selvsagt blitt læretid i et annet rederi, men espen hadde en plan da han søkte læreplass i norled.

– norled har jo en rekke ferje- og hurtigbåtsamband langs store deler av norges kyst. det betyr at så lenge man bor i nærheten av der båten man jobber ligger til kai, får man dra hjem sove i sin egen seng etter hver eneste arbeidsdag, sier espen og fortsetter.

– det betyr mye for meg for da mister jeg ikke tid med familie og venner. i andre rederier kan du jo være på sjøen i opptil tre måneder.

På spørsmål om hvordan espen opplevde læretiden, er han full av lovord.

– Jeg ble tatt godt imot og ble umiddelbart satt på et vel-dig godt skift. Jeg må også bruke anledningen til å sende en hilsen til han som var opplæringsansvarlig for meg under læretiden. Takk for fantastisk opplæring! smiler han.

VARIERTE ARBEIDSOPPGAVERUnder læretiden jobbet espen 12-timers skift i to uker på forskjellige ferje- og hurtigbåtruter i Stavangerregionen, før han hadde tre uker fri. i friperioden jobbet han som ringevikar, noe som alltid blir en bonus for den standardi-serte lærlinglønna. nå tilbringer han dagene som ferdigutdannet matros på Fjorddrott, som seiler mellom Stavanger og ryfylke.

NORLED

en OPPlevelsesRIkARBeIdsPlAss

114

– Som matros er jeg blant annet ansvarlig for å vedlikeholde båten, fortøye til og fra kai, ønske passasjerer velkommen om bord og selge billetter. Jeg hjelper til med det meste kan du si.

OPPFORDRER DE ANSATTE TIL VIDEREUTDANNINGSelv om espen stortrives som i sin nåværende tilværelse i norled, ønsker han selvfølgelig å jakte den velkjente drøm-men han satte noen år tilbake. Planen er å fortsette som matros i ett til to år til, før veien går videre til nok et skolestint.

– da blir det teknisk fagskole i enten Haugesund eller Kristiansand. Jeg liker å si at om fem år har jeg fullført all utdannelse og kan konsentrere meg helt og holdent om å stige i gradene fra kadett, via styrmann til kaptein, sier espen selvsikkert.

det er noe arbeidsgiveren setter pris på.

– vi oppfordrer våre ansatte til å ta den utdanningen som ønskes. når utdanningen er unnagjort, legger vi selvfølgeligogså til rette for at de kan besitte andre stillinger, sier Hr-rådigver i norled, linda Husebø.

Før espen skal ut i jobb igjen, bruker han noen sekunder på å fortelle hvorfor andre unge mennesker bør se på mulig-heten til å jobbe i norled.

– Miljømessig er det en kanonbra arbeidsplass. norled har gode skiftordninger og gir godt betalt, og sist men ikke minst, du får tid hjemme hver eneste dag, avslutter espen.

Norled AS er et heleid datterselskap av det Stavangerske dampskibselskap, og er et av landets største ferje og hurtigbåtrederier. Selskapet har 78 fartøy, og driver ferje og hurtigbåt-samband fra Oslofjorden til Troms. norled har ca. 1150 ansatte og sel-skapet omsetter for ca. 1,6 milliarderkroner årlig. Selskapet har admini-strasjonskontor i Stavanger og Bergen, samt regionskontor i ålesund og Oslo.

er du interessert i en karriere som motormann eller matros som starten på en maritim karriere? etter endt læretid vil du få fagbrev. noen er for-nøyde med det, andre går videre forå bli kaptein eller maskinsjef. lær-lingene opparbeider seg lønn i avspa-seringsperioden, på lik linje som andre sjøansatte.

Søknadsprosessen blir koordinert gjennom maritimt opplæringskontor som intervjuer og fordeler lærlinger ut i fra de behov som er meldt inn fra de respektive bedrifter.

Hvorfor velge Norled?

• vi er et rederi med lange tradisjoner, samt et rederi som skal være der for fremtiden!

• vi kan tilby spennende utfordringer i et selskap i vekst

• vi har veldig gode skiftordninger og med mulighet til å arbeide i nærheten av hjemmet er det perfekt for de som ønsker å være nær familie.

alle våre lærlinger får bli med på verk-sted, også på andre fartøy enn det de normalt hører til. dette skjer gjerne når det skal utføres en spesiell ope-rasjon på verksted som en vanligvis ikke gjør.

www.norled.no

Som matros er jeg blant annet ansvarlig forå vedlikeholde båten, fortøye til og fra kai,ønske passasjerer velkommen om bord ogselge billetter. Jeg hjelper til med det mestekan du si.

”

For mer informasjon, gå inn på våre nettsider

Norled

Oslo ogAkershus

Teknikk ogindustriellproduksjon

115

www.manger.fhs.no SMS: send “BROSJYRE” + navn og adresse til 930 01 056

Lyden av Manger

Ein liten skule med fullt fokus,

store ambisjonar og mange forventningar.

Takt, tone og ein fantastisk klang!

Musikk, bu og fritid - Linja med tryggleik og utfordringar i eit inkluderande musikkmiljø

Folkedansflørt - Folkedanslinja finn du berre på Manger

Syng ut - Første verset byrjar på Vokalinja

Lat det bli Band - Spel deg varm på Bandlinja

Bra, bra Brass - Samspel på Noregs einaste reindyrka Brassbandlinje

Musikkprodusent i magen?- Styr spakane på linja Musikkproduksjon

116

LEVE, BO OG JOBBE

Valg av bosted– enten det dreier seg om å bli værende på et sted eller fl ytte fra et sted til et annet, innbærer det at en må ta stilling til en rekke faktorer som blant annet yrkes- og utdanningsmuligheter, livskvalitet, velferdstilbud og trygge oppvekstvilkår. Mange forhold spiller inn og man har ofte fl ere spørsmål. er forholdene gode for å etablere seg med bolig og familie? Tilfredsstiller kulturtilbudet i kommunen dine krav? Hva kan regionen tilby deg?

Muligheter(c) presenterer mange livskraftige lokalsamfunn, og når du endelig er klar for din første jobb, enten som fagutdannet eller trainee eller i et annet arbeidsforhold, skal du også vurdere hvor du vil etablere deg. vi presenterer fl ere fylker og kommuner som gjerne svarer på disse spørs-målene og ønsker deg velkommen med et smil! les videre for å fi nne ditt neste hjemsted.

Lykke til!

LEVE, B

O O

G JO

BB

E

www.asker.kommune.no

www.manger.fhs.no SMS: send “BROSJYRE” + navn og adresse til 930 01 056

Lyden av Manger

Ein liten skule med fullt fokus,

store ambisjonar og mange forventningar.

Takt, tone og ein fantastisk klang!

Musikk, bu og fritid - Linja med tryggleik og utfordringar i eit inkluderande musikkmiljø

Folkedansflørt - Folkedanslinja finn du berre på Manger

Syng ut - Første verset byrjar på Vokalinja

Lat det bli Band - Spel deg varm på Bandlinja

Bra, bra Brass - Samspel på Noregs einaste reindyrka Brassbandlinje

Musikkprodusent i magen?- Styr spakane på linja Musikkproduksjon

117

Kristian Kleve-ruud (32) får satt teori om til praksis i asker kommune. Her jobber han somkontrollingeniør ved kommunalteknisk avdeling.Tekst: guri Haram

Siden april har Kristian Kleve-ruud fra Sykkylven vært å fi nnei asker kommune, kommunebygget er en sving inn fra e18. Herfra reiser kontrollingeniøren ut på befaringer i asker, og fi nner løsninger for ett eller fl ere nærliggende vei- og va (vann og avløp) prosjekter.

LANG UTDANNELSE Kristian tok sin bachelorgrad for å bli dataingeniør ved norges informasjons Teknologiske Høyskole i Oslo. Så sto valget mellom master ved nTnU i Trondheim, eller ved la Sapienza i italia. alle veier fører som kjent til roma, så valget falt på det siste.

– Moren min er italiensk, og jeg har tilbragt noen somre i italia. Jeg har blitt kjent med andre som studerer der, forteller sunnmøringen.

Han fl yttet til italia ett år tidligere for å lære seg studie-språket. Flere universiteter i italia er kjente for ingeniør-fagene. Og Kristian var heldig å få plass ved prestisje-universitetet la Sapienza som betyr ”visdom” på italiensk.

Kristian kom inn på utenlandskvote og høye karakterer, studieretning var industriell økonomi, med spesialisering i anvendt økonomi og optimalisering. det femårige studiet gav ham tittelen sivilingeniør.

– i Oslo var jeg blant de ti beste i snitt. Men i italia var det knalltøft. 10 vekttall der er mye mer enn 10 vekttall her, forteller han.

Siste studieåret, skrev han masteroppgave for Kolo veidekke. Her var oppgaven å utrede mulighetene for å effektivisere en driftskontrakt som gikk på drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier. For å utrede denne analysen måtte Kristian også sette seg inn i veifaget.

– Og da jeg fikk den kolossale interessen for vei, skyter han inn.

KOMPETANSE I ASKERJobben i asker kommune, søkte han på. Som nyutdannet fi kk han en del forespørsler fra entreprenører om trainee-stilling, men som 32-åring var ikke mye fl ytting like for-lokkende. Med base i Billingstad er i stedet veien kort til den faste jobben i asker.

– Jeg visste at asker hadde mye kompetente folk. Og jobben lar meg prøve meg på mange felt. For å heve min kompe-tanse ytterligere, studerer jeg nå til å bli byggingeniør på Høgskolen i Oslo og akershus, sier han.

aSKer KOMMUne

FRA ItAlIA tIl AskeR

118

Askerkommune

Oslo ogAkershus

Leve, boog jobbe

Han jobber 100 prosent, men bruker fleksitid til å møte opp på obligatoriske laboratorieøvinger. i den nye bachelor-graden er retningen teknisk planlegging med fokus på vei, vann og avløp.

– det er fl ott av arbeidsgiver å gi meg denne muligheten. Så lenge jeg gjør arbeidet, får jeg bruke tiden fl eksibelt, sier han.

Som kontrollingeniør er Kristian mye på anlegg med entre-prenører. Her får han se teori i praksis. Mye av tiden går også til møter med konsulenter for å bidra i prosjekteringen. Fra asker kommune får han dessuten en rekke kurs, som for eksempel vegteknologi.

MYE UTEall jobb foregår i asker kommune, bortsett fra enkelte møter.

– Jeg skal være kommunens representant på byggeplassen og føre kontroll og tilsyn med at prosjektene gjennomføresi henhold kommunale normer og retningslinjer for vei, vann og avløp. Jeg har også ansvar for overtagelse av kommunale anlegg, forteller han.

Ute på befaring er arbeidsantrekket hjelm, vernesko og signal-gul refl eksjakke. Han har ansvar for at kommunens kvalitets-system følges for å sikre riktig utførelse med hensyn til kvalitet, til Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) og Sikkerhet, Helse og arbeidsmiljø (SHa).

Kontrollingeniøren har dessuten prosjektansvar, og med det følger budsjettansvar, fremdrift og kostnadsoppfølging.

– Jeg jobber også med veidrift og utreder blant annet mulig-heten for å effektivisere vinterdriften i kommunen. noe som gjør jobben spennende er at det er mange allsidige oppgaver og ingen dag er lik.

– å jobbe i kommunalteknisk avdeling er en flott start påkarrieren. du får erfaring fra alt innen drift, planlegging, vei-bygging og va. det er 360 ° på vei og va, sier han.

www.asker.kommune.no

T.h: I Italia er dresskoden på jobb stort sett dress. I Norge kan halvt italienske Kristian ha en mer avslappet stil.

Asker kommune er askers største arbeidsgiver med 3600 ansatte. i kom-munen er det et utall av spennende jobber innenfor helse, omsorg, barne-hage, undervisning, kultur og tekniske yrker, og du fi nner hele spekteret av administrative stillinger. gjennom visjonen «Mulighetenes kommune» har asker satset over mange år på et mangfoldig tilbud til innbyggerne.

asker kommune gir sine ansatte godemuligheter for kompetanseutvikling og tverrfaglig samarbeid. Målet er å giinnbyggerne gode tjenester. Karriere-mulighetene er mange innen ledelse, fag og tjenesteområder. Kompetente medarbeidere er det viktigste red-skapet for å oppnå engasjement og vilje til utvikling. derfor satser asker kommune på å beholde og rekruttere dyktige medarbeidere.

vil du vite mer?gå inn på våre nettsider:

119

ingrid Brekke (30) jobber som lærer ved Torstad ungdomsskole. å være bosatt i Oslo og pendle til og fra asker går veldig fi nt. Tekst og foto: guri Haram

Planen var aldri å bli lærer, men veien kommer til mensman går den. ingrid Brekkes store lidenskap er musikk.ålesunderen flyttet derfor til Oslo og tok sin bachelori Musikk, menighet og ledelse ved Høgskolen i Staffeldtsgate. deretter tok hun master i Musikkvitenskap ved Universi-tetet i Oslo.

– det var elementer innenfor musikk som var krevende, men det var mest morsomt, forteller hun.

BLE LÆRERSå kom spørsmålet; hva skal hun gjøre med all musikkunn-skapen? Svaret ble lærer. Hun tok ett år påbygning, Praktisk- pedagogisk utdanning (PPU), ved norges Musikkhøgskole.

– Jeg studerte på deltid og begynte i et vikariat som musikk-lærer en periode, forteller hun.

vikariatet fikk hun gjennom kontakter.

– det var tilfeldig at jeg havnet her, men jeg fant fort ut at jeg trives. det er en trivelig skole med fi ne elever og kolleger, sier hun.

Hovedinstrumentet hennes er vokal, i tillegg spiller hun piano.

– Og noe kassegitar. akkurat nok til å kunne lære bort på ungdomstrinnet, smiler hun.

LIKER Å PENDLEetter et vikariat fra våren 2009, fikk hun fast jobb høs-ten året etter.

– Ungdomstrinnet er en fi n aldersgruppe. de synes det er spennende å lære, og er klare for mer avansert under-visning enn i barneskolen.

å bo i Oslo og pendle til jobb i asker, er helt toppen.

– Jeg liker å jobbe utenfor byen, og reiser ”feil vei” - mot køen, det samme gjør jeg på vei hjemover igjen. det atskolen fungerer så godt i asker, tror jeg kan ha sammen-heng med skolesystemet her. det er fi nt å jobbe som lærer i asker, sier hun.

BREDT KULTURTILBUDTorstad ungdomsskole ble renovert i 2007 og har store rom med lyse fl ater. Skolen har 18 klasser, og ingrid har musikkundervisning for halvparten av dem. i tillegg under-viser hun i valgfaget ”Produksjon for sal og scene”, men også religion, livssyn og etikk (rle).

aSKer KOMMUne

kOmBIneReR musIkkOG undeRvIsnInG

120

– På skolen har vi et bredt kulturtilbud. Og har fore-stillinger til jul og om sommeren som er utenfor det ordinære fagtilbudet, forteller hun.

i løpet av hverdagen som lærer, er det en del fast undervisningstid samt noe tid til forberedelse og etterarbeid. Matpakken inntas på personalrommet.

– Undervisningen varierer fra dag til dag i takt med timeplanen. Jeg er sjelden vikar for noen, i så fall blir det overtid, sier hun.

SJONGLERER MELLOM ROLLERdet beste med en jobb i grunnskolen er å treffe kolleger og elever.

– Og det er gøy å undervise. en går inn i en rolle, der elevene spiller på lag, sier hun.

egenskaper en lærer bør ha mener ingrid er kombi-nasjonen av å se alle 28 elever i en klasse, i tillegg til å ha kunnskap om det en skal undervise i.

– en skal sjonglere mellom undervisning og egen-forberedelser. det blir en del omstillinger i løpet av en dag, sier læreren.

lokalt på skolen er de positive til videreutdanning og legger til rette så godt de kan. ingrid har akkurat

levert første eksamen i engelsk årsenhet som hun gjennomfører som nettstudier ved Høgskulen i volda.

– Jeg følger leksjoner på nettet, og leser utenforarbeidstiden. Jeg tenker kanskje å undervise i ett fag til, nemlig engelsk, forteller hun.

Om fem år ser hun seg selv fortsatt som lærer. Men kanskje begynner hun å undervise ved en videregå-ende skole eller en folkehøgskole.

– Hvorfor bli lærer?

– Fordi man får gode arbeidsforhold og et relativt fl eksibelt yrke. gode kolleger, og elever som har lyst til å lære, avslutter hun.

Askerkommune

Oslo ogAkershus

Leve, boog jobbe

Jeg liker å jobbe utenfor byen, og reiser”feil vei” - mot køen, det samme gjørjeg på vei hjemover igjen. Det at skolenfungerer så godt i Asker, tror jeg kan hasammenheng med skolesystemet her. Det er fint å jobbe som lærer i Asker

”

121

Opplæringsloven sier blant annet i paragraf 22-3 at den enkelte elev har rett til rådgivning om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg.

en av denne bokas beste egenskaper, er at den kan og bør brukes som et hjelpemiddel i fagene utdanningsvalg på ungdomsskolen og prosjekt til fordypning i yrkesfaglig opplæring på videregående. På denne måten vil elevene kunne dra fordel av all nyttig informasjon i boka, og for-berede seg best mulig før valgene skal tas.

Ungdomskoleelevene står i 10. klasse foran sitt første viktige valg i sin utdannings- og yrkeskarriere. Utdanningsvalg er et nytt fag i ungdomsskolen og er innført som en del av satsningen på bedre yrkes- og utdanningsveiledning i skolen. Faget skal derfor bidra til at elevene er godt for-beredt til å gjøre et valg basert på både egne interesser og ferdigheter, samt kunnskap om utdanning, yrker og arbeidslivet generelt.

i forbindelse med utdanningsvalg skal elevene fordype seg i 2 valgte utdanningsprogram. den ene fordypningen består av 2 dager på besøk i videregående skole innenfor valgt utdanningsprogram, den andre omfatter 3 dager i

bedrift i en ”stilling” knyttet til samme utdanningsprogram. elevene skal ha 2 fordypningsperioder – én våren i 9. klasse og én høsten i 10. klasse.

Prosjekt til fordypning er et obligatorisk fag i yrkesfagligopplæring, og utgjør en vesentlig del av fag- og yrkesopp-læringen.

Faget skal gi elever som har valgt yrkesfag muligheten til å prøve ut aktuelle lærefag i de forskjellige utdannings-programmene. elevene får erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som preger de ulike yrkene innenfor sitt valg.

Elever og lærere kan lese mer om fagene samt laste ned læreplaner og vurderingsskjema på: www.muligheter.no

alle Har reTT

tIl RådGIvnInG

122

ELEVOPPGAVER

Fremtiden venterdet er slett ikke lett å bestemme seg for hva man vil bli og være fornøyd resten av livet. noen utdanninger og yrker frister mer enn andre, men har du det som trengs for å lykkes? er bransjen like attraktiv i årene som kommer? er det lett å få seg jobb etter utdanningen? Slike spørsmål kan man få svar på hvis man bruker tid på elevoppgavene i boka og løser de sammen med foreldre, lærer eller kanskje vennegjengen din. lykke til!

ved å løse oppgavene i Muligheter, fi nner du ut hvor mye du vet om utdanning, yrker og bransjer, slik at du er godt forberedt når valgene skal tas.

les mer på: www.muligheter.no

“Før du starter å arbeide, spør alltid deg selv tre spørsmål – Hvorfor gjør jeg det? Hvordan vil resultatene bli? Vil jeg gjøre suksess? Bare når du tenker dypt og fi nner tilfredsstillende svar på disse spørsmålene, bør du starte arbeidet”Chanakya 350 – 283 f. Kr

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: elevoppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: utdanning –> For lærere

ELEVO

PP

GAV

ER

123

Er du klar for enfremtid i næringslivet?

Våre studiesteder finner du i Bergen, Drammen, Kristiansand, Oslo, Stavanger og Trondheim.

Les mer på www.bi.noTlf. 810 00 500, studier@bi.no

TYNGDEN DU TRENGER

Visste du at markedsføring, økonomi og ledelse er grunnelementene i all slags"business"? Markedsføring handler om å tjene penger gjennom å skaffe kunder og beholde dem. Økonomene skal sørge for at bedriften er lønnsom. God ledelse er viktig for at menneskene i bedriften skal kunne gjøre jobben sin best mulig. På BI forbereder vi deg for det som venter!

Bachelorstudier innenmarkedsføring• Markedsføring• Markedskommunikasjon• Internasjonal markeds-

føring• PR- og kommunikasjons-

ledelse• Kultur og ledelse• Varehandelsledelse

«Studiet gir mangejobbmuligheter. Deter trygt å vite at niav ti BI-studenter gårut i jobb etter seksmåneder»Henriette Herheim

Bachelorstudier innen økonomi• Økonomi og ledelse/

siviløkonom• Økonomi og

administrasjon• Finans• Økonomi og

forretningsjus• Revisjon

«BI er tett knyttet til næringslivet. Det er en viktig oginspirerende del av å være student ved BI»Christoffer Sapienza

Andre bachelorstudier• Eiendomsmegling• Entreprenørskap• Bachelor of Business

Administration• Bachelor in Shipping

Management

«I forelesningenetilegner man segmye relevant infor-masjon som ikke erlike lett å lese seg til på egenhånd»Øystein Opheim

167x240 Er du klar for en fremtid? 10.08.12 09.35 Side 1