NORSK LOVTIDEND - Forsiden - Lovdata...8. feb. Lov nr. 7 2013 357 Norsk Lovtidend N ORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr

Nr. 3 – 2013

Side 357–523

NORSK LOVTIDEND

Avd. I

Lover og sentrale forskrifter mv.

Nr. 3

Utgitt 22. april 2013

Innhold Side

Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet

2013

Feb. 8. Lov nr. 7 om endr. i kommunelova m.m. (eigenkontroll mv.) …………………………….. 357

Feb. 15. Lov nr. 8 om endr. i forsinkelsesrenteloven mv. (gjennomføring av direktiv 2011/7/EU om

kamp mot forseinka betaling i handelshøve) ..........................................................................

359

Feb. 1. Deleg. av myndighet etter lov om petroleumsvirksomhet § 9–3 til Arbeidsdepartementet

(Nr. 134) .................................................................................................................................

371

Feb. 8. Ikrafts. av lov 8. februar 2013 nr. 7 om endringar i kommunelova m.m. (eigenkontroll

mv.) (Nr. 144) .........................................................................................................................

431

Feb. 8. Deleg. av myndighet til å oppnevne og gjenoppnevne medlemmer i Lotterinemnda

(Nr. 153) .................................................................................................................................

452

Feb. 15. Ikrafts. av lov 15. februar 2013 nr. 8 om endringar i forsinkelsesrenteloven mv.

(gjennomføring av direktiv 2011/7/EU om kamp mot forseinka betaling i handelshøve)

(Nr. 173) .................................................................................................................................

465

Feb. 15. Deleg. av myndigheit etter forsinkelsesrenteloven § 3a andre ledd til Finansdepartementet

(Nr. 174) .................................................................................................................................

465

Feb. 15. Ikrafttr. av lov 10. august 2012 nr. 63 om endringer i luftfartsloven (Nr. 185) ...................... 483

Feb. 15. Deleg. av Kongens myndighet etter forskrift 12. desember 2008 nr. 1357 til lov 29.

november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet kapittel 8 om erstatning til fiskere § 4 og

forskrift 19. juni 2009 nr. 700 om kompensasjon til fiskere for tapt fangsttid ved

lokalisering, opptak og ilandbringelse av skrap som ikke stammer fra

petroleumsvirksomhet § 5 til Olje- og energidepartementet (Nr. 202) ...................................

522

Forskrifter

2013

Feb. 1. Forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg

(Nr. 136) .................................................................................................................................

371

Feb. 4. Forskrift om register over typegodkjente jernbanekjøretøyer (Nr. 138) ................................. 394

Feb. 6. Forskrift om satser for innfrakt av slakt (Nr. 142) .................................................................. 422

Feb. 1. Forskrift om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten

dispensasjon (Nr. 146) ............................................................................................................

432

Jan. 31. Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Østfold (Nr. 162) ........................................ 452

Feb. 8. Forskrift om regulering av fisket etter bunnfisk i Grønlands økonomiske sone i 2013

(Nr. 168) .................................................................................................................................

462

Feb. 14. Forskrift om deltakelse og regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2013

(Nr. 183) .................................................................................................................................

479

Feb. 14. Forskrift om særlige importbetingelser for visse ikke-animalske produkter fra Ghana, India

og Nigeria (Nr. 196) ...............................................................................................................

484

Feb. 14. Forskrift om narkotika (narkotikaforskriften) (Nr. 199) ......................................................... 502

Feb. 15. Forskrift til vergemålsloven (vergemålsforskriften) (Nr. 201) ............................................... 516

Feb. 18. Forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda for barnevern

og sosiale saker (Nr. 203) .......................................................................................................

522

Endringsforskrifter

2013

Jan. 28. Endr. i forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler

(matkontaktforskriften) (Nr. 131) ...........................................................................................

360

Feb. 1. Endr. i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved

universiteter og høyskoler (Nr. 132) .......................................................................................

370

Feb. 1. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter øyepål i 2013 (Nr. 133) ................................... 371

Feb. 4. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer (Nr. 137) ......................................... 392

Feb. 4. Endr. i forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler (Nr. 139) .................... 394

Feb. 4. Endr. i forskrift om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr (Nr. 140) .... 421

Feb. 5. Endr. i forskrift om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (Nr. 141) ........................... 422

Feb. 7. Endr. i forskrift om endring i forskrift om godkjenning av bil og tilhenger av bil (Nr. 143) . 431

Feb. 8. Endr. i forskrift 11. november 1983 nr. 1608 til lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens

tjenestemenn m.m. (Nr. 145) ..................................................................................................

431

Feb. 1. Endr. i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (Nr. 147) .......... 442

Feb. 2. Endr. i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) (Nr. 148) ............................................ 443

Feb. 4. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 149) ......................................................... 444

Feb. 5. Endr. i forskrift om kontroll med, overvåkning av bluetongue og restriksjoner på

forflytning av dyr som er mottakelige for bluetongue (Nr. 150) ............................................

445

Feb. 5. Endr. i forskrift om bruk av sorteringsristsystem i fiske med stormasket trål (Nr. 151) ........ 450

Feb. 7. Endr. i forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter

(økodesignforskriften) (Nr. 152) ............................................................................................

451

Feb. 6. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen

2012–2013 (Nr. 163) ..............................................................................................................

458

Feb. 7. Endr. i forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med

yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land (Nr. 164) ................................................................

459

Feb. 8. Endr. i forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften)

(Nr. 165) .................................................................................................................................

459

Feb. 8. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2013

(Nr. 166) .................................................................................................................................

461


2012–2013 (Nr. 167) ..............................................................................................................

462

Feb. 11. Endr. i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater og

forskrift om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer

fra tredjestater (Nr. 171) .........................................................................................................

464

Feb. 11. Endr. i forskrift om endring i forskrift om plikt til å bruke los i norske farvann (Nr. 172) .... 465

Feb. 15. Endr. i inkassoforskriften (Nr. 175) ........................................................................................ 465

Feb. 7. Endr. i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere og i forskrift om betaling av

gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet (merkeordninger for treemballasje og trevirke

m.m.) (Nr. 176) .......................................................................................................................

466

Feb. 8. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her

(utlendingsforskriften) (Nr. 177) ............................................................................................

476

Feb. 11. Endr. i forskrift om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt

av visse dyr (Nr. 178) .............................................................................................................

476

Feb. 12. Endr. i forskrift om avgifter på lufthavnene til Avinor AS (Nr. 179) ..................................... 477


2012–2013 (Nr. 180) ..............................................................................................................

478


2012-2013 (Nr. 181) ...............................................................................................................

479

Feb. 14. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2013

(Nr. 182) .................................................................................................................................

479

Feb. 14. Endr. i forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. (Nr. 184)......... 482

Feb. 12. Endr. i forskrift om hold av høns og kalkun (Nr. 195) ........................................................... 483

Feb. 14. Endr. i forskrift om tilsyn og kontroll ved import og eksport av næringsmidler og av

produkter av animalsk opprinnelse innen EØS, og av ikke-animalske næringsmidler fra

tredjeland (Nr. 197) ................................................................................................................

490

Feb. 14. Endr. i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fr̂varer,

næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) mfl. (Nr. 198) .....................

490

Feb. 15. Endr. i forskrift til merverdiavgiftsloven (merverdiavgiftsforskriften) (Nr. 200) ................... 516

Diverse

2013

Feb. 11. Opph. av forskrift om fredning av brisling og hermetisk nedlegging av brisling og småsild

(Nr. 169) .................................................................................................................................

463

Feb. 11. Opph. av forskrift om regulering av rekefiske i nordlige farvann, 0-meredianen, 65 gr.

n.br. (Nr. 170) .........................................................................................................................

463

Feb. 15. Fusjon mellom Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø (Nr. 186) .......................... 483

Rettelser

Nr. 15/2012 s. 2529 (i forskrift 19. desember 2012 nr. 1329 om farvannsskilt og

navigasjonsinnretninger) ........................................................................................................

523

Oversikt over rettelser .......................................................................................... 3. omslagsside

Bestillinger, adresseendringer m.v. ...................................................................... 4. omslagsside

8. feb. Lov nr. 7 2013 357 Norsk Lovtidend

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 22. april 2013 Nr. 4

8. feb. Lov nr. 7 2013

Lov om endringar i kommunelova m.m. (eigenkontroll mv.) Prop.119 L (2011–2012), Innst.128 L (2012–2013), Lovvedtak 33 (2012–2013). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 11. og 17. desember 2012. Fremja av Kommunal- og regionaldepartementet. Kunngjort 8. februar 2013 kl. 14.45.

Endringar i følgjande lover:

1 Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).

2 Lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper. 3 Lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova).

4 Lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven).

I

I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner skal desse endringane gjerast:

§ 17 nr. 2 tredje punktum skal lyde:

Når det er avgjort at valg som nevnt i første og annet punktum er gyldige, foretas valg av formannskap eller

fylkesutvalg, ordfører eller fylkesordfører, varaordførere og kontrollutvalg for den nye valgperioden.

§ 17 nr. 3 første punktum skal lyde:

Kommunestyre og fylkesting, formannskap, fylkesutvalg og kontrollutvalg trer i funksjon fra det konstituerende

møte.

§ 29 nr. 4 skal lyde:

Bestemmelsene gjelder ikke for kommunale eller fylkeskommunale foretak, jf. kapittel 11. Bestemmelsene i §§

30 nr. 4, 31 og 31 a og 36 til 38 a kommer likevel til anvendelse.

§ 48 nr. 5 andre punktum skal lyde:

Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende

kontroll og en høy etisk standard i virksomheten.


Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige

driftsmidler til eget bruk. Det kan ikke tas opp lån etter første punktum for den delen av anskaffelseskost som

tilsvarer rett til kompensasjon for merverdiavgift etter lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av

merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Det kan kun tas opp lån til tiltak som er ført opp i årsbudsjettet.

§ 50 nr. 7 bokstav b blir oppheva. Noverande bokstav c blir bokstav b.

§ 65 nr. 3 andre punktum skal lyde:

Et flertall av de ansatte ved foretaket kan kreve at inntil en femtedel av styrets medlemmer med varamedlemmer

velges av og blant de ansatte.

§ 68 nr. 5 blir oppheva. Noverande nr. 6 til nr. 9 blir nr. 5 til nr. 8.


Daglig leder skal sørge for at foretaket drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at

det er gjenstand for betryggende kontroll.



Utelukket fra valg er ordfører, fylkesordfører, varaordfører, medlem og varamedlem av formannskap og

fylkesutvalg, medlem og varamedlem av kommunal eller fylkeskommunal nemnd med beslutningsmyndighet,

medlem av kommuneråd eller fylkesråd, medlem og varamedlem av kommunestyrekomité og fylkestingskomité etter

§ 10 a og ansatte i kommunen eller fylkeskommunen.

§ 77 nr. 8 blir oppheva. Noverande nr. 9 til nr. 11 blir nr. 8 til nr. 10.

Overskrifta til § 80 skal lyde:

§ 80. Innsyn og undersøkelser i selskaper

§ 80 første ledd skal lyde:

I interkommunale selskaper etter lov 29. januar 1999 nr. 6, i interkommunale styrer etter § 27 og i aksjeselskaper

der en kommune eller fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner, fylkeskommuner eller

interkommunale selskaper direkte eller indirekte eier alle aksjer, har kommunens eller fylkeskommunens

kontrollutvalg og revisor rett til å kreve de opplysninger som finnes påkrevd for deres kontroll, så vel fra selskapets

daglige leder som fra styret og den valgte revisor for selskapet. I den utstrekning det finnes nødvendig, kan

kontrollutvalget og kommunens revisor selv foreta undersøkelser i selskapet.

II

I lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper skal desse endringane gjerast:

§ 18 tredje ledd blir oppheva. Noverande fjerde ledd blir tredje ledd.

§ 20 første ledd siste punktum skal lyde:

I økonomiplanen skal det inngå en oversikt over selskapets samlede gjeldsbyrde og utgifter til renter og avdrag i

planperioden.

§ 20 siste ledd blir oppheva.

§ 21 første ledd andre punktum blir oppheva.

§ 22 skal lyde:

§ 22. Lån, garantier og finansiell risiko

Selskapet kan bare ta opp lån dersom dette er fastsatt i selskapsavtalen. Dersom selskapet skal kunne ta opp lån,

skal avtalen inneholde et tak for selskapets samlede låneopptak.

Selskapet kan ta opp lån for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk, og

for å konvertere eldre lånegjeld. Det kan ikke tas opp lån etter første punktum for den delen av anskaffelseskost som

tilsvarer rett til kompensasjon for merverdiavgift etter lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av

merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Selskapet kan ta opp likviditetslån eller inngå avtale om

likviditetstrekkrettighet.

Dersom en av deltakerne er underlagt reglene i kommuneloven § 60, skal selskapets vedtak om opptak av lån

eller vedtak om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre selskapet

utgifter utover de fire neste budsjettår, godkjennes av departementet.

Selskapets samlede lånegjeld etter andre ledd første punktum skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående

løpetid for selskapets samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for selskapets anleggsmidler ved

siste årsskifte.

Selskapets likviditetslån eller benyttet trekkrettighet etter andre ledd tredje punktum skal være gjort opp senest

når årsregnskapet fastsettes. Foreligger det regnskapsunderskudd som etter økonomiplanen skal dekkes over flere år,

kan løpetiden for likviditetslånet forlenges tilsvarende inndekningsperioden.

Selskapet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser.

Selskapet skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig

finansiell risiko, og under hensyn til at selskapet skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall.

Avtale i strid med bestemmelsene i første, tredje og sjette ledd er ugyldig.

§ 27 skal lyde:

§ 27. Selskapets regnskap

Selskapet har regnskapsplikt etter regnskapsloven. Det kan i selskapsavtalen bestemmes at selskapet i stedet skal

avgi regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper. Selskapet har bokføringsplikt etter bokføringsloven.

Regnskapet og årsberetningen fastsettes av representantskapet. Styret fremlegger forslag til årsregnskap og

årsberetning.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om årsregnskapet for interkommunale selskaper.


III

I lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser skal § 26 første ledd andre og

tredje punktum lyde:

Nemnda bør spegle av innbyggjartalet i dei enkelte kommunane eller fylkeskommunane. Det skal likevel vere

minimum tre medlemmer i nemnda frå kvar kommune eller fylkeskommune.

IV

I lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. skal § 4 andre ledd nr. 1 lyde:

1. statsautoriserte og registrerte revisorer, samt revisor som er ansvarlig for revisjon av regnskapet for kommune

eller fylkeskommune, samt for kommunalt og fylkeskommunalt foretak, i samsvar med nærmere bestemmelser

fastsatt av departementet, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner § 78 nr. 8,

V

1. Lova gjeld frå den tida Kongen fastset. Kongen kan setje i kraft dei enkelte føresegnene til ulik tid.

2. Endringa i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner § 50 nr. 1 andre punktum tek til

å gjelde 1. januar 2014.

3. Endringa i lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper § 22 andre ledd andre punktum tek til å

gjelde 1. januar 2014.

15. feb. Lov nr. 8 2013

Lov om endringar i forsinkelsesrenteloven mv. (gjennomføring av direktiv 2011/7/EU om kamp mot

forseinka betaling i handelshøve) Prop.150 L (2011–2012), Innst.100 L (2012–2013), Lovvedtak 19 (2012–2013). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 4. og 13. desember 2012. Fremja av Justis- og beredskapsdepartementet. Jf. EØS-avtalen vedlegg XII nr. 2 (direktiv 2011/7/EU). Kunngjort 15. februar

2013 kl. 16.00.

Endringar i følgjande lover:

1 Lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 2 Lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp.

I

I lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. skal det gjerast følgjande endringar:

Lovas tittel skal lyde:

Lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven)

Ny § 2 a skal lyde:

§ 2 a. Særlige regler for avtaler mellom virksomheter om kjøp av varer eller tjenester

Ved avtaler mellom virksomheter om kjøp av varer eller tjenester skal betalingsfristen ikke overstige 60 dager,

med mindre noe annet uttrykkelig er avtalt.

Skal det ved avtale som nevnt i første ledd foretas en kontrollprosedyre for å sikre at varene eller tjenestene er

avtalemessige, og fordringshaveren først kan sette frem krav om betaling etter at en slik kontrollprosedyre er

gjennomført, skal kontrollprosedyren ikke overstige 30 dager fra mottak av varene eller tjenestene. Dette gjelder

likevel ikke dersom noe annet uttrykkelig er avtalt.

Ny § 2 b skal lyde:

§ 2 b. Særlige regler for avtaler mellom virksomheter og offentlige myndigheter om kjøp av varer eller tjenester

Denne paragrafen gjelder avtaler mellom virksomheter og offentlige myndigheter om kjøp av varer eller

tjenester.

Er skyldneren en offentlig myndighet, skal betalingsfristen ikke overstige

a) 30 dager etter at skyldneren mottok faktura eller en tilsvarende betalingsoppfordring,

b) 30 dager etter mottak av varene eller tjenestene, dersom det er uklart når faktura eller en tilsvarende

betalingsoppfordring er mottatt,

c) 30 dager etter mottak av varene eller tjenestene, dersom skyldneren mottar faktura eller en tilsvarende

betalingsoppfordring tidligere enn varene eller tjenestene,

d) 30 dager etter datoen for godkjennelse og kontroll, dersom det skal foretas en lovbestemt eller avtalebestemt

kontrollprosedyre for å sikre at varene eller tjenestene er avtalemessige, og skyldneren mottar faktura eller en

tilsvarende betalingsoppfordring tidligere eller samme dag som kontrollprosedyren sluttføres.

Det kan settes en lengre betalingsfrist enn det som følger av andre ledd, bare dersom dette uttrykkelig er avtalt og

en slik frist er saklig begrunnet ut fra de konkrete omstendighetene i avtaleforholdet. En slik lengre frist kan aldri

28. jan. Nr. 131 2013 360 Norsk Lovtidend

overstige 60 dager. Kongen kan i forskrift fastsette at betalingsfristen i andre ledd bokstav a til d kan utvides til 60

dager for visse offentlige myndigheter.

Er skyldneren en offentlig myndighet, gjelder i tillegg til lovens øvrige bestemmelser følgende regler:

a) Det kan ikke avtales mellom skyldneren og fordringshaveren når en faktura skal anses mottatt av skyldneren.

b) En kontrollprosedyre som nevnt i andre ledd bokstav d skal ikke overstige 30 dager fra mottak av varene eller

tjenestene. Dette gjelder likevel ikke dersom noe annet er uttrykkelig bestemt i avtalen eller i

anbudsdokumentene.

c) Det kan ikke avtales at forsinkelsesrenten som skal svares av offentlige myndigheter etter bestemmelsen her,

skal være lavere enn den lovbestemte forsinkelsesrenten etter § 3.

§ 3 første ledd første punktum skal lyde:

Departementet fastsetter hvert halvår størrelsen av forsinkelsesrenten til en fast prosent årlig rente, som skal svare

til den pengepolitiske styringsrenten slik denne er fastsatt av Norges Bank per 1. januar og 1. juli det aktuelle år

tillagt minst åtte prosentpoeng.

Ny § 3 a skal lyde:

§ 3 a. Kompensasjon for inndrivelseskostnader

Når fordringshaveren kan kreve forsinkelsesrente etter § 2, kan fordringshaveren også kreve en kompensasjon av

skyldneren for inndrivelseskostnader tilsvarende 40 euro.

Departementet kan i forskrift fastsette kompensasjonen etter første ledd i norske kroner.

Reglene i paragrafen her kan ikke fravikes ved avtale til skade for fordringshaveren.

Departementet kan i forskrift gi regler om forholdet til inkassoloven, herunder at kompensasjonen skal komme til

fradrag i erstatning for utenrettslige inndrivelseskostnader etter inkassoloven.

§ 4 ny bokstav d skal lyde:

(d) Bestemmelsene i §§ 2 a, 2 b, 3 a og 4 a gjelder ikke når skylderen er en forbruker.

§ 4 a skal lyde:

§ 4 a. Anvendelse av avtaleloven § 36 mv.

Ved anvendelsen av avtaleloven § 36 skal et vilkår eller en praksis som utelukker renter ved forsinket betaling,

alltid anses urimelig. Et vilkår eller en praksis som utelukker kompensasjon for inndrivelseskostnader i samsvar med

§ 3 a, skal presumeres å være urimelig.

Retten kan etter påstand fastsette at en dom i saken skal gjelde for alle og enhver som gjør bruk av et

standardvilkår eller en handelspraksis om betalingstid eller følgene av forsinket betaling.

Reglene i paragrafen her kan ikke fravikes ved avtale til skade for fordringshaveren.

II

I lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp skal § 49 andre ledd nytt andre punktum lyde:

Kjøperen kan ikke som følge av en slik undersøkelse utsette betalingen med mer enn 30 dager, med mindre

selgeren uttrykkelig har godkjent dette.

III

1. Lova gjeld frå den tid Kongen bestemmer.

2. Lova gjeld ikkje for krav som er forfalle før lova trer i kraft.

28. jan. Nr. 131 2013

Forskrift om endring i forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler

(matkontaktforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 28. januar 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.

(matloven) § 9 første ledd, § 10 annet ledd og § 15, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzzb og nr. 56 (forordning (EF) nr. 282/2008). Kunngjort 5. februar 2013 kl. 13.40.

I

I forskrift 21. desember 1993 nr. 1381 om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler

(matkontaktforskriften) gjøres følgende endringer:

EØS-henvisningsfeltet skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 30 (direktiv 82/711/EØF som endret ved direktiv 93/8/EØF og direktiv

97/48/EF), nr. 34 (direktiv 84/500/EØF som endret ved direktiv 2005/31/EF), nr. 36 (direktiv 85/572/EØF som

endret ved direktiv 2007/19/EF og forordning (EU) nr. 10/2011), nr. 54i (direktiv 93/11/EØF), nr. 54zt (direktiv

2002/16/EF som endret ved direktiv 2004/13/EF), nr. 54zzt (forordning (EF) nr. 1935/2004), nr. 54zzw (forordning


(EF) nr. 1895/2005), nr. 54zzzb (forordning (EF) nr. 2023/2006 som endret ved forordning (EF) nr. 282/2008), nr.

54zzzs (direktiv 2007/42/EF), nr. 54zzzzk (forordning (EF) nr. 450/2009), nr. 55 (forordning (EU) nr. 10/2011 som

endret ved forordning (EU) nr. 321/2011 og forordning (EU) nr. 1282/2011) og nr. 56 (forordning (EF) nr.

282/2008).

§ 2a skal lyde:

§ 2a. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 2023/2006 om god produksjonspraksis

EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzb (forordning (EF) nr. 2023/2006 som endret ved forordning (EF)

nr. 282/2008) om god produksjonspraksis (GMP) for materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler gjelder

som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Ny § 2d skal lyde:

§ 2d. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 282/2008 om resirkulerte plastmaterialer og -gjenstander i kontakt

med næringsmidler

EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 56 (forordning (EF) nr. 282/2008) om resirkulerte plastmaterialer og -

gjenstander i kontakt med næringsmidler og om endringer i forordning (EF) nr. 2023/2006 gjelder som forskrift med

de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

II

Endringene i punkt I trer i kraft 1. februar 2013.

Forordninger

Endringer som gjøres i punktet «Forordninger»:

Overskriften «Forordning (EF) nr. 2023/2006 om god produksjonspraksis (GMP) for materialer og gjenstander i

kontakt med næringsmidler» endres til «Konsolidert forordning (EF) nr. 2023/2006 om god produksjonspraksis

(GMP) for materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler».

Det gjøres følgende endringer i teksten under den nye overskriften «Konsolidert forordning (EF) nr. 2023/2006 om

god produksjonspraksis (GMP) for materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler»:

Innledningsteksten med tilhørende konsolideringsoversikt skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 2023/2006. Dette er grunnrettsakten.

Grunnrettsakten er endret av forordning (EF) nr. 282/2008. Alle endringer av grunnrettsakten og de endringer og

tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzb er innarbeidet

nedenfor.

► B Forordning (EF) nr. 2023/2006

som endret ved

► M1 Forordning (EF) nr. 282/2008

I vedlegget til forordning (EF) nr. 2023/2006 gjøres følgende endringer (endringene skal angis som ► M1 og ◄

M1, henholdsvis før og etter de enkelte endringene):

1) Etter overskriften settes følgende avsnittsoverskrift inn:

► M1

A. Trykkfargar

◄ M1

2) Nytt avsnitt B skal lyde:

► M1

B. Kvalitetstryggingssystem for plastresirkuleringsprosessar som kjem inn under forordning (EF) nr.

282/2008 om materiale og gjenstandar av resirkulert plast som er meinte for å kome i kontakt med

næringsmiddel, og om endring av forordning (EF) nr. 2023/2006

1. Det kvalitetstryggingssystemet som resirkuleraren har innført, skal gje tilstrekkeleg forsikring om at

resirkuleringsprosessen sikrar at den resirkulerte plasten oppfyller krava i godkjenninga.

2. Alle faktorar, krav og føresegner som resirkuleraren har vedteke i samband med kvalitetstryggingssystemet

sitt, skal dokumenterast på ein systemtatisk og ordentleg måte i form av skriftlege strategiar og

framgangsmåtar.


Denne dokumentasjonen over kvalitetstryggingssystemet skal gje høve til ei einsarta tolking av

kvalitetsstrategien og -framgangsmåtane, som til dømes kvalitetsprogram, planar, handbøker, registreringar og

tiltak for å sikre sporing.

Dokumentasjonen skal særleg innehalde:

a) ei handbok for kvalitetsstrategiar med ein klar definisjon av kvalitetsmåla til resirkuleraren,

organiseringa av verksemda og særleg organisasjonsstrukturen, ansvaret til den administrative leiinga og

dei organisatoriske fullmaktene deira med omsyn til framstillinga av den resirkulerte plasten,

b) planar for kvalitetskontroll, mellom anna for karakterisering av innsatsmateriale og resirkulert plast,

kvalifikasjonane til leverandørar, prosessar for sortering, reingjering, djupreingjering, oppvarming eller

alle andre delar av prosessen som verkar inn på kvaliteten til den resirkulerte plasten, medrekna valet av

punkt som er avgjerande for kvalitetskontrollen av resirkulert plast,

c) framgangsmåtar for forvalting og drift som er gjennomførde for å overvake og kontrollere heile

resirkuleringsprosessen, medrekna inspeksjons- og kvalitetstryggingsteknikkar i alle produksjonsledd,

særleg fastsetjing av kritiske grenser på dei punkta som er avgjerande for kvaliteten til den resirkulerte

plasten,

d) metodar for overvaking av effektiviteten til kvalitetssystemet og særleg evna til å oppnå den ønskte

kvaliteten for den resirkulerte plasten, medrekna kontroll av produkt som ikkje oppfyller krava,

e) prøvingar og analyseprotokollar eller alle andre vitskaplege prov som er nytta før, under eller etter

framstillinga av resirkulert plast, kor ofte dei vil verte utførde og kva prøvingsutstyr som vert nytta. Det

skal vere mogleg å spore tilbake kalibreringa av prøvingsutstyret,

f) dei dokumentasjonsverktøya som vert nytta.

◄ M1

Følgende nye punkt settes inn etter punktet Konsolidert forordning (EU) nr. 10/2011:

Forordning (EF) nr. 282/2008


Alle endringer av grunnrettsakten og de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar

med vedlegg II kapittel XII nr. 56 er innarbeidet nedenfor.

► B Forordning (EF) nr. 282/2008

► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 56

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 282/2008

av 27. mars 2008

om materiale og gjenstandar av resirkulert plast som er meinte for å kome i kontakt med næringsmiddel, og om

endring av forordning (EF) nr. 2023/2006

KOMMISJONEN FOR DEI EUROPEISKE FELLESSKAPA HAR –

med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet,

med tilvising til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1935/2004 av 27. oktober 2004 om materialer og

gjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler1 og om oppheving av direktiv 80/590/EØF og

direktiv 89/109/EØF, særleg artikkel 5 nr. 1, og

etter å ha rådspurt Den europeiske styresmakta for næringsmiddeltryggleik («styresmakta»), og

ut frå desse synsmåtane:

1) Europaparlaments- og rådsdirektiv 94/62/EF av 20. desember 1994 om emballasje og emballasjeavfall2 fremjar

attvinning og forbrenning i avfallsforbrenningsanlegg med energiutvinning og resirkulering av

emballasjeavfall.

2) I forordning (EF) nr. 1935/2004 er det fastsett allmenne prinsipp for å fjerne skilnadene mellom lovene i

medlemsstatane med omsyn til materiale og gjenstandar som er i kontakt med næringsmiddel, og i artikkel 5

nr. 1) er det fastsett at det skal vedtakast særlege tiltak for grupper av materiale og gjenstandar. I medhald av

den forordninga bør harmonisering av reglar om materiale og gjenstandar av resirkulert plast, prioriterast.

3) I kommisjonsdirektiv 2002/72/EF av 6. august 2002 om plastmaterialer og plastgjenstander beregnet på å

komme i kontakt med næringsmidler3 er det fastsett reglar for plastmateriale og plastgjenstandar som er meinte

for å kome i kontakt med næringsmiddel.

4) Plastemballasjeavfall kan innehalde restar frå tidlegare bruk, ureinande stoff frå feilbruk og ureinande stoff frå

stoff som ikkje er tillatne. Det bør difor fastsetjast særlege krav for å sikre at materiale og gjenstandar som er

framstilte av resirkulert plast og som er meinte for å kome i kontakt med næringsmiddel, oppfyller krava i

artikkel 3 i forordning (EF) nr. 1935/2004.

5) I kommisjonsforordning (EF) nr. 2023/2006 av 22. desember 2006 om god framstillingspraksis for materiale

og gjenstandar som er meinte for å kome i kontakt med næringsmiddel4 er det fastsett reglar for god

framstillingspraksis for grupper av materiale og gjenstandar som er meinte for å kome i kontakt med

næringsmiddel, som er førde opp i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1935/2004, og kombinasjonar av desse


materiala og gjenstandane eller resikulerte materiale og gjenstandar som vert nytta i desse materiala og

gjenstandane.

6) Plastavfall kan handsamast mekanisk for å framstille resirkulerte materiale og gjenstandar eller det kan brytast

ned til monomerar og oligomerar ved kjemisk depolymerisering. Monomerar og oligomerar som er eit resultat

av kjemisk depolymerisering, bør ikkje handsamast på ein annan måte enn monomerar som er framstilte ved

kjemisk syntese. Dei kjem difor inn under godkjenninga av monomerar og tilsetjingsstoff i direktiv

2002/72/EF og skal oppfylle dei spesifikasjonane og reinleikskriteria som er fastsette der. Dei vert difor ikkje

omfatta av denne forordninga.

7) Avkapp og skrap frå framstillinga av plastmateriale som er meinte for å kome i kontakt med næringsmiddel,

som ikkje har vore i kontakt med næringsmiddel eller på annan måte er vortne ureina og som vert omsmelta på

staden til nye produkt eller selde til tredjemann som ein del av eit kvalitetskontrollsystem i samsvar med

reglane for god framstillingspraksis som er fastsette i forordning (EF) nr. 2023/2006, vert rekna som eigna for

kontakt med næringsmiddel og bør ikkje kome inn under verkeområdet til denne forordninga. Alt anna avskjer

og skrap frå framstillinga av plastmateriale som er meinte for å kome i kontakt med næringsmiddel, bør kome

inn under verkeområdet til denne forordninga.

8) Resirkulert plast som vert nytta bak ein funksjonell plastbarriere som definert i direktiv 2002/72/EF, bør ikkje

omfattast av framgangsmåten for godkjenning i denne forordninga. Dei føresegnene som er fastsette i direktiv

2002/72/EF med omsyn til stoff som vert nytta bak ein funksjonell barriere, vert rekna som tilstrekkelege for å

sikre tryggleiken også til resirkulert plast som vert nytta bak ein funksjonell barriere.

9) I direktiv 2002/72/EF er det fastsett lister over stoff som er godkjende for bruk i framstillinga av plastmateriale

eller plastgjenstandar som er meinte for å kome i kontakt med næringsmiddel. Tryggleiken til desse stoffa er

vurdert og det er fastsett migrasjonsgrenser for trygg bruk av dei. For å sikre det same tryggleiksnivået for

materiale og gjenstandar av resirkulert plast skal berre godkjende monomerar og tilsetjingsstoff tilsetjast den

resirkulerte plasten og migrasjonsgrensene bør òg gjelde for resikulerte plastmateriale som er meinte for å

kome i kontakt med næringsmiddel.

10) I direktiv 2002/72/EF er det fastsett at det skal utferdast ei samsvarsfråsegn og utarbeidast dokumentasjon for å

sikre at relevante opplysningar om trygg bruk av plastmateriale vert overførde mellom driftsansvarlege og til

dei rette styresmaktene. Desse allmenne reglane gjeld òg for resirkulert plast og bør difor òg nyttast på

materiale og gjenstandar av resikulert plast som er meinte for å kome i kontakt med næringsmiddel.

11) Tryggleiken til materiale og gjenstandar av resirkulert plast kan berre sikrast ved å kombinere følgjande

faktorar: eigenskapane til innsatsmateriala, sorteringseffektivitet og ein effektiv framgangsmåte for å minske

ureining, alt sett i høve til kva den resirkulerte plasten skal nyttast til. Desse faktorane heng saman med kva

type plast og resirkuleringsprosess som er nytta. Det er berre mogleg å vurdere alle desse aspekta saman i

individuelle vurderingar av resirkuleringsprosessane, følgd av individuelle godkjenningar.

12) Tryggleiken til resirkulert plast kan berre sikrast dersom resirkuleringsprosessen gjer det mogleg å framstille

resirkulert plast av reproduserbar kvalitet. Dette kan kontrollerast gjennom bruk av eit effektivt

kvalitetstryggingssystem. Difor bør berre resirkulert plast frå ein resirkuleringsprosess som er styrt av eit

effektivt kvalitetsstryggingssystem, bringast i omsetning.

13) I direktiv 2002/72/EF er det fastsett ei liste over monomerar og utgangsstoff som er tillatne (positivliste), som

vil seie at alle andre er utelukka, for bruk i framstillinga av plastmateriale og plastgjenstandar som er meinte

for å kome i kontakt med næringsmiddel, og difor bør berre materiale og gjenstandar som oppfyller

føresegnene i direktiv 2002/72/EF, nyttast i resirkuleringsprosessen. Dette kan oppnåast ved å sortere

plastgjenstandane før resirkulering. For visse materiale, som til dømes polyolefin, kan det på grunn av dei

fysisk-kjemiske eigenskapane deira, vere naudsynt med 100 % effektiv sortering for å sikre at den resirkulerte

plasten oppfyller krava i artikkel 3 i forordning (EF) nr. 1935/2004. Denne sorteringseffektiviteten kan

oppnåast i produktsyklusar innanfor ei lukka og kontrollert kjede. For andre materiale, til dømes PET, kan

tryggleiken til den resirkulerte plasten sikrast med lågare sorteringseffektivitet ettersom han ved tidlegare bruk

har vore i kontakt med næringsmiddel, som kan oppnåast med innsamlingssystem for hushaldsavfall. Den

sorteringseffektiviteten som er naudsynt for kvart materiale bør fastsetjast for kvart einskilt tilfelle.

14) Plastavfall kan verte ureina av stoff frå tidlegare bruk eller tilfeldig feilbruk av plasten eller av stoff som kjem

frå plast som ikkje er meint for å kome i kontakt med næringsmiddel. Ettersom det ikkje er råd å kjenne alle

moglege typar ureining og ettersom ulike typar plast har ulike evner til å binde og frigjere ureiningar, er det

ikkje mogleg å fastsetje eigenskapar ved sluttproduktet som skal gjelde for alle typar resirkulert plast. Ein

kombinasjon av karakterisering av eigenskapane til innsatsmateriala saman med ein høveleg framgangsmåte

for å fjerne moglege ureiningar er difor naudsynt for å ha kontroll med tryggleiken til sluttproduktet.

15) I den mekaniske handsaminga der plastavfallet vert malt til småbitar og reingjorde, er det svært viktig at desse

ureiningane vert fjerna. Det må kunne visast at resirkuleringsprosessen effektivt kan minske den potensielle

ureininga til eit nivå som ikkje utgjer ein fare for menneskehelsa. Ureiningane bør berre migrere på eit nivå

som kan jamførast med eller som er godt under dei nivåa som er viste ved robustheitstestar av

resirkuleringsprosessen eller ved andre høvelege analysemetodar, og bør oppfylle krava i artikkel 3 i

forordning (EF) nr. 1935/2004. Gjennom ei tryggleiksvurdering bør det fastsetjast at resirkuleringsprosessen

oppfyller desse kriteria. For materiale og gjenstandar som ikkje kan fyllast, som til dømes sprinkelkasser og


pallar, som vert handsama i produktsyklusar innanfor ei lukka og kontrollert kjede der alle steg i framstillinga,

distribusjonen og bruken vert kontrollerte, kan det vere tilstrekkeleg å prove at ureining kan utelukkast når

desse produkta berre vert nytta i kontakt med tørrmat som til dømes frukt og grønsaker.

16) Visse typar plastmateriale og plastgjenstandar som er framstilte av resirkulert plast, er berre eigna for å vere i

kontakt med særskilde typar næringsmiddel på visse vilkår. Desse materiala og gjenstandane og høvelege

vilkår for kontakt bør kartleggjast ved ei tryggleiksvurdering.

17) Skilnader mellom nasjonale lover og forskrifter med omsyn til tryggleiksvurdering og godkjenning av

resirkuleringsprosessar som vert nytta i framstillinga av materiale og gjenstandar som er meinte for å kome i

kontakt med næringsmiddel, kan hindre fri rørsle for desse materiala og gjenstandane, noko som vil skape

vilkår for ulik og illojal konkurranse. Det bør difor innførast ein framgangsmåte for godkjenning på grunnlag

av den framgangsmåten for godkjenning som er fastsett i artikkel 9 til 12 i forordning (EF) nr. 1935/2004.

18) Den framgangsmåten for godkjenning som er fastsett i artikkel 9 til 12 i forordning (EF) nr. 1935/2004, er

meint for godkjenning av stoff. Endringar av den framgangsmåten bør innførast i denne forordninga for å

tilpasse framgangsmåten for godkjenning til godkjenninga av resirkuleringsprosessar. Desse endringane gjeld

særlege sakshandsamingsreglar som nemnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav n) i forordning (EF) nr. 1935/2004.

19) Den europeiske styresmakta for næringsmiddeltryggleik («styresmakta») bør utføre ei tryggleiksvurdering av

resirkuleringsprosessen. For å informere søkjaren om kva opplysningar som skal sendast inn for bruk i

tryggleiksvurderinga, bør Styresmakta offentleggjere detaljerte retningslinjer for utarbeiding og innsending av

søknaden.

20) Etter tryggleiksvurderinga av resirkuleringsprosessen bør det gjerast eit risikohandsamingsvedtak om denne

resirkuleringsprosessen kan godkjennast eller ikkje. Det vedtaket bør gjerast i samsvar med den

framgangsmåten med forskriftsutval som er nemnt i artikkel 23 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1935/2004, for å

sikre eit nært samarbeid mellom medlemsstatane og Kommisjonen.

21) Resirkuleringsprosessen er spesifikk for kvart føretak med omsyn til kva parameterar som vert nytta i

teknologien og prosessen. Difor bør berre spesifikke prosessar godkjennast. Den framgangsmåten for

godkjenning som er fastsett i artikkel 9 til 12 i forordning (EF) nr. 1935/2004, bør tilpassast.

22) Det bør vere mogleg å nytte prosessen på ulike produksjonsstader så lenge den teknologien og dei parametrane

som er omtala i søknaden og godkjenninga, vert nytta.

23) Ålmenta bør informerast om dei godkjende resirkuleringsprosessane. For dette føremålet bør det opprettast eit

fellesskapsregister, som nemnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav m) i forordning (EF) nr. 1935/2004, over

resirkuleringsprosessar som er godkjende i medhald av denne forordninga, medrekna ei utgreiing om

bruksområdet for den plasten som vert resirkulert etter den godkjende prosessen.

24) Medlemsstaten bør inspisere og kontrollere resirkulerings- og foredlingsanlegget. Europaparlaments- og

rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og

næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes5 omfattar òg offentleg

kontroll av materiale som kjem i kontakt med næringsmiddel. For å kontrollere om resirkuleringsprosessen

vert nytta som spesifisert i godkjenninga og for å kontrollere om eit effektivt kvalitetstryggingssystem er på

plass, er det mest effektivt at dei rette styresmaktene gjennomfører revisjon av resirkuleringsanlegget. Difor

bør offentlege kontrollar som vert utførde for å sikre samsvar med denne forordninga, omfatte revisjon som

fastsett i artikkel 10 i forordning (EF) nr. 882/2004. Revisjonane bør gjennomførast på den mest mogleg

konstnadseffektive måten med minst mogleg administrativ og økonomisk byrde for dei rette styresmaktene og

dei små og mellomstore føretaka.

25) For å sikre effektiv kontroll bør medlemsstatane og Kommisjonen informerast om dei resirkulerings- eller

produksjonsstadene der den godkjende resirkuleringsprosessen vert nytta.

26) Industrien bør kunne nemne på merkinga at emballasjen inneheld resirkulert plast. Forbrukarane skal likevel

ikkje villeiast av merkinga med omsyn til resirkulert innhald. I EN ISO 14021 er det er fastsett reglar for

merking av resirkulert plast med omsyn til innhaldet av resirkulert plast. For å sikre høveleg informasjon til

forbrukarane ved merkinga av resirkulert plast, bør dei følgje dei klare reglane som er fastsette i EN ISO

14021, eller tilsvarande reglar.

27) I artikkel 16 i forordning (EF) nr. 1935/2004 er det fastsett krav om ei samsvarsfråsegn for materiale og

gjenstandar. Ein foredlar av materiale og gjenstandar av resirkulert plast bør gje ei fråsegn om at han berre

nyttar resirkulert plast som er framstilt ved ein godkjend prosess, og at sluttproduktet oppfyller dei

fellsskapsføresegnene og nasjonale føresegnene som gjeld, særleg forordning (EF) nr. 1935/2004 og direktiv

2002/72/EF. Resirkuleraren bør gje foredlaren opplysningar om at den resirkulerte plasten er framstilt ved ein

godkjend prosess og spesifisere bruksområdet for han. Difor bør ei samsvarsfråsegn sendast med både dei

ferdige materiala og gjenstandane av resirkulert plast og den resirkulerte plasten. Dei allmenne opplysningane

som fråsegna skal innehalde, er alt fastsette i direktiv 2002/72/EF. Denne forordninga bør difor berre

spesifisere kva tilleggsopplysningar som skal gjevast om innhaldet av resirkulert plast i materiale og

gjenstandar av resirkulert plast.

28) Ettersom resirkulerte materiale og gjenstandar allereie er på marknaden i medlemsstatane, bør det sikrast at

overgangen til ein fellesskapsframgangsmåte for godkjenning vert smidig og ikkje forstyrrer den eksisterande

marknaden for materiale og gjenstandar av resirkulert plast. Søkjarar bør få tilstrekkeleg med tid til å gjere


tilgjengeleg for styresmakta dei opplysningane som er naudsynte for tryggleiksvurderinga av den resirkulerte

plasten som vert nytta i slike produkt. Det bør difor fastsetjast eit visst tidsrom («den første

godkjenningsfasen») der søkjarane bør sende inn opplysningar om eksisterande resirkuleringsprosessar til

styresmakta. Søknader om godkjenning av nye resirkuleringsprosessar kan òg sendast inn i løpet av den første

godkjenningsfasen. Styresmakta bør straks vurdere alle søknader både om eksisterande og nye

resirkuleringsprosessar som det er sendt inn tilstrekkelege opplysningar om i løpet av den første

godkjenningsfasen.

29) Det må fastsetjast særlege krav til det kvalitetstryggingssystemet som vert nytta i resirkuleringsprosessane.

Ettersom kvalitetstrygginga er ein del av den gode framstillingspraksisen som kjem inn under forordning (EF)

nr. 2023/2006, bør dei særskilde krava til kvalitetstryggingssystemet førast opp i vedlegget til den forordninga.

30) Dei tiltaka som er fastsette i denne forordninga, er i samsvar med fråsegna frå Det faste utvalet for

næringsmiddelkjeda og dyrehelsa – 1 TEU L 338 av 13.11.2004, s. 4. 2 TEF L 365 av 31.12.1994, s. 10. Direktivet sist endra ved direktiv 2005/20/EF (TEU L 70 av 16.3.2005, s. 17).

3 TEF L 220 av 15.8.2002, s. 18. Direktivet sist endra ved direktiv 2007/19/EF (TEU L 91 av 31.3.2007, s. 17).

4 TEU L 384 av 29.12.2006, s. 75. 5 TEU L 165 av 30.4.2004, s. 1. Retta i TEU L 191 av 28.5.2004, s. 1). Forordninga sist endra ved kommisjonsforordning (EF) nr. 180/2008

(TEU L 56 av 29.2.2008, s. 4).

VEDTEKE DENNE FORORDNINGA:

Artikkel 1

Mål og verkeområde

1. Denne forordninga skal nyttast på plastmateriale og plastgjenstandar og delar av dei som er meinte for å

kome i kontakt med næringsmiddel, som nemnt i artikkel 1 i direktiv 2002/72/EF, og som inneheld resirkulert plast

(heretter kalla materiale og gjenstandar av resirkulert plast).

2. Denne forordninga skal ikkje nyttast på følgjande materiale og gjenstandar av resirkulert plast såframt dei er

framstilte i samsvar med god framstillingspraksis som fastsett i forordning (EF) nr. 2023/2006:

a) materiale og gjenstandar av resirkulert plast som er produserte av monomerar og utgangsstoff som er framstilte

ved kjemisk polymerisering av plastmateriale og plastgjenstandar,

b) materiale og gjenstandar av resirkulert plast som er framstilte av unytta avskjer og skrap frå plastproduksjon i

samsvar med direktiv 2002/72/EF, og som vert resirkulerte ved produksjonsanlegget eller som vert nytta ved

eit anna anlegg,

c) materiale og gjenstandar av resirkulert plast der den resirkulerte plasten vert nytta bak ein funksjonell

plastbarriere, som fastsett i direktiv 2002/72/EF.

3. Dei plastmateriala og plastgjenstandane som kjem inn under verkeområdet til denne forordninga, er òg

omfatta av direktiv 2002/72/EF.

Artikkel 2

Definisjonar

1. For føremåla med denne forordninga skal dei definisjonane som er fastsette i forordning (EF) nr. 1935/2004

og direktiv 2002/72/EF, nyttast.

2. Vidare tyder:

a) «resirkuleringsprosess» ein framgangsmåte der plastavfall vert resirkulert i samsvar med definisjonen av

resirkulering i nr. 7 i artikkel 3 i direktiv 94/62/EF om emballasje og emballasjeavfall. For føremålet med

denne forordninga er denne termen avgrensa til prosessar der det vert framstilt resirkulert plast,

b) «innsatsmateriale av plast» plastmateriale og plastgjenstandar som er samla inn og sorterte etter bruk og nytta

som innsatsmateriale i ein resirkuleringsprosess,

c) «produktsyklusar innanfor ei lukka og kontrollert kjede» framstillings- og distribusjonssyklusar der produkt

sirkulerer innanfor eit kontrollert ombruks- og distribusjonssystem, og der det resirkulerte materialet berre

kjem frå desse einingane i kjeda slik at mengda av materiale som vert utilsikta innført utanfrå, er avgrensa til

det teknisk minst moglege,

d) «robustheitstest» ei framsyning av kor effektivt ein resirkuleringsprosess fjernar kjemisk ureining frå

plastmateriale eller plastgjenstandar,

e) «foredlar» den fysiske eller juridiske personen som er ansvarleg for å sikre at krava i denne forordninga med

omsyn til materiale og gjenstandar av resirkulert plast, er oppfylte i det føretaket som denne fysiske eller

juridiske personen kontrollerer,

f) «resirkulerar» den fysiske eller juridiske personen som er ansvarleg for å sikre at krava i denne forordninga

med omsyn til resirkuleringsprosessen, er oppfylte i det føretaket som denne fysiske eller juridiske personen

kontrollerer.


Artikkel 3

Krav til materiale og gjenstandar av resirkulert plast

1. Materiale og gjenstandar av resirkulert plast skal bringast i omsetning berre dersom dei innheld resirkulert

plast frå ein resirkuleringsprosess som er godkjend i samsvar med denne forordninga.

2. Den godkjende resirkuleringsprosessen som er nemnd i nr. 1 i denne artikkelen, skal styrast ved hjelp av eit

høveleg kvalitetstryggingssystem som sikrar at den resirkulerte plasten oppfyller dei krava som er fastsette i

godkjenninga.

Kvalitetstryggingssystemet skal vere i samsvar med dei nærmare reglane som er fastsette i vedlegget til

forordning (EF) nr. 2023/2006.

Artikkel 4

Vilkår for godkjenning av resirkuleringsprosessar

For å verte godkjend må ein resirkuleringsprosess oppfylle følgjande vilkår:

a) kvaliteten til innsatsmaterialet av plast skal definerast og kontrollerast i samsvar med kriterium som er fastsette

på førehand og som sikrar at dei ferdige, resirkulerte plastmateriala og plastgjenstandane er i samsvar med

artikkel 3 i forordning (EF) nr. 1935/2004,

b) innsatsmaterialet av plast skal kome frå materiale og gjenstandar av plast som er framstilte i samsvar med

fellesskapsregelverket for materiale og gjenstandar av plast som er meinte for å kome i kontakt med

næringsmiddel, særleg rådsdirektiv 78/142/EØF av 30. januar 1978 om tilnærming av medlemsstatenes

lovgivning om materialer og gjenstander som inneholder vinylkloridmonomer og er beregnet på å komme i

kontakt med næringsmidler1 og direktiv 2002/72/EF,

c)

i) innsatsmaterialet skal kome frå ein produktsyklus innanfor ei lukka og kontrollert kjede som sikrar at

berre materiale og gjenstandar som er meinte for å kome i kontakt med næringsmiddel, vert nytta og all

ureining kan utelukkast, eller

ii) det må visast ved ein robustheitstest eller ved andre høvelege vitskaplege prov, at prosessen gjer det

mogleg å minske ureininga av innsatsmaterialet av plast til ei mengd som ikkje utgjer ein fare for

menneskehelsa,

d) kvaliteten til den resirkulerte plasten skal definerast og kontrollerast i samsvar med kriterium som er fastsette

på førehand og som sikrar at dei ferdige materiala og gjenstandane av resirkulert plast er i samsvar med

artikkel 3 i forordning (EF) nr. 1935/2004,

e) det skal fastsetjast bruksvilkår for den resirkulerte plasten som skal sikre at materiala og gjenstandane av

resirkulert plast oppfyller artikkel 3 i forordning (EF) nr. 1935/2004. 1 TEF L 44 av 15.2.1978, s. 15.

Artikkel 5

Søknad om godkjenning av resirkuleringsprosessen og fråsegn frå styresmakta

1. Den framgangsmåten for godkjenning som er fastsett i artikkel 9 og 10 i forordning (EF) nr. 1935/2004, skal

nyttast tilsvarande for godkjenning av resirkuleringsprosessar, med atterhald for dei særlege føresegnene som er

fastsette i nr. 2 til 4 i denne artikkelen.

2. Den tekniske dokumentasjonen skal innehalde dei opplysningane som er nemnde i retningslinjene for

tryggleiksvurdering av ein resirkuleringsprosess, som styresmakta skal offentleggjere seinast seks månader etter den

datoen då denne forordninga vart kunngjord.

3. Styresmakta skal innan seks månader etter at ho har har motteke ein gyldig søknad gje ei fråsegn om

resirkuleringsprosessen oppfyller vilkåra i artikkel 4 eller ikkje.

4. Dersom fråsegna er positiv til at den vurderte resirkuleringsprosessen vert godkjend, skal fråsegna frå

styresmakta omfatte følgjande:

a) ei kort omtale av resirkuleringsprosessen,

b) eventuelle tilrådingar med omsyn til vilkår og restriksjonar for utgangmaterialet av plast,

c) eventuelle tilrådingar med omsyn til vilkår og restriksjonar for resirkuleringsprossessen,

d) eventuelle kriterium for karakterisering av den resirkulerte plasten,

e) eventuelle tilrådingar med omsyn til vilkåra for verkeområdet til den resirkulerte plasten,

f) eventuelle tilrådingar for overvaking av at resirkuleringsprosessen oppfyller vilkåra i godkjenninga.

Artikkel 6

► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 56 Punkt 4 bokstav d) i protokoll 1 til

EØS-avtalen skal ikke gjelde for artikkel 6 i forordningen. ◄

EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 56


Godkjenning av resirkuleringsprosessar

1. Kommisjonen skal gjere eit vedtak retta til søkjaren der han tildeler eller avslår godkjenning av

resirkuleringsprosessen.

Artikkel 11 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1935/2004 skal nyttast.

2. I vedtaket skal det takast omsyn til fråsegna frå styresmakta, relevante føresegner i fellesskapsretten og

andre faktorar som er viktige for det aktuelle tilfellet.

Dersom vedtaket ikkje er i samsvar med fråsegna frå styresmakta, skal Kommisjonen leggje fram ei grunngjeving

for avvika.

3. Vedtaket om godkjenning skal omfatte følgjande:

a) namnet på resirkuleringsprosessen,

b) namnet og adressen til innehavaren/innehavarane av godkjenninga,

c) ei kort omtale av resirkuleringsprosessen,

d) eventuelle vilkår og restriksjonar for innsatsmaterialet av plast,

e) eventuelle vilkår og restriksjonar for resirkuleringsprosessen,

f) eventuell karakterisering av den resirkulerte plasten,

g) eventuelle vilkår for verkeområdet til den resirkulerte plasten som er framstilt i resirkuleringsprosessen,

h) eventuelle krav med omsyn til overvaking av at resirkuleringsprosessen oppfyller vilkåra i godkjenninga,

i) datoen då godkjenninga tek til å gjelde.

4. Vedtaket om tildeling av eller avslag på godkjenninga skal offentleggjerast i Tidend for Den europeiske

unionen.

5. Den godkjenninga som vert tildelt innehavaren av godkjenninga, skal gjelde i heile Fellesskapet.

Den godkjende resirkuleringsprosessen skal førast opp i det registeret som er nemnt i artikkel 9 nr. 1.

Artikkel 7

Plikter som følgjer av godkjenninga

1. Etter at resirkuleringsprosessen er vorten godkjend i samsvar med denne forordninga skal innehavaren av

godkjenninga eller eventuelle andre driftsansvarlege som nyttar den godkjende resirkuleringsprosessen på lisens,

etterleve alle vilkår og restriksjonar som er knytte til godkjenninga.

Alle foredlarar som nyttar resirkulert plast frå den godkjende resirkuleringsprosessen eller eventuelle

driftsansvarlege som nyttar materiale eller gjenstandar som inneheld resirkulert plast frå den godkjende

resirkuleringsprosessen, skal etterleve alle vilkår og restriksjonar som er knytte til godkjenninga.

2. Innehavaren av godkjenninga eller eventuelle andre driftsansvarlege som nyttar den godkjende

resirkuleringsprosessen på lisens, skal straks melde frå til Kommisjonen om alle nye vitskaplege og tekniske

opplysningar som kan innverke på tryggleiksvurderinga av resirkuleringsprosessen med omsyn til menneskehelsa.

Om naudsynt skal styresmakta gå gjennom vurderinga på nytt.

3. Ei godkjenning skal ikkje påverke det allmenne skadebotansvaret og strafferettslege ansvaret som ein

driftsansvarleg har med omsyn til resirkuleringsprosessen, materialet eller gjenstanden som inneheld resirkulert plast

frå den godkjende resirkuleringsprosessen, og næringsmiddel som er i kontakt med slike materiale eller gjenstandar.

Artikkel 8

Endring, mellombels oppheving og tilbakekalling av godkjenninga av ein resirkuleringsprosess

1. Innehavaren av godkjenninga kan i samsvar med den framgansmåten som er fastsett i artikkel 5 nr. 1, søkje

om ei endring av den eksisterande godkjenninga.

2. Følgjande skal vere lagd ved den søknaden som er nemnd i nr. 1:

a) ei tilvising til den opprinnelege søknaden,

b) teknisk dokumentasjon som inneheld dei nye opplysningane i samsvar med dei retningslinjene som er nemnde

i artikkel 5 nr. 2,

c) eit nytt fullstendig samandrag av den tekniske dokumentasjonen i eit standardisert format.

3. På eige initiativ eller på oppmoding frå ein medlemsstat eller Kommisjonen skal styresmakta, i samsvar med

den framgangsmåten som er fastsett i artikkel 5, når han vert nytta, vurdere om fråsegna eller godkjenninga framleis

er i samsvar med denne forordninga.

4. Kommisjonen skal straks undersøkje fråsegna frå styresmakta og om naudsynt førebu eit utkast til vedtak.

5. I eit utkast til vedtak som endrar godkjenninga, skal alle naudsynte endringar i bruksvilkåra og eventuelt i

restriksjonane som er knytte til den godkjenninga, førast opp.

6. Der det er naudsynt skal godkjenninga endrast, mellombels opphevast eller tilbakekallast i samsvar med den

framgangsmåten som er nemnd i artikkel 6.

Artikkel 9

Fellesskapsregister

1. Kommisjonen skal opprette og halde ved lag eit fellesskapsregister over godkjende resirkuleringsprosessar.

2. Registeret skal gjerast tilgjengeleg for ålmenta.

3. Kvar oppføring i registeret skal innehalde dei opplysningane som er nemnde i artikkel 6 nr. 3.


Artikkel 10

Offentleg kontroll

1. Den offentlege kontrollen av eit resirkuleringsanlegg og eit foredlingsføretak skal gjerast i samsvar med dei

reglane som er fastsette i forordning (EF) nr. 882/2004, og skal særleg omfatte revisjon som kontrollteknikk, som

nemnt i artikkel 10 i forordning (EF) nr. 882/2004.

2. I den offentlege kontrollen skal det kontrollerast at resirkuleringsprosessen tilsvarer den godkjende

prosessen og at det er fastsett eit effektivt kvalitetstryggingssystem i samsvar med forordning (EF) nr. 2023/2006.

3. Innehavaren av godkjenninga skal melde frå til den rette styresmakta i medlemsstaten om den

resirkulerings- eller produksjonsstaden der den godkjende resirkuleringssprosessen vert nytta. Medlemsstatane skal

sende dei opplysningane vidare til Kommisjonen.

Produksjons- eller resirkuleringsanlegg i tredjestatar skal meldast til Kommisjonen.

Kommisjonen skal gjere tilgjengeleg og ajourføre eit register over resirkuleringsanlegg i Fellesskapet og i

tredjestatar.

Artikkel 11

Merking av materiale og gjenstandar av resirkulert plast

Ved frivillig opplysing om det resirkulerte innhaldet i materiale og gjenstandar av resirkulert plast skal dei

reglane som er fastsette i ISO 14021:1999 eller tilsvarande, følgjast.

Artikkel 12

Samsvarsfråsegn og dokumentasjon

1. I tillegg til krava i artikkel 9 i direktiv 2002/72/EF, skal samsvarsfråsegna for materiale og gjenstandar av

resirkulert plast innehalde dei opplysningane som er fastsette i del A i vedlegg I til denne forordninga.

2. I tillegg til krava i artikkel 9 i direktiv 2002/72/EF skal samsvarsfråsegna for resirkulert plast innehalde dei

opplysningane som er fastsette i del B i vedlegg I til denne forordninga.

Artikkel 13

Overgangstiltak for godkjenning av resirkuleringsprosessar

1. I den første godkjenningsfasen for resirkuleringsprosessar skal den framgangsmåten som er fastsett artikkel

5, 6 og 7, nyttast med atterhald for nr. 2 til 6 i denne artikkelen.

2. Innan 18 månader etter at styresmakta har offentleggjort retningslinjene for tryggleiksvurderinga av ein

resirkuleringsprosess som fastsett i artikkel 5 nr. 2, skal driftsansvarlege som søkjer godkjenning, sende inn søknad i

samsvar med artikkel 5.

3. Kommisjonen skal gjere tilgjengeleg for ålmenta eit register over resirkuleringsprosessar som det er send

inn ein gyldig søknad for i samsvar med nr. 2.

4. Styresmakta skal gje ei fråsegn om kvar resirkuleringsprosess som det er send inn ein gyldig søknad for, i

løpet av det tidsrommet som er nemnt i nr. 2 i denne artikkelen. Fristen på seks månader for å gje fråsegna i samsvar

med artikkel 5 nr. 3, skal ikkje nyttast.

5. Søknader som styresmakta ikkje kunne gje ei fråsegn om fordi søkjaren ikkje har etterlevd dei fristane som

er fastsette for utfyllande opplysningar i samsvar med artikkel 10 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1935/2004, skal ikkje

vurderast for ei eventuell første godkjenning.

6. Innan seks månader etter at alle fråsegner som er nemnde i nr. 4, er mottekne, skal Kommisjonen sende inn

til Det faste utvalet for næringsmiddelkjeda og dyrehelsa for å få deira fråsegn, utkast til vedtak der han tildeler eller

avslår godkjenning av resirkuleringsprosessane som er nemnde i nr. 1.

Artikkel 14

Overgangstiltak for handel med og bruk av resirkulert plast

1. Handel med og bruk av resirkulert plast frå ein resirkuleringsprosess som allereie eksisterer på den datoen

då denne forordninga tek til å gjelde og som ikkje er godkjend eller som det ikkje er send inn ein gyldig søknad for i

samsvar med artikkel 13, skal tillatast inntil seks månader etter den datoen då dei vedtaka som er nemnde i artikkel

13 nr. 6, vert gjorde.

2. Handel med og bruk av materiale og gjenstandar av resirkulert plast frå ein resirkuleringsprosess som

allereie eksisterer på den datoen då denne forordninga tek til å gjelde og som ikkje er godkjend eller som det ikkje er

send inn ein gyldig søknad for i samsvar med artikkel 13, skal tillatast inntil lagra er tømde.

Artikkel 15

Endring av forordning (EF) nr. 2023/2006

Vedlegget til forordning (EF) nr. 2023/2006/EF vert endra i samsvar med vedlegg II til denne forordninga.


Artikkel 16

Iverksetjing

Denne forordninga tek til å gjelde 20. dagen etter at ho er kunngjord i Tidend for Den europeiske unionen.

Artikkel 3, 9, 10 og 12 skal likevel nyttast frå den datoen då dei vedtaka som er nemnde i artikkel 13 nr. 6, vert

gjorde. Inntil den datoen skal gjeldande nasjonale føresegner om materiale og gjenstandar av resirkulert plast og

resirkulert plast framleis nyttast i medlemsstatane.

Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane.

Utferda i Brussel, 27. mars 2008.

For Kommisjonen

Androulla VASSILIOU

Medlem av Kommisjonen

VEDLEGG I

DEL A

Tilleggsopplysningar i samsvarsfråsegna for materiale og gjenstandar av resirkulert plast

Den skriftlege fråsegna som er nemnd i artikkel 12 nr. 1, skal innehalde følgjande tilleggsopplysningar:

Ei fråsegn om at berre resirkulert plast frå ein godkjend resirkuleringsprosess er nytta, saman med EF-

registernummeret til den godkjende resirkuleringsprosessen.

DEL B

Tilleggsopplysningar i samsvarsfråsegna for resirkulert plast

Den skriftlege fråsegna som er nemnd i artikkel 12 nr. 2, skal innehalde følgjande tilleggsopplysningar:

1. Ei fråsegn om at resirkuleringsprosessen er godkjend saman med EF-registernummeret til den godkjende

resirkuleringsprosessen.

2. Ei fråsegn om at innsatsmaterialet av plast, resirkuleringsframgangsmåten og den resirkulerte plasten oppfyller

dei spesifikasjonane som godkjenninga byggjer på.

3. Ei fråsegn om at det er oppretta eit kvalitetstryggingssystem i samsvar med avsnitt B i vedlegget til forordning

(EF) nr. 2023/2006.

VEDLEGG II

I vedlegget til forordning (EF) nr. 2023/2006 vert det gjort følgjande endringar:

1) Etter overskrifta vert følgjande avsnittsoverskrift sett inn:

A. Trykkfargar

2) Nytt avsnitt B skal lyde:

B. Kvalitetstryggingssystem for plastresirkuleringsprosessar som kjem inn under forordning (EF) nr.

282/2008 om materiale og gjenstandar av resirkulert plast som er meinte for å kome i kontakt med

næringsmiddel, og om endring av forordning (EF) nr. 2023/2006

1. Det kvalitetstryggingssystemet som resirkuleraren har innført, skal gje tilstrekkeleg forsikring om at

resirkuleringsprosessen sikrar at den resirkulerte plasten oppfyller krava i godkjenninga.

2. Alle faktorar, krav og føresegner som resirkuleraren har vedteke i samband med kvalitetstryggingssystemet

sitt, skal dokumenterast på ein systemtatisk og ordentleg måte i form av skriftlege strategiar og

framgangsmåtar.

Denne dokumentasjonen over kvalitetstryggingssystemet skal gje høve til ei einsarta tolking av

kvalitetsstrategien og -framgangsmåtane, som til dømes kvalitetsprogram, planar, handbøker, registreringar og

tiltak for å sikre sporing.

Dokumentasjonen skal særleg innehalde:

a) ei handbok for kvalitetsstrategiar med ein klar definisjon av kvalitetsmåla til resirkuleraren,

organiseringa av verksemda og særleg organisasjonsstrukturen, ansvaret til den administrative leiinga og

dei organisatoriske fullmaktene deira med omsyn til framstillinga av den resirkulerte plasten,

b) planar for kvalitetskontroll, mellom anna for karakterisering av innsatsmateriale og resirkulert plast,

kvalifikasjonane til leverandørar, prosessar for sortering, reingjering, djupreingjering, oppvarming eller

alle andre delar av prosessen som verkar inn på kvaliteten til den resirkulerte plasten, medrekna valet av

punkt som er avgjerande for kvalitetskontrollen av resirkulert plast,

c) framgangsmåtar for forvalting og drift som er gjennomførde for å overvake og kontrollere heile

resirkuleringsprosessen, medrekna inspeksjons- og kvalitetstryggingsteknikkar i alle produksjonsledd,

1. feb. Nr. 132 2013 370 Norsk Lovtidend

særleg fastsetjing av kritiske grenser på dei punkta som er avgjerande for kvaliteten til den resirkulerte

plasten,

d) metodar for overvaking av effektiviteten til kvalitetssystemet og særleg evna til å oppnå den ønskte

kvaliteten for den resirkulerte plasten, medrekna kontroll av produkt som ikkje oppfyller krava,

e) prøvingar og analyseprotokollar eller alle andre vitskaplege prov som er nytta før, under eller etter

framstillinga av resirkulert plast, kor ofte dei vil verte utførde og kva prøvingsutstyr som vert nytta. Det

skal vere mogleg å spore tilbake kalibreringa av prøvingsutstyret,

f) dei dokumentasjonsverktøya som vert nytta.

Endringer som gjøres i punktet «Forordninger i pdf»:

Innledningsteksten under punktet «Forordninger i pdf» skal lyde:

Nedenfor gjengis forordning (EF) nr. 1935/2004, forordning (EF) nr. 1895/2005, forordning (EF) nr. 2023/2006,

forordning (EF) nr. 450/2009, forordning (EU) nr. 10/2011, forordning (EU) nr. 321/2011, forordning (EU) nr.

1282/2011 og forordning (EF) nr. 282/2008.

Uoffisiell norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 282/2008, legges til som klikkbar pdf-fil med tilhørende

overskrift sist i listen over disse.


Trykk her for å lese oversettelse av forordningen (pdf-fil):

1. feb. Nr. 132 2013

Forskrift om endring i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert

studietid ved universiteter og høyskoler Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. februar 2013 med hjemmel i forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler § 74. Kunngjort 5. februar 2013 kl. 13.40.

I

I forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved

universiteter og høyskoler gjøres følgende endringer:

I § 9 Universitetet i Nordland skal nytt punkt 5 lyde:

5. Doctor philosophiae (dr.philos.).

I § 16 Sámi allaskuvla/Samisk høgskole skal punkt 2 endres til:

2. Master, normert studietid 1 ½–2 år.

I § 24 Høgskolen i Narvik skal nytt punkt 4 lyde:

4. Philosophiae doctor (ph.d.), normert studietid 3 år.

§ 59 Høgskolen i Staffeldtsgate utgår.

Nåværende § 60–§ 76 blir nye § 59–§ 75.

I § 60 Høyskolen Campus Kristiania skal punkt 3 endres til:

3. Master, normert studietid 1 ½–2 år.

§ 64 Mediehøgskolen Gimlekollen utgår.

Nåværende § 65–§ 75 blir nye § 64–§ 74.

I § 66 NLA Høgskolen skal nytt punkt 1 under Grader lyde:

1. Høgskolekandidat, normert studietid 2 år.

II

Endringene trer i kraft straks.

http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/grafikk/32008r0282u.pdf


1. feb. Nr. 133 2013

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter øyepål i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 1. februar 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar

(havressurslova) § 11, jf. forskrift 17. desember 2012 nr. 1272 om regulering av fisket etter øyepål i 2013 § 7 første ledd. Kunngjort 5. februar 2013 kl. 13.40.

I

I forskrift 17. desember 2012 nr. 1272 om regulering av fisket etter øyepål i 2013 gjøres følgende endring:

§ 2 første ledd (endret) skal lyde:

Uten hinder av § 1 kan norske fartøy med adgang til å delta fiske og lande 137 000 tonn øyepål fra og med 1.

april til og med 31. oktober i 2013. I tillegg kan norske fartøy med adgang til å delta fiske og lande 20 000 tonn

øyepål i EU-sonen i ICES' statistikkområde IV i 2013.

II

Denne forskrift trer i kraft straks.

1. feb. Nr. 134 2013

Delegering av myndighet etter lov om petroleumsvirksomhet § 9–3 til Arbeidsdepartementet Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 1. februar 2013 med hjemmel i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 9–3. Fremmet av Olje-

og energidepartementet. Kunngjort 5. februar 2013 kl. 13.40.

Delegering av departementets myndighet etter lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 9–3 til

Arbeidsdepartementet.

1. feb. Nr. 136 2013

Forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 1. februar 2013 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1 og forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a.

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 14 (direktiv 85/3/EØF som endret senest ved direktiv 92/7/EØF og erstattet av direktiv

96/53/EF) og nr. 15a (direktiv 2002/7/EF). Kunngjort 8. februar 2013 kl. 14.45.

1. Tillatt aksellast, boggilast og trippelboggilast for offentlig veg, tabell 1

a) Aksellasttabell

Største tillatte aksellast og last fra akselkombinasjoner på veger i de forskjellige bruksklasser (Bk) er angitt i

etterfølgende tabell 1.

Tabell 1

Tonn

Aksel/akselkombinasjon Akselavstand i m Bk10 BkT8 Bk8 Bk6

Aksellast (frirullende hjul) 10 8 8 6

Aksellast drivaksel 11,51 8 8 6

1,30–1,79 (boggi) 18 1 2 14 12 9

Last fra to aksler 1,20–1,29 (boggi) 16 12 12 9

0,80–1,19 15 11,5 11,5 8,5

Under 0,80 10 8 8 6

Trippelboggi 1,30–1,803 24 19 16 12

1,00–1,294 22 18 16 12

Under 1,004 16 12 12 9

1 11,5 t bare på en drivaksel. 2 19 t på motorvogn når drivakselen har tvillingmonterte hjul og luftfjæring eller tilsvarende fjæring iht. direktiv 96/53/EF, eller når hver

drivaksel har tvillingmonterte hjul og ingen av akslene overskrider 9,5 t.

3 Begge avstander. 4 En eller begge avstander.

b) Fordeling av lasten i boggi eller trippelboggi

I akselkombinasjoner med to eller tre aksler må ikke vekten fra noen aksel overskride den aksellast som er tillatt

etter tabellen under a).


c) Buss med luftfjæring eller tilsvarende fjæring, jf. fotnote 2 til aksellasttabellen under a)

Aksellasten for slik buss kan økes med 1 tonn på veger i Bk8 og høyere, dog ikke ut over 11,5 tonn på drivaksel.

Boggilasten kan økes med 2 tonn, dog ikke ut over 14 tonn i Bk8 og BkT8 og 19 tonn i Bk10.

2. Tillatt totalvekt for enkeltkjøretøy på offentlig veg, tabell 2

Kjøretøyvekttabell

Største tillatte vekt av enkeltkjøretøy på veger i de forskjellige bruksklasser (Bk) er angitt i tabell 2. Aktuell tillatt

kjøretøyvekt kan begrenses ut fra aksellasttabellen (tabell 1) eller det som er angitt i kjøretøyets vognkort.

Tabell 2

Tonn

Bk10 BkT8 Bk8 Bk6

50 42 50 40 32 28

Motorvogn med 2 aksler 19 19 16 16 16 12

Motorvogn med 3 aksler 26 26 22 22 20 15

Motorvogn med 4 aksler og

flere1 2 3 og

minst 5,40 m fra første til siste aksel 30 30 26 26 22 16



Slepvogn med 2 aksler 20 20 16 16 16 12

Slepvogn med 3 aksler 28 25 22 22 19 15

Slepvogn med 4 aksler og flere 30 25 28 24 19 17

Påhengsvogn/Semitrailer med 1 aksel4 10 10 8 8 8 6

Påhengsvogn/Semitrailer med 2 aksler4 18 18 14 14 12 9

Semitrailer med 2 aksler i avstand over 1,79 m med tvillingmonterte

hjul der den siste akselen er tvangsstyrt5 4

20 20 16 16 16 12

Påhengsvogn/Semitrailer med 3 aksler og flere 24 24 19 19 16 12

Semitrailer med boggi med boggiavstand 1,30–1,79 m og en

etterfølgende tvangsstyrt5 aksel i avstand over 1,79 m, og der minst de

faste akslene har tvillingmonterte hjul4

27 27 22 22 20 15

1 Dersom fotnotene 2 og/eller 3 ikke er oppfylt og/eller avstanden fra første til siste aksel er mindre enn 5,40 m, er tillatt vekt som for 3-

akslet motorvogn.

2 Under forutsetning av at drivakselen har tvillingmonterte hjul og luftfjæring eller tilsvarende fjæring i henhold til direktiv 96/53/EF, eller hver drivaksel har tvillingmonterte hjul og ingen av akslene overskrider 9,5 t.

3 Under forutsetning av 2 styrende aksler der den ene kan være friksjonsstyrt (medsporende).

4 Sum aksellast.

5 Tvangsstyring er et system der tilhengerens aksler styres automatisk når vinkelen mellom lengdeakslene på bil og tilhenger endres.

(Joystick- og friksjonsstyring er ikke å betrakte som tvangsstyring.)

3. Tillatt aktuell totalvekt for vogntog på offentlig veg

a) Tillatt aktuell totalvekt for de forskjellige vogntog på de forskjellige bruksklasser (Bk) er oppført i tabell 3a

og 3b avhengig av minsteavstanden.

Med minsteavstand forstås avstanden fra bakerste aksel på motorvogn til fremste aksel på tilhenger.

b) Motorvognens og tilhengerens tillatte aktuelle vekter begrenses eventuelt av aksellasttabellen, tabell 1,

kjøretøyvekttabellen, tabell 2 og tillatte vekter etter vognkortet.

Vogntogvekten begrenses eventuelt av tillatte vekter etter motorvognens vognkort samt andre krav som gjelder

vogntogvekter i forskrift om bruk av kjøretøy.

Tillatt aktuell vogntogvekt kan fordeles på kjøretøyene i vogntoget innenfor de rammer som er nevnt foran.

Tabell 3a

Tonn

Vogntog bestående av: Bk10 BkT8 Bk8 Bk6

Motorvogn med Slepvogn1 med Minsteavstand, m 50 42 50 40 32 28

2 aksler 2 aksler1 Mindre enn 3,00 19 19 16 16 16 12

3,00 og større 39 39 32 32 32 24

3 aksler1 Mindre enn 3,00 19 19 16 16 16 12

3,00 og større 47 42 38 38 32 27

4 aksler og flere1 Mindre enn 3,00 19 19 16 16 16 12

3,00 og større 47 42 40 40 32 28

3 aksler 2 aksler1 Mindre enn 3,00 26 26 22 22 20 15

3,00 til og med 3,69 40 40 38 38 30 24

3,70 og større 46 42 38 38 32 27

3 aksler1 Mindre enn 3,00 26 26 22 22 20 15


Tonn


Motorvogn med Slepvogn1 med Minsteavstand, m 50 42 50 40 32 28

3,00 til og med 3,69 47 42 44 40 32 28

3,70 og større 50 42 44 40 32 28


3,00 og større 50 42 50 40 32 28

4 aksler og flere 2 aksler1 Mindre enn 3,00 32 32 28 28 24 18

3,00 til og med 3,69 47 42 43 40 32 28

3,70 og større 50 42 43 40 32 28


3,00 og større 50 42 50 40 32 28

1 Gjelder ikke for slepvogn hvor samtlige innbyrdes akselavstander er under 3,00 m. For disse gjelder vogntogvekten som for vogntog med

påhengsvogn/semitrailer med 3 aksler etter tabell 3b.

Tabell 3b

Tonn


Motorvogn med Påhengsvogn/semitrailer

med

Minsteavstand, m 50 42 50 40 32 28

2 aksler 1 aksel Mindre enn 3,00 19 19 16 16 16 12

3,00 og større 29 29 24 24 24 18

2 aksler Mindre enn 3,00 19 19 16 16 16 12

3,00 til og med 3,19 34 34 30 30 26 21

3,20 til og med 3,39 35 35 30 30 27,1 21

3,40 til og med 3,69 36 36 30 30 28,3 21

3,70 og større 37 37 30 30 30 21

2 aksler i avstand Mindre enn 3,00 19 19 16 16 16 12

over 1,79 m, 3,00 til og med 3,39 37 36 35 35 28 23

3 aksler og flere2 3,40 til og med 3,69 38 36,8 35 35 28,6 24

3,70 til og med 3,99 39 37,4 35 35 29 24

4,00 til og med 4,29 40 37,9 35 35 29,4 24

4,30 til og med 4,59 41 38,5 35 35 29,8 24

4,60 til og med 4,89 42 39,1 35 35 30,3 24

4,90 til og med 5,29 43 39,7 35 35 30,7 24

5,30 til og med 5,69 46 40,5 35 35 31,4 24

5,70 til og med 6,09 46 41,3 35 35 32 24

6,10 og større 46 42 35 35 32 24

3 aksler 1 aksel Mindre enn 3,00 26 26 22 22 20 15

3,00 til og med 3,19 33 33 30 30 26 21

3,20 til og med 3,59 34 34 30 30 26,7 21

3,60 til og med 3,99 35 35 30 30 27,4 21

4,00 til og med 4,39 36 36 30 30 28 21


3,00 til og med 3,29 37 36 36 36 28 24

3,30 til og med 3,59 38 36,6 36 36 28,4 24

3,60 til og med 3,89 39 37,1 36 36 28,9 24

3,90 til og med 4,09 40 37,7 36 36 29,3 24

4,10 til og med 4,29 41 38,1 36 36 29,6 24

4,30 til og med 4,49 42 38,4 36 36 29,9 24

4,50 til og med 4,69 43 38,8 36 36 30,2 24

4,70 til og med 5,19 44 39,2 36 36 30,5 24

5,20 til og med 5,69 44 40 36 36 31,3 24

5,70 til og med 6,19 44 41 36 36 32 24

6,20 og større 44 42 36 36 32 24

3 aksler 2 aksler i avstand Mindre enn 3,00 26 26 22 22 20 15

over 1,79 m, 3,00 til og med 3,29 41 39 41 39 30 25

3 aksler og flere2 3,30 til og med 3,59 42 39,5 41 39,3 30,4 25,5

3,60 til og med 3,89 43 40 41 39,7 30,8 26

3,90 til og med 4,19 44 40,5 41 40 31,2 26,5

4,20 til og med 4,49 45 41 41 40 31,6 27

4,50 til og med 4,79 46 41,5 41 40 32 27


Tonn


Motorvogn med Påhengsvogn/semitrailer

med

Minsteavstand, m 50 42 50 40 32 28

4,80 til og med 5,09 47 42 41 40 32 27

5,10 til og med 5,39 48 42 41 40 32 27

5,40 til og med 5,69 49 42 41 40 32 27

5,70 og større 50 42 41 40 32 27

4 aksler og flere 1 aksel Mindre enn 3,00 32 32 28 28 24 18

3,00 til og med 3,29 38 36 36 36 28 23

3,30 til og med 3,59 39 36,5 36 36 28,4 23,5

3,60 til og med 3,89 40 37 36 36 28,9 24

3,90 til og med 4,19 41 37,5 36 36 29,3 24

4,20 til og med 4,69 42 38 36 36 29,8 24

4,70 til og med 5,19 42 39 36 36 30,5 24

5,20 til og med 5,69 42 40 36 36 31,3 24

5,70 til og med 6,39 42 41 36 36 32 24

6,40 og større 42 42 36 36 32 24


3,00 til og med 3,39 42 38 42 38 29 25

3,40 til og med 3,79 43 38,8 42 38,7 29,7 25,6

3,80 til og med 4,09 44 39,6 42 39,4 30,4 26,1

4,10 til og med 4,39 45 40,2 42 40 30,9 26,6

4,40 til og med 4,69 46 40,8 42 40 31,5 27

4,70 til og med 4,99 47 41,4 42 40 32 27

5,00 til og med 5,29 48 42 42 40 32 27

5,30 til og med 5,59 49 42 42 40 32 27

5,60 og større 50 42 42 40 32 27

2 aksler i avstand Mindre enn 3,00 32 32 28 28 24 18

over 1,79 m, 3,00 til og med 3,39 46 40 46 40 31 27

3 aksler og flere2 3,40 til og med 3,79 48 41,5 47 40 32 27,5

3,80 til og med 4,19 49 42 47 40 32 28

4,20 og større 50 42 47 40 32 28

1 Gjelder også for slepvogn hvor samtlige innbyrdes akselavstander er under 3,00 m.

4. Tillatt kjøretøy og vogntoglengde for offentlig veg

Offentlige veger har ulike største tillatte lengder.

For den enkelte vegstrekning er slike lengder fastsatt i riksveglisten i pkt. 6 nedenfor og i veglister for

fylkesveger og kommunale veger.

a) Fra 1. januar 2007 gjelder følgende lengder for enkeltkjøretøy og vogntog:

Tillatt lengde i meter

Kjøretøy-/vogntogtype 19,50 m-veger 15 m-veger 12,40 m-veger

Motorvogn, unntatt buss 12 12 12

Tilhenger, unntatt semitrailer og slepvogn til

bruk i 22 m tømmervogntog

12 12 12

Motorvogn med slepvogn eller påhengsvogn 19,50 15 12,40

Motorvogn med semitrailer 17,50 15 12,40

Buss med 2 aksler3 13,501 , 2 13,501 , 2 12,40

Buss med 3 aksler eller flere3 151 151 12,404

Leddbuss3 18,75 15 12,40

Buss med slepvogn eller påhengsvogn 18,75 15 12,40

1 12,40 m for buss som er innrettet for kombinert transport av personer og gods ut over bagasje og som ikke innehar nasjonalt eller

internasjonalt ruteløyve.

2 For buss registrert før 9. mars 2004 er tillatt lengde 15 m. Dette gjelder til 1. januar 2021.

3 Når buss registrert fra og med 9. mars 2004 står stille skal et vertikalt plan som tangerer kjøretøyets side (på den siden av kjøretøyet som vender ut fra sirkelen) og den ytterste sirkelradien, defineres ved å merke opp en linje på bakken. For leddbusser skal begge de to stive

seksjonene plasseres parallelt med planet. Når kjøretøyet så kjører inn i sirkelen (nevnt nedenfor), må ingen del av kjøretøyet gå utenfor

dette plan med mer enn 0,60 m. 4 På strekningen Fv. 63 Stigseterøra–Istedalssetra (Trollstigen) kan buss med tre aksler ha lengde inntil 13,10 m når den har tvangsstyrt

aksel. Dokumentasjon for at bussen har slik aksel må medbringes og kunne fremvises ved forespørsel. Dokumentasjonen skal være utstedt

av enten kjøretøyets produsent eller registreringslandets veg- eller kjøretøymyndighet, være på norsk eller engelsk og omtale det konkrete kjøretøyet. Kjøringen skal kun foregå med sittende passasjerer.


For kjøretøy/vogntog som spesifisert ovenfor, gjelder i tillegg følgende:

1. Motorvogner og vogntog, unntatt vogntog spesielt innrettet for transport av tømmer

og med vogntoglengde mellom 18,75 og 22 m, skal kunne kjøres en runde mellom

to konsentriske sirkler med radius

12,50 og 5,30 m

Semitrailervogntog med lengde inntil 17,50 m der avstanden fra semitrailerens king-

pin til svingsenteret i semitrailerens akselkombinasjon er inntil 8,15 m, anses å

oppfylle sporingskravet.

2. Avstand mellom senter king-pin og semitrailerens bakerste punkt målt langs

senterlinjen skal ikke overstige:

12 m

3. Den horisontalt målte avstand mellom senter king-pin og et vilkårlig punkt på

semitrailerens forende må ikke overstige:

2,04 m

4. For vogntog bestående av motorvogn og slepvogn eller påhengsvogn, skal

avstanden målt parallelt med vogntogets lengdeakse fra lastbærerens forreste punkt

bak førerhuset til tilhengerens bakerste punkt minus avstanden mellom

motorvognens bakerste punkt til tilhengerens forreste punkt ikke overstige:

15,65 m

5. For vogntog som nevnt i nr. 4 skal avstanden målt parallelt med vogntogets

lengdeakse, fra lastbærerens forreste punkt bak førerhuset til tilhengerens bakerste

punkt ikke overstige:

17,15 m

6. For vogntog nevnt i nr. 4 skal avstanden mellom bakerste aksel på motorvogn til

forreste aksel på tilhenger (minsteavstand) ikke være mindre enn:

3 m

b) Nytt pkt 7.

c) Største tillatte lengder etter dette pkt, skal måles uten toleranse.

5. Tillatt kjøretøybredde for offentlig veg

Største tillatte bredde for kjøretøy på offentlig veg er 2,55 m hvis ikke mindre bredde er fastsatt ved oppsetting av

offentlig trafikkskilt eller i vegliste.

For kjøretøy med skappåbygg – fast eller avtagbart – spesielt utstyrt for transport av gods ved en automatisk

regulert temperatur hvor hver sidevegg inklusive isolasjon er minst 45 mm tykk, er største tillatte bredde 2,60 m på

veger som ellers er tillatt for 2,55 m.

Største tillatte bredder etter dette pkt skal måles uten toleranse.

6. Vegliste riksveger

Østfold

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E61 Riksgrensen/Svinesund–Akershus gr./Smørbekk Bk10 50 19,50

E6 Arm til Moss lufthavn Rygge Bk10 50 19,50

E182 Riksgrensen/Ørje–Akershus gr./Brekke Bk10 50 19,50

19 Patterød X E6/Rv. 120–Moss fk. Bk10 50 19,50

21 Svinesundparken X E6–Halden X Fv. 22 Bk10 50 19,50

22 Bergenhus X Rv. 111–Akershus gr./Krokedal Bk10 50 19,50

110 Jonsten X E6/Fv. 118–Rakkestadsvingen XRv111 Bk10 50 19,50

111 Rakkestadsvingen X Rv. 110–Bergenshus X Rv.

22/Fv. 124

Bk10 50 19,50

111 Øra–Rakkestadsvingen X Rv. 110 Bk10 50 19,50

1 Trekkbil og slepvogn med totallengde 24 meter og kjøretøybredde 2,60 meter tillates kjørt 5,5 km etter følgende rute:

E6 Riksgr. v/Svinesund–Svinesundparken

Rv. 21 Svinesundparken–X veg til Helle (Haldenteminalen). <zf> Tillatelsen gjelder bare gods som skal omlastes/samlastes fra/til

jernbane eller bil ved Haldenterminalen. 2 Vogntog med totallengde 24 m, kjøretøybredde 2,60 m og totalvekt 60 tonn samt vogntog etter modulsystemet med totallende

25,25 m, kjøretøybredde 2,55 m og totalvekt 60 tonn tillates kjørt ca 5 km etter følgende rute:

E 18 Riksgrensen v/Ørje–avkjøring Sletta terminal og retur.


Akershus

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E6 Østfold gr./Smørbekk–Oslo gr./Myrer Bk10 50 19,50

E6 Oslo gr./Tangerud–Hedmark gr./Budalen Bk10 50 19,50

E16 Kjørbo X E18–Buskerud gr./Sollihøgda Bk10 50 19,50

E16 Oppland gr./Leirsjøen–Lundbykrysset X E6 Bk10 50 19,50

E16 Skibakk X E6/Fv. 452–Hedmark gr./Dysterud Bk10 50 19,50

E18 Østfold gr./Brekka–Oslo gr./Mastemyr Bk10 50 19,50

E18 Oslo gr./Lysaker bru–Buskerud gr./Padderudvann Bk10 50 19,50

4 Oslo gr./Gjelleråsen–Oppland gr./Varpet Bk10 50 19,50

22 Hvam X E6–Østfold gr./Krokedal Bk10 50 19,50

23 Vassum X E6–Buskerud gr./Oslofjorden Bk10 50 19,50

120 Mosesvingen X Rv. 22–Skedsmovollen X E6 Bk10 50 19,50

150 Oslo gr./Granfosstunnelen–Lysaker X E18 Bk10 50 19,50

159 Oslo gr./Robsrudenga X E6–Tangen nord X Rv. 22 Bk10 50 19,50

159 Arm X R 159–X Fv. 352 Solheimsv. (Robsrudenga) Bk10 50 19,50

163 Oslo gr./Tangerud sør–Robsrud vest X Rv. 159 Bk10 50 19,50

Oslo

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E6 Akershus gr./Åsland–Ryen Bk10 50 19,50

E6 Ryen–Akershus gr./Tangerud Bk10 50 19,50

E6 Arm X E6 rkj. Ryen–X arm E6 Gamlebyen

(Svartdalstunnelen)

Bk10 50 19,50

E6 Alnabru X E6–Sørenga X E18 Bk10 50 19,50

E18 Akershus gr./Mastemyr–Akershus gr./Lysaker bru Bk10 50 19,50

E18 Arm til Vippetangen via Skipperg. og

Akershusstranda

Bk10 50 19,50

E18 Vaterland X Rv. 162–Bispelokket X E18 Bk10 50 19,50

4 Sinsen S V rkj. Fagerheimgt–Sinsenkysset Bk10 50 19,50

4 Sinsenkrysset–Akershus/Gjelleråsen Bk10 50 19,50

150 «Ring 3» Hovin X E6–Akershus

gr./Granfosstunnelen

Bk10 50 19,50

159 Karihaugen X E6–Akershus gr./Robsrudenga Bk10 50 19,50

162 «Ring 1» Vaterland øst X Rv. 4–Filipstad X E18 Bk10 50 19,50

163 Økern vest X Rv. 150–Akershus gr./Tangerud Bk10 50 19,50

191 Trosterud X E6–Nylandskrysset X Rv. 163 Bk10 50 19,50

191 Arm X 191 Kjelsrud–Alna (Alfasetv. til

Terminalområdet)

Bk10 50 19,50

Hedmark

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E6 Akershus gr./Budalen–Oppland gr./Mjøsbrua Bk10 50 19,50

E6 Arm til Brumunddal sentrum (Nils Amblisv.) Bk10 50 19,50

E16 Akershus gr./Dysterud–Riksgrensen/Riksåsen Bk10 50 19,50

2 Elverum–Riksgrensen Magnor Bk10 50 19,50

3 Kolomoen X E6–X pv. til Åstdalen Bk10 50 19,50

3 X pv. til Åstdalen Åsta bru S–X pv. Åsta bru N Bk10 50 19,50

3 X pv. Åsta bru N–X pv. til Estenvollan Bk10 50 19,50

3 X pv. til Estenvollan–X pv. til Bjørkeng Bk10 50 19,50

3 X pv. til Bjørkeng–Sør-Trøndelag gr./Gardli Bk10 50 19,50


Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

3 Arm til Alvdal sentrum (Steia) Bk10 50 19,50

25 Hamar X Fv222–Ånestad X Rv3 Bk10 50 19,50

25 Terningmoen X Rv3–Riksgrensen/Bergulvkjølen Bk10 50 19,50

Oppland

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E6 Hedmark gr./Mjøsbrua–Sør-Trøndelag

gr./Grønbakken

Bk10 50 19,50

E6 Mesnadalsarmen til Fv. 213 Lillehammer S Bk10 50 19,50

E6 Arm til Fv. 213 Sannom, Lillehammer N Bk10 50 19,50

E16 Buskerud gr./Begnadalen–Sogn og Fjordane

gr./Fossebakken

Bk10 50 19,50

E16 Buskerud gr./Eggemoen–Sand X Rv. 4 Bk10 50 19,50

E16 Grulikrysset X Rv. 4–Akershus gr./Leirsjøen Bk10 50 19,50

E136 Dombås krk. X E6–Møre og Romsdal

gr./Bjørnekleiv

Bk10 50 19,50

4 Akershus gr./Varpet–Mjøsbrua vest X E6 Bk10 50 19,50

15 Otta bru X E6–Sogn og Fjordane

gr./Oppljostunnelen

Bk10 50 19,50

Buskerud

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E16 Akershus gr.–Oppland gr. Bk10 50 19,50

E18 Akershus gr.- Vestfold gr. Bk10 50 19,50

E134 Bangeløkka–Telemark gr. Bk10 50 19,50

7 Ve–Hordaland gr. Bk10 50 19,50

23 Akershus gr. Oslofjordtunnelen–Kjellstad Bk10 50 19,50

35 Haug (Langebru)–Styggedal X E16 Bk10 50 19,50

35 Nymoen X E16–Hov–Oppland gr. Bk10 50 19,50

52 Gol Vest–Sogn og Fjordane gr. Bk10 50 19,50

282 Bangeløkka–Brakerøya Bk10 50 19,50

Vestfold

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E18 Buskerud gr.–Solum Telemark gr. Bk10 50 19,50

E18 Fokserød X E18–Sandefjord lufthavn Torp Bk10 50 19,50

19 Horten ferje–Undrumsdal X E18 Bk10 50 19,50

40 Revet Larvik ferje–Bommestad X E18 Bk10 50 19,50

Telemark

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E18 Vestfold gr.–Aust-Agder gr. Bk10 50 19,50

E134 Buskerud gr.- Hordaland gr. Bk10 50 19,50


Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

9 Aust-Agder gr.–X E134 (Haukeli) Bk10 50 19,50

36 X E18 (Skjelsvik)–X E134 (Seljord) Bk10 50 19,50

41 Aust-Agder gr.–X E134 (Brunkeberg) Bk10 50 19,50

354 Rugtvedt (X E18)–X Tangenv. (Breviksterminalen) Bk10 50 19,50

Aust-Agder

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E18 Telemark grense–Vest Agder grense Bk10 50 19,50

9 Vest-Agder gr.–Telemark gr. Bk10 50 19,50

41 Vest-Agder gr.–Telemark gr. Bk10 50 19,50

420 Øygardsdalen X Fv. 420–Vest-Agder gr. Bk10 50 19,50

Vest-Agder

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E18 Aust-Agder gr.–Kristiansand Bk10 50 19,50

E39 Kristiansand–Rogaland gr. Bk10 50 19,50

9 Kristiansand–Aust-Agder gr. Bk10 50 19,50

41 Timenes X E18–Aust-Agder gr. Bk10 50 19,50

420 Aust-Agder gr.–Dyreparken Bk10 50 19,50

451 Kryss Rv. 41–Kjevik flyplass Bk10 50 19,50

Rogaland

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E39 Vest-Agder gr./Uran–Bue X Fv. 504 Bk10 50 19,50

E39 Bue X Fv. 504–Stavanger–Mortavika fk. Bk10 50 19,50

E39 Arsvågen fk.–Hordland gr./Fjon Bk10 50 19,50

E39 Hinna X Rv. 510–Boganes X Rv. 44 Bk10 50 19,50

E39 Våland sør X E39–Kiellandsmyr X Rv. 509 Bk10 50 19,50

E39 Arm Mortavika P-plass Bk10 50 19,50

E39 Arm Arsvågen P-plass Bk10 50 19,50

E39 Bue X Fv. 504–Stavanger–Mortavika fk. Bk10 50 19,50

E134 Hordaland gr./Fikse- Haugesund sør X Rv. 47 Bk10 50 19,50

13 Hove X E39–Hogstadkrossen Bk10 50 19,50

13 Hogstadkrossen–Ims–Høle krk. X Kv. Omkjøring

vogntog: fv. 316 Vatnekrossen–Hommeland og Fv.

508 Hommeland–Høle

BkT8 50 12,40

13 Høle krk. X kv.–Lauvvik fk.–Oanes fk.–

Torgerkrossen X Rv13

Bk10 50 19,50

13 Torgerkrossen X Rv. 13–Hordaland gr./Uføreberget Bk10 50 19,50

42 Helleland X E39–Egersund stasjon X Rv. 44 Bk10 50 19,50

44 Jernbanev. X Rv. 42–Jærv. X Rv. 502 Bk10 50 19,50

44 Skjæveland X Fv. 325–Soma X E39 Bk10 50 19,50

44 Rampe fra Diagonalen–Rkj. Boganesv. Bk10 50 19,50

47 Nygård X Rv. 518–Haugesund X E134 Bk10 50 19,50

47 Nygård X Rv. 47–Husøy hamneterminal Bk10 50 19,50

502 Eie bru X Rv. 44–Eigersund ferjeterminal Bk10 50 19,50


Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

509 Stangeland X Rv. 509–Soma X E39 Bk10 50 19,50

509 Sømmevågen øst–Sundekrossen- Kiellandsmyr X

E39

Bk10 50 19,50

509 Sømmevågen X Rv. 509–Stavanger lufthavn Bk10 50 19,50

510 Sømmevågen øst X Rv. 509–Hinna X E39 Bk10 50 19,50

518 Nygård X Rv. 47–Helganes flyplass Bk10 50 19,50

Hordaland

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E16 Sogn og Fjordane gr./Gudvangen–Voss nord X Rv.

13

Bk10 50 19,50

E16 Voss nord X Rv. 13–Vågsbotn X E39 Bk10 50 19,50

E16 Nygårdstangen X E39–Vestre Strømkai X Fv. 585 Bk10 50 19,50

E16 Arm Sivle X E16–Stalheim/Brekke X E16

(Stalheimskleiva)

Bk10 50 12,40

E16 Arm Bergen busstasjon–Bergen jb.st. Bk10 50 19,50

E16 Arm til Permanenten Bk10 50 19,50

E16 Arm Pauls krk. X Rv. 555–Permanenten øst Bk10 50 19,50

E39 Rogaland gr./Fjon–Sandvikvåg fk.–Haljem fk.–

Vågsbotn

Bk10 50 19,50

E39 Vågsbotn–Knarvik Bk10 50 19,50

E39 Knarvik–Sogn og Fjordane gr./Jernfjell Bk10 50 19,50

E39 Meatjønn aust X E39–Skjersholmane fk. Bk10 50 19,50

E134 Telemark gr./Ståvatn–Jøsendal X Rv. 13 Bk10 50 19,50

E134 Jøsendal X Rv. 13–Rogaland gr./Fikse Bk10 50 19,50

E134 Haukeli X E134–Midtlæger X E134 Bk10 50 12,40

E134 Austmannali X E134–Nyastøl X E134 Bk10 50 12,40

E134 Hordaland br.st.–Seljestadjuv X E134 Bk10 50 12,40

E134 Langebø sør X E134–Rullestadvatnet X E134 Bk10 50 19,50

E134 Åkrafjordtunet X arm–Tjelmeland nord X kv. Bk10 50 19,50

7 Buskerud gr./ Halne–Brimnes fk.–Bruravik fk.–

Granvin X Rv. 13

Bk10 50 19,50

13 Rogaland gr./Uføreberget–Horda X E134 Bk10 50 19,50

13 Jøsendal X E134–Brimnes X Rv. 7 Bk10 50 19,50

13 Granvin X Fv. 7–Voss nord X E16 Bk10 50 19,50

13 Vinje X E16–Voss fjellandsby Bk10 50 19,50

13 Voss fjellandsby X Rv. 13–Sogn og Fjordane

gr./Vikafjell

Bk10 50 19,50

13 Kinsarvik X Rv. 13–Kinsarvik fk. Bk10 50 19,50

13 Brynagjelet X Rv. 13–Sverresplass X E16 Bk10 50 19,50

555 Nygårdstangen X E39–Beinastaden X Fv. 561 Bk10 50 19,50

555 Arm Nygårdstunnel–Dokkeskjærskaien Bk10 50 19,50

555 Dokkeskjærskaien–Jekteviken X Fv. 555 Bk10 50 19,50

555 Arm Puddefjordbrua–Dokkeskjærskaien Bk10 50 19,50

555 Arm Bjørndalsøyra X Fv. 558–Loddefjord N X Fv.

197

Bk10 50 19,50

555 Arm til Sartor terminal Bk10 50 19,50

562 Nøstebryggen fk.–X Rv. 555 Nøstet Bk10 50 19,50

580 Hopskrysset X E39–Flesland Bk10 50 19,50


Sogn og Fjordane

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E16 Oppland gr./Fossebakken–Hordaland

gr./Gudvangen

Bk10 50 19,50

E39 Hordaland gr./Jernfjell–Oppedal fk.–Lavik fk.-

Anda fk.–Lote fk.–Møre og Romsdal

gr./Alflotevatnet

Bk10 50 19,50

5 Håbakken X E16–Fodnes fk.–Manheller fk.

Fugleskjærskaia Florø

Bk10 50 19,50

5 Kaupangsenteret X Rv. 5–Kaupanger fk. Bk10 50 19,50

5 Lærdalsøyri X Rv. 5–Lærdal fk. Bk10 50 19,50

13 Hordaland gr./Vikafjellet–Vangsnes fk.–Hella fk. Bk10 50 19,50

15 Oppland gr./Oppljostunnelen–Måløy sør X Rv. 617 Bk10 50 19,50

52 Buskerud gr./Eldrehaugen–Borlaug X E16 Bk10 50 19,50

55 Stedje rundkjøring X Rv. 5 (Sogndal)–Hella fk.–

Dragsvik fk.

Bk10 50 19,50

616 Måløy nord X Rv. 617–Port Måløy hamn Bk10 50 19,50

617 Måløy sør X Rv. 15–Måløy nord X Rv. 616 Bk10 50 19,50

Møre og Romsdal

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E39 Sogn og Fjordane gr.–Folkestad Bk10 50 19,50

E39 Volda fk.–Sør-Trøndelag gr. Bk10 50 19,50

E39 Arm Brastad–Skorgeneset Bk10 50 19,50

E39 Arm til Molde lufthavn. Årø Bk10 50 19,50

E136 Oppland gr.–Spjelkavika Bk10 50 19,50

E136 Spjelkavika–Skutvika Bk10 50 19,50

70 Sør-Trøndelag–Sunndalsøra–Tingvoll–Øygarden–

Bergsøya– Kristiansund

Bk10 50 19,50

658 Ålesund aust–Ålesund lufthavn Bk10 50 19,50

658 Arm til Flatholmen Bk10 50 19,50

681 Arm til Kvernberget lufthavn Bk10 50 19,50

Sør-Trøndelag

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E6 Oppland grense–Støren X F30 Bk10 50 19,50

E6 Støren X F30–Nord-Trøndelag grense Bk10 50 19,50

E6 Olav Trygvassonsg.–Sentralstasjon Bk10 50 19,50

E6 Bakke bru V–Brattørbrua Bk10 50 19,50

E6 Brattørbrua Bk6 28 19,50

E6 Brattørbrua–Brattøra Tollbua Bk10 50 19,50

E6 Sentralstasjon–Gryta X 706 Bk10 50 19,50

E6 Sluppen S–Nidelv bru Ø Bk10 50 19,50

E39 Klett X E6–Forve X F470 Bk10 50 19,50

E39 Forve X F470–Møre og Romsdal grense/Engdalen Bk10 50 19,50

3 Hedmark grense–Ulsberg X E6 Bk10 50 19,50

70 Oppdal X E6–Møre og Romsdal gr./Gråura Bk10 50 19,50

706 Fossestuvegen X F902–Rotvoll rundkj. Bk10 50 19,50

706 Steinberget rundkj.–Ilaparken rundkj. Bk10 50 19,50


Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

706 Sluppen bru Bk10 50 19,50

706 Sluppen bru- Sluppenvegen Ø X E6 Bk10 50 19,50

706 Pirbrua V rundkj.–X Dyre Halses gate Bk10 50 19,50

706 Havnegata N rundkj.–NSB rampe Bk10 50 19,50

Nord-Trøndelag

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E6 Sør-Trøndelag grense–Nordland grense Bk10 50 19,50

E14 Stjørdal X E6–riksgrense Sverige Bk10 50 19,50

Nordland

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E6 Nord-Trøndelag gr./Smalvatnet–Troms

gr./Gratangseidet

Bk10 50 19,50

E6 Arm Båfjellmo bru X arm–Båfjellmo bru X73 Bk10 50 19,50

E6 Arm Mobekk bru X kv.–Mo jernbanest. Bk10 50 19,50

E6 Arm Fauske st. Bk10 50 19,50

E6 Arm Fauske nord–Fauske godst. X kv. Bk10 50 19,50

E6 Arm Fagerneskaia Bk10 50 19,50

E6 Arm Narvik–Narvik st. Bk10 50 19,50

E10 Riksgrense Bjørnfjell–Å parkeringsplass Bk10 50 19,50

E10 Arm Osan fk. Bk10 50 19,50

E10 Arm Moskenes fk. Bk10 50 19,50

E12 Tverrånes X E6–Umbukta riksgrense Bk10 50 19,50

12 Tverrånes X E6–Vikaåsen–Toranes kai Bk10 50 19,50

73 Båfjellmo X E6–riksgrense Krutvatn Bk10 50 19,50

77 Storjord X E6–riksgrense Graddis Bk10 50 19,50

80 Fauske rkj. X E6–Bodø lufthavn Bk10 50 19,50

80 Arm Vågan fk. Bk10 50 19,50

80 Stormyra X R80–jernbanest.–Bodø fk. Bk10 50 19,50

85 Bogvika X E6–Sortland nord Bk10 50 19,50

827 Sommerset X E6–Sætran X E6 Bk10 50 19,50

833 Nautå bru X E10–Evenes flyplass Bk10 50 19,50

Troms

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E6 Nordland gr./Gratangseid–Finnmark gr./Alteidet Bk10 50 19,50

E8 Riksgrense Galgujavri–Tomasjord X F53 Bk10 50 19,50

E8 Arm til Olderbakken X E6 Bk10 50 19,50

E8 Arm Sandvikeid–Ramfjordnes BkT8 50 19,50

E8 Arm Tromsdalen–Ishavskatedralen Bk10 50 19,50

E8 Arm Tromsdalen X E8 arm–Tromsdalen X E8 Bk10 50 19,50

E10 Nordland gr./Langvatnet–Nordland

gr./Higravfjorden

Bk10 50 19,50

E10 Arm til Lilleng fk. Bk10 50 19,50

E10 Arm til Steinsland fk. Bk10 50 19,50


Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

83 Kjeldsundbr V X 83–Sama rkj. F867/F83 Bk10 50 19,50

85 Gullesfjordbotn X E10–Nordland gr. Bk10 50 19,50

853 Andselv X E6–Bardufoss lufthavn Bk10 50 19,50

862 X E8–Trømsø lufthavn Bk10 50 19,50

Finnmark

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E6 Troms gr./Alteidet–Kirkenes nye kai Bk10 50 19,50

E6 Arm Altagårdsskog–Bukta ds-kai Bk10 50 19,50

E69 Olderfjord X E6–Honningsvåg fk. Bk10 50 19,50

E75 Riksgrense Finland/Utsjoki–Vardø ds-kai Bk10 50 19,50

E75 Arm Vadsø gravpl. X E6–Vadsø ds-kai Bk10 50 19,50

E105 Bjørkheim X E6–Storskog tollstasjon Bk10 50 19,50

92 Riksgrense Karigasniemi–Gievdneguoika X 93 Bk10 50 19,50

93 Gakori X E6–riksgrense Kivilompola Bk10 50 19,50

94 Skaidi X E6–Hammerfest kai Bk10 50 19,50

881 Elvebakken X E6–Alta lufthavn Bk10 50 19,50

887 Høybuktmoen V X E6–Kirkenes lufthavn Bk10 50 19,50

892 Lakselv kryss X E6/98–Banak flyplass Bk10 50 19,50

893 Nedre Neiden X E6–riksgrense Neiden Bk10 50 19,50

7. Tømmertransport

Tømmertransport med motorvogn og slepvogn kan utføres med 22 m vogntoglengde på veg som er merket 22 m i

riksveglisten nedenfor og merket 22 m i veglister for fylkesveger og kommunale veger.

Vogntoget må være spesielt innrettet for tømmertransport. Høyden på slepvognen må ikke være mer enn 4 m.

Vogntog spesielt innrettet for transport av tømmer med vogntog lengde mellom 19,50 og 22,00 meter, skal fra

plassering på linje kunne kjøres en runde mellom to konsentriske sirkler med radius 12,50 meter og 2,00 meter.

Ordningen omfatter sagtømmer, skurtømmer, rundtømmer med små dimensjoner, massevirke og slipvirke. Flis er

ikke massevirke.

Returgods på vogntog med lengde mellom 19,50 og 22 m er tillatt i forbindelse med tømmertransport i henhold

til bestemmelsene her. Ved slik transport av returgods, skal det på forlangende godtgjøres at transporten er en

returtransport ved at den forutgående tømmertransporten dokumenteres ved fraktbrev eller lignende.

For transport av tømmer på vogntog innrettet for transport av tømmer mellom 21,5 og 22 meter med minst 7

aksler etter første ledd, tillates en totalvekt på 56 tonn på veg hvor dette er angitt i riksveglisten i pkt. 8 og i veglister

for fylkesveg og kommunale veger. Dette gjelder ikke for vogntog innrettet for transport av tømmer som er kortere

enn 21,50 meter uten last og ved transport av returgods.

Tillatte lengder etter dette pkt. skal måles uten toleranse.

8. Vegliste for tømmertransport–riksveger

Østfold

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E6 Riksgrensen/Svinesund–Akershus gr./Smørbekk Bk10 56 22

E6 Arm til Moss lufthavn Rygge Bk10 56 22

E18 Riksgrensen/Ørje–Akershus gr./Brekke Bk10 56 22

19 Patterød X E6/Rv. 120–Moss fk. Bk10 56 22

21 Svinesundparken X E6–Halden X Fv. 22 Bk10 56 22

22 Bergenhus X Rv. 111–Akershus gr./Krokedal Bk10 56 22

110 Jonsten X E6/Fv. 118–Rakkestadsvingen X Rv. 111 Bk10 56 22


Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

111 Rakkestadsvingen X Rv. 110–Bergenshus X Rv.

22/Fv. 124

Bk10 56 22

111 Øra–Rakkestadsvingen X Rv. 110 Bk10 56 22

Akershus

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E6 Østfold gr./Smørbekk–Oslo gr./Myrer Bk10 56 22

E6 Oslo gr./Tangerud–Hedmark gr./Budalen Bk10 56 22

E16 Kjørbo X E18–Buskerud gr./Sollihøgda Bk10 56 22

E16 Oppland gr./Leirsjøen–Lundbykrysset X E6 Bk10 56 22

E16 Skibakk X E6/Fv. 452–Hedmark gr./Dysterud Bk10 56 22

E18 Østfold gr./Brekka–Oslo gr./Mastemyr Bk10 56 22

E18 Oslo gr./Lysaker bru–Buskerud gr./Padderudvann Bk10 56 22

4 Oslo gr./Gjelleråsen–Oppland gr./Varpet Bk10 56 22

22 Hvam X E6–Østfold gr./Krokedal Bk10 56 22

23 Vassum X E6–Buskerud gr./Oslofjorden Bk10 56 22

120 Mosesvingen X Rv22–Skedsmovollen X E6 Bk10 56 22

150 Oslo gr./Granfosstunnelen–Lysaker X E18 Bk10 56 22

159 Oslo gr./Robsrudenga X E6–Tangen nord X Rv. 22 Bk10 56 22

159 Arm X R159–X Fv. 352 Solheimsv. (Robsrudenga) Bk10 56 22

163 Oslo gr./Tangerud sør–Robsrud vest X Rv. 159 Bk10 56 22

Oslo

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E6 Akershus gr./Åsland–Ryen Bk10 56 22

E6 Ryen–Akershus gr./Tangerud Bk10 56 22

E6 Arm X E6 rkj. Ryen–X Arm E6

Gamlebyen(Svartdalstunnelen)

Bk10 56 22

E6 Alnabru X E6–Sørenga X E18 Bk10 56 22

E18 Akershus gr./Mastemyr–Akershus gr./Lysaker bru Bk10 56 22

E18 Arm til Vippetangen via Skippergata og

Akershusstranda

Bk10 56 22

E18 Vaterland X rv. 162–Bispelokket X E18 Bk10 50 19,50

4 Sinsen S V rkj. Fagerheimgt–Sinsenkysset Bk10 50 19,50

4 Sinsenkrysset–Akershus/Gjelleråsen Bk10 56 22

150 «Ring 3» Hovin X E6–Akershus

gr./Granfosstunnelen

Bk10 56 22

159 Karihaugen X E6–Akershus gr./Robsrudenga Bk10 56 22

162 «Ring 1» Vaterland øst X Rv. 4–Filipstad X E18 Bk10 50 19,50

163 Økern vest X Rv. 150–X Kv. Jernkroken Bk10 56 22

163 X Kv. Jernkroken–Akershus gr./Tangerud Bk10 50 19,50

191 Trosterud X E6–Nylandskrysset X Rv. 163 Bk10 56 22

191 Arm X 191 Kjelsrud–Alna (Alfasetv. til

Terminalområdet)

Bk10 56 22


Hedmark

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E6 Akershus gr./Budalen–Oppland gr./Mjøsbrua Bk10 56 22

E6 Arm til Brumunddal sentrum (Nils Amblisv.) Bk10 56 22

E16 Akershus gr./Dysterud–Riksgrensen/Magnor Bk10 56 22

E16 Jaren X Rv. 2–Riksgrensen/Riksåsen Bk10 56 22

2 Riksgrensen Magnor–Kongsvinger øst X E16 Bk10 56 22

2 Kongsvinger øst X E16–X Fv. 295 Kongevegen

(Sør for Norsenga Bru)

Bk10 56 22

2

X Fv. 295 Kongevegen (Sør for Norsenga Bru)–X

avkj. Norsenga tømmerterminal

Bk10

50

22

2 X avkj. Norsenga tømmerterminal–Glåmbrua øst X

Rv. 25 (Elverum)

Bk10 56 22

3 Kolomoen X E6–X pv. til Åstdalen Bk10 56 22

3 X pv. til Åstdalen Åsta bru S–X pv. Åsta bru N Bk10 50 22

3 X pv. Åsta bru N–X pv. til Estenvollan Bk10 56 22

3 X pv. til Estenvollan–X pv. til Bjørkeng Bk10 50 22

3 X pv. til Bjørkeng–Sør-Trøndelag gr./Gardli Bk10 56 22

3 Arm til Alvdal sentrum (Steia) Bk10 56 22

25 Hamar X Fv. 222–Ånestad X Rv. 3 Bk10 56 22

25 Terningmoen X Rv. 3–Riksgrensen/Bergulvkjølen Bk10 56 22

Oppland

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E6 Hedmark gr./Mjøsbrua–Biri travbane X Fv. Bk10 56 22

E6 Biri travbane X Fv.–Vingrom X Fv. 250 Bk10 50 22

E6 Vingrom X Fv. 250–Ringebu S X Fv. Brugata Bk10 56 22

E6 Ringebu S X Fv. Brugata–Ringebu N X

Bjørgemogata

Bk10 50 22

E6 Ringebu N X Bjørgemogata–Sør-Trøndelag

gr./Grønbakken

Bk10 56 22

E6 Mesnadalsarmen til Fv. 213 Lillehammer S Bk10 56 22

E6 Arm til Fv. 213 Sannom, Lillehammer N Bk10 56 22

E16 Buskerud gr./Begnadalen–Sogn og Fjordane

gr./Fossebakken

Bk10 56 22

E16 Buskerud gr./Eggemoen–Sand X Rv. 4 Bk10 56 22

E16 Grulikrysset X Rv. 4–Akershus gr./Leirsjøen Bk10 56 22

E136 Dombås krk. X E6–X kv. til Jora industriområde Bk10 56 22

E136 X kv. til Jora industrområde–Joramo/X kv. til

Brustugu

Bk10 50 22

E136 Joramo/X kv. til Brustugu–Møre og Romsdal

gr./Bjørnekleiv

Bk10 56 22

4 Akershus gr./Varpet–Mjøsbrua vest X E6 Bk10 56 22

15 Otta bru X E6–Bismo X Kv. Bk10 56 22

15 Bismo X Kv.–Sogn og Fjordane

gr./Oppljostunnelen

Bk10 50 22

Buskerud

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E16 Akershus gr.–Oppland gr. Bk10 56 22


Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E18 Akershus gr.–Vestfold gr. Bk10 56 22

E134 Bangeløkka–Telemark gr. Bk10 56 22

7 Ve–Gulsvik bru øst Bk10 56 22

7 Gulsvik bru øst–Gol Bk10 50 22

7 Gol–Geilo Bk10 50 22

7 Geilo–Hordaland gr. Bk10 50 22

7 Over Sandaker og Sætra bruer Bk10 50 22

23 Akershus gr. Oslofjordtunnelen–Kjellstad Bk10 56 22

35 Haug (Langebru)–Hokksund X Hellefossv. Bk10 56 22

35 Hellefossvn–Hokksund bru–Lerberg Bk10 50 22

35 Lerberg–Vikersund N Bk10 56 22

35 Vikersund–Styggedal X E16 Bk10 50 22

35 Styggedal–Hønefoss sentrum (omkj.: E16/armer

R35)

Bk10 50 19,50

52 Gol vest X Rv.7–Sogn og Fjordane gr. Bk10 50 19,50

282 Bangeløkka X E18/E134–over Strømsø bru til X

kommunal veg til Holmen kai

Bk10 56 22

282 Holmen bru N–Holmen Bru S (Bragernesløpet)1 Bk10 50 22

282 X rkj. ved Holmen bru–Brakerøya X Rv. 283 Bk10 56 22

1 Totalvekt over 50 tonn: omkjøring via Bangeløkka–Kjellstad.

Vestfold

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E18 Buskerud grense–Solum Telemark grense Bk10 56 22

E18 Fokserød X E18–Sandefjord lufthavn Torp Bk10 56 22

19 Horten ferje–Undrumsdal X E18 Bk10 56 22

40 Revet Larvik ferje–Bommestad X E18 Bk10 56 22

Telemark

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E18 Vestfold gr.–Aust-Agder gr. Bk10 56 22

E134 Buskerud- Hordaland gr. Bk10 56 22

9 Aust-Agder gr.–Tallaksbru (X E134) Bk10 56 22

36 X E18 (Skjelsvik)– X Fv. 359 (Bø) Bk10 56 22

36 X Fv. 359 (Bø)–X E134 (Seljord) Bk10 50 22

41 Aust-Agder gr.–X E134 (Brunkeberg) Bk10 56 22

354 Rugtvedt (X E18)–Tangenv. (Breviksterminalen) Bk10 56 22

Aust-Agder

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E18 Telemark grense- Vest Agder grense Bk10 56 22

9 Vest-Agder gr.–Rotemo X Fv. 45 Bk10 56 22

9 Rotemo X Fv. 45–Hovden Bk10 50 22

9 Hovden–Telemark grense Bk10 56 22

41 Telemark gr.–Vest-Agder grense Bk10 56 22

420 Øygardsdalen X Fv. 420–Lillesand X Fv. 402 Bk10 50 22

420 Lillesand X Fv. 402–Vest-Agder grense Bk10 56 22


Vest-Agder

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E18 Aust-Agder gr.–Kristiansand Bk10 56 22

E39 Kristiansand–Lyngdal Bk10 56 22

E39 Lyngdal–Rogaland gr. Bk10 50 22

9 Kristiansand–Aust-Agder gr. Bk10 50 22

41 Timenes X E18–Aust-Agder gr. Bk10 50 22

420 Aust-Agder gr.–Dyreparken Bk10 56 22

451 Kryss Rv. 41–Kjevik flyplass Bk10 50 22

Rogaland

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E39 Vest-Agder gr./Uran–Bue X Fv. 504 Bk10 56 22

E39 Bue X Fv. 504–Stavanger–Mortavika fk. Bk10 56 22

E39 Arsvågen fk.–Hordland gr./Fjon Bk10 50 19,50

E39 Hinna X Rv. 510–Boganes X Rv. 44 Bk10 50 19,50

E39 Våland sør X E39–Kiellandsmyr X Rv. 509 Bk10 50 19,50

E39 Arm Mortavika P-plass Bk10 56 22

E39 Arm Arsvågen P-plass Bk10 50 19,50

E39 Bue X Fv. 504–Stavanger–Mortavika fk. Bk10 56 22

E134 Hordaland gr./Fikse–Haugesund sør X Rv. 47 Bk10 50 19,50

13 Hove X E39–Hogstadkrossen Bk10 50 19,50

13 Hogstadkrossen–Ims–Høle krk. X Kv.

Omkjøring vogntog: Fv. 316 Vatnekrossen–

Hommeland og Fv. 508 Hommeland–Høle

BkT8 50 12,40

13 Høle krk. X kv.–Lauvvik fk.–Oanes fk.–

Torgerkrossen X Rv. 13

Bk10 50 19,50

13 Torgerkrossen X Rv. 13–Hordaland gr./Uføreberget Bk10 50 19,50

42 Helleland X E39–Egersund stasjon X Rv. 44 Bk10 50 19,50

44 Jernbanev. X Rv. 42–Eigerøyv. X Rv. 502 Bk10 50 19,50

44 Skjæveland X Fv. 325–Soma X E39 Bk10 50 19,50

44 Rampe fra Diagonalen–Rkj. Boganesv. Bk10 50 19,50

47 Nygård X Rv. 518–Haugesund X E134 Bk10 50 19,50

47 Nygård X Rv. 47–Husøy hamneterminal Bk10 50 19,50

502 Eie bru X Rv. 44–Eigersund ferjeterminal Bk10 50 19,50

509 Stangeland X Rv. 509–Soma X E39 Bk10 50 19,50

509 Sømmevågen øst–Sundekrossen–Kiellandsmyr X

E39

Bk10 50 19,50

509 Sømmevågen X Rv. 509–Stavanger lufthavn Bk10 50 19,50

510 Sømmevågen øst X Rv. 509–Hinna X E39 Bk10 50 19,50

518 Nygård X Rv. 47–Helganes flyplass Bk10 50 19,50

Hordaland

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E16 Sogn og Fjordan gr./Gudvangen–Voss nord X Rv.

13

Bk10 50 19,50

E16 Voss nord X Rv. 13–Vågsbotn X E39 Bk10 56 22

E16 Nygårdstangen X E39–Vestre Strømkai X Fv. 585 Bk10 50 19,50

E16 Arm Sivle X E16–Stalheim/Brekke X E16

(Stalheimskleiva)

Bk10 50 12,40


Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E16 Arm Bergen busstasjon–Bergen jb.st. Bk10 50 19,50

E16 Arm til Permanenten Bk10 50 19,50

E16 Arm Pauls krk. X Rv. 555–Permanenten øst Bk10 50 19,50

E39 Rogaland gr./Fjon–Sandvikvåg fk.–Haljem fk.–

Vågsbotn

Bk10 50 19,50

E39 Vågsbotn–Knarvik Bk10 56 22

E39 Knarvik–Sogn og Fjordane gr./Jernfjell Bk10 50 19,50

E39 Meatjønn aust X E39–Skjersholmane fk. Bk10 50 19,50

E134 Telemark gr./Ståvatn–Jøsendal X Rv. 13 Bk10 50 19,50

E134 Jøsendal X Rv. 13–Rogaland gr./Fikse Bk10 50 19,50

E134 Haukeli X E134–Midtlæger X E134 Bk10 50 12,40

E134 Austmannali X E134–Nyastøl X E134 Bk10 50 12,40

E134 Hordaland br.st.–Seljestadjuv X E134 Bk10 50 12,40

E134 Langebø sør X E134–Rullestadvatnet X E134 Bk10 50 19,50

E134 Åkrafjordtunet X arm–Tjelmeland nord X kv. Bk10 50 19,50

7 Buskerud gr./ Halne–Brimnes fk.–Bruravik fk.–

Granvin X Rv. 13

Bk10 50 19,50

13 Rogaland gr./Uføreberget–Horda X E134 Bk10 50 19,50

13 Jøsendal X E134–Brimnes X Rv. 7 Bk10 50 19,50

13 Granvin X Fv. 7–Voss nord X E16 Bk10 56 22

13 Vinje X E16–Voss fjellandsby Bk10 50 19,50

13 Voss fjellandsby X Rv. 13–Sogn og Fjordane

gr./Vikafjell

Bk10 50 19,50

13 Kinsarvik X Rv. 13–Kinsarvik fk. Bk10 50 19,50

13 Brynagjelet X Rv. 13–Sverresplass X E16 Bk10 50 19,50

555 Nygårdstangen X E39–Beinastaden X Fv. 561 Bk10 50 19,50

555 Arm Nygårdstunnel–Dokkeskjærskaien Bk10 50 19,50

555 Dokkeskjærskaien–Jekteviken X Fv. 555 Bk10 50 19,50

555 Arm Puddefjordbrua–Dokkeskjærskaien Bk10 50 19,50

555 Arm Bjørndalsøyra X Fv. 558–Loddefjord N X Fv.

197

Bk10 50 19,50

555 Arm til Sartor terminal Bk10 50 19,50

562 Nøstebryggen fk.–X Rv. 555 Nøstet Bk10 50 19,50

580 Hopskrysset X E39–Flesland Bk10 50 19,50

Sogn og Fjordane

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E16 Oppland gr./Fossebakken–Hordaland

gr./Gudvangen

Bk10 50 19,50

E39 Hordaland gr./Jernfjell–Oppedal fk.–Lavik fk.–

Anda fk.–Lote fk.–Møre og Romsdal

gr./Alflotevatnet

Bk10 50 19,50

5 Håbakken X E16–Fodnes fk.–Manheller fk.

Fugleskjærskaia Florø

Bk10 50 19,50

5 Kaupangsenteret X Rv. 5–Kaupanger fk. Bk10 50 19,50

5 Lærdalsøyri X Rv. 5–Lærdal fk. Bk10 50 19,50

13 Hordaland gr./Vikafjellet–Vangsnes fk.–Hella fk. Bk10 50 19,50

15 Oppland gr./Oppljostunnelen–Måløy sør X Rv. 617 Bk10 50 19,50

52 Buskerud gr./Eldrehaugen–Borlaug X E16 Bk10 50 19,50

55 Stedje rundkjøring X Rv. 5 (Sogndal)–Hella fk.–

Dragsvik fk.

Bk10 50 19,50

616 Måløy nord X Rv. 617–Port Måløy hamn Bk10 50 19,50

617 Måløy sør X Rv. 15–Måløy nord X Rv. 616 Bk10 50 19,50


Møre og Romsdal

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E39 Sogn og Fjordane gr.–Folkestad Bk10 50 22

E39 Volda fk.–Sør-Trøndelag gr. Bk10 50 22

E39 Arm Brastad–Skorgeneset Bk10 50 22

E39 Arm til Molde lufthavn, Årø Bk10 50 22

E136 Oppland gr.–Skutvika Bk10 50 22

70 Sør-Trøndelag gr.–Sunndalsøra–Tingvoll–

Øygarden–Bergsøya– Kristiansund

Bk10 50 22

658 Ålesund aust- Ålesund lufthavn Bk10 50 22

658 Arm til Flatholmen Bk10 50 22

681 Arm til Kvernberget lufthavn Bk10 50 22

Sør-Trøndelag

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E6 Oppland grense–Støren X F30 Bk10 50 22

E6 Støren X F30–Nord-Trøndelag grense Bk10 56 22

E6 Olav Trygvassonsg.–Sentralstasjon Bk10 50 19,50

E6 Bakke bru V–Brattørbrua Bk10 50 19,50

E6 Brattørbrua Bk6 28 19,50

E6 Brattørbrua–Brattøra Tollbua Bk10 50 19,50

E6 Sentralstasjon–Gryta X 706 Bk10 50 19,50

E6 Sluppen S–Nidelv bru Ø Bk10 50 19,50

E39 Klett X E6–Forve X F470 Bk10 56 22

E39 Forve X F470–Møre og Romsdal grense/Engdalen Bk10 50 22

3 Hedmark grense–Ulsberg X E6 Bk10 50 22

70 Oppdal X E6–Møre og Romsdal gr./Gråura Bk10 50 22

706 Fossestuvegen X F902–Rotvoll rundkj. Bk10 50 19,50

706 Steinberget rundkj.–Ilaparken rundkj. Bk10 50 19,50

706 Sluppen bru Bk10 50 19,50

706 Sluppen bru–Sluppenvegen Ø X E6 Bk10 50 19,50

706 Pirbrua V rundkj.–X Dyre Halses gate Bk10 50 19,50

706 Havnegata N rundkj.–NSB rampe Bk10 50 19,50

Nord-Trøndelag

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E6 Sør-Trøndelag gr.–Stjørdal–Skogn–Vekset X Fv.

763

Bk10 56 22

E6 Vekset X Fv. 763–Nordland grense Bk10 50 22

E14 Stjørdal X E6–riksgrense Sverige Bk10 56 22


Nordland

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E6 Nord-Trøndelag gr./Smalvatnet–Mo i Rana X E12 Bk10 50 22

E6 Mo i Rana X E12–Salten verk Bk10 56 22

E6 Salten verk–Troms gr./Gratangseidet Bk10 50 22

E6 Arm Båfjellmo bru X arm–Båfjellmo bru X 73 Bk10 50 22

E6 Arm Mobekk bru X kv.–Mo jernbanest Bk10 50 22

E6 Arm Fauske st. Bk10 50 22

E6 Arm Fauske nord–Fauske godst. X kv. Bk10 50 22

E6 Arm Fagerneskaia Bk10 50 22

E6 Arm Narvik–Narvik st. Bk10 50 22

E10 Riksgrense Bjørnfjell–Å parkeringsplass Bk10 50 22

E10 Arm Osan fk. Bk10 50 22

E10 Arm Moskenes fk. Bk10 50 22

E12 Tverrånes X E6–Umbukta riksgrense Bk10 56 22

12 Tverrånes X E6–Vikaåsen–Toranes kai Bk10 56 22

73 Båfjellmo X E6–riksgrense Krutvatn Bk10 56 22

77 Storjord X E6–riksgrense Graddis Bk10 50 22

80 Fauske rkj. X E6–Bodø lufthavn Bk10 50 22

80 Arm Vågan fk. Bk10 50 22

80 Stormyra X R80–jernbanest.–Bodø fk. Bk10 50 22

85 Bogvika X E6–Sortland nord Bk10 50 22

827 Sommerset X E6–Sætran X E6 Bk10 50 22

833 Nautå bru X E10–Evenes flyplass Bk10 50 19,50

Troms

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E6 Nordland gr./Gratangseid–Finnmark gr./Alteidet Bk10 50 22

E8 Riksgrense Galgujavri–Tomasjord X F53 Bk10 56 22

E8 Arm til Olderbakken X E6 Bk10 50 22

E8 Arm Sandvikeid–Ramfjordnes BkT8 50 19,50

E8 Arm Tromsdalen–Ishavskatedralen Bk10 50 22

E8 Arm Tromsdalen X E8 arm–Tromsdalen X E8 Bk10 50 22

E10 Nordland gr. /Langvatnet–Nordland

gr./Higravfjorden

Bk10 50 22

E10 Arm til Lilleng fk. Bk10 50 22

E10 Arm til Steinsland fk. Bk10 50 22

83 Kjeldsundbr V X 83–Sama rkj. F867/F83 Bk10 50 22

85 Gullesfjordbotn X E10–Nordland gr. Bk10 50 22

853 Andselv X E6–Bardufoss lufthavn Bk10 50 22

862 X E8–Trømsø lufthavn Bk10 56 22

Finnmark

Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

E6 Troms gr./Alteidet–Kirkenes nye kai Bk10 50 22

E6 Arm Altagårdsskog–Bukta ds-kai Bk10 50 22

E69 Olderfjord X E6–Honningsvåg fk. Bk10 50 22

E75 Riksgrense Finland/Utsjoki-Vardø ds-kai Bk10 50 22

E75 Arm Vadsø gravpl. X E6–Vadsø ds-kai Bk10 50 22

E105 Bjørkheim X E6–Storskog tollstasjon Bk10 50 22

92 Riksgrense Karigasniemi–Gievdneguoikka X93 Bk10 50 22


Riksveg

nr.

Bruksklasse Maks.

totalvekt tonn

Tillatt

vogntoglengde

meter

Vinter

93 Gakori X E6–riksgrense Kivilompola Bk10 50 22

94 Skaidi X E6–Hammerfest kai Bk10 50 22

881 Elvebakken X E6–Alta lufthavn Bk10 50 22

887 Høybuktmoen V X E6–Kirkenes lufthavn Bk10 50 22

892 Lakselv kryss X E6/98–Banak flyplass Bk10 50 22

893 Nedre Neiden X E6–riksgrense Neiden Bk10 56 22

9. Særlige bestemmelser for modulvogntog med lengde inntil 25,25 meter og totalvekt inntil 60 tonn

Fram til 1. juni 2017 gjelder i tillegg følgende særbestemmelser for modulvogntog:

a) Tillatt aktuell totalvekt for modulvogntog på offentlig veg:

Modulvogntog inntil 25,25m kan ha maks 60 tonn når avstanden fra første til siste aksel i vogntoget er minst

19 meter.

b) Tillatte modulvogntog:

Tillatte «modulvogntog» på 25,25 meter er sammensatt av kjøretøyer som ikke overstiger EUs

dimensjonsgrenser som fastlagt i rådsdirektiv 96/53/EF.

De aktuelle modulvogntog er:

1. Bil med utvendig lastelengde ikke over 7,82 m påkoblet en «dolly» med en semitrailer som ikke har

lengde over 13,61 m.

2. Semitrailervogntog med største lengde 16,5 m påkoblet en påhengsvogn med utvendig lastelengde ikke

over 7,82 m.

3. Semitrailer med vekselbeholder/container med utvendig lengde ikke over 7,82 m påkoblet en semitrailer

som ikke er over 13,61 m.

c) Ved bruk av modulvogntog gjelder i tillegg:

1. Sum utvendig lasteplanlengde målt bak førerhuset skal ikke overstige 21,43 m.

2. Vogntog skal ikke ha mer enn 2 ledd som vogntogets deler kan dreies om horisontalplanet.

3. Alle kjøretøyer som inngår i modulvogntog skal ha ABS-bremser.

4. Vogntog skal kunne kjøres en runde mellom to konsentriske sirkler med radius: 12,5 og 2 m.

5. Trekking av inntil to tilhengere tillates.

d) Største tillatte lengder etter dette punkt skal måles uten toleranse.

e) Farlig gods, i henhold til forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods, vil ikke være tillatt å

frakte med modulvogntog.

10. Vegliste riksveger for modulvogntog med lengde inntil 25,25 meter og totalvekt inntil 60 tonn

Fram til 1. juni 2017 kan modulvogntog med lengde inntil 25,25 meter og totalvekt inntil 60 tonn kjøre på

følgende riksveger:

Vegnr. Detaljer Bruksklasse Maks. totalvekt

tonn

Tillatt

vogntoglengde i

meter

Vinter

REGION

NORD

Finnmark

E6 Karasjok X Rv. 92–Lakselv kryss X E6/Fv.

98

Bk10 50 25,25

E6 X Fv. 98 Tana bru–X E75 Varangerbotn Bk10 50 25,25

E6 Varangerbotn X E75–til Hurtigrutekaia i

Kirkenes

Bk10 60 25,25

E75 Varangerbotn X E6–Vardø kai Bk10 50 25,25

E75 Riksgrense Finland/Utsjoki–Tana Bru X Fv.

98

Bk10 60 25,25

Rv. 92 Riksgrensen Karigasniemi–Karasjok X E6 Bk10 50 25,25

Rv. 93

(Kivilompola,

Kautokeino)

Riksgrensen Finland–omlastingsplass (300

meter inn på norsk side)

Bk10 60 25,25

Rv. 892 Lakselv kryss X E6/98–Banak flyplass Bk10 50 25,25

Rv. 893 Nedre Neiden X E6–riksgrense Neiden Bk10 60 25,25


Troms

E6 Olderbakken X E8–X Fv. 295 Bk10 60 25,25

E6 Olderbakken X E8/E6–Skibotnterminalen Bk10 60 25,25

E6 X Fv. 295 (Nordkjosbotn)–Stormoen

avfallsdeponi

Bk10 60 25,25

E8 Riksgrensen Galgujavri–X Rv. 862 Terjevika Bk10 60 25,25

Rv. 862 X E8–Tromsø lufthavn Bk10 60 25,25

Nordland

E6 Tverrånes X E12–X Kv. Industriparkveien Bk10 60 25,25

E12 Riksgrensen Umbukta-Tverrånes X E6 Bk10 60 25,25

Rv.12 Tverrånes X E6–Vikaåsen–Toranes kai Bk10 60 25,25

Rv. 73 Båfjellmo (Trofors) X E6–Riksgrense

Krutvatn

Bk10 60 25,25

REGION

MIDT

Nord-

Trøndelag

E6 Sør-Trøndelag grense–Egge rkj. X Fv. 285 Bk10 60 25,25

E14 Stjørdal X E6–Riksgrensen Storlien Bk10 60 25,25

Sør-Trøndelag

E6 Klett X E39–via omkjøringsveien–Nord-

Trøndelag grense

Bk10 60 25,25

E39 Klett X E6–Bårdshaug X Fv. 710 Bk10 60 25,25

Rv. 706

(Skipperg.,

Losg.,

Transittg. og

Havneg.)

X Kv. Maskinistgata 2–X Pir II og jernbanen

(Privat veg)

Bk10 60 25,25

REGION SØR

Vest-Agder

E18 Kristiansand–Aust-Agder grense Bk10 60 25,25

E39 Kristiansand kai-X E18 Bk10 60 25,25

Aust-Agder

E18 Vest-Agder grense–X Harebakken Fv. 410 Bk10 60 25,25

Vestfold

E18 Farriseidet X E18/Fv. 303–Buskerud grense Bk10 60 25,25

Rv. 19 Undrumsdal X E18–Horten ferje Bk10 60 25,25

Rv. 40 Bommestad X E18–Revet Larvik ferje Bk10 60 25,25

Buskerud

E18 Vestfold grense/Skoger sør–Akershus

grense/Lierskogen

Bk10 60 25,25

E134 X E18 (Bangeløkka)–X Rv. 282 Bk10 60 25,25

Rv. 282 X E134–X Kv. Kjerraten Bk10 60 25,25

Rv. 282

(Strandveien)

X E18 (Brakerøya)–X Kv. Kjerraten Bk10 50 25,25

REGION ØST

Oslo

E6 Akershus gr./Åsland–Akershus gr./Tangerud Bk10 60 25,25

E6 X E6 Sørenga–Svartdalstunnelen–Ryen Bk10 60 25,25

E6 Alnabru X E6–Sørenga X E18 Bk10 60 25,25

E18 Akershus gr./Lysaker bru–X E6 Sørenga Bk10 60 25,25

E18 X E6 Sørenga-Bispelokket X Privat veg

(Havnevegen)

Bk10 60 25,25


Rv. 4 X Rv. 150 Sinsen–Akershus gr./Gjelleråsen Bk10 60 25,25

Rv. 150 Ulvensplitten X E6–X Rv. 4 Sinsen Bk10 60 25,25

Rv. 159 Karihaugen X E6–Akershus gr./Robsrudenga Bk10 60 25,25

Rv. 163 Økern vest X Rv. 150–X Kv. Jernkroken Bk10 60 25,25

Rv. 191 X Rv. 163 Nyland–X E6 Trosterud m/arm til

Alfaset postterminal og Alnabruterminalen

Bk10 60 25,25

Akershus

E6 Oslo gr./Myrer–Østfold gr./Smørbekk Bk10 60 25,25

E6 Oslo gr./Tangerud–Hedmark gr./Budalen Bk10 60 25,25

E16 Kjørbo X E18–X Fv. 616 Bk10 60 25,25

E16 Lundbykrysset X E6–Gardermoen flyplass Bk10 60 25,25

E16 Oslo gr./Gjelleråsen–Oppland gr./Varpet Bk10 60 25,25

E18 Buskerud gr./Padderudvann–Oslo gr./Lysaker

bru

Bk10 60 25,25

E18 Vinterbro X E6–Østfold gr./Brekka Bk10 60 25,25

Rv. 2 Skibakk X E6/Fv. 452–Hedmark

grense/Dysterud

Bk10 60 25,25

Rv. 22 Tangen Nord X Rv. 159–X Kv. Leiravegen Bk10 60 25,25

Rv. 159 Oslo gr./Robsrudenga–Tangen Nord X Rv. 22 Bk10 60 25,25

Rv. 163 Robsrud Vest X Rv. 159–Postterminalen,

Robsrud

Bk10 60 25,25

Hedmark

E6 Akershus gr./Budalen–Oppland gr./Mjøsbrua Bk10 60 25,25

E16 Akershus gr./Dysterud–Kongsvinger øst X

Rv. 2

Bk10 60 25,25

Rv. 2 Kongsvinger øst X E16/Rv. 2–

Riksgrensen/Magnor

Bk10 60 25,25

Rv. 2 Kongsvinger Øst X Rv. 2/E16–Glåmbrua Øst

X Rv. 25

Bk10 50 25,25

Rv. 3 Kolomoen X E6–X Rv. 25 Terningmoen Bk10 60 25,25

Rv. 3

(Trondheimsve

gen)

X Rv. 25–Kv. Tiurvegen Bk10 60 25,25

Rv. 25 X E6–Riksgrensen/Bergulvkjølen Bk10 60 25,25

Oppland

E6 Hedmark grense/Mjøsbrua–X Fv. 255 Bk10 50 25,25

Rv. 4 Akershus gr./Varpet–Mjøsbrua Vest X E6 Bk10 60 25,25

Rv. 33 X Rv. 4–Kv. Rambekkvegen Bk10 60 25,25

Østfold

E6 Akershus gr./Smørbekk–Riksgrensen

v/Svinesund

Bk10 60 25,25

E18 Riksgrensen/Ørje–Akershus gr./Brekke Bk10 60 25,25

11. Ikraftreden og overgangsbestemmelser

Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 1. februar 2012 nr. 116 om nærmere bestemmelser om

tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg.

4. feb. Nr. 137 2013

Forskrift om endring i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 4. februar 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.

(matloven) § 9 første ledd, § 16 og § 17, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. II (forordning (EU) nr. 413/2012, forordning (EU) nr. 414/2012, forordning (EU) nr. 451/2012,

forordning (EU) nr. 832/2012, forordning (EU) nr. 837/2012, forordning (EU) nr. 838/2012 og forordning (EU) nr. 839/2012. Kunngjort 8.

februar 2013 kl. 14.45.


I

I forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer gjøres følgende endringer:

I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes:

forordning (EU) nr. 832/2012, forordning (EU) nr. 837/2012, forordning (EU) nr. 838/2012 og forordning (EU) nr.

839/2012.

I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes følgende under punktet om forordning (EU) nr. 496/2011:

(endret ved forordning (EU) nr. 413/2012),

og under punktet om forordning (EF) nr. 554/2008:

(endret ved forordning (EU) nr. 879/2010 og forordning (EU) nr. 414/2012).

I § 3 første ledd tilføyes følgende under punktet om forordning (EU) nr. 496/2011:

(endret ved forordning (EU) nr. 413/2012),

og under punktet om forordning (EF) nr. 554/2008:

(endret ved forordning (EU) nr. 879/2010 og forordning (EU) nr. 414/2012).

Til slutt i opplistingen i § 3 første ledd skal følgende tilføyes:

– forordning (EU) nr. 832/2012,

– forordning (EU) nr. 837/2012,

– forordning (EU) nr. 838/2012 og

– forordning (EU) nr. 839/2012

II


Endringer som gjøres under avsnittet «Tabeller»:

Tabell nr. 2 over godkjente tilsetningsstoffer i fôrvarer etter forordning (EF) nr. 1831/2003 erstattes med

konsolidert tabell:

Forordninger

Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»:

Følgende rettsakter tilføyes:

Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 832/2012:

Uoffisiell versjon.


Uoffisiell versjon.


Uoffisiell versjon.


Uoffisiell versjon.


Uoffisiell versjon.


Uoffisiell versjon.

http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/grafikk/sf-20130204-0137-01-01.pdf









Uoffisiell versjon.

4. feb. Nr. 138 2013

Forskrift om register over typegodkjente jernbanekjøretøyer Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 4. februar 2013 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder

sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 5 og § 16 og forskrift 16. juni 2010 nr. 820 om samtrafikkevnen i jernbanesystemet (samtrafikkforskriften) § 3 sjette ledd.

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37dk (beslutning 2011/665/EU). Kunngjort 8. februar 2013 kl. 14.45.

§ 1. EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37dk (beslutning 2011/665/EU av 4. oktober 2011 om det europeiske registeret

over godkjente typer jernbanekjøretøyer) gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg

XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 2. Forskriften trer i kraft straks.

Beslutning 2011/665/EU om det europeiske registeret over godkjente typer jernbanekjøretøyer

For å lese engelsk versjon av beslutning 2011/665/EU se her:

For å lese uoffisiell norsk oversettelse av beslutning 2011/665/EU se her:

4. feb. Nr. 139 2013

Forskrift om endring i forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 4. februar 2012 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.

(matloven) § 10 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzzzzo (forordning (EU) nr. 379/2012) og nr. 54zzzzzp (forordning (EU) nr. 432/2012). Kunngjort 8. februar 2013 kl. 14.45.

I

I forskrift 17. februar 2010 nr. 187 om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler gjøres følgende

endringer:

Sist i EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende:

EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzzo (forordning (EU) nr. 379/2012) og nr. 54zzzzzp (forordning

(EU) nr. 432/2012).

Ny § 1a skal lyde:

§ 1a. Fellesskapsliste over tillatte helsepåstander etter artikkel 13(3) i forordning (EF) nr. 1924/2006

EØS-avtalen vedlegg II, kapittel XII nr. 54zzzzzp (forordning (EU) nr. 432/2012) om fastsettelse av en liste over

tillatte helsepåstander om næringsmidler som ikke viser til redusert sykdomsrisiko eller barns utvikling og helse,

gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 2 skal lyde:

§ 2. Avgjørelser av søknader om bruk av helsepåstander etter artikkel 13(5) i forordning (EF) nr. 1924/2006

EØS-avtalen vedlegg II, kapittel XII nr. 54zzzzz (forordning (EU) nr. 958/2010), nr. 54zzzzu (forordning (EU)

nr. 1161/2010), nr. 54zzzzw (beslutning 2009/980/EU som endret ved beslutning 2010/770/EU), nr. 54zzzzzc

(forordning (EF) nr. 984/2009), nr. 54zzzzze (forordning (EF) nr. 1025/2009), nr. 54zzzzzg (forordning (EF) nr.

1168/2009), nr. 54zzzzzh (forordning (EU) nr. 375/2010, nr. 54zzzzzi (forordning (EU) nr. 382/2010), nr. 54zzzzzj

(forordning (EU) nr. 383/2010), nr. 54zzzzzo (forordning (EU) nr. 379/2012), nr. 57 (forordning (EU) nr. 432/2011),

nr. 60 (forordning (EU) nr. 666/2011) og nr. 67 (forordning (EU) nr. 1171/2011) om innvilgelse og avslag på bruk av

helsepåstander på næringsmidler, andre enn de som gjelder påstander om redusert sykdomsrisiko og barns utvikling

og helse, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for

øvrig.


http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/grafikk/32011d0665e.pdf

http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/grafikk/32011d0665u.pdf


§ 3 skal lyde:

§ 3. Avgjørelser av søknader om bruk av helsepåstander etter artikkel 14 i forordning (EF) nr. 1924/2006

EØS-avtalen vedlegg II, kapittel XII nr. 54zzzzy (forordning (EF) nr. 957/2010), nr. 54zzzzv (forordning (EF) nr.

1162/2010), nr. 54zzzzzb (forordning (EF) nr. 983/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 376/2010), nr. 54zzzzzd

(forordning (EF) nr. 1024/2009), nr. 54zzzzzf (forordning (EF) nr. 1167/2009), nr. 54zzzzzk (forordning (EU) nr.

384/2010), nr. 58 (forordning (EU) nr. 440/2011), nr. 59 (forordning (EU) nr. 665/2011), nr. 65 (forordning (EU) nr.

1160/2011), nr. 66 (forordning (EU) nr. 1170/2011) og nr. 71 (forordning (EU) nr. 378/2012) om innvilgelse og

avslag på bruk av helsepåstander på næringsmidler som gjelder påstander om redusert sykdomsrisiko og barns

utvikling og helse, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og

avtalen for øvrig.

II

Denne forskriften trer i kraft straks.

I forskriftens avsnitt «Forordninger og vedtak» tilføyes følgende:

Forordning (EU) nr. 379/2012

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) nr. 379/2012 med de endringer og tillegg

som følger av EØS-tilpasningen av rettsakter i samsvar med vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzzo.

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 379/2012

av 3. mai 2012

om avslag på godkjenning av visse andre helsepåstandar om næringsmiddel enn dei som viser til redusert

sjukdomsrisiko og til utviklinga og helsa til barn

EUROPAKOMMISJONEN HAR –

med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske unionen,

med tilvising til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1924/2006 av 20. desember 2006 om ernærings-

og helsepåstander om næringsmidler,1 særleg artikkel 18 nr. 5 og

ut frå desse synsmåtane:

1) I medhald av forordning (EF) nr. 1924/2006 er helsepåstandar om næringsmiddel forbodne med mindre dei er

godkjende av Kommisjonen i samsvar med den nemnde forordninga og førde opp i ei liste over påstandar som

er tillatne.

2) Ved forordning (EF) nr. 1924/2006 er det òg fastsett at driftsansvarlege for næringsmiddelføretak kan sende

søknader om godkjenning av helsepåstandar til den rette nasjonale styresmakta i ein medlemsstat. Den rette

nasjonale styresmakta skal sende gyldige søknader vidare til Den europeiske styresmakta for

næringsmiddeltryggleik (EFSA), heretter kalla «Styresmakta».

3) Etter at søknaden er motteken, skal Styresmakta straks melde frå til dei andre medlemsstatane og

Kommisjonen om dette og gje ei fråsegn om den aktuelle helsepåstanden.

4) Kommisjonen skal ta omsyn til fråsegna frå Styresmakta når han tek avgjerd om godkjenning av

helsepåstandar.

5) Etter ein søknad som Valio Ltd sende inn i medhald av artikkel 13 nr. 5 i forordning (EF) nr. 1924/2006, vart

Styresmakta bede om å gje ei fråsegn om ein helsepåstand om verknadene av Lactobacillus rhamnosus GG

(LGG) med omsyn til å halde ved lag forsvaret mot sjukdomsframkallande mikroorganismar i mage og tarm

(spørsmål nr. EFSA-Q-2010-01028).2 Den påstanden som søkjaren hadde gjort framlegg om, hadde følgjande

ordlyd: « Lactobacillus GG medverkar til å halde ved lag forsvaret mot sjukdomsframkallande stoff i tarmen».

6) Kommisjonen og medlemsstatane mottok 1. juni 2010 den vitskaplege fråsegna frå Styresmakta, der han

konkluderte med at det på grunnlag av dei framlagde opplysningane ikkje kunne påvisast nokon

årsakssamanheng mellom inntak av Lactobacillus rhamnosus GG og den påståtte verknaden. Ettersom

påstanden ikkje stettar krava i forordning (EF) nr. 1924/2006, bør han difor ikkje godkjennast.

7) Etter ein søknad som Gelita AG sende inn i medhald av artikkel 13 nr. 5 i forordning (EF) nr. 1924/2006, vart

Styresmakta bede om å gje ei fråsegn om ein helsepåstand om verknadene av kollagenhydrolysat med omsyn

til vedlikehald av ledda (spørsmål nr. EFSA-Q-2011-00201).3 Den påstanden som søkjaren hadde gjort

framlegg om, hadde følgjande ordlyd: «Karakteristisk blanding av kollagenpeptid (kollagenhydrolysat) som

har gunstig fysiologisk verknad på vedlikehald av leddhelsa hjå fysisk aktive menneske».

8) Kommisjonen og medlemsstatane mottok 20. juli 2011 den vitskaplege fråsegna frå Styresmakta, der han

konkluderte med at det på grunnlag av dei framlagde opplysningane ikkje kunne påvisast nokon

årsakssamanheng mellom inntak av kollagenhydrolysat og den påståtte verknaden. Ettersom påstanden ikkje

stettar krava i forordning (EF) nr. 1924/2006, bør han difor ikkje godkjennast.

9) Alle helsepåstandar som kjem inn under denne forordninga, er helsepåstandar i medhald av artikkel 13 nr. 1

bokstav a) i forordning (EF) nr. 1924/2006 og er difor omfatta av den overgangsperioden som er fastsett i

artikkel 28 nr. 5 i den same forordninga. Ettersom Styresmakta konkluderte med at det ikkje var påvist nokon

årsakssamanheng mellom inntak av næringsmidla og dei høvesvise påståtte verknadene, er påstandane ikkje i


samsvar med forordning (EF) nr. 1924/2006 og vert difor ikkje omfatta av overgangsperioden som er fastsett i

den artikkelen.

10) For å sikre at denne forordninga vert oppfylt fullt ut bør både driftsansvarlege for næringsmiddelføretak og dei

rette nasjonale styresmaktene gjere dei tiltaka som er naudsynte for å sikre at dei helsepåstandane som er

nemnde i vedlegget til denne forordninga, ikkje lenger vert nytta seinast innan seks månader etter at denne

forordninga har teke til å gjelde.

11) Ved fastsetjinga av tiltaka i denne forordninga er det teke omsyn til dei kommentarane som Kommisjonen har

motteke frå søkjarane og andre personar i samsvar med artikkel 16 nr. 6 i forordning (EF) nr. 1924/2006.

12) Dei tiltaka som er fastsette i denne forordninga, er i samsvar med fråsegna frå Det faste utvalet for

næringsmiddelkjeda og dyrehelsa og verken Europaparlamentet eller Rådet har sett seg imot dei – 1 TEU L 404 av 30.12.2006, s. 9.

2 The EFSA Journal (2011), 9(6):2167. 3 The EFSA Journal (2011), 9(7):2291.

VEDTEKE DENNE FORORDNINGA:

Artikkel 1

1. Dei helsepåstandane som er nemnde i vedlegget til denne forordninga, skal ikkje førast opp i den EU-lista

over påstandar som er tillatne, som er nemnd i artikkel 13 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1924/2006.

2. Dei helsepåstandane som er nemnde i nr. 1 og som vart nytta før denne forordninga tok til å gjelde, kan

likevel framleis nyttast i eit tidsrom på høgst seks månader etter at denne forordninga har teke til å gjelde.

Artikkel 2

Denne forordninga tek til å gjelde den 20. dagen etter at ho er kunngjord i Tidend for Den europeiske unionen.

Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane.

Utferda i Brussel, 3. mai 2012.

For Kommisjonen

José Manuel BARROSO

President

Vedlegg

Avviste helsepåstandar

Søknad – relevante

føresegner i forordning

(EF) nr. 1924/2006

Næringsstoff, stoff,

næringsmiddel eller

næringsmiddelgruppe

Påstand Referansenummeret til

EFSA-fråsegna

Artikkel 13 nr. 5 –

helsepåstand som byggjer på

nyutvikla vitskaplege prov

og/eller inneheld ei

oppmoding om sikring av

data som er underlagde

eigedomsrett

Lactobacillus rhamnosus

GG (LGG)

Lactobacillus GG medverkar

til å halde ved lag forsvaret

mot sjukdomsframkallande

stoff i tarmen

Q-2010-01028

Artikkel 13 nr. 5 –

helsepåstand som byggjer på

nyutvikla vitskaplege prov

og/eller inneheld ei

oppmoding om sikring av

data som er underlagde

eigedomsrett

Kollagenhydrolysat Karakteristisk blanding av

kollagenpeptid

(kollagenhydrolysat) som

har gunstig fysiologisk

verknad på vedlikehald av

leddhelsa hjå fysisk aktive

menneske

Q-2011-00201


Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) nr. 432/2012 med de endringer og tillegg

som følger av EØS-tilpasningen av rettsakter i samsvar med vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzzp.

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 432/2012

av 16. mai 2012

om fastsettelse av en liste over tillatte helsepåstander om næringsmidler som ikke viser til redusert sykdomsrisiko

eller barns utvikling og helse


EUROPAKOMMISJONEN HAR –

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,

under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1924/2006 av 20. desember 2006 om

ernærings- og helsepåstander om næringsmidler,1 særlig artikkel 13 nr. 3, og

ut fra følgende betraktninger:

1) I henhold til artikkel 10 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1924/2006, er helsepåstander om næringsmidler forbudt

med mindre de er godkjent av Kommisjonen i samsvar med nevnte forordning og oppført på listen over tillatte

påstander.

2) Artikkel 13 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1924/2006 fastsetter at medlemsstatene innen 31. januar 2008 skal

oversende Kommisjonen nasjonale lister over helsepåstander om næringsmidler, som nevnt i artikkel 13 nr. 1 i

nevnte forordning. De nasjonale listene over påstander skal være ledsaget av vilkårene som gjelder for dem, og

henvisninger til relevant vitenskapelig dokumentasjon.

3) Artikkel 13 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1924/2006 fastsetter at Kommisjonen, etter samråd med Den europeiske

myndighet for næringsmiddeltrygghet (heretter kalt «myndigheten»), innen 31. januar 2010 skal vedta en liste

over tillatte helsepåstander om næringsmidler, som nevnt i artikkel 13 nr. 1 i nevnte forordning, og alle

nødvendige vilkår for bruk av disse påstandene.

4) Den 31. januar 2008 mottok Kommisjonen lister med over 44 000 helsepåstander fra medlemsstatene. En

undersøkelse av de nasjonale listene viste at det på grunn av mange dobbeltføringer og etter diskusjoner med

medlemsstatene var nødvendig å sammenstille de nasjonale listene i en konsolidert liste over påstander som

myndigheten burde gi vitenskapelig råd om, heretter kalt «den konsoliderte listen».2

5) Den 24. juli 2008 oversendte Kommisjonen formelt til myndigheten anmodningen om en vitenskapelig

uttalelse i samsvar med artikkel 13 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1924/2006, sammen med mandatet og den første

delen av den konsoliderte listen. Påfølgende deler av den konsoliderte listen ble oversendt i november og

desember 2008. Den konsoliderte listen ble ferdigstilt av Kommisjonen ved et tillegg, som ble oversendt til

myndigheten 12. mars 2010. Noen påstander på den konsoliderte listen ble trukket tilbake av medlemsstatene

før de ble vurdert av myndigheten. Konklusjonene av myndighetens vitenskapelige vurdering ble offentliggjort

som uttalelser i perioden oktober 2009 til juli 2011.3

6) Myndighetens vurdering konkluderte med at noen av de innsendte påstandene dekket ulike påståtte virkninger

eller omhandlet samme påståtte virkning. De helsepåstander som omfattes av denne forordning, kan derfor

tilsvare en eller flere poster på den konsoliderte listen.

7) På grunnlag av de innsendte opplysninger konkluderte myndigheten med at det for en rekke helsepåstander er

fastslått en årsakssammenheng mellom en næringsmiddelkategori, et næringsmiddel eller en av dets

bestanddeler og den påståtte virkningen. Helsepåstander som er i samsvar med disse konklusjoner og med

kravene i forordning (EF) nr. 1924/2006, bør godkjennes i samsvar med artikkel 13 nr. 3 i forordning (EF) nr.

1924/2006. og inntas på en liste over tillatte helsepåstander.

8) Artikkel 13 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1924/2006 fastsetter at tillatte helsepåstander skal være ledsaget av alle

nødvendige vilkår (herunder begrensninger) for bruk. Listen over tillatte påstander bør følgelig inneholde

ordlyden i påstandene og særskilte vilkår for bruk av påstandene, og dersom det er relevant, vilkår for eller

begrensninger på bruk og/eller en tilleggsangivelse eller -advarsel, i samsvar med reglene fastsatt i forordning

(EF) nr. 1924/2006 og i tråd med myndighetens uttalelser.

9) Et av formålene med forordning (EF) nr. 1924/2006 er å sikre at helsepåstander er sannferdige, tydelige,

pålitelige og nyttige for forbrukerne. Ordlyden i og måten slike påstander blir framsatt på, må derfor tas i

betraktning. Dersom ordlyden i en påstand har samme betydning for forbrukerne som ordlyden i en tillatt

helsepåstand fordi den viser til samme sammenheng mellom en næringsmiddelkategori, et næringsmiddel eller

en av dets bestanddeler og helse, bør påstanden omfattes av de samme vilkår for bruk som en tillatt

helsepåstand.

10) Kommisjonen har identifisert en rekke påstander innsendt til vurdering, som viser til virkninger av stoffer fra

planter eller urter, vanligvis kalt «plantestoffer», som myndigheten ennå ikke har foretatt en vitenskapelig

vurdering av. I tillegg foreligger det en rekke helsepåstander som enten fordrer en nærmere vurdering før

Kommisjonen kan vurdere om de skal oppføres på listen over tillatte påstander, eller som er blitt vurdert, men

som på grunn av andre berettigede faktorer ikke kan ferdigbehandles av Kommisjonen på dette tidspunkt.

11) Påstander som ikke ennå er ferdig vurdert av myndigheten eller behandlet av Kommisjonen, vil bli

offentliggjort på Kommisjonens nettsted4 og kan fortsatt brukes i henhold til artikkel 28 nr. 5 og 6 i forordning

(EF) nr. 1924/2006.

12) I henhold til artikkel 6 nr. 1 og artikkel 13 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1924/2006 skal helsepåstander være

basert på allment anerkjent vitenskapelig dokumentasjon. En helsepåstand som myndigheten mener ikke har

tilstrekkelig vitenskapelig belegg, ettersom det ikke er fastslått at det foreligger en årsakssammenheng mellom

en næringsmiddelkategori, et næringsmiddel eller en av dets bestanddeler og den påståtte virkningen, skal

følgelig ikke godkjennes. Godkjenning kan også med rette tilbakeholdes dersom helsepåstandene ikke

overholder andre allmenne eller særskilte krav i forordning (EF) nr. 1924/2006, selv i tilfeller der påstanden

har fått en positiv vitenskapelig vurdering av myndigheten. Helsepåstander som ikke er forenlige med allment

anerkjente ernærings- og helseprinsipper, skal ikke framsettes. Myndigheten konstaterte at det er fastslått en


årsakssammenheng for en påstand5 om virkningen av fettstoffer på normalt opptak av fettløselige vitaminer og

for en annen påstand6 om virkningen av natrium på opprettholdelsen av normal muskelfunksjon. Bruk av disse

helsepåstandene vil imidlertid sende et motstridende og forvirrende budskap til forbrukerne ettersom det vil

oppmuntre til bruk av disse næringsstoffene som europeiske, nasjonale og internasjonale myndigheter på

grunnlag av allment anerkjent vitenskapelig dokumentasjon råder forbrukerne til å redusere inntaket av. Disse

to påstandene er derfor ikke i samsvar med artikkel 3 annet ledd bokstav a) i forordning (EF) nr. 1924/2006,

som fastsetter at bruken av påstander ikke skal være tvetydig eller villedende. Selv om bruk av de berørte

helsepåstandene ble godkjent bare på visse vilkår og/eller ledsaget av tilleggserklæringer eller -advarsler, ville

det ikke være tilstrekkelig til å hindre forvirring blant forbrukerne, og følgelig bør påstandene ikke godkjennes.

13) Denne forordning bør få anvendelse seks måneder etter den dato den trer i kraft, for å gi

næringsmiddelforetakene anledning til å tilpasse seg kravene i den, herunder forbudet i artikkel 10 nr. 1 i

forordning (EF) nr. 1924/2006 mot helsepåstander som myndigheten har fullført vurderingen av eller

Kommisjonen har ferdigbehandlet.

14) I henhold til artikkel 20 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1924/2006 skal Kommisjonen opprette og vedlikeholde et

unionsregister over ernærings- og helsepåstander om næringsmidler, heretter kalt «registeret». Registeret vil

inneholde alle godkjente påstander og blant annet vilkårene for bruk av påstandene. Registeret vil også

inneholde en liste over helsepåstander som er avslått, og årsakene til at de ble avslått.

15) Helsepåstander som medlemsstatene har trukket tilbake, vil ikke bli inntatt på listen over avslåtte påstander i

unionsregisteret. Registeret vil bli regelmessig ajourført og, alt etter som, på grunnlag av utviklingen for

helsepåstander som myndighetens vurdering av og/eller Kommisjonens behandling av ennå ikke er sluttført.

16) Ved fastsettelse av tiltakene i denne forordning er det tatt behørig hensyn til de kommentarer og synspunkter

Kommisjonen har mottatt fra offentligheten og berørte parter.

17) Tilsetting av stoffer eller bruk av stoffer i næringsmidler er regulert av særskilt unionsregelverk eller nasjonal

lovgivning, og det samme gjelder for klassifisering av produkter som næringsmidler eller legemidler. En

beslutning om en helsepåstand i henhold til forordning (EF) nr. 1924/2006 som for eksempel oppføring på

listen over tillatte påstander nevnt i artikkel 13 nr. 3 i nevnte forordning, utgjør verken en tillatelse til å

markedsføre det stoffet påstanden gjelder, en beslutning om hvorvidt stoffet kan brukes i næringsmidler, eller

en klassifisering av et visst produkt som næringsmiddel.

18) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden

og dyrehelsen, og verken Europaparlamentet eller Rådet har motsatt seg dem – 1 EUT L 404 av 30.12.2006, s. 9.

2 www.efsa.europa.eu/en/ndaclaims13/docs/ndaclaims13.zip.

3 www.efsa.europa.eu/en/topics/topic/article13.htm. 4 ec.europa.eu/food/food/labellingnutrition/claims/index_en.htm.

5 Registrering ID 670 og ID 2902 på den konsoliderte listen.

6 Registrering ID 359 på den konsoliderte listen.

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

Tillatte helsepåstander

1. Listen over helsepåstander som kan framsettes om næringsmidler i henhold til artikkel 13 nr. 3 i forordning

(EF) nr. 1924/2006, er oppført i vedlegget til denne forordning.

2. Helsepåstander nevnt i nr. 1 kan framsettes om næringsmidler i samsvar med vilkårene fastsatt i vedlegget.

Artikkel 2

Ikrafttredelse og anvendelse

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 14. desember 2012.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 16. mai 2012.

For Kommisjonen

José Manuel BARROSO

President


Vedlegg

Liste over tillatte helsepåstander

Nærings-

stoff, stoff,

nærings- middel eller

nærings-

middel- kategori

Påstand Vilkår for bruk av

påstanden

Vilkår og/eller

begrens-

ninger for bruk av nærings-

middelet og/eller

en tilleggs- erklæring eller -

advarsel

EFSA

Journal-

nummer

Registrerings-

nummer på

den

konsoliderte

listen innsendt

til EFSA for

vurdering Aktivkull Aktivkull bidrar

til å redusere

produksjonen av overdreven

tarmgass etter

måltider

Påstanden kan brukes bare om

næringsmidler som inneholder 1 g

aktivkull per porsjonsenhet. For at påstanden skal kunne brukes, skal

forbrukerne opplyses om at den

gunstige virkningen oppnås ved inntak av 1 g minst 30 minutter før

måltidet og 1 g rett etter måltidet.

2011; 9(4):2049 1938

Alfa-linolensyre (ALA)

ALA bidrar til å opprettholde

normalt

kolesterolnivå i

blodet

Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde

til ALA i henhold til påstanden

KILDE TIL OMEGA 3-

FETTSYRER i vedlegget til


Forbrukerne skal opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et

daglig inntak på 2 g ALA.

2009; 7(9):1252 2011; 9(6):2203

493, 568

Arabinoxylan framstilt av

hveteendosperm

Inntak av arabinoxylan som

del av et måltid

bidrar til å begrense

blodsukkerøkning

en etter måltidet

Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst inneholder

8 g arabinoxylan-rike (AX-rike)

fibrer framstilt av hveteendosperm (minst 60 vektprosent AX) per 100 g

tilgjengelige karbohydrater i en

porsjonsenhet som del av et måltid. For at påstanden skal kunne brukes,

skal forbrukerne opplyses om at den

gunstige virkningen oppnås ved inntak av arabinoxylan-rike (AX-

rike) fibrer framstilt av

hveteendosperm som en del av et måltid.

2011; 9(6):2205 830

Fiber fra bygg Fiber fra byggryn

bidrar til å øke avføringsvolumet


næringsmidler som er rike på slike fibrer i henhold til påstanden

FIBERRIK i vedlegget til forordning

(EF) nr. 1924/2006.

2011; 9(6):2249 819

Betaglukaner Betaglukaner

bidrar til å

opprettholde normale

kolesterolnivåer i blodet


næringsmidler som inneholder minst

1 g betaglukaner fra havre, havrekli, bygg, byggkli eller blandinger av

disse kildene, per porsjonsenhet. For at påstanden skal kunne brukes, skal


gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 3 g betaglukaner fra

havre, havrekli, bygg, byggkli eller

blandinger av disse betaglukanene.

2009; 7(9):1254

2011; 9(6):2207

754, 755, 757,

801, 1465, 2934

1236, 1299

Betaglukaner fra

havre og bygg

Inntak av

betaglukaner fra

havre eller bygg som del av et

måltid bidrar til å

begrense

blodsukkerøkning

en etter måltidet


næringsmidler som inneholder minst

4 g betaglukaner fra havre eller bygg per 30 g tilgjengelige karbohydrater

per porsjonsenhet som del av et

måltid. For at påstanden skal kunne

brukes, skal forbrukerne opplyses om

at den gunstige virkningen oppnås

ved å innta betaglukanene fra havre eller bygg som del av et måltid.

2011; 9(6):2207 821, 824

Betain Betain bidrar til

normal omsetning av homocystein


næringsmidler som minst inneholder 500 g betain per porsjonsenhet. For at

påstanden skal kunne brukes, skal

forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et

daglig inntak av 1,5 g betanin.

For at påstanden

skal kunne brukes, skal

forbrukerne

opplyses om at et daglig inntak av

over 4 g kan gi en

vesentlig økning i kolesterolnivået i

2011; 9(4):2052 4325


blodet. Biotin Biotin bidrar til

normal

energiomsetning


næringsmidler som minst er en kilde

til biotin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]

OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL]

i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006.

2009; 7(9):1209 114, 117

Biotin Biotin bidrar til

nervesystemets normale funksjon


næringsmidler som minst er en kilde til biotin i henhold til påstanden

KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]

OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr.

1924/2006.

2009; 7(9):1209 116

Biotin Biotin bidrar til normal omsetning

av makro-

næringsstoffer


til biotin i henhold til påstanden

KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL]

i vedlegget til forordning (EF) nr.

1924/2006.

2009; 7(9):1209 2010; 8(10):1728

113, 114, 117, 4661

Biotin Biotin bidrar til

normal

psykologisk funksjon





1924/2006.

2010; 8(10):1728 120

Biotin Biotin bidrar til å opprettholde

normalt hår


til biotin i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1209 2010; 8(10):1728

118, 121, 2876

Biotin Biotin bidrar til å

opprettholde

normale slimhinner






2009; 7(9):1209 115

Biotin Biotin bidrar til å

opprettholde normal hud


næringsmidler som minst er en kilde til biotin i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1209

2010; 8(10):1728

115, 121

Kalsium Kalsium bidrar til normal

blodlevring


til kalsium i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1210 230, 236

Kalsium Kalsium bidrar til

normal

energiomsetning



til kalsium i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]



2009; 7(9):1210 234


normal muskelfunksjon


næringsmidler som minst er en kilde til kalsium i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1210 226, 230, 235

Kalsium Kalsium bidrar til normal

nevrotransmisjon





2009; 7(9):1210 227, 230, 235


Kalsium Kalsium bidrar til at fordøyelses-

enzymer fungerer

normalt





1924/2006.

2009; 7(9):1210 355

Kalsium Kalsium spiller en

rolle i

celledelings- og cellespesialisering

sprosessen



til kalsium i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]



2010; 8(10):1725 237


å opprettholde normale knokler


næringsmidler som minst er en kilde til kalsium i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1210

2009; 7(9):1272 2010; 8(10):1725

2011; 9(6):2203

224, 230, 350,

354, 2731, 3155, 4311, 4312, 4703

4704

Kalsium Kalsium bidrar til å opprettholde

normale tenner





2009; 7(9):1210 2010; 8(10):1725

2011; 9(6):2203

224, 230, 231, 2731, 3099, 3155,

4311, 4312, 4703

4704

Karbohydrat-

elektrolytt-løsninger

Karbohydrat-

elektrolytt-løsninger bidrar til

å opprettholde

utholdenhetsprestasjonen under

langvarig

utholdenhets-trening

For at påstanden skal kunne brukes,

må karbohydrat-elektrolyttløsningen inneholde 80–350 kcal/l fra

karbohydrater, og minst 75 % av

energien må komme fra karbohydrater som gir en høy

glykemisk respons, som glukose,

glukosepolymerer og sukrose. I tillegg må disse drikkene inneholde

mellom 20 mmol/l (460 mg/l) og 50

mmol/l (1,150 mg/l) natrium og ha en osmolalitet på mellom 200–330

mOsm/kg vann.

2011; 9(6):2211 466, 469

Karbohydrat-elektrolytt-

løsninger

Karbohydrat-elektrolyttløsning

er forbedrer

opptaket av vann under fysisk

trening

For at påstanden skal kunne brukes, må karbohydrat-elektrolyttløsningen

inneholde 80–350 kcal/l fra

karbohydrater, og minst 75 % av energien må komme fra

karbohydrater som gir en høy

glykemisk respons, som glukose, glukosepolymerer og sukrose. I

tillegg må disse drikkene inneholde

mellom 20 mmol/l (460 mg/l) og 50 mmol/l (1,150 mg/l) natrium og ha en

osmolalitet på mellom 200–330

mOsm/kg vann.

2011; 9(6):2211 314, 315, 316, 317, 319, 322,

325, 332, 408,

465, 473, 1168, 1574, 1593, 1618,

4302, 4309

Kitosan Kitosan bidrar til

å opprettholde

normale kolesterolnivåer i

blodet


næringsmidler som gir et daglig

inntak av 3 g kitosan. For at påstanden skal kunne brukes, skal


gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 3 g kitosan.

2011; 9(6):2214 4663

Klorid Klorid bidrar til

normal fordøyelse ved å produsere

saltsyre i magen


næringsmidler som minst er en kilde til klorid i henhold til påstanden



1924/2006.

Påstanden kan

ikke brukes om klorid fra kilden

natriumklorid

2010; 8(10):1764 326

Kolin Kolin bidrar til normal

homocystein-

omsetning


82,5 mg kolin per 100 g eller 100 ml

eller per porsjon næringsmiddel.

2011; 9(4):2056 3090

Kolin Kolin bidrar til

normal

lipidomsetning


næringsmidler som minst inneholder

82,5 mg kolin per 100 g eller 100 ml eller per porsjon næringsmiddel.

2011; 9(4):2056 3186

Kolin Kolin bidrar til å opprettholde


2011; 9(4):2056 2011; 9(6):2203

1501 712, 1633


normal leverfunksjon

82,5 mg kolin per 100 g eller 100 ml eller per porsjon næringsmiddel.

Krom Krom bidrar til

normal omsetning av makronærings-

stoffer


næringsmidler som minst er en kilde til trivalent krom i henhold til

påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ

VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning

(EF) nr. 1924/2006.

2010; 8(10):1732 260, 401, 4665,

4666, 4667

Krom Krom bidrar til å opprettholde

normalt

blodsukkernivå


til trivalent krom i henhold til

påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ

MINERAL] i vedlegget til forordning

(EF) nr. 1924/2006.

2010; 8(10):1732 2011; 9(6):2203

262, 4667 4698

Kobber Kobber bidrar til å

opprettholde

normalt bindevev



til kobber i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]



2009; 7(9):1211 265, 271, 1722

Kobber Kobber bidrar til

normal energiomsetning


næringsmidler som minst er en kilde til kobber i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1211

2011; 9(4):2079

266, 1729


nervesystemets

normale funksjon






2009; 7(9):1211

2011; 9(4):2079

267, 1723


normal hårpigmentering





1924/2006.

2009; 7(9):1211 268, 1724

Kobber Kobber bidrar til normal transport

av jern i kroppen


til kobber i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1211 269, 270, 1727


normal

hudpigmentering






2009; 7(9):1211 268, 1724


immunsystemets normale funksjon





1924/2006.

2009; 7(9):1211

2011; 9(4):2079

264, 1725

Kobber Kobber bidrar til å beskytte cellene

mot oksidativt

stress


til kobber i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1211 263, 1726

Kreatin Kreatin øker den

fysiske

prestasjonen under gjentatte

kraftanstrengelser under kortvarig,


næringsmidler som gir et daglig

inntak av 3 g kreatin. For at påstanden skal kunne brukes, skal


Påstanden kan

brukes bare for

næringsmidler ment for voksne

som driver høyintensiv

2011; 9(7):2303 739, 1520, 1521,

1522, 1523, 1525,

1526, 1531, 1532, 1533, 1534, 1922,

1923, 1924


høyintensiv trening

daglig inntak av 3 g kreatin. trening

Dokosaheksaen-

syre (DHA)

DHA bidrar til å

opprettholde normal

hjernefunksjon


næringsmidler som inneholder minst 40 mg DHA per 100 g og per 100

kcal/l. For at påstanden skal kunne

brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås

ved et daglig inntak av 250 mg DHA.

2010; 8(10):1734

2011; 9(4):2078

565, 626, 631,

689, 704, 742, 3148, 690, 3151,

497, 501, 510,

513, 519, 521, 534, 540, 688,

1323, 1360, 4294

Dokosaheksaen-syre (DHA)

DHA bidrar til å opprettholde

normalt syn

Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som inneholder minst

40 mg DHA per 100 g og per 100

kcal/l. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om

at den gunstige virkningen oppnås

ved et daglig inntak av 250 mg DHA.

2010; 8(10):1734 2011; 9(4):2078

627, 632, 743, 3149, 2905, 508,

510, 513, 519,

529, 540, 688, 4294

Eikosapentaen-

syre og

dokosaheksaen-syre (EPA/DHA)

EPA og DHA

bidrar til hjertets

normale funksjon



til EPA og DHA i henhold til påstanden KILDE TIL OMEGA 3-

FETTSYRER i vedlegget til

forordning (EF) nr. 1924/2006. For at påstanden skal kunne brukes, skal


gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 250 mg EPA og

DHA.

2010; 8(10):1796

2011; 9(4):2078

504, 506, 516,

527, 538, 703,

1128, 1317, 1324, 1325, 510, 688,

1360

Fluorid Fluorid bidrar til å

opprettholde

tannmineral-iseringen



til fluorid i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]



2009; 7(9):1212

2010; 8(10):1797

275, 276, 338,

4238,

Folat Folat bidrar til

vevsdannelse hos gravide


næringsmidler som minst er en kilde til folat i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1213 2882

Folat Folat bidrar til normal

aminosyresyntese


til folat i henhold til påstanden



1924/2006.

2010; 8(10):1760 195, 2881


normal

bloddannelse



til folat i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]



2009; 7(9):1213 79


normal homocysteinomse

tning





1924/2006.

2009; 7(9):1213 80

Folat Folat bidrar til normal

psykologisk

funksjon


til folat i henhold til påstanden



1924/2006.

2010; 8(10):1760 81, 85, 86, 88


immunsystemets

normale funksjon



til folat i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]



2009; 7(9):1213 91

Folat Folat bidrar til å redusere tretthet


2010; 8(10):1760 84


og utmattelse til folat i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]



Folat Folat spiller en

rolle i celledelingsproses

sen





1924/2006.

2009; 7(9):1213

2010; 8(10):1760

193, 195, 2881

Næringsmidler med lavt eller

redusert innhold

av mettede fettsyrer

Å redusere inntaket av

mettede fettsyrer

bidrar til å opprettholde

normale


Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst har et lavt

innhold av mettede fettsyrer i

henhold til påstanden LAVT INNHOLD AV METTET FETT eller

redusert innhold av mettede fettsyrer

i henhold til påstanden REDUSERT INNHOLD AV [NAVN PÅ

NÆRINGSSTOFF] i vedlegget til


2011; 9(4):2062 620, 671, 4332

Næringsmidler

med lavt eller

redusert innhold av natrium

Å redusere

inntaket av

natrium bidrar til å opprettholde

normalt blodtrykk


næringsmidler som minst har et lavt

innhold av natrium/salt i henhold til påstanden LAVT INNHOLD AV

NATRIUM/SALT eller redusert innhold av natrium/salt i henhold til

påstanden REDUSERT INNHOLD

AV [NAVN PÅ NÆRINGSSTOFF] i vedlegget til forordning (EF) nr.

1924/2006.

2011; 9(6):2237 336, 705, 1148,

1178, 1185, 1420

Glukomannan (konjac-

glukomannan)

Glukomannan bidrar til å

opprettholde


blodet

Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som gir et daglig

inntak av 4 g glukomannan. For at

påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den

gunstige virkningen oppnås ved et

daglig inntak av 4 g glukomannan.

Personer med svelgevansker

skal advares om

kvelningsfare ved inntak med

utilstrekkelige

mengder væske og

skal anbefales å

innta stoffet med rikelige mengder

væske for å sikre

at det når magen.

2009; 7(9):1258 2010; 8(10):1798

836, 1560, 3100, 3217

Glukomannan

(konjac-

glukomannan)

Glukomannan

bidrar til vekttap i

forbindelse med inntak av

energibegrenset

kost


næringsmidler som inneholder 1 g

glukomannan per porsjonsenhet. For at påstanden skal kunne brukes, skal


gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 3 g glukomannan i

tre doser à 1 g, sammen med 1–2

glass vann før måltid og i forbindelse med energiredusert kost.

Personer med

svelgevansker

skal advares om kvelningsfare ved

inntak med

utilstrekkelige mengder væske

og

skal anbefales å innta stoffet med

rikelige mengder

væske for å sikre at det når magen.

2010; 8(10):1798 854, 1556, 3725,

Guarkjernemel Guarkjernemel

bidrar til å opprettholde

normale



næringsmidler som gir et daglig inntak av 10 g guarkjernemel. For at



daglig inntak av 10 g guarkjernemel.

Personer med

svelgevansker skal advares om

kvelningsfare ved

inntak med utilstrekkelige

mengder væske

og skal anbefales å

innta stoffet med

rikelige mengder væske for å sikre

at det når magen.

2010; 8(2):1464 808

Hydroksypropyl- metylcellulose

(HPMC)

Inntak av hydroksypropyl-

metylcellulose

sammen med et måltid bidrar til å

begrense blodsukkerøkning

Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som inneholder 4 g

HPMC per porsjonsenhet som del av

et måltid. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne

opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved å innta 4 g


skal advares om



2010; 8(10):1739 814


en etter måltidet HPMC som del av et måltid. og skal anbefales å ta

inn stoffet med


at det når magen.


(HPMC)


bidrar til å


kolesterolnivåer i

blodet

Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som gir et daglig

inntak av 5 g HPMC. For at



daglig inntak av 5 g HPMC.


skal advares om


utilstrekkelige

mengder væske og

skal anbefales å

innta stoffet med rikelige mengder

væske for å sikre

at det når magen.

2010; 8(10):1739 815

Jod Jod bidrar til

normal kognitiv

funksjon



til jod i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]



2010; 8(10):1800 273

Jod Jod bidrar til normal

energiomsetning


til jod i henhold til påstanden KILDE

TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL]


1924/2006.

2009; 7(9):1214 2010; 8(10):1800

274, 402

Jod Jod bidrar til

nervesystemets

normale funksjon



til jod i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]



2010; 8(10):1800 273

Jod Jod bidrar til å

opprettholde normal hud


næringsmidler som minst er en kilde til jod i henhold til påstanden KILDE

TIL [NAVN PÅ VITAMIN]


1924/2006.

2009; 7(9):1214 370

Jod Jod bidrar til normal

produksjon av

skjoldbrusk-hormoner og

skjoldbrusk-

kjertelens normale funksjon


til jod i henhold til påstanden KILDE

TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL]


1924/2006.

2009; 7(9):1214 2010; 8(10):1800

274, 1237

Jern Jern bidrar til en

normal kognitiv funksjon


næringsmidler som minst er en kilde til jern i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1215 253

Jern Jern bidrar til normal

energiomsetning


til jern i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1215 2010; 8(10):1740

251, 1589, 255

Jern Jern bidrar til

normal dannelse

av røde blodlegemer og

hemoglobin



til jern i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]



2009; 7(9):1215

2010; 8(10):1740

249, 1589, 374,

2889

Jern Jern bidrar til normal transport


2009; 7(9):1215 2010; 8(10):1740

250, 254, 256, 255


av oksygen i kroppen




Jern Jern bidrar til



næringsmidler som minst er en kilde til jern i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1215 252, 259

Jern Jern bidrar til å redusere tretthet

og utmattelse


til jern i henhold til påstanden



1924/2006.

2010; 8(10):1740 255, 374, 2889

Jern Jern spiller en

rolle i

celledelings-prosessen






2009; 7(9):1215 368

Laktaseenzym Laktaseenzym forbedrer

laktosened-

brytingen hos personer som har

vansker med å

bryte ned laktose

Påstanden kan brukes bare om kosttilskudd med en minstedose på

4500 FCC-enheter (Food Chemicals

Codex) sammen med en anvisning til målgruppen om at det bør inntas med

alle måltider som inneholder laktose.

Målgruppen skal også informeres

om at

laktosetoleranse varierer, og at de

bør søke råd om

kosttilskuddets funksjon i

kostholdet.

2009; 7(9):1236 2011; 9(6):2203

1697, 1818 1974

Laktulose Laktulose bidrar til å påskynde

passasjen

gjennom tarmen


laktulose per porsjonsenhet. For at


gunstige virkningen oppnås ved

inntak av 10 g laktulose én gang daglig.

2010; 8(10):1806 807

Linolsyre Linolsyre bidrar

til å opprettholde normale

kolesterolnivåer i

blodet


næringsmidler som inneholder minst 1,5 g linolsyre per 100 g og per 100

kcal/l. Forbrukerne skal opplyses om

at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak på 10 g linolsyre.

2009; 7(9):1276

2011; 9(6):2235

489, 2899

Levende

yoghurtkultur

Levende kulturer i

yoghurt og syrnet melk forbedrer

nedbrytingen av

laktose i produktet hos personer som

har vansker med å

fordøye laktose


må yoghurt eller syrnet melk inneholde minst 108 CFU

(kolonidannende enheter) levende

startkultur (Lactobacillus delbrueckii subsp. bulgaricus og Streptococcus

thermophilus) per gram.

2010; 8(10):1763 1143, 2976

Magnesium Magnesium bidrar

til å redusere

tretthet og utmattelse



til magnesium i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]



2010; 8(10):1807 244


til elektrolytt-balansen


næringsmidler som minst er en kilde til magnesium i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1216 238

Magnesium Magnesium bidrar til normal

energiomsetning


til magnesium i henhold til påstanden



2009; 7(9):1216 240, 247, 248


Magnesium Magnesium bidrar til nervesystemets

normale funksjon





1924/2006.

2009; 7(9):1216 242


til normal

muskelfunksjon






2009; 7(9):1216

2010; 8(10):1807

241, 380, 3083


til normal proteinsyntese





1924/2006.

2009; 7(9):1216 364

Magnesium Magnesium bidrar til normal

psykologisk

funksjon





2010; 8(10):1807 245, 246


til å opprettholde normale knokler





1924/2006.

2009; 7(9):1216 239

Magnesium Magnesium bidrar til å opprettholde

normale tenner





1924/2006.

2009; 7(9):1216 239

Magnesium Magnesium

spiller en rolle i







2009; 7(9):1216 365

Mangan Mangan bidrar til



næringsmidler som minst er en kilde til mangan i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1217

2010; 8(10):1808

311, 405

Mangan Mangan bidrar til å opprettholde

normale knokler


til mangan i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1217 310


normal dannelse

av bindevev



til mangan i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]



2010; 8(10):1808 404


å beskytte cellene mot oksidativt

stress


næringsmidler som minst er en kilde til mangan i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1217 309


Måltidserstatning for vektkontroll

Å erstatte ett måltid per dag i

en energiredusert

kost med en måltidserstatning

bidrar til å

opprettholde vekten etter

vekttap

For at påstanden skal kunne brukes, må næringsmiddelet være i samsvar

med spesifikasjonene fastsatt i

direktiv 96/8/EF for næringsmidler i henhold til artikkel 1 nr. 2 bokstav b)

i nevnte direktiv. For å oppnå den

påståtte virkningen bør ett måltid daglig erstattes med en

måltidserstatning.

2010; 8(2):1466 1418

Måltidserstatning for vektkontroll

Å erstatte to daglige måltider i

en energiredusert

kost med måltids-erstatninger bidrar

til vekttap.

For at påstanden skal kunne brukes, må næringsmiddelet være i samsvar

med spesifikasjonene fastsatt i

direktiv 96/8/EF for næringsmidler i henhold til artikkel 1 nr. 2 bokstav b)

i nevnte direktiv. For å oppnå den

påståtte virkningen bør to måltider daglig erstattes med en

måltidserstatning.

2010; 8(2):1466 1417

Kjøtt eller fisk Kjøtt eller fisk bidrar til opptaket

av jern når det

spises sammen med andre

næringsmidler

som inneholder jern

Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som inneholder minst

50 g kjøtt eller fisk per

porsjonsenhet. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne

opplyses om at den gunstige

virkningen oppnås ved å innta 50 g kjøtt eller fisk sammen med

næringsmidler som inneholder ikke-hemjern.

2011; 9(4):2040 1223

Melatonin Melatonin bidrar

til å lindre den subjektive

opplevelsen av

jetlag


næringsmidler som minst inneholder 0,5 mg melatonin per porsjonsenhet.


må forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved å

innta minst 0,5 mg melatonin ved

leggetid den første reisedagen og deretter noen dager etter ankomst til

reisemålet.

2010; 8(2):1467 1953

Melatonin Melatonin bidrar til å redusere

innsovningstiden

Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som inneholder 1 mg

melatonin per porsjonsenhet. For at


gunstige virkningen oppnås ved å

innta 1 mg melatonin ved leggetid.

2011; 9(6):2241 1698, 1780, 4080

Molybden Molybden bidrar

til normal

omsetning av svovelaminosyrer



til molybden i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]



2010; 8(10):1745 313

Monascus

purpureus (rød gjæret ris)

Monakolin K fra

rød gjæret ris bidrar til å

opprettholde


blodet


næringsmidler som gir et daglig inntak av 10 mg monakolin K fra rød

gjæret ris. For at påstanden skal

kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige

virkningen oppnås ved et daglig

inntak av 10 mg monakolin K fra preparater av rød gjæret ris.

2011; 9(7):2304 1648, 1700

Enumettede

og/eller flerumettede

fettsyrer

Å erstatte mettet

fett med umettet fett i kosten bidrar

til å opprettholde


blodet

[enumettede og flerumettede

fettsyrer er

umettet fett]


næringsmidler som er rike på umettede fettsyrer i henhold til

påstanden RIK PÅ UMETTET FETT


2011; 9(4):2069

2011; 9(6):2203

621, 1190, 1203,

2906, 2910, 3065 674, 4335

Niacin Niacin bidrar til

normal

energiomsetning



til niacin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]


2009; 7(9):1224

2010; 8(10):1757

43, 49, 54, 51


1924/2006. Niacin Niacin bidrar til

nervesystemets

normale funksjon






2009; 7(9):1224 44, 53

Niacin Niacin bidrar til

normal psykologisk

funksjon


næringsmidler som minst er en kilde til niacin i henhold til påstanden



1924/2006.

2010; 8(10):1757 55

Niacin Niacin bidrar til å opprettholde

normale

slimhinner


til niacin i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1224 45, 52, 4700

Niacin Niacin bidrar til å

opprettholde

normal hud





1924/2006.

2009; 7(9):1224

2010; 8(10):1757

45, 48, 50, 52,

4700

Niacin Niacin bidrar til å redusere tretthet

og utmattelse


til niacin i henhold til påstanden



1924/2006.

2010; 8(10):1757 47

Fiber av havre Fiber av havre

bidrar til å øke

avføringsvolumet


næringsmidler som er rike på slike

fibrer i henhold til påstanden FIBERRIK i vedlegget til forordning

(EF) nr. 1924/2006.

2011; 9(6):2249 822

Oleinsyre Å erstatte mettede fettsyrer i

kosthold med

umettede fettsyrer bidrar til å

opprettholde


blodet. Oleinsyre

er et umettet fett.

Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som er rike på

umettede fettsyrer i henhold til

påstanden RIK PÅ UMETTET FETT i vedlegget til forordning (EF) nr.

1924/2006.

2011; 9(4):2043 673, 728, 729, 1302, 4334

Olivenolje-

polyfenoler

Olivenolje-

polyfenoler bidrar

til å beskytte fettstoffer i blodet

mot oksidativt

stress


olivenolje som inneholder minst 5

mg hydroksytyrosol og derivater av dette (f.eks. oleuropein-kompleks og

tyrosol) per 20 g olivenolje. For at



daglig inntak av 20 g olivenolje.

2011; 9(4):2033 1333, 1638, 1639,

1696, 2865

Pantotensyre Pantotensyre

bidrar til normal

energiomsetning



til pantotensyre i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ

VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ

MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006.

2009; 7(9):1218 56, 59, 60, 64,

171, 172, 208


bidrar til normal syntese og

omsetning av

steroidhormoner, vitamin D og

enkelte

nevrotransmittere


næringsmidler som minst er en kilde til pantotensyre i henhold til



(EF) nr. 1924/2006.

2009; 7(9):1218 181


bidrar til å redusere tretthet


næringsmidler som minst er en kilde til pantotensyre i henhold til

2010; 8(10):1758 63


og utmattelse påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ


(EF) nr. 1924/2006. Pantotensyre Pantotensyre

bidrar til normal




til pantotensyre i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ



2009; 7(9):1218

2010; 8(10):1758

57, 58

Pektiner Pektiner bidrar til

å opprettholde normale

kolesterolnivåer i

blodet


næringsmidler som gir et daglig inntak av 6 g pektiner. For at



daglig inntak av 6 g pektiner.

Personer med

svelgevansker skal advares om

kvelningsfare ved

inntak med utilstrekkelige

mengder væske

og skal anbefales å

innta stoffet med


at det når magen.

2010; 8(10):1747 818, 4236

Pektiner Inntak av pektiner sammen med et

måltid bidrar til å begrense

blodsukkerøkning

en etter måltidet


pektiner per porsjonsenhet. For at påstanden skal kunne brukes, skal


gunstige virkningen oppnås ved å innta 10 g pektiner som del av et

måltid.


skal advares om kvelningsfare ved

inntak med


og

skal anbefales å innta stoffet med

rikelige mengder

væske for å sikre at det når magen.

2010; 8(10):1747 786

Fosfor Fosfor bidrar til



næringsmidler som minst er en kilde til fosfor i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1219 329, 373

Fosfor Fosfor bidrar til cellemembranenes

normale funksjon


til fosfor i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1219 328

Fosfor Fosfor bidrar til å

opprettholde

normale knokler



til fosfor i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]



2009; 7(9):1219 324, 327

Fosfor Fosfor bidrar til å

opprettholde normale tenner


næringsmidler som minst er en kilde til fosfor i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1219 324, 327

Fytosteroler og fytostanoler

Fytosteroler/-stanoler bidrar til

å opprettholde


blodet

For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den


daglig inntak av 0,8 g fytosteroler/-stanoler.

2010; 8(10):1813 2011; 9(6):2203

549, 550, 567, 713, 1234, 1235,

1466, 1634, 1984,

2909, 3140 568

Kalium Kalium bidrar til nervesystemets

normale funksjon


til kalium i henhold til påstanden



2010; 8(2):1469 386


Kalium Kalium bidrar til normal

muskelfunksjon


til kalium i henhold til påstanden



1924/2006.

2010; 8(2):1469 320

Kalium Kalium bidrar til å

opprettholde

normalt blodtrykk



til kalium i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]



2010; 8(2):1469 321

Proteiner Proteiner bidrar til

vekst i muskelmasse


næringsmidler som minst er en kilde til protein i henhold til påstanden

PROTEINKILDE i vedlegget til


2010; 8(10):1811

2011; 9(6):2203

415, 417, 593,

594, 595, 715 1398

Proteiner Proteiner bidrar til

å opprettholde

muskelmasse



til protein i henhold til påstanden PROTEINKILDE i vedlegget til


2010; 8(10):1811

2011; 9(6):2203

415, 417, 593,

594, 595, 715

1398

Proteiner Protein bidrar til å opprettholde

normale knokler


til protein i henhold til påstanden PROTEINKILDE i vedlegget til


2010; 8(10):1811 2011; 9(6):2203

416 4704

Resistent stivelse Å erstatte fordøyelig stivelse

med resistent

stivelse i et måltid bidrar til å

begrense

blodsukkerøkningen etter måltidet

Påstanden kan brukes bare om næringsmidler der fordøyelig stivelse

er erstattet med resistent stivelse slik

at det endelige innholdet av resistent stivelse er minst 14 % av samlet

innhold av stivelse.

2011; 9(4):2024 681

Riboflavin

(Vitamin B2)

Riboflavin bidrar

til normal energiomsetning


næringsmidler som minst er en kilde til riboflavin i henhold til påstanden



1924/2006.

2010; 8(10):1814 29, 35, 36, 42

Riboflavin (Vitamin B2)

Riboflavin bidrar til nervesystemets

normale funksjon


til riboflavin i henhold til påstanden



1924/2006.

2010; 8(10):1814 213

Riboflavin

(Vitamin B2)

Riboflavin bidrar

til å opprettholde

normale slimhinner



til riboflavin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]



2010; 8(10):1814 31

Riboflavin

(Vitamin B2)

Riboflavin bidrar

til å opprettholde normale røde

blodlegemer





1924/2006.

2010; 8(10):1814 40


Riboflavin bidrar til å opprettholde

normal hud





1924/2006.

2010; 8(10):1814 31, 33

Riboflavin

(Vitamin B2)

Riboflavin bidrar

til å opprettholde

normalt syn





2010; 8(10):1814 39


1924/2006. Riboflavin

(Vitamin B2)

Riboflavin bidrar

til normal

omsetning av jern






2010; 8(10):1814 30, 37

Riboflavin

(Vitamin B2)

Riboflavin bidrar

til å beskytte cellene mot

oksidativt stress





1924/2006.

2010; 8(10):1814 207


Riboflavin bidrar til å redusere

tretthet og

utmattelse





1924/2006.

2010; 8(10):1814 41

Rugfiber Rugfiber bidrar til

normal

tarmfunksjon


næringsmidler som er rike på slike

fibrer i henhold til påstanden FIBERRIK i vedlegget til forordning

(EF) nr. 1924/2006.

2011; 9(6):2258 825

Selen Selen bidrar til

normal

spermatogenese



til selen i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]



2009; 7(9):1220 396

Selen Selen bidrar til å

opprettholde normalt hår


næringsmidler som minst er en kilde til selen i henhold til påstanden



1924/2006.

2010; 8(10):1727 281

Selen Selen bidrar til å opprettholde

normale negler


til selen i henhold til påstanden



1924/2006.

2010; 8(10):1727 281


immunsystemets

normale funksjon



til selen i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]



2009; 7(9):1220

2010; 8(10):1727

278, 1750


skjoldbruskkjertelens normale

funksjon


næringsmidler som minst er en kilde til selen i henhold til påstanden



1924/2006.

2010; 8(10):1727

2009; 7(9):1220

279, 282, 286,

410, 1289, 1290, 1291, 1292, 1293

Selen Selen bidrar til å beskytte cellene

mot oksidativt

stress


til selen i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1220 2010; 8(10):1727

277, 283, 286, 1289, 1290, 1291,

1293, 1751, 410,

1292

Sukker-

erstatninger, dvs.

intense søtstoffer, xylitol, sorbitol,

mannitol, maltitol,

laktitol, isomalt, erytritol,

sukralose og polydekstrose;

Inntak av

mat-/drikkevarer

som inneholder <navn på

sukkererstatning>

i stedet for sukker1 fører til

lavere blodsukkerøkning


må sukker i næringsmidler være

erstattet med sukkererstatninger, dvs. intense søtstoffer, xylitol, sorbitol,

mannitol, maltitol, laktitol, isomalt,

erytritol, sukralose eller polydekstrose eller en kombinasjon

av disse, slik at sukkerinnholdet i næringsmiddelet er redusert med

2011; 9(4):2076

2011; 9(6):2229

617, 619, 669,

1590, 1762, 2903,

2908, 2920 4298


D-tagatose og isomaltulose

etter inntaket enn inntak av

sukkerholdige

mat-/drikkevarer

minst så mye som angitt i påstanden REDUSERT INNHOLD AV [NAVN

PÅ NÆRINGSSTOFF] i vedlegg til

forordning (EF) nr. 1924/2006. Når det gjelder D-tagatose og

isomaltulose skal de erstatte

tilsvarende mengder andre sukkerarter i samme forhold som

angitt i påstanden REDUSERT

INNHOLD AV [NAVN PÅ NÆRINGSSTOFF] i vedlegg til


Sukker-erstatninger, dvs.

intense søtstoffer,

xylitol, sorbitol, mannitol, maltitol,

laktitol, isomalt,

erytritol, sukralose og

polydekstrose; D-

tagatose og isomaltulose

Inntak av mat-/drikkevarer som

inneholder <navn

på sukkererstatning>

i stedet for

sukker,2 bidrar til å opprettholde

tannmineraliserin

gen

For at påstanden skal kunne brukes, skal sukker i et næringsmiddel (som

senker plakk-pH til under 5,7) være

erstattet med sukkererstatninger, dvs. intense søtstoffer, xylitol, sorbitol,

mannitol, maltitol, laktitol, isomalt,

erytritol, D-tagatose, isomaltulose, sukralose eller polydekstrose eller en

kombinasjon av disse, i så store

mengder at inntak av slike næringsmidler ikke senker plakk-pH

til under 5,7 under inntak og i inntil

30 minutter etter inntak.

2011; 9(4):2076 2011; 9(6):2229

463, 464, 563, 618, 647, 1182,

1591, 2907, 2921,

4300 1134, 1167, 1283

Sukkerfri

tyggegummi

Sukkerfri

tyggegummi bidrar til å

opprettholde

tannmineral-iseringen

Påstanden kan brukes bare på

tyggegummi som er i samsvar med vilkårene for bruk av

ernæringspåstanden SUKKERFRI,

som oppført i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Forbrukerne skal


virkningen oppnås ved å tygge tyggegummien i minst 20 minutter

etter inntak av mat eller drikke.

2009; 7(9):1271

2011; 9(4):2072 2011; 9(6):2266

1151, 1154 486,

562, 1181

Sukkerfri tyggegummi

Sukkerfri tyggegummi

bidrar til å

nøytralisere plakksyrer

Påstanden kan brukes bare på tyggegummi som er i samsvar med

vilkårene for bruk av

ernæringspåstanden SUKKERFRI, som oppført i vedlegget til forordning

(EF) nr. 1924/2006. Forbrukerne skal

opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved å tygge

tyggegummien i minst 20 minutter

etter inntak av mat eller drikke.

2009; 7(9):1271 2011; 6(6):2266

1150 485

Sukkerfri

tyggegummi

Sukkerfri

tyggegummi

bidrar til å redusere

munntørrhet


tyggegummi som er i samsvar med

vilkårene for bruk av ernæringspåstanden SUKKERFRI,

som oppført i vedlegget til forordning

(EF) nr. 1924/2006. Forbrukerne skal opplyses om at den gunstige

virkningen oppnås ved å tygge

tyggegummien når munnen føles tørr.

2009; 7(9):1271 1240

Sukkerfri

tyggegummi med

karbamid

Sukkerfri

tyggegummi med

karbamid nøytraliserer

plakksyrer mer

effektivt enn sukkerfri

tyggegummi uten

karbamid


tyggegummi som er i samsvar med

vilkårene for bruk av ernæringspåstanden SUKKERFRI,

som oppført i vedlegget til forordning

(EF) nr. 1924/2006. For at påstanden skal kunne brukes, skal hver bit

sukkerfri tyggegummi inneholde

minst 20 mg karbamid. Forbrukerne skal opplyses om at tyggegummien

bør tygges i minst 20 minutter etter

inntak av mat eller drikke.

2011; 9(4):2071 1153

Tiamin Tiamin bidrar til

normal

energiomsetning



til tiamin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]



2009; 7(9):1222 21, 24, 28


nervesystemets normale funksjon


næringsmidler som minst er en kilde til tiamin i henhold til påstanden


2009; 7(9):1222 22, 27




normal psykologisk

funksjon


næringsmidler som minst er en kilde til tiamin i henhold til påstanden



1924/2006.

2010; 8(10):1755 205

Tiamin Tiamin bidrar til hjertets normale

funksjon


til tiamin i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1222 20

Vitamin A Vitamin A bidrar

til normal

omsetning av jern



til vitamin A i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]



2009; 7(9):1221 206


til å opprettholde normale

slimhinner


næringsmidler som minst er en kilde til vitamin A i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1221

2010; 8(10):1754

15, 4702


til å opprettholde

normal hud






2009; 7(9):1221

2010; 8(10):1754

15, 17, 4660,

4702


til å opprettholde normalt syn


næringsmidler som minst er en kilde til vitamin A i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1221

2010; 8(10):1754

16, 4239, 4701

Vitamin A Vitamin A bidrar til

immunsystemets

normale funksjon


til vitamin A i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1222 2011; 9(4):2021

14, 200, 1462

Vitamin A Vitamin A spiller

en rolle i







2009; 7(9):1221 14

Vitamin B12 Vitamin B12

bidrar til normal energiomsetning


næringsmidler som minst er en kilde til vitamin B12 i henhold til



(EF) nr. 1924/2006.

2009; 7(9):1223 99, 190

Vitamin B12 Vitamin B12 bidrar til

nervesystemets

normale funksjon


til vitamin B12 i henhold til



(EF) nr. 1924/2006.

2010; 8(10):4114 95, 97, 98, 100, 102, 109


bidrar til normal

homocystein-omsetning



til vitamin B12 i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ


2010; 8(10):4114 96, 103, 106


(EF) nr. 1924/2006. Vitamin B12 Vitamin B12

bidrar til normal







2010; 8(10):4114 95, 97, 98, 100,

102, 109


bidrar til normal dannelse av røde

blodlegemer


næringsmidler som minst er en kilde til vitamin B12 i henhold til



(EF) nr. 1924/2006.

2009; 7(9):1223 92, 101

Vitamin B12 Vitamin B12 bidrar til

immunsystemets

normale funksjon





(EF) nr. 1924/2006.

2009; 7(9):1223 107


bidrar til å

redusere tretthet og utmattelse





(EF) nr. 1924/2006.

2010; 8(10):4114 108

Vitamin B12 Vitamin B12 spiller en rolle i

celledelings-

prosessen





(EF) nr. 1924/2006.

2009; 7(9):1223 2010; 8(10):1756

93, 212

Vitamin B6 Vitamin B6 bidrar

til normal

cysteinsyntese



til vitamin B6 i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]



2010; 8(10):1759 4283


til normal energiomsetning


næringsmidler som minst er en kilde til vitamin B6 i henhold til påstanden



1924/2006.

2010; 8(10):1759 75, 214

Vitamin B6 Vitamin B6 bidrar til nervesystemets

normale funksjon


til vitamin B6 i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1225 66


til normal

homocystein-omsetning






2010; 8(10):1759 73, 76, 199


til normal omsetning av

protein og

glykogen





1924/2006.

2009; 7(9):1225 65, 70, 71

Vitamin B6 Vitamin B6 bidrar til normal

psykologisk

funksjon





2010; 8(10):1759 77


Vitamin B6 Vitamin B6 bidrar til normal

dannelse av røde

blodlegemer





1924/2006.

2009; 7(9):1225 67, 72, 186


til







2009; 7(9):1225 68


til å redusere tretthet og

utmattelse





1924/2006.

2010; 8(10):1759 78

Vitamin B6 Vitamin B6 bidrar til å regulere

hormonell

aktivitet





2009; 7(9):1225 69

Vitamin C Vitamin C bidrar

til å opprettholde immunsystemets

normale funksjon

under og etter intens fysisk

trening


næringsmidler som gir et daglig inntak av 200 mg vitamin C. For at

påstanden skal kunne brukes, må

forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved

daglig inntak av 200 mg i tillegg til

det anbefalte daglige inntaket av vitamin C.

2009; 7(9):1226 144


til normal kollagendannelse,

som har betydning

for blodkarenes normale funksjon


næringsmidler som minst er en kilde til vitamin C i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1226 130, 131, 149

Vitamin C Vitamin C bidrar til normal

kollagendannelse,

som har betydning for knoklenes

normale funksjon


til vitamin C i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1226 131, 149


til normal

kollagendannelse, som har betydning

for bruskens

normale funksjon



til vitamin C i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]



2009; 7(9):1226 131, 149


til normal kollagendannelse,

som har betydning

for tannkjøttets normale funksjon





1924/2006.

2009; 7(9):1226 131, 136, 149


kollagendannelse,

som har betydning for hudens

normale funksjon





1924/2006.

2009; 7(9):1226 131, 137, 149


til normal

kollagendannelse, som har betydning

for tennenes normale funksjon





2009; 7(9):1226 131, 149


1924/2006. Vitamin C Vitamin C bidrar

til normal

energiomsetning






2009; 7(9):1226

2010; 8(10):1815

135, 2334, 3196


til nervesystemets normale funksjon





1924/2006.

2009; 7(9):1226 133


psykologisk

funksjon





1924/2006.

2010; 8(10):1815 140


til






1924/2006.

2009; 7(9):1226

2010; 8(10):1815

134, 4321

Vitamin C Vitamin C bidrar til å beskytte

cellene mot

oksidativt stress





1924/2006.

2009; 7(9):1226 2010; 8(10):1815

129, 138, 143, 148, 3331


til å redusere

tretthet og utmattelse






2010; 8(10):1815 139, 2622


til å gjenoppbygge den reduserte

formen av vitamin

E





1924/2006.

2010; 8(10):1815 202

Vitamin C Vitamin C øker opptaket av jern





1924/2006.

2009; 7(9):1226 132, 147

Vitamin D Vitamin D bidrar

til normalt

opptak/utnyttelse av kalsium og

fosfor



til vitamin D i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]



2009; 7(9):1227 152, 157, 215


til normale kalsiumnivåer i

blodet


næringsmidler som minst er en kilde til vitamin D i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7(9):1227

2011; 9(6):2203

152, 157 215

Vitamin D Vitamin D bidrar til å opprettholde

normale knokler


til vitamin D i henhold til påstanden



2009; 7(9):1227 150, 151, 158, 350


Vitamin D Vitamin D bidrar til å opprettholde

normal

muskelfunksjon





1924/2006.

2010; 8(2):1468 155


til å opprettholde

normale tenner



til vitamin D i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]



2009; 7(9):1227 151, 158


til immunsystemets

normale funksjon


næringsmidler som minst er en kilde til vitamin D i henhold til påstanden



1924/2006.

2010; 8(2):1468 154, 159

Vitamin D Vitamin D spiller en rolle i

celledelings-

prosessen





2009; 7(9):1227 153

Vitamin E Vitamin E bidrar

til å beskytte cellene mot

oksidativt stress


næringsmidler som minst er en kilde til vitamin E i henhold til påstanden



1924/2006.

2010; 8(10):1816 160, 162, 1947

Vitamin K Vitamin K bidrar til normal

blodlevring


til vitamin K i henhold til påstanden



1924/2006.

2009; 7 (9):1228 124, 126

Vitamin K Vitamin K bidrar

til å opprettholde

normale knokler



til vitamin K i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]



2009; 7 (9):1228 123, 127, 128,

2879

Valnøtter Valnøtter bidrar

til å forbedre blodkarenes

elastisitet


næringsmidler som gir et daglig inntak av 30 g valnøtter. For at



daglig inntak av 30 g valnøtter.

2011; 9(4):2074 1155, 1157

Vann Vann bidrar til å opprettholde

normal fysisk og

kognitiv funksjon

For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den

gunstige virkningen oppnås ved

inntak av minst 2,0 l vann fra alle kilder per dag.


vann som er i

samsvar med direktiv

2009/54/EF

og/eller 98/83/EF

2011; 9(4):2075 1102, 1209, 1294, 1331

Vann Vann bidrar til å

opprettholde

normal regulering av kropps-

temperaturen


skal forbrukerne opplyses om at den

gunstige virkningen oppnås ved inntak av minst 2,0 l vann fra alle

kilder per dag.

Påstanden kan

brukes bare om

vann som er i samsvar med

direktiv

2009/54/EF og/eller 98/83/EF

2011; 9(4):2075 1208

Fiber fra hvetekli Fiber fra hvetekli

bidrar til å påskynde

passasjen

gjennom tarmen


næringsmidler som er rike på slike fibrer i henhold til påstanden


(EF) nr. 1924/2006. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne


2010; 8(10):1817 828, 839, 3067,

4699


virkningen oppnås ved et daglig inntak av 10 g fiber fra hvetekli.

Fiber fra hvetekli Fiber av hvetekli

bidrar til å øke avføringsvolumet


næringsmidler som er rike på slike fibrer i henhold til i påstanden


(EF) nr. 1924/2006.

2010; 8(10):1817 3066

Sink Sink bidrar til

normal syre-

baseomsetning



til sink i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN]



2009; 7(9):1229 360


normal karbohydrat-

omsetning


næringsmidler som minst er en kilde til sink i henhold til påstanden



1924/2006.

2010; 8(10):1819 382

Sink Sink bidrar til normal kognitiv

funksjon


til sink i henhold til påstanden



2009; 7(9):1229 296


normal DNA-syntese





1924/2006.

2010; 8(10):1819 292, 293, 1759

Sink Sink bidrar til normal

fruktbarhet og

reproduksjons-evne





1924/2006.

2009; 7(9):1229 297, 300


normal omsetning

av makronærings-stoffer






2010; 8(10):1819 2890


normal omsetning av fettsyrer





1924/2006.

2009; 7(9):1229 302

Sink Sink bidrar til normal omsetning

av vitamin A





1924/2006.

2009; 7(9):1229 361


normal

proteinsyntese






2010; 8(10):1819 293, 4293

Sink Sink bidrar til å

opprettholde normale knokler





1924/2006.

2009; 7(9):1229 295, 1756

Sink Sink bidrar til å Påstanden kan brukes bare om 2010; 8(10):1819 412


opprettholde normalt hår




1924/2006.

Sink Sink bidrar til å opprettholde

normale negler





1924/2006.

2010; 8(10):1819 412


opprettholde

normal hud






2010; 8(10):1819 293



testosteronnivåer i

blodet





1924/2006.

2010; 8(10):1819 301


opprettholde

normalt syn






2009; 7(9):1229 361







1924/2006.

2009; 7(9):1229 291, 1757

Sink Sink bidrar til å beskytte cellene

mot oksidativt

stress





1924/2006.

2009; 7(9):1229 294, 1758

Sink Sink spiller en

rolle i







2009; 7(9):1229 292, 293, 1759

1 Når det gjelder D-tagatose og isomaltulose, bør det stå «andre sukkerarter».

2 Når det gjelder D-tagatose og isomaltulose, bør det stå «andre sukkerarter».

Følgende forordninger legges til i avsnittet «Forordninger og vedtak i pdf» og den innledende teksten oppdateres i

samsvar med dette:


Trykk her for å lese oversettelse av forordningen:


Trykk her for å lese oversettelse av forordningen:




4. feb. Nr. 140 2013

Forskrift om endring i forskrift om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 4. februar 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.

(matloven) § 16, jf. delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIII nr. 13 (forordning (EU) nr. 221/2012 og forordning (EU) nr. 222/2012). Kunngjort 8.

februar 2013 kl. 14.45.

I

I forskrift 30. mai 2012 nr. 512 om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr gjøres følgende

endringer:

I EØS-henvisningen skal følgende tilføyes etter forordning (EU) nr. 202/2012:

forordning (EU) nr. 221/2012 og forordning (EU) nr. 222/2012.

§ 3 nye bokstaver p til q skal lyde:

p) forordning (EU) nr. 221/2012

q) forordning (EU) nr. 222/2012

II

Forskriften trer i kraft straks.

Forordninger

I tabell 1 med tillatte stoffer i konsolidert oversettelse av forordning (EU) nr. 37/2010 gjøres følgende endringer:

Tekst om klosantel erstattes med følgende tekst:

Klosantel Storfe 1 000 μg/kg

3 000 μg/kg

1 000 μg/kg

3 000 μg/kg

Muskel

Fett

Lever

Nyre

Antiparasitt

ære

legemidler/

midler mot

endoparasit

ter

Forordning

(EU) nr.

37/2010,

endret ved

forordning

(EU) nr.

221/2012

Sau 1 500 μg/kg

2 000 μg/kg

1 500 μg/kg

5 000 μg/kg

Muskel

Fett

Lever

Nyre

Storfe, sau 45 μg/kg Melk Midlertidig

MRL utløper 1.

januar 2014

Tekst om triklabendazol erstattes med følgende tekst:

Trikla-

bendazol

Summen av

ekstra-

herbare

rester som

kan bli

oksidert til

ketotri-

bendazol

Alle

drøvtyggere

225 μg/kg

100 μg/kg

250 μg/kg

150 μg/kg

Muskel

Fett

Lever

Nyre

Forordning

(EU) nr.

37/2010,

endret ved

forordning

(EU) nr.

222/2012

10 μg/kg Melk Midlertidig

MRL utløper

1. januar 2014


5. feb. Nr. 141 2013

Forskrift om endring i forskrift om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 5. februar 2013 med hjemmel i lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved

konkurs m.v. § 2 og § 10, jf. delegeringsvedtak 20. september 1985 nr. 1711. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 24 (direktiv 2008/94/EF). Kunngjort 8. februar 2013 kl. 14.45.

I

I forskrift 28. oktober 1998 nr. 999 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. gjøres følgende endringer:

§ 1–1 nr. 2 bokstav b) skal lyde:

lønn mv. til arbeidstaker som har utført arbeid i Norge for arbeidsgiver hjemmehørende i annet EØS-land, dersom

det i sistnevnte land er oppstått en situasjon som nevnt i artikkel 2 (1) i direktiv 2008/94/EF. Dekning av lønn mv.

skjer i henhold til norsk regelverk.

§ 1–2 skal lyde:

§ 1–2. Virksomhetsoverdragelse

1) Hvis virksomheten er overdratt til ny innehaver (jf. arbeidsmiljøloven kap. 16), kan arbeidstakeren likevel få

lønnsgarantidekning på vanlige vilkår frem til overdragelsestidspunktet.

2) Ved utbetaling over lønnsgarantien trer staten inn i arbeidstakernes krav mot den tidligere innehaveren og

dennes bo, jf. lønnsgarantiloven § 6. Staten kan også rette regresskrav mot den nye arbeidsgiveren, jf.

arbeidsmiljøloven § 16–2 første ledd. Fremsettelse av slikt regresskrav kan påklages etter forvaltningslovens

regler.

II


6. feb. Nr. 142 2013

Forskrift om satser for innfrakt av slakt Hjemmel: Fastsatt av Statens landbruksforvaltning 6. februar 2013 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18, forskrift 19. desember 2008 nr. 1490 om pristilskudd i landbrukssektoren § 4 og § 8 og teknisk jordbruksavtale 2012–2013 pkt. 6.6. Kunngjort 8. februar 2013

kl. 14.45.

§ 1. Formål

Forskriftens formål er å fastsette satser for transport av slaktedyr av storfe, gris, sau og geit for hhv. små og store

slakterier. Små slakterier defineres her som slakteri med slaktevolum mindre enn 1 500 tonn per år.

§ 2. Tilskuddsatser for små slakterier

Tilskuddsatsene gjelder for slakterier med slaktevolum mindre enn 1 500 tonn per år.

Små slakterier, tilskuddssats per dyr

Slakteri Gris Småfe Storfe

BERG GÅRD AS * 0,00 *

BROVOLD AS, T. 29,26 0,00 197,17

DALPRO AS * 11,41 *

FROLAND SLAKTERI AS 80,33 50,61 591,64

HANDELSHUSET OVE STORSLETT AS * 22,72 *

HURRAN VILLSAU * 90,99 *

JENS EIDE SLAKTERI AS 60,09 37,66 464,74

KÅRINGEN REINSLAKTERI * 26,85 *

NESSEBY VILLSAUPRODUKTER BA * 0,00 *

OLE RINGDAL AS 72,69 45,44 533,36

PRUGLHEI GÅRD AS 2,98 * *

RØROS SLAKTERI AS * 20,38 295,91

SLAKTHUSET EIDSMO DULLUM AS, AVD. OPPDAL * 43,38 *

SLAKTHUSET EIDSMO DULLUM AS, AVD. STJØRDAL * * 506,29

SYLTE GÅRDSSLAKTERI AS 0,00 * *

VIKJA AS * 0,00 39,79

VINJE SLAKTERI AS * 21,48 99,81

VOSS GARDSSLAKTERI AS 27,92 15,11 244,71

YTRE NORDMØRE SL. AS * * 378,85

ØRE VILTMOTTAK OG EIGEDOM BA * 39,82 489,42


* I en del kommuner er det ikke beregnet satser for innfrakt av slakt fordi det ikke er hentet dyr fra disse kommunene etter at den nye modellen for innfrakttilskudd ble tatt i bruk. Hvis det i ettertid blir leveranse fra disse kommunene, vil det bli beregnet tilskuddsatser også

her.

§ 3. Tilskuddsatser for store slakterier

Tilskuddsatsene gjelder for slakterier med slaktevolum over 1 500 tonn per år.

Store slakterier, tilskuddsats per kommune per dyr

Fylke/kommune Gris Småfe Storfe

1 ØSTFOLD

118 AREMARK 0,00 59,67 452,89

124 ASKIM 0,00 34,41 145,23

125 EIDSBERG 0,00 27,65 183,51

106 FREDRIKSTAD 0,00 55,54 298,31

101 HALDEN 0,00 44,52 361,14

138 HOBØL 0,00 0,00 0,00

111 HVALER * 60,67 404,47

119 MARKER 9,96 42,70 241,38

104 MOSS 0,00 4,33 0,00

128 RAKKESTAD 0,00 36,82 251,83

136 RYGGE 0,00 11,34 0,00

121 RØMSKOG * 21,06 *

135 RÅDE 0,00 38,72 0,00

105 SARPSBORG 0,00 42,27 280,55

127 SKIPTVET 0,00 25,69 288,86

123 SPYDEBERG 0,00 40,76 150,89

122 TRØGSTAD 14,17 28,81 137,32

137 VÅLER 0,00 40,00 0,00

2 AKERSHUS

220 ASKER 0,00 0,00 0,00

221 AURSKOG-HØLAND 0,00 0,00 0,00

219 BÆRUM 0,00 0,00 0,00

237 EIDSVOLL 0,00 0,00 0,00

229 ENEBAKK 0,00 0,00 0,00

227 FET 0,00 0,00 0,00

215 FROGN * 0,00 *

234 GJERDRUM 0,00 0,00 0,00

239 HURDAL 0,00 0,00 0,00

230 LØRENSKOG 0,00 0,00 0,00

238 NANNESTAD 0,00 0,00 0,00

236 NES 0,00 0,00 0,00

216 NESODDEN 1,92 12,69 236,32

233 NITTEDAL 0,00 0,00 0,00

217 OPPEGÅRD * 0,00 0,00

228 RÆLINGEN * 0,00 0,00

231 SKEDSMO 0,00 0,00 0,00

213 SKI 0,00 0,00 0,00

226 SØRUM 0,00 0,00 0,00

235 ULLENSAKER 0,00 0,00 0,00

211 VESTBY 0,00 0,00 0,00

214 ÅS 0,00 0,00 0,00

3 OSLO

301 OSLO 0,00 0,00 0,00

4 HEDMARK

438 ALVDAL 102,41 50,13 486,45

420 EIDSKOG 22,44 36,25 249,87

427 ELVERUM 4,77 4,85 116,42

434 ENGERDAL * 61,00 594,91

439 FOLLDAL * 52,27 322,39

423 GRUE 30,39 31,57 245,03




403 HAMAR 0,00 0,00 0,00

402 KONGSVINGER 7,87 35,15 127,18

415 LØTEN 0,00 0,00 0,00

418 NORD-ODAL 0,00 0,00 0,00

441 OS * 49,90 463,40

432 RENDALEN 92,12 62,58 688,34

412 RINGSAKER 0,00 0,00 0,00

417 STANGE 0,00 0,00 0,00

430 STOR-ELVDAL 71,91 37,02 434,00

419 SØR-ODAL 0,00 0,00 0,00

436 TOLGA 159,94 58,02 541,24

428 TRYSIL 37,93 39,43 396,84

437 TYNSET 168,98 42,74 454,63

426 VÅLER 12,86 30,45 208,75

429 ÅMOT 29,89 21,90 210,98

425 ÅSNES 33,12 23,55 250,03

5 OPPLAND

511 DOVRE 96,76 58,58 0,00

541 ETNEDAL 21,43 18,40 172,14

522 GAUSDAL 4,63 15,93 134,23

502 GJØVIK 0,00 0,00 0,00

534 GRAN 0,00 0,00 0,00

532 JEVNAKER 23,82 22,33 160,96

512 LESJA 104,01 65,02 135,34

501 LILLEHAMMER 0,00 0,00 0,00

514 LOM 58,44 45,65 168,94

533 LUNNER 0,00 0,00 0,00

542 NORD-AURDAL 46,42 0,00 0,00

516 NORD-FRON 36,06 35,59 0,00

538 NORDRE LAND 34,67 19,19 155,89

520 RINGEBU 27,39 30,51 149,98

517 SEL 64,54 45,86 0,00

513 SKJÅK 44,96 36,31 207,13

536 SØNDRE LAND 33,95 12,68 173,89

540 SØR-AURDAL 31,94 14,71 186,15

519 SØR-FRON 35,43 27,15 0,00

545 VANG 65,71 33,10 333,41

543 VESTRE SLIDRE 59,85 23,67 247,72

529 VESTRE TOTEN 0,00 0,00 0,00

515 VÅGÅ 86,49 51,73 0,00

528 ØSTRE TOTEN 0,00 0,00 0,00

521 ØYER 7,14 14,81 131,59

544 ØYSTRE SLIDRE 77,32 22,94 236,29

6 BUSKERUD

602 DRAMMEN 16,16 12,75 133,30

631 FLESBERG 21,30 51,70 289,37

615 FLÅ 54,75 13,74 164,09

617 GOL 51,05 0,00 0,00

618 HEMSEDAL 74,71 0,00 0,00

620 HOL 120,04 0,00 0,00

612 HOLE 35,88 22,78 159,69

628 HURUM 53,82 26,40 329,09

604 KONGSBERG 15,27 42,85 216,12

622 KRØDSHERAD 48,48 30,95 286,99

626 LIER 31,84 6,83 151,74

623 MODUM 50,06 37,20 261,70

625 NEDRE EIKER 40,85 17,91 286,94

616 NES 78,69 0,00 0,00




633 NORE OG UVDAL 91,22 24,03 203,61

605 RINGERIKE 24,97 23,40 194,18

632 ROLLAG 56,25 36,62 336,92

627 RØYKEN 0,00 0,00 0,00

621 SIGDAL 65,71 29,48 285,20

624 ØVRE EIKER 44,01 21,99 211,42

619 ÅL 73,95 0,00 0,00

7 VESTFOLD

719 ANDEBU 0,00 45,07 0,00

714 HOF 0,00 43,36 0,00

702 HOLMESTRAND 0,00 42,71 0,00

701 HORTEN 0,00 49,04 0,00

728 LARDAL 0,00 54,11 0,00

709 LARVIK 0,00 58,52 0,00

722 NØTTERØY 0,00 49,15 0,00

716 RE 0,00 39,97 0,00

713 SANDE 0,00 23,31 0,00

706 SANDEFJORD 0,00 56,24 0,00

720 STOKKE 0,00 57,75 0,00

711 SVELVIK 10,06 2,98 170,07

723 TJØME * 43,52 0,00

704 TØNSBERG 0,00 68,96 0,00

8 TELEMARK

814 BAMBLE 23,51 71,83 282,10

821 BØ 37,64 58,61 340,12

817 DRANGEDAL 30,13 81,14 329,93

831 FYRESDAL 101,21 111,34 798,82

827 HJARTDAL 34,34 58,52 421,36

815 KRAGERØ 23,27 75,80 238,13

829 KVITESEID 90,83 74,45 514,84

830 NISSEDAL * 113,16 470,71

819 NOME 24,47 59,74 266,61

807 NOTODDEN 46,13 47,99 265,78

805 PORSGRUNN 24,94 77,58 132,73

822 SAUHERAD 38,40 49,10 343,30

828 SELJORD 63,64 75,59 440,21

811 SILJAN 12,12 43,98 170,10

806 SKIEN 5,16 64,88 152,79

826 TINN 99,16 78,11 593,21

833 TOKKE * 82,92 667,56

834 VINJE 109,45 73,99 695,28

9 AUST-AGDER

906 ARENDAL 63,13 153,78 538,83

928 BIRKENES 97,15 125,39 818,21

938 BYGLAND 112,14 88,13 732,09

941 BYKLE * 72,37 750,38

937 EVJE OG HORNNES 86,85 89,76 527,02

919 FROLAND 62,88 159,10 602,38

911 GJERSTAD * 96,53 377,80

904 GRIMSTAD 72,10 139,18 574,79

935 IVELAND 114,45 95,68 723,33

926 LILLESAND 122,21 99,36 710,81

901 RISØR 49,68 128,47 465,90

914 TVEDESTRAND 55,36 123,39 458,59

940 VALLE * 87,11 884,41

912 VEGÅRSHEI 41,27 126,43 345,37

929 ÅMLI 62,16 132,14 529,91




10 VEST-AGDER

1027 AUDNEDAL * 56,96 456,47

1003 FARSUND 80,48 75,46 327,43

1004 FLEKKEFJORD 37,73 50,99 197,98

1034 HÆGEBOSTAD 61,89 67,13 452,62

1001 KRISTIANSAND 106,93 101,81 632,27

1037 KVINESDAL 41,55 46,17 234,50

1029 LINDESNES 57,91 85,11 395,35

1032 LYNGDAL 68,91 78,02 336,34

1002 MANDAL 72,29 89,81 467,33

1021 MARNARDAL 111,01 90,65 505,46

1046 SIRDAL 31,60 37,52 164,44

1017 SONGDALEN 96,75 110,95 551,91

1018 SØGNE 126,33 106,09 566,76

1014 VENNESLA 121,78 103,90 739,54

1026 ÅSERAL 81,29 69,95 480,79

11 ROGALAND

1114 BJERKREIM 0,00 0,00 0,00

1145 BOKN 0,00 0,00 174,07

1101 EIGERSUND 0,00 0,00 0,00

1141 FINNØY 10,08 21,97 193,97

1129 FORSAND 0,00 0,00 0,00

1122 GJESDAL 0,00 0,00 0,00

1106 HAUGESUND 0,00 0,00 0,00

1133 HJELMELAND 59,84 57,19 488,29

1119 HÅ 0,00 0,00 0,00

1149 KARMØY 9,41 19,05 159,84

1120 KLEPP 0,00 0,00 0,00

1144 KVITSØY 0,00 0,00 0,00

1112 LUND 19,33 28,34 135,32

1127 RANDABERG 0,00 0,00 0,00

1142 RENNESØY 0,00 0,00 129,71

1102 SANDNES 0,00 0,00 0,00

1135 SAUDA 16,80 28,79 204,61

1111 SOKNDAL 42,21 32,87 0,00

1124 SOLA 0,00 0,00 0,00

1103 STAVANGER 0,00 0,00 0,00

1130 STRAND 0,00 0,00 0,00

1134 SULDAL 0,00 0,00 0,00

1121 TIME 0,00 0,00 0,00

1146 TYSVÆR 0,00 0,00 0,00

1151 UTSIRA * 44,16 437,04

1160 VINDAFJORD 0,00 0,00 0,00

12 HORDALAND

1247 ASKØY 145,28 144,54 1069,03

1244 AUSTEVOLL * 88,00 756,96

1264 AUSTRHEIM * 81,74 718,09

1201 BERGEN 173,13 135,85 1086,89

1219 BØMLO 39,13 40,00 307,87

1232 EIDFJORD * 56,14 479,31

1211 ETNE 0,00 0,00 0,00

1265 FEDJE * 97,13 *

1222 FITJAR 38,23 65,23 379,47

1246 FJELL 108,22 109,26 922,95

1241 FUSA 109,61 96,88 762,55

1234 GRANVIN 90,99 86,63 681,41

1227 JONDAL * 75,31 627,47




1238 KVAM 104,59 83,87 757,66

1224 KVINNHERAD 63,63 51,39 364,66

1263 LINDÅS 81,74 75,97 627,94

1266 MASFJORDEN * 77,40 626,47

1256 MELAND * 83,42 710,98

1252 MODALEN * 50,26 624,57

1228 ODDA 15,23 46,26 294,39

1243 OS 103,24 99,72 679,67

1253 OSTERØY 137,68 124,65 1033,05

1260 RADØY 97,81 90,49 709,08

1242 SAMNANGER * 123,93 979,50

1221 STORD 50,58 57,48 361,83

1245 SUND 109,57 117,89 864,66

1216 SVEIO 0,00 0,00 0,00

1223 TYSNES * 76,63 563,90

1231 ULLENSVANG 44,05 58,56 499,27

1233 ULVIK * 74,55 703,34

1251 VAKSDAL 115,49 78,91 686,30

1235 VOSS 115,23 100,26 863,35

1259 ØYGARDEN 175,55 135,56 1176,45

14 SOGN OG FJORDANE

1428 ASKVOLL 6,01 27,60 177,88

1421 AURLAND 84,20 46,43 417,87

1418 BALESTRAND 23,07 43,51 282,41

1438 BREMANGER * 40,01 272,13

1443 EID 20,03 25,79 149,61

1429 FJALER 0,00 0,00 0,00

1401 FLORA 4,80 30,14 175,40

1432 FØRDE 0,00 0,00 0,00

1430 GAULAR 0,00 0,00 0,00

1445 GLOPPEN 14,33 19,41 147,63

1411 GULEN 79,79 54,56 467,53

1444 HORNINDAL 0,00 0,00 0,00

1413 HYLLESTAD * 33,67 277,06

1416 HØYANGER 13,18 24,09 173,21

1431 JØLSTER 0,00 0,00 0,00

1419 LEIKANGER 58,72 51,76 477,65

1426 LUSTER 63,00 44,16 455,21

1422 LÆRDAL 75,69 32,33 306,31

1433 NAUSTDAL 0,00 0,00 0,00

1441 SELJE 33,73 44,76 381,53

1420 SOGNDAL 29,72 34,47 349,82

1412 SOLUND 84,03 52,09 572,09

1449 STRYN 0,00 0,00 0,00

1417 VIK 73,04 71,70 628,70

1439 VÅGSØY * 40,32 336,27

1424 ÅRDAL * 40,57 *

15 MØRE OG ROMSDAL

1547 AUKRA 117,80 92,65 881,96

1576 AURE * 47,78 511,10

1554 AVERØY 167,52 85,20 883,17

1551 EIDE 104,63 88,79 831,75

1548 FRÆNA 95,93 74,17 704,67

1532 GISKE 91,51 90,67 744,84

1557 GJEMNES 111,15 87,30 789,11

1571 HALSA 172,71 45,82 469,54

1534 HARAM * 58,45 573,08

1517 HAREID * 73,77 476,19




1515 HERØY * 63,83 544,51

1505 KRISTIANSUND * 98,60 751,40

1545 MIDSUND * 80,35 701,93

1502 MOLDE 74,61 72,08 677,92

1543 NESSET * 79,33 753,38

1524 NORDDAL 41,33 39,33 393,52

1539 RAUMA 105,97 76,77 518,68

1567 RINDAL 120,56 25,99 311,64

1514 SANDE 60,08 57,07 515,88

1546 SANDØY * 54,01 687,34

1529 SKODJE 50,20 61,76 492,30

1573 SMØLA * 96,48 961,55

1526 STORDAL * 41,27 425,20

1525 STRANDA 25,61 27,81 253,97

1531 SULA * 40,32 622,63

1563 SUNNDAL 188,55 52,99 536,22

1566 SURNADAL 134,99 39,44 403,92

1528 SYKKYLVEN * 46,72 388,95

1560 TINGVOLL 158,09 65,58 668,32

1516 ULSTEIN 73,57 69,40 592,68

1511 VANYLVEN 36,47 45,42 385,06

1535 VESTNES 68,46 55,06 531,32

1519 VOLDA 39,43 36,89 338,41

1523 ØRSKOG * 51,67 495,11

1520 ØRSTA 38,49 46,76 364,62

1504 ÅLESUND 104,45 56,35 595,41

16 SØR-TRØNDELAG

1622 AGDENES 104,24 17,46 214,92

1627 BJUGN 51,55 34,33 408,51

1620 FRØYA * 91,12 577,59

1612 HEMNE 142,57 34,70 296,15

1617 HITRA * 62,86 531,45

1644 HOLTÅLEN * 30,80 327,89

1662 KLÆBU * 0,00 0,00

1663 MALVIK 39,31 0,00 0,00

1636 MELDAL 111,63 6,89 139,73

1653 MELHUS 79,71 0,00 0,00

1648 MIDTRE GAULDAL 77,98 0,00 0,00

1634 OPPDAL * 20,80 266,30

1638 ORKDAL 77,50 0,00 0,00

1633 OSEN * 58,73 730,29

1635 RENNEBU 100,38 11,41 170,93

1624 RISSA 41,98 28,60 236,26

1632 ROAN * 56,11 600,76

1640 RØROS * 22,24 419,96

1664 SELBU 41,43 0,00 0,00

1657 SKAUN 62,52 0,00 0,00

1613 SNILLFJORD 120,14 19,89 219,25

1601 TRONDHEIM 47,48 0,00 0,00

1665 TYDAL 65,44 28,49 302,37

1621 ØRLAND 52,43 37,96 398,95

1630 ÅFJORD 37,97 40,60 401,40

17 NORD-TRØNDELAG

1749 FLATANGER 8,18 54,40 581,66

1748 FOSNES 47,95 92,77 936,61

1717 FROSTA 18,41 18,08 93,80

1742 GRONG 24,40 65,05 706,97

1743 HØYLANDET 44,51 58,18 670,81




1756 INDERØY 0,00 23,27 253,13

1755 LEKA * 62,55 582,06

1718 LEKSVIK 31,16 34,85 323,23

1719 LEVANGER 0,00 16,87 150,50

1738 LIERNE * 88,76 907,19

1711 MERÅKER * 16,38 154,11

1725 NAMDALSEID 0,00 43,53 434,65

1703 NAMSOS 43,42 57,55 585,29

1740 NAMSSKOGAN * 38,40 498,82

1751 NÆRØY 63,02 52,72 518,09

1744 OVERHALLA 31,56 62,68 703,64

1739 RØYRVIK * 68,22 698,63

1736 SNÅSA 15,74 50,28 550,18

1702 STEINKJER 0,00 32,66 312,14

1714 STJØRDAL 20,58 0,00 0,00

1721 VERDAL 0,00 18,11 199,06

1724 VERRAN 0,00 42,83 419,55

1750 VIKNA * 55,70 599,02

18 NORDLAND

1820 ALSTAHAUG 79,55 54,94 597,90

1871 ANDØY 176,38 122,19 1254,58

1854 BALLANGEN * 63,42 527,53

1839 BEIARN 114,46 89,71 862,65

1811 BINDAL 46,89 38,84 436,02

1804 BODØ 191,71 126,70 1177,73

1813 BRØNNØY 0,00 0,00 0,00

1867 BØ * 93,65 910,25

1827 DØNNA 133,78 86,72 854,22

1853 EVENES * 37,19 360,75

1841 FAUSKE 115,86 82,52 782,90

1859 FLAKSTAD 0,00 0,00 0,00

1838 GILDESKÅL 201,25 151,73 1425,41

1825 GRANE 25,34 28,54 279,90

1866 HADSEL 70,05 52,27 533,76

1849 HAMARØY * 117,39 1137,17

1826 HATTFJELLDAL 47,62 13,89 262,05

1832 HEMNES 0,00 0,00 0,00

1818 HERØY * 71,31 711,35

1822 LEIRFJORD 28,06 31,70 269,25

1834 LURØY 94,70 66,48 634,40

1851 LØDINGEN 93,26 63,79 535,24

1837 MELØY 227,32 162,41 1573,96

1874 MOSKENES * * *

1805 NARVIK 35,38 46,52 362,89

1828 NESNA 24,32 21,38 279,36

1833 RANA 0,00 0,00 0,00

1836 RØDØY * 73,65 805,77

1856 RØST * 83,68 *

1840 SALTDAL 84,52 69,76 682,54

1870 SORTLAND 94,10 71,68 691,23

1848 STEIGEN 230,07 168,49 1647,59

1812 SØMNA 0,00 0,00 0,00

1845 SØRFOLD * 91,08 877,80

1852 TJELDSUND * 50,50 540,53

1835 TRÆNA * 67,56 0,00

1850 TYSFJORD * 95,27 917,60

1824 VEFSN 8,13 8,14 118,45

1815 VEGA 0,00 0,00 0,00

1860 VESTVÅGØY 0,00 0,00 0,00




1816 VEVELSTAD 0,00 0,00 0,00

1857 VÆRØY * * *

1865 VÅGAN * 17,43 229,36

1868 ØKSNES * 80,86 807,17

19 TROMS

1933 BALSFJORD 0,00 0,00 0,00

1922 BARDU * 0,00 0,00

1929 BERG * * *

1926 DYRØY * 12,03 161,70

1919 GRATANGEN 27,74 23,40 188,66

1917 IBESTAD * 42,04 309,50

1936 KARLSØY 87,79 78,57 653,10

1911 KVÆFJORD 91,11 69,12 713,95

1943 KVÆNANGEN 191,59 131,68 1224,67

1940 KÅFJORD 81,41 65,76 574,63

1920 LAVANGEN 42,93 14,84 263,55

1931 LENVIK 0,00 0,00 0,00

1938 LYNGEN 46,83 36,57 346,44

1924 MÅLSELV 0,00 0,00 0,00

1942 NORDREISA 1,01 86,84 829,26

1903 HARSTAD 86,87 59,14 581,26

1923 SALANGEN * 18,18 202,51

1941 SKJERVØY * 85,16 809,46

1913 SKÅNLAND * 47,07 425,50

1939 STORFJORD * 25,41 157,57

1925 SØRREISA * 0,00 0,00

1928 TORSKEN * 35,89 *

1927 TRANØY * 20,91 133,41

1902 TROMSØ 57,94 43,80 377,50

20 FINNMARK

2012 ALTA 122,80 75,55 721,95

2024 BERLEVÅG * 137,02 *

2028 BÅTSFJORD * * *

2023 GAMVIK * * *

2004 HAMMERFEST * 72,32 *

2015 HASVIK * 182,43 *

2021 KARASJOK * 0,00 0,00

2011 KAUTOKEINO * 22,20 416,87

2017 KVALSUND * 85,06 643,06

2022 LEBESBY * 140,47 1471,54

2014 LOPPA * * *

2018 MÅSØY * * *

2027 NESSEBY * 73,65 628,47

2019 NORDKAPP * * *

2020 PORSANGER * 20,76 190,30

2030 SØR-VARANGER 230,96 154,02 1437,65

2025 TANA 94,09 67,20 648,50

2003 VADSØ 157,16 106,77 1034,28

2002 VARDØ 214,82 140,87 *

* I en del kommuner er det ikke beregnet satser for innfrakt av slakt fordi det ikke er hentet dyr fra disse kommunene etter at den nye

modellen for innfrakttilskudd ble tatt i bruk. Hvis det i ettertid blir leveranse fra disse kommunene, vil det bli beregnet tilskuddsatser også her.

§ 4. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2013. Samtidig oppheves forskrift 13. juni 2012 nr. 539 om satser for innfrakt av

slakt.


7. feb. Nr. 143 2013

Forskrift om endring i forskrift om endring i forskrift om godkjenning av bil og tilhenger av bil Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 7. februar 2013 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13, § 14, § 15 og

§ 16, jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1. Kunngjort 8. februar 2013 kl. 14.45.

I

I forskrift 11. desember 2012 nr. 1193 om endring i forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og

tilhenger til bil gjøres følgende endring:

Del II annet punktum skal lyde:

Dog trer endringen i tabellens rad med nummerering 10 i kraft 7. februar 2013.

II

Endringen trer i kraft straks.

8. feb. Nr. 144 2013

Ikraftsetjing av lov 8. februar 2013 nr. 7 om endringar i kommunelova m.m. (eigenkontroll mv.) Heimel: Fastsett ved kgl.res. 8. februar 2013 med heimel i lov 8. februar 2013 nr. 7 om endringar i kommunelova m.m. (eigenkontroll mv.) del V nr. 1. Fremja av Kommunal- og regionaldepartementet. Kunngjort 8. februar 2013 kl. 14.45.

1. – – –

2. Endringane i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner § 17 nr. 2 og 3, § 29 nr. 4, §

48 nr. 5, § 50 nr. 7 bokstav b, § 65 nr. 3, § 68 nr. 5, § 71 nr. 2, § 77 nr. 8 og § 80 tek til å gjelde 1. juli 2013.

3. Endringa i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner § 77 nr. 2 tek til å gjelde 1.

november 2015.

4. Endringane i lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper § 18 tredje ledd, § 20 første og siste ledd,

§ 21 første ledd, § 22 og § 27 tek til å gjelde 1. januar 2014.

5. Endringa i lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser § 26 første ledd

tek til å gjelde 1. juli 2013.

6. Endringa i lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. § 4 andre ledd nr. 1 tek

til å gjelde 1. juli 2013.

8. feb. Nr. 145 2013

Forskrift om endring i forskrift 11. november 1983 nr. 1608 til lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens

tjenestemenn m.m. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 8. februar 2013, med hjemmel i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 1 nr. 3 og § 3C nr. 6.

Fremmet av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Kunngjort 8. februar 2013 kl. 14.45.

I

I forskrift 11. november 1983 nr. 1608 til lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. gjøres følgende

endringer:

§ 1 nr. 1 bokstav I skal lyde:

I. Eksterne medlemmer av Klagenemnden for industrielle rettigheter.

§ 13 skal lyde:

§ 13. Innleie fra bemanningsforetak. Taushetsplikt mv. i tilknytning til likebehandlingsreglene. Straff

Bemanningsforetak, innleier og tillitsvalgte har taushetsplikt om opplysninger mottatt i medhold av loven § 3C.

Opplysningene kan bare benyttes til å sikre eller undersøke overholdelse av kravet om likebehandling i loven § 3B,

eller til å oppfylle plikter etter loven § 3C.

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne bestemmelsen straffes med bøter, jf. straffeloven § 339 nr. 2.

II

Endringen i § 1 gjelder fra ikrafttredelsen av lov 22. juni 2012 nr. 58 om Patentstyret og Klagenemnda for

industrielle rettar (patentstyrelova).

§ 13 gjelder straks.


1. feb. Nr. 146 2013

Forskrift om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 1. februar 2013 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og

delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav b. Kunngjort 12. februar 2013 kl. 15.10.

1. Dispensasjon for kjøring på offentlig veg – aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt

Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger

som ikke har bruer.

Veggruppe B: Øvrige bruer med ett kjørefelt.

a) Tabell for transport hvor det kreves følge over bruer

Veggruppe A Veggruppe B

Akselavstand i meter Bk10 BkT8 Bk 8 Bk10 BkT8 Bk8

Aksellast 12 10 10 12 10 10

Aksellast Drivaksel 12 10 10 12 10 10

Boggilast 1,30–1,80 21 16 16 21 16 16

Boggilast 1,20–1,29 20 16 16 20 16 16

Trippel-

boggilast

1,30–1,801 28 24 23 26 23 20

Trippel-

boggilast

1,20–1,292 27 24 23 24 23 20

Trippel-

boggilast

Under 1,202 25 22 21 22 21 18


b) Tabell for transport uten følge over bruer

Veggruppe A Veggruppe B

Akselavstand i meter Bk10 BkT8 Bk 8 Bk10 BkT8 Bk8

Aksellast 11 9 9 11 9 9

Aksellast Drivaksel 121 9 9 121 9 9

Boggilast 1,30–1,80 211 16 16 201 14 14

Boggilast 1,20–1,29 20 16 16 19 14 14

Trippel-

boggilast

1,30–1,802 261 22 19 241 19 16

Trippel-

boggilast

1,20–1,293 24 22 19 22 19 16

Trippel-

boggilast

Under 1,203 22 20 17 20 17 14

1 12 tonn på kun en drivaksel.


c) Tabellen i bokstav a ovenfor brukes bare ved utstedelse av tidsbegrenset dispensasjon. Ved utstedelse av

dispensasjon uten tidsbegrensning, blankettene 219–2 (321) og 219–3 (322), brukes tabellen i bokstav b.

d) Totalvekttabell

Totalvekten blir beregnet etter den totale akselavstand og etter de innbyrdes akselavstander i de enkelte

akselkombinasjoner.

For transporter hvor det kreves følge over bruer kan totalvekten beregnes ved å gange med forholdstallene

1,6 for veger i Veggruppe A

1,3 for veger i Veggruppe B.

For transport av udelbart gods uten følge over bruer kan totalvekten beregnes ved å gange med forholdstallene

1,3 for veger i Veggruppe A

1,2 for veger i Veggruppe B.

De utregnede verdier for totalvekten forhøyes til nærmeste hele tonn. Aksellasten forhøyes til nærmeste 100 kg.

Ved større akselavstand enn 16 m regnes den totalvekten som svarer til 16 m.


Totalvekttabell

Bk10 BkT8 Bk8 Bk6

Akselavstand i meter 50 42 39 31,5 27,5

1,81–2,50 18,2 18,2 18,0 14,5 10,5

2,51–2,60 18,4 18,4 18,0 14,6 10,6

2,61–2,80 18,8 18,8 18,0 14,9 10,9

2,81–3,00 19,3 19,3 18,0 15,2 11,2

3,01–3,20 19,8 19,8 18,0 15,5 11,5

3,21–3,40 20,2 20,2 20,2 15,9 11,9

3,41–3,60 20,7 20,7 20,7 16,2 12,2

3,61–3,80 21,1 21,1 21,1 16,5 12,5

3,81–4,00 21,6 21,6 21,6 16,8 12,8

4,01–4,20 22,1 22,1 22,1 17,1 13,1

4,21–4,40 22,5 22,5 22,5 17,4 13,4

4,41–4,60 23,0 23,0 23,0 17,7 13,7

4,61–4,80 23,4 23,4 23,4 18,0 14,0

4,81–5,00 23,9 23,9 23,9 18,3 14,3

5,01–5,20 24,4 24,4 24,4 18,6 14,6

5,21–5,40 24,8 24,8 24,8 19,0 15,0

5,41–5,60 25,3 25,3 25,3 19,3 15,3

5,61–5,80 25,7 25,7 25,7 19,6 15,6

5,81–6,00 26,2 26,2 26,2 19,9 15,9

6,01–6,20 26,7 26,7 26,7 20,2 16,2

6,21–6,40 27,1 27,1 27,1 20,5 16,5

6,41–6,60 27,6 27,6 27,6 20,8 16,8

6,61–6,80 28,0 28,0 28,0 21,1 17,1

6,81–7,00 28,5 28,5 28,5 21,4 17,4

7,01–7,20 29,0 28,8 28,8 21,7 17,7

7,21–7,40 29,5 29,1 29,1 22,1 18,1

7,41–7,60 30,0 29,4 29,4 22,4 18,4

7,61–7,80 30,5 29,7 29,7 22,7 18,7

7,81–8,00 31,0 30,0 30,0 23,0 19,0

8,01–8,20 31,5 30,3 30,3 23,3 19,3

8,21–8,40 32,0 30,6 30,6 23,5 19,5

8,41–8,60 32,5 30,9 30,9 23,8 19,8

8,61–8,80 33,0 31,2 31,2 24,0 20,0

8,81–9,00 33,5 31,5 31,5 24,3 20,3

9,01–9,20 34,0 31,8 31,8 24,5 20,5

9,21–9,40 34,5 32,1 32,1 24,8 20,8

9,41–9,60 35,0 32,4 32,4 25,0 21,0

9,61–9,80 35,5 32,7 32,7 25,3 21,3

9,81–10,00 36,0 33,0 33,0 25,5 21,5

10,01–10,20 36,5 33,3 33,3 25,8 21,8

10,21–10,40 37,0 33,6 33,6 26,0 22,0

10,41–10,60 37,5 33,9 33,9 26,3 22,3

10,61–10,80 38,0 34,2 34,2 26,5 22,5

10,81–11,00 38,5 34,5 34,5 26,8 22,8

11,01–11,20 39,0 34,8 34,8 27,0 23,0

11,21–11,40 39,5 35,1 35,1 27,3 23,3

11,41–11,60 40,0 35,4 35,4 27,5 23,5

11,61–11,80 40,5 35,7 35,7 27,8 23,8

11,81–12,00 41,0 36,0 36,0 28,0 24,0

12,01–12,20 41,5 36,3 36,2 28,2 24,2

12,21–12,40 42,0 36,6 36,3 28,4 24,4

12,41–12,60 42,5 36,9 36,5 28,5 24,5

12,61–12,80 43,0 37,2 36,6 28,7 24,7

12,81–13,00 43,5 37,5 36,8 28,9 24,9

13,01–13,20 44,0 37,8 36,9 29,1 25,1

13,21–13,40 44,5 38,1 37,1 29,2 25,2

13,41–13,60 45,0 38,4 37,2 29,4 25,4

13,61–13,80 45,5 38,7 37,4 29,6 25,6

13,81–14,00 46,0 39,0 37,5 29,8 25,8


Bk10 BkT8 Bk8 Bk6

Akselavstand i meter 50 42 39 31,5 27,5

14,01–14,20 46,5 39,3 37,7 29,9 25,9

14,21–14,40 47,0 39,6 37,8 30,1 26,1

14,41–14,60 47,5 39,9 38,0 30,3 26,3

14,61–14,80 48,0 40,2 38,1 30,5 26,5

14,81–15,00 48,5 40,5 38,3 30,6 26,6

15,01–15,20 49,0 40,8 38,4 30,8 26,8

15,21–15,40 49,5 41,1 38,6 31,0 27,0

15,41–15,60 50,0 41,4 38,7 31,2 27,2

15,61–15,80 50,0 41,7 38,9 31,3 27,3

15,81–16,00 50,0 42,0 39,0 31,5 27,5

e) Flere enn tre etterfølgende aksler

Lasten av akselkombinasjon med flere enn tre etterfølgende aksler med innbyrdes avstander 1,20 m eller mer og

av vogntoget som helhet skal hver for seg og samlet regnes ut etter de regler om totalvekt som er angitt i bokstav d

ovenfor.

Dersom de etterfølgende aksler har innbyrdes avstand 1,20–1,80 m, må ingen av aksellastene overstige 1/3 av

angitt trippelboggilast for vegstrekningens bruksklasse i tabellene i bokstav a–b ovenfor.

2. Større lengde og bredde for offentlig veg enn tillatt etter vedlegg 1

a) Største lengder og bredder for dispensasjon uten tidsbegrensning etter forskrift om bruk av kjøretøy § 5–6 nr. 1.

Gjelder ikke veggruppe IKKE.

Motorvogn/vogntogtype Med gods Uten gods

Lengde

m

Bredde

m

Lengde

m

Bredde

m

Trekkbil med plattformtilhenger som har fem eller

flere aksler med lik avstand mellom akslene, beregnet

på spesielt tungt, udelbart gods (f.eks. transformator)

20 3,25 20 3,00

Trekkbil med svanehalssemitrailer med styrbar aksel

på semitraileren

20 25 20 3,00

Trekkbil med svanehalssemitrailer uten styrbar aksel

på semitraileren

20 3,25 17,50 3,00

Motorredskap 14 3,25

b) Største lengder og bredder for kjøring med motorredskap eller transport av ett udelbart kolli uten dispensasjon

etter forskrift om bruk av kjøretøy § 5–7. Gjelder ikke veggruppe IKKE.

Motorvogn/vogntogtype Med gods Uten gods

Lengde m

m

Bredde

m

Lengde

m

Bredde

m

Trekkbil med plattformtilhenger som har fem eller

flere aksler med lik avstand mellom akslene, beregnet

på spesielt tungt, udelbart gods (f.eks. transformator)

20 3,25 20 3,00

Trekkbil med svanehalssemitrailer med styrbar aksel

på semitraileren

20 3,25 20 3,00

Trekkbil med svanehalssemitrailer uten styrbar aksel

på semitraileren

20 3,25 17,50 3,00

Motorredskap 14 3,25

Trekkbil med uttrekkbar tilhenger beregnet på transport

av langt, udelbart gods

20 2,55 18,75 2,55

Trekkbil med vanlig semitrailer 20 3,25 17,50 2,55

Lastebil med slep- eller påhengsvogn 19,50 3,25 19,50 2,55

Motorvogn 12 3,25 12 2,55

3. Krav til transport med lengde mer enn 2 m over det som er tillatt etter vedlegg 1 og med større bredde

enn 2,60 m

a) Følgende generelle krav gjelder:


– Kjøringen må ikke foregå fredag mellom kl. 1500–2400, eller fra kl. 0600 lørdag eller hverdag før helligdag

eller offentlig høytidsdag til kl. 2400 søndag, helligdag eller offentlig høytidsdag. Politiet kan i særlig tilfelle

gjøre unntak fra disse bestemmelsene.

– Kjøringen må heller ikke foregå på sted med stor rushtrafikk mellom kl. 0700–0900 eller mellom kl. 1500–

1800.

– Kjøringen skal fortrinnsvis foregå i dagslys. I særlig tilfelle kan politiet påby kjøring i et annet tidsrom.

– Motorvogn eller vogntog skal være utstyrt med minst en varsellykt som gir blinkende gult lys til alle sider når

bredden er over 2,60 m.

b) Når lengden er over 6 m mer enn tillatt etter vedlegg 1, eller bredden er over 3 m, gjelder dessuten følgende:

– Transporten skal følges av ledsagerkjøretøy. Antallet fastsettes ved utstedelse av dispensasjon.

– Transportøren må skaffe til veie ledsagerkjøretøy. Til ledsaging kan bare nyttes personbil eller varebil.

– Vogntog og ledsagerkjøretøy skal være utstyrt med minst en varsellykt som gir blinkende gult lys til alle sider.

– Merking av utstikkende gods og bruk av skilt på vogntog og ledsagerkjøretøy skal være i samsvar med

bestemmelsene i forskrift om bruk av kjøretøy § 3–4.

– Politiet bestemmer om det på grunn av trafikkforholdene, transportens størrelse mv. skal lede eller overvåke

transporten.

– Transportøren må kontakte politiet for mulig avtale om politiledsaging.

4. Vegliste riksveger

Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller

veger som ikke har bruer.

Veggruppe B: Øvrige bruer med ett kjørefelt.

Veggruppe IKKE: Veger som det må søkes dispensasjon for i hvert enkelt tilfelle.

Østfold

Riks-

veg

nr.

Bruksklasse Veggruppe Generelt

tillatt

vogntog-

lengde

meter

E6 Riksgrensen/Svinesund–Akershus gr./Smørbekk Bk10 A 19,50

E6 Arm til Moss lufthavn Rygge Bk10 A 19,50

E18 Riksgrensen/Ørje–Akershus gr./Brekke Bk10 A 19,50

19 Patterød X E6/Rv. 120–Moss fk. Bk10 A 19,50

21 Svinesundparken X E6–Halden X Rv. 22 Bk10 A 19,50

22 Bergenhus X Rv. 111–Akershus gr./Krokedal Bk10 A 19,50

110 Jonsten X E6/Fv. 118–Rakkestadsvingen X Rv. 111 Bk10 A 19,50

111 Rakkestadsvingen X Rv. 110–Bergenshus X Rv. 22/Fv. 124 Bk10 A 19,50

111 Øra–Rakkestadsvingen X Rv. 110 Bk10 A 19,50

Akershus

Riks-

veg

nr.


tillatt

vogntog-

lengde

meter

E6 Østfold gr./Smørbekk–Oslo gr./Myrer Bk10 A 19,50

E6 Oslo gr./Tangerud–Hedmark gr./Budalen Bk10 A 19,50

E16 Kjørbo X E18–Buskerud gr./Sollihøgda Bk10 A 19,50

E16 Oppland gr./Leirsjøen–Lundbykrysset X E6 Bk10 A 19,50

E16 Skibakk X E6/Fv. 452–Hedmark gr./Dysterud Bk10 A 19,50

E18 Østfold gr./Brekka–Oslo gr./Mastemyr Bk10 A 19,50

E18 Oslo gr./Lysaker bru–Buskerud gr./Padderudvann Bk10 A 19,50

4 Oslo gr./Gjelleråsen–Oppland gr./Varpet Bk10 A 19,50

22 Hvam X E6–Østfold gr./Krokedal Bk10 A 19,50

23 Vassum X E6–Buskerud gr./Oslofjorden Bk10 A 19,50

120 Mosesvingen X Rv. 22–Skedsmovollen X E6 Bk10 A 19,50

150 Oslo gr./Granfosstunnelen–Lysaker X E18 Bk10 A 19,50

159 Oslo gr./Robsrudenga X E6–Tangen nord X Rv. 22 Bk10 A 19,50


Riks-

veg

nr.


tillatt

vogntog-

lengde

meter

159 Arm X R159–X Fv. 352 Solheimsvn (Robsrudenga) Bk10 A 19,50

163 Oslo gr./Tangerud sør–Robsrud vest X Rv. 159 Bk10 A 19,50

Oslo

Riks-

veg

nr.


tillatt

vogntog-

lengde

meter

E6 Akershus gr./Åsland–Ryen Bk10 A 19,50

E6 Ryen–Akershus gr./Tangerud Bk10 A 19,50

E6 Arm X E6 rkj. Ryen–X 190 Gamlebyen (Svartdalstunnelen) Bk10 A 19,50

E6 Alnabru X E6–Sørenga X E18 Bk10 A 19,50

E18 Akershus gr./Mastemyr–Akershus gr./Lysaker bru Bk10 A 19,50

E18 Arm til Vippetangen via Skippergata og Akershusstranda Bk10 A 19,50

E18 Vaterland X rv. 162–Bispelokket X E18 Bk10 A 19,50

4 Sinsen S V rkj. Fagerheimgt–Sinsenkysset Bk10 IKKE 19,50

4 Sinsenkrysset–Akershus/Gjelleråsen Bk10 A 19,50

150 «Ring 3» Hovin X E6–Akershus gr./Granfosstunnelen Bk10 A 19,50

159 Karihaugen X E6–Akershus gr./Robsrudenga Bk10 A 19,50

162 «Ring 1» Vaterland øst X Rv. 4–Filipstad X E18 Bk10 IKKE 19,50

163 Økern vest X Rv. 150–Akershus gr./Tangerud Bk10 A 19,50

191 Trosterud X E6–Nylandskrysset X Rv. 163 Bk10 A 19,50

191 Arm X 191 Kjelsrud–Alna (Alfasetvn til Terminalområdet) Bk10 A 19,50

Hedmark

Riks-

veg

nr.


tillatt

vogntog-

lengde

meter

E6 Akershus gr./Budalen–Oppland gr./Mjøsbrua Bk10 A 19,50

E6 Arm til Brumunddal sentrum (Nils Amblisv.) Bk10 A 19,50

E16 Akershus gr./Dysterud–Riksgrensen/Riksåsen Bk10 A 19,50

2 Elverum–Riksgrense Magnor Bk10 A 19,50

3 Kolomoen X E6–X pv. til Åstdalen Bk10 A 19,50

3 X pv. til Åstdalen Åsta bru S–X pv. Åsta bru N Bk10 A 19,50

3 X pv. Åsta bru N–X pv. til Estenvollan Bk10 A 19,50

3 X pv. til Estenvollan–X pv. til Bjørkeng Bk10 A 19,50

3 X pv. til Bjørkeng–Sør-Trøndelag gr./Gardli Bk10 A 19,50

3 Arm til Alvdal sentrum (Steia) Bk10 A 19,50

25 Hamar X Fv. 222–Ånestad X Rv. 3 Bk10 A 19,50

25 Terningmoen X Rv. 3–Riksgrensen/Bergulvkjølen Bk10 A 19,50

Oppland

Riks-

veg

nr.


tillatt

vogntog-

lengde

meter

E6 Hedmark gr./Mjøsbrua–Sør-Trøndelag gr./Grønbakken Bk10 A 19,50

E6 Mesnadalsarmen til Fv. 213 Lillehammer S Bk10 A 19,50

E6 Arm til Fv. 213 Sannom, Lillehammer N Bk10 A 19,50

E16 Buskerud gr./Begnadalen–Sogn og Fjordane gr./Fossebakken Bk 10 A 19,50

E16 Buskerud gr./Eggemoen–Sand X Rv. 4 Bk10 A 19,50


Riks-

veg

nr.


tillatt

vogntog-

lengde

meter

E16 Grulikrysset X Rv. 4–Akershus gr./Leirsjøen Bk10 A 19,50

E136 Dombås krk. X E6–Møre og Romsdal gr./Bjørnekleiv Bk10 A 19,50

4 Akershus gr./Varpet–Mjøsbrua vest X E6 Bk10 A 19,50

15 Otta bru X E6–Sogn og Fjordane gr./Oppljostunnelen Bk10 A 19,50

Buskerud

Riks-

veg

nr.


tillatt

vogntog-

lengde

meter

E16 Akershus gr.–Oppland gr./Begnadalen Bk10 A 19,50

E18 Akershus gr.–Vestfold gr. Bk10 A 19,50

E134 Bangeløkka–Telemark gr. Bk10 A 19,50

7 Ve–Hordaland gr. Bk10 A 19,50

23 Akershus gr. Oslofjordtunnelen–Kjellstad Bk10 A 19,50

35 Haug (Langebru)–X Hellefossvn. v/Hokksund bru sør Bk10 A 19,50

35 X Hellefossvn.–Hokksund bru–Lerberg Bk10 IKKE 19,50

35 Lerberg–Styggedal/X E16 Bk10 A 19,50

35 Styggedal–Hønefoss sentrum; Omkjøring: via E16/armer Rv.

35

Bk10 IKKE 19,50

35 Styggedal/X E16–Nymoen–Hov–Oppland gr. Bk10 A 19,50

52 Gol Vest–Sogn og Fjordane gr. Bk10 A 19,50

282 Bangeløkka X E18/E134–X kommunal veg til Holmen kai Bk10 A 19,50

282 Holmen bru S–Holmen bru N (Bragernesløpet)1 Bk10 IKKE 19,50

282 X rkj. ved Holmen bru–Brakerøya Bk10 A 19,50

1 For totalvekt over 50 tonn: Omkjøring via E18 Motorvegbrua.

Vestfold

Riks-

veg

nr.


tillatt

vogntog-

lengde

meter

E18 Buskerud grense–Solum Telemark grense Bk10 A 19,50

E18 Fokserød X E18–Sandefjord lufthavn Torp Bk10 A 19,50

19 Horten ferje–Undrumsdal X E18 Bk10 A 19,50

40 Revet Larvik ferje–Bommestad X E18 Bk10 A 19,50

Telemark

Riks-

veg

nr.


tillatt

vogntog-

lengde

meter

E18 Vestfold gr.–Aust-Agder gr. Bk10 A 19,50

E134 Buskerud gr.–Hordaland gr. Bk10 A 19,50

9 Aust-Agder gr.–X E134 (Haukeli) Bk10 A 19,50

36 X E18 (Skjelsvik)–X E134 (Seljord) Bk10 A 19,50

41 Aust-Agder gr.–X E134 (Brunkeberg) unntatt Karlsrud-

Sundet (Sundebrui)

Bk10 Bk10 A B 19,50 19,50

354 Rugtvedt (X E18)–X Tangenvg (Breviksterminalen) Bk10 A 19,50


Aust-Agder

Riks-

veg

nr.


tillatt

vogntog-

lengde

meter

E18 Telemark grense–Vest-Agder grense Bk10 A 19,50

9 Vest-Agder gr.–Telemark gr. Bk10 A 19,50

41 Vest-Agder gr.–Telemark gr. Bk10 A 19,50

420 Øygardsdalen X Fv. 420–Vest-Agder gr. Bk10 A 19,50

Vest-Agder

Riks-

veg

nr.


tillatt

vogntog-

lengde

meter

E18 Aust-Agder gr.–Kristiansand Bk10 A 19,50

E39 Kristiansand–Rogaland gr. Bk10 A 19,50

9 Kristiansand–Aust-Agder gr. Bk10 A 19,50

41 Timenes X E18–Aust-Agder gr. Bk10 A 19,50

420 Aust-Agder gr.–Dyreparken Bk10 A 19,50

451 Kryss Rv. 41–Kjevik flyplass Bk10 A 19,50

Rogaland

Riks-

veg

nr.


tillatt

vogntog-

lengde

meter

E39 Vest-Agder gr./Uran–Bue X Fv. 504 Bk10 A 19,50

E39 Bue X Fv. 504–Stavanger–Mortavika fk. Bk10 A 19,50

E39 Arsvågen fk.–Hordland gr./Fjon Bk10 A 19,50

E39 Hinna X Rv. 510–Boganes X Rv. 44 Bk10 A 19,50

E39 Våland sør X E39–Kiellandsmyr X Rv. 509 Bk10 A 19,50

E39 Arm Mortavika P-plass Bk10 A 19,50

E39 Arm Arsvågen P-plass Bk10 A 19,50

E39 Bue X Fv. 504–Stavanger–Mortavika fk. Bk10 A 19,50

E134 Hordaland gr./Fikse–Haugesund sør X Rv. 47 Bk10 A 19,50

13 Hove X E39–Hogstadkrossen Bk10 A 19,50

13 Hogstadkrossen–Ims–Høle krk. X Kv. Omkjøring vogntog:

Fv. 316 Vatnekrossen–Hommeland og Fv. 508 Hommeland–

Høle

T8 IKKE 12,40

13 Høle krk. X kv.–Lauvvuk fk.–Oanes fk.–Torgerkrossen X

Rv. 13

Bk10 A 19,50

13 Torgerkrossen X Rv. 13–Hjelmeland–Hordaland

gr./Uføreberget

Bk10 IKKE 19,50

42 Helleland X E39–Egersund stasjon X Rv. 44 Bk10 A 19,50

44 Jernbanevn X Rv. 42–Jærvn X Rv. 502 Bk10 A 19,50

44 Skjæveland X Fv. 325–Soma X E39 Bk10 A 19,50

44 Rampe fra Diagonalen–Rkj. Boganesvn

47 Nygård X Rv. 518–Haugesund X E134 Bk10 A 19,50

47 Nygård X Rv. 47–Husøy hamneterminal Bk10 A 19,50

502 Eie bru X Rv. 44–Eigersund ferjeterminal Bk10 A 19,50

509 Stangeland X Rv. 509–Soma X E39 Bk10 A 19,50

509 Sømmevågen øst–Sundekrossen–Kiellandsmyr X E39 Bk10 A 19,50

509 Sømmevågen X Rv. 509–Stavanger lufthavn Bk10 A 19,50

510 Sømmevågen øst X Rv. 509–Hinna X E39 Bk10 A 19,50

518 Nygård X Rv. 47–Helganes flyplass Bk10 A 19,50


Hordaland

Riks-

veg

nr.


tillatt

vogntog-

lengde

meter

E16 Sogn og Fjordane gr./Gudvangen–Voss nord X Rv. 13 Bk10 A 19,50

E16 Voss nord X Rv. 13–Vågsbotn X E39 Bk10 A 19,50

E16 Nygårdstangen X E39–Vestre Strømkai X Fv. 585 Bk10 A 19,50

E16 arm Sivle X E16–Stalheim/Brekke X E16 (Stalheimskleiva) Bk10 IKKE 12,40

E16 Arm Bergen busstasjon–Bergen jb.st. Bk10 A 19,50

E16 Arm til Permanenten Bk10 A 19,50

E16 Arm Pauls krk. X Rv. 555–Permanenten øst Bk10 A 19,50

E39 Rogaland gr./Fjon–Sandvikvåg fk.–Haljem fk.–Vågsbotn Bk10 A 19,50

E39 Vågsbotn–Knarvik Bk10 A 19,50

E39 Knarvik–Sogn og Fjordane gr./Jernfjell Bk10 A 19,50

E39 Meatjønn aust X E39–Skjersholmane fk. Bk10 A 19,50

E134 Telemark gr./Ståvatn–Jøsendal X Rv. 13 Bk10 IKKE 19,50

E134 Jøsendal X Rv. 13–Rogaland gr./Fikse Bk10 A 19,50

E134 Haukeli X E134–Midtlæger X E134 Bk10 IKKE 12,40

E134 Austmannali X E134–Nyastøl X E134 Bk10 IKKE 12,40

E134 Hordaland br.st.–Seljestadjuv X E134 Bk10 IKKE 12,40

E134 Langebø sør X E134–Rullestadvatnet X E134 Bk10 IKKE 19,50

E134 Åkrafjordtunet X arm–Tjelmeland nord X kv. Bk10 IKKE 19,50

7 Buskerud gr./Halne–Brimnes fk.–Bruravik fk.–Granvin X

Rv. 13

Bk10 A 19,50

13 Rogaland gr./Uføreberget–Horda X E134 Bk10 IKKE 19,50

13 Jøsendal X E134–Brimnes X Rv. 7 Bk10 A 19,50

13 Granvin X Fv. 7–Voss nord X E16 Bk10 A 19,50

13 Vinje X E16–Voss fjellandsby Bk10 A 19,50

13 Voss fjellandsby X Rv. 13–Sogn og fjordane gr./Vikafjell Bk10 IKKE 19,50

13 Kinsarvik X Rv. 13–Kinsarvik fk. Bk10 A 19,50

13 Brynagjelet X Rv. 13–Sverresplass X E16 Bk10 A 19,50

555 Nygårdstangen X E39–Beinastaden X Fv. 561 Bk10 A 19,50

555 Arm Nygårdstunnel–Dokkeskjærskaien Bk10 A 19,50

555 Dokkeskjærskaien–Jekteviken X Fv. 555 Bk10 A 19,50

555 Arm Puddefjordbrua–Dokkeskjærskaien Bk10 A 19,50

555 Arm Bjørndalsøyra X Fv. 558–Loddefjord N X Fv. 197 Bk10 A 19,50

555 Arm til Sartor terminal Bk10 A 19,50

562 Nøstebryggen fk.–X Rv. 555 Nøstet Bk10 A 19,50

580 Hopskrysset X E39–Flesland Bk10 A 19,50

Sogn og Fjordane

Riks-

veg

nr.


tillatt

vogntog-

lengde

meter

E16 Oppland gr./Fossebakken–Hordaland gr./Gudvangen Bk10 A 19,50

E39 Hordaland gr./Jernfjell–Oppedal fk.–Lavik fk.–Anda fk.–

Lote fk.–Møre og Romsdal gr./Alflotevatnet

Bk10 A 19,50

5 Håbakken X E16–Fodnes fk.–Manheller fk. Fugleskjærskaia

Florø

Bk10 A 19,50

5 Kaupangsenteret X Rv. 5–Kaupanger fk. Bk10 A 19,50

5 Lærdalsøyri X Rv. 5–Lærdal fk. Bk10 A 19,50

13 Hordaland gr./Vikafjellet–Vangsnes fk.–Hella fk. Bk10 IKKE 19,50

15 Oppland gr./Oppljostunnelen–Måløy sør X Rv. 617 Bk10 A 19,50

52 Buskerud gr./Eldrehaugen–Borlaug X E16 Bk10 A 19,50

55 Stedje rundkjøring X Rv. 5 (Sogndal)–Hella fk.–Dragsvik fk. Bk10 A 19,50

616 Måløy nord X Rv. 617–Port Måløy hamn Bk10 A 19,50

617 Måløy sør X Rv. 15–Måløy nord X Rv. 616 Bk10 A 19,50


Møre og Romsdal

Riks-

veg

nr.


tillatt

vogntog-

lengde

meter

E39 Sogn og Fjordane gr.–Folkestad Bk10 A 19,50

E39 Volda fk.–Sør-Trøndelag gr. Bk10 A 19,50

E39 Arm Brastad–Skorgeneset Bk10 A 19,50

E39 Arm til Molde lufthavn. Årø Bk10 A 19,50

E136 Oppland gr.–Spjelkavika Bk10 A 19,50

E136 Spjelkavika–Skutvika Bk10 A 19,50

70 Sør-Trøndelag–Sunndalsøra–Tingvoll–Øygarden–Bergsøya–

Kristiansund

Bk10 A 19,50

658 Ålesund aust–Ålesund lufthavn Bk10 A 19,50

658 Arm til Flatholmen Bk10 A 19,50

681 Arm til Kvernberget lufthavn Bk10 A 19,50

Sør-Trøndelag

Riks-

veg

nr.


tillatt

vogntog-

lengde

meter

E6 Oppland grense–Støren X F30 Bk10 A 19,50

E6 Støren X F30–Nord-Trøndelag grense Bk10 A 19,50

E6 Olav Trygvassonsgt.–Sentralstasjon Bk10 A 19,50

E6 Bakke bru V–Brattørbrua Bk10 A 19,50

E6 Brattørbrua Bk6 Ikke 19,50

E6 Brattørbrua–Brattøra Tollbua Bk10 A 19,50

E6 Sentralstasjon–Gryta X 706 Bk10 A 19,50

E6 Sluppen S–Nidelv bru Ø Bk10 A 19,50

E39 Klett X E6–Forve X F470 Bk10 A 19,50

E39 Forve X F470–Møre og Romsdal grense/Engdalen Bk10 A 19,50

3 Hedmark grense–Ulsberg X E6 Bk10 A 19,50

70 Oppdal X E6–Møre og Romsdal gr./Gråura Bk10 A 19,50

706 Fossestuvegen X F902–Rotvoll rundkj. Bk10 A 19,50

706 Steinberget rundkj.–Ilaparken rundkj. Bk10 A 19,50

706 Sluppen bru Bk10 Ikke 19,50

706 Sluppen bru–Sluppenvegen Ø X E6 Bk10 A 19,50

706 Pirbrua V rundkj.–X Dyre Halses gate Bk10 A 19,50

706 Havnegata n rundkj.–NSB rampe Bk10 A 19,50

Nord-Trøndelag

Riks-

veg

nr.


tillatt

vogntog-

lengde

meter

E6 Sør-Trøndelag grense–Stjørdal–Skogn–Vekset X Fv. 763 Bk10 A 19,50

E6 Vekset X Fv. 763–Nordland grense Bk10 B 19,50

E6 Arm Vist–Gevika Bk10 A 19,50

E14 Stjørdal X E6–riksgrense Sverige Bk10 A 19,50


Nordland

Riks-

veg

nr.


tillatt

vogntog-

lengde

meter

E6 Nord-Trøndelag gr./Smalvatnet–Mo i Rana X E12 Bk10 A 19,50

E6 Mo i Rana X E12–Rognan Bk10 A 19,50

E6 Rognan–Troms gr./Gratangseidet Bk10 A 19,50

E6 Arm Båfjellmo bru X arm–Båfjellmo bru X 73 Bk10 A 19,50

E6 Arm Mobekk bru X kv.–Mo jernbanest. Bk10 A 19,50

E6 Arm Fauske st. Bk10 A 19,50

E6 Arm Fauske nord–Fauske godst. X kv. Bk10 A 19,50

E6 Arm Fagerneskaia Bk10 A 19,50

E6 Arm Narvik–Narvik st. Bk10 A 19,50

E10 Riksgrense Bjørnfjell–Kåkern X Fv. 810 Bk10 A 19,50

E10 Kåkern X Fv. 810–Å parkeringsplass Bk10 B 19,50

E10 Arm Osan fk. Bk10 A 19,50

E10 Arm Moskenes fk. Bk10 A 19,50

E12 Tverrånes X E6–Umbukta riksgrense Bk10 A 19,50

12 Tverrånes X E6–Vikaåsen–Toranes kai Bk10 A 19,50

73 Båfjellmo X E6–Hattfjelldal Bk10 A 19,50

73 Hattfjelldal–riksgrense Krutvatn Bk10 B 19,50

77 Storjord X E6–riksgrense Graddis Bk10 A 19,50

80 Fauske rkj. X E6–Bodø lufthavn Bk10 A 19,50

80 Arm Vågan fk. Bk10 A 19,50

80 Stormyra X R80–jernbanest.–Bodø fk. Bk10 A 19,50

85 Bogvika X E6–Sortland nord Bk10 A 19,50

827 Sommerset X E6–Sætran X E6 Bk10 A 19,50

833 Nautå bru X E10–Evenes flyplass Bk10 A 19,50

Troms

Riks-

veg

nr.


tillatt

vogntog-

lengde

meter

E6 Nordland gr./Gratangseid–Finnmark gr./Alteidet Bk10 A 19,50

E8 Riksgrense Galgujavri–Tomasjord X F53 Bk10 A 19,50

E8 Arm til Olderbakken X E6 Bk10 A 19,50

E8 Arm Sandvikeid–Ramfjordnes BkT8 A 19,50

E8 Arm Tromsdalen–Ishavskatedralen Bk10 A 19,50

E8 Arm Tromsdalen X E8 arm–Tromsdalen X E8 Bk10 A 19,50

E10 Nordland gr./Langvatnet–Nordland gr./Higravfjorden Bk10 A 19,50

E10 Arm til Lilleng fk. Bk10 A 19,50

E10 Arm til Steinsland fk. Bk10 A 19,50

83 Kjeldsundbr V X 83–Sama rkj. F867/F83 Bk10 A 19,50

85 Gullesfjordbotn X E10–Nordland gr. Bk10 A 19,50

853 Andselv X E6–Bardufoss lufthavn Bk10 A 19,50

862 X E8–Trømsø lufthavn Bk10 A 19,50

Finnmark

Riks-

veg

nr.


tillatt

vogntog-

lengde

meter

E6 Troms gr./Alteidet–Kirkenes nye kai Bk10 A 19,50

E6 Tana bru Bk10 B 19,50

E6 Arm Altagårdsskog–Bukta ds-kai Bk10 A 19,50


Riks-

veg

nr.


tillatt

vogntog-

lengde

meter

E69 Olderfjord X E6–Honningsvåg fk. Bk10 A 19,50

E75 Riksgrense Finland/Utsjoki–Vardø ds-kai Bk10 A 19,50

E75 Samelandsbrua Bk10 B 19,50

E75 Arm Vadsø gravpl. X E6–Vadsø ds-kai Bk10 A 19,50

E105 Bjørkheim X E6–Storskog tollstasjon Bk10 A 19,50

92 Riksgrense Karigasniemi–Gievdneguoikka X 93 Bk10 A 19,50

93 Gakori X E6–riksgrense Kivilompolo Bk10 A 19,50

94 Skaidi X E6–Hammerfest kai Bk10 A 19,50

881 Elvebakken X E6–Alta lufthavn Bk10 A 19,50

887 Høybuktmoen V X E6–Kirkenes lufthavn Bk10 A 19,50

892 Lakselv kryss X E6/98–Banak flyplass Bk10 A 19,50

893 Nedre Neiden X E6–riksgrense Neiden Bk10 A 19,50

5. Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 1. februar 2012 nr. 117 om nærmere vilkår for

dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon.

1. feb. Nr. 147 2013

Forskrift om endring i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 1. februar 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.

(matloven) § 9, § 16 og § 17 jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzy forordning (EU) nr. 322/2012, forordning (EU) nr. 441/2012 og forordning (EU) nr. 473/2012. Kunngjort 12. februar 2013 kl. 15.10.

I

I forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer gjøres følgende

endringer:

I hjemmelsfeltet tilføyes henvisning til EØS-avtalen vedlegg II, kap. XII

– nr. 54zzy (forordning 396/2005/EF) tilføyes: forordning (EU) nr. 322/2012, forordning (EU) nr. 441/2012 og

forordning (EU) nr. 473/2012.

I § 1

– nr. 54zzy (forordning 396/2005/EF) tilføyes: forordning (EU) nr. 322/2012, forordning (EU) nr. 441/2012 og


II


Forordninger


Innledningen til forordning (EF) nr. 396/2005 skal lyde:


Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 178/2006, forordning (EF) nr. 149/2008, forordning (EF) nr.

260/2008, forordning (EF) nr. 839/2008), forordning (EF) nr 256/2009, forordning (EF) nr. 822/2009, forordning

(EF) nr 1050/2009, forordning (EF) nr. 1097/ 2009, forordning (EU) nr. 304/2010, forordning (EU) nr. 459/2010,

forordning (EU) nr. 600/2010, forordning (EU) nr. 750/2010, forordning (EU) nr. 765/2010, forordning (EU) nr.

893/2010, forordning (EU) nr. 310/2011, forordning (EU) nr. 460/2011, forordning (EU) nr. 508/2011, forordning

(EU) nr. 520/2011, forordning (EU) nr. 524/2011, forordning (EU) nr. 559/2011, forordning (EU) nr. 812/2011,


322/2012, forordning (EU) nr. 441/2012 og forordning (EU) nr. 473/2012. Endringsforordningene er ikke

innarbeidet i grunnforordningen, men gjengis nedenfor.

I konsolideringsoversikten tilføyes følgende:

► M25 Forordning (EU) nr. 322/2012


► M26 Forordning (EU) nr. 441/2012

► M27 Forordning (EU) nr. 473/2012.

Etter beskrivelse av M24 settes inn:

M25 Endring av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 vedlegg II og vedlegg III med hensyn til

grenseverdier for restmengder av plantevernmidler i eller på visse produkter.

M26 Endring av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 vedlegg II og vedlegg III med hensyn til

grenseverdier for restmengder av plantevernmidler i eller på visse produkter.

M27 Endring av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 vedlegg III med hensyn til grenseverdier for

restmengder av plantevernmidler i eller på visse produkter.

I oversikten over forordninger i pdf tilføyes følgende i kronologisk rekkefølge:

Se her for å lese forordning (EU) nr. 322/2012:



2. feb. Nr. 148 2013

Forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 2. februar 2013 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og

byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 22–5, § 23–8 og § 24–2. Kunngjort 12. februar 2013 kl. 15.10.

I

I forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak (byggesaksforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 9–1 tredje ledd skal lyde:

Sentral godkjenning for ansvarsrett er frivillig for ansvarlig søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende.

§ 9–1 fjerde ledd oppheves.

§ 9–1 nåværende femte og sjette ledd blir fjerde og femte ledd.

§ 14–7 tredje ledd nåværende bokstav e blir bokstav d.

§ 14–7 fjerde ledd nåværende bokstav e blir bokstav d.

§ 14–7 siste ledd skal lyde:

Kontrollen av prosjekteringen etter tredje ledd bokstav b og c og utførelsen etter fjerde ledd bokstav b, skal

tilpasses den dokumenterte kvalitetssikringen. Ved godt gjennomført og dokumentert kvalitetssikring, kan kontrollen

av prosjekteringen og utførelsen forenkles.

§ 14–10 skal lyde:

Der det etter denne forskrift § 20–2 første ledd tredje punktum er gitt sentral godkjenning for ansvarlig

kontrollerende, kan godkjenningen søkes forlenget med varighet frem til 1. januar 2014.


Før pålegg etter § 19–5 gis, skal eier eller den ansvarlige gis varsel på minst 3 uker til å uttale seg. I varselet skal

det fremgå hvilke forhold pålegget vil inneholde og hvordan pålegget skal etterkommes.


Hvis det er fare for at bygning som nevnt i § 19–1 kan bli skadet ved brann, hærverk eller lignende, eller forfallet

av slike eller andre grunner er kommet så langt at bygningen ikke kan reddes dersom det ikke gripes inn umiddelbart,

kan kommunen gi eier eller den ansvarlige pålegg om umiddelbare sikringstiltak for å avverge skade eller ytterligere

forfall. Slikt pålegg kan gis uten forhåndsvarsel.





II


4. feb. Nr. 149 2013

Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 4. februar 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16, forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen § 98, lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges

økonomiske sone § 4 og § 6 og forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk

havn § 14. Kunngjort 12. februar 2013 kl. 15.10.

I

I forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen gjøres følgende endringer:

§ 7 annet ledd (endret) skal lyde:

Uten hinder av forbudet i første ledd er det tillatt å bruke slitematter, rundstropper, forsterkningsnett og fløytkuler

dersom disse er utformet og montert slik som fastsatt i § 8, § 9 og § 10.

§ 8 overskriften (endret) skal lyde:

Slitematte og fløytkuler

§ 8 annet ledd (nytt) skal lyde:

Det er tillatt å feste fløytkuler på inn- eller utsiden av trålposen for å kompensere for forventet negativ oppdrift.

Kulene skal festes med festepunkter i posens lengderetning (N-retning). På småmasket trål skal kulene festes til

slitenett/forsterkningsnett. Det skal være minst 2 meter, målt på strukket lin, mellom hver fløytkule. Hver fløytkule

kan være maksimum 11 tommer i diameter.

§ 30 (endret) skal lyde:

§ 30. Rapportering ved fiske med faststående redskap og fløytline

Fartøy som driver fiske med faststående redskap og fløytline nord for 62° N utenfor grunnlinjene, fartøy som

driver garnfiske etter blåkveite nord for 62° N og fartøy som driver garnfiske etter breiflabb skal rapportere til

Kystvaktsentralen (tlf. 07611) om følgende:

a) setting av redskap, og

b) opphaling av redskap ved avslutning av fisket.

Spesifikasjonen «Utforming og innmontering av snurrevadpose med kvadratiske masker» (Vedlegg 1) som vist til i §

3 nr. 1 bokstav b (endret) skal lyde:

Vedlegg 1. Spesifikasjoner for utforming og montering av kvadratmaskepose for snurrevad

Innledning

En snurrevadpose med kvadratiske masker kan enten være en to- eller firepanels pose. En topanelspose består av

to identiske panel – et overpanel og et underpanel. En firepanelspose består av identiske over- og underpanel samt to

kileformete sidepanel. Det er valgfritt hvorvidt en vil bruke to- eller firepanelsposer.

Forpart

I fremste del av snurrevadposen skal det monteres en forlengelse med vanlige masker i polyetylen (PE), og med

fri lengde over 5 masker. Trådtykkelse velges fritt. Forlengelsen skal ha en minimum maskevidde på 130 mm, og

kan ha en omkrets på 80 til 120 frie masker. Maskene i forlengelsens bakpart skal maskebindes mot

kvadratmaskeseksjonen, og maskene i forlengelsen skal fordeles jevnt over hele kvadratmaskeposens omkrets (kiler

inkludert).

Sammenføyningen mellom posens forlengelse (forpart) og resten av redskapen kan skje ved maskebinding eller

ved at tau tres gjennom maskene i sammenføyningen. Ved forskjell i antall masker foran/bak sammenføyningen, skal

overskytende masker fordeles jevnt over hele omkretsen, uavhengig om det maskebindes eller benyttes tau. Dersom

det benyttes tau, skal tauets lengde være minimum 70 % av strak omkrets av forlengelsen.

Seksjon med kvadratiske masker

Panel med kvadratiske masker skal lages av flettet knuteløst nett av enten polyamid (PA), polyetylen (PE),

polypropylen (PP), eller polyester (PES). Minimum maskevidde i denne seksjonen skal være 125 mm. Det skal

benyttes enkel flettet tråd med tykkelse på opp til 7,5 mm for maskevidder mellom 125 og 145 mm. Ved

maskevidder fra og med 145 mm og oppover kan det benyttes enkel flettet tråd med tykkelse på opptil 11mm. Over-

og underpanelet skal hver for seg ha en lengde på minimum 12,5 meter, og en bredde på minimum 2,5 meter og

maksimum 4 meter.

Uavhengig av kvadratmaskepanelenes lengde og bredde målt i meter, skal


– over- og underpanelet av kvadratmasker være like i lengde og bredde,

– maskevidden være den samme i over og underpanelet,

– bredde på kvadratmaskepanelet i over- og underpanelet i form av «frie» masker være det samme i hele

panelenes lengde.

Panelet med kvadratiske masker lages ved at nettet skjæres stolperett (AB-kutt), og sammenføyes med forpart og

løft slik at stolpene kun går på tvers av og langs av posen (se figur I). Dersom seksjonen av kvadratmasker til over-

og underpanelet lages av et sammenhengende nettstykke, skal det lages en «falsk» leis bestående av to stolper i

tverretningen slik at posen får to like panel. Samtlige stolperekker som går på tvers av posen skal danne

sammenhengende hele sirkler, det vil si at stolpene ligger overfor hverandre i sideleisen.

Løft

I bakkant av seksjon med kvadratiske masker skal det monteres et løft/pumpeskjørt. Maskevidden skal være

minimum 130 mm. Under fiske skal løftet snøres sammen maksimum 30 cm bak sammenføyning mellom

kvadratmaskeseksjon og løft. Løftets eller pumpeskjørtets bakkant skal være åpent under fiske.

Utforming av løft/løft med innmontert presenning/pumpeskjørt samt maskevidde tilpasses fartøyets behov, fri

utforming.

Firepanels snurrevadposer

Firepanels snurrevadposer skal ha samme over- og underpanel som topanels snurrevadposer, men skal i tillegg ha

sidepanel mellom over- og underpanel, ett på hver side av posen. Posen skal bestå av A) forpart med sidepanel B)

seksjon med kvadratiske masker med kileformete sidepanel og C), løft som beskrevet under og illustrert i figur 2.

Kileformet sidepanel

Sidepanelene består av to deler; A) en del som inngår i den rettskårne forparten som skal ha samme lengde som

snurrevadposens forpart, og som ikke nødvendig vis må være adskilt fra forpartens over- og underpanel med leiser,

og B) et kileformet panel som skal ha samme totale lengde som seksjon med kvadratiske masker. Kilens forpart skal

lages av samme nett-type som forpart i over/underpanel og ha en bredde på maksimum 25 masker og maksimum 21

«frie» masker, det vil si at det må tas inn minimum to masker i hver leis når sidepanelene sammenføyes med over-

og underpanelet. Den kileformete delen av sidepanelet skal være laget av vanlige masker (diamantmasker) i knute

eller knuteløst lin, med minimum maskevidde på 130 mm, og fritt valg med hensyn trådtykkelse.

Kilens bredde i bakkant skal være totalt 4 masker og 1 eller ingen «frie» masker. Kilen avsluttes jevnt med og i

bakkant av seksjon med kvadratmasker. Her settes det et kraftig bendsel som innbefatter alle tre panelene på hver

side (over to stolper fra overpanel pluss de siste fire maskene i sidepanelet pluss to stolper fra underpanelet).

Figur

II


5. feb. Nr. 150 2013

Forskrift om endring i forskrift om kontroll med, overvåkning av bluetongue og restriksjoner på

forflytning av dyr som er mottakelige for bluetongue Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 5. februar 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 12, § 13 og § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 3.2 nr. 40 (forordning (EU) nr. 456/2012). Kunngjort 12. februar 2013 kl. 15.10.

I

I forskrift 30. april 2008 nr. 416 om kontroll med, overvåkning av bluetongue og restriksjoner på forflytning av

dyr som er mottakelige for bluetongue gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet tilføyes forordning (EU) nr. 456/2012 etter forordning (EU) nr. 648/2011.

I § 1 første ledd tilføyes i siste del av parentesen: forordning (EU) nr. 456/2012.

II


Forordninger

I den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 1266/2007 gjøres følgende endringer:



Innledningsteksten skal lyde:


Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 289/2008, forordning (EF) nr. 384/2008, forordning (EF) nr.

394/2008, forordning (EF) nr. 708/2008, forordning (EF) nr. 1108/2008, forordning (EF) nr. 1304/2008, forordning

(EF) nr. 123/2009, forordning (EF) nr. 789/2009, forordning (EF) nr. 1156/2009, forordning (EU) nr. 1142/2010,

forordning (EU) nr. 648/2011 og forordning (EU) nr. 456/2012. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer

og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll I til avtalen og

avtalen for øvrig er innarbeidet nedenfor.


► M12 Forordning (EU) nr. 456/2012.

Artikkel 4 skal lyde:

► M12

Artikkel 4

Programmer for overvåking av bluetongue

EØS-statene skal gjennomføre følgende programmer i samsvar med minstekravene i vedlegg I.

◄ M12

Artikkel 5 slettes.

► M12

◄ M12

Artikkel 6 nr. 2 skal lyde:

► M12

Før EFTA-statene fatter en beslutning om å fjerne et epidemiologisk relevant geografisk område fra en

restriksjonssone, skal de forelegge ESA opplysninger som underbygger at det ikke har forekommet bluetongue-virus

i dette området i en periode på to år, herunder i to hele vektoraktivitetsperioder etter at programmet for overvåking er

gjennomført i henhold til punkt 3 i vedlegg I.

◄ M12

Artikkel 7 nr. 2a skal lyde:

► M12

2a. EØS-statene kan avgrense et epidemiologisk relevant geografisk område i en restriksjonssone som et

«foreløpig sykdomsfritt område», forutsatt at det ved overvåking i samsvar med vedlegg I nr. 3 er påvist at denne

delen av restriksjonssonen har vært fritt for den bestemte serotypen eller kombinasjonen av serotyper av bluetongue-

viruset i ett år, herunder en hel sesong med smittebæreraktivitet.

En EFTA-stat som har til hensikt å avgrense en restriksjonssone eller en del av en restriksjonssone som et

«foreløpig sykdomsfritt område», skal underrette ESA om dette. Meldingen skal følges av opplysningene nevnt i

vedlegg I nr. 3.

Kommisjonen skal gjennom Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen underrette EØS-statene om

listen over «foreløpig sykdomsfrie områder».

Forflytning av dyr innenfor samme restriksjonssone, fra et område der samme serotype eller serotyper av

bluetongue-viruset forekommer, til en del av den samme restriksjonssonen som er avgrenset som et «foreløpig

sykdomsfritt område», kan bare tillates dersom:

a) dyrene oppfyller vilkårene i vedlegg III, eller

b) dyrene oppfyller andre tilfredsstillende dyrehelsegarantier på grunnlag av et positivt resultat av en

risikovurdering av tiltak mot spredning av bluetongue-viruset og beskyttelse mot angrep fra smittebærere, som

kreves av vedkommende myndighet på opprinnelsesstedet og er godkjent av vedkommende myndighet på

bestemmelsesstedet, før dyrene forflyttes, eller

c) dyrene er beregnet på umiddelbar slakting.

◄ M12

Artikkel 8 nr. 5 skal lyde:

► M12

Opplysninger om de utpekte slakteriene skal gjøres tilgjengelige for de øvrige EØS-statene og for offentligheten.

◄ M12

Artikkel 9 skal lyde:

► M12


Artikkel 9

Ytterligere vilkår for transitt av dyr

1. Vedkommende myndighet skal tillate transitt av dyr forutsatt at:

a) de benyttede transportmidlene behandles med godkjente insektmidler og/eller repellenter etter grundig

rengjøring og desinfisering på lastestedet. Denne behandlingen skal i alle tilfeller foretas før dyrene forlater

eller kommer inn i restriksjonssonen,

b) dyrene er beskyttet mot angrep fra smittebærere på en virksomhet beskyttet mot smittebærere i samsvar med

kriteriene fastsatt i vedlegg II, når det er avsatt en hviletid på mer enn en dag ved en kontrollstasjon under

forflytningen gjennom en restriksjonssone.

2. Nr. 1 i denne artikkel får ikke anvendelse dersom transitten foregår:

a) utelukkende fra eller gjennom epidemiologisk relevante geografiske områder i restriksjonssonen i den

smittebærerfrie sesongen fastsatt i samsvar med vedlegg V, eller

b) fra eller gjennom deler av restriksjonssonen som er avgrenset som et «foreløpig sykdomsfritt område» i

samsvar med artikkel 7 nr. 2a.

3. For de dyrene som er nevnt i nr. 1 i denne artikkel, skal følgende ordlyd tilføyes i tilsvarende

helsesertifikater som er fastsatt i direktiv 64/432/EØF, direktiv 91/68/EØF og direktiv 92/65/EØF, eller som er nevnt

i vedtak 93/444/EØF: «Behandlet med insektmiddel/repellent ... (navn på produkt) ... (dato) i samsvar med artikkel 9

i forordning (EF) nr. 1266/2007».

◄ M12

Artikkel 9a slettes.

► M12

◄ M12

Vedlegg I skal lyde:

► M12 Vedlegg I

Minstekrav til programmer for overvåking av bluetongue (som nevnt i artikkel 4)

1. Alminnelige krav

Programmer for overvåking av bluetongue skal ha som mål:

a) å påvise eventuelle forekomster av bluetongue-viruset og

b) eventuelt å påvise at visse serotyper av dette viruset ikke forekommer i en medlemsstat eller

et epidemiologisk relevant geografisk område, eller

c) å fastsette den smittebærerfrie sesongen (entomologisk overvåking).

Den geografiske referanseenheten for overvåking av bluetongue skal avgrenses med et rutenett

på ca. 45 × 45 km (omkring 2 000 km2 ) med mindre særlige miljøforhold berettiger en annen

størrelse.

Dersom det er relevant, kan EØS-statene også bruke «region» som definert i artikkel 2 nr. 2

bokstav p) i direktiv 64/432/EØF, eller regionene definert i vedlegg X til kommisjonsvedtak

2005/176/EF om fastsetjing av rapporteringsform og kodar for melding av dyresjukdommar i

medhald av rådsdirektiv 82/894/EØF, som geografisk referanseenhet i forbindelse med

overvåkingen.

2. Programmer for overvåking av bluetongue med sikte på å påvise eventuelle forekomster av

bluetongue-viruset

Programmer for overvåking av bluetongue med sikte på å påvise eventuelle forekomster av

bluetongue-viruset skal minst omfatte passiv klinisk overvåking og aktiv laboratoriebasert

overvåking.

2.1. Passiv klinisk overvåking skal bestå av et formelt og korrekt dokumentert løpende system som har

som mål å påvise og undersøke mistanker om bluetongue, herunder et system for tidlig varsling

for å rapportere om mistenkelige tilfeller. Eiere eller røktere og veterinærer skal omgående

rapportere enhver mistanke til vedkommende myndighet.

2.2. Aktiv laboratoriebasert overvåking skal bestå av et årlig program som minst omfatter enten

serologisk/virologisk overvåking med kontrolldyr, serologiske/virologiske undersøkelser eller

målrettet risikobasert overvåking, eller som omfatter en kombinasjon av flere av disse.

– Prøvetaking kan gjennomføres med forhåndsfastsatte mellomrom gjennom hele året, men

skal gjennomføres minst én gang i året, i den perioden som det er størst mulighet for å

påvise infeksjon eller serokonvertering.

– Programmene for overvåking av bluetongue skal utformes slik at det tas prøver fra

mottakelige dyr (dvs. ikke-vaksinerte dyr som har vært utsatt for den mulige smittebæreren)

som er representative for sammensetningen av populasjonen av mottakelige arter i det

epidemiologisk relevante geografiske området.


– Prøveantallet skal beregnes for å påvise en egnet antatt prevalens (på grunnlag av den kjente

risikoen for målpopulasjonen) med et konfidensintervall på 95 % i populasjonen av

mottakelige arter i det aktuelle epidemiologisk relevante geografiske området. Dersom det

ikke foreligger vitenskapelige opplysninger om forventet prevalens hos målpopulasjonen,

skal prøveantallet beregnes for å påvise en prevalens på 20 %.

– Dersom prøvene ikke kommer fra enkeltdyr, skal prøveantallet tilpasses følsomheten ved de

diagnostiske metodene som anvendes.

– Laboratoriebasert overvåking skal utformes slik at positive kartleggingsforsøk etterfølges av

spesifikke serologiske/virologiske prøver rettet mot serotypen eller -typene av bluetongue

som forventes å forekomme i det epidemiologisk relevante geografiske området, som er

nødvendige for å fastslå hvilken spesifikk serotype som forekommer.

3. Programmer for overvåking av bluetongue med sikte på å påvise fravær av visse serotyper av

bluetongue-viruset i en medlemsstat eller et epidemiologisk relevant geografisk område

Programmer for overvåking av bluetongue med sikte på å påvise at bluetongue-viruset ikke

forekommer skal oppfylle vilkårene fastsatt i nr. 2.1 og 2.2. Prøveantallet som brukes i den aktive

laboratoriebaserte overvåkingen, skal beregnes for å påvise en prevalens på 5 % med et

konfidensintervall på 95 %. Dessuten gjelder følgende:

a) EØS-stater som har til hensikt å fjerne et epidemiologisk relevant geografisk område fra en

restriksjonssone som nevnt i artikkel 6 nr. 2, må påvise at området har vært fritt for

bluetongue-viruset i minst to år, herunder to sesonger med smittebæreraktivitet.

EFTA-statene skal framlegge for ESA relevante historiske epidemiologiske

opplysninger om det overvåkingsprogrammet som er iverksatt, og de årlige resultatene av

programmet i de siste tre årene, herunder minst:

i) en beskrivelse av de undersøkelsene som pågår, og av typen diagnoseprøver som

utføres (ELISA, serumnøytralisasjon, PCR, virusisolasjon),

ii) hvilke arter det er tatt prøver av, og antall prøver som er tatt per mottakelig dyreart.

Dersom det er brukt serumblandinger, skal det opplyses om anslått antall dyr som

svarer til de undersøkte blandingene,

iii) prøvenes geografiske fordeling,

iv) hyppigheten av og tidspunktene for prøvetakingen,

v) antall positive resultater etter dyreart og geografisk plassering.

b) EØS-stater som har til hensikt å avgrense et «foreløpig sykdomsfritt område» som nevnt i

artikkel 7 nr. 2a, skal påvise at området har vært fritt for bluetongue-viruset i minst ett år,

herunder en sesong med smittebæreraktivitet.

EFTA-statene skal framlegge for ESA relevante historiske epidemiologiske

opplysninger om det overvåkingsprogrammet som er iverksatt, og de årlige resultatene av

programmet i de siste to årene, herunder minst opplysningene fastsatt i bokstav a) punkt i)–

v).

4. Programmer for overvåking av bluetongue med sikte på å fastsette den smittebærerfrie sesongen

(entomologisk overvåking)

Entomologisk overvåking for å fastsette den smittebærerfrie sesongen, som nevnt i vedlegg V,

skal oppfylle følgende krav:

a) Den skal minst bestå av et aktivt årlig program for å fange smittebærere ved hjelp av fast

oppsatte sugefeller, slik at bestandsdynamikken for smittebæreren kan kartlegges.

b) Det skal brukes sugefeller med ultrafiolett lys i samsvar med forhåndsfastsatte protokoller.

Fellene skal være i funksjon hele natten med en hyppighet på minst:

– én natt per uke i måneden før den forventede begynnelsen og i måneden før den

forventede slutten av den smittebærerfrie sesongen,

– én natt per måned i den smittebærerfrie sesongen.

Brukshyppigheten for sugefellene kan endres på grunnlag av de opplysningene som

framkommer i løpet av de tre første årene fellene er i bruk,

c) Minst én sugefelle skal plasseres i hvert epidemiologisk relevant område i hele det området

som er fritt for bluetongue i bestemte sesonger. En andel av knotten som samles inn i

sugefellene, skal sendes til et spesialisert laboratorium som kan telle og identifisere de

mistenkte artene av smittebærere.

◄ M12


Vedlegg II skal lyde:

► M12 Vedlegg II

Kriterier for «virksomheter beskyttet mot smittebærere» (som nevnt i avsnitt A nr. 2–4, avsnitt B bokstav

b) og avsnitt C nr. 2 bokstav b) i vedlegg III)

1. En virksomhet beskyttet mot smittebærere skal minst oppfylle følgende krav:

a) Den skal ha egnede fysiske hindre ved innganger og utganger.

b) For å holde smittebærere ute skal alle åpninger til virksomheten være utstyrt med netting med passende

maskestørrelse, som regelmessig skal impregneres med et godkjent insektmiddel i samsvar med

produsentens anvisninger.

c) Smittebærere skal overvåkes inne på og omkring virksomheten.

d) Det skal treffes tiltak for å begrense eller fjerne yngleplasser for smittebærere i nærheten av

virksomheten.

e) Det skal foreligge standardiserte framgangsmåter for drift av virksomheten og transport av dyr til

lastestedet, herunder beskrivelser av reserve- og alarmsystemer.

2. Vedkommende myndighet skal godkjenne en virksomhet som beskyttet mot smittebærere dersom kriteriene i

nr. 1 er oppfylt. Den skal med passende hyppighet, men minst tre ganger i den påkrevde beskyttelsesperioden

(ved begynnelsen, i løpet av og ved slutten av perioden), kontrollere virkningen av tiltakene som er truffet, ved

hjelp av en smittebærerfelle plassert inne på virksomheten.

◄ M12

I vedlegg III avsnitt A gjøres følgende endringer:

I nr. 2 skal første ledd lyde:

► M12

Dyrene har inntil avsendelsen vært beskyttet mot angrep fra smittebærere på en virksomhet beskyttet mot

smittebærere i samsvar med kriteriene fastsatt i vedlegg III, i minst 60 dager før avsendelsesdatoen.

◄ M12


► M12

Dyrene har inntil avsendelsen vært holdt i et område som er fritt for bluetongue i bestemte sesonger, i den

smittebærerfrie sesongen fastsatt i samsvar med vedlegg V, eller har i minst 28 dager vært beskyttet mot angrep fra

smittebærere på en virksomhet beskyttet mot smittebærere i samsvar med kriteriene fastsatt i vedlegg II, og har i

dette tidsrommet med negativt resultat gjennomgått en serologisk undersøkelse for påvisning av antistoffer mot

bluetongue-virusgruppen i samsvar med OIEs håndbok for landdyr, som er utført på prøver som er tatt fra disse

dyrene minst 28 dager etter startdatoen for tidsrommet med beskyttelse mot angrep fra smittebærere eller for den

smittebærerfrie sesongen.

◄ M12


► M12

Dyrene har inntil avsendelsen vært holdt i et område som er fritt for bluetongue i bestemte sesonger, i den

smittebærerfrie sesongen fastsatt i samsvar med vedlegg V, eller har i minst 14 dager vært beskyttet mot angrep fra

smittebærere på en virksomhet beskyttet mot smittebærere i samsvar med kriteriene fastsatt i vedlegg II, og har i

dette tidsrommet med negativt resultat gjennomgått en undersøkelse for påvisning av det sykdomsframkallende

stoffet i samsvar med OIEs håndbok for landdyr, som er utført på prøver som er tatt fra disse dyrene minst 14 dager

etter startdatoen for tidsrommet med beskyttelse mot angrep fra smittebærere eller for den smittebærerfrie sesongen.

◄ M12

Nr. 5 skal lyde:

► M12

5) Dyrene er vaksinert mot den eller de serotypene som forekommer eller kan antas å forekomme i et

epidemiologisk relevant geografisk opprinnelsesområde, dyrene er fortsatt omfattet av den immunitetsperioden

som garanteres i spesifikasjonene for vaksinen, og dyrene oppfyller minst ett av følgende vilkår:

a) De er blitt vaksinert over 60 dager før datoen for forflytningen.

b) De er blitt vaksinert med en inaktivert vaksine senest innen det antallet dager som kreves for at

immunbeskyttelsen skal begynne å virke i henhold til spesifikasjonene for vaksinen, og har med negativt

resultat gjennomgått en prøve for identifisering av det sykdomsframkallende stoffet i samsvar med OIEs

håndbok for landdyr, utført minst 14 dager etter at immunbeskyttelsen skal begynne å virke i henhold til

spesifikasjonene for vaksinen.

c) De er blitt vaksinert tidligere og er blitt revaksinert med en inaktivert vaksine innenfor den

immunitetsperioden som garanteres i spesifikasjonene for vaksinen.


d) De er i den smittebærerfrie sesongen fastsatt i samsvar med vedlegg V blitt holdt i et område som er fritt

for bluetongue i bestemte sesonger, siden fødselen eller i minst 60 dager før vaksinasjonsdatoen, og de

er blitt vaksinert med en inaktivert vaksine senest innen det antallet dager som i henhold til

spesifikasjonene for vaksinen kreves for at immunbeskyttelsen skal begynne å virke.

For dyr omhandlet i dette nummer som er beregnet på handel innenfor Unionen, skal følgende ordlyd

tilføyes i de relevante helsesertifikatene fastsatt i direktiv 64/432/EØF, direktiv 91/68/EØF og direktiv

92/65/EØF:

«Dyr vaksinert mot bluetongue, serotype(r) ... (angi serotype(r)) med ... (vaksinens navn) med en

inaktivert/modifisert levende vaksine (angi det som passer) i samsvar med avsnitt A nr. 5 i vedlegg III til

forordning (EF) nr. 1266/2007».

◄ M12

I nr. 6 skal innledningen lyde:

► M12

6) Dyrene er alltid blitt holdt i et epidemiologisk relevant geografisk opprinnelsesområde der høyst én serotype

har forekommet, forekommer eller kan antas å forekomme, og:

◄ M12

I nr. 7 skal innledningen lyde:

► M12

7) Dyrene har med positivt resultat gjennomgått to egnede serologiske prøver i samsvar med OIEs håndbok for

landdyr som kan påvise spesifikke antistoffer mot alle serotyper av bluetongue-viruset som forekommer eller

kan antas å forekomme i det epidemiologisk relevante geografiske opprinnelsesområdet, og:

◄ M12

Nr 7. tredje ledd skal lyde:

► M12

For drektige dyr som forflyttes fra en restriksjonssone for serotype 8 av bluetongue-viruset, skal minst ett av

vilkårene fastsatt i nr. 5, 6 og 7 være oppfylt før sædoverføring eller paring, eller vilkåret fastsatt i nr. 3 skal være

oppfylt. Dersom det foretas en serologisk prøve som fastsatt i nr. 3, skal prøven foretas tidligst sju dager før datoen

for forflytning.

◄ M12

Vedlegg III avsnitt B bokstav b) skal lyde:

► M12

b) De har vært beskyttet mot angrep fra smittebærere på en virksomhet beskyttet mot smittebærere i samsvar med

kriteriene fastsatt i vedlegg II, i minst 60 dager før oppsamlingen av sæd begynte, og under innsamlingen.

◄ M12

Vedlegg III avsnitt C nr. 2 bokstav b) skal lyde:

► M12

b) De har vært beskyttet mot angrep fra smittebærere på en virksomhet beskyttet mot smittebærere i samsvar med

kriteriene fastsatt i vedlegg II, i minst 60 dager før oppsamlingen av embryoer/egg begynte, og under

innsamlingen.

◄ M12

I vedlegg V skal overskriften lyde:

► M12 Vedlegg V

Kriterier for fastsettelse av den smittebærerfrie sesongen (nevnt i artikkel 9 nr. 2)

◄ M12

Helt til slutt i forskriften, etter forordning (EU) nr. 648/2011, settes forordning (EU) nr. 456/2012 inn:


For å lese forordning (EU) nr. 456/2012 se her: Uoffisiell versjon.

5. feb. Nr. 151 2013

Forskrift om endring i forskrift om bruk av sorteringsristsystem i fiske med stormasket trål Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 5. februar 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16, lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4, forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i



sjøen § 98, forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14, forskrift 3. juni 1977 nr. 6 om fiskevernsone ved Svalbard § 3, forskrift 21. september 1994 nr. 881 om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske

i fiskevernsonen ved Svalbard § 6a, lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4, forskrift 28. april 1978 nr. 20 om regulering av fiske og fangst mv. i

Svalbards territorialfarvann og indre farvann § 1 og forskrift 21. september 1994 nr. 882 om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann § 6a. Kunngjort 12. februar 2013 kl. 15.10.

I

I forskrift 20. desember 2010 nr. 1786 om bruk av sorteringsristsystem i fiske med stormasket trål gjøres

følgende endringer:

§ 13 fjerde ledd (endret) skal lyde:

For å holde sorteringsristsystemet i rett posisjon skal det på hver side monteres en 7 mm stålkjetting som festes

med GM-lås til sorteringsristens eller sorteringsristkassettens øvre fremre hjørner og i sideleisen (sammenføyning

mellom overpanelet og underpanelet) bak risten som vist på figurene 1, 2 og 9 i vedlegg 3. I stedet for stålkjetting

kan det benyttes et tau av typen Dynex, Spectra eller tilsvarende.

§ 14 bokstav b første ledd (endret) skal lyde:

Nettseksjonen hvor sorteringsristen eller sorteringsristkassetten, løftepanelet, ledepanelet og

støttekjettingene/støttetauene er innmontert, skal være formet som en sylinder med omkrets i forkant og akterkant på

104 masker (2 x 52 #) og en lengde på 60 masker i minimum 135 mm maskevidde.

§ 14 bokstav f (endret) skal lyde:

f) Støttekjettinger/støttetau

På hver side av sorteringsristen eller sorteringsristkassetten skal det monteres en støttekjetting eller et støttetau

som beskrevet i § 13 fjerde ledd. Kjettingene/tauene skal monteres i sorteringsristens eller sorteringsristkassettens

øvre hjørner og bakover for feste i sideleis (sammenføyning mellom overpanelet og underpanelet.).

Støttekjettingene/støttetauene skal være festet i leisen 0 til 35 cm foran bakenden på nettseksjonen. Lengden på

støttekjettingen/støttetauene skal være 112 cm uten kassett og 118 cm med sorteringsristkassett pluss lengden fra

sorteringsristen eller sorteringsristkassettens festepunkt i leis til støttekjettingens/støttetauets festepunkt i leis. For å

ha et stødig festepunkt til støttekjetting/støttetau i leis, kan det bendsles fast en 20 til 25 cm lang kjetting fra

bakenden av nettseksjonen og forover. Lengden på støttekjettingen/støttetauet måles fra innsiden av enden av GM-

lås på risten, til innsiden av enden av GM-lås som er festet i leis.

§ 14 bokstav g (endret) skal lyde:

Foran nettseksjonen hvor sorteringsristen eller sorteringsristkassetten, løftepanelet, ledepanelet og

støttekjettingene/støttetauene er montert skal det være montert en minimum 8 meter lang nettseksjon (forlengelse).

Forlengelsens omkrets skal være 160 masker (2 x 80 #) i forkant, skråskjært ned til 100 masker (2 x 50 #). I denne

delen av forlengelsen skal det fortrinnsvis benyttes samme maskevidde og materiale som i belgen, men med dobbel

tråd. Bakerste del av forlengelsen skal være rettskåret med en omkrets på 104 masker (2 x 52 #) og med en minimum

lengde på 22,5 masker. I bakerste del av forlengelsen kan det benyttes P.E. (courlene) eller P.A. (nylon) som

materiale.

II


7. feb. Nr. 152 2013

Forskrift om endring i forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter

(økodesignforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 7. februar 2013 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter

og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4a, jf. delegeringsvedtak 12. oktober 2010 nr. 1894, jf. delegeringsvedtak 20. august 1999 nr. 949. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26 (direktiv 2009/125/EF), nr. 26c (forordning (EU) nr. 1015/2010), nr. 26d (forordning (EU) nr.

1016/2010) og nr. 26e (forordning (EU) nr. 327/2011). Kunngjort 12. februar 2013 kl. 15.10.

I

I forskrift 23. februar 2011 nr. 190 om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften)

gjøres følgende endringer:

EØS-henvisningen skal lyde:

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26 (direktiv 2009/125/EF), nr. 26b (forordning (EU) nr. 206/2012),

nr. 26c (forordning (EU) nr. 1015/2010), nr. 26d (forordning (EU) nr. 1016/2010), nr. 26e (forordning (EU) nr.

327/2011), nr. 31 (forordning (EF) nr. 1275/2008 som endret ved forordning (EF) nr. 278/2009 og forordning (EF)

nr. 642/2009), nr. 32 (forordning (EF) nr. 107/2009), nr. 33 (forordning (EF) nr. 244/2009 som endret ved forordning


(EF) nr. 859/2009), nr. 34 (forordning (EF) nr. 245/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 347/2010), nr. 35

(forordning (EF) nr. 278/2009), nr. 36 (forordning (EF) nr. 640/2009), nr. 37 (forordning (EF) nr. 641/2009), nr. 38

(forordning (EF) nr. 642/2009) og nr. 39 (forordning (EF) nr. 643/2009).

Ny § 20 skal lyde:

§ 20. Husholdningsvaskemaskiner

EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26c (forordning (EU) nr. 1015/2010) om gjennomføring av europaparlaments- og

rådsdirektiv 2009/125/EF når det gjelder krav til miljøvennlig utforming av husholdningsvaskemaskiner gjelder som

forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Ny § 21 skal lyde:

§ 21. Husholdningsoppvaskmaskiner

EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26d (forordning (EU) nr. 1016/2010) om gjennomføring av europaparlaments- og

rådsdirektiv 2009/125/EF når det gjelder krav til miljøvennlig utforming av husholdningsoppvaskmaskiner gjelder

som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Ny § 22 skal lyde:

§ 22. Industrivifter

EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26e (forordning (EU) nr. 327/2011) om gjennomføring av europaparlaments- og

rådsdirektiv 2009/125/EF når det gjelder krav til miljøvennlig utforming av vifter som drives av motorer med en

elektrisk inngangseffekt på mellom 125 W og 500 kW gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av

vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Nåværende § 20 blir § 23.




II

Endringene trer i kraft 11. februar 2013.

8. feb. Nr. 153 2013

Delegering av myndighet til å oppnevne og gjenoppnevne medlemmer i Lotterinemnda Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 8. februar 2013 med hjemmel i lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. (lotteriloven) § 4a andre ledd. Fremmet av Kulturdepartementet. Kunngjort 12. februar 2013 kl. 15.10.

Kongens myndighet etter lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. § 4a andre ledd delegeres til

Kulturdepartementet.

31. jan. Nr. 162 2013

Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Østfold Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høgskolen i Østfold 31. januar 2013 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler

(universitets- og høyskoleloven) § 3–6, § 3–7 og § 4–9, forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning § 1–1 nr. 4 og forskrift 1.

desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad § 2. Kunngjort 15. februar 2013 kl. 16.00.

Kapittel 1. Virkeområde, definisjoner og minstekrav for opptak

§ 1. Virkeområde og definisjoner

(1) Forskriften gjelder for opptak til studier ved Høgskolen i Østfold som gir studiepoeng og som inngår i

høyskolens bevilgningsfinansierte studieportefølje.

(2) Forskriftens bestemmelser gitt i § 2 til § 5, gjelder også for opptak til ikke-bevilgningsfinansierte studier,

betalings- og oppdragsstudier med deltakerfinansiering. Bestemmelsene om rangering av søkere i § 6 til § 13 gjelder

ikke til disse studiene.

(3) Forskriftens bestemmelser gjelder ikke for opptak som er særskilt utlyst for internasjonale søkere og som i

helhet undervises på annet språk enn norsk. Høgskoledirektøren vedtar egne engelskspråklige opptaksregler til disse

utdanningene.

(4) Med grunnutdanning forstås utdanning som bygger på bestått videregående skolegang eller tilsvarende

realkompetanse, normalt bachelorstudium, grunnskolelærerutdanning eller årsstudium.


(5) Med påbyggingsstudium forstås utdanning som bygger på bestått årsstudium eller tilsvarende.

(6) Med videreutdanning forstås utdanning som bygger på bestått grunnutdanning og eventuell yrkespraksis.

(7) Med masterstudium forstås høyere grads studium som bygger på bestått grunnutdanning på nivå med

bachelorgrad og eventuell yrkespraksis.

(8) Med praktisk-pedagogisk utdanning forstås utdanning som gir pedagogisk kompetanse som kvalifiserer

søker for tilsetting som lærer i skolen i henhold til de gjeldende bestemmelsene i opplæringslova.

§ 2. Minstekrav for opptak til grunnutdanninger

(1) For opptak til grunnutdanninger gjelder bestemmelsene gitt i nasjonal forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om

opptak til høyere utdanning.

(2) Det gis følgende utfyllende bestemmelser:

a) For opptak til scenekunstutdanning, jf. nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning § 3–4 kreves ikke

generell studiekompetanse/realkompetanse for opptak. Søkere som oppfyller minstekrav for opptak gjennom

opptaksprøver, jf. nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning § 4–9 og § 7–14, er kvalifisert for å

konkurrere om opptak til studiet uavhengig av dokumentert skole- og praksisbakgrunn. Nærmere

bestemmelser er gitt i rundskriv til denne forskriften.

b) For opptak til integrert tresemestersordning i ingeniørutdanning, jf. nasjonal forskrift om opptak til høyere

utdanning § 4–4, kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søknad om opptak må være sendt

gjennom lokalt opptak til Høgskolen i Østfold for at søker kan behandles for opptak gjennom

tresemesterordningen.

c) For opptak til Y-veien i ingeniørutdanning (spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning), jf. nasjonal forskrift om

opptak til høyere utdanning § 3–3, kreves relevant bestått fagbrev fra Reform 94 eller Kunnskapsløftet i

videregående skole. Hvilke fagbrev som kvalifiserer for opptak, vedtas i rundskrivet til denne forskriften.

Søknad om opptak må være sendt gjennom lokalt opptak til Høgskolen i Østfold.

§ 3. Minstekrav for opptak til masterstudier, videreutdanninger, påbyggingsstudier og praktisk-pedagogisk

utdanning

(1) For opptak til masterstudier, videreutdanninger, påbyggingsstudier og praktisk-pedagogisk utdanning

gjelder generelt følgende bestemmelser om minstekrav for opptak:

a) For utdanning som er regulert av nasjonal rammeplan, gjelder minstekrav for opptak i henhold til denne

rammeplanen eller forskrift til rammeplanen.

b) For utdanning som har studieplan som ikke er regulert av nasjonal rammeplan, gjelder minstekrav for opptak i

henhold til godkjent studieplan.

c) Godkjent opptaksgrunnlag til masterstudier framgår av forskrift om krav til mastergrad. Styret fastsetter

gjennom studieplaner nærmere krav om opptaksgrunnlag til det enkelte masterstudium. Det innføres fra

opptaket 2014–15 krav om minimum gjennomsnittskarakteren C eller minimum 30 konkurransepoeng til

masterstudier uten krav om yrkespraksis for opptak, jf. § 9 (1).

d) Søkere med utenlandsk utdanning må oppfylle krav til norsk og engelsk på samme nivå som det som kreves

for generell studiekompetanse, jf. nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning § 2–3. Norskkravet gjelder

ikke til masterstudier og videreutdanninger som i sin helhet undervises på engelsk, jf. § 1 (3).

(2) Høgskolestyret vedtar årlig et rundskriv til denne forskriften. Rundskrivet gir utfyllende bestemmelser til

denne forskriften, og beskriver opptakskravene til den enkelte utdanning som skal lyses ut det nærmeste studieåret og

som faller inn under disse bestemmelsene.

§ 4. Krav for opptak på grunnlag av realkompetanse

(1) Bestemmelsene er gitt med hjemmel i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, § 3–1. Søker som

er 25 år eller eldre i opptaksåret og ikke har generell studiekompetanse, kan søke opptak på realkompetanse.

(2) For opptak på grunnlag av realkompetanse til grunnutdanninger, kreves ett av følgende søknadsgrunnlag:

a) Minimum 5 år relevant praksis. Av disse må minimum 3 år være relevant yrkespraksis som skal være av

heltidskarakter, men deltidsarbeid i minimum 50 % stilling og av minimum 6 måneders varighet, kan også gi

uttelling. Lavere stillingsprosent inkluderes der flere stillinger i samme yrke til sammen utgjør minimum 50 %

og 6 måneders varighet. Yrkespraksis må være relevant til den utdanningen det søkes opptak til. Ulønnet eller

ideelt arbeid kan telle som likeverdig med lønnet arbeid. Maksimum 2 år av kravet kan dekkes med annen

kompetanse enn yrkespraksis: Hjemmeomsorg for egne barn teller med inntil 1 år. Gjennomført

førstegangstjeneste teller med inntil 1 år. Relevant og bestått videregående skolegang eller annen utdanning

som bygger på kunnskaper fra fullført grunnskole, kan telle inntil 2 år av minimumskravet.

b) Dokumentasjon på at det ikke har vært mulig, på grunn av varig sykdom, funksjonshemming eller liknende, å

oppfylle enkelte av kravene som normalt blir stilt for å bli tilkjent generell studiekompetanse. Søker må ha

nødvendige faglige forutsetninger for å gjennomføre det aktuelle studiet.

c) Høgskoledirektøren kan gi utfyllende bestemmelser om faglige kunnskapskrav utover dette.

d) Spesielle opptakskrav gitt i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 4, gjelder også for

søkere på realkompetanse.

e) Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk tilsvarende kravene som

stilles i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, § 2–3.


(3) For opptak på grunnlag av realkompetanse til videreutdanninger og masterstudier, kreves at søker

dokumenterer formell kompetanse som er på samme nivå som de krav om utdanning og eventuell yrkespraksis som

stilles i henhold til § 3. Det kreves for vurdering etter denne bestemmelsen, en relevant faglig fordypning på minst 80

studiepoeng.

(4) Vedtak om godkjent realkompetanse er kun gyldig til det opptaket det er fattet, og er kun gyldig til

utdanningen det er gitt opptak til.

(5) Regler for rangering av søkere med realkompetanse er gitt i § 13.

§ 5. Betinget opptak

(1) Det kan fattes vedtak om betinget opptak der søker mangler del av minstekravet for opptak etter § 2 og § 3.

(2) For opptak til grunnutdanninger er det gitt bestemmelser om opptak på visse vilkår (betinget opptak) i

nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 5.

(3) For opptak til videreutdanninger, påbyggingsstudier, masterstudier og praktisk-pedagogisk utdanning, kan

vurdering av betinget opptak gis når minst ett av følgende kriterier er oppfylt:

a) Der forhold utenfor søkers kontroll har medvirket til at eksamen som inngår i kravet for opptak ikke er avlagt

eller blitt sensurert. Det er en forutsetning at søker kan dokumentere oppmelding til eksamen.

b) Der søker ikke har bestått eksamen som inngår i kravet for opptak, men der det allikevel vurderes at søker har

tilstrekkelige faglige kvalifikasjoner for å kunne påbegynne studiet.

Etter disse bestemmelsene kan det godkjennes inntil ca. 10 % avvik fra opptakskravet, dvs. inntil 15–20

studiepoeng til utdanninger som bygger på bestått bachelorutdanning på 180 studiepoeng. Ved opptak til

påbyggingsstudier, kan det godkjennes inntil 15 studiepoengs avvik.

(4) Betinget opptak kan kun gis søkere som fullfører kvalifiserende utdanning i opptaksåret, og gis under

betingelse av at manglende eksamens avlegges og bestås av studenten ved første mulige anledning, senest innen ett

år etter at betinget opptak er gitt. Studieplass og studierett ervervet gjennom betinget opptak bortfaller hvis kravet

ikke oppfylles innen angitte frister.

(5) Søkere som er innvilget betinget opptak, kan ikke få reservert studiestart til neste opptak etter

bestemmelsene i § 18.

Kapittel 2. Adgangsregulering og rangeringsbestemmelser

§ 6. Generelt om rangering av søkere ved opptak

(1) Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall ledige studieplasser, kan en utdanning bli adgangsregulert.

Søkere rangeres da innbyrdes etter de nærmere bestemte rangeringsregler under.

(2) Kun søkere som oppfyller minstekrav for opptak, jf. § 2 og § 3, kan rangeres ved opptak. Søkere som er

kvalifisert etter § 4, rangeres i henhold til bestemmelsene i § 12.

(3) Søkere som har overholdt søknadsfristen for opptak, jf. § 14, skal rangeres foran søkere som søker etter

fristen. Høgskolen kan allikevel behandle en søknad etter fristen der:

a) søker på grunn av tungtveiende årsaker ikke har kunnet overholde søknadsfristen,

eller

b) søknad til studier med ledige plasser etter hovedopptaket, jf. § 17 (2). Til ledige plasser behandles kvalifiserte

søkere løpende frem til opptaket avsluttes, jf. § 17 (3), og, med mindre særskilte hensyn taler for det, uten bruk

av rangeringsreglene i § 7 til § 13.

§ 7. Rangering av søkere ved opptak til grunnutdanninger

(1) Ved opptak til grunnutdanninger skal søkere rangeres etter bestemmelsene gitt i forskrift om universiteter og

høyskoler, kapittel 7, med følgende utfyllende bestemmelser:

(2) Ved opptak til scenekunstutdanning rangeres søkerne på bakgrunn av kunstnerisk talent og

utviklingspotensial utvist gjennom opptaksprøver.

(3) Ved opptak til tresemesterordning i ingeniørutdanning gjelder ordinære rangeringsregler til

grunnutdanninger, jf. (1).

(4) Ved opptak gjennom Y-veien til ingeniørutdanningen rangeres søkerne på grunnlag av karakterene fra

kvalifiserende utdanning. Ved poenglikhet gjelder rangeringsreglene gitt i nasjonal forskrift om opptak til høyere

utdanning, § 7–15.

§ 8. Generelt om rangering av søkere ved opptak til masterstudier, videreutdanninger, påbyggingsstudier og

praktisk-pedagogisk utdanning

Ved opptak til masterstudier, videreutdanninger, påbyggingsstudier og praktisk-pedagogisk utdanning skal søkere

rangeres etter nærmere bestemmelser gitt i § 9 til § 11. Der søker har flere mulige kvalifiserende grunnlag for opptak,

skal grunnlaget som gir gunstigst resultat for søkeren benyttes. Unntak fra ordinær rangering, der særskilte hensyn

taler for det, er gitt i § 12.

Følgende definisjoner gjelder for de aktuelle poenggruppene:

Karakterpoeng:


Karakterpoeng gis på grunnlag av vektet karaktergjennomsnitt. Dette er gjennomsnittet av alle tellende karakterer

på vitnemålet vektet i forhold til antall studiepoeng/vekttall på hvert tellende emne. Tellende karakterer på

emne/eksamen gis følgende delverdier:

Karakterverdi 50 40 30 20 10

Karakter A B C D E

Karakterpoeng for gjennomsnittet av alle tellende karakterverdier avrundes til helt tall. Vurderingen

«bestått/godkjent» regnes som C.

For søkere med tall- eller bokstavkarakterer fra eldre utdanninger, benyttes følgende omregningsskala:

Karakterverdi 50 40 30 20 10

Karakter realfaglig

utdanning

1.0–1.6 1.7–2.3 2.4–2.8 2.9–3.4 3.5–4.0

Karakter helse- og

sosialfag,

humanistiske fag,

samfunnsfag,

økonomi, jus, mv.

1.0–2.2 2.3–2.5 2.6–2.7 2.8–3.0 3.1–4.0

Karakter eldre skala S Mtf Tf Ng

Ikke gitt karakter. Bestått/ godkjent

Utdanningspoeng:

Utdanningspoeng gis for bestått høyere utdanning utover minstekravet for opptak.

Praksispoeng:

Praksispoeng gis for relevant yrkespraksis utover den kvalifiserende utdanningen. Normalt teller kun praksis fra

tiden etter fullført grunnutdanning. Særlig relevant praksis som er fra tiden før utdanningen kan bli vurdert

medregnet hvis denne praksisen normalt krever en høyere utdanning for tilsetting.

Tilleggspoeng:

Tilleggspoeng gis for annen særskilt kompetanse til enkelte studier og utdanninger. Nærmere regler for tildeling

av tilleggspoeng vedtas i rundskriv til denne forskriften.

Konkurransepoeng:

Konkurransepoeng er summen av poeng oppnådd for karakterpoeng, utdanningspoeng, praksispoeng og

tilleggspoeng.

§ 9. Rangering av søkere ved opptak til masterstudier

(1) Masterstudier uten krav om yrkespraksis for opptak

Karakterpoeng: Det gis karakterpoeng for den kvalifiserende utdanningen.

Utdanningspoeng: Det gis 1 utdanningspoeng pr. beståtte 30 studiepoeng utover bachelorgrad

(180 studiepoeng), maksimalt 4 poeng.

Tilleggspoeng: Det kan gis inntil 6 tilleggspoeng for annen kompetanse til enkelte

utdanninger. Utfyllende bestemmelser gis i rundskriv til denne forskriften.

Konkurransepoeng: Sum av karakterpoeng, utdanningspoeng og eventuelle tilleggspoeng. Ved

poenglikhet mellom flere søkere, rangeres eldste søker først.

Ved poenglikhet mellom flere søkere, rangeres eldste søker først.

Fra og med opptaket 2014-15, kreves minimum gjennomsnittskarakteren C eller minimum 30 konkurransepoeng

for å være kvalifisert og få delta i rangering ved opptaket til masterstudier uten krav om yrkespraksis ved opptak.

(2) Masterstudier med krav om yrkespraksis for opptak


Utdanningspoeng: Det gis 1 utdanningspoeng pr. beståtte 30 studiepoeng utover bachelorgrad

(180 studiepoeng), maksimalt 4 poeng.

Praksispoeng: Det gis 1 praksispoeng pr. år med relevant praksis på heltid utover

minstekravet for opptak, maksimalt 10 poeng.


utdanninger. Utfyllende bestemmelser gis i rundskriv til denne forskriften.

Konkurransepoeng: Sum av karakterpoeng, utdanningspoeng, praksispoeng og eventuelle

tilleggspoeng.



(3) Masterstudier i scenekunst

Rangering av søkere skjer på grunnlag av utviste kunstneriske ferdigheter gjennom opptaksprøver. Nærmere

bestemmelser for opptaksprøvene gis i rundskriv til denne forskriften.

§ 10. Rangering av søkere ved opptak til videreutdanninger og påbyggingsstudier

(1) Videreutdanninger og påbyggingsstudier (fagstudier) innen lærerutdanning

Søkere med studierett på en av høgskolens lærerutdanninger, har fortrinnsrett gjennom egne fagvalg i

lærerutdanningen. Ledige studieplasser lyses ut for opptak. Ved rangering av utlyste plasser gjennom lokalt opptak,

kvoteres søkerne med bakgrunn i kvalifikasjonsgrunnlaget. Rangering foretas fra og med gruppe I og deretter

gruppevis synkende til studieplassene er fylt opp.

Gruppe I: Lærere med fast tilsetting i skolen.

Gruppe II: Søkere med fullført og bestått pedagogisk profesjonsutdanning, men som ikke har fast tilsetting i

skolen.

Gruppe III: Øvrige søkere som fyller minstekravet for opptak til utdanningen.

Disse rangeringsbestemmelsene for utlyste studieplasser gjelder ikke for opptak til årsstudier som er utlyst som

grunnstudier i Samordna opptak, jf. § 7.

(2) Videreutdanninger uten krav om praksis for opptak


Utdanningspoeng: Det gis 1 utdanningspoeng pr. 30 studiepoeng utover bachelorgrad (180

studiepoeng), maksimalt 4 poeng.


utdanninger. Utfyllende bestemmelser kunngjøres i rundskriv til denne

forskriften.

Konkurransepoeng: Sum av karakterpoeng, utdanningspoeng og eventuelle tilleggspoeng.


(3) Videreutdanninger med krav om praksis for opptak


Utdanningspoeng: Det gis 1 utdanningspoeng pr. 30 studiepoeng utover bachelorgrad (180

studiepoeng), maksimalt 4 poeng.

Praksispoeng: Det gis 1 praksispoeng pr. år med relevant praksis utover minstekravet for

opptak, maksimalt 10 poeng.


utdanninger. Utfyllende bestemmelser kunngjøres i rundskriv til denne

forskriften.

Konkurransepoeng: Sum av karakterpoeng, utdanningspoeng og eventuelle tilleggspoeng.


(4) Påbyggingsstudier utenom lærerutdanningen


Konkurransepoeng: Fremgår av karakterpoeng.

§ 11. Rangering av søkere ved opptak til praktisk-pedagogisk utdanning

(1) Det gis utdanningspoeng på bakgrunn av utdanningsnivå/antall avlagte studier som er relevante

undervisningsfag i skolen. Konkurransepoeng fremgår av utdanningspoeng.

(2) Søkere med høyere grads utdanning (hovedfag, mastergrad eller tilsvarende) gis 50 utdanningspoeng.

(3) Søkere med lavere grads utdanning gis 10 utdanningspoeng pr. beståtte studieår (60 studiepoeng) og 5

utdanningspoeng for beståtte halvårsenheter (30 studiepoeng) innenfor utdanninger som er relevante

undervisningsfag i skolen. Der søker dokumenterer et oppnådd gradsvitnemål (bachelor, cand.mag. eller tilsvarende),

gir dette poenguttelling på grunnlag av normert studietid for denne graden (30–40 poeng). Maksimalt antall

utdanningspoeng for utdanninger innenfor lavere grad, er 45.

(4) Søkere med bestått integrert 3-årig yrkesrettet bachelor-/profesjonsutdanning på lavere grads nivå, gis 30

utdanningspoeng for denne utdanningen. Det kan utover dette gis inntil 15 utdanningspoeng for beståtte studieår og

halvårsenheter som er tatt i tillegg til profesjonsutdanningen, jf. (3), og/eller 10 ekstra utdanningspoeng for et

relevant fagbrev fra videregående skole. Maksimalt antall utdanningspoeng for profesjonsutdanning med eventuell

tilleggsutdanning, er 45 poeng.

(5) Søkere med fagbrev/fagutdanning fra videregående skole og yrkesteoretisk utdanning, gis 30

utdanningspoeng for den utdanningen som samlet kvalifiserer for opptak etter § 3. Det kan utover dette gis inntil 15

utdanningspoeng for beståtte studieår og halvårsenheter som er tatt i tillegg til den kvalifiserende utdanningen, jf. (3).


Maksimalt antall konkurransepoeng for fagbrev og yrkesteoretisk utdanning og eventuell tilleggsutdanning, er 45

poeng.

Ved fortsatt poenglikhet, rangeres søkere med midlertidig ansettelse som lærer først. Øvrige søkere rangeres etter

alder med eldste søker først.

Kvalifisert søker etter § 3 kan vedtas utelukket fra rangering og opptak til praktisk-pedagogisk utdanning hvis

høyskolen ut i fra faglige og/eller økonomiske ressurser ikke kan gi tilbud om relevant fagdidaktikk til søkeren.

Vedtak om avslag på opptak på grunnlag av manglende tilbud om fagdidaktikk i utdanningen, kan ikke påklages

etter § 21.

§ 12. Opptak utenom rangeringsreglene og kvoter for opptak

(1) Til grunnutdanninger, er det gitt bestemmelser om opptak utenom rangeringsreglene i nasjonal forskrift om

opptak til høyere utdanning § 7–12 og § 7–13.

(2) Til masterstudier, videreutdanninger og praktisk-pedagogisk utdanning, kan inntil 20 % av søkerne tildeles

opptak utenom rangeringsreglene i § 8 til § 11 etter individuell vurdering. Dette kan gjelde for søkere med minst ett

av følgende grunnlag:

a) der søker ikke kan rangeres etter disse rangeringsreglene.

b) der søker dokumenterer at sykdom, funksjonshemming eller andre spesielle forhold gir grunn til å anta at

eksamensresultatene ikke gir et riktig bilde av søkerens reelle kvalifikasjoner.

Ved vurdering av opptak utenom rangeringsreglene, foretas en helhetlig vurdering om søker har likeverdige

kvalifikasjoner med søkere som tas opp etter ordinær rangering.

(3) Det kan vedtas kvoter for opptak. Utfyllende bestemmelser om kvoter for opptak av søkere med en nærmere

definert bakgrunn kunngjøres i rundskriv til denne forskriften.

(4) Sum av opptak foretatt utenom rangeringsreglene og gjennom kvoter, skal ikke overstige 50 % av de utlyste

studieplassene.

§ 13. Rangering av søkere med godkjent realkompetanse

Rangering på grunnlag av realkompetanse foretas på bakgrunn av all relevant kompetanse som søker

dokumenterer.

(1) Til grunnutdanninger gjelder bestemmelsene i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, § 7–12 om

rangering av søkere som ikke kan poengberegnes. Søkere rangeres i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av

en individuell og skjønnsmessig vurdering, der omfanget av relevant yrkespraksis og søkernes teoretiske kunnskaper

tillegges størst vekt.

(2) Til masterstudium, videreutdanning eller praktisk-pedagogisk utdanning, rangeres søkere som er kvalifisert

etter § 4 (3) i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en individuell og skjønnsmessig vurdering, der

omfanget av relevant yrkespraksis og søkernes teoretiske kunnskaper tillegges størst vekt.

Nærmere bestemmelser om rangering kunngjøres i rundskriv i denne forskriften.

Kapittel 3. Fellesbestemmelser om administrative forhold i opptaket

§ 14. Søknadsfrister

Til grunnutdanninger utlyst gjennom samordna opptak vedtas søknadsfristene av Kunnskapsdepartementet. Til

lokale opptak til masterstudier, videreutdanninger, praktisk-pedagogisk utdanning og særskilte opptak i

ingeniørutdanningen vedtas søknadsfrister av høgskoledirektøren ved Høgskolen i Østfold.

§ 15. Søknad og dokumentasjon av kompetanse

Opptak søkes normalt gjennom elektronisk søknad, eventuelt på fastsatt søknadsskjema. Alle opplysninger som

er nødvendige og relevante for behandling av søknaden, skal dokumenteres sammen med søknaden eller gjennom

ettersending innen en angitt frist. Nærmere retningslinjer for dokumentasjon fremgår av informasjon som gis med

søknadsskjema. På forespørsel er søker pliktig til å vise originaldokumenter til oppgitt tid og sted. Unnlatelse kan

medføre vedtak om opphør av studieplass etter nærmere bestemmelser i forskrift om studierett og eksamen ved

Høgskolen i Østfold.

§ 16. Politiattest

Det kreves politiattest i forbindelse med opptak til bestemte utdanninger. Nærmere bestemmelser er gitt i

nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

§ 17. Gjennomføring av opptak

(1) Opptaket gjennomføres normalt i form av et hovedopptak og eventuelle påfølgende suppleringsopptak til de

studier som får ledige studieplasser etter hovedopptaket. Normalt deltar kun kvalifiserte søkere som har overholdt

utlyst søknadsfrist for opptak, jf. § 6 (3), i hovedopptak og suppleringsopptak.

(2) Der hovedopptak gjennomføres før 1. juli, kan tilbud om opptak til søkere som er i ferd med å fullføre

utdanningen samme semester bli gitt som et midlertidig tilbud. Tilbudet forutsetter ettersending av vitnemål fra

søker. Unnlater søker å sende inn vitnemål kan midlertidig tilbud om studieplass trekkes, jf. § 15.

(3) Det er mulig å søke etter ordinær søknadsfrist, jf. § 14, til utdanninger som har ledige plasser uten

ventelister etter hovedopptaket. Ledige plasser skal utlyses gjennom et restetorg eller tilsvarende ordning for opptak

til ledige plasser, jf. § 6 (3 b).


§ 18. Reservering av studieplass til neste opptak

(1) En studieplass kan søkes reservert til neste ordinære opptak til studiet. Søkere som er gitt betinget opptak

etter § 5 kan ikke søke om reservert plass ved neste opptak.

(2) Reservert studieplass kan innvilges hvis det har oppstått tungtveiende forhold som gjør at søkeren ikke kan

benytte studieplassen. Godkjente grunner kan være sykdom, graviditet, omsorgsansvar, innkalling til

førstegangstjeneste, eller lignende.

(3) Innvilget utsatt studiestart medfører at søker får reservert plass på samme studium til neste ordinære opptak.

Søker må søke opptak for å bekrefte studieplassen som er reservert.

§ 19. Bytte av studieplass etter opptak i 1. studieår

(1) Det kan søkes om bytte av studieplass til eller ved Høgskolen i Østfold etter at opptak er foretatt.

(2) Vilkåret for å søke bytte av studieplass, er at det har oppstått tungtveiende forhold som taler for dette etter

den kunngjorte omprioriteringsfristen før opptaket.

(3) Der vilkåret under (2) er oppfylt, kreves at søker har minst like mange konkurransepoeng som siste søker

som er tatt opp ordinært i hovedopptak, og at det er ledig plass på studiet som det søkes byttet til.

(4) Ved søknad om bytte til et studium med ledige plasser utlyst i restetorget, jf. § 17 (3), gjelder ikke vilkårene

under (2) og (3) over.

(5) Søknad om bytte av studieplass etter opptak, må være fremmet skriftlig til opptakskontoret senest 1 uke før

kunngjort studiestart. Dette kan fravikes hvis grunnlaget for søknaden har oppstått etter denne fristen. Studieleder

vurderer om det er faglig forsvarlig for søkeren å påbegynne nytt studium etter ordinær studiestart.

§ 20. Overflytting til Høgskolen i Østfold, fra og med 2. studieår i grunnutdanninger

(1) Det kan søkes om overflytting fra et studium ved annet lærested til et tilsvarende studium ved Høgskolen i

Østfold utenom samordna opptak.

(2) Det kan søkes om overflytting fra og med 2. årstrinn i en bachelorutdanning, grunnskolelærerutdanning,

lektorutdanning eller integrert masterstudium.

(3) Søker må være registrert som aktiv student eller ha gyldig permisjon ved annet lærested på

søknadstidspunktet.

(4) Søker som søker overflytting må dokumentere tilfredsstillende faglig studieprogresjon og nødvendige

faglige forutsetninger for å begynne på det årstrinnet det søkes om overflytting til.

(5) Det må være tilstrekkelig faglig samsvar i studiemodellene ved lærestedet det søkes overflytting fra og det

studiet ved Høgskolen i Østfold som det søkes overflytting til.

(6) Det må være ledig plass på det studiet og årstrinnet det søkes overflytting til.

(7) Det kreves normalt en konkurransepoengsum som er minimum lik med poenggrensen for opptak til studiet

ved forrige opptak. Dekan kan fatte vedtak om å fravike dette kravet hvis søker har oppnådd gode resultater, normalt

minimum gjennomsnittskarakteren C, hittil i studiet det søkes overflytting fra. Dekan kan også fatte vedtak om å

fravike kravet hvis det foreligger særlig tungtveiende og dokumenterte grunner for søknad om overflytting.

§ 21. Klage og begrunnelse

Klagefrist på vedtak om opptak, er 3 uker fra søker har mottatt svar, jf. forvaltningslovens § 29. Klage på vedtak

skal fremmes skriftlig, og stiles til klagenemnda. Klage på opptak behandles av en klagenemnd, jf. nasjonal forskrift

om opptak til høyere utdanning, kapittel 8. Søker kan be om en utfyllende begrunnelse av vedtak før klage fremmes,

jf. forvaltningslovens § 24. Vedtak fattet ved opptaket til bachelorutdanninger i skuespill og scenografi, kan ikke

påklages. Det kan kun påklages formelle feil ved gjennomføringen av opptaksprøvene til denne utdanningen.

§ 22. Ikrafttredelse for forskriften

Forskriften trer i kraft fra og med 31. januar 2013. Tidligere gjeldende forskrift 8. mars 2010 nr. 382 om opptak

til Høgskolen i Østfold oppheves fra samme dato.

6. feb. Nr. 163 2013

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan

Mayen 2012–2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 6. februar 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar

(havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 36 og § 37 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20 og § 21, jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686 og forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten § 15. Kunngjort 15.

februar 2013 kl. 16.00.

I

I forskrift 16. januar 2013 nr. 42 om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island, og Jan Mayen 2012–

2013 gjøres følgende endring:

§ 1 Virkeområdet (endret) skal lyde:

Det er forbudt for norske fartøy å fiske lodde i det nordøstlige Atlanterhav.


Uten hensyn til forbudet i første ledd, kan norske fartøy med ringnottillatelse fiske inntil 62 111 tonn lodde i

Grønlands fiskerisone nord for 64° 30′ N, i Islands økonomiske sone nord for 64° 30′ N og i fiskerisonen ved Jan

Mayen. Herav kan det fiskes inntil 38 711 tonn lodde i Islands økonomiske sone.

II


7. feb. Nr. 164 2013

Forskrift om endring i forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell

med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 7. februar 2013 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.

(helsepersonelloven) § 3 andre ledd og § 52. Kunngjort 15. februar 2013 kl. 16.00.

I

I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med

yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land gjøres følgende endringer:

I forskriftens vedlegg II, punkt 5.1.2 skal oppføringen for Norges vedkommende i tabellen lyde slik:

Norge Spesialistgodkjenning Helsedirektoratet (01.10.2011–)

Den norske legeforening (–

30.09.2011)

1. januar 1994

I forskriftens vedlegg II, punkt 5.1.3 skal tabelloverskriften «Klinisk kjemi» endres til «Medisinsk biokjemi».

Oppføringen for Norges vedkommende i tabellen «Medisinsk biokjemi» skal lyde:

Medisinsk biokjemi (01.06.2002–)

Klinisk kjemi (–31.05.2002)

II

Forskriften her trer i kraft straks.

8. feb. Nr. 165 2013

Forskrift om endring i forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer

(valgforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 8. februar 2013 med hjemmel i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget,

fylkesting og kommunestyrer (valgloven) § 7–3. Kunngjort 15. februar 2013 kl. 16.00.

I

I forskrift 2. januar 2003 nr. 5 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjøres


§ 19 (3) skal lyde:

Ved stortingsvalg skal utsiden av stemmeseddelen ha en farget mønsterside med fargekode C0 M60 Y90 K0, og

et mørkt mønsterfelt øverst. Utsiden av seddelen skal på hvit bunn ha veiledningstekst og stempelfelt.

Stemmeseddelen skal ha en hvit innside med navn på parti eller gruppe og kandidatnavn, og en brettekant med

samme mønster og fargekode som utsiden.

Stemmeseddelen skal ha kolonne med ruter til venstre for kandidatnavnet til å endre rekkefølgen på kandidatene.

Kolonnen skal ha overskriften «Nr.». Til høyre for kandidatnavnet skal det være kolonne med ruter for å stryke

kandidater. Kolonnen skal ha overskriften «Stryk».

Nederst på venstre side av stemmeseddelen skal det trykkes stemmeseddelnummer og en unik stemmeseddel ID.

Stemmeseddelnummer skal trykkes i font ariel 10 punkt. Nummeret består av 22 karakterer og blir generert i

valgadministrasjonssystemet. Stemmeseddelnummeret skal trykkes på begge sider av brettekanten. Stemmeseddel ID

genereres av trykkeriet forløpende i trykkingen, hver stemmeseddel skal ha et eget unikt nummer. Dette skal trykkes

i font OCRB 10 punkt. Dette nummeret består av 8 karakterer. Stemmeseddel ID skal kun trykkes på venstre side av

brettekanten.

Styremerker skal plasseres både på innsiden og utsiden av stemmeseddelen som vist i bildene nedenfor.

Stemmeseddelen skal ha forskutt falsing. Etter falsing skal størrelsen på stemmeseddelen være bredde 150 x

høyde 203 millimeter. Den skal være trykket på 90 gram ubestrøket hvitt papir.


Stemmeseddelens forside skal se slik ut:

Stemmeseddelens utside (mønsterside) skal se slik ut:


Ved kommunestyrevalg skal stemmeseddelen være hvit.



På stemmesedler til stortingsvalg skal det av veiledningen fremgå a) hvordan velgeren endrer rekkefølgen på

kandidatene, og b) at dersom velgeren ønsker å stryke ett eller flere kandidatnavn, så må det skje ved å sette et merke

i ruten til høyre for kandidatnavnet(ene).

II


8. feb. Nr. 166 2013

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 8. februar 2013 med hjemmel i forskrift 18. desember 2012 nr. 1297 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2013 § 35. Kunngjort 15. februar 2013 kl. 16.00.

I

I forskrift 18. desember 2012 nr. 1297 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2013

gjøres følgende endring:


§ 18. Fiske etter hyse

Kvoteenhet etter hjemmelslengde er som følger

Hjemmelslengde Kvoteenhet u/overreg Kvoteenhet m/overreg

Under 11 m 5,01 –

11–14,9 m 5,01 35,00

15–20,9 m 5,01 21,10

21–500 m3 5,01 25,50

Fartøy med adgang til å fiske kan fiske følgende kvanta hyse (tonn):

Hjemmelslengde Kvotefaktor Garantert kvote Maksimalkvoter

Under 7 m 1,12 6,00 Ubegrenset

7–7,99 1,31 7,00 Ubegrenset

8–8,99 1,56 8,00 Ubegrenset

9–9,99 1,93 10,00 Ubegrenset

10–10,99 2,06 10,00 Ubegrenset

11–11,99 2,85 14,00 100,00

12–12,99 3,38 17,00 118,00

13–13,99 4,10 21,00 144,00

14–14,99 4,67 23,00 163,00

15–15,99 7,83 39,00 165,00

16–16,99 7,83 39,00 165,00

17–17,99 7,83 39,00 165,00

18–18,99 7,83 39,00 165,00

19–19,99 7,83 39,00 165,00

20–20,99 7,83 39,00 165,00

21–21,99 7,83 39,00 165,00

22–22,99 7,83 39,00 200,00

23–23,99 7,83 39,00 200,00

24–24,99 7,83 39,00 200,00

25–25,99 7,83 39,00 200,00

26–26,99 7,83 39,00 200,00

27–500m3 7,83 39,00 200,00

Dersom fisket blir stoppet, kan det enkelte fartøy fortsette fisket innenfor de garanterte kvotene. Fartøy som har

fisket den garanterte kvoten kan ved fisket etter andre arter ha inntil 25 % bifangst av sei regnet av all fangst i

tidsrommet fra og med mandag kl. 00.00 til søndag kl. 23.59.

II



8. feb. Nr. 167 2013



(havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 36 og § 37 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20 og § 21, jf.

delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686 og forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten § 15. Kunngjort 15. februar 2013 kl. 16.00.

I


2013 gjøres følgende endring:

§ 4 Maksimalkvoter (endret) skal lyde:

Fartøyene tildeles maksimalkvoter basert på universalnøkkelen.

Kvoten til det enkelte fartøy fremgår ved å multiplisere basiskvoten for fartøyet med faktor fastsatt av

Fiskeridirektoratet. Faktoren er fastsatt til 0,83. Faktoren økes fra og med 8. februar kl. 1500 til 1,53.

Fiskeridirektoratet kan endre faktoren.

Slumpfiskordningen som nevnt i forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordningen mv. oppheves.

II


8. feb. Nr. 168 2013

Forskrift om regulering av fisket etter bunnfisk i Grønlands økonomiske sone i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 8. februar 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16 og § 36 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20 og § 21, jf.

delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 og jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2000 nr. 1670. Kunngjort 15. februar 2013 kl. 16.00.

§ 1. Generelt forbud

Det er forbudt for norske fartøy å drive fiske i Grønlands økonomiske sone i (ICES-områdene Va, XII og XIV og

NAFO-underområde 1) i 2013.

§ 2. Totalkvoter

Uten hensyn til forbudet i § 1 kan norske fartøy fiske følgende kvanta:

1. 1 475 tonn blåkveite ved Vest-Grønland

2. 850 tonn blåkveite ved Øst-Grønland

3. 75 tonn kveite ved Vest-Grønland

4. 235 tonn kveite ved Øst-Grønland

5. 400 tonn bunnlevende uer ved Øst-Grønland

6. 2 600 tonn pelagisk uer ved Øst-Grønland

7. 1 250 tonn torsk ved Øst- og Vest-Grønland

8. 120 tonn skolest ved Øst- og Vest-Grønland

9. 150 tonn bifangst av andre arter.

Fisket etter pelagisk uer kan bare fiskes innenfor et nærmere definert område. Kvoten kan også fiskes i NEAFC's

reguleringsområde. Fiske etter pelagisk uer er forbudt før 10. mai 2013.

Fisket og deltakelse i fisket etter torsk er begrenset til forsøksfiske etter nærmere fastsatte vilkår. Det er forbudt å

fiske torsk i et område avgrenset av følgende koordinater:

1. 64° 40′ N og 37° 30′ W

2. 64° 40′ N og 36° 30′ W

3. 64° 15′ N og 36° 30′ W

4. 64° 15′ N og 37° 30′ W.

Fisket etter torsk med line ved Øst-Grønland er forbudt før 1. april og fiske etter torsk med trål ved Øst-Grønland

er forbudt før 1. juli.

§ 3. Gruppekvoter

1. Trålfartøy kan fiske inntil 1 400 tonn blåkveite ved Vest-Grønland og 425 tonn blåkveite ved Øst-Grønland.

Det avsettes 150 tonn blåkveite ved Øst-Grønland til trålfartøy som deltar i fisket etter blåkveite ved Vest-

Grønland.

2. Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan fiske inntil 75 tonn blåkveite ved Vest-Grønland og 425

tonn blåkveite ved Øst-Grønland.

3. Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan fiske inntil 75 tonn kveite ved Vest-Grønland og 235 tonn

kveite ved Øst-Grønland.


4. Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan totalt fiske inntil 1 200 tonn torsk ved Øst-Grønland og

Vest-Grønland. Det avsettes 50 tonn torsk til bifangst for trålfartøy som fisker blåkveite og uer ved Øst-

Grønland.

5. Trålfartøy og fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan fiske inntil 400 tonn bunnlevende uer ved

Øst-Grønland, hvorav 100 tonn avsettes til bifangst.

6. Trålfartøy kan fiske inntil 2 600 tonn pelagisk uer ved Øst-Grønland.

Bare fartøy som har adgang til å delta i fisket i henhold til forskrift 7. desember 2012 nr. 1184 om adgang til å

delta i kystfartøygruppens fiske for 2013 (deltakerforskriften) i gruppen for konvensjonelle havfiskefartøy kan fiske

på kvoten som er avsatt i første ledd nummer 2, 3 og 4.

§ 4. Fartøykvoter

Fartøy som fisker blåkveite med trål på Vest-Grønland tildeles fartøykvoter.

§ 5. Påmelding og tillatelse

Fartøy som ønsker å delta i fisket med trål må være skriftlig påmeldt til Fiskeridirektoratet. Dersom det er

påmeldt flere fartøy enn antall lisenser gir rom for, vil deltakelsen bli begrenset på grunnlag av loddtrekning.

Inntil 3 konvensjonelle fartøy kan gis tillatelse til å delta i fisket etter torsk.

Ingen fartøy må delta i fisket uten tillatelse fra Fiskeridirektoratet. Det kan stilles vilkår om at fartøy som deltar i

fisket skal samle biologiske data etter nærmere angitte retningslinjer.

§ 6. Observatør

Fartøy som deltar i fisket etter torsk skal ha observatør om bord.

§ 7. Utseilingsfrist

Fartøy som får tillatelse til å delta i fisket etter blåkveite med trål ved Vest-Grønland, må ha tatt utseiling innen

15. september.

§ 8. Refordeling

Fiskeridirektoratet kan endre eller oppheve fartøykvotene dersom en rasjonell utøvelse av fisket tilsier det.

§ 9. Stopp i fisket

Fisket vil bli stoppet når totalkvotene er beregnet oppfisket.

§ 10. Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, straffes i

henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 60, § 61, § 62, § 64 og § 65 og

lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 31. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.


Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2013.

11. feb. Nr. 169 2013

Forskrift om opphevelse av forskrift om fredning av brisling og hermetisk nedlegging av brisling og

småsild Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 11. februar 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine

ressursar (havressurslova) § 68. Kunngjort 15. februar 2013 kl. 16.00.

I

Forskrift 13. november 1961 nr. 3 om fredning av brisling og hermetisk nedlegging av brisling og småsild

oppheves.

II


11. feb. Nr. 170 2013

Forskrift om opphevelse av forskrift om regulering av rekefiske i nordlige farvann, 0-meredianen,

65 gr. n.br. Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 11. februar 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 4 og § 16. Kunngjort 15. februar 2013 kl. 16.00.

I

Forskrift 28. juni 1972 nr. 1 om regulering av rekefiske i nordlige farvann, 0-meredianen, 65 gr. n.br. oppheves.


II


11. feb. Nr. 171 2013

Forskrift om endring i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra

tredjestater og forskrift om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og

tarmer fra tredjestater Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 11. februar 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 12 og § 19.

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (forordning (EU) nr. 88/2013). Kunngjort 15. februar 2013 kl. 16.00.

I

I forskrift 19. juli 2010 nr. 1135 om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater gjøres


Til sist i EØS-henvisningsfeltet tilføyes forordning (EU) nr. 88/2013.

I § 2 tilføyes forordning (EU) nr. 88/2013 kronologisk til listen over forordningene.

II

I forskrift 10. september 2009 nr. 1186 om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og

tarmer fra tredjestater gjøres følgende endringer:


EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (vedtak 2007/777/EF sist endret ved

forordning (EU) nr. 88/2013, vedtak 2000/572/EF sist endret ved vedtak 2008/592/EF).

Nytt vedlegg II skal lyde:

Vedlegg II. Tredjestater og områder av tredjestater som er godkjente for import av kjøttprodukter,

behandlede mager, blærer og tarmer til EØS (vedtak 2007/777/EF sist endret ved forordning (EU) nr.

88/2013)

III


Forordninger

I forskrift 19. juli 2010 nr. 1135 om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater i

informasjonsdelen, under overskriften «Forordninger» gjøres følgende endringer:


Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I, kapittel I, innledende del nr. 7 forordning (EF) nr.

798/2008. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1291/2008, forordning (EF) nr.





(EU) nr. 532/2012, forordning (EU) nr. 1162/2012 og forordning (EU) nr. 88/2013. Alle endringene av

grunnrettsakten, med unntak av endringene som følger av forordning (EU) nr. 1162/2012 og forordning (EU) nr.

88/2013, er innarbeidet i vedlagt konsolidert versjon (dansk utgave).

Ny liste over tredjestater, områder eller soner skal lyde:

Liste over tredjestater, områder eller soner (jf. forordning (EF) nr. 798/2008 sist endret ved forordning (EU) nr.

88/2013:

Nederst i innledningen til siste del av forskriftens informasjonsdel, i opplistingen av de enkelte forordninger, tilføyes


Nederst i listen, under forordning (EU) nr. 1162/2012, legges forordning (EU) nr. 88/2013:




For å lese forordning (EU) nr. 88/2013 (dansk utgave) se her:

11. feb. Nr. 172 2013

Forskrift om endring i forskrift om endring i forskrift om plikt til å bruke los i norske farvann Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 11. februar 2013 med hjemmel i lov 16. juni 1989 nr. 59 om lostjenesten m.v. § 13, jf. delegeringsvedtak 11. april 2008 nr. 338. Kunngjort 15. februar 2013 kl. 16.00.

I

I forskrift 7. desember 2010 nr. 1588 om endring i forskrift om plikt til å bruke los i norske farvann gjøres


Del II nytt tredje ledd skal lyde:

For fiskefartøy og passasjerfartøy som ikke var lospliktig etter forskrift 23. desember 1994 nr. 1129 om plikt til å

bruke los i norske farvann, men som blir lospliktig etter denne forskriften, gjelder at de må oppfylle forskriftens krav

til å bruke los eller benytte farledsbevis innen 1. januar 2014. Disse fartøyene er likevel å anse som lospliktige i

forhold til forskrift 23. desember 1994 nr. 1128 om losberedskapsavgift, losings- og farledsbevisavgift (losavgift).

Gjeldende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

II


15. feb. Nr. 173 2013

Ikraftsetjing av lov 15. februar 2013 nr. 8 om endringar i forsinkelsesrenteloven mv.

(gjennomføring av direktiv 2011/7/EU om kamp mot forseinka betaling i handelshøve) Heimel: Fastsett ved kgl.res. 15. februar 2013 med heimel i lov 15. februar 2013 nr. 8 om endringar i forsinkelsesrenteloven mv. (gjennomføring

av direktiv 2011/7/EU om kamp mot forseinka betaling i handelshøve) del III. Fremja av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 15.

februar 2013 kl. 16.00.

Lova trer i kraft 16. mars 2013.

15. feb. Nr. 174 2013

Delegering av myndigheit etter forsinkelsesrenteloven § 3a andre ledd til Finansdepartementet Heimel: Fastsett ved kgl.res 15. februar 2013 med heimel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3a andre ledd. Fremja av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 15. februar 2013 kl. 16.00.

Myndigheita etter § 3a andre ledd i forsinkelsesrenteloven, som endra ved lov om endringar i

forsinkelsesrenteloven mv. (gjennomføring av direktiv 2011/7/EU om kamp mot forseinka betaling i handelshøve),

blir lagt til Finansdepartementet.

15. feb. Nr. 175 2013

Forskrift om endringar i inkassoforskriften Heimel: Fastsett ved kgl.res. 15. februar 2013 med heimel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3a og lov 13.

mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) § 19 og § 20. Fremja av Justis- og beredskapsdepartementet.

EØS-tilvisingar: EØS-avtalen vedlegg XII nr. 2 (direktiv 2011/7/EU). Kunngjort 15. februar 2013 kl. 16.00.

I

I forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven m.m. (inkassoforskriften) blir det gjort følgjande endringar:

Ny § 1–5 skal lyde:

§ 1–5. Forholdet til kompensasjon etter forsinkelsesrenteloven

Om betydning av kompensasjon etter forsinkelsesrenteloven § 3a for skyldnerens erstatningsplikt etter kapittelet

her gjelder § 2–6.

http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/grafikk/32013r0088d.pdf


§ 2–1 første ledd første punktum skal lyde:

En fordringshaver kan aldri kreve høyere samlet erstatning for kostnader ved å ha engasjert en inkassator og for

andre kostnader ved utenrettslig inndriving enn det som følger av § 2–2 til § 2–6.

Ny § 2–6 skal lyde:

§ 2–6. Fradrag for kompensasjon etter forsinkelsesrenteloven

Dersom fordringshaveren krever kompensasjon fra skyldneren etter forsinkelsesrenteloven § 3a, kommer

kompensasjonen til fradrag i skyldnerens erstatningsplikt for fordringshaverens utenrettslige inndrivingskostnader.

Dersom fordringshaveren først krever erstatning for utenrettslige inndrivingskostnader, kommer erstatningen til

fradrag i kompensasjonen etter forsinkelsesrenteloven § 3a.

II

1. Forskrifta trer i kraft 16. mars 2013.

2. Forskrifta gjeld ikkje for krav som har forfalle før forskrifta trer i kraft.

7. feb. Nr. 176 2013

Forskrift om endring i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere og i forskrift om

betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet (merkeordninger for treemballasje og

trevirke m.m.) Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 7. februar 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 5, § 7, § 10, § 13, § 18, § 21 og § 33 første ledd, jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om avgifter og gebyr i

matforvaltningen § 13 og delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 19. februar 2013 kl. 16.20.

I

I forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere gjøres følgende endringer:

Hjemmelsfeltet skal lyde:

Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 1. desember 2000 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om

matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 5, § 6, § 7, § 9, § 10, § 12, § 13, § 14, § 15, § 18, § 21, § 33 første

ledd og § 36 andre ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790.

§ 3 skal lyde:

§ 3. Definisjoner

Sentrale ord og uttrykk brukt i forskriften er definert i vedlegg 13.

§ 9 første ledd første punktum skal lyde:

Virksomheter som er underlagt meldeplikt etter § 7 eller krav om godkjenning etter § 28a femte ledd plikter å

innføre og utøve internkontroll.

§ 9 tredje ledd oppheves.

§ 9 fjerde ledd blir nytt tredje ledd.

§ 9 femte ledd blir nytt fjerde ledd.

Ny § 28a skal lyde:

§ 28a. Merking av treemballasje og trevirke

ISPM 15-merket angitt i vedlegg 10A kan brukes til merking av trevirke eller treemballasje som er avbarket og

varmebehandlet slik at en temperatur på minst 56 grader celsius er nådd gjennom hele trevirket i minst 30 minutter.

Med treemballasje menes i kapitlet her treemballasje i henhold til ISPM 15 jf. vedlegg 13.

ISPM 15-merket angitt i vedlegg 10B kan brukes på treemballasje produsert av avbarket trevirke som er

behandlet i et annet land med metylbromid i samsvar med kravene i vedlegg 12.

Mattilsynets KD 56/30-merke angitt i vedlegg 11A kan brukes på trevirke som er varmebehandlet jf. første ledd

og som i tillegg er ovnstørket slik at trevirket har en gjennomsnittsfuktighet på maksimalt 20 prosent.

Ved utbytting av deler av emballasjeenheten, skal de nye delene merkes med ISPM 15-merket. Ved utbytting av

mer enn en tredjedel av emballasjeenheten, skal hele enheten behandles på nytt og nytt ISPM 15-merke skal påføres.

En emballasjeenhet kan ikke være påført ISPM 15-merker fra flere enn to virksomheter.

Merkingen skal være tydelig og i andre farger enn rødt eller oransje. Treemballasje skal merkes på to motsatte

sider med permanente merker og støttemateriale skal merkes separat. Annet trevirke skal merkes på omslag,

pakkelapp eller etikett. Mattilsynets KD 56/30-merke kan alternativt settes direkte på trevirket. Merkene kan brukes

av virksomheter som er godkjent av Mattilsynet etter § 28b eller § 28c.


Ny § 28b skal lyde:

§ 28b. Godkjenning av virksomheter som varmebehandler treemballasje eller trevirke

Godkjenning for bruk av ISPM 15-merket eller Mattilsynets KD 56/30-merke kan gis til virksomheter som har

varmeanlegg som gjør det mulig å tilfredsstille kravene til etter § 28a første eller tredje ledd.

Hver enhet eller underenhet med eget organisasjonsnummer, jf. forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering

av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret, skal godkjennes.

Ombygginger av varmehus eller andre vesentlige endringer av varmeanleggene skal meldes til Mattilsynet.

Vedtaket om godkjenning kan trekkes tilbake ved vesentlige brudd på vilkårene etter paragrafen her eller andre

regler etter forskriften.

Ny § 28c skal lyde:

§ 28c. Godkjenning av virksomheter som produserer treemballasje eller leverer trevirke

Godkjenning for bruk av ISPM 15-merket kan gis til virksomheter som produserer eller reparerer treemballasje

eller som leverer trevirke til slike virksomheter.

Trevirke som brukes ved aktiviteter nevnt i første ledd skal være

a) merket i samsvar med kravene i § 28a,

b) fulgt av et sunnhetssertifikat som bekrefter at trevirket er behandlet i tråd med kravene i § 28a eller

c) merket med det svenske KD 56/30-merket angitt i vedlegg 11B.

Hver enhet eller underenhet med eget organisasjonsnummer, jf. forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering

av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret, skal godkjennes.

Vedtaket om godkjenning kan trekkes tilbake ved vesentlige brudd på vilkårene etter paragrafen her eller andre

regler etter forskriften.

Ny § 28d skal lyde:

§ 28d. Krav til godkjenningssøknad

Søknad om godkjenning skal leveres til Mattilsynet på fastsatt skjema.

§ 47 nytt tredje ledd skal lyde:

Vedtak om godkjenning av virksomheter for bruk av ISPM 15-merket eller Mattilsynet KD 56/30-merke eller for

varmebehandling av trevirke fattet av Mattilsynet før bestemmelsene i § 28b og § 28c trådte i kraft skal fortsatt

gjelde. Vedtak om godkjenning av virksomheter som behandler trevirke med metylbromid for bruk av ISPM 15-

merket gjelder likevel ikke etter 1. juli 2013.

§ 47 nytt fjerde ledd skal lyde:

Frem til 1. januar 2014 kan virksomheter som produserer eller reparerer treemballasje og som er godkjent for

bruk av ISPM 15-merket, jf. tredje ledd eller § 28c, benytte umerket trevirke mottatt fra følgende virksomheter:

a) virksomheter som selv mottar trevirke merket eller fulgt av et sunnhetssertifikat i samsvar med kravene i § 28c

annet ledd og leverer dette trevirket videre uten egen merking dersom trevirket er fulgt av annen

dokumentasjon på at det er produsert i samsvar med kravene i § 28a eller

b) Virksomheter som er godkjent for varmebehandling av trevirke jf. tredje ledd.

§ 47 nytt femte ledd skal lyde:

Frem til 1. januar 2014 kan behandlingskodene HT DB eller HT KD DB brukes i stedet for koden angitt i

vedlegg 10A, koden MB DB kan brukes i stedet for koden angitt i vedlegg 10B og virksomhetsnumre som består av

bokstavene SLT og ni sifre kan brukes i stedet for virksomhetsnummer angitt i vedlegg 10A eller vedlegg 10B.

Vedlegg 3 nr. 1.1 punktet Planter, plantedeler og andre smittebærende emner skal lyde:

Planter og plantedeler (unntatt frø og frukt), tre med bark (unntatt treemballasje i henhold til ISPM 15 som er i bruk

eller har vært i bruk og som oppfyller krav fastsatt i vedlegg 4A punkt 1.2) og flis av tømmer med bark, isolert bark

og treavfall.

Vedlegg 4A nr. 1.1 punktet Planter og andre smittebærende emner skal lyde:

Tre av Coniferales (bartrær), medregnet tre som ikke har beholdt sin naturlige runde overflate (unntatt tre i form av

flis og spon og treemballasje i henhold til ISPM 15 som er i bruk eller har vært i bruk) med opprinnelse i Canada,

Kina, Japan, Korea, Mexico, Portugal, Taiwan og USA.

Vedlegg 4A nr. 1.2 punktet Planter og andre smittebærende emne skal lyde:

Treemballasje i henhold til ISPM 15 som er i bruk eller har vært i bruk.

Vedlegg 4A nr. 1.2 punktet Særskilte krav skal lyde:

Treemballasjen skal oppfylle følgende krav:


– Treet skal ha gjennomgått behandling enten ved varmebehandling til en minimum kjernetemperatur på 56° C i

30 minutter eller metylbromidgassing i samsvar med vedlegg I i FAOs internasjonale standard for

plantesanitære tiltak nr. 15 om regulering av treemballasje i internasjonal handel, vedtatt av

interrimkommisjonen for plantesanitære tiltak mars 2002, endret i 2009 (ISPM 15), jf. vedlegg 12.

og

– treemballasjen skal ha et merke med ISO-landkode på to bokstaver, kode for produsent og en kode som angir

hvilken behandling som er anvendt på treet samt logoen i samsvar med det som er angitt i vedlegg II i ISPM

15 endret i 2009 jf. vedlegg 12.

Treemballasje som er produsert før 1. januar 2014 kan være behandlet og merket i henhold til tidligere versjoner av

ISPM 15.

Vedlegg 4A nr. 1.3 punktet Planter og andre smittebærende emner skal lyde:

Tre av Coniferales (bartrær), medregnet tre som ikke har beholdt sin naturlige runde overflate (unntatt treemballasje i

henhold til ISPM 15 som er i bruk eller har vært i bruk og flis og spon som helt eller delvis kommer fra bartrær) med

opprinnelse i ikke-europeiske land unntatt Canada, Kina, Japan, Korea, Mexico, Taiwan og USA

Vedlegg 4 A nr. 2 punktet Planter og andre smittebærende emner skal lyde:

Tre av Castanea Mill. (ekte kastanje) og Quercus L. (eik), herunder tre som ikke har beholdt sin naturlige runde

overflate, med opprinnelse i nordamerikanske land. Treemballasje i henhold til ISPM 15 som er i bruk eller har vært

i bruk omfattes ikke


Tre av Castanea Mill. (ekte kastanje), unntatt treemballasje i henhold til ISPM 15 som er i bruk eller har vært i bruk.


Tre av Populus L. (poppel), med opprinnelse i land på det amerikanske kontinent. Treemballasje i henhold til ISPM

15 som er i bruk eller har vært i bruk omfattes ikke.

Gjeldende vedlegg 10 oppheves.

Nytt vedlegg 10A skal lyde:

Vedlegg 10A. Merke som kan anvendes på trevirke og treemballasje som er varmebehandlet jf. § 28a

første ledd

1. Bruk av koder

a) XX er ISO-koden for landet der virksomheten som merker emballasjen eller trevirket er godkjent. NO er

isokode for Norge.

b) Hvor angitt 000 skal virksomhetsnummeret fremgå. Virksomheter godkjent av Mattilsynet skal bruke et

nisifret virksomhetsnummer.

c) HT: Varmebehandling i henhold til kravene etter den internasjonale standarden for plantesanitære tiltak nr. 15.

2. Grafisk utforming

a) Kantlinjene kan være stiplet.

b) Tall- og bokstavkoder kan legges på en linje.

c) Logoen kan legges vannrett.

d) Størrelsen på tall og bokstaver i høyre del av merket skal ikke være mindre enn 10 millimeter høye.

e) Logoen, som utgjør venstre del av merket, skal minst være 60 millimeter høy og 18 millimeter bred.


Nytt vedlegg 10B skal lyde:

Vedlegg 10B. Merke kan anvendes på treemballasje produsert av tre som er behandlet med metylbromid,

jf.§ 28a andre ledd

1. Bruk av koder

a) XX er ISO-koden for landet der virksomheten som merker emballasjen eller trevirket er godkjent. NO er

isokode for Norge.

b) Hvor angitt 000 skal virksomhetsnummeret fremgå. Virksomheter godkjent av Mattilsynet skal bruke et

nisifret virksomhetsnummer.

c) MB: Metylbromidgassing i henhold til kravene etter den internasjonale standarden for plantesanitære tiltak nr.

15.

2. Vedlegg 10A nr. 2 gjelder tilsvarende.

Nytt vedlegg 11A skal lyde:

Vedlegg 11A. Mattilsynets KD 56/30-merke

1. Bruk av koder

a) KD: Ovnstørking av tre til en 20 prosent gjennomsnittsfuktighet på fremstillingstidspunktet.

b) 56° C/30 min: Varmebehandling i henhold til kravene etter den internasjonale standarden for plantesanitære

tiltak nr. 15.

c) Hvor angitt 000 skal virksomhetsnummer fremgå.


Nytt vedlegg 11B skal lyde:

Vedlegg 11B. Det svenske KD 56/30-merke

1. Hvor angitt yy fremgår län og hvor angitt xxxx fremgår virksomhetsnummer.

Nytt vedlegg 12 skal lyde:

Vedlegg 12. Den internasjonale standarden for regulering av psytosanitære tiltak nr. 15 (ISPM 15).

Regulering av treemballasje i internasjonal handel, vedlegg I og II

ISPM 15. Annex 1

Approved treatments associated with wood packaging material

Use of debarked wood

Irrespective of the type of treatment applied, wood packaging material must be made of debarked wood. For this

standard, any number of visually separate and clearly distinct small pieces of bark may remain if they are:

– less than 3 cm in width (regardless of the length) or

– greater than 3 cm in width, with the total surface area of an individual piece of bark less than 50 square cm.

For methyl bromide treatment the removal of bark must be carried out before treatment because the presence of

bark on the wood affects the efficacy of the methyl bromide treatment. For heat treatment, the removal of bark can

be carried out before or after treatment.

Heat treatment (treatment code for the mark: HT)

Wood packaging material must be heated in accordance with a specific time-temperature schedule that achieves a

minimum temperature of 56° C for a minimum duration of 30 continuous minutes throughout the entire profile of the

wood (including at its core). Various energy sources or processes may be suitable to achieve these parameters. For

example, kiln-drying, heat-enabled chemical pressure impregnation, microwave or other treatments may all be

considered heat treatments provided that they meet the heat treatment parameters specified in this standard.

Methyl bromide treatment (treatment code for the mark: MB)

Use of methyl bromide should be undertaken taking into account the CPM Recommendation Replacement or

reduction of the use of methyl bromide as a phytosanitary measure (2008). NPPOs are encouraged to promote the

use of alternative treatments approved in this standard.1

The wood packaging material must be fumigated with methyl bromide in accordance with a schedule that

achieves the minimum concentration-time product2 (CT) over 24 hours at the temperature and final residual

concentration specified in Table 1. This CT must be achieved throughout the wood, including at its core, although

the concentrations would be measured in the ambient atmosphere. The minimum temperature of the wood and its

surrounding atmosphere must be not less than 10° C and the minimum exposure time must be not less than 24 hours.

Monitoring of gas concentrations must be carried out at a minimum at 2, 4 and 24 hours (in the case of longer

exposure times and weaker concentrations, additional measurement should be recorded at the end of fumigation). 1 In addition, contracting parties to the IPPC may also have obligations under the Montreal Protocol on Substances that deplete the Ozone

Layer. 2 The CT product utilized for methyl bromide treatment in this standard is the sum of the product of the concentration (g/m3) and time (h)

over the duration of the treatment.


Table 1: Minimum CT over 24 hours for wood packaging material fumigated with methyl bromide

Temperature CT (g·h/m3 ) over 24 h Minimum final concentration (g/m3 )

after 24 h

21° C or above 650 24

16° C or above 800 28

10° C or above 900 32

Table 2: Example of a treatment schedule that achieves the minimum required CT for wood packaging material

treated with methyl bromide (initial doses may need to be higher in conditions of high sorption or leakage)

Temperature Dosage g/m3 ) Minimum concentration (g/m3 ) at:

2 h 4 h 24 h

21° C or above 48 36 31 24

16° C or above 56 42 36 28

10° C or above 64 48 42 32

NPPOs shall ensure that the following factors are appropriately addressed by those involved in the application of

methyl bromide treatment under this standard:

1. Fans are used as appropriate during the gas distribution phase of fumigation to ensure that equilibrium is

reached and should be positioned to ensure that the fumigant is rapidly and effectively distributed throughout

the fumigation enclosure (preferably within one hour of application).

2. Fumigation enclosures are not loaded beyond 80 % of their volume.

3. Fumigation enclosures are well sealed and as gas tight as possible. If fumigation is to be carried out under

sheets, these must be made of gas-proof material and sealed appropriately at seams and at floor level.

4. The fumigation site floor is either impermeable to the fumigant or gas-proof sheets must be laid on the floor.

5. Methyl bromide is often applied through a vaporizer («hot gassing») in order to fully volatilize the fumigant

prior to its entry into the fumigation enclosure.

6. Methyl bromide treatment is not carried out on wood packaging material exceeding 20 cm in cross section.

Wood stacks need separators at least every 20 cm to ensure adequate methyl bromide circulation and

penetration.

7. When calculating methyl bromide dosage, compensation is made for any gas mixtures (e.g. 2 % chloropicrin)

to ensure that the total amount of methyl bromide applied meets required dosage rates.

8. Initial dose rates and post-treatment product handling procedures take account of likely methyl bromide

sorption by the treated wood packaging material or associated product (e.g. polystyrene boxes).

9. The measured temperature of the product or the ambient air (whichever is the lower) is used to calculate the

methyl bromide dose, and must be at least 10° C (including at the wood core) throughout the duration of the

treatment.

10. Wood packaging material to be fumigated is not wrapped or coated in materials impervious to the fumigant.

11. Records of methyl bromide treatments are retained by treatment providers, for a period of length determined

and as required by the NPPO, for auditing purposes.

NPPOs should recommend that measures be taken to reduce or eliminate emissions of methyl bromide to the

atmosphere where technically and economically feasible (as described in the CPM Recommendation on Replacement

or reduction of the use of methyl bromide as a phytosanitary measure (2008)).

Adoption of alternative treatments and revisions of approved treatment schedules

As new technical information becomes available, existing treatments may be reviewed and modified, and

alternative treatments and/or new treatment schedule(s) for wood packaging material may be adopted by the

Commission on Phytosanitary Measures. If a new treatment or a revised treatment schedule is adopted for wood

packaging material and incorporated into this ISPM, material treated under the previous treatment and/or schedule

does not need to be re-treated or re-marked.

ISPM 15. Annex 2

The mark and its application

A mark indicating that wood packaging material has been subjected to approved phytosanitary treatment in

accordance with this standard1 comprises the following required components:

– the symbol

– a country code

– a producer/treatment provider code

– a treatment code using the appropriate abbreviation according to Annex 1 (HT or MB).


Symbol

The design of the symbol (which may have been registered under national, regional or international procedures,

as either a trademark or a certification/collective/guarantee mark) must resemble closely that shown in the examples

illustrated below and must be presented to the left of the other components.

Country code

The country code must be the International Organization for Standards (ISO) two-letter country code (shown in

the examples as «XX»). It must be separated by a hyphen from the producer/treatment provider code. 1 At import, countries should accept previously produced wood packaging material carrying a mark consistent with earlier versions of this

standard

Producer/treatment provider code

The producer/treatment provider code is a unique code assigned by the NPPO to the producer of the wood

packaging material or treatment provider who applies the marks or the entity otherwise responsible to the NPPO for

ensuring that appropriately treated wood is used and properly marked (shown in the examples as «000»). The

number and order of digits and/or letters are assigned by the NPPO.

Treatmentcode

The treatment code is an IPPC abbreviation as provided in Annex 1 for the approved measure used and shown in

the examples as «YY». The treatment code must appear after the combined country and producer/treatment provider

codes. It must appear on a separate line from the country code and producer/treatment provider code, or be separated

by a hyphen if presented on the same line as the other codes.

Treatmentcode Treatmenttype

HT Heat treatment

MB Methyl bromide

Application of the mark

The size, font types used, and position of the mark may vary, but its size must be sufficient to be both visible and

legible to inspectors without the use of a visual aid. The mark must be rectangular or square in shape and contained

within a border line with a vertical line separating the symbol from the code components. To facilitate the use of

stencilling, small gaps in the border, the vertical line, and elsewhere among the components of the mark, may be

present.

No other information shall be contained within the border of the mark. If additional marks (e.g. trademarks of the

producer, logo of the authorizing body) are considered useful to protect the use of the mark on a national level, such

information may be provided adjacent to but outside of the border of the mark.

The mark must be:

– legible

– durable and not transferable

– placed in a location that is visible when the wood packaging is in use, preferably on at least two opposite sides

of the wood packaging unit.

The mark must not be hand drawn.

The use of red or orange should be avoided because these colours are used in the labelling of dangerous goods.

Where various components are integrated into a unit of wood packaging material, the resultant composite unit

should be considered as a single unit for marking purposes. On a composite unit of wood packaging material made of

both treated wood and processed wood material (where the processed component does not require treatment), it may

be appropriate for the mark to appear on the processed wood material components to ensure that the mark is in a

visible location and is of a sufficient size. This approach to the application of the mark applies only to composite

single units, not to temporary assemblies of wood packaging material.

Special consideration of legible application of the mark to dunnage may be necessary because treated wood for

use as dunnage may not be cut to final length until loading of a conveyance takes place. It is important that shippers

ensure that all dunnage used to secure or support commodities is treated and displays the mark described in this

annex, and that the marks are clear and legible. Small pieces of wood that do not include all the required elements of

the mark should not be used for dunnage.

Options for marking dunnage appropriately include:

– application of the mark to pieces of wood intended for use as dunnage along their entire length at very short

intervals (NB: where very small pieces are subsequently cut for use as dunnage, the cuts should be made so

that an entire mark is present on the dunnage used.).

– additional application of the mark to treated dunnage in a visible location after cutting, provided that the

shipper is authorized in accordance with Section 4.

The examples below illustrate some acceptable variants of the required components of the mark that is used to

certify that the wood packaging material that bears such a mark has been subjected to an approved treatment. No


variations in the symbol should be accepted. Variations in the layout of the mark should be accepted provided that

they meet the requirements set out in this annex.

Example 1

Example 2

Example 3 (This represents a prospective example of a mark with the border with rounded corners.)

Example 4 (This represents a prospective example of a mark applied by stencilling; small gaps may be present in the

border, and the vertical line, and elsewhere among the components.)


Example 5

Example 6

Nytt vedlegg 13 skal lyde:

Vedlegg 13. Definisjoner

I denne forskrift menes med:

Europeiske land: Land tilhørende det geografiske Europa, inkludert Spitsbergen, Jan

Mayen, Kanariøyene, Madeira, Azorene, Kypros, Malta, Russland

vest for 60 grader øst, men ikke Tyrkia, Aserbajdsjan, Kazakstan og

Georgia.

Frø: Frø i botanisk forstand, unntatt frø som ikke er beregnet for såing.

Omsetning: Besittelse med sikte på salg, utbud for salg, distribusjon, samt selve

salget og enhver annen form for overdragelse med eller uten

vederlag.

Opprinnelsesland: Det land hvor plantene eller plantedelene er dyrket.

Planter og formeringsmateriale: a) Levende planter og levende plantedeler som er og skal forbli

plantet eller skal omplantes.

b) Levende planter og levende plantedeler som ennå ikke er plantet,

men som skal plantes, inkludert bl.a. frø, podekvister,

okulasjonsmateriale, vevskulturer, løk og knoller.

Planter og plantedeler: Planter og formeringsmateriale, samt andre levende plantedeler.

Levende plantedeler inkluderer bl.a.:

– frukt, i botanisk forstand (ikke dypfryst)

– grønnsaker (ikke dypfryst)

– rot- og stengelknoller, løk og jordstengler

– avskårne blomster

– greiner med bladverk

– felte trær med bladverk

Planter og andre smittebærende emner: Planter og plantedeler, samt bl.a. tre, korn, sopp, dyrkingsmedia og

andre gjenstander som kan føre med seg smitte av

planteskadegjørere.

Planteskoleplanter: a) Treaktige prydplanter for dyrking på friland.

b) Flerårige urteaktige prydplanter for dyrking på friland (unntatt

blomsterløk og knollvekster i hviletilstand).

c) Planter til frukt- og bærproduksjon.

Planting: Enhver anbringelse av planter for å sikre deres framtidige vekst og

reproduksjon.

Planteskadegjører: Organisme (inkluderer bl.a. planter, bakterier, sopper og nærstående

organismer, nematoder, insekter, midd og andre dyr) eller virus,

viroid og annen patogen agens, som kan forårsake skade på planter

og plantedeler eller deres vekstvilkår.

Produksjonssted Enhver lokalitet eller samling av jordarealer som drives som én

produksjons- eller bruksenhet. Et produksjonssted kan omfatte flere


underenheter som av plantehelsemessige grunner drives adskilt.

spp.: Species, arter.

Tre: Om annet ikke er spesielt angitt:

a) Tre med eller uten bark som helt eller delvis har beholdt den

opprinnelige, runde overflate og treavfall, flis, spon mv. som er laget

av slikt tre.

b) Tre benyttet som underlag, mellomlegg, paller eller emballasje,

hvis dette anses for å kunne føre med seg eller spre

planteskadegjørere.

Treemballasje i henhold til ISPM 15: Treemballasje som brukes ved transport av varer, herunder:

– pakkasser,

– sprinkelkasser,

– tomler og lignende emballasje,

– lastepaller,

– kassepaller og lignende lasteanordninger,

– pallekarmer,

samt tre, inkludert tre som ikke har bevart sin naturlige runde

overflate, som anvendes til å kile fast eller understøtte annen last.

Følgende omfattes ikke:

– Tre og treemballasje som utelukkende består av ubearbeidet tre av

tykkelse på maksimalt 6 mm.

– Tre og treemballasje som utelukkende består av bearbeidet tre som

er framstilt ved hjelp av lim, varme eller trykk, eller en kombinasjon

av dette.

II

I forskrift 13. februar 2004 nr. 406 om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet gjøres følgende

endringer:

Følgende gebyrer oppheves:

1. Gebyret for godkjenning av virksomhet for ISPM15-merking av innkjøpt behandlet treemballasje i vedlegg I

kapittel I.

2. Gebyret for godkjenning av virksomhet for metylbromidgassing og ISPM15-merking av treemballasje i

vedlegg I kapittel II.

Under kapittel I skal teksten i det tredje punktet under overskriften Behandling av søknad om

autorisasjon/godkjenning av transportenheter, fartøy, anlegg virksomheter og områder lyde:

Godkjenning av virksomhet som produserer treemballasje eller leverer trevirke til slik produksjon for bruk av ISPM

15-merket.

Under kapittel II skal teksten i det tredje punktet under overskriften Behandling av søknad om


Godkjenning av virksomhet som varmebehandler treemballasje eller trevirke for bruk av ISPM 15-merket.

Under gebyr skal beløpet lyde på det beløpet som tilsvarer gebyrklasse d og under gebyrklasse settes bokstav d.

Under kapittel II skal teksten i det fjerde punktet under overskriften Behandling av søknad om


Godkjenning av virksomhet som varmebehandler trevirke med ovnstørking for bruk av Mattilsynets KD 56/30-

merke.

Under gebyr skal beløpet lyde på det beløpet som tilsvarer gebyrklasse e og under gebyrklasse settes bokstav e.

III

Forskriften trer i kraft 1. juli 2013.


8. feb. Nr. 177 2013

Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her

(utlendingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 8. februar 2013 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres

opphold her (utlendingsloven) § 109, § 110, § 117, § 118 og § 126, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og vedtak 18. desember 2009

nr. 1582. Kunngjort 19. februar 2013 kl. 16.20.

I

I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)

gjøres følgende endringer:

§ 19–1 andre ledd oppheves.

§ 20–17 oppheves.

II


11. feb. Nr. 178 2013

Forskrift om endring i forskrift om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og

ferskt kjøtt av visse dyr Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 11. februar 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 12, § 15 og § 19.

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (forordning (EU) nr. 102/2013). Kunngjort 19. februar 2013 kl. 16.20.

I

I forskrift 23. juli 2010 nr. 1137 om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av

visse dyr gjøres følgende endringer:

I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende forordning til de som har endret forordning (EU) nr. 206/2010:

Forordning (EU) nr. 102/2013.

§ 1 skal lyde:

§ 1. Forordning (EU) nr. 206/2010

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I, innledende del nr. 7 (forordning (EU) nr. 206/2010, som endret ved

forordning (EU) nr. 810/2010











forordning (EU) nr. 102/2013)

om lister over tredjestater eller områder i tredjestater som er godkjente for import av visse levende dyr og ferskt

kjøtt og dessuten krav som stilles til helsesertifikater gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg

I kapittel I, protokoll I til avtalen og avtalen for øvrig.

II


Forordninger

I forskriftens vedheng gjøres følgende endringer:


Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I, kapittel I, innledende del nr. 7 (forordning (EU) nr.

206/2010, som endret ved forordning (EU) nr. 810/2010, forordning (EU) nr. 144/2011, forordning (EU) nr.




forordning (EU) nr. 71/2013 og forordning (EU) nr. 102/2013). Alle endringene av grunnrettsakten, med unntak av

endringene som følger av forordning (EU) nr. 1036/2012, forordning (EU) nr. 1160/2012, forordning (EU) nr.

71/2013 og forordning (EU) nr. 102/2013, er innarbeidet i vedlagte konsolidert versjon (dansk utgave).

Avslutningsvis i forskriften legges forordning (EU) nr. 102/2013 (dansk versjon) inn:

Se her for å lese forordning (EU) nr. 102/2013 (dansk versjon):

12. feb. Nr. 179 2013

Forskrift om endring i forskrift om avgift på lufthavnene til Avinor AS Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 12. februar 2013 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 7–26 og § 15–4. Kunngjort 19. februar 2013 kl. 16.20.

I

I forskrift 30. oktober 2012 nr. 1015 om avgift på lufthavnene til Avinor AS gjøres følgende endring:

Det føyes et vedlegg til forskriften med følgende ordlyd:

Vedlegg

DTS formatbeskrivelser

Felt 1: Recordtype = 5.

Felt 2: Kallesignal.

Felt 3: Dato avgang – UTC.

Felt 4: Avgangsplass – DEP.

Felt 5: STD – Scheduled Time of Departure – UTC.

Felt 6: ATD – Actual Time of Departure/Off-block Time) – UTC.

Felt 7: Forsinkelse.

Felt 8: Dato ankomst – UTC.

Felt 9: Destinasjon – ARR.

Felt 10: STA – Scheduled Time of Arrival – UTC.

Felt 11: ATA – UTC.

Felt 12: Registreringsmerke.

Felt 13: Flygningens art.

Felt 14: Total Persons On Board.

Felt 15: Crew, aktiv.

Felt 16: Crew, passiv.

Felt 17: Tjenestereisende.

Felt 18: Infants.

Felt 19: Passasjerer avreist fra avgangsplass (lokalt påstigende).

Felt 20: Passasjerer avreist i transfer.

Felt 21: Passasjerer avreist i transitt.

Felt 22: Passasjerer ankommet destinasjon (Avstigende).

Felt 23: Frakt lastet.

Felt 24: Frakt losset.

Felt 25: Post lastet.

Felt 26: Post losset.

Felt 27: International eller Domestic.

Felt 28: Domestic leg of international flight.

Felt 29: Passasjerer til utland.

Felt 30: Kommentarer og diverse.

Felt 31: Unik ID.

IATA-meldinger

Grunnregler for bruk av IATA-meldinger:

1. Alle planlagte flighter skal meldes inn til Avinor vha. SSIM fil eller SSM/ASM format.

2. Alle oppdaterte flight-tider skal meldes inn til Avinor.

3. Alle IATA-meldinger skal sendes til Avinors sentrale trafikkinformasjonsenhet OSLNOYA.

4. Alle IATA-meldinger som sendes til OSLNOYA skal være i henhold til siste versjon av IATA Airport

Handling Manual (AHM) og IATA Standard Schedule Information Manual (SSIM).

http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/grafikk/32013r0102d.pdf


5. Rapporteringen skal inkludere korrekte data for antall passasjerer og kilogram frakt og post for alle ankomster

og avganger. Data skal rapporteres pr. flight nummer og dato.

Følgende IATA-format støttes, og data skal brukes til følgende formål:

Formål Format Beskrivelse Tidsfrist

Rute-planer SSIM IATA Filformat for

presentasjon av komplette

sesongplaner, inkludert alle

flighter, for en operatør for en

avgrenset tidsperiode.

3 uker i forkant av

sesongskifte.

SSM (Standard Schedules

Message Procedure)

IATA meldingsformat for

rapportering av permanente

tillegg og/eller endringer til

originale sesongplaner.

Senest 24 timer før avgang.

ASM (Ad-hoc Schedules

Message)


rapportering av

midlertidige/tidsbegrensede

avvik fra den opprinnelige

sesongplanen.

Senest 6 timer før avgang.

Fly-bevegelser MVT (Aircraft movement

message)


rapportering av avgangstider,

ankomsttider og forsinkelser.

Avgangs og ankomstmelding

skal sendes umiddelbart etter

avgang eller ankomst

Forsinkelsesmeldinger skal

sendes så snart de er kjent.

MVA (Aircraft movement

message)


rapportering av avgangstider,

ankomsttider og forsinkelser,

automatisk sendt direkte fra

det enkelte flyindivid (f.eks.

ACARS).

Avgangs og ankomstmelding

skal sendes umiddelbart etter

avgang eller ankomst

Forsinkelsesmeldinger skal

sendes så snart de er kjent.

DIV (Aircraft Diversion

Message)


rapportering av avledninger

fra den opprinnelige

flightruten.

Skal sendes så snart endring er

kjent.

Passasjer/last SLS (Statistical Load

Summary)


rapportering av passasjertall,

bagasje, frakt og post.

Umiddelbart etter avgang.

LDM (Loadmessage) IATA meldingsformat for

rapportering av passasjertall

og vekt.


PTM (Passenger Transfer

Message)

IATA Meldingsformat for

rapportering av

transferpassasjerer.


II


12. feb. Nr. 180 2013



(havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 36 og § 37 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20 og § 21, jf.


I


2013 gjøres følgende endringer:

§ 1 Virkeområdet (endret) skal lyde:

Det er forbudt for norske fartøy å fiske lodde i det nordøstlige Atlanterhav.


Uten hensyn til forbudet i første ledd, kan norske fartøy med ringnottillatelse fiske inntil 71 711 tonn lodde i

Grønlands fiskerisone nord for 64° 30′ N, i Islands økonomiske sone nord for 64° 30′ N og i fiskerisonen ved Jan

Mayen. Herav kan det fiskes inntil 42 071 tonn lodde i Islands økonomiske sone.

§ 2 fjerde ledd (nytt) skal lyde:

Siste frist for utseiling er 12. februar kl. 2200.

II


12. feb. Nr. 181 2013


Mayen 2012-2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 12. februar 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar

(havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 36 og § 37, lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20 og § 21, jf.


I


2013 gjøres følgende endringer:

§ 4 Maksimalkvoter (endret) skal lyde:

Fartøyene tildeles maksimalkvoter basert på universalnøkkelen.

Kvoten til det enkelte fartøy fremgår ved å multiplisere basiskvoten for fartøyet med faktor fastsatt av

Fiskeridirektoratet. Faktoren er fastsatt til 0,83. Faktoren økes fra og med 8. februar kl. 1500 til 1,53. Kvoten økes fra

og med 12. februar kl. 2300 til 1,6.

Fiskeridirektoratet kan endre faktoren.

Slumpfiskordningen som nevnt i forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten

oppheves.

II


14. feb. Nr. 182 2013

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 14. februar 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 27, § 36, § 37 og § 42, lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, jf.

delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 og forskrift 20. desember 2012 nr. 1386 om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i

2013 § 26 andre ledd. Kunngjort 19. februar 2013 kl. 16.20.

I

I forskrift 20. desember 2012 nr. 1386 om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 gjøres



Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande sild i følgende områder i 2013:

a) I Nordsjøen, det vil si Norges territorialfarvann og økonomiske sone sør for 62° N avgrenset mot øst av en rett

linje gjennom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr, og i EU-sonen i ICES' statistikkområde IVa og IVb.

b) I Skagerrak, avgrenset i vest av en rett linje gjennom Hanstholm fyr til Lindesnes fyr, og i sør av en rett linje

gjennom Skagen fyr til Tistlarna fyr utenfor fire nautiske mil av de svenske og danske grunnlinjene.

§ 2 første og andre ledd (endret) skal lyde:

Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy fiske og lande totalt 141 366 tonn sild i norsk sone i Nordsjøen.

Av dette kvantumet avsettes 1240 tonn til forsknings- og undervisningsformål, hvorav 439 tonn kan fiskes i EU-

sonen. Av totalkvoten kan inntil 50 000 tonn fiskes i EU-sonen i Nordsjøen.

Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy fiske inntil 3667 tonn sild i Skagerrak utenfor grunnlinjene.


Fartøy med ringnottillatelse, jf. forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte

former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 4–1, kan fiske og lande inntil 114 891 tonn sild sør for 62° N. Av


dette kvantumet kan inntil 112 384 tonn sild fiskes utenfor grunnlinjene i norsk sone i Nordsjøen, hvorav 39 748

tonn kan fiskes i EU-sonen. Inntil 2507 tonn sild kan fiskes utenfor to nautiske mil av de norske grunnlinjene i

Skagerrak.

Ringnotfartøy uten konsesjon (SUK), jf. forskrift 7. desember 2012 nr. 1184 om adgang til å delta i

kystfartøygruppenes fiske for 2013 (deltakerforskriften) § 20, kan fiske og lande inntil 7333 tonn sild sør for 62° N.

Av dette kvantumet kan inntil 7173 tonn sild fiskes utenfor grunnlinjene i norsk sone i Nordsjøen, hvorav 2528 tonn

kan fiskes i EU-sonen. Inntil 160 tonn sild kan fiskes utenfor to nautiske mil av den norske grunnlinjen i Skagerrak.


Fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse, jf. konsesjonsforskriften § 2–6 og § 2–10, kan fiske og

lande inntil 10 066 tonn sild i norsk sone i Nordsjøen, hvorav 3568 tonn kan fiskes i EU-sonen i Nordsjøen.


Fartøy med adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske etter sild kan fiske og lande inntil 11 503 tonn sild i

norsk sone i Nordsjøen, hvorav 3717 tonn sild kan fiskes i EU-sonen. Herunder kan fartøy med adgang til å delta i

lukket gruppe, jf. deltakerforskriften § 19 og § 20, fiske og lande inntil 11 353 tonn sild i norsk sone i Nordsjøen. Av

dette kvantum avsettes 500 tonn sild til låssettingsfiske innenfor grunnlinjene i Skagerrak fra og med 1. september

2013. Fartøy med adgang til å delta i åpen gruppe, jf. deltakerforskriften § 21, kan fiske og lande innenfor en

avsetning på 150 tonn sild i norsk sone i Nordsjøen.

§ 5 andre ledd slettes.

§ 6 bestemmelsens navn (endret) skal lyde:

§ 6. Kvoter på fartøynivå

§ 6 første ledd første kolon (endret) skal lyde:

Fartøy i ringnotgruppen tildeles fartøykvoter og områdedelkvoter i Nordsjøen og maksimalkvoter i Skagerrak på

grunnlag av følgende basiskvoter:

§ 6 tredje ledd og fjerde ledd (endret) skal lyde:

Kvotene til det enkelte fartøy fremkommer ved å multiplisere fartøyets basiskvote med en faktor fastsatt av

Fiskeridirektoratet.

For ringnotfartøy uten konsesjon (SUK) legges fastsatt basiskvote per 19. november 2006 til grunn for utregning

av kvotene.


§ 7. Krav til melding om utseiling ved fiske i Skagerrak

§ 7 første ledd slettes.


§ 10. Kvoter på fartøynivå

§ 10 første ledd første kolon (endre) skal lyde:

Fartøy med tillatelse til å fiske med trål, tildeles fartøykvoter og områdedelkvoter på grunnlag av følgende

basiskvoter:

§ 10 andre ledd (endret) skal lyde:

Kvotene til det enkelte fartøy fremkommer ved å multiplisere fartøyets basiskvote med en faktor fastsatt av

Fiskeridirektoratet.


§ 14. Kvoter på fartøynivå i lukket gruppe


Fartøy som har adgang til å delta i lukket gruppe kan fiske og lande følgende kvanta:

Hjemmelslengde Kvotefaktor Maksimalkvote (tonn) Herav garantert kvote

(tonn)

Fartøy under 7,0 meter 1 14,6 9,9

Fartøy 7,0–7,99 meter 2 29,2 19,8

Fartøy 8,0–8,99 meter 3 43,8 29,7

Fartøy 9,0–9,99 meter 4 58,4 39,6

Fartøy 10,0–10,99 meter 5 73,0 49,5

Fartøy 11,0–11,99 meter 6 87,6 59,4

Fartøy 12,0–12,99 meter 7 102,2 69,3


Hjemmelslengde Kvotefaktor Maksimalkvote (tonn) Herav garantert kvote

(tonn)

Fartøy 13,0–13,99 meter 8 116,8 79,2

Fartøy 14,0–14,99 meter 9 131,4 89,1

Fartøy 15,0–15,99 meter 10 146,0 99,0

Fartøy 16,0–16,99 meter 11 160,6 108,9

Fartøy 17,0–17,99 meter 12 175,2 118,8

Fartøy 18,0–18,99 meter 13 189,8 128,7

Fartøy 19,0–19,99 meter 14 204,4 138,6

Fartøy 20,0–20,99 meter 15 219,0 148,5

Fartøy 21,0–21,35 meter 16 233,6 158,4

Kvoteenheten for maksimalkvoten er 12,8 tonn. Ved en eventuell stopp i fisket i lukket gruppe kan det enkelte

fartøy likevel fortsette fisket innenfor en kvoteenhet på 8,7 tonn. Kvoteenheten for garantert kvote endres til 9,9 fra

og med 14. februar 2013. Kvoteenheten for maksimalkvoten endres til 14,6 tonn fra og med 14. februar 2013.

§ 14 tredje ledd (nytt) skal lyde:

Kvoteenheten for maksimalkvoten i EU-sonen er 4,1 tonn.

§ 14 tredje til femte ledd blir deretter fjerde til sjette ledd.

II


14. feb. Nr. 183 2013

Forskrift om deltakelse og regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 14. februar 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 36 og § 47 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 12, jf.

delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 19. februar 2013 kl. 16.20.

§ 1. Virkeområde

Forskriften gjelder fangst av sel i Vesterisen og Østisen.

Med Vesterisen forstås drivisområdene i fiskerisonen ved Jan Mayen og i havområdene ved Jan Mayen utenfor

Grønlands økonomiske sone og sørvest av Svalbard, og i tilgrensende områder til Grønlands økonomiske sone og

Islands økonomiske sone.

Med Østisen forstås områdene øst for 20° Ø i Russlands økonomiske sone.

§ 2. Forbud

Det er forbudt for norske fartøy å drive selfangst i 2013.

§ 3. Vilkår for å delta

Uten hensyn til forbudet i § 2 kan norske fartøy få tillatelse til å drive selfangst dersom de fyller følgende vilkår:

a) Fartøyet må være registrert i merkeregisteret.

b) Fartøyet må være egnet og utrustet for å drive selfangst. Fartøyet må ha kapasitet, herunder frysekapasitet og

kapasitet for ombordbehandling, som er egnet til å sikre at råvaren blir utnyttet på en økonomisk

hensiktsmessig og tilfredsstillende måte.

c) Fartøyets skipper må ha deltatt på Fiskeridirektoratets kurs for selfangere i 2013. Dette gjelder også

medlemmer av fartøyets mannskap som ikke deltok på Fiskeridirektoratets kurs for selfangere i 2012.

d) Det må være sendt skriftlig søknad om deltakelse til Fiskeridirektoratet innen en nærmere fastsatt frist.

Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i bokstav c.

Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller bestemme at hele eller deler av mannskapet skal delta på kurs for

selfangere, uavhengig av deltakelse i 2012.

Søknad om tillatelse til å delta i fangst av sel kan avslås uten hensyn til om ovennevnte vilkår er oppfylt, dersom

fartøyeieren eller andre som har drevet fartøyet, grovt eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser gitt i eller i

medhold av deltakerloven eller annen fiskerilovgivning.

Fangst i Grønlands økonomiske sone, i Islands økonomiske sone og i Russlands økonomiske sone kan bare skje i

den utstrekning vedkommende myndighet tillater at norske fartøy fangster sel der, og må skje i henhold til

vedkommende myndighets regelverk.

§ 4. Kvoter

Uten hensyn til forbudet i § 2 kan norske fartøy som har fått tillatelse til å drive fangst av sel, fange inntil 25 000

ett år og eldre grønlandssel i Vesterisen. Kvoten kan tas i form av ikke-diende dyr.

Ved fangst av ikke-diende unger i Vesterisen skal to unger tilsvare ett voksent dyr.


Uten hensyn til forbudet i § 2 kan norske fartøy som har fått tillatelse til å drive fangst av sel, fange inntil 7 000

ett år og eldre grønlandssel i Østisen.

§ 5. Definisjoner

Med selunge forstås sel som er yngre enn ett år gammel. Dyr som er eldre anses som voksne. En unge av

grønlandssel anses som diende før 10. april.

§ 6. Fangstforbud

Det forbudt å drive fangst av diende unger av grønlandssel i Vesterisen.

Det er forbudt å drive fangst av unger i Østisen.

Det er forbudt å drive fangst av hunner i kastelegrene i Vesterisen og Østisen.

§ 7. Fangstperiode

Det er forbudt å drive fangst av grønlandssel i Vesterisen før 10. april. Fangsten skal være avsluttet 30. juni.

Det er forbudt å drive fangst av grønlandssel i Østisen før 20. mars UTC. Russiske myndigheter fastsetter

sluttdato for fangsten.

§ 8. Kvote

Det kan drives fri fangst innenfor totalkvoten.

§ 9. Føring av fangstdagbok

Fartøy som deltar i selfangsten skal føre fangstdagbok. Fangstdagbøkene skal umiddelbart etter avsluttet tur

sendes Fiskeridirektoratet.

§ 10. Kontroll

Fartøy som får tillatelse til å delta i fangst skal ha inspektør om bord under hele fangsten.

Fartøyene kan også pålegges å ha med observatør under fangsten.

§ 11. Bemyndigelse

Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å

oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fangsten.

§ 12. Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften straffes i

henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 60, § 61, § 62, §

64 og § 65 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 31. På samme måte straffes

medvirkning og forsøk.


Forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2013.

14. feb. Nr. 184 2013

Forskrift om endring i forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 14. februar 2013 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 7–24

første ledd, § 7–25 første og annet ledd og § 16–1 jf. delegeringsvedtak 6. april 2001 nr. 321.

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII kap. IV nr. 66h (forordning (EF) nr. 300/2008 endret ved forordning (EU) nr. 18/2010), nr. 66ha (forordning (EF) nr. 272/2009 endret ved forordning (EU) nr. 297/2010, forordning (EU) nr. 720/2011 og forordning (EU) 1141/2011), nr. 66hc

(forordning (EU) nr. 72/2010), nr. 66hd (forordning (EU) nr. 1254/2009), nr. 66he (forordning (EU) nr. 185/2010 endret ved forordning (EU) nr.

357/2010, forordning (EU) nr. 358/2010, forordning (EU) nr. 573/2010, forordning (EU) nr. 983/2010, forordning (EU) nr. 334/2011, forordning (EU) nr. 859/2011, forordning (EU) nr. 1087/2011, forordning (EU) nr. 1147/2011, forordning (EU) nr. 173/2012 og forordning (EU) nr.

711/2012), nr. 66hf (beslutning C (2010) 774, endret ved beslutning C (2010) 2604, beslutning C (2010) 3572, beslutning C (2010) 9139,

beslutning C (2011) 5862, beslutning C (2011) 8042, beslutning C (2011) 9407, beslutning C (2012) 1228, beslutning C (2012) 5672 og beslutning C (2012) 5880). Kunngjort 19. februar 2013 kl. 16.20.

I

I forskrift 1. mars 2011 nr. 214 om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. gjøres følgende

endringer:


Nr. 66ha (forordning (EF) nr. 272/2009) om utfylling av de felles grunnleggende standardene for sikkerhet i sivil

luftfart fastsatt i vedlegget til forordning (EF) nr. 300/2008, endret ved forordning (EU) nr. 297/2010, forordning

(EU) nr. 720/2011 og forordning (EU) nr. 1141/2011).


Nr. 66he (forordning (EU) nr. 185/2010) som fastsetter detaljerte gjennomføringsbestemmelser i tilknytning til de

felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart, endret ved forordning (EU) nr. 357/2010, forordning (EU) nr.

358/2010, forordning (EU) nr. 573/2010, forordning (EU) nr. 983/2010, forordning nr. (EU) 334/2011, forordning


(EU) nr. 859/2011, forordning (EU) nr. 1087/2011, forordning (EU) nr. 1147/2011, forordning (EU) nr. 173/2012 og

forordning (EU) nr. 711/2012).


Nr. 66hf (beslutning C (2010) 774) som fastsetter detaljerte gjennomføringsbestemmelser i tilknytning til de

felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart, endret ved beslutning C (2010) 2604, beslutning C (2010) 3572,

beslutning C (2010) 9139, beslutning C (2011) 5862, beslutning C (2011) 8042, beslutning C (2011) 9407,

beslutning C (2012) 1228, beslutning C (2012) 5672 og beslutning C (2012) 5880).

§ 3 andre ledd skal slettes.

II


15. feb. Nr. 185 2013

Ikrafttredelse av lov 10. august 2012 nr. 63 om endringer i luftfartsloven Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 15. februar 2013 med hjemmel i lov 10. august 2012 nr. 63 om endringer i luftfartsloven del II. Fremmet av

Samferdselsdepartementet. Kunngjort 19. februar 2013 kl. 16.20.

Lov om endringer i luftfartsloven 10. august 2012 nr. 63 endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart § 13a–6

trer i kraft 1. mars 2013.

15. feb. Nr. 186 2013

Fusjon mellom Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 15. februar 2013 med hjemmel i Kongeriget Norges Grundlov 17. mai 1814 § 28. Fremmet av

Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 19. februar 2013 kl. 16.20.

Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø organiseres fra 1. august 2013 som én institusjon under navnet

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

12. feb. Nr. 195 2013

Forskrift om endring i forskrift om hold av høns og kalkun Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 12. februar 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 38, jf.

delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814. Kunngjort 22. februar 2013 kl. 14.20.

I

I forskrift 12. desember 2001 nr. 1494 om hold av høns og kalkun gjøres følgende endringer:

I vedlegg 2 gjøres følgende endringer:

Første setning i punkt 1 skal lyde:

Før tettheten kan økes ut over 33 kg/m2 , må den ansvarlige for dyreholdet melde fra til Mattilsynet og angi det

nøyaktige tallet for høyeste tetthet senest 15 dager før dyrene settes inn.

Siste setning i punkt 2 skal lyde:

Den ansvarlige for dyreholdet skal melde til Mattilsynet enhver forandring angående bygninger, utstyr eller

prosedyrer som kan påvirke dyrenes helse eller velferd.

Første del av setning i punkt 3 skal lyde:

Den ansvarlige for dyreholdet skal forsikre seg om at hvert hus er utstyrt med ventilasjonsanlegg, og varme- eller

kjølesystem om nødvendig,

I vedlegg 3 gjøres følgende endringer:

Punkt 3 skal lyde:

Hvis dødeligheten eller funn på slakteriet tyder på dårlig dyrevelferd, skal den ansvarlige for dyreholdet etter

melding fra Mattilsynet treffe nødvendige tiltak.

II



14. feb. Nr. 196 2013

Forskrift om særlige importbetingelser for visse ikke-animalske produkter fra Ghana, India og

Nigeria Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 14. februar 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.

(matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 16 og § 17.

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 91/2013). Kunngjort 22. februar 2013 kl. 14.20.

§ 1. Virkeområde

Forskriften omfatter utvidet kontroll ved import av jordnøtter fra Ghana og India, okra og karri fra India og

vannmelonfrø fra Nigeria og varer som inneholder mer enn 20 % av disse produktene.

§ 2. Forordning (EU) nr. 91/2013 – særskilte importbetingelser

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kapittel II nr. 41 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzc (forordning

(EU) nr. 91/2013) om særlige vilkår for import av jordnøtter fra Ghana og India, okra og karri fra India og

vannmelonfrø fra Nigeria og endrer kommisjonsforordning (EF) nr. 669/2009 og (EF) nr. 1152/2009, gjelder som

forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 3. Utpekte innførselssteder (DPE) og utpekte importsteder (DPI)

Mattilsynets enheter for veterinær grensekontroll ved Oslo lufthavn Gardermoen, Oslo havn og Borg havn

utpekes som innførselssteder (DPE) og importsteder (DPI) i henhold til forordning (EU) nr. 91/2013 artikkel 7.

Driftsansvarlig for næringsmiddel- eller fôrforetaket eller dennes representant skal fremstille forsendelsen for

kontroll ved ett av disse innførsels – og importstedene.

§ 4. Plikt til å betale gebyr

Driftsansvarlig for næringsmiddel- eller fôrforetaket eller dennes representant skal betale gebyr for offentlig

kontroll ved import av forsendelser av fôrvarer og næringsmidler som omfattes av denne forskriften § 2. Gebyr skal

også betales dersom tilsyn og kontroll har resultert i avvisning eller destruksjon av varepartiet.

Betalingen skal foretas før fortolling, transittering eller innleggelse på tollager eller som følge av vedtak om

avvisning eller destruksjon. Alternativt kan driftsansvarlig for næringsmiddel- eller fôrforetaket eller dennes

representant stille sikkerhet for betaling av gebyret.

§ 5. Gebyrets størrelse

For import av forsendelser av fôrvarer og næringsmidler omfattet av § 2, skal det betales:

a) kr 1000 per forsendelse for dokumentkontroll,

b) kr 500 per time eller kr 250 per påbegynt halvtime når det gjennomføres identitetskontroll og fysisk kontroll av

forsendelsen, og

c) kostnadene for analyseprøvene for forsendelsen.

§ 6. Tilsyn og vedtak

Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak, jf. matloven § 23, for å oppnå etterlevelse av

bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften. Mattilsynet kan også fatte enkeltvedtak i henhold til

matloven § 24 til § 26.

§ 7. Straff

Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart

i henhold til matloven § 28.


Denne forskrift trer i kraft 18. februar 2013.

Forordninger

Forordning (EU) nr. 91/2013 (engelsk)

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap.

XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 91/2013) med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av

rettsakten i samsvar med vedlegg I og II til EØS-avtalen.

Sertifikatet nevnt i artikkel 5 finnes under vedlegg II i pdf-filen nedenfor.

COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 91/2013

of 31 January 2013

laying down specific conditions applicable to the import of groundnuts from Ghana and India, okra and curry

leaves from India and watermelon seeds from Nigeria and amending Commission Regulations (EC) No 669/2009

and No 1152/2009

(Text with EEA relevance)

THE EUROPEAN COMMISSION,


Having regard to the Treaty on the Functioning of the European Union,

Having regard to Regulation (EC) No 178/2002 of the European Parliament and of the Council of 28 January

2002 laying down the general principles and requirements of food law, establishing the European Food Safety

Authority and laying down procedures in matters of food safety,1 and in particular Article 53(1)(b)(ii) thereof,

Having regard to Regulation (EC) No 882/2004 of the European Parliament and of the Council of 29 April 2004

on official controls performed to ensure the verification of compliance with feed and food law, animal health and

animal welfare rules,2 and in particular Article 15(5) thereof,

Whereas:

(1) Article 53 of Regulation (EC) No 178/2002 provides for the possibility to adopt appropriate Union emergency

measures for feed and food imported from a third country in order to protect human health, animal health and

the environment, where the risk cannot be contained satisfactorily by means of measures taken by the Member

States individually.

(2) Commission Regulation (EC) No 669/2009 of 24 July 2009 implementing Regulation (EC) No 882/2004 of

the European Parliament and of the Council as regards the increased level of official controls on imports of

certain feed and food of non-animal origin and amending Decision 2006/504/EC,3 establishes an increased

level of official controls on imports of certain feed and food of non-animal origin.

(3) Amongst other, an increased frequency of official controls on import has been established for more than two

years on groundnuts from India as regards aflatoxins, curry leaves from India as regards pesticide residues,

groundnuts from Ghana as regards aflatoxins and watermelon seeds from Nigeria as regards aflatoxins and for

nearly two years on okras from India as regards pesticide residues.

(4) The results from the of increased frequency of controls show a continuous high frequency of non-compliance

with maximum levels of aflatoxins and maximum residue levels of pesticide residues established in Union

legislation and several times very high levels were observed. These results provide evidence that the import of

these foods and feeds constitute a risk for animal and human health. No improvement of the situation could be

observed after this period of increased frequency of controls at Union borders. Furthermore, no concrete and

satisfactory action plan to remediate the shortcomings and deficiencies in the production and control systems

was received from the Indian, Nigerian and Ghanaian authorities, despite the explicit request from the

European Commission.

(5) To protect human and animal health in the Union, it is necessary to provide for additional guarantees in

relation to those food and feed from India, Ghana and Nigeria. All consignments of groundnuts from India and

Ghana, watermelon seeds from Nigeria and curry leaves and okras from India should therefore be

accompanied by a certificate stating that the products have been sampled and analysed for the presence of,

according to the case, aflatoxins or pesticide residues and have been found compliant with Union legislation.

(6) For the protection of public and animal health compound feed and food containing to a significant amount the

feed and food covered by this Regulation should also be included in the scope of the Regulation.

(7) The sampling and the analysis of consignments should be performed in accordance with the relevant Union

legislation. The maximum levels of aflatoxins in food are established by Commission Regulation (EC) No

1881/2006 of 19 December 2006 setting maximum levels for certain contaminants in foodstuffs4 and in feed

by Directive 2002/32/EC of the European Parliament and of the Council of 7 May 2002 on undesirable

substances in animal feed.5 The maximum residue levels for pesticide residues are established by Regulation

(EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council of 23 February 2005 on maximum residue

levels of pesticides in or on food and feed of plant and animal origin and amending Council Directive

91/414/EEC.6 The provisions on sampling and analysis for the control of aflatoxins in food are established by

Commission Regulation (EC) No 401/2006 of 23 February 2006 laying down the methods of sampling and

analysis for the offcial control of the levels of mycotoxins in foodstuffs7 and in feed by Commission

Regulation (EC) No 152/2009 of 27 January 2009 laying down the methods of sampling and analysis for the

official control of feed.8 The provisions on sampling for the official control of pesticide residues are

established by Commission Directive 2002/63/EC of 11 July 2002 establishing Community methods of

sampling for the official control of pesticide residues in and on products of plant and animal origin and

repealing Directive 79/700/EEC.9

(8) In order to ensure an efficient organisation and ensure a degree of uniformity at the Union level of the controls

at import, it is appropriate to provide in this Regulation measures which are equivalent to the existing

measures as provided for in Regulation (EC) No 669/2009 for the physical control on pesticide residues on

curry leaves and okra from India and Commission Regulation (EC) No 1152/2009 of 27 November 2009

imposing special conditions governing the import of certain foodstuffs from certain third countries due to

contamination risk by aflatoxins and repealing Decision 2006/504/EC10 for the control of aflatoxins in

groundnuts from India and Ghana and watermelon seeds from Nigeria.

(9) In order to ensure an efficient organisation of the official controls, it is furthermore appropriate that the «first

point of introduction» referred to in Regulation (EC) No 1152/2009 is replaced by «designated point of entry»

as defined in Regulation (EC) No 669/2009.

(10) With a view to minimise negative effects on trade and to enable the competent authorities of India, Ghana and

Nigeria to set up an appropriate control system, it is appropriate to provide that the requirement of a health


certificate only applies to consignments of products covered by this Regulation which have left the country of

origin after a certain date. It is important for the protection of human and animal health to keep this period as

short as possible.

(11) The measures provided for in this Regulation are in accordance with the opinion of the Standing Committee on

the Food Chain and Animal Health, 1 OJ L 31, 1.2.2002, p. 1. 2 OJ L 165, 30.4.2004, p. 1.

3 OJ L 194, 25.7.2009, p. 11.

4 OJ L 364, 20.12.2006, p. 5. 5 OJ L 140, 30.5.2002, p. 10.

6 OJ L 70, 16.3.2005, p. 1.

7 OJ L 70, 9.3.2006, p. 12. 8 OJ L 54, 26.2.2009, p. 1.

9 OJ L 187, 16.7.2002, p. 30.

10 OJ L 313, 28.11.2009, p. 40.

HAS ADOPTED THIS REGULATION:

Article 1

Scope

1. This Regulation shall apply to consignments of the following food and feed falling within the CN codes and

TARIC classifications set out in Annex I:

(a) Groundnuts (peanuts) in shell and shelled and peanut butter (feed and food) originating in or consigned from

Ghana;

(b) Okra (food, fresh) originating in or consigned from India;

(c) Curry leaves (food, herbs) originating in or consigned from India;

(d) Groundnuts (peanuts) in shell and shelled, peanut butter, groundnuts (peanuts) otherwise prepared or preserved

(feed and food) originating in or consigned from India;

(e) Watermelon seeds and derived products (food) originating in or consigned from Nigeria.

2. This Regulation shall also apply to compound food and feed, containing any of the food or feed referred to

in paragraph 1 in a quantity above 20 %.

3. This Regulation shall not apply to consignments of food and feed referred to in paragraphs 1 and 2 which

are destined to a private person for personal consumption and use only. In case of doubt, the burden of proof lies

with the recipient of the consignment.

Article 2

Definitions

For the purposes of this Regulation, the definitions laid down in Articles 2 and 3 of Regulation (EC) No

178/2002, Article 2 of Regulation (EC) No 882/2004, Article 2 of Regulation (EC) No 1152/2009 and Article 3 of

Regulation (EC) No 669/2009 shall apply. For the purpose of this Regulation, a consignment corresponds to a lot as

referred to in Regulations (EC) No 401/2006 and (EC) No 152/2009 and Directive 2002/63/EC

Article 3

Import into the Union

Consignments of food and feed referred to in Article 1(1) and (2) may only be imported into the Union in

accordance with the procedures laid down in this Regulation.

Article 4

Results of sampling and analysis

1. Consignments of the food and feed referred to in Article 1(1) and (2) shall be accompanied by the results of

sampling and analysis performed by the competent authorities of the country of origin, or of the country where the

consignment is consigned from if that country is different from the country of origin, to ascertain compliance with:

(a) Union legislation on maximum levels of aflatoxins, for the food and feed referred to in Article 1(1)(a),(d) and

(e), including compounds containing such food or feed in a quantity above 20 %;

(b) Union legislation on maximum residue levels of pesticides, for the food referred to in Article 1(1)(b) and (c)

including compound food containing such food in a quantity above 20 %.

2. The sampling and the analysis referred to in paragraph 1 must be performed in accordance with Regulation

(EC) No 401/2006, for aflatoxins in food, with Regulation (EC) No 152/2009, for aflatoxins in feed, and with

Directive 2002/63/EC for pesticide residues.

Article 5

Health certificate

1. The consignments shall also be accompanied by a health certificate in accordance with the model set out in

Annex II.


2. The health certificate shall be completed, signed and verified by an authorised representative of the

competent authority of the country of origin or the competent authority of the country where the consignment is

consigned from if that country is different from the country of origin.

3. The health certificate shall be drawn up in an official language of the Member State of arrival, or in another

language that the competent authorities of that Member State have decided to accept.

4. The health certificate shall only be valid during four months from the date of issue.

Article 6

Identification

Each consignment of the food and feed referred to in Article 1(1) and (2) shall be identified with an identification

code which corresponds to the identification code mentioned on the results of the sampling and analysis referred to

in Article 4 and the health certificate referred to in Article 5. Each individual bag, or other packaging form, of the

consignment shall be identified with that identification code.

Article 7

Prior notification of consignments

1. Feed and food business operators or their representatives shall give prior notification of the estimated date

and time of physical arrival of consignments of the food and feed referred to in Article 1(1) and (2) to the competent

authorities at the Designated Point of Entry and of the nature of the consignment.

2. For the purpose of prior notification, they shall complete Part I of the common entry document (CED) and

transmit that document to the competent authority at the Designated Point of Entry, at least one working day prior to

the physical arrival of the consignment.

3. For the completion of the CED in application of this Regulation, feed and food business operators shall take

into account:

(a) for the food a referred to in Article 1(1)(b) and (c) of this Regulation including compound food containing

such food in a quantity above 20 %, the notes for guidance for the CED laid down in Annex II to Regulation

(EC) No 669/2009;

(b) for the food and feed referred to in Article 1(1)(a), (d) and (e) of this Regulation, including compounds

containing such food or feed in a quantity above 20 % the notes for guidance for the CED laid down in Annex

II to Regulation (EC) No 1152/2009.

Article 8

Official controls

1. The competent authority at the DPE shall carry out documentary checks on each consignment of the food

and feed referred to in Article 1(1) and (2) to ascertain compliance with the requirements laid down in Articles 4 and

5.

2. The identity and physical checks on the food referred to in Article 1(1)(a), (d) and (e) and the related

compound food referred to in Article 1(2) of this Regulation shall be carried out in accordance with Article 7 of

Regulation (EC) No 1152/2009 at the frequency set out in Annex I of this Regulation. The provisions of Article 7 of

Regulation (EC) No 1152/2009 are applied for the identity and physical checks on the feed referred to in Article

1(1)(a), (d) and (e) and the related compound feed referred to in Article 1(2) of this Regulation, whereby the sample

for analysis of aflatoxin B1 is taken in accordance with Regulation (EC) No 152/2009 at the frequency set out in

Annex I of this Regulation.

3. The identity and physical checks on the food referred to in Article 1(1)(b) and (c) and the related compound

food referred to in Article 1(2) of this Regulation shall be carried out in accordance with Articles 8, 9 and 19 of

Regulation (EC) No 669/2009 at the frequency set out in Annex I of this Regulation.

4. After completion of the checks, the competent authorities shall,

(a) complete the relevant entries of Part II of the CED;

(b) join the results of sampling and analysis carried out in accordance with paragraphs 2 and 3 of this Article;

(c) provide and fill the CED reference number on the CED;

(d) stamp and sign the original of the CED;

(e) make and retain a copy of the signed and stamped CED.

5. The original of the CED and of the health certificate with the accompanying results of sampling and

analysis shall accompany the consignment during its transport until it is released for free circulation. For food

referred to in Article 1(1)(b) and (c), in case of authorisation of onward transportation of the consignments pending

the results of the physical checks, a certified copy of the original CED shall be issued for that purpose.

Article 9

Splitting of a consignment

1. Consignments shall not be split until all official controls have been completed, and the CED has been fully

completed by the competent authorities as provided for in Article 8.


2. In the case of subsequent splitting of the consignment, an authenticated copy of the CED shall accompany

each part of the consignment during its transport until it is released for free circulation.

Article 10

Release for free circulation

The release for free circulation of consignments shall be subject to the presentation by the feed and food business

operator or their representative to the custom authorities of a CED duly completed by the competent authority once

all official controls have been carried out and favourable results from physical checks, where such checks are

required, are known.

Article 11

Non-compliance

If the official controls establish non-compliance with the relevant Union legislation, the competent authority shall

complete Part III of the CED and action shall be taken pursuant to Articles 19, 20 and 21 of Regulation (EC) No

882/2004.

Article 12

Reports

Member States shall submit to the Commission every three months a report of all analytical results of official

controls on consignments of feed and food pursuant to this Regulation. That report shall be submitted during the

month following each quarter.

The report shall include the following information:

– the number of consignments imported;

– the number of consignments subjected to sampling for analysis;

– the results of the checks as provided for in Article 8(2) and (3).

Article 13

Costs

All costs resulting from the official controls including sampling, analysis, storage and any measures taken

following non-compliance, shall be borne by the feed and food business operators.

Article 14

Amendment to Regulation (EC) No 669/2009

Regulation (EC) No 669/2009 is amended in accordance with Annex III to this Regulation.

Article 15

Amendment to Regulation (EC) No 1152/2009

Regulation (EC) No 1152/2009 is amended as follows:

1. In Article 2, the following point (b) is deleted:

«(b) «first point of introduction» means the point of first physical introduction of a consignment into the

Community»

and replaced by:

«(b) Designated point of entry (DPE): means the point of entry as defined in Article 3 (b) of Regulation (EC) No

669/2009».

2. In Article 5, first and second paragraph, Article 7(2) and (3) and in Annex II, under General, Box I.4, Box

I.9, Box II.5, Box II.6, Box II.8, Box II.9 and Box III.1 the term «first point of introduction» is replaced by «DPE».

Article 16

Transitional measures

By way of derogation from Articles 4(1) and 5 (1), Member States shall authorise the imports if consignments of

feed and food referred to in Article 1(1) and (2) which left the country of origin prior to 18 February 2013 without

being accompanied by a health certificate and the results of sampling and analysis.

Article 17

Entry into force

This Regulation shall enter into force on the third day following that of its publication in the Official Journal of

the European Union.

It shall apply from 18 February 2013.

This Regulation shall be binding in its entirety and directly applicable in all Member States.

Done at Brussels, 31 January 2013.


For the Commission

The President

José Manuel BARROSOEN

Vedlegg I til forordning (EU) nr. 91/2013

Fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse som skal underkastes tiltakene gitt i denne

forordningen.

Fôrvarer og nærings-

midler (tiltenkt bruk)

KN-kode1 Norske

varenummer

Opprinnelses

-

stat

Risiko Hyppighet av

fysiske

kontroller og

identitets-

kontroller

(%)

Jordnøtter (peanøtter),

med skall

1202 41 00 12.02.4110;

12.02.4190

Ghana Aflatoksiner 50


uten skall

1202 42 00 12.02.4210;

12.02.4290

Peanøttsmør 2008 11 10 20.08.1110

(Fôrvarer og

Næringsmidler)

Okra ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 India Rester av

plantevernmidl

er, analysert

ved multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder2

20

(Næringsmidler – friske)

Karriblader

(Bergera/Murraya

koenigii)

ex 1211 90 86 ex 12.11.9000 India Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder3

20

(Næringsmidler – urter)


med skall

1202 41 00 12.02.4110;

12.02.4190

India Aflatoksiner 20


uten skall

1202 42 00 12.02.4210;

12.02.4290

Peanøttsmør 2008 11 10 20.08.1110


tilberedt/ konservert på

annen måte

2008 11 91; 2008

11 96; 2008 11 98

20.08.1180;

20.08.1191

(Fôrvarer og

næringsmidler)

Vannmelon (egusi,

Citrullus lanatus) frø og

produkter framstilt av

dette

ex 1207 70 00; ex

1106 30 90; ex

2008 99 99

ex 12.07.7090;

ex 11.06.3090; ex

20.08.9909

Nigeria Aflatoksiner 50

(Næringsmidler)

1 Når bare visse produkter i en underposisjon skal undersøkes, og det ikke finnes noen særskilt varenummer i tolltariffen, står det «ex» foran

underposisjonen.

2 Særlig rester av: acefat, metamidofos, triazofos, endosulfan, monokrotofos, metomyl, tiodikarb, diafentiuron, tiametoksam, fipronil,

oksamyl, acetamiprid, indoksakarb, mandipropamid.


3 Særlig rester av: triazofos, oksydemeton-metyl, klorpyrifos, acetamiprid, tiametoksam, klotianidin, metamidofos, acefat, propargitt, monokrotofos.

Vedlegg II til forordning (EU) nr. 91/2013

Se pdf-filen nedenfor.

Forordninger i pdf

Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 91/2013.


For å lese forordning (EU) nr. 91/2013 se her: Engelsk versjon.

14. feb. Nr. 197 2013

Forskrift om endring i forskrift om tilsyn og kontroll ved import og eksport av næringsmidler og av

produkter av animalsk opprinnelse innen EØS, og av ikke-animalske næringsmidler fra tredjeland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 14. februar 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.

(matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 16 og § 17. Kunngjort 22. februar 2013 kl. 14.20.

I

I forskrift 23. desember 1998 nr. 1471 om tilsyn og kontroll ved import og eksport av næringsmidler og av

produkter av animalsk opprinnelse innen EØS, og av ikke-animalske næringsmidler fra tredjeland gjøres følgende

endring:

§ 7 tredje ledd skal lyde:

Med mindre annet er særskilt bestemt i forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med

etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften), forskrift 30.

mars 2011 nr. 338 om særlige importbetingelser for fôrvarer og næringsmidler med opprinnelse i eller eksportert fra

Japan eller forskrift 14. februar 2013 nr. 196 om særlige importbetingelser for visse ikke-animalske produkter fra

Ghana, India og Nigeria, gjelder kravet til melding etter første ledd ikke ved import av frisk frukt og grønnsaker

nevnt i vedlegg I til forskriften her.

II

Denne forskriften trer i kraft 18. februar 2013.

14. feb. Nr. 198 2013

Forskrift endring i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,

næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) mfl. Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 14. februar 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.

(matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 16 og § 17.

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc og nr. 54zzzc (i) (forordning (EU) nr. 91/2013). Kunngjort 22. februar 2013 kl. 14.20.

I

I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,

næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer:


EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 11, kap. II nr. 31j, nr. 31o (forordning (EF) nr. 152/2009), nr. 47, vedlegg II

kap. XII nr. 54zzzi (forordning (EF) nr. 882/2004 endret ved forordning (EF) nr. 776/2006, forordning (EF) nr.

180/2008, forordning (EF) nr. 301/2008, forordning (EF) nr. 737/2008, forordning (EF) nr. 1029/2008, forordning

(EU) nr. 87/2011 og forordning (EU) nr. 208/2011), nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved


187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og

forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc

(forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012 og forordning (EU) nr.

91/2013).

http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/grafikk/32013r0091e.pdf


§ 3 skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som

endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning

(EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og

forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc

(forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012 og forordning (EU) nr.

91/2013) om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 med hensyn til strengere

offentlig kontroll ved import av visse fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse, og om endring av

vedtak 2006/504/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen

og avtalen for øvrig.

II

I forskrift 21. november 2007 nr. 1276 om særskilte beskyttelsestiltak ved import av visse næringsmidler fra

tredjeland på grunn av aflatoksinrisiko gjøres følgende endringer:


EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (i) (forordning (EF) nr. 1152/2009 endret ved forordning (EU) nr.

274/2012 og forordning (EU) nr. 91/2013).

§ 1 skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzc (i) (forordning (EF) nr. 1152/2009 endret ved forordning (EU) nr.

274/2012 og forordning (EU) nr. 91/2013) om særlige importbetingelser for visse næringsmidler fra tredjeland på

grunn av aflatoksinrisiko og om oppheving av vedtak 2006/504/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som

følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen, og avtalen for øvrig.

III


Forordninger

I

I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,

næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer i den konsoliderte

versjonen av forordning (EF) nr. 669/2009:


Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo

(forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010,


799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap.

II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning

(EU) nr. 1235/2012 og forordning (EU) nr. 91/2013) med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av

rettsakten i samsvar med vedlegg I og II til EØS-avtalen.

Forordning (EF) nr. 669/2009 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 91/2013.


► M12 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 91/2013 av 31. januar 2013

Vedlegg I skal lyde:

Vedlegg I

► M1

► M2

► M3

► M4

► M5

► M6

► M7

► M8

► M9

► M10

► M11

► M12


Fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse som skal underkastes en strengere kontroll på det utpekte

innførselssted

Fôrvarer og

næringsmidler (tiltenkt

bruk)

KN-kode1 Norske

varenummer

Opprinnelses-stat Risiko Hyppighet av

fysiske kontroller

og identitets-

kontroller (%)

Tørkede druer

(vindruer)

0806 20 08.06.2000 Afghanistan Okratoksin A 50

(Næringsmidler)

Hasselnøtter, med skall 0802 2100 08.02.2100 Aserbajdsjan Aflatoksiner 10

Hasselnøtter, uten skall 0802 2200 08.02.2200

(Fôrvarer og

næringsmidler)

Vannmelon 0807 11 00 08.07.1100 Brasil Salmonella 10

(Næringsmidler)


med skall

1202 41 00 12.02.4110;

12.02.4190

Brasil Aflatoksiner 10


uten skall

1202 42 00 12.02.4210;

12.02.4290

Peanøttsmør 2008 11 10 20.08.1110


tilberedt/konservert på

annen måte

2008 11 91;

2008 11 96;

2008 11 98

20.08.1180;

20.08.1191

(Fôrvarer og

næringsmidler)

Jordbær 0811 10 08.11.1001;

08.11.1009

Kina Norovirus &

Hepatitt A

5

(Næringsmidler –

fryste)

Brassicaoleracea

(annet spiselig kål,

kinesisk brokkoli)13

ex 0704 90 90 ex 07.04.9099 Kina Rester av

plantevern-

midler, analysert

ved multirest-

metoder basert på

GC-MS og LC-

MS eller ved

singelrest-

metoder14

10

(Næringsmidler – friske

eller kjølte)

Tørkede nudler ex 1902 11 00;

ex 1902 19 10;

ex 1902 19 90;

ex 1902 20 10;

ex 1902 20 30;

ex 1902 20 91;

ex 1902 20 99;

ex 1902 30 10

ex 19.02.1100;

ex 19.02.1900;

ex 19.02.2010;

ex 19.02.2091;

ex 19.02.2099;

ex 19.02.3001;

ex 19.02.3009

Kina Aluminium 10

(Næringsmidler)

Pomelos ex 0805 40 00 ex 08.05.4090 Kina Rester av

plantevern-

midler, analysert

ved multirest-

metoder basert på

GC-MS og LC-

MS eller ved

singelrest-

metoder11

20

(Næringsmidler –

friske)


Fôrvarer og


bruk)

KN-kode1 Norske

varenummer


fysiske kontroller

og identitets-

kontroller (%)

Te, også tilsatt

smaksstoffer

0902 09.02 Kina Rester av

plantevern-

midler, analysert

ved multirest-

metoder basert på

GC-MS og LC-

MS eller ved

singelrest-

metoder10

10

(Næringsmidler)

Auberginer 0709 30 00;

ex 0710 80 95

07.09.3000;

ex 07.10.8099

Den domini-

kanske republikk

Rester av

plantevern-

midler, analysert

ved multirest-

metoder basert på

GC-MS og LC-

MS eller ved

singelrest-

metoder3

10

Bitter melon

(Momordicacharantia)

ex 0709 99 90;

ex 0710 80 95

ex 07.09.9990;

ex 07.10.8099

(Næringsmidler –

friske, kjølte eller fryste

grønnsaker)

Langbønner

(Vignaunguiculata spp.

sesquipedalis)

ex 0708 20 00;

ex 0710 22 00

ex 07.08.2009;

ex 07.10.2209

Den domini-

kanske republikk

Rester av

plantevern-

midler, analysert

ved multirest-

metoder basert på

GC-MS og LC-

MS eller ved

singelrest-

metoder3

20

Pepperfrukter (søte og

annet) (Capsicum spp.)

0709 60 10;

ex 0709 60 99;

0710 80 51;

ex 0710 80 59

07.09.6010;

07.09.6020;

ex 07.09.6090;

07.10.8095;

ex 07.10.8099

(Næringsmidler –


grønnsaker)

Appelsiner (friske eller

tørkede)

0805 10 20;

0805 10 80

08.05.1090 Egypt Rester av

plantevern-

midler, analysert

ved multirest-

metoder basert på

GC-MS og LC-

MS eller ved

singelrest-

metoder7

10

Granatepler ex 0810 90 75 ex 08.10.9090

Jordbær 0810 10 00 08.10.1011;

08.10.1023;

08.10.1024;

08.10.1025;

08.10.1030;

08.10.1040


Fôrvarer og


bruk)

KN-kode1 Norske

varenummer


fysiske kontroller

og identitets-

kontroller (%)


frukter)


annet) (Capsicum spp.)

0709 60 10;

ex 0709 60 99;

0710 80 51;

ex 0710 80 59

07.09.6010;

07.09.6020;

ex 07.09.6090;

07.10.8095;

ex 07.10.8099

Egypt Rester av

plantevern-

midler, analysert

ved multirest-

metoder basert på

GC-MS og LC-

MS eller ved

singelrest-

metoder12

10

(Næringsmidler –

friske, kjølte eller

fryste)

Pepperfrukter (søte),

hele

(Capsicumannuum)

0904 21 10 ex 09.04.2100 India Aflatoksiner 10


annet), knust eller malt

(Capsicumannuum)

ex 0904 22 00 ex 09.04.2200

Pepperfrukter (annet

enn søte), hele

Capsicumannuum)

0904 21 90 ex 09.04.2100

Karri (Chiliprodukter) 0910 91 05 09.10.9101

Muskat

(Myristicafragrans)

0908 11 00;

0908 12 00

09.08.1100;

09.08.1200

Muskatblomme

(Myristicafragrans)

0908 21 00;

0908 22 00

09.08.2100;

09.08.2200

Ingefær

(Zingiberofficinale)

0910 11 00;

0910 12 00

09.10.1100;

09.10.1200

Gurkemeie (kurkuma) 0910 30 00 09.10.3000

(Næringsmidler –

tørkede krydder)

Muskat

(Myristicafragrans)

0908 11 00;

0908 1200

09.08.1100;

09.08.1200

Indonesia Aflatoksiner 20

Muskatblomme

(Myristicafragrans)

0908 21 00;

0908 22 00

09.08.2100;

09.08.2200

(Næringsmidler –

tørkede krydder)

Erter m/belg

(uskallede)

ex 0708 10 00 ex 0708 10 00 Kenya Rester av

plantevern-

midler, analysert

ved multirest-

metoder basert på

GC-MS og LC-

MS eller ved

singelrest-

metoder16

10

Bønner m/belg

(uskallede)

ex 0708 20 00 ex 0708 20 01


eller kjølte)

Mynte ex 1211 90 86 ex 12.11.9000 Marokko Rester av

plantevern-

midler, analysert

ved multirest-

metoder basert på

GC-MS og LC-

10


Fôrvarer og


bruk)

KN-kode1 Norske

varenummer


fysiske kontroller

og identitets-

kontroller (%)

MS eller ved

singelrest-

metoder17


urter)

Vannmelon (egusi,

Citrullus lanatus) frø

og produkter framstilt

av dette

ex 1207 70 00;

ex 1106 30 90;

ex 2008 99 99

ex 12.07.7090;

ex 11.06.3090;

ex 20.08.9909

Sierra Leone Aflatoksiner 50

(Næringsmidler)


med skall

1202 41 00 12.02.4110;

12.02.4190

Sør-Afrika Aflatoksiner 10


uten skall

1202 42 00 12.02.4210;

12.02.4290

Peanøttsmør 2008 11 10 20.08.1110


tilberedt/ konservert på

annen måte

2008 11 91;

2008 11 96;

2008 11 98

20.08.1180;

20.08.1191

(Fôrvarer og

næringsmidler)


enn søte) (Capsicum

spp.)

ex 0709 60 99 ex 07.09.6090 Thailand Rester av

plantevern-

midler, analysert

ved multirest-

metoder basert på

GC-MS og LC-

MS eller ved

singelrest-

metoder9

10

(Næringsmidler –

friske)

Korianderblader ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Thailand Salmonella6 10

Basilikum (holy, sweet) ex 1211 90 86 ex 12.11.9000

Mynte ex 1211 90 86 ex 12.11.9000


urter)

Korianderblader ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Thailand Rester av

plantevern-

midler, analysert

ved multirest-

metoder basert på

GC-MS og LC-

MS eller ved

singelrest-

metoder4

20



urter)

Langbønner

(Vignaunguiculata spp.

sesquipedalis)

ex 0708 20 00;

ex 0710 22 00

ex 07.08.2009;

ex 07.10.2209

Thailand Rester av

plantevern-

midler, analysert

ved multirest-

metoder basert på

GC-MS og LC-

MS eller ved

singelrest-

metoder4

20


Fôrvarer og


bruk)

KN-kode1 Norske

varenummer


fysiske kontroller

og identitets-

kontroller (%)

Auberginer 0709 30 00;

ex 0710 80 95

07.09.3000;

ex 07.10.8099

Kålgrønnsaker 0704;

ex 0710 80 95

07.04;

07.10.8020;

07.10.8094;

ex 07.10.8099

(Næringsmidler –


grønnsaker)

Pepperfrukter (søte)

(Capsicumannuum)

0709 60 10;

0710 80 51

07.09.6010;

07.09.6020;

07.10.8095

Tyrkia Rester av

plantevern-

midler, analysert

ved multirest-

metoder basert på

GC-MS og LC-

MS eller ved

singelrest-

metoder8

10

Tomater 0702 00 00;

0710 80 70

07.02;

ex 07.10.8099

(Næringsmidler –


grønnsaker)

Tørkede druer

(vindruer)

0806 20 08.06.2000 Usbekistan Okratoksin A 50

(Næringsmidler)

Korianderblader ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Vietnam Rester av

plantevern-

midler, analysert

ved multirest-

metoder basert på

GC-MS og LC-

MS eller ved

singelrest-

metoder15

20


Mynte ex 1211 90 86 ex 12.11.9000

Persille ex 0709 99 90 07.09.9920;

ex 07.09.9990


urter)

Okra ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Vietnam Rester av

plantevern-

midler, analysert

ved multirest-

metoder basert på

GC-MS og LC-

MS eller ved

singelrest-

metoder15

20


enn søte) (Capsicum

spp.)

ex 0709 60 99 ex 07.09.6090

(Næringsmidler –

friske)

1 Når bare visse produkter i en underposisjon skal undersøkes, og det ikke finnes noen særskilt varenummer i tolltariffen, står det «ex» foran

underposisjonen. KN-koden samsvarer med forordning (EU) nr. 927/2012 (EU-tolltariffen).


3 Særlig rester av: amitraz, acefat, aldikarb, benomyl, karbendazim, klorfenapyr, klorpyrifos, CS2 (ditiokarbamater), diafentiuron, diazinon, diklorvos, dikofol, dimetoat, endosulfan, fenamidon, imidakloprid, malation, metamidofos, metiokarb, metomyl, monokrotofos, ometoat,

oksamyl, profenofos, propikonazol, tiabendazol, tiakloprid.

4 Særlig rester av: acefat, karbaryl, karbendazim, karbofuran, klorpyrifos, klorpyrifos-metyl, dimetoat, etion, malation, metalaksyl, metamidofos, metomyl, monokrotofos, ometoat, profenofos, protiofos, kvinalfos, triadimefon, triazofos, dikrotofos, EPN, triforin.

6 Referansemetode EN/ISO 6579 eller annen sertifisert metode som er vurdert mot denne i henhold til artikkel 5 i forordning (EF) nr.

2073/2005. 7 Særlig rester av: karbendazim, cyflutrin, cyprodinil, diazinon, dimetoat, etion, fenitrotion, fenpropatrin, fludioksonil, hexaflumuron,

lambda-cyhalotrin, metiokarb, metomyl, ometoat, oksamyl, fentoat, tiofanatmetyl.

8 Særlig rester av: metomyl, oksamyl, karbendazim, klofentezin, diafentiuron, dimetoat, formetanat, malation, procymidon, tetradifon, tiofanatmetyl.

9 Særlig rester av: karbofuran, metomyl, ometoat, dimetoat, triazofos, malation, profenofos, protiofos, etion, karbendazim, triforin,

procymidon, formetanat. 10 Særlig rester av: buprofezin, imidakloprid, fenvalerat og esfenvalerat (summen av RS & SR isomerer), profenofos, trifluralin, triazofos,

triadimefon og triadimenol (summen av triadimefon og triadimenol), cypermetrin (cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen

av isomerer)). 11 Særlig rester av: triazofos, triadimefon og triadimenol (summen av triadimefon og triadimenol), paration-metyl, fentoat, metidation.

12 Særlig rester av: karbofuran (sum), klorpyrifos, cypermetrin (sum), cyprokonazol, dikofol (sum), difenokonazol, dinotefuran, etion,

flusilazol, folpet, prokloraz, profenofos, propikonazol, tiofanatmetyl, triforin. 13 Arter av Brassica oleracea L. convar. Botrytis (L) Alef var.Italica Plenck, cultivar alboglabra. Også kjent som «Kai Lan», «Gai Lan»,

«Gailan», «Kailan», «Chinese bare Jielan».

14 Særlig rester av: klorfenapyr, fipronil, karbendazim, acetamiprid, dimetomorf, propikonazol. 15 Særlig rester av: karbofuran, karbendazim (sum), klorpyrifos, profenofos, permetrin, heksakonazol, difenokonazol, propikonazol, fipronil,

propargit, flusilazol, fentoat, cypermetrin, metomyl, kvinalfos, pencykuron, metidation, dimetoat (sum), fenbukonazol.

16 Særlig rester av: dimetoat (sum), klorpyrifos, acefat, metamidofos, metomyl, diafentiuron, indoksakarb. 17 Særlig rester av: klorpyrifos, cypermetrin, dimetoat (sum), endosulfan (sum), heksakonazol, paration-metyl (sum), metomyl, flutriafol,

karbendazim (sum), flubendiamid, myklobutanil, malation (sum).

◄ M2

◄ M3

◄ M4

◄ M5

◄ M6

◄ M7

◄ M8

◄ M9

◄ M10

◄ M11

◄ M12

II

I forskrift 21. november 2007 nr. 1276 om særskilte beskyttelsestiltak ved import av visse næringsmidler fra

tredjeland på grunn av aflatoksinrisiko gjøres følgende endring i avsnittet om forordninger:

Det eksisterende avsnittet slettes.

Nytt avsnitt skal lyde


Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzc (i) (forordning (EF) nr.

1152/2009 endret ved forordning (EU) nr. 274/2012 og forordning (EU) nr. 91/2013) med de endringer og tillegg

som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg II, protokoll 1 til avtalen, og avtalen for øvrig.

Forordning (EF) nr. 1152/2009 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 91/2013.

► B Kommisjonsforordning (EF) nr. 1152/2009 av 27. november 2009

som endret ved:

► M1 Kommisjonsforordning (EU) nr. 274/2012 av 27. mars 2012

► M2 Kommisjonsforordning (EU) nr. 91/2013 av 31. januar 2013

COMMISSION REGULATION (EC) No 1152/2009

of 27 November 2009

imposing special conditions governing the import of certain foodstuffs from certain third countries due to

contamination risk by aflatoxins and repealing Decision 2006/504/EC

(Text with EEA relevance)

THE COMMISSION OF THE EUROPEAN COMMUNITIES,

Having regard to the Treaty establishing the European Community,

Having regard to Regulation (EC) No 178/2002 of the European Parliament and of the Council of 28 January

2002 laying down the general principles and requirements of food law, establishing the European Food Safety

Authority and laying down procedures in matters of food safety,1 and in particular Article 53(1)(b)(ii) thereof,


Whereas:

(1) Commission Decision 2006/504/EC of 12 July 2006 on special conditions governing certain foodstuffs

imported from certain third countries due to contamination risks of these products by aflatoxins,2 has been

amended substantially several times. It is necessary to amend again certain provisions substantially to take into

account particularly developments as regards aflatoxin contamination of certain products covered by that

Decision. At the same time, the provisions should have a direct application and be binding in their entirety,

therefore Decision 2006/504/EC should be replaced by this Regulation.

(2) Commission Regulation (EC) No 1881/2006 of 19 December 2006 setting maximum levels for certain

contaminants in foodstuffs3 lays down permitted maximum levels of aflatoxins in foodstuffs for the protection of

public health. It can be observed that these maximum levels of aflatoxins are frequently exceeded in certain

foodstuffs from certain countries. Such contamination constitutes a serious threat to public health within the

Community and it is therefore appropriate to adopt special conditions at the Community level.

(3) For the protection of public health it is important that compound foodstuffs containing to a significant amount

the foodstuffs covered by this Regulation are also within the scope of this Regulation. To facilitate the enforcement

of controls of processed and compound foodstuffs whilst maintaining a high level of effectiveness of controls, it is

appropriate to increase the threshold for control of compound products. For the same reason, the limit of 5 kg for

consignments falling out of scope should be increased to 20 kg. Competent authorities may control at random for the

presence of aflatoxins the compound foodstuffs containing less than 20 % of foodstuffs covered by this Regulation.

When monitoring data indicate that compound foodstuffs containing less than 20 % of foodstuffs covered by this

Regulation have been found in several cases to be non-compliant with the Community legislation on maximum

levels for aflatoxins, these thresholds should be reviewed.

(4) The Combined Nomenclature (CN) code has changed for certain food categories covered by this Regulation.

It is appropriate to change the CN codes in this Regulation accordingly.

(5) Experience has shown that the additional conditions for non-compliant shipments of unshelled Brazil nuts

imported from Brazil are no longer necessary, since such shipments can be handled in accordance with the general

provisions for non-compliant shipments and those additional conditions should therefore be repealed. As regards the

imports of foodstuffs from the United States of America, since the transitional provisions for non-USDA approved

laboratories for aflatoxin analysis are no longer needed, those transitional provisions should be repealed.

(6) Commission Regulation (EC) No 669/2009 of 24 July 2009 implementing Regulation (EC) No 882/2004 of

the European Parliament and of the Council as regards the increased level of official controls on imports of certain

feed and food of non-animal origin and amending Decision 2006/504/EC4 provides for the use of a Common Entry

Document for prior notification of arrival of consignments and information on the official checks performed. It is

appropriate to provide for the use of that document and to lay down specific guidance notes for the completion

thereof in application of this Regulation.

(7) In the light of the number and nature of notifications in the Rapid Alert System for Food and Feed, trade

volumes, the outcome of inspections of the Food and Veterinary Office and the outcome of controls, the existing

control frequencies should be reviewed.

(8) The measures provided for in this Regulation are in accordance with the opinion of the Standing Committee

on the Food Chain and Animal Health, 1 OJ L 31, 1.2.2002, p. 1.

2 OJ L 199, 21.7.2006, p. 21. 3 OJ L 364, 20.12.2006, p. 5.

4 OJ L 194, 25.7.2009, p. 11.

HAS ADOPTED THIS REGULATION:

Article 1

Scope

► M1

1. This Regulation shall apply to the import of the following foodstuffs and of the foodstuffs processed and

compound thereof:

(a) the following foodstuffs originating in or consigned from Brazil:

(i) Brazil nuts in shell falling within category CN code 0801 21 00;

(ii) mixtures of nuts or dried fruits falling within CN code 0813 50 and containing Brazil nuts in shell;

(b) the following foodstuffs originating in or consigned from China:

(i) groundnuts falling within CN code 1202 41 00 or 1202 42 00;

(ii) groundnuts falling within CN code 2008 11 91 (in immediate packings of a net content exceeding 1 kg)

or 2008 11 98 (in immediate packings of a net content not exceeding 1 kg);

(iii) roasted groundnuts falling within CN code 2008 11 96 (in immediate packings of a net content not

exceeding 1 kg);

(c) the following foodstuffs originating in or consigned from Egypt:

(i) groundnuts falling within CN code 1202 41 00 or 1202 42 00;


(ii) groundnuts falling within CN code 2008 11 91 (in immediate packings of a net content exceeding 1 kg)

or 2008 11 98 (in immediate packings of a net content not exceeding 1 kg);

(iii) roasted groundnuts falling within CN code 2008 11 96 (in immediate packings of a net content not

exceeding 1 kg);

(d) the following foodstuffs originating in or consigned from Iran:

(i) pistachios falling within CN code 0802 51 00 or 0802 52 00;

(ii) roasted pistachios falling within CN codes 2008 19 13 (in immediate packings of a net content

exceeding 1 kg) and 2008 19 93 (in immediate packings of a net content not exceeding 1 kg);

(e) the following foodstuffs originating in or consigned from Turkey:

(i) dried figs falling within CN code 0804 20 90;

(ii) hazelnuts (Corylus spp.) in shell or shelled falling within CN code 0802 21 00 or 0802 22 00;

(iii) pistachios falling within CN code 0802 51 00 or 0802 52 00;

(iv) mixtures of nuts or dried fruits falling within CN code 0813 50 and containing figs, hazelnuts or

pistachios;

(v) fig paste, pistachio paste and hazelnut paste falling within CN codes 2007 10 or 2007 99;

(vi) hazelnuts and pistachios, prepared or preserved, including mixtures falling within CN code 2008 19 and

figs, prepared or preserved, falling within CN code 2008 99, including mixtures falling within CN code

2008 97;

(vii) flour, meal and powder of hazelnuts, figs and pistachios falling within CN code 1106 30 90;

(viii) cut, sliced and broken hazelnuts falling within CN 0802 22 00 and 2008 19;

(f) the following foodstuffs originating in or consigned from the United States of America:

(i) almonds in shell or shelled falling within CN code 0802 11 or 0802 12;

(ii) roasted almonds falling within CN codes 2008 19 13 (in immediate packings of a net content exceeding

1 kg) and 2008 19 93 (in immediate packings of a net content not exceeding 1 kg);

(iii) mixtures of nuts or dried fruits falling within CN code 0813 50 and containing almonds.

2. Paragraph 1 shall not apply to consignments of foodstuffs of a gross weight not exceeding 20 kg, or to

processed or compound foodstuffs containing the foodstuffs referred to in points (b) to (f) of paragraph 1 in a

quantity below 20 %.

◄ M1

Article 2

Definitions

For the purposes of this Regulation, the definitions laid down in Articles 2 and 3 of Regulation (EC) No

178/2002 and in Article 2 of Regulation (EC) No 882/2004 of the European Parliament and of the Council1 shall

apply.

In addition, the following definitions shall apply:

(a) «designated points of import» means any point designated by the competent authority, through which the

foodstuffs referred to in Article 1 may be imported into the Community;

► M2

(b) «designated points of entry (DPE)» means the point of entry as defined in Article 3 (b) of Regulation

(EC) No 669/2009.

◄ M2 1 OJ L 165, 30.4.2004, p. 1.

Article 3

Import into the Community

Consignments of foodstuffs referred to in Article 1 (hereafter referred to as foodstuffs), may only be imported

into the Community in accordance with the procedures laid down in this Regulation.

Article 4

Health certificate and results of sampling and analysis

1. Foodstuffs presented for import into the Community shall be accompanied by the results of sampling and

analysis and a health certificate in accordance with the model set out in Annex I, completed, signed and verified by

an authorised representative of:

(a) the Ministério da Agricultura, Pecuária e Abastecimento (MAPA) for foodstuffs from Brazil;

(b) the State Administration for Entry-Exit inspection and Quarantine of the People's Republic of China for

foodstuffs from China;

(c) the Egyptian Ministry of Agriculture for foodstuffs from Egypt;

(d) the Iranian Ministry of Health for foodstuffs from Iran;

(e) the General Directorate of protection and Control of the Ministry of Agriculture and Rural Affairs of the

Republic of Turkey for foodstuffs from Turkey;

(f) the United States Department of Agriculture (USDA) for foodstuffs from the United States of America.


2. The health certificates shall be drawn up in an official language of the exporting country and in an official

language of the importing Member State.

The competent authorities concerned may decide to use any other language understandable for certifying officers

or control officials concerned.

3. The health certificate provided for in paragraph 1 shall only be valid for imports of foodstuffs into the

Community not later than four months from the date of issue.

4. The sampling and the analysis referred to in paragraph 1 must be performed in accordance with Commission

Regulation (EC) No 401/20061 or equivalent.

5. Each consignment of foodstuffs shall be identified with a code which corresponds to the code on the results of

the sampling and analysis and the health certificate referred to in paragraph 1. Each individual bag, or other

packaging form, of the consignment shall be identified with that code.

► M1

◄ M1 1 OJ L 70, 9.3.2006, p. 12.

Article 5

Prior notification of consignments

Food business operators or their representatives shall give prior notification of the estimated date and time of

physical arrival of the consignment at the ► M2 DPE ◄ M2 and of the nature of the consignment.

For that purpose, they shall complete Part I of the common entry document (CED) referred to in Article 3 (a) of

Commission Regulation (EC) No 669/2009 and transmit that document to the competent authority at the ► M2 DPE

◄ M2, at least one working day prior to the physical arrival of the consignment.

For the completion of the CED in application of this Regulation, food business operators shall take into account

the notes for guidance laid down in Annex II.

Article 6

Designated points of import

1. The competent authorities in Member States shall ensure that the designated points of import comply with

following requirements:

(a) the presence of trained staff to perform official controls on consignments of foodstuffs;

(b) the availability of detailed instructions regarding sampling and the sending of the samples to the laboratory, in

accordance with provisions in Annex I to Regulation (EC) No 401/2006;

(c) the possibility to perform the unloading and the sampling in a sheltered place at the designated point of import;

it must be possible to place the consignment of the foodstuffs under the official control of the competent

authority from the designated point of import onwards in cases where the consignment has to be transported in

order to perform the sampling;

(d) the availability of storage rooms, warehouses to store detained consignments of foodstuffs in good conditions

while awaiting the results of analysis;

(e) the availability of unloading equipment and appropriate sampling equipment;

(f) the availability of an official laboratory for aflatoxin analysis, situated at a place to which the samples can be

transported within a short period of time and which is able to perform the analysis within a due time-limit.

2. The Member States shall maintain and make publicly available an up-to-date list of the designated points of

import. The Member States shall communicate them to the Commission.

3. Food business operators shall ensure the unloading of the consignment of foodstuffs necessary for

representative sampling to take place.

In the case of special transport or specific packaging forms, the operator shall make available to the official

inspector the appropriate sampling equipment in so far as the sampling cannot be representatively performed with the

usual sampling equipment.

Article 7

Official controls

1. All official controls before the acceptance for release for free circulation into the Community and

completion of the common entry document shall be performed within 15 working days from the moment the

consignment is offered for import and physically available for sampling at the designated point of import.

2. The competent authority at the ► M2 DPE ◄ M2 shall ensure that the foodstuffs intended for import into

the Community are subject to documentary checks to ensure that the requirements for the results of sampling and

analysis and the health certificate provided for in Article 4 are complied with.

Where a consignment of foodstuffs is not accompanied by the results of sampling and analysis and the health

certificate provided for in Article 4(1), the consignment may not enter the Community for import into the

Community and must be re-dispatched to the country of origin or destroyed.


3. The competent authority at the ► M2 DPE ◄ M2 shall authorise transfer of the consignment to a

designated point of import after favourable completion of the checks referred to in paragraph 2. The original

certificate shall accompany the consignment during transfer.

◄ M1

4. The competent authority at the designated point of import shall carry out an identity check and shall take a

sample for analysis of aflatoxin B1 and total aflatoxin contamination on certain consignments with a frequency

indicated in paragraph 5 and in accordance with Annex I to Regulation (EC) No 401/2006 before release for free

circulation into the Union.

5. The identity check and the sampling for analysis referred to in paragraph 4 shall be carried out on:

(a) approximately 50 % of the consignments of foodstuffs from Brazil;

(b) approximately 20 % of the consignments of foodstuffs from China;

(c) approximately 20 % of the consignments of foodstuffs from Egypt;

(d) approximately 50 % of the consignments of foodstuffs from Iran;

(e) approximately 5 % of the consignments for each category of hazelnuts and derived products from Turkey

referred to in Article 1(1)(e)(ii) and (iv) to (viii), approximately 20 % of the consignments for each category of

dried figs and derived products from Turkey referred to in Article 1(1)(e)(i) and (iv) to (vii) and approximately

50 % of the consignments for each category of pistachios and derived products from Turkey referred to in

Article 1(1)(e)(iii) to (vii);

(f) a random basis for consignments of foodstuffs from the United States of America, referred to in Article 1(1)(f).

◄ M1

6. After completion of the checks, the competent authorities shall, for checks carried out by them:

(a) complete the relevant part of Part II of the common entry document (CED);

(b) join the results of sampling and analysis;

(c) stamp and sign the original of the CED;

(d) make and retain a copy of the signed and stamped CED.

For the completion of the CED in application of this Regulation, the competent authority shall take into account

the notes for guidance laid down in Annex II.

7. The original of the CED shall accompany the consignment during its transfer until it is released for free

circulation.

8. The release for free circulation of consignments shall be subject to the presentation by the food business

operator or their representative to the custom authorities of a common entry document or its electronic equivalent

duly completed by the competent authority once all official controls have been carried out and favourable results

from physical checks, where such checks are required, are known.

9. Member States shall submit to the Commission every three months a report of all analytical results of

official controls on consignments of foodstuffs. That report shall be submitted during the month following each

quarter.

Article 8

Splitting of a consignment

Consignments shall not be split until all official controls have been completed, and the CED has been fully

completed by the competent authorities as provided for in Article 7.

In the case of subsequent splitting of the consignment, an authenticated copy of the CED shall accompany each

part of the consignment until it is released for free circulation.

Article 9

Additional conditions as regards imports of foodstuffs from the United States of America

1. As regards imports from the United States of America, the analysis referred to in Article 4(1) must be

performed by an USDA approved laboratory for aflatoxin analysis.

2. The health certificate referred to in Article 4(1) accompanying consignments of foodstuffs referred to in

Article 1(1)(f) shall make a reference to the Voluntary Aflatoxin Sampling Plan.

Article 10

Costs

All costs resulting from the official controls including sampling, analysis, storage and any measures taken

following non-compliance, shall be borne by the food business operator.

Article 11

Repeal

Decision 2006/504/EC is hereby repealed.

References to the repealed Decision shall be construed as references to this Regulation.


Article 12

Transitional provisions

By way of derogation from Article 4(1), Member States shall authorise the imports of consignments of foodstuffs

referred to in Article 1(1) which left the country of origin prior to 1 July 2010 accompanied by a health certificate as

provided for by Decision 2006/504/EC.

Article 13

Entry into force

This Regulation shall enter into force on the 20th day following its publication in the Official Journal of the

European Union.

It shall apply from 1 January 2010.

This Regulation shall be binding in its entirety and directly applicable in all Member States.

Done at Brussels, 27 November 2009.

For the Commission

Androulla VASSILIOU

Member of the Commission

Vedlegg I til forordning (EF) nr. 1152/2009


Vedlegg II til forordning (EF) nr. 1152/2009


Forordninger i pdf

Konsolidert forordning (EF) nr. 1152/2009

For å lese konsolidert forordning (EF) nr. 1152/2009 på dansk se her:

For å lese konsolidert forordning (EF) nr. 1152/2009 på engelsk se her:

14. feb. Nr. 199 2013

Forskrift om narkotika (narkotikaforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 14. februar 2013 med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v.

(legemiddelloven) § 22, § 23a, § 24, § 25 og § 25a, jf. delegeringsvedtak 8. juni 1995 nr. 521 og delegeringsvedtak 21. desember 2000 nr. 1362. Kunngjort 22. februar 2013 kl. 14.20.

§ 1. Formål

Formålet med forskriften er å

a) fastsette hva som er narkotika

b) forebygge spredning og misbruk av narkotika, herunder sikre forsvarlige kontrolltiltak

c) sikre tilgang til nødvendige legemidler til medisinsk og vitenskapelig bruk.

§ 2. Virkeområde

Denne forskrift gjelder for tilvirkning, omsetning (salg, kjøp, annen overdragelse og mellommannsvirksomhet),

innførsel, utførsel, gjennomførsel (transitt), utlevering, forsendelse, oppbevaring, besittelse og bruk av narkotika.

Skip, luftfartøy eller annet transportmiddel i internasjonal trafikk som fører begrensede mengder narkotika mv.

beregnet til førstehjelpsformål, eller til bruk i nødstilfelle under reise, er unntatt bestemmelsene i denne forskrift.

Lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v., og forskrifter gitt med hjemmel i denne, gjelder for narkotika.

§ 3. Definisjoner

Som narkotika regnes

a) stoffer, grupper av stoffer, droger, planter og sopper som er oppført i narkotikalisten, jf. § 4

b) salter, stereoisomere, estere og etere av stoffer og grupper av stoffer oppført på narkotikalisten, forutsatt at

stoffene har, eller antas å ha, psykoaktiv effekt

c) blandinger (flytende, i fast form eller i gassfase) med innhold som nevnt i bokstav a) eller b).

Med psykoaktiv effekt menes effekt på sentralnervesystemet i form av stimulering eller nedstemthet med minst

én av følgende virkninger: hallusinasjoner, forstyrrelser i motoriske funksjoner, tenkning, adferd, oppfattelse eller

sinnsstemning.

http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/grafikk/32009r1152d-k-01.pdf

http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/grafikk/32009r1152e-k-01.pdf


Med blandinger menes oppløsninger, fortynninger, ekstrakter, konsentrater, tinkturer og produkter av enhver art,

herunder farmasøytiske preparater, samt bearbeidede former av de aktuelle stoffer, droger, planter og sopper,

forutsatt at bearbeidelsen ikke fører til en kjemisk endring av stoffene.

§ 4. Narkotikalisten

Narkotikalisten fastsettes av departementet. Narkotikalisten, og de bestemmelser i denne som er fastsatt for de

enkelte stoffer, grupper av stoffer, droger, planter, sopper eller blandinger, gjelder som en del av denne forskrift.

I narkotikalisten oppføres de stoffer, planter og droger som kommer inn under Den alminnelige

narkotikakonvensjon 30. mars 1961 eller Konvensjon om psykotrope stoffer 21. februar 1971. Andre stoffer, grupper

av stoffer, droger, planter og sopper kan oppføres dersom de har, eller antas å ha, lignende effekt som de stoffer,

planter og droger som kommer inn under konvensjonene.

§ 5. Forbudt narkotika, særlige kontrolltiltak

Tilvirkning, anskaffelse, omsetning, innførsel, utførsel, oppbevaring, besittelse og bruk av narkotika oppført i

narkotikalisten med henvisning til denne bestemmelsen, er forbudt, jf. legemiddelloven § 22 annet ledd.

Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra første ledd dersom det foreligger medisinske

eller vitenskapelige behov. Gis unntak, kommer likevel forskriften § 9 til anvendelse.

§ 6. Industriell bruk

Gammabutyrolakton og 1,4-butandiol kan tillates brukt industrielt dersom

a) det endelige framstilte produkt ikke har, eller antas å ikke ha, psykoaktiv effekt og

b) råvaren ikke kan, eller antas å ikke kunne, gjenvinnes fra det endelige produkt.

Industriell bruk av Gammabutyrolakton og 1,4-butandiol forutsetter tillatelse fra departementet.

Alle bestemmelser i denne forskriften gjelder ved industriell bruk av gammabutyrolakton og 1,4-butandiol.

§ 7. Tilvirkning

Tilvirkning av narkotika krever tillatelse i henhold til lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. § 23

første ledd. Dyrking av planter og sopper til framstilling av narkotika regnes som tilvirkning av narkotika.

§ 8. Transport, lagring og håndtering

Transport, lagring og håndtering av narkotika skal foregå på en trygg og sikker måte, og være i overensstemmelse

med forskrift 21. desember 1993 nr. 1219 om grossistvirksomhet med legemidler, og forskrift 2. november 2004 nr.

1441 om tilvirkning og import av legemidler.

Grossistvirksomhet og detaljhandel med narkotika må bare skje av virksomhet som har tillatelse i henhold til lov

4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. § 23.

Lagring av narkotika skal også være i samsvar med de krav som er fastsatt i den enkelte tillatelse.

Narkotika skal ikke lagerholdes i større mengder enn det som er nødvendig for virksomheten.

§ 9. Innførsel og utførsel

(1) Narkotika kan bare innføres eller utføres av virksomhet som har

a) tillatelse til innførsel eller utførsel av narkotika, jf. lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. §

23 første og annet ledd, og

b) særskilt tillatelse (sertifikat) for hver innførsel og utførsel, jf. lov 4. desember 1992 nr. 132 om

legemidler m.v. § 23 annet ledd annet punktum.

(2) Søknad om sertifikat sendes Statens legemiddelverk. Søknaden skal inneholde

a) navn, besøksadresse og organisasjonsnummer til norskregistrert importør eller eksportør

b) navn og adresse på den norskregistrerte virksomheten som er lagerholder av narkotikaen, dersom den

som innfører eller utfører ikke selv er lagerholder

c) navn og adresse på utenlandsk importør eller eksportør

d) art og mengde narkotika.

(3) Lagerholder er den virksomhet som er gitt tillatelse til lagerhold av narkotika etter forskrift 2. november 2004

nr. 1441 om tilvirkning og import av legemidler, eller forskrift 21. desember 1993 nr. 1219 om

grossistvirksomhet med legemidler.

(4) Statens legemiddelverk kan kreve opplysninger om bruken av narkotika det søkes om innførsel av. Det skal

oppgis i søknaden dersom det søkes om innførsel av narkotika som er ment for utførsel, som ferdig preparat

eller råvare, samme år.

(5) Ved søknad om utførselssertifikat skal innførselssertifikat fra kompetent myndighet i mottakerlandet

vedlegges.

(6) Søknad om sertifikat kan avslås dersom det er rimelig grunn til å tro at søker ikke vil kunne oppfylle kravene i

forskriften.

(7) Sertifikater er gyldige i tre måneder fra utstedelsesdatoen. Statens legemiddelverk kan i særlige tilfeller

forlenge gyldighetsperioden.

(8) Innførsel eller utførsel av narkotika som sertifikatet omfatter kan ikke fordeles på flere sendinger.

(9) Ved utførsel skal utførselssertifikatet vedlegges sendingen.


(10) Den som innfører eller utfører narkotika skal sørge for at sendingen ikke blir liggende på tollager lenger enn

nødvendig.

(11) Den som innfører eller utfører narkotika skal påføre grensepasseringsdato og mengde narkotika som er innført

eller utført på gjenpart av sertifikatet. Statens legemiddelverk kan kreve framlagt kopi av tolldeklarasjon og

faktura for sendingen.

§ 10. Unntak fra krav om inn- og utførselssertifikat

Narkotika som inngår i følgende blandinger er unntatt fra kravet om sertifikat:

a) Blandinger med innhold av

Acetyldihydrocodeinum

Codeinum

Dihydrocodeinum

Ethylmorphinum

Nicocodinum

Nicodicodinum

Norcodeinum og

Pholcodinum

som inneholder høyst 100 mg/dose av stoffet, eller 2,5 % i udoserte preparater, i blanding med ett eller flere andre

stoffer.

b) Blandinger med innhold av

Propiramum som inneholder høyst 100 mg/dose propiramum, og er tilsatt minst tilsvarende mengde metylcellulose.

c) Blandinger med innhold av

Dextropropoxyphenum til peroral bruk som inneholder høyst 135 mg/dose av dextropropoxyphenum, eller 2,5 % i

udoserte preparater, og ikke inneholder psykotrope stoffer.

d) Blandinger med innhold av

Cocainum som inneholder høyst 0,1 % cocainum.

e) Blandinger med innhold av

Opium eller

Morphinum

som inneholder høyst 0,2 % morphinum i blanding med ett eller flere andre stoffer, og på en slik måte at stoffet

vanskelig kan gjenvinnes.

f) Blandinger med innhold av

Difenoxidum som inneholder høyst 0,5 mg/dose difenoxidum, tilsatt en mengde atropinsulfat svarende til minst 5 %

av dosen av difenoxidum.

g) Blandinger med innhold av

Diphenoxylatum som inneholder høyst 2,5 mg/dose diphenoxylatum, tilsatt en mengde atropinsulfat svarende til

minst 1 % av dosen av diphenoxylatum.

h) Blandinger med innhold av

Pulvis ipecacuanhae et opii compositus

10 % opium i pulver

10 % ipecacuanhaerot, i pulver blandet med

80 % hjelpestoffer.

§ 11. Transitt

Ved transitt av narkotika som det kreves innførsels- eller utførselssertifikat for, skal gjenpart av

utførselssertifikat, eller tilsvarende tillatelse fra vedkommende land, kunne framlegges. Departementet kan i særlige

tilfeller hvor sertifikat eller tilsvarende tillatelse ikke følger sendingen likevel tillate transitt.

Narkotika under transitt kan ikke omadresseres eller omdirigeres, og arten narkotika eller pakningen ikke

forandres, uten særskilt tillatelse fra kompetent myndighet i avsender- og mottakerlandet.

§ 12. Virksomhetens kontroll med lager og varebevegelser

Virksomheter som har tillatelse til å håndtere narkotika, jf. lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. § 23

første og annet ledd, skal ha nødvendig kontroll med lager og varebevegelser av narkotika.

Apotekenes kontroll følger av forskrift 26. februar 2001 nr. 178 om apotek, og er unntatt denne bestemmelsen.

§ 13. Kvartalsvis regnskapsplikt

Virksomheter som innfører eller utfører narkotika skal levere regnskap til departementet over foregående kvartals

innførsel og utførsel av narkotika, unntatt for blandinger oppført i forskriften § 10. Dersom virksomheten har flere


avdelinger eller filialer, skal ett regnskap leveres. Apotek som har innført eller utført narkotika skal levere regnskap

etter denne bestemmelse.

Departementet kan bestemme at kvartalsregnskapet skal leveres på fastsatt skjema.

Regnskapet skal for hver enkel sending opplyse om

a) sertifikatnummer

b) stoffnavn

c) mengde

d) grensepasseringsdato.

Sertifikatgjenparter og ubenyttede sertifikater legges ved regnskapet.

Frist for innlevering av kvartalsregnskap er 14 dager etter utløpet av foregående kvartal. Regnskapet skal

undertegnes av den i virksomheten som er gitt fullmakt til dette.

Regnskap, med bilag, skal oppbevares i virksomheten i minst 10 år.

§ 14. Årlig regnskapsplikt

Virksomheter som innfører, utfører, omsetter, oppbevarer eller tilvirker narkotika skal levere regnskap til

departementet over siste års håndtering av narkotika, unntatt for blandinger oppført i forskriften § 10. Dersom

virksomheten har flere avdelinger eller filialer, skal ett regnskap leveres. Apotek er unntatt denne bestemmelsen.

Departementet kan bestemme at årsregnskapet skal leveres på fastsatt skjema.

Regnskapet skal for hvert enkelt stoff opplyse om

a) beholdning ved årets begynnelse og slutt, herunder råvare, halvfabrikata og bruksferdig preparat

b) mengde innført fra utlandet

c) mengde utført til utlandet

d) mengde innkjøpt innenlands, samt navn på leverandør

e) mengde omsatt innenlands, samt navn på mottaker (kjøper)

f) mengde tap som ikke skyldes tilvirkning, men for eksempel brannskade, tyveri, vannskade eller brekkasje

g) mengde svinn ved tilvirkning

h) mengde brukt ved analyse eller forsøk

i) mengde destruert (fra eget lager).

Dersom stoff merket N i narkotikalisten brukes til tilvirkning av annet stoff merket N, skal regnskapet i tillegg

opplyse om

a) mengde tilvirket

b) mengde brukt til tilvirkning.

Ved tilvirkning av blandinger oppført i denne forskrift § 10, skal regnskapet også opplyse om mengde stoff brukt

i tilvirkningen.

Frist for innlevering av årsregnskap er siste virkedag i april påfølgende år. Regnskapet skal undertegnes av den i

virksomheten som er gitt fullmakt til dette.

Regnskap, med bilag, skal oppbevares i virksomheten i minst 10 år.

§ 15. Særskilt rapporteringsplikt for tap og svinn

Ved betydelig tap og svinn av narkotika, som tyveri, brannskade, vannskade eller brekkasje, skal virksomheten

umiddelbart rapportere om dette til Statens legemiddelverk. I tillegg rapporteres etter forskriften § 14 annet ledd

bokstav f) og g).

§ 16. Tilsyn

Statens legemiddelverk fører, med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. § 28, tilsyn med

at bestemmelsene i forskriften overholdes.

§ 17. Tilbakekall av tillatelse

Departementet kan tilbakekalle hele, eller deler av, tilvirker-, import- eller grossisttillatelsen dersom

bestemmelser i denne forskrift ikke overholdes. Tilbakekall av tillatelse kan være midlertidig eller endelig.

Departementet kan fastsette i vedtaket hva som skal gjøres med eventuelle lager av råvarer, halvfabrikata og

preparater.

§ 18. Gebyr

Det kan kreves gebyr for behandling av søknader om særskilt tillatelse til innførsel og utførsel av narkotika.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gebyr, herunder om gebyrets størrelse.

§ 19. Medbringing av legemidler med innhold av narkotika til personlig bruk for reisende

Legemidler med innhold av narkotika kan, til eget personlig, medisinsk bruk, medbringes ved inn- eller utreise,

uten at det foreligger tillatelse i henhold til forskriften § 5 annet ledd og § 9 første ledd, når

a) legemidlene er rekvirert av lege eller tannlege

b) mengden medbrakt legemiddel ikke overstiger én måneds forbruk etter angitt dosering og

c) den reisende kan dokumentere, for eksempel ved hjelp av pakningens etikett, resept eller legeerklæring, at

legemidlene er rekvirert til eget personlig, medisinsk bruk.


Departementet kan gjøre unntak fra mengdebegrensningen i bokstav b) dersom det er medisinsk behov for å

medbringe legemidler for mer enn én måneds forbruk.

Ved reiser innen Schengen-området kan reisende bosatt i Schengen-området framlegge original Schengen-attest i

stedet for dokumentasjon nevnt i første ledd. Attesten skal være utstedt av kompetent myndighet i landet den

reisende er bosatt. For bosatte i Norge utstedes attesten av apotek.

Tollmyndighetene kan kreve at den reisende legger fram dokumentasjon etter første, andre og tredje ledd.

§ 20. Legemidler til førstehjelpsformål

Ved behov for legemidler til førstehjelpsformål kan departementet gi tillatelse til å ta med eller sende legemidler

med innhold av narkotika, uavhengig av kravene i forskriften § 9.



Fra samme tid oppheves forskrift 30. juni 1978 nr. 8 om narkotika m.v. (Narkotikalisten).

§ 22. Endringer i andre forskrifter

I følgende forskrifter skal uttrykkene «narkotika m.v.», «narkotika mv.» og «narkotika og psykotrope stoffer

mv.» endres til «narkotika»:

1. Forskrift 17. februar 2006 nr. 263 om stoffer som kan brukes ved ulovlig fremstilling av narkotika mv. § 1, §

2, § 3 bokstav b, § 9 første ledd, § 10 annet ledd bokstav c og i forskriftens tittel.

2. Forskrift 26. februar 2001 nr. 178 om apotek (apotekforskriften) § 30 og § 33.

3. Forskrift 1. mars 1983 nr. 628 om salg av legemidler til ikke-medisinsk bruk § 1, § 3 bokstav b, § 4 annet og

tredje ledd, § 6 nr. 4 bokstav b og § 7 annet ledd.

4. Forskrift 28. juni 1985 nr. 1679 om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen) kapittel 32–1 første

ledd.

5. Forskrift 9. mars 2001 nr. 439 om skipsmedisin § 3 bokstav g, § 16 annet og femte ledd, § 18 annet ledd, § 19

annet ledd, § 21 tredje ledd, § 22 fjerde ledd, § 25 annet ledd bokstav b, vedleggsliste, tredje punkt og merknad

§ 16.

6. Forskrift 12. februar 2010 nr. 156 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 273/2004 og forordning (EF) nr.

1277/2005 om narkotikaprekursorer § 4.

7. Forskrift 2. november 2004 nr. 1441 om tilvirkning og import av legemidler § 3–1 fjerde ledd og § 3–2 femte

ledd.

Narkotikalisten

Forklaringer:

Kolonne 1: Angir navn på stoff, droge, plante eller sopp.

Kolonne 2: Henviser til henholdsvis Den alminnelige narkotikakonvensjon av 1961 (N) og Konvensjonen om

psykotrope stoffer av 1971 (P) for de av stoffene, drogene og plantene som er regulert av disse. Romertall I–IV angir

den kategori det enkelte stoff, droge eller plante er oppført i innenfor konvensjonen.

Kolonne 3: Stoffer, droger, planter, sopper og blandinger med slikt innhold som er underlagt forskriftens strengeste

kontrolltiltak, omfattes av bestemmelsene i forskriften § 5. Tilvirkning, anskaffelse, omsetning, innførsel, utførsel,

oppbevaring, besittelse og bruk av disse stoffene, drogene, plantene, soppene og blandingene med slikt innhold er

forbudt med mindre det er gjort unntak etter forskriften § 5 annet ledd.

Kolonne 4: Her gis informasjon om unntak og spesielle bestemmelser knyttet til oppført stoff, droge, plante, sopp

eller blandinger med slikt innhold. Eksempelvis gis informasjon om unntak fra sertifikatkrav for visse blandinger.

Stoffnavn Internasjonal

regulering

Forbudt etter § 5 Unntak og spesielle

bestemmelser

1-(3-Klorfenyl)-piperazin

(mCPP)

Forbudt etter § 5

1, 4-Butandiol

2C-B* P II Forbudt etter § 5

4-Fluoramfetamin Forbudt etter § 5

4-Metylmetkatinon (mefedron) Forbudt etter § 5

4-MTA* P I Forbudt etter § 5

Acetorphinum N I Forbudt etter § 5

Acetyldihydrocodeinum N II+III Unntak fra sertifikatkrav, se §

12

Acetylmethadolum N I

Alfentanilum N I

Allylprodinum N I



regulering


bestemmelser

Allobarbitalum P IV

Alphacetylmethadolum N I

Alphameprodinum N I

Alphamethadolum N I

Alphaprodinum N I

Alprazolamum P IV

AM-2201* Forbudt etter § 5

Amineptin P II

Aminorex P IV Forbudt etter § 5

Amobarbitalum P III

Amphepramonum P IV

Amphetaminum P II Forbudt etter § 5 Tillatelse til rekvirering, se § 5

Anileridinum N I

Aprobarbitalum

Barbitalum P IV

Bentazepam

Benzethidinum N I

Benzphetaminum P IV Forbudt etter § 5

Benzylmorphinum N I

Betacetylmethadolum N I

Betameprodinum N I

Betamethadolum N I

Betaprodinum N I

Bezitramidum N I

Bk-MBDB* Forbudt etter § 5

Brolamfetamin (DOB* ) P I Forbudt etter § 5

Bromazepamum P IV

Brombenzo-difuranyl-

isopropylamin (Bromo-

Dragonfly)

Forbudt etter § 5

Brotizolam P IV

Bufoteninum Forbudt etter § 5

Buprenorphine; se

buprenorphinum

Buprenorphinum P III

Butobarbitalum P IV

Butalbitalum P III

Camazepamum P IV

Cannabis (Med cannabis menes

de overjordiske deler av alle

vekster av slekten cannabis

(unntatt frøene), hvis harpiksen

ikke er ekstrahert.)

N I+IV Forbudt etter § 5

Cannabisharpiks N I+IV Forbudt etter § 5

Catha edulis Forbudt etter § 5

Cathinum P III

Cathinonum P I Forbudt etter § 5

Cetobemidonum N I+IV

Chlordiazepoxidum P IV

Chlorphenterminum Forbudt etter § 5

Clobazamum P IV

Clobenzorexum

Clonazepamum P IV

Clonitazenum N I

Clorazepatum P IV

Clotiazepamum P IV

Cloxazolamum P IV

Cocablad N I

Cocainum N I

Codeinum N II+III Unntak fra sertifikatkrav, se §



regulering


bestemmelser

12

Codoximum N I

Cyclobarbitalum P III

Delorazepamum P IV

Desomorphinum N I+IV Forbudt etter § 5

DET* P I Forbudt etter § 5

Dexamphetaminum P II Forbudt etter § 5 Tillatelse til rekvirering, se § 5

Dextromoramidum N I

Dextropropoxyphenum N I+III Unntak fra sertifikatkrav, se §

12

Diacetylmorphinum; se heroin

Diampromidum N I

Diazepamum P IV

Diethylthiambutenum N I

Difenoxinum N I

Dihydrocodeinum N II+III Unntak fra sertifikatkrav, se §

12

Dihydroetorphine N I

Dihydromorphinum N I

Dimenoxadolum N I

Dimepheptanolum N I

Dimethylthiambutenum N I

Dioxaphetyli butyras N I

Diphenoxylatum N I+III Unntak fra sertifikatkrav, se §

12

Dipipanonum N I

DMA* P I Forbudt etter § 5

DMHP* P I Forbudt etter § 5

DMT* P I Forbudt etter § 5

DOB* ; se brolamfetamin

DOET* P I Forbudt etter § 5

DOM* P I Forbudt etter § 5

Drotebanolum N I

Ecgoninum N I

Estazolamum P IV

Ethclorvynolum P IV

Ethinamatum P IV

Ethyl loflazepatum P IV

N-Ethylamphetaminum; se

etilamfetaminum

Ethylmethylthiam-butenum N I

Ethylmorphinum N II+III Unntak fra sertifikatkrav, se §

12

Eticyclidinum (PCE* ) P I Forbudt etter § 5

Etilamfetaminum P IV

Etonitazenum N I

Etorphinum N I Forbudt etter § 5

Etoxeridinum N I

Etryptamin P I Forbudt etter § 5

Fenazepam

Fencamfaminum P IV

Fenetyllinum P II Forbudt etter § 5

Fenfluraminum

Fenproporexum P IV

Fentanylum N I

Fludiazepamum P IV

Flunitrazepamum P III

Flurazepamum P IV

Furethidinum N I

Gammabutyrolakton (GBL)



regulering


bestemmelser

Gammahydroksybutyrat

(GHB* )

P IV

Glutethimidum P III

Halazepamum P IV

Haloxazolamum P IV

Heptabarbitalum

Heroin N I+IV Forbudt etter § 5

Hexobarbarbitalum

Hydrocodonum N I

Hydromorphinolum N I

Hydromorphonum N I

Hydroxypethidinum N I

Isomethadonum N I

JWH-018* Forbudt etter § 5







Ketazolamum P IV

Ketobemidone; se

cetobemidonum

Khat, se Catha edulis

Koka-blad, se Coca blad

Lefetaminum P IV Forbudt etter § 5

Levamphethaminum P II Forbudt etter § 5

Levomethamphetaminum P II Forbudt etter § 5

Levomethorphanum N I

Levomoramidum N I

Levophenacylmor-phanum N I

Levorphanolum N I

Loprazolamum P IV

Lorazepamum P IV

Lormetazepamum P IV

LSD, se Lysergidum

Lysergidum P I Forbudt etter § 5

Mazindolum P IV Forbudt etter § 5

MBDB* Forbudt etter § 5

mCPP; se 1-(3-klorfenyl)-

piperazin

MDA* ; se tenamfetamin

MDMA* P I Forbudt etter § 5

Mecloqualonum P II

Medazepamum P IV

Mefedron; se 4-

metylmetkatinon

Mefenorexum P IV

Meprobamatum P IV

Mescalinum P I Forbudt etter § 5

Mesocarb P IV Forbudt etter § 5

Metazocinum N I

Methadonum N I

Methadonum-intermediat N I

Methcathinon P I Forbudt etter § 5

Methamphetaminum P II Forbudt etter § 5

Methaqualonum P II

Metharbithalum

Methohexitalum

Methylaminorex P I Forbudt etter § 5



regulering


bestemmelser

Methyldesorphinum N I Forbudt etter § 5

Methyldihydromorphinum N I

Methylphenidatum P II Forbudt etter § 5 Tillatelse til rekvirering, se § 5

Methylphenobarbitalum P IV

Methyprylonum P IV

Metoponum N I

Midazolam P IV

MMDA* P I Forbudt etter § 5

Moramidum-intermediat N I

Morpheridinum N I

Morphinum N I

Morphinum-N-oxidum N I

Morphinum methobromidum og

andre 5-verdige nitrogen-

morfinderivater

N I

Myrophinum N I

Nicocodinum N II+III Unntak fra sertifikatkrav, se §

12

Nicodicodinum N II+III Unntak fra sertifikatkrav, se §

12

Nicomorphinum N I

Nimetazepamum P IV

Nitrazepamum P IV

Noracymethadolum N I

Norcodeinum N II+III Unntak fra sertifikatkrav, se §

12

Nordazepamum P IV

Norlevorphanolum N I

Normethadonum N I

Normorphinum N I

Norpipanonum N I

Norpseudoephedrinum, se

Cathinum

Opium N I

Oripavin N I

Oxazepamum P IV

Oxazolamum P IV

Oxycodonum N I

Oxymorphonum N I

Panaeolus cyanescens

(Herunder bl.a. soppsporer og

dyrkede, tørkede eller på annen

måte bearbeidede sopper.)

Forbudt etter § 5

Parahexyl P I Forbudt etter § 5

Para-metoksy-metamfetamin

(PMMA)

Forbudt etter § 5

PCE* ; se eticyclidinum

PCPY* ; se rolicyclidinum

Pemoline P IV

Pentazocinum P III

Pentobarbitalum P III

Pethidinum N I

Pethidinum – intermediat A, B

og C

N I

Phenadoxonum N I

Phenampromidum N I

Phenazocinum N I

Phencyclidinum P II Forbudt etter § 5

Phendimetrazinum P IV Forbudt etter § 5

Phenmetrazinum P II



regulering


bestemmelser

Phenobarbitalum P IV

Phenomorphanum N I

Phenoperidinum N I

Phenterminum P IV Forbudt etter § 5

PHP, se rolicyclidinum

Pholcodinum N II + III Unntak fra sertifikatkrav, se §

12

Piminodinum N I

Pinazepamum P IV

Pipradrolum P IV Forbudt etter § 5

Piritramidum N I

PMA* P I Forbudt etter § 5

PMMA se para-metoksy-

metamfetamin

Poppy straw N I

Prazepamum P IV

Proheptazinum N I

Properidinum N I

Propiramum N II

Psilocinum P I Forbudt etter § 5

Psilocybe cubensis (Herunder

bl.a. soppsporer og dyrkede,

tørkede eller på annen måte

bearbeidede sopper.)

Forbudt etter § 5

Psilocybe semilanceata




Forbudt etter § 5

Psilocybinum P I Forbudt etter § 5

Pyrovaleronum P IV

Racemethorphanum N I

Racemoramidum N I

Racemorphanum N I

Remifentanil N I

Rolicyclidinum (PCPY* ) P I Forbudt etter § 5

Secbutabarbitalum P IV

Secobarbitalum P II

Sopper med innhold av

psilocybin eller psilocin




Forbudt etter § 5

SPA; se lefetaminum

Spiss fleinsopp; se Psilocybe

semilanceata

STP* ; se DOM*

Sufentanilum N I

Tapentadol

TCP* ; se tenocyclidinum

Temazepamum P IV

Tenamfetamin (MDA* ) P I Forbudt etter § 5

Tenocyclidinum P I Forbudt etter § 5

Tetrahydrocannabinolum P II Forbudt etter § 5

Tetrazepamum P IV

Thebaconum N I

Thebainum N I

Thiopentalum

Tilidinum N I

TMA* P I Forbudt etter § 5

Triazolamum P IV



regulering


bestemmelser

Trimeperidinum N I

Valmuehalm; se poppy straw

Vinylbarbitalum P IV

Zipeprol P II Forbudt etter § 5

Zolpidem P IV

* Kjemisk betegnelse – se etter tabellen.

Kjemiske betegnelser:

2C-B: 4-bromo-2,5-dimethoxyphenethylamine

4-MTA: α-methyl-4-methylthiophenethylamine

AM-2201 Naftalen-1-yl-[1-(5-fluoropentyl)indol-3-yl]metanon

Amineptin: 7-[(10,11-dihydro-5H-dibenzo[a,d]cyclohepten-5-yl)amino]heptanoic acid

Bk-MBDB 2-metylamino-1-(3,4-metylendioksyfenyl)-butan-1-on

DET: N,N-diethyltryptamine

DMA: 2,5-dimethoxyamphetamine

DMHP: 3-(1,2-dimethylheptyl)-1-hydroxy-7, 8, 9, 10-tetrahydro-6, 6, 9-trimethyl-6H-

dibenzo (b,d)-pyran

DMT: N,N-dimethyltryptamine

DOB: 2,5-dimethoxy-4-bromoamphetamine

DOET: 2,5-dimethoxy-4-ethylamphetamine

DOM/STP: 2-amino-1-(2,5-dimethoxy-4-methyl)-phenylpropane

GHB: γ-hydroxybutyric acid

JWH-018 Naftalen-1-yl-(1-pentylindol-3-yl)metanon

JWH-073 Naftalen-1-yl-(1-butylindol-3-yl)metanon

JWH-081 4-metoksynaftalen-1-yl-(1-pentylindol-3-yl)metanon

JWH-122 4-metylnaftalen-1-yl-(1-pentylindol-3-yl)metanon

JWH-203 2-(2-klorofenyl)-1-(1-pentylindol-3-yl)etanon

JWH-210 4-etylnaftalen-1-yl-(1-pentylindol-3-yl)metanon

JWH-250 2-(2-metoksyfenyl)-1-(1-pentylindol-3-yl)etanon

MBDB N-metyl-1-(3,4-metylendioksyfenyl)-2-butanamin

MDA: 3,4-metylenedioxyamphetamine

MDMA: 3,4-metylenedioxymethamphetmine

MMDA: 5-methoxy-3,4-methylenedioxyamphetamine

PCE: N-ethyl-1-phenylcyclohexylamine

PCPY: 1-(1-phenylcyclohexyl)pyrrolidine

PMA: Paramethoxyamphetamine

TCP: 1-[1-(2-thienyl)cyclohexyl]piperidine

TMA: 3,4,5-trimethoxyamphetamine

Følgende grupper av stoffer regnes også som narkotika

1. Benzoylindol-gruppe

Enhver kjemisk forbindelse som strukturelt er avledet av 1H-indol-3-yl(fenyl)metanon ved substitusjon av

indolringens 1-posisjon med en alkyl-, alkenyl-, sykloalkylmetyl-, sykloalkyletyl-, halogenalkyl- eller [2-(morfolino-

4-yl)etyl]-gruppe (R1 ), uansett om det er ytterligere substitusjon i benzen- eller indolringen (R2 , R3 , R4 ).

Generell struktur av benzoylindol-avledede kjemiske forbindelser:

R1 = alkyl, alkenyl, sykloalkylmetyl, sykloalkyletyl, halogenalkyl eller 2-(morfolin-4-yl)etyl.

R2, R3, R4 = H (uten andre substituenter) eller en eller flere vilkårlige substituenter.


2. Katinon-gruppe

Enhver kjemisk forbindelse, som strukturelt er avledet av 2-amino-1-fenylpropan-1-on ved en eller flere av


a) Substitusjon i hovedkjedens 3-posisjon med en alkylgruppe (R1 );

b) Substitusjon i aminogruppen med en eller to alkyl-, aryl- eller arylalkylgrupper (R2 eller R2 og R3 ) eller ved

inklusjon av nitrogenatomet i en syklisk struktur;

c) Substitusjon i benzenringen med en alkyl-, alkoksy-, alkandiylbis(oksy)-, halogenalkyl- eller halogengrupper

og eventuelt ytterligere et antall monovalente substituenter (R4 )n .

Generell struktur av katinon-avledede kjemiske forbindelser:

R1 = H, alkyl.

R2 = H, alkyl, aryl, arylalkyl.

R3 = H, alkyl, dialkyl.

R2 R3 N- kan også stå for en nitrogenheterosykel.

R4 = H (uten andre substituenter på benzenringen) eller en eller flere alkyl, alkoksy, alkandiylbis(oksy), halogenalkyl

eller halogen og eventuelt ytterligere et antall monovalente substituenter.

3. Sykloheksylfenol-gruppe

Enhver kjemisk forbindelse som strukturelt er avledet av 2-(3-hydroksysykloheksyl)fenol ved substitusjon i

benzenringens 5-posisjon med en alkyl-, alkenyl-, sykloalkylmetyl-, sykloalkyletyl-, halogenalkyl- eller 2-(morfolin-

4-yl)etyl-gruppe (R1 ), uansett om det er ytterligere substituenter i sykloheksanringen (R2 )n .

Generell struktur av sykloheksylfenol-avledede kjemiske forbindelser.


R2 = H (uten andre substituenter) eller en eller flere vilkårlige substituenter.

4. Naftoylindol-gruppe

Enhver kjemisk forbindelse som strukturelt er avledet av 3-(1-naftoyl)-1H-indol ved substitusjon med en alkyl-,

alkenyl-, sykloalkylmetyl-, sykloalkyletyl-, halogenalkyl- eller 2-(morfolin-4-yl)etyl-gruppe i 1-posisjon (R1 ),

uansett om det er ytterligere substitusjon i indol- eller naftalenringen (R2 , R3 , R4 , R5 ).

Generell struktur av naftoylindol-avledede kjemiske forbindelser:



R2 , R3 , R4 , R5 = H (uten andre substituenter) eller en eller flere vilkårlige substituenter.

5. Naftoylpyrrol-gruppe

Enhver kjemisk forbindelse som strukturelt er avledet av 3-(1-naftoyl)-1H-pyrrol ved substitusjon av

pyrrolsystemets 1-posisjon med en alkyl-, alkenyl-, sykloalkylmetyl-, sykloalkyletyl-, halogenalkyl- eller 2-

(morfolin-4-yl)etyl-gruppe (R1 ), uansett om det er ytterligere substitusjon i pyrrol- eller naftalenringen (R2 , R3 , R4

).

Generell struktur av naftoylpyrrol-avledede kjemiske forbindelser:

R1 = H, alkyl, alkenyl, sykloalkylmetyl, sykloalkyletyl, halogenalkyl eller 2-(morfolin-4-yl)etyl.

R2 , R3 , R4 = H (uten andre substituenter) eller en eller flere vilkårlige substituenter.

6. Naftylmetylinden-gruppe

Enhver kjemisk forbindelse som strukturelt er avledet av 1-(1-naftylmetyl)-1H-inden med substitusjon i

indensystemets 3-posisjon med en alkyl-, alkenyl-, sykloalkylmetyl-, sykloalkyetyl-, halogenalkyl- eller 2-(morfolin-

4-yl)etyl-gruppe (R1 ), uansett om det er ytterligere substitusjon i inden- eller naftalenringen(R2, R3, R4, R5 ).

Generell struktur av naftylmetylinden-avledede kjemiske forbindelser:

R1 = alkyl, alkenyl, sykloalkylmetyl, sykloalkyetyl halogenalkyl eller 2-(morfolin-4-yl)etyl.

R2, R3, R4, R5 = H (uten andre substituenter) eller en eller flere vilkårlige substituenter.

7. Naftylmetylindol-gruppe

Enhver kjemisk forbindelse som strukturelt er avledet av (1H-indol-3-yl)(1-naftyl)metan ved substitusjon av

indolsystemets 1-posisjon med en alkyl-, alkenyl-, sykloalkylmetyl-, sykloalkyletyl-, halogenalkyl- eller 2-(morfolin-

4-yl)etyl-gruppe (R1 ), uansett om det er ytterligere substitusjon i indol- eller naftalenringen (R2 , R3 , R4 , R5 ).

Generell struktur av naftylmetylindol-avledede kjemiske forbindelser:



R2 , R3 , R4 , R5 = H (uten andre substituenter) eller en eller flere vilkårlige substituenter.

8. Fenetylamin-gruppe

Enhver kjemisk forbindelse som strukturelt er avledet av 2-fenyletan-1-amin, N-alkyl-2-fenyletan-1-amin, 1-

fenylpropan-2-amin, N-alkyl-1-fenylpropan-2-amin, 1-fenylbutan-2-amin, eller N-alkyl-1-fenylbutan-2-amin (R1, R2

) ved enhver substitusjon i ringen med alkyl-, alkoksy-, alkandiylbis(oksy)- eller halogensubstituenter (R3 ). Dette er

gjeldende uansett om den kjemiske forbindelse er ytterligere ringsubstituert med en eller flere monovalente grupper

(R3 )n og/eller om aminet i sidekjeden er substituert med en 2-metoksybenzylgruppe (R1 ).

Generell struktur av fenetylamin-avledede kjemiske forbindelser:

R1 = H, alkyl, 2-metoksybenzyl.

R2 = H, metyl, etyl.

R3 = en eller flere alkyl-, alkoksy- alkandiylbis(oksy)- eller halogensubstituenter og eventuelt ytterligere et antall

monovalente substituenter.

9. Fenylacetylindol-gruppe

Enhver kjemisk forbindelse som strukturelt er avledet av 3-(fenylacetyl)-1H-indol ved substitusjon av

indolringens 1-posisjon med en alkyl-, alkenyl-, sykloalkylmetyl-, sykloalkyletyl-, halogenalkyl- eller 2-(morfolin-4-

yl)etyl-gruppe (R1 ), uansett om det er ytterligere substitusjon i benzen- eller indolringen (R2, R3 , R4 ).

Generell struktur av fenylacetylindol-avledede kjemiske forbindelser:


R2, R3 , R4 = H (uten andre substituenter) eller en eller flere vilkårlige substituenter.


10. Tryptamin-gruppe

Enhver kjemisk forbindelse som strukturelt er avledet av enten tryptamin eller tryptamin med en eller flere

ringbundne hydroksy-, alkoksy- eller acetoksygrupper (R4 ) og med substitusjon på sidekjedens nitrogenatom med en

eller flere alkylgrupper (R1 , R2 ). Dette er gjeldende uansett om den kjemiske forbindelse er ytterligere substituert

med en alkylgruppe på alfa-karbonet i sidekjeden (R3 ).

Generell struktur av tryptamin-avledede kjemiske forbindelser:

R1 = H, alkyl.

R2 = alkyl.

R3 = H, alkyl.

R4 = H, eller en eller flere hydroksy-, alkoksy- eller acetoksygrupper.

15. feb. Nr. 200 2013

Forskrift om endring i forskrift til merverdiavgiftsloven (merverdiavgiftsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 15. februar 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) § 10–2 annet ledd og delegeringsvedtak 15. desember 2009 nr. 1523. Kunngjort 22. februar 2013 kl. 14.20.

I

I forskrift 15. desember 2009 nr. 1540 til merverdiavgiftsloven (merverdiavgiftsforskriften) gjøres følgende

endring:

§ 10–2–1 skal lyde:

§ 10–2–1. Varer og tjenester til statseide eiendommer

Det refunderes inngående merverdiavgift ved kjøp av følgende varer og tjenester som gjelder fremmede lands

faste eiendommer:

a) vann og avløps-, renovasjons- og feiertjenester

b) reparasjon og vedlikehold av fast eiendom, herunder rengjørings- og snøryddingstjenester

c) meglerprovisjoner ved kjøp av fast eiendom.

II

Endringen trer i kraft 1. januar 2010.

15. feb. Nr. 201 2013

Forskrift til vergemålsloven (vergemålsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 15. februar 2013 med hjemmel i lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål (vergemålsloven)

§ 3, § 5, § 6, § 7, § 26, § 30, § 39, § 49, § 53, § 54, § 56, § 57, § 59, § 76, § 84, § 97 og § 101 nr. 3, jf. delegeringsvedtak 26. oktober 2012 nr. 999. Kunngjort 22. februar 2013 kl. 14.20.

Kapittel 1. Vergemålsmyndigheten

§ 1. Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt

Fylkesmannen skal sørge for at de oppnevnte vergene i vergemålsdistriktet får den opplæringen som er

nødvendig for å kunne utføre vervet på en forsvarlig måte. Vergene skal få opplæring ved oppnevningen, og de skal

få opplæring også senere dersom det er behov for det. Opplæringen skal tilpasses vergeoppdragets innhold og

omfang.

Fylkesmannen skal gi vergene i vergemålsdistriktet nødvendig veiledning og bistand ved behov. Fylkesmannen

skal sette seg inn i saken og så langt som mulig gi et konkret råd i den aktuelle situasjonen. Om nødvendig må det

også gis bistand slik at vergen kan følge rådet.


§ 2. Fylkesmannens tilsyn med vergene

Fylkesmannen skal føre tilsyn med at de oppnevnte vergene utfører vergeoppdraget i samsvar med lov, forskrift

og vedtak.

Som ledd i tilsynet skal fylkesmannen gi veiledning og bistand og gjennom dette løpende følge med på vergens

utførelse av vergeoppdraget, samt kontrollere vergeregnskapet, jf. kapittel 2, og årsrapport utarbeidet av fast verge.

Dersom fylkesmannen finner grunn til det, skal fylkesmannen foreta nærmere undersøkelser av hvordan vergen

utfører oppdraget. Ved behov skal fylkesmannen finne egnede tiltak for å sikre at vergeoppdraget løses i henhold til

lov, forskrift og vedtak, herunder sørge for ytterligere veiledning og bistand, vurdere vergeoppdragets omfang på

nytt og foreta en fornyet vurdering av vergens egnethet.

§ 3. Tilsyn med uskiftebo der arving er under vergemål

Det skal oppnevnes en midlertidig verge (setteverge) når det er arvinger under vergemål til uskifteboet og

gjenlevende ektefelle er vergen til arvingene, jf. arveloven § 15. Fylkesmannen skal orientere den midlertidige

vergen og gjenlevende ektefelle om bestemmelsene i arveloven som er av betydning for retten til å sitte i uskiftet bo.

Fylkesmannen skal i den utstrekning det er nødvendig gjennomgå med verge bo som en gjenlevende ektefelle har

overtatt uskiftet. Gjenlevende ektefelle plikter å gi de opplysningene som trengs for å kontrollere forvaltningen av

boet.

§ 4. Organisering av vergeberedskap

Fylkesmannen skal sørge for å ha en beredskapsordning som sikrer at verge kan oppnevnes omgående. Om

fylkesmannen har engasjert faste verger, skal fylkesmannen sørge for at én eller flere av de faste vergene i

vergemålsdistriktet deltar i en slik ordning.

§ 5. Den sentrale vergemålsmyndighetens oppgaver

Statens sivilrettsforvaltning har oppgaven som sentral vergemålsmyndighet.

Den sentrale vergemålsmyndigheten skal behandle klager over fylkesmannens vedtak etter vergemålsloven.

Den sentrale vergemålsmyndigheten skal videre drive opplæring og føre tilsyn med fylkesmannens oppgaver

etter vergemålsloven. Tilsynet skal særlig rettes inn mot en kontroll av at oppgavene utføres i samsvar med lov og

forskrift, og at det sikres enhetlig praksis som skaper rettssikkerhet og rettslikhet. Den sentrale

vergemålsmyndigheten skal føre tilsyn med at det er etablert systemer og rutiner som sikrer at de eiendelene som

forvaltes av fylkesmannen etter vergemålsloven, forvaltes på en forsvarlig måte, og at eventuelle økonomiske

misligheter forebygges og avdekkes.

Den sentrale vergemålsmyndigheten skal utarbeide en årsmelding for sin virksomhet der det gis en løpende

vurdering av vergemålsområdet. Årsmeldingen skal gjøres offentlig tilgjengelig.

Kapittel 2. Vergemålsmyndighetens kontroll av vergeregnskapene. Revisjon

§ 6. Systemer for internkontroll

Fylkesmannen skal etablere systemer og rutiner som sikrer at eiendelene som forvaltes etter vergemålsloven,

forvaltes på en forsvarlig måte og i samsvar med de bestemmelser, reglement og instrukser som gjelder på området

slik at eventuelle økonomiske misligheter forebygges og avdekkes. De nærmere rammene for internkontrollen følger

av instruksen etter § 9.

§ 7. Fylkesmannens kontroll av vergeregnskapene

Fylkesmannen skal gå gjennom vergenes regnskap, jf. kapittel 5. Fylkesmannen kan kreve ytterligere

opplysninger og fremleggelse av bilag knyttet til vergens økonomiske disposisjoner på vegne av personen under

vergemål. Fylkesmannen kan innkalle vergen til møte for å ta imot og gjennomgå regnskapet og for fremvisning av

verdipapirer eller andre formuesgjenstander for å kontrollere at disse er i behold. De nærmere reglene for kontrollen

følger av instruksen etter § 9.

§ 8. Revisjon

Den sentrale vergemålsmyndigheten velger revisor. Revisor skal påse at fylkesmannens internrevisjon og kontroll

av vergeregnskapene er i samsvar med reglene i § 6 og § 7 og instruks etter § 9. Forvaltningslovens regler om

taushetsplikt skal gjelde tilsvarende for revisor. Revisor kan kreve innsyn i alle opplysninger som er nødvendig for å

utføre oppdraget.

Revisors uttalelser om fylkesmannens kontroll av vergeregnskapene, internkontrollen og eventuelle andre

uttalelser skal sendes den sentrale vergemålsmyndigheten innen 30. september hvert år.

Uttalelsene skal redegjøre for om kontrollen er beheftet med vesentlige feil eller svakheter. Kopi sendes

fylkesmannen. Den sentrale vergemålsmyndigheten godkjenner uttalelsene og treffer så snart som mulig vedtak om

nødvendige tiltak for å følge opp uttalelsene.

§ 9. Instruks

Den sentrale vergemålsmyndigheten fastsetter instruks om fylkesmannens internkontroll, kontroll av

vergeregnskapene og revisjon etter § 6 til § 8, herunder nærmere regler om revisjon av vurderingene og uttalelsene

om fylkesmannens kontroll av vergeregnskapene etter § 7 og øvrig kontroll etter § 6.


§ 10. Forvaltning av eiendeler som ikke tilhører personer under vergemål

Bestemmelsene i kapittelet her gjelder tilsvarende for fylkesmannens forvaltning av midler som ikke tilhører

personer under vergemål, jf. vergemålsloven § 96 og § 97.

Kapittel 3. Saksbehandlingsregler

§ 11. Nærmere regler om begjæring av vergemål

Begjæring om opprettelse av vergemål etter vergemålsloven § 56 skal begrunnes. Begrunnelsen skal inneholde en

beskrivelse av tilstanden til personen som begjæres satt under vergemål, samt en vurdering av på hvilke områder det

antas at personen har behov for bistand fra verge.

Første ledd gjelder tilsvarende ved begjæring om endring av eksisterende vergemål.

§ 12. Nærmere regler om meldeplikten

Melding om behov for vergemål etter vergemålsloven § 57 skal begrunnes. Begrunnelsen skal inneholde en

beskrivelse av tilstanden til personen som det antas har behov for vergemål, samt en vurdering av på hvilke områder

det antas at personen har behov for bistand fra verge. Meldingen skal også inneholde en vurdering av hvorvidt det er

behov for fratakelse av rettslig handleevne, jf. vergemålsloven § 22.

Meldingen skal om mulig inneholde forslag til én eller flere personer som anses egnet til å være verge.

Meldeplikten gjelder tilsvarende ved behov for endring av eksisterende vergemål.

Fylkesmannen skal sørge for å informere om meldeplikten og dens innhold til de ansvarlige for den krets av

personer og organer som meldeplikten gjelder for etter vergemålsloven § 57 første ledd.

§ 13. Nærmere regler om fylkesmannens rett til å få fremlagt dokumentasjon mv.

Fylkesmannen kan kreve fremlagt dokumentasjon som nevnt i vergemålsloven § 59 første ledd bokstav a eller c.

Fylkesmannen kan sette en frist for fremleggelsen av slik dokumentasjon.

Erklæring fra lege eller annen sakkyndig, jf. vergemålsloven § 59 første ledd bokstav a, skal gis på egen blankett

og sendes fylkesmannen i det vergemålsdistriktet personen bor innen tre uker om ikke annet er avtalt. Med mindre

legen eller den sakkyndige er ansatt i det offentlige, skal kostnaden ved utarbeidelse av erklæringen dekkes av

fylkesmannen etter avtalte satser. Kostnaden dekkes av retten dersom retten har bedt om erklæringen. Kostnaden kan

bare dekkes hvis blanketten er fullstendig utfylt. Legen eller annen sakkyndig kan ikke kreve nytt honorar dersom

erklæringen returneres fordi den ikke er fullstendig utfylt eller erklæringen på annen måte er uegnet til

fylkesmannens bruk.

§ 14. Vilkår for lån fra midler som tilhører person under vergemål

Fylkesmannen kan i særlige tilfeller samtykke til å låne ut midler som tilhører den som er under vergemål etter

reglene i vergemålsloven § 39 første ledd bokstav j. Fylkesmannen kan bare samtykke til slike lån om det stilles

betryggende sikkerhet for kravet. Om det stilles sikkerhet i fast eiendom, skal det utstedes en pantobligasjon som

tinglyses på eiendommen og overleveres fylkesmannen for sikker oppbevaring. Den sentrale vergemålsmyndigheten

fastsetter instruks om nærmere grenser for utlånsadgangen.

Kapittel 4. Verger

§ 15. Kravene til politiattesten

I politiattesten for oppnevnte verger skal det anmerkes om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er

dømt for overtredelse av straffeloven § 255 til § 258 og § 261 om underslag og tyveri m.m., § 266 til § 267 om

utpresning og ran, § 270 til § 272, § 274 og § 275 til § 278 om bedrageri, utroskap og korrupsjon, § 281 til § 287 om

forbrytelser i gjeldsforhold, § 317 og § 318 om heleri og hvitvasking, § 391a, § 404 om betrodde midler og § 405a

om forseelser mot formuesrettigheter. I tillegg skal straffesanksjonerte brudd på lov 17. juli 1998 nr. 56 om

årsregnskap m.v. anmerkes.

§ 16. Godtgjøring til vergen

Innenfor rammene av lov, forskrift, vedtak eller instruks inngår fylkesmannen en avtale med vergen om de

nærmere forhold knyttet til vergeoppdraget. For vergeoppdrag som bare omfatter økonomiske forhold, ytes det etter

søknad en fast årlig godtgjøring på kr 3500 til alminnelige verger og kr 7500 til faste verger.

For vergeoppdrag som bare omfatter personlige forhold, ytes det etter søknad en fast årlig godtgjøring på kr 2000

til alminnelige verger og kr 4500 til faste verger.

Omfatter vergeoppdraget både økonomiske og personlige forhold, ytes det etter søknad en fast årlig godtgjøring

på kr 4000 til alminnelige verger og kr 10 000 til faste verger.

Dersom omfanget av oppdraget tilsier det, kan det unntaksvis gis godtgjøring time for time etter en timesats på

inntil kr 200 for alminnelige verger og inntil kr 400 for faste verger. Advokater som oppnevnes som verge, lønnes

etter den offentlige salærsats, jf. forskrift 3. desember 1997 nr. 1441 om salær fra det offentlige til advokater m.v. §

2. Vergen må godtgjøre at en fast årlig sats ikke gir en rimelig dekning, og dokumentere timeforbruk for

vergearbeidet. Fylkesmannen bør i det enkelte tilfelle sette en grense for hvor mange timer som kan brukes til

oppdraget.


§ 17. Godtgjøring til nærstående

Godtgjøring til oppnevnte verger som er forelder til, barn av eller ektefelle eller samboer til den som er under

vergemål, jf. vergemålsloven § 30 første ledd annet punktum, gis etter § 16 bare hvis særlige grunner taler for det.

Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner etter vergemålsloven § 30 første ledd annet punktum, skal

det legges vekt på omfanget og varigheten av vergemålet.

§ 18. Dekning av vergens utgifter

Den sentrale vergemålsmyndigheten fastsetter en fast årlig sats til dekning av vergens utgifter.

Dersom vergen har nødvendige utlegg i forbindelse med utføringen av vergeoppdraget som i vesentlig grad

overstiger den faste utgiftsdekningen etter første ledd, kan vergen søke fylkesmannen om dekning av slike utgifter.

Fylkesmannen kan på forhånd fastsette en grense for rett til utvidet utgiftsdekning.

§ 19. Inntekts- og formuesgrensen for dekning av vergens godtgjøring og utgifter

Fylkesmannen skal dekke godtgjøringen og utgiftene til vergen etter § 16 til § 18 dersom personen under

vergemål

a) har en bruttoinntekt som er lik eller lavere enn minstepensjonen etter folketrygdloven § 3–4 annet ledd, tillagt

renteinntekt av formuen, jf. bokstav b, og

b) har en formue på kr 50 000 eller mindre.

Er personen under vergemål gift eller lever sammen med og har felles økonomi med en annen person, skal

fylkesmannen dekke godtgjøringen og utgiftene til vergen dersom disse personene til sammen

a) har en bruttoinntekt som er lik eller lavere enn minstepensjon for ektefeller etter folketrygdloven § 3–4 tredje

ledd, tillagt renteinntekt av formuen, jf. bokstav b, og

b) har en formue på kr 75 000 eller mindre.

Ved vurderingen av formuen etter første og annet ledd skal nettoformuen legges til grunn. Formue som består i

personens bolig, skal normalt ses bort fra.

Dersom fylkesmannen etter første og annet ledd ikke har plikt til å dekke godtgjørelsen, kan fylkesmannen når

hensynet til personens betalingsevne tilsier det, likevel beslutte at hele eller deler av godtgjøringen skal dekkes eller

forskutteres. Om fylkesmannen beslutter å forskuttere et beløp, kan dette beløpet motregnes dersom personen senere

får bedret sin betalingsevne eller i særlige tilfeller fremmes som krav mot dødsboet.

Kapittel 5. Vergens regnskapsplikt

§ 20. Vergens regnskapsplikt

Når en oppnevnt verge forvalter eiendeler på vegne av den som er under vergemål, har vergen regnskapsplikt for

disse eiendelene. Vergen skal sørge for at penger er plassert på de konti som fylkesmannen har fastsatt, jf.

vergemålsloven § 36 og § 51.

Finansinstitusjonene der midlene er plassert, skal sende kontoutskrift per 31. desember som viser samtlige

transaksjoner gjennom året for de konti vergen eller fylkesmannen disponerer, til fylkesmannen.

Regnskapsplikten oppfylles ved at vergen årlig bekrefter at eiendelene er forvaltet i samsvar med lov, forskrift og

vedtak, samt gir følgende opplysninger om de eiendelene vergen forvalter på vegne av personen under vergemål:

a) årsoppgaver for aksjer, obligasjoner, fond og andre verdipapirer som vergen disponerer på vegne av personen

under vergemål

b) fast eiendom og gjeld per 31. desember som forvaltes,

c) opplysninger om øvrige aktiva som forvaltes

d) ytterligere opplysninger om hva disposisjonene over vergekonto gjelder, der dette ikke klart fremkommer av

kontoutskrift fra finansinstitusjonen etter første ledd

e) kopi av endelig, innsendt selvangivelse.

Kvitteringer og andre bilag til vergeregnskapet skal ikke sendes fylkesmannen, men skal oppbevares som

dokumentasjon i tre år etter utløpet av regnskapsåret.

Vergen skal avgi en erklæring om at han eller hun har gitt fullstendige og korrekte opplysninger.

§ 21. Adgang til å pålegge utvidet regnskapsplikt

Fylkesmannen kan i det enkelte tilfellet pålegge utvidet regnskapsplikt. Fylkesmannen skal pålegge utvidet

regnskapsplikt når vergemålet omfatter drift av fast eiendom eller annen ervervsvirksomhet.

§ 22. Frist for å sende inn regnskap mv.

Frist for å sende inn vergeregnskapet er 30. april, men slik at fristen er 30. juni der det drives næring på vegne av

personen under vergemål eller der skattemyndighetene har gitt utsatt frist for å levere inn selvangivelsen.

For vergeoppdrag som avsluttes i løpet av året, skal vergeregnskap sendes inn så snart som mulig og senest innen

to måneder etter avslutningen av oppdraget. Vergen skal ved avslutning av oppdraget sende inn kopi av

kontoutskrifter og redegjøre for øvrige endringer siden avslutningen av forrige regnskapsår eller siden oppnevnelsen

dersom det ikke foreligger regnskap fra året før.

Fylkesmannen kan fastsette en annen frist enn det som følger av første ledd.

Regnskapet skal sendes til fylkesmannen i det vergemålsdistriktet der personen under vergemål bor.


§ 23. Adgang til å frita for regnskapsplikt

Når ektefellen eller samboeren til personen under vergemål er oppnevnt som verge, skal vedkommende fritas for

regnskapsplikt, med mindre særlige grunner taler imot dette.

Fylkesmannen kan frita for regnskapsplikt i tilfeller der den som er under vergemål bor hos sine foreldre og én av

eller begge foreldrene er oppnevnt som verge.

Fylkesmannen kan frita for regnskapsplikt i tilfeller der regnskapsplikt ikke synes nødvendig sett hen til

omfanget av den formuen og den inntekten som vergen forvalter.

§ 24. Regnskapsplikt for andre midler

Reglene i kapittelet her gjelder tilsvarende for formue som etter lov skal forvaltes på samme måte som midler

tilhørende personer under vergemål, eller som etter gyldig bestemmelse av arvelater eller giver skal forvaltes av

fylkesmannen, jf. vergemålsloven § 95 og § 96.

Kapittel 6. Nærmere regler om finansiell forvaltning

§ 25. Valg av plasseringsalternativ for midlene under forvaltning

Den sentrale vergemålsmyndigheten forhandler om vilkårene for innskudd i bank på vegne av fylkesmannen og

fastsetter hvilke finansinstitusjoner som skal benyttes til innskuddsformål, jf. vergemålsloven § 51 annet ledd.

§ 26. Grensen for hvilke midler som forvaltes av fylkesmannen

Grensen for når fylkesmannen plikter å forvalte finansielle eiendeler som nevnt i vergemålsloven § 48 for

personer under vergemål, settes til et beløp lik to ganger folketrygdens grunnbeløp (G), beregnet på grunnlag av

folketrygdens grunnbeløp per 1. januar hvert år.

§ 27. Vergens meldeplikt

Når en mindreårig eller en person som er fratatt den rettslige handleevnen, tilføres eiendeler, og den samlede

formuen til vedkommende overstiger beløpsgrensen fastsatt i § 27, skal vergen så snart som mulig gi fylkesmannen

melding om dette. Dersom det foreligger forhold som nevnt i vergemålsloven § 49 annet ledd, jf. § 95, skal

dokumentasjon for dette vedlegges.

§ 28. Meldeplikt ved forsikringsutbetalinger mv.

Staten eller en kommune skal uoppfordret gi melding til fylkesmannen om utbetaling av erstatningsoppgjør mv.

til en mindreårig. Meldingen skal gis fylkesmannen i det vergemålsdistriktet den mindreårige er bosatt. Meldingen

skal gis før utbetalingen foretas. Skal utbetalingen skje i terminer, er det tilstrekkelig at det gis én melding om den

samlede utbetalingen. Vilkårene og utmålingen som ligger til grunn for utbetalingen, skal oversendes samtidig.

Melding om utbetaling etter første ledd skal inneholde:

a) navn, adresse og fødselsnummer til den mindreårige

b) hva utbetalingen gjelder

c) oversikt over samlet forsikrings- eller skadeserstatningsbeløp

d) opplysninger om utbetalingen skal skje som engangsutbetaling, i terminer eller på annen måte

e) navnet på den som gir meldingen.

Opplysningene kan brukes som grunnlag i fylkesmannens saksbehandling etter vergemålsloven.

Dersom midlene samlet overstiger forvaltningsgrensen fastsatt med hjemmel i vergemålsloven § 49, skal

fylkesmannen uten ugrunnet opphold opplyse den meldepliktige om hvilken konto midlene skal overføres til.

Overstiger midlene ikke grensen, skal de overføres til vergen.

Kapittel 7. Forskjellige bestemmelser

§ 29. Nærmere regler om stadfesting og registrering av fremtidsfullmakt

Stadfesting av fremtidsfullmakter skjer etter reglene i vergemålsloven § 84 første ledd. Dersom det fremkommer

innvendinger mot fremtidsfullmakten, eller andre særlige forhold tilsier det, skal fylkesmannen innhente slik

dokumentasjon som anses nødvendig ut fra innvendingen mot fremtidsfullmakten eller de særlige forholdene i saken.

Fylkesmannen sørger for at stadfestingen registreres i samsvar med vergemålsloven § 77 første ledd. Ved

faktiske endringer etter førstegangs registering har fullmektigen ansvaret for å be om at opplysninger registreres eller

slettes når det er nødvendig for å sikre en korrekt registrering.

Dersom en stadfestet fremtidsfullmakt erstattes helt eller delvis av vedtak om vergemål for fullmaktsgiveren, skal

fylkesmannen sørge for at registrering av fremtidsfullmakten i registrene nevnt i vergemålsloven § 77 første ledd

endres eller slettes i samsvar med vedtaket. Erstattes fullmakten helt eller delvis av dom om vergemål, skal retten på

samme måte sørge for at registreringen av fremtidsfullmakten slettes eller endres i samsvar med dommen.

§ 30. Nærmere regler om forvaltningen av legatmidler mv.

Dersom styret for en stiftelse ber om det, kan fylkesmannen der særlige grunner tilsier det, vedta å overta

forvaltningen av stiftelsens midler, samt andre midler som fylkesmannen etter vergemålsloven ikke har plikt til å

forvalte. Styret for stiftelsen og fylkesmannen inngår avtale om vederlag for forvaltningen. Fylkesmannen kan videre

vedta at en eksisterende forvaltning skal opphøre.


Fylkesmannen kan medvirke til at midlene til stiftelser og andre midler med lokal tilknytning overføres til

forvaltning i den kommunen som har sterkest tilknytning til saken, samt til andre forvaltere i samsvar med stiftelsens

beslutning.

Kapittel 8. Særlige regler for Svalbard

§ 31. Sysselmannen som lokal vergemålsmyndighet

Sysselmannen er lokal vergemålsmyndighet, jf. vergemålsloven § 4. Som lokal vergemålsmyndighet skal

Sysselmannen utføre de oppgavene som i vergemålsloven og bestemmelser gitt i medhold av denne er lagt til

fylkesmannen, om ikke annet følger av lov eller forskrift.

§ 32. Opplæring, veiledning og bistand for vergene på Svalbard

Sysselmannen på Svalbard har ansvaret for at vergene på Svalbard får opplæring, veiledning og bistand i samsvar

med § 1. Dersom Sysselmannen begjærer det, skal Fylkesmannen i Troms bistå Sysselmannen ved utføringen av

disse oppgavene.

§ 33. Tilsynsmyndigheten på Svalbard

Sysselmannen på Svalbard fører tilsyn med vergene og uskiftebo på Svalbard i samsvar med § 2 og § 3. Dersom

Sysselmannen begjærer det, skal Fylkesmannen i Troms bistå Sysselmannen ved utføringen av tilsynsoppgavene.

§ 34. Forvaltning av finansielle eiendeler for personer under vergemål bosatt på Svalbard

Fylkesmannen i Troms har ansvaret for forvaltningen av de finansielle eiendelene som tilhører personer under

vergemål bosatt på Svalbard, i samsvar med vergemålsloven § 48 til § 54 og bestemmelser gitt i medhold av disse.

Fylkesmannen i Troms skal videre utføre de oppgavene som tilligger fylkesmannen etter vergemålsloven § 35 til §

45, samt den forvaltning som følger av § 96 og § 97. En person regnes som bosatt på Svalbard i samsvar med

forskrift 4. februar 1994 nr. 111 om register over befolkningen på Svalbard § 2.

Kapittel 9. Overgangsordninger

§ 35. Avvikling av overformynderiene. Regnskap

Overformynderiene skal bestå frem til oppgavene etter lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige, samt

oppgavene etter overgangsbestemmelsene etter forskriften her, er sluttført eller overført til fylkesmannen.

Overformynderiene skal sørge for å overføre alle pågående saker til fylkesmannen, med de unntak som følger av

bestemmelsene i forskriften her.

Overformynderiene skal avgi avsluttende regnskap for de midlene de har til forvaltning frem til ikrafttredelsen av

lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål.

Overformynderiene skal kontrollere regnskapene for vergenes og hjelpevergenes forvaltning frem til

ikrafttredelsen av lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål. Regnskapene skal vedlegges overformynderiets eget

regnskap over forvaltningen, jf. tredje ledd.

Regnskapet skal sendes til fylkesmannen innen tre måneder etter ikrafttredelsen av lov 26. mars 2010 nr. 9 om

vergemål. Fylkesmannen kan forlenge fristen dersom overformynderiet ber om det.

§ 36. Hjelpevergenes og vergenes plikt til å levere avsluttet regnskap mv.

Vergene, hjelpevergene og midlertidige verger skal, med mindre overformynderiet har fritatt dem for

regnskapsplikt, utarbeide regnskap per dagen før datoen for ikrafttredelsen av lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål.

Regnskapet skal leveres til overformynderiet senest to måneder etter ikrafttredelsen av lov 26. mars 2010 nr. 9

om vergemål. Overformynderiet kan samtykke til utsatt frist når særlige grunner tilsier det.

Regnskapene skal føres, revideres og desiseres slik det følger av regler i eller i medhold av lov 22. april 1927 nr.

3 om vergemål for umyndige.

§ 37. Godtgjøring og utgifter

Om vergen eller hjelpevergen har krav på godtgjøring eller dekning av utgifter for oppdraget frem til lov 26. mars

2010 nr. 9 om vergemål er trådt i kraft, kan overformynderiet fastsette en frist for når dette kravet må være fremmet.

Overformynderiet tar stilling til kravet og sørger for utbetaling. Der overformynderiet har vedtatt at beløpet skal

dekkes av klientens midler, sørger vergen for utbetalingen og oppbevarer vedtaket som bilag.

§ 38. Avvikling av fellesmassene

Dersom forvaltningen i fellesmasse etter lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige § 69 ikke er avviklet

ved ikrafttredelsen av lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål, kan den sentrale vergemålsmyndigheten overta

forvaltningen av fellesmassene med sikte på avvikling. Den sentrale vergemålsmyndigheten kan avtale med den

enkelte kommune at kommunen skal beholde forvaltningsansvaret i en avgrenset avviklingsperiode. Det organ som

er ansvarlig for forvaltningen frem til avvikling, kan kreve en forvaltningsavgift på seks prosent av midlenes

avkastning i regnskapsåret.

I avviklingsperioden skal midlene i fellesmassene plasseres i tråd med reglene i forskrift 8. februar 2000 nr. 119

om plassering av umyndiges midler.

Når fellesmassen er avviklet, skal midlene plasseres som bankinnskudd på individuelle konti i bank i samsvar

med vergemålsloven § 51 første ledd.


§ 39. Regler om førstegangs plassering av midlene som skal forvaltes av fylkesmannen

Ved overføringen av de forvaltede finansielle eiendelene fra overformynderienes til fylkesmannens forvaltning,

skal eiendelene plasseres som innskudd i de finansinstitusjonene det er inngått avtale med og til de vilkår som er

fremforhandlet, jf. vergemålsloven § 51 annet ledd. Dersom det er fremforhandlet vilkår med ulik profil, og vergen

ikke har valgt plassering, eller valgt plassering ikke er tilgjengelig, skal midlene plasseres etter en ordning fastsatt av

den sentrale vergemålsmyndigheten.


Forskriften trer i kraft 1. juli 2013. Departementet kan bestemme at enkelte bestemmelser skal tre i kraft før.

§ 41. Opphevelse av forskrifter

Fra den tid forskriften trer i kraft oppheves:

1. Forskrift 27. juni 1975 nr. 9516 om føring av overformynder- og vergeregnskaper, revisjon m.v.

2. Forskrift 27. juni 1975 nr. 9517 om oppbevaring m.m. i bank av verdipapirer og bankbøker under

overformynderiets forvaltning

3. Forskrift 14. desember 1990 nr. 989 om fastsettelse av forvaltningsavgiften etter vergemålsloven

4. Forskrift 29. juni 1993 nr. 577 om meldeplikt for helseinstitusjoner m m etter vergemålslovgivningen

5. Forskrift 8. februar 2000 nr. 118 om grense for når overformynderiet skal forvalte umyndiges midler

6. Forskrift 8. februar 2000 nr. 119 om plassering av umyndiges midler.

15. feb. Nr. 202 2013

Delegering av Kongens myndighet etter forskrift 12. desember 2008 nr. 1357 til lov 29. november

1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet kapittel 8 om erstatning til fiskere § 4 og forskrift 19. juni

2009 nr. 700 om kompensasjon til fiskere for tapt fangsttid ved lokalisering, opptak og

ilandbringelse av skrap som ikke stammer fra petroleumsvirksomhet § 5 til Olje- og

energidepartementet Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 15. februar 2013 med hjemmel i forskrift 12. desember 2008 nr. 1357 til lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet kapittel 8 om erstatning til fiskere § 4 og forskrift 19. juni 2009 nr. 700 om kompensasjon til fiskere for tapt fangsttid ved

lokalisering, opptak og ilandbringelse av skrap som ikke stammer fra petroleumsvirksomhet § 5. Fremmet av Olje- og energidepartementet.

Kunngjort 22. februar 2013 kl. 14.20.

Delegering av Kongens myndighet etter forskrift 12. desember 2008 nr. 1357 til lov 29. november 1996 nr. 72

om petroleumsvirksomhet kapittel 8 om erstatning til fiskere § 4 og forskrift 19. juni 2009 nr. 700 om kompensasjon

til fiskere for tapt fangsttid ved lokalisering, opptak og ilandbringelse av skrap som ikke stammer fra

petroleumsvirksomhet § 5 til Olje- og energidepartementet.

18. feb. Nr. 203 2013

Forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda for barnevern og sosiale

saker Hjemmel: Fastsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 18. februar 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) § 7–9. Kunngjort 22. februar 2013 kl. 14.20.

§ 1. Barnet kan få en egen talsperson

Barn har etter barnevernloven rett til å bli hørt i saker som berører dem. Det kan oppnevnes talsperson for å sikre

at barnet blir hørt i saker som skal behandles av fylkesnemnda. Talspersonen skal være talerør for barnet, og skal

være uavhengig av barneverntjenesten og barnets foreldre.

Fylkesnemndas leder kan oppnevne en egen talsperson for barn som er fylt sju år og for yngre barn som er i stand

til å danne seg egne synspunkter, i saker som skal behandles for nemnda. Barnets ønske om å få oppnevnt en

talsperson skal tillegges stor vekt. Hvis ikke barnet ønsker å ha en egen talsperson, skal dette være avgjørende.

§ 2. Barnet skal informeres om ordningen

Barneverntjenesten skal så tidlig som mulig under forberedelsen av saken informere barnet om muligheten til å få

oppnevnt en egen talsperson. Det skal fremgå av sakens dokumenter som blir sendt til fylkesnemnda, om barnet

ønsker talsperson.

§ 3. Hvem kan være talsperson

Fylkesnemnda skal utarbeide en liste over et utvalg personer som har erfaring fra arbeid med barn, og som er

villig til å påta seg oppdrag som talsperson. Listen skal inneholde navn på personer med ulik bakgrunn og med

erfaring fra arbeid med barn i ulike aldersgrupper og ulik kulturell bakgrunn.

Talspersonen skal velges fra utvalget på listen. I særlige tilfeller kan det likevel oppnevnes en person som ikke

står på listen, hvis barnet har et særlig tillitsforhold til vedkommende eller at andre grunner gjør det nødvendig.


Ved oppnevning av talsperson for samiske barn innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, skal barnet få

tilbud om en talsperson med samisk språk og kulturforståelse. I andre områder skal det tilstrebes at barnet får et slikt

tilbud.

Personer som er ansatt i et organ som behandler saken, kan ikke oppnevnes som talsperson i samme sak.

Talspersonen bør ikke ha nær tilknytning til noen som avgjørelsen i saken kan ha betydning for.

§ 4. Talspersonen skal få informasjon om saken

Fylkesnemndas leder har ansvar for at talspersonen får nødvendig informasjon for å gjennomføre en samtale med

barnet. Nemndslederen skal utarbeide en kort orientering om saken.

§ 5. Talspersonens oppgaver

Talspersonen skal forsikre seg om at barnet forstår hva ordningen innebærer og om barnet fortsatt ønsker å uttale

seg gjennom en talsperson. Hvis barnet senere ønsker å endre sin uttalelse, kan barnet be om en ny samtale med

talspersonen. Barnet skal bli informert om denne retten.

Samtalen med barnet skal tilrettelegges etter barnets alder, modenhet, språk og kultur.

Talspersonen skal formidle barnets synspunkter i saken skriftlig til fylkesnemnda, etter å ha drøftet innholdet

med barnet.

Talspersonen skal normalt innkalles til fylkesnemndas forhandlingsmøte. Talspersonen skal fremstille barnets

synspunkter muntlig for nemnda. Talspersonen avlegger forsikring som for vitner etter reglene i tvisteloven, og

avhøres ellers etter de samme reglene så langt det passer.

§ 6. Talspersonen har taushetsplikt

Talspersonen har taushetsplikt om de forhold som vedkommende blir kjent med i saken, herunder de

opplysninger som fremkommer av sammendraget og av samtalen med barnet, jf. barnevernloven § 6–7.

Talspersonen har opplysningsplikt dersom det fremkommer forhold som er nevnt i barnevernloven § 6–4 annet

ledd.


Denne forskriften trer i kraft 1. mars 2013. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 22. desember 1993 nr. 1430

om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda.

§ 8. Overgangsregler

Forskriften gjelder i saker der talsperson oppnevnes etter ikrafttredelsesdato.

Rettelser Det som er rettet er satt i kursiv.

Nr. 15/2012 s. 2529 (i forskrift 19. desember 2012 nr. 1329 om farvannsskilt og

navigasjonsinnretninger)

I den trykte utgaven ble det i forskriftens vedlegg 1 punkt 8.2 ved en inkurie presentert feil versjon av skiltet

«Ankring forbudt». Skiltet skal se slik ut:

____________________________________

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Oversikt over rettelser som er inntatt i 2013-årgangen

År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr.

2009 11 1877 Forskrift nr. 1286 1

2012 11 1968 Forskrift nr. 959 2

2012 15 2529 Forskrift nr. 1329 3

Returadresse: Lovdata

Postboks 2016 Vika

N-0125 Oslo

NORSK LOVTIDEND

Avd. I Lover og sentrale forskrifter

Avd. II Regionale og lokale forskrifter

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Redaksjon: Stiftelsen Lovdata

Manuskripter for kunngjøring

Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata:

Med E-post: [email protected] for avdeling I

[email protected] for avdeling II

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted (www.lovdata.no).

Med post: Norsk Lovtidend

Postboks 2016, Vika

0125 Oslo

Bestilling av abonnement

Med post: Samme adresse som over.

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.

Norge Norden Verden

Abonnement for 2013 koster Avd. I kr 1540 kr 2300 kr 3180

Avd. I og II kr 1920 kr 3320 kr 4700

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no

- også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig.

På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:

Lovdata

Postboks 2016, Vika

0125 Oslo

Tlf. 23 11 83 00

Faks 23 11 83 01

E-post: [email protected]

07 Xpress AS, Oslo. 04.2013. ISSN 0333-0753 (Trykt)

ISSN 1503-8297 (Elektronisk)

2013103

Documents

NORSK LOVTIDEND - Forsiden - Lovdata...8. feb. Lov nr. 7 2013 357 Norsk Lovtidend N ORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr