NORSK LOVTIDEND · Nr. 16 – 2014 Side 2553-2731 N ORSK L OVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 16 - 2014 Utgitt 30. januar 2015

Nr. 16 – 2014

Side 2553-2731

NORSK LOVTIDEND

Avd. I

Lover og sentrale forskrifter mv.

Nr. 16 - 2014

Utgitt 30. januar 2015

Innhold Side

Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet

2014

Des. 12. Lov nr. 67 om endr. i lov om merking av forbruksvarer mv. (forbrukermerkeloven) ........... 2553

Des. 12. Lov nr. 68 om endr. i matloven (Mattilsynets organisering, gebyr og virkemidler) ............. 2554

Des. 12. Lov nr. 69 om endr. i alkoholloven (åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk) ............ 2555

Des. 12. Lov nr. 70 om endr. i utlendingsloven (utvidelse av fremstillingsfristen ved

pågripelse m.m.) ....................................................................................................................

2555

Des. 12. Lov nr. 71 om endr. i utlendingsloven (ny returterminologi) ................................................ 2556

Des. 12. Lov nr. 72 om endr. i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven ..................... 2557

Des. 12. Ikrafts. av lov 12. desember 2014 nr. 72 om endringer i industrikonsesjonsloven og

vassdragsreguleringsloven (Nr. 1584) ...................................................................................

2631

Des. 12. Ikrafts. av lov 12. desember 2014 nr. 67 om endringer i lov om merking av forbruksvarer

mv. (forbrukermerkeloven) (Nr. 1587) .................................................................................

2632

Des. 12. Ikrafts. av lov 12. desember 2014 nr. 69 om endringer i alkoholloven (åpningsdager for

salg av alkoholholdig drikk) (Nr. 1595) ................................................................................

2637

Des. 12. Ikrafts. av lov 12. desember 2014 nr. 68 om endringer i matloven (Mattilsynets

organisering, gebyr og virkemidler) (Nr. 1597) ....................................................................

2639

Des. 12. Ikrafts. av lov 12. desember 2014 nr. 70 om endringer i utlendingsloven (utvidelse av

fremstillingsfristen ved pågripelse m.m.) (Nr. 1673) ............................................................

2700

Des. 12. Ikrafts. av lov 12. desember 2014 nr. 71 om endringer i utlendingsloven (ny

returterminologi) (Nr. 1700) ..................................................................................................

2726

Kunngjøring av stortingsvedtak

2014

Des. 9. Vedtak om formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret 2015 (Nr. 1605) ............. 2662

Des. 9. Vedtak om avgift av kol som blir utført frå Svalbard for budsjetterminen

2015 (Nr. 1606) .....................................................................................................................

2663

Forskrifter

2014

Des. 5. Forskrift om regulering av fisket etter tobis i 2015 (Nr. 1525) ............................................. 2561

Des. 5. Forskrift om regulering av fiske etter vassild i 2015 (Nr. 1526) ........................................... 2561

Des. 8. Forskrift om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne med hensyn til delsystemet

telematikkapplikasjoner for godstransport i det transeuropeiske jernbanesystemet for

konvensjonelle tog (TSI – telematikkapplikasjoner for godstransport) (Nr. 1529) ...............

2563

Nov. 25. Forskrift om tilskudd til anadrome laksefisk (Nr. 1530) ....................................................... 2564

Nov. 25. Forskrift om tilskudd til friluftslivsaktivitet for personer med innvandrerbakgrunn

(Nr. 1531) ..............................................................................................................................

2564

Nov. 25. Forskrift om tilskudd til friluftslivsaktivitet (Nr. 1532) ........................................................ 2565

Nov. 25. Forskrift om tilskudd til generell vannforvaltning (Nr. 1533) ............................................... 2566

Nov. 25. Forskrift om tilskudd til kalking som vannmiljøtiltak (Nr. 1534) ......................................... 2566

Nov. 25. Forskrift om tilskudd til naturinformasjonssenter (Nr. 1535)................................................ 2567

Nov. 25. Forskrift om tilskudd til tiltak for truede arter (Nr. 1536) ..................................................... 2567

Nov. 25. Forskrift om tilskudd til tiltak for truede naturtyper (Nr. 1537) ............................................ 2568

Nov. 25. Forskrift om tilskudd til tiltak i statlig sikrede friluftslivsområder (Nr. 1538) ...................... 2568

Nov. 25. Forskrift om tilskudd til vannmiljøtiltak for anadrome laksefisk (Nr. 1539) ........................ 2569

Des. 5. Forskrift om krav til slepebåt for flyttbare innretninger som er underveis i

territorialfarvannet (Nr. 1546) ...............................................................................................

2584

Des. 9. Forskrift om regulering av fisket etter øyepål i 2015 (Nr. 1551) .......................................... 2588

Des. 10. Forskrift om minimum sikkerhetskrav til visse tunneler på fylkesvegnettet og kommunalt

vegnett i Oslo (tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveg m.m.) (Nr. 1566) .............................

2592

Nov. 25. Forskrift om tilskudd til verdiskaping basert på naturarven (Nr. 1567) ................................ 2600

Nov 25. Forskrift om tilskudd til viltformål (Nr. 1568) ...................................................................... 2600

Des. 10. Forskrift om krav til sporvei, tunnelbane, forstadsbane m.m. (kravforskriften)

(Nr. 1572) ..............................................................................................................................

2602

Des. 10. Forskrift om krav til privat sidespor og godsbane (sidesporforskriften) (Nr. 1573) .............. 2613

Des. 10. Forskrift om krav til museumsbane (museumsbaneforskriften) (Nr. 1574) .......................... 2617

Des. 11. Forskrift om regulering av fisket etter hestmakrell i 2015 (Nr. 1579)................................... 2625

Des. 11. Forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2015

(Nr. 1580) ..............................................................................................................................

2625

Des. 11. Forskrift om kompensasjon for utgifter til investering i skole- og svømmeanlegg fra

Husbanken (Nr. 1583) ...........................................................................................................

2630

Des. 12. Forskrift om medlemspremie i pensjonstrygden for fiskere for 2015 (Nr. 1585) .................. 2631

Des. 12. Forskrift om renter ved forsinket betaling og kompensasjon for inndrivelseskostnader

(Nr. 1594) ..............................................................................................................................

2637

Des. 12. Forskrift om regulering av fiske etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 (Nr. 1596) ........ 2637

Mai 15. Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige

universitet (Nr. 1599) ............................................................................................................

2639

Des. 5. Forskrift om uføretrygd fra folketrygden (Nr. 1602) ............................................................. 2656

Des. 12. Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr. philos.) ved Norges miljø- og

biovitenskapelige universitet (Nr. 1609) ...............................................................................

2671

Des. 15. Forskrift om regulering av fisket etter reker i Nordsjøen og Skagerrak i 2015

(Nr. 1612) ..............................................................................................................................

2675

Des. 11. Forskrift om studier ved Høgskolen i Harstad (Nr. 1671) ..................................................... 2690

Des. 16. Forskrift om norsk farmakopé (Nr. 1680) ............................................................................. 2709

Des. 16. Forskrift om regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2015 (Nr. 1681) .................... 2709

Des. 4. Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda (Nr. 1697) ..................... 2712

Des. 15. Forskrift om regulering av fisket etter bunnfisk i Færøyenes fiskerisone i 2015

(Nr. 1701) ..............................................................................................................................

2726

Des. 16. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og

tannpleier for sykdom (Nr. 1702) ..........................................................................................

2726

Des. 16. Forskrift om regulering av fisket etter torsk i NAFO-området i 2015 (Nr. 1704) ................. 2729

Endringsforskrifter

2014

Nov. 17. Endr. i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) (Nr. 1520) ..... 2557

Nov. 24. Endr. i forskrift om endring i forskrift om kvoteordningen for melk (Nr. 1521) .................. 2558

Des. 1. Endr. i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) (Nr. 1522) .............................. 2559

Des. 4. Endr. i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø

(Nr. 1523) ..............................................................................................................................

2559

Des. 5. Endr. i fastlegeforskriften (Nr. 1524) .................................................................................... 2560

Des. 5. Endr. i forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil (Nr. 1527) .................................. 2562

Des. 5. Endr. i forskrift om bruk av kjøretøy (Nr. 1528) ................................................................... 2563

Des. 1. Endr. i forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner

(Nr. 1540) ..............................................................................................................................

2570

Des. 5. Endr. i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,

næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) (Nr. 1541) .........................

2575

Des. 5. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av muslinger fra Peru

(Nr. 1542) ..............................................................................................................................

2583

Des. 5. Endr. i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr

(kjøretøyforskriften) (Nr. 1543) ............................................................................................

2583

Des. 5. Endr. i forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy (Nr. 1544) .............................................. 2583

Des. 5. Endr. i forskrift om førerkort m.m. (Nr. 1545) ...................................................................... 2584

Des. 8. Endr. i forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (Nr. 1547) ................................ 2585

Des. 8. Endr. i forskrift om rett til å arbeide som dyrehelsepersonell eller seminpersonell etter

EØS-avtalen (Nr. 1548) .........................................................................................................

2586

Des. 9. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.

(blåreseptforskriften) (Nr. 1549) ...........................................................................................

2587

Des. 9. Endr. i forskrift om legemidler (Nr. 1550) ............................................................................ 2588

Des. 9. Endr. i byggteknisk forskrift (Nr. 1552) ................................................................................ 2589

Des. 10. Endr. i forskrift om endring i forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking,

trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) (Nr. 1553) .............................................

2590

Des. 10. Endr. i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for

nettvirksomheten og tariffer (Nr. 1554) ................................................................................

2591

Des. 10. Endr. i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) (Nr. 1555) ..... 2591

Des. 10. Endr. i forskrift om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS (Nr. 1556) ............................ 2592

Des. 3. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter vassild i 2014 (Nr. 1569) ............................... 2601

Des. 4. Endr. i forskrift om tilskudd fra Svalbards miljøvernfond (Nr. 1570)................................... 2601

Des. 8. Endr. i forskrift om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr (Nr. 1571) ............................ 2602

Des. 10. Endr. i forskrift om maksimalkvoter i fisket etter øyepål i 2014 (Nr. 1575) ......................... 2621

Des. 10. Endr. i forskrift om krav til elektrisitetsmålere (Nr. 1576) .................................................... 2621

Des. 10. Endr. i forskrift om kvotefaktor i fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2014

(Nr. 1577) ..............................................................................................................................

2622

Des. 10. Endr. i forskrift om sikkerhetsstyring for jernbanevirksomheter på det nasjonale

jernbanenettet (sikkerhetsstyringsforskriften) (Nr. 1578) .....................................................

2622

Des. 11. Endr. i forskrift om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt

bearbeidede landbruksvarer (Nr. 1581) .................................................................................

2627

Des. 11. Endr. i forskrift om overgangsregler til lov 19. april 2013 nr. 15 om endringer i

regnskapsloven og enkelte andre lover (Nr. 1582) ................................................................

2630

Des. 12. Endr. i forskrift 29. oktober 2010 nr. 1380 om strålevern og bruk av stråling

(strålevernforskriften) (Nr. 1586) ..........................................................................................

2631

Nov. 6. Endr. i forskrift om rett til dekning av utgifter ved pasienters reise for undersøkelse eller

behandling (syketransportforskriften) (Nr. 1588) .................................................................

2632

Des. 11. Endr. i forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal

betaling for utskrivningsklare pasienter (Nr. 1590) ...............................................................

2633

Des. 11. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private

medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter (Nr. 1591).................................................

2634

Des. 12. Endr. i forskrift om aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år (Nr. 1592) ...................... 2636

Des. 12. Endr. i forskrift om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak,

holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for

verdipapirfond mv. (Nr. 1593) ..............................................................................................

2636

Des. 12. Endr. av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen

(Nr. 1598) ..............................................................................................................................

2639

Nov. 25. Endr. i forskrift om gebyrregulativ for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett etter

forskrift om byggesak § 13–8, jf. plan- og bygningsloven § 22–5 første ledd

(Nr. 1600) ..............................................................................................................................

2648

Des. 2. Endr. i forskrift om studier og eksamen ved Politihøgskolen (Nr. 1601) .............................. 2648

Des. 5. Endr. i forskrift om reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg på grunn av inntekt

(Nr. 1603) ..............................................................................................................................

2660

Des. 8. Endr. i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (Nr. 1604) ..... 2661

Des. 11. Endr. i forskrift om fastsettelse av tariffer mv. for bestemte innretninger (Nr. 1607) ........... 2663

Des. 12. Endr. i forskrift om maskiner (Nr. 1608)............................................................................... 2669

Des. 12. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014

(Nr. 1610) ..............................................................................................................................

2674


(Nr. 1611) ..............................................................................................................................

2674

Des. 15. Endr. i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen (Nr. 1613) ......................... 2676

Des. 15. Endr. i forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy m.m. (Nr. 1614) ..................................... 2676

Des. 11. Endr. i forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved

statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale

helseforetak (Nr. 1670)..........................................................................................................

2676

Des. 12. Endr. i forskrift om hold av høns og kalkun (Nr. 1672) ........................................................ 2700

Des. 13. Endr. i forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften)

(Nr. 1674) ..............................................................................................................................

2700

Des. 15. Endr. i forskrift om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet

(Nr. 1675) ..............................................................................................................................

2705


(Nr. 1676) ..............................................................................................................................

2707

Des. 15. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014

(Nr. 1677) ..............................................................................................................................

2708

Des. 15. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14

(Nr. 1678) ..............................................................................................................................

2708

Des. 16. Endr. i forskrift om egenandelstak 1 (Nr. 1679) .................................................................... 2708

Des. 4. Endr. i utlendingsforskriften (behandlingsgebyr mv.) (Nr. 1698) ......................................... 2724

Des. 12. Endr. i forskrift om utforming og innmontering av sorteringsrist i reketrål (Nr. 1699) ........ 2725

Des. 16. Endr. i forskrift om sertifisering av besetningsmedlemmer (Nr. 1703) ................................. 2728

Des. 17. Endr. i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (Nr. 1705) ........ 2729

Des. 17. Endr. i forskrift om forsøk med tilretteleggingstilskudd for rekruttering av arbeidssøkere

med nedsatt arbeidsevne (Nr. 1706) ......................................................................................

2730

Diverse

2014

Des. 9. Gebyrer og fakturasatser 2015 for Longyearbyen lokalstyre (Nr. 1589) ............................... 2633

Rettelser

Nr. 13/2014 s. 2079 (i forskrift 23. september 2014 nr. 1242 om lufttrafikkregler og

operative prosedyrer) .............................................................................................................

2731

Nr. 15/2014 s. 2533 (i forskrift 5. desember 2014 nr. 1517 om utnyttelse av undersjøiske

reservoarer på kontinentalsokkelen til lagring av CO2 og om transport av CO2 på

kontinentalsokkelen) .............................................................................................................

2731

Oversikt over rettelser ......................................................................................... 3. omslagsside

Bestillinger, adresseendringer m.v. ..................................................................... 4. omslagsside

12. des. Lov nr. 67 2014 2553 Norsk Lovtidend

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 30. januar 2015 Nr. 16 - 2014

12. des. Lov nr. 67 2014

Lov om endringer i lov om merking av forbruksvarer mv. (forbrukermerkeloven) Prop.128 L (2013–2014), Innst.30 L (2014–2015), Lovvedtak 2 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 13. og 25. november 2014. Fremmet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.

Endring i følgende lov:

Lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer mv. (forbrukermerkeloven).

I

I lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer mv. (forbrukermerkeloven) gjøres følgende endringer:

§ 9 første ledd skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg XX nr. 2 a (forordning (EF) nr. 66/2010 og kommisjonsforordning (EU) nr. 782/2013) om

EU-miljømerket gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for

øvrig.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

EØS-avtalen vedlegg XX nr. 2 a (kommisjonsforordning (EU) nr. 782/2013 av 14. august 2013 om

endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 66/2010 av 25. november 2009 om EU-miljømerket)

(Uoffisiell oversettelse og fotnoter hentet fra prop.128 L (2013–2014))

Europakommisjonen har –

med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske unionen,

med tilvising til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 66/2010 av 25. november 2009 om EU-

miljømerket,1 særleg artikkel 15, og

ut frå desse synsmåtane:

1) For å auke bruken av EU-miljømerket og oppmuntre dei som har produkt som oppfyller kriteria for EU-

miljømerket, bør kostnadene knytte til bruk av EU-miljømerket vere så låge som råd, men likevel tilstrekkelege

til at dei dekkjer kostnadene til drift av ordninga for tildeling av EU-miljømerke.

2) Forordning (EF) nr. 66/2010 gjer det mogleg å auke høgstegebyra der dette er naudsynt og føremålstenleg.

3) Dei rette organa har utført ei intern evaluering for å vurdere om det gjeldande nivået på gebyra er tilstrekkeleg

til å omfatte alle dei oppgåvene som dei er bedne om å utføre i samband med drifta av ordninga for tildeling av

EU-miljømerke.

4) Dei tiltaka som er fastsette i denne forordninga, er i samsvar med fråsegna frå det utvalet som er oppnemnt i

medhald av artikkel 16 i forordning (EF) nr. 66/2010 –

vedteke denne forordninga: 1 TEU L 27 av 30.1.2010, s. 1.

Artikkel 1.

Vedlegg III til forordning (EF) nr. 66/2010 vert bytt ut med teksta i vedlegget til denne forordninga.

Artikkel 2.

Denne forordninga tek til å gjelde den 20. dagen etter at ho er kunngjord i Tidend for Den europeiske unionen.

Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane.


Utferda i Brussel, 14. august 2013.

For Kommisjonen

José Manuel Barroso

President

Vedlegg

«Vedlegg III

1. Søknadsgebyr

Det rette organet som tek imot ein søknad, skal krevje inn eit gebyr for handsaminga av søknaden. Dette gebyret

skal vere på minst 200 euro og høgst 2.000 euro.

Når det gjeld små og mellomstore føretak1 og marknadsdeltakarar i utviklingsland, skal søknadsgebyret ikkje

overstige 600 euro.

Når det gjeld svært små føretak,2 skal søknadsgebyret ikkje overstige 350 euro.

Søknadsgebyret skal reduserast med 30 % for søkjarar som er registrerte i fellesskapsordninga for miljøstyring og

miljørevisjon (EMAS), eller med 15 % for dei som er sertifiserte i samsvar med ISO-standard 14001. Reduksjonane

er ikkje kumulative. Dersom vilkåra i begge ordningane er oppfylte, skal berre den største reduksjonen nyttast.

Reduksjonen er avhengig av at søkjaren uttrykkjeleg pliktar seg til å sikre at dei miljømerkte produkta fullt ut

oppfyller dei relevante kriteria for EU-miljømerket i heile perioden som avtala gjeld for, og at denne plikta vert

innarbeidd i miljøpolitikken og dei einskilde miljømåla på ein tilfredsstillande måte.

Dei rette organa kan påleggje eit gebyr for endring eller lenging av ein lisens. Eit slikt gebyr skal ikkje vere høgare

enn søknadsgebyret, og dei reduksjonane som er nemnde ovanfor, skal òg nyttast.

Søknadsgebyret omfattar ikkje kostnader til prøving og kontroll som vert utført av tredjemann, og eventuelle

inspeksjonar på staden som tredjemann eller eit rett organ kan krevje. Søkjarane skal sjølve betale kostnadene i

samband med slike prøvingar, kontrollar og inspeksjonar. 1 Små og mellomstore føretak og svært små føretak, slik det er definert i kommisjonsrekommandasjon 2003/361/EF av 6. mai 2003 (TEU L

124 av 20.5.2003, s. 36).

2 Svært små føretak, slik det er definert i rekommandasjon 2003/361/EF.

2. Årleg gebyr

Det rette organet kan krevje at kvar søkjar som har fått tildelt eit EU-miljømerke, skal betale eit årleg gebyr. Dette

kan vere eit fast gebyr eller eit gebyr som er fastsett på grunnlag av den årlege salsverdien i Unionen av produktet som

har fått tildelt EU-miljømerket.

Gebyret skal dekkje eit tidsrom som tek til den dagen då søkjaren får tildelt EU-miljømerket.

Dersom gebyret vert utrekna som ein prosentdel av den årlege salsverdien, skal det ikkje overstige 0,15 % av denne

verdien. Gebyret skal fastsetjast på grunnlag av prisar ab fabrikk, dersom produktet som er tildelt EU-miljømerket, er

ei vare. Gebyret skal fastsetjast på grunnlag av leveringsprisen, når produktet er knytt til tenesteyting.

Høgste årlege gebyr skal vere 25.000 euro per produktgruppe per søkjar.

Når det gjeld små og mellomstore føretak, svært små føretak eller søkjarar frå utviklingsland, skal det årlege gebyret

reduserast med minst 25 %.

Det årlege gebyret omfattar ikkje kostnader i samband med prøvingar, kontrollar og eventuelle inspeksjonar på

staden som kan krevjast. Søkjarane skal sjølve betale kostnadene i samband med slike prøvingar, kontrollar og

inspeksjonar.

3. Inspeksjonsgebyr

Det rette organet kan påleggje eit inspeksjonsgebyr.»

12. des. Lov nr. 68 2014

Lov om endringer i matloven (Mattilsynets organisering, gebyr og virkemidler) Prop.3 L (2014–2015), Innst.69 L (2014–2015), Lovvedtak 9 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 2. og 8. desember

2014. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.

Endringer i følgende lov:

Lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven).

I

I lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) gjøres følgende endringer:


Kongen kan i forskrifter pålegge betaling av gebyr for å dekke kostnader ved tilsyn, kontroll og særskilte ytelser,

som utferdigelse av attester og godkjenninger, etter denne loven.

§ 23 første ledd første punktum skal lyde:


Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene gitt i eller i medhold

av denne loven, herunder forby import, eksport og omsetning eller pålegge tilbaketrekning fra markedet, isolasjon,

avlivning, destruksjon, kassasjon, båndlegging, merking eller særskilt behandling.

§ 25 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:

Den som er ansvarlig i virksomhet som nevnt i første punktum, kan nektes å starte opp eller utføre en eller flere

aktiviteter for en tilsvarende avgrenset periode som nevnt i første punktum.

II


12. des. Lov nr. 69 2014

Lov om endringer i alkoholloven (åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk) Prop.127 L (2013–2014), Innst.58 L (2014–2015), Lovvedtak 10 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 2. og 8. desember 2014. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.

Endringer i følgende lov: Lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven).

I

I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. gjøres følgende endringer:

§ 2–5 andre ledd skal lyde:

Utlevering av alkoholholdig drikk ved privat innførsel er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai og julaften.

§ 3–4 tredje ledd skal lyde:

Salg fra AS Vinmonopolets utsalg er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai og julaften.


Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.

II


12. des. Lov nr. 70 2014

Lov om endringer i utlendingsloven (utvidelse av fremstillingsfristen ved pågripelse m.m.) Prop.112 L (2013–2014), Innst.49 L (2014–2015), Lovvedtak 8 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 25. november og 2. desember 2014. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.

Endringer i følgende lov:

Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).

I

I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her blir det gjort følgende endringer:

§ 92 fjerde ledd skal lyde:

Retten skal oppnevne en prosessfullmektig når den prøver spørsmålet om fengsling etter § 106. Det skal så vidt

mulig oppnevnes en prosessfullmektig straks det er klart at en pågrepet utlending ikke vil bli løslatt, uttransportert eller

fremstilt for fengsling etter § 106 innen utløpet av den andre dagen etter pågripelsen. Retten skal også oppnevne en

prosessfullmektig når den prøver spørsmålet om beslag eller pålegg etter § 104 annet ledd og § 105 annet ledd, med

mindre det ville medføre særlig ulempe eller tidsspille, eller retten finner det ubetenkelig å unnlate å oppnevne

prosessfullmektig. Dersom utlendingen allerede har advokat på det offentliges bekostning, skal vedkommende advokat

som regel oppnevnes. Oppnevningen faller bort når retten bestemmer det.

§ 106 tredje og fjerde ledd skal lyde:

Pågripelse besluttes av politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt. Når det er fare ved opphold, kan en

polititjenestemann foreta pågripelse. Vil politiet beholde den pågrepne, må vedkommende snarest mulig, og senest den

tredje dagen etter pågripelsen, fremstilles for tingretten med begjæring om fengsling. Straffeprosessloven §§ 174 til

191 gjelder så langt de passer. Fengsling etter første ledd bokstav b til f kan besluttes for høyst fire uker av gangen.

Er den pågrepne under 18 år, må fremstilling skje snarest mulig og senest dagen etter pågripelsen. Ender fristen på

en helgedag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helgedag, forlenges fristen med én dag.

§ 106 nåværende fjerde ledd blir femte ledd. Nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.


§ 130 annet ledd annet punktum skal lyde:

Bestemmelsene om lengste samlede fengslingstid i § 106 femte ledd gjelder ikke.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.

12. des. Lov nr. 71 2014

Lov om endringer i utlendingsloven (ny returterminologi) Prop.110 L (2013–2014), Innst.43 L (2014–2015), Lovvedtak 7 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 25. november og

2. desember 2014. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.

Endringer i følgende lov: Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).

I

I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:

§ 66 annet ledd bokstav b skal lyde:

b) når utlendingen ikke er gitt en utreisefrist

– fordi det er fare for unndragelse, jf. § 90 femte ledd bokstav a og § 106 a,

– fordi en søknad er avslått som åpenbart grunnløs eller som følge av vesentlig uriktige eller åpenbart

villledende opplysninger, jf. § 90 femte ledd bokstav b, eller

– fordi utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot offentlig orden eller grunnleggende nasjonale

interesser, jf. § 90 femte ledd bokstav c.

§ 90 femte ledd skal lyde:

Vedtak som innebærer at en utlending må forlate riket, iverksettes ved at utlendingen pålegges å reise innen en

fastsatt frist. Fristen skal settes til mellom sju og tretti dager. Dersom det anses nødvendig, kan det settes en lengre

frist. Det kan settes en kortere frist enn sju dager eller unnlates å gi en utreisefrist når

a) det er fare for unndragelse, jf. § 106 a,

b) en søknad er avslått som åpenbart grunnløs eller som følge av vesentlig uriktige eller åpenbart villedende

opplysninger,

c) utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot offentlig orden,

d) utlendingen omfattes av § 32 første ledd bokstav b,

e) utlendingen bortvises eller utvises ved Schengenyttergrensen, eller

f) utlendingen utvises etter § 66 første ledd bokstav b, c, e eller annet ledd eller §§ 67 eller 68.

§ 90 åttende ledd skal lyde:

Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om fastsettelse av utreisefrist og om innføring av et system for kontroll

av tvangsreturer.

§ 106 a første ledd skal lyde:

Fare for unndragelse skal vurderes konkret i det enkelte tilfelle. For å avgjøre om det foreligger unndragelsesfare

skal det foretas en totalvurdering hvor det blant annet kan legges vekt på om

a) utlendingen har unndratt seg iverksetting av et vedtak som innebærer at utlendingen må forlate riket, herunder

ikke overholdt en utreisefrist,

b) utlendingen uttrykkelig har motsatt seg å forlate riket,

c) utlendingen er utvist fra riket,

d) utlendingen er ilagt straff eller særreaksjon i riket,

e) utlendingen har vist manglende samarbeid ved identitetstvil,

f) utlendingen unngår eller vanskeliggjør forberedelsen til en utsendelse,

g) utlendingen har gitt uriktige opplysninger til norske myndigheter ved søknad om tillatelse,

h) utlendingen har unnlatt å gi melding om endring av bopel, jf. § 19 annet ledd,

i) utlendingen er ansvarlig for alvorlige ordensforstyrrelser ved innkvarteringssted for asylsøkere mv., jf. § 95

første og annet ledd, eller

j) utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser.


Vedtak kan iverksettes på et tidligere tidspunkt enn det som følger av § 90. Det kan settes en kortere frist enn sju

dager eller unnlates å gi en utreisefrist etter § 90 femte ledd, dersom utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot

grunnleggende nasjonale interesser.

17. nov. Nr. 1520 2014 2557 Norsk Lovtidend

II

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

12. des. Lov nr. 72 2014

Lov om endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven Prop.4 L (2014–2015), Innst.46 L (2014–2015), Lovvedtak 5 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 20. og 25. november 2014. Fremmet av Olje- og energidepartementet. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.

Endringer i følgende lover: 1 Lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall mv.

2 Lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer.

I

I lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall mv. skal § 2 tredje ledd nr. 13 nytt syvende ledd lyde:

Avgiften til staten skal bidra til finansiering av forskning, utvikling, opplæring og informasjon innenfor energi- og

vassdragsområdet. Avgiften til staten kan i ekstraordinære tilfeller dekke utgifter til å forebygge, erstatte og avbøte

skader som følge av, eller i forbindelse med, kraftutbygginger eller reguleringer.

II

I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer gjøres følgende endringer:

§ 11 nr. 2 første ledd skal lyde:

Avgiften til staten skal bidra til finansiering av forskning, utvikling, opplæring og informasjon innenfor energi- og

vassdragsområdet. Avgiften til staten kan i ekstraordinære tilfeller dekke utgifter til å forebygge, erstatte og avbøte

skader som følge av, eller i forbindelse med, kraftutbygginger eller reguleringer.

§ 12 nr. 21 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Tvangsmulkten tilfaller statskassen.

§ 13 annet ledd første punktum skal lyde:

Denne godtgjørelse tilfaller statskassen.

III

Loven gjelder fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

17. nov. Nr. 1520 2014

Forskrift om endring i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 17. november 2014 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

(forurensningsloven) § 52a, jf. forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 39–11. Kunngjort 9.

desember 2014 kl. 15.00.

I

I forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) gjøres følgende endring:

§ 39–4, § 39–5, § 39–6, § 39–7 og § 39–8 skal lyde:

§ 39–4. Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye tillatelser

For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser skal det betales gebyr etter følgende satser:

Sats 1 kr 118 100

Sats 2 kr 84 700

Sats 3 kr 54 700

Sats 4 kr 21 000

§ 39–5. Gebyr for endring av tillatelser

For endring av tillatelser skal det betales gebyr etter følgende satser:

Sats 1 kr 48 800

Sats 2 kr 22 800

Sats 3 kr 5 600

Dersom endringen er av en slik karakter at den vil medføre ressursforbruk betydelig ut over det som ligger til grunn

for sats 1, benyttes satsene i § 39–4.


§ 39–6. Gebyr for kontroll av inntil en dags varighet i virksomheter med tillatelse

Ved kontroll i virksomheter med tillatelse skal det betales gebyr etter faste satser basert på virksomhetens

risikoklasse. Risikoklasse fastsettes i tillatelsen. Dersom en virksomhet i henhold til tillatelser gitt før 1. januar 2007

er plassert i en bestemt kontrollklasse skal denne plasseringen gjelde som risikoklasse. Virksomheter som ikke er

plassert i risikoklasse betaler gebyr som risikoklasse 4.

Risikoklasse 1 kr 21 100




§ 39–7. Gebyr for kontroll i virksomheter uten tillatelse

Ved kontroll av virksomheter som omfattes av krav fastsatt i forskriftene nevnt i § 39–1 skal det betales gebyr etter

følgende satser:

Sats 1 kr 20 500

Sats 2 kr 15 500

Sats 3 kr 11 800

Sats 4 kr 4 600

Sats 5 kr 2 200

Forurensningsmyndighetens deltakelse på beredskapsøvelser, med unntak av kommunale beredskapsøvelser, jf. §

39–1, omfattes av denne bestemmelsen.

§ 39–8. Gebyr for systemrevisjon (flerdagstilsyn)

Ved systemrevisjon skal det betales gebyr etter følgende satser:

Sats 1 kr 223 500

Sats 2 kr 142 600

Sats 3 kr 84 800

Sats 4 kr 47 100

II

Forskriften trer i kraft 1. januar 2015.

24. nov. Nr. 1521 2014

Forskrift om endring i forskrift om endring i forskrift om kvoteordningen for melk Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 24. november 2014 med hjemmel i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror § 5a, delegeringsvedtak 7. mai 1999 nr. 435, lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) §

27a og delegeringsvedtak 6. desember 1996 nr. 1126. Kunngjort 9. desember 2014 kl. 15.00.

I

I forskrift 27. juni 2014 nr. 891 om endring i forskrift om kvoteordningen for melk gjøres følgende endringer:

§ 4 tredje ledd skal lyde:

Disponibel kvote for et enkelt foretak eller fra en enkelt landbrukseiendom kan ikke overstige 927 000 liter kumelk

eller 900 000 liter geitemelk. Foretak som hadde en høyere historisk leveringsrett etter forskrift 7. januar 2003 nr. 14

om kvoteordningen for melk, får likevel videreført denne. Foretak som har en høyere historisk leveringsrett på kumelk,

får mulighet til å produsere inntil 3 % mer enn denne. For foretak som produserer både ku- og geitemelk, omregnes

geitemelkkvote til kumelkkvote i forholdet 1:2.

§ 6 skal lyde:

§ 6. Lokalforedlingskvote

Ethvert foretak som produserer melk som foredles på, eller i nærheten av, den landbrukseiendommen der melken

produseres, kan få beregnet en lokalforedlingskvote tilsvarende produksjonstakene i § 4 tredje ledd, fratrukket

eventuelle grunnkvoter som foretaket disponerer.

Dersom flere foretak leverer melk til samme foredlingsforetak, kan maksimal lokalforedlingskvote for foretakene

til sammen utgjøre produksjonstakene i § 4 tredje ledd, fratrukket summen av grunnkvotene som foretakene disponerer.

§ 7 annet ledd annet punktum skal lyde:

Dersom leveransene fra foretakene i driftsfellesskapet samlet sett overskrider produksjonstakene i § 4 tredje ledd,

svares avgiften for den overskytende delen, med mindre avgiftsberegning etter første punktum resulterer i en høyere

avgift.

4. des. Nr. 1523 2014 2559 Norsk Lovtidend

§ 7 annet ledd någjeldende fjerde punktum blir nytt tredje punktum og skal lyde:

Har noen av foretakene i driftsfellesskapet en historisk leveringsrett som tilsier et høyere produksjonstak enn det

som fremgår av § 4 tredje ledd, legges i stedet dette taket til grunn ved avgiftsberegningen.

II

Endringene trer i kraft straks.

1. des. Nr. 1522 2014

Forskrift om endring i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Toll- og avgiftsdirektoratet 1. desember 2014 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) § 3–2 (3), jf. delegeringsvedtak 25. november 2008 nr. 1256. Kunngjort 9. desember 2014 kl. 15.00.

I

I forskrift 17. desember 2008 nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) gjøres følgende endring:

Vedlegg 3 skal lyde:

Vedlegg 3. Landingsplasser for luftfartøy

Tollregion Nord-Norge:

Bardufoss, Berlevåg, Båtsfjord, Hammerfest, Hasvik, Honningsvåg, Mehamn, Sørkjosen, Vadsø og Vardø.

Tollregion Vest-Norge:

Bømoen (Voss), Florø, Førde, Gossen (Aukra), Kristiansund, Molde, Rosendal, Sandane, Sandviken (Bergen),

Sogndal, Stord (Sørstokken), Ulven (Os), Vangsvatn (Voss), Vinnu (Sunndalsøra) og Ørsta/Volda.

Tollregion Midt-Norge:

Andøya, Brønnøysund, Frøya (Flatval), Grogn (Bjørgan), Hattfjelldal, Jonsvann, Losen (Kvål), Mo i Rana,

Mosjøen, Namsos, Narvik, Oppdal (Fagerhaug), Rognan, Røros, Rørvik, Røst, Sandnessjøen, Snåsa (Grønøra),

Stokmarknes, Verdal Helikopterplass Slottelid, Øian (Meråker) og Ørland.

Tollregion Oslo og Akershus:

Kjeller, Lilløykilen sjøflyhavn, Oslo sjøflyplass Fornebu og Ski.

Tollregion Sør-Norge:

Bykle (Hovden i Setesdal), Eggemoen, Fyresdal, Geilo (Dagali), Gullknapp (Arendal), Hokksund, Jarlsberg,

Klanten (Golsfjellet), Lista (Farsund), Longum Park (Arendal), Lunde, Nordsjø havn, Notodden, Skien (Geiteryggen)

og Åraksøyene (Valle i Setesdal).

Tollregion Øst-Norge:

Dokka (Thomlevoll), Elverum (Starmoen), Frya, Hamar (Stafsberg), Haslemoen, Kongsvinger (Gjølstad), Maarud,

Rakkestad, Reinsvoll, Strandefjorden (Fagernes), Sølenstua, Trysil, Tynset og Østre Æra.

I

Endringen trer i kraft straks.

4. des. Nr. 1523 2014

Forskrift om endring i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø Heimel: Fastsett av Rektor på fullmakt for Styret ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet 4. desember 2014 med heimel i lov 1.

april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–3, § 3–7, § 3–9 og § 4–13. Kunngjort 9. desember 2014 kl.

15.00.

I

I forskrift 25. oktober 2012 nr. 1150 for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø blir det gjort

følgjande endringar:

Overskrifta vert endra til:

Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet (UiT)

I § 1 skal det stå Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet (UiT) i staden for Universitetet i Tromsø.


I § 4 i definisjonen av emnebeskriving og ph.d.-student (doktorgradsstudent), i § 22 første ledd og i § 23 første ledd

skal det stå UiT staden for Universitetet i Tromsø.

§ 5 første ledd første strekpunkt vert endra til:

– eit sjølvstendig forskingsarbeid eller kombinert forskings- og utviklingsarbeid i aktivt samarbeid med

rettleiar(ar) og andre forskarar

§ 14 siste setning vert sletta.

§ 15 første ledd får slik ny andre setning:

Opplæringa skal bidra til at forventa læringsutbyte, slik det går fram av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket

for høgare utdanning, vert oppnådd.

§ 15 første ledd andre til fjerde setning blir tredje til femte setning.

§ 25 Tvungen avslutning får slik ordlyd:

(1) Fakultetet kan med heimel i uhl. § 4–13 første ledd vedta tvungen avslutning av doktorgradsutdanninga ved

vitskapleg uærlegdom etter forskingsetikklova § 5 andre ledd.

(2) Fakultetet kan med heimel i § 4–13 andre ledd i lov om universiteter og høyskoler (uhl.) vedta tvungen

avslutning av doktorgradsutdanninga når ein ph.d.-student i vesentleg grad ikkje oppfyller sine plikter etter

doktorgradsavtalen. Døme på avtalebrot som kan føra til tvungen avslutning:

– Studenten har brote informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikta fleire gonger eller på vesentlege punkt.

– Framdrifta av forskingsprosjektet er så mykje forseinka at det skaper rimeleg tvil om studenten vil kunna fullføra

prosjektet innafor avtala tid, og forseinkinga skuldast forhold som han/ho sjølv har herredømme over.

– Gjennomføringa av opplæringsdelen er vesentlig forseinka, av grunnar studenten sjølv har herredømme over.

– Studenten har handla på ein måte som er i strid med den tilliten som må vera mellom universitet og student under

gjennomføringa, medrekna ulovlege forhold knytt til gjennomføring av utdanninga som t.d. fusk på enkeltemne

i opplæringsdelen.

– Finansieringa som er grunnlag for opptak til ph.d.-studiet vert stansa, t.d. ved at studenten vert sagt opp frå

stillinga si.

(3) Ved mistanke om fusk som kunne ha vore ramma av uhl. § 4–7, men der studenten er stipendiat ved UiT, skal

fakultetet vurdera om forholdet gir grunnlag for tvungen avslutning. Ved mistanke om fusk som kan vera ramma av

uhl. § 4–7, og studenten ikkje er stipendiat ved UiT, skal fakultetet vurdera om saka skal leggjast fram for Universitetets

klagenemnd etter uhl. § 4–8, jf. § 4–7 eller om forholdet skal handsamast som sak om tvungen avslutning, jf. uhl. § 4–

13 tredje ledd. Ved sak om tvungen avslutning, skal det også vurderast om bestått eksamen eller prøve eller

godkjenning av kurs skal annullerast etter forvaltningslova § 35.

(4) Studenten og vedkommande institutt skal få høve til å uttala seg før vedtak om tvungen avslutning vert gjort.

(5) Departementet, eller særskilt klageorgan oppnemnt av departementet, er klageinstans for vedtak om tvungen

avslutning, jf. uhl. § 4–13 første ledd. Universitetets klagenemnd er klageinstans for vedtak om tvungen avslutning

etter uhl. § 4–13 andre ledd.

II

Forskrifta tek til å gjelda straks.

5. des. Nr. 1524 2014

Forskrift om endring i fastlegeforskriften Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 5. desember 2014 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 3–2 tredje ledd. Kunngjort 9. desember 2014 kl. 15.00.

I

I forskrift 29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordning i kommunene gjøres følgende endringer:

§ 7 skal lyde:

§ 7. Kommunens ansvar for kvalitet i den kommunale allmennlegetjenesten

Kommunen skal sørge for at befolkningen gis et forsvarlig tilbud av allmennlegetjenester, hvor fastsatte kvalitets-

og funksjonskrav i fastlegeordningen overholdes, jf. kapittel 4.

Kommunen skal sørge for at det arbeides systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, jf.

helse- og omsorgstjenesteloven § 4–1 og § 4–2 og at tjenestene er i tråd med krav fastsatt i helse- og

omsorgslovgivningen og i forskrifter gitt med hjemmel i disse lovene.

Kommunens ansvar gjelder uavhengig av om tjenestene ytes av ansatte leger eller det inngås avtaler med

selvstendig næringsdrivende leger om å yte tjenestene.


§ 11 skal lyde:

§ 11. Fastlegens listeansvar ved fellesliste

Fastleger med fellesliste har felles ansvar for allmennlegetilbudet til personene på listen. Fastlegene kan fordele

ansvar og arbeidsoppgaver mellom seg i pasientbehandlingen for å dekke opp for ubesatte stillinger eller avtalehjemler,

ferie- eller annet fravær eller av hensyn til kvaliteten på helsehjelpen.

Personer som står på fellesliste skal ha en ansvarlig lege som har hovedansvar for journal og oppfølging.

Reglene om listelengde og reduksjon av lister gjelder tilsvarende ved felleslister.

§ 16 skal lyde:

§ 16. Krav til kvalitet

Fastlegen skal drive sin virksomhet i tråd med krav fastsatt i lov- og forskrift, oppdatert kunnskap og nasjonale

faglige retningslinjer.

Fastlegen skal tilstrebe å redusere risiko for uønskede hendelser i sin virksomhet

§ 24 skal lyde:

Fastlegen skal ved behov henvise listeinnbyggere til spesialisthelsetjenesten og til andre kommunale helse- og

omsorgstjenester.

Fastlegenes henvisninger til spesialisthelsetjenesten skal støtte faglig riktig oppgavefordeling og god samhandling

mellom behandlingsnivåene i tråd med lov, forskrift og lokale samarbeidsavtaler, jf. helse- og omsorgstjenesteloven §

6–1 og spesialisthelsetjenesteloven § 2–1e andre ledd.

Henvisningen skal gi nødvendig informasjon slik at pasienten kan få god og forsvarlig behandling, jf. pasient- og

brukerrettighetsloven kapittel 2 og 3.

Fastlegen skal ved henvisning informere pasienten om retten til fritt sykehusvalg, jf. pasient- og

brukerrettighetsloven § 2–4.

Ved begjæring om svangerskapsavbrudd etter lov 13. juni 1975 om svangerskapsavbrudd skal fastlegen ikke

henvise kvinnen til svangerskapsavbrudd, men sende kvinnens begjæring om svangerskapsavbrudd sammen med

relevante og nødvendige medisinske opplysninger til det sykehus eller annen institusjon hvor inngrepet skal utføres.

Dersom svangerskapsavbruddet ikke kan utføres før utgangen av tolvte svangerskapsuke, skal fastlegen også sende en

skriftlig utredning om de grunner kvinnen anfører for sitt ønske om svangerskapsavbrudd, jf. abortloven § 7.

II

Endringene trer i kraft 1. januar 2015.

5. des. Nr. 1525 2014

Forskrift om regulering av fisket etter tobis i 2015 Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 5. desember 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande

marine ressursar (havressurslova) § 16. Kunngjort 9. desember 2014 kl. 15.00.

§ 1. Generelt forbud

Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande tobis i 2015.

§ 2. Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, straffes i

henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 61, § 64 og § 65. På samme måte

straffes medvirkning og forsøk.

§ 3. Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2015 og gjelder til og med 31. desember 2015.

5. des. Nr. 1526 2014

Forskrift om regulering av fiske etter vassild i 2015 Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 5. desember 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande

marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 14, § 16, § 37 og § 59 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 12, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 9. desember 2014 kl. 15.00.


Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande vassild i 2015.

§ 2. Totalkvote

Det enkelte fartøy som er tildelt vassildtråltillatelse i medhold av forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle

tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 2–24, kan i Norges økonomiske sone


fiske og lande vassild innenfor en totalkvote på 12 000 tonn. Av totalkvoten avsettes 300 tonn vassild til bifangst og

20 tonn til forskningsformål.

§ 3. Åpningsdato

Fisket etter vassild åpner 16. februar 2015.

§ 4. Garanterte kvoter med maksimalkvotetillegg

Det enkelte fartøy som er tildelt vassildtråltillatelse har en fartøykvote på 365 tonn vassild, og en maksimalkvote

på 500 tonn vassild.

§ 5. Bifangst

For fartøy som ikke har vassildtråltillatelse er det tillatt å ha inntil 10 % bifangst av vassild i vekt i de enkelte

fangster og ved landing. Fartøy med vassildtråltillatelse kan ha inntil 10 % bifangst av vassild i vekt i de enkelte

fangster og ved landing dersom maksimalkvoten er oppfisket eller det direkte fisket er stoppet.

§ 6. Kvoteutnyttelse

Hvert fartøy kan bare fiske og lande én kvote av de enkelte fiskeslag innenfor reguleringsåret. Uten hinder av dette

kan hvert fartøy fiske og lande kvote utvekslet eller tildelt i medhold av bestemmelser om spesielle kvoteordninger.

Ved kjøp av fartøy skal det gjøres fradrag i kvoten for det kvantum kjøper har fisket og levert innenfor

reguleringsåret med annet fartøy.

Ved kjøp av fartøy som i reguleringsåret har fisket og levert hele eller deler av selgers kvotegrunnlag i det aktuelle

fiskeriet, skal det gjøres fradrag for dette kvantumet i kjøpers kvotegrunnlag inneværende reguleringsår.

Når det ved kjøp gjøres fradrag etter både andre og tredje ledd, skal bare det kvantum som er størst, trekkes fra.

Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd og tredje ledd dersom fartøyet har deltatt i lukket gruppe i

de enkelte fiskeri og ikke har skiftet eier de siste to årene.

Fiskeridirektoratets regionkontor kan gjøre unntak fra bestemmelsen i første og tredje ledd for fartøy som erverves

til erstatning for fartøy som på grunn av havari eller forlis har vesentlig driftsavbrudd. Det er en forutsetning at

vilkårene for bruk av leiefartøy ellers er oppfylt.

§ 7. Overføring av fangst

Det kvantum som kan fiskes av det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta

eller lande fangst som er fisket av annet fartøy.

Det er likevel tillatt å overføre fangst på feltet mellom fartøy som fisker med not og trål dersom fartøyene er egnet,

bemannet og utstyrt for fiske.

Det er ikke tillatt å overføre fangst som er tatt om bord.

§ 8. Bemyndigelse

Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvoten er beregnet oppfisket.

Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften, og fastsette nærmere bestemmelser, som er nødvendige for å oppnå

en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket, herunder endre maksimalkvotens størrelse.

§ 9. Overtredelsesgebyr

Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, kan

ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 59 og

forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven.

§ 10. Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften straffes i henhold

til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 60, § 61, § 62, § 64 og § 65. På samme måte

straffes forsøk og medvirkning.



5. des. Nr. 1527 2014

Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 5. desember 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13, § 14, § 15 og

§ 16, jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1. Kunngjort 9. desember 2014 kl. 15.00.

I

I forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil gjøres følgende endring:

§ 20 fjerde og femte ledd lyder:

Gebyr for enkeltgodkjenning og godkjenning etter ombygging er: a) Bil og tilhenger til bil med tillatt totalvekt til og med 3 500 kg Kr 530,–

b) Bil og tilhenger til bil med tillatt totalvekt fra 3 501 kg til og med 7 500 kg Kr 950,– c) Bil og tilhenger til bil med tillatt totalvekt over 7 500 kg Kr 1 360,–


d) Bil og tilhenger til bil under a), fornyet søknad med begrenset kontroll Kr 340,– e) Bil og tilhenger til bil under b), fornyet søknad med begrenset kontroll Kr 640,–

f) Bil og tilhenger til bil under c), fornyet søknad med begrenset kontroll Kr 1 020,–

Gebyr for typegodkjenninger: a) Bil og tilhenger til bil med tillatt totalvekt til og med 3 500 kg Kr 1 570,–

b) Bil og tilhenger til bil med tillatt totalvekt over 3 500 kg Kr 2 360,–

c) Bil og tilhenger til bil under a), fornyet søknad med begrenset kontroll Kr 800,– d) Bil og tilhenger til bil under b), fornyet søknad med begrenset kontroll Kr 1 180,–

II

Endringen trer i kraft 1. januar 2015.

5. des. Nr. 1528 2014

Forskrift om endring i forskrift om bruk av kjøretøy Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 5. desember 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 15, § 16 og § 36,

jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, delegeringsvedtak 1. april 1993 nr. 286 og delegeringsvedtak 30. april 2002 nr. 557. Kunngjort 9.


I

I forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy gjøres følgende endringer:

§ 2–8 skal lyde:

Gebyr for utlån/utstedelse av dagsprøvekjennemerke skal være kr 280,– pr. gyldighetsdag (kl. 00.00–24.00). Gebyr

for ubenyttede dager refunderes ikke.

§ 2–11 første ledd skal lyde:

For kjøretøy som avskiltes etter vegtrafikkloven § 36 må det betales et gebyr før inndratt vognkort og kjennemerke

kan utleveres. Gebyret skal være kr 1460,– ved utlevering av kjennemerke og vognkort inndratt etter 1. januar 2015,

kr 1410,– ved utlevering av kjennemerke og vognkort som er blitt inndratt i perioden 1. januar 2014–31. desember

2014, kr 1360,– ved utlevering av kjennemerke og vognkort som er blitt inndratt i perioden 1. januar–31. desember



2011, kr 1.200,– ved utlevering av inndratt kjennemerke og vognkort som er blitt inndratt i perioden 1. juli 2004–31.

desember 2010, kr 1.150,– ved utlevering av inndratt kjennemerke og vognkort som er blitt inndratt i perioden 1.

februar 2004–30. juni 2004, kr 1.110,– ved utlevering av inndratt kjennemerke og vognkort som er blitt inndratt i

perioden 1. mars 2003–31. januar 2004, kr 900,– ved utlevering av inndratt kjennemerke og vognkort som er blitt

inndratt i perioden 1. januar 1996–28. februar 2003, kr 600,– ved utlevering av inndratt kjennemerke og vognkort som

er blitt inndratt i 1995 og kr 300,– ved utlevering av inndratt kjennemerke og vognkort som er blitt inndratt i perioden

1. juli 1993–31. desember 1994.

II


8. des. Nr. 1529 2014

Forskrift om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne med hensyn til delsystemet

telematikkapplikasjoner for godstransport i det transeuropeiske jernbanesystemet for

konvensjonelle tog (TSI – telematikkapplikasjoner for godstransport) Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 8. desember 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder

sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 4, § 6 og § 16 og forskrift 16. juni 2010 nr. 820 om samtrafikkevnen i jernbanesystemet

(samtrafikkforskriften) § 3 sjette ledd. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII kap. III nr. 37h (forordning (EF) nr. 62/2006 endret ved forordning (EU) nr. 328/2012 og forordning

(EU) nr. 280/2013). Kunngjort 9. desember 2014 kl. 15.00.

§ 1. EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37h (forordning (EF) nr. 62/2006, forordning (EU) nr. 328/2012 og forordning

(EU) nr. 280/2013) om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne med hensyn til delsystemet

telematikkprogrammer for godstrafikk i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog gjelder som norsk

forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 2. Jernbaneverket er nasjonalt kontaktpunkt iht. artikkel 4 c i forordning (EU) nr. 328/2012 som endrer forordning

(EF) nr. 62/2006.

§ 3. Forskriften trer i kraft 1. januar 2015.


Samtidig oppheves forskrift 26. oktober 2007 nr. 1197 om gjennomføring av tekniske spesifikasjoner for

samtrafikkevne med hensyn til delsystemet «Telematikkprogrammer for godstrafikk» i det transeuropeiske

jernbanesystem for konvensjonelle tog (TSI – telematikkprogrammer).

Forordninger

Se her for å lese forordning (EU) nr. 62/2006:



25. nov. Nr. 1530 2014

Forskrift om tilskudd til anadrome laksefisk Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 25. november 2014 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak jf. kap. 1425 post 70.

Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.

§ 1. Formålet med ordningen

Tilskuddsordningen skal bidra til å sikre og utvikle bestander av ville anadrome laksefisk og legge til rette for fiske

etter anadrome laksefisk.

§ 2. Tildelingskriterier

Frivillige organisasjoner, forskningsinstitusjoner, kommuner og interkommunale organ kan få tilskudd til

a) informasjon om og forvaltning av villaks, sjøørret og sjørøye

b) anvendt forskning og overvåking

c) tiltak som bedrer tilgangen til og muligheten for fiske for allmennheten

d) tiltak rettet mot rekruttering til eller stimulering til fiske.

§ 3. Krav til søknaden

Søknad om tilskudd skal sendes i Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter innen de søknadsfristene som blir

kunngjort i Klima- og miljødepartementets årlige rundskriv for tilskuddsordninger. Organet som mottar søknaden kan

kreve at søknaden er basert på en ferdig driftsplan eller stille som vilkår at det blir utarbeidet en driftsplan. Søknaden

skal dokumentere at tiltak som innebærer fysiske inngrep i naturen ikke er i strid med godkjent kommunal plan eller

kommunalt vedtak. Dersom søknaden gjelder

a) flere prosjekt, må hvert prosjekt spesifiseres

b) tilskudd til tekniske fiskeforsterkingstiltak, skal den inneholde opplysninger om området der tiltaket er lokalisert,

blant annet geografisk navn, vassdrag og arealkategori i kommuneplan eller reguleringsplan

c) tilskudd til fiskekultiveringstiltak og tekniske fiskeforsterkingstiltak, skal det legges ved en tillatelse fra

grunneier, uttalelse fra kommunen og uttalelse og eventuelt tillatelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat

eller fylkesmannen.

Organet som mottar søknaden kan be om utfyllende opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden.

§ 4. Krav om rapportering

Mottaker av tilskudd skal levere sluttrapport og sluttregnskap i Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter innen

fristen fastsatt i vedtaksbrevet om tildeling av tilskudd. Nærmere krav om rapportering kan gis i vedtaksbrevet.

§ 5. Omgjøring og tilbakebetaling

Tilskudd som ikke er brukt i samsvar med vilkårene i tildelingsvedtaket kan kreves tilbakebetalt.

§ 6. Ikraftsetting


25. nov. Nr. 1531 2014

Forskrift om tilskudd til friluftslivsaktivitet for personer med innvandrerbakgrunn Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 25. november 2014 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak jf. kap. 1420 post 78.



Tilskuddsordningen skal bidra til økt deltakelse i helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig friluftsliv for

personer med innvandrerbakgrunn.

http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/grafikk/32006r0062u.pdf





Interkommunale friluftsråd og sentralleddet i frivillige organisasjoner som er registrert i Enhetsregisteret og som

arbeider med aktivitetsfremmende tiltak for friluftsliv for personer med innvandrerbakgrunn kan få tilskudd.

Organisasjonen må ha etablert lokallag og aktivitet i minimum to fylker.

Det tildeles primært tilskudd til friluftslivstiltak som stimulerer til direkte friluftsaktivitet, som for eksempel

organiserte turer, friluftslivsleirer, praktiske kurs og annen opplæring i friluftslivsaktiviteter. Deler av tilskuddet kan

brukes til innkjøp av utstyr og materiell som bidrar til å fremme friluftslivsaktivitetene, for eksempel fiskestenger og

telt.

Tilskuddsordningen prioriterer

a) tiltak som er lite ressurskrevende og lett tilgjengelige

b) tiltak som fører til økt integrering av personer med innvandrerbakgrunn i befolkningen

c) tiltak som gjennomføres i nærmiljøet med særlig vekt på byer og tettsteder

d) tiltak som bidrar til økt deltakelse over tid

e) personer som er lite fysisk aktive

f) barn, unge og barnefamilier.




be om utfyllende opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden.






§ 6. Ikraftsetting


25. nov. Nr. 1532 2014

Forskrift om tilskudd til friluftslivsaktivitet Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 25. november 2014 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak jf. kap. 1420 post 78.



Tilskuddsordningen skal bidra til økt deltakelse i helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig friluftsliv for

alle grupper i befolkningen.


Frivillige organisasjoner som er registrert i Enhetsregisteret og interkommunale friluftsråd som arbeider med

aktivitetsfremmende tiltak for friluftsliv kan få tilskudd.

Det tildeles primært tilskudd til friluftslivstiltak som stimulerer til direkte friluftsaktivitet som for eksempel

organiserte turer, friluftslivsleirer, praktiske kurs og annen opplæring i friluftslivsaktiviteter. Deler av tilskuddet kan

brukes til innkjøp av utstyr og materiell som bidrar til å fremme friluftslivsaktivitetene, for eksempel fiskestenger og

telt.

Tilskuddsordningen prioriterer

a) aktiviteter som er lite ressurskrevende og lett tilgjengelige for ulike brukergrupper

b) tiltak som gjennomføres i nærmiljøet med særlig vekt på byer og tettsteder

c) tiltak som bidrar økt deltakelse over tid

d) personer som er lite fysisk aktive

e) barn, unge og barnefamilier

f) personer med nedsatt funksjonsevne.











§ 6. Ikraftsetting


25. nov. Nr. 1533 2014

Forskrift om tilskudd til generell vannforvaltning Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 25. november 2014 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak jf. kap. 1420 post 70,

underpost 3. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.


Tilskuddsordningen skal bidra til å nå miljømålene i vannforskriften.


Vannområdeutvalg, interkommunale vannprosjekter, kommuner, forskningsinstitusjoner og frivillige

organisasjoner kan få tilskudd til

a) tiltak, tilrettelegging og organisering knyttet til arbeidet i vannområder og vannregioner

b) informasjon knyttet til arbeidet i vannområder og vannregioner

c) utredninger og andre tjenestekjøp.

Søknader om tilskudd til tiltak som inngår som en del av arbeidet med regionale vannforvaltningsplaner med

tilhørende tiltaksprogram og prosjekter som har overføringsverdi til andre vannområder, vil bli prioritert.










§ 6. Ikraftsetting


25. nov. Nr. 1534 2014

Forskrift om tilskudd til kalking som vannmiljøtiltak Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 25. november 2014 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv.

(lakse- og innlandsfiskloven) § 26 og Stortingets årlige budsjettvedtak jf. kap. 1420 post 70, underpost 1. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.


Tilskuddsordningen skal bidra til å redusere de negative effektene av sur nedbør på naturmangfoldet i vassdrag.


Frivillige organisasjoner, kommuner, interkommunale organ og fiskerettshavere kan få tilskudd til

a) kjøp av kalk

b) transport og spredning av kalk

c) informasjon og veiledning om kalking i vassdrag

d) reetablering av opprinnelig naturmangfold i kalkede vassdrag.

Det kan gis tilskudd til tiltak i områder der tålegrensen for menneskeskapt forsuring er overskredet, og hvor det

kan påvises eller er sannsynlig at skader på naturmangfoldet skyldes forsuring. I områder der tålegrensen ikke lenger

er overskredet, men hvor tidligere forsuring har ført til at det opprinnelige naturmangfoldet er borte, kan det gis tilskudd

til å reetablere opprinnelig naturmangfold. Det gis ikke tilskudd til kalking av naturlig sure vassdrag.

Det gis bare tilskudd til søkere som bidrar med egeninnsats (økonomiske midler eller arbeidsinnsats). Det kan bare

gis tilskudd hvis fisket i vassdraget blir åpnet for allmennheten. Allmennhetens tilgang til fiske gjelder det året søkeren

mottar tilskudd.











§ 6. Ikraftsetting


25. nov. Nr. 1535 2014

Forskrift om tilskudd til naturinformasjonssenter Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 25. november 2014 med hjemmel i i Stortingets årlige budsjettvedtak jf. kap. 1420 post 85. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.


Tilskuddsordningen skal bidra til drift, utvikling og etablering av naturinformasjonssenter.


Autoriserte nasjonalpark- og naturinformasjonssenter kan søke om et årlig grunntilskudd til administrasjon,

planlegging og gjennomføring av informasjonstiltak og naturveiledning. Størrelsen på grunntilskuddet vil framgå av

Klima- og miljødepartementets årlige budsjettproposisjon.

Autoriserte sentre som har potensial for å nå mange mennesker, og som har samarbeid med reiselivet eller andre

aktører som kan bidra til økt besøk, kan søke om tilskudd for å etablere nytt eller utvidet tilbud for publikum.

Autoriserte sentre kan også søke kompetansetilskudd til oppgaver som nøytrale kunnskapsformidlere og

kompetansesenter.

Både autoriserte sentre og andre som arbeider med naturinformasjon (for eksempel museer og stiftelser) kan søke

om tilskudd til utstillinger og informasjonstiltak.










§ 6. Ikraftsetting


25. nov. Nr. 1536 2014

Forskrift om tilskudd til tiltak for truede arter Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 25. november 2014 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak jf. kap. 1420 post 82,



Tilskuddsordningen skal bidra til å ta vare på prioriterte arter etter naturmangfoldloven § 23 og § 24, og truede

arter, jf. definisjonen av truede arter i Norsk rødliste for arter.


Grunneiere, privatpersoner, frivillige organisasjoner, kommuner, virksomheter og institusjoner kan få tilskudd til

a) skjøtsel og vedlikehold

b) biotopforbedrende tiltak

c) konkrete tiltak for enkeltarter, for eksempel flytting av individer, reintroduksjon og innsamling av frø

d) tilpasset bruk på areal som inngår i driften av landbruksforetak

e) gjerding

f) kartlegging og overvåking i tilknytning til tiltak.

Det kan også gis tilskudd til tiltak for å hindre at hubro dør som følge av at de bruker strømstolper som sitteplass.

Det er primært eiere av strømnett som kan få slike tilskudd.

I tillegg til tiltak i felt kan det gis tilskudd til nødvendig utstyr og informasjon om artene.

§ 3. Krav til søknad










§ 6. Ikraftsetting


25. nov. Nr. 1537 2014

Forskrift om tilskudd til tiltak for truede naturtyper Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 25. november 2014 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak jf. kap. 1420 post 82,



Tilskuddsordningen skal bidra til å ta vare på utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven kap. VI og truede

naturtyper, jf. definisjon av truede naturtyper i Norsk rødliste for naturtyper.


Grunneiere, privatpersoner, frivillige organisasjoner, kommuner, virksomheter og institusjoner kan få tilskudd til

a) skjøtsel og vedlikehold

b) tilpasset bruk på areal som inngår i driften av landbruksforetak

c) gjerding

d) kartlegging og overvåking i tilknytning til tiltak.

I tillegg til tiltak i felt kan det gis tilskudd til utarbeiding av skjøtsels- eller tiltaksplan, nødvendig utstyr til tiltak

og informasjon om naturtypene.










§ 6. Ikraftsetting


25. nov. Nr. 1538 2014

Forskrift om tilskudd til tiltak i statlig sikrede friluftslivsområder Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 25. november 2014 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak jf. kap. 1420 post 78.



Tilskuddsordningen skal bidra til å fremme friluftsaktivitet i statlig sikrede friluftsområder og områder vernet som

friluftsområder etter Markaloven. Gjennom naturvennlig tilrettelegging og skjøtsel skal områdene gjøres lett

tilgjengelige og attraktive for allment friluftsliv.

§ 2. Definisjoner

Statlig sikret friluftslivsområde

Et friluftslivsområde er statlig sikret når staten har skaffet seg råderett over arealet for allmennhetens bruk som

friluftslivsområde ved erverv eller langvarig avtale om bruksrett (servituttavtale). Når staten ved Miljødirektoratet

bidrar til sikring av friluftslivsområder uten å overta eiendomsretten til eiendommene, er det en forutsetning at det

tinglyses en klausul (erklæring) på eiendommene om at de ikke kan omdisponeres til andre formål uten samtykke fra

direktoratet. En slik klausul kan også opprettes på områder som allerede er i offentlig eie uten at det ytes økonomisk

tilskudd til selve sikringen.


Skjøtsel

Skjøtsel er tiltak som skal opprettholde eller oppnå den naturtilstanden som er formålet med sikringen, herunder

tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag, beplantning og restaurering etter

naturinngrep.


Kommuner og interkommunale friluftsråd kan få tilskudd. Forvaltningsansvarlig kan motta tilskudd til

friluftslivsområder vernet etter markaloven.

Det gis tilskudd til tilrettelegging som har til formål å

a) minske de fysiske hindringene for friluftsliv og legge til rette for økt friluftslivsaktivitet for alle

b) ivareta opplevelseskvalitetene i området og legge til rette for gode naturopplevelser

c) hindre at friluftsliv fører til unødige naturinngrep, slitasje og forstyrring på plante- og dyreliv og øydelegging av

kulturminner og kulturmiljø.

Aktuelle tiltak er for eksempel informasjonstavler, opparbeiding av atkomstvei og parkeringsplass, turvei eller

tursti, fiskeplasser, tiltak for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne, badeplass og brygge, toalett,

søppelstativ, formidling av kulturminner, tilplanting og skjøtsel.

Tilskuddet kan bare gis der tiltaket inngår i en gjeldende og godkjent forvaltningsplan knyttet til tilrettelegging av

statlig sikret friluftslivsområde. Fylkesmannen godkjenner forvaltningsplanen. Fylkeskommunen kan stille vilkår for

gjennomføring av tiltaket.

For områder vernet som friluftslivsområde etter markaloven er det et vilkår at tiltakene er i tråd med verneforskrift

og eventuell forvaltningsplan for området.

Tilskuddsordningen prioriterer friluftsområder som

a) ligger i og ved byer og tettsteder

b) blir eller har potensial for å bli mye brukt

c) ligger i områder med lite tilgjengelig strandsone og stort press på arealene

d) ligger i tilknytning til innlandsvassdrag.



kunngjort i Klima- og miljødepartementets årlige rundskriv for tilskuddsordninger. Organet som har mottatt søknaden

kan be om utfyllende opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden.






§ 7. Ikraftsetting


25. nov. Nr. 1539 2014

Forskrift om tilskudd til vannmiljøtiltak for anadrome laksefisk Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 25. november 2014 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak jf. kap. 1420 post 70, underpost 2. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.


Tilskuddsordningen skal bidra til å tilrettelegge for bevaring og forvaltning av ville anadrome laksefisk.


Frivillige organisasjoner, forskningsinstitusjoner, kommuner og interkommunale organ kan få tilskudd til

a) forvaltning av og informasjon om villaks, sjøørret og sjørøye

b) anvendt FoU-virksomhet og overvåking som grunnlag for blant annet lokal forvaltning av lakse- og

sjøørretbestander.




kreve at søknaden er basert på en ferdig driftsplan eller stille som vilkår at det blir utarbeidet en driftsplan. Søknaden

skal dokumentere at tiltak som innebærer fysiske inngrep i naturen ikke er i strid med godkjent kommunal plan eller

kommunalt vedtak. Dersom søknaden gjelder

a) flere prosjekt, må hvert prosjekt spesifiseres

b) tilskudd til tekniske fiskeforsterkingstiltak, skal den gi opplysninger om området der tiltaket er lokalisert, blant

annet geografisk navn, vassdrag og arealkategori i kommuneplan eller reguleringsplan


c) tilskudd til fiskekultiveringstiltak og tekniske fiskeforsterkingstiltak, skal det legges ved en tillatelse fra

grunneier, uttalelse fra kommunen og uttalelse og eventuelt tillatelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat

eller fylkesmannen.

Organet som mottar søknaden kan be om utfyllende opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden.






§ 6. Ikraftsetting


1. des. Nr. 1540 2014

Forskrift om endring i forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner Hjemmel: Fastsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 1. desember 2014 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.

I

I forskrift 29. november 2007 nr. 1346 om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner gjøres følgende

endringer:

§ 2 skal lyde:

Tilskudd kan gis til frivillige, landsomfattende organisasjoner som ved sine vedtekter:

a) kan vise til at organisasjonen arbeider for barn og ungdom med spørsmål som gjelder barn og ungdom, og har

barn og ungdom som deltakere i sine aktiviteter,

b) ikke er i strid med norsk lovgivning, og kan vise til at eventuelt overskudd tilfaller organisasjonen eller andre

samfunnsnyttige formål,

c) ikke skaper hindre for full deltakelse for barn og ungdom fra alle samfunnsgrupper, uavhengig av kjønn, etnisitet,

religion, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering, og

d) sikrer at også medlemmer under 15 år har arenaer hvor de kan fremme sine synspunkter eller øve innflytelse

over arbeidet i organisasjonen.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende

overfor den eller de som forskjellsbehandles, anses ikke å være i strid med kravet i bokstav c).

Organisasjonene skal ha en ideell (ikke-kommersiell) målsetning og fremme formålet etter § 1. Selvstendige

organisasjoner av barn og ungdom prioriteres.

Tilskudd gis ikke til:

a) interesseorganisasjoner for barn og ungdom i utdanning,

b) idretts- og gymnastikkorganisasjoner,

c) organisasjoner som har forretningsdrift som formål eller som tjener utenforstående kommersielle interesser,

d) organisasjoner med ulovlig eller støtende formål, herunder rasistiske organisasjoner og/eller organisasjoner som

diskriminerer mennesker, samt spilleklubber med pengeinnsats, eller

e) organisasjoner som fremmer negative holdninger til mennesker på basis av kjønn, etnisitet, religion, nedsatt

funksjonsevne eller seksuell orientering.

Partipolitiske ungdomsorganisasjoner omfattes ikke av denne forskriften hva gjelder tildeling av nasjonal

grunnstøtte, da utmåling av nasjonal grunnstøtte til disse organisasjonene baseres på moderpartiets stemmetall ved

siste stortingsvalg. Partipolitiske ungdomsorganisasjoner kan motta internasjonal grunnstøtte etter reglene i denne

forskriften, jf. kapittel 5. Forskriften gjelder da fullt ut.

§ 3 skal lyde:

Denne forskriften inneholder bestemmelser om følgende former for tilskudd:

a) grunnstøtte til nasjonalt arbeid, jf. kapittel 3

b) grunnstøtte til internasjonalt arbeid, jf. kapittel 5

c) etablerings- og uttrappingstilskudd, jf. kapittel 4.

§ 4 tredje ledd oppheves.

§ 5 skal lyde:

I denne forskriften menes med

a) departementet: ansvarlig departement for tilskuddsordningene

b) organisasjon: frivillig, landsomfattende organisasjon som går inn under forskriften, når ikke annet fremgår av

sammenhengen


c) selvstendig organisasjon: en organisasjon med kontroll over egen økonomi og aktivitet, egne vedtekter og et

suverent landsmøte som har fullmakt til å fatte endelig vedtak i alle saker

d) sentralstyre: det organet som er valgt av landsmøtet og er organisasjonens øverste styre mellom landsmøter og

evt. representative landsstyremøter

e) grunnlagsår: kalenderåret som er grunnlag for opplysninger om antall medlemmer, lokallag, fylker etc. i søknad

om tilskudd

f) søknadsår: det kalenderår søknadsfristen utløper, dvs. året etter grunnlagsåret

g) tilskuddsår: det kalenderår søknaden gjelder og tilskudd utbetales i, dvs. året etter søknadsåret.

§ 6 skal lyde:

Med tellende medlem menes en person som pr. 31. desember i grunnlagsåret er under fylte 26 år, har individuelt

og frivillig meldt seg inn i en organisasjon, står i medlemsregisteret, og har bostedsadresse i Norge. Medlemmet skal

ha betalt årskontingent for grunnlagsåret.

§ 7 skal lyde:

Med medlem menes en person som pr. 31. desember i grunnlagsåret har meldt seg inn i en organisasjon. Et tellende

medlem skal regnes som medlem. Medlemmer under 15 år som ikke har betalt årskontingent kan unntas fra antallet

medlemmer etter denne forskriften.

§ 8 skal lyde:

Med årskontingent menes et beløp som blir betalt for inntil ett kalenderårs medlemskap i en organisasjon. Ved

innbetaling må det komme klart frem hvilket år og hvem årskontingenten gjelder for. Årskontingenten må være betalt

innen 31. desember i grunnlagsåret.

Kontingent kan ikke være betalt tidligere enn et halvår før grunnlagsåret, og skal betales for ett år av gangen. Ved

nyinnmelding i siste halvår, kan likevel kontingent for innmeldingsåret og første hele medlemsår betales samtidig.

Departementet kan fastsette en minstesats for medlemskontingent.

§ 9 skal lyde:

Med tellende lokallag menes lag som pr. 31. desember i grunnlagsåret er laveste nivå av selvstendig, demokratisk

enhet i organisasjonen. Lokallaget må ha vedtekter, minst fem tellende medlemmer, og eget styre valgt av og blant

medlemmene i lokallaget, og må ha hatt minst en medlemsrettet aktivitet. Valg av styre kan ikke avholdes sjeldnere

enn hvert annet år. Organisasjoner som har lokallag der bare tre medlemmer eller færre er gamle nok til å ha lik rett til

innflytelse i organisasjonen, jf. § 13 b), har dispensasjon fra kravet om eget styre valgt av og blant medlemmene.

Tellende lokallag skal ha en selvstendig økonomi, og det må være sendt årsrapport for grunnlagsåret til sentralleddet,

jf. § 10 og § 26. Fylkeslag som fungerer som lokallag regnes som tellende lokallag. Arbeidsgrupper, underavdelinger

o.l. som er tilknyttet et lokallag, regnes ikke som egne, tellende lokallag.

§ 10 skal lyde:

Med årsrapport menes et enkelt standardisert skjema innsendt til sentralleddet fra det enkelte lokallag. Rapporten

skal være for det enkelte grunnlagsår, datert og signert av lederen for lokallaget, eller av to av styrets medlemmer.

Rapporten skal inneholde opplysninger om lagets navn, kommune- og fylkestilhørighet, dato for valg av styre, styrets

funksjonsperiode og navn på styrets medlemmer pr. 31. desember i grunnlagsåret. Det må fremgå av årsrapporten hva

slags aktivitet som er gjennomført for medlemmene i grunnlagsåret (det er tilstrekkelig å nevne én aktivitet). Kravet

til signatur er ikke til hinder for at organisasjonen bruker elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en

betryggende metode for å bekrefte avsender og innholdet av rapportene.

§ 11 skal lyde:

Med kurs menes en organisert opplæring i samsvar med en plan. Planen skal redegjøre for kursets innhold,

læringsmål, målgruppe, bruk av læringsressurser, metode og varighet. Kursets innhold må være i tråd med forskriftens

formål. Årsmøter, styremøter og andre vedtektsfestede møter regnes ikke som kurs.

Kurs skal vedtas av sentralleddet i organisasjonen, som også skal være faglig og økonomisk ansvarlig for kurset.

Den tekniske siden av kurset kan likevel overlates til andre enn sentralleddet.

Det pedagogiske innholdet på kurset må ha en varighet på minst 8 klokketimer. Innenfor hver klokketime som

rapporteres kan det være maksimum 15 minutters pause. Det skal være program med pedagogisk innhold i minst 4

klokketimer, inkludert pauser, i gjennomsnitt pr. kursdag.

Kurs skal gå over minimum 2 kursdager og det gis uttelling for maksimum 7 kursdager. Kursdeltakerne må være

til stede minst 75 % av kurstiden for å kunne medregnes.

På hvert kurs må det være minst 5 deltakere, og ikke mer enn 200 deltakere. Det gis kun uttelling for deltakere som

i grunnlagsåret var tellende medlemmer av organisasjonen. Dersom organisasjonen deler opp kurs med flere enn 200

deltakere i mindre grupper, må hver gruppe tilfredsstille alle kravene i denne paragrafen. Deltakerne må ha

bostedsadresse i minst 3 fylker.

På hvert kurs skal det være minst en kursleder, som ikke regnes som kursdeltaker.

Kurs kan arrangeres i fellesskap med andre organisasjoner.


Dersom et kurs går over et årsskifte, skal alle deltakerdagene for dette kurset telle med i grunnlagsåret for kursets

sluttdato.

§ 12 skal lyde:

Nasjonal grunnstøtte består av basistilskudd, jf. § 13 og § 14, samt et variabelt tilskudd basert på grunnpoeng og

bonuspoeng, jf. § 16. Organisasjoner som oppfyller kriteriene i § 14 annet ledd vil få sitt tilskudd utmålt skjønnsmessig,

jf. § 16 sjette ledd.

§ 13 skal lyde:

For å kunne motta basistilskudd, må organisasjonen ha:

a) egne vedtekter som klargjør formål, selvstendighet, organisasjonsform og oppbygging for sentralledd og

lokalledd, eventuelt også regionalledd dersom organisasjonen har det. I sentralleddet må det finnes minst én

ansatt som har ansvaret for barne- og ungdomsarbeidet, om ikke Fordelingsutvalget finner det forsvarlig å

dispensere

b) en demokratisk oppbygging som sikrer alle tellende medlemmer som har fylt 15 år fullverdige demokratiske

rettigheter i organisasjonen, dvs. stemmerett, lik møterett, tale- og forslagsrett, og rett til å la seg velge som

representant

c) et landsmøte minst hvert fjerde år. Representanter med rett til å stemme på landsmøtet skal være valgt av og

blant medlemmene i organisasjonens lokale og/eller regionale ledd og eventuelle direktemedlemmer. Det valgte,

sittende sentralstyret og representanter valgt av og blant de ansatte kan også møte med stemmerett på landsmøtet

d) et sentralstyre valgt av landsmøtet, som har den daglige og/eller øverste ledelse av organisasjonen mellom

landsmøtene

e) eget styre for barne- og ungdomsarbeidet. Dette gjelder ikke for organisasjoner der tellende medlemmer utgjør

minst 50 % av det totale antallet medlemmer

f) sentralt medlemsregister (jf. § 25)

g) minst 700 tellende medlemmer (jf. § 6)

h) minst 5 tellende lokallag (jf. § 9)

i) tellende lokallag i minst 5 fylker

j) eget budsjett, årsregnskap og årsmelding. Organisasjoner som beskrevet i punkt e) må ha årsmelding for barne-

og ungdomsarbeidet, og

k) organisasjonsnummer.

Vilkårene i første ledd bokstav g) til og med i) må være oppfylt i grunnlagsåret. Øvrige vilkår etter første ledd må

være oppfylt på søknadstidspunktet.


Organisasjoner som av særlige grunner, fortrinnsvis sitt rekrutteringsgrunnlag, ikke oppfyller kravene til antall

medlemmer, antall tellende lokallag og/eller geografisk utbredelse i § 13 g) til i), må oppfylle kravene i § 13 a) til f),

samt § 13 j) og k). Organisasjonene må i tillegg ha

a) minst 100 tellende medlemmer, jf. § 6, og

b) minst to tellende lokallag i ulike fylker, jf. § 9.

§ 15 skal lyde:

Departementet fastsetter størrelsen på basistilskuddet for hvert tilskuddsår. Basistilskuddet bør ikke settes lavere

enn to ganger grunnbeløpet i Folketrygden (G).

§ 17 første og andre ledd skal lyde:

Organisasjoner som ikke har mottatt nasjonal grunnstøtte eller uttrappingstilskudd de siste fem år, jf. § 13, § 14 og

§ 19, kan søke om etableringstilskudd.

For å motta etableringstilskudd må en organisasjon ved 31. desember i grunnlagsåret ha:

a) egne vedtekter,

b) demokratisk oppbygging,

c) landsmøte og eget styre,

d) sentralt medlemsregister,

e) budsjett mv., jf. § 13,

f) minst 300 tellende medlemmer, jf. § 6,

g) minst to tellende lokallag i ulike fylker, jf. § 9 og

h) organisasjonsnummer.

§ 20 skal lyde:

Uttrappingstilskudd kan gis for inntil tre år innenfor en periode på maksimalt syv år, og utgjør halvparten av

organisasjonens tilskudd foregående tilskuddsår.

§ 25 skal lyde:

Som dokumentasjon av medlemstall kreves sentralt medlemsregister. Med sentralt medlemsregister menes en

elektronisk eller manuell oversikt over alle medlemmene i organisasjonen, der det skilles mellom tellende og andre


medlemmer. Det sentrale medlemsregisteret skal for hver enkelt inneholde følgende opplysninger pr. 31. desember i

grunnlagsåret: Navn, bostedsadresse, fødselsår og eventuell tilknytning til lokallag for hvert medlem.

Sentralleddet i organisasjonen skal også oppbevare dokumentasjon for alle tellende medlemmers innbetalte

årskontingent, både for sentral og lokal innkreving. Opplysninger om betalt medlemskontingent må kunne kobles til

medlemmer i medlemsregisteret.

Ved kontant betaling til sentralleddet må personen som betaler sin kontingent signere på at det er betalt kontingent

til organisasjonen for de(t) gjeldende grunnlagsår. Denne dokumentasjonen må også inneholde dato for betalingen,

hvilke år det betales for og størrelsen på kontingenten. Organisasjonen må også kunne dokumentere at kontingenten

er gitt til sentralleddet.

Ved lokal innkreving skal det enkelte lokalledd føre liste over tellende medlemmer. Listen skal sendes til

sentralleddet sammen med årsrapporten, jf. § 10, uansett hvilken innbetalingsform som benyttes. Av listen må det

fremgå navn, adresse, fødselsår og om medlemmet har betalt kontingent for grunnlagsåret. Medlemslisten skal signeres

av leder av lokallaget eller av to av styrets medlemmer.

Kravet til signatur er ikke til hinder for at organisasjonen bruker elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet

en betryggende metode for å autentisere avsender og innholdet av dokumentasjonen.

Uavhengig av betalingsmåte må opplysninger i tråd med § 6 og § 8 fremgå av dokumentasjonen.


Som dokumentasjon av tellende lokallag kreves:

a) årsrapport for det enkelte grunnlagsår, jf. § 10,

b) adresser til styrets medlemmer. Adressene til styrets medlemmer må finnes i medlemsregisteret og kunne

fremvises eller fremskaffes ved kontroll, og

c) lokallagets vedtekter dersom disse skal oppbevares sentralt, jf. § 9.

§ 28 skal lyde:

Som dokumentasjon av sentralstyrets sammensetning kreves oversikt over navn, kjønn, fødselsår og

innvelgingstidspunkt for personer som var medlem av sentralstyret per 31. desember i grunnlagsåret, samt underskrevet

protokoll fra møtet hvor styret ble valgt.

§ 29 første ledd bokstav a skal lyde:

a) program eller lignende

§ 30 skal lyde:

Søknader om tilskudd etter denne forskriften sendes til Fordelingsutvalget på fastsatte skjemaer.

For hvert år som en organisasjon søker nasjonal eller internasjonal grunnstøtte skal den vedlegge:

a) Organisasjonens sist vedtatte årsmelding og spesifisert årsregnskap for grunnlagsåret med revisjonsberetning fra

statsautorisert eller registrert revisor, jf. § 31 tredje ledd. Fordelingsutvalget kan gi retningslinjer om hvordan

årsregnskapet skal være spesifisert. Tilskudd som er gitt etter forskriften og utbetalt i grunnlagsåret skal være

spesifisert i årsregnskapet eller note til dette.

b) I tilfelle vedtektsendringer skal nye vedtekter oversendes, og endringene markeres tydelig. Dersom de er av

betydning i forhold til tilskuddsordningene, skal organisasjonen gi en særskilt skriftlig redegjørelse om dette.

c) Relevant revisorerklæring fra statsautorisert eller registrert revisor relatert til søknad om tilskudd, jf. § 31.

Søknaden skal være datert og signert av den daglige leder i sentralleddet på søknadstidspunktet, eventuelt en annen

som styret har gitt fullmakt til å signere på vegne av organisasjonen. Fullmakten må legges ved søknaden.

Søknadsfrist fastsettes årlig av departementet. Hvis fristen faller på lørdag, søndag eller annen helligdag, forskyves

den til nærmeste påfølgende hverdag. Søknader med alle vedlegg må være innlevert senest fristdagen. Søknader som

innleveres etter fristen, kan avvises.

Dersom søknader eller vedlegg ikke er fullstendige, kan Fordelingsutvalget sette en rimelig frist for retting.

Pålegget gis skriftlig sammen med en orientering om at dersom tilfredsstillende retting ikke skjer innen fristen, kan

vedkommende søknad helt eller delvis avvises, eller avgjøres på det foreliggende ufullstendige grunnlaget.

§ 31 skal lyde:

Organisasjoner som mottar nasjonal eller internasjonal grunnstøtte, etableringsstøtte eller uttrappingstilskudd skal

ha statsautorisert eller registrert revisor. Til revisor kan ikke velges:

a) noen som har, eller innenfor de tre siste år før grunnlagsåret har hatt, tillitsverv i organisasjonen,

b) noen som er gift med, bor sammen med i ekteskapslignende forhold, eller som i rett opp- eller nedstigende linje

eller i sidelinje så nær som søsken er beslektet eller besvogret med noen som er medlem av sentralstyret, eller

ansatt i sentralleddet. Ingen kan velges til revisor dersom det foreligger andre særlige grunner som er egnet til å

svekke tilliten til uavhengigheten som revisor.

Revisor skal utføre alt sitt arbeid for organisasjonen i samsvar med god revisjonsskikk.

Revisor skal revidere organisasjonens årsregnskap for grunnlagsåret og avgi revisjonsberetning. Revisor skal påse

at tilskudd som er gitt etter forskriften og utbetalt i grunnlagsåret, er spesifisert i årsregnskapet eller note til dette.


Søknad om nasjonal eller internasjonal grunnstøtte, etablerings- eller uttrappingstilskudd skal vedlegges

særattestasjon fra revisor. Revisors særattestasjon skal føres på eget skjema, utarbeidet av Fordelingsutvalget. Kravet

til særattestasjon for internasjonal grunnstøtte gjelder ikke for partipolitiske ungdomsorganisasjoner som har poeng

under en grense fastsatt av Fordelingsutvalget, jf. § 23.

Hvis det foreligger feil eller mangler i det materiale revisor skal bekrefte, må han vurdere om disse er så vesentlige

at han ikke kan gi sin bekreftelse. Hvis han ikke kan gi bekreftelse, må han redegjøre for grunnen til dette.

Departementet kan fastsette nærmere regler om revisjonsattestasjoner for organisasjonene.

§ 35 første ledd bokstav a og m skal lyde:

a) mottakers navn, adresse, organisasjonsnummer og bank- eller postgirokontonummer,

m) henvisning til den gjeldende forskriften, herunder bestemmelsene om reaksjonsformer dersom mottaker ikke

opptrer i samsvar med forskriften.

§ 36 skal lyde:

Enkeltvedtak truffet av Fordelingsutvalget kan påklages til departementet.

§ 37 skal lyde:

Fordelingsutvalget skal sørge for nødvendig kontroll med organisasjoner som mottar tilskudd. Fordelingsutvalgets

kontroll skal avpasses etter den internkontroll organisasjonen har, og den kontroll som organisasjonens revisor foretar.

I forbindelse med behandling av søknad om grunnstøtte skal kontrollen rettes mot materialet som inngis ved

søknad, herunder revisorattestasjoner.

Hvert tilskuddsår skal et utvalg organisasjoner som har mottatt tilskudd trekkes ut for særskilt kontroll. For øvrig

foretar Fordelingsutvalget slik kontroll som anses nødvendig.

Dersom kontroll er igangsatt og særlige grunner tilsier det, kan organisasjonens plikt til å oppbevare dokumentasjon

forlenges ut over fristen på fem år og tre år etter § 24 og § 26, ved skriftlig pålegg fra Fordelingsutvalget.

Sentrale medlemsregistre kan ikke kreves utlevert, men tilskuddsmyndighetene, deres representanter og

Riksrevisjonen skal, når det kreves, få innsyn.

Fordelingsutvalget utøver kontrollen selv eller ved representant, f.eks. revisor.

Omkostningene hos tilskuddsmyndighetene ved kontroll etter denne paragrafen dekkes av staten.

Ved kontroll plikter organisasjonene å samarbeide med tilskuddsmyndighetene og deres representanter, herunder

innhente og systematisere alt materiale som er relevant for vedkommende sak eller saker om tilskudd. Departementet

og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene, jf. bevilgningsreglementet § 10

annet ledd og riksrevisjonsloven § 12 tredje ledd.

Utlånt materiale skal returneres eller makuleres etter kontroll, eventuelt med pålegg om utvidet oppbevaringsplikt

for organisasjonen dersom kontrollen tilsier det.

Dersom en organisasjon som har mottatt tilskudd et år ikke mottar tilskudd påfølgende år, skal organisasjonen

sende inn spesifisert årsregnskap med revisjonsberetning for de tilskuddsårene dette ikke er gjort for, jf. § 30 andre

ledd bokstav a). Fordelingsutvalget skal sette en rimelig frist for når regnskapene skal sendes inn.

§ 38 skal lyde:

Dersom en organisasjon eller noen på dens vegne, gir ufullstendige eller ukorrekte opplysninger i forbindelse med

søknad om tilskudd, og dette medfører at tilskudd utbetales uberettiget eller med for stort beløp, kan tilskuddet helt

eller delvis kreves tilbake eller bli redusert påfølgende år. Også den del som i utgangspunktet var berettiget tilskudd

kan kreves tilbake. Rente kan fastsettes etter forsinkelsesrenteloven (lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved

forsinket betaling m.m.).

Hvis tilskuddet ennå ikke er utbetalt, kan det holdes helt eller delvis tilbake og bortfalle.

Dersom det utbetales for høyt tilskudd pga. feil beregninger fra tilskuddsmyndighetenes side, kan den uberettigede

del kreves tilbakebetalt.

Dersom tilskuddet ikke brukes etter forutsetningene, jf. § 34, kan tilskuddet helt eller delvis kreves tilbake, eller

bli redusert påfølgende år.

Erstatningskrav mot enkeltpersoner i organisasjonen kan reises i tillegg til eller i stedet for krav mot organisasjonen

når vedkommende enkeltpersoner har opptrådt erstatningsbetingende.

En organisasjon som viser klanderverdig opptreden i forhold til tilskuddsordningen, kan helt eller delvis utelukkes

fra tilskuddsordningen for opp til fem år etter en nærmere vurdering. Ved denne vurderingen skal det legges vekt på

om organisasjonen gjentatte ganger har tilegnet seg eller forsøkt å tilegne seg uberettiget tilskudd, størrelsen på de

uberettigede beløp og skyldgraden for øvrig.

Vedtak om tilbakebetaling, om bortfall og om utelukkelse treffes av Fordelingsutvalget. Fordelingsutvalgets vedtak

kan påklages, jf. § 36.

§ 40 fjerde ledd skal lyde:

Fordelingsutvalget skal bl.a:

a) gi forslag til departementet før dette fastsetter summene for tilskuddsordningene og basisbeløpet

b) sørge for kunngjøring og informasjon om tilskuddsordningene

c) foreta tildeling av tilskudd etter denne forskriften


d) treffe øvrige avgjørelser som er tillagt Fordelingsutvalget etter forskriften

e) forberede klagesaker, treffe endringsvedtak eller oversende sakene til klageinstansen (departementet)

f) bistå departementet med evaluering av tilskuddsordningene og

g) gi departementet råd i øvrige spørsmål om tilskuddsordningene.

§ 42 skal lyde:

For tilskuddsårene 2015, 2016 og 2017 skal ingen organisasjon som følge av endringene i § 15 motta nasjonal

grunnstøtte som avviker mer enn –10 % i forhold til foregående tilskuddsår.

Endringene i § 7, § 9, § 10, § 11 og § 25 skal gjelde fra og med grunnlagsåret 2015.

Endringene i § 28 skal gjøres gjeldende overfor den enkelte organisasjon første grunnlagsår etter organisasjonens

første ordinære landsmøte etter ikrafttredelsen av denne forskriften.

II


5. des. Nr. 1541 2014

Forskrift om endring i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,

næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 5. desember 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.

(matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 16 og § 17.

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 1295/2014). Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.

I

I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,

næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer:

EØS-henvisningsfeltet skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 11, kap. II nr. 31j, nr. 31o (forordning (EF) nr. 152/2009 som endret ved

forordning (EU) nr. 278/2012, forordning (EU) nr. 51/2013 og forordning (EU) nr. 691/2013), nr. 47, vedlegg II kap.

XII nr. 54zzzi (forordning (EF) nr. 882/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 776/2006, forordning (EF) nr.

180/2008, forordning (EF) nr. 301/2008, forordning (EF) nr. 737/2008, forordning (EF) nr. 1029/2008, forordning

(EU) nr. 208/2011, forordning (EU) nr. 880/2011, forordning (EU) nr. 563/2012 og forordning (EU) nr. 72/2013), nr.

54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010,

forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr.

799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kap. I del 1.2 nr. 150 (forordning

(EU) nr. 702/2013), vedlegg I kap. I del 3.2 nr. 41 og nr. 47 (forordning (EU) nr. 415/2013), vedlegg I kap. I del 7.1

nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012,

forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr.

618/2013, forordning (EU) nr. 925/2013, forordning (EU) nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014, forordning

(EU) nr. 718/2014, forordning (EU) nr. 1021/2014 og forordning (EU) nr. 1295/2014).

§ 3 skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som

endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning

(EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og

forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc

(forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr .

91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning (EU) nr. 925/2013, forordning (EU)

nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014, forordning (EU) nr. 718/2014 og forordning (EU) nr. 1295/2014) om

gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 med hensyn til strengere offentlig kontroll

ved import av visse fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse, og om endring av vedtak 2006/504/EF

gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

II



Forordninger

I

I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,

næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen

av forordning (EF) nr. 669/2009:

Innledningsteksten skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo

(forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning

(EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011,

forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og

vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012 og forordning (EU) nr.

1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning

(EU) nr. 925/2013, forordning (EU) nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014, forordning (EU) nr. 718/2014,

forordning (EU) nr. 1021/2014 og forordning (EU) nr. 1295/2014) med de endringer og tillegg som følger av EØS-

tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I og II til EØS-avtalen.

Forordning (EF) nr. 669/2009 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 1295/2014.

I konsolideringsoversikten tilføyes følgende:

► M20 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 1295/2014 av 4. desember 2014

Vedlegg I skal lyde:

VEDLEGG I

Fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse som skal underkastes en strengere kontroll på

det utpekte innførselssted

► M20

Fôrvarer og

næringsmidler

(tiltenkt bruk)

KN-kode1 Norske

varenummer

Opprinnelses-

stat

Risiko Hyppighet av

fysiske

kontroller og

identitets-

kontroller (%)

Tørkede druer

(vindruer)

0806 20 08.06.2000 Afghanistan Okratoksin A 50

(Næringsmidler)

Jordnøtter

(peanøtter), med skall

1202 41 00 12.02.4110;

12.02.4190

Brasil Aflatoksiner 10

Jordnøtter

(peanøtter), uten skall

1202 42 00 12.02.4210;

12.02.4290

Peanøttsmør 2008 11 10 20.08.1110

Jordnøtter

(peanøtter),

tilberedt/konservert

på annen måte

2008 11 91;

2008 11 96;

2008 11 98

20.08.1180;

20.08.1191

(Fôrvarer og

næringsmidler)

Langbønner (Vigna

unguiculata spp.

sesquipedalis)

ex 0708 20 00;

ex 0710 22 00

ex 07.08.2009;

ex 07.10.2209

Kambodsja Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder2

50

Auberginer 0709 30 00;

ex 0710 80 95

07.09.3000;

ex 07.10.8099

(Næringsmidler –

friske, kjølte eller

frosne grønnsaker)


Fôrvarer og

næringsmidler

(tiltenkt bruk)

KN-kode1 Norske

varenummer

Opprinnelses-

stat

Risiko Hyppighet av

fysiske

kontroller og

identitets-

kontroller (%)

Kinesisk selleri

(Apium graveolens)

ex 0709 40 00 ex 07.09.4010;

ex 07.09.4021;

ex 07.09.4022;

ex 07.09.4023

Kambodsja Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder3

50

(Næringsmidler –

friske eller kjølte

urter)

Brassica oleracea

(annet spiselig kål,

kinesisk brokkoli)4

ex 0704 90 90 ex 07.04.9099 Kina Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder5

50

(Næringsmidler –

friske eller kjølte)

Te, også tilsatt

smaksstoffer

0902 09.02 Kina Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder6

10

(Næringsmidler)


ex 0710 80 95

07.09.3000;

ex 07.10.8099

Den

dominikanske

republikk

Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder7

10

Bitter melon

(Momordica

charantia)

ex 0709 99 90;

ex 0710 80 95

ex 07.09.9990;

ex 07.10.8099

(Næringsmidler –


frosne grønnsaker)

Langbønner (Vigna

unguiculata spp.

sesquipedalis)

ex 0708 20 00;

ex 0710 22 00

ex 07.08.2009;

ex 07.10.2209

Den

dominikanske

republikk

Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

20


Fôrvarer og

næringsmidler

(tiltenkt bruk)

KN-kode1 Norske

varenummer

Opprinnelses-

stat

Risiko Hyppighet av

fysiske

kontroller og

identitets-

kontroller (%)

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder7

Pepperfrukter (søte

og annet) (Capsicum

spp.)

0709 60 10;

ex 0709 60 99;

0710 80 51;

ex 0710 80 59

07.09.6010;

07.09.6020;

ex 07.09.6090;

07.10.8095;

ex 07.10.8099

(Næringsmidler –


frosne grønnsaker)

Jordbær (friske) 0810 10 00 08.10.1011;

08.10.1023;

08.10.1024;

08.10.1025;

08.10.1030;

08.10.1040

Egypt Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder8

10

(Næringsmidler)


og annet) (Capsicum

spp.)

0709 60 10;

ex 0709 60 99;

0710 80 51;

ex 0710 80 59

07.09.6010;

07.09.6020;

ex 07.09.6090;

07.10.8095;

ex 07.10.8099

Egypt Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder9

10

(Næringsmidler –


frosne)

Betelblader

(paanblader) (Piper

betle L.)

ex 1404 90 00 ex 14.04.9000 India Salmonella((10) 50

(Næringsmidler)

Sesamfrø 1207 40 90 12.07.4090 India Salmonella10 20

(Næringsmidler –


Pepperfrukter (søte),

hele (Capsicum

annuum)

0904 21 10 ex 09.04.2100 India Aflatoksiner 20


og annet), knust eller

malt (Capsicum

annuum)

ex 0904 22 00 ex 09.04.2200

Pepperfrukter (annet

enn søte), hele

Capsicum annuum)

0904 21 90 ex 09.04.2100

Muskat (Myristica

fragrans)

0908 11 00;

0908 12 00

09.08.1100;

09.08.1200


Fôrvarer og

næringsmidler

(tiltenkt bruk)

KN-kode1 Norske

varenummer

Opprinnelses-

stat

Risiko Hyppighet av

fysiske

kontroller og

identitets-

kontroller (%)

(Næringsmidler –

tørkede krydder)

Enzymer; tilberedte

enzymer

ex 35 07 ex 35.07 India Kloramfenikol 50

(Fôrvarer og

næringsmidler)

Muskat (Myristica

fragrans)

0908 11 00;

0908 12 00

09.08.1100;

09.08.1200

Indonesia Aflatoksiner 20

(Næringsmidler –

tørkede krydder)

Erter m/belg

(uskallede)

ex 0708 10 00 ex 07.08.1000 Kenya Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder11

10

Bønner m/belg

(uskallede)

ex 0708 20 00 ex 07.08.2001;

ex 07.08.2009

(Næringsmidler –


Mynte ex 1211 90 86 ex 12.11.9000 Marokko Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder12

10

(Næringsmidler –


urter)

Tørkede bønner 0713 39 00 07.13.3900 Nigeria Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder13

50

(Næringsmidler)

Druer 0806 10 10 08.06.1011;

08.06.1019;

08.06.1091;

08.06.1099

Peru Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

10


Fôrvarer og

næringsmidler

(tiltenkt bruk)

KN-kode1 Norske

varenummer

Opprinnelses-

stat

Risiko Hyppighet av

fysiske

kontroller og

identitets-

kontroller (%)

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder14

(Næringsmidler)

Vannmelon (Egusi,

Citrullus lanatus) frø

og produkter framstilt

av dette

ex 1207 70 00;

ex 1106 30 90;

ex 2008 99 99

ex 12.07.7090;

ex 11.06.3090;

ex 20.08.9909

Sierra Leone Aflatoksiner 50

(Næringsmidler)

Jordnøtter

(peanøtter), med skall

1202 41 00 12.02.4110;

12.02.4190

Sudan Aflatoksiner 50

Jordnøtter

(peanøtter), uten skall

1202 42 00 12.02.4210;

12.02.4290

Peanøttsmør 2008 11 10 20.08.1110

Jordnøtter

(peanøtter),

tilberedt/konservert

på annen måte

2008 11 91;

2008 11 96;

2008 11 98

20.08.1180;

20.08.1191

(Fôrvarer og

næringsmidler)


enn søte) (Capsicum

spp.)

ex 0709 60 99 ex 07.09.6090 Thailand Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder15

10

(Næringsmidler –


Betelblader

(paanblader) (Piper

betle L.)

ex 1404 90 00 ex 14.04.9000 Thailand Salmonella10 50

(Næringsmidler)

Langbønner (Vigna

unguiculata spp.

sesquipedalis)

ex 0708 20 00;

ex 0710 22 00

ex 07.08.2009;

ex 07.10.2209

Thailand Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder16

20


ex 0710 80 95

07.09.3000;

ex 07.10.8099

(Næringsmidler –


frosne grønnsaker)

Tørkede aprikoser 0813 10 00 08.13.1000 Tyrkia Sulfitter17 10

(Næringsmidler)

Pepperfrukter (søte)

(Capsicum annuum)

0709 60 10;

0710 80 51

07.09.6010;

07.09.6020;

07.10.8095

Tyrkia Rester av

plantevern-

midler,

10


Fôrvarer og

næringsmidler

(tiltenkt bruk)

KN-kode1 Norske

varenummer

Opprinnelses-

stat

Risiko Hyppighet av

fysiske

kontroller og

identitets-

kontroller (%)

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder18

(Næringsmidler –


frosne grønnsaker)

Vinblader 2008 99 99 ex 20.08.9909 Tyrkia Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder19

20

(Næringsmidler)

Tørkede druer

(vindruer)

0806 20 08.06.2000 Usbekistan Okratoksin A 50

(Næringsmidler)

Korianderblader ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Vietnam Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder20

20

Basilikum (Holy

basil, Sweet basil)

ex 1211 90 86 ex 12.11.9000

Mynte ex 1211 90 86 ex 12.11.9000

Persille ex 0709 99 90 07.09.9920;

ex 07.09.9990

(Næringsmidler –


urter)

Pitahaya (dragefrukt) ex 0810 90 20 ex 08.10.9090 Vietnam Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder20

20


Fôrvarer og

næringsmidler

(tiltenkt bruk)

KN-kode1 Norske

varenummer

Opprinnelses-

stat

Risiko Hyppighet av

fysiske

kontroller og

identitets-

kontroller (%)

Okra ex 0709 99 90 ex 07.09.9990


enn søte) (Capsicum

spp.)

ex 0709 60 99 ex 07.09.6090

(Næringsmidler –


1 Når bare visse produkter i en underposisjon skal undersøkes, og det ikke finnes noen særskilt varenummer i tolltariffen, står det «ex» foran

underposisjonen. 2 Særlig rester av: karbofuran (summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), klorbufam, dimetoat (summen av

dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat).

3 Særlig rester av: karbofuran (summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), heksakonazol, fentoat, triadimefon og triadimenol (summen av triadimefon og triadimenol).

4 Arter av Brassica oleracea L. convar. Botrytis (L) Alef var.Italica Plenck, cultivar alboglabra. Også kjent som «Kai Lan», «Gai Lan»,

«Gailan», «Kailan», «Chinese bare Jielan». 5 Særlig rester av: klorfenapyr, fipronil (summen av fipronil + sulfon metabolitt (MB46136) uttrykt som fipronil), karbendazim og benomyl

(summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), acetamiprid, dimetomorf, propikonazol.

6 Særlig rester av: buprofezin, imidakloprid, fenvalerat og esfenvalerat (summen av RS & SR isomerer), profenofos, trifluralin, triazofos, triadimefon og triadimenol (summen av triadimefon og triadimenol), cypermetrin (cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen

av isomerer)). 7 Særlig rester av: amitraz (amitraz inkludert metabolitter inneholdende 2,4-dimetylanilin-gruppen uttrykt som amitraz), acefat, aldikarb

(summen av aldikarb, dets sulfoksid og dets sulfon, uttrykt som aldikarb), karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim

uttrykt som karbendazim), klorfenapyr, klorpyrifos, ditiokarbamater (ditiokarbamater uttrykt som CS2, inkludert maneb, mankozeb, metiram, propineb, tiram, ziram), diafentiuron, diazinon, diklorvos, dikofol (summen av p, p' og o,p' isomerer), dimetoat (summen av

dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), endosulfan (summen av alfa og beta isomerer og endosulfan-sulfat uttrykt som endosulfan),

fenamidon, imidakloprid, malation (summen av malation og malokson uttrykt som malation), metamidofos, metiokarb (summen av metiokarb og metiokarb sulfoksid og sulfon, uttrykt som metiokarb), metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som

metomyl), monokrotofos, oksamyl, profenofos, propikonazol, tiabendazol, tiakloprid.

8 Særlig rester av: karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), cyflutrin (cyflutrin inkludert andre isomerblandinger (summen av isomerer)), cyprodinil, diazinon, dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat),

etion, fenitrotion, fenpropatrin, fludioksonil, heksaflumuron, lambda-cyhalotrin, metiokarb (summen av metiokarb og metiokarb sulfoksid

og sulfon, uttrykt som metiokarb), metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), oksamyl, fentoat, tiofanatmetyl.

9 Særlig rester av: karbofuran (summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), klorpyrifos, cypermetrin

(cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen av isomerer)), cyprokonazol, dikofol (summen av p, p' og o,p' isomerer), difenokonazol, dinotefuran, etion, flusilazol, folpet, prokloraz (summen av prokloraz og dens metabolitter inneholdende 2,4,6-triklorofenol-

gruppen, uttrykt som prokloraz), profenofos, propikonazol, tiofanatmetyl, triforin.

10 Referansemetode EN/ISO 6579 eller annen sertifisert metode som er vurdert mot denne i henhold til artikkel 5 i forordning (EF) nr. 2073/2005 (OJ L 338, 22.12.2005, s. 1).

11 Særlig rester av: dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), klorpyrifos, acefat, metamidofos, metomyl og tiodikarb

(summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), diafentiuron, indoksakarb (summen av S & R isomerer). 12 Særlig rester av: klorpyrifos, cypermetrin (cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen av isomerer)), dimetoat (summen av

dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), endosulfan (summen av alfa og beta isomerer og endosulfan-sulfat uttrykt som endosulfan),

heksakonazol, paration-metyl (summen av paration-metyl og paraokson-metyl uttrykt som paration-metyl), metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), flutriafol, karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som

karbendazim), flubendiamid, myklobutanil, malation (summen av malation og malokson uttrykt som malation).

13 Særlig rester av: diklorvos. 14 Særlig rester av: dinikonazol, etefon og metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl).

15 Særlig rester av: karbofuran (summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), metomyl og tiodikarb (summen av

metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), triazofos, malation (summen av malation og malokson uttrykt som malation), profenofos, protiofos, etion, karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim

uttrykt som karbendazim), triforin, procymidon, formetanat (summen av formetanat og dets salter uttrykt som formetanat(hydroklorid)).

16 Særlig rester av: acefat, karbaryl, karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), karbofuran (summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), klorpyrifos, klorpyrifos-metyl, dimetoat (summen av dimetoat

og ometoat uttrykt som dimetoat), etion, malation (summen av malation og malokson uttrykt som malation), metalaksyl og metalaksyl-M

(metalaksyl inkludert andre isomerblandinger inkludert metalaksyl-M (summen av isomerer)), metamidofos, metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), monokrotofos, profenofos, protiofos, kvinalfos, triadimefon og triadimenol (summen av

triadimefon og triadimenol), triazofos, dikrotofos, EPN, triforin.

17 Referansemetoder EN 1988-1:1998, EN 1988-2:1998 eller ISO 5522:1981. 18 Særlig rester av: metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), oksamyl, karbendazim og benomyl

(summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), klofentezin, diafentiuron, dimetoat (summen av dimetoat og ometoat

uttrykt som dimetoat), formetanat (summen av formetanat og dets salter uttrykt som formetanat(hydroklorid)), malation (summen av malation og malokson uttrykt som malation), procymidon, tetradifon, tiofanatmetyl.

19 Særlig rester av: azoksystrobin, boskalid, klorpyrifos, ditiokarbamater (ditiokarbamater uttrykt som CS2, inkludert maneb, mankozeb,

metiram, propineb, tiram, ziram), endosulfan (summen av alfa og beta isomerer og endosulfan-sulfat uttrykt som endosulfan), kresoksimmetyl, lambda-cyhalotrin, metalaksyl og metalaksyl-M (metalaksyl inkludert andre isomerblandinger inkludert metalaksyl-M

(summen av isomerer)), metoksyfenozid, metrafenon, myklobutanil, penkonazol, pyraclostrobin, pyrimetanil, triadimefon og triadimenol

(summen av triadimefon og triadimenol), trifloksystrobin. 20 Særlig rester av: karbofuran (summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), karbendazim og benomyl (summen

av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), klorpyrifos, profenofos, permetrin (summen av isomerer), heksakonazol,


difenokonazol, propikonazol, fipronil (summen av fipronil + sulfon metabolitt (MB46136) uttrykt som fipronil), propargit, flusilazol, fentoat, cypermetrin (cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen av isomerer)), metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og

tiodikarb uttrykt som metomyl), kvinalfos, pencykuron, metidation, dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat),

fenbukonazol.

◄M20

5. des. Nr. 1542 2014

Forskrift om endring i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av muslinger fra Peru Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 5. desember 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.

(matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 16.

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (beslutning 2014/874/EU). Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.

I

I forskrift 19. mai 2011 nr. 508 om særskilte beskyttelsestiltak ved import av muslinger fra Peru gjøres følgende

endring:

EØS-henvisningsfeltet skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (vedtak 2008/866/EF som endret ved

vedtak 2009/297/EF, vedtak 2009/862/EF, beslutning 2010/641/EU, beslutning 2011/723/EU, beslutning

2012/729/EU, beslutning 2013/636/EU og beslutning 2014/874/EU).

II

Denne forskriften trer i kraft straks

5. des. Nr. 1543 2014

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr

(kjøretøyforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 5. desember 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13, § 14, § 15 og § 16, jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.

I

I forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr

(kjøretøyforskriften) gjøres følgende endring:

§ 1–14 nr. 3, Gebyrets størrelse m.m., lyder:

3.1 Gebyret for enkeltgodkjenninger skal være:

a) Kjøretøy med tillatt totalvekt til og med 3 500 kg kr. 530,–

b) Kjøretøy med tillatt totalvekt fra 3 501 kg til og med 7 500 kg kr. 950,–

c) Kjøretøy med tillatt totalvekt over 7 500 kg kr. 1 360,–

d) Kjøretøy under a), etterkontroll kr. 340,–

e) Kjøretøy under b), etterkontroll kr. 640,–

f) Kjøretøy under c), etterkontroll kr. 1 020,–

3.2 Gebyret for typegodkjenninger skal være:

a) Kjøretøy med tillatt totalvekt til og med 3 500 kg kr. 1 570,–

b) Kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg kr. 2 360,–

c) Kjøretøy under a), etterkontroll kr. 800,–

d) Kjøretøy under b), etterkontroll kr. 1 180,–

II


5. des. Nr. 1544 2014

Forskrift om endring i forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 5. desember 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 12. mars 2009 nr. 297. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.


I

I forskrift 13. mai 2009 nr. 591 om periodisk kontroll av kjøretøy gjøres følgende endring:

§ 27 skal lyde:

For kontroll av kjøretøy utført etter § 26 gjelder for tiden følgende gebyrsatser, inkludert mva.:

a) Biler med tillatt totalvekt 3 500 kg eller mindre: kr 500,–

b) Biler med tillatt totalvekt 7 500 kg eller mindre: kr 850,–

c) Biler med tillatt totalvekt over 7 500 kg: kr 1250,–

d) Tilhengere med tillatt totalvekt over 3 500 kg: kr 850,–.

II


5. des. Nr. 1545 2014

Forskrift om endring i forskrift om førerkort m.m. Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 5. desember 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 24, jf. delegeringsvedtak 17. mars 1967 nr. 3462 og delegeringsvedtak 29. september 2003 nr. 1196. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.

I

I forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. gjøres følgende endring:

§ 14–2 sjette ledd skal lyde:

Gebyrsatsene er som følger:

1. Teoretisk prøve kr 560

2. Praktisk prøve, klasse B, C, CE, C1, C1E, D, DE, D1, D1E kr 980

3. Praktisk prøve, klasse A, A2, A1, S kr 1000

4. Praktisk prøve, klasse T, BE kr 840

5. Praktisk prøve, utrykningskompetanse kr 980

6. Produksjon av førerkort/kompetansebevis kr 260

7. Fotografering kr 70

II


5. des. Nr. 1546 2014

Forskrift om krav til slepebåt for flyttbare innretninger som er underveis i territorialfarvannet Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 5. desember 2014 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og

farvannsloven) § 13. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.

§ 1. (virkeområde)

Forskriften gjelder for flyttbare innretninger i territorialfarvannet.

Med flyttbare innretninger menes innretninger som definert i forskrift 26. juni 2007 nr. 706 om

skipssikkerhetslovens virkeområde for flyttbare innretninger § 1 første ledd.

Forskriften gjelder ikke for flyttbare innretninger med DP utstyrsklasse 3 sertifisert av klasseinstitusjon i henhold

til IMO MSC /Circ. 645 «Guidelines for dynamic positioning» av 6. juni 1994 eller tilsvarende standard.

§ 2. (krav om slepebåt m.m.)

Flyttbare innretninger som er underveis skal ha minst en slepebåt tilkoblet.

Flyttbare innretninger uten egen fremdriftskraft skal i tillegg være fulgt av minst en slepebåt.

Flyttbare innretninger skal benytte så mange slepebåter at slepekraften, sammen med innretningens egen

framdriftskraft, er tilstrekkelig til å kunne manøvrere og holde den flyttbare innretningen i ro under de maksimale sjø-

, vind- og værforhold som kan være i området i det aktuelle tidsrommet.

§ 3. (dispensasjon)

Kystverkets hovedkontor kan i særlige tilfeller, etter skriftlig søknad fra rederiet, gjøre unntak fra forskriftens krav

dersom ett av følgende krav er oppfylt:

a) det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket anses sikkerhetsmessig forsvarlig

b) det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften.

§ 4. (ikrafttredelse)



8. des. Nr. 1547 2014

Forskrift om endring i forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 8. desember 2014 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig

drikk m.v. (alkoholloven) § 1–7c, § 1–9 og § 7–1. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.

I

I forskrift 8. juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. gjøres følgende endringer:

§ 5–1 skal lyde:

§ 5–1. Styrer, stedfortreder og kontrollør må ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i

medhold av den. Dette kravet er oppfylt ved bestått kunnskapsprøve etter bestemmelsene i dette kapitlet.


Kommunen er ansvarlig for å avholde kunnskapsprøver for styrere og stedfortredere i virksomheter som har eller

søker om kommunal salgs- eller skjenkebevilling, og for sine kontrollører.


Prøven skjer i form av elektronisk flervalgsprøve som er forskjellig for henholdsvis salgsbevilling, skjenkebevilling

og for kontrollører. Det avsettes 60 minutter til besvarelse av prøven.

§ 5–4 nytt siste ledd skal lyde:

Bestått prøve for kontrollører skal dokumentere at kandidaten har tilstrekkelige kunnskaper om de bestemmelsene

som er nevnt i annet og tredje ledd, til å kunne utføre forsvarlig salgs- og skjenkekontroll.

§ 5–6 skal lyde:

§ 5–6. For avleggelse av prøve, herunder forsøk på avleggelse, betales et forskuddsgebyr på kr 400.

§ 6–2 skal lyde:

§ 6–2. Gebyret skal betales etter følgende satser:

Salg:

– 0,19 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1

Skjenking:



– 3,55 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 3.

Bevillingsgebyret utgjør pr. år minimum kr 1480 for salg og kr 4400 for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan

likevel i særlige tilfeller bestemme at gebyret skal settes lavere. For ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten

kreve et gebyr på inntil kr 310 pr. gang.

§ 9–3 skal lyde:

§ 9–3. Kommunen er ansvarlig for at de som skal foreta kontroll ved salgs- og skjenkestedene (kontrollørene) får

nødvendig opplæring i alkohollovgivningen, kontrollmetoder og rapportskriving for å kunne ivareta sine oppgaver.

Kontrollørene skal ha bestått kunnskapsprøve etter kapittel 5 i denne forskriften.

§ 9–5 skal lyde:

§ 9–5. Kontroll av skjenkesteder skal gjennomføres med minst to kontrollører.

Kontrollen av salgs- og skjenkesteder kan foregå åpent eller anonymt.

Etter utført kontroll skal kontrollørene alltid presentere seg for stedets ansvarshavende og muntlig redegjøre for sitt

inntrykk av stedet.

II

Endringene i § 5–4 første ledd annet punktum, § 5–6 og § 6–2 trer i kraft 1. januar 2015.

Endringene i § 5–1, § 5–2 første ledd, § 5–4 første ledd første punktum, § 5–4 nytt siste ledd, § 9–3 og § 9–5 trer i

kraft 1. januar 2016.


8. des. Nr. 1548 2014

Forskrift om endring i forskrift om rett til å arbeide som dyrehelsepersonell eller seminpersonell

etter EØS-avtalen Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 8. desember 2014 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet

dyrehelsepersonell § 6.

EØS-henvisning: EØS-avtalen vedlegg VII del A nr. 1 (direktiv 2006/100/EF og direktiv 2013/25/EF). Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.

I

I forskrift 19. januar 2009 nr. 77 om rett til å arbeide som dyrehelsepersonell eller seminpersonell etter EØS-avtalen

skal det gjøres følgende endringer:

EØS-henvisningen skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF og direktiv 2013/25/EU).

Vedlegg II skal ha følgende overskrift:

Vedlegg II. Studieprogram og kvalifikasjonsbevis for veterinærer

I vedlegg II skal det følgende settes inn før tabellen:

1. Studieprogram for veterinærer

Det studieprogrammet som skal føre frem til et kvalifikasjonsbevis for veterinærer, skal minst omfatte følgende

fag. Undervisningen i ett eller flere av disse fagene kan skje innenfor eller i tilknytning til de øvrige fagene.

A. Grunnleggende fag

Fysikk

Kjemi

Zoologi

Plantebiologi

Biomatematikk

B. Spesialfag

a. Grunnleggende vitenskaper

Anatomi (herunder histologi og embryologi)

Fysiologi

Biokjemi

Genetikk

Farmakologi

Farmasi

Toksikologi

Mikrobiologi

Immunologi

Epidemiologi

Deontologi (yrkesetikk)

b. Kliniske vitenskaper

Obstetrikk

Patologi (herunder patologisk anatomi)

Parasittologi

Klinisk medisin og kirurgi (herunder anestesiologi)

Kliniske undervisning om ulike husdyr, fjørfe og andre dyrearter

Forebyggende medisin

Radiologi

Forplantning og forplantningslidelser

Offentlig veterinærmedisin og offentlig helse

Lovgivning og rettsmedisin for veterinærer

Terapi

Propedeutikk

c. Animalsk produksjon

Animalsk produksjon

Animalsk ernæring

Agronomi

Landbruksøkonomi

Dyrehold

Veterinærhygiene


Dyreetologi og dyrevern

d. Næringsmiddelhygiene

Inspeksjon og kontroll av dyrefôr eller næringsmidler av animalsk opprinnelse

Næringsmiddelhygiene og -teknologi

Praktisk arbeid (herunder praktisk arbeid på steder der det skjer slakting og behandling av næringsmidler).

Praktisk utdanning kan skje i form av en opplæringsperiode, forutsatt at slik opplæring skjer på heltid og under

direkte kontroll av vedkommende myndighet, og ikke overstiger seks måneder innenfor den samlede

utdanningsperioden på fem år studier.

Fordelingen av teoretisk og praktisk utdanning i de ulike gruppene av emner skal være balansert og samordnet slik

at kunnskap og erfaring kan tilegnes på en måte som vil sette veterinæren i stand til å utføre alle sine plikter.

Følgende overskrift skal settes inn over tabellen:

2. Kvalifikasjonsbevis

I vedlegg II skal det følgende settes inn i tabellen mellom oppføringene av Belgia og Česká republika (Tsjekkia):

България

(Bulgaria)

Диплoма за виcшe

oбра– зoваниe на

oбра– зoватeлнo-

квалификац–

иoнна

cтeпeн магиcтър

пo cпeц–

иалнocт

Beтeринарна

мeдицина c

прoфec-

иoнална квал

Beтeринарeн лeкар

– Лecoтexничecки

yнивeрcитeт –

Факyлтeт пo

вeтeринарна

мeдицина

– Tракийcки

yнивeрc-итeт –

Факyлтeт пo

вeтeринарна

мeдицина

1. januar 2007

I vedlegg II skal det følgende settes inn i tabellen mellom oppføringene av Italia og Kypros:

Hrvatska

(Kroatia)

Diploma «doktor

veterinarske

medicine/doktorica

veterinarske

medicine»

Veterinarski fakultet

Sveučilišta u

Zagrebu

1. juli 2013

I vedlegg II skal det følgende settes inn i tabellen mellom oppføringene av Portugal og Slovenia:

România Diplomă de licenţă

de doctor medic

veterinar

Universităţi 1. januar 2007

II

Forskriften skal tre i kraft straks.

9. des. Nr. 1549 2014

Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.

(blåreseptforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 9. desember 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

§ 5–14. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.

I

I forskrift 28. juni 2007 nr. 814 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften)

gjøres følgende endring:

§ 5 første ledd nytt punkt 13 skal lyde:

13. Nødvendig bandasjemateriell, salver, kremer, oljer og annet medisinsk forbruksmateriell som benyttes i

behandling ved epidermolysis bullosa. Helsedirektoratet, eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, gir

nærmere retningslinjer for hvilke produktgrupper det ytes stønad til.


II


9. des. Nr. 1550 2014

Forskrift om endring i forskrift om legemidler Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 9. desember 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5–14, lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) § 6, delegeringsvedtak 8. juni 1995 nr. 521 og delegeringsvedtak 20.

desember 2002 nr. 1734. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.

I

I forskrift 18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler (legemiddelforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 12–15 niende ledd nr. 2 skal lyde:

88 prosent dersom trinnprisen var fastsatt etter andre ledd nr. 2 og omsetningen overstiger 30 millioner kroner

§ 12–15 tiende ledd skal lyde:

Kuttsats for virkestoffet atorvastatin fastsettes til 94 prosent og for simvastatin til 96 prosent av utgangsprisen.


Forhåndsgodkjent refusjon for et legemiddel skal ikke innvilges uten Stortingets samtykke, dersom det vil lede til

en utgiftsvekst for folketrygden som overstiger 25 millioner kroner.

II


9. des. Nr. 1551 2014

Forskrift om regulering av fisket etter øyepål i 2015 Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 9. desember 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande

marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 14, § 16, § 37 og § 59 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven)

§ 12 og § 20 jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.


Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande øyepål i 2015.

§ 2. Deltakelse og maksimalkvote

Uten hinder av § 1 kan norske fartøy med adgang til å delta, fiske og lande 163 000 tonn øyepål i 2015 fra og med

1. april til og med 31. oktober. I tillegg kan norske fartøy med adgang til å delta, fiske og lande 15 000 tonn øyepål i

EU-sonen i ICES' statistikkområde IV i 2015.

Fiskeridirektoratet kan fastsette maksimalkvoter for fartøy med adgang til å delta.

§ 3. Bifangst av øyepål

Det er ikke tillatt å ha bifangst av øyepål ved fiske etter andre arter. Slik bifangst er likevel tillatt når bifangsten

kan avregnes fartøyets øyepålkvote.










de enkelte fiskeri og ikke har skiftet eier de siste to årene. Det kan også gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd

og tredje ledd dersom fartøyet har deltatt i lukket gruppe i de enkelte fiskeri og kjøper eller selger har inngått bindende

kontrakt om kjøp av nybygg med levering senest om to år.





Det kvantum som kan fiskes med det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta

og å lande fangst som er fisket av et annet fartøy.





§ 6. Avkortning av kvote ved dumping eller neddreping

Er fangst forsettlig eller uaktsomt dumpet eller på annen måte drept ned, kan Fiskeridirektoratets regionkontor fatte

vedtak om en forholdsmessig avkortning av kvoten. Fiskeridirektoratet er klageinstans.

§ 7. Bemyndigelse

Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå

en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket.

Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket etter øyepål når totalkvoten eller områdekvoter er beregnet oppfisket.

Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket etter øyepål eller innføre områdebegrensninger dersom bifangst av andre arter

eller innblanding av fisk under minstemål overstiger de grenser som er fastsatt i forskrift 22. desember 2004 nr. 1878

om utøvelse av fisket i sjøen § 37 og § 46, eller bifangst av makrell overstiger 10 % i vekt i de enkelte fangster.





§ 9. Straff


henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 60, § 61, § 64 og § 65. På samme

måte straffes forsøk og medvirkning.



9. des. Nr. 1552 2014

Forskrift om endring i byggteknisk forskrift Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 9. desember 2014 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og

byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 29–3 første ledd, § 29–5 fjerde ledd og § 29–7 annet ledd. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.

I

I forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) gjøres følgende endringer:

§ 8–2 første ledd bokstav b oppheves.

§ 8–2 første ledd nåværende bokstav c til e blir ny bokstav b til d.


(1) Gangatkomst til bygning med boenhet skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:15. For kortere

strekning inntil 3,0 m kan stigning være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan med

lengde minimum 1,5 m. Dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigningsforhold kan oppnås, gjelder ikke kravet

om trinnfrihet og stigning til bygning med boenhet uten krav om heis.


(3) Brannceller som består av flere etasjer, eller har mellometasje, skal ha minst én utgang fra hver etasje. I

byggverk i risikoklasse 1, 2, 3 og 4 kan utgangen fra disse planene, utenom inngangsplanet, være vindu som er

tilrettelagt for sikker rømning. I branncelle i byggverk i risikoklasse 4 uten krav om heis, kan øverste plan ha utgang

via nærmeste underliggende plan dersom det installeres automatisk slokkeanlegg.


(1) Boenhet i bygning med krav om heis skal ha alle hovedfunksjoner på inngangsplanet. Inngangsplanet skal

være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse slik det følger av bestemmelser i forskriften. Det er

tilstrekkelig at minst 50 prosent av boenheter på inntil 50 m2 BRA med ett eller to rom for varig opphold i bygning

oppfyller kravene til tilgjengelig boenhet samt utforming av bad og toalett i § 12–9 første ledd. Ved søknad om

oppføring av flere bygninger, gjelder unntaket samlet for bygningene.

§ 12–7 annet ledd skal lyde:

(2) Tilgjengelig boenhet skal være dimensjonert for rullestol på inngangsplanet. Rom skal ha trinnfri tilgang og

snuareal med diameter på minimum 1,5 m. Rom skal utformes slik at rullestolbruker kan betjene nødvendige

funksjoner på en tilfredsstillende måte.


§ 12–7 fjerde ledd, bokstav b skal lyde:

b) trinnfri tilgang og snuareal med diameter på minimum 1,5 m. Areal for rullestol skal plasseres slik at

rullestolbruker kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte.

§ 12–15 tredje ledd bokstav b skal lyde:

b) Dør til og i hovedatkomst og hovedrømningsvei som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med

åpningskraft på maksimum 30 N.

§ 12–15 tredje ledd bokstav e skal lyde:

e) Ved skyvedør og sidehengslet dør skal det være tilstrekkelig fri sideplass til at rullestolbruker kan åpne og lukke

døren.

§ 12–15 fjerde ledd skal lyde:

(4) I bygning med krav om tilgjengelig boenhet gjelder første til tredje ledd, med unntak av tredje ledd bokstav a.

Kravet om åpningskraft i tredje ledd bokstav b gjelder for dører til og i alle atkomst- og rømningsveier.

§ 12–17 annet ledd og tredje ledd skal lyde:

(2) For rekkverk i trapper og ramper skal følgende minst være oppfylt:

a) Høyde på rekkverk skal være minimum 0,9 m. Dette omfatter også rekkverk på repos og hvileplan.

b) Håndlist skal være i høyde 0,9 m over gulv/trinn.

(3) Høyde på rekkverk ved balkonger, tribuner, passasjer og lignende skal være minimum 1,0 m. Der

nivåforskjellen er mer enn 10,0 m, skal rekkverk ha en høyde på minimum 1,2 m.


(2) Rampe skal ha jevnt og sklisikkert dekke og stigning maksimum 1:20. Rampe tilknyttet bygning med boenhet

skal ha stigning maksimum 1:15. For strekning under 3,0 m kan stigningen være maksimum 1:12. For hver 0,6 m

høydeforskjell skal det være et horisontalt hvileplan med lengde minimum 1,5 m.

§ 12–20 første ledd bokstav a skal lyde:

a) I bygning med boenhet skal glassfelt mot balkong, terrasse og lignende være sikret. I tillegg skal vindu og andre

glassfelt i yttervegg fra og med tredje etasje være sikret.


(2) Byggverk skal, med hensyn på støy fra utendørs kilder, plasseres, prosjekteres, og utføres slik at det sikres

tilfredsstillende lydforhold i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek. Dette gjelder også støy fra

strukturlydkilder.


(1) Bestemmelsen gjelder for løfteinnretninger som beskrevet i forskrift om omsetning og dokumentasjon av

produkter til byggverk § 16.

II

Endringene trer i kraft 1. januar 2015. Endringene får virkning for søknader som kommer inn til kommunen fra og

med 1. januar 2015.

For § 12–20 kan søknader innkommet kommunen før 1. juli 2015 følge bestemmelsen som gjaldt før

forskriftsendringen.

10. des. Nr. 1553 2014

Forskrift om endring i forskrift om endring i forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking,

trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 10. desember 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 5 og § 43. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.

I

I forskrift 25. september 2014 nr. 1241 om endring i forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking,

trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) gjøres følgende endring:

§ 28 nr. 3 andre ledd endres til å lyde slik:

Før regionvegkontoret treffer vedtak etter nr. 1 og nr. 2 for riksveg, fylkesveg eller kommunal veg, skal politiet få

uttale seg. Før regionvegkontoret eller politiet treffer vedtak etter nr. 1 for kommunal veg, skal kommunen få uttale

seg. Før kommunen treffer vedtak, skal regionvegkontoret og politiet få uttale seg.


II

Ikrafttredelse

Endringen trer i kraft straks.

10. des. Nr. 1554 2014

Forskrift om endring i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for

nettvirksomheten og tariffer Hjemmel: Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 10. desember 2014 med hjemmel i forskrift 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon,

omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) § 9–1, jf. lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 10–6. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.

I

I forskrift 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og

tariffer gjøres følgende endringer:


Overføring av midler, herunder finans- og realkapital som stilles til rådighet, fra nettselskaper til andre juridiske

personer, skal skje til markedsvilkår.


Ved interne transaksjoner mellom nettvirksomheten og andre virksomhetsområder skal faktiske kostnader fordeles

direkte på det virksomhetsområdet ytelsen er utført. Kostnadene skal fordeles forholdsmessig ut fra den reelle bruken

av ressurser.

§ 2–8 fjerde ledd skal lyde:

Ved utnyttelse av felles anleggsmidler mellom andre virksomhetsområder og nettvirksomheten skal kostnader,

avskrivninger og balanseverdier fordeles forholdsmessig mellom virksomhetsområdene ut fra den reelle bruken av

anleggsmidlene.

§ 8–3 Referanserente skal lyde:

Norges vassdrags- og energidirektorat skal ved fastsettelsen av årlig inntektsramme benytte en referanserente som

fremkommer ved:

G: Fast gjeldsandel fastsatt til 60 prosent

Rf: Fast nøytral realrente fastsatt til 2,5 prosent

Infl: Årlig justering for inflasjon beregnet som gjennomsnittet av de to siste årenes faktiske inflasjon basert på KPI og

anslag for inflasjon de to neste årene. Alle tall publisert av SSB. Dersom beregnet gjennomsnitt er negativt settes det

til null

βe: Egenkapitalbeta fastsatt til 0,875

MP: Fast markedspremie fastsatt til 5 prosent

Swap: Årlig gjennomsnitt av 5-årig swaprente hos to av de største bankene i Norge

KP: Årlig gjennomsnittlig bransjespesifikk kredittrisikopremie, som fremkommer av spreaden mellom 5-årige

kraftobligasjoner og 5-årige swaprenter beregnet av to av de største bankene i Norge. Kraftobligasjonene skal tilhøre

kraftselskaper med en rating på minimum BBB+

s: Skattesats lik gjeldende skattesats for nettselskaper

II

Endringene i § 2–8 annet til fjerde ledd trer i kraft fra 1. januar 2015.

Endringen i § 8–3 siste setning har virkning fra 1. januar 2014. Endringen i § 8–3 siste setning trer i kraft straks.

10. des. Nr. 1555 2014

Forskrift om endring i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 10. desember 2014 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 49, § 52a og § 86. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.00.


I

I forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) gjøres følgende

endringer:

Kapittel 11, vedlegg 2, punkt 2.2 Analysemetoder:

Norsk Standard for analyse av parameteren olje skal endres fra NS–4752 til NS-EN ISO 9377.

II

Forskriften trer i kraft 10. desember 2014.

10. des. Nr. 1556 2014

Forskrift om endring i forskrift om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 10. desember 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 21.


I

I forskrift 2. juli 2007 nr. 877 om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS gjøres følgende endring:

§ 4 sjuende ledd skal lyde:

For utstedelse av fartsskriverkort betales kr 670,– i gebyr.

II


10. des. Nr. 1566 2014

Forskrift om minimum sikkerhetskrav til visse tunneler på fylkesvegnettet og kommunalt vegnett i

Oslo (tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveg m.m.) Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 10. desember 2014 med hjemmel i lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar (veglova) § 13, § 16 og § 62,

jf. delegeringsvedtak 15. mai 2007 nr. 518. Kunngjort 11. desember 2014 kl. 15.30.

§ 1. Formål

Formålet med forskriften er å sikre laveste tillatte sikkerhetsnivå for trafikanter i tunneler ved krav til å forebygge

kritiske hendelser som kan sette menneskeliv, miljøet og tunnelanlegg i fare og til å sørge for vern i tilfelle av ulykker.

§ 2. Virkeområde

Forskriften gjelder for tunneler som er i bruk, under bygging eller på prosjekteringsstadiet på fylkesveg og

kommunal veg i Oslo, med lengde på over 500 meter og med gjennomsnittlig årsdøgntrafikk på 300 kjøretøy eller mer.

Når særlige grunner foreligger kan Vegdirektoratet eller den direktoratet delegerer myndighet til, bestemme at enkelte

tunneler med gjennomsnittlig årsdøgntrafikk under 300 kjøretøy, skal omfattes av forskriften.

For tunneler som er åpne for offentlig trafikk per 1. januar 2010, skal det etter nærmere bestemmelser fastsatt i §

12, jf. vedlegg II, foretas en vurdering av om de er i samsvar med kravene i forskriften.

§ 3. Definisjoner

I forskriften menes med

– fylkesveg: Offentlig veg som etter vegloven er klassifisert som fylkesveg.

– kommunal veg i Oslo: Offentlig veg i Oslo kommune som etter vegloven er klassifisert som kommunal veg.

– redningstjenester: Alle lokale tjenester, som er enten offentlige eller private eller en del av tunnelpersonalet,

som rykker ut ved en ulykke, herunder politi, brannvesen og redningsmannskap.

– tunnellengde: Lengden til det lengste kjørefeltet, målt i den helt innelukkede delen av tunnelen.

– risikoanalyse: Analyse av risikoene ved en bestemt tunnel, der det tas hensyn til alle konstruksjonsfaktorer og

trafikkforhold som berører sikkerheten, herunder særlig trafikkens særtrekk og type, tunnellengde og

tunnelgeometri og prognosen for antall tunge lastebiler per døgn.

§ 4. Forvaltningsmyndighet

Fylkeskommunen, i Oslo kommunen, er så langt annet ikke er bestemt, forvaltningsmyndighet med ansvar og

koordinerende oppgaver for å påse at alle sider ved sikkerheten i tunnel på fylkesveg og i Oslo kommunal veg er

ivaretatt, og å treffe de nødvendige tiltak for å sikre samsvar med innholdet i denne forskriften.

Vegdirektoratet, eller den direktoratet delegerer myndighet til, skal gi tillatelse til at ny eller rehabilitert tunnel på

fylkesveg og i Oslo kommunal veg, kan tas i bruk i samsvar med framgangsmåten fastsatt i vedlegg II til forskriften.

Før tillatelse gis skal det innhentes uttalelse fra brannvernmyndigheten.


Vegdirektoratet, eller den direktoratet delegerer myndighet til, kan innstille eller begrense bruken av en tunnel på

fylkesveg og i Oslo kommunal veg, herunder spesifisere under hvilke forhold normal trafikk kan gjenopptas, dersom

sikkerhetskravene ikke er oppfylt.

Fylkeskommunen og Oslo kommune skal påse at relevant organ

a) regelmessig prøver og inspiserer tunneler og utarbeider sikkerhetskrav knyttet til dette,

b) iverksetter organisasjons- og driftsmessige ordninger, herunder planer for håndtering av nødssituasjoner, for

opplæring og utrustning av redningstjenester,

c) definerer framgangsmåten for umiddelbar stenging av en tunnel ved en nødssituasjon,

d) gjennomfører nødvendige risikoreduserende tiltak.

§ 5. Tunnelforvalter

Regionvegkontoret er tunnelforvalter for fylkesveg hørende under fylkeskommunen, jf. vegloven § 10 andre ledd.

Oslo kommune peker ut tunnelforvalter for tunneler på kommunal veg i Oslo.

For hver betydelig hendelse eller ulykke i en tunnel på fylkesveg og i Oslo kommunal veg, skal tunnelforvalteren

utarbeide en rapport. Rapporten skal sendes til sikkerhetskontrolløren jf. § 6, den som har myndighet etter § 4 andre

og tredje ledd, og til redningstjenestene innen maksimum en måned fra hendelsen eller ulykken inntraff.

Dersom en undersøkelsesrapport utarbeides med en analyse av omstendighetene rundt hendelsen eller ulykken eller

konklusjonene som kan trekkes av den, skal tunnelforvalteren innen en måned etter mottak av rapporten sende den til

sikkerhetskontrolløren, den som har myndighet etter § 4 andre og tredje ledd, og redningstjenestene.

§ 6. Sikkerhetskontrollør

For hver fylkesvegtunnel skal fylkeskommunen oppnevne en sikkerhetskontrollør som skal samordne alle

forebyggings- og vernetiltak for å ivareta trafikantenes og driftspersonalets sikkerhet. Oslo kommune oppnevner

sikkerhetskontrollør for tunneler på kommunal veg i Oslo.

Sikkerhetskontrolløren skal være uavhengig i alle spørsmål om sikkerhet i vegtunneler og skal ikke være underlagt

instrukser fra fylkeskommunen, Oslo kommune eller staten. Sikkerhetskontrolløren kan ha oppgaver og funksjoner for

flere tunneler.

Sikkerhetskontrolløren skal

a) sikre samordning med redningstjenester og delta i utarbeidelse av driftsplaner,

b) delta i planlegging, gjennomføring og evaluering av redningsoperasjoner,

c) delta i fastsettelse av sikkerhetsplaner og spesifisering av konstruksjon, utrustning og drift med hensyn til både

nye tunneler og endringer av eksisterende tunneler,

d) kontrollere at driftspersonalet og redningstjenestene får opplæring, og delta i organisering av øvelser som holdes

med jevne mellomrom,

e) gi råd om det kan gis tillatelse til å ta i bruk tunnelers konstruksjon og utrustning og til drift,

f) kontrollere at tunnelens konstruksjon og utrustning vedlikeholdes og repareres,

g) delta i evaluering av enhver betydelig hendelse eller ulykke nevnt i § 5 andre og tredje ledd.

§ 7. Inspeksjoner

Fylkeskommunen og i Oslo kommunen skal besørge at nødvendige inspeksjoner, evalueringer og prøver utføres.

Inspeksjoner, evaluering og prøver skal være på minst samme nivå som for sammenlignbare riksvegtunneler.

§ 8. Sikkerhetstiltak

Tunneler som omfattes av forskriften skal oppfylle minstekravene til sikkerhet fastsatt i vedlegg I og II til

forskriften.

Dersom enkelte av de konstruksjons- eller utrustningsmessige kravene som er fastsatt i vedlegg I bare kan oppfylles

ved tekniske løsninger som enten ikke kan gjennomføres eller bare kan gjennomføres til en uforholdsmessig høy

kostnad, kan Vegdirektoratet eller den direktoratet delegerer myndighet til, godkjenne at det treffes alternative

risikoreduserende tiltak som vil føre til likeverdig eller forbedret sikkerhet. Virkningene av slike alternative tiltak skal

påvises ved en risikoanalyse i samsvar med bestemmelsene i § 10.

Vegdirektoratet eller den direktoratet delegerer myndighet til, kan gjøre unntak fra krav om nødutgang for tunneler

kortere enn 10 km og med årsdøgntrafikk under 4 000 kjøretøy per kjørefelt dersom en risikoanalyse viser at tilsvarende

eller bedre sikkerhet kan oppnås med alternative tiltak.

§ 9. Periodiske inspeksjoner

Fylkeskommunen og i Oslo kommunen skal utføre jevnlige inspeksjoner for å påse at krav fastsatt i eller i medhold

av forskriften er oppfylt.

Tidsrommet mellom to periodiske inspeksjoner av en tunnel skal ikke overstige seks år.

Tilfredsstiller ikke en tunnel krav i forskriften, skal fylkeskommunen og i Oslo kommunen underrette den som har

myndighet etter § 4 annet og tredje ledd og sikkerhetskontrolløren og gjennomføre tiltak for å styrke tunnelsikkerheten.

Den som har myndighet etter § 4 andre og tredje ledd, kan etter § 4 fastsette vilkår for fortsatt bruk eller gjenåpning

av tunnelen eller andre restriksjoner eller vilkår som skal gjelde inntil utbedring er iverksatt.

Dersom utbedringstiltakene medfører vesentlig endring i tunnelens konstruksjon eller bruk, skal den som har

myndighet etter § 4 andre og tredje ledd, foreta fornyet vurdering av brukstillatelsen for tunnelen i samsvar med

framgangsmåten fastsatt i vedlegg II.


§ 10. Risikoanalyse

Risikoanalyse skal gjennomføres av et organ som er funksjonsmessig uavhengig av tunnelforvalter. Innholdet og

resultatene av risikoanalysen skal tas med i sikkerhetsdokumentasjonen som framlegges for fylkeskommunen og i Oslo

kommunen og med kopi til den som har myndighet etter § 4 andre og tredje ledd, § 8, § 11 og § 12 og

sikkerhetskontrolløren.

Risikoanalysen skal utføres etter en detaljert og godt definert metode som er i samsvar med den beste praksis som

foreligger.

§ 11. Unntak for nyskapende teknikk

For å gjøre det mulig å montere og bruke nyskapende sikkerhetsutstyr eller å bruke nyskapende

sikkerhetsprosedyrer kan Vegdirektoratet eller den som direktoratet delegerer myndighet til, gjøre unntak fra kravene

i forskriften. Unntak forutsetter at fylkeskommunen eller Oslo kommune ved risikoanalyse etter § 10, dokumenterer

at forskriftens krav til sikkerhetsnivå er oppfylt.

§ 12. Tunneler som allerede er i bruk

For tunneler som ikke oppfyller kravene i forskrift med vedlegg skal fylkeskommunen og i Oslo kommunen

utarbeide plan for tilpasningen til forskriften, jf. § 2 annet ledd.

Dersom utbedringstiltakene omfatter vesentlige endringer i konstruksjon, utrustning eller bruk, skal

framgangsmåten for godkjenning etter i § 4 andre og tredje ledd, § 8 og § 11 følges.

Renovering av tunneler for å oppfylle kravene til sikkerhetsnivå, skal utføres etter en tidsplan og skal være fullført

innen 1. januar 2020. Fylkeskommuner med stor tunnelmasse kan etter søknad til Vegdirektoratet gis forlenget frist

med inntil fem år.

§ 13. Rapporter

Fylkeskommunen og i Oslo kommunen skal hvert annet år utarbeide rapporter om branner i tunneler og om ulykker

som i betydelig grad angår sikkerheten til trafikantene. Rapportene skal inneholde oversikt over hyppigheten av og

årsakene til slike hendelser, en evaluering av hendelsene og opplysninger om sikkerhetsanleggenes og

sikkerhetstiltakenes konkrete rolle og virkning. Rapportene skal oversendes den som har myndighet etter § 4 andre og

tredje ledd, og sikkerhetskontrolløren før utgangen av september året etter den perioden som rapporten omfatter.

Fylkeskommunen og i Oslo kommunen skal utarbeide en tidsplan for gradvis anvendelse forskriften for tunneler

som allerede er i bruk, jf. § 12, og skal oversende den til den som har myndighet etter § 4 andre og tredje ledd og

sikkerhetskontrolløren.

§ 14. Ikraftsettelse


Vedlegg I. Sikkerhetstiltak nevnt i § 8

1. Grunnlaget for å vedta sikkerhetstiltak

1.1. Sikkerhetsparametere

1.1.1. Sikkerhetstiltak som skal gjennomføres i en tunnel, skal være basert på en systematisk vurdering av alle

sider ved systemet som utgjøres av infrastrukturen, bruken, trafikantene og kjøretøyene.

1.1.2. Følgende parametere skal tas i betraktning:

– tunnellengde,

– antall løp,

– antall kjørefelt,

– tverrsnittsgeometri,

– vertikal og horisontal profil,

– konstruksjonstype,

– enveis- eller toveistrafikk,

– trafikkvolum per løp (herunder fordeling i tid),

– risiko for trafikkork (per døgn eller sesongbestemt),

– atkomsttid for redningstjenestene,

– nærvær og prosentandel av tunge lastebiler,

– særtrekk ved atkomstveiene,

– kjørefeltbredde,

– hastighetsaspekter,

– geografisk og meteorologisk miljø.

1.1.3. Dersom en tunnel har et spesielt særtrekk når det gjelder ovennevnte parametere, skal det utarbeides en

risikoanalyse i samsvar med § 10 for å fastslå om det er nødvendig med ytterligere sikkerhetstiltak og/eller

tilleggsutstyr for å sikre et høyt sikkerhetsnivå i tunnelen. Denne risikoanalysen skal ta hensyn til mulige

ulykker, som tydelig berører sikkerheten for trafikantene i tunnelen og som vil kunne inntreffe i løpet av

brukstiden, samt arten og størrelsesordenen av de mulige konsekvensene av dem.

1.2. Minstekrav


1.2.1. Sikkerhetstiltakene som er fastsatt i følgende punkter, skal iverksettes som et minimum for å sikre et

minstenivå for sikkerhet i alle tunneler som omfattes av denne forskriften. Begrensede unntak fra disse

kravene kan tillates, forutsatt at følgende framgangsmåten følges:

– behovet for fravik skal dokumenteres gjennom en risikoanalyse

– dersom fravik aksepteres skal det dokumenteres at avbøtende tiltak gir samme eller bedre

totalsikkerhet der brann og ulykker ses i sammenheng.

1.2.2. For å gi et enhetlig grensesnitt i alle tunneler som omfattes av denne forskriften, skal det ikke gis unntak

fra kravene med hensyn til konstruksjon av de sikkerhetsanlegg som er tilgjengelige for trafikantene i

etterfølgende numre der nødstasjoner, skilt, havarilommer, nødutganger og radiosending via relé er

nødvendig.

1.3. Trafikkvolum

1.3.1. Når «trafikkvolum» nevnes i dette vedlegg, betyr det den årlige gjennomsnittstrafikken per døgn gjennom

en tunnel per kjørefelt. Ved bestemmelse av trafikkvolumet skal hver motorvogn telles som én enhet.

1.3.2. Dersom antall tunge lastebiler over 3,5 tonn overstiger 15 % av den årlige gjennomsnittstrafikken per

døgn, eller den sesongbestemte trafikken per døgn betydelig overstiger den årlige gjennomsnittstrafikken

per døgn, vurderes den ekstra risikoen og tas i betraktning ved å øke tunnelens trafikkvolum ved

anvendelse av etterfølgende numre der gjennomsnittlig årsdøgntrafikk inngår.

2. Tiltak angående infrastrukturen

2.1 Antall løp og kjørefelt

2.1.1. Forventet trafikkvolum og sikkerhet er hovedkriteriene for å bestemme om det skal bygges tunnel med ett

eller to løp, og det skal tas hensyn til slike aspekter som prosentandelen tunge lastebiler, stigning og

lengde.

2.1.2. Når en 15-årsprognose viser at trafikkvolumet vil overstige 10 000 kjøretøy per døgn per kjørefelt, skal

det for tunneler på prosjekteringsstadiet i alle tilfeller finnes en toløpstunnel med enveistrafikk på datoen

da denne verdien er oversteget.

2.1.3. Med unntak av havarifeltet, skal det samme antall kjørefelt opprettholdes inne i og utenfor tunnelen.

Enhver endring i antall kjørefelt skal forekomme i tilstrekkelig avstand før tunnelportalen; denne

avstanden skal være minst den avstand som et kjøretøy tilbakelegger på 10 sekunder når det kjører i

høyeste tillatte hastighet. Dersom geografiske omstendigheter forhindrer dette, skal det treffes ekstra

og/eller forsterkede tiltak for å forbedre sikkerheten.

2.2. Tunnelgeometri

2.2.1. Ved utforming av en tunnels tverrsnittsgeometri og horisontale og vertikale profil, samt atkomstvegene,

skal det tas spesielt hensyn til sikkerheten, da disse parameterne har en betydelig innvirkning på

sannsynligheten for ulykker og for hvor alvorlige de blir.

2.2.2. Mer enn 5 % stigning i lengderetningen skal ikke være tillatt i nye tunneler, med mindre ingen annen

løsning er geografisk mulig.

2.2.3. I tunneler med stigning på mer enn 3 % skal det treffes ekstra og/eller forsterkede tiltak for å forbedre

sikkerheten på grunnlag av en risikoanalyse.

2.2.4. Dersom bredden på feltet for saktegående trafikk er mindre enn 3,5 meter og kjøring med tunge lastebiler

er tillatt, skal det treffes ekstra og/eller forsterkede tiltak for å forbedre sikkerheten på grunnlag av en

risikoanalyse.

2.3. Fluktveger og nødutganger

2.3.1. I nye tunneler uten havarifelt skal det finnes nødfortau, enten oppbygd eller ikke, til bruk for trafikantene

i tunnelen i tilfelle av havari eller ulykke. Denne bestemmelsen får ikke anvendelse dersom særtrekk ved

tunnelens konstruksjon ikke muliggjør det eller muliggjør det bare til en uforholdsmessig høy kostnad og

tunnelen har enveistrafikk og er utstyrt med et fast overvåkningssystem og system for stenging av

kjørefelt.

2.3.2. I eksisterende tunneler der det verken finnes havarifelt eller nødfortau, skal det treffes ekstra og/eller

forsterkede tiltak for å ivareta sikkerheten.

2.3.3. Nødutganger skal gjøre det mulig for trafikantene i tunnelen å forlate tunnelen uten kjøretøyene sine og

nå et trygt sted i tilfelle av en ulykke eller brann. De gir også redningstjenestene adgang til tunnelen til

fots. Eksempler på slike nødutganger er:

– direkte utgang fra tunnelen til det fri,

– tverrforbindelser mellom tunnelløp,

– utganger til et nødgalleri,

– tilfluktsrom med en fluktveg som er atskilt fra tunnelløpet.

2.3.4. Tilfluktsrom uten utgang som fører til fluktveger til det fri, skal ikke bygges.

2.3.5. Det skal finnes nødutganger dersom en analyse av relevante risikoer, herunder hvor langt og hvor fort

røyk beveger seg under forholdene på stedet, viser at ventilasjonen og andre sikkerhetsanlegg ikke er

tilstrekkelige til å ivareta trafikantenes sikkerhet.


2.3.6. I alle tilfeller skal det i nye tunneler finnes nødutganger dersom trafikkvolumet overstiger 2 000 kjøretøy

(ÅDT) per kjørefelt.

2.3.7. I eksisterende tunneler på mer enn 1 000 meters lengde med et større trafikkvolum enn 2 000 kjøretøy

(ÅDT) per kjørefelt, skal det vurderes om det er gjennomførbart og virkningsfullt å lage nye nødutganger.

2.3.8. Når det finnes nødutganger, skal avstanden mellom to nødutganger ikke overstige 500 meter.

2.3.9. Det skal brukes hensiktsmessige midler, som dører, for å hindre røyk og varme i å nå fluktvegene bak

nødutgangen, slik at trafikantene i tunnelen trygt kan komme ut i det fri og redningstjenestene kan få

atkomst til tunnelen.

2.4. Atkomst for redningstjenestene

2.4.1. I toløpstunneler der løpene ligger på samme nivå eller nesten på samme nivå, skal det for minst hver 1500

meter finnes tverrforbindelser som egner seg til bruk for redningstjenestene.

2.4.2. Når det er geografisk mulig, skal det utenfor hver portal til en to- eller flerløpstunnel være mulig å krysse

midtdelen (midtstripen). Dette tiltaket vil gi redningstjenestene umiddelbar atkomst til hvert løp.

2.5. Havarilommer

2.5.1. I nye toveistunneler som er lengre enn 1 500 meter og der trafikkvolumet er større enn 2 000 kjøretøy

(ÅDT) per kjørefelt, skal det finnes havarilommer med ikke mer enn 1 000 meters mellomrom, dersom

det ikke finnes havarifelt.

2.5.2. I eksisterende toveistunneler som er lengre enn 1 500 meter og der trafikkvolumet er større enn 2 000

kjøretøyer (ÅDT) per kjørefelt, men som ikke har havarifelt, skal det vurderes om bygging av

havarilommer er en gjennomførbar og virkningsfull løsning.

2.5.3. Dersom særtrekk ved tunnelens konstruksjon ikke gjør det mulig eller gjør det mulig bare til en

uforholdsmessig høy kostnad, behøver det ikke lages havarilommer dersom den samlede tunnelbredden

som er tilgjengelig for kjøretøyer, unntatt oppbygde deler og normale kjørefelt, er minst lik ett normalt

kjørefelts bredde.

2.5.4. Ved havarilommer skal det finnes en nødstasjon.

2.6. Avløp

2.6.1. Dersom det er tillatt med transport av farlig gods, skal det finnes avløp for brannfarlige og giftige væsker,

gjennom godt utformede sluk eller andre tiltak innenfor tunnelens tverrprofil. I tillegg skal avløpssystemet

være konstruert og skal vedlikeholdes for å hindre at brann og brannfarlige og giftige væsker sprer seg

inne i løp og mellom løp.

2.6.2. Dersom dette kravet ikke kan oppfylles eller kan oppfylles bare til en uforholdsmessig høy kostnad, skal

det tas hensyn til dette når det avgjøres om transport av farlig gods skal tillates, på grunnlag av en analyse

av relevante risikoer.

2.7. Konstruksjonenes brannmotstand

Hovedkonstruksjonen i alle tunneler der et lokalt sammenbrudd i konstruksjonen kan ha katastrofale

konsekvenser (f.eks. oversvømte tunneler eller tunneler som kan føre til sammenbrudd i viktige

nabokonstruksjoner) skal ha et tilstrekkelig brannmotstandsnivå.

2.8. Belysning

2.8.1. Det skal finnes normal belysning for å sikre hensiktsmessig sikt for sjåførene dag og natt i tunnelåpningene

og inne i tunnelen.

2.8.2. Det skal finnes sikkerhetsbelysning som sikrer en minimumssikt for trafikanter i tunnelen slik at de kan

evakuere tunnelen i kjøretøyene sine i tilfelle av strømbrudd.

2.8.3. Det skal finnes evakueringsbelysning, som lysende evakueringsmerking, i en høyde av ikke mer enn 1,5

meter, som veileder trafikantene i tunnelen ved evakuering til fots i en nødssituasjon.

2.9. Ventilasjon

2.9.1. Konstruksjon, bygging og drift av ventilasjonssystemet skal ta hensyn til:

– kontroll med forurensende stoffer som slippes ut fra veggående kjøretøyer, under normale

trafikkforhold og i trafikksterke perioder,

– kontroll med forurensende stoffer som slippes ut fra veggående kjøretøyer når trafikken stanses på

grunn av en hendelse eller ulykke,

– kontroll med varme og røyk i tilfelle brann.

2.9.2. Det skal være montert et mekanisk ventilasjonssystem i alle tunneler som er lengre enn 1 000 meter med

et større trafikkvolum enn 2 000 kjøretøy (ÅDT) per kjørefelt.

2.9.3. I tunneler med toveistrafikk og/eller enveistrafikkork, skal ventilasjon i lengderetningen være tillatt bare

dersom en risikoanalyse i henhold til § 10 viser at det er akseptabelt og/eller dersom det er truffet konkrete

tiltak, som hensiktsmessig trafikkregulering, kortere avstand mellom nødutganger, røykavtrekk med jevne

mellomrom.

2.9.4. Tverrgående eller halvveis tverrgående ventilasjonssystemer skal brukes i tunneler der det er nødvendig

med et mekanisk ventilasjonssystem og ventilasjon i lengderetningen ikke er tillatt i henhold til nr. 2.9.3.

Disse systemene må kunne fjerne røyk i tilfelle av brann.


2.9.5. I tunneler med toveistrafikk, med et større trafikkvolum enn 2 000 kjøretøy (ÅDT) per kjørefelt, som er

lengre enn 3 000 meter og med kontrollsentral og tverrgående og/eller halvveis tverrgående ventilasjon,

skal det treffes følgende minimumstiltak med hensyn til ventilasjon:

– det skal være montert luft- og røykavtrekksspjeld som kan betjenes enkeltvis eller i grupper,

– lufthastigheten i lengderetningen skal overvåkes konstant og ventilasjonssystemets styringsprosess

(spjeld, vifter osv.) skal justeres ut fra dette.

2.10. Nødstasjoner

2.10.1. Hensikten med nødstasjoner er å stille forskjellig sikkerhetsutstyr til rådighet, særlig nødtelefoner og

brannslokkingsapparater, men ikke å beskytte trafikantene mot virkningen av brann.

2.10.2. Nødstasjoner kan bestå av et skap på tunnelens sidevegg eller helst en nisje i veggen. De skal minst være

utstyrt med en nødtelefon og to brannslokkingsapparater.

2.10.3. Nødstasjoner skal være plassert i nærheten av portalene og innvendig, med mellomrom som i nye tunneler

ikke skal overstige 150 meter og som i eksisterende tunneler ikke skal overstige 250 meter.

2.11. Vannforsyning

Det skal finnes vannforsyning i alle tunneler. Det skal finnes hydranter i nærheten av portalene og

innvendig, med mellomrom som ikke skal overstige 250 meter. Dersom vannforsyning ikke er tilgjengelig,

er det påbudt å sikre at tilstrekkelig vannmengde er tilgjengelig på annen måte.

2.12. Trafikkskilt

Det skal brukes spesielle skilt for alle sikkerhetsanlegg som er beregnet på trafikantene i tunnelen, jf.

skiltforskriften.

2.13. Kontrollsentral

2.13.1. Det skal finnes en kontrollsentral for alle tunneler som er lengre enn 3 000 meter med et større

trafikkvolum enn 2 000 kjøretøy i ÅDT per kjørefelt.

2.13.2. Overvåking av flere tunneler kan sentraliseres i én enkelt kontrollsentral.

2.14. Overvåkingssystemer

2.14.1. Videoovervåkingssystemer og et system som automatisk kan oppdage hendelser i trafikken som kjøretøy

som stanser og/eller brann, skal være montert i alle tunneler som er utstyrt med kontrollsentral.

2.14.2. Det skal være montert automatiske branndeteksjonssystemer i alle tunneler som ikke har kontrollsentral,

når driften av mekanisk ventilasjon for røykkontroll er forskjellig fra den automatiske driften av

ventilasjon for kontroll med forurensende stoffer.

2.15. Utstyr til stenging av tunnelen

2.15.1. I alle tunneler på mer enn 1 000 meters lengde skal det være montert trafikklys foran åpningene slik at

tunnelen kan stenges i nødstilfeller. Ekstra midler, som stillbare meldingsskilt og bommer, kan være

anbrakt for å sikre at instruksene overholdes.

2.15.2. Inne i alle tunneler på mer enn 3 000 meters lengde som er utstyrt med kontrollsentral og som har et større

trafikkvolum enn 2 000 kjøretøy (ÅDT) per kjørefelt, er det anbefalt å anbringe utstyr til å stanse kjøretøy

i nødstilfeller, med mellomrom på ikke mer enn 1 000 meter. Dette utstyret skal bestå av trafikklys og

eventuelt ekstra midler, som høyttalere, stillbare meldingsskilt og bommer.

2.16. Kommunikasjonssystemer

2.16.1. Utstyr for radiosending via relé til bruk for redningstjenestene skal monteres i alle tunneler på mer enn

1 000 meters lengde og som har et større trafikkvolum enn 2 000 kjøretøy per kjørefelt.

2.16.2. Når det finnes en kontrollsentral, må det være mulig å avbryte eventuell sending av radiokanaler beregnet

på trafikantene i tunnelen for å sende nødmeldinger.

2.16.3. Tilfluktsrom og andre anlegg der trafikantene i tunnelen må vente under evakuering før de kan komme ut

i det fri, skal være utstyrt med høyttalere for informasjon til trafikantene.

2.17. Strømforsyning og strømkretser

2.17.1. Alle tunneler skal ha nødstrømsforsyning som kan sikre drift av sikkerhetsutstyr som er uunnværlig for

evakuering inntil alle trafikanter er evakuert fra tunnelen.

2.17.2. Strøm-, måle- og kontrollkretser skal være konstruert på en slik måte at lokal svikt, for eksempel på grunn

av brann, ikke påvirker uberørte kretser.

2.18. Utstyrets brannmotstand

Brannmotstandsnivået i alt tunnelutstyr skal ta hensyn til de teknologiske mulighetene og ta sikte på å

opprettholde de nødvendige sikkerhetsfunksjonene i tilfelle brann.

3. Driftsmessige tiltak

3.1. Midler til tunneldriften

Tunneldriften skal være organisert, og skal ha hensiktsmessige midler til rådighet, slik at trafikkflyt og

-sikkerhet gjennom tunnelen ivaretas. Driftspersonalet og redningstjenestene skal ha hensiktsmessig

grunn- og videreopplæring.

3.2. Beredskapsplaner

Det skal foreligge kriseberedskapsplaner for alle tunneler. I tunneler som krysser fylkesgrenser og

omfattes av forskriften skal én enkelt kriseberedskapsplan involvere begge fylker.


3.3. Arbeider i tunneler

Hel eller delvis stenging av kjørefelt på grunn av bygge- eller vedlikeholdsarbeider som er planlagt på

forhånd, skal alltid begynne utenfor tunnelen. Stillbare meldingsskilt, trafikklys og mekaniske bommer

kan brukes for dette formålet.

3.4. Ledelse ved ulykker og hendelser

Ved en alvorlig ulykke eller hendelse, skal alle berørte tunnelløp umiddelbart stenges for trafikk.

Dette skal gjøres ved samtidig aktivering av ikke bare ovennevnte utstyr foran portalene, men også

stillbare meldingsskilt, trafikklys og eventuelle mekaniske bommer inne i tunnelen, slik at all trafikk kan

stanses så snart som mulig utenfor og inne i tunnelen. Tunneler på mindre enn 1 000 meter kan stenges på

annen måte. Trafikken skal styres på en slik måte at kjøretøy som ikke er berørt, raskt kan forlate tunnelen.

Atkomsttiden for redningstjenestene i tilfelle en hendelse inne i en tunnel skal være så kort som mulig

og skal måles ved jevnlige øvelser. I tillegg kan den måles ved hendelser. I større toveistunneler med stort

trafikkvolum skal en risikoanalyse i henhold til § 10 avgjøre om det skal posteres redningstjenester ved

tunnelens to ytterpunkter.

3.5. Kontrollsentralens virksomhet

For alle tunneler der det er nødvendig med en kontrollsentral, herunder grensetunneler, skal én

kontrollsentral ha full kontroll til enhver tid.

3.6. Stenging av tunneler

I tilfelle av stenging av en tunnel i kort eller lang tid skal trafikantene underrettes om de beste

alternative reiserutene, ved hjelp av lett tilgjengelige informasjonssystemer.

Slike alternative reiseruter skal inngå i systematiske beredskapsplaner. De bør ta sikte på å opprettholde

trafikkflyten så godt som mulig og redusere sekundære virkninger for omkringliggende områder til et

minimum.

Alt bør gjøres som med rimelighet er mulig for å unngå en situasjon der en grensetunnel ikke kan

brukes på grunn av dårlige værforhold.

3.7. Transport av farlig gods

Følgende tiltak skal anvendes når det gjelder adgang til tunneler for kjøretøyer som transporterer farlig

gods, slik dette er definert i lovgivning om transport av farlig gods på veg:

– utføre en risikoanalyse i henhold til § 10 før regler og krav til transport av farlig gods gjennom en

tunnel fastsettes eller endres,

– sette opp hensiktsmessige skilt for å håndheve reglene, før siste avkjøringsmulighet før tunnelen og

ved tunnelåpningene, og enda tidligere, slik at sjåførene kan velge alternative reiseruter,

– vurdere særskilte driftsmessige tiltak beregnet på å redusere risikoen knyttet til enkelte eller alle

kjøretøyer som transporterer farlig gods i tunneler, som forhåndsvarsling eller kolonnekjøring med

eskorte av følgebiler, i hvert enkelt tilfelle som et tillegg til risikoanalysen nevnt ovenfor.

3.8. Forbikjøring i tunneler

Det skal utføres en risikoanalyse for å avgjøre om tunge lastebiler skal tillates å kjøre forbi i tunneler

med mer enn ett kjørefelt i hver retning.

4. Opplysningskampanjer

Opplysningskampanjer om sikkerhet i tunneler skal jevnlig arrangeres og gjennomføres i samarbeid

med berørte parter, på grunnlag av samordnet arbeid i internasjonale organisasjoner. Disse

opplysningskampanjene skal dreie seg om korrekt atferd for trafikantene når de nærmer seg og kjører

gjennom tunneler, særlig i forbindelse med havari, trafikkork, ulykker og brann.

Opplysninger om tilgjengelig sikkerhetsutstyr og korrekt trafikantatferd i tunneler skal gis på passende

steder for tunneltrafikantene for eksempel på rasteplasser før tunneler, ved tunnelåpninger når trafikken

stanses eller på internett.

VEDLEGG II. Godkjenning av konstruksjon, sikkerhetsdokumentasjon, idriftsetting av en tunnel,

endringer og jevnlige øvelser

1. Godkjenning av konstruksjon

1.1. Bestemmelsene i denne forskriften skal anvendes fra og med det innledende prosjekteringsstadiet.

1.2. Før byggearbeid påbegynnes, skal tunnelforvalter utarbeide sikkerhetsdokumentasjonen som er beskrevet

i nr. 2.2 og 2.3 for en tunnel på prosjekteringsstadiet, og skal rådspørre sikkerhetskontrolløren.

Tunnelforvalter skal framlegge sikkerhetsdokumentasjonen for Vegdirektoratet eller den direktoratet

delegerer myndighet til, og vedlegge sikkerhetskontrollørens uttalelse og/eller eventuelt

inspeksjonsenhetens uttalelse.

1.3. Vegdirektoratet eller den direktoratet delegerer myndighet til, skal godkjenne tunnelprosjektet og

underrette tunnelforvalter om sitt vedtak.

2. Sikkerhetsdokumentasjon


2.1. Tunnelforvalter skal utarbeide sikkerhetsdokumentasjon for hver tunnel og ajourføre den til enhver tid.

Tunnelforvalter skal oversende til sikkerhetskontrolløren og Vegdirektoratet eller den direktoratet

delegerer myndighet til, et eksemplar av sikkerhetsdokumentasjonen.

2.2. Sikkerhetsdokumentasjonen skal beskrive forebyggings- og vernetiltak som trengs for å ivareta

trafikantenes sikkerhet, og ta hensyn til personer med redusert mobilitet og funksjonshemmede, vegens

karakter, konfigurering av konstruksjonen, sikkerhetsutrustningen, dens omgivelser, trafikkens art og

handlingsrom for redningstjenestene definert i § 3 i denne forskriften.

2.3. Sikkerhetsdokumentasjonen for en tunnel på prosjekteringsstadiet skal særlig omfatte:

– en beskrivelse av den planlagte konstruksjonen og atkomst til den, sammen med de planer som er

nødvendige for å forstå konstruksjonens virkemåte og planlagte driftsordninger,

– en trafikkprognose som spesifiserer og begrunner den ordning som planlegges for transport av farlig

gods, samt risikoanalysen fastsatt i vedlegg I nr. 3.7, en særskilt studie av farer, med beskrivelse av

mulige ulykker som tydelig berører sikkerheten for trafikanter i tunneler og som vil kunne inntreffe

i løpet av brukstiden, samt arten og størrelsesordenen av de mulige konsekvensene av dem; denne

studien må presisere og begrunne tiltak for å redusere sannsynligheten for ulykker og deres

konsekvenser,

– en uttalelse om sikkerhet fra en sakkyndig ekspert eller organisasjon på området, som kan være

inspeksjonsenheten.

2.4. Sikkerhetsdokumentasjonen for en tunnel på tidspunktet for idriftsetting skal i tillegg til dokumentasjonen

som kreves på prosjekteringsstadiet, inneholde:

– en beskrivelse av organisasjonen, de menneskelige og materielle ressursene og instrukser fastsatt

av tunnelforvalter for å sikre drift og vedlikehold av tunnelen,

– en kriseberedskapsplan utarbeidet i fellesskap med redningstjenestene, som også tar hensyn til

personer med redusert mobilitet og funksjonshemmede,

– en beskrivelse av systemet for permanent tilbakemelding om erfaring som gjør det mulig å registrere

og analysere betydelige hendelser og ulykker.

2.5. Sikkerhetsdokumentasjonen for en tunnel som er i bruk, skal i tillegg til dokumentasjonen som kreves på

tidspunktet for idriftsetting, inneholde:

– en rapport og analyse av betydelige hendelser og ulykker som har forekommet etter at denne

forskrift trådte i kraft,

– en liste over de sikkerhetsøvelser som er holdt og en analyse av den lærdom som er trukket fra dem.

3. Idriftsetting

3.1. Vegdirektoratet, eller den som direktoratet delegerer myndighet til, gir tillatelse til førstegangsåpning av

tunnelen for offentlig trafikk i samsvar med framgangsmåten som er beskrevet i pkt. 3.3 og 3.4.

3.2. Denne framgangsmåten får også anvendelse på åpningen av en tunnel for offentlig trafikk etter enhver

større endring av konstruksjonen eller bruk, eller alle vesentlige endringsarbeider i tunnelen som på en

betydelig måte vil kunne endre sikkerhetsdokumentasjonen.

3.3. Tunnelforvalter skal oversende sikkerhetsdokumentasjonen nevnt i nr. 2.4 til sikkerhetskontrolløren, som

skal gi sin uttalelse om åpning av tunnelen for offentlig trafikk.

3.4. Tunnelforvalter skal oversende denne sikkerhetsdokumentasjonen til Vegdirektoratet eller den som

direktoratet delegerer myndighet til, samt vedlegge sikkerhetskontrollørens uttalelse. Vegdirektoratet eller

den direktoratet delegerer myndighet til, skal avgjøre om det kan gis tillatelse til åpning av tunnelen for

offentlig trafikk eller om det kan gis slik tillatelse med begrensende vilkår, og skal underrette

tunnelforvalter om dette. En kopi av denne avgjørelsen skal oversendes redningstjenestene.

4. Endringer

4.1. Ved enhver vesentlig endring i konstruksjon, utrustning eller bruk som på en betydelig måte vil kunne

endre bestanddeler av sikkerhetsdokumentasjonen, skal tunnelforvalter søke om ny brukstillatelse i

samsvar med framgangsmåten beskrevet i nr. 3.

4.2. Tunnelforvalter skal underrette sikkerhetskontrolløren om enhver annen endring i konstruksjon og bruk.

Videre skal tunnelforvalter før ethvert endringsarbeid i tunnelen, gi sikkerhetskontrolløren dokumentasjon

med detaljer om planene.

4.3. Sikkerhetskontrolløren skal vurdere konsekvensene av endringen og i alle tilfeller gi sin uttalelse til

tunnelforvalter, som skal sende en kopi til forvaltningsmyndigheten, Vegdirektoratet eller den direktoratet

delegerer myndighet til og redningstjenestene.

5. Jevnlige øvelser

Tunnelforvalter og redningstjenestene skal, i samarbeid med sikkerhetskontrolløren, jevnlig arrangere

felles øvelser for tunnelpersonalet og redningstjenestene.

Disse øvelsene

– bør være så realistiske som mulig og bør tilsvare de definerte hendelsesscenariene,

– bør gi tydelige resultater til evaluering,

25. nov Nr. 1568 2014 2600 Norsk Lovtidend

– bør unngå å forårsake skade på tunnelen, og

– kan også delvis foretas som modelløvelser eller simuleringsøvelser med datamaskin for å få

utfyllende resultater.

Øvelser i naturlig størrelse under forhold som er så realistiske som mulig, skal holdes i hver tunnel

minst hvert fjerde år. Stenging av tunnelen vil bare være påkrevd dersom det kan sørges for akseptable

ordninger for omdirigering av trafikken. Deløvelser og/eller simuleringsøvelser skal holdes hvert år i

mellomtiden. I områder der det finnes flere tunneler i umiddelbar nærhet av hverandre, må en øvelse i

naturlig størrelse holdes i minst en av disse tunnelene.

Sikkerhetskontrolløren og redningstjenestene skal evaluere disse øvelsene, utarbeide en rapport og

framlegge hensiktsmessige forslag.

25. nov. Nr. 1567 2014

Forskrift om tilskudd til verdiskaping basert på naturarven Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 25. november 2014 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak jf. kap. 1420 post 81.



Tilskuddsordningen skal bidra til at verneområder og andre verdifulle naturområder blir del av en bred verdiskaping

som har en langsiktig positiv effekt på natur, lokalsamfunn og næringsutvikling.


Kommuner, regionråd, frivillige organisasjoner, virksomheter, grunneiere, naturinformasjonssenter, tilsynsutvalg

og verneområdestyrer kan få tilskudd til

a) attraksjoner og tiltak for kanalisering av ferdsel, som for eksempel innfallsporter, korte stier og utsiktspunkt

b) ulike typer informasjon, og tiltak for utvikling av besøksforvaltning og nasjonalparker som merkevare

c) naturfaglig kompetanseheving i reiselivsvirksomheter

d) tiltak for å bedre samarbeidet mellom naturforvaltning, næring og lokalsamfunn

e) ledelse av prosjekter som faller inn under bokstav a til d.

Det gis bare tilskudd til søkere som bidrar med minst 50 prosent egeninnsats (økonomiske midler eller

arbeidsinnsats). Fysiske tiltak som får tilskudd skal være åpne for allmennheten.










§ 6. Ikraftsetting


25. nov Nr. 1568 2014

Forskrift om tilskudd til viltformål Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 25. november 2014 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak jf. kap. 1425 post 71,



Tilskuddsordningen skal bidra til et høstningsverdig overskudd av viltet.


Frivillige organisasjoner, institusjoner, kommuner og enkeltpersoner kan få tilskudd til

a) tilrettelegging for og rekruttering til jakt

b) informasjon om jakt og jaktmuligheter

c) kartlegging av viltressursene og viltets leveområder, samt viltinteresser i kommuner og regioner

d) innarbeiding av viltets leveområde og viltinteresser i kommunale planar etter plan- og bygningsloven

e) oppretting og drift av lokale samarbeidsråd

f) deltakelse i rettighetshavernes driftsplanarbeid

g) forvaltningsrettet forskning og overvåking.

Søknader om tilskudd til tiltak som inngår som en del av et planmessig arbeid vil bli prioriterte.




kunngjort i Klima- og miljødepartementets årlige rundskriv for tilskuddsordninger. Det organet som mottar søknaden

kan be om utfyllende opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden.

Dersom søknaden inneholder flere prosjekt må hvert av disse spesifiseres.






§ 6. Ikraftsetting


3. des. Nr. 1569 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter vassild i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 3. desember 2014 med hjemmel i forskrift 13. desember 2013 nr. 1513 om regulering av fisket etter vassild

i 2014 § 8. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.

I

I forskrift 13. desember 2013 nr. 1513 om regulering av fisket etter vassild i 2014 gjøres følgende endring:

§ 4 (endret) skal lyde:

§ 4. Maksimalkvote

Det enkelte fartøy som er tildelt vassildtråltillatelse kan fiske og lande inntil 700 tonn vassild.

II

Denne forskrift trer i kraft straks.

4. des. Nr. 1570 2014

Forskrift om endring i forskrift om tilskudd fra Svalbards miljøvernfond Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 4. desember 2014 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard

(svalbardmiljøloven) § 98. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.

I

I forskrift 30. april 2007 nr. 599 om tilskudd fra Svalbards miljøvernfond gjøres følgende endringer:


Søknaden skal angi hvem som står ansvarlig for gjennomføring av tiltaket det søkes om midler til. Navn, adresse

og telefonnummer for vedkommende må framgå av søknaden. For norske virksomheter skal organisasjonsnummer

oppgis. Det må oppgis bankkontonummer som tilskuddet skal overføres til.


Søknader sendes inn gjennom gjeldende elektroniske søknadssystem.

II

Forskriften trer i kraft straks.

Kommentarer

I kommentarer til forskrift om tilskudd fra Svalbards miljøvernfond gjøres følgende endring:

Kommentaren til § 4 Krav til søknaden sjette avsnitt skal lyde:

Søknader sendes inn gjennom gjeldende elektroniske søknadssystem i henhold til veileder utarbeidet av

sekretariatet.


8. des. Nr. 1571 2014

Forskrift om endring i forskrift om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr Hjemmel: Fastsatt av Post- og teletilsynet 8. desember 2014 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) §

1–4, § 2–3, § 8–1, § 8–2 og § 10–5, jf. delegeringsvedtak 14. juni 2013 nr. 619. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XVIII nr. 4zg (direktiv 1999/5/EF, endret ved vedtak 2000/637/EF og vedtak 2000/638/EF), nr.

4zzk (vedtak 2001/148/EF), nr. 4zzm (vedtak 2004/71/EF), nr. 4zzn (vedtak 2005/53/EF), nr. 4zzo (vedtak 2005/631/EF) og nr. 4zzq (beslutning

2013/638/EU). Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.

I

I forskrift 20. juni 2000 nr. 628 om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr gjøres følgende endringer:

Forskriftens hjemmels- og EØS-henvisningsfelt skal lyde:

Hjemmel: Fastsatt av Post- og teletilsynet 20. juni 2000 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk

kommunikasjon (ekomloven) § 1–4, § 2–3, § 8–1, § 8–2 og § 10–5, jf. delegeringsvedtak 14. juni 2013 nr. 619.

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XVIII nr. 4zg (direktiv 1999/5/EF, endret ved vedtak 2000/637/EF

og vedtak 2000/638/EF), nr. 4zzk (vedtak 2001/148/EF), nr. 4zzm (vedtak 2004/71/EF), nr. 4zzn (vedtak 2005/53/EF),

nr. 4zzo (vedtak 2005/631/EF) og nr. 4zzq (beslutning 2013/638/EU).

§ 5b skal lyde:

Radioutstyr som skal brukes i den maritime mobile tjeneste eller i den maritime mobile satellittjeneste som definert

i Den internasjonale teleunions radioreglement artiklene 1.28 og 1.29, som skal brukes om bord i skip som ikke

omfattes av Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs av 1974 med endringer (SOLAS), og

som skal brukes i det globale maritime nød- og sikkerhetssystem (GMDSS) som beskrevet i SOLAS kapittel IV, skal

konstrueres slik at det fungerer korrekt i et maritimt miljø, oppfyller alle operasjonelle GMDSS-krav relevante for

ikke-SOLAS-skip og er i samsvar med retningslinjer og bestemmelser fra Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen

(IMO).

Radioutstyr som omfattes av første ledd skal konstrueres slik at det muliggjør tydelig og pålitelig kommunikasjon

gjennom analog eller digital kommunikasjonsforbindelse.

II


10. des. Nr. 1572 2014

Forskrift om krav til sporvei, tunnelbane, forstadsbane m.m. (kravforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 10. desember 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder

sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 4, § 5 og § 6, jf. forskrift 10. desember 2010 nr. 1569 om tillatelse til å drive

trafikkvirksomhet og infrastruktur for sporvei, tunnelbane, forstadsbane og godsbane, samt sidespor, havnespor m.m. (tillatelsesforskriften) § 1–6. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1–1. Formål

Formålet med denne forskriften er å fastsette minimumskrav for å sikre at virksomhetene arbeider systematisk og

proaktivt slik at det etablerte sikkerhetsnivået opprettholdes og i den grad det er nødvendig forbedres, samt at

jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser unngås.

§ 1–2. Virkeområde

Forskriften gjelder for drift av sporvei, tunnelbane, forstadsbane m.m.

§ 1–3. Definisjoner

I forskriften her forstås med:

a) alvorlig jernbanehendelse: en uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha ført til en

jernbaneulykke,

b) automatisk hastighetsovervåkning: den del av signalanlegget som overvåker togets hastighet og aktiverer togets

bremser dersom hastigheten overstiges,

c) barrierer: tekniske, operasjonelle, organisatoriske eller andre planlagte og iverksatte tiltak som har til hensikt å

bryte en identifisert uønsket hendelseskjede,

d) infrastruktur: trasé, over- og underbygning, strømforsyningsanlegg, signalanlegg og kommunikasjonssystem,

e) infrastrukturforvalter: den som har tillatelse til å drive infrastruktur,

f) jernbanehendelse: enhver annen uønsket hendelse enn en jernbaneulykke, som har sammenheng med

jernbanedriften, og som innvirker på sikkerheten,


g) jernbaneulykke: en uønsket eller utilsiktet plutselig hendelse eller en bestemt rekke slike hendelser som har

skadelige følger, herunder som medfører at noen dør eller blir alvorlig skadet, som medfører betydelig skade på

jernbanemateriell, på infrastruktur, på eiendom utenfor jernbanen eller på miljø, og alle andre lignende ulykker,

h) jernbanevirksomhet: drift av infrastruktur, trafikkstyring og/eller trafikkvirksomhet eller den som driver

infrastruktur, trafikkstyring og/eller trafikkvirksomhet,

i) kjøretøy: et kjøretøy som kjører på egne hjul på jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane, med

eller uten egen trekkraft,

j) kompetanse: kunnskaper, ferdigheter og holdninger,

k) risikoakseptkriterier: kriterier som legges til grunn for beslutning om akseptabel risiko,

l) risikoanalyse: systematisk bruk av all tilgjengelig informasjon for å identifisere farer og estimere risiko,

m) risikoevaluering: prosess for å sammenligne beskrevet eller beregnet risiko med gitte risikoakseptkriterier,

n) risikovurdering: den samlede prosessen som omfatter en risikoanalyse og en risikoevaluering,

o) sikkerhetsstyring: systematiske tiltak en organisasjon iverksetter for å oppnå, opprettholde og videreutvikle

sikkerhetsnivå i overensstemmelse med fastlagte mål,

p) sikkerhetsstyringssystem: organisasjon og systemer opprettet av en jernbanevirksomhet med henblikk på sikker

forvaltning av deres virksomhet,

q) signal: de fastsatte lyssignal, skilt, stolper, flagg, tegn og lyder som brukes ved togframføring og ved skifting,

r) signalanlegg: teknisk anlegg som blant annet kan inkludere sikringsanlegg, optiske signaler, linjeblokk,

fjernstyring og automatisk hastighetsovervåkning,

s) sikringsanlegg: den del av signalanlegget som sikrer at kjørsignal bare gis dersom bestemte betingelser er

oppfylt,

t) skift: kjøretøy som flyttes under skifting,

u) skifting: flytting av kjøretøy som ikke er tog,

v) tog: ett eller flere sammenkoblede kjøretøy som skal framføres fra et bestemt utgangssted til et bestemt

ankomststed,

w) trafikkstyring: togledelse og andre funksjoner som koordinerer og ivaretar sikkerheten for framføringen,

x) trafikkutøver: den som har tillatelse til å drive trafikkvirksomhet.

Kapittel 2. Overordnede krav til sikkerhetsstyring

§ 2–1. Overordnet ansvar for sikkerhet

Jernbanevirksomheten har ansvaret for en sikker drift og kontroll på risikoer der disse oppstår.

Jernbanevirksomheten har plikt til å iverksette nødvendig risikohåndtering, og der det er relevant, samarbeide med de

øvrige virksomheter.

§ 2–2. Krav om sikkerhetsstyring

Jernbanevirksomheten skal utøve sikkerhetsstyring av den virksomheten som drives med det formål at det etablerte

sikkerhetsnivået på jernbanen opprettholdes og i den grad det er nødvendig forbedres.

Sikkerhetsstyring skal utøves på alle nivåer i organisasjonen. Jernbanevirksomheten skal også sikre at

sikkerhetsstyring utøves i oppgaver som utføres av leverandør.

§ 2–3. Enkeltfeilprinsippet og barrierer

Virksomheten skal planlegges, organiseres og utføres med henblikk på at en enkeltfeil ikke skal føre til en

jernbaneulykke.

Jernbanevirksomheten skal ha barrierer som reduserer sannsynligheten for at feil, fare- og ulykkessituasjoner

utvikler seg. Barrierene skal begrense mulige skader og ulemper.

Barrierene skal være identifisert, og det skal være kjent i virksomheten hvilke barrierer som er etablert og hvilke

funksjoner de skal ivareta. Der det er nødvendig med flere barrierer, skal det være tilstrekkelig uavhengighet mellom

barrierene.

Kapittel 3. System for sikkerhetsstyring

§ 3–1. Krav til sikkerhetsstyringssystem

Jernbanevirksomheten skal ha et sikkerhetsstyringssystem.

Sikkerhetsstyringssystemet skal være tilpasset arten og omfanget av den aktuelle virksomheten og andre forhold

ved denne. Sikkerhetsstyringssystemet skal videre sikre håndtering av alle risikoer forbundet med virksomheten.

Sikkerhetsstyringssystemet skal ta hensyn til alle relevante risikoer som oppstår som følge av annen virksomhet.

Sikkerhetsstyringssystemet skal vise hvordan kontrollen er sikret fra den øverste ledelsens side på ulike nivåer, hvordan

personalet på alle nivåer er involvert og hvordan den kontinuerlige forbedringen av sikkerhetsstyringssystemet sikres.

Sikkerhetsstyringssystemet skal omfatte bruk av leverandører. Jernbanevirksomheten skal stille de samme styrings-

og sikkerhetskrav til aktiviteter utført av leverandører som til aktiviteter utført av egen virksomhet.

Infrastrukturforvalters sikkerhetsstyringssystem skal ta hensyn til virkningene av forskjellige trafikkutøveres

virksomhet og omfatte bestemmelser som skal gjøre det mulig for alle trafikkutøvere å drive i samsvar med krav i

jernbanelovgivningen, samt krav i og vilkår fastsatt i deres tillatelse.


§ 3–2. Dokumentasjon

Sikkerhetsstyringssystemet skal dokumenteres. Dokumentasjonen skal gjøres tilgjengelig og kjent på en

hensiktsmessig måte for alt personell med behov for slik tilgang.

Jernbanevirksomheten skal ha en oppdatert oversikt over alle bestemmelser i sikkerhetsstyringssystemet der blant

annet status for gyldighet for bestemmelsene er angitt.

Dokumentasjonen skal være styrt og sporbar. Jernbanevirksomheten skal ha bestemmelser om styring og kontroll

av dokumenter som inngår i sikkerhetsstyringssystemet.

§ 3–3. Prosedyrer m.m.

Jernbanevirksomheten skal utarbeide prosedyrer og/eller bestemmelser som dekker alle relevante forhold av

betydning for sikkerheten.

Prosedyrene og/eller bestemmelsene skal sikre overholdelse av gjeldende, nye og endrede tekniske og operasjonelle

standarder og andre krav fastsatt i:

a) jernbanelovgivningen,

b) andre relevante regler og

c) enkeltvedtak truffet av myndighetene.

Kapittel 4. Ledelsens ansvar

§ 4–1. Ledelsens ansvar

Den øverste ledelsen har ansvaret for at sikkerhetsstyringssystemet er vedtatt, dokumentert og etterlevd. Videre har

den øverste ledelsen ansvaret for at sikkerhetsstyringssystemet kontinuerlig forbedres.

§ 4–2. Sikkerhetspolitikk

Jernbanevirksomhetens øverste ledelse skal utarbeide en dokumentert sikkerhetspolitikk. Sikkerhetspolitikken

skal:

a) angi prinsipper for arbeidet med sikkerheten,

b) være formålstjenlig som et rammeverk for etablering og gjennomgåelse av sikkerhetsmål,

c) være innarbeidet på alle nivåer i jernbanevirksomheten og

d) være formidlet til alle som arbeider for eller på vegne av jernbanevirksomheten.

§ 4–3. Sikkerhetsmål

Jernbanevirksomhetens øverste ledelse skal utarbeide mål som er egnet til å opprettholde og i den grad det er

nødvendig forbedre sikkerheten. Målene skal utformes i tråd med virksomhetens sikkerhetspolitikk. Videre skal

målene være utformet slik at resultatene av arbeidet med sikkerheten kan sammenlignes med målene.

Jernbanevirksomheten skal ha planer som viser når og hvordan de fastsatte målene for sikkerheten skal oppnås.

§ 4–4. Risikoakseptkriterier

Den øverste ledelsen har ansvaret for å etablere risikoakseptkriterier. Kriteriene skal omfatte personer, eiendom og

miljø.

Risikoakseptkriteriene må være egnet som beslutningskriterier for de problemstillinger og det detaljeringsnivå

risikovurderingene skal dekke.

Kriteriene skal omfatte risiko som virksomheten representerer og blir eksponert for samlet sett samt den risiko

virksomheten utgjør for individer og lokale forhold.

Kriteriene skal være fastlagt før risikovurderingen gjennomføres.

Risikoakseptkriteriene skal være basert på sannsynlighet og konsekvens. Vurderingene som ligger til grunn for

utformingen av kriteriene skal dokumenteres.

§ 4–5. Klare ansvarsforhold

Den øverste ledelsen har ansvaret for at jernbanevirksomheten er organisert slik at personellets ansvar og

myndighet klart fremgår.

Den øverste ledelsen har ansvaret for at alle arbeidsoppgaver av betydning for sikkerheten er identifisert. Videre

har den øverste ledelsen ansvaret for at arbeidsoppgaver av sikkerhetsmessig betydning, samt ansvar og myndighet i

forhold til arbeidsoppgavene er klart beskrevet.

§ 4–6. Informasjonsoverføring

Den øverste ledelsen har ansvaret for at det er utformet et system for informasjonsoverføring mellom de ulike

nivåer og funksjoner i virksomheten, samt med andre jernbanevirksomheter i den grad det er relevant, slik at kunnskap

om forhold av betydning for arbeidet med sikkerheten formidles til og behandles på relevant nivå.

§ 4–7. Beredskap

Den øverste ledelsen har ansvaret for at jernbanevirksomheten har beredskap for nødssituasjoner. Beredskapen skal

være dimensjonert på grunnlag av resultatene fra beredskapsanalyser og være beskrevet i egne beredskapsplaner.

Jernbanevirksomheten skal sikre at nødvendige tiltak blir satt i verk raskest mulig slik at faresituasjoner ikke

utvikler seg til ulykkessituasjoner og personer kan evakueres effektivt og trygt.

Beredskapen skal omfatte blant annet:

a) kompetent og øvet personell,


b) organisering, utstyr og materiell for effektiv beredskapsinnsats,

c) oversikt over grensesnitt mot andre relevante virksomheter som har beredskapsressurser,

d) et dokumentert beredskapsplanverk, med tydelig rollefordeling, varslingslister og innsatsplaner og

e) informasjonsberedskap i krisesituasjoner som sikrer at reisende og publikum får informasjon om hvordan de

skal forholde seg.

Beredskapen skal være samordnet med relevante offentlig myndigheter.

Den som driver trafikkstyring har ansvaret for at egne beredskapsplaner og beredskapsplanene til andre

jernbanevirksomheter er koordinert.

Den som driver trafikkstyring skal fastsette og formidle bestemmelser som er nødvendige for å opprettholde

effektiv kommunikasjon med andre jernbanevirksomheter og andre relevante aktører i nødssituasjoner. Bestemmelsene

skal utarbeides i samarbeid med de andre jernbanevirksomhetene.

§ 4–8. Ledelsens gjennomgåelse

Jernbanevirksomhetens øverste ledelse skal ved behov og minst en gang per år, gjennomgå

sikkerhetsstyringssystemet og resultater fra virksomhetens sikkerhetsarbeid for å sikre at sikkerhetsstyringssystemet

fortsatt er hensiktsmessig og oppdatert. Ved gjennomgåelsen skal det tas hensyn til blant annet:

a) resultater og gjennomføring av tiltak etter interne revisjoner og revisjoner av leverandører, samt vurdering av

samsvar med lovgivningens krav og interne krav,

b) i hvilken grad sikkerhetsmål er oppnådd,

c) nye og oppdaterte risikovurderinger,

d) endrede forutsetninger, herunder endringer i lover og/eller forskrifter,

e) analyser av jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser,

f) avvik og oppfølging av disse og

g) oppfølgingstiltak etter ledelsens tidligere gjennomgåelser.

Ledelsens gjennomgåelse skal avdekke eventuelle behov for endring i sikkerhetspolitikk, sikkerhetsmål og

handlingsplaner og andre deler av sikkerhetsstyringssystemet.

Kapittel 5. Ressursstyring

§ 5–1. Kompetansekrav

Jernbanevirksomheten skal ha kompetansekrav som angir nødvendig minimumskompetanse for utførelse av alle

oppgaver og funksjoner av betydning for jernbanevirksomhetens arbeid med sikkerheten. Jernbanevirksomheten skal

videre sørge for at kompetansekrav for oppgaver som utføres av leverandører sikrer den kompetanse som

jernbanevirksomheten anser som nødvendig.

§ 5–2. Kompetanse

Jernbanevirksomheten skal ha tilgjengelig den kompetanse som er nødvendig for at virksomheten skal drives

innenfor akseptabel risiko.

Dersom oppgavene av sikkerhetsmessig betydning utføres av leverandør skal jernbanevirksomheten ha nødvendig

kompetanse blant annet til å kunne spesifisere krav til leveranser, følge opp leverandøren og ta stilling til leveransen.

Egne ansatte og ansatte hos leverandører, som utfører oppgaver av betydning for jernbanevirksomhetens arbeid

med sikkerhet, skal ha tilstrekkelig kompetanse i forhold til oppgavene.

§ 5–3. Opplæring

Jernbanevirksomheten skal ha opplæringsprogrammer for egne ansatte, samt krav og systemer som sikrer at deres

kompetanse opprettholdes slik at arbeid av betydning for sikkerheten kan utføres på en tilfredsstillende måte.

Jernbanevirksomheten skal stille krav til at leverandører har systemer for å sikre at deres ansattes kompetanse

opprettholdes i forhold til arbeid av betydning for sikkerheten som vedkommende skal utføre.

§ 5–4. Sikkerhetsmessig tilrettelegging av arbeidsmiljøet

Jernbanevirksomheten skal tilrettelegge arbeidsmiljøet for mestring av arbeidsoppgaver av betydning for

sikkerheten.

Kapittel 6. Risikovurderinger

§ 6–1. Risikovurderinger

Jernbanevirksomheten skal planlegge og gjennomføre de risikovurderinger som er nødvendige for å fastslå om

driften av virksomheten er innenfor akseptabel risiko. Risikovurderingene skal planlegges og gjennomføres på en

systematisk og koordinert måte gjennom alle virksomhetsfaser.

Det skal fremgå hva som er formålet med de enkelte risikovurderinger samt hvilke forutsetninger og avgrensninger

som er lagt til grunn.

Risikovurderinger skal gjennomføres i henhold til anerkjente og hensiktsmessige metoder.

Fareidentifiseringen som inngår i risikovurderingen skal være på et tilstrekkelig detaljert nivå.

Ved behov skal det utføres sensitivitetsvurdering for å fastslå om risikovurderingen er tilstrekkelig robust.


§ 6–2. Oppfølging og oppdatering av risikovurderinger

Jernbanevirksomheten skal systematisk følge opp forutsetningene for, avgrensningene og resultatene av

risikovurderingene. Jernbanevirksomheten skal gjennomføre nødvendige tiltak for håndtering av risikoer identifisert i

risikovurderinger, eventuelt i samarbeid med annen virksomhet.

Ved endringer i forutsetninger eller avgrensninger av risikovurderinger, eller når det foreligger annen ny kunnskap

av betydning for vurderingene, skal risikovurderingene oppdateres.

Jernbanevirksomheten skal ha oversikt over utførte risikovurderinger, samt deres gyldighetsstatus, forutsetninger

og avgrensninger. Det skal sikres samsvar mellom vurderinger som utfyller eller bygger på hverandre.

Kapittel 7. Måling, oppfølging og forbedring

§ 7–1. Revisjoner

Jernbanevirksomheten skal systematisk gjennomføre revisjoner av sitt sikkerhetsstyringssystem for å vurdere om

det er tilfredsstillende dokumentert og etterlevd og om det tilfredsstiller krav i jernbanelovgivningen.

Jernbanevirksomheten skal systematisk gjennomføre revisjoner av leverandører for å vurdere om leverandører

overholder krav i eller i medhold av avtaler.

Revisjoner skal gjennomføres i henhold til anerkjent metodikk, vedtatte revisjonsprogrammer og på en måte som

ivaretar objektivitet og uavhengighet.

§ 7–2. Oppfølging av jernbaneulykker og jernbanehendelser

Jernbanevirksomheten skal ha system for intern rapportering, registrering, granskning og analyse av

jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser.

Jernbanevirksomheten skal undersøke og analysere jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og

jernbanehendelser. Hendelsene skal analyseres både enkeltvis og i forhold til andre hendelser for å sikre at nødvendige

tiltak identifiseres.

Tiltakene skal følges opp og effekten evalueres. Inntil nødvendige tiltak er iverksatt skal det ved behov

gjennomføres kompenserende tiltak.

§ 7–3. Beredskapsøvelser

Jernbanevirksomheten skal regelmessig gjennomføre øvelser for å verifisere at beredskapen fungerer etter sin

hensikt.

Jernbanevirksomhetene skal samordne slike øvelser i den grad det er nødvendig.

§ 7–4. Oppfølging av avvik

Jernbanevirksomheten skal registrere og følge opp avvik fra jernbanelovgivningen og interne bestemmelser. Det

skal tas stilling til avvikenes betydning for sikkerheten, både enkeltvis og i forhold til andre avvik.

Jernbanevirksomheten skal rette avvik, avdekke årsakene til avvikene og iverksette tiltak for å hindre gjentakelse.

Tiltakene skal følges opp og effekten av tiltakene evalueres. Inntil avvik er rettet skal det ved behov gjennomføres

kompenserende tiltak.

Kapittel 8. Årlig rapportering til tilsynet

§ 8–1. Årlig rapportering

Jernbanevirksomheten skal årlig rapportere foregående års jernbaneulykker og sikkerhetsindikatorer.

Rapporteringen skal sendes Statens jernbanetilsyn innen 31. januar på den form Statens jernbanetilsyn bestemmer.

Jernbanevirksomheten skal utarbeide en årlig sikkerhetsrapport om foregående kalenderår. Sikkerhetsrapporten

skal sendes Statens jernbanetilsyn innen 30. juni på den form Statens jernbanetilsyn bestemmer.

Kapittel 9. Krav til forvaltning av infrastruktur

§ 9–1. Generelle krav til forvaltning av infrastruktur

Infrastrukturforvalter skal sikre at infrastrukturen til enhver tid er utformet og i en slik tilstand at det legges til rette

for sikker drift. Det skal kun gis adgang til kjøretøy som er kompatibelt med infrastrukturen.

Infrastrukturforvalter skal drifte og vedlikeholde infrastrukturen i henhold til kravene i forskriften her, samt

nasjonale og internasjonale standarder.

Forutsetninger og begrensninger knyttet til infrastrukturens utforming skal legges til grunn for prosedyrer for drift

og vedlikehold av infrastrukturen.

§ 9–2. Prinsipper for trafikkavvikling (romblokkprinsippet)

Jernbanevirksomheten skal utforme og drifte infrastrukturen samt drive trafikkstyring, slik at kjøring av tog på en

strekning eller på et spor kontrolleres på en måte som sikrer at et tog ikke kjører inn på en strekning eller et spor der

det befinner seg kjøretøy (romblokkprinsippet).

På dobbeltsporede strekninger hvor hvert spor kun trafikkeres i en retning, kan tog kjøres på sikt dersom hastigheten

begrenses slik at de til enhver tid kan stoppe på synlig strekning.


§ 9–3. Signalprinsipper

Infrastrukturforvalter skal ha prinsipper for tillatte signaler og deres plassering, nødvendige signalavstander og

sikkerhetssoner samt bestemmelser for utforming av tegningsunderlag, sporplaner og forriglingstabeller.

§ 9–4. Kontroll og vedlikehold av infrastruktur

Infrastrukturforvalter skal føre kontroll med infrastrukturen. Infrastrukturforvalter skal ha sikkerhetsmessige

minimumskrav til systemer, deler og komponenter.

Infrastrukturforvalter skal ha en vedlikeholdsplan for hver strekning. Vedlikeholdsplanen skal inneholde

grenseverdier for alle systemer, deler og komponenter av sikkerhetsmessig betydning som angir når umiddelbare tiltak

skal iverksettes. Planen skal videre inneholde en beskrivelse av tiltak som skal gjennomføres når disse grensene er

overskredet, samt intervaller for vedlikehold og tidspunkt for utskifting av sikkerhetskritiske komponenter. Ved

fastsettelse av grenseverdiene skal det blant annet tas hensyn til kjøretøy som tillates brukt på strekningen og

strekningens tillatte kjørehastigheter.

Infrastrukturforvalter skal dokumentere utført vedlikehold.

§ 9–5. Teknisk dokumentasjon

Infrastrukturforvalter skal ha teknisk dokumentasjon for alle systemer, deler og komponenter.

Dokumentasjonen skal bekrefte at systemer, deler og komponenter er i samsvar med de nasjonale og internasjonale

standarder som er lagt til grunn for prosjektering og bygging av infrastruktur.

Dokumentasjonen skal beskrive de forutsetninger og begrensninger som er knyttet til infrastrukturens utforming.

§ 9–6. Register over infrastrukturen

Infrastrukturforvalter skal ha et register over systemer, deler og komponenter som inngår i infrastrukturen.

Registeret skal identifisere systemer, deler og komponenter ved hjelp av en stedsangivelse.

§ 9–7. Kjøring av tog i forbindelse med drift av infrastruktur

Infrastrukturforvalter kan ved drift av infrastruktur kjøre tog i forbindelse med kontroll, arbeid, rydding av snø eller

vegetasjon mv. på infrastrukturen. Ved slik kjøring stilles samme sikkerhetsmessige krav som til øvrig trafikkutøvelse.

§ 9–8. Trafikkstyring

All trafikk på infrastrukturen skal overvåkes og ledes på en slik måte at virksomheten drives innenfor akseptabel

risiko.

Når framføring skjer etter romblokkprinsippet, skal trafikkstyringen bl.a. sikre at det til enhver tid er oversikt over

de enkelte togs retning, posisjon og rekkefølge. På spor som ikke er bekreftet fri for tog, kan framføring skje på sikt

dersom hastigheten begrenses slik at toget kan stoppe på halvparten av synlig strekning.

Trafikkstyrer skal ha velegnet utstyr for å drive trafikkstyring, herunder for å kunne kommunisere med

togbetjening.

Kommunikasjon i forbindelse med trafikkstyringen skal lagres sikkert og i tilstrekkelig tid i forhold til behovet for

eventuell undersøkelse av jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser.

§ 9–9. Bestemmelser for sikker trafikkavvikling

Infrastrukturforvalter skal ha bestemmelser for trafikkavvikling tilpasset banens sikringsstandard. Bestemmelsene

skal gjenspeile systemet for trafikkavvikling og skal minst inneholde bestemmelser om signaler og deres betydning i

trafikkavviklingen, og ansvarsforhold, ordrelinjer og kommunikasjonsprosedyrer i trafikkavviklingen for både ordinær

drift og avvikssituasjoner.

Infrastrukturforvalter skal ha en beskrivelse av infrastrukturen. Beskrivelsen skal være på norsk.

§ 9–10. Tillatelse til kjøring av tog og skifting

Det skal innhentes tillatelse før tog kan kjøres på en strekning.

Det skal innhentes tillatelse før skifting kan starte.

Det skal til enhver tid være en oversikt over alle som har fått tillatelse til å kjøre på strekningen. Oversikten skal

være tilgjengelig for relevant personell.

§ 9–11. Bestemmelser for sikring av arbeid i spor

Infrastrukturforvalter skal utarbeide bestemmelser for arbeid i spor som minimum skal inneholde:

a) retningslinjer for oppstart av arbeid,

b) hvordan man sikrer arbeidsstedet slik at tog ikke kommer utilsiktet inn på det angitte området og

c) retningslinjer for å sikre at personell og utstyr ikke kommer i konflikt med tog som kjøres på nabospor.

Kapittel 10. Krav til trafikkutøvelse

§ 10–1. Generelle krav til trafikkutøver

Trafikkutøver skal sikre at trafikken skjer innenfor akseptabel risiko, herunder at kjøretøyet som brukes til enhver

tid driftes og vedlikeholdes i henhold til kravene i forskriften her, samt nasjonale og internasjonale standarder.

Forutsetninger og begrensninger knyttet til kjøretøyets utforming skal legges til grunn for prosedyrer for drift og

vedlikehold av kjøretøyet.


§ 10–2. Kontroll og vedlikehold av kjøretøy

Trafikkutøver skal føre kontroll med kjøretøyet, og ha sikkerhetsmessige minimumskrav til systemer, deler og

komponenter.

Trafikkutøver skal vedlikeholde kjøretøyet. Vedlikeholdet skal sikre at ingen systemer, deler eller komponenter

forringes så mye at det fører til funksjonssvikt. Blant annet skal sikkerhetsmessige slitasjegrenser for slitasjeutsatte

deler være angitt, og intervall for vedlikehold og utskifting for alle sikkerhetskritiske komponenter skal være angitt.

Trafikkutøver skal dokumentere utført vedlikehold.

§ 10–3. Teknisk dokumentasjon

Trafikkutøver skal ha tilgang til oppdatert teknisk dokumentasjon for alle systemer, deler og komponenter.

Dokumentasjonen skal kunne bekrefte at systemer, deler og komponenter er i samsvar med de nasjonale og

internasjonale standarder som er lagt til grunn for prosjektering og bygging av kjøretøyet.

Dokumentasjonen skal beskrive de forutsetninger og begrensninger som er knyttet til kjøretøyets utforming.

§ 10–4. Register over kjøretøy

Trafikkutøver skal ha et register over alle kjøretøy som virksomheten bruker. Registeret skal som et minimum

identifisere kjøretøy individuelt.

§ 10–5. Bestemmelser for togframføring

Trafikkutøver skal ha utarbeidet nødvendige bestemmelser for togframføring. Bestemmelsene skal være tilpasset

infrastrukturforvalters bestemmelser for sikker trafikkavvikling.

Trafikkutøver skal sikre at personell som har tilknytning til framføringen, har den nødvendige dokumentasjon som

kreves for å utføre sine arbeidsoppgaver. Dokumentasjonen må omfatte alle bestemmelser og prosedyrer som er

nødvendig for drift under normale forhold, ved uregelmessigheter og i nødsituasjoner.

Trafikkutøver skal på grunnlag av beskrivelsen av infrastrukturen utarbeide en strekningsbeskrivelse.

Trafikkutøver skal sørge for at personellet til enhver tid har oppdatert dokumentasjon om strekningen som er relevant

for den enkelte. Strekningsbeskrivelsen skal minst omfatte:

a) generelle driftsegenskaper,

b) detaljert strekningsinformasjon,

c) nødutganger for evakuering og

d) særskilte forhold med betydning for sikker framføring.

§ 10–6. Bestemmelser om kommunikasjon

Trafikkutøver skal ha bestemmelser om kommunikasjonsprosedyrer for trafikkavviklingen.

Ved muntlig kommunikasjon mellom fører og trafikkstyrer skal det bare brukes det kommunikasjonssystem som

er fastsatt av infrastrukturforvalter. Meldinger av betydning for sikker framføring og skifting skal følge fastsatte rutiner

og skal gjentas. For nødmeldinger kan gjentakelse sløyfes.

Ved muntlig kommunikasjon mellom fører og trafikkstyrer skal fører oppgi identifikasjon og stedsangivelse og

trafikkstyrer skal oppgi navn på trafikkstyringssentral eller strekning.

Det er trafikkstyrers ansvar å forsikre seg om at vedkommende snakker med rette fører.

§ 10–7. Bestemmelser om skifting

Trafikkutøver skal ha bestemmelser om skifting av kjøretøyene som benyttes, herunder bruk av skiftebevegelser,

ansvar og oppgaver for personell som deltar i skiftingen, kontroll av kjøretøyene og bruk av bremser.

Et skift skal til enhver tid ha tilstrekkelig bremsekraft til å kunne stoppes i største fall på skifteområdet.

§ 10–8. Beskrivelse av teknisk funksjonsdyktighet

Trafikkutøver skal ha bestemmelser om teknisk funksjonsdyktighet for kjøretøyene.

§ 10–9. Sammenkobling av kjøretøy

Trafikkutøver skal ha bestemmelser om sammenkobling av kjøretøy som ivaretar krav til funksjonsdyktige

grensesnitt mellom kjøretøy som skal kobles sammen.

§ 10–10. Gjennomgående automatisk bremsesystem

Kjøretøyene i toget skal være koblet til det gjennomgående automatiske bremsesystemet.

Hvis toget utilsiktet deles, skal de atskilte delene automatisk bringes til stopp ved maksimal aktivering av bremsene.

§ 10–11. Krav om håndbrems eller parkeringsbrems

Toget skal være utstyrt med håndbrems eller parkeringsbrems slik at det kan fastholdes i største stigning eller fall

på den banestrekningen toget skal kjøre. Bremsesko eller lignende kan nyttes i stedet for håndbrems eller

parkeringsbrems.

§ 10–12. Krav til fører

Føreren har ansvaret for at toget kjøres sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til hastighet, signaler og skilt, togets

bremseevne m.m.

Fører skal sikre at avganger fra stasjon og holdeplass gjennomføres på en sikker måte.

Fører skal tilpasse hastigheten under skifting til forholdene på stedet.


§ 10–13. Spesielle bestemmelser om kjøring av tog

I forbindelse med føreropplæring kan en person under opplæring kjøre tog under oppsyn av fører.

Ved kjøring av tog for vedlikehold av infrastruktur, prøvekjøring og kjøring i forbindelse med berging, kan en

annen enn føreren kjøre toget fra samme førerrom dersom føreren av toget ikke har kompetanse til å kjøre dette toget.

§ 10–14. Før kjøring av tog

Før kjøring av tog fra det stedet der toget er klargjort, skal føreren minst kontrollere at bremseprøve er utført, at

system for årvåkenhetskontroll er koblet inn og prøvd, og at eventuelt utstyr for automatisk hastighetsovervåkning er

koblet inn.

§ 10–15. Krav til tog i trafikk

Togets for- og bakende skal markeres med lys.

Toget skal kunne varsle med lydsignal.

Kjøretøyets identitetsnummer skal være godt synlig på kjøretøyet.

§ 10–16. Sikring av tog som står på strekningen

Trafikkutøver skal ha bestemmelser som sikrer at tog som står på strekningen ikke kommer utilsiktet i bevegelse.

Kapittel 11. Krav til infrastruktur

§ 11–1. Generelle krav til infrastruktur

Infrastrukturen skal utformes slik at virksomheten drives innenfor akseptabel risiko. Trasé, over- og underbygning,

strømforsyningsanlegg, signalanlegg og kommunikasjonsanlegg skal være teknisk og funksjonelt harmonisert.

Infrastrukturen skal prosjekteres, bygges og testes i henhold til nasjonale og internasjonale standarder.

Infrastrukturforvalter skal gjøre en sikkerhetsmessig vurdering av avvik fra valgte standarder. Vurderingen skal

dokumenteres.

Infrastrukturforvalter skal benytte prosesstandarden EN 50126 ved bygging av ny infrastruktur og ved endring av

programmerbare tekniske systemer. Ved andre endringer av infrastruktur skal infrastrukturforvalter vurdere om

endringen er av en slik karakter at bruk av EN 50126 er hensiktsmessig. Vurderingen skal dokumenteres.

Infrastrukturforvalter skal benytte standardene EN 50128 og EN 50129 ved anskaffelse av nye signalanlegg og ved

endring av elektroniske signalanlegg.

Der det ikke er oppgitt noe annet i denne forskriften er det den siste versjonen av standardene som gjelder.

§ 11–2. Trasé m.m.

Trasé, under- og overbygning samt sporgeometri skal utformes og vedlikeholdes slik at muligheten for avsporinger

minimaliseres. Sikkerhetsmessige grenseverdier for sporfeil, herunder vindskjevhet, sporutvidelser, høyde- og sidefeil

skal fastsettes i forhold til kjøretøy som tillates brukt på strekningen og strekningens tillatte kjørehastigheter.

For traseer som ligger i rasfarlige områder eller områder med ustabile grunnforhold, skal det iverksettes tiltak slik

at virksomheten drives innenfor akseptabel risiko.

Spor for parkering skal sikres slik at kjøretøy ikke kommer i konflikt med spor der det kjøres tog.

§ 11–3. Plattformer m.m.

Plattformer og atkomst til disse skal være utformet og utstyrt, herunder skiltet og oppmerket, slik at ferdsel til

plattform, opphold på plattform og av- og påstigning til tog kan foregå innenfor akseptabel risiko.

Plattformenes bredde skal være tilpasset antall reisende og hastighet på passerende tog.

Plattformenes lengde skal være tilpasset lengde og utrustning på tog som stopper for av- og påstigning. Høyde- og

avstandsforskjeller mellom tog og plattform skal minimaliseres. Plattformen og plattformutrustningen skal være

utformet slik at føreren har oversikt langs hele toget ved av- og påstigning.

Ved bygging av nye plattformer og ved vesentlige endringer av eksisterende plattformer skal infrastrukturforvalter

sørge for universell utforming av plattformene og adkomsten til disse.

§ 11–4. Tunneler og broer m.m.

Tunneler og broer skal utformes og utstyres slik at det gir muligheter for evakuering og selvberging i tilfelle av

brann og andre ulykker. Det skal legges til rette for at redningspersonell kan drive effektivt redningsarbeid, herunder

av orienterings- og bevegelseshemmede.

Gangbaner på broer skal være skjermet med rekkverk. Gangbaner skal være fri for hindringer i høyden og bredden

slik at evakuering kan foregå på en sikker måte.

Tunneler skal ikke inneholde lett antennelige materialer. Materialene som skal brukes skal i minst mulig grad avgi

røyk og skadelige branngasser ved en eventuell brann.

§ 11–5. Planoverganger

Planoverganger skal være tilrettelagt for sikker passering for veifarende.

Det skal ikke bygges nye planoverganger der kjøretøy framføres på eget banelegeme. Det kan likevel bygges

planoverganger på verksted- og depotområder som er stengt for alminnelig ferdsel, samt midlertidige planoverganger

på anleggsområder.


§ 11–6. Signalanlegg

Signalanlegg skal være konstruert slik at de feiler til sikker tilstand. Anleggets sikkerhetsfunksjoner skal være

automatiske og uavhengige av den som betjener anlegget.

Signaler skal plasseres slik at det klart går fram hvilke spor signalene gjelder for, og signalbildet skal være synlig

for togets fører i god tid før signalpassering.

Strekning med fjernstyrte signalanlegg skal være utbygd med automatisk hastighetsovervåkning.

På strekninger med fjernstyring skal signalbilder logges kontinuerlig og lagres sikkert og i tilstrekkelig tid i forhold

til behovet ved eventuell undersøkelse av jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser.

§ 11–7. Kommunikasjonssystem

Strekning med fjernstyrte signalanlegg skal være utbygd med radiosystem for kommunikasjon til bruk i

togframføringen.

På all infrastruktur skal det være et system for nødkommunikasjon, slik at det til enhver tid er gjensidig mulighet

for rask kontakt mellom fører og trafikkstyrer.

§ 11–8. Tillatelse til å ta i bruk infrastruktur

Før infrastruktur settes i drift skal Statens jernbanetilsyn gi tillatelse til å ta infrastrukturen i bruk. Dersom det

senere foretas endring av infrastrukturen, herunder signalprinsipper, skal dette meldes til Statens jernbanetilsyn som

vil vurdere om endringen er av en slik art at ny tillatelse til å ta i bruk infrastrukturen, eventuelt tillatelse til å ta i bruk

endringen, er nødvendig.

§ 11–9. Melding om ny eller endret infrastruktur

Det skal sendes melding til Statens jernbanetilsyn om ny eller endret infrastruktur så tidlig som mulig.

Meldingen skal minst inneholde:

a) navn på og kontaktopplysninger til kontaktperson,

b) planlagt fremdrift i prosjektet,

c) systembeskrivelse,

d) sikkerhetsplan,

e) oversikt over planlagt anvendte standarder og

f) risikovurdering.

§ 11–10. Søknad om tillatelse til å ta infrastruktur i bruk

Søknad om tillatelse til å ta infrastruktur i bruk skal minst inneholde:

a) beskrivelse av ferdig infrastruktur,

b) oversikt over verifikasjoner,

c) sikkerhetsrapport,

d) oppdatert liste over anvendte standarder med oversikt over avvik fra standarder og de sikkerhetsmessige

vurderingene som ligger til grunn for virksomhetens aksept av avvikene,

e) oversikt over utførte risikovurderinger med samlet oversikt over forutsetninger og anbefalinger fra

risikovurderingene samt beskrivelse av hvordan forutsetningene og anbefalingene er fulgt opp og

f) sikkerhetsoppfølgingsplan (SOP).

Er assessor eller andre uavhengige parter benyttet, skal utarbeidete rapporter og oppfølgningen av disse, vedlegges.

Statens jernbanetilsyn kan kreve at det benyttes en assessor, og at Statens jernbanetilsyn får ha direkte kontakt med

vedkommende. Assessoren skal aksepteres av Statens jernbanetilsyn. Statens jernbanetilsyn kan også kreve at det

benyttes uavhengige parter til andre typer aktiviteter, herunder verifiseringer og granskninger.

Kapittel 12. Krav til kjøretøy

§ 12–1. Generelle krav til kjøretøy

Kjøretøy skal ha en teknisk utforming og driftsmessig tilstand som gjør at virksomheten drives innenfor akseptabel

risiko.

Kjøretøy skal prosjekteres, konstrueres, testes, oppgraderes og fornyes i henhold til anerkjente, tidsmessige

standarder. Valgte standarder skal opprettholde eller forbedre sikkerheten for det aktuelle kjøretøyet. Det skal gjøres

en sikkerhetsmessig vurdering av avvik fra valgte standarder. Vurderingen skal dokumenteres.

For alle nye kjøretøy eller ved vesentlige oppgraderinger skal prosesstandard EN 50126 følges.

Der det ikke er oppgitt noe annet i denne forskriften er det den siste versjonen av standarden som gjelder.

Kjøretøy skal være konstruert slik at det tåler de driftsmessige og klimamessige belastninger det utsettes for under

drift.

Kjøretøy skal være identitetsmerket samt teknisk og bruksmessig merket.

§ 12–2. Kompatibilitet med infrastrukturen

Kjøretøy skal være dokumentert kompatibelt med infrastrukturen det skal brukes på, herunder profil, over- og

underbygning, strømforsyningsanlegg, signalanlegg og kommunikasjonsanlegg.

Kjøretøy skal ha fastmontert utstyr tilpasset infrastrukturens system for nødkommunikasjon, slik at det til enhver

tid er gjensidig mulighet for rask kontakt mellom fører og trafikkstyrer.


Kjøretøy som benyttes på strekninger med automatisk hastighetsovervåkning skal ha utstyr som kan samvirke med

dette.

§ 12–3. Bremser

Alle kjøretøy skal ha bremser. Bremsene skal under alle forhold kunne stanse kjøretøyet innenfor en maksimal

bremseveilengde definert av trafikkutøver. Bremsesystemene skal være konstruert slik at de feiler til sikker tilstand.

Kjøretøy skal ha parkeringsbrems eller annet utstyr for sikker parkering av kjøretøyet.

Kjøretøy beregnet for persontransport skal ha nødbremsutløser som kan betjenes fra alle vogner i toget. På nytt

kjøretøy skal fører kunne utsette aktivering av nødbremsen.

Førerrom skal være utstyrt med et system for årvåkenhetskontroll som aktiverer bremsene om føreren faller i søvn

eller mister bevisstheten.

§ 12–4. Dører, vinduer og innredning

Dører, vinduer og innredning i kjøretøy skal være utformet slik at sikkerheten for passasjerer og personell ivaretas.

Fjernstyrte dører skal være låst under fart, og fører skal fra førerplass kunne overvåke at dørene er lukket. Videre

skal det finnes innretning til å åpne dørene i nødstilfelle, beskyttelse mot at passasjerer eller personell blir fastklemt og

avstengingsmulighet for den enkelte dør.

§ 12–5. Materialer og brannsikkerhet

Kjøretøy skal ikke inneholde lett antennelige materialer. Materialene som brukes skal i minst mulig grad avgi røyk

og skadelige branngasser ved en eventuell brann.

§ 12–6. Evakuering

Kjøretøy skal være utformet slik at evakuering og selvberging kan skje i tilfelle brann og andre ulykker. Det skal

legges til rette for at redningspersonell kan drive effektivt redningsarbeid, herunder av orienterings- og

bevegelseshemmede. Nødutganger og rømningsveier skal være plassert, dimensjonert og merket slik at evakuering kan

foretas på en forsvarlig måte.

Kjøretøy skal ha nødutstyr om bord tilpasset kjøretøyets bruk. Nødutstyr og plassering av dette skal være merket.

Kjøretøy skal ha nødlys.

§ 12–7. Kontrollrutiner

Trafikkutøver skal ha bestemmelser for prøving av bremser, og kontrollrutiner som sikrer at kjøretøyet til enhver

tid er i full driftssikker stand.

§ 12–8. Tillatelse til å ta i bruk kjøretøy

Før kjøretøy tas i bruk på infrastrukturen, skal Statens jernbanetilsyn gi tillatelse til å ta kjøretøyet i bruk. Dersom

det senere foretas endring av kjøretøyet, skal dette meldes til Statens jernbanetilsyn som vil vurdere om endringen er

av en slik art at ny tillatelse til å ta i bruk kjøretøyet, eventuelt tillatelse til å ta i bruk endringen, er nødvendig.

§ 12–9. Melding om nytt eller endret kjøretøy

Det skal sendes melding til Statens jernbanetilsyn om nytt eller endret kjøretøy så tidlig som mulig.





d) sikkerhetsplan,


f) risikovurdering.

§ 12–10. Søknad om tillatelse til å ta i bruk kjøretøy

Søknad om tillatelse til å ta kjøretøy i bruk skal minst inneholde:

a) oversiktstegninger og beskrivelser av kjøretøytypen,



d) oppdatert liste over anvendte standarder med oversikt over avvik og de sikkerhetsmessige vurderingene som

ligger til grunn for virksomhetens aksept av avvikene,


risikovurderingene, samt beskrivelse av hvordan forutsetningene og anbefalingene er fulgt opp,

f) sikkerhetsoppfølgingsplan (SOP),

g) kompatibilitetserklæring og

h) eventuell godkjenning fra andre land.

Er assessor eller andre uavhengige parter benyttet, skal utarbeidete rapporter og oppfølgningen av disse, vedlegges.

Statens jernbanetilsyn kan kreve at det benyttes assessor, og at Statens jernbanetilsyn har direkte kontakt med


benyttes uavhengige parter til andre typer aktiviteter, herunder verifisering og granskninger.


Kapittel 13. Autorisasjon av fører

§ 13–1. Krav til alder og førerkort

Fører skal ha fylt 20 år. Fører av tog i blandet trafikk skal ha førerkort klasse B.

§ 13–2. Overordnede kompetansekrav

Førere skal ha overordnet forståelse for det trafikksystemet de opererer i.

Førere skal kunne kjøre tog på en sikker måte, og anvende bestemmelsene for framføring.

Førere skal kunne foreta nødvendig klargjøring av kjøretøy, herunder sikkerhetsmessig kontroll av tekniske

overvåkingssystemer.

Førere skal kunne vurdere hvilken bremseevne et tog har, og hvilke konsekvenser dette har for kjøringen på den

aktuelle strekningen.

Førere skal ha tilstrekkelige norskkunnskaper, slik at de kan kommunisere med trafikkstyrer.

Førere skal kunne anvende bestemmelsene for skifting og skal kunne framføre kjøretøy under skifting.

§ 13–3. Krav til teknisk kompetanse

Førere skal ha kjennskap til kjøretøyets oppbygging og konstruksjon, herunder mekanisk og elektrisk oppbygging,

automatisk hastighetsovervåkning, kommunikasjonssystem og dørsystem, slik at vedkommende kan vurdere

kjøretøyets tilstand i forhold til kravet om sikker framføring.

Førere skal ha forståelse for virkemåten til bremsesystemer på kjøretøyer og beherske bruk og behandling av disse.

§ 13–4. Krav til kompetanse om infrastruktur

Førere skal ha gode kunnskaper om og forståelse for den grunnleggende virkemåten til signalanlegg.

Førere skal videre ha kjennskap til hvordan spor- og strømforsyningsanlegg er bygget opp, og ha kjennskap til

kommunikasjonssystemer.

§ 13–5. Krav til kompetanse om samspill mellom kjøretøy og spor

Førere skal forstå hvordan adhesjonsforholdet virker inn på trekkraft og bremsekraft, samt kjenne til hvilke krefter

som oppstår mellom spor og kjøretøy ved kjøring.

Førere skal videre ha kjennskap til samspillet mellom kjøretøyets og infrastrukturens strømforsynings- og

signalanlegg.

§ 13–6. Krav til kompetanse i forhold til beredskap og nødsituasjoner

Førere skal kunne håndtere nødsituasjoner, herunder nødprosedyrer og evakuering.

§ 13–7. Krav til strekningskunnskap

Førere skal være godt kjent på strekningen de kjører på.

§ 13–8. Krav om autorisasjon

Førere skal ha autorisasjon gitt av jernbanevirksomheten. Autorisasjon kan bare gis til personell som gjennom

teoretiske og praktiske prøver har vist at de tilfredsstiller de kompetansekrav som stilles i forskriften her, tilfredsstiller

krav til fysisk og psykisk helse og for øvrig er skikket til å utføre arbeidsoppgaver som er tillagt førere på en sikker

måte. For førere som kjører i blandet trafikk er det krav om førerkort klasse B.

Det skal utstedes et autorisasjonsbevis som minst skal inneholde:

a) navn og adresse på jernbanevirksomheten som har gitt autorisasjonen,

b) navn på føreren,

c) utstedelsesdato og gyldighetstid,

d) hvilke typer kjøretøy føreren kan kjøre,

e) hvilke strekninger føreren kan kjøre og

f) eventuelle begrensninger i autorisasjonen.

§ 13–9. Tilbaketrekking av autorisasjon

Jernbanevirksomheten skal trekke tilbake autorisasjonen til førere som ikke tilfredsstiller kravene i § 13–8, og skal

ha utfyllende bestemmelser for når autorisasjon skal tilbaketrekkes.

En eventuell ny autorisasjon gis i henhold til § 13–8 i forskriften her.

§ 13–10. Krav om førerregister

Den som driver jernbanevirksomhet skal ha et oppdatert register over autoriserte førere av kjøretøy som

virksomheten benytter.

Kapittel 14. Avsluttende bestemmelser

§ 14–1. Unntak

Statens jernbanetilsyn kan i det enkelte tilfellet gjøre unntak fra denne forskriften dersom særlige grunner tilsier

det.

§ 14–2. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2015. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 6. desember 2006 nr. 1356 om krav

til sporvei, tunnelbane og forstadsbane, og sidespor m.m. (kravforskriften).


10. des. Nr. 1573 2014

Forskrift om krav til privat sidespor og godsbane (sidesporforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 10. desember 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder

sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 4, § 5 og § 6, jf. forskrift 10. desember 2010 nr. 1569 om tillatelse til å drive trafikkvirksomhet og infrastruktur for sporvei, tunnelbane, forstadsbane og godsbane, samt sidespor, havnespor m.m. (tillatelsesforskriften) § 1–6.



§ 1. Formål




§ 2. Virkeområde

Forskriften gjelder for drift av privat sidespor og godsbane.

§ 3. Definisjoner



jernbaneulykke,

b) godsbane: jernbanevirksomhet på privateid infrastruktur som brukes bare av eierne til egen godstransport,

c) infrastruktur: trasé, over- og underbygning, strømforsyningsanlegg, signalanlegg og kommunikasjonssystem,

d) jernbanehendelse: enhver annen hendelse enn en jernbaneulykke, som har sammenheng med jernbanedriften,

og som innvirker på sikkerheten,

e) jernbaneulykke: en uønsket eller utilsiktet plutselig hendelse eller en bestemt rekke slike hendelser som har



f) jernbanevirksomhet: drift av infrastruktur, trafikkstyring og/eller trafikkvirksomhet eller den som driver


g) kjøretøy: et kjøretøy som kjører på egne hjul på jernbane med eller uten egen trekkraft,

h) sidespor: spor som ikke brukes til kjøring av tog, men til hensetting, opp- og avlasting av vogner m.m., herunder

terminalspor og havnespor,

i) sikkerhetsstyring: systematiske tiltak en organisasjon iverksetter for å oppnå, opprettholde og videreutvikle


j) sikkerhetsstyringssystem: organisasjon og systemer opprettet av en jernbanevirksomhet med henblikk på sikker


k) skift: kjøretøy som flyttes under skifting,

l) skifting: flytting av kjøretøy som ikke er tog,

m) tog: trekkraftkjøretøy med eller uten vogner som skal framføres fra et bestemt utgangssted til et bestemt

ankomststed,

n) trafikkstyring: togledelse og andre funksjoner som koordinerer og ivaretar sikkerheten for togframføringen.

Kapittel 2. Sikkerhetsstyringssystem

§ 4. Krav om sikkerhetsstyringssystem

Jernbanevirksomheten skal ha et sikkerhetsstyringssystem. Formålet med sikkerhetsstyringssystemet skal være å

etablere en helhetlig styring av virksomheten for å kunne drive sikkert.

Sikkerhetsstyringssystemet skal være tilpasset arten og omfanget av virksomheten og skal inneholde bestemmelser

som er nødvendige for å ha kontroll med alle vesentlige risikoer forbundet med virksomheten.

Sikkerhetsstyringssystemet skal være dokumentert, og tilstrekkelig kjent av alle som har oppgaver som kan påvirke

sikkerheten.

§ 5. Krav til sikkerhetsstyringssystem

Sikkerhetsstyringssystemet skal minst omfatte:

a) bestemmelser om hvordan sikkerhetsmessig risiko forbundet med driften av virksomheten skal identifiseres og

følges opp,

b) bestemmelser om drift og vedlikehold som ivaretar tilfredsstillende sikkerhet,

c) krav til kompetanse for personell som har oppgaver som kan påvirke sikkerheten,

d) beskrivelse av hvordan ansvar og myndighet er fordelt i virksomhetens organisasjon, herunder instrukser for

personell som har oppgaver som kan påvirke sikkerheten,

e) beredskapsplan og beredskapsøvelser,

f) rutiner for oppfølging av jernbaneulykke, alvorlig jernbanehendelse, jernbanehendelse og avvik fra

jernbanelovgivningen og interne bestemmelser. Rutinene skal omfatte umiddelbare tiltak for å redusere


virkningene av ulykken, hendelsen eller avviket, undersøkelse av årsak og fastsettelse av tiltak for å hindre

gjentagelse og

g) årlig oppsummering av foregående års sikkerhetsarbeid.


§ 6. Generelle krav til forvaltning av infrastruktur

Jernbanevirksomheten skal sikre at infrastrukturen til enhver tid er utformet og i en slik tilstand at det legges til

rette for sikker drift. Det skal kun gis adgang til kjøretøy som er kompatibelt med infrastrukturen.

§ 7. Prinsipper for trafikkavvikling (romblokkprinsippet)




§ 8. Signalprinsipper

Jernbanevirksomheten skal ha prinsipper for tillatte signaler og deres plassering.

§ 9. Kontroll og vedlikehold av infrastruktur

Jernbanevirksomheten skal føre kontroll med infrastrukturen, og utføre nødvendig vedlikehold.

Jernbanevirksomheten skal ha sikkerhetsmessige minimumskrav til systemer, deler og komponenter.

Jernbanevirksomheten skal ha kontroll på utført vedlikehold.

§ 10. Teknisk dokumentasjon

Jernbanevirksomheten skal ha teknisk dokumentasjon for alle systemer, deler og komponenter. Dokumentasjonen

skal beskrive de forutsetninger og begrensninger som er knyttet til infrastrukturens utforming.

§ 11. Oversikt over infrastrukturen

Jernbanevirksomheten skal ha en dokumentert oversikt over systemer, deler og komponenter som inngår i

infrastrukturen. Oversikten skal identifisere systemer, deler og komponenter ved hjelp av en stedsangivelse.

§ 12. Kjøring i forbindelse med drift av infrastruktur

Ved kjøring i forbindelse med kontroll, arbeid, rydding av snø eller vegetasjon mv. på infrastrukturen stilles samme

sikkerhetsmessige krav som til øvrig trafikkutøvelse.

§ 13. Trafikkstyring

All trafikk på infrastrukturen skal overvåkes og ledes slik at virksomheten drives sikkert.




Den som driver trafikkstyring skal ha velegnet utstyr for å drive trafikkstyring, herunder for å kunne kommunisere

med togbetjening.

§ 14. Bestemmelser for sikker trafikkavvikling for godsbane

Jernbanevirksomheter som driver godsbane skal ha bestemmelser for trafikkavvikling tilpasset banens

sikringsstandard. Bestemmelsene skal ivareta en sikker trafikkavvikling under alle driftssituasjoner.

Jernbanevirksomheten skal ha bestemmelser om skifting.

Bestemmelsene skal gjenspeile systemet for trafikkavvikling og skal minst inneholde bestemmelser om signaler og

deres betydning i trafikkavviklingen, ansvarsforhold, ordrelinjer og kommunikasjonsprosedyrer.

Kapittel 4. Krav til trafikkvirksomhet

§ 15. Generelle krav til trafikkvirksomhet

Jernbanevirksomheten skal sørge for at trafikken foregår sikkert.


vedlikehold av kjøretøy.

§ 16. Kontroll og vedlikehold av kjøretøy

Jernbanevirksomheten skal føre kontroll med kjøretøyet. Jernbanevirksomheten skal ha sikkerhetsmessige

minimumskrav til systemer, deler og komponenter.

Kjøretøy skal vedlikeholdes i henhold til nasjonale og internasjonale standarder. Jernbanevirksomheten skal

dokumentere utført vedlikehold.


Jernbanevirksomheten skal ha oppdatert teknisk dokumentasjon for kjøretøy, herunder alle systemer, deler,

komponenter og krav til vedlikehold. Dokumentasjonen skal kunne bekrefte at systemer, deler og komponenter er i

samsvar med de nasjonale og internasjonale standarder som er lagt til grunn for prosjektering og bygging.

Dokumentasjonen skal beskrive de forutsetninger og begrensninger som er knyttet til kjøretøyets utforming.


§ 18. Oversikt over kjøretøy

Jernbanevirksomheten skal ha en dokumentert oversikt over alle kjøretøy som virksomheten bruker. Oversikten

skal som et minimum identifisere kjøretøy individuelt.

§ 19. Kommunikasjonssystem

Kjøretøy skal ha utstyr for nødkommunikasjon tilpasset infrastrukturens system for kommunikasjon, slik at det til

enhver tid er gjensidig mulighet for rask kontakt mellom fører og den som driver trafikkstyring.

§ 20. Bestemmelser for togframføring for godsbane

Jernbanevirksomheter som driver godsbane skal ha utarbeidet nødvendige bestemmelser for togframføring.

Bestemmelsene skal være avstemt med gjeldende regler for den aktuelle infrastruktur og skal minst inneholde

bestemmelser om sammensetting av tog, bremsekraft, aksellast, lasteprofil, metervekter, tillatte hastigheter, sikring av

last m.m.

§ 21. Kontrollrutiner for godsbane

Jernbanevirksomheter som driver godsbane skal ha bestemmelser for prøving av togenes bremser samt

kontrollrutiner som sikrer at kjøretøy til enhver tid er i full driftssikker stand.


§ 22. Generelle krav til infrastruktur

Infrastrukturen skal utformes slik at virksomheten drives sikkert.

Infrastrukturen skal prosjekteres, bygges og testes i henhold til nasjonale og internasjonale standarder.

Jernbanevirksomheten skal gjøre en sikkerhetsmessig vurdering av avvik fra valgte standarder. Vurderingen skal

dokumenteres.

Jernbanevirksomheten skal benytte prosesstandarden EN 50126 ved bygging av ny infrastruktur og ved endring av

programmerbare tekniske systemer. Ved andre endringer av infrastruktur skal jernbanevirksomheten vurdere om

endringen er av en slik karakter at bruk av EN 50126 er hensiktsmessig. Vurderingen skal dokumenteres.

§ 23. Trasé m.m.




Spor for hensetting skal sikres slik at kjøretøy ikke utilsiktet kommer ut i spor der det kjøres tog.

§ 24. Tunneler, broer m.m.


brann og andre ulykker.



§ 25. Planoverganger


Det skal ikke bygges nye planoverganger. Det kan likevel bygges planoverganger på områder som er stengt for

alminnelig ferdsel, samt midlertidige planoverganger på anleggsområder.

§ 26. Signalanlegg

Signalanlegg skal være konstruert slik at de feiler til sikker tilstand.



§ 27. Kommunikasjonssystem

På all infrastruktur skal det være system for nødkommunikasjon, slik at det til enhver tid er gjensidig mulighet for

rask kontakt mellom fører og den som driver trafikkstyring.

§ 28. Tillatelse til å ta i bruk infrastruktur





§ 29. Melding om ny eller endret infrastruktur






d) sikkerhetsplan,



f) risikovurdering.

§ 30. Søknad om tillatelse til å ta infrastruktur i bruk










Er assessor eller andre uavhengige parter benyttet, skal rapporter og oppfølging av disse vedlegges.



benyttes uavhengige parter til andre typer aktiviteter.


§ 31. Generelle krav til kjøretøy

Kjøretøy skal ha en teknisk utforming og driftsmessig tilstand som gjør at virksomheten drives sikkert.


§ 32. Kompatibilitet med infrastrukturen


underbygning, strømforsyningsanlegg, signalanlegg og kommunikasjonssystem.

§ 33. Bremser


bremseveilengde definert av jernbanevirksomheten. Bremsesystemene skal være konstruert slik at de feiler til sikker

tilstand.


Førerrom skal være utstyrt med et system for årvåkenhetskontroll som aktiverer bremsene om føreren faller i søvn

eller mister bevisstheten.

§ 34. Evakuering

Kjøretøy skal være tilrettelagt slik at evakuering og selvberging kan skje i tilfelle brann og andre ulykker.


Kjøretøy skal ha nødlys.

§ 35. Krav til nye eller endrede kjøretøy

Kjøretøy skal prosjekteres, konstrueres, testes, oppgraderes og fornyes i henhold til nasjonale og internasjonale

standarder. Valgte standarder skal opprettholde eller forbedre sikkerheten for det aktuelle kjøretøyet.

Jernbanevirksomheten skal gjøre en sikkerhetsmessig vurdering av avvik fra valgte standarder. Vurderingen skal

dokumenteres.

For alle nye kjøretøy eller ved vesentlige oppgraderinger skal prosesstandard EN 50126 følges.

Kjøretøy skal være konstruert slik at det tåler de driftsmessige og klimamessige belastninger det utsettes for under

drift.

§ 36. Tillatelse til å ta i bruk kjøretøy


det senere foretas endring av kjøretøyet, skal dette meldes til Statens jernbanetilsyn som vil vurdere om endringen er

av en slik art at ny tillatelse til å ta i bruk kjøretøyet, eventuelt tillatelse til å ta i bruk endringen, er nødvendig.

§ 37. Melding om nytt eller endret kjøretøy

Det skal sendes melding til Statens jernbanetilsyn om nytt eller endret kjøretøy så tidlig som mulig.





d) sikkerhetsplan,


f) risikovurdering.


§ 38. Søknad om tillatelse til å ta i bruk kjøretøy

Søknad om tillatelse til å ta i bruk kjøretøy skal minst inneholde:

a) oversiktstegninger og beskrivelser av kjøretøytypen,



d) oppdatert liste over anvendte standarder med oversikt over avvik og de sikkerhetsmessige vurderingene som

ligger til grunn for virksomhetens aksept av avvikene,


risikovurderingene, samt beskrivelse av hvordan forutsetningene og anbefalingene er fulgt opp og


Er assessor eller andre uavhengige parter benyttet, skal rapporter vedlegges.



benyttes uavhengige parter til andre typer aktiviteter.


§ 39. Unntak

Statens jernbanetilsyn kan gjøre unntak fra denne forskriften ut fra jernbanevirksomhetens art og omfang.




10. des. Nr. 1574 2014

Forskrift om krav til museumsbane (museumsbaneforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 10. desember 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 4, § 5 og § 6, jf. forskrift 10. desember 2010 nr. 1569 om tillatelse til å drive

trafikkvirksomhet og infrastruktur for sporvei, tunnelbane, forstadsbane og godsbane, samt sidespor, havnespor m.m. (tillatelsesforskriften) § 1–6.



§ 1. Formål




§ 2. Virkeområde

Forskriften gjelder for drift av museumsbane.

§ 3. Definisjoner



jernbaneulykke,

b) infrastruktur: trasé, over- og underbygning, strømforsyningsanlegg, signalanlegg og kommunikasjonssystem,

c) jernbanehendelse: enhver annen hendelse enn en jernbaneulykke, som har sammenheng med jernbanedriften,

og som innvirker på sikkerheten,

d) jernbaneulykke: en uønsket eller utilsiktet plutselig hendelse eller en bestemt rekke slike hendelser som har



e) jernbanevirksomhet: drift av infrastruktur, trafikkstyring og/eller trafikkvirksomhet eller den som driver


f) kjøretøy: et kjøretøy som kjører på egne hjul på jernbane med eller uten egen trekkraft,

g) museumsbane: jernbane hvor formålet ikke er gods- eller persontransport, men en demonstrasjon av jernbane,

kjøretøy eller lignende fra en gitt tidsperiode. Demonstrasjonen av virksomheten kan foregå ved at det

transporteres gods eller personer,

h) sikkerhetsstyring: systematiske tiltak en organisasjon iverksetter for å oppnå, opprettholde og videreutvikle


i) sikkerhetsstyringssystem: organisasjon og systemer opprettet av en jernbanevirksomhet med henblikk på sikker


j) skift: kjøretøy som flyttes under skifting,

k) skifting: flytting av kjøretøy som ikke er tog,


l) tog: trekkraftkjøretøy med eller uten vogner som skal framføres fra et bestemt utgangssted til et bestemt

ankomststed,

m) trafikkstyring: togledelse og andre funksjoner som koordinerer og ivaretar sikkerheten for togframføringen.

Kapittel 2. Sikkerhetsstyringssystem

§ 4. Krav om sikkerhetsstyringssystem

Jernbanevirksomheten skal ha et sikkerhetsstyringssystem. Formålet med sikkerhetsstyringssystemet skal være å

etablere en helhetlig styring av virksomheten for å kunne drive sikkert.

Sikkerhetsstyringssystemet skal være tilpasset arten og omfanget av virksomheten og skal inneholde bestemmelser

som er nødvendige for å ha kontroll med alle vesentlige risikoer forbundet med virksomheten.

Sikkerhetsstyringssystemet skal være dokumentert, og tilstrekkelig kjent av alle som har oppgaver som kan påvirke

sikkerheten.

§ 5. Krav til sikkerhetsstyringssystem

Sikkerhetsstyringssystemet skal minst omfatte:

a) bestemmelser om hvordan sikkerhetsmessig risiko forbundet med driften av virksomheten skal identifiseres og

følges opp,

b) bestemmelser om drift og vedlikehold som ivaretar tilfredsstillende sikkerhet,

c) krav til kompetanse for personell som har oppgaver som kan påvirke sikkerheten,

d) beskrivelse av hvordan ansvar og myndighet er fordelt i virksomhetens organisasjon, herunder instrukser for

personell som har oppgaver som kan påvirke sikkerheten,

e) beredskapsplan og beredskapsøvelser,

f) rutiner for oppfølging av jernbaneulykke, alvorlig jernbanehendelse, jernbanehendelse og avvik fra

jernbanelovgivningen og interne bestemmelser. Rutinene skal omfatte umiddelbare tiltak for å redusere

virkningene av ulykken, hendelsen eller avviket, undersøkelse av årsak og fastsettelse av tiltak for å hindre

gjentagelse og

g) årlig oppsummering av foregående års sikkerhetsarbeid.


§ 6. Generelle krav til forvaltning av infrastruktur

Jernbanevirksomheten skal sikre at infrastrukturen til enhver tid er utformet og i en slik tilstand at det legges til

rette for sikker drift. Det skal kun gis adgang til kjøretøy som er kompatibelt med infrastrukturen.

§ 7. Prinsipper for trafikkavvikling (romblokkprinsippet)




§ 8. Signalprinsipper

Jernbanevirksomheten skal ha prinsipper for tillatte signaler og deres plassering.

§ 9. Kontroll og vedlikehold av infrastruktur

Jernbanevirksomheten skal føre kontroll med infrastrukturen, og utføre nødvendig vedlikehold.

Jernbanevirksomheten skal ha sikkerhetsmessige minimumskrav til systemer, deler og komponenter.

Jernbanevirksomheten skal ha kontroll på utført vedlikehold.


Jernbanevirksomheten skal ha teknisk dokumentasjon for alle systemer, deler og komponenter. Dokumentasjonen

skal beskrive de forutsetninger og begrensninger som er knyttet til infrastrukturens utforming.

For infrastruktur der dokumentasjonen i henhold til første ledd ikke er fullstendig, skal jernbanevirksomheten ha

tilgjengelig tilstrekkelig kompetanse om infrastrukturen, herunder teknisk utforming, vedlikeholdsbehov,

bruksmessige forutsetninger og begrensninger m.m.

§ 11. Register over infrastrukturen

Jernbanevirksomheten skal ha et register over systemer, deler og komponenter som inngår i infrastrukturen.

Registeret skal identifisere systemer, deler og komponenter ved hjelp av en stedsangivelse.

§ 12. Trafikkstyring

All trafikk på infrastrukturen skal overvåkes og ledes slik at virksomheten drives sikkert.




Den som driver trafikkstyring skal ha velegnet utstyr for å drive trafikkstyring, herunder for å kunne kommunisere

med togbetjening.


§ 13. Bestemmelser for sikker trafikkavvikling

Jernbanevirksomheten skal ha bestemmelser for trafikkavvikling tilpasset banens sikringsstandard. Bestemmelsene

skal ivareta en sikker trafikkavvikling under alle driftssituasjoner.

Jernbanevirksomheten skal ha bestemmelser om skifting.

Bestemmelsene skal gjenspeile systemet for trafikkavvikling og skal minst inneholde bestemmelser om signaler og

deres betydning i trafikkavviklingen, ansvarsforhold, ordrelinjer og kommunikasjonsprosedyrer.

Kapittel 4. Krav til trafikkvirksomhet

§ 14. Generelle krav til trafikkvirksomhet

Jernbanevirksomheten skal sørge for at trafikken foregår sikkert.


vedlikehold av kjøretøy.

§ 15. Kontroll og vedlikehold av kjøretøy

Jernbanevirksomheten skal føre kontroll med kjøretøy og utføre nødvendig vedlikehold. Jernbanevirksomheten

skal ha sikkerhetsmessige minimumskrav til systemer, deler og komponenter.

Jernbanevirksomheten skal dokumentere utført vedlikehold.


Jernbanevirksomheten skal ha oppdatert teknisk dokumentasjon for kjøretøy, herunder alle systemer, deler og

komponenter. Dokumentasjonen skal kunne bekrefte at systemer, deler og komponenter er i samsvar med de nasjonale

og internasjonale standarder som er lagt til grunn for prosjektering og bygging av kjøretøy. Dokumentasjonen skal

beskrive de forutsetninger og begrensninger som er knyttet til kjøretøyets utforming.

For museumsmateriell der dokumentasjonen i henhold til første ledd ikke er fullstendig skal jernbanevirksomheten

ha tilgjengelig tilstrekkelig kompetanse om kjøretøy, herunder teknisk utforming, vedlikeholdsbehov, bruksmessige

forutsetninger og begrensninger m.m.

§ 17. Register over kjøretøy

Jernbanevirksomheten skal ha et register over alle kjøretøy som virksomheten bruker. Registeret skal som et

minimum identifisere kjøretøy individuelt.

§ 18. Nødkommunikasjon

I tog skal det være utstyr for nødkommunikasjon, slik at det er gjensidig mulighet for kontakt mellom ansvarlig i

toget og den som driver trafikkstyring.

§ 19. Bestemmelser for togframføring

Jernbanevirksomheten skal ha utarbeidet nødvendige bestemmelser for togframføring. Bestemmelsene skal være

avstemt med gjeldende regler for den aktuelle infrastruktur og skal minst inneholde bestemmelser om sammensetting

av tog, bremsekraft, aksellast, lasteprofil, metervekter, tillatte hastigheter, sikring av last m.m.

Jernbanevirksomheten skal ha utarbeidet nødvendige bestemmelser for evakuering og selvberging i tilfelle brann

og andre ulykker.

§ 20. Kontrollrutiner

Jernbanevirksomheten skal ha bestemmelser for prøving av togenes bremser samt kontrollrutiner som sikrer at

kjøretøy til enhver tid er i full driftssikker stand.


§ 21. Generelle krav til infrastruktur

Infrastrukturen skal utformes slik at virksomheten drives sikkert.

§ 22. Trasé m.m.




Ved parkering skal kjøretøy sikres slik at det ikke utilsiktet kommer ut i spor der det kjøres tog.

§ 23. Plattformer m.m.

Plattformer og atkomst til disse skal være utformet og utstyrt, herunder skiltet og oppmerket, slik at ferdsel til

plattform, opphold på plattform og av- og påstigning til tog kan foregå på en sikker måte.

§ 24. Tunneler og broer m.m.


brann og andre ulykker.




§ 25. Planoverganger


Det skal ikke bygges nye planoverganger. Det kan likevel bygges planoverganger på områder som er stengt for

alminnelig ferdsel, samt midlertidige planoverganger på anleggsområder.

§ 26. Signalanlegg

Signalanlegg skal være konstruert slik at de feiler til sikker tilstand.



§ 27. Tillatelse til å ta i bruk infrastruktur





§ 28. Melding om ny eller endret infrastruktur






d) sikkerhetsplan,


f) risikovurdering.

§ 29. Søknad om tillatelse til å ta infrastruktur i bruk










Er assessor eller andre uavhengige parter benyttet, skal rapporter og oppfølging av disse vedlegges.


§ 30. Generelle krav til kjøretøy

Kjøretøy skal ha en teknisk utforming og driftsmessig tilstand som gjør at virksomheten drives sikkert.


§ 31. Kompatibilitet med infrastrukturen


underbygning, strømforsyningsanlegg, signalanlegg og kommunikasjonssystem.

§ 32. Bremser


bremseveilengde definert av jernbanevirksomheten. Bremsesystemene skal være konstruert slik at de feiler til sikker

tilstand. Dersom bremsesystemene ikke er konstruert slik at de feiler til sikker tilstand, skal jernbanevirksomheten ha

bestemmelser som ivaretar at bremser tilsettes ved feil.


Enmannsbetjent trekkraftkjøretøy skal være utstyrt med et system for årvåkenhetskontroll som aktiverer bremsene

om føreren faller i søvn eller mister bevisstheten.

§ 33. Nødutstyr


Kjøretøy som benyttes når det ikke er dagslys skal ha nødlys.

§ 34. Tillatelse til å ta i bruk kjøretøy


det senere foretas en endring av kjøretøyet, skal dette meldes til Statens jernbanetilsyn som vil vurdere om endringen

er av en slik art at ny tillatelse til å ta i bruk kjøretøyet, eventuelt tillatelse til å ta i bruk endringen, er nødvendig.


§ 35. Søknad om tillatelse til å ta i bruk kjøretøy

Søknad om tillatelse til å ta i bruk kjøretøy skal minst inneholde:


b) systembeskrivelse,

c) oversikt over relevante standarder som kjøretøy er bygget etter, samt eventuelle avvik fra disse standardene og

d) sikkerhetsvurderingsrapport som bekrefter sikker integrering mellom kjøretøy og infrastruktur.


§ 36. Unntak


det.




10. des. Nr. 1575 2014

Forskrift om endring i forskrift om maksimalkvoter i fisket etter øyepål i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 10. desember 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar

(havressurslova) § 11, § 12 og § 16, jf. forskrift 11. desember 2013 nr. 1439 om regulering av fisket etter øyepål i 2014 § 2 andre ledd og § 7 første ledd og forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 2–8 og §

2–12. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.

I

I forskrift 7. februar 2014 nr. 118 om maksimalkvoter i fisket etter øyepål i 2014 gjøres følgende endring:

§ 1 andre ledd (endret) skal lyde:

Maksimalkvoter for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse i fisket etter øyepål i EU-sonen

beregnes ved å bruke faktoren 3,5.

II


10. des. Nr. 1576 2014

Forskrift om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere Hjemmel: Fastsatt av Justervesenet 10. desember 2014 med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid § 10 og § 17. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.

I

I forskrift 28. desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere gjøres følgende endringer:


Dersom en statistisk kontroll som er gjennomført før 1. januar 2018, faller negativt ut, skal samtlige målere i

gruppen byttes ut senest 1. januar 2019. Justervesenet kan ved enkeltvedtak likevel fastsette at samtlige målere i

gruppen skal byttes ut før 2019 dersom gjennomført statistisk kontroll har falt negativt ut.


For elektrisitetsmålere som etter første eller annet ledd forfaller til kontroll før 1. januar 2018, skal kontrollen være

gjennomført innen utgangen av 2018. Dersom disse målerne godkjennes, skal den videre kontrollen foretas etter

intervallene som angitt i første og annet ledd. For elektrisitetsmålere som skal byttes ut innen 1. januar 2019 på grunn

av krav til AMS, kan kontroll unnlates.

II



10. des. Nr. 1577 2014

Forskrift om endring i forskrift om kvotefaktor i fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 10. desember 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar

(havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 27, § 36, § 37 og § 42 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 og forskrift 11. desember 2013 nr. 1463 om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2014

§ 10 og § 29. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.

I

I forskrift 8. januar 2014 nr. 11 om kvotefaktor i fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 gjøres følgende

endring:


§ 4. Maksimalkvoter i Skagerrak for ringnotgruppen

Ved beregning av maksimalkvoter for ikke-konsesjonspliktige ringnotfartøy (SUK) anvendes faktor 0,3 og for

fartøy med ringnottillatelse anvendes faktor 0,7 i Skagerrak.

II


10. des. Nr. 1578 2014

Forskrift om endring i forskrift om sikkerhetsstyring for jernbanevirksomheter på det nasjonale

jernbanenettet (sikkerhetsstyringsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 10. desember 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 6, jf. forskrift 10. desember 2010 nr. 1568 om jernbanevirksomhet mv. på det nasjonale

jernbanenettet (jernbaneforskriften) § 1–3 ellevte ledd. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.

I

I forskrift 11. april 2011 nr. 389 om sikkerhetsstyring for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet

(sikkerhetsstyringsforksriften) gjøres følgende endringer:

§ 1–2 skal lyde:

§ 1–2. Formål

Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt slik at det

etablerte sikkerhetsnivået på jernbanen opprettholdes og i den grad det er nødvendig forbedres, samt at


§ 1–3 bokstav b skal lyde:

barrierer: tekniske, operasjonelle, organisatoriske eller andre planlagte og iverksatte tiltak som har til hensikt å

bryte en identifisert uønsket hendelseskjede,

§ 1–3 bokstav d skal lyde:

jernbaneforetak: jernbaneforetak som definert i fordelingsforskriften, og ethvert annet offentlig eller privat foretak,

hvis virksomhet er å yte tjenester for transport av gods og/eller passasjerer med jernbane, og som forplikter seg til å

sørge for trekkraften; dette gjelder også foretak som bare sørger for trekkraften,

§ 1–3 bokstav h skal lyde:

jernbanevirksomhet: virksomhet som driver gods- og/eller persontransport, jernbaneinfrastruktur og/eller

trafikkstyring,

§ 1–3 bokstav k skal lyde:

risikoevaluering: prosess for å sammenligne beskrevet eller beregnet risiko med gitte risikoakseptkriterier,

§ 2–1 første punktum skal lyde:

Jernbanevirksomheten har ansvaret for en sikker drift av sin del av jernbanesystemet og kontroll på risikoer der

disse oppstår i jernbanesystemet.

§ 2–3 annet ledd annet og tredje punktum blir nytt tredje ledd.

§ 3–1 femte ledd skal lyde:

Infrastrukturforvalters sikkerhetsstyringssystem skal ta hensyn til virkningene av forskjellige jernbaneforetaks

virksomhet på det nasjonale jernbanenettet og omfatte bestemmelser som skal gjøre det mulig for alle jernbaneforetak

å drive i samsvar med krav i jernbanelovgivningen, samt krav i og vilkår fastsatt i deres sikkerhetssertifikat.



Jernbanevirksomheten skal ha en oppdatert oversikt over alle bestemmelser i sikkerhetsstyringssystemet der blant

annet status for gyldighet for bestemmelsene er angitt.


Dokumentasjonen skal være styrt og sporbar. Jernbanevirksomheten skal ha bestemmelser om styring og kontroll

av dokumenter som inngår i sikkerhetsstyringssystemet.

§ 3–3 andre ledd bokstav b skal lyde:

andre relevante regler og


Den øverste ledelsen har ansvaret for at sikkerhetsstyringssystemet er vedtatt, dokumentert og etterlevd.

§ 4–2 bokstav b skal lyde:

være formålstjenlig som et rammeverk for etablering og gjennomgåelse av sikkerhetsmål,

§ 4–2 bokstav c skal lyde:

være innarbeidet på alle nivåer i jernbanevirksomheten og


Jernbanevirksomhetens øverste ledelse skal utarbeide kvalitative og kvantitative mål som er egnet til å opprettholde

og i den grad det er nødvendig forbedre sikkerheten.

§ 4–4 skal lyde:

§ 4–4. Risikoakseptkriterier

Den øverste ledelsen har ansvaret for å etablere risikoakseptkriterier. Kriteriene skal omfatte personer, eiendom og

miljø.

Risikoakseptkriteriene skal være egnet som beslutningskriterier for de problemstillinger og detaljeringsnivå

risikovurderingene skal dekke.

Kriteriene skal omfatte risiko som virksomheten representerer og blir eksponert for samlet sett samt den risiko

virksomheten utgjør for individer og lokale forhold.

Kriteriene skal være fastlagt før risikovurderingen gjennomføres.

Risikoakseptkriteriene skal være basert på sannsynlighet og konsekvens. Vurderingene som ligger til grunn for

utformingen av kriteriene skal dokumenteres.

§ 4–7 skal lyde:

§ 4–7. Beredskap

Den øverste ledelsen har ansvaret for at jernbanevirksomheten har beredskap for nødssituasjoner. Beredskapen skal

være dimensjonert på grunnlag av resultatene fra beredskapsanalyser og være beskrevet i egne beredskapsplaner.

Jernbanevirksomheten skal sikre at nødvendige tiltak blir satt i verk raskest mulig slik at faresituasjoner ikke

utvikler seg til ulykkessituasjoner og personer kan evakueres effektivt og trygt.

Beredskapen skal omfatte blant annet:

a) kompetent og øvet personell,

b) organisering, utstyr og materiell for effektiv beredskapsinnsats,

c) oversikt over grensesnitt mot andre relevante virksomheter som har beredskapsressurser,

d) et dokumentert beredskapsplanverk, med tydelig rollefordeling, varslingslister og innsatsplaner og

e) informasjonsberedskap i krisesituasjoner som sikrer at reisende og publikum får informasjon om hvordan de

skal forholde seg.

Beredskapen skal være samordnet med relevante offentlige myndigheter .

Infrastrukturforvalter har ansvaret for at egne beredskapsplaner og beredskapsplanene til andre jernbaneforetak

som trafikkerer det nasjonale jernbanenettet er koordinert.

Infrastrukturforvalter skal fastsette og formidle bestemmelser som er nødvendige for å opprettholde effektiv

kommunikasjon med jernbaneforetak og andre relevante aktører i nødssituasjoner. Bestemmelsene skal utarbeides i

samarbeid med jernbaneforetakene.


Jernbanevirksomhetens øverste ledelse skal ved behov og minst en gang per år, gjennomgå

sikkerhetsstyringssystemet og resultatet fra virksomhetens sikkerhetsarbeid for å sikre at sikkerhetsstyringssystemet

fortsatt er hensiktsmessig og oppdatert. Ved gjennomgåelsen skal det tas hensyn til blant annet:

a) resultater og gjennomføring av tiltak etter interne revisjoner og revisjoner av leverandører, samt vurdering av

samsvar med lovgivningens krav og interne krav,

b) i hvilken grad sikkerhetsmål er oppnådd,

c) nye og oppdaterte risikovurderinger,


d) endrede forutsetninger, herunder endringer i lover og/eller forskrifter,

e) analyser av jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser,

f) avvik og oppfølgingen av disse og

g) oppfølgingstiltak etter ledelsens tidligere gjennomgåelser.

§ 6–1 skal lyde:

§ 6–1. Risikovurderinger

Jernbanevirksomheten skal planlegge og gjennomføre de risikovurderinger som er nødvendige for å fastslå om

driften av virksomheten er innenfor akseptabel risiko. Risikovurderingene skal planlegges og gjennomføres på en

systematisk og koordinert måte gjennom alle virksomhetsfaser.

Det skal fremgå hva som er formålet med de enkelte risikovurderinger samt hvilke forutsetninger og avgrensninger

som ligger til grunn.

Risikovurderinger skal gjennomføres i henhold til anerkjente og hensiktsmessige metoder.

Fareidentifiseringen som inngår i risikovurderingen skal være på et tilstrekkelig detaljert nivå.

Ved behov skal det utføres sensitivitetsvurdering for å fastslå om risikovurderingen er tilstrekkelig robust.

Ved vesentlige endringer skal felles metode for risikovurderinger regulert i forskrift 12. mars 2010 nr. 401 om

gjennomføring av kommisjonsforordning (EF) nr. 352/2009 om innføring av felles sikkerhetsmetode for

risikovurderinger i henhold til artikkel 6. pkt. 3a i direktiv 2004/49/EF (forskrift om felles sikkerhetsmetode for

risikovurderinger) benyttes i den grad forskriften selv bestemmer.

§ 6–2 tredje ledd første punktum skal lyde:

Jernbanevirksomheten skal ha oversikt over utførte risikovurderinger, samt deres gyldighetsstatus, forutsetninger

og avgrensninger.


Jernbanevirksomheten skal systematisk gjennomføre revisjoner av sitt sikkerhetsstyringssystem for å vurdere om

det er tilfredsstillende dokumentert og etterlevd og om det tilfredsstiller krav i jernbanelovgivningen.

§ 7–2 skal lyde:

§ 7–2. Oppfølging av jernbaneulykker og jernbanehendelser

Jernbanevirksomheten skal ha system for intern rapportering, registrering, granskning og analyse av

jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser.

Jernbanevirksomheten skal undersøke og analysere jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og

jernbanehendelser. Hendelsene skal analyseres både enkeltvis og i forhold til andre hendelser for å sikre at nødvendige

tiltak identifiseres.

Tiltakene skal følges opp og effekten evalueres. Inntil nødvendige tiltak er iverksatt skal det ved behov

gjennomføres kompenserende tiltak.


Jernbanevirksomhetene skal samordne slike øvelser i den grad det er nødvendig.

§ 7–4 skal lyde:

§ 7–4. Oppfølging av avvik

Jernbanevirksomheten skal registrere og følge opp avvik fra jernbanelovgivningen og interne bestemmelser. Det

skal tas stilling til avvikenes betydning for sikkerheten, både enkeltvis og i forhold til andre avvik.

Jernbanevirksomheten skal rette avvik, avdekke årsakene til avvikene og iverksette tiltak for å hindre gjentakelse.

Tiltakene skal følges opp og effekten av tiltakene evalueres. Inntil avvik er rettet skal det ved behov gjennomføres

kompenserende tiltak.

§ 8–1 første ledd første punktum skal lyde:

Jernbanevirksomheten skal årlig rapportere felles sikkerhetsindikatorer, jf. vedlegg I til denne forskriften, til

Statens jernbanetilsyn.

§ 8–1 andre ledd bokstav c skal lyde:

resultatene av revisjoner og revisjoner av leverandører og

Ny § 9–1 skal lyde:

§ 9–1. Unntak fra forskriften


det og dette ikke er i strid med internasjonale avtaler som Norge har inngått.

Gjeldende § 9–1 og § 9–2 blir henholdsvis § 9–2 og § 9–3.


II

Forskriften trer ikraft 1. januar 2015.

11. des. Nr. 1579 2014

Forskrift om regulering av fisket etter hestmakrell i 2015 Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 11. desember 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 16, § 37 og § 59 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20.



Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande hestmakrell (taggmakrell) i 2015.

§ 2. Totalkvote og områdekvote

Uten hinder av § 1 kan norske fartøy fiske og lande totalt 42 690 tonn hestmakrell i Norges territorialfarvann,

økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard og i internasjonalt farvann.

Norske fartøy kan fiske inntil 3550 tonn hestmakrell i EU-sonen i ICES' statistikkområde IV.

§ 3. Bifangst

Uten hinder av § 1 kan hestmakrell fiskes som bifangst i et direkte fiske etter andre arter.







§ 5. Bemyndigelse

Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket etter hestmakrell når totalkvoten eller områdekvoten er beregnet oppfisket.







§ 7. Straff






11. des. Nr. 1580 2014

Forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 11. desember 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande

marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 13, § 14, § 16, § 37 og § 59 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst

(deltakerloven) § 12, § 20 og § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.


Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande torsk i følgende områder i 2015:

a) I Nordsjøen, det vil si Norges territorialfarvann og økonomiske sone sør for 62° N avgrenset øst av en rett linje

gjennom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr, og i EU-sonen i ICES' statistikkområde IV.

b) I Skagerrak, det vil si utenfor den norske grunnlinjen og videre avgrenset mot vest av en rett linje gjennom fra

Hanstholmen fyr til Lindesnes fyr og i sør av en rett linje gjennom Skagen fyr til Tistlarna fyr utenfor 4 nautiske

mil av de svenske og danske grunnlinjene.

§ 2. Totalkvoter

Uten hinder av § 1 kan norske fartøy som har adgang til å delta, fiske og lande inntil 5 175 tonn torsk i Nordsjøen.

Av dette kvantum avsettes 50 tonn til forsknings- og undervisningsformål.

Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy fiske inntil 152 tonn torsk i Skagerrak utenfor grunnlinjene.

Alle kvanta i denne forskrift angis i rund vekt.


§ 3. Gruppekvoter

Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap som har adgang til å delta kan fiske og lande inntil 3 825 tonn torsk

i Nordsjøen.

Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap som har adgang til å delta kan fiske og lande inntil 102 tonn torsk i

Skagerrak utenfor grunnlinjene.

§ 4. Maksimalkvoter

Fartøy med adgang til å delta i lukket gruppe i fisket etter torsk med konvensjonelle redskap i Nordsjøen kan

maksimalt fiske følgende kvanta torsk i Nordsjøen:

Fartøyets hjemmelslengde: Garanterte kvoter (tonn) Maksimalkvote (tonn)

0–14,99 meter 5 65

15,00–20,99 meter 10 130

på eller over 21,00 meter 20 260

Fartøy med adgang til å delta i åpen gruppe i fisket etter torsk for fartøy med mindre enn 500m3 lasteromvolum

som fisker med konvensjonelle redskap i Nordsjøen, kan maksimalt fiske følgende kvanta torsk i Nordsjøen:

Fartøyets største lengde: Garanterte kvoter (tonn) Maksimalkvote (tonn)

0–14,99 meter 4 6,5

15,00–20,99 meter 4 13

på eller over 21 meter 4 19,5

Fartøy som i 2004 fikk dispensasjon fra forbudet mot å fiske direkte etter torsk i Skagerrak utenfor grunnlinjene,

kan maksimalt fiske inntil 10 tonn torsk i Skagerrak utenfor grunnlinjene. Andre fartøy med største lengde under 11

meter, kan i perioden fra og med 1. mai til og med 30. juni maksimalt fiske inntil 5 tonn torsk med juksa i Skagerrak

utenfor grunnlinjene dersom eier/høvedsmann er registrert på blad B i fiskermanntallet og fartøyet ikke har adgang til

å delta i lukket gruppe i fisket etter torsk med konvensjonelle redskap i Nordsjøen.

§ 5. Bifangst

Fartøy som fisker med snurrevad i Nordsjøen kan ha inntil 25 % bifangst av torsk i de enkelte fangster og ved

landing.

Fartøy som fisker med snurrevad i Skagerrak kan ha inntil 5 % bifangst av torsk i de enkelte fangster og ved

landing.

Fartøy som fisker med stormasket trål eller reketrål kan ha inntil 5 % bifangst av torsk i de enkelte fangster og ved

landing.

Fartøy som fisker med småmasket trål, unntatt reketrål, kan ha inntil 2,5 % bifangst av torsk i de enkelte fangster

og ved landing.

Fartøy med nordsjøtråltillatelse eller avgrenset nordsjøtråltillatelse kan ha inntil 20 % bifangst av torsk i de enkelte

fangster og ved landing ved fiske i Nordsjøen med stormasket trål med en minste maskevidde på 120 mm.

Fartøy med nordsjøtråltillatelse eller avgrenset nordsjøtråltillatelse kan ha inntil 10 % bifangst av torsk i de enkelte

fangster og ved landing ved fiske i Skagerrak med stormasket trål med en minste maskevidde på 120 mm. Dette gjelder

også ved bruk av seleksjonspanel med maskevidde ned til 90 mm, eller ved bruk av sorteringsrist og med maskevidde

ned til 70 mm dersom det benyttes kvadratmasker i fiskeposen.

Fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper, andre enn snurrevad, kan ha inntil 25 % bifangst av torsk i de

enkelte fangster og ved landing. I perioden fra og med 1. juli 2015 til og med 30. september 2015 kan fartøy som fisker

med konvensjonelle redskaper, andre enn snurrevad, ha inntil 35 % bifangst av torsk i de enkelte fangster og ved

landing.















Det kvantum som kan fiskes av det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta

og lande fangst som er fisket av annet fartøy.


§ 8. Beregning av kvote ved utskifting og ombygging

Ved utskiftning, forlengelse til større fartøy eller forkortelse til mindre fartøy, skal erstatningsfartøyets kvote

beregnes etter utskiftningsfartøyets lengde før 5. juni 2003. Ved avgjørelsen legges tidspunktet for innføring i

merkeregisteret til grunn. Tidspunktet for utstedelse av identitetsbevis eller målebrev utstedt av Sjøfartsdirektoratet

sentralt likestilles med tidspunktet for innføring i merkeregisteret.

Fiskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra kravet om at utskiftningen, forlengelsen eller forkortelsen må

være registrert i merkeregisteret innen skjæringsdatoen, dersom manglende registrering skyldes forhold på

myndighetenes hånd. Fiskeridirektoratet er klageinstans.

§ 9. Bemyndigelse

Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvoten eller gruppekvoten er beregnet oppfisket.




Foretak og den som forsettelig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift kan



§ 11. Straff





Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2015 og gjelder til og med 31. desember 2015.

11. des. Nr. 1581 2014

Forskrift om endring i forskrift om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt

bearbeidede landbruksvarer Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 11. desember 2014 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel

(tolloven) § 9–3, jf. delegeringsvedtak 21. desember 2007 nr. 1708. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.

I

I forskrift 20. desember 2012 nr. 1424 om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt bearbeidede

landbruksvarer gjøres følgende endring:


Vedlegg 1 – Vareomfang

For ferdigvarer omfattet av vedlegget fastsettes tollsatser etter matrise, deklarasjon og fast nedsatt tollsats, som

anvist i tabellen nedenfor.

MX1: Toll etter matrise jf. § 2, andre ledd, for opprinnelse tredjeland og GSP. Se vedlegg 2, 3 og 4.

MX2: Toll etter matrise, jf. § 2 andre ledd, for følgende opprinnelse:

Albania

Bosnia-Hercegovina

Canada

Chile

Colombia

Costa Rica

EFTA

Egypt

EØS

EU

GCC*

Hongkong

Israel

Jordan

Libanon

Makedonia

Marokko

Montenegro

Peru

Panama

SACU*

Serbia

Singapore

Sør-Korea

Tunisia

Tyrkia

Ukraina

Vestbredden/Gaza

Se vedlegg 2, 3 og 4 for utregningsmetoder og omregningsfaktorer. * GCC er samarbeidsrådet for Gulf-statene mens SACU er den sørafrikanske tollunion.

D1: Toll etter deklarasjon jf. § 2, tredje ledd, for opprinnelse tredjeland og GSP. Se vedlegg 2.

D2: Toll etter deklarasjon jf. § 2, tredje ledd, for opprinnelse:

Albania

Bosnia-Hercegovina

Canada

Chile

Egypt

EØS

EU

GCC*

Libanon

Makedonia

Marokko

Montenegro

Singapore

Sør-Korea

Tunisia

Tyrkia


Colombia

Costa Rica

EFTA

Hongkong

Israel

Jordan

Peru

Panama

SACU*

Serbia

Ukraina

Vestbredden/Gaza

Se vedlegg 2 for tollsatser. * GCC er samarbeidsrådet for Gulf-statene mens SACU er den sørafrikanske tollunion.

1 2 3 4 5

TOLLVARE-

NUMMER

TREDJELANDS

TOLL1

EØS-/EFTA

TOLL2

FTA

TOLL3

GSP

TOLL4

04.03.1020 20,54 11,96 11,96 20,54

04.03.1030 6,37 3,23 3,23 6,37

04.03.1091 5,87 3,10 3,10 5,87

04.03.9001 5,87 3,10 3,10 5,87

04.03.9002 6,37 3,41 3,41 6,37

17.04.10006 1,91 0,79 0,79 1,06

17.04.9010 1,32 0,35 0,35 0,47

17.04.9091 3,88 2,18 2,18 3,03

17.04.9092 0,85 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1

17.04.9099 0,85 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1

18.06.2011 17,71 11,55 11,55 16,86

18.06.2012 0,85 +D1 0,00 +D2 0,00 +D2 0,00 +D1

18.06.2090 0,43 +D1 0,00 +D2 0,00 +D2 0,00 +D1

18.06.3100 0,85 +D1 0,00 +D2 0,00 +D2 0,00 +D1

18.06.3200 0,85 +D1 0,00 +D2 0,00 +D2 0,00 +D1

18.06.9010 0,85 +D1 0,00 +D2 0,00 +D2 0,00 +D1

18.06.9021 17,71 11,55 11,55 16,86

18.06.9022 0,85 +D1 0,00 +D2 0,00 +D2 0,00 +D1

18.06.9090 0,43 +D1 0,00 +D2 0,00 +D2 0,00 +D1

19.01.1010 11,28 5,10 5,10 10,60

19.01.1090 0,68 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1

19.01.2010 4,08 2,27 2,27 3,40

19.01.2091 4,08 2,27 2,27 3,40

19.01.2092 2,86 1,49 1,49 2,18

19.01.209716 0,68 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1

19.01.209816 0,68 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1

19.01.9091 0,68 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1

19.01.909817 0,68 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1

19.02.1100 3,72 2,33 2,33 3,38

19.02.1900 2,36 1,39 1,39 2,02

19.02.2091 0,85 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1

19.02.2099 0,85 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1

19.02.3001 0,85 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1

19.02.3009 0,85 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1

19.02.4000 2,87 1,39 1,39 2,02

19.03.0000 7,65 4,41 4,41 7,65

19.04.1091 5 0,34 +MX1 0,00 0,00 5 0,00 +MX1

19.04.1092 1,78 1,73 1,78 1,60

19.04.1098 5 0,34 +MX1 0,00 0,00 5 0,00 +MX1

19.04.2010 0,00 +MX1 8 0,00 +MX2 8 0,00 +MX2 0,00 +MX1

19.04.2090 0,34 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,34 +MX1

19.04.3000 3,86 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1

19.04.9090 3,86 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1

19.05.1000 5,35 2,33 2,33 3,52

19.05.3100 1,35 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1

19.05.3200 3,61 1,71 1,71 2,66

19.05.400017 5,92 1,91 1,91 2,94

19.05.9010 10,13 5,76 5,76 7,87

19.05.9021 1,64 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1

19.05.9022 3,33 1,39 1,39 2,15

19.05.9031 0,56 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1

19.05.9032 9,33 2,75 2,75 4,15


1 2 3 4 5

TOLLVARE-

NUMMER

TREDJELANDS

TOLL1

EØS-/EFTA

TOLL2

FTA

TOLL3

GSP

TOLL4

19.05.9033 3,80 1,49 1,49 2,18

19.05.9034 2,81 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1

19.05.9091 2,18 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1

19.05.9092 2,18 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1

19.05.9093 2,18 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1

19.05.9098 2,18 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1

20.04.1010 11,93 11,41 11,41 11,76

20.04.1020 5,86 5,52 5,52 5,69

20.05.2010 11,93 11,41 11,41 11,76

20.05.2020 5,86 5,52 5,52 5,69

20.06.003112 14 0,64 0,64 0,00 0,00

20.06.009111 14 2,00 1,94 1,94 0,00

20.08.990315 0,64 +MX1 9 0,00 +MX2 0,64 +MX2 0,54 +MX1

21.03.2021 0,59 0,35 0,35 0,59

21.03.2029 0,59 0,35 0,35 0,59

21.03.9010 2,49 1,97 1,97 2,49

21.03.9091 0,00 +D1 0,00 0,00 0,00 +D1

21.03.90997 17 0,00 +D1 0,00 +D2 0,00 +D2 0,00 +D1

21.04.1019 6,42 3,88 3,88 4,72

21.04.1020 0,38 +MX1 8 0,00 +MX2 8 0,00 +MX2 0,00 +MX1

21.04.1030 0,98 +MX1 8 0,00 +MX2 8 0,00 +MX2 0,00 +MX1

21.04.1040 3,28 +MX1 8 0,00 +MX2 8 0,00 +MX2 0,00 +MX1

21.04.1050 2,60 +MX1 8 0,00 +MX2 8 0,00 +MX2 0,00 +MX1

21.04.1060 0,19 +MX1 8 0,00 +MX2 8 0,00 +MX2 0,00 +MX1

21.04.1090 0,17 +MX1 8 0,00 +MX2 8 0,00 +MX2 0,00 +MX1

21.04.2001 1,02 +MX1 0,00 +MX2 1,02 +MX2 0,87 +MX1

21.04.2009 1,02 +MX1 0,00 +MX2 1,02 +MX2 0,87 +MX1

21.05.0010 9,66 4,00 4,00 6,18

21.05.0020 10,92 4,10 4,10 6,56

21.06.1001 2,68 2,68 2,68 2,41

21.06.1009 0,79 +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1

21.06.9060 25,5 % +3,92 10 0,00 +MX2 10 0,00 +MX2 3,92

21.06.9093 25,5 % +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1

21.06.909817 25,5 % +MX1 0,00 +MX2 0,00 +MX2 0,00 +MX1

22.02.9030 3,59 2,12 2,12 2,74

35.01.1000 41,50 13 36,48 36,48 41,28

35.01.9010 15 % +40,00 13 0,00 +36,48 0,00 +36,48 15 % +40,00

35.01.9020 21,2 % 0,00 +MX2 0,00 21,2 %

35.05.1001 258 % 13 7,40 7,40 258 %

35.05.1009 258 % 13 7,40 7,40 258 %

1 Tredjelandstoll gjelder for import av varer fra land ikke omfattet av Norges frihandelsavtaler eller GSP-ordningen.

2 EØS/EFTA toll er toll for varer med opprinnelse

Albania

Bosnia-Hercegovina

Canada

Chile

Colombia

Singapore

Sør-Korea

Tunisia

Costa Rica

EFTA

Egypt

EØS

EU

GCC

Tyrkia

Hongkong

Israel

Jordan

Libanon

Makedonia

Marokko

Montenegro

Peru

Panama

SACU

Serbia

Ukraina

Vestbredden/Gaza

3 FTA toll er toll for varer med opprinnelse Israel, Jordan og Marokko.

4 GSP-toll gjelder for varer med GSP-opprinnelse. For import fra land omfattet av nulltollordningen gis det tollfritak for alle varer. 5 Tollmeldingen vil vise en minimumstollsats på 0,39 kr/kg.

6 For import fra Mexico under varenummer 17.04.1000 er tollsatsen fastsatt til 1,06 kr/kg.

7 For import fra Mexico under varenummer 21.03.9099 tilstår Norge en behandling som er lik den Norge har innrømmet overfor EU. 8 Tollsats beregnes etter matrise redusert med 7,2 %.

9 Tollmeldingen vil vise en maksimumstollsats på 12,00 kr/kg.

10 Tollmeldingen vil vise en maksimumstollsats på 7,00 kr/kg. 11 Ved import fra Israel, Jordan, Marokko og Mexico er tollsatsen fastsatt til 1,36 kr/kg.


12 Ved import fra Mexico under varenummer 20.06.0031 er tollsatsen fastsatt til 0 kr/kg. 13 Ved import fra Albania, Canada, Chile, Colombia, Costa Rica, Egypt, GCC, Hongkong, Montenegro, Panama, Peru Serbia, Sør-Korea,

Tyrkia, Ukraina og Vestbredden/Gaza er tollsatsen fastsatt lik tredjelandstoll.

14 Det kan gis tollfritak for varer under varenummer 20.06.0031 og 20.06.0091, når disse ikke skal benyttes til dyrefôr. Det er et vilkår at varen har opprinnelse i et land kategorisert i kolonne 3 eller 4 i vedlegget.

15 Tollsatsen som fremgår her gjelder kun for varer som ikke skal benyttes til dyrefôr. Det kan imidlertid gis tollnedsettelse for varer under

varenummer 20.08.9903, når disse skal benyttes som dyrefôr. For varer med opprinnelse i et land kategorisert i kolonne 3 settes tollsatsen i så tilfelle til 2,67 kr/kg, i kolonne 4 settes tollsatsen til 3,05 kr/kg, og i kolonne 5 settes tollsatsen til 2,71 kr/kg.

16 Det kan gis tollfritak for råvareavhengig toll (MX2) for glutenfrie produkter undre varenummer 19.01.2097 og 19.01.2098 når disse har

opprinnelse i EØS, i et EFTA-land eller i et land som har preferanserettigheter gjennom andre handelsavtaler for disse varenumrene. 17 Det kan gis tollfritak for innsatsvarene ex 19.01.9098 battermix, ex 19.05.4000 kavring-spesialkvalitet, ex 21.03.9099 tilberedte smaksstoffer

og ex 21.06.9098 konsistensgivere, når disse skal inngå i produksjon av tilberedte eller konserverte fiskeprodukter under tollposisjon 16.04.

II

Endringen trer i kraft 1. januar 2015

11. des. Nr. 1582 2014

Forskrift om endring i forskrift om overgangsregler til lov 19. april 2013 nr. 15 om endringer i

regnskapsloven og enkelte andre lover Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 11. desember 2014 med hjemmel i lov 19. april 2013 nr. 15 om endringer i regnskapsloven og enkelte

andre lover del IV annet ledd, jf. delegeringsvedtak 19. april 2013 nr. 396. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.

I

I forskrift 3. juni 2013 nr. 568 om overgangsregler til lov 19. april 2013 nr. 15 om endringer i regnskapsloven og

enkelte andre lover gjøres følgende endring:


Kravet etter regnskapsloven § 3–3c første ledd til å redegjøre for hva foretaket gjør for å integrere hensynet til

menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon i sine

forretningsstrategier, i sin daglige drift og i forholdet til sine interessenter, gjelder ikke for regnskapsår påbegynt før

1. januar 2016 for foretak som avlegger en offentlig framskrittsrapport i henhold til FNs initiativ for samarbeid med

næringslivet om en bærekraftig utvikling eller for foretak som avlegger en offentlig rapport innenfor rammeverket til

Det globale rapporteringsinitiativet.

II

Denne forskriften trer i kraft straks.

11. des. Nr. 1583 2014

Forskrift om kompensasjon for utgifter til investering i skole- og svømmeanlegg fra Husbanken Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 11. desember 2014 med hjemmel i lov 29. mai 2009 nr. 30 om Husbanken § 1. Kunngjort 12.


§ 1. Formål

Rentekompensasjonen skal stimulere kommunene og fylkeskommunene til å rehabilitere og investere i skole- og

svømmeanlegg.

Ordningen skal bidra til å sikre at alle elever i grunnskolen og i videregående opplæring får gode læringsforhold.

Funksjonshemmedes behov skal ivaretas.

§ 2. Hvem som kan få rentekompensasjon

Rentekompensasjon gis kun til kommuner og fylkeskommuner.

§ 3. Hva det kan gis rentekompensasjon til

Det kan gis rentekompensasjon ved investeringer til rehabilitering og nybygg av skole- og svømmeanlegg. Det er

ikke nødvendig at svømmehaller er fysisk tilknyttet skoleanlegget. Det stilles som vilkår at svømmeanlegget benyttes

til svømmeopplæring i regi av skolen.

Tiltakene skal være av investeringsmessig karakter og kunne lånefinansieres i henhold til kommuneloven § 50.

§ 4. Størrelsen på rentekompensasjonen

Den årlige bevilgningen fastsettes av Stortinget.

Fordelingen av investeringsrammen mellom kommunene, og mellom kommunene og fylkeskommunene, skjer etter

en fordelingsnøkkel gitt av Kunnskapsdepartementet.

Rentekompensasjonen for tilsagn gitt til og med 31. desember 2014 beregnes på grunnlag av rentekostnader etter

et tilsvarende husbanklån med flytende rente over 20 år med 5 års avdragsfrihet.


Rentekompensasjon for tilsagn gitt fra og med 2015 utbetales etterskuddsvis og beregnes med et påslag på 0,5

prosentpoeng på gjennomsnittet av observert markedsrente over to måneder på statspapir (statskasseveksler) med

gjenstående løpetid fra null til tre måneder.

§ 5. Søknad og saksgang

Søknad om tilsagn og utbetaling av rentekompensasjonen sendes Husbanken. Husbanken organiserer

søknadsmottak og utbetaler tilskuddet innenfor de økonomiske rammene som er stilt til disposisjon.

§ 6. Særlige bestemmelser

Utforming og innredning skal følge bestemmelsene i forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i

barnehager og skoler m.v. om ikke dokumenterte dispensasjoner etter samme forskrift foreligger.

Der det er relevant skal kommunene/fylkeskommunene ta hensyn til miljø, energi og universell utforming i

prosjektene.

§ 7. Prioritering

Departementet kan fastsette regler om prioritering av søknader.

§ 8. Sanksjoner ved mislighold

Dersom det avdekkes at forutsetningene for tilskuddet ikke er overholdt, kan staten redusere eller stanse

utbetalingen av rentekompensasjonen, og eventuelt kreve tilbakebetaling fra den aktuelle

kommunen/fylkeskommunen.



Samtidig oppheves forskrift 13. februar 2014 nr. 208 om kompensasjon for utgifter til renter til investering i skole-

og svømmeanlegg fra Husbanken.

12. des. Nr. 1584 2014

Ikraftsetting av lov 12. desember 2014 nr. 72 om endringer i industrikonsesjonsloven og

vassdragsreguleringsloven Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. desember 2014 med hjemmel i lov 12. desember 2014 nr. 72 om endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven del III. Fremmet av Olje- og energidepartementet. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.

Lov om endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven trer i kraft straks.

12. des. Nr. 1585 2014

Forskrift om medlemspremie i pensjonstrygden for fiskere for 2015 Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. desember 2014 med hjemmel i lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere § 16 nr. 1. Fremmet av Arbeids- og sosialdepartementet. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.

I

Årlig premie i pensjonstrygden for fiskere for pliktige medlemmer etter loven § 1 og frivillige medlemmer etter

loven § 3 nr. 2 skal være 6 536 kroner for 2015. Ukespremie for frivillige medlemmer som er omfattet av loven § 3 nr.

1 skal være 125 kroner.

II

Forskriften gjelder fra 1. januar 2015, likevel slik at fastsatt ukespremie skal gis virkning fra og med første hele

premieuke i 2015.

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 6. desember 2013 nr. 1408 om medlemspremie i pensjonstrygden for

fiskere for 2014.

12. des. Nr. 1586 2014

Forskrift om endringer i forskrift 29. oktober 2010 nr. 1380 om strålevern og bruk av stråling

(strålevernforskriften) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling § 6, § 7 og § 12. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.

I

I forskrift 29. oktober 2010 nr. 1380 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) gjøres følgende

endringer:


§ 12 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Meldingen skal inneholde en beskrivelse av system for alderskontroll, jf. § 36 annet ledd.

§ 12 nåværende første ledd tredje punktum blir fjerde punktum.

§ 36 ny overskrift skal lyde:

§ 36. Solarier

§ 36 annet og nytt tredje, fjerde og femte ledd skal lyde:

Det er forbudt for virksomheter å tilby solarier til kosmetisk formål ved salg, utleie eller bruk til personer under 18

år. Virksomheten skal sørge for et tilfredsstillende system for alderskontroll. Følgende løsninger anses som

tilfredsstillende:

– Heltidsbetjening, eller delvis betjening kombinert med etterfølgende elektronisk adgangskontroll.

– Videoautomat med dokumentleser tilknyttet kundesenter.

– Annen type forhåndskontroll og registrering kombinert med etterfølgende elektronisk adgangskontroll.

Virksomheten skal redegjøre for systemet i sin melding til Statens strålevern, jf. § 12. Systemet skal ivareta

brukernes personvern.

Ansvarlig for daglig drift av solariet samt ansatte med kundekontakt skal ha bestått kunnskapsprøve etter nærmere

retningslinjer fastsatt av Statens strålevern. Prøven har en gyldighet på fem år.

Virksomheten skal informere den enkelte kunde om relevante risikofaktorer ved solariebruk.

§ 36 nåværende tredje og fjerde ledd blir sjette og syvende ledd.

§ 36 nytt åttende ledd skal lyde:

Den som importerer eller forhandler et solarium skal gi melding til Statens strålevern vedlagt målinger, teknisk

dokumentasjon og bruksanvisning med doseringsplan på norsk, jf. § 12. Solarier må ikke selges, leies ut eller tas i bruk

før det aktuelle solariet er tatt inn på listen over tillatte modeller publisert på «Strålevernets solarieoversikt».

§ 58 nytt annet ledd skal lyde:

Kravene i § 12 første ledd tredje punktum og § 36 annet ledd annet og tredje punktum, tredje og fjerde ledd, gjelder

fra 1. januar 2016.

II

Endringsforskriften trer i kraft 1. januar 2015.

12. des. Nr. 1587 2014

Ikraftsetting av lov 12. desember 2014 nr. 67 om endringer i lov om merking av forbruksvarer mv.

(forbrukermerkeloven) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. desember 2014 med hjemmel i lov 12. desember 2014 nr. 67 om endringer i lov om merking av forbruksvarer mv. (forbrukermerkeloven) del II. Fremmet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kunngjort 12. desember 2014 kl. 15.00.

Loven trer i kraft 1. januar 2015.

6. nov. Nr. 1588 2014

Forskrift om endring i forskrift om rett til dekning av utgifter ved pasienters reise for undersøkelse

eller behandling (syketransportforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 6. november 2014 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter

(pasient- og brukerrettighetsloven) § 2–6 og lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 5–5. Kunngjort 15. desember 2014 kl. 14.15.

I

I forskrift 4. juli 2008 nr. 788 om rett til dekning av utgifter ved pasienters reise for undersøkelse eller behandling

(syketransportforskriften) gjøres følgende endringer:


Benytter pasienten bil som annen transport, har pasienten rett til dekning av reiseutgifter med kr 2,50 pr. kilometer.

Når et slikt transportmiddel tas sammen med andre pasienter eller nødvendig ledsager gis et tillegg på kr 0,45 per km

for hver passasjer.

§ 6 annet ledd første punktum skal lyde:

Ved fravær som varer over 12 timer, er kostgodtgjørelsen kr 205 pr. døgn.



Utgifter til overnatting dekkes med inntil kr 520 pr. døgn.

§ 8 bokstav d skal lyde:

Tapt arbeidsinntekt dekkes ikke med mer enn kr 60 pr. time og maksimalt kr 325 pr. dag.

§ 10 bokstav b første og andre punktum skal lyde:

Når nære pårørende følger pasienten, gis arbeidsgodtgjørelse i form av erstatning for tapt arbeidsinntekt med kr

115 pr. time. Kan tapt arbeidsfortjeneste ikke dokumenteres, kan det gis erstatning for legitimerte nødvendige utgifter

til leiet hjelp under ledsagerens fravær, dog begrenset opp til kr 40,– per time.

§ 10 bokstav c andre punktum skal lyde:

Hvis tapt arbeidsinntekt eller leiet hjelp ikke kan legitimeres, gis arbeidsgodtgjørelse med kr 40,– per time.

II


Merknader

Merknad til § 6 tredje ledd første avsnitt skal lyde:

Pasientens utgifter til overnatting dekkes med inntil kr 520 pr. døgn uavhengig av om overnattingen har funnet sted

i hotell, pensjonat, gjestgiveri eller lignende, eller på sykehotell/pasienthotell eid av regionalt helseforetak.

9. des. Nr. 1589 2014

Gebyrer og fakturasatser 2015 for Longyearbyen lokalstyre Hjemmel: Fastsatt av Longyearbyen lokalstyre 9. desember 2014 med hjemmel i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4, § 25 annet ledd, § 31

annet ledd og § 72, jf. forskrift 24. juni 2002 nr. 724 om miljøavgifter, avfall og gebyrer for avløp og avfall på Svalbard, delegeringsvedtak 4. oktober 2004 nr. 1327, delegeringsvedtak 14. desember 2001 nr. 1389, delegeringsvedtak 7. oktober 2002 nr. 1145, byggeforskrift 8. november

2011 nr. 1087 for Longyearbyen 2012 § 3–1 og forskrift 18. januar 2007 nr. 76 om grunnskoleopplæring og videregående opplæring på Svalbard.


Lokalstyret har i møte 9. desember 2014 vedtatt Longyearbyen lokalstyres gebyr- og fakturasatser for 2015. Gebyr-

og fakturasatsene finnes på www.lokalstyre.no.

11. des. Nr. 1590 2014

Forskrift om endring i forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og

kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 11. desember 2014 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og

omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 11–4 tredje ledd. Kunngjort 15. desember 2014 kl. 14.15.

I

I forskrift 18. november 2011 nr. 1115 om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal

betaling for utskrivningsklare pasienter gjøres følgende endringer:

Hjemmelsangivelsen skal lyde:

Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. november 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale

helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 11–4 tredje ledd.

Forskriftens tittel skal lyde:

Forskrift om kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter

§ 2 skal lyde:

§ 2. Virkeområde

Forskriften regulerer betaling for utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus i påvente av et

kommunalt tilbud. Betalingsplikten gjelder personer som er folkeregistrert i kommunen.

Forskriften gjelder ved behandling i offentlige sykehus og private sykehus som har avtale med regionalt

helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2–1a sjette ledd.

Forskriften gjelder ikke

a) behandling innen psykisk helsevern

b) tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige

c) opphold i private rehabiliteringsinstitusjoner.

http://www.lokalstyre.no/


Kapittel 2. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten oppheves.

II

Endringene som fremgår av punkt I trer i kraft 1. januar 2015.

Merknader

Generell merknad til forskriften oppheves.

Merknad til § 1 skal lyde:

Til § 1 Formål

Forskriftens formål er å bidra til bedre arbeidsfordeling mellom tjenestenivåene i helse- og omsorgstjenesten, skape

gode pasientforløp og kostnadseffektive løsninger som kan gi pasienter et like godt eller bedre tilbud i kommunens

helse- og omsorgstjeneste som i spesialisthelsetjenesten. Kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter skal bidra

til denne utviklingen.

Det er likevel viktig å understreke at denne forskriften ikke skal regulere hvor pasienten skal få behandling, eller i

hvilket omfang pasienten skal gis tilbud om behandling. Dette følger av andre bestemmelser i helselovgivningen, for

eksempel i pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og

helsepersonelloven. Det grunnleggende er at pasienten skal få forsvarlig behandling. Vurderingen av hvor pasienten

skal få behandling og i hvilket omfang pasienten skal få behandling, skal ta utgangspunkt i en helsefaglig

forsvarlighetsvurdering.

Merknad til § 2 skal lyde:

Til § 2 Virkeområde:

I første ledd avgrenses kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter til kun å gjelde utskrivningsklare

pasienter som blir liggende på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud. Det presiseres at betalingsplikten er relatert

til personer som er folkeregistrert i kommunen. Dette innebærer at det er kommunen hvor pasienten er folkeregistrert

som skal betale for pasientens opphold på sykehus, i tilfeller hvor vedkommende oppholder seg der i påvente av et

kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud.

I andre ledd presiseres det at forskriften gjelder ved behandling i offentlige sykehus og private sykehus som har

avtale med et regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2–1a sjette ledd. Presiseringen er en naturlig

konsekvens av at de regionale helseforetakene inngår avtale med andre private sykehus om levering av helsetjenester.

Det innebærer at behandling ved private sykehus uten avtale med et regionalt helseforetak ikke er omfattet av

ordningene.

Det fremgår av tredje ledd at visse typer behandling og behandling hos bestemte tjenesteytere, ikke er omfattet i

ordningen med betaling for utskrivningsklare pasienter.

Spesielle merknader til forskriften kapittel 2 oppheves.

11. des. Nr. 1591 2014

Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i

private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 11. desember 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5–5 tredje ledd og § 22–2 andre ledd. Kunngjort 15. desember 2014 kl. 14.15.

I

I forskrift 27. juni 2003 nr. 959 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske

laboratorie- og røntgenvirksomheter gjøres følgende endringer:

Listen med forkortelser under kapittel II skal lyde:

– Forkortelser:

Hon. – står for honorar, og angir takstbeløpet i kroner.

Ref. – står for refusjonsandel.

Egen. – står for egenandel.

Merk. – står for merknad.

Rep. – står for repetisjon.

NCRP – Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer.

Regningsid. – står for regningsidentifikasjon.


I kapitel II underkapittel A Takster for private medisinske laboratorievirksomheter skal merknad F7 lyde:

Merknad F7

Takst 871 kan kreves når kriteriene for HPV-testing i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft følges. Taksten kan

også kreves når HPV-test anvendes i samsvar med veiledere eller retningslinjer for oppfølging av pasienter med

screeningfunn eller etter behandling for livmorhalskreft eller forstadier til slik kreft.

Kapittel II underkapittel B Refusjoner for private røntgenvirksomheter skal lyde:

1 Radiologi

For det samlede antall undersøkelser rekvisisjonen omfatter, kan det kreves én egenandel av pasienten, jf. takst

899a.

Hovedregelen er at det til enhver poliklinisk diagnostisk prosedyre eller intervensjon er knyttet én og bare én unik

refusjonssats (kronebeløp). De prosedyrene det kan kreves refusjon inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av

radiologiske prosedyrer» (NCRP). Der fremgår det også hvilken refusjonskategori den enkelte prosedyre er plassert i.

Det kan kreves refusjon for de diagnostiske undersøkelser som inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av

radiologiske prosedyrer» (NCRP). Det kan kreves refusjon for de intervensjonsprosedyrer som inngår i NCRP, og som

er plassert i en refusjonskategori. Se kodeveiledning og regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved private

røntgeninstitutt av for detaljer, jf. merknad B1.

Et gyldig refusjonskrav må minst inneholde en kode for enten en diagnostisk undersøkelse eller en intervensjon,

jf. merknad B1.

Tabell B1 Refusjonskategorier og satser radiologi

Modalitet Refusjonskategori Kroner Merknad

Røntgen RG1 30 B1

Røntgen RG2 62 B1

Røntgen RG3 569 B1

Computer Tomografi CT1 223 B1



MR MR1 367 B1

MR MR2 399 B1

MR MR3 1105 B1

Ultralyd UL1 38 B1

Ultralyd UL2 65 B1

Ultralyd UL3 120 B1

Intervensjon INT1 113 B1




Takst Tekst Egen. Ref. Merk. Rep.

899a Tillegg for undersøkelse/behandling for pasient fra helseregion hvor det regionale

helseforetaket har avtale med instituttet.

227,– 0,– 0

2 Nukleærmedisin

Hovedregelen er at det til enhver poliklinisk nukleærmedisinsk prosedyre er knyttet én og bare én unik refusjonssats

(kronebeløp). De prosedyrene det kan kreves refusjon for inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av radiologiske

prosedyrer» (NCRP). Der fremgår det også hvilken refusjonskategori den enkelte prosedyre er plassert i. Et gyldig

refusjonskrav må i tillegg til en prosedyrekode alltid inneholde en tilleggskode for det radiofarmakum som benyttes.

Se kodeveiledning og regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved private røntgeninstitutt for detaljer, jf.

merknad B1.

Tabell B2: Refusjonskategorier og satser for nukleærmedisin unntatt PET

Refusjonskategori Refusjon Merknad

NM 1 365 B1, B2

NM 2 527 B1, B2

NM 3 754 B1, B2

NM 4 855 B1, B2

NM 5 1106 B1, B2


Tabell B3: Refusjonssatser for PET-undersøkelser

Prosedyrekode Kroner Merknad

AA0AL 4173 B1

SC0AL 4738 B1

SJ0AL 5285 B1

SL0AL 6040 B1

ST0AL 5165 B1

SV0AL 6040 B1

SY0AL 5760 B1

AA0AM 8998 B1

SC0AM 8998 B1

SY0AM 8998 B1

Merknad B1:

Se dokumentene på Helsedirektoratets nettsider (www.helsedir.no):

– Kodeverket «Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer (NCRP)»

– «Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer (NCRP), kodeveiledning for 2015»

– «Regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved private røntgeninstitutt i 2015».

Merknad B2:

For alle undersøkelser unntatt PET-undersøkelser gjelder at utgifter til radioaktive preparater utover kr 50 per

undersøkelse, herunder kostnader til administrering av behandlingsdoser, kan belastes etter regning.

II


12. des. Nr. 1592 2014

Forskrift om endring i forskrift om aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 12. desember 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 10–7. Kunngjort 15. desember 2014 kl. 14.15.

I

I forskrift 25. juni 2014 nr. 865 om aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år gjøres følgende endring:

§ 2 andre ledd skal lyde:

Med aktivitetshjelpemiddel menes et hjelpemiddel, herunder ortopediske hjelpemidler, som er spesielt utviklet for

at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet. Det kan gis stønad til å bedrive aktivitet alene

eller sammen med andre. Det kan også gis stønad til hjelpemidler som er spesielt utviklet for å aktivisere

bevegelsesapparatet dersom man ikke er i stand til å benytte seg av ordinære aktivitetshjelpemidler.

II


12. des. Nr. 1593 2014

Forskrift om endring i forskrift om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker,

finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper

for verdipapirfond mv. Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 12. desember 2014 med hjemmel i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og

finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) § 2–9a åttende ledd og lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) §

9–15 tiende ledd. Kunngjort 15. desember 2014 kl. 14.15.

I

I forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak,

holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv.

(kapitalkravsforskriften) gjøres følgende endring:

§ 49–2 trettende ledd skal lyde:

(13) Til og med 15. juni 2015 kan alle sentrale motparter behandles som kvalifiserte sentrale motparter etter denne

forskrifts bestemmelser.

http://www.helsedir.no/


II


12. des. Nr. 1594 2014

Forskrift om renter ved forsinket betaling og kompensasjon for inndrivelseskostnader Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 12. desember 2014 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven) § 3 første ledd og § 3a annet ledd, jf. delegeringsvedtak 12. desember 2003 nr. 1509 og delegeringsvedtak 15. februar 2013

nr. 174. Kunngjort 15. desember 2014 kl. 14.15.

§ 1. Forsinkelsesrenten

Med hjemmel i lov om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd fastsettes forsinkelsesrenten til 9,25

prosent p.a.

§ 2. Standardkompensasjon

Kompensasjon for inndrivelseskostnader i norske kroner etter forsinkelsesrenteloven § 3a første ledd fastsettes til

330 kroner.

§ 3. Ikrafttredelse mv.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2015. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 24. juni 2014 nr. 818 om renter ved

forsinket betaling og kompensasjon for inndrivelseskostnader.

12. des. Nr. 1595 2014

Ikraftsetting av lov 12. desember 2014 nr. 69 om endringer i alkoholloven (åpningsdager for salg av

alkoholholdig drikk) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. desember 2014 med hjemmel i lov 12. desember 2014 nr. 69 om endringer i alkoholloven (åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk) del II. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 15. desember 2014 kl. 14.15.

Loven trer i kraft fra 1. januar 2015.

12. des. Nr. 1596 2014

Forskrift om regulering av fiske etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 12. desember 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande

marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 13, § 14, § 16, § 36 og § 59 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst

(deltakerloven) § 12, § 20 og § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 15. desember 2014 kl. 14.15.


Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande sei i følgende områder i 2015:

a) I Nordsjøen, det vil si Norges territorialfarvann og økonomiske sone sør for 62° N avgrenset mot øst av en rett

linje gjennom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr, og i EU-sonen i ICES' statistikkområde IV.

b) I Skagerrak, avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Hanstholmen fyr til Lindesnes fyr og i sør av en rett

linje gjennom Skagen fyr til Tistlarna fyr utenfor 4 nautiske mil av de svenske og danske grunnlinjene.

§ 2. Totalkvote

Uten hensyn til § 1 kan norske fartøy som har adgang til å delta, fiske og lande inntil 33 743 tonn sei i Nordsjøen

og i Skagerrak utenfor grunnlinjen i 2015. Av dette kvantum avsettes 11 tonn til forsknings- og undervisningskvoter.

I tillegg kan norske fartøy fiske inntil 500 tonn sei i EU-sonen i ICES' statistikkområde VIa nord for 56° 30′ N.

Alle kvanta i denne forskrift angis i rund vekt.

§ 3. Gruppekvoter

Fartøy som fisker med not kan fiske og lande inntil 5 500 tonn.

Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan fiske og lande inntil 8 000 tonn.

Fartøy som fisker med trål kan fiske og lande inntil 20 233 tonn, herunder kan:

a) fartøy med torsketråltillatelse fiske og lande inntil 11 120 tonn

b) fartøy med seitråltillatelse fiske og lande inntil 2 894 tonn

c) fartøy med pelagisk tråltillatelse og fartøy med nordsjøtråltillatelse fiske og lande inntil 4 789 tonn, hvorav 100

tonn avsettes til dekning av bifangst av sei som går til oppmaling i industritrålfisket

d) fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse fiske og lande inntil 1 430 tonn.

§ 4. Maksimalkvote for fartøy som fisker med konvensjonelle redskap

Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan maksimalt fiske og lande inntil 600 tonn.


§ 5. Maksimalkvote for fartøy med torsketråltillatelse

Fartøy med torsketråltillatelse og som er registrert som fabrikktrålere kan maksimalt fiske og lande inntil 700 tonn.

Fartøy med torsketråltillatelse som er registrert som ferskfisk- og rundfrystrålere eller småtrålere kan maksimalt

fiske og lande inntil 500 tonn.

§ 6. Maksimalkvote for fartøy med seitråltillatelse

Fartøy med seitråltillatelse med kvotefaktor 1,00 kan maksimalt fiske og lande inntil 500 tonn.

§ 7. Maksimalkvote for fartøy med pelagisk tråltillatelse, nordsjøtråltillatelse og avgrenset nordsjøtråltillatelse

Fartøy med pelagisk tråltillatelse og fartøy med nordsjøtråltillatelse kan maksimalt fiske og lande inntil 400 tonn.

Fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse som har fisket mer enn 325 tonn sei i ett av årene 2006, 2007 og 2008

får kvotefaktor 1 og kan maksimalt fiske og lande inntil 400 tonn. Andre fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse får

kvotefaktor 0,5 og kan maksimalt fiske og lande inntil 200 tonn.

Maksimalkvotene i første og andre ledd skal også dekke bifangst av sei i fartøyenes pelagiske trålfiske.

§ 8. Beregning av kvote ved utskifting og ombygging

Ved utskiftning eller forlengelse av fartøy med seitråltillatelse til større fartøy etter 31. desember 2001 skal

erstatningsfartøyets kvote beregnes etter utskiftningsfartøyets lengde før nevnte skjæringsdato.

§ 9. Partråling

Uten hinder av forbudet i § 10 kan fartøy som partråler på følgende vilkår fordele kvantumet ved landing, uavhengig

av hvilket fartøy som fører fangsten:

a) Fartøyene må være skriftlig påmeldt som partrållag til vedkommende salgslag før fisket tar til.

b) Fartøyene i partrållaget må fiske med samme redskap, og to fartøy kan dra med inntil 2 wire i hver sin vinge av

trålredskapet. Det er ikke tillatt å nytte tråldører under partråling.

c) Dersom fangst som tas i forbindelse med partråling deles, skal minimum 20 % av fangsten per landing fordeles

til de aktuelle fartøyene. Det skal alltid føres fangst på det fartøy som lander fangsten.

d) Ved innmelding av fangst til vedkommende salgslag og ved landing skal det gis oppgave over at fangsten er tatt

som partrållag.

e) Et fartøy kan ikke dele fangst med mer enn tre andre fartøy i løpet av 2015.

f) Et fartøy kan likevel dele fangst med nytt fartøy dersom tidligere fartøy i partrållaget er utgått av merkeregisteret

som følge av en strukturordning.

Før oppstart av fisket med partrål skal det sendes melding til Fiskeridirektoratets regionkontor i den region hvor

fisket skal pågå. Fiskeridirektoratets regionkontor kan kreve at fartøy som meldes som partrållag fremstiller seg for

godkjenning. Fiskeridirektoratet er klageinstans.














§ 11. Bifangst

Når det direkte fisket etter sei er stoppet, er det ved konsumfiske etter andre fiskeslag tillatt å ha inntil 10 % bifangst

av sei i de enkelte fangster og ved landing.

§ 12. Bemyndigelse

Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvoten eller gruppekvotene er beregnet oppfisket.

Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket for konvensjonelle havfiskefartøy når det gjenstår 1400 tonn sei av

gruppekvoten.

Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendig for å oppnå



Foretak og den som forsettelig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, kan



15. mai Nr. 1599 2014 2639 Norsk Lovtidend

§ 14. Straff



måte straffes medvirkning og forsøk.



12. des. Nr. 1597 2014

Ikraftsetting av lov 12. desember 2014 nr. 68 om endringer i matloven (Mattilsynets organisering,

gebyr og virkemidler) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. desember 2014 med hjemmel i lov 12. desember 2014 nr. 68 endringer i matloven (Mattilsynets organisering, gebyr og virkemidler) del II. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 15. desember 2014 kl. 14.15.

Loven trer i kraft 1. januar 2015.

12. des. Nr. 1598 2014

Forskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine- og

fjørfeproduksjonen Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. desember 2014 med hjemmel i lov 16. januar 2004 nr. 5 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen § 2.

Fremmet av Landbruks- og matdepartementet. Kunngjort 15. desember 2014 kl. 14.15.

I

I forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd nr. 1 og nr. 2 skal lyde:

1. slaktekyllingproduksjon med inntil 280 000 omsatte og slaktede kyllinger pr. år eller

2. kalkunproduksjon med inntil 60 000 omsatte og slaktede kalkuner pr. år eller

II


15. mai Nr. 1599 2014

Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Hjemmel: Fastsatt av Universitetsstyret 15. mai 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og

høyskoleloven) § 3–3 og § 3–7. Kunngjort 16. desember 2014 kl. 15.20.

I. Innledende bestemmelser

§ 1. Virkeområde

Forskriften gjelder utdanning som fører fram til graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges miljø- og

biovitenskapelige universitet (NMBU). Forskriften gjelder mål, ansvar, opptak, gjennomføring og avslutning av ph.d-

utdanningen, fellesgrader og cotutelle.

§ 2. Omfang, innhold og målsetting for ph.d.-utdanningen

Ph.d.-utdanningen ved NMBU skal kvalifisere for selvstendig forskningsvirksomhet av høy internasjonal standard

og for annet arbeid der det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenking, i samsvar med god

vitenskapelig praksis og forskningsetiske standarder.

Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale

kvalifikasjonsrammeverket. Ph.d.–utdanningen har en normert tidsramme på tre (3) års heltidsstudium. Ph.d.–

utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning.

Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av:

– Godkjent opplæringsdel

– Godkjent vitenskapelig avhandling

– Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne

– Godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).

§ 3. Ansvar for ph.d-utdanningen

Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen ved NMBU, instituttene har ansvar for

gjennomføring og oppfølging i ph.d.-utdanningen, og kan fastsette særlige krav og utfyllende bestemmelser for sitt

institutt. I tilfeller der instituttet er beslutningstaker, avgjør instituttleder ansvarsfordelingen mellom ulike


instituttorganer. Forskningsutvalget ved NMBU (FU) er rektors rådgiver i saker som gjelder ph.d.-utdanningen. FU

har et særlig ansvar for å initiere tiltak som hever kvaliteten på ph.d.-utdanningen, jf. Retningslinjer for

Forskningsutvalget ved NMBU.

§ 4. Kvalitetssikring

Kvalitetssystem for utdannings- og forskningsvirksomheten ved NMBU omfatter også ph.d.-utdanningen.

II. Opptak

§ 5. Opptak

§ 5.1. Vilkår for opptak

For å bli tatt opp som ph.d.-kandidat, må søkeren ha faglig relevant utdanning tilsvarende femårig norsk høyere

utdanning. Kandidaten må ha mastergrad av minst 120 studiepoengs omfang eller cand.med.vet.-utdanning eller

femårig profesjonsutdanning hvor minst 120 studiepoeng er på masternivå. Søkeren skal i grunnutdanningen ha

oppnådd et læringsutbytte tilsvarende beskrivelsene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus.

Instituttet som det søkes opptak ved, kan stille krav om at søkere gjennomgår særskilte kurs og/eller består særskilt

prøve før opptak. Søkeren skal ha en dokumentert sterk faglig bakgrunn fra sitt tidligere studium. Instituttet som det

søkes opptak ved, kan spesifisere dette nærmere, for eksempel i form av karakterkrav.

Opptak skjer fortløpende. Det enkelte institutt har opptaksmyndighet.

Søknad om opptak sendes til aktuelt institutt, på fastsatt søknadsskjema, og skal normalt være innsendt senest to

(2) måneder etter og behandlet senest tre (3) måneder etter oppstart.1 1 For kandidater som er tilsatt ved NMBU, er oppstartsdato lik tiltredelsesdato i stillingen, for andre kandidater er oppstartdato lik

finansieringsstart.

§ 5.2. Søknad om opptak

En samlet vurdering av søknaden legges til grunn for vedtak. En forutsetning for opptak er at søkerens faglige

bakgrunn tilfredsstiller nevnte opptakskrav. Søknad om opptak skal inneholde:

– Dokumentasjon av den utdanningen som skal ligge til grunn for opptaket

– Dokumenterte ferdigheter i engelsk, skriftlig og muntlig1

– Prosjektskisse med plan for forskningsarbeidet

– Redegjørelse for tilgang til nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet og ev. avtale om

dette med ekstern part

– Eventuelt ønske om bruk av et annet språk enn engelsk eller norsk i avhandlingen

– Forslag til veiledergruppe og angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø

– Eventuelle planer for opphold ved annen institusjon

– Oversikt over finansiering og ev. avtale om ekstern finansiering

– Dokumentasjon på statsborgerskap/pass

Opptak kan vedtas med forbehold om:

– Finansiering, opptakskapasitet, tilleggsutdanning og at behov for infrastruktur løses

– Enighet om eventuelle immateriellrettslige forhold ved avtaleinngåelse (jf. § 6–1).

Opptak skal nektes dersom:

– Opphavsrettslige avtaler er til hinder for publisering og offentlig forsvar av avhandlingen

– De immaterialrettslige avtaler som er inngått, er så urimelige at NMBU ikke bør medvirke i prosjektet

– Søkeren ikke oppfyller krav om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt

opp til ph.d.-utdanningen.

Kandidater med grunnutdanning cand.med.vet. med Forskerlinje unntas fra bestemmelsen om minst ett års

gjenstående arbeid etter opptak. 1 Krav til kunnskaper i engelsk: a) 140 årstimer engelsk eller tilsvarende krav til studiekompetansefag, med karakter 4 eller bedre b) Test of

English as a Foreign Language (TOEFL) med minst: 550 poeng for Paper-based test (PBT), 80 poeng for Internet-based test (IBT). c)

International English Language Testing Service (IELTS) med minst 6.0 poeng. d) Annen godkjent dokumentasjon etter individuell vurdering.

§ 5.3. Opptaksvedtak

Instituttet fatter vedtak om opptak. Opptaksvedtak baseres på en samlet vurdering av søknaden. Instituttet kan

fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger opptakskapasiteten. I vedtaket

skal veiledergruppe oppnevnes, ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og

avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering. Eventuell forlengelse

av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt i forhold til kandidatens

finansieringsgrunnlag.

§ 5.4. Infrastruktur

Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet. For

kandidater som har ekstern finansiering eller er tilsatt utenfor NMBU, inngås det avtale mellom institusjon og ekstern

part i forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt. Slik avtale skal foreligge når opptaksvedtaket for den aktuelle

kandidaten fattes.


§ 6. Ph.d.-avtale og utdanningsplan, avtaleperiode og avslutning før avtalt tid

§ 6.1. Ph.d.-avtale og utdanningsplan

Ph.d.-utdanningen skal formaliseres i form av en skriftlig avtale med utdanningsplan, på fastsatt skjema, senest

seks (6) måneder etter oppstart. Avtalen inngås mellom ph.d.-kandidat, veiledergruppe og instituttet ph.d.-kandidaten

er tilknyttet, eventuelt også med eksterne institusjoner. Utdanningsplanen og avtale utarbeides av ph.d.-kandidaten i

samarbeid med veiledergruppen.

Avtalen fastsetter partenes ansvar, rettigheter og plikter, blant annet når det gjelder finansiering, veiledning,

tilstedeværelse i fagmiljøet ved NMBU, rapportering, publisering og eiendomsrett til resultater. Avtalen skal sikre at

ph.d.-kandidaten inngår i et aktivt forskermiljø og legge til rette for at ph.d.-utdanningen kan gjennomføres til avtalt

tid.

Instituttet godkjenner avtale og utdanningsplan. Dersom det i løpet av studietiden er behov for å gjøre vesentlige

endringer i utdanningsplanen, skal omarbeidet plan også godkjennes.

Avtalen skal inneholde:

– Finansieringsplan

– Opphavsrettslige avtaler der dette er aktuelt

– Immateriellrettslige avtaler der dette er aktuelt.

Ved vesentlige endringer i avtalte forhold, skal ny avtale utarbeides og godkjennes av instituttet kandidaten er

tilknyttet.

§ 6.2. Avtaleperiode

Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier (jf. § 2). Maksimal studietid for ph.d.-utdanningen er sju

(7) år fra opptaksdato til innlevering av avhandlingen til bedømmelse, når lovhjemlede avbrudd eller avtalte avbrudd

er trukket fra. Avtaleperioden skal gå fram av avtalen. Instituttet kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad

fra ph.d.-kandidaten. Ved innvilget forlengelse kan instituttet sette ytterligere betingelser. Etter avtaleperiodens utløp

opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen. Kandidaten kan likevel søke om å få levere inn

avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden.

§ 6.3. Avslutning før avtalt tid

Frivillig avslutning

Kandidaten og instituttet kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.-

utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering,

rettigheter til resultater skal ordnes. Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt, skal

kandidaten søke om nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet. Begrunnet søknad sendes instituttet, som fatter

vedtak i saken.

Tvungen avslutning

Instituttet kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtalt tid, etter innstilling fra veiledergruppen.

Slik avslutning kan besluttes hvis ett eller flere av følgende forhold foreligger:

– Vesentlig forsinkelse i gjennomføring av opplæringsdelen grunnet forhold som kandidaten selv rår over.

– Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt.

– Forsinkelse i framdriften som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre

prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning, må forsinkelsen skyldes forhold som

kandidaten selv rår over.

– Brudd på de forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet, herunder fusk som rammes av reglene i

lov om universiteter og høgskoler, § 4–7 og lov om behandling av etikk og redelighet i forskning

(forskningsetikkloven).

– Opptreden fra en kandidat bryter med den tillit som må foreligge mellom NMBU og kandidat under

gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av ph.d.-utdanningen.

Ph.d.-kandidater tilsatt ved NMBU kan sies opp fra sin stilling når det er saklig grunn i virksomhetens eller

tjenestemannens forhold, jf. lov om statens tjenestemenn.

III. Gjennomføring

§ 7. Veiledning

Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Veiledergruppa skal bestå av minst to

vitenskapelige ansatte, hvorav én oppnevnes som hovedveileder. Veiledere skal ha førstestillingskompetanse innenfor

relevante fagfelt og være aktive forskere.1 Hovedveileder skal ha tidligere erfaring fra, eller opplæring som, veileder

for ph.d.-kandidater. Hovedveileder har faglig og administrativt hovedansvar for ph.d.-kandidatens utdanning og skal

være ph.d.-kandidatens primære kontaktperson. Hovedveileder skal normalt være tilsatt ved instituttet der ph.d.-

kandidaten er tilknyttet. I spesielle tilfeller kan eksternt tilsatt oppnevnes som hovedveileder. Dette skal gjøres basert

på avtale mellom institusjonen vedkommende er ansatt ved og NMBU. Dersom instituttet oppnevner ekstern

hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder fra instituttet ph.d.-kandidaten er tilknyttet.


Hovedveileder og kandidaten selv har ansvar for at kandidaten har jevnlig kontakt med sine veiledere.

Veiledergruppen har et felles ansvar for den faglige oppfølgingen av ph.d.-kandidaten og for at kandidaten deltar i et

aktivt forskermiljø med seniorforskere og andre ph.d.-kandidater. Veilederne plikter å holde seg orientert om

framdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektplanen. Veilederne plikter å følge opp faglige

forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av ph.d.-utdanningen, slik at utdanningen kan fullføres innenfor

normert tid. Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere

hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av framstillingen,

herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon osv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i

forhold til bibliotek, arkiv, datainnsamling, osv. Videre skal veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske

spørsmål knyttet til avhandlingen.

Ph.d.-kandidat eller veileder kan be instituttet kandidaten er tatt opp ved, om å oppnevne ny veileder for kandidaten.

Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Instituttet har ansvar for straks å utpeke ny(e) veileder(e) ved

langvarig sykdom, permisjon e.l.

Tvister mellom ph.d.-kandidat og veileder som ikke kan løses i fellesskap, kan bringes inn for behandling ved

instituttet. Dersom partene etter drøfting ikke er kommet til enighet om hvordan tvist skal løses, kan veileder eller

kandidat be om å få endret veiledningsavtalen. Anmodning om å bli løst fra avtalen skal sendes til instituttet, med kopi

til den andre parten i saken. 1 Kunnskapsdepartmentet har, i brev av 25. juni 2012 presisert at stillingene som førstelektor og dosent er likeverdige med stillinger som

førsteamanuensis og professor, men de har et annet innhold. Dette innebærer at førstelektor og dosent ikke kan være ph.d-veileder eller sitte

i bedømmelseskomiteer for ph.d.-avhandlinger.

§ 8. Opplæringsdel

§ 8.1. Formål, innhold og omfang

NMBU har ansvar for å legge til rette for at opplæringsdelen sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på

høyt faglig nivå og et læringsutbytte som er i samsvar med beskrivelsene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

Utdanningen skal være i tråd med internasjonal standard, med gjennomføring av et vitenskapelig arbeid, trening i

faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode. Dersom NMBU ikke selv

arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at ph.d.-kandidaten får egnet opplæring ved andre

institusjoner eller enheter som gir godkjent ph.d.-utdanning. I emner der det ikke foreligger egnet undervisningstilbud,

kan fritt emne på ph.d.-nivå godkjennes som en del av opplæringsdelen.

Opplæringsdelen skal inneholde emner på ph.d.- eller masternivå som totalt gir mellom 30 og 60 studiepoeng

(ECTS), etter nærmere spesifikasjoner fra instituttet. Et emne i forskningsetikk og vitenskapsfilosofi på minimum 5

studiepoeng skal inngå i opplæringsdelen. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn 2 år

ved oppstartdato. Arbeid som inngår i veterinær diplomatutdanning og forskerlinja ved veterinærstudiet, kan likevel

godtas.

For å få godkjent opplæringsdelen, kreves dokumentasjon1 for at ph.d.–kandidaten har tilegnet seg nødvendige

faglige kunnskaper. 1 Slik dokumentasjon kan skje gjennom obligatoriske praktiske øvelser, skriftlige eller muntlige prøver, forelesninger, seminarundervisning

eller i form av vitenskapelige og/eller populærvitenskapelige artikler eller i annen form godkjent av instituttet.

§ 8.2. Kandidatens rettigheter ved permisjon

Ph.d.-kandidater som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen, kan likevel følge undervisning og avlegge

eksamener i emner og kurs som skal inngå som en del av kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden, i tråd med

lov om folketrygd (folketrygdloven) og NAVs rutiner.

§ 9. Rapportering

§ 9.1. Rapportering

NMBUs kvalitetssikring av ph.d.-utdanningen omfatter tiltak for å avdekke manglende progresjon i

opplæringsdelen eller avhandlingsarbeidet og mangler ved veiledningen. Instituttene ved NMBU skal ha rutiner for å

følge opp mangler som avdekkes.

En del av kvalitetssikringen av ph.d.-utdanningen skal være minimum 3 faste seminarer i opplæringsperioden: et

startseminar, en midtveisevaluering og et sluttseminar. Det skal legges særlig vekt på midtveisevalueringen.

I avtaleperioden skal ph.d.-kandidaten årlig levere skriftlige rapporter direkte til instituttet om framdriften i ph.d.-

utdanningen. Oppdatert framdriftsplan sendes årlig til instituttet. Rapportene skrives på fastsatte skjema og skal

behandles konfidensielt når opplysningene tilsier det.

§ 9.2. Midtveisevaluering

Midtveisevaluering av doktorgradsarbeidet skal gjennomføres når kandidaten har fullført maks to årsverk av

utdanningstiden. Kandidaten skal presentere sitt arbeid og bli evaluert av en gruppe på minst to personer som er

oppnevnt av instituttet. Evalueringsgruppen skal bestå av et medlem fra veiledergruppen og ett medlem fra samme

institutt eller utenfra. Evalueringsgruppen skal ta stilling til doktorgradsarbeidets faglige status og framdrift, og skal gi

tilbakemelding, på fastsatt skjema til kandidaten, veiledergruppen og instituttet.

Dersom evalueringsgruppen rapporterer om vesentlige svakheter ved forskningsarbeidet, skal instituttet i

samarbeid med veiledergruppe og kandidat, iverksette tiltak for å korrigere situasjonen.


§ 10. Ph.d.-avhandling

Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid av internasjonal standard og på et høyt faglig nivå når

det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag,

dokumentasjon, behandling av litteratur og framstillingsform.

Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne

publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur.

Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere vitenskapelige arbeider i artikkelformat.

Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal avhandlingen også inneholde et innledningskapittel som i

et helhetlig perspektiv sammenfatter og sammenstiller de problemstillinger og konklusjoner som legges fram i

delarbeidene, og som dokumenterer sammenhengen i avhandlingen. Ph.d.-kandidaten skal være eneforfatter av

sammenfatningen.

Avhandlingen skal inneholde korte sammendrag på engelsk og på norsk.

I tilfeller hvor ph.d.-kandidaten ikke er eneforfatter, skal både ph.d.-kandidatens og medforfatternes bidrag

presiseres ved innlevering av avhandlingen, i form av signerte forfattererklæringer. Det er ph.d.-kandidatens ansvar å

innhente disse erklæringene.

Retningslinjer for bruk av forfatteradresser ved NMBU1 skal legges til grunn for adressering av vitenskapelige

publikasjoner som inngår i doktorgradsarbeidet.

Avhandlingen skal skrives på engelsk eller norsk. Dersom ph.d.-kandidaten ønsker å benytte et annet språk, skal

det være søkt om dette ved opptak, jf. § 5–1.

Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring og publisering av resultater som inngår i doktorgradsarbeidet,

med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse. Utsettelse av offentliggjøring/publisering kan skje når ph.d.-utdanningen

helt eller delvis er finansiert av en ekstern part, for at den eksterne parten skal kunne ta stilling til

patentering/kommersialisering. En eventuell avtalt utsettelse av tidspunktet for offentliggjøring/publisering skal ikke

være av lengre varighet enn fire (4) måneder.

Ph.d.-kandidatens rettigheter til bruk av egne resultater, utnyttelse av patenterbare oppfinnelser, opphavsrettigheter

mv. er regulert av Arbeidstakeroppfinnelsesloven og NMBUs regler om ansattes rettigheter, med mindre annet er

særskilt avtalt. 1 https://www.nmbu.no/sites/default/files/pdfattachments/NMB U_forfattaradresser_v2.pdf

§ 10.1 Arbeid som ikke godtas

Arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere eksamener, kan ikke antas til bedømmelse med mindre

arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere, sammenhengende arbeider.1 Data, analyser

eller metoder fra tidligere grader kan benyttes som grunnlag for videre arbeid i forbindelse med ph.d.-prosjektet.

Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen, dersom de ved opptakstidspunkt

er eldre enn fem (5) år fra publiseringsdato. Instituttet kan gi dispensasjon fra denne regelen dersom ekstraordinære

forhold tilsier det. 1 Arbeid som inngår i veterinær diplomatutdanning og forskerlinja ved veterinærstudiet, kan likevel godtas.

§ 11. Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse

Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner skal fastsettes i avtale ved oppstart av ph.d.-studiet.

NMBUs gjeldende regelverk skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt ph.d.-kandidater med tilsetting ved

NMBU har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial.

For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom institusjonen,

ph.d.-kandidaten og den eksterne arbeidsgiver. For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver, skal tilsvarende meldeplikt

nedfelles i opptaksavtalen mellom institusjonen og ph.d.-kandidaten.

IV. Fullføring

§ 12. Bedømmelse

§ 12.1. Grunnlag for bedømmelse

Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av:

– Godkjent opplæringsdel

– Godkjent vitenskapelig avhandling

– Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne

– Godkjent forsvar av avhandlingen i en offentlig disputas.

§ 12.2. Tidsbruk fra innlevering til disputas

Det skal normalt ikke gå mer enn tre (3) måneder fra innlevering av avhandlingen til disputas. Det er hovedveileders

ansvar å gjøre instituttet oppmerksom på at innlevering er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte.

§ 13. Innlevering

§ 13.1. Innlevering av avhandlingen

Søknad om å få avhandlingen bedømt leveres instituttet.

Som vedlegg til søknaden skal følge:

https://www.nmbu.no/sites/default/files/pdfattachments/NMB%20U_forfattaradresser_v2.pdf


– Fem innbundne eller heftede eksemplarer av avhandlingen

– Følgeskjema, inkl. erklæring om at doktorgradsarbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon

– Skriftlig uttalelse fra hovedveileder, der det går fram om vedkommende anbefaler avhandlingen lagt fram til

bedømmelse

– Bekreftelse på godkjenning av opplæringsdelen

– Medforfattererklæring fra alle medforfattere

– Kandidaten skal levere et kort sammendrag av avhandlingen sammen med avhandlingen som kan brukes som

pressemelding.

I tillegg til skal det leveres inn en elektronisk versjon av avhandlingen.

Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputas, jf. § 17.2.

§ 13.2. Behandling av søknaden

Søknad som ikke fyller kravene i § 13.1. skal avvises.

Instituttet kan avslå søknad om å få avhandlingen bedømt dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke holder høy

nok vitenskapelig kvalitet til å bli godkjent for graden.

I øvrige tilfeller sendes søknaden til bedømmelseskomitéen for bedømming.

§ 14. Oppnevning av bedømmelseskomité

Instituttet fremmer forslag til bedømmelseskomité. Forslaget skal begrunnes og bør vise til hvordan komiteen

samlet sett dekker avhandlingens fagfelt.

Forslag til bedømmelseskomité kan ikke fremmes før opplæringsdelen er fullført og godkjent.

Rektor oppnevner en komité med minst 3 sakkyndige medlemmer til å bedømme avhandlingen. Forvaltningslovens

habilitetsregler gjelder for komiteens medlemmer.

Veiledere eller medforfattere kan ikke være medlemmer av bedømmelseskomiteen.

Komiteen skal settes sammen slik at:

– Komitéens medlemmer til sammen innehar kompetanse som dekker avhandlingens fagområde

– Begge kjønn, såfremt mulig, er representert

– To av medlemmene er uten tilknytning til NMBU, hvorav minst ett av medlemmene bør komme fra en anerkjent

utenlandsk institusjon

– Ett av medlemmene skal være tilsatt ved NMBU i fast stilling, og er også komiteens administrator

– Alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende bedømt førstestillingskompetanse.

Ph.d.-kandidaten skal ha anledning til å gi skriftlige merknader til komiteens sammensetning før forslaget fremmes

for rektor.

Ved eventuelle endringer av komiteens sammensetning, eksempelvis sykdom eller permisjon, utpeker rektor, etter

forslag fra instituttet, umiddelbart et nytt medlem til bedømmelseskomiteen.

§ 15. Bedømmelseskomiteens arbeid

I bedømmelsen av avhandlingen skal det legges spesiell vekt på om avhandlingen fyller kravene i § 10. Det skal

foretas en helhetlig vurdering og avveining av sterke og svake sider ved avhandlingen, inkludert vurderinger av om

materialet og metodene er tjenlige for de spørsmål som reises i avhandlingen, og om argumentene og konklusjonene

som framføres, er holdbare.

§ 15.1. Innhenting av supplerende opplysninger

Instituttet skal sørge for at komiteens medlemmer mottar «Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader».

Bedømmelseskomiteen kan kreve at ph.d.-kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende

tilleggsinformasjon legges fram. Bedømmelseskomiteen kan be veileder gjøre rede for veiledningen og arbeidet med

avhandlingen.

§ 15.2. Bedømmelseskomiteens innstilling

Komiteen avgir en felles, begrunnet uttalelse til instituttet ph.d.-kandidaten er tatt opp ved, om avhandlingen er

verdig til å forsvares for doktorgraden. Komiteens uttalelse skal normalt foreligge senest 25 virkedager før planlagt

disputas. Tillater komiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt.

Det skal gå klart fram av konklusjonen i uttalelsen hvorvidt komiteen:

1. Tilrår at avhandlingen godkjennes for disputas:

Dersom bedømmelseskomiteen enstemmig tilrår godkjenning av avhandlingen, kan prøveforelesning og

disputas gjennomføres.

2. Ikke tilrår godkjenning av avhandlingen for disputas, men tilrår at omarbeiding tillates:

Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte avhandlingen og eventuelt tilleggsmateriale,

anbefale at instituttet gir tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal i

skriftlig form gi en konkret oversikt over hva kandidaten må omarbeide. Dersom instituttet tillater slik

omarbeiding, er frist for slik omarbeiding normalt maks. tre (3) måneder. Bedømmelseskomiteen skal innen seks

(6) uker fra de mottar den omarbeidete avhandlingen avgi sin endelige innstilling. Vedtak etter denne paragrafen

kan ikke påklages av ph.d.-kandidaten.

3. Ikke tilrår (dvs. underkjenner) avhandlingen for disputas:


Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er

nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal avhandlingen underkjennes. En underkjent

ph.d.-avhandling, kan bedømmes i omarbeidet utgave tidligst seks (6) måneder etter at instituttet har fattet sitt

vedtak.

Rektor oppnevner ny bedømmelseskomite, etter innstilling fra instituttet kandidaten er tilknyttet. Minst ett

av medlemmene fra den opprinnelige komiteen bør gjenoppnevnes. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.

Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet

verdig til å forsvares.

Eventuelle dissenser mellom komitémedlemmene skal grunngis i uttalelsen.

Instituttet formidler bedømmelseskomiteens uttalelse, på vegne av instituttet, til ph.d.-kandidaten, som gis frist på

10 virkedager til å fremme skriftlige merknader til uttalelsen. Hvis ph.d.-kandidaten ikke ønsker å fremme merknader,

skal instituttet snarest underrettes skriftlig om dette. Ph.d.-kandidatens eventuelle merknader skal sendes instituttet.

Instituttet fatter vedtak i saken (jf. § 16).

Dersom det er dissens i komiteen, fremmes saken for universitetsstyret, som kan:

– Fatte vedtak uten ytterligere bedømmelse

– Søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen

– Oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen

– Vedta at de to nye sakkyndige skal inngå i en utvidet bedømmelseskomité.

Universitetsstyret fatter vedtak i saken på grunnlag av uttalelsen, eventuelle merknader fra ph.d.-kandidaten og

eventuelle uttalelser som er innhentet fra de to nye sakkyndige.

§ 15.3. Retting av formelle feil i avhandlingen

Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for ph.d.-

graden. Ph.d.-kandidaten kan, etter innlevering, søke om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. En fullstendig

oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet legges ved søknaden. Søknad om retting av formelle feil må leveres

senest to (2) uker før komiteens frist for avlevering av innstilling og kan bare skje én gang.

§ 16. Behandling av bedømmelseskomiteens innstilling

Instituttet fatter, på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling og kandidatens ev. merknader, vedtak om ph.d.-

avhandlingen er verdig til å forsvares.

§ 16.1. Enstemmig innstilling

Dersom komiteen avgir enstemmig innstilling, og instituttet legger innstillingen til grunn for sitt vedtak, fatter

instituttet vedtak i samsvar med innstillingen.

Dersom instituttet finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges

til grunn, skal instituttet søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller rektor skal oppnevne to nye

sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal

forelegges ph.d.-kandidaten som gis anledning til å komme med merknader. Instituttet fatter vedtak på grunnlag av

innstillingen og innhentede uttalelser.

§ 16.2. Delt innstilling

Dersom komiteen avgir delt innstilling, og instituttet finner å legge flertallets uttalelser til grunn for sitt vedtak,

fatter instituttet vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og instituttet

vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan instituttet søke nærmere avklaring fra

bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike

tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten som gis anledning til å komme med

merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling i den opprinnelige komitéinnstillingen,

skal denne følges. Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra de nye sakkyndige.

§ 17. Offentliggjøring av avhandlingen

§ 17.1. Krav til den trykte avhandlingen

Når avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, skal ph.d.-kandidaten levere 10 eksemplarer av avhandlingen i

godkjent format til universitetsadministrasjonen samt det antall instituttet fastsetter. Ph.d.-kandidaten skal levere et

kortfattet sammendrag av avhandlingen på avhandlingens språk og på engelsk.

§ 17.2. Offentliggjøring

Avhandlingen og sammendraget skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før offentlig forsvar, og instituttet

har ansvar for at dette skjer. Avhandlingen gjøres offentlig i den form den ble innlevert til bedømmelse, men med ev.

errata, jf. § 15.3.

Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en doktorgradsavhandling med unntak av en på forhånd

avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av ph.d.-

avhandlingen unntas offentlighet, jf. § 6.1.

Ved publisering av avhandlingen skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner, jf.

§ 10.


§ 18. Prøveforelesning og forsvar av avhandlingen (disputas)

§ 18.1. Prøveforelesning

Før disputas kan finne sted, skal ph.d.-kandidaten holde en prøveforelesning over oppgitt emne. Hensikten er å

prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnene til å formidle disse i en

forelesningssituasjon. Forelesningen skal vare 45 minutter. Det faglige nivået på forelesningen skal tilpasses som en

forelesning til masterstudenter eller studenter i sluttfasen av en femårig profesjonsutdanning.

Bedømmelseskomiteen foreslår tittel på prøveforelesningen, og tittelen kunngjøres for kandidaten ti (10)

arbeidsdager før forelesningen skal finne sted. Emnet på forelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med det

spesifikke temaet for avhandlingen, men skal normalt ha til hensikt å gi en bredere oversikt over fagområdet.

Prøveforelesningen skal skje på engelsk eller norsk med mindre annet språk er godkjent.

Dersom instituttet velger å holde prøveforelesningen i forbindelse med disputas, oppgir bedømmelseskomiteen for

avhandlingen tema for prøveforelesning og vurderer selv forelesningen. Dersom prøveforelesning ikke holdes i

forbindelse med disputas, kan instituttet oppnevne en egen komité som fastsetter tema for prøveforelesningen. Minst

ett av bedømmelseskomiteens medlemmer skal da oppnevnes i komiteen som vurderer prøveforelesningen.

Komiteen anbefaler godkjenning av prøveforelesning. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen anbefales

underkjent. Prøveforelesningen må være anbefalt godkjent før disputasen kan avholdes.

§ 18.2. Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)

Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent, og innen to

(2) måneder etter at institusjonen har funnet avhandlingen verdig til å forsvares. Tid og sted for disputasen skal

offentliggjøres minimum 10 virkedager før disputas, sammen med opplysninger om hvordan avhandlingen er

offentliggjort.

Disputasen skal foregå på engelsk eller norsk med mindre bedømmelseskomiteen godkjenner et annet språk. Det

skal normalt være to ordinære opponenter, som også er medlemmer av bedømmelseskomiteen for avhandlingen.

Disputasen ledes av instituttleder eller den instituttleder utpeker til dette. Den som leder disputasen, gjør kort rede

for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen og vurderingen av prøveforelesningen. Deretter gjør kandidaten

rede for hensikten med og resultatene av det vitenskapelige arbeidet. Etter at begge opponentene har avsluttet sin

opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio. En av opponentene avslutter

opposisjonen, og disputasleder avslutter disputasen.

Disputasen skal være en faglig diskusjon mellom opponenter og kandidat vedrørende problemformuleringer,

metodisk, empirisk og teoretisk grunnlag, dokumentasjon og framstillingsform.

Det bør legges spesiell vekt på å få etterprøvd holdbarheten av viktige konklusjoner som kandidaten har trukket i

sitt arbeid. Problemstillingene som opponentene velger å forfølge, behøver ikke være begrenset til de som er omtalt i

komiteens uttalelse om avhandlingen.

Bedømmelseskomitéen avgir innstilling til instituttet der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av

avhandlingen. Innstillingen skal vurdere avhandlingens nivå i forhold til internasjonal standard i faget, og konkludere

med om disputasen godkjennes eller ikke. Dersom disputasen underkjennes, skal dette begrunnes.

§ 19. Godkjenning av prøveforelesning og disputas

Instituttet fatter vedtak om godkjenning av prøveforelesning og disputas på grunnlag av bedømmelseskomiteens

innstilling.

Dersom bedømmelseskomiteen ikke tilrår godkjenning av prøveforelesningen, kan det avholdes ny

prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne og senest seks (6) måneder etter første forsøk. Ny

prøveforelesning kan bare holdes én gang. Forelesningen bedømmes, så vidt mulig, av den samme

bedømmelseskomitéen som for avhandlingen.

Dersom disputasen ikke godkjennes, kan ph.d.-kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Instituttet

fastsetter tidspunkt for ny disputas. Disputasen bedømmes, så vidt mulig, av bedømmelseskomitéen for avhandlingen.

§ 20. Tildeling av graden og vitnemål

På grunnlag av instituttets innberetning om at opplæringsdel, avhandling, prøveforelesning og disputas er godkjent,

tildeler universitetsstyret kandidaten graden philosophiae doctor. Vitnemål skal utstedes i tråd med nasjonale

retningslinjer for ph.d.-vitnemål og inneholde opplysninger om tittelen på avhandlingen, tema for prøveforelesning,

godkjente emner i opplæringsdelen, veiledere og bedømmelseskomiteens medlemmer. Vitnemål signeres av rektor og

forskningsdirektør.

§ 21. Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement)

Institusjonen skal utstede vitnemålstillegg i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement.

§ 22. Fellesgrader og cotutelle-avtaler

NMBU kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av

fellesgrader eller cotutelle-avtaler.


§ 22.1. Fellesgrader

Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak,

veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i disse forskriftene. Samarbeidet organiseres normalt i et

konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av:

a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortie-medlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller

en kombinasjon av a) og b).

Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom institusjonen

og minst en av de andre konsortiedeltakerne. Universitetsstyret vedtar nærmere retningslinjer for fellesgradssamarbeid,

herunder mal for samarbeidsavtaler.

§ 22.2. Cotutelle-avtaler

Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d-kandidater.

Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og må bygge på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid.

§ 22.3. Krav ved fellesgrader og cotutelle

Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, krav om offentlig disputas

med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.

Avtaler om fellesgrad og cotutelle må som et minimum regulere opptak, finansiering, opplæringsdel, veiledning,

opphold ved institusjonene, rapporteringsplikt, avhandlingens språk, avhandlingens form, bedømmelse, gradstildeling,

vitnemål og rettigheter til resultater. Avtalen undertegnes av rektor. Ph.d.-utdanningen ved samarbeidsinstitusjonen

må også ha et omfang av tre års normert studietid. Kandidaten må tas opp ved begge institusjonene.

V. Klage, ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

§ 23. Klage

§ 23.1. Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om

godkjenning av elementer i opplæringsdelen

Avslag på søknad om opptak, vedtak om tvungen avslutning og klage på søknad om godkjenning av elementer i

opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningslovens §§ 28 flg. Grunngitt klage sendes instituttet. Blir

avslaget opprettholdt, sendes klagen til NMBUs klagenemnd til endelig avgjørelse.

§ 23.2. Klage over eksamen i opplæringsdelen

Karakterfastsetting ved eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages til ny sensur jf.

universitetsloven § 5–3. Klage over formelle feil ved eksamen kan sendes til NMBUs klagenemnd, jf. universitetsloven

§ 5–2. Behandling av mistanke om fusk i avhandlingen eller forsøk på fusk i studiets opplæringsdel følger NMBUs

fastsatte rutiner for dette. Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling,

prøveforelesning eller disputas kan påklages etter reglene i forvaltningsloven §§ 28 flg.

Grunngitt klage sendes instituttet, som kan fastholde, oppheve eller endre vedtaket. Dersom instituttet ikke tar

klagen til følge, sendes klagen til NMBUs sentrale klagenemnd til avgjørelse. Klageinstansen kan prøve alle sider ved

det påklagede vedtak.

§ 23.3. Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller disputas

Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller

disputas kan påklages etter reglene i forvaltningslovens §§ 28 flg.

Grunngitt klage sendes instituttet, som kan oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen begrunnet. Dersom

instituttet ikke tar klagen til følge, sendes klagen til NMBUs sentrale klagenemnd til avgjørelse. Klageinstansen kan

prøve alle sider ved det påklagede vedtak.

Dersom instituttet eller klageinstansen finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et eget utvalg

som skal foreta en vurdering av den foretatte bedømmelse og de kriterier denne bygger på, eller til å foreta en ny eller

supplerende sakkyndig vurdering.


Forskriften trer i kraft fra og med 1. januar 2015.

Samtidig oppheves forskrift 5. mars 2009 nr. 340 for graden philosophiae doctor (Ph.D.) ved Universitetet for

miljø- og biovitenskap (UMB) og forskrift 15. desember 2011 nr. 1545 for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved

Norges veterinærhøgskole.

§ 25. Overgangsbestemmelser

Den som når denne forskriften trer i kraft, er tatt opp til ph.d.-utdanning etter forskrift 5. mars 2009 nr. 340 for

graden philosophiae doctor (Ph.D.) ved UMB og forskrift 15. desember 2011 nr. 1545 for graden philosophiae doctor

(ph.d.) ved NVH, beholder de rettigheter som står i denne dersom dette er til gunst for vedkommende. § 15 gjelder for

kandidater som leverer inn avhandlingen fra og med 1. januar 2015.


25. nov. Nr. 1600 2014

Forskrift om endring i forskrift om gebyrregulativ for sentral godkjenning av foretak for

ansvarsrett etter forskrift om byggesak § 13–8, jf. plan- og bygningsloven § 22–5 første ledd Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 25. november 2014 med hjemmel i forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak

(byggesaksforskriften) § 13–8, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 22–5. Kunngjort 16.


I

I forskrift 29. juni 2010 nr. 989 om gebyrregulativ for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett etter forskrift

om byggesak § 13–8, jf. plan- og bygningsloven § 22–5 første ledd gjøres følgende endring:

§ 1 skal lyde:

§ 1. Følgende gebyrer fastsettes for sentral godkjenning av foretak for funksjonene søker, prosjekterende, utførende

og kontrollerende:

Årsgebyr for å inneha sentral godkjenning kr 3 100

Behandlingsgebyr for søknad om sentral godkjenning kr 0

Gebyr for fornyelse eller endring av sentral godkjenning kr 0

II


2. des. Nr. 1601 2014

Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamen ved Politihøgskolen Hjemmel: Fastsatt av styret ved Politihøgskolen 2. desember 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler

(universitets- og høyskoleloven) § 3–3, § 3–4, § 3–5, § 3–8, § 3–9, § 3–10, § 3–11, § 4–2, § 4–5, § 4–7, § 5–2 og § 5–3, lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) kapittel IVa og forskrift 16. desember 2005 nr. 1576 om delvis innlemming av Politihøgskolen under lov 1. april 2005 nr.

15 om universiteter og høyskoler. Kunngjort 16. desember 2014 kl. 15.20.

I

I forskrift 31. mai 2011 nr. 697 om studier og eksamen ved Politihøgskolen er det gjort en rekke endringer.

Forskriften lyder i sin helhet etter dette:

Kapittel I. Generelle bestemmelser

§ 1. Virkeområde

Bestemmelsene i denne forskrift gjelder studier og eksamen ved Politihøgskolen.

Dersom bestemmelsene i denne forskrift ikke er i samsvar med Rammeplan for Bachelor i politiutdanning, vedtatt

av Politihøgskolens styre 9. februar 2006 og Justis- og politidepartementet 10. juli 2007 med justeringer vedtatt av

Politihøgskolens styre 11. september 2013 og Justis- og beredskapsdepartementet 7. november 2013, gjelder

bestemmelsene i rammeplanen foran denne forskriften.

§ 2. Definisjoner

Student Med student menes i denne forskrift en person som er tatt opp til et studium ved

Politihøgskolen i samsvar med gjeldende opptakskrav.

Studierett Med studierett menes retten til å følge undervisning, veiledning, praksis mv. som

følger av det studieprogram vedkommende er tatt opp til.

Studieprogram Utdanningsløp som er definert gjennom fagplan/studieplan og som fører frem til en

avsluttende eksamen eller grad.

Rammeplan Nasjonal plan som beskriver mål, omfang, innhold, organisering og

vurderingsordning i et studium. Rammeplan for Bachelor i politiutdanning ved

Politihøgskolen fastsettes av Justis- og beredskapsdepartementet.

Fagplan Plan for utdanning som reguleres av nasjonal rammeplan. Fagplanen beskriver mer

detaljert mål, innhold, organisering og vurdering av utdanning som er regulert i

rammeplan.

Emneplan Fagplaner skal være vedtatt av høgskolens styre.

Det enkelte emne som inngår i fagplanen har en emneplan. Emneplanene har

samme inndeling som fagplanen.

Studieplan Videreutdanninger med studiepoeng og masterstudier har studieplaner. Planen

beskriver studiets målgruppe, opptakskrav, mål, innhold, organisering og


arbeidsmåter og vurdering i studier som ikke er regulert gjennom nasjonalt

gjeldende rammeplan. En studieplan skal være vedtatt av høgskolens styre. For

masterstudiet skal den være godkjent av NOKUT.

Kursplan Plan for kurs uten studiepoeng (etterutdanning) som inneholder beskrivelse av

målgruppe, opptakskrav, mål, innhold, organisering og arbeidsmåter og vurdering.

Kursplaner skal være godkjent av rektor.

Studiepoeng Studiepoeng er mål på arbeidsomfang i studiet, der et fullt studieår er normert til 60

studiepoeng.

Emne Minste studiepoenggivende enhet som kan stå alene eller inngå i en emnesamling,

et studieprogram eller en grad.

Emnesamling Kombinasjon av emner fra et eller flere fag/fagområder som gjennom fag- eller

studieplaner er definert som en samlet enhet.

Hovedområde Fagplan for Bachelor i politiutdanning er inndelt i følgende fem hovedområder;

– Operative oppgaver – orden og beredskap

– Forebyggende oppgaver

– Etterforsking

– Politi og samfunn

– Metode

Utdanningsplan Utdanningsplan er en gjensidig avtale som inngås mellom høgskolen og den enkelte

student.

Arbeidskrav med

studiepoeng

Når arbeidskrav med studiepoeng er eneste vurdering har denne samme funksjon

som eksamen. De er underlagt det samme krav og reglement som for eksamen.

Arbeidskrav uten

studiepoeng

Arbeidskrav uten studiepoeng er et faglig krav som studenten må ha fått godkjent

før studenten får fremstille seg til eksamen. Det kan være skriftlige oppgaver,

muntlige/praktiske prestasjoner og obligatorisk deltakelse. Arbeidskrav uten

studiepoeng vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Eksamen Formell prøving av studentens kunnskaper og ferdigheter. Resultatet vil alltid være

tellende i grad og fremkomme på karakterutskrift. En eksamen kan omfatte flere

deleksamener. I så fall skal fag-/studieplan gi opplysninger om den innbyrdes

vektingen.

Ny eksamen Eksamen som arrangeres for studenter som har hatt gyldig fravær fra ordinær

eksamen og for studenter som ikke har fremstilt seg til eller bestått ordinær

eksamen.

§ 3. Undervisnings- og eksamensspråk

1. Undervisnings- og eksamensspråk er norsk.

2. I enkelte tilfeller vil undervisning kunne bli gitt på engelsk.

3. I studier/emner med læringsmål som tilsier engelskspråklig undervisning, kan både undervisning og eksamen

gis på engelsk.

§ 4. Studentenes bruk av politiuniform

Studentene på Bachelorstudiet i politiutdanning skal normalt bære uniform i undervisningen.

Kapittel II. Studierett, utdanningsplan, permisjon, studieåret

§ 5. Studierett og studieprogresjon

1. Den som har akseptert tilbud om studieplass, har studierett i henhold til den normerte studietid for det aktuelle

hel- eller deltidsstudiet vedkommende er tatt opp til. Dersom det, etter at studenten har fått tilbud om studieplass,

fremkommer opplysninger som innebærer at vilkår for opptak ikke er til stede, kan det medføre tap av studierett.

2. Studenten må betale semesteravgift og godkjenne utdanningsplan for å beholde studieretten til det aktuelle

studieprogrammet.

Studenter på videreutdanninger med omfang av 15 studiepoeng eller mer, må betale semesteravgift hvert

semester. Studenter på videreutdanninger med omfang 14 studiepoeng eller mindre, betaler semesteravgift kun

ved oppstart av studiet.

3. Studieretten vil opphøre dersom:

a. Studenten ikke overholder krav til progresjon i studiet. For studier med omfang av 60 studiepoeng eller

mer tillates en forsinkelse på 2 år i forhold til normert studietid. For studier med omfang av mindre enn

60 studiepoeng tillates en forsinkelse på 1 år. Permisjon innvilget i henhold til § 8, pkt. 2 innberegnes

ikke.

b. Studenter på bachelorstudiet i politiutdanning må ha bestått minimum 45 studiepoeng første studieår før

andre studieår kan gjennomføres.

Andre studieår må være bestått før studenten kan påbegynne tredje studieår.

c. Studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen eller praksisperiode jf. denne forskrift § 12 – § 13.


d. Studenten ikke er funnet skikket til tjeneste i politi- og lensmannsetaten, jf. politilovens § 24c.

e. Studenten har blitt bedt om å innlevere originaldokumenter i forbindelse med opptaket og ikke leverer

disse til kontroll innen fastsatt frist. Studenten kan søke om utsatt frist dersom studenten ikke har hatt

mulighet til å fremskaffe originaldokumentene innen fastsatt frist. Begrunnelse for søknad om utsatt frist

må knyttes til forhold studenten selv ikke har kontroll over.

4. Studenter kan utvises eller bortvises etter vedtak i styret ved overtredelse av bestemmelsene i Lov om politiet §

24c eller forskrift om skikkethetsvurdering, utvisning, bortvisning og utestengning § 7:

– Student som til tross for advarsel igjen opptrer grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for

virksomheten ved institusjonen.

– Studenter som ved grov klanderverdig adferd skaper fare for liv og helse

– Brudd på taushetsplikt

– Bruk av dopingmidler eller nekte å medvirke til dopingkontroll, jf. legemiddelloven

5. Tap eller midlertidig tap av studierett

a. I henhold til punkt 3 bokstav d etter behandling i skikkethetsnemnda og vedtak i styret.

b. I henhold til punkt 4 etter vedtak i Politihøgskolens styre.

c. Rektor kan i spesielle tilfeller foreta en midlertidig utvisning av en student i påvente av vurdering av

studentens skikkethet i følge politilovens § 24c.

6. Nytt opptak til Bachelorstudiet i politiutdanning

a. Studenter som har tapt studieretten jf. pkt. 3 d kan ikke søke opptak på nytt.

b. Studenter som frivillig avbryter studiet eller som taper studieretten jf. pkt. 3 a og b kan søke opptak på

nytt. Dersom dette gjelder bachelorstudiet – politiutdanning må de søke opptak gjennom Samordna

opptak, tilfredsstille alle opptakskrav og konkurrere om ny studieplass på lik linje med andre søkere.

§ 6. Utdanningsplan

1. Studenter som er tatt opp til studier av minst 60 studiepoengs omfang skal ha utdanningsplan. Utdanningsplanen

fastsettes innenfor rammene av fag- eller studieplan for det studium studenten er tatt opp til.

2. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og

studentens ansvar og forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter.

3. Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre planlagt studium på normert tid.

4. Studenten skal godkjenne utdanningsplanen innen fastsatte frister.

5. Godkjenning av utdanningsplanen er å anse som endelig undervisnings- og eksamens/vurderingsmelding og en

forutsetning for å beholde studieretten.

§ 7. Reservert studieplass på Bachelorstudiet i politiutdanning

Personer som har takket ja til studieplass på Bachelor i politiutdanning kan – før studiet starter – søke om å få

reservert den tildelte studieplassen til året etter. Gyldige grunner vil være innkalling til militær-/sivil

førstegangstjeneste, fødsel, adopsjon eller andre tungtveiende grunner. Tungtveiende grunner skal forstås som

oppståtte forhold som er utenfor søkers kontroll, blant annet egen alvorlig sykdom eller alvorlig sykdom i nær familie.

Søknaden må dokumenteres og sendes til studieavdelingen senest 3 uker etter at vedkommende takket ja til

studieplassen gjennom Samordna opptak. Dersom søknaden blir innvilget må vedkommende søke om nytt opptak året

etter, og levere gyldig legeerklæring som ikke er eldre enn 6 måneder og uttømmende politiattest som ikke er eldre

enn 3 måneder (jf. reglement for opptak til Bachelorstudiet i politiutdanning). Personen trenger ikke å gjennomføre

nye opptaksprøver.

§ 8. Permisjon

1. Det gis fortrinnsvis permisjon for en periode på ett år.

2. En student som blir gravid under studiene skal gis rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg

for barn, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4–5. Permisjon kan også gis ved sykdom og FN-

tjeneste/militærtjeneste dersom det ikke er mulig å utsette denne. Permisjonen vil ikke inngå i tidsberegning for

forsinkelse jf. § 5, nr. 3 bokstav a og b i denne forskrift.

3. For permisjon av andre årsaker må studenten ha hatt studierett i minst ett år på det aktuelle studieprogrammet.

Permisjonen vil inngå i tidsberegning for forsinkelse.

4. I ekstraordinære tilfeller gis det mulighet for å søke om ytterligere ett års forlenget permisjon. Samlet permisjon

kan ikke overstige to år.

5. Studenten har rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen, men utdanningsplanen

må tilpasses gjeldende fag- eller studieplan. Dersom det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i fag- eller

studieplan følges gjeldende overgangsordning.

6. Dersom en student ønsker å ta arbeidskrav eller eksamen i permisjonstiden, må studenten betale semesteravgift

for det aktuelle semesteret.

§ 9. Studieåret

Studieåret begynner medio august og avsluttes ultimo juni, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3–8, 1. ledd.


Kapittel III. Oppmelding og vilkår for å gå opp til eksamen og praksis

§ 10. Vilkår for å gå opp til eksamen

1. Studenten må ha godkjent sin utdanningsplan innen de frister som er fastsatt av høgskolen.

2. Studenten må ha meldt seg opp til eksamen jf. § 11, pkt. 3 og 4.

3. Studenten må ha betalt semesteravgift innen fastsatt frist.

4. Studenten må ha fått godkjent de arbeidskrav som i fag-, studie- eller kursplan er satt som vilkår for å fremstille

seg til den aktuelle eksamen.

§ 11. Oppmelding til eksamen

1. Studenter i Bachelorstudiet i politiutdanning blir automatisk oppmeldt til første ordinære eksamen ved å

godkjenne utdanningsplanen sin.

2. Studenter på videreutdanning som følger normert studieprogresjon, blir automatisk meldt opp til første ordinære

eksamen.

3. Studenter som skal opp til ny eksamen må selv melde seg opp innen fastsatt frist.

4. Studenten må selv melde seg opp til neste eksamen dersom studenten ikke møtte til første ordinære eksamen.

5. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.

§ 12. Antall forsøk til eksamen

En student kan fremstille seg til eksamen i samme emne inntil tre ganger I særlige tilfeller kan Utvalg for vurdering

av studentsaker gi dispensasjon til et fjerde og siste eksamensforsøk.

§ 13. Vurdering av praksis og antall forsøk

1. For praksisperioden i Bachelorutdanningen skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til læringsmålene for

praksis. Vurderingen skal bygge på vurdering underveis, arbeidskrav og vurdering av studentens egnethet for

yrket.

2. Studentene i Bachelorutdanningen har rett til veiledning og tilbakemelding, slik at studenten til enhver tid er

orientert om hvordan han/hun fungerer i forhold til læringsmålene for praksisperioden. Det skal gjennomføres

minst 2 formelle vurderingssamtaler der det skrives referat. Dersom det på et tidspunkt i praksisperioden oppstår

tvil om studenten vil oppnå læringsmålene og bestå vurderingen, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette

snarest, og senest innen 3 uker før praksisperiodens avslutning. Før varslet gis, skal det gjennomføres et møte

mellom de berørte parter (student, studieleder og praksisansvarlig).

3. Dersom det er reist tvil om en student vil bestå, må studenten vise tilfredsstillende progresjon den siste del av

perioden for å få bestått.

4. Får en student ikke bestått i praksisperioden, må praksisperioden tas om igjen med bestått vurdering før studenten

kan påbegynne 3. studieår. Får studenten vurdert praksisperioden til «ikke bestått» to ganger, mister studenten

studieretten etter § 5. Om klage gjelder § 30, pkt. 8.

5. Dersom studenten mener at det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke Utvalg for vurdering av

studentsaker ved Politihøgskolen om å få anledning til en tredje og siste praksisperiode.

6. Dersom det etter varseltidspunktet (jf. pkt. 2) fremkommer opplysninger som er av en slik art at det utvilsomt

ville føre til at praksisperioden ble underkjent hvis det hadde vært kjent tidligere, skal det likevel kunne føre til

at praksisperioden blir vurdert til ikke bestått.

7. Dersom politimesteren vurderer å inndra politimyndigheten til studenten, skal Politihøgskolen vurdere hvordan

studenten skal følges opp, og om dette vil medføre at studenten må avbryte praksisåret, og praksisåret vurderes

til ikke bestått.

§ 14. Godskriving og faglig godkjenning (fritak)

1. En student kan etter søknad få fritak fra eksamen eller arbeidskrav når det kan dokumenteres at vedkommende

har bestått tilsvarende eksamen/arbeidskrav ved samme eller annen høgskole eller universitet. Det kan også

innvilges fritak på grunnlag av annen relevant eksamen/prøve på tilsvarende nivå. Dokumentasjon av

realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Søknad om fritak blir vurdert av fagkontakt og aktuell

studieleder, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3–5.

2. Søknad om fritak sendes lokalt studiekontor innen fastsatt frist.

3. Fritak fra eksamen skal framgå av vitnemålet med angivelse av grunnlaget for fritaket.

4. Klage på avslag om fritak fra eksamen behandles i Utvalg for vurdering av studentsaker ved Politihøgskolen.

Kapittel IV. Gjennomføring av eksamen

§ 15. Avvikling av eksamen

Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal prøves på en upartisk og faglig betryggende måte. Det skal fremgå

klart av fag-, studie- eller kursplan hvilke eksamener og arbeidskrav studenten skal gjennomføre, og fremgangsmåten

ved fastsetting av karakter, herunder vekting av deleksamen mv.

§ 16. Vurderingsformer

Følgende vurderingsformer kan benyttes: skriftlig eksamen under tilsyn, skriftlig hjemmeeksamen, muntlig

eksamen, mappevurdering, praktisk eksamen eller kombinasjoner av disse.


§ 17. Ordinær eksamen

Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsform og i det semester som er fastsatt i fag- eller studieplan.

§ 18. Eksamen og studiestedene

1. Studenten skal normalt avlegge eksamen ved det studiested der vedkommende er tatt opp.

2. Studenter med særlige behov, må søke lokalt studiekontor å få avlegge eksamen ved et annet studiested.

3. Studenter i andre studieår (praksisperioden) kan melde seg opp til eksamen ved det studiestedet de ønsker.

§ 19. Ny eksamen – rettighet, oppmelding og trekk

1. Studenter som har gyldig fravær fra ordinær eksamen, har rett til å fremstille seg til ny eksamen. Gyldig fravær

er sykdom eller annen dokumentert, tvingende fraværsgrunn. Dokumentasjon på fravær skal leveres til lokalt

studiekontor innen en uke etter at eksamen ble påbegynt. Studieavdelingen avgjør om fravær fra eksamen kan

godkjennes som gyldig fravær.

2. Studenter som ikke har bestått ordinær eksamen, har rett til å fremstille seg til ny eksamen. Dette innbefatter

studenter som har hatt gyldig fravær, ikke møtt, trekk under eksamen eller ikke har bestått ordinær eksamen.

Studenten må være oppmeldt til ordinær eksamen for å ha rettigheter til ny eksamen.

3. Studenter som ikke gjennomfører eller ikke består ny eksamen, har ikke krav på å gå opp på nytt før ved neste

ordinære eksamen. Dette gjelder også studenter som har hatt gyldig fravær ved ny eksamen.

Studenten må benytte første mulighet til ny eksamen. Deretter må studentene forholde seg til ordinære

eksamener.

4. Ny eksamen gjennomføres normalt i påfølgende semester.

5. Studenten, må selv melde seg opp til ny eksamen innen fastsatt frist.

6. Studenter kan trekke seg fra eksamen innen 14 dager før eksamensdagen.

§ 20. Forbedring av karakter

1. Studenter som ønsker å forbedre karakter på en bestått eksamen, kan tidligst melde seg opp til ordinær eksamen

i påfølgende semester.

2. Studenten må selv melde seg opp til neste ordinære eksamen innen fastsatt frist.

3. Studenten kan trekke seg fra eksamen innen 14 dager før eksamensdagen.

4. Studenten kan forbedre karakter i ett år etter fullført grad, dog ikke utover grensen for maksimal studietid.

§ 21. Fravær fra eksamen, trekk og levering av blank besvarelse

1. Studenter har ikke anledning til å trekke seg fra ordinær eksamen som de er automatisk oppmeldt til ihht. fagplan

og utdanningsplan.

2. Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte til eksamen må legeerklæring, som omfatter eksamensdagen,

foreligge for at det skal vurderes som gyldig fravær. Fraværet vil da ikke bli regnet som ett eksamensforsøk.

Dersom det er umulig å framlegge legeerklæring på eksamensdagen, må den leveres eller poststemples senest

en uke etter eksamensdagen.

3. En student som ikke møter til eksamen innen fastsatt tid, registreres som «ikke møtt». Det teller som ett

eksamensforsøk.

4. Studenter som velger å avbryte eksamen, uten å levere besvarelse til sensur, registreres med «trekk» på

oppmøtelisten med signatur og må levere tilbake oppgaven og alt utlevert materiale. Trekk regnes som ett

eksamensforsøk.

5. En student som blir syk under eksamen kan velge å trekke seg. Da blir det registrert «trekk» på oppmøtelisten

med signatur. Studenten har brukt ett eksamensforsøk dersom det ikke leveres legeerklæring.

6. For studenter som leverer «blankt» blir besvarelsen behandlet som «trekk», og studenten har da brukt ett

eksamensforsøk. Studenter som vil levere «blankt», må levere ett innføringsark hvor headingen er fullstendig

utfylt.

§ 22. Hjelpemidler til eksamen

Tillatte hjelpemidler til eksamen skal være ført opp på forsiden av eksamensoppgaven. Studenten skal i forkant av

eksamen få informasjon om hva som er tillatte hjelpemidler

§ 23. Gjennomføring av skriftlig eksamen under tilsyn

1. Studenten skal være på plass i eksamenslokalet senest 30 minutter før eksamen begynner. For sent frammøte

kan føre til at studenten ikke får avlegge eksamen. Dersom forsinkelsen skyldes forhold studenten selv ikke har

kontroll over, kan vedkommende gis adgang til eksamenslokalet, men ikke senere enn 30 minutter etter at

eksamen er begynt. Det gis ikke tillegg i eksamenstiden.

2. I eksamenslokalet må studenten plassere vesker og yttertøy på anvist sted. Det er ikke tillatt å hente ting i

vesker/klær under eksamen. Bare skrivesaker, tillatte hjelpemidler og mat/drikke kan tas med til anvist plass.

Det er studentens eget ansvar å sørge for å medbringe de tillatte hjelpemidlene. Lån av hjelpemidler fra andre

studenter er ikke tillatt.

3. Studenten må vise studentlegitimasjon eller annen gyldig legitimasjon med foto og signere kandidatlisten.

Studenter som ikke kan legitimere seg, får ikke adgang til eksamen.


4. Det er ikke tillatt å bruke mobiltelefon, mp3-spiller, ipod eller andre elektroniske kommunikasjonsmidler under

eksamen, heller ikke å bringe disse med til anvist plass.

5. Det er ikke tillatt med noen form for kommunikasjon mellom studentene fra eksamensoppgavene deles ut til

besvarelsene er innlevert og studentene har forlatt eksamenslokalet. Dersom studenten har spørsmål under

eksamen, skal henvendelse skje til en av eksamensinspektørene.

6. De første 30 minutter etter at eksamensoppgaven er utlevert har studenten ikke adgang til å trekke seg fra

eksamen eller forlate eksamenslokalet.

7. Under eksamen kan studenten ikke forlate anvist plass uten i følge av eksamensinspektør.

8. Politihøgskolen bruker innføringsark med gjennomslag. Besvarelsen må derfor skrives med kulepenn slik at

kopiene blir leselige. Studenten får 15 minutter ekstra tid til å fylle ut headingen og ordne arkene. Originalene

og kopiene sorteres, stiftes sammen og leveres inn. Dersom studenten leverer inn kladdeark, kan studenten ikke

regne med at disse blir vurdert av sensor.

9. Dersom studenten ikke leverer besvarelsen innen fastsatt tid (fastsatt eksamenstid + 15 min.), regnes besvarelsen

som ikke levert. Studenten har da brukt ett eksamensforsøk.

10. Studenten har selv ansvar for å føre sitt kandidatnummer, dato, emnets navn og totalt antall ark på

innføringsarkene. Arkene må være nummererte. Det er ikke tillatt å begynne å skrive på arkene før

eksamensoppgaven er delt ut.

11. Studenten skal bli sittende på anvist plass til eksamensbesvarelsen er levert og kontrollert. Innleverte besvarelser

kan ikke leveres tilbake uansett hvilken grunn som anføres. Etter innlevering må studenten forlate

eksamenslokalet raskt og uten unødig støy.

12. Studenter som unnlater å følge reglene fastsatt i denne paragraf, eller forstyrrer medstudenter i

eksamenssituasjonen, vil bli bortvist fra eksamenslokalet.

§ 24. Hjemmeeksamen

1. Ved krav om elektronisk innlevering leveres besvarelsen enten bare elektronisk eller både elektronisk og et gitt

antall papirkopier. Alle eksemplarer skal være identiske. Innleveringsmåte angis på eksamensoppgaven. Både

den elektroniske utgaven og papirutgaven skal være innlevert innen fastsatt frist.

2. Ved innlevering av skriftlige arbeider skal kilder oppgis i henhold til den standard som er fastsatt ved

Politihøgskolen. Avvik fra denne regel kan anses som fusk eller forsøk på fusk.

3. Papirkopier av besvarelsen skal være levert lokalt studiekontor eller postlagt innen det tidspunkt som er bestemt.

Hvis eksamensbesvarelsen postlegges, må det foreligge dokumentasjon fra postoperatør på at den er postlagt

innen innleveringsfristen. Studenten må selv sørge for å ha en kopi. Besvarelsen skal ikke påføres navn, men

kandidatnummer som er utdelt før eller ved utlevering av oppgaven

4. Studenten er selv ansvarlig for at det tekniske utstyret som benyttes ved eksamen fungerer og for å ta

sikkerhetskopier underveis.

§ 25. Bachelor- og masteroppgaven

1. Bacheloroppgaven skal leveres både elektronisk på ITL og i 2 eksemplarer på papir. Alle eksemplarene skal

være identiske. Både elektronisk- og papirutgave skal være innlevert innen fastsatt frist.

2. Masteroppgaven skal leveres elektronisk på ITL.

§ 26. Tilrettelegging av eksamen

1. Studenter som av medisinske eller andre grunner nevnt i denne paragraf har behov for tilrettelegging av eksamen,

må søke om dette innen fastsatte frister. Behovet må dokumenteres med legeerklæring eller erklæring fra andre

sakkyndige, og denne må inneholde en nærmere begrunnelse for nødvendigheten av tilrettelegging i

eksamenssituasjonen.

Søknad må leveres før hver eksamensperiode/hvert semester. For kroniske lidelser/varige diagnoser kan det

gjøres unntak.

2. Søknader om tilrettelegging av eksamen behandles av lokalt studiekontor.

3. Det kan innvilges ekstra tid ved skriftlig eksamen. Studenter som får godkjent utvidet tid ved skriftlig eksamen

innvilges inntil 30 minutter for skriftlige eksamener som varer til og med fire timer. For eksamener med en

varighet av mer enn fire timer innvilges 1 time ekstra tid.

4. Studenter som får innvilget utvidet tid ved hjemmeeksamen som varer i 24 timer eller mer, settes ny

innleveringsfrist til kl. 12 påfølgende dag. For hjemmeeksamen som varer 23 timer eller mindre gis normalt 1

time utvidet tid.

5. Studenter med dysleksi eller andre lese-/skriveproblemer kan etter ønske få vedlagt sine besvarelser en

anonymisert attest som bekrefter dette. Studenter med dysleksi som kan legge frem attest på dette, kan få

tilrettelagt eksamen med utvidet tid (jf. punkt 3) og/eller pc.

6. Studenter som har fått innvilget bruk av pc under skriftlig eksamen, skal benytte høgskolens pc-er som på

forhånd er klargjort for eksamensbruk.

7. Høgskolen er ikke ansvarlig for tap av tekst eller data som følge av strømbrudd eller feil ved pc-en. Studenten

må selv sørge for å ta nødvendige sikkerhetskopier underveis.


8. Fremmedspråklige studenter kan få innvilget ekstra tid til eksamen det første studieåret de er studenter ved

høgskolen. Alle nordiske språk er sidestilt med norsk, (jf. vedtak i Nordisk Råd) og gir ikke grunnlag for ekstra

tid.

9. Se bestemmelser i utfyllende regler til forskrift om studier og eksamen ved Politihøgskolen.

§ 27. Fastsetting av overgangsordning ved endringer i fag- og studieplaner

1. Ved mindre justeringer i eksisterende fag- og studieplaner etableres ikke overgangsordninger.

2. Ved innføring av ny fag- eller studieplan på et eksisterende studium etableres overgangsordninger som sikrer

studentene rimelig tid til å fullføre studiet på den fag- eller studieplan de er tatt opp til.

Kapittel V. Sensur, klage og fusk

§ 28. Sensur

1. Høgskolen skal sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter prøves på en upartisk og faglig betryggende

måte.

2. Ved vurdering, der resultatet inngår på vitnemål, karakterutskrift, studiebevis eller kursbevis, oppnevner rektor

på delegasjon fra høgskolestyret sensorer etter forslag fra avdelingsleder (bachelor og EVU) i samråd med

studieleder/seksjonsleder.

3. Sensor benyttes i sensurarbeid ved vurderinger der resultatet skal framgå på vitnemål, karakterutskrift,

studiebevis eller kursbevis. Eksterne sensorer kan benyttes i utforming av oppgaver, i fastsetting av

vurderingskriterier og/eller i sensurering av besvarelser.

4. Dersom ekstern sensor har sensurert eksamensbesvarelser, fastsettes karakteren i fellesskap av intern og ekstern

sensor. Dersom eksamenskommisjonen ikke kommer til enighet om en karakter, skal ekstern sensor fastsette

karakteren.

5. Ny sensurering etter klage skal foretas av nye sensorer hvorav minst en ekstern.

6. Sensurfrist er 15 virkedager etter tidspunktet for eksamen.

7. Sensur på masteroppgave skal normalt foreligge innen to måneder etter innlevering.

8. For emner hvor eksamen er sammensatt av en skriftlig vurdering med muntlig justering av karakteren, skal

informasjon om bestått skriftlig vurdering foreligge senest 48 timer før muntlig vurdering. En student som ikke

har bestått skriftlig vurdering, kan ikke framstille seg til muntlig vurdering.

9. Resultater fra eksamener på bachelor- og masterstudiet kunngjøres på studentweb.

§ 29. Fornyet sensur av masteroppgaver

En student kan levere ny eller revidert masteroppgave en gang dersom masteroppgaven ikke er bestått. Det er ikke

adgang til å få vurdert en ny masteroppgave når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave til bestått resultat.

§ 30. Karaktersystem

1. Ved eksamen skal det benyttes bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer etter en skala fra A til F, hvor A er

beste karakter, E er dårligste ståkarakter og F er ikke bestått. Bokstavkarakterene har følgende betegnelse og

generell beskrivelse:

Karak-ter

Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier

A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad

av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne

og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne

og selvstendighet.

E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende

vurderingsevne og selvstendighet.

2. Dersom en student har bestått samme eksamen mer enn én gang, gjelder beste karakter.

3. Ved fastsetting av endelig karakter på bakgrunn av flere deleksamener, må alle deleksamener være bestått for at

studenten kan få endelig karakter. Ved deleksamener som skal inngå i beregningen av en samlet karakter, skal

det benyttes samme karakterskala.

4. Bokstavkarakterene er gitt tallverdier som benyttes ved fastsetting av sammenlagt karakter. Tallverdiene er

følgende: A–5, B–4, C–3, D–2, E–1. Tallverdiene regnes ut med én desimal som avrundes til nærmeste hele tall.

Beregningsregel for samlet karakter skal være opplyst i fag- eller studieplan.

5. Bruken av vurderingsuttrykket Bestått/Ikke bestått skal i utdanninger på minst 60 studiepoeng samlet ikke

overstige halvparten av studiets omfang i fullført grad.

§ 31. Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting

1. Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner.


2. Ved skriftlig eksamen er fristen en uke for å be om begrunnelse for karakterfastsettingen fra karakteren er

kunngjort.

3. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om begrunnelse framsettes

umiddelbart etter at karakteren er meddelt.

4. Begrunnelse skal normalt være gitt innen en uke etter at studenten har bedt om det. Begrunnelse gis muntlig

eller skriftlig etter sensors valg.

5. Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen skal disse være tilgjengelige for studentene etter at

karakteren er kunngjort.

6. Studenten kan klage skriftlig over karakterfastsettingen innen tre uker etter at resultatet er kunngjort. Dersom

studenten har bedt om begrunnelse, løper klagefristen fra studenten har fått begrunnelse. Det settes felles

klagefrist tre uker etter at begrunnelse skal være gitt.

7. Ved klage over karakterfastsetting vil besvarelsen bli sensurert av to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. Ved

ny karakterfastsetting kan endring skje både til gunst og ugunst for klageren. Hvis den endelige karakter er

fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve, og klager får medhold i klage på sensuren over den

skriftlige del av vurderingen, holdes ny muntlig vurdering til fastsetting av endelig karakter.

8. Bedømmelse av muntlige vurderinger, vurdering av praksisperioder og andre prestasjoner som ikke lar seg

etterprøve, kan ikke påklages. Bare formelle feil ved vurderingen kan påklages.

9. Svar på klage skal normalt være gitt innen tre uker etter felles klagefrist. For klage på masteroppgaver er ny

sensurfrist to måneder.

10. Karakterfastsetting ved ny sensurering kan ikke påklages.

§ 32. Klage over formelle feil ved eksamen

Klage over formelle feil ved eksamen behandles av høgskolens styre. Fristen for å klage er tre uker etter at studenten

er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Klagen skal framsettes skriftlig og være begrunnet.

Får studenten medhold i at det er begått formelle feil og at dette kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller

bedømmelsen av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller at eksamen annulleres og det

avholdes ny eksamen.

§ 33. Fusk

1. Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen og arbeidskrav regnes bl.a.:

– å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen

– å presentere andres arbeid som sitt eget

– å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger

– ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater

– å handle i strid med denne forskriften eller retningslinjer for den enkelte eksamen.

2. Dersom det er grunn til å mistenke en student for å fuske vil studenten få anledning til å fullføre eksamen. Etter

at studenten har levert besvarelsen, blir studenten informert om mistanke om fusk og det avholdes umiddelbart

møte mellom studenten og ledelsen.

3. Dersom mistanke om fusk oppstår under sensurering av skriftlige besvarelser, vil studenten bli informert om

forholdet og at vedkommende vil bli rapportert.

4. Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk reguleres av lov om universiteter og høyskoler § 4–7 (1) b), lov om

politiet § 24c (3) og forskrift om skikkethet, utvisning, bortvisning og utestengning ved Politihøgskolen. Saken

behandles av høgskolens skikkethetsnemnd og vedtas av høgskolens styre.

§ 34. Annullering av eksamen eller arbeidskrav

Høgskolens styre kan annullere eksamen eller arbeidskrav som beskrevet i lov om universiteter og høyskoler § 4–

7.

Kapittel VI. Grader, vitnemål, karakterutskrift og kursbevis

§ 35. Grader

Politihøgskolen tildeler bachelorgrad av 180 studiepoengs omfang og mastergrad av 120 studiepoengs omfang.

§ 36. Bachelorgrad – Politiutdanning

Graden bachelor oppnås på grunnlag av bestått eksamen i emner med minimum 180 studiepoengs omfang.

Grunnlaget for bachelorgraden ved Politihøgskolen er:

– Treårig politiutdanning etter rammeplan fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet.

§ 37. Godkjenning av politiutdanning i forhold til bachelorgrad

Tidligere gjennomført 3-årig politihøgskoleutdanning i tidsrommet for uteksaminering 1995–2003, kan ikke

konverteres til en bachelorgrad.

§ 38. Mastergrad – Politivitenskap

For å få tildelt mastergrad av 120 studiepoengs omfang må kravene som er fastsatt i Kunnskapsdepartementets

forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad være oppfylt.

Mastergrad i politivitenskap oppnås på grunnlag av bestått eksamen i emner fastsatt i studieplanen.


Grunnlaget for mastergraden ved Politihøgskolen er:

– Studieplan – Master i politivitenskap, fastsatt av Politihøgskolens styre.

§ 39. Vitnemål, karakterutskrifter og kursbevis

1. Vitnemål utstedes etter fullført bachelorutdanning med vurdering som skikket for polititjeneste.

2. Vitnemål utstedes etter fullført mastergrad.

3. Sammen med vitnemål for bachelorgrad og mastergrad utstedes Diploma Supplement og engelsk

karakterutskrift.

4. Studiebevis utstedes etter fullført videreutdanning med studiepoeng.

5. Kursbevis utstedes etter fullført utdanning uten studiepoeng.

6. Deler av utdanning eller ikke fullførte grader dokumenteres med karakterutskrift.

7. Rektor fastsetter utformingen av vitnemål, studiebevis og kursbevis.

§ 40. Utvalg for vurdering av studentsaker

Utvalget for vurdering av studentsaker er oppnevnt av Politihøgskolens styre og behandler saker som styret

bemyndiger dem til.

§ 41. Utfyllende regler

Politihøgskolens styre kan gi utfyllende regler innenfor rammen av denne forskrift.


Forskriften trer i kraft fra 1. august 2011. Fra samme dato oppheves forskrift 3. juni 2009 nr. 986 om studier og

eksamen ved Politihøgskolen.

II


5. des. Nr. 1602 2014

Forskrift om uføretrygd fra folketrygden Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 5. desember 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 12–9, § 12–11, § 12–14, § 12–15, § 12–16, § 12–17 og § 21–10 og lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd

og alderspensjon til uføre) del II fjerde ledd. Kunngjort 16. desember 2014 kl. 15.20.


§ 1–1. Virkeområde

Denne forskriften inneholder bestemmelser til utfylling av kapittel 12 Uføretrygd i lov 28. februar 1997 nr. 19 om

folketrygd (folketrygdloven).

Kapittel 2. Inntekt før og etter uførhet

§ 2–1. Fastsetting av inntekt før uførhet

For arbeidstaker som har ett eller flere arbeidsforhold, skal inntekt før uførhet fastsettes med grunnlag i

arbeidstakerens stillingsandel på tidspunktet personen har rett til å få utbetalt uføretrygden fra (virkningstidspunktet)

omregnet til en årsinntekt i full stilling dersom det er gunstigere for vedkommende. Arbeidsforholdet må være

dokumentert med arbeidsavtale som inneholder en klart angitt stillingsandel og startdato.

Dersom sykdommen, skaden eller lytet har redusert inntektsevnen gradvis over flere år, kan det tas utgangspunkt i

inntektsevnen før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Lidelsen anses oppstått fra og med det kalenderåret den

medførte en inntektsreduksjon. Inntekt før uførhet fastsettes deretter i tråd med folketrygdloven § 12–9 første og andre

ledd.

Følgende pensjonsgivende inntekter skal unntas ved fastsetting av inntekt før uførhet:

a) Ekstrainntekter og inntekter fra overtidsarbeid som ikke har vært stabile over tid før uførheten inntrådte.

b) Erstatning for inntektstap ved erstatningsoppgjør som er pensjonsgivende inntekt etter skadeserstatningsloven §

3–1, yrkesskadeforsikringsloven § 13 eller pasientskadeloven § 4 første ledd.

§ 2–2. Fastsetting av inntekt etter uførhet

Inntekt etter uførhet fastsettes til personens framtidige pensjonsgivende inntekt, inkludert feriepenger og eventuelt

andre tillegg som er pensjonsgivende. Har personen inntektsmuligheter som ikke benyttes, skal disse tas med ved

fastsettelsen av inntekt etter uførhet.

Følgende pensjonsgivende inntekter skal unntas ved fastsetting av inntekt etter uførhet:

a) Erstatning for inntektstap ved erstatningsoppgjør som er pensjonsgivende inntekt etter skadeserstatningsloven §


b) Inntekt, herunder feriepenger, som stammer fra helt avsluttet arbeid eller virksomhet (etterslepsinntekt).

Personen må selv opplyse om og dokumentere slike inntekter.


§ 2–3. Endring av inntekt før og etter uførhet

Arbeidstaker med gradert uføretrygd kan få fastsatt ny inntekt før og etter uførhet. Endringen av inntekt før og etter

uførhet forutsetter at arbeidstakeren har hatt en inntektsøkning som er høyere enn reguleringen av grunnbeløpet uten

at stillingsandelen er økt. Personen må selv be om å få endret inntekt før og etter uførhet og dokumentere

inntektsøkningen.

Kapittel 3. Reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt

§ 3–1. Inntektsgrense for personer som mottar uføretrygd i varig tilrettelagt arbeid (VTA)

For personer som mottar uføretrygd i varig tilrettelagt arbeid (VTA) fastsettes det en inntektsgrense, jf.

folketrygdloven § 12–14 første ledd, som svarer til inntekt etter uførhet tillagt 100 prosent av grunnbeløpet per

kalenderår.

§ 3–2. Pensjonsgivende inntekt som ikke skal føre til reduksjon av uføretrygd

Følgende pensjonsgivende inntekter skal ikke føre til reduksjon av uføretrygden:

a) Erstatning for inntektstap ved erstatningsoppgjør som er pensjonsgivende inntekt etter skadeserstatningsloven §


b) Inntekt, herunder feriepenger, som stammer fra helt avsluttet arbeid eller virksomhet (etterslepsinntekt).

Personen må selv opplyse om og dokumentere slike inntekter.

§ 3–3. Tidspunktet for når uføretrygden skal reduseres på grunn av inntekten og fordeling av reduksjon gjennom

kalenderåret

Mottaker av uføretrygd som forventer at de vil overstige inntektsgrensen i løpet av året, kan få en jevn reduksjon i

uføretrygden gjennom hele kalenderåret. For å få en slik jevn reduksjon må personen selv informere Arbeids- og

velferdsetaten om forventet inntekt for kalenderåret.

Når inntektsgrensen overstiges uten at personen tidligere har opplyst om slik forventet inntekt, skal uføretrygd

reduseres fra måneden etter den kalendermåneden inntekten som medfører reduksjon ble utbetalt. Reduksjonen gjøres

på grunnlag av opplysninger om inntekt fra personen selv eller ved a-ordningen.

§ 3–4. Hvilende rett til uføretrygd når pensjonsgivende inntekt utgjør mer enn 80 prosent av inntekt før uførhet

Det utbetales ikke uføretrygd når pensjonsgivende inntekt utgjør mer enn 80 prosent av inntekt før uførhet, jf.

folketrygdloven § 12–14 tredje ledd og § 12–9 første og andre ledd.

En periode med hvilende rett etter folketrygdloven § 12–10 tredje ledd fastsettes når etteroppgjøret foretas, og skal

gjelde for hele kalenderåret etteroppgjøret foretas for dersom vedkommende ikke har hatt rett til utbetaling av

uføretrygd i noen av månedene. Personen anses for å ha meldt i fra om arbeidsinntekten når Arbeids- og velferdsetaten

mottar ligningsopplysninger fra skatteetaten til bruk i etteroppgjøret.

En person som i løpet av en periode på fem år ikke har hatt utbetaling av uføretrygd, skal kontaktes av Arbeids- og

velferdsetaten med spørsmål om vedkommende ønsker å søke om retten til opprinnelig uføregrad i ytterligere fem år.

Dette gjøres i forbindelse med etteroppgjøret for det fjerde hele kalenderåret på rad hvor personen ikke har hatt

utbetaling av uføretrygd. Personens ønske skal uten videre legges til grunn. Det kan ses bort fra at svar ikke er gitt,

dersom det foreligger gode grunner som kan forklare dette.

Tellingen av antall år med hvilende rett skal stanses når den uføretrygdede har inntekt som innebærer at utbetalt

uføretrygd ikke faller bort for alle kalendermåneder i et år. Ny periode med hvilende rett, det vil si nye fem + fem år,

starter ikke opp igjen før etteroppgjøret viser at personen ikke hadde rett til utbetaling av uføretrygd for hele det

foregående kalenderåret.

Kapittel 4. Etteroppgjør

§ 4–1. Etteroppgjør

Dersom den uføretrygdede har fått utbetalt for lite eller for mye uføretrygd, skal Arbeids- og velferdsetaten foreta

et etteroppgjør, jf. folketrygdloven § 12–14 fjerde ledd andre punktum. Etteropppgjøret foretas når likningen for

kalenderåret foreligger. Etteroppgjøret innebærer en ren avregning uten hensyn til hva som er årsaken til korrigeringen.

Etteroppgjøret skal baseres på hele kalenderår. I uttaksår eller opphørsår skal likevel etteroppgjøret ta utgangspunkt

i perioden for mottak av uføretrygd og inntekten i samme perioden.

Etteroppgjør kan unnlates hvis for lite utbetalt uføretrygd er mindre enn 25 prosent av rettsgebyret, jf. lov 17.

desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr. Etteroppgjøret kan også unnlates hvis for mye utbetalt uføretrygd er mindre enn

ett rettsgebyr.

Tilbakekreving av for mye utbetalt uføretrygd kan unnlates for person som ikke har hatt inntekt eller som har hatt

inntekt under inntektsgrensen (se folketrygdloven § 12–14 første ledd) i begynnelsen av året og deretter begynner i

arbeid med en årlig arbeidsinntekt som overstiger 80 prosent av inntekten før uførhet, se folketrygdloven § 12–14

tredje ledd. Det er et vilkår at dette anses som et enkeltstående arbeidsforsøk og ikke gjentas år etter år.

Dersom den uføretrygdede døde i samme år som etteroppgjøret gjelder for, skal det ikke gjennomføres etteroppgjør.

Dersom dødsfallet er senere enn det året etteroppgjøret gjelder for, skal tilbakekreving unnlates, mens etterbetaling

gjennomføres etter de vanlige reglene.


Personen skal få melding om resultatet av etteroppgjøret og få en frist til å gi uttalelse. Melding om vedtak om

etteroppgjør kan unnlates når vedkommende ikke melder fra om endrede forhold eller har andre innsigelser til varselet

om etteroppgjøret.

Etteroppgjør utsettes ikke som følge av klage over ligningen.

§ 4–2. Gjennomføring av tilbakekreving i etteroppgjøret

For mye utbetalt uføretrygd kan avregnes i (framtidig) uføretrygd, etterlattepensjon og overgangsstønad etter

folketrygdloven kapitlene 15, 16 og 17, ektefelletillegg og barnetillegg som kan reduseres etter folketrygdloven § 3–

26 og § 12–16, alderspensjon etter kapitlene 19 og 20, AFP i offentlig sektor, krigspensjon og pensjon etter

yrkesskadetrygdloven. Det kan foretas avregning også etter overgang fra en av disse ytelsene til en annen. Feilutbetalte

forsørgingstillegg kan avregnes i pensjon mv. etter at tilleggene er falt bort.

Avregning etter første ledd gjøres etter trekk til forskuddsskatt og før eventuelle utleggstrekk og med opptil 10

prosent av samlet månedlig ytelse. Barnetillegg etter folketrygdloven § 12–15 før inntektsreduksjon etter § 12–16 er

inkludert i brutto ytelse. Avregningen kan settes til et høyere beløp. For uføretrygd skal det avregnede beløpet beregnes

før inntektsreduksjon etter folketrygdloven § 12–14.

Dersom det ikke er en ytelse som nevnt i første ledd å avregne i, kan for mye utbetalt uføretrygd inndrives av

Arbeids- og velferdsetaten etter reglene i bidragsinnkrevingsloven.

Kapittel 5. Barnetillegg

§ 5–1. Inntektsgrunnlaget

Med inntekt i kapittel 5 menes inntekt som definert i folketrygdloven § 12–16 andre og tredje ledd.

§ 5–2. Reduksjon for overskytende inntekt når det er fastsatt to fribeløp

Når det er fastsatt to fribeløp etter folketrygdloven § 12–16 fjerde ledd, skal reduksjonen for overskytende inntekt,

jf. folketrygdloven § 12–16 første til tredje ledd, gjennomføres som følger:

a) For den delen av inntekten som ligger mellom de to fribeløpene, skal bare de barnetilleggene som har det laveste

fribeløpet reduseres.

b) For den delen av inntekten som overstiger det høyeste fribeløpet, skal reduksjonen fordeles i forhold til størrelsen

på de barnetilleggene som er aktuelle i de to tilfellene.

Ektefelles eller samboers inntekt, jf. folketrygdloven § 12–16 tredje ledd, skal bare kunne redusere barnetilleggene

til felles barn. Fradrag for ektefelle eller samboers inntekt skal beregnes separat etter at fradrag for den uføretrygdedes

egen inntekt er fastsatt. Dersom den uføretrygdedes egen inntekt ikke overstiger fribeløpet, skal differansen mellom

fribeløpet og den uføretrygdedes egen inntekt gå til fradrag i ektefellens eller samboerens inntekt før inntektsprøving.

§ 5–3. Endring av fastsatt inntekt for personer med uføretrygd

Når grunnbeløpet endres, skal alle inntektene som inngår i inntektsgrunnlaget, unntatt alderspensjon, avtalefestet

pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse før fylte 65 år og avtalefestet pensjon som omfattes av AFP-

tilskottsloven, omregnes med samme faktor som grunnbeløpet.

§ 5–4. Barnetillegg når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon

Når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon, ytes tillegget til den som har rett til

høyest tillegg. Ved innvilgelse gis barnetillegget til den med høyest barnetillegg etter inntektsprøving.

Barnetillegget kan i stedet gis til den andre forsørgeren etter søknad og samtykke fra begge forsørgere. Det kan

søkes om ny overføring når det har gått ett år siden overføringen. Tilsvarende gjelder for senere overføringer av

barnetillegg mellom forsørgerne. Hvis retten til hovedytelsen faller bort for den som har mottatt barnetillegget, gis

tillegget i stedet til den som har uføretrygd eller alderspensjon.

Kapittel 6. Beregning av uføretrygd ved yrkesskade

§ 6–1. Uføretrygd som delvis skyldes yrkesskade

Når en person har rett til uføretrygd og uførheten bare delvis skyldes en yrkesskade, skal den delen som skyldes

yrkesskade og den delen som skyldes andre forhold, beregnes hver for seg, herunder retten til minste årlig ytelse etter

folketrygdloven § 12–13. Samlet ytelse skal svare til summen av delytelsene.

Den delen som skyldes yrkesskade beregnes etter forholdene på skadetidspunktet, se folketrygdloven § 12–17.

§ 6–2. Ytterligere nedsatt inntektsevne

Når en person som er innvilget uføretrygd uten yrkesskadefordeler får sin inntektsevne ytterligere nedsatt på grunn

av yrkesskade, må den antatt årlige arbeidsinntekten oppjusteres til den inntekten vedkommende ville hatt dersom han

på forhånd ikke hadde vært delvis arbeidsufør. Dette gjøres ved at inntekten på skadetidspunktet divideres med graden

av gjenværende inntektsevne før skaden.

Dersom den opprinnelige uførheten skyldes en yrkesskade, skal uføretrygden beregnes ut fra det beste av følgende

alternativer:

a) Den antatt årlige arbeidsinntekten som ble lagt til grunn da uføretrygden etter den første yrkesskaden ble

beregnet.

b) Den antatt årlige arbeidsinntekten som er oppjustert etter første ledd.


§ 6–3. Grunnlaget for beregning av uføretrygd for år da en person har mottatt uføretrygd som helt eller delvis skyldes

yrkesskade

For år da en person har mottatt uføretrygd som skyldes yrkesskade, skal pensjonsgivende inntekt, og antatt årlig

arbeidsinntekt justert for uføregraden, inngå i grunnlaget.

For år da en person har mottatt uføretrygd og uførheten bare delvis skyldes en yrkesskade, skal følgende inngå i

grunnlaget:

a) Pensjonsgivende inntekt

b) En inntekt som svarer til beregningsgrunnlaget for uføretrygden, justert for fastsatt uføregrad som ikke skyldes

yrkesskade, og

c) Antatt årlig arbeidsinntekt fastsatt etter folketrygdloven § 12–17, justert i samsvar med endringer i grunnbeløpet

og for fastsatt uføregrad som skyldes yrkesskade.

Samlet inntekt for hvert kalenderår fastsatt etter første og andre ledd kan likevel ikke overstige det som er høyest

av henholdsvis pensjonsgivende inntekt, den ugraderte inntekten i andre ledd bokstav b og ugradert antatt årlig

arbeidsinntekt justert i samsvar med endringer i grunnbeløpet, og heller ikke seks ganger grunnbeløpet.

Kapittel 7. Særlige bestemmelser for personer som har fått uførepensjon omregnet til uføretrygd

§ 7–1. Omfang

Kapittel 7 gjelder ved særlig bestemmelser for uføretrygd til personer som har fått uførepensjon omregnet til

uføretrygd etter forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd og der det senere skjer

endringer som har betydning for beregning av uføretrygden.

§ 7–2. Reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt

Uføretrygden reduseres etter bestemmelsene i folketrygdloven § 12–14. Reduksjonen skal svare til den

overskytende inntekten mulitiplisert med en brøk der vedkommendes uføretrygd ved 100 prosent uføregrad er teller

og inntekten før uførheten er nevner. Den prosentmessige reduksjonen skal likevel maksimalt være 70 prosent.

§ 7–3. Ytterligere reduksjon av personens inntektsevne

Ved ytterligere reduksjon av inntektsevnen, se folketrygdloven § 12–10 fjerde ledd, skal Arbeids- og velferdsetaten

ved vurderingen av om det er en fordel for mottakeren å få fastsatt et nytt uføretidspunkt, sammenligne:

a) uføretrygd basert på grunnlaget for beregning av uføretrygd fastsatt etter forskrift om overgangsregler ved

innføring av uføretrygd oppjustert til ny uføregrad og

b) uføretrygd beregnet etter folketrygdloven § 12–13, jf. § 12–11 . For år da en person mottok uførepensjon skal

grunnlaget beregnes etter § 7–4.

Tillegg til uføretrygd etter forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 7

(gjenlevendetillegg) holdes utenom ved sammenligningen og skal heller ikke beregnes på nytt.

Ved fastsetting av nytt uføretidspunkt skal trygdetid etter forrige uføretidspunkt beregnes etter folketrygdloven §

12–12 og legges til faktisk trygdetid fastsatt ved forrige uføretidspunkt.

§ 7–4. Grunnlaget for beregning av uføretrygd for år da en person har mottatt uførepensjon

For år da en person har mottatt uførepensjon, skal grunnlaget for uføretrygden tilsvare summen av

a) pensjonsgivende inntekt og

b) en inntekt som svarer til den pensjonsgivende inntekten som etter folketrygdloven § 3–13 ville gitt et opptjent

pensjonspoeng lik det framtidige pensjonspoenget som var fastsatt i den tidligere tilleggspensjonen, justert for

fastsatt uføregrad.

Dersom uførheten skyldes yrkesskade og antatt årlig arbeidsinntekt er lagt til grunn for beregningen av

uførepensjonen, skal grunnlaget som nevnt i første ledd tilsvare summen av pensjonsgivende inntekt og antatt årlig

arbeidsinntekt på skadetidspunktet justert i samsvar med endringer i grunnbeløpet og for fastsatt uføregrad.

Dersom bare en del av uførepensjonen gis på grunnlag av en yrkesskade, skal grunnlaget som nevnt i første ledd

tilsvare summen av pensjonsgivende inntekt, en inntekt som svarer til den pensjonsgivende inntekten som etter

folketrygdloven § 3–13 ville gitt et opptjent pensjonspoeng lik det framtidige pensjonspoenget som var fastsatt i den

tidligere tilleggspensjonen, justert i samsvar med endringer i grunnbeløpet og for fastsatt uføregrad som ikke skyldes

yrkesskade, og antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet justert for fastsatt uføregrad som skyldes yrkesskade.

Dersom uførheten skyldes yrkesskade og antatt årlig arbeidsinntekt ikke er lagt til grunn for beregningen av

uførepensjonen, fastsettes grunnlaget for uføretrygden etter første ledd.

Samlet inntekt for hvert kalenderår kan likevel ikke overstige det som er høyest av henholdsvis pensjonsgivende

inntekt, den ugraderte inntekten i første ledd bokstav b og ugradert antatt årlig arbeidsinntekt justert i samsvar med

endringer i grunnbeløpet, og heller ikke seks ganger grunnbeløpet.

§ 7–5. Beregning av uføretrygd ved endringer i medlemskap, jf. folketrygdloven § 12–3

Dersom medlemskapet opphører, skal uføretrygden fastsettes etter folketrygdloven § 12–3. Til den som ikke er

medlem og som har mindre enn 20 års botid, ytes det uføretrygd på grunnlag av beregningsgrunnlaget fastsatt etter

forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd, men slik at år før uføretidspunktet da

vedkommende ikke har hatt pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet, ikke regnes som trygdetid ved beregningen

av ytelsen.


Dersom vedkommende på omregningstidspunktet ikke var medlem av trygden, skal vedkommende fra det

tidspunktet han eller hun blir medlem av trygden få fastsatt en uføretrygd som tilsvarer den uføretrygden vedkommende

ville ha fått etter forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd dersom han eller hun på

omregningstidspunktet hadde vært medlem av trygden. Tilsvarende gjelder dersom vedkommende på grunn av flytting

blir omfattet av EØS-forordningen eller andre trygdeavtaler.

Trygdetiden som ble fastsatt da vedkommende fikk tilstått uførepensjon legges til grunn.

Ved endringer i uføretrygden etter bestemmelsene her, skal tillegg til uføretrygd etter forskrift 3. juli 2014 nr. 947

om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 7 (gjenlevendetillegg) endres forholdsmessig.

§ 7–6. Særlig om beregning av uføretrygd til unge uføre ved endringer i medlemskap, jf. folketrygdloven § 12–3

Uføretrygd fastsatt på grunnlag av en omregnet uførepensjon med antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre

beholdes bare så lenge vedkommende er medlem i folketrygden. Dersom medlemskapet opphører, skal uføretrygden

fastsettes etter folketrygdloven § 12–3. Til den som ikke er medlem og som har mindre enn 20 års botid, ytes det

uføretrygd på grunnlag av beregningsgrunnlaget fastsatt etter forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av

uførepensjon til uføretrygd, men slik at år før uføretidspunktet da vedkommende ikke har hatt pensjonsgivende inntekt

over grunnbeløpet, ikke regnes som trygdetid ved beregningen av ytelsen.

Dersom vedkommende på omregningstidspunktet ikke var medlem av trygden, skal vedkommende fra det

tidspunktet han eller hun blir medlem av trygden få rett til en minste årlig ytelse etter folketrygdloven § 12–13 tredje

ledd.

Trygdetiden som ble fastsatt da vedkommende fikk tilstått uførepensjon legges til grunn.

Kapittel 8. Pensjonspoeng og pensjonsopptjening for inntektsåret 2014

§ 8–1. Fastsetting av pensjonspoeng og pensjonsopptjening for inntektsåret 2014

Det fastsettes pensjonspoeng og pensjonsopptjening for inntektsåret 2014 etter bestemmelsene i folketrygdloven

kapittel 3 og folketrygdloven § 20–4 og § 20–7a slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i

folketrygdloven trådte i kraft.

Kapittel 9. Ikrafttredelse

§ 9–1. Ikrafttredelse

Forskriften her trer i kraft fra 1. januar 2015. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 25. mars 1997 nr. 266 om

fastsetting og endring av uføregrad i forhold til pensjonsgivende inntekt og forskrift 30. april 1997 nr. 392 om friinntekt

og inntektsgrenser for uførepensjonister.

5. des. Nr. 1603 2014

Forskrift om endring i forskrift om reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg på grunn av inntekt Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 5. desember 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

§ 3–26 sjuende ledd. Kunngjort 16. desember 2014 kl. 15.20.

I

I forskrift 11. mars 1997 nr. 205 om reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg på grunn av inntekt gjøres

følgende endringer:

Forskriftens tittel skal lyde:

Forskrift om reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg til alderspensjon på grunn av inntekt


Fribeløpene fastsettes etter folketrygdloven § 3–26 femte ledd.

§ 2 andre ledd andre og tredje punktum skal lyde:

Fribeløpet fastsettes etter folketrygdloven § 3–26 femte ledd bokstav b dersom det ytes ektefelletillegg. Dersom

det ikke ytes ektefelletillegg, skal fribeløpet fastsettes etter § 3–26 femte ledd bokstav c.

§ 2 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Fribeløpet fastsettes etter folketrygdloven § 3–26 femte ledd bokstav b.

§ 5 oppheves.

Nåværende § 5a blir § 5.


Ny § 5a skal lyde:

§ 5a. Barnetillegg når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon

Når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon, ytes tillegget til den som har rett til

høyest tillegg. Ved innvilgelse gis barnetillegget til den med høyest barnetillegg etter inntektsprøving.

Barnetillegget kan i stedet gis til den andre forsørgeren etter søknad og samtykke fra begge forsørgere. Det kan

søkes om ny overføring når det har gått ett år siden overføringen. Tilsvarende gjelder for senere overføringer av

barnetillegg mellom forsørgerne. Hvis retten til hovedytelsen faller bort for den som har mottatt barnetillegget, gis

tillegget i stedet til den som har uføretrygd eller alderspensjon.

II


8. des. Nr. 1604 2014

Forskrift om endring i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 8. desember 2014 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 29–7, § 29–7b og § 29–7c.

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. III nr. 5 (direktiv 95/16/EF), kap. V nr. 2 (direktiv 90/396/EØF endret ved direktiv 93/68/EØF),

kap. XXI nr. 1 (forordning (EU) nr. 305/2011), kap. XXIV nr. 1c (direktiv 2006/42/EF) og vedlegg IV nr. 10 (direktiv 92/42/EØF endret ved direktiv 93/68/EØF). Kunngjort 16. desember 2014 kl. 15.20.

I

I forskrift 17. desember 2013 nr. 1579 om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk gjøres følgende

endringer:

§ 3 skal lyde:

§ 3. Gjennomføring av byggevareforordningen samt delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter

EØS-avtalen vedlegg II kap. XXI nr. 1 (forordning (EU) nr. 305/2011) gjelder som forskrift med de tilpasninger

som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Følgende forordninger gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av protokoll 1 til EØS-avtalen og EØS-

avtalen for øvrig:

– Forordning (EU) nr. 574/2014 av 21. februar 2014 om endring av vedlegg III til forordning (EU) nr. 305/2011

om formatet som skal benyttes ved utforming av byggevarers ytelseserklæring

– Forordning (EU) nr. 568/2014 av 18. februar 2014 om endring av vedlegg V til forordning (EU) nr. 305/2011

hva gjelder vurdering og verifisering av byggevarers ytelser, er det slik at endringene i vedlegg V

– Forordning (EU) nr. 1062/2013 av 30. oktober 2013 om formatet for den europeiske tekniske bedømmelsen av

byggevarer

– Forordning (EU) nr. 157/2014 av 30. oktober 2013 om vilkår for å gjøre ytelseserklæringer for byggevarer

tilgjengelig på et nettsted.

§ 23 skal lyde:

§ 23. Reaksjoner fra tilsynsmyndigheten

Ved brudd på reglene i denne forskriftens kapittel II, brukes virkemidlene i forordning (EU) nr. 305/2011 kap. XIII.

Ved brudd på reglene i denne forskriftens kapittel III og IV, brukes følgende virkemidler:

a) Dersom tilsynsmyndigheten finner at produkt til byggverk ikke har tilfredsstillende produktdokumentasjon etter

forskriften, herunder ufullstendig eller uriktig dokumentasjon, kan den gi pålegg om å stanse omsetning,

markedsføring, distribusjon og bruk av produktet inntil tilfredsstillende produktdokumentasjon foreligger.

b) Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om å kalle tilbake produkt som beskrevet i første ledd fra markedet eller kan

kreve andre tiltak for å sikre at produktet bringes i overensstemmelse med forskriften.

c) I tilfeller der vanlig eller forventet bruk av produkt til byggverk kan utgjøre en alvorlig risiko for sikkerhet, helse

eller miljø, kan tilsynsmyndigheten midlertidig stanse omsetning, markedsføring, distribusjon og bruk av

produkter for å utføre nødvendige undersøkelser og sikkerhetsvurderinger.

Tilsynsmyndigheten kan ilegge tvangsmulkt etter plan- og bygningsloven § 29–7b dersom pålegg etter første eller

annet ledd i denne paragrafen ikke etterkommes.

§ 24 skal lyde:

§ 24. Overtredelsesgebyr. Gebyrenes størrelse

Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr etter plan- og bygningsloven § 29–7c inntil angitte

beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser av denne forskriften.

Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr inntil kr 50 000 for mindre avvik og inntil kr 100 000 for

vesentlige avvik.


II


Forordninger

Avslutningsvis i forskriften legges forordninger:

Forordning (EU) nr. 305/2011

Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg II kap. XXI nr. 1 (forordning (EU) nr. 305/2011) slik Kommunal- og

moderniseringsdepartementet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-

tilpasningen av rettsakten i henhold til avtalens protokoll 1 mv.

For å lese forordning (EU) nr. 305/2011 se her:

Forordning (EU) nr. 1062/2013 av 30. oktober 2013

Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 1062/2013 slik Kommunal- og moderniseringsdepartementet tolker denne

del med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i henhold til avtalens protokoll 1 mv.

For å lese forordning (EU) nr. 1062/2013 se her (jf. den uoffisielle oversettelsen av forordningen i vedlegg a til

høringsnotatet):

Forordning (EU) nr. 157/2014 av 30. oktober 2013

Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 157/2013 slik Kommunal- og moderniseringsdepartementet tolker denne del

med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i henhold til avtalens protokoll 1 mv.


Forordning (EU) nr. 574/2014 av 21. februar 2014




Forordning (EU) nr. 568/2014 av 18. februar 2014




9. des. Nr. 1605 2014

Vedtak om formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret 2015 Heimel: Kunngjering frå Justis- og beredskapsdepartementet av stortingsvedtak 9. desember 2014 med heimel i Kongeriket Noregs Grunnlov 17. mai 1814 § 75 bokstav a. Kunngjort 16. desember 2014 kl. 15.20.

§ 1. Bruksområde for vedtaket

Dette vedtaket gjeld utskriving av skatt på formue og inntekt for inntektsåret 2015 etter føresegnene i lov 29.

november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. Vedtaket gjeld òg som grunnlag for utskriving av forskot på skatt for

inntektsåret 2015, jf. lov om skatt til Svalbard § 5–1.

§ 2. Skatt på formue

Skatt på formue blir utrekna etter desse satsane:

a) Personleg skattepliktig og dødsbu:

Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet for

formuesskatt til staten og kommunane (maksimumssats)

b) Selskap og samanslutning som nemnt i skattelova § 2–36 andre ledd, og som ikkje er fritekne etter skattelova

kapittel 2:

Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet for

formuesskatt til staten.







§ 3. Skatt på inntekt

Skatt på inntekt blir utrekna etter desse satsane:

a) Inntekt som blir skattlagt ved lønnstrekk etter svalbardskattelova § 3–2:

Låg sats: 8 pst.

Høg sats: 22 pst.

b) 27 pst. av den delen av selskapsoverskot som er høgre enn 15 mill. kroner, og som overstiger summen av

– 10 gonger kostnadene til løn som blir skattlagd ved lønstrekk

– 0,20 gonger skattemessig verdi av anlegg, fast eigedom og anna realkapital som er på Svalbard ved

utgangen av inntektsåret.

c) Anna inntekt: 16 pst.

Personlege skatteytarar skal ha eit frådrag i alminneleg inntekt som blir omfatta av c på 20 000 kroner.

§ 4. Avrundingsreglar

Ved utrekning av skatt skal formue og inntekt avrundast nedover til næraste heile krone.

§ 5. Normalrentesatsen for rimeleg lån i arbeidsforhold

Normalrentesatsen som nemnd i skattelova § 5–12 fjerde ledd, jf. svalbardskattelova § 3–1 og § 3–2, skal vere den

same som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet.

§ 6. Aksjonær i utlandet

Skatt på utbytte mv. etter skattelova § 10–13, jf. svalbardskattelova § 3–1, vert ilagd med 20 pst.

§ 7. Inntekt etter svalbardskattelova § 6–3

For inntekt som blir skattlagt etter svalbardskattelova § 6–3, skal satsen vere 8 pst.

9. des. Nr. 1606 2014

Vedtak om avgift av kol som blir utført frå Svalbard for budsjetterminen 2015 Heimel: Kunngjering frå Justis- og beredskapsdepartementet av stortingsvedtak 9. desember 2014 med heimel i Kongeriket Noregs Grunnlov 17. mai 1814 § 75 bokstav a. Kunngjort 16. desember 2014 kl. 15.20.

For budsjetterminen 2015 skal det svarast avgift til statskassen av kol som blir utført frå Svalbard, etter følgjande

satsar:

1,0 % av verdien for dei første 100 000 tonna,

0,9 % av verdien for dei neste 200 000 tonna,








0,1 % av verdien for dei neste 1 000 000 tonna.

11. des. Nr. 1607 2014

Forskrift om endring i forskrift om fastsettelse av tariffer mv. for bestemte innretninger Hjemmel: Fastsatt av Olje- og energidepartementet 11. desember 2014 med hjemmel i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet §

10–18 første ledd og § 4–8 og forskrift 27. juni 1997 nr. 653 til lov om petroleumsvirksomhet § 70. Kunngjort 16. desember 2014 kl. 15.20.

I

I forskrift 20. desember 2002 nr. 1724 om fastsettelse av tariffer mv. for bestemte innretninger gjøres følgende

endringer:


Innretningene deles inn i områdene A, B, C, D, E, F, G, H, I og J som følger:

Område A

– 30″ rørledning for transport av rikgass mellom Statfjord B-plattformen og terminalen på Kårstø inklusive 16″

Gullfaks satellitt T-forbindelse, 12″ Veslefrikk T-forbindelse og 8″ Brage T-forbindelse. Område A inkluderer

kapasitetsrettighet over Statfjord B-plattformen til område F og til 12″ Statfjord UK gassrør.


Område B

– 42″ rørledning for transport av rikgass fra Åsgard B-plattformen til terminalen på Kårstø, inklusive U-loop T-

forbindelse, Draugen T-forbindelse, Haltenbanken vest T-forbindelse, Njord T-forbindelse og Skarv T-

forbindelse.

Område C

– Terminalen på Kårstø for prosessering av rikgass, NGL og kondensat, med unntak av K-Lab og

propanfyllestasjon.

Område D

– 42″ rørledning for transport av tørrgass fra terminalen på Kårstø til innretninger i Tyskland,

– 28″ rørledning for transport av tørrgass mellom terminalen på Kårstø og Draupner S stigerørsplattform inklusive

4″ Snurrevarden T-forbindelse,

– 36″ rørledning for transport av tørrgass mellom Heimdal-plattformen og Draupner S stigerørsplattform inklusive

16″ Jotun T-forbindelse,

– 40″ rørledning for transport av tørrgass fra terminalen på Kollsnes til Sleipner stigerørsplattform,

– 40″ rørledning for transport av tørrgass fra terminalen på Kollsnes til Draupner E stigerørsplattform,

– Draupner E stigerørsplattform,

– Draupner S stigerørsplattform,

– 30″ rørledning for transport av tørrgass mellom Sleipner stigerørsplattform og Draupner S stigerørsplattform,

– 40″ rørledning for transport av tørrgass fra Sleipner stigerørsplattform til terminalen i Zeebrugge,

– Terminalen i Zeebrugge,

– 40″ rørledning for transport av tørrgass fra Draupner S stigerørsplattform, via Draupner E stigerørsplattform, til

innretninger i Tyskland,

– Innretninger i Tyskland som består av mottaksfasiliteter for tørrgass etablert i Dornum, målefasiliteter etablert i

Dornum og 42″ rørledning for transport av tørrgass mellom disse fasilitetene samt målefasiliteter etablert i

Emden,

– 36″ rørledning for transport av tørrgass fra Draupner S stigerørsplattform til terminalen Norsea Gas i Emden,

inklusive Y-forbindelse for tilknytning av Ekofisk og plattformene B-11 og H-7,

– Terminalen Norsea Gas i Emden,

– 42″ rørledning for transport av tørrgass fra Draupner E stigerørsplattform til terminalen i Dunkerque,

– Terminalen i Dunkerque,

– 36″ rørledning for transport av tørrgass fra Oseberg D-plattformen til Heimdal stigerørsplattform,

– Heimdal stigerørsplattform,

– 32″ rørledning for transport av tørrgass fra Heimdal stigerørsplattform opp til og inklusive måleinstrumenter ved

terminalen i St. Fergus samt tilknyttede installasjoner definert som «den norske rørledningen» i art. 30 sjette

ledd i overenskomst mellom Norge og Storbritannia om endring av Frigg-overenskomsten av 10. mai 1976, jf.

St.prp.nr.73 (1998–1999),

– 32″ rørledning fra Frigg TCP2–plattform som knytter seg til rørledningen fra Heimdal stigerørsplattform til St.

Fergus,

– 42″ rørledning for transport av tørrgass fra Nyhamna til Sleipner stigerørsplattform,

– 44″ rørledning for transport av tørrgass fra Sleipner stigerørsplattform til terminalen i Easington, og

– Terminalen i Easington.

Område E

– Terminalen på Kollsnes for prosessering av rikgass, videresendelse av NGL til Vestprosess og Sture samt

videresendelse av tørrgass inn i område D, til Kollsnes Næringspark og til Mongstad.

Område F

– 32″ rørledning for transport av rikgass fra Statfjord B-plattformen til FLAGS-rørledningen på britisk sokkel,

inklusive 12″ rørledning fra 32″ T til tilkopling på rørledningen mellom Statfjord A-plattformen og Statfjord C-

plattformen. Område F inkluderer også kapasitetsrettighet over Statfjord C-plattformen til tilkopling på

rørledningen mellom Statfjord A-plattformen og Statfjord C-plattformen.

Område G

– 30″ rørledning for transport av rikgass fra Kvitebjørn plattformen til terminalen på Kollsnes inklusive Visund

T-forbindelsen.

Område H

– 16″ rørledning for transport av rikgass fra Norne plattformen til knutepunktet mellom område B og rørledningen

fra Heidrun plattformen.

Område I

– 28″ rørledning for transport av rikgass fra Gjøa-plattformen til FLAGS-rørledningen på britisk sokkel.


Område J

– 22″ rørledning for transport av rikgass fra Valemon-plattformen til Heimdal stigerørsplattform.

§ 2 skal lyde:

Område A

Innganger:

Alle tilknytningspunkter der naturgass kan leveres inn i rørledningen mellom Statfjord B og terminalen på Kårstø.

Utganger:

Ved utløpet av rørledningen fra Statfjord B til Kårstø ved terminalen på Kårstø, ved inngang til område F og ved

inngang til 12″ Statfjord UK gassrør.

Område B

Innganger:

Alle tilknytningspunkter der naturgass kan leveres inn i rørledningen fra Åsgard B for transport til Kårstø.

Utgang:

Ved utløpet av rørledningen fra Åsgard B til Kårstø ved terminalen på Kårstø.

Område C

Behandling:

– Fjerning av hydrogensulfid

– Ekstraksjon

– Fraksjonering, lagring og utskipning av NGL-produkter utenom etan

– Stabilisering, lagring og utskipning av kondensat

– Fjerning av karbondioksid

– Utblanding av karbondioksid

– Fraksjonering, rensing, lagring og utskipning av etan.

Område D

Innganger:

Alle tilknytningspunkter der naturgass kan leveres inn i de relevante rørledningene ved Sleipner, Kollsnes, Oseberg,

Jotun T-forbindelse, Heimdal, Kårstø, Ekofisk og Nyhamna.

Utganger:

Der naturgass kan leveres ut fra terminalene i Zeebrugge, Dunkerque, Emden, Dornum, St. Fergus og Easington,

ut ved Snurrevarden og ut ved Heimdal for transport av naturgass for injeksjon i Grane.

Område E

Behandling:

Ekstraksjon og videresendelse av NGL og tørrgass.

Område F

Innganger:

Alle tilknytningspunkter der naturgass kan leveres inn i område F.

Utgang:

Ved utløpet av rørledningen fra Statfjord B til FLAGS.

Område G

Innganger:

Alle tilknytningspunkter der naturgass kan leveres inn i område G.

Utgang:

Ved utløpet av rørledningen ved terminalen på Kollsnes.

Område H

Innganger:

Alle tilknytningspunkter der naturgass kan leveres inn i område H.


Utganger:

Ved knutepunkt mellom område H og område B for leveranse inn til område B og for leveranse inn til rørledningen

til Heidrun plattformen.

Område I

Innganger:

Alle tilknytningspunkter der naturgass kan leveres inn i område I.

Utgang:

Ved utløpet av rørledningen fra Gjøa-plattformen til FLAGS.

Område J

Innganger:

Alle tilknytningspunkter der naturgass kan leveres inn i område J.

Utgang:

Ved utløpet av rørledningen fra Valemon-plattformen til Heimdal stigerørsplattform.

§ 4 skal lyde:

Tariffene fastsettes med følgende formel ved inngang til og/eller utgang fra områdene A, B, D, F, G, H, I og J og

for behandling i område C og E:

hvor:

t = tariff per enhet for rett til bruk av inngang, utgang eller behandling

K = fast del av kapitalelement per enhet

Q = estimert samlet reservert kapasitet for gjeldende år, for tjenesten fraksjonering, rensing, lagring og utskipning av

etan skal Q være estimert samlet etan for gjeldende år

I = årlig element beregnet for investeringer for opprettholdelse av systemet

U = element beregnet for investeringer knyttet til utvidelser av systemet

E = eskaleringsfaktor

O = forventede driftskostnader.

For avbrytbar kapasitet skal tariff være 50 prosent av standard t for de respektive områdene. Innbetalinger som

følger av avbrytbar kapasitet skal tilfalle brukere av relevant område gjennom en reduksjon av O-elementet.

Unntak:

– Før 1. oktober 2016 skal tariff for avbrytbar kapasitet være 50 prosent av t som gjelder for rett til bruk som er

avtalt etter 1. juli 2013 for bruk før 1. oktober 2016.

Alle tall i dette kapittelet er i 2002-kroner, med mindre annet er angitt.

i) Fast del av kapitalelement (K)

Område A

For område A er K 0,55 øre/Sm3 og gjelder ved utgangene av området.

Unntak:

– For rett til bruk av utgangene i A som er avtalt før 1. juli 2013, er K 5,5 øre/Sm3.

– For rett til bruk av utgangene i A som er avtalt etter 1. juli 2013 for bruk før 1. oktober 2016, er K 5,5 øre/Sm3.

Område B

For område B er K 0,35 øre/Sm3 og gjelder ved utgangen av området.

Unntak:

– For rett til bruk av utgangen i B som er avtalt før 1. juli 2013, er K 3,5 øre/Sm3.

– For rett til bruk av utgangen i B som er avtalt etter 1. juli 2013 for bruk før 1. oktober 2016, er K 3,5 øre/Sm3.

Område C

For ekstraksjon er K 1,0 øre/Sm3.

Unntak:

– For rett til ekstraksjon som er avtalt før 1. juli 2013, er K 10,0 øre/Sm3.

– For rett til ekstraksjon som er avtalt etter 1. juli 2013 for bruk før 1. oktober 2016, er K 10,0 øre/Sm3.


– For rett til ekstraksjon som er avtalt for Åsgardfeltet før 1. januar 2003, er K 0.

For fraksjonering, lagring og utskipning av NGL er K 30 kroner/tonn.

Unntak:

– For rett til fraksjonering, lagring og utskipning som er avtalt før 1. juli 2013, er K 300 kroner/tonn.

– For rett til fraksjonering, lagring og utskipning som er avtalt etter 1. juli 2013 for bruk før 1. oktober 2016, er K

300 kroner/tonn.

– For rett til fraksjonering, lagring og utskipning som er avtalt for feltene Åsgard, Gullfaks Sør, Draugen, Heidrun

og Norne før 1. januar 2003, er K 530 kroner/tonn.

– For rett til fraksjonering, lagring og utskipning som er avtalt for feltene Sleipner Øst, Sleipner Vest og Sigyn før

1. januar 2003, er K 130 kroner/tonn.

For stabilisering, lagring og utskipning av kondensat er K 4,3 kroner/tonn.

– For rett til stabilisering, lagring og utskiping av kondensat for bruk før 1. oktober 2016 er K 42,8 kroner/tonn.

– For rett til stabilisering, lagring og utskiping av kondensat for feltene Sleipner Øst, Sleipner Vest og Sigyn, er K

0.

For fraksjonering, rensing, lagring og utskipning av etan er K 220,0 kroner/tonn før 1. oktober 2016 og deretter er

K 160,0 kroner/tonn. Rett til bruk av fraksjonering, rensing, lagring og utskipning av etan tilsvarer hver bruker sin

andel av etanuttak.

For fjerning av karbondioksid er K 211,0 kroner/tonn fjernet karbondioksid.

For utblanding av karbondioksid er K 105,5 kroner/tonn utblandet karbondioksid. Innbetalinger som følger av dette

elementet skal tilfalle brukere av område C som leverer gass med karbondioksidinnhold lavere enn gjeldende

spesifikasjon.

Unntak:

– For utblanding av karbondioksid fra feltet Veslefrikk er t 0.

– For fjerning av hydrogensulfid fra feltet Veslefrikk er t 0.

Område D

I område D gjelder K ved inngangene til området og ved utgangene av området. Videre gjelder K for utblanding

av karbondioksid og utblanding av hydrogensulfid.

Ved inngangene er K 0.

Unntak:

– For rett til bruk av innganger til område D som samsvarer med rett til bruk av utganger fra område D som er

avtalt før 1. juli 2013 og for slik rett til bruk som er avtalt etter 1. juli 2013 for bruk før 1. oktober 2016 skal K

ved inngangen være:

– Ved Kollsnes 1,93 øre/Sm3.

– Ved Kårstø og Oseberg 2,43 øre/Sm3.

– Ved Nyhamna 0.

– Ved øvrige 0,43 øre/Sm3.

Ved utgangene er K 0,71 øre/Sm3.

Unntak:

– For rett til bruk som er avtalt før 1. juli 2013 er K 5,57 øre/Sm3.

– For rett til bruk som er avtalt etter 1. juli 2013 for bruk før 1. oktober 2016, er K 5,57 øre/Sm3.

– For rett til bruk av utgangen Emden, for naturgass opprinnelig fra petroleumsforekomst(er) i utvinningstillatelse

018, som er avtalt før 1. juli 2013 og for slik rett til bruk som er avtalt etter 1. juli 2013 for bruk før 1. oktober

2016 er K 1,77 øre/Sm3.

– For rett til bruk av inngangen Kårstø og utgangen Snurrevarden for transport av naturgass til Snurrevarden, er

K 0.

For utblanding av hydrogensulfid er K 1 000 kroner/kg utblandet hydrogensulfid. Innbetalinger som følger av dette

elementet skal tilfalle brukere av område D som leverer gass med hydrogensulfidinnhold lavere enn gjeldende

spesifikasjon.

For utblanding av karbondioksid er K 150 kroner/tonn utblandet karbondioksid. Innbetalinger som følger av dette

elementet skal tilfalle brukere av område D som leverer gass med karbondioksidinnhold lavere enn gjeldende

spesifikasjon.

Unntak:

– For rett til utblanding av karbondioksid fra feltene Sleipner Øst, Sleipner Vest, Huldra og Vale er t 0.

Område E

For ekstraksjon og videresendelse av NGL og tørrgass er K = 0,45 øre/Sm3.

Unntak:

– For rett til ekstraksjon og videresendelse av NGL og tørrgass som er avtalt før 1. februar 2004, er K 0.


For utblanding av hydrogensulfid er K 1 000 kroner/kg utblandet hydrogensulfid. Innbetalinger som følger av dette

elementet skal tilfalle brukere av område E som leverer gass med hydrogensulfidinnhold lavere enn gjeldende

spesifikasjon.

Unntak:

– For rett til utblanding av hydrogensulfid fra feltet Kvitebjørn er t 0.

For utblanding av karbondioksid er K 150 kroner/tonn utblandet karbondioksid. Innbetalinger som følger av dette

elementet skal tilfalle brukere av område E som leverer gass med karbondioksidinnhold lavere enn gjeldende

spesifikasjon.

Unntak:

– For rett til utblanding av karbondioksid fra feltet Kvitebjørn som er avtalt før 1. juli 2011 er t 0.

Område F

For område F er K 6,0 øre/Sm3 og gjelder ved utgangen av området.

Område G

For område G er K 1,49 øre/Sm3 og gjelder ved utgangen av området.

Område H

For område H er K 3,5 øre/Sm3 og gjelder ved utgangene av området.

Område I

For område I er K 4,05 øre/Sm3 og gjelder ved utgangen av området.

Område J

For område J er K 3,80 øre/Sm3 og gjelder ved utgangen av området.

ii) Reservert kapasitet (Q)

Operatøren skal anslå Q for de ulike områdene for det gjeldende år. I områdene A, B, D, F, G, H, I og J fastsettes

anslagene for Q ved utgangene av områdene. I område C og E fastsettes anslaget for Q for den enkelte tjeneste i disse

områdene.

iii) Investeringer knyttet til opprettholdelse av systemet (I)

I skal beregnes for investeringer som kreves for å opprettholde systemet og som ikke dekkes under O som angitt

nedenfor. I fastsettes av departementet. I skal fastsettes for hver slik investering og skal beregnes som en årlig annuitet

innenfor gjenværende konsesjonstid. Annuiteten skal fastsettes slik at eierne kan forvente en rimelig avkastning på

totale investeringer. I skal, etter at kapasitetsutvidelsen som følge av investeringen tas i bruk, inkluderes i tariffen for

det område som nødvendiggjør investeringen. Dersom det ved utgangen av året er innkrevd et beløp som avviker fra

beløpet som beregnes etter andre, tredje og fjerde punktum, skal det foretas korreksjon for avviket i I det etterfølgende

år. I områdene A, B, D, F, G, H, I og J skal I fastsettes ved utgangene av området. I område C og E skal I fastsettes for

den enkelte tjeneste i disse områdene. Investeringer knyttet til kompressorene på Kårstø-terminalen skal inngå i område

D.

iv) Investeringer knyttet til utvidelser av systemet (U)

Departementet kan bestemme at U skal fastsettes for investeringer som medfører en utvidelse av kapasitet og som

ikke faller innenfor I eller O som angitt i iii) og vi). I slike tilfeller skal U gjelde for det området som nødvendiggjør

investeringen og fastsettes slik at eierne kan forvente en rimelig avkastning på totale investeringer. Ved fastsettelse av

U skal departementet ta hensyn til den inntekt som samsvarer med forpliktet rett til bruk av kapasitet som eksisterer

før U fastsettes og kommer til anvendelse. U skal gjelde for all fremtidig rett til bruk av kapasitet, herunder rett til bruk

av kapasitet som er ervervet før U fastsettes og kommer til anvendelse. For øvrig skal departementet ta hensyn til

forhold som beskrevet i iv) tredje ledd.

I område A, B, D, F, G, H, I og J fastsettes U ved utgang av området. I område C og E skal U fastsettes for den

enkelte tjeneste i disse områdene. Investeringer knyttet til kompressorene på Kårstø-terminalen skal inngå i område D.

For brukere som innehar rett til bruk av kapasitet før U fastsettes og kommer til anvendelse for den aktuelle

investering, skal summen av alle U innenfor hvert av områdene A, B, D, F, G, H, I og J ikke kunne overstige 0,7

øre/Sm3 ved et gasstransportnivå på inntil 72 mrd. Sm3 /år og 0,6 øre/Sm3 ved et gasstransportnivå på 90 mrd. Sm3 /år

eller mer. For gasstransportnivåer mellom 72 og 90 mrd. Sm3 /år skal U være inntil lineær mellom 0,6 og 0,7 øre/Sm3

. Dersom U etter dette ikke er tilstrekkelig til å gi den ovenfor nevnte avkastningen på investering i kapasitetsutvidelsen,

skal departementet fastsette en tilleggstariff for de brukere som erverver rett til bruk av kapasitet som følge av

utvidelsen.

v) Eskaleringsfaktor (E)

Eskaleringsfaktoren for hvert enkelt år fastsettes på grunnlag av den norske konsumprisindeks som offentliggjøres

av Statistisk Sentralbyrå, og er forholdstallet mellom siste indeks som er publisert før 1. januar samme år og den

tilsvarende indeks per 1. januar 2002 (108,9). Dersom forholdstallet er mindre enn 1,0, settes E lik 1,0.


vi) Forventede driftskostnader (O)

Operatøren skal ved starten av året fastsette O for de ulike områder. Før slik fastsettelse skal operatøren samrå seg

med brukerne. O skal dekke kostnadene ved drift av oppstrøms gassrørledningsnett som nevnt i § 1 og kostnadene som

operatøren pådrar for sin virksomhet i samsvar med petroleumsforskriften kapittel 9. Kostnader som bæres av andre i

samsvar med petroleumsforskriften § 66A syvende ledd omfattes likevel ikke.

I område A, B, D, F, G, H, I og J skal O fastsettes ved utgangene av relevant område. I område D skal kostnader

som betales for bruk av bestemte innretninger i dette området som beskrevet i § 7, inngå i O. I tillegg skal kostnader

for drift av kompressorer på Kårstø-terminalen inngå i O. I område A skal kostnader som betales til Statfjord for

kapasitetsrett over Statfjord B-plattformen til område F og til 12″ Statfjord UK gassrør inngå. Disse kostnadene skal

belastes de som har rett til bruk av utgangen mot 12″ Statfjord UK gassrør og utgangen mot område F. I område F skal

kostnader som betales til Statfjord for kapasitetsrett over Statfjord C-plattformen til tilkopling mellom Statfjord A-

plattformen og Statfjord C-plattformen inngå. Disse kostnadene skal belastes de som har rett til bruk av kapasitet over

Statfjord C-plattformen til rørledningen fra Statfjord B for transport til FLAGS.

I område C og E skal O fastsettes for den enkelte tjeneste i disse områdene. O for fjerning av hydrogensulfid i

område C skal betales av brukere som får rett til å levere gass med hydrogensulfidinnhold utover gjeldende

spesifikasjon inn i område A og B. O for fjerning av hydrogensulfid skal betales i forhold til den mengde

hydrogensulfid hver enkelt bruker gis rett til å levere utover gjeldende spesifikasjon.

I tillegg til løpende driftskostnader skal enkeltinvesteringer, som ikke overstiger beløpsgrensene i tabellen under,

kunne inngå i O for de forskjellige områdene.

Område Inntil

A og B 40 mill. kroner x E

C 250 mill. kroner x E

D 200 mill. kroner x E

E 250 mill. kroner x E

F 40 mill. kroner x E

G 40 mill. kroner x E

H 40 mill. kroner x E

I 40 mill. kroner x E

J 40 mill. kroner x E

Summen av enkeltinvesteringer som kan inngå i O per år skal likevel begrenses til inntil tre ganger beløpsgrensen

innenfor hvert område og det skal tas behørig hensyn til at ikke O for et enkelt år skal gi urimelige utslag på tariffnivået

for området eller en tjeneste.

Dersom operatøren ved utgangen av året har innkrevd driftskostnader som avviker fra faktiske driftskostnader, skal

det foretas korreksjon for avviket i etterfølgende års anslag for O innenfor samme område.

II

Denne endringsforskrift trer i kraft straks.

12. des. Nr. 1608 2014

Forskrift om endring i forskrift om maskiner Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 12. desember 2014 i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet og

Miljøverndepartementet med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–3, § 1–4

og § 5–5, lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 10–18, lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven) § 10, jf. delegeringsvedtak 1.

september 2003 nr. 1161 og lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan som har til oppgåve å gjennomføre samsvarsvurderingar § 7.

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XXIV nr. 1c (direktiv 2006/42/EF endret ved direktiv 2009/127/EF), nr. 1a (direktiv 97/68/EF endret ved direktiv 2002/88/EF og direktiv 2004/26/EF) og kap. VI nr. 10a (direktiv 2000/14/EF endret ved direktiv 2005/88/EF). Kunngjort 16.


I

I forskrift 20. mai 2009 nr. 544 om maskiner gjøres følgende endringer:

§ 2 ny bokstav m skal lyde:

m) Med grunnleggende helse- og sikkerhetskrav menes bestemmelser om konstruksjon og bygging av maskiner

som omfattes av denne forskrift for å sikre en høy grad av beskyttelse av menneskers helse og sikkerhet,

eventuelt av husdyr og eiendom, og der det er aktuelt, av miljøet. De grunnleggende helse- og sikkerhetskravene

følger av vedlegg I. De grunnleggende helse- og sikkerhetskravene for vern av miljøet, gjelder bare for maskiner

som nevnt i vedlegg I nr. 2.4.


§ 6 første ledd bokstav b skal lyde:

b) de utgjør en fare for helse og sikkerhet for personer, eventuelt for husdyr eller eiendom, og hvor det er aktuelt,

for miljøet, selv om maskinen er forsvarlig installert, vedlikeholdt og brukt som forutsatt under påregnelige forhold,

eller

Vedlegg I, generelle prinsipper nr. 4 skal 1yde:

Dette vedlegget har flere deler. Første del er generell og gjelder for alle maskiner. De øvrige delene gjelder visse

former for spesifikke farer. Det er likevel helt påkrevd å gå gjennom dette vedlegget i sin helhet, for å være sikker på

å oppfylle alle kravene som er relevante for den aktuelle maskinen. Når maskiner blir konstruert, skal det tas hensyn

til kravene i den generelle delen og kravene i en eller flere av de øvrige delene, alt etter resultatene av risikovurderingen

som er utført i samsvar med nr. 1 i «Generelle prinsipper.» Grunnleggende helse- og sikkerhetskrav til beskyttelse av

miljøet, gjelder bare for maskiner som er nevnt i nr. 2.4.

Vedlegg I, nr. 2 første avsnitt skal lyde:

2. Tilleggskrav til vern mot fare for liv og helse for visse maskinkategorier

Maskiner som brukes til produksjon av næringsmidler og maskiner til kosmetiske eller

farmasøytiske produkter, håndholdte eller håndstyrte maskiner, bærbare festemaskiner og andre

bærbare slagmaskiner, maskiner til bearbeiding av tre og materialer med tilsvarende fysiske

egenskaper og sprøytemiddelmaskiner, skal oppfylle alle kravene i dette kapitlet. I tillegg må

produsenten og dennes representant påse at relevante grunnleggende helse- og sikkerhetskrav er

fulgt, jf. «Generelle prinsipper» i dette vedlegget nr. 4.

Vedlegg I, nytt nr. 2.4 skal lyde:

2.4. Sprøytemiddelmaskiner

2.4.1. Definisjon

Med sprøytemiddelmaskiner menes maskiner spesielt beregnet for påføring av plantevernmidler

i henhold til artikkel 2 (I) i Europaparlaments- og rådsforordning 1107/2009/EF om markedsføring

av plantevernmidler.

2.4.2. Generelt

Produsenten av sprøytemiddelmaskiner eller dennes representant skal sørge for at det blir

gjennomført en risikovurdering for å fastslå risikoen for utilsiktet eksponering av miljøet ved bruk

av plantevernmidler, i samsvar med prosessen om risikovurdering og risikoreduksjon nevnt i de

generelle prinsippene, nr. l.

Når sprøytemiddelmaskiner konstrueres og bygges skal det tas hensyn til resultatene av

risikovurderingen som nevnt i første ledd, slik at de kan brukes, justeres og vedlikeholdes uten at

miljøet blir utsatt for utilsiktet eksponering av plantevernmidler. Lekkasjer skal til enhver tid

forhindres.

2.4.3. Betjening og overvåkning

Det skal på en enkel og nøyaktig måte være mulig å styre, overvåke og umiddelbart stoppe

påføringen av sprøytemiddel fra betjeningsplassen.

2.4.4. Påfylling og tømming

Maskiner skal være konstruert og bygd slik at en enkelt og presist kan påfylle den nødvendige

mengden av plantevernmidler, og slik at en sikrer en fullstendig tømming, samtidig som det ikke

skjer søl av plantevernmidler og forurensning av vannkilder under slike arbeidsoperasjoner.

2.4.5. Påføring av plantevernmidler

2.4.5.1. Påføringsmengde

Maskiner skal ha funksjoner som gjør at påføringsmengden enkelt, presist og pålitelig kan

reguleres.

2.4.5.2. Fordeling, avsetning og avdrift av plantevernmidler

Maskiner skal være konstruert og bygd for å sikre at plantevernmidler blir fordelt på

spredeområdene, for å minimere utslipp til andre områder og for å hindre avdrift av

plantevernmidler. Så langt det er mulig skal en jevn fordeling og ensartet avsetning sikres.

2.4.5.3. Tester

For å kontrollere at de relevante delene av maskinene er i samsvar med kravene i nr. 2.4.5.1 og

2.4.5.2, skal produsenten eller dennes representant sørge for at maskinene det gjelder gjennomgår

hensiktsmessige tester.

2.4.5.4. Utslipp ved stans

Maskiner skal være konstruert og bygd for å hindre utslipp når påføringsfunksjonen er avstengt.

2.4.6. Vedlikehold

2.4.6.1. Rengjøring

Maskiner skal være konstruert og bygd slik at de enkelt og grundig kan rengjøres uten å

forurense miljøet.


2.4.6.2. Service

Maskiner skal være konstruert og bygd slik at en enkelt kan bytte slitte deler uten å forurense

miljøet.

2.4.7. Inspeksjoner

Det skal være enkelt å koble nødvendige måleinstrumenter til maskinen for å kontrollere om den

fungerer korrekt.

2.4.8. Merking av dyser, siler og filtre

Dyser, siler og filtre skal merkes slik at type og størrelse fremgår tydelig.

2.4.9. Angivelse av plantevernmidler som er i bruk

Når det er hensiktsmessig, skal maskinen være utstyrt med en spesiell anordning hvor operatør

kan angi hvilket plantevernmiddel som er i bruk.

2.4.10. Bruksanvisning

Bruksanvisningen skal ha følgende opplysninger:

a) forholdsregler som skal tas ved blanding, påfylling, påføring, tømming, rengjøring,

vedlikehold og transportoperasjoner for å unngå forurensning av miljøet

b) detaljerte vilkår for bruken i de forskjellige planlagte driftsmiljøene, herunder de tilhørende

forberedelser og innstillinger som er nødvendige for å sikre avsetning av plantevernmidler på

behandlingsområdene, samtidig som utslipp til andre områder minimeres, for å hindre avdrift

til miljø, og for eventuelt å sikre en jevn fordeling og lik avsetning av plantevernmidler

c) utvalget av typer og størrelser av dyser, siler og filtre som kan brukes sammen med maskinen

d) hyppigheten av kontroller, kriterier og metoder for utskifting av deler som er utsatt for slitasje,

og som påvirker riktig funksjon av maskinen, for eksempel dyser, siler og filtre

e) spesifikasjon av kalibrering og justering, daglig vedlikehold, vinterforberedelser og andre

kontroller som er nødvendig for å sikre at maskinen fungerer korrekt

f) typer plantevernmidler som kan forårsake funksjonsfeil ved maskinen

g) at operatøren skal holde navnet på plantevernmidler som er i bruk oppdatert på anordningen

nevnt i nr. 2.4.9

h) tilkobling og bruk av spesialutstyr eller tilbehør og de nødvendige forholdsregler som må tas

i den sammenheng

i) opplysning om at maskiner kan være underlagt nasjonale krav til regelmessig inspeksjon av

utpekte organer, som fastsatt av Europaparlamentet og Rådet i direktiv 2009/128/EF av 21.

oktober 2009 om en ramme for Fellesskapets innsats for en bærekraftig bruk av

plantevernmidler

j) de av maskinens funksjoner som skal inspiseres for å sikre at den fungerer korrekt

k) instruksjoner for tilkobling av nødvendige måleinstrumenter.

II


12. des. Nr. 1609 2014

Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr. philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige

universitet Hjemmel: Fastsatt av styret ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12. desember 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–3 og § 3–7. Kunngjort 16. desember 2014 kl. 15.20.

§ 1. Målsetting

Graden doctor philosophiae (dr.philos.) skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og for annet arbeid i samfunnet

hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og arbeidsmåte.

§ 2. Retten til å fremstille seg

Rett til å fremstille seg til prøven for dr.philos.-graden har den som har oppnådd eksamen av høyere grad.

Rektor kan gi søkere som på annen måte har godtgjort tilsvarende kvalifikasjoner i vedkommende fag, adgang til

å framstille seg til doktorgradsprøven. Avhandlingen skal ikke bedømmes før slik tillatelse er gitt. Instituttet vurderer

søkerens forhåndskvalifikasjoner og utarbeider en innstilling på grunnlag av søkerens dokumentasjon av tidligere

studier og vitenskapelige arbeider, jf. § 5, første ledd. Rektor fatter vedtak i saken. I slike tilfeller kan Rektor stille

krav om at søkere gjennomgår særskilte kurs og/eller består særskilt prøve før det gis adgang til bedømmelse av

doktorgradsarbeidet. Søknaden fremmes samtidig med oversendelse av doktorgradsarbeidet.

Den som har adgang til fremstilling etter første eller annet ledd har rett til å fremstille seg for prøven dersom Rektor

etter begrunnet søknad og innstilling fra det aktuelle institutt/fagmiljø gir tillatelse til dette. Slik adgang innvilges

fortrinnsvis dersom avhandlingen dekker ett eller flere av disse kriteriene:

– behandler emner eller bygger på materiale som har direkte tilknytning til Norge, eller

– har sterk tilknytning til norsk forskning innen fagområdet, eller


– er utført under opphold ved norsk universitet eller forskningsinstitutt, eller i særlig kontakt med norske forskere,

eller

– søkeren har oppholdstillatelse i Norge.

§ 3. Avhandlingen

Avhandlingen må omhandle et tema som har relevans til et av NMBUs fagområder.

Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid på et høyt faglig nivå når det gjelder

problemformuleringer, begrepsmessig presisering og metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon og

fremstillingsform. Avhandlingen skal ligge på samme faglige nivå som en ph.d.-avhandling, men ha betydelig større

omfang. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne

publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur.

Avhandlingen kan være et frittstående arbeid eller en videreføring av masteroppgave eller tilsvarende.

Avhandlingen kan også være en videreføring av faglig arbeid som er utført tidligere i forbindelse med andre eksamener

i studiet.

Arbeid som har vært godtatt som oppgave ved høyere grad, som masteravhandling eller som magister- eller

licensiatavhandling/dr.scientavhandling/ph.d.-avhandling, eller som er belønnet med medalje for besvarelse av en av

universitetets prisoppgaver, kan ikke antas til bedømmelse, med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en

avhandling som består av flere sammenhengende arbeider.

Flere mindre arbeider kan godkjennes som deler av doktorgradsavhandlingen når de etter sitt innhold utgjør et hele.

I tillegg til de enkelte delene skal det da utarbeides et sammendrag som gjør nærmere rede for helheten i avhandlingen.

Arbeider eldre enn 10 år kan normalt ikke benyttes i avhandlingen. I tilfelle der arbeider eldre enn 10 år inngår i

avhandlingen, skal det i anmodningen om å få arbeidet bedømt for dr.-philos-graden legges ved en vurdering som

særskilt viser hvordan delarbeidet (-ene) som er eldre enn 10 år, henger sammen med avhandlingen og hvordan det har

gitt ny kunnskap innen fagområdet.

Fellesarbeid kan godtas til bedømmelse (også som ett av flere arbeider, jf. 4. ledd) forutsatt at doktorandens bidrag

representerer en selvstendig innsats som kan identifiseres i den utstrekning det er nødvendig for vurderingen. I slike

tilfeller skal det normalt innhentes erklæringer fra de øvrige forfattere eller eventuelt andre som har fulgt arbeidet, slik

at doktorandens bidrag kan identifiseres.

Et arbeid eller deler av et arbeid som for søker er til vurdering for doktorgraden ved en annen norsk eller utenlandsk

universitet kan ikke samtidig innleveres for bedømmelse ved NMBU.

Et arbeid eller deler av et arbeid som for søker tidligere er bedømt og godkjent for doktorgraden ved norsk eller

utenlandsk universitet eller høgskole, kan ikke antas til bedømmelse selv om arbeidet innleveres i omarbeidet

skikkelse.

Avhandlingen skal være skrevet på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Dersom det ønskes nyttet annet språk, må

det søkes om særskilt tillatelse til dette ved innlevering av avhandlingen. Instituttet fatter avgjørelse om dette.

Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig.

En doktorgradsavhandling som ikke er blitt godkjent ved en tidligere bedømmelse, kan bedømmes i omarbeidet

skikkelse, enten som eneste arbeid eller som ett av flere sammenhengende arbeider, først seks måneder etter at

instituttet har fattet beslutning om å forkaste avhandlingen. Bedømmelse på ny kan bare finne sted en gang.

§ 4. Bedømmelse

Doktorgraden tildeles på grunnlag av:

A. Godkjent vitenskapelig avhandling og et tilfredsstillende forsvar i en offentlig disputas

B. To godkjente prøveforelesninger.

§ 5. Innlevering

Innlevering av avhandlingen og anmodningen om å få arbeidet bedømt for doktorgraden stiles til Rektor via aktuelt

institutt. Med søknaden vedlegges bekreftet kopi av vitnemål som viser avlagte eksamener og grader. Instituttets

forslag til bedømmelseskomité skal følge søknaden, jf. § 6.

Hvis det kreves særskilt tillatelse, jf. § 2, skal søkeren dokumentere sine studier og vedlegge tidligere vitenskapelige

arbeider. Slik søknad fremmes samtidig med oversendelse av doktorgradsarbeidet. Søknad om godkjenning av annet

språk i avhandlingen enn de foreskrevne, jf. § 3, fremmes ved innlevering av avhandlingen.

Doktoranden sender sammen med avhandlingen en skriftlig egenerklæring om at avhandlingen eller deler av denne

ikke er eller har vært innlevert til bedømmelse for doktorgrad ved annen norsk eller utenlandsk institusjon.

Avhandlingen leveres i 5 eksemplarer og i innbundet eller heftet stand.

Dersom avhandlingen godkjennes til disputas leveres ytterligere minst 50 eksemplarer av avhandlingen. Sammen

med avhandlingen leveres et kortfattet sammendrag som kan tjene som pressemelding. Avhandlingen skal være

mangfoldiggjort og offentlig tilgjengelig senest en måned før disputasen holdes.

Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for

doktorgraden. Etter innlevering har doktoranden kun anledning til å foreta rettinger av formell art, forutsatt at han eller

hun sender inn en oversikt over samtlige rettinger som er foretatt i det innleverte arbeid. Oversikten leveres inn senest

sammen med tema for selvvalgt prøveforelesning, jf. § 8.


§ 6. Oppnevning av bedømmelseskomité

Til å bedømme avhandlingen, prøveforelesningene, og forsvaret av avhandlingen, oppnevner rektor etter forslag

fra aktuelt institutt en sakkyndig komité på minst tre medlemmer. Rektor utpeker komiteens leder. Minst to av

komitémedlemmene skal være uten tilknytning til bedømmende institusjon. Minst ett av medlemmene i komiteen bør

komme fra en anerkjent utenlandsk institusjon. Komiteen skal såfremt mulig være sammensatt slik at begge kjønn er

representert. Medlemmene skal ha doktorgrad eller tilsvarende faglig kompetanse. Habilitetsreglene i

forvaltningslovens §§ 6 flg. gjelder for komiteens medlemmer, jf. lovens § 10. Doktoranden orienteres om komiteens

sammensetning.

§ 7. Komiteens innstilling og behandlingen av innstillingen

Komiteen avgir innen tre måneder en begrunnet innstilling, eventuelt vedlagt individuelle uttalelser, om hvorvidt

arbeidet er verdig til å forsvares for doktorgraden. Dissenser skal begrunnes. Komiteen kan kreve framlagt

doktorandens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.

Bedømmelseskomiteens innstilling med eventuelle dissenser og individuelle uttalelser stiles til instituttet og skal

så snart som mulig oversendes doktoranden, som gis en frist på minimum en uke til å fremme skriftlige merknader til

innstillingen.

Dersom doktorandens merknader kan ha betydning for spørsmålet om avhandlingen kan godkjennes, bør

merknadene forelegges bedømmelseskomiteen før instituttet fatter realitetsvedtak i saken.

Dersom bedømmelseskomiteen er enstemmig i sin innstilling, fatter instituttet vedtak i saken.

Dersom det er dissens i komiteen, fremmer instituttet saken for rektor, som kan:

– Fatte vedtak uten ytterligere bedømmelse

– Søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen

– Oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen

– Vedta at de to nye sakkyndige skal inngå i en utvidet bedømmelseskomité.

Rektor fatter vedtak i saken på grunnlag av uttalelsen, eventuelle merknader fra doktorgradskandidaten og

eventuelle uttalelser som er innhentet fra de to nye sakkyndige.

Doktoranden underrettes om resultatet av behandlingen.

§ 8. Prøveforelesninger og disputas

Dersom arbeidet finnes verdig til å forsvares for doktorgraden, skal doktoranden holde to offentlige

prøveforelesninger, en over et selvvalgt emne og en over et oppgitt emne. Doktoranden meddeler tittel på

prøveforelesning over selvvalgt emne til universitetet 1 måned før disputasen. Emne for prøveforelesning over oppgitt

emne bestemmes av bedømmelseskomiteen og kunngjøres for doktoranden 14 dager før forelesningen. Disputasen

skal avholdes innen seks måneder etter at avhandlingen er innlevert til bedømmelse. Prøveforelesningene skal holdes

før disputasen.

Forelesninger og disputas skal skje på det språket som avhandlingen er skrevet på, eller et annet språk som er tillatt

i henhold til § 3, 8. ledd.

Bedømmelseskomiteen vurderer prøveforelesningene, som skal finnes tilfredsstillende.

Finner bedømmelseskomiteen prøveforelesningene tilfredsstillende, skal doktoranden forsvare

doktorgradsarbeidet i disputas.

Disputasen skal være offentlig. Det skal være to ordinære opponenter. De to ordinære opponentene skal være

medlemmer av bedømmelseskomiteen og utpekes av komiteen selv. I særlige tilfeller kan det oppnevnes ordinære

opponenter som ikke har vært medlemmer av komiteen.

Disputasen ledes av instituttleder som gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen og for

prøveforelesningene og bedømmelsen av disse. Deretter gjør første ordinære opponent rede for hensikten med og

resultatene av den vitenskapelige undersøkelsen. Første ordinære opponent innleder diskusjonen og andre ordinære

opponent avslutter disputasen. Øvrige tilstedeværende som ønsker å delta i drøftingen, må under disputasen gi melding

om dette til disputasens leder innen et tidspunkt som denne fastsetter og kunngjør ved åpningen av disputasen.

Etter disputasen sender bedømmelseskomiteen en innberetning til instituttet der den gjør rede for hvordan den har

vurdert prøveforelesningene og forsvaret av avhandlingen. Innberetningen skal konkludere med om prøvene samlet

sett er godkjent/ikke godkjent.

Instituttet fatter vedtak om godkjenning av prøveforelesninger og disputas.

Hvis prøveforelesningene eller disputasen ikke godkjennes, kan ny prøve først avlegges seks måneder etter

disputasen. Så vidt mulig skal de nye prøvene vurderes av den opprinnelige bedømmelseskomiteen.

§ 9. Tildeling av graden og vitnemål

På grunnlag av instituttets innberetning om at avhandling, prøveforelesning og disputas er godkjent, tildeler rektor

kandidaten graden dr. philos.

Vitnemål utferdiges fortløpende av institusjonen, i samsvar med nasjonale retningslinjer for utforming av vitnemål.

Institusjonen skal utstede vitnemålstillegg i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement.

§ 10. Klage

Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller

disputas kan påklages etter reglene i forvaltningslovens §§ 28 flg.


Grunngitt klage sendes den instans som har fattet vedtaket, som kan oppheve eller endre vedtaket hvis det finner

klagen begrunnet. Dersom klagen ikke tas til følge, sendes klagen til NMBUs sentrale klagenemnd til avgjørelse.

Klageinstansen kan prøve alle sider ved det påklagede vedtak.

Dersom instans som har fattet vedtak eller klageinstansen finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner

eller et eget utvalg som skal foreta en vurdering av den foretatte bedømmelse og de kriterier denne bygger på, eller til

å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.

§ 11. Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2015.

Fra samme dato oppheves forskrift 16. juni 20051 for graden dr. philos. ved Universitetet for miljø- og biovitenskap

(UMB) og reglement 17. januar 20001 for graden Doctor philosophiae ved Norges Veterinærhøgskole. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

12. des. Nr. 1610 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 12. desember 2014 med hjemmel i forskrift 20. desember 2013 nr. 1685 om regulering av fisket etter torsk,

hyse og sei nord for 62° N i 2014 § 33. Kunngjort 16. desember 2014 kl. 15.20.

I

I forskrift 20. desember 2013 nr. 1685 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 gjøres


§ 17 første ledd (endret) skal lyde:

Fra og med 7. april til og med 14. desember kan fartøy som lander all fangst fersk i tillegg til kvoten i § 16 fiske

og lande inntil 20 % torsk regnet av all fangst landet i tidsrommet mandag kl. 00.00 til søndag kl. 23.59. Fra og med

30. juni er tillegget 30 %. Fra og med 20. oktober er tillegget inntil 50 %. Fra og med 10. november er tillegget inntil

70 %. Fra og med 1. desember er tillegget inntil 90 %.

§ 22 første ledd (endret) skal lyde:

Fra og med 7. april til og med 14. desember kan fartøy som lander all fangst fersk i tillegg til kvoten i § 21 fiske

og lande inntil 20 % torsk regnet av all fangst landet i tidsrommet mandag kl. 00.00 til søndag kl. 23.59. Fra og med

30. juni er tillegget 30 %. Fra og med 20. oktober er tillegget inntil 50 %. Fra og med 10. november er tillegget inntil

70 %. Fra og med 1. desember er tillegget inntil 90 %.

II


12. des. Nr. 1611 2014


(havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 27, § 36, § 37 og § 42 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 og forskrift 11. desember 2013 nr. 1463 om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2014

§ 10 og § 29. Kunngjort 16. desember 2014 kl. 15.20.

I


endringer:


§ 1. Kvotefaktor for ikke-konsesjonspliktige ringnotfartøy (SUK)

Ved beregning av fartøykvoter for ikke-konsesjonspliktige ringnotfartøy (SUK) anvendes faktor 1,76 i Nordsjøen.

Av den totale fartøykvoten kan en maksimalkvote beregnet på grunnlag av en delkvotefaktor på 1,2 fiskes i ICES'

statistikkområde IVa og IVb i EU-sonen. Med virkning fra og med 12. desember oppheves delkvotefaktoren i EU-

sonen.


§ 2. Kvotefaktor for fartøy med ringnottillatelse

Ved beregning av fartøykvoter for fartøy med ringnottillatelse anvendes faktor 2,67 i Nordsjøen. Av den totale

fartøykvoten kan en maksimalkvote beregnet på grunnlag av en delkvotefaktor på 2,20 fiskes i ICES' statistikkområde

IVa og IVb i EU-sonen. Med virkning fra og med 12. desember oppheves delkvotefaktoren i EU-sonen.



§ 3. Kvotefaktor for fartøy i trålgruppen

Ved beregning av fartøykvoter for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse anvendes faktor 0,76

i Nordsjøen. Av den totale fartøykvoten kan en maksimalkvote beregnet på grunnlag av en delkvotefaktor på 0,36

fiskes i ICES statistikkområde IVa og IVb i EU-sonen. Med virkning fra og med 12. desember oppheves

delkvotefaktoren i EU-sonen.

II


15. des. Nr. 1612 2014

Forskrift om regulering av fisket etter reker i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 15. desember 2014, med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande

marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 13, § 14, § 16 og § 59 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20 og § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 16. desember 2014 kl. 15.20.


Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande reker i følgende områder:

1. I Nordsjøen, dvs. Norges territorialfarvann og økonomiske sone sør for 62° N avgrenset mot øst av en rett linje

mellom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr.

2. I Skagerrak, dvs. avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Hanstholmen fyr til Lindesnes fyr og i sør av en

rett linje gjennom Skagen fyr til Tistlarna fyr utenfor 4 nautiske mil av de danske og svenske grunnlinjene.

§ 2. Totalkvoter

Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy som har adgang til å delta, fiske og lande inntil:

1. 2 790 tonn reker i Nordsjøen

2. 3 556 tonn reker i Skagerrak.

Av kvantumet nevnt i punkt 2 avsettes 10 tonn til forskningsformål.

§ 3. Periodisering

Den samlede kvoten på 6 346 tonn reker som kan fiskes i Nordsjøen og Skagerrak periodiseres som følger:

Periode: Periodekvote:

1. januar–30. april 2 116 tonn

1. mai–31. august 2 115 tonn

1. september–31. desember 2 115 tonn

§ 4. Maksimalkvote

Fartøy som har adgang til å delta i fisket kan fiske og lande til sammen følgende kvanta reker i følgende perioder i

Nordsjøen og Skagerrak:

Periode: Maksimalkvote:

1. januar–30. april 28 tonn

1. mai–31. august 28 tonn

1. september–31. desember 28 tonn

Fartøy under 20 meter største lengde kan fortsette fisket innenfor et garantert kvantum på 7 tonn i hver av de tre

periodene selv om periodekvotene er oppfisket.

§ 5. Kvotefleksibilitet over årsskiftet

Ved overfiske eller underfiske på inntil 10 % i 2014 kan Fiskeridirektoratet belaste eller godskrive kvoten med et

tilsvarende kvantum i 2015.















§ 7. Helgedagsfredning

Det er forbudt å drive fiske fra midnatt til midnatt på søn- og helligdager. Helgedagsfredningen gjelder ikke 2.

påskedag og 2. pinsedag.

§ 8. Bemyndigelse

Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når periodekvotene eller totalkvotene i Nordsjøen og Skagerrak er beregnet

oppfisket.

Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendig for å oppnå






§ 10. Straff


henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 60, § 61, § 62, § 64 og § 65. På

samme måte straffes medvirkning og forsøk.



15. des. Nr. 1613 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 15. desember 2014 med hjemmel i lov 16. januar 2004 nr. 5 om regulering av svine- og

fjørfeproduksjonen § 2 første ledd første og annet punktum og lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3 første ledd. Kunngjort 16. desember

2014 kl. 15.20.

I

I forskrift 1. april 2004 nr. 611 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen gjøres følgende endringer:

Hjemmelshenvisningen i forskriften endres til:

Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdepartementet (nå Landbruks- og matdepartementet) 1. april 2004 med hjemmel i lov

16. januar 2004 nr. 5 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen § 2 første ledd første og annet punktum, § 3 tredje

ledd og § 10 første ledd annet punktum og lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3 første ledd. § 1 er en

videreføring av kgl.res. 11. april 2003 nr. 461 § 1.

§ 3 Skal lyde:

En slaktegris regnes som en konsesjonsenhet, en avlspurke som 20 konsesjonsenheter, en avlspurke i purkering

som 40 konsesjonsenheter, en slaktekylling som 0,0075 konsesjonsenheter, en kalkun som 0,035 konsesjonsenheter

og en verpehøne som 0,28 konsesjonsenheter.

§ 6 skal lyde:

Produsenter med innvilget konsesjon kan fritt legge om produksjonen til et annet dyreslag enn det opprinnelig ble

gitt konsesjon på. Ved omlegging benyttes det opprinnelig vedtatte antallet dyr som utgangspunkt, justert med det til

enhver tid gjeldende forholdstallet for dyreslaget som ønskes produsert.

§ 8 skal lyde:

§ 8. Standardisert erstatning

Drives produksjon ut over gjeldende konsesjonsgrenser eller tildelt konsesjon ilegges standardisert erstatning etter

følgende satser pr. dyr:

1. Slaktekylling kr 4

2. Kalkun kr 30

3. Verpehøne kr 90

4. Slaktegris kr 300

5. Avlspurke i konvensjonell drift kr 10 500

6. Avlspurke i satellitt i purkering kr 18 500

7. Avlspurke i nav i purkering kr 1 800


Ved produksjon av flere dyreslag, beregnes erstatningen forholdsmessig ut fra de enkelte produksjonenes andel av

den totale produksjonen.

Dersom antallet innsatte purker har oversteget konsesjonsgrensen for en kortere periode enn ett år skal erstatningen

beregnes forholdsmessig ut fra periodens varighet.

II


15. des. Nr. 1614 2014

Forskrift om endring i forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy m.m. Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 15. desember 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 19 første og annet ledd og § 43, jf. delegeringsvedtak 12. mars 2009 nr. 297. Kunngjort 16. desember 2014 kl. 15.20.

I

I forskrift 13. mai 2009 nr. 591 om periodisk kontroll av kjøretøy gjøres følgende endring:

§ 31 annet ledd skal lyde:

Kravet til bremseprøver i § 8 annet ledd bokstav a, annet punktum, og kravet til kompetanse i § 11 syvende ledd

og § 12 annet ledd trer i kraft 7. april 2015. Kravet om bremsekurs i § 12 annet ledd nr. 4 bokstav e, og kravet om

kalibrering i § 8 tredje ledd, tredje punktum trer i kraft 1. juli 2015. Kravet om gasslekkasjesøkeverktøy i § 8 annet

ledd bokstav k og kravet om spesialtilpasset slitasjetester i § 8 annet ledd bokstav l trer i kraft 1. januar 2019.

II

I forskrift 1. november 2012 nr. 1039 om endring i forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy gjøres følgende

endring:

Del II første ledd skal lyde:

Endringene i § 24 første ledd bokstav g, § 30 første ledd, § 31 tredje ledd og i vedlegg 1, trer i kraft 7. april 2015.

III

I forskrift 3. september 2014 nr. 1146 om endring i forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy gjøres følgende

endring:

Del II første ledd skal lyde:

Endringene trer i kraft 7. april 2015.

IV


11. des. Nr. 1670 2014

Forskrift om endring i forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved

statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale

helseforetak Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 11. desember 2014 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 2–1a fjerde ledd, § 4–1 annet ledd, § 5–5 nr. 1 og nr. 2, lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter

(pasient- og brukerrettighetsloven) § 5–1 siste ledd og lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 6–2. Kunngjort 17. desember

2014 kl. 15.25.

I

I forskrift 19. desember 2007 nr. 1761 om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige

helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak gjøres følgende

endringer:

I forskriftens kapittel 2.2 skal merknad 2F lyde:

For bestilt time som ikke benyttes, det vil si at pasienten uteblir uten varsel eller avbestiller senere enn 24 timer før

avtalt tid, kan pasienten avkreves betaling som i beløp tilsvarer det dobbelte av egenandel 201b. Pasienten skal

informeres om plikten til å betale ved uteblivelse. Slik betaling kan kreves av alle pasienter, også av pasienter som er

fritatt fra betaling av egenandel.

Takstnummer Pasientbet.

201c Pasientgebyr for manglende oppmøte/avbestilling kr 640


Forskriftens kapittel 4 skal lyde:

Kapittel 4 – Refusjonssatser

(F.o.m. 1. januar 2015.)

Takstkoder knyttet til særskilte behandlingstilbud med pasientbetaling

Urologi Refu-

sjon

Pas.

bet.

Merk-

nad

B10b Sterilisering av menn 0 1 268 B10

Gynekologi/obstetrikk

B23d Sterilisering ved laparotomi/-skopi uten medisinsk indikasjon 0 6 079 B23d

B23i Sterilisering ved laporotomo/-skopi etter medisinsk indikasjon 0 75 B23i

B50 AIH/AID 0 1 500 B50

B51 IVF 0 1 500 B50

B52 IVF med eset og nedfrysing av embryo 0 1 500 B50

E07 Kirurgisk innsetting av implantat hvor marginal peridontitt er

hovedårsak til tanntap – første innsetting av implantat

0 6 500 E7

E08 Kirurgisk innsetting av implantat hvor marginal peridontitt er

hovedårsak til tanntap – pr. implantat i tillegg

0 2 550 E7

Merknad B10:

Det kan kreves pasientbetaling ved sterilisering av menn, se merknad 2I, kapittel 2. Det kan ikke kreves egenandel

i tillegg. Takst B10b skal rapporteres til Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer.

Merknad B23d:

Det kan kreves pasientbetaling ved sterilisering av kvinner uten medisinsk indikasjon, jf. merknad 2I, kapittel 2.

Det kan ikke kreves vanlig egenandel i tillegg. Takst B23d skal rapporteres til Helsedirektoratet eller det organ

Helsedirektoratet bestemmer.

Merknad B23i:

Dersom sterilisering foretas etter medisinsk indikasjon kan det ikke kreves forhøyet egenandel, se merknad 2I

kapittel 2. Det kan derimot kreves egenandel (jf. takstene 201a, 201b og 202). Det kan også kreves pasientbetaling for

utgifter til bandasjemateriell og bedøvelsesmidler, jf. takst 204b.

Merknad B50:

Staten yter refusjon for inntil tre forsøk med assistert befruktning per pasient. Ved hvert forsøk kan det avkreves

en pasientbetaling på kroner 1 500. Dette beløpet kan ikke føres på kvitteringskortet. Maksimal pasientbetaling

uavhengig av metode blir med tre forsøk 4 500 kroner per par.

Merknad E7:

Rehabilitering av tannsett med implantatforankret protetisk behandling som følge av tap av tenner av marginal

periodontitt.

Takst E07 kan kreves ved innsetting av første implantat. Takst E08 kan kreves pr. innsatte implantat utover det

første.

Det kan kreves en pasientbetaling på maksimalt 6 500 kroner ved innsetting av første implantat. Ved innsetting av

flere implantat enn ett, kan det kreves en pasientbetaling på maksimalt 2 550 kroner per implantat. Disse

pasientbetalingene kan ikke føres på kvitteringskortet, jf. kapittel 2, merknad 2G. Det kan ikke avkreves andre former

for betaling av pasienten i forbindelse med behandlingsopplegget. Takst E07 og E08 skal rapporteres til

Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer.

P Voksenpsykiatrisk poliklinikk, ruspoliklinikk

Takst

nr.

Tekst Ref. P.bet. Merkn.

Hovedtakster

P10 Inntak og førstegangskonsultasjon (pasient og/eller pårørende/foresatte

til stede)

398 P9, P10

P11 Per timeverk ansatte i godkjent fagstilling har utført poliklinisk arbeid 52 P9, P11

P12 Utredning eller behandling (pasient og foresatte/pårørende til stede) 122 P9, P12

P12a Utredning eller behandling (kun pasient til stede) 122 P9, P12

P12b Utredning eller behandling (kun foresatte/pårørende til stede) 122 P9, P12

P13 Oppfølgingsmøte med førstelinjetjenesten (møte/veiledning/konsultasjon

med førstelinjetjenesten om en eller flere navngitte pasienter)

102 P9, P13


Takst

nr.


P14 Oppfølgingssamtale per telefon med førstelinjetjenesten om navngitt

pasient. Telefonkonsultasjon med pasient

42 P9, P14

Tilleggstakster

P15 Tester (bruk av en eller flere nærmere angitte tester) 345 P9, P15

P16 Gruppe-/familiebehandling 417 P9, P16

Merknad P9:

Psykisk helsevern og ruspoliklinikker

For å kreve inn ovenfornevnte takster skal psykiatrisk poliklinikk være faglig godkjent av fylkesmannen, jf.

spesialisthelsetjenesteloven § 4–1 annet ledd. For å bli faglig godkjent må den psykiatriske poliklinikken ha egnede

lokaler og tilfredsstillende bemanning. Grunnbemanningen i den psykiatriske poliklinikken må minst utgjøre 4

fagstillinger med bl.a. lege som er spesialist i psykiatri, psykolog og sykepleier. Ovenfornevnte takster kan også utløses

av ruspoliklinikker. Slike ruspoliklinikker kan enten inngå organisatorisk i helseforetaksstrukturen eller være drevet

etter avtale med regionalt helseforetak. Poliklinikker som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for

rusmiddelmisbrukere kan utløse takster på lik linje med voksenpsykiatriske poliklinikker og voksenpsykiatriske

poliklinikker som også tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere. Poliklinisk virksomhet som

utføres i avdelinger på sykehus eller klinikk uten at dette er formelt og fast organisert i godkjent poliklinikk, gir ikke

rett til refusjon for åpningstid, takst P11, og for utredning og behandling etter 1. gangs konsultasjon, takst P12. Refusjon

per henvist pasient, takst P10, utbetales likevel til psykiatrisk poliklinisk virksomhet i avdeling i sykehus eller klinikk.

Nødvendige laboratorie- og røntgenundersøkelser er inkludert i takstene.

Merknad P10:

Takst P10 omfatter 1. gangs konsultasjon. Taksten kan kun benyttes én gang per år for samme pasient. Dette gjelder

også for øyeblikkelig hjelp. Taksten kan benyttes igjen etter ett år, men krever ny henvisning fra lege i

primærhelsetjenesten eller lege i somatisk sykehusavdeling eller kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen, ev.

øyeblikkelig hjelp. Taksten kan også benyttes dersom konsultasjonen har foregått utenfor poliklinikkens lokaler.

Merknad P11:

Taksten kan kreves per timeverk ansatt i godkjent stilling har utført psykiatrisk poliklinisk arbeid. Et årsverk regnes

som 1 725 timer. Sykefravær utover den periode hvor arbeidsgiver er ansvarlig for lønnsutbetaling og permisjoner med

eller uten lønn, trekkes fra. Med poliklinisk arbeid menes derfor alle former for pasientrettet arbeid, generell rådgiving

og veiledning, kompetanseutvikling og internt samarbeid. Faglige lederstillinger gir grunnlag for refusjon, mens

merkantile stillinger ikke gir refusjon. Antall timer per ansatt beregnes i forhold til stillingsandel.

Aktuelle fagstillinger omfatter leger, psykologer, sykepleiere, sosionomer, pedagoger og vernepleiere samt annen

relevant høyskole- og universitetsutdanning.

Stillinger det kreves refusjon for må være knyttet til godkjente voksenpsykiatriske poliklinikker. I den grad ansatte

ved andre avdelinger utfører poliklinisk arbeid som skal gi grunnlag for refusjon, må en del av stillingen være knyttet

til poliklinikken.

Merknad P12:

Takst P12 omfatter undersøkelse, utredning og behandling inntil pasienten kan tilbakeføres primærhelsetjenesten

eller kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen dersom den er henvisende instans. Taksten kan også kreves dersom

utredningen/behandlingen har foregått utenfor poliklinikkens lokaler. For 1. gangs konsultasjon gjelder takst P10.

Merknad P13:

Takst P13 kan kreves når ansatt i godkjent fagstilling (jf. merknad P11) har deltatt aktivt i oppfølgingsmøte med

førstelinjetjenesten om navngitt pasient, eller drevet veiledning opp mot førstelinjetjenesten. Førstelinjetjenesten

defineres i denne sammenheng som primær-/kommunelege, skole, NAV-kontor eller kommunen. Taksten kan også

kreves dersom møtet/veiledningen er avholdt utenfor poliklinikkens lokaler.

Merknad P14:

Takst P14 kan kreves når ansatt i godkjent fagstilling (jf. merknad P11) har hatt oppfølgingssamtale per telefon

med førstelinjetjenesten (jf. merknad P13) om navngitt person. Taksten kan også kreves ved telefonkonsultasjon med

pasient. Det er et vilkår for å kreve takst P14 at telefonsamtalen skal ha karakter av konsultasjon. Takst P14 kan ikke

kreves ved kortere samtaler der saksopplysninger innhentes, møteavtaler fastsettes etc.

Merknad P15:

Det kan kreves tilleggstakst for omfattende personlighetstesting, som intelligensvurdering/evnevurdering, spesielle

funksjonsundersøkelser, miljøvurderinger, personlighetsvurderinger og nevropsykologiske undersøkelser.

Tilleggstakst for tester omfatter ikke generelle diagnostiske verktøy. Taksten kan kun kreves i forbindelse med bruk

av takst P12.


Merknad P16:

Ved gruppe-/familiebehandling kan takst P16 kreves i tillegg til takst P12. Det benyttes kun en hovedtakst og en

tilleggstakst per gruppe-/familiesesjon, slik at antall personer til stede i gruppen påvirker ikke antall takster. Det kan

kreves inn en egenandel per pasient.

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk

Psykiatrisk ungdomsteam

Takst

nr.


Hovedtakster

P20 Inntak og førstegangskonsultasjon (pasient og/eller pårørende/foresatte

til stede)

1 142 P18,

P19,

P20

P21 Per timeverk ansatte i godkjent fagstilling har utført poliklinisk arbeid 80 P18,

P19,

P21

P22 Utredning eller behandling (pasient og pårørende/foresatte til stede) 287 P18,

P19,

P22

P22a Utredning eller behandling (kun pasient til stede) 287 P18,

P19,

P22

P22b Utredning eller behandling (kun pårørende/foresatte til stede) 287 P18,

P19,

P22

P23 Oppfølgingsmøte med førstelinjetjenesten.

(møte/veiledning/konsultasjon med førstelinjetjenesten om en eller flere

navngitte pasienter)

188 P18,

P19,

P23

P24 Oppfølgingssamtale per telefon med førstelinjetjenesten om navngitt

pasient. Telefonkonsultasjon med pasient

63 P18,

P19,

P24

Tilleggstakster

P25 Tester (bruk av en eller flere nærmere angitte tester) 473 P18,

P19,

P25

P26 Gruppe-/familiebehandling 473 P18,

P19,

P26

Merknad P18:

Pedagogisk-psykologisk tjeneste kan henvise pasient til barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker dersom

begge parter er med i prøveprosjekt for henvisningsrett for PPT til BUP og HABU. Prøveprosjektet omfatter Bodø

BUP, Meløy PPT, PPT for Indre Salten, BUP Levanger, Stjørdal PPT, Indre Namdal PPT, Steinkjer PPT, BUP

Haugesund, Karmøy PPT, Haugesund PPT, Sauda PPT, BUP Nedre Romerike, Skedsmo PPT, Sørum PPT, Aurskog-

Høland PPT, BUP Porsgrunn og BUP Skien, Skien PPT, Porsgrunn PPT og Nome PPT.

Merknad P19:

For å kreve inn takster skal barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker være faglig godkjent av fylkesmannen,

jf. spesialisthelsetjenesteloven § 4–1 annet ledd. For å bli faglig godkjent må poliklinikken ha egnede lokaler og

tilfredsstillende bemanning. Grunnbemanningen i poliklinikk må minst utgjøre 4 fagstillinger med lege som er

spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, spesialist i klinisk psykologi med fordypningsområde klinisk barne- og

ungdomspsykologi, sosionom med klinisk videreutdanning i barne- og ungdomspsykiatri og klinisk pedagog med

videreutdanning i barne- og ungdomspsykiatri.

Godkjenning av poliklinikken forutsetter at en vesentlig del av disse fagstillingene er besatt. Andre

refusjonsutløsende stillinger kan være stillinger for høyskoleutdannet personell med videreutdanning i miljøterapi eller

annen klinisk videreutdanning rettet mot poliklinisk arbeid med barn, ungdom og deres familier, samt

utdanningsstillinger for lege, psykolog, sosionom, pedagog og miljøterapeut.

Også psykiatriske ungdomsteam må være godkjent av fylkesmannen for å kreve inn takster. For å bli faglig

godkjent må ungdomsteamet ha egnede lokaler. Det kreves en minimumsbemanning på 4 fagpersoner for at et

ungdomsteam skal kunne godkjennes som selvstendig team, deriblant lege som er spesialist i psykiatri eller barne- og

ungdomspsykiatri, psykolog og sosionom.


Stillinger ved team som ikke har tilstrekkelig bemanning til å godkjennes som selvstendig team kan legges under

voksenpsykiatrisk eller barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og regnes med i dennes refusjonsgrunnlag. I slike

tilfeller nyttes takstene under «Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og psykiatrisk ungdomsteam» for de

ungdomspsykiatriske stillingene selv om de er knyttet til voksenpsykiatrisk poliklinikk. Ved henvisning til psykiatriske

ungdomsteam til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk utløses takst bare dersom regionalt

helseforetak har utpekt disse til å ta imot slike henvisninger.

Det skal ikke kreves egenandel for behandling ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker eller ved

psykiatriske ungdomsteam, jf. forskriftenes § 4 pkt. 5. Egenandelen er inkludert i refusjonstaksten.

Nødvendige laboratorie- og røntgenundersøkelser er inkludert de respektive takstene.

Merknad P20:

Takst P20 omfatter 1. gangs konsultasjon. Taksten kan kun benyttes én gang per år for samme pasient. Dette gjelder

også for øyeblikkelig hjelp. Taksten kan benyttes igjen etter ett år, men krever ny henvisning fra lege i

primærhelsetjenesten eller somatisk sykehusavdeling eller barnevernet eller kommunen i arbeids- og

velferdsforvaltningen, ev. øyeblikkelig hjelp. Taksten kan også benyttes dersom konsultasjonen har foregått utenfor

poliklinikkens lokaler.

Merknad P21:

Taksten kan kreves per timeverk ansatt i godkjent stilling har utført poliklinisk arbeid. Et årsverk regnes som 1 725

timer. Sykefravær utover den periode hvor arbeidsgiver er ansvarlig for lønnsutbetaling og permisjoner med eller uten

lønn, trekkes fra. Med poliklinisk arbeid menes derfor alle former for pasientrettet arbeid, generell rådgiving og

veiledning, kompetanseutvikling og internt samarbeid. Faglige lederstillinger gir grunnlag for refusjon, mens

merkantile stillinger ikke gir refusjon. Antall timer per ansatt beregnes i forhold til stillingsandel.

Aktuelle fagstillinger omfatter leger, psykologer, sykepleiere, sosionomer, pedagoger og vernepleiere samt annen

relevant høyskole og universitetsutdanning.

Stillinger det kreves refusjon for må være knyttet til godkjente poliklinikker. I den grad ansatte ved andre avdelinger

utfører poliklinisk arbeid som skal gi grunnlag for refusjon, må en del av stillingen være knyttet til poliklinikken.

Merknad P22:

Takst P22 omfatter undersøkelse, utredning og behandling inntil pasienten kan tilbakeføres primærhelsetjenesten,

barnevern eller kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen dersom den er henvisende instans. Taksten kan også

kreves dersom utredningen/behandlingen har foregått utenfor poliklinikkens lokaler. For 1. gangs konsultasjon gjelder

takst P20.

Merknad P23:

Takst P23 kan kreves når ansatt i godkjent fagstilling (jf. merknad P21) har deltatt aktivt i oppfølgingsmøte med

førstelinjetjenesten om navngitt pasient, eller drevet veiledning opp mot førstelinjetjenesten. Førstelinjetjenesten

defineres i denne sammenheng som primær-/kommunelege, skole, NAV-kontor, kommunen, barnehage, barnevern

eller PPT.

Taksten kan også kreves dersom møtet/veiledningen er avholdt utenfor poliklinikkens lokaler.

Merknad P24:

Takst P24 kan kreves når ansatt i godkjent fagstilling (jf. merknad P21) har hatt oppfølgingssamtale per telefon

med førstelinjetjenesten (jf. merknad P23) om navngitt person. Taksten kan også kreves ved telefonkonsultasjon med

pasient. Det er et vilkår for å kreve takst P24 at telefonsamtalen skal ha karakter av konsultasjon. Takst P24 kan ikke

kreves ved kortere samtaler der saksopplysninger innhentes, møteavtaler fastsettes etc.

Merknad P25:

Det kan kreves tilleggstakst for omfattende personlighetstesting, som intelligensvurdering/evnevurdering, spesielle

funksjonsundersøkelser, miljøvurderinger, personlighetsvurderinger og nevropsykologiske undersøkelser.

Tilleggstakst for tester omfatter ikke generelle diagnostiske verktøy. Taksten kan kun kreves i forbindelse med bruk

av takst P22.

Merknad P26:

Ved gruppebehandling kan takst P26 kreves i tillegg til takst P22. Det samme gjelder familiebehandling. Det

benyttes kun en hovedtakst og en tilleggstakst per gruppe-/familiesesjon, slik at antall personer til stede i gruppen

påvirker ikke antall takster.

R Laboratorieundersøkelser og prøver

For at medisinske laboratorier skal kunne kreve inn takstene, må virksomheten være godkjent i henhold til forskrift

1. desember 2000 nr. 1276 om medisinsk laboratorie- og røntgenvirksomhet gitt i medhold av

spesialisthelsetjenesteloven § 2–1 fjerde ledd, § 4–1 og § 5–2 fjerde ledd. For at sykehus skal kunne kreve inn takstene,

må laboratorievirksomheten være en del av den godkjente virksomheten ved sykehuset i henhold til bestemmelser gitt

i medhold av spesialisthelsetjenesteloven § 4–1.


1 Generelle takster

Ref. Merkn.

Molekylærbiologiske teknikker

701a Enkel DNA/RNA-isolering eller felling 26 R2

701b Organisk ekstrasjon av DNA/RNA 50 R2

701c PCR (polymerasekjedereaksjon) 1–2 primerpar 84 R2

701d Tillegg per ekstra primerpar 21 R2

701e Revers transkripsjon 26 R2

701f Sekvensering per DNA-tråd 239 R2

701g In situ-hybridisering (1–3 prober) 221 R2

701h Tillegg per probe utover 3 26 R2

701i Tyding av EKG 19 R3

Andre

701j Måling av beinmineralinnhold – måling med DXA 67 R3b

701k Testing for human papiloma virus (HPV) 301 R3bb

Merknad R1:

Takstene i indremedisin, immunhematologi, mikrobiologi, serologi, virologi, patologi og klinisk kjemi er beregnet

på spesialister innenfor disse fag, men kan benyttes av andre leger når særlige forhold tilsier det. Takstene innen

patologi kan også benyttes av odontologer som har spesialkompetanse innen oral patologi. Det beregnes ikke tillegg

for taking av prøven samtidig med honorar for undersøkelsen.

Merknad R2:

Takstene kan kun benyttes av spesialister innen immunologi og transfusjonsmedisin, klinisk kjemi, medisinsk

genetikk, medisinsk mikrobiologi og patologi ved regionsykehus, sentralsykehus, Det norske radiumhospital og

Statens institutt for folkehelse. Takstene kan kun benyttes til pasientrettede og medisinsk faglige begrunnede analyser.

Takstene gjelder ikke klamydia eller kommersielle kits til påvisning av infektiøse agens, med unntak av mykobakterier.

Molekylærbiologiske takster som ikke er generelle, er nevnt under den enkelte spesialitet. Takstene under merknad R2

kan ikke kreves for HPV-testing, jf. takst 701k.

Merknad R3:

Taking av EKG utløser ikke refusjon.

Merknad R3b:

Takst 701j kan ikke benyttes ved screening-undersøkelser. Taksten kan kun kreves av spesialister innen

endokrinologi, nukleærmedisin, radiologi, revmatologi eller andre med dokumentert spesialkunnskap innen

fagområdet metabolske beinsykdommer. Taksten kan kun kreves én gang per år per pasient. Pasienten kan i tillegg

avkreves egenandel, takst 202.

Merknad R3bb:

Takst 701k kan kreves når kriteriene for HPV-testing i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft følges. Taksten

kan også kreves når HPV-test anvendes i samsvar med veiledere eller retningslinjer for oppfølging av pasienter med

screeningfunn eller etter behandling for livmorhalskreft eller forstadier til slik kreft.

2 Klinisk nevrofysiologi

Ref. Merkn.

Polygrafisk søvnregistrering

702a Stasjonær polygrafisk langtidsregistrering og videometri 1 342 R4

702b Ambulatorisk polygrafisk søvnregistrering, ambulatorisk langtids-EEG med

båndspiller

806 R5

EEG

702c Taking av standard EEG 108 R6

702d Tolking av standard EEG 81 R6

702e Taking og tyding av spesielt arbeids- eller tidkrevende EEG 295 R7

702f Nevrografi, elektromyografi, o.l. 189 R8

702g Fremkalte responser 113 R9

Merknad R4:

Omfatter undersøkelse av minst 8 fysiologiske parametre under søvn. Taksten omfatter også langtids stasjonær

EEG-registrering med varighet over 4 timer og langtids EEG med synkronisert videoopptak (videometri).


Merknad R5:

Polygrafisk søvnregistrering må minst omfatte registrering og tolking av søvnstadier for at taksten skal kunne

anvendes.

Merknad R6:

I tillegg til spesialister innen klinisk nevrofysiologi, kan også nevrologer med særlig godkjenning fra Den norske

lægeforening benytte takstene 702c og 702d.

Merknad R7:

Takst 702e omfatter prematur, neonatal og perinatal registrering, samt langtidsreg. med varighet opptil 4 timer.

Merknad R8:

Takstnummer 702f omfatter spesial-EMG, senresponser, dekrementreaksjoner, nevrofysiologiske

sensibilitetsundersøkelser, dynamometri o.l. Taksten multipliseres i forhold til hvor mange av de aktuelle

undersøkelsene som utføres, i henhold til de utarbeidede retningslinjer: «Bruk av spesialisttakster i klinisk

nevrofysiologi ved offentlig godkjente sykehuslaboratorier», Norsk forening for klinisk nevrofysiologi 1992.

Merknad R9:

Takst 702g omfatter SEP, VEP, AER, ERG og motorisk kortikal stimulering.

3 Immunologi og transfusjonsmedisin R1

Ref. Merkn.

Blodtyping

703a ABO-typing, Rh(D)-typing 19

703b Andre spesielle typinger 85

Undersøkelser av blodtypeantistoffer

703c Enkelt forlik 22

703d Full antistoffscreening. Utvidet forlik 38

703e Omfattende immunhematologisk undersøkelse (titrering og immunologisk

utredning)

70

703f Antistoffidentifisering 116

703g Direkte antiglobulinreaksjon 37

703h Terapeutisk tapping og tapping av autologt blod 149

Påvisning av antistoff/antigen

703i Immunologisk kvantitering av enkeltprotein. Kvantitering av hemolytisk

komplementaktivitet. Nefelometrisk kvantitering av revmatoid faktor

20

703j Identifikasjon og titrering av revmatoid faktor med indirekte

hemagglutinasjonsteknikk

21

703k Andre antistoff med indirekte hemagglutinasjonsteknikk 44

703l Immunelektroforese. Immunfiksasjon, ett antiserum 26 R10

703ll Immunelektroforese. Immunfiksasjon, per antiserum ut over ett 21 R10

703m Påvisning av antistoffer med indirekte immunfluorescensteknikk, ELISA- eller

RIA-teknikk. Kvalitativ latex agglutinasjon for antigen eller antistoffpåvisning

21

703n Tillegg for titrering/kvantitering av autoantistoffer med indirekte

immunfluorescensteknikk, ELISA- eller RIA-teknikk

21

703o Påvisning av antistoff eller antigen ved immundiffusjon 26

703p Identifisering av platespesifikke antistoffer (MAIPA) 293

703q Påvisning av spermieagglutinier 22

Immunologiske undersøkelser av celler

703r Med 1–10 antisera 250

703s Med 11 eller flere antisera 383

Omfattende undersøkelse av lymfocytter fra perifert blod

703t Stimulering av lymfocytter i kultur 220

Lymfocyttransformasjonstest med ett antigen eller mitogen

703u Tillegg for stimulering for hvert ytterligere antigen eller mitogen 31

703v Kvantitering av subpopulasjoner av lymfocytter ved hjelp av membranmarkører og

væskestrømscytometri per antigen

37

Serologiske allergiundersøkelser

703w Kvantitering av immunglobulin E med RIA eller EIA 21

703x Kvantitering av allergen-spesifikke antistoff med RIA eller EIA 32

703y In vitro-allergitest for påvisning av spesielle IgE-antistoffer 51

Testing av minimum 5 allergenspesifikke antistoff

Prøver på fagocytose og kjemotakse


Ref. Merkn.

703z Nitroblue-tetrazoliumprøve (NTB) uten stimulering 32

703æ Nitroblue-tetrazoliumprøve (NTB) med endotoxinstimulering 37

703ø Kvantitativ fagocytoseprøve 99

703å Kvantitativ kjemotakseprøve 101

Serologisk HLA-typing

703aa Serologisk HLA klasse I-typing 170

703bb Serologisk HLA klasse II-typing 245

703cc Serologisk HLA-typing, ett antigen 117

703dd Crossmatch eller screening av HLA-antistoffer 79

Andre analyser

703ee Enkle undersøkelser, kuldeagglutinasjon, hurtigprøve eller titrering 18

703ff Blandet lymfocytt kultur (MLC) 241

703gg Plasmautskifting 557 R11

703hh Substitusjonsveske v/plasmautskifting (etter regning) R11

Merknad R10:

For immunelektroforese og immunfiksasjon, takst 703l, gjelder taksten for oppsett med ett antiserum, for hvert

ytterligere antiserum, takst 703ll.

Merknad R11:

Refusjon for plasmautskifting ytes kun etter godkjenning av Helse- og omsorgsdepartementet. I tillegg til selve

undersøkelsen medgår det varierende og kostbar substitusjonsvæske som finansieres etter regning som for isotoper

under nukleærmedisin.

4 Medisinsk mikrobiologi

Ref. Merkn.

Bakteriologi (inkl. mykologi og parasittologi) R1

704a Enkel undersøkelse 20

Gram- eller KOH-preparat som egen undersøkelse

Serotyping av S.pneumoniae, S.pyogenes, N.meningitidis

Dyrking av bakterier (inkl. enkel identifikasjon)

Dyrking av Trichomonas

Dyrking av gjærsopper (inkl. enkel identifikasjon)

Spirocheter, mørkefelt

Sterilitetskontroll av dialyse- eller infusjonsvæske

704b Komplisert undersøkelse 22 R12

Ziehl-Nielsen-preparat som egen undersøkelse

Malariaplasmodiser (mikroskopi)

ELISA/RIA/IF for påvisning av antigen/antistoff

Sterilitetskontroll av transfusjonsblod

Resistensundersøkelser lapp-/tablettmetoden (enkel undersøkelse, 5 eller færre

midler – tillegg til dyrking)

Artsidentifikasjon ved utvidet biokjemisk testing (utenom enkel identifikasjon) av

bakterier fra blod, spinalvæske o.l. (inkl. enkel identifikasjon)

Drikkevannsundersøkelser (filtermetoden)

Dyrking av borrelia

Dyrking av tarmpatogene bakterier (per agens)

Klamydia antigentest ELISA/IF

704c Spesialundersøkelser I 27 R12

Dyrking av blodkulturer, anaerobe bakterier, mykobakterier, muggsopper,

dermatofyter

Resistensundersøkelser av mykobakterier (per middel)

Resistensundersøkelser lapp-/tablettmetoden (utvidet undersøkelse – > 5 midler –

tillegg til dyrking)

Antibiotikakonsentrasjonsbestemmelser (mikrobiologisk metode)

Antikonsentrasjonsbestemmelser, EMIT/TDx o.l.

C. difficile toxin undersøkelser

Fagtyping

Drikkevannsundersøkelser (rør)

Undersøkelse på protozoer og helminter i fæces med konsentrering


Ref. Merkn.

704d Spesialundersøkelser II 65

Arts-/typeidentifikasjon av mykobakterier

Resistensbestemmelser av bakterier ved E-test (per 4 midler) eller ved automatisk

MIC-avlesning (per 4 midler) eller med agar/buljongfortynningsmetoden per

middel

Mykoplasma/ureaplasma (med identifikasjon)

Undersøkelser på protozoer og helminter med konsentrering og 2 farging

Virologi R1

704e Enkel undersøkelse 22

Latex agglutinasjon for antigenpåvisning, hurtigprøve

ELISA/RIA/IF for påvising av antigen/antistoff

Klamydia antigentest ELISA/IF

704f Komplisert undersøkelse 27

Klamydiadyrking

704g Spesialundersøkelser I 52

Dyrking av virus i cellekultur

Identifikasjon/typing av virus i cellekultur med nøytraliserende typesera

Poding av egg eller på dyr per agens

PCR/LCR klamydia

704h Spesialundersøkelser II 119

Enkel elektronmikroskopi

Infeksjonsserologi R1

704i Undersøkelser I 11

VDRL/RPR

704j Undersøkelser II 12

Kuldeagglutinasjon, hurtigprøve eller titrering

Indirekte hemagglutinasjon (IHA), masseundersøkelser

Revers hemagglutinasjon (HA), masseundersøkelser

704k Enkel undersøkelse 19

Agglutinasjon med bakterieantigen per antigen

Antistreptolysintitrering

Antistafylolysintitrering

KBR med bakterieantigen og kardiolipin

ELISA/RIA, HBsAG masseundersøkelser

IHA, enkeltundersøkelser

Revers HA, enkeltundersøkelser

704l Komplisert undersøkelse 21

Paul-Bunnells reaksjon med absorpsjoner

Hemolyse i gel, kvantitering

IHA kvantitering av antistoff

KBR og HI med virusantigen per antigen

ELISA RIA/IF for påvisning av antigen/antistoff, enkeltundersøkelse

704m Meget komplisert undersøkelse 25

FTA-ABS

Nøytralisasjonsreaksjon virusantistoff per antigen

ELISA/RIA spesifikt IgM/IgA

704n Spesialundersøkelser I 26 R13

HIV-test

704o Spesialundersøkelse II 42 R14

TPI

Påvisning av spesifikt IgM ved sakkarosegradient

Toxoplasmose Dye Test

704p Referanseundersøkelser I 294 R15

HIV-konfirmasjonstest. Referanseprøve

704q Referanseundersøkelser II 119

HCV-konfirmasjonstest. Referanseprøve

704r HIV-RNA kvantitering (teknisk utførelse og tolking) 759 R16

Merknad R12:

Bruk av takst 704c utelukker bruk av takst 704b på samme isolat.


Merknad R13:

Takst 704n kan ikke benyttes ved screeningundersøkelser, herunder blodgiving, men kun ved sykdom eller

mistanke om sykdom. Taksten betales i sin helhet av folketrygden.

Merknad R14:

Folketrygden yter ikke godtgjørelse for prøver som utføres gratis for helseråd ved offentlig laboratorium etter

smittevernloven.

Merknad R15:

Takst 704p kan ikke benyttes ved screeningundersøkelser, herunder blodgiving, men kun ved sykdom eller

mistanke om HIV-infeksjon. Taksten betales i sin helhet av folketrygden.

Merknad R16:

Takst 704r kan kun benyttes av regionssykehus og Statens institutt for folkehelse. Taksten betales i sin helhet av

folketrygden.

704s HIV-resistens analyse 1 026

5 Patologi R1

Ref. Merkn.

Fremstilling og granskning av histologiske prøver

705a 1–2 blokker 61 R17,

R19

705b 3–7 blokker 121 R17,

R19

705c 8–19 blokker 234 R17,

R19

705d 20 blokker eller mer 358 R17,

R19

Fremstilling og granskning av cytologiske prøver

705e Cervico-vaginalutstryk 26

705f Andre utstrykspreparater, inkl. væskebasert cytologi og punksjonscytologi 76

705g Punksjonscytologi, prøvetaking og hurtigfarging 168

Obduksjoner

705h Rutineobduksjon 1 191 R18

705i Separat nevropatologisk undersøkelse 538 R18

Immun- og enzymhistokjemiske undersøkelser på fiksert materiale

705j 1–3 undersøkelser 154 R19

705k 4 eller flere undersøkelser 231 R19

Immun- og enzymhistokjemiske undersøkelser på ufiksert materiale

705l Frysesnittundersøkelser, hurtigdiagnostikk 83 R19

705m Immun- og enzymhistokjemi, 1–10 undersøkelser 299 R19

705n Immun- og enzymhistokjemi, 11 eller flere undersøkelser 447 R19

705o Elektronmikroskopiske undersøkelser 897

Særskilte kvantitative undersøkelser

705p Billedanalyse 447

705q Væskestrømscytometri (flow cytometri) 447

Spesifisert legearbeid per påbegynt halvtime

705r Merarbeid 52

Merknad R17:

Med histologiske prøver menes alt vev som ledsages av en remisse. I taksten er inkludert dypere snitt og

spesialfarginger (ikke immun- og enzymhistokjemi).

Merknad R18:

Takstene 705h og 705i godtgjøres av trygden i de tilfelle der dødsfallet har skjedd utenfor sykehus og der

obduksjonen er rekvirert av lege.

Merknad R19:

Takstnummer 705r kan brukes ved merarbeid ut over 1/2 time ved takstene 705a, 705b, 705l, utover 1 time ved

takst 705c, 705d, utover 2 timer ved takst 705j, 705k, 705m og 705n.


6 Medisinsk genetikk

Ref. Merkn.

Cytogenetiske undersøkelser

706a Kromosomundersøkelser 448

706b Tillegg for prometafaseundersøkelse 264

706c Tillegg for fluorescens in situ-hybridisering 746

706d Tillegg for etablering av fibroblastkultur 759

706e Tillegg for benmargceller og solide svulster 994

Molekylærgenetiske undersøkelser

706f Mutasjonsanalyse med PCR-basert metode 118 R21

706g Mutasjonsanalyse med Southern blot-metode 155 R21

706h Mutasjonsutredning med PCR-basert metode 167 R21

Biokjemiske undersøkelser

706i Analyse av genprodukter og metabolitter 1 147

706j Tillegg for etablering av fibroblastkultur 759

Merknad R20:

Takster innen medisinsk genetikk kan kun benyttes av godkjente spesialister innen faget. Takstene gjelder i tillegg

kun undersøkelser av fødte individer. Dersom det er behov for genetisk veiledning, benyttes takstene M01, M02, M03a,

M04a, M05a og M05b.

Merknad R21:

Ved behov for reanalyse kan takstene benyttes flere ganger.

7 Klinisk kjemi

Ref. Merkn.

*707a Enkle kvantitative undersøkelser. Taksten kan ikke kreves i tillegg til takstgruppene

1–6

4 R1

Albumin/ALAT/ALP/Amylase/ASAT

Bikarbonat/Bilirubin, total eller fraksjon

CK

Fosfat

Glukose/GT

Hematogram, enkelt (Hb, Hct, EPK, LPK)

Jern

Kalium/Kalsium (total)/Klorid/Kolestrol (total)/Karbamid

(urea)/Kreatinin

LD/Lipase

Magnesium

Natrium/NT

PT

TIBC/Totalprotein/Triglyserider/Trombocytter/TT

Urinsyre (Urat)

707b Mer kompliserte eller sammensatte analyser 12

CK-MB

Manuell differensialtelling av leukocytter

Ferritin

Hormoner, vitaminer, medikamenter og særskilte metabolitter bestemt med

fotometriske metoder (inkl. flammefotometri)

Immunologisk kvantitering av enkeltprotein

Kalsium (ionisert). Kolesterol (fraksjonert) Kreatinin clearance og tilsvarende

HbA1c

Laktat

Osmolalitet

Retikulocytter

Syre-base-status med blodgasser (komplett)

Thyreoideafunksjonsanalyser (T3, T4, fritt T4, TSH)

Utvidet hematogram (maskinell diff.telling, trombocytter)

707c Mer kompliserte eller sammensatte analyser 27

Atomabsorbsjonsspektrofotometri


Ref. Merkn.

Direkte bestemmelse av alkoholer, hormoner (ekskl. thyreoidea), medikamenter,

vitaminer og andre organiske forbindelser (ekskl. ferritin) med immunometriske

(eller tilsvarende) metodikk

Tynnskikt- eller papirkromatografisk undersøkelse av aminosyrer eller

medikamenter

Elektroforetisk separasjon av proteiner, inkl. eventuell oppkonsentrering av

materialet

Konkrementanalyse

Spermieundersøkelser (prøvepreparering, telling, morfologi- og

motolitetsvurdering)

Immunelektroforese eller immunfiksasjon, ett antiserum

707cc Immunelektroforese eller immunfiksasjon, per antiserum ut over ett 20

707d Særdeles kostbare og kompliserte analyser 79

Særdeles tidkrevende funksjonsundersøkelser I

Belastningsundersøkelser med glukose, insulin, laktose, xylose, o.l. (inkl. de

nødvendige prosedyrer). Bestemmelse av alkoholer, hormoner, medikamenter,

stoffskifteprodukter og andre organiske forbindelser med kromatografisk eller

immunometrisk metodikk etter forutgående ekstrasjon eller enzymbehandling

Høyoppløselig serumproteinelektroforese med direkte kvantitering av

enkeltproteiner

707e Særdeles kostbare og kompliserte analyser 157

Særdeles tidkrevende funksjonsundersøkelser II

Bestemmelse av alkoholer, hormoner, medikamenter, stoffskifteprodukter og andre

organiske forbindelser med kromatografisk, immunometrisk eller

massespektrometriskmetodikk etter forutgående kromatografisk separasjon.

Bestemmelse av aminosyremønster med aminosyreanalysator

8 Nukleærmedisin (opphevet)

9 Klinisk farmakologi

Ref. Merkn.

709a Direkte bestemmelse av medikamenter og rusmidler 27

Direkte bestemmelse av medikamenter og rusmidler med immunometrisk eller

tilsvarende metodikk, kromatografisk metodikk (GC, HPLC eller tilsvarende) eller

atomabsorbsjons-/flammefotometrisk metodikk

709b Kvantitativ bestemmelse av medikamenter og rusmidler 79

Kvantitativ bestemmelse av medikamenter og rusmidler med kromatografisk (GC,

HPLC eller tilsvarende) metodikk, eller immunometrisk eller tilsvarende metodikk

etter ekstrasjon eller enzymbehandling

709c Bekreftende analyser av medikamenter og rusmidler 155

Bekreftende analyser av medikamenter og rusmidler med massespektrometrisk

(eller tilsvarende) metodikk eller frifraksjonsbestemmelse av legemidler

S Radiologi

For det samlede antall undersøkelser rekvisisjonen omfatter, kan det kreves én egenandel av pasienten, jf. takst

202.

1 Radiologi

Hovedregelen er at det til enhver poliklinisk diagnostisk prosedyre eller intervensjon er knyttet én og bare én unik

refusjonssats (kronebeløp). De prosedyrene det kan kreves refusjon for inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av

radiologiske prosedyrer» (NCRP). Der fremgår det også hvilken refusjonskategori den enkelte prosedyre er plassert i.

Det kan kreves refusjon for de diagnostiske undersøkelser som inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av

radiologiske prosedyrer» (NCRP). Det kan kreves refusjon for de intervensjonsprosedyrer som inngår i NCRP, og som

er plassert i en refusjonskategori. Se kodeveiledning og regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved statlige

helseinstitusjoner for detaljer, jf. merknad S1.

Et gyldig refusjonskrav må minst inneholde en kode for enten en diagnostisk undersøkelse eller en intervensjon,

jf. merknad S1.


Tabell S1: Refusjonskategorier og satser radiologi

Modalitet Refusjonskategori Kroner Merknad

Røntgen RG1 28 S1

Røntgen RG2 52 S1

Røntgen RG3 510 S1

Computer Tomografi CT1 179 S1



MR MR1 418 S1

MR MR2 474 S1

MR MR3 1 030 S1

Ultralyd UL1 29 S1

Ultralyd UL2 54 S1

Ultralyd UL3 99 S1

Intervensjon INT1 108 S1



Intervensjon INT4 2 010 S1

2 Nukleærmedisin

Hovedregelen er at det til enhver poliklinisk nukleærmedisinsk prosedyre er knyttet én og bare én unik refusjonssats

(kronebeløp). De prosedyrene det kan kreves refusjon for inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av radiologiske

prosedyrer» (NCRP). Der fremgår det også hvilken refusjonskategori den enkelte prosedyre er plassert i. Et gyldig

refusjonskrav må i tillegg til en prosedyrekode alltid inneholde en tilleggskode for det radiofarmakum som benyttes.

Se kodeveiledning og regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved statlige helseinstitusjoner av for detaljer,

jf. merknad S1.

Tabell S2: Refusjonskategorier og satser for nukleærmedisin unntatt PET

Refusjonskategori Refusjon Merknad

NM 1 360 S1,S2

NM 2 521 S1,S2

NM 3 745 S1,S2

NM 4 845 S1,S2

NM 5 1 093 S1,S2

Tabell S3: Refusjonssatser for PET-undersøkelser

Prosedyrekode Kroner Merknad

AA0AL 4 125 S1

SC0AL 4 683 S1

SJ0AL 5 223 S1

SL0AL 5 970 S1

ST0AL 5 105 S1

SV0AL 5 970 S1

SY0AL 5 693 S1

AA0AM 8 894 S1

SC0AM 8 894 S1

SY0AM 8 894 S1

Merknad S1:

Se dokumentene på Helsedirektoratets nettsider (www.helsedir.no):

– Kodeverket «Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer (NCRP)»

– «Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer (NCRP), kodeveiledning for 2015»

– «Regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved statlige helseinstitusjoner i 2015».

Merknad S2:

For alle undersøkelser unntatt PET-undersøkelser gjelder at utgifter til radioaktive preparater utover kr 50 per

undersøkelse, herunder kostnader til administrering av behandlingsdoser, kan belastes etter regning.

http://www.helsedir.no/


II


11. des. Nr. 1671 2014

Forskrift om studier ved Høgskolen i Harstad Hjemmel: Fastsatt av styret for Høgskolen i Harstad 11. desember 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning, forskrift om krav til mastergrad og forskrift 10.

oktober 2005 nr. 1192 om felles klagenemnd for behandling av klagesaker etter lov om universiteter og høyskoler § 4–7 til § 4–10. Kunngjort 17.


1. Allmenne regler

§ 1. Virkeområde

1.1. Forskriften gjelder for grunnutdanning, videreutdanning og mastergradsutdanning ved Høgskolen i Harstad

(forkortet HiH). For oppdragsfinansiert virksomhet kan høgskolen gjøre unntak fra rangeringsreglene for opptak.

1.2. Forskriften forutsetter at studentene følger normal studieprogresjon. For studenter som har søkt om og fått

innvilget avvik fra normalprogresjon, skal anvendelsen av reglene ta hensyn til dette, med mindre noe annet er

særskilt angitt.

1.3. Når det i det følgende er fastsatt at en tidsfrist går ut på en bestemt dato og denne datoen ikke er en virkedag,

blir fristen forskjøvet til nærmest etterfølgende virkedag.

§ 2. Studieårets lengde

2.1. Studieårets lengde er normalt 10 måneder og begynner medio august og avsluttes medio juni. Styret fastsetter

datoer for semesterstart og semesterslutt for påfølgende studieår innen medio desember hvert år.

§ 3. Godkjenning av fag- og studieplaner

3.1. Nye fag- og studieplaner med omfang større enn 10 studiepoeng skal godkjennes av Studieutvalget.

3.2. Studieplaner av omfang inntil 10 studiepoeng godkjennes av instituttstyrene.

§ 4. Studieportefølje

4.1 Studieporteføljen omhandler alle egenfinansierte studieprogram med oppstart neste studieår.

4.2 Styret vedtar studieporteføljen for kommende år innen medio desember.

2. Opptak

§ 5. Studentopptak

5.1. Styret kan fastsette særskilte grenser for antall studenter som kan tas opp til det enkelte studietilbud, jf. UH-

lovens § 3–7.

5.2. For opptak til studieprogram som er utlyst gjennom Samordna opptak, gjelder forskrift 31. januar 2007 nr. 173

om opptak til høyere utdanning. Forskriften gjelder også for andre studietilbud på lavere grads nivå i lokalt

opptak der opptakskravet er generell studiekompetanse. Andre opptakskrav skal fremgå av den enkelte fag-

/studieplan.

5.3. Søknad må sendes innen fastsatt frist og i henhold til vedtatte retningslinjer for å bli behandlet i opptaket til et

studieprogram. Studiesjef kan fastsettes egne søknadsfrister til studieprogram med lokalt opptak.

5.4. Opptak til et studieprogram gir studierett i samsvar med høgskolens regler gitt § 14.

§ 6. Opptak til grunnutdanninger

6.1. For opptak og rangering av søkere til grunnutdanninger, gjelder UH-lovens § 3–6 og forskrifter fastsatt av

Kunnskapsdepartementet.

§ 7. Opptak til videreutdanninger

7.1. For opptak til videreutdanninger med rammeplan, gjelder opptakskravene som er fastsatt i rammeplanen eller

forskrift til rammeplan.

7.2. For opptak til videreutdanninger uten rammeplan, gjelder opptakskravene som er fastsatt i studieplanen.

7.3. Søker med bakgrunn i utdanning fra land utenfor Norden som gis tilbud om studieplass, må dokumentere

kunnskaper i norsk og engelsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse.

§ 8. Opptak til masterstudium

8.1. For opptak til et masterstudium gjelder Forskrift om krav til mastergrader. Nærmere spesifikasjon av det faglige

grunnlaget for opptak skal fremgå av studieplanen.

8.2. Søker med bakgrunn i utdanning fra land utenfor Norden som gis tilbud om studieplass, må dokumentere

kunnskaper i norsk og engelsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse.

§ 9. Opptak på grunnlag av realkompetanse

9.1. Høgskolen kan gi søker som er 25 år eller eldre i opptaksåret, opptak på grunnlag av realkompetanse, jf. UH-

lovens § 3–6 og forskrift om opptak til høyere utdanning § 3–1.


9.2. Vurdering av realkompetanse er en individuell vurdering på grunnlag av innsendt dokumentasjon. Søker kan bli

kalt inn til opptaksprøve og intervju.

9.3. Søker skal i søknaden beskrive egen motivasjon og forventning til studiet samt en egenvurdering av muligheten

for å gjennomføre studiet.

9.4. Studiesjef kan fastsette nærmere retningslinjer for realkompetansevurdering innenfor de rammene departementet

har fastsatt.

§ 10. Klage over avslag på søknad om opptak

10.1. Klage over enkeltvedtak i forbindelse med opptak organisert gjennom Samordna opptak blir behandlet av

nasjonal klagenemnd.

10.2. Unntak fra kravet i pkt. 10.1. er klager som gjelder opptak etter UH-lovens § 3–6 andre og tredje ledd. Disse blir

behandlet av høgskolens klagenemnd.

10.3. Klage over enkeltvedtak i forbindelse med opptak organisert gjennom lokalt opptak ved høgskolen behandles

av høgskolens klagenemnd.

§ 11. Regelverk for arbeid i opptakskomiteer

11.1. Studiesjef og/eller en opptakskomité utfører opptaket eller sørger for at det blir gjennomført når opptaket er

nasjonalt samordnet.

11.2. Opptakskomiteen oppnevnes av rektor, og skal ha følgende sammensetting: Instituttleder eller den han eller hun

oppnevner som sin stedfortreder og seksjonsleder ved det instituttet det gjelder, samt studiesjef eller den han

eller hun oppnevner som sin stedfortreder. Studiesjef er sekretær for opptakskomiteen.

11.3. Opptakskomiteen skal fatte vedtak om opptak etter § 9 i denne forskrift (realkompetansesøkere) og rangere

søkere det ikke kan regnes poeng for.

11.4. Opptakskomiteen kan delegere vedtaksmyndigheten til studiesjef i enkeltsaker.

§ 12. Avlysing av opptak

12.1. Styret kan fatte vedtak om avlysing av opptak til et studieprogram dersom det er få kvalifiserte søkere. Avlysing

skal skje i god tid før oppstart. Eventuell melding til Samordna opptak om studieprogram som trekkes, må sendes

senest innen 20. juni.

3. Studierett og utdanningsplan

§ 13. Pålegg om framvisning av originaldokumenter

13.1. Studenter må ved forespørsel fra høgskolen framvise originaldokumenter som er grunnlaget for opptak til studier

eller for utstedelse av vitnemål ved HiH. Studenter som ikke framviser de forespurte originaldokumentene for

kontroll kan miste studieretten. Vitnemål fra HiH vil kunne bli holdt tilbake til de forespurte

originaldokumentene er framvist og kontrollert.

§ 14. Studierett

14.1. Den som har akseptert tilbud om studieplass, har studierett ved Høgskolen i Harstad i henhold til normert

studietid for det studieprogrammet vedkommende er tatt opp til.

14.2. Studieretten kan forlenges etter søknad dersom studenten er forsinket i sine studier i forhold til normert studietid,

og i inntil ett år etter fullført studium for å forbedre karakterer. Grunnlag for utvidet studietid kan være

manglende progresjon samt helsemessige, sosiale eller andre spesielle forhold som kan ha innvirkning på

studentens mulighet til å fullføre på normert tid.

14.3. I tidsberegningen inngår ikke midlertidig utestenging fra høgskolen eller innvilgede permisjoner.

14.4. Søknad om utvidet studietid stiles til studiesjef som fatter vedtak i samråd med dekan eller den dekan oppnevner.

§ 15. Utdanningsplan

15.1. Studenter som er tatt opp til utdanninger av minst 60 studiepoengs omfang, skal ha en utdanningsplan.

15.2. Utdanningsplanen inneholder bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten og om

studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudentene.

15.3. Utdanningsplanen fastsettes av studenten og høgskolen i fellesskap innenfor rammen av det studieprogrammet

studenten er tatt opp til.

15.4. Utdanningsplanen skal godkjennes av den enkelte student innen frist fastsatt av studiesjef. Det kan fastsettes

særskilte frister i oppstartsemesteret for studieprogram.

15.5. Godkjenning av utdanningsplanen er en forutsetning for at studenten beholder sin studierett.

15.6. Godkjenningen anses som oppmelding til undervisning og vurdering for emner som har oppstart i

godkjenningssemesteret.

§ 16. Krav ved semesterstart, alle studenter

16.1. Alle studenter må innen fastsatte frister for høst-/vårsemesteret betale semesteravgift, i samsvar med lov og

forskrift om studentsamskipnader og eventuell annen fastsatt avgift, i samsvar med forskrift om egenbetaling

ved universiteter og høyskoler.

16.2. Innvekslingsstudenter som deltar i et utvekslingsprogram som Høgskolen i Harstad er part i, skal som hovedregel

ikke betale semesteravgift.


16.3. Studenter i permisjon skal som hovedregel ikke betale semesteravgift, heller ikke ved svangerskapspermisjon

eller sykdom.

16.4. Alle studenter plikter å oppdatere og bekrefte sin utdanningsplan, med undervisningsmelding og

vurderingsmelding for semesteret innen fastsatte frister.

16.5. Studenter som oppholder seg utenlands i samsvar med utdanningsplanen, skal bekrefte denne, også om

oppholdet varer kortere enn et helt semester.

§ 17. Tap av studierett

17.1. Dersom studenten unnlater å oppfylle sine plikter med hensyn til bekreftelse og oppdatering av utdanningsplan,

jf. § 15, kan ikke utdanningsplanen lenger legges til grunn for kontrakten med institusjonen og vil bli terminert.

Retten til å studere vil da opphøre.

17.2. Retten til å studere vil også opphøre dersom:

a) studenten melder at han eller hun ønsker å avslutte studiet.

b) studenten i to semester på rad ikke oppnår noen studiepoeng, med mindre det følger av innvilget permisjon

eller annet grunnlag.

c) studenten har benyttet maksimalt antall vurderingsforsøk uten å ha bestått et emne/en studieenhet som er

obligatorisk for studieprogrammet.

d) studenten har fullført utdanningsplanen og har oppnådd grad.

e) student blir vurdert som ikke skikket til utdanningen etter vedtak i Skikkethetsnemnda.

17.3. Etter søknad kan studenten få innvilget videre studierett.

4. Individuelle søknader

§ 18. Reservert studieplass

18.1. En student som er innvilget opptak til et studieprogram, kan søke om utsatt studiestart (reservert studieplass) i

inntil ett år dersom det foreligger særskilte grunner som for eksempel innkalling til sivil-/militærtjeneste, fødsel,

adopsjon eller andre tungtveiende grunner. Søknader avgjøres av studiesjef.

§ 19. Fritak og innpasning

19.1. I henhold til UH-lovens § 3–5 skal fritak gis når det kan dokumenteres at tilsvarende vurdering er bestått ved

samme eller annen institusjon under UH-loven. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen relevant

utdanning på tilsvarende nivå, eller realkompetanse etter gjeldende regelverk.

19.2. Det kan gis fritak for beståtte emner fra andre studieprogrammer ved høgskolen.

19.3. Godkjenning av fritak skal være i samsvar med kravene om faglig omfang gitt i rammeplaner eller nasjonale

anbefalinger.

19.4. Studiesjef behandler søknad i samråd med instituttleder eller administrativt i samsvar med tidligere vedtak

(presedenser).

§ 20. Individuell tilrettelegging

20.1. Studenter med behov for spesiell tilrettelegging i forbindelse med eksamen kan innen fastsatte frister søke om

tilrettelegging/særordning. Dersom behov for spesiell tilrettelegging oppstår etter fristens utløp, skal søknad

likevel behandles.

20.2. Utvidet tid eller bruk av hjelpemidler skal kompensere for funksjonshemming eller spesiell midlertidig situasjon,

men skal ikke gi bedre eksamensvilkår enn de øvrige kandidatene har.

20.3. Tilrettelegginger kan gis i form av spesiell fysisk tilrettelegging, spesielt tilrettelagt vurderingsordning,

hjelpemidler og/eller utvidet tid til eksamen.

20.4. Studenten fremmer selv de krav han/hun mener seg berettiget til å få innfridd, på bakgrunn av legeattest eller

attest fra andre sakkyndige (for eksempel psykolog, logoped).

20.5. Det kan søkes om tilrettelegging for en kortere eller lengre periode. Det må fremgå av dokumentasjonen at

studentens behov for tilrettelegging er tilstede i eksamensperioden det søkes om. Dersom det fremgår at forholdet

er kronisk/langvarig kan tilretteleggingen innvilges for hele studietiden.

20.6. Studiesjefen avgjør hvilke tiltak som kan iverksettes.

§ 21. Permisjon fra studieprogrammet

21.1. Det er mulig å søke om permisjon fra studiet, dersom studenten for en avgrensa periode ikke kan følge

undervisningen og gå opp til vurdering på det studiet de er tatt opp til.

21.2. Permisjonstiden kommer i tillegg til retten som studenten har til utvidet studietid.

21.3. Studenter som får barn under studiene, skal gis rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg

for barn, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4–5.

21.4. Permisjon skal også innvilges på grunnlag av verneplikt.

21.5. Permisjon kan gis på grunnlag av deltakelse i internasjonale forsvarsoperasjoner, studentpolitisk arbeid,

dokumentert langvarig sykdom og andre tungtveiende grunner av faglig, sosial eller personlig art. For

permisjoner på dette grunnlag bør studenten ha gjennomført minst 30 studiepoeng på gjeldende studieprogram.


Permisjon kan normalt gis for inntil et år, og ikke for mer enn to år i løpet av studietiden. Ved noen utdanninger,

der organisering av praksis eller annet tilsier det, kan det være vanskelig å innvilge permisjon som er kortere

enn 1 år.

21.6. Studenter i permisjon er selv ansvarlig for å holde seg orientert om endringer i frister og regler for fag- og

studieplaner, samt foreta eventuelle fagvalg.

21.7. Studiesjef i samråd med instituttleder eller den instituttleder oppnevner avgjør søknad om permisjon.

21.8. Studenten har rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen, men utdanningsplanen

må tilpasses gjeldende fag-/studieplan. Dersom det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i studie- eller

fagplan, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige studie- eller fagplan i ett år etter at endringen ble gjort

gjeldende. Endring av pensum og eksamensordning ansees ikke som en vesentlig endring.

21.9. Dersom en student ønsker å ta enkelteksamener i sin permisjonstid, må det betales semesteravgift for det aktuelle

semesteret.

21.10. Studenter i permisjon er ansvarlig for å melde fra om de kommer tilbake til studiet etter endt permisjon innen

fastsatte frister. Manglende tilbakemelding kan føre til tap av studieplass.

§ 22. Utenlandsopphold

22.1. Bachelorstudier gir mulighet til inntil ett semesters studieopphold/praksis i utlandet.

22.2. Studenten må normalt ha bestått minimum 60 studiepoeng før utreise.

22.3. Studenter som tar emner/praksis ved et lærested i utlandet som en integrert del av utdanningen, skal godkjenne

utdanningsplanen og betale semesteravgift for å opprettholde sin studierett.

22.4. Innpassing av eksamener fra utlandet følger bestemmelsene gitt i UH-lovens § 3–4 pkt. 2 og 3.

22.5. Utfyllende retningslinjer for søknadsprosess, forhåndsgodkjenning og lignende fastsettes av studiesjef.

5. Vurdering

§ 23. Vurderingsenheter

23.1. Minste vurderingsenhet skal være minimum 10 studiepoeng hvis ikke annet er bestemt av Studieutvalget.

§ 24. Vurderingsordninger

24.1. Vurderingsordningene skal være beskrevet i gjeldende fag-/studieplan og sikre at studentene kan prøves i

kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse slik dette er beskrevet som mål for hele studiet og det enkelte

emne. Studieutvalget skal fastsette nærmere bestemmelser for beskrivelsene av læringsutbytte i tråd med

nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

24.2. Instituttstyret fastsetter nærmere retningslinjer for praksis.

24.3. Instituttstyret kan selv, i særskilte tilfeller, etter søknad fra en student, gi dispensasjon fra fag-/studieplanens

bestemmelser om vurderingsordninger. Instituttstyret kan delegere til instituttleder og/eller seksjonsleder å fatte

slike vedtak vedrørende arbeidskrav. Slik delegasjon skal fremgå av gjeldende fag-/studieplan. Tilrettelegging

med tilpasset vurderingsordning iht. § 20 omfattes ikke av dette.

§ 25. Adgang til vurdering

25.1. Retten til å gå opp til vurdering er fastsatt i UH-loven. Se også denne paragrafens punkt 6 om elever i

videregående opplæring.

25.2. For å få adgang til vurdering må studenten ha gyldig studierett og være oppmeldt til vurdering innenfor de frister

som er fastsatt av høgskolen.

25.3. Der hvor gjeldende fag- eller studieplan fastsetter arbeidskrav eller andre spesielle forkunnskaper må slike være

gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til vurdering. I særskilte tilfeller kan Instituttstyret selv, etter søknad

fra studenten, gi dispensasjon fra fag-/studieplanens bestemmelser om adgang til å gå opp til vurdering.

25.4. Det er ikke anledning til å framstille seg til samme vurdering (inklusiv ny vurdering) mer enn tre ganger. I

særskilte tilfeller kan Instituttstyret etter søknad fra studenten gjøre unntak fra denne bestemmelsen. Det samme

gjelder for prøve, arbeidskrav og lignende som gjennomføres etter retningslinjer som gjelder for vurdering, for

eksempel medikamentprøve.

25.5. En student kan kreve å få framstille seg til vurdering etter samme pensum/ vurderingsordning i inntil ett år etter

at siste ordinære vurdering med dette pensum/denne vurderingsordningen, ble avviklet.

25.6. Elever i videregående opplæring uten studiekompetanse kan gis mulighet til å avlegge vurderinger i enkeltemner

og få disse dokumentert med studiepoeng når opptakskravet er oppfylt.

§ 26. Oppmelding til vurdering

26.1. Datoer for ordinære vurderinger skal kunngjøres ved oppstart av semesteret. Det tas forbehold om endringer.

26.2. Alle registrerte studenter som har betalt semesteravgift kan melde seg til vurdering, dersom øvrige forutsetninger

gitt med hjemmel i denne forskriftens § 5 er oppfylt. Oppmelding til ordinære vurderinger for emner som inngår

i utdanningsplanen blir gjort automatisk ved godkjenning av planen i StudentWeb.

26.3. Frist for oppmelding fastsettes av Studiesjef og kunngjøres på Studentweb.

26.4. Dispensasjon fra krav om oppmelding innen fastsatte frister kan i særlige tilfeller gis av Studiesjef.

26.5. Studenten har selv ansvar for å kontrollere i StudentWeb at man er oppmeldt til riktige vurderinger.


26.6. En kandidat som har meldt seg opp til vurdering, har anledning til å trekke seg. Dette skal da gjøres senest 14

dager før vurdering starter, via e-skjema eller via høgskolens Studentweb.

Den som trekker seg fra vurdering kan ikke kreve å få gå opp igjen før ved neste ordinære vurdering.

26.7. Den som trekker seg kortere tid enn 14 dager før vurdering, og som ikke har godkjent fravær, registreres med

«ikke møtt» til vedkommende vurdering. «Ikke møtt» medfører at kandidaten får registrert et vurderingsforsøk

og kandidaten kan ikke kreve ny/utsatt prøve.

26.8. Studenter som møter til vurdering og trekker seg under gjennomføringen registreres med «trekk under eksamen».

«Trekk under eksamen» medfører at kandidaten får registrert et vurderingsforsøk og kandidaten kan ikke kreve

ny/utsatt prøve.

26.9 Dersom en kandidat blir syk under eksamen skal vedkommende melde ifra til eksamensvakt og levere

dokumentasjon fra lege eller annen sakkyndig innen 5 virkedager.

§ 27. Fritak for vurdering/innpass av tidligere beståtte emner

27.1. Studenter som dokumenterer at de har bestått tilsvarende vurdering ved institusjon under Loven, skal gis fritak

for angjeldende vurdering.

27.2. Det kan også gis fritak på grunnlag av annen relevant utdanning på tilsvarende nivå, eller realkompetanse etter

gjeldende regelverk. Studieutvalget kan fastsette regler for fritak på grunnlag av realkompetanse.

27.3. Søknad om fritak for vurdering/innpass skal fremsettes snarest etter studiestart.

27.4. Studenten har selv ansvar for å dokumentere den kompetanse det søkes fritak for.

27.5. Søknader om fritak/innpass skal behandles av et utvalg bestående av instituttleder ved vedkommende institutt

eller den instituttleder bemyndiger, seksjonsleder ved det studiet der angjeldende vurdering inngår og

studiesjefen eller den studiesjefen bemyndiger. Studiesjefen kan fatte vedtak på grunnlag av tidligere

presedenser.

27.6. Innpass av emner skal framkomme på vitnemål og karakterutskrift.

§ 28. Reduksjon av omfang

28.1. Dersom en student avlegger vurdering i forskjellige vurderingsenheter hvis innhold helt eller delvis dekker

hverandre, skal dette normalt føre til reduksjon i antall studiepoeng på vitnemål eller karakterutskrift.

Reduksjonen skal komme til uttrykk i antall studiepoeng for den vurderingsenheten som kandidaten sist har

avlagt vurdering i.

§ 29. Vurdering

29.1. Innenfor et studieprogram skal individuelle vurderinger utgjøre minst halvparten av studieprogrammets omfang.

Studieutvalget kan gjøre unntak for studieprogram av omfang 30 studiepoeng eller mindre.

29.2. Omfang av vurdering skal være angitt i gjeldende fag-/studieplan.

29.3. Fag-/studieplanen kan fastsette at kandidatene har plikt til å motta veiledning ved gjennomføring av emne.

29.4. Kandidater som leverer en besvarelse som ikke har faglig relevans for den aktuelle vurdering, oppfattes som

trukket fra vurdering og registreres med «ikke møtt» og kandidaten kan ikke kreve ny/utsatt prøve.

Studieutvalget kan fastsette utfyllende regler.

29.5. Ved samlet/langsgående vurdering gjelder følgende hvis ikke annet er bestemt i gjeldende fag-/studieplan:

a) Hver enkelt vurderingsdel må bestås for å få bestått emne.

b) De forutgående vurderingsdelene må være bestått før kandidaten kan gå opp til avsluttende vurdering. Det

skal arrangeres minimum en ny/utsatt vurdering i forutgående vurderingsdel for studenter med ikke bestått

eller godkjent fravær, slik at studenten kan avlegge avsluttende vurdering senest 6 måneder etter ordinær

avsluttende vurdering.

c) For innleveringer med vurderingsstatus hvor kandidaten ikke har oppnådd bestått karakter, skal

kandidaten gis anledning til å omarbeide innleveringen 1 gang uten krav på veiledning, dersom ikke annet

er bestemt i fag-/studieplanen. Studiesjefen fastsetter frister i samråd med seksjonsleder.

d) Dersom kandidaten ikke oppnår bestått på en vurderingsdel er det tilstrekkelig å avlegge ny vurdering i

gjeldende delemne.

e) Der hvor endelig karakter fastsettes ved muntlig prøve etter forutgående skriftlig prøve, skal den muntlige

prøven arrangeres tidligst 12 timer etter at sensuren ved den skriftlige prøven er gjort kjent.

f) Ved fastsetting av endelig karakter på grunnlag av karakterer i flere vurderingsdeler skal det foretas en

helhetsvurdering av de vurderingsdelene som inngår, dersom ikke annet er bestemt i gjeldende fag-

/studieplan.

g) Studiesjefen kan gi utfyllende regler om frister, innlevering, oppbevaring mv. for vurderingsbesvarelser.

29.6. For de utdanningene der gjennomføringen av praksis er gjenstand for en faglig vurdering gjelder følgende:

a) Høgskolens faglærer og veileder på praksisstedet skal vurdere kandidaten til bestått eller ikke bestått

praksis. Disse skal så langt mulig søke å bli enige om fastsettelse av karakter. Dersom enighet ikke oppnås,

skal seksjonsleder trekkes inn, og i samråd med faglærer og veileder vurdere kandidaten til bestått eller

ikke bestått. Veileder kan ikke stryke kandidater i praksis, men innstille til høgskolen.

b) Studenten har krav på veiledning underveis. Dersom en student får evaluert sin praksisperiode til «ikke

bestått» skal studenten i tillegg til avtalt veiledning ha fått en skriftlig vurdering minimum 3 uker før

avsluttet praksis. Denne skriftlige vurderingen skal klart kommunisere hvorfor studenten står i fare for å


få «ikke bestått», og hva som kreves for at studenten skal få «bestått» praksis ved sluttevalueringen. Det

vises også til rammeplanenes bestemmelser.

c) For hver praksisperiode skal det avslutningsvis foretas vurdering i forhold til målene for praksisperioden.

Vurderingsresultatet og beskrivelse av hva som er vurdert skal være underskrevet av en representant for

utdanningen, studenten og veilederen. Studenten skal ha kopi.

d) Ved ikke bestått praksis ved profesjonsstudier kan studenten ta praksis om igjen. Ved andre gangs «ikke

bestått» på samme praksisperiode har ikke studenten krav på å fortsette studiet. I særskilte tilfeller kan

instituttstyret selv etter søknad fra studenten gjøre unntak fra denne bestemmelsen.

e) Når praksis inngår i samlet/langsgående vurdering slik at innlevering med vurderingsstatus baseres på

praksisperioden, må praksis tas på nytt dersom innlevering med vurderingsstatus fortsatt ikke vurderes til

bestått etter omarbeiding(er). Andre bestemmelser kan fastsettes i fag-/studieplan. Studenten har samme

rett til omarbeidinger av innlevering med vurderingsstatus etter andre praksisforsøk som etter første.

29.7. Studieutvalget kan fastsette utfyllende bestemmelser for vurderingsavviklingen.

29.8. Rektor bestemmer når det skal foretas ekstern evaluering av enkeltvurderinger eller av institusjonens

gjennomføring av vurdering.

§ 30. Hjelpemidler

30.1. Instituttstyret for angjeldende fag-/studieplan, bestemmer hvilke hjelpemidler som er tillatt ved skoleeksamener.

30.2. Oversikt over tillatte hjelpemidler ved skoleeksamener skal være angitt for den enkelte skoleeksamen og være

kunngjort for studentene minimum 3 uker før vurdering starter, samt tydelig framgå på vurderingsoppgaven.

30.2. Besittelse av eller bruk av ikke tillatte hjelpemidler betraktes som forsøk på fusk.

§ 31. Sensur

31.1. Universiteter og høgskoler skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en

upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende studium.

Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene.

31.2. Instituttstyret for gjeldende studium skal fastsette sensurordning og oppnevne sensorer for alle vurderinger som

inngår i avsluttende vurdering i tråd med bestemmelsene i denne forskrift samt bestemmelser i gjeldende fag-

/studieplan. Oppnevningen av sensorer gjelder for ordinær vurdering og utsatt/ny vurdering.

31.3. Ekstern sensur skal være en av, eller en kombinasjon av følgende;

a) ekstern sensor kontrollerer og godkjenner vurderingsoppgaver og fastsetting av vurderingskriterier

b) ekstern sensor deltar ved vurdering av hele eller bestemte deler av besvarelsene fra alle kandidatene

c) ved bedømmelse av selvstendig arbeid for høyere grad, skal det være minst 2 sensorer, hvorav minst 1

ekstern.

31.4. Klagesensorer oppnevnes samtidig med ordinære sensorer. For alle emner med karakterer som kan påklages skal

det oppnevnes et sensorpar med minimum en ekstern sensor.

31.5. Ekstern sensor kan ikke være ansatt ved HiH eller være ekstern foreleser som har ansvar for undervisning i

emnet som vurderes.

31.6. Ekstern sensor skal ha minst en av følgende kvalifikasjoner:

a) Være ansatt på minimum høgskolelektornivå ved annen utdannings/forskningsinstitusjon.

b) På annen måte dokumentere vitenskapelig kompetanse på samme nivå.

c) Gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag.

31.7. Ved to sensorer skal sensorene bli enige om fastsettelse av karakter. Dersom enighet ikke oppnås, oppnevnes to

nye sensorer hvorav en intern og en ekstern.

31.8. En ekstern sensor skal ikke være sensor ved mer enn 3 påfølgende ordinære vurderinger innen samme emne.

31.9. Frist for sensur skal gå fram av den skriftlige avtalen mellom høgskolen og sensor.

31.10. Studentene skal informeres om fristen for sensur samtidig med at tidspunkt for vurdering gjøres kjent.

31.11. Sensuren skal foreligge innen 3 uker etter innleveringsfristen. På masteroppgaver er fristen 6 uker etter

innleveringsfristen. Instituttstyret kan unntaksvis søke høgskolestyret om utvidelse av den lovbestemte fristen

for enkeltvurderinger hvis spesielle forhold tilsier det, jf. UH-loven § 3.9, punkt 4.

31.12. Dersom en kandidat har bestått samme vurdering mer enn én gang, vil beste karakter fremkomme på

sluttdokumentasjon.

31.13. Resultatet av vurderingen kunngjøres på Studentweb. Studentene er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med

sensuren.

31.14. Unntak fra bestemmelsene i denne paragrafen kan kun gjøres av høgskolestyret selv, eller av rektor på vegne

av høgskolestyret. Ved søknad om forlenget sensurfrist må vedtaket fattes av Styret selv.

§ 32. Vurderingsuttrykk

32.1. Vurderingsordning og vurderingsuttrykk for den enkelte vurderingsenhet skal fremgå av gjeldende fag-

/studieplan.

32.2. Ved avsluttende vurdering skal det normalt benyttes en gradert skala med fem trinn med bokstavskarakterer fra

A til F med A som beste karakter og E som dårligste bestått karakter og F for ikke bestått som følgende tabell

viser:


Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier

A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser

svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og

selvstendighet.

C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.

Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste

områdene.

D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten

viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E Tilstrekkelig Prestasjon tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.

Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.

Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

32.3. Karakterbetegnelsen «Bestått/Ikke bestått» kan brukes i et visst omfang som samlet ikke må overstige halvparten

av studieprogrammets omfang når studieprogrammets samlede omfang er mer enn 30 studiepoeng.

32.4. Resultatet fra skriftlige og muntlige vurderinger kunngjøres på høgskolens StudentWeb. Sensuren er offisiell

når den er registrert i høgskolens studieadministrative system. Kandidatene er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent

med sensuren. Høgskolen er ikke ansvarlig for eventuelle feil og misforståelser som måtte oppstå ved muntlig

beskjed om vurderingsresultatet.

32.5. Studenter som ikke har fullført og bestått et studieprogram kan på forespørsel få utstedt bekreftet karakterutskrift

som viser avlagte vurderinger. Karakterutskrifter skal dokumentere alle vurderinger en student har avlagt og

bestått. Dette gjelder også delvurderinger og praksis som skal inngå i en langsgående vurdering på vitnemålet.

§ 33. Ny vurdering/eksamen

33.1. Det arrangeres normalt ny vurdering i neste semester for de kandidatene som avla forrige ordinære vurdering

uten å oppnå bestått karakter. Ny vurdering skal arrangeres innen utgangen av mars for ordinære vurderinger

avlagt i høstsemesteret og innen utgangen av oktober for ordinære vurderinger avlagt i vårsemesteret

33.2. Dersom en student framstiller seg til ny vurdering, gjelder det pensum og den vurderingsordning som er fastsatt

for den ordinære vurderingen. Instituttstyret selv kan i særskilte tilfeller bestemme at annen vurderingsordning

skal nyttes.

33.3. Dersom det i gjeldende fag- eller studieplan er forutsatt at aktuell vurdering er bestått før videre studieprogresjon

kan påberopes, vil det bli arrangert ny vurdering før eller i forbindelse med oppstart av påfølgende semester for

den eller de kandidatene som ikke bestod ordinær vurdering. For vurderingsdeler gjelder § 29.5d.

33.4. Frister for oppmelding kunngjøres via høgskolens StudentWeb.

§ 34. Utsatt vurdering/eksamen

34.1. Utsatt vurdering arrangeres for kandidater som har godkjent grunn for fravær (eks. sykemelding, fødsel – gjelder

både mor og far) ved ordinær vurdering. Skriftlig dokumentasjon skal leveres Studieseksjonen så snart som

mulig og ikke senere enn 5 dager etter at kandidaten ble klar over at vurdering ikke kunne gjennomføres som

planlagt. Dokumentasjonen skal inneholde opplysninger om hvilket emne/hvilke vurderinger den gjelder for.

34.2. Utsatt vurdering og ny vurdering i samme emne kan arrangeres ved en og samme gjennomføring. Det skal

avvikles minimum en utsatt vurdering for kandidater med gyldig fravær.

34.3. Dersom en student framstiller seg til utsatt vurdering, gjelder det pensum og den vurderingsordning som er

fastsatt for den ordinære vurderingen. Instituttstyret selv kan i særskilte tilfeller bestemme at annen

vurderingsordning skal nyttes.

§ 35. Forbedring av karakter

35.1. Kandidater med bestått karakter kan framstille seg til vurdering på nytt for å forbedre karakter.

35.2. Forbedring av karakter skal normalt skje ved ordinære vurderinger.

35.3. Kandidater som har oppnådd bestått karakter kan, hvis ny/utsatt vurdering arrangeres, gis tilgang til ny

vurdering.

35.4. Karakterer for enkelte vurderingsdeler kan forbedres når disse skal føres særskilt på vitnemålet. Ved forbedring

av karakter for innlevering med vurderingsstatus skal kandidaten arbeide ut fra ny problemstilling og levere en

helt ny besvarelse. Kandidaten har ikke krav på veiledning.

35.5. Forbedring av karakter for enkeltkandidat i gruppe kan skje ved at kandidaten tiltrer en gruppe ved senere

ordinær avvikling av vurderingsdelen/vurderingsenheten. Seksjonsleder avgjør hvilken gruppe kandidaten skal

tiltre.

§ 36. Annullering av vurdering eller prøve på grunnlag av fusk eller forsøk på fusk

36.1. Det anses som fusk når en student har annet enn tillatte hjelpemidler tilgjengelig under eksamen, kommuniserer

med andre om oppgave eller løsningen av denne, eller på andre måter handler i strid med eksamensregelverket

eller regler om kildebruk.


36.2. Dersom det under avleggelse av eksamen med tilsyn oppstår situasjoner som gjør at en student kan mistenkes

for fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at forholdet vil bli rapportert til Studiesjef for videre

behandling. Studenten gis da mulighet til å velge om han/hun vil avbryte eller fortsette eksamen. Det samme

gjelder for studenter som har medvirket til fusk.

36.3. Dersom det under avleggelse av andre typer eksamen oppstår situasjoner som medfører at det endelige resultat

for den enkelte kandidats del ikke kan sies å være et individuelt og selvstendig arbeid, skal Studiesjef varsles.

Hvis det i etterkant viser seg at to eller flere besvarelser klart bygger på samme originalarbeid eller har samme

opphavsmann eller felles disposisjon, regnes det som fusk hos alle de involverte.

36.4. Referanser på anvendte kilder skal være oppgitt. Avskrift eller kopi uten kildehenvisning regnes som mistanke

om fusk, uavhengig av kilden. Eksamensbesvarelser skal alltid være originale, selvstendige og individuelle

arbeider, med mindre det tydelig fremgår av oppgaven at den kan avvike fra hovedregelen. Besvarelsen skal

ikke tidligere ha vært innlevert som eksamen på egen eller andre institusjoner.

36.5. Kandidater som forsettlig eller grovt uaktsomt medvirker til fusk hos andre, ansees også for å ha fusket,

uavhengig av vurderingsform.

36.6. Student som har fusket eller forsøkt å fuske, kan få eksamen/vurderingen annullert jf. UH-lovens § 4–7 (1)

og/eller bli utestengt jf. § 4–8 (3).

36.7. Studieutvalget kan fastsette utfyllende regler for behandling av saker om mistanker om fusk.

§ 37. Annullering av vurdering eller prøve for enkeltmedlem av gruppe

37.1. Kandidater som er oppe til gruppevurdering skal bidra aktivt i gruppens arbeide.

37.2. Kandidater som mener at gruppemedlemmer ikke tar del i gruppens arbeid på en tilfredsstillende måte, og derfor

ikke bør få besvarelsen godkjent, skal meddele dette til veileder og tilhørende institutt så snart som mulig og

senest når halvparten av vurderingstiden gjenstår.

37.3. Kandidater som er påklaget i henhold til foregående punkt skal gis anledning til å uttale seg før saken behandles.

37.4. Instituttstyret selv kan fatte vedtak om at vurdering annulleres for ett eller flere gruppemedlemmer og skal da

fastsette frister og vurderingsordning for kandidaten(e).

§ 38. Begrunnelse og klage

38.1. Kandidaten har på anmodning rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner for

vurderingsdeler eller når karakter som skal føres på vitnemålet er fastsatt. Retten til å få begrunnelse gjelder

også ved omsensur etter klage.

38.2. Krav om begrunnelse skal framsettes skriftlig innen 1 uke fra kandidaten kunne gjøre seg kjent med karakteren.

38.3. Begrunnelse skal normalt gis innen 2 uker etter at kandidaten har bedt om det.

38.4. Begrunnelsen kan gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Dersom sensoren(e) i arbeidet med begrunnelsen

finner at kandidaten har fått karakter med urette, skal karakteren endres til gunst for kandidaten.

38.5. Ved muntlig vurdering må krav om begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er gjort kjent.

38.6. Kandidaten kan påklage karakterfastsettingen når karakteren skal føres separat på vitnemål/karakterutskrift.

38.7. En kandidat kan klage skriftlig over karakterfastsettingen innen 3 uker etter at sensuren for avsluttende vurdering

har falt og vurderingsresultatet er kunngjort.

38.8. Dersom kandidaten har bedt om begrunnelse er klagefristen 3 uker etter at begrunnelsen ble kjent for kandidaten.

38.9. Klage på vurderingskarakter skal forelegges klagesensorer for ny sensur. Klagesensorene skal ha samme

informasjonen som sensor(ene) ved ordinær vurdering. Resultatet av ny sensurering er endelig og kan ikke

påklages.

38.10. Begrunnelse for klagen fra studenten oversendes klagesensorene.

38.11. Ved klage over karakterfastsetting av gruppevurdering må alle medlemmer av gruppen undertegne klagen før

den kan behandles av høgskolen.

38.12. Karakterfastsetting av muntlig prestasjon, eller annen bedømmelse som på grunn av vurderingsordningens art

ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages.

38.13. Klage på formelle feil må framsettes innen 3 uker etter at studenten er, eller burde vært, kjent med det forhold

som begrunner klagen. Det kan fremsettes klage over formelle feil ved alle typer vurderinger og vurderingsdeler

som inngår i vurderingsordninger gitt i gjeldende fag-/studieplaner. Klage over formelle feil skal behandles av

Klagenemnda.

38.14. Finner klagenemnda at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for

en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne, skal det foretas ny sensurering eller holdes ny

vurdering for alle berørte studenter så snart som mulig.

38.15. Dersom det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse gjøres tilgjengelig for kandidater som

ber om det, etter at karakterer er fastsatt.

38.16. Karakterfastsetting ved ny sensurering kan ikke påklages, jf. UH-loven § 5–3 nr. 6. Hvis den endelige karakter

er fastsatt på grunnlag av en muntlig vurdering/justering i tilknytning til en skriftlig deleksamen, og klager får

medhold i klage på sensuren av den skriftlige delen av vurderingen, holdes ny muntlig vurdering før fastsetting

av endelig karakter.


6. Klagenemnda

§ 39. Saksbehandling i klagenemnda

39.1. Klagenemnda er oppnevnt av Styret og behandler saker på delegasjon fra Styret. jf. UH-loven og retningslinjer

for Klagenemnda.

39.2. Vedtak etter § 36 fattes av Klagenemnda som førsteinstans og kan påklages til Felles klagenemnd for behandling

av klagesaker etter lov om universiteter og høyskoler § 4–7 til § 4–10.

39.3. Saker som er delegert skal behandles på nytt av underinstansen før eventuell behandling i klagenemnda. Slik

klagebehandling kan ikke delegeres, selv om opprinnelig vedtak ble fattet etter delegasjon.

7. Vitnemål og karakterutskrifter

§ 40. Vitnemål

40.1. Høgskolen i Harstad utsteder vitnemål om fullført utdanning. For de kandidatene som følger faste studier og

studieprogrammer som gir rett til vitnemål, utstedes vitnemål automatisk etter fullført eksamen. Vitnemålet skal

omfatte vurderinger som inngår i graden.

40.2. Dersom kandidaten har avlagt vurdering i ekstra fag som kan inngå i graden, skal vurdering med best karakter

føres på vitnemålet. Overskytende vurderinger skal fremgå av karakterutskrift.

40.3. Høgskolen utsteder Diploma Supplement med engelsk karakterutskrift vedlagt, til samtlige kandidater som får

utstedt vitnemål.

40.4. Det utstedes ett vitnemål pr. kandidat. Dersom kandidaten forbedrer karakterer som inngår på vitnemålet, kan

kandidaten kreve å få utstedt nytt vitnemål. I slike tilfeller skal det gamle vitnemålet tilbakeleveres.

40.5. I særlige tilfeller hvor det kan sannsynliggjøres/dokumenteres at vitnemål er forsvunnet/destruert, kan det

utstedes duplikat av vitnemål mot betaling av et fastsatt gebyr.

40.6. Kandidater som oppfyller kravene til en grad etter selvvalgt studieprogram, må selv søke om tildeling av

gradsvitnemål og er selv ansvarlig for å dokumentere at kravene er oppfylt.

40.7. Høgskolen utsteder karakterutskrift til studenter som har fullført og bestått et studieprogram/emne som ikke gir

grad.

8. Grader

§ 41. Krav til graden Bachelor

41.1. Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamener med et samlet omfang av minimum 180 studiepoeng. Av

disse må minimum 60 studiepoeng være avlagt ved Høgskolen i Harstad eller institusjoner som Høgskolen i

Harstad har samarbeidsavtale med. Studieutvalget kan gi dispensasjon fra dette kravet for enkeltstudenter etter

innstilling fra studiesjefen.

41.2 Bachelorgraden oppnås på grunnlag av:

a) 3-årig yrkesrettet studium (180 studiepoeng) med nasjonalt fastsatt rammeplan.

b) 3-årig integrert studium (180 studiepoeng) med plan fastsatt av styret for Høgskolen i Harstad. Studiet

skal inneholde en faglig fordypning av omfang minimum 80 studiepoeng. For studieløp der høgskolen har

godkjent innpassing av delstudier fra andre institusjoner i godkjent plan for integrert studium som fører

fram til bachelorgrad, tildeles graden uten ytterligere krav til innhold og fordypning.

c) Tre års normert studium (180 studiepoeng). Studiet skal omfatte høgskolekandidatutdanning eller ett

fagområde av omfang minimum 80 studiepoeng og ett fagområde av omfang minimum 30 studiepoeng. I

graden må inngå et selvstendig arbeid på minimum 15 studiepoeng som er relevant i forhold til

hovedprofil, eller annen fordypning innen den faglige hovedprofilen.

Graden kan omfatte 10 studiepoeng tilsvarende examen philosophicum og 10 studiepoeng examen

facultatum.

Som selvstendig arbeid regnes et emne som inneholder en veiledet oppgave med teoretisk og empirisk

orientering og en rapport hvor teksten har stor betydning.

41.3. Graden kan omfatte inntil 15 studiepoeng faglig overlapping uten at disse må kompenseres med andre emner.

Ved faglig overlapping utover 15 studiepoeng må overlapping kompenseres med fullførte emner.

§ 42. Krav til graden Master

42.1. Graden master oppnås på grunnlag av fullført og bestått studium i henhold til krav fastsatt i § 3, § 4 og § 5 i

forskrift om krav til mastergrad.

42.2. I mastergrad etter § 3 og § 5 skal det inngå selvstendig arbeid av et omfang på minimum 30 studiepoeng.

42.3. I mastergrad etter § 4 skal det inngå selvstendig arbeid av et omfang på minimum 20 studiepoeng.

42.4. Omfanget av det selvstendige arbeidet skal ikke overstige 60 studiepoeng.

42.5. Høgskolen i Harstad fastsetter nærmere regler om det selvstendige arbeidet, herunder omfang, vurderingsform

og om arbeidet skal utføres individuelt eller av flere studenter.

42.6. Eventuell klage på avslag på søknad om vitnemål for oppnådd grad fremmes overfor høgskolens klagenemnd.

Klagenemndas avgjørelse er endelig.


9. Ikrafttredelse og utfyllende regler


Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2015.

Samtidig oppheves følgende:

a) Forskrift 12. juni 2012 nr. 764 om vurdering ved Høgskolen i Harstad.

b) Forskrift 24. februar 2005 nr. 1839 om tildeling av bachelorgrad ved Høgskolen i Harstad.

§ 44. Utfyllende regler

Studiesjef kan gi utfyllende regler til forskrift om studier ved Høgskolen i Harstad.

Vedlegg 1: Definisjoner

Arbeidskrav er innlevering eller prøve, som forkrav for å kunne gå opp til avsluttende vurdering/eksamen.

Arbeidskravet vurderes til godkjent/ikke godkjent innen 3 uker før vurdering/eksamen.

Diploma Supplement er et vitnemålstillegg på engelsk som gir informasjon om den enkelte students utdanning og

utdanningssystemet i Norge. Utstedes til alle som mottar vitnemål.

Emne er den minste enheten som kan inngå i et studieprogram. Alle emner skal ha et omfang angitt i studiepoeng.

Emneavvikling er gjennomføring av undervisning og vurdering for et emne.

Ekstraordinær vurdering er vurdering som arrangeres som siste forsøk i et emne som utgår, eller som erstatning for

ordinær vurdering. Dersom spesielle forhold har hindret kandidater til å møte eller har medført ulike vilkår for

kandidatene.

Fag-/studieplaner skal gi bestemmelser om vilkår, for eksempel arbeidskrav og pliktig/obligatorisk deltagelse i

undervisningen, som må oppfylles før studenten kan fremstille seg til vurdering. Betegnelsen fagplan benyttes når

planen bygger på en nasjonal rammeplan. Betegnelsen studieplan nyttes om plan for studier som ikke har nasjonal

rammeplan. Fag-/studieplaner er gjengitt i studentweb, men da under betegnelsen utdanningsplan, med

semesterfordeling av de ulike emnene. Fag- og studieplaner vedtas av Studieutvalget.

Grad er en betegnelse for nivå på utdanning som er fullført etter spesielle krav, og dokumenteres med vitnemål

(bachelor og master).

Gruppeeksamen er vurdering som gjennomføres sammen med andre studenter.

Hjemmeeksamen er vurdering som gjennomføres uten tilsyn, med fastsatt innleveringsfrist.

Kandidat er en student som er oppmeldt til vurdering.

Kontinuasjonseksamen (konteeksamen) er et samlebegrep som benyttes når «ny» og «utsatt» vurdering gjennomføres

samtidig.

Loven er lov om universiteter og høyskoler.

Muntlig eksamen er vurdering hvor kandidaten muntlig viser kunnskaper og ferdigheter i et emne sammen med

sensorer.

Ny vurdering er vurdering som arrangeres for de studentene som ikke bestod ordinær vurdering.

Ordinær vurdering er vurdering som avvikles når undervisningen i et emne eller del av emne, er avsluttet.

Rammeplan er en nasjonal plan fastsatt av departementet som fastsetter mål, innhold og organisering av visse

utdanninger.

Selvstendig arbeid er en oppgave med teoretisk og empirisk orientering og en rapport hvor teksten har stor betydning.

Skoleeksamen er vurdering som gjennomføres på skolen under tilsyn, begrenset i tid.

Student er en person som i henhold til gjeldende regelverk har studierett.

Studierett er rett til å følge undervisningen og melde seg opp til vurderinger i et fag-/studieprogram.

Studiepoeng er et mål for omfanget av en faglig enhet eller vurderingsenhet. Ett års normert studietid, tilsvarer 60

studiepoeng.

Sluttdokumentasjon innbefatter vitnemål og Diploma Supplement eller karakterutskrift for fullført og bestått

studieprogram.


Utsatt vurdering er vurdering som arrangeres for de kandidatene som har hatt godkjent fravær ved ordinær vurdering.

Vitnemål er sluttdokumentasjon av oppnådd kvalifikasjon og utstedes på studieprogrammer som fører til en grad

(bachelor eller master). Øvrige studieprogrammer gis en karakterutskrift.

Vurdering er prøving av kunnskaper og ferdigheter som bedømmes med karakter og inngår enten som forkrav for å

oppnå vurderingsrett eller som grunnlag for fastsetting av karakter i et emne. Omtales ofte som «eksamen».

Vurderingsrett er rett til å fremstille seg til vurdering som inngår i karaktergrunnlaget for et emne.

Universitets- og høyskoleloven [lov 1. april 2005 nr. 15].

12. des. Nr. 1672 2014

Forskrift om endring i forskrift om hold av høns og kalkun Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 12. desember 2014 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 23, jf. delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814. Kunngjort 17. desember 2014 kl. 15.25.

I

I forskrift 12. desember 2001 nr. 1494 om hold av høns og kalkun gjøres følgende endring:

§ 35b fjerde ledd skal lyde:

Ved introduksjon i programmet kreves tre innsett med A på rad for å øke maksimal tetthet fra 34 til 36 kg.

Produsenter som kan dokumentere tre innsett med A på rad rett i forkant for introduksjon, kan øke maksimal tetthet

fra 34 til 36 kg umiddelbart. Deretter påvirker oppnådd nivå tettheten slik:

Tillatt maks tetthet Oppnådd nivå Konsekvenser i påfølgende innsett

Over 25 kg t.o.m. 33

kg

Ett innsett med A Økning med maks 2 kg.


kg

Tre innsett med A på rad Økning med maks 2 kg.


kg

Ett innsett med B Reduksjon med 3 kg.

Unntak: etter fire innsett med A på rad gir

ett innsett med B

Ingen endring.


kg

Ett innsett med C Reduksjon med 5 kg.

II


12. des. Nr. 1673 2014

Ikraftsetting av lov 12. desember 2014 nr. 70 om endringer i utlendingsloven (utvidelse av

fremstillingsfristen ved pågripelse m.m.) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. desember 2014 med hjemmel i lov 12. desember 2014 nr. 70 om endringer i utlendingsloven (utvidelse av

fremstillingsfristen ved pågripelse m.m.) del II. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 17. desember 2014 kl. 15.25.

Loven gjelder fra 1. januar 2015.

13. des. Nr. 1674 2014

Forskrift om endring i forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 13. desember 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 5, § 6, § 7, § 9, § 11, § 15 og § 33, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54j (forordning (EU) nr. 579/2014). Kunngjort 17. desember 2014 kl. 15.25.

I

I forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften) gjøres



Ny § 1c skal lyde:

§ 1c. Gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) nr. 579/2014

EØS-avtalens vedlegg II kapittel XII nr. 54j (kommisjonsforordning (EU) nr. 579/2014) om unntak fra visse

bestemmelser i vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 med hensyn til sjøtransport av

flytende oljer og fettstoffer gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til

avtalen og avtalen for øvrig.

§ 3 skal lyde:

§ 3. Bestemmelser om bulktransport av råsukker

I dette kapitlet fastsettes bestemmelser om bulktransport av råsukker på sjøgående fartøy i containere, tanker og

beholdere, når disse containere, tanker og beholdere ikke er forbeholdt transport av næringsmidler alene, men også

brukes til transport av annen godkjent last.

Bulktransport på sjøgående fartøy av råsukker som ikke er bestemt til bruk som næringsmiddel eller

næringsmiddelingrediens uten en fullstendig og effektiv raffineringsprosess er unntatt fra kravet i forordning (EF) nr.

852/2004 vedlegg II kapittel IV nr. 4, jf. direktiv 98/28/EF, når følgende vilkår er oppfylt:

a. Tankene skal før lasting være grundig rengjort for å fjerne rester av forutgående last og annen forurensning, og

inspisert for å fastslå at restene er effektivt fjernet.

b. Den forutgående lasten skal ikke ha vært flytende.

c. Før bruk som næringsmiddel eller næringsmiddelingrediens, skal råsukkeret gjennomgå en fullstendig og

effektiv raffineringsprosess.

Den virksomheten som er ansvarlig for transport av råsukker i henhold til bestemmelsene i første ledd nr. 3, skal

være i besittelse av nøyaktig dokumentasjon om den forutgående lasten som har vært transportert i tankene, hvordan

tankene er rengjort og effekten av rengjøringen før transporten av råsukker. Rengjøringen skal anses som et kritisk

styringspunkt, jf. forordning (EF) nr. 852/2004 artikkel 5. Dokumentasjonen skal følge forsendelsen under hele

transporten til raffineriet, og skal oppbevares av raffineriet. Dokumentasjonen skal merkes tydelig og varig på ett eller

flere EØS-språk: «Dette produktet skal raffineres før det brukes som næringsmiddel».

Forskriftens vedlegg 1 oppheves.

II


Forordninger

Endringer som gjøres under avsnittet forordninger:

Forordning (EU) nr. 579/2014 tilføyes etter forordning (EF) nr. 2073/2005.

Forordning (EU) nr. 579/2014 om unntak fra visse bestemmelser i vedlegg II til europaparlaments- og

rådsforordning (EF) nr. 852/2004 med hensyn til sjøtransport av flytende oljer og fettstoffer

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av kommisjonsforordning (EU) nr. 579/2014 med de endringer

og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg II kapittel XII nr. 54j

(kommisjonsforordning (EU) nr. 579/2014).

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 579/2014

av 28. mai 2014

om unntak fra visse bestemmelser i vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 med hensyn til sjøtransport av flytende oljer og fettstoffer

EUROPAKOMMISJONEN HAR –

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,

under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 av 29. april 2004 om

næringsmiddelhygiene,1 særlig artikkel 13 nr. 2, og

ut fra følgende betraktninger:

1) Ved forordning (EF) nr. 852/2004 er det fastsatt at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak må oppfylle de

allmenne hygienekravene for transport av næringsmidler fastsatt i kapittel IV i vedlegg II til nevnte forordning.

I henhold til nr. 4 i nevnte kapittel skal bulktransport av næringsmidler i flytende form eller i form av granulat

eller pulver foregå i beholdere og/eller containere/tanker som er forbeholdt transport av næringsmidler. Dette

kravet er imidlertid ikke praktisk og påfører driftsansvarlige for næringsmiddelforetak en urimelig stor byrde

dersom kravet også skal gjelde transport i sjøgående fartøy av flytende oljer og fettstoffer beregnet på, eller som

sannsynligvis vil bli brukt til, konsum. Antall sjøgående fartøy forbeholdt transport av næringsmidler er heller

ikke tilstrekkelig til å kunne opprettholde en avbrutt handel med slike oljer og fettstoffer.


2) Ved kommisjonsdirektiv 96/3/EF2 tillates sjøtransport av flytende oljer og fettstoffer i bulk i tanker som tidligere

er blitt brukt til transport av stoffene som er oppført i vedlegget til nevnte direktiv, forutsatt at visse vilkår som

sikrer vern av menneskers helse og de berørt næringsmidlenes sikkerhet og sunnhet, er oppfylt.

3) På bakgrunn av drøftelsene i Codex Alimentarius som førte til vedtakelse av de kriterier som skal anvendes for

å bestemme om tidligere laster i forbindelse med sjøtransport av flytende matoljer og matfett i bulk, er

akseptable,3 og på Kommisjonens anmodning, vurderte Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet

(EFSA) kriteriene for akseptable tidligere laster for matfett og matoljer, og vedtok en vitenskapelig uttalelse om

gjennomgåelsen av kriteriene for akseptable tidligere laster for matfett og matoljer.4

4) På Kommisjonens anmodning foretok EFSA også en vurdering av listen over stoffer der det ble tatt hensyn til

disse kriteriene. EFSA har vedtatt flere vitenskapelige uttalelser om vurderingen av stoffene med tanke på om

de er akseptable som tidligere laster for matfett og matoljer.5,6,7,8

5) Av hensyn til klarheten i Unionens regelverk og for å ta hensyn til resultatene av EFSAs vitenskapelige uttalelser

bør direktiv 96/3/EF oppheves og erstattes av denne forordning.

6) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden

og dyrehelsen – 1 EUT L 139 av 30.4.2004, s. 1.

2 Kommisjonsdirektiv 96/3/EF av 26. januar 1996 om unntak fra visse bestemmelser i rådsdirektiv 93/43/EØF om næringsmiddelhygiene med hensyn til sjøtransport av flytende oljer og fettstoffer i bulk (EFT L 21 av 27.1.1996, s. 42).

3 Det felles FAO/WHO-programmet om næringsmiddelstandarder, Codex Alimentarius-kommisjonen, 34. møte, International Conference

Centre, Genève, Sveits, 4.–9. juli 2011, REP11/CAC, nr. 45–46.

4 Vitenskapelig uttalelse fra vitenskapsgruppen for forurensende stoffer i næringsmiddelkjeden på anmodning fra Europakommisjonen om

gjennomgåelsen av kriteriene for akseptable tidligere laster for matfett og matoljer. EFSA Journal (2009) 1110, 1–21.

5 EFSAs vitenskapsgruppe for forurensende stoffer i næringsmiddelkjeden (CONTAM): «Scientific Opinion on the evaluation of substances as acceptable previous cargoes for edible fats and oils». EFSA Journal 2009; 7(11):1391.

6 EFSAs vitenskapsgruppe for forurensende stoffer i næringsmiddelkjeden (CONTAM): «Scientific Opinion on the evaluation of the

substances currently on the list in the Annex to Commission Directive 96/3/EC as acceptable previous cargoes for edible fats and oils, Part I of III». EFSA Journal 2011; 9(12):2482.


substances currently on the list in the Annex to Commission Directive 96/3/EC as acceptable previous cargoes for edible fats and oils, Part II of III». EFSA Journal 2012; 10(5):2703.


substances currently on the list in the Annex to Commission Directive 96/3/EC as acceptable previous cargoes for edible fats and oils, Part III of III». EFSA Journal 2012; 10(12):2984.

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

Unntak

Som unntak fra kapittel IV nr. 4 i vedlegg II til forordning (EF) nr. 852/2004 kan flyende oljer og fettstoffer som

er beregnet på, eller som sannsynligvis vil bli brukt til, konsum («oljer og fettstoffer»), transporteres i sjøgående

fartøyer som ikke er forbeholdt transport av næringsmidler, forutsatt at vilkårene fastsatt i artikkel 2 og 3 i denne

forordning er oppfylt.

Artikkel 2

Vilkår for unntak

1. Det gods som transporteres før oljer og fettstoffer i samme utstyr i et sjøgående fartøy (heretter kalt «tidligere

last»), skal bestå av et stoff eller en blanding av de stoffer som er oppført i vedlegget til denne forordning.

2. Bulktransport i sjøgående fartøy av flytende oljer eller fettstoffer som skal bearbeides, skal være tillatt i tanker

som ikke utelukkende er forbeholdt transport av næringsmidler, på følgende vilkår:

a) dersom oljene eller fettstoffene transporteres i en tank av rustfritt stål eller en tank som innvendig er belagt med

epoksymateriale eller et teknisk likeverdig materiale, skal den siste lasten ha vært:

i) et næringsmiddel eller

ii) en last på listen over akseptable tidligere laster fastsatt i vedlegget,

eller

b) dersom oljene eller fettstoffene transporteres i en tank produsert av andre materialer enn de som er nevnt i

bokstav a), skal de tre siste lastene som ble transportert i tanken ha vært:

i) næringsmidler eller

ii) en last på listen over akseptable tidligere laster fastsatt i vedlegget.

3. Bulktransport i sjøgående fartøy av oljer eller fettstoffer som ikke skal bearbeides ytterligere, skal være tillatt

i tanker som ikke utelukkende er forbeholdt transport av næringsmidler, på følgende vilkår:

a) tanken skal:

i) være produsert av rustfritt stål eller

ii) ha et innvendig belegg av epoksymateriale eller et teknisk likeverdig materiale

og

b) de tre siste lastene som ble transportert i tanken, skal ha vært næringsmidler.


Artikkel 3

Registrering

1. Kapteinen på det sjøgående fartøyet som transporterer oljer og fettstoffer i bulk i tanker, skal inneha nøyaktig

dokumentasjon om de tre tidligere lastene i de berørte tankene og om effektiviteten av rengjøringsprosessen som er

brukt mellom disse lastene.

2. Dersom lasten omlastes til et annet fartøy, skal kapteinen på det mottakende sjøgående fartøyet, utover den

dokumentasjon som kreves i nr. 1, inneha nøyaktig dokumentasjon som viser at den tidligere bulktransporten av oljer

og fettstoffer skjedde i henhold til vilkårene fastsatt i artikkel 2, og om effektiviteten av rengjøringsprosessen som er

brukt mellom disse lastene på det andre fartøyet.

3. På anmodning skal kapteinen på det sjøgående fartøyet framlegge dokumentasjonen nevnt i nr. 1 og 2 for

vedkommende myndighet.

Artikkel 4

Oppheving

Direktiv 96/3/EF oppheves.

Artikkel 5

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 28. mai 2014.

For Kommisjonen

José Manuel BARROSO

President

Vedlegg

Liste over akseptable tidligere laster

Stoff (synonymer) CAS-nr.

Eddiksyre (etansyre, vineddik, metankarboksylsyre) 64–19–7

Eddiksyreanhydrid (etansyreanhydrid) 108–24–7

Aceton (dimetylketon, 2-propanon) 67–64–1

Sure oljer og destillater av fettsyrer – fra vegetabilske oljer og

fettstoffer og/eller blandinger av disse samt animalske og marine

oljer og fettstoffer

–

Ammoniumhydroksid (ammoniumhydrat, ammoniakkløsning,

ammoniakkvann)

1336–21–6

Ammoniumpolyfosfat 68333–79–9 og 10124–31–9

Animalske, marine, vegetabilske og hydrogenerte oljer og

fettstoffer i samsvar med IMOs MEPC.2/Circ.

–

Benzylalkohol (bare legemiddel- og reagenskvalitet) 100–51–6

N-butylacetat 123–86–4

Sec-butylacetat 105–46–4

Tert-butylacetat 540–88–5

Ammoniumnitratløsning

Kalsiumnitratløsning (CN-9) og dets dobbeltsalt NH4 NO3

.5Ca(NO3 )2.10H2 O, kalt «salpetersyre, ammoniumkalsiumsalt»

6484–52–2

35054–52–5

Kalsiumkloridløsning 10043–52–4

Sykloheksan (heksametylen, heksanaften, heksahydrobenzen) 110–82–7

Epoksydert soyaolje (med minst 7 % og høyst 8 % oksiraninnhold) 8013–07–8

Etanol 64–17–5

Etylacetat (eddiksyreeter, eddiksyreester, eddiknafta) 141–78–6

2-etylheksanol (2-etylheksylalkohol) 104–76–7

Fettsyrer

Arachinsyre (eikosansyre) 506–30–9

Behensyre (dokosansyre) 112–85–6

Butansyre (n-butansyre, smørsyre) 107–92–6

N-dekansyre (dekansyre) 334–48–5

Heksansyre (kapronsyre) 142–62–1

Kaprylsyre (n-oktansyre) 124–07–2

Erukasyre (cis–13–dokosensyre) 112–86–7



Heptansyre (n-heptansyre) 111–14–8

Laurinsyre (n-dodekansyre) 143–07–7

Lauroleinsyre (dodekansyre) 4998–71–4

Linoleat (9,12-oktadekadiensyre) 60–33–3

Linoleat (9,12,15-oktadekatriensyre) 463–40–1

Myristinsyre (n-tetradekansyre) 544–63–8

Myristoleinsyre (n-tetradekensyre) 544–64–9

Oleinsyre (n-oktadekensyre) 112–80–1

Palmitinsyre (n-heksadekansyre) 57–10–3

Palmitoleinsyre (cis-9-heksadekensyre) 373–49–9

Pelargonsyre (n-nonansyre) 112–05–0

Ricinolsyre (cis-12-hydroksy-oktadek-9-ensyre, ricinusoljesyre) 141–22–0

Stearinsyre (n-oktadekansyre) 57–11–4

Valeriansyre (n-pentansyre) 109–52–4

Fettsyreestere – enhver ester dannet ved kombinasjon av en

hvilken som helst av de oppførte fettsyrer og en hvilken som helst

av de oppførte fettalkoholer samt metanol og etanol. Eksempler på

slike er:

Butylmyristat 110–36–1

Cetylstearat 110–63–2

Oleylpalmitat 2906–55–0

Metyllaurat (metyldodekanat) 111–82–0

Metyloleat (metyloktadekenat) 112–62–9

Metylpalmitat (metylheksadekanat) 112–39–0

Metylstearat (metyloktadekanat) 112–61–8

Fettalkoholer

Butylalkohol (1-butanol) 71–36–3

Heksan-1-ol (1-heksanol, heksylalkohol) 111–27–3

Oktan-1-ol (1-n-oktanol, oktylalkohol) 111–87–5

Cetylalkohol (alkohol C-16, heksadekan-1-ol, palmitylalkohol, n-

primær heksadekylalkohol)

36653–82–4

Dekan–1–ol (dekylalkohol) 112–30–1

Heptan–1–ol (heptylalkohol) 111–70–6

Laurylalkohol (n-dodekanol, dodekylakohol) 112–53–8

Myristylalkohol (tetradekan-1-ol, tetradekanol) 112–72–1

Nonylalkohol (nonan-1-ol) 143–08–8

Oleylalkohol (oktadekenol) 143–28–2

Stearylalkohol (oktadekan-1-ol) 112–92–5

Tridekan-1-ol 112–70–9

Blandinger av fettalkoholer

Laurylmyristylalkohol (C12–C14-blanding)

Cetylstearylalkohol (C16–C18-blanding)

Maursyre (metansyre, hydrogenkarboksylsyre) 64–18–6

Fruktose 57–48–7 og 30237–26–4

Glyserol (glyserin, 1,2,3-propantriol) 56–81–5

Glykoler

1,3-butandiol (1,3-butylenglykol) 107–88–0

1,4-butandiol (1,4-butylenglykol) 110–63–4

Heptan (kommersiell kvalitet) 142–82–5

Heksan (teknisk kvalitet) 110–54–3 og 64742–49–0

Hydrogenperoksid 7722–84–1

Isobutanol (2-metyl-1-propanol) 78–83–1

Isobutylacetat (2-metylpropylacetat) 110–19–0

Isodekanol (isodekylalkohol) 25339–17–7

Isononanol (isononylalkohol) 27458–94–2

Isooktanol (isooktylalkohol) 26952–21–6

Isopropanol (2-propanol, isopropylalkohol, IPA) 67–63–0

Kaolinoppslemming 1332–58–7

Limonen (dipenten) 138–86–3

Magnesiumkloridløsning 7786–30–3

Metanol (metylalkohol) 67–56–1



Metyletylketon (2-butanon) 78–93–3

Metylisobutylketon (4-metyl-2-pentanon) 108–10–1

Metyltertiærbutyleter (MBTE) 1634–04–4

Melasse framstilt av den konvensjonelle

sukkerbearbeidingsindustrien ved bruk av sukkerrør, sukkerbete,

sitrus eller sorghum

–

Parafinvoks (næringsmiddelkvalitet) 8002–74–2 og 63231–60–7

Pentan 109–66–0

Fosforsyre (ortofosforsyre) 7664–38–2

Polypropylenglykol (molekylvekt over 400) 25322–69–4

Drikkevann 7732–18–5

Kaliumhydroksidløsning (kaustisk kali) 1310–58–3

N-propylacetat 109–60–4

Propylalkohol (1-propanol) 71–23–8

Propylenglykol (1,2-propylenglykol, 1,2-propandiol, 1,2-

dihydroksypropan, monopropylenglykol (mpg), metylglykol)

57–55–6

1,3-propandiol (1,3-propylenglykol, trimetylglykol) 504–63–2

Tetrapropylen 6842–15–5

Natrimhydroksidløsning (kaustisk soda, natriumhydroksid) 1310–73–2

Natriumsilikatløsning (vannglass) 1344–09–8

Sorbitolløsning (d-sorbitol) 50–70–4

Svovelsyre 7664–93–9

Ufraksjonerte fettsyrer fra vegetabilske, marine og animalske oljer

og fettstoffer og/eller blandinger av disse, forutsatt at kildene er

spiselige typer av fettstoffer eller oljer

–

Ufraksjonerte fettalkoholer fra vegetabilske, marine og animalske

oljer og fettstoffer og/eller blandinger av disse, forutsatt at kildene

er spiselige typer av fettstoffer eller oljer

–

Ufraksjonerte fettsyreestere fra vegetabilske, marine og animalske

oljer og fettstoffer og/eller blandinger av disse, forutsatt at kildene

er spiselige typer av fettstoffer eller oljer

–

Urea og ammoniumnitrat (UAN) –

Hvite mineraloljer 8042–47–5

15. des. Nr. 1675 2014

Forskrift om endring i forskrift om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 15. desember 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.

(matloven) § 21, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884, jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om gebyr i matforvaltningen § 13, jf. Stortingets budsjettvedtak. Kunngjort 17. desember 2014 kl. 15.25.

I

I forskrift 13. februar 2004 nr. 406 om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet gjøres følgende

endring:


Vedlegg 1

Kapittel I. Gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet, jf. § 4

Særskilte ytelser: Gebyr Gebyrklasse

Behandling av søknad om autorisasjon/godkjenning av transportenheter, fartøy,

anlegg, virksomheter og områder:

Godkjenning av tilvirker/importør/forhandler av plantevernmidler 1 440 b

Godkjenning av økologisk produksjon/foredling/import – innmelding i

kontrollordning1

1 440 b

Godkjenning av virksomhet som produserer treemballasje eller leverer trevirke til

slik produksjon for bruk av ISPM 15-merket

1 440 b

Endringsgodkjenning av dyrebutikker/dyrepensjonat/hestesenter 1 440 b

Godkjenning av import, levende dyr 720 a



Godkjenning av isolat/karantenestasjon for import, levende dyr 1 440 b

Godkjenning av ATP-materiell 1 440 b

Behandling av søknad om godkjenning av produkter:

Godkjenning av desinfeksjonsmidler, rengjøringsmidler og lignende 1 440 b

Godkjenning av berikning – tilsvarende produkter godkjent tidligere 1 440 b

Utstedelse av sertifikater/attester/erklæringer:2

Utstedelse av hygienesertifikat 720 a

Utstedelse av sunnhetsattest, fisk (inkl. tilhørende erklæringer) 310 –

Utstedelse av erklæringer, fisk (der denne blir gitt alene) 310 –

Utstedelse av transportdokument for levende akvatiske dyr 405 –

Utstedelse av bransjestandardattest/inspeksjonsattest, fisk 1 440 b

Utstedelse av helsesertifikat for eksport av fiskeavfall/animalske biprodukter 405 –

Utstedelse av re-/eksportsertifikat for planteprodukter/planter og smittebærende

emner

405 –

Utstedelse av eksportsertifikat for levende dyr 405 –

Utstedelse av eksportsertifikat for ull 405 –

Sertifisering av settepoteter 1 440 b

Sertifisering av såvarer 720 a

Sertifisering av bigård (bigård under 20 kuber) 405 –

Sertifisering av bigård (bigård 20 kuber og mer) 720 a

Utstedelse av attest for brønnbåter ved spesielle oppdrag 1 440 b

Utstedelse av verifikasjon for beskyttede betegnelser 1 440 b

Tilleggsgebyr ved reise ved utstedelse av attester og sertifikater, ekskl. reise ved

stikkprøvekontroll

720 a

Andre særskilte ytelser:

Avvikling av eksamen/utstedelse av autorisasjonsbevis for kjøp og bruk av

plantevernmidler3

155 –

Utstedelse av duplikater 720 a

Brukstillatelse for vaksiner 1 440 b

Godkjenning av plantesorter uten verdiprøving 1 440 b

1 Ytelsen utføres av DEBIO etter fullmakt fra Mattilsynet. DEBIO krever også inn gebyret.

2 Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Mattilsynet adgang til å benytte inntil dobbel timeverksats

(kr 1 440,–) for ytelser av hastekarakter som bruker ønsker gjennomført utenom normal arbeidstid, jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om gebyr i matforvaltningen § 13 tredje ledd.

3 Gebyret kreves inn av Fylkesmannen.

Kapittel II. Gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet, jf. § 5


Behandling av søknad om autorisasjon/godkjenning av transportenheter, fartøy,

anlegg, virksomheter og områder:

Godkjenning av anlegg fôrproduksjon 11 530 e

Godkjenning av avlsorganisasjoner 5 765 d

Godkjenning av virksomhet som varmebehandler treemballasje eller trevirke for

bruk av ISPM 15-merket

5 765 d

Godkjenning av virksomhet som varmebehandler trevirke med ovnstørking for bruk

av Mattilsynets KD 56/30-merke

11 530 e

Godkjenning av dyrebutikker/dyrepensjonat/hestesenter 5 765 d

Godkjenning av eksportvirksomheter, levende dyr 5 765 d

Godkjenning av avlsstasjoner 5 765 d

Godkjenning av anlegg som behandler animalske biprodukter 11 530 e

Godkjenning av slakteri/tilvirkningsanlegg for akvatiske dyr fra akvakulturanlegg 11 530 e

Godkjenning av akvakulturanlegg i ikke-godkjent sone 57 655 g

Godkjenning av transportenheter, akvakulturdyr og fangstbasert havbruk 3 605 c

Godkjenning av fabrikkskip 5 765 d

Godkjenning av gjenutleggingsområder for skjell 5 765 d

Godkjenning av produksjonsområder 5 765 d

Godkjenning av ekspedisjonssentraler for skjell 28 830 f

Godkjenning av rensesentraler skjell 11 530 e

Godkjenning av fangstfartøy – sjøpattedyr 3 605 c

Godkjenning av virksomhet som mottakssted for kjøtt fra sjøpattedyr 5 765 d

Godkjenning av kontrollsted for selkjøtt 3 605 c



Godkjenning av lokaler på land hvor fiskevarer tilvirkes 11 530 e

Autorisasjon/godkjenning, slakting landdyr – moderat 11 530 e

Autorisasjon/godkjenning, slakting landdyr – omfattende 28 830 f

Autorisasjon/godkjenning, produksjon/pakking/omsetning 11 530 e

Godkjenning av frittstående lager 5 765 d

Godkjenning av vannforsyningssystem – enkel 11 530 e

Godkjenning av vannforsyningssystem – omfattende 57 655 g

Endringsgodkjenning av vannforsyningssystem – enkel 11 530 e

Endringsgodkjenning av vannforsyningssystem – omfattende 28 830 f

Godkjenning av vannkilde/utvinning av vann/tapping av vann på flaske 28 830 f

Behandling av søknad om godkjenning av produkter:

(Re)godkjenning av plantevernmidler unntatt makroorganismer1 25 945 h

(Re)godkjenning av makroorganisme 5 765 d

Parallellgodkjenning/off-label-godkjenning av plantevernmiddel 5 765 d

Godkjenning for bruk av plantevernmiddel (søknad om dispensasjon) 5 765 d

Godkjenning av vannbehandlingsprodukter 11 530 e

Godkjenning av berikning – tilsvarende produkter ikke godkjent tidligere 11 530 e

Godkjenning av ny mat – forenklet søknad 11 530 e

Godkjenning av ny mat – full risikovurdering 28 830 f

Godkjenning av ny mat – full risikovurdering med stort omfang 57 655 g

Godkjenning av GM – mat og fôr som ikke er godkjenningspliktig etter

genteknologiloven – forenklet søknad

11 530 e


genteknologiloven – full risikovurdering

28 830 f


genteknologiloven – full risikovurdering med stort omfang

57 655 g

Utstedelse av sertifikater/attester/erklæringer:2

Utstedelse av sertifikat/helseattest for flytting av levende akvatiske dyr 3 740 c

Andre særskilte ytelser:

Prøving og godkjenning av plantesorter, pr. år3 13 265 g

Kopi av DUS-test bestilt fra utenlandsk prøveinstitusjon4 2 625 –

DUS-test gjennomført i utlandet 57 655 g

1 Landbruks- og matdepartementet har fastsatt timesats på kr 130,– jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om gebyr i matforvaltningen § 13

tredje ledd.

2 Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Mattilsynet adgang til å benytte inntil dobbel timeverksats

(kr 1440,–) for ytelser av hastekarakter som bruker ønsker gjennomført utenom normal arbeidstid, jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om

gebyr i matforvaltningen § 13 tredje ledd. 3 Landbruks- og matdepartementet har fastsatt timesats på kr 165,– jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om gebyr i matforvaltningen § 13

tredje ledd.

4 Gebyret er fastsatt iht. internasjonale avtaler og etter forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om gebyr i matforvaltningen § 18.

Gebyrklasser: Gebyr

a: 1 timeverk opp til 2 timeverk 720

b: 2 timeverk opp til 5 timeverk 1 440

c: 5 timeverk opp til 1 dagsverk 3 605

d: 1 dagsverk opp til 2 dagsverk 5 765

e: 2 dagsverk opp til 1 ukeverk 11 530

f: 1 ukeverk opp til 2 ukeverk 28 830

g: 2 ukeverk opp til 5 ukeverk 57 655

h: 5 ukeverk og oppover 144 145

II


15. des. Nr. 1676 2014


(havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 27, § 36, § 37 og § 42, og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, jf.

delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 og forskrift 11. desember 2013 nr. 1463 om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 § 10 og § 29. Kunngjort 17. desember 2014 kl. 15.25.


I


endring:


§ 4. Maksimalkvoter i Skagerrak for ringnotgruppen

Ved beregning av maksimalkvoter for ikke-konsesjonspliktige ringnotfartøy (SUK) anvendes faktor 0,3 og for

fartøy med ringnottillatelse anvendes faktor 0,7 i Skagerrak. Med virkning fra og med 15. desember oppheves faktoren

i Skagerrak for fartøy med ringnottillatelse.

II


15. des. Nr. 1677 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 15. desember 2014 med hjemmel i forskrift 20. desember 2013 nr. 1685 om regulering av fisket etter torsk,

hyse og sei nord for 62° N i 2014 § 33. Kunngjort 17. desember 2014 kl. 15.25.

I

I forskrift 20. desember 2013 nr. 1685 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2014 gjøres


§ 16 tredje ledd (endret) skal lyde:

Fartøy som har fisket sin garanterte kvote kan ha inntil 10 % bifangst av torsk i de enkelte fangster og ved landing.

§ 21 siste ledd (endret) skal lyde:

Fartøy som har fisket sin garanterte kvote kan ha inntil 10 % bifangst av torsk i de enkelte fangster og ved landing.

II


15. des. Nr. 1678 2014

Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999

nr. 14 Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 15. desember 2014 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 5–12 fjerde ledd. Kunngjort 17. desember 2014 kl. 15.25.

I

I forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14

gjøres følgende endringer:

§ 5–12–5 første ledd siste punktum skal lyde:

Normrenten skal bare endres dersom utviklingen i gjennomsnittsrenten tilsier en endring av normrenten på 1/10

prosentpoeng.

§ 5–12–5 annet ledd første og annet punktum skal lyde:

Normrenten utgjør gjennomsnittsrenten med et påslag på 1,65 prosentpoeng. Normrenten avrundes til nærmeste

1/10 prosentpoeng.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning for renten som gjelder fra 1. mars 2015.

16. des. Nr. 1679 2014

Forskrift om endring i forskrift om egenandelstak 1 Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 16. desember 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5–3 fjerde ledd. Kunngjort 17. desember 2014 kl. 15.25.

I

I forskrift 18. april 1997 nr. 334 om egenandelstak 1 gjøres følgende endring:


§ 4 skal lyde:

Den som i et kalenderår har betalt godkjente egenandeler opp til det egenandelstaket som er fastsatt av Stortinget,

skal i resten av kalenderåret være fritatt for å betale godkjente egenandeler. Egenandelstaket for 2015 er 2185 kroner.

II


16. des. Nr. 1680 2014

Forskrift om norsk farmakopé Hjemmel: Fastsatt av Statens legemiddelverk 16. desember 2014 med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) § 5, forskrift 20. juli 1995 nr. 698 om legemidlers kvalitet, standarder m.m., jf. delegeringsvedtak 8. juni 1995 nr. 521 og

delegeringsvedtak 16. desember 1994 nr. 4659. Kunngjort 17. desember 2014 kl. 15.25.

Statens legemiddelverk godkjenner følgende som del av norsk farmakopé fra 1. januar 2015:

– Norske legemiddelstandarder 2015.0 (NLS 2015.0).

Fra 1. januar 2015 består gyldig norsk farmakopé av:

– European Pharmacopoeia 8th Edition 2014 (Ph. Eur. 8.0) med Supplement 8.1–8.3

– Norske legemiddelstandarder 2015.0.

European Pharmacopoeia 8th Edition, Supplement 8.4 trer i kraft 1. april 2015.

Samtidig erstattes NLS 2015.0 med oppdatert versjon, NLS 2015.1.

European Pharmacopoeia 8th Edition, Supplement 8.5 trer i kraft 1. juli 2015.

Samtidig erstattes NLS 2015.1 med oppdatert versjon, NLS 2015.2.

NLS 2015.0–NLS 2015.2 opptar endringer til Ph. Eur. som følge av vedtak i Den europeiske farmakopékommisjon

ved resolusjonene AP-CPH (13) 3 og AP-CPH (14) 1–2 og 4–5 fra Komiteen for legemidler og legemiddelbehandling.

Elektronisk versjon av Norske legemiddelstandarder publiseres på Statens legemiddelverks internettside,

www.legemiddelverket.no, og bokutgivelsen er opphørt. NLS 2015.0 vil foreligge i januar 2015.

Forskrift 16. desember 2014 nr. 1680 om norsk farmakopé opphever forskrift 16. desember 2013 nr. 1520 om norsk

farmakopé.

16. des. Nr. 1681 2014

Forskrift om regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2015 Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 16. desember 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 13, § 14, § 16, § 36, § 37, § 42, § 47 og § 59 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske

og fangst (deltakerloven) § 12, § 20 og § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 17. desember 2014 kl. 15.25.

Kapittel 1. Fiskeforbud og kvoter


Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande lodde i det nordøstlige Atlanterhav og i Barentshavet (ICES'

statistikkområder I og II) i 2015.

§ 2. Totalkvote og åpningsdato

Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy fra og med 19. januar fiske inntil 71 980 tonn lodde i området sør

for 74° N og vest for 32° Ø, med unntak av fiskevernsonen rundt Svalbard, og med de begrensninger som til en hver

tid følger av § 16.

Av kvantumet nevnt i første ledd avsettes 492 tonn til forsknings- og undervisningskvoter.

Fartøy som ønsker å lete eller fiske etter lodde øst for 32° Ø må ha avtalt dette med Fiskeridirektoratets

overvåkningstjeneste. Overvåkningstjenesten kan sette nærmere vilkår for leting eller fiske etter lodde øst for 32° Ø,

samt bestemme at fartøy må ha kontrollør om bord.

§ 3. Gruppekvote for ringnotfartøy

Fartøy med ringnottillatelse, jf. forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former

for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 4–1, kan fiske og lande inntil 51 471 tonn lodde.

§ 4. Gruppekvote for trålfartøy

Fartøy i trålgruppen med loddetråltillatelse, jf. konsesjonsforskriften § 2–22, kan fiske og lande inntil 8 579 tonn

lodde.

§ 5. Gruppekvote for fartøy i kystfartøygruppen

Fartøy med adgang til å delta i åpen gruppe i kystfartøygruppens fiske, jf. forskrift om adgang til å delta i

kystfartøygruppens fiske for 2015 (deltakerforskriften) kan fiske og lande inntil 11 438 tonn lodde.

http://www.legemiddelverket.no/


Kapittel 2. Fisket i ringnotgruppen

§ 6. Maksimalkvote

Fartøy med ringnottillatelse tildeles maksimalkvoter på grunnlag av følgende basiskvoter:

1 500 hl +40 % av konsesjonskapasiteten fra 0–4 000 hl

+30 % av konsesjonskapasiteten fra 4 000–6 000 hl

+20 % av konsesjonskapasiteten fra 6 000–10 000 hl

+10 % av konsesjonskapasiteten over 10 000 hl

Kvoten til det enkelte fartøy fremkommer ved å multiplisere basiskvoten for fartøyet med den faktoren en får ved

å dividere gruppekvoten med summen av basiskvotene. Fiskeridirektoratet fastsetter faktoren og kan endre denne.

Basiskvoten blir omregnet slik at 1 hektoliter = 0,1 tonn (100 kilogram).

Kapittel 3. Fisket i trålgruppen

§ 7. Maksimalkvote

Fartøy med loddetråltillatelse tildeles maksimalkvoter på grunnlag av følgende basiskvoter:

50 tonn +50 % av bruttotonnasje fra 0–99 tonn

+40 % av bruttotonnasje fra 100–199 tonn




Kvoten til det enkelte fartøy fremkommer ved å multiplisere basiskvoten for vedkommende fartøy med den

faktoren en får ved å dividere gruppekvoten med summen av basiskvotene.

Ved beregning av basiskvote gjelder tonnasje i henhold til Skipskontrollens målebrev/identitetsbevis utstedt senest

31. desember 1998. Øket bruttotonnasje som følge av ombygging eller utskifting etter denne dato skal ikke legges til

grunn som beregningsgrunnlag.

Fiskeridirektoratet fastsetter faktoren og kan endre denne.

Kapittel 4. Fisket i kystfartøygruppen

§ 8. Maksimalkvoter

Fartøy med adgang til å delta i kystfartøygruppen tildeles like maksimalkvoter uavhengig av fartøystørrelse.

Fiskeridirektoratet fastsetter maksimalkvoten og kan endre denne.

Maksimalkvoten er satt til 300 tonn.

Kapittel 5. Fellesbestemmelser




















§ 11. Påmelding og loddtrekning

Trålfartøy og fartøy i kystfartøygruppen som ønsker å delta i loddefisket må være skriftlig påmeldt til Norges

Sildesalgslag senest i løpet av 12. januar 2015. Dersom det er påmeldt flere fartøy enn det en hensiktsmessig avvikling

av fisket gir rom for, vil deltakelsen bli begrenset på grunnlag av loddtrekning.

Ingen fartøy kan være påmeldt eller delta i mer enn én gruppe.


§ 12. Bruk av føringsfartøy

Fiskeridirektoratets regionkontor kan gi tillatelse til at fartøy nyttes som føringsfartøy i fisket etter lodde. Redskap

og eventuelt produksjonsutstyr skal være plombert av Fiskeridirektoratets regionkontor.

Fiskeridirektoratet er klageinstans for vedtak fattet av Fiskeridirektoratets regionkontor.

§ 13. Utseilingsfrist

Fiskeridirektoratet kan fastsette siste frist for utseiling. Fartøy som ikke overholder fristen mister adgangen til å

delta.

Melding om utseiling skal sendes Norges Sildesalgslag. Fartøy som siste utseilingsdato ikke allerede har fisket og

levert lodde, må ha avsluttet annet fiske, eventuelt levert annen fangst og være på feltet eller ha kurs mot feltet siste

utseilingsdato. Det er dessuten en forutsetning at fartøyet har nødvendig redskap for loddefiske om bord.

Fiskeridirektoratets regionkontor kan ved forlis og havari som medfører vesentlig driftsavbrudd, dispensere fra

kravet om siste utseilingsdato. Fiskeridirektoratet er klageinstans.

§ 14. Omregningsfaktorer

Ved loddeproduksjon er omregningsfaktoren 2,0 slik at 1 tonn rognlodde blir avregnet med 2 tonn fersk lodde på

kvoten.

Ved lodderognproduksjon er omregningsfaktoren 7,58 slik at 1 tonn lodderogn avregnes med 7,58 tonn fersk lodde

på kvoten.

Summen av alle leverte produkter, inklusive kapp og faks, skal ikke overstige den fastsatte kvote for det enkelte

fartøy.

§ 15. Inspektør om bord

Fiskeridirektoratet kan plassere inspektører om bord i det enkelte fartøy for inspeksjonsoppdrag og observatører

kan plasseres om bord for observasjon og registrering av fisket.

§ 16. Stenging av områder

Ved fare for neddreping, dersom fangst ikke tilfredsstiller krav om mindre enn 35 kg torsk per 100 tonn lodde eller

innblanding av fisk under minstemål overskrider det som fremgår av forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse

av fisket i sjøen (utøvelsesforskriften) § 46 13. og 14. ledd kan Fiskeridirektoratets regionkontor stenge områder i

fisket etter lodde i Barentshavet, herunder sette forbud mot å fiske lodde innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjene.

Det er ikke tillatt å fiske innenfor fjordlinjer slik som angitt i utøvelsesforskriften kapitel Va.

§ 17. Avkortning av kvote ved dumping og neddreping

Er lodde forsettlig eller uaktsomt dumpet eller er det på annen måte drept ned, kan Fiskeridirektoratets regionkontor

treffe vedtak om en forholdsmessig avkortning av kvoten.

Fiskeridirektoratet er klageinstans.

§ 18. Meldeplikt ved sprenging av not

Fartøy som fisker med not skal ved notsprenging melde fra på eget skjema til Fiskeridirektoratets regionkontor.

Fartøy som er underlagt kravet til elektronisk rapportering av fangst- og aktivitetsdata skal melde fra om

notsprenging i tråd med forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for

norske fiske- og fangstfartøy § 12.

§ 19. Bemyndigelse

Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvoten eller gruppekvoten er beregnet oppfisket.



Kapittel 6. Overtredelsesgebyr, straff og ikrafttredelse


Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, kan ilegges

overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 59 og forskrift

20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven.

§ 21. Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtreder bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften straffes i

henhold til lov 6. juni 2008 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 60, § 61, § 62, § 64 og

§ 65, og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 31. På samme måte straffes

medvirkning og forsøk.




4. des. Nr. 1697 2014

Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda Heimel: Fastsett av Styret ved Høgskulen i Volda 4. desember 2014 med heimel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets-

og høyskoleloven) § 3–2, § 3–3, § 3–5, § 3–6, § 3–7, § 3–8, § 3–9, § 3–10, § 3–11, § 4–2, § 4–3, § 4–4, § 4–5, § 4–6, § 4–7, § 4–8, § 4–9, § 4–10, § 4–13 § 5–1, § 5–2, § 5–3 og § 7–1. Kunngjort 18. desember 2014 kl. 15.50.

Kapittel 1. Allmenne reglar

§ 1–1. Verkeområde

(1) Forskrifta gjeld for personar som

– søkjer om opptak til studieprogram ved Høgskulen i Volda

– har studierett og status som student ved Høgskulen i Volda

– vil ta eksamen etter lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3–10, utan å vere oppteken som

student og har status som privatist ved Høgskulen i Volda.

(2) For fellesgradar som vert tilbodne i samarbeid med andre institusjonar, kan det gjelde andre reglar.

§ 1–2. Vedtaksmynde

(1) Høgskuledirektøren, eller den han gjev fullmakt, har vedtaksmynde etter denne forskrifta om ikkje anna

følgjer.

(2) Høgskuledirektøren godkjenner alle retningslinjer med heimel i denne forskrifta.

(3) Strategisk studienemnd gjev tilråding til vedtak om godkjenning av retningslinjer med heimel i denne

forskrifta.

§ 1–3. Definisjonar

(1) UH-lova: Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler.

(2) Opptak: Opptak vil seie at ein person har søkt, fått vurdert sin kompetanse og fått tilbod om studieplass ved

eit studieprogram. Opptak til bachelorgradar, yrkesutdanningar og årsstudium skjer gjennom Samordna opptak, og

opptak til mastergradar, vidareutdanningar, nettstudium ofl. går direkte til høgskulen som lokalt opptak.

(3) Studierett: Når ein person aksepterer tilbod om studieplass innan svarfristen, får vedkomande status som

student og vert tildelt studierett. Studieretten gjev mellom anna rett til undervisning, rettleiing og vurdering ved det

aktuelle studieprogrammet, og gjeld i perioden for normert gjennomføringstid.

(4) Studieprogram: Studieprogram er eit definert utdanningsløp med fagleg innhald som er skildra i ein

studieplan. Omfanget av eit studieprogram er målt i studiepoeng, og fulltids arbeidsinnsats i eit studieår er 60

studiepoeng.

(5) Utdanningsplan: Utdanningsplan er ein gjensidig forpliktande avtale som vert utarbeidd mellom ein student

og Høgskulen i Volda. Den inneheld ein allmenn del om rettar og plikter, og ein individuell del om korleis studenten

skal gjennomføre studiet. Den individuelle delen er basert på studieplanen for studieprogrammet ein har studierett ved.

(6) Studieplan: Ein studieplan konkretiserer det faglege innhaldet, læringsutbyttet, oppbygginga og krava til

gjennomføring av eit studium. Ein studieplan er sett saman av eitt eller fleire emne med tilhøyrande emneplanar, og til

saman dannar dette grunnlag for studentane sine utdanningsplanar, jf. UH-lova § 4–2. Ein studieplan kan vere regulert

av felles nasjonale krav, til dømes i forskrift 1. mars 2010 nr. 295 om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for

1.–7. trinn og 5.–10. trinn

(7) Emne: Eit emne er den minste eininga med vurdering innanfor eit studieprogram. Innhald i emnet er skildra i

ein emneplan.

(8) Emneplan: Emneplanen gjev mellom anna informasjon om læringsutbyttet, undervisnings- og arbeidsformer,

pensum, vurderings- og eksamensordning. Emneplanen viser også kva nivå emnet er på, til dømes om det er eit

grunnemne utan krav om forkunnskapar eller fordjupingsemne som byggjer på kunnskapar ein får i andre emne.

(9) Obligatorisk krav: Obligatorisk krav vil seie eit påbode/ikkje valfritt vilkår som må stettast for å få godkjent

gjennomføringa av eit emne eller studieprogram. Obligatoriske krav kan t.d. vere krav om frammøte/deltaking i

undervisninga, eller vere knytt til særskilde aktivitetar i utdanninga. Obligatoriske krav skal gå fram av studie- og/eller

emneplanen for studieprogrammet.

(10) Vurdering: Vurdering omfattar all formell prøving, det vil seie både vurdering undervegs, til dømes gjennom

arbeidskrav og praksis, og sluttvurdering, til dømes skriftleg og munnleg eksamen. Vurderingsordninga går fram av

emneplanen.

(11) Arbeidskrav: Arbeidskrav er all form for prøving som er sett som vilkår for å ha rett til å framstille seg til

eksamen. Arbeidskrav går fram av emneplanen.

(12) Eksamen: Eksamen er prøving med påfølgjande sensur, der resultatet anten vil stå på

vitnemål/karakterutskrift, eller skal reknast inn i ein samlekarakter som skal stå på vitnemål/karakterutskrift. Eksamen

er individuell med mindre emneplanen seier noko anna.

(13) Klagerett: Ein student har rett til å klage over vedtak som han/ho meiner er mangelfullt, urettferdig eller

formelt feil handsama. Alle enkeltvedtak kan klagast over, jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i

forvaltningssaker. UH-lova, kapittel 5, og kapittel 7 i denne forskrifta gjev nærare reglar om klagehandsaminga ved

høgskulen.


§ 1–4. Om å gjere seg kjend med regelverk og studieinformasjon

(1) Alle søkjarar, studentar og privatistar har plikt til å setje seg inn i gjeldande regelverk ved Høgskulen i Volda.

(2) Høgskulen i Volda nyttar til dømes e-post, SøknadsWeb, StudentWeb, nettsida hivolda.no og e-

læringssystem, for å formidle viktig informasjon. Søkjarar og studentar pliktar å følgje med og sjekke regelmessig om

det kjem ny informasjon via dei digitale kommunikasjonsverktya som Høgskulen i Volda nyttar.

Kapittel 2. Studieportefølje. Gradar og yrkesutdanningar

§ 2–1. Studieportefølje

(1) Med utgangspunkt i strategiske mål og planar om fagleg utvikling gjer høgskulestyret kvart studieår vedtak

om kva studieprogram som skal inngå i studieporteføljen ved Høgskulen i Volda.

(2) Høgskulestyret vedtek etablering og avvikling av studieprogram, jf. UH-lova § 3–3.

(3) Høgskulestyret kan delegere myndet om etablering og avvikling av studieprogram på inntil 30 studiepoeng

til høgskuleleiinga.

§ 2–2. Studie- og emneplanar

(1) Det skal utarbeidast studie- og emneplanar for alle studieprogram.

(2) Studie- og emneplanar skal vere i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

(Kvalifikasjonsrammeverket), forskrift 28. februar 2013 nr. 237 om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

og retningslinjer som er fastsette av og for Høgskulen i Volda.

(3) Nye studie- og emneplanar skal godkjennast av høgskuleleiinga etter tilråding frå dekanen ved avdelinga, som

har hovudansvaret for studieprogrammet.

(4) Årleg revisjon av eksisterande studie- og emneplanar skal godkjennast av dekanen ved avdelinga som har

hovudansvaret for studieprogrammet.

(5) Høgskulen i Volda har eigne retningslinjer for studie- og emneplanar.

§ 2–3. Publisering av studieinformasjon, studie- og emneplanar

(1) Alle godkjende studie- og emneplanar skal publiserast på nettsida hivolda.no.

(2) Studiedirektøren er ansvarleg redaktør for all studieinformasjon.

§ 2–4. Allment om gradstildelingar

(1) Høgskulen i Volda tildeler gradar i tråd med forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og

yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler og som stettar krav gjevne i

forskrift 10. april 2006 nr. 412 om godskriving av høyere utdanning.

(2) For ny mastergrad må kravet om 60 nye studiepoeng inkludere ei ny mastergradsoppgåve, jf. forskrift om

godskriving av høyere utdanning § 3.

§ 2–5. Bachelorgrad

(1) Høgskulen i Volda tildeler bachelorgraden på grunnlag av fullført treårig studieprogram (180 studiepoeng),

som ifølgje rammeplan eller forskrift gjev bachelorgrad.

(2) Høgskulen i Volda tildeler bachelorgraden på grunnlag av fullført treårig integrert studieprogram utan

rammeplan (180 studiepoeng), som ifølgje vedtak i styret for Høgskulen i Volda gjev bachelorgrad, jf. godkjende og

publiserte studieplanar.

(3) Høgskulen i Volda tildeler ein fri bachelorgrad på grunnlag av tre år med studium (180 studiepoeng), som

inneheld

– minst ei eining på minimum 80 studiepoeng i eit fagområde, der minimum 20 studiepoeng er på fordjupingsnivå,

eller eit integrert studium på 120 studiepoeng

– minst ei eining på minimum 30 studiepoeng i eit anna fagområde

– og eit sjølvstendig arbeid knytt til fordjupingsnivået på minimum 15 studiepoeng, til dømes ei semesteroppgåve.

§ 2–6. Yrkesutdanning

Yrkesutdanning gjeld fireårige lærarutdanningar (240 studiepoeng). Høgskulen i Volda tildeler grad som lærar etter

gjeldande forskrift 1. mars 2010 nr. 295 om rammeplan for grunnskulelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn

og nasjonale retningslinjer.

§ 2–7. Mastergrad, normert to år

Høgskulen i Volda tildeler mastergraden etter reglane i gjeldande forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til

mastergrad.

§ 2–8. Doktorgrad – ph.d.

Høgskulen viser til forskrift om doktorgraden, philosophiae doctor (ph.d.), ved Høgskulen i Volda.

Kapittel 3. Opptak og rangering ved opptak

§ 3–1. Allment om grunnlag for opptak

(1) Til grunnskulelærarutdanning, bachelorgradar og årsstudium som er utlyste i Samordna opptak, og

studieprogram i lokale opptak der opptakskravet er generell studiekompetanse, gjeld forskrift 31. januar 2007 nr. 173

om opptak til høyere utdanning.


(2) Til studieprogram som byggjer på høgare utdanning, gjeld § 3–1, 1. ledd i denne forskrifta og fullført

minstekrav til høgare utdanning i tråd med studieplanen for studieprogrammet.

(3) Til mastergrad er det krav om at eitt av følgjande utdanningsløp er fullført:

a. treårig bachelorgrad eller

b. cand.mag.-grad eller

c. annan grad eller yrkesutdanning av minimum tre års omfang eller

d. utdanning som Høgskulen i Volda finn jamgod med ein av gradane eller eitt av utdanningsløpa ovanfor.

I graden eller utdanningsløpet må det inngå fordjuping i fag, emne eller emnegruppe på minst 80 studiepoeng eller

integrert yrkesretta utdanning på minst 120 studiepoeng innanfor fagområdet for mastergraden. Særskilde opptakskrav

til eit mastergradsstudium går fram av studieplanen for studieprogrammet.

(4) Opptak til praktisk-pedagogisk utdanning krev generell studiekompetanse i tillegg til allmennfagleg eller

yrkesfagleg utdanning, jf. § 3–2 og § 3–3 i denne forskrifta.

(5) Ein søkjar som ikkje fyller dei ordinære opptakskrava, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse

eller be om individuell vurdering av annan kompetanse som likeverdig.

(6) Ein søkjar med utanlandsk utdanning vert vurdert i tråd med NOKUT si tilråding for det respektive landet

(GSU-lista) og eventuell NOKUT-godkjenning av høgare utdanning frå utlandet. Kravet om norsk (for søkjarar utanom

Norden) og engelsk (for søkjarar som ikkje er engelskspråklege) gjeld for opptak til alle studium på alle nivå.

(7) Høgskulen i Volda har utdanningar med krav om å levere politiattest ved opptak eller undervegs i studiet, jf.

UH-lova § 4–9 og forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

§ 3–2. Opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag

(1) Studentar med allmennfagleg kompetanse vert tekne opp på grunnlag av fullført allmennfagleg universitets-

eller høgskuleutdanning av minimum tre års omfang, dvs. minimum 180 studiepoeng. Allmennfagleg kompetanse er i

denne samanhengen utdanning som kvalifiserer for undervisning i allmennfag i grunnskulen, i vidaregåande opplæring

eller i vaksenopplæringa.

(2) Ved opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag prioriterer vi søkjarar med undervisningsfag

som Høgskulen i Volda tilbyr fagdidaktikk i, slik:

a. Søkjarar med fullført masterstudium/hovudfag og med minst eitt relevant undervisningsfag.

b. Søkjarar med bachelor-/cand.mag.-grad eller tre års utdanning og med to relevante undervisningsfag, der

minimum 150 studiepoeng er samla i desse to faga med minimum 90 studiepoeng samla i det eine faget, av dei

minimum 30 studiepoeng som fordjuping.

c. Søkjarar med bachelor-/cand.mag.-grad eller med tre års utdanning med eitt relevant undervisningsfag med

minimum 90 studiepoeng samla i dette faget, av dei minimum 30 studiepoeng som fordjuping.

d. Søkjarar med tre års utdanning og med tre relevante undervisningsfag, med minimum 180 studiepoeng samla i

desse tre faga (t.d. tre årsstudium).

e. Søkjarar med tre års utdanning og med to relevante undervisningsfag, med minimum 120 studiepoeng samla i

desse to faga (t.d. to årsstudium).

(3) Inntil 20 prosent av studieplassane vert reserverte for studentar som fullfører eit bachelorstudium ved

Høgskulen i Volda. Desse skal rangerast på grunnlag av vekta gjennomsnittskarakter frå bachelorstudiet.

(4) Søkjarar med tilsetjing på vilkår kan prioriterast ved opptak.

(5) Søkjarar som ikkje kjem inn under kriteria for allmennfag, kan søkje om opptak etter særskild vurdering eller

på grunnlag av realkompetanse.

(6) Ved opptak til praktisk-pedagogisk utdanning er det krav om å levere politiattest, jf. forskrift 31. januar 2007

nr. 173 om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

§ 3–3. Opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag

(1) Studentar med yrkesfagleg kompetanse vert tekne opp på eitt av følgjande to grunnlag:

a. Fullført treårig profesjonsretta universitets- eller høgskuleutdanning og minimum to års relevant yrkespraksis.

Profesjonsretta utdanning er i denne samanhengen utdanning som kvalifiserer for undervisning på yrkesfaglege

studieretningar i vidaregåande opplæring, t.d. fagskule/høgare utdanning.

b. Generell studiekompetanse og fag-/sveinebrev eller anna fullført treårig yrkesutdanning på vidaregåande nivå,

to års relevant yrkesteoretisk utdanning og minimum fire års yrkespraksis. To år av læretida kan inngå i

praksiskravet. Lengre yrkespraksis og god yrkesteoretisk utdanning kan etter individuell vurdering kompensere

for kravet om generell studiekompetanse.

(2) Ved opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag prioriterer vi slik:

a. Søkjarar med fullført masterstudium/hovudfag og med relevant undervisningsfag for vidaregåande skule.

b. Søkjarar med bachelor-/cand.mag.-grad og med relevant undervisningsfag for vidaregåande skule.

c. Søkjarar som tilfredsstiller krava til generell studiekompetanse og fag-/sveinebrev eller anna fullført treårig

yrkesutdanning på vidaregåande nivå, yrkesteoretisk utdanning og minimum to års yrkespraksis. Studentane i

denne gruppa vert prioriterte etter utdanning og yrkespraksis.

(3) Søkjarar med tilsetjing på vilkår kan prioriterast ved opptak.

(4) Søkjarar som ikkje kjem inn under kriteria for yrkesfag, kan søkje om opptak etter særskild vurdering eller på

grunnlag av realkompetanse.


(5) Ved opptak til praktisk-pedagogisk utdanning er det krav om å levere politiattest, jf. forskrift 31. januar 2007

nr. 173 om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

§ 3–4. Realkompetansevurdering

(1) Ein søkjar som ikkje kan dokumentere generell studiekompetanse eller spesielle opptakskrav, kan få opptak

på grunnlag av fagleg realkompetansevurdering i opptakskomité.

(2) Realkompetansevurdering føreset:

– Ved søknad til grunnutdanning må søkjaren vere 25 år eller eldre i opptaksåret.

– Ved søknad til mastergradsutdanning må søkjaren vere 28 år eller eldre i opptaksåret.

– Søkjaren må ha minimum eitt år relevant høgare utdanning på lågare grads nivå dersom ein søkjer til studium

på høgare grads nivå.

– Søkjarar med morsmål frå land utanfor Norden må dokumentere kunnskap i norsk på nivå med kravet som inngår

i generell studiekompetanse.

– Søkjaren må ha til saman fem års yrkespraksis og/eller utdanning. Utdanning, organisasjonsarbeid eller liknande

kan utgjere inntil to av desse fem åra. Minst tre år må vere relevant praksis i høve til utdanninga det vert søkt

opptak til.

– For å få tilbod om opptak krev ein likeverdig dugleik og kunnskap med søkjarar som får tilbod etter rangering

på grunnlag av poengutrekning.

(3) Realkompetansesøkjarar skal rangerast i høve til poengutrekna søkjarar ved hjelp av skjønsmessig vurdering.

(4) Høgskulen i Volda har eigne retningslinjer for realkompetansevurdering.

§ 3–5. Organisering og gjennomføring av opptak

(1) Poengutrekning, rangering og opptak vert gjennomført av studiedirektøren i samråd med dekanane, som er

ansvarlege for dei ulike studieprogramma.

(2) Studiedirektøren kan setje ned ein opptakskomité for å vurdere søknader på grunnlag av

– realkompetanse

– særskild vurdering

– dispensasjon frå opptakskrav.

(3) Opptakskomiteen skal ha minst éin medlem med fagleg kompetanse i fagområdet for studieprogrammet som

det skal vurderast opptak til, og representant(ar) for studentane med inntil 20 prosent av medlemene i komiteen, jf.

UH-lova § 4–4, 1. ledd.

§ 3–6. Søknadsfristar

(1) Søknadsfristar i lokale opptak vert vedtekne av studiedirektøren i samråd med dekanane.

(2) Søknadsfristar skal kunngjerast samstundes med utlysing av studieprogram for søking.

§ 3–7. Dokumentasjon og ettersending

(1) Søkjarar til studium i Samordna opptak følgjer fristar og prosedyrar som gjeld for Samordna opptak.

(2) Til lokale opptak pliktar søkjaren å orientere seg og syte for at vi får den dokumentasjonen som er naudsynt

for at søknaden skal kunne handsamast.

(3) Godkjend dokumentasjon er kopiar av originaldokument.

(4) Ein søkjar til grunnutdanning som har eit godkjent elektronisk vitnemål, får fritak frå kravet om innsending

av dokumentasjon til lokalt opptak.

(5) Dokumentasjon på utdanning som er under fullføring i opptakssemesteret, skal ettersendast snarast og seinast

innan den kunngjorde fristen.

(6) Søkjarar i lokale opptak som ikkje følgjer § 3–7, 2. til 5. ledd i denne forskrifta, får ikkje handsama søknaden

sin og vert følgjeleg ikkje med i opptaket.

(7) Ein student må ved førespurnad vise fram originaldokument som er grunnlag for opptak til studium og

utskriving av vitnemål/karakterutskrift frå Høgskulen i Volda. Ein student som ikkje viser fram førespurde

originaldokument for kontroll og godkjenning, kan misse studieretten.

§ 3–8. Poengutrekning og rangering

(1) Til grunnutdanning gjeld poengutrekning og rangering innanfor kvotar fastsette i forskrift 31. januar 2007 nr.

173 om opptak til høyere utdanning.

(2) Til studieprogram som byggjer på høgare utdanning, gjeld § 3–8, 1. ledd i denne forskrifta. I tillegg må

minstekravsutdanninga som er fastsett i studieplanen, vere fullført og bestått.

(3) Til mastergradsutdanning vert poengutrekning og rangering gjorde på grunnlag av gjennomsnittskarakterar

frå fullført og bestått grunnutdanning. Omrekning av karakterar frå grunnutdanninga vert gjord etter ein gradert skala,

slik:

Vurdering/omrekning 5 4 3 2 1

Bokstavkarakterar I A B C D E

Bokstavkarakterar II Sg Mg G Ng

Bokstavkarakterar III Stf Mtf Tf Gk/Ngtf

Stått/bestått/godkjent S/B/G

Talkarakterar I 1,0–2,0 2,1–2,5 2,6–2,9 3,0–3,4 3,5–4,0


Vurdering/omrekning 5 4 3 2 1

Talkarakterar II 4,0–3,6 3,5–2,6 2,5–1,6 1,5–0,6

Talkarakterar II gjeld eldre vitnemål med 4 som beste karakter.

(4) Det kan gjevast tilleggspoeng for relevant praksis og fullført høgare utdanning ut over opptakskravet. Dette

går fram av gjeldande studieplan for studieprogrammet det vert søkt opptak til.

(5) Dersom fleire søkjarar har lik poengsum, skal rangeringa avgjerast ved loddtrekking.

§ 3–9. Utsett studiestart

(1) Studiedirektøren kan etter skriftleg søknad gje ein søkjar utsett studiestart til neste ordinære opptak dersom

vedkomande

– har stadfesta at han/ho tek imot tilbodet om studieplass innan fastsett svarfrist

– har særskild grunn for søknaden og

– har søkt innan tre veker etter at tilbodet om studieplass vart motteke.

Særskilde grunnar er at søkjaren anten er innkalla til førstegongs militær-/sivilteneste, er gravid eller har alvorleg

sjukdom. Annan tungtvegande grunn kan gje grunnlag for å imøtekome søknaden. Grunnen skal dokumenterast med

innkallingsbrev eller legeattest.

(2) Høgskulen i Volda kan ikkje reservere ein studieplass tildelt i Samordna opptak dersom søkjaren har «betinga

opptak» som opptaksgrunnlag, dvs. av spesielle omstende ikkje har teke eksamen i vidaregåande skule.

(3) Ein søkjar som får innvilga søknad om utsett studiestart, får reservert studieplassen i inntil eitt år.

(4) Ein søkjar som får utsett studiestart, må stadfeste bruk av den reserverte studieplassen ved å søkje om nytt

opptak innan søknadsfristen for neste opptak til studieprogrammet. Prosedyrane skal gå fram av godkjenningsbrevet.

Kapittel 4. Gjennomføring av studiet

§ 4–1. Studierett

(1) Studieretten gjev studenten mellom anna

– rett og plikt til å få utdanningsplan i samsvar med UH-lova § 4–2, jf. § 4–4 i denne forskrifta

– rett og plikt til å ta del i obligatorisk undervisning i studiet

– rett og plikt til praksisopplæring og deltaking i andre aktivitetar i studiet

– rett og plikt til å bli vurdert i samsvar med dei vurderingsformene som er fastsette i studie- og emneplanar, og i

tråd med vedtekne reglar om eksamen

– rett til utdanningsrettleiing

– rett til utanlandsopphald/utveksling, dersom dette kan inngå i studieprogrammet

– tilgang til Høgskulen i Volda sine undervisningslokale, bibliotek, lese- og arbeidsplassar, IT-system og

nøkkelkort med kode for tilgjenge utanom fastsette opningstider.

(2) Perioden for studierett vert gjeven i samsvar med fastsett gjennomføringstid for eit studieprogram.

(3) Dersom studenten sin studieprogresjon ikkje samsvarar med fastsett gjennomføringstid for studieprogrammet,

skal studenten kontaktast. Studenten må aktivt bidra til å klargjere status og leggje ein plan for vidare gjennomføring.

(4) Ein student kan søkje permisjon, jf. § 4–12 i denne forskrifta, og studieretten kan bli forlengd.

(5) Ein student som vert forseinka med avtala gjennomføringstid for studieprogrammet, kan søkje om få utvida

perioden for studierett med inntil to år. Ein student som har fått utsett studiestart eller permisjon, eller mellombels har

vore utestengd, får ikkje dette rekna med som del av desse to åra.

(6) Ein student med forseinka studieprogresjon, jf. § 4–1, 4. og 5. ledd i denne forskrifta, må følgje gjeldande

studieplan.

(7) Studieretten kan gå tapt dersom eitt av følgjande forhold er til stades:

– Studenten held ikkje fristane for registrering og betaling av semester- og/eller studieavgift

– Studenten har ikkje oppfylt obligatoriske krav som er sette for gjennomføringa av studieprogrammet

– Studenten har ikkje avlagt eksamen/-ar i samsvar med utdanningsplanen, jf. § 4–4 i denne forskrifta

– Studenten overskrid grensa for fastsett gjennomføringstid for studieprogrammet, inkl. eventuelle tillegg, jf. § 4–

1, 5. ledd i denne forskrifta

– Studenten har brukt opp forsøka sine på praksis og/eller eksamen, jf. § 4–8, 7. ledd og § 5–2, 6. ledd i denne

forskrifta.

(8) Studiedirektøren vedtek tap av studierett i samråd med dekanen.

(9) Studieretten vert avslutta når studenten sjølv stadfestar at ho eller han trekkjer seg frå studieprogrammet.

(10) Studieretten vert automatisk avslutta når studieprogrammet er fullført.

(11) Høgskulen i Volda har eigne retningslinjer for studierett.

§ 4–2. Studiekalender

(1) For kvart studieår fastset studiedirektøren ein studiekalender som viser

– start og avslutningsdato for haust- og vårsemesteret

– undervisnings- og eksamensperiodar

– fristar for semesterregistrering og godkjenning av utdanningsplan

– fristar for å betale avgifter


– fristar for å søkje om utveksling/utanlandsopphald

– andre høve som gjeld gjennomføringa av studiet.

(2) Studiekalenderen vert kunngjord på Høgskulen i Volda si nettside hivolda.no.

§ 4–3. Studentavgifter og semesterkvittering

(1) Høgskulen i Volda krev kvart semester inn

– avgift til Studentsamskipnaden for Sunnmøre, jf. Studentsamskipnadslova § 10

– frivillig støtte til Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH)

– avgifter til læremiddel og andre materialkostnader knytte til undervisninga, jf. forskrift 15. desember 2005 nr.

1506 om egenbetaling ved universiteter og høyskoler § 3–3

– eigenbetaling (studieavgift), dersom det er vedteke at dette skal gjelde for studieprogrammet, jf. forskrift 15.

desember 2005 nr. 1506 om egenbetaling ved universiteter og høyskoler § 3–2.

(2) Høgskulestyret vedtek om studieprogram som ikkje er dekte av UH-lova § 7–1, 1. ledd, skal finansierast med

eigenbetaling frå studentane. Avgifta kan heilt eller delvis dekkje kostnadene som er knytte til studieprogrammet.

(3) Betalt semesteravgift, saman med gyldig studierett, gjev rett til semesterkvittering som stadfestar at ein er

student i det aktuelle semesteret.

§ 4–4. Utdanningsplan og utdanningsrettleiing

(1) Studentar ved studieprogram med eit omfang på 60 studiepoeng eller fleire skal ha ein utdanningsplan, jf.

UH-lova § 4–2.

(2) Studentar ved studieprogram inntil 60 studiepoeng kan ha ein utdanningsplan.

(3) I starten av første semester får studentane ved fleirårige studieprogram (bachelor- og mastergradar) eit forslag

til individuell utdanningsplan i StudentWeb. Forslaget viser emna og forventa progresjon i utdanninga, både

obligatoriske og eventuelt valfrie delar, basert på studieplanen for studieprogrammet.

(4) Studenten må stadfeste utdanningsplanen sin kvart semester gjennom den obligatoriske semesterregistreringa

med undervisnings- og vurderingsmelding på StudentWeb.

(5) Studenten får ikkje melde seg til undervisning og vurdering i meir enn 45 studiepoeng pr. semester utan etter

særskild avtale.

(6) Dersom studieplanen opnar for det, er det mogleg å endre utdanningsplanen undervegs, til dømes dersom det

etter samtale med utdanningsrettleiaren er behov for justering.

(7) Dekanen ved kvar avdeling peikar ut utdanningsrettleiarar for studentane.

(8) Utdanningsrettleiarane skal gje tilbod om ein utdanningssamtale med studentane kvart semester.

(9) Utdanningssamtalen kan gjennomførast individuelt eller i grupper. Dersom ein av partane ønskjer det, skal

samtalen gjennomførast individuelt.

(10) Studenten kan be om å få skifte utdanningsrettleiar i ein grunngjeven søknad til dekanen.

(11) Dekanen kan ved behov og på eige initiativ peike ut ein ny utdanningsrettleiar for studenten.

(12) Høgskulen i Volda har eigne retningslinjer for utdanningsplanar og utdanningsrettleiing.

§ 4–5. Undervisningsopptak

(1) Mot slutten av kvart semester vert det gjennomført eit undervisningsopptak, der kvar student ved fleirårige

studieprogram (bachelor- og mastergradar) melder seg til og søkjer plass på dei emna dei planlegg å ta neste semester.

Andre studieprogram (t.d. årsstudium) kan også vere med i undervisningopptaket.

(2) For enkelte emne kan det vere krav om at bestemte emne, arbeidskrav eller eksamenar skal vere fullførte med

godkjent resultat før ein får tilbod om plass på emnet.

(3) Dekanen vedtek kor stor kapasitet emna har. På emne med avgrensa kapasitet vert søkjarane prioriterte slik:

a) studentar på studieprogram der emnet er obligatorisk

b) studentar på studieprogram der emnet inngår som valbart emne

c) studentar på studieprogram der emnet kan inngå som valfritt emne

d) studentar på andre studieprogram.

(4) Innanfor kvar søkjargruppe kan høgskulen nytte følgjande måtar å rangere søkjarane på:

– utrekning av opptakspoeng etter mønster av poengutrekninga for studieprogrammet som emnet er ein del av

– poeng utrekna på grunnlag av karakterar frå tidlegare høgare utdanning (frå Høgskulen i Volda og eventuelt

også frå andre institusjonar)

– motivasjonssøknad

– arbeids- eller opptaksprøver.

(5) På engelskspråklege emne vert det reservert plassar for utvekslingsstudentar til Høgskulen i Volda.

(6) Ein student må svare på tilbod om undervisning innanfor dei fastsette fristane for å behalde retten til

undervisning og vurdering i emnet. Informasjon om tilbod og registrering av svaret skjer på StudentWeb.

(7) Dekanen kan avlyse undervisninga i eit emne dersom det melder seg for få studentar. I tilfelle emnet er

obligatorisk for ein student i eit studieprogram, pliktar avdelinga likevel å leggje til rette for at studenten får fullføre

studiet sitt til normert tid.


§ 4–6. Obligatorisk frammøte/deltaking

(1) Studie- og emneplanane skal vise omfanget av og kva delar av undervisninga og andre aktivitetar som er sette

som obligatorisk krav for studieprogrammet.

(2) Dersom ikkje anna er bestemt i emneplanen, krev ein 80 prosent frammøte/deltaking til obligatorisk

undervisning i eit emne.

(3) Ved krav om obligatorisk frammøte/deltaking skal den emneansvarlege syte for at det vert ført logg over

frammøtet til kvar student.

(4) Studenten skal halde seg orientert om fråværet sitt.

(5) Ein student som av særskilde grunnar ikkje klarer å innfri det obligatoriske kravet til frammøte/deltaking, kan

søkje dekanen om dispensasjon frå frammøtekravet innan rimeleg tid før undervisningsperioden er ute. Dekanen kan

då påleggje studenten fagleg(-e) arbeid som erstatning. Med særskild grunn meiner vi medisinsk grunn eller

velferdsgrunn. Søknaden skal vere dokumentert med attest frå lege eller annan sakkunnig.

(6) Ein student som har tillitsverv i styringsordningar ved Høgskulen i Volda og Studentsamskipnaden for

Sunnmøre, verv i nasjonale eller internasjonale studentorganisasjonar, eller har plikter i offentleg valde organ, kan

søkje dekanen om fritak frå heile eller delar av kravet om obligatorisk frammøte.

(7) Ein student som ikkje får godkjent frammøtet, misser retten til å gå opp til eksamen i emnet, og må melde seg

til undervisning og vurdering på nytt ved neste ordinære emnegjennomføring.

(8) Vedtak om ikkje godkjent frammøte utløyser klagerett.

§ 4–7. Arbeidskrav

(1) I emne med arbeidskrav skal det liggje føre ei oversikt som syner fristar for gjennomføring og innlevering av

arbeidskrav. Det kan vere sett opp i eigne semesterplanar.

(2) Den emneansvarlege er ansvarleg for godkjenning av arbeidskrav, og eventuelt for koordineringa av slik

godkjenning, når fleire fagtilsette er involverte.

(3) Vurderingsuttrykket for arbeidskrav skal vere godkjent/ikkje godkjent.

(4) Ein student får to (2) forsøk på eit arbeidskrav.

(5) Dersom ein student ikkje kan gjennomføre og levere eit arbeidskrav innan fastsett frist, kan han/ho søkje

dekanen om utvida frist innan rimeleg tid før fristen for levering går ut. Søknaden skal vere grunngjeven.

(6) Ein student som får ikkje godkjent, ikkje leverer eller ikkje møter til eit arbeidskrav, har brukt eitt forsøk og

får eitt nytt forsøk på å fullføre arbeidskravet.

(7) Vedtak om ikkje godkjent arbeidskrav utløyser klagerett.

(8) Ved klage på ikkje godkjent arbeidskrav skal arbeidskravet vurderast på nytt. Klagehandsaminga skal følgje

UH-lova § 3–9 og § 5–3, dvs. at ein skal gjere ei ny vurdering med to sensorar, og der ein av sensorane skal vere

ekstern.

(9) Ein student som ikkje får gå opp til eksamen på grunn av manglande godkjenning av arbeidskrav, må melde

seg til undervisning og vurdering på nytt ved neste ordinære emnegjennomføring.

(10) Høgskulen i Volda har eigne retningslinjer for arbeidskrav.

§ 4–8. Praksis/praksisstudium

(1) For dei utdanningane som er styrte av nasjonal rammeplan, gjeld rammeplanen sine føresegner om

praksis/praksisstudium.

(2) For å kunne ta til i praksis kan det vere krav om at bestemte emne, arbeidskrav eller eksamenar skal vere

fullførte med godkjent resultat.

(3) I tilknyting til praksis/praksisstudium kan det vere krav om å leggje fram gyldig politiattest, jf. UH-lova § 4–

9.

(4) Ein student med særskild grunn kan søkje dekanen om særordning knytt til gjennomføring av

praksis/praksisstudiet. Med særskild grunn meiner vi ein medisinsk grunn eller ein velferdsgrunn. Søknaden skal vere

dokumentert med attest frå lege eller annan sakkunnig.

(5) Ved godkjenning av praksis/praksisstudiet skal prosessen som fører fram til eit vedtak om godkjenning eller

underkjenning, i størst mogleg grad vere skriftleg og kunne dokumenterast.

(6) Vurderingsuttrykket for praksis/praksisstudiet skal gå fram av studie- eller emneplanen.

(7) Ein student kan framstille seg to gongar til same praksis/praksisstudiet.

(8) Ein student som bryt av praksis/praksisstudiet, får dette teljande som eitt forsøk.

(9) Ein student i praksis har teieplikt, jf. UH-lova § 4–6.

(10) Vedtak om ikkje godkjent praksis/praksisstudium utløyser ikkje klagerett, jf. UH-lova § 5–3, 5. ledd.

(11) Studieprogram med praksis/praksisstudium har eigne retningslinjer for praksisgjennomføringa.

§ 4–9. Utveksling til utlandet

(1) Høgskulen i Volda tilbyr utveksling til utlandet for studentar på fleirårige studieprogram (bachelor- og

mastergradar) når studieplanen opnar for det.

(2) Ein bachelorgradsstudent må ha fullført 60 studiepoeng ved Høgskulen i Volda før utreise.

(3) Ein mastergradsstudent må ha fullført 30 studiepoeng ved Høgskulen i Volda før utreise.

(4) Studenten må inngå ein avtale om førehandsgodkjenning for godskriving i utdanningsplanen. Avtalen skal

vere signert av studenten og fagmiljøet ved Høgskulen i Volda, og av vertsinstitusjonen når dette er eit krav.


(5) Ein student som ikkje fullfører i tråd med førehandsgodkjenninga, vil få ei ny vurdering om godskriving når

utvekslingsopphaldet er avslutta.

(6) Studenten er sjølv ansvarleg for å skaffe visum, ta vaksinar og kjøpe forsikring som trengst til

utvekslingsopphaldet.

(7) Under utvekslingsopphaldet må studenten vere semesterregistrert og betale semesteravgift til Høgskulen i

Volda.

(8) Etter at utvekslingsopphaldet er gjennomført, skal studenten levere ein rapport om opphaldet.

(9) Etter at utvekslingsopphaldet er gjennomført, skal studenten levere gyldig dokumentasjon frå

vertsinstitusjonen i form av ei karakterutskrift, så snart sensuren er klar. Berre gyldig dokumentasjon med fullført

resultat vil bli lagd inn som del av utdanninga.

(10) Høgskulen i Volda er ikkje juridisk ansvarleg for ein student på utvekslingsavtale, men har plikt til å gje

naudsynt informasjon om visum, forsikring og andre forhold som studenten bør vite om.

§ 4–10. Godskriving og fritak

(1) Ein student kan søkje om å få godskrive tidlegare utdanning som del av ny utdanning, jf. UH-lova § 3–5.

(2) Tidlegare utdanning som er fagleg jamgod med eitt eller fleire emne i ny utdanning, heilt eller delvis, kan gje

fritak frå delar av utdanninga.

(3) Studiedirektøren godkjenner søknader om godskriving og fritak i samråd med den studieprogramansvarlege.

§ 4–11. Særskild tilrettelegging av studiesituasjonen

(1) Ein student som har behov for særskild tilrettelegging under studiegjennomføringa, kan søkje om dette.

Behovet må dokumenterast med attest frå lege eller annan sakkunnig. Det skal gå fram av attesten kva som trengst av

særskild tilrettelegging.

(2) Ved varige behov for tilrettelegging skal søknaden fremjast snarast mogleg etter at tilbodet om opptak er

akseptert og ein har fått tildelt studierett, og seinast innan tre veker.

(3) Ein student som får behov for særskild tilrettelegging undervegs i studietida, må søkje så snart som råd etter

at behovet oppstod.

(4) Høgskulen i Volda handsamar søknaden i tråd med UH-lova § 4–3, 5. ledd.

(5) Studiedirektøren avgjer søknader om særskild tilrettelegging i samråd med dekanen.

§ 4–12. Permisjon

(1) Foreldrepermisjon vert handsama i tråd med UH-lova § 4–5.

(2) Ein student som i ein avgrensa periode ikkje har høve til å følgje undervisninga og ta eksamen, kan søkje

permisjon. Søknaden om permisjon skal vere skriftleg.

(3) Det vert normalt ikkje gjeve permisjon for å ta til på eit anna studieprogram eller for å ta arbeid.

(4) Studentar i fleirårige studieprogram (bachelor- og mastergradar) kan få permisjon for å ta valfri del av

utdanninga ved ein annan institusjon.

(5) Permisjon vert gjeve for eitt eller fleire semester, men normalt ikkje lenger enn to år. Det vert ikkje gjeve

permisjon for kortare periodar enn eitt semester. Dersom studieplanen for gjennomføringa av eit studieprogram tilseier

det, vert det ikkje gjeve permisjon for kortare periodar enn eitt år.

(6) Retten til permisjon gjeld normalt berre for ordinære studieprogram med oppstart kvart år. På studieprogram

som ikkje har oppstart kvart år, vert søknader om permisjon vurderte særskilt.

(7) Ein student i permisjon kan annullere permisjonen sin. Studenten avgjer dette i samråd med den

studieprogramansvarlege. Dette må skje skriftleg innan fristen for semesterregistrering kvart semester.

(8) Studiedirektøren avgjer søknader om permisjon i samråd med den studieprogramansvarlege.

§ 4–13. Overgang mellom studieprogram

(1) Ein student kan normalt få overgang frå eit årsstudium til eit bachelorstudium i same fagområdet dersom

– studenten har fått studierett gjennom ordinært opptak, møtt til studiestart og registrert seg på det

studieprogrammet han/ho vart oppteken til

– studieprogrammet studenten søkjer overgang til, ikkje er lukka ved poengrangering, og

– studenten fyller opptakskravet til studieprogrammet.

(2) Dersom studieprogrammet er lukka med poengrangering, kan overgang vurderast dersom studenten sin

poengsum er lik eller høgare enn medianen ved siste opptak.

(3) Ein student som får innvilga overgang, misser studieretten til studieprogrammet han/ho søkjer overgang frå

og får tildelt ny studierett ved det nye studieprogrammet.

(4) Studentar som ønskjer overgang til eit studieprogram som ikkje er dekt av denne overgangsordninga, må søkje

om opptak på vanleg måte.

(5) Studentar må søkje om overgang innan ein fastsett frist.

(6) Studiedirektøren avgjer søknader om overgang i samråd med den studieprogramansvarlege.

§ 4–14. Skikkavurdering

(1) Høgskulen i Volda har fleire utdanningar der ein student vil bli vurdert om han/ho har dei faglege og

personlege føresetnadene for yrkesutøvinga som utdanninga kvalifiserer til.


(2) Utdanningane som har krav om skikkavurdering, vurderingskriteria og sakshandsamingsmåten går fram av

forskrift 30. juni 2006 nr. 859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Kapittel 5. Vurdering, eksamen og sensur

§ 5–1. Allment om vurdering, eksamen og sensur

(1) Ein student skal vurderast etter ulike eksamensformer i eit studieprogram.

(2) Ved Høgskulen i Volda vert normalt følgjande eksamensformer nytta, kvar for seg eller saman:

– heimeeksamen, individuelt

– mappevurdering, individuelt

– munnleg eksamen, individuelt eller i gruppe

– oppgåve, individuelt eller i gruppe

– praksis/praksisstudium, individuelt

– praktisk eksamen, individuelt eller i gruppe

– produkt eller produksjon, individuelt eller i gruppe

– skriftleg skuleeksamen, individuelt.

Alle arbeidskrav eller eit utval arbeidskrav i eit emne kan gå inn som del av mappevurdering. Eksamensforma/-ene

skal gå tydeleg fram av emneplanen.

(3) Eksamen vert avlagd individuelt med mindre emneplanen seier noko anna.

(4) Eksamen utan tilsyn og gruppeeksamen kan berre nyttast på enkelte emne i eit studieprogram.

(5) Det kan vere krav om at bestemte emne, eksamenar eller obligatoriske krav skal vere fullførte med godkjent

resultat før ein student får gå opp til eksamen i eit emne.

(6) Dersom ein student har gyldig fråvær ved eksamen, skal dokumentasjon leverast snarast, og utan ugrunna

opphald, etter at eksamen skulle ha vore gjennomført.

(7) Vurderingsuttrykket for ein eksamen er anten stått/ikkje stått eller ein gradert karakterskala med fem trinn frå

A til E for stått og F for ikkje stått, jf. UH-lova § 3–9, 6. ledd. Vurderingsuttrykket stått/ikkje stått kan berre nyttast

for avgrensa delar av emna i eit studieprogram.

(8) Når karakteren i eit emne vert fastsett på grunnlag av fleire eksamenar (delar), skal alle eksamenar (delar)

vere stått for at emnet er stått.

(9) Når karakteren i eit emne vert slått saman av to eller fleire eksamenar (delar), skal den prosentvise

vektlegginga mellom dei ulike delane gå fram av emneplanen.

(10) Høgskulen i Volda arrangerer normalt to eksamensperiodar kvart semester, éin for ordinære eksamenar og

éin for kontinuasjonar.

(11) Høgskulen i Volda er ikkje ansvarleg for kollisjonar på eksamensdatoar for ein student som vel ein annan

utdanningsplan enn det som er tilrådd, eller som tek fleire emne i tillegg til emna i studieprogrammet.

(12) Eksamensdatoar vert kunngjorde for studentane i StudentWeb.

(13) Studenten er sjølv ansvarleg for å halde seg orientert om tid og stad for eksamen og kva hjelpemiddel som er

tillatne.

(14) Eksamensresultat vert normalt kunngjorde på StudentWeb så snart godkjend sensurliste ligg føre.

(15) Høgskulen i Volda har eigne retningslinjer for eksamenskandidatar og gjennomføring av eksamen.

§ 5–2. Oppmelding, avmelding og eksamensforsøk

(1) Oppmelding til ordinær eksamen skjer i samband med godkjenning av utdanningsplan/semesterregistrering i

StudentWeb.

(2) Oppmelding til kontinuasjon, nytt eksamensforsøk eller forbetring skjer på eige skjema.

(3) Kontinuasjonseksamen vert arrangert for ein student som

– av ein medisinsk grunn eller ein velferdsgrunn vert hindra frå å gå opp til ordinær eksamen, og som kan

dokumentere fråværet med attest frå lege eller annan sakkunnig

– får ikkje stått som resultat på ordinær eksamen, eller som trekkjer seg under ordinær eksamen.

(4) Ein student som ikkje møter eller ikkje leverer eksamenssvar til ordinær eksamen, eller har stått og ønskjer å

forbetre eksamensresultatet, kan melde seg opp til nytt eksamensforsøk. Studenten vert då vist til neste ordinære

eksamensperiode. Men dersom ein annan student melder seg og har rett på eksamen i same emnet, jf. § 5–2, 3. ledd i

denne forskrifta, kan studenten få gå opp i perioden for kontinuasjon. Dette vert avtala i dialog mellom studenten og

studieadministrasjonen.

(5) Ein student som er gravid og får dato for eksamen lagd i perioden for fødselspermisjon, eller ein student som

vert forelder og får dato for eksamen lagd i perioden to veker etter fødselen, jf. UH-lova § 4–5, 1. ledd, får tilbod om

eksamen i næraste eksamensperiode etter at permisjonen er ute, anten for ordinær eksamen eller kontinuasjon. Dette

vert avtala i dialog mellom studenten og studieadministrasjonen. Denne ordninga gjeld også ved adopsjon.

(6) Ein student har rett til tre (3) forsøk på eksamen i same emnet.

(7) Ein student må melde seg av eksamen seinast fjorten dagar før eksamen skal ta til, for at det ikkje skal bli

teljande som eit eksamensforsøk.

(8) Manglande levering av eksamenssvar eller manglande frammøte til eksamen, eller for sein avmelding, vert

rekna som eit eksamensforsøk.


(9) Annullering av eksamen etter UH-lova § 4–7 vert rekna som eit eksamensforsøk.

(10) Ein student som har tapt studieretten etter å ha brukt opp eksamensforsøka sine, jf. § 4–1, 7. ledd og § 5–2, 6.

ledd i denne forskrifta, får ikkje nye eksamensforsøk ved å søkje om nytt opptak til studieprogrammet.

§ 5–3. Eksamenstidspunkt og eksamensstad

(1) Ordinær eksamen vert arrangert innanfor fastsett eksamensperiode i slutten av kvart semester.

(2) Kontinuasjonseksamen vert arrangert i midten av det påfølgjande semesteret.

(3) Eksamen i emne som er utgått, kan arrangerast inntil eitt år etter siste ordinære eksamen i emnet.

(4) Eksamensstad er Høgskulen i Volda, inkludert høgskulen sitt datanettverk og e-læringsverkty.

(5) Eksamen kan arrangerast desentralisert i Noreg. Det kan vere særskilde vilkår knytte til slik eksamen.

Høgskulen i Volda kan krevje at ein student som går opp til desentralisert eksamen, dekkjer dei faktiske

meirkostnadene ved slik eksamen. Høgskuledirektøren fastset storleiken på avgifta.

(6) Studiedirektøren kan vedta anna eksamenstidspunkt og/eller annan eksamensstad, i samråd med dekanen.

§ 5–4. Særskild tilrettelegging av eksamen

(1) Ein student som av ein medisinsk grunn eller ein velferdsgrunn har vanskar med å gjennomføre

eksamensforma som er vedteken, kan søkje om særskild tilrettelegging av eksamen. Tilrettelegginga skal kompensere

for dei ulempene som ligg til grunn for søknaden, samtidig som studentane i størst mogleg grad skal prøvast likt.

Særskild tilrettelegging er normalt utvida tid eller bruk av hjelpemiddel. Ein kan også vurdere andre tiltak.

(2) Søknad om særskild tilrettelegging av eksamen må leverast innan fastsett frist, jf. studiekalenderen.

(3) Det kan gjerast unntak frå fristen ved akutt sjukdom eller liknande. Behovet må dokumenterast med attest frå

lege eller annan sakkunnig. Det skal gå fram av dokumentasjonen kva som trengst av særskild tilrettelegging.

(4) Dersom grunnlaget for særskild tilrettelegging er av varig karakter, er det nok å sende søknad ein gong for

perioden ein har studierett på eit studieprogram. Ein må søkje på nytt ved endra behov.

(5) Studiedirektøren avgjer søknader om særskild tilrettelegging av eksamen.

§ 5–5. Forbetring av eksamensresultat

(1) Ein student som har stått og vil forbetre eksamensresultatet i eit emne, må ta ny eksamen etter gjeldande

emneplan.

(2) Dersom ein student vil forbetre ei semesteroppgåve, bachelorgradsoppgåve eller mastergradsoppgåve eller

liknande innanfor eit emne i eit studieprogram, kan eksamenssvaret berre leverast på nytt dersom oppgåva er ny eller

så omarbeidd at ho kan vurderast som ei ny oppgåve. Dersom studenten leverer ei omarbeidd oppgåve, må dette

dokumenterast.

(3) Ein student har ikkje krav på rettleiing ved forbetring av eksamensresultat.

(4) Talet på eksamen for forbetring i eit emne er avgrensa til to (2) forsøk etter første ordinære eksamen, jf. § 5–

2, 6. ledd i denne forskrifta.

§ 5–6. Privatisteksamen

(1) Ein privatist er ein person som ikkje er oppteken ved Høgskulen i Volda, men som fyller opptakskrava og

søkjer om å få ta eksamen i eitt eller fleire emne i eit studieprogram. Eventuelle obligatoriske krav og krav til

forkunnskapar i eit emne må også vere stetta.

(2) Søknad om privatisteksamen må leverast innan fastsett frist, jf. studiekalenderen.

(3) Eksamen for privatistar skal vere eksamen med tilsyn.

(4) Privatistar skal betale semesteravgift til Studentsamskipnaden det semesteret dei går opp til eksamen.

(5) Privatistar skal betale ei avgift som dekkjer Høgskulen i Volda sine meirkostnader ved å leggje til rette for

eksamen, jf. UH-lova § 3–10, 4. ledd.

(6) Dersom ein privatist av ein særskild grunn vert hindra frå å gå opp til eksamen, kan eksamen takast på nytt

utan at han/ho må betale nye avgifter. Med særskild grunn meiner ein medisinsk grunn eller ein velferdsgrunn, som

vert dokumentert med attest frå lege eller annan sakkunnig.

(7) Studiedirektøren avgjer søknader om privatisteksamen i samråd med dekanen.

§ 5–7. Eksamensspråk

(1) Eksamensspråket ved Høgskulen i Volda er norsk med mindre anna er fastsett i studie- eller emneplanen.

(2) Alle eksamensoppgåver i norskspråklege emne skal leggjast fram både på nynorsk og bokmål, med unntak

for eksamenar der nynorsk- eller bokmålskompetansen skal prøvast.

(3) Ein student kan søkje om å få eksamen på eit anna språk enn norsk innan ein fastsett frist, jf. studiekalenderen.

(4) Studiedirektøren avgjer om det skal utarbeidast oppgåvetekst på eit anna språk, t.d. engelsk, og/eller om

eksamenssvaret kan skrivast på eit anna språk, t.d. engelsk, i samråd med dekanen.

§ 5–8. Hjelpemiddel og kjeldebruk

(1) Ved eksamen med tilsyn skal det gå tydeleg fram av emneplanen og eksamensoppgåva kva som er lovlege

hjelpemiddel. Dersom oppgåveteksten ikkje nemner hjelpemiddel, tyder dette at ingen hjelpemiddel er lovlege.

(2) Ved eksamen med tilsyn vert det å ha med eller skaffe seg tilgang til hjelpemiddel som ikkje går fram av

eksamensoppgåva, sett på som fusk. Generelt er mobiltelefonar og anna elektronisk utstyr sett på som ulovlege

hjelpemiddel.


(3) Ved eksamen utan tilsyn skal arbeidet

– ikkje ha vore brukt ved ein annan eksamen ved Høgskulen i Volda

– ikkje ha vore brukt til eksamen ved andre institusjonar innanlands eller utanlands

– ikkje referere til eller vere basert på andre sitt arbeid utan at det vert oppgjeve

– ikkje referere til eller vere basert på eige tidlegare arbeid utan at det vert oppgjeve

(4) Ved eksamen utan tilsyn skal studenten gje opp alle kjelder som er nytta i framstillinga av arbeidet. Avskrift

eller kopi utan tilvising til kjelde vert rekna som fusk.

(5) Dei ovannemnde krava gjeld også for arbeidskrav og andre vilkår som er sette for å gå opp til eksamen.

(6) Høgskulen i Volda har eigne retningslinjer for kjelde- og litteraturbruk.

§ 5–9. Eksamenssvar

(1) Ein student som har vore oppe til eksamen, kan ikkje unndra seg sensur etter at eksamenssvaret er levert.

(2) Ved eksamen med tilsyn kan eksamenssvar som er leverte, ikkje leverast ut igjen, endrast eller supplerast.

(3) Ved eksamen utan tilsyn kan ein student erstatte eit eksamenssvar som allereie er levert, med eit nytt

eksamenssvar fram til avtala innleveringsfrist.

(4) Ved eksamen utan tilsyn skal studenten levere eigenmelding om kjeldebruk som ein del av eksamenssvaret.

Ved manglande eigenmelding vert eksamenssvaret underkjent og tel som eit eksamensforsøk.

(5) Ved eksamen utan tilsyn kan ein student eller grupper av studentar kallast inn til tilleggseksamen.

Studiedirektøren avgjer om slik eksamen skal arrangerast.

(6) Ved gruppeeksamen kan ein student som meiner at gruppa sitt eksamenssvar ikkje reflekterer eige

kunnskapsnivå, søkje om å få ein individuell tilleggseksamen. Slik søknad må vere fremja innan to timar etter

innleveringsfristen eller eksamen er gjennomført. Resultatet av tilleggseksamenen gjeld berre denne studenten og tel

som eit eksamensforsøk.

(7) Ein student som får karakteren F eller ikkje stått på ei mastergradsoppgåve, bachelorgradsoppgåve,

semesteroppgåve eller liknande, kan bruke den same problemstillinga ved eit nytt eksamensforsøk. Dersom studenten

får karakteren F eller ikkje stått også på andre forsøk, må det leverast heilt nytt eksamenssvar med ny problemstilling

ved tredje forsøk.

§ 5–10. Fusk og forsøk på fusk

(1) Lovlege hjelpemiddel og rett kjeldebruk er omtala i § 5–8 i denne forskrifta.

(2) Dersom det under eksamen med tilsyn oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal studenten straks

gjerast merksam på at det vil bli rapportert til studiedirektøren, og at saka vil bli undersøkt nærare. Det gjeld også ein

student som yter hjelp til ein medstudent eller medstudentar. Studenten/-ane kan velje å halde fram eller avbryte

eksamen. Studenten/-ane vil bli kalla inn til samtale.

(3) Dersom det i samband med eksamen utan tilsyn oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal

studiedirektøren varslast og saka undersøkjast straks. Dette gjeld også for arbeidskrav og andre vilkår som er sette for

å gå opp til eksamen. Studenten/-ane vil bli kalla inn til samtale.

(4) Kopiering, tekstnær parafrasering eller avskriving utan kjeldetilvising vert rekna som fusk.

(5) Dersom det viser seg at to eller fleire svar på ein eksamen klart byggjer på det same originalarbeidet, har same

opphavsmann, felles disposisjon eller det tyder på anna utstrekt samarbeid, vert dette rekna som fusk for alle involverte.

Dette gjeld også for arbeidskrav og andre vilkår som er sette for å gå opp til eksamen.

(6) Fusk, forsøk på fusk eller medverknad til fusk ved eksamen, arbeidskrav eller andre vilkår som er sette for å

gå opp til eksamen, kan føre til reaksjonar, jf. UH-lova § 4–7 og § 4–8, 3. ledd.

(7) Studiedirektøren er ansvarleg for sakshandsaminga i saker om fusk.

(8) Klagenemnda ved Høgskulen i Volda avgjer saker om fusk.

§ 5–11. Sensur

(1) Alle eksamenar skal vurderast av ein kommisjon på minst to sensorar, både ved ekstern sensur (fagperson

tilsett utanfor Høgskulen i Volda) og intern sensur (fagperson tilsett ved Høgskulen i Volda).

(2) Alle emne på mastergradsnivå skal ha ekstern sensur.

(3) Alle emne skal ha ekstern sensur ved første gjennomføring av eksamen, og deretter minst éin gong i løpet av

ein periode på tre år.

(4) Dekanen er ansvarleg for at det vert oppnemnt sensorar til alle eksamenar og avgjer kva emne som skal ha

ekstern sensur.

(5) Ved sensurering av mastergradsoppgåver kan kandidaten sin rettleiar vere med på å fastsetje karakteren. Då

skal kommisjonen ha tre sensorar, inkludert rettleiaren.

(6) Ved munnleg eller praktisk eksamen der studentane ikkje har klagerett på karakterfastsetjinga, skal alltid

minst to sensorar vurdere alle eksamenssvar. Om klage, sjå § 5–12 i denne forskrifta.

(7) Til ordinær eksamen bør det utarbeidast sensorrettleiing, der dei generelle prinsippa for karaktersetjinga går

fram. Emneansvarleg har normalt ansvar for å utarbeide sensorrettleiinga. Sensorrettleiinga er offentleg etter at den

ordinære sensuren er avslutta, jf. UH-lova § 5–3, 3. ledd.

(8) Alle sensorar (ekstern og/eller intern) som har vore med på gjere eit sensurvedtak, skal signere ei felles

sensurliste for at sensuren skal vere gyldig og resultatet kan offentleggjerast.

(9) Sensur skal gjennomførast anonymt så langt dette er praktisk råd.


(10) Høgskulen i Volda har eigne retningslinjer for sensurarbeid.

§ 5–12. Klage og grunngjeving

(1) Om klage over formelle feil ved eksamen, sjå UH-lova § 5–2.

(2) Om grunngjeving for og klage over fastsetjing av karakterar, sjå UH-lova § 5–3.

(3) Ved klage på gruppeeksamenar må alle medlemene i gruppa samtykke til og skrive under på klaga.

(4) Høgskulen i Volda har eigne retningslinjer for arbeid med klage og grunngjevingar.

Kapittel 6. Dokumentasjon for fullført utdanning

§ 6–1. Rett til vitnemål og karakterutskrift

(1) Ein student som fullfører ein grad eller ei yrkesutdanning, får utskrive vitnemål, jf. UH-lova § 3–11. Det vert

samtidig skrive ut Diploma Supplement.

(2) Ein student som fullfører eit studieprogram som ikkje gjev vitnemål, får karakterutskrift.

(3) Ein student som fyller krava til ein fri bachelorgrad på grunnlag av tre år med fullførte studium, jf. § 2–5, 3.

ledd i denne forskrifta, må søkje om å få vitnemål.

(4) Ein student som fullfører eit emne eller delar av eit studieprogram, kan be om karakterutskrift.

(5) For ein student som ikkje viser fram førespurd originaldokumentasjon ved opptak, jf. § 3–7, 7. ledd i denne

forskrifta, kan Høgskulen i Volda halde tilbake vitnemål/karakterutskrift.

(6) Ved klage på ein karakter som skal på vitnemålet/karakterutskrifta, kan Høgskulen i Volda halde tilbake

vitnemålet/karakterutskrifta til klaga er handsama. Dersom ein student har fått utskrive vitnemål/karakterutskrift som

etter klagehandsaminga ikkje lenger er gyldig, skal studenten snarast råd levere inn att vitnemålet/karakterutskrifta.

(7) Ein student får utskrive berre eitt vitnemål for eit fullført studieprogram. Det kan skrivast ut duplikatvitnemål

så lenge Høgskulen i Volda har fullgod dokumentasjon i digital database eller tilgjengelege protokollar. Ein student

som får skrive ut duplikatvitnemål, må dekkje dei faktiske kostnadene ved utskrivinga.

(8) Ved forbetring av resultat i emne etter at vitnemålet er utskrive, kan ein be om karakterutskrift.

(9) Klagenemnda handsamar klager på avslag om vitnemål.

§ 6–2. Krav til informasjon på vitnemål og karakterutskrift for fullført studieprogram

(1) Vitnemålet skal gje opplysningar om

– fullt namn og fødselsnummer

– utdanninga som er fullført

– tidspunkt for fullført utdanning

– grad eller tittel som eventuelt er oppnådd

– studiepoeng

– tidspunkt for avlagd(e) eksamen(ar)

– samla karakter for kvart emne som inngår i graden

– emne som studenten eventuelt har fått godskrive, og kva utdanning som er grunnlag for godskrivinga

– karaktersystemet som er nytta.

Tittel på større skriftlege oppgåver kan vere med. Deleksamenar som inngår i ei vurdering i eit emne, skal ikkje stå

på vitnemålet.

(2) Karakterutskrift skal gje opplysningar om

– fullt namn og fødselsnummer

– namn på studieprogrammet som er fullført

– tidspunkt for avlagd(e) eksamen(ar)

– studiepoeng

– samla karakter for kvart emne som inngår i studieprogrammet

– emne som studenten eventuelt har fått godskrive, og kva utdanning som er grunnlag for godskrivinga

– karaktersystemet som er nytta.

Deleksamenar som inngår i ei vurdering i eit emne, skal ikkje stå på karakterutskrifta.

(3) Rektor og studiedirektør skal skrive under vitnemålet. Signeringsfullmakta kan delegerast.

Kapittel 7. Klagenemnd

§ 7–1. Klagenemnd

(1) Høgskulen i Volda har klagenemnd, jf. UH-lova § 5–1.

(2) Styret delegerer til klagenemnda å handsame saker etter UH-lova § 3–7, § 4–7, § 4–8, § 4–9, § 4– 10, § 4–13

og § 5–2.

§ 7–2. Saksfelt for klagenemnda

(1) Klagenemnda handsamar saker om

– klage på enkeltvedtak (forvaltningslova kap. VI)

– studentopptak (jf. UH-lova § 3–7)

– annullering av eksamen eller prøve (jf. UH-lova § 4–7)

– utestenging og bortvising (jf. UH-lova § 4–8)


– utestenging grunna straffbare forhold – politiattest (jf. UH-lova § 4–9)

– utestenging etter skikkavurdering (jf. UH-lova § 4–10)

– graden philosophiae doctor (jf. UH-lova § 4–13)

– klage over formelle feil ved eksamen (jf. UH-lova § 5–2).

Kapittel 8. Iverksetjing og oppheving av tidlegare forskrift

§ 8–1. Iverksetjing og overgangsordning

(1) Forskrifta gjeld frå 1. januar 2015.

(2) Forskrifta kan fråvikast i enkelte tilfelle vårsemesteret 2015 dersom endringar frå oppheva til ny forskrift er

til ugunst for ein student.

§ 8–2. Oppheving av forskrifter

Frå iverksetjingstidspunktet 1. januar 2015 er desse forskriftene oppheva:

(1) Forskrift 30. januar 2014 nr. 103 om opptak til Høgskulen i Volda

(2) Forskrift 5. mars 2009 nr. 289 om studium og eksamen ved Høgskulen i Volda.

4. des. Nr. 1698 2014

Forskrift om endring i utlendingsforskriften (behandlingsgebyr mv.) Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 4. desember 2014 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket

og deres opphold her (utlendingsloven) § 5, § 9, § 13, § 56, § 64, § 84 og § 89, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og omorganiseringsvedtak 18. desember 2009 nr. 1582. Kunngjort 18. desember 2014 kl. 15.50.

I

I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)

gjøres følgende endringer:

§ 1–1 tiende ledd skal lyde:

Utlendinger som nevnt i første ledd bokstav i, syvende ledd og åttende ledd har meldeplikt til politiet i

oppholdsdistriktet. Utlendinger som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse etter første ledd bokstav b eller femte

ledd, skal før innreise gi skriftlig melding til politiet i de aktuelle distriktene. Slik melding kan også gis av arbeidsgiver,

arrangør, reiseleder eller annen ansvarlig person. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om

gjennomføringen av meldeplikten.

§ 3–1a tredje ledd skal lyde:

Norges generalkonsulat i Murmansk avgjør søknad om grenseboerbevis, jf. § 3–14a.

§ 3–14a skal lyde:

§ 3–14a. Vedtaksmyndighet for grenseboerbevis

Norges generalkonsulat i Murmansk tar i mot og avgjør søknader om grenseboerbevis, jf. § 3–1a.

§ 10–2 niende ledd skal lyde:

Når en søknad ikke er fremsatt i samsvar med kravene i første til femte ledd, kan søknaden avslås på dette

grunnlaget. Det samme gjelder når gebyr ikke er betalt, jf. lovens § 89 og forskriftens § 10–6 første ledd annet punktum.


Arbeids- eller oppdragsgivere kan fremme søknaden fra riket, jf. § 10–2 femte ledd, for politiet i det distriktet der

arbeids- eller oppdragsgiveren har sitt forretningssted eller via et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Det

samme gjelder søknad om gruppetillatelse, jf. § 6–7 og § 6–15. For søknad om tillatelse til sjøfolk, jf. § 6–6, fremmes

søknaden eventuelt som angitt i § 10–2 femte ledd.

§ 10–6 skal lyde:

§ 10–6. Behandling av søknad om oppholdstillatelse og utstedelse av oppholdskort

Den myndigheten som mottar søknaden, jf. forskriftens § 10–2, skal innhente alle opplysninger om søkeren som

antas nødvendige for at saken skal bli så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det skal foreligge dokumentasjon

på innbetalt gebyr før saken tas under behandling og vedtak treffes, jf. lovens § 89.

Det kan kreves at søkeren eller andre som søker på vegne av søkeren, jf. § 10–2, skal møte personlig under

behandlingen av saken når dette anses nødvendig for sakens opplysning.

Ved innvilgelse av søknaden skal utlendingen gjøres kjent med plikten til å melde seg for politiet innen en uke etter

innreise for opptak av biometri til oppholdskort, jf. lovens § 100a.

Politiet utsteder oppholdskort, jf. lovens § 64a.

Gjeldende fjerde til sjette ledd oppheves.


I § 12–4 oppheves femte ledd.

I § 12–12 oppheves fjerde ledd. Gjeldende femte og sjette ledd blir fjerde og femte ledd.

§ 17–7c skal lyde:

§ 17–7c. Statens lånekasse for utdanning

Statens lånekasse for utdanning skal etter anmodning fra politiet, norsk utenriksstasjon, Utlendingsdirektoratet eller

Utlendingsnemnda gi opplysninger om utdanningsstøtte til utlending eller referanseperson, herunder opplysninger om

vedtak, støttebeløp og status på utbetalingene for støtteperioden, i sak om

a) opphold i forbindelse med arbeid og studier mv. etter lovens kapittel 3,

b) familieinnvandring etter lovens kapittel 6,

c) fornyelse av oppholdstillatelse etter lovens § 61,

d) permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62, og

e) tilbakekall av oppholdstillatelse etter lovens § 63.


Ved registrering av søknad om oppholdstillatelse eller fornyelse av slik tillatelse, betales et gebyr på 1 100 kr senest

samtidig med innlevering av søknaden. Ved søknad om oppholdstillatelse i forbindelse med arbeid eller studier mv.,

jf. lovens § 23–§ 26, eller søknad om fornyelse av slik tillatelse, betales et gebyr på 3 700 kr, med unntak av søknad

om eller fornyelse av oppholdstillatelse til studenter mv., jf. § 6–19, forskere med egne midler, jf. § 6–20, og au pair,

jf. § 6–25, hvor det betales et gebyr på 3 200 kr. Ved søknad om eller fornyelse av gruppetillatelse, jf. § 6–7 og § 6–

15, betales et gebyr på 3 700 kr pr. arbeidstaker. Ved førstegangs søknad om oppholdstillatelse til familiemedlem etter

bestemmelsene i lovens kapittel 6, eller søknad om fornyelse av slik tillatelse som er fremsatt etter at tillatelsen er

utløpt, betales et gebyr på 5 900 kr. Dersom søknad om fornyelse av tillatelse som nevnt i fjerde punktum er fremsatt

før tillatelsen er utløpt, betales et gebyr på 3 200 kr. Ved søknad om permanent oppholdstillatelse betales et gebyr på

2 100 kr.


Ved søknad om utlendingspass fra utlending som har fått oppholdstillatelse på annet grunnlag enn en søknad om

beskyttelse, eller ved søknad som fremsettes av en utlending som tidligere har fått avslag på søknad om utlendingspass,

betales et gebyr på 1 300 kr senest samtidig med innlevering av søknaden. Det samme gjelder ved fremsettelse av

søknad om reisebevis eller utlendingspass når tidligere utstedt reisebevis eller utlendingspass har gått tapt eller er

skadd. For barn betales et gebyr på 750 kr.

II


12. des. Nr. 1699 2014

Forskrift om endring i forskrift om utforming og innmontering av sorteringsrist i reketrål Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 12. desember 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar

(havressurslova) § 16, forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen § 98, lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4, forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14, forskrift 3.

juni 1977 nr. 6 om fiskevernsone ved Svalbard § 3, forskrift 21. september 1994 nr. 881 om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i

fiskevernsonen ved Svalbard § 6a, lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4, forskrift 28. april 1978 nr. 20 om regulering av fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann § 1 og forskrift 21. september 1994 nr. 882 om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards

territorialfarvann § 6a. Kunngjort 18. desember 2014 kl. 15.50.

I

I forskrift 26. november 2012 nr. 1104 om utforming og innmontering av sorteringsrist i reketrål gjøres følgende

endringer:


Forskriften gjelder for norske og utenlandske fartøy som fisker med reketrål i Norges territorialfarvann og

økonomiske sone nord for 62° N, i Norges territorialfarvann og økonomiske sone sør for 62° N utenfor 4 nautiske mil

fra grunnlinjen, i Skagerrak avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr og mot sør

av en rett linje gjennom Skagen fyr og Tistlarna fyr utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen, i fiskerisonen ved Jan

Mayen, i fiskerivernsonen ved Svalbard og i Svalbards territorialfarvann.

§ 5 tredje ledd (endret) skal lyde:

Ved fiske i Norges territorialfarvann og økonomiske sone sør for 62° N utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen og i

Skagerrak, avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr og mot sør av en rett linje

gjennom Skagen fyr og Tistlarna fyr, utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen kan det benyttes fiskeutslipp i selve

sorteringsristen. Fiskeutslippet skal da være i øvre del av rammen, ha en åpning på minimum 22 cm, og være lik


sorteringsristens bredde. Det kan også benyttes en oppsamlingspose montert over fiskeutslippet. Oppsamlingsposen

skal være konstruert med et toppanel med kvadratmasker med maskevidde ikke mindre enn 120 mm. Toppanelet skal

være minimum 3 meter langt og ha en bredde ikke mindre enn sorteringsristen.

II

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2015.

12. des. Nr. 1700 2014

Ikraftsetting av lov 12. desember 2014 nr. 71 om endringer i utlendingsloven (ny returterminologi) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. desember 2014 med hjemmel i lov 12. desember 2014 nr. 71 om endringer i utlendingsloven (ny returterminologi) del II. Fremmet av Justis-og beredskapsdepartementet. Kunngjort 18. desember 2014 kl. 15.50.

Loven gjelder fra 1. januar 2015.

15. des. Nr. 1701 2014

Forskrift om regulering av fisket etter bunnfisk i Færøyenes fiskerisone i 2015 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 15. desember 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar

(havressurslova) § 11, § 12 og § 16 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20 og § 21, jf. delegeringsvedtak

11. februar 2000 nr. 99 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 18. desember 2014 kl. 15.50.


Det er forbudt for norske fartøy å drive fiske i Færøyenes fiskerisone i 2015.

§ 2. Totalkvoter

Uten hensyn til forbudet i § 1 kan norske fartøy fiske følgende kvanta:

1. 1 900 tonn lange/blålange

2. 1 600 tonn brosme

3. 500 tonn sei

4. 800 andre arter som bifangst.

Bare fartøy som har adgang til å delta i fisket i gruppen for konvensjonelle havfiskefartøy, kan fiske på kvotene

som nevnt i første ledd nr. 1 og 2.

Bare fartøy med torsketråltillatelse eller seitråltillatelse og fartøy som har adgang til å delta i fisket i gruppen for

konvensjonelle havfiskefartøy, kan fiske på kvoten som nevnt i første ledd nr. 3.

Fiskeridirektoratet kan endre deltakerbegrensningene i andre og tredje ledd dersom kvotene ikke blir utnyttet.

§ 3. Bifangst

Den samlede bifangsten av andre arter enn lange/blålange, brosme og sei skal til enhver tid ikke overstige 25 % i

vekt av hele fangsten om bord. Bifangsten pr. fangstdøgn kan ikke overstige 30 %.

§ 4. Begrensninger i fisket

Maksimalt 12 fartøy kan delta i fisket samtidig.

Dersom færøyske myndigheter tillater fiske på Færøybanken, kan det enkelte fartøy fiske i dette området inntil 10

dager pr. tur, men ikke mer enn 27 dager i løpet av 2015.

§ 5. Stopp i fisket

Fisket vil bli stoppet når totalkvotene er beregnet oppfisket.

§ 6. Straff


henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 60, § 61, § 64 og § 65 og lov 26.

mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 31. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.



16. des. Nr. 1702 2014

Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og

tannpleier for sykdom Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 16. desember 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5–6 tredje ledd, § 5–6a andre ledd, § 5–25 tredje ledd og § 22–2 andre ledd. Kunngjort 18. desember 2014 kl. 15.50.


Kapittel I. Generelle bestemmelser

§ 1. Stønadsberettiget undersøkelse og behandling

Etter folketrygdloven § 5–6 ytes det stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling utført av tannlege

ved følgende tilstander/tilfeller:

1. Sjelden medisinsk tilstand

2. Leppe-kjeve-ganespalte

3. Svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller hoderegionen for øvrig

4. Infeksjonsforebyggende tannbehandling ved særlige medisinske tilstander

5. Sykdommer og anomalier i munn og kjeve

6. Periodontitt

7. Tannutviklingsforstyrrelser

8. Bittanomalier

9. Patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon/erosjon

10. Hyposalivasjon

11. Allergiske reaksjoner mot tannrestaureringsmaterialer

12. Tannskade ved godkjent yrkesskade

13. Tannskade ved ulykke, som ikke er yrkesskade

14. Sterkt nedsatt evne til egenomsorg hos personer som har varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne

15. Helt eller delvis tanntap, uten egne tenner i underkjeven.

Etter folketrygdloven § 5–6a ytes det stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling av periodontitt

utført av tannpleier i henhold til første ledd nr. 1, 4, 6 og 14.

Den enkelte tannlege eller tannpleier er ansvarlig for å vurdere hvorvidt et medlem har krav på stønad i medhold

av folketrygdloven § 5–6 eller § 5–6a. Tannlegen/tannpleieren skal videre vurdere om behandlingen er innenfor

rammene av nødvendig og forsvarlig tannbehandling. Tannlegen/tannpleieren må kunne dokumentere sine

vurderinger, og pasientjournalen skal inneholde alle opplysninger som er relevante og nødvendige, jf.

helsepersonelloven med tilhørende forskrifter.

Helsedirektoratet gir utfyllende bestemmelser og nærmere retningslinjer for hvilke behandlinger og tilstander som

omfattes av ordningen under § 1.

Det er et vilkår for stønad etter forskriften her at vedkommende er medlem i folketrygden, jf. folketrygdloven § 5–

2.

§ 2. Særlige bestemmelser om takster, stønad og egenandel

Stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling som nevnt i § 1 ytes etter takster fastsatt av Helse- og

omsorgsdepartementet. Stønad ytes etter honorartakst ved utgifter til undersøkelse og behandling etter § 1 nr. 1–4, nr.

7, deler av nr. 8 (svært stort behov), nr. 12, deler av nr. 13 (tannskade ved ulykke hos bruker som lider av sykdommer

som kan gi fallskader), nr. 14 og nr. 15. Øvrige utgifter til behandling i henhold til § 1 dekkes etter refusjonstakstene.

Godkjente egenandeler for undersøkelse og behandling under § 1 nr. 5 og 6 inngår i egenandelstak 2-ordningen, jf.

folketrygdloven § 5–3. Tilsvarende gjelder for egenandeler betalt ved undersøkelse før oppstart av kjeveortopedisk

behandling, jf. § 1 nr. 8.

Utgifter til undersøkelse og behandling utført av tannlege i helseforetak dekkes etter forskrift 19. desember 2007

nr. 1761 om utgifter til poliklinisk helsehjelp. Dersom behandlingen/undersøkelsen ikke dekkes etter forskrift 19.

desember 2007 nr. 1761 om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner

og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak, kan det ytes stønad etter bestemmelsene

i denne forskriften.

Utgifter til undersøkelse og behandling ut over honorartakster fastsatt av departementet, dekkes ikke.

§ 3. Tannlegens og tannpleierens kompetanse

Det ytes bare stønad hvis undersøkelsen eller behandlingen er utført av tannlege eller tannpleier som har rett til å

utøve tannbehandling i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven), herunder

tannlege eller tannpleier fra andre EØS-stater som yter midlertidige tjenester i Norge, jf. forskrift 8. oktober 2008 nr.

1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land

og Sveits § 16.

Ved undersøkelse og eventuell start av behandling ved kjeveortopedi må det foreligge henvisning fra annen

tannlege eller tannpleier før behandling hos kjeveortoped kan starte. En henvisning for medlemmer omfattet av § 1 nr.

8, gruppe b) og c), gjelder i 24 måneder fra henvisningsdato. Behandlingen må utføres av kjeveortoped eller av tannlege

under spesialistutdanning i kjeveortopedi. Dersom behandlingen utføres av tannlege under spesialistutdanning i

kjeveortopedi må behandlingen utføres som en del av opplæringen. Dersom oppgaver delegeres til annet personell, jf.

helsepersonelloven § 4 og § 5, forutsettes det at delegerte oppgaver utføres under kjeveortopedens ansvar,

tilstedeværelse og fulle oppmerksomhet.

Utgifter til implantatforankret tannprotetisk behandling dekkes bare hvis den kirurgiske innsettingen av

odontologiske implantater er utført av spesialist i oral kirurgi og oral medisin, spesialist i maxillofacial kirurgi eller

spesialist i periodonti. I tillegg må den protetiske delen av behandlingen være utført av spesialist i oral protetikk eller


av tannlege med nødvendig kompetanse godkjent av Helsedirektoratet. Behandlingsoppgaver som krever

spesialistkompetanse, eller særskilt kompetanse godkjent av Helsedirektoratet, kan ikke delegeres til annet

helsepersonell når behandlingen kreves refundert i medhold av denne bestemmelsen.

Utgifter til kjeve- og ansiktsradiologiske undersøkelser ved bruk av CT/MR dekkes bare hvis undersøkelsene er

utført av spesialist i kjeve- og ansiktsradiologi.

§ 4. Stønad ved mislykket behandling

Behandler er ansvarlig både for behandlingen og for det tanntekniske arbeidet som det kreves stønad for. Dersom

behandlingen mislykkes, og dette kan føres tilbake til behandler, er ikke ny behandling stønadsberettiget. Ved nytt

behandlingsbehov som ikke kan føres tilbake til behandler, må ett av vilkårene i § 1 første ledd være oppfylt for at ny

behandling skal være stønadsberettiget. Vilkårene må være oppfylt på tidspunktet for utføring av den nye

behandlingen.

§ 5. Stønadskravet

Ved krav om stønad til tannbehandling må medlemmet dokumentere utgifter til behandling med original og kvittert

regning fra tannlege eller tannpleier. Regningen må foruten diagnose, takstnummer og dato for de utførte

behandlingene, inneholde alle opplysninger som er nødvendige for å avgjøre stønadskravet.

Har tannlege eller tannpleier inngått avtale om direkte oppgjør, jf. folketrygdloven § 22–2, skal stønaden utbetales

direkte til denne. Den delen av honoraret som dekkes gjennom direkte oppgjør kan ikke belastes medlemmet. Rutiner

og retningslinjer for fremsetting av stønadskravet fremgår av inngått oppgjørsavtale.

Stønadskravene må fremsettes i henhold til de regler og takster som gjelder på det tidspunktet behandlingen utføres.

Påbegynt behandling kan sluttføres selv om regelverket endres underveis i behandlingen. Planlagt behandling regnes

ikke som påbegynt behandling.

Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, fastsetter nærmere regler og rutiner for elektronisk

innsending av stønadskrav.

Kapittel II. Tilskudd til fellesformål

§ 6. Tilskudd til fellesformål

Til Sykehjelpsordningen for tannleger og til Den norske tannlegeforenings fond til videre- og etterutdanning av

tannleger yter folketrygden tilskudd svarende til henholdsvis 0,86 og 0,14 prosent av de utgifter folketrygden har til

undersøkelse og behandling hos tannlege etter denne forskriften.

Tilskuddet utbetales av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer til Den norske

tannlegeforening med et beløp hver måned og med endelig avregning ved årets utgang.

Vedtektene for fondet godkjennes av Helse- og omsorgsdepartementet.

Kapittel III. Ikrafttredelse


Forskriften trer i kraft 1. januar 2015. Samtidig oppheves forskrift 16. desember 2013 nr. 1518 om stønad til

dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom.

16. des. Nr. 1703 2014

Forskrift om endring i forskrift om sertifisering av besetningsmedlemmer Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 16. desember 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 5–1 annet ledd, §

5–3, § 5–4 første ledd, § 15–4 og § 16–1 første ledd, jf. forskrift 16. juli 2013 nr. 916 om sertifisering av besetningsmedlemmer § 3a.

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66ne (forordning (EU) nr. 1178/2011, som endret ved forordning (EU) nr. 290/2012, forordning (EU) nr. 70/2014, forordning (EU) nr. 245/2014). Kunngjort 18. desember 2014 kl. 15.50.

I

I forskrift 16. juli 2013 nr. 916 om sertifisering av besetningsmedlemmer gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd ny bokstav c skal lyde:

c) forordning (EU) nr. 245/2014,

II


Forordninger

Under avsnittet «Forordninger» tilføyes følgende:

Se her for å lese forordning (EU) nr. 245/2014: Engelsk versjon.

http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/grafikk/32014r0245e.pdf


16. des. Nr. 1704 2014

Forskrift om regulering av fisket etter torsk i NAFO-området i 2015 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 16. desember 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar

(havressurslova) § 11, § 12, § 36 og § 47 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20 og § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686 Kunngjort 18. desember 2014 kl. 15.50.

§ 1. Virkeområde

Denne forskriften gjelder for fiske i internasjonalt farvann i området nord for 35° N og vest for en linje trukket

langs meridianen 42° V til posisjon 59° N 42° V og derfra langs meridianen 44° V til Grønlands kyst (NAFO-området).

Forskriftens § 4 gjelder også i området vest av 37° V.

Med underområder (divisions) menes de inndelingene av NAFO-området som hver er beskrevet med et tall fra 1–

6 med tillegg av en eller flere bokstaver (eks. 3M eller 3NO).


Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande torsk i NAFO-området i 2015.

§ 3. Fiske i underområde 3M

Uten hinder av forbudet i § 2 kan norske fartøy totalt fiske og lande inntil 1 276 tonn torsk i underområde 3M.

§ 4. Påmelding og tillatelse

For å kunne delta i fisket må fartøyene sende skriftlig melding til Fiskeridirektoratet.

Ingen fartøy kan delta uten skriftlig tillatelse fra Fiskeridirektoratet.

§ 5. Observatør

Deltakende fartøy må ha om bord observatør godkjent av Fiskeridirektoratet.

Fartøyene kan pålegges å gå til land for å hente observatør.

Etter tillatelse fra Fiskeridirektoratet kan observatørdekningen reduseres til 25 % av tiden fartøyet oppholder seg i

området dersom fartøyet sender daglige fangstrapporter elektronisk i henhold til forskrift 11. desember 2009 nr. 1507

om regulering av fisket i det nordvestlige Atlanterhav (NAFO-området) § 3 bokstav b og daglige observatørrapporter

i henhold til NAFO Conservation and Enforcement Measures artikkel 30 B.

Fartøyene plikter å dekke alle kostnader ved å ha observatør om bord, herunder utgifter til lønn, transport for

observatører og renter ved for sen betaling. Fiskeridirektoratet kan ved manglende betaling nekte fartøyet videre

deltakelse i fisket. Før fisket kan starte i 2015 må fartøyet ha betalt alle kostnader ved å ha observatør om bord i 2014,

herunder utgifter til lønn, transport for observatører og renter ved eventuell for sen betaling.

§ 6. Stopp i fisket

Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når det totalt er fisket 1 276 tonn torsk i underområde 3M.

§ 7. NAFO-reguleringer

Deltakende fartøy skal følge regler fastsatt i eller i medhold av Konvensjonen om fiske i NAFO-området.

§ 8. Straff


henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 60, § 61, § 62, § 64 og 6 §5 eller

lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 31. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.



17. des. Nr. 1705 2014

Forskrift om endring i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 17. desember 2014 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og

omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 11–2. Kunngjort 18. desember 2014 kl. 15.50.

I

I forskrift 16. desember 2011 nr. 1349 om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester gjøres følgende

endringer:

§ 3. Egenandelens størrelse ved langtidsopphold skal lyde:

Egenandelen må ikke overstige de reelle oppholdsutgifter. Kapitalutgiftene skal ikke tas med i beregningen av

oppholdsutgiftene. Kommunen fastsetter oppholdsutgiftene ved den enkelte institusjon.

Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp på kroner 7 500 pr. år, kan det kreves betalt 75

prosent årlig. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 prosent. Betalingen skal begrenses slik at

enhver har i behold til eget bruk minst 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet.


Beboer som, uten selv å ønske det, legges på dobbeltrom skal ved beregningen tilstås et fribeløp på kroner 36 200 pr.

år.

Kommunen kan kreve egenandel av barn som har opphold i institusjon. En forutsetning for kommunens

egenandelskrav er at barnet har selvstendig inntekt. Foreldrenes inntekts- og formuesforhold skal holdes utenfor

egenandelsberegningen.

Som inntekt regnes årets inntekter på grunnlag av pensjon, andre løpende trygdeytelser, arbeidsinntekt,

næringsinntekt, leieinntekt, renter og annen avkastning av formue, etter fradrag av skatt og gjeldsrenter. Avkastning

av erstatning for fremtidige utgifter regnes ikke som inntekt.

Kommunen kan kreve opplysninger om inntektsforhold som er nødvendig for å kunne fastsette egenandelen.

Dersom beboerens økonomiske situasjon endrer seg vesentlig, eller tidligere vedtak viser seg å bygge på uriktige

opplysninger, skal saken tas opp til ny vurdering. Viser skatteoppgjøret for foregående år at det ikke er beregnet riktig

egenandel, skal det skje et etteroppgjør.

Arbeids- og velferdsetaten kan holde tilbake utbetaling av trygdeytelser og andre samordnede ytelser som legges

til grunn for betaling av egenandel etter denne forskrift, jf. folketrygdloven § 22–7.

§ 4. Egenandelens størrelse ved korttidsopphold skal lyde:

Kommunen kan ta betaling med inntil kroner 147 pr. døgn for korttidsopphold og med inntil kroner 77 for det

enkelte dag- eller nattopphold.

§ 10. Samlet inntektsgradert utgiftstak for praktisk bistand og opplæring skal lyde:

Når kommunen bestemmer den maksimale egenandelen en person skal betale pr. år for tjenester som nevnt i § 8

skal betalingen beregnes på grunnlag av husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag. Siste tilgjengelige

skatteligning pr. 1. januar i det aktuelle året legges til grunn med mindre inntekten er vesentlig endret. Til inntekten

legges også hjelpestønad fra folketrygden til hjelp i huset, mens omsorgslønn etter helse- og omsorgstjenesteloven §

3–6 skal trekkes fra inntektsgrunnlaget.

Dersom husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag er under 2 G, skal den samlede egenandelen for

tjenester som nevnt i § 8 ikke overstige et utgiftstak på kroner 186 pr. måned. Til grunn for fastsetting av utgiftstaket

legges G pr. 1. januar i det aktuelle året.

Til husstanden regnes bare ektefeller eller samboere og i tillegg barn under 18 år, dersom hjelpen ytes på grunnlag

av barnets omsorgs- eller pleiebehov.

Hvis et av husstandens medlemmer betaler egenandel for langtidsopphold etter kapittel 1 eller mottar avkortede

trygdeytelser på grunn av opphold utenfor hjemmet, regnes vedkommende ikke som medlem av husstanden etter

bestemmelsen i andre ledd.

Kommunen skal minst årlig oppdatere egenandelsvedtaket ut fra nye opplysninger i likning og ny G.

Departementet gir veiledende retningslinjer for beregningen av egenandel for tjenester som nevnt i § 1.

II


17. des. Nr. 1706 2014

Forskrift om endring i forskrift om forsøk med tilretteleggingstilskudd for rekruttering av

arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 17. desember 2014 med hjemmel i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester

(arbeidsmarkedsloven) § 12 og § 13. Kunngjort 18. desember 2014 kl. 15.50.

I

I forskrift 12. desember 2011 nr. 1362 om forsøk med tilretteleggingstilskudd for rekruttering av arbeidssøkere

med nedsatt arbeidsevne gjøres følgende endring:

§ 8 andre ledd skal lyde:

Forsøket varer frem til 31. desember 2015.

II



Rettelser Det som er rettet er satt i kursiv.

Nr. 13/2014 s. 2079 (i forskrift 23. september 2014 nr. 1242 om lufttrafikkregler og operative

prosedyrer)

§ 22 første ledd fram til bokstav a) skal lyde:

Avskjæring av sivile luftfartøy skal bare finne sted når det er helt nødvendig for å forhindre at det oppstår

situasjoner som innebærer fare for

Nr. 15/2014 s. 2533 (i forskrift 5. desember 2014 nr. 1517 om utnyttelse av undersjøiske reservoarer

på kontinentalsokkelen til lagring av CO2 og om transport av CO2 på kontinentalsokkelen)

§ 6–2 siste ledd skal lyde:

Beskrivelsen skal også samordnes med krav i forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i

petroleumsvirksomheten, på enkelte landanlegg og ved CO2 -håndtering, med endringer.

____________________________________

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Oversikt over rettelser som er inntatt i 2014-årgangen

År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr.

2000 29 2774 Forskrift nr. 1281 13

2008 8 1278 Forskrift nr. 788 11

2011 10 1416 Forskrift nr. 1087 15

2012 3 464 Forskrift nr. 77 4

2012 13 2263 Forskrift nr. 1157 5

2013 12 2073 Forskrift nr. 1066 15

2013 15 2555 Forskrift nr. 1291 5

2013 15 2584 Forskrift nr. 1308 13

2013 18 3031 Forskrift nr. 1503 1

2014 1 32 Forskrift nr. 1739 15

2014 1 106 Forskrift nr. 29 2

2014 1 124 Forskrift nr. 39 4

2014 7 1093 Forskrift nr. 764 10

2014 7 1041 Forskrift nr. 677 12

2014 8 1224 Forskrift nr. 790 12

2014 12 1916 Forskrift nr. 1308 13

2014 13 2079 Forskrift nr. 1242 16

2014 15 2533 Forskrift nr. 1517 16

Returadresse:

Lovdata

Postboks 2016 Vika

N-0125 Oslo

NORSK LOVTIDEND

Avd. I Lover og sentrale forskrifter

Avd. II Regionale og lokale forskrifter

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Redaksjon: Stiftelsen Lovdata

Manuskripter for kunngjøring

Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata via nettsiden

www.lovdata.no/lovtidend/kunngjoring.

Bestilling av abonnement

Med post: Samme adresse som over.

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.

Norge Norden Verden

Abonnement for 2014 koster Avd. I kr 1590 kr 2375 kr 3285

Avd. I og II kr 1980 kr 3430 kr 4855

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no

– også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig.

På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:

Lovdata

Postboks 2016, Vika

0125 Oslo

Tlf. 23 11 83 00

Faks 23 11 83 01

E-post: [email protected]

07 Xpress AS, Oslo. 01.2015. ISSN 0333-0753 (Trykt)

ISSN 1503-8297 (Elektronisk)

2014116

Documents

NORSK LOVTIDEND · Nr. 16 – 2014 Side 2553-2731 N ORSK L OVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 16 - 2014 Utgitt 30. januar 2015