Finansieringsmodellen, forskningsledelse og

insentiver: Kan eller bør modellen videreføres på

mikronivå?Ole Gjølberg

11. Mai 2007

Fin

ansie

ringsm

odelle

n

3

UN

IVER

SIT

ETET F

OR

MILJØ

- OG

BIO

VIT

EN

SK

AP

www.umb.no

Finansieringsmodellens bakgrunn Kritiske internasjonale evalueringer av norsk

forskning:

1. Sett i sammenheng med de betydelige ressursene som settes inn i den norske U&H-sektoren: Bemerkelsesverdig liten vitenskapelig publikasjon

2. I den grad det publiseres: Mye i 2. og 3. rangs kanaler

3. Vanskelig å se hvilke strategier og hva slags ledelse som ligger til grunn for forskning i den norske U&H-sektoren; dårlig kunnskap om publiseringens omfang og kvalitet

Fin

ansie

ringsm

odelle

n

4

UN

IVER

SIT

ETET F

OR

MILJØ

- OG

BIO

VIT

EN

SK

AP

www.umb.no

Finansieringsmodellen …….ett bidrag til å løfte norsk forskning.

Synliggjøring av publisering

Dokumentasjon

Økonomiske insentiver for U&H-sektoren, totalt ca. 2 prosent av sektorens samlede tildeling over statsbudsjettet

Fin

ansie

ringsm

odelle

n

5

UN

IVER

SIT

ETET F

OR

MILJØ

- OG

BIO

VIT

EN

SK

AP

www.umb.no

Debatten om tellekantene Et hvert insentivsystem, alle skattesystem,

en hver budsjettmodell…….vil kunne utsettes for kritikk

Det er slett ikke vanskelig å finne noe å kritisere ved den såkalte tellekantmodellen.

Fin

ansie

ringsm

odelle

n

6

UN

IVER

SIT

ETET F

OR

MILJØ

- OG

BIO

VIT

EN

SK

AP

www.umb.no

Kritikk av systemets innretning Det finnes sikkert tidsskrifter som skulle

vært på nivå 2 som i dag er på nivå 1, - og omvendt

Det kan argumenteres for at det er for mange – eller kanskje for få kanaler på nivå 2, og at det er altfor mange på nivå 1

Kanskje er det er altfor liten – eller altfor stor – forskjell mellom poengtildeling nivå 2 vs. nivå 1

Fin

ansie

ringsm

odelle

n

7

UN

IVER

SIT

ETET F

OR

MILJØ

- OG

BIO

VIT

EN

SK

AP

www.umb.no

KRITIKK, FORTS.

Det kan hevdes at det følger for lite – eller kanskje for mye – penger med hvert publiseringspoeng

Det kan selvsagt argumenteres for at det er mer i forskning enn det som publiseres

Det kan hevdes at det publiseres mye som ikke burde vært publisert

Fin

ansie

ringsm

odelle

n

8

UN

IVER

SIT

ETET F

OR

MILJØ

- OG

BIO

VIT

EN

SK

AP

www.umb.no

På tide å dreie debatten ”Tellekantsystemet” er kommet for å bli.

Hvordan kan systemet gjøres bedre?

Hvordan kan systemet utnyttes til å utvikle og løfte norsk forskning?

Fin

ansie

ringsm

odelle

n

9

UN

IVER

SIT

ETET F

OR

MILJØ

- OG

BIO

VIT

EN

SK

AP

www.umb.no

Hva har tellekantsystemet ført til så langt?

Systemet har kanskje vært en medvirkende årsak til at antallet vitenskapelige publikasjoner har økt kraftig de siste par årene?

Systemet har trolig skapt større interesse for publisering

Systemet har forhåpentligvis skapt større interesse for hvordan man bør organisere, oppmuntre og lede forskning i U&H-sektoren

Fin

ansie

ringsm

odelle

n

10

UN

IVER

SIT

ETET F

OR

MILJØ

- OG

BIO

VIT

EN

SK

AP

www.umb.no

Et (typisk) brev fra forskerdypet ”Hei Ole,

Jeg vil med dette bare si at jeg er veldig glad for den jobben dere i UHRs publiseringsutvalg utfører. Som du vet, har jeg de siste årene (i all beskjedenhet) publisert jevnlig i ledende internasjonale journaler. Til nå har dette på ingen måte vært verdsatt ved Institutt for xxxx. I hvert fall har ikke jeg merket noe til at man har satt pris på at jeg publiserer. Mine kolleger prioriterer det å opptre som rikssynsere i media (i parentes: gjerne på områder langt utenfor deres presumtive kompetanse).

Fin

ansie

ringsm

odelle

n

11

UN

IVER

SIT

ETET F

OR

MILJØ

- OG

BIO

VIT

EN

SK

AP

www.umb.no

Brev, forts……

Etter at tellekantsystemet ble en realitet, har min verden blitt mye bedre. Nå er det åpenbart mange som innser at det er viktig for Institutt for xxxx at vi publiserer i vitenskapelige tidsskrifter…………………..NN (vår instituttbestyrer) spurte meg forleden om jeg skulle på den store xxxx-konferansen i USA i august og om jeg hadde behov for økonomisk støtte til reisen. Liflige, nye toner!

Hilsen XX”

Fin

ansie

ringsm

odelle

n

12

UN

IVER

SIT

ETET F

OR

MILJØ

- OG

BIO

VIT

EN

SK

AP

www.umb.no

De norske eliteinstituttene? Pubpoeng pr. fagårsverk

Institutt 2004 2005 2006

Institutt for religionsvitenskap, UITØ 0,78 1,52 4,07

Fakultetsdivisjon Det norske radiumhospital, UIO 4,50 1,69 3,29

ARENA-Senter for europaforskning, UIO 3,25 2,82

Norsk senter for menneskerettigheter, UIO 0,53 1,53 2,47

Institutt for teoretisk astrofysikk, UIO 0,98 2,09 2,30

Kjemisk institutt, UIO 1,94 1,51 2,27

Senter for utviklingsstudier, UIB 0,39 1,00 2,16

Kulturhistorisk museum, Etnografisk museum, UIO 0,59 0,44 2,07

Institutt for petroleumsteknologi, UiS 0,23 2,02

Senter for kvinneforskning, UIO 2,31 1,37 1,99

Institutt for kulturstudier og orientalske språk, UIO 1,66 1,89

Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics UITØ 0,63 0,90 1,84

Institutt for arkeologi og religionsvitenskap, NTNU 0,70 2,07 1,81

Senter for kvinne- og kjønnsforskning, UIB 3,96 1,73

Arkeologisk institutt, UIB 1,35 1,40 1,70

Seksjon for idrettsmedisinske fag, NIH 1,69

Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UIO 1,21 1,24 1,68

Institutt for historie, UITØ 0,87 2,29 1,65

Fin

ansie

ringsm

odelle

n

13

UN

IVER

SIT

ETET F

OR

MILJØ

- OG

BIO

VIT

EN

SK

AP

www.umb.no

Hva er god forskningsledelse?

Økonomiske insentiver

Organisering

Vitenskapelig miljø

Fin

ansie

ringsm

odelle

n

14

UN

IVER

SIT

ETET F

OR

MILJØ

- OG

BIO

VIT

EN

SK

AP

www.umb.no

Hva gjør man på de ulike nivåer i den norske U&H-

sektoren? Bruk av finansieringsmodellen nedover i

systemet: Fra full replisering til ingen

Noen institusjoner lar overhode ikke modellen påvirke deres budsjettfordelinger

Mange institusjoner benytter modellen ett trinn ned, for eksempel for budsjettering på fakultetsnivå

Noen institusjoner anvender modellen enda et par hakk nedover i systemet: institutt, forskergruppe

Enkelte institusjoner anvender (delvis) modellen på individnivå.

Blant ”eliteinstituttene” finner man alle variantene.

Fin

ansie

ringsm

odelle

n

15

UN

IVER

SIT

ETET F

OR

MILJØ

- OG

BIO

VIT

EN

SK

AP

www.umb.no

Noen tentative konklusjoner Publiseringsstatistikken og -poengene

anvendes av mange som ledelses- og insentivinformasjon

Informasjonen som ligger i systemet bidrar til økt oppmerksomhet omkring forskning og aktiverer konkurranseinstinktene

Noen mener at dette fører til bedre prestasjoner

Statistikken anvendes i forbindelse med prosjektsøknader

Publiseringsstatistikken anvendes i økende utstrekning som grunnlag for annum for forskergrupper og enkeltforskere

Fin

ansie

ringsm

odelle

n

16

UN

IVER

SIT

ETET F

OR

MILJØ

- OG

BIO

VIT

EN

SK

AP

www.umb.no

Penger er ikke alt……..Men du verden som de hjelper!

Mye tyder på at offentliggjøring av publiseringsstatistikk kan ha vel så stor effekt som de forholdsvis beskjedne beløpene som følger med publiseringspoengene

Samtidig tyder mye på at pengenes grensenytte er veldig stor i forsker-Norge: Selv små midler har stor effekt.

Fin

ansie

ringsm

odelle

n

17

UN

IVER

SIT

ETET F

OR

MILJØ

- OG

BIO

VIT

EN

SK

AP

www.umb.no

Til spørsmålet i foredragets tittel: Bør modellen videreføres på

mikronivå?

Mitt svar – som jeg håper blir satt under debatt ved alle institusjoner: JA – men med forstand!

1. Finansieringsmodellen bør - sammen med andre kriterier – stå helt sentralt i fordelingen i første trinn (fra universitetsstyre til fakultet)

2. Modellen bør også anvendes videre nedover i organisasjonen (institutter, forskergrupper), men ikke nødvendigvis mekanisk

3. Modellen bør dessuten et stykke på vei legges til grunn for individuelle annuum og individuelle strategiske investeringer