Embed Size (px)
Citation preview
Opplæring i mat og helse
Læring hos eleven
Regelverket for vurdering
Underveisvurdering
Tolkningsfellesskap
Egenvurdering
Sluttvurdering
Klage prosessen
Eli Kristin Aadland
27. november 2018
Opplæring i mat og helse
› Erfaringslæring
› Hverdagskunnskap
› Mestring
› Motivasjon
› Selvbilde
› Identitetsutvikling
› Forholdet individ – felleskap
› Kort vei fra prosess til produkt
› Kan appellere til kreativitet
› Meningsfullt innhold
› Vekselvirkning mellom individuell læring
og læring i grupper
› Ikke eksamen i faget
Innfallsvinkler til læring
1. Læreren forteller – eleven gjentar
2. Læreren foreviser – eleven kopierer
3. Eleven konstruerer sin egen kunnskap
(teoretisk og praktisk) individuelt
4. Eleven konstruerer sin egen kunnskap
(teoretisk og praktisk) i gruppe
1. Eleven lager måltid etter utdelt oppskrift
med klare fremgangsmåter
2. Læreren foreviser deler av det som skal
lages, eleven gjentar
3. Eleven lager måltidet ut fra valg (velger
oppskrift, spesifikke valg, problemstilling)
4. Flere elever lager måltidet ut fra egne
valg (velger oppskrift, spesifikke valg,
problemstilling)
3
Fire sentrale spørsmål
› Hva skal jeg gjøre?
› Hvorfor skal jeg gjøre det?
› Hvordan skal jeg gjøre det?
› Hvorfor gjøre det på denne måten?
4
Forevisning:
› Eksemplarisk
› Forberedt
› Fokusert
› Visuell – tale er støtte
› Brukes ofte før direkte gjentagelse
Tidligere praksis i mat og helse
› Vurderingen var rettet mot aktivitet og i mindre grad mot læring
› Få faglige korrigerende tilbakemeldinger
› Utydelige og uklare faglige krav til elevene
› Mange elever nådde ikke de faglige målene fra læreplanen
5
Hva har vært og er en utfordring i mat og helse:
› Utvikle systematisk dokumentasjon og vurdering av all læring og undervisning
› Tydelige mål
› Forståelige vurderingskriterier
› Tydelige tilbakemeldinger til hjemmet og eleven
› Aktiv elevmedvirkning i vurderingsarbeidet
› Å planlegge for læring – ikke aktivitet
→ Hva tenker dere er deres største utfordringer her? Diskuter med sidemannen.
6
Vurdering for/ av læring
› Vurdering for læring har et læringsfremmende formål, og skal danne
grunnlag for tilpasset opplæring.
› Vurdering av læring har til hensikt å gi informasjon om fagkompetanse på
et gitt tidspunkt
Utdanningsdirektoratet.no/Vurdering 7
Regelverket for vurdering: Forskrift for opplæringsloven
› Grunnlaget er kompetansemålene
› Forutsetninger: fravær, orden og oppførsel skal ikke trekkes inn
› Læreren skal skaffe tilstrekkelig grunnlag for å vurdere kompetansen
› Eleven skal møte til undervisning og delta aktivt slik at læreren får mulighet til å vurdere
eleven
› Underveisvurdering skal brukes som redskap i læreprosessen
› Eleven har minst en gang hvert halvår rett til en samtale med kontaktlærer for å få vite om sin
utvikling i forhold til kompetansemålene
› Egenvurdering er en del av underveisvurdering
› Sluttvurdering: Fra 8 trinn: standpunktkarakter og sluttkarakter
› Enkeltvedtak kan påklages
8
Vurderingselementer
› Underveisvurdering
› Egenvurdering
› Halvårsvurdering
› Faglig samtale
Sluttvurdering
Mål med vurdering
Hva funker?
1. Forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem
2. Få tilbakemelding som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg, og
4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling
Dette er prinsipper i Vurdering for læring (2010-2014)
Fremme en positiv selvfølelse, selvinnsikt og
tro på egne evner
Underveisvurdering
› All vurdering i mat og helse er underveisvurdering, før standpunkt karakter settes.
› Elevene har rett til
› Å vite hva de skal lære (kompetansemål) §3-1
› Å få informasjon om kompetansen sin (tilbakemeldinger) §3-11
› Å få veiledning i hvordan utvikle mer kompetanse i faget (gode råd) §3-11
› Å bli involvert i eget læringsarbeid §3-12
Forskrift til opplæringslova:
Kap 3 Individuell vurdering i grunnskolen og vidaregåandeopplæring
11
Underveisvurdering
12
Måloppnåelse -gode begreper (?)
Læringsmål (ev
kompetansemål)
Lav måloppnåelse
(karakter 2)
Middels måloppnåelse
(karakter 3 og 4)
Høy måloppnåelse
(karakter 5 og 6)
overflatisk dyp konseptuell
Enkelte ganger Som oftest De fleste
I liten grad I noen grad I stor grad
…med hjelp …vanligvis selvstendig Selvstendig
Oppfatte og gjengi Oppfatte og bruke Oppfatte, bruke og
drøfte
Forklare enkelte
sammenhenger
Forklare i noen grad
relevante
sammenhenger
Forklare relevante
sammenhenger
Noe kunnskap om Grunnleggende
kunnskap om
Omfattande kunnskap
om
Måloppnåelse-gode begreper (?)
Lærings
-mål
Lav måloppnåelse
(karakter 2)
Middels måloppnåelse
(karakter 3 og 4)
Høy måloppnåelse
(karakter 5 og 6)
beskrive identifisere vurdere
forstå forklar generalisere
Kan med en del
veiledning
gjennomføre enkel
matlaging etter
oppskrift.
Gjennomfører matlaging med
noe veiledning, og viser en viss
grad av fortrolighet med vanlige
teknikker
Gjennomfører
matlaging sikkert og
selvstendig og viser
stor fortrolighet med
vanlige teknikker
Kan vurdere om
maten var mislykket.
Foreslår enkle og
åpenbare
forbedringer.
Kan vurdere noen av styrkene
og svakhetene til maten.
Foreslår enkle og åpenbare
forbedringer.
Kan vurdere matens
styrker og
svakheter, og
kommer med
realistiske forslag til
forbedringer.
Grader av måloppnåelse
› Eks fra Udir: Veiledning til mat og helse.
› Måloppnåelse er et redskap i vurdering
Kompetansemål
Mål for opplæringa
er at eleven skal
kunne
Lav måloppnåelse
(karakter 2)
Middels
måloppnåelse
(karakter 3 og 4)
Høy måloppnåelse
(karakter 5 og 6)
Samanlikne måltid
ein sjølv lagar, med
kostråda frå
helsestyresmaktene
Eleven kan
•finne et par likheter
mellom dagens
måltid og kostrådene
Eleven kan
•finne og fortelle om
flere likheter mellom
dagens måltid og
kostrådene
Eleven kan
•finne, fortelle om og
utdype mange
likheter og noen
ulikheter mellom
dagens måltid og
kostrådene
Underveisvurdering
Elevene fikk
› Vurderingskriterier
› Gode kommentarer
› Kvalitet
› Råd
› Vurdere seg selv/ kameratvurdering
Elevene trenger
› Lære hvordan de skal bruke
vurderingskriteriene og kommentarer
› Kommentarer som forklarer hva som
må gjøres, gjerne med konkrete
forslag
› Ros, det er motiverende
› Å lære selvregulering
16
Å utøve faglig skjønn
§3-16 merknader: læreren skal bruke sitt faglige skjønn til å gjøre en samlet vurdering av
elevenes kompetanse ut fra kompetansemålene i læreplanen for faget.
Hvordan vurderingen skal gjøres eller hva som skal vurderes er fastsatt i politiske vedtatte
lover og forskrifter.
Viktig: å diskutere på skolene for å få en forståelse
17
Utviklingssamtale 4. trinn
Høst:
Du er nøye med hygiene. Du kan bruke enkelte kjøkkenredskaper. Du virker litt
usikker i å bruke oppskrifter. Du samarbeider veldig bra med de andre på gruppa.
Vår:
Du kan dekke bordet og bidrar til et hyggelig måltid. Du trenger litt hjelp til å følge en
oppskrift. Du kan til en viss grad bruke mål og vekt.
(Hentet fra Åshild Woldstad, Fylkesmannen i Buskerud)
18
Er dette mer presist?
Høst 4. trinn:
Eleven vasker alltid hendene før vi begynner å arbeide med mat. Eleven kjenner navnet på de
kjøkkenredskapene vi har brukt til nå. Eleven vet forskjell på ts og ss, og kan bruke gram-
markering på margarinpakke
(Hentet fra Åshild Woldstad, Fylkesmannen i Buskerud)
19
Utdrag av halvårsvurdering 9. trinn
Du har full kontroll på mål og vekt. Du leser alltid oppskrifter nøye før du begynner å arbeide og er derfor en stor ressurs for gruppa di. Du er sosial og hyggelig og samarbeider også bra med andre. Du er aktiv når vi gjennomgår nytt stoff, og har fått bra resultat på teorioppgaver. Det du må jobbe mer med til våren er orden på arbeidsplassen din.
(Hentet fra Åshild Woldstad, Fylkesmannen i Buskerud)
20
Egenvurdering § 3-12
› Vurdere
→ eget arbeid
→ egen faglig utvikling
→ egen kompetanse
«Eigenvurderinga er ein del av undervegsvurderinga, og formålet med eigenvurderinga er at
eleven, lærlingen og lærekandidaten reflekterer over og blir bevisst på eiga læring. Eleven,
lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse
og eiga fagleg utvikling.»
Tips:
https://www.udir.no/laring-og-
trivsel/vurdering/filmer/filmer-fra-laresteder/
Egenvurdering og vurdering av hverandre
› Stopp og tenk
› Se etter egen læringsprogresjon
› Vurdere arbeidet mot uttalte kriterier
› Kameratvurdering
› To smil og en fremover melding
22
23
Egenvurdering
24
Eksempel på egenvurderingHentet fra Utdanningsdirektoratet.no
Egenvurdering
Kompetansemål:
Eleven skal kunne planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare hvilke næringsstoffer maten inneholder
Tema: Bake rundstykker
Læringsmål:
Å følge en oppskrift
Å finne alle ingredienser
Å bruke riktig metode
Å bruke riktig redskaper og teknikker
Å kunne rydde opp, vaske opp og sette på plass
Å kunne følge generelle hygieneregler
25
Hentet fra Åshild Woldstad, Fylkesmannen i Buskerud
Faglig samtale
Krav: minst en planlagt samtale med elevene hvert halvår fra 1. trinn
Ansvar: kontaktlærer
Som forberedelse kan elevene foreta en egenvurdering i et skjema på forhånd
→ konkrete forslag til hva eleven kan arbeide med
26
Kompetansemålet i fokus
› Kompetansemål
› Læringsmål
› Vurderingskriterier
› Kjennetegn på måloppnåelse
Kompetansemål
Læringsmål
Vurderingskriterier
Kjennetegn på
måloppnåelse
Begreper i vurderingsarbeidet
› Underveisvurdering
› Halvårsvurdering med og uten karakter
› Sluttvurdering
› Elevsamtale/utviklingssamtale (med og uten foreldre)
› Fagsamtale
› Vurderingskriterier
› Kjennetegn på måloppnåelse
› Egenvurdering
› Ikke vurderingsgrunnlag
28
Sluttvurdering §3-17
› Ikke veien, men målet
› Hva kan elevene når karakteren settes?
› Oppførsel er egen karakter
› Men er det kompetansemål som «forutsetter oppførsel»?
› Faglig begrunnelse må være konkret og direkte knyttet opp mot
kompetansemålene.
Standpunktkarakter i fag §3-18
- Bredt vurderingsgrunnlag
- Eleven skal vite hva faglærer har lagt vekt på
- Skal gi informasjon om kompetansen til eleven
30
Tilrettelegging for å få til god vurdering
› Hjemmedag/praktisk prøve
› Halvparten har oppgaver hjemme (må avklares med rektor og ha
underskrift fra foreldrene), resten har praktisk prøve. Motsatt uka etter.
› Tid til kommunikasjon/fagdialog med elev
› Felles teoriprøver
› alle elevene på samme trinn har prøve samtidig
› «Flere øyne»
› Få inn en annen lærer under prøven
› Bytte grupper
› Ha studenter
Klage
Opplæringsloven kap 5
› Med klagen skal det følge utsagn fra læreren om hvordan karakteren er fastsatt, eller
hvorfor det ikke er satt karakter samt utsagn fra rektor om saksbehandlingen ved skolen
› Ved medhold skal en ny vurdering komme fra faglærer og rektor
› Tilstrekkelig at det kan reises tvil om det er brudd på reglene
› Behandling av klagen: Fylkesmannen er klageinstans for standpunktkarakter
› Ca 60% får medhold
32
Prosessen
1. Samtale med eleven om standpunktkarakteren og grunnlaget for den. Klagefristen starter
når eleven får karakteren skriftlig.
2. Eleven kan be om ekstra begrunnelse. Skolen kan tilby samtale. Klagefristen brytes når
skolen har svart/ gjennomført møte
3. Eleven kan likevel levere klage
4. Da må faglærer lage en mer omfattende begrunnelse.
33
Helhetsvurdering §3-18
Eksempel 1
› Eleven kan og bruker sentrale fagbegrep i et praktiske arbeidet i faget. Som
for eksempel navn på kjøkkenredskap, viktige teknikker og matvarer.
Eleven gjengir det viktigste innholdet i de fleste teoretiske tema. Den
selvvalgte oppgaven dreide seg om endra matvaner. Besvarelsen
konkluderte ganske riktig med at regionene i Norge spiser mer likt enn for
50 år siden, men manglet forklaringen på hvorfor det var så stor forskjell
før.
34
Eksempel hentet fra Åshild Woldstad, Fylkesmannen i Buskerud
Eksempel 2
› Eleven presenterer egne resonnementer i fagets mange teoretiske tema.
Som for eksempel var vurdering av kostholdsinformasjon i to ukeblad tema
for en selvvalgt oppgave. Eleven har besvart både faktaprøverog
analyseoppgaver med svært godt resultat. Eleven er sosial, samarbeidet
godt med alle og har derfor bidratt svært positivt til arbeidsmiljøet i gruppa.
Eleven har ambisjoner om å bli kokk og har derfor ferdigheter i det
praktiske arbeidet som langt overstiger kravet til høy kompetanse på
ungdomstrinnet. Eleven har også svært god forståelse for hygieneregler og
har ingen problemer med å følge disse.
Eksempel hentet fra Åshild Woldstad, Fylkesmannen i Buskerud
35
Gjennomsnittskarakter
Kompetanseprofil - grunnskolen
Lagerstrøm, BO., Moafi, H. & Revold, M.K. (2014)
Kun 46 % av lærerne som
underviser i faget mat og
helse har utdannelse.
Litteratur
› Engh, R. (2011) Vurdering for læring i skolen
› Forskrift til Opplæringsloven (finnes elektronisk på lovdata)
› Hattie, J. (2013) Synlig læring for lærere. Maksimal effekt på læring. Kap 4. Cappelen Damm
› Jensen, I.L.F. (2009) Vurdering i mat og helse. I: A.Holthe & B.U.Wilhelmsen (red.) Mat og helse i skolen – en
fagdidaktisk innføring. Bergen: Fagbokforlaget
› Jensen, I.L.F. (2010) Vurdering for og vurdering av læring i mat og helse. I: S.Dobsen & R.Engh (red.) Vurdering
for læring i fag. Høyskoleforlaget
› Slemmen, T. (2010) Vurdering for læring i klasserommet. Gyldendal Norsk Forlag
› Utdanningsdirektoratet Vurdering. Et felles løft for bedre vurderingspraksis – en veiledning. Oslo:
Utdanningsdirektoratet
› Utdanningsdirektoratet: Veiledning til mat og helse
› Utdanningsdirektoratet: Vurdering for læring
39
Faglig hjelp og støtte
› Landslaget for mat og helse i skolen
http://www.matoghelse.org/
Facebookside
› Høgskulen på Vestlandet – Kompetanse for kvalitet høst 2019
Eli Kristin Aadland [email protected]
40
