Oso Maritime ann 46x34 Layout 1 03.02.1 Gleder seg ikke ... · Side 2 • KYST OG FJORD kystogfjord.no • mars 2013, uke 10 KYST OG FJORD • Side 3 meninger Kyst og fjord er en

side 2 og 3

For 75 år siden gikk de norske

fiskeriene inn i en svært spennende tid.

Mars2013 Uke 10 Nr. 10, 3. årgang www.kystogfjord.no

Smører med«storhundra»

Tor-Ragnar Nilseni Hammerfest er en av mange med ny båt.

side 22 og 23

Terje Amundsenhar bruk, men ingen avtale. – Jeg håper å få til et mottak for den minste flåten.

side 14 og 15

«Storhundra» er i ferd med å bli smøremidlet som får hjulene til å gå rundt i fiskerinæringen. Mens elastiske vekter brukes i nord, har Surofi i sør droppet minsteprisene. - Helt håpløst, sier Steinar Eliassen i Norfra Export. - Ei kattepine for organisasjonene, sier Arne Pedersen i kyst-fiskarlaget.

Side 4 og 5

Gleder seg ikkeFor første gang gleder ikke Rolf Rånes (56) seg til torskesesongen. – Denblir et pliktløp, sier han.

Inn i viktig markedNår Jack-Robert Møller starter som fiskeriutsending i London, har mange forvent-ninger til det.

side 9 Siste 11 SKIPSMEGLER

Kontaktinfo: tlf: 76 14 90 30 faks: 76 14 90 31 mail: [email protected]@oso-maritim.no

KJØP OG SALGav fiskefartøyer

og andre fartøyer

Oso Maritime_ann_46x34_Layout 1 03.02.1

Velkommen til LofotFishing12.-14. april2013 i Kabelvåg . Telefaks 76 07 20 70 . Mobil 908 71299 . E-post: �rma [email protected] . Internet: www.lofotstand.no

Kong Øysteins Hall, KabelvågKong Øysteins Hall, Kabelvåg

SPONSORER:SPONSORER:

Telefon 76 07 23 77

Side 2 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 3 kystogfjord.no • mars 2013, uke 10 kystogfjord.no • mars 2013, uke 10

meninger

Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavisKyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god pres-seskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse PFU, Rådhusgt. 17, pb 46, Sentrum 0101 Oslo. tlf: 22 40 50 40, fax 22 40 50 55, epost: [email protected]

Norske trafikanter er mer fornøyd med framkommeligheten på norske veier nå enn for fire år siden. Det viser en undersøkelse som Statens vegvesen har gjennomført. Selv om trafikantene jevnt over er mer fornøyde enn før, viser tilbakemeldingene at det fortsatt er stort rom for forbedringer. Særlig gjelder dette standarden på selve veiene, altså veidekket som bilistene kjører på. I undersøkelsen er yrkessjåfører mest negative til norsk veistandard. (Norsk Telegrambyrå)

En årelang strid med NHO og norske verft om allmenngjøring av tariffavtaler ved verftene er over. LO og staten gikk seirende ut i det som har blitt kalt «den viktigste rettssaken for LO i moderne tid». Den årelange striden startet da den statlige Tariffnemnda krevde at verftene skulle betale kost, losji og reise, samt et tillegg på 20 prosent, for tilreisende arbeidere ved norske verft. NHO mente at en slik allmenngjøring av tariffavtalene, ment å hindre sosial dumping på verftene, var i strid med EØS-avtalens prinsipp om fri flyt av arbeidskraft.(Dagsavisen)

22. juli-effekten har lagt seg. Gudstjenestedeltakelsen i Den norske kirke gikk i fjor tilbake i 10 av 11 bispedømmer. Størst er nedgangen i Stavanger og Oslo. Det viser foreløpige tall som Vårt Land har fått tilgang til. I 2011 var økte gudstjenestedeltakelsen med nær tre prosent. Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) konkluderte med at økningen hang sammen med økt oppslutningen om kirken etter terrorangrepet 22. juli. – Vi har ventet at effekten vil avta over tid, sier Per Tanggaard i Kirkerådet.(Vårt Land)

- en fri og uavhengig fiskeriavis -

Ansvarlig redaktørØYSTEIN INGILÆ

•••

••••

••••

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• ••

KONTAKTTelefon 78 49 99 00Kyst og Fjord ASStrandveien 155Pb 45, 9790 Kjøllefjordorg.nr. NO 996 598 225 MVA

[email protected]@kystogfjord.no [email protected]@[email protected]

KOMMENTARTrond AntonsenJournalist iKyst og Fjord

Hodet opp av sanden!

Med førjulsdramaet friskt i minne er det lett å skjønne at Norges Råfisklag kvier seg for å ta nye prisrunder. Resulta-tet er at mange kjøpere i stedet har tatt egne grep - helt på kanten av regelverket. Enkelte velger å skru ned vekten flere hakk, andre gjøre stor fisk om til småfisk, eller nedk-lassifisere kvaliteten for å få ut fisken uten tap.

Dette er dessverre ikke bare vage rykter, men er virkemidler som flere hevder er eneste mulighet de har for å holde hjulene i gang. Alternativet er å stenge ned virksomheten - som Karlsøybruket allerede har gjort. Med tre fjerdedeler av den rekordstore torskekvoten fortsatt svømmende i havet, er det ingen markeder som er villig til å betale mer enn akkurat høyst nødvendig pris. Det svir hele næringen for.

Vi har ingen problemer med å forstå at råfisklaget gjør som strutsen og stikker hodet i sanden i håp om at det går over. Rabaldret før jul endte med saftige krav om hodekapping. Men skal vi ha dagens situasjon? Kan vi leve med at mange opererer i en gråsone? Er svaret nei, da må det tas grep i en eller annen form.

Steinar Eliassen i Norfra Export mener veien ut av uføret enten er regulering av fisket, eller regulering av pris. Han kan helt sikkert ha rett. Men vi er glad for at det ikke er vi som skal ta slike beslutninger. For uansett hvilke tak som tas, så blir det bråk. Mye bråk. For selv om fiskeflåten har mer å fangste etter, så spiser driftskostnadene opp hele kvoteøkningen. De eneste som tjener på rekordkvo-ten er bunkersleverandørene og utstyrsprodusentene.

Man kommer likevel ingen vei med kun å sitte med knepte hender og håpe på det beste. Fiskerinasjonen Norge kan ikke lengre tillate at reguleringene skjer med senkede stemmer på bakrommet. Derfor er tiden moden for at fiskere og kjøpere settes seg ned og leter en løsning som alle parter kan leve med.

Trykk Polaris Media Nord AS

Øysten IngilæAnsvarlig redaktø[email protected] 81 812

Dag [email protected] 00 270

Trond [email protected] 27 911

Tommy Sø[email protected] 16 380

Elin I. [email protected] 66 873

Hilde AkselsenSekretæ[email protected] 99 900

For 75 år siden hadde norske fiskerier gått inn i en svært spennende tid. I dag er tanke-godset og rettighetene fra den tid noe som står i fare for å havne i glemmeboka for alltid.

Råfisklovens framtid vil bli diskutert i Stortinget om få måneder. Da får vi se om arven fra før andre verdenskrig får et liv i fortsettelsen.

Det store børskrakket i USA kom i slutten av oktober i 1929. Da ble de industriali-serte landene satt på en al-vorlig prøve, bedrifter gikk konkurs, folk stod uten arbeid og framtiden så ikke lys ut. En situasjon som kanskje kan minne litt om det som skjer i mange land i dag. Også fiske-riene ble den gang rammet – som i dag.

satt i Norge til offentlig sektor.Keynes hadde ikke rukket å fylle 40 år, da han var en del av den britiske delegasjonen i oppgjøret etter første verdens-krig. - Det blir en ny krig av dette, sa han før han forlot Versailles og hadde i tankene det at tyskerne ikke ville klare de betingel-sene som ble pålagt dem. Det var ikke bare på dette punktet han fikk rett. Da krisen slo til for fullt, ble hans økonomiske teorier en ledesnor for mange politikere. Med Johan Nygaardsvold som statsminister, ble det gjort grep for å få mer aktivitet i næringslivet ved bruk av nett-opp Keynes’ teorier. En av de meget vellykkede satsningene var de såkalte «Nygaardsvold-båtene». Disse båtene ble redningen for mange fisker-bønder langs Norges-kysten. «Nygaardsvold-båtene» kunne fiskerne anskaffe seg gunstig siden staten ga dem et tilskudd på 200 kroner (!) til båtkjøpet. Det ble også etablert en låne-ordning for fiskere.

Krisen etter krakket i 1929 betød også krisetid for fiskeri-næringen, med prisfall, avset-ningsproblemer og stor gjeld. Fattig-tida er et begrep som brukes om denne perioden. I dagliglivet var mangelen på kontanter et stort problem, blant annet på grunn av lave priser. Dette medførte at

Johan Nygaardsvolds Aps koalisjonsregjering som ble dannet tidlig på våren i 1935, representerte intet mindre enn et politisk jordskjelv. Bare 13 år tidligere hadde Arbeider-partiet brutt samarbeidet med Sovjetunionens kommunist-parti og var en radikal poli-tisk utfordrer. Med unntak av Christian Hornsruds 17 dager lange regjeringstid i 1928, hadde Arbeiderpartiet aldri vært i nærheten av reell inn-flytelse. Gjennomføringen av Arbeider-partiets tiltak fra mars 1935 til krigsutbruddet i 1940 repre-senterte var den største refor-men hvitfisk-næringen har sett i moderne tid. 5. juni i år blir det 130 år siden den engelske økonomen John Maynard Keynes ble født inn i en rik familie i universitets-byen Cambridge i England. Mora var borgermester og faren ledende økonom. Til tross for dette utgangspunktet i overklassen, skulle hans øko-nomiske teorier bli mang en hverdags-sliters redning utover 1930-tallet. Keynes mente at i nedgangstider var det viktig at staten gikk inn som en aktør for å få igang den økonomiske utviklingen. Det skulle skje gjennom å stimulere nærings-livet med skattelettelser, men også ved å bygge ut offentlige tjenester. Rundt 1900 gikk ca syv prosent av alt som ble om-

mange kom i gjeld til handels-mannen, og ble bundet til å le-vere fisken sin til ham. Arbeiderpartiets økonomiske politikk tok sikte på å regu-lere markedsforholdene slik at arbeidslivet kom i sving. Rå-fiskloven som ble iverksatt for 75 år siden, fastsatte minste-priser på fisk. Samme år kom fiskernes omsetningsorgani-sasjon – Norges Råfisklag. Disse endringene kom i stand etter krav fra fiskerne gjen-nom lang tid, framsatt særlig gjennom Norges Fiskarlag som var blitt stiftet i 1926.

Råfiskloven og råfisklaget ga næringsutøvernes muligheter for innflytelse i prisfastsetting og omsetning. En slik innfly-else var av stor betydning, ikke minst i lys av erfaringer med både usedvanlige lave fiskepriser og store problemer med å få levert fisken.

Problemstillingen fra den gang høres ganske kjent ut i dag.

Arbeiderpartiet gikk bort fra John Keynes’ økonomiske motkonjunktur-politikk utpå 1970-tallet. I løpet av drøye 70

år, hadde den offentlige sekto-ren økt sin andel i samfunnet fra nevnte syv prosent i 1900 til 50 prosent i 1975.Metoden ved å sprøyte inn midler i offentlig sektor, hadde ikke lenger noen ef-fekt. Denne delen av samfun-net hadde vokst seg svært stor, men innholdt på 70-tallet såvel som i dag mange av de institu-sjonene som vi forbinder med velferdstaten. Det er i de fleste sammenhengene en hyggelig bieffekt.

Det som Johan Nygaardsvold

i ettertid særlig blir husket for, dessverre, er at han valgte ikke å gjøre som andre euro-peiske statsledere, å styrke Forsvaret. Dette har «alle» fordømt i ettertid. Det er synd å tenke på at han ikke huskes mer for de sosiale og øko-nomiske reformene som han gjennomførte og som blant mange også fiskerne kan være takknemlig overfor.

I tiden som kommer, vil igjen Råfisklovens eksistens bli be-handlet. Ventelig vil den bli tatt opp i Stortinget allerede

nå i vårsesjonen, når sjømat-meldingen kommer opp til behandling. Mange tror at fis-kernes organisasjoner i fortset-telsen ikke lenger vil sitte med siste ordet i prisforhandlin-gene. Om dette vil skje, gjen-står å se. De politiske partiene har tatt oppstilling i tråd med det vi kan forvente. Så spørs det hvis – og når – det går opp for parti-ene hvor velgerne er, hvordan de til slutt stiller seg til å bryte ned Råfiskloven – fiskernes grunnlov.

De fem viktige årene

Statsminister Johan Nygaardsvold hadde en politikk fra 1935 som hjalp fiskerne ut av fattig-tida.


nyheter

Årets største lofottorskÅrets største lofottorsk er landet i Henningsvær, av 23 meter lange «Rolleivson» fra Trondheim. 40-kilostorsken tangerer rekorden som Arnfinn Ellingsvåg fikk på juksa utfor Røst tidligere i år, skriver Lofotposten, som gir kaffe og diplom for all torsk over 30 kilo. Og det går varmt for seg. På denne tida i fjor var det 18 kaffetorsker, i år er det 45!

Fikk «kanaritorsk»En fargerik torsk full av gule flekker. Det havnet forleden i garnbåten «Tommy Junior», forteller Lofotposten, som mener «kanaritorsken» mest av alt minnet om en akvariefisk. Hav-forsker Bjørn Olav Kvamme sier til avisen a fisken trolig er feilpigmentert, den mangler rødt pigment, men har det gule. Gult og rødt fargestoff sammen gjør torsken brun.

Øksnes større enn LofotenEtter årets to første måneder er det landet mer torsk i Øk-snes alene enn i de seks lofotkommunene, skriver Øksne-savisa; 14.995 tonn mot 13.304 tonn rund vekt. Medregnet Andøy og Bø, blir totalkvantumet i Vesterålen 24.627 tonn, eller nesten det dobbelte av lofotkommunene. Men tallene blir ikke stående, for nå starter lofotfisket.

- Beskylder fiskerne for løgnOlje- og energiminister Ola Borten Moe beskylder fiskerne for løgn. Det hevder sekretær i Andøy fiskarlag, Bjørnar Nico-laisen. – Han sier at erfaringer fra Norskehavet viser at same-ksistens er mulig, og at fiskerne fra Lofoten og Vesterålen overdriver. Innlandsbonden fra Trøndelag er langt fra utlært, sier Nicolaisen til Andøyposten.

Mot salg av SaurabogenKystverket vil selge fiskerihavna Saurabogen på Andøyas in-nerside. Andøy fiskarlag er kritisk, skriver Andøyposten. I et brev til kommunen påpeker laget at et salg til private interesser vil blokkere for framtidig fiskerivirksomhet, og at det ikke er usannsynlig at tilbakestrømmere i nær framtid vil komme til-bake til kommunen og satse på fiskeri.

En kattepine for næringen

Minsteprisen filleristesSunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag har drop-pet minstepris, mens vekta i nord har blitt svært elastisk. Det betyr at næringen ikke overle-ver på dagens prisnivå.

En eksepsjonelt god tilgang på ressurser ført til lave priser, som i sin tur vil påvirker hvor-dan fisket utøves. Dette øker i sin tur risikoen for utkast/slip-ping.Kystvakten har forståelse for de utfordringer næringen står overfor, men forventer samti-dig at fiskerne viser tilstrekke-lig aktsomhet i den spesielle situasjonen som har oppstått, heter det i en pressemelding fra Kystvakten.- Vi får jevnlig telefoner fra fiskere og andre med tips om at et gitt fiske ikke foregår på en ressursvennlig og bærekraftig måte. I den senere tid har tip-sene i stor grad vært knyttet til kystfisket som pågår utenfor Lofoten og Vesterålen. Tipsene går ut på at både torsk og hyse kastes pga at mottak ikke vil ta i mot så store mengder og/eller pga at kvaliteten på deler av fangsten forringes. Fangst-mengdene i dette området er nå så store at fartøyene ikke alltid klarer å håndtere fangsten på en fornuftig og forsvarlig måte, heter det ifølge kystvaktsjef Lars Saunes.

Arne Pedersen i Norges Kystfiskarlag er rystet over at minsteprisen er droppet i sør, og frykter samme krav kan komme i nord.

Men samtidig har han ingen pro-blemer med å se at det kan være vanskelig å omsette fisken nå som sesongen er i gang for alle. Han har selv fått mange mel-dinger om at fiskere må levere 20-30 prosent gratis for i det hele tatt å få lov til å lande fangsten.- Det setter oss i en kattepine, særlig siden alternativet kan være at en må innstille hele drif-ten.

-Undergraver råfisklovenHan er likevel svært betenkt over måten Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag har valgt å løse prispresset på, gjennom å sus-pendere minsteprisen.- Det er en undergraving av hele råfiskloven og er en svært farlig vei å gå, sier Pedersen.Han frykter det kan forverre si-tuasjonen ytterligere.

- Ikke sammenlignbarLeder for Norges Fiskarlag, Rei-dar Nilsen, er på sin side ikke like bekymret for råfiskloven som Pedersen, men har forstå-

else for det som har skjedd på Sunnmøre.- Jeg tror egentlig de var tvunget til å gjøre det for i det hele tatt å få fiskeriene i gang.Nilsen minner samtidig om at Surofi ikke kan sammenlignes med Råfisklaget, og har bare en brøkdel av omsetning i sammen-ligning.

- Norges Råfisklag omsetter mer fisk på ei uke enn det Surofi gjør på et helt år. Derfor kan man ikke bruke Surofi som noen må-lestokk.Nilsen framholder at grepet som er tatt her, ikke er brudd på rå-fiskloven. For suspensjonen gjel-der kun for et lite tidsrom fram til 15. april. Han tror heller ikke at det vil framkomme tilsvarende krav i nord.

Stengt på KarlsøyFjordlaks har måtte stenge Karls-øybruket på grunn av manglende lønnsomhet. For hvert kilo fisk de kjøper risikerer de å tape pen-ger. Derfor vil selskapet avvente og se hvordan utviklingen blir de nærmeste dagene for ferskfisk og de nærmeste ukene for saltfisk.

Mer kon-troll fra Kystvakten

Reidar Nilsen i Norges Fiskar-lag tror ikke det kommer krav om å fjerne minsteprisen i nord.

Arne Pedersen i Norges kystfiskar-lag frykter for råfiskloven

på vakt og forsøker å påse at alt går riktig for seg, sier Haugland.

Noen tjener på rykteneDet er spesielt når presset er størst, at fiskere melder om uriktige vekter samt at store deler av fangsten nedgraderes.- Mange sender ut fulle fersk-fiskbiler uten at varen er solgt. Og når den kommer på mar-kedet må de kraftig ned i pris. Da er det lett for at det opp-står uønskede situasjoner, sier Haugland.Men å legge om pris-politikken basert på toppene, ser han ikke som noen løsning.

Både fiskere og fiskekjøpere fortviler over det knallharde prispresset. I sør har salgslaget valgt å kutte hele minsteprisen.

Steinar Eliassen mener det må tas kraftige grep i næringen for å få den på fote igjen.

Øystein Ingilæ[email protected]

Rett nok er det kun for rund fisk Sunnmøre og Romsdal Fikse-salgslag (Surofi) har suspendert minsteprisen og for en periode fram til 15. april.- Men når så små kvantum fisk som Surofi omsetter ikke kan selges til minstepris, hva med de store fangstene i nord, spør Steinar Eliassen i Norfra Export.Han mener minstepris-suspende-ringen i sør viser at det er umulig å få balanse i regnskapet dersom næringen skal holde sin sti ren.

Derfor er jungelens lov i ferd med å ta over.

Tøyes i alle kanterEliassen fortviler over at ingen griper tak i utviklingen som lig-ger helt opp i dagen.- Alle vet at minsteprisene ikke lengre fungerer, men likevel gjør ingen noe med det. I stedet blir regelverkene tøyd for å få hju-lene til å gå rundt, sier Eliassen. Han mener det nå må tas kraftige grep enten gjennom regulering av fisket, eller regulering av pris.- Vi kan i hvert fall ikke ha ei næring som baseres på at regel-

verkene må strekkes i alle kanter for å få det til å gå noen lunde i hop, sier Eliassen.

Mange henvendelserSvein Ove Haugland i Norges Råfisklag er godt kjent med på-standene om at det pågår fusk med vektene. Han sier de prøver å sjekke ut ryktene sammen med andre kontrollorganer, men uten at det har gitt noe resultater som tilsier at de må ta særskilte grep.- Vi observerer at fiskebrukene er flinke til å regulere sine egne fis-kere, og det virker som om de får til en god flyt. Men vi er selvsagt


kyst

ogfjo

rd.n

o kystogfjord.no

Sa ja til utredningNordland Arbeiderparti sier klart ja til konsekvensutredning. Det ble et overvel-dende flertall for redaksjonskomiteens innstilling for konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, under helgas årsmøte i Nordland Arbeiderparti. I de-batten kom det imidlertid fram mange innvendinger.

Ber om egnetilskuddFiskeri- og kystdepartementet (FKD) er anmodet om å gjeninnføre ordningen med lineegnetilskudd. Det er politisk støtte for forslaget i Nordland og Norges Fiskarlag har nå sendt brev til FKD med en slik anmodning, melder de på sine nettsider. Brevet fra Fiskarlaget kom-mer som en direkte følge av arbeid med saken i Nordland.

Økning for fersk og fryst torskefiskSamlet sett økte eksporten av fersk- og fryst torskefisk med 39 millioner kroner til totalt 476 millioner kroner i februar. EU er vårt viktigste marked med en vekst i februar på 39 millioner kroner eller 16 prosent til totalt 347 millioner kroner. Hittil i år er det eksportert torskefisk for totalt 997 millioner kroner som er en økning på 77 millioner.

Sørger for luksus-torskRingnothøvdingen Inge Halstensen på Austevold har sørget for at folk i lokalom-rådet endelig får skikkelig torsk i nærbu-tikken. Halstensen, som har drevet fiske i 40 år, har nemlig introdusert det ypperste av det som fanges i Barentshavet til Spar-butikker i området, skriver Fitjar Posten. - Dette er torsk som stort sett har levd på krill og reker, sier han.

Hugo ble statssekretærTidligere ordfører i Vågan, Hugo Bjørnstad (59), ble fredag utnevnt til statssekretær i Fiskeri- og kystdepartementet. Bjørnstad etterfølger 25 år yngre Kristine Gramstad, som for en måned siden ble avgitt avskjed i nåde for å bli kommunikasjonsdirektør i John Fredriksens Marine Harvest. Det ligger i kortene at Bjørnstads viktigste op-pdrag blir å sanke fiskeristemmer.

Nedgang for sild og makrellEksporten av sild falt med 344 millioner kroner eller 57 prosent til en verdi av 262 millioner kroner i februar måned. Nedgangen forklares i hovedsak av re-duserte kvoter på havets sølv. Tyskland er vårt største marked for sild i februar med en verdi på 43 millioner kroner tett fulgt av Polen med en verdi 40 millioner kroner.

Line, garn og snurrevad oppå hverandre. Holger Pedersen fra Hennings-vær ber om havdeling.

- Jeg anklager ingen, de som fikk bruket mitt i bruket sitt fordi de ikke hadde sjekket på forhånd, var lei seg og lover å gjøre opp. Men vi kan ikke ha det slik framover, sier Pedersen til Kyst og Fjord.

Dagens trippelDet var rundt helgetider for et par uker siden at Pedersen, som er Henningsværs eneste linefisker, oppdaget at en garnbåt hadde satt bruk over hans linebruk på yttersida. Det gikk bra, han fikk lirket lina bort under garna uten skade, og gjorde eieren opp-merksom på at dette var et felt der han hadde satt line i en måned, og der bruksvaktsen-tralen var varslet på ordinær måte. Så de avtalte at garna

skulle flyttes. Pedersen setter line både på yttersida og innersida og bare dagen etter at dette skjedde, fikk han melding fra innersida om at en snurrevadbåt hadde pløyd over linebruket han hadde stående der. En stamp var borte. Og bare to dager etter skjedde det samme igjen, nå var det to stamper line som var røsket vekk.Og som om ikke dette var nok; dagen etter ble det igjen satt garn oppå lina, før en snurrevadbåt dro med seg begge de andre brukene! Da-gens trippel var sikret.

Hisser seg ikke opp- Fire brukskollisjoner på noen få dager er alt for mye. Jeg er for gammel til å hisse meg opp, og tror jeg har vært i overkant uheldig, siden det bare var to linesettinger øst for Stamsund, og begge var rammet. Folk er lei seg for hva de har stelt i stand og lover å gjøre opp, ingen mistenker noen for å ha gjort dette med vilje. Men det er på høy tid å diskutere hav-

- Dette er ikke enkelt å løse. Jeg har holdt på i flere dager for å få klar-het i det nye regelverket etter at Havressursloven trådte i kraft.

Det sier leder for lofotutvalgene, Per Sagen, til Kyst og Fjord. Han har flere ganger vært i kontakt med Holger Pedersen om denne saka, men har ennå ikke noe klart svar å gi.

Fjernet forskriftSom kjent førte den nye Havres-sursloven til en kraftig forenkling av et komplisert regelverk. Min-dre kjent er det at en forskrift ble opphevet, som ga Fiskeridirek-toratets ulike regioner hjemmel til å treffe lokale forordninger

i tilfeller som dette. Dermed er myndigheten borte, og både Fis-keridirektoratet i Troms og Nord-land har slitt med å finne ut av den nye virkeligheten.Når oppsynet settes, er man nødt til å følge stivbeinte sentrale opp-legg, uten lokale tilpasninger. Om for eksempel fiskerne ønsker hav-deling, kreves det oppsyn, men med oppsyn følger helgefredning, som de samme fiskerne ikke vil ha. Og regelverket gjør det ikke lenger mulig å velge bare det ene og ikke det andre. Imidlertid er det uansett ikke laget regelverk for slik havdeling, det måtte ha vært gjort for flere må-neder siden, sentralt. Det har ikke skjedd, konstaterer Sagen.

Sjekker ikkeSamtidig peker Sagen på at den gamle inndelinga av ulike hav-grenser ikke er opphevet – så langt han kjenner til. Regler for

hva som er garnhav, linehav og snurrevadhav gjelder fortsatt, på en frivillig basis. Men her har han altså ikke kommet til bunns i regelverket. En annen ting er at struktureringa har ført til langt færre fiskefartøy under lofotfis-ket, og dermed mindre behov for denne type reguleringer. Selv om det finnes unntak, blant annet ved Henningsvær.- Det som imidlertid er sikkert, er at årsaken til slike brukskollisjo-ner ligger i slurv. Folk kommer på et felt, setter bruk og er som regel flinke til å melde inn posisjonene til bruksvaktsentralen. Derimot er de som kommer et-terpå i mange tilfeller ikke så nøye med å sjekke med den samme sen-tralen om det er innmeldt bruk i området. Hadde fiskerne vært konsekvente her, ville vi nesten ikke hatt brukskollisjoner over hodet. Men dit fram synes det som om det er et stykke vei å gå.

- Ikke enkelt å løse

Dag [email protected]

Kaos på linehavet: - Nå må vi få en havdeling, sier Holger Pedersen fra Henningsvær. (Foto: Dag Erlandsen)

- Dette var fine tall. 1000 tonn opp på klippfisk og 1000 tonn på saltfisk må vi være fornøyd med, sier mar-kedssjef Knut Haagen-sen i Jangaard Export. Som har en helt annen innfallsvinkel enn Sjø-matrådet.

- Tallene forteller at det går mye fisk ut. At verdien er lavere på grunn av lave priser, er gammelt nytt, sier Haagensen til Kyst og

Fjord. Han legger ikke skjul på at han er kritisk til hvordan Sjø-matrådet vinkler eksporttallene:- De fokuserer på pris, ikke volum. Selvsagt, siden det er dette som er inntektsgrunnlaget for rådet.- Det er gått mye fisk ut, ikke minst fersk torsk, men også frossen. At fisken går ut i den situasjonen vi er i nå, er noe vi bør glede oss over. I tillegg må vi som eksporterer ha et mel-lomlegg, og det blir som det blir. Lave priser er noe vi i ut-gangspunktet ikke er så opptatt av.

Drar med seg seienSalgssjef John Grimstad i SU-

ROFI, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, er enig i at det er viktig å få ut kvantumene, men er ikke glad for at fiskerne må betale prisen. – Vi skulle svært gjerne sett at prisene lå atskillig høyere.

- Dere har sei som deres viktig-ste produkt. Hva er årsaken til at seiprisen går ned på eksport-statistikken?- Godt spørsmål, siden nedgan-gen i torskeprisen begrunnes med høyere kvote og dårligere betalingsevne i det europeiske markedet. For sei har vi lave kvoter, og hovedmarkedene utenfor Europa.- Vi tror svaret er todelt; at rå-

stofftilgangen hos norske tilvir-kere av sei er så høy at suget etter sei har avtatt. Dessuten at torsken tar markedsandeler fra seien i de sør-amerikanske markedene. Så seien møter konkurransen fra torsken to ganger. Skal vi korte ned på forklaringa, blir det at torsken drar seien med seg nedover på prislistene.

Tidlig påskeOgså markedsanalytiker Ove Johansen i Sjømatrådet er opp-tatt av volumøkningene på flere segmenter. Og tror tidlig påske er noe av forklaringa på klipp-fisktallene.- I fjor hadde vi sein påske,

og innkjøpene av klippfisk til påske fant sted i februar. I år er det tidlig påske og tilsvarende innkjøp fant sted i desember. Og det er klart at det vises på statistikkene.

- Så du avdramatiserer tallene?- Dramatikk er det, over alt. Lave priser på alle produkter og stor usikkerhet. Men vi sel-ger fisk, i massevis. Ferskfisk, for eksempel, med 6200 tonn, 2100 tonn mer enn til samme tid i fjor. En økning som selv-sagt har med prisen å gjøre. Fisken er billig. Det er dette som er det store bildet; det er prisnedgang i markedet, men ingen salgssvikt for norsk fisk.

- Fine tall fra Eksportutvalget

Tredobbel brukskollisjon


deling i dette området.- Lina kan bare settes på disse feltene,

mens garn og snurrevad har mer plass å boltre seg på. Så

jeg håper linhavet fortsatt kan få lov å være linhav.


Leder i Flakstad Arbei-derparti, fisker Wenche Torill Arntsen (57), fikk mersmak av å møte landets partiledere mot oljeboring. Selv om hen-nes egen partileder Jens

Stoltenberg ikke var der.

- Jeg er oljemotstander på min hals, og mener denne saka er noe av det viktigste vi kan

kjempe for, men kommer aldri til å skifte parti. Vi er mange i Arbeiderpartiet som er sterkt i mot oljevirksomhet i dette om-rådet, men vi velger å fortsette å kjempe innad i partiet, og ser ingen problemer med det, sier Arntsen, som er mannskap på

familiebåtene «Nappsgutt» og «Sjønapp».- Å møte partiledere du ellers bare ser på TV og høre deres ar-gumenter og engasjement ga økt tro på at denne kampen kan vin-nes. Vi ser at i tillegg til oss som bor her, er det nå de store byene

som viser vei. Ta for eksempel Oslo Ap, med klart flertall imot.- Det hadde ikke gjort noe, om Arbeiderpartiet hadde vært bedre representert på dette møtet. Men poenget denne gan-gen var altså å samle nasjonale partiledere som er i mot.

Wenche Arntsen (midten) møtte partilederne, her hilser ektemann og kollega Svein-Arne på Venstres Trine Skei Grande. (Foto: Dag Erlandsen)

- Ga mersmak



I gang i HenningsværFor andre år på rad leies Alf R. Johansen-bruket i Henningsvær ut til vest-erålsbedriften Sommarøy Produksjonslag. Denne uka åpnet de dørene.

- Mye fisk, stor fisk, bedre fisk. Det er her slaget vil stå, sier daglig leder Geir Rognan.

Større fiskHjemme på Myre er fisket på hell. Båten e har begynt å forlate. Det har vært mye sild i fangstene, nå har lodda overtatt, men virkninga er den samme; kvaliteten er ikke på topp.I Henningsvær er det nå

det starter. Her inne er det ikke sild og lodde. Og fisken er be-tydelig større, Rognan hevder i fullt alvor at snurrevadfisken som kommer på land her, har en gjennomsnittsvekt på kanskje to kilo over fisken der hjemme!

Fangstene tas i Henningsværbok-sen og vestover, og Rognan tror fisket vil være minst like bra som i fjor.

Blusset opp igjenDet var på tampen av sesongen

Lofoten er tørrfiskmekka, og en skulle tro at vesterålingene nå vil produsere førsteklasses tørrfisk for Italiamarkedet. Men Rognan sier nei. De er eksperter på saltfisk, ikke tørrfisk.Det betyr ikke at de ikke henger, men det er den dårlige fisken som havner på hjell, og målet er det lavtbetalende Afrika-mar-kedet. Bruket i Henningsvær disponerer en del hjellarealer og siden tørkeforholdene er bedre her enn hjemme, har en god del ned-klassifisert torsk gått på bil fra Myre til hjel-lene i Henningsvær. Omtrent alt dette skal til Afrika. – Vi føler dette er det beste vi kan gjøre med

denne fisken. I fjor gikk dette greit, og vi følger samme oppskrift i år. I tillegg har bedriften hengt brosme. Det er for øvrig bare en liten prosent av fisken som henges, salt og fersk er de viktigste anven-delsene.

For hver dag som går, blir flåten i Henningsvær større. - Det er her slaget vil stå, sier Geir Rognan.

For første gang gleder ikke Rolf Rånes (56) seg til torskesesongen. – Den blir et pliktløp, sier han.

Rånes fra Landegode er en av dem som har funnet tilbake til kaiene i Henningsvær, etter et par tiår med torskelevering helt andre steder. Det skulle bli stas å komme tilbake, men Rånes føler det ikke slik:- Spenninga og forventninga er ikke der. Med årets priser vil sesongen bare bli et pliktløp. 10,50 for kiloet er helt forferde-

lig. Det blir å få «sjiten» på land og reise hjem igjen med slunken kasse, sier garnfiskeren, som har drøyt 30 vintersesonger bak seg. Han kan ikke huske å ha startet fisket med slike følelser noen gang tidligere.

Jentoft la nedUtover på 80-tallet var fiskeren fra Landegode fast inventar i Henningsvær i vintersesongen, inntil Jentoft-bruket ble lagt ned i -92. Da bar det til Sund lenger ut i Lofoten, samt Senja i en kort periode. Nå er det Sund som ikke kjøper. Og Henningsvær som er gjen-åpnet. Og Rånes er tilbake og hadde egentlig gledet seg. - Jeg

var her første gang i 1972. Jeg kjenner feltene ut og inn, og vet hva de er gode for.

Lever av flabb og kveiteEllers i året er skipperen på 12,32 meter lange «Rånes Viking» hjemme i Landegode og lever av kveite og breiflabb, der sistnevnte utgjør hovedinntekten utenom torskesesongen. I Henningsvær stiller han med tre garnlenker, og mannskap Per Håvard Steinsrud.- Vi fiskere er jo evige optimis-ter, vi tror at det blir bedre bare vi venter. Jeg har ikke dyr kvote og dyr båt som skal nedbetales, så det skal nok gå, denne gangen også. - Men det blir tøft. Og ikke artig, sier han.

- Gleder meg ikke

Etter drøyt 20 sesonger er fisker Rolf Rånes tilbake i Henningsvær. (Foto: Dag Erlandsen)

i 2011 at skreifisket på inner-sida av Lofoten helt uventet blusset opp igjen, etter å ha vært nærmest fraværende i en årrekke.

Skreien ble ønsket varmt vel-kommen, men den avslørte også svakhetene; i torskens fravær var kapasiteten på land i mellomtida blitt kraftig ned. Vesterålingenes inntreden i Henningsvær sesongen etter ble i overveiende grad ønsket velkommen, siden alternati-vet var kaos. Og i år skjer det igjen; erfaringene fra i fjor var gode, og en fornøyd Rognan er tilbake i Henningsvær. Bruket vil være åpent ut sesongen, 17 ansatte får hjulene til å gå rundt, med en dagkapasitet på 60-70 tonn.

Det er i første rekke juksaflåten som kommer til Henningsvær. Rognan har rundt 30 fartøy på lista, samt noen snurrevadbåter og én linebåt. Med erfaringene

fra det gode fisket for Vester-ålen, kan det bli begrensninger på fangstene, både for juksere og snurrevad.

GarnskepsisMarkedet er bra for både skrei og blanktorsk, og så lenge fis-ken fra Henningsvær går ut i ferskfiskmarkedet, går det greit for vesterålingene å drive dette anlegget. Men det er altså bare den blodferske fisken som kan gå dit, den som kommer fra juksa, lina og snurrevadflåten. Når det gjelder garnflåten, leg-ger ikke Rognan skjul på skep-sisen. – Jeg må bare være ærlig på dette punktet. Det blir å se an fra dag til dag, kanskje bare fire dager i uka. Kan vi sende garnfisken hjem til Myre og produsere saltfisk av den, blir det enklere, men det krever føringstilskudd fra Råfisklaget. Foreløpig er det ikke åpnet for dette, det må laget ta stilling til når fisket er skikkelig i gang.

Tilbake i Henningsvær: For andre året på rad åpner Geir Rognan i Sommarøy

Produksjonslag dørene i Henningsvær. (Foto: Dag Erlandsen)

Henger for Afrika



Sitter du på en god nyhet!

– Tips oss!Telefon

78 49 99 00 eller

[email protected]

Januar 2013 Uke 04 Nr. 04, 3. årgang www.kystogfjord.no

- Torsken blir ikke russisk

Børre Johan Berg

og to medeiere i nær familie har

fått båt registrert i Fiskeridirek-

toratets register.

side22 og 23

Kim Andre Hansen

valgte slippen på avfolkede

Barkestad i Vesterålen da han

ville forlenge båten. Det angrer

han ikke på.

side 14 og 15

Havforsker og oceanograf Harald Loeng mener at kystfisker Roar Arne

Robertsen (bildet) og hans kolleger ikke trenger å frykte for at torsken vil

vandre og etablere seg inne i russisk sone, om havtemperaturen skulle

stige. – Torsken og hysa trives i grunne farvann og det er ikke sannsynlig

at de vil gå inn i det dype polhavet, mener han. Side 5 side 2 og 3

Det er same kven

som er kven og kven

som er same, bare

kven og same kan ha samkvem

med kvarandre.

Steinar Friisfortviler over at flere av hans

partikolleger i Sp sier ja til olje-

boring utenfor Lofoten. – Vi

jobber intens for å få dem til

å snu.

Tommy Iversenog hans kolleger på Husøy-

båten «Senja» kan glise etter

å ha fisket 85 tonn torsk på to

uker.

side 4Siste12 og 13

(Foto: Bjørn Tore Forberg)

Januar 2013 Uke 04 Nr. 04, 3. årgang www.kystogfjord.no

- Torsken blir ikke russisk

Børre Johan Bergog to medeiere i nær familie har fått båt registrert i Fiskeridirek-toratets register.

side22 og 23

Kim Andre Hansenvalgte slippen på avfolkede Barkestad i Vesterålen da han ville forlenge båten. Det angrer han ikke på.

side 14 og 15

Havforsker og oceanograf Harald Loeng mener at kystfisker Roar Arne Robertsen (bildet) og hans kolleger ikke trenger å frykte for at torsken vil vandre og etablere seg inne i russisk sone, om havtemperaturen skulle stige. – Torsken og hysa trives i grunne farvann og det er ikke sannsynlig at de vil gå inn i det dype polhavet, mener han.

Side 5 side 2 og 3

Det er same kven som er kven og kven som er same, bare kven og same kan ha samkvem med kvarandre.

Steinar Friisfortviler over at flere av hans partikolleger i Sp sier ja til olje-boring utenfor Lofoten. – Vi jobber intens for å få dem til å snu.

Tommy Iversenog hans kolleger på Husøy-båten «Senja» kan glise etter å ha fisket 85 tonn torsk på to uker.side 4

Siste12 og 13

(Foto: Bjørn Tore Forberg)

KYST OG FJORD • Side 11 kystogfjord.no • mars 2013, uke 10

Ny utsending til Spania

Side 10 • KYST OG FJORD kystogfjord.no • februar 2013, uke 9

- Jeg liker dårlig vær i en båt som tåler dårlig vær. Når vi i ruskevær samti-dig kan arbeide om bord – da er det helt topp.

Fiskebåtreder Geir Helge Tøllef-sen fra Husøy på Ytre Senja har vært hos Viknaslipen og overtatt nybåten «Torill Annie». Garnbå-ten har en lengde på 10,98 meter og bredde 4,70 meter, designet og konstruert av Marin Design AS. Han er full av lovord om ar-beidet som er utført hos Mikal

Hovedmotoren i «Torill Annie» er en Deutz rekkesekser som yter 265 hk. Et godt arrangement i motorrommet innbefatter også to Sabb Ford hjelpemotorer til generatorene som til sammen gir 32 kVA.

Smakfull instrumentering i god rorposisjon.

Alt er lagt til rette for å lette fiskerens arbeidsoperasjoner om bord i «Torill Annie». Krana som er montert er en TMP 500.

En tilfreds reder Geir Helge Tøllefsen på bakken flankert av Mikal Nordheim i Viknaslipen AS (til høyre) og Audun Hopen i Marin Design AS. (Alle foto: Steinar Flasnes)

Praktisk arrondert posisjon for kulinariske utfoldelser. Praktisk og god sittegruppe i rorhuset.

Nordheim og hans 18 ansatte på Vikna, og beskriver båten som en rolig arbeidsplass – selv i sterk kuling.

Første utrorDet er andre gang at Tøllefsen reiser til Vikna og henter nybåt. Så sent som i oktober 2011 var han ved det samme verftet og hentet heim 50-fotingen «Skrei-grunn».- Vi var meget godt fornøyd med det arbeidet som ble utført på den forrige båten fra Vikna-verftet og det er grunnen til at vi gjennom Gunnar Flatmo og Marin Design AS på Kolvereid, bestilte nok en nybåt hos her. I «Torill Annie» har vi fått en båt som er skreddersydd for vårt for-mål. Her skal vi årlig fiske 150 tonn torsk – rund vekt, og i løpet av et par uker starter første utror.

Moderne utrustning«Torill Annie» er utrustet for et mannskap på 3-4 personer. En praktisk arbeidsplass er rig-

get, med det siste av tekniske og elektroniske hjelpemidler. Reder Tøllefsen avslører at han for å få en fiskebåt som «Torill Annie» har investert 5,36 millioner kroner. Med fem ansatte skal mannskapet alternere mellom «Skreigrunn» og «Torill Annie», avhengig av hvilket fiske de til ulike tider ror.Mikal Nordheim i Viknaslipen opplyser at de hadde byggestart i mai i fjor, og at de i løpet av denne tida har produsert to båter parallelt. Neste nybygg skal le-veres i løpet av en måneds tid.

Prefabrikerte platerBåten er den første fra verftet der profilerte plater til hud og dekk, samt spantprofiler er prefabri-kerte for montering og sveising.- Vi kjøper nå inn ferdigskåret detaljer til skrogproduksjonen, der Marin Design leverer de-taljtegninger som grunnlag for automatisk skjæring av profiler og detaljer. Metoden sparer oss for plass i produksjonshallen og

det effektiviserer produksjonen, sier Mikal Nordheim i Viknasli-pen. Etter utprøving på den før-ste båten, mener bedriftslederen at byggemetoden skal gi utslag både på arbeidsmiljø og øko-nomi for selskapet.

Stortrives i kuling

Steinar [email protected]

- Riktig satsing. Norske produsenter mener sjø-matrådets Londonsat-sing kan gi et viktig løft for norsk fisk.

Fiskekjøper Kjell Olav Larsen fra Båtsfjord, er svært positiv til Norges sjømatråds beslutning om endelig å etablere et eget kontor i London.- Det brittiske markedet har all-tid vært viktig for oss. Med et fast utekontor her, tror jeg vil

Styrker viktig marked

Samtidig som Sjømatrådet eta-blerer seg i London, blir Hil-degunn Fure Osmundsvåg ny Spania-utsending. Hun kommer fra stillingen som sales manager hos Coast Seafood i Måløy, med ansvar for markedene i Spania, Portugal, Frankrike og Sveits.– Med Osmundsvåg har vi fått på plass en utsending som har god kunnskap om norsk sjømat-næring, gode kommunikasjons-evner og selvfølgelig språket

hun er avhengig av i sitt daglige arbeid, sier HR-direktør Rigmor Abel.Tidligere har Osmundvåg vært sales manager i West Fish Nor-wegian Salmon, og hun har en utdannelse i eksportmarkedsfø-ring og språkfag.

- Markerer tilstedeværelse, sier Thomas Farstad.

Jack-Robert Møller blir norsk sjømats faste ansikt i det britiske markedet når sjømatrådet etablerer et nytt kontor i London.

- Vil gi et løft, sier Kjell Olaf Larsen

Hildegunn Fure Osmundsvåg

Øystein Ingilæ[email protected]

i Lyngen Reker. Men tidli-gere har han blant annet vært konserndirektør i Uniprawns, administrerende direktør for Finnmarksfisk og Troms Pe-lagic samt markedskonsulent i Norges Råfisklag. Møller har også tidligere jobbet i Norges sjømatråd, da som prosjektan-svarlig og senere som markeds-sjef for laks og ørret. Selv ser han ser fram til oppga-ven med de forventningene det innebærer.– Storbritannia er et viktig mar-ked spesielt for torsk og hyse, og jeg er veldig glad for at mange er opptatt av den jobben

jeg og resten av Sjømatrådet skal gjøre for å ta vare på og videreutvikle dette markedet, sier Møller.

- Hjerte for bransjenSjømatrådet er forøvrig meget fornøyd med at Møller takket ja til oppgaven.– Da vi skulle finne den første utsendingen til et så viktig mar-ked som Storbritannia, så vi spesielt etter et konsumentrettet strateg med hjerte for bransjen og evne til å bygge relasjoner. Det har vi funnet i Jack-Robert Møller, sier Sjømatrådets HR-direktør Rigmor Abel.

styrke norsk fiskeri ytterligere. For det er ikke tvil om at en til-stedeværelse har stor betydning i de forskjellige markedene hvor norsk fisk selges, sier Lar-sen.

Viktig MarkeringOgså konsernsjef Thomas Far-stad i Norway Seafoods er po-sitiv.- Men man kan nesten spørre seg om hvorfor det ikke har vært fast representasjon i Stor-britannia tidligere. For dette har alltid vært et viktig marked for norsk fisk, sier Farstad.Han tror likevel ikke at man vil se noen umiddelbart løft ved etableringen.- En enslig svale gjør ingen sommer, og for eksporten har nok valutakursen en større innvirkning på utviklingen. Men uansett så vil en norsk etablering markere vår tilste-deværelse . Det er positivt, sier Farstad.

Solid breddeSjømatrådets første utsending i London blir Jack-Robert Møller som har bred erfa-ring fra både fisk og skalldyr. Møller kommer fra stillingen som administrerende direktør


Fornøyd med fiskebilene

Røst har fått ei ny storstue. Jangaard Exports flere hun-dre kvadratmeter modnings-rom for saltfisk er ferdig. – Vi snakkker om en investering

på en del millioner, sier daglig leder Torbjørn Eide.

RØST: Røstsamfunnet har de siste årene hatt en stor befolkningsnedgang på grunn av usikkerhet i fiskeriene. Det ekstremt ensrettede fiskerisamfunnet gleder seg nå over at det satset blant mottaksanleggene på land.

STRÅLENDE FORNØYD: Det var en meget glad ordfører Tor Arne Andreassen som klippet snoren til nyanlegget. Han gleder seg over at Røst nå får flere helårsarbeidsplasser, og dermed muligheten for økt bosetting, med alle de fordeler det fører meg seg. (Foto: Rune Kr. Ellingsen)

MYE FISK: - Vi gleder oss over å kunne kjøpe fisk gjennom hele sesongen nå når vi har fått utvidet lagerplass. Slik slipper vi å stoppe midt i sesongen på grunn av manglende omsetning på saltfisken vår, sier daglig leder Torbjørn Eide ved Saltfiskcompagniet AS.

Kundene setter pris på fiske-salget på torget på Finnsnes.

– Det hender at jeg handler her, ja, forteller Trond Martinsen.Han kjøper seg en pose med fis-kekaker fra bilen til Tromsø fis-kemat.– Hva pleier det å gå i når du handler her?– Det varierer litt, alt etter hva man har lyst på den dagen. Men det blir jo gjerne fiskekaker eller røykafisk, sier Martinsen.Han er fornøyd med fiskebilenes jevnlige besøk på Finnsnes.– Det er jo ikke så mange plasser man kan få tak i fisk, så jeg synes det er bra at vi har dem her, sier han.Vi besøkte torget på Finnsnes, hvor to fiskebiler hadde parkert. Det var Senjafisk fra Sørreisa og Tromsø fiskemat fra Tromsø.Sistnevnte svinger innom Sør-reisa annenhver torsdag og Finnsnes annenhver fredag. – I Sørreisa er det et jevnt og godt salg. Men her på Finnsnes kan det variere veldig mye, sier Arnt Olsen.Han er både daglig leder og sjå-før, og han vet hva han snakker om.– Ja, dette firmaet har solgt fisk på Finnsnes i 28 år nå. Selv tok jeg over geskjeften for fem år sida.

Vanskelig konkurranseGrunnen til variasjonen i omset-ninga på Finnsnes mener Olsen skyldes at lokale butikker kjører kampanje på sine fiskeprodukter gjennom den travleste vinterse-songen.– Det hender de selger fisk for en lavere pris enn det det koster oss å kjøpe inn. Og slikt blir jo van-skelig å konkurrere med, mener Olsen.

Handler fiskemat. Steinar Flovik handler hos Arnt Olsen i Tromsø fiskemat.

Fisk på torget. Til venstre står Jens Kristian Mathisen i Senjafisk. Mens bilen til høyre tilhører Arnt Olsen i Tromsø fiskemat. (Foto: Ronny Trælvik)

Fiskekaker. Trond Martinsen har her kjøpt seg en pose med fiskekaker.

Like over nyttår opplever han gjerne ei god omsetning på skr-eimølja.– Men så daler det noe når bu-tikkene også får mølja i hus, sier Olsen.Likevel mener han det er liv laga for et transportabelt fiskesalg.

Setter ned prisen– Vi kjører faste turer. Som of-test står vi jo i Tromsø. Men vi har også ruter til nordfylket, i tillegg til Sørreisa og Finnsnes, forteller han.Råvarene henter de fra Older-

vika, og noe fra Tromvika. – Vi prøver å handle mest mulig lokalt når det gjelder råvarer, sier Olsen.Og så produserer de nesten alt selv.– Vi er veldig bevisst på kvali-tet. Det må man være, slår Olsen fast.At torskeprisene har falt en god del dette året gjør også et utslag i neste salgsledd.

– Ja, når det gjelder torskeskiver, så har vi satt ned kiloprisen fra 79 til 59 kroner, sier Olsen.

Ronny Træ[email protected]

Storsatsing på Røst

Forleden åpnet Jangaard Ex-ports lokale avdeling «Røst Saltfiskcompagnie» sitt nye praktanlegg på Røst. Etter ut-byggingen har de dermed 1100

kvadratmeter med lagrings- og modningsrom for saltfisk.

Dette gjør anlegget til Røsts største enkeltrom.

Prisen hemmeligMen prisen vil ikke daglig leder Torbjørn Eide ut med. - Dette har kostet oss en del mil-lioner for å si det sånn. Men vi

er helt på budsjett, og dersom vi skal kunne hevde oss i konkur-ransen på helårsbasis, er vi nødt til å videreutvikle oss, sier Eide til Kyst og Fjord.

Ideen er å kunne kjøpe og salte mer fisk i de periodene der det er mye råstoff, hovedsaklig om vinteren, for deretter å kunne produsere overskuddslageret resten av året.

- Tanken er at lageret vårt skal være fullt av fisk til etter fel-lesferien. Da har vi arbeide til 4-5 personer i mange måneder utover. Det er vanskelig å få avsetning for all fisken vi pro-duserer akkurat nå. Med økt lagringskapasitet slipper vi å slutte å kjøpe fisk fra fiskerne og de andre fiskebrukene midt i sesongen, forteller han.

Storfornøyd ordførerOrdfører Tor Arne Andreassen foretok snorklippingen på det

nye anlegget på søndag. Han er svært glad for satsingen til Jangaard. Dette skjer i en tid da fiskerinæringen opplever store vanskeligheter med både priser og avsetning på produk-tene sine. Noe som allerede har medført store negative konse-kvenser for det meget ensret-tede fiskerisamfunnet ytterst i havgapet.

- Det er veldig positivt at be-driften utvider. Tanken bak er jo å få i gang helårsdrift ved anlegget. Dette vil i sin tur bety helårs arbeidsplasser for sam-funnet vårt, og det er jo nett-opp det vi trenger for å sikre bosettingen på Røst for frem-tiden. Sesongarbeidere blir det ikke så mye igjen av for oss, så hvis dette kan være et bidrag til flere permanente arbeidsplas-ser, så er det selvsagt svært po-sitivt for oss, og noe som vil gi ringvirkninger i hele samfun-net, sier en fornøyd ordfører.

Rune Kr. [email protected]


Stor suksess i fjor, uten avtale i årNessan Fiskemottak i Austnesfjorden får ikke leveringsavtale med etablerte fiskekjøpere. Dermed blir det etter alt å dømme ikke noe fiskemottak i den legen-dariske torskefjorden in-nerst i Lofoten.

- Jeg håper og tror på en be-grenset åpning for de minste. Men det ser mørkt ut, medgir Terje Amundsen (42). Han åpnet det nye fiskemotta-ket i fjor – og hadde storsuk-sess. I år er det dørgende stille.

For mye fiskEn skal ikke bare gå rundt og sutre over alt som er trist og leit. Terje smiler som før, han låner til og med bort kaia til fis-kere som vil ta fangsten på land og kjøre den ut til Svolvær med

egen bil. Han er først og fremst sjarkfisker og mangler ikke ar-beid, selv om denne sesongen har blitt usedvanlig trøblete. Det nye mottaket må være landets rimeligste, med eta-bleringskostnader på bare 700.000-800.000 kroner, i bunn og grunn var det egentlig bare en utvidelse av egen kai og bolig. Så selv om han holder stengt, står det ingen kreditorer i kø foran døra for å få igjen pengene sine.Men når det er sagt; etablerer

du et mottak der torsken nær-mest svømmer på land av seg selv - og likevel holder stengt - er det mer enn tankevekkende. Fjordfisket i Austnesfjorden må være i verdensklasse både hva gjelder kvalitet, økonomi, bosetting og ikke minst mil-jøvennlighet. Flåten her inne består av små og rimelige far-tøy med lav mobilitet og høy væravhengighet. Fisket foregår noen få hundre meter fra kaia og båtene bruker nesten ikke drivstoff - dersom altså kaia vi

snakker om har et mottak som kan ta i mot fisk.

Det har den for tida ikke. Årsaken er klar: Det er for mye fisk. Havet, kaiene og marke-dene flommer over. I uke etter uke har de aust av havet, flå-ten utfor Vesterålen og Senja, så mye at mange hundre tonn har blitt sendt med bil til Lofo-ten, forbi Laupstad og Liland og videre til Svolvær og enda lenger for å prekeveres der. Nå er det lofotflåtens tur til å starte

fisket, men suget etter torsk er ikke som det var, til tross for at råstoffet som nå tas på land er av en langt bedre beskaffenhet enn utfor Vesterålen. Den er større, rein og fin, ikke silde-sprengt som fisken på yttersida, og selvsagt langt ferskere.

Brenner inne med kvotene?- Det er jo ikke jeg som rammes først og fremst, men fiskerne. Telefonen har ikke stått i hele vinter, folk vil komme tilbake og levere her inne, men jeg har

bare vært nødt til å skuffe dem. Nå håper jeg å få til et begren-set mottak for de aller minste, selv om jeg utmerket godt vet hvor surt det er å komme til et mottak der de bare prioriterer de lokale fiskerne, sier han.Selv er han en av dem som dro til Vesterålen for å ta kvota tidlig. 10,6 meter lange «Aust-nesfjord» er rigget for garn, og Terje fikk til fulle merke mot-taksproblemene der nord. Det var stopp-ordre, gå-ordre og stopp igjen. På 14 dager fikk

han 1700 kilo på land, han kunne ha to dager på havet, og fire på land. Alt ble bare rot, en dag dro de helt til Kleppstad i Lofoten for å levere. Til slutt fikk han leveranse på Skrova, men da kom uværet. Kvoten på 49 tonn er halvfisket, og han tror han til slutt skal komme på land med hele kvota. Ikke alle kommer så langt.- Det er nok mange som bren-ner inne med kvote dette året, spesielt i den minste flåten, spår Terje. – Så vi kan bare tenke

oss hvaslags fest det skal bli for de største fartøyene til høsten…

Bygger kaiTerje er en av tre brødre som alle driver fiske. Storebror Ro-bert har kjøpt nabotomta og er i ferd med å bygge kai, i direkte forlengelse av Terjes kai. Med litt utvidelse innover også, får de ei samlet kailengde på 60 meter. De tror på framtida her inne og regner dette som en sik-ker investering. Også Terje har utvidelsesplaner, en trippel ga-

rasje skal innredes som kombi-nert lager for fisk og pauserom på toppen. Men da han skal han kun investere penger han har tjent og ikke penger han har lånt. Som fiskekjøper er han fortsatt ny i gamet, og lærdom-men han har fått dette året kan bli viktige i fortsettelsen.- Problemene vi er oppe i akku-rat nå er temmelig spesielle, de kom ikke som noen bombe, og vi vet de vil gå over. Folk skal jo ha mat, og matfatet - det er her, sier han.

Storebror Robert bygger kai, vegg-i-vegg med Terje. Samlet blir det 60 meter.Terje Amundsen (42) har bruk, men ikke avtale. – Jeg håper jeg å få til et begrenset mottak for de aller minste, sier han.

Enkelte fangster landes likevel, og kjøres for egen maskin til Svolvær.


KystfolkLøsning for hurtigrutemuseetFinansieringa av Hurtigrutemuseet på Stokmarknes nærmer seg målsnora. – Denne gangen får vi det i havn, sier Hadsel-ordfører Kjell-Børge Freiberg (Frp) til Bladet Vesterålen. For ett år siden sa Kulturdepartementet nei, man mente kommunens eget bidrag var for lavt. Nå har kommunen og Nordland fylkeskom-munen sammen garantert for to tredeler av bygget til 40 millioner kroner som skal få gamle «Finnmarken» under tak. Norges største museumsgjenstand ble satt på land i 2000, men uten noen finansiering i bunn.

Kystkultur i Nordea-byggetI dag torsdag vedtar kommunestyret i Nordkapp etter alt å dømme å kjøpe Nordea-bygget i Honningsvåg for å gjøre det om til museumsbygg. Bygget nesten på kanten av hurtigrutekaia skal i tillegg til å huse Nordkappmuseet også være hovedkontor for Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark. Daglig leder for museene, Arvid Bye, tror prosjektet kan løse ut flere statlige forskningsprosjekter. – Det er viktig overfor statlige myndigheter av vi nå får et enstemmig vedtak, sier Bye til Radio Nordkapp.

Finnmark i digitalt museumFredag publiserte Finnmarksmuseene noen av sine kulturhistoriske foto og gjen-stander på det nasjonale nettstedet Digitalt museum. - Etter hvert vil det komme mye mer, men i første omgang er vi nå interessert i tilbakemeldinger fra publikum, skriver Museene for kystkultur og gjenreisning på sine nettsider. Digitalt museum er en felles nasjonal katalog over samlinger i norske kunst– og kulturhistoriske museer. Tjenesten ble opprettet 2009, og har per i dag over 1,1million foto og gjenstander fra 117 ulike museum.

Side 16 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 17 kystogfjord.no • mars 2013, uke 10

innspillKjære debattanter. Dette er Kyst og Fjords debattside - der leserne slipper til med store og små inn-legg. Alle innlegg vil bli lagt ut på kystogfjord.no sin debattseksjon, mens et utvalg vil bli tatt med i papiravisen. Vi håper å bli et viktig debattforum og oppfordrer alle som har innspill de ønsker å få fram om å sende innleggene til oss. Vi oppfordrer imidlertid til en ordentlig tone, samt å behandle motdebattanter med respekt. Innlegg sendes til [email protected]

Olje, flyktninger, Vadsø og Nordkapp INNSPILL Bernt Aksel Jensen Kommunestyremedlem, Vadsø

Til tjeneste forkystflåten siden 1923

Tlf. 76 06 63 30 – 90 69 69 60 – [email protected]åg - www.lormek.no

• KOMBI,- BOMRIGG- OG FORANKRINGSVINSJER

• GARN-, LINE-, NOT-, SNURREVAD- OG OPPDRETTSUTSTYR

• CAPSTAN • HYDRAULIKK • KAIKRANER

90årsjubileumi år!

Lorentzen hyd_ann_100x100ny_Layout 1 07.01.13 09.02 Side 1

PLASTKAR!50 litersm/lokkKun kr 1170,-

100 litersm/lokkKun kr 1615,-

310 litersm/lokkKun kr 2999,-

460 litersu/lokkKun kr 2450,-

Tlf: 70 30 06 [email protected]

www.froystadas.com6095 Bølandet

Andre størrelser på forespørsel, ta kontakt for gode tilbud. Frakt kommer i tillegg. Priser uten mva.

FOR HELE FLÅTEN I VESTERÅLEN MED BASE I MYRE HAVN

Alle installasjoner fra 12-400V. Automasjon og alarm. Service i hele Vesterålen. 24 t vakttelefon 76 13 33 84

Vi er klare for årets juksasesong

Postboks 466, 9790 Kjølle3ord, telefon 90 18 85 89/99 11 49 44

Ta kontakt for et godt -lbud 90 18 85 89

Importør og forhandler av Hobbyfisher- elektrisk og bensindrevet haler for line, garn og teiner.

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Fungerende ordfører i Vadsø Rolf Arne Hansen (SV) ga ut-trykk forleden for sine tanker om framtiden for kommunen. I NRK proklamerte han at boset-tinga av flyktninger i Vadsø er like viktig som ilandføring av olje blir for Honningsvåg. Han basert dette resonnementet på at det finnes 35 arbeidsplasser tilknyttet flyktningetjenesten i Vadsø, samt at bosettinga ge-nererer 10-15 arbeidsplasser i privat næringsliv. Regnestyk-ket ble gjort opp med at Vadsø

får 50 millioner for jobben med å være vertskap for flyktninger og kommunen sitter igjen med 10 millioner netto.Mulig det kan være rett for et enkelt år. Men det kan neppe være rett at kommunen hvert år sitter igjen med 10 millioner kroner. Regnestykket baserte seg på at det er 400 flyktninger i mottak og at 80 av disse årlig bosettes i Vadsø. I så tilfelle, ville folketallet i kommunen har vært noe helt annet enn ca. 6100 innbyggere. Folketallet har vært ganske stabilt over mange år på dette nivå.I tillegg skrev han følgende på kommunens hjemmeside under tittelen: Ny byutviklingsstra-tegi for Vadsø: Vadsø er ikke et naturlig sted for lokalisering av oppstrømsbaserte petrole-

umsfunksjoner som ilandføring av olje/gass, omlasting av olje med mer. Det er fullt ut mulig å få dette til her i kommunen men det finnes kanskje andre lokasjoner i våre nabokommu-ner hvor dette er mer naturlig å lokalisere? Vadsø ønsker deri-mot å være et attraktivt sted i denne regionen hvor det er at-traktivt og bo- og leve gjerne for arbeidskraft i hele regionen.Sammenholder vi disse utsagn kan følgende konklusjon trek-kes av fungerende ordførers tenkning. Nemlig at Vadsø skal være fornøyd med at vi har mange flyktninger og vi kan være en bosetterkommune, samt at den kommende olje og gassutviklinga i Barentshavet kan andre ta seg av.Sorry, fungerende ordfører

Om kort tid skal regjeringen legge fram den nye stortings-meldingen sjømat, og det er knyttet store forventninger til denne meldinga. Sp er fornøyd med at regjeringen følger opp vår forventning om ei ny stor-tingsmelding for fiskeri- og hav-brukspolitikken, som vi tok opp allerede for to år siden. Sp har deltatt aktivt i arbeidet med ut-arbeidelse av den nye stortings-meldingen, og vi er opptatt av å legge til rette for ei framtidsrettet sjømatnæring – med et stort po-tensiale for utvikling langs hele kysten.

Historien om norsk sjømatnæ-ring er historien om hvordan en tusenårig tradisjon med høsting av havets rike ressurser har lagt grunnlaget for at Norge i dag er en stormakt innen sjømat. Over 150 land importerer villfanget og oppdrettet fisk fra Norge. Om-regnet i antall middagsporsjoner, eksporterer Norge i alt 37 millio-ner sjømatmåltider hver dag. Ek-sportverdien utgjorde i 2011 hele 53 milliarder kroner. Sp er opp-tatt av å styrke Norges allerede sterke posisjon som sjømatna-

sjon på det globale markedet, og på den måten ta et ansvar for å øke mattilførselen og styrke mat-sikkerheten i en verden med stor befolkningsvekst. For å klare dette må vi ligge kunnskapsmes-sig i front på områder som bæ-rekraftig ressursbruk, havmiljø, klima, produktutvikling, kvalitet og marked. I tida framover blir særlig fokus på marked- og mar-kedsføring særdeles viktig.

Lokalt forankrede selskap i fis-keri- og havbruksnæringenBærekraftig ressursforvaltning er avgjørende for å sikre en lønn-som fiskerinæring. Verdiskapin-gen fra våre felles fiskeressurser skal i størst mulig grad komme de fiskeriavhengige kystsam-funnene til gode. Sp vil at fis-keri- og havbrukspolitikken skal utformes slik at den kan bidra til å sikre lønnsomme bedrifter - både på hav og land - og ivareta distriktspolitiske målsettinger som arbeidsplasser og boset-ting i kystsamfunn. Senterpar-tiet vil særlig legge til rette for de lokalt forankrede selskapene i fiskeri- og havbruksnæringen, med mange små og mellomstore bedrifter, fordi disse bedriftene er viktige samfunnsbyggere i sine lokalsamfunn. For å oppnå dette må det være lønnsomhet i alle ledd – i hele verdikjeden. Det gjelder fra primærleddet til industrien og ut i markedet. Der-

for er vi opptatt av å se nærmere på tiltak som kan bidra til styrket lønnsomhet i industrien, særlig for de lokalt forankrede industri-bedriftene.

Sp er opptatt av å styrke fiskenæ-ringa ved å sikre en variert, lønn-som og framtidsrettet fiskeflåte som gir grunnlag for rekruttering og fornying av kystflåten. Vi er opptatt av rekrutteringsordninger for de minste flåtegruppene, for å styrke rekrutteringen til næringa. Senterpartiet mener en bør vur-dere justering av kvotegrunnlaget innenfor de enkelte flåtegruppene med sikte på å styrke lønnsomhe-ten i kystflåten. Dette for å rydde opp i de ulike ordningene vi har i næringa i dag for fartøygruppene over 11 meter, slik at vi sikrer mest mulig like forhold innad i disse flåtegruppene. Senterpartiet er skeptisk til strukturering av de minste fartøyene, og går ikke inn for strukturering av fartøy under 11 meter. Sp har alltid ført en moderat og tilbakeholden linje på dette området. Senterpartiet er også opptatt av å slå ring rundt prinsippene i råfiskloven og del-takerloven.

Norge har særegne muligheter knyttet til vår lange kystlinje og beliggenhet i nord, og dette må utnyttes. Næringa har potensiale til flerdobling av aktiviteten, og Senterpartiet er opptatt av at det

Ny stortingsmelding om sjømatnæringen INNSPILL Irene Lange Nordahl Næringspolitisk talskvinne (Sp), Stortinget

Rolf Arne fra SV. Du er helt ute av kurs. Ikke bare går dine utsagn mot kommunens vedtatte strategi for nærings-utvikling og Kystverkets of-fisielle utredninger om olje og gassmuligheter, men det får Vadsø til å framstå som en kommune og by som ikke øn-sker å ta del i den verdiskaping som kommer innen olje og gassnæringene. Dersom dette skal være de rådende tanker om utvikling for kommunen, vil nok flere revurdere sin til-stedeværelse i Vadsø. Selv om innslaget av offentlig virksom-het er stort i kommunen, som følge av at fylkeskommune og statsledelse er her, er det ingen grunn til å «ta seg en strekk». Dagens virksomhet må ses på som et flott grunnlag for Vadsø til å vokse på i nye næ-ringer og i privat sektor. Det er nå vi må legge grunnlaget for en framtidig vekst basert på de overveldende positive signaler om utviklinga i nord. Så derfor er min beskjed til hele Vad-søsamfunnet: trekk vekker-klokka og sett den på hysterisk alarm – tidlig på morrakvisten. Her må det jobbes!

I min «krystallkule» ser jeg nye muligheter for Vadsøs utvikling. En utvikling hvor vi aktivt arbeider for å ta del i den kommende nye næring i Barentshavet sør-øst og hvor Vadsøs beliggenhet vil gi visse fortrinn. Vadsø, så vel som andre steder, kan ha lokaliteter som er egnet for ilandføring av olje og gass og som er egnet til omlas-ting av oljeprodukter. Det er utredet og slått fast av Kyst-verket. En viktig stadfestelse fra myndighetene som vi må bruke positivt – ikke negativt. Vadsø kan ha en strategisk beliggenhet dersom Stolt-Nielsens planer om olje-om-lasting i ved Gamneset ved Kirkenes bli realisert. Noe det er all grunn til å tro. Varanger-fjorden kan få stor trafikk av tankbåter inn og ut fra anleg-get som trenger assistanse av los og slep. Vadsøs plassering i denne sammenheng er strate-gisk og kan være til hjelp for å gjennomføre disse planer. På samme måte kan Vadsøs beliggenhet med sjønære in-

dustriarealer og tilgang på sjøarealer med gode dybde-forhold bli viktige fortrinn. Vi må trekke fram slike fortrinn – ikke snakke dem ned.Vadsø Havn har tatt initiativ til et samarbeid med Vardø og Kirkenes havn. Sammen ser vi på mulighetene for å gjøre «Varangerbassenget» til et at-traktivt område for kommende skips og offshore-trafikk. Vi har alle havner ulike fortrinn som kan utfylle hverandre og til sammen utgjøre et spen-nende område for den økende trafikken gjennom Nordøst-passasjen og kontakten til/fra østen. Hvem vet hvor mange skip som seiler denne ruta om 10 år, og hvilken last de har med seg. Det vi vet er at de må starte eller ende seilasen i dette området: inngangsporten til Europa.

Til slutt: planene for å føre olje i land til Veidnes nær Hon-ningsvåg vil medføre store investeringer til 4-6 milliarder kroner. Det er anslått at eien-domsskatten til Nordkapp vil minst være 15 millioner årlig bare derfra. Investeringene er grunnlaget for at det i neste omgang skal komme store tankbåter for å skipe ut olje derfra. Dermed store inntek-ter på havna gjennom anløp og ringvirkninger på sjøsiden. Blir det 60-80 arbeidsplas-ser der, vil det representere en meget sterk kjøpekraft og servicebehov mange 10-talls antall personer. Da snakker vi om ringvirkninger som ska-per behov for ny kommunal infrastruktur, skoler, barneha-ger og alt annet som følger av økt bosetning og aktivitet. Å skulle sammenligne bosetning av flytninger i Vadsø med de ringvirkninger oljeanlegget som skal bygges i Nordkapp gir, blir helt galt. Den linjen er det ingen grunn til å følge. Skal Vadsø utvikles må det nye visjoner til, slik Nordkapp har jobbet. Vadsø trenger et taktskifte i utviklingstenkinga, et samarbeid med nabokom-muner og aktører innen bran-sjene som driver med olje, gass og skipstrafikk. En utvi-klingsdugnad som hele kom-munen slutter opp om. Blir dokker med på den?

skal legges til rette for videre vekst i havbruksnæringen innen-for bærekraftige rammer. Sen-terpartiet er opptatt av opptatt av «treffsikker vekst», der de små- og mellomstore lokalt eide hav-bruksbedriftene prioriteres og sikres tilstrekkelig areal. Dette for å sikre lokal verdiskaping og ringvirkninger av denne spen-nende næringa. Strategien for bærekraftig havbruk skal legges til grunn.

I denne sammenheng vil jeg understreke viktigheten av å sikre tilgang på gode sjøloka-liteter for havbruksnæringa, og nødvendig landareal for sette-fiskproduksjon, som grunnlag for en bærekraftig havbruks-

næring. Senterpartiet mener at tiltak som er iverksatt for å hindre rømming og redusere spredning av lakselus må få virke. Dessuten må næringa og myndighetene bidra med mid-ler til forskning og utvikling, slik at en sikrer en enhetlig og bærekraftig forvaltning av hav-bruksnæringen. Sp er opptatt av at skatter og avgifter fra hav-bruksnæringa i større grad skal tilbakeføres til kommuner som setter av areal til havbruksan-legg. Senterpartiet mener det er avgjørende å sikre videre utvik-ling i havbruksnæringa – «den blå åker» - gjennom forutsig-bare rammebetingelser. Vårt mål er at Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon.

- Vi er opptatt av å styrke fiskenæringa ved å sikre en variert, lønn-som og framtidsrettet fiskeflåte, skriver representanten fra Sp.


Klart du skal ha Furuno

Ekkoloddet er viktig for inntekten dinKlart du skal ha Furuno

FCV-1150 ekkolodd gjør jobben lett for deg. Dette høy-teknologiske ekkoloddet viser krystallklare ekko. Det betjenes enkelt med store knapper og egne brukerinnstillinger.

I sum får du kvaliteten, påliteligheten og brukervennligheten som Furuno er kjent for. Les mer på www.furuno.no

FCV-1150EKKOLODD

• Skillerekkoenesværtgodtfrahverandre• Kantilpassesdeflestesvingerepåmarkedet• Godautofunksjon• Ypperligbunnekspandering

FCV-1150

www.furuno.no www.omronning.no

Suksess for kystf iske!• Kraftblokker• Taueblokker• Teineløftere• Garngreiere• Garngreiesystem• Oppdrettsutstyr• Vinsjer til Capstans• Tilpassede løsninger

Tel + 47 69 36 07 00 • www.rappmarine.com

InternatIonal transporttermInal servIces In oslo and padborgFreIght ForwardIng servIces In norway and denmark

BØ

TRONDHEIM

ÅLESUND

VESTBY

HIRTSHALS

MIDDELFART

PADBORG

ROVANIEMI

BARLINEKHORNBEK

LUGO

MALAGA

Ålesund +47 70 10 26 00 bø i vesterålen +47 76 11 49 40 vestby +47 64 98 05 50 trondheim +47 72 89 66 30

www.thermo-transit.no, thermo-tra

nsit norge as,

keiser wilhelms gt 22, no-6003 Ålesund

1345_norsk_annonce_185x132 1 07/05/10 13:13:56

Ombygging • ReparasjonOverflatebehandling • Hydraulikk

Dekksutstyr • AluminimumskontruksjonerMaskineri • Plastrørsveising

Oppdrettsprodukter

Vi tilbyr kystflåten et omfattende tilbud innenfor service, vedlikehold

og ombygging.

[email protected] - 760 66 350 - Svolvær

Erling RobertsenKetil PettersenEinar PetersenKetil PettersenGeir WestbergAtle MartinussenRaimo SørensenLeif KvivesenHolger WikstrømGeir Olav OlsenKai JohansenJan Arne SkogEva AdolfsenPaul Hauan

909 13 767951 80 535926 94 459951 80 535482 49 755991 08 140958 02 960480 02 978920 82 259416 74 522918 02 871906 13 885900 27 874970 86 486

NessebyVardø

BerlevågMehamn

SkarsvågHammerfestSørværTromvikSkårvågenMelbuStamsund

Råstoffkoordinator

Båtsfjord

Kjøllefjord

STOLTDYKTIGÆRLIGANSVARLIG

VI KJØPER FISK LANGS HELE

NORD-NORGE, FRA NESSEBY TIL

STAMSUND. VI FINNES DER DU ER,

OG JOBBER ÅRET RUNDT MED Å

TILBY GODE BETINGELSER FOR

KYSTFLÅTEN.

RING MEG!- Raimo, Kjøllefjord

Kystverket Sørøst Havne- og farvannsavdelingen

www.kystverket.no/jobb

Har du lyst til å arbeide med kyst, farleier og navigasjons- innstallasjonar? Da er vi den rette etaten for deg!

• Kystverket Sørøst har mange spanande oppgåver innan blant anna arbeid med fyr og merker, farleier, isteneste, navigasjonsvarsling og maritim sakshandsaming.

• I eit spanande tverrfagleg miljø treng vi ein nautisk ingeniør for snarleg tiltreding.

Kontaktpersonar:Avdelingssjef Harald Andreassen, tlf. 900 77 605Senioringeniør Steinar Hansen, tlf. 417 65 255

Søknadsfrist 20. mars 2013

Bli med på å utvikle Kystverket vidare! Sjå nettsidene for meir informasjon og elektronisk søknadsskjema.

Nautisk ingeniør/dekksoffiser

Med mulighet for veiing av både biprodukter og fisk, nå også med registrering av eksaktvekt pr fiskMed mulighet for veiing av både biprodukter og fisk, nå også med registrering av eksaktvekt pr fisk

Markedslederen i sløyelinjer på landMarkedslederen i sløyelinjer på land

Mottakslinje / sløyelinje med eller uten hodekappereMottakslinje / sløyelinje med eller uten hodekappere

Bolga Maritimeimportør av Sole motorer

6 syl arbeidshest, Lavt drivstoff forbruk ogkompakte byggemål. Leveres med sluregir.

telefon 75751050. [email protected]

Bolga marine AS_ann_82x71_Layout 1 21.02.12 07.40 Side 1

M/S ”VESTSKJÆR”Bygget: Tallin, 1986.Dimensjon: 25,50 x 6,80Motor: 700 hk. CaterpillarRigget: TrålKvote: Reke sør for 62 gr.

Ytterlige detaljer kontaktRettens medhjelper.

Det tas kun hensyn som erBindende i minimum 6 ukerEtter at budet er mottattmedhjelper.

TVANGSSALG

Tlf. 71 54 00 00 • www.northshipping.no

Alt av sløyesystemer for fartøy og industri

Skreddersøm etter kundens behov og ønsker

Rustfritt og syrefast materiale

- OVERBYGGET TØRRDOKK -

Tlf 78 42 48 80

Vakttlf 908 30 846

[email protected]

w w w . s l i p p e n . n o

Annonsér i Kyst og Fjord


– Tips oss!Telefon 78 49 99 00


www.kystogfjord.no

SIKKERHETSSTYRINGSSYSTEM for fartøy under 15 m

• Spesialtilpasset fartøygruppens behov• Tar høyde for kommende krav til

sikkerhetsstyringssystem • System for å gjennomføre lovpålagte risikovurderinger• Forslag til vedlikeholdsplanMedlemspris: 500,- Ikke-medlem: 3.500,-

BESTILL SYSTEMET PÅ NETT: www.fiskarlaget.no

Sentralbord: 73 54 58 50www.fiskarlaget.no

v/Fiskarlagets Servicekontor AS

Bestill på nett eller telefon:Porto og eksp. samt mva tilkommer.


– Tips oss!

Telefon

78 49 99 00 eller

[email protected]

KYST OG FJORD • Side 11kystogfjord.no • mai 2012, uke 24

DYFJORD MASKINYngve Akselsen

9782 DyfjordTelefon: 482 93 298

Moloveien 3, 9790 Kjøllefjord, tlf. 78 49 81 01

Boks 283, 9991 BåtsfjordTlf. 78 98 55 90Fax. 78 98 55 91

Fjordvegen 17, 9990 BåtsfjordTlf. +47 78 98 43 00

Epost: [email protected]

Tlf: 78 49 68 01

www.skjaanesbruket.no

Øks�or

lipp og Mekd SØks�or

lipp og Mek

ritim oma

adisjo en tr radisjonsrik b–

Øks�or

t industri.ndbaserg laritim o

drifeadisjonsrik b


t industri.t innenfft innen

lipp og Mek

Finnesveien 30,9550 ØksfjordTlf 991 58 150

www.frydenbø.no

Selskap du har bruk for:

BÅTSFJORD SENTRALFRYSELAGER

[email protected] 784 77 800Postboks 3439770 Mehamn


6095 Bølandet

BÅTSFJORD HAVNEVESEN

Tlf. 78 98 50 80Kjøp og salg av �sk og krabbe -

Filet produksjon

Båts�ord - 917 75 290Vardø - 976 08 890Vadsø - 908 65 279


[email protected]

-RRDOKK TØØRRDOKK GGET BY- OVER

eddersøm etter Skrerv og ønskundens behok

efast materialeRustfritt og syr

[email protected]

Strandveien 153, 9790 KjøllefjordTelefon 78 49 86 85, Fax 78 49 99 10

NORDKYN APOTEK- kystens apotek

Garn, teiner, plastkar, etc

KogF_Malsider_Oppdatert18.10.12_Kyst og Fjord 23.10.12 11.51 Side 11

AUT.MASKINENTREPRENØRwww.jns.noTlf. 99 27 12 00

JAN NYLUND & SØNNER AS








Tlf: 78 49 68 01


Øks�or


lipp og Mek

ritim oma


Øks�or


drifeadisjonsrik b



lipp og Mek


www.frydenbø.no





6095 Bølandet



Filet produksjon



[email protected]




[email protected]












Tlf: 78 49 68 01


Øks�or


lipp og Mek

ritim oma


Øks�or


drifeadisjonsrik b



lipp og Mek


www.frydenbø.no





6095 Bølandet



Filet produksjon



[email protected]




[email protected]












Tlf: 78 49 68 01


Øks�or


lipp og Mek

ritim oma


Øks�or


drifeadisjonsrik b



lipp og Mek


www.frydenbø.no





6095 Bølandet



Filet produksjon



[email protected]




[email protected]





Isanlegget AS9779 Mehamn

telefon 78 49 77 00

- kvalitet hele veien -


Alt av sløyesystemer for fartøy og industri

Skreddersøm etter kundens behov og ønsker

Rustfritt og syrefast materiale

Vakttlf: 908 30 846 • Tlf 78 42 48 [email protected]

GarnTorsk – Sei – Uer

– Blåkveite – BreiflabbKvalitetsgarn fra Thai-Nylon og Khon-Kaen på lager.

Forhåndsordre av garn for levering til høsten og vinteren, da etter ønske om både farge og

garneringstype.

Monterer på nye og brukte telner

Formidler spretting av gamle garn for de som måtte ønske det.

Vi kjører i Lofoten & Vesterålen. Henter telner og leverer garna

Montert tilbake ved behov.

Gunstige priser - be om tilbud

Kontakt Gudmund Paulsen for garnprat Direktetelefon: 909 29 602

E-post: [email protected]

Avd. Svolvær

Avisgata 1, 8300 SvolværTlf: 76 06 89 80 – Fax: 76 06 89 81

NORSK PRODUKT

Trenger klassen/ klubben dinnoen ekstrakroner?Vi har produktet som varmer bådehuset og ipengekassen

Kontakt oss på tlf.930 36 840 - 700 22 [email protected]








Tlf: 78 49 68 01


Øks�or


lipp og Mek

ritim oma


Øks�or


drifeadisjonsrik b



lipp og Mek


www.frydenbø.no





6095 Bølandet



Filet produksjon



[email protected]




[email protected]





3570 Ål Tlf 3208 6330www.espegard.no

Galvanisert kombistativ til storsekk. Inkl. 50 stk valgfrie storsekker i netting. kr. 2.290,- eks mva. Kontakt oss for info om forhandler

Tid for VED!Espegard Vedutstyr

Galvanisert kombistativ til storsekk.

Espegard Vedutstyr

DELIVERING THE DIFFERENCE™

Redningsflåte Arimar (4 pers.)

Mørenot Dyrkorn AS

Avd. Båtsfjord | T: 90 87 26 01

[email protected] - www.dyrkorn.no

Juksamaskin Belitronic BJ5000

Vi lagerfører bl.a. Dyrkorn kystline, Catch™ rigg, sen, tauverk, gummimakk, juksastrikk og juksalodd.

Alltid gode tilbud, velkommen innom!

Juksamaskin DNG

Trenger du..... TORSKEGARN - SEIGARN - BLÅKVEITGARN - BREIFLABBGARN

Monteres på nye og brukte telner etter ønske.Rask levering.

KONTAKT:Odd Ivar EnoksenTlf: 979 60 204

E-post: [email protected] - Gryllefjordwww.fiskeriservice.no

Fiskeriservice Senja AS- for kystfiskere og fiskeindustri

REDSKAPSBUTIKKEN PÅ SENJA

Annonsér i Kyst og Fjord


www.

kreat

or.no

ESPEGARD BÅLGRILL 60

En spennede nyhet til både vedfyring og grilling. Ypperlig til matlaging utendørs.

TOTALLEVERANDØR AV SNURREVADUTSTYR:- Snurrevadnot- Snurrvadtau 24-60 mm- Seleksjonsekker 126 mm-180 mm- Stort lager av reservenett

Mørenot Skjervøy ASTelefon 77 77 72 50

E-post: [email protected]

KOMPETANSE • SKREDDERSØM

www.trucktek.no • Tlf: 75 02 99 40

For å få det beste resultatet må du ha den beste samarbeidspartneren

Truck Tek er en av få leverandører av maritim hydraulikk i Norge som kan

tilby kundestøtte helt fra skreddersøm av utstyr, til kontroll og sertifisering.

Vår solide kompetanse og brede erfaring kommer våre kunder til nytte.

Foto

: Tor

-Arn

e Sa

ndne

s, S

e N

or

Des

ign:

D2

Gra

fisk

AS

Sjømat av høy kvalitet. Alltid.

Nordvågen AS – tlf 78 47 62 50 • Torsvågbruket AS – tlf 77 74 98 78 Tlf 77 60 24 00 • www.norfra.no

METEK AS - Din maritim elektronikk leverandør

SIMRAD AP-70• Integrert thrusterkontroll • NMEA2000 nettverk• NMEA0183 x 4• Stort 5” Lyssterk og bondet LCD skjerm• IPx4• 6 brukerdefinerte “WORK” moder

Fra NOK 26.900,- eks. mva.

ProAIS A100• IMO godkjent klasse A Ais system

• 1w og 12,5w effekt• 3x NMEA innganger• 1x Serieport RS-232

NOK 17.900,- eks. mva.

ProNav forhandler


www.

kreat

or.no

BÅLPANNE 50Kun kr 1590,-En hendig og økonomisk modellfor deg som bare skal fyre bål.

NYHET!


lang

s kys

ten

Jørgen Gressmyrmed adresse Blåbærnes i Vadsøkom-mune i Finnmark har fått båten «Ty-fjord» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 8,40 meter lang, ble bygget i 1978, ombygget i 2007. Den har dis-triktsmerke F-20-VS.Eieren er opp-ført på blad B i fiskermanntallet.

Fartøyets adgang til å delta i fangst etter kongekrabbe i åpen gruppe vil ikke bli registrert før fartøyet er kon-trollert og funnet godkjent for fangst av kongekrabbe.

Selfjordbuen ASi Gryllefjord i Torsken kommune i Troms har fått melding om at fartøy-ene «E.H.Senior» og «Bjørn Harry» er innført i Fiskeridirektoratets regis-ter over fiskefartøy etter utskifting/splitting av deltakeradganger.«E. H.Senior» er en stålbåt på nøyak-tig 27 meter som ble bygget i 2002. Den har distriktsmerke T-300-TK. Båten har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konven-sjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Den har mer kvote i dette fisket gjennom struk-

turkvoteordningen for kystflå-ten. Det har også kvote i fiske etter norsk vårgytende sild for kystfartøygruppen. Den har mer kvote i det samme fisket gjen-nom strukturkvoteordningen for kystflåten. Den har også kvote i seinotfisket nord for 62. bred-degrad for fartøy mellom 13 og 27,5 meter. Også i dette fisket har den en ekstra kvote gjennom strukturkvoteordningen for kyst-flåten.«Bjørn Harry» er en stålbåt på 28,18 meter som ble bygget i 1988. Den har distriktsmerke T-70-TK. Den har reketråltillatelse for fartøy over 65 fot. Båten har også loddetrålkonsesjon. Den har adgang i fiske etter norsk vårgytende sild i kystfartøygrup-pen. Den har ytterligere kvote i det samme fisket gjennom struk-turkvoteordningen for kystflåten. Båten har adgang i seinotfisket nord for 62. breddegrad.Den har endelig adgang i fiske etter torsk, sei og hyse med kon-vensjonelle redskap. Også i dette fisket har den ekstrakvote gjen-nom strukturkvoteordningen for kystflåten.

Tommy Bensvikpå Værøy i Nordland har fått båten «Kilværfjord» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Aluminiums-båten som er 10,57 meter lang, ble bygget i 1982. Den har dis-triktsmerke N-22-VR. Båten har deltakeradgang i fiske etter norsk vårgytende sild for kyst-fartøygruppen. Den har deltake-

fiskefartøy. Plastbåten som er 10,62 meterlang, ble bygget i 1983. Den har distriktsmerke ST-30-O. Den har del-takeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Eieren er oppført på blad B i fisker-manntallet.

Per Hans Nilsenpå Bøstad i Vestvågøy kommune i Nordland har fått båten «Øyskjær» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 6,75 meter lang, ble bygget i 1983. Distrikt-smerke er N-172-VV. Eierskapet tilbå-ten er gjennom enkeltmannsforetaket Tryggstad Fisk hvor ovenfornevnte er eneste aktive. Han er oppført på blad A i fiskermanntallet.

Kari Benonisen Palssoni Sørvågen i Moskenes kommune i Nordland har fått båten «Ingolfsdottir» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 5,20 meter lang, ble bygget i 1989. Den har distiktsmerke N-16-MS.

Morten Gressmyrmed adresse Blåbærnes i Vadsø kom-mune i Finnmark har fått båten «Ge-mini» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Aluminiums-båten som er 10,66 meter lang, ble bygget i 1996. Den har distriktsmerke F-38-VS. Båten har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med kon-vensjonelle redskap for konvensjonelle-fartøy under 28 meter. Eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet.

Rainer Aronsenmed adresse Korsnes i Meløy kommune i Nordland har fått båten «Vangsbuen» innført i Fiskeridirektoratets regis-ter. Den har distriktsmerke N-28-ME. Plastbåten som er 10,62 meter lang, ble bygget i 1980. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med kon-vensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet.

Nils Henry Johanseni Alta i kommune med samme navn i Finnmark har fått båten «Tanita» innført i Fiskeridirektoratets register over fis-kefartøy. Trebåten som er 13,41 meter lang, ble bygget i 1972, ombygget i 1991. Den har distriktsmerke F-119-A. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet.

Halvor Nylundpå Hansnes i Karlsøy kommune i Troms har fått båten «Snøggen» innført i Fis-keridirektoratets register over fiskefar-tøy. Plastbåten som er 4,60 meter lang, ble bygget i 2012. Eieren er oppført på blad A i fiskermanntallet. Den har dis-triktsmerke T-33-K.

Johnny Knudsenpå Grønøy i Meløy kommune i Nord-land har fått båten «Alea Helen» innført i Fiskeridirektoratets register over fis-kefartøy. Plastbåten som er 6,60 meter lang, ble bygget i 2012. Den har dis-triktsmerke N-67-ME.

radgang i fiske ettertorsk, sei og hyse med konvensjonelle red-skap forkonvensjonelle fartøy under 28 meter. Båten har også adgang i fiske etter kystmakrell med garn/snøre for fartøy under 13 meter.

Arild Johanseni Rørvik i Vikna kommune i Nord-Trøndelag har fått båten «Sjøbris» innført i Fiskeridirek-toratets register over fiskefartøy. Plastbåten er 10,14 meter lang og ble bygget i 1981, ombygget i år 2000. Den har distriktsmerke NT-125-V. Eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet.

Hugo Hallvard Hansenpå Kvaløya i Tromsø kommune i Troms har fått båten «Rolfsøy» innført i Fiskeridirektoratets re-gister over fiskefartøy. Den har distriktsmerke T-286-T. Trebå-ten som er 8,30 meter lang, ble bygget i 1962. Eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet.

Gunnar Harry Karlsenmed adresse Kila i Harstad kom-mune i Troms har fått båten «Kil-stad» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbå-ten som er 10,21 meter lang, ble bygget i 1981. Den har distrikt-smerke T-65-H. Eieren er oppført på blad A i fiskermanntallet..

Tommy Albertsenmed adresse Sandsvikberget i Osen kommune i Sør-Trøndelag har fått båten «Skipson» innført i Fiskeridirektoratets register over

Reidar Nilsenmed adresse Hasvik i kommune med samme navn i Finnmark har meldt flytting til Trondheim. Han er oppført på blad B i fiskermanntal-let. Med seg har lederen i Norges Fiskarlag også båten «Rolleivson»

Seamus Curleymed adresse Kavåsen i Sortland kommune i Nordland har fått båten «Isfugl» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten somer 7,40 meter lang, ble bygget i 1985. Den har distriktsmerke N-131-Ø.

Tor-Ragnar Nilseni Hammerfest i kommune med samme navn i Finnmark har fått båten «Hanna Ingeborg» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy.Plastbåten som er 10,96 meter lang, ble bygget i 2012. Den har distriktsmerke F-16-H. Eierskapet til båten er organisert i aksjeselskapet Kvaløy Kystfiske hvor ovenfornevnte har alle aksjene. Han er oppført på blad B i fiskermanntallet.

Antanas Trinkai Svolvær i Vågan kommune i Nord-land har fått båten «Elisabeth» innført i Fiskeridirektoratets register over fis-kefartøy. Trebåten som er 7,01 meter lang, ble bygget i 1975. Den har dis-triktsmerke N-51-V. Eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet.

Tone Joakime Nilsenpå Nervei i Gamvik kommune i Finn-mark har fått båten «Maria Andrea» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 9,45 meter lang, ble bygget i år 2000. Den har distriktsmerke F-26-G. Eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Fartøyets adgang til å delta i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe vil ikke bli registrert som deltakeradgang på far-tøyet i Fiskeridirektoratets register, før fartøyet er kontrollert og funnet god-kjent for fangst av kongekrabbe. Båten er formelt sett eid av enkeltmannsfore-taket Rana Fisk som er Tone Joakime Nilsens.

Rita Murberg Henrikseni Korsfjorden i Alta kommune i Finn-mark har fått båten «Arholmen» innført i Fiskeridirektoratets register over fiske-fartøy. Den har distriktsmerke F-37-A. Eieren er oppført på blad B i fisker-manntallet.

Sondre Haugei Skipagurra i Tana kommune i Finn-mark har fått båten «Nina-Cornelia» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Trebåten som er 9,62 meter lang, ble bygget i 1982. Den har distriktsmerke F-17-TN. Eieren er opp-ført på blad B i fiskermanntallet. Båtens formelle eier er enkeltmannsforetaket Arctic Fishing Hauge, som ovenfor-nevnte kontrollerer.

Jens Harald Hanseni Alta i kommune med samme navn i

Finnmark har fått båten «Kvaløy» inn-ført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Trebåten som er 10,04 meter lang, ble bygget i 1981. Den har distriktsmerke F-126-A. Eierskapet til båten er organisert gjennom oven-fornevntes enkeltmannsforetak med samme navn. Han er oppført på blad B i fiskermanntallet.

Trond Wilhelm Stensgårdved Tana bru i Tana kommune i Finnmark har fått båten «Vårglimt» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Trebåten som er 9,75 meter lang, ble bygget i 1957, ombyg-get i 1987. Den har distriktsmerke F-75-TN. Eierskapet er organisert i aksjeselskapet Vårglimt, hvor oven-fornevnte er majoritetsaksjonær og Jan Tore Johansen er minoritetsaksjo-nær. Båten har kvote i fiske etter kon-gekrabbe i åpen gruppe. Førstenevnte av de to eierne er oppført på blad B i fiskermanntallet.

Geir Johnny Ramstadi Nordvågen i Nordkapp kommune i Finnmark har fått adgang til å delta i fiske etter kongekrabbe i kvoteregulert område med fartøyet «Liljen». Den har distriktsmerke F-124-NK. Alumi-niumsbåten som er 10,66 meter lang, ble bygget i 1994, ombygget i år 2000. Eieren som er oppført på blad B i fis-kermanntallet, er eneeiere gjennom en-keltmannsforetaket som bærer hans navn. Båten har også kvote i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter.

Roger Pederseni Ytre Billefjord i Porsanger kommune i Finnmark har fått båten «Hunter» inn-ført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 9,52 meter lang, ble bygget i 1982. Den har distriktsmerke F-38-P.

Hans Oddgeir Sandviki Varangerbotn i Nesseby kommune i Finnmark har fått båten «Ruben» inn-ført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Trebåten som er 6,32 meter lang, ble bygget i 1979. Sandvik eier båten gjennom et enkeltmannsforetak som bærer hans navn. Han er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båten har distriktsmerke F-42-N. Den har deltake-radgang i fiske etter kongekrabbe i åpen gruppe. Den har også kvote i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter.

Erlend Hestenpå Ingøy i Måsøy kommune i Finnmark har fått båten «Terna» innført i Fiske-ridirektoratets register over fiskefartøy. Trebåten som er 7,53 meterlang, ble bygget i 1976. Båten har distriktsmerke F-9-M. Eieren er oppført påblad B i fiskermanntallet. Den har kvote i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjo-nelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter.

Tommy Ronald Petterseni Hammerfest i kommune med samme navn i Finnmark har fått båten «Rep-parfjord» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 10,62 meter lang, ble bygget i 1988. Den har distriktsmerke F-8-KD. Båten har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Eierskapet er organi-sert i aksjeselskapet Tommy R. Pet-tersen AS hvor ovenfornevnte har alle aksjene. Han er oppført på blad B i fis-kermanntallet.

Per Anders Holmstrømsom er oppført på blad A i fiskermann-tallet, har meldt flytting fra Tana kom-mune i Finnmark til Vågan kommune i Nordland.

Side 24 • KYST OG FJORD kystogfjord.no • mars 2013, uke 10

kystogfjord.no

År Mill. kroner

2011 1.4782012 1.6942013 1.464

Råfisklaget - totalt kvantum og verdi hittil i år (05.03.2013)

Kyst og Fjord, Tlf 78 49 99 00 Postboks 45, 9790 Kjøllefjord

15

16

Feb.April Juni Aug. Okt.Jan. MarsMai Juli Sept. Nov.

kr/kg

Des.

Kilde: Rå�sklaget, 05.03.2013

14

13

Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 12 mnd

12

kr/kg

20132011 2012

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

Jan.Feb.

MarsApril

MaiJuni Aug. Okt. Des.

Juli Sept. Nov.

Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 3 år, hittil i år

Kilde: Rå�sklaget, 05.03.2013

11

www.kystogfjord.no

Ny modell sjøsattSitter du

på en god nyhet!

– Tips oss!

Telefon

78 49 99 00

eller

[email protected]

Vi tok en prøvetur med en helt ny båtmodell.

I kaldt og nydelig vintervær ble vi med på sjøsettinga av den nye Sting 535 Pro – en skikke-lig bruksbåt som er testet ut på Vestlandet. På våre breddegrader handler det ofte om det samme – nem-lig praktiske båter som tåler litt sjy-drefs.

Likhet18-fotingen fra Sting er utrolig brei. For de som har prøvd en Øien-båt av praktisk talt samme størrelse, vil man snart oppdage at likheten er slående.Men her finnes det dog noen andre utforminger – ikke minst under vann. Kjølen er blant annet strukket lenger bak, slik at båten ikke blir så vinglete over bølgetoppene. Med en Eivinrude på 40 hestekrefter foretok vi et lite tokt gjennom Gisundet. Og hva kan vi si?Jo, selv om utetemperaturen

i februar måned kan være av nokså hustrig kaliber, får man brukbar beskyttelse av vind-skjermen. Andre passasjerer om bord har det rimeligvis noe mer kjølig.

Tanker Dette er ingen båt man legger i havna som pryd. Nei, denne er laga for å brukes. Flytetanken foran fungerer også som et låsbart rom – mens det på midten finnes en flyttbar oppbe-varingskasse, som dessuten tje-ner som tofte.

Båtsesongen starter tidligere enn før.På Marinaen på Finnsnes opple-ver man at båtfolket er interessert i å sjøsette skuta på et stadig tid-ligere tidspunkt. – Båtene kan jo brukes også på vinterstid, og motorene er nok også blitt bedre.Det sier Johnny Kvalvik, daglig leder ved Marinaen.– Sportsfisket har tatt seg opp. Og det er i grunnen det som kjører i gang sesongen for oss, sier han.

VæravhengigBåde båtsalg og bruken av fly-tende farkoster er dog noe vær-avhengig.– Sånn sett var det ikke så bra med den dårlige sommeren i fjor, forteller Kvalvik.Men når båtfolket her nord er midt inne i en strålende vinter-sesong, reint værmessig, øker også interessen for aktiviteter på havet.– Noen vil fiske litt, andre vil fiske mye, slår Kvalvik fast.

Ikke vent for lengeHan mener at den økende båtin-teressen også skyldes prisnivået.– Før handla det om en sjark til 500.000 kroner. Nå kan man få seg en båt til overkommelig pris, også med styrhus, mener han.Interessen er på stigende kurs. Så har du planer om båtkjøp, er det kanskje ikke så lurt å vente for lenge – for da kan det bli ven-tetid på leveranse av nytt fartøy.– Alle trenger jo ikke å komme i mai, smiler Kvalvik.

Tester ny modell. Vi har tatt en prøvetur i den nye Sting 535 Pro. (Foto: Ronny Trælvik)

Tidlig sesongstart

Bakover er det lokalisert flere flytetanker, i tillegg til det van-lige rommet for bensintanken. Ved siden av har man plassert et eget rom for batteriet, som attpå-til kan lukkes. Smart.

Båten er selvlensende og har en formidabel dekksplass å by på. På styrbord side foran er det klargjort for å feste juksahjul eller ei blokk.

Stødig Den breie utformingen gjør båten stødig. Den måler faktisk 223 centimeter på det breieste – noe som er drygt for en slik farkost. Båten veier 445 kilo og er produ-sert i glassfiber. På vår testtur oppførte den seg eksemplarisk. Noen småslag vil det alltid bli når man vender båten opp mot bølgene. Sånn er det bare. Og planingsterskelen? Den er veldig lav.Jo, den nye Sting 535 Pro er et hyggelig bekjentskap. En pakke med bunnsmurt båt, en motor på 40 hestekrefter og en styrekon-soll med fjernstyring, får du for 128.600 kroner.

Det burde være mye båt for pen-gene.

Ronny Træ[email protected]

Documents

Oso Maritime ann 46x34 Layout 1 03.02.1 Gleder seg ikke ... · Side 2 • KYST OG FJORD kystogfjord.no • mars 2013, uke 10 KYST OG FJORD • Side 3 meninger Kyst og fjord er en