Pensjonsreformer og velferdsstatens fremtid i en økonomi

med masse gamle

Erling Steigum

Institutt for samfunnsøkonomi

Handelshøyskolen BI

Erling Steigum

Befolkningsaldring er positivt, ikke et problem i seg selv

Lavere fødselsrater er en fordel, globalt sett Utsikter til lengre levealder med bedre helse

øker individenes, og derfor samfunnets samlede velferd.

Befolkningsaldring er ikke et samfunnsøkonomisk problem slik at det hadde vært en fordel for samfunnet om levealderen ikke hadde gått opp!

Erling Steigum

Befolkningsaldring og velferdsstaten

Vår velferdsstat: Offentlig sektor skal betale pensjonisters private konsum og tilbud av offentlige velferdsgoder

Pensjonssystemet (Folketrygden, start 1967) skal gi: - garantipensjon for å hindre fattigdom blant eldre - standardsikring som sikrer en pensjon som står i

forhold til tidligere arbeidsinntekt.

Pay-as-you-go: Pensjonene har vært finansiert løpende over offentlige budsjetter

Flere gamle betyr automatisk høyere skatter og mindre satsing på andre offentlige goder.

Erling Steigum

Andre problemer med pay-as-you-go-systemet

De første generasjonene som får ytelser i et pay-as-you-go system får fordeler på bekostning av de som kommer etter.

Latente politiske insentiver til å gi nye velgergrupper fordeler på bekostning av fremtidige:

- mer liberale førtidspensjonsordninger med full kompensasjon

- la nye grupper komme inn under etablerte ordninger. Pay-as-you-go systemer har derfor en tendens til å forvitre

gjennom politiske prosesser. Dette skaper politisk risiko for individene: USA: det er flere som

tror på UFOer enn at de vil få statlig ”social security” pensjon.

Erling Steigum

Problemer med det norske pensjonssystemet

Det er laget for en annen tid, og tåler ikke eldrebølgen.

Det krever urealistisk stor statlig sparing og mye høyere statlig andel av nasjonalformuen enn i dag.

Folketrygden gir svak sammenheng mellom tidligere lønn og pensjonsytelser

Systemet gir altfor sterke insentiver til tidligpensjonering uten aktuarisk reduksjon av pensjonsytelsene.

Systemet er lite transparent og utsetter individene for politisk risiko, jf. tidligere regelendringer og underregulering av G-beløpet.

Erling Steigum

Pensjonsreformer i andre land

1) Parametriske reformer: gjenopprette pensjonssystemets finanspolitiske bærekraft (kutt i ytelser, høyere pensjonsavgifter)

2) Systemreformer: Endrer i tillegg systemet slik at det styrker incentivene til arbeidstilbud og sparing, samt fremmer spredningen av risiko (Eksempler: USA, Italia, Sverige, Tyskland, England, Island, Chile og Mexico)

Ofte mer fondering og mindre pay-as-you-go. Som regel større aktuarisk sammenheng mellom tidligere lønn/ yrkesaktivitet og pensjonsytelser. Ofte mer innslag av innskuddsbaserte og mindre

ytelsesbaserte pensjonsytelser.

Erling Steigum

Reformer er mer enn navneendringer og endret bokføring i staten

Omdøping av Statens pentroleumsfond til Statens pensjonsfond med tilhørende bokføringsendringer løser intet problem alene.

Reformer som gir realøkonomiske virkninger må

- enten føre til mer statlig sparing (vedvarende strammere finanspolitikk)

- og/eller styrke insentivene til arbeidstilbud og privat sparing.

Erling Steigum

Statens voksende formue

Den norske stat har relativt mye formue i dag Vårt pensjonssystem og statens oljeinntekter fører

likevel til stort behov for økt statlig formue i fremtiden Norge blir i så fall et unikt historisk eksperiment Ingen vet om dette vil fungere godt eller dårlig Finnes det alternativer?

Erling Steigum

Sterk vekst i offentlig formue:Referansealternativet i Langtidsprogrammet

2002-20051999 2010 2030

Disponibel realinntekt

Realkapital

Offentlig formue(inkl. petroleumsformue)

100

360

300

133

388

399

186

483

503

Erling Steigum

Sterke sider ved forslaget til Johnsen-utvalget (2004)

Styrker den finanspolitiske bærekraften til systemet (parametrisk reform)

Fører til betydelig sterkere aktuarisk sammenheng mellom tidligere lønn og ytelser (systemreform)

Skaper riktigere insentiver til tidligpensjonering Gir noe større rom for ikke-statlige supplerende

pensjonsytelser (tjenestepensjoner og frivillige spareordninger)

Erling Steigum

En mer radikal reform: Erstatte deler av pensjonsforpliktelsene med private fond

Individene overtar hovedansvar for standardsikring. Staten overfører formue til private fond mot å avlastes

for pensjonsforpliktelser i Folketrygden. Får sterkere insentiver til privat pensjonssparing Stimulering av utvikling av finansmarkedene Sterkere sammenheng mellom lønn og pensjon. Tidligpensjonering får en pris: Gir riktigere insentiver. Mindre politisk risiko for pensjonister. Men individene bærer avkastningsrisiko Mer robust system under befolkningsendringer og

økonomiske svingninger.

Erling Steigum

Betenkelige sider ved utvalgets innstilling

Fortsatt et statlig hovedansvar for standardsikringen: Hvorfor skal dette være en prioritert oppgave for staten i et moderne samfunn?

Fortsatt behov for høy statlig sparing Alternativt kunne individene selv få et større ansvar

for egen sparing til alderdommen. Da kunne andre og viktigere oppgaver for

velferdsstaten få større fokus og prioritet. Men ikke politisk grunnlag for større reformer nå. Erfaringer fra andre land: Store reformer skjer under

økonomiske kriser.

Erling Steigum

Avslutning

Johnsen-utvalget gikk trolig så langt det var politisk mulig nå.

Pensjonsproblemene blir neppe løst nå. Kanskje er dette bare starten: Det kan

komme mer radikale pensjonsreformer i de neste 10-20 årene.