Post- & Bringavisen

S.08 > Skreddersydd for PrincessS.11 > Det største miljøfyrtårnetS.21 > Mange meninger i HMS-møte

Konserninformasjon fra Posten NorgeNr. 3/2011 - 4. mars • 60. årgang

MidtpunktetMed ny, frisk nyre kan Rune Johansen endelig legge planer for livet.

side 16 »

Foto

mon

tasj

e

piB piBHurra! i 2001 åpnet de 18 første post i Butikk. i dag er det 1252 piB-er over hele landet. Folk blir stadig mer fornøyd med den største omleggingen i postens historie.

side 4 »

Helt på linjeSupply Chain sørger for en stri strøm av optimal trafikk hjemme og ute i Posten og Bring.

side 12 »

Rekordlavt fraværFå kan skilte med lavere sykefravær enn Interntransport Natt på Østlands-terminalen.

side 10 »

siste: Bring med stor Coop-avtale side 15 »

Nils Fossmo, produksjonsleder

Norbjørn mot nordFrakteskipet Norbjørn gir folk i Longyearbyen nødvendig påfyll av det aller meste..

side 18 »

2 3nr. 3 4.mars post- & bringavisen nr. 3 4.mars 2011 post- & bringavisen pulspuls

puls

Telefon redaksjonen: +47 2314 8410 eposT: redaksjonen@posten.no

sTillingsannonser:Kristin Fremmergård, tlf: +47 2314 8097Epost: kristin.fremmergard@posten.no

design og produksjon:Konsernstab kommunikasjon, Design

uTgiver:Posten Norge ASPostboks 1500 Sentrum0001 OSLOredaksjonen@posten.no

Trykk: Mediatrykk, BergenOpplag: 25 000

Ettertrykk tillatt hvis kilde oppgis.

Henrik sørlieTlf: +47 926 65 225Epost: henrik.sorlie@posten.no

Birger MorkenTlf: +47 922 67 978Epost: birger.morken@posten.no

nils MidtbøenTlf: +47 915 71 242Epost: nils.midtboen@posten.no

fung. redaksjonssjef:Terje owrehagen Tlf: +47 408 58 927Epost: terje.owrehagen@posten.no

Besøksadresse: Posthuset (19. etasje)Biskop Gunnerus’ gate 14A, OsloTlf: +47 2314 8410/Faks: +47 2314 8025

ansvarlig redakTør:Elisabeth H. Gjølme, Tlf: +47 901 40 449Epost: elisabeth.gjolme@posten.no

redakTør:Mads Yngve Storvik, Tlf: +47 900 45 079Epost: mads.storvik@posten.no

redaksjonen:

post- & bringavisen

Maria sivertsenTlf: +47 417 70 101Epost: maria.sivertsen@posten.no

Håvard jørstad Tlf: +47 936 92 847Epost: havard.jorstad@posten.no

Det er klart vi følte alle protestene på kroppen, men vi hadde engasjement og klokkertro på prosjektet fra dag én.Asle Nilsen, kjededirektør i Post i Butikk, side 6

sitatet

Stor innsats fra alle

DAG MEJDELLKONSERNSJEF

Posten kom styrket ut også av 2010.

Fremleggelse av Postens årsresultat for 2010 betyr at vi kan gjøre opp endelig sta-tus for året. Det er spesielt gledelig å kunne konstatere at Posten kom styrket ut også av 2010. Driftsresultat, egenkapitalandel og vik-tige forholdstall som driftsmargin og kapitalav-kastning viste alle solid fremgang i forhold til 2009.

I 2010 som i 2009 var det særlig postseg-mentet som sto for fremgangen. Til tross for fortsatt nedgang i adressert post på drøyt fem prosent, har Spinnaker-programmet bidratt til at vi totalt sett har mer enn kompensert for vo-lumfallet. Veksten i uadressert reklame, som henger nøye sammen med økt aktivitetsnivå i næringslivet, bidro også til en bedret bunnlinje.

Spinnaker-programmet har gitt 1,9 milliar-der kroner i årlige kostnadsreduksjoner siden oppstarten i 2008. I løpet av 2011 vil vi passe-re det opprinnelige målet som ble satt til 2,3 milliarder kroner innen utgangen av 2012. Det er derfor naturlig for meg å berømme denne innsatsen som har vært gjort i alle deler av Posten for å motvirke effektene av et varig fall i postvolumene.

Alt tyder på at vi også i 2011 vil få videre volumfall med 5-7 prosent. Uten bedringen som Spinnaker-programmet har gitt oss, ville postvirksomheten blitt en stor utgiftspost på statsbudsjettet. Kjempeinnsatsen som har

vært gjort av alle ansatte er faktisk så stor at Posten kan tilbakebetale mesteparten av statlig kjøp-bevilgningen for 2010. Det samme gjorde vi i 2009. Dette er vel det beste beviset for at Postens ansatte virkelig har skapt re-sultater gjennom målrettet forbedringsarbeid.

Likevel er det skjær i sjøen, og de blir ikke færre. Konkurransen øker både i logistikk- og postområdet, og setter ytterligere press på volumene. I 2011 vil ikke lenger effektene fra Spinnaker-programmet overstige effektene av volumfall og pris- og lønnsvekst. Det er derfor desto viktigere at kontinuerlig forbedring blir en del av vår bedriftskultur.

Dette er noe av bakteppet når vi snart be-gynner med årets lønnsoppgjør. Teknisk be-regningsutvalg har beregnet at lønnsveksten i Norge i fjor lå godt over våre handelspartnere. Lønnskostnadene i Norge ligger nå 50 prosent høyere enn hos konkurrentene i Europa.

Både for Norge som nasjon og Posten er disse forskjellene utfordrende. Moderat lønns-vekst kan bremse svekkelsen i Norges konkur-ranseevne, men neppe stoppe den. Fortsatt søkelys på gjennomføring av de resterende delene av Spinnaker-programmet, kontinuerlig forbedring og et moderat lønnsoppgjør er imid-lertid viktige forutsetninger for at vi skal ha en mulighet til å seile trygt også gjennom 2011.

leder

fremover

TorSDAg og FreDAg 10. og 11. mArS» Ledergruppen i Logistikk ser på vekstmuligheter,

Asker.

FreDAg 25. mArS» Lansering av Postens års- og bærekraftrapport.

mANDAg 28. mArS» Fem distribusjonsenheter på Sørlandet flytter

sammen i Sørlandsparken og etablerer satelitter i området for bruk av alternative kjøretøy.

TorSDAg 31. mArS» Konsernsjef Dag Mejdell på reiserunde i Follo.

APrIL» Terminaltilpasninger i Bodø og Fauske: Postre-

klamesenteret flyttes fra Fauske til Bodø; Bring flyttes fra Bodø til Fauske.

Jobber smartere

Sparte watt og vant. Teknisk sjef Morten Hansen (bildet) ved Bring Frigo i Kolding og hans team ble første månedsvinner i Bring Frigos konkurranse i energisparing, «Jaga Watt». Teamet i Kolding vant en knepen poengseier over Jordbro Fryshus i Stockholm fordi danskene hadde spart flest kilowattimer sammenlignet med året før. Hensikten med konkurransen er å få alle medarbeidere i Bring Frigo til å bli bevisst energiforbruket i bedriften og engasjere seg i tiltak som kan redusere forbruket ytterligere. Månedsvinnerne får en krystallstjerne inngravert med Bring-logo og vinnertekst. Juryen vurderer energiforbruket opp mot forrige års forbruk og budsjett. Så vinner den som får flest poeng målt etter flere kriterier.

Har du et tips om en avdeling eller en person i Posten eller Bring som har funnet smartere måte å jobbe på, så send det inn til redaksjonen@posten.no

tips oss!

JuLekorT På Tur» Ann-Helene Brynjulfsen i Stor-steinnes fant et julekort i post-kassen 12. februar. Hun syntes det hadde tatt voldsomt lang tid fra jula 2010. Så leste hun hva som sto skrevet på kortet, og da fant hun ut at det var fra 2009. Informasjonssjef Pål Jakobsen i Posten er temmelig sikker på hva som har skjedd. – Post som blir så mye forsinket, har på et eller annet tidspunkt kommet over i feil postkasse, sier han. Han tror derfor kortet kan ha dukket opp hjemme hos noen andre, for deretter å bli levert tilbake sent. Men det kan også ha kommet på avveie ved en postterminal. nye Troms

Ny ruTeSTrukTur For AvISBuDeNe» Ikke få panikk hvis du ikke får avisa til normal tid neste uke. Ny rutestruktur, som betyr at antall ruter i Kristiansund og Frei inn-skrenkes fra 24 til 14 fra og med mandag, kan føre til at ting kan gå litt treigere de første dagene. – For det første blir rutene lengre, og vi vil få færre bud å administrere. Hvert bud vil gå en lengre rute, noe som skal bedre stabiliteten i budkorpset. Abonnentene bør forberede seg

på at ting kan trenge litt tid på å gå seg til i starten, sier daglig leder Stian Jensen i Nordmøre. Han minner om at det er viktig å merke postkassene. Det er første bud for riktig levering.Tidens krav

vurDerer å STevNe PoSTeN» I fjor flyttet Posten postkas-sen til pensjonist Harald Omnes en kvart mil fra huset hans. Nå vurderer han å gå rettens vei for å få den tilbake til eiendommen like ved fylkesveien. – Det ble endelig avgjort at jeg måtte flytte postkassen i novem-

ber, sukker Harald Omnes. Nå vurderer han å trekke posten inn for retten, skriver Varden. Posten definerer nemlig veien som en avstikker på postruten, noe som resulterer i at pensjo-nisten må kjøre eller spasere en halv mil hver dag for å få tak i posten sin, til tross for at han bor like ved fylkesveien mellom Lunde og Kilen i Telemark.nrk

Fem eLLer SekS DAger» – Dei to undersøkingane stad-festar inntrykket Post- og teletil-synet har av Posten. Dei leverer godt og ofte, seier direktør Willy Jensen i Post- og teletilsynet. I lys av dei fallande postmeng-dene, oppfattar Jensen det slik at dei fleste klarer seg utan post seks dagar i veka. – Folk er for-nøgde med tilbodet, men viss dei må betale meir, til dømes over statsbudsjettet, så er dei ikkje like ivrige etter å behalde seks dagars ombering, seier Jensen. Han meiner uansett det må vere eit krav at folk får aviser. – Dersom konsesjonskrava vert endra frå seks til fem dagar i veka, så må det vere ein føre-setnad med løysingar som sikrar folk avisa, seier Jensen.nationen

sagt om

Bring har inngått en avtale som går ut på at Norrøna Sport outsourcer hele sin lagervirk-somhet til Bring, og det innebærer et samar-beid mellom flere Bring-spesialister. Norrøna Sports produkter lages i Kina, og Bring Cargo Air & Sea skal sørge for å frakte

varene med båt derfra til Gøteborg og videre til Bring Warehousing i Jönköping. Derfra har Bring Parcels og Bring Express ansvaret for distribusjon av pakker til forretninger og privatpersoner i henholdsvis Norden og resten av Europa. Avtalen løper over tre år, og allerede nå er det lagervarer på vei fra Kina til Jönköping.

Norrøna Sport forventer en kraftig vekst i salget, og har anslått at salgsvolumet nesten kan fordobles innen fem år.

På godfot med Norrøna

avtalt

Flere Bring-spesialister skal frakte varer for fri-luftsspesialisten Norrøna Sport.

Canada Post er blant de første postselska-pene som har kjøpt inn den nye, elektriske Ford Transit Connect-modellen. Produksjo-nen ble startet opp for få måneder siden, og bilmodellen retter seg særlig mot storkunder som postselskap. Det kanadiske post-selskapet skal prøve ut ti biler i år. Ifølge Canada Post egner Ford-modellen seg til relativt korte og regelmessige turer med hyppige stopp, og hvis man har mulighet for daglig opplading. Batteriet rekker til 130 km før det må lades på nytt, og toppfarten er 120 km/t.

mail & express review

sett utenfra

Tirsdag var det 25 år siden jeg hadde min mest spennende og interessante ar-beidsdag noen gang. Jeg kunne også lagt til at det var en av mine morsomste dager på jobb, men dropper det. Det handler tross alt om drapet på en av verdens mest profilerte politiske ledere.

klokken var 07.00 lørdag 1. mars 1986. Jeg var vaktsjef i Fædrelandsven-nen i Kristiansand. Da jeg gikk inn i redak-sjonen, hørte jeg rumlingen som fortalte at pressen som skulle trykke dagens avis ak-kurat startet. Som vaktsjef skulle jeg bare planlegge mandagsavisen. Et blikk inn i kottet hvor meldingene fra NTB og andre nyhetsbyråer kom inn, fortalte at det ikke ville bli slik. Hele rommet var fylt av papir. Nyhetsmeldingene fortalte at Olof Palme var skutt kvelden før.

Pulsen spratt umiddelbart langt over terskel. Resten gikk på instinkt. Først var det å gå ut i pressehallen, slå ut begge hendene og rope «Stopp pressen».

Deretter var det bare å hive seg rundt, lage ny forside og ny innside, og få sendt ut avisen med den historiske nyheten. Sjelden har jeg følt at jeg hadde gjort en bedre jobb enn da den gode rumlingen fra pressen igjen fylte lokalene.

I dag ville dette vært utenkelig. Ikke drapet, dessverre. Men at det skal gå sju timer fra verdenshistorie skjer til en stor, norsk avisredaksjon blir klar over det. I 1986 hadde nesten alle norske nyhets-kanaler bokstavelig talt tatt kvelden da Palme ble skutt – og det norske folk gikk til sengs rett etter at FreDan med Dan Børge Akerø var slutt på NRK. I dag ville nyheten vært kjent i løpet av minutter – i nettaviser, på Facebook, Twitter og via SMS. Vi lever i et annet samfunn enn for 25 år siden.

Alle vi som jobber i Posten og Bring har for lengst tatt den virkeligheten inn over oss. Vi vet at samfunnet endrer seg, og derfor må vi gjøre det samme. La oss like-vel innse at forandringer tilsvarende de vi har opplevd i løpet av de siste 25 årene, nå vil skje de neste 25 månedene.

og hva lærte jeg ellers av lørdagsmorge-nen i mars 1986? Det er når du står over-for en virkelig krevende utfordring i jobben at du får opplevelser som blir høydepunk-ter i ditt liv. Selv et kvart århundre senere tenker du tilbake på jobben med glede.

Hektiske minner

Først var det å gå ut i pressehallen, slå ut begge hendene og rope «Stopp pressen».

JøRN MICHALSEN

INFORMA- SJONSSJEF

signert

3 611Antall miljøbevis som er godkjent + påbegynt i konsernet i Norge, Sverige og Danmark. Opp 44.

81 497 Antall besvarte telefonhenvendelser til Posten og Bring kundeservice siste tre uker. Ned 7488.

95,22 %leveringskvalitet på stykk- og partigods fraktet av Bring Cargo de siste tre ukene. Ned 0,12 %.

4 5nr. 3 4.mars post- & bringavisen nr. 3 4.mars 2011 post- & bringavisen nyheter

Slo i bordet åpningsdagen

Den første kunden i PiB-en i Drøbak slo hånden i skranken så samferdsels- ministeren og inn-budte gjester skvatt.

TekST og foTo Birger Morken

DrøBak: Postansvarlig Turid Rath Even-sen husker godt den første kunden i PiB-en hos Meny 1. mars 2001. Rett før samferd-

selsminister Terje Moe Gustavsen skulle foreta den offisielle åpningen av Post i Butikk sammen med Frogn-ordføreren og Postens konsernsjef, sto han der.

– Da den eldre mannen fikk beskjed om at det var ti minutter til åpning, ble han ra-sende, bannet og slo hånden i PiB-skran-ken så det smalt.

På post i ti år. Turid ler godt av episoden og beskriver den som en pangstart for PiB og sin egen postkarriere.

Superbrukeren er fortsatt postansvar-lig for PiB-en i kjøpesenteret AMFI Drø-bak City, som hun var for ti år siden. Samtidig kan 50-åringen feire 25 år ved senteret, der hun ble ansatt hos davæ-rende Jens Evensen.

Turid holder for tiden til i en proviso-risk, men velfungerende PiB-løsning i bu-tikksenterets gang, et par hundre meter unna Meny. Meny-butikken pusses opp, og 17. mars kan Turid flytte PiB-en inn igjen.

Nytt interiør. – Da blir det nytt PiB-interiør i en helt ny og spennende «fremtidsbutikk» i jubileumsgave både til oss og kundene. Det gleder vi oss til, sier Turid, og kollega Kari Tveit ved skranken samtykker.

Kari har vært i PiB-en i fem år. Radarpa-ret er kjent for å levere service med humør til fornøyde privat- og bedriftskunder.

– Vi liker å skape litt liv rundt oss. Noen kaller oss Tuppen og Lillemor, og det er flere som har spurt om vi er søsken, ja, tvil-linger, sier Kari og ler.

Veteraner. Superbruker Turid Rath Evensen (t.v.) har vært postansvarlig for Post i Butikk på butikksenteret Drøbak City siden oppstarten for ti år siden. Kollega Kari Tveit har fem års fartstid.

En kollega hoppet en gang over disken for å gi en kunde livredning.Turid Rath Evensen

I 2002 la Posten ned en rekke postkontorer til fordel for Post i Butikk (PiB), og i Ulefoss og Vinje satte dette sinnene i kok en anelse mer enn andre steder. TekST Håvard Jørstad

Truet med rettssak. I Ulefoss samlet 350 innbyggere seg med fakler og bannere i et protesttog gjennom gatene, og stemplet Pos-ten som løgnere. I Vinje sto en rasende Børre Rønningen, daværende ordfører, i spissen for en kommune i harnisk. Han truet Posten med rettsforfølgelse og et «politisk stormløp» for å få beholde postkontoret.

– Dette aksepterer vi faktisk ikke! Vi vurde-rer å forfølge saken med en rettssak, sa Røn-ningen den gang, og truet også med å samle

andre kommuner berørt av omstillingen til kamp mot Posten.

– god løsning. Post- og teletilsynet slo fast at Posten var i sin fulle rett til å legge ned post-kontorene, og at PiB ville være et fullgodt al-ternativ. Dermed ble det PiB både i Ulefoss og Åmot, og etter noen ukers prøvekjøring av konseptet fikk pipa en annen lyd.

Både Børre Rønningen og Jan Thorsen, da-værende ordfører i Nome, gikk ut og skrøt av PiB-løsningen etterpå, og gledet seg over at posttjenestene hadde blitt godt ivaretatt.

– Vi var sterkt imot omleggingen her i Vinje, fordi vi er en stor kommune geografisk og var veldig glad i postkontoret vårt. Derfor ble det panikk da vi fikk høre om nedleggingen, og jeg ville gjøre det som sto i min makt for at det skulle få stå. Likevel viste det seg fort at Post i Butikk ble en god løsning for alle, og den dag i dag er vi fornøyd med at det ble som det ble, sier Rønningen.

Protesttog og politisk stormløp

aksjon i Sandane» PiB-konseptet møtte hardt vær i Sandane. Alle fire butikkene i området ville boikotte PiB for at postkontoret på Sandane kunne bestå. Posten vedgikk den gang at butikkene hadde hold i sine trusler. Det ville ikke bli nedleggelse før en avtale om PiB var i boks. Kilde: NRK

PiB = Post i Bokhandel » I Ytre Enebakk i Akershus ligger historiens første Post i Bokhandel. Her kan man altså kjøpe bøker, leker og rekvisita og samtidig sende brev og hente pakker. Posttjenestene er å finne i butikken Bokhjørnet, strategisk plassert i 1. etasje på Vågsen-teret. Det finnes også Post i Butikk på Spar i kommunen. Kilde: www.vagsenteret.no

Ville skyte seg inn » To ranere forsøkte å bryte seg inn i en Joker-butikk i Mel-somvik i fjor. De skjøt hull i et vindu for å komme seg inn, men skuddet ga bare en «rose» i glasset, og selv slag og spark ga null hull. Butikken hadde fått avansert videoovervåkingsutstyr etter at den ble Post i Butikk, og overrakte materialet til politiet. Kilde: Tønsberg Blad

Protesttog. I Ulefoss gikk folk mann av huse for å beholde postkontoret da Post i Butikk skulle etableres. Foto: Frank Chr. Kvisgaard

Protesttog. Turid Rath Evensen flytter inn med nytt PiB-interiør i ny Meny-butikk i Drøbak 17. mars. Hun har vært postansvarlig i PiB-en i 10 år.

post i butikk

opptur. Turid er oppriktig glad i jobben sin. Hun fremstår som pliktoppfyllende, lojal og kunnskapsrik. Den erfarne superbrukeren beskriver ti år i Post i Butikk som en kontinu-erlig opptur. Hun forteller om lett nervøsitet i begynnelsen, men kunne tidlig slå fast at konseptet var en suksess.

– Det var skremmende å tenke på at vi skulle ta imot penger. Jeg hadde jo aldri solgt et frimerke. I starten hadde vi ikke kontant-håndteringssystemet CashGuard, bare et skrin. Men vi hadde beskyttelse av en Secu-ritas-vakt hele dagen, inntil vi fikk et lukket system. Ungjentene her hadde ikke noe imot den uniformerte kjekkasen, smiler Turid.

Livredder. Hun forteller at tilretteleggingen og opplæringen fra Posten har vært svært

god helt siden oppstarten, og hun roser de to årlige samlingene for superbrukerne. Og støtteapparatet vårt ved Kundeservice i Sarpsborg får stor honnør.

– Hva er de største forandringene som har skjedd i PiB-en på ti år?

– Kassesystemet Puls, Norgespakken og Smartpost, sier Turid kontant.

– Har du noen gode historier fra PiB-skranken?

– Det var enkelte kunder som i begynnel-sen var litt skeptiske til å gå i matbutikken for å ta ut penger. Folk står i kø i 20 minutter for å spørre om brevet er A- eller B-post. Inni-mellom er vi litt «sosialkontor», og helsetje-nester har vi også utført. En kollega hoppet en gang over disken for å gi en kunde livred-ning. Det gikk heldigvis bra, forteller Turid.

Feirer ti år 1. mars var det ti år siden Posten innførte Post i Butikk, den største omleggingen i Postens historie.

i dag er Post i Butikk (PiB) en ubetinget suksess, og finnes over hele landet. kundens bruk av postkontorene har de siste årene endret seg mye. PiB ble etablert for å øke tilgjengeligheten og for å gjøre virksomheten mer effektiv. åpningstidene er betydelig utvidet, og kundene møter Postens tjenester i mat-butikken eller på kjøpesentre, altså på steder hvor de ferdes til daglig.

Stadig mer fornøyd. PiB ble møtt med stor skepsis hos politikere, kunder og media for ti år siden. nå ser kun-dene løsningen som et fremtidsrettet, tilgjengelig og godt tilbud. PiB er et konsept som gjør at de får utført alle grunnleggende post- og banktjenester til en relativt lav kostnad for Posten. at de aller fleste PiB-er har lange åpnings-tider, gjør tilbudet ekstra attraktivt.

flere SalgSSteder. ¬ Posten har i dag flere salgssteder enn vi hadde for ti år siden til tross for at antallet banktransaksjoner har falt drastisk og brevmengden har gått ned. det hadde ikke vært mulig å opprettholde dette servicenivået uten å etablere PiB, sier konsernsjef dag Mejdell.

fakta om PoSt i Butikk

» 1252 avdelinger » Først etablert 1. mars 2001 i drøbak » Cirka 110 avdelinger etablert første tre år » «andre bølge» av etableringer startet i 2008 » siste omlegging 2. november 2010 i trondheim

6 7nr. 3 4.mars post- & bringavisen nr. 3 4.mars 2011 post- & bringavisen nyheter

–Post i Butikk er en suksess, men Posten ønsker å komme enda tettere på kundene med de aktuelle tjenestene, sier konsernsjef Dag Mejdell. TeksT Håvard Jørstad

Post i Butikk (PiB) har effektivisert driften, kut-tet store kostnader og gitt økt tilgjengelighet til Postens produkt- og tjenestetilbud. Likevel vil ikke Posten hvile på laurbærene.

kundene krever mer. Postkundenes behov er i endring. Vi sender færre brev, men mottar sta-dig oftere pakker med varer vi har handlet på nettet. Dermed vil konkurransen handle om å komme nærmere kundene med enkle og billige

løsninger for pakkeutlevering. Dette er Posten klar over, men det er ikke

konsernet alene om. Post i Butikk var et nytt konsept i postkontornettet for ti år siden. I mellomtiden har konkurrenter som Tollpost og Schenker etablert sine butikkløsninger for pakkeutlevering.

Nye løsninger. Konsernsjefen mener konkur-ransen om pakkemarkedet fører til at Posten har behov for å utvikle nye og enklere løsninger for pakkeutlevering.

Det vil tvinge seg frem nye løsninger som gjør det enda enklere og rimeligere å handle på nett. Vi må være til stede der kundene er, sier Mejdell. Han mener Posten har kunnskapen og apparatet som trengs for å rulle ut nye løsnin-ger og har startet en dialog med Samferdsels-departementet for å få rammebetingelser som åpner for videre utvikling av postkontornettet.

Åpnet i butikken. Post i Butikk åpnet i Rema 1000 5. mai 2009 på Måløy. Posten ønsker å se på enda flere tiltak for å møte konkurransen. Foto: Birger Morken

PiB 10 år. Distriktsjef Anneli Bøe Abrahamsen(t.v.), kunde Elisabeth Heltvedt, Marius Bjerketvedt, Lisbeth Vassgård og Marit Fjeldberg feirer med kaffe, kake og blomster i PiB-en hos Kiwi i Greåker.

Det er lett å trekke inn Postens verdier når alt bare er solskinn, men det er under slike omstillinger man viser om verdiene virkelig sitter i ryggmargen.Asle Nilsen, kjededirektør i Post i Butikk

Overgikk kritikk mot Post i ButikkVerken kunder, medier eller fagfore-ninger klarte å hindre Asle Nilsen og hans folk i å gjennomføre Postens største omstillingsprosjekt noensinne.

TeksT Håvard Jørstad fOTO birger morken

– Det var ikke populært å sitte på fester i 2001 og si at jeg jobbet med å legge ned postkontorer. Når folk lurte på hva jeg drev med, sa jeg heller bare at jeg jobbet i Posten, og ferdig med det.

Omfattende omstilling. Ved inn-gangen til 2001 var «PiB (Post i Butikk)» kun et begrep på papiret. I dag teller man 1252 fysiske PiB-avdelinger over hele landet. Asle Nilsen er kjededirektør i Post i Bu-tikk, og har hatt mange fingre med i spillet i omleggingen av postkon-torer til PiB de siste ti årene. Nylig avsluttet han og kollegene en tre-årig omlegging av 124 postkon-torer, men han sto også i spissen som leder da det stormet som verst rundt oppstarten i 2001.

–Da landets 18 første PiB-er åp-net i 2001, var ikke konseptet helt ferdigutviklet. Likevel hadde vi fått streng beskjed om at de skulle åp-nes 1. mars uansett hva, så i denne perioden var vi inne i det med både armer og bein. De første PiB-ene ble litt prøvekaniner for konseptet, og det var en ganske kaotisk tid, sier Nilsen.

Protester. Da omstillingspro-sjektet ble annonsert for ti år si-den stilte både kunder, politikere, medier, postkontorer, kolleger og fagforeninger seg i kø for å protes-tere. Noen steder vokste disse pro-testene til store underskriftskam-panjer og fakkeltog, og omdømmet til Posten fikk hard medfart. Til og med Postbanken kunne registrere at flere kunder tok ut alle pengene sine og sa opp kontiene sine.

Nilsen og teamet hans var selv aldri i tvil om at prosjektet hadde livets rett, og de anså det aldri som et alternativ å bøye av for presset.

–Det er klart vi følte alle pro-testene på kroppen, men vi hadde

engasjement og klokkertro på pro-sjektet fra dag én. Vi ble aldri bedt fra høyere hold om å si dette, det var noe vi mente innenfra, helt ge-nuint. Derfor var det ikke så hardt å ta imot all kjeften, for vi visste at resultatet ville bli bra. Kundene ville få et godt tilbud, og Posten kom til å kutte kostnader, sier han.

Mange berørte. Omleggingen fra postkontorer til PiB er den største omstillingen i Postens historie, og i løpet av prosjektets tre første år ble det etablert omtrent 1100 PiB-er over hele landet. Mange post-kontorer ble lagt ned, og med et gjennomsnitt på seks ansatt per postkontor, ble mange personer berørt.

– Jeg føler at Posten håndterte omstillingen på en god og profe-sjonell måte, og alle som jobbet med dette var opptatte av å gjøre det skikkelig. Vi så på dette som en slags syretest for Postens ver-digrunnlag. Det er lett å trekke inn Postens verdier når alt bare er solskinn, men det er under slike omstillinger man viser om verdi-ene virkelig sitter i ryggmargen, sier han.

Vindomslag. Protestene mot PiB opphørte like fort som de oppstod da kundene fikk se at løsningen fungerte godt i praksis. Da «bøl-ge to» av omleggingen startet i 2008, var det igjen Nilsen og hans mannskap som styrte skuta. 124 postkontorer skulle legges ned til fordel for like mange PiB-er, men denne gangen var det ingen fak-keltog, underskriftskampanjer el-ler kritiske medieoppslag å spore. Nå frydet folk seg over å få PiB i nærheten.

– Jeg kom over et leserinnlegg i en lokalavis i 2008 som lød «hvor-for kan ikke vi også få PiB her hos oss?». Det sto i sterk kontrast til leserinnleggene i 2001. Kundene hadde i løpet av årene opplevd at dette var en løsning som fungerte,

og som gagnet dem. Det ser jeg på som et bevis på at Posten klarte å håndtere dette profesjonelt. De eneste som er misfornøyd nå, er de som lengter etter en PiB med lang åpningstid, sier han.

– spennende reise. I dag er PiB mer attraktivt blant butikker og kunder enn noen gang, og butik-kene nærmest krangler om å få en PiB under sitt tak. Etter ti år har Nilsen og de andre som bidro i omstillingen vist at klokkertroen på prosjektet ikke var grunnløs.

– Det har vært en spennende reise med både motbør og med-vind, en reise det har vært utro-lig kjekt å være med på. I bunn og grunn viste det seg å være en vel-lykket omstilling kvalitetsmessig, og vi viste at vi kunne få til noe stort vi trodde på til tross for at mange var imot det, sier Nilsen.

Posten vil enda nærmere kundene

skikkelig. – Jeg føler at Posten håndterte omstillingen på en god og profesjo-nell måte, og alle som jobbet med dette var opptatt av å gjøre det skikkelig, sier Asle Nilsen, kjededirektør i Post i Butikk.

Nye avtaler om Post i ButikkPosten har tildelt nye avtaler om PiB til rundt 1200 butikker for kommende treårsperiode. Nesten hver tiende av dagens PiB-er skal innen juli flyttes til nye butikker. NorgesGruppen og Coop får flest; Coop noen flere enn før, NorgesGruppen noen færre. Postens salgsnett vil etter tildelingen bestå av rundt 1 250 PiB-er og 179 postkontorer.

PiB også på sykehus Landets eneste sykehusdrevne Post i Butikk ligger i resepsjonen på Sørlandet sykehus i Kristiansand. Resepsjonen har også ansvar for sentralbord, resepsjonstjeneste, kassafunksjon for egenandeler, håndtering av internpost og vektertjeneste. De har også ansvar for brannvernlederfunksjonen i flere av sykehusets geografiske enheter. Kilde: www.sshf.no Foto: Colourbox.com

Poståpneri før PiB PiB er ingen ny oppfinnelse. Før lå gjerne postkontoret på bak-rommet i en butikk. Poståpneri er en eldre betegnelse på et lite postkontor på landsbygda, ledet av en poståpner. Fra 1842 ble mange landhandlere utnevnt til poståpnere. I tiden 1945-1960 var det omkring 3500 poståpnerier i Norge. Kilde: Wikipediapost i butikk

Etter en frynsete mot-takelse i 2001, har kunde-tilfredsheten med Post i Butikk bare steget.

TeksT Håvard Jørstad

Helt siden Post i Butikk-prosjektet (PiB) ble sparket i gang i 2001, har brukernes kundetilfredshet (KTI) blitt målt årlig. I 2002 vakte målingen grunn til bekymring – den gjennom-snittlige kundetilfredsheten lå på 63 poeng av 100 mulige.

startet lavt. – I starten hadde vi PiB-er med en KTI helt nede i rundt 40, og det var mange misfornøyde kunder rundt om i landet, sier Asle Nilsen, kjededirektør for PiB.

Til tross for en trøblete start, viste målingene i de kommende årene at kundene ble stadig mer fornøyd

med den nye postløsningen, og KTI-kurven steg. I 2009, året før man gikk over til en ny metode for måling av KTI, lå tilfredsheten på hele 85 poeng – 22 poeng mer enn i 2002.

Godt bilde. Asle Nilsen var sterkt delaktig både i start- og sluttfasen av omstillingsprosjektet, og mener målingene gir et godt bilde av jobben Posten har gjort med å etterfølge kun-denes ønsker og behov rundt PiB.

Stadig mer fornøyd

jeg er veldig stolt på vegne av Posten og alle som har bidratt i omleggingen.Asle Nilsen, kjededirektør i Post i Butikk

8 9nr. 3 4.mars post- & bringavisen nr. 3 4.mars 2011 post- & bringavisen nyheternyheter

Færre skader i Spania» Den spanske postoperatøren Correos har redusert antall skader på arbeidsplassen med 22 prosent i 2010. Dette har redusert antall sykedager som følge av skader med 31 prosent. Correos har ansatt 35 helse- og sikkerhetsingeniører, som blant annet gjennom kurs og trening har fått ned skadeomfanget blant 61 000 ansatte. Kilde: www.postandparcel.info

Klimaoverskudd til vindkraft» Swiss Post har i to år latt kundene velge en CO2-nøytral framsendingsmåte ved å betale en ekstra avgift. Dette har generert 267 000 euro som nå skal investeres i et klimaprosjekt. Kundene har stemt på prosjektet de ønsker. Resultatet ble å investere i et vindkraftprosjekt i Ny-Caledonia. Kilde: www.cep-research.com. Foto: Colourbox.com

Forenkling i Østerrike» Austrian Post forenkler pris- og produktporteføljen. Den nye strukturen består av fem størrelser, der vektgrensene for brev er 20, 50, 500, 1000 og 2000 gram. Den forrige produkt-strukturen besto av 14 produktpriser. Endringen skyldes blant annet at kundene etterspurte enklere produkter. Kilde: www.postandparcel.info. Foto: Colourbox.com

Postoperatører viktig for e-handelen» En IPC-undersøkelse tar opp hvordan mer av detaljhandelen skal skje på nett. Viktige drivere vil være sosiale plattformer som Facebook og Twitter, i tillegg til enkle returordninger og «gratis» frakt. Det er også viktig at kundene kan sløyfe sporing og få billige varer fort levert. Kilde: http://www.hellmail.co.uk

Først med fagbrevKnut Ove Iversen (28) er førstemann som har tatt fagbrev på Øst-landsterminalen.TeKST Henrik Sørlie

Rampekoordinator Knut Ove Iver-sen har vært postansatt i ti år. Nå er han også stolt innehaver av fagbrev i logistikkfaget etter å ha bestått den seks timer lange fagprøven 1. februar.

– Først hadde jeg en presentasjon om faget, terminalen, helse, miljø, sikkerhet og om Postens historie, visjon og verdier. Deretter viste jeg hva jeg driver med, som lasting, los-sing og anlegget for interntransport. Til slutt fortalte jeg om gjenbruk og viste dem avfallsrommet, sier Knut Ove Iversen.

25 i løypa. Det er også andre med planer om fagbrev blant de ansatte på Østlandsterminalen, Transport og Godssenteret. For tiden får en klasse på 25 personer undervisning til fagbrevet i logistikk eller yrkes-sjåfør, men det er noen måneder til disse er ferdig med teoridelen.

Det er flere grunner til at Iversen ble så raskt ferdig med fagbrevet. Han fikk godkjent teorien fra yrkes-skolen for 11 år siden. Ettersom han er over 25 år og har mer enn fem års relevant jobberfaring, fikk han gå opp til fagprøven som privatist al-lerede nå.

Trygghet. – Hva betyr det for deg å ha fagbrevet?

– Jeg tror det vil bety at jeg føler mer trygghet og stoler mer på meg selv når avgjørelser skal tas på jobb.

– Hva tror du det betyr for Posten at ansatte har fagbrev?

– Jeg mener det er ganske viktig. Det styrker bedriften når flere blir fagutdannet og har et skriftlig bevis på at de kan jobben sin.

Begge parter har tro på veien videre med forbedringer.Bjørn Hellqvist, direktør og ansvarlig for Opex-programmet

Godt samarbeid. Ansvarlig for Opex-programmet i Posten, direktør Bjørn Hellqvist, understreker at evalueringsprosessen med Postkom har vært særdeles god og at begge parter har tro på det videre Opex-arbeidet. Foto: Nils Midtbøen

enige om veien videre

Pakket og klart for PrinceSS

Posten og Postkom har fulgt en Opex-pilot i Trondheim tett i et halvt år. Partene har sammen forbedret metoden, og det er enighet om veien videre.

TeKST Birger Morken

Etter grundig observasjon og evaluering av prosessen i Trondheim, er partene, som også inkluderer vernetjenesten, enige om å videre-føre effektiviseringsprogrammet. Postkom har tidligere kritisert gjennomføringen av program-met, som startet i Distribusjonsnett i mars 2008.

Nå er det enighet om å styrke Opex på flere fronter: Blant annet med bedre forberedelser på forhånd, bedre og forståelig informasjon un-derveis og mer involvering i form av reell med-virkning fra medarbeiderne underveis. Tidlig informasjon om personalløpet er et annet punkt som vil gjøre programmet mer åpent, tydelig og forutsigbart.

Godt samarbeid. Direktør Bjørn Hellqvist er ansvarlig for Opex-programmet i Posten. Han mener evalueringsprosessen med Postkom har vært særdeles god.

– Vi har sett på fakta, og begge parter har tro på veien videre med forbedringer. Postkom på

forbundsnivå har bidratt til at den reviderte me-toden er bedre enn den vi har hatt, fastslår han.

Hellqvist mener det nå må jobbes lokalt i henhold til metoden.

– Med det mener jeg at det er viktig at ledere, medarbeidere, tillitsvalgte og vernetjenesten må få ro til å jobbe.

Han understreker at det er gjort mye godt ef-fektiviseringsarbeid i organisasjonen. Med et fortsatt volumfall som akselererer, kreves det imidlertid at dette arbeidet fortsetter, blant an-net gjennom Opex.

Sikre medvirkning. Forbundssekretær Håvard Sivertsen i Postkom var med i det siste drøf-tingsmøtet med Posten og er sentral i Opex-prosessen.

– Hvis de tiltakene til forbedring vi har dis-kutert, lykkes, har jeg stor tro på at programmet blir et godt redskap for forbedring. Da tror jeg dette vil virke bedre enn mange andre effektivi-seringstiltak, sier forbundssekretæren.

Han sier at det har vært en lang prosess, som startet sist sommer.

– For oss har det vært viktig å sikre medvirk-ning for tillitsvalgte og ansatte, sier Sivertsen.

Trygghet. Fagsjef for omstilling i Posten, Egil Linge Anderssen, sier at Opex kan være en kre-vende omstillingsprosess for de som deltar. – Derfor er det riktig når vi nå legger enda mer vekt på å skape trygghet og tillit i Opex-prosessene. Forutsigbarhet, god opplæring og informasjon i hele prosessen er viktige stikk-ord for å lykkes. I tillegg er medarbeiderne, som før, aktivt med i forbedringsarbeidet på egen arbeidsplass.

– Vi har møtt Postkom og vernetjenesten jevnlig og evaluert piloten i Trondheim under-veis. Dette gode samarbeidet skal vi oppretthol-de. Opex vil hele tiden bli videreutviklet og for-bedret. I slike omfattende prosesser som Opex er, vil noen komme til å trå feil av og til. Men det er viktig at partene løser opp i floker når de oppstår, slik at ikke misforståelser får vokse til store problemer, avslutter Linge Anderssen.

Bring skal frakte gardiner og sengetøy sjøveien fra Asia og direkte til hver eneste av Princess-forretningene i norge.

TeKST Birger Morken

SKi: Den tredelte avtalen, som omfatter innland, utland og et prosjekt for sammen-stilling av gods på lager i Shanghai, begynte på norsk jord.

Pakket og klart. I sentrallageret til Prin-cess i Follobyen Ski samles, merkes og ferdigstilles tekstilvarer fra ulike steder i Asia. Nå skal dette i noen grad også gjøres på lager i Shanghai, som et prøveprosjekt. Meningen er at alle leverandørene i Kina, India, Pakistan og Bangladesh senere skal inn på denne løsningen. Varene kan der-med i større grad kjøres direkte ut når de kommer til Norge og avlaste lageret på Ski.

I januar overtok Bring distribusjonen innlands fra Tollpost til alle 125 Princess-butikker. For ti år siden hadde daværende Nor-Cargo innlandstrafikken for Princess-gruppen.

Robert Fossheim, Sales Manager Nordic i Bring, har det overordnede ansvaret med Princess-avtalen.

– Mange av de samme kontaktpersone-ne fra den gangen er fortsatt med i dag, og det er spesielt hyggelig. Vi har hatt et godt teamarbeid, blant annet med drift på begge sider av bordet. Våre sjåfører får en viktig rolle i samarbeidet med Princess-butikke-ne. Med god kommunikasjon og smidighet skal dette gå bra, fastslår Fossheim.

Sentrallageret til Princess ligger i Ski, der Rolf Johansen er logistikksjef.

– Det er viktig at driften fungerer godt, og vi har stor tro på Bring, som er i gang med innlandstrafikken. Importdelen blir spennende å følge, sier Johansen, som sit-ter på over 8000 kvadratmeter lagringsrom etter nylig lagerutvidelse i Ski.

Utland. Innlandsavtalen verdt 12 millioner kroner skulle bli en døråpner til utlandet. Administrerende direktør Kai Gulbrand-sen i Princess tok kontakt med Bring om muligheten for inngående sjøfrakt fra Asia.

– Vi fikk i havn en sjøfraktavtale verdt 14 millioner kroner. Avtalen omfatter rundt 900 containere på 20 eller 40 fot per år fra Kina, India, Pakistan og Bangladesh til

Norge og Moss havn. UPS (United Parcel Service) hadde oppdraget tidligere.

cross docking. Leif Sætervik i Bring, salgsspesialist på oversjø, forteller at Bring samarbeider med agenten Kerry Logistics, som har 140 kontorer i Kina.

– Vi skal ta ut varer fra fire leverandører til Princess. Varene lagres og ferdigstilles i Shanghai og fraktes med båt til Norge og direkte til Bring Cargo på Karihaugen i Oslo for spredning. Når containerdøren åpnes, står paller med varer ferdig merket med lokalt butikknavn, forklarer Sætervik.

Han legger til at et sporingssystem (Con-trol Tower) for sjøfrakt gjør at kunden kan få en oversikt over ordren, hva som er på lager og følge med når varene er ferdig-stilt i Kina. I uke 11 er Sætervik på plass i Shanghai for å følge den første utskipingen.

» Stiftet i 1957 som importør og grossist» Første forretning åpnet i 1969» Sentrallager i Ski» I dag en landsdekkende kjede med rundt 125 interiørforretninger» Bring har overtatt distribusjonen innlands fra Tollpost til alle

Princess-butikker» Bring har fått en sjøfraktavtale med Princess. Rundt 900

containere på 20 og 40 fot containere per år fra Kina, India, Pakistan og Bangladesh til Norge

» Bring har inngått avtale med Princess om sammenstilling av gods på lager i Shanghai

PrinceSS

Førstemann. Knut Ove Iversen tror han blir tryggere i jobben med fagbrev. Foto: Nils Midtbøen

Robert Fossheim, Sales Manager Nordic Bring

Leif Sætervik, salgsspesialist på oversjø i Bring

Foto

.col

ourb

ox.c

om

» OPex-SAmArBeid:

14 15nr. 3 4.mars post- & bringavisen nr. 3 4.mars 2011 post- & bringavisen nyheternyheter

Posten har refor-handlet en avtale med sin aller stør-ste kunde innen reklameprodukter, Coop Norge.

TeksT Håvard Jørstad

Coop Norge benytter Posten til distribusjon av kundeaviser og medlemskommunikasjon for å skape økt trafikk i sine daglig-vare- og faghandelskjeder. Nå har denne avtalen blitt reforhandlet, og den nye avtalen sikrer et høyt reklamevolum for Posten også i 2011.

Årelangt samarbeid. Avtalen har en verdi på 110 millioner kroner,

og ble sluttført med et pennestrøk fra salgssjef Geir Østby i februar i år. Avtalen er en videreføring av Postens årelange strategiske sam-arbeid med Coop.

– Posten har i en årrekke bidratt til å optimalisere Coops distribu-sjon av kundeaviser ved hjelp av våre analyse- og selekteringsverk-tøy, og vi har også sikret kunden en høyest mulig avkastning på markedsinvesteringene gjennom postkassen, forteller Østby.

Nytt distribusjonsområde. Den tydeligste fordelen med den nye avtalen er at Posten øker andelen av distribusjonsområder de betje-ner for Coop, etter å ha overtatt et nytt og verdifullt område som tidligere lå hos en konkurrent. Partene er også enige om å teste ut nye muligheter til å forsterke og øke samarbeidet i løpet av 2011.

I henhold til den nye avtalen skal Posten også få et innblikk i

resultatene fra Coops effekttester av kundeavisene sine, slik at man kan skreddersy distribusjonen ytterligere for kunden.

Utviklingspotensial. I henhold til den nye avtalen skal partene dele kunnskap og innsikt gjennom effekttester av distribusjonen til Coop. Dette skal danne grunnlag for ytterligere forbedringer og optimaliseringer av kundeavisene, samt distribusjon av disse.

Morten Bergli er Key Account Manager i salgsavdelingen, og var sammen med reklamesjef Jon Erik Grylling ansvarlig for for-handlingsprosessen med Coop. Bergli er svært fornøyd med å ha dratt i land en forbedret avtale med en så stor kunde, og påpeker at det strategiske samarbeidet dem imellom fortsatt har et stort utviklingspotensial.

– Vi føler vi har fått reforhand-let en veldig god avtale, men vi

har også mer å jobbe mot. Vi er allerede i spennende samtaler med Coop om nye strategiske måter det kan være hensiktsmes-sig å bruke kanalene våre på, sier Bergli.

Nyskapende samarbeidspartner. Også Coop er tilfreds med å ha gått videre med Posten. Infor-masjonsdirektør i Coop Norge, Bjørn V. Kløvstad, mener samar-beidet gir dem en mulighet til å få et stadig bedre grep om målrettet utsending av adressert og uadres-sert reklame.

– Det er en glede å kunne vi-dereføre en avtale med en sam-arbeidspartner som går foran i bransjen hva nyskaping og nyvin-ning angår. Spesielt er vi fornøyd med at vi kan tilpasse reklameut-sendingene til kunder helt ned på gatenivå, så vi både sparer miljøet og kostnader ved å sende reklame kun til relevante kunder, sier han.

Ny fraktavtale for Bring» ThyFerries AS og Posten ved Bring Cargo og Bring Frigo har inngått en ny fraktavtale om linjen Hanstholm - Kristiansand. Sty-reformann Rasmus Haugaard i Thy Ferries sier at avtalen er stor og strategisk viktig. Ansvarlig for godstransport i Posten, Tor-Inge Larsen Bauer, sier at avtalen bidrar til konkurranse i markedet. Kilde: Thy Ferries

Bedre driftsresultat for Posten» Posten leverte et bedre resultat for 2010 enn året før, selv om driftsinntektene gikk noe ned. Driftsresultatet før engangseffekter og nedskrivninger for videreført virksomhet utgjorde 943 millioner kroner i 2010, som er 172 millioner kroner bedre enn 2009. Kon-sernets driftsinntekter i 2010 var 22 450 millioner kroner.

Dansk digipost snuser på Norge» Nylanserte Digipost kan få konkurranse fra den danske løsnin-gen e-Boks. Ti år etter lanseringen i Danmark kan e-Boks være på vei til Norge og bli en konkurrent til Postens digitale postkasse. e-Boks er eid av Post Danmark og Nets, tidligere BBS og Teller. I Norge skal e-Boks selges via et nettverk av distributører, deriblant Nets og Strålfors.

Bjørgen og bakken på VM-frimerker» Tradisjonen tro har Posten lansert VM-frimerker. Denne gang er motivene Holmenkollbakken og Marit Bjørgen i tet foran hoppbak-ken under prøve-VM i fjor. Assisterende sportssjef Lasse Ottesen i Ski-VM 2011 mener det blir vanskelig å sende fra seg brev med så fine bilder på konvolutten.

Flere spennende opp-kjøpsmuligheter vil by seg, tror Postens stra-tegisjef.TeksT Maria sivertsen

Konsernet har investert betydelige midler de senere årene som forut-setning for å kunne vokse og vinne markedsandeler i Norden. Denne veksten vil vi understøtte og for-sterke gjennom målrettede oppkjøp, sier Ingemar Karlsson, direktør kon-sernstrategi i Posten.

Posten har en overordnet nordisk strategi, og ambisjonen er å utvikle en ledende posisjon som nordisk lo-gistikkaktør.

Ikke fungert. I investeringene lig-ger blant annet oppkjøp, ny merke-vare, videreutvikling av infrastruk-tur, videreutvikling av produkttilbud og kompetanseutvikling. Karlsson forteller at finanskrisen medførte at markedet for oppkjøp ikke har fun-gert, og at det er grunnen til at det

ikke har vært gjennomførte mange transaksjoner de siste to årene.

Nye muligheter. Nå er dette mar-kedet på vei til å åpne seg igjen og flere spennende muligheter vil by seg. Posten er interessert i og vil ha evne til å bruke de mulighetene som er riktige for Posten, avslutter han.

Overordnet. ¬Posten har en over-ordnet nordisk strategi, og ambisjonen er å utvikle en ledende posisjon som nordisk logistikkaktør, sier strategidi-rektør Ingemar Karlsson. Foto: Nils Midtbøen

stort volum. Den nye avtalen med Coop sikrer et høyt reklamevolum for Posten også i 2011. Illustrasjon: Tale Frisak

Nærmere kunden. Oppkjøpet av Coldsped gjør at Bring Frigo kommer nærmere kundens produksjonsanlegg. Bildet viser Scans nasjonale distribusjonssenter, som driftes av Bring Frigo. Foto: Stine Gabrielsen

Oppkjøpet av Coldspeds fryselagervirksomhet betyr at vi øker bredden og fleksibiliteten i vårt tilbud til markedetDag Mejdell

Vi føler vi har fått reforhandlet en veldig god avtale, men vi har også mer å jobbe mot. Vi er allerede i spennende samtaler med Coop om nye strategiske måter det kan være hensiktsmessig å bruke kanalene våre på.Morten Bergli, Key Account Manager

kald investering i sverige

Hjelper Coop å kuppe nye kunder

Posten har kjøpt seks fryselagre i sverige fra konkur-renten schenker.

TeksT Maria sivertsen

Med økte inntekter og gode resul-tattall for fjerde kvartal 2010 i kof-ferten, har Posten gjort sitt første oppkjøp siden finanskrisen blåste inn over landet i 2008.

16. februar annonserte konsern-sjef Dag Mejdell at Posten kjøper Coldspeds fryselagervirksomhet i Sverige. Fryselagrene har til nå vært i Schenkers eie, men fra 1. april vil Bring Frigo få virksomhe-ten under sine vinger.

I 2010 hadde Coldsped en omset-ning på 84 millioner svenske kro-ner, og det er 57 ansatte knyttet til de seks anleggene Bring Frigo over-tar. Disse er i Ørebro, Jordbo, Kal-mar, Kristianstad, Esløv og Malmø.

Matsikkerhet. Gjennom oppkjø-pet styrker Bring posisjonen som en komplett aktør av logistikk for næringsmiddelindustrien.

Oppkjøpet styrker det geogra-fiske nærværet slik at Bring Frigo kommer nærmere kundens pro-duksjonsanlegg. I tillegg knyt-tes lagring og transport effektivt sammen. Kundene får ett kontakt-punkt for all logistikk knyttet til næringsmiddelindustrien.

Logistisk flyt med en ubrutt kjø-lekjede er en strategisk ledestjerne og innebærer store fordeler for våre kunder i form av blant annet høy

matsikkerhet, sier Jan Kilström, administrerende direktør i Bring Frigo.

Øker bredden. Også Postens kon-sernsjef Dag Mejdell er begeistret for kjøpet:

– Bring Frigo tilbyr også i dag tempererte logistikkløsninger som ivaretar kundenes behov innen fryselagerløsninger og tempera-turregulert transport. Oppkjøpet av Coldspeds fryselagervirksomhet betyr at vi øker bredden og fleksibi-liteten i vårt tilbud til markedet, sa Mejdell da kjøpet ble kjent.

Utvidet tilbud. Bring Frigo vil nå kunne tilby kundene kjøle- og fry-selagring samt innfrysning og oppti-ning i de strategisk beliggende fryse-husene. Tendensen i denne delen av næringsmiddelindustrien har vært at sendingsvolumene minsker, mens det fraktes hyppigere. Det gir for-brukerne ferskere varer og minsker kravene til lagerkapasitet. Ved for eksempel sesongbetonte produkter, slik som juleskinker, grønnsaker og bær, kreves fortsatt stor lagerkapa-sitet i en kort periode. Dette vil nå Bring Frigo kunne hjelpe kundene med i enda større grad enn før.

Med nese for et godt kjøp

10 11nr. 3 4.mars post- & bringavisen nr. 3 4.mars 2011 post- & bringavisen nyheternyheter

USPS med økt underskudd» USPS endte opp med et underskudd på 329 millioner dollar for de siste tre månedene i 2010. Tilsvarende resultat for året før var 297 millioner dollar. Dette er til tross for betydelig kostnads- og personalkutt, samt forsøk på å øke inntektene. I samme periode gikk inntektene ned med 2,6 prosent til 17,9 milliarder dollar.

EU vil forenkle e-handel» Et nytt EU-direktiv foreslår å øke konsumentenes rettigheter. Det er ønskelig å harmonisere rettigheter for å gjøre det mer oversiktlig for forbrukere som handler varer i utlandet. Dette gjelder for eksempel hvilken informasjon som gis før kjøpet, leve-ranserutiner, returrettigheter og garanti- og forsikringsordninger. Kilde: www.hellmail.co.uk

Fransk e-handel i sterk vekst» Distansehandelen i Frankrike økte med 24 prosent i 2010. Total omsetning ble 31 milliarder euro. Bare i julen ble det omsatt for mer enn seks milliarder euro. En gjennomsnittskunde gjør 12 transaksjoner per år, og handler for totalt 1100 euro. Detaljhandelen totalt økte med 2,2 prosent i 2010. Kilde: www.cep-research.com

Sparte mye på miljøtiltak» USPS sparte over 27 millioner dollar i 2010 på miljøtiltak. Tiltakene gikk blant annet ut på å redusere energibruk, vann og drivstoff. Andre tiltak har vært økt grad av resirkulering. Kilde: https://www.cep-research.com

Konsernsjef Dag Mej-dell er en av flere som blir intervjuet i en ny bok om helsefrem-mende lederskap.TEkST Henrik Sørlie

«Helsefremmende lederskap – slik leder de beste» er skrevet av Erik Slinning og Rune Haugen. Ifølge forfatterne er det en prak-tisk-orientert bok der prinsippene og rådene kommer fra dagens le-dere i norske bedrifter, deriblant Dag Mejdell.

Ved helsefremmende lederskap skal lederen gå først og vise vei gjennom involverende og ansvar-liggjørende dialog. Dette skaper

resultater som fremmer helheten og mestringskapasiteten til den enkelte, både fysisk og mentalt og i relasjon til andre.

Intensjonen er å ta vare på, bry seg om og anerkjenne hele men-nesket. Da skaper man sammen resultater på en arbeidsplass som medarbeiderne ønsker å tilhøre. Forutsetningen for å lykkes er at lederen legger til rette for koblin-gen mellom arbeidet og interes-sene til individet.

Også Posten skal legge ytter-ligere vekt på helsefremmende lederskap. Dag Mejdell forklarer hvorfor dette er fruktbart:

– Vi som arbeidsgivere og lede-re må forstå den uforløste kraften som ligger i våre medarbeidere. Bruker vi den erkjennelsen, kan vi lykkes på mange områder. Det

handler om å hente det beste av kunnskap fra alle, gi alle mulig-het til å påvirke arbeidsdagen og komme med gode forslag. Vi må se de ansatte, og de må føle at de blir sett, sier Mejdell.

Det har stor kraft når over 2000 mennesker gir hvert sitt lille miljø- bidrag på jobben.Randi B. Furuheim

Vi stiller gjerne opp med vår kunnskap. Dag Mejdell

Oppstartsmøte. Alle er til stede også i natt på teamet til Nils Fossmo. Fra venstre: Nils Fossmo, Kristin Nerli, Mohamed Aden, Rolf Helleren, Sven Are Melby, Bjørn Erik Foss, Geir Trygve Larsen, Imran Butt, Tor Odin Carlsen, Mohamed Nawaz, Tore Gundersen, Jørgen Berg, Rune Kjustad og Frank Petersen.

Motivasjon, åpenhet og varierte oppgaver er kanskje noen stikkord.Nils Fossmo, produksjonsleder

Trøkker til om nattaFå kan skilte med lavere sykefravær enn truckkjørerne på Østlandster- minalen.

TEkST Og FOTO Henrik Sørlie

ØSTlandSTErminalEn. Annen-hver uke starter medarbeiderne til Nils Fossmo på et nytt ukeskift i teamet som kalles Interntransport Natt. Hver av de 13 medarbeiderne hans jobber fra 27 til 34,5 timer i må-neden, og knapt noen har fravær. Sy-kefraværet i fjor var på 0,65 prosent etter at teamet startet på Østlands-terminalen i mars. De første seks ukene i år er fraværet helt nede på null prosent.

– Ja, lavere går det vel ikke an å komme, smiler produksjonsleder Nils Fossmo.

Han har akkurat hatt oppstarts-møte for teamet, og klokka er 22.13 en tirsdagskveld i februar. Ikke noe fravær i natt heller. Hva er hemme-ligheten?

– Motivasjon, åpenhet og varierte oppgaver er kanskje noen stikkord, oppsummerer Fossmo.

motivasjon. Det er ingen enkle svar på hvorfor akkurat ett team har så lite fravær. En innvirkning kan være at de kun jobber annenhver uke, slik at enkelte er syke når de har friuke.

Det kan spille inn at det er en ganske ung gjeng, som i tillegg liker å trene på fritiden.

– Men det er ikke gitt at unge folk har lavt sykefravær. De trenger opp-merksomhet og klapp på skulderen. Jeg tror det var veldig viktig at jeg brukte mye tid på å motivere dem før vi flyttet til Østlandsterminalen, sier Fossmo.

Åpen og til stede. Han utdyper med at det var tøft for mange natt-arbeidere å gå ned i lønn som følge av lavere timeantall på Østlandster-minalen. Han brukte derfor mye tid på å snakke med hver enkelt. Han prøvde å skape motivasjon og en po-

sitiv innstilling til den nye arbeids-plassen.

– Jeg tror de føler seg trygge på meg og kan ta opp alle slags forhold. Jeg mener jeg er åpen, direkte og mye til stede i produksjonen, sier Fossmo.

Han fremhever også at han har fått hjelp og støtte fra HR-staben og gjennom samtaler med gode kol-leger.

– De har blant annet bidratt til at jeg er blitt flinkere til å lytte, mener Fossmo.

Variasjon. Han legger til at det er en fordel med å jobbe natt som le-der. Det er knapt et ledermøte, og dermed får han mer tid til å være sammen med medarbeiderne.

– Hvis jeg merker at noen er i ferd med å få en belastningsskade, er jeg

veldig opptatt av å gi dem andre ar-beidsoppgaver, sier Fossmo.

Slik er han heldig, for det er mer enn truckkjøring teamet utfører. De har blant annet rampekoordinatorer og folk som overvåker det automa-tiske transportsystemet. Eller de sorterer verdisendinger, setter på pallelokk og sjekker merking.

– Varierte arbeidsoppgaver og frihet under ansvar bidrar nok til trivselen. Vi har en god tone her, det er høyt under taket, og folk er hjelpsomme mot hverandre, sier Nils Fossmo.

Teamet ble nylig belønnet for det lave fraværet med billetter til en valgfri fotballkamp.

– Det blir i april da Vålerenga knuser Lillestrøm, sier Nils Fossmo, med hjerte for de blå.

Eksempler på miljøtiltak:» Energibehovet blir i hovedsak

dekket av grunnvarme» 91 prosent av avfallet kildesor-

teres og gjenvinnes» Kollektivandelen er på omtrent

70 prosent for arbeidsreiser til og fra terminalen

» 80-85 prosent av vaskevannet gjenbrukes i egen vaskehall

» Posten er medlem av Grønt Punkt og Svanens innkjøps-klubb

» Prosjekt for å teste ut biodie-sel

» Kampanje har ført til at piggfriandelen har økt blant sjåførene

» Lastebilene har nitrogen i dek-kene for å redusere drivstoffor-bruk og utslipp

» De fleste sjåførene har gjen-nomført kurs i miljøeffektiv kjøring

» Mange biler erstattet med gående ruter eller el-traller og mopeder

» Tosidig kopiering

FakTa ØSTlandSTErminalEn

Geir Larsen, rampekoordinatorLederen er det viktigste. Det er bra at han selv deltar, er tydelig og gir oss mye frihet. Det bidrar til at vi trives på jobb. Dessuten er det mye humor her.

Tor Odin Carlsen, superbruker på robotmaskinen som fordeler kassetterVi har en bra leder som er åpen, og han tåler at vi er det tilbake. Vi kan fleipe og tulle, og folk sier fra hvis det er noe. Lederen er flink til å flytte på folk hvis det er fare for slitasjeskader.

Hva er viktig for det lave sykefraværet på teamet ditt?

Helse i godt lederskap

15. februar kunne Østlandsterminalen smykke seg med tit-telen «Miljøfyrtårn».TEkST Henrik Sørlie

Terminalen i Lørenskog blir der-med den største enheten i landet med denne sertifiseringen, både målt i antall ansatte og i størrelse på bygget. Sertifiseringen doku-menterer systematisk miljøarbeid og at man oppfyller 107 konkrete krav innen helse, miljø og sikker-het.

– Det er veldig hyggelig at vi klarte dette på første forsøk, sier Hege Sagplass i konsernstab HR.

Hun har bistått i arbeidet med den interne konsulentrapporten som danner grunnlaget for å bli sertifisert. I tillegg kommer god innsats fra ansatte på Østlands-terminalen for å få alt det prak-tiske på plass før sertifiseringen. Spesielt Bente Myrvold og Leif Aasum har vært sentrale. Stabs-leder Randi B. Furuheim skryter av miljøengasjementet til ansatte generelt på Østlandsterminalen.

Viktige bidrag. – En ting er at vi har et flott og moderne bygg der det er tenkt på miljø fra grunnen av. Den store utfordringen nå var å formidle informasjon til de an-satte og sikre gode miljørutiner. Det er krevende på et sted med så mange ansatte, sier Furuheim.

Hun mener mange er veldig opptatt av miljø, og det har kom-

met en rekke forslag til forbedrin-ger. Eksempler på tiltak er å skri-ve ut på begge sider, kildesortere i

første ledd og sløyfe pappkrus. Til sammen har slikt stor betydning.

– Det har stor kraft når over 2000 mennesker gir hvert sitt lil-le miljøbidrag på jobben. Vi skal sertifiseres på nytt om tre år for å bevare statusen som Miljøfyrtårn, så nå gjelder det å opprettholde de gode rutinene.

Større trivsel. Furuheim tror miljøarbeidet har gjort mye for trivselen i form av orden og ryd-dighet. Hun er optimistisk med tanke på at standarden skal opp-rettholdes.

– Jeg tror mange ønsker at det skal fortsette å være slik. Det gjør arbeidet enklere.

15. mars blir det offisiell utde-ling av sertifikat for Miljøfyrtårn på Østlandsterminalen. Ordfører Åge Tovan i Lørenskog kommune skal overrekke beviset til Posten.

Det største fyrtårnetNår Macks Ølbryg-geri i Tromsø skal bygge nytt bryggeri på 18.000 kvadratmeter, spør de Bring om råd.– Det er viktig å trekke inn våre store samarbeidspartnere når vi skal planlegge et bygg som represente-rer fremtiden for oss, sier direktør Harald Bredrup i Macks Ølbryggeri. Han er sikker på at Bring vil gi vik-tige bidrag til både økonomi, miljø og effektiv logistikk.

Bring er størst. Bring er fra 1. ja-nuar 2011 den største transportøren for Macks Ølbryggeri i Nord-Norge. Konsernsjef Dag Mejdell fikk en omvisning i bryggeriets lokaler da han var i Tromsø nylig i forbindelse med et større kundearrangement i Bring.

Bedriften har holdt til på samme tomt siden 1877, midt i Tromsø sen-trum. Det er uhensiktsmessig, og i løpet av 2012 flytter de inn i nye, moderne produksjonslokaler om lag sju mil fra Tromsø.

– Det er lett å se bryggeriets be-hov, og det er spennende at de spør oss om hjelp. Vi stiller gjerne opp med vår kunnskap; logistikk og ram-pefunksjoner er jo noe vi kan en del om, sier Mejdell.

god planlegging. For bryggeriet handler det om å utnytte både areal, funksjoner og transport mest mulig effektivt.– At bryggeriet tar kontakt med oss i en så tidlig fase, er bra også for oss. Det gir Bring mulighet til å planleg-ge en god og effektiv håndtering, til beste for kunden, sier Dag Mejdell.

Hjelper til. Konsernsjef Dag Mejdell (t.v.) mener Bring kan være en nyttig rådgiver når Macks Ølbryggeri og administrerende direktør Harald Bredrup skal bygge nye lokaler. Foto: Pål Jakobsen

Brygger på samarbeid

Rolf Helleren, truckfører Vi kan jo være syke annenhver uke når vi ikke er på jobb. Men det er vel mange andre med mer fravær enn oss, selv om de har liknende nattskift. Det er godt samhold i teamet, og jeg liker arbeidstidene. Vi har varierte oppgaver og en le-der som er tilgjengelig. Vi kan ta opp alt med ham.

12 13nr. 3 4.mars post- & bringavisen nr. 3 4.mars 2011 post- & bringavisen nyheternyheter

Utvider Bring-tjeneste» Bring Express i Sverige utvider tilbudet for private som kjøper varer på Blocket.se. Bring Express har siden sommeren kjørt varer mellom privatpersoner i Stockholm som handler på Blocket.se, svenskenes versjon av Finn.no. Nå er tilbudet utvidet også til å gjelde Gøteborg og Malmø med omegn. Flertallet av annonsene på Blocket.se kommer fra de som bor i en av disse tre regionene.

Trygg handel på nett» Det er innført en ny kvalitetsmerking for nettbutikker. Merkingen har fått navnet Trygg E-handel og gjelder fysiske varer. Tilsvarende ordning finnes i andre europeiske land, og blant annet er 300 svenske nettbutikker med i ordningen. Foreløpig har ti norske nettbutikker fått kvalitetsstempelet. Kilde: Newswire

God plass i supernettene» Fire av ti husstander med fibertilknytning utnytter nå fiberen til såkalt «triple play»; både TV, Internett og telefoni. I husstander med kabel-TV har bare sju prosent disse tre tjenestene. Omsetningen øker for tjenester i begge typer nett, men mest for fiber. Kilde: Post- og teletilsynet

mybring erstatter Min Logistikk» Posten har overført alle bedriftskunder som benyttet ekstranettet Min Logistikk (pakkekunder i Norge) til det konsernfelles kundevinduet mybring. Her får kunden full oversikt, blant annet tilgang til rapporter og mer detaljert informasjon om sporing. På sikt vil mybring ha produkter og tjenester også fra Post, Logistikk og Logistikkløsninger.

Pålitelig planleggingProduksjonsplanleg-gere for uadressert reklame går en enklere arbeidshverdag i møte med et nytt system.

TeksT Håvard Jørstad FoTo Nils MidtbøeN

Da Posten investerte i nye leggemas-kiner (Schur) for å pakke uadressert postreklame, var det et stort sprang innen postreklameproduksjon. Nå tas det et nytt sjumilssteg. Planleg-gingssystemet «PRS Plan» innføres gradvis på alle landets postreklame-sentre.

skreddersydd system. I mange år har det blitt brukt en løsning som heter «Landsmal» for å planlegge produksjonen av uadressert rekla-me. Landsmal gjorde planleggingen tungvint og tidkrevende, og planleg-gerne måtte manuelt registrere hver minste detalj fra ordre som kundene la inn.

PRS Plan henter inn ordrene og alle detaljer automatisk og foreslår deretter den mest optimale produk-sjonsløsningen for hver enkelt ordre. Deretter finjusterer planleggerne på postreklamesentrene forslaget, slik at en endelig plan kan settes ut i li-vet.

– Målet er at PRS Plan vil gi en 70-80 prosents ferdig plan. Planleg-gerne får en forenklet og ny måte å lage gode planer på med en profesjo-

nell planleggingsløsning. Det frigjør tid til å jobbe strategisk, sier Trond Aas Andersen, prosjektleder for PRS Plan.

Innen påske. Systemet er allerede i bruk på postreklamesentrene i Sta-vanger og Trondheim, og resultater herfra viser at PRS Plan fungerer stabilt. Målet er at samtlige av lan-dets postreklamesentre skal ha gått over til PRS Plan innen påske.

– Jeg synes PRS Plan gir en tryg-gere og mer oversiktlig produk-sjonsprosess. Det går mye raskere å planlegge, og det er spesielt nyttig i perioder hvor det går ut mye re-klame, sier Ove Johansen. Han er produksjonsleder og superbruker av PRS Plan i Stavanger. Han var nylig i Oslo sammen med produk-sjonsledere fra blant annet Fauske, Trondheim og Sarpsborg for å kur-ses ytterligere i PRS Plan.

Revolusjonerende. Trond Aas An-dersen mener PRS Plan er en revo-lusjon som åpner mange dører for videre utvikling.

– Jeg tør påstå at så fort løsningen er oppe og går, er det ingen som har et bedre system. Rapportene er så detaljrike at dette bare er en byg-gestein for hvordan vi skal utnytte PRS Plan videre. For eksempel åp-ner detaljrikdommen i systemet for at kunder i fremtiden selv kan booke ledig produksjonskapasitet og spore reklameutsendingene for å sikre at de ender opp der de skal.

kurses. Produksjonsplanleggere fra hele landet skal kurses i PRS Plan. Her demonstreres det nye planleggingssystemet på Østlandsterminalen. F.v.: Nina Sjødal, May Jorun Gabrielsen, Elisabeth Sjødal, Arild Hepsø, Ove Johansen, Kenneth Antonsen og Christian Hjemgård.

Dette er en revolusjon for produksjonsplanleggingen.Trond Aas Andersen, Prosjektleder for PRS Plan

Luft i containere og trailere går ikke i hop med lønnsom logistikk.Jan Voldsdal, direktør Supply Chain

Planlegger helt på linjesupply Chain har ansvar for hovedpulsårene i Posten og Bring.

TeksT tHor s. KristiaNseN FoTo birger MorKeN

ALnABRU: Samhandlingsenheten og hoved-navet Supply Chain (verdikjede) i Logistikk så dagens lys etter divisjonsomleggingen 21. juni i fjor. Den ble konsernets første for-retningsenhet med både Posten og Bring- avdelinger under samme paraply.

– Vårt oppdrag er å planlegge, koordinere, optimalisere og overvåke linjetrafikker av post, pakker og gods i Norge og i fastlagte utenlandske korridorer. Vi tilbyr konkurran-sedyktige løsninger internt i konsernet, men

selger også ledig kapasitet ut i markedet for å fylle kapasiteter, og jevne ut varestrømmer, sier Supply Chain-direktør og «sjefskardio-log» Jan Volsdal.

Supply Chain koordinerer selskapene Bring Linehaul, Bring Logistics Nettlast, Postens avdeling Hovedpostgang (HPG) og Bring Cargos avdeling Sentral Trafikkstyring og Produksjon.

Blodomløp. Supply Chain har nasjonale og internasjonale fraktløsninger på vei, jernba-ne, båt og fly for Posten og Bring. De hånd-terer store volumer gjennom et veltrimmet logistikknettverk. Bring Linehaul ble kjent

som «togkontoret» da de sammen med Bring-spesialistene etablerte nyskapende togløsninger i den nordiske logistikkbran-sjen. Bring Linehaul har nå utvidet og kom-plimentert konseptene med biltrafikker i stor skala for å møte kundenes forventninger om totale logistikkløsninger. Mest kjent er likevel Rotterdam-toget og Arctic Continen-tal Express. Det er en av av Europas lengste togkorridorer for gods og fersk fisk fra Narvik via Oslo til Rotterdam, og videre ut i Europa. Store kunder som IKEA, Grønt Punkt og Norsk Resirk har avtale med Bring Linehaul.

Lufta er for andre. Volsdal mener luft er én av hovedfiendene.

– Luft i containere og trailere går ikke i hop med lønnsom logistikk. Vi jobber mot industriell luftfri logistikk i en ekstremt kon-kurranseutsatt bransje, og må fylle kapasite-tene. Lav fyllingsgrad og ubrukt kapasitet er rent tap, forklarer Volsdal.

» Hovednav for å koordinere linjetrafikkene i Norge på tvers av post, pakker og gods.

» Koordinerer linjetrafikker i utvalgte utenlandske korridorer på tvers av Bring-selskapene.

» Underleverandør til Posten og Bring.

» Selger kapasitet til kunder innen full load-segmentet i logistikkmarkedet for å fylle og utnytte ledig materiell og kapasitet.

» Bygger produktet full loads/fullast, det vil si når en kunde fyller hele containeren eller traileren.

» 230 medarbeidere.

» Oppretter døgnkontinuerlig overvåking av gods for å øke kvalitet, kontroll og varsling.

» Bygger opp en ny enhet for fremtidig dynamisk ende-til-ende-planlegging med det nyskapende IT-verktøyet TDLP.

sUPPLy ChAIn

Dette vil han redusere til et minimum for å øke konkurransekraften for Posten og Bring. De frakter hundrevis av containere og kjører et stort antall trailere hver dag fra terminal til terminal – eller fra kunde til kunde.

– TDLP vil være vårt fremtidige verktøy for å planlegge og styre trafikkene fra A til Å, opp-lyser Volsdal.

Døgnåpent kontrolltårn. Til nå er det først og fremst hovedpostgang med vekt på flytrafikk som har vært tilnærmet døgnovervåket. Sup-ply Chain ønsker å bygge ut systemene til også å kunne overvåke trafikkene på vei og bane. En viktig forutsetning er bedre og mer gjennom-siktig informasjon i forsyningskjeden. Kvalite-ten blir bedre når trafikkene overvåkes. Både interne og eksterne kunder blir mer fornøyd når de varsles om avvik.

– Verdikjeden blir i stand til å håndtere av-

vikene bedre. Vi har vært for dårlig til varsling, påpeker Voldsdal.

Et viktig skritt har vært å samle sentrale miljøer for linjetrafikk og nettverk i nye felles lokaler på Alnabru.

Balansekunst. Posten og Bring-selskapene høster fordeler ved å samhandle om trafik-kene. Det er satt i gang en rekke tiltak for å utnytte kapasiteten bedre. Gode fellesløsnin-ger gir samhandlingseffekter mellom Posten og Bring-selskapene på linjetrafikker.

– Blant annet har vi satt opp løsninger som sikrer retur av containere. Trailere som har fraktet post og pakker ut i distriktene, fylles med gods og fisk fra Bring-spesialistene. Det har vi klart å høste gjensidige fordeler av, for-teller logistikkrådgiver tog og bil, John Krokan Strømsnes, i Hovedpostgang.

Lange linjer. Logistikkrådgiver John Krokan Strømsnes i Hovedpostgang samarbeider tett med Bring Frigo, Bring Cargo og Bring Logistics Nettlast og Bring Linehaul om linjetrafikk på bil og tog. Foto: Birger Morken

14 15nr. 3 4.mars post- & bringavisen nr. 3 4.mars 2011 post- & bringavisen nyheternyheter

Posten har refor-handlet en avtale med sin aller stør-ste kunde innen reklameprodukter, Coop Norge.

TeksT Håvard Jørstad

Coop Norge benytter Posten til distribusjon av kundeaviser og medlemskommunikasjon for å skape økt trafikk i sine daglig-vare- og faghandelskjeder. Nå har denne avtalen blitt reforhandlet, og den nye avtalen sikrer et høyt reklamevolum for Posten også i 2011.

Årelangt samarbeid. Avtalen har en verdi på 110 millioner kroner,

og ble sluttført med et pennestrøk fra salgssjef Geir Østby i februar i år. Avtalen er en videreføring av Postens årelange strategiske sam-arbeid med Coop.

– Posten har i en årrekke bidratt til å optimalisere Coops distribu-sjon av kundeaviser ved hjelp av våre analyse- og selekteringsverk-tøy, og vi har også sikret kunden en høyest mulig avkastning på markedsinvesteringene gjennom postkassen, forteller Østby.

Nytt distribusjonsområde. Den tydeligste fordelen med den nye avtalen er at Posten øker andelen av distribusjonsområder de betje-ner for Coop, etter å ha overtatt et nytt og verdifullt område som tidligere lå hos en konkurrent. Partene er også enige om å teste ut nye muligheter til å forsterke og øke samarbeidet i løpet av 2011.

I henhold til den nye avtalen skal Posten også få et innblikk i

resultatene fra Coops effekttester av kundeavisene sine, slik at man kan skreddersy distribusjonen ytterligere for kunden.

Utviklingspotensial. I henhold til den nye avtalen skal partene dele kunnskap og innsikt gjennom effekttester av distribusjonen til Coop. Dette skal danne grunnlag for ytterligere forbedringer og optimaliseringer av kundeavisene, samt distribusjon av disse.

Morten Bergli er Key Account Manager i salgsavdelingen, og var sammen med reklamesjef Jon Erik Grylling ansvarlig for for-handlingsprosessen med Coop. Bergli er svært fornøyd med å ha dratt i land en forbedret avtale med en så stor kunde, og påpeker at det strategiske samarbeidet dem imellom fortsatt har et stort utviklingspotensial.

– Vi føler vi har fått reforhand-let en veldig god avtale, men vi

har også mer å jobbe mot. Vi er allerede i spennende samtaler med Coop om nye strategiske måter det kan være hensiktsmes-sig å bruke kanalene våre på, sier Bergli.

Nyskapende samarbeidspartner. Også Coop er tilfreds med å ha gått videre med Posten. Infor-masjonsdirektør i Coop Norge, Bjørn V. Kløvstad, mener samar-beidet gir dem en mulighet til å få et stadig bedre grep om målrettet utsending av adressert og uadres-sert reklame.

– Det er en glede å kunne vi-dereføre en avtale med en sam-arbeidspartner som går foran i bransjen hva nyskaping og nyvin-ning angår. Spesielt er vi fornøyd med at vi kan tilpasse reklameut-sendingene til kunder helt ned på gatenivå, så vi både sparer miljøet og kostnader ved å sende reklame kun til relevante kunder, sier han.

Ny fraktavtale for Bring» ThyFerries AS og Posten ved Bring Cargo og Bring Frigo har inngått en ny fraktavtale om linjen Hanstholm - Kristiansand. Sty-reformann Rasmus Haugaard i Thy Ferries sier at avtalen er stor og strategisk viktig. Ansvarlig for godstransport i Posten, Tor-Inge Larsen Bauer, sier at avtalen bidrar til konkurranse i markedet. Kilde: Thy Ferries

Bedre driftsresultat for Posten» Posten leverte et bedre resultat for 2010 enn året før, selv om driftsinntektene gikk noe ned. Driftsresultatet før engangseffekter og nedskrivninger for videreført virksomhet utgjorde 943 millioner kroner i 2010, som er 172 millioner kroner bedre enn 2009. Kon-sernets driftsinntekter i 2010 var 22 450 millioner kroner.

Dansk digipost snuser på Norge» Nylanserte Digipost kan få konkurranse fra den danske løsnin-gen e-Boks. Ti år etter lanseringen i Danmark kan e-Boks være på vei til Norge og bli en konkurrent til Postens digitale postkasse. e-Boks er eid av Post Danmark og Nets, tidligere BBS og Teller. I Norge skal e-Boks selges via et nettverk av distributører, deriblant Nets og Strålfors.

Bjørgen og bakken på VM-frimerker» Tradisjonen tro har Posten lansert VM-frimerker. Denne gang er motivene Holmenkollbakken og Marit Bjørgen i tet foran hoppbak-ken under prøve-VM i fjor. Assisterende sportssjef Lasse Ottesen i Ski-VM 2011 mener det blir vanskelig å sende fra seg brev med så fine bilder på konvolutten.

Flere spennende opp-kjøpsmuligheter vil by seg, tror Postens stra-tegisjef.TeksT Maria sivertsen

Konsernet har investert betydelige midler de senere årene som forut-setning for å kunne vokse og vinne markedsandeler i Norden. Denne veksten vil vi understøtte og for-sterke gjennom målrettede oppkjøp, sier Ingemar Karlsson, direktør kon-sernstrategi i Posten.

Posten har en overordnet nordisk strategi, og ambisjonen er å utvikle en ledende posisjon som nordisk lo-gistikkaktør.

Ikke fungert. I investeringene lig-ger blant annet oppkjøp, ny merke-vare, videreutvikling av infrastruk-tur, videreutvikling av produkttilbud og kompetanseutvikling. Karlsson forteller at finanskrisen medførte at markedet for oppkjøp ikke har fun-gert, og at det er grunnen til at det

ikke har vært gjennomførte mange transaksjoner de siste to årene.

Nye muligheter. Nå er dette mar-kedet på vei til å åpne seg igjen og flere spennende muligheter vil by seg. Posten er interessert i og vil ha evne til å bruke de mulighetene som er riktige for Posten, avslutter han.

Overordnet. ¬Posten har en over-ordnet nordisk strategi, og ambisjonen er å utvikle en ledende posisjon som nordisk logistikkaktør, sier strategidi-rektør Ingemar Karlsson. Foto: Nils Midtbøen

stort volum. Den nye avtalen med Coop sikrer et høyt reklamevolum for Posten også i 2011. Illustrasjon: Tale Frisak

Nærmere kunden. Oppkjøpet av Coldsped gjør at Bring Frigo kommer nærmere kundens produksjonsanlegg. Bildet viser Scans nasjonale distribusjonssenter, som driftes av Bring Frigo. Foto: Stine Gabrielsen

Oppkjøpet av Coldspeds fryselagervirksomhet betyr at vi øker bredden og fleksibiliteten i vårt tilbud til markedetDag Mejdell

Vi føler vi har fått reforhandlet en veldig god avtale, men vi har også mer å jobbe mot. Vi er allerede i spennende samtaler med Coop om nye strategiske måter det kan være hensiktsmessig å bruke kanalene våre på.Morten Bergli, Key Account Manager

kald investering i sverige

Hjelper Coop å kuppe nye kunder

Posten har kjøpt seks fryselagre i sverige fra konkur-renten schenker.

TeksT Maria sivertsen

Med økte inntekter og gode resul-tattall for fjerde kvartal 2010 i kof-ferten, har Posten gjort sitt første oppkjøp siden finanskrisen blåste inn over landet i 2008.

16. februar annonserte konsern-sjef Dag Mejdell at Posten kjøper Coldspeds fryselagervirksomhet i Sverige. Fryselagrene har til nå vært i Schenkers eie, men fra 1. april vil Bring Frigo få virksomhe-ten under sine vinger.

I 2010 hadde Coldsped en omset-ning på 84 millioner svenske kro-ner, og det er 57 ansatte knyttet til de seks anleggene Bring Frigo over-tar. Disse er i Ørebro, Jordbo, Kal-mar, Kristianstad, Esløv og Malmø.

Matsikkerhet. Gjennom oppkjø-pet styrker Bring posisjonen som en komplett aktør av logistikk for næringsmiddelindustrien.

Oppkjøpet styrker det geogra-fiske nærværet slik at Bring Frigo kommer nærmere kundens pro-duksjonsanlegg. I tillegg knyt-tes lagring og transport effektivt sammen. Kundene får ett kontakt-punkt for all logistikk knyttet til næringsmiddelindustrien.

Logistisk flyt med en ubrutt kjø-lekjede er en strategisk ledestjerne og innebærer store fordeler for våre kunder i form av blant annet høy

matsikkerhet, sier Jan Kilström, administrerende direktør i Bring Frigo.

Øker bredden. Også Postens kon-sernsjef Dag Mejdell er begeistret for kjøpet:

– Bring Frigo tilbyr også i dag tempererte logistikkløsninger som ivaretar kundenes behov innen fryselagerløsninger og tempera-turregulert transport. Oppkjøpet av Coldspeds fryselagervirksomhet betyr at vi øker bredden og fleksibi-liteten i vårt tilbud til markedet, sa Mejdell da kjøpet ble kjent.

Utvidet tilbud. Bring Frigo vil nå kunne tilby kundene kjøle- og fry-selagring samt innfrysning og oppti-ning i de strategisk beliggende fryse-husene. Tendensen i denne delen av næringsmiddelindustrien har vært at sendingsvolumene minsker, mens det fraktes hyppigere. Det gir for-brukerne ferskere varer og minsker kravene til lagerkapasitet. Ved for eksempel sesongbetonte produkter, slik som juleskinker, grønnsaker og bær, kreves fortsatt stor lagerkapa-sitet i en kort periode. Dette vil nå Bring Frigo kunne hjelpe kundene med i enda større grad enn før.

Med nese for et godt kjøp

16 17nr. 3 4.mars post- & bringavisen nr. 3 4.mars 2011 post- & bringavisen midtpunktet

midtpunktet

Frisk igjen. Rune Johansen kan endelig planlegge for livet videre med ny, frisk nyre.

Jeg har aldri vært sammen med en frisk Rune før nå. Det er behagelig bare å være kjærester. Vi har konstant reisefeber.Siri Welde, samboer

Han har aldri syntes synd på seg selv, men han var stille og sjenert i oppveksten. Kanskje sykdommen preget ham mer enn han har gitt uttrykk for.Øivind Johansen, storebror

Rune er utadvendt, positiv, snill og generelt i godt humør. Og sportsinteressert. Stein Johansen, far

Sagt om

tekSt og Foto Henrik Sørlie

gJerdrum, akerShuS: Nyrer er mer enn kjekt å ha. De bidrar til at avfallsstoffer finner veien ut av kroppen, og de sørger for å regulere væskemengden i blodet. Blant annet.

For snart 33 år siden ble det født en gutt som var mye syk det første året. Var det noe alvorlig galt? For-eldrene følte at legene så på dem som hysteriske, inntil årsaken ble fastslått. Rune hadde to nyrer, men bare én fungerte. Og den fungerte bare halvveis.

– Men jeg ble heldigvis i bedre form helt av meg selv rundt de tider. Jeg har vokst opp med en fjerdedel av nyrekapasiteten til det folk flest har, forteller Rune.

Han har alltid visst at nyrekapa-siteten trolig vil svikte fullstendig før han blir 35 år. Da vil han trenge hjelp.

Følte seg frisk. – Hvordan er det å vokse opp med noe slikt hengende over seg?

– Jeg har vel aldri tenkt noe på det. Jeg følte meg frisk, og jeg spilte mye fotball gjennom oppveksten. Men jeg visste at jeg måtte prøve å unngå spark og slag i ryggen. Det kan skade nyrene.

Han har gått til jevnlig helsesjekk, og sommeren 2007 fikk han beskjed fra legen: Du må starte med hjem-medialyse.

– Jeg visste ikke hva det var, en-gang, men det lærte jeg fort.

dialyse. Brått endret hverdagen seg. Han fikk operert inn et rør i bukhu-len, og fire ganger daglig måtte han fram med stativet, slangen og posen

med væske. Først inn med to liter dialysevæske i fire timer. Deretter uttapping sammen med avfallsstof-fene. Til slutt nytt påfyll.

I starten fortsatte han å jobbe på Brevsenteret i Oslo, og der prøvde de å tilrettelegge med tid og plass til di-alyse på jobben. Det var ikke enkelt.

– Det ble trøblete og slitsomt i lengden. Jeg ble gradvis mer syke-meldt fram til full sykmelding fra januar 2009.

Rune hadde behov for transplan-tasjon, men det var ikke enkelt å finne nyrer som passet. Det var bare å vente, og i september 2009 måtte han raskt innfinne seg på Rikshos-pitalet. Ny nyre ble operert inn, men kroppen støtte den fra seg etter bare tre dager.

– Det var forferdelig å få høre at det mislyktes. Men jeg var nesten i koma da jeg fikk beskjeden, og hus-ker egentlig ikke så mye av de da-gene, forteller Rune.

kan når man må. Han forteller at han aldri har vært redd for å dø av nyresvikt. Noen uker etter operasjo-nen gikk det bedre med psyken.

– Må du, så må du. Man kan ikke grave seg ned, sier Rune, som nå måtte starte med dialyse på syke-huset.

Dette er mer omfattende enn hjemmedialyse. Tre ganger i uken

fikk han hele 80 liter blod sendt gjennom kroppen. Han strekker fram venstre arm og ber meg kjenne. Det nærmest bruser og dunker i un-derarmen.

– De kaller det en fistel. Det er en pulsåre og en blodåre som er sydd sammen, slik at blodgjennomstrøm-mingen øker. Det gjør det enklere for effektiv dialyse.

Rune så på sin nye tilværelse nær-mest som en jobb, tre dager i uken. Ta taxi til sykehuset og sitte der med dialyse i fire timer.

– Det var kanskje verst for dem rundt meg, som er bekymret for hvordan det skal gå. Selv tok jeg en dag av gangen. Men jeg innrømmer at det blir fryktelig kjedelig å være så mye hjemme og på sykehus. Du blir stedbunden, og det er vanskelig å dra på ferie.

mye planlegging. Det krever i hvert fall mye planlegging hvis du skal rei-se bort. Han og samboeren Siri Wel-de har flere ganger vært hos familien hennes i Steinkjer. Men da måtte de bestille dialyse lang tid i forveien på nærmeste sykehus.

– Dessuten var vi i Riga rett etter askeskyen. Da hadde vi en backup-plan med ferge og tog hvis skyen skulle komme tilbake. Jeg ville helst slippe dialyse i Riga.

I fjor tok TV2 kontakt for å få med Rune i dokumentarserien «Livet på vent». De ønsket å følge ham fram mot neste transplantasjon.

– Jeg ønsket å delta for å få fram verdien av å donere bort organene sine når man dør. Det kan redde an-dres liv, understreker Rune.

Ny operasjon. I august kom be-skjeden han hadde ventet på. En

nyre var klar til å opereres inn. Ny runde på operasjonsbordet, en spent pasient, nervøse familiemedlemmer. Fem dager etter operasjonen fun-gerte fortsatt ikke nyren som den skal. Det kan tyde på ny avstøting, og Rune ble satt på en kraftig kur.

– Heldigvis, behandlingen virket! Endelig kunne jeg se fram mot friske dager uten dialyseapparatet.

– Hva er den viktigste endringen?– Å kunne jobbe mer. Det er sånn

det skal være, kommer det kontant fra Rune.

Han har nå 40 prosent stilling ved multisorteren på Østlandstermina-len, og skal jobbe seg gradvis tilba-ke i full stilling. Ikke overraskende trekker han fram tilrettelegging som viktig for lavt sykefravær. I tillegg kommer variasjon og mestring av oppgaver.

– Dessuten er trivsel viktig for sykefraværet. Her spiller både sjef og medarbeidere inn. God trivsel er med på å flytte grenser for når du føler deg syk, mener Rune.

kan reise mer. Nå ser han fram mot mindre sykefravær og mer jobb i Posten, der han har jobbet fast si-den han var ferdig på videregående skole. Moren, de to brødrene og samboeren har alle hatt Posten som arbeidsplass.

– Det er og blir mye Posten her i familien. I tillegg håper jeg å kunne reise litt mer i tiden framover.

Over sofaen henger et bilde fra New York, drømmereisemålet til samboeren. Dit ønsker hun at de skal reise på ferie når hun er ferdig med lærerutdanningen.

– Ja, det blir nok en tur til New York på oss etter hvert. Alt slikt blir lettere med en frisk nyre.

du savner ikke nyrene før de slutter å fungere. det vet rune Johansen alt om.

Må du, så må du. Man kan ikke grave seg ned.Rune Johansen

Dette er runeAlder: 32 år

Arbeidssted: Multisorter på

Østlandsterminalen

Bor: Ask i Gjerdrum

kommune i Akershus

Sivil status: Samboer med

Siri Welde. Datter på ni år

fra tidligere forhold

utdanning: Videregående skole

Praksis: Diverse jobber

på Brevsenteret i Oslo

Interesser: Sport, særlig fotball

(Tottenham og Lillestrøm)

Starter på ny frisk

Fakta om NorbjørNFlagg: Norge (NIS)

Registrert havn: Longyearbyen

Bygd: 1969

Lastekapasitet m3: 3.668

Lastekapasitet tonn: 1264

Krankapasitet tonn: 30

Dypgående: 3,7 meter

Sideport og palleheis

Lukekapasitet: 2 stk (19,8 x

10,2 og 13,8 x 10,2)

Lengde: 77,4 meter

Bredde: 13 meter

Status: I tjeneste

19nr. 3 4.mars post- & bringavisen nr. 3 4.mars 2011 post- & bringavisen

Lasteskipet Norbjørn går verdens nordligste båtrute for Bring - mellom Tromsø og Longyearbyen.

Verdens nordligste Norbjørn

18

tett på

TeKST Maria SivertSen

Biler og bananer. Åtte måneder i året (april-desember), to ganger i måneden, frakter skipet alt fra fryse-og kjølevarer, frukt og husholdningsartikler til store maskiner og biler fra fastlandet til Long-yearbyen. Skipet anløper Longyearbyen hver 14. dag og Ny-Ålesund én gang i må-neden. Den russiske gruvebyen Barents-burg anløpes også etter avtale.

Ikke hvilken som helst båt kan utsette seg for det hardføre været i Nordisha-vet, men Norbjørn innehar de rette ser-tifikatene til å gå i disse områdene.

Fart i logistikken. Før 1990 var Sval-bard et godt lukket samfunn, der gruveselskapene styrte det meste av trafikken til øygruppen. Først da tid-ligere NorCargo, nå Bring Cargo AS, begynte med frakt av varer sjøveien til Svalbard tidlig på 90-tallet, ble det fart i logistikken.

en gammel traver. I starten skjedde frakten som oftest i samarbeid med gruveselskapet Store Norske. Både sel-skapets egne båter og tilfeldige andre båter ble brukt.

I 1994 etablerte Bring et eget kontor på Svalbard, og tre år senere fikk Nor-bjørn en avtale om fast rute for Bring mellom Tromsø og Longyearbyen. Ski-pet er fra 1969, er 77 meter langt og kan løfte inntil 30 tonn, noe som betyr at det kan frakte nesten hva som helst.

13 år senere kjører Norbjørn, som er eid av Marine Supply AS, for Bring. Og det har blitt mange tunge løft i disse årene. En gammel traver som fungerer veldig bra til sine formål, og har gjort det i alle år, konkluderer Wiggo Gamst, controller i Bring Cargo AS og daglig le-der i Bring Cargo på Svalbard.

To døgn. Turen over tar rundt to døgn, avhengig av vær og vind. Mye is, både fastis og drivis, kan være krevende, spesielt senhøstes og på ekstraturene om vinteren. Det tar vanligvis rundt en uke før båten igjen ankommer Tromsø. Ved en ekstratur i januar brukte skipet 13 dager tur-retur på grunn av bitende kulde, sterk vind og fare for ising på skipet.

Foreviget Norbjørn. På denne turen til Svalbard tok Harald Enge, terminal-arbeider ved Bring Cargo i Tromsø, mange bilder av Norbjørn for Post- & Bringavisen for å hedre den gamle traveren. Enge tok turen fra Tromsø til Svalbard for å hjelpe til med å losse det fullastede skipet. Lossingen var en utfordring i seg selv i dette været, med ned mot 30 minusgrader og sterk vind. Om bord på skipet var det blant annet to nye tankbiler som skulle til Avinor og flyplassen i Longyearbyen.

Lang horisont. Det var stor stas for de som skulle motta bilene. 8. mars er det ekstratur igjen, for øvrig på den dagen det er soldag i Longyearbyen. På denne turen er det vesentlig dag-ligvarer, kjøle- og frysevarer, biler og bygningsvarer som skal transporteres. På Svalbard må logistikken planlegges med lang horisont. Denne gang er det også påskeforsyning som må på plass, forklarer Gamst.

Ved Bring-kontoret på Svalbard er det bare én fast ansatt, men det hyres inn ekstra bemanning ved lossing.

Norbjørn var enerådende på ruten mellom Tromsø og Svalbard i 10 år, helt frem til 2007. Nå er et konkurre-rende firma også på banen. Norbjørn har avtale med Bring ut 2011, og det forhandles i disse dager om avtalen for 2012-2013.

Når Norbjørn ankommer Ny-Ålesund, er det fråtsing i ferskvarer som gjelder. Så rasjonering.

Blogger. Linda Bakken, som bor og jobber i Ny-Ålesund, blogger om livet på Svalbard. Hun sier at synet av Norbjørn er et høyde-punkt i tilværelsen for menneskene her, for det går måneder mellom hver gang båten legger til kai. Med Norbjørn følger livsnød-vendige forsyninger, og «luksusvarer» som fersk mat og dopapir. Sist båten ankom Ny-Ålesund var i desember. Først i slutten av mai er den ventet tilbake. Slik skildrer Bakken Norbjørns siste ankomst: «Skipet trosset is og kulde for å skaffe 30 sjeler i nord vinter-forsyninger. To av oss måtte brått forkorte

hyttetur til Brandal, da båten la til kai 3/4 døgn for tidlig! Etter en kjapp skitur var vi på plass i hjullaster og med ’telleverk’. ’Ørt-og-førti’ paller med mat, dopapir, bygnings-materiell etc. ble kjørt i land. Bare pallen med egg manglet... Men å lete om bord var fåfengt; lasterommet var stappet til taket med varer til Longyearbyen! Nå er det fem-seks måneder til neste forsyning. Vi nyter adventsluksus og fråtser i ferskmat, frukt og grønt mens vi har det!» Også ber vi om at dopapiret varer helt til slutten av mai, skriver hun. Les mer på: http://mushamna.blogspot.com

Håper dopapiret varer til mai

Lossing. Terminalarbeider Harald Enge har losset Norbjørn på Svalbard. Foto: Pål Jakobsen.

Høydepunkt. Norbjørn er et kjært syn for Linda Bakken.

20 21nr. 3 4.mars post- & bringavisen nr. 3 4.mars 2011 post- & bringavisen

» Full stendig utlysningstekst på stillingen finnes på: http://infolink.posten.no. /Jobben og jeg /Ledige stillinger. Følgende opplys­ninger må alltid stå i søknaden: Navn, ansattnummer, utdanning og erfaring.

» søknad og CV sendes via elektronisk søknadsskjema: http://infolink.posten.no. /Jobben og jeg / Ledige stillingerPassord: norden

» konsernet er opptatt aV mangfold og ønsker å speile mang­foldet i samfunnet. Vi oppfordrer derfor kvalifiserte personer til å søke uansett alder, kjønn, funksjonsevne eller kultu­rell bakgrunn.

nå kan du som nærmer deg pensjons-alderen få pensjonsråd fra posten.

tekst Håvard Jørstad

De siste årene har Posten via konsu-lentselskapet Steenberg & Plahte til-budt pensjonsrådgivning til ansatte som vurderer overgang til avtalefes-tet pensjon (AFP). Fra februar i år tok Posten over denne rådgivningen selv.

nytt pensjonsteam. Det er nå tre medarbeidere i Konsernstab HR som vil drive med pensjonsråd-givningen, ledet av Marie-Therese Hammersborg. Hun sier det har blitt jobbet mye med forberedelser til og oppbygging av kunnskap om pensjon, særlig om hva den nye pen-sjonsreformen av året innebærer av endringer.

– Posten er en så stor bedrift at vi har mulighet til å ha kunnskap om pensjon i egne rekker, og øko-nomiske hensyn taler for at Posten selv utfører rådgivningen, sier Ham-mersborg.

ønsker rådgivning. Fra 2011 vil de fleste i Posten som har fylt 62 år kunne ta ut pensjon selv om de fort-setter i arbeid, og de vil få tilbud om

rådgivning i god tid før de når 62. Steinar Engebretsen er seniorråd-giver i Bring Parcels International, og er selv 62 år. Han er i tvil om hva han skal foreta seg i årene som kom-mer, og er en av dem som ønsker å rådføre seg med Postens pensjons-rådgivere. Det er viktig og bra at det opparbeides kunnskap om dette i Posten, så vi får riktig behandling. Dessuten er det et stort pluss at det nå er så lettvint å komme i kontakt med dem, sier Engebretsen.

Spørsmål: Hei! Eg trenar to ganger i veka på 3T treningssenter i Trond-heim. Grunn til at eg trenar der er at det er nære, ein halv time å gå.Skal eg bruka eit anna treningssen-ter der posten sponsa litt av månads-gebyret må eg anten køyra bil eller ta buss. Ikkje særleg miljøvenleg. Tykkjer derfor at alle kan få ein viss prosent / beløp av månadsgebyret som blir sponsa av Posten.Øllegård Molland Sandøy

Svar: Som du sikkert kjenner til har vi forhandlet frem en sentral, lands-dekkende avtale med SATS. I tillegg har vi en bedriftsavtale med Friskis & Svettis i Oslo. Jeg takker for innspillet ditt som jeg vil videreformidle til de som jobber med dette. Hilsen Dag

Spørsmål: Hei. Hva er reglene for å få kvalifisert spiserom? Jeg jobber på Grefsen, der vi spiser i samme rom som vi lagrer Smartpost... Morten Armyr

Svar: Reglene på dette området er ikke helt krystallklare. Oppsummert kan man vel si at intensjonen med spiserom er at det må være plass for ansatte til å spise der og at hygienen skal ivaretas. At noen pakker opp-bevares der bør vel kunne tolereres dersom rommet ellers er stort nok og hygienen forsvarlig. Hvis rommet i hovedsak fremstår som et lagerrom, må dette vurderes konkret av ledelse og verneombud med utgangspunkt i at spiserommet kan anvendes til dette formålet.Hilsen Dag

Spørsmål: Hei! «Helsefremmende lederskap og helsefremmende ar-beidsmiljø hvor ingen blir skadet eller syk som følge av arbeidet» er viktige punkter i innledningen din til dette nettmøtet. Opplever du at Posten ivaretar helse, miljø og sik-kerhet og de to nevnte punktene på en god måte under nedbemanning av avdelinger i Posten dag?Stian Kristiansen

Svar: Jeg tror og håper det, blant an-net gjennom å skape ryddige og for-utsigbare prosesser og bruke tid på å finne gode løsninger. Jeg leser imid-lertid spørsmålet ditt slik at du kan-skje ikke mener det. Da er det viktig å bruke de kanaler som vi har slik at vi kan korrigere og bli bedre gjennom å lære av de feil vi måtte gjøre.Hilsen Dag

Spørsmål: Jeg synes HMS-arbeidet i Posten er meget bra, men undersø-kelsen som kommer hvert år kunne kanskje vært endret noe med mer tidsaktuelle spørsmål. Synes eller at det er vanskelig å få tilbakemel-dinger om ting av juridisk art fra Postens mellomledere, da jeg av og til har problemer med å tro på at kompetansen innen juss er særlig høy. Én sak er postranet ved Kjelsås lille julaften, da jeg ringte og ga be-skjed om at jeg fant en fluktbil, men ingen i min avdeling i det hele tatt har registrert at det hadde skjedd. Kanskje det er på tide at vi snakker mindre om ledelse, og mer om kom-munikasjon og innholdet av Norges lover? Ellers er jeg godt fornøyd med HMS-arbeidet.Tommy Bech

Svar: Hei, Tommy! Vi jobber med ny anbudsrunde om leverandør av organisasjonsundersøkelsen. I den forbindelse ser vi på spørsmålene som stilles. Undersøkelsen er et viktig grunnlag for å skape gode og attrak-tive arbeidsplasser i Posten og Bring.Hilsen Dag

Spørsmål: Hei, Dag. Her på Lysa-ker Bedriftssenter lurer vi på når de elektriske løftebærerne kommer. Det er tungt for oss damene å stable halvpaller. Man må være to for å sta-ble disse i høyden, uansett om man er kvinne eller mann... Jeg vet at vår leder har brakt dette videre, men det er maaaaange måneder siden. Så hva skjer? Er det budsjett til dette? Jeg mener at dette er et viktig redskap for forebygging av ryggbelastninger. Håper på positivt svar...Gunn Hårstad

Svar: Hei. Mitt forslag er at du bør ta kontakt med din leder eller HR-ansvarlig i kjededrift. Her kan jeg også minne om muligheten for å søke om tilretteleggingstilskudd fra Nav Arbeidslivsenter, siden det er tiltak som skal forebygge belastning og eventuelt sykefravær. BHT kan hjelpe til med en slik søknad og vur-dere om det er andre tiltak som kan gjøres for å redusere belastningen ved slik stabling.Hilsen Dag

Spørsmål: Er det slik at en ansatt kan få dekket inntil halvparten av kostnadene ved kiropraktorbe-handling? En ansatt ved kontoret har hatt kiropraktorbehandling med jevne mellomrom for å kunne

jobbe i 100 prosent stilling, og vi har dermed unngått sykefravær. Dette er vel også en del av HMS-arbeidet, og jeg var selv i en lignende situasjon i Distribusjonsnett. Da fikk jeg dekket halvparten av kostnadene, fordi jeg var i stand til å jobbe 100 prosent og unngikk sykefravær. Fordi Posten er en IA-bedrift mener jeg dette burde være viktig å diskutere. Det bør jo være fokusering på nærvær og ulike måter å bidra til at ansatte unngår sykefravær. Hilde Sandbakken

Svar: Posten har ikke en slik ordning, og generelt har ikke arbeidsgivere plikt til å dekke utgifter som ansatte har til behandling. Tilskuddsordnin-gene som IA-bedrifter kan søke på hos NAV gis heller ikke til slik be-handling. Hilsen Dag

Spørsmål: Arbeidet med IA må bli betydelig bedre. I dag er avtalen en hvilepute der vi skryter alle veier om at Posten er en IA-bedrift på tross av at mange ting blir gjort stikk i strid med hensikten i avtalen. Vi har en lang vei å gå når det gjelder HMS-arbeid, og svært mange ledere er presset på viktige tall for produk-tivitet, noe som i sin tur går ut over HMS-arbeidet, og for eksempel mu-ligheter for å tilrettelegge i henhold til IA-avtalen. Kent Henriksen

Svar: Posten har vært IA-bedrift si-den 2002, og vi har valgt å inngå et nytt forpliktende samarbeid gjennom ny IA-avtale fra 1. mars 2010 og tre år framover. Jeg kjenner meg ikke helt igjen i din beskrivelse; sykefraværet har gått ned to prosentpoeng de siste fem årene, antall arbeidsskader og nye uføretilfelle er kraftig redusert, samtidig som over ti prosent av ar-beidsplassene er tilrettelagt.Dilemmaet er at jo flere tilrettelagte arbeidsplasser vi har, jo mer av de tyngre arbeidsoppgavene må utføres av de andre medarbeiderne.Den nye IA-avtalen gjør at vi for-plikter oss ytterligere med tanke på målet om å skape et inkluderende ar-beidsliv i Posten. Vårt mål er å fort-sette å redusere sykefraværet, ha en lav uføreandel, sikre at våre ansatte står lenger i jobben og skape sunne og helsefremmende arbeidsplasser. Dette skal vi gjøre gjennom blant annet å få avklart arbeidsevne og tilrettelegging av arbeidet for de som trenger det. Vi kan stadig bli bedre, og det vil vi. HMS er viktig for å skape konkurran-sefortrinn og bærekraftige arbeids-plasser. HMS skal ivaretas når vi for eksempel omstiller og effektiviserer driften, tar i bruk nytt utstyr og lo-kaler. Dette er et krav som jeg stiller til alle ledere i Posten. Hilsen Dag

Spørsmål: Jeg lurer på hvordan du ønsker å prioritere Akan-arbeidet med henblikk på Vær sikker-kam-panjen? (Operasjefen fikk Akan-prisen for at han selv engasjerte seg i dette arbeidet.) Ønsker du på sam-me måte å engasjere deg i dette? Jeg ser at Akan-arbeidet per dags dato ikke er til stede på mange av våre filialer. Er det noe du ønsker gjøre noe med? Richard Larring

Svar: Hei. Dette er en viktig sak. Og det er et område vi ønsker å rette sø-kelyset mot i tiden fremover. Dette er viktig både for sikkerheten på arbeidsplassen og for helsen til den enkelte medarbeider.Hilsen Dag

Spørsmål: Hei, jeg lurer på hvorfor bilene er så dårlig utstyrt? Jeg ten-ker på for eksempel air condition. Det burde være en selvfølge i alle bilene, det er tross alt der vi opp-holder oss mest i løpet av dagen. Jeg mener dette hører inn under HMS. Vi får stadig høre at vi må holde bilene ryddet og rene (og det er jo greit nok), for det er jo arbeidsplas-sen vår…Lilli Ane Lindeland

Svar: Det er mange meninger om bilstandard, og air condition er at av områdene jeg ofte får kommentarer om. Derfor har vi lagd noen hoved-prinsipper vi følger:- air condition er kun standard i las-tebiler- air condition er en valgmulighet i større kassevarebiler- noen få modeller av små budbiler har air condition som standard- ellers er vi restriktive med å tillate air condition i små budbiler. Dette har sammenheng med at budene går inn og ut av bilen 100-150 ganger i løpet av en tur. Dette fører til at air condition-anlegget går hele tiden, slik

at det blir kald luft som går hele tiden. Dette kan føre til forkjølelse. Vurde-ringen er at vi har mindre effekt av air condition i disse bilene. Under innkjøpsprosessen ble Posten anbe-falt av billeverandørene ikke å ha air condition som standard i budbiler. Til slutt må jeg nevne at økonomi også spiller inn.Hilsen Dag

Spørsmål: Hva er grunnen til at du fokuserer så mye på HMS? Er det god butikk? Per SH

Svar: Hei. For det første er jeg opp-tatt av at våre medarbeidere skal ha en sikker arbeidsplass og trives på jobb. Dernest er det også god butikk med god HMS. For eksempel sparer vi samfunnet for cirka 100 millioner kroner per år for hvert prosentpoeng vi reduserer sykefraværet. Er ikke dette god butikk, så vet ikke jeg!Hilsen Dag

Spørsmål: Hvorfor må «små» enhe-ter lage handlingsplaner for områ-det og ikke enheten? Jeg tenker på denne IKT-undersøkelsen. Man får et helt feil forhold til HMS på denne måten. Det må finnes en bedre måte å løse dette på. Morten Armyr

Svar: Jeg tolker spørsmålet ditt slik at du med IKT-undersøkelsen henvi-ser til organisasjonsundersøkelsen. I så fall kan du som medarbeider for-vente å få se resultatene for din enhet, arbeide aktivt med å legge in tiltak i Smartplan og viktigst av alt arbeide aktivt med disse tiltakene i den kom-mende perioden. Det er viktig at flest mulig deltar i diskusjonen for å skape et godt arbeidsmiljø.Hilsen Dag

Helhetlig. HMS betyr trivsel og sikkerhet for de ansatte, men også god butikk, svarte Dag Mejdell i nettmøtet forleden. Foto: Nils Midtbøen

Møte for sikkerhets skyldnettmøte

Både praktiske grep i hverdagen og de store vyene var med da konsernsjef dag Mejdell stilte til nettmøte om HMs.

Mer info om saken: infolink.posten.no

stillingene er utlyst på infolink.posten.no

Produksjon AdministrAsjon Leder sALG oG kundBeHAndLinG

gir pensjonsveiledning

god informasjon. – Jeg er interessert i rådgivning for å få en oversikt over hvilke alternativer jeg har for fremtiden, og jeg har troen på at vi får god informasjon av Postens rådgivere, sier Steinar Engebretsen, seniorrådgiver i Bring Parcels International. Foto: Henrik Sørlie

» BreVsprekken. Har du noe på hjertet? Skriv inn til Brevsprekken. Dette er lesernes egen spalte for personlige leserbrev. Alle må undertegne med fullt navn. Maks 2000 tegn. Vi forbeholder oss retten til å forkorte brevene. Ubenyttede brev blir ikke returnert. Adresse: Posten Norge AS, Post ­og Bringavisen, Postboks 1500, 0001 Oslo. Merk «Brevsprekken». Epost: redaksjonen@posten.no

Posten er en så stor bedrift at vi har mulighet til å ha kunnskap om pensjon i egne rekker, og økonomiske hensyn taler for at Posten selv utfører rådgivningen. Marie-Therese Hammersborg, Konsernstab HR

HR-direktørdivisjon LogistikkløsningerSøknadsfrist: 17.03.11

MarkedssjefKonsern Kommunikasjon, MarkedSøknadsfrist: 17.03.11

Prosjektleder, Avd. Project, Bring ParcelsSøknadsfrist: 10.03.11

Daglig leder Nesoddtangen postkontorSøknadsfrist: 11.03.11

Nestleder (midlertidig)Kolbotn distribusjonsenhet 2. Søknadsfrist: 11.03.11

Faglig leder konseptutviklingBring MailSøknadsfrist: 11.03.11

Postbud lørdag 6 t/uDalekvam distribusjonsenhet Søknadsfrist: 11.03.11

Postbud lørdag 7,33 t/u Dalekvam distribusjonsenhet Søknadsfrist: 11.03.11

Postbud lørdag vikariat 6,83 t/uDalekvam distribusjonenhet Søknadsfrist: 11.03.11

Postbud 37,5 t/u, vikariatStavanger distribusjonsenhet Søknadsfrist: 11.03.11

Postbud 37,5 t/u Haugesund distribusjonsenhet Søknadsfrist: 11.03.11

Postbud, 37,5 t/u fast stillingKolvereid, Ytre Namdal distribusjon Søknadsfrist: 11.03.11

Postbud 37,5 t/u (2 stillinger) Solheimsviken distribusjon

Søknadsfrist: 11.03.11

Sjåfører til Østlandterminalen 37,5 t/u og tilkallingsvikarer

Søknadsfrist: 13.03.11

KonseptutviklerBring MailSøknadsfrist: 11.03.11

MarkedskoordinatorKonsern Kommunikasjon Søknadsfrist: 17.03.11

Seniorrådgiver rekruttering (vikariat) HR-senteret. Søknadsfrist: 13.03.11

Analytiker HRKonsernstab HRSøknadsfrist: 13.03.11

Økonomi IT SupportKonsernstab ITSøknadsfrist: 06.03.11

Spesialistselger/ KAM, Special SalesInternational Rail & Road, Bergen. Søknadsfrist: Snarest

Spesialistselger/ KAM, Special SalesInternational Rail & Road, Oslo. Søknadsfrist: Snarest

Selger, Fields SalesNew Sales, ØstlandsområdetSøknadsfrist: Snarest

Kundebehandler 30 t/u Namsos postkontor Søknadsfrist: 11.03.11

Kundebehandler (7 timer hver 6. lørdag) Kristiansund postkontor Søknadsfrist: 11.03.1

nye oG sPennende utfordrinGer i BrinG CArGo – Produkt-LedeLse

Ny organisasjonsmodell i Bring Cargo legger vekt på en forsterket satsning på de enkelte produktområdene som omfatter: Nasjonal biltransport, Internasjonal biltransport, luft­ og sjøtransport og Offshore/Energi. Den nye modellen og styrket fokus på produkt­ledelse vil medføre en styrking av produktrollen så vel faglig, kompetansemessig, forretnings messig og styringsmessig.

Produktledelsen vil jobbe tett sammen med så vel salgsorga­nisasjon som driftsorganisasjon. Har du spørsmål kan du ta kontakt med HR/HMS­sjef Marina Haviken på tlf. 480 00 946.

Vis din interesse snarest og via annonsen på Infolink/Stilling ledig.

22 23nr. 3 4.mars post- & bringavisen nr. 3 4.mars 2011 post- & bringavisen folk i farta

folk i fartatips oss om folk i farta

folk i farta Er du jubilant i Posten eller Bring? Fyller du rundt år? Har du giftet deg eller fått barn? Vet du om et arrangement for postfolk? Kjenner du noen som fortjener omtale? Vi tar imot tips på telefon 23 14 84 10, eller via e-post postfolk@posten.no

Dagens visDomsorD: visste Du at...

Hjertet har sin egen forstand som forstanden ikke forstår.Blaise Pascal, vitenskapsmann, filosof og forfatter

» Kraftig vekst i antallet smarttelefoner i Sverige har ført til at mobil netthandel skyter fart? Drøyt to millioner svensker har en smarttelefon. Hver femte har brukt den til å handle varer, ifølge Posten Nordens E-barometer. 26 prosent sier at de har kjøpt dataspill. Andre populære varer er klær, bøker, PC-er og hjemme-elektronikk.

Hospitering for alleFra Fjernt og nær: Bring Cargos hospitering av ansatte mellom Norge og England går sin gang, og engelske Vicky Cousins var nylig utplassert i Drammen. Det vakte interesse hos NHO Buskerud. Organisasjonen la inn et ønske om å sende to elever ved språklinja på Drammen videregående skole til terminalen for å følge Vicky. Bring tok gladelig imot elevene Jack van der Mey (t.v. på bildet) og Govand Hussein. Over tre dager fikk de et lærerikt innblikk i utlandsavdelingens drift og språkkunnskapen som kreves for å samarbeide over landegrensene. – Vi synes det er viktig å vise velvilje overfor slike prosjekter i nærmiljøet, sier Kari Nybakken hos Bring Cargo Drammen.

tekst Håvard Jørstad

DraMMen: 30 år har gått siden Ru-nar Jensen for første gang satte seg på sykkelen sin som postbud i Dram-men, og gjennom årenes løp har han prøvd mye forskjellig innenfor post-budyrket.

– Spesielt spennende var tiden som landpostbud. Da kjørte jeg som et rullende postkontor fra hus til hus for at folk kunne utføre posttjenes-

tene sine, og fikk mye kundekontakt, sier Jensen.

arbeidsufør. I dag er Jensens hver-dag en annen. I fjor ble han rammet av Parkinsons sykdom, som ram-mer kroppens bevegelses- og balan-seevne. Han ble erklært 50 prosent arbeidsufør, og budtjenestene uten-dørs ble umulige å utføre. Likevel nektet han å la sykdommen hindre ham i å jobbe.

– Diagnosen vakte en sorgreak-sjon. Bevegelsene ble tregere, men jeg var innstilt på å utføre arbeids-oppgavene jeg fortsatt var i stand til. Jeg vil gjøre nytte for meg i den grad Posten trenger det, og jeg tri-ves veldig godt med det sosiale på arbeidsplassen.

tilbake i jobb. I samarbeid med Nav, bedriftshelsetjenesten og en støttende teamleder, fikk Jensen

tilrettelagt passende arbeidsoppga-ver. Nå er han i en 50 prosents stil-ling hvor han har ansvar for å sor-tere klumpsendinger og å håndtere omadresseringer, feilpost og returer.

– Jeg er veldig takknemlig for all hjelpen jeg har fått til å komme tilbake til arbeidsplassen. Arbeids-oppgavene har naturlig nok blitt mer ensformige enn før, og jeg savner kundekontakten og variasjonen med å jobbe som postbud ute. Likevel er

jeg bare glad jeg fortsatt kan være i jobb, jeg kunne jo fort ha vært 100 prosent ufør.

ser fremover. Selv om Jensen ser at fremtiden kan bli utfordrende både for ham og arbeidsplassen, håper han å kunne jobbe i distribusjons-enheten så lenge han selv klarer.

– For meg er det viktig å fokusere mer på mulighetene enn begrens-ningene, sier han.

til tross for diagnosen Parkinsons sykdom, nekter postbud runar jensen å la sykdom-men hindre ham i å jobbe.

30 år:28. februar:Svein Roald Karlsen, Oslo

50 år:8. mars:Lill Merete Veines Martinussen, Leknes

60 år:17. mars:Egil Frøyland, Haugesund

60 år:22. februar:Nils Fredrik Fagerland, Brønnøysund

60 år:15. februar:Sverre Dahl, Sem

60 år:19. februar:Bente Rigmor Pettersen, Andøy

50 år:12. mars:Astrid Gjerde, Liabygda

50 år:13. mars:Ann-Eli Kalvøy Eikrem, Løkkemyra

30 år:22. mars:Kristian Sveen, Ørskog

40 år:23. februar:Dia Al-Yasseri, Lørenskog

60 år:11. mars:Bjarne Øyre, Leikanger

50 år:16. mars:Kjell Wilhelmsen, Rena

60 år:4. mars:Tove Gonstad, Nøtterøy

50 år:16. mars:Terje Aa, Trondheim

60 år:10. mars:Krisine Adolfsen, Finnsnes

50 år:6. mars:Karen Skorpe, Sandnes

25 år i posten:15. februar:Maria Leida Melan, Stavanger

25 år i posten:20. februar:Erik Tandberg, Larvik

25 år i posten:24. februar:Kjell Bordevich, Bodø

40 år i posten:26. februar:Glenn Vidar Løberg, Sandefjord40

60

gratulerer senD inn Dine gratulasjoner til reDaksjonen@posten.no

skaDeFri kjøring. Bare én enhet kjørte skadefritt i Region Vest i 2010. Dermed ble det heder og ære til de ansatte i Eikelandsosen. Felles måltid, kake og utdeling av gavekort til «velferdsformål» på 5000 kroner til enheten hørte med til feiringen. Foran: Distribusjonsleder Thomas Helland. Fremste rekke: Randi Gjerde, Kari Røsseland, Erna Holmefjord Ådland, Berit Engedal, Svanhild Nielsen og regiondirektør Frode Fyllingen. Bakre rekke: Kjartan Helland, Jorunn Skjelbreid, Laila Haugen og Kirsten T. Nordtveit. Ikke til stede: Kirsti Samnøy, Jenny Høysæter, Ingrid Hjertnes og Solbjørg Hjortland.

min hverDag bra jobba! tilbakeblikk

lagbilDet

ser muligheter, ikke begrensninger

av din avdeling til redaksjonen@posten.no

senD inn foto

runar jensen (47)

arbeidssted: Drammen distribusjonsenhet, team 2stilling: Postbud

30 år:18. februar:Pawel Krysztof Markowski,Bryne

22. mars:Kristian Robert Sveen,Ørskog

25. mars:Anette Kjeksrud Isaksen,Nøtterøy

40 år:16. februar:Anders Engen,Lillestrøm

8. mars:Tove Helen Ottesen,Sørum

13. mars:Abderrahim Asrih,Oslo

50 år:3. Mars:Trond Joar Tusvik,Nesodden

25 år i posten:16. februar:Steven Edward Stiland,Stavanger

6. mars:Gunn Solveig LollandStokke

6. mars:Ronald Bargen,Stjørdal

18. mars:Else-Marie Lunde,Oslo

26. mars:Harald Landaas,Fana

40 år i posten:27. februar:Gerd Oddveig Døving Streitlien, Slemmestad

15. mars:Arve Kristiansen,Kongsvinger

25 og 40 år i posten og bring

tilbake i jobb. Runar Jensen (47) fra Konnerud i Drammen har 30 år bak seg som postbud. I fjor fikk kan diagnosen Parkinsons sykdom, men er i dag tilbake i jobb med en 50 prosents stilling. Foto: Nils Midtbøen

For 10 år siDen:For første gang siden Internett ble åpnet for alle med PC i Posten rett før jul, kan Postavisen nå presentere en oversikt over de mest populære nettstedene. Oversikten er utarbeidet av Pos-tens Internett-leverandør ErgoIntegration – på oppdrag fra Konsernstab Utvikling. Resultatet minner om andre brukerundersøkelser som er gjort om nordmenns nettvaner. Portalen Scandinavian Online med søkemotoren Kvasir er på Web-toppen. Så følger VG nett og Microsofts nettjenester på msn.com. Her vil de som jevnlig benytter e-posttjenesten Hotmail være innom. (Postavisen 4/2001)

For 25 år siDen:Det inntreffer dessverre en del ran og ransfor-søk mot postkontorer. I 1984 ble det gjennom-ført 20 slike ran/ransforsøk. Enhver funksjonær som har vært direkte utsatt for en raner, det vil si er blitt truet med vold eller våpen, får utbetalt et kompensasjonsbeløp. Beløpet er å anse som en kompensasjon for den psykiske påkjenningen som funksjonæren er blitt utsatt for i ranssi-tuasjonen. De som måtte være så uheldige å stå overfor en raner, skal vite at Postverket er oppmerksom på de problemer som kan oppstå etterpå og er innstilt på å gi nødvendig hjelp og støtte.

For 50 år siDen:5. september 1960 kunne Postverkets under-visningsleder Th. B. Olsen, ønske elever og undervisningsrådet med formannen, banksjef N. J. Nilsen i spissen, velkommen til det første videregående kurset for poståpnere. Her satt på skolebenken poståpnere fra hele landet, fra godt og vel tyve til seksti år. Hvorledes dette skulle gå, var det mange som spurte seg. 10 uker senere kunne vi slå fast: Det gikk godt, meget godt. Lærere som elever var samstem-mig i sin dom. Allerede 6. mars 1961 begynte et nytt kurs. Cirka 35 poståpnere stevnet mot Konglungen i Asker for å sette seg på skoleben-ken. (Post nr. 1, 1961)

60 år:16. mars:Jens Stien, Kristiansand

60 år:19. mars:Ellen Kristiansen, Fredrikstad

60 år:16. mars:Erling Eskil Græsmoen, Sandefjord

60 år:19. mars:Sissel Langeland, Søgne

60 år:19. mars:Bjørn Riise, Røros

60 år:23. mars:Erik Johannes Amundsen, Sarpsborg

30

40 år i posten:15. februar:Per Helge Lerøen, Åsane

60 år:13. mars:Randi Navestad, Aukra

50 år:23. mars:Steinar Frantzen, Stavanger

40 år:9. mars:Manraj Singh Sekhon, Kolbotn

60 år:15. mars:Tore Marthinsen, Tønsberg

70 år:21. februar:Paul Aakre, Gjerøy

70 år:10. mars:Harald Lausund, Kolbotn

30 år:21. mars:Steinar Larsen, Lillestrøm

40 år:16. februar:Anders Engan, Lørenskog 50

50 år:23. mars:Ebrima Jallow, Stavanger

70

4. mars:Berit Karina Nor-dby Eidissen,Finnsnes

10. mars:Morten Skjelvik,Manger

11. mars:Trond Flaa,Bergen

15. mars:Grete-Ingvild Lerberg,Lørenskog

16. mars:Trond Erik Lien,Hamar

21. mars:Wahed B. Bara-kzahi,Oslo

60 år:2. mars:Odd Helge Brumoen,Hamar

3. mars:Gunnar Svendsen,Kongsberg

18. mars:Inge Østvold,Kongsvinger

19. mars:Odd Einar Støbakk,Rissa

23. mars:Bjørn Nordgård, Lørenskog

27. mars:Arnfinn Werner Bergheim,Otta

Jeg er bare glad jeg fortsatt kan være i jobb, jeg kunne jo fort ha vært 100 prosent ufør.

Punktum » Er du ansatt i Posten Norge AS, og det er feil adresse på denne utgaven av Post & Bringavisen? Gi beskjed til ditt «Lønnskontor». » Andre adressater gir melding til Posten Norge AS, Konsernstab Kommunikasjon, Postboks 1500 Sentrum, 0001 OSLO om riktig adresse.

» Redaksjonen avsluttet arbeidet med denne utgaven onsdag 2. mars.

Neste utgave av Post- & Bringavisen kommer fredag 25. mars.

24 nr. 3 4. mars 2011 Post- & bringavisen

Feil adresse? redaksjonen avsluttet:

Otta poståpneri. Foran i avisen skriver vi om at Post i Butikk er ti år. Men det spørs om ikke Otta poståpneri, her fra cirka 1928, er en forløper til dagens fremgangsrike konsept. Til venstre står Johan Bakke, Odd står på golvet, Kåre sitter på skrivepulten og Kristofa Bakke er til høyre. På veggen er det åpenbart at heller ikke reklame er noen ny oppfinnelse. Foto: Bakke

Magisk. Oddvar Brå stilte opp for Posten og gjenskapte det magiske øyeblikket fra VM i 1982.

arkivbildet

Hedret for heltemotBring-sjåfør Dagfinn Fiksdal har fått medalje fra Carnegie Hel-tefond i Norge for livreddende innsats etter en trafikkulykke. Dagfinn Fiksdal, sjåfør hos Bring Frigo i Ålesund, var på stedet da en stygg trafikkulykke skjedde på vei inn mot Ålesund 27. juli i fjor. To biler hadde kollidert grytidlig på morgenen

Grufullt syn. – Det var et grufullt syn som møtte meg, og jeg skjønte intuitivt at dette måtte være svært alvorlig. Den ene bilen hadde tatt fyr, og den andre lå med hekken slengt oppå autovernet. Begge bilene var totalvrak. Det første jeg tenkte var at jeg måtte parkere litt unna slik at ambulanse og brannve-sen fikk fri passasje, sa Dagfinn Fiksdal til Romsdals Budstikke.

Fiksdal fikk dratt en mann ut av vinduet på den ene bilen. Like etter eksploderte tanken på en av bilene. To personer omkom. Bare mannen som ble dratt ut av vinduet kom fra ulykken i live.

smånytt

Plikt. – Jeg gjorde bare den jobben man skal og må gjøre i en slik situasjon, sier Dagfinn Fiksdal om innsatsen etter ulykken.

Brå brakk staven igjenHvor var Oddvar Brå da han brakk staven? Svar: I Sørkedalen. På jobb for Posten.

TekST OG fOTO Henrik Sørlie

Du trodde kanskje Brå brakk staven i 1982 under Holmenkollen-VM? Riktig, men nå er øyeblikket gjenskapt som reklame for Posten. Stedet for innspil-lingen var Sørkedalen i Oslo, selv om alt minner om slik det var for 29 år siden i Holmenkollen.

– Vi lager en reklame som viser vik-tige øyeblikk i norsk historie. Dette skal

settes i sammenheng med lanseringen av Digipost, sier Pia Karfjell i konsernstab Kommunikasjon.

NRK-klippet av Brå var det ikke enkelt å få rett til å bruke. Derfor stilte Oddvar Brå opp for Posten og gjenskapte det ma-giske øyeblikket.

Trente Team Postgiro. Brå har selv en forbindelse til Posten. Han var en av

trenerne for Team Postgiro fra 1989 til OL på Lillehammer i 1994. Men det er den berømte staven folk husker.

– Det er utrolig mange som har kon-troll på hvor de var da jeg brakk den sta-ven, sier Brå.

Han stiller gjerne opp for Posten, som han selv ofte benytter.

– Jeg bruker både post og digital post. Selvsagt, sier skilegenden.

frivillige. Jan Olav Tuterud (postbud, t.v.), Ola E. Ramstad (postpensjonist) og Håkon Kristoffersen (post-pensjonist) holdt orden på de «vanlige» skiløperne under ski-VM i Oslo. Skiløperne måtte gå løypa i riktig retning («mot klokka» sett fra fugleperspektiv), og anvisningene ble utført på en vennlig, men bestemt måte av Postens vinterkledde menn. Foto: Jan-Erik Haugedal

Orden i VM-sporet