Post- & Bringavisen nr 4 2012

60 år!Vi feirer vår egen avis. Les hva veteranen og nykommeren synes, og hva gamle redaktører mimrer om.

Side 16

Larvik i digipostLarvik er den første kommunen som velger Postens digitale postkasse.

Side 4

Post&bringavisen

Konserninformasjon fra Posten norgenr. 4 - februar – 61. årgang

Blikk for sikkerhetJarle Hansen hos Bring på Kongshavn i Oslo sikrer lasten før turen. Stadig flere sjåfører får etterutdanning med konsernets egne medarbeidere som læremestere. Side 6

Tråkker til for livetEt hjerteinfarkt forandret alt. Jan bekkevold måtte sykle for livet.

Side 20

puls

leder

TIPS OSS!Hva vil du lese mer om? Hva skjer på din arbeidsplass? send oss ditt tips på sMs eller bilder på MMs til: 2030

ring 23 14 84 [email protected]

I hver utgave premierer vi det beste tipset med et gavekort.

ettertrykk tillatt hvis kilde oppgis.

Post- & Bringavisen Besøksadresse: Posthuset (19. etasje) Biskop Gunnerus gate 14 A, Oslo Postadresse: Postboks 1500 Sentrum,0001 Oslo

ansvarlig redaktør: Elisabeth H. Gjølme, tlf + 47 901 40 449

redaktør: Mads Yngve Storvik, tlf: + 47 900 45 079

Design og produksjon: Konsernstab kommunikasjon trykk: Mediatrykk, Bergen opplag: 23 000

stillingsannonser: Kristin Fremmergård, tlf: + 47 23 14 80 97Epost: [email protected]

DAG MEjDEllKonsernsjef

Offentlige avsendere bør driste seg til å ta i bruk nye tjenester etter hvert som vi utvikler dem.

5. april var det ett år siden Digipost ble lansert. Mange lurte nok på om det var så smart. Ville ikke dette bare forsterke ned-gangen i de fysiske volumene?

Over tid er svaret ja. Når et brev sendes digitalt, forsvinner et brev fra den fysiske strømmen. Denne utviklingen er imidlertid uunngåelig. Det er mer et spørsmål om hvor fort det vil skje enn om det skjer. Dessuten: Hvis ikke Posten etablerer en digital postkasse, vil andre gjøre det. Vi fikk rett. En dansk konkurrent er på banen.

Det viktige spørsmålet er om Pos-ten skal ta en rolle som meldingsfor-midler i et digitalisert Norge. Vi har vært postdistributør i Norge siden 1647. Det vil være rart om vi ikke skulle bruke denne kunnskapen og er-faringen og bli nordmenns naturlige og foretrukne digitale leverandør av viktig post.

Digipost har nå cirka 200 000 brukere og cirka 50 avsendere. Antall sendte brev er fortsatt lite – i gjen-

nomsnitt ett pr bruker. Selv om antal-let øker raskt, har mange brukere fortsatt ikke fått sitt første brev. Det tar tid å endre avsenderes og mot-takeres vaner.

Før påske sendte larvik kommune sine første brev digitalt til kommun-ens innbyggere som hadde registrert seg som Digipost-brukere. Samti-dig er det en stor skuffelse at ingen andre offentlige brukere har vært villig til å ta i bruk Digipost, ikke en-gang som testkunder. Påkoblingen er svært enkel og krever ingen stor res-sursinnsats.

Det offentlige er en av Postens største kundegrupper. Skatteetaten, Nav, Biltilsynet og kemneren er av-sendere vi alle må forholde oss til som privatpersoner. Noen av disse har nettløsninger, andre ikke. Bruk-erne av Digipost ønsker å få sin post

digitalt fra disse avsenderne. Hvor-for er det ikke mulig?

Svaret ligger delvis i at det offentlige i flere år har utredet mulige digitale løsninger. Svaret fikk vi tidligere i år da Difi foreslo at Altinn skulle bli det offentliges meldings-boks. Altinn har imidlertid ingen løs-ning i dag som kan ivareta alle disse behovene. Det er vel heller ingen postmottaker som har sagt at de vil ha flere postkasser, med en for bare offentlig post. Svakhetene med Altinn så vi da selvangivelsen ble tilgjengelig digitalt.

Regjeringen har nylig gjentatt sin ambisjon om at all kommunikasjon fra det offentlige med innbyggerne skal skje via en digital postkasse. Det er fortsatt uklart hvilken løsning som velges. Vår oppfordring til Regjer-ingen er å utlyse en konkurranse og velge blant de løsningene som all-erede er etablert og ikke bruke tid og penger på å utvikle en egen offentlig postkasse. I Posten er vi helt sikre på at Digipost vil kunne innfri de strenge kravene som må stilles. Digipost bør bli et førstevalg. løsningen er klar og kan tas i bruk.

Digipost for alle

Årsverk

20

25

30

35

40

2011 år20010 år2009 år2008 år

15000

22500

30000

2011 år20010 år2009 år2008 år

Pakker (millioner)

2011 2011 20112010 2010 20102009 2009 20092008 2008 2008

Brev (millioner)

1500

2250

3000

2011 år20010 år2009 år2008 år

2 223

38,52 598

35 19 622

22 221

2 Post-&Bringavisen april 2012

70

80

90

100

110

120

2011 år20010 år2009 år2008 år

Sagt om Posten og Bring

debatt

50

60

70

80

90

100

2011 år20010 år2009 år2008 år

Maskinsorteringsgrad (alle brev)Leveringskvalitet a-post (andel over natt)

4

7

10

2011 år20010 år2009 år2008 år

8,2%

sykefravær

2011 2011 20112010 2010 20102009 2009 20092008 2008 2008

For eller imot el-mopeDer?Gunnar Inderberg, leder i Beste Praksis, svarer på kritikk fra brukerne av elektriske tohjulinger.

÷ El-mopedene er ikke spe-sielt trygge i trafikken. Dersom det skulle oppstå en ulykke, er man mer ut-

satt på en moped enn i en bil.

+ Alle Postens kjøretøy er typegodkjent og fullverd-ige kjøretøy. Det er dog et faktum at man er en my-

kere trafikant på en moped. Det må det tas hensyn til spesielt ved plas-sering i veibane og av- og påkjørsel på vei. For mange vil det være en stor overgang å gå fra en bil til et alterna-tivt kjøretøy, men med opplæring og riktig fokusering ivaretar man god sikkerhet i trafikken. Vi har ikke re-gistrert noen økning i uønskede hen-delser eller skader som følge av inn-føring av alternative kjøretøy.

÷ Vi har stor variasjon i postmengdene, og noen dager får vi ikke all posten vår med på mopedene.

Dessuten har vi pakker i tillegg, og også for mange leveringer per stopp.

+De fleste alternative kjø-retøyene vil normalt få med post til hele ruten i ett løft. I enkelte tilfeller,

spesielt ved bruk av mopeder, vil man måtte bruke depoter underveis i ruten. Det tas det høyde for når mopedrutene planlegges. Til tross for bruk av depoter underveis er det likevel mer effektivt med moped enn bil på mange ruter. Der det er høy andel pakker i et område, kan disse vurderes lagt til en egen bedriftspak-kerute med biler.

÷ Ved lave temperaturer på vinterstid kan det tidvis være så kaldt at vi fryser når vi kjører posten med mope-

der. Dessuten kan værforhold som regn, slaps, snø og saltede veier skape store utfordringer for postleveringen.

+Vi tilbyr et bredt spekter av markedets beste utstyr for kjøring på vinterstid. Fra budene med lang mopeder-

faring er det svært få tilbakemeldinger om at kulde oppleves som et problem, men som med alt annet kan det være individuelle forskjeller i opplevelsen. Det er viktig å tenke lag på lag med ull og vindtette plagg ytterst. Når det gjelder værforhold har vi mange distribusjons-enheter med lang erfaring med bruk av mopeder året rundt, uavhengig av vær-forhold. Erfaring viser at dette fungerer.

ÅpningstiderNoen sjanse for at postkontorene kan få en mer fornuftig åpningstid slik at man rekker innom for å hente pakker etter en vanlig arbeidsdag? jeg er heldigvis i den situasjon at jeg jobber turnus og kan iblant rekke innom før klokka 17. Hvis ikke, når får man mulighet til å velge Post i Butikk som hentested i stedet for postkontoret? Dette burde ikke være vanskelig i dagens IT-samfunn…

Øyvind Lade

PristilleggMed postens nye pristillegg for tykkelser, er det billigere for meg å sende varer fra Sverige til Norge enn fra Norge til Norge (brevpost), for ikke å snakke om prisfor-skjellen hvis jeg sender til andre land. jeg bor 50 minutter fra svenskegrensen, men kan fint samle opp titall sendinger og stikke dit, da jeg sparer over 50 prosent med laveste vektklasse...

raymond Holmen

«Det er ikkje godt nok at vi ikkje får posten før i halv firetida om ettermiddagen når vi har fått han i halv ellevetida tidlegare.»Magne skrede på skei i Firda tidend

Betydelige problemer på jernbanen – som driftsstans og forsinkelser – gjør at store selskaper som Toll-post Globe, Posten, Bring og Schenker i mindre grad velger å bruke skinnene.Hamar arbeiderblad

7,1%87,1%

85,3% 70%

79,2%

april 2012 Post-&Bringavisen 3


infolink

infolink

Se filmen på

Møt våren ikledd Posten og Brings profilerte sportsklærHva synes du om vår visjon og våre verdier? Kleppa besøkte Post i Butikk Grundigere kontroll av utgiftene dine Får opplæring i ruteplanlegging

Fra 3 til 1 i østn «Nytt navn, nye muligheter» heter det i lanseringen av Bring Cargo East. Navnebyttet og fusjonen innebærer at de tre selskapene som har vært en del av Bring siden 2008 (CombiTrans) og 2011 (IntertranspedIA og Ytrans) blir profilert som Brings eksperter på markeder i øst.

1

2 3 4 5

5 på topp på

NYHETEr

Grønt på tribunene underBring Cupn I forrige helg gikk Bring Cup for herrelandslag i håndball av stabelen. russland knep førsteplas-sen foran nordmennene på andre, blant dem Børge Lund (bildet). De slovakiske og portugi-siske landslagene hadde også tatt turen for å delta. Kampene ble spilt i Bodø Spektrum, der Posten- og Bring-ansatte sørget for liv og røre i grønne trøyer på tribunene.

Postorkesteret På Pallen: I slutten av mars fikk 60-årsjubilanten Oslo Postor-kester tredjeplass både i Akershusmesterskapet for korps og i Norgesmesterskapet for janitsjarkorps. En stolt leder, Tore Jan Jakobsen, kunne fortelle at orkesteret også fikk en pris for beste gruppe under NM.

BrinG i sPania: Den 22. mars ble det etablert et nytt Bring Frigo-selskap i Spania. Jan Kilström, direktør for Bring Frigo-gruppen, sier han ser på dette datterselskapet som et viktig steg for å nå et sterkere europeisk nærvær på strategiske markeder.

Foto: Stian Høgland

Larviks innbyggere kan nå motta bl.a. fakturaer for kommunale avgifter, SFO og barnehage i sin digitale postkasse.

Innbyggerne i Larvik er de første i Norge som får kommunal informasjon via ettårsjubilanten Digipost.

n – Vi ønsker å være så fleksible som mulig overfor innbyggerne våre. Noen ønsker brevpost, men mange lever i en digital hverdag. Vanlig epost tilfredsstiller ikke sik-kerhetskravene våre. Da er Digipost

en god løsning, sier Jan Erik Johan-nessen, avdelingsleder i sentralad-ministrasjonen i Larvik kommune.

Larviks innbyggere vil motta fak-turaer for kommunale avgifter, SFO og barnehage, og etter hvert brev om

saksbehandling og annen viktig in-formasjon, i sin digitale postkasse.

sparer utgifterLarvik kommune sender ut 150.000 brev i året. Det betyr store utgifter til materiell og porto.

– Som mange andre kommuner sliter vi med økonomien. Digipost er en løsning som vil redusere kostna-dene og forkorte saksbehandlings-tiden. I tillegg er det miljøvennlig,

Larvik velger jubilanten

DiGiPost 1 år

2011 5. april Offisiell lanseringMai: 100 000 brukereOppstart av eksterne utsendelser

JuniNy funksjon – les posten din på iPhone/iPad

august Ny funksjon – opplasting av dokumenter i arkivet


«Vi vil aldri nå alle gjennom Digipost – men jo flere, jo bedre»Jan erik Johannessen, larvik kommune

Frimerker av thorBJørn eGner: I år er det 100 år siden Thorbjørn Egner ble født. Posten har derfor utgitt to frimerker med den folkekjære forfatteren, tegneren og radiomannen. Det ene har et portrett av Egner som motiv. Hans barneunivers Kardemomme by pryder det andre.

melDer overGanG til Postkom: På Bring-terminalen i Bergen har et trettitalls ansatte meldt overgang fra Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) til Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund (Postkom). Dette er den første av transportklubbene som velger å gå til Postkom, etter at terminalvirksomheten til Bring Cargo ble en del av Posten Norge.

Larviks innbyggere kan nå motta bl.a. fakturaer for kommunale avgifter, SFO og barnehage i sin digitale postkasse.

Larvik velger jubilantenpåpeker Johannessen.

Han trekker også frem at du alltid har posten tilgjengelig. Det er praktisk i en tid der mange rei-ser mye.

1800 registrertFør påske hadde rundt 1800 av Larvik kommunes omkring 43 000 innbyggere registrert seg som brukere av Digipost. Uka etter påske ble et brev sendt ut

til samtlige innbyggere. Der opp-fordrer kommunen dem til å ta i bruk Postens digitale postkasse.

enkelt å brukeDigipost er i dialog med flere kommuner for å vise dem forde-lene med den digitale postkassen.

– Nå er løsningene på plass. Det gjør det enkelt for andre kommu-ner å komme i gang, sier direktør Thomas Mathisen i Digipost.

8. mars fikk Digipost nye nettsider, som gjør det enklere å registrere seg. Etter omleg-gingen har registreringsraten økt med 20 prosent.

– At 200 000 har tatt oss i bruk, viser at vi har truffet noe, sier Mathisen.

nye funksjoner– Hovedmålet videre er å øke brevvolumene, få flere avsende-

oktober24h Hackathon, avanserte brukere er med på å videreutvikle tjenesten

Desember Ny funksjon – løsning for sensitive brev / helseopplysninger

2012 JanuarNy funksjon – sende brev i Digipost

Februar 500 000 brev distribuert

mars Første brev fra offentlig avsender (Larvik kommune)

re og sikre at de som har teg-net seg som avsender, kom-mer i gang med sendingene. Vi skal også fortsette å jobbe med nye funksjoner, blant an-net løsninger for helseaktører. Digipost bør være en naturlig tjeneste for offentlige aktører som digitaliserer sin kommu-nikasjon, sier Mathisen.

TeksT sigNe sTeiNNes

se oGså leDer siDe 2

Det er store krefter i sving når usikret last beveger seg mot føre-ren ved bråbremsing.

Olav Birkedal fra Arendal (f.v.), Kristoffer Strøm (Coca-Cola) og Ole Christian Søhoel fra Drammen strammer kjet-tingen rundt betongrør.

«En rift i stroppen kan bli dramatisk ved en liten nødbrems».Kai Erik Engebråthen, Østfold


Den hydrauliske jekken gir lastestroppen massiv motstand, som så ryker med et smell. Sjåfører fra Posten og Bring lærer å sikre lasten.

n Kai Erik Engebråthen og de to andre sjåførene i gruppen skvetter, men de er ikke overrasket. Ett hakk i stroppen var nok. Et billass på mange tonn i fri flyt er et mareritt for laste-bilsjåfører.

– Vi vet det egentlig. En rift i strop-pen kan bli dramatisk ved en liten nødbrems. Sprukne og skitne laste-stropper skal kun henge til pynt eller kastes. Det er bra å få demonstrert og gjenoppfrisket denne kunnskapen, sier Engebråthen.

Sikker lastBring-sjåfør Engebråthen, åtte sjåfø-rer fra Posten og to fra Coca Cola er i gang med gruppearbeid ute på terminalområdet i Stok-ke. Yrkessjåførene er på én ukes etterutdanningskurs. Det er et krav som følge av nytt EU-direktiv. I dag står lastesikring på timeplanen.

Sjåførene på kurset i Stokke repre-senterer 200 års erfaring. De under-streker likevel at det alltid er noe å

lære. De er positive og fulle av ros om opplegget.

– Det er imponerende at Posten selv er godkjent som læremester. Foruten lastesikring synes jeg ulyk-kesdelen og førstehjelp var svært nyttig. I hverdagen jobber vi alene. Her får vi muligheten til å samar-beide om løsninger, og det er lære-rikt. Disse dagene setter i gang tan-keprosesser. Vi får noen knagger å henge kunnskapen på, sier Lars Ove Olsen fra distribusjonen i Arendal.

Nødvendig kunnskapUndervisningsansvarlig Roald Her-nulf Pettersen sier at mange sjåfører

kan for lite om sikring av last. Pettersen har ansva-ret for Aust-Agder, Tele-mark, Vestfold, Buskerud og Østfold.

– Nå når Posten også kjører for Bring, har Posten-sjåfø-rene behov for økt opplæring, fordi det fraktes mye forskjellig last. Tid-ligere gikk det bare i bur og lastbæ-

rere. I Bring er det mange som ikke har lastesikringskurs, så dette kom-mer alle til gode, sier han.

Farlige krefterUte på plassen bråbremser en lastebil i 20 km/t med tre tonn usikret last. Metallburene raser inn i veggen bak sjåføren. Etterpå stroppes de, og den samme øvelsen repeteres. Burene rik-ker seg ikke.

TeKST Og fOTO Birger MOrKen

KrAv OM eTTeruTDAnning Av yrKeSSjåfører

35 timers kurs som følge av nytt EU-direktiv

Berører 1600 sjåfører i Posten og Bring

Posten tilbyr kurs til eksterne sjåfører

Arbeidsgiver (Posten) tar kostnadene

Konsernet kan gjennomføre med egne lærekrefter

Syv undervisningssteder/ kompetansesentra i Norge

Strammer til for sikkerheten

Gir gass i DrammenBriNG CarGo-aNlEGGEt i Drammen er til nå blitt varmet opp med fyringsolje og pro-pan. Det blir historie. Skagerak Naturgass AS har satt opp en tank på Bring Cargos område. Heretter blir naturgass varmekilden.

– Det er forventet at naturgassen vil redusere CO2-utslippet med 142 tonn i året. Reduksjo-nen av nitrogenoksid vil være på 119 kilo. Den nye fyringsmåten skal også gi minst sju pro-sent lavere oppvarmingskostnader. Det kan til-

svare besparelser på rundt 100 000 kroner i året, sier distriktssjef Odd Eivind Gabrielsen.

Skagerak Naturgass har selv tatt kostnadene med å bygge om olje- og gass-

brennerne, mot å få etablere tanken på Bring Cargos område. Derfra skal de legge kabler til andre kunder. Tanken kan også fylles med bio-gass, noe som er planen på sikt. En stasjon for tanking av biler med biogass kan også bli en realitet.

Den nye naturgasstanken varmer nå opp Bring Cargo. På sikt skal den fylles med biogass.

EttErutdanning

Foto

: Nil

s M

iDtB

øEN

JoBBEr SmartErE

HmS

Vant gigantisk påskeegg: i påsken avholdt Bring Citymail i Sverige en morsom konkurranse via sine facebook-sider. De over 2000 følgerne av siden fikk spørsmål om sykkelbudet klarte å levere et påskeegg som omtrent var større enn ham selv. ved å svare «ja» eller «nei» kunne de vinne selve påskeegget. Budet mestret selvsagt leveransen, og en heldig svenske kunne meske seg med innholdet av egget han fikk levert på døren.

sikring av last sto på programmet i stokke. Foran f.v. Rune Halvorsen (skien) og Kai Erik Engebråthen (østfold). Bak t.v. instruktør Kjell Ellefsrød og lars ove olsen (Arendal).


Tema: helseVisste du at… det kanskje er 7 kalorier i et helt vanlig drops, og 84 kalorier i en eske?

Visste du at… en chipspose på 170 gram med olivenolje kan bestå av over 900 kalo-rier?

Visste du at… det er cirka 100 kalorier bare i én spiseskje med pesto? Sunn pastasalat?

Visste du at… sorbet inneholder masse sukker? Kaloriinnholdet kan være høyere enn i fløteis.

Visste du at… et kyllinglår uten skinn har cirka 158 kalorier? Med skinn er tallet cirka 336.Kilde: aktivtrening.com

Vinnar trør tilaround The World: svein hardang (bildet) er vinnaren av etappe 1 (1. kvartal) i Around the World. han får ein flott sykkel i premie. hardang bur i Ålesund, men job-bar som teknikar ved Molde postterminal. heile fire timar går dermed til reising kvar dag.

– Med lange arbeids-dagar og mykje sitjing vil eg heller ut og trene enn å leggje meg ned på sofaen når eg kjem heim, fortel hardang.

som regel går han raske gåturar på mellom ein og to timar – akkompagnert av musikk eller lydbok. ein gong i veka speler han innandørsfotball, og han tek gjerne fram skia om vinteren. Den nye sykkelen er også svært velkommen.

– eg er glad i sykling og sykla tidligare både sommar og vinter. No vil det nok bli meir av det framover, trur han.

Søvnplager er vanlig blant skiftarbeidere. Ved Bring Cargo i Drammen gjør de noe med det. n – Hadde vi fått velge, ville vi ha jobbet åtte til fire, som andre gjør. Men i denne bransjen må vi utnytte alle de 24 timene i døgnet. Da er det viktig å gjøre det så humant som mulig, sier Caj Holm, terminalsjef ved Bring Cargo avdeling Drammen.

Holm valgte å fokusere på søvn i 2010, som en del av det såkalte Drammen-prosjektet. For dette fikk han konsernets HMS-pris i 2011.

linn Jørum Sulland (27)n Profesjonell håndballspiller n spiller for larvik håndballklubb

og det norske landslagetn seriemester to ganger og Norges-

mester tre ganger med larvikn To eM-gull og ett VM-gull med

landslagetn Toppscorer i eliteserien

i Norge i 2005n «Årets spilleri 2005n 107 landskamper, 292 måln På «Årets lag» i 2012

Tar grep for søvnen

Fredrik synnestvedt stresser mindre og sover bedre. Foto: Nils Midtbøen

spis ofte, grønt og grovt. Det er rådet fra linn Jørum sulland, som bruker mat bevisst for å yte maksimalt på håndballbanen med Posten på laget.


Grønt og grovtspis grønnere og grovere! Mettet fett er ikke gunstig, og heller ikke for mye salt og sukker. For å få i deg det du trenger av proteiner, karbohydrater, jern, vitaminer og mineraler, må du spise ofte nok. selv er jeg opptatt av å spise i hvert fall fem ganger om dagen. Å spise er det første jeg gjør når jeg står opp, og jeg skal aldri gå mer enn 8-9 timer uten mat om nettene.

Planlegg «Raske» matvarer fra kiosker og bensinstasjoner er som regel ikke bra, og der ligger mye av proble-met. Planlegg heller på forhånd, og ta med deg middagsrester eller matpakke.

Før og etter treningKosthold påvirker prestasjonen. Ikke gå tom. spis nær nok trening, men bli likevel ikke så mett at du ikke klarer å yte. Jeg spiser kjøtt

og grønnsaker en stund før. så fyl-ler jeg på med karbohydrater i form av en yoghurt eller brødskive tett opptil. etter trening er det viktig å få i seg hurtige karbohydrater og proteiner ganske raskt, for ek-sempel fra en banan.

I fartaNår du er på farta, og er sulten, kan en rask «snack» gjøre susen. selv liker jeg cottage cheese med lett syltetøy. Knekkebrød fungerer også bra. har jeg mulighet, lager jeg noen hjemmelagde pannekaker med bare havregryn, kanel og egg.

utskeielseNår jeg skal skeie ut, baker jeg blant annet grove boller. Popcorn er heller ikke så verst, med mindre du popper det i smør. Generelt er jeg også glad i frukt, bær og grønn-saker. Det er snacks nok for meg. spesielt med en kesambasert dip.

Kaster best med sunn mat

historisk lite fallskaderAntall fallskader går kraftig ned i forhold til fjorårets vinter. n Antall skader med fravær i perioden no-vember 2011 til februar 2012 var 44 prosent lavere enn samme periode sesongen før. An-tall fallskader har bedret seg hele 55 prosent, mens personskader knyttet til bilulykker er halvert.

– Vi nådde ikke konsernmålet på 9,4 i H-verdi i fjor, men de gode resultatene i årets to første måneder gjør at vi allerede ligger godt an til nå årets mål på 8,5, sier HMS-direktør Johan Swärd i Posten. H-verdi er antall fra-værsskader per million arbeidstimer.

– En åpenbar årsak til utviklingen er at vin-teren har vært mindre krevende i år. Men når antall skader ligger under det som er normalt i sommerhalvåret, må dette også kunne til-skrives det systematiske arbeidet med skade-forebygging. Bruk av brodder og piggsko, økt oppmerksomhet mot risikoområder enten det er i kjøretøy eller ved maskiner, gir nå resulta-ter, sier HMS-direktøren.

TeksT MariT MosnesseT

Bruk av brodder og piggsko bidrar til færre fallskader i konsernet. Foto: Nils Midtbøen

Personskader Med fraVær

10

20

30

40

50

6012 år

11 år

10 år

febjandesnov

12

11

10

nov des jan feb

60

50

40

30

20

Linn Jørum Sulland briljerer både på landslaget og for

seriemester Larvik HK. – Kosthold har stor innvirkning

på prestasjons-nivået, og riktig er-

næring er vik-tig også utenfor

håndballbanen. Jeg har vokst opp med mye

sunn mat, og spiser nok også mer enn en vanlig jente

på min alder, ler hun.På hjemmebane tar Sulland kon-

troll over hva hun får i seg ved å lage mesteparten av maten sin selv.

– Når vi er ute og reiser får vi deri-mot maten servert, og det kan være litt ymse. Det verste jeg vet, er når jeg får måltider helt uten grønnsa-ker. Marerittet er når vi får en eller annen tynn, smørdynka kjøttvariant med pommes frites. Da blir jeg uvel.

TeksT HåVard JørsTad foTo Birger Morken

Sykefraværet har gått ned fra over 8 pro-sent til rett under 6 det siste året – på tross av at de håndterer langt mer gods i dag.

lengst mulig helgDe fleste av de 27 ansatte jobber i en tre-skiftsordning. De har valgt en såkalt mot-solsrotasjon for at helgene skal bli lengst mulig.

– Det viktigste når man jobber skift er å klare å vende om døgnet i helgene. Man må prøve å ha ei mest mulig rolig helg, sier terminalarbeider Fredrik Syn-nestvedt.

Nattskiftet er blitt forkortet med én time, slik at man nå får gå hjem en time tidligere.

– Nå får vi lagt oss en time tidligere og får mer ut av dagen. Jeg forsøker å stå opp

klokka 14 og få mest mulig sollys, fortel-ler Bjerke.

mykere startTerminalsjefen valgte også å se nærmere på arbeidsmengden på skiftene. Tidligere var det ei åpen luke mellom ettermid-dag- og nattskiftet – mellom klokka 21 og 22 – noe som førte til at en stor arbeids-mengde sto og ventet på nattskiftet når de kom på jobb. Nå er luka tettet igjen ved at ettermiddagsskiftet jobber til 22. Slik får nattskiftet en litt mykere oppstart.

De forsøker også å roe ned den siste halvtimen før nattskiftet går av, for å minske stresset og legge til rette for bedre søvn.

TeksT signe sTeinnes

Tar grep for søvnen

Sullands beste tips om mat:

et godt kosthold har vært en lagspiller på veien til håndballtoppen for linn Jørum sulland.

Det viktigste når man jobber skift er å klare å vende om døgnet i helgene.Fredrik Synnestvedt, terminalarbeider

2011/12 95 skader totalt 2009/10 171 skader totalt2010/11 188 skader totalt


Kundemøtet

Kunden: Kai Gulbrandsen, adm.dir. i Princess-Gruppen ASKundeforhold: Bring Cargo utfører ulike innlandstransporttjenester, både partifrakt og stykkgods. Air & Sea og Bring Cargo Utland står for internasjonal frakt, blant annet direktesending av gods fra produsent i Østen til butikk. Bring Parcels distribuerer ulike typer pakker. Princess-Gruppen bruker i tillegg Posten på uadressert reklame.

Om Princess-Gruppen AS: n Landsdekkende kjede av

interiørforretninger. En av Norges største aktører innen hjemmetekstil med over 120 forretninger, og øker stadig i antall.

n Ble stiftet i 1957, den gangen under navnet Kai Langebeck AS. Den første forretningen åpnet i 1969.

PRIS: Da vi ba om priser på transport av innenlandsgods fra de største logistikkaktørene, hadde Bring den beste prisen.

TOTALLEVERANDØR: Etter som vi ble kjent med Bring, viste det seg at de også kunne tilby andre tjenester – de er

egentlig en totalleverandør av logistikk. Jeg tror Bring er opptatt å være en framtidig logistikkaktør og finne nye løsninger.

MANGLENDE PARTIER: Det har hendt at et parti med gods ikke er kommet fram, men det skjer med alle. Hvorvidt vi er en

fornøyd kunde om ett år, er avhengig av Brings evne til fortsatt å fokusere på oss som kunde. Det er viktig at de fortset-ter å være nyskapende og å tilby gode løsninger.

HANDS-ON: Bring er veldig opp-tatt av å få ting til å fungere, de er veldig «hands-on». Det er korte kommandolinjer, noe som er

viktig for en kunde som oss. Vi er opptatt av å få raske svar.

KUNDEORIENTERT: Det mest positive med Bring, og som har overrasket meg litt, er at de er så kundeorientert. De setter kun-

den i sentrum. Jeg tror de ønsker å være sparringspartner innen logistikk mer enn en transportør.

TeksT signe sTeinnes

«Bring setter kunden i sentrum»Kai Gulbrandsen, Princess-Gruppen AS


KONTINUERLIG fORbEDRING

Det finnes flere definisjoner. Strengt tatt kan du ikke stjele en identitet, men benytte en identitet «eieren» også benytter for å oppnå en uberettiget vinning eller å påføre en annen tap eller ulempe.

Hva har Posten gjort?n Automatisert sikkerhetssperre mot urett-messig adresseendring for kunder som ønsker ekstra sikkerhet (krever personlig oppmøte).

n Legitimasjonskontroll med blankett på postkontor / Post i Butikk ved adresseendring og oppbevaring.

n Holdningsarbeid for å få folk til å låse postkassa.

Test deg selv:Hvor påpasselig er du med sensitiv informa-sjon? www.idtyveri.info

Posten avslører flere svindlereMange prøver seg mot Posten med falsk identitet for å få penger og andre verdier. Stadig flere blir avslørt.

n I Posten arbeides det hele tiden med tiltak for å verne seg bedre mot personer som er ute i uærlig ærend. – Legitimasjonskontroll har meget høy prioritet, ifølge sikkerhetssjef Arild Olsson i Posten. Det har re-sultert i betydelig færre «vellykkede» svindelsaker hvert år.

Cirka 240 000 nordmenn over 18 år sier de er blitt utsatt for identi-tetstyveri én eller flere ganger, viser en undersøkelse i fjor fra Statens in-stitutt for forbruksforskning. Eldre personer er mer forsiktige enn yng- re. De eldre skjuler PIN-koden ved bruk av bankkort, logger oftere av

PC-en og makulerer per-sonlige papirer. De med høy utdanning utsetter seg i større grad for risiko enn dem med lavere utdanning.

Hva kan du gjøre?Et kurs for kundebehand-lere på postkontor og Post i Butikk gir en innføring i reglene for legitimasjon og fullmakt. Kurset viser også hvor-dan medarbeidere skal forholde seg i situasjoner der kunden må vise legi-timasjon eller fullmakt. Kurset finnes på Postens nett for medarbeidere ved postkontor og Post i Butikk: Postlink.

Posten støtter prosjektPosten har siden 2009 støttet økono-misk et prosjekt om ID-tyveri i regi av Norsk senter for informasjonssikring. Målgruppen er norske virksomheter i privat og offentlig sektor. Prosjektet skal foreslå tiltak og virkemidler som

forebygger og aksjone-rer mot identitetstyve-rier og svindel som følge av slike tyverier.

Arild Olsson repre-senterer Posten i pro-sjektet. Han mener at flere ID-tyverier burde

blitt oppklart.– Påtalemyndighetene prioriterer

ikke denne type saker høyt nok, me-ner Olsson.

TeksT MariT MosnesseT

Hva er idenTiTeTsTyveri?

Kundebehandlere på postkontor og i Post i Butikk kan gå kurs for å bli flinkere til å avsløre ID-svindlere.


Mer miljøtilpasset transport

389 552 394 tonnkilometer skal flyttes fra vei til jernbane

Alternative drivstoff

1 411 kjøretøy skal tankes om

Optimale kjøreruter

6 218 tonn CO2-utslipp skal kuttes

Alternative kjøretøy

1 355 skal tas i bruk

Alternativer til tjenestereiser

182 tonn CO2 skal fjernes

Mindre oljefyring

1 378 413 kWh skal reduseres

Miljøeffektivt kjørekurs

6 247 sjåfører skal få opplæring

Strømsparing

28 949 963 kWh skal spares i konsernet

Miljø

I 2011 tok Posten nye og viktige steg mot en grønnere hverdag.

Miljø er et av konsernets viktigste sat-singsområder. Posten skal kutte CO2-utslippene med 30 prosent innen 2015. Dette er noe av det som ble gjort av mil-jøtiltak i fjor:

Klimanøytral servicepakkePosten lanserte sitt første klimanøytrale produkt, «Klimanøytral Servicepakke». Det satses tungt på nye tiltak for å re-dusere CO2-utslipp ytterlige for Servi-cepakken. I dag er det umulig å gjøre Servicepakken helt CO2-fri. Posten kjøper FN-godkjente klimakvoter for å kompensere for resten av utslippet.

Bedre byklimaI 2010 lanserte Posten CO2-fri postle-vering i Trondheim, de første i sitt slag.

Flere andre byer og områder vil følge et-ter. Posten deltar i forprosjektet «Grønn Bydistribusjon» i samarbeid med Oslo kommune og vil søke om penger til å redusere klimautslipp ved varelevering i Oslo. Posten deltar også i «Fremtidens Byer». Myndighetene og de 13 største byene i Norge samarbeider her om å re-dusere utslippene fra klimagasser.

El-kjøretøy og syklerBilparken oppdateres jevnlig for å min-ske utslippene. 130 nye el-mopeder, 30 el-jeeper og 20 el-biler ble tatt i bruk i fjor. Totalt har morselskapet 372 el-kjøretøy. Bring Express i Norden bruker sykler ved levering av ekspress-sendinger i byer. Totalt er det 23 sykler i Danmark,

11 i Sverige, åtte i Norge og tre i Finland. Bring Citymail i Sverige har 1074 sykler. I Sverige har Bring også 35 biogassdrevne biler.

Miljøfyrtårn14 enheter i konsernet er sertifisert som Miljøfyrtårn. Østlandsterminalen er Nor-ges største enhet med en slik utmerkelse. Bring Express har sertifisert hele sin virksomhet i Sverige og Finland etter en internasjonal standard for miljøstyring.

Pris for kollektivtrafikkØstlandsterminalen vant Kollektiv-trafikkprisen for sin satsing på å få de ansatte til å velge kollektivtransport fremfor privatbil. Juryen uttalte blant annet at «Posten Norge har kombinert tiltak som restriktiv parkeringspolitikk, godt samarbeid med Ruter og NSB om et tilrettelagt kollektivtilbud, god informa-

sjon om tilbudet og rabatterte takster til de ansatte».

Miljøeffektiv kjøringI 2011 ble det gjennomført et pilotpro-sjekt i form av et miljøeffektivt kjørekurs

for 457 postbud. Erfaringene fra prosjektet har ført til at 6000 postbud skal på kurs i 2012 og 2013. Effekten er at drivstofforbruket i gjennom-snitt vil gå ned fem prosent.

Krav til leverandørene77 prosent av Postens totale klimautslipp kommer fra våre transportleverandører. I 2011 er det utviklet spesifikke krav og et system for oppfølging som skal sikre at også leverandørene bidrar til å redusere belastningen på klimaet.

TeksT Håvard JørsTad

Nye steg mot måletPosten skal kutte CO2-utslippene med 30 prosent innen 2015 og har satt mål på mange områder. Illustrasjon: Nyhetsgrafikk


NOtert

Du kan foreslå valglisteI år er det to valg blant ansatte: Et valg til konsernstyret, og et valg til et særskilt forhandlingsutvalg.

8. juni er valgdag for konsernstyret. 19. juni er valgdag for det særskilte forhandlingsutvalget.Informasjon om valgene og om hvordan du foreslår valgliste finner du på Mylink: http://infolink.posten.no/valgEller kontakt [email protected]

Forslag til valglister (begge valgene) må være mottatt senest fredag 10. mai 2012.

lønnsoppgjøret i gangDen første delen av oppgjøret i Posten (a-delen) startet 18. april. Så starter det lokale oppgjøret 24. april. Fra 20. april begynner oppgjørene i de ulike Bring-selskapene. For Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i Spekter (SAN) starter oppgjøret 23. april.

Rapporten for 2011 lansertPostens års- og bærekraftrapport er nå lansert. Den viser at omstillinger og effektivisering førte til et godt resultat for konsernet i 2011. Etter skatt ble resultatet 373 millioner kroner, det beste på fem år.Den største utfordringen er nedgangen i brevvolumer. Likevel økte konsernets inntekter i 2011 med 2,4 prosent. Økt etterspørsel etter logistikktjenester var den viktigste årsaken til veksten.Års- og bærekraftrapporten inneholder alt fra konsernets økonomiske resultater og utvikling til miljø og samfunns-ansvar, og kan leses på www.postennorge.no.

Sjakk og skyting i juniPostidretten har mange spennende arrange-menter på plakaten i vår og sommer. Blant annet inviterer bedriftsidrettslaget i Trondheim til Postmesterskapet i skyting 1. til 3. juni i Lånkehallen på Hell i Trondheim. Påmeldings-frist 2. mai. I Oslo inviterer Postens sjakklubb til Postmesterskapet i sjakk 2. til 3. juni. Her blir det sosial sammenkomst etter arrangementet.

Påmeldingsfrist 29. mai.Besøk www.postidrett.no for mer praktisk informasjon og påmelding.

Digipost jobber hele tiden med å gjøre ditt digitale liv litt enklere. Snart får du mulighet til å håndtere kvitterin-ger i den digitale postkassen. Som registrert bruker i Digipost vil du kunne legge inn dine betalingskort i løsningen, og du får automatisk over-sendt kvitteringen

fra butikken når du handler. Utrolig smart dersom du skal returnere varen eller klage på kvaliteten. Den digitale kvitteringen har akkurat samme verdi som en fysisk, og du vet alltid hvor den er!

Smart løsning i Digipost


norge rundt

Måtte nødlandeTromsø: Nødetatene måtte 1. april rykke ut til Tromsø lufthavn, Langnes i Tromsø. Det kom beskjed om at et småfly med to personer om bord kunne ha en feil på flapsen, en del av vingen. Flyet var fra West Air Europe AB, som flyr for Posten. Kort tid etter landet flyet som normalt på flystripa. Både bakkemannskapene og de to i flyet tok nødvendige forholdsregler. Med full beredskap kunne flyet lande til tross for mulig feil.

Posten inngikk en avtale i 2006 med West Air om flyfrakt av post på stamrutenettet i Norge.

– Ved å gå over til fraktfly oppnår Posten bedre leveringskvalitet i hele landet. Brev og pakker vil komme raskere fram fordi fraktfly har høyere punktlighet og enklere bakkeoperasjon enn rutefly, sa konsernsjef Dag Mejdell den gang avtalen ble inngått.

Sikkert kortSØRVESTLANDET: Hva er farlig gods, og hva gjør man med det? For at Postens ansatte i Region Sør-vest skal være sikre, har de alle fått utdelt en huskeliste på størrelse med et visittkort. Slik kan de enkelt sjekke hvilke symboler som markerer fare, og hvem de skal kontakte dersom de er i tvil.

Visakort i grevens tidTakket være snartenkte Posten-ansatte, samarbeid og førsteklasses service kunne en glad kunde sette seg på flyet til Brasil med Visakortet på plass i håndbagasjen. Kunden ringte Mona Andreassen ved kundeservice klokka 15.15 den 28. mars for å etterlyse en ekspress-pakke som inneholdt et Visakort fra DNB. Det hastet – bergenseren skulle nemlig til Brasil morgenen et-ter. Andreassen så at pakken var mottatt i Mo i Rana dagen før. Hun ringte så til Bodø Postterminal, hvor de kunne fortelle at sendingen lå i en postsekk som var kommet for sent inn til at den kunne gå med flyet den kvelden. Andreassen ringte da til terminalen i Bergen. Der fikk hun snakke med Kjersti Johannesen i pakkeproduksjonen, som visste råd. Hun ga beskjed til nattevakten om at dersom sendingen kom inn den natta, skulle de ringe kunden slik at han kunne hente den på terminalen. Bjørn Harkestad på nattskiftet fulgte opp – og 02.46 kunne en lettet kunde hente den dyrebare pakken, tre timer før flyet lettet.

Her blir det ny terminal i 2013.

– Utrolig gøy, sier Mona Andreassen ved kundeser-vice om solskinnshistorien i forrige måned.

Første spadetak tatt i ØstfoldROLVSØY: Arbeidet med den nye terminalen i Østfold er nå i gang. Anlegget blir en samlokalisering av postterminalen i Sarpsborg og Bring Cargo på Rolvsøy, og skal etter planen stå klar i februar 2013.

Huskeliste i hendig format.


Velsmurt ekspressOljeexpressen betjener oljebasene langs norskekysten fra Stokke i øst – via Farsund i sør – og helt opp til Hammerfest i nord. Bring Cargo Off-shore & Energy setter strenge krav til bilmateriellet som benyttes. De eldste vogntogene er fra 2007. Disse byttes ut med seks splitter nye 2012-modeller i løpet av sommeren. De nyeste bilene koster rundt 3,5 millioner kroner i innkjøp. De 51 kjøretøyene i Oljeexpressen kjører 5500 avganger hvert år på kontrakt for Bring Cargo.

Tips oss!Nå har du nettopp lest våre nye sider som forteller om smått og stort fra hele landet. Vi i redaksjonen håper «Norge rundt» kan fange opp historier som ellers ikke vil få oppmerksom-het. Det er ikke alt som skjer i det vidstrakte konsernet vi får plass til på vanlig nyhetsplass. Da er disse lokale sidene midt i blinken. Men vi trenger din hjelp for å gjøre stoffet så relevant som mulig. Hva skjer på enheten, postkontoret, terminalen, ute på oppdrag? Stolte, morsomme, flaue øyeblikk? Her åpner vi porten på vidt gap for skråblikk på hverdagsglimtene fra Posten og Bring.

Send tips og bilder til [email protected]

Kleppa besøkte Post i Butikk ØVRE EIKER: Samferdselsminister Magnhild Meltveit Klep-pa besøkte Øvre Eiker i Buskerud forleden med flere faglige poster på programmet. En av postene var å inspisere Post i Butikk-ordningen ved Coop Prix i Vestfossen.

– Vi legger snart frem en stortingsmelding om Postens virksomhet. Da er det greit å ha inspisert hvordan denne ordningen har blitt mottatt, sa ministeren ifølge Drammens Tidende.

Sparer mest strømRUDSHØGDA/FURUSET: Alle de over 20 fryse- og kjølelagrene til Bring Frigo i Norden kjemper for tiden om hvem som kan redusere sitt strømforbruk mest – gjennom konkurransen «Jaga Watt». Hver måned blir det anlegget som har spart mest strøm, premiert med en Jaga Watt-pokal. Anleggene på Rudshøgda og Furuset er flinkest i klassen – de har begge vunnet to ganger til nå. Ulike tiltak er gjennomført for å spare på kilowattene.

– Vi holder månedlige møter for de ansatte der strømsparing står på dagsordenen. Portbruken er redusert for å slippe ut minst mulig varme. Kjøletral-ler skrus av når de ikke er i bruk. Temperaturen på lagrene er justert fra -25 til -23 grader. Fotoceller er montert på utebelysning, forteller Arve Øverlien, plas-sjef på Rudshøgda.

De har redusert strømforbruket med 25-35 prosent sammenlignet med i fjor, Furuset med 15-20 prosent. Totalt har Bring Frigo redusert sitt strømforbruk med 3 prosent årlig siden 2009.

– Strøm er en stor del av våre kostnader, og mindre forbruk gjør oss mer konkurransedyktige, sier Ingvard Risholm, daglig leder i Bring Frigo/Warehouse.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) snakket med PiB-med-arbeiderne Gro Edvardsen og Gry Engedahl i Coop Prix. Foto: Nils Midtbøen

Arve Øverlien, plassjef for Bring Frigo Warehouse på Rudshøgda, kan skryte av to Jaga Watt-priser.

Fint besøk på SvalbardLONGYEARBYEN: Et reinsdyr valgte å avlegge Posten ved Svalbard en visitt i forrige måned. Helge Ask bydde gjestfritt på en matbit, noe som falt i smak hos besøket. Oddny Slatlem, daglig leder ved Longyearbyen postkontor, har tatt bildet og blogger om livet på Svalbard: isfruen.blogg.no


tett på

Slik var den: – I 1985 var Posten fortsatt en forvaltningsbedrift. Markedstankegangen var ikke kommet langt. På 70-tallet begynte man å snakke mer om kunder, konkurranse og lønnsomhet, men det var en veldig uvant tankegang for mange ansatte. Bladet Post var et viktig ledd i informasjonen om dette. Vi forsøkte å fortelle de ansatte hva som skjedde i organisasjonen og skrev egentlig om alt mellom himmel og jord. Vi hadde glansede ark og fine farger. Det skulle være et blad folk likte å ta i og lese i, og stoffet skulle være lett presentert. Vår fordel var at folk omtrent ble født inn i Posten og båret ut derfra. Det gjorde at vi hadde en enorm kontaktflate, og tipsene rant inn. Med seks numre i året var det imidlertid begrenset hva vi kunne gi av nyheter.

– Hva synes du om dagens avis?– For meg som har vært i Posten i 52 år, sy-nes jeg rent følelsesmessig at Bring har fått for stor plass i avisa. Samtidig forstår jeg jo nød-vendigheten av det. Så er det også slik at jeg som pensjonist står litt på utsiden av Posten. Det er umulig å følge med på alt som skjer i en så stor organisasjon, og det gjør at jeg ikke leser alt som står der. Tidligere Post hadde mer kosestoff, med glansede ark og kryssord, for eksempel. Mange savnet nok noe av det hyg-gelige stoffet da det ble avis.

Slik var den: – Da jeg ble ansatt som redaktør, var Post et magasin som kom ut annenhver måned, uten noe nyhetspreg. Det var en publikasjon som du kunne lese på senga uten å bli oppskaket. Etter hvert tvang imidlertid behovet for noe mer nyhetspre-get seg fram. Blant annet hadde Postkom hyppige nyhetsutgivelser, ofte med kritikk av Posten. Ledelsen ville derfor ha et organ som ga ut nyheter og som kunne svare på kritikken. 1. januar 1993 ble den avis, med utgivelser hver 14. dag. For å kunne gi ut avis måtte vi ha flere medarbeidere, og det ble derfor ansatt fire journalister. Sidetallet økte etter hvert som vi utviklet oss og fikk andre avdelinger til å bruke oss mer aktivt.

– Hva synes du om dagens avis?– Det er altfor lite stoff ute fra Post-Norge. Dere må komme dere mer ut! På 90-tallet hadde vi en policy om at vi skulle mye ut til grasrota, og det tror jeg vi lyktes med. Når det er fire bilder av Mejdell i avisa, kan den fort bli stemplet som topptung. Dagens avis er i tillegg lite kritisk til ledelsen. Det er riktignok ledelsens organ, og det skal man ikke glemme, men det skal være så høyt under taket at kri-tiske stemmer også slipper til. Samtidig er mye bra med dagens avis. Den er godt skrevet, har gode bilder, og det grafiske blir bare bedre og bedre. Det er tydelig at det er flinke folk som jobber med den.

Gamle redaktører sn akker ut

Jan I. ThorsenRedaktør 1986-2001

– Kom dere ut!Jan i. Thorsen

Arne WollRedaktør 1985 (ansvarlig redaktør 1986-1991)

– Mer kose-stoff førarne Woll

1952 nr. 1 1962 nr. 1 1972 nr. 1 1982 nr. 1


Slik var den: – Denne perioden innebar et stort skifte i hele Posten. Kaare Frydenberg hadde blitt ansatt som sjef året før, med den hensikt å legge om hele organisasjonen. Det var også vi et resultat av. Inntil da var Post det jeg vil kalle et blad. Det vi gjorde, var å lage ei lokalavis, slik vi mente ei kjempe-god lokalavis skulle være – der Posten var samfunnet. Vi tok med oss mye fra tradi-sjonell presse og profesjonaliserte avisa. Det viktigste var å lage ei avis som skulle fortelle historiene «på gølvet». Vi prøvde å ha så få sjefer som mulig i avisa og flest mulig vanlige folk. Det var også viktig at den skulle være kritisk – konsernledelsen måtte tåle å svare på kritiske spørsmål for at avisa skulle fram-stå troverdig. Det vakte stor oppmerksomhet utenfor Posten og var en viktig grunn til at vi fikk flere priser for beste internavis.

– Hva synes du om dagens avis?– Jeg er ikke så sikker på om den er like kritisk nå. Post- og Bringavisen er for øvrig et håp-løst navn, men jeg skjønner det med tanke på merkevarestrategien. Det som slår meg når jeg åpner dagens avis, er at Posten fremdeles bru-ker ressurser på design. Jeg synes den ser enda bedre ut nå – det er et solid avishåndverk, og det gleder meg at dette er beholdt selv om mye annet er rasjonalisert bort. Det er gode bilder, titler og vinklinger. Den ser så tiltalende ut at også utenforstående får lyst til å lese den.

Gamle redaktører sn akker ut

Morten StenslandRedaktør 2001-2007

– Ser bedre ut nåMorten Stensland

MADS STORVIKReDAKtØR

din avisDu sitter nå og leser et lite stykke avishistorie. Og jeg håper du blir enda mer fornøyd med avisen din.

For 60 år siden vedtok Stortinget at de ansatte i Postverket skulle få sin egen bedriftsavis. Grunnen var at infor-masjonen frem til da hadde vært for vanskelig tilgjengelig. Kansellispråk og lange avhandlinger skulle popularise-res. Det skulle bli enklere å få med seg hva som skjedde på arbeidsplassen.

I løpet av de 60 årene siden første utgave har det skjedd mye med avisen. Mest har skjedd de siste ti årene fordi Posten endrer seg i takt med kundene. I tillegg har vi fått Bring som en ny og viktig del av virksomheten. Derfor byttet vi i sin tid navn til Post- & Brin-gavisen.

Nå utvikler vi avisen videre. Sånn at den blir mer relevant for deg. Vi har snakket med mange av dere som mot-tar Post- & Bringavisen for å finne ut hva dere liker, og hva dere ikke liker. Nå er det først og fremst du som ikke bruker intranettet til daglig vi skal nå. Til deg har vi laget seks løfter. Nye Post- & Bringavisen skal være:

n Tett på med medarbeiderne i sentrum

n Troverdign Lett å lesen Inspirerenden Lekenn Aktuell

Det er utgangspunktet når vi går løs på en sak. Klarer vi å oppfylle disse løf-tene, vil avisen leve enda lenger, selv om trenden i samfunnet er at det di-gitale overtar mer og mer. Jeg håper du synes avisen er interessant og relevant.

Send gjerne tilbakemeldinger på [email protected].

1992 nr. 1 2002 nr. 1 2012 nr. 1

«Dersom det møtes av personalet med forståelse og velvilje, vil det bidra til å bevare og fremme følelsen av samhørighet med postverket og styrke samarbeidet mellom ledelsen og personalet.»

postdirektør Sten Haug om hvorfor vi gir ut avis ( post, 1-1952).


Leserblikk i rødt og g røntveTeranen: Egil Hogstad har feiret 50 år i Postens tjeneste.

– Jeg er vel kanskje en av de siste mohikanere. Det er ikke lenger så mange som blir værende i én bedrift hele livet, smiler han.

alltid lest denEgil holder fortsatt koken – de siste åra som kunderåd-giver i Kundeservice/Storbedrift. I september går han inn i pensjonistenes rekker.

–Det blir en stor omstilling for meg den dagen det er slutt, sier han.

Internavisa har han fulgt i 51 av dens hittil 60 år. – Jeg har alltid lest den og har alltid hatt inntrykk av

at den blir lest blant de ansatte. Når vi sitter så geografisk spredt som det går an, er det bra å få vite hva som skjer rundt om landet og i andre miljøer enn det du jobber i

selv. Det er alltid noe interessant å lese om, mener Egil.

Godt innblikkMye har skjedd med både Posten og internavisa siden han begynte.

– Jeg husker den. Wenche, ja! smiler han, mens han blar igjennom en årgang fra 60-tallet. En ung Wenche Myhre med lårkort skjørt kaster begeistret brev opp i lufta.

– Den var fin den gangen også, da! Med glansa ark, mimrer han.

– Men det er mange flere bilder nå, og det er mye mer kortfattet. Post- og Bringavisen gir et godt innblikk i hele konsernet. Men det er kanskje litt lite fra Divisjon Post og litt mye Bring, smiler han, på tross av at han har vært grønn selv de siste åra.

liker gamle bilderHan har likevel ikke mye å utsette på dagens avis.

– Men det er lurt å ha med begivenheter fra gamle dager. Det er alltid morsomt å se tilbake på gamle bilder, og det er mange som kjenner seg igjen.

Han finner frem til «Arkivbildet» og nikker fornøyd.– Dere er også flinke til å komme dere ut – for eksem-

pel på terminalene og blant landpostbud, tilføyer han.

kjente fjes– Det er bra å dra frem det positive. Når det går til ikke-postale, må det være sånn. Det er klart det er kritiske ting å sette fingeren på, med det må vi ta mer internt, sier han.

Og desserten etter at sidene er pløyd gjennom: Jubilantsidene, på leting etter kjente fjes.

eGilS TidSlinJe

1960-tallet61: Begynner i transportavdelingen, 19 år gammel.64: Ferdig utdannet postpakkemester. 68: Postnumrene overtar mange av pakkmestrenes oppgaver, og Egil får nye ansvarsområder.

1970-talletBlir leder for pakking av gruppekorsbånd (nå uadressert reklame).

1980-talletBygger opp Postens pak-ningssentral, som vokser seg stor mot 90-tallet.

1990-tallet91: Postens pakningssentral, Postens adressesystem (PAS) og pakkingen av gruppekorsbånd slås sammen til Postlink. Egil leder den maskinelle avdelingen.

Når vi sitter så geografisk spredt som det går an, er det bra å få vite hva som skjer rundt om i landet og i andre miljøer, sier egil Hogstad. Foto: Nils Midtbøen


Leserblikk i rødt og g røntUnGdoMMen: Mie Marlene Fjeldheim har i likhet med 47 år eldre Egil Hogstad en forkjærlighet for de jubilerende ansiktene.

– Jeg synes det er veldig gøy å se på alle som har jobbet lenge i Posten – men jeg kan ikke helt forklare hvorfor, ler hun.

Ung befrakterSelv har hun snart seks år bak seg i Bring Cargo, med planer om at det skal bli flere. Som befrakter for dis-tribusjon i Vestfold og Telemark er hun ansvarlig for logistikken på utkjøring og innhenting av gods. 16 år gammel fikk hun sommerjobb i daværende Nor-Cargo. Planen var å begynne på videregående etter den som-meren – men det ble det aldri noe av.

– Jeg bestemte meg for å fortsette og fikk stadig mer ansvar, sier hun.

Motiverte, stolte og informerte medarbeidere er Post- og Bringavisens mål. Mie mener det først og fremst er det sistnevnte hun trenger ei avis til.

Stolt uansett– Jeg er motivert og stolt uavhengig av hva som står

i avisa og opplever at Posten-konsernet har et godt re-nommé. Men informert blir jeg, selv om jeg også får med meg mye gjennom intranettet. Det er likevel fint å kunne sitte hjemme i ro og mak og lese ei fysisk avis. Vi har jo ofte litt dårlig tid på jobb, sier befrakteren.

Når hun kryper opp i sofaen med de trykte avissi-dene, er Midtpunktet noe av det hun setter mest pris på.

– Det synes jeg er veldig spennende. Og mange av dem som er blitt portrettert fra Bring, kjenner jeg jo til fra før.

Hun utelukker ikke at hennes eget ansikt vil dukke opp blant Bring-jubilantene.

–Det skjer stadig noe nytt innad i organisasjonen, noe som gjør at jeg føler det er rom for å utvikle seg videre. Det er et vidt spekter av ulike områder man kan bryne seg på.

JenteutfordringerUtfordringer møter hun imidlertid allerede på – for ek-sempel i form av å være ung jente i et mannsdominert miljø.

– Jobben min er jo å være litt sjefete og fortelle sjåfø-rene hvor de skal dra. Jeg har hatt mine krangler med sjåfører som tror jeg ikke vet hva jeg snakker om fordi jeg er ei ung og fordi jeg er jente. Men jeg opplever at jeg får stadig større tillit, forteller hun.

TEKST: SIgnE STEInnES

2000-nåBegynner i Salg Divisjon Post, er så tilbake i Informasjons- logistikk en periode, før han blir med i Kundeservice Storbedrift fra oppstarten av. Jobber nå som kunderådgiver her. Takker av i september 2012.

MieS TidSlinJe

Hva slags forhold har de ansatte til post- og Bringavisen? egil (69) og Mie (22) er svake for jubilantene.

– Jeg synes det er veldig gøy å se på alle som har jobbet lenge i posten – men jeg kan ikke helt forklare hvorfor, sier Mie Marlene Fjeldheim. Foto: Birger Morken

2009: Fast ansatt som befrakter.

2008: Flytter til Stokke-terminalen. nor-Cargo omprofileres til Bring.

2007: Får vikariat. Registrerer blant annet fraktbrev.

2006: Får sommer-jobb i daværen-de nor Cargo.


Midtpunktet

sagt om Jan

Han er sentral og viktig i Morsa 1833 og bidrar mye. Godt å ha ham som økonomisk ansvarlig og hjemmesidesnekker.Jørn Ramberg, precident Morsa Aquavit

Alltid beholdt sin ungdommelige nysgjerrighet. Tar nye ut-fordringer på strak arm. Sprer glede og entusiasme rundt seg.Alf Georg Hammer, adm. dir. Bring Linehaul, Jans tidligere leder

Snill, tålmodig med folk og dyr, utålmodig med ting som skal gjøres. Handyman, flink til å lage mat. Kan være distré. Mona Bekkevold, kone

Jan Bekkevold (58) Tittel/arbeid: Senior-rådgiver Divisjon Logistikk - Økonomi/ Styringsdata og KPI-er Arbeidssted: Posthuset i OsloBosted: Hedmarking bosatt i MossSivil status: Gift, tre voksne barn og to barne-barn. (Alltid hatt katt.)Interesser: Helse, trening/sykkel, familie, reiser og mat. Lokal historie og Morsa 1833-akevittPraksis: Begynte i Posten 16 år gammel, 42 år med allsidig erfaring

hjertesakAmbulansen sto utenfor postkontoret og ventet. Jan Bekkevold husker at postsjefen gikk ved siden av båren og bar skoene hans.

Jan Bekkevold satt på kontoret i adminis-trasjonen på Moss postkontor. Han og kol-legene var fulle av inntrykk fra OL på Lille-hammer. Klokka var 15.15. Plutselig ble Jan uvel, og så kom smertene. På sykehuset fikk han konstatert et middels stort hjerteinfarkt.

påvirket altHendelsen satte en støkk i en 40-åring. Hjer-teinfarktet påvirket alt. Historien forteller Jan gjerne i foredragsform for medarbeidere i konsernet også 18 år senere. I dag jobber 58-åringen på hovedkontoret i Oslo i Logis-tikk/økonomi.

– Jeg turte ikke å satse på at det bare var én årsak til hjerteinfarkt. Røyken ble kuttet tvert. Jeg ble fysisk mer aktiv, og jeg begynte å spise sunnere. Legen sa at jeg skulle gjøre mest mulig selv og i første omgang prøve uten medisiner. Det har fungert bra for meg. 20 prosent reduksjon i kolesterol er én ge-vinst. Også spiser jeg seks-syv små måltider om dagen.

på egne benBekkevold er glad for at legen lot ham få prøve seg under kontrollerte forhold. Slik var det også under oppholdene på Feiring-klinikken. Spesialsykehuset tilbyr behand-ling og rehabilitering av voksne hjertesyke.

– Jeg tror det er sunt å bli satt litt på prøve og få utfordringer, men i kontrollerte om-givelser. Det skaper trygghet, mestring og selvtillit. En må få lov å slippe til selv. Sånn må det også være på jobben, ja, i arbeids-livet generelt, men det må være en leder bak som støtter.

Tematikken får Jan til raskt å fremheve betydningen av (fag)foreningsarbeid. Han har vært tillitsvalgt og sittet i landsstyret i Postkom.

– En flott skole. Tiden som aktiv i Post-

kom var den perioden i livet jeg utviklet meg mest. Jeg fikk opplæring og turte å stå foran forsamlinger, sier Bekkevold, som nå er styremedlem i Musikkrådet i Moss. Og i en «knallsterk» forening beskrevet lengre ned i artikkelen.

For tre år siden måtte Bekkevold ta hvi-lepauser om morgenen i ankomsthallen på Oslo etter å ha tatt rulletrappen fra togper-rongen. Han hadde fått et lite tilbakeslag, og det ble en ny runde på Feiringklinikken.

på to hjulÅret etter kunne Bekkevold feire 40 år i Posten. Han visste godt hva han skulle bruke konsernets 40-årsgave til. Noe helse- bringende.

– I 2010 ble jeg hektet på sykkel. Pengega-ven gikk til en ny tohjuling. Jogging er ikke noe alternativ for meg. Har du noen gang sett en jogger som utstråler glede? Det ser jo ut som de lider alle mann, sier han med et smil.

– På sykkelsetet blir det lite belastning på hofter og knær. Jeg kommer meg fort fram og ut i naturen. Og ryggplagene er jeg kvitt, sier 58-åringen, som tråkker tre økter i uken i tillegg til noen timer i treningsstudio.

Fellesarrangement, som Birken og andre ritt, er ikke noe for Jan. Han er ikke interes-sert i å konkurrere med andre.

– Disse store rittene blir for voldsomt. Jeg sammenlikner meg med meg selv og fører loggbok. Det er motivasjon nok, fastslår han.

på post for akevittJan begynte i Posten i 1970. Da flyttet han også til Østfold. Hedmarkingen kommer fra et potetfylke kjent for sine brenneritårn i tidligere tider. Da var det ikke unaturlig at mannen «luktet» seg fram til Morsa 1833. Han ble styremedlem i foreningen i Moss

med samme navn som byens akevitt.– Jeg foretrekker nok lukta av «livets

vann» fremfor Mosselukta, ler Jan.

kulturhistorie på flaske– Når man kommer til et nytt sted, er det lurt å oppsøke stedets foreningsliv for å gjøre seg kjent. Jeg er nysgjerrig og interessert i byens historie, og jeg ønsket å bygge en iden-titetsfølelse til Moss. Byen var den største spritprodusenten i landet fra 1826 til 1856 med 14 brennerier i drift. I 1851 hadde byen 39 utsalgssteder for vin og brennevin og en befolkning på 3000 mennesker. Ti år tidli-gere, i 1841, var det hele 80 brennevinsut-salg i byen, sier han entusiastisk. Dette er et industrieventyr og kulturhistorie på flaske, mener Jan.

I 1858 la bybrannen de fleste brenneriene i aske. Men oppskriften på Gerners akevitt fra 1833 unnslapp brannen.

Jan er «skattemæster» og ansvarlig for foreningens økonomiske transaksjoner, regnskap, effekter, profileringsartikler og oppdatering av internettsidene.

Hestebiff Jan og kona bruker tid på barnebarn, reiser, opplevelser og god mat. – Har du en favorittrett?

– Det må bli hestebiff, selv om jeg ikke spiser mye rødt kjøtt. Det er den beste biffen og det møreste kjøttet jeg får, sier Jan.

– Helt til slutt, - kan du forklare hva job-ben din på Posthuset innebærer?

– Styringsinformasjon og KTI-er. Jeg skal gi ledere bedre beslutningsgrunnlag ved å rydde opp i måter data blir samlet inn og presentert på, forklarer den strukturerte systematikeren. Slik han beskriver seg selv.

TekST og foTo BIrger Morken

tråkker til for

20 POST-&BrInGAvISen ApRiL 2012

hjertesak

Jan Bekkevold legger gjerne inn en runde på Jeløy utenfor Moss. Der får han fine

naturopplevelser sammen med treningen.



– Jeg er på hils med de fleste på ruta, sier post-bud Linda Anita Riise, her med Sigvart Breivik.

Til tross for at været om vinteren kan by på problemer for postgan-gen på Hareid, har Linda Anita Riise lite å utsette på arbeidsplassen sin.

Solveig Edvardsen (t.v.) og Vigdis Baade på Hareid Post i Bu-tikk, EuroSPAR Hareid.


Neste gang reiser vi til

7152 Ørland

Toril BjåstadFlere og flere bytter ut brevene med e-post, men det virker som om det sendes flere pakker. Det gjør i hvert fall jeg. I tillegg er jeg veldig godt fornøyd med posttilbudet – både Post i Butikk og punktlig postbud.

Sigvart BreivikJeg er veldig fornøyd med et trivelig post-bud, og et godt tilbud med Post i Butikk i sentrum. Selv om mange jeg kjenner var negative til at post-kontoret ble lagt ned, var jeg selv positiv til den nye ordningen.

Anders Riise, ordfører i HareidPost i butikk er viktig for innbyggerne, kommunen og næringslivet. Åpnings-tidene er viktige for at vi får utført posttjenester når det passer oss. Vi setter pris på servicen og viljen til å løse utford-ringer raskt og smidig.

n Befolkning: 3900

n Areal: 82,5 km²

n Postruter: 4

n Postkontor: Hareid Post i Butikk, EuroSPAR Hareid

Linda Anita Riise kjenner postruta i Hareid som sin egen bukselomme.

– Sjå her! Ej he med mej ein journalist i fra Oslo!

Postbud Linda Anita Riise roper lat-terfullt ut av vindusruta i postbilen idet hun passerer en konvoi av barnevogn-trillende damer på postruta si. De ler og vinker tilbake. I Hareid kommune kjenner nemlig alle alle. Spesielt kjent er Riise.

Dette bekrefter hennes Facebook-profil, hvor jobbeskrivelsen lyder: «Postbud, vel, det vet nå alle! Ragga rundt i en raude Ford for det meste».

– Jeg har vært postbud her i over 30 år, og er på hils med de fleste på ruta. Hareid er en liten og nær bygd med mye hyggelige folk, sier den sprudlende 52-åringen.

Tett forholdDet er nettopp å være ute og møte folk som gjør jobben som postbud så hyg-gelig, mener Riise selv. Folk hun møter

på ruta er ikke bare postkunder, men også venner og naboer. Selv om hun ikke har like mye tid til å pleie kun-deforholdene som da hun for flere år siden var landpostbud, tar hun seg gjerne tid til å slå av en liten prat med kundene underveis.

– Da jeg var landpostbud, ble jeg rett som det var invitert inn til folk for å snakke om alt mellom himmel og jord. Blant annet var det en kunde som alltid hadde kjøttsuppe klar til servering da jeg kom, ler hun.

Post i ButikkHareid er en av kommunene som mistet postkontoret sitt da Posten i 2000 startet sin omfattende omlegging til Post i Butikk-filialer landet rundt. Folk var skeptiske til det nye konseptet, og en dårlig stemning bredte seg i den lille øykommunen.

– De aller fleste var negative til å miste postkontoret, mest fordi den spilte en viktig rolle som møteplass for mange. Spesielt var de eldre bitre på Post i Butikk-prosjektet, fastslår Riise.

I dag er det pizza og pasta som råder i de gamle postkontorlokalene, som nå huser den italienske restauranten Napoli. Få savner postkontoret, og Riise mener de fleste er mer enn for-nøyd med å ha en Post i Butikk med sentral beliggenhet og lange åpnings-tider.

Mindre postTil tross for at været om vinteren kan by på problemer for postgangen på Ha-

reid, har Riise lite å utsette på arbeidsplassen sin.

– Det har blitt ropt litt ulv, ulv om nedgang i brev-volumene, men det er ikke den veldig store nedgangen her hos oss. Jeg har fortsatt

hendene fulle og mye å gjøre ennå, og godt er det, ler Riise.

TEkST og foTo: HåVARd JøRSTAd

Harmoni i Hareid

PoST-nuMMeReT

6060 Hareid

Hareid er «lykkelig inneklemt mellom byer,» står det i turistreklamen fra kommunen.

Hareid

Foto

: WIl

ly H

ARAl

DSE

N, S

cAN

PIx

Mine nettbutikk-favoritter

Meningerwww?

For 25 år siden: For 50 år siden:

Verdier og visjonerKonsernsjef Dag Mejdell fikk mange svar da han i et nettmøte diskuterte Postens verdier og visjoner.

Hei, Dag! Ved mitt postkontor har vi jobbet ganske aktivt med holdninger og forståelse av Postens visjon og verdier. Vi ble fort enige om at visjonen er vanskelig for oss å ha som mål i hverdagen. derfor laget vi vår egen. den handler om at vi skal være best på service og salg av post- og bankprodukter i vår region, hver dag. den er både

målbar og duger som ledestjerne. det jeg synes kjennetegner Posten som konsern, er at vi er framtidsrettet og synlige i folks hverdag. så ønsker jeg at de som ikke trives med jobben sin, finner seg en jobb de kan trives med. Vi må huske på at vi er her for å gjøre en best mulig jobb for Posten norge As. Hilsen Elin Hittedal

Hei, Elin!en visjon for konsernet må nød-vendigvis bli slik at den favner alt. derfor synes jeg det er bare bra at dere oversatte den til noe som dere kan styre etter i hverdagen. Målene dere har satt dere, støtter godt oppunder konsernmålet «Fornøyde kunder» og følger visjonen ved at dere vil være best og strekke dere mot de beste. stå på!Hilsen Dag

1

3

2

Navn: ida seljesethJobb: Konserntrainee i Bring express

Ellos.noHer kan man kjøpe billige basisplagg eller finne flotte merkevarer innen jobb- og treningstøy.

Feelunique.comHer kjøper jeg alt av skjønn-hetsprodukter som sjampo, sminke og hudpleie til under halvparten av norske priser.

Iherb.comHer kan man kjøpe helsekost og andre spennende matproduk-ter man ikke får tak i i norge til en veldig billig penge.

For 10 år siden:Vi tar ikke for hardt i når vi sier at rekrutteringen til ombæringstjenesten i oslo er et problem. opptil 100 mann i underskudd enkelte dager, det er klart at det skaper fortvilte forhold. når det i det hele tatt har vært mulig å avvikle tjenesten uten altfor store komplikasjoner, så gir vi vår honnør til administra-sjonen og vår beundring til de funksjonærene som med overtid og ekstraturer har klart å holde det hele sammen. en aktiv annonsering etter arbeidskraft både i oslo-området og andre distrikter har heldigvis hjulpet betraktelig på forholdet. søkerne ble blant annet lovet at Postverket skulle være behjelpelig med å skaffe husrom. (Post nr. 2 1962)

Tirsdag 4. november vil gå inn i posthistorien som en merkedag for postframføringen til og fra nord-nor-ge. Under stor festivitas ble den nye postterminalen på Fauske offisielt innviet. dermed er punktum satt for en periode med vanskelige arbeidsforhold og en manglende mulighet for Postverket til hurtig nok å tilpasse sitt apparat. – Utviklingen siden 1974 har vært formidabel. Postmengden i landssammenheng har økt med mer enn 50 prosent og pakkeposten er fordoblet fra 11,5 til 24 millioner pakker. det har også våre kolleger her i Fauske fått merke. de har fått føle det på kroppen – både postmengden og arbeidsfor-holdene. (Post nr. 1 1987)

det er ikke bare interiøret i posthandlene og be-driftssentrene som moderniseres. også personalet fiffes opp med nytt profiltøy. – det er varene og kommunikasjonen i en posthandel som skal være framtredende, ikke klærne til de ansatte. Likevel er det viktig at de ansatte trives i arbeidstøyet, sier Anne Knutsen, som har hatt det koordinerende ansvaret for utvikling av de nye klærne. – Vi ønsket å finne frem til et jobbantrekk som de ansatte kan føle seg passe formelle og representative i. Antrekkene skal representere Posten på en god måte uten å være prangende, og samtidig signalisere hjelpsom-het og redelighet. (Postavisen nr. 6 2002)

TiLBAKeBLiKK

dag Mejdell svarte medarbeiderne i nettmøte sammen med konserndirektør Kommunikasjon, elisabeth H. gjølme. Foto: Birger Morken

infolink

Les alle spørsmål og svar fra nettmøtet på


Ledige StiLLingerhva Skjer?

Nils MidtbøenTlf: +47 915 71 [email protected]

Birger MorkenTlf: +47 922 67 [email protected]

24. april – 28. april n Yrkessjåføropplæring på Østlandsterminalen

24. april n Konsernsjef dag Mejdell besøker oil & energy i Kristiansund

26.-27. april n Ledersamling i divisjon Post

30. april n Frist for gjennomføring av medarbeidersamtale (PLUss)

2. mai n nye rutiner gir én dag hurtigere servicepakker i sør-norgen Tim Jørnsen tiltrer som adm. dir. i Bring Cargon start av testprosjekt på Hamar: samkjøring pakker, stykkgods og post

11. main Fagdag for Marked i divisjon Logistikkløsninger om kundebehov

og -krav.

15. mai n Konsernsjef dag Mejdell besøker Alnabru (Pgo, Kundeservice og

Transportterminalen)

18. mai n Frimerkelansering: norsk flyging 100 år

22. mai – 26. mai n Yrkessjåføropplæring i Åndalsnes, stavanger og Tromsø

23. mai n Framleggelse av resultater i konsernet 1. kvartal 2012

TiPs oss

FuNg. rEDaksJoNssJEFTerje owrehagen Tlf: +47 408 58 [email protected]

det er mye som rører seg i et så stort konsern. er det noe du ønsker å lese om i avisen? Vi som skal skrive om alt det interessante, trenger dine øyne og ører for å fange opp mest mulig. er det en person som fortjener å være forbilde? en av-deling som jobber smartere? en distribusjonsenhet som hever kvaliteten? ikke nøl med å kontakte oss, eller send e-post til [email protected]

infolinkstillingene

er utlyst på

For stillingsannonser, kontakt: Kristin Fremmergård, tlf: 23 14 80 97. epost: [email protected]

Ledern Prosjektleder Logistikk operations, sortering og automatisert

datafangst Frist: 27.04.2012

ProdUKsJonn Postbud lørdag 3 stillinger 5,0 t/u og 1 stilling 7,5 t/u,

solør distribusjonsenhet Frist: 27.04.12

n Postsjåfør 37,5 t/u, Logistikk operations Hamar Transport Frist: 27.04.12

n Postbud vikariat, 37,5 t/u, sør-Østerdal distribusjonsenhet (elverum) Frist: 30.04.12

n Postbud vikariat, 32,5 t/u, sør-Østerdal distribusjonsenhet (rena)Frist: 30.04.12

Prosjektleder søkes!Forretningsenheten Operations i Logistikk har ansvaret for all pakkevirk-somheten, all transportvirksomhet for pakker og brev i Norge; samt den nordiske delen av Bring Cargo. Nå er de på utkikk etter en prosjektleder med «stå på-vilje».

Prosjektlederen skal jobbe med sorteringsteknologi og automatisert datafangst for pakker og gods. Han/hun får hovedansvar for alt fra plan-legging til overlevering av prosjekter. Hverdagen vil blant annet bestå av prosjektledelse for anskaffelse av tekniske systemer. I tillegg vil du få delansvar for å utarbeide business cases for tekniske anskaffelser, og å godkjenne, implementere og teste tekniske løsninger.

Søkeren bør være både analytisk og samarbeidsorientert, og ha høy-skoleutdanning innen maskin, elektro eller automasjon. Han/hun bør også ha tidligere erfaring fra prosjektledelse, samt bransjekunnskap og kjennskap til relevant teknologi. Er du i tillegg initiativrik, løsningsori-entert og har gode samarbeidsevner, kan dette være stillingen for deg.

Arbeidsplassen er Posthuset i Oslo.

stillingsannonsen finner du på http://posten.easycruit.com.

For mer informasjon om arbeidsoppgaver og kvalifikasjonskrav til stillingen, ta kontakt med Audun Marken på telefon 977 78 326.

Håvard Jørstad Tlf: +47 936 92 [email protected]

signe steinnes Tlf: +47 957 58 040epost: [email protected]

Marit Mosnesset Tlf: +47 995 19 011epost: [email protected]


GratulererDaGens visdomsord visste du at...

«Datamaskiner er de klokeste idioter som finnes» Norman Mailer

30 år26. mars:Pål RolandSarpsborg

30 år3. april:Anders DelbekkKongsvinger

30 år12. april:Oumaima SouibkiKolbotn

40 år1. april:Tone Marlen EngelsrudMaura

40 år6. april:Øyvin MortensbakkeFørde

40 år12. april:Stig E. NordbakkNamdal

40 år14. april:Cathrine Lund AndersenStathelle

40 år14. april:Ailyn Epelipcia JohansenSandefjord

40 år16. april:Dag Svingen Kristiansand S

50 år15. mars:Reidun FollestadMolde

50 år26. mars:Steinar MartinussenEvenes

50 år26. mars:Hilde Hjalland,Nesbyen

50 år26. mars:Rita HornGjettum

60 år30. mars:Knut Sigvart LaugstølGjettum

50 år26. mars:Birger Sjøvoll, Mosjøen

60 år5. april:Einar A. GrindalenStavanger

50 år29. mars:Tormod Uno JohansenLørenskog

60 år:8. april:Astrid ØsterliBø i Telemark

50 år29. mars:Wenche Riisnes,Bergen

60 år16. april:Margunn MelandKnarvik

50 år5. april:Bård Kristoffersen,Oslo

60 år21. april:Frode R MyrsveSandefjord

50 år5. april:Erik Rolf HermansenOslo

50 år6. april:Rita Grete LianStjørdal

50 år7. april:Kjell E. EinarsenOslo

50 år8. april:Emmanouil MarkakisSogndal

50 år9. april:Jan Petter Berntsen, Oslo

50 år15. april:Anne Sheffield Lørenskog

50 år15. april:Lillian Syvertsen Sarpsborg

50 år16. april:Bodil Skjærvø DybvadskogTrondheim

50 år17. april:Jan Flenstad Trondheim

50 år17. april:Nurdi GazimagamaevOslo

50 år22. april:Anne-Karin NergårdDrammen

60 år26. mars:Oddny StokkeMoss

60 år28. mars:Tordis Struen HaugenFørde

25 OG 40 år i pOSTEN OG BriNG25 år i Posten: 23. mars:Robert LarsenDrammen

1. april:Astrid HoliløkkOppdal

2. april:Gunda-Annie Henriksen AasOslo

12. april:Hanne Lise KnarvikKnarvik

14. april:Aud Valen,Haugesund

25 år i Posten27. mars:Venke Heggenes Linde,Leirvik

25 år i Posten27. mars:Bjørn Roger HestvikNamsos

25 år i Posten30. mars:Øystein AndreassenStavanger

25 år i Posten30. mars:Pål Engebretsen Lørenskog

25 år i Posten1. april:Sissel RasmussenHønefoss

25 år i Posten1. april:Signy Sivertsen,Bergen

25 år i Posten1. april:Merete Borstad MoeSandefjord

25 år i Posten7. april:Ann Helen KåsbølTrondheim

25 år i Posten8. april:Reza HashimOslo

25 år i Posten22. april:Torhild LillesundAksdal

40 år i Posten: 1. april:Asle Otto EgebakkenEgersund

40 år i Posten8. april:Bodil Buan Øverlandporsgrunn

40 år i Posten10. april:Bjørn Tore KaasaStokke

40 år i Posten17. april:Ola HønsvikGjettum

SPANiA . 22. mars ble et nytt selskap etablert under Bring Frigo-paraplyen: Bring Frigo SL i Spania. Selskapet skal i første omgang frakte frukt og grønn-saker fra Spania til Storbritannia, Nederland og Norden.


Gratulererer du jubilant i Posten eller Bring? Fyller du rundt år? Har du giftet deg eller fått barn? Vet du om et arrangement for postfolk? Kjenner du noen som fortjener omtale? Vi tar imot tips på telefon 23 14 84 10, eller via e-post [email protected]

visste du at... tiPs oss om Folk i Farta

MiN HVERDAG

Bjørn Nilsen (45)

Sivil status: Gift, seks barnStilling: postbudArbeidssted: Stavanger distribusjon, team 3interesser: Musikk, fotball og å følge opp barna.

Bjørn Nilsens dager er ofte travle. Derfor treffer han gjerne kolle-gene på fritiden over en øl.

– Jeg har veldig trivelige kollegaer som all-tid har et smil i munnvikene. For to år siden fant jeg ut at jeg ville ha mer sosial hygge med dem. Jeg satt en kveld på Facebook, og bestemte meg for å invitere til lønningspils, forteller Bjørn Nilsen.

Godt mottattInitiativet ble godt mottatt. En lørdagskveld annenhver måned møtes 10-20 kolleger og eks-kolleger fra avdelinger i Stavanger, Sand-nes og Randaberg.

– Vi har en travel hverdag og ofte lange ar-beidsdager, så det er fint å kunne treffes slik. Man blir kjent og har det kjekt sammen. Jeg har fått beskjed om at jeg for guds skyld må fortsette med å invitere, forteller han.

BølgesorteringNilsen er postbud i Stavanger og går ruta over bydelen Storhaug. Litt over ni ankom-mer han avdelingen, som har begynt med bølgesortering. Det vil si at en bølge av bud

er i ferd med å tømme reolene og bære ut sin post idet Nilsen kommer på jobb. Han over-tar så de nytømte reolene og går i gang med hekkingen – sorteringen – av brevene til sin rute. Den sorterte posten legges i kassetter som han tar med seg i bilen ut til bydelen. Sammen med en kollega leverer han ut pos-ten til fots. Det tar som regel mellom fire og fire og en halv time.

– Det er god mosjon, og jeg er veldig glad for at jeg får kommet meg ut hver dag, sier Nilsen.

SelvangivelserI perioden etter 20. mars har selvangivelsene tatt opp mye plass i postkassettene. Kombi-nert med influensasesong og mangel på be-manning har enkelte dager blitt lange.

– Det kan være litt hardt til tider, men sånn er jo jobben, sier postbudet.

Han feiret 25-årsjubileum som postbud i fjor og har ingen planer om å bytte beite.

– Jeg prøvde meg et halvår i en annen avde-ling, men savnet å være ute, forteller Nilsen.

tekst: signe steinnes Foto: tommy ellingsen

travel trivsel på post

40 år:12. april:Gry Stokkaune,Trondheim

50 år:28. mars:Liv ØstgårdFagernes

4. april:Unni KjelsnesJørpeland

11. april:Anne-Sofie AarumHalden

16. april:ingunn HenriksenSarpsborg

17. april:Liv Heidi TorsvikKristiansand

17. april:Terje MolandLarvik

60 år:27. mars:Bente Næss HaugliLørenskog

31. mars:Torill Daae JohansenHalden

31. mars:Tore MeierTrondheim

2. april:Marit Rogstad MelkevikBergen

5. april:Karin Helene SkramstadHamar

11. april:Ann Helen BratteliStavanger

25 OG 40 år i pOSTEN OG BriNG40 år i Posten 1. april:Tove WilhelmsenSarpsborg

13. april:Anna LunestadSogndal

17. april:Kirsti Johanne HenriksenSortland

50 år i Posten:1. april:idar Magne Rusten, Ulsteinvik

Bjørn Nilsen har vært postbud i 25 år og vil ikke bytte bort den daglige mosjonen han får i jobben.

KåRiNG. Norske frimerkesamlere har kåret skogsmotiv ved Farrisvannet til årets vakreste frimerke i 2011. Konkurransen om det vakreste frimerket arran-geres av posten ved Frimerketjenesten, Skanfil og Norsk Filatelistforbund.


Punktum Er du ansatt i Posten norge AS og det er feil adresse på denne utgaven av Post- og Bringavisen? Gi beskjed til ditt «Lønnskontor». Andre adressater gir melding til Posten Norge AS, Konsernstab Kommunikasjon, Postboks 1500 Sentrum, 0001 OSLO om riktig adresse.

Feil adresse? redaksjonen avsluttet:

Ny sykkelsjef Patrik Östberg har tatt over jobben som administrerende direktør for Bring Citymail i Sverige. Han har siden 2006 hatt rollen som operativ sjef for Citymail. I den nye stillingen blir han nå sjef for drøyt 1500 ansatte. – Vi kommer til å bygge videre på vår høye kvalitet og fortsette å tilby konkurransedyktige priser på våre tjenester, sier den ferske direktøren.

Sikret sekkene.På hengere og lastebiler anskaf-fet Det kongelige norske postverk seg grovmasket taunett-ing som de festet postsekkene med slik at alle ble med helt fram. Og det gikk nok litt fortere i svingene... Bildet av Austin Jeep med henger er tatt i Oslo på 60-tallet.

På side 8 kan du lese om dagens sjåfører som får kurs i sikring av last ved terminalen i Stokke. Sjåfører i hele landet skal etter hvert gå kurset, som er et krav som følge av et nytt EU-direktiv. Posten og Brings egne medarbeidere er lærere på kurset.

Redaksjonen avsluttet arbeidet med denne utgaven torsdag 12. april. Neste utgave av Post- og Bringavisen kommer fredag 18. mai.

Gamle utgaver av internavisen er et oppkomme av illustrasjoner og tegninger med glimt i øyet. Heretter vil du finne slike lune øyeblikk på baksiden. Blant annet vil det bli gløtt fra hverdagen til denne karen. Stripen er fra den aller første avisen: Post nummer 1-1952.

Punktum Er du ansatt i Posten norge AS og det er feil adresse på denne utgaven av Post- og Bringavisen? Gi beskjed til ditt «Lønnskontor». Andre adressater gir melding til Posten Norge AS, Konsernstab Kommunikasjon, Postboks 1500 Sentrum, 0001 OSLO om riktig adresse.

Feil adresse? redaksjonen avsluttet:

Skadet postbiler Forleden trampet og tråkket pøbler på Postens 21 nye biler i Lillehammer. Skadene kan koste flere hundre tusen kroner. Skade-verket har trolig blitt filmet. Posten har nemlig video-kameraer i bakgården der bilene sto. Minst tre ungdommer skal ha blitt observert under vandaliseringen av postbilene, og politiet har sikret sporavtrykk på bilene.

Sikret sekkene.På hengere og lastebiler anskaf-fet Det kongelige norske postverk seg grovmasket taunett-ing som de festet postsekkene med slik at alle ble med helt fram. Og det gikk nok litt fortere i svingene... Bildet av Austin Jeep med henger er tatt i Oslo på 60-tallet.

På side 8 kan du lese om dagens sjåfører som får kurs i sikring av last ved terminalen i Stokke. Sjåfører i hele landet skal etter hvert gå kurset, som er et krav som følge av et nytt EU-direktiv. Posten og Brings egne medarbeidere er lærere på kurset.

Redaksjonen avsluttet arbeidet med denne utgaven torsdag 12. april. Neste utgave av Post- og Bringavisen kommer fredag 18. mai.

Gamle utgaver av internavisen er et oppkomme av illustrasjoner og tegninger med glimt i øyet. Heretter vil du finne slike lune øyeblikk på baksiden. Blant annet vil det bli gløtt fra hverdagen til denne karen. Stripen er fra den aller første avisen: Post nummer 1-1952.

Blikk for sikkerhetVed terminalen i Stokke har sjåfører blant annet lært å sikre rør før transport. Stadig flere får etterutdanning med konsernets egne medarbeidere som læremestere. Side 6

Larvik i digipostLarvik er den første kommunen som velger Postens digitale postkasse.

Side 4

Post&bringavisen

Konserninformasjon fra Posten norgenr. 4 - april – 61. årgang

Tråkker til for livetEt hjerteinfarkt forandret alt. Jan bekkevold måtte sykle for livet.

Side 20

60 år!Vi feirer vår egen avis. Les hva veteranen og nykommeren synes, og hva gamle redaktører mimrer om.

Side 16

Documents

Post- & Bringavisen nr 4 2012