PRESENTASJON FOR UTDANNINGSFORBUNDET

PRESENTASJON FOR UTDANNINGSFORBUNDET

Barneverntjenesten i Bodø 1

Barneverntjenesten i Bodø kommune

Barnevernleder

Tone Hilde Birkelund

Seksjonsleder barnMary Brattøy

Seksjonsleder ungdomJanne Joakimsen

Seksjonsleder omsorgKetil Øyen

11 Barnevernkonsulenter

6Barnevernkonsulenter

8-10 Barnevernkonsulenter

Merkantil3

Systemarbeid / IKT2

Forebyggende barnevern1

Juristog rådgiver

2

Mottak / barnevernvaktSeksjonsleder

Britt Linda Klausen

8Barnevernkonsulenter

DUE / FoyerLeder DUE/Foyer, Jan Arne Leding

Prosjektleder, Karen Stjernen

DUE koordinatorer / Foyer13

Ressursteam2

Utekontakten i BodøFagkoordinator Randi Albertsen

+4 feltarbeidere

OMSORG OG OMSORGSSVIKT

Kunnskap om omsorg som utgangpunkt for læring om omsorgssvikt


Kjennetegn hos barn som får god omsorg – hva ser vi?

• Fornøyde• I psykisk balanse• Normal frekvens av sykdom/skader• Kledd i samsvar med anledning/årstid/vær• Rene og hele klær• Mette • Trives hjemme og i barnehage• Forteller om foreldre/søsken på en stort sett

positiv måte


Hva ser vi hos barna?

• Ikke spesielt redd for andre voksne, men samtidig aldersadekvat kritisk til voksne

• Stort sett normalt opplagt• Evne til å more seg• Evne til å konsentrere seg om en oppgave• En viss porsjon selvtillit• Klarer samspill med andre barn/voksne



• Har noen venner og beholder dem• Normalt opptatt av egen/andres kropp• Viser omsorg for andre, men ikke overdrevent

opptatt av å yte omsorg for andre• Framstår som trygge på hva som skal skje –

kjenner rutinene• Klarer aldersadekvate oppgaver som spising,

påkledning, do-besøk osv.



• Passelig selvstendige• Nysgjerrige• Trygge• Selvfølelse• Som oftest glade for å treffe igjen foreldrene

sine• Som oftest glade for å skulle dra hjem igjen



• Får med seg tingene sine til/fra barnehagen• Tar hensyn til andre• Evne til å tilpasse seg• Finner løsninger i konflikter• Snakker mer enn de slår• Holder stort sett avtaler• Klarer stort sett å følge opp beskjeder


Kjennetegn hos foreldre

• Forutsigbare i handling og holdning overfor barn og voksne – i positiv forstand

• Passende kritiske til hvem de vil være sammen med/bo sammen med

• Innlevelsesevne• Tar ansvar for å være rusfrie, stort sett. I alle

fall med barna til stede


Hva ser vi hos den voksne?

• Evner til å utsette egne behov til fordel for barnets behov

• Har en grei boligsituasjon• Noenlunde konsekvent i sin oppdragelse• Oppmuntrer barnet til lek og utfoldelse• Gir aldersadekvat slipp på kontrollen over

barnet• Sikrer barnets utvikling av sosiale ferdigheter


Hva ser vi hos den voksne?

• Holder avtaler• Viser at de er glade i barna sine• Nysgjerrige på barnets utvikling• Tar generelt ansvar for barnet sitt


God omsorg avler god omsorgsevne

• Skal du kunne gi adekvat omsorg så bør du ha opplevd å ha fått adekvat omsorg

• Det er vanskelig å gi videre noe man ikke har fått

• Mange som ikke selv har opplevd god omsorg tenderer til å gi overdrevet mye eller lite omsorg til barna sine


Omsorgssvikt i en juridisk barnevernfaglig betydning

• Alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller i forhold til personlig kontakt og trygghet som barnet trenger etter sin alder og utvikling

• Et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn som ikke får dekket behovet for behandling/opplæring


Omsorgssvikt i en juridisk barnevernfaglig betydning

• Barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep

• Barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene ikke klarer å ta tilstrekkelig ansvar for barnet


Forskjellige måter å mishandle på: Aktiv fysisk og psykisk mishandling

• Voldelig mot barn• Låser inne barn• Nekte barna mat• Begå overgrep• Snakke gjennomgående negativt til/om barnet• Sjikanere, true, skremme, gjøre narr av..


Passiv psykisk mishandling

• Understimulering• Vold mellom de voksne• Voksne som uteblir fra hjemmet• Følelsesmessig avvisning• Voksne som (passivt) ikke bryr seg om barna


Passiv fysisk mishandling

• Manglende renhold, mat, søvn, beskyttelse, medisinsk hjelp

• Altså der foreldrene (passivt) unnlater å gi god omsorg


Hvem kan disse foreldrene være?

• Voldelige voksne• Rusmisbrukere• Psykisk syke voksne• Seksuelt misbrukte voksne• Psykisk utviklingshemmede• En stor gruppe av disse har selv vært utsatt for

alvorlig omsorgssvikt


Omsorgssvikt – hva gjør det?

• Dess flere omsorgsfaktorer som svikter - jo verre er det for barnet

• Dess lengre varighet omsorgssvikten har – jo verre er det for barnet

• Dess flere voksne som svikter (foreldre, slekt, naboer, barnehageansatte, andre voksne) jo verre er det for barnet


Omsorgssvikt – hva gjør det?

• Jo tidligere omsorgssvikten inntrer, jo verre er det for barnet

• Det vi husker med hjernen er stort sett det som har skjedd etter at vi ble 2-3 år gamle

• Det som preger oss mest emosjonelt og tilknytningsmessig har stort sett skjedd tidligere enn det

• Det vi ikke husker er vanskelig å behandle senere


Kjennetegn hos barn som har vært/ er utsatt for omsorgssvikt

• Mimikkløst uttrykk• Ser ulykkelig ut – lite innslag av glede• Feil kledd – eller dårlige klær• Isolerer seg eller fremstår som påfallende ukritisk

til andre barn/voksne• Sterkt bebreidende mot andre eller

selvbebreidende• Unormalt rastløs – kanskje særlig før/etter helg• Dårlig samspill med andre barn/voksne



• Konsentrasjonsvansker• Stadige utbrudd av sykdom/skader• Uklare/ulike forklaringer på skader• Klager over smerter i hode, mage osv• Aggressiv• Engstelig mht rom/mørke/bestemte personer

eller generelt i grupper (sosial angst)



• Dårlig språk• Tar overdrevet mye eller lite ansvar• Overdrevet redd for å gjøre feil• Har mareritt• Ofte uopplagt• Overdrevet bekymret for foreldrene mht

foreldrenes helse/omsorgsbehov• Forteller lite/ikke noe fra hjemmet


Kjennetegn hos foreldre som har vært utsatt for omsorgssvikt/utsetter

barnet for omsorgssvikt• Vanskelig for å forholde seg til avtaler• Vanskelig for å forholde seg til voksne/ansatte• Framstår som sterkt medisinert/sløv, eventuelt

ruset uten lukt• Lukter alkohol ved henting/bringing, evt

kombinert med bilkjøring• Bruker ofte eldre søsken/andre til å hente/bringe

barnet til/fra barnehagen


Kjennetegn hos foreldre som har vært utsatt for omsorgssvikt/utsetter

barnet for omsorgssvikt

• Stadig rot med klær, beskjeder, kommer med barnet på planleggingsdag, glemmer utstyr som skal tas med på spesielle dager

• Overdrevet bekymret for barnets helse • Ukritisk til potensielt farlige situasjoner


Spesifikke kjennetegn ved rusmisbruk

• Ikke mye, men foregående kjennetegn gjelder også her

• Du kan med andre ord ikke vite ÅRSAKEN til det du ser – og det er heller ikke så viktig for deg. Du ser symptomene/kjennetegnene

• Det er barneverntjenestens ansvar å finne årsakene


Forts. spesifikke kjennetegn ved rusmisbruk

• Det kan være rus, psykiatri, vold, fattigdom eller helt andre forhold

• Det er sjelden drikking er eneste problem. Ofte finner vi drikking i kombinasjon med andre vansker; psykisk, økonomisk, familiære forhold osv.


Skal vi vente å se?

• Det du ser – det ser du!• Det du ser kan du med fordel være enda mer

direkte og ærlig om i møtet med foreldrene• Skjer det ingen positiv endring i løpet av kort

tid (1-2 mnd) til tross for evt. samarbeid med foreldrene om bedring, så skal du ikke vente lenger


VENTE Å SE?Det er dessverre mange voksne klienter på NAV, psykiatriske sykehus, i fengsel og i rusomsorgen som engang var barn som ventet hele sin barndom på at noen skulle se dem.


Alles ansvar• Vi er mange som kan oppdage!• Vi er mange som er i posisjon til å gjøre noe

for det enkelte barn• Vi er mange som jobber i skoler, barnehager,

helsestasjon, sosialtjeneste, politi, oppfølgingstjeneste, sykehus, barnevern…


Mistanke om at foreldre svikter sine barn i en slik grad at det er til skade for dem kan være uforståelig.


Alles ansvar

• Hvordan kan vi hindre at usikkerheten og ambivalensen gjør at vi ikke reagerer?

• Bekymring om at et barn lider uten å gripe inn er å påføre barnet mer lidelse

• Foreldre som selv har opplevd mishandling/omsorgssvikt som barn føler større svik fra de som visste, men ikke gjorde noe – enn fra de som utsatte dem for omsorgssvikten.


Offentlig myndighets meldeplikt- barnevernloven § 6-4

• Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikten, gi opplysninger til kommunens barneverntjenesten når: – Det er grunn til å tro at barn blir mishandlet i

hjemmet – Det foreligger andre former for alvorlig

omsorgssvikt– Når barnet har vist vedvarende atferdsvansker


Forts. offentlig meldeplikt

• Barnevernlovens § 4-2 har ingen definisjon på hva som skal forstås med bekymring

• Omsorgssvikt omfatter enhver type bekymring som er til skade for barnets helse, utvikling, integritet og verdighet.


Meldeplikt er et selvstendig ansvar

• Alle offentlige ansatte har en selvstendig meldeplikt

• Interne rutiner på hvem i organisasjonen som er formell melder

• I merknaden til barnevernloven sies det at denne bestemmelsen er en saksbehandlingsregel, men den fritar IKKE den enkelte ansatte fra meldeplikten.


Barnehagelovens § 22 og Opplæringslovens § 15-1 og 15-3

• Opplysningsplikt til barneverntjenesten: – Personalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på

forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side

– Uten hinder av taushetsplikten skal personalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.


Meldinger til barneverntjenesten

• En melding gir bare adgang til å iverksette en undersøkelse dersom vilkårene i barnevernlovens § 4-3 er oppfylt. ”Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapitlet; § 4-4 om hjelpetiltak, § 4-12 om overtakelse av omsorgen, og § 4-24 om plassering og tilbakehold i institusjon uten eget samtykke.


Frist for gjennomgang av meldinger

Barneverntjenesten skal snarest og senest innen en uke gjennomgå meldinger for eventuelt videre undersøkelse etter § 4-3 eller henleggelse


Innhold i bekymringsmelding• Barnets fulle navn og fødselsdato/ -nummer• Foreldrenes navn• Bostedsadresse• Foreldrenes telefonnummer• Barnets familiesituasjon: hvem bor det sammen med, er det delt omsorg, samvær,

steforeldre, evt andre som er aktiv ift barnets omsorgssituasjon• Konkret hva bekymringen omhandler: Beskriv barnet, foreldrene og det som

konkret gjør at barnehagen/skolen er bekymret• Forskjeller og endringer: Er det delt omsorg/samvær/ andre som er involvert: Er

det forskjell når barnet er hos mor eller far, før og etter samvær, hvem som henter osv. Har barnet endret seg over tid?

• Hva som er gjort ift det som er bekymringsfullt – hva er tatt opp med foreldrene, hva har endret seg i positiv eller negativ retning?

• Hva barnehagen/skolen vurderer som viktig for barnet – både ang omsorg, utvikling, generell situasjon, det spesielle m.m.


Før bekymringsmelding

• Mistanke/ bekymring om vold og seksuelle overgrep tas IKKE opp med foreldrene! Melding sendes til barnevernet uten at foreldrene informeres eller at bekymringen tas opp med dem i forkant.

• Annen bekymring tas opp med foreldrene første – kanskje endringer kan skje uten melding til barnevernet, og kanskje er det ”normale” forklaringer på noe av det som bekymrer.

• Når manglende tro på endring (f.eks rus) – eller endring ikke skjer: Snakk uansett med foreldrene først, informer om hvorfor dere er bekymret og at dere vil sende bekymringsmelding til barnevernet


Forts. før bekymringsmelding

• Ved mistanke om rus og kjøring i ruspåvirket tilstand: Kontakt straks politiet!

• Bekymringen og hva dere skal/ kan gjøre, kan drøftes med barnevernet før skriftlig melding sendes. Be om å få snakke med mottaksansvarlig.

• Meldinger kan også drøftes/ gis i møte mellom barnehage/ skole , barnevern og foreldre.


Videre saksgang i barnevernet

• Konklusjon på undersøkelsen, frist på tre måneder. Kan i særlige tilfeller utvides til seks måneder.

• Tiltak eller henleggelse – frivillighet• Oppstart av tiltak• Hjemmebaserte tiltak eller plassering• Gi tilbakemelding til offentlig melder om det settes i

gang undersøkelse, om den henlegges eller konkluderes med tiltak

Ellen M. Nilsen 2011/2012 44

SAMARBEID

• Samarbeid med andre instanser er nødvendig for at barnevernet kan ivareta sine oppgaver

• Jo mer alvorlig, jo større utfordringer er det i samarbeidet

• Barnevernet skal ha fokus på barna og deres situasjon

• Ikke sjelden interessekonflikter mellom barnas behov for god omsorg, og foreldrenes forventninger om at de skal klare å gi god omsorg


SAMARBEID

• Barnevernet er avhengig av opplysninger fra andre for å være oppdatert på barnets situasjon

• Hvis barnehagen/skolen ser at det er behov for mer kommunikasjon/ samarbeid rundt et barn: Ta kontakt med barnevernet!

• Hvis et barn som har kontakt med barnevernet kommer i en negativ utvikling: Ta kontakt med barnevernet!


BARNEHAGER OG SKOLER HAR KUNNSKAP OM BARNA SOM ANDRE IKKE HAR


TILTAK I BARNEVERNET

• Lov om barneverntjenester § 4-4• Vilkår: At et barn pga forholdene i hjemmet

eller av andre grunner har et særlig behov for tiltak

• Generelt: Barnet må ha et hjelpebehov som er større enn det som er vanlig for de fleste andre barn


TILTAK I BARNEVERNET

Begrunnelser for barnets tiltak kan være:• Svake sosiale ferdigheter• Tilpasningsproblemer på skole, barnehage eller hjemme• Psykiske problemer• Konsentrasjonsvansker• Manglende tilhørighet• Manglende nettverk• Emosjonelle problemer• Atferdsproblemer• Kan også være sosiale problemer, økonomi eller

boforhold


EKSEMPLER PÅ TILTAK I BARNEVERNET

Støttekontakt Barnehageplass Avlastningstiltak som besøkshjem og fosterhjem tilsyn i hjemmet Økonomisk stønad til fritidsaktiviteter, utdanning eller arbeid Råd og veiledning Hjemmekonsulent Institusjoner for familieveiledning, rådgivning, observasjoner PMTO (foreldreveiledningsprogram for barn under 12 år) MST (foreldreveiledningsprogram barn 12-18 år) Plassering utenfor hjemmet; fosterhjem, institusjon


Til slutt:

Ta gjerne kontakt med barneverntjenesten anonymt dersom dere har noe dere ønsker å diskutere/ ”lufte” med oss

Husk: Vi vil alle barnets beste!


TAKK FOR MEG


Documents

PRESENTASJON FOR UTDANNINGSFORBUNDET