NyAnalyse asv e r d i e rf a k t a k u n n s k a p+ =

1.november 2011

X-faktorer for vekst og produktivitet i AS Norge

Norge 2011 – verdens rikeste land

En kombinasjon av flaks og dyktighet. Som nasjon har vi vunnet i lotto ved våre olje- og

gassfunn i Nordsjøen og Barentshavet Dyktige politikere: Spart en stor del av oljeformuen til

beste for kommende generasjoner. Viktig for konkurranseevnen til næringslivet og

grunnlaget for fremtidig velferdsnivå. Tjenestesektoren viktigere enn før: Størst del av

verdiskaping og sysselsetting kommer i tjenestenæringene.

Like viktig som oljen og antall arbeidstimer; å jobbe smartere – altså høy produktivitetsvekst!

Flaks og dyktighet…

Høy norsk vekst et ”puzzle” eller mirakel?

”… er den gunstige økonomiske utviklingen i Norge de siste tjue årene vanskelig å forklare. OECD har endog kalt den norske utviklingen for et ”puzzle”.

Norge har hatt en vekst i total faktorproduktivitet på nesten 2 prosent årlig de siste 20 årene. Det er bortimot den høyeste veksten i hele OECD”.

SSB-rapport 14/2010, ”2000-tallet: Fra optimisme til krise”

Viktige historiske drivere for vekst og innovasjon fra 1970 til i dag

EDB/Data-maskinen

Finansielle tjenester

Internet

Digitalisering/Iphone

SelvbetjeningMinibanker

Hva nå?

Langåpne butikker

Kina/WTO

Utdanningsbølge=>

Kvinner ut i arbeid

Varehandel/logistikk

Outsorcing

EU/globalisering

”Nordisk modell”

Kvinnebølgen ut i arbeid (1970 => )

Før 1970: Far dro på jobb og hadde lønnsinntekt, mens mor passet barn og gjorde husarbeidet.

Radikal forandring gjennom 1970- og 1980-årene I 1970 var kun halvparten av kvinner i aldersgruppen

25-54 år yrkesaktive. I 1990, 20 år senere, var 8 av 10 kvinner i denne

aldersgruppen i arbeid. I økonomisk forstand en enorm økning i mulig

produksjonsverdi for samfunnet. De nordiske land er i toppen på likestilling og

kombinasjon familie og jobb. Det er en X-faktor ved vekstsuksess i Norge!

Kvinnebølgen ut i arbeid

Foto: Gettyimages

Utdanningsbølgen (1980 => )

Før 1970: En stor andel av de unge gikk ut i arbeid etter 9-årig skolegang.

Samfunnet forandret seg raskt: Større behov for kompetanse; fra primærnæringer til advokater og kontorjobber, og økt status for høy utdanning.

I 1980 tok 65 prosent av ungdom videregående skole. I dag starter over 9 av 10 på videregående utdanning, men langt færre fullfører.

I alderen 25-34 år har nå 42 prosent mer enn 12 års utdanning. Det er på OECD-toppen!

Utdanningsbølgen er en viktig X-faktor for høy vekst og produktivitet i Norge.

Utdanningsbølge i befolkningen…

Foto: BI

Foto: Gettyimages

EDB- og databølgen (1980=> )

Før 1980: Skrivemaskinen et viktig arbeidsverktøy i offentlig forvaltning og næringsliv.

Ikke tilgang for alle; viktig med pen håndskrift! På 1980-tallet fikk elektronisk databehandling (EDB) sitt

gjennombrudd i banker, industri og forskningsmiljøer. På 90-tallet kom tekstbehandling (Word perfect) og

excel, og ”alle” fikk tilgang på data-verktøyet. Fornyelse av arbeidsmetode ga betydelig høyere

effektivitet i arbeidslivet EDB og datamaskinen kan være like viktig som de første

bilene innen transport? At bedrifter og ansatte fikk tilgang på datamaskiner er

en X-faktor bak veksten de siste 20 årene!

Fra skrivemaskin til IBM datamaskin, til Ipad – men hva kommer i fremtiden?

1920- 1970 1970- 1990 2000-2011 Fremtid

Selvbetjening og minibanker (1980-tallet =>)

Før 1985: Lunsjpausen brukt til å hente ut kontanter eller betale regninger i banken.

Minibank-automatene kom på 1980-tallet og forenklet hverdagen til millioner av kunder.

Selvbetjening er nå mantra nummer en: Internettbank og bruk av mobiltelefon.

Færre banker og filialer, og mer stordrift.

Fra skrankebetjening til internett og mobilbank er en X-faktor bak høyere effektivitet og vekst!

Utvidede åpningstider i butikkene (1980-tallet)=>)

Før 1985: Dagligvarebutikkene stengte kl 17.00 som ga små marginer til foreldre i full jobb.

Måtte handle på lørdager, men store køer og bortkastet tid for tusenvis av mennesker

Høyre-regjering: Lukkeloven erstattet av Åpningstids-loven som tillot å holde butikker åpne til kl 20.00.

Forbruksveksten og liberaliseringen ga større enheter innen varehandelen.

Kom også nye teknologiforbedringer, for eksempel datastyrt prising, betaling og lagerstyring

Lengre åpningstid, økt tilgjengelighet, ny teknologi og større varehus ga økt effektivitet – en viktig X-faktor i norsk økonomi!

Globalisering og handel, EU - fri flyt avkapital og arbeidskraft (1990-tallet =>)

EU og internasjonalisering sentralt for utviklingen av vestlige økonomier fra 1970 til 2000-tallet

Før 1994: Norge en liten ”sovjetstat” på utsiden av det store europeiske markedet?

EØS-avtalen ga i 1994 oss mulighet til å konkurrere på like vilkår i EU (ekskl. fisk og landbruk).

2001: Kina WTO-medlem og globalt verksted i produksjon av ferdigvarer. Mer outsorcing av produksjon i norske bedrifter.

2004-: EU-utvidelse og stor arbeidsinnvandring til Norge En viktig driver av økonomisk utvikling og X-faktor bak høy

produktivitetsvekst er handel og spesialisering!

”Få land vinner så mye som Norge – og taper så lite – på friere handel av tjenester og varer, og på flyt av arbeidskraft over landegrensene.” Tidl. sentralbanksjef Svein Gjedrem

Økt bruk av Internett, e-handel, og smarttelefoner (2000=> )

Før 2000: Stasjonære PC’er koblet til internett via kabler. Søke opp informasjon og sende epost viktigst.

Skjedd revolusjon i bruken av internett og mobiltelefoner siden midten av 1990-tallet

Voksende e-handel, kjøper alt fra reiser, hotell, kinobilletter, musikk og film, klær, blomster til datautstyr online.

Jobber annerledes: Ansatte jobber ofte ”online” med mobil/PC på flyplasser, restauranter, buss og tog, samt fra hytta og Sydenferien.

Ifølge McKinsey er rundt 2 milliarder mennesker på nettet daglig. Diskusjon: For liten vekst i jobber? Google har ca 20.000

ansatte, Facebook har ca 2.500 og Twitter har kun 300! Den som lever får se om nettet innfrir forventningene. Kombinasjon internett og digitale medier er og blir en X-faktor for

produktivitet og vekst.

”1994 var det året world wide web slo gjennom blant folk flest. De som er født dette året og senere har ikke opplevd en verden uten Internett. Det er like naturlig som elektrisitet.” Mike Walsh, digital fremtidsguru

”Kan ikke leve uten nettet”

Nærmere 3.000 studenter og nyutdannende under 30 år fra 13 land er intervjuet om deres internettbruk, og fant følgende:

• Mer enn halvparten av respondentene svarer at de ikke kan leve uten internett og anser internett som en “integrert del av livet sitt”.

• Hvis de måtte velge mellom internett og det å eie en bil ville to av tre valgt internett.

• To av fem studenter svarer at internett er viktigere for dem

enn dating, omgang med venner og musikk.

Nordisk modell – en suksess for effektivitet?

Kjennetegn ved Nordisk modell:

Stabilt og demokratisk styresett med lavt innslag av korrupsjon.

Opprettholdt høye fødselsrater kombinert med økende likestilling og yrkesaktivitet for kvinner

Politikk: Muligheter for barnefamilier til å delta i arbeidslivet

◦ Ordninger som fødselspermisjon, pappaperm og godt barnehagetilbud

Godt utbygd sikkerhetsnett for ansatte, men utfordringer med ”utenforskapet” og mange på trygd.

Utdanningsnivået har vært stigende gjennom siste tiår, som gjør omstillingsproblemer mindre?

Gode samarbeidsrelasjoner mellom ledelsen og de ansatte.

En Nordisk modell med flat struktur, likestilling, høy utdannelse og tillit mellom leder og ansatt er også en X-faktor for høy produktivitet.

Stopper innovasjon og produktivitets-veksten opp mot 2020?

Faresignaler: Befolkningen i Europa og USA er langt bedre utdannet enn for

20-30 år tilbake. Eldrebølgen kommer. Fordelene ved spesialisering, teknologi og handel kan spille

en mindre rolle fremover USA og andre land kutter ned på ressurser over offentlige

budsjetter til FoU pga gjeldsutfordringene Vil internett, digitalisering og ny arbeidsdeling i verden, gi den

vekst og produktivitet vi håper på? Vil forskningen klare å levere nye resultater innen miljø og

medisin som skaper vekst og jobber? Vil verden oppleve en ny vekstperiode eller må vi regne med

en svakere utvikling i fremtiden?

Norge kan lykkes – hvis vi velger riktig!

Norge har et godt utgangspunkt for videre vekst og fremgang.

Må ikke tro at oljeklyngen og staten alene kan skape fremtidens jobber.

For å lykkes må alle gode krefter i nærings- og arbeidslivet mobiliseres.

Fra historiene foran ser vi at bidraget til høy produktivitet i Norge skyldes en mengde X-faktorer.

Målet i dag er at VIRKEs konferanse løfter kunnskapsnivået til viktige beslutningstakere innen politikk og næringsliv.

Hvis vi prioriterer riktig, vil Norge fortsatt være blant verdens rikeste og mest velfungerende samfunn i 2060!

fakta + = verdierkunnskap