Om prosess mv.

Sjumilssteg/koordinator-samling

25. September 2014

Sogndal

Regional plan for folkehelse

Kva er planlegging?

Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten.

Kommunal planlegging har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommunen

www.sfj.no

Føremålet med planlegginga

Etablere ein felles plattform for å forstå situasjonen

Lage eit grunnlag for drøftingar av utfordringar, utviklingspotensial, behov og strategiar/tiltak (lokalt, regionalt og nasjonalt)

www.sfj.no

Involvering = Mobilisering

All involvering er ikkje medverknad

«Kven har vore på folkemøte i arbeidet med kommuneplanarbeid?»

Internt og eksternt

Medverknad betyr Med Verknad

www.sfj.no

www.sfj.no

Felles fokus på viktige oppgåver i samfunnsutviklinga på tvers av sektorane

MEIRVERDIAR

EFFEKTAR

INTENSJONAR OG BEVEGGRUNNAR

FRAMTID NOTID POTENSIAL

KVA ER MOGELEG?

UTFORDRINGAR

BEHOV

INTERESSENTAR KOMPETANSE RESSURSAR NETTVERK PARTNERSKAP GRUPPE

MÅL

VISJON STRATEGISKE FØRINGAR PARALLELLE PROSESSAR

GJENNOMFØRING

PLAN OG UTVIKLINGSPROSESS

TILTAK OG LØYSINGER

RESSURSAR, KVALITETAR, STYRKER OG SUKSESSHISTORIER

INSPIRASJON OG MOTIVASJON

Illustrasjon: Oneflow prosessmodell ®

NYSKAPANDE SAMFUNNSUTVIKLING

NOTID

INTERESSENTAR KOMPETANSE RESSURSAR NETTVERK PARTNERSKAP GRUPPE

VISJON STRATEGISKE FØRINGAR PARALLELLE PROSESSAR

RESSURSAR, KVALITETAR, STYRKER OG SUKSESSHISTORIER

Illustrasjon: Oneflow prosessmodell ®

NYSKAPANDE SAMFUNNSUTVIKLING

MEIRVERDIAR

EFFEKTAR

FRAMTID NOTID POTENSIAL

KVA ER MOGELEG?

INTERESSENTAR KOMPETANSE RESSURSAR NETTVERK PARTNERSKAP GRUPPE

MÅL

VISJON STRATEGISKE FØRINGAR PARALLELLE PROSESSAR

RESSURSAR, KVALITETAR, STYRKER OG SUKSESSHISTORIER

Illustrasjon: Oneflow prosessmodell ®

NYSKAPANDE SAMFUNNSUTVIKLING

MEIRVERDIAR

EFFEKTAR

INTENSJONAR OG BEVEGGRUNNAR TRENDAR OG DRIVKREFTER

FRAMTID NOTID POTENSIAL

KVA ER MOGELEG?

INTERESSENTAR KOMPETANSE RESSURSAR NETTVERK PARTNERSKAP GRUPPE

MÅL

VISJON STRATEGISKE FØRINGAR PARALLELLE PROSESSAR

RESSURSAR, KVALITETAR, STYRKER OG SUKSESSHISTORIER

Illustrasjon: Oneflow prosessmodell ®

NYSKAPANDE SAMFUNNSUTVIKLING

MEIRVERDIAR

EFFEKTAR

INTENSJONAR OG BEVEGGRUNNAR TRENDAR OG DRIVKREFTER

FRAMTID NOTID POTENSIAL

KVA ER MOGELEG?

UTFORDRINGAR

BEHOV

INTERESSENTAR KOMPETANSE RESSURSAR NETTVERK PARTNERSKAP GRUPPE

MÅL

VISJON STRATEGISKE FØRINGAR PARALLELLE PROSESSAR

RESSURSAR, KVALITETAR, STYRKER OG SUKSESSHISTORIER

Illustrasjon: Oneflow prosessmodell ®

NYSKAPANDE SAMFUNNSUTVIKLING

Modell for flyten i planarbeidet

Utvikle betre kunnskap i samarbeid med partnarskapen om årsak/verknad som del av helseovervakinga.

Utvikle betre kunnskap om kva for tiltak og løysingar som møter definerte utfordringar og behov, og korleis vi kan møte dei.

Konkretisere utfordringar/behov og effektar/mål, for så å identifisere oppgåver som den viktige nøkkelen i koplinga mellom.

Synleggjere samanhengar og årsakstilhøve for korleis vi skapar positive effektar

Fokus på handling og oppgåver og at partnarar og brukarar har eit ansvar og eigarskap til desse

www.sfj.no

Dei 6 tema i planarbeidet

1. Integrere folkehelse i alle politikkområde

2. Forbetre og auke samordning og samhandling

3. Utvikle strategiar for korleis møte endra

demografi

4. Styrkje toleranse og inkludering

5. Betre kunnskap og forståing om eiga helse

6. Eit samfunn som gjev hjelp når ein treng det

www.sfj.no

1.) INTEGRERE FOLKEHELSE I ALLE POLITIKKOMRÅDE

Ei sentral og viktig utfordring for

folkehelsearbeidet er å betre

heilskapstenkinga hjå politikarar og leiarar,

og sjå samanhengar mellom ulike

sektorar, fag og organisasjonar.

www.sfj.no Den sosiale helsemodellen, Whitehead og Dahlgren 1991

1.) INTEGRERE FOLKEHELSE I ALLE POLITIKKOMRÅDE

Infrastruktur – tilrettelegging av nærmiljø [Sosiale møteplassar - Folkehelse – naturlig del av by/bygdeutviklinga]

«manual» for tilrettelegging innan ulike fagområde «topp 10» liste (areal, universell, bustad, skule/oppvekst, Trygge lokalsamfunn)

implementere folkehelse i alt planarbeid [handlingsplan for familievold og overgrep - fleire

bustadar for rus og psykisk helse] auka status for folkehelsearbeidet

Integrering og respekt for folkehelsearbeid [Kunnskap, årsplan, haldningar - Alle må med]

.Heilskapleg tenking på alle nivå - Tverrsektorielt og tverrfagleg

Korleis få gode virkemiddel for å fremme sosial utjamning

.Folkehelse som tema i utdanning Inn med kortreist mat og lokalmat Kunnskap om folkehelse

Økonomi [Mindre prosjektbasert – meir kontiunitet - Enklare søknadar/rappoortar -

Fullfinansiering av aktivitet/ tiltak] Økonomisk prioritering i folkehelsearbeidet [Infrastruktur - Frivillige org. - Lokale anlegg] Folkehelse – klar definisjon [Klar prioritering] Er kommunane medvitne om sitt ansvar innan barnehagen som ein førebyggjande arena mot sosial

ulikskap [Kunnskap – pedagogikk - Kunnskap om konsekvensar av sosiale skilje for helse - Helsesøster som ressurs for komm (oppvekst + planlegging)]

Det offentlege ikkje er med å auke sosiale forskjellar t.d. pris i barnehagar [Ulike tilbod etter kor du bur i landet]

Vidareføring av folkehelsebegrepet som viktig for samfunnsutviklinga må få tilgang på kunnskap og økonomiske ressursar til å auke innsats innan folkehelsa. kommunikasjon/informasjon/innovasjon (lage ein enkel og jordnær visjon)

Visjon: helse i ALT vi gjer Sosial ulikskap/levekår Motverke sosial skilnader Utdanning

Utfordringar og behov som er nemnt i planprogrammet:

• Implementere folkehelseperspektiv i alt planarbeid (jamfør plan- og bygningslova)

• Bygde-, by- og tettstadutvikling som fremjar folkehelse

• Auke kunnskapen til profesjonar og fagsektorar om årsaker til sosiale skilnader i helse

• Utvikle og ta i bruk virkemiddel for å fremje sosial utjamning

• Formidling av kunnskap om samanhengar mellom helse og påverknadsfaktorar til bruk i samband med tiltak innan alle politikkområde

Integrere folkehelse i alle politikkområde

Visjonar og effektar

Betre heilskapstenkinga hjå politikarar og leiarar, og sjå

samanhengar mellom ulike sektorar, fag og organisasjonar

Kople relevante fag, prosessar og tiltak opp mot kvarandre

Samordne ressursar og tiltak

Folkehelse som omgrep og fagområde må integrerast i alle

politikkområde

www.sfj.no

2.) FORBETRE OG AUKE SAMORDNING OG SAMHANDLING

Samfunnet er samansett av ulike sektorar, nivå og verksemder; sivil, privat og offentleg. For å skape god helse og trivsel, er samhandling og samordning heilt avgjerande.

Gjennom planarbeidet vil vi forsøke å identifisere område der det er særleg viktig å utvikle samarbeid og samhandling.

Nasjonalt

Regionalt

Lokalt

2.) FORBETRE OG AUKE SAMORDNING OG SAMHANDLING

Samarbeid/samhandling [Møtepunkt – Openheit -- sjå mogelege ressursar - TTT – ting tek tid]

Konkret og forståeleg handling- og tiltaksplan [Bruk enkelt språk som alle forstår ] Større fokus og timetal på fysisk aktivitet og kosthald i skulen [Samarbeid heim/skule - Søvn,

nettbruk]

Trygg aktiv transport [Gang og sykkelvet - Restriksjon på bilkøyring til skuleområde o andre sentrumsområde - Haldningskampanje = gå til skulen]

Folkehelsearbeid i kommunane [Ulike sektorar i kommunen vert einige om lokale utfordringar - Samarbeid for anlegg (gratis anlegg)]

Samhandling

Tverrfagleg samarbeid - Felles plattform Tverrfagleg samarbeid/lokal forankring

Tverrfagleg [Samarbeid org./lag/off – Kunnskapsutveksling - lære av kvarandre - sosial fellesskap – koordinering - auka forståing]

Frisklivssentralar og folkehelsekoordinatorar må prioriterast høgt Dugnadstiltak. Får tilskot der drifta er på dugnad (vinn-vinn)

Frivillige sine vilkår (Kultur og helse) [auke fokus på samarbeid – verdsetting - obligatorisk

at samarbeid med frivillige er med i offentleg planlegging]

tverrfagleg samarbeid med fokus på heilskapstenking [folkehelsekoordinatoren er motor i

samarbeidet.] Kompetanse [kunnskapsbasert]

Tverrfagleg samarbeid [Jobbe kunnskapsbasert - Frivillig sektor]

korleis auke kunnskap og metodar

samhandling for ein god barndom Samfunnsutvikling [Fråfall frå arbeid og utdanning - sosial tilhøyrigheit – meistring

- forventingar - sentralisering/fråflytting - kommunesamanslåing/kom.Økonomi]

Korleis vedlikehalde og styrke frivillig sektor

Samfunnet tilrettelegg for at den enkelt skal kunne ta ansvar for eiga helse

• Skape større omstillings- og endringsevne i samfunnet

• Sikre heilskapstenking på tvers av sektorar og fag

• Handsame kommunane individuelt av di ressurssituasjonen i kommunane er ulik og av di deira utfordringar og behov er ulike

• Sikre god overgang mellom dei ulike fasane i oppveksten (barnehage, ulike skuleslag m.m.) og frå barndom til vaksenliv

• Etablere alternativ til tradisjonell vidaregåande opplæring, for ungdomar som ikkje finn seg til rette innanfor «standardmodellen»

• Styrkje integrering og trivsel for dei som har flytta til fylket

• Meir heilskapstenking og tverrfagleg tenking inn i fagutdanningar

• Synleggjere kunnskaps- og kompetansebehov på tvers av sektorar i arbeidslivet

• Den einskilde skal finne sin plass i yrkeslivet

• Frivillige organisasjonar som sikrar at fleire finn tilbod i deira regi utan at det går utover organisasjonane sin ordinær aktivitet

• Det offentlege understøttar arbeidet i dei frivillige organisasjonane utan å erstatte det

Utfordringar og behov som er nemnt i planprogrammet:

Forbetre og auke samordning og samhandling

Visjonar og effektar

Identifisere område der det er særleg viktig å utvikle

samarbeid og samhandling

www.sfj.no

3.) UTVIKLE STRATEGIAR FOR KORLEIS MØTE ENDRA DEMOGRAFI

I år 2024 vil det vere 115 000 innbyggjarar her i fylket. Heile veksten fram mot år 2030 vil kome blant personar over 60 år.

Netto innanlandsk flytting er negativ, men relativt stor tilflytting frå utlandet gjer at vi har positiv flyttebalanse.

3.) UTVIKLE STRATEGIAR FOR KORLEIS MØTE ENDRA DEMOGRAFI

individfokusert planarbeid [meistre eigen kvardag - likeverd/openheit]

Kurs for eldre

• Bygde-, by- og tettstadutvikling som sikrar at seniorane kan meistre sine liv

• Aktivitet og tilrettelegging som hjelper seniorane til å meistre sine liv

• Eit samfunn der alle kjenner seg verdsett

• Leggje til rette for at tilflyttarar trivst

• Tilrettelegging som tek omsyn til menneske med forskjellig kulturell bakgrunn

Utfordringar og behov som er nemnt i

planprogrammet:

Frå presentasjon av byplanlegger Michael J. Fuller-Gee

4.) STYRKE TOLERANSE OG INKLUDERING

Dei ressursar som innbyggjarane

sjølv representerer er heilt

avgjerande i arbeidet for betre

folkehelse. Eit menneske som

trivst og kjennar seg verdsett og

kjenner livet sitt som meiningsfult,

vil også kjenne seg akseptert og

inkludert i samfunnet.

www.sfj.no

4.) STYRKE TOLERANSE OG INKLUDERING

mangfald i det naturlege fritidstilbodet: kultur og natur Mangfold med aktivitetar der alle finn sin plass Frivillig arbeid Trygge lokalsamfunn (fysisk og psykisk) Møteplassar, opne, inkluderande Kunnskapsbygging - Alle bidreg Fleirbrukshus

.Byggje godt sjølvbilde i barnehage/skule

Tilbod for alle: [Opplegg for dei som treng det mest - Variasjon, breidde, fange opp -

Lågterskeltilbod]

Utdanning/kursing av aktivitetsleiarar [Tilbod om kurs lokalt - Støtte til kursing]

Gode psykososiale miljø – opplevd helse, meistring og inkludering Universell utforming – haldningsendring , deltaking, myndiggjering og fysisk tilrettelegging.

lågterskel tilbod med fokus på møteplassar (II), fysisk aktivitet og sosialt samvær

Korleis skape motivasjon for engasjement kring fritidsaktivitetar [Pris/lågterskel – infrastruktur – Gulrøtar - Utan prestasjonskrav – innkludering - Administrativ hjelp til frivilligheit]

Skape reelle inkluderande lokalsamfunn Bevisstgjering av haldningsendring hos den einskilde, frivillige lag og organisasjonar og det

offentlege (viktig målgruppe er foreldregenerasjonen som rollemodell) At fleire får delta i fellesskapet/inkludert [Oppvurdering av yrkesfaga]

universell utforming - auke meistringsfølelse toleranse og ulikskap

.Arbeid for alle [Miljøskapande arbeid på skular - Inkluderande arbeidsliv - Samarbeid

skule-/arbeidsliv] Utanforskap Einsemd Inkludering

• Finne ut av kva for kvalitetar som gjer at fylket skil seg positivt ut på mange helseindikatorar (for å kunne ta vare på dei)

• Fleire deltek i fellesskapet

• Fleire deltek i yrkeslivet

• Fleire deltek i frivillige organisasjonar og fritidsaktivitetar

• Auke deltaking og hindre fråfall og isolasjon

• Styrka relasjonsbygging mellom lærarar/ instruktørar og elev/lærling

• Førebygge psykiske lidingar

• Eit samfunn der tabu ikkje får dominere

Utfordringar og behov som er nemnt i planprogrammet:

Styrkje toleranse og inkludering

Visjonar og effektar

Menneske som trivst og kjennar seg verdsett

www.sfj.no

5.) BETRE KUNNSKAP OG FORSTÅING OM EIGA HELSE

Det er skilnad i kva grad ulike grupper og

individ tileignar seg, og nyttar kunnskap om

samanhengen melom levevanar og helse.

Folkehelsa er i monaleg grad påverka av dei

val kvar einskild av oss gjer.

Gjennom helseovervakinga er det avdekka at fylket stort sett har dei same problema knytt til livsstilsjukdomar som resten av landet. Alle skal ha eit godt liv i samfunnet, difor er det viktig å auke evne og vilje til å ta ansvar for andre menneske i sitt nærmiljø.

5.) BETRE KUNNSKAP OG FORSTÅING OM EIGA HELSE

Meir fysisk aktivitet i skule/bedrifter [Endre skuleplanen, meir gym, fysisk fostring,

kosthald - Kampanje i kommunane om sykling, gåing - Lågterskel for deltaking] Korleis gjere oss mindre avhengig av bil i våre lokalsamfunn? [Haldningsarbeid - Gode

eksempler / pilotar] bevisstgjering i bruk av media – fellesskap

Utvikle møteplassar og frisklivssentralar for aktivitet og gode levevanar

Bevisstgjøre foreldrerollen og etablere gode levevanar for barn/unge 1 time aktivitet kvar dag på skulane Ansvar for eige helse Kurs for ungdom

Korleis få fleire til å utnytte naturen som helseressurs Auka fokus på den einskilde sitt ansvar for seg sjølv og fellesskapet Fysak tilpassa

Mat og måltid som byggjer helse

stimulere til at folk tek ansvar for eiga utvikling og helse [auke kunnskap –

meistringsfølelse]

bruk - og konsekvensar av informasjonssamfunnet fysisk aktivitet for alle generasjonar og auka fokus på sunt kosthald

.Inaktivitet (II) Negativ påverknad i sosial medier Livsstil [Ernæring - Fysisk aktivitet – Tobakk – Lågterskeltilbod]

.Livsstilssjukdomar Fokus på ansvar for eige helse Usunt kosthald

Haldningar [Både til fysisk og psykisk helse - Samfunn og enkelmenneske - Sunn livsstil -

Foreldrerolla – tørr å vere klare foreldre - Barnehage, skule, samfunnet elles - Nett- og mobilbruk (kva og tid)]

Grunnleggjande kunnskap/helseopplysningar : «kva er det rette ? ikkje berre media som skal vere leverandør

• Gode haldningar, evne og vilje til å ta vare på eiga helsa

• Auka evne og vilje til ta ansvar for andre menneske i sitt nærmiljø

• Utvikle strategiar som gjer at fleire tileignar seg kunnskap om helsefremjande livsstil

• Skape medvit om foreldrerolla og gode levevanar for barn og unge

• Auke kunnskap hjå ungdom om korleis dei kan meistre psykiske plagar

Utfordringar og behov som er nemnt i planprogrammet:

6.) EIT SAMFUNN SOM GJEV HJELP NÅR EIN TRENG DET

www.sfj.no

Det er behov for at både det offentlege, næringslivet og det sivile samfunnet forstår når det er behov for å støtte den einskilde. Vi må skape eit samfunn med kunnskap om og ein kultur for å ta ansvar for menneske rundt oss som har behov for støtte.

Kan vi skape eit samfunn der det er lett å bry seg om andre, og fleire får hjelp når dei treng det? Kan vi ta vare på og fremje uavhengige organisasjonar og sosiale entreprenørar som skapar positive effektar?

6.) EIT SAMFUNN SOM GJEV HJELP NÅR EIN TRENG DET

fokus på helsefremming og tidleg intervensjon Sørgje for at ungdom er aktive samfunnsaktørar

skule/jobb

Psykisk helse – fokus på lik nivå som fysisk helse

(sjølvbilde, inkludering, fokus på heile mennesket styrke førebyggjande arbeid og tidleg intervensjon

[helsestasjon] familie/born og unge [tidleg intervensjon] Psykisk helse/forventningspress

Auka fokus på folkehelse i barnehehagar/skular sett i eit livsløp – tidleg innsats

Psykisk helse [Tilgjengeleg helsepersonell på skulane – Lågterskeltilbod - Begge kjønn - Informasjon nettbaserte

kosthaldrettleiing -Psykolog/ tillitspersonar]

• Eit samfunn som gjer det lett å bry seg om andre

• Fleire får hjelp når dei treng det

• Helsestasjonar, barnehagar og skular som i større grad støttar borna ut ifrå deira kulturelle og individuelle føresetnader

• Kunnskap tilgjengeleg for barn og unge som har psykiske plagar

• Kunnskap om korleis bry seg om andre

• Mot til å bry seg om andre

• Ta vare på og fremje uavhengige organisasjonar og sosiale entreprenørar som skapar positive effektar

Utfordringar og behov som er nemnt i planprogrammet:

Eit samfunn som gjev hjelp når ein treng det

Visjonar og effektar

Det offentlege, næringslivet og det sivile samfunnet kan

forstå når det er behov for å støtte den einskilde

Eit samfunn med kunnskap om og ein kultur for å ta ansvar

for menneske rundt oss som har behov for støtte

www.sfj.no

MEIRVERDIAR

EFFEKTAR

INTENSJONAR OG BEVEGGRUNNAR TRENDAR OG DRIVKREFTER

FRAMTID NOTID POTENSIAL

KVA ER MOGELEG?

UTFORDRINGAR

BEHOV

INTERESSENTAR KOMPETANSE RESSURSAR NETTVERK PARTNERSKAP GRUPPE

MÅL

VISJON STRATEGISKE FØRINGAR PARALLELLE PROSESSAR

GJENNOMFØRING

PLAN OG UTVIKLINGSPROSESS

TILTAK OG LØYSINGER

RESSURSAR, KVALITETAR, STYRKER OG SUKSESSHISTORIER

INSPIRASJON OG MOTIVASJON

Illustrasjon: Oneflow prosessmodell ®

NYSKAPANDE SAMFUNNSUTVIKLING

Innspel til tiltak frå arbeidsverkstader Sogndal, Høyanger, Florø og Sandane

www.sfj.no

1) INTEGRERE FOLKEHELSE I ALLE POLITIKKOMRÅDE

1. Integrere folkehelse i planarbeid

Gjennomgåande perspektiv

Brukarmedverknad og likevektsprinsipp

Prioritering og økonomiplan

Sektor-, tema- og reguleringsplanar

Framlegg til tiltak frå arbeidsverkstader – kategorisering

2. Kunnskapsformidling og haldningar

Systematikk

Kurs og kompetansedeling

Utdanning og forsking/kunnskapsbygging

Kampanjar og haldningsskapande arbeid

3. Organisering, Nettverk og tverrfagleg samarbeid Organisering som fremjar samarbeid og

folkehelseperspektivet Arbeidsmetodikk Lokalsamfunnsutvikling Utdanning og arbeidsliv

2) FORBETRE OG AUKE SAMORDNING OG SAMHANDLING

1. Rolle-, forventings- og ansvarsavklaringar Avtaler

Ansvar og instruksar Avklare forventingar Evaluering

2. Samhandlingsreglar

Rutinar for Informasjonsutveksling Planlegging og sakshandsaming Sanksjonar

3. Samarbeid og nettverk

Kven bør samarbeide

Nettverk og møteplassar

Samarbeidstiltak

4. Organisering

Kompetansesamansetjing

Struktur

Prosjektsatsingar o.l.

Nasjonalt

Regionalt

Lokalt

3) UTVIKLE STRATEGIAR FOR KORLEIS MØTE ENDRA DEMOGRAFI

1. Fysisk tilrettelegging Trygge lokalsamfunn

Tettstadutvikling

2. Samarbeid

På tvers av sektorar

På tvers av geografiske skilje

På tvers av organisasjonar

Om tiltak

3. Rettleiing og haldningsskapande arbeid

Sjå framover

Fellesskap

Etablere gode vanar

Profilering

4. Inkludering og aktivitetstilbod

Kommunal tilrettelegging – rammevilkår

Frivillige organisasjonar

Tilbod til innflyttarar

4) STYRKE TOLERANSE OG INKLUDERING

2. Legge til rette for deltaking

Hindre barrierar

Opplæring

Arbeidsliv

1. Aktivitetstilbod

Låg terskel

Nærmiljø

For ein kvar smak

4. Gode haldningar og danningsperspektiv

Fremje respekt for individa

Helsefremjande skular

Vaksne rollemodellar

3. Kunnskap og erfaringsformidling

Heve kompetansen og spreie kunnskap

Få til involvering

Få til samarbeid

Byggje på erfaringar

5) BETRE KUNNSKAP OG FORSTÅING OM EIGA HELSE

1. Betre tilrettelegging

Utvikle tenester i helsefremjande retning

Skape helsefremjande omgjevnader

2. Endre rammevilkår og haldningar

Endre ressursbruk

Endre rutinar

Styrke samfunnsansvar

Endre regelverk

Lage haldningskampanjar

3. Betre kunnskapsformidling

Offentleg

Generelt

Media

Kurs

4. Fremje sunn aktivitet

Fremje heilskap

Meir samvær

Meir fysisk aktivitet

6) EIT SAMFUNN SOM GJEV HJELP NÅR EIN TRENG DET

2. Tydeleg ansvarsfordeling

Rutinar og leiing

Tenester og stillingsinstruksar

1. Betre tilrettelegging Fremje helse og tryggleik Kompetanseheving Betre informasjonsflyt og tilgang til hjelp Sikre fleksibilitet og variasjon

3. Betre samordning

Kommunale tenester

Skule

Fritid

4. Fremje samhald

Utvikle samlande haldningar

Utvikle samlande aktivitetar