Reiseliv i Nord 2-2012

ARNE TRENGEREID:

− Må by på enda bedre opplevelser sIDE 13-15

Lang vei til høy profitt

side 6-11

Snuhavn i nord

side 24-26

Smaken av Nord-Norge

side 28-29

INkluDERT: SOMMERSESONgEN 2012 sIDE 19-22

Utgivelse 2/2012

AnsvArlig utgiver:

NHO Reiseliv Nord-Norgev/Geir Solheim

redAktør:

Arena Nord AS v/Erik JoachimsenlAyout: Krysspress®

trykk: Lundblad Media ASForsideFoto:

Rune Stoltz Bertinussen

Bankgata 9-11, Pb 448, 9255 TromsøTelefon 77 66 25 10 - Telefaks 77 66 25 30www.nhoreiseliv.no/nordnorge

Geir SolheimavdelingsdirekTør

93 43 45 [email protected]

Ellen KlaussensekreTær og økonomiansvarlig


Gøran KimsaasdisTrikTssjef innkjøPskjeden

nordland, Troms, finnmark og svalbard99 46 22 [email protected]

Arena Nord AsBankgata 9-11, Pb 448, 9255 TromsøTelefon 77 66 25 10 - Telefaks 77 66 25 30arena nord as er en bedrifteid av nHo reiseliv nord-norge.

Geir Solheim daglig leder


Gunnar Nilssen seniorrådgiver


Ellen Klaussen regnskaPsansvarlig


Kristin L. Pettersen ProsjekTleder


Erik Joachimsen ProsjekTleder


Petter Markussen ProsjekTleder


Bianca Maria Johansen ProsjekTleder


Kåre Hansen ProsjekTleder


FREMLEGGELSEN Av konjunkturbarometeret i regi av spareBank 1 nord-norge er blitt en spennende møteplass, der alle næringer i nord gis en tilbakemelding på status samt forventninger til tiden som ligger foran oss.

SiStE FRAMLEGGELSE i tromsø nå i november, var også siste gang Hans olav karde i egen-skap av øverste leder av spareBank 1 nord-norge la fram rapporten. det som var hyggelig sett fra reiselivsståsted, var at av 13 nevnte næringer i nord-norge, så ble fire av disse presentert som fremtidens næringer i nord. reiseliv kom på «kvalikplassen», etter sjømat, maritim og fornybar energi.

FOR OSS som arbeider i fellesapparatet med mål om at reiselivsnæringen skal fortsette å vokse, gir dette stor inspirasjon til økt innsats. utfordringen er likevel å øke lønnsomheten, som i dag er for lav.

EN KARtLEGGiNG som nHo reiseliv nord-norge gjennomførte i forkant av Arena nord 2012 i Bodø, dokumenterer at svak lønnsomhet er næringens største utfordring. i styret i nHo reiseliv nord-norge skisseres en rekke tiltak som skal bidra til å forbedre dette. i denne utgaven er lønnsomhet følgelig hovedtema.

vi KOMMER nå med to årlige utgaver av reiseliv i nord. neste utgave vil komme i april, med den komplette nordnorsk reiselivsstatistikk.

LANdSdELSutvALGEtS tid er over når nyttårsklokkene ringer ut 2012. For nHo reiseliv nord-norge har lu vært en god samarbeidspartner. våre fylkespolitikere har selvsagt ansvar for det politiske samarbeid i nord-norge, men fra vårt ståsted er det sterkt ønskelig at det etableres en samarbeidsarena som det næringspolitiske og det politiske nord-norge kan møtes på.

NHO REiSELiv NORd-NORGE nærmer seg nå medlem nummer 400, noe som er en milepæl. og neste begivenhet er som vanlig i januar; nord i sør, tilbake på Hurtigruta ved Akershus festning.

vel møtt 10. januar!

Vi Må SkapELøNNSOM VEkSt

NHO ReiselivNord-Norge

geir solheimAvdelingsdirektørFo

to: v

idar

don

s li

ndru

psen

HvEMGjøR HvA?i NHO ReiselivKnut Almquistadm. direkTør

Kristin GyldenskogdirekTør kommunikasjon og næringsPoliTikk

Jostein HansendirekTør arBeidsPoliTikk

Brith Fagerlund Hallénøkonomi- og adminisTrasjonsleder

Kjell Ola BergadvokaT

Magne BraadlandadvokaT

Elisabeth KlosteradvokaT

Magne KristensenadvokaT

Helen RemmenadvokaTfullmekTig

Bente Strand JarlBedrifTsrådgiver Hms

thomas Bergsenior kommunikasjonsrådgiver

ingjerd Sælid Gilhusrådgiver næringsPoliTikk

Yvonne LiekoordinaTor

Eddy Kjærfagsjef komPeTanse og rekruTTering

Hilde veumrådgiver rekruTTering

veronika vian avdelingssjef medlemsservice

Lise StensrudkoordinaTor

Jan Henrik Larsenavdelingsleder camPing

Morten KarlseninnkjøPsdirekTør

John Erik HauganninnkjøPssjef

Richard Hagelsalgssjef

Gry LippestadinnkjøPskonsulenT

Gaurav Kumar PathakinnkjøPsconTroller

Christina KorodimarkedskoordinaTor

Gøran KimsåsdisTrikTssjef innkjøPsnordland, Troms, finnmark og svalBard

lederleder innhold

TRENGEREIDs TANkER

kulINARIsk HøyDEpuNkT lANGs E6

soMMERENs sANNHETER

sjAkk-ol I TRoMsø

GlIMT fRA REIsElIvsDAGENE 2012

16 1719 22

3032 33

13 15

fuGlER GIR uTvIDET sEsoNG

9 10sjElsETTENDEopplEvElsER

10 11

Må sNu I NoRD

24 26våR fANTAsTIskE MATkulTuR

28 29

2 DEsEMbER 2012 DEsEMbER 2012 3

styret iNHo Reiseliv Nord-Norge

Kari Flesvik (sTyreleder)

rica Hotel [email protected] 48 27 01

Sigbjørn Sørensen (nesTleder)

visit [email protected] 97 56 30

Sølvi ØgsnesBreidablikk [email protected] 72 99 27

Pål A. dørmænenPåls [email protected] 15 96 55

Mariette verhagedestination Harstadmariette@ destinationharstad.no97 53 52 40

Fred Anton F. Ravnebergradisson Blu Hotel, Bodøfred.a.ravneberg@ radissonblu.com91 53 90 07

Erik taraldsenThon Hotel lofotenerik.taraldsen@ thonhotels.no90 77 07 09

Mona Jacobsen Saab (1. varamedlem)

Hasvik [email protected] 37 30 19

Ove Bromseth (2. varamedlem)

rica meyergården Hotellove.bromseth@ meyergarden.no95 23 35 54

styret iArena Nord As

Geir Solheim(sTyreleder)

nHo reiseliv nord-norge93 43 45 47

Steinar Bang Hansen (nesTleder)

Bodø spektrum97 04 14 20

Anne Grete Johansenungt entreprenør-skap Troms90 98 09 91

Kristin Jensen Abrahamsenalfa omega90 96 76 80

Nils H. Opsahl (1. varamedlem)

nordic management90 58 70 00

valgkomitéMarit Asbjørnsen(leder)

sjøhussenteret på [email protected]

Jane [email protected]

tor-Arne PettersenBest Western nordlys Hotel [email protected]

styreverv NHo Region-foreninger

torild Sesseng sTyremedlem

nHo finnmark

Mariette verhage sTyremedlem

nHo Troms

Hege Ruud nesTleder

nHo nordland

Nasjonale vervtor-Ragnar FjeldstadHovedsTyreT

nHo reiseliv

Sølvi ØgsnesHovedsTyreT

nHo reiseliv (1. varamedlem)

Jan B. KlevTariffuTvalgeT

nHo reiseliv

Arne Kjell Nyheimleverandør- og innkjøPsuTvalgeT

nHo reiseliv

victoria BakkenBransjeuTvalg desTinasjoner

nHo reiseliv

dag Høybakkleder av valgkomiTéen

nHo reiseliv

NHo ReiselivlokallagAltaKnut RydningenThon Hotels

tromsøPoul Henrik Remmerradisson Blu Hotel, Tromsø

Målselv, Bardu & OmegnJonny Johansenjonnys Bistro

HarstadOle Fiske EidslottThon Hotel, Harstad

vesterålenvegard Melchiorsenvesterålen Hotell & kongressenter

Bodø og omegnFred Anton F. Ravnebergradisson Blu Hotel, Bodø

LofotenErik taraldsenThon Hotel lofoten

NarvikJan Ove EdvardsenQuality Hotel grand royal

styret i NordNorsk Reiseliv AsHanne ØsterdalsTyreleder

Knut Sigurd PettersennesTleder

Kai Breivoll

Gunnar Wilhelmsen

Lena Nielsen

trond Øverås

Solveig Svendsen

Nina SmedsengansaTTrePresenTanT

northern norway

www.northernnorway.com

Phot

o: Te

rje R

akke

/ N

ordi

c Li

fe /

ww

w.n

ordn

orge

.com

Phot

o: Te

rje R

akke

/ N

ordi

c Li

fe /

ww

w.n

ordn

orge

.com

Cruisemagasinet.indd 1 26.11.12 10:33

DEsEMbER 2012 5 4 DEsEMbER 2012

Langt frem til høy profitt

reiselivsnæringen har fortsatt en vei å gå i

forhold til hovedmålet i nho reiseliv nord-norge sin nærings-politiske plan om å øke næringens lønnsomhet. dette dokumenteres i den analysen som nho reiseliv

nord-norge har utarbeidet sist høst.

FAKtAOM ANALYSENAnalysen bygger på regn-skapsopplysninger fra Brønnøysundregistrene for knapt 500 overnattings- og opplevelsesbedrifter i nord-norge perioden 2008-2011.

n 312 overnattingsbedrifter n Byhoteller n distriktshoteller n Annen overnatting

n 168 aktivitets- og opplevelsesbedrifter

n landbaserte aktiviteter og opplevelser

n sjøbaserte aktiviteter og opplevelser

n Attraksjoner n eventselskaper og

arrangementer

n Ni destinasjonsselskaper

kartlegging av følgende parametre i perioden 2008-2011:n drift n omsetning n lønnskostnader i

prosent av omsetning n driftsmargin n resultatmargin

n Lividitet n egenkapital n egenkapitalandel n kontantstrøm av drift n likviditetsgrad 1 n likviditetsgrad 2

ØkonimiskAnAlyse

Reiselivsbedriften Horisont Varanger på Ekkerøy har økt trafikken utenom sommersesongen etter at de spisset

seg inn mot fuglekikkermarkedet.Foto: ingJerd tJelle


DEsEMbER 2012 9

4%

3%

2%

1%

0%

-1%

-2%

-3%

-4%

-5%

Annen overnAttingHoteller totAltdistriktsHotellerByHoteller

2008

2009

2010

2011

Overnattingsbedrifter i Nord-NorgeResultatmargin (resultat før skatt i % av omsetningen)

utvikling 2008-2011

Analysen viser at det fortsatt er en stor utfordring å styrke lønnsomheten i overnattingsnæringa. Selv for byhotellene, som vi ser er mer lønnsomme enn distriktshotellene, er lønnsomheten marginal. Når det gjelder annen overnatting er lønnsomheten på nivå med distriktshotellene. Det særdeles dårlige resultatet for annen overnatting i 2010 kan i stor grad tilskrives trafikknedgangen grunnet det ekstremt dårlige sommerværet.

4%

3%

2%

1%

0%

-1%

2011201020092008

Opplevelsesbedrifter i Nord-Norgedriftsmargin

utvikling 2008-2011

På tross av positiv omsetningsutviking viser årets analyse, i likhet med den vi foretok for to år siden at det er en utfordring å forbe-dre lønnsomheten innen denne del av næringen. Det er imidlertid positivt å registrere at lønnsomheten har blitt forbedret gjennom perioden, på samme måte som for overnattingsbedriftene har egen-kapitalandelen vist en positiv utvikling i perioden.

vertskapet forteller mer enn gjerne historien om byggene og stedet. Husene har alt utstyr du trenger for å klare deg godt gjennom ferien, men er samti-dig møblert i en stil fra 1950 og -60-tallet for å gi bostedene sin egen sjarm og atmosfære.

det er stille og rolig på ek-kerøy.

– ekte, som ingjerd tjelle ut-rykker det. i 2009 fikk Horisont varanger kvalitetsstempelet som Finnmarks første økoturis-mebedrift.

− de kravene som ble stilt var i utgangspunktet allerede oppfylt. vi måtte bare få det på papiret, forklarer hun.

FuGLEKiKKERNE KOMMERnaturinteresserte turister fra hele verden fyller sengene. Mindre kurs, seminarer og møter bidrar til aktivitet i rolige perioder. Mai til august er tradi-sjonelt høysesong.

− etter at vi har spisset oss mot fuglekikkermarkedet har vi også fått flere gjester utenom sommersesongen, sier tjelle.

det er innflytteren, arkitek-ten og fuglekikkeren tormod Amundsen i Biotope As som har gjort reiselivsaktørene i varan-gerområdet oppmerksom på mulighetene i fuglekikkermar-

kedet. gjennom aktiv jobbing mot fuglemiljøet, media og blogging har Amundsen bidratt til at varanger nå er et attraktivt valg for mange fuglekikkere. varanger er forøvrig på topp 100 listen for fuglekikking i verden.

– Fuglekikkerne bidro til en gjestedøgnsøkning på hele 65 prosent fra 2010 til 2011, sier tjelle.

BæRE vEd tiL SAMME BåLtjelle nevner tre suksessfaktorer for bedriftens positive utvikling.

− For det første har det vært viktig å finne ut hva vi er unike på, og holde fokus og ikke vin-gle i forhold til dette. varanger er unik på fuglekikking fordi vi har så mange arter og så mange sjeldne arter.

dernest har det vært viktig at de lokale aktørene drar i lag og i samme retning.

− du greier deg ikke alene. vi må bære ved til det samme bålet. i tillegg til godt samar-beid med andre lokale rei-selivsbedrifter, nevner tjelle også destinasjon varanger og turoperatøren din tur.

Fuglekikkingprosjektet i Midt- og øst-Finnmark er også en viktig samarbeids- og utvi-klingspartner.

Horisont varanger:

Unik på fuglekikkingingjerd tjelle og hennes mann fulgte sine drømmer og etablerte sin egen reiselivsbedrift på ekkerøy utenfor vadsø i 2001. i et tidligere bedehus og bolighus tilbyr de nå 16 sengeplasser.

ØkonimiskAnAlyse

− Arbeidet med å få etablert et nordnorsk charterfond er et viktig virkemiddel i forhold til å gi økt volum til opplevelses-bedriftene, sier geir solheim, avdelingsdirektør i nHo reiseliv nord-norge.

selv om vi ser mørke skyer, spesielt i forhold til utviklingen lenger sør i europa, ser solheim

lyset i horisonten.− det er spådd fortsatt stor ak-

tivitet innen landsdelens øvrige næringsliv, noe som er meget viktig for næringa. toppåret 2011 var et resultat av at vi hadde vekst i alle hovedsegmentene. en forsterket satsing på å fylle eksisterende og ny kapasitet ved å ta tilbake tapte markedsande-

− Opplevelsesbedriftene er reiselivets viktigste infrastrukturopplevelsesbedriftene er en viktig infrastruktur for reiselivsnæringen. det er mange bedrifter som leverer kvalitets-opplevelser til markedet. Utfordringen er å få et tilstrekkelig besøksvolum som kan gi økt inntjening og som kan investeres i ytterligere forbedring av produktene.

Geir Solheim har tro på at lønn-somheten vil bedres i reiselivs-næringen de kommende år.

ler i kurs- og konferansemarke-det vil bidra positivt.

− Fortsatt samling rundt felles profilering i regi av nordnorsk reiseliv vil kunne gi nord-norge flere tilreisende vinter som sommer. At vi har et attraktivt opplevelsesprodukt er både utviklingen av vintertrafikken og økning i cruisetrafikken på 40 prosent sist sommer gode eksempler på, sier solheim.

Med dette som bakgrunn har solheim tro på at det ligger til rette for en forbedret lønnsom-het innen reiselivsnæringen i de kommende år.

RiN gunnar nilssen

Analysen som bygger på innsamlede regnskapsdata fra Brønnøysundregistrene viser at så vel overnattingsbedriftene som opplevelsesbedriftene har store utfordringer når det gjelder å oppnå tilstrekkelig lønnsom-het. lyspunktet er at pilene peker i riktig retning.

overnattingsbedriftene har hatt en positiv omsetningsutvik-ling i perioden med en økning på 15 prosent samlet sett.

KAPASitEt utNYttES FOR dåRLiGHovedforklaringen til at over-nattingsnæringen strever med marginene, er at en stor andel av kostnadene er personal-kostnader. en annen årsak er at tilgjengelig kapasitet er for dårlig utnyttet over året, uansett om vi ser på by eller land.

grunnen til at byhotellene gjør det bedre enn distriktshotellene ligger opplagt i at byhotellene har større tilfang av kunder. de har flere bein å stå på, og kan utnytte staben mer effektivt. By-hotellene har personalkostnader på 37 prosent av omsetningen i 2011, mens de i distriktene ligger på 40 prosent. når det gjelder annen overnatting har disse et mye lavere personellbehov enn

hotellene, samt at en del av disse bedriftene også har mulighet til å stenge av virksomheten når det er lavsesong (27 prosent av om-setningen er personalkostnader).

StOR OMSEtNiNGSØKNiNGde opplevelsesbedriftene som inngår i utvalget har hatt en omsetningsøkning på hele 47 prosent i perioden fra 2008 til 2011. dette er en klar indikasjon på at tilbud og etterspørsel etter opplevelser er stadig økende.

Å skape gode opplevel-ser krever personalressurser. opplevelsesbedriftene binder opp en stor del av omsetningen i personalkostnader, noe som gjør det vanskeligere å skape lønnsomhet i virksomheten. det er positivt å registrere at gjen-nomsnittlig personalkostnad er gått ned fra 35 prosent i 2009 til 21 prosent i 2011. i dette ligger også en hovedforklaring på at opplevelsesbedriftene har styr-ket sin lønnsomhet i perioden.

det er òg viktig å ha i mente at det som presenteres er gjen-nomsnittsberegninger. Analysen viser at det er flere bedrifter som etter å ha slitt i en oppstartsfase, virkelig begynner å få hodet over vannet. suksessfaktorene kan nok variere fra bedrift til bedrift. langsiktighet, tålmodig-het og troen på eget produkt er

noe som går igjen hos de som oppnår suksess. Aller viktigst er at det finnes et marked og et besøksvolum.

FLERE BEiN HJELPERde bedrifter som har flere bein å stå på markedsmessig har større forutsetninger for å lykkes enn de som bare har et rent turistmarked, som for eksempel skyssbåter som har andre opp-

drag en rene turistoppdrag. det å kunne ha tilgang på kunder fra forretningsmarked og lokalmar-kedet er viktig.

Bedrifter som i tillegg er i posisjon til å levere til «volum»-leverandører som Hurtigruten og cruisebåtene står seg også bedre enn de som er avhengige av at mer eller mindre tilfeldige turister skal komme forbi.

8 DEsEMbER 2012

Ingjerd Tjelle er daglig leder i Horisont Varanger.

ØkonimiskAnAlyse

− Fellesnevneren for det XXlofo-ten tilbyr, er at vi ønsker at folk skal oppleve noe meningsfullt og dra hjem med styrket moti-vasjon og økt kunnskap. det kan være alt fra å lære å lage kaviar til kunsten å beherske en havkajakk. «Mind moving consepts» kaller vi det, og merkevarebeskytter det. vi har gjort flere tunge investeringer for å utvikle XXlofoten, noe fiskeskøyta «symra» og kajakk-parken er eksempler på. Festvåg ved Henningsvær er basen, sier markedsansvarlig May Britt Paulsen i XXlofoten.

Fra 2. januar ansetter XXlofoten egen kjøkkensjef.

− vi ønsker å tilføre enda mer kunnskap om hva vi gjør med råvarene som vi henter fra ha-vet. kunden bidrar til å utvikle en opplevelse ved å bearbeide det som tas opp fra havet til gourmetmåltid i et sjømatteater, forteller hun fornøyd.

vELGER FORREtNiNGSMAR-KEdEt95 prosent av kundemassen er norske bedrifter og organisasjo-ner fra offentlig og privat sektor.

− vi har gjort et tydelig valg på hvilke målgrupper vi går mot, og har vært trofast mot

dette i syv år. nå satser vi i til-legg på det utenlandske forret-ningsturismemarkedet, og har inngått et formelt samarbeid med norway Convention Bureau (nCB), sier Paulsen.

selskapet har opparbeidet seg solid kompetanse i å håndtere store og komplekse forespørsler. logistikk og lokalkunnskap er sentrale faktorer.

− vi vet at vår destinasjon er etterspurt internasjonalt. XXlofoten er også med i et nasjonalt arrangementsturisme-konsept i regi av innovasjon og nCB (2012-2014). vår hovedin-tensjon er å etablere en desti-nasjon som egner seg for store internasjonale arrangementer.

NEttvERKSBYGGiNG OG KOMPEtANSEutviKLiNG XXlofoten satser også på tema-turer, som for eksempel «swim lofoten». selskapet har etablert et samarbeid med en profesjo-nell havsvømmer i london. Han har 2 000 havsvømmere world wide i sitt nettverk som kan være potensielle kunder.

− vi må jobbe målrettet mot nisjer og knytte nettverk for å tilknytte oss mer business. Blant annet har vår deltakelse i arena-prosjektet innovative opplevel-

Årets vinner av innovasjon norges pris for beste reiselivsbedrift 2012, XXlofoten, har helt siden oppstarten i 2005 jobbet målbevisst for å utvikle gode opplevelseskonsepter rettet mot spesifikke målgrupper.

May Britt Paulsen, markedssjef i XXLofoten

2008 2009 2010 2011

driftsinntekter 6 154 7 164 8 437 8 196driftsresultat -170 585 1 681 1 626ord. res før skatt -342 322 1 389 1 373sum egenkapital -1 170 -848 542 1 915sum gjeld 4 401 5 323 4 123 3 804Pers. kostn. i % av omsetning 45,0 28,6 22,0 22,6kilde: Purehelp (alle tall i mill kr)

XXlofoten:

kompetansegir vekst

ser bidratt til å styrke vår evne til å tenke konseptuelt. Her har samarbeidet med Fou-miljøene vært nyttig. kompetanseutvikling i egen organisasjon har vært en viktig forutsetning for vekst. det er en modig øvelse å ta risikoen på å ansette fagkompetanse på heltid. staben i dag består av tre partnere med bakgrunn fra Marinejegerkommandoen, med dertil kunnskap om logistikk og risikovurdering. en av disse har årelang erfaring fra reklame og merkevarebygging. den fjerde av våre fagfolk er profesjonell yrkesskipper og kjenner lofoten by heart. vi har egen it-ansvar-lig med 4-års høyskolebakgrunn innen programmering, som

bidrar til skreddersøm og drift av CrM-systemet. selv er May-Britt alene om å ha utdanning og salgs- og markedserfaring fra rei-selivsnæringa . så kommer den nye kjøkkensjefen som er hentet fra thon Hotel lofoten.

− XXlofoten eier stort sett hele verdikjeden, fra å tilby naturbaserte enkeltkonsepter til å være en total tilrettelegger for kongresser med 500 deltagere. i vår bransje ligger den største utfordringen i å ta seg betalt for de varer og tjenester som tilbys. det er gjennom prisoptimaliserte kvalitetsprodukter vi kan skape bærekraftig utvikling.

-en kvalitetsopplevese skal koste, konkluderer Paulsen.

2008 2009 2010 2011

driftsinntekter 609 844 853 996driftsresultat 7 223 0 338ord. res før skatt -26 208 -11 330sum egenkapital 174 330 329 585sum gjeld 1 085 857 866 808Pers. kostn. i % av omsetning 37,1 25,0 29,9 23,0kilde: Purehelp (alle tall i millioner kroner)

den tredje suksessfaktoren er ifølge tjelle at man må være bevisst på at ting tar tid.

– du må ha tålmodighet, samtidig som du er utålmodig. og holde det man lover. Ha tro på det du holder på med, og stå fast ved det.

BEtiNGELSER FOR SMå AKtØRERHorisont varanger sysselsetter nå 1,5 årsverk. Bedriften har vokst langsomt i et område som fortsatt er marginalt reiselivs-messig. i og med at det er flere som nå ser mulighetene og som satser på å utvikle arbeidsplas-ser, har tjelle god tro på at reiselivsnæringen kan øke sin

betydning i varangerområdet. Hun har imidlertid et hjerte-sukk: virkemiddelapparatet og bankene må bli enda flinkere til å snakke med de små, og lage betingelser og verktøy som er tilpasset småbedriftenes behov.

− Jeg har tro på at mange mindre aktører kan skape god kraft sammen. dette passer lokalsamfunnene bedre enn at alt skal bli så stort. det er ikke sikkert at de malene som inno-vasjon norge opererer med fra oslo passer overalt. Man må se mer på personene bak prosjek-tene, og være villig til å ta mer risiko dersom man har tro på personene, konkluderer tjelle.

Velkommen til en ny sesong med velsmakende opplevelser!

Vi ønsker hjertelig velkommen til en smakfull vintersesong

med ny meny hver uke!

Mitt motto har alltid vært:Respekt for råvarer gir gode smaker. Det preger hele vårt arbeid, fra utvelgelse, via tilberedelse, til servering.Espen Ramnestedt, kjøkkensjef

DRONNINGENS GATE 26TELEFON: 452 31 100 - E-POST: [email protected]

HJEMMESIDE: www.restaurant-smak.no

ÅPNINGSTIDER: Mandag til lørdag fra kl. 17.00. Søndag stengt.


poRTRETT:

Arne Trengereid

ingen går alenelenge før intervjuet er i gang, er vi kommet langt inn i samtalen om reise-livets mange fasetter. slik er det gjerne når man inviterer seg på besøk til administrerende direktør i nordnorsk reiseliv As, Arne trengereid.

Velkommen til Nordens Paradis!

Velkommen til et av Norges flotteste velværesenter med eksklusiv innredning og arkitektur.Spektrum Velvære kan tilby ikke mindre enn seks forskjellige badstuer som bl.a. avspenningsbadstue med terapimusikk og aroma duft, finsk sauna, badstue med saltvannsdamp, infrarød badstue. To boblebad, et innendørs og et utendørs. Oppvarmede sittebenker, fotbad, massasjedusjer, tropisk regnskog, isgrotte og stille rom for avslapping og meditasjon.

Velværeavdelingen har 18-årsgrense med egen bar.Brukervennlige billettpriser som også gir deg adgang til badelandet. Må bare oppleves!Du finner oss i Plassmyrveien 11, vis-a-vis Norsk Luftfartssenter, Bodø.

www.bodospektrum.no

DESI

GN: B

ODØ

NU

Foto

: ru

ne

sto

ltz

Bert

inu

ssen


RiN erik Joachimsen

− det er ingen enkeltaktør, stor eller liten, som kan ta på seg

æren for den formidable veksten vi nå har i vinterturismen. når en lokal nordlysguide har venner over hele verden på sin Facebook-gruppe, er dette like god markedsføring som noen annen. Poenget er at det er summen av manges innsats som skal ha æren for at vi har vekst, sier trengereid.

− landsdelsselskapet nordnorsk reiseliv As har vært operativ siden begynnelsen av 2010. det har snart gått tre år. Hvordan vil du beskrive denne perioden?

– etableringen av selskapet var en prosess som ledet til en politisk beslutning, og ble nok noe mangelfull på grunn av tidspress. det var på mange måter litt brutalt, men samtidig viktig for å komme i gang. nord-norsk reiseliv er nå evaluert, og rapporten underbygger at selskapet er berettiget og viktig for utviklingen av reiselivet i nord-norge.

tENKER HELHEtLiG OG NORdNORSKtrengereid har nå ledet det nordnorske markedsføringsselskapet i et og et halvt år, og har brukt mye av sin tid til å få effektive administrative systemer på plass.

− det er en utfordring i seg selv å få tre kontorer med bred geografisk spredning til å fungere godt sammen. vi har lykkes i å etablere en god teknolo-gisk plattform, samti-dig som vi har styrket den helhetlige nord-norske tenkningen. Jeg gleder meg over hvordan de ansatte tenker nordnorsk, samtidig som de har en sterk lokal stolthet. vi har også jobbet hardt for å få et nærmere samspill med våre aksjonærer og nærin-gen for øvrig.

direktøren legger ikke skjul på at kommu-nikasjonen utad har vært en stor utfordring.

– vi kunne nok vært flinkere til å kommu-nisere både internt og eksternt. det er svært viktig å gi våre omgivelser en bedre innsikt i og forståelse for reiselivets rolle i det fremti-dige nord-norge.

– Hvordan er det å være ansvarlig for et av de få fylkesoverskridende samarbeids-prosjekter som fungerer?

− Først og fremst veldig spennende. ettersom vi i nnr har en sterk nordnorsk forankring, ser man klarere enn andre at landsdelen gjerne kunne samarbeidet bedre. vi får simpelthen en langt sterkere rolle i forhold til å påvirke nasjonale beslutninger når vi står samlet.

nnr er grunnfinansiert ut 2013 gjennom kommunaldeparte-

mentet. – Hvordan møter sel-skapet de økonomiske

utfordringene etter den tid?

− det er på dagsorden med styret og eierne, sier trengereid, og blir

for engangs skyld litt tilbakeholden. etter å

ha tenkt seg om lenge og vel, sier han:

− der det er sterk nok vilje, finnes det også penger.

– Ser du for deg andre inntektskilder? – Ja, men det må tiden vise…

NORdLYSEtnordlysturismen har økt voldsomt, og det er særlig det britiske markedet som har gitt vekst. «Hele verden» vil se nordlyset. det er noen få destinasjoner som har trukket til seg mesteparten av trafikken, og det har oppstått kapasitetsutfordringer. trengereid

har noen tanker om hvordan trafikken kan spres slik at flere destinasjoner og tilbydere skal kunne ta del i veksten.

− vi ønsker en sterkere spredning til hele landsdelen. Men vi må ikke glemme forutsetning nummer én: gode nordlyspro-dukter. tromsø har her vært på banen med mange og gode produkter som har vært lett tilgjengelige. videre ligger ikke kapasitets-utfordringen på hotellene, slik mange tror, men på antall tilgjengelige flyseter. derfor støtter vi aktivt et nordnorsk charterfond, slik at risikoen for operatørene skal reduseres. Men det er ikke tilfredsstillende å se at antall ruteflygninger til Finnmark nå blir redusert.

trengereid er en ivrig rypejeger, og nyter i tillegg mang en hyttehelg i lyngen. det er her han henter overskudd til den hektiske jobben som landsdelens reiselivsdirektør. som om ikke det var nok, kaster han gjerne flue i Altaelva på jakt etter storlaksen.

– Bålkos og laksefiske gir maksimal avslap-ning, sier trengereid, og blir helt salig.

– Men tilbake til jobben. Hvilke andre mu-ligheter ser reiselivsdirektøren for økt trafikk til landsdelen, uansett sesong? Hva er de største markedsmessige utfordringene?

− vi ønsker oss samarbeid mellom opp-levelsesaktører for å skape mer slagkraftige enheter. vi ser en slik utvikling allerede, og håper det er en trend som vil forsterkes. næringen må passe på så ikke juli og august blir lavsesong. det er mye ledig hotellkapa-sitet om sommeren, og lave rompriser. igjen;

det er produktutvikling og samspillet mellom tilbydere og naturen som er viktig. Her er det ikke lenger nok med midnattssol. vi må etter hvert spisse kommunikasjonen og opplevel-sesproduktet for sommersesongen. det tar tid, og krever at leverandørene er med.

FLERE CRuiSEtuRiStERHøy kronekurs og gjeldskrise har bidratt til at det har vært nedgang i den landbaserte turiststrømmen sist sommer.

− når det gjelder feriemarkedet, så viser italia og spania en svikt. sommerse-songen er langt mer ømfintlig enn de mer smale vinter-nisjene, som er langt mindre prissensitive. vi tror det kommer en be-vegelse fra land til sjø, med betydelig økning i cruiseturismen.

og cruisenæringen økte betydelig forrige sesong. denne nærin-gen har bokstavelig talt seilt sin egen sjø i forhold til landbasert turisme, og har vært beskyldt for å legge igjen lite kroner på land. samtidig representerer dette et betydelig turistvolum.

– veksten i cruise ser ut til å komme for å bli, og vi ser ingen konflikt mellom sjøbasert og landbasert turisme. det interessante er at vintercruise ser ut til å vokse, og det er et

svært betalingsvillig marked. vi skal også huske at cruisepas-sasjerer er gode ambas-sadører når de kommer hjem, og at de neste gang kanskje reiser hit på en annen måte. nordnorsk reiseliv er i ferd med å stake ut kursen for fremtiden, og da er cruise noe vi vil ta med i betraktnin-gen.

StORE FORANdRiNGERArne trengereid har jobbet hele yrkeslivet med reiseliv. Han er markedsøkonom, og startet som trainee ved hoteller i england og tyskland. senere ble det direktørstolen ved hoteller i Bergen, stavanger og tromsø. se-nere bar det «til sjøs» som Hurtigrutedirektør i tFds. deretter ble det troms reiseliv, før fusjonen til slutt sendte trengereid til topps i landsdelsselskapet.

– Hva er de aller største forandringene fra den gang du startet, og nå?

− den teknologiske utviklingen, uten tvil. Min generasjon har vært gjennom større endringer enn noen annen. Avstanden mel-lom forbruker og leverandør er langt kortere nå, verden blir mindre. Markedsliberalismen gir økt konkurranse, og nye muligheter. oljeindustriens inntog i norge har også gitt et press på arbeidsmarkedet, og det har vært en utfordring for reiselivet, der 30-40 prosent av kostnadene går til lønn og 30 pro-

sent til råvarer. et dekningsbidrag på 20 prosent er ikke mye.

– Hvis du hadde fått være Reiselivsminister

for en dag – hva ville du gjort?

− satt ned mom-sen på servering! og så ville jeg kalt inn fylkesrådene i de tre nordnorske

fylkene og tak-ket dem for at de

etablerte nordnorsk reiseliv As.

trengereid tar en tenke-pause, blar i noen notater fra forrige

ukes møte i det regjeringsoppnevnte desti-nasjonsutvalget.

– opplevelser er viktig i samspill med vår natur. det er viktig at pådriverne er på banen, sammen med de som driver. vi må få

med oss de som vil investere, bygge og utvikle. det er

de vi i fellesskap må forsøke å støtte opp

under, både fra innovasjon norge, nordnorsk reiseliv og private inves-torer. det må en sterkere industriell

konsolidering til for å kunne håndtere store

mengder turister, sier den alltid så entusiastiske

trengereid.– Du har vært president i NHO

Reiseliv. NordNorsk Reiseliv er medlem i NHO Reiseliv. Hvordan er du fornøyd med samspillet med NHO Reiseliv Nord-Norge opp gjennom tiden?

− Jeg kunne skrevet bok om det! Jeg er fortsatt ikke særlig begeistret over at reise-livet ikke får sitt eget departement, og må forholde seg til åtte til ni ulike departemen-ter. vi er en svært sammensatt bransje som trekker inn mange tilstøtende næringer, men jeg synes likevel at reiselivet får en for lite dominerende rolle innenfor nHo-systemet.

− Men, tross dette: kreftene må gå i samme retning, det er vi bedre rustet til nå enn tidligere. vi skal i fellesskap ta æren for det vi har fått til. det har blitt flere arenaer der reiselivet møtes, noe som i sin tur gir bedre samarbeid mellom enkeltaktører. nHo reiseliv nord-norge har i så måte vært en primus motor i mange år.

– Hvor reiser du helst selv – hva er dine beste opplevelser?

− Jeg reiser helst i egen landsdel, men kona forlanger luft under vingene av og til, og da er indre deler av kina helt fantastisk. dagscruise på elven li står ikke tilbake for noe.… eller kanskje fiskeværene i nord-nor-ge. samspillet mellom mennesker og ærfugl på lånan, for eksempel, sier reiselivsdirektø-ren når han får tenkt seg litt om.

– det er noe av det mest eksotiske vi kan oppleve – her i vår egen landsdel.

– Hvordan går det med ditt kjære Liver-pool denne sesongen?

− Midt på tabellen, sier Arne litt sørgmo-dig. Men han er raskt på banen, er jo ikke bergenser for ingenting. Men trøster seg med kampropet til klubben han har holdt med like lenge som han har vært i reiselivet:

− you will never walk alone… Heldigvis går det langt bedre med nordnorsk reiseliv, der er vi i tabelltoppen!

Det mangler kapasitet på ruteflyene, og det må vi gjøre noe med.

Det er viktig at pådriverne er på banen, ikke bare de som driver.

Kreftene må gå i samme retning,

det er vi bedre rustet til nå enn tidligere.

Foto

: ru

ne

sto

ltz

Bert

inu

ssen


MAI 2012 17 16 MAI 2012

Karl´s Fisk & skalldyr tilbyr smakfulle julegaver i fine gaveesker.Gaver som passer til alle i din bedrift eller dine forbindelser.

Fritt valg i følgende sorter:

Røktlaks

Gravetlaks

Vikinglaks (røkt/gravet)

Honninglaks

Røktlaks

Gravetlaks


Pepperlaks

Krydderlaks

Honninglaks

Røktlaks

Gravetlaks


Pepperlaks

Krydderlaks

Honninglaks

Telefon 416 14 555, E-post [email protected] i uke 51. Kun forhåndsbestilling.

2) Gaveeske med tre sorter laks, totalt ca 1,0 kg

3) Karl´s gaveeske ca 2,5 kg

1) Hele sider ca 1,0 kg inkl. gaveeske

Julegaver med smak!!!

Bios − en kulinarisk perle ved E6

RiN Petter Markussen

gjennom år har det vært, og fortsatt er det, mye fokus på at den maten som tilbys langs veiene våre er litt vel enkel. Her finnes mye halvfabrikata og

bearbeidede kjøtt- og fiskepro-dukter.

− etter et radioprogram om temaet fant vi ut at vi hadde mange gode lokale råvarer i området, og valgte å lage en meny basert i hovedsak på disse,

forklarer daglig leder ved Bios Café, Jane Johansen.

− det har alltid vært servert lokal mat på Bios, men nå gjorde vi det med en ny vri og ble mer bevisst på rene og friske råvarer, fiskefileter, rent kjøtt og friske grønnsaker, forklarer hun.

KuLiNARiSKE SKAttERreisa-distriktet kan by på et vidt spekter av kvalitetsråvarer som spisegjestene på Bios nå får glede av. kafeen ønsker å fortsette sin utvikling, og vil i størst mulig grad bruke gode lokale råvarer. Her har de mye å ta av, forklarer Jane Johansen og nevner i fleng:

− villsau fra Bakkeby, lam fra tømmernes, skotsk høylandsfe fra skogstad gård, røkt reinkjøtt fra gapherus og fisk fra reisafjor-den og reisaelva, ost fra vilden-vang gårdsysteri, økologisk kjøtt fra vangen gård i svartfoss.

− kantareller og bær pluk-kes i området. sauser, dres-sing, gulrotbrød, pesto, oljer og hamburgere er laget på huset og vi bruker kun friske grønnsaker, forklarer Johansen.

Hun er begeistret for å befinne seg i en av norges absolutt beste regioner når det gjelder lokalmat og lokale produsenter.

− de lokale spesialitetene er det slett ikke vanskelig å få tak i, det finnes så utrolig mange spennende råvarer som bøndene ønsker å få solgt og markedsført. Alt som kreves er litt samhand-ling og kreativitet.

HJEMMELAGEtMaten som tilbys på Bios er laget helt fra grunnen av. kjøtt som brukes til farser males på stedet, og grønnsaker kuttes for hånd. Jane Johansen og hennes stab legger mye stolthet i arbei-det på Bios, som trygt kan kalles et av norges desidert beste spisesteder langs veien. All mat er hjemmelaget på tradisjonsrikt vis, og det er håndverk av beste sort.

i 2012 har Bios fornyet seg

igjen. den gamle baren er bygd om til restaurant og kafeen har fått en smakfull ansiktsløftning gjennom bruk av kortreiste materialer. skiferen er fra Alta og plankene kommer fra kvænangs-fjellets snøskjermer. lysekronene er laget av hjortegevir, produsert av en kunstner fra Canada.

− Arkitektfirmaet Metropolis har gjort den fantastiske jobben med å bruke gode nordnor-ske materialer i samspill med

moderne arkitektur. vi er svært fornøyd med samspillet mel-lom meny og materialer, sier Johansen.

Bios er nesten ikke til å kjenne igjen, lokalet er fantastisk innbydende og hadde sklidd inn i en hvilken som helst storby. i restauranten serveres det i dag en 4-retters meny som skiftes ut etter tilgang på råvarer.

i 2006 ble Bios Cafè kåret til landets beste spisested langs veien av ganefart,og i 2008 beste i region nord-norge. logistikkselskapet dhl har også gitt kafeen sin utmerkelse for sunneste mat i nord.


[ des

ign:

reky

lrek

lam

e.no

]

– Det gode rådet i nord!

bodo.eurojuris.no

Ved bruk av Advokatfellesskapet Eurojuris Nord og Advokatfirmaet Holm og Benson får du tilgang på god og bred kompetanse på de fleste rettsområder.

Eurojuris er også NHO’s samarbeidspartner på juridiske tjenester i Norge.

Eurojuris Norge er en landsdekkende sammenslutning

av selvstendige advokatkontorer i 16 norske byer. Kontorene tilsluttet

Eurojuris har en sterk lokal forankring, og er ledende innen sine regioner.

Advokatkjeden er i sterk vekst.

NARVIK | HARSTAD | BODØ

NÆRINGSLIV | OFFENTLIGE ETATER | PRIVAT

eurojurisnord.no

NHO-medlemmer får:» en times gratis

førstekonsultasjon » 15% rabatt

på gjeldende priser for advokattjenester

» 24 timers responstid

NARVIK | HARSTAD: BODØ:

Tel 77 64 12 00www.asko.no www.asko-netthandel.no

ASKO er stolt hovedleverandør til NHO Reiseliv Innkjøpskjeden.Vi tilbyr hele bredden av varer til storhusholdningsmarkedet. Hos oss kan du handle alt på ett sted, fra kolonialvarer, ferskvarer, meieriprodukter og non food til hele spekteret innenfor drikkesegmentet.

Velkommen til ASKO - Norges mest kundeorienterte og effektive logistikkmaskin.

SOMMERStatiStikk 2012

Vinteren halerinnpå sommeren

overnattingsstatistikk som nho reiseliv nord-norge har bearbeidet for nordnorsk reiseliv dokumenterer at vinterturismen blir stadig mer viktig for nord-norge. i 2005/2006 var det ni prosent av de utlendingene som kom til nord-norge som kom om vinteren. seks år senere er vinterandelen økt til nitten prosent. etter en brukbar hotellsommer og dårlig camping-sommer går reiselivet i nord nå en spennende vintersesong i møte.tEKSt: gunnAr nilssen FOtO: erik JoACHiMsen



Prosentvis endring av sommertrafikken (perioden juni til august) fra 2011 til 2012

900.000

800.000

700.000

600.000

500.000

400.000

300.000

200.000

100.000

0nordMenn

Campingplasser, hyttegrender og vandrerhjem i Nord-Norgejuni-august måned 2008-2012

utlendinger totAlt

2008 2009 2010 2011 2012

378.

930

385.

242

341.

118 38

6.98

0

362.

772 397.

436

371.

397

362.

782

372.

987

335.

201

776.

366

756.

639

703.

900

759.

967

697.

973

NEdGANG i tOtALtRAFiKKEN SiSt SOMMERovernattingsstatistikk for perioden juni til august viser en nedgang i kommersielle over-nattingsdøgn på fem prosent sommeren 2012 sammenlignet med sommeren 2011. trafikken fra norge har gått ned med fire prosent og utenlandstrafikken har gått ned med seks prosent. Hotellene hadde en nedgang på en prosent, hvorav den norske trafikken har gått ned med to prosent og utenlandstrafikken har gått ned med en prosent. På campingplassene og hyttegren-

dene har totaltrafikken gått ned med åtte prosent. Her har trafik-ken fra norge og fra utlandet hatt en nedgang på hhv. seks prosent og ti prosent.

GOd HOtELLSOMMER På tROSS Av SviKt FRA SØR-EuROPA OG NORdENselv om sommertrafikken ble dårligere enn forventet har hotellene hatt sin nest beste sommer på mange år.

På tross av sterk kronekurs og finansuro i viktige markedsland har hotellenes utenlandstrafikk holdt seg på nivå med toppåret

2011. nord-norge har i lik-het med resten av norge hatt stor nedgang i trafikken fra spania og italia med hhv. 40 prosent (norge 29 prosent) og 27 prosent (norge 24 prosent). derimot har nord-norge økning i trafikken fra Frankrike med 16 prosent og tyskland med fire prosent, mens norge som helhet har hatt en nedgang i trafikken fra disse landene på hhv. seks prosent og ni prosent. når det gjelder de nordiske markeder er situasjonen motsatt. Her er det nord-norge som har nedgang på tre prosent, mens øvrige

deler av norge har en økning på fire prosent. dette, sammen med at det har vært en nedgang for de nordnorske hotellene i det norske markedet på to prosent, mens landet som helhet har en økning i norske overnattinger på fire prosent, kan være en indi-kator for at det dårlige sommer-været også har innvirket negativt for hotellbesøket.

dåRLiG væR GA dåRLiG CAMPiNGSOMMERnedenstående graf viser at cam-pingplassene og hyttegrendene har en like dårlig sommer som i

900.000

800.000

700.000

600.000

500.000

400.000

300.000

200.000

100.000

0nordMenn

Hoteller og andre overnattingsbedrifter i Nord-Norgejuni-august måned 2008-2012

utlendinger totAlt

2008 2009 2010 2011 2012

425.

075

461.

500

481.

566

499.

862

490.

681

309.

436

276.

991 31

5.34

4

342.

419

339.

971

734.

511

738.

491

796.

910 84

2.28

1

830.

652

2010, som i likhet med 2012 var en sommer med mye dårlig vær.

At det dårlige sommerværet kan være en årsak til nedgang på campingplassene og hyt-tegrendene underbygges av at nord-norge har hatt en nedgang i det norske markedet på 10 pro-sent og i det nordiske markedet på 14 prosent. norge som helhet har hatt en mindre nedgang i disse viktige campingmarkedene på hhv. null prosent (-0,4) og to prosent.

OGSå NEdGANG i ØvRiGE REGiONER i NORGEtabellen nederst på siden viser at det sist sommer bare er Midt-norge og oslofjord som har hatt en økning i hotellgjestedøgn – og at nord-norge har hatt en ned-gang på nivå med Fjord-norge. når det gjelder overnattinger på campingplasser, hyttegrender og vandrehjem er det nord-norge som har den største nedgangen, noe som ytterligere underbygger at dårlig vær kan være årsak til den store trafikknedgangen. som tabellen viser har nord-norge tapt markedsandel i forhold til re-sten av norge på alle parametre.

uSiKKERt NEStE SOMMERselv om sommeren 2012 ble bedre enn det man kunne frykte ut fra kombinasjonen av økonomisk usikre tider i viktige markedsland og dårlig sommer-vær, er utsiktene for neste som-mer preget av stor usikkerhet. ut fra signaler som er mottatt fra sør-europeiske turoperatører er det grunn til å tro på ytterligere nedgang i disse markedene. Helt avgjørende for hvordan somme-ren blir, er om vi fortsatt greier å holde på trafikken fra tyskland, som sommeren 2012 stod for 1/3 av utenlandstrafikken til nord-norge – samt at vi greier å snu nedgang til vekst i norge og norden, som er våre viktige volummarkeder om sommeren.

vi GåR EN SPENNENdE viNtERSESONG i MØtEnordlyssesesongen har startet veldig bra – og ifølge tilbake-meldinger fra flere av aktørene ser det også lyst ut for resten av vinteren. dette vil sannsynligvis bidra til at andelen vinterturister vil øke ytterligere. Med uten-landstrafikken som indikator har vinterturismen økt sin «markeds-

andel» i fht. sommerturistene fra ni til 19 prosent de seks siste årene. Figuren neste side viser at det sist vinter var flere briter og japanesere som kom om vinte-ren enn om sommeren.

CRuiSE i vEKStCruisetrafikken til nord-norge og svalbard økte betydelig i 2012, etter en liten nedgang i 2011. Mellomstore skip blir faset ut,

og større skip settes inn, slik at gjennomsnittlig antall passasje-rer per skip øker.

– i 2012 økte antall anløp ved 13 ulike cruisehavner med 32 prosent, samtidig som antall passasjerer økte med 41 prosent, sier daglig leder erik Joachimsen i Cruise nord-norge & svalbard (Cnns). i 2012 var det 440 anløp til havnene i nord, og det var 380 000 ankommende passasje-

SOMMERSTATISTIKK 2012SOMMERSTATISTIKK 2012




Hoteller, campingplasser, hyttegrender og vandrerhjem i Nord-Norge. Fordeling av utenlandstrafikken sommer 2012

(perioden mai-september)

Magiske øyeblikk med Rica Hotels Start møtedagen med vår energirike “God morgen”-frokost og nyt smakfulle matopplevelser i våre restauranter. Vel møtt til gode konferansefasiliteter og den beste arena for dine arrangementer.

Bestill neste møte på www.rica.no

Rica Arctic Hotel, tlf 78 99 59 00

[email protected]

Rica Bryggen Hotel, tlf 78 47 72 50

[email protected]

Andre

Asia

kina

Japan

russland

usA

østerike

Polen

sveits

spania

storbrittania

italia

Frankrike

danmark

Finland

nederland

sverige

tyskland

50.000 100.000 150.000 200.000 250.000 300.000

sommer 2012 vinter 11/12

61.64031.927

15.7506.097

2.2571.212

2.1565.762

20.9476.933

12.2916.267

16.9062.712

14.8166.290

32.0534.318

15.7533.165

26.00132.322

28.8934.423

43.4624.694

40.8238.263

47.1676.338

60.0955.765

79.90027.441

251.47415.955

Antall overnattinger

Hoteller, campingplasser, hyttegrender og vandrerhjem i Nord-Norge.Sommer- (mai-september) og vintertrafikk (oktober-april) 2011/2012

MARKEdS- Fordeling av utenlandske Fordeling av utenlandskeSEGMENt overnattinger Nord-Norge overnattinger Norgekurs- og konferanse 6% 10%yrke 24% 40%Ferie- og fritid 70% 50%kilde: HorwAtH Htl

rer (passasjeren telles hver gang skipet anløper en ny havn).

Cnns prognosene for 2013 ser meget lovende ut, og det kan

forventes en betydelig vekst i et marked som har kraftig global økning.

– vår utfordring nå blir å utvikle

bedre produkter på land, sam-tidig som vi ønsker å bidra til at cruisene blir kortere. sistnevnte skal vi oppnå ved å promotere

utvalgte havner som snuhavn for cruiserederier, slik at passasjerer kan byttes ut ved hjelp av fly og cruise-operasjoner.





StrømSpeSialiSten for

reiseliv & hotell

ring oss på 08526 eller les mer på ishavskraft.noLeverandør til Rica-kjeden og Choice Hotels i hele Skandianavia.

Blå Kraft er fornybar kraft produsert av nordnorske kraftverk. Bedre blir det ikke.

Blå kraft fra luft og vann.

utvikling av utenlandstrafikken er en god indikator på hvordan turist-trafikken til nord-norge utvikler seg. det er imidlertid viktig å ha med seg at ikke all utenlandstrafikk er ferie- og fritidstrafikk. i forbindelse med med vårt arbeid med notifi-sering av charterfondet har vi fått Horwath Htl gjennom sin spørreun-dersøkelse til den årlige rapporten norsk Hotellnæring til å utarbeide et anslag over hvordan de utenland-ske overnattinger fordeler seg på hovedsegmentene i 2011.

SAMMENLiGNEt MEd tALLENE FOR NORGE SOM HELHEt KAN dEt SEttES OPP FØLGENdE tABELL:

ikke all utenlandstrafikk på hotellene er ferie- og fritidAnslaget viser at cirka 30 prosent av hotellenes utenlandstrafikk er forretningsreisende. Anslaget er basert på svar fra 29 hotel-ler i nord-norge, hvorav 16 kan karakteriseres som byhoteller som naturlig har størst andel av yrkesreisende utlendinger. tar vi med campingplassene, hytte-grendene og vandrehjemmene

som står for nesten halvparten av utenlandske overnattinger i nord-norge anslås andel forret-ningsreisende blant utlendinger ligger et sted mellom 10 og 15 prosent. det vil si at 85 til 90 prosent av utenlandstrafikken over året er ferie- og fritidsrei-sende.

Å registrere formål etter

segment har i mange år vært et stort ønske fra reiselivsaktører i nord som i sør. dette er nå satt opp som et klart ønske overfor ssB i rapporten fra nHo reiseliv sitt statistikkutvalg, hvor Arena nord As ga sekretærbistand til utvalgets arbeid.


gjøre det, og vi ønsker derfor allerede nå å forberede en fremtid der disse faktorene elimineres. vi mener at den beste måten å gjøre det på, er at rederiene gjennomfører store snuhavnoperasjoner i nord-norge, sier styreleder remi solberg i Cruise nord-norge og svalbard (Cnns). Cnns er et regionalt nettverk som jobber for en positiv utvik-ling for cruiseindustriene i den nordligste delen av europa.

HAR SNudd FØR ved å gjennomføre snuhavnoperasjoner vil tradisjonelle 11–14 dagers cruise kunne reduseres til ukescruise. samtidig vil rederiene

kunne planlegge cruise med base i nord-norge, med seilinger mot nordvest-russland eller spitsbergen, og med retur til «hjemme-havn» i nord-norge. det er 13 ulike cruisehavner i nord-norge og på svalbard, og fire av disse står i dag for 88 prosent av trafikken. For rederier som søker nyheter for sine passasjerer, er det rike mulighe-ter og mange skjulte hemmeligheter som vil kunne bli oppdaget i årene som kommer.

snuhavnoperasjoner har faktisk vært gjennomført i liten skala ved flere havner i nord-norge i en årrekke. Allerede i 1998 snudde rederiet Costa ett av sine skip,

FAKtA:HvA ER ENSNuHAvN-OPERASJON?snuhavnoperasjoner er en aktivitet som går ut på å tømme et skip for passasje-rer, bagasje og mannskap ved en havn langt borte fra skipets hjemmehavn. skipet fylles med nye passasjerer og mannskap, som flys inn til snuhavnen ved hjelp av rute- eller charterfly. Avstigende passasjerer flys tilbake til hjemmehavn med de samme flyene.

MER iNFORMASJON:Cruise nord-norge & svalbard, snuhavnmuligheter:http://cnns.no/turnaround/

Avinors «northern lights Airports»avinor.no/avinor/micro/northernlights

RiN erik Joachimsen

Cruisebransjen har klart seg relativt bra gjennom de økonomiske krisetider, selv om prisreduksjon har vært brukt i betydelig omfang for å fylle ski-pene. det som imidlertid er den største økono-miske utfordringen, er økte drivstoffkostnader og strengere utslippskrav fra myndighetene. de lange seilingsdistansene fra europeiske storhavner opp til nordkapp og svalbard, blir derfor satt under crui-

serederienes lupe. det er «bottom line» som teller for en næring som er hardt presset på lønnsomhet.

samtidig som cruiserederiene søker løsninger som kan redusere drivstofforbruket, ønsker passa-sjerene å reise på kortere cruise. de lange seilings-avstandene mellom de største havnene i europa og det nordligste av norge, er utgangspunktet faktorer som skulle tilsi redusert trafikk nordover. likevel fortsetter trafikken å øke.

− det er ingen selvfølge at den skal fortsette å

snuhavnoperasjoner er spådd å være fremtiden for fortsatt vekst for cruisenæringen i nord-norge. til tross for en voldsom vekst på over 40 prosent i antall passasjerer om bord i skipene i 2012, er ikke dette ensbetydende med at fremtiden ser lys ut for en bransje som opplever global vekst.

Cruise:FREMtidENER å SNU

Foto: Avinor


Arthur kordt (bildet) eier og leder den største cruiseagenten i norge, european Cruise service i Bergen. Han har

ved flere anledninger hevdet at snuhavnoperasjoner er fremti-den for cruise i nordlige deler av norge.

− Hvordan ser du for deg at destinasjonene i samarbeid med cruiseagenter og rederier kan drive frem en utvikling i den retningen?

− Jeg er ingen spåmann. Men hvis vi skal få til en snuhavnef-fekt i nord, slik som i Alaska, må

landsdelen først og fremst tro på dette selv. så må rederiene over-bevises om at det er en god idé å snu skip i nord-norge. dette vil ha fantastiske muligheter for turismen i nord-norge, og da snakker jeg ikke bare om cruise. For her er det mange aktører som vil bli involvert, og det er store muligheter for mange.

en hovedtrend i cruisemarke-det, er at passasjerene ønsker kortere cruise-reiser. likevel viser statistikken en klar vekst på nordkapp, som jo gjerne er et 11–14 dagers cruise.

− Har nordkapp en mulighet for å fortsette denne veksten uten at det legges til rette for

snuhavnoperasjoner i regionen? − For noen år siden gikk 70

prosent av alle cruise til nord-kapp, nå er denne andelen langt mindre. drivstoffkostnadene vil fortsette å øke, og det blir dyrere og dyrere å cruise i nord-norge. selv om nordkapp har en viss vekst nå, er det ingenting i forhold til potensialet dersom det legges til rette for snuhavno-perasjoner. Cruise kommer til å

doble seg både en og to ganger, og da må landsdelen gjøre noe for å ta del i veksten.

− ser du vilje hos myndighe-ter, havnedirektører og lufthavn-sjefer til å gjøre konkrete tiltak i nord-norge?

− Mye vilje, men liten evne foreløpig. Jeg ønsker en langt mer offensiv holdning fra de aktuelle cruisedestinasjonene, sier Arthur kordt.

− tilrettelegging for snuhavner kan gi fortsatt vekst i nord

Cruise kommer til å doble seg både en og to ganger, og da må landsdelen

gjøre noe for å ta del i veksten.Arthur Kordt

Adm.dir/eier, European Cruise Service

Foto

: lar

s J.

løtv

edt

«Costa Marina», i Bodø. i alt 1270 passasjerer ble

«snudd» ved hjelp av tre char-terfly til flyplassen i Bodø. Fra evenes flyplass og Harstad havn gjennomførte «Princess dana» årlige snuhavnoperasjoner med 1000 passasjerer i perioden 1999-2005. Hver gang landet en jumbojet på evenes, mens busser og lastebiler fraktet pas-sasjerer og bagasje til havnen. den siste store snuhavnoperasjo-nen i nord skjedde i tromsø 1.juli 2012. «Costa voyager» snudde 1.400 franske passasjerer i trom-sø, ved hjelp av fem charterfly fra Paris til langnes flyplass.

det er tre flyplasser i nord som kan ta ned såkalte «wide-body aircraft», og det er lakselv, eve-nes og Bodø. i tillegg har long-yearbyen og tromsø muligheter, men da med bruk av middels store fly.

Havnene i nord-norge har

stort sett god kapasitet, med enkelte begrensninger for de største skipene. utfordringen ligger gjerne i å håndtere det store antallet passasjerer, og ikke minst et enormt antall kofferter – i snitt to per passasjer. viljen til å utvikle havneinfrastruktur og flyplass-fasiliteter er imidlertid til stede.

BARE BEGYNNELSENAvinor er det nyeste medlemmet i Cnns. selskapet har utviklet merkevaren «northern lights Airports», som omfatter de ni største flyplassene i landsdelen.

− det er i Avinors interesse at potensialet og tilgjengeligheten som flyplassene gir, blir fullt utnyttet, sier Manager tourism development i Avinor, iver Holter-Andersen.

− våre flyplasser er en viktig brikke i arbeidet for å få til flere snuhavnoperasjoner i nord-norge. i denne konteksten ser vi

et utviklingspotensial for både rutefly og chartertrafikk, sier Holter-Andersen.

Cnns vil jobbe for at både industrien og myndighetene skal legge til rette for slike opera-sjoner, og sikre at fremtidige aktiviteter øker og blir profesjo-naliserte. Både i lakselv, tromsø, evenes og Bodø er det løpende prosjekter med formål om å legge bedre til rette for snuhav-ner. lakselv ønsker å investere i ny kai i Handelsbukt nær flyplas-sen, for å kunne snu nordkapp-anløpene. tromsø jobber for utvidelse av flyplassen samt å bygge en ny havneterminal på Prostneset. Både i Harstad og narvik planlegges betydelige ut-bedring av havnene. Begge byer vil få forbedret vegforbindelse til evenes i løpet av de neste årene. i Bodø ønsker havnen å mudre opp havnebassenget og bygge flere meter kai for å kunne ta inn de aller største skipene.

i trondheim snur det spanske rederiet Pullmantur 14.000 pas-sasjerer i løpet av 2012 og 2013. det er en aktivitet Cnns har fulgt med stor interesse.

− det er ingen grunn til at ikke slike aktiviteter også skulle kunne gjennomføres i nord-nor-ge. i slike tilfeller er det faktisk en fordel jo lenger nord man kommer, sier remi solberg.

− vi har faktisk tre ulike destinasjoner med tilknyttede flyplasser som kunne gjennom-ført det trondheim gjør ved hjelp av jumbojet, sier solberg, og konkluderer:

− vi tror dette er begynnelsen på noe stort. Flere rederier vil oppdage muligheten, og se på de som allerede gjør dette. der-med tror vi veksten kommer. det viktigste nå er at reiseliv, havn og flyplass jobber sammen for å få dette til.

Løkkeveien 61, NO-9509 Alta. Tel. +47 78 48 27 00 • Fax +47 78 48 27 77. e-mail: [email protected]

Restaurant Alta åpen hver dag til 23.30. Her serverer vi alt fra enkle småretter tilgourmetmat basert på lokale råvarer.

Nordlysbaren åpen fra kl. 18:00

Sydentemperaturer hele året!

– direkte adgang fra hotellet

til Nordlysbadet.

Fagt

rykk

Idé

as

Hotellet for alle anledninger!

Rica Hotel Alta ligger i hjertet av Finnmark, kun 2 timer fra Oslo med direkte fly, og 5 minutter fra Alta Lufthavn. Hotellet er et av Nord-Norges største og mest moderne med meget sentral beliggenhet i forhold til Altas forretningsområde. Hotellet innehar 241 førsteklasses gjesterom i ulike kategorier.

Hotellet er miljøsertifisert etter verdens strengeste krav innen hotellbransjen og bærer miljømerket Svanen.

Rica Hotel Alta er et stort og moderne kurs- og konferansehotell. Hotellet har konferanse-lokaler av høy kvalitet med kapasitet opptil 650 personer.


Arktisk Meny er et nettverk som består av 34 entusiastiske spisesteder i Nord-Norge og på Svalbard, samt en produsent. Formålet med nettverket er å fremme bruken av lokal mat og drikke på spisestedene. Arktisk Meny jobber for å gjøre Nord-Norge til en matdestinasjon.

MEdLEMMER ARKtiSK MENY: l Bios, storslettl Brasseri nansen, longyearbyenl Clarion Hotel Bryggen, tromsøl Corner, Honningsvågl de 4 roser, Harstadl ekspedisjonen restaurant og

kafebar, Myrel Fauske Hotelll Fru Haugans Hotell, Mosjøenl Funktionærmessen restaurant,

longyearbyenl Hamarøy Hotell, Markens grøde,

innhavetl Handelstedet Forvik, vevelstadl Holmvik Brygge, Myrel Hotell Maritim skjervøyl kjerringøy gård, Bodøl kobbelv vertshus, enganl lofotmat As, Henningsværl løvold kafeteria, Bodøl Macks ølbryggeri, tromsøl Mydland As, tromsøl ongajoksetra, Altal Polmakmoen gjestegård, tanal Quality Hotel grand royal, narvikl restaurant isqueen, vesterålen Hotell

og kongressenter, stokmarknesl restaurant smak, Bodøl rica Hotel Altal rica Hotel Hammerfestl rica Hotel Honningsvågl rica Hotel karasjokl rica Hotel kirkenesl rica Hotel vadsøl rica Meyergården Hotell, Mo i ranal røkenes gård og gjestehus, Harstadl thon Hotel lofoten, svolværl restaurant Bojer, svolværl vertsHuset skarven, tromsø

ARKtiSK MENYPROSJEKtLEdEREBianca Maria Johansenkristin PettersenPetter Markussen

Stolt avnordnorskmatkulturi tolv år har Arktisk meny jobbet for å fremme smaken av nord-norge. mat er en viktig del av totalopplevelsen av re-gionen, og målet for Arktisk meny er at flest mulig skal få oppleve den fantastiske smaken av nord-norge når de er her.

RiN Bianca Maria Johansen

Her i nord er vi velsignet med et vell av gode råvarer. sjømat av enestående kvalitet fra kaldt klart hav, smaksrike og næringsrike grønnsaker oppvokst under midnattssol, og kjøtt fra både ville og tamme dyr som har beitet i frodig natur i klar rein luft. samt en mengde gode videreforedla produkter med utgangspunkt i råvarene vi har tilgjenge-lig her. disse smakene er det Arktisk Meny ønsker at både turister, andre besøkende og lokalbefolkningen skal få oppleve.

StOR utviKLiNG− i løpet av de tolv årene nettverket Arktisk Meny har eksistert, har det skjedd en stor utvikling innen lokalmat i nord-norge, som ellers i verden, sier prosjektleder i Arktisk Meny, Bianca Maria Johansen.

− interessen for mat med lokal tilhørighet, mat med en historie og mat som forbrukere kan føle seg trygge på er betydelig større enn da nettverket startet. nå ser vi også en økt betalingsvillighet for slike produkter og råvarer som ikke er, og heller ikke skal være, i lavprissegmentet.

det er opprettet flere nasjonale, regionale og lokale mat- og produsentnettverk, flere spi-sesteder har fokus på lokalmat, og flere daglig-varebutikker har produkter merket som lokale.

det er en entydig positiv utvikling, men det er fortsatt langt igjen før målet med å gjøre nord-norge til en matdestinasjon er nådd.

SMAKSvERKStEdERFor å kunne servere lokal mat på spisestede-ne i regionen er det viktig med kjennskap og tilgang til lokale produsenter, og ha kokker som kan lage rettene. Begge deler er saker Arktisk Meny jobber aktivt med. Hvert år ar-rangerer Arktisk Meny smaksverksteder hvor lokale produkter introduseres for kokker fra spisestedene som deltar. gjennom konkur-ransen Arktisk verdiskaping vil man oppnå at det produseres flere småskala matprodukter fra nord-norge, og i konkurransen Arktisk kokk ønsker man å løfte kokkeyrket ved å kåre nord-norges beste kokk.

ARKtiSK vERdiSKAPNiNG 10 åRtil tiårsjubileet for Arktisk verdiskaping var det rekordmange deltakende produkter, noe som førte til hard konkurranse og en vanskelig, men spennende jobb for juryen. Juryen besto i år av: Juryleder eivind Haalien fra norgesgruppen, Petter Markussen fra Arktisk Meny, Anne karine statle fra lofotmat, Brita Bjørnbakk fra riktig spor og svein kristian Malin fra lystPå.

samarbeidspartnere for konkurransen er: Fylkeskommunene og fylkesmannen i nordland, troms og Finnmark, og prosjektet «næringsutviklingstiltak med fokus på marin sektor i troms fylkeskommune», bestående av FHl, norges råfisklag og norges sjømatråd.

Vinneren av Arktisk Verdiskapning i år var Vildenvang geitost fra Vildenvang gårdsys-teri. En ost med en enestående smak, pen og gjennomført design, og emballasje. Et

eksklusivt helhetlig produkt.Foto: lise Haug

Gunnar Jensen fra Vertshuset Skarven i Tromsø fikk tredjeplass i Arktisk Kokk

2012 med denne lekre flatbiffen av rein. Vinneren av Arktisk Kokk 2012 ble Rasmus

Skoglund fra LystPå i Bodø.Foto: Petter Markussen


RiN Børge robertsen

tromsø ble i 2006 valgt av nor-ges sjakkforbund til å være nor-ges kandidat til sjakk-ol i 2014. i oktober 2010 ble norge med

tromsø som vertsby valgt av det internasjonale

sjakkfor-

bundet til arrangør av sjakk-ol i 2014 og world Cup i

2013. sjakkens unike ol-

status utenom selve de olympiske lekene har en historikk tilbake til sommerlekene i Paris i 1924 da sjakk var en del

av sideprogrammet og Fédération internationale

des Échecs (Fide) ble stiftet. Fide er nå assosiert medlem

i ioC og sjakk-ol har siden den gang vært arrangert 41 ganger i en rekke land og storbyer.

− Å være vertskap for et slikt arrangement anses for å være attraktivt og man ser i økende grad at konkurransen om å være vertskapsland for sjakk-ol tilspis-ses. Mye av bakgrunnen for dette er den enorme interessen for sjakk på verdensbasis med anslagsvis 600 millioner men-nesker som spiller sjakk, sier daglig leder i tromsø 2014 As, Børge robertsen.

sjakk-ol er det største ar-rangementet innen sjakk og samler omkring 160 deltakerland med stor oppmerksomhet over store deler av verden. dette gjør arrangementet til verdens fjerde største idrettsarrangement målt i antall deltakende nasjoner. tur-neringen er et vM for nasjonslag som holdes annethvert år med både en åpen klasse og en kvin-neklasse. world Cup er en kvali-fiseringsturnering til vM-tittelen i sjakk. turneringen består av 128 av de beste sjakkspillerne i verden.

3000 tiLREiSENdEdet er første gang tromsø har deltatt i en internasjonal konkur-ranse om tildeling av et interna-sjonalt arrangement, og i tillegg vunnet. turneringsperiode for sjakk-ol er 1.-14. august 2014.

Antall tilreisende er cirka 3000, og disse fyller alt av hotel-ler i tromsø i en periode som normalt er lavsesong. Hvor man-

ge sjakkturister som kommer er det store usikkerhetsmomentet, men privat overnatting kan måtte bli en realitet. sjakk-ol er et deltakerarrangement mer enn et tradisjonelt tilskuerarran-gement.

− Mye foregår derfor på net-tet, og antall unike brukere på internettportal i løpet 14 dager er mellom 25-30 millioner og det er estimert at ca. 50-100 millioner mennesker vil kjenne til norge og tromsø som følge av arrangementene, sier robertsen.

sjakk er stor idrett i russland, kina og india, med bred pres-sedekning i de største avisene. dette gir norge, nord-norge og tromsø et unikt utstillingsvindu og arrangementene vil sette tromsø på kartet i land som nor-ge vanligvis ikke er eksponert i. det er estimert at arrangemente-ne vil skape regionaløkonomisk overskudd i tromsøregionen på cirka 82 millioner kroner.

Når Magnus Carlsen skal konkurrere om OL-gull på hjemmebane, får Tromsøregionen 3000 gjester fra 160 land på besøk.

i august 2014arrangerer tromsø sjakk-ol. rundt 3.000 tilreisende vil skape samfunnsøkonomiske verdier for over80 millioner kroner i løpet av 4 hektiske dager.

Sjakk-OL 2014– et vindu til verden

En viktig støttespiller

- for utvikling av reiselivsnæringen i Nord-Norge

Kom innom din lokalbank ellerkontakt oss på telefon 02245

Bank. Forsikring. Og deg.

20138. mar s – 17. mar s

La dine kolleger

få oppleve

Vinterfestuka i N

arvik!

• Norges nest eldste kulturfestival

• 170 arrangement i løpet av 9 dager

• 35 000 besøk på arrangementene

• Programaktiviteter for barn, ungdom, voksne og næringsliv

Vinterfestuka i narVik:Telefon + 47 76 95 03 [email protected] gir deg mer informasjon påwww.vinterfestuka.no

DES

IGN

:luto.no


1 Geir Solheim leder «Politisk hjørne» med stortingsrepresentantene Irene Lange Nordahl og Geir–Ketil Hansen.

2 Fergene som reiselivsprodukt ved Bjørn Laksforsmo, adm. dir. Torghatten Nord.

3 Hanne Østerdal, styreleder i NordNorsk Reiseliv og adm. dir. Nordlandsforskning.

4 Kari, Sigbjørn og Pål koser seg i pausen!

5 Irene Lange Nordahl, stortingsrepresentant og medlem i næringskomiteen.

6 Charterfondet som virkemiddel til økt volum ved Iver-Holter Andersen, trafikkutvikler i Avinor.

7 Knut Almquist, adm. dir. i NHO Reiseliv.

8 Musikalsk åpning ved Magnus Eliassen, en av brødrene i «Sirkus Eliassen».

9 Offisiell åpning av Arena Nord-dagene 2012. Ole Henrik Hjartøy, ordfører i Bodø Kommune.

10 Hva skal vi by våre gjester? Petter Markussen, prosjektleder og «Kokk på Hjul» i Arktisk Meny.

11 Alltid spennende med nye smaker av nordnorske råvarer.

Reiselivsdagene 2012

1

5 6

9 10

2

3

7 8

4

11

Alle Foto: erik JoACHiMsen

HvA SKJER i 2013?JANuAR: nord i sør

torsdag 10. januar, Ms Midnatsol ved Akershus Festning

MARS: Årsmøte nHo reiseliv nord-norge

torsdag 14. mars under vinterfestuka i narvik

MAi: landsmøte nHo reiseliv

Mandag 27. og tirsdag 28. mai i sarpsborg


NHO Regionkontori Nord-NorgeNæringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er den største interesseorganisasjonen for bedrifter i Norge. Vår hovedoppgave er å drive opinionsskapende arbeid, påvirke lokale og regionale myndigheter, og å gi råd til våre medlemmer i nærområdet.

MEDLEMSFORDELER:• Fri juridisk bistand innenfor arbeidsrett• Omfattende bransjenettverk• Rimelige forsikringsordninger• NHOs arbeidsgiverkurs• Fellesskap med andre i næringen• Regionkontor som bistår deg

Vil du holde deg oppdatert på hvasom skjer i din region, kan du abonnere på våre nyhetsbrev. Kontakt ditt lokale kontor eller gå inn på www.nho.no for å melde deg på.

NHO FinnmarkRegiondirektørMarit Helene PedersenTelefon 78 94 22 90www.nho.no/finnmark

NHO TromsRegiondirektørTrond SkotvoldTelefon 77 66 25 25www.nho.no/troms

NHO NordlandRegiondirektørOdd HenriksenTelefon 75 40 25 00www.nho.no/nordland

Foto

: Ast

rid

Hal

s /

Nor

ges

Sjøm

atrå

d

KJØP SJØMAT DIREKTE FRA FISKERRestauranter og spisesteder som ligger langt fra de etablerte omsetningskanalene for sjømat, kan oppleve problemer med å skaffe fersk sjø-mat til dagens meny.

Fiskeri- og kystdepartementet har åpnet for et unntak fra dagens regelverk, som kan gi disse mulighet til å kjøpe direkte fra fisker.

For å bli godkjent som kjøper stilles det konkrete krav til avstand, hygiene og rapportering.

ER DETTE AKTUELT FOR DIN BEDRIFT?Ta kontakt med oss på 77 66 01 00, så finner vi ut om din bedrift tilfredsstiller disse kravene.

Du finner også info på www.rafisklaget.no.

Fisk og sjømat omsettes gjen-nom en bransje bestående av fiskere, fiskekjøpere, grossis-ter og detaljister, som kontrol-leres nøye av fiskesalgslagene og flere offentlige instanser. Det norske forvaltningssys-temet sikrer bærekraftige be-stander og er internasjonalt anerkjent. Det er derfor viktig å ta vare på.

Om du kjøper sjømat fra fiskekjøpere, grossister eller detaljister, eller om du får egen tillatelse til å kjøpe direkte fra fisker, så er du en del av dette systemet. Det gir deg ekstra gode argumenter for å anbefale norsk sjømat til gjester fra hele verden!

Telefon: 77 60 68 60 - www.tromsoasvo.no

Nord-Norges eneste bokbinderi skreddersyr dine menyer. Ring oss for en prat.


Returadresse:nho reiseliv nord-norgePostboks 4489255 tromsø

AltaKnut RydningenThon Hotels

TromsøPoul Henrik RemmerRadisson Blu Hotel

Målselv, Bardu & OmegnJonny JohansenJonnys Bistro

HarstadOle Fiske EidslottThon Hotel

VesterålenVegard MelchiorsenVesterålen Hotell & Kongressenter

Bodø & OmegnFred Anton F. RavnebergRadisson Blu Hotel

LofotenErik TaraldsenThon Hotel Lofoten

NarvikJan Ove EdvardsenQuality Hotel Grand Royal

• Lokale næringspolitiske saker• Alkoholpolitiske saker• Distribusjons- og markedsapparatet• Lokale samarbeidsprosjekter• Kommunikasjoner• Kommunale avgifter• Sosiale relasjoner

Lokallag finnes i:

NHO ReiselivLokallagene i NHO Reiseliv arbeider for å være høringsinstans for sin kommune i alle saker som angår reiselivsnæringen i:

Documents

Reiseliv i Nord 2-2012