Reklamasjonsplikt ved kontraktsbrudd

Forelesning obligasjonsrett vår 2007, 3. avdeling

Professor dr. juris Olav Kolstad

Reklamasjonsreglene

• Reklamasjon et varsel om at en part ønsker å påberope seg en irregulær utvikling i et kontraktsforhold– Varsel om at det foreligger et kontraktsbrudd og at dette vil

få følger

• Reklamasjonsreglene gjelder varsler om at en part i et kontraktsforhold påberoper seg et kontraktsbrudd– Rettsbevarende utsagn: Varselfører til at krav ikke tapes– Eksempler på andre typer varslingsregler i kontraktsforhold

• Krav på fristforlengelse• Krav om utstedelse av endringsordre

Hjemmelsgrunnlag

• Lovgitte reklamasjonsfrister– Kjl. § 32, fkjl. § 27, avhl. §4-19, hvtjl. § 12 og § 22, bustadl.

§ 30, agl § 24– Særlig om kjøpslovens betydning

• Avtalte frister– Eks. NS 8405, pkt. 36.6-36.8

• Alminnelige kontraktsrettslige prinsipper

Elementene i en reklamasjonsregel

• Reklamasjonen (meldingen)– Form

• I utgangspunktet formfrihet• Skriftlighet i særlige kontraktsforhold

– Innhold• Nøytral reklamasjon

– Fremsette kravet og identifiserer kontraktsbruddet

• Spesifisert reklamasjon– Angir sanksjonsform, for eksempel omlevering eller

heving

• Reklamasjonsfristen– Fristens utgangspunkt

• Relative reklamasjonsfrister– Objektivt element – hvilken kunnskap utløser friststart?– Subjektivt element – Hva er ”kunnskap” (normativt)

• Absolutte reklamasjonsfrister– Tar utgangspunkt i en ytre begivenhet

» For eksempel overtagelse– Fristens lengde

• Skjønnsmessige tidsfrister (i praksis: relative reklamasjonsregler)

– Innen rimelig tid, uten ugrunnet opphold, • Faste tidsfrister (i praksis: absolutte

reklamasjonsregler)– “innen to år etter” etter friststart

• Virkninger av unnlatt reklamasjon– Preklusive frister (ekte reklamasjonsregler)– Frister uten slik virkning

• Erstatningsplikt, bevisbyrde m.v.

Nøytral reklamasjon - hjemmelsgrunnlag

• Reklamasjonsplikt krever hjemmelsgrunnlag• Realdebitors kontraktsbrudd - mangler

– Reklamasjonsplikt gjennomgående pålagt realkreditor i lovgivningen

• Kjl. § 32, fkjl. § 27, avhl. § 4-19, hvtjl. § 22, bustadl. § 30 og 63, husll. § 2-8, tfl. § 31, pakkereisel. § 8-1

– Avtaler• NS 8405, pkt. pkt 36.6 – 36.7

– Alminnelig kontraktsrettslig prinsipp• Kjøpslovens bestemmelser om nøytral reklamasjon i

vid utstrekning anvendt analogisk

• Realdebitors kontraktsbrudd – forsinkelse– Normalt ingen reklamasjonsplikt

• Se for eksempel kjøpsloven• Forsinkelse et objektivt konstaterbart kontraktsbrudd for begge

parter– Avtalt leveringstidspunkt oversittet– Som regel ikke behov for avklaring m.h.t. kravets eksistens og grunnlag

– Unntak:• Kjl. § 23(3), fkjl. § 21 – rett til fastholdelse

– Tapes dersom kjøper venter ”urimelig lenge” med å fremme kravet• Avhl. § 4-19 – ”avtalebrot” generelt

– Forsinkelse ved salg av fast eiendom vil normalt ha begrensede konsekvenser

– Selger vil ha behov for avklaring om krav vil gjøres gjeldende og om kravet er større enn vanlig

• Hvtjl. § 12 – status quo prinsippet– Må reklameres for at hevning eller erstatning skal kunne kreves etter at

arbeidene er avsluttet

• Realkreditors kontraktsbrudd– Ikke det samme behov for varsel da realkreditor normalt

er klar over eget mislighold– Ved medvirkningssvikt vil det kunne være et større behov

for reklamasjonsplikt– Ikke krav om nøytral reklamasjon

• Foreldelsesreglene yttergrense

Nøytral reklamasjon - begrunnelse• Lojalitet i kontraktsforhold

– Hensynet til lojalitet i kontraktsforhold• Parten som har erlagt sin ytelse baserer seg på at den er

kontraktsmessig– Motsatt: Der det er klart ikee behov for avklaring (forsinkelse)

• Behov for avklaring• Rask avklaring vil kunne redusere misligholders tap

– Husk: Ikke illojalitet som begrunner reklamasjonsreglene• Hensynet til den annen part I fokus• Illjoal passivitet vil kunne føre til kravsbortfall etter passivitetsreglene

• Bevismessige aspekter– Krav kan være omstridt– Sannsynliggjøring av krav sikrer bevis på et tidlig stadium

• Passivitetssanksjon?– Ikke som passivitetsreglene rettet mot illojal passivitet– Men innrettelsesaspektet kan tilsi at passivitet prekluderer krav uavhengig

av illojalitet• Mao ingen sanksjon• Men passivitet i seg selv kan begrunne kravsbortfall

Nøytral reklamasjon – varselets innhold

• Utgangspunktet: Tolkning av det enkelte hjemmelsgrunnlag

• To aspekter– Gjøre kravet gjeldende– Identifisere hva slags kontraktsbrudd det dreier seg om

• Ulike formuleringer i lovgivningen– Kjl. § 32: ”gir selgeren melding som angir hva slags mangel det gjelder” – Fkjl. § 27: ”gi selgeren melding om at han eller hun vil påberope seg

mangelen”– Avhl. § 4-19: ” gir seljaren melding om at avtalebrotet vert gjort

gjeldande og kva slags avtalebrot det er”– Hvtjl. § 22: ”underrettet om at mangelen påropes”– Bustadl. § 30: ”melding til entreprenøren om at mangelen blir gjord

gjeldande”– Husll. § 2-8: ”melding til utleieren om at mangelen påberopes”– Pakkereisel. § 8-1: ”Vil kunden påberope seg en mangel etter at

pakkereisen er påbegynt, skal han gi arrangøren eller formidleren melding om dette …”

– (NS 8405• Ved overtagelse, 36.6: ”melder fra om mangel”• Senere reklamasjon: ”varsler entreprenøren”)

• Hva skal til for at det er fremsatt et krav?– Det er ikke tilstrekkelig at man klager

• Rt. 1994.1089, Hjullasterdommen– Kjøper beklaget seg over slitte dekk, avtalte med selger

at han skulle se om tilsvarende brukte dekk kunne skaffes. Da det ikke gikk kjøpte kjøper nye dekk av selger. Først etter flere måneder ble misligholdsbeføyelser gjort gjeldende. HR kom til at det uansett var reklamert for sent, men for ubestemt melding om kontraktsbrudd e.m.m.

– Klarhetskrav• Det må fremgå at kontraktsbrudd påberopes• Det må fremgå av meldingen at det vil gjøres

gjeldende krav som følge av kontraktsbruddet

• Kravet til identifikasjon av mangelen– Skal ikke tolkes strengt, Ot. Prp. Nr. 44 (2001-2002) s. 179 (fkjl)

• Det bør ikke stilles ”bestemte krav til spesifikasjon av mangel. Det bør være tilstrekkelig at kjøper påberoper seg at det foreligger en mangel”

– Strengere i hvtjl. § 22, jf Ot. Prp. Nr. 29 (1988-89) s. 85-86?• Synes å kreve at ”det forhold det klages på i noen grad

konkretiseres gjennom angivelse om hva feilen består i”• Som forbrukerlov bør kravet ikke være strengere i fkjl.

– Utenfor forbrukertilfellene bør mangelen må identifiseres på en måte som sannsynliggjør at det foreligger et krav

• Vil kunne være tilstrekkelig å angi hvordan mangelen viser seg dersom dens årsak ikke kan kartlegges i første omgang

– Der reklamasjonen ikke identifiserer mangelen presist vil det kunne oppstilles et krav om at den må følges opp

• Rt. 1992 s. 166

Nøytral reklamasjon - friststart• Kunnskapstidspunktet avgjørende

– Kjl. § 32: ”burde ha oppdaget”– Tfl. § 32: ”fekk grunn til å gjere mishaldet gjeldande”– NS 8405, pkt. 36.6-7: ”burde ha oppdaget”

• Objektivt element – hva skal man ha kunnskap om?– Mangelen eller mangelsvirkningene (faktiske virkninger)

• Men trenger ikke å ha oversikt over de kontraktsmessige virkningene av kontraktsbruddet

– Ikke nødvendig med detaljert kunnskap• Subjektivt element – kunnskap

– Normalt normativt – bevisstgjøring– Faktisk kunnskap eller burde ha oppdaget– Det som observeres må kunne gi grunnlag for en slutning om at

forholdet innebærer et kontraktsbrudd• Men kjøper må ha forutsetninger for å forstå at det er en

mangel/mangelsvirkninger som observeres

• ”Burde ha oppdaget” – forholdet til undersøkelsesplikten– Undersøkelsesplikt pålagt kjøper (ikke i forbrukerkjøp)

• Eks. kjl. § 32– Alminnelig plikt til å undersøke tingen ved/etter levering/overtagelse

• Ingen alminnelig plikt til forundersøkelse– Men kan oppstilles for enkelte kontrakter, se for eksempel avhl. § 3-

10(2)– Forkunnskap = ingen mangel

– Alminnelig aktsom besiktigelse• Kjl. § 32: ”undersøke tingen slik god skikk tilsier”• Kjøperens individuelle forutsetninger av betydning• Avveiningen mot selgerens opplysningsplikt

– Burde et forhold vært oppdaget ved oppfyllelsen av undersøkelsesplikten begynner reklamasjonsfristen å løpe

• Uavhengig av om forholdet ble oppdaget

• Kunnskap – identifikasjon– Der en kontraktspart benytter seg av kontraktshjelpere vil

kontraktsparten kunne identifiseres med deres kunnskap– Sakkyndige medhjelpere får konsekvenser for

kunnskapskravets subjektive element• Kunnskapskravet skjerpes

– Rt. 1998.656 Ullerudåsen borettslag s. 663• ”I forhold til reglene om reklamasjon må byggherren

etter min oppfatning identifiseres med sin sakkyndige medhjelper. Dersom denne har oppdaget eller burde ha oppdaget en mangel, vil byggherren ikke kunne gjøre gjeldende at han selv verken kjente til eller burde ha kjent til mangelen”.

Nøytral reklamasjon – fristens lengde• Generelt – ”innen rimelig tid”

– Konkret vurdering

• Forbrukerforhold – fkjl. § 27(2)– ”Denne fristen for å reklamere kan aldri være kortere enn to

måneder fra det tidspunkt de forbrukeren oppdaget mangelen”

– 6 måneder for lenge?– I faresonen mellom 3-4 måneder?

• Strammere frister i næringsforhold– Agl. § 8, 2. ledd: Den andre part må få underretning ”uten

ugrunnet opphold” for at krav om erstatning ikke skal mistes– NS 36.7, senere reklamasjon: ”uten ugrunnet opphold”– Stramme frister vanlig i profesjonelle forhold– Strengere vurdering

Spesifisert reklamasjon - generelt

• Nøytral reklamasjon gjør realdebitor klar over kontraktsbruddet – men klargjør ikke hva slags sanksjon som vil bli påberopt

• Spesifisert reklamasjon stiller krav om angivelse av sanksjonen

• Krav om spesifisert reklamasjon oppstilles kun for enkelte sanksjoner– De økonomiske reaksjonene krever generelt ikke

spesifisert varsel• Må mao alltid holde åpent for krav om prisavslag og

erstatning

Spesifisert reklamasjon - begrunnelse

• Heving og omlevering– Kontraktsbruddsanksjoner som vil ramme misligholder

hardt– Kontraktsparten bør tidlig gjøres oppmerksom på at den

mest byrdefulle sanksjon vil kreves– Behov for så tidlig som mulig avklare kravet– Særlige krav til begrunnelsen bør stilles

• Retting– Uklar begrunnelse

• Krav på oppfyllelse– Utslag av den alminnelige passivitetsregel

Spesifisert reklamasjon - hjemmelsgrunnlag

• Realdebitors forhold– Heving

• Mangel– Lovgivningen: ”innen rimelig tid” (eller sammen med nøytral

reklamasjon)» Kjl. § 39, avhl § 4-13, pakkereisel. § 5-1(2)

– Rt. 1999.408 Garasje-dommen» Slår fast at det gjelder et alminnelig prinsipp om

spesifisert reklamasjon ”innen rimelig tid”» Varsel 3 ½ måned etter kunnskapstidspunktet: ”utvilsomt

reklamert for sent for sent mår hevningserklæringen”– Forbrukerkjøpsloven pålegger ikke krav om spesifisert

reklamasjon » Illojal passivitet kan føre til kravsbortfall i tilfelle

forbrukeren venter svært lenge med å fremme et krav

• Forsinkelse: Nødvendig å skille mellom før og etter forsinket levering

– Før levering (svevende forsinkelse)» Ikke noe generelt krav om reklamasjon» Ved hevning etter bustadl § 20 kreves melding før

overtagelse– Etter levering (levert for sent)

» Reklamasjonsplikt» Kjl § 29: Spesifisert varsel rimelig tid etter at kjøper

fikk vite om forsinket/faktisk leveringstidspunkt» Heving p.g.a. forsinkelse kan være utelukket etter

levering, bustadl. § 20, 1. ledd, 2. pkt, husll § 2-12, 3. ledd

• Realdebitors forhold (fortsettelse)– Retting og omlevering

• Retting som aktiv beføyelse (realdebitor krever avhjelp)

– Kjl § 35, avhl. § 4-11: Sammen med nøytral reklamasjon eller rimelig tid deretter

– Hvtjl., bustadl.» Ikke krav om melding» Retting nærliggende og nøytral reklamasjon dekker

behovet for varsel

• Retting som passiv beføyelse (realkreditor møter krav om andre misligholdsbeføyelser med avhjelp)

– Selgeren tilbyr aktivt, men ikke eget krav til meldingen

• Realdebitors forhold (fortsettelse)– Krav på oppfylllese

• Kjl. § 23(3), avhl. § 4-2(2), hvtjl. § 14(2) – realkreditor taper krav på oppfyllelse dersom han/hun venter ”urimelig lenge”

• Utslag av den alminnelig passivitetsregel– ”Urimelig” vil normalt være illojal

– Erstatning• Ingen generell plikt til spesifisert varsel

– Jf. ovenfor om økonomiske reaksjoner

• Unntak: Agl § 8, 2. ledd– Krav om erstatning må meldes ”uten ugrunnet opphold”

• Realkreditors kontraktsbrudd– Heving

• Ikke nødvendig å reklamere dersom betaling eller medvirkning ikke har funnet sted

• Når betaling har funnet sted:– Melding må være sendt før kunnskap om betaling eller

medvirkning » Kjl. § 59, avhl. § 5-7(1), hvtjl. § 43(2), bustadl. § 57(3)

• Agl. § 27(2): uten ugrunnet opphold– Ytelsens karakter

– Rett til oppfyllelse ved å kreve betaling• Selger fastholder og krever betaling• Er tingen ikke levert taper selger krav på oppfyllelse

dersom han/hun venter urimelig lenge med å kreve oppfyllelse

– Kjl. § 52(3), avhl. § 5-2(1)(3)

• Realkreditors kontraktsbrudd (fortsettelse)– Erstatning/renter

• Ingen krav til spesifisert reklamasjon• Krav som må forventes• Unntak: Agl. § 8, 2. ledd: Uten ugrunnet opphold

Unntak fra reklamasjonsplikt ved grov skyld hos kontraktsparten• Kjl. § 33, avhl. § 4-19(3), hvtjl. § 22(3), bustadl. § 30, 4.

ledd, NS 8405 pkt. 36.8• Begrunnelse

– Utslag av det alminnelige prinsippet om at ansvarsbegrensninger ikke gjelder ved grov skyld eller uredelighet

– Kontraktspart ikke verneverdig

• Unntaket gjelder både nøytral og spesifisert reklamasjon

• Når foreligger grov skyld– Mer enn uaktsomhet– Men ikke krav om bevisst risikotagen– Helhetsvurdering av relevante omstendigheter

• Konsekvensene av kontraktsbruddet• Brudd på offentlige sikkerhetskrav• m.v.

Relative reklamasjonsfrister og læren om realitetsdrøftelser

• Innsigelse om mangelfull reklamasjon går tapt der realdebitor har begitt seg inn på drøftelser av realiteten

• Utviklet i rettspraksis– Rt. 1910.790, Rt. 1920.831, Rt. 1928.980, Rt. 1935.1014, Rt. 1937.

3123, Rt. 1949.961, Rt. 1957.323, Rt. 1958.591, Rt. 1960.12, Rt. 1960.143

– Rt.1984.962: Alminnelig kontraktsrettslig prinsipp

• Begrunnelse– Kutyme, Rt. 1920.831

• ”Almindelig princip” blant næringsdrivende ”at en sælger, som til kjøperens reklamation av mangler ved en vare eller dens levering imøtegaar de fremkomne anker uten at paastaa at der er reklamert for sent, kan ikke ved senere leiligher rettelig gjøre denne innsigelse gjeldende mot kjøpers protest” (henviste også til Rt. 1910.790)

– Lagt læren om realitetsdrøftelser til grunn uten å begrunne denne nærmere senere

• Det grunnleggende hensyn bak regelen ikke formulert klart

– Utslag av konkludent atferd?• Rt. 1984.962 kan peke i den retning• Hagstrøm kritisk til en avtalerettslig synsvinkel• Reklamasjonsreglene bygger ikke på en avtalekonstruksjon

– Gitt avkall på sitt krav• Men på passivitetsbetraktninger• Bortfall på grunn av realitetsdrøftelser bør også begrunnes i

passivitetsbetraktninger– Bør ikke gis annen begrunnelse

• Kan også begrunnes i lojalitetskravet e.m.m.– Bør rydde opp i situasjonen så fort som mulig

• Rimelighet?– Utviklet under kjøpsloven av 1907 med strenge

reklamasjonsregler– Ikke samme behov lener å komme kjøperen til unnsetning

• Hva med innrettelsesbetraktninger?– Konklusjon: Fasettert begrunnelse

• Kravet til realitetsdrøftelse– Reklamasjonen må ikke ha vært avvist som mangelfull

• Avvisning av reklamasjon som mangelfull står seg selv om man siden prøver å finne en minnelig løsning

– Rt. 1922.153

– Realiteten i det fremsatte krav må ha vært reelt drøftet• Rt. 1940.740: Ikke nok at reklamasjonen er avvist som

grunnløs uten at det spesifiseres at den er for sent fremsatt

• Diskusjon om det foreligger kontraktsbrudd eller forhandlinger om minnelig løsning

• Simonsen JV 1999 s. 5-6– ”Poenget må være at fristinnsigelsen ikke går tapt dersom

debitor har foretatt en vanlig, hensynsfull behandling av reklamasjonen. Dersom debitor i en rimelig periode etter reklamasjonen foretar avklaringer av mangelspørsmålet, og deretter framfører sine realinnsigelser, bør ikke dette lede til bortfall av rettigheter. Langvarige forhandlinger, kanskje ispedd enkelte utbedringsforsøk, vil derimot sette fristinnsigelsen i fare”

Absolutte reklamasjonsfrister• Fremstår som foreldelsesregler• Men formelt sett ikke foreldelsesregler

– Foreldelseslovens regler gjelder side ved side med de absolutte reklamasjonsfrister

– Foreldelse skiller seg fra absolutte reklamasjonsfrister• Fristberegningen (delvis)

– For eksempel lengstefrist på 13 år• Foreldelse medfører absolutt tap av alle rettigheter• Ikke unntak for grov skyld• Avbrytes ved stevnning, ikke varsel

• Begrunnelse– Foreldelsessynspunkter– Status quo prinsippet: Et forhold som har satt seg skal det ikke rippes opp i– Innrettelsessynspunktet– Hvorfor absolutte reklamasjonsfrister i tillegg til foreldelse?

• Bevissikring• Unngå spekulasjon i markedssvingninger• Avklaring før foreldelse kan være ønskelig, særlig i profesjonelle forhold• Foreldelsesreglene rene preklusjonsregler, gir ikke uttrykk for en

avveining mellom hensynet til realdebitor og hensynet til realkreditor

• Hjemmelsgrunnlag– Lovgivning/avtale

• Forlenget reklamasjonsfrist krever uttrykkelig avtale– Ikke alminnelig kontraktsrettslig prinsipp/regel

• Positivrettslig karakter utelukker analogisk anvendelse• EKS: Kjøpsloven av 1907 anvendt analogisk på

eiendomskjøp, men ikke den absolutte reklamasjonsfristen, Rt. 1981.445

• Fristutgangspunktet– Kjl., avhl., bustadl: ”overtok”/”overteke”/”overtakinga”

• Besittelse• Ikke det samme som ”levering”

– Hvtjl.: ”avslutning av oppdraget”

• Fristens lengde– Kjl. § 32: 2 år– Fkjl. § 27, hvtjl. § 22(2): 2 år, men 5 år hvis tingen skal var

vesentlig lengre– Avhl § 4-19(2), Bustadl. § 30: 5 år

• Det gjelder ikke noen lære om realitetsdrøftelser i forhold til absolutte reklamasjonsfrister– Rt. 1960.143

• ”på samme måte som ved en vanlig foreldelsesfrist … [der] skyldneren i alminnelighet ikke forspiller sin adgang til tilø å påberope foreldelse ved å innlate seg på spørsmålet om fordringens reelle berettigelse” (s. 146)

Bortfall av krav som følge av passivitet

• Supplement til reklamasjonsreglene– Eksempel: Nøytral reklamasjon avgis rettidig, men følges ikke opp– Og foreldesesreglene

• Dobbelt karakter– Kan ses på som et uttrykk for en rettslig disposisjon

• Konkludent atferd– Selvstendig rettsfaktum som tillegges vekt uavhengig av partsviljen– Begge aspekter kan virke sammen

• Konkludent atferd– Man gir ved sin atferd den annen part grunn til å tro at kravet er fallt

bort– Eksempel på konkludent atferd: Rt. 1992.295– Eksempel på at konkludent atferd ble avvist: Rt. 1998.398

• Selvstendig rettsfaktum: Illojal passivitet fører til kravsbortfall– Passivitetssanksjon– Kreditor kan ikke vente urimelig lenge med sitt krav