Visjon

Mål

Nye måter å jobbe på som teknologi gjør mulig

Ressurser (utstyr, infrastruktur, økonomi,

mennesker, tid)

Innovativ kultur

Nye måter å undervise på som skaper bedre læring

ImplementeringTeknologi i skolen

Se nye muligheter

Krav, støtte, kontroll

Involvering og engasjement

Visjon Skape mål Krav, støtte, kontroll

Kommunikasjon interessenter

Nye arbeidsmetoder - utforske og utprøve

Nye undervisningsformer – utforske og utprøve

Valg og innføring av teknologi og infrastruktur

Utvikle innovativ kulturKartlegge

kultur

Evaluering, videre planer

Grovskisse tidslinje

Dokumentasjon (og følgeforskning)

Opp-læring

Kartlegge behov opp-

læring

Kartlegge elevenes

kompetanse

Kartlegge elevenes

kompetanse

Bruk av teknologi, nye undervisningsformer

Start SluttTID

Dette er det første man må starte med – man må vite hvor man skal, hva som skal oppnås med prosjektet/implementeringen.

Visjon: Hvordan skal dette gjenspeile seg i den daglige driften? Hvordan ser man at det er dette man driver med? Hvordan sikre at alle forstår visjonen –hvordan skal den kommuniseres ut? Brukes for å legitimere at man setter i gang prosjektet overfor alle interessenter (lærere, elever, foresatte, kommune, andre)

MålHva skal man oppnå?Mål må være målbare

Se handlingsplan – visjon i OneNote-blokka forå få hjelp til å utvikle visjon

Visjon

Interessenter

Elever i/utenfor prosjekt

Foresatte i/utenfor prosjekt

Kommune

Lærere i/utenfor prosjekt

Skoleledelse

Andre?

Når visjon, ideer og kjernemål er utviklet må de kommuniseres ut til alle interessentene – alle som blir berørt av prosjektet. Dette er for å skape forståelse og være med på å legitimere prosjektet – både for de som er innenfor og utenfor prosjektet. Man må også tenke på i hvilken grad de ulike interessentene skal involveres (skal de informeres, skal de få komme med innspill og tilbakemeldinger, skal de være aktivt engasjert).

Se handlingsplan – interessenter i OneNote-blokka for å få hjelp til dette arbeidet

Interessenter

Mål må være målbare, ellers vet man ikke om man har kommet fram. Her er det to typer mål; kjernemål for skolen og mål for de ulike aktivitetene man setter i gang man må tenke på.

Da er det også en fordel å vite hvor man er i dag, slik at man kan se progresjon mot målene. Man må derfor vite hva slags spørsmål man skal stille for å vite hvor man er i dag, og hvilke spørsmål man vil stille for å vite i hvor stor grad man har nådd målene. (kartleggingsprøver for å måle elevenes progresjon?)

Noen mål er enkle å beskrive, f.eks. at alle elever skal ha tilgang til datamaskin - man skal implementere 1:1. Dersom målet er "økt samarbeid" - betyr det at man jobber sammen i gruppe en gang? En gang er også "økt samarbeid", men veldig lav måloppnåelse.

Se handlingsplan – implementering i OneNote-blokka for å få hjelp til å utvikle kjernemålSe handlingsplan – utforske muligheter i OneNote-blokka for å få hjelp til å lage mål for aktiviteter

Mål

Dette er noen stikkord fra møtet 5. juni 2014. Kan noen av disse omformes til målbare mål – og hvordan skal de måles? Hvordan skal vi bruke disse byggeklossene i huset vårt?

Mål

ElevmedvirkningForberede til morgendagen

Samarbeid

Skriving i alle fag KommunikasjonSe progresjon

over år

Motivasjon og engasjement

Kreativitet Føle mestring

Man må også kunne måle progresjon for å vite om man når de målene som er satt – og i hvilken grad man når dem, f.eks. lav, middels eller høy måloppnåelse.

Se fanen implementering – måle progresjon i OneNote-blokka for å få hjelp til dette arbeidet.

Mål

Hva vil teknologien gjøre mulig for lærere og elever?Hvilke endrede arbeidsmetoder vil prosjektet medføre for at dere skal nå målene?Hva slags opplæring er nødvendig for å beherske teknologien?

Har man de nødvendige ressurser i form av utstyr, infrastruktur, økonomi, mennesker og tid?

Hvilke samhandlingsplattformer (OneNote, Atea Rapid, Its Learning, andre) skal vi jobbe på – og skal dette foregå stort sett i skoletimene eller brukes som støtte mellom dem?

Klasseledelse blir spesielt viktig når teknologiskal brukes i klasserommet.

Nye måter å jobbe på

Hva vil teknologien gjøre mulig for lærere og elever?Hvordan må undervisningen endre seg for at prosjektet skal nå målene?Hvordan vil man sørge for profesjonell utvikling når det gjelder innovativ undervisningspraksis?Har man de nødvendige ressurser i form av utstyr, infrastruktur, økonomi, mennesker og tid?

Nye måter å undervise på

Her er noen stikkord fra 5. juni som gjelder tingene man har lyst til å jobbe med framover;

SamskrivingMotivasjon i matematikk, praktisk nytte ute i bedrifterBlended learningTeknologi i språkfag – gjerne over landegrenser

Under fanen inspirasjon i OneNote-blokka finnes det ressurser som kan gi ideer til endret undervisningspraksis

Infrastruktur er helt avgjørende for å få til god bruk av teknologi. God tilgang til nett – og at det virker og virker hver gang bør være regelen.

Hva slags utstyr har man, og hva er nødvendig kommer i tillegg for at målene skal nås? Hvilke muligheter finnes?Hva slags programvare skal man ha – det er viktig at læringen styrer teknologien og ikke at teknologien styrer læringen.Hva hvis prosjektet er vellykket – hvilke ressurser er nødvendig i framtiden?

Når det gjelder utstyr og infrastruktur er dette et område hvor man bør søke hjelp hosprofesjonelle fordi man på en skole sjelden har nødvendig kompetanse og oversikt for å finne optimale løsninger.

Ressurser

Hvis et slikt prosjekt ikke bare skal være et blaff og bestå av noen få ildsjeler som brenner seg ut over tid må man skape en kultur for innovasjon og endring på skolen.

Da må man først vite noe om hva slags kultur man har i dag, og til deg kan man bruke f.eks. rammeverket OCAI. Det sier noe om hva slags kultur man har i dag, og hva som er ønsket framtidskultur – og så må man vurdere om den ønskede er i tråd med skolens visjoner og kjernemål.

Se sidene om endringsledelse, organisasjonskultur og OCAIi OneNote-blokka under fanen handlingsplan forå få hjelp med dette arbeidet.

Innovativ kultur

Noen ting å tenke på for ledelsen:

• Hvordan legitimere prosjektet overfor alle interessenter?• Hvis prosjektet medfører endrede arbeidsmetoder og/eller

pedagogikk for deltakere i prosjektgruppen; hvilke konsekvenser vil dette få for øvrige lærere og elever?

• Hvordan skal prosjektet dokumenteres?• Hvis prosjektet er vellykket; hva vil konsekvensene være

(f.eks. skal man innføre det på hele skolen)?• Med innføring av nye former for samhandlingsløsninger

(eks OneNote og Atea Rapid) i tillegg til læringsplattform ; skal man fortsette med læringsplattform, hva skal brukes til hva, hvordan skal andre som ikke er i prosjektet forholde seg til nye løsninger?

1:1 skaper resultater, men planlegging er viktig!

1 til 1 fungerer når det er implementert på en god måte sammenlignet med skoler som har flere elever pr PC, og det gjelder både akademiske og økonomiske resultater.

Få skoler implementerer teknologien "riktig" selv om de vet at teknologien kun bedrer læring når den blir brukt regelmessig i passende læringsmiljøer - selv om de har gjort store investeringer i infrastruktur og maskinvare.

Teknologi er en investering og ikke en utgift. Dette henger sammen med de store kostnadene som er beregnet at frafall i skolen (drop-outs) koster samfunnet over tid..

Ledelse og visjon er essensielle komponenter. Noe av det vi svikter på er trening/skolering innenfor endringsledelse for skoleledere som er involvert i storskala teknologi-implementeringer.

Skoler med 1:1 riktig implementert meldte om at karakternivå økte, det var færre disiplinære reaksjoner, færre sluttet på skolen og flere la planer for videre utdanning enn resultatet fra andre skoler.

Samarbeid og sosiale medier er viktige. Tidligere var man avhengig av ansikt-til-ansikt-samarbeid, nå kan man bruke lynmeldinger, chat osv og få nye erfaringer. Man trenger ikke ta hensyn til tid, avstand og penger -samarbeid i sanntid øker engasjement, en av de kritiske faktorene for suksess hos elevene.

Bruk av teknologien må skje regelmessig, helst daglig . Dette har avgjørende betydning i forhold til resultater når man måler for akademisk suksess/forbedrede karakterer.

Kild

e:

Pro

sjec

tR

ED