Hvorfor SPOR

leie veier lå åpne og ventet på åbli ,rt/. ( alle Jarle lii Alby på Jeløya i Østfold. Der

ligger l*’ri,rstgtilIt’ru’l P15 vegg i vegg med Norges første

Natur/jus, ,u,idt i el frodig kulturlandskap. Her møtes

!!l(’d auitiri’ ()r(i 11(1/ur, næringsvei og kunst. Burdeik/u’ di/li l,,fl,nnle lii uttrykk i en utstilling?

l;t iiuiuit signal som pekte i samme retning varI;u1,juui(IdttS laiuipanje for vern av kulturlandskapet(lQN Nfl). S(lnhti(iig kom det for en dag at norskkui,st/,istarit’s (,rand Old Man, Leif Østby, arbeidet

111111 j’j /ui/, ()s/fold i billedkunsten.

Farm’rig lier det vokst frem en erkjennelse: Men-

nesket er en del av naturen. Mcii nu4’ ikke Jalgen avdet bli at de ødeleggelser vi påfarer ila/ur eg landskap, også rammer oss selv l’le,i ni lu’ilk(’ måter?Kan vi f.eks. tale om et felles (‘lier ,ni1iuide/i «indrelandskap» som er i ferd med a bli Ille!! ral,’ft’rl? Kanen slik utvikling spores i mna(/(’rllu /,u1,is!

Og endelig: I(ryr del iklu’ ni’ e/)/)ga<’(’r swii roper påen felles opptreden av ki,,,slmn’re g ,!a/ur7’<’rnere?

Naturverneren har beliai’ Jur /,ui,is/mu’rt’us innsikt ogevne til å gi en sak el kuimislmieri.sk/1ru)i’swieit uttrykk. På den annen si</t lier kemiske kunstnerenbehov for naturfaglig I, uum,skap Jur ii kumimie trenge

inn «under h in/en pa nalu ren.

Alt dette Jarle lii iilslil/imigeii ,SI’( ) l, suni denne

utgaven av Nursk Nu ni r kan in’(rak n’.s sinn cii del av.Forhåpentligvis ‘‘ii ii/stillingen se/i’ fu’,usla suni etspor verdt a fulgt. N re ni/innser kan skape nye bevegelser ,‘ned i Jr> r mia / u ren.

,l mi iii À dnemn

i

Innhold:Landskapet som tapte eventyret 4

Energidrommen 6

På sporet av noe bedre 8

Da kunstnerne oppdaget Norge 10

På sporet av det tidlose 16

På sporet av virkeligheten 18

Landbruket på tiltalebenken 20

Sammenhengende bakgårdslandskap 23

Kuppelen 25

En fremtid for hverdagens landskap? 26

La kulturlandskapet leve! 32

Naturvern i vid forstand 34

UTSTILLINGEN på Galleri F15

SPOR 1/10—13/10. Alle dagerkl. 11—19. Mandag stengt.

Scene-skiftei naturen

E uroparådets kampanje for vern

av kulturlandskapet retter søkelyset mot avfolkning

av tradisjonelle jordbruksområder, ukontrollert

utbygging av kulturlandskap nær byene,effektivitetskrav og monokultur i landbruket og en

tiltagende menneskelig fremmedgjøring overfor

naturen. IUCN, hvor Naturvernforbundet er medlem,

er en av mange internasjonale organisasjoner som

står bak kampanjen.Kulturlandskapet i Europa trues på to fronter:

Tradisjonsrike landbruksområder blir forlatt.

Eksperter anslår at i år 2000 vil 200 000 km2produktivt areale være forlatt, et område nesten så

stort som Vest-Tyskland, eller av Europas totale

jordbruksareale! De resterende 2,/3 vil imidlertid bli

utsatt for angrep på den andre fronten: En stadig mer

intensiv utnyttelse.Det vi opplever er et skjebnesvangert sceneskifte.

Det går kjapt. Omgivelsene skal tilpasses neste akt

hvor markedskreftene skal stå sentralt i handlingen.

Den blir sikkert dundrende dramatisk. Ogscenografien kommer nok til å være tilpasset våre

markedsorienterte forventninger om et strømlinjet

metallic-miljø.Slik vil handlingen løpe avgårde fordi vi hverken

tar oss råd eller tid til en totalpianlegging hvor enverdsettelse av natur- og miljøkvaliteter kommerskikkelig til uttrykk. Stykke for stykke vil vi rasere

det som har vært vårt «hjem» i naturen:Kulturlandskapet.

Men fordi denne — i sum, enorme —

kulturavviklingen faktisk skjer bit for bit, og fordi

den ofte har en lokal årsak, har hver og en av ossmulighet til å bidra til et alternativt sceneskifte. Vi

kan overta regien og forlange at neste akt skal være

preget av frodighet, farge og forstand! Det skal blispennende å se hvilken rolle de nye kommunalemiljøvernutvalgene kommer til å spille i dennesammenheng.

— r -im__-_———’ -

______________________

-r \ . —— —--

—;-- , —.

,j;1V

__ _ _

L thaUI i I i. “.‘‘ .-

4II!I. ‘ I ‘:IIL ‘% t•9

1_

‘ ‘ “

-

* -

i ‘• ‘/, - -

ble satt

Nr ‘, . Medlt,rrskiiiiii1’’iii 41 IlA 1 1k Nnrweuian•‘4 ir’.iirg Forsidefoto: Rolf Sorensen/ Persriirlii’ n,’,ll’ni , ar kr. 10(1,— j Li h. Sn’t’ t’oron—

. Jorn Bohmer Olsen Funilit’ii’o’ (ti ,vt’tliiivdleiiis of Na—lOliklirr Art Norges Naturvernforbund elsteti’lh’ ‘Il’ t’iit’vi’reitde

‘‘ lure. rsietriber ofPostadresse: Ijirli iiii,t,’i ‘‘il) ti’. li’ kr. Iitlv’ri,iliisi,il i Jitinit tirr onser—

lltiIiksjoiiskii,iiile: Postboks 6804, St. Olavs plass, l’i’iisjitiii’.li’i iiitP Norsk Natur) vatinn ut Naliirt’ aud Natural Re—Ititdi Ittitsir. 0130 Oslo 1. I»’ i, tro liv ‘.v;irlg medlem snurues (II J’Nt.A ( ‘ni’’,’ ki’, iOO(t,iii i is • SL ‘7, Besoksadresse:I’,rik Sullivi, . I rudusrrt <‘gi iv

. Pilestredet 41B, Oslo i’ «i .‘I rinil A, Svr’nssori, . (. ‘ I._, I(nkseiiti’n’t is

I1rgniir Tlf.: (02) 42 95 00. I1il<’iiu OO.’O 05 03033. Sats: (1’( Sats & ‘l’rylck‘enrnIsekreIeren, informa— Annonser: Re1»’> i S<’aii I Hitsjunssekretwren og redaktoren. Per Sletholt & co, .\1t’dIt’iiiin,’i av Norges Natur- ‘l’i’I<l< ‘<‘an, (irafisk

Postboks 57 Tveita <ii iihi nu er automatisk med— I’pir liltiarl Silk.0617 Oslo 6 li’iii IV <1<1 (‘tkes og lokallag ved— I lek irilt ‘ur klurbleketmasse.Tlf.: (02) 1939 09. I,uuiiiiiiu’iiiti’ suikner til.

Takk tilMiljøverndepartementetLandbruksdepartementetDirektoratet for naturforvaltningFylkesmannen i ØstfoldFylkesmannen i VestfoldØstfold FylkeskommuneFelleskampanjen for jordas miljø og utvikling

— som her gitt økonomisk støtte til utstillingen SPOR og

denne utgave av Norsk Natur.

4

Pyramidene er blabær Titusener

______

av slaver i spenn foran stein

__________

blokker Den kinesiske murenGenerasjoners liv omsatt i rentblodslit. Det er blåbær. I dagslipper vi løs energimengder somfår Hiroshimabomben til å rød-mc av misunnelse. Som en læregutt. r

Vi emballeres.En liten digresjon: Moss glass-verk produserer 8000 flasketyper. I glass og plast. Slikt girresultater:Et liv i shampoo.Et liv i skum.Som et noe resignert sinnbilde —

hvor perlemorsboblene dansermellom oss og virkeligheten.Hvor energimengdene syderog etser inn sine spor. Mens vier på hvilelos leting etter godeforbrukskjop omsettes olje ogenergi. jFosser og plastikkDet går som en drømOg snart er det varmt nok.

-.——:

II - —

r-rrff!. (I- -

-

O,OO 00 cau000Don Tekst:Kjell ErikssonFoto: RolfSorensen/JørnBøhmer Olsen

Å

.-‘

F v

1/

Inntil for fire-fem hundre årsiden var vårt land ennå

nokså uutforsket somnalurområde. Et land langtmot nord, en veldig

odemark med Ijorder ogsund, øyer og holmer, dype

skoger og endeløseIjeilvidder, et land hardt ålivberge seg

_______

lik opp-i og stridt levde allerede budbæreren Skime

å ferdes, i Edda-diktet «Skirnismål» det dahan ble sendt på frierferd av sinherre, guden Frøy, til jotundatteren Gerd. «Mørkt er det ute,»sier han til hesten sin, «vi to skalfare over flomvått ell og jotnersInn». Og et annet sted tales detom «dokkva dalar ok djupa»,morke og dype daler som en måta seg fram i. For de få hundretusener som levde her, kunne naturen lett bli en fiende, en mektig

Tekst: og nådelos motstander som detLeif Ostby gjaldt å komme til rette med som

best en kunne, et tilholdssted foralle vonde makter.

Smått om senn kom dette syntil å endre seg. Under «dansketiden» begynte det å gå opp forfolk at naturen også kunne væregavmild mer enn man tidligerehadde vært klar over. Bergverkene gav nye eksportinntekter,likeså de svære østlandsskogenemed transport av tømmeret ogfossekraft til sagbrukene på ogved vannrike elver. Dette førte tilat Norge nå på ny fikk utlandetsøyne rettet mot seg. Og dette komigjen til å gi seg utsiag i billed

kunsten. Norge ble et interessantstudiefelt for fremmede kunstnere, og det ble bruk for malere ogtegnere som kunne gi tilforlateligbeskjed om hvordan det egentligså ut i dette fjerne landet.

At København måtte bli utgangspunktet for disse kunstneriske oppdagelsesreisende utoveri 1700-årene, er en selvfølge.Kunstnerne kunne vanskelig reisepå egen hånd, det tillot bl.a.neppe deres økonomiske stilling.Men i København var det lett åkomme i kontakt med hoffeteller, som tilfellet var med Matthi

as Blumenthal, med en vitenskapelig institusjon. Kongehuset varalltid interessert i bilder av norske byer og festninger, av norsknæringsliv og av severdige steder.De dansk-norske konger og prinser kunne på denne måten gjenoppfriske sine reiseerindringer fratidligere Norges-besøk.

Da Jacob Coning sommeren1699 ble sendt av kong Christian5. hit opp for å male norske prospekter, innledet han denne rekken av fremmede kunstnere somhar gitt oss det første troverdigebilde av hvordan landet vårt så ut— og det gjelder da først og fremstØstlandet .— for tohundre år sideneller mer. Jacob Coning var forresten selv innvandrer i Danmark.Han hørte til en ansett hollandskkunstnerfamilie og kom til København først 1676, ca. 28 årgammel. Det var god bruk for enlandskapsmaler som kunne lagenorske prospekter nettopp etterat kongen var kommet tilbake frasin store rundreise i Norge 1685.Likevel gikk det noen år førConing ble engasjert. Men like førårhundreskiftet truet det igjenmed krig, også denne gang medSverige, og det kan ha vært enmedvirkende årsak til ConingsNorges-reise i 1699. Påfallendeofte har han malt våre eldre ognyanlagte befestninger, Fredriksten og Sponvika skanse,Fredrikstad, Akershus. Slike

LO

--

motiver hadde spesiell interesse ilys av den truende krigsfare. Menhan hadde også øye for megetannet han så omkring seg påturen fra Halden til Christianiadenne sommeren. Som vanlig dengang er han sikkert kommetsjoveien til Halden, han har seiltopp den trange Iddefjorden ogder fått sitt første inntrykk avnorsk natur, et scenen som mange etter ham er blitt betatt av oghar malt. Med sin kongeligeanbefalingsskrivelse har han såmeldt seg for Fredrikstens kommandant — han het den gangJoachim von Rappe —. Antageliger han den staselige offiser i røduniformsfrakk og bredbremmet,fjærprydet hatt som figurerer påalle de tre bildene Coning maltefra Halden og omegn. Vi skal senærmere på ett av dem.

Kommandanten har øyensynliglånt maleren en hest og tatt hammed seg ut til Rød, like utenforbyen, for å vise ham den fineutsikten mot byen og havnen medalle skipene, og bakerst den ru-vende festningen med danebrogvaiende mot himmelen. Omhyggelig har kunstneren gjengitt selvebyen med den gamle ChristiHerbergs kirke (som strøk medved brannen 1716), plankestablene, og litt til venstre for kirkenden flate elveosen og et glimt avTista i store sving ned mot sjøen.Det vesle følget har stanset opp i

bakken like ved Rød, og kunstneren på sin brune hest slår henryktut med armen. Dette må jeg male!Bak offiseren på sin gyllenbrunehest dukker eskorten opp, enmusketér med en rød fjær i hatten og gevær over akselen. Langtframme ser vi et landlig par, enung kvinne med en øks i håndenog en granbusk over skulderen.Kanskje er det skorstenspipa somskal feies? Hun slår av en passiarmed en eldre mann som sitter vedveikanten med en pipe i munnen.En geitefiokk har slått seg nedhelt ute på kanten av styrtningen.Slik elsket de gamle hollandskekunstnere å fortelle i sine bilder,og slik lokket de tilskueren inn ibildet for sammen med kunstneren å oppleve den stemning detvar sprunget ut av. Ser vi nøyeetter får vi også beskjed om vind-retningen, det blåser en sør- ellersørvestlig vind som er såpasssterk at den «strigler» den grønnekornåkeren og setter en smulesjøgang nede ved Røds-bryggen.Rød selv, oppe i bakken til venstre, var den gang ennå en enkellystgård, men allerede med enstor inngjerdet park. Endeliglegger vi merke til den sommerlige blomstring helt i forgrunnen.For de hollandske malere var jodet å male blomster et eget fagsom de behersket til fullkommenhet og gledet et stort publikum med.

Jacob Coning: Haldensett tra Rød.Nasjonalgalleriet

Matthias Blumenthal:Kunstneren malerHalden sett fraSauøya. HaldensMinders Museum.Da kunstneme

oppdaget Norge

• 4 41

Nøyaktige tegningerEt halvt århundre senere møter vien annen tilreisende kunstner ide samme trakter, det nåværendeØstfold, men ulik Coning ble hanværende der i 4—5 år og tilbrakteogså resten av sitt liv i Norge, ilandets største by, Bergen. Matthias Blumenthal slo seg i 1745ned i Halden. Der tok han kontakt med det danske vitenskapsselskap og tilbød seg å levere«Tegninger af Prospekter, Stæder,Kirker ol. i Norge», som detheter i brevet. Det gikk selskapetmed på, forutsatt at han kunneskaffe attest på at tegningen var«accurat». I mars 1746 sendtehan så sin første Halden-tegning,som kan være grunnlaget formaleriet gjengitt her (eller et med

lignende motiv).Maleren har plassert seg selv

med sine tegnesaker ute på Saueøya, der han har byen og festningen på ganske nært hold. Midtmellom plankestablene har hansatt opp sitt tegnebord, har spentut papiret på det, og foran seg harhan en nettramme. Gjennom denkan han sikte inn motivet heltnøyaktig, rute for rute, og såledesoverføre det til tegningen. Delærde herrer i København skulleikke få noe å beklage seg over!Han bærer en sid mattrød malerfrakk og har langt hår nedoverryggen. Rundt ham ligger papir-og Ierretsruller, linealer og annetutstyr, og et lite selskap står andektig og ser på at bildet blir til.Sikkert en sjelden opplevelse i

hverdagens Halden den gang! Engutt ligger til høyre og ser merskeptisk ut, og de fire bitte småfigurer nede ved plankestableneer opptatt med helt andre ting.Over den velstelte lille byen,nokså nylig bygd opp igjen etterkrigskatastrofen i 1716, ruver denuinntagelige festningen, nestendrømmeaktig fjern i den lette dis.Vi er ved inngangen til en nymalerisk stil, rokokkoen, denslette, luftige farger har avløstbarokkmaleren Conings dype,mustige køloritt med de kraftigekontraster.

«Diesess weit berühmteWasser SARP»Enda mer utpreget er dette nyefargesyn i et annet bilde av Blu

menthal, som først for få år sidenble trukket fram i lyset. Kanskjevia Fredrikstad (som han ogsåhar malt) har han oppsøkt Norges mest berømte foss den gang,Sarpfossen, som vi ser til venstre ibakgrunnen. Den var malt avConing tidligere, og da så vidt vivet for første gang og på direkteoppfordring av Christian 5. «Diesess weit berühmte WasserSARP» står det på baksiden avConings bilde. Men merkelig nokhar hverken Coning eller Blumenthal greid å finne uttrykk fordet majestetisk-monumentale vedden svære fossen. På Blumenthalsbilde er det helt andre ting somfanger interessen. Særlig har hantydeligvis vært opptatt av arbeidslivet rundt Glomma, ved sagbrukene nedenfor fossen. I forgrunnen har tre flotere med sine tommerhaker slått seg ned, en fjerdeer på vei opp bakken. En litengulhåret pike følger interessertmed i samtalen. Over på denmotsatte elvebredden arbeider fireandre med fløting av de sagedeplankene som er på vei nedovertil utskipningshavnen i Fredrikstad. Oppe på land sitter en mannog bytter stromper, en annen stårved siden. To bitte små skikkelserstår lenger nede ved elva, endafire foran noe som ser ut som etteglverk lengst til høyre, og ytterstpå en odde like under fossenskimtes tre laksefiskere. Minst et20-tall personer myldrer rundt ibildet, opptatt hver med sitt. Likeomhyggelig har kunstneren gjortrede for bebyggelsen, med arbeiderboliger, sagbruk og (kanskje)det nevnte teglverket. Det heledomineres av Hafslund hovedgård med driftsbygningene der, ogvi får av Blumenthal mer nøyaktig rede på hvordan det gamleHafslund så ut, enn noe annet

sted. Ti år senere gikk jo husetopp i flammer. Usedvanlig vakkert er også bildet malt, med denblekt stålblå elv, de fine fargeskiftninger i terrenget og sommerhimmelen med de lette skyer.Høyt der oppe svever en ensomfugl.

Mektig naturskuespilEr det vi kunne kalle «naturtonen» i Blumenthals bilde kanskjebare som et slikt fjernt fuglefloyt,så er den et mektig brus i enkelteav Erik Pauelsens malerier frahans Norges-besøk førti år senere, i 1788. Han kom som sineforgjengere med et offentlig oppdrag, kronprinsen (den senerekong Frederik 6.) hadde selv bedtham dra til Norge «hvor Udsigterne ere saa skiønne og foranderlige», som kunstneren selvskrev. I mange av sine norskebilder har han nok følt seg bundet av sitt mandat. Men i sine tobilder av Sarpfossen er han fulltog helt naturromantiker, her erdet den ville, utemte natur i sinvoldsomste kraftutfoldelse som ertemaet. Mest direkte oppleverhan fossen i et mindre bilde, nå iKunstmuseet i Sorø. Her brer denseg veldig over hele bildet, vi ikkebare ser de frådende vannmassersom brøyter seg vei ned gjennomdet trange gjelet, vi tror å høreselve fossebruset og merker nesten vannspruten i ansiktet. Altmenneskeverk blir smått vedsiden av dette mektige naturskuespill, knapt merker vi at noenpuslinger strever med sitt nede påHafslund-siden. Denne fossen erfullstendig «ufrisert>, hevet overalt det gammelmodige og tradisjonsbundne som gjerne hengerigjen i denne tidlige naturromantikk.

Matthias Blumenfhal:Sarpfossen og

Hafslund.NS Hafslund.

i-

Erik Pauelsen:Sarpfossen, skisse.Kunstmuseel i Som

•q:

Form til en visjonIkke så direkte greier han å fangeinn opplevelsen i det større ogmer kjente bilde i Statens Museum for Kunst i København. Tilgjengjeld har dette bildet en monumentalitet som gir det en særstilling i datidens nordiske landskapsmaleri. Han har her evnet ågi form til en visjon, har skaptenhet og sammenheng i billedrommet, uten smålige detaljer. Ennærmere analyse av bildet vil visehvor bevisst og kunstferdig helekomposisjonen er bygd opp. Motden mørke skyen står den brattefjeiltoppen på Borregaard-siden idet siste kveldslyset, lyst—mørkt iskarp kontrast, og lysspillet gjentar seg «med motsatt fortegn»helt til venstre i bakgrunnen.Dystert, nesten truende avtegnerhusbiokkene nærmere fossen segmot den lysere bakgrunn. Selvefossen fanger igjen lyset, slik denfyller mesteparten av billedfiaten ivilt jag fra høyre mot venstre.Igjen i voldsom kontrast står såden mørke forgrunn, Hafslundsstore tømmerplattform med plankebærerne i arbeid. Mot dem stårdet fornemme selskap med rasehunden som er kommet for åbeundre det storartede naturskuespill. Måten selve vannmassene ergjengitt på, gjør dem nok noestoffiøse sammenlignet med skis

sende og betragtede den skummende Sarp». Også vår egenJohan Christian Dahl må ha settbildet under sine studieår i København, og nettopp han kom jotil å føre videre den linje i landskapsmaleriet som Pauelsen herhadde slått inn på. Dahl ble mesteren i å skildre det levende landskap, det rike samspill mellomden mørke, tunge jord og alt detsom lever og rører seg i naturen,lys og skygge, vann, luft og skyer,naturens egen mimikk. I Pauelsens «Sarpfoss» fungerer detteegentlig for første gang iallfall inordisk kunst, riktignok ennå littstivt, men med ringvirkningerlangt inn i neste hundreår.

Samspill mellom natur ogmenneskeOgså på en annen måte fikk ErikPauelsen betydning i en tid medvoksende sans for naturskjønnhetog samspillet mellom naturen og

det menneskelige stemnings- ogfantasiliv, det som er et så vesentlig element i romantikken somkunst- og åndsretning. På sineuropeiske reise hadde han lærtseg den nye grafiske teknikk somgjorde det mulig å reproduseremalerier i svart-hvitt og også ifarger på en måte som kom originalen meget nærmere enn mantidligere hadde kunnet i raderinger og kobberstikk. Dermed kunne man til en overkommelig prismangfoldiggjore et malerisk motivog således gjøre det tilgjengeligfor et større publikum. Pauelsensendte selv ut en innbydelse til åforhåndstinge en slik serie mednorske motiver, men rakk bare åutføre noen få blad. Hans plutselige død i 1790 for egen håndførte til at andre måtte overta,først og fremst hans omtrentjevnaldrende kamerat C. A. Lorentzen. Hans mange norskemalerier ble reprodusert i ganskestore opplag og gledet et stortpublikum i begge kongeriker.

Maleriet somkulturhistorisk dokumentChristian August Lorentzen dukket opp i Norge bare fire år etterPauelsen, også han med understøttelse fra den danske kronprins. Kanskje er han med urettekommet noe i skyggen av sinforgjenger. Det dramatiske, som i

Pauelsens fossebilder, var ikkehans styrke, derimot kan hansnorske bilder ha en blid, littmelankolsk ynde, et stemningsleie som er karakteristisk fordenne svermeriske tid i romantikkens morgengry. Den ville, uberørte natur finner man ikke hosLorentzen, den var det våre egnenaturromantikere som oppdaget,med J. C. Dahl og Thomas Fearnley i spissen. Men Lorentzen eralltid levende opptatt av det somforegår i landskapet, menneskersvirksomhet på land og ved sjø,ved elver og fosser og på veier ogstier. Det gjør hans bilder også tilverdifulle kulturhistoriske dokumenter, som kan fortelle ossmeget om datidens hverdagsliv.Særlig er han opptatt av alt somhar med tømmerdrift og fløting ågjøre, dette var jo nytt og interessant for en dansk kunstner, ogkunne også påregne spesiell interesse hos hans publikum. Menogså skipstrafikk, innlasting,kjølhaling og annen slik virksomhet forekommer ofte i hans bilder, og han glemmer heller ikkeden oppblomstrende bergverksdrift.

«Snapshots» på 1790-talletEt fint eksempel på Lorentzensmaleri når han er som best, erhans «Utsikt over Halden», malt

en gang i 1790-årene. På enhøyde i forgrunnen har et selskappå landtur leiret seg med hest ogoppakning. Her har de fin utsiktover Iddefjorden, som ligger iklart morgenlys med skip og båterog skogkledde øyer som speilerseg i det blikkstille vannet. Fredriksten tegner seg klart belyst mothimmelen, mens den bratte styrtningen ned mot byen ligger iskygge. På elvebakken beiter enflokk kuer. Over hele den idylliske scenen kupler sommeskyeneseg i gråblått og rosa mot denlyseblå himmelen, og fjerne blååsrygger over på svenskesidenmøter blikket og avgrenser billedrommet. Men med ett brytesstillheten. En orlogsmann erkommet inn på havnen og saluterer festningen med et kanonskudd, og der oppe svarer de medsin kanon. Små skyer av gråkruttrøyk stiger opp og blanderseg med himmelens skyer.

Slik møter vi gang på gangdenne kvikke iakttager av situasjoner som bringer mer liv ogbevegelighet inn i hans bilder.Han er blitt sammenlignet medvår tids pressefotografer og jour

nalister, og «snapshots» manglersjelden, også i hans landskaper.

PionereneVi har fulgt fire fremmede maleresom i løpet av temmelig nøyaktighundre år «oppdager Norge)> sommotiv for billedkunst. En drøyoverdrivelse, synes jo vi. For hvafikk de se av vårt land? Medutgangspunkt for dem alle i Halden (alt tyder på det) nådde Coning så langt som til Christiania,Blumenthal bare til Glomma,Pauelsen helt til Ringerike. BareLorentzen ser ut til å ha hatt enstørre aksjonsradius, enkeltemotiver fra Bergen og Trøndelagsom vi kjenner i stikk, tyder pådet. Men for kunstnerne selv stoddet vel annerledes. De haddeopplevd norsk natur og folkeliv,hadde ferdes i et land så fjerne fraderes eget på mange måter. Dehadde skildret de dype fjorder, demørke granskoger, de stride elverog brusende fosser, de vide utsynmot blånende åser med nyoppdagerens glede. Slik bante de veienfor våre egne malere da de i1820-årene la ut på sin storeoppdagelsesreise i norsk natur.Erik Pauelsen:

Sarptossen. StatensMuseum tar Kunst,

København.

sen, de ser nærmest ut som cumulus-skyer en varm sommerdag.Et innslag av teater har da bildet,men det er et velregissert teater,og virkningen på samtiden varsterk. Danmarks store gullalderdikter Adam Oehlenschlågervokste opp på Frederiksberg slott,der bildet den gang hang, somsønn av slottsforvalteren, og hanforteller i sine erindringer hvordan han som barn ofte sto «stud-

Leif Ostby(født 1906) har vært 1. konservator tetet i Oslo (1986) og har skrevetved Nasjonalgalleriet og redaktør en rekke bøker. Den siste «Østfoldav tidsskriftet Kunst og Kultur. i billedkunsten», kan bestilles påHan ble æresdoktor ved Universi- egen kupong s. 35 her i bladet.

C. A. Lorentzen:Utsyn over Halden.Rød Herregård,Halden.

0

På

sporet

av

det

tidløse

Den internasjonalt anerkjente modernistenJakob Weidemann får en sentral plass under

presentasjonen av et knippesamtidskunstnere i galleri Ff5 under

temautstiingen «Spor» — en multiutstillingom miljøet som omgir oss, de barbariskeovergrepene mot naturen og forhåpentlig

aktuelle fluktveier ut avdet livsødende uføret.

Og Weidemann er ikketilfeldig.

________

eg vil atfargefiekkene skal bli natur. Deter en dristig målsetting — en stormålsetting der stupet alltid ernær. Jeg vil ha enkeltheten fremnå, sier han til Aftenpostens ErikEgeland i boka «Weidemann —

portrett av en norsk modernist».Omtalen av den 65 år gamlekunstneren er i hovedsak basertpå Egelands fortreffelige dokumentasjon.

Weidemann forteller at sikte-målet for hans kunst er drømmenom å nå det tidløse. Men det er inaturen Weidemann finner inspirasjonsmaterialet. Derfor er detikke tilfeldig at samtlige av desiste verkene har samme tittel —

«Inntrykk fra naturen». Det erfargefiekkene, ikke titlene, somslcal veilede.

På fylla eller til skogsAllerede som 19-åring feier haninn i det hjemlige kunstlivet etteren utstilling i Bergen — og forbliren av våre helt sentrale kunstnere. 11946 stiller han ut 30 malerier hos Blomqvist. Så går det slag islag. Gjennom 50-årene utviserhan en forrykende utstillingsaktivitet med årlige monstringer iinn- og utland. De siste utstilingene viser en stadig sterkeretilknytning til naturen. På 60-tallet får han en rekke større utsmykningsoppdrag.

Men det skjer et vendepunkt i

1958 etter et opphold i Ainsterdam der han opplever Marc Chagalls kunst for første gang. Egeland forteller: «De (bildene) varsom kjærlighetserklæringer tilden landsbyen hvor han ble fødtog vokste opp. De var malt mensPicasso, kubistene og futuristeneføk om ørene på ham. Det gjordemeg fortvilet, minnes Weidemann.

Hjemme på Vindern igjen erhan opprevet og utbryter til sinkone: «Nå må jeg til byen ogdrikke meg full, eller opp i skogen en tur.» Han gjorde det siste.Og det ble et vendepunkt.

SynteseMens Chagall-bildene sto klistreti erindringen falt blikket på skogbunnen, bladene på bakken...Han hadde alt omkring seg der iskogen. Siktemålet og nyorienteringen ble meislet ut: han villeabstrahere den norske skogbun-.nen, en syntese av modemistensbilleduttrykk og de mest ektefølelsene i kunstneren.

11967 kjøpte familien Weidemann gården Ringsveen utenforLillehammer. Det ble nok etvendepunkt, eller kanskje mekorrekt: et utgangspunkt for ennyorientering bort fra de mørkeskogbunn-bildene til lerret someksploderer av lys og farger —

intense eksponeringer av blomsterengas fargekaskader. Fra -65

vender han seg mot lyset. Gjennom 70-årene er det «markblomstene» som dominerer, og var ogsåtittel for Weidemanns siste utstilung i Berlin i mai i år.

Idylliker?Er det så den rendyrkede idyll ogeskapisme Weidemann står for?Allerede på 50-tallet uttalte han:«Det går ikke an i dag å sitte vedet tjem med hvite vannliljer ogmale og drømme og tenke hvordeilig verden er. Det er ikke åleve i sin tid. Når en har opplevd

verden slik den er i dag — full avhysteri, begjær, krig, konsentrasjonsleire osv. — så nytter detikke. En blir smittet av nervositeten selv. En må prøve å byggeopp et formspråk som står til detsom skjer.»

Det tidløseOg hvordan er så dette formspråket? I en omtale av komponistenJean Sibelius uttrykker Weidemann dette allegorisk som «Detnyskapende og banebrytende, dettidlose ganske enkelt.» Eller mer

utdypende om Edvard Munchskunst med motiv fra sommemettene: «. . . han viser en hel verdenat et skapende individs styrkeavhenger av at han hoster av denjord som fodte ham. Munch giross det svar at livet er der dulever. Edvard Munch, alene, hvorhan enn er, på Ekely, i Berlin, iKragerø, gir karakteren i det somer i oss og omkring oss, det universelle i det hverdagslige. Dethan ser, legger han frem, og meddet beseirer han hverdagen».

Dyrekjøpte frukter...Erik Egeland har treffende karakterisert Jakob Weidemanns kunsti katalogen til kunstnerens sisteutstilling i Berlin i mai: «Disseinformelle verk er dyrekjøptefrukter av nagende samtidshistone og av Moder Jord som viinntil nylig trodde var tidlos ogurokkelig fornyende. Vi lever i enkomplisert og disharmonisk sivilisasjon med en dyptgripendekulturkrise.» Sier kulturjournalisten i Aftenposten

Jakob Weidemann:Inntrykk fra naturen.

1987—88.

.s..

ØJ$ Nj’J?j’t tf.

:‘.

I

Tekst:I Kjell Eriksson

Påsporet

avvirkeligheten

— Utstillingen «Spor» i Galleri F15 skal visekulturlandskapet ved forskjellige ytringer i

billedkunsten, — som selvsagt har skiftetformuttrykk. Den historiske delen tar

utgangspunkt i slutten av 1600-tallet dadanskekongen sendte kunstmalere til

Norge for beskrivekulturlandskapet, sier

galleriets direktørTore Flesjø.

1\i’l enerdetkunstnere i dag som jobber påsamme måten?

— I dag er det en svært begrenset tradisjon som imidlertid holdes i hevd av de stedstilknyttedemalerne som gjentar de sammemotivene, velger ut delmotivereller forstorrer det samme motivetgang på gang gjennom en årrekke. Ett av få unntak er Oslo-kunstneren Dag Fyri som stadig

finner tilbake til de samme motivene ved Bogstadvannet medsilhuetten av Telemark i bakgrunnen eller Bygdøy og Oslo havn.Han gjor forskjellige utvalg av detsamme motivet som er typisk fordenne billedtradisjonen. Dette vilbli vist under utstillingen. Hanjobber på samme måten som enMathias Blumenthal gjorde det iflere år i Halden på midten av

Følgetråd— Vi ønsker a følge denne trådenvidere i det moderne maleriet,hvordan kunstnere går inn inaturen med et modernistiskuttrykk. Da kommer man ikkeutenom Jakob Weidemann medsin intense ekspressivitet.

— Men hvordan arbeider så80-årenes kunstnere i Norge?Skal tradisjonslinjene trekkes,møter vi kunstnere som uttrykkerseg gjennom installasjoner, gjennorn det konseptuelle. Dag Fyrikan altsa koples direkte medforrige arhundres landskapsmalere. Konseptfolkene direkte medWeidemanns naturskildringer. Vihar valgt Trondheimsgruppa«Humus Line» og skulptorenBente Stokke.

Over isen til Svalbard...«Humus Line» med kunstnerne

Lars Paalgaard og Oddvar I. N.startet i Holland i 1983. Et nedlagt fabrikkområde, i forfall ogforvitring, ga støtet til å utforskespor av tidligere aktiviteter —

fravriste anlegget dets hemmeligheter. «Humus Line» ble skapt —

en 140 meter lang dokumentasjonav gjenstander som seinere idetalj er avfotografert og samlet ien «trekkspillbok». Og det er etufattelig rikt materiale som erframkommet: Trevirke fra Brasil,stål fra Sverige, porselen fra Kinaosv, osv.

Det kunstneriske basismaterialet anses som et lån. Avslutningen på prosjektet er derfor åfrakte det hele til Svalbard forrekonstruksjon og la det «smelte»inn i isen, for dermed å starte enny reise og igjen være utsatt forde frie krefters spill.

Og hvorfor Svalbard? øygruppa har selv «reist» fra Ekvator til

Arne Nordheim har laget musikk til verket. Siktemålet erframføring av verket under satellitt-overføring på TV til Norge ogNederland.

Nå gjenstår «bare» en disputtmed Polarinstituttet som på detmest bestemte har avvist prosjekt-avslutningen.

Sporet videreMens «Humus Line» tar for segmenneskelige etterlatenskaper, detydelige sporene etter mennesket ilandskapet — og med fotografisknøyaktighet avbilder hver meter —

så arbeider skulptoren BenteStokke seg ned i vårt mikro

hinsides tiden.

Ringen sluttetDermed er også ringen sluttet:Fra Jakob Weidemanns ekspressive glimt av naturen, til «HumusLine» som helt konkret og ikolossale dimensjoner ender i detabstrakte, til Bente Stokkes detaljutsnitt fra virkeligheten somforstørres til å si noe om dettotale samspilet som omgir oss.

Veien fra den «fotografiske»dokumentasjon av våre omgivelser til den abstrakte kunsts virkelighetsuttrykk blir forsvinnendeliten

Dag Lyn Etter regnet,utsikt mot

Bogsiadvannet.

Arktis og blir et tidsspeil hvormillioner av års utvikling liggersynlig i dagen. Svalbardisen er enlevende masse i kontinuerligbevegelse og forandring. Isen kanvære betingelsen for dannelse avliv...

Tekst:Kjell Eriksson

landskap som hun blåser opp istore formater. Detaljene — mikro— i virkeligheten forteller noe omhelheten — makro. Eksempelvis etredskap overdrysset med askeeller kullstov fra forbrenningsovner — en metafor for det som er

Bente Stokke: Figurmed aske. Utsntt avstørre arbeid.

1700-tallet.

Forbløffende «slektskap” JacobWeidemanns «Skog-bunn’ fra 1961 09Lars Paalgaards ogOddvar I N.stotografiske «humusLine Nr. 1» 1983 -88.

Tekst:Kjell Lriksson

___________

ersoniikke store midler gar til landskapsrestaurering framover, vilikke samfunnet være villig til åutbetale 10 milliarder kroner iårlig støtte til landbruket. Friluftsog naturernkonsulent Vidar

snaue med programerklæringenforan foto- og dokumentasjonsutstillingen under paraplytemaet«Spor» i natursenteret på Jeløy —

nærmeste nabo til landskjenteGalleri F15. Begge institusjonenevil fokusere på landskapsvernet.Utstillingen i Jeløy Naturhus —

som drives av miljovernavdelingen hos fylkesmannen i Østfold — ble etablert i 1983 i et avstabburene på godset Alby, somnå er eid av Moss kommune.

Utstillingen i høst vil vise etrikholdig foto- og illustrasjonsmateriale som skal dokumentere deodeleggelser som natur og nær-miljø utsettes for. Odeleggelsersom generelt skyldes manglendetotal-planlegging kombinert medoverforbruk av energi. I dettebildet gjør også landbruket segsterkt gjeldende, noe vi spesieltvil fokusere på. Det blir ogsåviktig å pavise hvilke konsekven

ser dette får for menneskene —

både visuelt og folelsesmessig.— Det blir et spørsmål om det ytreog indre landskap, forklarer TorSchmedling.

På vandringUtstilingen er laget i samarbeidmellom miljøvernavdelingene iØstfold og Vestfold. Siktemålet erå få til en vandreutstilling primært i Sør-Norge. Og den burdevekke interesse de fleste stedermed sine spissformuleringer, fotoog bildemateriale og kjappe,provoserende tekster. Dessuten erutstillingen enkel å håndtere ogfraktes i mapper.

Dyrt og dårlig— Det norske landbruket harutviklet seg fru Europas fattigstetil det desidert dyreste. 10 milliar

der kroner mottar landbruket iårlige subsidier. Og hva kommerdet ut av det? Overproduksjon ogdyr mat. Jeg tror ikke folk lengervil akseptere at landbruket turerfram med sin produksjon av kornog gris. De er helt i utakt medutviklingen og må finne seg i endrastisk kursendring — hvor smertefull den enn må bli. Og kursenmå legges i retning av et landbruki samspill med natur og landskap.Dersom ikke landbruket satser pålandskapsrestaurering, vil opinionen i spissen frata bondenesubsidiene. Men dersom bøndenesatser pa å gjenskape et rikt kulturlandskap, tror jeg folk flest vilvære med på å betale regningen.Vi må restaurere landskapet — taigjen myrene, lovskogen, gras ogeng og husdyr pa beite.

— Skogloven har tatt med formuleringer om å bevart kultur-landskapet som en av malsettin

gene. Jordloven har ingenting.Landbruket har i dag sammemålsetting som på 1800-tallet dabonden kjempet mot dårlig vannhevd, utpint jordsmonn og tegblanding.

Fattig skog— Men heller ikke skogbruketskal dø i synden, lover VidarAsheim. — Enhver kan gå ut iskogen og ved selvsyn se hvorfattig skogen er blitt. Det er uniformerte granåkrer. En tettpakketbestandsskog utrolig fattig påflora. Skogbunnen er nærmestdød — i kontrast til den gamleskogen som var lysåpen og fin.Den forsvinner nå — bit for bit.Det er et veldig overgrep. Verstser vi utviklingen på Vest- ogSørlandet, sier frilufts- og naturvcrnkonsulent i Østfold, VidarAsheim.

Levende og vakreordbrukslandskap

finnes det ennä myeav — slik som her pa

Hadeland.Landbruket

på tiltalebenken

— Vi setter hele landbruketpå tiltalebenken under denne

utstillingen. For det trengs.Det har rasert mye landskap

og tært på ressurser.Framover vil det måtte

akseptere ganske harderestriksjoner og

retningslinjer.

Bakkeplaneringen stårfor mye rasering avkulturlandskapet.

— Vi ma igjen fåhusdyr pa beile, siernaturvernkonsulentVidar Asheim.

Asheim og leder av Jeloy Nuturhus, Tor Schmedling er ikke

Betyr miijøvern

noe for ditt barn?1-lovedinnholdet i en bleie er naturlig nok oppsugingsmaterLilet — en oppmaltcellulose som ofte kalles «fluffmasse».Nir noen bleier er hvitere enn indre skyldes dette at disse bleiene inneholdercellulosemasse som er bleket med klorkjemikalier. Denne blekeprosessen kangi miljøskader ved ar store mengder klorkjemikalier slippes ut i naturen.

Libero, Lenna-T og Krabathar ikke klorbieket fluffmasse!Saba Mølnlyeke’s bleier er litt gulere i tonen enn de som er klorhleket tbrdi vibruker en cellulosemasse som ikke klorbiekes.Bruk av mekanisk masse gjØr ogsm at vi kanUtnytte omtrent dobbelt sa mye av hvert tre.Dette betyr at vi hverken «overforhruker»skogen eller forurenser det miljøetditt barn skal leve videre i.

_______

rilufts- ognaturvernkonsulent hos fylkes-mannen i Østfold, Vidar Ashei,n,fnyser av norsk arealpianleggingder politikerne har foretatt detfullstendige knefall for markedskreftene.

— Det er den norske enoydheten som slår ut. Vi trekker nednisselua og ser bare med ett øyeav gangen. Dermed går perspektivet tapt og vi klarer ikke å tenke ihelheter, vi makter ikke å samordne jordbruk og naturvern, og

vi klarer ikke å tenke landskap. INorge skal naturen være uberort,ellers kan det se ut som en orken!Som i Groruddalen eller langsStrmimsveien i Oslo. Eller langsE6 gjennom Østfold der containere ligger strodd og fjell er ut-sprengt. Til nød tillater vi littbeplening, men bruker ikke vegetasjonen til å pakke inn noe.

Urørt natureller ørkenIndustriområdene blir baser forarbeid — helt uten landskapeligtilpasning og stilutforming. Detprimitive får rade, og politikereog ordforere har lagt seg flate fornæringslivsfolkene.

E6 som en flod— Vi skiller kunst og natur. Idealet i Norge er den uberorte naturen. Og vi trekker pà smilebåndetav f.eks. hagekulturen i England.Men der har vi mye å lære. RundtLondon er det skapt en helhet avjordbruk og biltrafikk i landskapet. En hovedfartsåre som E6skulle hatt samme utforming somlinjene i en barokk fransk hageder de er strukket som floder ilandskapet for å vise retning ogmai. E6 skulle hatt sin egen over-ordnede infrastruktur, sitt egetnaturlandskap. Men vårt vegvesen skyr ikke noe. Uten estetisksans sprenger de ut i fjell tett opptil trafikken. Det faller ikke noen

inn at et lite grontbelte kunnevære på sin plass. Nei, politikernei 60- og 70-åra tenkte bare på ålegge industrien langs motorveienlangt unna boligfeltene for åunngå støy.

Varehus inn — idyllen ut— Det er derfor en stor utfordringa styre arealplanleggingen langsgjennomfartsårene, understrekerVidar Asheim som river seg ihåret over den ukritiske overetableringen av supermarkeder langsde større motorveiene. — Det skjerbare en utskifting av forretningerfra sentrum av byene. Supermarkedene pranger mot oss som om

Tekst:Kjell Eriksson

D

Derfor kan miljøvern betynoe for ditt barn

FLUFFMÅSS

D

For ditt barns fremtids skyld.SABA Mölnlycke ‘

vi var på en hvileløs handlejaktuavlatelig. Det er brukt grassatmed penger for disse etableringene — midler som heller burdegått til sykehus, skoler og naturvern.

Årsaken er at ingen har vært istand til å planlegge bykjernenesom egne kjopemiljøer. Tettstedkjernene skulle være organisertpå samme måte som supermarkedene: Komprimert parkering iutkanten og felles gågatenettmellom idylliske butikker. Nå harhver forretning sin egen p-plassog utkjoring som gjør at du måbruke bil for å få handlet ogutført tjenester. Det blir én butikki hvert kvartal. Derfor benytterfolk varehusene der alt er tilgjengelig. Men snart utgjør de ensammenhengende handlegate framotorveiene. Det finnes ingenpolitiker som tør å slå i bordet forhelhetsløsninger. Det er et knefallfor perspektivløse næringsinteresser der enkelt-avgjørelser blir tattuten å tenke helhet. Resultateneblir det organiserte kaos uten enoverørdnet planlegging. Snarestbør vi innføre byggeforbud på 150meter fra motorveiene og utformesideterrenget som de gjør det påkontinentet.

Ynkelige hagerVidar Asheim mener at mye avden samme tankegangen harforplantet seg til norske hager,som er et sorgelig syn, — kanskjegodt i stil med «flabbekassene» vibor i, hvitmalte, med valmet takog svart sementstein på taket,smaklosheten i system og medforbilde fra 30-tallets vulgarisertefunksjonalisme. Asheim mener atpøstmodernismen kan endre påforholdene med sine klassiskemotiver og forankring i det gamle.

Men tilbake til hagene. — Vi harfulgt rasjonaliseringsidealet fralandbruket og «åkerbruket» iskogsdriften. Vi gidder ikke habær, og eplene kjøper vi i butikken. Blomsterbed får utstå ettersom vi ikke klarer å stelle demmed maskiner. Vi anlegger «fotballokker» med en fattig hekkrundt. Vi tenker ikke småbiotoper, intime, tette enheter. Norgehar mye av den samme naturensom Japan med fjell og mose oglyng og vannfall. Tilfanget er såenormt at hvert eneste fylke iNorge burde ha sin egen hage-kunst — naturen i miniatyr slikjapanerne utfører det, sier VidarAsheim, som allerede i 1978publiserte Kulturlandskapetshistorie som har blitt et standard-verk pa omradet.

Tekst ogtegning:

Thore Hansen

LEGENDER FRAEN IKKE sÅ

FJERN FRAMTID

Kuppelen

Jakten hadde feilet.Tre netter på rad hadde

de vendt tomhendte hjem tilhulen.

— Hva er det som er galt?spurte sønnen.

— Vet ikke, svarte faren.han sto i huleåpningen ogbetraktet åskammene somble forgyldt av morgensolen.

— Kanskie har solen dreptdem. Vi får forsøke å jakte

dem...De startet tidlig i skum

ringen. Løp med korte stegsydover. Begge hadde en pilklar på buestrengen.

Etter et par timer var deinne i ukjent land. Selv omlandskapet var like godtsom det de var vant til,stakk det her opp rester avdøde trær .. lik spydspisser. De følte begge en urode ikke kunne sette ord på.Kanskje var det lyset. . . deIangstrakte skyggene med etstenk av rødt i seg.

De løp ikke lengei, menbeveget seg med lydloseskritt.

sønnen.— Skal vi vende tilbake?— Jeg gjør som du vil.Det var da de oppdaget

den. De sto urørlige. Barestirret og stirret, uten å fattehva de sto overfor.

Den ruvet over dem mange mannshøyder høy. Enskinnende kuppel av glass.Men det var ikke det sombetok dem. Det var kuppelens innhold. For bak detykke glassflatenc lå enverden de aldri hadde sett.Likevel ga synet dem enslags gjenklang, som om detde sto overfor en gang hadde vært en del av dem selv.

Et levende tre fylte detmeste av kuppelen. Et tremed løvverk i utallige nyanser av grønt. Bladene beve

Faren la øret til glassflaten. — Det summer der inne.Som svak musikk.

— Hva er det da?— Insekter. Humler og

bier. Det er akkurat sliksom i historiene til de gamle. Det var slik vår verdenen gang så ut...

— Så det er ikke bareeventyr?

— Kanskje. . . men i såfall har vi kommet til eventyret.

Begge satte seg tett inntilkuppelen. Presset pannenemot den kiolige glassflatenog bare stirret og stirret

sydover i natt. Men nå erdet tid for søvn.

De gikk dypere inn ihulen til de andre, dit solstrålene ikke kunne nå

Faren skottet bort på get seg. . . sakte. Og inne ilovverkets skygger så desmå fugler. . . Rundt treetduvet en blomstereng i devidunderligste farger.

— Hør...

likevel. Det er kanskje noe avbakgrunnen for kampanjen «Levende kulturlandskap», somEuroparådet har tatt initiativet til:Om bare folk flest oppdagerkulturlandskapet i tide, da er detkanskje håp om at det vil overleve.

Det kan sikkert diskuteres hvabegrepet kulturlandskap innebærer. Om man velger den enkleste definisjonen — at kultur-landskapet er et landskap dermenneskene har etterlatt seg spor— og setter den litt på spissen, daer Norge så å si et sammenhengende kulturlandskap, med en ogannen bortgjemt lomme av natur.Da er kraftledningsmastenestaktfaste marsj gjennom skog ogover fjell et trekk som bidrar

avgjørende til kulturlandskapet,og det som mer enn noe annetgjør Hordalands øyverden til etkulturlandskap hevet over all tvil,er anleggene på Mongstad.

Mongstad er også kulturKanskje bør vi ikke se bort fra atdet kan bli Mongstads skjebne,en gang i en ikke altfor fjern

fremtid, å stå som minnesmerkeover en industrikultur. Men i dager det vel en vanlig oppfatning atkulturlandskapet er et landskapsom gjennom århundrer og år-tusener er formet av de grunnleggende næringene, altså husdyrbruk, jordbruk, skogbruk, fangstog fiske. Og de syv prosjektområdene som Miljøverndepartementet har pekt ut i forbindelse

med Kulturlandskapsåret1988-89, er nettopp områder derman kan spore menneskenesvirksomhet gjennom lange tider.Prosjektområdene er:

Mortensnes i Nesseby kommune, Finnmark, der blant annethustufter og graver viser bosettinggjennom ti tusen år. Området,som dekker omkring 1300 mål, erså å si en historiebok der mankan følge menneskenes bruk avområdet etter som landhevningengjorde seg gjeldende. Funnene påMortensnes er i stor utstrekningav samisk opprinnelse. Mortensneset skiller seg ut fra denærmest omgivelsene ved entemmelig varieret topografi. Detbetyr at det er et vakkert landskap. Og når det dessuten ligger

:Y.

‘ - . -

:

-- - ---

- —

— -t -

-/

-j - - ----

t_ -

-

-zpr W

;;4.;

... -:

-

4

/_ - -

- I

-.)‘

/ —

-

-

,“.

ntb

- ‘t

:a

i- a

. .‘__— 2 —..

;‘<

c—

- -

fl—

Mortensnes i Nessby— der mennesker harbodd i ti tusen är.

Heliristningslandskap— et Listalandskapmed kontinuitet.

Gamle tjærebuer iBirtavarre, Troms — et

ledd sjøsameneslivberging.

Tekst og foto:Ragnar Frislid

En fremtid for

hverdagensKulturlandskapet er den

Det bare ligger der ganskeselvfølgeligste Ung i verden.

. 1tnclslap?stille og uten å si noe særlig,hver dag og døgnet rundt, år

etter år. Og de eneste

_______

en den

endringene vi alle er i standtil å registrere, er de som

følger med årstidenes gang:

_______

Vinteren er hvit, sommeren dagen det er forsvunnet for godt —

og våren grønn — og høsten og utryddelsesprosessene er alle-er gul i kornbygdene. I rede godt i gang — da vil vi alle

I oppdage at dette hverdagslandI skapet kanskje var noe verd

ved riksveien, er det klart at detfrister til både campingliv ogannen ukontrollert virksomhet.Dessuten har veivesenet latt segfriste til å bruke området somgruslagringspiass (!). Siktemåleter nå et effektivt vern, kombinertmed en pedagogisk tilrettelegging,til glede både for den lokalebefolkning og for turistene.

Holmenes i Kåfjord, Troms, eren gård som gir et tverrsnitt avsjosamenes utnyttelse av natur-grunnlaget. Under tilbaketrekningen i 1945 ble store deler av bebyggelsen i Nord-Troms brent avde tyske troppene, og i sjosamebygda Kåfjord er Holmenes deneneste gården som er intakt, medsin mengde av små hus, for detmeste laftet, hver til sitt bruk.

Nede i fjæra i Birtavarre, trekilometer fra gården, ligger«fjærabuene», som var basis forfisket og som ble brukt til oppbevaring av redskap ol. De fleste avbuene er av forholdsvis ny dato,men innerst i rekken ligger ensamling på syv buer, alle fraforrige århundre og alle laftet.Videre finner man tre kilometerovenfor gården, inne i dalen,utslåttene med en gammel be ogbu for oppbevaring av lauv til for.Hele dette systemet som ganæringsgrunnlag for sjosamefamilien — sjobuene, gården medinnmark, og utmarka med slått ogber, utgjør et kulturlandskap sometter planen skal bli kjernen i etfremtidig bygdetun.

Heidal i Gudbrandsdalen,

Oppland, er så å si selve glans-nummeret i norsk bygdekultur,med sin mengde av fredede ellerverneverdige tun og enkelthus, iet storslagent landskap, fra denbregrønne Sjoa nede i dalbunnentil setergrendene oppe i fjellbjorkeliene og viddene innenfor.Husdyrbruk har gjennom alletider spilt en hovedrolle i Heidal,som i andre fjellbygder, og utmarksarealene er i stor utstrekning preget av beiting. De storegårdene i Heidal ligger nede idalbunnen, mens det høyt oppe iliene ligger småbruk, tidligerehusmannsplasser, som perler påen snor. I senere tid er antall dyrgått tilbake, mens korndyrking erblitt mer alminnelig, noe sometter hvert vil føre til endringer i

skogbruksområde som er forholdsvis urort av sivilisasjonensfremstøt, til og med om mansammenhigner med bygder i mindre sentrale strøk. Grunnen tildette er først og fremst at Mandalsvannet er drikkevannskildefor byen, og at det derfor sidenårhundreskiftet har vært restnik

Husdyrhold har vært forbudt i enårrekke, men selv om kornproduksjon nå preger gårdene idalen, har innmarksarealene myeav det gamle kulturlandskapetspreg i behold, med mengder avskogkledde holmer og nes. Gårdene (de aller fleste i kommunenseie) har stort sett tradisjonellbebyggelse. Et særlig fint parti ergården Nes med husmannsgrendaNeskroken, der de seks plassenemed sine rodmalte hus er en idyllav de sjeldne. Blant kulturminnene i Maridalen er niineneav Margaretakirken. Det arbeidesmed planer om å sikre Maridalensom landskapsvernområde. De tostore nordmarksvassdragenemøtes i Maridalsvannet, og videre

fra dette vannet og ut i fjordenheter elva Akerselva. Vern avgamle industnimiljøer langsAkerselva, kjent blant annet fraOscar Braatens verker, ses i sammenheng med vernetiltak i selveMaridalen.

Rygge i Østfold er et ganskespesielt prosjektområde, ettersomdet her dreier seg om kultur-landskapet i en hel kommune.Denne ostfoldkommunen er dennorske delen av Nordisk Ministerråds planleggingsprosjekt ((Natur- og kulturlandskap i areal-planleggingen», som blant annettar sikte på utvikling av et klassifikasjonssystem for landskap ogmetoder for utvelgelse av arealerfor vern og utbygging. Rygge er envariasjonsrik blanding av flat-

Heidal — fjellbygdmed rike

bygningstradisjoner.

sjoner på utnyttelsen av området.landskapsbildet. Heidal finnesogså setergrender av høy verne-verdi, og de store, forholdsvisnyryddede gårdsbrukene på Leirflatens veldige løsmasseavsetfinger bidrar sitt til variasjonsrikdommen i dalen. Det har i lengere tid vært arbeidet med planersom kan sikre Heidal som aktivjordbruksbygd, samtidig somkulturlandskapet bevares.

Maridalen i Oslo er et jord- og

Til venstre Rygge —

rik jordbruksbygdmed mange kvaliteter.

Øverst: Eng og styvetask som snart kanhøstes igjen.

Nederst: Neskroken iMaridalen -

husmannsqrend ihovedstaden.

Havråtunet i Osterøy, Hordaland, er det best bevarte av dekarakteristiske klyngetunene somfør i tiden var vanlige i distriktet.anlegget består av ni gårder derbebyggelsen ligger samlet i en tettklynge, et slags landsbysystem, iden bratte skråningen opp frasjøen, mens de enkelte gårdenesinnmark ligger spredt i teigeromkring. De store utskiftingeneomkring midten av forrige århundre tok sikte på å få slutt påteigblandingen og samle de enkel-

te gårdenes innmark i sammenhengende arealer. Dermed ble defleste klyngetunene etter hvertoppløst. Havråtunet har en karakteristisk bebyggelse, og frafjorden og opp til grensen motutmarka finnes en mengde sporetter gammel bruk, som lauvingstrær, rydningsrøyser, dels lagt oppi terrasser, loypestrenger og gårdskvemer.

Herdlevær i øygarden og Verås-Lurekalven i Lindås, beggeHordaland, er prosjekter somtilsammen gir et bilde av gammeltkulturlandskap langs denne delenav kysten. På Herdlevær og andreøyer finnes et rikt bygningsmiljomed tilknytning til fiske, jektefartog båtbygging, med mange typerav naust og sjøbuer, større og

vestlandske lyngheiene i ferd medgro igjen, fordi de er gått ut avbruk. Dette gjelder også VeråsLurekalven der man finner mereller mindre intakte rester ettersteinhus knyttet til den gamledriften av heiene, som torvhus,løer og langhus. Prosjektet tarsikte på opprettelse av et okomuseum på Verås og landskapsvernområder som skal sikre lyngheiarealer både her og på Lurekalven.

*

De syv prosjektene er delsspesielle i den forstand at de tarsikte på å redde «den siste av sinart». Dette gjelder for eksempelsjøsameanlegget på Holmenes ogklyngetunet på Havrå. Dette erområder eller objekter med museal verdi, fordi det ikke lengerfinnes noe som ligner! Men likeviktig er det å ta vare på kultur-landskapet generelt. Og her må vitro at erfaringene man høster medprosjekter som Rygge, Heidal ogMaridalen med tiden kan kommetil nytte også andre steder.

Kulturlandskapet er i stadigforvandling, dirigert av økonomisk og teknisk utvikling, og avherskende politikk når det gjelderprimærnæringene. Og når nyteknikk og nye produkter gjør seg

gjeldende, får det alltid ringvirkfinger. Det enkleste eksemplet erensidig korndyrking, som ikkebare betyr monokulturer og dermed mindre variasjon i landskapsbildet og i miljøet for planter og dyr. Det betyr også at husdyrholdet går tilbake og atbeitedyrene forsvinner fra utmarkene. Og det er i høy grad nettopp husdyrene som har skaptdagens kulturlandskap, både veddirekte beiting og ved menneskenes hosting av vinterfor i formboy og lov i utmarkene. Nårdyrene blir færre og kravene tilytelser tilsvarende større, betyrdet at kua må ta BH’en på, og deter lite kledelig. Men mer alvorliger det at havnehager og einerbakker gror igjen, at de lyse lauvings

liene, utloene, sommerfjøsene ogskigardene forsvinner. Og menssiloene vokser seg inn i himmelenkan vi gjerne legge oss på vårenakne knær og be om at ku ogsau må slippes los igjen. Dethjelper likevel ingen ting. For velkan vi makte å redde enkelteklenodier i kulturlandskapet, småbruddstykker av helheten. Menom hele det levende landskapetsom omgir oss til daglig skalholdes i live utover morgendagen,om ikke for evigheten, da må vivære klar over at dette landskapeter produkt av en virksomhet, ogat produktets kvalitet neppe kanopprettholdes eller bedres hvis viikke setter tilstrekkelig pris på det— i bokstavelig forstand.

Hus som er groddopp på stedet —

Midttunet i Jølster.

bygdlandskap med store jordbrukseiendommer, kystområdermed skjærgård, skogbygder medmindre bruk og innsjønatur, ogmed en mengde kulturminner.(Se forøvrig Norsk Natur nr 5/61987.)

mindre sjøhus, notbuer og saltebuer. På Verås og på øya Lurekalven finnes utstrakte områder avlynghei, en landskapstype som erresultatet av utnyttelse ved brenning, beite og slått til fôr gjennomet par tusen år. Over alt er de

Galdane i Lærdal —

husmannsbruk medorkesterplass.

Sjøhuset — etmonument iskjærgarden.

La

kultur-

leve!

1Jsvært få som har evnen til å leselandskapet bedre enn ErlingJohansen. På forunderlig vis harhan en intuitiv evne til å oppdagesporene etter mennesker som iårtusener har levd, med og avnaturen. Han har avdeklcet steinalderboplasser, funnet deresrisninger i bergvegger. Det er ikkeden bronsealderrøys han ikkekjenner. Dette, sammen med ensterk hunger etter å fantasere ommenneskene bak sporene, gjørham til en levende historiekilde.Til daglig bestyrer han Universitets Arkeologiske stasjon påIsegran ved Fredrikstad. Han erfødt og oppvokst på Kråkeroy ogforlot i ung alder rorleggergravingen til fordel for langt andreutgravninger. En frodig personlighet er han. En fornøyelig fore

dragsholder med sansen for folkloren og humoren. Han elskerØstfold og spesielt kystlandskapethvor han kjenner hver kvadratmeter.

Lenkegjeng etterlyses— Jeg forstår godt at det organiserte naturvernet har nok å gjøremed å verne den frie og urortenaturen mot utbygging, forurensning og allehånde angrep. Menjeg skulle virkelig ønske at mansnart fikk øynene opp for alvoreti de angrep som til daglig foretaspå vårt kulturlandskap, og at mandermed mobiliserte et størreengasjement. Jeg har ennå ikkeregistrert at noen har lenket segsammen for å la kvaliteter i kulturlandskapt leve!

Og hva mener du er grunnen tilat slike aksjoner ennå ikke hargått av stabelen?

— Som antydet er det kanskjeikke mange nok som har oppdaget omfanget av og alvoret ved deodeleggelser som foregår. Kanskjeer det ennå for få som betrakterkulturlandskapet som lik verne-verdig som den såkalte urortenaturen. Ja, et rikt kulturlandskapkan kanskje vurderes som vel såverneverdig fordi det i tillegg tilmye annet, forteller om oss selvog våre røtter her i landet.

Natur med menneskeligpregDet er kanskje noen som ikkeføler seg helt trygge på hva en børlegge i begrepet «kulturland

skap». Hva legger du i begrepet?

— Et kulturlandskap er et landskap som bærer preg av menneskelig aktivitet i enhver form —

natur hvor mennesker har sattspor, spor som det er svært viktigå ta vare på fordi vi ville være såmye fattigere uten dem. Fattige,identitetsløse, historieløse. Ogdette må vi ha i tankene heletiden. For kulturlandskap skapesselvsagt også i dag, av oss her ognå. og da må vi bestrebe oss på åbygge, utvikle, skape og pregelandskapet i samspill med landskapets egen natur og form. Vimå med andre ord hele tiden stå iet våkent og innsiktsfullt forholdtil landskapets iboende kvaliteter.

Bidrar ikke dagens naturvernarbeid også til det?

— Jeg føler det ikke alltid slik.Mitt inntrykk er at man ofteoppfatter ethvert spor etter mennesker i naturen som noe forferdelig. Men da glemmer en jo atmennesket tross alt, er en ikkeringe del av naturen. For meg haraltså kulturlandskapet en verdifull dimensjon som den urortenaturen ikke har, sier ErlingJohansen.

Var med fra startenHan har selv siden han åpnetsine forskerøyne, arbeidet iherdigtil fordel for kulturlandskapetbl.a. gjennom Oslofjordens Friluftsråd, hvor han har vært meden årrekke. Her har han værtmed på å bevare tusener av målmed skjærgårdslandskap, deturørte så vel som det kultiverte.Han var med på omorganiseringen av Naturvemforbundet i1963 og senere stiftelsen av«Landskapsvernet i Østfold>, enforening som etterhvert ble fylkeslag i Naturvernforbundet ogskiftet navn til Østfold Naturvern.Dette fylkeslaget har som kjentmarkert seg meget sterkt i kampen mot forurensninger.

Hvordan ser du på dagens naturvernarbeid som ofte konsentrererseg om miljøgifter og forurensning?

— Selvsagt er dette viktig. Menvi må passe oss så vi ikke girspillerom til alt for mange dommedagsprofeter. Det tror jeg ikkevi er tjent med i lengden. Vi måhuske på at naturen til alle tiderhar gjennomgått til del enorme ogdramatiske forandringer — dethører så å si med til naturensorden. Eksempelvis har vi hattalgeoppblomstringer tidligere.Plante- og dyrearter har alltidlevd i med- og motgang. Jeg re-

gistrerer også at forskerne ofte ersvært uenige i tolkningen av demange « okologiske katastrofer»vi leser om i avisene.

— Men misforstå meg nå ikke,for all del! Vi må og skal ta naturens faresignaler alvorlig, formenneskenes framferd i naturener ofte meget stygg. Imidlertid erhverken naturen eller naturvernettjent med at vi hyler opp og fellerkategoriske dommer i utide.

Symposienes tid— Og — med det samme vi er innepå naturvernet av i dag — jeg måinnrømme at jeg har lite til oversfor alle disse konferansene ogsymposiene. Møter hvor naturvemere kommer sammen ogforteller hverandre hvor viktignaturvern er! Du verden hvormye tid og penger som er kastetbort på slikt! Penger en kunnegjort noe reelt med, for eksempelkjøpt en holme i fjorden og fredetden! I steden ser vi at symposienesjelden fører til annet enn stensilette rapporter. Og som regelsørger politikere og byråkrater forå få lagt disse nederst i skuffen.«Og der,» som en tidligere ordfører i Fredrikstad en gang sa tilmeg, «derigger’om gott!»

Du bor i nærheten av øykommu

nen Hvaler, Johansen. Ut tilhovedøya i kommunen bygges deti disse dager tunnel. Dette har duuttrykt misnøye med. Hvorfordet? Er ikke tunnel under sjøenen naturvennlig løsning på øy-kommunens kommunikasjonsproblem?

Et rop etter bro!— Som nevnt oppfatter jeg «kulturlandskapet» som et meget vidtbegrep hvor parker og anlegg somf.eks. broer inngår. En bro mellom øyenene ville berike landskapet og forøket reisegleden. Mennå! Nå vil jeg komme ut til Kirke-øy som en moldvarp! Jeg gremmes! Hvilke opplevelser går jegikke glipp av! Jeg sier som JohanBorgen: «Det finnes landskapsom formelig roper etter en bro!»En bro kunne ha ligget der somet kunstverk. Og slikt har bådenaturen og vi bare godt av.

— Men det er vel der som ellers:Økonomien styrer veivalget. Oglegg merke til, alltid er det naturen som blir gjort til salderingspost. Er det noe naturvernet måkjempe mot, så er det nettoppdette at politikere og økonomerikke tar fem øre for å la naturenkomme dårligst ut — gang ettergang!

landskapet

Tekst:Jan H.Ihiebæk

Glem for all del ikkekulturlandskapet! -. buldrer hanmed ettertrykk som smaker av frisk kritikk.For arkeolog og dr. philos Erling Johansen (68)frykter at arbeidet med vern av kulturlandskapet vilbli forsømt, etterhvert som den grønne bølgen nårnye høyder i kraft av fokuseringen

_______

på økokatastrofermed tilhørendedommedagsprofeter.

Vi må utviklelandskapet i samspill

med landskapels egennatur, sier arkeolog

Erling Johansen.

STOPP FORURENSNINGEN

0

5 Elaget av rene naturproduktermed kamille og peppermynte— friskt og rent.

Mentha pepirita (peppermynte) 09 kamille er tolegemiddelvekster somInngår Blå Is og Mjukis.Disse er kjent for sinpositive virkning.Blå Is virker særdeles forfriskende. Mjukis virkeravslappende. PH-verdiener den samme somkroppens.

Arkeologen pà sporeti kulturhistoriske

omgivelser

____

-V I4__ ‘

AUGEDAL NATURPRODUKTER3157 Barkåker-Tif. (033)81 636

pk. à 12 stk, fast såpe Mjukispk. à 12 stk, fast såpe Grov Is (til grov l>åndvask)

___pk. à 12 stk. håndfl. 150 ml. iV

Blå Is LZ Mjukis V:

______

stk, flasker 1kg I Blå Is E Mjukis

______

stk, pumpe for 1 kg flaske

Porto kommer tillegg.

Navn:

Adr.:

_________ ________________________

Postnr./sted:

________________ ____________________________________________

Sendes mot oppkrav. Full returrett i 10 dager.

à kr. 35,00à kr. 82,80à kr. 198,50å kr. 67,00à kr. 17,50

Landskapsvern:

Naturvern

Tekst og foto:Arne D.

Skalmeraas

ividforstand

_________

et sierFred Nordseth, primus motor i«Stiftelsen for aktiv bevaring avkulturminner og miljø på Eidsfoss». En stiftelse som ble etablerti mai 1979 for å redde tre forfalnearbeiderboliger fra riving på detlille tettstedet Eidsfoss i Hofkommune i Vestfold. Nå er bådestiftelsen, Riksantikvaren, kommunen, fylkesmannen og privatearkitekter engasjert for å bevarehele miljøet omkring Eikernvassdraget og den tradisjonsrikebedriften Eidsfos Verk fra 1697..

Mange idéerEn kort-utgave av Tønsberg —

Eidsfossbanen fra 1901, heving avdampbåten «StadthauptmandSchwartz» som gikk i rute påEikern fra 1904, ovns- og modellmuseum, antikvarisk verksted,historisk sti, gjenåpning av felles-badet fra àrhundreskiftet, kulturhus, galleri og konferansesenter i den gamle Eidsfoss Hovedgård og etablering av nybebyggelse som passer inn i miljøet. Det er noen av idéene FredNordseth har omkring «gamleEidsfoss» i framtiden.

— Kulturlandskapet på beggesider av Eikern bærer ikke myepreg av moderne tider. Men herfinnes massevis av kulturhistoriebåde fra tida før og etter jernver

ket. Folk kan se industrihistorie,arbeiderhistorie og jernbanehistone i sammenheng. Det finnesogså planer om å verne et områdesom i dag nærmest er urskog.

Historisk susAllerede rett etter istida fantes detfolk på Eidsfoss. Et steinøksfunnsom ble gjort for 50 år siden,bevitner dette. Det var Eikernvassdraget som skulle leggegrunnlaget for all virksomheten iområdet. Tidlig var det ei viktigtransportåre for distriktet omkring Tønsberg, Norges eldste by.Blant annet fdr kong Sverre forbimed sine menn. På 1200-tallet bledet bygget tre kverner på Eidsfoss. Seinere kom vannsagene,mens jernverket ble etablert i1697. Da ble elva viktig for transport av tømmer til kuliproduksjon. I 1901 kom Tønsberg — Eidsfossbanen. En pusserstall fortogene finnes fortsatt på Eidsfoss.

— Vi har også tanker om enhistorisk sti oppover langs elva.En sti med små bruer forbi blantannet et dramatisk juv med middelalderruiner, knyttet til de tremøllene fra 1200-tallet, vannsagene og oppgangssagene. De gamlekjerreveiene for kullkjøring kanogså legges tilrette for friluftsliv.Vi vil at mest mulig av historienkan bli tilgjengelig for folk flest.

Da må vi skape aktivitet omkringder den finnes, med turliv, kro,musikkarrangementer og så videre. Et vern av landskapet i dettearbeidet må ikke føre til båndlegging i negativ forstand. I førsteomgang må vi nå undersøke hvasom egentlig finnes. Så må vibestemme hva som skal bevaresog hvilke aktiviteter vi kan få til,sier Fred Nordseth.

Leif østby:

Østfoldi billedkunsten

Praktverket om østfolds malerier, tegninger, grafikk og

skulptur. En samletfremstilling av øst

folds lange kunst-tradisjoner har aldritidligere vært utgitt.

østby gir en oversiktfra bronsealderrist

ningene over middelalderens kirkekunsttil nyere tid. Her er

alt: Naturen, menneskene og bygningene.

Skal landskapet og miljøet påEidsfoss bevares helhetlig, trengsdet en enorm arbeidsinnsats. Detkreves mye mer ressurser enn hvaNordseth og de frivillige kreftenei stiftelsen kan mobilisere. Menforeløpig ser det lyst ut. En bevilgning på 100 000 kroner frakommunen til en fullstendigreguleringsplan for området er en

god start. Holdningen fra samfunnet til bevaringstanken er en heltannen i dag enn da stiftelsen bleetablert for ni år siden.

Det var ikke fritt for at vi blelatterliggjort av mange den gangen. «Sett heller ei fyrstikk i degamle husene og bli kvitt dem»,var tonen, forteller Fred Nordseth. Han tok initiativet til stiftelsen sammen med Taave Nilsen.

Brågata på Eidstosshar takket væreutretteligdugnadsinnsats i dagblitt tilnærmet slikden var tor 100 årsiden.

— Vern av kulturlandskap ernødvendig for å skape

forståelse for helhetene isamfunnet vårt, for å få folk

til se sammenhenger.Klarer vi ikke å se

sammenhengene, kan viheller ikke planlegge

framover i pakt med naturen.Landskapsvern er naturvern

i vid forstand.

Krever mye

— Ingenting kan velvære mer

tramtidsrettet i dagenssamfunn enn

historiebevaring,mener Taave Nilsen

og Fred Nordseth.

SladshauptmandSchwarlz gikk i tast

rule pa Eikern fram til1926. N ligger den

pa bunnen avinnsjen, men

planene er klare for àta den hevet igjen.

o- KLIPP HER, FYLL UT KUPONGEN OG SEND (forlaget betaler portoen)

Kan sendesufrankert

i Norden.Adressaten

vil betaleportoen.

Leif Østhy: ØSTFOLD I BILLEDKUNSTEN foreligger oktober 1988 og selges hos din hokhandler.Ca. 200 sider, stort format, gjennomillustrert i farverog sort-hvitt.Normalpris kr 540,-. Ved forhandshestilling kr 440,-,fritt tilsendt.

Ja, jeg vil sikre meg verket ved forhndshestilling.

Navn

Adresse

Postnr./Sted

Herved bestilles eks.Jeg ønsker a betale pa følgende mate: Sjekk pabeløpet er vedlagt. Beløpet er innbetalt pa bankgiro 1070.05.05532. Beløpet er innhetalt pa postgiro 499 35 80. Postoppkrav (oppkravsgehyr ogpakking, tilsammen kr 60,- kommer i tillegg).

For bokhandlere: 30% rahatt, 30 dager, intet førsteeks., portofritt. distribusjon kun fra forlaget.Valdisholm forlag as. 1890 Rakkestadtlf: 09-22 7116, telefax: 09-22 72 19.

SVARSENDINGAvtale nr. 221102/7

Valdisholm forlag a.s1890 Rakkestad

KampDet hele startet da politikerne i Hof kommune i 1977 garivningstillatelse for tre gamlebygninger i den såkalte Bråtagata på Eidsfoss. Tillatelsenkunne betydd dodsstotet foren arbeiderkultur fra begynnelsen av 1700-tallet. I dag erbygningene rehabilitert ogbebodd av nye generasjoner.Takket være utretteligdugnadsinnsats fra en gjengentusiaster i lokalsamfunnet.En innsats som blant annetinnebar tre års kamp motpolitikere og bedriften Eidsfos Verk som eide bygningene, for å få omgjort rivningsvedtaket.

Nå er alle leilighetenebebodd. Bråtagata har fåttfortau med brostein, beplantning og grønn hage medgriliplass. I løpet av vinterenskal ei kro stå ferdig.

— For oss var det avgjørende at stedet fortsatt skulleleve. Vi har prøvd å gjenskape litt av det fellesskapet ogsamholdet som fantes her for200 år siden. Heldigvis harfolks oppfatninger forandretseg i løpet av det siste ti-året.Det er ikke lenger bare slottog store hus som blir bevart.I en verden som forandrerseg raskere og raskere, er detvel ingenting som kan væremer framtidsrettet enn historiebevaring. I dag finnesdet vel knapt noen som ikkeer glad for det som harskjedd med Bråtagata, kommenterer Taave Nilsen.

Bredt samarbeidMen Bråtagata skulle vise segbare å bli begynnelsen. Ressursgruppa med folk frastiftelsen, kommunen ogRiksantikaren er nå i gangmed å legge planer for vernav hele området.

— Jeg synes det er enestående at vi har klart å få til etsamarbeid mellom alle dissepartene. Ofte står de forskjellige steilt mot hverandre imange bevaringssaker. Jegtviler ikke på it vi kommertil å mote mange konflikter,men jeg er sikker på at viskal klare å komme oss gjennom dem og finne de losningene som skal til for årestaurere og få liv i dettefine kulturlandskapet, sierFred Nordseth.

Er DU en unødvendig forurenser?Hvis så — bør du prøve:

ikke bare uten fosfat, — men ogsa fri for: tensider, blekemidler, tyllstoffer m.m.

NORGES STØRSTE MILJØVENNLIGE VASKEPROGRAM?!

Oppvask: NIXE M(askin) OPPVASKPULVER) til maskinNIXE H til håndoppvask

Rengjøring: PINUS til vanlig rengjøringSILVESTER, ekstra kraftigGRIT SKUREPULVER

Klesvask: SONETT VASKEPULVER — SONETT FLEKKFJERNERERION ull/silke vaskemiddelERION ullkur (lanolintilskudd)

*) Norsk vaskemiddelindustri sier det ikke er mulig å fremstille etoppvaskpulver uten fosfat, men vår produsent klarer det!

Da Norge stort sett har blott vann, er bade tensider og fostater helt overflødige.Vare vaskemidler er uten: TENSIDER og FOSFAT — er dine. .

Fåes i Helios- og Helsekostbutikker over hele landet.

En gros: HELIOS A/L, Postboks 222, 3470 Slemmestad. TIf. 02-85 1600Det lønner seg ikke lenger å være miljøgris i Norge.De to siste årene har Miljøstiftelsen Bellona avslørtden ene miljoskandalen etter den andre.

Men arbeidet koster. Nå trenger Bellona etmiljølaboratoriurn. Pris: 2,3 millioner kroner. Ingenstor sum, men nesten uoverkornrnelig for den lillestaben i Bellona.

I lengden kan ikke Bellona leve pa en sympatibølge.Undersøkelser viser at de fleste nordmenn er villigetil å betale mer skatt tbr å fa et renere samfunn.sansen!

Alle sier de riktige tingene,men ingenting gjøres

VRSIÆPUWEPav ren p(antesåpe til wttvesk, kulertvask og ffnva5k

Bellona gjør!

Nord-Reiser/Lyngen AdventureHØSTNINTER-OPPLEVELSER

I NORD-NORGE* Høst: Vandreturer i Lyngsalpene og på Finnmarksvidda. Fiske/småvilt

jakt fra sept. til november.Gruppeturer med lokalkjente førere.

* Vinter: Turer med hundespann i Lyngsalpene. Turer med rein/slede påFinnmarksvidda.Gruppeturer med lokale førere. Tid: Jan.—april.

Henv.: Nord-Reiser/Lyngen Adventure,9060 Lyngseidet.TIf.: (089) 10 508

Bellona-laboratoriet skal også være befolkningenslaboratorium, og vil bli til nytte for deg som erbekymret for forurensing i nabolaget ditt.

Innsamlingsaksjonen for Bellonas miljølaboratorium arrangeres av Helse- og sosialmagasinet LIV.Tlf. 55 5 10

Benytt postgirokonto 2 65 75 00, Bellonas miljølaboratorium, Postboks 8874 Youngstorget,0028 Oslo 1.

Husk at du også kan tegne støttemedlemskap i Bellona. Tif. 02/36 21 50.

BELLONA

Folk flest er i ferd med åoppdage miljøproblemene.Nå kan du hjelpe dem etstykke til på veien — fortellhvem som arbeider for åLØSE problemene!

Det er både enkelt og gøyå verve medlemmer tilNaturvernforbu.ndet nå —

og aldri har premiene værtfinere. Alle som verver;seks medlemmer eller fler,kan i tillegg til en praktiskneverbutt vinne et signertkunstverk. De tre kunstnerne Eva Harr, HansNormann Dahi og ArneBendik Sjur1harhver gitt ettav sine arbeider til Naturvernforbundets dyktigsteververe.Kunstverkene har en samlet verdi på ca. 4.500 kr.

Gi folk muligheten tilmer enn prat. Verv dem tilNaturvernforbundet!

i Ververens personaliaI Navn:

-

Adresse:

Postnr/sted: MedL nr

SVARSENDI NGAvtale nr 129 000/144 Pb.

• Verver du fra to ellerflere medlemmer får du enhendig neverbutt, fm til åha f.eks. kaffe eller sukkeri. (nr. 10).

• Verver du 6 medlemmereller flere blir du med i trekningen av kunstverkene.Merk av på kupongen hvilken av de tre du kunneønske deg.Nr. 50 — «Operatilskuer» avArne Bendik Sjur.Nr. 60— «Festhane» avHans Normarm Dahl.Nr. 70— «Nattbarn» avEva Harr.

____

iKan sendes

ufrankertNorge.

Adressatenbetaler

portoen.

\ POPULÆRVITENSKAPELIGMAGASIN

VERV FOR MILJØETINGEN KUNSTÅ VERVE

KUNSTÅ VINNE!Nr. 70— «Nattharn» avLva 1-larr.

VERVEPREMIER

HOLDER DEG TVERRFAGLIG ORIENTERT GJENNOM

SPENNENDE OG INSPIRERENDE LESNING!

PM presenterer stoff fra alle forsk

ningsfelt — fra de humanistiske til

de teknologiske — i en populær og

leservennlig form.

PM er det eneste heinorske populær-

vitenskapelige magasin og tar derfor

norsk forskning på alvor!

Som abonnent får du PM rett hjem i postkassa 10 ganger i åretfor kr 245,—. (5 nr. for 124,50)

HVERT NUMMER GIR KUNNSKAP, PERSPEKTIV OG GLEDE!

• Verver du ett medlemkan du velge mellom fireforskjellige trykk av StaffanUllstrøm, med motiveneulv (nr. 1), gaupe (nr. 2),vandrefalk (nr. 3) ellerhavøm (nr. 4) — eller du kanvelge Naturvemforburidetsegen kassett med fuglelåter(nr. 5).

Nr. 50 — «Operatilskuer» avArnc BendikSjur.

Nr. 60 — «Festhane» avHans Normann Dahi.

JA, jeg vil gjerne abonnere på

LJ Ett års abonnement, kr 245,00

LI 1/2 års abonnement,kr 124,50

Navir

Adresse

Postnr./sted

Regning sendes 88/1 12

UNIVERSITETSFORLAGETAbonnementseksjonen, Postboks 2959 Toyen, 0608 Oslo 6. Tif. (02) 67 76 00

I Jeg har vervet følgende personer:Navn:

IAdr:

I 2 Navn:

Adr:

I ) Navn:

I Navn:

Navn:

Adr:— Jeg ønsker meg prerrae nr: EL LJeg vil spare vervingen

NORGESNATURVERNFORBUNDSt. Olavs plass postkontor0130 Oslo 1

I

Naturkalenderen 1989

Tema: KulturlandskapNå er den her! Naturkalenderen 1989

viser samspillet mellom mennesket ognaturen. Landskap i harmoni beskrives

med stemningsfulle bilder.

Hver måned kan du glede deg over fotokunst avNorges fremste naturfotografer. Til hvert motivhører en tekst av Harald Sverdrup - skrevet spesielt til denne utgaven av Naturkalenderen.

riai1!!

Jeg tror på samspill mellom natur og menneske.

a Jeg vil gi mine venner en gave med mening og samtidig støtte. Naturvernforbundet.

Jeg bestiller

_________

stk. Naturkalenderen 1989. Pris kr. 95,-.

Spesialbestilling for medlemmer: Pris kr. 85,-.Ved bestilling av 5 kalendere eller flere kun kr. 80,-.

Navn:

Adresse:

Postnr. ‘sted:

fl Medlem fl ønsker medlemskap

Kupongen sendes til:Norges Naturvernforbund, Postboks 6804 St. Olavs Plass, 0130 Oslo 1.