Tematisk oversikt

Ole Kr. Fauchald / Erik Boe 20.04.23 1

Tematisk oversikt 12/1: Første time: Målsetninger, opplegg og studiemetode for

2. avdeling (Fauchald)Annen time: Om rettssystematikk, rettskilder og overgangen fra å lære om privatrett til å lære om offentlig rett (Fauchald & Boe)

13/1: Første time: Oversikt over fagene på 2. avdeling (Fauchald)Annen time: Om forskjeller mellom offentlig rett og privat rett (Fauchald & Boe)

14/1: Hovedtrekk ved offentligrettslige fag (Fauchald & Boe)

17/1: Hvordan griper menneskerettigheter og folkerett inn i offentligrettslige fag? (Fauchald)

18/1: Hvordan griper folkerett og EU- og EØS-retten inn i offentligrettslige fag? (Fauchald)


Målsetninger og opplegg

Gi en oversikt over avdelingen Målsetninger Innhold Undervisningstilbud

Gi noen råd om studiemåter Forberede dere på noen av

utfordringene dere kommer til å møte


Målsetninger for avdelingen

Videreutvikle evnen til å føre juridiske resonnementer skriftlig og muntlig

Helhetlig forståelse Evne til å sette seg inn i rettsstoff Formidle en god forståelse av

grunnleggende offentligrettslige tilnærmingsmåter

Formidle en god forståelse for folkerett og forholdet mellom folkerett og nasjonal rett


Innholdet i fagene I Kortet ned studiet

Hvilke fag skulle kuttes Ikke lenger fag på to nivåer, slik som

forvaltningsrett og folkerett i den forrige studieordningen– Vanskelig deling– Mister fordypnings- og modningseffekt

Klarere inndeling i offentlig rett og privatrett– Mister koblingspunkter

Mindre valgfrihet


Innhold II Statsrett

Noe mindre enn i forrige ordning Forvaltningsrett

Totalt sett mindre enn i forrige ordning, men alt er samlet til 2. avdeling

Stort og tungt fag som krever mye arbeide Velferdsrett og miljørett

Kuttet ned i forhold til tidligere studieordning Kommunalrett

Nytt fag for de som har tatt ex.fac. Folkerett, EØS-rett og menneskerettigheter

Mindre enn i forrige ordning, og samlet til 2. avdeling


Litteratursituasjonen Statsrett

Hovedboka er ikke helt oppdatert, og er i begrenset grad orientert mot internasjonale temaer

Forvaltningsrett Tre hovedbøker: Vær oppmerksom på beskrivelsen i

litteraturlisten Miljørett

Ny lærebok er planlagt til høsten Velferdsrett og kommunalrett

Greit og oversiktlig Folkerett

To hovedbøker. Har skjedd mye de siste årene, så det kan være en fordel at læreboka er oppdatert

EØS-rett Faget vil bli videreført i den form det har nå i alle fall for det

nærmeste året Menneskerettigheter

To bøker, hvorav Høstmæhlingens er nyskrevet


Hjelpemidler

Fire hjelpemidler som anbefales: Lovsamling, Traktatsamling (kjøp den nyeste) Stortingets forretningsorden Domssamling (under utarbeidelse) I tillegg: EU- og EØS-relevante tekster?

Regler om innarbeiding finnes i eksamensforskriften § 8-3

http://www.jus.uio.no/studier/regelverk/master/eksamensforskrift/kap8.html


Undervisningstilbud Mål: Bredt tilbud av undervisningsformer ”Problembasert læring” (PBL) til alle

Hva skiller PBL fra ordinære kurs? Prosjektoppgave

Målsetning å integrere fagene i avdelingen i en prosjektoppgave. Første gang vår ’05.

Kursoppgaver Skal være tilbud på alle ordinære kurs (dvs.

utenom PBL), og en integrert del av kursundervisningen

Fakultetsoppgaveopplegg Kvalitet på gjennomgangen Kvalitet på tilbakemeldingene til studentene


Studiemetode Hvordan lærer jusstudenter i forhold til andre

studenter? Studer læringskravene Lærebøker og forelesninger er ”minste

motstands vei” Forberede oppgaver og temaer til kurs og

forelesninger Ta ordet! Vanlige kurs vs. PBL-kurs Presentere temaer Stille spørsmål til og diskutere med lærere Delta aktivt i kollokvier Gjøre fakultetsoppgaver

Hvordan bruke fakultetsoppgavene? Prøv å gjøre dem på eksamensvilkår! Teste ut hvordan forskjellige arbeidsmetoder fungerer Fakultet- og kursoppgavene er et minimum


Studiemetode II

Erfaringer som sensor Savner evnen til å problematisere Savner evne til selvstendige resonnementer

(ulike verdier eller retninger) Savner evne til å se forbindelseslinjer på

tvers av fagene Beherske ulike emner og arbeidsmetoder Mangel på trening i skriftlige arbeider Mange som sviktet fordi de ikke leste eller

husket oppgaveteksten godt nok


Studiemetode III Hjelpemidler

Bruk dem aktivt mens dere studerer! Kjøp gjerne særtrykk av de viktigste lovene

Dommer og annet primærmateriale Legg stor vekt på å lese dommer, ikke bare

for å huske dem, men for å tilegne måten å resonnere på

Tilleggslitteratur Bruk som oppslagslitteratur Se læreboka i nytt lys – trenger kontraster Ikke ta sikte på å lese tilleggslitteraturen

systematisk


Hva er rettssystematikk? Pedagogisk perspektiv Deskriptivt perspektiv Analytisk perspektiv Tradisjonell systematikk: Hovedskillene:

Folkerett vs. nasjonal rett Offentlig rett vs. privatrett Statsrett vs. forvaltningsrett vs. strafferett vs.

prosessfag Generell forvaltningsrett vs. spesiell forvaltningsrett

Spenning mellom tradisjonell systematikk basert på hovedskillet mellom privat rett og offentlig rett, og systematikk basert på ”livsområder”


Jus

Folkerett Nasjonal rett

Offentlig rett Privat rett

Statsrett Forvaltningsrett Strafferett Prosessrett

Generell forv. rett Spesiell forv. rett

Velferdsrett Miljørett Skatterett …Materiell Prosessuell


Forholdet mellom offentlig rett og rettskildelære

Rettskildelæren ligger ”bak” – men ikke ”over” – alle juridiske fag

Utgangspunktet: Rettskildelæren er felles for alle juridiske fag

Relevans-, slutnings- og vektnormer i privatretten som har liten betydning i offentlig rett

Relevans-, slutnings- og vektnormer i offentlig rett som savner motstykke i privatretten

Regelparalleller og motstykker i rettskildelære og i offentlig rett Illustrasjon kollisjonsprinsippene


Kollisjonsnormer i rettskildelæren Trinnhøydeprinsippet (lex superior)

Grunnlov – lov – forskrifter Hvordan skal dette anvendes i forhold til folkerett

som er gjort til norsk rett? Lex posterior

Sist i tid, best i rett Lex specialis

Det spesielle går foran det generelle, Ofte uklart hva som er spesielle regler, innebærer

begrenset anvendelse Kollisjonsprinsippenes rettskildefunksjon: Å

løse konflikter når to regler kollidere


Kollisjonsprinsipper i de enkelte offentligrettslige fagene

Forholdet mellom Lov og dom Lov og forvaltningsvedtak

Sammenligning mellom prinsippenes rettskildebetydning og betydningen som skranke for myndighetsvedtak Motstrid mellom rettsregler forekommer

svært sjelden i praksis Funksjonen som skranke er praktisk

viktigere Forståelsen av kollisjonsprinsippene er

viktig for forståelsen av rettssystemene


Forholdet mellom privatrett og offentlig rett

Privatrett: Fokus på forholdet mellom private Men: Det offentlige griper inn gjennom ulike

typer regulering Gradsforskjeller for ulike rettsområder

– Hvorfor er ”arbeidsrett” lagt til Institutt for offentlig rett?

– Hvorfor er ”konkurranserett” eller ”patentrett” lagt til Institutt for privatrett?

– Befinner stadig flere fagområder seg i grenseflaten? Offentlig rett: Fokus på:

forholdet mellom offentlige myndigheter og private parter, og

forhold internt i det offentlige


Etablering av rettsposisjoner i privatrett og i offentlig rett Hovedskille: Etablert mellom private

parter eller gjennom vedtak fra det offentlige?

Når blir rettsposisjonen bindende? Her: Fokus på enkeltvedtak og avtale Avtaler – tilbud og aksept Vedtak – klage, rettsmidler og oppsettende

virkning Forutsetninger for å etablere nye

rettsposisjoner Avtale – eksistensen av rettigheter og

rettslig handleevne Vedtak – eksistensen av kompetanse


Kompetanse Forutsetning for å kunne utøve offentlig

myndighet Andre betydninger

Andre handlinger på vegne av det offentlige Privat autonomi Organisasjons- og instruksjonsmyndighet

Tre typer kompetanse Hva (materiell kompetanse)

– Spørsmål om hjemmel (eks. tilsyn) Hvem (personell kompetanse)

– Vil ofte fremgå av hjemmelen, men ikke alltid (eks. ordfører)

Hvordan (prosessuell kompetanse)– Generelle saksbehandlingsregler, forvaltningsloven


Rettigheter og rettighetsvern

Når blir en ”rettsposisjon” en rettighet? Vil en tillatelse til å drive en fabrikk eller fiske en viss

mengde fisk etablere en rettighet? Rettighetsbegrepet er uklart!

Hva er rettsvirkningene av en rettighet? Hva kan man gjøre med rettigheten? Kan man råde

privatrettslig over den? Kan det offentlige gripe inn i rettigheten uten videre? I hvilken grad må andre private finne seg i utøvelse

av rettigheten? (eks. naboer som blir skadelidende som følge av forurensning)

Hva er menneskerettigheter?


Sammenligning: Personelle regler i privatrett og i offentlig rett

Personelle disposisjonskrav Til avtaler

– Personkrav (”habilitetskrav”)– Organkrav?– Fullmakt

Til myndighetsvedtak – Organkrav– Personkrav– Delegasjon


Sammenligning: Prosessuelle regler i privatrett og i offentlig rett

Prosessuelle disposisjonskrav Til avtale

– Krav til disposisjonens form?– Krav til dens tilblivelsesmåte?

Til myndighetsvedtak– Krav til disposisjonens form?– Krav til saksbehandlingen?


Sammenligning: Materielle regler i privatrett og i offentlig rett

Utgangspunktet er forskjellig Avtalefrihet vs. hjemmel for offentlig myndighet

Materielle avtalebegrensninger Utjevne styrkeforholdet mellom avtalepartene Unngå samfunnsmessig uheldige avtaler Redusere ”transaksjonskostnader”

Materielle vedtaksskranker Lovgivningen er selve utgangspunktet for vedtak Grunnlovmessige rammer for vedtak Folkerettslige rammer for vedtak? Ulovfestede regler setter ytterligere rammer


Ugyldighetssammenligning Avtalemessig ugyldighet

Sterk og svak ugyldighet (”legitimasjon”) Ugyldighetsgrunnene

– Habilitets-, form-/tilblivelse- og innholdsmangler Virkninger av ugyldighet – avtalen faller bort,

erstatning? Forvaltningsrettslig ugyldighet

To spørsmål: Er det begått feil? Fører feilen til ugyldighet?

Ugyldighetsgrunnene – Grunnlag 1: Saksbehandlingsfeil– Grunnlag 2: Vedtak fattet av feil instans/person– Grunnlag 3: Feil mht. vedtakets innhold

Virkninger av ugyldighet – vedtaket faller bort, erstatning?


Oversikt over fagene I hvilken rekkefølge bør man lære fagene?

Ikke fasitsvar De fleste: Best å begynne med de generelle rammene

– Ulempe: Bli for abstrakt? Andre: Begynne med konkrete problemstillinger for så å

abstrahere To ”blokker”: Nasjonal rett og internasjonal rett Forbindelseslinjer på tvers av de to ”blokkene”

Hvordan påvirker folkeretten nasjonal rett? Hvordan påvirker nasjonal rett folkeretten? Hvilke nasjonale myndigheter har folkerettslig

handleevne? Hvilken kompetanse har internasjonale institusjoner til å

blande seg inn i det som foregår internt i landene? Hva er likheter og forskjeller mellom ”blokkene”?


Statsrett

De generelle regler om statsmaktene Hvilke statsmakter har vi (lovgivende,

utøvende og dømmende) Hva slags oppgaver fyller de? Hvordan forholder de seg til hverandre? Hvilke generelle skranker finnes for hva de

kan gjøre? Hvordan forholder de seg til andre stater og

internasjonale organisasjoner?


Forvaltningsrett Generelle regler om hvordan den utøvende

makt skal opptre Hva er forskjellene i forhold til statsretten?

– Statsretten: I hovedsak forholdet mellom statsorganene (men også borgerne gjennom menneskerettighetene)

– Forvaltningsretten: I hovedsak forholdet mellom den utøvende makt og borgerne – sentralforvaltningen

Forholdet mellom generelle regler og spesielle regler Myndighetsvedtaket

Definisjon av ”vedtak”Forvaltningsloven § 2: ”Avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som ... er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer”


Forvaltningsrett (forts.) Vedtak

To typer vedtak– Enkeltvedtak– Forskrift

Ikke bestandig noe enten / eller Ulike prosessuelle og personelle regler Et enkeltvedtak og en forskrift må ha hjemmel

Men hva med ”positive” vedtak (får tillatelse i tråd med søknad)?

Forholdet mellom lovfestet og ulovfestet forvaltningsrett


Velferdsrett og miljørett Velferdsrett

Spesiell forvaltningsrett: Hvordan virker forvaltningsretten i praksis

Også menneskerettslige temaer En del overordnede problemstillinger

knyttet til eksistensen av velferdsstaten Miljørett

Spesiell forvaltningsrett Bringer inn en tredje faktor, ikke lenger bare

forvaltningens forhold til borgerne, men nå også til miljøet

– Får et mer komplisert bilde– Forvaltningens rolle i forbindelse med

ivaretagelse av fellesverdier


Kommunalrett Spesiell form for forvaltningsrett

Islett av ”statsrett”, forholdet mellom ”utøvende” (kommunalforvaltningen) og ”lovgivende” (de folkevalgte)

Sterkt preget av forvaltningsrett: De generelle forvaltningsrettslige regler kommer til anvendelse

En del særregler og –ordninger Viktig skille:

De oppgaver som er delegert fra statlige myndigheter

De oppgaver som er direkte lagt til kommunene og der det er meningen at det kommunale selvstyret skal slå igjennom


Folkerett Et eget rettssystem Offentligrettslig eller privatrettslig preg?

Har gått fra å være sterkt ”privatrettslig” preget til å bli mer og mer ”offentligrettslig” preget

Fra bilaterale avtaler mellom stater om etablering av rettigheter og plikter

Til multilaterale avtaler som etablerer generelle regler for sameksistens og vern av fellesgoder og som etablerer overnasjonale strukturer

Utvikling i retning av lovgivende, utøvende og dømmende funksjoner

Hvor enhetlig er egentlig folkeretten? Flere rettssystemer med felles overbygning?


EØS og menneskerettigheter EØS-retten

En spesiell type folkerett Særegent:

– Den nære forbindelseslinjen til nasjonal rett– De sterke institusjonelle strukturene– Mye som direkte påvirker borgernes rettsstilling

Menneskerettighetene Individene som primært subjekt Egentlig internrettslig Utviklet seg til internasjonalt tema Sterke institusjonelle strukturer


Særtrekk ved offentlig rett

Oversyn: Spesielle disposisjonsslag Særegne perspektiver (hensyn) Egenartete rettsprinsipper


Avgjørelsesslag i offentlig rett Lovgivningsbeslutninger

Lovgiverens kompetanse Forskriftsmyndighet for Regjering og forvaltning

Forvaltningsbeslutninger Enkeltvedtak og andre avgjørelser Faktiske handlinger

Dømmende beslutninger Straffedommer og sivile dommer Dommer og kjennelser

Felles: Offentlig myndighetsutøvelse Vedtak som etablerer eller griper inn i rettigheter og

plikter Handlinger overfor private mot deres vilje


Utøving av off. myndighet Hovedskillet mellom offentlig myndighetsutøving

og privat autonomi Flere roller for offentlige organer Eksempel – ordensregler på pleiehjem

Hvorfor skal vi godta offentlig myndighetsutøving? Etablere fellesgoder Ivaretakelse av fellesgoder Forebygge ”misbruk” av frihet vis-a-vis andre private Senke ”transaksjonskostnader”

Hvilke rammer gjelder for myndighetsutøvingen? Problemet med flertallets tyranni Hierarki av rammer


Særegne perspektiver (hensyn)

Samfunnsstyringsverdier Maktfordeling Demokrati Effektivitet

Individorienterte verdier Rettssikkerhet Trygghet for individene Likhet ”for Loke og Tor” Respekt for individets frihet Respekt for individets autonomi Menneskerettighetsvern (for øvrig)


En rettssammenligning

Sammenligning med privatrettslige hensyn Samfunnsnytte versus egennytte Maktfordeling / hensynet til balanse i

kontraktsforhold Paralleller i privat rett til

rettssikkerhet? Effektivitetsparalleller


Rettssikkerhet Begrepet

Rettssikkerhet som et sammensatt begrep Formell eller materiell verdi? Varierende begrepsbruk

Rettssikkerhet som ideal Rettssikkerhet som positivrettslig krav eller plikt

Hvordan ivareta idealet rettssikkerhet (rettssikkerhetsgarantier)?

Forholdet mellom rettssikkerhet og andre grunnverdier i offentlig rett

Rettssikkerhet og demokrati Rettssikkerhet og likhet Rettsikkerhet og frihet Rettssikkerhet og effektivitet


Rettssikkerhet og rettsstat

Rettsstaten og dens motsetning Eneveldet (despotiet) Politistaten Tyranniet?

Grunntrekk ved rettsstaten Regelorientering Myndighetene er selv bundet av reglene

Tilleggskrav I: Respekt for grunnleggende menneskerettigheter

Tilleggskrav II: En rettsstat respekterer rettssikkerhet


Rettssikkerhetsidealer

Individer og rettsregler Tilgjengelighet (kjennskap, forståelse osv) Innhold (graden av skjønnsfrihet,

forutberegnelighet osv) Myndighetenes regelbruk overfor

individene Overgrep Tilbakevirkning Feilaktig bruk (”misbruk”) Avgjørelser over hodet på individene


Rettssikkerhetsgarantier Personelle krav

Til organer, saksbehandlere og beslutningstakere

Prosessuelle krav Til beslutningsform og saksbehandling

Materielle krav Til innholdet som myndighetstiltak kan ha

Kontroll og tilsyn Kontrollen med den lovgivende makt Kontrollen med den utøvende makt

Hvordan kontrolleres den dømmende makt?


Rettssikkerhetsprinsipper Hjemmelskravet

Utøving av offentlig myndighet forutsetter hjemmel

Menneskerettighetsvernet Minimumskrav til innholdet i en beslutning

Saklighetsprinsippet Nøytralitetsprinsippet Prinsippet forsvarlig saksbehandling Flerinstansprinsippet Domstolskontrollprinsippet


Andre, beslektete rettsprinsipper

Offentlighetsprinsippet Gjennomsiktighet som mål Åpenhet og deltagelse i vedtaksprosesser Innsyn i prosessene og grunnlaget for

vedtakene Folkestyreprinsippet

Det indirekte demokrati Innslag av direkte demokrati i forvaltning og

rettsvesen – Kommuneforvaltningen– Graden av menigmanns innflytelse på vedtak– Legmannselementet i domstolene


Menneskerettigheter Hva er menneskerettigheter?

Grunnleggende rettigheter Minimumsrettigheter? Universelle rettigheter?

Ulike typer rettigheter Rettigheter i forhold til inngrep fra det

offentlige– Rettssikkerhet

Rettigheter til goder fra det offentlige– Velferdsstaten

Rettigheter overfor private– Hvor langt strekker rettighetene seg?

Må rettighetene kunne håndheves?


Hvor finner vi m.r.?

Nasjonal rett Grunnloven Sedvanerett Ordinær lovgivning Forskrifter?

Folkeretten Traktater Sedvanerett Erklæringer


M.r. og statsrett Grunnloven som øverste rettskilde

Konsekvenser av å ta menneskerettigheter inn i Grunnloven?

Hvorfor inn i Grunnloven? ”Flertallets tyranni” – vern av mindretallet

Hvilke menneskerettigheter bør inn i Grunnloven?

Hva med de menneskerettighetene som ikke har kommet inn i Grunnloven? Menneskerettighetsloven Egen lov Forbehold (sektormonisme)


M.r. og forvaltningsretten Lovskravet

Inngrep i forhold til menneskerettigheter er kjernen i legalitetsprinsippet

Graden av inngrep overfor borgerne Grensen mellom forvaltningsrett og

strafferett Særlig aktuelt:

Inngrep i eiendomsretten, privatlivet, ytringsfriheten, organisasjonsfriheten, og forbudet mot tilbakevirkning


M.r., velferdsrett og miljørett

Menneskerettigheter og velferdsretten Menneskerettigheter/ sosiale og

økonomiske rettigheter/ trygderettigheter Inngrep i forhold til etablerte rettigheter Retten til visse minimumsytelser

Menneskerettigheter og miljø Materielle og prosessuelle rettigheter Hovedsakelig snakk om grad av positivt

eller negativt samvirke


Hva er folkerett? Fokuset er på

forholdet mellom stater, forholdet mellom stater og internasjonale institusjoner,

og forholdet mellom stater og private parter

Folkerett som eget rettssystem Folkerettens subjekter Hva kan være gjenstand for folkerettslige regler

Statenes rettigheter og plikter Statenes grenser Den rettslige statusen til land, havområder og

luftrommet Den rettslige statusen til det ytre rom og himmellegemer Rettigheter for private Plikter for private?


Forholdet folkerett / nasjonal rett

Dette defineres av den nasjonale retten Følger implisitt av grunnloven,

konstitusjonell sedvanerett Dualisme og monisme Begge rettssystemene virker på

hverandre Folkerett som tolkningsfaktor –

presumsjonsprinsippet Nasjonal retts innvirkning på folkeretten


Folkerett og statsrett Statsretten regulerer

Hvem har kompetanse til å representere staten Prosessuelle krav ved inngåelse av folkerettslige

forpliktelser Grenser for hva staten kan binde seg til folkerettslig Rettsvirkningene av at staten blir folkerettslig bundet Statsborgerskap

Folkeretten regulerer Statens status i forhold til andre stater Statens grenser Grenser for statens kompetanse

– Territoriell kompetanse– Personell kompetanse

Statenes representasjon – immunitet og privilegier Menneskerettigheter og humanitærrett


Folkerett og forvaltningsrett I Alminnelig forvaltningsrett

Berøringspunkt i forhold til menneskerettigheter

Berøringspunkt i forhold til vern av andre staters borgere

EØS-avtalen Hvor stort press i retning av harmonisering?

Spesiell forvaltningsrett I hvor stor grad er spesiell forvaltningsrett

gjennomføring av folkerettslige forpliktelser?– Varierer: Miljørett – stor grad, Velferdsrett – liten

grad– Kan også indirekte påvirkes av internasjonale

rammebetingelser Hvor stort press i retning av harmonisering?


Folkerett og forvaltningsrett II Forvaltningens oppgaver i forhold til

internasjonalt samarbeide Grenseområdet statsrett / forvaltningsrett

– Utenriksvesenet – tradisjonelt i statsretten– Men mye foregår nå direkte i fagdepartementene

– internasjonale organisasjoner Hvordan arbeides det med internasjonalt

samarbeide i forvaltningen– Hvem har kompetanse?– Hva er rammene for kompetansen?– Hvordan fastsettes rammene?– Koordinering


EU-rett Folkerettslig utgangspunkt – traktat

Blir dette endret med den nye ”grunnloven”? Overnasjonale elementer

Flertallsvedtak Direkte folkevalgt forsamling Direkte virkning av ”primær”- og ”sekundær”-

lovgivning Myndighetsutøving lagt direkte til EU-organer

– Kommisjonens rolle, og tekniske komiteer EU-domstolens myndighet – direkte virkning i

intern rett


EØS-rett Folkerettslig avtale

Forholdet mellom EØS og EFTA Hovedskille mellom regler om det indre

marked og regler på andre områder Hva gjør EØS-avtalen spesiell?

Dynamikken i avtalen Styringen av utviklingen skjer i EU EFTA-Domstolens rolle Rollen til EFTA Surveillance Authority (ESA) Spesielle samarbeidsområder, slik som

Shcengen-avtalen


Likheter mellom EU og EØS Det indre marked, forutsatt å fungere

fullt ut i hele EØS-området Store likheter i traktatgrunnlaget

Men EØS-avtalen ikke like omfattende, og ikke oppdatert i forhold til endringer i EF-traktaten

Parallellitet i institusjoner Rådet – EFTAs faste komite Kommisjonen – ESA Parlamentet – ikke noen parallell ECJ – EFTA-domstolen

ECJs avgjørelser får tilsvarende virkning i EØS-retten som i EU-retten


Forskjeller mellom EU og EØS Graden av overnasjonalitet

Hva er overnasjonalitet?– Noe av statsmaktenes kompetanse overføres til en

internasjonal organisasjon, og denne kan bruke kompetansen innenfor det definerte området på en slik måte at vedtakene får direkte virkning overfor borgerne

– Forutsetter høyere rang enn nasjonal rett? Inkorporering av EØS i norsk rett – dualisme

– Sveinbjørnsdottir-saken (1998) – overnasjonalitet og monisme?

Demokrati Norske folkevalgtes innflytelsesmuligheter Ikke noe folkevalgt organ på EFTA-siden

Begrenset overføring av forvaltningsmyndighet ESA vs. Kommisjonen

Samarbeid utenfor det indre marked


EØS-rett og statsrett Innflytelse på Stortinget, Regjeringen og

domstolene Materiell kompetanse

Nye skranker for hva som kan vedtas Pålegg om vedtak som må fattes?

Prosessuell kompetanse Rammer for hvordan saker skal behandles? Ført til behov for nye saksbehandlingsprosedyrer

Personell kompetanse Ikke særskilte konsekvenser for kompetansedelingen Men: Styrking av utøvende makt og byråkratiet

Statsrettslige aspekter ved EU-retten Den nye ”grunnloven” Inkorporering av menneskerettighetene i EU-retten


EØS-rett og forvaltningsrett EØS-rett og generell forvaltningsrett

Materiell forvaltningsrett– Forskjellsbehandling– Krav til saklighet– Skranker for virkemiddelbruk– Regler av generell betydning: Subsidier og

offentlige anskaffelser Prosessuell forvaltningsrett

– Liten direkte, men større indirekte betydning


EØS-rett og forvaltningsrett II

EØS-rett og spesiell forvaltningsrett Betydning varierer mye med

saksområde– Saksområde av betydning for det indre

marked?– Har det vært politisk ønsket fra Norge å

innlemme området i EØS-avtalen?– En del av forvaltningsretten holdes

tradisjonelt utenfor – skatterett, budsjettvedtak


EØS-rett og velferdsrett Fri bevegelse av personer er viktigste

element Fri bevegelse av helsearbeidere

Begrenset mulighet for særkrav som innebærer fordeler for nasjonale helsearbeidere

Fri bevegelse av arbeidskraft Hvilke utslag for trygderettigheter – ta med

seg pensjons- og trygderettigheter ved flytting Legge sammen rettigheter Utbetaling uavhengig av bosted

Fare for undergraving av trygde- og pensjonssystemene? Press i retning av harmonisering


EØS-rett og miljørett

Størst betydning Regulering av produkter Regulering av tjenester Subsidier Offentlige anskaffelser

Middels betydning Regulering av produksjon

(investeringer) Liten betydning

Vernevedtak

Documents

Tematisk oversikt