Tromura del2

186 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010

4.4. Skjrvika Nedre, Nordre del

Omrdet som er definert som den nordre delen av Skjrvika Nedre dekket et omrde midt i det flate partiet i Skjrvika, ca. 5,5-7,5 moh. (figur 4.4.1). I tillegg regnes platet inn mot berget i srst med, dette l ca. 11 moh. Platet i st var ca. 15 m langt, og l i omtrent nord-srlig retning. Det flate partiet hadde ei svak helling mot sr-srvest, noks jevnt skrnende, men med et par svakt markerte, naturlige strandvoller som strakte seg skrtt p tvers av vika, fra nord-nordvest til sr-srst. Omrdet var dekket av noks trr gresstorv fr avtorvingsarbeidet tok til, og torva var her noks tynn, ca. 5-15 cm. Under torv var det rullesteinsmasser, med de strste steinene liggende spredt nordvest og st i omrdet. Helt inn mot berget i nordvest var den nordlige delen av en stor voll av store rullesteiner.

Det befant seg svrt mange strukturer innenfor dette omrdet, de fleste l tett sammen midt

i det flate omrdet (figur 4.4.1). P platet var strukturene S53, S33, S46 og S47. I den srlige og srstlige delen av flata var hellegroper og aktivitetsomrder i tilknytning til disse; S7, S9, S36, S51, S57 og S11. I den nordlige delen var tuftene S10, S12, S39, S13 og S14. I vollen helt i nordvest var S23.

Omrdet ble avtorvet i 2009, men torva l igjen i et omrde brukt som kjretras for gravemaskin og dumper (se figur 3.2.1). Torva ble fjernet fra kjretrasen i 2010, og under l S51 og deler av S9 og S13. Alle strukturene i omrdet ble underskt i 2010.

S7 - hellegropS7 var lokalisert mellom hellegropene S9 og S5c som l henholdsvis nordst og srvest for S7 (figur 4.4.1). Strukturen l ca. 5,6 moh., med langsidene parallelt med fjra. Ved forunderskelsen i 2005

Figur 4.4.1 Den nordlige delen av Skjrvika Nedre med strukturene uthevet (kart: Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).

S49

S6

S23

S16 S48S44

S45S55

S56

S5

S5c

S59

S58

S24

S14 S13

S11S54

S17b

S17

S8

S25

S37

S29

S7

S39 S12

S10 S36S57

S51S9

S42S52

S33

S53

S47S46

13

5

10

19

5

18

12

17

11

5

1610

15

14

13

9

12

11

10

6

9

7

8

180

180

185

185

190

190

195

195

200

200

205

205

210

210

215

215

220

220

225

225

230

230

465

465

470

470

475

475

480

480

485

485

490

490

495

495

500

500

505

505

0 10

Meter

Struktur

Avtorvet omrde

Steinur og stormvoll

Stor stein og rasblokkBerg

Grense for omrde

UNIVERSITETET I TROMS UiTTROMS MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEETSKJRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET CRV12


ble det pnet ei sjakt som strakk seg fra senter av S9 og inn i nordstre voll av S7. Med bakgrunn i beliggenhet og form ble det konkludert med at dette mest sannsynlig var ei hellegrop (Gil et al., 2006:60).

S7 ble gravd ut i 2010. Sjakta fra 2005, som var 60 cm bred, ble renset frem og gravd slik at den fortsatte inn til senter av S7. Ei ny sjakt, sjakt 1, ble

gravd i forlengelsen av denne, fra senter av S7, gjennom srvestre voll og videre inn i hellegropa S5c. I plan ble halve hellegropa gravd, fordelt p to diagonalt plasserte sektorer. Feltene omfattet bde selve gropa og omrder utenfor forsenkningen. Strukturen ble underskt ved hjelp av Single Context.

Figur 4.4.3. Plantegning av hellegropas overflate, kontekst 311 og 312, henholdsvis raslag og nedgraving (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.2. Hellegrop S7 etter opprensing, sett mot st-srst (foto: Lars Sgaard SrensenTroms Museum Universitetsmuseet).

205x/475y202x/475y

202x/472y 205x/472y

Kontekstnummer fyllmasse600

Stein i kontekst 311

Stein

Kontekstnummer nedgravning[600]


Sjak

t 1Sj

akt 2

Tegnet prol

Sjakt

Helle

[312]

311

SkjrvikaHammerfest k.Struktur S7PlanKontekst 311 og 312

JTH/CRV/RAM 2010

UNIVERSITETET I TROMS UiTTROMS MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEETSKJRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

N

1 meter


StrukturenS7 var ei oval hellegrop med en utbredelse p 3,4 x 2,6 m. Dybden var 67 cm, hvorav 36 cm utgjorde aktivitetssedimenter. Strukturen hadde en U-formet tverrsnitt og en flat bunn. Verken sidene eller bunnen av gropa hadde noen av de karakteristiske steinhellene som man ofte finner i ei hellegrop. Den hadde derimot en klart definert steinsatt avgrensning av store rullesteiner i sidene og en voll rundt forsenkningen. Noen heller l spredt p toppen av brukslagene.

Den frste konteksten pvist i struktur S7 var [311], tolket som et raslag. Konteksten under [317] var en homogen kontekst som er tolket som et oppfyllingslag fra produksjonen i hellegropen, med en tykkelse p 25-30 cm. Under denne var steril undergrunn [314]. Denne hadde en sammensetning av pulveriserte, varmepvirkede steiner og grus.

Kontekst Tolking Beskrivelse

311 Kollaps. Raslag. Samling av lse steiner i overflata. Store til mellomstore steiner.

312 Konstruksjon. Nedgraving. Oval nedgraving 3,4 m x 2,6 m. U-formet med flat bunn.

314 Steril. Sm varmepvirkede steiner og grus. Utenfor S7 besto massene av hele rullesteiner.

317 Bruk. Oppfyllingslag. Homogen svart sand, aske, trekull og spekkbetong.

318 Bruk. Utkast vestlig voll. Torv, skjrbrente steiner, svart sand, iblandet aske og trekull. En del rtter.

319 Bruk. Utkast stlig voll. Torv, sm til mellomstore steiner og et lag med homogen, mrk gr leiret sand, aske og Tilsvarer kontekst 302 i S9. skjrbrente stein samt konsentrasjoner av spekkbetong.

Tabell 4.4.1. Tolking og beskrivelse av registrerte kontekster i struktur S7.

Figur 4.4.5. Plantegning av S7 utgravd, med dateringer. Datering Wk31241 er tatt med selv om den er registrert i kontekst 302 i hellegrop S9 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.4. Kontekstmatrise over registrerte kontekster i struktur S7 (illustrasjon: Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).

Kollaps

Bruk

Konstruksjon

Steril

317

1

311

318 319

[312]

314

317

317

314

314

SkjrvikaHammerfest k.Struktur S7PlanKontekst 314, 317, 321, 318 og 319

JTH/CRV/RAM 2010

Kontekstnummer fyllmasse

Stein


Stein i Kontekst 317 og 314


1 meter

N

Helle

DateringWk

600

Tegnet prol

319

318

205x/475y202x/475y

202x/473y 205x/473y

Wk31240166325BP

Wk29941149831BP

Wk31241131825BP


Figur 4.4.6. Profiltegning

av S7 etter utgraving,

sett mot nord-nordst

(tegning: Rudi A. Mikalsen og

Christian Roll ValenTroms

Museum Universitets-

museet). M.o

.h

6,0

5,5

200x

/473

,5y

203x

/473

,5y

202x

/473

,5y

201x

/473

,5y

204x

/473

,5y

205x

/473

,5y

206x

/473

,5y

207x

/473

,5y

317

Stei

n i s

truk

tur

Stei

n i v

eggv

oll

Stei

n

Hel

le

Kont

ekst

318

og

319

Kont

ekst

314

Kont

eks

317

UN

IVER

SITE

TET

I TRO

MS

UiT

TRO

MS

MU

SEU

M -

UN

IVER

SITE

TSM

USE

ETSK

JRV

IKA

/FJE

LLV

IKA

-PRO

SJEK

TET

Skj

rvik

aH

amm

erfe

st k

.St

rukt

ur S

7Pr

ol

Sett

mot

NN

RAM

/CRV

201

1

1 m

eter

VNV

S

Vest

re d

el

st

re d

el

319

318

Figur 4.4.7. Profiltegning av S7 etter utgraving, sett mot st-srst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll ValenTroms Museum Universitets-museet). M

.o.h 6,0

5,5

317

Stei

n i g

rop

Hel

le

Hva

lbei

n

UN

IVER

SITE

TET

I TRO

MS

UiT

TRO

MS

MU

SEU

M -

UN

IVER

SITE

TSM

USE

ETSK

JRV

IKA

/FJE

LLV

IKA

-PRO

SJEK

TET

Skj

rvik

aH

amm

erfe

st k

.St

rukt

ur S

7Pr

ol s

ett m

ot

S

RAM

/CRV

201

1

Stei

n i s

ide

vr

e pr

ol

Ned

re p

rol

319

318

314

317

314

203,

4x/4

76y

203,

4x/4

73y

203,

4x/4

74y

203,

4x/

475y

203,

4x/4

72y

203,

4x/4

71y

203,

4x/4

70y

SSV

1 m

eter

NN


I vestlig del av S7 var kontekst [318]. Den l utenfor selve nedgravingen [312]. Kontekst [318] ble tolket som et ytre aktivitetslag som knyttes til produksjonen i hellegropen. Denne konteksten var ca. 20 cm tykk og besto av utkastede masser fra hellegropa, med blant annet en del skjrbrent stein. Kontekst [319] ble registret i den stlige delen av struktur S7. Denne l ogs utenfor selve nedgravinga. Konteksten hadde samme oppbygning som kontekst [302] i S9, og ble derfor ansett for at vre en forlenget utbredelse av dette utkastlaget. Under disse kontekstene l sterile masser [314].

FunnmaterialetVed utgravingen av S7 ble det gjort tre gjenstandsfunn. Det ble funnet en stor slipestein som mlte 33 x 5 x 3 cm, og et lite skr p ca. 3 cm av brun og hvit keramikk. Keramikken er av ukjent type, men dekoren peker p ei datering til 1600-tallet. Begge funnene ble gjort i overflata, kontekst 1. Funnene tilhrer derfor ikke hellegropens bruksfase. I brukskontekster tilhrende S7 ble det funnet hvalbein og

spekkbetong. I alt var det innsamlet 44 fragmenter av hvalbein, hvor av de fleste ble funnet i kontekst 317 og 319.

I vollen mellom S7 og S9 ble det ved utgravning av S7 funnet et ildstl. Funnet ble gjort i kontekst [319] som er den samme som kontekst [302] i hellegrop S9 (figur 5.5.11).

Datering og naturvitenskapelige prverI forbindelse med underskelsene av strukturen, ble det tatt inn ca. 975 g spekkbetong til videre analyse, fra kontekstene [317] og [319].

Det ble innsamlet i alt 9 prver av trekull for 14C-datering. Prvene ble innsamlet fra kontekstene [317], [318] og [319]. Tre av prvene ble datert, en fra hver av kontekstene. Resultatet er forholdsvis sprikende da de kalibrerte resultatene strekker og seg fra 260 til 775 e.Kr. Den mest interessante dateringa er fra selve produksjonslaget, kontekst [317]. Prven ble tatt nederst i konteksten og viser bruk i folkevandringstid og i frste del merovingertid. Dateringa av kontekst [319] er fra utkastvollen mellom S7 og S9, og kan tilhre aktivitet i S9. Dateringa av kontekst [318], nedre voll til S7 synes samsvare med aktivitet i hellegropen S5c, som ligger rett nedenfor.

Figur 4.4.9. S7 etter avsluttet underskelse, sett mot vest-nordvest (foto: Lars Sgaard SrensenTroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.8. Hvalbein i kontekst [317], en brukskontekst sentralt i hellegrop S7. Sett mot st-srst (foto: Lars Sgaard SrensenTroms Museum Universitetsmuseet).

Tabell 4.4.2. Oversikt over resultat fra dateringer fra S7.

Wk-nr. Lag Datering BP Kalibrert Kontekst

Wk31239 318 130325 BP 660-775 e.Kr. Utkast vest

Wk29941 317 149831 BP 440-645 e.Kr. Bruk, oppfylling

Wk31240 319 166325 BP 260-435 e.Kr. Utkast st


I en makrofossilanalyse fra kontekst [319] er det pvist 6 blad og 2 fr av krkebr (Empetrum). Det ble ogs funnet to frbrere fra bjrk (Betula) (se appendiks 8).

S9 - hellegropStruktur S9 l lengst nordst i rekka av hellegropene S9, S7 og S5c (figur 4.4.1). Den l ca. 6,2 moh. Ved forunderskelsen i 2005 var kulturminnet registrert som en dyp oval forsenkning. Med bakgrunn i ei sjakt der kun overflata av srvestre voll ble fjernet, ble forsenkningen tolket som ei hellegrop, eventuelt hustuft. I vre del av sjakta, sentralt i strukturen, ble det gravd et prvestikk (SkPR15). I dette prvestikket ble det registrert tre separate lag (Gil et al., 2006:61).

S9 var den eneste hellegropa som ble totalgravd, dette ble gjort i 2010. Strukturen ble underskt

med Single Context som gravemetode. I alt ble det underskt et omrde p 40 m2 i og omkring S9. Innenfor dette omrdet ble det ogs registrert mengde skjrbrente stein.

StrukturenUnderskelsen i 2010 bekreftet at struktur S9 var ei hellegrop. Forsenkningen hadde en oval form, mlte 4,1 m x 2,36 m, og var 60 cm. dyp. I profil var gropa U-formet med en tilnrmet flat bunn. Verken sidene eller bunnen av gropa var satt med flate steinheller.

Det ble registrert ni kontekster i S9 (tabell 4.4.3 og figur 4.4.18). verst var oppfyllingslaget [300]. Utstrekningen av dette laget var avgrenset til selve nedgravingen [301]. Kontekst [300] hadde en tykkelse p 5-10 cm og er tolket som et erodert oppfyllingslag, en blanding av naturlige prosesser og aktivitet etter at hellegropen gikk ut av bruk.

Figur 4.4.10. Hellegrop S9 etter opprensning, sett mot vest-nordvest. Legg merke til de omrotede massene etter prvestikket fra 2005 i senter av strukturen (foto: Lars Sgaard SrensenTroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.11. Arbeidsfoto fra opprensningen av strukturen sett mot st-srst (foto: Lars Sgaard SrensenTroms Museum Universitetsmuseet).


SK.PS15

206x/480y

206x/477y203x/477y

203x/480y

308


Stein

Kontekst600

1 meter

SkjrvikaHammerfest k.Struktur S9PlanKontekst 308

JTH/CRV/RAM 2010


N[301]

[301]

Wk31244131225BP

Wk29944169132BP

Datering Wk

Prvestikk 2005SK.PS

Figur 4.4.12. Plantegning av vre oppfyllingslag, kontekst [308], med dateringer (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.13. Kontekst [309] og [310], sett mot vest-nordvest (foto: Lars Sgaard SrensenTroms Museum Universitetsmuseet).


300 Bruk. Oppfyllingslag. Mellomstore til sm steiner, homogen lysgr ls sand, trekull og aske, mye rtter.

301 Konstruksjon. Nedgraving. Tverrsnittet er U-formet med en flat bunn. Store rullesteiner.

302 Bruk. Utkast. Samme som Sm til mellomstore steiner, homogen mrk gr sand, trekull, aske og skjrbrente stein, kontekst 304. samt konsentrasjoner av spekkbetong.

303 Kollaps. Raslag. Lse store stein i overflata, over kontekst 302.

308 Bruk. Oppfyllingslag. Samme som kontekst 300, men med spekkbetong, flere steiner og en mrkere grfarge. Mindre rtter.

309 Bruk. Oppfyllingslag. Homogen svart sand. Mye trekull, spekkbetong, aske og skjrbrente stein.

310 Bruk. Oppfyllingslag. Som kontekst 309, men med en strre mengde stein.

313 Bruk. Aktivitetslag. Homogen svart sand med mye trekull, spekkbetong, aske og skjrbrente stein. Steinene varierer mye i strrelse.

314 Steril undergrunn. Rullestein og pulveriserte, varmepvirkede sm steiner.

Tabell 4.4.3. Oversikt over registrerte kontekster i hellegrop S9.


Det neste oppfyllingslag [308] l under [300], avgrenset av nedgravingen og med en tykkelse p ca. 20 cm (figur 4.4.12). [308] hadde samme innhold som [300], men inneholdt biter av spekkbetong og frre rtter. Konteksten tolkes derfor som det verste arkeologiske oppfyllingslag i struktur S9, og den yngste konteksten i strukturens bruk.

Neste pviste kontekst [309] representerer hellegropas bruksfase. Den fremsto som et markant skifte i massens sammensetning og inneholdt

homogen svart sand med store konsentrasjoner av trekull, spekkbetong, aske og skjrbrente stein (figur 4.4.13). Konteksten hadde en tykkelse p 11-16 cm. Kontekst [310] var ogs del av samme bruksfase, og befant seg i srstlig del av strukturen (figur 4.4.14).

I bunnen av disse kontekstene kom det fram flere store steiner som er bunnen av hellegropen (figur 4.4.15). Rundt steinene var kontekst [313] som bestod av store, varmepvirkede og skjrbrente steiner, svart sand med aske, trekull og

206x/479y

206x/478y203x/478y

203x/479y

309

310


Stein


1 meter

SkjrvikaHammerfest k.Struktur S9PlanKontekst 309 og 310

RAM/CRV2012


N

302

Datering Wk

[301]

302

Prvestikk 2005

SK.PS 15

SK.PS

Wk31247165425BP

Wk31243174125BP

Wk31245168225BP

Wk31248176825BP

Wk17734177035BP

S51

Omriss S51

206x/480y

206x/477y202x/477y

202x/480y

Wk17734177035BP

Wk29945179533BP

Wk31241175925BP

DateringWk

Prvestikk 2005

SkjrvikaHammerfest k.Struktur S9PlanKontekst 313

JTH/CRV/RAM 2010



[301]

Stein

313


N

1 meter


302

302

SK.PS15

SK.PS

S51

Omriss S51

Figur 4.4.14. Plantegning av kontekst [309] og [310] med dateringer (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.15. Plantegning av kontekst [313] med dateringer (tegning: Rudi A. Mikalsen, Christian Roll Valen og Johan-Terje HoleTroms Museum Universitetsmuseet).


spekkbetong. Noen steder hadde spekkbetongen festet seg til de store steinene. Kontekst 313 er tolket som det eldste aktivitetslaget fra produksjonen i hellegropen.

Under kontekst [313] kom den sterile undergrunnen [314] fram. Den besto av lysbrunt varmepvirket grus og var markant forskjellig fra kontekstene over.

6,5 m.o.h.6,0

N

CRV12 1 meter

E

E

E

E

E

E

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!( !(

!(

!( !(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!( !(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!( !(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!( !(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!( !(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!( !(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

6

200x/475y

200x/480y

205x/475y

205x/480y

210x/475y

210x/480y

Skjrbrent stein i liter

!( 1

!( 10 !( 52

CRV12

0 3

Meter


Kontekst 302

S9

S51

S36

Kontekst 303

S7

S57

Figur. 4.4.16. Illustrasjon av forsenkning, kontekst [301], i hellegrop S9 etter utgraving (illustrasjon: Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.17. Spredning av skjrbrente steiner i S9 og S57 mlt i liter (kart: Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).


I vestre halvdel av S9 ble det registrert en oppbygd voll som besto av utraste masser og avfall fra produksjon i S9, [302]. Konteksten sto i kontrast til den nordlige vollen. Kontekst [303] var et yngre raslag av lse stein uten masser mellom.

Ved utgravingen av [302] ble det registrert en stor mengde skjrbrente steiner. Konsentrasjonene var strst i hellegrop S9 og i vollen mellom S7 og S9 (figur 4.4.17). P kortsidene av hellegropene ble antallet skjrbrent stein gradvis mindre. Ettersom det er en relativt jevn mengde skjrbrent stein fra midten av S9 og mot vollen i srvest er det nrliggende tro at de skjrbrente steinene i [302] tilhrer aktiviteten i S9. Dateringer fra [302] viser imidlertid at srstlige del tilhrer samme tidsrom som S9 og S36, mens vestlige del er fra samme tidsrom som S7.

FunnmaterialetFunnene fra S9 ble katalogisert under Ts12178 sammen med funn fra S5c, S7, S36 og S56. Funnene besto av 57 fragmenter fordelt p 24 undernummer. Det var flest funn fra kontekst [302] (tabell 4.4.4). I kontekst [1] ble det funnet et fragment av et bryne samt et fragment av et blysegl. I kontekst [309] var det funnet 2 fragmenter av asbestkeramikk. Det ble funnet 24 fragmenter av brent never i kontekst [302], med en samlet vekt p 9,6 gram.

Det ble til sammen funnet 17 avslag, de fleste i chert. To av disse hadde retusj som kan vre resultat av at de ble brukt som ildslagningssteiner. Funn av asbestmagret keramikk og avslag av litisk materiale er sannsynligvis innblandet i strukturen fra andre aktiviteter.

De to strste funngruppene ved underskelsen av S9 var hvalbein og spekkbetong. Hvalbein, i alt ca. 8 kg, ble funnet pvist i kontekst 1 og 302, dvs. i overflatelag og avfallslag. Spekkbetong ble funnet i kontekstene 308, 309, 313 og 302 (tabell 4.4.5).

Datering og naturvitenskapelige prverI forbindelse med utgraving av strukturen i 2010 ble det i alt tatt 62 trekullprver. Disse ble samlet fra hver rutemeter av hver kontekst. Fra kontekst [302] var det 27 trekullprver. Mlet var at man gjennom dateringene skulle skape et bilde av hvordan raslaget var dannet. Det ble ogs innsamlet 77 jordprver til markkjemiske analyser etter samme prinsipp.

14 prver ble datert (tabell 4.4.6). Resultatene viser at strukturen hadde to separate bruksfaser. De yngste resultatene er fra avfall- og oppfyllingskontekstene [302] og [308], og tilhrer perioden 600-770 e.Kr. som er merovingertid. De kan vre spor av en kort bruksfase, men

Figur 4.4.18. Kontekstmatrise for hellegrop S9 (illustrasjon: Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).

1

300

308

310

309

313

[301]

314

304302

303

Kollaps

Bruk

Steril

Konstruksjon

Tabell 4.4.4. Oversikt over funn i struktur S9.

Tabell 4.4.5. Fordeling av spekkbetong, mlt i gram pr. kontekst.

1 300 302 309 Totalt

Avslag 5 4 2 11

Bein 9 9

Brent leire 4 4

Bryne 1 1

Ildflint 2 2

Keramikk 1 2 3

Never 24 24

Pimpstein 2 2

Segl 1 1

Totalt 2 7 44 4 57

Kontekst Spekkbetong i gram

302 3443,7

308 599,3

309 6892,6

313 4256,2

Totalt 15191,8


det er mest sannsynlig at de tilhrer sekundr aktivitet etter at produksjonen i hellegropa var over. Aktiviteten var samtidig med bruken av hellegropene S7 og S5c. Det er ogs ei eldre datering av kontekst [308] som viser bruk fra samme tid som de eldre lagene under. Dette kan henge sammen med at massene her har blitt omrotet av prvestikket fra 2005.

Figur 4.4.19. Hellegrop S36 etter at sjakt 3 var pbegynt (Lars Sgaard SrensenTroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.20. Plantegning av hellegrop S36 og S9. Legg merke til kontekst 203 som strekker seg mellom begge hellegropene. Srstlige del tilhrer samme tidsrom som S36 (tegning: Christian Roll Valen og Rudi A. MikalsenTroms Museum Universitetsmuseet).

Tabell 4.4.6. Oversikt over dateringer fra hellegrop S9.


Wk31244 308 131225 BP 655-755 e.Kr. Kollaps

Wk31241 302 131825 BP 650-770 e.Kr. Bruk, utkast






Wk29944 308 169132 BP 255-420 e.Kr. Kollaps





Wk17734 309/313 177035 BP 136-337 e.Kr. Bruk, oppfylling


198x/483y

198x/476y 207x/476y

207x/483y

316

300

[301]

302

302

303

[307]

Sjakt 22

Sjakt 3

S36

S9

S51S10

Wk29923173856BP

Wk31281171227BP

Wk29943166631BP

Wk29942137331BP

Wk31246169025BP

Wk29946169532BP

Stein i hellegrop

Stein i nedgravning

Stein

Sjakt

Grense for underskelse

N

1 meter

Tegnet prol

Omriss S10 og S51


SkjrvikaHammerfest k.Struktur S9 og S36Plan, kontekst 300, 301, 303, 306, 307

CRV/RAM 2011

Kontekster600

Kontekster nedgravning[600]

DateringWK


De eldste dateringene er knyttet til aktivitetslagene [309], [310] og [313], samt avfallslaget [302], alle gode kontekster for datere gropas bruksfase. Resultatene viser at gropa har vrt i bruk i tidsrommet 135-500 e.Kr., samtidig med hellegrop S36 som ligger rett nord for S9.

S36 - hellegropStruktur S36 l mellom hellegrop S9, aktivitetsflate S11 og tuftene S10 og S12, ca. 6,4 moh. (figur 4.4.1). Den var den nordligste av hellegropene, og var orientert vest-nordvest st-srst, omtrent som de andre hellegropene. S36 var pvist ved forunderskelsene i 2005, og var da omtalt som en svak uklart markert forsenkning med uavklart funksjon (Gil et al., 2006:63).

S36 ble underskt i 2010 ved hjelp av to 1 m brede sjakter. Sjakt 3 var 4 m lang og l nordvest i hellegropa, p tvers av strukturens lengdeakse (figur 4.4.20). Sjakt 22 ble gravd fra S10 i nordvest, vinkelrett i forhold til sjakt 3, og fulgte dermed strukturens lengdeakse. Denne sjakta viste den stratigrafiske sammenhengen mellom S36 og S10. S36 ble gravd med Single Context som utgravingsmetode

StrukturenS36 var ei hellegrop ca. 3,6 x 2,7 m stor og med en dybde p 65 cm. Selve gropa var ovalformet i plan, og hadde ei U-formet nedgraving med flat bunn. Verken bunn eller sider av gropa var kantsatt med heller, noe som er felles for de tre verste, og eldste, hellegropene i Skjrvika.

I plan var det tydelig at avfallslaget [302] ved S9 strakk seg helt opp til S36s nedre langside. Det tyder p at avfallet ogs stammer fra aktiviteter i S36, og at S9 og S36 trolig har vrt i bruk noenlunde samtidig. I sjakt 3 kom de stratigrafiske relasjonene mellom kontekstene [306], [316] og [314] frem i profil (figur 4.4.21). Kontekst [306] som var et oppfyllings- og raslag har en utbredelse som er begrenset til selve forsenkningen. Massene i dette laget er resultat av naturlige prosesser og forstyrrelser etter at gropen gikk ut av bruk. Nedgravingen [307] var U-formet nedgraving med flat bunn. Gropas aktivitetslag [316] l under [306], og hadde en tykkelse p ca. 50 cm.

Figur 4.4.21. Profiltegning av sjakt 3 i hellegrop S36, sett mot st-srst (tegning: Christian Roll Valen og Rudi A. MikalsenTroms Museum Universitets- museet).

316

306

[307]

0,5 meter

NN SSV

300


SkjrvikaHammerfest k.Struktur S36ProlSett mot SKontekst 316, 307 og 306

RAM/CRV 2011

Stein i kontekst 316 og 306


Stein

Kontekst fyllmasse

[300] Kontekst nedgravning

M.o.h

6,5

201x/482y 201x/481y201x/483y

6,9

6,1


302 Bruk. Avfallslag. Sm til mellomstore steiner, homogen, mrk gr, lett leiret sand, trekull, aske og skjrbrente

stein, samt konsentrasjoner av spekkbetong.

306 Kollaps. Oppfyllingslag/ Mellomstore til sm steiner og torverester. raslag.

307 Konstruksjon. Nedgraving Nedgravingen er U-formet med en flat bunn. til konstruksjonen.

316 Bruk. Aktivitetslag. Homogen siltholdig sand med store konsentrasjoner av trekull, aske, spekkbetong og skjrbrente steiner.

354 Konstruksjon. Veggvoll i S10.

314 Steril. Rullesteiner og pulveriserte, varmepvirkede sm steiner.

Tabell 4.4.7. Tolking og beskrivelse av registrerte kontekster i S36.


FunnmaterialetI overflata, kontekst 1, var det funnet 4 skr av rd keramikk, en skraper i flint, en slipestein, samt noen fragmenter av en krittpipe. Ikke alle funnene tilhrer hellegropas bruksfase, men kan ha blitt transportert fra andre deler av feltet. Fra kontekst [316] var det i sjaktene innsamlet 740 g spekkbetong. Her var det ogs en del fragmenter av never.

Dateringer og naturvitenskapelige underskelserDet ble tatt en jordprve fra brukskontekst [316] til makrofossilanalyse. Her ble det funnet seks blad fra krkebr (Empetrum) og et funn av arve (Caryphyllaceae) (se appendiks 8).

Under utgravingen ble det tatt tte prver til dateringer i form av trekull fra kontekst [316]. Av disse ble to datert (tabell 4.4.8). Resultatet fra disse viser at hellegrop S36 har vrt i bruk i romertid og var samtidig med hellegrop S9.

Figur 4.4.22. Vestlige del av sjakt 3 i hellegrop S36, sett mot vest-nordvest (foto: Lars Sgaard SrensenTroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.23. Kontekstmatrise over registrerte kontekster i S36 (illustrasjon: Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.24. Ildsted S57 etter opprensing, sett mot nord-nordst (foto: Lars Sgaard SrensenTroms Museum Universitetsmuseet).

1

316

[307] 354

314

306

302

Kollaps

Bruk

Konstruksjon

SterilTabell 4.4.8. Oversikt over dateringer fra hellegrop S36.


Wk31281 316 171227BP 250-400 e.Kr. Bruk

Wk29923 316 173856 BP 130-420 e.Kr. Bruk


S51 og S57 aktivitetsomrde og ildstedBegge disse strukturene l umiddelbart st for hellegropa S9, nr berget og platet i stre del av Skjrvika, ca. 7 moh. (figur 4.4.1). Verken S51 eller S57 var registrert ved forunderskelsen. De er navngitt som to separate strukturer, men har penbare relasjoner til hverandre, og er derfor beskrevet i samme avsnitt.

Underskelsen av strukturene ble utfrt i 2010. Etter at strukturene var renset frem ble det i S51 pnet ei 3 m lang og 1 m bred sjakt sentralt i strukturen, p tvers av strukturens lengdeakse (figur 4.4.25). S57 ble delt i fire sektorer, hvorav tre ble gravd. Den ble gravd slik at det var mulig og dokumentere profilene bde mot nord-nordst og st- srst. Strukturene ble underskt ved bruk av Single Context.

Figur 4.4.26. Profiltegning av S51, sett mot st-srst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.25. Plantegning av S51 og S57 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).


SkjrvikaHammerfest k.Struktur S51Prol, sjakt 4Sett mot S

RAM/CRV 2011


M.o.h7,0

208x/482y 208x/481y 208x/480y 208x/479yNN SSV


314

1 meter


Sjakt

Wk29936156131BP

Wk29937148031BP

Wk33076147625BP

Sjak

t 4

Sjakt 6

206x/479y 212x/479y

206x/484y 212x/484y

Stein

Stein i kontekst 323 og 320




1 meter

321

323

320

S9

N

SkjrvikaHammerfest k.Struktur S51 og 57Plan

RAM /CRV 2011

Omriss S9

Grense for underskelse

Tegnet prol

Datering

!(

Spinnehjul

S57

S51

322

!(

Wk

Sjakt


StruktureneStruktur S57 fremsto som tydelig allerede ved avtorvingen og var tolket som et sirkulrt ildsted. Det var kantsatt med store steiner, og hadde et tverrsnitt p drye 2 m. Like vest for ildstedet l aktivitetsflata S51. Dette anlegget fremsto som en ryddet oval flate p 5,5 x 2 m, og hadde et tynt kulturlag [320] som var rester etter aktivitet p flata (tabell 4.4.9). Omrdet skilte seg tydelig fra den svakt hellende strandflata. Utbredelsen av laget var i hovedsak begrenset til flata, men det var ogs et tynt lag utenfor det planerte omrdet.

S57 var oppbygd av en halvsirkelformet konstruksjon av store rullesteiner [321] som ytre avgrensning av ildstedet. Inne i den den steinsatte halvsirkelen var det masser fra ildstedets aktivitetsfase [322] og [323], en heterogen sammensetning av sand og store mengder trekull og aske. Kontekst [323] var sirkulr, avgrenset av kontekst [321]. I tillegg var det mange skjrbrente og porse steiner som tydet p at ildstedet har hatt hy temperatur.

Bruksfase

Konstruksjon

Steril

1

323

322

321

314

320

Figur 4.4.27. Ildsted S57, kontekst [321] og kontekst [323], sett mot srvest (foto: Lars Sgaard SrensenTroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.29. I forgrunnen ildsted S51. I bakgrunnen ser man sjakt 4 og aktivitetsflaten S51. Begge etter utgraving, sett mot vest (foto: Lars Sgaard SrensenTroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.28. Kontekstmatrise av S51 og S57 (illustrasjon: Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).


320 Bruk. Aktivitetslag. Store til mellomstore steiner med homogen mrkt sand og en del trekull, ca. 5 cm tykt.

321 Konstruksjon, S57 Halvsirkelformet veggforlp av 17 mellomstore og to store steiner.

322 Bruk. Aktivitetslag S57 Homogen sand med store mengder trekull og en del mellomstore til sm steiner

323 Bruk. Aktivitetslag S57 Heterogen mrkebrun til svart sand med mange spetter av lys gr sand. En del trekull, aske og skjrbrente stein samt enkelte forvitrede og opplste steiner.

314 Steril. Gulbrun grus og sand.

Tabell 4.4.9. Tolking og beskrivelse av kontekstene i S51og S57.


Kontekst [322] viste seg frst i sin fulle utstrekning etter at kontekst [323] var gravd. Den fremsto som et mindre oppfyllingslag, lokalisert i ytterkant av utbredelsen til kontekst 323 (figur 4.4.30). Kontekst [322] dannet en form for grense mellom kontekst 323 og 321. Den er tolket som et oppfyllingslag eller en form for foring av ildstedet struktur S57. Konteksten kan primrt ha vrt et aktivitetslag, men hvor massene sentralt i ildstedet har blitt ryddet ut fr ny bruk. Under kontekst [322] l den sterile undergrunn, kontekst [314].

FunnmaterialetVed rensing av overflata, kontekst [1], ble det funnet 1025 g og 745 g hvalbein i henholdsvis struktur S57 og S51. I S51 ble det i kontekst [320] funnet et enkelt avslag i flint. I den nordvestlige delen av S57 ble det ved rensing av overflatemasser funnet et spinnehjul i kleber (figur 4.4.25 og 4.4.31).

DateringAlle tre trekullprver fra S57 ble datert. Resultatet viser at kontekst [322] var eldre enn kontekst [323], og representerte det som trolig er ildstedets eldste fase (tabell 4.4.10). Dateringene fra struktur S57 peker mot bruk i folkevandringstid og overgangen til merovingertid. Lokaliseringen av anlegget i forhold til hellegropene ga inntrykk av at S57 og S51 kunne ha vrt del av en strre organisering rundt oljeproduksjonen i S9, S7 og S36. Dateringa synes imidlertid vise et annet bilde, siden de peker mot et tidsrom med lite hellegropaktivitet.

Foruten prver til datering ble det tatt en enkelt jordprve av kontekst [322], i struktur S57, til makrofossilanalyse. Den er ikke analysert.

S11 - aktivitetsomrdeS11 var et aktivitetsomrde med uklar funksjon. Strukturen var lokalisert lengst nordst i nordre del av Skjrvika Nedre, mellom de nordligste hellegropene S9 og S36 i sr og tuft S13 i nord (figur 4.4.1). Anlegget l ca. 7,3 moh., og var orientert nord-nordst sr-srvest. I forunderskelsen fra 2005 ble ikke gjort noen inngrep, men strukturen var tolket som en mulig hellegrop av ukjent alder (Gil et al., 2006:61).

Figur 4.4.30. Profiltegning av ildsted S57, sett mot nord-nordst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.31. Spinnehjul av kleber fra overflatemassene i ildsted S57 (foto: Lars Sgaard SrensenTroms Museum Universitetsmuseet).


M.o.h

7,0

209x/482y 210x/482y 211x/481y

0,5 meter

VNV S

Skjrbrent stein

Kontekstnummer 600

314

322

323


SkjrvikaHammerfest k.Struktur S57Prol, sjakt 6Sett mot NN

RAM/CRV 2011


321

Tabell 4.4.10. Oversikt over dateringer fra struktur S57.


Wk33076 323 147625 BP 548-639 e.Kr. Bruk

Wk29937 323 148131 BP 535-645 e.Kr. Bruk

Wk29936 322 156131 BP 420-570 e.Kr. Bruk


Det ble gravd ei 1 m bred sjakt p langs av strukturen, den ble gravd 7 m lang og 50 cm dypt. Deretter ble den srstre halvdelen av strukturen underskt, ca. 8,5 m2 (figur 4.4.33).

StrukturenUnderskelsen avdekket et rundovalt aktivitetsomrde p 5,1 x 4,8 m, med uavklart funksjon. Det kan ha vrt restene av en teltlignende bolig- konstruksjon. Strukturen var forstyrret av S13 i nord.

Gulvet eller aktivitetsflata i S11 hadde ei nedgraving [333] med en strste dybde p 33 cm. (figur 4.4.34). I flata var oppfyllingslaget [332] som blant annet innehold en del sand, trekull og skjrbrente steiner. Den hadde en ytre avgrensning av strre steiner. Det var ingen andre spor av vegg eller takbrende konstruksjoner.

332338

[333]

[339]

Stein

Stein i kontekst 332, 339 og 338


Kontekstnummer 600


Tegnet prol

Datering

337

337

337

Wk29900155725BP

Wk

N

1 meter


SkjrvikaHammerfest k.Struktur S11Plan

RAM/CRV2011

202x/485y 204x/485y

202x/489y 204x/489y

Figur 4.4.32. Struktur S11 i plan fr utgraving, sett mot nord-nordst (foto: Lars Sgaard SrensenTroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.33. Plantegning av aktivitetsomrde S11 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).


I profilen kom det fram en uforstyrret, mindre nedgraving sentralt i S11, kontekst [339] med et tverrsnitt p ca. 1,35 m. Massene i denne forsenkningen, kontekst [338], lignet kontekst [332], men var mer kompakte.

I denne sammenheng er det vrt nevne at det srst for struktur S13 var registrert et mrkt gruslag bestende av steril strandgrus og trekullholdige masser, kontekst [518]. I laget var det funnet ildflint. Det er mulig laget representerer utkast fra S11.

FunnmaterialetDet ble gjort i alt 39 funn ved utgravingen av S11 (tabell 4.4.12). 5 av funnene kom for dagen ved rensningen av strukturen. Av disse var det to kjerner av flint som kan ha vrt brukt som ildflint, samt to slipesteiner, to avslag av flint og et enkelt hvalbein.

Figur 4.4.34. Profiltegning av S11, sett mot st-srst (tegning: Rudi Angell Mikalsen og Christian Roll ValenTroms Museum - Universitets-museet).

Figur 4.4.35. Kontekstmatrise over registrerte kontekster i S11 (illustrasjon: Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).


332 Bruk. Oppfyllingslag. Homogen svart sand med store konsentrasjoner av trekull og aske. Enkelte sm til mellomstore steiner, hvorav ca. 40 % s ut til vre varmepvirket.

333 Konstruksjon. Nedgraving. Sirkulr nedgraving, 5,1 x 4,8 m. Ned- gravinga hadde en dybde p 14 cm. Den nordvestlige delen av nedgravinga var forstyrret av S13.

337 Konstruksjon. Steinsatt ytre avgrensning av store til mellomstore steiner.

338 Bruk. Oppfyllingslag. Homogen svart til mrk brun sand med en del trekull. Mer kompakt enn kontekst 332.

339 Konstruksjon. Nedgraving. Ovalt formet nedgraving med en bredde p 1,35 m. Den vestlige delen var forstyrret av S13. Nedgravingen hadde en U-formet profil med en dybde p 55 cm.

Tabell 4.4.11. Oversikt over registrerte kontekster i S11.

M.o

.h

7,5

7,0

202x

/450

y20

2x/4

89y

202x

/488

y20

2x/4

87y

202x

/486

y20

2x/4

85y

202x

/484

y20

2x/4

83y

Stei

n i k

onte

kst 1

og

314

Kont

ekst

num

mer

fyllm

asse

600

UN

IVER

SITE

TET

I TRO

MS

UiT

TRO

MS

MU

SEU

M -

UN

IVER

SITE

TSM

USE

ETSK

JRV

IKA

/FJE

LLV

IKA

-PRO

SJEK

TET

Skj

rvik

aH

amm

erfe

st k

.St

rukt

ur S

11Pr

olte

gnin

gPr

ol

sett

mot

S

RAM

/CRV

201

1

Kont

ekst

num

mer

ned

grav

ning

[600

]

0,5

met

er

NN

SS

V

Stei

n i k

onte

kst 3

32 o

g 33

8

Stei

n i k

onte

kst 3

37

1

332

[333

]

338

[339

]

[339

]

131

4

314

314

314

314

[333

]

332

337

337

Bruk

Konstruksjon

Steril

1

332

338

[339]

[333]

314

337


De vrige funn ble gjort i aktivitetskontekstene [332] og [338]. Kontekst [332] hadde i alt 6 funn, 3 avslag, en kjerne, et kjernefragment og en knakkestein. I kontekst [338] var det 26 funn. Foruten om avslag ble det i denne konteksten funnet en skraper og en pimpstein med slipespor.

Datering og naturvitenskapelige prverDet ble tatt en prve til datering fra struktur S11, sentralt i kontekst [322]. Resultatet plasserer strukturen i folkevandringstid (tabell 4.4.13.).

Det ble innsamlet to jordprver til makrofossilanalyse fra kontekst [332] og [338]. I prven fra kontekst 338 ble det gjort funn av ett krkebrfr (se appendiks 8).

S33, med S46, S47 og S53 aktivitetsomrde med teltring og ildstedS33 var et aktivitetsomrde som l oppe p et ca. 15 m langt torvdekt plat, rett nedenfor en bratt fjellside helt st i nordre del av Skjrvika Nedre (figur 4.4.1 og 4.4.37). Omrdet omfattet ogs strukturene S46, S47 og S53. Platet l ca. 11 moh., var plassert med lengderetningen orientert nord-nordst sr-srvest, og flata hadde helling fra srvest mot nordst. Omrdet l noks pent til, og var utsatt for mye vind. I st var omrdet avgrenset av foten til en liten fjelltopp, og den stlige delen av platet som ble underskt hadde helling som gikk fra st mot vest. I nordst ble omrdet avgrenset av bergknauser, men i nord fortsatte en ca. 3 m bred passasje som hellet ned mot flata i Skjrvika. Sr for passasjen var platets vestlige avgrensning i form av en bergknaus ut mot kanten av platet.

Under forunderskelsen ble lokaliteten registrert som et aktivitetsomrde med flere bruksfaser. Det ble tatt fem prvestikk i et omrde p 100 m, hvorav det nordligste og det srligste var positive (SkPR1 og SkPR2). I det nordligste var det litisk materiale, og prvestikket ble datert til 159130 BP (Wk17726). Den sene dateringa tyder p at lag fra eldre bruksfaser har blitt forstyrret av senere aktivitet i lokaliteten (Gil et al., 2006:58-59).

Omrdet ble avtorvet i 2009 og gravd ut i 2010. Det utgravde omrdet strakk seg lenger mot st enn det registrerte. Et omrde p ca. 66 m ble renset for finne eventuelle strukturer. Massene p platet var pvirket vannsig fra fjellet, og vannet samlet seg inntil foten av bergknausen i srvest nr det regnet. Lokaliteten ble underskt med 50 cm brede sjakter (figur 4.4.38). Ei av sjaktene (sjakt C) ble utvidet 1 m mot nordvest der det viste seg og vre spesielt funnrikt. Den nordstligste sjakta (sjakt A) gikk gjennom S47. S53 ble delt i fire sektorer, hvorav to ble gravd.

Tabell 4.4.12. Oversikt over funn fra S11.

1 240 332 338 Totalt

Avslag 2 1 3 24 30

Ildflint 2 2

Kjerne 1 1

Kjernefragment 1 1

Knakkestein 1 1

Pimpstein 1 1

Skraper 1 1

Totalt 6 1 6 26 39

Tabell 4.4.13. Datering fra S11.

Figur 4.4.36. Oversiktsbilde av S11 etter utgraving (foto: Lars Sgaard SrensenTroms Museum Universitetsmuseet).


Wk29900 322 155725 BP 425-560 e.Kr. Bruk, oppfyllingslag


StrukturerLokalitet S33 var et aktivitetsomrde med en teltring og flere ildsted. I tillegg var det flekker med sort kullholdig jord. Srst i lokaliteten l et ildsted i form av en steinpakning, S53 (figur 4.4.38). Lagene var omrotet og pvirket av vannsig. Innimellom lagene ble det funnet kull-linser i noen av sjaktene.

I den nordstlige delen av omrdet var det to konsentrasjoner med kullholdig jord, S46 og S47, adskilt av fremstikkende grunnfjell. Begge hadde en annen karakter enn de vrige kulljordflekkene; de var fuktigere, hadde kraftigere kullbiter og luktet sterkt av forrtnelse. De inneholdt ogs

organisk materiale som lignet gammel bark eller planterester. S47 hadde en uregelmessig form, ca. 3 x 5 m, og ble snittet av sjakt A. To adskilte lag ble observert. Det verste laget (lag 5) hadde mye kull, og ca. 1-2 cm store kullbiter (tabell 4.4.14). En kullprve fra dette laget ble datert til 1604 26 BP (Wk31278), kalibrert 1035-1210 e.Kr., og viser at det var aktivitet her i tidlig middelalder (tabell 4.4.15). Laget under (lag 6) besto av brun, omdannet torv. Struktur S46 l nordst for S47 og var en tilnrmet oval kullkonsentrasjon p ca. 1 x 1,5 m. S46 ble ikke underskt utover at det ble tatt en kullprve i plan.

Figur 4.4.37. Oversiktsfoto av platet der S33 ligger, med fjellskrninga bak. Bilet er tatt mot srst (foto: Anne TmmervgTroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.38. Plantegning S33 (tegning: Johan-Terje Hole og Rudi A. Mikalsen og Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).

Sjak

t B

Sjakt A

Sjakt C

Sjakt E

Sjak

t D

220x/495y

216x/495y

220x/505y

216x/505y

Stein i teltring

Stein

Forvitra stein/berg

Berg

Mrk sandjord med trekull

Trekull

Sjakt

Tegnet prol

N

2 meter

S53

S47

S46


JTH/RAM/CRV 2010


Stein i ildsted

Wk Datering

Wk31277219827BP

Wk17726159130BP

Wk29922227532BP

Wk33071230425BP

Wk31289212925BP

Wk31278160426BP

Wk33073157325BP


Srst i lokaliteten l det en tilnrmet oval steinpakning med kullholdig jord, S53, og denne strukturen ble tolket som et ildsted (figur 4.4.39). Ildstedet var ca. 1 x 0,65 m og var orientert st-vest. Steinene var runde og 10-20 cm store, og mange var skjrbrente. Jordmassen mellom steinene besto av et sort kullholdig jordlag, 2-5 cm tykt. Ildstedet ble datert 2129 25 BP (Wk31289), kalibrert 350-55 f.Kr., som er siste del av kjelmyfasen av tidlig metalltid.

Det l spredte steiner p lokaliteten, 20-50 cm store, og disse ble tolket som en teltring med ca. 3,5 x 2,5 stor gulvflate (figur 4.4.40). En kullflekk befant seg i nordlig del av teltringen. To kullholdige lag i strukturen og omrdet utenfor (lag 4 og 7) var muligens to deler av samme lag (figur 4.4.41). Lagene under var flekkvis spredt utover (figur 4.4.42). I bunnen av det utvidete omrdet ble det funnet et steinsatt ildsted (lag 9), ca. 110 x 100 cm stort, som l innenfor teltringen, like srvest for kullflekken. Ildstedet er datert til 2275 32 BP (Wk29922), kalibrert 402-205 f.Kr. Nok et kullag (lag 13) l innimellom de andre lagene. Trekullet fra lag 13 ga dateringa 2198 27BP (Wk31277), kalibrert 375-190 f.Kr. Hele det srvestlige omrdet utenfor teltringen hadde fete, kullholdige masser. Mot bunnen av sjaktene var det forvitret stein eller berggrunn (lag 3).

Lag Beskrivelse

1 Opprenskningslag, bunntorv.

2 Brun torvjord. Innslag av kullbiter og grus.

3 Lys gr sand. Sannsynligvis forvitret og oppsmuldret stein eller berggrunn.

4 Svart sandjord. En god del kull. Innslag av brun torv. Trolig samme lag som lag 7.

5 Sort kullholdig jord med innslag av organisk materiale. Inneholder 1-2 cm store kullbiter. Lukter stramt.

6 Brun torvholdig jord med stram lukt.

7 Svart sandjord. En god del kull. Innslag av brun torv. Trolig samme lag som lag 4.

8 Brun feit jord. Innslag av sand, leire og kullbiter. Lukter stramt.

9 Ildsted. Bestr av grus iblandet svart kullholdig jord. L innenfor en rektangulr steinsetting.

13 Sort jordlag med kullbiter. Innslag av sand, trolig fra forvitret stein.

14 Slamdannelse p bunnen av halvmssjaktene.

15 Forvitret stein og berg under ildstedet.

Tabell 4.4.14. Beskrivelse av stratigrafiske lag i S33 og S47.

Tabell 4.4.15. Radiokarbondateringer fra S33, S47 og S53.


Wk31278 5 160426 BP 1035-1210 e.Kr. Profil sjakt A, S47

Wk17726 159130 BP 411-542 e.Kr. Prvestikk 2005

Wk31289 212925 BP 350-55 f.Kr. Profil ildsted S53

Wk31277 13 219827 BP 375-190 f.Kr. Profil

Wk29922 9 227532 BP 402-205 f.Kr. Plan ildsted i sjakt

Wk33071 4 230425 BP 410-235 f.Kr. Profil sjakt B

Figur 4.4.39. S53 fr utgraving, sett mot srst (foto: Yassin N. KaroliussenTroms Museum - Universitetsmuseet).

Figur 4.4.40. Teltringen i S33, sett mot st (foto: Yassin N. KaroliussenTroms Museum Universitetsmuseet).


FunnmaterialetFra lokaliteten er det 2545 enkeltfunn, fordelt p 512 undernummer. Funnene er katalogisert under

Ts12173. Alle er funnet innenfor avgrensninga av S33, i S46, S47 og S53 var det nesten ingen funn. De fleste funnene er fra lag 4 (figur 4.4.43).

Figur 4.4.41. Profiltegning av sjakt B, sett mot sr (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.42 Plantegning utvidelse mellom sjaktene (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

1 2 3 4 7 8 9 13 14 15

Stratigrafisk lag

Antall

Wk33071230425BP

1 meter

VNVS

220x/499,5y 219x/499,5y

M.o.h

11,0

11,5

218x/499,5y 217x/499,5y

Stein

Forvitra stein

Berg

Lag 3 - Sand

Lag 4 - Sandjord med trekull

Lag 7 - Sandjord med trekull

Trekull

SkjrvikaHammerfest k.Struktur S33Prol, sjakt B Sett mot SSV

JTH/CRV 2010


DateringWk

219x/499y

218x/499y 218x/494y

219x/494y

Sjak

t B

Sjakt C

Sjak

t D

Sjakt E

Stein

Lag 8 - Brun feit jord OG sand

Lag 9 og 4 - Grus og trekull

Lag 10 - Trekull

Lag 11 - Fin til mellomgrov sand.

Lag 12 - Brun leire og sand

Lag 13 - Finkornet sand og trekull

Sjakt

Tegnet prol

N

1 meter

SkjrvikaHammerfest k.Struktur S33Plan srlige del

RAM/CRV 2012


Stein i ildsted

Helle

Wk Datering

Berg

Wk31277219827BP

Wk17726159130BP

Wk299226227532BP

Wk33071230425BP

Figur 4.4.43. Funnmengde fordelt p lag.


Det litiske materialet bestr av 2413 enkeltfunn (tabell 4.4.16). Av dette utgjr avslag hele 93,8 %. Andre gjenstander er pimpstein, kjerner og kjernefragment, skrapere, spisser og emne til spisser. I tillegg er det funnet to flekker, en amboltstein, en knakkestein, et retusjert avslag og en tyngde. Alle spisser og spissemner er i harde bergarter, og er flatehugget. Tre har spiss basis, en er lansettformet.

Tabell 4.4.16. Gjenstandstyper fordelt p lag.

1 2 3 4 7 8 9 13 14 15 Totalt %

Amboltstein 1 1 0,04

Emne, spiss 1 1 1 3 0,12

Flekke 2 2 0,08

Kjerne 1 1 2 0,08

Kjernefragment 3 1 4 0,17

Knakkestein 1 1 0,04

Pimpstein 3 2 5 0,21

Retusjert avslag 1 1 0,04

Skraper 2 1 3 0,12

Spiss 2 2 4 0,17

Tyngde 1 1 0,04

Avslag 218 5 30 1518 137 121 134 169 34 20 2386 98,88

Totalt 223 7 30 1527 137 126 136 170 36 21 2413 100

% 9,24 0,29 1,24 63,28 5,68 5,22 5,64 7,05 1,49 0,87 100

Det ble funnet en del asbestmagret keramikk og rasbest i strukturen. Asbestkeramikken ble funnet i de 4 verste lagene (tabell 4.4.17). Det meste er veggskr med brun farge. Rasbesten utgjorde en relativt stor mengde p 30,7 g, og av dette var det to store biter i lag 1. Det ble ogs funnet oker i lag 8, og noen brente leirebiter.

Tabell 4.4.17. Asbestkeramikk og rasbest i S33, mlt i gram.

1 2 3 4 7 8 9 13 14 15 Totalt

Asbestkeramikk 3,7 2,7 4,6 5,4 16,4

Rasbest 15,8 0,1 14,0 0,3 0,5 0,1 30,7

Tabell 4.4.18. Litisk materiale i S33 fordelt p lag.

1 2 3 4 7 8 9 13 14 15 Totalt %

Bergart 1 1 1 3 0,12

Bergkrystall 5 1 4 2 12 0,50

Chert 13 4 13 994 106 104 72 12 8 17 1343 55,66

Flint 3 2 2 8 1 16 0,66

Kvarts 1 1 15 4 6 2 16 1 46 1,91

Kvartsitt 206 3 14 510 19 12 60 136 24 4 988 40,95

Pimpstein 3 2 5 0,21

Totalt 223 7 30 1527 137 126 136 170 36 21 2413 100

Chert er det dominerende rstoffet p lokaliteten, med 55,66 % av litisk materiale (tabell 4.4.18). Det var ogs en stor andel kvartsitt, 40,95 %. I tillegg er det kvarts og flint, og sm mengder av andre rstoff. Rstoffet bestr for det meste av harde bergarter, og en stor del av avslagsmaterialet er avfall fra flatehugging. Det litiske materialet er for det meste jevnt fordelt p alle lagene (figur 4.4.44).


Den horisontale spredningen av funnene underbygger teorien om teltringen som boligstruktur (figur 4.4.45). Konsentrasjonen ligger ved vestsiden av teltringen, noe som sammen med resten av funnene mot srvest kan tyde p at det har vrt en pning her. Flere mindre konsentrasjoner ligger i det kullholdige omrdet i srvest. Chert og kvartsitt har omtrent lik utbredelse, men med hver sine konsentrasjoner henholdsvis i st og i midten av det srlige kullomrdet. Kvarts er frst og fremst funnet i det srvestlige omrdet. I det mulige inngangspartiet er det funnet spisser og emner til spisser, og lenger inn i mulig gulvomrdet er det funnet skrapere, rasbest og asbestkeramikk (figur 4.4.46 og 4.4.47). Srvest for teltringen og i det trekullholdige omrdet der er det funnet kjerner, kjernefragmenter, fiskeskke, en flekke og en knakkestein.

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

1 2 3 4 7 8 9 13 14 15

bergart

bergkrystall

chert

int

kvarts

kvartsitt

pimpstein

Materiale

Stratigrafisk lag

Antall

E

E

E

E

E

E

!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!( !(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(!(

!( !(

!(!(!(

!(!( !(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!( !(

!(!(

!(

!( !(

!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(!( !(

!(

!(

!(!(!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!( !(

!( !(!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!( !(!(!( !(

!( !(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!( !(

!(!( !( !(

!(

!( !(

!(

!(

!(

!(

!( !(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!( !(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!( !(!(!(

!(

!(

!(

!(!(!(!(

!( !(!(

!(!(

!(

!( !(!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(!(

!(!(!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!( !(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!( !(

!(!( !(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!( !(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(!( !(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!( !(!(!(

!(

!(

!(

!( !(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!( !(!(!(

!(!(

!(

!(!(!(

!(!(

!( !(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(!(

!(

!( !(!(

!( !(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(!(

!(!(

!(!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(!(!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(!(!(

!(

!(

!(!(

!(!( !(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(

!( !(!(!(

!(

!(

!(!(!(

!(!( !(!(!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(!(

!( !(

!(!(!( !(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!( !(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(!(!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(!(!(!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!( !(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!( !(!(!(

!(!(!(

!(

!(!( !(

!(!(!(

!(!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!( !(!( !(!(

!(!(!(

!(!(

!(

!(!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(!(!(

!(!(

!(!( !(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(!(

!(

!(

!(

!(!(!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(

!( !( !(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(!(!(

!(

!(!( !(

!(!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(!(

!(!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!( !(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(!(

!( !(!(

!(

!(

!(

!(

!( !(

!(!(

!(!(!(

!(!(

!(!(

!( !(

!(!(

!(

!(

!(

!(!( !(

!(

!(!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(

!(!( !(

!(

!(!(!(

!(!(

!(!(!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(!(!(

!(

!(

!(

!(!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!( !(!(

!(

!(

!(!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!( !(!( !(!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!( !(

!(!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!( !(

!(

!(!(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!( !(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!( !(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!( !(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(!(!(

!(

!( !(

!(!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!( !(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!( !(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!( !(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!( !(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!( !(!(

!(

!( !(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(!(

!(

!(

!( !(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!(!(

!(

!(!(

!(!(

!(!(

!(!(

!(

!(!(!(

!(

!(

!(

!(!(!(

!(

!(

!( !(

!(

!(!( !(!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(!(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(!(

!(!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!( !(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!( !(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!( !(!(!(

!(!(

!(

!( !(

!(!(!( !(

!(

!(!(

!(

!(!(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(!(!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(

!( !(!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!( !(

!(

!(

!(

!(

!(!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(!(!(

!(

!(!(!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(!(

!(

!(

!(

!(

!( !(

!(

!(

!(

!(

!( !(!(

!(

!( !(

!(!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(!(

!(

!( !(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(!(!(

!(

!(

!(

!(

!( !(!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!( !(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!( !(

!(

!(!(!(

!(

!(

!(

!(

!(!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(!(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!( !(

!(

!(

!(

!( !(!(

!(!(

!( !(!(!( !(

!(

!(

!(!(

!(!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!( !(!(

!(

!(

!(!(

!(!(!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(!(!(!(

!( !(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!( !(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!( !(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!( !(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(!(!(

!(

!(!(!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!( !(

!(

!(!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!( !(

!(!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!( !(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!( !(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!( !(!(!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!( !(!(

!(

!(!(!(!(

!(

!(

!(

!(!(!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!( !(!(

!(

!(

!( !(

!(

!( !(

!( !(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(!(

!(

!(

!(

!(!(!(

!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(!(

!(!( !( !(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(!(

!(

!( !(

!( !(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!( !(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!(!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!( !(

!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!( !(!(

!(!( !(

!( !(!(!(

!( !(

!(

!(!(

!(!(

!(

!(!(!(

!(

!(

!(

!(!(!(

!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!( !(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(

!(

!( !(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(!(

!(

!(!(

!(!(!(

!(

!(!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

!(

!(!(!(

!(!(

!(!(

12

11

13

10

12

225x/505y

225x/500y

225x/495y

220x/505y

220x/500y

220x/495y

0 3

Meter

CRV12

UNIVERSITETET I TROMS UiTTROMS MUSEUM - UNIVERSIT ETSMUSEETSKJRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

!( Bergkrystall!( Chert!( Flint!( Kvarts!( Kvartsitt

Berg

Stein i ildsted

Stein i teltring

Lag med trekull

Feltavgrensning

Figur 4.4.44. Litisk materiale fordelt p lag.

Figur 4.4.45. Horisontal spredning av rstoff i S33 (kart: Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).


OppsummeringLokaliteten S33 ligger p et plat med flere aktivitetsomrder spredt utover flata. Omrdene i nord med konsentrasjoner av trekull og fet jord er skilt ut som egne strukturer, S46 og S47. Et steinsatt ildsted, S53, l helt i srst. Omtrent midt i omrdet var det en teltring, med konsentrasjoner av funn og trekull. Ut fra funnspredning ser det ut til at det var en inngang i vest. I samme omrde som den mulige pningen i teltringen er det funnet et steinsatt ildsted. Dette ildstedet er sannsynligvis eldre enn teltringen, da det ble

funnet i bunnen av sjakta. Dateringer viser at aktiviteten i dette omrdet var noenlunde samtidig med teltringen. Srvest for dette var et omrde med trekull, feit jord og en god del funn, og dette kan tolkes som et separat aktivitetsomrde.

Lokaliteten har en komplisert og forstyrret stratigrafi. Den yngste dateringa er fra S46, og viser aktivitet i tidlig middelalder. Dateringa fra 2005 viser bruk av omrdet i folkevandringstid/samisk jernalder. For vrig synes det som det meste av aktiviteten fant sted i siste del av kjelmyfasen

E

E

E

E

E

E

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(!(

!(

#*!(

!(

!(

!(

#*

!(

!(

!(

!(

!(

!(

#*

!(

12

11

13

10

12

225x/505y

225x/500y

225x/495y

220x/505y

220x/500y

220x/495y

0 3

Meter

CRV12


!( Avslag, retusjert

#* Emne, spiss

!( Flekke

!( Kjerne

!( Kjernefragment

!( Knakkestein

!( Pimpstein med slipespor

!( Skraper

!( Spiss

!( Tyngde

Berg

Stein i ildsted

Stein i teltring

Trekullmasser

Feltavgrensning

Figur 4.4.46. Horisontal spredning av gjenstander i S33 (kart: Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).


av tidlig metalltid. Dateringa av S53 viser at dette ildstedet var noe yngre. Funnene som viser bruk av flateretusjeringsteknikk kan peke mot at omrdet ogs var brukt i tekstilkeramisk fase av tidlig metalltid.

S10 - tuftS10 var ei nedgravd hustuft som l i den nordlige delen av Skjrvika Nedre, like nord-nordvest for hellegropa S36, srvest for S12 og sr for S39, i et svakt hellende omrde ca. 6 moh. (figur 4.4.1).

Kulturminnet ble registrert under forunderskelsen i 2005 som ei mulig hellegrop, med en rund 20 cm dyp fordypning, 5,5 m i diameter og med en kraftig voll i sr (Gil et al., 2006:61).

F10 ble underskt i 2010. Frst ble det gravd ei 1 m bred sjakt (sjakt 17) fra S10 til S12 i nordst for underske relasjonen mellom veggvollene i disse strukturene. Deretter ble ei 1 m bred sjakt (sjakt 19) gravd mot sr (figur 4.4.48). Ei 1 m bred sjakt fra S10 og til S36 i srst ble gravd helt til slutt (se figur 4.4.20). F10 ble deretter tilnrmet totalgravd

E

E

E

E

E

E

!(

!(

!(

!(

!(

!(

12

11

13

10

12

225x/505y

225x/500y

225x/495y

220x/505y

220x/500y

220x/495y

0 3

Meter

CRV12


!( 0,3

!( 1,1 - 1,6

!( 2,7

!( 3,7 - 4,3

Berg

Stein i ildsted

Stein i teltring

Trekullmasser

Feltavgrensning

Asbestkeramikk i gr.

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!(

!( !(!(

3,3 - 4,1

!(

0,8 - 2,2

!(

0,1 - 0,5

!(

!(

Asbest i gr.

15,8

Figur 4.4.47. Horisontal spredning av keramikk og asbest (kart: Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).


ned til steril undergrunn, slik at kun deler av veggvollen i sr sto igjen. Til sammen 18 m2 ble gravd ut i S10. Strukturen ble underskt ved hjelp av Single Context som utgravingsmetode. En del av massene ble sldet, med 4 mm maskevidde.

StrukturenS10 var et nedgravd hus, tilnrmet rundt med 5,15 x 4,9 m stor gulvflate (figur 4.4.48). Et sirkulrt lag med kollaps [560] l i og delvis rundt strukturen (tabell 4.4.19). I den nordlige delen var det i tillegg deponerte masser [615] som inneholdt skjrbrente steiner over den generelle kollapsen, dette er

sannsynligvis masser som er ryddet ut av en annen struktur. I den vestre delen av strukturen var et tynt lag med lyse sandmasser [607], og utenfor strukturen i srvest var et lignende lag [593]. Disse lagene kan vre rester av et nedrast tak. Gulvlaget [588] var forholdsvis plant og homogent, men tykkest i srvest, som en utjevning av det hellende terrenget. Helt sr i gulvflata var restene av et omrotet ildsted [608], 0,85 x 0,55 m stort (figur 4.4.49). Den ene halvdelen av ildstedet ble funnet i sjakt 19 som en mindre markert kullflekk [594].

Veggvollen [596] var minst 40 cm hy og 1,4 m bred (figur 4.4.50). I sjaktene framsto den som oppbygd med dobbel oppmuring av rullesteiner, med to rekker med strre steiner ytterst og mindre steiner i midten. Den verste delen av vollen i sr [592] var noe omrotet (figur 4.4.51). Den nordlige delen av veggvollen var delagt av S12. Nord og sr i strukturen var det spor etter et 20-35 cm tykt fundament under veggvollen, fundamentet inneholdt en del kompakt sand og var ca. 1,7 m bredt. Tufta hadde en rundoval nedgraving [610] som gikk 40-50 cm ned i de sterile rullesteinsmassene [510].

588

591

596

592

608

S39 S12

593

[610]

Sjak

t 19

Sjak

t 17

[611]

616



Stein i gulv

Stein i vegg

Stein i ildsted

Tegnede proler

Sjakt

N

1 meter

Stein utenfor struktur

Stein i sekundrt ildsted


JTH/RAM/CRV 2010


Omriss S39 og S12

198x/477y193x/477y

193x/483y 198x/483y

Figur 4.4.48. Plantegning gulvniv S10 (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi Angell Mikalsen og Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).


Figur 4.4.49. Struktur S10. Nedrast lag og ildsted, bildet er tatt mot st (foto: Mikael CerbingTroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.50. Den srlige veggvollen i S10, i sjakt og i overflate. Bildet er tatt mot nordvest (foto: Mikael CerbingTroms Museum Universitetsmuseet).

Tabell 4.4.19. Fullstendig kontekstliste for S10.


560 Generell kollaps Brungr sandholdig torv med mye rullstein, 5-20 cm store. 7-15 cm tykt.

588 Gulv Mrk brun sandholdig silt med en god del rullestein, 5-25 cm store. 15-40 cm tykt.

591 Fundament nordlig vegg Rustrd og brunsvart silt med en del rullestein, 5-10 cm store. Trolig samme som [606].

592 Forstyrret veggvoll Lys brun sandholdig silt med lse rullesteinsmasser, 5-35 cm store.

593 Mulig nedrast tak Mellombrun silt med noen steiner, 5 cm store. Ca. 5 cm tykt.

594 Forstyrret ildsted Mrk brun sandholdig silt med sort kull. 2-10 cm tykt.

596 Veggvoll Forholdsvis kompakt, mrk brun sandholdig silt med mye rullestein, 5-40 cm store.

597 Naturlig strandvoll Ls, mellombrun sandholdig silt med ca. en del rullestein, 5-25 cm store.

606 Fundament srlig vegg Mrk brun sandholdig silt med en del rullestein, 5-22 cm store. Trolig samme som [591].

607 Nedrast tak Ls, lysbrun silt med noe rullestein, 7-15 cm store. 5-10 cm tykt.

608 Ildsted Ls, gr tilsort sandholdig silt med en del steiner, 5 cm store. 5-8 cm tykt.

610 Nedgraving tuft Rundoval nedgraving med nesten vertikale sider, ca. 60 cm dyp.

614 Sterile rullesteinsmasser Kompakt gr og mrk brun silt og sand med en del sm steiner, 1-7 cm store.

615 Deponerte masser Lse rullsteinsmasser med skjrbrente steiner. Opp til 45 cm tykt.

616 Mulig kantsetting ildsted Oval steinsetting med 10-20 cm store steiner.


Det foreligger ingen 14C-dateringer fra S10. Det kan likevel fastsettes ei relativ datering ettersom det framgr av stratigrafien at S10 er eldre enn S12, som er datert 360-50 f.Kr. Det er sannsynlig at S10 er relativt samtidig med S12, ettersom de to strukturene er svrt like, og S10 ligger nrmere strandlinja.

Det ble kun gjort ett funn i S10, fra rasmassene sr for selve strukturen. Det var en stor, avlang, slipt gjenstand av uviss type i grnnstein.

OppsummeringS10 var ei nedgravd tuft med tilnrmet rundt gulv, ca. 5 m i diameter. Veggvollen var relativt tykk, og besto av to oppmurte rekker av rullestein med et parti med mindre steiner mellom. Et kantsatt ildsted ble funnet i den srlige delen av gulvet. Den nordlige veggen var delagt av S12, noe som

560

592

596

593

560

597

614

606

588

594

[610

]

6,5

6,0

5,5

527

528

568

604

590

587

617

526

618

591

615

560

588

7,0

[611

]

605

M.o

.h

Skj

rvik

aH

amm

erfe

st k

.St

rukt

ur S

10 o

g S1

2Pr

ol

Sett

mot

VN

V

JTH

/RA

M/C

RV 2

011

1 m

eter

SSV

NN

194x

/477

y19

4x/4

78y

194x

/479

y19

4x/4

80y

UN

IVER

SITE

TET

I TRO

MS

UiT

TRO

MS

MU

SEU

M -

UN

IVER

SITE

TSM

USE

ETSK

JRV

IKA

/FJE

LLV

IKA

-PRO

SJEK

TET

196x

/481

y19

6x/4

82y

196x

/483

y19

6x/4

84y

196x

/485

y

Stei

n i i

ldst

ed St

ein

i gul

v

Stei

n i v

egg

Skj

rbre

nt s

tein

Kont

ekst

num

mer

ned

grav

ning

[600

]

Kont

ekst

num

mer

fyllm

asse

600

Stei

n

Figur 4.4.51. Profiltegning sjakt 17 og 19, sett mot vest (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.52. Kontekstmatrise for tuft S10 (illustrasjon: Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).

Vegg

Fundamentvegg

Kollapsvegg

Ildsted

Gulv

Innkastlag

Kollaps

Bruk

Konstruksjon

Steril

615

560

592

593 607

594

608

616

588

596

606 591

597

614

S12

[610]


viser at S10 er eldst av disse to strukturene. Det var ogs et deponert lag med skjrbrente steiner i nordenden av tufta, muligens ryddet ut fra en yngre struktur.

S12 - tuftS12 var ei tuft som l plassert midt i den nordlige delen av Skjrvika Nedre, ca. 6,5 moh. (figur 4.4.1).

Documents

Tromura del2