NVF 41 - Færøerne juni 2007

Sneplove

Erfaringer fra plogforsøk i Norge

Øystein Larsen

Statens vegvesen Vegdirektoratet

Plogforsøk i Norge

• Prosjekt i

– 1991-93 – fjerning snø og slaps

– 1996-98 – lette snøplogtyper

– 2000-01 – utprøving og oppfølging av snø-slapseploger

– 2004-06 Vinterdrift / TS Lillehammer

• Plogforsøk uke 5 2006 - Raufoss

Forsøk 2000 – 2001

Noen hovedkonklusjoner:

Fjerning av slapsStore forskjeller mellom plogtyper (6 stk)Økt restmengde med hastighet over 40 km/tGod effekt av slapselameller God effekt av kombinert stål/gummiskjær (Joma)

FriksjonDe plogene som rydder best oppnådde også best friksjon

StøyPlogene som hviler på slapselamellene støyer minst

0-visjonsprosjektTrafikksikkerhet Lillehammer

Delprosjekt Vinterdrift, 2005-06

Formål: Teste ut muligheter for

forbedringer av vinterdriften

ved å se på:

• strategi- og standardvalg

• driftsmetoder og innsatsnivå

• systemer for beslutningsstøtte

• utprøving av brøyteutstyr, 4 ploger prøvd

Vinterdrift TS/Lillehammer

Tarron Multi-Blade (Schmidt) 4 m , 4 seksj

Rossöplog 2000 (Mählers), 3,7 m

Tellefsdal K 70, 3,4 m, 6 seksjoner, slaps

Tellefsdal Vd 4000, 3-2-4,2 m, 6 seksj, slaps

Vinterdrift TS/Lillehammer

Subjektiv vurdering av brøytesjåfører fra Mesta

Plogene brukt på E6 Lillehammer

Sweeper fra Oslo Lufthavn

Bruk av Sweeper på E6

Sweeper med plog, kost og blåsefunksjon prøvd på E6

Krav om bruk av følgebil pga. bredde

God effekt v/slapsPolering ved snø/isføre

Dagens versjon ikke aktuell,”hard” mot omgivelsene

Testopplegg Raufoss – uke 5-2006

Hovedformål: undersøke rydde og skrapeevne på

sporet isdekke m/snø og bar asfalt m/slapseføre

Så på:

• Hvor mye restmengde snø/slaps lå igjen etter brøyting (gjennomslipp)

• Friksjon etter brøyting

• Støy under brøyting

• Høyde på utkast, med tanke på sprut på skilt

Forsøksfelt Raufoss

Tellefsdal VD4000 uten slapseskjær

Tellefsdal K70S med slapseelement

Tarron med slapseelement

Kehrmachine ”høyhastighetskost”

Produksjon av slaps

Det ble lagt ut 2-3 cm slaps

Egenvekten 0,79 - 0,93 kg/l

1000 g slaps pr m2 = ca 1,2 mm ”slapse”høyde

Brøyting slaps

Følgende brøyteforsøk ble utført de to dagene:

• Brøyting med plog uten slapseelement(4 gjennomførte forsøk)

• Brøyting med plog med slapseelement(4 gjennomførte forsøk)

• Kosting av slaps (uten at det er brøytet før kostingen) (2 gjennomførte forsøk)

• Kosting etter brøyting med plog uten slapseelement (3 gjennomførte forsøk)

Korte videoklipp

Før – etter plog med slapseelement

Etter plog uten slapseskjær og etter kost

Saltbehov for smelting ved -2 0C

Restmengder slaps og teoretisk saltbehov (g/m2)

0

100

200

300

400

500

600

700

800

g/m

2 Restmengde slaps g/m2Saltforbruk g/m2

Restmengde slapsg/m2

754 311 126

Saltforbruk g/m2 27 11 5

Plog uten slapseelement

Plog med slapseelement

Kost etter brøyting

Friksjon etter brøyting/kosting

Resultater støy

• Kjøretøyet har stor betydning for støyenBruk av kjetting gir vesentlig mer støy

• Mer støy på slaps/bar veg enn på snø/isdekke

• Plog uten slapseelement gir mest støy

• Bruk av slapseelement reduserer støyen

• Kost gir mye støy, mer enn plog

Resultater utkast

Utkast ble registrert på markører av uhøvlet tre

Ingen ploger brukte snøstopp

Brøytehastighet 32-39 km/t

Kasthøyde 2 meter fra høyre kant

• Ploger 1,5 -2 meter (liten forskjell på disse plogene)

• Kost 2,5-2,8 meter.

Konklusjon – forsøk på slapseføre

• Slapseelement fjerner slaps best - 2-3 ganger bedre enn plog u/slapseskjær- mindre saltbehov og bedre friksjon (0,25 -> 0,32)

• Slapseelement gir lavest støy

• Lite forskjell på utkast på de aktuelle plogene

Kost kan ikke erstatte plog, men:

• Kosting etter plog fjerner slaps effektivt

• Kost bråker mest, og gir høyest utkast

Se: WWW.vegvesen.no / FAGSTOFF / FOU i Vintedriften / Rapporter / N-11/06

Fremtidens brøyting?