2/10Årgang 29
- et tidsskrift fraForum for miljø og helse
TEMA:
Giftig lekeplassgummi
Side 6
Ny folkehelselovSide 17
Installert støySide 26
FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F
2
L E D E R- et tidsskrift fra
Forum for miljø og helse
Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefrem-mende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndig-heter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Infor-masjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formåls-paragrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.
Ansvarlig redaktør:Kristian Skjellum Aas
Mobil: 995 01 720E-post: [email protected]
Redaksjonsgruppe:Ann Kristin Ødegaard
Svein KvaklandEva Rizi
Lise StøverReidun Ottesen
Ole Anton EngenHanne Herrman
Utgiver:Forum for miljø og helse
Bydel Grorudc/o Ann Kristin Ødegaard
Ammerudveien 220958 OSLO
Telefon: 900 99 065E-post: [email protected]
Hjemmeside: http://fmihe.blogspot.com
Produksjon/trykk: Grafisk senter, Trondheim kommune/ Fagtrykk
Trondheim AS
Fra innholdet:Framtidens byer ��������������������������������������������������������������������������������������������������������s�4
Miljøgifter i fallunderlag �����������������������������������������������������������������������������������������s�6
Reis smartere - lev bedre ������������������������������������������������������������������������������������������s�8
Inneklima i barnehager og skoler ������������������������������������������������������������������������� s�14
Ny folkehelselov ������������������������������������������������������������������������������������������������������ s�17
Snøsmelting med rensing �������������������������������������������������������������������������������������� s�22
I årevis har grunnen på norske barnehager og lekeplasser vært undersøkt, med tanke på miljøgifter� Mye er funnet, og mye er ryddet opp i� Minner fra tidligere tiders bruk av blybensin, giftige impregneringsmidler og annet grums ble funnet midt i den sanda og jorda våre barn spiser når de leker� For barn spiser jord og sand� Uansett om du ser det eller ikke�Derfor er det ekstra bekymringsfullt når ledende personligheter fra tidligere kartlegging og opprydding, som Lise Støver og Rolf Tore Ottesen i Trondheim, advarer mot en ny potensiell giftkilde� Gummimattene som har blitt brukt som underlag de siste årene produseres ofte av resirkulerte bildekk, og kan ha et høyt innhold av HA-oljer, PAH-forbindelser, sink og krom, og et moderat innhold av fenoler og ftalater� Dette er stoffer vi ikke ønsker på en lekeplass�Trondheim kommune skal nå, sammen med Norges geologiske undersøkelse og med støtte fra KLIF, kartlegge miljøgifter i slike underlag, samt utlekking til jorda i nærområdet� Dette er et prisverdig initiativ, og vil bidra til å kart-legge om vi ikke bare erstatter ett giftproblem med et annet� Det føyer seg i så fall inn i en lang sammenheng, fra insektmidler via flammehemmere til plastmyknere� Etter en tids bruk finner man ut at erstatningsstoffene ikke er så giftfrie som man ønsket å tro�
Vinteren er på vei, og med den kommer innføringen av miljøfartsgrenser på hovedvegene i og rundt Oslo� For hvert enkelt fartsskilt står underskiltet ”Miljøfartsgrense”, og irriterer alle bilister som ønsker å tråkke på gasspedalen�Hvorfor skal en slik fartsgrense markeres spesielt? Jeg har aldri sett 30-soner markert med ”skolefartsgrense”, ”boligområde-fartsgrense” eller ”barneha-gefartsgrense”� 50-soner markeres aldri ”tettstedsfartsgrense”, ”støyreduk-sjonsfartsgrense” eller ”sikkerhetsfartsgrense”� Hva gjør hensynet til miljø og luft så spesielt at det påkrever en slik spesialmerking, hvis eneste funksjon er å gjøre bilister irriterte på alt som heter ”miljø”?Statistikken tyder på at flere dør årlig av luftforurensning forårsaket av biltrafikk, enn av trafikkulykker� En lavere fartsgrense som fører til mindre støvutslipp er dermed et direktevirkende helse- og sikkerhetstiltak� Hvorfor skal dette markeres særlig i forhold til andre fartsgrenser, som ofte har samme hensikt: Å redde liv?
En annen språkmessig finurlighet er ”miljøpakkene” som innføres i flere byer, som i realiteten er en bomring som skal finansiere transporttiltak� Signalet til bilister blir det samme: Miljø er noe som gjør at du må kjøre saktere og betale masse penger�For å komme fremover med miljøtankegang må vi ha alle med� Også bilister� Derfor bør vi tenke over språkbruken når ordet ”miljø” stemples på tiltak�
Kristian S� AasRedaktør
3
Opplysningene vi kan presentere
denne gangen er:
• Suzana Akilah er fra 13� oktober
tilsatt i full stilling som avdelings-
ingeniør ved Miljørettet helsevern
i Mossedistriktet� Hun etterfølger
Torhild Wessel-Holst som går av
etter lang fartstid i kommunen�
Suzana har hatt tilsvarende stilling
ved Miljørettet helsevern i Frogn,
Nesodden og Enebakk (interkom-
munalt)� Hun har bodd i Norge i
17 år, er utdannet veterinær fra
Bosnia, og har siden drevet veteri-
nærpraksis og vært laboratorieleder
ved KNT laboratoriet i Frogn før hun
begynte som helse- og miljøkonsu-
lent innen miljørettet helsevern�
• Torhild Wessel Holst gikk 1� oktober
av som pensjonist etter 23 år som
ingeniør i Moss kommune� Hun er
utdannet bygningsingeniør fra Tune
i Sarpsborg, og har bl�a� jobbet i
konsulentfirmaene Block Watne og
Gröner før hun begynte i Teknisk
etat i Moss� Fra 1991 fikk hun fast
stilling innen Miljørettet helsevern,
som har vært en interkommunal
ordning siden 2000� Torhild har
jobbet med de fleste typer saker
innenfor miljørettet helsevern, og
har opp gjennom årene bl�a� bygget
opp en betydelig støykompe-
tanse� Hun sitter nå i styret i Norsk
forening mot Støy� Hun har også
fått gjennomført ordninger med
innsamling av risikoavfall (utenfor
sykehus) i Mosseregionen�
• Andrea Zuur er ny helse- og miljø-
konsulent i kontor for miljørettet
helsevern i Frogn kommune�
• Tone Høysæter har byttet beite
i Oslo kommune, fra helse- og
velferdsetaten til vann- og
avløpsetaten�
• Henning Gøthesen har sluttet som
helse- og miljøkonsulent i bydel
Søndre Nordstrand, Oslo, og tilrådt
ny stilling ved fylkesmannen i
Østfold�
Nytt om navnHensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjer i fagmiljøene rundt omkring� FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får�
Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den� Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelle endringer� Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc�
Annonsér i
Stillingsannonser, salg av produkter, tjenester mm� KunngjøringerSend e-post til fmh@fmh�no for annonser i tidsskriftet
4
FRAMTIDENS BYER – KAN MODIGE BYER VISE VEI I KLIMAARBEIDET?Av Hans-Einar Lundli, hovedkontakt i Trondheim kommune for arbeidet med Framtidens byer
Programmet Framtidens byer ble
igangsatt i 2008 og er ett av flere tiltak
i oppfølgingen av ”Klimaforliket” på
Stortinget� De 13 byene som deltar
i programmet er Oslo, Bærum,
Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad,
Porsgrunn, Skien, Kris tiansand,
S a n d n e s , S t ava n g e r, B e r g e n ,
Trondheim og Tromsø� Programmet
ledes av Miljøverndepartementet og
andre deltakende departementer
er Olje- og energidepartementet,
S amferd se l sdepar temente t o g
Kommunal- og regionaldepartementet�
Trekker med kommunene
Programmet bygger på en forståelse
om at kommunenivået, og særlig de
største byene, har virkemidler og vilje til
å utvikle og gjennomføre gode energi-
og klimatiltak� Historisk har kommune-
nivået imidlertid fått lite fokus i nasjonal
klimapolitikk� Utslippskvoter, teknolo-
giutvikling og økonomiske virkemidler
har dominert klimadebatten�
Hovedmålet for utviklingsarbeidet
med Framtidens byer er å redusere
de samlede klimagassutslippene fra
vegtransport, stasjonær energibruk,
forbruk og avfall i byområdene og
samtidig utvikle strategier for å
møte framtidige klimaendringer
(klimatilpasning)�
Fellesprosjekter
Trondheim kommune betrakter
Framtidens byer som et viktig program
på grunn av dets fokusområde,
avgrensningen til de største byene,
økonomiske incentiver og program-
mets varighet (2008-2014)� Gjennom
de faglige nettverkene som er etablert
lærer byene av hverandres tiltak og det
igangsettes fellesprosjekter mellom
flere byer� Byene og staten har blitt
enige om en katalog med prosjekter
som samarbeidet spesielt skal ha fokus
på� Programmet bidrar med noe friske
midler til byene både i form av et årlig
støttebeløp til hver by samt en sentral
pott som byene kan søke om støtte fra�
Framtidens byer er et samarbeidsprogram mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og å gjøre byene bedre å bo i� Kan de største byområdene i Norge vise vei i arbeidet med å realisere lavutslippssamfunnet?
5
Selv om programmet ikke legger opp
til noen konkurranse mellom byene
om å være best, er det ingen tvil om at
programmet Framtidens byer bidrar til
at byene utfordrer hverandre! Hvis en
by har gjort noe spennende og betyd-
ningsfullt, så kan ikke vår by være noe
dårligere? Programmet bidrar også til
økt samhandling på energi- og klimaom-
rådet innad i den enkelte bykommune�
Klimanøytral trønderbydel
Trondheim kommune sitt viktigste
prosjekt i Framtidens byer er arbeidet
med å utvikle det 350 dekar store Brøset-
området til en framtidig ”klimanøytral”
bydel� Det ble i juni 2010 inngått avtale
mellom statsråd Erik Solheim og ordfører
Rita Ottervik om Brøset som et pilot-
prosjekt på områdenivå i programmet
Framtidens byer� På Brøset skal alle deler
av Framtidens byer-programmet reali-
seres (”et Framtidens byer i miniatyr”)�
Utslippene av klimagasser skal reduseres
med 60-90 prosent sammenlignet med
fortidens byutviklingsprosjekter�
Energi- og klimaprosjekter på
områdenivå har tradisjonelt hatt mest
fokus på energieffektive bygg og gode
løsninger for miljøvennlig transport�
Dette blir også viktig i Brøset-prosjektet�
I tillegg legges det stor vekt på å gjøre
området robust i forhold til framtidige
klimaendringer og ekstremvær (klimatil-
pasning)� Brøset-prosjektet flagger også
forbruks- og livsstilstema høyt� Hvordan
kan vi gjennom den fysiske utformingen
av området gjøre det enkelt for den
framtidige beboer på Brøset å leve
miljø- og klimavennlig? Å planlegge
for en miljø- og klimavennlig livsstil er
vanskelig� Noen vil hevde umulig� Men
er det egentlig det? Eller skyldes det
bare at ingen har turt å prøve?
Skal bidra til varige endringer
Utviklingen av Brøset skal være et
pilotprosjekt som skal vise veg inn i
framtiden� Brøset-prosjektet skal med
andre ord ikke bare bli et pilotprosjekt,
men bidra til varige endringer i kommu-
nens ordinære prosesser� Programmet
Framtidens byer vil bidra til at flere byer
vil igangsette helhetlige pilotprosjekter
på områdenivå� Noen byer er allerede
i gang�
Kan så de største byene i Norge vise
vei i arbeidet med å realisere lavut-
slippssamfunnet? De mange små og
store beslutningene som fattes i en
kommune har avgjørende betydning
for om lavutslippssamfunnet lar seg
realisere� Flere av de største byene har
både vilje og kapasitet til å iverksette
nye grep på energi- og klimaområdet�
Gjennom konkrete og modige tiltak kan
byene påvirke nasjonal virkemiddelbruk�
Programmet Framtidens byer, med sitt
årlige politiske toppmøte mellom ordfø-
rere/byrådsledere og statsråder, skal
nettopp også ha en slik funksjon – å
bidra til politikkutvikling på alle nivåer�
For mer informasjon om programmet
Framtidens byer, se:
www�framtidensbyer�no
6
Finnes det miljøgifter i fallunderlag i barnehager, skoler og på lekeplasser?Lise Støver, Trondheim kommune og Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse
I den nasjonale handlingsplanen for kartlegging og opprydding av jordforurensning i barnehager og på lekeplasser brukes mangfoldige millioner på fjerning av forurenset jord og CCA-trykkimpregnert trevirke rundt sandbasseng. Mens vi fjerner én forurensningskilde i barns lekemiljø, setter vi inn en ny som kanskje er verre?
Støtdempende gummimatter har
de siste årene blitt hyppig brukt som
fallunderlag på lekeplasser og i barne-
hager og skoler� I motsetning til støtsand
virker mattene støtdempende også om
vinteren� Mange støtdempende matter
består av granulater fra resirkulerte
bildekk� De fleste europeiske land har
etablert returordninger for utslitte
bildekk� Sementindustrien benytter
returdekk som energikilde, mens andre
dekk blir brukt til å produsere gummi-
granulater� Granulatene blir benyttet
som råstoff i nye produkter, blant
annet støtdempende matter til bruk i
barnehager og på lekeplasser� Et annet
velkjent produkt av gummigranulater er
kunstgressbaner� I 2008 samlet ”Norsk
dekkretur” inn cirka 50 000 tonn brukte
bildekk, hvorav 460 tonn ble brukt i
fendere, lekeapparater med mere [1]�
Bruken av matter med gjenbruksgummi
er sannsynligvis betydelig større siden
flere forhandlere importerer matter
basert på utenlandske resirkulerte dekk
[2], [3], [4]�
Gamle bildekk inneholder 63 ulike
kjemiske stoffer� Gummi (naturlig
og syntetisk) utgjør 40 prosent av
innholdet� Andre viktige bestand-
deler er carbon black, høyaro-
matiske oljer (HA-oljer) , fenoler,
Gummigranulater fra resirkulerte bildekk kan inneholde store mengder miljøgifter. Nå brukes også slik gummi i fallunderlag på lekeplasser. (Foto: Lise Støver)
7
ftalater, polyklorerte bifenyler (PCB),
svovel, sink, krom og andre metaller�
HA-oljene inneholder store mengder
PAH-forbindelser (polysykliske aroma-
tiske hydrokarboner) hvorav mange
av disse er kreftfremkallende� HA-olje
blir brukt som mykgjører i dekkene�
Oljen oppløses i gummiblandingen, men
er ikke kjemisk bundet til gummien�
Oljen spres derfor lett ut i naturen ved
dekkslitasje� Miljøverndepartementet
har fastsatt forbud mot bildekk med
PAH-forbindelser fra 1� januar 2010�
Det er stor variasjon i gummigranu-
laters kjemiske sammensetning selv fra
samme produsent, noe som sannsyn-
ligvis skyldes forskjeller i de råvarer
som blir benyttet� Gummigranulat
kan være av flere hovedtyper: resir-
kulert gummi (oppmalte bildekk),
termoplast elstomer og EPDM (etylen-
propylen-dien-monomer)-gummi� Når
det gjelder resirkulert gummigranulat
kan denne forekomme i ulike kvali-
teter: Grovkornet eller finkornet med
forskjellig kjemisk sammensetning og
ulike tilsettingsstoffer�
Gummigranulater laget av gamle
dekk produseres i flere land� Granulatene
inneholder de samme miljøgiftene som
var i de innsamlede dekkene� Denne
formen for ukritisk gjenvinning fører
til en utilsiktet resirkulering av miljø-
gifter� Gummigranulatene benyttes
blant annet som råstoff i kunstgress-
baner samt støtdempende matter som
legges ut i stort omfang i barnehager
og på lekeplasser� Undersøkelser av et
begrenset antall støtdempende matter
i Norge viser at mattene inneholder en
uønsket mengde miljøgifter i tildels
høye konsentrasjoner, særlig i relasjon
til bruken i barns lekemiljø�
Etter det vi kjenner til er det kun
utført kjemiske analyser av 1 prøve
av støtdempende matter i Norge, og
5 prøver av gummigranulat fra kunst-
gressbaner [5]� Analysene indikerer at
begge typer produkter lagd av resir-
kulerte bildekk har et høyt innhold av
HA-oljer, PAH-forbindelser, sink, krom,
og et moderat innhold av fenoler og
ftalater� Gummigranulat av ny gummi,
EPDM, har et mye lavere innhold av
miljøfarlige stoffer�
Flere av giftene i resirkulerte gummi-
granulater damper til luft mens andre
lekker til underliggende jord og videre
til nærmeste vassdrag� NIVA har konklu-
dert med at det lekker sink, fenoler
og PAH-forbindelser fra granulater på
kunstgressbaner [6]� Slitasje ved bruk
fører til at andelen finpartikler øker�
Spredningen av giftstoffer via partikler
har ikke vært vurdert, men alle som har
en fotballspiller i familien vil ha en stor
andel gummigranulat i støvsugerposen
hjemme�
Folkehelseinstituttet har gjennom-
ført helserisikovurderinger for fotball-
spillere og konkludert med at ut i fra
dagens kunnskap om helseeffekter
og eksponering knyttet til bruk av
innendørs kunstgressbaner ser de ikke
nødvendigheten av at man bytter ut
resirkulerte gummigranulater nå [7]� På
grunn av manglende kunnskap når det
gjelder mulig induksjon av lateksallergi
anbefaler instituttet likevel at det ved
senere påfyll/skifte av gummigranulat
ikke benyttes resirkulert materiale�
Radiumhospitalet konkluderer i samme
undersøkelse med at de eksponerings-
mengder som er beregnet for benzen
og PAH-forbindelser ikke represen-
terer noen kreftrisiko for brukerne av
kunstgressbaner� NILU gjennomførte en
undersøkelse i tre innendørs kunstgress-
baner, og konkluderer med at resulta-
tene viser at bruk av gummigranulat fra
oppmalte bildekk medfører en betydelig
belastning på innemiljøet [8]�
På bakgrunn av undersøkelsene
beskrevet over anbefalte Klima- og
forurensningsdirektoratet (Klif) i 2006
at en slutter å bruke oppmalte bildekk
i kunstgressbaner, ut fra målet om å
redusere utslipp av helse- og miljøs-
kadelige stoffer [9]� Ingen har vurdert
konsekvensene av den omfattende
bruken av tilsvarende gummigranulater
i støtdempende matter i barns lekemiljø�
I den nasjonale handlingsplanen
for kartlegging og opprydding av
jordforurensning i barnehager og på
lekeplasser brukes mangfoldige milli-
oner på fjerning av forurenset jord og
CCA-trykkimpregnert trevirke rundt
sandbasseng� Mens vi fjerner én foru-
rensningskilde i barns lekemiljø, setter
vi inn en ny som kanskje er verre?
Trondheim kommune har sommeren
2010 gått ut med en foreløpig anbefa-
ling om å ikke benytte produkter av
resirkulerte bildekk i barns lekemiljø
inntil vi har vurdert produktenes innhold
av miljøgifter og deres utlekkingspo-
tensial bedre� Med økonomisk støtte
fra Klif skal Trondheim kommune og
Norges geologiske undersøkelse nå
gjennomføre en utvidet undersøkelse
av miljøgifter i fallunderlag og under-
liggende jord� Ny vurdering av miljø
og helserisiko ved gjenbruk av gamle
bildekk som fallunderlag i barns leke-
miljø kan utføres i etterkant av den nye
undersøkelsen�
Referanser
[1] Ragnsells�no, 2010� Lastet ned fra
http://www�ragnsells�no/defaultnobox�
aspx?pageId=56 den 14�06�2010�
8
[2] Ergofloors �dk , 2010� Lastet
ned fra http: / /www�ergofloor�dk/
?gclid=CMH66vSs_KECFZIs3god13P9Fg
den 14�06�2010�
[3] Playtop�com, 2010� Lastet ned fra
http://www�playtop�com/global/page�
asp?node=344 den 14�06�2010�
[4] CHP�no 2010� Lastet ned fra http://
www�chp�no/pages/view/33594 den
15�06�2010�
[5] Plesser, T� og Lund, O�J�, 2004�
Potensielle helse og miljøeffekter
tilknyttet kunstgressystemer – slutt-
rapport� Byggforsk, Oppdragsrapport
O-10820, 15 sider
[6] Källqvist, T�, 2005� Miljørisikovurdering
av kunstgressystemer� NIVA-rapport
5111-2005, 19 sider�
[ 7 ] Na s jona l t fo lkehe l s e in s t i -
tutt og Radiumhospitalet, 2006�
Kunstgressbaner – vurdering av helse-
risiko for fotballspillere� Notat, 30 sider�
[8] Dye, C�, Bjerke, A�, Schmidbauer, N�
og Manø, S�, 2006� Måling av luftforu-
rensning i innendørs kunstgresshaller�
NILU-rapport 03/2006, 41 sider�
[9] Klif�no, 2010� Lastet ned fra http://
www�klif�no/no/Aktuelt/Nyheter/2006/
Januar-2006/Kunstgressbaner-og-
resirkulerte-bildekk/ den 18�06�2010�
Arkitekturtriennalen 2010 og Mobilitetsuken i Oslo: “Transport og helse: Reis smartere – lev bedre”Tekst: Ann Kristin Ødegaard
Odense kan vise oss veien til sykkelhimmelen, mener professor Sigmund Andersen. Sykkelparkeringen ved inngangen til Syd-dansk Universitet levner ingen tvil om hvordan studenter i byen transporterer seg. (Foto: Jacob Christensen/Flickr.com)
9
Verden står overfor omfattende demografiske endringer� Mange byer vokser i ekstremt høyt tempo� Over 50 prosent av verdens befolkning bor i by� At stadig flere ønsker å bo og jobbe i byer medfører byspredning, økt trafikkbelastning og forurensning� Framtidsrettede og miljøvennlige løsninger er derfor påkrevet�
Arkitekturtriennalen
På konferansen "Arkitekturtriennalen
2010 MAN MADE TOMORROW" stod
bærekraftig byutvikling på agendaen,
med hovedfokus på infrastruktur, fortet-
ting og mobilitet� Salen på Folketeateret
var fullsatt med arkitekter, planleg-
gere, politikere, ingeniører, urbanister
og andre interesserte i arkitektur- og
byutvikling�
Deltakerne ble servert interessante
foredrag om bylivet flere steder i
verden� Både vellykkede eksempler
og prosjekter der byplanleggere med
gode intensjoner likevel mislykkes ble
presentert�
Utjevning viktig for bærekraft
Foredraget til Richard Burdett, som er
arkitekt og professor ved London School
of Economics gjorde sterkt inntrykk:
Verdens byer produserer 75 prosent
av de globale CO2-utslippene� Over
en tredel av byboerne bor i slum�
Kompakte byer med god dekning av
miljøvennlig offentlig transport er
viktige grep for bærekraftig byutvikling�
Utslippsreduksjon, ren luft og jord er
viktig, men bærekraftig byutvikling
handler like mye om sosiale forhold
og bekjempelsen av ulikheter mellom
fattig og rik�
Trygge byer skapes ved å ta vare
på livet på gateplan, han refererer til
byteoretikeren Jane Jacobs bok “The
Death and Life of Great American
Cities”� Høye gjerder, låste porter og
shoppingsentre med sikkerhetsvakter
gjør ikke byen tryggere, snarere tvert
om� Tilrettelegging for trivsel, sosiale
møteplasser og trygghet på en slik måte
at innbyggerne kan bevege seg ved
hjelp av kollektiv transport, til fots eller
på sykkel uten å være redde for å bli
overfalt eller påkjørt er helt vesentlig�
Reis smartere, lev bedre
Seminaret “Transport og helse; Reis
smartere – lev bedre” ble arrangert av
Oslo kommune v/Samferdselsetaten
og Grønn hverdag� Vibeke Nenseth
fra Transportøkonomisk institutt slo
fast at når velferdsnivået øker, øker
andelen som bruker bil� Transport er
den sektoren som viser minst forbedring
med tanke på klimautslipp� 95 prosent
av transporten er i dag karbonbasert�
Hvilken transport vi velger til daglig
har ikke bare betydning for miljøet,
Nær sagt alle gater i Odense har dedikerte sykkelfelt. Byen har det lengste sykkelveinett per innbygger i verden. (Foto: Jacob Christensen/Flickr.com)
10
men også for vår helse� Sigmund
Andersen, professor ved Seksjon
for idrettsmedisinske fag på Norges
Idrettshøgskole viste oss resultater fra
undersøkelser som viser at nordmenn
er mindre fysisk aktive enn vi selv tror�
Inaktivitet kan være dødelig
Nordmenn er mindre aktive enn tidli-
gere, spesielt bekymringsfullt er det
at barn ser ut til å være mindre aktive�
Undersøkelser viser at barn sitter foran
pc opptil 30 timer i uka� Inaktivitet kan
få alvorlige følger� WHOs rapport om
emnet fra 2002 fremhever at ”fysisk
inaktivitet er i ferd med å bli fremti-
dens store helseproblem”� I oversikt
over viktige årsaker til tidlig død (WHO
2008) er høyt blodtrykk på første plass,
tobakksbruk på annen plass, deretter
kommer nedsatt sukkerstoffskifte og
fysisk inaktivitet som de viktigste årsa-
kene til tidlig død�
Økt fysisk aktivitet er dermed helt
Forskjellen kunne knapt ha vært større på adkomsten fra toget (venstre) eller parkeringsplassen (høyre) enn på kjøpesenteret Val d'Europe i Marne-la-Vallée utenfor Paris. Det er tydelig hvilken transportform som er prioritert. (Foto: Ann Kristin Ødegaard)
vesentlig for å forebygge ulike
livsstilssykdommer og for å forebygge
for tidlig død� Det viktige spørsmålet
er hvordan kan vi øke aktivitetsnivået?
Det er helt nødvendig å prioritere
hverdagsaktiviteter� Tilrettelegging for
gang og sykkel på arbeids- og skolevei er
svært viktig, mener Sigmund Andersen�
Det viser seg at 40 prosent av landets
6-åringer blir kjørt til skolen, selv om de
har mindre enn 1 kilometers skolevei�
Foreldre oppgir at de kjører barna fordi
skoleveien ikke er trygg�
Avhengige av bil
Norge ligger etter på tilrettelegging
for sykkel sammenliknet med våre
naboland, spesielt Danmark� Odense
kan vise oss veien til sykkelhimmelen�
Byen har gjort mye for å øke andelen
syklende, samtidig som de har redusert
antall sykkelulykker� Bytter vi ut bilen
med sykkel kan vi både redusere
luftforurensning og få bukt med
overvekten�
Konsekvensene av bilbruk kan
sammenliknes med konsekvensene av
røyking� Sigmund Andersen viser til
WHOs deklarasjon på tobakk: Tobakk
er dyrt, vanedannende, helseskadelig
og forurensende� Denne beskrivelsen
passer også på biler�Dette er vrimle- og lekearealet på boligkomplekset Le Camenbert i Paris. Knapt et sted som inviterer til vrimmel og lek. (Foto: Ann Kristin Ødegaard)
11
Prioritér myke trafikanter
Det er gjennomført spenstige tiltak for å
redusere bruk av tobakk� Røykelov, pris-
økning, skremselsopplysning, reklame-
forbud� Det har vist seg at tiltakene har
vært svært effektive� Sigmund Andersen
anbefaler å prioritere de myke trafikan-
tene, redusere bilbruk i bysentrum, øke
bensinpriser, veiprising, innføring av
maksimalhastighet i tettbebygde strøk�
Et tverrsektorielt samarbeid må til, både
sentralt, regionalt og lokalt for å øke
fysisk aktivitetsnivået� Det må være lett
å være fysisk aktiv!
Forhåpentligvis har begge konferan-
sene bidratt til at deltakerne i ettertid
kan reflektere over sin rolle både som
enkeltmennesker og fagpersoner�
Røyking på utestederEt eksempel fra Stavanger: Hall TollAv Ellen B. Klausen, Miljørettet helsevern Stavanger kommune
Uteområdet på Hall Toll:
Hall Toll har et stort område til uteser-
vering med plass til 200 personer� Rundt
nesten hele uteområdet er det satt
opp en cirka 2 meter høy gjennom-
siktig vegg/skjerm� Den øverste delen
av veggen/skjermen har små hull, cirka
10 centimeter i diameter� Over uteser-
veringen er det mulig å trekke flere
markiser� Markisene er ikke heldek-
kende, det er en åpning på flere meter
mellom markise 1 og 2, og en åpning
på mellom 30-40 centimeter mellom
2 og 3� I tillegg er det åpning mellom
vegg/skjerm og markise på cirka 30
centimeter når markisene er helt ute�
Det er montert varmelamper under
markisene�
Under befaringen ble det opplyst at
Hall Toll er svært vær- og vindutsatt og
at tilbygg og markiser var godkjent av
byggesaksavdelingen, byplanavdelingen
og byantikvaren�
Helsesjefens begrunnelse:
Ifølge Lov om vern mot tobakkskader,
nå § 12, første ledd skal lufta i lokaler
hvor allmennheten har adgang være
røykfri� I § 12 annet ledd heter det at
røyking ikke kan tillates i serverings-
steder� Når det angis i loven at røyking
ikke skal tillates på serveringssteder,
legger helsesjefen i Stavanger til grunn
at det skal tolkes strengt� Dette er i tråd
med uttalelser Fylkesmannen i Rogaland
har kommet med i forbindelse med tidli-
gere klagesaksbehandling av røyking
på serveringssteder� I lokaler skal lufta
være ”røykfri”� Det skal følgelig ikke
være mye røyk samlet på et område før
forholdet rammes av loven� Det vises
til rundskriv I-15/2003, hvor det sies
at ”serveringssteder skal være totalt
røykfrie”�
Hva som er lokaler er omtalt i Ot�prp�
nr� 27 (1987–88) side 25 første spalte� Der
står det følgende: «Bestemmelsen skal
gjelde for «lokaler»� Dette innbefatter
alle innendørs rom i hus, bygninger,
haller, telt og hytter�»
Et innebygget uteområde hvor
det røykes vil anses som et ”lokale”
i tobakksskadelovens forstand, og
røyking er ikke tillatt på slike steder�
Både ansatte og gjester utsettes i tilfelle
for passiv røyking� På bakgrunn av dette
må det foretas en konkret vurdering i
Bakgrunn for saken:Helsesjefen v/avdeling miljørettet helsevern foretok befaring av flere utesteder i desember 2007. Bakgrunn for befaringene var brev datert 06.08.2007 fra helsesjefen om ”Røykfrie serveringssteder – uteservering og røyking” som var sendt til alle serveringsstedene i Stavanger.
12
det enkelte tilfellet om det er snakk
om lokaler, i lovens forstand, eller ikke�
Det går imidlertid en grense mellom
uteservering med overbygg, le-vegger
og lignende, og det som kan defineres
som et lokale etter tobakksskade-
loven § 12� Formålet med reglene er å
beskytte mot passiv røyking� Dersom
overbygningen eller lignende er av en
slik karakter at området ikke får en
utlufting tilsvarende utendørs områder,
vil dette være et argument for at det
er snakk om et lokale i lovens forstand�
Helsesjefen kan ikke se at utearealet
til Hall Toll som er dekket med markise
og hvor det tillates røyking, tilfredsstiller
kravene til røykfrihet eller utlufting
tilsvarende utendørs områder� Selv om
markisene ikke er heldekkende, og man
vil få en viss luftutskifting, vil vegger og
markisen stoppe røyken, slik at man får
en oppsamling av tobakksrøyk i området
under markisen� Utluftingen er dermed
ikke god nok i forhold til lovens krav� På
nettsidene til Hall Toll oppgis for øvrig at
gjestene sitter godt skjermet for vinden
Utestedene og uteserveringene ligger tett i Stavanger. Saken mot utestedet Hall Toll kan føre til endringer for utendørs røyke-soner på utesteder i Norge. (Foto: EmpiricallyGrounded/Flickr.com)
13
på uteserveringen� Helsesjefen anser
at dette er et lokale etter tobakkskade-
lovens forstand, og området fungerer
som Hall Tolls røykerom� Etter § 12 i
tobakkskadeloven tillates ikke røyking
i serveringssteder og det er ikke tillatt å
ha røykerom på serveringssteder� Dette
innebærer dermed et brudd på lov om
vern mot tobakksskader § 12�
Under befaringen ble det opplyst
at området er godkjent blant annet av
byggesakssjefen etter plan- og bygnings-
loven� Helsesjefen har opplyst at dette
ikke har betydning for vurderingen
etter tobakkskadeloven� Formålet med
reglene er å beskytte mot passiv røyking,
og da må det aktuelle stedet vurderes
ut fra den faktiske utformingen og
lovverket som gjelder her�
For å kunne akseptere røyking på et område må det defineres som et uteområde� Før et område kan defineres som et uteområde må følgende være oppfylt:
• Å p n in g e r m e l l o m l éve g g e r
o g e v e n t u e l t t a k / m a r k i s e r
skal ikke kunne tettes igjen�
Det må ikke sive røyk fra uteserve-
ringen inn i lokalene�
• Uteserveringen må ikke være så
avskjermet at den blir "inne"�
Dette vil vanligvis medføre at:
• alle vegger som ikke er en del
av selve bygningskroppen må
ikke overstige sittende skulder-
høyde (det vil si cirka 110 centi-
meter)� Dette gjelder bare dersom
uteserveringen har markiser eller
annet takliknende overbygg�
• markiser og annet overbygg
skal normalt ikke være lavere
enn normal takhøyde (cirka 220
centimeter)
Disse retningslinjene er vedtatt i
fagrådet for avdeling miljørettet helse-
vern som dekker 17 (av 18) kommuner i
Sør-Rogaland� Retningslinjene er også
politisk behandlet i kommunalstyret for
levekår i Stavanger kommune�
Saksgangen videre:
Hall Toll ble pålagt å utføre tiltak på
sitt område for å sikre at alle serve-
ringslokaler skulle bli røykfrie, jf� Lov
om vern mot tobakkskader� Det skulle
dokumenteres skriftlig at lovens krav
var oppfylt� Vedtaket ble påklaget
til kommunalstyret for levekår som
opprettholdt vedtaket og oversendte
klagen til Fylkesmannen i Rogaland for
videre behandling� Fylkesmannen stad-
festet kommunens vedtak� Saken ble
anket av saksøker til Helse- og omsorgs-
departementet og var oppe i Stavanger
Tingrett 27�11�09� Regjeringsadvokaten
overtok saken for kommunen� Staten
fikk nå medhold, og saken ble igjen
anket av saksøker�
Gulating Lagmannsrett behandlet
saken 07�09�10� Det ble foretatt en
befaring av utestedet� Seniorrådgiver
i Arbeidstilsynet i Oslo og helsesjefen i
Stavanger var innkalt som vitner�
Arbeidstilsynets representant har
lang erfaring med liknende saker, hvor
ansatte blir utsatt for passiv røyking, og
kunne forklare hvordan sigarettrøyken
fortynnes og oppløser seg� Staten v/
regjeringsadvokaten fikk på nytt
medhold i saken og saksbehandlingen
i kommunen ble i Lagmannsretten frem-
hevet som god�
Saken er nå anket videre til Høyesterett�
Annonsér i
Stillingsannonser, salg av produkter, tjenester mm� KunngjøringerSend e-post til fmh@fmh�no for annonser i tidsskriftet
14
HØRINGSUTTALELSE – VURDERINGSKRITERIER FOR INNEKLIMARELATERTE FAKTORER Av Kristin Tørum, styremedlem i Forum for miljø og helse og helsekonsulent i Alta kommune
1. Generelt:
Generelt har vi informert om miljø-
rettet helsevern, hva det omfatter, og
at miljørettet helsevern fører tilsyn med
skoler og barnehager med grunnlag
i Forskrift om miljørettet helsevern i
barnehager og skoler� Vi har henvist
til at inneklima omfattes av aktuell
forskrift, men forskriften stiller også
en rekke andre krav� Det finnes per nå
ingen standardiserte skjema og rutiner
som skal brukes ved tilsyn� Hver enkelt
kommune utfører derfor arbeidet ”på
sin måte” i tråd med gjeldende veile-
dere� I miljørettet helsevern-regelverket
stilles funksjonskrav� Det er en utfor-
dring at veilederen på enkelte områder
er lite konkret på hvilket nivå man skal
legge lista for å anse funksjonskravet
som ivaretatt� Vurderingskriterier for
inneklimarelaterte faktorer kan være
med å konkretisere funksjonskravet�
Standardisering av inneklimakartleg-
ging er positiv og kan bidra til at disse
blir mer enhetlige og sammenlignbare�
For private boliger, har miljørettet
helsevern kun en rådgivningsrolle�
I forskrift om miljørettet helsevern,
merknader til § 2 (virkeområde) gis det
informasjon om at ”forskriften stopper
ved dørterskelen til boliger”�
Dersom kriterielista skal benyttes som
en standard for å undersøke om barne-
hager og skoler tilfredsstiller forskrift
om miljørettet helsevern i barnehager
og skoler § 19 må det presiseres hvilke
målinger som er minstekrav ved for
eksempel nybygg og hvilke som skal
inngå i virksomhetens internkontroll-
rutiner� Videre må det fremgå hvem
som har ansvar for å få gjennomført
målingene og det må henvises til gjel-
dende miljørettet helsevern regelverk
og veiledere�
2. Valg av inneklimakriterier
De foreslåtte vurderingskriterier for
inneklimarelaterte faktorer tar for seg
følgende parametre:
Temperatur, relativ fuktighet, CO2-
konsentrasjonen, radonkonsentrasjonen,
muggsoppsporer i luft, svevestøv i luft,
deponert støv på overflater
I kriterielista gis det ingen informa-
sjon på hvordan de ulike kriterier skal
brukes� Hvilke skal gjøres rutinemessig
som en del av virksomhetens internkon-
troll, og hvilke skal gjøres dersom det
er indikasjon på ett problem?
Vi vil foreslå at følgende kriterier vil
være viktig for internkontrollsystem til
en virksomhet, hvor dokumentasjon/
vurdering bør gjennomføres hvert 3�
eller 5� år: Temperatur, relativ fuktighet,
CO2- konsentrasjon og radon (i tråd
med Strålevernets nye anbefalinger)�
Muggsopp, svevestøv og deponert støv
på overflater bør først vurderes dersom
det er indikasjon på et problem�
3. Omtale av ulike kriterier:
Inneklima i skoler og barnehager har
også sammenheng med andre faktorer,
som bruk av virksomheten, renhold,
vedlikehold, utforming og innredning
samt andre innemiljøfaktorer� Det blir
viktig å se dette i sammenheng�
Temperatur:
18 grader er lavt om vinteren� Vi mener
at en temperatur mellom 19-22 grader
er ideell på skoler, barnehager og i
boliger� Avvik fra dette kan aksepteres i
kortere perioder� Forslaget deres legger
opp til at for eksempel 26 grader er
fortsatt innenfor normalverdi og ikke
betyr avvik�
Radon:
Det vil være viktig at det som står under
dette kapittelet er i henhold til anbe-
falinger fra Statens Strålevern� Radon
er sentralt blant annet fordi det fore-
ligger forslag til endring av strålevern-
forskriften, der det innføres tallfestede
grenseverdier for radon i skoler og
barnehager� Det bør også understrekes
at radonmålinger må være langvarige
Forum for miljø og helse har i brev av 24.09.10 sendt en høringsuttalelse til Mycoteam. Her følger en forkortet versjon av høringsbrevet.
15
(mer enn åtte uker), uavhengig av måle-
metode� Jfr Strålevernets anbefalinger
Karbondioksid, CO2:
Her kunne vi sett for oss en mye mer
detaljert beskrivelse av praktisk måleme-
tode� Dersom det er kun korte perioder
det er avvik, så kan virksomheten gjøre
organisasjonsmessige endringer (ute/
inne, lengde på timer, friminutt)� Dette
blir viktig å ta med i forhold til hva som
må utføres i etterkant�
Muggsoppsporer i luft:
For å kartlegge muggsopp i boliger,
skoler, barnehager – er det som blir
omtalt kun den eneste metoden som
kan brukes? Dersom det finnes andre
metoder, er det viktig at dette frem-
kommer i en slik liste�
Svevestøv i luft:
I 2� avsnitt må det må også nevnes at
Folkehelseinstituttet også har satt en
anbefalt norm for PM2,5 på 20 μg/
m3 (24 timers midlingstid) Jfr rapport
2009:2 Miljø og helse�
4. Om kriteriene og målingene
• Ved de fleste parametrene legges
det opp til 3- dagers målinger�
Det blir viktig at målingene gir
et resultat som er representativ
og som kan danne grunnlag for
forslag til utbedringstiltak�
• Enkelte av målingene kan kun
gjennomføres ved bruk av et
spesielt apparat� Dette vil kunne
medføre at det er få som kan
utføre målingen i landet�
• For tilsynspersonell, som miljø-
rettet helsevern, er det svært
viktig at det finnes standardiserte
målinger som skal benyttes, og at
det er enhetlige metoder for ulike
inneklimafaktorer� Vi er derimot
usikker på hvordan man ser for seg
at aktuell kriterieliste skal brukes�
• Erfaringsmessig har folk over-
drevne forventninger til målinger�
(Vi har et problem, kom og mål)�
Før målinger utføres må man ha
klarlagt hva resultatet skal ses
i forhold til og hvordan videre
oppfølging skal skje�
Det utarbeides nå kriterier for inneklima i barnehager og skoler. (Ill.foto: Alf Magne Andreassen/Bærum kommune/Flickr.com)
16
I kap 3 gis det følgende informa-
sjon: ”Ved undersøkelser av inneklima
bør målinger foretas av kvalifisert
personell med en god bygningsteknisk
innsikt samtidig som de har fått en god
opplæring i ulike typer prøvetakning”�
Problemet er gjerne at målinger/
prøvetakinger of te ut føres av
personer som ikke har bygningsteknisk
inn s ik t � De t te g je lder s ær l ig
undersøkelser i boliger� Det er også
et problem at ved bestilling av
målingene mangler oppdragsgivers
”bestillingskompetanse”, at man ikke
helt vet hva man ønsker å måle, hvorfor
og hva man vil bruke resultatene til�
Dette blir det viktig å belyse nærmere�
Aktuelle momenter å vurdere videre:
• Gjennomføring av målinger, hvem
gjør det? Når skal det gjøres?
Hvem skal betale for målinger?
• Målingene kan bli kostbare, både i tid
og penger� Vil dette medføre at man
bruker store ressurser på målinger,
og lite på utbedring?
• Noen av målemetodene krever
spesifikke måleinstrument� Dette
avgrenser hvem som faktisk
kan gjennomføre målingene�
• Vi ønsker å få tydeligere frem
at med konsekvenser menes
he l s e m e s s ig e kon s e k ve n s e r�
• Hvilken status skal kriterielista ha?
• Når skal kriterielista brukes?
» Dokumentasjon for alle skoler,
barnehager og boliger i Norge?
» Dokumentasjon for nye bygg?
» Dokumentasjon for gamle bygg?
» Brukes ved klager?
» Brukes for å tilfredsstille krav
i ulike forskrifter?
» Hvem skal sjekke inneklima i boliger?
• Skal kriterielista gjelde for hele
Norge, og har alle fylker og regioner
tilgang til kompetanse som kreves
for gjennomføring av denne type
målinger?
• Er alle målingene like aktuelle i
boliger, skoler og barnehager?
5. Oppsummering/konklusjon:
Det er prisverdig at Mycoteam tar initiativ
til å utarbeide slike vurderingskriterier�
Det kan bidra til at praksis for målinger
og bruk av metoder blir mer ensartet
rundt omkring i landet, noe som vi som
arbeider innen miljørettet helsevern
anser som svært ønskelig�
Vi savner imidlertid en beskrivelse
av hvordan denne kriterielista er tenkt
brukt og hvem som kan gjennomføre
målingene Det må foretas en avklaring
av fordeling av oppgaver og ansvar når
det gjelder utførelse av målinger, og
ikke minst oppfølging av negative funn�
Bruk Miljø & helse aktivt!For best mulig å kunne oppfylle tids-
skriftets flotte formål (s� 5) er vi avhen-
gige av at våre lesere sender inn stoff�
Med de små ressursene tidsskriftet
drives (Redaksjonen består av entu-
siaster som gjør dette i tillegg til sin
jobb�) har vi begrensete muligheter til
å drive aktiv, oppsøkende journalistikk�
Vi ønsker at også du gir ditt bidrag
til å øke bredden i stoffet og gjøre
tidsskriftet mer spennende� Alt som
er relatert til forebyggende miljø- og
helsearbeid er interessant, enten det
er fra en kommunal hverdag eller fra
en doktorgradsavhandling� Alle dere
som jobber med slike spørsmål i det
daglige har mye å bidra med til andre,
samtidig som hver enkelt har mye å lære
av andre� Ikke føl noen begrensning på
å skrive eller komme med tips!
I hvert nummer ønsker vi å ha en
blanding av blant annet:
• Et tema - enten faglig eller tids-
aktuelt - presentert med ulike
vinklinger
• Faglige artikler
• Aktuell debatt
• Presentasjon av spennende
prosjekter
• Aktuell informasjon
• Forumsstoff
• Presentasjon av fagmiljøer og
personer
• Omtale av interessante saker
• Reportasjer fra konferanser, semi-
narer og andre begivenheter
• Store og små, positive og nega-
tive erfaringer
Artikler ønskes tilsendt elektronisk
til Forum for miljø og helse
17
Helse i alt vi gjør - forslag til ny folkehelselovArne Marius Fosse og Ragnhild Spigseth, Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet sendte i oktober 2010 på høring forslag til ny folkehelselov og ny kommunal helse- og omsorgslov. De to lovforslagene fremmes som en del av regjeringens oppfølging av samhandlingsreformen. Ny folkehelselov vil ha som formål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller. De to nye lovene vil erstatte kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Kapittel 4a om miljørettet helsevern blir flyttet nærmest «på rot» over i folkehelseloven. Høringsfristen er i januar 2011.
Hvorfor ny folkehelselov?
Det har lenge vært arbeidet med å
erstatte dagens kommunehelsetje-
nestelov og sosialtjenestelov med en
felles lov� I 2004 kom Bernt-utvalget
med sin utredning NOU 2004:18 som
foreslo en ny lov om sosial- og helsetje-
nester i kommunene� Folkehelsearbeid/-
perspektivet ble i liten grad berørt og
vektlagt i utredningen�
Da regjeringen la frem Stortings-
melding nr� 47 (2008-2009) ble det
lagt vekt på behovet for økt satsing på
primærhelsetjenesten og på forebyg-
ging, herunder folkehelsearbeid som
skulle gjenspeiles i regelverket� Det ble
besluttet å utarbeide to nye lover; en
lov rettet mot de kommunale helse- og
omsorgstjenester og en lov rettet mot
det tverrsektorielle folkehelsearbeidet�
Den nye folkehelseloven vil bli et viktig
verktøy for å kunne nå samhandlingsre-
formens intensjon om å forebygge mer
og reparere mindre� Stortinget vektla
dette i sin behandling av samhandlings-
meldingen i Innstilling 212 S (2009-2010):
”Komiteen vil peke på at kommunen
gjennom lovverket må gis et tydelig
ansvar som gjenspeiler folkehelseper-
spektivet, forebygging og tidlig interven-
sjon� Det blir da kommunestyrets ansvar
å bygge opp et apparat både administra-
tivt og faglig tilpasset de lokale utfor-
dringer� I en slik plan vil alle sektorenes
helseansvar bli synliggjort sammen med
samarbeid og arbeidsdeling som trengs
i forhold til andre kommuner, helsefor-
etak og frivillige organisasjoner�”
Lovforslaget fra Bernt-utvalget
ivaretok i liten grad folkehelseperspek-
tivet� Ifølge utvalgets leder professor
Jan Fridtjof Bernt hadde ikke folkehel-
sebestemmelsene i kommunehelset-
jenesteloven noen juridisk funksjon
(1)� Bernt har kanskje delvis rett i sin
analyse, men departementet vurderte at
løsningen ikke var å utelate bestemmel-
sene, men heller utforme bestemmelser
i ny lov på en måte som vil fungere
bedre etter hensikten, det vil si at alle
sektorer faktisk i større grad må ivareta
folkehelse� Det er dette som ligger i
begrepet «Health in All Policies», eller
«helse i alt vi gjør» som vi har valgt å
bruke på norsk� Uansett synliggjorde
Bernt-utvalget noen grunnleggende
utfordringer� Folkehelsearbeid har
lett for å havne i skyggen av kurative
helsetjenester, og det er lite effektivt at
ansvaret for folkehelse ligger på helse-
tjenesten alene�
En stor svakhet ved kommune-helse-
tjenesteloven er at folkehelsearbeid er
definert som ansvaret til kommunen ved
sin helsetjeneneste� Det betyr i praksis at
folkehelsetiltak ofte blir avgrenset til de
virkemidlene helsetjenesten sitter med,
til tross for at tiltakene for å fremme
folkehelse først og fremst hører hjemme
i andre sektorer� Forholdet til andre
sektorer er avgrenset til at helsetje-
nesten hadde ansvar for å ”medvirke”,
mens andre sektorer ikke har noe ansvar
for å la seg medvirke� Skal kommunen
som helhet ivareta folkehelse må dette
arbeidet være godt forankret både poli-
tisk og administrativt og i kommunens
ordinære plan- og styringssystemer�
I tillegg til at ansvaret for folkehelse
er plassert noe snevert i kommunehel-
setjenesteloven, er også bestemmelsen
om oversikt over helseutfordringene
vagt formulert� Videre blir kommunene
sittende alene med denne oppgaven,
uten støtte fra for eksempel sentrale
helsemyndigheter som har oversikt på
nasjonalt nivå, for eksempel gjennom
helseregistre�
18
Kommunehelsetjenesteloven kom i
1982 og ble utformet for å ivareta dati-
dens helseutfordringer� I dag står vi over
nye og endrede utfordringer knyttet
til blant annet sosiale helseforskjeller,
økende livsstilsrelatert sykdomsutvik-
ling med flere kronisk syke, endringer i
befolkningssammensetning og så videre�
Utfordringene med sosiale helsefor-
skjeller er for eksempel ikke berørt i
kommunehelsetjenesteloven�
Forslaget til ny folkehelselov må
sees i lys av disse utfordringene�
Departementet følger også opp flere
andre tiltak gjennom lovforslaget� Det
gjelder svakheter ved beredskapsbe-
stemmelsene, manglende sammenheng
mellom de ulike forvaltningsnivåene,
manglende forpliktelse for statens
til å støtte kommunene, mv� som er
nærmere omtalt i høringsnotatet� Vi
anbefaler også å se på Helsedirektoratet
sin utviklingstrekkrapport for 2010
som omhandler folkehelse (publisert
8� oktober 2010)�
Hovedinnhold i lovforslaget
Med forslaget til ny folkehelselov
etableres et nytt fundament for å
styrke folkehelsearbeidet i politikk- og
samfunnsutvikling� Lovforslaget legger
til rette for at kommunene skal jobbe
mer systematisk og langsiktig med
folkehelse for å kunne møte fremtidens
helseutfordringer� Det legges også et
grunnlag for bedre samordning mellom
kommuner, fylkeskommuner og statlige
myndigheter i folkehelsearbeidet�
Lov for s laget ret ter seg mot
kommuner og fylkeskommuners
oppgaver i folkehelsearbeidet� Det gis
også bestemmelser om fylkesmannen,
Helsedirektoratet og Nasjonalt folke-
helseinstitutts understøttelse av det
lokale og regionale folkehelsearbeidet�
Lovens kapittel 3 om miljørettet helse-
vern retter seg i tillegg mot private og
offentlige virksomheter og eiendommer
når forhold ved disse direkte eller indi-
rekte kan ha innvirkning på helsen�
Kort oppsummert innebærer
lovforslaget at:
• Ansvaret for folkehelse legges til
kommunen som sådan� I dag ligger
ansvaret i kommunen ved sin helse-
tjeneste (med unntak av miljørettet
helsevern som ligger til kommune-
styret)� Dette betyr at kommunen skal
bruke alle sine sektorer for å fremme
folkehelse, ikke bare helsesektoren�
• Kommunen skal fastsette mål og
strategier for folkehelsearbeidet
egnet for å møte kommunens egne
helseutfordringer� Mål og strate-
gier skal forankres i planproses-
sene etter plan- og bygningsloven�
• Kommunens ansvar for å ha oversikt
over helsetilstand og påvirkningsfak-
torer blir konkretisert slik at de får
et tydelig bilde over hva som er de
lokale helseutfordringer� Oversikten
skal blant annet danne grunnlag
for lokal planstrategi� Tilsvarende
gjelder for fylkeskommunen når
det gjelder regional planstrategi�
• Statlige helsemyndigheter og fylkes-
kommunene skal gjøre tilgjengelig
opplysninger og understøtte kommu-
nene slik at de får gode oversikter �
• K o m m u n e n e s k a l i v e r k -
set te nødvendige t i l tak for
å møte lokale ut fordringer�
Litt enkelt sagt er loven tenkt å virke
på den måten at kommunen får data om
helseforhold og påvirkningsfaktorer om
sin kommune fra Folkehelseinstituttet
som kommunen må ta stilling til�
Fy lke skommunene ska l h je lpe
kommunene til å vurdere denne
informasjonen dersom det er behov
for det ved analyser mv� I tillegg må
kommunen bringe inn sin egen kunnskap,
for eksempel fra skolehelsetjenesten
eller andre oversikter kommunen har
eller må ha, og på bakgrunn av dette
tydelig definere hva som er kommunens
helseutfordringer�
Kommunene skal på samme måte som
i dag ha oversikt over faktorer i miljøet
som kan påvirke helsen, for eksempel
ha en oversikt over kjøletårn og luft-
skrubbere i kommunen� En drøfting/
analyse av utfordringene skal inngå i
kommunens planstrategi som danner
rammen for kommunens planarbeid� Det
følger av plan- og bygningsloven at lokal
planstrategi skal vedtas av kommune-
styret innen det første året det er trådt
sammen� Med bakgrunn i oversikten og
planstrategien skal kommunen fastsette
en folkehelsepolitikk (mål og strategier
for folkehelse) og utforme og iverksette
nødvendige tiltak for å møte helse-
utfordringene� Folkehelsepolitikken
skal forankres i kommuneplanene etter
plan- og bygningsloven�
Hva vil ny folkehelselov har å si for
miljørettet helsevern?
I utgangspunktet vil ny folkehelselov
ikke medføre større endringer for
miljørettet helsevern i snever forstand�
Kapittel 4a med forskrifter blir nærmest
flyttet som den er fra kommunehel-
setjenesteloven til den nye folkehelse-
lovens kapittel 3� En kartlegging som
Helsedirektoratet gjorde i 2009 viste
at kommunene generelt er fornøyde
med virkemiddelbestemmelsene i
kommunehelsetjenesteloven�
Det har som kjent vært en del disku-
sjoner om at kommunalt tilsyn med
19
kommunale virksomheter kan føre til
”bukk og havresekk”-situasjoner, det
vil si at det kan være utfordrende å
være tilstrekkelig faglig uavhengig i
tilsynet slik at godkjenning og tilsyn
kan skje på feil grunnlag eller ikke har
riktig prioritering�
I lovforslaget er det ikke fore-
slått å overføre ansvaret for tilsyn
med kommunale virksomheter som
skoler og barnehager til for eksempel
fylkesmannen� Det er fortsatt aktuelt
å vurdere dette i fremtiden, men nå
i forbindelse med folkehelseloven er
det ikke er foreslått større endringer i
miljørettet helsevern, heller ikke hvem
som skal ha ansvar for hva� Det er en
løpende vurdering om det er behov for
endre virkemidlene for å sikre at barn
har et forsvarlig arbeidsmiljø� Dette har
også politisk oppmerksomhet nasjonalt�
Fordi det er krevende for kommu-
nene å ivareta rollen som skole- og
barnehageeier og som tilsynsmyndighet
samtidig, er det i ny folkehelselov fore-
slått et særskilt krav til at kommunene
må dokumentere at de har en god
styring med denne tjenesten, jf� forslag
til § 31 andre ledd: ”Kommunens
ansvar for å føre tilsyn med virksom-
heter og eiendommer i henhold til §
8 skal dokumenteres særskilt”� Hva
som ligger i plikten til å dokumen-
tere at kommunene har god styring
med denne tjenesten er nærmere
omtalt i høringsnotatet kapittel 14
om miljørettet helsevern og kapittel
19 om internkontroll og tilsyn� I praksis
er dette en videreføring av dagens
krav til internkontroll, se IK-12/98 fra
Statens helsetilsyn, men at dette nå
blir tydeliggjort i loven� Fylkesmannen/
Helsetilsynet kan da be om en særskilt
dokumentasjon på dette�
Både forslaget til ny folkehelselov
og ny kommunal helse- og omsorgslov
viderefører krav til å ha kommune-
lege/samfunnsmedisinsk kompetanse�
Innen miljørettet helsevern videreføres
kommunelegens hastevedtakskompe-
tanse� Kravet i dagens kommunehel-
setjenestelov om at kommunelegens
tilråding og begrunnelse alltid skal
følge saken når kommunen behandler
saker om miljørettet helsevern, smitt-
somme sykdommer og helsemessig
beredskap forslås tatt ut� Det følger
av forvaltningsloven at saker skal være
tilstrekkelig opplyst før vedtak fattes�
Dersom helsemessige hensyn ikke er
tilstrekkelig vurdert, vil dette være
saksbehandlingsfeil som kan føre til
ugyldige vedtak�
Departementet foreslår også at det
i forskrifter om miljørettet helsevern
skal kunne fastsettes bestemmelser om
overtredelsesgebyr� Et ferskt eksempel
på hvor det kunne ha vært hensikts-
messig med mulighet å ilegge gebyr
var da departementet sist vinter fast-
satte midlertidig forskrift om tiltak
for å hindre helseskader på grunn av
luftforurensning i Bergen, det vil si
mulighet til å innføre kjøreforbud /
datokjøring� Siden forskriften var
hjemlet i kommunehelsetjenesteloven
var det ikke noe effektivt sanksjons-
middel ved brudd på kjøreforbudet, da
virkemiddelet i kommunehelsetjeneste-
loven er rettingsvedtak til den enkelte
bilist etterfulgt av eventuelt vedtak om
tvangsmulkt� Vi vil vel kalle dette svært
lite praktisk med mindre bergensere er
usedvanlig lovlydige� I lovforslaget har
vi ikke tatt høyde for det�
Når det gjelder beredskap om
miljørettet helsevern foreslås det at
Folkehelseinstituttet skal få et klarere
ansvar for å bistå kommuner ved miljø-
hendelser som har helsekonsekvenser�
Dette kan dreie seg om kartlegging av
årsaker, risikovurderinger, risikohånd-
tering mv, og er en parallell til det
ansvaret Folkehelseinstituttet har innen
smittevern� Videre kan det fastsettes i
forskrift at kommunene får plikt til å
melde fra ved bestemte hendelser av
et visst omfang�
Bergen ligger i ei gryte, og er plaget med inversjon. Luftforurensningen hoper seg opp, og gir helseskadelige konsentrasjoner deler av vinteren. I fjor vinter ble det innført kjørerestriksjoner for å bedre luftkvaliteten, men uten sanksjonsmuligheter. Den nye folkehelseloven vil kunne gi mulighet for å ilegge overtredelsesgebyr i forskrifter om miljørettet helsevern. (Foto: Svein Otto Jacobsen/Istockphoto.com)
20
Miljørettet folkehelsearbeid
Selv om det er få endringer knyttet
til kapittel om miljørettet helsevern,
er lovforslaget tenkt å innebære
bedre muligheter for en aktiv rolle
for det som i dag er § 1-4 oppgaver�
Miljørettet helsevern er en helt sentral
del av kommunens folkehelsearbeid�
Opprinnelig var folkehelsearbeid og
miljørettet helsevern tilnærmet syno-
nymt i helserådstjenesten, men tiden har
nok i praksis snevret inn forståelsen av
miljørettet helsevern� Delvis er det også
bygget opp andre strukturer gjennom
blant annet folkehelsepartnerskapene,
med andre tradisjoner og tilnærminger
til folkehelsearbeidet, blant annet med
større fokus på livsstil� Økt vektlegging
på livsstil innen folkehelsearbeid er
viktig og nødvendig, men livsstilper-
spektivet og miljøperspektivet er to helt
integrerte deler av folkehelsearbeidet
og det er vanskelig å sette noe klart
skille, blant annet fordi livsstil også er
påvirket av miljøforhold�
Miljørettet helsevern-tjenesten i
kommunene bruker også i dag mye
tid på å uttale seg om planer og andre
forslag i andre sektorer for å sikre
et best mulig miljø for innbyggerne�
Denne oppgaven er i dag forankret i
kommunehelsetjenesteloven § 1-4 og
forskrift om miljørettet helsevern § 5,
og disse blir som nevnt konkretisert i
kapittel 2 i forslaget til ny lov� Ved at
kommunen som helhet får en klarere
rolle i å ivareta helsehensyn vil også
vurderinger og innspill om miljømes-
sige forhold med betydning for helsen
bli mer etterspurt og bedre forankret i
kommunens planlegging� Vi tror også
det er viktig at forslaget til kapittel om
miljørettet helsevern blir sett på som et
sentralt virkemiddel kommunen har i sitt
generelle folkehelsearbeid, jf� forslag
til kapittel 2� Loven må sees på som en
helhet� Selv om kommunehelsetjenes-
teloven kapittel 4a nå blir flyttet ut av
en helsetjenestelov, tror vi miljørettet
helsevern-bestemmelsene får en bedre
plassering og større relevans i ny lov om
tverrsektorielt folkehelsearbeid�
Nytt frå verdslitteraturenv/Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund
Alkohol og folkehelse – eit evigvarande tema med mykje god, men upopulær kunnskap
Ei av dei store utfordringane både for
praktikarar og forskarar som arbeider
med folkehelse er å forstå samspelet
mellom eit mangfald av mogelege
årsaker og tilhøyrande verknader� Denne
multikausaliteten gjer at utforminga av
gode forskingsprosjekt ofte blir vanske-
legare i førebyggjande medisin enn til
dømes når ein ønskjer å prøve ut eit
lækjemiddel� Både etiske og praktiske
forhold er også ofte til hinder for å
prøve ut teoriar og hypotesar gjennom
eksperiment� Difor blir ein gjerne nøydd
til å klare seg med ulike former for
observasjonsstudiar�
Studiar av førebyggjande tiltak mot
alkoholrelaterte helseskadar er eit emne
der dei metodiske utfordringane er tyde-
lege� Både i politiske ordskifte på nasjo-
nalt nivå og ved drøftingar i kommu-
nestyret om innhaldet i dei lokale
alkoholpolitiske handlingsplanane etter
§ 1-7d i alkoholloven, blir det gjerne
høg temperatur når ein snakkar om
verknadene av ulike tiltak� Verknadene
av prisendringar, talet på utsalsstader
og opningstider er gode døme på emne
som skapar stort engasjement�
21
Her i landet har Statens institutt for
rusmiddelforsking (www�sirus�no), som
for øvrig feirar 50-års-jubileum i år,
publisert mykje om slike samanhengar�
Likevel er dette kunnskap som vi tyde-
legvis dels vegrar oss for å bruke, dels
trur er noko som vi er særleg opptekne
av her i Noreg og Norden� Men slik er
det ikkje� Berre i løpet av det siste året
har tidsskriftet American Journal of
Public Health publisert gode artiklar om
alkohol og folkehelse som i det vesent-
lege har den same bodskapen som
norske styremakter har lagt til grunn
for den rådande alkoholpolitikken�
Ein artikkel drøftar sambandet
mellom tettleiken av utsalsstader for
alkohol og demografiske forhold som
kan knytast til ulikskapar i helse (1)�
Sjølvsagt er det store utfordringar
her til å fastleggje sikkert kva som er
”høna” og kva som er ”egget”� Men
konklusjonen på deira observasjonar
er klår: Høgare tettleik av utsalsstader
for alkohol syner samband med høgare
grad av fattigdom, lågare utdannings-
nivå og dessutan med visse etniske
karakteristika� Forfattarane meiner
at sjølv om dei ikkje påviser eit årsaks-
samband, så er dette kunnskap som
bør bringast inn i lokale debattar om
folkehelsetiltak�
To andre tekstar ser på sambandet
mellom avgifts- og prispolitikken og
førekomst av sjukdom og død� Den eine
er ein studie om avgiftsauke på alkohol
i Alaska over ein periode på nær 30-år
(2)� Dei konkluderer med at ein auke
i alkoholavgiftene umiddelbart fører
til varig reduksjon i alkoholrelatert
sjukdom og død�
Den andre er ein systematisk gjen-
nomgang av 12 relevante databasar
for å finne studiar som har sett på
sambandet mellom avgifter og prisar
og alkoholrelatert sjukdom og død
(3)� Ut frå ei samanstilling av funna i
50 studiar hevdar dei at påverknad av
prisen på alkoholhaldige drikkevarer
har signifikant effekt på alkoholre-
laterte sjukdommar og skadar� I eit
intervju i British Medical Journal seier
førsteforfattaren A� Wagenaar at sidan
alkoholavgiftene i USA stort sett er defi-
nerte som fast pris per volum, og mange
av satsane er sette så langt tilbake som
i 1960- og 1970-åra, så vil berre det å
justere desse for inflasjonen som har
vore føre til at ein sparar tusenvis av liv
og milliardar av dollar (4)�
Litteratur:
1� Berke EM et al� Alcohol retail
density and demographic predictors
of health disparities: a geographic
analysis� Am J Publ Health
2010;100:1967-1971�
2� Wagenaar AC, Maldonado-Molina
MM, Wagenaar BH� Effects of alcohol
tax increases on alcohol-related
disease mortality in Alaska: time-
series analyses from 1976 to 2004� Am
J Publ health 2009;99:1464-1470�
3� Wagenaar AC, Tobler AL,
Komro KA� Am J Publ Health
2010;100:2270-2278�
4� Tanne JH� Raising price of alcohol
works better than prevention
programmes, US review says� BMJ
2010;341:c5373�
(Du kan finne alle desse på internett
gjennom www�helsebiblioteket�no)
22
I Oslo er det kun Oslo kommune
(Samferdselsetaten) som har et
anordnet deponi for mottak av
innsamlet snø/is� Statens vegvesen har
ingen egne snødeponier� Det finnes
ingen godkjente private deponier i
Stor-Oslo� Deponeringsproblematikken
overføres derfor, i kontraktsutlysnin-
gene fra Statens vegvesen for drift og
vedlikehold, til den enkelte tilbyder og
utførende entreprenører vel vitende om
at det ikke finnes godkjente deponier�
Dette fører naturlig nok til uoversikt-
lige, uheldige og ulovlige deponeringer
med til dels lange transportavstander og
uoversiktlige negative miljøforstyrrelser�
Med den vel dokumenterte viten vi har i
dag om snø/is som lastes opp fra sentrale
gater og plasser i bysentrum, er det ikke
lengre tillatt å tippe dette i sjøen selv
om forurensningen kan være moderat�
Informasjon om NCCs snøsmelteanleggTerje Myrhaug, NCC
Bakgrunn:Når snøen legger seg er det bare et tidsspørsmål før den må samles opp fra gater/veier/plasser og kjøres til deponi. Tidligere var det mulig å tømme i sjøen. Dette tillates ikke i Oslo, hvilket betyr at all innsamlet snø/is må transporteres til områder som er preparert og godkjent for slik deponering.
Dumping av skitten snø i sjøen tillates ikke lenger i Oslo, på grunn av fare for forurensning. (Foto: NCC)
23
Eventuelle deponiområder må være
utført slik at de er sikret mot utilsiktet
avrenning av forurenset smeltevann,
og slik at de forurensede massene kan
renses og nyttes for gjenbruk mens
de resterende masser transporteres
til godkjent mottak� Siden det i dag
utføres mye veisalting blir utfordrin-
gene for slike deponisteder å betjene
saltproblematikken som kommer med
smeltevannet� Saltene gir uønsket akku-
mulering i grunnen og forurenser grunn-
vannet om ikke særlige tiltak iverksettes
for å hindre dette�
I tillegg kommer det visuelle bildet
fra slike deponier� De er ikke noe pent
syn når nedsmeltingen er i gang og alt
søppelet eksponeres� Dette medfører at
det må foretas jevnlig innsamling av slikt
løsavfall som ellers vil kunne blåse rundt
om og forurense omgivelsene� Det er
registrert en sterkt økende opposisjon
mot slike deponier som uheldigvis vil
belaste mange boligområder�
Nytenkning
Med dette som bakgrunn startet NCC
planleggingen av et smelteanlegg som
fjerner de uheldige sidene som depo-
nering av snø/is representerer� Målet
er å ta bort behovet for store landba-
serte deponier med tung maskinpark,
få kortere transportlengder, redusere
antall lastebiler for transport, kødan-
nelse, langt mindre CO2-utslipp, redu-
serte kostnadene for tiltakshaver, gjøre
bymiljøet bedre og dermed minske irri-
tasjonen for befolkningen�
NCC har vurderte løsninger med
mobile og stasjonære smelteanlegg
hvor smelteprosessen er drevet med
diesel/gass� Mobile anlegg er det flere
av rundt om i de store byene i Europa,
USA, Canada og Russland� Konklusjonen
her var at disse gav en absolutt uaksep-
tabel atmosfærisk CO2-forurensning�
I tillegg aksepterte ikke det offentlige å
få smeltevannet direkte inn i sitt avløps-
system� Disse smelteanleggene har et lite
vannmagasin for smelteprosessen, og
det må derfor høy temperatur til for å
ha en tilstrekkelig kapasitet� Dette fører
til et ytterligere problem med konden-
sering i nærområdene med uakseptabel
ising på tilstøtende veier�
NCC vurderte derfor en prosess uten
bruk av olje/gass for smelteprosessen�
Dette måtte bli i fritt tilgjengelige
eksisterende lavenergikilder så som
sjøvann, industrielt spillvann eller
avløpsvann og i slike mengder at
entalpien (energien) er tilstrekkelig til
at en smelteprosess kan gjennomføres
Resultatet av disse beregningene viste
at dersom vi klarte å ta ut ca 26MW
av lavenergikilden kan vi smelte ned
500m3 snø/is pr time døgnet rundt�
Nødvendige krav til et smelteanlegg
Konklusjonen ble at det måtte lages
et stasjonært eventuelt flytende
anlegg som klarte å innfri følgende
krav:
• Det må kunne ta imot all
forurenset snø/is tilkjørt fra
byens sentrale områder
• Den innsamlede snø/is må kunne
smeltes uten bruk av fossile
brennstoffer
• Anlegget skal fjerne olje, plast,
papir, grus, stein og annet fra
utslippsvannet
• Utslippsvannet skal være så rent
at det tilfredsstiller de krav som
stilles
• Nødvendig energi som må
benyttes skal holdes på et meget
lavt nivå
• Anlegget må kunne benytte
så vel temperert industrielt
spillvann, temperert avløpsvann
som sjøvann (min 4grader C)
• Anlegget må kunne startes opp
på kort varsel
• Anlegget må kunne stoppes på
kort tid
• Anlegget skal ikke avgi
uakseptabel støy
• Prosessanlegget lukkes med
dobbelt duktelt
• De totale kostnadene pr� m3
smeltet snø/is må være lavest
mulig
• Det må lages et samlet
miljøregnskap som klart viser de
fordeler og eventuelle ulemper
et slikt anlegg ville medføre
• Anlegget må kunne plasseres
sentralt for å gi kortest
mulig transportavstand
fra den innsamlede snøens
tyngdepunkter og til minst mulig
sjenanse for den øvrige trafikk
• Et flytende anlegg krever
ingen landarealer, men
må ha et kaiområde med
24
fortøyningsmuligheter og
som tillater oppstilling av og
kontinuerlig til/fra-kjøring med
lastebiler
• Et flytende anlegg bør ha tilgang
til landstrøm for drift av utstyr
ombord
Verifikasjon/Analyser
Det er til nå lagt ned et stort arbeid i
NCC for å verifisere prosessvalget, og
det er foretatt mange fysiske forsøk
med de valgte prosesser� Det er i tillegg
utført en mengde analyser på så vel
smeltet deponivann fra eksisterende
deponier på Åsland, Hasle og Huseby
som sjøvann� Alle analysearbeidene er
utført av akkreditert laboratorium� Vi
har også kontinuerlig måling på sjøvann-
stemperaturen i Oslo havn hvor tempe-
raturen logges hver time for å verifisere
at eksisterende magasintemperatur i
indre havnebasseng er tilstrekkelig for
å kunne foreta en smelteprosess kun
ved bruk av sjøvann�
NCCs løsning
Med bakgrunn i overstående har vi
prosjektert et flytende snø/smeltean-
legg som skal ha en kapasitet på 500m3
pr time ved bruk av sjøvann� Dette er
en betonglekter som har en lengde
på 50 meter og bredde på 25 meter�
Den vil ha en dybde på cirka 3 meter�
Tilkjørte snø/is-lass registreres på kai
før inntømming�
Prosessanlegget kan kort beskrives slik:
Sortering
Snøen tippes fra kaifront og ned på
en oppsvingbar rist på lekteren� Her
blir alle større obstruksjoner så som
kantstein, sykler, handlevogner,
skilt, småtrær, paller og annet rask
sortert ut vha en hydraulisk kran
som legger skrotet i en container
på dekk for senere deponering�
Karet tilføres her nødvendig
mengde sjøvann (ca 4gr C eller
høyere) og som driver prosessen
videre�
Nedknusing av snø/isklumper
Snø / is ledes nå til roterende
maskiner som knuser større is og
hardpakkede snøklumper og som
frigjør mindre obstruksjoner som
kan ligge i snø /isklumper� Det
nedknuste materiale føres så videre
med vannstrømmen til en ny knuser
for ytterligere å redusere is og
snøpartikler�
Blanding av snø/is og sjøvann
Nå er dette en grov slush som
føres frem til en granulator for
ytterligere å reduserer størrelsen
på is-iskornene� Hensikten med
dette er å øke overflaten slik at
partiklene omsluttes av sjøvann
på så stor overflate som mulig og
dermed rask smelting selv med lav
temperatur
Sjøvannet blandes kontinuerlig
og intenst med de resterende små
granulatene slik at de til slutt løses
helt opp� Sand og grus vil fortlø-
pende bunnfelle i bassenget�
Annonsér i
Stillingsannonser, salg av produkter, tjenester mm� KunngjøringerSend e-post til fmh@fmh�no for annonser i tidsskriftet
25
Renseprosess
Når all snøen/isen er i vannfase
ledes smeltevannet sammen
med s jøvannet g jennom et
mekanisk renseanlegg� Her blir
først de grove flytepartiklene så
som plast og pappbiter, isopor,
taustumper, trebiter med mer
sortert ut� Dernest tas eventuelle
frie oljer opp i adsorbentenheter
før vannet føres videre gjennom
roterende mikrofilter for uttak
av alle partikkler under 60my� Til
slutt foretas filtrering i sandfilter
for reduksjon av tungmetaller�
Det rensede vannet føres nå ut til
sjøresipienten�
Miljøregnskap
Det er u t før t e t omfat tende
miljøregnskap som dokumenterer
prosessens gunstige påvirkning på
omgivelsene i forhold til dagens
deponiløsning� Regnskapet har tatt for
seg alle sider ved dagens deponiløsning
med transportavstander, veiforhold,
køkjøring, olje/drivstofforbruk, tid,
maskininnsats og utstyr benyttet i
deponiene, bortkjøring av sedimenter
med mer� Dette er sammenstilt
mot NCC`s løsning med de samme
kriteriene med tillegg av produksjon
av lekter inklusive utstyr�
Slik ser NCC for seg at snøsmelteanlegget skal bli. (Illustrasjon: NCC)
26
Støy fra tekniske installasjoner Av Ole Anton Engen
De store støykilder, som vei og bane, får ofte størst oppmerksomhet i nasjonale mål og planarbeid. Dette er ikke uten grunn. Disse står for brorparten av støybelastningen og berører flest mennesker, men klageinngangen til lokal helsetjeneste gir et litt mer nyansert bilde. I en by som Oslo har vi også en betydelig klageinngang fra andre og mindre støykilder.
Veldig ofte klages det på støy fra
tekniske installasjoner� Dette kan
være varmepumper, ventilasjonsan-
legg, brennere i sentralvarmeanlegg,
heiser, pumper i varmeveksler, trans-
formatorer og andre typer installa-
sjoner� Mange av disse kildene avgir
støy kontinuerlig, enten året rundt
eller i lengre perioder� Støyen fra
tekniske installasjoner har også ofte
rentonekarakter, noe som gjerne
oppfattes som mer sjenerende�
Denne støyen kan både forringe
kvaliteten på avslapning og rekrea-
sjon, samt føre til søvnforstyrrelser�
I denne artikkelen skal jeg belyse
noen av de prinsippene vi følger i
Oslo kommune ved behandling av
klager på støy fra tekniske installa-
sjoner� Dette er ikke en fullstendig
beskrivelse av saksgangen, men mer
en gjennomgang av prinsippene vi
følger og hvilke grenseverdier vi
benytter�
Flere lovverk aktuelle
Det er flere lovverk som kan regulere
støy fra tekniske installasjoner� De
mest aktuelle er plan- og bygnings-
loven og kommunehelsetjeneste-
loven� Første steg i saksbehandlingen
er da å finne ut hvilket lovverk som
er gjeldende� Hva som er gjeldende
lovverk avgjør også hvilken instans
som er den rette til å behandle
klagen� Som ved andre støyklager
finnes det også her gråsoner, og det
kan være vanskelig å vurdere hvilket
lovverk som er gjeldende�
PBL når tiltaket skal byggemeldes
Plan- og bygningsloven regulerer
alle tiltak som er byggemeldings-
pliktige� Teknisk forskrif t (TEK)
gir funksjonskrav og for lydfor-
hold henviser teknisk forskrift sin
veileder til NS8175 klasse C� Hvis
klagen kommer inn før byggesak
er avsluttet og ferdigstillingsattest
er gitt kan planmyndighet holde
tilbake ferdigstillingsattesten til
forholdet er utbedret� Dette forut-
satt at krav stil i NS8175 klasse C ikke
er oppfylt� Planmyndigheten kan
også trekke ferdigstillingsattesten
hvis det i ettertid viser seg at kravene
ikke var tilfredstilt da attesten ble
gitt� I enkelte saker kan det også
være aktuelt at planmyndigheten
tar saken hvis bruksformålet ikke er
i tråd med gjeldende regulering, for
eksempel at en bygning regulert til
bolig blir brukt til næringsformål�
Dette høres i utgangspunktet ut som
kurante saker, men her dukker det
av og til opp gråsonetilfeller� Hva
innebærer egentlig gjeldende regu-
lering? Et eksempel fra Oslo er at et
lokale regulert til kinodrift ble brukt
til lydsetting av film� Er lydsetting av
film kinodrift? Dette er uansett en
vurdering planmyndigheten må ta�
Hva gir negativ helseeffekt?
Kommunehelsetjenesteloven blir i
utgangspunktet brukt der annet
lovverk ikke regulerer forholdet� For
tekniske installasjoner gjelder dette
tiltak som ikke er byggemeldingsplik-
tige, eller forhold av eldre karakter�
Kommunehelsetjenesteloven gir rom
for å gi pålegg hvis man vurderer at
et forhold, direkte eller indirekte,
kan ha en negativ effekt på helsen
(§4a-8)� Så hvor mye støy kan man
tolerere før man anser at støyen
har en negativ helseeffekt? Dette
er et vanskelig spørsmål ettersom
oppfattelse av lyd og følsomhet for
støy er høyst subjektiv� Det vanlige
er å bruke grenser fra en annen stan-
dard, retningslinje eller veileder� For
tekniske installasjoner vil det oftest
være naturlig å hente grenseverdier
fra NS8175� Man vil da operere med
de samme krav som settes av plan-
myndigheten i byggesaker� Det er
viktig å merke seg at selv om kravene
gitt i NS8175 klasse C er tilfredsstilt
27
vil cirka 20 prosent av befolkningen
fremdeles oppleve støyen som sjene-
rende� Grensene er satt ut i fra en
forholdsmessig betraktning�
Hvem kan man rette pålegg til?
En viktig forskjell mellom kommune-
helsetjenesteloven og plan- og
bygningsloven er hvem man kan
rette pålegg til� Planmyndigheten
kan rette pålegg mot utbygger, mens
kommunehelsetjenesten kan rette
pålegg mot kildeeier, eller den som
er ansvarlig for forholdet�
La oss se på et tenkt tilfelle� Klagen
gjelder støy fra en luft til luft-
varmepumpe montert på ytterveggen
av en enebolig� Eneboligen ligger
i et byggefelt og klagen er fra
nærmeste nabo� For å forsikre seg om
denne klagen skal behandles etter
kommunehelsetjenesteloven må man
sjekke om tiltaket er byggemeldt
e l le r byggemeld ing sp l ik t ig � I
saker der tiltaket er byggemeldt,
eller skulle vært byggemeldt, er
planmyndigheten rett instans for
saksbehandling� Her var monteringen
ikke byggemeldingspl ik t ig og
fal ler så ledes ikke inn under
plan- og bygningsloven� Dette
gir rom for saksbehandling etter
kommunehelsetjenesteloven�
Støynivå må dokumenteres
Neste steg blir å gjennomføre
befaring og dokumentere faktisk
støynivå� I Oslo er vi i den heldige
situasjonen at vi har målekompe-
tanse, så vi kan gjennomføre befa-
ring og lydmåling for å dokumen-
tere støyforhold selv� Dette er også
tilfelle i en del andre kommuner og
interkommunale foretak, men ikke
alle� Hvis man ikke besitter denne
kompetansen er det mulig å pålegge
kildeeier å dokumentere lydforhold�
Som beskrevet over inneholder
ikke kommunehelsetjenesteloven
konkrete krav til lydforhold� Her er
det mest naturlig å sette de samme
krav som om tiltaket var byggemel-
dingspliktig� Vi setter da grensene
lik, som beskrevet tidligere, gren-
En lasterampe og et ventilasjonssystem er plassert rett ved balkongen til beboere ved en omsorgsbolig. Støy fra tekniske installasjoner plager mange i Oslo, skriver Ole Anton Engen. (Foto: Svein Kvakland)
28
sene i NS8175 klasse C� Hvis støynivå
på utendørs oppholdsareal og/eller
innendørs støynivå i oppholdsrom
overstiger disse, regner vi klagen som
berettiget� Hvis klagen ikke regnes
som berettiget avsluttes saken� Her
har klager mulighet til å påklage
avgjørelsen til fylkesmannen� Hvis
man anser klagen som berettiget
rettes en anmodning til kildeeier om
retting, samt at man varsler mulig
vedtak om pålegg� I dette tilfellet
vil det nok være naturlig at eier
av varmepumpen tar anmodningen
til etterretning� Kilden kan lett
skjermes og krav satt til lydtrykknivå
kan oppnås, men det er ikke alltid
slike enkle saker løser seg allerede
på dette tidspunktet�
Kan ende i runddans
Dersom ikke forholdet blir rettet gis
det pålegg om retting og varsel om
tvangsmulkt� Pålegget må inneholde
en rimelig frist for gjennomføring
av retting� Rettevedtaket kan også
påklages til fylkesmannen� Når kilde-
eier anser forholdet for rettet, eller
tidsfristen for utbedring har gått ut,
følger ny befaring og dokumentasjon
av støynivå� Tilfredstilles kravene satt
i vedtaket avsluttes saken - igjen med
mulighet for å påklage avgjørelsen
til fylkesmannen� Er ikke forholdene
i henhold til kravet vurderer man
tvangsmulkt og nytt rettevedtak
med ny frist for retting� Og slik kan
man holde på� En enkel sak kan
trekke ut med befaringer, oppføl-
gende støymålinger, saksbehand-
ling hos fylkesmannen, inndriving
av tvangsmulkt eller rett og slett
at støykilden skifter eier� Enkelte
saker løses fort, andre kan trekke
voldsomt ut i tid� Spesielt gjelder
dette når støyreduserende tiltak er
vanskelige å gjennomføre teknisk
og /eller økonomisk� Som saksbe-
handler i kommunehelsetjenesten
er tålmodighet en dyd�
Pump down the volume
I Oslo har vi en praksis der vi
også vurderer forsterket lyd etter
de samme kriterier som støy fra
tekniske installasjoner� Vi har en
betydelig klageinngang på forhold
der naboer av utesteder, restau-
ranter og konsertsteder sjeneres av
forsterket musikk eller andre aktivi-
teter� Forsterket musikk har ofte et
sterkt innslag av lavfrekvente pulser
(bassdunk)� Lavfrekvent lyd har den
egenskapen at den lettere trenger
igjennom fasadene� Dette gjør
ofte at det lavfrekvente innholdet
i støyen er dimensjonerende innen-
dørs� I områder der man har stor
utendørs aktivitet på nattestid med
mye veitrafikk og stemmebruk fra
utestedenes gjester vil man kunne
benytte seg av dette� Utendørs vil
det ofte være måleteknisk umulig å
måle den forsterkede musikken på
grunn av bakgrunnsstøyen� Inne er
mye av den mer høyfrekvente støyen,
som for eksempel stemmer, fjernet
av fasaden� Det som dominerer
lydbildet blir da det lavfrekvente
innholdet i musikken� Med måleut-
styr som grafisk viser tidsforløpet
til lydtrykknivået kan man også se
de periodisk lavfrekvente pulsene�
Da gjennomføres måling innendørs
og grenser gitt i NS8175 klasse C
benyttes i saksbehandlingen� Det er
også vanlig at disse klagene omfatter
menneskelig aktivitet som stemme-
bruk� Denne type støy er det ingen
praksis for å regulere etter kommu-
nehelsetjenesteloven i Oslo� Vi anser
denne type støy som et ordenspro-
blem, og en sak for politiet�
Tålmodighet viktig
Kort oppsummert setter vi i helse-
tjenesten i Oslo samme krav til støy
fra tekniske installasjoner som man
gjør i TEK gjennom NS8175 klasse
C� På et tidlig tidspunkt er det
viktig å klargjøre hvilket lovverk
klagen skal behandles etter� Hvis
klagen kan behandles etter annet
lovverk må klagen sendes videre til
rett instans, som oftest planmyn-
digheten� For saksbehandlingen er
det viktig å kunne dokumentere
de fysiske forholdene gjennom
støymålinger� Det er disse målin-
gene som danner grunnlaget for å
kunne fatte et vedtak eller avslutte
saken� Man må også være nøye med
å følge offentlighetsloven og ikke ta
noen snarveier i saksbehandlingen�
Dette gjelder å sende ut anmodning
om retting med varsel om mulig
vedtak før vedtak fattes, opplyse om
klagerett m�m� Det er ergerlig å få
underkjent et påklaget vedtak hos
fylkesmannen på grunn av saksbe-
handlingsfeil� Sist, men ikke minst,
må man ha tålmodighet� Selv om
mange saker trekker ut i tid vil de
i alle fall ikke løse seg hvis man gir
opp� Man får hente inspirasjon fra
de man faktisk greier å hjelpe� Det er
tross alt derfor vi gjør denne jobben�
29
Presentasjon av Miljørettet helsevern i MossedistriktetTekst: Torhild Wessel-Holst
Miljørettet helsevern i Moss har 2 avdelingsingeniørstillinger. Moss er vertskommune for et interkommunalt samarbeid med Rygge, Råde, Våler og Vestby. Distriktet har en befolkning på cirka 65 000 mennesker.
Torhild, som er bygningsingeniør,
tiltrådte stillingen i 1992 etter noen
år som byggesaksbehandler i samme
kommune� Hun har lang erfaring som
”helsediplomat”�
Line ble ansatt i 2006 etter stilling som
folkehelsekoordinator i Fredrikstad
kommune�
Historikk
Da kommunehelsetjenesteloven kom
med kap�4a – Miljørettet helsevern
i 1984, ble mange av oppgavene til
det tidligere helserådet videreført�
Stillingen som helserådsinspektør
ble omgjort til avdelingsingeniør
med vekt på teknisk kompetanse�
I 2000 ble miljørettet helsevern
l a g t t i l d e t in te r ko m m u n a l e
N æ r i n g s m i d d e l t i l s y n e t i
Mossedis tr ik tet og Mil jøret tet
helsevern fikk økt bemanningen til
1½ stilling� I 2004 ble det kommunale
NMT omgjort til et statlig Mattilsyn
og 1 ½ stilling ble ført tilbake til
Moss kommune� Løsningen ble en
samarbeidsavtale som resulterte i 2
hele stillinger slik det er i dag�
Arbeidsoppgaver
Moss har vær t og er for t sat t
e n i n d u s t r i b y m e d s t o r e
produksjonsenheter i sentrum�
Saker som var knyttet til industrien,
tungtrafikk og Moss havn var, og
er, dominerende� Med møteplikt i
teknisk hovedutvalg frem til 1999
fikk man fort erfare at helsehensyn
ikke alltid ble vektlagt i den grad som
helsetjenesten ønsket�
Rygge, Råde, Våler og Vestby er i
hovedsak landbrukskommuner, men
er i ferd med å endre karakter til mer
blandet næringsliv� Spesielt har ny sivil
flyplass satt sitt preg på arbeidsdagen
for kommuneoverlegen i Rygge�
Miljørettet helsevern i Moss fikk
gjennomført ordninger med innsam-
ling av smittefarlig avfall allerede i
1995� Dette skjedde i nært samarbeid
med MOVAR� Moss kommune ble også
tidlig med i Vansjø-samarbeidet, og
dette satte fart når miljørettet helse-
vern ble overført til det interkommu-
nale næringsmiddeltilsynet i år 2000�
Algeoppblomstringen gav oss innblikk
i hvor vanskelig det er når forskjellige
forvaltningsnivåer og næringsinte-
resser skal styre bruk av vassdrag og
forebygge ”naturkatastrofer”� Alle
så at siktedybden i Vansjø ble mindre
og mindre for hvert år og i løpet av
14 år var det kun få centimeter i den
vestre delen� I dag overvåkes Vansjø
kontinuerlig og badeforbud har vært
innført med unntak i 2009 og 2010�
For øvrig har vi deltatt i en rekke
prosjekter som helse i plan, universell
utforming, giftundersøkelser og
kostholdsråd for Mossesundet ,
luftundersøkelser, støykartlegging,
radon i skoler og barnehager og
mat og fysisk aktivitet i barnehager
med mer� Vi deltar i plangrupper
og uttaler oss til kommuneplaner
og reguleringsplaner i alle de 5
kommunene� I tillegg utsteder Moss
kommune hygienesertifikater på skip�
Arbeidssted:
Moss Rådhus
Administreres under:
Kommunalavdeling helse og
sosial.
Ansatte:
Torhild Wessel-Holst,
avdelingsingeniør, 64 år�
Line Angeloff, avdelingsingeniør,
40 år�
30
Forvaltningen av Vansjø ved Moss har gitt store utfordringer. (Foto: Kristian S. Aas)
Felles for alle kommunene er
klagesaker som i dag blir betegnet
som privatrettslige forhold eller som
egentlig hører hjemme i konfliktrådet�
Klagesaker går ofte på bekostning av
tilsynsoppgavene� I rene nabokon-
flikter henviser vi til konfliktrådet
med informasjon om at det er full
adgang til å klage på kommunele-
gens avgjørelse eller enkeltvedtak til
Fylkesmannen�
Tilsynsaktivitet
Handlingsplanen for 2010 viser at vi
har totalt 110 skoler og barnehager
i vårt distrikt� Her inngår også 5
videregående skoler med cirka
1000 elever� Hvert år utarbeides
en t i l s yn sp lan i s amråd m e d
kommunelegene og helsesøstrene
i kommunene� På tilsynsrunden i
år har vi fått kartlagt psykososiale
forhold, måltider og fysisk aktivitet
på skolene i Moss� Alle skoler og
barnehager har dessuten gjennomført
radonmålinger og fått påminnelse om
legionellakontroll i dusjanleggene� Vi
har foretatt en uanmeldt tilsynsrunde
på alle solarier, hvor det også har vært
gjort målinger av strålestyrken som
et nytt prøveprosjekt� Internkontroll
er også gjennomgått for de fire
kjøletårnene� Bekymringsmeldinger
fra transitt- og asylmottak, samt
et økende ambisjonsnivå om full
barnehagedekning har generelt
bidratt til noe mer tilsynsaktivitet�
Forvaltning
Det var Forskrif t om miljørettet
helsevern i barnehager og skoler
s o m va r g r u n n la g e t f o r d e t
in te rkommunale s amarb e idet �
Rygge, Råde, Våler og Vestby hadde
kommuneleger u ten mul ighet
for å iverksette tilsynsaktivitet�
Tilsynsvirksomheten måtte tilpasses
kommunenes økonomi, og dermed
31
var samarbeidsavtalen et faktum�
Barrierer som 5 arkiv, 5 postmottak,
5 kommuneoverleger med vedtaksrett
og 5 kommuneadministrasjoner var
ingen enkel sak å få til å fungere� Her
var det mye prøving og feiling� Mange
av disse utfordringene er fortsatt ikke
løst, men Moss kommune har i dag
felles arkiv for alle fem kommunene�
Samarbeidsmodellen som opprinnelig
var ment å være en hjelp til å utføre
tilsynsoppgaver, ble til fullfør t
saksbehandling i vertskommunen
Moss� Enkeltvedtak eller avgjørelser
som kan påklages til Fylkesmannen
blir godkjent elektronisk av den
kommuneoverlegen som ”har saken”�
Modellen har mange fordeler, ikke
minst kjennskap til kommunens
organisering og til annet lovverk�
Erfaringen viser at en tilsynsplan for
landkommunen Våler er komplett
ubrukelig for bykommunen Moss� Når
det gjelder forholdet til annet lovverk
(§3 i Forskrift om miljørettet helsevern)
opplever vi at oppvekstetatene er
flinke til å opplyse om sitt lovverk� Det
samme gjelder både forurensnings-,
plan- og bygningsmyndigheten�
Avslutning
Arbeidet med miljørettet helsevern
vil hele tiden være i endring� Den
erfaringen vi nå sitter inne med
tilsier at mer deltagelse i planarbeid
vil komme i mye større grad enn det
er nå�
V i h a r u t a r b e i d e t k va l i t e t s -
sikringssystemer som må justeres, dels
på grunn nye lover og forskrifter,
dels på grunn av omorganisering i
kommunene, og ikke minst på grunn
av gode og dårlige erfaringer vi gjør�
Artikkelforfatter Torhild Wessel-Holst har nylig sluttet ved miljørettet helsevern i Moss. Her takkes hun av etter lang tjeneste. Fra venstre: Line Ø. Angeloff (avdelingsingeniør), Knut Michelsen (kommuneoverlege i Moss), Torhild Wessel-Holst (nå pensjonist), Rune Davidsen (kommuneoverlege i Våler og Råde) og Grete Vidar (kommuneoverlege i Rygge).
Bli medlem avForum for miljø og helse
Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet.
Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.
Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse
Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- per år) Personlig medlemskap (kr. 300,- per år) Studentmedlemskap (kr. 150,- per år)
Navn/institusjon:
Navn/personreferanse: Postadresse:
Postnummer: Sted:
E-post:
Fakturamottaker: Fakturaadresse
Innmelding sendes på e-post til: [email protected]
Ta kontakt med Svein Kvakland ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon.Telefon 71 11 12 45 eller 411 44 230.e-post: [email protected] eller [email protected]
te10
0 •
La
yout
: Gra
fisk
sent
er, T
rond
heim
kom
mun
e •
Tr
ykk:
Fag
tryk
k Tr
ondh
eim
AS
B-blad Returadresse:Forum for miljø og helse c/o Svein Kvakland Molde kommune Rådhusplassen 1 6413 Molde